P. 1
[Morten Tønnessen] Om fluer og filosofi

[Morten Tønnessen] Om fluer og filosofi

|Views: 267|Likes:
Published by Morten Tønnessen
Intervju med den norske filosofen og dypøkologen Arne Næss. Fra Filologen.
Intervju med den norske filosofen og dypøkologen Arne Næss. Fra Filologen.

More info:

Categories:Types, Research
Published by: Morten Tønnessen on Jul 02, 2008
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

05/09/2014

pdf

text

original

Om fluer og filosofi

Han snakker like engasjert om bestemors hatt som om filosofen Immanuel Kant.
Han sier at du ikke skal ta skepsisen hans hoytidelig. men selv tar han sporsmalet
om hvorvidt det kan forsvares a sla ihjel en flue svært alvorlig. Mot Arne Næss.

Tekst: Morten Tonnessen
Tegning: Thomas Sandnæs

Fra Filologen nr. 1 1997.



Jeg ankommer Senter Ior Utvikling og Milio. og blir vist opp til Arne Næss' kontor av
Kit-Fai. hans sekretær og kone (som Iorovrig i Iolge Verdens Gang Ialt Ior ham da han
Ioreleste i Hong Kong med beina på bordet). På vei til stikkontakten Ior å installere
båndopptakeren oppdager ieg at ledningen til ikke strekker bort til soIaen. Vi må derIor
sitte midt utpå gulvet i stedet. og Arne Næss kommenterer humrende at problemet med
båndopptakeren illustrerer hvor ensidig og sårbar all teknikken er blitt.

MT: Vi kan begynne med det eneste sporsmålet ieg har stilt deg tidligere. under et
Ioredrag på Blindern i Iior vår. Det går på skepsisen din; Du er en skeptiker som ikke vil
vedde på at noe er absolutt sant. Samtidig må du være overbevist om at det er en
okokrise. Ior å mene at det er en plikt å giore noe?
AN: Det er et interessant sporsmål.

MT: Hva er sammenhengen? Er det en styrke eller en svakhet hvis du ikke vil banne på at
du har rett?

AN: Det er et viktig punkt. Ordet skeptisisme er et proIesionelt og viktig uttrykk
IilosoIisk sett. men det er svært Iorskiellig Ira hva man til daglig vil kalle skepsis. Du kan
heller kalle dent en innrommelse av Ieilbarlighet. Du kan ikke avgrense bestemte
områder hvor du er uIeilbarlig. Det er mye bedre å si det på den måten det er. slik at det
ikke er den ting du ikke er åpen Ior å diskutere. Dermed er du også åpen Ior
motargumenter. Du vil ikke si at "når det gielder det der. er ieg uIeilbarlig. så ieg gidder
ikke å lytte til hva du har å si". Det er essensen. og det kalles "pyrrhonisk skepsis". Men
det er et typisk proIesionelt IilosoIisk standpunkt. og blir sikkert misIorstått hvis det
brukes utenIor et IilosoIisk milio. Så det som er hovedpunktet. det er at..... du er.... ieg er
bare nodt til å ta den teleIonen.

(To minutter senere): - At man skal bli så belastet i hoy alder! Det er helt utrolig!

Allright du. ia det er helt uskyldig. det at en ikke er uIeilbarlig. Og særlig i en konIlikt
hvor man står overIor et annet menneske og er Iryktelig uenig. Man kan ha urett selv om
nesten alt det man sier er sant. derIor er det en slags gandhistisk holdning også.
Ieilbarligheten. Så det skal dere ikke ta hoytidelig.

MT: Ja. neste sporsmål går Iaktisk på Gandhi. nærmere bestemt på den store tilliten
Gandhi har til motstanderen. Du er io inspirert av Ilere av Gandhis sentrale tanker - I.eks.
ideen om livets enhet; at alt liv Iundamentalt sett er ett.

AN: Ja. det er en Iormulering ieg ikke bruker lenger - Iolk blir så sinte - "ieg er Iorskiellig
Ira deg. og så videre...". Mitt poeng er at det er noe som er det samme i alt liv. Ta
Hallingskaret: Jeg ser på Hallingskaret som levende - ieg har da bare et onske om å bli
littegranne mer lik Hallingskaret; på den roen som er der - soliditeten. Det er ikke det at
ieg likner. men det er likevel en identiIisering - du ser det som levende.

MT: Du Iorsvarer IilosoIisk og etisk sett at det i noen tilIeller kan være riktig å skade
mangIoldet av livsIormer. og du begrunner dette med at vi har storst ansvar Ior det
nærmeste. Er dette Iorholdet et ideal. eller er det en lov som ligger i oss - slik at vi må ta
storst ansvar Ior de nærmeste?

AN: Det må være sånn overIor barn - og Ioreldre også. Gandhi sier. at hvis du ikke har
kommet så langt inn i ikkevold at du kan Iorsvare meg hvis ieg blir angrepet. så må du ty
til vold hvis du tror det nytter. Noe av dette kan også sies om de tilIellene der man ikke
makter å leve opp til idealene en har. Hvis ieg Ior eksempel slår ihiel en Ilue. kan ieg ikke
Iorsvare det etisk. Ior ieg hadde ingen vitale behov Ior å drepe den - ieg ble bare så
irritert. Da sier ieg bare at. iavel. så er ieg en synder. Du kan ikke sette opp enkle regler
uten unntak Ior menneskelig moral. Dette gielder også ærlighet - det kan i visse tilIeller
bli en plikt å ikke være ærlig - hvor du sier noe som er misvisende Iordi det er store
verdier i det andre også. Mitt standardeksempel er Ira gamle dager - da kvinner brukte
hatter. Bestemor kommer med en dyr hatt hun har kiopt og er Iryktelig stolt. og hun spor:
Liker du denne hatten?

MT: Ha-ha.

AN: Da kan du prove å unngå det ved å lope din vei eller no' sånt no'. men det er allright
å svare et uærlig "ia".

MT: Du kan io si at den er like Iin som den Iorrige.

AN: Ja. der var du Ilink. For den Iorrige hatten hadde du io ikke sagt noe om. eller hun
tror at du mente den var Iin.

MT: Men det blir også uærlig?

AN: Jada!

MT: Fordi hun misIorstår!

AN: Ærlighet er et uhyre komplekst begrep. Flere tusen studenter har Iått oppgaven:
Beskriv normkonIlikter mellom de to normer: "Vær ærlig!" og "Vær vennlig!". Og de
aller Ileste sier da at det ikke kan bli noen konIlikt! De Iår temmelig dårlig karakter hvis
de ikke kan nevne noe...

MT: Vi var litt inne på det som ligger i menneskenaturen. Du har skrevet at du tror det
viktigste vi kan giore Ior å bedre vår moral ikke er å pukke på at vi skal Iolge konkrete
moralregler som står i strid med hva vi har lyst til. Derimot bor vi kiempe Ior en type
virkelighetsoppIatning der du Iår lyst til Ior eksempel å være miliovennlig.

AN: Ja. nettopp. Jeg snakker da om en handling du gior ut Ira en indre lyst. og som Iolger
moralloven. I Iolge Kant handler du da ikke moralsk. men heller ikke umoralsk - du
handler vakkert! Og han sier at kvinner er Ilinkere til dette enn menn.

MT: Men han verdsatte det ikke så hoyt?

AN: Nei. Kant sa at det ikke er så hoyverdig som å handle mot din lyst. og så gior du det
likevel. bare Iordi den moralske loven sier: Du skal. Dette syntest Kant var Iantastisk.
mens ieg synes det er enda Ilottere hvis du vil det - Ior det er en sterkere kraIt i
mennesket enn det er å Iolge moralloven. Hvis du virkelig har lyst til å giore det. så går
det av seg selv. Hvis det er moralen på den ene og lysten på den andre siden. så vakler du.
og gior snart det riktige. snart det ikke riktige.Dette har Iått enkelte til å si at Næss mener
vi ikke skal ha pliktnormer; at han merner at vi ikke behover noen moral. men det er io
langt Ira tilIelle.

MT: Men hvordan skal våre Iolelser kunne endres? Kan vi bare "Iorandre holdningene"
våre. eller må endringene gå dypere? For hvis menneskenaturen må endres Ior at vi skal
ha lyst til helt andre ting. hores det io vanskelig ut.

AN: Jeg tror ikke at menneskenaturen må endres. I dag. med vår okologiske krise. er en
av de viktigste oppgavene Ior Ioreldre å bidra til at barna Iår lyst på noe det er nok av.
altså måter å være sammen på hvor de har nok av muligheter og utvikler barnas evne til å
glede seg over det. Det hielper når de ser hvordan du selv. som Iorelder. går utenom
blomster i stedet Ior å tråkke på dem. Og hvis du boyer deg helt ned og ser på den
blomsten. og sier: Den har lyst til å leve. vil barna se på det som en helt naturlig ting at du
ikke tråkker på den.

MT: Blir det en konIlikt Ior deg mellom en åpen. Iri oppdragelse der alle mulighetene
skal legges Iram Ior barnet. og en riktig" oppdragelse?

AN: Javisst. og det var io en stor sak i tredveårene - "du skal bare la barna giore det de
har lyst til i oyeblikket. så blir de nok selv oppmerksomme på grensene". Det er. tror ieg.
helt realistisk å si at vi trenger en ganske kraItig oppdragelsesmetode - en metode hvor de
voksne viser barna mye mer oppmerksomhet enn de nå gior. I dag må begge Ioreldre
arbeide. og ingen ledelse beholdes etter at barnet er passert 6-8 år. Etter dette gir man
altså opp. noe ieg tror bidrar til okt kriminalitet blant barn.

MT: Så "ingen oppdragelse" er ikke det samme som "Iri oppdragelse"?

AN: A innIore ordet "Iri" var meget uheldig i denne sammenheng (sier mannen bak
verket "Tolkning og presishet"). Ior ordet "Iri" er et så sterkt pluss-ord. Et bedre uttrykk
er: Må man sette grenser. eller behover man ikke å sette grenser? Man behover å sette
grenser - det betyr det samme som at det kommer en autoritet inn. Det er en Iryktelig
vanskelig ting i livet - Ior Ioreldre å sette grenser samtidig som de vil vise at de elsker
barna. Dette gielder altså Iorholdet til naturen også.

MT: Du har også skrevet at demokratiet i dag svikter. i den Iorstand at norsk politikk er
mer milioIiendtlig enn den burde være i Iolge hva politikere og Iolk Ilest onsker. Nå er io
også "demokrati" et plussord som det er vanskelig å bruke. men - har du et ideal Ior en
styreIorm som er bedre enn demokratiet. som kanskie må til Ior å lose okokrisen?

AN: Nei. veien går giennom demokrati. De mellom 15 og 20 dypokologiske teoretikerne
er alle enige om det.

MT: Men hva legger du i demokrati"? Er det Ilertallsstyre eller indirekte demokrati?

AN: Forst og Iremst så er det io et ideelt ord. Vi kan legitimt kalle Norge et demokrati.
Sveits kan sies å være noe mer demokratiske - med sine stadige stemmegivninger. men
på det annen side var det lenge et land der kvinner ikke hadde stemmerett. og likevel ble
det kalt et demokrati. så det er mange nyanser. Jeg tror ikke du misoppIatter meg når ieg
sier at vi har ingen annen styreIorm som kunne erstatte den demokratiske. Et diktatur er
et autoritært samIunn. og kan vanskelig giennomIore en ansvarlig okologisk politikk uten
titusener av kontrollorer. Vi måtte hatt et hierarki av kontrollorer. og det tviler ieg på ville
gått an. Og hvordan skulle vi blitt kvitt dette hierarkiet?

MT: Hva med en Iorm Ior anarki? Avviser du det kanskie av andre grunner?

AN: Anarki? Ja...

MT: Altså. hvis det ikke er slik at et Ilertall styrer Ior alle...

AN: Jeg mener at det er unodvendig Ior å overkomme den okologiske krisen. Det er
unodvendig at maioriteten aktivt går inn Ior å lose den okologiske krisen. det er nok at en
sterk minoritet - 10-15 prosent - går sterkt inn Ior det. De må vise eksempler på hva man
må giore. inIormere og stotte Iullt opp opp om enhver politiker som tor å si noe "sterkt"
om okologisk politikk.

MT: Men. er det slik at moderne demokratier i praksis styres av et mindretall av aktive?
Bor det også Iungere slik?

AN: Uttrykket "styres av" er Ior sterkt. men demokratiet er meget sterkt inIluert av de Iå
aktive. Slaveri kunne ikke oppheves med en minoritetsaktivitet. men. minoriteter er nok
hvis det er en sak av en slik art at maioriteten sier: "Ja. ia. ia. vi Iår vel kanskie gå med på
det" - uten nodvendigvis å være entusiastiske. Vi er avhengige av at det er en minoritet
som står opp. Dessuten: I vår tid aksepteres det at kvinner står opp. og det er meget
viktig! Kvinner har. i alle Iall Iorelopig. mer sans Ior å vise omhu. Dette kan utvides til å
gielde naturen. Så det er en Iin ting at kvinnene er kommet mer på banen...

...sier Arne Næss. Ior kone og sekretær Kit-Fai peker på klokken. og med det gir signal
om at det er på tide at han sier seg Ierdig med interviuet og tar Iatt på dagens siste
arbeidsoppgaver.

You're Reading a Free Preview

Download
scribd
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->