1

Kapittel 1. Grunnleggende rsaker til store klimaendringer i fortid og

fremtid
Klimasystemets reaksjonsmnster
Jorda har eksistert i ca. 4,5 milliarder r. I denne tiden har det vrt enorme temperatursvingninger.
Det finnes sterke indikasjoner p at jordas fastland, for mellom 550 og 850 millioner r siden, var
dekket av is helt til ekvator. For ca. 100 millioner r siden var det s varmt at det i arktiske strk levde
dyrearter som i dag ville trives i tropene, og begge polene var isfrie. Jordas historie er en fortelling
om et stort antall endringer mellom varme og kalde perioder.
Ingen av de store endringene som har funnet sted har vrt resultat av tilfeldigheter. De har hatt sine
konkrete rsaker. Og de har fulgt et bestemt mnster. Fr vi ser p dagens klimaendringer og
prognoser for fremtiden, skal vi betrakte tidligere klimaendringer og det felles mnsteret som de har
vrt styrt av. Dette er viktig for forst dagens klimaendringer og hva vi har i vente.
Vi vet alle at vret er skiftende, fra time til time, dag til dag og r til r. Vret styres av naturlovene.
Derfor kan man varsle det for noen dager fremover. Men dersom man ikke er inne i en stabil
vrsituasjon, er varsling av vret for mange dager fremover vanskelig. Vret er kaotisk. Sm
detaljer kan forrsake kjempemessige endringer i utviklingen.
Vret er kaotisk.

Men klimaet er ikke kaotisk. Klima er definert som gjennomsnitt og gjennomsnittsvariasjon av

temperatur og vr over en lang tidsperiode; for eksempel 30 r. Klimasystemet, som bestr av
atmosfren, havene og landjorda, inkludert sn, is og alt liv, er et meget komplekst system. Men det
er bemerkelsesverdig stabilt s lenge det ikke skjer noen systematiske forandringer som flge av ytre
pvirkninger. S lenge det ikke skjer noen slike forandringer, vil varmeutvekslingen med
verdensrommet og sirkulasjonen innenfor klimasystemet flge et fast mnster. For eksempel
forandres de store havstrmmene lite fra r til r. Og vi har faste vindmnstre, herunder
passatvinder som opptrer i tropiske strk, monsun som er vanligst i srst-Asia, og vestavindsbeltet
som omfatter blant annet Norge. De faste mnstrene i sirkulasjon gjr at klimaet varierer mye
mellom steder, selv om de ligger p omtrent samme breddegrad. Men p et gitt sted er klimaet
ganske konstant, forutsatt at det ikke skjer noe som endrer det p en systematisk mte. Variasjonene
i vr skjer innenfor de grenser som klimaet setter.
Klimaet er bemerkelsesverdig stabilt, s lenge det ikke
skjer noen systematiske forandringer som pvirker det.
Jorda m til enhver tid ha strlingsbalanse med verdensrommet. Det vil si at den m sende ut like
mye energi i form av varmestrling som den mottar i form av solstrling. Hvis denne balansen
endres, ved at inn- eller utstrling endres, vil jorda endre temperatur for gjenopprette balansen.
Eksempelvis vil det bli varmere p jorda hvis strlingsenergien mottatt fra sola ker, eller hvis

2
mengden av drivhusgasser i atmosfren ker. Det siste fordi drivhusgasser absorberer utgende
varmestrling.
Systematiske endringer i inn-/utstrling er den desidert viktigste rsaken til de klimaendringene som
har skjedd i jordas historie. Slike endringer kalles p fagsprket endringer i strlingspdrivet.
Eksempler er endringer i solas styrke, i jordas bane og helningsvinkel i forhold til sola, og i
konsentrasjon av langlivete drivhusgasser i atmosfren. Det siste p grunn av endringer i jordas
karbonkretslp, noe som vil bli omtalt i kapittel 2.
Men variasjonene i strlingspdrivet er langt fra hele historien om klimaendringer. Noe som i de
fleste tilfeller er enda viktigere er at klimasystemet responderer p temperaturendringen ved sette
i gang andre prosesser, p fagsprket kalt tilbakekoplingseffekter. Disse kan bde forsterke og
svekke den opprinnelige temperaturendringen, samt forrsake andre klimaendringer.
For gi en id om effekter av endringer i strlingspdriv med resulterende tilbakekoplingseffekter,
skal vi betrakte det som forrsaket istidene i jordas nyere historie. Dette fordi istidene er de nyeste
av de store klimaendringene, og derfor de vi vet mest om.
Istidene oppsto hovedsakelig som flge av tilbakekoplingseffekter som til sammen ga en
dominoeffekt. Dominoeffekt er betegnelsen p en prosess der en innledende hendelse forrsaker en
kjedereaksjon av andre hendelser, som gir et sluttresultat med langt strre konsekvenser enn den
opprinnelige hendelsen. Navnet kommer fra domino-spillebrikker. Disse firkantete brikkene kan
settes p hykant etter hverandre, slik at nr man velter den frste mot neste brikke, vil neste brikke
velte den neste, som igjen velter neste brikke og s videre. Et kjent eksempel p dominoeffekten er
opptakten til frste verdenskrig. Det hele startet med skuddene i Sarajevo, der den sterrikske
tronflgeren ble skutt av en student. P det tidspunktet hadde det hersket en fredelig tone mellom
stormaktene, og det var f som foruts en storkrig. Men skuddene satte i gang en kjedereaksjon av
politiske reaksjoner og krigserklringer, inntil frste verdenskrig var et faktum.

Istidene - Et eksempel p en ekstrem dominoeffekt

I de siste 2 - 3 millioner r har det vrt ca. 40 istider, med varme perioder mellom dem. Under
istidene var store deler av Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika dekket av is, omtrent slik Grnland er
i dag. Det var lenge et mysterium hva som var mekanismene bak istidene. Men i de senere rene har
dette blitt bedre og bedre klarlagt. Dog er ikke alle mekanismene fullt ut forsttt. Det som beskrives i
det flgende er derfor fremstilt i grove ordelag, nemlig p det detaljeringsnivet det er noenlunde
sikkerhet rundt.
Den grunnleggende rsaken til istidene, alts endringen i strlingspdrivet, var endringer i jordas
bane og helningsvinkel i forhold til sola. Disse endringene frte blant annet til at det ble kaldere om
sommeren p den nordlige halvkule. Det frte til mindre smelting fra isbreer, noe som igjen frte til
at breene begynte vokse. Og her startet dominoeffekten. Det at isbreer vokste, medfrte at
refleksjonen av solstrler kte, fordi sn og is reflekterer mer sollys enn barmark og vann. Dette ga
en reduksjon av temperaturen. Det frte igjen til at det ble dannet mer is. Og s videre. P denne
mten ble isdekket p den nordlige halvkule strre og strre. Og temperaturen ble stadig lavere;
frst og fremst p hye breddegrader p den nordlige halvkule.

3
Det at det ble lavere temperaturer frte til endringer i jordas naturlige karbonkretslp; et kretslp
som inkluderer frigivelse og binding av CO2. Det frte til at atmosfrens innhold av CO2 sank, noe
som igjen frte til enda lavere temperatur; denne gangen over hele kloden. Mekanismene bak denne
endringen i karbonkretslpet er enn ikke fullt ut forsttt. Men det er liten tvil om at den var en
respons p lavere temperatur.
Det som n er nevnt er bekreftet ved analyser av sedimenter, og av isen p Grnland. Noe som ikke
kan bekreftes ved slike analyser, er at vanndampinnholdet i atmosfren sank som flge av at
temperaturen ble lavere. Dette er noe vi kan si med stor grad av sikkerhet ut fra dagens
klimamodeller. Vanndamp er en drivhusgass. Derfor ga dette en ytterligere temperaturreduksjon;
over hele kloden.
Som flge av prosessene beskrevet ovenfor var det under istidene opp til 20 C kaldere enn i dag i
Arktis. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 5 6 C lavere enn i dag.
Men dominoeffekten stoppet ikke der. I lpet av inn- og utgangene til istidene kom klimasystemet til
en rekke vippepunkter. De medfrte raske og kjempestore temperaturendinger. For eksempel steg
gjennomsnittstemperaturen p Grnland en rekke ganger 10 - 15 C p f r, for s g tilbake til
utgangstemperaturen over en lengre tidsperiode. Disse raske temperaturendringene skyldtes trolig
br endringer i havstrmmene.
Den opprinnelige rsaken til istidene, nemlig at jordas bane og helningsvinkel i forhold til sola endret
seg, ville, dersom den var en helt isolert effekt, kun gitt ubetydelige endringer i den globale
gjennomsnittstemperaturen, og kun mindre endringer i temperaturfordelingen mellom den nordlige
og sydlige halvkule. Og forskjellen fra rhundre til rhundre ville vrt s liten at den knapt ville vrt
registrerbar. Men dominoeffekten gjorde at vi fikk kjempemessige langsiktige temperaturendringer,
bde globalt og regionalt, samt at det opptrdte et stort antall br og betydelige klimaendringer.
Den opprinnelige rsaken til istidene, nemlig endringer i jordas bane
og helningsvinkel i forhold til sola, ville alene hatt liten betydning.
Det var dominoeffekten som forrsaket de enorme klimaendringene
som skjedde; bde de langsiktige og de br endringene.
Vi har mye lre av istidene for bedre forst hvilke klimaendringer vi kan vente oss i fremtiden. De
lrer oss hvilken enorm betydning tilbakekoplingseffektene har.

Dominoeffekten i den klimaendringsprosessen vi n er inne i

Vi er i dag inne i en prosess med global oppvarming. Den grunnleggende rsaken, alts kningen i
strlingspdrivet, er ket konsentrasjon av CO2, metan og andre langlivete drivhusgasser i
atmosfren, noe som igjen er forrsaket av menneskers utslipp av slike drivhusgasser.
Den kningen i strlingspdrivet som utslippene av drivhusgasser gir, er i seg selv betydelig. Men hvis
dette hadde vrt en helt isolert effekt, ville vi hatt betydelig mindre bekymre oss for enn hva vi
faktisk har. Vi kan f en dominoeffekt av enda strre omfang enn ved istidene. Det er dette som er
virkelig skremmende.