You are on page 1of 27

Aktualitetsmagasin for domstolene nr.

3 2009

Portrettet:

Britt Stine Strand


side 21–23

Grunnsteinsnedleggelse i Gulating
side 36–37

Tema: Jordskiftedomstolene 150 år s. 13–23


Innhold
Ny justiskomite
Vi gratulerer den nyvalgte justiskomiteen programmer og i valgkampen. Det var
med vervet. Alle vi som arbeider innen derimot ikke service-utvikling, kompetanse-
justissektoren har vært spente på hvem bygging, domstolslokaler, domstolsstruktur,
Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2009

som blir statsråd og hvem som skal sitte forholdene for brukere og aktører i domstolene
i komiteen. Nå blir det en statsråd som eller rekruttering av fagdommere og lekdommere.
er varm i trøya. Komiteen har fått flere 2 Leder 32–35 Kronikk:

Leder
medlemmer med lang Heller ikke Soria Moria II inneholder mange Politikk som avsporing fra dommerrollen?
stortingserfaring. visjoner for domstolene. Vi merker oss 4 Vil forby religiøse symboler i retten
Det er vi glade for. punktet om en desentralisert domstols- Om møtet mellom jus og politikk hos Paal Berg (1873–1968)
struktur. Vi regner med at det ikke innebærer 5 Forbud mot at dommere bruker samekofte:
at regjeringen har låst en hver diskusjon
Gjennom sju år har Domstoladministrasjonen – Kan ha negativ symbolvirking 36–37 Grunnsteinsnedleggelse for nye Gulating
(DA) hatt gode relasjoner med Stortingets og forberedende arbeid om hva som er rett Portrettet:

justiskomite. Dette blir ”vår” tredje komite. størrelse og organisering på en domstol. Britt Stine Strand 6 –7 Tore Sandberg forteller om justismordets anatomi: 38 Liten bruk av eksterne meklere
For oss i denne sektoren er det viktig at Robuste domstoler med høy kvalitet og god side 21–23

justiskomiteen er besatt med tunge politikere effektivitet må være en del av regjeringens – Da bør varsellampene begynne å blinke
og er i stand til å sette dagsorden. I så måte prioriteringer. Grunnsteinsnedleggelse i Gulating
39 Den nye justiskomitéen
har vi forventninger til den nye komiteen.
side 36–37
8–9 Marsjerer i ulikt tempo
I domstolene er vi også bekymret når vi står Tema: Jordskiftedomstolene 150 år s. 13–23 40 Kompetanse, kvalitet, konflikt:
Forventningene omfatter også at partiene på stedet hvil budsjettmessig mens politiet 10–12 Ny hverdag for svenske lagdommere: Solstrandseminar for administrative ledere
i sterkere grad formulerer en dom- neste år får en økning tilsvarende et helt En skjermet tilværelse
stolspolitikk. I en kronikk i fjor domstolsbudsjett. Vi er klar over at i forhold Bruk regelutvalget!
til velgerne er politibudsjettet mer attraktivt
etterlyste direktør Tor Langbach 13–21 Tema:
i DA en domstolspolitikk i enn domstolsbudsjettet. Men økte politi- 6. årgang
41 Rettshjelpere i domstolene:
ressurser skaper økt press på domstolene.
Gis ut fire ganger i året av Domstol- Jordskiftedomstolene 150 år
programmer og regjerings- admini­strasjonen. Distribueres til samtlige – Vil brukes mer
erklæringer. ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns-
retter, tingretter, jordskifteretter og 13–15 Jordskiftedomstolane som problemløysar i 150 år
Takket være ekstra ressurser tildelt av
Domstol­administrasjonen, samt til
42 Tvisteloven:
Svaret fra partiene var Stortinget for fem år siden har vi bygd ned
forvaltningen og politiske organer.
Det store hamskiftet – Regionale erfaringssamlinger
i stor grad restansene i våre største domstoler. Vi er
à jour. Saksbehandlingstiden i norske dom- Rett på sak er et bransjemagasin for
Fra ”noe utpå landet”
”business as usual”: 43 Sikkerhetsarbeidet i domstolene:
Juryordningen stoler er nå rekordlav. Domstolene har tatt ­domstolene som skal: til ”å dekke hele landet
(som berører bare sin del av ansvaret. Ansvaret for å holde • Sette dagsorden i domstolfaglige Et skritt fram
300 av 28 000 dette ved like ligger nå hos de bevilgende
spørsmål
• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte
16–18 Jordskiftedomstolen
straffesaker i året) myndigheter. i domstolene – For den som eier en bit av Norge 44 Medarbeiderundersøkelse i Oslo tingrett:
og straffenivå • Være identitetsbyggende for de som
­arbeider i og med domstolene
Liten tid – stor trivsel
(som er kriminal- Erling Moe 19 Jubileumsbok
politikk, ikke Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg Perspektiver i jordskifte 45 Nye styremedlemmer:
domstolspolitikk) og andre bidrag.
– Vil styrke DAs uavhengighet
var temaer i parti-
Kontaktinformasjon: 20–21 Rapporten ”Gevinstbetraktinger ved jordskifte”
e–post: redaksjonen@domstol.no
Store gevinstar og betydeleg samfunnsnytte 46 Nytt fra TU
Telefon: 73 56 70 00
Telefaks: 73 56 70 01
Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim 22–23 Grensegang i Nyksund 47 Direktøren
Ansvarlig redaktør:
24 Kurs for tillitsvalgte i Parat Nytt om navn
S tat i s t i k k Erling Moe
erling.moe@domstoladministrasjonen.no
48–49 Med lov skal landet
Redaksjonsmedlemmer:
Iwar Arnstad 25–27 Portrettet: 50 Rett på:
Anker til lagmannsrettene over kjennelser/beslutninger iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no
Tage Borøchstein Britt Stine Strand – Hvordan er det å være både dommer og
i sivile saker 1. halvår tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no
Åste R. Ruud
nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen,
750 aaste.ruud@domstoladministrasjonen.no Helen Sæther?
28 Dommere pensjonerer seg fem år
700 Layout:
Scanpartner AS senere enn andre 51 Anbefalingen
650
600 Trykk: Bryne Stavanger Offset Sorenskriveren
29–31 Domstolar Noreg rundt
550 Manusstopp neste nummer: 15.11.09 Samlokaliserte domstolar i Kviteseid
500 Forsidebilde: Britt Stine Strand fotografert
av Svein Brimi.
År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009

Tabellen viser innkomne anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker


(tidligere kjæremål)

2 3
Foto: DA
Vil forby Forbud mot at dommere bruker samekofte:

religiøse symboler i retten – Kan ha negativ symbolvirkning


Det skal bli forbudt for dommere å bruke hodeplagg eller andre symboler i retten som gir til kjenne – Det er paradoksalt at det som trolig blir den
et politisk eller religiøst syn. Dette foreslår Domstoladministrasjonen. Direktør Tor Langbach begrunner første praktiske konsekvens av forslaget om
forslaget som nå sendes på høring med at dommerne skal framstå nøytralt i retten. reguleringen av hijab og andre religiøse symboler
i retten vil være et forbud mot bruk av samekofte.
Av Erling Moe I forhold til dagens praksis vil et slikt forbud ikke
Andre land være noe fremskritt for dommerens upartiskhet
Debatten om rett til å bære hijab i politiet utløste behov for en
Danmark innførte i vår et forbud mot å gi til kjenne politiske og uavhengighet. Dette sier sorenskriver
avklaring også i domstolene. Hittil har ingen av de få muslimske
dommerfullmektiger i norske domstoler ønsket å bruke hijab. Det eller religiøse holdninger i retten. Finn Arne Selfors ved Indre Finnmark tingrett,
I Sverige er det ingen bestemmelser om dommeres bekledning
er ingen muslimske embetsdommere i Norge. Det er i dag ikke noe som er landets eneste tospråklige domstol.
forbud mot bruk av religiøst eller politisk hodeplagg eller liknende i retten.
i domstolene. Domstoladministrasjonen (DA) ønsker innført et I Frankrike er fagdommeres og aktorers embetsdrakter
regulert. Det antas at dette innebærer at det ikke er tillatt å Av Erling Moe
forbud før en sak settes på spissen.
bruke religiøse hodeplagg/smykker.
Tillit Tyskland har detaljerte bestemmelser om påkledning for juri- Bruker kofte
– Det er tilliten til domstolene som må ligge til grunn for vurderingen diske fagdommere, at disse ikke må ha religiøs hodebekledning. Selfors sier at hensynet til rettens og dommerens upartiskhet og
av et slikt forbud. Domstoler og dommere skal være objektive og To delstater har innført en nøytralitetslovgivning som går ut på uavhengighet er noe Indre Finnmark tingrett har hatt bevisst hold-
nøytrale. Måten retten og dommerne framtrer på kan ha betydning at ansatte innen rettspleien, fengselsvesenet og politiet ikke ning til. Domstolen er opprettet som en ordinær tingrett, men med
for denne tilliten. Dersom religiøse eller politiske symboler benyttes kan bære ytre religiøse eller ideologiske symboler eller bekled- det spesielle formål å ivareta samiske sedvaner og rettstradisjon i
i retten kan dette skape mistanke om at religiøse eller politiske ning som er egnet til å tilkjennegi en tilhørighet i så henseende. statens rettspleie.
holdninger påvirker avgjørelsen. Dette kan svekke tilliten til dom- I Nederland har domstollederne ved landets domstoler bestemt Finn Arne Selfors
stolene, sier direktør Tor Langbach. Han mener at slike regler er at fagdommere, aktorer og protokollførere ikke skal bære – Det har derfor vært flere tilfeller hvor vi har foretatt en konkret
nødvendig for å hindre tvil dom domstolenes nøytralitet. religiøse symboler i rettssalen. vurdering av hva som vil være et passende antrekk, tatt i betraktning
Mange land har tradisjoner for at det brukes dommerkapper. hensynet til at retten skal være upartisk og uavhengig. Denne Han mener at i de fleste tilfeller vil mørk dress fremstå som mer
Langbach avviser at et forbud mot religiøse og politiske symboler I Belgia, Frankrike, Luxembourg, Tyrkia, Tyskland og Østerrike er vurdering har hittil resultert i at jeg har brukt kofte i stedet for upartisk enn samisk kofte, men ikke alltid. – I enkelte straffesaker,
i realiteten kan innebære et yrkesforbud for enkelte. – Hensynet bruken av kapper regulert i loven. I andre land som for eksempel mørk dress i ca 10 rettsmøter, herav to hovedforhandlinger. I til- der tiltalte, vitner og kanskje også publikum er kledd i kofte, kan
til den enkeltes ønske om å bære slike symboler må vike for det India, Irland og Storbritannia bygger dette på sedvane, mens det legg har det vært flere tilfeller der vi har tatt hensyn til at brude- man ikke se bort fra at enkelte vil kunne oppfatte en dresskledd
grunnleggende hensynet til at domstolene skal framstå objektivt for eksempel på Island og i Nederland er regulert på annen måte. par/partnere spesielt har bedt om at vigsleren bruker kofte, sier dommer som mindre upartisk og uavhengig i forhold til for eksempel
og nøytralt. Selfors. påtalemyndigheten enn en koftekledd dommer. I sivile saker der
begge parter er koftekledde samer, vil en koftekledd dommer i de

– Viktigst å fremstå objektivt og nøytralt


Også kors og samekofter fleste tilfeller ikke bli oppfattet som mindre upartisk/uavhengig
DA foreslår at forbudet også skal gjelde diskrete symboler som enn en dresskledd.
for eksempel små kors i form av smykker. – En regulering av
slike spørsmål bør være konsekvent, og forbud mot for eksempel – Etiske prinsipper
halssmykker innebærer et så begrenset inngrep i forhold til den Selma Ilyas, dommerfullmektig i Oslo tingrett og som ikke bærer Selfors mener spørsmålet om dommerens upartiskhet og uavhengig-
enkelte at dette ikke er betenkelig, sier Langbach. hijab, ser at det er gode argumenter både for og imot et slikt het kan reguleres i de etiske prinsipper for dommeratferd. – I de få
forbud. – Det viktigste argumentet er selvfølgelig hensynet til tilfeller dette kommer på spissen, kan man dessuten løse spørsmålet
Bruk av samekofte kan være aktuelt i saker der det ikke benyttes domstolenes tillit i samfunnet. Domstolen og dommere skal ikke på vanlig måte ved å vurdere dommerens habilitet etter domstols-
dommerkappe. Tor Langbach sier at rettssaker i områder med bare være objektive og nøytrale, men også fremstå slik. Jeg ser loven § 108.
samisk befolkning vil kunne reise problemstillinger som berører at politiske og religiøse symboler kan bidra til å svekke tilliten til
for eksempel samisk kultur og samiske rettigheter. – I slike saker at dommerne er objektive og nøytrale, sier hun. Han har ingen innvendinger til høringsutkastets ordlyd, men
er det viktig at dommeren framstår som objektiv og nøytral, mener det kan bli problematisk når man skal trekke grenser for
spesielt i saker som involverer ulike folkegrupper, sier han. Ilyas sier at det viktigste er at selve prosessen i retten er tillitvekk- hva som er religiøst og politisk betingede plagg og symboler.
ende, uavhengig av om man bærer et religiøst symbol eller ikke.
Forbudet skal også gjelde for dommerfullmektiger, protokollførere – Jeg bestreber meg for eksempel personlig på at prosessen skal – I forhold til bruk av samisk kofte er man jo i høringsnotatet inne
og rettsbetjenter. Forslaget fra DA om regulering av religiøse og være rettferdig, og at jeg skal fremstå objektivt og nøytralt. Min på at kofte ikke kan anses som et politisk eller religiøst symbol.
politiske symboler i retten omfatter ikke lekdommere og lagrette- muslimske tro påvirker meg ikke i noen retning, og den ville hatt Det er jo da litt spesielt at man likevel mener at forslaget skal inne-
medlemmer. like lite innflytelse om jeg hadde båret hijab. bære et totalforbud mot bruk av samisk kofte under rettsmøter.
Høringsnotatets beskrivelse av koftebruken er dessuten noe
Brudd på forbudet – Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at både jeg og andre unyansert. Man har forskjellige typer kofter, noen bruker man som
DA mener at det må være domstolleders plikt å påtale brudd på dommere til en viss grad påvirkes av en rekke faktorer; yrkesbak- festdrakter, mens andre koftetyper brukes mer hverdagslig, både
forbudet. Med et brudd har dommeren opptrådt i strid med god grunn, livserfaring, politisk eller religiøs tilhørighet mv. Man kan i fritid og i arbeid. I møtesammenheng er koftebruk vanlig i enkelte
kanskje si at synlige politiske eller religiøse symboler heller bidrar
Foto: Nina Ruud

dommerskikk, noe som kan gi grunnlag for disiplinærtiltak fra samiske miljøer. Kofte har således et bredere anvendelsesområde
Tilsynsutvalget for dommere. til åpenhet om hvem man er. Det er kanskje større grunn til å stille enn den norske bunaden, som ikke er omtalt i høringsforslaget,
spørsmål ved tilhørighet til grupper/organisasjoner hvor det ikke sier Selfors.
Les hele høringsnotatet på www.domstol.no verserer åpenhet i like stor grad, mener Selma Ilyas.
Selma Ilyas

4 5
Tore Sandberg forteller om justismordets anatomi:

– Da bør varsellampene

Foto: DA
begynne å blinke
I snart 20 år har Tore Sandberg arbeidet som frilanser i rettsvesenet. Imponerende, og urovekkende,
mange ganger har han klart å påvise feil som har gått ut over enkeltmennesker. Rett på sak har bedt ham
formidle hva han mener er viktigst for å unngå lignende feil i fremtiden.

Av Iwar Arnstad

– Det finnes noen fellestrekk i det jeg kaller justismordets som peker i en annen retning, er de da villige til å gå tilbake på
anatomi. Ting som gjør at varsellampene bør begynne å blinke. hva de har sagt? Hvis de ikke er det, bevisst eller ubevisst, kan det
være innledningen på et justismord. Jo lengre tid det går, desto
– Det første er når mistenkte blir tidlig utpekt. Hvis politiet ikke har vanskeligere er det å snu.
en åpen tilnærming til saken så leder det ofte til en dårlig etter-
forskning. Når noen pekes ut tidlig gir de et signal til mediene som – I politiloggen for Orderud-saken står det, et par timer etter at
gjennom deres formidling blir veldig forsterket. Mediene følger de drapene er oppdaget, at de skal undersøke den mistenktes hus.
samme sporene og det tegnes et bilde for opinionen og fremtidige Det viser hvor raskt de hadde bestemt seg for i hvilken retning de
aktører i saken som det er vanskelig å være upåvirket av. skulle lete.

– Folk som har gjort observasjoner eller sitter på informasjon, blir – Ved justismord finnes det også soleklare bevis om at vitner er
mer passive fordi de får oppfatningen av at politiet vet hvem som blitt påvirket. Disse må forandre sin forklaring fordi det ikke
har gjort det. Dermed kan politiet miste verdifull informasjon. Et passer inn i saken. I Fritz Moen-saken hadde 18 vitner sett ham
typisk eksempel er Orderud-saken der politiet umiddelbart signal- på annen plass når politiet først mente at drapet var begått. Derfor Tore Sandberg ser noen fellestrekk ved rettssaker som er blitt gjenopptatt. Det er disse han kaller justismordets anatomi.
iserte at det var en familiekonflikt. Siden jeg begynte med saken måtte de flytte drapsdatoen, men da måtte også noen vitner forandre
har viktige tips kommet inn fra folk som ikke ga beskjed til politiet sin forklaring. Et vitne ble 13 måneder senere hardt presset for å
da de sendte ut signalet om at de visste hva som hadde skjedd. forandre sin forklaring.

Siling av informasjon Sandberg peker også på at det er liten vilje til å bidra til at saker mediene velger ut informasjonen de skal lekke ut. Annen informasjon, Flere av de sakene du har arbeidet med har involvert mennesker med
– Den andre delen av justismordets anatomi er at det forekommer blir gjenopptatt. som kan være like viktig, kommer ikke ut. Dermed formidler fysiske og psykiske handikapp. Er det noe spesielt domstolene bør
siling av informasjon. I alle de saker jeg har arbeidet med er det – Det er ofte et slit å få ut dokumenter fra politiet. Sammen med mediene et bilde som kan være skjevt og som kan være vanskelig tenke på i slike saker?
slik informasjon som har resultert i gjenopptakelse og frifinnelse. advokaten har vi nå gjentatte ganger prøvd å få ut dokumenter å forandre på. Det første er om tilståelser er holdbare. En tilståelse må jo under-
i Orderud-saken. De vil ikke, de trekker det ut i tid og de sier at støttes av andre bevis i saken.
– Til dels oppsiktsvekkende informasjon er ikke lagt inn i saken og dokument og tips ikke finnes, selv når vi vet at de gjør det. Dokumenter i en sak burde være tilgjengelige for pressen etter at – Jeg vet at det har forekommet press i avhør som at ” jo raskere
andre aktører har ikke kunnet delta. tiltale er tatt ut. du tilstår, jo fortere kommer du hjem til barnet ditt”. Avhørsmetoder
Hvordan skal domstolen kunne påvirke slike ting? De skal jo bare ta – Hvis alle, fra den enkelte polititjenestemann til politimesteren, som er i strid med instruksjoner og lovverk forekommer.
– Kripos opererte lenge med nulldokumenter. Disse kunne være stilling til det som blir lagt fram i retten? vet at når etterforskningen er ferdig så kan andre kikke oss i
av to slag. Det ene gjaldt følsomme personopplysninger, det andre – Når jeg har nådd fram i alle disse saker, hvorfor har ikke retten kortene – da vil det redusere lysten til å ta noen snarveier. Etter både Liland-saken og Fritz Moen-saken er det satt ned utvalg
var opplysninger som ikke var av interesse. Noen sorterte altså ut oppdaget noe av det som er feil? En dommer skal våke over sakens som har kommet med forslag på hvordan justismord skal kunne
at informasjon ikke var av interesse og andre kunne dermed ikke opplysning og spørre om all informasjon politiet sitter på er lagt – Et annet feil gjelder en reservasjon eller motstand til å gjennom- unngås. Har du tro på at ting er blitt bedre?
ta del av innholdet. I Liland-saken var det avgjørende om drapet fram for retten og forsvaret. Domstolene må være på vakt over om føre etterforskning som begjæres av forsvarer, eller at disse blir – Vi kan ikke utelukke at saker som med Fritz Moen skjer på ny.
hadde skjedd 22. eller 23. desember 1969. Liland hadde vanntett det opereres med flere kortstokker. gjennomført med lav motivasjon. Et stort problem er at påtalemyndigheten ikke har ressurser til
alibi før den 23.12, men da politiet flyttet tilbake drapstidspunktet å overprøve politiets etterforskning. Dette er for dårlig.
til 22.12 hadde han ikke lengre alibi. Fordi de flyttet drapstidspunk- – Dommere bør ikke regne med at politiet er skurker. Men de må – Jeg mener også at politi og påtalemyndighet burde være helt
tet ble viktige opplysninger fra flere vitner sortert bort. Et av disse ha et åpent sinn for at det kan bli brukt metoder som ikke holder adskilt, som de er i mange andre land. Påtalemyndigheten burde Hva mener du om erstatningsnivået i Norge?
vitnene hadde tidlig om morgenen den 23.12 sett en person gå fra mål, for eksempel for å forandre på en vitneforklaring. ikke ha større påvirkning på etterforskningen enn det forsvaret Jeg er ikke tilhenger av milliarderstatninger. Noen ganger synes jeg
stedet der de to drepte lå. har. det blir uverdig hvis man krangler om småbeløp. Åge Vidar Fjell har
– Dommere må også forsikre seg om at jurister og sakkyndige blir sonet ferdig en dom på 7 års fengsel og 10 års sikring for en sak
– I saken om Åge Vidar Fjell var det flere interessante vitner der enige om hva som ligger i ekspertenes begrep, for eksempel at de – Et systemfeil er det også når politiavhør ikke blir tatt opp på der han nå er frikjent. Da håper jeg at vi ikke får en like uverdig
forklaringer ble sortert som nulldokument, og det på et tidlig har et omforent syn på hva som ligger i ”overveiende sannsynlig”. video, og når utskrifter ikke er identiske med hva som er blitt sagt. affære som vi hadde i for eksempel Liland-saken. Der ville staten
stadium i etterforskningen. Utskriftene blir nødvendigvis farget av rapportskriverens prefe- trekke ifra for den mat og sengeplass han hadde fått i fengslet i 14 år.
Ser du noen systemfeil i norsk rettsvesen? ranser.
Ikke erkjenne at man kan ha tatt feil – Slik straffesystemet er konstruert åpner det for farlige forbindelser – Fritz Moen fikk 16 millioner kroner i erstatning for den første
– Et tredje moment i justismordets anatomi gjelder at det ikke er mellom aktørene og medier. En journalist må ha kontakter og kilder Tror du det er bedre i andre land? saken der han ble frikjent. Han fikk ikke noe for den andre saken
lett å erkjenne at man har tatt feil. Hvis politiet, i store mediefoku- innenfor politi, påtalemyndighet og forsvar for å få ut informasjon. – Jeg har for liten kunnskap om andre land til å si noe om det, men fordi han da ikke lengre var i live. Moralen av det blir at hvis noen
serte saker, har sagt noe på TV og de senere får inn informasjon Initialt har politiet monopol på informasjon. Den som vil ha noe ut i jeg vil tro at justismord forekommer i alle land. blir plaget lenge nok så slipper staten å betale for skaden.

6 7
Marsjerer – Domspraksis viser at domstolene i varierende grad har tatt til
seg signalene om at straffeutmålingen skal skjerpes. Det sier
statsadvokat Svein Holden. På en aktørkonferanse i Oslo viste
han til de sprikende straffeutmålingene i saker avsagt etter justis-
minister Storbergets strafferettslige marsjordre.
Ansvarliggjøring av politikerne
Assisterende riksadvokat Knut Kallerud var blant dem som på
konferansen argumenterte for at domstolene gradvis bør ta inn
over seg anbefalingene i forarbeidene. Han mente dessuten at
Ot.prp`en dessuten er en ansvarliggjøring av politikere som i
enkeltsaker går ut i media og roper på strengere straffer.

i ulikt tempo
– I Odelstingsproposisjonen for ny straffelov (nr.22 2008-2009)
ble det gjort et lovteknisk nytt grep ved at man viste hvor streng – Tidligere har vi savnet en konkretisering av dette, men nå har
straffen etter den nye loven burde være sammenlignet med ut- de selv vist hvor nivået bør ligge i reelle saker. Dette kan ha en
målingen i konkrete, eldre saker. Riksadvokaten har i et rundsskriv oppdragende effekt i forhold til fremtidige utspill, sa Kallerud
bedt statsadvokatene følge opp signalene fra disse forarbeidene på aktørkonferansen i Oslo.
og gradvis angi strengere straffepåstander. Slik vil vi nå nivået i
Ot.prp`en innen den trer i kraft, sier Holden.

Avviser forarbeidene
Holden og hans kolleger i Oslo statsadvokatembete erfarer selv Bakgrunn
I vår ga justisminister Storberget domstolene marsjordre i retning strengere straffer. Bakgrunnen var om de prosederer på strengere straffer, er det uklart om dom-
stolene følger etter. – Domstolenes praksis er ulik, konkluderer Ved Odelstingets behandling av ny straffelov våren 2009 uttalte
Stortingets vedtak av ny straffelov, en lov som trer i kraft først i 2012. Slikt ble det bråk av, og nå viser Holden etter å ha sammenlignet dommene i flere straffesaker justisminister Storberget at domstolene straks burde følge
det seg da også at slett ikke alle følger Storbergets ordre. på konferansen som samlet domstolene, påtalemyndigheten og straffenivået i proposisjonen, og ikke skulle vente til lovens
advokatene. ikrafttredelse (sannsynligvis i 2011/2012).
Av Tage Borøchstein
– Som eksempel har Drammen tingrett i en dom av 24. mars i år
overhodet ikke lagt vekt på de nye signalene og er avvisende til å
skjerpe straffene. Det sies i dommen at retten viker tilbake for å
tillegge forhåndsvirkning av ny straffelov og kan heller ikke styres
Foto: DA

Foto: DA
av politikernes generelle og stadige fokusering på økte straffer.

Oslo og Eidsivating følger opp


Likeså heter det i en avgjørelse av 3. juni fra Borgarting at forarbeidene
til en lov som ennå ikke har trådt i kraft ikke kan få konsekvenser.
Mer offensiv er Oslo tingrett i en drapssak av 26. juni, hvor straffen
skjerpes klart forhold til tidligere rettspraksis. Her blir det vist
til Riksadvokatens rundsskriv og at endret straffenivå særlig er
aktuelt hvor straffeutmålingen allerede er i utvikling. Det vises så
til at Høyesterett de siste årene har skjerpet straffene i flere typer
drapssaker.

Eidsivating lagmannsrett har i en avgjørelse av 29. april også tillagt


forarbeidene vekt. Saken dreide seg om en voldtekt og retten viser
i dommen til at uttalelsen i ot.prp. 22 om at normalstraffenivået for
voldtekt som omfattes av minstestraffen, ikke bør være fengsel i
under fire år.

Spent på Høyesterett
Nå er statsadvokat Holden spent på Høyesteretts storkammer-
behandling av to saker om forarbeidenes betydning for den nye
Lytter til en annen tromme: I følge straffeloven. Felles for det to sakene er at det i begge dommene
statsadvokat Svein Holden marsjerer domstolene er argumentert med forarbeidene til nye straffelov. – Dette er ikke
i utakt med både seg selv og justisministeren etter et enkelt spørsmål og det er tingrettenes og lagmannsrettenes
sistnevntes marsjordre fra våren 2009. lodd å måtte ta stilling til saken før en avklaring fra Høyesterett
foreligger. Fra påtalemyndighetens side mener vi likevel at uttalelsene
i forarbeidene må tillegges vekt og har tro på at Høyesterett vil følge
Aktørkonferansen i Oslo samlet ca. 120 deltakere fra straffesakskjeden.
oss i dette.

8 9
e n s k j e rm e t t i lv æ r e ls e

Ny hverdag for svenske lagdommere:

En skjermet tilværelse

Foto: DA
Fakta
Noen av anbefalingene i forstudien om lyd- og bildeopptak:
• At plikt til opptak etter tvisteloven også skal gjelde for
straffesaker, inkludert ankeforhandling.
• At utstyret tilrettelegges for at avspilling kan skje både under

Foto: DA
rettsforhandlinger, for den enkelte dommer i arbeid med
saken og for andre.
• At avspilling på nærmere vilkår og i særlige tilfeller kan skje
i stedet for utferdigelse av skriftlig protokollat eller nytt avhør
av parter eller vitner.

Fredrik Wersäll i Svea hovrätt mener kritikken mot EMR-reformen


Wersäll forteller at de på sensommeren hadde et møte mellom
bunner i manglende forståelse for instansenes ulike roller.
hovrättspresidentene for å samkjøre sin praksis både på dette
området og andre spørsmål.

– Med erfaring fra andre reformer, er det typisk at man nå i starten har erfart at man ser andre sammenhenger enn tidligere. Samtidig
kjører en tøff linje som mykes opp etter hvert, sier advokat Tomas blir en del av spillet rundt avhørene i tingretten usynlig i neste
Nilsson. Hans kollega Johan Åkermark tror lagmannsrettens instans. Blant annet er påtalemyndigheten opptatt av at det ikke
behandling av sine saker før eller siden vil måtte bli vurdert i lys av kommer fram at vitnene var høyst uvillige til å forklare seg i retten.
EMKs krav om tilgang til rettssystemet. – Spørsmålet vil komme Det er også trukket fram at man på opptakene kun ser den som
på spissen når et samfunnsmessig omdiskutert spørsmål kommer avhøres. Man får dermed ikke med seg reaksjonene på det som
til hovrätten og det blir klart for folk flest at det bare skjer en sies hos den som foretar avhøret og de andre i salen.
repetesjon, sier han.
Få konsekvenser for tingrettene
Sett fra hovrättens side, er imidlertid spørsmålet om tilleggs- Lagmann Lena Berke i Stockholm tingrett sier at hennes domstol
spørsmål ikke særlig omdiskutert. ikke berøres ressursmessig av den nye reformen. – Vi bruker
– Jeg opplever at det er få begjæringer om å nye vitneavhør, sier ingen ekstra ressurser på å gjøre opptak, sier hun. I Sverige har de
Tidlig i høst besøkte en delegasjon fra straffesakskjeden og Justisdepartementet tingretten og hovrätten i Stockholm. dommer Staffan Lind. Derimot erfarer vi at avhørene i tingretten fleste saker en saksbehandler til stede som protokollfører. Denne
har blitt lengre, mer utsvevende og mindre fokusert. Det virker personen håndterer nå også opptak og styringen av ”uglene”, som
som om tingrettsdommeren bevisst tenker at avhøret ikke bare er kallenavnet på kameraene. I Stockholm tingsratt fungerer dette
Reformen ”en mer moderne rettergang” i Sverige har store konsekvenser for domstolene i andre instans. skjer for sittende rett, men også potensielt skal brukes av andre. greit, men det understrekes at det har vært en god del opplæring i
Vitneavhør skjer nå ved å se på opptak fra tingretten. Nå aktualiseres lagring også i Norge. Da blir det tydeligvis vanskeligere å skjære gjennom når forkant av reformen.
forklaringene blir veldig utførlige, sier lagdommeren.
Av Tage Borøchstein
Opptak i Norge
Påtalemyndigheten sparer mest Tvisteloven har gjort lagring mer aktuelt også her til lands.
Flere lovendringer og investeringer for 275 millioner svenske Dermed er han ikke enig når onde tunger sier at lagdommer- Påtalemyndigheten sparer enorme ressurser på den nye ordningen. – I Norge foreligger i utgangspunktet ingen dokumentasjon av
kroner har gitt svenske lagdommere en ny type arbeidsdag. Når en jobbene nå er blitt Sveriges kjedeligste juristjobber. Presidenten – Vi slipper masse forberedelser til en ny rettssak. I mange tilfeller innholdet i de forklaringene som avgis under hovedforhandlingene
sak ankes, er det videoinnspillingene fra tingretten som i hovedsak ser imidlertid at reformen kan svekke hovrättenes omdømme og trenger de heller ikke være til stede under avhørene, men her i straffesaker og sivile saker. Dette er nokså enestående i interna-
skal utgjøre den muntlige bevisførsel i neste instans. Hovrättens påpeker at den nye lagdommerrollen må kommuniseres for å varierer dommernes praksis. Den deltakelsen som skjer utenom sjonal sammenheng, og svekker mulighetene for senere å kunne
behandling skal være en kontroll av hva tingretten har gjort, uten hindre misforståelser. Dessuten medgir flere i hovrätten at man avhørene kan dessuten skje via videokonferanse, dermed spares etterprøve innholdet av forklaringene. Å ha opptak tilgjengelig har
at det føres nye bevis. Tiltalte får imidlertid fortsatt uttale seg. må se på den presentasjonstekniske løsningen en gang til. mye reising for korte oppdrag i retten. I tillegg faller ofte mindre også stor betydning ved spørsmål om gjenåpning, slik som både
– Vi har store lerreter plassert på sideveggene, noe som gir en saker bort og vi slipper arbeidet med å finne vitner og bringe inn Fritz Moen-saken og Liland-saken viste. Det sier sorenskriver i
Ikke omprøving som i Norge uheldig arbeidsstilling når man ser på forhør i timevis, sier disse til en ny rettssak. Det sier Eva Thunegard ved påtalemyndig- Kristiansand, Yngve Svendsen. Han har ledet en forstudie som gir
– Det er viktig å merke seg at vår rolle som hovrätt i Sverige er dommer Mona Wildig. heten i Stockholm. en rekke anbefalinger rundt opptak og avspilling. Rapporten skal
annerledes enn de norske lagmannsrettene. Vi skal ikke gjøre en behandles videre på et høringsmøte i desember. Svendsen under-
omprøving, men en overprøving av saken. Det sier hovrättspresident Alle kort på bordet – Rettssikkerhetsmessig er det en fordel at også hovrätten får streker at rapporten bygger på den norske prosessordningen, som
Fredrik Wersäll i Svea hovrätt. Både blant dommere i tingratten og hovrätten er erfaringen at tilgang til ferskere opplysninger og vitnene har ikke svekket på sentrale punkter adskiller seg vesentlig fra den som gjelder i
saken i større grad blir belyst i første instans nå enn før. Alle kort minne. Det er også mye bedre for vitner som slipper å rippe opp i Sverige.
Han forklarer at hovrättens overprøvende funksjon ble fastslått i legges på bordet fra forsvarerhold, fordi man vet at det ikke bli vonde minner, sier hun. Advokat Johan Åkermark, fast forsvarer
en lovendring fra 1948 og har vært diskutert siden. Den nye reformen anledning til å prøve en annen strategi med andre forklaringer i ved Stockholm tingrett, mener at også hans klienter drar fordel – Av hensyn til dommernes arbeidssituasjon under forhandlingene,
er gjort i ånden til den gamle lovendringen. – Vår behandling skal andre instans. av dette i katastrofale saker som er en stor belastning for alle anbefales at det i saker med bare én dommer i retten gis mulighet
ikke være en dårlig repetisjon av tingrettens arbeid. Det er et involverte. for å tilkalle en saksbehandler til å foreta opptakene fra avhørene.
rettspolitisk ønske om overprøving og teknikken er et virkemiddel Fra advokathold har det blitt påpekt at det i større grad må tillates Det vil kreve økte saksbehandlerressurser, siden dommerne i
for å få til dette i de 25 prosent av sakene som går videre til andre supplerende spørsmål i andre instans. De domfelte i første instans Nye erfaringer tingretten er alene i de fleste sakstypene.
instans. Reformen gir oss et bedre grunnlag for å vurdere opplys- har også vært tydelig i denne kritikken. Domstolene på sin side En annen erfaring aktørene i det svenske rettsvesenet gjør seg er
ningene i saken enn tidligere. Dette er ingen effektivitetsreform, er tilbakeholdne fordi tilleggsspørsmål til tiltalte gir behov for det at man ser vitneforklaringene fra tingretten i et annet lys når man Forklaring som ferskvare
men en kvalitetsreform, understreker Wersäll. samme også til offer og vitne. ser dem igjen i hovrätten. Både advokatene og påtalemyndigheten Svendsen peker på at rettsvesenet vil oppnå mye ved å dokumentere

Anne Marie Selvaag

10 11
e n s k j e rm e t t i lv æ r e ls e TEMA: Jordskiftedomstolene 150 år

Foto: DA
sine rettsforhandlinger gjennom opptak av lyd og bilde. – Som
utgangspunkt gjelder at en fersk forklaring er bedre enn en som
er avgitt senere. Opptak i tingretten gir også viktige fordeler for
sårbare vitner. For eksempel kan det bli mulig for fornærmede i

Jordskiftedomstolane
voldtektssaker å bare forklare seg èn gang for retten. Hvis ved-
kommende likevel må forklare seg også i lagmannsretten, kan
forklaringen i mange tilfeller gjøres vesentlig kortere og føles
mindre belastende for fornærmede. Opptak i tingretten kan også
avklare uoverenstemmelser med forklaringen som gis i lagmanns-

som problemløyser i
retten , og dermed gjøre det mindre ”fristende” å endre forklaring
enn det er i dag.

– Vi foreslår også opptak i stedet for protokollasjon ved bevisopptak.

150 år
Det blir raskere og rimeligere, samt at kvaliteten på dokumentasjonen
blir bedre. Også i enedommersaker, som for eksempel ved tilståelses-
pådømmelser, kan slik protokollasjon være besparende, sier Svendsen.

Ønsker bred høring


DAs direktør, Tor Langbach, poengterer at dette er et svært viktig
spørsmål som både har rettspolitiske og betydelige økonomiske følger.
– Derfor ønsker vi en bred debatt om dette. Rapporten er sendt på
høring og det holdes et høringsmøte 9. desember. Vi kan imidlertid
ikke se at det er aktuelt å kopiere den svenske reformen, sier Lang-
bach. Han peker på at hovrettens oppgave ikke er en omprøving,
men en over prøving av tingrettens behandling og avgjørelse.
– Derimot mener vi at det blant annet er viktig å få diskutert
om alle forklaringene skal tas opp, eller om det lar seg gjøre å ”Frå midten av 1800-talet og utetter 1900-talet gjekk det norske jord-
definere behovet i alle sakstyper. Dessuten er det viktig å vurdere brukssamfunnet gjennom ei rekkje omfattande endringsprosessar,
om opptak i enedommersakene reelt sett gir gevinster. Et annet der ny jordskiftelovgjeving og opprettinga av Udskiftningsvesenet kan
spørsmål er om det å vise opptak, altså en indirekte forklaring, gir
en god bevisvurdering i lagmannsrettene i slike saker. Det samme sjåast på som ein viktig del av det som i kulturhistoriske fag gjerne
gjelder også for avhør av fornærmede. er omtala som det store hamskiftet i bondesamfunnet. Saman med
andre landbruksreformer frå same tidbolken var jordskifta med på å
Krav i konvensjoner Mens man i norske videokonferanseløsninger går for skjermer, bruker
Svendsen mener opptak også er aktuelt på grunn av krav til rettferdig
skape det norske kulturlandskapet og dei bygdemiljøa me kjenner frå
man i Sverige store lerreter til å vise opptak eller videokonferanser.
rettergang i internasjonale konvensjoner som Den europeiske 1900-talet og fram til i dag, der arbeidet vart utført av ein jordskifte-
menneskerettighetskonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og etat i stadig utvikling og endring. Frå midten av 1900-talet og fram
politiske rettigheter. – Her vil mange kunne stille spørsmål ved vår Kombinerte videokonferanse og til våre dagar har jordskifteretten også fått nye oppgåver og har vore
gjeldende norske ordning, særlig i forhold til ankeprøving i sivile
saker og straffesaker der en overordnet rett tar stilling til en anke.
bevisopptak gjennom fleire omorganiseringar.” (Frå ”Perspektiver på jordskifte”)
Ankeprøvingen gjøres i dag utelukkende på grunnlag av sakens
Nord-Troms tingrett hadde i høst en vellykket videokonferanse
dokumenter og normalt uten tilgang til tidligere rettslige forklaringer,
som ble kombinert med et hensiktsmessig bevisopptak.
selv om disse ofte har vært en dominerende del av bevisgrunnlaget
– Bakgrunnen var en straffesak med tre tiltalte som skal gå i
for den rettsavgjørelsen som ankeprøvningen gjelder, sier Svendsen.
Nedre Romerike tingrett, forklarer tingrettsdommer Harald Tore
Roaldsen. Fornærmede har unnlatt å møte til hovedforhandling i
Rapporten viser også til at opptak gir fordeler i saker med tegntolk,
minst to ganger på grunn sin psykiske helse og dessuten av frykt
vanlig tolk og lettere kan avklare svakheter ved en vitneforklaring
for de tiltalte i saken, som tilhører et motorsykkelmiljø. Dermed
grunnet kulturforskjeller. Da vil man i ettertid få dokumentert
har saken har blitt utsatt.
hvordan avhørene har foregått og hva som har kommet til uttrykk.
– Det er også i tråd med en anbefaling fra FNs torturkomite og
– Aktor begjærte bevisopptak av fornærmede som nå er bosatt i
imøtekommer et forslag fra EU-kommisjonen, sier Svendsen.
vår rettskrets, sier Roaldsen. Aktor, forsvarerne og de tiltalte møtte
i Oslo tingrett, mens Roaldsen, som var dommer i saken, fornær-
mede og bistandsadvokaten var i Tinghuset i Tromsø.

Lagring i Sverige - Avhøret foregikk ved hjelp av videkonferanse, samtidig som det
ble tatt opptak ved hjelp av utstyret på barneavhørsrommet, sier
Sverige iverksatte 01.11.2008 reformen ”En modernare
tingrettsdommeren. Opptaket vil bli avspilt under hovedforhand-
rättegång” som medfører at alle forklaringer avgitt for tings-
lingen. - Man kunne selvfølgelig forsøkt å avhøre fornærmede
rätten spilles inn med lyd og bilde, eventuelt kun med lyd. I
direkte over videokonferanse under hovedforhandlingen, men
praksis filmes omtrent alle forklaringene. Ved ankeforhand-
dette innebar en del usikkerhet i forhold til fornærmedes oppmøte
linger i hovrätten spiller man i stor grad av forklaringene fra
og kunne resultert i enda en kostbar utsettelse. Vi kunne også ha
tingsrätten i stedet for å foreta nye avhør.
protokollert avhøret i ettertid, men dette fant ingen av partene Figurane viser korleis Johan Lindeqvist i 1856 såg føre seg tilhøva på ein gard før (Fig 1.) og etter (Fig.2) utskifting.
nødvendig slik at vi sparte den ressursbruken, forklarer han. Kjelde: Johan Lindeqvist: «Optegnelser under en agronomisk Forretningsreise i Lister og Mandals Amt i Sommeren 1856», Christiania 1857.

12 13
TEMA: Jordskiftedomstolene 150 år

Det store hamskiftet Fra ”noe utpå landet” til ”å dekke hele landet”
I delar av landet var innmarksutskiftingane av dei Administrativ utvikling og lovgivning i perioden
faktorane som førte med seg dei største endring- 1959–2009. Bare åtte år etter at den nye loven om
ane frå midten av 1800-talet, då dette innebar jordskifte av 1979 trådde i kraft, argumenterer
ein overgang frå eit meir eller mindre teigdelt og departementet med at erfaringer med loven reiste
felles utnytta innmarksareal til eit konsolidert, behov for lovendring.
særått areal for kvar einskild gardbrukar.
Av Åste R. Ruud
Av Åste R. Ruud
– Når en ser tilbake på det, er det slående at det i de første 20 åra
– Dei to utskiftingslovene som regulerte desse tilhøva, kom høvesvis av tidsepoken var ro omkring loven i påvente av ny jordskiftelov,
i 1821 og 1857, der særleg den siste lova fekk til dels vidfemnande skriver seniorrådgivar Anton S. Bachke og jordskiftedomar Sigurd
følgjer, fortel historikar og forfattar Mads Langnes. – Då folketalet Mads Langnes Klepp i sitt bidrag til Jubileumsboken.
tok seg opp i dei siste hundreåra før 1800 og utetter 1800-talet, vart
mange gardar delte. Med dette oppstod dei mangbølte gardane med – Med konsoliderte jordbrukseigedommar i staden for eit lappeteppe – I de siste 30 åra ble det omvendt, sier Bachke. Ved starten av
ulike delingsmåtar kring om i landet. av småteigar, såg også mange bønder moglegheita til å ta i bruk nye denne perioden ga jordskifteloven grunnlag for å omforme land-

Foto: DA
jordbruksreiskap, og med det fekk ein eit heilt nytt kulturlandskap brukseiendommer. Nå kunne alle typer eiendommer omformes
Innvikla teigstruktur som me kjenner også i dag. gjennom jordskifte, forklarer han. – I tillegg kom to spesialregler
Når arvingar skulle dele ein gard, kunne ein anten grensedele som bare kan brukes i urbane områder. Selv om jordskifteretten
eller teigdele. Ein kunne velje å leggje ut heile eigedommen, slik at – Der fleire brukarar hadde hatt store fellestun, innebar utskiftingane kunne holde grensegangssak over alt i hele femtiårsperioden,
kvar mann fekk ein særskild part til bruk og eige. Dersom ein valte også at nokre flytta med seg husa sine til sine nye, konsoliderte er det i de siste 30 år at jordskifte har blitt tilgjengelig som virke-
teigblanding, innebar dette at to eller fleire delte eit bruk slik at alle jordstykke. Og når husa først skulle flyttast, ser ein også ofte at ein middel over hele landet.
fekk sin eigedom utlagt i fleire teigar. Innmarka vart då først delt nytta høvet til å endre på bygningane. Enten bygde ein om, eller så
opp i naturlig mest mogleg einsarta stykke kalla for teiglag. Desse bygde ein nytt - og innmarksutskiftingane innebar med dette også For den som eier en bit av Norge
stykka vart så delte i like mange teigar som det var eigarar. Ved eit klårt skilje i byggjeskikken i mange område, seier Langnes. – Reglene for urbane områder betyr at jordskifte tok steget fra å
seinare brukskløyving kunne så teigane bli delte ytterlegare, og ein – I tillegg vart det eit stort mellommenneskeleg og mentalt skilje jobbe mot jordsbrukseiendommer til å bli en tilpasser av fast eien-
fekk ein meir og meir innvikla teigstruktur for kvar deling. då mange flytte ut or dei gamle fellestuna og ut til einskildtun. dom og servitutter i sin alminnelighet, forklarer Bachke. – Enten Anton S. Bachke
det er boligtomter eller andre type tomter har de det samme behov
1800-talet ”Kjærleik og utskiftingar” for god utforming som land- og jordsbrukseiendom. realitet, innebærer det mer enn samlokalisering mellom
Jordbruksautoritetane såg at det var trong for ei lov som kunne Sjølv om det etter 1857 kom både tilleggslover og nye utskiftings- jordskifteoverrett og lagmannsrett.
lause på den kompliserte teigblandinga ein fann i mange landslutar. lover, blei det likevel 1857-lova som utgjorde sjølve starten for den – Med 79-loven kom det forebyggende jordskiftet på plass og i de
– Me veit likevel at bøndene sjølve ikkje såg seg tente med ei slik storstilte omveltinga innan jordeigedomsstruktur og kulturland- påfølgende 30 år ble prinsippet bygd ytterligere ut. Det er grunnlag – Enhver tidsepoke ser ut til å by på utfordringer og muligheter for
lov, då dei fleste ville halde fram på sine titals teigar som dei var skap. Og at utskiftingslova av 12. oktober 1857 vart sett på som for å hevde at særdomstolen fikk et visst innpass i reindriftsnæringen jordskiftedomstolen, sier Bachke. – De siste 50 årene har jordskifte-
vane med, fortel Langnes. – Noreg fekk likevel ei utskiftingslov i særs viktig, kan me skjøne ut frå ein kommentar etter ei gamal og den kunne nå behandle ulike typer skjønn. domstolen stadig fått flere oppgaver og det blir spennende å se hva
1821, som i ettertid har vore lite påakta. Lova førte ikkje til så store vestlandskone: «Det er berre to saker som gjeng til hjartet; kjærleik det betyr for lovgivingen etter at ny jordskiftelov er på plass.
følgjer, utanom i nokre av dei meir sentrale jordbruksområda som og utskiftingar», fortel Langnes. – Vi fikk rettsutgreiing i 1979 og jordskifteretten kunne da avklare
til dømes Jæren. eiendomsforholdene uten at det ble tvist. Når partene ble uenige, Og når jordskiftedomstolen feirer 200 år?
Svensk utdanning kunne de gå til jordskifteretten. De behøvde ikke eskalere uklar- – I 2059 har jordskifterettene alle grensesaker og skjønn knytta
Utskiftingskommisjon – Då loven vart vedteken i 1857 hadde ein ikkje noe tilbod om hetsforholdet slik at det ble en tvist, noe som var godt for nabo- til fast eiendom og servitutter, mener Bachke. – Om femti år har
På 1850-tallet låg så mange som 90 prosent av alle gardsbruka i utdanning. Dei som skulle bli utskiftingsformenn drog delvis på forholdene, sier Bachke. omlegging til fornybar energi og en vesentlig økning i befolkningen
teigblanding eller hadde andre former for jordfellesskap i eit fylke kurs til Sverige og det ble også oppretta et kurs i Noreg – ledet av med følger for matproduksjon, ferskvann, boliger og infrastruktur,
som Møre og Romsdal. Enkelte gardsbruk var oppdelte i fleire ein svensk landmålar. Dermed stod det klart nokre utskiftings- Bachke legger til at dette var en smart måte å avklare på uten å skapt nye rammer for hva som er hensiktsmessig form og størrelse
enn 100 teigar bare i innmarka. I 1854 blei det derfor oppretta ein formenn som hadde fått opplæring då loven vart tatt i bruk frå 1859, skjerpe frontene. – Og jeg vil mene dette havnet hos jordskifteretten på fast eiendom. – Jordskifterettene er, da som nå, et supplement
utskiftingskommisjon med representantar frå vestlandsfylka frå fortel Langnes. på grunn av kompetanse om eiendomsforhold og grensesetting, til markedet og en problemløser for den som eier en bit av landet,
Rogaland til Møre og Romsdal. Her var arbeidet mest omfattande. – Frå da til slutten av 1800-tallet var det bare eit lærlingssystem. sier han. avslutter Bachke.
Dei to åra kommisjonen verka oppdaga dei at det var ulike former Dei få formennane som fanst underviste lærlingar som uskiftings-
for fellesskap også i andre deler av landet. Også i Nord-Noreg såg assistentar eller landmålar til dei sjølv blei formenn. Først då – Noe av det samme skjedde også i lov av 1979 når det gjaldt skjønn.
ein at det var behov for både kunnskap og personar til å jobbe fram betre skulen på Ås vart omskipa til Norges Landbrugshøiskole i 1897, Nå kunne jordskifterettene legge til rette slik at eiendommer og

Fakta
løysingar. Utskiftingskommisjonen som førebudde den nye utskiftings- kom eit tilbod om studievegar innanfor utskiftingsfag. teiger ble på den siden av veien det skal være. Dette har vist seg flere
lova av 1882 hadde derimot medlemmar frå alle deler av landet. steder å være en suksess. Flere steder – i Vestfold for eksempel
– Sjølv om etaten var liten frå byrjinga av, og organiseringa var i sta- – følger veier og dyrket mark hverandre helt fint og naturlig og er et
I jubileumsboka ”Perspektiver på jordskifte” tar historikar og
Nytt landskap og ny byggeskikk dig endring, er det likevel klart at utskiftingslova og opprettinga av resultat av Jordskifterettens arbeid.
forfattar Mads Langnes for seg perioden frå 1800-talet og fram
Mot midten av 1800-talet kom det derfor framlegg om å utarbeide utskiftingsvesenet for 150 år sidan skulle medføre store endringar
til i dag, mens tidligare jordskiftesjef og nå seniorrådgivar
ei ny utskiftingslov. Lova vart vedteken 12. oktober 1857 og denne utetter bygdene, fortel Langnes. – Mykje av det vi i dag ser på som I tiden fra om lag 1980 til 2002, rådet det en viss usikkerhet om
Anton S. Bachke og jordskiftedomar Sigurd Klepp, går gjennom
skulle få vidtrekkande følgjer. – I delar av landet kom det no ei ein ”typisk norsk” gardstruktur er eit resultat av utskiftingsforret- jordskifterettene skulle fortsette som særdomstol, eller gå over til
administrativ utvikling og lovgivning i perioden 1959 og fram til
rekkje utskiftingar som løyste opp det gamle, teigdelte jordbruks- ningar på slutten av 1800-talet, medan tilhøva tidlegare hadde vore å være et uavhengig forvaltningsorgan. Nå foreligger det et lov-
i dag.
landskapet til fordel for konsoliderte, særåtte eigedommar for kvar heilt annleis i fleire hundreår, avsluttar Langnes. givingsmandat som åpner for en ankeinstans. Om det blir en
einskild gardbrukar, fortel Langnes.

14 15
TEMA: Jordskiftedomstolene 150 år

Jordskiftedomstolen

For den som eier en bit av Norge Småkraftverk

Foto: DA
– Jordskiftedomstolen avklarer eiendomsforhold i vassdrag og
fossefall – et område det ofte knytter seg uklare eiendomsforhold
til, sier jordskifterettsleder Vidar Otterstad i Sunnfjord og Ytre
Sogn jordskifterett.
Jordskiftedomstolen disponerer flere ulike virkemidler til bruk i sitt arbeid. På hvert sitt vis er de med
på å reparere på de ulempene som uklare og utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold skaper. Det finnes en god oversikt over saksomfang og effekter ved små-
Virkemidlene er i hovedsak hjemlet i jordskifteloven. kraftverk og bare de siste årene har det kommet mange ønsker om
småkraftverk i store deler av landet.

– For to år siden gjennomførte vi en undersøkelse som viste at vi


Av Åste R. Ruud
hadde hatt ca. 100 småkraftverksaker bare på Vestlandet, forteller
I denne artikkelen får vi innblikk i tre av områdene virkemidlene Tilbygg, ny garasje eller lekestativ Otterstad. – Vi prøvde å stipulere investeringen i dette og kom til
benyttes; urbant jordskifte, småkraftverk og til utnyttelse av jakt Uklare eller uhensiktsmessige grenser gjelder dermed ikke lenger ca. 2 milliarder kroner. Det er store investeringer og også stort
og fiske i utmarka. bare landbrukseiendommer. - Ved omforming av eiendommer som utbyttepotensiale i slike prosjekter.
gjerne er vanskelige å utnytte, kan jordskiftedomstolen, gjennom
Trygghet avgjørende
Jordskifte i byer og tettbygde strøk arealbytte, blant annet åpne for at et tilbygg til bolig kan settes
opp, en garasje bygges eller at en eiendom kan få en ekstra bil- Otterstad tror det er avgjørende at partene føler seg trygge på
Begrepet ”urbant jordskifte” kom inn ved forarbeidene til lov- oppstillingsplass, forteller Haraldstad. at eiendomsforholdene er sikret når de går i gang med så store
endringen i 2005 og loven fikk to nye bokstaver i § 2 i jordskifteloven – I noen boligstrøk kan dette dreie seg om sekssifret beløp i prosjekter.
– § 2 bokstav h og i. – Ved lovendingen fikk også jordskiftedomstolen verdiøkning. Dette kan skje på grunnlag av noen få kvadratmeter – Grunneierne kunne bygget ut vassdragene uavhengig av jordskifte-
kompetanse til å fordele arealverdier og kostnader ved fellestiltak i bytteareal, sier han. domstolen, men da hadde utbygging ofte skjedd på mer usikre
innenfor et byggeområde, samt å omforme eiendommer og rettig- eiendomsforhold, sier han. – Jeg tror da at færre av prosjektene
heter når disse blir utjenlige som følge av godkjent reguleringsplan, Jordskifteretten fastsetter også ofte bruksregler for fellesarealer, ville vært realisert, tror Otterstad.
sier jordskifterettsleder Harald Haraldstad, Oslo- og Akershus for eksempel for felles adkomster og snuplasser. Vidar Otterstad
jordskifterett. – Vår erfaring er at bestemmelsene om bruksordning og felles til- I rapporten ”Gevinstbetrakninger i jordskifteretten” er det nevnt at
tak i jordskifteloven er svært nyttige i boligområder, sier Haraldstad. jordskifte i denne sammenheng er å betrakte som en fødselshjelper. 1. Vi må gjøre en rettsutgreiing for å bestemme hvordan fallrettene
– Bestemmelsene i servituttlov og veglov løser ikke på langt nær – Det er et stort antall saker det er snakk om og jeg opplever at er i et bestemt vassdrag.
de problemer som eiere og rettighetshavere har i byer og tett- måten vi jobber på i slike saker gir partene et godt grunnlag for
steder når det gjelder bruk og vedlikehold av fellesarealer, mener videre arbeid med utbyggingsprosjektene. 2. Når vi har fastsett hvem som eier hva og hvor, finner vi ut hvor
han. Dette enten det gjelder private veger, parkeringsplasser eller stor andel av fallet hver grunneier eier. Dette blir en matematisk
lekeplasser. Alternative løsninger funksjon av eiendomsforhold og fallhøyder, der vi ender opp med
– Sluttresultatet når vi jobber med slike saker er at det etableres Otterstad viser til alternative løsninger for å klargjøre fallretter en prosentfordeling. Fallhøyden finner vi ved at ingeniørene våre
et lag, for eksempel et veglag med vedtekter, som får i oppdrag å enn å bruke jordskifte. Den ene er at partene selv kunne diskutert reiser ut og finner hvor grensen kommer ned til elva, og måler
drifte vegen, forteller Haraldstad. – En gevinst for partene vil være seg fram til løsninger, eventuelt med hjelp av en utenforstående. høydene ved hjelp av GPS.
at slike gode ”kjøreregler” er med på å legge grunnlaget for et Partene kunne også ha spisset problemet slik at de framstod som
godt naboskap. tvister de dernest kunne tatt inn for tingretten. 3. Dernest kan vi stifte et lag eller forening der de som har fallretter
er medlem. Medlemmene kan da ved flertallsvedtak bestemme
Når privat vei er avgjørende – Jordskifte er sånn innrettet av vi går gjennom eiendomsforholdene om de skal stifte et AS, noe som skjer ofte. Dermed leier grunn-
Når en eiendom blir tillatt delt slik at det kan bygges flere boliger, på en grundig måte. Vi spør oss følgene spørsmål: Hva er det folk eierne ut sine fallretter til AS’et. Både grunneiere og utenforstå-
må man ofte lage nye adkomster via en eksisterende privat vei. er enige om? Hva er de usikre på? Hva er det tvist om? Så løser vi ende kan være med i AS’et.
Det kan være vanskelig for partene å bli enige. Gjennom bestem- det derfra, forklarer Otterstad.
melsene om felles tiltak i jordskifteloven kan retten behandle - Det er vanskelig å regne ut verdiskapningen av dette, men det er
Foto: DA

”innpåkjøp”. Arbeidsmetode store verdier knyttet til småkraftverk, fastslår Otterstad og legger
Når kravet kommer inn, dreier det seg gjerne om tre forhold for til at det nok også i framtiden vil bli flere eiere som ønsker å nytte
Harald Haraldstad Haraldstad erfarer at de får stadig flere saker som gjelder avklaring jordskiftedomstolen, forteller Otterstad. jordskiftedomstolen i dette arbeidet.
av grenser og rettighetsforhold i strandområder i Oslofjordområdet.
Et arbeid som gjerne også følges opp med regler for blant annet
– Disse lovhjemlene er antakelig ikke brukt i veldig mange saker båtplasser og brygger.
til nå, men arbeidet med å få hjemlene på plass var med på å sette
fokus på bruk av de øvrige virkemidlene i jordskifteloven, sier han. – Med de erfaringene vi har, er vi sikre på at her ligger mange store
og viktige saker latent for jordskiftedomstolen, sier Haraldstad.
– Flere arbeidsgrupper med deltakere fra både domstoler, plan- Han mener at potensialet er stort, men at jordskiftedomstolen og
og bygningsmyndigheter fikk øynene opp for at jordskifteloven og jordskifteloven bør bli atskillig bedre kjent overfor både grunneiere,
arbeidsmetodikken til jordskifterettene ville kunne være med på å rettighetshavere, advokater og kommunene.


løse problemer i byer og tettsteder. Dette igjen ville kunne ha stor
økonomisk betydning for grunneiere og rettighetshavere.
Store saker som Gaula-vassdraget skaper prosessuelle utfordringer – alle partene må kunne få ta til motmæle, sier Tore Bjørnbet.

16 17
TEMA: Jordskiftedomstolene 150 år

Utnyttelse av utmarka

Foto: DA
Jubileumsbok

Perspektiver på jordskifte
– Den største utvikling innenfor feltet ”utnyttelse av utmarka” er
Perspek
tiver på
150-år jordsk
s
fra de jubileum i ifte utgis i fo
n 20 rbinde
problemhistoriske ut 09. Boka in
at det har blitt større verdier involvert. Verdien av den tradisjonelle ne lse med
vi
utvalg stillinger kn klingen av holder artik jordskifted
av tem yttet til jordsk ler med omsto
slik so ae ift len
m frem r fra jordsk selve jordsk edomstolen temaer som es

utmarka, som tidligere først og fremst var skogbruk, har gått ned-
skogsk m ift ift e
ifter. Bo e av sak, ve eprosessen efaget. Den og lovgivni spenner
både i rd og virk ngen,
et histo ka omhand setting, ur em
tar for
se g et til

Øyvin
utsnitt ler og ba id
av de
risk og
pr så land nt jordsk ler fra jordsk bredt

over, mens verdi på jakt og fiske stadig øker, forteller jordskifte-


jordsk m ak tisk pe målin ifte, br iftelove
iftedom ange prob rs ge uk
stolen lemsti pektiv. An ns og kartfa sordninger n, Øyvin

d Rav
llinger tologi
Både ju
e står
overfo og en
r i det arbeidsopp omhandler dning,
gets be
ty
og
d Rav
forhol rister, advoka na (re
dommer Tore Bjørnbet i Sør-Trøndelag jordskifterett. – Med større
daglig gaver således
d
ønsker vil finne ny ter og dom
e arbe som et d.)

na (red
PERSP
id.

I anledning jordskifterettens 150-årsjubileum i oktober 2009, ser nå en omfattende jubileums-


også at ttige bi mere
jordsk dr med in
iftedom boka skal væ ag i denne tere
boka. sse for fast
etterspørsel øker verdiene, og dette igjen skaper større behov for
mere. re et ny

PÅ JO EKTIVER 
ttig bi Domsto eiendom

.)
Boka dr ag ved la dminist s retts
er

bok dagens lys. ”Perspektiver på jordskifte” skal synliggjøre de ulike fagområdene jordskifte-
har tid redigert av utdann
ingen rasjonen
-
ligere jo
vært jo rdskiftekan av frem
organisering og tilrettelegging innenfor blant annet området jakt
første

PERSP
aman tidens
uensis rdskifteret didat, dr. ju

RDSK
ved D tsl ris Øyv
et jurid eder i Finn

domstolen befatter seg med og gi både praktisk og teoretisk kunnskap om jordskifte.


iske fa mark, ind Ravna.
og Ra
og fiske.
kultet,
Unive er nå ansatt vna

IFTE
rsitete
t i Trom som
sø.

EKTIV
Domsto
de alm ladministra
in sjo
Høyes nelige dom nen (DA)

– Hovedregelen er at jakt og fiske er en grunneierrett, men retts- Av Åste R. Ruud overre


terett,
tte
6 lagm
an
sto
dømm r. DA ble op nsretter, 68
en
ler og er de
jordsk n administ
ifted rativ
tingret omstolene. e overbygnin
Jordsk de virksom prettet i 20 te D
iftedom he 02 for r, 34 jordsk ette omfatte gen for

E
Bok for kompetanse og
stolen t skjer i nø å stø ifter
forholdene kan variere. Rettighetene kan enkelte steder være
r
e ble un dvendi tte opp om etter og 5 jo

R
derlagt g av og rdskift
DA fra stand fra de sikre at de e-

 
1.1.20 n utøv n

P
synliggjøring
06. ende m

sameie eller det kan være teigblanding. Oppgaven for jordskifte- – Redaksjonskomiteen har valgt ut temaer som har praktisk
akt.

Å  JORD
domstolen vil være å legge til rette for et godt samarbeid. interesse i jordsskiftefaget, samtidig som det har vært en mål- – DA ønsker med denne
setting at artiklene skal ha en akademisk forankring, sier Øyvind jubileumsboken å ta et

SKIFT
Ytre forutsetninger Ravna som er redaktør for jubileumsboken. ansvar for å løfte faget,
Direktoratet for naturforvaltning satte i 1996 i gang et prosjekt synliggjøre jordskifte-

Foto: DA

E
med målsetting om at forvaltningen av vilt- og fiskeressursene i Landets fremste fag- domstolene og å
den grad det var hensiktsmessig, skulle utøves lokalt. Dermed er personer innen jord- synliggjøre jordskifte.
det ikke lenger ulike nemder og fylkesmenn som beslutter, men de skifte og tilgrensende faget, sier avdelings-
lokale rettighetshaverne. fagområder har direktør Solveig
sammen skrevet Moen. Fagmiljøet er så
– En annen endring vi har fått er at det er mer fokus på forvaltning et bredt spekter av lite og det er også lite faglitteratur
av hele stammer og hele bestander, mot at det tidligere fokuset var innsiktsfulle artikler, som er skrevet om jordskifteproblematikk
på eiendomsnivå eller vald. En konsekvens av denne dreiningen er sier han. generelt, sier Moen. –Jubileet ble dermed et naturlig tidspunkt
at det nå er langt større områder som må jobbes med under ett, Øyvind Ravna, redaktør av ”Perspektiv på jordskifte”. – Som et resultat av for å få laget denne boken.
sier Bjørnbet. dette mener jeg også
vi har lyktes med at boka preges av en god sammensetning av – Skulle vi lykkes i dette måtte temaene være relevante, det måtte
– Med disse nye forutsetningene har også grunneier både fått en akademiske og praktiske artikler. være et høyt faglig nivå og artiklene måtte være tidsaktuelle. Dette
sterkere rolle og langt mer vanskelige problemstillinger å hanskes mener jeg redaksjonskomiteen har lyktes godt med, sier Moen.
med; det stilles langt større krav til både organisering og samarbeide. Tore Bjørnbet Kilde til kunnskap Jordskiftedomstolen har samarbeidsavtale med Universitetet for
Redaksjonen har jobbet for at boken kan brukes som kunnskaps- Miljø og Biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Dermed
Dette gir en ny dimensjon ved organiseringen både for rettighets- kilde for alle som søker kunnskap om jordskifte, samt at den kan blir jubileumsboken også en lærebok i disse miljøene.
havere og for jordskiftedomstolen. – Vi må heve blikket, sier Partene vil finne hjemler der, men dette er tungvint og lite brukt, brukes i undervisningen ved universiteter og høyskoler.
Bjørnbet. sier Bjørnbet. – Boken er en kilde til kunnskap og nytte for så vel jordskiftedommere, Viktig bidrag til studentene
landmålere og praktiserende advokater, som for forskere og - Vi syns det er veldig bra at det blir laget en slik bok, hvor en
Bruksordning i verktøykassa – Det er ofte nødvendig å ha inn en utenforstående til å drive pro- lærere, sier Ravna. får kompetente folk i forhold til ulike aspekter innen jordskifte
Ett av verktøyene til jordskiftedomstolen er bruksordning. sessen. I jordskiftedomstolen er vi vant med interessekonflikter til å skrive ned kunnskapen sin. Dette sier seksjonsleder
Bruksordning handler om andelsfordeling og organisering av og at partene er selvprosederende. I forhold til partene er vi også Boken er også aktuell ved at en del av artiklene knyttes opp mot Einar Hegstad, seksjon for eiendom og jus ved Universitetet
regler for samarbeide, uten endring av eiendomsforhold og løsningsorienterte og vi har beslutningsevne. Dette i kombinasjon den nye jordskifteloven som er under utforming. Ravnas oppfor- for miljø og biovitenskap.
rettighetsforhold. med at vi er folkelige, mener jeg er med på å skape de gode dring de som jobber med loven til å sette seg inn i problemstillingene
løsningene. artiklene reiser. – Oppdatert og relevant lærebokstoff innen jordskifte er noe
– Bruksordning handler om organisering uten at vi verken endrer Universitetet tar imot med stor takk, sier han. – Den viktigste for-
eiendoms- eller rettighetsforhold, forteller Bjørnbet. – Arbeidet Mange parter Privilegium å være redaktør ventningen Universitetet har, er at denne boka vil kunne bli et viktig
vi foretar oss sammen med og overfor partene er organisering, Store geografiske områder skaper atskillig mange parter. I det daglige jobber Ravna i postdoktor stilling på Universitetet i bidrag som lærebokstoff til studentene, hvor det er viktig med
vi lager regler for samarbeid, etablerer rammebestemmelser og – Tidligere var bruksordninger i for eksempel lakseelva Gaula Tromsø med blant annet fagene same- og urfolkssrett, tingsrett og tidsaktuell kunnskap.
regler for mer forpliktende samarbeid. innenfor et kort stykke elv, det dreide seg om ett gårdsnummer fast eiendomsrettsforhold. I tillegg til å ha skrevet flere bøker har
– I bunnen for ei bruksording må det ligge klare rettsforhold. og kanskje 10 eiendommer. Nå omfatter saken 15 mil med lakse- han medvirket i flere bokprosjekt.
Bruksordning vil ofte bli styrt av vedtekter, der rettslige rammer
ligger i bunn og partene ved flertallsvedtak (andeler og avstem-
førende strekning og det er mellom 600 og 700 parter.
– Det er et privilegium å kunne bidra til å frambringe ny kunnskap
Fakta om jubileumsboken
ningsregler) står for driften. Stammevis forvaltning gjelder også i stor grad hjort når det gjelder og å systematisere eksisterende. Samtidig må man også være seg Jubileumsboken gis ut på Gyldendal Akademisk Forlag
jakt. Hjorten er ved kysten om vinter og innlandet på sommer. De ansvaret bevisst når man gis rollen med å frambringe kunnskap Den blir distribuert til sentrale offentlige etater, til jordskifte-
– Når jordskifteretten kommer inn i bildet, gir vi et flertall makt tilbakelegger enorme avstander ved at de under høsttrekket kan produsert av andre, sier Ravna. – Jeg mener vi har klart å få domstolene og til de alminnelige domstolene.
over en felles utnyttelse. – Vi kan imidlertid ikke gi flertallet ei reise opp til 5 mil i døgnet. fram gode faglige bidrag og jeg er således godt fornøyd med
makt helt reservasjonsløst, sier Bjørnbet, derfor sørger jordskifte- ”Perspektiver på jordskifte”, sier Ravna. – Og det er i denne Redaksjonskomiteen har bestått av jordskifteoverrettsleder
domstolen for at det ligger et mindretallsvern i bunnen. Prosessuelle utfordringer sammenhengen fint å se at de 24 forskjellige bidragene står Magne Reiten, Frostating jordskifteoverrett, jordskifteretts-
– En sak med mange parter skaper også prosessuelle utfordrin- godt sammen slik at de fremstår som en antalogi. leder Harald Haraldstad, Akershus og Oslo jordskifterett,
Løsningsorientert og folkelig ger. Det er ikke alltid like enkelt å gjennomføre kontradiksjon når jordskifteoverdommer Per Kåre Sky, Gulating jordskifteover-
– Lovverket brukerne ellers finner i Lakse- og innlandsfiskeloven saken omfatter flere hundre parter. Alle partene må kunne få ta til De 24 artiklene er delt inn i 5 deler; Perspektiver på jordskifte, rett, førsteamanuensis, dr. juris Øyvind Ravna, juridisk fakultet,
og i Viltloven har begrenset mulighet og det er en vanskelig prosess motmæle. Å gjennomføre muntlige forhandlinger er også utfor- Jordskiftedomstolens historie, Jordskifte og folkeretten, Universitetet i Tromsø og avdelingsdirekør Solveig Moen,
for å få til en organisering for partene ved å benytte disse. drende med så mange selvprosederende parter, sier Bjørnbet. Temaer fra jordskiftefaget, samt Landmåling og kartfag. Domstoladministrasjonen.

18 19
TEMA: Jordskiftedomstolene 150 år

Foto: DA
Rapporten ”Gevinstbetraktninger ved jordskifte”

Store gevinstar og
- Når det gjeld småkraftverksakene har vi også god oversikt over
saksomfang og effektar. Øygard viser til intervju som Teknas
etatsforeining gjennomførte i jordskifterettane i 2008. Dei viser at
jordskifterettane dei seinare åra har vore ”fødselshjelparar” for

betydeleg samfunnsnytte
utbygging av 164 småkraftverk.

– Desse småkraftverka har ein samla årsproduksjon på 2 Twh,


eller tilsvarande 4 Alta-kraftverk. Dei samla investeringane er
berekna til knapt 4 milliardar kroner. Ved å nytte ein straumpris på
30 øre pr KWh genererar desse anlegga ein årleg verdi på 600 mill.
kroner.
– Samfunnsnytten er betydeleg, samtidig som gevinstar og store verdiar kan løysast ut ved bruk av – Utbygging har skjedd så skånsamt at miljøvernorganisasjonane
ikkje har hatt mange merknader. Øygard legg til at dette også er
jordskifte. Dette blir slått fast i rapporten ”Gevinstbetraktninger ved jordskifte”.
ein gevinst, sjølv om den ikkje er så lett målbar i kroner.

Sameige og jordskifte i tettbygd strøk


Av Åste R. Ruud Ved oppløysing av sameige legg jordskifteretten til rette for at den
enkelte grunneigaren kan utnytte areala sine etter eigne idear utan
Rapporten byggjer dels på litteraturstudiar, dels på innsamla – På eit overordna nivå er det vanskeleg å berekne den økonomiske å måtte tilpasse seg andre sameigarar.
materiale frå jordskifterettane. Store restansar og lang ventetid i gevinsten, men eksempelsakene i rapporten fortel ein god del om – Eit eksempel her er ein grunneigar som har estimert at oppløys-
jordskifterettane er bakgrunnen for at Domstoladministrasjonen gevinstane i enkeltsaker, seier Øygard. ning av sameiget utløyser framtidige investeringar på 15 mill. kr.,
har gjennomført prosjektet ”Jordskifterettenes ressursbehov”. ei auka årleg omsetning på 3 mill. kr. og ein sannsynleg auke i fast
Eitt av delprosjekta i fase 2 var å sjå på kva gevinstar jordskifte Jordskifte medfører gevinstar av både økonomisk, arronderings- busetnad på 15-20 personar.
kan medføre for den enkelte og samfunnet. messig, rettsleg, miljømessig og sosial art. Økonomisk gevinst kan
vere både auka inntekter og reduserte kostnader. Arronderings- Ei anna eksempelsak viser at ombyting av areal i tettbygd strøk har
I mandatet er det stilt tre hovudspørsmål: messig gevinst består av større og/eller betre utforma teigar. medført investeringar på 24 millionar kroner og bruttoinntekter på Ivar Øygard
• Korleis er konfliktnivået i jordskiftesakene? – Den økonomiske gevinsten er ikkje alltid den viktigaste, poeng- 30 millionar kroner. Ein gevinst for utbyggjar på 6 millionar kroner.
• Kva er samfunnsgevinsten? terer Øygard. – Konfliktløysing og løysing av problem før alvorlege Privat og samfunnsmessig nytte
• Kva oppnår den enkelte ved å krevje jordskifte? konfliktar oppstår kan i mange saker vere vel så viktig. Bruksordning Øygard meiner at både den private og den samfunnsmessige
Gjennom sakstypen bruksordning kan jordskifteretten legge til nytten kjem godt fram i rapporten.
Jordskifterettsleiar Ivar Øygard meiner at arbeidsgruppa langt – Ei av eksempelsakene som er med i rapporten, illustrerer til rette for samarbeid på tvers av eigedomsgrensene. Bruksordning – Den private nytten kjem dels frå at jordskifteretten kan fastslå
på veg har svart på spørsmåla i rapporten. dømes betydelege miljø- og trafikkgevinstar. Denne saka medførte er aktuelt ved privat vegbygging og ved anna etablering av felles rettsforhold og grenser og slik løyse konfliktar og legge til rette for
mellom anna nedlegging av fem jernbaneovergangar, ein årleg infrastruktur, samarbeid om jakt eller fiske, utnytting av grus- økonomisk utnytting av areal og ressursar, dels frå at jordskifte-
Konfliktnivået varierer reduksjon på 1450 traktorekvipasjar på offentleg veg og 11000 km ressursar m.m. Eksempelsakene viser både privat og samfunns- retten kan etablere samarbeid på tvers av eigedomsgrensene for
Konfliktnivået i sakene varierer med sakstype, og det er delvis redusert årleg transportavstand med landbruksutstyr. messig nytte ved denne sakstypen. felles infrastruktur og felles utnytting av ressursane, og dels ved
uavhengig av kva slags verdiar som er knytt til saka. at ein via arealbyte skaper meir rasjonelt utforma eigedomar.
– Det er ofte sterke kjensler involvert i fast eigedom, fortel Øygard. 200 eksempelsaker – Rapporten viser at også dei andre sakstypane ved jordskifteretten
– Det kan til dømes dreie seg om å ikkje få medhald i eigedomsrett, Jordskiftedomstolen har samla rundt 200 eksempelsakar frå dei gir gevinstar som varierer blant anna med sakstype og omfang av – Samfunnsnytten ligg med anna i at konfliktar blir løyste, at natur-
byte av dyrka mark som er dyrka av forfedrane og har vore i familien siste 10 åra til bruk i nyttevurderinga. Eit utval av desse sakene er saka. ressursane kan utnyttast rasjonelt og ved at offentlege register får
i generasjonar. Det kan vere usemje om kor vegar skal gå, eller presenterte i rapporten. oppdatert og korrekt eigedomsinformasjon. Korrekt eigedoms-
korleis vegandeler skal fordelast. Arbeidsklimaet i slike saker er – Det har vore vanskeleg å talfeste gevinstane i kroner, men vi har Viktigaste fortrinna til jordskifteretten informasjon er viktig for både privat og offentleg sektor. Det bidrar
ofte svært konfliktfylt. Dermed er det ikkje nødvendigvis dei store likevel kunna presentere ulike gevinstar i så godt som alle saksty- Det viktigaste fortrinnet jordskiftedomstolen har meiner Øygard er til færre tvistar, mindre arbeid for dei alminnelege domstolane,
sakene som skaper dei store konfliktane, seier han. – Nabokrangel pane, seier Øygard. den kombinerte kompetansen. Den omfattar både jus, jordskifte- enklare og meir kostnadseffektive transaksjonar for fast eigedom,
i eit byggefelt kan vere vel så heftig. fag og teknologi (landmåling, kart, IKT m.m.). auka investeringar og betra finansieringsmuligheiter, seier han.
Best dokumentert – Dette gjer at jordskiftedomstolen kan løyse komplekse og
Konfliktnivået er ofte svært høgt når konflikten gjeld små areal Gevinstane knytt til kombinerte saker og småkraftverk er best samansette problem i ei og same sak. Øygard framhevar også at – Dette siste er også viktig for planlegging, utbygging og forvalt-
i urbane strøk. I saker der alle innser at ein må samarbeide for dokumentert.I kombinerte saker (jordskifte og samtidig skjønn) den spesielle avgjerdsforma rettsfastsettande vedtak er særleg ning, gjennomføring av politikk, styring, kontroll og skattlegging
å ta ut gevinstar, opplever ein eit lågare konfliktnivå. Dette gjeld viser materialet i rapporten at Staten i gjennomsnitt synest å spare viktig ved at partane kan få rettskraftig avgjort uklare rettsforhold – for å ha nemnt nokre viktige område, avslutar Øygard.
ikkje minst i småkraftverkssaker, seier Øygard. – I nokre av desse ca. 1 mill. kr. per km bygd offentleg veg ved å kombinere vegfram- utan at dei først må reise tvist. I 2008 blei ca. 4500 slike forhold
sakene kan også gevinstane vere ekstra høge. Kombinerte saker føring med jordskifte, samanlikna med vegframføring utan jord- rettskraftig avgjort ved jordskifterettane. Arbeidsgruppa:
og naturvernssaker er også sakstypar der konfliktnivået gjerne er skifte. Når ein ny veg skal leggjast gjennom eit område, blir både – Jordskifterettsleiar Ivar Øygard, Vestoppland og
relativt lågt. eigedomsstruktur og infrastruktur endra. Andre viktige samfunnsverdiar Sør-Gudbrandsdal jordskifterett (leiar)
Jordskiftedomstolen tinglyser alle avgjerder som er av varig verdi. – Avdelingsingeniør Sverre Høyvik, Valdres jordskifterett
Overordna gevinstvurdering – Østfold jordskifterett har med utgangspunkt i 17 slike saker Dette gjeld m.a. grenser, eigedoms- og bruksrettsforhold. – Førstekonsulent Marta Olsen, Sør-Trøndelag jordskifterett
– Jordskiftelova pålegg jordskifteretten å vurdere nytteeffekten rekna ut at staten i gjennomsnitt sparer 5,0 mill kroner pr. sak ved – Jordskiftedomstolen er også ein viktig bidragsytar til eigedoms- – Seniorrådgivar Inger Anne Fånes Sætermo, Domstol-
før rettsendrande saker kan fremmast til realitetsbehandling. å kombinere vegframføring med jordskifte. Dette er eit av eksempla registeret (matrikkelen). Alle eigedoms- og bruksrettsgrenser administrasjonen
Ei sak kan berre fremmast dersom jordskifteretten finn at det er vi viser til i rapporten, seier Øygard. - I tillegg får grunneigarane som blir fastlagt av jordskifterettane, 1500-3000 km pr. år, blir – Seniorrådgivar Lars Verkland, Domstoladministrasjonen,
nytteovervekt totalt sett, og at ingen eigedom blir påført tap. gjennomgåande betre utforma eigedomar enn dei hadde før. innrapporterte til dei offentlege registra, fortel Øygard. (sekretær)
.

20 21
På jakt etter kors i fjell

Grensegang i Nyksund
I følge kartet skal korsene finnes på ”jordfast stein”, ”kors i fjell”
og på ”fjellknaus”. Sikkert en god beskrivelse da korsene ble hugget
inn, men utfordrende å finne 40 år senere. Vær, vind, forvitring og
mose visker etter hvert bort menneskeskapte merker i stein.

– Korsene har sine plasseringer og beskrivelser, forteller Løkke.


Ved et solid trebord dekket av kart, saksdokumenter, wienerbrød og varme kaffekopper ønsker – Gamle kart og beskrivelsene fra skylddelingsdokumentene gir
oss en viss peiling. Men heller ikke denne dagen var de gamle mer-
ingeniør Trond Løkke partene velkommen til meklingsmøte. På dagsorden står §88 – grensegang på kene å spore.
gårdsnummer 70. Ved bordet sitter også to av partene; teknisk sjef Einar Ellingsen fra Øksnes kommune
og landeier Carl Bjarne Christiansen. Etter fire timers grensegang ble partene allikevel enige om hvor
merkene mest sannsynlig hadde vært og dermed også hvor de nye
Av Åste R. Ruud grenseboltene skulle settes ned.

Saken gjelder klarlegging av usikre grenser, og ingeniør Trond Kommunen har ikke lagt planer for bruken av området de eier Og en av dagens hovedparter, Carl B. Christiansen, er fornøyd
Løkke fra Lofoten og Vesterålen jordskifterett skal mekle fram en mot grensene som skal klarlegges. Saken er dermed grei fra med utfallet.
løsning for å fastslå grensene sammen med partene. Møtet finner kommunens side. Plassering av grensemerker diskuteres og de
sted i en av de første bryggene som ble restaurert i dette lille to partene sier seg enige i meklingsmøtet. Elegant måte å løse saken på
samfunnet på 1980-tallet. Christiansen, som selv er ingeniør, sier han har tillit til Løkke.
”Jordfast stein” – Korsene som en gang var hugget fant vi ikke og menneskene som
Carl Bjarne Christiansen er en av flere som har planer for Terrenget er svært steinete med mye røys. Det er spor etter laget dem er ikke lenger tilstede, fastslår han. – Da er det viktig at
Opplandet ved Nyksund. Han ønsker å bygge ut, men først må han minkfarmer som huset de rundt 12500 minkene som holdt til her mekleren har en god og balansert måte å se ting på. Han fant den
vite hvor grensene på tomta hans går. I diskusjonen som følger på 60-tallet. Hva som er stor stein og definisjonen på steinrøys skal mest sannsynlige slutningen og hadde gode kontrollspørsmål. Vi
etter Løkkes innledning, går partene gjennom dokumentasjonen, vise seg å bli utfordrende. diskuterte den ene løsningen opp mot den andre. Ja, dette synes
diskuterer grenser, tomter og en mulig løsning. jeg var en elegant måte å løse saken på, sier Christiansen.

Kartet som ligger til grunn er mer som en skisse. Det gamle kartet Framtidige verdier
laget en gang på 1960-tallet, uvisst av hvem, er rekonstruert og – Grunnen til at det var viktig med oppmåling, nå er at eiendommen
gjort klart for å markere hvor de nye fastslåtte grensene skal stå. har mulig fremtidig verdi for meg, sier Christiansen. Som en
Mer enn en gang har ingeniører fra Øksnes kommune vært ute for å konsekvens av dette har kommunen også startet på en regulerings-
finne de gamle grensemerkene uten å lykkes. Nå er det jordskifte- plan for området. Da er det viktig å vite hvor grensene er for å
retten sin tur. kunne utnytte eiendommen riktig. Etter at kommunen lette etter
grensepunkter uten å finne disse, fikk han beskjed om å kontakte
jordskifteretten.

Foto: DA
Kart og terreng
Som part tenker også Christensen at det er mange forhold som
gjør at det blir dissens saker som denne.
– Slik det var nå var jeg enig i valgene som ble gjort. Det var fornuftige
argumenter selv om jeg gjerne skulle hatt mer av området. Vi satt
Landeier Carl Bjarne Christiansen og ingeniør Trond Løkke.
nok merker på riktige plasser, selv om kartet og terrenget ikke
stemte overens. Det er snakk om kompromiss og sannsynlighet,
mener han. Lønnsom rettsmekling
– Personene som var involvert var også løsningsorienterte og Så langt har ingeniør og mekler Trond Løkke gjennomført ni retts-
konfliktene var ikke så dype. Nå står grenseboltene der, vi kom i meklingssaker i 2009. Syv har funnet sin løsning.
mål og jeg er tilfreds. Koordinatene vi målte med GPS systemet vil – Dette går raskt, er med på å banke ned sakstiden og gir i tillegg
gjelde fra nå og til evigheten, konkluderer Christiansen. en fin utfordring for meg som ingeniør, sier Løkke. – Vi finner en
løsning der og da. Rettsmekler bistår og kommer med forslag.
Fin sak for mekling Partene finner løsninger og bestemmer utfallet.
– Vanligvis settes retten med én dommer. Denne saken egner seg
imidlertid godt for mekling – partene får prøve å bli enige seg i Ved at ingeniørene har kurset seg i rettsmekling effektiviseres
mellom sammen med en mekler. saksgangen og man regner med at saksbehandlingstiden i jord-
– Når ikke alle partene er tilstede, som i dette tilfellet, må det ut- skiftedomstolen reduseres. I vanlige jordskiftesaker er det både
arbeides et forslag til løsning slik at alle får mulighet til å komme ingeniør og dommer til stede. I rettsmekling kan ingeniørene med
med innsigelser eller å samtykke. Eventuelle mindre justeringer fordel ta rollen som mekler. Dermed frigjøres dommerressurser
kan innarbeides før det hele låses i et rettsfastsettende vedtak, som kan brukes på andre saker.
forklarer Trond Løkke.
– Dette er det første året vi mekler her i retten og først ved års-
Et kart er utarbeidet med forslag til nye grensemerker. Fristen til skiftet kan vi si noe om hvordan saksbehandlingstiden vårt kontor
innsigelser er rimelig og ingen kom med innsigelser innen fristen er redusert. Der er imidlertid helt klart at dette bidrar til hurtigere
i denne saken. Nå er det opp til dommeren å låse enigheten i det saksavvikling, konkluderer Løkke.
rettsfastsettende vedtaket.
Foto: DA

Lofoten og Vesterålen jordskifterett avslutter sakene når feltse- Og om ikke kartet og terrenget stemte aldeles overens, er nå nye
songen er ferdig. Da får vi utnyttet til fulle den tiden av året vi kan grensemerker satt og partene har ingen grunn til å tvile på hvor
være i terrenget, forteller Løkke. grensene deres går i framtida.

22 23
p o r t r e t t e t : B ritt S tin e S tr a nd

Oslo i Strandsonen
Foto: DA

Foto: DA
Tillitsvalgte i Parat på kurs.

Kurs for tillitsvalgte i Parat

Alle foto: Svein Brimi


Berit Opedal Windheim, hovedtillitsvalgt i Parat, har tatt initiativ til kurs for sine tillitsvalgte i de
alminnelige domstolene. Det har i løpet av 2009 blitt holdt en samling innen hvert lagdømme, og totalt
har 72 tillitsvalgte deltatt. I tillegg har tillitsutvalget for Parat i domstolene og representanter fra
Parats ulike regionskontor deltatt. Temaene på samlingene har vært knyttet til arbeidsgivers styringsrett,
lønnsforhandlinger og lønnspolitikk samt rekruttering.
av Yngvild Schwung Nilsen

Samlingene er planlagt og forberedt i samarbeid med eget tillits- På flere av samlingene har hovedverneombudet for de alminnelige
utvalg, og Berit Opedal Windheim gir uttrykk for å være svært godt domstolene, Øystein Brevik, deltatt med informasjon om sitt verv
fornøyd. og den hjelpen han kan tilby i forbindelse med arbeidsmiljø-
spørsmål, sier Berit Opedal Windheim.
– Vi har benyttet oss av vår egen advokat/forhandler i Parat,
Kathinka Mohn, som en av foredragsholderne. I tillegg har to Hun understreker at Parat legger vekt på at de tillitsvalgte skal
medarbeidere i Domstoladministrasjonen (DA) deltatt aktivt, med være oppdatert på regelverk, kjenne praksis og framstå som
gjennomgang av sentrale tema og bidratt til gode diskusjoner, sier løsningsorienterte i sitt verv. Et kursopplegg som dette er således
Windheim. et ledd i å få enda bedre skolerte og motiverte tillitsvalgte.
- Vi vil være en arbeidsplass som både tiltrekker
Berit Opedal Windheim mener at det er viktig at de tillitsvalgte kan
seg og beholder dyktige folk som trives. Det er
Seniorrådgiver Jon Bottheim fra DA sier at det er veldig positivt og bli kjent med hverandre, med Parat sin organisasjon og netverk,
HR-seksjonens viktigste oppgave å sikre dette,
nyttig å delta på slike samlinger. og at dette kan komme til nytte i de tillitsvalgtes dialog med
sier HR-leder Britt Stine Strand (til venstre) i Oslo
– Det er viktig for DA å møte de tillitsvalgte i de ulike arbeidstaker- arbeidsgiver.
tingrett. Her sammen med Anne Ilebekk Dahle.
organisasjonene. Slike samlinger er noe vi prioriterer å være med
på. Gjennom Parats kurs for tillitsvalgte har vi fått innspill på – Slik sett har disse kursene vært en veldig god arena for
aktuelle utfordringer i domstolene. Det gir godt grunnlag for videre kompetanseutvikling, avslutter Berit Opedal Windheim.
dialog, både med tillitsvalgte og lederne i domstolene.

24 25
p o r t r e t t e t : B ritt S tin e S tr a nd

Britt Stine Strand er domstolenes første og eneste leder innen Human Resources (HR). Det innebærer
ansvar for å både rekruttere de rette personene samt få dem til å trives på jobb i landets største domstol.

Av Tage Borøchstein

– Jeg har merket at begrepet HR er litt ukjent i domstolene. Det er – For å utvikle organisasjon og medarbeidere, er det helt nød-
egentlig ikke mer mystisk enn det tradisjonelle personalområdet, vendig at også lederne utvikler sin lederkompetanse gjennom
tillagt kompetanse-, leder- og organisasjonsutvikling, sier lederen opplæring og veiledning. I Oslo tingrett har vi derfor arbeidet mye
av Oslo tingretts ferske HR-seksjon. med lederutvikling, og blant annet fått med oss Administrativt
Forskningsfond (AFF) i dette arbeidet, sier Strand.
Strand er utdannet som sosialantropolog, og har jobbet ni år i
Orkla før hun kom til domstolene. I Orkla jobbet hun mye med HR, På grunn av sin størrelse er Oslo tingrett i en særstilling med
men var også leder for en logistikk¬avdeling. Nå leder hun en sine åtte rettsavdelinger. Disse ledes av dommere, som hver har
avdeling på i alt fire medarbeidere, og skal være en støttespiller lederansvar for omkring tjue personer. I tillegg kommer seksjons-
både for lederne og medarbeiderne i hele organisasjonen. lederne i rettsavdelingene og administrasjonsavdelingen.

Problemfri overgang – Det er viktig at lederne er seg sitt lederansvar bevisst. Det er
Noen vil kanskje påstå at mye gjøres tungt og omstendelig i dom- også viktig at hver enkelt ansatt vet hva de kan forvente fra sin
stolene. Selv hevder hun at overgangen fra privat sektor ikke har nærmeste leder og vice versa, sier HR-lederen. Som et ledd i dette
vært særlig merkbar. har Oslo tingrett arbeidet mye med medarbeidersamtaler. I fjor
ble det arrangert seminarer for alle ansatte, der man belyste
– Først og fremst opplever jeg at arbeidsområdet er godt forankret spilleregler og formålet med slike samtaler. Deretter fikk alle
i ledelsen i Oslo tingrett. Også blant de ansatte merker jeg at det er ansatte tilbud om medarbeidersamtale med sin nærmeste leder.
velkomment med en tyngre satsning på HR, sier Strand. Hun mener
heller ikke å merke noe til overgangen i møtet med den enkelte Oppfølging av sykefraværet har også vært et satsingsområde for
ansatte, og trives i møte med ulike typer mennesker. den nye HR-lederen.
– I et målrettet arbeid for å redusere sykefravær spiller lederne i
– Når det er sagt, så har muligens noen en annen innstilling til organisasjonen en nøkkelrolle, påpeker Strand.
jobben i en industribedrift, sammenliknet med ansatte i en kunn- I samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter
skapsbedrift som domstolene. Den klassiske industriarbeideren har lederne fått informasjon og opplæring om oppfølging av syke-
søker kanskje ikke i fullt så stor grad å realisere seg selv på jobb, meldte. De har også deltatt på seminarer om Inkluderende
men er heller aktiv på fritiden, og får på den måten brukt andre Arbeidsliv, og fått nyttig kunnskap om blant annet oppfølgingsplaner Navn: Britt Stine Strand
sider av seg selv. I vår type virksomhet står kanskje selvrealisering og dialogmøter. Alle ledere har dessuten fått opplæring i å ta Alder: 36 år
mer i sentrum for noen, sier Strand. vanskelige samtaler. Familie: Mann og to barn
Bor: Fredrikstad
Rom for motivasjon Kompetente saksbehandlere
Arbeider man med motivasjon, tenker mange at lønn spiller en Kolleger viser til at HR-seksjonen har gjort gode grep rundt
viktig rolle. Med lik lønn for dommere, uavhengig av prestasjon, rekruttering av saksbehandlere og dommerfullmektiger. Det
alder og bakgrunn, skulle derfor domstolene ha dårligere kort på er noe som merkes i en domstol som i 2008 tilsatte over 20 nye
hånden enn andre arbeidsgivere. Men Britt Stine Strand er ikke medarbeidere.
enig i dette:
På saksbehandlersiden nyter Oslo tingrett godt av å kunne
– Mitt inntrykk er at en interessant og variert arbeidshverdag er rekruttere fra en høyt utdannet søkermasse, også mange unge Tid for kompetanse
den viktigste motivasjonsfaktoren for denne gruppen. Vi har rom med variert bakgrunn. Utfordringen er å holde på dem, for ting- Domstolene er kunnskapsorganisasjoner, og kompetansearbeid Hun håper at DAs etablering av en ny kompetanseenhet vil
for faglige diskusjoner, uten at konkurranseelementet og sam- retten har mange konkurrenter i hovedstaden med spennende har derfor alltid vært et viktig ledd i kvalitets- og utviklingsarbeidet. styrke mulighetene til å jobbe med kompetanseheving for alle
menlikning av lønn og posisjon tar fokus, sier hun. arbeidsoppgaver og gode betingelser. I den sammenheng er det Lokalt har Oslo tingrett fulgt opp dette ved å lage en egen kompe- medarbeidere i domstolene.
bra at Oslo tingrett er eget forhandlingssted i de lokale lønns- tanseplan. Denne er bygd på innspill fra medarbeidersamtalene,
Hennes inntrykk er at dette er med og skaper en raus og trygg forhandlingene, mener Strand. der alle ansatte kom med sine utviklingsmål, forteller Britt Stine Ny arbeidsmiljøundersøkelse
atmosfære blant alle ansatte, og hun ble positivt overrasket over Strand. Hun skulle imidlertid gjerne sett at flere ønsker om Nå ser Strand fram til å fortsette arbeidet med HR-arbeidet i Oslo
den uformelle og gode stemningen i tinghuset. – Det gir bedre muligheter for å ha en aktiv lønnspolitikk overfor kompetansepåbygning kunne imøtekommes. tingrett. Hun har tro på at de mange nye tiltakene etter hvert skal
saksbehandlere og administrativt ansatte. Dette skjer skrittvis og gi resultater.
– I domstolene får vi også stadig nye utfordringer, og det pågår tar tid, men er helt nødvendig for å holde på gode medarbeidere. – Vi har både for lite tid og ressurser til å tilfredsstille alles ønsker
hele tiden utviklingsarbeid som alle kan være med på. Det gjelder Dessverre er ikke midlene vi har til rådighet i de lokale forhand- og behov. Blant annet etterlyser hun et større kurstilbud for saks- – Vi er for tiden i gang med en medarbeiderundersøkelse i dom-
for eksempel mekling, spesialisering, lovendringer og utvikling av lingene i samsvar med behovet for å løfte det generelle nivået på behandlere og administrativt ansatte. stolen. Den håper vi vil gi oss innsikt og nyttige innspill for det
nye arbeidsformer, sier Strand. saksbehandlerlønningene, sier hun. – Spesielt savner vi flere videregående Lovisa-kurs i regi av Domstol- videre arbeidet med arbeidsmiljøet. Over 180 personer har deltatt,
administrasjonen. Mange har lyst til å lære mer om mulighetene og det representerer mer enn 80 prosent av de ansatte. Det er vi
Også ledere trenger støtte Strand peker på at saksbehandlerrollen har endret seg de senere som ligger i Lovisa, men får ikke plass på kurs. veldig godt fornøyde med, sier Strand. Hun gleder seg til å fordype
Strand har tre medarbeidere med seg i sin seksjon, som ble årene med innføring av IT-baserte systemer for saksflyt, økonomi seg i resultatene, og se hvor det er behov for å styrke den videre
etablert for å systematisere satsningen på HR-arbeidet. og administrasjon. Saksbehandlerne får stadig mer komplekse Situasjonen er bedre for dommergruppen, føyer hun til. innsatsen.
og krevende oppgaver, som stiller andre krav til kompetanse enn – Men mange har så tett beramming at det kan være en utfordring
tidligere. Dessuten har seksjonslederne personalansvar, sier hun. å sette av tid til kompetanseutvikling i en travel hverdag.

26 27
d o ms t o l A r n o r e g r u nd t d e nn e gång : k v i t e s e i d

Dommere pensjonerer seg


fem år senere enn andre
Hausten 2008 samlokaliserte Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett som dei to første
domstolane i landet. Både tilsette og dei to leiarane konstaterer at dei har fått meir hensiktsmessige
lokale, kan drive meir økonomisk og ikkje minst har dei fått eit større sosialt miljø.

I gjennomsnitt pensjonerer dommere seg rett før de fyller 68 år. Dette er ca. fem år senere enn

Samlokaliserte
gjennomsnittlige arbeidstakere. Saksbehandlere i domstolene går av med pensjon når de er ca. 65 år.
Det viser en undersøkelse Rett på sak har gjennomført.

domstolar i Kviteseid
blitt med i et bedriftsstyre, hvilket tar en del tid. Så har han blitt
Foto: Ole-Morten Rosted

aktiv i Historielaget i Råde samtidig som hus og hytte tar mye tid.

Kompetansen etterspørres
Han trivdes med jobben, men trives også med pensjonisttilværelsen.
– Jeg er jo fortsatt aktiv og trives med å være det. Kompetansen
dommere har etterspørres absolutt av mange, også etter pensjons-
alderen. Det er vanlig at både organisasjoner og privatpersoner vil
ha hjelp av jurister.

Grimstad mener at pensjonsalderen generelt er for lav i samfunnet.


– 63 år er alt for tidlig å pensjonere seg for den som er frisk. Jeg
tror også mange dommere kunne ha holdt på lenger enn det de
gjør i dag.

– Når man har lyst til å fortsette så har det gjør det en del å gjøre
med arbeidsmiljøet der man er i. Det gjør at man vil holde på i det.
Det er så mye interessant som skjer så at det bør være grunn nok
John Grimstad, pensjonert tingrettsdommer til å fortsette, sier Grimstad.

Av Iwar Arnstad Det er selvfølgelig blitt forsket også på når folk ønsker å pensjonere
seg. Grimstad stemmer godt inn i bildet av de som ønsker å være
Undersøkelsen omfatter de 59 dommere som er gått av med pensjon lenge i jobben. En sammenligning, presentert i SSBs Samfunns-
i årene 2003-2008 samt 48 saksbehandlere fra 2007 – sept. 2009. speilet nr 1/09, viser at ønsket pensjonsalder er forskjellig ut fra
Tallene viser at dommere pensjonerer seg langt senere, og saks- utdanningsnivå. Spesielt menn med høyere utdanning ønsker å
behandlere noe senere, enn gjennomsnittet i samfunnet. Der pensjonere seg senere enn menn med kun grunnskole eller videre-
ligger pensjonsalderen på i gjennomsnitt 63,1 år. Dette i følge en gående utdanning. Blant kvinner finner de en noe mindre effekt av
NAV-undersøkelse som har sett på når de som har fylt utdanning.
70 år faktisk pensjonerte seg.
Eldre yrkesaktive har god helse
Hver tredje fortsetter til de blir 70 Helsen påvirker selvsagt pensjonsalderen. En undersøkelse blant
Hver tredje dommer som går av med pensjon er 70 år, hvilket er yrkesaktive mellom 45 og 70 år som ble gjennomført av NAV i
den øvre grensen for embetsmenn. En av de som valgte å pen- 2008 viste at gruppen yrkesaktive i alderen 67 til 70 hadde bedre
sjonere seg så sent som mulig er John Grimstad. I 2007 gikk han egenrapportert helse enn sine jevnaldrende. Ikke nok med det, de
i pensjon fra embetet som tingrettsdommer i Sarpsborg tingrett. hadde også bedre helse enn gruppen yrkesaktive i alderen 45 til
For ham var det en selvfølge å fortsette til han ble 70 år. 66 år. De yrkesaktive mellom 67 og 70 år la mest vekt på forhold
ved arbeidet og arbeidsplassen når de skulle forklare hvorfor
– Helsen var i behold og det var arbeidslysten også. Jeg så ingen de fortsatt sto i arbeid. For eksempel oppga åtte av ti at trivsel
grunn til å slutte før jeg ble 70. Det skjer så mye artig og interes- på arbeidsplassen og en interessant og givende jobb hadde stor
sant i en tingrett at det skal mye til for å ikke ha arbeidslyst. betydning. Gruppen som hadde valgt å fortsette og arbeide etter at
Det henger også sammen med at det i Sarpsborg tingrett var et de hadde nådd pensjonsalder, opplevde også i stor grad at det var
hyggelig arbeidsmiljø, sier han. behov for deres kompetanse og innsats i arbeidslivet. Sammen-
lignet med de yngre sysselsatte la aldersgruppen 67–70 år også


Hvis det ikke hadde vært en aldersgrense på 70 år er det mulig at større vekt på at det var viktig å beholde den sosiale kontakten og
han hadde fortsatt lenger. nettverket på arbeidsplassen.
– Der og da tror jeg hadde valgt å fortsette. Men nå har jeg fått så
mye annet å gjøre at det ikke hadde vært mulig å kombinere med For å motivere domstoltilsatte til å stå lenger i arbeid er det innført
heltidsjobb. noen seniorpolitiske tiltak blant annet at å gi tjenestefri med lønn
tilsvarende 14 dager pr. kalenderår for arbeidstakere som har fylt
Grimstad er leder for en av kontrollkommisjon for psykisk helse- 62 år. Det gjelder både for saksbehandlere og dommere.
vern i Østfold. Det tar ca. 35-40 timer i måneden. I tillegg er han

28 29
d o ms t o l A r n o r e g r u nd t d e nn e gång : k v i t e s e i d

Jordskifterettsleiar Svein Dag Midtsund og


sorenskrivar Dag Bjørvik ser mange fordeler ved
ein samlokalisering. Den umiddelbare, praktiske
forbetringa meiner dei likevel blei det felles
resepsjonsområde.

Av Åste R. Ruud
Dommarfullmektig Gunleik Smedstad vigslar i rettssalen.
Bemanna heile året
– Me er to små og sårbare einingar, så ved å tenke større fekk me eit
mykje betre sosialt miljø og også fleire faglige tilknytningspunkt,
seier Bjørvik. – Me har blant anna felles administrativt arbeid mot
Domstoladministrasjonen (DA), me fekk tenke felles på utstyrssida og
det er mykje, mykje enklare i resepsjonen.

Nå er jordskifteretten og tingretten bemanna gjennom heile året.


Ekspedisjonstenesta er alltid til stades.
– Me er ikkje lengre sårbare verken i fellesferiar eller når me har
sjukefråver, seier dei.
Dag Bjørvik og Svein Dag Midtsund. Lie og Angell Nordskog trivast i dei nye lokala. Lunsj- og pauserom er ein god samlingsplass for dei ansatte.
Det er også naturleg at dei to leiarane kommuniserar rundt faglege og
dagsaktuelle hendingar. Saksbehandlingstid i Vest-Telemark tingrett (mnd)
– Prosessreglane er dei same for både tingrett og jordskifterett og Rettssalen er utvida med sitteplassar for publikum og presse, eit flott leggja til rette for seremonien. Saksbehandlarane er delegert 08
me forheld oss begge til Tvisteloven, seier Bjørvik. – Og om det ikkje seremonirom og domstolane har fått større og fleire møterom. Bjørvik vigselsmyndigheit i domstolen, men i dag er det domarfullmektig
akkurat blir diskusjonar rundt konkrete sakar, ser me likevel at me har er også svært nøgd med å kunne tilby eige rom for advokatane med Gunleik Smedstad som skal stå for seremonien. Smedstad seier at det 06

Måneder
utbytte av faglege samtalar. telefon og tilgang til Internett og eit rom for seremoniar. Mekling fore- nok kan vera ein fordel å vera domarfullmektig ved ein liten domstol, 04
– Mest alle forventningar er innfridd, seier Midtsund. – Me jobbar ikkje går også i eige møterom for å frigjera partane frå rettslokalet. med stor variasjon i arbeidet.
02
for tett eller for nært, samtidig som me har gode tilknytningspunkt
innan fleire faglige tema. – I jordskifteretten har me også kompetanse Saker i tingretten Felles sentralbord og ekspedisjon 00
å bidra med for tingretten. Me er til dømes gode på kart og IKT. Bjørvik fortel at dei har ein heilt vanleg portefølje av saker med ei Kvar tredje veke har konsulent Gerd Angell Nordskog i jordskifte- 2004 2005 2006 2007 2008
– Dei kulturelle forskjellane har me heller ikkje opplevd, så dei er nok fordelinga på omtrent 40 tvistesaker, 70 einedomarsakar og 50 med- retten, ansvar for resepsjonen. Tvistesaker
Meddomsrettssaker
mindre her enn andre plasser, seier han, mens Bjørvik legg til at det domsrett, og avviklinga går som vanleg. Tingretten fekk inn Seljord i – Denne løysninga fungerer bra. Som saksbehandlarar kan me
Enedommersaker
sosiale miljøet også fekk eit løft når dei fekk over dobbelt så mange 2007 og dei sakene passa godt med mengda av saker dei hadde frå før. diskutere og tilpasse rutinar, me har det same administrative regn-
kollegaer rundt bordet i fellesrommet. skapssystem og me vekslar på å ta posten. Vi tar og imot telefoner Gjennomsnittsalder på slutta saker i Øvre Telemark jordskifterett (mnd)
Heilårsidrett uavhengig av om det er til jordskifte eller tingretten. Dette gjer også at 4
– Sidan begge domstolane har tilsette som arbeider med saker Jordskiftesakene i Kveiteseid er mest knytta opp mot bruksordningar vi blir betre kjent med dei ulike oppgåvene og spørsmåla publikum og
utanom eige kontor og løyser saker både her og i nærliggande kom- med veg, ofte med hytter involvert, samt grensegangssaker. For to år brukarane våre har, seier Nordskog. 3

Måneder
munar er det betryggande for begge domstolane å vite at resepsjons- sida kom også den første minikraftverksaken – i dag har dei fem. Og 2
og eksepedisjonsområdet ikkje kunne vore betre. Midtsund opplever at det kjem stadig fleire hastesaker. Astrid Lie er einig. Dei har også blitt svært nøgd med at denne delte
1
– Dei tre som bytter på å ta ansvar her kjenner også etter kvart begge – Jobben har blitt litt meir ein heilårsidrett, seier han. - Den tradisjo- arbeidsplassen har fått det nødvendige utstyret, som gjer at ein ikkje
områda godt for å kunne svare på telefonar. nelle måten me jobba på med utearbeid på sumaren og skrivebords- tapar noko på å bytte kontoret med jamne mellomrom. 0
arbeid om vinteren er borte. Nå planlegg me fleire møter heile året, 2004 2005 2006 2007 2008
Flytting skapte bølgjer sjølv om det er ekstra travelt på hausten. Den største gevinsten
Det blei store bølgjer i lokalsamfunnet da det i 2005 blei lagt fram – Kanskje er det ikkje så høgverdig å sei det, men den største

Fakta
eit forslag om at Vest-Telemark tingrett skulle slåas saman med nye Og nå ventar ein ny hastesak. Det dreier seg om ein utbygging som gevinsten vil eg likevel meine er det sosiale. Me er på arbeid
Aust-Telemark tingrett og flyttast bort frå Kviteseid. Slik ble det ikkje. ikkje kjem vidare sidan forhold rundt vegforbindelsen ikkje var avklart 7–8 timar kvar dag og då er eit godt arbeidsmiljø avgjerande for
Justisdepartmentet beslutta at tingretten skulle bestå, og domstolane i forkant. trivselen på arbeidsplassen. Det er også svært godt med dette
• Det har vore sorenskriveri i Vest-Telemark sidan 1594. I
fekk midlar til samlokalisering i Kviteseid. – Maskinane står klare til å fortsette gravearbeidet, men fyst må me blanda miljøet, seier Bjørvik.
1723 kom tingretten til Kviteseid. I 1980 flytta tingretten frå
prøve å mekle oss fram til ein minneleg løysning for partane. Og
garden Skipsted til Statens hus. Jordskifteretten har vore i
Kostnadseffektiv løysing med det er Midtsund på veg ut døra for å mekle i Tinn kommune. Og sjølv om Kviteseid ligg litt for seg sjølv inne i Telemark gjer både
Kviteseid sidan 1940. Dei flytta til Statens hus i 2003.
– Dei gamle lokala til tingretten var innreia med tanke for tinglysing, 13 mil unna. samlokalisering og teknologi det mogleg for dei to leiarane å halde
• Tilsette i tingrett: sorenskrivar, ein domarfullmektig og to
dei nye lokala er hensiktsmessige for dagens og framtidas oppgåver. fortet sjølv om dei ikkje er tilstades heile tida. Bjørvik som bur i
saksbehandlarar.
– Under bygginga sat me spreidd, og var omgitt med mykje støv og Travle haustdagar i Kviteseid Sandefjord, og vekependlar, tek også saker for Sandefjord tingrett
• Tilsette i jordskifteretten: jordskifteleiar, ein jordskifte-
skitt i nokre månadar. – Men det var absolutt verd det, seier Bjørvik. Det er travle dagar i Kviteseid denne hausten. Jordskiftedomar når det ikkje går ut over sakene i Kviteseid. Midtsund skal i til
domar, to avdelingsingeniørar og ein konsulent.
Jordskifteretten hadde fine lokalar frå før. No er me samla i ein etasje Gunnar Bjerke Osen og overingeniør John Olav Lia skal også ut på sak saman 7 måneder (nokre dagar per mnd.) ha heimekontor på
• Statens hus har ein rettssal, vigselsrom, felles resepsjon,
med resepsjonsområdet i midten og jordskifteretten og tingretten i dag. Dei drar til Vinje. Svalbard og kan vel også seiast å vere pendlar. Dei to føler seg
advokatrom, 2 store møterom, samt fellesareal.
i kvar sin ende av etasjen. Og med så mykje felles areal og felles trygge på at deira tilsette har eit godt arbeidsmiljø mens dei sjølv
• Tingretten har kommunane Fyresdal, Kviteseid, Nissedal,
løysingar har begge domstolane fått ein svært praktisk og ikkje minst Denne dagen skal også rettssalen gjerast klar for vigsel. Det er venta har dagar borte frå domstolane Kviteseid.
Tokke, Vinje og Seljord. Jordskifteretten har Hjartdal og
kostnadseffektiv løysning, seier Bjørvik. 19 gjester og vigselsrommet blir for lite. Saksbehandlar Astrid Lie skal
Tinn i tillegg.

30 31
k r o n i kkkr o n i k k

Politikk som avsporing fra dommerrollen? Om møtet mellom jus og politikk


hos Paal Berg (1873-1968)1

Av Per E. Hem

1. Innledning I denne artikkelen nærmer for ethvert ansvar for den”.3 Han tok belastningen selv. Mange av kolle- mer så kort tid etter frigjøringen? Burde han ikke erklært seg inhabil?
Da Paal Berg fylte 90 år i vi oss steder i Paal Bergs liv gene, og en hel del andre også, syntes Berg gikk vel langt, men de kan Knapt noen av rettsapparatets menn stod likegyldige til det som hadde
1963, ble han intervjuet av der jus og politikk møtes og ikke ha unngått å høre hvor forpint stemmen hans var. Bergs problem hendt under krigen og det gikk neppe an å praktisere habilitetsre-
Arbeiderbladet. Spørsmålet undersøker hvor tett sam- var at hvis han hadde trukket seg, kunne han risikert at Quisling ble glene for strengt. Oppgjøret var egentlig for omfattende i forhold til
lød: ”Når De nå ser tilbake på menvevd det politiske og det sittende og at det ikke ble noe Administrasjonsråd. antall tilgjengelige aktorer, forsvarere og dommere. Overgangen fra
Deres liv, Paal Berg, er det da juridiske i disse tilfellene krigstidens antagonistiske innstilling til fredens rettsstatsprinsipper
dommeren eller politikeren er. Det er ikke vanskelig å Da det under rettsoppgjøret ble reist kritikk mot at provisoriske ble brå og kan bidra til å forklare at Skeie fikk så påfallende liten støtte
De husker best?” Berg se at Bergs klare sondring anordninger av 1942 og 1944 stemplet medlemskap i NS etter 8. april av sine juristkolleger for sitt syn. Heller ikke etterkrigstidens store
svarte: ”Nei politikeren! mellom dommeren og 1940 som straffbart (tilbakevirkende kraft), ble det av enkelte henvist strafferettskapasitet Johs. Andenæs synes å ha påtalt Bergs ledelse
Dette at jeg et par ganger politikeren dekker over til Bergs takketale. Hvordan kunne høyesterettsjustitiarius Berg gi av Quislingsaken i Høyesterett.
kom inn i politikken, det var viktige samfunnsmessige Quisling slik offentlig anerkjennelse hvis det allerede på det tidspunkt
nærmest en avsporing. Nei, realiteter. var ulovlig å være medlem av partiet?4 Da Berg i juni 1945 forsøkte 3. Dommer og partipolitiker – hvor problematisk?
det er dommer jeg egentlig å danne regjering, trakk også kommunistene fram denne talen i et I Paal Bergs liv fins det flere historier om friksjon mellom politikk og
har vært – fra jeg ble byretts- 2. Tilfellet Vidkun Quisling forsøk på å sverte Bergs troverdighet. Mon tro om han ikke nettopp da dommervirksomhet, men ingen så pikante som i tilfellet Quisling. Berg
dommer i 1900, 27 år gammel, Paal Bergs posisjon i angret på at han personlig hadde lagt så mye i vektskålen for å bli kvitt virket i en tid da spørsmål om habilitet og sammenblanding av roller
til jeg gikk fra borde i Høyeste- forhold til Vidkun Quisling Quisling? ikke var så påaktet som i våre dager. Så hadde nok også den engasjerte
rett i 1946.” Dette høres 1940-45 er et meget inter- samfunnsaktør og -entreprenør større mulighet for utfoldelse uten at
kanskje tilforlatelig og av- essant eksempel. Under Berg skal ha tatt seg nær av å bli utlagt på denne måten, men ble aldri det ble reist tvil om troverdighet.
klarende ut, men er det ikke. krigen er de hovedaktører bitter på Quisling. Quisling derimot, kunne aldri glemme Berg for den
Spørsmålet bør stilles om på hver sin side. Noen ydmykelse han ble tilføyd, ja han skal ha lagt Berg for regelrett hat. Så I dag er det sjelden at en høyesterettsdommers politiske eller parti-
igjen: Var virkelig politikken måneder etter frigjøringen kom freden og Quisling fikk dødsdom i lagmannsretten, men dommen politiske syn gjøres kjent for allmennheten. 8 Men vi skal ikke mange
en avsporing i Paal Bergs møtes de i Høyesteretts ble straks anket til Høyesterett hvor Quislings skjebne havnet i fanget årene tilbake for å finne eksempler på det motsatte. Begge de to justis-
liv? Og: er det alltid så enkelt ærverdige rettssal, som på Paal Berg. I Høyesterett ledet Berg forhandlingene med Quisling til ministrene i Per Bortens regjering ble senere dommere i Høyesterett. 9
å skille politikk og jus fra dommer og tiltalt. stede i rettssalen. Quisling hadde selv insistert på det og holdt sågar Da Berg ble sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering i 1919,
hverandre? en timelang tale for retten, hvor han to ganger rakk å framheve den kom han fra Høyesterett. Og da regjeringen gikk av året etter, vendte
Første gang de stod ansikt takk han hadde fått av Berg i radioen 15. april 1940. For Berg var det han tilbake til Høyesterett. Nøyaktig det samme skjedde 1924-26 da
Det er riktig at Berg var til ansikt var trolig den neppe særlig behagelig, ettersom det Quisling den gang fikk takk for lå han var justisminister i Mowinckels første regjering. Klarte Berg å
dommer hele sitt yrkes- 15. april 1940 i den tyske ganske nær det han nå fem år senere ble dømt til døden for. bevare tilliten blant domstolens aktører når han vekslet slik mellom
aktive liv, men han hadde legasjon. Quisling var da disse to arenaene? Hadde man like stor tiltro til at han var upartisk og
mange avbrekk og tok ofte bitter på Høyesterett, som Da kjennelsen ble forkynt, svarte Berg som sistevoterende ”Enig”. 5 ikke påvirket av utenforliggende, politiske hensyn, som til dommere
på seg andre oppdrag ved hadde opptrådt illegalt og Han var enig med de fire andre dommerne i at anken burde forkastes. som ble ved sin lest?
siden av dommervirksom- satt hans eget arbeid for å Dagen etter, den 14. oktober, snakket ektefellene Maria og Vidkun
heten. Rune Slagstad redde Norges uavhengighet Quisling om dommen og om hvor meningsløst det var at Paal Berg var Generelt later svaret til å være et ja, og noe av grunnen kan nok henfø-
har kalt Paal Berg en av i fare, hevdet han. På dette en av dommerne. Quisling sa at han hadde spart Berg under krigen, res til at Berg som person åpenbart inngav stor integritet og tillit. Men
det venstrekapitalistiske tidspunkt var Quislings han visste at han var Hjemmefrontens leder. 6 viktigere var det nok at han stod i en lang embetsmannstradisjon: Han,
styringssystemets viktigste statskupp allerede kvalt, dommeren, skilte seg ikke ut ved å påta seg politiske verv. Dette var
handlingsideologer. Han var og Berg avviste Quislings kanskje en seiglivet reminisens fra 1800-tallets embetsmannsstat, da
statsråd i to venstreregjeringer forsøk på nye drøftelser. For Berg var det neppe særlig behagelig, etter- dommerne tilhørte den lille kretsen av sentrale embetsmenn som stod
Paal Berg fotografert i 1938
og ønsket i tre andre, en av Hensikten med møtet, sa som det Quisling den gang fikk takk for lå gan- for styringen av landet. Statsrådene var Kongens rådgivere og vel mer
skaperne av Arbeidsretten Berg, var å diskutere den å regne som embetsmenn enn politikere. Å veksle mellom en stats-
ske nær det han nå fem år senere ble dømt til
og formann i Arbeidsretten 1916–48. I mellomkrigstiden var han den måten Quisling skulle tre tilbake på. Det skulle skje senere samme dag rådspost og en annen embetsmannsstilling var ikke problematisk.
mest sentrale arkitekt for å skape fredeligere forhold mellom partene og et Administrasjonsråd ville bli opprettet i stedet.2 døden for.
i arbeidslivet. Men dette å dømme i en rettssak er ikke nødvendigvis en upolitisk
Sent om ettermiddagen møttes Quisling og Berg på nytt, denne gang Allerede i begynnelsen av august 1945, før rettssaken mot Quisling handling. Domstolenes rettsutøvelse hviler på et samfunns grunn-
i Kringkastingen, der dette ble kunngjort. De holdt hver sin tale. Om ble innledet, hevdet Jon Skeie, nestoren blant strafferettsekspertene leggende normer og opererer ikke i noe politisk tomrom. I bunn ligger
Han var statsråd i to venstreregjeringer Quisling følte seg desavuert, måtte også Berg svelge en drøy kamel. her i landet, at det var innlysende at Berg ikke kunne være dommer i dommernes ulike samfunnssyn. Berg, som var politisk radikal, kunne
og ønsket i tre andre. Tyskerne hadde først krevd at Berg over radio skulle renvaske Quisling landssviksaker. Han argumenterte rent juridisk og opplyste at Berg som dommer i en del saker hvor han måtte trekke på sitt skjønn
for kuppet den 9. april. Det nektet Berg. Men Hitler hadde forutsatt at som formann i Hjemmefronten hadde deltatt i forberedelsen av lands- komme til et annet resultat enn konservative kollegaer.
Quislings avskjed i alle fall måtte skje i verdige former og Berg ble til svikanordningen av 15. desember 1944 og av rettergangsanordningen Når Høyesterett utvikler en ny rettsregel, bedrives det derfor i en viss
Krigen ble paradoksalt nok et høydepunkt i en fra før glitrende karriere, slutt nødt til å takke Quisling for at han ”pånytt hadde vist sin ansvars- av 16. februar 1945. 7 forstand politikk – riktig nok på et lavere nivå enn i Stortinget som gir
og da frigjøringen kom, stod Hjemmefrontens formann fram som landets følelse og sitt fedrelandssinn ved å tre tilbake”. Bergs takk hadde et lovene. I en tale Berg holdt i 1937, sa han: ”Dommeren skal ikke være
kanskje mest tillitvekkende og populære nordmann. I juni 1945 fikk indirekte preg, men kom likevel farlig nær et uttrykk for billigelse av Hjemmefronten var selvsagt et politisk organ, en organisasjon som en livsfjern trell under lovens bokstav. Det er lovens ånd han skal gi liv,
han i oppdrag å danne ny samlingsregjering etter Nygaardsvold, men Quislings aksjon seks dager tidligere. bekjempet den nazistiske ideologi og alt det den stod for. Som justitia- sett i lys av sin egen tids rettsbehov, og han må ikke glemme at loven
kastet kortene tidlig og pekte i stedet på en annen av Hjemmefrontens rius i Høyesterett skulle Berg dømme etter anordningene og være med er gitt for å tjene de ustanselig skiftende livsforhold.” 10 Den samfunns-
menn, Einar Gerhardsen. Justitiarius hadde vist talen til en av høyesterettsdommerne på for- på å klargjøre for det øvrige rettsapparatet hvor listen for landssvik engasjerte Berg mente at en dommer ikke kunne se en sak isolert
hånd, men ville ikke involvere retten ”forat Høyesterett skulle være fri konkret skulle ligge. Hvor troverdig var han som uhildet, nøytral dom- ut fra en paragrafs bokstav, han måtte vite noe om sakens sosiale
forutsetninger og tilblivelseshistorie.

32 33
k r o n i kkkr o n i k k

Det var i 1964 at historikeren Jens Arup Seip vakte stor oppmerksom- Rygh mente altså at det hos Berg var en klar sammenheng mellom hvor liv og politikk var ett. Så tok han da heller ikke nederlaget, da han
het med sin artikkel: Høyesterett som politisk organ.11 Et hovedpoeng var samfunnssyn og domsavsigelse, iallfall i visse saker. Det regnet han mislyktes med å danne regjering, så veldig tungt. Skuffelsen handlet
hans sterke skepsis mot domstolenes rett til å prøve lovers grunnlovs- åpenbart med at også regjeringen så og forstod, og at det derfor hadde mest om at det nasjonale samholdet fra krigstiden allerede var på
messighet, en rett han mente ikke harmonerte med den demokratiske vært fristende å ta politiske hensyn ved utnevnelsen. Berg ble utnevnt retur.

Foto: Svein Brimi


utvikling etter innføringen av parlamentarismen i 1884. I Bergs første av Mowinckels andre regjering. Han hadde selv sittet som justisminis-
tid i Høyesterett (han ble høyesterettsdommer 1913) fastslo domstolen ter i Mowinckels første, og slik sett ble Berg valgt til justitiarius av sine Berg var 72 år i 1945 og merket at krigen hadde slitt på ham. Det var
i flere store saker at nye lover stred mot Grunnlovens bud. politiske venner. Dersom Høyre, og sannsynligvis også Bondepartiet, behovet for kontinuitet som gjorde at han tok et siste år i Høyesterett,
hadde sittet med regjeringsmakten i 1929, ville det neppe blitt ham. noe som altså førte til at han, den nyss avgåtte Hjemmefrontens for-
mann, i oktober stod i forsetet og (sammen med fire meddommere)
Som justisminister 1924-26 innførte Berg Samtidig var det nok ingen som på denne tiden ønsket et system med avgjorde skjebnen til sin norske hovedmotstander fra krigstiden. På
nye regler (plenumsloven). politiske utnevnelser av dommere, domsmenn etc. Det var først i 1940 god avstand fra krig og rettsoppgjør, kan man undres over at ikke flere
at et politisk regime åpent og utilslørt la til rette for at så skulle skje, var enige med professor Skeie i at det ikke var noen heldig løsning at
noe Paal Berg og hans høyesterettskollegaer protesterte kraftig mot, krigstidens fremste motstandsmenn straks etter frigjøringen hentet
Det var uenighet innad i Høyesterett om hvor langt domstolenes ja så kraftig at de la ned sine embeter. fram igjen sine dommerkapper. For Berg var ikke alene om å gjøre
prøvingsrett gikk, og dermed kunne sammensetningen av dommere nettopp det. 15
i en slik sak bli avgjørende for resultatet. Som justisminister 1924-26 Det kan argumenteres for at det i 1940 er spesielt vanskelig å skille
innførte Berg nye regler (plenumsloven) som fastslo at domstolene mellom det politiske og det juridiske i Paal Bergs virksomhet som Men Bergs historie blir ikke mindre spennende av den grunn. Hans
kan prøve om Stortingets beslutninger er i strid med Grunnloven, men leder av Høyesterett. Høyesteretts konfrontasjoner med Riisnæs og vandring fra den ene topposisjon i samfunnet til den neste, og mellom
som også forutsatte plenumsbehandling i slike saker. Berg hadde som Terboven i november og desember dette året var foranlediget av et statsmaktene, gikk mot slutten: fra ledelsen av den illegale bevegelse
dommer gitt uttrykk for relativt sterk skepsis til domstolsprøving av angrep på domstolenes uavhengighet og gjaldt således Høyesteretts under krigen, som naturligvis etter vanlige kriterier var en ikke-
grunnlovsmessighet, og som statsråd fikk han altså anledning til å arbeidsvilkår. Men Høyesteretts protest i en vaklende og i noen grad demokratisk organisasjon, via et mellomspill som påtroppende stats-
lage en lov som bidro til at antall slike saker i Høyesterett avtok. Da defaitistisk tid, ble først og fremst forstått som en modig politisk minister i et fritt og demokratisk Norge, før han gikk tilbake som leder
han etter endt statsrådstid kom tilbake til Høyesterett, kunne han nyte handling, som ga klar beskjed om retningen for den videre motstand av den tredje statsmakt, med rettsoppgjøret som den dominerende
fruktene av sin statsrådsgjerning. Som departementssjef håndterte mot nazistene. utfordring.
Berg også en hel del andre saker av betydning for Høyesterett, noe
som til tross for de dårlige statsfinansene på 1920-tallet ga ham Men Høyesterett opptrådte vel aldri klarere som et politisk organ enn Politikken hadde i virkeligheten ikke vært noen avsporing, knapt nok
uvanlig stor innflytelse over framtiden for den arbeidsplass han vendte da Berg stod i spissen for domstolens medvirkning til avsettelsen av representert noe sidespor heller. Sant å si møttes jusen og politikken
tilbake til. Tanken på bukken som skulle passe havresekken er Quisling og innsettelsen av Administrasjonsrådet 15. april 1940. I de to i ett sett gjennom det meste av Bergs voksne liv. Men hjertet lå nok i
nærliggende. andre statsmakters fravær, fylte Høyesterett et politisk tomrom, be- jusen.
grunnet i den konstitusjonelle nødrett. Berg må sies å ha vist vågemot,
Historikeren Per E. Hem arbeider med en større biografi om Paal Berg, som
Det kan forøvrig neppe ha vært helt uproblematisk for Berg å være han fulgte sitt eget dommermotto om at ”det er lovens ånd han skal gi
skal komme høsten 2010 (Aschehoug). Bergs sentrale rolle som høyesteretts-
justitiarius Scheels underordnede i Høyesterett, men som statsråd liv”, og lyktes. Han markerte Høyesterett som noe mer enn rikets høy-
justitiarius i 1940 og senere Hjemmefrontens formann under andre verdens-
være hans sjef. Justisminister Berg stod i hyppig forbindelse med este domstol, men også som den tredje statsmakt.
krig får naturlig nok særlig bred omtale. Men hele Bergs virke som dommer,
Scheel og de to var ikke alltid enig. Scheel ble av en senere regjerings-
politiker og samfunnsentreprenør i første halvdel av 1900-tallet griper
advokat beskrevet som en streng, innesluttet type, mørk med sort
levende inn i norsk historie, og den posisjon Berg fikk under krigen kan
lorgnett. ”...vi i skranken var nokså redde for ham. Det sa jeg engang Det er lovens ånd han skal gi liv. vanskelig forstås uten å kjenne hans bakgrunn. Bergs omfattende privatarkiv
til Paal Berg. Han så lett forskende på meg, og så kom det: Jeg skal si
gjør det mulig å komme tett på privatmennesket, familiemannen og de viktige
deg en ting jeg, kjære venn. Det var vi også.” 12 Per E. Hem fotografert ved Paal Bergs byste utenfor Høyesterett.
nettverkene han var en del av.
Sammen med nedleggelsen av embetene tre dager før julaften 1940,
Tre år etter at Berg gikk av som justisminister, ble han utnevnt til bidro dette til at Høyesteretts omdømme ved utgangen av det første
høyesterettsjustitiarius. Siden Høyesterett ble opprettet i 1815 hadde krigsåret var meget høy i det okkuperte Norge. Paradoksalt nok var 1
Denne artikkelen bygger på et foredrag i Rettshistorisk Forening 24.09.2009. en eksklusiv klubb av høyesterettsdommere som har tjent alle tre statsmakter. Berg
de fleste justitiarier politiske karrierer å se tilbake på og innføringen av det ikke Høyesteretts juridiske avgjørelser men domstolens politiske 2
Administrasjonsrådet skulle være et administrativt organ for ledelse av den sivile hadde også muligheten, men lot seg ikke overtale til å stille som stortingskandidat i
parlamentarismen markerer intet brudd. Berg var den femte justitia- aksjoner i 1940 som gjorde at all gammel skepsis til den tredje stats- sentraladministrasjonen i de okkuperte områder. Det var et alternativ både til et forbindelse med valget i 1921, jf. Paal Bergs private opptegnelser.
rius utnevnt etter 1884 og den tredje med fortid som justisminister. 13 makt var som forduftet da freden kom. Justitiarius Berg var ikke alene, Quisling-styre og en tysk ledelse av administrasjonen. 10
Berg, Paal (1947): For godvilje og rett, s. 11-13. Talen het Dommerkallet.
men det hersker ingen tvil om at han spilte den avgjørende hovedrollen. 3
Paal Bergs dagbok 1940, gjengitt i Undersøkelseskommisjonens rapport ved- 11
Seip, J. A. (1964). Den Norske høyesterettsom politisk organ. Historisk tidsskrift
Bergs bakgrunn var altså typisk. Men var det likevel ingen som reagerte rørende dannelsen av Administrasjonsrådet, s. 161. 43: 103-35; Lov og rett: 1-24.
på at en så sterkt profilert venstremann fikk denne toppjobben? Jo, 4. Med hjertet i jusen 4
Skeie, Jon (1945): Landssvik, s. 44-45, jf. også Vardaas, Bjørn (1946): Grunnlovs- 12
Bødtker, Henning (1970): En advokat forteller, s. 60 og 62.
men få. I Morgenbladet protesterte Høyres partiformann C. J. Hambro Da det i maidagene 1945 ble kjent for alle at Paal Berg hadde vært brudd og rettsoppgjør, s. 59. 13
Tradisjonen med å innsette (tidligere) sentrale politikere til å lede landets øverste
kraftig. Utnevnelsen var åpenbart en forbigåelse av en konservativ Hjemmefrontens leder, skrev Dagbladet: ”Han har folkets tillit som 5
Rettstidende 13.10.1945. domstol fortsatte også etter Bergs tid. Da Berg gikk av i 1946, ble Emil Stang
høyesterettsdommer med lengre ansiennitet. Erkekonservative bare kan sammenlignes med Kongens.” Og videre: ”Hadde Norge vært 6
Dahl, Hans F. (1992): Vidkun Quisling. En fører for fall, s. 643. høyesterettsjustitiarius, og det til tross for hans unektelig spesielle bakgrunn som
Per Rygh, som var en av tidens fremste skrankeadvokater, skrev i republikk, ville Paal Berg vært den selvskrevne president...Vi hilser 7
Nationen 02.08.1945: Dommerhabilitet i landssviksaker. Skeie redegjorde i denne revolusjonær formann i Arbeiderpartiet på 1920-tallet og som en av stifterne av
dagboken om Berg: ”Vel er han ogsaa en juridisk fremragende dygtig Paal Berg, en fører som aldri har tatt makten, som ikke bryr seg om artikkelen for at de samme grunner som gjaldt for Berg også tilsa at lagmann Erik Norges Kommunistiske Parti i 1923. Krigstidens justisminister Terje Wold var
Dommer, og hans Udnævnelse behøves slet ikke at forklares ud fra de å ha den, men som får den som en selvsagt gave, fordi alle har tillit til Solem burde holde seg utenfor rettsoppgjøret, se ellers note 15. høyesterettsjustitiarius 1958-69.
politiske Hensyn, som dog utvivlsomt har dicteret den. Men han er af ham.” Han ble løftet opp på en enorm bølge og ingen kunne ha stanset 8
Til tross for dette viser en undersøkelse foretatt av professor i statsvitenskap 14
Per Ryghs dagbok nr. 20, 18.01.1929. Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.
disse som lader sine Domme dictere af de politiske og sociale Syn, han ham fra å bli norsk statsminister hvis han selv hadde gått virkelig inn Gunnar Grendstad m.fl. at høyesterettsdommere utnevnt av Arbeiderpartiet i større 15
En av de mest sentrale i Hjemmefrontens ledelse, Ferdinand Schjelderup, var
forfægter. Har jeg B[erg] til Dommer i en Sag med social eller politisk for det. grad tar avgjørelser i favør av offentlig sektor enn høyesterettsdommere utnevnt av dommer i Høyesterett fram til embetsnedleggelsen i desember 1940 og gikk som
Bismag, kan jeg temmelig sikkert opkonstruere mig hans Domsresul- borgerlige regjeringer. Sistnevnte dommere feller i større grad dommer som støtter Berg tilbake til Høyesterett i 1945. Erik Solem hadde nøyaktig samme bakgrunn
tat paa Forhaand. Og det værste er, at jeg ikke tror paa hans Karakter. Men også i frigjøringsdagene 1945 sa Berg at han ikke var noen private interesser (analyse av elleve dommer med dissens i tidsrommet 200-2007). som Berg og Schjelderup fram til 1940. Etter frigjøringen fikk han i oppdrag å lede
Hans slebne Væsen har noget aaleagtigt ved sig.” Men helt galt var det politiker, han var dommer. Hvis han hadde lyktes i å danne en sam- Undersøkelsen er gjengitt og kommentert i Aftenposten 01.10.2009. landssvikoppgjøret som konstituert lagmann i Eidsivating lagmannsretts lands-
vel likevel ikke,”den ydre Værdighed i Rettens Ledelse er nok i gode lingsregjering, ville han visstnok inntatt posisjonen som en slags 9
Elisabeth Schweigaard Selmer var justisminister 1965-70, deretter dommer i svikavdeling, og i Quislingsaken var han lagmannsrettens formann. Den ledende
Hænder ogsaa der,” avsluttet han. 14 riksmeglingsmann, en som søkte å forsone og utjevne de stridende Høyesterett 1970-90. Hennes etterfølger som justisminister Egil Endresen (1970-71) hjemmefrontmannen Sven Artzen ble riksadvokat, altså øverste påtalemyndighet i
partiinteresser. Han så ikke på seg selv som en rendyrket politikertype var stortingsmann 1965-73 og høyesterettsdommer 1977-88. Han tilhørte således landssviksaker.

34 35
Alle foto: DA

Etter mange år med løfter og forhåpninger som


ikke har blitt innfridd, var det 28. august 2009
endelig klart for at spaden ble satt i jorda for
Gulating lagmannsretts nye tinghus.

Av Tage Borøchstein

I tradisjonelt bergensk ruskevær ble den formelle grunnsteins-


nedleggelsen foretatt av Justisminister Knut Storberget. – Det

Grunnsteinsnedleggelse
nye bygget skal signalisere åpenhet, tilgjengelighet og sikkerhet.
Samfunnsutviklingen viser oss at vi må kombinere åpne domstoler
med indre og ytre soner som ivaretar de ansattes sikkerhet, sa
Storberget om bygget som har en kostnadsramme på 426 millioner

for nye Gulating


kroner.

Gulatings plass
Gulatings nye bygg vil stå ferdig til sommeren 2011. Førstelag-
mann Bjørn Solbakken la i sin tale vekt på at ventetiden har vært
Steinar Trovåg høstet mye ros for at finansieringen av Gulating
lang og det var en god følelse å nå være på oppløpssiden etter år
endelig kom i orden og at byggingen dermed kunne starte.
med usikkerhet.

- Vi er utålmodige etter å være på plass i et eget tinghus og ser tyngde bak kravet om at Bergen tinghus må rustes opp til å bli
fram til innflyttingen, sa Solbakken. Det nye tinghuset ligger ved et fullverdig tinghus for tingrettene Bergen og Nordhordland.
Festplassen i Bergen, som fikk en vellykket renovering for få år
siden. Solbakken mente at plassen foran tinghuset bør hete Stor rolle
Gulatings Plass, og sier at det ville være et vellykket grep for å I likhet med flere andre gratulanter trakk Solbakken fram
knytte byen og domstolen sammen. Solbakken tok også til orde lagmann Steinar Trovågs utrettelige arbeid for å få realisert et
for at Gulatingsloven som nå er oppbevart i Nasjonalbiblioteket nytt bygg. Mens politiske beslutningstagere har kommet og gått
København skulle flyttes for å bli utstilt i nye Gulating. har han flagget saken utrettelig i over ti år. Tilbakeslagene har
vært mange, blant annet var det en stor skuffelse da Borgarting
Justisminister Knut Storberget fikk gratulasjoner for å ha skaffet lagmannsrett kom foran Gulating i køen av nye tinghus som skulle
midler til et nytt bygg. – Det måtte en advokat til, som lederen for bygges.
Bergen Krets av Advokatforeningen sa det.
- Jeg ble veldig lettet da vi fikk bevilgningen. Det er nå en glede å
Bergen tingrett neste gå over festplassen og se at arbeidet skrider frem.
På markeringen for grunnsteinsnedleggelsen var det stor enighet – Jeg puster lettet ut over å til dags dato ikke ha hørt noen utrop fra
blant talerne om at dette burde sees på som en første etappe i byggeplassen om at man har funnet gamle vikingskip nedi jorden,
arbeidet for domstolene i Bergen. Nå er tiden inne for å sette sa Trovåg.

– Godt å være i mål! Det mente både førstelagmann Solbakken og justisminister Storberget. Fornøyde ansatte og tilhørere da grunnsteinsnedleggelsen kunne markeres. Wibecke Onarheim, Inger Røyrbotn Låstad og Linda M. Moen. De har alle vært med i brukerutvalget. Skisse fra Statsbygg på hvordan nye Gulating blir seende ut, sett fra Festplassen.

36 37
Liten bruk av eksterne meklere
Selv om de fleste domstolene enten har opprettet eksterne utvalg av meklere, brukes ordningen i svært
liten grad. Domstolene mottar svært få henvendelser om å bruke andre meklere enn dommere.
Den nye justiskomitéen
Sammensetningen av Stortingets justiskomité for perioden 2009–2013 er nå klar. Rett på sak samlet
Av Tage Borøchstein komitéen til fotografering på sitt første møte. Komitéen har 13 medlemmer, to mer enn forrige periode.
To av medlemmene fra forrige komitéen er med i den nye: Akhtar Chaudhry (SV) og André Oktay Dahl (H).
Ferske tall viser at 65 av 74 domstoler – Det kan for eksempel ha med kostnader, fremdrift, informasjons- Komitéen ledes av Per Sandberg (FrP).
enten har eller skal opprette eksterne svikt eller eventuelt andre forhold å gjøre, sier han.
utvalg av meklere. Domstoladministra- – Som kjent avholder tingretten i saker som er undergitt bestemmelsene
sjonen (DA) ba i september domstolene om allmennprosess et planleggingsmøte etter tvisteloven § 9-4.
om å gjøre opp status etter at Advokat- Etter samme bestemmelses andre ledd bokstav a, reiser bl.a. spørs- Thor Lillehovde, A, 61 år Akhtar Chaudhry, SV, 48 år Anders B. Werp, H, 48 år
foreningen hadde uttrykt bekymring for målet om rettsmekling seg. Etter tvisteloven § 8-1, jf. § 8-4 første,
antallet utvalg og hvorvidt disse gjøres jf. fjerde ledd, kan det da bl.a. være aktuelt for partene å vurdere
kjent for folk flest. – Vi vil nå oppfordre å benytte en person fra tingrettens utvalg av meklere. Dette tar
Tove-Lise Torve, A, 45 år Jenny Klinge, Sp 34 år Morten Ørsal Johansen, Frp, 45 år
også resten av domstolene til å etablere saksforberedende dommer hos oss opp med de som deltar i
eksterne utvalg. I tillegg anbefaler vi at planleggingsmøtet, sier Dalseide.
utvalgene blir tilgjengelige på domstol- – Således har etter mitt syn domstolen således gjort det som er
enes nettsteder, sier Kirsti Saur i DA. Vi mulig for at parter både i rettslig og utenrettslig sammenheng kan
anbefaler dette fordi parter og prosess- benytte seg av personer på Advokatforeningens meklingsutvalg sin
fullmektiger kan ha behov for oversikt liste. De kan nemlig selv bli enige om hvem de vil ha etter tvisteloven
over eksterne meklere før sak reises for kapittel 7, eller de kan velge en av våre egne advokatmeklere fra
retten. Ifølge tvisteloven og tvistelov- listen som gjenspeiler profilen på tingrettens saker om tvistemål,
forskriften har domstolleder plikt til understreker sorenskriveren.
Kirsti Saur å opprette slike utvalg. Dette kan ikke Også Kirsti Saur mener informasjonen rundt ordningen med
unnlates begrunnet med at ordningen eksterne meklere skulle være godt nok ivaretatt. – Informasjon om
ikke vil bli brukt i praksis, sier hun. Ni domstoler har enten ikke svart adgangen til bruk av eksterne meklere er med i den faste
på DAs henvendelse eller sagt at de ikke har planer om å opprette informasjonen partene får fra domstolene,sier hun.
eksterne utvalg av meklere.
Etterspør spesiell kompetanse
Ingen henvendelser Sorenskriver Dalseides erfaring så langt er at det er etterspørsel
Sorenskriver Nils Dalseide i Sør-Østerdal tingrett sier at de så langt etter meklere med bygningsfaglig sakkyndighet, men ikke advokat-
ikke mottatt henvendelser fra parter eller advokater om bruk av meklere. – Dette kan muligens skyldes at dommere etter hvert har
eksterne meklere. – Etter mitt syn gjør retten det som er mulig for at en ganske omfattende meklingserfaring og at partene har mer fokus
slike meklere skal benyttes. på denne muligheten når det trengs annen fagkyndighet enn juss,
– Jeg ser det som særdeles viktig å legge til rette for minnelige løs- og da enten ved at en med f. eks. bygningsfaglig bakgrunn mekler
ninger i alle tvistesaker hvor partene selv ønsker det. De siste 15 år selv eller er hjelper for dommeren under rettsmeklingen. Hva som
har vi da også hatt en langt større prosentuell andel tvistesaker som er de faktiske sammenhengene bør man likevel gjerne undersøke
er løst i minnelighet enn hva som er gjennomsnittet i domstolene nærmere, sier han.
ellers. Kirsti Saur er enig i at det ser ut til å være spesiell kompetanse som

Foto: Kristin Svorte


Dalseide viser til at i Sør-Østerdal tingrett er andelen selvprosederende etterspørres. – Et fellestrekk er at de eksterne utvalgene i domstolene
parter ca. 8 prosent. Det vil si at i ca. 92 prosent av sakene er det en i hovedsak består av advokater.Disse har bred erfaring, eller spesial-
advokat som først møter de fysiske eller juridiske personer som kompetanse innen for eksempel entrepriserett og erstatningsrett.
senere blir parter i tvistemål. – Som kjent bestemmer tvisteloven Videre er det psykologer, ingeniører og revisorer i mange av utvalgene.
§ 5-4 at partene har plikt til å se om saken kan løses i minnelighet før Det er lagt betydelig vekt på kandidatenes meklingskompetanse ved
sak reises. I den forbindelse er det naturlig at en prosessfullmektig oppnevningene, sier Saur. Hun viser til at flere domstoler peker på
som er advokat – endog kanskje medlem av Advokatforeningen kostnader som en mulig årsak til at eksterne meklere ikke brukes,
– også opplyser sin part om eksistensen av tvisteloven kapittel 7 fordi partene selv må dekke utgiftene til ekstern mekler. Samtidig
samt § 8-4 fjerde ledd, jf. første ledd, og i den forbindelse gjerne er det mange parter som foretrekker dommere, de har stor tillit til Sigvald Oppebøen, Hansen, A, 59 år
fremholder de utmerkede tilbud som Advokatforeningen har tatt opp dommeren som rettmekler fordi det ligger naturlig til dommerrollen
med Domstoladministrasjonen, sier Dalseide. å balansere to syn mot hverandre.
Irene Johansen, A, 48 år Hans Frode Kielland Asmyhr, Frp, 39 år
Har gjort det som er mulig Sorenskriver Dalseide er enig i dette. – Jeg får ikke sjelden forespørsel
– Jeg har lagt til grunn at advokater som er medlemmer av fra advokater om jeg kan mekle mellom deres part og motparten
Advokatforeningen følger sin forenings ønsker, og at partene deres uten at det er reist sak for domstolene. Det er helt tydelig at det er
derved også faktisk blir gjort oppmerksomme på mulighetene for et ikke ubetydelig behov for bistand til meklingsløsninger i en tidlig Jan Bøhler, første nestleder, A, 57 år Per Sandberg, Leder, Frp, 49 år
advokatmekling. På tross av denne formodning har tingretten så fase mellom parter som har en uenighet seg i mellom, sier han.
langt ikke mottatt henvendelser fra parter eller advokater etter Saur viser også til at dommerne jevnt over har mer erfaring enn det
tvisteloven § 7-2 tredje ledd. Det kan kanskje derfor være grunn for advokatmeklere vil ha mulighet til å opparbeide seg. Dessuten har
Disse er ikke til stede på bildet:
Advokatforeningen å undersøke i hvilken grad egne medlemmer raskere saksbehandling i domstolene ført til at de har kapasitet til å
Åse Michaelsen,Frp, 49 år
faktisk foreslår advokatmekling, mener Dalseide. Han mener at mekle selv. - Flere domstoler på at eksterne meklere passer best i
André Oktay Dahl, andre nestleder, H, 34 år
dersom partene likevel ikke ønsker dette, bør man søke å finne ut av saker hvor spisskompetanse er en fordel, eksempelvis er entreprise-
Signe Håheim har erstattet Irene Johansen som medlem i komitéen.
hvorfor det benyttes så vidt sjeldent. saker og saker om fast eiendom trukket fram, sier hun.
Håheim er vararepresentant på Stortinget for statsråd Rigmor Åserud.

38 39
Foto: Inger Ann Lahm
Rettshjelpere i domstolene:
Kompetanse, kvalitet, konflikt:

Solstrandseminar for administrative ledere


Av Arne Støle

Administrasjonssjefer og direktører i landets domstoler samles Som bakteppe for diskusjonene ga Ellaug Bjerland en presenta-
– Vil brukes mer
– Vi savner at domstolene viser til rettshjelpere som et alternativ for parter
årlig til seminar, for faglig fordypning, erfaringsutveksling og sjon av strategisk kompetanseplanlegging, og dagen munnet ut i
sosial samhandling. I år var turen kommet til Bergensdomstolene gruppearbeid som fokuserte på kompetansekrav og kompetanse- i småkravsprosessen. Det sier leder i Webjuristene, Carl E. Kjeldsberg.
som arrangør. Ellaug Bjerland, Åge Johansen og Arne Støle sto utvikling for administrative ledere i domstolen. Her opplever vi
for programmet for seminaret, som ble lagt til fagre Solstrand nemlig at DA ikke har vært tilstrekkelig på banen - så langt…
Hotell i Os utenfor Bergen. Seminaret fant sted onsdag 2.- fredag
Av Tage Borøchstein
4. september. Solskinn og regn avløste hverandre i uforutsigbar Fredag formiddag var overlatt til psykologiprofessor Ståle Einarsen,
Vestlandstapning, og stemningen var god. som i løpet av et par timer belyste temaet konflikter og konflikt-
håndtering i arbeidslivet i et fyrverkeri av et foredrag. Som Han leder et firma som gjøres i saken og kostnadene dette innebærer. Hvis saken tilsier
På programmet sto i år 3 K’er: Kompetanseutvikling, kvalitets- domstolledere har vi alle i større eller mindre utstrekning stått organiserer 50 ulike det kan rettshjelperen også bistå via telefon eller møter.
arbeid og konflikthåndtering. Innledningsvis ble erfaringer fra overfor og i konflikter, og vi fikk mange tankevekkende (og til dels virksomheter med retts-
kvalitetsarbeid i 4 domstoler presentert, så vel erfaringer fra lattervekkende) impulser når det gjelder innfallsvinkler til dette hjelpere. Disse driver Klientenes bruk av webløsningen gjør det unødvendig å ha et
CAF-modellen som fra egenproduserte kvalitetsvurderings- krevende temaet. for egen regning og kostnadskrevende møte med en advokat.
prosjekter. Flere andre domstoler sysler med planer om å gå i risiko, men har et felles – I slike møter forteller klienten om saken, mens advokaten må stille
gang med tilsvarende evalueringer, og innledningene og disku- Ellers: Det ble også tid til historisk og kulturelt påfyll gjennom nettsted, spørsmålene for å finne sakens faktum. Våre webspørsmål erstatter
sjonene var meget fruktbare. besøk hos ærverdig båtbygger (tradisjonsrike oselverbåter). Og www.webjuristene.no. dette sekretærarbeidet fra advokatens side, sier Kjeldsberg.
ikke å forglemme: Vorspiel med tapas og dertil egnet fludium på
Torsdagen sto i kompetanseplanleggingens og kompetanse- ”Tanngarden”. Og ja – det er et tannlegekontor! Et uforglemmelig Han peker på to områder – Selv med de begrensningene som er satt til dekning av saks-
enheten (DA) tegn. Carl August Heilmann var gitt følgende oppdrag å møte med ”pinaren” som vi sier her i Bergen, og mang en tannlege- hvor domstolene kan kostnader i småkravsprosessaker, er det attraktivt for oss å bistå
løse i sin innledning: Hva vil vi – Hvor skal vi – Hvordan kommer vi dit? angst forsvant nok i løpet av de par timene vi tilbragte der...! bruke rettshjelpere og i småkravprosesser.
har skrevet til tingrettene
Carl E. Kjeldsberg ønsker klarere om dette. Kjeldsberg viser til et eksempel på en sak i Fredrikstad tingrett,
retningslinjer fra domstolene på bruk hvor en rettshjelper vant saken han prosederte mot en advokat-

– Bruk regelutvalget!
av rettshjelpere. – Reglene i tvisteloven fullmektig.
om småkravsprosess
Arne K. Uggerud, leder av regelutvalget
åpner for flere selvprosederende parter, noe som kan blir en – Han og motpartens advokat leverte identiske omkostningsoppgaver
utfordring for domstolene å håndtere. Det vil ofte være nødvendig på antall timer. Advokatfullmektigen skulle ha 70.000, webjuristen
Et gammelt uttrykk sier at den som har skoen på kjenner sentrale. Det samme gjelder rettshjelpsloven, rettsgebyrloven og å pålegge parten å møte med prosessfullmektig. 40.000 kr. Det viser at for klientene vil det i mange tilfeller være
best hvor skoen trykker. Vi som arbeider i domstolene salær- og stykkprisforskriften. Relevant er også lovgivning som store besparelser ved å velge en rettshjelper fremfor advokat.
erfarer i vårt daglige arbeid at regelverket, som jo er vårt har betydning for sakstilfanget til domstolene og bestemmelser Domstolene vil trolig også få flere henvendelser fra personer som
viktigste verktøy, kan være uklart, mangelfullt, tungvint som gjelder domstolenes kompetanse og organisatoriske forhold. søker juridiske råd ut over domstolens alminnelige veilednings- Får ikke alltid møte i retten
eller lite hensiktsmessig. Der og da dukker det opp ideer plikt. I begge disse tilfellene mener vi at domstolene i tillegg til å Kjeldsberg og hans kolleger prosederer i retten dersom saken
om hvordan regelverket bør endres og forbedres, men Innspill så langt henvise til advokater, også kan opplyse om tilbudet rettshjelpere skulle tas helt dit. Dette har hendt ti ganger. I ett tilfelle ble en
som oftest blir det dessverre med tanken. Til nå har regelutvalget blant annet mottatt forslag om: representerer. rettshjelper nektet å prosedere av retten, noe Kjeldsberg mener
• Forenkling og forbedring av regelverket om salærer og stykkpris – Vi er klar over at en domstol ikke kan anbefale én juridisk råd- blir feil. – Det vi reagerte på i det tilfellet var at dommeren ikke
i straffesaker og saker etter rettshjelpsloven. giver fremfor andre, men ser gjerne at partene opplyses om at behøvde å begrunne denne avgjørelsen. Dommeren mente saken
Hva er regelutvalget? • Totalgjennomgang av domstolloven. rettshjelperne som alternativ til advokatene, skriver Webjuristene var komplisert og henviste til at det ikke var ”formålstjenlig” at
Regelutvalget ble opprettet av Domstoladministrasjonen våren • Ankeordningen for forvaltningsmessige beslutninger. i brevet webjuristen var prosessfullmektig, sier Kjeldsberg. Det ble vist til
2008 og har seks medlemmer, fire fra domstolene og to fra DA. • Lovfesting av ordningen med støtteskriv til anker i straffesaker. en avgjørelse i HR, rt. 1996, side 1157. om en jusstudent som ble
Utvalget samler, systematiserer og bearbeider innspill som • Endringer i rettsgebyrloven tilpasset tvisteloven. Billigere enn advokater avvist som prosessfullmektig ved anke til Høyesterett.
samles i rapporter og oversendes Justisdepartementet. Innspill- • Ankefristens løp i rettsferien. Kjeldsberg mener at rettshjelperne fyller en nisje i markedet ved å
ene følges opp i rettspleiemøtene som avholdes mellom DA og • Begrensing av domstolens plikt til å ta utskrift av dommeravhør. tilby rimelig juridisk bistand i mindre kompliserte saker. Han viser Kjeldsberg spår at domstolene trolig få flere henvendelser fra
departementet. En slik presentasjonsform har utvilsomt større • Innføre ordinær klagebehandling i saker etter vegtrafikkloven til at nettstedet webjuristene.no realiserer essensen av retts- personer som søker juridiske råd ut over domstolens alminnelige
påvirkningskraft enn enkeltforslag som drypper inn til departe- som gjelder ileggelse av tilleggsavgift og gebyr. hjelpernes konkurransefortrinn mot advokatene, det vil si lavere veiledningsplikt. –I begge disse tilfellene mener vi at domstolene
mentet nå og da. kostnader i mindre kompliserte saker. i tillegg til å henvise til advokater, også kan opplyse om tilbudet
Det kan nevnes at Justisdepartementet har iverksatt arbeid med rettshjelpere representerer, sier han.
Gjennom opprettelsen av regelutvalget har dommerne og dom- en totalgjennomgang av reglene om salær og stykkpris. – De fleste av sakene kommer inn og løses på nett. Brukerne av – Vi er klar over at en domstol ikke kan anbefale én juridisk rådgiver
stolene fått en god og tilgjengelig kanal for å komme med forslag nettstedet vårt velger først sakstype, typisk vil det gjelde små fremfor andre, men ser gjerne at partene opplyses om at
til forbedringer i lover og forskrifter. Hvordan komme med innspill til regelutvalget? krav inne arv og skifte. Det valget fører til et fast oppsett med ulike rettshjelperne som alternativ til advokatene.
Det er en lav terskel for å komme med innspill. Det er ikke nødven- spørsmål for saksområdet, for eksempel om andre arvinger og
Hvilke innspill er aktuelle? dig å komme med lange begrunnelser og utredninger. Vi ser helst uskifte. Ved at brukeren selv går gjennom disse blir saken rensket – Vår rettshjelper er jurist med flere års arbeidserfaring, og har
Bortsett fra de utpregede materielle rettsreglene , knytter regel- at man bruker utvalgets e-postadresse som man finner ved å gå og det endelige oppsettet som sendes til rettshjelperen er grundig vært i retten flere ganger. Dette var en enkel avskjedssak, og etter
utvalgets arbeid seg til alle typer domstolsrelatert lovgivning. I til- inn på ”Regelutvalget” på den sentrale oppslagstavlen på intra- belyst, sier Kjeldsberg. min oppfatning holdt stevningen hans mål, sier Kjeldsberg, som
legg til de store prosesslovene, det vil si domstolloven, tvisteloven nettet. Her finnes også mye interessant stoff om regelutvalget. selv har advokatbevilling. Dommeren spurte ikke om rettshjelperens
og straffeprosessloven, er de prosessuell reglene om konkurs, Utvalgets medlemmer tar også imot innspill. Medlemmene svarer Deretter gir rettshjelperen klienten en vurdering på hva som bør bakgrunn eller erfaring før avslaget ble gitt.
skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, skjønn og ekspropriasjon naturligvis også på spørsmål.

40 41
Tvisteloven:

– Regionale erfaringssamlinger Sikkerhetsarbeidet i domstolene:

Et skritt fram
Foto: DA

Nina Tranø i Domstoladministrasjonen (DA) er spydspiss for arbeidet med å bedre sikkerheten
i domstolene. Et prosjekt med deltakere fra DA og domstolene skal sørge for både å styrke
holdningene og de fysiske tiltakene på dette området.

Av Tage Borøchstein

– Prosjektet vil etter hvert legge fram en overordnet sikkerhets-


politikk og et rammeverk som inneholder blant annet prosedyrer
og retningslinjer, beredskapsplaner, og metodikk som det blir

Foto: DA
domstolenes eget ansvar å tilpasse til egen domstol. Materialet vil
omfatte fysisk sikring, personellsikkerhet og informasjonssikker-
het, sier Tranø.

Deltakere og innledere fra evalueringssamling i Trondheim. Fremst i bildet fire av dagens innledere (fra venstre) sorenskriver Magne Nerland,
Bevisste ansatte
høyesterettsadvokat Odd S. Larhammer, advokat Rolf Christensen og advokat Merethe Gulliksen.
Hun mener at utfordringen for alle i domstolene ligger i å være
bevisste på sikkerhet i hverdagen. – Vi opererer hele tiden i lys av
I løpet av høsten avholdes ni erfaringssamlinger rundt om i landet. Samlingene retter seg mot dommere prinsippet om åpenhet i rettspleien, noe som gir begrenset rom for
mye bruk av fysisk sikkerhet. Da settes desto større krav til den
og dommerfullmektiger i førsteinstans, tema er den nye tvisteloven og hensikten er å kartlegge
enkelte og at tiltakene som settes inn ikke blir så synlige.
brukernes erfaringer så langt.
– Vi skal fortsatt ha tinghus hvor folk føler seg velkomne. Svaret
Av Åste R. Ruud blir kan da for eksempel bli strengere rutiner rundt når man for-
later pulten sin eller tar utskrifter. Domstolenes fremste verdier
– Den nye tvisteloven har virket i ett og ett halvt år nå, og vi ønsker Uformell og nyttig samling for folk med uærlige hensikter er blant annet våre person- og
å finne ut hva som har fungert bra og hva som har fungert mindre – Vi prøvde å få til en uformell samling der flest mulig ville føle for saksopplysninger, mener Tranø. I tillegg peker hun på at man Nina Tranø leder arbeidet med å styrke sikkerheten i domstolene.
bra etter innføringen. Samtidig får vi forhåpentligvis noen gode å delta. Jo mer aktivitet jo bedre blir erfaringsutvekslingene. Det gjennom spesifikke sakstyper, for eksempel barnefordelings- Hun mener kravet til åpne domstoler gjør at desto mer ansvar
tips, råd og grep man kan gjøre ved praktiseringen av loven, sier er alltid nyttig, konkluderer Brusdal, som for første gang hadde sakene, har å gjøre med personer som er sterkt følelsesmessig legges på alle domstolansatte.
avdelingsleder og leder i arbeidsgruppa Torkjel Nesheim, Oslo ansvaret for et slikt arrangement i domstol-regi. engasjert i saken og vil være villig til å gå langt hvis det kan gi dem
tingrett. fordeler.
Arbeidsgruppen har under tittelen ”lokale ildsjelder” med omhu Det er også eksempler på at det fra kriminelle miljøer er forsøkt
– Tanken er at det på samlingene ikke skal være forelesninger, valgt ut personer til å være ansvarlig for samlingene. Dermed har – Vi jobber med å få på plass sikkerhet og beredskap som tema i skapt relasjoner til medarbeidere i domstolene. Hun er ikke frem-
men korte innledninger som reiser en del problemstillinger. Vi det vært flere nye ansikter å se fremst denne gang. eksisterende kurs, som for eksempel startkurs for dommere og med for at det i fremtiden kan bli nødvendig å kreve tilfredstillende
ønsker at deltakerne deltar aktivt med sine synspunkt og erfaringer HMS-kurs. Hovedfokus i startfasen av prosjektet blir dermed vandel for å bli ansatt. – Det vil gi sorenskriver full kontroll på den
og at samlingene er uformelle og tar opp konkrete og praktiske Til sammen forventer DA at cirka 400 dommere og dommerfull- informasjon og bevisstgjøring på at sikkerhetstenkning er en enkeltes bakgrunn, svakheter og styrker, og gir også den enkelte
problemstillinger. Til hjelp for samlingene har vi utarbeidet en mektiger fra første instans kommer til å ha deltatt på samlingene. naturlig del av hverdagen deres og at de må holde fokuset på ansatt den fordel at man ikke kan presses fra et kriminelt miljø.
programskisse som tar opp konkrete problemstillinger. Det er sikkerhet når de er på jobb.
særlig praktiseringen av loven vi har fokus på, sier Nesheim. Bredt sammensatt

Konkret og praktisk Fakta Får innspill fra domstolene


– Jeg har besøkt mange domstoler for å presentere sikkerhets-
– Status per i dag er at mandatet for arbeidet vårt er klart og fra
høsten av fikk vi full bemanning i prosjektet.
Tilbakemeldingene har vært gode så langt vi har kunne registrere. Arbeidsgruppa for evalueringssamlingene er nedsatt av arbeidet. Overalt får jeg innspill som viser at man må være bevisst
– Vi har forsøkt å gjøre det hele praktisk og konkret, mer enn teo- Kompetanserådet for dommere. på å ikke te seg på en måte som blottlegger personer involvert i en Når den overordnede sikkerhetspolitikk er klar, skal denne skal
retisk og generelt, sier Nesheim. – Alt tyder på at denne måten å rettssak, sier hun. Domstolens medarbeidere skal ha klare hold- reflektere DA og domstolenes verdigrunnlag og prinsippene rundt
holde samlinger på er nyttige og at denne kursformen kanskje kan Arbeidsgruppa består av tingrettsdommerne Rune Lium, ninger til for eksempel å snakke om jobben i det offentlige rom, sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Den skal være et helt overord-
brukes også innen andre områder. Trondheim tingrett, Maren-Elisabet Nilsen-Nygaard, Salten samt være bevisst på at samtaler på pauserom, kontorlokaler eller net dokument, som danner grunnlaget for annen dokumentasjon.
tingrett, Torkjel Nesheim, Oslo tingrett og Jens-Sveinung fra lukkede rettsmøter kan overhøres fra publikumsarealene. Sikkerhetshåndboken blir på sin side et oppslagsverk for alle om-
Siste samling i Tromsø skjer ganske sent på året, så vi ser for oss Wegner, Asker og Bærum tingrett. rådene arbeidet omfatter, sier Tranø. En ressursgruppe er utnevnt
en oppsummering og en evaluering på nyåret, avslutter Nesheim. – Min spådom er at presset utenfra mot domstolene for om mulig for å bistå prosjektet. Den dekker alle kategorier domstoler, både
Samlingene har foregått i Oslo, Bergen, Stavanger, Hamar, å påvirke saksgangen og avgjørelsene i rettssaker vil øke. Vi har små og store. Dessuten er både domstoler med og uten erfaring
Regional kursleder og tingrettsdommer Eli Brusdal, Romsdal Arendal og Trondheim. Siste samling er i Tromsø i desember. allerede eksempler på at kriminelle miljøer har møtt mannsterke fra sikkerhetsarbeid representert. – Domstolene skal også
tingrett om samlingen i Trondheim. i rettssalen for å ”vise muskler” og også forsøkt å påvirke vitner. involveres gjennom en høring, sier Tranø.

42 43
Nye styremedlemmer:
Medarbeiderundersøkelse i Oslo tingrett:
– Vil styrke DAs uavhengighet
Liten tid – stor trivsel Det bør utredes hvordan Domstoladministrasjonen (DA) kan bli mer uav-
hengig. Det mener de to rutinerte rikspolitikere som er nye medlemmer

Foto: Scanpix
De ansatte i Oslo tingrett stortrives på jobb. Men halvparten sliter samtidig med stressrelaterte av DAs styre. Rett på sak møtte Berit Brørby og Carl I Hagen på vei ut av
helseplager. - Resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse både oppmuntrer og maner til sitt første styremøte i september.
ettertanke, sier direktør for landets største domstol, Arnhild Olsen.
Av Iwar Arnstad

Som nye styremedlemmer ser dere noen spesielle utfordringer for domstolene og DA?
Spennende arbeidsoppgaver Brørby: – Som nye er vi i en læringsprosess og kan ikke uttale oss bastant om hvordan
De mest fremtredende resultatene i undersøkelsen understreker domstolene og DA bør utvikles. Men høstens budsjettarbeid blir viktig. DA må ha nødvendige
at de fleste trives veldig godt i Oslo tingrett. De synes arbeidet er verktøy for å være en effektiv administrasjon for storsamfunnets behov.
spennende, de har varierte arbeidsoppgaver og gode kollegaer. De – Norske domstoler har mye å være stolte over, ikke minst når det gjelder hvordan man har fått
fleste sier at de vet hva som forventes av dem på jobb, og de føler ned saksbehandlingstiden. Men dette er fortsatt en viktig utfordring.
at de behersker arbeidsoppgavene godt. Hagen: – Jeg er enig. I tillegg er jeg opptatt av uavhengigheten. Det er jo Høyesterett som kan
prøve grunnloven mot andre lover, men vi kaller jo gjerne domstolene for den tredje statsmakt.
Nærmeste leder får også jevnt over veldig gode tilbakemeldinger. Jeg synes at den reelle uavhengigheten bør utvikles.
Nesten alle sier at de har et godt forhold til sin nærmeste leder, og – Jeg vil få utredet en annen tilknytning til Storting og departement. Et departement skal ikke
at de får den støtten og de tilbakemeldingene de trenger i arbeidet. kunne se på domstolene eller DA som en etat på linje med direktorat eller kriminalomsorg.
Alt i alt trives de fleste veldig godt. Dette er vi både fornøyde med Som den tredje statsmakt er domstolene noe helt annet.
og stolte over, sier Olsen.
Tenker du på lovendringer for å styrke uavhengigheten?
Men samtidig peker hun på en del områder der det er rom for Hagen: Det er et langt lerret å bleke. Vi er i en leteprosess og kan ikke konkludere med hvilke
Foto: DA

forbedringer. Mange er plaget av støy, dårlig inneklima og dårlig skritt som er riktige å ta. Utviklingen startet jo med at man flyttet ut administrasjonen av dom- Carl I. Hagen
belysning. Det som imidlertid bekymrer Arnhild Olsen mest, er at stolene fra Justisdepartementet til en selvstendig domstoladministrasjon.
mange opplever arbeidsbelastningen som høy, og at de ikke får – I styret vil jeg gjerne bidra til at DA blir mer uavhengig overfor regjering og departement.
tiden til å strekke til i arbeidshverdagen. DAs styre bør i større grad ta et selvstendig ansvar og legge fram et domstolbudsjett som en

Foto: SDA
mener er forsvarlig. At både departement og Storting kan si nei til det forslaget har jeg forstå-
- Dette gir utslag i at nesten halvparten opplever stressymptomer else for, men det skal være synlig hva DAs styre mener.
som muskel¬spenninger og hodepine. Disse signalene tar vi på Brørby: Det er spenstige tanker. Jeg er enig i at det vil være riktig å starte en prosess for å
alvor, og er utfordringer vi må ta ordentlig tak i, understreker hun. utrede dette og ser ikke bort fra at det vil være riktig å ta noen slike grep. Men det blir sikkert
I løpet av det siste året har saksveksten i Oslo tingrett vært meget ville protester.
stor; over 30 prosent for de sivile sakene, og nærmere 20 prosent
for straffesakene. Hva var det som gjorde at dere ville gå inn i styrearbeid
Arnhild Olsen er fornøyd med medarbeiderundersøkelsen i Oslo tingrett.
i Domstoladministrasjonen?
– Vi ser at beholdningene våre igjen er i ferd med å øke sterkt. Hagen: Jeg har lenge vært interessert i konstitusjonelle forhold og har arbeidet mye med
Av Irene Ramm
Med de negative signalene fra årets statsbudsjett, gir dette en kontrollsystemene i samfunnet. Blant annet den utviklingen Riksrevisjonen har gjennomgått.
ytterligere grunn til bekymring, sier Olsen. Jeg hadde lyst til å gå inn i DAs styre og sa i fra om det til min stortingsgruppe. Hvis jeg ikke
Med jevne mellomrom gjennomfører Oslo tingrett en arbeids- kom innenfor den utøvende makt, så kan jeg i hvert fall arbeide med den dømmende.
miljøkartlegging blant de ansatte. Årets undersøkelse fant sted Følger nøye opp Brørby: Jeg ble spurt av mitt parti. Jeg har en genuin interesse for maktforhold og fordelingen
i september, og resultatene var klare i begynnelsen av oktober. Oslo tingrett bruker medarbeiderundersøkelser aktivt som et ledd mellom statsmaktene. Etter å ha arbeidet mye med hvordan Stortingets arbeid så synes jeg
Over 80 prosent besvarte det elektroniske spørreskjemaet, som i HMS-arbeidet og det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i domstolen dette er interessant.
ble utviklet i nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten Hjelp 24. Resultatene fra årets undersøkelse vil bli drøftet i alle avdelinger, Hagen: DAs styre har fått en litt annen karakter med vår inntreden. Styret er litt utvidet i
Arnhild Olsen er veldig fornøyd med oppslutningen: seksjoner og enheter i tiden fremover. Noen av elementene vil perspektiv og har fått mer politisk tyngde.
også være aktuelle å snakke om i forbindelse med medarbeider-
- Undersøkelsen gir oss et godt bilde av hvordan medarbeiderne samtalene som starter i november og pågår i tiden fram mot jul.
opplever arbeidsmiljøet i Oslo tingrett. Samtidig kan vi bryte resul- Berit Brørby sluttet nå som folkevalgt etter 24 år på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun
tatene ned på mindre enheter, uten å gå på akkord med hensynet til - Alle avdelingene skal bidra til handlingsplanen for Oslo tingrett er født i 1950 og har vært innvalgt for Oppland. Blant annet har hun vært medlem av
anonymitet. Dette gir oss gode muligheter til å jobbe målrettet med med sine mål og tiltak. På denne måten får vi fulgt opp og jobbet Finanskomiteen og Kontroll og konstitusjonskomiteen. Hun fikk den historiske rollen av å
utviklingstiltak i de ulike avdelingene og enhetene, sier hun. videre med resultatene også i 2010, poengterer Olsen. være Odelstingets siste president, når oppdelingen av Stortinget i lagting og odelsting nå Berit Brørby
avvikles.

Carl I. Hagen var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i nesten 31 år. Han er født
”Hvis jeg ikke kom innenfor den
i 1944 og har vært innvalgt for Oslo. Også han har vært medlem av blant annet Finans- utøvende makt, så kan jeg i hvert fall
komiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I siste periode har han vært Stortingets arbeide med den dømmende”, sier
visepresident.
Carl I Hagen med et smil.

44 45
N y t t fra TU D I R EKT Ø R E N

Kritikk mot dommeres opptreden i rettsmøter Domstolledernes samfunnsrolle


Hvor lang tid skal saksbehandling få ta før det er kritikkverdig? Hvilken rett har lekdommere til å selv
formulere dissens? Tilsynsutvalget for dommere har også for andre gangen i klageordningens historie, Førstelagmann Aage Rundberget tok i forrige Rett på Sak opp flere og konstitusjonell praksis
delt ut en advarsel. problemstillinger om domstollederes rolle, og utfordret Domstol- tilligger myndighetsorganer
administrasjonen til å svare. Det gjør jeg gjerne. utenfor domstolene. Jeg må
Av Iwar Arnstad erkjenne at jeg her ikke helt
Rundberget spør for det første om domstolledere bør fremme vet hva det siktes til. At en
11/09 Kritikk for ordvalg i rettsmøte TU har konkludert med at jordskifterettslederen var berettiget til sine embetsmessige interesser kun via DA’s ledelse og styre og domstol motarbeider DAs
Fire parter i en jordskiftesak klaget inn en jordskiftedommer for å gripe inn i den diskusjonen som oppstod i rettsmøtet. Men de Dommerforeningen (DnD). forsøk på sammenslåing av
sin opptreden i retten. Saken hadde mange parter og omfattet mener at han grep inn på en måte som ikke er forenlig med god domstoler før endelig vedtak
blant annet bytte av arealer, oppløsning av jordsameier, deling av dommerskikk. En dommers bruk av ord som ”dritten” for å Om dette er å si: For det første har domstolledere ytringsfrihet, og er truffet aksepterer jeg
personlig sameie og avklaring av uklare rettsforhold. beskrive uttalelser fra parter, er ikke akseptabel uansett hvilke for det andre en betydelig uavhengighet i sitt virke. DA har for sin del naturligvis, – selv om jeg
situasjoner som oppstår i et rettsmøte. Utvalget mener at jordskifte- en styringsrolle, også overfor domstolledere. Det ligger meg likevel gjerne skulle sluppet det.
Klagerne påpeker flere forhold: rettslederen brøt normene for god dommerskikk i rettsmøtet og meget fjernt å skulle utøve denne styringen gjennom å forsøke å Vedtak skal som kjent
– Dommeren benyttet ofte parter som var positive til et skifte for å reagerer med kritikk. tøyle domstollederes rett til å ytre seg om sine embetsmessige etterleves, men i prosessen Direktør Tor Langbach,
oppklare ting. Etter slike rådslagninger ble det siste ordet konsensus, interesser også overfor andre enn DA og Dommerforeningen. Noe fram mot et endelig vedtak er Domstoladministrasjonen
og nedskrevet i rettsboka. Sak 21/09 Kritikk for å ha opptrådt hissig og nedlatende annet er at vi i DA gjør hva vi kan for å legge opp til en god dialog mitt syn at prosessen tjener på
En tingrettsdommer ble klaget inn av advokaten til en siktet. Forut med domstolledere, også om saker hvor vi er uenige. En åpen og aktivt, men lojalt engasjement.
– Under rettsmøter brøt jordskiftedommeren ved flere anledninger for hovedforhandlingen hadde denne begjært å få saken avgjort lojal dialog mellom oss er den beste måten vi kan samarbeide på,
ut i ukontrollert sinne over partenes innlegg. Ved en anledning ved tilståelsesdom. både på sak og på sikt. Er det svakheter ved vår måte å kommuni- Rundberget spør om dommeres evner og eventuelle suksess som
uttalte han: ”Jeg gidder ikke lenger å høre på all den dritten dere sere på, så fortell oss det. På samme vis er det mitt ønske at dom- samfunnsaktør tillegges vekt ved lederrekruttering. Hva som bør
spar opp”. Ved en annen anledning blåste han seg opp og kastet en Den siktede beskrev rettsmøtet som en helt uvirkelig opplevelse. stolledere på sin side er åpne, og opptrer lojalt også hvor man er tillegges vekt vil framgå av Innstillingsrådets praksis/policynotat,
kulepenn i bordet da en av partene ytret ønske om en rokering av Når han prøvde å besvare spørsmål, så ble han gjentatte ganger uenige i hva vi gjør eller vurderer å gjøre. Og jeg legger til grunn at som jeg fullt ut tiltrer. Det vil der framgå at en av domstollederes
sakslisten for møtet. Et annet eksempel på utbrudd forekom da to avbrutt av dommeren. Han reagerte særlig sterkt på den nedlat- domstolledere lojalt følger opp de vedtak som treffes, selv om man oppgaver er å ha ansvaret for domstolens utadrettede virksomhet,
parter skrev til retten og krevde at de ville ha sine teiger innenfor ende og hissige formen dommeren hadde under sin administrering måtte være uenig – og det er da også vår erfaring at man så gjør. herunder i form av kontakt med media osv. Ett av lederkriteriene er
skiftefeltet trukket ut. Dette ble behandlet i rettsmøte og etterfulgt av retten. Han ble heller ikke gitt anledning til å forklare seg i sam- uavhengighet, definert som evne til å verne om domstolens uavhen-
av et voldsomt raseriutbrudd fra dommeren. menheng om de forhold han var siktet for. I de fleste saker vil imidlertid domstollederes og DA’s interesser gighet, likebehandling, samt høy personlig integritet. En dokumen-
være felles. Dette gjelder ikke minst arbeidet for å styrke domstol- tert suksess som samfunnsaktør er da ikke uten interesse.
Dommeren kjente seg ikke igjen i beskrivelsene om at hans opp- I følge den siktede ble rettsmøtet avsluttet etter følgende replikk- enes samlede ressurstilgang, synliggjøring av domstolenes rolle i
førsel i retten var preget av ukontrollert sinne, eller at han brukte veksling: - Dette er ikke riktig, jeg føler meg helt satt til side her. samfunnet og utvikling av vår service overfor de som benytter seg Sluttelig spør Rundberget om domstolledere som ikke fra før har
”makt og sinne for å skremme partene fra å legge fram sin sak for Jeg har tilstått og jeg ønsker en dom. - Ut med deg, sett deg på av domstolene. Ikke minst i arbeidet for økte ressurser er det mitt etablert nettverk for politisk lobbying bør stimuleres til å bygge slike
retten”. Han viste til at han er en engasjert person, som også viser gangen, du skal få prøvd saken din på torsdag. syn at domstolledere så absolutt bør kommunisere åpent og klart nettverk. Jeg mener å ha vært ganske klar i mitt innlegg på dom-
temperament. Generelt oppfattet den siktede dommerens opptreden som også overfor andre enn DA og DnD. stolledermøtet på at domstolledere bør bli tydeligere i samfunnet
respektløs og lite verdig for en dommer. og i samfunnsdebatten, og jeg oppfordret til aktiv kontakt med det
Om den konkrete uttalelsen svarte han: Rundberget spør videre om det er ok at dommere og domstolledere, politiske miljø og media på alle plan, - lokalt, regionalt og sentralt.
”Jeg var på møtet frustrert over graden av detaljfokus i mange av Tingrettsdommeren svarte til TU at han verken trakasserte eller uansett motiv, aktivt motarbeider planer og vedtak som etter lov
innspillene fra partenes side, og mente det ville være vanskelig ydmyket siktede på noen ufin måte. Han skrev at replikkvekslingen
og lite hensiktsmessig for retten å innarbeide alle disse hensyn er korrekt gjengitt, men at det var i sammenheng med den sikte-
i verdsettingen. Jeg kom da med et utbrudd omtrent som sitert. des tydelige mangel på forståelse for hva saken gjaldt og sakens
Dette var rettet mot hele forsamlingen og ikke mot en eller flere alvor. Han svarer videre at det var uheldig for siktede at hans
enkeltparter. Uansett var dette en uprofesjonell reaksjon og uhel- forsvarer forespeilte ham at saken kunne avgjøres summarisk på N y t t o m na v n
dig ordvalg. Jeg beklager episoden.” grunnlag av den politiforklaring som han måtte anta at forsvareren
hadde lest.
En meddommer har til TU svart at enkelte av partene hadde en så
provoserende holdning til retten, spesielt i form av kroppsspråk, Et rettsvitner uttalte at tingrettsdommer B behandlet siktede på Stortingets presidentskap har besluttet å oppnevne et menneske- Lagdommer Kari Lynne er utnevnt til lagmann ved Frostating
at man kan ha en viss forståelse av at det kunne ”renne over” for en fornærmende måte. ”Jeg synes han nærmest latterliggjorde rettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset lagmannsrett.
dommeren ved enkelte anledninger. siktede i rettsmøtet for måten han hadde handlet på i situasjonen revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettig- Tingrettsdommer Ivar Axel Oftedahl er konstituert som ekstra-
som han var siktet for.” hetenes stilling i Grunnloven. Hilde Indreberg, høyesteretts- ordinær lagdommer ved Agder lagmannsrett med tiltredelse fra
TU sier i sin avgjørelse at det er en rett og en plikt for dommeren dommer, er et medlem av utvalget sammen med blant andre 1. mars 2010 til og med 29. februar 2012.
til å gripe inn overfor parter eller andre aktører dersom de opptrer I TUs avgjørelse skriver de at en dommer skal behandle dem som Carl I Hagen som er styremedlem i DA. Sorenskriver Thomas Hazeland er konstituert som ekstraordinær
på en måte som ikke er forenlig med hvordan rettsmøter bør gjen- møter i retten med vennlighet og respekt. De finner det uakseptabelt lagdommer ved Agder lagmannsrett med tiltredelse fra 1. mars
nomføres. Videre har dommeren en rett og en plikt til å sørge for at en dommer opptrer hissig og nedlatende overfor en siktet. Etter Tingrettsdommer Stig Halvor Viken er utnevnt til sorenskriver 2010 til og med 29. februar 2012.
at forhandlingene begrenses til vurderingstemaene i saken. En slik en samlet vurdering kom de til at tingrettsdommeren hadde hand- ved Nordre Vestfold tingrett. Høyesterettsdommer Karenanne Gussgard er innvilget avskjed
inngripen fra dommerens side må imidlertid skje på en tilbørlig let klart i strid med god dommerskikk. Han hadde på en utilbørlig Advokat Thom Arne Hellerslia er utnevnt til tingrettsdommer i nåde etter søknad med virkning fra og med 1. februar 2010.
måte overfor partene og aktørene i saken. måte unnlatt å behandle siktede med den vennlighet og respekt ved Kristiansand tingrett. Professor dr. juris Tone Sverdrup er konstituert som dommer i
som dommerrollen krevde, og hadde dermed heller ikke opptrådt Advokat Torunn Kvisberg er utnevnt til tingrettsdommer ved Høyesterett fra 5. oktober 2009 til og med 31. desember 2009.
- Rettsmøter må ledes med en slik fasthet at det ikke gir grunn- på en måte som gir domstolene tillit og respekt. TU reagerte Sør-Gudbrandsdal tingrett.
lag for slike utbrudd som kom i denne saken. Slik denne saken er derfor med å gi kritikk til tingrettsdommeren.
opplyst kan utvalget ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag for en
generell kritikk av prosessledelsen, skriver TU. Tilsynsutvalgets vedtak er tilgjenglige på www.domstol.no/tilsynsutvalget

46 47
m e d l o v s k al land e t

Refselsesrett
Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer
rettssaker fra tidligere tider i Rett på sak.

På forsommeren var det oppslag i media om bruk av fysisk refselse i koranskoler. Man var samstemte
i fordømmelsen av mullaene som kunne finne på å bruke vold mot barn. Vi er jo så meget bedre.

Dam Lau Tobiasen var født i 1795, og kom i lære/tjeneste hos kjøp- og bestemmelsen i NL 6-3-10 om at barn som lekte eller lignende
mann Adolph von Tangen i Bergen tidlig i tenårene. I 1811 fulgte på kirkegård under gudstjeneste, kunne straffes med ”Riis eller
han Bergens Søndagsskole, hvor han kom i klammeri og ”truet Pisk og de store med Gabestokken”. Også senere forordninger om
med at ville prygle Assistenterne eller Underlærerne, een mørk skolevesenet ble anført å støtte at en lærer kunne refse sine elever
Vinter-Aften”. Truslene ble tatt alvorlig, og Dam Lau ble den 25. så lenge han ikke ”handler utilbørlig eller tyrannisk imod dem,
august 1811 straffet med ”10 Hug med en saakaldet Tyremey”. eller giør dem Skade”.

I praksis betød dette pryl, og det ble opplyst at man efterpå konsta- Tobiasen var ikke påført noen direkte skade ved de slag han mot-
terte hevelser ved skulderbladene og ”underløb med Blod”. Dette tok, og dommeren viste til at hans ”Opførsel, (som) ikke kunde
var noe drastisk, særlig på bakgrunn av at det gjaldt en søndags- andet end qvalificere ham til den Revselse”. I tillegg ble i dommen
skole. Videre blødmer skal jeg la ligge. Uansett fant Tobiasen sin tatt inn at organistens ”Opførsel ifølge Ovenstaaende i det hele
sjef at det burde reageres, og han saksøkte organist Gottfried Bohr maae billiges”. Organisten ble frifunnet og kjøpmann von Tangen
som var søndagsskolens lærer, for ulovlig mishandling av gutten. ble ilagt saksomkostninger.

Dom i saken ble avsagt 30. juni 1812, og dommeren viste først til Reglene om refselsesrett sto sterkt. De ble også tatt inn i skolelo-
vitneforklaringer som bekreftet avstraffelsen, og erklæring fra vene utover på 1800-tallet, og også i både håndverkslover og sjø-
Stadsphysicus i Bergen om at det ikke ”paa fierneste Maade kunde fartslover om overordnedes adgang til å disiplinere underordnede.
gives nogen Anledning til at befrygte at Drengens Helbred eller Unntak for skolen gjaldt kvinner over 10 år, og for håndverkere ble
Sundhed derved skulde have taget Skade”. det satt begrensning til ”Drenge”, ikke ”Svende”. Sinnssykeloven Frem til 17. mai 1814 hadde Norge en eneveldig styreform. Det Frem mot 1814 ser vi en utvikling. Samfunnet endret seg hurtigere,
satte også forbud mot refsing av sinnssyke. betyr at Kongen var både lovgiver og dommer efter eget forgodt- og det ble nok mer behov for å kunne håndtere nye situasjoner,
Så kom dommeren til det juridiske problem. Bestemmelsen i NL befinnende. Dette var uttrykkelig uttalt i § 3 i Kongeloven Lex Regia samtidig som båndene til Danmark ble svekket. Tolkningen av NL
6-5-5 uttalte at en husbond kunne refse sine ”Børn og Tyende” Først ved lov av 20. juni 1891 nr. 1 ble bestemmelsen i NL 6-5-5 fra 1665, som gjaldt som grunnlov helt frem til 17. mai 1814. Eneste 6-5-5 er et eksempel på at man følte seg friere i forhold til enevolds-
med ris, men ikke med våpen, og så lenge de ikke fikk fysisk skade. opphevet. Samtidig opphevet man regler om refselsesrett overfor begrensning i Kongens makt var at han ikke kunne gi fra seg noe makten dersom praktiske behov tilsa det. I strafferetten ellers
Det står ikke noe om at lærere kunne benytte slike straffemetoder. underordnede i arbeidsforhold. Derimot ble presisert at foreldre av enevoldsmakten. ser vi også på denne tiden hyppig bruk av ”arbitraire straffer”,
Allikevel fant dommeren å kunne slutte ”at en Lærer i Alminde- ”og Andre, der staar i Forældres Sted”, var berettiget til å anvende hvor dommerne ila straff utfra betraktninger over lovens system,
lighed tilkommer en lignende Straffe-Ret over hans Disiple” utfra måteholden legemlig refselse. Ellers var refselsesretten bare helt I forhold til konkret lovanvendelse kom dette til uttrykk i Norske at forholdet burde kunne straffes utfra sammenheng med andre
anførte paralleller i regler i NL 2-18-11 om at lærere som ikke opp- unntaksvis, som for innsatte, og da svært begrenset. Lov 1-1-2 om at den ”Lov som Kongen giver, maa ingen Mand aftage straffbare forhold.
fylte pliktene sine eller slo seg på drukkenskap, kunne avsettes, eller forandre” og 1-1-4 om at ”Ingen skal dømme imod den Lov
Loven fra 1891 hjemlet også læreres refselsesrett, men den som Kongen giver, men efter den skal Landet dømmis og rettis”. Disse hensynene gir noe av bakteppet for Grunnloven av 1814, og
hjemmelen ble efter hvert tatt ut av skolelovene, og også andre Dette var styringsregler. Dersom lover ble tolket, ville det bety at da ikke minst bestemmelsen i Grunnlovens § 96 om at ingen kan


særhjemler er for lengst opphevet. Derimot ble loven med refselses- dommerne tok til seg noe av Kongens lovgivningsmyndighet, og det dømmes uten efter lov, som vi gjerne ser som en rettssikkerhets-
En husbond kunne refse sine ”Børn og Tyende” rett for foreldre stående helt til 1972, og den er nå erstattet av ville være i strid med Lex Regia. Derfor gjaldt i prinsippet et forbud regel. Man fortsatte med ”arbitraire straffer” uten hensyn til
med ris, men ikke med våpen, og så lenge de ikke fikk regelen i barnelovens § 30, 3. ledd som forbyr bruk av vold ved mot analogisk tolkning av lover. Grunnloven i de kommende år. Man viste ikke engang til Grunnlo-
barneoppdragelse. vens § 96, som man nok helst så som en styringsregel, slik som de
fysisk skade. Det står ikke noe om at lærere kunne
Alle ser nå at lovtekster må tolkes. En lovgiver kan ikke tenke på gamle reglene i Norske Lov.
benytte slike straffemetoder. Allikevel fant domme- Refselsesrettens historie er i seg selv interessant. Men det er også alt, og samfunnet vil alltid utvikle seg slik at nye problemstillinger
ren å kunne slutte ”at en Lærer i Almindelighed til- viktig å se på dommerens rettslige vurdering, idet han reelt brukte dukker opp. Man så naturligvis også det under Eneveldet, og man En grundig drøftelse av denne forståelse finnes igjen i Høyeste-


kommer en lignende Straffe-Ret over hans Disiple hjemmelen i NL 6-5-5 analogisk på lærere. Slik analogi var ikke utviklet forskjellige finurlige metoder for ”authentisk tolkning” retts kjennelse inntatt i Rt. 1920 s. 486.
uproblematisk. hvor man skulle holde seg innenfor Kongens ord.

48 49
r e t t på anb e fal i n g e n Av Ragnhild Torgersen, dommerfullmektig Heggen og Frøland tingrett

– Hvordan er det å være både dommer og Det finnes én bok man absolutt Filmen består av lange og nøye oppsatte

nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen,
bør ha lest før man legges i scener. De har, med ett unntak, ikke
graven, og det er “Mesteren kamerabevegelser, og hver enkelt
og Margarita” av Mikhail scene utgjør minneverdige tablåer, med

Helen Sæther? Bulgakov. poetiske replikker, estetiske kulisser og


overbevisende skuespillerprestasjoner.
I all enkelhet handler historien På et noe surrealistisk vis formidles
nomgår sakene og kan foreta egen etterforskning. Utrederne lager om hvordan det gikk da Satan en samfunnskritikk; virkeligheten som
et utkast til avgjørelse. Kommisjonens leder og nestleder kan kom til det ateistiske Moskva. filmen utspiller seg i, er kald og hard, og
forkaste gjenåpningsbegjæringen dersom det er åpenbart at den Parallelt med denne fortellingen man gjenkjenner elementer og tendenser
ikke kan føre frem. Ellers sendes utkastet til kommisjonens følger vi Pontius Pilatus da han fra vår egen samtid. Dette er en tanke-
medlemmer og varamedlemmer sammen med et utvalg av gjorde sine skjebnesvangre vekkende film, som kryper under huden på deg, og blir værende.
sakens dokumenter. Og så behandles sakene i møte i kommisjonen. valg og toet sine hender i begynnelsen av vår tidsregning. Limet
Kommisjonen kan godt komme til en annen avgjørelse enn det mellom disse to historiene er den alltid tilstedeværende Satan. Jeg Alle som har lest spalten “Anbefalingen” i “Rett på sak” tidligere,
utkastet legger opp til, og det hender også at det blir dissenser i ønsker ikke å fortelle noe mer enn dette for ikke å røpe noe som kan vet at det også skal anbefales en CD. Det er et oppdrag som faller
avgjørelsene. komme til å redusere leseropplevelsen til dere som er så heldige å tyngre for meg. Jeg kan i grunnen ikke si det er noen bestemt CD jeg
ha lesingen av denne boken foran dere. har merket meg, og velger derfor en litt annen innfallsvinkel: I stedet
Vi hører om dere i forbindelse med noen store saker typisk knyttet for å anbefale en bestemt CD, vil jeg anbefale en artist, som alle har
til langvarige fengselsstraff for drap. Men dere behandler mange Mikhail Bulgakov levde fra 1891 til 1940. Han hørt om før, men som jeg vil tillate med å minne om: Edith Piaf.
forskjellige type begjæringer? var sønn av en teologiprofessor og denne
– Vi vurderer alle typer straffesaker, fra fartsoverskridelser til religiøse bakgrunnen preget hans forfatter- Ingen musikk flytter meg sånn i tid og
drap. Siden 2004 har vi hatt 927 begjæringer og vi har avsluttet skap – i Josef Stalins Sovjetunionen. “Mesteren rom som hennes sanger. Jeg skriver
819 av disse. Ca. 12 prosent av disse er besluttet gjenåpnet. og Margarita” ble ikke tillatt utgitt i Bulgakovs “hennes sanger” selv om hun ikke skrev
– Treholt-saken tok mye tid i 2008. I år har vi hatt en del begjæringer levetid, hvilket resulterte i at den var under dem selv. Mange av dem er selvfølgelig
i forbindelse med Høyesteretts avgjørelse om at lagmannsretten hans stadige bearbeidelse i 20 år. De siste skrevet til henne, men uavhengig av dette
må gi en begrunnelse når de avviser an anke. Der har vi konkludert endringene skal han ha diktert så sent som på gjorde hun enhver tekst og melodi hun
med at manglende individuell begrunnelse i saker før dette kan dødsleiet. Men, aldri så galt at ikke det er godt fremførte til sin egen. Selv har jeg flere
være grunn for gjenopptakelse, men at det ikke er noen automa- for noe: “Mesteren og Margarita” preges sterkt CD’er av henne, men det mest magiske
tikk i det. av å ha fått modne lenge hos forfatteren – den har ingen løse tråder jeg kan sette på, er vinylplaten etter min
eller upresise elementer, den er lett å lese og drivende god. Boken grandonkel, som jeg kun kan spille på
Helen Sæther, tingrettsdommer ved Halden tingrett. Hun er fra 10. november kom først ut i 1966, 26 år etter Bulgakovs død, da den ble utgitt i
Hvor mye arbeid er det å være medlem av Gjenopptakelseskommisjonen? hans reisegrammofon – anskaffet i sin tid for å spille til bryggedans
2009 konstituert som leder av Gjenopptakelseskommisjonen. Tyskland.
– Jeg gjør dette vid siden av full stilling som dommer. Møtene er på på Hvaler.
dagtid, ca. en gang hver 6. uke. Det er mye lesing av dokumenter på
Av Iwar Arnstad Jeg vil også på det sterkest anbefale en film, som jeg selv har sett
kvelder og helger. Det er krevende, men givende hvilket gjør at du
gjerne bruker fritiden på det. mange ganger og som jeg gleder meg til å se igjen. Filmen er svensk
– Å vurdere saker der folk føler seg uriktig behandlet i rettsvesenet og heter “Sånger från andra våningen”, forfattet og regissert av
er spennende og meningsfylt. Kommisjonen er tverrfaglig sammen- Ut fra de saker dere har vurdert og kommet fram til skal behandles på Roy Anderson.
satt, og kommisjonens leder Janne Kristiansen har lagt opp til ny; finnes det noen felles lærdommer for domstolene?
åpne og grundige diskusjoner. Det gir ulike innfallsvinkler til – Nei, de sakene som er blitt vedtatt gjenopptatt er så forskjellige
sakene, og mange gode diskusjoner. at det er vanskelig å finne noen fellestrekk. En del begjæringer har
gjeldt saker om seksuelle overgrep mot barn. Der har det over tid
Dere er to dommere i kommisjonen, du og Birger Arthur Stedal som er kommet ny kunnskap og endrete oppfatninger i fagmiljøene om
lagdommer i Gulating lagmannsrett. Internasjonalt er ikke det vanlig fysiske skader på barn, hvilket har gitt grunnlag for gjenopptakelse.
s o r e ns k r i v e r e n
at dommere er med i slike organer. Er det en vanskelig rolle?
– Jeg synes ikke det er problematisk og føler meg ikke bundet til – En annen type begjæringer gjelder domfelte med mange dom-
avgjørelser som tidligere er fattet i domstolene. Tvert imot har mer bak seg, som i en ny sak blir ansett som utilregnelig. Det kan
den norske ordningen vært at noen med dommerkompetanse er føre til en faglig vurdering av at tiltalte også har vært psykotisk
medlem av kommisjonen. Jeg tror det er nyttig. tidligere, men at det ikke da har vært tema i tidligere rettssaker.
Da kan gjenopptakelse være aktuelt.
Føler du det som et nederlag for dommerstanden når dere kommer til – Fritz Moen-saken var nok spesiell. Men generelt vil jeg si at det
at en sak skal gjenopptas? for dommere gjelder å være kritisk, årvåken og en rettssikkerhets-
– Nei. Muligheten for gjenopptakelse var jo også til stede i den garantist i hver straffesak. For kommisjonen er det viktig at
tidligere ordningen. For at en sak skal prøves på nytt vil det oftest dommer inneholder klare begrunnelser for domfellelser, slik at
ha tilkommet noen nye momenter. Det er heller ingen automatikk anførslene for gjenåpningsbegjæringer kan prøves mot
i at utfallet blir annerledes, selv om kommisjonen beslutter at en begrunnelsen.
sak skal gjenopptas og prøves på nytt.
Er det noe ved rettssakene som burde forandres ut fra ditt perspektiv
Hvordan arbeider dere når den enkelte sak skal vurderes? i Gjenopptakelseskommisjonen?
– Gjenopptakelseskommisjonen har et sekretariat med juridiske – Vi har ønsket lydopptak fra rettssaker slik at det går å belegge
utredere samt to med politifaglig bakgrunn. Sekretariatet gjen- hva som er sagt og ikke sagt i retten.

50 51
Mine herrer lagrettemenn,
om vi nå dømmer ham skyldig, så vil han si til seg selv: ”Disse
folk har ingenting gjort for min skjebne, for min oppdragelse,
min dannelse, for å gjøre meg bedre, gjøre meg til et menneske.
Disse folk har ikke gitt meg mat eller drikke, ikke besøkt meg
i fengslet, – og nå har de forvist meg på straffearbeid. Jeg er
kvitt, jeg skylder ingen ting til dem eller til noen i all evighet.
De er onde, og jeg blir ond. De er grusomme, og jeg blir også
grusom.” Der har De hva han vil si, mine herrer lagrettemenn!
Og jeg sverger ved deres domfellelse vil dere bare lette ham,
lette hans samvittighet. Han vil forbanne det blod han har
utgydt, men ikke beklage det. Dere vil samtidig også ødelegge
det menneske som det var en mulighet for i ham; for han vil
fortsette å være ond og blind hele livet.

Men vil De straffe ham fryktelig, hardt, med den forferdeligste


straff som kan tenkes, men med det mål å frelse og gjenføde
hans sjel for evig? I så fall knug ham til jorden med barm-
hjertighet! Dere skal se dere skal høre hvorledes hans sjel vil
beve og bli forferdet: Er det meg som skal bære denne nåde,
er det meg som får all denne kjærlighet, er vel jeg den verd,
– det vil han da utbryte! Jo, jeg kjenner dette hjerte, dette ville,
men edle hjerte, mine herrer lagrettmenn. Det vil bøye seg for
deres edle handling, det tørster efter en stordåd av kjørlighet,
det vil flamme opp og reise seg for alltid. Det er sjeler som i
sitt trangsyn anklager hele verden. Men la en slik sjel kues
av barmhjertighet, vis den kjærlighet, og den vil forbanne sitt
eget verk, fordi det ligger så mange gode spirer i den. Sjelen
vil utvide seg og få øye for at Gud er barmhjertig, menneskene
prektige og rettferdige. Han vil bli forferdet, vil bøyes av
angeren og den uendelige gjeld han fra nå av får å betale. Og
da vil han ikke si: ”Jeg er kvitt”, men han vil si: Jeg er skyldig
overfor alle mennesker og uverdigere enn dem alle.” Under
tårer av anger, i brennende, kvalfull bevegelse vil han rope:
”Menneskene er bedre enn meg, for deres ønske har vært
ikke å ødelegge, men å frelse meg”

Brødrene Karamásov (1880) av Fjodor Dostojevskij


Fra forsvarer Fetjukovitsj sluttinnlegg for Dmitrj Karamásov,
tiltalt for drapet på sin far.