You are on page 1of 16

DWi`edWb[\W]b_][h[jd_d]ib_d`[h


aehjl[hi`ed
?I#',/*

:?78;J;I
<eh[Xo]]_d]"Z_W]deij_aae]X[^WdZb_d]
KORTVERSJON
Kortversjon

Forekomsten av diabetes er økende. Antallet personer med ukjent diabetes


er også foruroligende høyt. Behandlingen har endret seg fra å være sentrert
om å senke blodglukosenivået til også å vektlegge behandling av den økte
risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Det er godt dokumentert at god behandling forhindrer eller forsinker både
mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. Mye tyder også på at
det er mye å vinne ved tidlig behandling. En konsekvens av dette er at flere
personer med diabetes skal behandles og at kravene som stilles til
kvaliteten på behandlingen øker.

Fullversjonen av de Nasjonale faglige retningslinjene for diabetes finnes på


www.helsedirektoratet.no/diabetes
De kan også bestilles fra trykksak@helsedirektoratet.no IS-1674.

Motivasjon og opplæring
Måloppnåelse med tanke på de enkelte behandlingsmål er avhengig av flere
2 faktorer. God opplæring er en forutsetning og bruk av motiverende intervju
kan være til hjelp for å arbeide med motivasjon for endring. Psykososiale
faktorer er av stor betydning for den enkeltes evne til egenomsorg. Alvorlige
psykiske helseplager må avdekkes. Det er personen med diabetes som
utfører de daglige behandlingstiltak som sykdommen krever, og det er
den enkelte som må leve med konsekvensene av de valg de gjør.

2009: Mortens Grafiske Tjenester, www.mortensGT.no


Diagnostikk av diabetes
Omtrent halvparten av personer med type 2-diabetes er udiagnostiserte. Personer med høy
risiko for type 2-diabetes (se www.diabetesrisiko.no), bør derfor få målt fastende P-glukose
og eventuelt utført peroral glukosetoleransetest hvert 2.-3. år.

Diagnostiske kriterier
Venøs plasma-glukose

Diabetes mellitus
Fastende P-glukose > 7,0 mmol/L
og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose > 11,1 mmol/L
og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer > 11,1 mmol/L
Nedsatt glukosetoleranse
Fastende P-glukose < 7,0 mmol/L
og 2 timer etter inntak av 75 g glukose > 7,8 og < 11,1 mmol/L

Til diagnostikk anbefales at det tas venøs plasma-prøve som sendes et medisinsk biokjemisk
laboratorium. Den mest optimale analysekvaliteten oppnår man ved å ta prøven på rør tilsatt 3
Li-Heparin. Prøven sentrifugeres umiddelbart, og plasma skilles fra innen 10 minutter. Der-
som samarbeidende laboratorium ikke tar imot plasma-prøve kan det sendes serum.
I så fall må prøven sentrifugeres så raskt som mulig pga. glykolyse, f. eks. etter 30 minutters
henstand, og serum skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering.
Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes, eller det ikke foreligger klinisk mis-
tanke om diabetes, kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grenser før diagnosen
stilles. Diagnosen bør ikke stilles når pasienten er akutt syk, eller kort tid etter skader eller
operasjoner.
2009: Mortens Grafiske Tjenester, www.mortensGT.no
Differensialdiagnostikk type 1-/type 2-diabetes og andre diabetesformer
Det kan være vanskelig å avgjøre om det foreligger type 1- eller type 2-diabetes; følgende
taler for type 1-diabetes: ketonuri, betydelig vekttap før diagnose, samt fravær av
hypertensjon, dyslipidemi og abdominal overvekt.
Vurder muligheten for type 2-diabetes hos yngre pasienter ved betydelig bukfedme,
mange tilfeller av diabetes i familien, eller ikke-vestlig bakgrunn.
Vurder måling av autoantistoffer (anti-GAD og IA2) samt C-peptid for å skille mellom type
1- og type 2-diabetes. Opp til 3 % av pasienter med diabetes kan ha monogen diabetes.
Diabetes kan også opptre sekundært til annen sykdom.

Behandling av diabetes
Behandlingsmåla Ønskede målverdier

Fysisk aktivitet Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig
Røyking 0
Vekt Minst 5-10 % vekttap ved overvekt/fedmeb
Hb A1c ≤ 7,0 %c
P-glukose fastende 4 - 6 mmol/ld
P-glukose ikke-fastende 4 -10 mmol/l
4 Blodtrykk < 135/80 mmHge
S-LDL-kolesterol ≤ 2,5 (1,8) mmol/lf
a
Behandlingsmål er ikke alltid synonymt med intervensjonsgrenser.
b
Vurderes i forhold til grad av overvekt. Større vekttap kan være ønskelig ved betydelig fedme,
å unngå vektøkning kan også være viktig.
c
Grenseverdien for Hb A1c er beregnet ut fra laboratoriets øvre referanseverdi +1,0 %-poeng og kan noen
steder avvike litt fra verdiene i tabellen (kfr. lokalt laboratorium).
d
Ved type 1-diabetes må man ofte godta høyere fastende verdier for å unngå nattlige hypoglykemier
e
Evt. lavere blodtrykksmål etter individuell vurdering, særlig hos pasienter med type 1-diabetes og
mikroalbuminuri/albuminuri.
f
Ved kjent hjerte- og karsykdom anbefales laveste behandlingsmål 1,8 mmol/l. Ved høye utgangsverdier hvor
man ikke når behandlingsmålet, bør man tilstrebe en reduksjon på 30-40 %.

Eldre: Vurder behandlingsmålene i relasjon til forventet levealder og livskvalitet.


Barn og ungdom: Ofte må noe høyere verdier for Hb A1c (< 7,5 %)
aksepteres pga risiko for hypoglykemi.

Behandlingen av diabetes har fire elementer


l motivering og undervisning (husk henvisning til Startkurs)
l kosthold
l mosjon og optimalisering av levevaner for øvrig
l medikamenter
Enkle livsstilsråd
Kostråd
Det anbefales en regelmessig måltidsrytme. Matinntaket kan f.eks. fordeles på 3-4
hovedmåltider og 0-3 mellommåltider.

Spis:
l et variert og allsidig kosthold
l rikelig av alle typer grønnsaker, og to porsjoner frukt/bær per dag
l grovt brød og grove kornprodukter
l fet og mager fisk regelmessig, både som pålegg og middagsmat
l fjørfekjøtt og magre kjøtt- og meierivarer
l matoljer og myk og flytende margarin med måte

Begrens:
l inntaket av mettet fett ved å unngå fete kjøtt- og meierivarer
l inntaket av salt ved å velge matvarer med lite salt og å unngå ekstra salting
l inntaket av sukker og ”tomme kalorier” ved å unngå sukkerholdige drikker (brus, saft),
juice, godteri, snacks og andre matvarer med høyt energiinnhold og lavt næringsinnhold

Praktiske kostråd 5

Velg oftere... enn...

Fisk og fiskefarsemat, rent kjøtt, hvitt kjøtt, Kjøttfarsemat (pølser, kjøttkaker og lignende),
magre farsevarer av kjøtt panert kjøtt/fisk og flesk/bacon
Grønnsaker, frukt, bær, belgvekster og nøtter/frø
Grovt brød og Fint brød, loff, baguetter og lignende,
grove kornprodukter kornblandinger med mye sukker
Sjysaus eller saus laget fra pose Smeltet smør og sauser med fløte,
eller fra råvarer tilsatt lite fett creme fraîche og rømme
Kokte/bakte poteter Pommes frites, potetmos
Kesam, matyoghurt, ekstra lett rømme, Fløte,
lett creme fraîche creme fraîche og rømme
Lettere/magre oster, Vita gul ”ost” Helfete oster
Skummet eller ekstra lett melk Helmelk
Olje og flytende margarin Smør, smørblandet margarin
Frukt- og bærbaserte desserter, yoghurta Kaker og desserter med mye fett og sukker
Vann Brus, saft, juice, øl eller vin
Koking, steking i ovn, dampkoking Frityrsteking, steking i panne

a
Bruk gjerne yoghurt naturell eller yoghurt med redusert fett- og sukkermengde.
Vektreduksjon
Vektreduksjon på 5-10 % er et sentralt behandlingsmål ved overvekt og type 2-diabetes.
Vektreduksjon har gunstig virkning på blodglukosekontrollen og på risiko for utvikling av
senkomplikasjoner. Vektreduksjon kan best oppnås ved reduksjon i energiinntaket og økning
i energiforbruket (økt fysisk aktivitet). Samtidig bruk av adferdsterapi, behandling i grupper, og
hyppig og langvarig kontakt mellom behandler og pasient kan bedre resultatene og
forebygge vektoppgang etter et initialt vekttap.

Oversikt over forbruk/inntak av 500 kcal (2,1 MJ).


500 kcal (2,1 MJ) mindre per dag = ½ kg vekttap per ukea
500 kcal (2,1 MJ) i økt aktivitet 500 kcal (2,1 MJ) i mindre mat

Trening i 50 min Inntak av omtrent


l jogging l 80 g peanøtter
l rask svømming l 1 hamburger
l sykling (20 km/t) l 7-8 søte havrekjeks
l skigåing l 1 liten pose potetgull (100 g)
l trappegåing (hurtig) l 100 g sjokolade
Moderat aktivitet 70 min l 1 baguette med ost og skinke
l gange (7 km/t) l 2 brødskiver med helfet ost
l svømming (25 m/min) l 3 brødskiver med skinke
l sykling (15 km/t) l 2 ½ pølse med brød
6
l skigåing (rolig) l 10 små poteter
l dans (hurtig) l 250 g pizza
Lette aktiviteter i 2 timer l 6 glass vin (7,5 dl)
l langsom dans l 1.2 liter øl, brus eller juice
l lett hagearbeid l 3-4 kaffe latte

a
Forutsatt stabil vekt; dersom vekten er økende, er effekten av tiltakene over dårligere.
Etter 3-5 mnd vil selvregulerende mekanismer begrense effekten av kalorirestriksjonene, slik at effekten av
kostendringer og/eller økt fysisk aktivitet blir noe mindre enn forventet. Økt fysisk aktivitet gir i seg selv et
vekttap på 2-3 kg i løpet av seks måneder, deretter stabiliseres vekten som regel.

Mosjonsråd
l alle som har mulighet til det bør utføre en form for moderat aktivitet minst 30 minutter
daglig; aktiviteten kan deles opp i mindre bolker i løpet av dagen, for eksempel av
10 minutters varighet
l barn og ungdom anbefales minst 60 minutter fysisk aktivitet med moderat eller høy
intensitet, og mindre enn 120 minutter foran TV daglig
l diskuter og legg en plan for fysisk aktivitet med den enkelte pasient

Røyking
Pasienter som røyker bør få råd om endring av røykevaner og oppfølging og hjelp
for å gjennomføre dette.
Behandling av hyperglykemi ved type 2-diabetes
Valg av blodglukosesenkende medikament må vesentlig baseres på deres virkning på
blodglukosenivået og andre tilleggseffekter som kan ha betydning for senkomplikasjoner,
sikkerhetsprofil, toleranse og pris.

1. Startbehandling; råd om sunne levevaner for eventuelt å redusere vekten, oppnå en


gunstig kostsammensetning, øke fysisk aktivitet og slutte å røyke.
2. Dersom behandlingsmålet ikke nås i løpet av ca. 3 mnd: Start med metformin i
økende doser fra (250 mg) 500 mg til 2 500 (3 000) mg/døgn fordelt på minst to
daglige doser (obs. nedsatt nyrefunksjon).
3. Supplerende behandling: Velg å kombinere punkt 1 og 2 med én av følgende:
a. Sulfonylureapreparat
b. NPH-insulin
4. Variable doser med hurtigvirkende insulin til måltid eller deling av dosen med NPH-insulin
kan være aktuelt når egen insulinproduksjon er sterkt redusert

Alternative medikamenter
l Glitazoner kan benyttes i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylurea eller som
monoterapi ved intoleranse/bivirkninger mot disse medikamentene. De bør ikke benyttes
hos pasiener med økt kardiovaskulær risiko. Pioglitazon kan kombineres med insulin.
l Repaglinid og nateglinid er mulige alternativ til sulfonylurea.
7
l GLP-1 analoger og gliptiner (DPP-4 hemmere) har noe mindre blodglukosesenkende
effekt enn metformin og sulfonylurea; de kan benyttes i kombinasjon med andre
perorale antidiabetika. Vurder kombinasjon med metformin ved betydelig overvekt
(KMI > 35 kg/m2).
l Langtidsvirkende insulinanaloger gir tilsvarende effekt på Hb A som NPH-insulin, og
1c
kan være en fordel hos utvalgte pasienter, særlig ved tendens til nattlig hypoglykemi
eller sterkt svingende blodglukose.

Gjenta livsstilsråd ved hver konsultasjon og kontroller Hb A1c hver


3. mnd til Hb A1c er < 7 %, og deretter hver 3.-6. mnd.

Se Felleskatalogen og Nasjonale faglige retningslinjene for diabetes for nærmere


beskrivelse av indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Det henvises
til det enhver tid gjeldende refusjonsregelverk (se www.legemiddelverket.no).
Behandlingsalgoritme for type 2 diabetes
Godt validerte behandlingsformer Mindre godt validerte behandlingsformer

Diagnose

Livsstilsråd*
i 1-3 mnd**

Hb A1c > 7%

metformin
(langsom
opptrapping)

Hb A1c > 7%

Legg til Legg til


NPH-insulin sulfonylurea
(SU)
8
Hb A1c > 7%
Hb A1c > 7%

Seponer Legg til Legg til


SU glitazon DPP-4 hemmer/
GLP1-analog
Intensiver insulin- Hb A1c > 7%
behandlingen
(tillegg av hurtig-
Seponer
virkende insulin) Hb A1c >
metformin
7%
og ev. SU

Legg til Seponer DPP-4-


NPH-insulin hemmer/GLP1-
(kun ved analog/SU og start
pioglitazon) med NPH-insulin

Hb A1c > 7%
* Livsstilsråd er basis for all blodglukosesenkende
behandling.
Intensiver insulinbehandlingen
** Vurderer medikamentell behandling ved høy Hb A1c
(tillegg av hurtigvirkende insulin)
og lite potensiale for endring av levevaner.
Forslag til oppstart av insulinbehandling ved type 1-diabetes
l nødvendig døgndose er som regel 0,5-1,0 E per kg kroppsvekt, mens startdosen
kan være lavere
l de fleste pasienter vil ha behov for mangeinjeksjonsregime
l ved én kveldsdose med langtidsvirkende (NPH-) insulin gis ofte 1/3 av den totale
døgnosen som NPH-insulin ved sengetid. Ved bruk av hurtigvirkene insulinanaloger
må man ofte også bruke en morgendose med NPH-insulin; totalmengden NPH-insulin
blir da cirka 50 % av døgndosen
l måltidsdosene med hurtigvirkende insulin bestemmes ut fra måltidets karbohydratinnhold,
fysisk aktivitet og eventuelt målt blodglukose før måltidet

Insulintyper på markedet i Norge


Type insulin Handelsnavn Innsettende Maksimal effekt Virkningsvarighet
effekt (timer) (timer)
Hurtigvirkende NovoRapid, 10-20 min ½-2 3-5
insulinanaloga Humalog,
Apidra
Hurtigvirkende Actrapid Insuman ½ time 1-3 7-9
humant insulin Rapid Humulin NPH
Middels langtidsvirkende Isulatard, Insuman Basal, 1 ½ time 4-12 12-20
insulin (NPH) Humulin NPH
Langtidsvirkende Lantus Ikke angitt Ikke angitt Inntil 24
9
insulinanalog Levemir 3-14 Inntil 24
Blanding av hurtigvirkende Novomix 30 10-20 min 1-4 Inntil 20
og middels langtids- Humalog Mix 25
virkende insulinanalog
a
Injiseres til måltidet.

Valg av insulin ved type 1- diabetes


Måltidsinsulin
Bruk hurtigvirkende humant insulin eller hurtigvirkende insulinanalog.

Velg hurtigvirkende insulinanalog:


l ved nattlige hypoglykemier eller sen interprandiell hypoglykemi eller for å unngå behov
for mellommåltid
l når pasienten ønsker det

Basalinsulin
Bruk NPH-insulin eller langtidsvirkende insulinanalog*. Vurder langtidsvirkende
insulinanalog når bruk av NPH-insulin er forbundet med
l gjentatte nattlige hypoglykemier
l gjentatt hyperglykemi om morgenen
l utilfredsstillende glykemisk kontroll

* Det henvises til det enhver tid gjeldende refusjonsregelverk (se www.legemiddelverket.no).
Oversikt over antidiabetika unntatt insulina; virkningsmekanismer,
dosering, kontraindikasjoner og viktigste bivirkninger
Legemiddelklasse Startdose Maksdose Kontraindikasjoner Bivirkninger
(legemiddel)
Biguanid (hemmer glukoseproduksjon i lever) Hb A1c senkes 1,0-2,0 % b
Glucophage 250-500 850 mg-1g eGFR < 40 ml/min/1,73m2 Diaré Kvalme
(metformin) mg x 1-2 x 3 Tas til mat Hypoksiske tilstander. Al- Meteorisme
vorlig nedsatt leverfunksjon (Lactatacidose)

Sulfonylurea (øker insulinsekresjon) Hb A1c senkes 1,0-2,0 % b


Amaryl (glimepirid) 1 mg x 1 4-6 mg x1 eGFR < 25 ml/min/ Hypoglykemi
Tas til frokost 1,73m2 eller nedsatt Vektøkning
Mindiab (glipizid) 2,5-5 mg 15 mg x1 Tas leverfunksjon (ALAT
x1 ½ time før frokost eller ASAT >3 x øvre
Glibenklamide 1,75-3,5 mg 7,5 mg x2 grenseverdi)
x1 Tas til mat Graviditet/amming

Glitazoner (øker insulinfølsomhet) Hb A1c senkes 0,5-1,4 % b,c


Actos (pioglitazon) 15 mg x 1 45 mg x 1 Latent eller manifest Vektøkning
Tas til eller hjertesvikt Nedsatt lever- Væskeretensjon
utenom mat funksjon (ALAT > 2,5 x
Avandia (rosiglitazon) 4 mg x 1 8 mg x 1 øvre normalgrense) Brukes
10 Tas til eller med forsiktighet ved alvorlig
utenom mat nyresvikt. Graviditet/amming

GLP-1 analoger (øker insulinsekresjon og reduserer glukagonsekresjon) Hb A1c senkes 0,5-1,0 % b


Byetta (exenatid) 5 mcg x 2 10 mcg x 2 eGFR < 30 ml/ Kvalme
(Komb metformin min/1,73m2 Pankreatitt?
og/el. SU) Tas innen Graviditet/amming
60 min. før frokost
og kveldsmat

DPP-4 hemmere (øker insulinsekresjon og reduserer glukagonsekresjon) Hb A1c senkes 0,5-0,8 % b


Januvia (sitagliptin) 100 mg x 1 100 mg x1 (Komb eGFR < 30 ml/ Økt infeksjons-
metformin, glitazon min/1,73m2 tendens
el. SU) Tas til eller Graviditet/amming Leukopeni
utenom mat
Galvus (vildagliptin) 50 mg x 2 50 mg x 2 (kom- Nedsatt leverfunksjon Hepatitt
binert med met (ALAT eller ASAT på >3
formin el. glitazon) x øvre normal grense.
50 mg x1 (kombin- Hjertesvikt (NYHA III-IV)
ert med SU) Tas til eGFR < 30 ml/min/1,73m2
eller utenom mat Graviditet/amming

a
Insulin vil kunne senke Hb A1c inntil 3,5 % avhengig av dose og behandlingsopplegg.
b
I monoterapi.
c
Bør ikke brukes ved hjertesykdom.
Oppstart og justering av insulinbehandling hos
pasienter med type 2-diabetes

Behold metformin, seponer øvrige perorale antidiabetika. Start med 10-14


E NPH-insulin som sen kveldsdose. Evt. høyere dose (f.eks. 0,2 E /kg)
ved betydelig overvekt eller fastende P-glukose > 12 mmol/l.

Mål fastende P-glukose daglig. Øk insulindose med 2 E hver 3. dag inntil


gj.sn. fastende P-glukose 4-6 mmol/l.

Større doseøkning kan vurderes:


l 4 E ved FPG > 8 mmol/l
l 6 E ved FPG > 10 mmol/l

11
Hb A1c > 7 % etter 3 mnd

Ved fastende P-glukose 4-6 mmol/l:


Sjekk P-glukose før middag/kveldsmat. Legg til NPH-insulin til frokost
dersom P-glukose før middag/kveld er > 6 mmol/l. Start med 4 E og
juster med 2 E hver 3. dag inntil P-glukose før middag er < 6 mmol/l.

Hb A1c > 7 % etter 3 mnd

Sjekk P-glukose før måltidene og legg til hurtigvirkende insulin. Dersom


Hb A1c er fortsatt høy etter flere doser med hurtigvirkende insulin, sjekk
P-glukose 2 timer etter mat og juster dose med hurtigvirkende før måltid
inntil P-glukose 2 timer etter mat er < 8 mmol/l.
Diagnostikk og behandling av hypertensjon
Blodtrykk bør måles ved rutinemessige diabeteskontroller, gjentatte verdier > 135/80 mmHg
oppfattes som hypertensjon.
Ved SBT 135-145 mmHg eller DBT 80-90 mmHg kan livsstilsintervensjon alene forsøkes.
Ved manglende måloppnåelse etter 3-6 måneder bør medikamentell behandling igangsettes.
Ved SBT > 145 mmHg eller DBT > 90 mmHg bør medikamentell behandling iverksettes
i tillegg til livsstilsintervensjon.
Ved manifest nefropati eller mikroalbuminuri bør intensivert behandling som inkluderer
ACE-hemmer eller A II-antagonist benyttes.
Hos eldre og ved isolert systolisk hypertensjon måles BT både stående og sittende.
Ved BT-fall > 15 mmHg stående, bør BT målt stående benyttes som monitor for
måloppnåelse.

Ikke-medikamentelle tiltak ved hypertensjon:


Begrensning i saltinntak (minst mulig ferdigmat og salting av mat), økt inntak av grønnsaker,
frukt og bær, bruk av magre meieriprodukter, moderasjon av alkoholinntak, samt
vektreduksjon og økt fysisk aktivitet.

12 Behandlingsstrategier hos pasienter med diabetes og hypertensjon


1. valg 2. valg 3. valg 4. valg 5. valg

Pasienter < 75 år ACE-hemmer Tiazid/Kalsium- Kalsium-antag- Betablokker Spironolacton


uten tilleggsrisiko (A II-antagonist) antagonist onist/Tiazid Methyldopa
Eldre > 75 år og Tiazid Kalsium- ACE-hemmer Betablokker Moksonidin
isolert systolisk antagonist (A II-antagonist) Labetalol
hypertensjon Carvedilol
Forhøyet ACE-hemmer Tiazid/Kalsium- Kalsium-antag- Betablokker
albumin-utskillelse (A II-antagonist) antagonist onist/Tiazid
Angina/gj.gått Betablokker ACE-hemmer Tiazid Kalsium-
hjerteinfarkt (A II-antagonist) antagonist
Hjertesvikt ACE-hemmer Loop-diuretika Betablokker Tiazid
(A II-antagonist) Spironolacton Carvedilol

Loop-diuretika er et aktuelt alternativ til tiazider, særlig ved nedsatt nyrefunksjon


(eGFR < 50 ml/min/1,73m2). ACE-hemmere og A II-antagonister anses i hovedsak som
likeverdige, og pris bør veie tungt ved medikamentvalget.
Ved etablert hypertensjon vil de fleste pasienter med diabetes ha behov for to eller flere
blodtrykkssenkende medikamenter for å nå behandlingsmålet. De fleste studier tyder på
at det viktigste er å senke blodtrykket og at medikamentvalget ikke betyr så mye.
Diagnostikk og behandling av hyperlipidemi/dyslipidemi
Totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider måles årlig (evt. annethvert år)
hos de fleste pasienter med diabetes.
Basisbehandling: Livsstilsendring med fokus på redusert inntak av mettet fett og sukker,
økt inntak av fisk og fiskefett (omega 3), økt inntak av grønnsaker, frukt, bær og grove
kornprodukter, samt vektreduksjon og økt fysisk aktivitet.
Alle personer med diabetes og kjent hjerte- og karsykdom anbefales behandling
med statin.
Alle personer med diabetes som er eldre enn 40 år og har LDL-kolesterol > 3,5 mmol/l
anbefales behandling med statin (unntak kan gjøres for personer med lav risiko for hjerte-
og karsykdom).
Hos noen pasienter med høy risiko (familiær hyperkolesterolemi, familiær kombinert
hyperlipidemi, diabetes nefropati og retinopati) bør man vurdere primærprofylakse
med statiner også ved alder < 40 år.

Behandlingsmål: LDL-kolesterol ≤ 2,5 mmol/l uten kjent hjerte- og karsykdom og ≤ 1,8


mmol/l ved kjent hjerte- og karsykdom. Ved høye utgangsverdier hvor man ikke når
behandlingsmålet bør man tilstrebe en reduksjon på 30-40 %.

Behandling med ASA 13


Albyl-E 75–160 mg/d anbefales til pasienter med kjent hjerte- og karsykdom.

Røyking
Røyking frarådes på det sterkeste.
Diagnostikk og behandling av diabetes nefropati
Urin albumin/kreatinin ratio (U-AKR) og S-kreatinin/eGFR bør analyseres årlig fra
diagnosetidspunkt hos pasienter med type 2-diabetes, og årlig etter fem års
diabetesvarighet hos pasienter med type 1-diabetes.
Ved funn av forhøyet U-AKR bekreftes resultatet med minst én ny undersøkelse før det
oppfattes som sikker mikroalbuminuri.
Andre årsaker til forhøyet U-AKR enn diabetesrelatert nyresykdom bør utelukkes, for
eksempel urinveisinfeksjon, alvorlig hyperglykemi, hjertesvikt, sterk fysisk anstrengelse og
annen nyresykdom.
Ved mikroalbuminuri eller albuminuri bør kontroll av BT og glukose optimaliseres.

Mål: BT 120/80 og HbA1c < 7 %. Pasienter med type 1-diabetes som har mikroalbuminuri
bør behandles med ACE–hemmer eller A II-antagonist også der hvor det ikke foreligger
hypertensjon. Adekvat dosering av medikament bekreftes ved at U-AKR reduseres.
Henvis pasienten til spesialisthelsetjenesten (nefrolog, evt. indremedisiner) ved man-
glende oppnåelse av blodtrykks-, albuminuri- eller blodglukosemål eller ved eGFR < 60 ml/
min/1,73m2.

Diagnostikk og behandling av diabetesretinopati


14 Laserbehandling kan redusere diabetesrelatert blindhet med minst 60 %.

Pasienter med type 2-diabetes: Undersøkes hos øyelege årlig (evt. annethvert år*)
fra diagnosetidspunktet.

Pasienter med type 1-diabetes: Undersøkes årlig (evt. annethvert år*)


etter 5 års diabetesvarighet.

Ved påvist retinopati: Optimal blodtrykksregulering (BT < 135/80) og glukosekontroll


(HbA1c < 7 %) er viktig.

* Ved stabil plasmaglukose og stabilt blodtrykk.


Diagnostikk og behandling av fotproblemer ved diabetes
Undersøk føttene minst én gang årlig hos alle pasienter med diabetes for å vurdere
risikoen for fotsår.

Undersøkelsen bør bestå av:


l spørsmål om nevropatisymptomer (brenning, verking, prikking, stikking, nummenhet og
ustøhet ved gange)
l inspeksjon (hard hud, sår, deformiteter)
l bedømmelse av fotpuls (a. dorsalis pedis og a. tibialis anterior)
l vurdering av sensibilitet (monofilamenttest og/eller vibrasjonssans)

Gradér risiko for fotsår og amputasjon:


l Lav risiko: normal sensibilitet, normalt syn, gode fotpulser.
Fravær av fotdeformitet og tidligere sår.
l Moderat risiko: én risikofaktor, dvs. manglende fotpuls eller
nedsatt sensibilitet eller synshemming eller deformitet.
l Høy risiko: tidligere sår eller amputasjon pga. nevropati/iskemi eller
to risikofaktorer, f. eks. manglende fotpuls og nedsatt sensibilitet,
callus og annen risikofaktor.
l Påvist fotsykdom: fotsår, charcotfot eller nevropatismerte som er
15
vanskelig å behandle.

Lavrisikopasienter: Generelle råd uten unødvendige restriksjoner.


Årlig fotkontroll.

Moderat- og høyrisikopasienter: Grundig opplæring i fotvern (regelmessig inspeksjon,


fjerning av hard hud, bruk av fuktighetskrem og evt. trykkavlastende innleggssåler og
spesialsko). Kontrolleres hver 3.-6. mnd, gjerne hos diabetesinteressert fotterapeut.

Påvist fotsykdom: Henvis til spesialisthelsetjenesten/diabetesfotteam på sykehus.


Vurder ø. hjelp henvisning ved tegn på alvorlig infeksjon eller kritisk iskemi
(hvilesmerter, nekrotiske sår, gangren).
>[bi[Z_h[ajehWj[j 
FX-&&&Ij$EbWlifbWii"&')&Eibe
Jb\$0.'&(&&+&
<Wai0(*',)&&'
mmm$^[bi[Z_h$de