TRONDHEIM NIDAROS NORWAY NOTES

NOVEL IN NORWEGIAN

Nils H. Hybertsen

2009

Trondheim 

FORORD FRA KOMITEEN

Mange vil fortsatt huske at på begynnelsen av det siste tiåret i forrige århundre ble den personlige datamaskinen raskt svært utbredt. Etter kort tid var nesten alle datamaskiner i Norge utstyrt med det gode tekstbehandlingssystemet WordPerfect. Men da alle var blitt vant med dette, skulle ganske brått alle maskinene i stedet ha Windows og Microsoft Word. På kort tid var WordPerfect nesten glemt. WP har siden levd i det skjulte og i det amerikanske justisdepartementet.

For et par år siden ble det omsatt en stor leilighet på Risvollan for nesten to millioner kroner. I kjelleren fantes det et lite rom hvor noen eiendeler etter eieren var blitt liggende urørt i mange år. Denne tidligere eieren ble for lenge siden antatt død, og ble aldri gjenfunnet. Men bilen hans ble etter en tid gjenfunnet på Frosta. Dødsboet som nå skulle selge leiligheten, henvendte seg til bekjente av den avdøde; og fant fram til et betydelig antall slike. En liten gruppe tidligere kolleger av avdøde gikk igjennom det som var etterlatt. Det ble funnet en diskett som var merket “Notater fra Nidaros”. To av de tilstedeværende mente å ha informasjon om hva disketten kunne inneholde. Teksten ble etterhvert antatt å være skrevet i WordPerfect. Det lyktes å skaffe et eksemplar av WordPerfect 5.1 på 3 ½ “ og 5 ¼ “ disketter. Programmet ble installert i en PC med Windows XP Professional. Dokumentene på disketten lot seg da åpne i WordPerfect og ble konvertert til Word. En ble seinere gjort kjent med at slikt nå kan gjøres på en noe enklere måte.

Teksten består av en lang rekke notater. Det har vært vanskelig å fastslå med sikkerhet når og i hvilken rekkefølge disse er skrevet. Det er derfor valgt en kronologi som komiteen ble enig om at kunne gi bra mening. Men ulike lesere kan nok eventuelt komme til andre oppfatninger når det gjelder rekkefølgen. Teksten vil fortsatt kreve en del av leseren. Det er sløyfet enkelte notater som syntes å ha lite med de øvrige å gjøre, herunder noen dikt, flere utkast til dikt og et langt brev til en bank. Brevet berørte en del andre personers private forhold. Komiteen mener seg uten ansvar for påstander, karakteristikker av personer og annet som leseren måtte finne støtende eller krenkende. Trass i dette er det foretatt noen få endringer som demper formuleringer noe, men uten at meningsinnholdet endres.

For komiteen N

Ran råder. Hverken lærde eller ulærde frykter lenger Gud og gode menn, nå lever heller enhver i lovløshet som han lyster. For loven legges ned, ran råder, used øker og gode seder blir tynt. Kvinner blir nå skjemmet med skammelige leiermål, og kirker brutt opp. Og nå er all kristendom kommet nær sitt fall med mindre Gud og gode menn legger råd til at det må bli bedre. (Kong Håkon Sverreson, i året 1202.)

Jeg fikk et brev. Det var fra en kvinne jeg kjente ganske godt for noen år siden. På den tida var hun en patriotisk jugoslav. Jeg hørte aldri at hun la vekt på at hun var kroat. Hun likte en god diskusjon, og forklarte de fleste sosiale fenomener med å vise til den økonomiske basisen. Det gjaldt ikke minst religion og rasisme. Lidelsen i verden gjaldt det å forholde seg dialektisk til. Jeg hadde alltid et inntrykk av at hun så på seg sjøl først og fremst som soldat. Nå la jeg merke til at det var blitt viktig for henne at hun var katolikk. Det var kanskje ikke så rart. Hun var blitt eldre. Verre var det å lese at Maria hadde kommet til henne på morgenkvisten samme dag som brevet ble skrevet. I hvit drakt med blått belte. Og hadde visstnok gitt en instruksjon. Mer forståelig var det at min venninne var sint for at FN-styrkene hindra dem i å gjenvinne et dalføre i sør som tilhørte Kroatia. Dermed sto FN på serbernes side. Hun hadde fått for seg at et serbisk forbrytersyndikat drev en bordell i Bosnia som betjente FN-soldater. Hun mente at bordellen brukte kroatiske kvinner som var tatt til fange, og at en av søstrene hennes muligens hadde endt livet sitt der. Hun fortalte at fire unge gutter fra landsbyen var drept i krigen. Ved begravelsen stilte de unge jentene opp i brudekjoler. Det syntes hun var en god skikk. Hun klaga forholdsvis lite over at hjemmet hennes lå som en ruin, sørga over at fotoalbumet var borte, men raste over at hun hadde måttet slå seg ned i en gate hvor det bodde et par serbiske familier. Disse omtalte hun som stammen som hadde starta to Balkankriger og to verdenskriger. De var et folk uten evne til skyldfølelse. Ettersom ortodokse kristne ikke praktiserer skriftemål, var serberne ute av stand til å angre eller å innrømme feil. Og hvis ikke verden forøvrig snarest grep inn, kom denne stammen til å starte en tredje verdenskrig. Skillet mellom det gode og det onde i verden

fulgte elva Drina, grensa mellom det Østromerske og det Vestromerske riket. Jeg fikk en frostrie og måtte legge brevet bort. Seinere skal jeg sende henne noen bilder jeg har. Folk har vel godt av å ha minner. Jeg har et bilde fra sist vi møttes. Hun står og vinker i en lårkort kjole med striper på en molo som stikker ut i Østersjøen ved et forfallent ferjeleie i et land som ikke eksisterer lenger. For mange år siden kjente jeg ung polakk. Han var allerede langt oppe i partiet og på vei oppover. Han lo hånlig av Dubcek og av norske marxister, og sa at du kan ikke drive politikk med tårer i øynene. Men halvveis nede i en flaske vodka av den sorten med et strå i, bekjente han plutselig at han var katolikk. Han sa at hvis du var polsk, var du først katolikk, dernest kommunist. Litt lenger nede i flaska slutta han å snakke om klassefienden og kapitalistene. Det var jødene som måtte fjernes. Jeg begynte å få øye på et lag som fantes like under overflata, og likte ikke det jeg så. Jeg kjente en tyrker som jobba på en fabrikk på Buran. Han strevde med å lære seg godt nok norsk til å overbevise norske arbeidere om at de måtte gjøre revolusjon. Så stilte han opp i Studentersamfundet i strikkajakke og grep ordet hver lørdag for å mane til væpna oppstand. Men dette var i 60-åra og han ble aldri oppfatta som annet enn et eksotisk innslag. På siste trikken hjem hudfletta han meg for min pasifisme. Jeg dukka brydd ned i setet da han høylytt deklamerte dikt om skjønnheten i et maskingevær. Trøtte trondhjemmere gapte rundt oss. På den spartanske hybelen hans måtte jeg sitte på en skakk budalsstol mens han trakk beina opp under seg i den slitte sofaen han sov på. Jeg hadde hørt at han sparte det aller meste av lønna for å kjøpe våpen. Han brygga kaffe som besto av en halvpart kreosot og en halvpart sukker. Så sukka han tilfreds og siterte utenat heile sider av Mao. På tysk. Han visste også forunderlig mye om en skapsprengning som aldri ble oppklart. Det jeg aldri kunne begripe før han forsvant, var at han med svarte øyne som gnistra av hat, sa at han skulle hjem og frigjøre fjellene fra tyrkerne. Og han så fram til å dø i fjellene, bare han fikk tatt med seg noen tyrkere. Jeg tenkte at det jeg ikke forsto, kunne skyldes språkvansker. Først da jeg lenge etterpå fikk vite at han var drept sammen med en liten geriljagruppe, forsto jeg at han var kurder. Det han hadde ønska seg mest, var et hjemland. Jeg hadde også vært for ung til å forstå hva

Kanskje var det slike som mirakler ikke kunne hjelpe. Hvis tjue mennesker venter på bussen.han hadde ment med at jeg var en ateistisk kristen. Men denne byen svever noen meter over vannet. Ikke rart om innbyggerne ble desperate illusjonister. Andre forklarer at av de titusener som kom til byen for å oppleve mirakler og helbredelse. Tempelbyen Nidaros var metropolitansetet. Andre undres over at folk i denne byen ikke kan stå i kø. forteller de at dialekten i byen består av overdrivelser og at innbyggerne er mytomane. en by for ritualer. men regner med at det bare skal være sånn. De føler seg utrygge. Byen egner seg følgelig som hjemsted for folk som kan improvisere. Det var stedet for folk som ville dyrke myter og legender. Tida. Byen. Denne byen ble bygd på en myte. Folk fra større byer blir nervøse av måten trafikkreglene praktiseres på i de breie gatene. Klimaet er slik at du aldri kan si hvordan været er om to timer. Ikke noe bra sted for geskjeftige kremmere som ville ekspandere. Det er særlig om sommeren det er merkbart. og aller mest på morgenkvisten i lyse sommernetter. Verdslige fyrster søkte seg lenger sør på kysten og lot Nidaros være residensstaden for landets kirkefyrste. Byen oppsto fordi det var etterspørsel etter håp og noe å tru på. Når de kommer hjem. Myten er det få som husker etter tusen år. Av og til er det som om grunnen duver svakt under føttene. Det fantes vel også syndere som aldri kunne rekke å gjøre nok bot. sprer de seg i vifteform utover fortauet. Jeg har ønska å få vite hva myten handler om. Enkelte tilreisende finner aldri fotfeste. men også for fatalister. mens han var en ateistisk muslim. Mange byer er bygd på sand. Fra 1153 til 1537 var byen . Noen sier at det er lyset som gjør det. Ikke et sted for folk som fant på noe nytt. Noen byer ligger trygt på fjell. Kanskje var det slike som aldri kunne få nok av mystikk. gjentakelser og for det uforklarlige. var det ikke tilfeldig hvem som ble igjen når høsten kom. De fleste begriper ikke hva det kommer av.

Professoren sier at i Nidaros gikk det religiøse og det nasjonale opp i en mystisk enhet. Men erkebispene forble de fremste forkjempere for rikets politiske sjølstendighet. eller bøyde nakken for utenlandske overfallsmenn. Jeg har møtt kvinner som begriper mye mer av det. men han kan vel likevel ha rett i at noen av erkebispene var patrioter. forble erkesetet et vern og feste for nasjonale tradisjoner. mørkladen stor. se Olav staa hos Sigvat skald! Hjemmefra ser jeg byen nederst i enden av dalen i silhuett mot fjorden og på avstand. I høitidsstund paa Trondhjems jord. bedst som vi ser mod fjeld og fjord. Det passer ikke inn i hans kategorier. da fyldes hav. Professoren viser til hvor ille det gikk i visse områder på Østlandet. Byen markerte den kristne sivilisasjonens yttergrense mot nord. Dette ser han i motsetning til det han kaller skandinaviske amalgamasjonstendenser. Han har bestemt pålagt meg å samle notatene mine slik at de gir en oversikt over hva vi har gjort. Men sjølve tida er det vanskelig å gripe. Professoren derimot bor der hvor Maschius sto i 1674. thi her er Norges ættehall. og hva vi ikke har gjort. Hun rækker ud sin runestav.landets ubestridte hovedstad på det kirkelige området. Mens folk lenger sør solgte sjel og kropp til utlendinger som betalte bra i øyeblikket. En liten bit av en plombe forsvant i en hamburger og etterlot en skarp kant på en jeksel. da fyldes land. Jeg vet ikke om han fortsatt regner med at vi kan vente oss en rettssak. En tid var Nidaros en av de aller viktigste byene i Europa. da reiser konger sig af grav. Jeg tenker at jeg må ringe tannlegen snart. Derfor er jeg sår på tunga. Han har lært meg mye om å se bakover i tida. Derfor er professorens perspektiv annerledes enn mitt. Jeg tenker nå mitt om hvor nasjonal den katolske kirka var i middelalderen. og han ser flere detaljer. Han mener at byens tilbaketrukne beliggenhet i hjertet av riket gjennom århundrer beskytta Nidaros mot virkningene av fremmedstyret. Han kaller erkestolen arnestedet for en religiøs-nasjonal kultus. Og det synes umulig å lære ham noe om min måte å oppleve tid på. staar Saga der. og det nordiske sentret for den middelalderske kirkekulturen. Særlig har han ment at det er nødvendig at jeg gjør rede for hvorfor Norges evige .

vet jeg ikke alt om. og heile tida så jeg for meg filmen fra Hiroshima. Ettersom de ikke vet noe om Napoleon. Jeg forsøker ene og alene fordi det er blitt uunngåelig slik begivenhetene har utvikla seg. og hevder ikke at jeg har forstått alt. og sjøl tenker jeg annerledes om ett og annet nå i ettertid. Å nekte å velge side ble en dyd. påstår han. I en uke gikk vi og venta på at noen sovjetiske krigsskip skulle nå et bestemt punkt i Atlanterhavet. Men jeg har noen notater. Bedrageriet mot ungdommen stakk så dypt i sinnene at soldatene sjøl trudde de var helter som døde for en sak. Han snakker om Romerkirka og Napoleon og Hitler og EF. og at jeg er en rotekopp. En stund var han opprørt over at amerikanske studenter kan velge bort historie. Jeg får mistanke om at han vil ha fram at jeg tok vare på kongen på en temmelig skjødesløs måte. Professoren snakker alltid om sammenhenger. Slikt kunne en best forsvare seg mot ved å sabotere alt som eldre menn hadde funnet på. Mange av oss ble verdensmestere i fortrengning. Nasjonalisme var det dummeste jeg kunne tenke meg. Han har gitt opp håpet om at jeg skal skildre begivenhetene i kronologisk rekkefølge. og gjør det. De endrer seg når en gir dem ord. Men mine sammenhenger forstår han lite av. var kanskje også den første generasjon i historien som levde med bevisstheten om at vi kunne bli den aller siste. Jeg vet bare hva jeg opplevde. For ham er det et poeng at folk som Roger Reitan skal kunne skjønne hva jeg forteller. Hukommelsen begrenser også hva jeg kan bidra med. Jeg forsøkte å forklare noe om hvordan jeg hadde det under Cuba-krisa. Hvordan det egentlig skjedde. Men det finnes historier som ikke lar seg fortelle. Jeg ble desertør. De unge mennene som ble slakta i skyttergravene under første verdenskrig. Jeg regna ut hvor mange timer jeg hadde igjen å leve. men fra da av var foregikk heile ungdommen min i det hvite lyset fra atombomba. kan de ikke forstå noe av Europa. Vi som var den første og opprinnelige ungdomsgenerasjonen. På våre kanter var vi samtidig den . Så ble det ikke krig. var beviset på at ideen om nasjonalstaten var livsfarlig. Jeg sier at jeg får ta med slikt som jeg sjøl syns kan ha noe med saken å gjøre.konge i månedsvis lå begravd under et skeivt klebersteinskors i en hage på Risvollan. og så ville den store krigen starte. men han maser fortsatt om at jeg må prøve å holde meg til saken.

. Ålen krysser heile Atlanterhavet for å finne tilbake til en liten kulp i en bestemt bekk langt inne i en norsk fjord. Jeg vet ikke hva et folk er. Jeg har ikke gjort annet enn det trekkfuglene og laksen og mange andre gjør om våren. Men jeg så heilt bort fra muligheten av at jeg kom til å bli tretti år. Noen aztekere har slått seg ned ved et museum i Wien. men det må også finnes stabile signaler å styre etter. Når de har fått den.generasjonen som materielt har hatt det best. eldre sjøl. kan umulig vite hvor de er. Men jeg har begynt å tenke at det kanskje er sant at et folk trenger et land hvor de styrer sjøl. Og at jeg har greidd å bli middelaldrende. en slags overtid. De søker tilbake til der de kommer fra. skritter over den samme bekken uten å legge merke til den. Mer enn dette vet jeg ikke om hvordan det er å være laks i en fremmed elv. Så dro jeg ut i verden. Dermed ble de åra som kom etterpå. Så blir du enten du vil det eller ikke. Professoren har vanskelig for å skjønne at et par private brikker smatt på plass da Olav den Helliges lik kom til rette. og at det klokeste du kan gjøre. Jeg mente en stund at denne byen måtte være det mest innskrenka. skjønte jeg viktigheten av å bli gjenkjent. Folk trenger et sted å høre til. Notat om min egen historie. er å dø der du ble født. De vil bli der til de har fått tilbake Montezumas krone. og som jeg ikke alltid husker sjøl. Så ler han lenge og høyt og forteller historier som gikk om meg da jeg var ung. Den som ikke har tilknytning til stedet. og jeg trudde det måtte være bra å være anonym. småborgerlige sted på jorda. Først da jeg vendte tilbake. kaller han et mirakel. For å gjennomføre en navigering rundt halve jorda må du ha sansene vidåpne. Men han sier seg enig i at folk i middelalderen heller ikke kunne vente å bli eldre enn tretti år. og jeg trur slett ikke at folk er laks. Det er bare laksestammen fra Nidelva som kan styre til Nidaros og skjønne at dette er hjemme. mytene som liturgi og tida som filosofi. vil den amerikanske urbefolkninga bli fri. Forfedrene deres hadde historien som religion. mener de. men trur det kan være de som har en felles nasjonal myte. Oppdrettslaks som forviller seg opp i den samme elva. Og du må ha en lengsel. og fant at jeg hadde tatt feil.

Vi holdt til i gata utafor og var tilskuere til at gamle trehus ble erstatta med betongbutikker av typen Tempo. Vi hørte bruddstykker av filmmusikken. Jeg mintes baronessen på Rungstedlund som fortalte om jomfru Sejerstrup som hadde spurt overhoffrittmesterinnen hvorfor folkene skulle ha simplere mat enn herskapet. for prestisje kan aldri deles likt.På Golden Dragon blir jeg konfrontert med min egen pubertet. Seinere på natta ble han så indignert på dørvakta på Åreknuten at han skreik til stakkaren at det gikk ikke an å nekte sjuendeklassen fra Kalvskinnet adgang. Og det begynte å spire i oss en forestilling om at det spennende og moderne livet ble levd ute i verden. Et par stykker var døde. Mens vi rekonstruerte hvordan det heile hadde begynt. I et tidligere liv var disse lokalene på hjørnet av Carl Johans gate og Søndre den lite mondene Cafe Lido. At Fred ikke var der. Amerika hadde innhenta oss. Etterhvert fikk den respatex og jukeboks. Steinar kunne ikke komme. andre steder. Etterpå og ofte ellers sang vi Rock and Roll ute i gata. satt med en arm over skuldrene mine og fortalte at han hadde samme jobben som i syttiåra. . ga anledning til å fortelle morsomme anekdoter og ville rykter. De som hadde noe å skryte av. møttes vi og forsøkte å hjelpe hverandre med å huske. Otto som driver bensinstasjon på Lade. Baronessen var for sin del kommet til at prestisje var det fornemste av alle goder. samme kjerringa som i sekstiåra og hørte på den samme musikken som i femtiåra. Det ble møtt med latterbrøl. følte vi vår egen sårbarhet og at det ikke alltid faller så lett å være stor og dyktig. Alle skjønte hvor han var. Ved å oppsøke våre hellige steder hadde vi muliggjort at fortid og nåtid fløt sammen. Nå skjedde det i trappa på Astoria. Georg var det visst ingen som huska. Han sendte telegram og orkideer fra Thailand. Derfor satt vi svært tett sammen. Blant sjuendeklassingene fra -59 var det besteforeldre med egne barn på 30 år. 32 år etter at vi gikk ut fra skolen og ut i verden. Det siste hadde vi felles. gjorde det. men ungene fra Kalvskinnet hadde ennå ikke begynt å gå på serveringssteder. Vi andre var viktige slik som speil er ganske viktige. Sammenklumpa i en vaktmesterleilighet på et loft over apoteket i Søndre hørte vi i radioen at King Creole hadde hatt premiere i London. og opptøyene hadde bare vært moderate. I hvert fall ikke hjemme i byen.

Da hun ble voksen. Olavs kirke. Hver fjerde mandag hengte mor klær til tørk omtrent der Mariakirka ble . Den ser ut som en svømmehall. Synagogen. men lar seg gripe bare i øyeblikk. De reiv den seinere og bygde en ny kirke av glass. skulle den hete Skules gate. slo hun seg ned i byen som før en gang het Nidaros og hadde fem klostre og femten kirker til 3 000 innbyggere. men den viser en evne til å følge med tida. Og de har ikke noe å gjøre i en villa på Singsaker. Den lukter sterkt. På Øya. og før den ble bebygd. Framtida innhenter oss og fortida virker flyktig som høsttåka i nerbyen. ble jeg født på Stiftelsen i hagen på Bryggeriet. Filmteatret og godtebutikken. Verdensteatret. Omkring langfrikvarteret bobla det skum fra bryggeriet opp i sluket midt på skolegården på Kalvskinnet. Da gata opprinnelig ble regulert. hadde vi nå andre muligheter og annen makt. Den siste var katolikkenes bruhode. Nå hadde Tor matbutikk i Munkegata og Eigil klesbutikk i Dronningensgata. lukta det såpe i Klostergata rundt Elfas og drops omkring hjørnet av Ragnhilds gate. Før var vi viserguttene og regningsbudene som stjal sjokolade på kinobutikken og epler på Torvet. Men du kan ikke si nei til dem når de er mange og du møter dem nederst i Nordre eller på hjørnet av Carl Johan. så vi hadde andre steder å gå. Det lukta alltid øl i det strøket. Farmor vokste opp på Stiklestad. Videre nedover gata lå Baptistkirka. I femtiåra var gata den jungelen vi gikk inn i om kvelden for å se om tigeren tok oss. der jeg bodde. Fem år etter at tyskerne okkuperte Norge og en måned før de kapitulerte. Men ettersom det var gått lang tid. Siste uka i august brant to av de trehusene som var igjen i gata. Frelsesarmeen. Seinere gikk jeg i sju år på skolen på den andre sida av gata.Dessuten er det innlysende at det ikke går an å nekte sjuendeklassen fra Kalvskinnet adgang noe sted i Midtbyen. Det er klart at de ikke bør gå i mørket gjennom Lademoparken for å komme til Øyatrikken. Skoleveien min var slik at jeg hver dag passerte mellom Nidarosdomen og St. Du kan stenge dem ute fra Rosendal kino hvis det er fullt av unger fra Østbyen der. Hun engasjerte seg i Vår Frue menighet og i Kinamisjonen.

tyskerne. Det ble nødvendig å forsegle og kamuflere. russerne. Til slikt bruk var det nyttig med god tilgang på tysk piggtråd. Nyere lik lå i morkne kister som var dekt av seig. Nesten alle voksne menn jeg kjente. Fedre kunne bli voldelige. Det sies at dette var det endelige sammenbruddet for restene av den gamle trønderske bonderepublikken. Men kirka levde lenger enn alle konger. Den hadde organisasjon. mai i 1240 kom hertug Skule vaklende ut porten fra det brennende augustinerkonventet. Og etter oss. maltekstrakt og gulrot. Det var sparsomt med barneværelser i området. og der ble han hugd ned. Til slutt forsvant haugen og Sykehusjordet ble Regionsykehuset. Far renska snadda i et askebeger som var skåret ut av en slik stein. Det var lite urter igjen. var bygningsarbeidere. Kongemakta hadde seira. men en og annen utskåret kleberstein kom opp med tæla av og til. og mang en medtatt katolikk fra middelalderen måtte kjenne den rå elvelufta på nytt. forsvant samtidig sporene etter munkene. kjente vi til bare som ram lukt i dalen når det ble gravd i jorda. Vi bodde oppå det som hadde vært hagen til Elgesæter kloster. Skyttergraver og sammenstyrta kjellere rundt Sykehusjordet ble skattkamre for nyere relikvier som SS-beltespenner og tyskerhjelmer.gjenreist da det ikke lenger var bruk for den i midtbyen. Bygginga av landet tok oss igjen. Sprø. Domkirkas menighetssøster så stram ut i svart drakt og hvit hette. Og sant å si dukka munkene sjøl opp av jorda når det ble gravd i Klosterdalen for å bygge landet etter krigen. Når bygningsarbeiderne gikk hjem for dagen. regulert og modernisert. og lekte der munkene hadde dyrka sine urter. Folk var blitt drept og brent der naboen bygde garasje til Moskvitchen sin. Men det het seg at hun hadde redda livet mitt i matmangelens tid ved å skaffe sukker. og det tenker jeg å fortsette med. For henne hadde jeg derfor både respekt og stor velvilje. . hvit maling. katolske bein ble stukket unna i brakker der det noen år tidligere hadde vært stua sammen russere og serbere eller innkvartert tyskere. 23. Nafta-fabrikken som hadde vært på haugen før tyskerne kom. Mange foreldre mista fatningen ved synet av slike samlinger. Fortsatt sørger jeg alltid for å ha mat i nærheten. Etterhvert som områdene ble bebygd. men en rikdom av gjemmesteder. Noen sier vikingtida slutta der og da. var det yngre gravere som fortsatte.

en følelse av at her hadde det vært folk før. Under en tur til biblioteket da mor skulle introdusere meg for litteraturens skatter. for den var fin å ha hemmeligheter i. To serbiske fanger som nettopp var frigitt. Hun fant det passende å fortelle at jeg hadde tenkt å bli arkeolog. Men uten at det egentlig var hensikten. Det siste jeg ble forkynt der. gjorde meg vellykka på min måte. traff vi en brannmann hun kjente. Det fantes tilgivelse for en fortapt sønn fra gata. Noe kan det vel ha hjulpet. var utvisning på livstid. gikk han og henta nøkkelen til kjelleren under biblioteket. ble jeg likevel opplært til å hate tyskere. Jeg er døpt og konfirmert i Domkirka. Parolen for vår barndom var gjenreisning. Noen av mødrene kjente meg igjen. Mødrene insisterte på kaffe og ville fortelle om alle sine vellykka sønner. Det var biskopens første framtreden etter krigen. Inntrykket satt igjen da jeg tjue år seinere gikk forsiktig inn i det huset. Alle trudde at nå var det slutt på etniske utrenskninger. At jeg samtidig måtte ha følge for å gå på biblioteket. Brannmannen mente dette hørtes svært lovende ut. Det ble sagt at jeg var det første barnet som ble døpt i kirka etter at naziprestene måtte ut. syntes hun visst ikke sto i motsetning til det modenhetsnivået hun ellers mente jeg hadde nådd. og for å bidra til min akademiske utvikling. men det skulle ikke snakkes om slikt. For spottpris fikk jeg overta en meget gammel reisekiste som de hadde tatt med seg etter en opprydning i kjelleren på Domkirka. De forsynte seg med hver sin plate svensk kokesjokolade og smurte matfett på sjokoladen. Det fantes menn i det selskapet som ikke lenger kunne tenke klart av smerter etter tysk tortur. Det er i samme gata som skolen og altså i gata hvor jeg ble født. I den vestre delen av kjelleren til det gamle Rådhuset hadde brannvesenet et skittent lager fullt av slanger og . Jeg følte meg velkommen. og det var vi som måtte gå. De lo vennlig og sa at kista passa akkurat til meg. Menigheten og vi hadde ikke samme syn på hva som burde foregå i huset om kveldene. ble invitert inn i dåpsselskapet. Dameforeninga i menigheten hadde loppemarked. At jeg hadde slutta å drikke. Omgivelsene ga kanskje en sans for tradisjon.Forholdet til menigheten ble mer spent da de fikk eget hus i dalen. De skulle engasjere seg i det lokale ungdomsproblemet. Nå skulle en glemme og tenke framover.

Gamle folk ble terrorisert av ungdomsgjenger og torte ikke gå ut lenger. Han blir gjenkjent av mange på flyet og nikker velvillig rundt seg. Sankt Helenes dag. Men jeg tar med slikt som jeg mener kan ha betydning for denne historien. hadde den sunket ytterligere i verdi. Mens professoren flyr høyt. Trondheim Brannvesens rotekjeller var et av Europas helligste steder. Han føler seg som nasjonens redningsmann. Det ble blitzkrig øverst i rutsjebanen i høstmørket. Men når du sto i kjelleren og forsøkte å få øynene til å se i tusmørket. I egne øyne reiser han i triumf. Inntil videre. Bare på et par punkter dekker jeg sporene mine fordi det er nødvendig.50. Tre dager etter kommunevalget skrev avisa at det var rått og brutalt miljø i gata jeg bor i. Biografier slutter sørgelig. . Hvis leiligheten min var salgbar etter dette. Metoden var et fotoapparat. sitter jeg alene ved kjøkkenbordet og spiser knekkebrød med rødost og hører i radioen at valutasamarbeidet i EF er i krise. Menn snorker om natta for å holde ulvene unna kvinner og barn som sover rundt leirbålet. Men jeg føler meg ganske forlatt og blar i avisa. Dette skal ikke være noen biografi. Det var bilde av blokken. Det sies at integrasjonsprosessen i Vest-Europa stanser opp. Notater fra et drabantbymiljø.tromler og rusk og skrot. Hadde journalisten fått sin hevn? I gata hadde det flytta inn en gutt som så ut som Pat Boone gjorde i 1957 og hadde omtrent den slags klær. I løpet av den første kvelden hadde han greid å få de fire kuleste av de jentene som brukte å være på barnehagen om natta. for seg sjøl på toppen av klatrestativet. Finansministrene har bestemt at de forskjellige valutaene som Maastrichtavtalen ville synkronisere. På den hellige Helenes dag 963 år etter det store slaget går professoren ombord på Stavangerflyet som går fra Værnes 13. sto du på gulvet i Olavskirka. Jeg er ikke heilt sikker på hva som skjer for tida. Det hadde bare gått tid. foreløpig skal flyte i forhold til hverandre med inntil femten prosent.

fire . Viktigst var det at gjennom apparatet kunne han glo på hvem han ville. Nå hylte hun ut over øvre del av Utleirtunet at dette var rett og slett romantisk. mening. Mai Ling hadde uvanlig lys stemme. Det ble annerledes etter at Mai Ling ringte på og spurte om å få passe Pus. Ella flytta inn i toromsen under dem etter at hun ble enke og pensjonist. Hun var noe usikker på å dele inngangstrapp med asiater. Noe annet kunne ikke rommes i den kroppen. Hun ble grepet av en kreativ og kunstnerisk ekstase. poserte i underlige stillinger og kom med forslag til dristige vinkler og hva bildene kunne brukes til. Når hun til vanlig satt på sentret. Hun var et hode kortere enn klassekameratene. Men dette var bare spillet de spilte. Mai Ling hadde fått ett stort bilde. Kameraet var tilstrekkelig påskudd til å få jentene avsides alene. Hjemme snakka de sjelden norsk. svarte håret og lynrask trøndersk i fistel. Men Pat Boone lot heller Berit fotografere ham sjøl slik at hun kunne venne seg til tanken. men i gata og på skolen skravla Mai Ling som andre. For eksempel til reklame for Prince. det blanke. Ella var svak for de smale skuldrene. Hun nekta å bli fotografert. Hun fikk et fargebilde av kattepasseren sin. Mai Ling. nesten så usjenert og nesten så lenge han ønska. Imens mente Lene at buskene ved gjerdet i hvitt lys fra gatelyktene var en mulig bakgrunn for henne sjøl med bar overkropp. Det lå i lufta at det kunne jo være eller kunne jo ha vært en berømt fotograf som tok bilder til forsida på Det Nye eller til arkivet sitt over modeller. Dermed fikk den tida som jentene daglig brukte på utseendet sitt. De andre tre hvinte for å få fotografens oppmerksomhet. bare dobbelt så fort. Det var mest elektrisk mellom Berit og gutten. freste og knurra hun for det meste og hadde lite å si. Gry foreslo at gutten kunne sitte naken i rutsjebanen med en røyk. men også mye smalere. Det hadde vært skolefotografering.Den som hadde tenkt på det knepet. Tre av jentene dro opp sigarettpakker. og hvor han ville. og som hadde hatt råd til et fotoapparat den gangen.

Samtidig fikk jeg fornemmelsen av at stemmen var fordreid. En mann ringte for å snakke om at kona hans var død. Fordi jeg er forberedt på overraskelser når jeg slipper til neste samtale. Årsaken til at det ikke er mer av slikt. Motsatt det mange antar. . Samtalen varte i tre minutter. kan jeg etter få ord høre at dette er noen som gjør seg til. og begynte allerede å bli slitt. måtte se rett inn på Ellas kjøkken. jeg vil dø. Hun kjøpte glass til bildet og hengte det midt på kjøkkenveggen. Det var litt i veien. Jeg kjente noe kaldt nedover ryggen.Hjelp. Nesten aldri ringer det noen og utgir seg for å være en annen eller for å presentere oppdikta problemer. Alle som gikk forbi på vei til bussen. Likevel hadde hun det lenge liggende i aviskurva. kommer det nokså sjelden telefoner fra folk som bare skal prate tull. Det har vel mest å si at det ofte er lang ventetid. For det meste blir slike oppringninger bare til litt hyling og hiksting: . En overraskende invitasjon fra fortida. om du ikke i tillegg skal late som om du er en annen og presentere en oppkonstruert situasjon. Problem med telefonen. foreslår jeg gjerne at vi avslutter etter en halv time. gjentok han at han bare skulle høre hvor Olav var. og han takka svært pent før han la på. Ofte hører jeg dessuten fnising i bakgrunnen. Lyset sto på der døgnet rundt. Det var jeg som avslutta samtalen med å si at han nok hadde slått feil nummer. og at tellerskrittene går. er at det virker forpliktende og alvorlig å ringe til den nokså omtalte rådgivningstelefonen. Så viste Dagsrevyen en brølende rasist fra Sørlandet. Da jeg nølte.mellomstore og tjue små. måtte hun redde bildet så det ikke gikk i søpla. Når folk ringer for å snakke om at de bekymrer seg for økonomien. Det er drøyt nok å ringe og begynne å prate. Hver mandag når hun bar ut avisene. Ella fikk det store. Det gjør også at mange samtaler blir meget korte i forhold til det emnet den som ringer. og Ella satt og tenkte litt om kvelden. tar opp. Når det likevel skjer. reagerte jeg seint da en alvorlig mannsstemme spurte etter Olav. Latterbrøl og klikk.

Jeg hadde antatt at han hadde blitt noe heilt annet. Serveringa var kinesiske stridsrasjoner av peanøtter og fett. ble i villrede og visste ikke om de skulle ringe etter lensmannen eller sykebilen. og etter hvert fant jeg det også lite tiltrekkende å sitte 6 måneder i fengsel for politisk militærnekting. men han hadde ansatt noen som kunne det. undertegna et dokument og fikk gå. Det var lite som tyda på at han kunne tegne hus. Så gjenoppsto Stalin. Så jeg kapitulerte for politiet. Han var . I 1967 introduserte han cannabisrøyking og eksotisk sopp på Høyskolen og var opptatt av å kombinere det med Mao. Det viste seg at det hadde han heller ikke gjort. Du gidder ikke lenger trekke magen inn når du er ute og spaserer. Da gikk jeg. De reiste til Kina og kom tilbake i rødegardistuniformer. Utover i -67 gikk den gjengen han var med i. men greie å bo i. Så skulle møtene foregå i hemmelighet på kafeteriaen på Folkets Hus. skulle det settes opp et bordalter med Mao i hvit relieff på rød plast. Når håret blir tynt. De sto i flytrappa på Værnes og vifta med røde bøker i plastomslag og ropte slagord. Sjøl gikk han rundt og drømte sammen ideer til hus som var så rare at han ble en ganske berømt arkitekt. De arkitektene som tegna hus som ikke var så rare. og de har et navn på det. Men først hadde jeg fått se igjennom hva politiet hadde om meg. men før møtet kunne starte. Forøvrig ble jeg opptatt med andre ting i -67. På det hadde han tjent mye penger. Særlig ettersom jeg alt hadde avtjent militærtjenesten. Ennå hang jeg med litt en stund. Etter hvert begynte han å handle med hus. trykket på urinstrålen avtar. Så ringer en bekjent fra fortida som du nesten hadde glemt. av hengslene politisk. Det de sa om langtidsvirkningene av sigarettrøyking holder stikk. Freud og Laing. ble seinere arbeidsløse. schizofren kvinne som arkitekten hadde behandla med LSD. Arkitekten kalte det et svik. gikta verker.Innimellom kan det holde hardt å tru på at det går bedre og bedre dag for dag. Da gikk han på Høyskolen og skulle bli arkitekt. eller å skjule at det venstre kneet er stivt. Jeg hang med ennå. Flyplasspersonalet. som var sindige folk fra Stjørdalen. Noe seinere fikk jeg anledning til å samle opp restene av en ung. De fleste venninnene er i overgangsalderen.

ringte og var svært vennlig. Han heva øyenbrynene. mest for å være etablert i EF i tide før -93. Det var speil og musikk i heisen. men da heisdøra gikk opp med en susende lyd. Ellers var han skilt for tredje gang. Jeg fikk se meg rundt i den underlige konstruksjonen han bodde i. Der hadde han en pen kontordame som han beskrev med nokså tekniske uttrykk. Hovedinntrykket var en vrimmel av rør i mange størrelser og former. og forsvant for å hente . og at han skulle trappe ned litt. Da vi kom tilbake fra den novemberkalde kveldslufta inn i det jeg ville kalt stua. Men seinere kom jeg til at han bare anvendte den samme personligheten til andre formål enn i gamle dager. Ellers var det mye svarte speil. Han hadde rikelig med kvadratmeter på toppen av et nytt hus i Midtbyen hvor jeg ikke hadde ant at det fantes annet enn kontorer og kanskje et heishus og ventilasjon øverst. befant jeg meg på noe som med gammeldags språkbruk måtte kalles kjøkkenet. og det gjaldt ikke minst leiligheten hans. ville han servere Chivas Regal. Han ville drive litt med eiendomshandel hjemme i byen og samle sammen noen gårder nå mens prisene var på vei ned. før vi kom ut på terassen og så ned på alt sammen. Nå hadde han greid å få tak i nummeret mitt. Men det var en del utstyr der som skulle gjøre det mulig å lage mat. og noe til å sitte på. og så beskrev han den nye boligen sin med noe som likna entusiasme. et springvann og en bregne. stål. Han hadde forklart at han var tilbake i byen for å bli. men turen varte et par sekunder. tenkte jeg. Han hadde ikke forandra seg så mye. Han hadde vel ikke lært å tegne kjøkken heller. Dessuten hadde han oppretta en liten filial i København. Jeg venta meg en korridor. Jeg måtte snakke til veggen nede i inngangspartiet. som så mer ut som et avansert lydstudio. Han hadde bare skifta personlighet. Det var ikke mye som fortalte at vi befant oss i Urbs Norrigiæ Celeberrima Nidrosia. og glassdøra skvatt opp. Hovedkontoret i Oslo styrte seg sjøl. Jeg fortalte at jeg ikke lenger brukte noen form for rusgift annet enn kanskje hvis jeg hadde influensa og feber. Sjøl sto han smilende inne i denne rørleggerfantasien med et silkeskjerf i halsen. En måtte dit for å få rent vann til isbiter nå. Han hadde vært på isbjørnsafari på Svalbard og hadde tilfeldigvis 200 000 år gammel is i fryseren. Det var mest nysgjerrighet som gjorde at jeg sa ja til å besøke ham.allsidig og initiativrik og gikk ikke av veien for å prøve noe nytt.

som vel var det mest eksotiske trekket han hadde sett hos meg foreløpig. men vinhandleren har gått til sengs så det selges ikke mer drikke hos ham. Å sitte i den ga assosiasjoner om vannseng. Han så med et øyeblikks interesse på at jeg rulla en røyk. Men raskt fortsatte han med å peke på apparater og forklare. men du svarer: "Jeg har ikke så mye til overs for de fine og tross alt sitter vi her åtte venner. viktig notat om Korea m. inviterer deg til et møte i sitt hjem. Tu Fu Fragment av diktet TIL ÅTTE DIKTERE SOM DRAKK SAMMEN (til Li Tai-Pé) Li Tai-Pé. og før du har satt det tilbake på bordet.espresso. Da jeg hadde fått fyr på røyken. Jeg plasserte meg i en omfangsrik skinnsofa. Tonen var mer som veiledning. Jeg fulgte så noenlunde med så lenge han snakka om musikkanlegget." Jeg vet at du finner de udødelige klokes lykksalighet i vinens verden. men skal ikke snakke for mye om det. Jeg lot blikket vandre mellom apparater og elektriske installasjoner og lukka munnen med et lite smell da jeg kjente at haka hadde falt ned for en god stund siden. men han begynte å forklare om innretningene vi var omgitt av. Du forlanger mer vin. var bøffelskinn. Det hørtes ikke ut som skryt. Han kom tilbake fra rørleggerverkstedet med to kopper cortado og forklarte at det jeg satt på. Jeg hadde venta at han ville begynne å snakke om gamle dager. Kort. Himmelsønnen som seiler forbi i sin båt. Det gikk over da han begynte å utdype hvorfor jeg egentlig var der.v. du løfter ditt beger. har du skapt hundre dikt. følte jeg meg også såpass på høyde med situasjonen at jeg kunne skyte inn enkelte kommentarer som antyda at jeg skjønte noe av det som ble sagt. .

Arkitekten ville gjerne at vi møttes igjen seinere og sa at det var interessant å gjenoppfriske gamle bekjentskaper. Det kan også hende at jeg spekulerte litt på hvem som tilslutt kom til å lure hvem. Hvis de fikk det de ville ha. skulle beinrestene males til pulver og spises. var Korea det stedet hvor amerikanerne fortsatte krigen. Det kan hende jeg gjorde meg mine tanker om hva pakkene fra Korea ville inneholde i tillegg til elektronikken. Jeg ble forklart at disse koreanerne i tillegg til alt de måtte være forøvrig. var at det de spurte etter. Noen legger rør i en grøft på Steinan og har forlatt et svært rør på jordet. eller trudde særlig på det. I pausen sprutet banan-dama parfyme på publikum. Fra Korea kom det barn som var så heldige å skulle bli norske sjøl om de så ganske annerledes ut. hvilket i noen grad er to sider av samme sak. var hellige skjelettrester. Men mer ble ikke sagt om det i den omgangen. Noen på stedet var vel blitt rike av det. Tjukk tåke og gult lys. Dagen etter at Michelangelo skulle ha slått til. I bytte tilbød de elektroniske apparater som i tillegg til vanlig avansert teknologi inneholdt visse finesser som det kunne tjenes formuer på. Jeg hverken likte det jeg hørte. trudde jeg at jeg begrep poenget. Et oppskrytt datavirus. Jeg kom nylig fra London. Josephine kyssa jeg for 35 år siden. var hvorfor arkitekten hadde fortalt meg om dette som han kalte en forretningside. Det så ut til å være mye piggtråd og gjørme i Korea. Hun sang i Frimurerlogen og jeg satt på første benk med slips som jeg ikke kunne knytte sjøl ennå. Mye seinere var Korea blitt et sted undertøy og støvler var made in. Han fortalte at noen av disse etterspurte meget eksklusive ingredienser til en diett som neppe var ment å være velsmakende. Bortsett fra diffuse knesmerter hadde jeg med en plate med Josephine Baker.Da jeg var barn. Det jeg hadde tyngre for å fatte. Men det som bekymra meg etterpå. I dette spesielle tilfellet ble varene dessuten sendt fra Thailand. Resten av bagasjen forsvant. men som skulle gi evig potens eller evig liv. Det var et sted hvor Marilyn Monroe sang fra en lastebil for soldater som hadde pottehjelm på hodet. Jean Gabin dukker ikke ut av tåka lenger. Jeg var vel så . Slike varer fra Sør-Korea ble angivelig ikke særlig nøye kontrollert. Franske sigaretter og kyss. De hadde regnslag med søle på og nokså små karabiner. Bortsett fra hva jeg mente om en slik transaksjon. var katolikker. Det kom radioer og små TV-er derfra.

Hun ble løslatt fra Paddington politistasjon morgenen etter med en bot for gatefyll og etterlot autografen sin i gjesteboka på stasjonen under innenriksministerens navnetrekk. Rommet er seks kvadratmeter. I neste gate . Jeg satt på den andre sida av bordet og ville snakke om rock. Mick Jagger hadde gifta seg i St. Premien var å kysse ti stivpynta russiske damer to ganger. Det ga en særskilt sugeeffekt. Jeg hadde trengt enda mer oksygen etterpå. På 51 fosser lukta fra det indiske kjøkkenet inn gjennom ventilen i år etter år. I Bulgaria mange år seinere vant jeg en konkurranse om å sortere damesko. Om morgenen er det en lettelse å komme seg ut av rommet og ut av hotellet. men må ta dem over lang tid. Jeg vet at Marianne visste det. Tropez dagen før. Hun hadde gjort det før. Den kunne jeg ha delt med Jean Gabin hvis han også hadde vært ute på kveldstur. mai 1971. Spring Street i London er den gata i Paddington hvor det lukter mest hvitløk. fuktig og impregnert av hvitløk. I tåka ville det ha passa med en Gauloise. På rom 51 har en gjest skrevet på veggen: Detta är världens snuskigaste hotell. Nok til at det ble en sterk erotisk opplevelse. Jeg hadde med en kartong hjem fra London. Den ellers lite taleføre pakistaneren i resepsjonen framhever at rommet har den fordelen at det er billig. Med tungt hode og gåsehud på armene gikk hun gjespende ut i morgendisen. Tidlig vår i London. For 25 år siden hadde jeg tålt det. I det nest nederste huset ligger den indiske restauranten hvor Marianne Faithfull satt 13. Han hadde vært på innvielse av den nye stasjonen. men veide knapt opp et sekund med Josephine Baker. Så sang hun igjen. Det ga jeg opp da hun besvimte av alkohol og heroin og ble liggende utover bordet med den blonde luggen delvis oppi en tallerken med curry. I det nederste huset i gata ligger Edward Hotel. Det hadde ikke jeg. Rommene i femte er de aller mest snuskete. Det var hun som kyssa meg. Men et sekund lenger enn at det bare var et sosialt knep. Se på bildene av henne. De er sterke.tydelig betatt at hun fant på å sette seg på fanget mitt. I taket er det vannlekkasje. Det varte kort. Hun hadde spesielle lepper. Antagelig så jeg ut som om jeg trengte oksygentilførsel. Det var også en erotisk opplevelse.

Det som nå skjedde. Han måtte flytte sin bil for at hun kunne kjøre Golfen inn i garasjen. Litt diskresjon burde det tenkes her. Som mann syntes han at han burde kjøre. Til skrekk og advarsel. Automatgir forsto hun seg nemlig ikke på. Slik det ble. Så begynte han å vifte og . Det var lite om å gjøre at noen la merke til at hun dro ut med en mann ingen i gata hadde sett før. Kari Ulstad lukta såpass sterkt parfyme at det virka nødvendig å være forsiktig med åpen ild i nærheten av henne. hadde begge litt skyld i. Han skulle ha kjørt Chevroleten lenger bort fra garasjeporten og gitt henne mer plass å snu på. Lufta var allerede stinn. nå snart skulle skje. Han trudde nemlig at han kunne hatt hjelp av et par drinker i det som nå foresto. Det kunne også bli komplisert å la den forholdsvis flotte amerikaneren hans stå der hun bodde. Hun hadde bedt om at han møtte henne der. En ulykke. En kan bli skada i en garasje i enden av Blaklihøgda under særdeles ubehagelige omstendigheter en vakker vårkveld. Hun skulle ha tatt det mer med ro. for å lirke bilen inn gjennom porten. Kaffen er god. og hun ville ha ham. Han spratt ut av sin bil og sprang inn i garasjen mellom bilens høyre side og veggen der. Men det ble slik at han ankom i bil. Han syntes fremdeles at hun var fryktelig tynn. utafor rekkevidde av nysgjerrige øyne fra blokken. men mest var det nerver. Roger hadde kamma håret omhyggelig over issen og var oppspilt over at det de to var blitt enige om i lunsjpausene på jobben uten å si det. Dermed skulle hun kjøre sin bil inn i garasjen. men hun var spennende. Roger Reitan hadde hatt sin Chevrolet stående med motoren igang bak garasjerekka mens han venta på henne. Likevel hadde han hatt et håp om at hun skulle foreslå at hun kjørte. kom hun for mye på tvers og ble stående med venstre forskjerm nesten inne i garasjeveggen. Roger var svært opptatt av å være hjelpsom og oppmerksom. Leppene var malt utapå munnen og det gnissa i kunststoffer da hun satte seg inn i Golfen.driver en spansk familie en tiltalende frokostkafe. bare noen timer etter at Terje hadde reist ut til nye to uker på Nordsjøen. men pølsene har skinn som kondomer. og burde ha skjønt at hun trengte den plassen hun var vant til å ha.

gulbrune besøksrommet på Tunga. og der sto han ikke godt.dirigere. men jeg mente at det merktes at jeg hadde god tid. Hvis han ikke var med på det. Tvert imot ville hun i kveld gjerne være en dame som beherska det meste. Steinar vil snakke. brølende motor og en olivengrønn Golf som raste inn i veggen. bare alt var sant. Samtidig med at motoren slukna. I hvert fall la hun rattet over litt for mye og alt for raskt. Det er ikke godt å si om Roger hørte noe slikt. Det er mulig at dette et øyeblikk minte henne om at han dirigerte nokså mye på jobben også. Så tente han røyken. De var valgt med heilt andre hensikter enn at de skulle egne seg for bilkjøring. Til gjengjeld skulle han fortelle meg alt. og alt skulle være sant. Jeg begynte å rulle en røyk. Det var stille lenge. Han rulla røyk. forfra. Det som burde blitt en forsiktig rygging. Jeg sa at det var det samme hvor han begynte. De lever videre i den tida da det var bruk for dristige gutter med muskelkraft og god balanse. rakk begge å tenke at det skulle bli meget vanskelig å forklare hvorfor han hang korsfesta på en garasjevegg i Blaklihøgda. Jeg skulle høre på hva han hadde å si. og så ned i bordet. og så ut gjennom vinduet med litt fuktige øyne. ble full gass. handhilste og gled ned i en stol med brunt plasttrekk med sprekker i. Og så var det skoene. Notat fra en samtale som viste seg å bli viktig. fikk han si ifra med en gang. Det er også mulig at hun ble for opptatt av å ikke virke som en dum sjåfør. Det kunne skyldes . men før han besvimte. og tente røyken før jeg skjøv tobakkspakken og lighteren over bordet. bakfra eller midt i. Over hodet hans hang bildet av tre tømmerfløtere fra femtiåra. lot det være heilt stille. Litt mer høytidelig enn vanlig skred jeg inn på det tredje innrøykte. og ha god tid. i tillegg til den svære magen og det at han stadig hadde svetteflekker under armene. Det var det hun likte minst med ham. Vifta suste forventningsfullt. og jeg ville gå. Jeg bøyde meg litt fram mot bordet og sa med målbevisst alvor at nå fikk vi gjøre en handel. Det var bare Roger som sto mellom bilen og veggen. men ble sittende med lighteren i handa uten å tenne på. Vifta i vinduet suste sørgmodig på innpust i halv fart. syntes Kari hun hørte at det knaste omtrent der Rogers knær var.

Likevel har arkeologene klart å finne forskjeller og det de kaller tendenser. Jeg traff noen av de magre øverst på Nordre. hadde likene som lå der Olav Haraldsson lå den første natta han hvilte i trøndersk jord. menstruasjonssmerter av den typen som gjør at en helst vil ligge i et mørkt rom. Han begynte å fortelle. men ettersom det var en vakker kveld. Graving. gradvis trukket hendene oppover mot haka. blir vi merkelig like. gikk inn i huket ved Brannstasjonen og var plutselig oppe i et katastrofeområde som arkeologene hadde avdekka. men de var altfor opptatt med å arrangere noe i telefonkiosken på Telegrafen. De eldste likene. Mer slankemiddel. drev jeg rundt litt alene. og jeg forsøkte å skifte ansiktsuttrykk. En onsdag ettermiddag skulle jeg egentlig ut i Midtbyen for å gjøre den lille bijobben min som gikk ut på å bevege seg rundt i byen og snakke fornuft til magre stoffmisbrukere. Jeg kom til Biblioteket. Når det bare er nakne bein igjen av oss. .røyk i øynene. Det skjelettet stemte på flere punkter dårlig med det systemet forskerne hadde laga for å ordne begravelsene etter alder. nær det nordvestre hjørnet av skipet. Han fortalte lenge og mye mer enn jeg hadde venta å høre. som var de som lå dypest og underst. De ferskeste likene hadde hendene folda heilt oppe i halsgropa. De har utelatt eller glemt det merkelige skjelettet som lå bare et par meter fra det som hadde vært grunnmuren på den gamle Olavskirka. hadde oftest hendene trygt og avslappa plassert over bekkenet. Et par ganger merka jeg at jeg sikkert så vantro ut. Arkeologene har sagt at de sommeren 1985 tok opp 389 lik fra tomta hvor utvidelsen av Folkebiblioteket skulle komme. Vifta skulle kanskje stått på utblåsning. Seinere brukte de datamaskinene sine og fant blant annet en tendens som gikk ut på at etter hvert som kristendommen hadde fått virke gjennom århundrene. Jeg lente meg mot steinveggen og rulla en røyk mens jeg tok et overblikk over elendigheta. Det gjorde hun. Likene lå strødd foran føttene mine. Akkurat den dagen hadde den utekontakt-dama jeg skulle jobbe sammen med.

De organismene som sørger for at vi går inn i det evige kretsløpet og dermed fortsetter å leve. Hva slags hinne det var. Ikke bare det han trengte fordi han var stor. lå han der med autoritet. Det ble ensomt og kjølig. Mer om graving. men også verdighet. For det første var han så diger. Sjøl om hodet hang ned på venstre skulder. Sværingen hadde fått plass tilsvarende en dobbeltseng til disposisjon. En overraskende observasjon. ville det ha vært uråd å uttrykke til noen hvorfor jeg følte at noe helt spesielt hadde skjedd. ingen ville finne på å si hun. jeg trivdes ikke og gikk. Det er klart at han ville ødelegge ethvert system som arkeologer eller andre forsøkte å finne fram til. Om jeg hadde prøvd. Nei. vet ikke jeg. Men alle de andre var så nakne som slike gamle bein skal være. og neste dag dro jeg tilbake tidlig på dagen mens jeg egentlig var på vei til et møte hvor jeg skulle fortelle om AA. De andre lå delvis oppi hverandre. hud. Derfor kunne en undre på om sværingen hadde kommet i jorda seinere enn de som lå rundt ham. ihvertfall tett som om det hjalp dem å holde varmen i de klamme omgivelsene. hadde der hatt mange århundrer på seg. Med det mener jeg at det fantes et belegg rundt beina. Dessuten var det som om han hadde tilkjempa seg mer plass enn de andre i den feite jorda. da jeg kom tilbake til . Ikke så uvanlig høy.Et stykke framfor skotuppene mine fikk jeg øye på et skjelett som ikke passa inn i noe system for å kategorisere gamle lik. Etterpå gikk jeg til møtet i en ettertenksom sinnsstemning. Men han bare lå der foran føttene mine og hadde liksom nekta å bli som de andre. Jeg skjønte lite av det jeg så. Men ferdig med dette var jeg ikke. Det var et menneske som sjøl som gammelt lik utstrålte maskulin styrke. Men det var som om han fortalte noe som jeg trengte tid for å skjønne. var de andre tydelig ferdig avgnagde. Han hadde tilsynelatende skulderbredde nok til to mann. vev eller rester av klær. men svær over brystet. Det var også mer ledig plass rundt ham. Utgraverne hadde gått for å vaske seg etter en lang. var blitt for hardt. Kan en snakke om makt når det gjelder et skjelett? For det andre var ikke skjelettet reint. svett og skitten dag. Det meste hadde vært akkurat som kvelden før. Det som skulle vært gnagd av. Sjøl om de lå på omtrent samme dybde i det øverste laget av begravelser.

Det var fire tomme kvadratmeter der han hadde ligget. satt på huk med murskei og plukka bein opp i gule vaskefat. Men når de var hjemme på gården. og tenkte at de fikk se hvordan det gikk. Olafr. Stadig fler lot seg døpe. men enkle og fulle av høytid. Nokså lange. og en stund så det ut til å gå greit. Byen. Og mye tryggere enn å stå utafor. En følte seg løfta ut av det hverdagslige. men det var livligere der. rusla de ut på gjødseldungen bak . og samtidig fikk en solgt overskuddet fra gården på en grei måte. Olav. snuste inn velduftende røyk fra karene som prestene svingte rundt seg. Ellers ville jeg ha tvilt på om jeg var på rett sted. Gamle. Unge damer i singlet med ferske flekker av svart jord. og så tenkte han vel at dette var den sjansen han hadde til å drive det til noe. De lot som de var med på alt det moderne. Bønder som var vant til landbrukets lukter. De følte seg som bedre mennesker og samtidig i pakt med det moderne. Olav var en litt rotløs småkongesønn som fikk forståelsen av at han kunne hevde en viss arverett til Norge. Men sværingen hadde forlatt stedet. fant han det klokest å slå seg ned midt i trøndernes rike. De avsverga gammel tru og gamle skikker når de var inne på kaupangen.tomta bak Biblioteket. Ettersom de trønderske høvdingene var de som var vanskeligst både å få styring over og å få til å slutte seg til den moderne trua. Anulaibar. og mye mindre stilig. Det føltes umulig å spørre noen. Ble det fart på Norge. Det føltes riktig og godt. Høvdingene tenkte at de kunne ha nytte av å ha et maktsentrum på de gjørmete ørene. jeg også. Den gamle trua virka unektelig nokså enkel i forhold til det de tilreisende drev med. Det sto respekt av den rå vikingkongen og trønderne brydde seg mindre om at han omga seg med utenlandske munker og prester som på sitt vis forsøkte å gjøre Norge til en moderne europeisk stat. Det var godt å være med på det nye. Arkeologene hadde så smått begynt dagens graving. og gikk på møtet. Så jeg forlot stedet. Den monotone sangen var hypnotiserende. Og seremoniene var vakre. Brakkebyen på neset mellom Nidelva og fjorden skulle bli kongebyen hans. ville det vel falle av noe på de som støtta kongen. arrete krigere ble grepet av stemninga. forfedrenes arving. Første notat. Ved prestenes seremonier sto bøndene og de giktiske gamle vikingene på knærne til det ble gitt tegn til at en skulle reise seg.

Og etter hvert forsto trønderhøvdingene at de hadde fått en konge som virkelig hadde tenkt å bestemme over dem. For på gården føltes det tryggest å gjøre som forfedrene hadde gjort. visste folk å fortelle. Olav Haraldsson forlot Nidaros for siste gang en vakker morgen da bjørka akkurat hadde blitt lysegrønn. og da hadde det vært bra om en hadde hatt litt fett på kroppen. fikk god bør og gikk ikke på land for å hvile før han . Å være høvding ble et meningsløst strev for å tekkes kongen. Men litt seinere ble livet igjen utrygt. Men materielt holdt ikke den nye tida det trønderne mente var blitt lovt dem. På Utleira i Strinda hadde han visstnok plukka med seg budeia på en gård. Gradvis fikk de gjort livet så surt for Olav at han ble lei av å sitte og være konge på Nidarneset. Og alle visste at han hadde fått en sønn med den engelske hushjelpa til kona. De som kjente noen i kongsgården. Folkene hans fikk beskjed om at det var en tilbaketrekning som hadde militære årsaker. Åndelig var det plagsomt at de gradvis mista den gamle trua. Den eneste han ikke lå med. Han fikk klargjort den største båten sin med det forgylte oksehodet i stavnen. Bare de snudde seg nede på Brattøra. Denne kongen ble for dyr. skulle Olav tjene på det. torte han aldri snu ryggen til dem. Danskene kom. som i og for seg hadde vært spinkel nok. Han gikk knapt på do uten å ha livvaktene tett rundt seg. Han så byen forsvinne bak Digermulen. Kvinner skulle det snakkes høflig til og hest skulle en ikke spise. Og kom det unger som ingen ville ha. sa at han lå både med irske trellkvinner og norske hushjelper. Det kunne de leve med en stund. ble de også slengt på dungen. var den russisksvenske kona si. Tilslutt bestemte han seg for å dra sørover før trønderne jaga han ut. uten egentlig å få helt taket på den nye. Olav og de geskjeftige prestene hans skulle ha en finger med i alt som skjedde. og nye lover skulle regulere hver minste fillesak. og aldri ble han fornøyd. De tjente mindre på det nye enn det kongens menn krevde inn fra dem.vinterfjøset og satte ut grøt til de døde. Folk snakka om at sjøl tok han det ikke så nøye med de nye skikkene han ville påtvinge andre. Slik tenkte de først at det kunne fortsette. Han ble mer og mer mistenksom og valgte etter hvert å holde seg i kongsgården uten å ta imot besøk. Fortsatt kunne det komme en mager høst. Så var en sikker der også. Kom det gjester.

Høsten ble dårlig. Da var han en gammel. Heldigvis hadde han lagt seg opp rikelig med penger. Olav Digre kunne ikke la alt ende slik. Satte han øynene i deg. Alltid hadde de sett på Olav som atskillig mer enn et vanlig menneske. Unger kom til å sulte ihjel. De satsa på ham. Folk begynte å snakke om at det hadde vært bedre å ha en norsk konge enn en kvinneaktig. De slo seg sammen og drepte kongen da han kom trampende med den lusete hæren sin gjennom byggåkrene på Stiklestad i 1030. Danskekongen Knut som styrte i Vest-Europa. ville svært gjerne ha en som bodde i England. Minnet om kongen de hadde drept. tjukk forhenværende størrelse på 35 år. Mye kunne tyde på at høvdingene hadde satsa på feil hest. I hvert fall ville han ha tilbake byen sin. Jo. En ny runde med Olav så de seg ikke råd til. og som hadde imponert alle som så ham. satt i. dansk frillesønn som de nå hadde fått. Det fantes borger i Europa som en konge kunne sitte tryggere i enn kaupangen som Olav Tryggvason hadde begynt å organisere langs elva. Spelten ble ikke moden. Allerede den skremmende solformørkelsen som kom en måned etter at Olav var drept. Han hadde arva en myndighet . Arbeidet med å samle menn måtte begynne igjen. Det var etterpå alt skjedde. fikk fart i folkesnakket. Det ble fortalt at gutten ikke kunne ro. Det hadde vært noe ubegripelig og annerledes med den kongen. Og de elendige avlingene. Dette var hverken Dublin eller London. skjønte de at de gamle tidene ikke kom tilbake. og ble hørt. ennå. Og livet i bygdene ble bare hardere. Trønderhøvdingene feira at Olav var borte. Så han kom tilbake over Sverige og Verdalen for å gjøre krav på riket igjen. Da sa trønderhøvdingene at nok er nok. gjorde du som han sa. men det var alt han hadde. Han visste å bestemme. Å ta kontroll over Trøndelag og dermed over Norge var blitt livsinnholdet hans. kom til Nidaros. Med en større hær og mye penger skulle Nidaros gjøres til en uinntakelig festning. og tenkte at nå ble det vel som før. Han satsa på trønderne. noen sa at han hadde fått et eget glimt i øyet. Etter hvert som trønderne ble påtvunget nye herskere. Og regnet. Skulle de ha en konge.kom til handelsstedet på Veøy i Romsdalen. Han betalte til og med kontant for troskapsløfter og med arabiske sølvmynter.

Liket var blitt flytta mye rundt. til Russland. og at den som kom nær kongeliket. var godt for Trøndelag. desto ivrigere sto de nå angerfulle fram og mante til oppslutning om Kvitekrist og helgenkongen. men som også bidro til omsetninga. fant mange av dem ut at det var på høy tid å komme seg ut av Norge. Danskene ble urolige og da kong Knut døde i 1035. Han hadde mye felles med Herren. ja bedre enn mennesker egentlig kunne være. De aller ivrigste hørte daglig kirkeklokker oppe i lufta. Andre notat. Alle fikk høre om undrene som skjedde med liket. Amlaibh. Nå viste den nye trua for alvor sitt store fortrinn: tilgivelse. han med den dissende magen. Mirakler var det stort behov for. Nå skulle det få stå i ro og få den plassen det fortjente. kunne de endelig få forme ham i sitt bilde. Kirka gjorde en industri ut av stemninga rundt liket. Olav. Trønderne fikk nå se at det virkelig var lønnsomt å holde seg til helgenkongen. . En svært varm dag i pinsa satt Olav og hvilte i bakkene ovafor Ranheim. På vegne av trønderhøvdingene dro Einar Tambarskjelve. De gjorde en av Europas mest berykta vikinger til et velmenende og godt menneske. Pinse mens han bodde i byen. drikke og til og med slike tjenester som kirka ikke kunne anbefale. Kirkene skjøt opp. Og alle visste at det var noe særskilt med sverdet hans. Og tilgivelsen var det kirka som administrerte. Han var sur fordi han hadde gitt etter for munkenes mas om å bli med og se på et sted hvor de ønska å lage et kloster. i tråkket mot Jerfir. Olavs sønn ble henta hjem derfra og gjort til konge. fikk del i underet. Pilgrimene skulle ha losji. Virksomheten gjorde den fattigslige kaupangen til en stor by. Det som var godt for kirka. Byen kokte av virksomhet. Prestene spilte kortene sine riktig. mat.som ikke var til å bli klok på. Etter at han i flere år hadde spist og drukket mye mer enn alle andre. kvernsteinsvatnet. Desto mer ansvar høvdingene følte for at Olav var blitt drept. og hadde endt omtrent på samme vis. Nå når kongen var død.

enkle gutter som var seg sjøl og sa hva de mente. Og som lo. Og et par tjukke. Olav forsto knapt halvparten av hva presten og de beleste munkene sa. Gutter som var tilfredse med å oppleve noe spennende og skryte av det etterpå. men som egentlig ville styre ham. og han lot andre høre det. gjort at han ikke bare var breiere enn andre. men han begynte å bli feitere og mer vomdiger enn alle han så rundt seg. hvis slikt ble sagt utafor det kongelige sovekammerset. lo som vårbekker når det var noe å le av og malte som katter når de la seg inntil ham. . Slik det var blitt. Stadig oftere hadde han lyst til å slippe unna alle som skulle bruke ham. Men ikke munkene. Dele seng med jentene gjorde han.hadde det roligere livet han levde nå. men det ble ikke så ofte til mer enn det. men han forsto altfor godt hva de ville. Noen han kunne stole på. Hadde det vært for noen år siden. blide jenter i senga. var belønning nok for strev og bekymring. Fortsatt kunne han ha samla en gjeng våpenføre menn som kunne føre et skip. Men det var blitt en trygg vane å ligge mellom dem. Men tida for å dra i viking var over. Ærlige. Når han var alene med dem. og sjøl om munkene så med avsky på slike vaner. og det gjorde det lettere å få sove rolig uten for mange stygge drømmer. og han hadde blitt svimmel oppe på den store gampen de hadde utstyrt ham med. Han kalte dem lammene sine. kalte de ham rare navn som han hadde sverga å halshugge dem for. Det gjorde at en lang tur i sommervarme var slitsomt. Men i nærheten hadde han vært. Jenter som lo. Følget hans visste av erfaring at det var klokest å la ham være ifred når han var slik. De hadde svære rumper og runde bryster. som krøp og smiska. Tankefullt så han mot Innherred som flimra i varmedisen. Han var trøtt når han gikk tilsengs og følte seg oppblåst av mat og øl. De lukta jentesvette og kjøkken. Det hadde han. Han trodde ikke på at det var noe fredelig sted. var dette et område hvor han sto fast på at han ikke skulle ha innblanding. Igår hadde presten snakka om at Israels rike skulle samles og nevnt landskaper kongen aldri hadde sett. Han delte seng med to frodige hushjelper på gården. Samaria og Judea og andre. var en rolig kveld det meste han kunne håpe på. ville han vel ha reist fra alt ansvar og alle forventninger. Alltid venta de noe av ham. Han satt for seg sjøl og slapp det innsmigrende pjattet fra alle som ville holde seg inne med kongen. De hadde bare lest om det. Han hadde bestemt seg for at såpass skulle han ha igjen for å være konge.

Når han våkna. Han så mot Innherred og tenkte på Samaria og Judea. Å. syntes han landskapet ble vel trangt. kjente han fortsatt røyken i nesen. Mer og mer hadde han tenkt på om han skulle nøye seg med få full styring over Orkdalen. falle til ro. Namdalen og Fosen for å kunne føle seg tryggere i kaupangen. spidda barn på spydet. Da de kom til det store vatnet. Strinda.Olav var med åra blitt plaga av grusomme minner fra vikingferdene. kjenne at det lukta jente i rommet og falle til ro igjen. all brannlukta! Ved et par anledninger i England hadde han med et enkelt. De kunne ordne med gudsriket og han kunne holde seg på gården. brent folk inne hvis de ikke ville komme ut av hyttene sine. Han hadde gått mer med langøksa enn med sverdet. Og alltid var det ild og røyk overalt. Så kunne munkene og prestene stelle med sitt. skrik som en ikke kunne tru kom fra mennesker. skåret innvollene ut av fanger som ikke ville fortelle hvor de hadde gjemt gullet sitt. Han løsna sverdet sjøl om det var tvil om han for tida kunne gjøre stort med et sverd. Om natta kom minnene til ham som drømmer og gjorde at han brølte i søvne og våkna med hår og skjegg seigt av svette. Men det var ikke det han sjøl hadde gjort. hørte skarpe våpen som skar seg sugende inn i blodfylt kjøtt. tenkte han og gløtta bort på flokken ved siden av seg uten å snu på hodet. tenkte litt på bakhold og sendte ut et par speidere før han ville dra videre. Litt lettere til sinns reiste han seg og ble hjulpet opp på hesten. Sjøl hadde han kløyvd fiender i to. var alt det han hadde sett rundt seg fra han var bare en guttunge. Han skulle støtte dem. bestemt øksehugg kappa hodet av prester. Hvis han kunne føle seg trygg ville han kanskje også friskne til så mye at det kunne bli noen unger. var han igjen i så godt lune at han sa seg enig med en av munkene i at dette var et vakkert . Det var mer det at han alltid hadde vært så redd for å bli skada på en sånn måte at han ble avhengig av andres hjelp. Folk han hadde vært glad i. Israels rike hadde han ikke trang til å samle. Og likevel hadde de forsøkt seg på å nekte ham å ha lammene med seg i senga så han kunne snu hodet inn i en armhule. døde gurglende i blod. Bildene som kom til ham og skremte ham opp. Han så venner og slektninger drepe og bli drept. Ved et sted de kalte Rota. voldtatt kvinner som snart skulle føde. og som hadde lært ham opp. som plaga ham mest når han lå på ryggen om natta.

På stien sto noen magre bønder oppstilt med hodene nede på brystet i respekt eller skrekk. Det røyk fra små gårder et par steder rundt vatnet. Nå kunne ikke følget hans styre seg lenger. Tilfreds med seg sjøl så han på dem og sa at ja. Men danskene hadde for mye å si i England. Ikke så lett å tro på. Tvers over Nidareidet måtte det være mulig å bygge en voll. Rundt dem gikk noen like magre og snaue sauer med lam. Han ville ha en norsk kirke og trudde det ble lettere hvis de knytta seg til Bremen. Etter hvert snakka de i munnen på hverandre om hvor velegna stedet var for et kloster. og at stedet så ualminnelig fruktbart ut. Det kom bra prester derfra. Han bare pekte på lammet. Men han grubla over noe presten leste for ham for en uke siden. Nei. Kaupangen skulle være midt i alt. . Foreløpig hadde han holdt for seg sjøl at han ville bryte med den engelske kirka. Han lot en av munkene ta det. De trudde han la planer. Helt innerst ved stien til Sverige dro de ham med ned på et nes med et par fine øyer utafor. Han sa seg enig i at her ville det aldri mangle vann. men nekta å bruke vold og ba bønner som handla om å få ettergitt gjeld. Han hadde fått det oversatt omtrent med: -Ungdommens rose kommer mot deg som dugg fra morgengryets skjød. Han myste utover vatnet og falt igjen i tanker. han forsto bare lite av det de sa. Han nikka fornøyd. Han hadde tenkt på om prester kunne si sånt. Han tenkte at munkene skulle ikke få noe sted som lå midt imellom noe som helst. Det var vanskelig å få tak på hvem Kristus hadde vært. Straks gikk en av bøndene og henta det og rakte det opp til kongen. Olav var sulten og fikk lyst til å slakte ett av lammene ettersom de skulle være der ved vatnet om natta. De måtte styres ellers ville de styre. Saksvik. De så at han hadde tatt en beslutning. Og dette skulle ha noe å gjøre med Kristi oppstandelse. Olav hadde kjent nok dansker til å vite at de aldri kunne slutte å se på Norge som et dansk landskap. Selbu. han skulle tenke på det. Han skulle plassere dem nær seg slik at han kunne følge med i hva de gjorde. men Olav Digres tanker vandra langs elvebreddene rundt kaupangen og ut til Holmen. Bratsberg. Munkene trudde han så seg rundt der de sto.sted. De fortalte at det lå midt imellom steder som Klæbu. og han trengte fler av dem. En bygningsarbeider fra et middelhavsland hadde satt seg opp mot de mektige.

I summinga av mygg. Folk på Møre tør mer enn andre og de la inntil svaberget med en bilferje slik at publikum fra Molde kunne velte ut av båtkjeften. og ikke minst over spelet som omfatter et kor av svette damer i ullbunad. Historien gir bygda identitet og alle kan være med. Mygg og flått. Derfor er det også blant insektene begeistring over pinsefeiringa som fører turister dit. Den unge presten Thomas brente runebommer og banka samer med kjepp. Det er snart tusen år siden det var en kaupang med 400 innbyggere der. Så begynte spelet. Myggen summa opphissa i solskinnet mellom de eldgamle løvtrærne. men den ble ikke kort. og fikk deretter æren for å ha innført sivilisasjonen i Sameland. pinsedag lå jeg på det svaberget som heter Mortenssteinen på Veøy og prata med historieprofessoren etter at vi hadde tatt årets første sjøbad. vant til å holde foredrag. Den norske staten ble grunnlagt på to folks territorium. det norske og det samiske. Vannet holdt god sommertemperatur. og hva som er kjent om hvor liket til sist var blitt liggende. forsynte seg friskt av vårt urbane blod. 1. som det er spesielt mye av på den hellige øya. men det er rikelig med ask og lønn igjen og ingen ulempe for insektene med velta trær. han beherska ikke engang samisk. Til vanlig lever blodsugerne på Veøy et meget nøkternt liv. Alle husker at det var sol og varme i ukevis i siste halvdel av mai og de første to ukene av juni i 1992. Slike historiske teaterstykker kalles gjerne spel og virker samlende for de bygdene der de oppføres. og til vanlig er øya folketom. turister og solskinn fikk jeg en orientering. og skjønte lite av Finnmark. Professoren var en mann av mange ord. Vi var der for å se et utendørsspill hvor Romsdalens kulturelite framstilte et kapittel av Thomas von Westens liv før han dro nordover for å kristne samene. Det var Lars Levi Læstadius som kristna samene mye seinere. nyttårsdag skar enkelte av kjempene av på midten. Orkanen 1. Direkte fra Fylkesbåtane til svaberget. Men en bruker de myter en har. Målet mitt var at jeg på en upåfallende måte skulle få min gamle venn professoren til å gi meg en kort oversikt over hva vitenskapen kjenner til om hvordan Olav den Helliges lik ble flytta rundt gjennom århundrene. en vitenskapsmann av den grundige sorten og en lærer som lot seg stimulere når han fornemma .Notat fra min egen pinsetur. Egentlig fikk han aldri gjort det. og resultatet var ikke populært hos makthaverne.

Derfra kunne de ta seg fram tilbake til kaupangen et stykke lenger nede. Da han følte seg sikker på at de nå fulgte en rute som ingen på forhånd kunne ha visst at de ville velge. Men han tenkte på hvor mye tryggere han alltid hadde følt seg på havet enn i dette gjengrodde og merkelig kuperte terrenget. Olav. Jeg merka meg hovedpunktene og arkiverte dem i hodet.at han hadde en ivrig lyttende elev. ville munkene at de skulle dra rundt enden på vatnet og ned gjennom Bratsberg. men kom etter hvert pånytt inn i en trang dal. og de ville gjerne at kongen skulle bli mer kjent i området slik at det seinere ville bli lettere for dem å forklare planene sine. Han hørte en tilfreds mumling i flokken rundt seg. Ettersom Olav hadde bestemt seg for å holde munkene i ro en tid ved å la dem tru at de skulle få viljen sin. Men da stien gikk inn gjennom et skar og han skjønte at terrenget igjen ble trangt og bratt. Professorens bilde av meg var ellers at jeg interesserte meg for sex. Tredje notat. var hvordan jeg skulle finne ut mer om det meget spesielle innholdet i den røde kofferten som lå i bagasjerommet på Toyotaen jeg hadde parkert på Veblungsnes. De påsto at den veien ikke var noe lenger. gikk han velvillig med på det. Framfor alt måtte ingen ane at det som egentlig var mitt ærend. Da de skulle hjem fra det som nå er Jonsvatnet. ble han roligere. Kjentmannen opplyste at dette ble kalt Styggdalen. Hjem fra pinsetur. Kongen begynte å fryse. Vi fikk med oss bare halvparten av spelet og jeg var oppspist av flått da vi avslutta med siste akt inne i den gamle kirka. ba hirdmennene . Det var mer skyggefullt der. men et vilt og uhyggelig sted. Han svetta med formiddagssola i nakken og beordra tre-fire av de hirdmennene han stolte på. Bryskt forlangte han at de skulle bryte av til høyre og følge vestsida av vatnet litt lenger. Jeg ville nødig at mine spørsmål om Olav Digre skulle virke malplasserte eller skape undring. fikk kongen et av disse anfallene av mistenksomhet og frykt som stadig oftere meldte seg. til å ri nær ham i krattskogen. stoff og Rock and Roll. De tok av på et mindre tråkk som gikk bort fra vatnet og mot kaupangen. Omgivelsene gjorde det nokså naturlig å filosofere over historiske mysterier. Jeg var rimelig trygg på at stedsvalget hadde gjort at professoren ikke hadde funnet det oppsiktsvekkende at jeg ville høre om kongeliket.

Det ene ordet var det eneste han hadde hørt av stemmen hennes. Han myste opp mot marka og var sikker på at han hadde vært der for siste gang. Kvinna sølte litt av melka. Det eneste svaret hennes var en dyp bøyning av hodet. men han ville vite om hun hadde barn. men det han så. Ikke før han hadde slurpa i seg så mye at barten hans var hvit av melk. så kongen nærmere på kvinna. alt godt og trygt. sto godt til det han så. Flokken hans holdt seg et . Hun var ikke heilt ung og hadde en moden tyngde i kroppen. Hun kunne komme i morgen. drakk opp melka. Det måtte bygges en by. Kristus. Etter den bratte nedstigninga var det godt å komme ut på de åpne vollene hvor det gikk sauer mellom busker og kratt. Armene hennes var kraftige og underarmene hadde mer av de samme mørke dunene. men fikk avlevert det meste.holde våpnene framme og sa at de skulle øke farten og ikke hvile før de kunne se kaupangen. Kongen tenkte litt. Foran lå lyset. Følelsen i mellomgulvet holdt seg. Det var et underlig spørsmål fra en konge. slengte seg ned med ryggen mot et risgjerde og forlangte melk. men det han hørte. og begynte å ri nedover haugene mot stedet hvor hovet for Njord hadde stått. sa han. Så fikk hun tid til å pakke hvis hun hadde noe hun skulle ha med seg. En bonde forsøkte å drive noen små åkrer på den harde leirjorda. Hun var skitten og uflidd. Øynene var nesten svarte. Kongen svingte inn på det lille tunet. Da de kom fram på åskanten og så fjorden som glitra i sola og røyken fra kaupangen. Håret var mørkt brunt og hun hadde mørke dun på overleppa og ned foran ørene. En kvinne kom med forsiktige skritt mot kongen med en trebolle med surmelk. nikka til bonden som bøyde heile overkroppen fram. var slik at han med ett kjente en skjelving i mellomgulvet som ikke hadde vært der på flere år. Slike kvinner hadde han ikke sett ofte i Norge. Hun visste vel lite om hva en kunne vente at kongen sa til folk. følte kongen slik lettelse at han ba presten holde en bønn før de hvilte og spiste. sa det var god melk og at han trengte en tjenestejente til på gården. Kongen kom seg opp på hesten ved egen hjelp. kongsgården og framtida for landet. kona hans og en skokk med fillete unger holdt seg borte ved fjøsgammen med sammenknepte munner og engstelig stirrende øyne. Bonden. Han kjente tydelig at i dalen bak dem levde hedenskap og trollmakt. men svarte straks nei. men det var vanskelig å tenke seg at det kunne gi annet enn slit. Kongen ante solide hofter og lår. Munnen var anspent og viste sterke tenner.

Jeg hadde en stefar som de kalte Purke. Det ga mersmak. Folk sprang innover når de så seilene våre i Sverige. Jeg var ennå et barn. Finland. Vi hadde ikke annet å leve av. Aulag. himmel og strand gikk i ett. Jeg gjorde for mye ugagn hjemme. var en langgrunn strand på Sjælland hvor de dyrka Tyr ved en hellig kilde. Noen sier at russeren Olav Tryggvason bar meg til dåpen. Frankrike og videre nedover. I mange år var livet å røve. Familien min lot seg døpe da jeg var tre år. Vi tenkte oss til Jorsal. Folk som ikke har noe å tru på. Jeg drepte gjerne svensker. Far ble drept før jeg ble født. Andre vikinger drev handel. En gammel viking som hadde vært fosterbror av far. Mennene mine kalte meg konge så snart vi var hjemmefra. krevde det mer mot enn sjølve kampen. Han kunne ikke styre seg når han så fine kvinner. Vi brente heile byer. Jeg fikk være med på fruktbarhetsfesten som foregikk hver sommer der hvor hav. Gotland. Første gang vi skulle stole på Kvitekrist. Jeg hadde bare den rikdommen jeg hadde samla i båtene. Da jeg var tolv. Med ham kan jeg knapt huske at jeg veksla to ord. før de går i kamp. Jylland. drepe og ødelegge det vi ikke fikk med oss. Alle krigere kaller på guden de trur mest på. sendte de meg ut med vikingene. Seinere har jeg vært i mange store slag. Det første stedet vi kom til. men de torte aldri komme så langt nord på øya.stykke bak og kongen tenkte litt på hvordan han nå skulle ordne seg med lammene sine. De andre kongene hadde land. De lukta sild og salt og hadde hud som gult lær. Olav. og bonde ville jeg slett ikke bli. Russland. England. Vi vant alle. lærte meg opp. tør sikkert ikke å gå i krig. Og mange små. men jeg begynte å drømme om å bli kristen overkonge i Norge. Det var for langt fra havet. Hvis han hadde skrevet sjøl. Men jeg hadde lært . Seinere dro vi østover. Svenskene brente ham inne fordi han herja sånn i fylla der borte. Jeg vokste opp på Ringerike. men fattige og altfor magre. nesten tjue. Lenger sør var det engelske prester. enn det vi tok der vi kom. Fjerde notat. De danske kvinnene var gjestfrie. men måtte hurtig bli mann.

Jeg måtte tilbake til Nidaros fordi jeg skjønte at for å styre Norge. Det var vakrere enn Tariks fjell. Meldalen og Orkdalen. Så kunne de få styre i fred på sitt sted. Alle steder jeg hadde vært.krig. Så jeg pekte nordover. . Alle hørte på hva jeg ville. Stadig fler av småkongene slutta opp om meg og planen min. og nå hadde jeg fått et mål. Det var første gang jeg så kaupangen. og da vi kom inn den glitrende fjorden og rundt Digermulen og Høvringen. Det var mye finere på Steinkjer. Været var surt og vi frøys fælt mens vi prøvde å få opp noen hytter og en leir som var til å være i. Alltid hadde de noe å klage på. Det viktigste var å få skremt Håkon jarl såpass at han lovte å aldri vise seg mer i Norge. Seinere knuste vi jarlen i et stort slag ved Brunlanes. kom inn i høststormene og ble ført til Møre. Men prestene klaga over at jeg hadde holdt slag på en søndag i fasten. Men det som fantes på Nidarneset. Olav Tryggvason hadde sagt at han hadde stelt i stand en kjøpstad der. Det var nå jeg begynte å forstå at det viktigste i livet er å bo et godt sted. Allerede da vi dro forbi Nidarholmen. Så dro vi til Nidaros for å holde jul. så jeg med ett at dette var det vakreste stedet i verden. Vi dro nord over fjellet. måtte jeg først få styring med trønderne. Jeg kjente at jeg hadde makt. Det var ikke noe savn å dra ut gjennom fjorden igjen da vaktene fra myrene kom stormende inn en stupmørk natt og fortalte at jarlen kom ned fra Gauldalen med en hær på flere tusen mann. gjennom Oppdal. Kaupangen var bare søla. så bedre ut enn den sleipe Brattøra. Men vi måtte dra fra julematen. Det ble et vendepunkt og det var godt å dra fra ting til ting vest og sør i landet etterpå og bli kåra til konge. I Trondheimen fikk vi båter og dro inn i fjorden for å nedkjempe alle som satte seg imot at dette skulle bli mitt rike. Jeg hadde vært uten et hjem. Så begynte striden for å bli Norges enekonge. Jeg møtte igjen slekta og gamle venner. var mest noen utette markedsskur. hadde jeg blitt engelsk konge. Det så ikke ut som et sted der en kunne trives. Og nå kom jeg til Trondheimen mens det ennå var sommer. Vi dro til Steinkjer og forsynte oss med julematen som Svein jarl hadde samla der. Men danskene var for mange. brant alt bak oss. og alle sa at det fulgte hell med meg. De så at jeg kunne vinne og at de ville ha fordel av å være mine venner. Jarlene holdt til i reiret sitt på gården på Lade og lot kaupangen forfalle. Jeg prøvde å slå meg sammen med engelske kongssønner om å jage danskene ut av England. Hadde det lyktes. På den tida var jeg ikke redd noe. Vi dro ut på havet igjen.

men minst like stor som Steinkjer. slo han ikke rot. Femte notat. Nå bygger vi kongsgården ned mot elva ovafor Skipakrok og prestene bygger kirke for sjøfarende foran gården. så Olav sin mulighet for tilknytning i det å skape en nasjon. Det ble for smått og fattigslig langs den sleipe mælen med tinnvedkratt og krokete piletrær.Kunne jeg bare få leve i fred her på neset ved fjorden med den åpne. Nidaros ville ikke ha blitt noen stor by. Og det var konkurransen med svenskekongen. Olav. Dessuten var det prestene. Han kunne ha vært kongen over Trøndelag og Møre. en av de som alltid må finne ut om det de søker. Olav var blitt en urolig sjel. handle med bøndene. De ville bruke ham til å utbre den nye tida og ødelegge den gamle trua. Småbåtene ligger opptrukne ved de nye sjøbuene på stranda rundt Saurli. Makta og æren. Lufta er salt og skarp. Kunne en være sikker på å få være ifred for svenskene. finnes et annet sted enn her. Valget hans. Det var ikke dalen det var noe galt med. breie dalen i ryggen. og beholdt en posisjon som overkonge. Folk fra bygdene kommer hit for å handle med smedene og garverne på ørene. Lyset over denne dalen gjør folk friske i sinnet. Men etter en stund måtte han alltid videre. Hvorfor ble han ikke værende i ro? Han kunne ha blitt en gammel mann. Midtsommermarkedet på Nidarneset kunne vel ha blitt like viktig som Levangermarkedet. Metropolen Nidaros ble grunnlagt i det øyeblikket Olav bestemte seg . De som skal kjøpe mye. kan komme med båt inn til Øra og ta varene ombord derfra. Vi skal begynne å frakte jern fra Gauldalen ned til smedene. Vikinghjertet hans kunne ikke finne den tilhørigheten han lengta etter. hadde mye mer tiltrekningskraft. på neset ved elveosen. Vi tjener på alt som rører seg her. Mens en annen mann kunne sette seg som mål å få reist sin egen hytte og skaffe seg noen sauer og en gris. En nasjon som tilhørte kongen. Sjøl etter at han fant neset og dalen som var så åpen at redde sinn kunne falle til ro der. Men prestene vil jo alltid utvide. Vannet er reint og kaldt. og som kongen dermed tilhørte. Ideen om at Norge skulle være et sjølstendig rike og at han sjøl var utsett til å skulle lede dette riket. fiske laks i elva og være omgitt av folk jeg stolte på. ville jeg føle meg trygg og sove rolig om natta. Rikdommen. Skalden lager vers om det som skjer.

På en natt tok han fem oppsetsige konger. Han var drept på den måten han hadde frykta aller mest. men imot svenskekongens vilje fikk han en annen datter. Først ble han skada så mye i venstre lår at han ikke kunne flytte seg. Den historien gjorde slikt inntrykk på svenskekongens datter. Olav gifta seg med Astrid i Sarpsborg. Bortover jordet slåss enkelte videre en stund av rein opphisselse. og slaget stilna av. Det var trengsel rundt ham. var det ikke så mye mer med det.for å dra videre. Det som skulle bli Olavs evige by. Menn som like før hadde forsøkt å drepe hverandre. men uten å sikte. Stiklestad. datter av en kvinne svenskekongen hadde kjøpt fra Polen. Nå ble han behandla som en avfeldig vær som skulle slaktes. Hun var bare halvt kongelig. lå kongen allerede død mot en stein på Stekkstadjordet. Sverdet sank. Han som stadig oftere hadde tenkt på hvorfor han ikke heller hadde valgt å bli en fredelig munk. Han brølte etter hjelp. men da han hadde fått henne. Astrid. ble de straks slått ned av bøndene. hjalp lenger. at det medvirka til at hun fridde til ham. Han bygde. de fleste høvdingene hadde samla seg rundt kongen og forsøkte å bli den som ga Olav Digre banesåret. Ennå slo han med sverdet. organiserte og bestemte. Det knaste i brusk. gikk med tunge skritt side om side bortover jordet uten å bry seg med noe. Så dro han sørover med hæren sin og tvang igjennom at folk skulle følge kirkas lover. men med dette hadde han forlatt tida. Sjette notat. og slo ned all motstand. Hverken å skrike trusler eller å sette de berømte kongelige øynene i dem. Et spyd opp gjennom underlivet avgjorde at han aldri mer skulle bli hverken mann eller menneske. Han ga seg over. Ett hugg var ikke nok til å halshugge Olav Haraldsson. Slaget foregikk om formiddagen onsdag 29. men ellers bra nok. Han skapte byen ved å dra fra den. Det var blod i skjegget. Kunne vært slutten. Olav. Blikket ble sløvt. hadde aldri blitt det hvis han hadde blitt værende der. Etter hvert ble våpnene tyngre. Døde og døende fikk bare ligge. Hensikten med kampen var blitt borte. . juli 1030. Det ble stille rundt kongen. forsto at dette var slutten. Henne fikk han ikke. men om noen forsøkte å komme til unnsetning. Prisgitt fiendene sine hang han lent mot steinen og forsøkte å slå rundt seg med sverdet. Da sola sto på det høyeste. Eggen på en øks kom rasende mot nakken hans fra venstre.

De tenkte at det skulle være mulig å finne kristne venner av kong Olav ennå. Torgils og Grim gikk ut på jordet om kvelden. Men i kaupangen og på elva var det ingen som torte å være kongens venn akkurat den morgenen. Å se mot Innherred igjen i solskinn gir meg stor glede. De hadde bortført liket av Olav Digre og det syntes lite trulig at noen noensinne kom til å takke dem for det. For å hindre at høvdingene skulle finne liket. Betaling ble det vel også.Trønderne var blitt kvitt et problem. Fra den nærmeste gården hørte de hanegal. Så satte de seg for å hvile med ryggene mot det lave risgjerdet som skulle holde løse husdyr borte fra likene og fra båtene. men mest håpa de at noen skulle komme og frata dem ansvaret for liket. Olav. Halve natta satt de der og diskuterte hva de skulle gjøre. Torgils og Grim lurte med seg kista opp i elva og inn i Saurli. skjønte de endelig at de kom til å bli sittende alene med noe som kunne bli livsfarlig for dem. At norgeshistoriens viktigste slag skulle finne sted akkurat utafor stuedøra til Torgils og Grim var ikke slikt en kunne ha vært forberedt på. En yrvåken hane varsla at det lå en gård like bak krattet. De rodde oppover i elva til de var godt utafor byen og klatra opp i den høye elvemælen med den tunge kista. vaska av blodet og gjemte liket i vedskjulet. skjulte alle spor og var ute gjennom elveosen igjen før byfolket hadde stått opp. De grov kongen en alen ned i den tørre sandjorda. De bestemte seg for å lempe kista i båten på nytt. la de neste kveld kongen i en kiste. Fra øst og . Like før sola over Bakklandet begynte å varme. Begynnelsen til slutten. Slutten på begynnelsen. var ikke et tilfeldig lik. Hjemme i Verdalen sa de til hverandre at nå gjaldt det for bare livet å holde kjeft. De dro med seg liket av kongen. men det som lå ved en stein på Stiklestad. må du gjøre noe med det. Når du har et slikt lik liggende på jordet ditt. Det sto skremmende klart for dem at stormenn av alle slag kunne tenke seg å halshugge to velmenende verdalinger for mindre enn det de nå hadde gjort seg skyldige i. De dro en kjerre stille ned til fjorden og seilte til Nidaros med kongen og et lass med sekker og gamle neper. Sjuende notat. De satte kista inn i et likskur med kors på som sto i ly av piletrærne på haugen på østsida av bukta. brenne det eller senke det i sjøen. Det var de blodige restene av kong Olav Haraldsson.

Hæren er stor. fikk vi ry som krigerne ingen kunne slå ihjel. Det er den oppgaven jeg har fått. Det var mye jeg hadde lært om krig. Jeg ser kvinner med øyne som ikke ga meg ro. Jeg vet at det venter en hær på oss nede ved fjorden og at dette blir den endelige striden. Så snart de går fra hverandre. og om gode tider da jeg var ung og sterk. Gradvis forsto jeg at jeg hadde stor makt over folk jeg møtte. Sto det for mange imot oss. Det skremmende som skjedde. er fortida slutt. Likevel går jeg nå inn i Norge. Og de mennene jeg ser rundt meg på vollen her. . Ved å kjempe bare når vi hadde styrke til å vinne. vil vi vinne striden. men slik kan de stå bare kort tid. Som ung vant jeg ry som den beste av hærførere. men Verdalen åpner porten til riket for oss og forteller at vi er hjemme. gikk vi en annen vei. Vi slåss mot høvdinger som vil at landet skal styres i teiger som er akkurat passe store for hver av dem. ser jeg åsene nedenfor flimre i disen. skyndte jeg meg å glemme og gikk raskt videre til neste strid. og jeg er viss på at hvordan slaget enn slutter. Tilslutt var det ingen som torte å si meg imot. før du vet at du vil ha det. Når du har lært å kreve. Bondehøvdingene ser vel sterke ut når de står sammen i fylking. har knapt brukt en øks før. Etter hvert får du det du vil ha. Vi slåss mot hedninger som nekter å bøye seg for at én gud er sterkere enn ett spøkelse på hver gård. men det viktigste var aldri å angripe en overmakt. Her får jeg tilbake lysten til å leve. og jeg lærte å bruke makta. Alle onde krefter har slått seg sammen for å hindre samling av riket. innføring av kristen rett og rettferdig kongemakt. Vi slåss mot utlendinger som vil at Norge skal styres av skatteinnkrevere. Det var ikke denne veien jeg ville komme tilbake til Norge. Som viking ville jeg aldri ha gått i strid mot den hæren som nå står nede i Verdalen. Stedene minner om folk jeg trudde var venner. Det er vi som er framtida. Jeg trengte aldri hvile og var ikke redd noe.med sola imot er det nesten like vakkert som da jeg så innover fjorden fra Nidaros. Fra høydene ved Sul hvor vi hviler. Jeg ser innover i landet og ser alle kjente og kjære steder for meg. før det kom nye kvinner. får du alt.

Jeg møtte ham aldri.Men så kom frykten for det som skulle skje. Det vil settes lover som sikrer fred for de som arbeider. og som belønner den som tenker på at også nesten skal leve. Når denne striden er over. Bispen sier at folket må samles innafra. Det finnes et slitt fotografi av gamle fisker Gudmannsen som går vestover stranda fra Tisvildeleje i vindjakke og skjermlue fulgt av en lurvet hund. Det jeg gjør for meg sjøl. og for det som hadde skjedd. Men jeg kjente en fisker som etter 50 år på havet alene i en sjark fortalte meg at han hadde vært sjøsyk hver dag. Fiskerne sa aldri mer enn femti setninger på en dag og brukte ikke setninger på mer enn ti ord. Jeg som ikke hadde noe hjem. Jeg begynte å snakke med munkene. Det er ikke nok at en Harald reiser en tur rundt i landet og sier at alt er hans rike. Folk sa at han hadde smerter. På kirkegårdene ved havet lå det bare kvinner og barn. Jeg spurte om jeg burde bli munk og tjene det gode ved å be og arbeide. Ingen kan vite hva han tenkte. for de hadde tillit til skjebnen og visste at de gjorde det gode. når han gikk der alene med gikta som lange år på havet hadde gitt ham. så jeg hvordan de store kongene i Europa samler riket sitt under én. Slik levde de for å fø opp . Om motgang i stort og smått. ha samme tru og følge samme lover. Det vil bli slutt på å kjøpe treller og kvinner og på å drepe svake unger. Til slutt så de på ham som et taust gjenferd. Dette var menn som sleit seg frysende gjennom livet i det farligste av alle yrker. Han er i ingenmannsland mellom havet og landet. fast hand. og å gi livet mening nå og for framtida. er å gjøre opp for det jeg ville glemme. Han krøker seg mot vinden med en stokk i venstre hand. Noen må styre slik at det blir mulig å gjøre det gode. Så lærte jeg at det var som Norges konge jeg kunne gjøre det gode. De hadde ro i sinnet. og at det var det som drev ham til å gå slik etter at han måtte gi opp båten. Det er det som gjør rikene sterke og sikrer at ingen utafra kan ta landet. Kroppen tegner en sta diagonal foran bølgene som ruller inn mot stranda. vil Norge kunne styres bedre enn før. er på vei til Nidaros. Tilsist trudde jeg at det ikke var konge jeg skulle være. Da jeg var sjørøver og leiesoldat. og de spekulerte på om han egentlig var død. Høyre arm har han lagt over korsryggen. Slik gikk han hver dag i all slags vær.

Vann var snart det eneste de hadde igjen. Storebrand skriver sinte brev om at du ikke har holdt det du lovte. Der hadde han bygd en uinntakelig festning. Da husker du sjefen i Storebrand. Byen var for en . Du mister oversikten over den beskjedne delen av norsk økonomi som du kaller din privatøkonomi. Plastkort og lønnsslipp og sjekkhefte og kontoutskrifter flyter utover kjøkkenbordet. Motta en milliard kroner. Alt raste sammen. men de hadde gått inn til Holm for å hente vann. Lutheriet og daneveldet ville seire. Det var råkaldt i lufta og nysnø oppover Geitfjellet. Klosteret på Nidarholmen var i full oppløsning som resten av Trøndelag. Når livet går en imot.unger som gikk på skoler og forlot sjøen for å sitte på kontor i byen. De sa at det ville jo vise seg om havet tålte slik redskap. Sjøl kjente de havet så godt at de visste hva som var under båten. De eneste som holdt til der. Munkene sprang som skremte høner på stranda og visste ikke hvilket bein de skulle stå på. Alle bygninger bortsett fra klosterkirka var brent ned. Holmen var nylig utstyrt med et par kanoner. De var sendt til holmen som straff for tyveri og hor. Han var på vei ut fjorden for å forlate landet. Forskjellen er at han fikk rote med andres penger og kunne hoppe ut i fallskjerm da ballongen sprakk. og det måtte sendes soldater dit ut for å ta imot danskene når de kom seilende inn mot byen. ikke for å krige derfra. Han lånte mer enn han hadde råd til. Du passerer Start. uten å behøve Asdic og ekkolodd. synes enkelte det kan hjelpe å høre om andres motgang. Det var det dårlig med på Steinvikholmen. og kjøpte verdiløse papirer for pengene. var to forfylla munker fra Monasterium Sancta Mariæ de Tuta Insula. Kanskje du skal prøve å tenke på første påskedag 1537 på Munkholmen. men for å ha et trygt tilfluktssted når danskene kom. Om erkebiskopen. Erkebiskop Olav Engelbrektsson satt på stranda og så inn mot byen som han aldri skulle komme tilbake til. De hadde hatt håp om å få bli med skipet. Slutt på enda en bygutt. Til slutt satt de på kaia og så på moderne fiskebåter. Istedet fikk de en lettbåt og beskjed om å ro inn til byen med erkebiskopens siste ordrer som han hadde sittet inne i kirka og skrevet.

De påliteligste munkene gikk langs kista med håver og samla inn penger mens prestene ropte raske erklæringer om avlat til de som ga. Mange venta på at det igjen skulle bli arbeid for flittige hender. var hatet til de som ville hindre at Norge var en sjølstendig nasjon. 60 mann måtte til for å bære. Men erkebiskopen kjente sin egen tilstand og følte hva denne sorgen gjorde med ham. To av prestene hjalp bispen opp på beina. katedralen var ikke stort mer enn en sammenrast ruin med et provisorisk tak over. Han hadde møtt danskekongen og visste at fyrsten ikke hadde religiøse interesser overhodet. Så snart han kom til Nederland. Pengene strømte fortsatt inn på de viktigste helligdagene. Danskene skulle i hvert fall ikke få tak i ham. Det trønderske hjertet hans ville neppe slå i mange måneder til. Han var ustø og syntes formelig han så protestantene komme veltende over Dovre og ned gjennom Gauldalen for å jevne med jorda alt som var bygd på neset ved osen. ville . Olav Engelbrektsson visste uten å si det til noen at dette var den siste dagen for katolisismen i Norge. En visste aldri når det kunne dukke opp danske røverbander der. Det eneste som var igjen av den indre gløden fra studiedagene i Rostock. Kongen var bare en pengegrisk høker som ville ha tak i Norges rikdommer og kirkas eiendommer. skulle alt selges. Ombord hadde han kirkesølvet fra domkirka. Ingen visste bedre enn erkebiskopen at skattene tilhørte sankt Olav. og det var ikke småtteri. Han visste ikke lenger hvor han skulle ta krefter fra. Inn i byen våga han seg ikke. myste han mot åsene sør for byen. men det var ennå et par muligheter han syntes han for skams skyld ikke kunne la være uprøvd. Mens de støtta ham bort til skipet. men norsk. Livsverket hans var i samme tilstand som de nedbrente naustene langs Sanden. Med smerte mintes han tider da Norge var blant de mest respekterte stater i det Europa som ble holdt sammen av katolisismen og latinen. slik at riket til Norges evige konge med tida kunne gjenopprettes. Håpet om å kunne gjenreise katedralen steg på slike dager. Steinhuggerne sa at det kunne skaffes brukbar stein fra bruddet på Lademoen. Han så for seg et norsk eksilstyre som kunne bruke Hellig Olavs skatter til å organisere motstand utafra. I Rostock omtalte de ham slik: riktignok fattig. Han hadde sjøl stadig oftere dratt helgenskrinet med seg ut i byen i prosesjon for å øke inntektene. Livet hans var i praksis slutt. Alle relikviene som hadde fått pilgrimer til å slepe seg gjennom halve Europa for å få dø salige i Olavs hellige stad.stor del svarte branntomter og telt.

Før han gikk opp trappa. Han burde forresten stoppe i Rissa og slå i bordet der for siste gang. hadde han nokså hastig tegna tre kors i lufta foran seg. I stedet hadde han med egne hender brukket ut av dekorasjonene på skrinet de største edelsteinene. ville de plukke med seg. men han hadde ikke funnet på noe å si. Alt som var av verdi. nærmest for syns skyld. Dem hadde han nå i en pung på brystet. Kvinner som viste at de hadde vett og forstand. Mannen som hadde styrt Norge på Olavs vegne. Ble det folk igjen i byen. Pungen var for tung til å ha der. Det stakk i brystet. En drar ikke med seg Norges evige konge på tur. men kannikene hans sa at heile Verdalen før eller siden ville bli tatt av ras. I hvert fall ikke ut av Norge. Det siste han hadde gjort på borgen. Men han hadde ikke hatt ro på seg til å be. ville de få lære tyske kommandorop i stedet for latinske ramser. Kanskje kunne det finnes noe av verdi i fjellene. hadde ikke lenger noen til å forsvare seg. hadde etterlatt helgenkongens relikvier i en kjeller på en holme. kom til å bli brent som hekser. men det var ikke til å unngå. Erkebiskopens skip var langt ute ved Byneset da de to munkene fra . Erkebiskopen visste at dette var sjølve kjernen i nederlaget. Også kjellerhvelvet på Stiklestad hadde vært nevnt. Og det var nå egentlig ellers ikke så svært mye igjen av liket. ville det i høyden være slike som kunne sysselsettes med å pakke sild i tønner for jyske og tyske stormenn. Ut gjennom fjorden tenkte erkebiskopen på det han ikke hadde tatt med seg fra Steinvikholm.danskene og leiesoldatene deres skjende. Liket som hadde vært midtpunktet i Norgesriket i et halvt årtusen. Også kirkas forskjellige hemmeligheter var i fare når kirkas menn før eller siden fikk lyst til å fortelle for å tekkes nye makthavere. Skogene kunne kanskje hugges ned og sendes til nederlandene. Hvis trønderne skulle bli lutheranere. hadde vært å gå ned til kongens skrin for å ta avskjed. I skattkammeret i kjelleren under hovedtårnet på Nord-Europas sterkeste festning lå skrinet med de beinrestene som ble dyrka som sankt Olav. Da ville holsteinerne bruke trøndere som slaver i gruvene. Ellers hadde det jo vært en tanke å gjemme kista inne i den hemmelige gangen erkebiskopen brukte for å komme seg trygt over til kirka. De kunne vel sitte der til de ble tørste. Det var liten trøst i at han hadde satt igjen en vaktstyrke på Steinvikholm. Noen ville kanskje få lyst til å vise fram lønngangene i katedralen og i erkebispegården.

snakka litt med seg sjøl og skrev konklusjonene sine ned. Det meste av året satt han på et komfortabelt universitetskontor som hadde den størrelsen som et professorkontor skal ha. inn i et auditorium og gjorde ytterst veltalende rede for hva han hadde tenkt. så ut av vinduet mot fjorden og så årstidene skifte over Lade og fjellene i Fosen. og at dette til en viss grad holdt seg slik en stund etter reformasjonen. . sa han. De hadde ikke rodd fort inn til byen. at helgenkongen var aksen i samfunnet. Notat om professoren. Uten Olav den hellige hadde Norge ikke vært Norge. Mens jeg hadde fått noe som het toppskatt. Han mente at å snakke om Olav som Norges evige konge. Noen ganger i uka gikk han over gangen. som vandra rundt og snakka med stoffmisbrukere som langt ifra hadde middelaldersk forvissning om at livet og verden er organisert etter en guddommelig orden. heter prestisje. kirka og det norske samfunnet på mange måter var organisert rundt skikkelsen sankt Olav. Der leste han tjukke bøker. På dette tjente han mer enn dobbelt så mye som meg. Nå var de spente på om det fantes en åpen skjenkestue i Nerbyen. Mens han forklarte at mennesker i middelalderen tenkte i heilt andre baner enn vi gjør. Jeg nikka tankefullt og forsto. Så tenkte han mens han kaldrøykte en krumsnadde. Han nøt situasjonen. Portrett av en mann som har nådd noen mål. Men det var ikke penger som drev professoren. Han forklarte hvordan Nidaros. Professoren lå på ryggen på svaberget og klødde seg på den hårete magen. slutta også den femhundreårige historien til Nidarholm kloster. Det syntes han var såpass viktig at han fant det nødvendig å snu hodet mot meg for å få et inntrykk av hvor mye jeg begrep av slikt snakk. De kunne selge årer og tiljer. tenkte jeg at han var et middelaldermenneske som hadde blitt gjenfødt i det tjuende århundre og trivdes utmerket med det. Innimellom reiste han rundt til andre universiteter og satt på seminarer. Det var litt usikkert hva de ville møte der. til fradrag. førte han omtrent alt han foretok seg. Da de to slaskene la inn årene midt mellom holmen og Grava den dagen for å vrenge av seg kuttene. fremdeles ikke var uten mening. skrev artikler hvor han hudfletta andre professorer som hadde skrevet noe dumt. Den dopen som middelaldrende menn går på.Tautra rodde inn på sandstranda ved Grava.

Hun skrev ulykkelige brev til venninnene i Paris og København og fortalte om hvor trist og primitivt hun levde i Trondhjem. Som avtalt møter jeg journalisten midt ute på demninga som er under ombygging. gjengrodde alléen og forbi godset som har ligget der i uminnelige tider. På denne virksomheten tjener han bra nok til å innta rikelige mengder fin whisky hver dag. Skummelt tilbud.Ubehagelig møte ved fossen. Ved å gå et kvarter mot nordvest. var at det fulgte to stygge fosser med godset. himler han med øynene og snakker om vern av ytringsfriheten og kildevernets ukrenkelighet. skrev hun. og hvor mye heslig natur hun var omgitt av. Han skrev at jeg måtte informere politiet om hva jeg visste om narkotikaomsetninga. . Klokkene i det røde kapellet klemter spakt. Han er bra til å skrive ordrett av og slår det opp som forbrukerveiledning. Men det verste. Og det er svært få byer hvor du kan fiske laks i sentrum av byen. Fossen bruser rundt oss og ingen kan høre hva vi snakker om. Jeg kjenner han de kaller godseieren. Men hvis han sjøl får spørsmål om hvor han har informasjon fra. Det er et særegent møtested. og slik har det vært i tretti år. og skriver en del om silkehansker. Han er kriminalreporter i avisa. og har høytidelig fått lov til å gå over jordene hans. Beveren kan bli farlig. Han har så gode kontakter i politiet at han av og til har skrevet ting som må ha kommet fram gjennom telefonavlytting. men mente nok at jeg helst skulle ha informert ham. Dessuten har han meget spesielle meninger om hvordan stoffmisbrukere skal behandles. Det er søndag formiddag. Vi har også vært uenige om alkoholpolitikken i kommunen. Som om han kunne nekte meg det. Det finnes neppe en annen by som har to sånne store fosser. Ved å gå et kvarter til. En gang var det en ung dame som måtte flytte til godset fordi familien krevde det av henne. Samtidig er han begeistra når han finner artikler om nye designer-drugs i amerikanske tidsskrifter. Vi har hatt noen kontroverser før. er jeg nede på Øverfossen. Regnskurene fyker inn fra fjorden og opp mot Bratsberg. kommer jeg rett inn i føydaltida. Jeg går opp gjennom den vakre. Jeg kan i det heile tatt ikke komme på noe som helst vi er enige om. men situasjonen er ikke hverdagslig.

men jeg var ikke verst til å slåss i min ungdom. kriminelt ved transaksjonen. men nå likte jeg så dårlig det jeg så foran meg. hadde de kommet med tilbudet sitt. eller hvis jeg forsøkte å stikke kjepper i hjulene for dem. Jeg rygga litt unna og hadde en lynrask fantasi om at hvis jeg tente lighteren min foran kjeften hans. Den rød. Nå måtte jeg pånytt bestemme meg for at det er galt å ta liv. Heldigvis var han så kort at spritosen lå i brysthøyde for meg. Det var ikke noe videre. De asiatiske herrene var en slags samlere med eksotisk smak. . Jeg så ned i fossen som raste under oss. pjusket pels. var et gammelt skjelett. Det hadde vært en lettelse. at jeg nokså utaktisk straks viste til at jeg hadde svart nei sist jeg møtte ham og arkitekten. Da han begynte å snakke. og forutsatt at de hadde mottatt en bekreftende telefon fra Bangkok. alvorlig. Riktignok er jeg en slags pasifist.Der han sto i regn og fossedur. Vi sto ved et lavt. bli overrakt en formidabel pengesum i kontanter.og svartruta jakka hadde han knept skeivt over den runde magen. Han sa at nå måtte de ha svar på det enestående tilbudet de hadde gitt meg. Det var ordna slik at jeg ikke ville få problemer i tollen. så meg rundt i landskapet og fastslo for meg sjøl at vi var alene. liten bever. I enkelhet gikk det ut på at jeg skulle reise til Bangkok og levere en koffert til et par hyggelige asiatiske herrer som ville møte meg der. Jeg antok at jeg med en rask bevegelse hadde greid å vippe beveren ut i fossen. og sa at de nok hadde en del på meg. Journalisten kom med meget klare antydninger om hva jeg kunne vente meg hvis jeg ikke holdt kjeft. og jeg syntes det bekrefta at det var arkitekten som bestemte alt. Likevel ville jeg ved tilbakekomst til Værnes. Det fikk ham til ta en truende tone og han var nå tydelig mest opptatt av å skremme meg til å holde kjeft om at jeg i det heile tatt var blitt spurt. Hvis en kan forestille seg en bever med lyserød. Jeg ville få anledning til å forvisse meg om at alt kofferten inneholdt. sjøl om det ikke så slik ut. bortsett fra at det visstnok var litt på kanten å utføre gamle skjeletter fra Norge. ville han gå opp i et blaff av flammer og bli borte. sendte han ut en eim av hvitløk og whisky. Jeg kom til at det måtte være arkitekten som hadde ment at jeg skulle spørres en gang til. Men jeg visste at journalisten var ganske smart. provisorisk rekkverk. Forskjellen er at en bever ser litt trivelig ut. Jeg hadde møtt opp bare for å se om jeg kunne få vite mer om hva de egentlig drev med. Jeg fant det underlig at den gjennomført elegante arkitekten hadde slått seg sammen med denne ufikse figuren. minte han enda mer enn vanlig om en feit. Sist jeg møtte arkitekten og journalisten.

Men jeg svarte øyeblikkelig nei. Inn i tankene mine krøp en mistanke om at journalisten hadde hatt en pervers glede av å prøve å få lurt nettopp meg til å gå skitne ærender for dem. Seinere kom jeg til at de hadde et ønske om å slippe å spørre mange om dette. Diskusjonen som fulgte. En stund hadde prisene bare steget. I begynnelsen av 70-åra var det litt på moten å bo på Risvollan som var tegna og planlagt så flott at borettslaget fikk et heilsides bilde i Norges Kulturhistorie. var jo sjølve livssynet deres. flytta jeg inn i en blokkleilighet på Risvollan. Markedet var kommet inn i livet vårt. For meg betydde markedstilpasning at lønna gikk med til boutgiftene. Men det kom også fram at de hadde satt seg inn i min private økonomi. Jeg betalte 650 000 med parkett på gulvet og skotskrutet tapet i entreen. men han fikk noen spydigheter som traff så godt at de brustne blodkarene i ansiktet hans ble mørke. men fortsatt å male på at jeg burde passe meg så det ikke skjedde en ulykke. Trua på at alle lar seg styre av penger. viste tydelig at de ikke skjønte noe av hvordan en slik en som meg funksjonerer. som Willoch-epoken så sjarmerende blir kalt. og at de hadde kalkulert med at jeg ville si ja. De som flytta inn der seinere. Sinnet tok meg igjen. Jeg tok den venstre handa opp av bukselomma. Da gikk jeg . seinere betalte for å bo i en nokså fasjonabel villa. En gang på slutten av sosialdemokratiets glanstid. De ble overraska. hadde enten to bra inntekter eller sosialhjelp. Han fikk behov for å fortelle meg at jeg satte meg sjøl i en farlig situasjon. Differansen var en gjeld du kanskje var dømt til å slite med resten av livet fordi du var en tosk. var dette en folkelig bolig med en prislapp på 15 000. løfta hendene litt usikkert foran seg.Et naturlig spørsmål fra min side. I tillegg kom en husleie som tilsvarte hva en del av de som trakk seg ut av dette pyramidespillet i rett tid med sin halve million i gevinst. var hvorfor de hadde valgt akkurat meg til dette oppdraget. Svaret var i første omgang bare at de trengte en voksen og pålitelig mann. Dette ga ytterligere innblikk i hvorfor de hadde vært sikre på at jeg ville ta imot tilbudet med glede. Det store nøkkelknippet mitt hadde jeg inne i handa med nøkkelringen rundt to av fingrene. og mange ante ikke at en slik bolig noen få år seinere igjen ville være vanskelig å selge for 250 000. Han oppfatta det heilt riktig som en truende bevegelse. Å lempe ham i fossen hadde jeg avskrevet som alternativ. Midt i yappetida. eller mangel på økonomi.

og gikk. og hadde altså tatt av fra veien. men det var klart at han ikke var på vei mot meg. Men mens beveren gikk over demninga mot østsida av elva. Da fikk jeg ute i øyekroken et raskt glimt av jakka til journalisten mellom trærne øverst på haugen til venstre for meg. Omsider visste han ikke mer å si. Notat om S. Jeg skrapte nøklene mot radioen og det hørtes ut som metall. men jeg var sikker på at han skulle foreta seg noe som jeg ikke skulle se.så langt at jeg mer enn antyda at jeg var bevæpna. blir du borte. Jeg førte den samme handa til innerlomma på høyre side av oilskin-jakka. men jeg hadde ingen trang til å holde følge med ham. Og om hva han stjal. Det er nesten umulig å få fisk akkurat der. Derfor måtte jeg se hva det var. hvis jeg også hadde gått. Under den stille vannflata ovenfor Øvre Leirfoss er strømmen så stri at du må regne med at faller du uti. Det han fortalte. Jeg så at han forsvant opp bakken i veien og ble borte bak huset i svingen der. Han ble like raskt borte igjen. men den blanke vannflata med dalsidene rundt er et sånt fredelig sted å stå. at jeg er venstrehendt. men det var nok til at jeg skyndte meg dit. Han ga bare et hint om hva det gjaldt. Den opplysningen syntes merkelig nok å gjøre ham tilstrekkelig utrygg. Det virka mest nærliggende at han hadde en bil et sted oppover mot Bjørkmyr. ble jeg stående. men Steinar kunne godt ha fortalt det til andre seinere og nevnt at jeg . Der bruker jeg å ha lommeradioen min. Jeg skulle jo også over dit. Det var en viss mulighet for at arkitekten og journalisten hadde fått greie på hva det var Steinar hadde fortalt meg på besøksrommet på Tunga. skulle bli mellom oss. Jeg ble stående å se oppover elva litt mens jeg venta på å falle til ro. Jeg skvatt først og frykta at han planla noe som kunne bli farlig for meg. antagelig fordi han ikke lenger var sikker på hvordan han skulle tolke meg. og forklarte uten riktig å vite hvorfor. Ovafor fossen har jeg hatt mange trivelige fisketurer. Han hadde ringt etter meg fordi han måtte fortelle noen en historie som plaga ham. Sjøl hadde jeg behov for en røyk og følte at aggresjonen hadde satt seg i kroppen. Han bevega seg kvikt med retning nedover elva. Dette var før de begynte å avlytte telefonene der. Så ble jeg usikker på om dette begynte å virke for tåpelig. Det kunne ha slutta der.

Pappeska hadde nemlig vist seg å inneholde et skjelett som var bretta sammen og lagt i en plastsekk. Det første de vedtok på det første nattlige allmøtet i huset. Mora hans var på sin forvirra måte svært nysgjerrig. Der hvor sekken var knytta igjen. og pengene brukt til amfetamin som ble innkjøpt i Stockholm og frakta med tog over Storlien. Steinar sa at det var klart vi var velkomne. Vokalisten syntes ellers han måtte opplyse om at skikkelige punkere i London nå sniffa lynol. ble lettølet og pappeska i flere år stående i kjelleren hos Steinars mor på Risvollan. De første som møtte opp om morgenen. ved Biblioteket.visste om det.85. Jeg så på Steinar. Men de hadde videre vedtatt at huset skulle være rusfritt. Ikke åpnes. 30 og 32 ble revet etter brannen. men enda mer redd for smitte og bakterier. Han nikka for å vise at det var han enig i. 11. men han kom til at han bare kunne gjøre saken verre for seg ved å begynne å flytte på dette. var at sosialarbeidere ikke skulle ha adgang. var det en husokkupasjon i begynnelsen av 80-åra. Utapå skrev han med tjukk tusj: . Vokalisten i punkbandet Duggfrisk viste til at det også var vanlig prosedyre i London.juli i 1982 begynte det å brenne i huset tidlig på morgenen. var en av utekontakt-damene og jeg. En 16 år gammel gutt brant inne. og kjørte bort derfra med to dårlige skrivemaskiner. Dette syntes Steinar var temmelig nifst. ? ? Larsson ! !. . Han teipa kartongen omhyggelig igjen. Sju naboer ble husløse. en bra reiseradio. Der Norges bank har nytt hus med mye kobber på nå. Steinar var med den gangen også. Mens de andre varene raskt ble omsatt. I perioder var hun så ekstremt redd for smitte at hun måtte innlegges for det. Det var det som gjorde at utgravningene på Bibliotektomta de neste åra kunne få så stort omfang. og var som vanlig eldre enn de han var sammen med. Kjøpmannsgata 28. Han gjorde det alene. Det var bare slikt en vedtok når en hadde okkupert et hus. Han så ut som en avglemt hippie blant punkerne. Mens utgravningene foregikk. var det hengt på en merkelapp. Det gjorde den ikke. en kasse lettøl. gjorde Steinar en sommernatt innbrudd i det kontoret arkeologene hadde innrettet ved enden av tomta.Må desinfiseres. På lappen sto det: . et lite pengeskrin merka Kaffe og en tung pappeske som så ut til å inneholde en IBM skrivemaskin med kulehode.

Helst skulle en krype på knærne. Et sted på Møre hadde de en altertavle som viste Jesus på korset med sankt Olav på den ene sida og Madonna med barnet på den andre. Jeg spurte om han ikke hadde tenkt på at hun kunne finne på å levere liket til desinfisering. Mellom søylene i oktogonen fikk de i den mørke trengselen bare glimt av det hellige skrinet som skinte i blafrende lys. Han lo melankolsk og sa at hun aldri ville løfte på en kartong det kunne være noe smittsomt i. blir som en middels fotballkamp i forhold. Olafs kai og Grava med en plastpose i handa og knekk i knærne. Olavs fortrinn framfor de andre figurene var at han var så nær. Olav lå i fred i sølvskrinet sitt på alteret og ble ikke forstyrra av pilgrimene som i ekstase skubba hverandre rundt i oktogonen. Ved inngangen passerte de først den store døpefonten. Alt ga en følelse av å få være der på nåde. Så hellig var Olav. Da var det sydende trengsel når kongen ble båret rundt i byen sin og ut til folket. Det samme gjaldt kirka som var bygd rundt skrinet. De som nådde fram til katedralen. Han var så å si gud. Men ved visse spesielle anledninger ble han båret ut. men samtidig lå han i et vakkert skrin på alteret i den store kirka i Nidaros. Klart det var verdt en tur. Den viste at ingen udøpte skulle inn i kirka. ble av prestenes velsmurte turistmaskin ført inn i gangen som gikk rundt alteret. Samtidig passerte de brønnen.De neste to åra satt Steinar for det meste på Tunga. Når han var ute. En kunne dra dit og se. men reiste seg igjen. Kirka og liket. Jeg syntes fortsatt det hørtes utrygt ut. Han var omtrent gud. Den var blitt . Referat. På Andøya slo de til og kjøpte seg en tysk tavle som viste Olav den hellige på korset. Raskt ble folket og kirka enige om at Olav egentlig hadde lidd martyrdøden og at han var en overhelgen som var med i sentralkomiteen i himmelen. Det var bare i kirka folk så bilder. Mennesker i ytterste nød slepte seg til helgenkongens grav over livsfarlige fjell for å oppleve undere. De måtte gå langs veggen på kirkeskipet og fikk ikke gå midt inne i kirkerommet. Notat fra en samtale med professoren. hang han mye i strøket rundt St. Etter hvert glemte han liket som lå hos mora. men Steinar hadde vel vært modig i den perioden. brant ned fra tid til annen. Seinere tiders hysteri når beundrere får komme nær sine idoler. Byen vokste og blomstra.

Ved brønnen sto to munker dagen lang og halte opp vann slik at pilgrimene kunne fylle flasker og kar med hellig vann. blitt tilkalt. og slett ikke som noe lik. etter hvert ble bare noen tørre. historiske rester i en kjeller. Mange syntes dette var nifse saker. Folk hadde funnet . Etter at kongen hadde ligget nedgravd i sanda i vel et år. Når folk forholdt seg til Olav den hellige med et gjesp. Det ble tenkt hardt i kanselliet. det hørtes kirkeklokker fra himmelen og ryktene gikk om hvor kongen lå begravd. Notat om likets aller første år. Grimkjell. Tilslutt sto han ikke tilbake for Kristus. hadde Olavs egen engelske biskop. Kista så forøvrig ut til å være på vei opp av jorda uten hjelp. De var redde. Pilgrimene var som nye mennesker når de svimle kom ut i dagslyset igjen. dro svenskekongen med kone og sønner til Nidaros for å søke hjelp ved Olavsskrinet. De viste vei til der kongen lå. Hår og negler hadde vokst siden folk så ham på Stiklestad. Etter hvert som hendelsene på Stiklestad ble fjernere i tid. Kongen så ut som om han sov. men en måtte heller ikke gå fram på en måte som provoserte til økt motstand mot det nye politiske og religiøse regimet. Folk hadde opplevd undere i Nidaros.bygd inn i sjølve kirka. Dyrkelsen av helgenkongen tiltok i intensitet utover i middelalderen. Når han samtidig i økende grad ble det samlende symbolet for Norge som sjølstendig nasjon. protestantiske myndighetspersoner som fra 1537 hadde fått den vanskelige oppgaven å få slutt på alt det gamle. Strategien måtte bli å unngå å skjende liket på en provoserende måte. Bare i London hadde han seks-sju kirker. men la det bli omgitt med en likegyldighet som innebar at det som hadde vært det helligste i Norge. men det nytta ikke å nekte. Olavs inntørka legeme skulle ikke lenger være hellig. Hanseatene gjorde ham til sin skytshelgen. må ha spekulert på hva de skulle gjøre med sjølve liket. argumenterte med at den tørre sandjorda i Nidaros var kjent for å bevare lik uvanlig godt. ble Olav bare mer sentral i menneskenes religiøse forestillinger. Skeptikere som frykta hva dette kunne føre til. var målet nådd. er det klart at danske. På Verdalsøra og i byen hadde det vært folkesnakk lenge. og den enkle kista ble gravd fram og åpna. Grimkjell og høvdingen med magen tilkalte Torgils og Grim. Da den store pesten nådde fram til Sverige.

gul tiger som kom byksende rett på meg. men valgte instinktivt å vri meg så jeg ble liggende på magen. Jeg mente å se ferske fotspor i leira der. Bunkersen. Med armene forsøkte jeg å verge hodet. Jeg falt. gult hår som kom sidelengs og hurtig ned bakken. Grimkjell delte disse følelsene. Jeg så opp og registrerte en mann med regnjakke og vått. Det var heller ikke uvanlig at nedgravde lik kom opp av seg sjøl om våren.igjen både den ene og den andre når det måtte graves nede i byen. Dyret sto over meg. og forholdt seg avventende. Han vifta hunden unna. Regnet hadde gjort den glatt. Men det avgjørende beviset kom da det viste seg at en lokk av kongens hår ikke lot seg brenne opp. at det yndige dyret ikke var farlig. Kofferten. Jeg var så oppskremt at jeg bare mumla noe jeg ikke forsto sjøl. . Bøyd forover var jeg ikke forberedt på å møte noen. Opp til høyre var det en bratt bakke. men forutsatte at han hadde gått denne veien. Da den var bare et par meter fra meg. men den virka unaturlig stor der inne i skogen. 3. Den berømte byen Nidaros ble etablert rundt et lik. oppdaga jeg en svær. Så delte stien seg i to. Det yrte av vårkåte fugler over meg sjøl om regnet økte. mens jeg lurte på hvordan hvalpen kom til å se ut når den ble voksen. og begynte å gå oppover med hetta på hodet mot regnet som silte ned. Folket krevde at Olav måtte kåres som helgen. Dette var et usjenert sted for reirbygging. Langs østsida av elva fra Øvre til Nedre Leirfoss gikk det en sti jeg ikke hadde gått før. Jeg så ikke journalisten. Etter hodet å dømme. ville gjerne gjøre noe godt for kongen sin og så store muligheter for kirka. Han forklarte som hundeeiere gjør. August 1031 ble kista pynta og dekorert og foreløpig satt på alteret i sjømannskirka. Jeg kom meg på beina. og begynte å klatre videre oppover. Skogen var tjukk og greinene slo i meg ansiktet. var det en slags boxer. trøndersk. og trønderne måtte gjøre noe med skyldfølelsen fra Stiklestad. det var nærmest bare en hvalp. Den sprang rett i brystet på meg. Og bak det heile manipulerte mektige trønderhøvdinger som ville erstatte dansk styre med et nasjonalt. og jeg måtte velge. regime. De lengta etter en nasjonal helt som kunne gi nordmennene tilbake framtidstrua. men var visst overraska over reaksjonen min.

Da jeg bøyde meg inn gjennom inngangen.og forsvarsanlegg for å sikre strømforsyninga til den strålende festningen Drontheim. rant det vann fra taket ned i nakken min. Det . Det var ikke tale om at han hadde gått inn dit for å studere krigshistorie. Merkelig hvordan herrefolket alltid grov seg ned som rotter. men stedet var unektelig valgt med militær presisjon. og at bygningene var uvanlig godt bevart. hadde vært til ingen nytte. Overraskelsen lå i å finne et slikt anlegg som jeg aldri hadde sett før.og indianerleker av min generasjon byramp. I hvert fall ikke i en åpen bunkers. Samtidig følte jeg meg sikker på at det nå var like før jeg kom til å finne ut ett eller annet om hva det var disse folkene drev med. Jeg rakk såvidt å konkludere med at jungelturen min. for eksempel i et bankhvelv. Han hadde det travelt. og gikk deretter sakte og stille bortover mot trappa. Da jeg hadde fastslått at han forsvant raskt bort fra anlegget og bortover mot godset. Jeg sto litt og lytta. Jeg antok at jeg måtte være nesten opp på jordene rundt godset nå. Mot vest så jeg rett ned på et stykke av veien oppover langs elva. og jeg visste nå at han bare hadde vært der inne et øyeblikk.og svartruta jakke som kom opp trappa ved enden av den bygninga som lå lengst unna meg. falt jeg litt til ro. men jeg hadde en oppfatning om at slike folk gjemte viktige saker på trygge steder.På toppen av bakken ble det slutt på trærne. Her hadde okkupantene konstruert et ganske avansert vakt. Mot sør hadde tyskerne hatt ypperlig innsyn mot Øvre Leirfoss og kraftverket. lurt seg ned langs elva og inn i denne avsidesliggende betongbunkersen. Jeg snudde hodet og så ned mot elva. Det var ikke folk å se. opplevelsen med tigeren og det at jeg var full av søle. Fordi jeg ble stående litt slik og studere beliggenheten. og at han ikke kunne ane at jeg var i nærheten. Men bortover brinken lå en av disse tyske etterlatenskapene som vi er vant til å finne på høydene rundt byen. Det var for så vidt den vanlige blandinga av bunkerser og maskingeværreir og rester av kanonstillinger eller hva det nå er alt sammen. I inngangen til bunkersen lå det litt skrot og en bølgeblikkplate som jeg unngikk å trampe på. formodentlig med serbiske slaver som arbeidskraft. Femti år gammel tysk takpapp kan holde seg hvis stedet ligger såpass avsides at det ikke ble særlig utsatt for herjinger og krigs. da jeg med ett fikk øye på en rød. Egentlig var jeg allerede nå sikker på at han oppbevarte ett eller annet der. hadde jeg ikke gått ut av den tette vegetasjonen ennå. Journalisten hadde altså etter at vi skiltes.

Under den lå det en bølgeblikkplate. På veggen sto det at Kate og Hilde hadde vært der i 1972 og Roy hadde gjort noe uanstendig med Anita der i 1981. Det var ganske praktisk. trampa på bølgeblikkplata i inngangen og dro kofferten opp trappa. men kom ikke til noen løsning på det. men det var ikke noe problem å få den med seg ut. Jeg braste ut. Turen ble anstrengende. Det er klart jeg tenkte på at det kunne være folk inne i bygninga. Hvis du samtidig holder utkikk etter en liten. var at jeg skulle ha kofferten med meg. Det er denne følelsen av at det kan være folk i nærheten uten at du ser dem. Etter det hadde noen malt et stort hakekors der. Den var låst. særlig hvis en har tanker om ikke å vekke oppsikt. Det drev sterk brannlukt ut fra rommene innafor. Hjertet slo hardt og jeg ble nummen og kald. og noen hadde kasta opp etterpå. men hadde fått noen skraper og var litt skitten. kan en kilometer på den måten gå på livet løst. Jeg lurte på hvor lenge slik lukt kunne sitte i på et såpass luftig sted. for jeg skulle ha den med hjem. men det var utelukka å la være å gå inn. Det eneste jeg visste sikkert. . Riktignok hadde jeg også tanker om at jeg akkurat nå gjorde noe som kunne være svært farlig. Det var ikke folk å se. En sovepose lå og råtna i et hjørne. Under den lå det en ganske stor koffert. Enda seinere hadde Ramon fra Chile vært der. og har fantasier om at noen kan skyte deg hvis de ser deg. Jeg satte meg på huk på det flate taket. I rommet til høyre lå det en tørr forskallingslem med litt puss på. Det hadde vært drukket øl der. Den så ut til å være ganske ny. Den hadde to små hjul i den ene enden av bunnen. Kofferten var rød. dels fordi jeg forsøkte å unngå hus og folk mest mulig.medvirka til en hutrende følelse da jeg kom inn i en kort korridor. tjukk mann som du antar er eieren av kofferten. Jeg anbefaler ingen å dra en rød koffert over leirete jorder om våren. noen hadde sniffa lim i plastposer fra Selnes jernvarer på Risvollan. dels fordi det var ganske langt å bakse med en koffert. Kofferten var temmelig tung. Under den lå det en våt glassvattmatte. Den virka solid og så kostbar ut. men jeg er nysgjerrig. og det var svært mørkt innover. Opphisselsen gjorde at jeg ikke var forsiktig lenger. En god stund brukte jeg på å undersøke rommet til venstre og periodevis tente jeg lighteren min. På motsatt side var det et handtak som kunne trekkes ut slik at den kunne trilles. Jeg synes det høres litt dumt ut. men akkurat da ble jeg grepet av panikk.

Vi måtte se finalen i EM før vi kunne snakke om det jeg var kommet for. Jeg hadde glemt at professoren var sterkt fotballinteressert. Alle som så meg. Han skyldte meg en tjeneste. Jeg slengte kofferten opp i en søppelcontainer ved Mini-butikken. Men det var stas da Danmark slo Tyskland. Et hundrededels sekund kan ingen fatte. men jeg tenkte at jeg skulle komme meg unna med noen omtrentlige svar. spekulert litt og begynte etter bare en kort innledning å fortelle om en dansk underoffiser han fant i noen gamle brev og regnskaper. Jeg skulle hente bilen og komme tilbake etter kofferten. kom til å huske hva de hadde sett.Jeg slet meg opp bakken til Utleiraskolen med kofferten på slep og et utstudert hverdagslig ansiktsuttrykk fordi jeg tre ganger traff folk som var på søndagstur i regnet. Det var første gang jeg hørte om Martin Neumann. . men han skulle være hjemme denne helga for å skrive en avisartikkel om forholdet mellom Trondheim og Møre-byene gjennom 250 år. Likevel var jeg blitt innvilga en fredagskveld i studerkammeret hans. Et par uker før hadde de stemt nei til den europeiske unionen. Vanligvis blir en fotballkamp for lang for meg. Kanskje er det mulig for et menneske å forestille seg et tiendedels sekund. Ikke tale om at jeg skulle komme ruslende gjennom gata hjemme med en rød koffert midt på en søndag. Formodentlig hentes det ikke søppelcontainere på søndager. Svar fra professoren. Først sa jeg til meg sjøl at jeg kom fra Lanzarote med kofferten min og hadde gått av Klæburuta i Bratsbergveien. og det hender jeg sovner av det. Men jeg følte meg uvanlig bleik og var ganske full av søle. seig jeg ned i vannsenga. Jeg var innforstått med at det var like før han ville bli nysgjerrig på min interesse for Olav den helliges grav. fikk den gode livmorfølelsen og rakk ikke å tenke på mulige følger av det jeg hadde gjort. Danskene framsto som en slags representanter for kampen mot de store. Professoren reiste ofte opp i grensefjellene i helgene. Jeg forstår heller ikke sportsreportere som hisser seg opp over tre hundrededels sekunder i en eller annen sport. før jeg slukna. Jeg greier ikke å konsentrere meg så lenge om noe så begivenhetsløst. Da jeg kom hjem. Han hadde satt seg inn i noe av det jeg hadde spurt om. Neumann og hans menn.

Dels drev de med etterretning og spionerte på mulige motstandere av kongen. Fire av dem var til og med våte. og for å . De bare pekte når noe skulle gjøres. Vanligvis opptrådte de ganske arrogant. Det var også klart at de fjerna alt som markerte hvor grava var. Men jobben tok ni dager. men det ble også antatt at de på ordre fra kongen kunne eliminere motstandere effektivt og diskret. Det var en strevsom jobb som sju sindige håndverkere brukte en heil ettermiddag på. som vanligvis opptrådte svært kontrollert. Grjotsmedene protesterte og sa at det ville ta omkring en uke. Neumann og fire soldater kom til Trondhjem for å åpne den murte grava under gulvet i Domen hvor det hellige liket hadde ligget siden 1565. Det skulle gjøres slik at området ikke skilte seg fra resten av gulvet. stein av dårlig kvalitet og gamle gravsteiner som kanskje kunne brukes til et mindre arbeid en gang. Neumann var leder for en liten enhet som inngikk i kongens personlige vaktstyrke. men det var en del av gruppas funksjon at personer som hadde ondt i sinne. Oppdraget var samordna med at en gruppe danske embetsmenn reiste rundt i Norge for å skape ordna forhold i denne uryddige delen av riket. Neumann. var soldatene fortsatt ved grava inne i kirka. Murerne og to gamle steinhuggere ble beordra til å transportere ut av kirka en to og en halv meter lang marmorblokk som hadde ligget over grava. Men nå hadde de sjøl fylt grava med jord.Professoren mente at Neumann i 1568 var blitt sendt til Trondhjem på et spesialoppdrag med hemmelige ordrer direkte fra hoffet. ble rasende. Da håndverkerne kom tilbake morgenen etter. Håndverkerne likte å se at danskene hadde vært nødt til å skitne seg ut. Til slutt måtte de dumpe den svære steinen på dungen hvor de i gamle dager pleide å kaste feilskåret stein. Det virka som Neumann hadde tenkt seg at det skulle gjøres på en dag eller to. Det var betrodde soldater som utførte oppdrag som kunne være av meget delikat natur. Offisielt het det bare at de fylte grava med jord. Nå ble det gitt ordre om å dekke over den åpne grava med heller. De nekta å arbeide på søndag slik Neumann egentlig krevde. Neumann var derfor i visse kretser en frykta person. skulle ane at den fantes. Rundt på gulvet lå det slengt gul teglstein. Dette var for så vidt en hemmelig organisasjon.

Olafs fordums grav i Domkirken i Trondhjem med dette var slettet. Neumann betalte kontant i handa nøyaktig det som var avtalt. var det få som gikk dit lenger. hans majestet kong Frederik. Det ble ikke gitt drikkeskilling. sanddunger og steinheller. det var ikke lenger mulig å se hvor den hadde vært. De møtte ikke opp på mandag og på tirsdag morgen sendte Neumann dem straks hjem uten lønn.markere at de mente alvor. Han hadde oppfatta at det fjerne Trøndelag lå farlig nær Sverige både geografisk og med hensyn til hvor folket i et knipetak hadde tilbøyelighet til å plassere sin lojalitet. Med alt det nye som var innført i kirkene. Likeledes ville det ikke lenger være mulig å anordne noen form for markering ved graven som kunne foranledige oppsetsighet fra nordmennenes. fortsatte nordmenn å snakke om det Norske Rike. at de overhodet ikke likte den jobben de var satt til. som inntil da hadde holdt seg godt i bakgrunnen. men han ville at de skulle arbeide på en søndag. og den ville ikke lenger kunne gi opphav til helgendyrkelse. Kongen var fornøyd med at han kunne slutte å bekymre seg over meldinger om at de egensindige trønderne hadde begynt å fabulere om at deres rette konge het Olav. Stemninga var ikke hjertelig. Navnene deres ble notert. måtte de på ett tidspunkt sette seg rett ned mellom kalkstamper. . De sa at de egentlig ikke skjønte stort av hva dansken sa. side overfor deres eneste rette konge. og arbeiderne måtte kvittere for lønna med steinhuggermerker og bumerker. Han hadde fått rapporter om at svensker drev propaganda i Trøndelag om at Norge var et eget kongerike som danskene hadde okkupert. sto minst to soldater vakt ved grava. Det ble som de ville. men ikke bake brød. I rapporten til kongen het det at St. endsige trøndernes. De gjorde oppmerksom på at de befant seg midt i Domkirka i Trondhjem. På søndager kunne en koke grøt. Et par av ungkarene drakk seg fulle og skravla på skjenkestuene om det skjendige som foregikk i Domkirka. tilkalte de presten. Heilt til arbeidet var avslutta. Da Neumann avslutta en hissig appell på sønderjydsk og tysk med å true med å henge samtlige. papisteri eller hedenskap. Sjøl etter at Norge var erklært som et dansk landskap på linje med Jylland. og at de nå krevde at det ble tatt hensyn til deres trønderske sjelers frelse. Neumann tok kvitteringa med tilbake til København hvor den ble arkivert som bilag til regnskapet han måtte avgi hos kongens rentemester etter turen. Søndagen tilbrakte de hjemme med å gruble over det de var med på.

De hadde påstått at det måtte være et framskritt å få latinen ut av kirka. Viktig notat. Veien fra Roma til Nordkapp dundrer gjennom Prinsens gate. I Søndre holder pengene til. og stemninga rundt kampen var nervøs fordi Rosenborg den siste uka hadde gjennomgått en skandale i forbindelse med svarte penger og rot i regnskapene. Det var blitt søndag. Før het den Nato. nedlagte hoteller og svømmehallen. Olavs grav var. Ikke engang himmelretningene har de greidd å holde orden på i denne byen. Jeg ser alltid på det og tenker at enkelte av oss setter spor etter seg. Den pizzaen vi delte. ville alle spor være borte for all tid. men det er der en kan møte kjente. kirkene. Hvor ble det av liket? Professoren har en mistanke. Det var serie-kamp mot Brann. Der ligger institusjonene. Oluff konnungs grav i Domkirka. het Stars and stripes. teatret. En sjelden gang slo de en vits om at de var de siste i riket som hadde hatt fortjeneste av helgendyrkelsen. og mente at de nok for sin del fortsatt kjente til hvor helgenkongen lå. Turistene dreiv over Bybrua og tok bilder i ett sett. Munkegata derimot er monumental. Sola sto rett på oss. for så kunne jo folk forstå det som ble sagt. bedehusene. Ett av de gamle bankbyggene har et nydelig tårn som farfar tekte med kobber. og hadde ikke større behov for å minnes en ubehagelig jobb i det utrivelige Trøndelag eller hva de hadde gravd ned ved portalen på den sammenraste Gråbrødre kirke. kinoene. Men nordmennene så ikke ut til å glede seg over at prestene i stedet snakka dansk. men der går det ingen ellers. men forsvant etter hvert bak bryggene. arbeiderforeninga. Det var et vær til å spasere i. Neumann og hans fire menn var imidlertid de eneste som visste nøyaktig hvor helgenkongens bein nå befant seg. Nordre ligger vest for Søndre og Søndre ligger øst for Nordre. Folket klumper seg sammen i Nordre som er den trangeste av hovedgatene. Såsnart nybygget der ble reist. De fikk snart nye oppdrag. Pepperoni og salami. Styret . Folket i Trondhjem tok ellers det heile med ro. Det ble kjølig. Vi satt på lekteren som Peppe`s Pizza har liggende ute i elva. Men dette var menn som kunne holde kjeft. Ledelsen av kirka fant det også beroligende at ingen lenger visste hvor St. var at de hadde fylt lommene med gull og mynter som folk hadde ofra i St. turnhallen. Det de huska lengst.Ja. Professoren skulle på Lerkendal etterpå. kongen hadde tatt seg sjøl i å diktere dekreter som angikk det Norske Riige. Øverst i gata krones det konger. Vi drakk cola.

Men stemninga var slik at det var best å bare påse at det heile ble gjort i mest mulig ordnete former. Så svenskene dro kista med seg opp til den nærmeste kirka. De ville fjerne liket fordi de forsto at det var et mektig symbol som minte nordmennene om sjølstendigheten som var gått tapt. I samtida hadde han ikke lenger noen rolle å spille. med noen små unntak i Bergen og Stavanger. Naturlig nok. Prestene som representerte den nye evangeliske øvrighetskirka som folket var blitt påtvunget. Professoren sa det var visse årstall jeg burde merke meg. Etter reformasjonen fant danskene kongen og skrinet i kjelleren på Steinvikholm hvor erkebiskopen hadde etterlatt relikviet til sin skjebne. Jeg noterte på en av Peppes røde servietter. I Norge hadde det ikke eksistert noen folkelig lutherskevangelisk bevegelse før reformasjonen. Superintendenten sa likevel at nå måtte Olav få hvile i ro som det minnet fra fortida han var. og oppdaga at den var utstyrt med sølvnagler. Men ro ble det ikke. juni 1564 ble Olav begravd inne i Domkirka i Trondhjem med stor deltakelse og en høytidelig seremoni. Da svenskene var forsvunnet. Altså gjorde de det. . sønnen hans. og 8. Men du kaster ikke Olav den hellige. Olav hadde ligget på alteret i kirka i et sølvskrin som Magnus den gode. Det foreligger kvittering fra rentemesteren ved hoffet for at han mottok omtrent hundre kilo forgylt sølv i 1540. Sølvskrinet ble knust og sendt til kongen i København. Naglene trakk de ut og tok med seg. Lekteren duva svakt og jeg opplevde en mild sjøsyke. hadde fått laga. Å innføre protestantismen i Norge tok like lang tid som det hadde tatt å innføre kristendommen. på søppeldynga som annet avfall. De trudde problemet var løst. Liket ble liggende igjen i bare den enkle trekista som Torgils og Grim hadde baksa med oppover elvemælen i 1030. og grov ham ned. Men kongen ble liggende bare noen uker i jorda ved Fløan kirke. som også i Sverige var en av de aller viktigste helgenene.hadde sagt de ville gå av. grov stjørdalingene ham opp igjen. var slett ikke glade for dette. De lette opp Olavs kiste på Skatval. og dro hjem. For folket var den nye kirka fortsatt bare noe danskekongen hadde funnet på. en følge av okkupasjonen. Svenskene gjorde et innfall i Trøndelag i 1564.

Olav var mistenkt for å bidra til lukta den sommeren. gjorde de en bue utenom stedet. mumla trassige nordmenn om at Norges evige konge lå under gulvet i koret i Domkirka i Trondhjem. at folk snubla i skjøtene i halvmørket.Reformasjonen i Norge ble vedtatt i et forum hvor ingen nordmenn var til stede. Det var ikke passende å si det høyt hvis du ikke stolte på alle som var i nærheten. begynte å klage på miljøet. lys stein. Når de gikk over gulvet. og de fortsatte å oppdra nye generasjoner til denne skikken. og som betalte dyrt for det. og utstyres med en finere kiste som han hadde fått en tysk skipstømrer til å lage. Folk sa at steinen viste hvor lang Olav hadde vært. Likstanken gikk ut over besøket. og måtte få en tett og moderne kiste. Den nye kista hadde mye pynt og bilder og ble satt i en ny grav. Det lukta litt. Trondhjemmerne venta nå bare på at det heile skulle gå over. Banesårene vistes tydelig. Særlig når danskene ble helt utålelige. Igjen ble det fortalt at liket ikke var råtna. I 1890 ble det gravd ut en del graver og likrester under gulvet i koret. og særlig om sommeren kunne det bli stinn luft der. midt i koret. Det lå mange lik i gulvet og i murene i kirka. pent murt og markert med en lang.3 meter lang marmorblokk som ble kalt Santolavssteinen. men mye bedre enn en kunne vente. Men trønderne fortsatte å si at de visste vel hvor Olav lå. De ble brukt til å legge nytt gulv inne i sjølve kirka. Hester i Domkirka! I 1611 ble en 2. men at det tvertimot så relativt friskt ut. murt inn i veggen noen meter øst for den nordlige hovedinngangen til kirka. Allerede året etter bestemte lensmannen at liket måtte tas opp igjen. Det gamle gulvet var så dårlig lagt enkelte steder i koret. Thomas von Westen og andre kjente størrelser . og særlig adelige og annet fint folk som sjøl tenkte å ende i graver inne i kirka. Det var behov for å rydde opp etter århundrers planløs stabling av prominente personer. I 1568 sendte så kong Fredrik folk til Trondhjem med streng ordre om å løse problemet. Samtidig ble det brutt opp heller fra gulvet i ruinen vest i kirka. Alle visste hvor grava var. De fylte grava med jord og fjerna alt som markerte at det lå noe under gulvet. men den vanlige oppfatninga var at dette var det helligste stedet i kirka. Det inngikk i tradisjonen på samme måte som den rystende historien om at svenskene hadde brukt kirkeruinen som stall for hestene sine.

at det seinere ble vanlig blant fagfolk å bare forutsette at Olav hadde vært blant de uidentifiserte likrestene som ble kjørt ut på kirkegården.ble gjenfunnet og båret ut i elvesnoa. men så bleik og sliten ut. men ingen kunne si at de egentlig hadde sett Olav Digre der. mottok jeg Steinars sjølbiografi. Jeg gjorde oppmerksom på at kampen på Lerkendal snart begynte. men vant bare 2 . Han skulle ta oppvasken. Jeg kjørte professoren hjem. Han mente han kunne skaffe den. så lenge på meg og sa at han ante at jeg hadde en formening om hvor grava kunne være. Enkelte mente imidlertid at de nok hadde funnet grava. og si med ærefrykt at akkurat her ligger han. uten at en finner annet enn grus. grus og kasserte klebersteinsrester fra steinhuggerverkstedet. men han tvilte på om den holdt mål. Antakelig kunne jeg seinere drøfte med ham en hypotese jeg hadde lekt med. Jeg trengte ikke å avsløre at jeg var mest interessert i å få vite sikkert hvem jeg kjørte rundt med i bagasjerommet. Steinar om seg sjøl. Men det var romstert såpass mye under gulvet. Jeg var usikker på hvor dyktig han med årene kunne ha blitt til å tankelese studentenes refleksjoner når de begynte å sette seg inn i historiens mysterier. . Men trønderne er stedige. Jeg syns det blir lite mål i fotball. men sa at dette var interessant og at jeg gjerne ville snakke mer om det. Vi hadde snakka om at han kunne forsøke å skrive ned historien sin som et ledd i de forsøkene han gjorde på å få litt struktur på livet sitt. Og han mintes en bygningshistorisk oppgave som var skrevet på arkitektlinja på NTH i 1968. det gamle rådhuset. Det er den gamle delen av Biblioteket. peke ned i gulvet. En sørgelig historie uten slutt. Professoren sugde på snadda. Rosenborg holdt bergenserne nede rundt eget mål i to omganger. Så sa han at det fantes et par tynne hefter fra utgravningene. men i den var det bare jord. Sjøl om det graves der hvor de mener å vite bestemt at Olav den hellige ligger. Han kasta et par raske blikk på meg over brillene og tenkte så lenge at jeg begynte å tru at han hadde glemt hva jeg spurte om. På veien spurte jeg om han kunne skaffe meg noe å lese om Steinhuset. Før jeg fikk historien om Steinhuset. Eldar satt på tribunen. fortsetter de å ta nye generasjoner inn i kirka.0.

sterk som en kran . Han beskyldte mor for å ha gjort det hun hadde gjort. Det var et barnefengsel som de seinere kalte observasjonsskole. var to meter høy. Han var eldre enn mor og var kokk på hurtigruta. Meg slo han ikke så ofte. Mor drakk mye og hadde med seg kunder hjem. Jeg var full av sinne. Det beste var å sitte på med lastebilen. Jeg brakk fingrene på kokken og ble sendt hjem. men gamle Solberg i nabohuset passa meg. De sa at mor var hore. Det varte til vi kom til Spania. Det hendte det kom sjøfolk inn gjennom stuevinduet midt på natta. Det lukta hest i alle gårdene der. Like etter sparka Johnsen i stykker kjeven hennes. En stund ble jeg satt ned i kjelleren sammen med en brutal gymnastikklærer som skulle få skikk på meg. Johnsen sa han skulle være faren min. og drakk heile tida.Han hadde god tid til å skrive: Far var en taterprins som ble drept i et knivslagsmål i Sverige like før jeg ble født. Vi bodde i leiligheten i første. Hvis mors kunder kom mens Johnsen var hjemme. De lærte meg å lese og skrive så noenlunde der. Så gifta de seg. Så begynte jeg å rømme. Jeg var byssegutt og kokken hadde fått beskjed om å passe godt på meg. De sa det var noe jeg fant på. På skolen ga de meg opp etter hvert. Hun jobba som serveringsdame på Orkidé i Dronningens gate og var borte om kveldene. Der måtte jeg gjøre slike ting som å sortere skruer. kunne jeg få overtaket på ham. ble det slagsmål. Olavs gate. sendte de meg til sjøs. Jeg hadde jobb en stund på jernvarelagret hos Melby. Jeg fikk for meg at jeg måtte hjem og passe på mor. Johnsen vant for det meste. På skolen gikk det dårlig. for jeg prøvde å holde meg unna. for det hadde vært staller der i gamle dager. Men etter hvert ble jeg stor og sterk og begynte å forsvare mor. Jeg bodde med mor i et hus midt i St. Da jeg var 13. Da begynte han å tilkalle politiet og sa at jeg var farlig. Da bestemte de at jeg skulle på Stavne. Så dukka Johnsen opp. Etter min mening gikk det noenlunde bra til jeg begynte på Kalvskinnet. slåss i ett kjør og forstyrra undervisninga. Fra da av bodde jeg i vedbua bak i gården og hadde lås på døra. Familielivet vårt ble regulert av seilingstidene til Sigurd Jarl. Så oppdaga han at jeg hadde skaffa meg en kniv. Det ble stadig oftere. Sjåføren het Strand. Jeg så ham aldri edru. Han begynte å sitte på stua både dag og natt når han var i land. og det var nok riktig. Hvis Johnsen var skikkelig full. og det var greit med edru voksne og ro om natta. Ellers slo han mor når han kom hjem og skulle ha fridagene sine.

Jeg ville helst være sammen med folk som var ti år yngre enn meg. sprang jeg tilbake og henta Morakniven min. De han ikke ville ha. Da jeg var 16. Jeg hadde ikke hatt det bare bra i Trondheim. og begynte å venne meg til å være hjemme igjen. Folk kom inn for å se Kong Glad og ta bilder. satt hun på Gamle Trondhjem og drakk øl og portvin. Gamla og leiligheten. Da jeg kom tilbake. De sa at neste gang ble det Arbeidsskolen i Tønsberg i to år. Nå bygde de tilbygg. og hun begynte å gå på Enka. Jeg var kommet i utakt. så de måtte stenge. Da jeg var 18. pussa opp og kjøpte biler. Han bare sto der og smilte. men de var svært annerledes på mange måter. Det begynte med at han kom seg inn til meg i vedbua og fikk tak i øksa. at han slapp henne inn. Jeg satt i fengsel fra jeg var 18 til jeg var 28. Han satt ved bordet sitt øverst i trappa med en tranflaske foran seg og sorterte kunder. Hun hadde tatt brennevinet hans. Da Ullersmo ble åpna. Da var det Johnsen som ble kasta ut. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg bestemte meg for å drepe ham. men han forsvant inn til mor. Hun var den eneste dama Djalmar slapp inn der. men ingen handla der. Tida hadde stått litt stille i mitt liv. Regina og Ritz i stedet. Før drapet rakk de å gi meg to betinga dommer. slo han med spaserstokken sin. I stedet for å gå imellom. Mor ble verre og verre. Dessuten hadde jeg kjørt den nye Morris lastebilen gjennom et gjerde på jernbanen. var blitt medeier i en svær amerikaner og hadde begynt å få venner.og snill som et lam. På den tida hadde hun slutta å passe jobben på Orkidé. Da nekta jeg mor å gå dit. ble jeg flytta dit fra Botsfengslet. flytta jeg inn på et hybelhus på Tempe. Han hugg etter hodet til mor. Det må ha vært fordi mor var i bransjen. De lo av meg fordi jeg hadde håret i Elvis-stil og hørte ønskekonserten om mandagskveldene. at jeg hadde tenkt på det i flere år og at jeg visste hva jeg gjorde. Under Gamla sto Hjallis i sportsbutikk. Når hun ikke var på Orkidé . begynte jeg å drikke øl på Gamla sjøl. Jeg hadde begynt med innbrudd. Jeg åpna heile brystkassen på mannen med kniv så spruten sto ut over stua. De var blitt millionærer bare ved å skrive navnet sitt på en kontrakt. I fengslet hadde jeg skaffa meg svære . Vi henta steinull på Lade og kjørte det til bøndene på Strinda som hadde begynt å selge jordene sine til tomter. men traff henne i skuldra. En gang hadde hun med seg et gresk skipsmannskap hjem om natta. drepte jeg Johnsen. Jeg trudde det var meg han skulle ta. Ofte måtte jeg gå på Gamle Trondhjem og hente mor hjem. Så fikk jeg sparken fordi jeg lå i femte og drakk øl. Hun bevega seg aldri utafor trekanten mellom Orkidé. men det var ille å være så lenge borte fra byen.

Notat om mulige gjemmesteder. I 1973 fikk jeg jobb på TMV og begynte så smått med amfetamin. hadde skrevet et oversiktlig og forståelig kapittel om hva som hadde stått på tomta siden omkring 1040 da han mente at Olavskirka ble bygd. Heftet om Steinhuset var et slags gruppearbeid. og hun ble lei av dem.og 1300-tallet. en nyre og halve leverfunksjonen. hadde slutta å drikke og var blitt religiøs. Mor hadde forandra seg mye. Det var vel kanskje litt tidlig for steinkirka. Hun var i Maran-Ata. alle tærne på den ene foten. Hvis det nå var den. og på det området var det ingen som slo mor. De likte godt at folk vitna om sitt tidligere liv i synd. Annenhver side var nydelige tegninger som illustrerte forskjellige bygningshistoriske detaljer. Dette er en liste over aktuelle gjemmesteder i prioritert rekkefølge. Utelates av forskjellige grunner. Arkitektens bidrag så ut til i hovedsak å være en omstendelig ideologisk innledning hvor utvalgte avsnitt fra Gjest Baardsens dagbøker var fletta sammen med sitater fra formann Mao. Professoren kom med heftet om Steinhuset. Kirka ble omtalt i skriftlige kilder fra 1200. I 1531 ble gråbrødrenes klosterkirke sterkt . Likevel var det mulig å skille bidrag fra de forskjellige studentene fra hverandre. og siste gang i 1430. Men hun hadde fått uførepensjon. En student som så ut til å ha vært heilt uten interesse for Maos tanker.muskler og gode papirer som sveiser. 24 år seinere virka det bortimot psykotisk. Det må ha gitt et forvirrende inntrykk den gang. Hun hadde mista tennene. Men etter hvert ble de lei av å høre på henne. Dette var satt opp mot uttalelser fra renegaten. Hun gikk aldri ut uten hansker og vaska brødet før hun spiste det. men det sto antakelig en stavkirke der først. Gradvis fikk hun det med at verden var full av bakterier og smitte. Men de øvrige studentene hadde maurflittig samla opplysninger om husets historie fra forskjellige kilder. I 1466 var den blitt en del av fransiskanerklostret som ble bygd på sørsida. I fengslet hadde de latt meg venne meg til tabletter. For det meste satt hun i den nye leiligheten sin og glodde på TV. skadedyret og den fordekte forræder Liu Chiao Chi.

Da jeg hadde lest . Igjen tok det litt tid å realisere byggeplanene. I 1669 var eieren av det flotte Steinhuset en viss Laurits Bastiansen Stabel. men borgerne syntes det ble en for råflott investering i en nedbrent by som mangla alt. Ved kongelig reskript i 1689 ga kongen opp og godtok gjenreising av det rådhuset de angivelig hadde fra før. og så ble den solgt til en viss Severin Pedersson i 1559 sammen med den nedlagte kirkegården. Noen midlertidige leieboere ble kasta ut av ruinen. Det oppsto all verdens vansker med å få opp det nye huset. Bibliotekarene hadde blå silkeforklær. reiste det seg et storslagent bygg i stein. Men da arbeidet omsider kom i gang. Kjelleren i rådhuset var naturligvis fengsel. og ikke noe trivelig sted. Men da var til gjengjeld alle enige om at Steinhuset var gjenreist på en måte som ga et verdig rådhus i en elegant by som Trondhjem. Slik ble det en fornem kirkegård for de meget velstående. men solgte gravplasser nær veggen på kirkeskipet og vestover for meget høye priser. Etter reformasjonen hadde kongen desperat behov for penger og kvitta seg med kirkegods. Veggene var dekorert med eventyrmalerier. og bygningsarbeiderne begynte å rote i jorda rundt huset. Da Pedersson etter flere år hadde greidd å samle penger til å starte bygginga. Det var også rikelig med stein på stedet som kunne brukes i det nye huset. Det bidro til opplevelsen av et hellig sted. I min barndom var lokalet til høyre i første etasje Folkebibliotekets barneavdeling. Han skulle bygge et stort. Kirkegården hadde vært en populær gravplass på grunn av den nære tilknytninga til Olav. en himmel for nysgjerrige barn fra ikke altfor bokrike hjem. nytt hus og bruke fundamentet av Olavskirka som en del av grunnmuren. Gråbrødrene reserverte en del av kirkegården for seg sjøl. viste det seg at de nyeste likene lå rett under grastorva bak kirka. På biblioteket ble det snakka lavt som i Domkirka. men fra 1702 til 1706 strevde byggmester Johan Christopher Hempel på tomta med knappe midler og alt for lite folk. Men huset ble bortimot totalskada av brannen i 1681 og lå igjen som en ruin i flere år. Kongen hadde beordra bygging av nytt rådhus ved torget. Det skulle brukes som rådhus.brannskadd. Han solgte huset til byen. Mange berykta og berømte personer var innom der. Noen graver måtte graves om. riktig et statussymbol for en fornem herre.

Gudskjelov hadde de snart fått grøfta ferdig og kunne begynne å bygge hus. Ikke kunne de gå og klage til St. Bygningsarbeiderne syntes det var et utrivelig arbeid. fant de skjeletter og udelikate likrester. Slik endte de nest rikeste hos de aller fattigste i Nerbyen likevel. Nå er lokalet til høyre i første etasje Gjest Baardsen kafe. Lønna var til å sulte i hjel på. Nå for tida hadde ikke folk respekt for noe. Da Martin Neumann med sine fire soldater kom til Trondhjem på et delikat oppdrag i 1568. var . Jorda lå ved den åpne grava midt i Domens kor. Kista var mye dårligere enn de hadde tenkt seg. Langs muren lå en stabel av fuktige lik. Fire mann bar relikviet ut. Det ble en svinjobb. Regelen som gjaldt der. dess lenger varte jobben. Men hvor de enn stakk spaden ned. vanskelig å planlegge og mangel på alt. . Arbeiderne måtte kjøre bort en del alt for ferske lik og legge dem i massegrava i Sanden. var bygginga av Steinhuset bare så vidt kommet i gang. Den var blitt så morken at de raskt bestemte seg for heller å la alt treverket ligge igjen i hullet. Han overtok en sammenrast kirkeruin i 1559. stein som skulle brukes og stein som måtte kasseres. perpetuus rex Norwegiae ble enda en gang løfta ut av kista og opp av grava. omtrent som et favn ved. ble jeg av den mest liberale bibliotekaren sluppet opp på voksenavdelinga sjøl om jeg ikke hadde oppnådd den nødvendige alderen. Tomta fløt av materialer. En mann ble satt igjen på stedet for å fylle igjen grava og holde vakt. Der var det enda stillere. Det var urolige tider. men ikke låne. Gulvet var fullt av søle.ut barneavdelinga. Problemet er løst? Martin Neumanns menn hadde i løpet av kvelden kjørt inn en liten dunge jord fra kirkegården. Så de tok det med ro. Martin lenger heller. Grava slettes. På nordsida av grunnmuren hadde de begynt å grave grøft for å få drenert skikkelig langs kanten av den gamle kirkegården. De eldste snakka seg imellom om at noe slikt ville de aldri ha blitt pålagt i erkebispens dager. Det mest interessante avsnittet i heile heftet handla om Severin Pederssons problemer med å komme i gang med bygginga. Lenger øst skulle det graves ut en kjeller.se. Sanctus Olavus. Regnet dreiv inn i kirkerommet gjennom hullene i taket. De aller rikeste kom i kjellerne på Fruekirka.

Da han ante at han hadde danske soldater foran seg. stansa han inne i veita. falt det store snøfiller. Graveren arbeidet hurtig. Presten hadde vært svært imøtekommende og ikke spurt. Inne i huket hadde de stående en fjording med en åpen vogn. Han angra på at han ikke hadde sendt penger hjem til mor. Hvis presten ikke viste seg verdig kongens tillit. I vogna lå det noen striesekker og to spader. Eysteins kapittelhus. Det eneste mennesket de møtte på veien. lange dødningen som heile tida hadde ligget langs sida av grava og smilt til dem. grå skygger rundt mellom stablene med murstein som sto bortover gulvet. De øvrige fire danskene bar liket ut gjennom St. De svingte til høyre over kirkegården og måtte bremse ned bakken. I heldigste fall ville han deretter befinne seg i en kald kjeller med jern rundt halsen. Han svetta sjøl om det var så kaldt i kirka at det røyk av pusten hans. Presten hadde ikke blitt forklart noe utover det som kunne avledes av Neumanns spørsmål. Det hadde vært snakk om å rive den for å få stein til å bygge opp igjen Domkirka som sognekirke. Hun hadde sulta ihjel i en hytte i Grib skov mens han gikk på horehus i København og i Bergen. Et par ganger flaksa det duevinger lavt over hodet hans. så ned og gjorde seg blind og døv. begynte det å sludde. bare svart.Han følte seg svært alene da han begynte å skyfle jord ned i hullet. Før de var nede i byen. Neumann hadde om morgenen samme dag hatt et møte med den engstelige presten. Likevel ble samtalen både innleda og avslutta med at Neumann forsikra seg om at presten skjønte at han nå hadde foran seg noen av kongens mest betrodde menn som utførte et spesialoppdrag det ikke skulle snakkes om. En svær rotte sprang klynkende over føttene hans. Det Neumann trengte råd om. De kjørte tause forbi ham. Mennene ble våte og frøs. Slik kunne ingen se inn. Så slapp han også å se den andre. etter at presten hadde anvist sankt . Det hadde vært bra om de andre kom tilbake snart. Nå lå den som en taus skygge i nattemørket. Det var akkurat som om det sneik seg tause. De passerte Fruekirka. Søla skvatt rundt vogna. Den blafrende lampa sto på kirkegulvet og kasta ikke lys ned i grava. ville han fra i morgen være uten embete. Hesten var våt av regnet og glinsa i lyset fra lyktene. var en gammel vaktmann som kom haltende opp Kanikkestretet. Det stinka skit i stretene i Trondhjem. Da de hadde fått liket opp i vogna. Han tenkte på presten som i to år hadde nekta å konfirmere ham fordi han ikke satt rolig i kirka hjemme i Slangerup.

Så snart presten forsto hva Neumann spurte etter. men samtidig slik at ingen noensinne kom til å finne den gamle norskekongen igjen. de grote køning. Han fikk en klar formening om at majesteten mente at det plagsomme liket skulle bort fra Domkirka. Han hadde handtert mange lik i sin militære karriere og til og med før han ble soldat. Sunte Olauus. også skulle romme en engstelig norsk prest. Nede på ørene hadde Neumann sett en dynge. men det var bare annerledes enn å flytte på kornsekker. Det ville si i vigsla jord. skulle fjernes. Det måtte bety at restene ikke skulle kunne finnes igjen. Et øyeblikk var han usikker på om det kunne tenkes at den vigsla jorda dansken forhørte seg om. var hvor de kunne finne vigsla jord nok til legge ned et gammelt lik som bare skulle forsvinne. brukte han å se for seg kongen sittende på toalettstolen i sovekammeret på København Slot. bort fra kirkegården. Instruksene hans sa ikke noe om hvor han skulle gjøre av liket. men der gikk det en svær. Lik var Neumann vant med. Men der opphørte offiserens telepatiske kommunikasjon med majesteten. ble han redd for at han hadde sagt for mye. Når Neumann var i tvil om forståelsen av ordrene sine. Elva virka grunn i svingen og det var tidevann langt oppover. Hvis han visste at liket lå i elva eller i fjorden. Presten tillot seg å tilføye at det var et velegna sted også fordi den gamle helgenen hadde ligget der før en gang. og om ettermiddagen rusla han en tur nedover i byen og så seg rundt. ville Neumann ikke sove rolig seinere. Så forsøkte han å gjette hva kongen ville ha sagt hvis Neumann hadde spurt. Men det gikk ikke an å anrette et likbål i Trondhjem og si at danskene plutselig hadde begynt å brenne bråte. Men han valgte å holde seg nøyaktig til det som var bestillinga. Det var ubegripelig langt til København. Men Neumann var tilfreds med beskrivelsen av stedet. bare at det skulle fjernes. Den nedlagte kirkegården bak minoritenes sammenraste kirke! Der foregikk det graving for tida. svart galte og rota. Han ville føle seg mest vel hvis han kunne forlate Norge og vite at det gamle relikviet lå på et sted som var egna for formålet. .Olavs grav. Så snart det var sagt. folda hendene med bøyd hode og tenkte raskt. begynte han å kaldsvette.

Det sto i avisa at EF kanskje var sint på Norge fordi regjeringa hadde gjenåpna hvalfangsten. Han hadde vært i Vesterålen på hvalsafari. I Norge kalles det Temgesic og er av de aller mest populære stoffene . Avisa kan være et ork. I stedet for at steinene fra ruinen ble brukt til Domkirka. Hvalfangerne lurte på om han skulle hjem for å rekke revejakta. skrumplever og metadon. Som ellers var begrunnelsen at en hadde slikt i land lenger sør. Forsvarsministeren sa at kystvakta skulle brukes for å forsvare hvalbåtene. Men journalisten hadde hatt en produktiv dag. Han fortalte om en mann i elektronikkbransjen fra Telemark som hadde smugla Buprenorfin fra Thailand. En nordmann hadde oppfunnet et seil som kunne seile en båt rett mot vinden. I land lenger sør har de gul feber og flekktyfus. som betyr å se på hval i havet. De fikk huske å ta med spader. Byggeplassen så kaotisk ut. Jeg lurte på hva det var.Utafor det nordvestre hjørnet av den gamle grunnmuren var det gravd en dyp grøft. Og han reklamerte for at den svenske vodkaen nå forelå med sitronsmak. hadde en eller annen kakse fått lov til å sette opp et steinhus der. men det kunne jo hende det sto noe meget viktig der. I en notis på størrelse med en dødsannonse sto det at norske soldater nå kunne brukes ikke bare i fredsbevarende aksjoner. Fikk han det som han ville. Det har hendt at avisa ikke har kommet om morgenen. Dessuten skrev han i vinspalten om at vin burde bli billigere slik at ikke nordmenn reiste til Sverige for å handle vin. men også i fredsopprettende innsats. og prins Philip var skuffa. og de spurte om når EF skulle forby tyrefekting. Krig? Journalisten hadde en ny artikkel i en kampanje han drev for utdeling av opiater til folk som det stakkarslige behandlingsapparatet ikke hadde fått til å slutte med stoffbruk. Det gjaldt svære mengder. Søndagsaviser er det beste eksemplet på hvor mye dumt nordmenn fant på i 80-åra. og hadde søkt patent på det. Journalisten skriver og skriver. Han mente det ville bli en slager i sommervarmen. Da kan en lese en bok etter eget valg. skulle det sannelig bli lett for det stakkarslige behandlingsapparatet å få folk til å slutte. Avisa gir sjelden inspirasjon eller ettertanke. men det var et godt sted for å kvitte seg med et problem. Men han syntes en bare skulle se på dem.

Jeg mente at de umulig kunne vite at jeg hadde kofferten. Stoffet var borte.blant opiatmisbrukere. og var spent på om han skulle slå om til å bli truende. Likene hadde først vært frakta rundt av soldater fra Sovjetarmeen i månedsvis for at ingen skulle få tak i dem. men det var klart at de måtte mistenke meg. Nå blir det vel graving i Magdeburg. Men det var ikke stilen hans. Jeg svarte at jeg hverken hadde tid eller lyst til å dyrke bekjentskapet videre akkurat nå. I noen dager kjørte jeg rundt med en koffert jeg ikke kjente innholdet av. som jeg reint teknisk hadde stjålet. Koffertproblemer. Skjelettet. men følte samtidig at jeg hadde pådratt meg bekymringer som kunne bli langvarige. Da jeg kom tilbake til containeren ved Minibutikken. Hamstergrava. . Skrevet lenge før jeg begynte å spørre professoren. I så fall hadde Olav og jeg kanskje gjort nytte for oss. Han var riktig forståelsesfull og sa at vi kom vel til å møtes en eller annen gang. Han var ytterst hyggelig og inviterte på en liten sammenkomst i leiligheten hans. Men under sto det en interessant. Desto større grunn til å få gjemt kofferten. hva journalisten visste om det og om dette var handelen som arkitekten og journalisten hadde forsøkt å få til. liten notis om to østtyskere som påsto at de hadde arbeidet for Sovjetunionen tidligere. En kunne nesten høre silkeskjerfet i stemmen hans. lå kofferten våt. De fortalte at de hadde begravd Adolf Hitler og Eva Braun på en sovjetisk base i Magdeburg. I følge Goebbels hadde føreren en guddommelig utstråling som alle måtte merke når de kom nær ham. men urørt der jeg hadde lagt den. Så ble de begravd i en forstad til Berlin som het Buch. syntes jeg hadde løst et problem. Mannen var arrestert. og som jeg hadde all grunn til å tru at to sterkt misfornøyde herrer var på jakt etter. Ved en anledning ringte arkitekten til meg på jobben. men ble tatt opp igjen fordi det var frykt for at noen kunne finne dem og at de kunne bli brukt av folk som ville gjenreise det tredje rike. Derfor ble de til slutt plassert på militært område. Jeg spekulerte på om telemarkingen hadde hatt å gjøre med noen hyggelige koreanere. Men jeg syntes jeg først måtte vite hva kofferten inneholdt. Jeg plasserte den i bagasjerommet. hvordan handelen og innførselen hadde foregått.

En vanlig hage på Risvollan er gjerne på 30 . men det var sjølsagt et problem at låsene ville være forskjellige. Stammen ble saga av. men jeg tenkte at det ville bli nødvendig å ødelegge den jeg hadde. og så kunne jeg erstatte den med den nye. Rota var svær og måtte graves opp. for å få se innholdet. Dessuten syntes jeg at jeg hadde sett akkurat denne figuren før. På dette arealet. Jeg studerte ikke innholdet mer enn noen sekunder. Den gamle lå i bilen. Den var kostbar som jeg hadde trudd. men synet var likevel uhyggelig.Den hadde to solide låser som ikke så ut til å la seg åpne uten å ødelegge kofferten heilt. Grana vant. Det var trist. Jeg måtte finne et bedre sted. Alt tilsa at det var nødvendig å tenke på sikkerhet. I tillegg til bekymringene for mulige konsekvenser av tyveriet mitt. Stemninga ble slik at det virka naturlig at jeg henta ut av sykkelbua et litt skeivt klebersteinskors . Samtidig omkom en hamster under tragiske omstendigheter bak kjøkkendøra i naboleiligheten. De kostbare koffertene var ikke mer eksklusive enn at de to nøklene til den nye. Det var tryggest hvis det kunne se ut som om jeg ikke hadde sett innholdet. gikk til begge. Sikker på at ingen så meg. lar det seg gjøre å presse inn slikt som en hage skal inneholde. Det så pjusket ut og fikk det stadig trangere mellom en klematis og et grantre som tok seg til rette. Året etter kom det to. Det problemet løste seg overraskende. Den inneholdt et gammelt skjelett som så ut til å være komplett. På Tybring Gjeddes butikk på Moholt fant jeg samme sorten koffert. Jeg begynte å se etter kofferter av samme type. gikk jeg bak bilen og åpna den kofferten jeg hadde stjålet.40 kvadratmeter. Hjemme bar jeg den nye kofferten ned i kjelleren. men sammenbretta og fordelt i to store plastposer. følte jeg nå ansvaret for innholdet i kofferten som en tung bør. Jeg hadde et kirsebærtre som jeg kalte tuntreet. Produktivitetskravet og plassmangelen innhenta det. og en mindre pose som det sto Taxfree og VAT 69 på. men det blir tett. Jeg var ikke heilt uforberedt. Den inneholdt hodet. Med bagasjerommet fylt av to røde kofferter kjørte jeg opp i grustaket ved Leira mens jeg fulgte med i speilet bakover. låste kofferten og hengte nøklene på nøkkelknippet sammen med nøklene til bilen og fellesgarasjen. Så var treets skjebne besegla. Et år kom det fem kirsebær. som enkelte omtaler som parken eller plantasjen.

som jeg samme vår hadde plukka med meg fra en grøft som hadde vært gravd langsmed plassen foran Erkebispegården. Sjøl om faren til eieren brukte å si at: Hinduism is a clean religion. Å ta med seg et lite, middelaldersk steinkors hjem? Den våren ble det lagt fjernvarmerør over Elgesæter bru ned til Midtbyen. Jeg er slik at jeg må kikke ned i grøfter, i hvert fall på interessante steder. Av og til må jeg ned i grøfta og ta med meg noe. Det er ikke noen dårlig vane å se etter hva som ligger under overflata, men en sjelden gang kan det få uforutsette følger. Hamsteren var lagt ned i bunnen av hullet i hagen med litt jord over og på et leie av bomull, men hullet var ikke fylt ordentlig igjen ennå. Korset lå ved siden av og liksom venta på å komme til nytte. Så skakt som det var, hadde det neppe pryda noen grav før. Antagelig hadde det en gang i tida blitt kassert som feilvare. I en stille stund gikk jeg til aksjon, henta den tunge kofferten og begynte jordfestelsen. Hullet måtte graves stort og dypt. Hamsteren måtte hentes opp igjen. Det er heldigvis plankegjerde rundt hagen. Jobben ble tung, for jeg måtte ned i den harde, kalde leira vi bor på. Så ble først hamsteren og deretter kofferten begravd. Det ble mye masse til overs. Buskene ved søppelkassen fikk et nytt, tjukt lag med leirjord. Overflata på grava ble jevna ut og tilsådd med grasfrø. Korset raget kort, men flott opp av jorda og markerte at her hvilte en elsket og savnet hamster. Forsåvidt var problemet løst. Men jeg hadde vanskelig for å slutte å gruble på hvem jeg hadde liggende i hagen. Det hendte jeg drømte om det. Notat om mistenksomhet. Håp om at analyse kan hindre paranoia. Noe om hva S. fortalte. En stund venta jeg at arkitekten og journalisten skulle true eller forsøke å skremme meg. Eller rett og slett gå til angrep. Problemet deres var nok at de ikke var sikre på hva jeg visste, eller om det faktisk var jeg som hadde stjålet liket fra dem. Som en kunne vente, så det ut til at de hadde hver sin måte å gå fram på. Felles for begge var at de dukka opp eller lot høre fra seg tilsynelatende tilfeldig og ga meg litt informasjon eller noe å gruble på. Journalisten materialiserte seg på Estenstadhytta en gang jeg var på tur. Det var ikke akkurat i samsvar med hans livsstil å være der på en søndag formiddag, og han var rød og svett. I dulgte vendinger

fortalte han at en felles kjenning, politibetjent Roger Reitan, var blitt hardt kvesta i en garasje på Blaklihøgda, langt hjemmefra, og at det kunne ha å gjøre med at han hadde blanda seg i saker han ikke burde ha blanda seg i. Jeg slukte agnet såpass at jeg ble frista til å gjøre mine egne undersøkelser om hvordan ulykken hadde skjedd. Samtidig forsto jeg at jeg måtte være ytterst forsiktig så jeg ikke blottla meg og bekrefta mistankene om at jeg hadde en hemmelighet. Heldigvis hadde jeg bedre forbindelser enn journalisten på Blaklia. Arkitekten ringte med silkeskjerfstemmen en dag og fortalte at han hadde gått en tur på Risvollan og mintes hvordan arkitekturen i 1972 skulle tjene folket. Han hadde gått forbi sentret, hadde tilfeldigvis kommet på at han skulle ringe på hos meg, men jeg hadde ikke vært hjemme. Ettersom det hadde vært en tirsdag formiddag, var jo ikke det så rart. Jeg bemerka at i motsetning til ham hadde ikke jeg anledning til å rusle nostalgiturer på tirsdags formiddager, for da hadde vi teammøte på rådgivningstelefonen. Ja, det var jo forståelig. Forresten hadde han tilfeldigvis lagt merke til at i hagen, ved søppelkassen, hadde jeg en gammel, tysk ammunisjonskasse som det var planta erteblomster i. Jeg sa at jeg syntes det var pent, praktisk og ikke uten en viss symbolikk. Han fniste forstående, og lurte på hvor en nå for tida kunne finne en ammunisjonskasse som det sto Eigentum der deutschen Wehrmacht på. Jeg forsøkte å forklare med akkurat passe lite engasjement i stemmen at jeg hadde funnet kassen for mange år siden i den store bunkersen vest for Ringve, at det hadde vært blomster i den i årevis og at han sikkert hadde sett at den var mosegrodd og i ferd med å råtne opp. Så skyndte jeg meg å føye til at han godt kunne få kjøpe kassen. Den ville sikkert passe godt i hi-tech-interiøret hjemme hos ham. Han syntes jeg var ganske ironisk, men det hadde jeg jo alltid vært. Jeg tenkte tilfreds på at hamstergrava allerede var tilgrodd med gras. Journalisten skrev en artikkel om vandrehistorier i avisa en lørdag. Der tok han med historien om de to naboene, hunden og kaninen. Den ene naboen klaga på at den andre naboens hund jaga og skremte familiens kanin. Hundeeieren lovte å holde hunden bundet for framtida, men en dag hadde hunden likevel kommet seg løs og var borte noen timer. Da den kom tilbake, var hunden skitten. I munnen hadde den en blodig og skitten, død kanin. Hundeeieren vaska først hunden, tenkte seg om og begynte deretter å vaske kaninen grundig. Da kaninen var rein og fin, ble pelsen omsorgsfullt tørka med

hårtørrer. Til slutt så kaninen bedre ut enn noen gang, bortsett fra at den var død. Hundeeieren snek seg forsiktig inn i naboens hage, la kaninen inn i det tomme kaninburet, og skyndte seg tilbake. Et par timer seinere kom kanineieren løpende og sa at det hadde skjedd et mirakel hos dem. Familiens kanin hadde dødd et par dager tidligere. Av hensyn til barna hadde de gitt kaninen en kristen begravelse et sted bak bærbuskene. Nå lå kaninen plutselig i buret sitt, rein og fin. Det var en lang artikkel til å være av journalisten, og det var litt utenom hans vanlige fagområde. Jeg slo meg til ro med at han sikkert som så ofte før hadde skrevet av fra ett eller annet skrift. Mer ubekvemt ble det da jeg seinere begynte å tru at det var arkitekten og journalisten som arrangerte det slik at jeg et par ganger fikk telefoner som hørtes ut til komme til meg ved en feil, men som la an til at jeg tilsynelatende tilfeldig skulle snappe opp opplysninger som kunne friste meg til å gjøre undersøkelser. De hadde i så fall kalkulert med nysgjerrighet som et svakt punkt hos meg, og jeg visste at de var inne på noe der. Kunne Steinar og hans historier også være lokkemat som skulle få meg til å vise kortene mine? I så fall var det så snedig at det måtte være arkitektens ide. Steinar fortalte meg tilsynelatende hvordan historien med skjelettet hang sammen. Hvis jeg allerede hadde skjønt hvilket lik det var snakk om, ville jeg muligens ha røpa noe overfor Steinar. Hvis han virkelig utførte et oppdrag for arkitekten, kunne han ha rapportert tilbake fra samtalen på Tunga. Men når du kjenner mye folk i en liten by, skjer det merkelige sammentreff. Det Steinar fortalte meg, var arkitektens hemmelighet, men jeg visste ikke om jeg skulle tru alt. Steinar sa at han hadde vært arkitektens leverandør av cannabis, amfetamin og ved festlige anledninger kokain. Samtidig hadde Steinar når han var i et knipetak, sett på arkitekten som en kilde til kontanter. Steinar stjal i ett sett når han var på frifot. Varene måtte omsettes i penger. Arkitekten kjøpte fra tid til annen smykker og kostbar elektronikk av Steinar. På et tidspunkt hvor Steinar hadde akutt behov for penger til en kortsiktig investering, prøvde han å få et lån av arkitekten, men fikk blankt avslag. Da var det at Steinar kom til å tenke på skjelettet som lå i kjelleren hos mora hans. Det viste arkitekten interesse for. Steinar kom trekkende med skjelettet, men arkitekten likte ikke det han så. Han hadde forestilt seg et flottere og mer oppegående skjelett som han kanskje kunne dekorere sitt smakfulle krypinn med. Han

uttalte seg nedsettende om den samlinga med middelalderske bein som lå i kartongen, heilt til Steinar beskrev i detalj hvor skjelettet skrev seg fra. Steinar påsto at arkitekten da begynte å granske skjelettet og innpakninga nøyere med stigende interesse. Han kjøpte det og var så oppglødd at han fortalte Steinar både om Steinhuset, om utgravningene og om en teori han hadde hatt om hvor Olav den helliges lik var blitt liggende til slutt. Steinar var ikke stødig på forskjellen mellom Olav den hellige og Olav Tryggvason, men hevda at arkitekten til og med hadde innvia ham i at dette spesielle liket kunne ha betydelige kommersielle muligheter. Det er utrulig hva enkelte samler på. Steinars bekymring hadde angivelig utgangspunkt i at han i seinere samtaler med arkitekten skapte seg en forestilling om at skjelettet skulle byttes i Temgesic fra Østen. Arkitekten hadde forhørt seg om markedet. Steinar var ikke særlig begeistra hverken for opiater eller for folk som solgte slikt. Han ble også redd for at han skulle bli lurt inn i en risikabel affære uten sjøl egentlig å ha noen mulighet for profitt. Dessuten visste han at hvis han med sin bakgrunn ble tatt for så mye som å ha vært i nærheten av en stor narkotikasak, måtte han regne med å fylle både femti og seksti på Ullersmo. Sjøl visste jeg sannelig ikke hva jeg skulle tru om dette. Samtidig kom jeg til at årsaken til at kofferten hadde blitt plassert i bunkersen ved Leirfossen den fuktige søndagen, måtte være at de hadde hatt til hensikt å få meg til å overta den der og da. Så snart jeg var i besittelse av kofferten, var jeg implisert og ville ha vanskelig for å trekke meg fra avtalen. Arkitekten og journalisten var to klossete amatører på det de hadde gitt seg inn på. Det var for så vidt en beroligende tanke.

Det er godt å spekulere sammen med professoren. Hvor mye skal han få vite? Han spurte om jeg visste hva som var det vakreste i Oslo. Trondheimstoget! Han hadde vært nødt til å bo i Oslo i flere år mens han studerte historie, og likte å beskrive hvilke plager det innebar for trondhjemmere å måtte være borte fra byen. Når du er atten, vil du gjerne hjemmefra og trur alle andre steder må

Samtidig så han byen i middelalderen. Den polske kirka har tydelig sans for slike anledninger hvor det nasjonale og det religiøse går opp i en enhet. og på hvor mye jeg kunne stole på ham. Jeg hadde kjent ham siden han var en litt oppstylta. Mens vi andre på studiesirkelen strevde med å skjønne marxismens mysterier og det om merverdien og forskjellen på produktivkrefter og produksjonsmidler. gateløp som var forsvunnet for hundrer av år siden. Professoren hadde gjort det til de grader at når vi gikk sammen i byen. mislikte å ha det han kalte et beatnikblad på skolen sin. Han syntes å ha avfunnet seg med at min nyoppståtte interesse for Olav den Hellige bare var et naturlig uttrykk for en våknende historisk interesse. Når du nærmer deg femti. Jeg drev skoleavisa på Schøning. På det verste måtte vi søke bistand med trykkinga hos konkurrenten på Katta og smugle . og gradvis begynte jeg sjøl å ane omrisset av klostre og kirker der jeg før hadde sett bankbygg og pizzarestauranter. Det stimulerte ham til å fortelle. De fortalte at George Bush var i Warszawa og besøkte Lech Walesa. blir du opptatt av det som er nært og du vil være i ro hjemme og stelle med ditt. Jeg spekulerte på hvor tilfeldig det foredraget kom. og de to herrene kunne foreta en forsinka begravelse. som var CIA-agent og la dårlig skjul på det. intellektuell gymnasiast fra Katta. Med sin bakgrunn fant han det tilsynelatende naturlig at etter som jeg hadde kommet til skjells år og alder. Den hadde et atskillig mer folkelig preg. Han bodde med største naturlighet slik at han så ned på Bakklandet og Bybrua og bort på Domkirka. Vi skrev om Zen og Tao og Charlie Parker. Nå var all kald krig slutt. Vi kunne se Dagsrevyen og kirkespiret samtidig. men det farlige var: fri sex. Den så ut som et idehistorisk tidsskrift.være bedre. underviste han oss om Engels og sa at frihet er innsett nødvendighet. men fikk stadig sensurproblemer. Professoren ble grepet av dette og gikk inn i en lang utredning som handla om betydninga av begravelser av nasjonale ledere. pilgrimer som slet seg opp mot Kristkirka med ansikter som skinte i ekstase. forsto jeg at han ikke bare så det jeg så. Som gave hadde han med seg urnen med restene av en viss Paderewski som døde i New York i 1940. fikk jeg noe av den samme sansen for å spekulere over fortida som han sjøl hadde fylt livet sitt med. Han og den seinere redaktøren av Klassekampen drev skoleavisa der. munker i grå og svarte kutter. Vår rektor. kirker på hvert hjørne.

Han var oppriktig bekymra for Camilla og stilte opp. Nå likte han ideen bedre. men professoren hadde en vakker datter som het Camilla Aasta. På benken foran minnesmerket over generalløytnant Jørgen Bjelke leser jeg i avisa at Grethe Waitz stilte opp i St. men lei seg for at han ikke tok seg tid til å snakke med henne. Olofs-loppet som en eldre mosjonist uten trening. og fastslo at da var det snart 1 000-årsjubileum. Han syntes det hørtes tungvint ut å ta seg fram dit i vårløsninga. Men han ser av og til så granskende på meg. slutte med et universitetsstudium som bare hadde vært på liksom. Jeg kalkulerte også litt. Jeg sa at på den måten fikk jeg se om jeg virkelig hadde venner. Jeg nikka forventningsfullt. Jeg spurte om når han mente at Olav Digre var født. Han så tvilende på meg over de smale. Hun så ut til å ha det bra. Det bidro sterkt til at hun ikke greide å leve opp til forventningene som eksisterte i hennes familie om at det var normalt å ta doktorgrad i trettiårsalderen. Sykkeltur gjennom byen. Professoren skulle begynne å høre etter hva hun hadde å si. Minner og tradisjon. virka han først interessert. Og når hun krevde å få snakke med ham. Jeg sa at jeg ville feire femtiårsdagen min på toppen av Storheia. Høysommer rundt Domkirka. Så gjentok jeg at dagen skulle feires på Storheia. og begynne på sykepleierhøgskolen som hun egentlig hadde lyst til. Professoren prøvde vel. I mellomtida flytta Camilla sammen med en arbeidsløs snekker med motorsykkel. Jeg tilbød at han kunne bli med på et par av samtalene. skitne brillene og spurte om jeg for alvor trudde jeg skulle få en dato. Det ble avtalt at Camilla skulle slutte å røyke hasj. tok straks ledelsen og beholdt den. Hun og jeg hadde noen alvorlige samtaler en stund fordi hun holdt på å blåse hodet av seg med cannabisrøyking. Bjelke marsjerte inn i Trondhjem 11. Av meg fikk han noen kraftige formaninger. Han kalkulerte litt for seg sjøl og sa april 995. Camilla holdt foreløpig sin del av avtalen. Han syntes ideen var dum. Så lo han og følte seg visst uvitenskapelig dristig.avisa vår inn på Schøning. Nå filosoferte vi litt om at vi nærma oss femti. Enkelte har det bare. desember 1658 og jaga svenskene hjem. Seinere gled han og jeg fra hverandre og hadde svært ulike interesser. Takknemlige trøndere reiste en stygg liten pyramide ved nordenden av . men falt snart tilbake til sine gamle unoter. så gled han bort i sine vanlige funderinger og hørte ikke etter. Hun var knytta til faren sin.

Den ekte steinen var visst ganske liten og ble lagt under alteret på Stiklestad kirke. men sikkert ikke sant. var hverken Kongsgården eller Marinen tilgjengelige. Inne i gården graver arkeologene på tredje sommeren. Det er rart at det skal være akkurat min generasjon som graver opp slikt som har ligget i fred i jorda i tusen år. Så hadde gymnastikklæreren. Fordi ingen kunne skjønne helt hva dette hadde vært. De har gravd seg dypt ned nå. kunne vi ha gymnastikktimer der og klatre i det hule treet ved Waisenhuset. Innimellom står det stukket bort små rariteter av forskjellig slag. Bjelke hadde vel noen karer med seg. slikt som ikke lar seg systematisere. Men inne på plena vokser haugen av slikt som ikke er noe å ta vare på. på en hamstergrav. som hadde bestemt seg for at jeg aldri kom til å drive det til noe.Elgesæterbrua i 1958 til minne om gjenerobringa. Det var heller ikke sant at den store steinen i muren utafor porten var den steinen Sankt Olav døde ved på Stiklestadjordet. Gjerdene er borte og turistene subber rundt i området på slitne føtter. De fortalte . Det vanlige. beinsplinter og rullestein. Jeg kikker inn i Kathinkahølet i portrommet. Fra fyllmasse er du kommet og til fyllmasse skal du bli. Det som ikke stikker seg ut og ikke har noe å si oss utover at det har vært der og vært omgivelser for alt det interessante. Da gjerdet med de nifse spydene ble revet. Jeg fikk aldri navnet mitt blant idrettsheltene på tavla ved overlærerens kontor. blir registrert og arkivert. men gjorde det sikkert en gang. Det er som en lav port med gitter foran. I tillegg hadde jeg hatt vinden i ryggen. Snart vil det vise seg hva som var der før erkebiskopen bygde. Da jeg var liten. En av dem står og måler opp et steinkors omtrent maken til det jeg har i hagen. kjører det bort og makulerer fortida. Han kom tilbake til Kalvskinnet og forkynte at banen hadde altfor sterk helning. Nå heter stedet Erkebispegården igjen. vært på Kongsgården og målt banen. I to dager var jeg et lovende talent. Jord og grus. Det var militært område. Det som er interessant. lærte de oss at inni der satt Lisbeth Nypan fra Leinstrand den siste natta før hun ble brent for trolldom. Den fører ikke til noe som helst. Jeg satte skolerekord på 60 meter på grussletta ut mot Prinsens gate. Arkeologene systematiserer funnene sine på små bord. Men det var nok heller heller ikke sant. I avisa diskuteres det om ikke kong Olav den femte bør få et monument der. Det var nifst.

Der plasserer han små steinplater fire meter over bakken. myser mot dagslyset og vinker til mor. Det krydde av rotter under gulvet på gymnastikksalen. Utstyrt med en lommelykt lette og grov vi i hemmelighet og fant gangen. Det var heilt sikkert ikke sant. Hun stiller seg opp midt ute på plassen og er for opptatt til å merke regnet. er mann og to barn som kommer ut av døra.oss at det gikk en underjordisk gang fra Erkebispegården inn til kirka. Turistbransjen har alltid hatt lett for å slå over i det smakløse. Å få øye på Nidarosdomen tar tid. grå steinmann med trekkspill ned mot turistene. Det merkelig smale. Rundt hjørnet på nordsida stanser jeg ved Olavssteinen. Den er svær. Det var visst sant. Foran Vestfronten kommer turistene tuslende rundt hjørnet og inn på plassen. til høyre på det nordvestlige tårnet. Skitten fra byen har gjort at marmoret er blitt grått som veggen rundt. Hun arbeider ivrig med å stille inn kameraet. Et par etasjer opp. Ved veggen aller lengst mot øst. er det mulig å se heile Vestfronten. De fleste ser ikke oppover veggen før de forsvinner inn i kirka. Så var det noen som påsto at det gikk en hemmelig gang fra hovedbygninga på Kalvskinnskolen tvers under skolegården og bort til gymnastikksalen. Men det hun filmer. Ingen legger merke til den lenger. En plutselig regnskur gjør at jeg tyr inn under taket på steinhuggerverkstedet med sykkelen min. griner en liten. Kanskje er det ikke så rart at vi fikk et litt løst forhold til den historiske sannheten. En dame med turkis bukse og lilla skjorte løper ut fra kirka med videokamera mellom hendene. De hadde merkverdige ting der som ingen visste hva var. Fra der hun står. Han har sin egen mobilkran for å kunne bevege seg rundt oppe på veggen. kaster som før en melankolsk lysstrime inn i Olavsbrønnen. . På veggene hang det en samling av moskushoder. Om noen år håper han å kunne svare på det i en avhandling. Den stikker seg heller ikke så mye ut oppe på veggen. lille vinduet til venstre for dansken. under den lille Olavs-figuren arbeider en dansk geolog. Det beviste at enhjørninger fantes. Ingen ser ham. Noen mente at det gikk en tunnel fra kirka heilt ut til Munkholmen. I tillegg til relikvier og kunstskatter var kirka i sin tid ganske full av rariteter. men som kom fra Amerika. På gulvet lå det isbjørnskinn og svarte bjørneskinn. Han skal forske på hva luftforurensninga gjør med kirka. I tre hundre år var en av hovedattraksjonene det tre meter lange spydet fra en narhval fra Alaska.

Det spilles inn en plate av konserten. De sorte ville ikke være modne til å styre seg sjøl før om hundre år. Den som går på kafe der. men lot det være med det.Ved stien ned mot Klostret har fire tyske turister blitt stående og se på en gravstein med etternavnet Ullmann. Vennskapet starta mer eller mindre med at jeg nesten ga henne juling på fortauet utafor Trubben fordi hun hadde sittet der inne og alliert seg med en gammel nazist som forsvarte juntaen i Hellas. Der er det vått av regnet og skittent av andre grunner. stemninga er høy. Sola skinner igjen og jeg sykler videre til Lade. I vår rev de ut veggen på brygga for å drive kafe med utsikt. De får med seg hjem en opplevelse fra Nidarosdomen. Jeg sto på Brunhjørnet i jula og frøys og solgte stearinlys til inntekt for kampen i Sør-Afrika. må være opprådd. De sier at de feirer sitt gamle vennskap. Konsert. Journalisten var lærling i avisa den gangen. Jeg feirer samtidig 25 års vennskap med en gammel venninne. Men Liv har ikke fått en norsk filmrolle på tjue år. De var for ordens skyld tilslutta Fellesrådet for det Sørlige Afrika. I det jeg sykler forbi nikker jeg velvillig til dem og bekrefter på forståelig tysk at det er faren hennes. og alle står og klapper som de . Det var journalisten som sa vi måtte hilse på nazisten fordi han spanderte øl hvis noen ville høre på ham. Journalisten gikk forbi i kamelhårsfrakk og lo overbærende på vegne av avisa og Unge Høyre. Nå har de lovt å tette hullet igjen. Nazisten forklarte at Mikis ikke skulle skytes. men likevel reint. Kvelden etter avslutter Mikis og Arja konsertserien sin i Olavshallen. Da Mikis mot slutten synger duett med Arja med stemme som en gresk sau. Nelson Mandela var en livsfarlig terrorist. Vokalmikrofonen er lett overstyrt. lukter det tårer i salen. Jubileum. Seinere har Mikis vært innom en høyreregjering og avisa synes det ville være strålende hvis Nelson fikk Nobelprisen. På Bakklandssida har Edgar og Basit lagt ut en lekter i elva nedafor Skjælingshylla. Ved Krana har noen pensjonerte punkere starta elvemarked og noe som heter Cafe Cafan. De skrev at det var naturlig at juntaen satte kommunister i fengsel og at amerikanerne bare hjalp til med å rydde opp i rotet i Hellas. Terrorister skulle slås i hjel. Opp med kameraene.

Til nå har den fått stå. Vi kysser litt forelska da vi henter Toyotaen i garasjen i kjelleren. Han slutta gjerne med -skjø. med østlandsk tonefall. Notat fra et hotell. Jeg la merke til at han snakka nynorsk likt det som blir brukt i Samlagets utgave av Snorre. skittent plysjteppe med laken inni. Banksjefene og høyreordføreren jubler med. en slags vikingmakko. Jeg drakk av en boks lettøl fra New Zealand. I natt brenner Torsburgen på Gotland. Mikis stråler og får blomster av en jente i bunad. men med trøndersk måte å avslutte setninger på. men det er ingen knyttnever der. Folket søkte ly for inntrengere der i jernalderen.gjør i Olavshallen. Han strakte ut ryggen. Han rista på hodet og mumla noe om anglosakserne og skikkene deres. skomakerverkstedet og Mellageret ble revet. Det er fortsatt tørke sørover. vevd eller strikka kombinert langunderbukse og trøye i grå ull. Fint besøk på rommet? Jeg våkna av en skrapende lyd. også mister seg sjøl. Jeg har hørt at skjorta hans ble oppbevart i en kirke sørpå. Jeg krøp ut av senga gjennom fotenden. var en ettersittende. og i halvmørket fikk jeg låst opp kofferten. Da Hotell Nordkapp. Den kom fra kofferten som lå på gulvet. Han satt i fotenden med en bolle med mørkt øl mellom hendene. Spring Street. Men det var jo midt på natta. Paddington. Hun sa at det var å miste seg sjøl. Etter det prata vi lavt for . Der hadde smedene bodene sine en gang. Jeg kjenner en gammel dame som mista hukommelsen etter en ulykke. Jeg lå med beina under det støvete og fete teppet. Han sa han var tørst. balanserte et askebeger på magen og røykte en fransk sigarett. kom slagget fram. Olav reiste seg langsomt opp og var tydelig støl av å ha ligget så trangt. Røykinga studerte han så oppmerksomt at det ikke ble sagt noe før sigaretten var slutt. Jeg antar at et folk som mister hukommelsen. sukka og satte seg tungt ned på senga. Han så undrende på senga som var oppredd med English bedding. Det eneste han hadde på av klær. Det var ikke noe annet sted å plassere en stor koffert på rommet på Edward Hotel. Med venstre hand gned han nakken sin. med høyre hand strøk han samtidig forsiktig over venstre kne.

om viktigheten av å høre til et sted. Det virka som om han hadde behov for å fortelle. I London fantes det en gate som var oppkalt etter ham. Egentlig var dette hva vi kalte en liten klineferie. og at hun hadde fått grått hår da han endelig møtte henne. Men jeg sugde til meg det kongen sa. Den var rommelig nok. Han fortalte at han hadde vært på vei til Jerusalem en gang. Han fortalte et par historier fra London og om hvor bra han hadde kjempa for kong Ethelred II mot danskene. For lenge siden tapte jeg et veddemål. som opptok ham. Vi ble enige og trudde nok vi snakka om den samme byen. var det også et bilde av ham i fødselskirka i Betlehem. og inneholdt derfor alt vi hadde med av klær og utstyr. om en kvinne i Russland som han egentlig skulle ha hatt. Så vidt jeg visste. et bibliotek og en dokk. om savn. Han beskrev hvor vakker hun var. Og Edward var det mest uspesifiserte av uspesifiserte hoteller. og en skole. Han snakka om ensomhet. Vi så den aldri igjen etter innsjekking der. Det var like før han klipte håret. I stedet ble det en tur til London i vinterferien. Jeg fikk inntrykk av at han mente han kunne ha blitt konge der også. For tjuefem år siden sto det Clapton is God på veggene i Soho. . Turen ble litt ødelagt av at kofferten forsvant på flyplassen. Jeg sa ikke så mye. For at vi skulle greie oss med en koffert. hadde jeg foreslått at vi tok med den store.ikke å vekke henne som lå ved siden av meg. Clapton spilte i Royal Albert Hall. men han snakka likevel rolig og valgte ord med omhu. For å snu litt på samtaleemnet. fortalte jeg at jeg samme dag hadde sett en liten statue av ham i elfenbein i Victoria and Albert Museum. Han likte det. Jeg drømte at jeg våkna. Dessuten hadde vi kjøpt en del plater og bøker og forskjellig. Så snakka vi om Nidaros. røde kofferten som jeg hadde kjøpt mest for å få tak i nøklene. Jeg syntes han skrøt litt da han påsto at han kunne ha blitt konge av England og konge av Russland. Nok om det. Det var for så vidt godt å forlate Edward Hotel og London og reise hjem til byen. Det var morgen. og lovte henne en tur til Sovjetunionen. men det gjorde ham ikke akkurat mer beskjeden. Det var de siste par åra før han ble drept. Men Sovjetunionen eksisterer ikke lenger. Da var det billig. Han hadde vært gift med denne kvinnens søster. om å bli utestengt fra sitt eget folk. kofferten sto på gulvet. men henne hadde han etterlatt på Gotland.

Han fikk et imøtekommende smil og et nikk mens jeg ivrig klappa med spaden rundt rota på grana. men måtte vaskes grundig før jeg kunne plassere den først i sykkelbua og deretter i bagasjerommet på bilen. Dessuten burde jeg gjøre noe for å få avklart hva kofferten virkelig inneholdt. men det gikk ganske greit å få kofferten opp. gressløken var endevendt og særlig rundt steinkorset var det øverste jordlaget liksom fresa opp i en meters bredde. Da jeg kom ut av dusjen. varm dusj før jeg kunne falle til ro igjen. Hun var litt brydd. Jeg tenkte at det kunne være en hund eller et annet dyr som hadde romstert der. Noen planter var knekt. Innimellom kunne jeg jo oppbevare kofferten i et kott på jobben. Vi har ubegrensa med varmt vann på Risvollan. så seg rundt i hagen og . Det var ikke så lett å føle seg trygg på at det var tilfeldig at akkurat den kofferten forsvant. Utafor sto gamle Ella som bodde nede i gata. Det var vanskelig å komme på et sikrere gjemmested i farten. Pat Boone kom og fylte postkassen med reklame. Hamstergrava var igjen bare en hamstergrav. og ikke nøye meg med å anta. En stund tenkte jeg til og med på om noen kunne ha fulgt etter meg til London for å se hva jeg gjorde med kofferten. Så var det å åpne grava igjen. Den så ut som før. Kofferten må flyttes. Heile tida skulle jeg også passe på om noen så inn i hagen over plankegjerdet. Det tryggeste var kanskje å ikke ha et permanent sted. ringte det på døra. sjøl om vi hadde reiseforsikring. Dessuten gjorde jeg meg noen dystre tanker. En ettermiddag kom jeg hjem og oppdaga at noen hadde rota i hagen. Denne gangen ble det et tydelig søkk i jorda. Men det overbeviste meg om at gjemmestedet ikke var så trygt som jeg hadde forestilt meg. Notat. Utpå kvelden gikk jeg ut i hagen med en spade. Jeg måtte ha en lang. men kofferten og dens innhold fikk innstille seg på en omflakkende tilværelse.Trist var det. Egentlig var det en stor jobb for en kontormann med dårlig rygg og vondt i et kne. Under dusjen tenkte jeg at kofferten inntil videre fikk ligge i bagasjerommet igjen. Til slutt måtte hullet fylles igjen og overflata jevnes på nytt.

men nå skulle det gjerne gå litt kvikt. Virker ikke aktuelt. Enda en kulestøter er tatt for doping og utestengt fra idrett for livstid.fortalte at Mai Ling hadde vært ulykkelig for noe som hadde hendt like etter at hun kom hjem fra skolen. som holdt til i et fransk kloster i Laval. stor og koselig. Transport til Danmark. Katta og hunden hadde forsvunnet for Mai Ling. . Så kunne alle trekke et lettelsens sukk. Hun fant dem igjen. Notat fra Tautra. Omgivelsene var både katolske nok og svært fredelige. Vanligvis holder jeg meg unna bomveien nordover. en uke til jeg skulle reise på ferie. Hun hadde vært ute med Ellas katt og sin egen hund. Den så ut til å være minst åtti prosent St. Ella så seg lettet rundt i hagen. Mai Ling hadde først ikke villet fortelle hva som hadde skjedd. men jeg hadde fått lyst til å få plassert kofferten definitivt på et trygt og passende sted før jeg dro til Danmark. Alt så lovende ut. De skulle skifte sikring. Det var seks dager til Olsok. Vi ble enige om at hun kunne fortelle Mai Ling at hun ikke lenger behøvde å engste seg for at katteskyteren skulle komme og ta både katta og hunden. Jeg skulle ikke på arbeid før om ettermiddagen. Bernhard. Jeg fikk en kopp kaffe og fikk låne avisa. men jeg måtte vente noen minutter. Det var torsdag formiddag. men hadde deretter beskrevet ødeleggelsene som et asiatisk jordskjelv. for nå er det ingen seniorer igjen. En norsk nonne. Det sto at noen arkitektstudenter hadde laga hovedoppgaver som gikk ut på å plassere et kloster i Norge. Jeg visste av hunden. men ikke før de hadde laga sirkus i min hage. sola hadde kommet tilbake. Etter Gevingåsen svingte jeg inn ved dollartegnet på Sandfærhus og kjørte bort til Hell bil. Ved en forbikjøring oppdaga jeg at blinklyset ikke virka. Av forskjellige alternativer jeg hadde tenkt på. hadde fått et kall om å opprette et nonnesamfunn i Norge. søster Ida Endresen. Idrettsforbundet vil starte et ungdomsprosjekt for kulestøtere. hadde jeg kommet til at det måtte være fint å foreta en diskret begravelse ved klosterruinen på Tautra. men vanskelig å kontrollere for en spinkel jente. sløyfa morgenens avislesning og kom meg av gårde tidlig. og vi fastslo at alt hadde latt seg rette opp.

Bare enkelte av abbedene er kjent. Jeg så meg rundt ved ruinen. Muligheten for at noen skulle komme dit med gravemaskiner var kanskje liten. og at det trengs steder hvor mennesker kan trekke seg tilbake. Men jeg hadde nok også begynt å få motstand mot å skille meg fra innholdet i kofferten. men mente at et nytt kloster helst burde ligge nær Nidaros. noe med cistercienser sisters opened my eyes. men hadde fått gode grunner til ikke å begrave noen rød koffert der. Mer rasjonelt tenkte jeg på at det hadde vært snakk om at jeg kunne få låne en liten tilhenger på Texacostasjonen på Risvollan for å få med et par sykler og en del annet utstyr til Danmark. og funderte så dypt at jeg holdt på å kjøre inn i kantsteinene på moloen. Den samme moloen er årsaken til en liten økologisk tragedie på øya. Det som lå der. Det virka så åpenbart at det burde ligge et kloster der igjen. lå nettopp der fram til omkring 1530. Jeg fylte bensin på Åsen. Artikkelen hadde et bilde av modellen hun hadde laga. helst de som skjemte seg skikkelig ut. Rundt klosterruinen gror det busker og vekster som omsorgsfullt er planta for mange hundre år siden av munker som ingen kjenner navnet på. Rev og mink sniker seg over og ødelegger det enestående fuglelivet. De kjekke seilerne kalte det Cuba.Hun var egentlig fra Drøbak. Dermed forsvinner også næringsgrunnlaget for fuglene. Jeg trakk meg tilbake til Tautra med blinklysene i orden. betalte med kort og kjørte tilbake til byen. En av studentene hadde tegna et dominikanerkloster ved Nidarosdomen. Den ene hjernehalvdelen min arbeidet med en slags rocketekst. En annen hadde tegna et greskortodokst kloster i Valldal. Hun mente klosteret kunne drives som et valfartssted for turister. Øya er så frodig at du trur du kan spise jorda der. Men arkitektstudent Bodil Reinhardsen mente at det naturlige stedsvalget var noen meter fra ruinen av Mariakirka på Tautra. Det lå en bygutt i kofferten. Men Tautra lå foreløpig fortsatt som et fullt matfat i lysflimmeret fra fjorden. Oddveig Foss fra Trondheim hadde plassert et cistercienserkloster på en tomt ved Jonsvatnet som hun mente var som skapt for formålet. hørte ikke hjemme ute på landet. Det måtte gå an . Den syntes gradvis større dess lenger jeg gikk der og rusla. Farmor kalte stedet Tutterøen. særlig fordi ett av de tre cistercienserklostrene som har eksistert i Norge. og vannet strømmer ikke på samme måte som før mellom øya og Frosta. men reell.

Oleg. Noen mener at han var vestlending. Professoren trekker i tvil at Leiv Eiriksson noen gang var i Nidaros. Nå heter stedet Royal Garden. Det var blitt vanskelig å reise fra kofferten. I vår tid hadde de neppe blitt godkjent for å transportere turister til Munkholmen.Gud rår.å gjemme bort en koffert under de andre sakene. På veggen hadde noen skrevet: . Men om somrene la de ut rett vestover i Atlanterhavet for å se om det var mer land å finne. Etterhvert ble Vinland det gode landet Cuba. Sjøfolk må jo ha sett det til alle tider. må ha kjent litt misunnelse overfor den freidige ungdommen som skulle ut på eventyr som han sjøl var ferdig med. Disse mennene brukte verdens raskeste båter. Insula Fortunatæ. Eller kanskje de ikke ville tru det de så. Når du står på Gråkallen. Det stinka urin i trappegangen. ville ha blitt sendt tidlig til sengs. De gamle må ha visst det. et par pjuskete busker og reservert parkering for fem biler. en benk. I mange år ble Nord-Amerika kalt Noruega. vises det også at jorda langt fra er flat. Jeg stoppa på Lademoen hvor jeg skulle en hente en gutt i en nokså berykta leilighet og ta ham med til Østmarka. ser du tydelig at Storheia er høyest. I Spania feirer de Columbus. Men han stiller seg jo litt tvilende til Olav Tryggvason også. Automatisk borttauing heile døgnet. Han som står og vinker under . Olav Tryggvason må en morgen ha stått omtrent på Hegstadbrygga og vinka til Leiv Eiriksson som la ut på den turen som etter hvert førte til Amerika. Slik er det lett å se at jorda ikke er flat. Det fantes en drøm om det gode landet. eller hva de kalte ham. Fra Risvollan ser Gråkallen høyere ut enn Storheia. Han seilte etter et amerikakart som sto i en bok som pave Urban fikk fra kong Magnus i 1365. I vinterkveldene må de ha diskutert form og fasong på den verden de utforska. fordi de ikke forsto det. men kanskje turte de ikke alltid å tru det eller å si det. Hvis du seiler i klart vær fra Frøya nordover langs Froøyene til Halten og deretter inn mot fastlandet til Linesøya. Gi faen. Den som der hadde hevda at jorda var flat. Om å oppdage verden. Prester og akademikere var kanskje ikke så mye utendørs at de så slikt. På Hegstadbrygga er det asfalt.

Hun kom fra Island. Overalt hvor hun kom. Utpå vinteren anbefalte den at alle kulturarrangementer ble avlyst i sorg over bolsjevikenes seier. var den første hvite mann som var født i Amerika. Samme høst var avisa full av begeistring over de tapre tyske soldatene som snart ville erobre Stalingrad. vendte hun hjem til Island hvor hun levde resten av livet som nonne. men også tresorter og pelsverk som bare finnes i Amerika. Kong Harald kom til Stiklestad for å se spelet. Ingen syntes det var noe særlig merkelig med det. Det er kanskje ikke mer land igjen å oppdage. Etter at hun hadde vært i Roma. Professoren mener at Amerika fremdeles kunne ha vært en nordisk koloni. I jorda på Stiklestad ligger en tretti meter høy søyle som Quisling avduka for femti år siden. Presten var høystemt på trøndersk nynorsk. Det var da far sa at nå gikk det an å få barn. Nå heter stedet Boston. . hørte folk med stor interesse på historien hennes. til Nidaros. Snorre Torfinnson. Den kvikke reporteren spurte om det ikke ble for mye nasjonal patos. er en pusher som har sendt en ungjente inn på St.brua. Nettopp fordi det var hverdagslig. Det er Olsok. Men det landet lå litt avsides og det virka vanskelig å drive misjon der. ble det ikke notert så mye om det. En radioreporter kasta seg over den eldgamle presten der og ville ha en stemningsrapport. I noen år hadde hun sammen med 150 andre bodd i en fjord langt mot vest som de kalte Straumfjord. Hun het Gudrid og var på pilgrimsferd til Roma. Gamle og nye konger. På 1200-tallet var den katolske kirka meget godt orientert om at det fantes land vest for Grønland og at nordmenn både hadde reist dit og bodd der. Den gangen skrev avisa at jubelen ville ingen ende ta. Noen år etter at Leiv Eiriksson hadde reist vestover. Til Roma kom det hvalrosstenner som var mye finere enn elfenbein. men hadde også vært nybygger på Grønland. Han var ennå sterkt grepet av talen som kongen hadde holdt. Presten svarte at det kunne det gjerne ha vært mye mer av. Grønland var kirkas mest lønnsomme bispedømme. og om to dager kjører jeg til Danmark. kom en gammel enke som var av Leivs folk. Professoren påstår at det gjennom flere hundre år var svær trafikk mellom Norden og Amerika. Olavs apotek for å skaffe sprøyter. Hennes sønn.

Så skjer det uunngåelige. Han får alle slags jobber for tida. Men kongen står like stram. og det er det glupa. større og lysere. Damene har fått andre uniformer og kjøttdama sitter i kassen. Og det er det stora. Journalisten skrev at det var bedre enn en rockevideo. men merket det maa i Norig si jord som paa Stiklestad staa. Inntrønderne klapper taktfast mens de traller i nyinnkjøpte dresser og oppussa bunader. Journalisten dukker et øyeblikk opp i bildet med rutet jakke og blokk og kulepenn. På et par uker er ett og annet endra på Risvollan. lange åpningstider. Midt i det nervøst høystemte skubber de på knær og spisse albuer rundt mellom vaklende mikrofonstativer mens de slåss om å få den beste posisjonen. Det vanker fremmede folk i gata. men likevel ikke. Ny butikk og nye folk. De vet kanskje ikke riktig hva de skal bruke ham til lenger. Mannen kan siga. Det er sant for jeg så det på TV.I morgen kveld skal kofferten ned i tilhengeren. I femtiåra var det slik det lukta når den uendelig lange sommerferien tok slutt. I gata som var nokså stille om kveldene før. Men Margot er etterlatt i Moskva. Butikken har fått moderne. Så lyder fra fjernsynet Brurslått fra Innherred fra åpninga av kulturhuset på Stiklestad. er det blitt rushtid kvart på åtte om kvelden av folk som skal kjøpe øl. Det er samme butikken. Avisa har underholdt . Om å vende hjem. Om slike endringer betyr noe? Det er slikt som skaper menneskenes miljø. Orgelet bruste og lyskasterne blafra i rødt og hvitt. Bare kongen står som en påle. Han hilser trassig med knyttneven og forsøker å holde hodet høyt. Erich Honecker lander med Aeroflot i sin gamle hovedstad og blir kjørt med limousin til fengslet. Jeg spiller Inkosi Sikeleli Africa mens jeg pakker klær. Se Revolutionen Lyser Over Verden. Sendinga blir ødelagt av lurvete pressefotografer i vindjakker. Lyden blir borte en liten stund og arrangørene svetter. FM-butikken er blitt RIMI. For to kvelder siden så jeg Kristin Lavransdatter i Nidarosdomen. Modent korn lukter sørgmodig. Tidene skifter. um mannen maa stupa. Avisene for de siste dagene må blaes igjennom. Oftere politi i gata. at merket kan standa. Han velter over en mikrofon som går i gulvet med et brak. Det er skapt et behov for å kunne handle etter Dagsrevyen.

slakter de hverandre og snakker om etnisk renhet. I Oxeløsund bodde vi på hotell Ankaret. Inn i Norge. Lange Ole lever. Folket sier at avisene burde ha latt henne være i fred. Stockholm. Og en grav i Sverige måtte vel bli høyst midlertidig. Det som hadde vært den viktigste havna i Mellansverige. Bilturen opp gjennom Sverige sitter i ryggen og knærne. Det spekuleres på om Medellinkartellet har mista et lass på sjøen. men jemtene var de ivrigste dyrkerne av Frøy. Jemtene og trønderne er samme folket. I den myke jorda under busken til høyre for kilden hadde det vært mulig å begrave en koffert om natta. Jämtland.med at det flyter kilospakker med reint kokain langs Namdalskysten. Langs Olavs rute innover Jämtland lå Olavskildene tett. I det som var Jugoslavia. Sundsvall. Somalia og Peru begår sjølmord. Så trakk havet seg tilbake. Men han måtte samtidig vise seg noenlunde medgjørlig. Uppsala. gjorde slikt inntrykk på lokalbefolkninga at fjæra der seinere het Sankt Olofs hamn. forsøkte han å leie dem som soldater. Jemtene var med på det nye og bygde etter hvert kirker over hovene. Jeg lærer noe om at folket er tjent med å ha en sterk stat. Jeg satte meg på benken ved kilden. Besøket av norskekongen og den beskjedne hæren han hadde fått med seg fra Finland. En betutta lensmann har brukt opp overtidsbudsjettet for lengst. men stedet var neppe hellig. Journalistene mener at folket er sjokkert og at monarkiets dager kan være talte. svake mot de sterke. Botvids kyrka og så ut som noe Veivesenet hadde satt opp der. for så snart han så et par kraftige karer som kunne svinge en øks. Hudiksvall. På en høyde sto St. Sånn for sikkerhets skyld. Utafor hotellet sildra en kommunal kilde som hørtes fra rommet når ikke fyllikene overdøvte lyden. Svake stater er sterke mot de svake. men må sette seg inn i hva dette er for noe. Seinere fikk de kjørt sammen nok stein der til å bygge en liten kirke i skråningen ned mot fjæra. Foreløpig har han lært hvor Colombia er. ble liggende avsides og avglemt. Olav brukte ledige stunder til å få revet ned hovene ved kildene og krevde øyeblikkelig kristning. Notat om Helene. Men under alteret la de Frøy. På veien til Stiklestad i 1030 gikk Olav Haraldsson i land inne i bukta ved Selånger etter å ha seilt over den grunna som Sundsvall ligger på nå. I England trykker avisene bilder av en separert prinsekone med bar overkropp. Kilden. Stater går i oppløsning. . Pilgrimstad.

Likfølget var ikke Helene verdig. Hun ble overfalt. Da avslørte et par av dem at de var mer egna for sjørøveri enn for å bære rundt med en framtidig helgen. Så falt det seg slik at det kom en svær stein opp av havet. For noen år siden var kilden gjengrodd og stinkende. Det ble den viktigste helligkilden i Danmark. Det skyldtes at strømmen av pilgrimer sørfra skapte . og oppe i vestre side av skaret brøt det fram en kilde.Hansnatta. Til i begynnelsen av 1800-tallet var det vanlig at det overnatta folk på grava midtsommerkvelden. kasta de liket på sjøen. Noen lokale fiskere fant henne på stranda og ville føre henne til gravplassen i Tibirke. De venta å finne en grav. var restene av et kapell. Fiskerne strevde seg noen hundre meter sørover innover land. Liggende på steinen dreiv den fromme kvinna i land ved kysten nordvest for Tisvilde på Nord-Sjælland. For hundre år siden kunne en ennå se steinen ute i fjæra. prangende og velutstyrte til å være sognekirker i beskjedne små landsbyer i den mest lutfattige delen av Nord-Sjælland. I det største kunne pilgrimene vaske sine syke kroppsdeler. Børa ble tyngre. Den hadde tydelig avtrykk av Sankt Helenes legeme. Mysteriet burde undersøkes. Nå er det stelt og pynta litt der. og det er satt opp en benk. Det ble vanlig at syke pilgrimer først besøkte kilden og deretter vandra i flokk opp til grava for å tilbringe natta der.Helene var en dydig kvinne fra Skøvde. De samme fiskerne var ellers berykta for å stå med lykt oppe på skrenten i uvær for å lokke fartøyer som ikke var kjent på stedet. Den er delt i to bassenger. De kom med slibrige bemerkninger om kvinneliket de bar på. Det stedet er kjent som Helene grav. For å skjule misgjerninga. Slik ble det lett å gå opp. Der havarerte de og vrakene ble rana. til å gå inn mot stranda. For mange år siden fant noen ut at det burde graves på stedet. Helenekilde. fiskerne måtte slippe taket og båra sank dypt ned i jorda. Det de fant. Nå hadde fiskerne vanskelig for å komme opp skrenten med liket mellom seg på noen fjøler. av det minste kunne de drikke. Mest virksomt var det å sitte på grava St. De kjente seg ganske annerledes enn vanlig når det grydde av dag over Holløse og Tibirke etter en lang natt hvor fremmede mennesker satt sammenklumpa inne i lunden rundt Helene grav. noen meter fra land. Kirkene både i Tibirke og Vejby ble unaturlig store. skjendet og drept av røvere da hun skulle gjennom en skog i Skåne. men brinken åpna seg slik at det oppsto en kløft heilt ned til havet.

Slik ble storslagne gudshus nødvendige og mulige i et område hvor allmuen stadig sulta og hvor en del bodde i jordhuler. Det sa i hvert fall ryktene ved aftensbordet. Over bøssa sto det: Dit hjerte glemme ej at give Herren Ære. samtidig som pilgrimstrafikken ga store inntekter for kirka også lokalt. Vår tids sommerlige pilgrimer drar etterhvert heller til Mallorca. i Guld i Sølv i Penge Deraf faar Kirken sit. Fra vognene kunne en gå rett ut i vannet iført stor badedrakt og dermed slippe å vise seg halvnaken for andre. Badehotellet ble etterhvert befolka bare av oldinger som dro dit av gammel vane.og solturismen begynte. Det var stråhatter og spaserstokker. mumlende bønner og lavmælt sang fra pilgrimer som strever seg oppover fra havet mot grava. det lukter roser og det trengs bare litt fantasi for å høre subbende skritt. Ved veien midt i Tisvilde sto i sin tid en bøsse som de syke som hadde besøkt grava. Svært lite av det mennesker skaper. Og hvad din Haand formaar til dette Sted at bære. Da Tisvildeleje for hundre år siden ble et mondent badested for Københavns burgøysere. De eldste av dem kunne huske den tida da de badende ble kjørt ned på stranda i badehytter på hjul. skulle ofre i. . ble stort sett hver kvadratmeter nær havet utnytta til sommerhustomter og hager. Ibiza eller kanskje Nigeria eller Thailand for å dyrke solguden og utføre moderne fruktbarhetsriter. Jeg har alltid sett det mer som et monument over den epoken da den moderne sjø. Men kunstnere og andre frisinnete mennesker var begynt å sykle ut i Troldeskoven og ned på stranda der for å bade uten klær. Der veien går bratt ned i kløfta. Det ble fortalt seinere at noen. Det er stille.behov for store lokaler. Af hvad Værdi er. giktiske morgenbad før frokost. etter en tid fjerna de tre siste orda av verset. eller vær og vind. bleik hud. Men fortsatt sniker det seg en middelalderlig sti fra Helene grav over Gribskovbanens skinner ned mellom gjengrodde hager heilt ned til Helenekilden i kløfta ved havet. Jeg går i motsatt retning. Noen kaller det et kråkeslott. ligger Tisvildeleje badehotell øverst på skråningen ovenfor kilden. Jeg tar meg fram på den meterbreie stien en mørk og lummer sommerkveld. og Resten de som trænge. er så bestandig gjennom århundrene som eiendomgrenser.

Der ble jeg møtt av en ung. som jeg etter hvert var blitt perlevenner med. var nesten to meter høy og ble kalt Lange Ole. Fontenen i det runde bassenget i innkjørselen hadde fått tre lyskastere med rosa lys. hørtes det dunkemusikk fra de åpne vinduene. Jeg oppnådde til og med å få vite navnet på eieren. svart hår og kinnskjegg. oppnådde jeg å få en liten orientering om at stedet hadde ny eier. konverserte de dannet på den underlige varianten av fornem københavnerdialekt som i gamle dager ble brukt i den delen av Strandvejen som i dag blir kalt whiskybeltet. Stedet hadde alltid vært prega av fornem stillferdighet. men de hadde ikke fått opp skiltet. bekrefta at Ole var på min alder.Jeg likte å tilbringe en kveld hver sommer med å sitte i den ganske tomme spisesalen og drikke te. men benekta at han hadde langt. De så thailandske ut. Han var heller ikke enig i at Ole var særlig slank. og med ett var jeg tilbake på Vesterbro sommeren 1965. Jeg var forundra. og ettersom dansker gjerne ser på nordmenn som litt naive søskenbarn fra landet som en skal være grei mot. Ettersom jeg var høflig på en relativt underdanig måte. Det som jeg antok var en eller annen variant av bordellvirksomhet. og at folk kunne forandre seg mye på nesten tretti år. Håret var nærmest grått og svært kort mente han. mest fordi vi var søskenbarn og fordi han hadde en stusselig jobb. Av nysgjerrighet ble jeg stående og unnskylde meg litt og forklarte at jeg nok ikke var heilt orientert om situasjonen. Klubben skulle hete noe sånt som Skjønne Helene. Men vi ble enige om at han hadde brukket nese og visstnok hadde vært bokser. Var det andre der. Men de drakk i høyden et glass sherry eller portvin og spiste noe som så ut som hundekjeks og smakte verre. men myndig dørvakt i krølla. Henslengt utover plena sto en Jaguar. hvinte og ble forfulgt bortover mot anneksbygninga av to svette herrer i skjorteermene. rød sportsbil og en svart lang-Mercedes med sota vinduer og CD-skilt. Ut av huset og nedover de tre trinnene på den runde trappa kom det løpende to ørsmå kvinner i kjoler med splitt til armhulene. en åpen. svart dress som forklarte at bare medlemmer hadde adgang. Vi kom så langt at jeg fikk vite hvor jeg kunne regne med å treffe Ole . ble kalt nytt konsept. men fortsatte opp trappa. Dørvakta. Jeg forsto heldigvis nokså fort at det meste var forandra på badehotellet og at jeg burde resignere og komme meg videre. Da jeg denne kvelden kom opp mot hotellet. Sjøl i Danmark kunne det ikke være mulig at det fantes to personer som het Ole Lange.

Det går fort på tandem og treningsgrunnlaget var ujevnt. Men kanskje var han ute og reiste. Grusen knaste under skoene mine og jentene hvinte fra annekset. Så lot de som om alt var som før. Jeg syntes det var for mørkt til å gå stien og gikk heller forbi Dyremose ned mot Kapelvænget og gjennom Helenecentret. Den sto ved foten av senga i sommerhuset. Nå var det mulig jeg fant ham på kontoret over et etablissement midt i Istedgade. kjente jeg en stigende irritasjon etter . Han ville gjerne se om han kunne kjenne seg igjen på gamle tomter. som het Peter. Ikke at jeg trudde at han visste hva det var.hvis jeg var i København og ville stikke innom for å hilse på og minnes gamle dager. gikk det snart riktig bra. Det var såpass langt utpå natta at det lysna svakt over nyslåtte kornåkrer. og vi vingla nedover mot Tibirke. men jeg hadde leid en tandem for et par dager av sykkelmanden i svingen nede i byen. Et øyeblikk seinere lå vi midt i det stille landskapet. eller at han kunne sykle. Han virka rastløs og jeg foreslo en nattlig sykkeltur. Notat fra en nattlig sykkeltur. Jeg mente at en gammel viking burde ha både balanse og dristighet nok til å greie å sitte bakerst på en tandem etter litt instruksjon. Da jeg mente å ha fastslått at ingen av oss var skada. Men det var vått og kaldt i graset. Men det var i mørkeste laget da vi suste gjennom svingene vestover. De lurte seg til å bruke steinene fra kapellet til å bygge et gjerde rundt grava. bortsett fra at begge på gubbers vis gnei seg over korsryggen. litt bortafor Mændenes Hjem. og bega meg ut av hotellhagen. men da han fikk bestemt seg for å tru på at dette i prinsippet var nokså likt å ri en hest. var brutt ned. Han hadde starta opp noe i Bryssel. Jeg sto opp og slapp ham ut. Etter reformasjonen var allmuen forarga over at kapellet som hadde vært helligdommen deres. Jeg sa pent godnatt til dørvakta. Jeg ble vekt av at det skrapa og romsterte inne i kofferten igjen. Det så litt håpløst ut til å begynne med. Terrenget er som skapt for forsvunne embetsmenn som vil ligge i dekning. Han var jo også helgen for korn og grøde og burde vel ha interesse for slikt. I en sving hvor morgenskodda hadde gjort asfalten sleip. Først måtte jeg fortelle at Ole i sin og min ungdom hadde vært en morsom bartender på Maxim bar i Colbjørnsensgade og at han drømte om å bli hotelldirektør. gjorde Olav en overraskende bevegelse bak meg.

Det var blitt lyst nok til å se at det sprang en rev over veien femti meter foran oss. Derfor var de i godt lune og tok imot unge. sa han. Han bråstoppa utafor gården på sørsida av veien. skjedde det noe med ham. men vi gikk i taushet. mer levende. og kom til kilden ved veien. Jeg knep leppene sammen. pekte mot kirka og begynte å gå. Han var ivrig. Han pekte mot kilden og kirka og sa at det var her mennene samla seg for å dyrke Tyr. plasserte sykkelen bak en busk. og gikk innover et lite stykke til han skremte opp enda en rev. Han sa ivrig at her hadde han vært før. ville jeg skynde meg å snakke om noe annet. Han hadde draget mot seg og trampa nesten på reven før den skvatt opp og pilte over jordet. og jeg trudde først det var den kongen så på. De er planta i ugjestmild sand for å verne landet mot sandflukten som begravde heile landsbyer. Så begynte han målbevisst å klatre opp i skråningen for å begi seg ut til havet. Jeg tenkte at kongeverdigheten var borte. Han fulgte tett bak og kom snart opp på sida av meg. begynte han å snakke uten å se på meg. Vi kryssa to skogsveier og kom inn i Troldeskoven hvor forvridde furuer ligger langs bakken mer enn de står. Mens han så slik fram og tilbake flere ganger. Jeg tenkte at jeg måtte heller satse på at det var han som skulle snakke. så med smale øyne mot eika i svingen. Han ville ned på stranda. Trærne fikk så mye juling . Men kvinnene hadde samtidig sine sammenkomster nede på stranda. Han gikk raskt noen meter framover forbi eika. ofra til Frøy og hadde fruktbarhetsriter. Ett hjul var punktert og forhjulet var temmelig skakt. Han mente at det skulle være en vei der. norske vikinger med stor velvilje da langskipene skurte opp i sanda. Jeg pekte bortover i lunden og fortalte at der borte ble verdens mest spilte melodi skrevet. For å hindre at jeg heilt urimelig og urettferdig skulle begynne å klage på annensyklistens mangelfulle teknikk. Der feira de midtsommerfesten sin. Jeg ble stående oppe på asfalten til Olav kom tilbake. var mer intens enn før. Med det samme vi hadde passert kirka.hvert som jeg fikk undersøkt sykkelen. Her snakka de om slagsmål og krig til de ble så opphissa at de nesten gikk løs på hverandre. Det er for sterkt å si at han smilte. men vi ble temmelig svette mens vi strevde oss gjennom det ulendte terrenget i bakkene. men jeg så fra sida at munnvikene hans rørte seg. Han visste ikke hva tango var. Han visste ikke hva sjalusi var. virka med ett yngre. Jeg fortalte at det var en berømt tango. svingte inn på den eldgamle veien som går sørover. Han gnei fortsatt ryggen og så heilt uforstående på meg. snudde seg og så tilbake mot kilden og opp mot kirka på høyden.

Litt upresist lot han pekefingeren svinge mellom Liseleje og Asserbo og mente at det skulle være en bukt inn her et sted med en ganske enkel festning på en holme i bukta. I den høyeste klitten et stykke øst for oss begynte det å røre seg. ble de lite glade for å finne norske vikinger.av vinterstormene gjennom oppveksten. så de forklarte at de bare skulle spise frokost og komme seg videre østover. Da de forsto at kvinnene hadde tatt imot de fremmede med varm velvilje og stor gjestfrihet. at det bare var de aller sterkeste som overlevde. ble de danske fiskerbøndene arge. og et par av vikingene måtte vise fram sverdene sine før det ble ro på stranda. Olav påsto at han måtte slå to unggutter i bakken og sette seg på den tredje for å få fred. Et tåkeslør som ble truffet av morgensola. Ved badevaktas lille hytte kom vi fram på skrenten og så utover havet. men under dem skyter det opp en underskog av lysegrønne. De slengte i danskene et sauelår. De tok et overblikk over de fattigslige danskene som virka underernærte og gikk i filler. vannet fra kilden og den gjæra kornsuppa de hadde drukket. Det var tydelig at det ikke var mye å plukke med seg fra disse egnene. Jeg hadde hatt et tilløp til frokostsult. Med et nesten bebreidende tonefall påpekte han at det mangla noe her. Men de som vokste til. Det gikk over. De var ennå oppstemte av de krigerske ritualene. Han trudde en stund det ville bli kamp. Men han mente at strandlinja måtte ha forandra seg. rømte raskt østover. Sola kom opp i ryggen på oss samtidig med at vi satte oss ned i marehalmen på kanten av klitten. holdt i et par hundre år. Litt lenger vest på stranda lå liket av en stor sel og skurte i vannkanten. Seks-sju ungdommer som hadde festa på stranda om natta. Det førte til at de måtte . Nå må stadig fler av dem gi tapt for tida. Han fortalte at da mennene fra Toelt og Tyrs Bjørker kom ut på stranda for hente kvinnene sine til midtsommerfesten. Olav sa tydelig fornøyd at her var det endelig et sted hvor det meste var som før. De siger overende. Vi kom ut av skogen og opp i klittene ved Stengehage. Havet var uvanlig stille og lot dagens førte solstråler gnistre utover slik at vi hadde et lyssprakende sølvspeil mellom oss og fedrelandet. unge eiketrær. krøp ut av soveposer og pledd og sprang nakne og hvinende ut i vannet. Det skulle ikke være menn tilstede mens kvinnene gjorde sine forberedelser til å få mange barn og store avlinger. De har hatt det lunt mens de skaffa seg et rotnett som vil sikre at de står i tusen år. Skumsprøyten sto rundt dem. En glupsk måkeflokk satte i gang med obduksjonen.

men jeg så også at han mysende var oppslukt av en ung jente som kom opp av havet rett nedenfor oss. De samles rundt bålet mens dagslyset svinner. sendte oss et skinnende. Jeg forteller om Brugsen og Irma som i november med skrikende annonser vil selge and og mortensgås i håp om at folk skal fortsette å feire St. sørgmodige St. snøhvitt smil og løp som et rådyr østover stranda langs vannkanten. Håpet er at de bare har en mistanke. Slik har tradisjonene levd gjennom århundrene. og ikke sky noe middel. Siste gang. Jeg har vært hjemme hos arkitekten og diskutert politikk. Så synger de den vakre. Jeg hørte et langt sukk ved siden av meg. Flere av dem var ganske søte. Men jeg kalkulerte med at det er ved ikke å virke altfor avvisende at jeg unngår å styrke dem i mistanken om at jeg er i besittelse av kofferten. Derfor er jeg sliten etter besøket. Jeg fortalte om det svære midtsommerbålet som fortsatt tennes hvert år på stranda vest for Tisvildeleje. Vannet rant av henne. Hun hadde gåsehud over heile den brune kroppen. Helenes grav i håp om å bli kvitt forskjellige plager.være med dem opp til hovet og ned i landsbyen for å få noen sild i gjengave. mindre . Martin. Han mente å kunne si at de skiltes som venner. Hans-sangen sin og sitter rundt bålet til det er brent ned. Men jeg hadde snakka for mye igjen. Men alt for magre. men håpa at ikke jentene fikk gjennomgå for mye etter at de var dratt. Han ser mer og mer ut som en nordisk utgave av Sartre. Og tradisjonene er ikke døde. Samtidig er jeg redd for at enhver kontakt med dem innebærer en risiko for at jeg plutselig avslører meg. Jeg frykter fortsatt at hvis de blir sikre på at det var jeg som tok kofferten. vil de velge å gå til direkte aksjon for å få den igjen. Det gjorde han nok. Jeg antok at han var lenger tilbake i tida og tenkte på sin egen ungdom. Jeg sa ja til å bli med ham hjem på hitech-loftet sjøl om jeg hadde mindre og mindre lyst til å se det gulbrune hvirveldyrfjeset hans. Hundrevis av dansker kommer opp til kysten fra Tisvilde. Vejby og Helsinge. Men ølet deres var ikke drikkelig. og at den svekkes etter hvert hvis jeg behersker situasjonen. Hun dro det lyse håret bakover med begge hender. Olav hadde sunket ned i tanker. En ubehagelig samtale. Ikke et ord om kofferten. Etterpå var det tidligere mange av dem som overnatta på St.

De vil sitte med egne miniparlamenter og bestyre områder som er for små til å ha innflytelse over noe som har praktisk betydning. Dessuten var det de . Han spurte om jeg tålte å feriere i Det Europeiske Fellesskap. gammeldagse ordninger som har utspilt sin rolle. og fikk et par ironiske vitser ut av det. EF må ha en egen hær. dels i Napoli. og må derfor være egen stat. Den inneholdt mye skum og kanel. Rundt i Europa vil nasjonalister av forskjellig slag få delt opp landene i ministater etter språk og andre kulturelle og etniske kjennetegn. men styggere. og dette ga meg anledning til gjøre et spakt forsøk på en reprise fra den tida. Sjøl drakk han et par kopper i rask rekkefølge. og bestemte meg for å drikke meget forsiktig og se det litt an. før jeg hadde fortalt det. Det virka tryggest slik. Parlamentarisme og styring av såkalte folkevalgte er ineffektive. men ikke i Bryssel. men derimot to stater som vil hete Flandern og Vallonia. hva han nå hadde hatt der å gjøre. Prognosen hans var at om fem år eksisterer ikke Belgia. Det var for så vidt ikke stort annet enn det vi hadde krangla om i 1967. Den gulbrune fargen hadde han fått dels i Asia. Han serverte kaffe. Men da hadde det dreid seg om Stalin og utryddelsesleirene i Sibir. Han var imot nasjonalstaten og utreda det ganske omhyggelig. For så vidt kan gjerne enhver norsk kommune få erklære seg som egen stat og ha sitt eget flagg.skjeløyd. Bryssel vil ikke kunne velge side. og jeg engasjerte meg såpass i samtalen med motspørsmål og innvendinger. Det eneste ubehagelige punktet var en sekvens hvor jeg fikk følelsen av at han visste hvor jeg hadde vært i ferien min. Dels viste han til aktuelle hendelser rundt om i verden. Etter en liten stund fant jeg ut at det var greit at vi holdt oss til emner som ikke var for konkrete. Han sa han hadde vært på ferie. Han snakka i lange og omstendelige vendinger og i en tone som tilsa at han var ute etter å overbevise. dels til teoretikere som jeg bare delvis kjente. Fra det gikk han over til å forklare at han var imot demokratiet. smaken var vanilje og noe annet. men etterpå hadde han vært innom filialen i København. Gjengen hans hadde kommet med befolkningsstatistiske beregninger som var ment å vise at Stalin umulig kunne ha drept 30 millioner mennesker. Jeg håpa det ikke var noe som står på narkotikalista. Sjøl hadde han planer om å etablere kontakter med belgiske entreprenører. Naturligvis har han dobbelt så lang ferie som meg. men ikke ubehagelige. Makta vil ligge et heilt annet sted. at han holdt seg til slike tema. Dessuten forklarte han at den uvanlige. Jeg røykte desto tettere. Det oppsto i en periode da det var bruk for alle. Nå blir det mindre og mindre bruk for folk.

Med beklagelse registrerer jeg at det lukter muggent av innholdet. En del politikere og folket hadde bare ikke forstått det ennå. og hadde sjølsikkerheten til en som mener å vite at han og hans meningsfeller har seira. Men jeg forsøkte å markere at det ikke var slik jeg og svært mange andre ville ha det. politikere og reguleringer setter hindringer for økonomisk virksomhet som ellers vil komme alle til gode såfremt den får utvikle seg fritt og effektivt. Momenter og inntrykk fra en undersøkelse av skjelettet. Og slik er det også med samfunnet. Det er første gang jeg forsøker å gjenskape mannen i heilfigur. anarkosyndikalister og sånne som meg kunne de neppe tillate. Jeg lot være å si hva slags merkelapp jeg ville sette på et slikt system. var den seige EF-motstanden i Norge. det er greit nok. Pasifister. Det østeuropeiske eksperimentet har gudskjelov brutt sammen av seg sjøl. Jeg merka at jeg ble tynnere i stemmen dess mer jeg sto på mitt. Inntil videre kan politikerne få sitte i store saler og diskutere og votere slik at det ser ut som om noe bestemmes der. finner nøkkelen og får lirka opp kofferten med litt besvær.riktige folka som var blitt drept. Nå var argumentene mer bedriftsøkonomiske. Nasjonalstaten. De hadde også beregninger på hvor mange det ville bli nødvendig å drepe i Norge. Han syntes det var et komisk argument. krøp ut av bøffelens omfavnelse og kom meg ut. Snart er Europa styrt av eksperter som i nært samarbeid med kapitaleierne gjennomfører det som må gjøres. Da han kom inn på rusgiftpolitikken i Norge og i resten av Europa. . Jeg arbeider en god stund med å få plassert innholdet utover gulvet på en slik måte at bitene passer sammen. Det er fare for at skjelettet kan ta skade av den behandlinga det får. Vi kunne i verste fall risikere å komme litt seint med i det som var framtida. Eierne og eiernes eksperter må ha styringsretten. Jeg takka for kaffen. grenser. ble jeg bekymra for at vi kom for nær emner som kunne bli risikable. men jeg mener at jeg gjør mitt beste for å passe på den skatten jeg trur jeg drar rundt med. Jeg bretter en avis utover gulvet. Samfunnet var å sammenlikne med en bedrift. Det eneste han nevnte med litt bekymring. Nokså triumferende påsto han at dette var en kamp som allerede snart var vunnet.

Norge det blev til. var gjerdesaken. Hva gjør kongen når han har dårlig råd? Han selger fleskebitene i den norske suppa til rikfolk som kan betale markedspris. Det var der hun kjøpte ølet. Det kom ikke noe gjerde. Det hadde vel vært stilig å se noe i likhet med Svømmehallbygget på høyden når du kom opp Ladalen? Rektor på Sosialskolen kjørte ned modernistene med dampveivals og tvang igjennom en oppussing av gårdsanlegget. men kirka slukte seinere denne godbiten som så mange andre. nyoppussa anlegget. Avisa spøker med at kanskje Statoil kan overta Domkirka. Men suppa som allmuen skal leve på. om frihed i vort gamle bo. Etter reformasjonen var tidene som nå. Nå blir det vel gjerde. I 1960 ville mange rive rønna og sette opp noe pent og moderne der. Mange trur at 1968 var en revolusjonær epoke. Rådmann Buch vil gjerne også finne en kjøper til Bakke gård som står på ruinen av nonneklosteret. Steinars mor bidro med sitt til kapitalakkumulasjonen i firmaet. øks og skjold som en karnevalsviking. Det er sant at teoriene virkelig tok av på den tida. Fra trøndernes høvdingsete og hellige sted ble Norge styrt i lang tid. Bakke kloster levde av Lade. noe nytt. Han kalles den nye ladejarlen. Her var det. Olav gjorde gården til krongods. Reitans far drev en beskjeden butikk i St. Da kjøpte byen gården av handelspatrisiatet. Folket måtte ha adgang til folkets eiendom. . er barske kjerringer. Etterpå mente noen at det måtte settes opp gjerde rundt det flotte. Men den store kampsaken for studentaktivistene på Lade gård det året. om klare sind og visdoms ro. Den gangen sto vi på samme side. blir tam og grå. Det eneste bokholderne er redde for. Ellers er kanskje ikke det som skjer. Olavs gate. Smilet hans er så bredt at det gir et svakt håp om at han kanskje i motsetning til rådmannen begriper hvilken skatt han har fått tak i. Odd Reitan avbildes med hjelm. der Einar og hans søn blev kold. tegna og forklarte. fra Sverres vold til Tordenskiold hun peker under klokkers spil. Vi vant. Fra Ormens verft og mot det hold. I 1917 var det motsatt.På forsida av avisa står den selsomme historien om at kommunen vil selge Lade gård til REMA for tolv millioner. De klokker gaar mot fred og tro. Arkitekten hjalp oss.

Notat fra besøk hos Lange Ole. Så bærer jeg kofferten ut i bilen. ville jeg prøve størrelse 45. Jeg reiser meg opp og ser en stund ned på figuren som ligger utover avisa på gulvet. Det kommer en ukjent turist ruslende tilsynelatende formålsløst bortover fortauet. Jeg blir innvia i hvordan de inngår i det økonomiske kretsløpet i gatene ovenfor Halmtorvet. og håpet slukner. På høyre underarm er det en liknende skade. hatt hodet sittende lavt ned mot brystet. men jeg er fast bestemt på å få studert hvert bein. Jeg mener å finne en fortykkelse på de to nederste ribbeina på venstre side. Jeg vet ikke riktig hvordan en gjør en slik jobb med verdighet. skarpt brudd i venstre lårbein tett inntil kneet. Likevel ville han ha bedt om å få slippe å kneppe den øverste skjorteknappen. Nakkehvirvlene er bortimot knust på venstre side. Jeg velger å tru på det jeg ser. Det er nok å kjenne et par pensjonister som har tilgang på benzodiazepiner og ikke bruker alt sjøl. Akkurat passe aggressivt forsøker de å bomme meg for noen kroner. Med fingertuppene stryker jeg over glatte. Tvil etterpå. Gutta går ærender for . men jeg gjør det omhyggelig. Den ene har vært i handelsmarinen og mener å ha anløpt Lillehammer. Det kan være et brudd som har grodd. Hvis jeg skulle kjøpe skjorte til ham.Jeg syns jeg har fått rekonstruert skjelettet så noenlunde utover gulvet. Hodet ligger kronisk på skakke som om han er litt tvilende til heile prosjektet mitt. Samtidig med at jeg svarer tydelig nei. Men de syns det er greit å slå av en prat. Avisa går i søppelkassen. Noen sekunder øyner de et håp. Jeg pakker skjelettet sammen igjen og legger det tilbake i kofferten. Det må ha gitt en bedøvende smerte. Det viktigste for meg er likevel at det er et bredt. har de vurdert meg til å være ikke stort bedre stilt enn de er sjøl. gulbrune knokler. Jeg tenker at han var heldig som ikke levde i en tid da moten tilsa snipp og slips. Denne mannen har nok allerede før han ble skada. Utafor Mændenes Hjem i Istedgade henger et par av Vesterbros middelaldrende gatealkoholister. En tomme over og bak høyre øre er det et søkk i skallen. Reitan smiler bredt over skuldra på kongen som knuste jarlemakta. De forskjellige skadene er såpass tydelige at jeg føler meg sikker på at en ekspert vil finne at dette var en mann som levde voldsomt og døde en voldsom død.

men venter likevel utålmodig på nye tilførsler. De har porselensøyne med neonglimt i pupillene. Ekspeditøren antyder at han skal ha førti kroner. Mannen er en energisk afrikaner. Ovenpå er en liten bar som en kommer til via en smal vindeltrapp. Det gir penger til gulløl så det holder utover formiddagen. Tre trinn fører ned i kjellerlokalet og jeg spør på norsk bokmål med teaterskolediksjon etter Lange Ole. De lurer på hva jeg skal der. Jeg krysser gata. Jeg spør etter en bestemt klubb som skal ligge i strøket. Lokalt er fylt av røyk og rosa lys. Til venstre for baren ser en inn i et lite. Over en hesteskoforma bardisk henger en videoskjerm som viser en pornofilm som virker tysk. overtar tablettene og selger dem til avtente stoffmisbrukere. Mannen skulle visst bare tenke litt. men jeg rister på hodet og går opp. Danske myndigheter synes å ha lagt forholdene bra til rette for denne forretningsmessige filosofien. Bak en . men får ikke inntrykk av at noen ser meg. eller kanskje er det nettopp det. Det er ikke akkurat Herren de søker der ved kirka. Utafor Mariakirken står en sverm av gustne ungdommer. I flere sekunder må jeg se iskaldt og bestemt inn i et svømmende blikk før ekspeditøren nikker og sier at jeg må vente litt. Den kvinnelige aktøren er i ferd med å få ødelagt en sykepleieruniform. Ideen er at konsernet skal tjene på hvert eneste ledd i den kriminelle virksomheten som dreier som et hjul rundt en akse som heter stoffomsetning og kjønnshandel.pensjonistene. men peker vestover. Så får jeg beskjed om å gå ovenpå. En av dem er en høygravid jente iført strømpebukse og singlet. men der satses det på nærbilder. Barnet hennes vil om få dager komme til verden med abstinenskramper i et samfunn som trur sterkt på at folk må få gjøre som de vil. Hva den filmen handler om er vanskelig å si. stupmørkt kinolokale hvor en annen pornofilm vises på en mye større skjerm. Men nå er det snart kveld og de tenker seg inn på hjemmet. Han er omgitt av hyller som er fulle av videofilmer som menn leier og tar med seg inn i små avlukker. Jeg går midt gjennom flokken. Inn mot den røde kirkemuren driver det av brukte engangssprøyter. blodige bomullsdotter og tomme metadonflasker. Jeg har forhørt meg litt og har informasjoner om at klubben står sentralt i et intrikat økonomisk nettverk som har hatt suksess på Vesterbro og som forsøkes eksportert til andre steder og andre land.

Bortsett fra et langt perlekjede er det alt hun har på. som ikke ser ut til å ha vinduer. Jeg er godt belyst og undrer på hvem jeg blir observert av. Jeg drikker rolig opp kaffen og går etter vaktmesteren inn i en smal bakgård. som en vaktmester. En mann sover over et hjørne av disken. forklarer de. og hun tapper med munnen. Belysninga kommer fra en liten prismekrone. Opplegget er knapt mer erotisk enn en røntgenbildesesjon på en gynekologisk avdeling. I det heile tatt forholder jeg meg stillferdig og har ikke noe ønske om å legge igjen noe signalement på dette stedet. Hun er iført noe som minner om en kjole. Han ser ut til å være nordafrikaner. Ølet tapper hun fra en kran som er påmontert en dildo av plast. og når finnen vil vite hva det går ut på. . De kaster seg over en finsk turist som er i ferd med å bli full.disk med to hjørner mot kundene serveres det øl av en ung dame med langt. Han sier seg enig. og han ber meg bli med ham. Sett fra innsida av bardisken er Ellen dyrepasseren og vi er apene i buret. Med mellomrom spør hun om noen vil se et show. men det er varmt og godt i rommet. men er enige om at det danske landsholdet er fantastisk. et par videoskjermer og en datamaskin. Jeg sitter ved den korte enden av disken slik at jeg er midt i synsfeltet for et videokamera som er montert rett over TVskjermen. Jeg ber om kaffe. Finland må skynde seg inn i EF. Jeg tenker på zoologisk hage. sølvglinsende materiale. Der venter jeg lenge. og sammen synger de . Overdelen består bare av et par stropper og skjørtet har glidd opp slik at det slutter litt nedenfor navlen. Ellers er publikum godt voksne mannfolk med unntak av to unge spansktalende gutter som fniser og ikke forstår når noen snakker til dem. To trailersjåfører krangler om fotball. gjennom en massiv dør og kommer inn på et halvmørkt kontor. Fra en korridor til venstre inn mot toalettet. lavmælt og på noe som kan gå for å være dansk. Den er i et grått. Jeg syns det henger en svak hasjlukt i rommet. Av samtalen går det fram at hun heter Ellen. opp en trapp. Rommet er kostbart.we are the champions. blondt hår. De øvrige stirrer nokså konsentrert på Ellens kjønnsorgan. henter hun ned et par massasjestaver fra hylla over disken. snobbet møblert. dukker det opp en smilende mann i lagerfrakk. På et tungt skrivebord lyser en lampe med grønn skjerm. Det koster ekstra. Jenta har under selsomme omstendigheter greid å bevare en porsjon hjertelighet og verdighet. men de fleste av herrene ser ut til å stortrives. Kaffen er gratis og blir servert med et varmt smil. Underholdninga består i at jenta ved å klatre rundt inne i hesteskoen viser fram sine primære genitalia som er barbert kunstferdig slik at det bare gjenstår en liten gråbrun tufs av en bart.

men var utelukkende amerikanere. Begge deler kunne han tenke seg å få med over på en beatklubb som het Jomfruburet. gled ned trappa og ble liggende forslåtte i . Jeg stupte inn på ham med et brøl og velta ham mot døra slik at vi begge skvatt ut av lokalet. Ole var ikke den typen som brydde seg om slikt. Han har allerede plassert meg såpass at han nikker til vaktmesteren. De ville. Montmartre og Vingaarden trakk han meg med på en bar som het Manhattan. Jeg forsto ikke alvoret i situasjonen før en svær. samme avdeling som Elvis hadde vært i. forsto jeg da det nesten var for seint. Først så det ut som Ole kunne tenke seg en ærlig nevekamp. og jeg rakk å snappe opp at flere av dem var fra 32nd Tank Battalion i Friedburg. Den var dekorert med bilder av skyskrapere og befolka av danske jenter med høyt tupert hår og tung øyensminke. svart amerikaner landa en lynrask uppercut på Oles hakespiss. overhodet ikke ha konkurranse av danske gutter der. Det var soldater på perm fra Tyskland. Det var da jeg aksjonerte på en måte som gjorde at han utpå morgenkvisten utafor Tokanten hang over meg og takka for at jeg hadde redda livet hans. hvor gutter med håret forover hylte gjennom et skramlende forsterkeranlegg. En natt etter en runde på Cap Horn. Det holder stikk. Men i første omgang var han mindre begeistra. hadde han brått en åpen springkniv i handa. som forsvinner stille bak meg. Han gikk rett på sak og skjulte ikke sine hensikter. men da han så seg omgitt av fire-fem veltrente soldater med flasker og barkrakker i hendene. Jeg presenterer meg og synker ned i en skinnstol.Bak skrivebordet reiser en meget høy mann seg langsomt opp. Han var interessert i jentene og at det ble solgt sentralstimulerende tabletter i lokalet. Mennene var i mindretall. Det finnes et par begivenheter fra sommeren 1965 som jeg antar han må huske hvis han ikke er dement. Jeg begynner å prate om gamle dager. Jeg får umiddelbart inntrykk av at han bestreber seg på å snakke såpass tydelig og langsomt som dansker gjerne gjør til folk fra de øvrige nordiske land for å bli forstått. Bare gradvis kjenner jeg ham igjen mens han rekker fram handa og spør hva han kan stå til tjeneste med. men åpner med at noen og hver sannelig har forandra seg på snart tretti år. Lange Ole hadde en tilbøyelighet til å rote seg opp i farlige situasjoner. ledd for ledd som en tommestokk. Det virker hensiktsmessig at han så raskt som mulig kan grave meg fram fra hukommelsen sin.

og slik havna de i Colbjørnsensgade. . og nå ler vi lenge og kameratslig over det. Jeg forteller at hjemme finnes det er par personer som foreløpig ikke har skapt store problemer for meg. norske sigarettene til ham. Det svarer jeg temmelig svevende på. Han vil vite hva jeg driver med. for ham er en bekreftelse på at jeg driver i en av de bransjene han sjøl ikke er fremmed for. Han tenner den med en lighter som sender et bensingufs ut i rommet. Jeg legger merke til at han kaster et blikk på klokka. Det finner han heilt naturlig. sier noe om slitasje på levra og henter to flasker av Nikoline Nilsens appelsinvand ut fra et kjøleskap ved skrivebordet. Nå har Ole til de grader plassert meg i sin begivenhetsrike fortid. Jeg registrerte gjennom soler og stjerner at de smelte igjen døra og ikke kom etter oss. Han husker også de to amerikanske jentene som utenom meg var de eneste som bodde på hotellet over Maxim bar på mer enn timebasis. men som jeg frykter kan drive med ett eller annet som kan komme på tvers av mine interesser. Hjemme sang den ene i kirkekoret mens den andre spilte orgel. På Københavns billigste hotell ble de to skikkelige jentene sterkt korrumpert på overraskende kort tid. Men han avbryter for å spørre om jeg ikke kan rulle en av disse morsomme. Jeg takker nei og sier at jeg har slutta. Han røyker grønn Cecil. Dette husker han. og jeg beklager å måtte si at Ole og jeg bidro til det. Så nikker han og ber meg fortelle videre om disse to typene. men Ole syntes at vi hadde gjort en forsmedelig sorti. men jeg får inntrykk av at nettopp det at jeg svarer i runde vendinger. lukker lokket med et skarpt klikk og smaker konsentrert på røyken. Ole blir mer forretningsmessig og tar fram papir og en fyllepenn som ser ut til å være av gull. noterer han. Jeg vil høre om han muligens gjennom sine forbindelser kan skaffe noen informasjoner jeg gjerne skulle hatt. og dessuten lå kniven igjen. Som belønning for eksamen hadde de fått en europatur av foreldrene sine. Det var jeg lykkelig for. Han ler og klasker de store hendene i bordplata. og jeg tar det som et varsel om at jeg snart bør benytte anledningen. Vi hørte amerikanerne buldre og le triumferende. Mens jeg beskriver arkitekten og journalisten og gir ham navn og en del stygge danske adjektiver.det trange portrommet. Det var han vred over. Jeg trur vi har en allianse nå. Den kan umulig smake annet enn bensin. mer av gammel vane enn fordi det samsvarer med posisjonen hans. og så tilbyr han meg whisky.

Kornet er slått. Brevhodet forteller om et firma som handler med skinnklær fra Tyrkia. er når forretningsfolk sier at de er tilhengere av konkurranse. smiler imøtekommende og følger meg heilt ut på gata gjennom en bakdør. Jeg tenker at Ellen står vel fortsatt bak disken med rumpa bar. og er enig i at de høres utrivelige ut. Men det siste får han seg ikke til å si. Han ler godt av sin egen appell og klapper meg tungt og hjertelig på skuldra mens han følger meg til døra. Det kommer til å bli bra der. Det siste Ole sa. Veldig stille. Ellers blir det stille der oppe i steinrøysa. vi må slenge oss på lasset før toget går. I skumringa. Det kan hende han kjenner noen som kan finne ut noe. Det er en skurtresker som sniker seg langsomt ned det bratte henget fulgt av en traktor. har skyldfølelse. Faderlig trøster han meg med at etter hans skjønn høres de ikke farlige ut. og han er såpass spak i kveld at jeg kommer til orde. Åkeren lukter bare halm. Dessuten mener han at det tåpeligste han vet. vil han gjerne fortelle morsomme historier med akademisk ironi om en del folk han kjenner der. og jeg trur han er ensom. men han kan forstå at de kan komme i veien for noen og hver. Når jeg snakker om Uppsala. Men jeg vil snakke om kirkene i Uppsala. Nå skal han fly sørover om et par timer. Jeg gleder meg til å fortelle om en del av det jeg har sett i sommer. Lokalet hans oppe på nordkysten må jeg love å stikke innom neste sommer. var at hardt arbeid skal lønne seg. Han er bekymra. men han forstår at det hadde vært greit å vite hva de holder på med. Hva jeg fortalte fra Uppsala. Til slutt gir han til beste et kort. Så skriver han opp telefonnumret sitt på et ark. men butikken går bra. Vi nordmenn må slutte å isolere oss. Han trur Olavsstatuen i Uppsala Domkyrka står i inngangen mot . dukker det fram fire lys på et uvant sted oppe i åsen. Fullmånen henger lavt over marka og lufta har fått det skarpe bittet av høst. men sakkyndig foredrag om det nye Europa. Professoren har mistanke. Jeg kan ringe om en stund og høre om han vet noe mer. Camilla har gitt beskjed om at hun blir på Ibiza i vinter. Det er helvedes mye å gjøre.Han har aldri hørt om dem. Jeg drar for å besøke professoren. akkurat da det mørkeste grønne slutter å være grønt. Oles syn er at konkurranse skal elimineres. Vaktmesteren står utafor døra i lagerfrakken sin.

Den ble bygd av en fransk murmester som het Estienne de Bonneuill og franske steinhuggere. viser at det ikke står noen statue i portalen. Jeg har med dokumentasjon som jeg fornøyd rekker professoren foran peisen. Det gjaldt å konkurrere med domkirka i Trondhjem. I skyggen bak Olav står svenskenes nasjonalhelgen Erik. Folk fra Norrland kunne spare seg den årlige turen over fjellet til Norge. Så har . Så ble han lyset fra Norden som utstrålte slik kraft at nødstedte over heile Europa påkalte hans forbønn og mirakler. Fra 1280 sto den i fred midt i pilgrimsportalen. På sju hundre år hadde ikke tidens tann påvirka statuen nevneverdig. men så inntraff en sosial forandring som gjorde at den måtte flyttes inn. og han ser fredsommelig ut. skjeggløs unggutt med skulderlangt hår. Utafor venta en dansk prins med en liten hær. Nå står han på vakt mot svenske ungdommers tusjpenner og må stole på at avstanden fram til gitteret er lang nok til å verne ham mot klåfingrer. pusses opp og sikres mot hærverk som var i ferd med å ta knekken på den gamle bygutten. Der skulle den ta imot jemtene når de kom på pilgrimsreise. Erik. men på 1980-tallet måtte den fjernes derfra.nord. Den er nydelig hugd i fransk marmor på 1200-tallet. Og Uppsala marked kunne blomstre. Han er en pen. men Olav Haraldsson har stilt seg midt på gulvet med øksa i brysthøyde og dominerer det cellelignende rommet han er låst inne i. Det neste bildet viser at Olav er stengt inne bak et jerngitter i et lite sidekapell som opprinnelig var reservert for Carl von Linné og hans hustru. Derfor ble Olav en viktig helgen i den svære domkirka i Uppsala i tillegg til St. Med et malplassert sverd som han holder som om det var en golfkølle. Men statuen finnes inne i kirka. Dessuten var det fare for at svensker kunne komme tilbake fra Nidaros med oppsetsige ideer. Han måtte gjøre ferdig bønnene på Kristi Himmelfarts dag før han bega seg ut fra Helga Trefaldighets Kyrka på Mons Domini som en gang var det sentrale hovet for Odin. og de hugde hodet av den unge svenskekongen. Først var han vikingdjevelen som fikk europeerne til å skjelve når de så et seil på havet. skotter han forsiktig over Olavs venstre skulder. Sankt Olofs portal er den eldste av kirkas tre portaler. Men svenskene har ikke rota bort liket av helgenkongen sin. Tor og Frej. Det første fargebildet jeg overleverer. Blomsterkongen har fått en norsk leieboer.

Jeg spurte vakta. og synes med ett at det høres tomt og stusselig ut. Oppkomlingen Gustav Vasa. men relikviet fikk ligge i kirka i en ganske nøktern trekiste. Det andre skrinet så ut som en liten gotisk kirke og var rikt dekorert med gull. Erik ligger trygt i skrinet sitt i Uppsala Domkyrka inne i en monter av skuddsikkert glass. forklarte han også at dette er det tredje i rekka av relikvieskrin for St. skyddspatron för Europa. St. . Og hvorfor ble Erik en populær helgen? Han etterga folkets skatter. De har utstyrt ham med siste skrik i moderne sikkerhetsutstyr. tenker på Nidarosdomen som ikke har noen helgen til stede. Det første skrinet var ganske enkelt og ble utslitt av at det om våren ble båret rundt mellom åkrene for å velsigne kornet som ble sådd på de fruktbare slettene rundt Uppsala. Erik av 34 kilo forgylt sølv. Ved siden av St. som er utstyrt med en prangende smørkremkake av et gravmonument inne i kirka. Jeg er imponert. meget solid beholder på en pidestall. Antagelig hadde han behov for å vise litt velvilje overfor folkets ønsker. Vakta forklarer tålmodig at det er et relikvie av den heliga Birgitta. Da han forsto at jeg ble engasjert i utredninga hans. Det glimter i laserstråler og vakta er aldri langt unna. men i 1580 fikk han brakt skrinet ned fra Uppsala slott og stilte det opp på alteret i domkirka. Bedre konge kunne ingen ha. Den har de fått etter en søknad som de svenske katolikkene sendte til Vatikanet. Og alt annet av verdi i Sverige. ser tenksomt på boksen mens han strammer slipset som ser mer enn stramt nok ut fra før. om de vet hva som ligger inni kista. Eriks skrin står en liten. Jeg spør hva den inneholder. Noen burde gjøre noe med det. edelsteiner og perler. Etter reformasjonen ble både kirka og skrinet rana for alt som var verdifullt. Erik. hadde en sønn som fikk laga det tredje skrinet for St. Han hadde relikviet hjemme hos seg en tid. Han tar en ørliten pause. Det er konstatert huggskader på flere bein og halshvirvlene er knust. for alle visste at han ellers hadde beslaglagt alle middelalderskattene fra Uppsala.de heller ikke latt fremmede hærer romstere i kirkene sine. og sier at inni der ligger en liten beinflis fra den heliga Birgittas hofteskål. som var en ung og sjølsikker mann. Den ser svært moderne og romfartsteknologisk ut. Overbærende forklarte han at inni skrinet ligger de fleste delene av skjelettet til en ung mann. Foran på stålboksen lyser et rødt kattøye.

Vaktmannen tillot seg et snev av usikkerhet. Med tonefall som ikke var altfor påståelig. gir et bleikt inntrykk i forhold til domkirka hjemme i byen. Jeg sier at det kommer kanskje an på hvordan en måler.I Sverige går det tydeligvis an å ha helgenrelikvier i kirkene. Han forteller om øksa som var Olavs personlige attributt som helgen. og trekker en parallell. og mellom hver gang måtte øksa plasseres tilbake i handa til helgenen for å bli lada opp på nytt med helbredende kraft. Så gir professoren til beste en liten utredning om figuren under Olavs føtter som finnes på de fleste Olavsstatuene. kan snakke saklig om hus. Jeg synes nå likevel at den svenske nasjonalhelligdommen jeg står inne i. Ettersom det virker passende å variere samtaleemnet. men jeg syns i hvert fall den virker litt mindre. Så jeg hevder at domkyrkan i Trondheim må være en del større enn denne. Han er urokkelig sikker i sin sak. Det lover han å gjøre. Han har alt under kontroll. Det er klarlagt at øksa som statuen i Uppsala bærer. og at det ikke var en øks. Men der tramper jeg i orgelet. Det dreier seg etter hans mening rett og slett om stridsøksa som Olav Digre brukte som viking. men han er en ledende fagmann på området. ble øksa tatt ned og brukt til å stryke over syke lemmer. men må tenke seg litt om og stapper pipa. for å si det slik. og som vanligvis har kongens egne ansiktstrekk. Vi drikker te. Professoren roter i peisen og legger på en tørr bjørkekubbe som raskt flammer opp. Den syke fikk på det viset del i helgenens kraft og det ga helbredelse. og i Sør-Trøndelags fylkesmerke er det to av dem. Jeg anbefaler at han tar en tur. og han forklarer. tenker jeg at vi på menns vis. Vi skiltes som venner. Det er den samme øksa løven i det norske riksvåpenet bærer. Vakta sier strengt og med fagmannens sikkerhet at katedralen i Uppsala er Nordens største kirke. Jeg kommer meg litt på offensiven ved å spørre om han har vært i Nidarosdomen. Høyt oppe under taket fikk jeg øye på et maleri av en mann med skjegg og øks. Det har han ikke. men en hellebard. Det skulle strykes med øksa ni ganger. sa jeg at det vel måtte være Sankt Olof. Han liker nok at jeg viser interesse for middelalderen. men mente at det heller måtte være Botvid. når de ikke har noe å si. ble ansett som særlig hellig. . Når pilgrimene kom til kirka. Til slutt er han innom statuen av Olav Tryggvason på Torvet. og synes det er greiest når jeg undres.

men med en svær bart som henger nedover munnvikene mot en kraftig og bestemt hake. Kinnbeina er høye og det bidrar til at øynene som sitter langt fra hverandre. Mens han pusler litt med peisen. virker små. Han sier at han siden pinse har tenkt på om jeg på ett eller annet vis har identifisert meg med Olav den hellige. Først prøver jeg å beskrive nokså saklig hvordan en glimrende fransk billedhugger på 1200-tallet hadde valgt å framstille Olav. middelaldrende mann. Lettelse. det jeg har lest og det jeg har hørt. Professoren begynner å presse på for å få meg til å fortelle heile historien. Mellom øynene og langt oppover i panna har han to markerte furer. og at jeg til og med har ført lange samtaler med ham. Han ser svært alvorlig ut og smiler aldri. planene deres som jeg egentlig ikke kjenner. lytter han alvorlig og oppmerksomt uten å kommentere stort. trangen til å betro seg til noen løsner i en slags vårflom. På statuen i Uppsala og de aller fleste andre billedlige framstillinger har han stort heilskjegg.Men han har ant at marmorstatuen av helgenkongen i Uppsala domkirke har gitt meg en opplevelse som var sterkere enn jeg egentlig har gitt uttrykk for ennå. Han har et nokså langt ansikt som likevel virker bredt. Blikket er stirrende og skarpt. men etter hvert blir jeg nødt til å forklare at jeg har hatt en slags drømmer eller fantasier hvor jeg har sett Olav for meg svært konkret som en litt sliten. Olav har en svær brystkasse og begynner å få mage. fordi han har høy og svært brei panne. Når jeg har sett ham. Nesen er rett. og hever de buskete øyenbrynene heilt opp i hårrota og myser deretter intenst på meg gjennom skitne briller. har han vært uten skjegg. Hodet er stort og sitter lavt på skuldrene. Han spør direkte. kofferten med det særegne innholdet. Da har han meg. og får det til å høres såpass sært ut at jeg får behov for å forsvare meg. Jeg er overmoden. Professoren får vite det meste. Professoren legger merke til at jeg en gang sier at jeg synes jeg kjenner Olav Haraldsson. og jeg blir nødt til bekrefte at synet av statuen ga meg en liten forskrekkelse. Mens jeg forteller om hvordan jeg har satt sammen biter av informasjon og til og med har . litt med snadda og litt med tekanna. Jeg forteller heile historien om arkitekten og journalisten. men lang og krummer seg litt mot overleppa. Skjegget var det eneste som ikke stemte da jeg så Olav i Uppsala.

og ser at han ikke ler. men fortsatt ser alvorlig på meg og nikker ettertenksomt. Ved Sylsjøen mister begrepet om nasjonalstaten for en stund all betydning fordi det til tider er umulig å finne ut hvilket land en befinner seg i. Men et par hundre meter lenger framme stanser veien ved en demning som drives av Trondheim E-verk. Imidlertid svinger veien igjen. og pånytt står det at vi krysser riksgrensa til Sverige. Jeg opplevde noe lignende for mange år siden ved kraftverket ved Skoltefossnakken nederst i Pasvikelva. Ved Boris Gleb fulgte ikke lenger den grensa som Winston Churchill så smakfullt hadde døpt Jernteppet. Jeg frykter nok at han skal le av meg og drukne meg i vitenskapelig skepsis. og at vi må diskutere hva vi skal gjøre med det. Det var i baren på det de kalte Internasjonalt Turistsenter. men merker samtidig at jeg ivrer for å overbevise ham slik at han skal komme til samme konklusjon som meg. Litt seinere omkom stakkars Newcomb på et tog i . Først viser et skilt at vi kjører inn i Sverige. men han innbyr ikke til slikt. Så svinger veien.montert og undersøkt skjelettet. Derfor plager det meg at historien kommer nokså ukronologisk og bitvis. Notat fra hytteturen. Av praktiske grunner fikk Sovjetunionen i noen hundre meter breie seg innover på vestsida av elva. Heller ikke sier jeg særlig mye om hvor redd jeg har vært for en eller annen aksjon mot røveriet mitt. på den lille snippen rundt det ortodokse kapellet i Boris Gleb. og hvordan jeg nå er blitt overbevist om at jeg kjører rundt med liket av Olav Digre i en rød koffert. snarest. Det gjør at jeg tidvis blir temmelig intens. Mironysjev ble kaptein etter at han arresterte Newcomb Mott som hadde lurt seg over grensa av nysgjerrighet. Jeg forteller mest fordi det letter å dele hemmeligheten med noen. Og jeg forteller ikke at jeg har bedt en ledende dansk kjeltring om bistand. Så sier han i all enkelhet at han må få se skjelettet. Det er en stor lettelse da jeg tier stille og syns jeg har fortalt det viktigste. registrerer jeg at professoren kan være en mye bedre lytter enn jeg har forestilt meg. at en sovjetrussisk løytnant en kveld oppdaga at det satt en amerikaner ved siden av ham. og vi er tilbake i Norge. En periode benytta russerne anledningen til å drive aktiviteter som skulle skaffe utenlandsk valuta. midtålen i elva. Jeg er så letta at jeg kunne ha omfavna ham.

Enten forstår han ikke. Jeg fryser i høstvinden og identifiserer meg mer med de 3 000 karolinerne som måtte dø i Tydalsfjella i 1718 på grunn av at svenskekongen hadde stormaktsambisjoner. og skremmer en liten reinflokk på den andre sida så mye at de snur de hvite rumpene mot oss og fordufter. Jeg ser sørgmodig etter dem og finner ikke ut om de er svenske eller norske. Han blir ivrig. var å komme nær de beina jeg snart har rista i filler ved å kjøre rundt med dem i en Camry som har elendige støtdempere foran. De sa at han til og med var mormoner. Ganske bestemt sier jeg at nå drar vi ned på hytta for å begynne den undersøkelsen av skjelettet som professoren sjøl har insistert på. vifter med armene mot bekken som sildrer fram fra demninga. Han snakker om pilgrimene som strevde seg over her. For han blir istedet inspirert til en overraskende sterk syttendemaitale om nasjonalstatens betydning som han mener vil øke i framtida. Norske skoltesamer overså lenge heile grensa og fortsatte å begrave sine døde på en hellig holme som lå for langt øst i Pasvikelva til å kunne kalles norsk. Han mener at nasjonalstaten er i de underpriviligertes interesse og en forutsetning for en hver form for folkestyre og for kulturell utvikling. Vi skrangler tilbake ned gjennom lia og kommer inn i bjørkebeltet som har så skarpe gulfarger i sola at det skjærer gjennom mine kostbare Ray Bans fra Stockholm. lettvint kan fravikes når det er nødvendig for å lage elektrisk kraft av grenseelver. eller han syns tanken er heilt uinteressant. Professoren demper Bjørnson-tonen litt og viser meg hvordan vi skal snike oss gjennom en åpning i reingjerdet for å komme inn på pilgrimsveien som går gjennom Skardøra og innover i Sverige. Men jeg antyder at professoren er blitt overdrevent mistenksom av mine beretninger. Det er hans underlige ide at vi må til Neadalshytta før jeg får åpne kofferten. De snek seg over med sine døde om natta. Jeg må innrømme at jeg heller skulle ha brukt pengene på nye støtdempere. og . Jeg spør professoren om det kan være noe særskilt ved kraftutbygging som gjør at grenser som ellers behandles som om de inneholdt en magisk kraft. og at det eneste som drev dem. Jeg innvender at støtdemperne er bra nok så lenge vi holder oss unna dårlige grusveier i Neadalen. enn med professorens halte pilgrimer som kom på sommertid for å oppleve tryllekunster i Domkirka.Sibir. og dessuten vil jeg ha mat.

og syns jeg nå forstår mye bedre hvorfor han er blitt et ivrig medlem av Trondhjems Turistforening med en heilt spesiell forkjærlighet for helger på Neadalshytta. Da vi trekker kofferten inn på rommet vårt. Notat fra to mindre viktige samtaler. myser vellystig på det som duver bak blusen. Men det er en lettelse å ha fått en alliert. De mente at Den norske kirke må ansette spesielle demonutdrivere. Professoren er i godt humør og underholder med synspunkter på at Havstein kirke i sommer ble tilsmurt med slagord og symboler som ble oppfatta som utslag av satanisme.at det er forklaringa på at han må to timers biltur fra byen før han vil åpne kofferten. ser jeg meg rundt og tenker dystert på muligheten for at jeg må tilbringe natta alene på et ødslig tosengsrom. Av alt som det kunne passe å si ved en slik anledning. Landsbyer og dalfører lager seg egne flagg og erklærer seg uavhengige. Jeg trur jeg har et poeng heilt til vi treffer en frodig. Et par ivrige prester rykka ut med et forslag til løsning på problemet. Vindusposten er full av fluer som ikke har tålt høstnettene og ligger med beina i været. I London er unge nazister blitt mange nok til å få i stand et slag på Waterloo Station. Men både professoren og jeg ser spent fram til franskmennenes folkeavstemning om Maastrichtavtalen om en uke. Jeg er spent på om jeg kommer til å bli invitert. Hun har kjempebryster som duver bak den hvite blusen i hverdagsbunaden da hun kaster seg rundt halsen hans og gir ham et kyss som er så fuktig at brillene hans dugger. fortsetter forskjellige folkegrupper å massakrere hverandre i stedet for å produsere mat. ber han henne fyre opp i badstua utpå kvelden. Men jeg blir distrahert av at han hver gang vi får servert noe. Under middagen synes jeg at jeg får inn et par bra argumenter i nasjonalismedebatten. med at middelalderen ikke er slutt. Tyskerne har gått av hengslene igjen og slutter opp om Deutschland den Deutschen og liknende besvergelser. I det som var Sovjetunionen. Det er tydelig at han allerede er åpen for at jeg faktisk kan ha rett i det som er viktigst for meg akkurat nå. Radioen står på i spisesalen og vi hører at enda en norsk kirke er brent ned. Flomlyskasterne fra Lerkendal glimter i skumringa. Professorens analyse konkluderer såvidt jeg forstår. og det er påfallende ofte. mørk dame i resepsjonen. Først etter en solid middag med reinskav med løk og mye pepper. På veggene er det fullt av blodflekker med myggkadavre i. Foredrag om relikvier. Når det blir . kan vi trekke oss tilbake til rommet vårt for å studere koffertens innhold.

Tjenestefolkene syntes dette ble for ille. drikker han hjemmebrent og øl. Elin ble beskyldt for å ha stått bak drapet. men de er altfor disiplinerte til det. Da sager han ned trær som er planta på dugnad. Jeg kom tilfeldigvis forbi og måtte ta et strupetak bakfra på Roger før han slapp flaska. Mai Lings brødre har lært Tae Kwon Doe av faren sin og kunne lett ha gjort det av med Roger. Han fikk tak i noen folk som skulle bære liket hjem. Jeg trur det er han som har malt KKK og noe som skal være et hakekors på ytterveggen hos Ella. Han fikk appelsinsaft og snufsa litt. Professoren har en annerledes versjon av historien om Sankt Helene. Den lille arieren gråt av sinne da han måtte gi seg. Han mener at hun het Elin fra Skøvde og var en from og fornem enke som bygde en kirke på eiendommen sin. sprayer 666 Satan utafor Texacostasjonen. Da fikk han synet tilbake. fikk blod på handa og strøk seg over øynene. For i de periodene hvor hun har slått opp med Roger. men da hun kom tilbake. Slik sett er det synd for Lene. Men hun gjør en viktig samfunnsinnsats. Han er det mest usympatiske vi har i strøket for tida. Hun hadde en datter som ble mishandla av mannen sin. Da de passerte en stein på veien med liket mellom seg. Lokale kirkefolk trengte en lokal helgen som kunne knyttes til et sted som folket dyrka som hellig lenge før kristendommen. Liket lot de ligge igjen på veien. I et strøk hvor det var umulig å finne noen som hadde utmerka seg ved annet enn å fiske mye sild. var det greit å stjele en myte fra den andre sida av sundet. og han ikke har noen til å hjelpe seg av med overskuddsenergien. Tilpassa lokale . rant det litt blod ned på steinen. strålte et lys som var så sterkt at den blinde mannen så det. Han rørte ved fingeren.mørkt nok. Fra Elins avhugde finger som lå i graset. Men han likte at noen ville snakke med ham. ble hun myrda og lemlesta av slektningene til den drepte mannen. og drepte mannen. Hun ble pålagt å dra til det hellige land for å gjøre bot. Ved kilden skjedde det seinere mange helbredelser. Framtida hadde han ingen tru på og fortida visste han ingenting om. Den delte seg og det sprang fram en kilde. renner Lene rundt i gata og begår utuktige handlinger med Roger fra Stubban. En gang måtte jeg gripe inn fordi han gjorde sitt beste for å få til et slagsmål med brødrene til Mai Ling. Samme kveld kom en blind mann gående forbi stedet. Men hva med Helenekilden på Nord-Sjælland? Professoren mener dette bare er det vanlige mønsteret. brøler i gata heile natta og tenner på barnehagen. Jeg jaga dem inn og dro med meg Roger hjem og inn på kjøkkenet for å ta en alvorlig mannfolkprat med ham. Han trua dem med en tomflaske.

burde det veie tungt. Professoren spekulerer på om det kunne la seg gjøre å bevege Vatikanet til å kanonisere St. uten å ha konkurransedyktige helgenlevninger. omkom 10. I Bøhmen dyrka folk kong Wenceslaus som ble drept av broren sin i 929. fjær fra erkeengelen Gabriels vinger. i Russland de to kongesønnene Boris og Gleb som ble drept av en halvbror i 1015.forutsetninger ble det til historien om den lokale helgenen St. Han ble beatifisert. De blir ganske like. I England hadde de kong Edmund som ble drept av vikinger i 869. Tilsvarende mener han det ble gjort overalt. Derfor ble det gjerne satsa på martyrkonger. På Grimkjells tid var det nok at biskopen erklærte en død mann for hellig. Svært mange av dem var reinhekla svindel. I Mogens Glistrups land satsa de på en konge som var så forhatt av allmuen fordi han holdt på å suge livet av dem med skatter. Erik ble til og med skytshelgen for Stockholm. De var også i besittelse av en stråle fra Betlehemsstjernen og en finger av den Hellige Ånd. . at folket hadde gjort opprør og drept ham i kirka. Historien ble tilpassa behovet. Men de vanlige miraklene skjedde. og jeg finner det naturlig for et middelaldermenneske. la ham på et alter og gjorde ham til helgen. en flaske som inneholdt den Hellige Ånds åndedrag. Danskene hadde forbilder. Men de hadde jo hørt om kong Olavs martyrdød på Stiklestad. et sted ingen hadde hørt om da han levde. Knud. sier han og humrer. Jeg har forstått at han ikke liker TV. eller helst en undergjørende lokal helgen. men formalitetene med kanonisering ble aldri riktig brakt i orden. Han snakker om de store nasjonale helgenene som måtte være ekstra langtrekkende. kommersielle TV-kanaler. så de grov ham opp etter noen år. og deler av det egyptiske mørke. Hvis vi kan presentere heile liket intakt. langt mindre en mektig by. Den danske nasjonalhelgenen St. Olav. en negl fra en engel. Sanctus Canutus Rex et Martyr. Det blir som å ha ti konkurrerende. Helene med egen kilde og grav i Tisvilde. Noen benediktinermunker i Frankrike oppbevarte en bergkrystall som inneholdt de tårene Jesus felte ved grava til Lazarus. juli 1086. Og kirka hadde rutine på prosedyrene. Professoren mener at mange helgener med høy status har vært dyrka på basis av relikvier som er så beskjedne i omfang at du kunne miste dem i lomma. Og St. Det gikk knapt an å få til en skikkelig kirke. et stykke av den stigen Jakob drømte om.

Vi beveges i vårt indre av selve stedene hvor der fins fotspor efter dem som vi elsker og beundrer. og professoren minner om at jeg i kjelleren min har vist ham et silkeskjerf som hevdes å være båret av Elvis Presley i Las Vegas og en hilsen fra Fats Domino på en CD. da han satt oppe på rommet med skjelettdeler utover respatexbordet. I badstua ligger Helen mellom oss på benken. Professoren og jeg sitter i hvert vårt hjørne på øverste hylle. Jeg lo fra og med det egyptiske mørke. Jeg har dessuten vært så dum å vise ham en rød og hvit treningsjakke som ble båret av en av Byåsenjentene under VM i Seoul. Han henta en . (Cicero. Jeg forsøker å forstå rekkevidden av det han sa. Jeg støtter panna i hendene og hviler albuene på knærne og prøver å tenke på noe annet. men hun har hodet mot meg. fem lokker av Jomfru Marias hodehår og to dotter av håret til Maria Magdalena. kledet som Jesus ble omskåret på. Etter det er det sjølbetjening. Nå sier jeg at dette har lite med saken å gjøre. en del sand fra det stedet ved Jordan hvor Jesus ble døpt.Posten. Han legger egne planer for liket. På brystet står det . De andre to pludrer om turer i Sylene og fiskevatn de skal prøve neste år. Da han hadde lagt beina forsiktig tilbake i kofferten.I gråbrødrekirka i Roskilde fantes det to biter av Kristi vugge. Pass på. Professoren hevder også at jeg var plagsomt insisterende på at han skulle høre på et to timer langt opptak av Elvis Presleys aller siste konsert. blir det bare noe om temperatur og luftfuktighet.) Enda et notat fra hytteturen. Når jeg synes jeg må si noe. kosta han rusk og små beinfliser av bordplata med den ene handa og ned i den andre. Det er siste helga før hytta stenger for høsten. Jeg velger å ikke fortelle at jeg i Sverige også har fått berøre en lakserød truse som skal være båret av Marilyn Monroe. en aktiv medspiller. Hun svetter kolossalt og brystene glinser mer og mer. til tross for at det var gjort med en diktafon bakerst i salen. Forrige sommeren hadde jeg med stort engasjement fortalt at jeg i Kokkedal i Sverige hadde fått se den lyslilla skjorta som Elvis har på omslaget på den andre LP'en sin. fire stykker av steinen som englene veltet fra grava. tolv splinter av korset.

Hva Steinar påstår at han stjal. for Steinar snakka heile tida. Arkitekten hadde ikke vært til stede sjøl. Heile jobben var gjort på vel ett minutt. Så stakk han tanga i baklomma. Han påsto at i firetida om morgenen torsdag 2. før jeg bestemte meg for å dra opp dit for å høre hva han hadde å fortelle denne gangen. Hva driver arkitekten og journalisten med? To ganger hadde Steinar ringt.konvolutt med turistforeningas merke på. Han brukte hansker. Hun sier han må komme og tørke håret hennes. Men han har allerede en del planer for hva som skal gjøres med skjelettet. men han hadde fått beskjed om bare å rykke kassene ut og la ledningene henge igjen. Steinar mente at nesten hvem som helst kunne ha utført dette . at flere av verdens største kirker er bygd over mindre enn dette. Han dreide en gulbrun flis rundt i lyset og sa med Bjørnson-stemmen. tok en kasse under hver arm. og ikke si noe som kunne være til nytte for dem. men journalisten hadde kjørt Steinar til åstedet og sittet i en stasjonsvogn utafor en butikk i Klæbuveien mens Steinar åpna en metallboks som var montert i undergangen under Omkjøringsveien. Han klipte opp døra til boksen og dro ut to metallkasser som så ut omtrent som CD-spillere. Det blir nesten for mye. Steinar hadde greid å holde seg på frifot det meste av sommeren. og var for så vidt fornøyd med det. sparka igjen døra og sprang til bilen. Slik skal Olavs verk føres videre. Fyren må ha lang trening i å late som ingen ting. men litt dempa. Jeg syntes det var høytidelig. Det siste ble ikke vanskelig. og joggeskoene ble kasta etterpå. Han mener det skal komme til nytte og tjene nasjonen og folket i en avgjørende tid. Jeg var bestemt på å ikke tru noe av det jeg fikk høre. De to kassene hadde mengder av kabler på baksida. og det får jeg god tid til. og tømte forsiktig det han hadde i handa. Jeg trenger å tenke. juli hadde han utført et tyveri som arkitekten hadde planlagt nøyaktig på forhånd. Men deretter løfta han noe mellom høyre tommel og pekefinger opp mot lampekuppelen. ned i konvolutten. men jeg ville danne meg et inntrykk av hva de forsøkte å bruke ham til. for Helen roper på professoren fra damedusjen. Ellers har jeg sagt mange ganger at det er fengselsoppholdene som har holdt ham i live.

og han forklarte tålmodig litt om Køfrisystemet. Steinar hadde nemlig undra seg over hvordan mannen hadde greid å beholde førerkortet sitt. Dessuten er det teknologi som kan anvendes militært. var meget smilende og fornøyd. Jeg sa at han måtte vel ha en anelse om hva han hadde stjålet. og jeg reiste meg og ville avslutte samtalen. ga Steinar en generøs bunke sedler og lot ham forstå at han burde komme seg fort av gårde. Steinar rusla i morgensola hjem til Lundes korttidsutleie i Ladeveien. Det var en opplysning som økte min trang til å komme meg ut av dette. Jeg så sikkert dum ut. Micro Design i Selbu og alt det. var det en viss sjanse for at han hadde etterlatt seg et spor. men Steinar hadde fått inntrykk av at han hadde sambandsutstyr nok til å vite om det var politipatruljer i nærheten. Dessuten var det bilen. Deretter kjørte de rett ned til arkitektens loftspalass. Der forsvant journalisten med bilen og Steinar tok heisen opp med tyvegodset i en pappeske som hadde stått klar i bilen. Det visste jeg jo litt om. men jeg forsto at i så fall hadde saken langt større konsekvenser enn om Steinar hadde knabba et par CD-spillere som kunne byttes i noen poser pulver. Det hørtes fantastisk ut at slikt kan stå i en anonym kasse i en undergang på Nidarvoll. opp Bratsbergveien og over Risvollan uten å se andre trafikanter enn et par avisbud. Den var åpenbart konstruert for å lure meg inn i ett eller annet. Så måtte jeg minne meg sjøl på at jeg ikke trudde på historien. Jeg tenkte at hvis journalisten hadde spurt noen om politiets planer for den natta. De hadde svingt ned mot Siemens.oppdraget. Arkitekten overtok varene. men da han var på Buran. men det måtte være behovet for å få åpna døra til boksen raskt og sikkert som hadde gjort at han ble tilkalt. kom det et kraftig regnskyll som dempa den gode stemninga litt. Litt bekymra. han mente at det var styringsenheten til bomringen. Han mente også at journalisten til vanlig hadde rede på om det foregikk trafikkontroller. Han mente at journalisten ikke gjorde annet enn å holde vakt og kjøre bilen. Jo. . men med det vanlige nokså flate toneleiet sitt sa Steinar at han seinere hadde snappa opp noe som tyda på at det var overvåkningspolitiet som etterforska saken. Nesten sikkert. men poenget var visstnok at en slik boks inneholder avansert teknologi som Micro Designs konkurrenter kan spare millioner på å få tak i.

Nå igjen. Det er vanskelig å forstå mye av det. Så skulle en tru at forsida var prega av disse begivenhetene. Arkitekten og journalisten ville aldri skryte av dette og han var nokså sikker på at utstyret forlengst var ute av landet. Eldar har rykka ned fra formann i Rosenborg til medlem av styret. Jeg sa også at han sjøl snart burde lære å holde seg unna dem hvis han ikke hadde nerver til dette. Jeg gikk. Avisa er full av valutakaoset som er oppstått i Europa. De ble knust av Dynamo Moskva. Hvem har slik lyst og anledning til å låne penger. Han er god i forsvar også. og var fast bestemt på å prøve å la være å tru på heile historien. og ikke får jeg låne heller. Forsåvidt var det kjedelig nok at betjentene i vakta noterte at jeg besøkte Steinar. I stedet inneholder den et sjokk av en nyhet og stygge bilder av tre stygge menn. Historien om Fred. Kapitalen har allerede gjennomført sin avstemning. Han spurte om ikke jeg kunne foreta noen undersøkelser om hvor de holdt til. Hans inntrykk var at det skulle til Asia hvor arkitekten kjente noen som var sterkt interessert i slikt. For en gangs skyld var det ingen ting som kunne knytte ham hverken til å ha stjålet varene eller til å ha solgt dem videre. at det må fastsettes en rente på fem hundre prosent for å hindre at de låner? Jeg har ikke råd til å låne til fjorten prosent. Han hadde forsøkt å ringe dem. Kanskje var det en mulighet for at de hadde vikla seg inn i noe som kunne avsløre dem. Jeg bekrefta at journalisten ikke hadde skrevet i avisa på en stund. Akkurat det om overvåkningspolitiet likte jeg dårlig. Men i det aller siste var Steinar blitt bekymra fordi han hadde fått for seg at både arkitekten og journalisten var forsvunnet. og jeg svarte nokså surt at de to typene var jeg ikke interessert i å høre mer om. Men jeg forstår at det europeiske valutasamarbeidet er i full oppløsning. Steinar maste. . Sørgelig begivenhet. Tilslutt tillot jeg meg å minne om at det var nesten tjue år siden jeg første gang hadde sagt at han burde slutte å stjele. Men det er ikke laget hans. men fikk bare omtrentlige beskjeder om at de var på ferie. men sa at han sikkert drev og studerte vinhøsten ett eller annet sted. Det virka som om han ikke stolte på at de kjente sin egen begrensning.Da sa Steinar at han slett ikke hadde vært redd for å bli tatt for dette tyveriet.

På . rørleggere. gitar eller slagverk. Han skulle bli en stor fiolinist. proffboksere eller rockesangere. En mener at et par kofferter som de omkomne hadde ved sin siste overnatting på et slottshotell litt sør for Napoli. mai i 1945. Det er klare tegn på at BMW`en er blitt rana etterpå. Han bodde nede i bakken. Slikt slo ikke særlig godt an blant ungene øverst i Klostergata. Han var født 8. På den måten gikk Fred glipp av den oppdragelsen han kunne ha fått oppe i gata. burde det være saksofon. like ved det huset de kalte Den Røde Rubin. men for Fred ble kunstens vei så tornefull at han måtte begynne å gå over Gangbrua. Det var ikke noe godt utgangspunkt å ha. med å være desto mer snobbet. Faren var tysk soldat. Den frie ferdselen over grensene i Europa gjør at slike saker må etterforskes i flere land. Det står at de tre var gamle venner. Det førte til at han måtte gå oppover Klostergata tre ettermiddager i uka med en fiolinkasse i handa og kledd litt som Mozart. Foreløpig har det ikke lyktes å fastslå sikkert hva ranerne har tatt fra bilen. Der oppe tok gutta sikte på å bli sjøfolk.En av avisas glimrende journalister pluss den suksessrike arkitekten pluss en utvandra bygutt er drept i en bilulykke på en landevei ti mil nord for Napoli. Politiet mistenker at de har vært utsatt for landeveisrøvere. Dessuten vokste han opp med en mor som kompenserte for at hun var nokså dum. d. Fred Antonsen v. Det er synd å si det. er forsvunnet. men lommebøker og klokker var stjålet fra likene. På en side er det bilder av rare hus som arkitektens firma har tegna. Eiendomstransaksjonene hans hadde visst slett ikke gått så bra som han hadde sagt til meg. og det burde foregå hjemme på kjøkkenet eller i kjelleren på menighetshuset. Aa Kühle var kjent for å bære mengder av gullsmykker og ringer. Interpol og det europeiske politisamarbeidet etterforsker saken. Hun mente at Fred var et geni. Jeg kjente Fred Wolfgang Antonsen. men all pynten hans var borte da bilvraket ble funnet av noen drueplukkere som var på vei til arbeid. og en hjelpeløs fotomontasje av forskjellige hus han eide. Inne i avisa er det raskt sammensnekra biografier over de tre og en stor artikkel om moderne landeveisrøveri. Det ble lange omveier opp til Singsaker hvor fiolinlæreren holdt til. Skulle det øves på instrumenter. Det ser ut til at arkitektens mørkeblå BMW er blitt pressa utfor en skrent av en større bil.

Da var håret blitt tynt og mannen feit. og det lo han godt av. Så vidt jeg kunne begripe. Men han kunne dessverre ikke slå seg til ro med det. var at han formidla kontakt og var mellommann. Etter det ble han stort sett spart for rå vold. Slik fikk jeg et innblikk i privatlivet hans. Han gjorde en viss suksess.Kalvskinnskolen klarte han seg så noenlunde fordi han ble beskytta av klassekamerater. Etter hvert fant Fred sjøl på å forkynne at han var bløder. var han elskeren til en thailandsk prins. Det hørtes ut til at det var dette forholdet han levde av. lubne hender og nådde bare såvidt rundt halsen på instrumentet. Der hadde han overtatt alle kundene og nedlagt filialen. Fred hadde meget små. men de mista mye av interessen da det ble kjent at han broderte. Han måtte følge opp suksessen med å forklare at han var i slekt med den russiske tsarfamilien. Det nærmeste han sjøl kom til å definere hva han egentlig levde av. stadig mer behengt. Han satt på Erichsen og fortalte om sine siste forretningsmessige bragder. Da geniet etter hvert ble konfrontert med det gryende utdanningssamfunnets krav. Med noen års mellomrom kom han hjem til byen på ferie og for å vise seg fram. De mente at når det stakkarslige geniet først var plassert i A-klassen. Han var neppe velkommen i Napoli lenger. Det var som om han heile tida ville vise verden hvor mye penger han tjente. Det så ut til at de hadde det hyggeligst når prinsen lå i badekaret mens Fred i vinrød silkepyjamas spilte for ham på en nesten ekte Stradivarius. var det klassens plikt å sørge for at han kom seg gjennom skoledagene og hjem til Klosterdalen uten for mye dramatikk. Men hans gode forbindelser på høyeste hold gjorde at han kunne boltre seg i korrupsjonen i sitt nye hjemland. Tilslutt hadde alle hørt at å påføre Fred Antonsen neseblod kunne sidestilles med overlagt drap. forlot han byen etter en nødtørftig handelsskole. men det så ut til å være tungt å bære. Han tok det som beundring og dro et fotoalbum fram fra skulderveska. Ikke slik at han var prostituert. Ellers anbefalte . Tennene var av porselen og ansiktshuden var stramma i nakken. Det italienske firmaet hadde overført ham til filialen sin i Bangkok. Jentene syntes han var søt. På forunderlig vis havna han på kontoret til et allsidig handelsfirma i Napoli. Jeg traff ham siste gang for ti år siden. Jeg syntes han var fantastisk. Det var der han kjøpte seg nytt etternavn og begynte å henge på seg en voksende mengde gullsmykker.

Det er verre å tåle en uvisshet jeg føler for om jeg muligens kan ha gjort noe som har medvirka til at de ble drept. Det ble sagt at mafiaen var i ferd med å feste et grep på Fokus. hadde hjulpet Kroatia med å bryte FNs våpenblokade. Da han fikk vite det. Han syntes Fred var urkomisk og lo ganske åpenlyst av ham. Men Steinar må jeg besøke igjen. Det var vanskelig å tru på at de var blitt tilfeldige ofre for tilfeldig kriminalitet. Jeg frykter at når en sånn fyr først begynner å snakke med sine forbindelser. Ut omnibus fidelibus defunctis requiem . Fred lukka seg inne i skallet sitt igjen. Etter hvert begynte jeg å reflektere over hvordan dette kunne ha skjedd. Men jeg var temmelig sjokkert. Samtalen vår ble ødelagt av at Oddmund. Etter hvert skal jeg nok kunne leve godt med at jeg aldri vil få vite nøyaktig hva de holdt på med. Fred snakka halvparten av tida om penger. Det har dødd for mange. Jeg trur ikke en tåler død bedre med åra. haubitzere og mobile rakettutskytingsramper. Jeg tenkte med sorg på at han nå lå ille tilredt på et italiensk kjølelager uten smykkene sine. påsto noen at Fred hadde litt å gjøre med at Fokus bank hadde investert i et ferjerederi i Bangkok som drev med alt mulig annet enn ferjer. Knapt nok i Thailand. heller et snev av lettelse. og ville vite hva jeg tjente. fniste han oppgitt og rista på hodet. Foreløpig har jeg utsatt å ta den telefonen til Ole Lange i København. Men det er plagsomt å ha mye rot i kjelleren også. som seinere ble undervisningsminister. Den ene hypotesen dystrere enn den andre dukka opp.han opium. Ved løsrivelsen fra Jugoslavia hadde Kroatia en politistyrke med lette handvåpen. En arkiverer det kanskje raskere. Det gikk også et underlig rykte om at et firma som Fred kontrollerte. kom og slo seg ned ved bordet vårt. Jeg visste mer enn nok til å forutsette at de hadde drevet med forretninger som ikke er lovlige hverken i Italia eller i Norge. 200 pansrete personellkjøretøyer og rikelig med artilleribatterier. buddhisme og vegetarmat. Om Fred kunne folk trygt påstå hva som helst. For arkitekten og journalisten kjente jeg ikke sorg. og som også var på ferie. det ble fort en uvane. kan det fort bli mer enn snakk. Like etterpå hadde landet 250 stridsvogner. De kunne vel for søren ha holdt seg hjemme. Opium burde en imidlertid være forsiktig med. Sist jeg hørte navnet hans nevnt.

Jeg husker en Høyremann jeg snakka med i Tønsberg dagen etter folkeavstemninga i 1972. Da jeg ringte til banksjefen for å få en utsettelse med avdragene. sa han at halvparten av franskmennene er analfabeter eller nazister eller begge deler. Men i lederen er redaktøren sint fordi en norsk biskop heller ville jobbe i hagen enn å møte opp ved tidenes første pavebesøk i landet. Professoren liker ikke situasjonen så godt som jeg hadde venta. ikke lenger noen som vil stjele ham tilbake . Han bruker mange ord for å forklare sin holdning. Langt mellom fleskebitene. Han snakker om kirka i Polen og Russland som greide å bli samlingspunktet for opposisjonen. ellers kan motstanden øke. I farten høres det ut som en pizzarestaurant. Han sa at nå bar det i full fart tilbake til steinalderen. Det diskuteres om engelskmennene og tyskerne også vil kreve å få si sin mening. Avisa sier at pave Johannes er en politisk harmløs gjest. Det er en strek i regninga om en rett og slett må innføre en form for demokrati. Tvers over sida står overskrifta: Benvenuto Papa. Der sitter de og lurer på om det kanskje blir nødvendig å gi undersåttene mer følelse av å ha noe å si. Utenriksministrene i EF har lånt et møterom i FN-bygninga i New York. For meg høres professorens forhold til pavekirka ut til å være fullt av motsetninger. juni 1989. Han mener at presteskapet nå allierer seg med høyrenasjonalister og antisemitter. Det er mer aktuelle ting å tenke på. Jeg føler meg som den Holberg-figuren som sa at han ble katolsk i hodet. Det er så vidt jeg vet. hva nå det betyr. Jeg blar distré i den gamle avisa og leser om at riksantikvaren hadde funnet deler av klosterkirka fra 1100 på Munkholmen og at Kalle Løken ble kalt den nye Tom Lund fordi han løste en-mot-to-situasjoner briljant. Begivenhetene i Sentral-Europa gjør at han frykter at høyreekstremister og nynazister blir stående som folkets representanter mot makthaverne. Vi skulle legge en plan. Forsida er fylt av en fotomontasje hvor pave Johannes Paul II med krum nakke lener seg inn over Domkirka. Det er på høy tid å få Olav ut av bagasjerommet og plassert på et forsvarlig sted. Fram fra rotet sitt trekker han avisa fra 2.æternam donare digneris -te rogamus. Men professoren legger ut om hva denne paven står for. og det var min skyld. audi nos! Professoren tenker. Xenophobia? Annenhver franskmann sa nei til EF-unionen.

Det har meldt seg på en hær av handspåleggere. Det neste vi så av ham. er glorete plastklokker fra Sveits. Salen gnistrer av statisk nostalgi og det er bare sjarmerende at Hans Rotmo snubler både i tekst og melodi og ellers. Vi kalte ham Gullet fordi han alltid klaga over at vi ikke snakka om gullet. tar endelig av. . Da han oppdaga at noen av kameratene mente at det var greit å kjøpe blodappelsiner og å reise til Kanariøyene på ferie.1 i en VM-kvalifiseringskamp og vi ligger foran med 50 . står Vømmøl Spelmannslag på scenen. Professoren sprudler da jeg kjører ham hjem i regnværet. Markedet for mirakler er umettelig. Det er stående applaus igjen i Olavshallen. Etter to dryge timer med konservatorieelever og opptreden som bare kan være til glede for den nærmeste familien. Professoren ironiserer friskt over de fire friheter. Taktfast klapping overdøver at han sløyfer Lenin. Marx og Mao i siste verset. Der hadde han dessuten fått en granatsplint i hodet. heller dra ned til Madrid og ta svinet. Jeg minnes en gammel blodkommunist som gråt av begeistring etter den forrige folkeavstemninga. Vi har slått Nederland 2 .30 på gallupen. Det hadde han ikke hatt godt av. Det hadde han lært under borgerkrigen i Spania. ble han borte. For første og siste gang hadde han tilhørt et flertall.og selge ham i Østen. Etter hans mening burde vi som var unge. Deretter har han det morsomt med at P2 driver en konkurranse om hvem som er flinkest i Norge til å utføre mirakler. var gullet blitt en fiks ide. Da han våkna opp igjen med kronisk hodepine og et søkk i panna etter å ha blitt lobotomert av Franco. Det er den sjeldne gleden ved å være på et seirende lag. Konserten som feirer tjueårsdagen for den store folkeavstemninga. Nå er det bare et spørsmål om å holde laget samla og tette igjen i forsvaret. var dødsannonsen. synske og folk som kan finne vannårer og metall under jorda. Han mener ellers å ha hørt at den europeiske industriproduksjonen som vokser mest. og han spekulerer på om statsradioen vil prøve å gjøre norske mirakler til eksportnæring. Professoren mister bakkekontakten? En tvilsom alliert. Han mente nemlig at gullet var rota til alt ondt. Det var det største han hadde opplevd. Han forsto ikke noe på møtene om Vietnamkrigen.

På Carl Johan er det derimot vanskelig å oppspore en person som vil stemme nei. Han har kanskje rett i at jeg føler meg som Olav Engelbrektssons arvtaker. Jeg mistenker professoren for å ville bruke helgenen i et propagandafelttog for nasjonal uavhengighet. men sier det ikke. Jeg tar ham litt alvorlig da han påstår at han har drøfta spørsmålet en heil kveld med en jente han kjenner. men har hoppa av i protest mot Europa-kjøret. Han sier jeg er overspent. Jeg slår av motoren og innstiller meg på at han vil prate. Jeg mener liket er mest mitt. Men da han foreslår at jeg skal overlate kofferten til ham. men sjøl fabulerer han frodig om at den skandinaviske halvøya bør deles inn på en ny måte. men bare når det gjelder ansvaret for å få brakt Olav Haraldsson tilbake der han hører hjemme. og jeg minner igjen om at nedgravd i en grøft på Stiklestad ligger det et monstrum av et nasjonalt monument som Quisling fikk satt opp. Nord-Finland må han utrede litt nærmere. Jeg har gjort ham til min medsammensvorne. og etter at jeg slutta å frykte at noen skulle komme og skyte meg for å få liket tilbake. Han kan ikke ha tålt at Camilla kom . Den nye kongstanken hans er visst å dele Norge på tvers. Til og med språkhistorien viser at jemtene og trønderne er samme folket. Nå har han håp om å få tilbake nattesøvnen. Han tar utgangspunkt i at nord for Dovre er det snart vanskelig å finne en EF-tilhenger annet enn blant folk som lever av å mene slikt. Og St. som nettopp er blitt redaktør i Dalademokraten. Jeg sier at det blir ikke aktuelt å drasse liket rundt på folkemøter eller inn i et TVstudio. forteller han at Camilla er kommet hjem.Først da vi er utafor døra hans. Hun tilhørte Ingvar Carlssons indre krets og lå an til å bli svensk statsråd innen overskuelig framtid. men han vil ha med Oppland og Sogn og Fjordane. Så vil han snakke om hva vi skal gjøre med liket vårt. Olav skal være symbolet som samler den nye staten. sier jeg høyt og tydelig nei. Dessuten skal Nord-Sverige innlemmes i riket ihvertfall fra Jämtland og Härjedalen og nordover. og at han skal deponere skjelettet på et forsvarlig sted mens han utarbeider en detaljert plan. Han mener det er sammenfall mellom realpolitiske forhold og solid historisk tradisjon som gjør at dette er gjennomførbart. Omsider får han gjennom et røykteppe av intellektualisering uttrykt at han er sjeleglad for at jenta hans er hjemme igjen og at hun ser frisk og opplagt ut. slapper jeg mye mer av.

I hvert fall like ved siden av. og vi tar stand!" Jeg sier at Olav rett og slett skal inn i en vakker kiste og opp på alteret i Domkirka. Han skal være midtpunktet i Trondheim. . Det er til og med lovhjemmel for å beskytte et geografisk område fordi det har skjedd en historisk begivenhet der. ikke kan være bra for hjernen. skal jeg få det til. fritt kan skalte og valte med den etter eget forgodtbefinnende. og som helst ikke skulle stå varmt. Dessuten har han sovet for lite. Han får ikke vite at jeg har møtt en gammel pølsemaker som jeg jobba sammen med for nesten tretti år siden på Bøndernes. og fortid maner . Det skulle ikke være noe problem å skaffe en kjølig lagerplass for noen varer jeg trengte å oppbevare på ubestemt tid. og så begynner forhandlingene.hjem. vi elsker dig. Altså må jeg bare ikke innbille meg at en privatperson som nærmest ved et uhell er kommet i besittelse av en nasjonal helligdom. om vi gikk frem i samlet lag. Av Golfsens varme aandedrag gaar vaarlig trang til land og mand. kan være ulovlig. For eksempel kan et område på Stiklestad vernes sjøl om det ikke finnes synlige spor etter slaget i 1030 der. Og kirka kan trenge litt tid til å venne seg til tanken. Litt elastisk kan jeg være."Fædreland. var en lov som beskytta faste og løse levninger fra oldtid og middelalder. Saken må bare bearbeides litt planmessig. Om jeg så må melde meg inn i kirka. ikke i en fantasikonstruksjon av en ny stat. Byjubileet vil være det passende tidspunktet for å bringe Olav på plass. Han nevner kidnapping og jeg forstår at det er på tide å avslutte samtalen for i kveld. Jeg skal fortelle hva jeg har å tilby. For min del har jeg alltid ment at å tilbringe altfor mye tid innendørs i snadderøyk og å lese altfor mange bøker. Det finnes lover både mot å klusse med fortidsminner og mot utpressing. men jeg kommer til å sette klare vilkår for å utlevere relikviet. Du kunde ta dem end idag. du tog fra først de tunge tag. Katolikkene og turistsjefen vil være viktige alliansepartnere. Noe av det første som det nye norske Stortinget vedtok i 1905. Du gamle by med Trøndelag. Og det er det. Han ser surt på meg og finner det for godt å begynne å snakke om at det jeg driver med.

Her er ikke folk bare fremmede som haster blindt forbi hverandre. . Det kan skape gnister. Friksjonen gir varme. Vi bor tett på godt og vondt. Professoren ler av noe avisa kaller et politisk bykart. men lærer å smøre apparatet.Jeg står på mitt og vet hvem jeg er. men av folk som sykler og går. Kanskje bidrar det til at du har litt lettere for å forestille deg at det ene mennesket kan være like bra som det andre. Du er uunnværlig i omtrent en uke etter at du er død. men boligene våre ser nokså like ut på utsida. De tre tusen innbyggerne lever under forhold som jeg mener fører videre levemåten vi hadde på Øya og i Midtbyen for førti år siden. Vi berører hverandre. Byneset er grønt. Når du svir deg. Våre enkle inngangsdører lærer kanskje ungene her noe om praktisk sosialisme og demokrati som de ikke vil få ut av omfangsrike prinsipprogrammer. og som har skulka både høstdugnaden og å olje døra i år. Vi er ikke mer like enn folk bør være. men 6 000 var i Nidarøhallen på Dansegalla med Vikingarna. De sier at på samme måte som Tyholttårnet er fyrtårnet i borgerskapets høyborg. Risvollan er en rød øy i et hav av blått. Nå skal vi koble oss fri fra fjernvarmeanlegget og klare oss sjøl. Derfor får du heile tida bekrefta at du hører til her. Når jeg kommer opp fra fellesgarasjen om ettermiddagene. 600 demonstrerte mot EF. er høyhuset på Risvollan sosialismens fyrtårn i et sammenhengende blått felt fra Gråkallen til Jonsvatnet. Jeg kommer ut i gata som ikke domineres av biler. nyter jeg å vende tilbake til denne byen i byen. Avisa sier at jemtene var sterkt representert der. Det er ved å bli gjenkjent at du blir trygg på at du er den du er. Det er naboer som hilser og stopper for å klage på været. Derfor er det så bra at vi har årstider og vær. Vi holder varmen. For å rippe opp i samtalen fra i går kveld sier jeg at vi her oppe har danna Folkerepublikken Risvollan. Han ringer ganske tidlig om morgenen og vil bli venner igjen. De har fargelagt valgresultatet slik at bydelene er røde eller blå. Tenker jeg som ellers har vært glad i prinsipprogrammer. lærer du å unngå gnisninger. Det er et par dager siden det har stått noe i avisa om deres uunnværlige medarbeider som ble drept i Italia. og at vi merker så mye av begge deler.

Da slo tyskerne til. De mener først at jeg sikkert mener den katolske kirka. peker og vifter og vil sende meg bortigjennom St. For å eksemplifisere det. og så skal vi ta en lang tenkepause før vi tar neste skritt. forteller han at den gamle Olavskleiva var enveiskjørt nedover. Men det skurrer en anelse i stemmen hans etter at jeg har slått fast at nå skal skjelettet bare plasseres forsvarlig. Da det demrer for karene at jeg spør etter en kirke som jeg mener lå på dette stedet for åtte hundre år siden. Patrioten ble arrestert. Jeg foreslår at . De har knapt vært borte herfra. De er godt polstra i skinnjakker som det ser ut som kånå både har kjøpt inn og kledt på dem. peker de ned mot Atlantic og forklarer hvordan det så ut her før i tida. og ser svært tilreisende ut med et kart i handa. De er enige med meg i at den himmelstrebende boligmaskina der borte hadde passa bedre på månen. Den andre minnes tyskerne. Den ene beklager at han ikke kan se Breiavatnet fra benken slik som for førti år siden. Der på stedet er slikt naturligvis en større begivenhet enn at Rosenborg er seriemestere. De var nemlig fryktelig plaga av tyskere på disse kanter. Viking er akkurat i ferd med å unngå nedrykning. men sjøl tok han en gang sjansen på å trille sykkelen opp bakken. To eldre siddisgutter har satt seg på en benk i Kleiva rett nedafor Olstjellå. Jeg kvitterer med å si at jeg har stor glede av å ha en å samarbeide med. som jeg kan stole på. Femti år etterpå er han fortsatt indignert. Så er de sendt ut på søndagstur. snakker de forbi hverandre om før og nå som gubber gjerne gjør. Noe å sammenlikne med. og etter et strengt forhør ble han ilagt en krone i bot. ler de godt og forklarer at da var ikke de her. Gutta går aldri dit og har derfor heller ikke sett at en restaurant i bunnen av stålsiloen har satt opp noe som skal se ut som en brønn. For likevel å demonstrere at de er tradisjonsbærere. Men der kommer jeg fra. Vi skal se hvilke muligheter som dukker opp. Kanskje ikke så viktig. Jeg kommer litt brått på dem bakfra. Notat fra Stavanger. Derfor blir de hektiske på en brydd måte da jeg vil vite hvor Olavskirka lå. Det er noe som et modernistisk arkitektfirma nordfra har rigga opp. Dette er karer som roser seg av å være lommekjente i åssida her. På døra til restauranten står det en stilisert munk som sveiver opp vann fra brønnen. Mysende mot høstsola som står over Domkirka.Professoren antyder at han er innstilt på at det er jeg som skal bestemme takten når vi skal finne en varig ordning for Olav. I Stavanger er det ennå varmt midt i oktober. Olavs gate. Det hersker idyll mellom oss idag.

De sier at hun aldri sa stort mens hun levde heller. Kirka er vakker og i mer opprinnelig stand enn andre store kirker som enten er ruiner eller etterlikninger. Etter hvert oppsto det en plagsom stank i mausoleet. Byen ligger der fordi det passa å bygge en domkirke på den vakre strandbakken. Jeg ser meg rundt. Vladimir Iljitsj så mer og mer gusten ut. Det skulle pusses opp. Nede i bakken står en gammel venninne fra Torvet hjemme i byen og småflirer i bronse. Det skulle visst spilles inn en film. ryktet spredte seg og køen ble kortere. Vi sto ved bommen og venta på grensekommissærene som satt inne i Konferansehuset og spiste Biff Stroganoff med rørt tyttebær. Den ene snakker om olje. Fra Atlantic ned til vågen rusler en underlig kolonne av trøtte filmkjendiser i formiddagslyset. Han skyver unna tekopper. Det er enda et sted hvor en kunne foreta en diskret begravelse og kanskje samtidig finne vigsla jord. og fordi det ikke fantes byer i nærheten. . KGB-soldatene påsto at noen år tidligere hadde Lenins lik i mausoleet begynt å skrante. Hun så seg tilbake for lenge siden og stivna. Da virker det som de mener at det var Christian Bjelland som skapte byen. askebeger. De peker mot statuen. Så ble mausoleet stengt en periode. Vi diskuterer forholdet mellom Jeltsin og Gorbatsjov. Tida skifter igjen. Bak benken deres forsvinner en gammel steinmur inn i en jordvoll under et forfallent uthus. Ny tvil? Hans oppgave i livet ser ut til å være å problematisere. Jeg snakker om sild i olje. Så diskuterer vi EF. Men de har bygd den inn med forretningsgårder og Peppe's Pizza slik at den ikke vises fra sjøen. trekker han noen diffuse fotostatkopier. Det er alt han trenger for å sette i gang et av sine improviserte foredrag. så Lenin mye bedre ut. De har kostymene på og skal med båt ut til et kloster og spille film med manus av Alexander Kielland. De to gamle guttene skryter gjestfritt av Hjallis. Så kom det en annonse i Pravda hvor det ble søkt etter menn som likna på Lenin. Da mausoleet åpna igjen. Den andre snakker om sild. Fram fra en hylle som flyter av løse ark.han skal kreve krona tilbake fra tyskerne med renter. å gjøre alt så komplisert at en til slutt ikke vet hva en skal tru. Jeg forteller en slags politisk vits som jeg hørte av sovjetiske soldater på grenseovergangen på Storskog våren 1966. Men det er kanskje glemt.

at det sikkert til enhver tid var pålitelige kirkemenn som visste av stedet. som skulle vært vaska. Olavs lik i Nidarosdomen. klør seg i håret. Mye tyder på at det ikke var nøyaktig det samme liket de hadde sett. Det finnes vitneutsagn fra folk som hadde fått se Olavs lik i kirka. og da ville et skrantende lik være svært dårlig for forretningene. Jeg gløtter ut gjennom vinduet. Skeivt parkert oppe i bakken har han fremdeles den gamle PV-en sin. Det var nettopp dette kirka levde av. Det er vanskelig å avgjøre om han erter eller mener alvor. Imens forklarer han at det er sannsynlig at det fantes flere eksemplarer av St. enkel måte ble balsamert omkring 1031. Sankt Olavs sporer og hjelm kom på museum i Sverige. men han peker og forklarer uten å bry seg så mye om hva jeg vil. I så fall må en altså regne med at de ga Olav et diskret. Men det inneholdt et leggbein av en mann. Han mener at liket nok på en eller annen. Mye seinere havna dette i den katolske Olavskirka i Oslo. Et øyeblikk forlater han middelalderen og finner fram en brosjyre for Volvo originaldeler. Jeg ønsker egentlig at han kunne spare meg for dette. men at det var i seineste laget ettersom det allerede hadde ligget et år i sanda. Professoren skyver brillene ned på nesen. Derfor trur jeg den ikke. Men professoren . Vitsen med dette liket var jo at det hadde holdt seg så uvanlig godt. Poenget er det samme. var det sjølsagt uaktuelt å bare hive det. De aller første skildringene hevder at liket lukta godt. Men dette gjaldt en såpass vital hemmelighet. Når en på den måten bytta ut bit for bit. men begge deler er flere hundre år yngre enn kongen. På 1600-tallet ble et relikviekar med form som en arm sendt til det kongelige kunstkammer i København fra Domkirka i Trondhjem. men verdig gjemmested i kirka. Det er en stund siden han fikk det liket til å gå. Jeg liker ikke historien. Det skulle være Sankt Olavs arm.Lørdagsdagbladet. Muligens begge deler. en reisebrosjyre fra Ibiza og en bunke av National Geographic Magazine. lurte seg til å bytte ut deler som hadde tapt seg for mye til at de kunne vises fram. var det kun et tidsspørsmål når en kunne slå fast at en ikke lenger hadde å gjøre med det opprinnelige liket. og sier at det forekom at munkene som stelte med slike relikvier. Men hvis de virkelig på et gitt tidspunkt så seg nødt til å avskrive det autentiske liket. og at hår og negler på liket av og til måtte klippes. Et slikt gjemmested ville være topp hemmelig.

nettopp. ser ikke bra ut. De vi har hittil. . Jeg tenkte på Martin Neumann og på den forskremte presten som var Neumanns kjentmann i Trondhjem. Det synes å være pålitelige folk. Agderlagmannen Jon Simonsson fra Holeim i Manndalen. Prestene vil dele hæren opp etter tru. Det samme skjedde parallelt i billedlige framstillinger av Sankt Olav. Det fører fienden inn mot midten. men mest vekt la han på at det så ut til at Olav stadig ble mer høyvokst utover i middelalderen. Finnene har oppdaga det. Det avgjørende er hvor mange våpenføre mann vi kan få samla på veien. Et øyenvitne fra 1536 beskrev med begeistring hvor godt Sancte Olufs lekame så ut da. og om de er vant med kamp. og vi betaler bedre og bedre. og fortalte presten Peder Clausson Friis i Undal om da gutta fikk se Olavs lik. Han påpekte også på at det fantes interessante uoverensstemmelser i beskrivelsene. Olav på hjemvei. ja som hadde blitt offer for temmelig rå vold. Folkene blir ikke blidere av det. Jeg bemerka at det så ut til at det stadig hadde vært nysgjerrige som fikk anledning til å stikke nesen sin ned i kista. Han døde i 1575. Det får de. Vi tåler ikke å miste en eneste mann. mens sagaen sa at han ikke var høy. Prestene tviler på om det er mulig å slåss for kristentrua med en hær av hedninger. Og i kirka. og krever å få like mye. Det er lite mat i disse bygdene ennå. 63 år gammel. En hær bør stilles opp etter hva folk har av våpen. Bare halvparten av hæren er nå kristne. Og de som så liket sist. Olufs legom ikke forrodnet. Så seint som i 1567 skrev presten Absalon Pedersson Beier fra Bergen at fremdeles var S. Vi har nok å betale med. Hirdmennene må passe på at ingen rømmer når vi raster. men svær og brei. Men han hadde utvilsomt et par gode poenger der. Og så må islendingene stå på flankene. Men nå betaler jeg mer for en hedning med øks enn for en kristen med staur. Professoren sa at nettopp derfor var det om å gjøre at liket holdt mål.blar i arkene sine og kommer med vitneutsagn. Nå var det jeg som forsøkte å si at ja. Og ingen av skildringene beskrev liket av en viking som var drept i kamp. Det måtte jo et mirakel til hvis ikke dette liket skulle være ille tilredt. Han hadde gått på Katedralskolen og hadde vært kordegn i Domkirka. Jemtene er vårt eget folk og vil være med i det riket de håper at jeg skal skape på jorda. hadde sett en uvanlig høy mann.

Om natta er det ikke bare finnene som drømmer om å rømme. På en hylle lå det tretti tyske salamipølser som sikkert . Det er lenge siden jeg hadde lyst på kamp. Jeg sørger. Om morgenen peker jeg vestover. Men jeg vet hva vi kan møte. rex et martyr. Julebordet kalles også juletrefesten. Men taper vi. som var aktiv i Golfklubben. men ingen får vite det. Men en del av de yngste hadde merka seg kassen han hadde stående i kottet bak fryserommet. Den siste er trettende dag jul. som tok solarium og som hadde forsøkt å vrenge underbuksa av forloveden til et framtredende medlem av klubben. Det som driver en voksen mann videre. De har først en juletrefest for voksne og deretter en for barn og pensjonister. Onde tunger hevder sogar at mannen var en umedgjørlig. Jeg slår den til den krummer nakken mot Verdalen. men jeg orker ikke å røre dem. Angivelig skulle det derfor være avsagt en slags dødsdom over mannen på et vorspiel. litt laks og andre godbiter som venta på å gå videre i den grønne økonomiens kretsløp. Jeg tenker på kvinnene østafor. er ansvar og kall. Skandale. Men de er også kjent for å være vidløftige når det gjelder humoristiske påfunn. Det har hendt før at det på et vorspiel før julebordet er unnfanga påfunn som i bakrusens grelle lys har vist seg å ha blitt vel grove. ble vist fram i pausen før desserten ved pølsefabrikkens julebord på Lian Restaurant. er det slutten på Olav Digre. Jemtene trur at jeg er usårlig. Hvis jeg snur. Jenssen kan ikke passe liket. men jeg er rede til å drepe enhver som vil hindre at jeg får se Nidaros igjen. Gammel-Jenssen drev ikke med slikt. og at han ble avglemt der og holdt på å fryse ihjel. Pølsemakerne på Bøndernes er kjent for å være svært gode fagfolk som lager svært gode pølser. Dette kottet var et halvoffisielt gjemmested for hemmeligheter som skulle stå kaldt. Hver natt bestemmer jeg meg for å snu. Kanskje venter de oss ikke akkurat der. Den første er i desember og er ikke fri for fyll. Det finnes vakre kvinner i bygdene her også. Da virker det som om hesten skjønner at jeg helst vil østover. men det viser seg at de jordiske levninger av Sanctus Olavus. skal de få nok med å berge skinnet. Det påståes at de for noen år siden plasserte en full kjøttskjærer på holmen i Lianvatnet med bind for øynene. som nekta å gå inn i NNN. når vi begynner å gå ned mot Nidaros.Prestene vil bare frelse sjeler. uorganisert akkordsprenger som støtta Fremskrittspartiet. Synd å si det. Kunne jeg bare få se kaupangen en gang til. Det kunne dreie seg om en elgsteik eller to.

buketten i den andre og tårer i oppspilte øyne. forkynte de to trollene at nå var det endelig på tide å avsløre hva Gammel-Jenssen hadde gjemt i skattkista på kottet. I løpet av middagen ble skruene i låsbeslaget skrudd ut med en sveitsisk armekniv. bante høylydt med uttrykk som hadde passa bedre på Frohavet i sørvestkuling. Samtidig med at klubbformann Folstad overrakte en høytidssprengt bukett med rød silkesløyfe og kristtorn til en meget beveget Gammel-Jenssen. Før Jenssen rakk å takke. Akkurat den siste kunne han med fordel ha utelatt. kunne du bruke den som stearinlys. Kontrollen i porten på Bøndernes er meget streng. Så kom skandalen. Mathisen hadde uttalt at den pølsa var så feit at satte du en veike i den. De fleste andre var svært stille i flere sekunder. snek to av klubbens yngste medlemmer seg under bordet fram til kassen. skinnfrie pølses tjeneste. før de dro opp og utover bordet et par stive og krøllete svartsekker. og begynte resolutt å . Mathisen. Muhammed Ali samt til Tyson og Bonecrusher Smith. Men han avslutta elegant den både morsomme og gripende avskjedstalen for Leif Jenssen som omsider skulle pensjoneres etter lang og tro tjeneste i den røkte. Jenssen Privat. En må huske at forsamlinga besto av fagfolk som på et øyeblikk skjønte at det som lå utover bordet. ikke var vanlige kjøttbein. spratt de som to troll i eske fram fra duken og åpna lokket på kassen med et brak. men gjelder sjølsagt ikke private varer. Gjengen hadde dratt med seg fra kottet og opp til Lian en kasse med hengelås på. De rakk å antyde at det dreide seg om nedfrosne gammelpenger. Deretter ble kassen diskret skjøvet bort til hovedbordet slik at den ble stående ved toastmaster Martin Mathisens føtter. som følte seg personlig krenka av at verdigheten hans som seremonimester ble rasert av et par fulle skårunger. Den ruvende frøyværingen svetta i smokingen. Tvers over lokket sto det: L. Spikeren. Mens Jenssen sto paralysert med et blåruta lommetørkle i den en handa. begynte å gråte uhemma. Den var påført dødningehode og teksten: Martin Ikke Rør.strutta av rabiessmitte. Jenssen som var sterkt grepet på forhånd. Derfor var det siste gang Jenssen deltok på de voksnes juletrefest og Mathisen håpa det ville bli en fest som alle ville huske lenge. ikke minst Jenssen sjøl. Posene sprakk og ut glei det et ras av skjelettdeler. Han kom inn på Jenssens ungdom i B30 og hadde henvisninger til Henry Tiller. Ved sida av pølsene lå det en sirlig innpakka indrefilet av moskus til en anslått verdi av 4 000 kroner.

Hver formiddag når den første farsen var ferdig. Jenssen ble stående en stund til med framskutt underleppe som pekte ned mot den berømte magen som daglig påførte ham vitser over temaet svangerskap og termin. Deretter vinka han til det måpende serveringspersonalet at det var klart for desserten. Dessuten tok han seg godt av nye folk med en påpasselig. Han henta ned en aluminiumsform fra en hylle borte ved knivskapet. Jeg fikk skryt fordi jeg sto igjen etter at de andre hadde gått. myndig omsorg. Aluminiumsforma fylte han med kokende vann. Det var dels knytta til at han hadde ry både som exbokser og som en ypperlig fagmann. Folstad spratt et par ganger opp og ned fra stolen. og det måtte ha greidd seg med å spise en bolle eller to. Dessuten viste han seg aldri uten stivt. Men i den tida sto det fortsatt stor respekt av Leif Jenssen. dels til at han holdt sin egen stil. Mot alt det hvite virka ansiktet enda mer blussende rødt og øynene enda mer knallblå. Både læregutter og ferske svenner var svært bevisst at Jenssen var en meget streng sensor i nemnda ved fagprøver. og vaska maskinene så de var i perfekt stand til morgenen etter. hvitt lakkforkle og hvit lue med blank skjerm. Derfor var det bare de skikkelig voksne som torte å fleipe med ham ansikt til ansikt. Han var et omvendt norsk flagg og en pryd for fabrikkgulvet. Han visste ikke om at det inngikk i mine oppgaver å stemple ut visse pølsemakere på avtalte klokkeslett etter at de sjøl forlengst lå hjemme på sofaen. Så rulla han omhyggelig ti like store kjøttboller som han i tur og orden slapp opp i forma. Han sa noe om folkeskikk. Men han kalte det å prøve deigen. var Jenssens mage tema for morsomheter når det var mangel på noe annet å vitse om. satte forma på arbeidsbordet ved vinduet og henta en solid klump farse i et lite trau. gikk Jenssen i gang med ritualet sitt. Det medvirka til at jeg så på Jenssen som en venn for livet. men kom snart såpass til hektene at han ble stående. Innimellom holdt han en bolle opp mot lyset. Jeg mener . Deretter spiste han langsomt alle bollene mens hans så ut av vinduet bort mot Mobilstasjonen i Prinsensgata. respekt for veteranene og arbeiderbevegelsens kultur. Hver morgen hadde han skinnende hvit arbeidshabitt og han holdt seg rein heile dagen. og pølsefabrikken lå i Munkegata. skred på tresko tvers gjennom lokalet. Allerede den gangen jeg vaska maskiner på pølsefabrikken. klemte og lukta på den og studerte den nøye.feie løse bein tilbake i kassen. Jeg hørte aldri at han sa at kvaliteten ikke var god nok.

og sa at han fikk være tilfreds med det. og jeg nevnte ikke med ett ord København eller Ole . I en time ble jeg drevet fra skanse til skanse. Jeg rakk såvidt å hente skjelettdelene. To dager etterpå ba Gammel-Jenssen sørgmodig om at jeg kom og henta varene mine. Innkalt til Reitan. Etter telefonen fra Folstad stilte saken seg annerledes. Han fortalte alt han visste. Det jeg greidde å holde for meg sjøl. og konkludert med at de ikke var tjent med at politiet fikk høre av andre at framvisning av gamle lik inngikk i underholdninga på pølsemakernes juletrefest. men det så jeg aldri. og henviste til meg. Folstad hadde tenkt seg om et par dager. var alt som direkte eller indirekte hadde med Steinar å gjøre. Da Folstad ringte. Jeg var forsåvidt glad på hans vegne.imidlertid at dette ritualet gjennom åra må ha forårsaka at magen hans tilslutt antok usannsynlige proporsjoner og fikk en sjelden fasong. Andre sa at han også drakk mye øl. Etter det som hadde skjedd. Dessuten var det skjellig grunn til å anta at en her kunne ha å gjøre med en meget alvorlig forbrytelse. orka han ikke lenger å ta ansvaret for den selsomme skatten som hadde ført til spekulasjoner. rykter og spørsmål som så ut til aldri å ta slutt. Julebordet ble tross alt gjennomført noenlunde etter programmet. men greidde å svare bra for seg etter hvert. men hadde kommet seg tilbake på jobb. Jeg var spent på hvem det var som hadde varsla politiet. plassere dem i kofferten og bringe dem til et nytt skjulested. rådført seg med klubbstyret. Han satt stort sett i rullestol for tida. men da hadde han fått ut av meg så å si heile historien. men likte dårlig ordet mistenkte. før politibetjent Roger Reitan ringte og ba meg komme ned på kammerset ganske øyeblikkelig. Den sto flere tommer nesten rett ut fra nederste ribbein og gikk deretter flatt og loddrett ned mot skrittet og like rett inn igjen. fortalte Reitan at politiet allerede hadde hørt et rykte som skrev seg fra Lian Restaurant. og Reitan så ingen grunn til å skjule at det var Folstad fra pølsefabrikken. men det var ikke aktuelt. om han ikke også skulle trille byen rundt etter mistenkte personer. Reitan svingte ampert med rullestolen og la opp til et ganske aggressivt forhør. Han kommer ingen vei med meg. og Reitan ringte straks til Gammel-Jenssen som fikk pustebesvær. men de hadde nekta å tru det som var påstått. Jeg spurte om han ikke kunne komme til meg.

Professoren går sjelden søndagstur i byen. Jeg sa nei så bestemt at han skjønte at han ikke var ferdig med saken. og tonen var ikke hjertelig da jeg gikk.Lange. Det var jeg. Han la ut om det vulgære i å utstyre villaer i sveitserstil med utvendig flombelysning for at . Bak en skranke traff vi kontorfullmektig Kari Ulstad som lovte å skaffe oss kaffe. Hun forholdt seg med utsøkt kjølighet overfor Reitan. men ble likevel med på å spasere over Singsaker. Det var et tegn på at han ikke trudde jeg hadde begått noe drap. og som de ville ha meg til å medvirke til. men at jeg tvert imot hadde medvirka til å hindre alvorlige lovbrudd som de to avdøde hadde planlagt. Så ble vi enige om å ta oss en røyk. Reitan hadde egentlig virka uinteressert da jeg forklarte at jeg hadde heilt andre planer for liket av Sankt Olav. og han slutta å fnise. Kari Ulstad vifta med øyenvippene. Så sa jeg meget bestemt nei. Moholt og Steinan. svarte øyenvipper slik at den blå øyenskyggen kom til sin rett. Jeg hevda at det var en klar mulighet for at jeg slett ikke hadde gjort noe galt. For eksempel antok jeg at forbindelsen mellom mafiaen i Napoli og kartellene i Colombia var kjent til og med på Trondheim politikammer. spolerte Reitan den etter hvert noe mer hyggelige stemninga ved å slå fast i en saklig tone at det som gjensto nå. Antagelig syntes hun jeg så bleik og sliten ut. Dermed kunne det fastslås om jeg snakka sant. Mens vi drakk kaffe under en politipalme som åpenbart hadde vært utsatt for en forbrytelse. Han skulle bare ringe og rådføre seg med Rettsmedisinsk Institutt om hvordan de skulle gå fram når liket var tusen år gammelt. Med en viss lettelse la jeg merke til at Reitan nevnte straffebestemmelser som hadde å gjøre med skjending av fortidsminner. Reitan virka ikke overbevisende interessert i den sida av saken. Han fniste. Jeg tenkte at hun hadde blitt penere hvis hun hadde brukt kosmetikkbudsjettet til mat. Vår jubileumsplan er best. En stund forsøkte jeg å avlede ham med å snakke ivrig om at jeg anbefalte at de undersøkte mer om hva journalisten og arkitekten egentlig hadde drevet med. Vi trilla og gikk ut på korridoren. og gjentok at jeg måtte fortelle hvor skjelettet var. var stort sett at jeg frambrakte skjelettet. og jeg slapp pusten skikkelig for første gang på en time. Jeg skvulpa litt kaffe på buksa. men jeg syntes hun smilte hyggelig til meg mens hun senka feite.

Hva den mannen vet! Da vi kom ned til Risvollan. Professoren var medlem. Prestisje. Jeg ville gjerne invitere dronning Margrethe også. Jeg fortalte at Little Richard skulle spille på Hamar i mars. Da vi vokste opp. Fattigdommen øst for oss blir synlig.husene skal gjøre inntrykk på forbipasserende. Han spurte om relikviet vårt lå trygt. Da vi satt i kjelleren fordi han skulle høre på J. Professoren snakka om russerne som sto på Torvet og bretta krimskrams utover asfalten og ville tjene noen kroner. og finnmarkingene . Han gir seg ikke før han har ført bevis for en påstand. Der er liksom dagene lengre. Men nå kommer de virkelig. Det burde være en menneskerett å få reise hvor en ville. Han forklarte at det skyldtes at september hadde vært så nedbørfattig med uvanlig mye sol og passelig kjølige netter. Det var en mulighet for at vi kunne avgjøre hva som skulle dominere byjubileet. og mente at det måtte være plagsomt å bo slik at du fikk en spotlight i trynet når du skulle nyte en utsikt til en million. Så kunne hun få se. Olav skulle i hvert fall inn i oktogonen. I år har 15 000 av dem kommet inn over Storskog. viste han meg at bjørka ved gatelykta vår ennå hadde grønne blad fra lykta og ned. Cales nye. sa jeg. tiende plate.. Helst skulle Olav opp på alteret. Derfor faller de av. Bladene er det ikke bruk for i den norske vinteren. Men jeg var innforstått med planen. ble vi fortalt at russerne var stengt inne av biske makthavere. og ble nok vanskelig Derfor måtte det forhandles med kirka. fortalte han at han hadde avtalt et møte med biskopen. 1000-årsjubileets høydepunkt ville bli at Sankt Olav ble ført tilbake til Domkirka med kongen og alle til stede. J. Olavs kirke. Det likte ikke professoren. men det kunne føre til teologiske forviklinger. Derfor skulle vi og Olav Haraldsson sette dagsorden og ta innersvingen på jubileumskomiteen. Henne har jeg sans for etter at jeg en gang fikk se henne i foldaskjørt på kroa ved Fredensborg. Han tente en svær sigar og lente seg tilfreds tilbake i stresslessen. De ville sikkert ha ham i St. Jeg foreslo at vi kunne true med å tilby Olav til katolikkene. Trærne gjør seg klare for overvintringa ved å trekke næringsstoffene fra bladene inn til stammen. Det var han ikke så interessert i. Og det var det vi som bestemte i kjelleren min. Jeg sa at det lå kjølig og fint. og er sultne. Vi hadde blitt enige om at det var for galt om Olav Tryggvason skulle bli så sentral som det var lagt opp til. Trærne hadde uvanlig sterke høstfarger.

Jeg skrøt av at jeg hadde sett Tito en gang jeg sykla forbi Moholt kirkegård. Der la han ned en krans. Hun sier at byen hun bodde i. Nå sier hun ingen ting om sosialisme. De bomber alltid kirkene først. På frimerket står det Croatia. Hun syntes det hørtes fint ut.har oppdaga at russerne ikke er fornøyd med bare å se seg om. Jeg har fått brev igjen fra en venninne i det som het Jugoslavia. Men det er ikke noe igjen av byen. Brev fra et land som ikke står på kartet mitt. Hun oversatte fra en avis at Zhivkov mente at Perestrojka ville føre til fornyelse av sosialismen og gi sterke impulser til verdenssamfunnets utvikling. fine friheter et problem. Hun brukte kjeft på meg fordi jeg ikke forsto at jeg var i et fattig land. Viktig for meg. Eller Olav og følget hans i tollkontroll. De hadde mord i blikket og jeg syntes de var skumle. Jeg kunne ikke tenke meg at noen ville stjele en handduk som jeg la fra meg i sanda. en genser. Jeg fortalte om to Ustasjafolk jeg måtte bo sammen med en tid i København. På en strand i Bulgaria ble jeg frastjålet en handduk og en bok om Todor Zhivkov. annet enn at hun ønsker seg en kalashnikov. nylonstrømper som jeg egentlig vet at hun ikke liker. er okkupert av serberne. Før sa hun at sosialisme var det vi hadde i Norge. Det var ikke tanken at det skulle bli til noe slikt. Det svarer hun ikke på. varme underbukser og vitamintabletter. Før hata hun tyskerne og elska Tito. Professoren mente at hvis Olav Digre hadde kommet fra Russland idag. ville han ha blitt sendt tilbake. . mens jeg bada i Svartehavet med en vakker. Hun sa at de var livsfarlige. Da blir de fire. Den gangen var hun imponert over at jeg hadde kondomer. Dama på postkontoret har snappa opp brevet mitt og smugla det til henne. Jeg så for meg Olav med politieskorte på Værnes. Så dukker det 60 litauere opp i Oslo med plastvesker med loppemarkedsvarer. Vi diskuterte pasifisme. Nå sier hun mye verre ting om serberne enn det hun før sa om tyskerne. breiskuldra kvinne med svart hår. Men jeg følte meg ensom i turistmaskina. og ville bli kjent med noen. Sånn omtrent. bare om å overleve. Men de ville heile tida veksle til seg dollars så de kunne kjøpe colabokser og Toblerone på Corecom. Vi besøkte Dimitrovs Ungdom som sang om revolusjon rundt et bål de hadde tent mellom teltene sine. Så jeg sender henne sardiner i olje. Jeg har spurt om jeg kan sende henne noe hun trenger.

Er det noe de er opplært til. ville slåss til siste dråpe blod heller enn å la historien gjenta seg. Men før de rekker å glemme. kommer det alltid en ny periode med krig. Hun sier at hun tenker på å prøve å komme seg ut. Hun hadde en enorm. svart pubesbusk. Derfor trenger de flere generasjoner før de kan glemme. Slik får de aldri anledning til å bli ferdige med historien. Hun mener visst mer enn jeg først forstår. Paisii fra Athosfjellet skrev de slaviske bulgarernes historie og la grunnen for nasjonal gjenreisning. og har for mye å hevne. Og om serberne. Hun spør hvorfor soldater alltid må voldta kvinnene etter at de har tatt landet. bare om det siste halvåret. Hun fortalte om Vlad Tepes som forankra skrekkregimet sitt så dypt i menneskenes sinn at han ble opphavet til den transsylvanske Draculamyten. De kristna Bulgaria sammen med prins Boris.Hun ville gjerne forklare at balkanfolkenes mentalitet er prega av erfaringer med ufattelig brutalitet. Jeg sa at balkanfolkene også er folk med for mye sorg og for korte perioder med fred til at de rekker å bli ferdige med sorgarbeidet. Lenge etterpå mintes jeg at hun hadde brukt som eksempel at ingen måtte tru at serberne i Bosnia noen gang ville slå seg til ro med å bli dominert av muslimene. Et folk som var vokst opp med fortellingene om den tyrkiske undertrykkelsen. Det var en tankegang og en språkbruk som hun ikke var fortrolig med. Vi leide en Lada for femti leva og hun tok meg med til Varna og viste meg ortodokse kirker og romerske ruiner og fortalte om bulgarske helgener som Cyril og Methodius. ett år på partiskolen og tre måneder befalsutdanning er vel ikke så mye å greie seg med i utlandet. hovne brystvorter og hofter som kunne ha stått i Frognerparken. Det ble laga en særskilt innretning for formålet. eller kommer det av seg sjøl? Nå snakker hun ikke lenger om historien. borgerkrig og etniske utrenskninger. Men det var det at hun hadde en hvit bluse med altfor mange åpne knapper og mørke dun på overleppa og over store deler av kroppen. når hun skriver at hun er blitt hjemløs. Folketallet sank. Men en gammel jugoslavisk lærerutdanning. Georg av Sofia og St. Marianne Faithfull nedstammer på morssida fra den dama. Nicholas av Sofia ble steina og brent av tyrkerne fordi de nekta å konvertere til Islam. En av hans kvinnelige etterkommere fikk for seg at hun kunne bevare sin skjønnhet ved å ta daglige bad i friskt jomfrublod. mørke. Dette er folk med for mye historie. Ut regibus et principibus christianis . et slags bur som hang over badekaret. St.

satt han nå hjemme på Kurbadet i hvit skjorte. Mange slags tanker. var den eneste i klassen som egentlig var teologisk interessert. men på Kalvskinnet møtte han opp som ung prest og forklarte at det hadde vært bedre om det ble hengt en møllestein om halsen min og at jeg ble senka på fjorden. Jeg hadde ikke vært hos en biskop før. ble seinere biskop lenger nord. Det het seg at han kunne tenke seg å gå inn for en kvinnelig biskop. Jeg vet ikke hvor bra måleutstyr de hadde da. For dem var det alvor og like før lynet slo ned. Biskopen fortalte at det var den kaldeste oktober siden 1761. Guttene fra Nerbyen satt og så ut gjennom vinduet. audi nos! Notat fra møtet med biskopen. I Davids familie la de så stor vekt på utdanning at han måtte gå seks dager i uka. Han uttalte biskåp med lang -å. Det var kombinasjonen av at jeg hadde ødelagt ungdomsklubben hans og at jeg motarbeidet religionen. som var adventist. som tilhørte det mosaiske trossamfunn. Han skulle styre en klasse med trettito gutter og gjorde det med strenghet og lojalitet. Men ettersom prestevisitasen var lagt til siste time lørdag. men det var vanskelig å se at det hjalp. Til daglig virka han ellers svært så kontrollert. var de som så mest redde ut. I løpet av sju år fikk han på den måten tilsammen gå ett år mindre på folkeskolen enn oss andre. men en av prestene fra ungdomstida på menighetshuset. Det var forholdsvis lett å si for ham. for han var mer av den moderne maratontypen. Men han hadde sikkert ikke blitt biskop på den tida. men han ville rykke opp til å bli nummer en også for dem. Derfor sa han at jeg nok kunne være litt frekk. Derfor kunne jeg se meg godt rundt i rommet. Muslimenes religion var foreløpig litt umoden. Professoren hadde sagt at jeg ikke skulle si for mye til å begynne med. kosetimen. De tre guttene i klassen som var baptister. Læreren syntes det ble for grovt og prøvde å forsvare meg. For dem var Kristus ennå bare nummer to. Han var visst striks der også. Han hadde vært pent nødt til å bli det. Det trudde visst ikke den vordende biskopen. som gjorde at han mista sjølbeherskelsen. Tor.pacem et veram concordiam donare digneris -te rogamus. På pulten bak meg satt David og pirka meg i ryggen og hviska at jeg ikke skulle gi meg. Klokka over . og at han mente at kristendommen og Islam en gang i framtida ville gå opp i en høyere enhet. men at jeg også hadde gode sider.

litt i skyggen. Slik tenkte jeg fram og tilbake mens professoren summa om hemmeligheten vår med den Torbjørn Egner-stemmen han bruker når han er på det sleskeste. Det var jeg som visste hvor liket var. Kanskje det går an å få det billigere slik. Jeg så på maratonprelaten og fastslo at i Stavanger hadde de den peneste biskopen. Fordi jeg er blitt så langsynt. som virkelig var belasta på den måten. Forskjellen var at det hang mange bilder av prester og biskoper der. Alle reiste seg i grunnstilling og presten gikk. Det var omtrent så koselig som lagmannsretten i Tinghuset. Det virka som om han aldri fikk klipt det grå håret oppe på hodet. Jeg fikk med meg at biskopen først reagerte med undring og overraskelse på det han fikk høre. Dessuten var det Koreakrigen og det i Ungarn. Han sa at det var bra vi hadde kommet til ham. Terje. Det var verre med . Han så ut som en sunnmørsk Don King. så likevel så spesiell ut at han var gjenkjennelig inni oljesølet. I tusmørket under de romanske søylene måtte han gang på gang slite seg løs.gymnastikksalen viste at det straks ringte ut. at det ringte ut før noen skjønte annet enn at han ville protestere på ett eller annet. Ovenfra og ned. Men på den tida brukte han så lang tid på å uttrykke seg. Jeg så meg rundt på biskopens møterom. deretter med nysgjerrighet og etterhvert med noe som så ut som entusiasme. Også ellers hadde han en profil som gjorde sitt til at damer var ivrige etter å handhilse lenge. Han var biskopen med den antirasistiske profilen. åpna munnen og rakte opp handa. men en barnslig teologisk utfordring tok han tross alt på en saklig måte. Seinere ble han lærer på LO-skolen. men saklig. Han var alltid fortvilt over oppførselen vår på konfirmasjonsforberedelsene som foregikk i sørenden av midtskipet. I et hjørne ved vinduet mot kirkegården. Den energiske presten avslutta med at han antok at jeg kom fra et kommunistisk hjem. så jeg at det var gruppebilder fra sammenkomster som bispene hadde hatt. bare nederst. Nederst hang en serie fotografier. Professoren nærma seg slutten på historien og nå var det like før jeg ville få oppmerksomheten. Domprosten som konfirmerte oss. hang et skrekkelig oljemaleri fra den tida da malerne brukte skei i stedet for pensel. Bispeboligen står oppå den gamle kongsgården. Jeg kjente igjen både maratonbiskopen og han med møllesteinen og Bjørn Bue som jeg nettopp traff i Stavanger domkirke på konsert med en kroatisk doowoop-gruppe. Mine kverulerende spørsmål likte han egentlig dårlig. men dermed kunne jeg bare delvis være unnskyldt.

Men han brukte noen gammeltestamentlige uttrykk. Vi ville miste respekten for skikk og bruk. Tore gjorde det siden bedre enn de fleste av oss. De venta inne i kroken ved Mariakapellet. oppdaga jeg til min forskrekkelse at de to herrene hadde begynt å snakke om tog. Han reiste seg opp mellom benkeradene. sømmelig atferd. åpna det seg et nytt emosjonelt landskap. Til og med på konfirmasjonsforberedelsene prøvde de å holde oss atskilt. Men på konfirmasjonssøndagen sto vi i hvite englekapper. De snakka om lokomotivtyper. sporbredder. delt etter kjønn. Det viste seg at blant mange sære interesser som de to doctores hadde felles. Da det kom en tom pilsflaske rullende fram mellom beina våre. eksploderte domprosten og brukte den fantastiske tordenstemmen sin. Etter realskolen begynte Ove sjøl å streve med skiftelokene på Brattøra og Marienborg. Drømmene våre kom til å bli fylt av erotiske svermerier og vi ville miste sansen for norsk kultur og lødig underholdning. Det var da jeg oppdaga akustikken i Domen. Vi fikk et annet kroppsspråk enn de gamle. Det var en fransk film med erotiske innslag som besto i avkledning på sengekanten. Ikke rart at vi alltid tenkte på jentene. høyhastighetstog. Uten at jeg rakk å følge med i hva slags overgang de hadde gjort. Han frøys i fjordsnoa og måtte så tidlig opp om morgenen at han gikk glipp av mye om kveldene. Men han ble med på Sentrum kino en kveld. Noen påsto at domprosten hadde banna. Men hver gang det burde ha blitt virkelig interessant. Jeg tenkte at nå sporer vi heilt av. De gamle mente at Rock and Roll ville ødelegge oss. og han hadde vært misjonsprest på Madagaskar og feltprest ved invasjonen i Normandie. Det var en overdrivelse. Han fikk nemlig en tid spille rytmegitar i The Vikings. fikk vi i stedet se et tog som kjørte inn og ut av tunneler. Begge var varme tilhengere av utvidelse av Nordlandsbanen. Det hadde han etter faren som var på jernbanen. Til slutt sprakk det for gutten. Og han hadde døpt hedninger som bodde i stråhytter og ikke visste hva sko var. . Fra første gang du hørte introen på Tutti Frutti. Han forkynte at vi var den verste berme av hedninger han hadde vært borte i. og domprosten sa med inderlig baryton at vi var den gildaste ungdomsflokk han nokon gong hadde sett. De gamle hadde hundre prosent rett. var jernbaner. tradisjon og autoriteter. Vi var opptatt av å komme oss ut så tidlig at vi kunne treffe jentene som skulle inn etter oss.Tore Thunderbird som satt ved siden av meg med grease i håret og skinnjakke. og det var ingen vei tilbake. Som vanlig. Jeg mintes Ove som i sin tid var den eneste organiserte kommunisten på Schøning.

om Confessio Augustana. og seinest ved byjubileet. Biskopen var fremdeles vennlig. tilsynsutvalget.knytta neven mot lerretet på den måten han hadde lært i Unge Pionerer. Brått snudde biskopen seg mot meg og spurte vennlig hvor skjelettet ble oppbevart. Han snakka litt om saksbehandling. departementet. Han skulle opp tidlig dagen etter og ta fly. men sa at det var kirkelige og teologiske spørsmål ved dette som måtte vurderes ganske nøye. Vi skulle lage nytt parti. Professoren ville forklare hva jeg egentlig mente. Professoren skulte. men det viste seg at bare professoren skulle på cupfinalen. biskopen forklarte om reformasjonen. Vi trakk ham raskt ned. Jeg spurte om jeg kunne ta en røyk. Der hang det bare ett bilde på veggen. Og at jeg mente at Olav ville komme til å bety mer enn Rosenborg. Professoren og biskopen hadde også en felles interesse i fotball. Når røykere ikke får røyke. Vi måtte ut. prosedyrer. Noen antyda at han egentlig hata alt som rører seg på skinner. men vakta hadde allerede bestemt seg for å gjøre kort prosess. Jeg glemte plutselig hva jeg hadde forberedt meg på å si. Det var mer Olav som nasjonalt symbol og som den egentlige grunnleggeren av byen. Som leder for styret i Trafikkselskapet fikk han skylda for nedleggelsen av trikken. . Etter hvert vandra Ove over til Arbeiderpartiet og for fjorten dager siden ble han enstemmig valgt til leder for Norsk Jernbaneforbund. og brølte at den forbanna jernbanen ødelegger alt. Så lå det på et passende sted inntil vi fikk avklart hva som videre skulle skje. om relikviedyrkelsen og om den økumeniske bevegelse. menighetsrådet. gikk jeg rett på sak og sa at vi ville ha Olav tilbake på plassen sin i kirka. og han rakk å foreslå at han sjøl skulle ta vare på dette gamle relikviet allerede nå. Biskopen fikk høre om noen synspunkter jeg har om historiens betydning. men jeg sa at det ikke så mye var det teologiske som interesserte oss. Jeg gløtta tankefullt opp i taket og sa at vi fikk komme tilbake til det. Trass i at professoren så strengt på meg over brillene. bispekollegiet. de var igjen for skitne til å se igjennom. i hvert fall inn i oktogonen. De to avbrøt meg i munnen på hverandre. Biskopen svarte -selvfølgelig. Mange år seinere møtte jeg ham på NKP's kontor i Folkets Hus. men jeg følte at jeg ble litt uklar. Stalin i marskalkuniform. Jeg svingte meg litt opp og snakka om identitet og stolthet og patriotisme. Taket trengte maling. Tonefallet var slik at jeg lot det være. begynner de å snakke. kongen. Han kunne oppbevare det i krypten under kirka uten at noen fikk vite om det.

Presten i radiogudstjenesta var en ung kvinne. De skal snart feire at det er 150 år siden de fikk komme tilbake til byen. Hun sang med klokkeklar røst som en liturgisk Sissel Kyrkjebø og hadde disse tyske rrr-ene fra Bergen. Og ordet af Guds munn gror nytt paa gamall grunn. Han fikk klump i halsen. Det var Bots. sang jeg Bueno Sera og Long Tall Sally på Latinskolen og ble forelska i alle jentene på grunn av den rare r-en de hadde der. for vi skulle i stedet vært vaktmestere og forvaltere. Men hun tenkte ikke på det som vi lærte var Synd. . Kristkyrkja stend i Nidaros nyreist fraa tider tronge. Likevel valgte jeg å påstå at det skulle være en smal sak å mobilisere en massebevegelse bak et folkekrav om at Olav måtte få igjen plassen sin. Han tromma en marsj på bordet og sa at vi måtte ha kaffe. Nå var det alvor. Notat fra en tur i nedre del av Strindamarka. Til slutt slengte jeg på noe om Nidarosbispens posisjon og anseelse før og nå. Alle vet hvorfor gutter vil spille i rockeband. som rann med Olav konge. søndag.No skin i landet nytt det ljos. Jeg fikk ikke sagt så mye mer. Gud lat det halda ved til seinste ættarled aa skapa liv i landet! Mest for å bringe diskusjonen innafor rammer som jeg syntes jeg beherska bedre. Til overmål sa jeg til biskopen at jeg hadde tillit til at han brukte hodet bedre enn sin kollega Denis. Jeg tenkte at nå ble det kjeft å få etterpå. men nesten ikke folk oppe i åsen. Da jeg var 16 og på turne i Ålesund. Eldar fikk avspilt opptak av sin ungdoms bragder. Vi griser til og bruker opp og roter bort og søler ut. Det var noe eget med en kvinnelig prest som snakka om at det fantes tilgivelse for synd. merka at jeg overbeviste meg sjøl og tenkte at nå gjorde jeg inntrykk. Det blinka illevarslende bak professorens briller og han begynte å ruske seg i håret. Hun var moderne og henta eksemplene sine fra miljøvern og forurensning. Det var cupfinale på Ullevål og på TV. Men det var tilgivelse for slikt også. Nils Arne nekta å være morsom før kampen.og bededag. Fantomet er hard mot de harde. Jeg lot som jeg hadde strategien klar. men jeg så at biskopen tenkte dypt. Det er det vi føler skyld for nå for tida. sa jeg at alternativet var å ta spørsmålet opp med katolikkene.

Jeg tygde norske epler som ennå smaker epler. Han er ikke spesielt flink med elektriske apparater. snøslaps. Det er dit folket må for å oppleve fellesskap. Han hadde vanskelig for å tilgi dommeren for to straffespark de ikke fikk. Nå har de vært nødt til å endre reglene for tilbakespill til keeper. Han har lånt en sjelden film som fantes i arkivet på film-instituttet på Lade. Det var det mindre snakk om. På Ullevål var det 10 000 trøndere. Ikke greier han det heller. Debattantene var så spake at en fikk mistanke om at de hadde TVen på der også. Men det var en lettelse da dragen brakk ryggen. Han behøver ikke å forklare hva han syns om fotball. Jeg vil fortsatt hevde at sjølve spillet er kjedelig. men jeg fant en varm sørhelling ved huset på prærien. og tenkte at denne naturen får en oppleve mens en har den. De er for små for EF. Det var skyfri himmel og kaldt. Danskene får ikke spise eplene sine lenger. Desto viktigere blir det å være god i fotball. Den trønderske sjøltilliten fikk endelig det den trengte. Da Totto Dahlum scora. To og et halvt minutt på overtid. bjørkene og buskene var hvite av rim som tinte i sola og ble blinkende dråper. Ozonlaget ville hatt godt av det. den første vinterdagen. Det er den greieste måten å bli folkelig på. spør han om hjelp. Det er Alle Helgensdag. Hun har mista førerkortet for råkjøring. Både der og i steinkirkene var det god plass. De gamle . Hun er så glad i sportsbiler. Det var sikkert dumt av ham. ritualer og noe å tru på. Faren hans måtte til Bodø for å vigsle en ny biskop der. Fart er kultur. Men først da han har fomla så lenge med videospilleren at jeg begynner å frykta at han har sletta innholdet på kassetten. Heile marka ble til en glitrende prismekrone. Eplene altså. Han scora med ryggen mot mål. Prester som vil være populære. Det der er min kirke. Noe måtte gjøres for å få litt fart på sakene. Så slipper alle trønderne å råkjøre sørover og tilbake. Åse Kleveland satt på kongetribunen. Gøran er ypperstepresten og St. Georg i samme person. Graset. Den spraka og gnistra bleikt i solskinnet. Enda hadde Lillestrøm kjøpt inn en svenske og en skotsk råtass. Cupfinalene bør legges til Lerkendal. gikk det en rød fallskjermrakett til værs over Byåsen. Kronprinsen møtte i stedet opp og overleverte pokalen. må snakke om hvor glade de er i fotball. men det vises. Professoren viser film. Kongen satt ikke der.I den andre kanalen diskuterte de nasjonens framtid og den frekke Rune som ville gjenskape Gerhardsenepoken.

Den skulle stanse dyrkelsen av den hellige Sergius. Med seg fikk han en gruppe andre tvilsomme cubanske offiserer. Jeg finner en løs kabel bak bokhylla. forsto Fidel at han ville bli et mektig symbol for sosial og nasjonal frigjøring. Da faren døde. CIA-agenten som myrda Che Guevara. Det var det med brødet og vinen. Det er Camilla som bruker å støvsuge der. Pave Johannes Paul II har nettopp rehabilitert Galileo Galilei etter 350 års bannlysing. Professoren leter etter et instruksjonshefte. Vinterbrødet skulle være bakt. I 1920 bestilte sovjetregjeringa en spesiell propagandafilm. Han viser meg et bilde av skilter med takksigelser som er spikra opp på kirkeveggen i en landsby som heter San Antonio del Monte. Likheten med jesusbilder var frapperende. Sauene skulle være slakta. CIA's sjef for operasjonen mot Che Guevara ble fortvilt da han fikk se bildene som de bolivianske journalistene hadde tatt av den døde. Jeg plugger kabelen inn bak videospilleren. Fidel håpa at Urias ble borte riktig lenge. divitibus. og etter tobakken sin. og det var innlysende at han ville bli dyrka som en martyr. Han ble født i 1315 som sønn av en bojar. Etter hvert ble han kjent som framsynt og synsk. Der bygde han en kirke og samla om seg tolv andre eneboere. Den skapte vansker for nattverden. De har tenkt seg grundig om. at en kunne sale en hest. ga han frivillig avkall på arven og trakk seg tilbake for å leve i skogen hvor Troizkaklostret seinere ble bygd. Dessuten var det en kjent sak at Ernesto Guevara fikk damer til å skjelve i knærne bare ved å kaste sitt slørete blikk på dem. Han forutså storfyrst . De hemmelige forhørsprotokollene avslører at inkvisisjonens problem med Galilei ikke var at jorda beveger seg rundt sola. Fidel viser dem fram til viktige gjester. I stedet kommer han over et nummer av det cubanske partiorganet Granma. men det er en stund siden hun har vært hjemme. Men straks Che var skutt. trykker på start og ber professoren tie stille så jeg får sett filmen før jeg må gå.trønderne sa at det var et godt tegn hvis sola skinte så lenge første november. noen upålitelige kart over Bolivias fjellområder og en kartong med dollars. men hjelper oss ikke med å få igang videospilleren. Væ vubis. men atomteorien hans. Anton fra Fjellet er vernehelgen for FMNL's geriljasoldater i El Salvador. Fidel var letta da Argentineren med kortklipt hår og hornbriller dro fra Havana lufthavn. Fidel hadde avskrevet Che som en håpløs revolusjonær svermer. Det er interessant. Han ble ikke overraska da han fikk beskjed om at Che ikke hadde greid å rekruttere så mye som en enslig fjellbonde i Bolivia. men de er innskrumpa og lite å se til. har fortalt at Che's hender ble skåret av og sendt til Havana.

hjerneskalle. bare omgitt av et laken. Fjerde scene: De tar krona av likets hode og bærer kista i et fryktelig snøvær ut foran klostrets port hvor en stor menneskemasse venter i angstfylt spenning. Den hellige Sergius hadde spilt en såpass viktig rolle i det tsaristiske Russlands historie at keiserinne Anna Ivanowna i 1737 bidro med en sølvsarkofag som relikviet seinere hvilte i. Det ble grunnlaget for enorme rikdommer som Troizkaklostret seinere samla. . En knokkel som lett lar seg brekke fordi den har vært limt flere steder. I 1423 ble Sergei kanonisert og klostret ble et berømt valfartssted. ble Sergeis lik funnet heilt og tilsynelatende ferskt i ruinene. En arm som er av papp og bekledd med en hanske. papp. I 1612 dro munkene fra klostret rundt i landet og reiste bøndene til kamp mot de polske undertrykkerne. Men da klostret noen år seinere ble gjenoppbygd. Sluttbilde: Kommissæren kaster blikk. Et bein av gips som er dekt av en damestrømpe. Han begynner med likets brystparti. damestrømpe. ble tilskrevet helgenens nærvær. Ut av bandasjer og vatt trekker han en blikkplate som han holder opp foran seg og bretter sammen. Det antibolsjevikiske presteskapet skulle bekjempes gjennom filmen "Avsløringa av de religiøse hemmeligheter": Første scene: Klostret. Så klipper han videre. hanske og beinrester på et bord så alle kan få undersøke det. At klosteret omkring 1608 i over ett år utholdt en beleiring av en 30 000 mann sterk polsk hær. I 1390 ble klostret storma av tatarene og ødelagt. Tredje scene: I nærvær av kommissæren for det politiske politi åpner munkene sarkofagen og fjerner det ene lokket etter det andre inntil liket ligger fritt. Gang etter gang ser en ham trekke ett eller annet ut av kista. Andre scene: Kapellet hvor helgenen ligger.Dimitri Donskois seier over mongolen Mamai. Femte scene: Kommissæren klipper linduken opp med en saks og vikler den av. og til gjengjeld fikk han av den takknemlige storfyrsten elleve landsbyer. Et ribbein som er surra med ståltråd.

Mann og mann imellom ble det fortalt at helgenen med hensikt ikke hadde vist seg i all sin prakt og herlighet for kommissæren. antyda han at det er mulig at de henlegger saken etter bevisets stilling. Det skyldtes det kortet jeg betaler bensin med. men finner ikke noe. De måtte finne andre metoder i den ateistiske propagandaen. Jeg har svart at de skal vel ikke begynne å lage lover med tilbakevirkende kraft for å ramme en ansvarsbevisst borger som har tatt vare et skjelett som ingen andre passa på. Bolsjevikene fikk erfare at den kalde fornuft ikke strakk til i åndskampen. fikk en rivende avsetning. Behov for dokumentasjon oppstår. Reitan og mange andre graver og graver. Den hellige Sergius fikk en ny glorie. Noen meter under det punktet Maschius sto på. Reitan lo litt. Nettopp denne ringeakt fra helgenens side beviste hans antibolsjevikiske sinnelag. er det en slags hule. Det flimrer av lys over denne byen som har inspirert til sanger som minner merkelig om de sangene folk fra New Orleans synger om sin by. hansken og damestrømpa. gjorde de opp regning uten vert. Han har sitert fra Lov om kulturminner fra 1978. Så passerer jeg et mulig gjemmested som professoren har vist meg. Jeg spurte om slike opplysninger var tilgjengelige for hvem som helst. men jeg fornemmer at politiet egentlig er blitt lei heile greia. Fra rullestolen sin kunne han lett finne ut slikt ved å ta et par telefoner. Sist han ringte. og sa at det fantes ikke noe han ikke fikk rede på. Det registreres på minuttet når jeg har vært innom en bensinstasjon. Da jeg kommer ut i bakken etter å ha avslått flere tilbud om mer te. Samtidig greidde jeg å få ut av ham hvordan det har seg at de vet så mye om mine kjøreturer de siste par åra. Han svarte at jeg hadde jo fylt bensin. Roger Reitan maser fortsatt om hvor jeg har gjemt det gamle liket. og som han mente vi kunne bruke i et knipetak. som de fattige munkene umiddelbart etterpå fallbød blant mengden. når han ringte og sa det var fra . Det er foreslått et nytt tillegg til loven som han mener vil passe svært godt på meg.Professoren får omsider fyr på snadda og sier at hvis sovjetregjeringa trudde at denne filmen skulle bli et drepende slag mot helgendyrkelsen. Knokkelrestene. Jeg spurte hvordan han kunne vite at jeg var i Oxeløsund og Uppsala i sommer. ser jeg i det kalde gatelyset at denne høsten blir mye av løvet liggende oppå snøen.

Han var ganske sur og kom med et par truende uttalelser. For å ha noe å følge opp historien med. Jeg aner ikke hvordan de har greid å finne en forbindelse til Vesterbro. Ole er nok ikke glad for det der. Derimot hadde vi ikke tenkt oss at det skulle oppstå en rykteflom om hvor liket er gjemt. Da ble han virkelig sint. Det graves på de underligste steder. Dessuten har vi fortalt at det i god tid vil komme en lengre redegjørelse for hvordan Olav kom til rette igjen. Men han har rett i at jeg ikke kan bevise noe. Alt som er kjent på Trondheim politikammer. Steinar hadde Roger Reitan allerede greidd å sirkle inn. men nå kan de slutte å lete. avslørte de at lokalene over Maxim Bar er bordell. Han var en stund redd for at han skulle bli tiltalt for drap. Vi har bare sagt at vi vet hvor Olavs lik er. Visste det. og at vi ønsker at det skal på plass i Domkirka til byjubileet. Men at jeg har reist så mye. Etter at ryktene begynte å gå. gjør det håpløst for dem å lete. Samtalen utvikla seg slik at jeg til slutt lovte at jeg skulle omtale min kontakt med ham i en redegjørelse som jeg skulle oppbevare på et trygt sted. Han avslørte litt stolt at banken hadde fortalt at jeg hadde brukt Visakortet mitt i en bank i Helsinge. Fra Inter Nor Hotels hadde han funnet ut at jeg hadde overnatta to netter på hotell Amaranten i Kungsholmsgatan. men at det er en såpass omstendelig historie at det krever en detaljert forklaring. Samtidig kjørte de en serie om organisert kriminalitet i Europa. Jeg kalte det en livsforsikring. Pressemeldinga vi sendte ut. og hva jeg ikke trur han har gjort. var den jeg kjøpte i Skt. Derfor avtalte vi at jeg skulle gjøre rede for hva jeg vet at han har gjort. har forbausende mange begynt å interessere seg. Professoren har bestemt at vi nekter å gi intervjuer. den med glidelåsen. Peders Stræde. Det gjorde at Steinar ble redd og ba om hjelp. kommer før eller siden i avisa. Jeg tok mot til meg og ringte til Lange Ole fra telefonkiosken på Lilletorvet. Han ligger ikke der. var knapp.politiet. Vi måtte vel forvente at dette ville føre til ville spekulasjoner i avisene. En del av historien kom forøvrig i Extrabladet. Det . Jeg kan vel innrømme at jeg forutså det. Så tok han en sjanse og sa at han antok at den fine ullgenseren jeg gikk i. Det siste var at noen hadde skada banen på Lerkendal ved å hakke seg ned gjennom tæla under midtmerket og etterlate et stort krater. Jeg er glad jeg ikke har altfor mye å skjule. Det er for så vidt litt morsomt at folk er så interesserte. Igjen.

Humanetisk Forbund syns ideen vår er smakløs og kan virke undertrykkende på annerledes tenkende. Vi har diskutert så mye. Kaci Kullmann Five sa imidlertid i Dagsrevyen at kombinasjonen av middelalderromantikk og regional sjåvinisme er det Europa trenger minst av alt i denne vanskelige tida. men de trønderske stortingsrepresentantene deres støtter oss. Det var nasjonalstaten og den nasjonale identiteten som gjorde velferdssamfunnet mulig. Høyre er splitta. Det var bare mors gamle fagforening som gikk imot forslaget i representantskapet. Personlig støtta han meg. Jeg har bedt ham gå til en doktor. De snakker om Goebbels. støtter de prosjektet vårt varmt. De vil også se uttalelsen fra Bispemøtet først. . men det kan også skyldes at mora hans døde nylig. men der har spørsmålet skapt en litt vanskelig. det samme gjør Sosialistisk Venstreparti. og vært så uenige. Turistkontoret og Handelsstanden støtter planen om å få Olav tilbake på plass. Han er i dårlig form. Steinar som ikke engang greidde å komme seg på cupfinalen. Han kommer aldri til å bli ferdig med henne. intern debatt. Urolige drømmer. Fremskrittspartiet kom med en ubegripelig uttalelse og vet ikke hva folk vil synes om dette og om det er en offentlig oppgave. Men de trudde det gjaldt Olav Tryggvason. Rune Gerhardsen har sagt at Olav er et mektig nasjonalt symbol.virka som om Reitan i et par dager hadde for seg at Steinar hadde vært i Italia og drept et par bygutter. men Kristelig Folkeparti vil ikke ta endelig standpunkt før regjeringa har gjort det. og slikt trenger vi. prinsippiell. Såvidt jeg forstår. Riksantikvaren har sagt at historien vår er heilt usannsynlig og har krevd å få utlevert skjelettet for en humanosteologisk analyse. for det er en del som tyder på at han har sviktende immunforsvar. Kåre G. Europabevegelsen går imot planen og sier at dette er misbruk av en avdød person til propagandaformål. men sjøl går han inn for vår plan. SAS har tilbudt sponsormidler. Men de vil gjerne ha Olav på museum. Trondheim Samorg støtter oss og har bevilga noen penger. at nå begynner jeg å blande drømmer og virkelighet. Professoren har fått et interessant brev fra Sacra Congregazione Per Le Cause Dei Santi i Vatikanet. Regjeringa vil ha forslaget nærmere utreda før de tar standpunkt. ringte meg og var overraska over at jeg hadde slike interesser. Nei til EF og Senterpartiet støtter oss. Biskopen er ferd med å avklare spørsmålet med kollegene sine.

Svoboda var et optimistisk slagord. Sjøl begynner jeg å bli sliten og skal være glad når alt dette er over. Dubcek er død. men må ut på veien igjen for norsk sjølstendighet. På St. En gang sørga det partiet for at slike som meg fikk mat og utdanning. Hvordan de skal få det til. Det er synd om Olav ikke får ro. Nå skal de være med der beslutningene tas. Helsesjefen i Murmansk har bestemt at grenseovergangen på Storskog skal stenges fordi det er for få toaletter der til å ta unna turistene. Dystert notat. De skal rette opp noe som kalles et demokratisk underskudd i den nye europeiske forbundsstaten. Men på første klasse var det ennå svalt. var en svak antydning av taxfree parfyme og hvitvin. Dagen etter vedtok de å søke landet innlemma i en europeisk union hvor slagordet er frihet. Europa var blitt et betonggrått minne i den andre enden av fire hvite eksosstriper over havet. Eller HO HO HO Chi Minh. Han hadde lett for å bli klam på . Fe dør. I så fall har professoren fått viljen sin. De så for seg et doktorgradsarbeid. Med korte skritt kom han tassende i hvite plastsandaler. Konger dør. På turistklasse var det trangt for knærne og ubehagelig varmt. Tidene skifter. Men biskoper kan de ikke bli.Det var etter det at professoren kom trekkende med en søt stipendiat som het Marit. Skyene lå som bomullsdotter rundt de mørkeblå toppene da de fløy inn over Andesfjellene. Erich strevde litt med å komme fram fra et forheng i pastellfarger som hang som et sceneteppe foran toalettdøra. I Moskva feires syttifemårsdagen for revolusjonen bare av et lite. Det er lenge siden Dubcek. Martinsdagen vedtar den engelske kirka at kvinner kan bli prester. anakronistisk demonstrasjonstog som blir nekta adgang til Den røde plass. Gro har gått av som partileder omgitt av et gråtende landsmøte. Clinton lover at han skal ha flere kvinner og flere fra minoritetene med i administrasjonen sin. Jeg har tenkt mye på at for første gang er jeg eldre enn USA's president. Og et snev av forventning om død. Det eneste som lå i lufta der. Den er stengt for ombyggingsarbeider. Det meste er sagt nå. Ventilasjonsanlegget resirkulerte lukta av avføring fra spedbarn. forstår jeg ikke heilt. Demonstrantene bærer bilder av Stalin og roper all makt til sovjetene. Det ser ikke ut i skogen rundt grensebommen.

Det var tydelig at det kosta en viss anstrengelse å holde ryggen rank. Delegasjonen fra Chiles Kommunistiske Parti sang Internasjonalen med skjelvende stemmer. Bak ham satt to firkanta politimenn og strevde med å få i seg mest mulig mat. ble dobbelt så rike. Europa er ikke noen verdensdel. Det var Gorbatsjovs skyld at den Tyske Demokratiske Republikk hadde brutt sammen. Vest-Europa var blitt en forbundsstat under kontroll av kirka. et par sekunder av gangen. puste på dem og tørke dem pånytt til de var perfekte. Det er foreløpig nok korn i verden. Dermed var grunnlaget lagt for kapitalismen. men gjorde det kort. Det er den delen av et kjempemessig kontinent som den katolske kirka i løpet av tusen år greidde å få åndelig kontroll over. også mens han ble intervjua. Så halverte Svartedauden befolkninga. De siste fem hundre åra har Europa brukt på å suge til seg det vesentlige av utnyttbare ressurser i resten av verden. Slik fikk han etter hvert sagt alt som var å si. Han uttalte seg i endeløse. slik at de som ble igjen. I korte perioder. Tilsynelatende så han ikke noe behov for å markere at intervjuet var slutt. Han omfavna Margot. Erich slutta seg . Det var mange andre å hilse på. Da han hadde kommet seg ned trappa fra flyet. så det ut som han sov. med latin som overnasjonalt språk og styrt av felles lover og direktiver fra Roma. og var takknemlig for at noen ville ta imot ham. Mellom setningene brukte han lang tid på å pusse brillene med lommetørkleet. De rike kjøper kornet og gir det til griser. Han var kommet til Chile for å dø. Det er gjort på en slik måte at de fleste andre samfunn har brutt sammen. På begynnelsen av 1200-tallet var målet nådd. Under røde flagg med hammer og sigd fortalte de om foreldre og kamerater som kunne takke Erich for at de hadde overlevd.føttene. i bare to eller tre setninger. holde brillene opp mot sola over fjelltoppene. men de fattige har ikke råd til å kjøpe det. men han greidde det til han kunne synke ned i setet. Men ellers var han korrekt utstyrt i grå dress og et slips som var så diskret at ingen så det. tyske setninger som ble enda lengre fordi han tok en tenkepause før hvert eneste ord. trakk opp en kam og begynte å forberede seg på å møte Den Nye Verden. Han hadde to seter for seg sjøl. smale lepper. Erich spiste tabletter som han med stive fingre plukka ut av en dosett av hvit plast. myste han mot sola over Santiago og smilte med stive. Han ønska det tyske folk lykke til med gjenforeninga og håpa at folket ville lykkes i å knuse fascismen som igjen stakk det stygge hodet sitt fram overalt. Han tidde bare stille.

Han lente seg tilbake i stolen. forklarte han noe om å forstå seg sjøl i en kulturhistorisk sammenheng. Det går en grense for hvor mye du kan stjele. Da han kom tilbake. Though I saw them all. Salvatore Riina hadde vært så mektig at han ikke behøvde å gi ordrer om at noen skulle drepes. Jeg sa at det var verre at snøen snart er borte. Han spekulerte tydeligvis litt på det mens han gikk ut på kjøkkenet for å hente to flasker Farris. De sier at danske seksåringer ikke vet hva snø er. Nå var det tid for kornblanding og yoghurt. De sto foreløpig på kjøkkenet. Han så for seg en lang kronikk. men som en organisering av folket mot en undertrykkende statsmakt. Det var til enhver tid en ivrig underordna som greide å gjette det dersom sjefen ville ha brysomme folk fjerna. Det var en bevegelse som hadde oppstått i Europa. Nå skulle han fordøye juletankene.som ung mann til en bevegelse som hadde ideer om hvordan denne situasjonen skulle forandres. begynner tyvene å stjele fra hverandre. . Når det ikke er mer å ta fra andre. Mens han tusla rundt i tøfler og åpna et par skapdører på måfå. Den har aldri fått tak på forholdet mellom målet og midlene. Det hadde han vel ikke vondt av. sa han at stavene var borte også. for han hadde glemt hvor han hadde gjort av skistøvlene. I can't recall Which cartoon was real. Det minte litt om noe jeg hørte for mange år siden. Men på det stadiet hadde den kriminelle økonomien nådd sitt metningspunkt. Så skjedde det en bilulykke eller et fly falt ned. Professoren hadde ikke noen fjernkontroll og måtte reise seg for å slå av TV-en. Han hadde henta skiene opp fra kjelleren. Han hadde svær matlyst. lang ferie og god tid til å tenke. Jeg foreslo at skistøvlene kanskje sto igjen i Tydalen etter påska. og det er kanskje en del av forklaringa på at bevegelsen hittil har lyktes såpass dårlig. Tilslutt var mafiaen i ferd med sjøl å overta statsmakta. men denne gangen trudde jeg at jeg skjønte poenget. Noen hadde nå angitt mafiaens øverste sjef som hadde vært usynlig for myndighetene i tjue år. Han mente at mafiaen ikke hadde oppstått av mangel på statsmakt. Med hodet inne i kleskottet sa han at jeg var en kristen ateist. tente en panatella. folda hendene bak nakken og begynte å snakke om mafiaen. I løpet av jula hadde professoren slutta å kneppe den øverste knappen i fløyelsbuksa.

Det også. Dagsrevyen nevnte i en bisetning at det hadde sunket en del fiskebåter i Finnmark. Meg fortalte han hvordan det var da Camilla flytta sammen med snekkeren sin. Det var denne ideen hans om å dele riket på tvers. Det var orkaner og springflo. I Somalia er 180 mennesker drept i en trefning mellom to klaner. Professoren prøvde å få til en diskusjon om hvor delelinja burde gå mellom Jan Mayen og Grønland. men hadde direkte ekstrasending om at floa trua Aker Brygge og lystbåthavna på Blommenholm. Stormen hadde mørklagt alt nord for Saltfjellet. Derfor synes hun det er stas å få heile poteter. det virka fristende å utsette hjemturen litt. Jeg lot være å spørre professoren om han hadde sett da Dagsrevyen brukte et minutt før værmeldinga på å fortelle at halve Norge var uten strøm. Han hadde studert i London og lært nye skikker.Den svenske og den norske utenriksministeren har blitt enige om å oppheve en avtale om en nøytral. Han har skrevet en bok om det. Det sies at professoren er ekspert på gamle ekteskapsritualer. Slik fullfører de unionsoppløsninga. Hun hadde fortalt et par dager i forveien at hun tenkte på å gjøre det. ville det formodentlig ha vært en nasjonal krisesituasjon. og begrunna det med at det ble billigere å være to om boutgiftene. Det hagla mot rutene. Men jeg ville nødig gi professoren vann på mølla. Det tok 88 år. demilitarisert sone fra Hvaler til Elverum. I stedet sa jeg at snart var det bare meteorologene som mente at det måtte gå mange år ennå før en kunne si at det hadde skjedd en klimaendring. Det hadde vært storm annenhver dag siden nyttår. En oljetanker blåste inn i fjæresteinene på Shetland og sølte til slik at sjøl sauene på land var fulle av norsk olje. Hadde det vært den andre halvparten det gjaldt. Hun forteller at hun vokste opp på potetskrell i en kjeller i Tyskland. En ung mann hadde gifta seg uten å spørre jentas far og brødre om samtykke. Regjeringa vil utnevne en kvinnelig biskop. Det starta med et hevndrap. Bruk uten skikk. Ut fructus terræ dare et conservare digneris -te rogamus. Normal vinter var ikke lenger snø og ski. audi nos! Ekteskap. Jeg hadde ingen anelse. og professoren tente opp i peisen. Så hørte han en .

Det er en sorg som skal svelges. Under bryllupet ble det markert rituelt at brudens far ga fra seg jenta. ung mann skal overta øyensteinen hans. Jeg syntes jeg forsto hva han sa. Gjemmested. Camilla hadde bare gitt faren sin et raskt kyss. Han bodde sammen med en dame som underviste i fransk. Det ga svigerfaren en anledning til å se den unge mannen litt an og forhøre seg om hans utsikter til å forsørge en familie. og han mistenkte gutten for å være med i Hell's Angels. Han ville rope at hun måtte bruke hjelm sjøl om hun satt bakpå. Så kunne det hende at de gikk og var forlova i noen år mens de sparte til å skaffe seg et hjem. og forsvunnet ned trappa med ryggsekken sin. Camilla kom raskt inn gjennom kjøkkendøra. Det siste ekteskapet varte noen måneder. Løsrivelse kan ta litt tid også for en far. sa han til meg at for ikke særlig lenge siden ville det i mange miljøer vært naturlig at en tilkommende svigersønn først kom hjem til brudens far og anholdt om hennes hånd. og at ikke alle brødrene der var kriminelle. Derfor er det ikke så dumt med ritualer ved overgangsfaser i livet. Professoren brukte å si at han hadde vært gift en og en halv gang. Han mente at en mann som har oppdratt en jentunge. Oppløsning. og forsvant inn på rommet sitt. men rakk det ikke. i et års tid. Han påsto at snekkeren hennes ikke engang hadde slått av motoren mens Camilla var inne. Første mai ligger kongeliket på et heilt trygt sted i Frosta kommune.ettermiddag drønnet av en Harley Davidson ute i bakken. Professoren hadde kommet til at det var visse fordeler med slike skikker. sa at hun måtte hente en ryggsekk med litt klær. Jeg opplyste at det var Rams MC han var med i. Snekkeren hennes er visst også interessert i bærbare telefoner og et nett som knytter datamaskiner sammen. Da han fortalte at Camilla hadde flytta. Bærbare telefoner hørtes litt usikkert ut. Serbiske og kroatiske og bosniske stammehøvdinger tvinges i Athen . og ansvaret for henne. Dermed hadde hun flytta. slutta de å trives sammen. sagt at hun kom tilbake seinere for å hente sengetøyet sitt. Men da de gifta seg. til brudgommen. Det spørs om professoren møtte seg sjøl i døra den ettermiddagen. kan trenge litt tid til å venne seg til at en vilt fremmed. Professoren sto og så etter henne da motorsykkelen forsvant opp bakken.

Langsomt lader han en revolver han har stjålet fra livvakta. Han har tapt alle slag og beskyldes for korrupsjon. og så gamle at de må støtte hverandre. Søster Ina forutsetter at ingen stjeler. I Italia etterforskes halve parlamentet for korrupsjon. En engelsk EF-pamp sier at Norge må velge mellom hvalfangst eller EF-medlemskap.til å undertegne en fredsavtale som forsøker å dele Jugoslavia opp i et uoversiktlig puslespill. Det viser seg at det likevel var Mafiaen som styrte landet. gammel mann som var sosialistisk statsminister for noen uker siden. I Moskva slåss kommunistene mot politiet fordi de nektes adgang til Den Røde Plass på Første mai. Loven skulle vanskeliggjøre hvitvasking av mafiapenger. I skråningen ned mot sjøen duver en heil åker av knallpåskegule påskeliljer i den varme vinden. Vi lærte at det var NATO som opprettholdt freden i Europa. Olavs nederlag på Stiklestad ga liv og mening til ett slikt rike. men i EF skal det være fri kapitalbevegelse. På Youngstorget mangler for første gang Det Norske Arbeiderparti. De har i stedet et innendørs arrangement med felemusikk. I krattet nord for ruinen snubler jeg nesten ned i en halvveis gjenfylt grøft som de har slengt gammelt treverk og knust takstein ned i. og trykker av. En dansk EF-kommissær nekter den italienske regjeringa å gjennomføre en lov som forbyr noen å ta med mer enn 20 millioner lire ut av landet. Jeg stopper igjen på Tautra for å tenke. Jeg legger ti kroner i bøssa for ti blomster og lurer på om klostre er momspliktige. Nå har hun fått panelt vestveggen på det lille huset som ligger kloss opptil ruinen. Han har skjønt noe. Det blir nok nødvendig at jeg nå forteller professoren hvor liket er gjemt. at det brøt ut kriger i Europa igjen. Danskene nektes av et EF-direktiv å sette strenge krav til morsmelkerstatninger. På Sri Lanka ligger statsministeren i en blodpøl i dag. så for sikkerhets skyld må det nok være mer enn en som vet om stedet. røde faner. I Frankrike sitter en sliten. Hun har fått et lass med ny takstein. På gjerdet henger en bøsse til å legge betalinga i. På Lademoen kirkegård tidlig om morgenen er det sommervarm vind i falma. Jeg varer kanskje ikke så lenge som ham. Kommunistene er blitt så få at de strever med å få gjennomført en bekransning. og monterer en oppvaskmaskin på kjøkkenet. Det viktigste med morsmelk er at den flyter fritt. Søster Ina innvia det nye klostret sitt åttende desember 1992. Det er ganske få land i Europa som gjennom tusen år har hatt omtrent de samme grensene. Det var da Sovjetunionen tørrkokte. NATO består fortsatt. .

Tyrkiske sikkerhetsstyrker har skutt femti kurdere. hadde vi råd til å ha helligdager. Det er stort overskudd på arbeidskraft. Han spurte hva jeg trur det kommer av. du og vaar tru maa styrkja aa verja til vaar grav den arv. oss Olav gav! Og kvat so koma maa. bortsett fra at vinden suser over fjorden og rusker i einerbuskene på neset. Men i tusen år før dette. ser seg rundt. sies det. Konkurranseevnen skal bedres. Den tyrkiske statsministeren krever at tyske myndigheter beskytter den tyrkiske minoriteten i Tyskland. som Olav gav det kall aa byggja Norigs kyrkja og reisa landet ved sitt fall. Vaar Gud. Biskopen er en plage. at ingen syns det er greit å bare kaste folk i søpla når de dør. Han stiller så rare spørsmål. Vi har ikke råd til å ha så mange helligdager. gjør at folket ser ut til å finne seg i at det skal bli færre fridager. lat krossen staa som Norigs siger-merke! I Tyskland har nazistiske ungdommer brent i hjel fem tyrkiske barn. Jeg kommer ned gjennom Styggdalen mot Jonsvatnet som glitrende speiler lyset som siver ned mellom skyene. men at de jobber for flittig og driver småbutikkene og kafeene. Da kommer det en søster ruslende opp bakken. men vår rotfesta dårlige samvittighet for ikke å jobbe mye nok og hardt nok. aa Gud. Cistercienser Sisters. I Bosnia skyter alle på hverandre. Det hevdes at enkelte jødiske familier har begynt å pakke kofferter og at de tar pengene ut av banken. at alt gikk i stå. varm stråle hamre . I bakkene ned mot vatnet begynner det venstre kneet mitt å verke. Men først var de blitt så uenige seg imellom om hvordan arbeidet skulle styres og fordeles. Så går det bare stille og rolig 455 år. Intet skjer. Siste andre pinsedag? Det er en mulighet for at dette er siste gang andre pinsedag er helligdag.Brødrene ble avbrutt i virksomheten sin i 1537. bøyer seg ned og fortsetter arbeidet. Det gale med tyrkerne er ikke at de ligger staten til byrde. Jeg setter på dusjen og lar en hard. slenger hetta over hodet.

og han mener at nå normaliseres situasjonen. De skjønner antagelig heller ikke at en fotballkamp uten mål kan være en god kamp. Vi slår England 2 . Å gå tur i kveldssola i en verden som tilsynelatende er befolka bare av voksne damer. Ikke det at han får gjort noe særlig. Det normale har ellers vært at de store krigene oppsto der hvor de store sivilisasjonene kom i friksjon. Igjen er det bare damer som er ute. Det foregår i Haagdomstolen og uten skyting. FN skyter på sivile i Somalia. En gammel engelskmann sa at patriotismen er kjeltringens siste gjemmested. Gjestfrihetens grenser. Poenget må ligge i at en landskamp er en sublimert krig. Så lenge det presses mot et ømt punkt. Afrikanerne ser behov for å stå sammen for å hevde seg i . arbeides det for å etablere et fellesmarked med felles valuta i det sørlige Afrika. kan gi en følelse av å stå litt på utsida. Men det er liksom Gøran som representerer det vi står for. Om andre ikke skjønner hva dette er. Et serbisk krigsskip har skutt mot noen italienske fiskere. spiller mindre rolle. er en raffinert erotisk opplevelse som mange menn går glipp av. Professoren sier at det bare er de siste par-tre hundre år at store kriger har vært ført mellom nasjonalstater. Ikke siden oljekrisa har det vært så få biler på veien. Et par kvinnelige sjåfører koster forbi. Men han var visst gal.0. Det er vi som gjør det. En iling av smerte forteller at jeg har truffet det vonde stedet. To damer går tur i kveldssola. Etter ett sekund blir smerten borte. Det virkelige løftet kommer da Gøran får komme utpå i andreomgangen. når vitsen med spillet er å lage mål.mot et ømt punkt litt over kneet. Så vidt han vet. Rune får være med nesten heile tida og utretter mye mer enn Gøran. Patriotisme og kirkeasyl. Men å være mann og prioritere andre ting enn en fotballkamp. oppheves evnen til å kjenne smerte. Rune får operert kneet sitt. Små kriger ble ført av konger og gjaldt gull og land. Uavgjort mot Nederland blir feira som en seier. vi som er herfra. Han får dette til å bli et argument for nasjonalstaten. det er det at han er herfra. Norge og Danmark strides om delinga av havet utafor Grønland.

Till that Bellona's bridegroom. men som seinere skremte vettet av meg ved å fortelle om fæle kjønnssykdommer jeg kunne få. Confronted him with self-comparisons. Norway himself. Where the Norweyan banners flout the sky And fan our people cold. From Fife. The victory fell on us. De som drepte hertug Skule i Elgesæter kloster. En slik utvikling kan føre til at verden etter hvert vil bestå av fire-fem økonomiske og politiske blokker eller superstater. Tyskerne respekterte nemlig ikke kirkefreden. Metodistene skjuler asylsøkere i kjelleren. Nasjonalstaten kommer på museum sammen med demokratiet. Curbing his lavish spirit: and. lapp'd in proof. Jeg forteller om doktor Dworsky som redda livet mitt et par ganger.konkurransen med de mektige. Stiklestad. Norsk politi sender ut av landet asylsøkere som må bæres på båre. The Thane of Cawdor. Assisted by that most disloyal traitor. began a dismal conflict. fikk kjeft av erkebiskopen på grunn av stedsvalget. Som sjømannslege hindra han at jeg reiste til sjøs ved å påstå at jeg var fargeblind. arm 'gainst arm. to conclude. og biskopene ber regjeringa slutte å sende dem ut. For femti år siden skjulte de jøder på loftet. Point against point rebellious. og det viser at tyskerne likevel ikke var særlig siviliserte. Han konspirerte med mor fordi de mente at jeg heller burde begynne på realskolen.great king. Det ser ut til at andre pinsedag får forbli helligdag likevel. . I Georgia streiker gruvearbeiderne fordi prisene i de privatiserte butikkene er for høye. With terrible numbers. Metodistene oppbevarte de hellige rullene fra synagogen under heile okkupasjonen. Kirka skjuler utviste kosovoalbanere. Og alle med tru på liberal markedsøkonomi. Hver med sitt militærapparat. Den gangen kunne det ikke stå i avisene. Vi snakker om at et litt oversett trekk i denne byens kulturhistorie er at byen i mellomkrigstida hadde landets nest største jødiske befolkning. Anubis fra Samveldet av Uavhengige Stater.

Kanskje er dette den nye krigen. Ras-arkeologi var det store nye. Slike undertrøyer fikk amerikanske soldater av europeiske soldater under første verdenskrig. Nor would we deign him burial of his men Till he disbursed at Saint Colme's Inch Ten thousand dollars to our general use. På Nørrebro har de noen ungdommer som ikke har noe å tape og ikke noe å vinne. oppglødd og med behov for et publikum. Han hadde en T-skjorte med Stiklestad 1030 på. craves composition.Først fikk danskene stemme over planene om en forbundsstat på Vestkanten i Europa. hørte til i førkristen tid. Jeg forsøkte å vri meg unna ved å si at jeg ikke ville ha deltatt. Det var aldri verre under krigen. Etter den tidlige våren. Dermed ble det han som i kraft av faget sitt representerte det moderne. Det sa de høflig nei til. Han mente at jeg ville ha fortsatt kampen mot autoriteter og orden utover bygdenivået til jeg forblødde med nesen ned i halmstubbene. Vi var på vei inn i en varmebølge. Så skaffa de seg en sosialdemokratisk statsminister og fikk stemme en gang til. Og sjølsagt nasjonalstaten som forutsetning for folkets frihet og for internasjonalt samarbeid mellom sjølstendige parter. Attende mai 1993 sa de høflig ja til noen unntak fra de samme unionsplanene. the Norway's king. Jeg sa at så kom vel amerikanerne snart til å bombe oss. Nasjonalisme som program for antiimperialisme er nemlig noe heilt annet enn nasjonalisme som ideologi for imperiebygging og undertrykking av minoriteter. og prosessen kunne gå videre. var lufta tjukk av pollen og småfluer. Jeg forsto det slik at han mente at min manglende sans for kronologisk riktig rekkefølge i en historie. Professoren kom direkte fra et seminar på Stiklestad Nasjonale Kulturhus nittende mai. Den nye ordninga er at sommeren kommer i mai. Han spurte hvilken side jeg trudde jeg ville ha stått på i slaget. Slik kunne vi kanskje ha kommet til å hakke hverandre i hjel på en nyslått kornåker på Stekkstad. That now Sweno. Slik sto vi igjen fylka . Politiet skjøt med skarpt i gatene. Sola skinte så det stakk i huden. nevnte Einar Tambarskjelve i forbifarten og sa at jeg var ahistorisk. Han hadde også møtt en amerikansk kollega som hadde sagt at den norske hvalfangsten engasjerte amerikanerne langt mer følelsesmessig enn Saddam Hussein eller krigen i Jugoslavia eller at Khmer Rouge var på vei tilbake. Jeg forsøkte å lese. Sjøl var professoren kommet til at han og jeg ville ha stått på hver vår side. Han fnyste. Som om han hadde vært med.

men de inntørka restene inne i mumiene ligner lite på mennesker.til strid. Jeg kan ikke tenke meg at han egentlig har greie på geologi. . den gamle og den nye tid. Egypterne gjorde riktignok en slags bevaring av faraoene. Et par av kollegene hans var ute og reiste for å rekruttere sponsorer. Jeg hugg fatt i en formulering han brukte. Jeg spurte om Camilla var hjemme. Eller det som verre var. Hemmeligheten består i at de fjerner all væske i kroppen temmelig hurtig. Turismen ville lett kunne betale det. fantes det muligheter for velegna gravsteder på Stiklestad. Han kunne tenke seg et samarbeid. Ikke nødvendigvis i kirka. Klimaanlegg. Grigoriev fra Institutt for bevaring av humant materiale. Grigoriev hadde mareritt om at Lenin ble begravd i den svarte jorda innafor muren i Kreml og at mausoleet ble omgjort til amerikansk restaurant. Mausoleet forfalt. men ikke stum. Han hadde vist til at Trondheim var skapt av en russer. Det hadde ellers vært vakkert i Verdalen med veksling av sol og regnskurer over den breie dalen hvor de ferske grønnfargene ble skarpere for hver dag. Grigoriev hadde hørt om vårt lik og hadde vært svært interessert. Grigoriev hadde forsikra at Lenin var intakt og i topp stand. før andre prosesser rekker å gjøre skade. men jeg forsto at de to professorene hadde sittet på kirkegårdsmuren og fantasert om at Lenin kunne flyttes til Stiklestad. Kampen deres gjaldt liket. Han sa – vi. Han ble døv. og avslørte at han ikke hadde sovet alene på tomannsrommet på hotellet. men også om instituttets møysommelige innsats gjennom årtier skulle ha noen mening. men han ville ikke inn på slikt. Og om Grigoriev skulle ha en jobb. og heller lage et moderne mausoleum i skråningen. De hadde ansvaret for vedlikehold av Lenins lik. og antyda at han kanskje burde finne ut om hun trengte ham. Han hadde møtt en russisk professor. Han kunne tenke seg å fjerne de nokså selsomme monumentene på haugene. Liene rundt Stiklestadkirka hadde inspirert ham til å klekke ut at dersom Trondheim ikke ville ha Olav tilbake på akseptable vilkår. Der hadde han ikke truffet heilt godt. Russerne utvikla ganske tidlig en metode som gjør at Lenins legeme ser ut som det gjorde da han døde. Glass og lys. De hadde store vansker med å få midler til å vedlikeholde Lenins lik. men han begynte å forelese. Russisk balsameringsteknikk er uovertruffen.

Slik har store områder i Trøndelag blitt rasfarlig dersom det ikke er noe som holder leira på plass. Det som ligger nær sjøen. Såfremt det framskaffes passende teknologi og metoder. han grov og grov med hendene i lufta foran seg og sa at trøndersk historie ligger arkivert lag for lag. Han ville ikke snakke om slikt. Nå skulle det godt bevarte innholdet undersøkes. Det var i grunnen mye det ikke gikk an å snakke med ham om. så jeg trur han leste det. gjenstander og heile gårder med innbo og utstyr. Han gjentok stadig . Mennesker. Landet ble så mye lettere at det raskt steg to hundre meter. Jeg bekymrer meg litt for om vi før eller siden sklir ned mot byen. for utvikling. vil det sannsynligvis før eller siden være mulig å grave fram et tusen år gammelt hus. Øynene hans skinte bak brillene. Kanskje for å få mannen til omsider å gå hjem.For 10 000 år sida forsvant isen over Trøndelag.lag på lag med historie. Som om han hadde funnet et trylleformular. mumla han om et sted hvor de hadde nekta å godkjenne første paragrafen i Grunnloven som parole i syttendemaitoget. Han har meget høy lesehastighet. Jeg sa at Stiklestad var et sted for katastrofer. Han hørte ikke. Nede i leira ligger alt hermetisk bevart. Leirlaget fra sjøen ble stabilisert av et saltinnhold på over tre prosent. Imens forsøkte jeg å distrahere ham med å spørre om han hadde vært og lukta på grøfta som arkeologene hadde åpna langs vestsida av bryggerekka øverst i Kjøpmannsgata. Jeg tenkte på farmor. Ute på trappa sa han noe om danske myndigheter som ikke kunne ta et nei for et nei. Deretter ble saltet gradvis vaska ut og leira fikk mindre evne til å holde på vannet. blå leira bevarer alt nøyaktig som det var da raset kom. Den kalde. Han sa at Stiklestad var et sted som gang på gang åpna muligheter for noe nytt. På Risvollan bor vi på kvikkleire. Så nikka han velvillig og retta på meg. Arkene mine lå . Jeg sa det var det samme problemet som med voldtektsforbrytere. Eller om heile byen kan gli ut i sjøen. fjerne leira. ble forvandla fra havbunn til en tre-fire meter tjukk skorpe av meget fruktbar landbruksjord. Øverst på haugen står det til og med en liten skyskraper. Han sa han måtte hjem. Det store Verdalsraset krevde 116 menneskeliv. På Stiklestad hadde de diskutert arkeologiske muligheter som følger av at det bare siden middelalderen har gått tretti betydelige ras i Verdalen. reiste jeg meg og henta det siste av notatene mine og la det i fanget hans. åpne døra og gå inn. bare leste. I en periode hadde aristokratiet i Søgaden dassene sine der. og mens han forsvant ut gjennom porten.

I dette øyeblikk produseres sorg og hat nok til at det rekker for generasjoner framover. og om de kunne hjelpe til. Da var hun blitt sytten år. men det sludder over Valdresflya. og hvorfor hun lenge etterpå hadde behov for å snakke om det. De fikk melding om raset i Verdalen. De som var lei av å høre foreldrene sine snakke om krigen. Hundedager. Folk. hvordan det sto til der. forteller nå barnebarna sine om krigen. Hun og en venninne begynte straks å gå til Verdalen. De tyske bobilene spøler i bakkene og tømmer dassene sine i veigrøftene.igjen på spisebordet mellom tekoppene. Farmor hadde venner. Jeg åpna vinduet og lufta ut sigarlukta. Og det er ikke noe nytt. og hva det var hun så. og bodde på Stjørdal. I forbindelse med Taipingopprøret mellom 1850 og 1864 skal det ha dødd 20-30 millioner. Derimot blir det sagt at de som hadde vært med på raset og overlevd. Borgerkrigen i Kina fra 755 til 763 tok livet av 8 millioner mennesker. Så krølla jeg arkene sammen og kasta dem. da de to jentene nådde fram til Verdalen. De måtte se sjøl om dette var sant. Det gir mer publisitet for saken.Hans. Jeg ble oppdratt til å hate tyskere og blir antagelig aldri heilt kvitt det. nekta å snakke om det seinere. En heil bygd hadde brått forsvunnet ned i leira. Kurderne har gjort turistene til bombemål. Og vi kan ha behov for å overføre dem til seinere generasjoner. Djengis Khans erobringer fra 1211 til 1227 kosta 18 millioner døde. besteforeldre og andre slektninger på Stiklestad. Gøran har solgt seg til Tyrkia for et par millioner. Historien ble fortalt til meg med mange detaljer slik at jeg kunne se for meg de to jentene som en vårdag i 1893 engstelige og i stigende spenning haster nordover langs fjorden. De mest dramatiske og tragiske opplevelsene i livet kan vi altså seksti år seinere fortsatt ha behov for å bearbeide. Notatet handla om hva farmor opplevde for hundre år siden. Det er ti dager etter St. Og i første verdenskrig omkom 8 millioner mennesker. . Iallfall tar det generasjoner å bli ferdig med en katastrofe. hus og dyr var slukt av jorda. Hundre år etterpå tar jeg meg tid til å skjønne bedre hva farmor fortalte. Under Napoleonskrigene fra 1792 til 1815 omkom 5-6 millioner mennesker.

Fundamentalister i Tyrkia tenner på et hotell hvor det er forfatterkongress, og forsøker å slå i hjel folk som rømmer fra brannen. I Bosnia blir muslimske soldater banka opp av ivrige brødre fra Iran som er kommet for å hjelpe dem, men som vil oppdra dem først. Kroater og serbere slår seg sammen for å utrydde bosnierne. På Fagernes har en ung mor fått kirkeasyl for å hindre barnevernet i å ta fra henne barnet hennes. Hun mener hun må ha like stor rett til asyl som folk fra Kosovo. Allerede like etter Sjoa har jeg erkjent at arbeidsfordelinga mellom oss skal være som normalt. Han snakker. Jeg lytter. Og kjører. Vi gjør det vi er best til. På vandrerhjemmet på Valdresflya forsøker jeg likevel å formidle at også jeg har noe jeg vil fortelle. Rømmegrøten virker beroligende, og jeg utsetter å si noe. Kanskje blir det ikke nødvendig å åpne kofferten heller.

Tur sørpå. Avsløring. På Highland på Geilo svømmer vi før frokost. Jeg trenger å myke opp kneet mitt. Det er merkelig at det er det beinet jeg ikke bruker når jeg kjører bil, som verker. I badstua forteller jeg umotivert at jeg kjøpte en Lada av Gøran for noen år siden. Da var han en sjenert unggutt som solgte biler ved å smile vennlig. Snart er kanskje kjøpekontrakten med autografen hans på verdt like mye som bilen kosta? Neste søndag skal vi på avskjedskampen hans på Lerkendal. Professoren vurderer mulighetene for en storkrig med utgangspunkt i Balkan. Amerikanerne begrunner et rakettangrep mot Bagdad med at et mislykka forsøk på å drepe George Bush kan sidestilles med et angrep på USA. Oppe på Hardangervidda snør det skikkelig, og jeg begynner å bekymre meg for om vi kommer fram på slitte sommerdekk. Vi hører i radioen at de siste russiske soldatene forlater Cuba. Fidels framtid blir diskutert, og jeg forteller at så seint som i fjor sommer lå det en bukett røde nelliker på det berømte fortauet i det som nå heter Olof Palmes gata i Stockholm. Igjen er vi inne på avdøde statsoverhoder. Svenske høyreaviser som brukte å trykke karikaturer av Palme med horn i panna, måtte begynne å omtale ham som en helgen etter at han var skutt. Jeg nærmer meg så smått det jeg skulle si, men plutselig slår professoren handa i lokket på hanskerommet og husker noe han har glemt å fortelle. Rett før vi reiste, hadde han fått en fax fra Grigoriev som takka for sist. Nå hadde han vært på et litt

hemmelig seminar et sted midt mellom Novgorod og Tsjernobyl. Novgorod betyr Nybyen, og er Russlands eldste. Tsjernobyl betyr malurt. Faxen var sendt fra Kiev. Grigoriev ante nå muligheter for nasjonale og politiske stridigheter om levningene etter den siste tsaren og hans familie. Det de hadde drevet med på seminaret, var å sammenlikne oppgravde hodeskaller med fotografier av tsarfamilien, og de hadde gått grundig til verks. De hadde utvikla et dataprogram som kunne framstille et nøyaktig bilde av hodeskallen basert på et fotografi av det levende mennesket, og alt stemte. Det var liten tvil om at de med et par unntak hadde heile tsarfamilien liggende på lageret på instituttet. Grigoriev var svært fornøyd med dette, og mente at de snart kom til å ha et program som ville gjøre det mulig å gå motsatt vei. Da kunne de låne vår hodeskalle og skaffe oss et brukbart fotografi av Olav Digre. Jeg får et rusk i halsen, begynner å hoste og ber professoren om å begrense sigarrøykinga. Folk som ser oss, kan tru at det er brann inne i bilen. Han forteller at Grigoriev har begynt å tenke på å flytte restene av tsarfamilien til et nøytralt og fredelig sted og vil drøfte forskjellige muligheter. Jeg sier ganske bestemt at jeg trur dette vil bli ganske stygge saker å ha i en glassmonter og at det slett ikke passer hverken sammen med Lenin eller Olav. Jeg appellerer til den gode smak, men ellers får jeg sagt tydelig ifra om at jeg har noe viktig å fortelle når vi kommer til Stavanger. Foreløpig må jeg konsentrere meg om noen fæle tunneler ned fra vidda. Noen minutter hvor vi stuper nedover i en eksosfylt og mørk spiral, får professoren til å bli svært stille. Det holder seg slik gjennom en serie lange tunneler og på de smale veiene i Hardanger. På Odda blir han svært lenge på toalettet på bussterminalen. Jeg setter meg på en benk utafor hvor et tak gir ly for regnet. Der får jeg selskap av en gammel, skjelven gubbe fra en av bygdene ute i fjorden. Han spør interessert om jeg er fra Odda. Dialekten hans må være fra forrige århundre. Eller før TV-en. På Risvollan, og alle andre steder, snakker ungene østlending når de leker rolleleker på klatrestativet. Som i Barne-TV. Når de vender tilbake til virkeligheten, snakker de trøndersk igjen. Gubben forteller at han har vært i Trondheim en gang. Han leverte moreller på Hardangerfrukt. Det var en fin by, og han kjøpte et par solbriller av Hjallis som var ein uvanleg triveleg mann. Solbrillene har han ikke lenger. Ellers hadde han vært innom Domkirka, og han forklarer at det er den fineste av alle katedraler, og at kongene blir

krona der. Han trur ikke den nye kongen kan bli så bra som den gamle, som var folkeleg og smilande. Professoren er bleik når han kommer ut fra venterommet, og sier at han måtte ringe til Marit og gi en beskjed. Han velger å sove det meste av veien gjennom Ryfylke på enda smalere veier med enda flere tunneler. Da vi kommer ombord på ferja fra Tau, og etter en rask kopp besk kaffe, forlanger han at vi skal stå oppe på dekket og få med oss innseilinga til Stavanger. Inne i byen må vi kjøre en omvei fordi gata nord for Domkirka er stengt. Det graves, men det er en stor, gul gravemaskin som romsterer der. Ikke arkeologer med skeier og spader. Professoren brummer irritert og sier det er en skam. Ved ankomsten til Victoria hotell parkerer jeg på kaia foran Tollbua. Professoren har dratt med seg både en svær koffert og en reiseveske. Han innretter seg slik at jeg må bakse med min koffert og hans veske opp til rommet, mens han sjøl ordner opp i resepsjonen. Da vi kryper ned i dobbeltsenga, er han riktig pratsom igjen og husker til og med at det var noe jeg skulle fortelle. Jeg sovner. Vi skal ikke hjem til biskopen før utpå ettermiddagen, og etter frokost forlanger professoren en biltur til Jæren. Det regner og blåser, himmelen ligger lavt over steingjerdene og professoren peker og forklarer. I en liten stasjonsby et sted mellom Obrestad og Garborg stopper vi ved en butikk for å kjøpe røyk. Professoren siterer lange vers. Gud signe Norigs land. Stort arbeid ned er lagt til landsens fred og magt fra tid til tid. Det kosta tusund aar i kav fra vaar til vaar, i strid so tung og saar, fyrr me vart fri. Her ligg dei grav i grav fra heid og ned i hav, som stridde so. Gud sign kvar ærleg svein som søv der under stein. Gud sign dei kvar og ein, der dei er no! Men landet dei hev rudt, det vil me verja trutt til sidste stund.

Vaar elsk og beste agt, vaart liv og all vaar magt skal vera Norigs vakt til sidste stund. Det er nasjonalt og stemningsfylt. Joda, jeg har tatt det til meg nå. Men det gjør meg ikke glad. På veien nordover igjen innser jeg at saken ikke kan utsettes lenger. Jeg kan ikke risikere at professoren drasser kofferten inn til biskopen og åpner den. Den inneholder bare en del klær. Formålet med turen var at vi skulle ha et møte med biskopen for å overbevise ham om at han bør støtte planen vår. Det var professorens ide at vi burde bearbeide enkelte medlemmer av bispekollegiet individuelt. Planen vår er like god som før, det er bare det at jeg dessverre må innrømme at jeg ikke lenger vet hvor Olav befinner seg. En stund tenkte jeg at det sikkert ikke ble nødvendig å vise fram skjelettet. Etterhvert ble det klart at det var nettopp det professoren hadde planlagt. Synet av Olav den Hellige ville gjøre sterkt inntrykk på en teolog, og biskopen i Stavanger er følsom. Psykologien i det kunne jeg slutte meg til, men det praktiske problemet er at noen har stjålet kongen. Jeg aner ikke hvem eller akkurat når. Professoren virker overraska, men ikke sjokkert. Han viser seg fortsatt handlekraftig og utsetter både diskusjonen og kritikken. Vi er allerede inne i Eiganesveien før jeg får forklart meg tilstrekkelig tydelig. Bispeboligen ligger som et lite Graceland omgitt av en nydelig park. Professoren sier raskt at jeg skal svinge inn i Dues vei. Jeg kjører videre i flere tause minutter. Så peker han på en butikk, jeg parkerer og han går ut. Jeg blir sittende og stirre dystert på skiltet. Butikken heter 1-2-3 Bravo. I gamle dager het butikker slikt som Kjerringvåg A/S eller H. Sand Kolonial. Jeg har forstått det slik at professoren skal låne telefonen og forklare at vi dessverre er blitt forhindra fra å komme, og at biskopen skal få høre fra oss seinere. At vi nettopp har vært utafor huset hans, kan jo ikke biskopen vite. Jeg slår av vindusviskeren og stirrer gjennom regnet på en tjukk dame med bæreposer og paraply. Hun har rosa regnkappe og badehette og jeg syns hun stirrer fiendtlig tilbake. Professoren er sammenbitt og fåmælt når han kommer ut. Jeg føler meg liten og dum. Han sier at vi skal kjøre til Utstein. Så får vi sett klostret når vi først er på disse kantene. Dessuten må vi ha en

en vet aldri. Russiske grensevakter er drept på grensa mellom Tadschikistan og Afghanistan. På Utstein bodde Harald Hårfagre lenge. mumler en unnskyldning for at jeg var så sein med å fortelle hvordan det ligger an. Av og til kan han virke temmelig fanatisk. kvar dal og strand. Så mumler han noe som det visst ikke er så viktig om jeg hører eller ikke. Jeg vet hverken når eller hvor liket forsvant for meg. Somaliske klanledere har erklært Hellig . og ikke om de som nå har det. Det kan jo tenkes at trærne vil tåle det. Det bor tadschiker på begge sider av grensa. Det kan nesten virke som om han avlegger en slags ed der ved dungen. og begynner å kjøre nordover i regnet. Professoren trur at en nøyaktig gjennomgang av notatene mine kanskje kan kaste lys over ett og annet. ikke hvem som har tatt det. Så banner han stygt og sier hva han mener om folk som ikke tar forsvarlig vare på minnene fra fortida. Nede i grøfta er det lagt ned et firtoms plastrør som skal tjene en eller annen praktisk hensikt. Det blidgjør ikke professoren. Professoren pirker noen små beinbiter fram fra dungen og sier at dette har vært kirkegård. kvar heim. han verje bygd og øy. Det er lagt svart plast utover for å spare gresset. Mellom svære. Vi står oppe på det sørøstre hjørnet av muren rundt klostret. kvar lund og li! Han lat det aldri døy. Herfra forsøkte han å styre Norge og skape rammene for riket. han verje mann og møy til evig tid! Han snakker om vandalisme og skjødesløshet. og oppå plasten er den oppgravde massen lagt pent utover i praktiske små dunger. vet hva de har.alvorlig prat. Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg er våt på ryggen og kneet mitt verker. Det blir kanskje best å la professoren kjøre tilbake til Victoria hotell. Gud signe Norigs land. Jeg sier meg enig. Hvis jeg har nerver til det. Noen har ment at det var verdt å ta sjansen. gamle løvtrær er det gravd en smal grøft gjennom parken. Vi må gjennom en fem kilometer lang tunnel som går 250 meter under havet. Han sparker i en dunge svart jord som er våt og seig av regnet. Slikt er forklaring nok for en krig. For å få grøfta dyp nok. Et av Europas eldste riker skal ikke ofres på kapitalismens alter. har det vært nødvendig å sage seg gjennom tjukke lag av trerøtter. Hvert ord treffer også meg.

måkeskrik. Nederlandsk og tysk politi har beslaglagt et tonn kokain. Jeg har kjent gamle tubpasienter som trudde de kom til himmelen da Ringvål ble åpna som sanatorium. You're nobody till somebody knows you. som er blitt asylmottak. Da Ringvål ble psykiatrisk sykehus. Jeg syntes det var like greit. og finner det rimelig. Wang Wei. Blodeim. Lofoten. Hør en fisker synge på sjøen der ute! Reker har også følelser. men jeg trur heller jeg vil finne på noe annet. Bosnierne vil ha eget kjøkken så de kan lage egen mat. Å bo sammen med dem går så vidt an. Nå slår avisa opp at det lukter sykehus i korridorene. Det er nemlig noen serbere der også. Kjøttet glinser ennå av blodsaft. Han lånte bilen og forsvant fra Victoria et par timer og sa at han skulle hilse på en kollega på museet. Idag vil han ikke bare prate. men ikke å spise samme mat. tang.Krig mot FN og USA. Jeg spør meg selv og gir samme svar: Er det noe bedre i livet enn å komme hjem? Vinden fra skogen løfter min kappe og mitt strengeinstrument forsølves av den blanke månen over fjelltoppen. SVAR TIL EMBETSMANNEN CHANG Etter som årene går søker jeg bare ro og frihet fra alle bekymringer. har noen bosniere begynt å protestere på standarden på innkvarteringa. Greenpeace har okkupert Norway House i London City og malt Norway Kills på veggen. men lite tranlukt. Professoren forklarer at han har avtalt et nytt møte med biskopen første august. var det folk som bodde på seksmannsrom der i 25 år. Jeg skal få det for 160 kroner kiloen. Du spør om godt eller ondt ble min skjebne. Jeg bøyer meg ned og inhalerer hav. I hallen i Ravnkloa vinker Hilbert på meg. . Jeg skal få slippe å være med. Fremst på den hvite disken har han bredd utover noen store stykker ferskt hvalkjøtt. De sammenlikna med sykehjemmet i Selbu. Eller: Eg går med kongen! Vegetarianerne brukte å si at du blir det du spiser. Vi tenkte oss til Stiklestad til Olsok. På Ringvål.

plasseres biffen oppi. skytebas. småbruker og filosof som forsøkte å få folk av meg på Stjørdalen noen sommere for lenge siden. Ikke for mye. og hvor de sjøl hører til. Jeg trur nå kanskje hun ødela bra råvarer litt på den måten. må jeg kanskje spise det jeg er. De gjør store øyne og fyrer av en salve med videokameraet. Nå skulle de ha sett meg. Så tygger jeg den møre hvalbiffen langsomt med halvt lukkete øyne og tenker på Greenpeace. måtte jeg først spise lapskausen som han hadde lyst på. Vi ble norske av det. Det er en nasjonal handling av større betydning og med mer konsekvens enn høyrefolkenes lengste syttendemaisløyfer. Tre minutter på den andre sida. og flekker tenner til dem. næringsrikt. Men når hun satte hvalkjøtt på middagsbordet i 1950. Den er forsynt med rikelig pepper og salt. Noe norsk. Demp varmen litt. Og sterke. Å ja. veibygger. før jeg sjøl kunne kjøpe rømmegrøt. Hvis jeg blir det jeg spiser. lasagne. visste hun at hun serverte familien noe som var naturlig. Nasjonal identitet. Og blåskjell. pommes frites. Når jeg kommer hjem om kvelden. laksefisker. Når folket på Halten syntes jeg begynte å bli . Vi så med kvalme på en del oslofolk som slo seg ned i fjæra og fråtsa i makrell. Tyskerne spør høflig om det er sel. Akkurat når smøret er nøttebrunt og blir tyst.En gang jeg kom til Dombås sammen med David etter en omfattende rangel. setter jeg på panna og freser en smørklump oppi. Ved siden av ligger et langstrakt sjøvesen med flekket skinn. Hilbert glefser at det er Steinbeisse. Ferdig. pakker den inn med rutinerte bevegelser og klasker pakken i disken så to tyske turister kommer for å høre hva dette er. Nils Vikan. Jeg vet ikke hva du blir av å spise pizza. Hilberts lovprisning av kjøttet og tanken på Greenpeace gjør at jeg må velge side. kebab. nyttig og norsk. En kvart kopp vann til å koke ut panna. På tre minutter bobler kraft og blodvann opp på overflata. Det går lett å velge side. Det førte til at jeg forspiste meg på rømmegrøt. moussaka og hamburger. Han skjærer av en tynn biff fra den blodigste enden av det saftigste stykket. Jeg måtte kontrollere for ham at det ikke var svinekjøtt i lapskausen. Mor brukte å legge hvalkjøttet i vann med eddik. jeg er nok blitt svært gammeldags. lærte meg at det ikke gikk an å spise makrell. en gammel snekker. Jeg trur at det er når folk er aldeles sikre på hvem de er sjøl. at en kan unngå fremmedhat og rasisme. slakter. Den ernærer seg nemlig av sjølik.

Avisa syns det er uhørt at lederen for Nei til EF har sagt i Bryssel at det er de som representerer folkeflertallet i Norge. Vi er ikke mer bymennesker her enn at vi trenger å spise mat som gjør oss til det vi egentlig er. Skal en spise levende vesener. Olsok. Iallfall fortsetter slagene. Det sies at det lille som har vært av EF-motstand i Sverige. Avtalen bygger på folkemord og etnisk utrenskning. Det sies at visse dyreverngrupper ute i verden nå vil ha slutt på myrderiene som fisken er utsatt for. Før eller seinere stormer general Custer inn i reservatet i spissen for Seventh Cavalry og starter en ny massakre. skremt hundretusener på vill flukt nordover og sier at de skal fylle Beirut . bare hvalen. og den minner om andre avtaler for lenge siden. Det er 963 år siden slaget. Israel har bomba hundre landsbyer i Sør-Libanon.mager og bleik. Forfedrene våre overlevde godt på sild og poteter. Sancte Olave. Sivilisasjonen er bare et tynt ferniss over barbariet. som førte til store kriger. ora pro nobis. ikke regjeringa. Og før eller seinere vil det dukke opp en høvding Crazy Horse som vil kanalisere folkets hat og slå tilbake. Maten gjør meg godt og gir meg tilbake trua på ett eller annet. skyldtes at svenskene var redde for å måtte legge av denne vanen de har med snusen. EF kan ikke beskytte hvalbiffen. kom de på besøk med et spann med kjøttkaker av skarv. Denne gangen er de i Geneve. Bosnia. Serbia og Kroatia skal igjen ha blitt enige om en fredsavtale. I morgen går jeg til Hilbert og kjøper sild. Ingen i borettslaget har huska å heise flaggene. Det er uklart om avtalen innebærer at Bosnia skal slutte å eksistere. Noen som utnytter ressursene langs en kald kyst. får det heller være burhøns og genmanipulerte okser som er så fulle av veksthormoner at damene får skjegg. Ved store anledninger serverte de ball med en skjelvende isterklump midt inni. og så vaksinerte at du aldri mer trenger å gå på apoteket. Anne Enger Lahnstein har skrevet en liten bok om forholdet mellom EF og Norges grunnlov. Hun prøver uten hell å få statsministeren til å diskutere EF.

Klokkene i katedralen kimer så det durer dypt inne i steinkonstruksjonene. Inter curas absolutus rex Olavus constitutus in regni fastigio. Lys og røkelse og en menighet som deltar aktivt. Pro aeternis brevia commutavit gaudia felici commercio. Prosesjonen av 12 biskoper. Og tradisjoner som er så rotfesta gjennom to tusen år at ingen behøver å anstrenge seg eller ta det heile mer nøye enn det hver enkelt føler for. 2 000 katolikker fra 50 land har kommet til byen og fyller kirka til trengsel. sublimatus solio. Olav ville vel ha ment at det var hans kirke som vendte tilbake. de cujus passione gaudent Angeli et collaudant Filium Dei. Det er nesten så jeg må ta stilling til om katolikkene egentlig er velkomne. Skjønt han var kanskje mer greskkatolsk? Gaudeamus Omnes in Domino diem festum celebrantes sub honore beati Olavi. 38 prester og 37 ministranter fra heile verden toger ut under Rosevinduet og orgelet og ut i sola. Det er ingen tvil om at de i dette øyeblikket gjenerobrer kirka. ville ha skapt motvilje mot Israel.med flyktninger for å presse Hizbollah vekk. Det er lummert. De tar hverandre i hendene og gratulerer med dagen. Og ikke påvirkes. Jeg kjenner nå likevel at Domkirka er mer min enn de andres. regis et martyris. Fem minutter med bildene og lyden av barn som er perforert av israelske granatsplinter. Først må de sende sju minutter om at noen har fått løs mage av å drikke vannet på en turisthytte i Sogn. Gloriusus hodie Christi martyr gloriae. Fremst går vietnamesiske korgutter og . Suspirabat in aeterna praevolabat in superna mentis desiderio. Den romerskkatolske kirka er på offensiven. Jeg ser meg rundt og ser en internasjonal kirkeorganisasjon med sjøltillit og trygghet. Slik sitter de og velger hvordan vi skal påvirkes. Dette enorme gisseldramaet får ett og et halvt minutt atten minutter ut i Dagsrevyen. I Domkirka holdes det en katolsk messe for første gang siden 1537.

Olavs kirke å kime. Det er en dag for seier og tap. Insiste canticis. omtrent ved Klostret i enden av Bispegata. En stund ringer det på begge sider av Prinsens gate. var det ingen som vokste opp så nær Domkirka som han. hvite kapper og gullglitrende hodeplagg midt ute i Prinsensgata blir kanskje den ferieopplevelsen de vil huske. Jeg har hørt professoren fable om dette før. tutor noster specialis. skal stilles ut i det nye middelaldermuseet. Begrunnelsen er at nå har byen lidd så mye vondt. Lillestrøm banker Rosenborg i cupkampen sjøl om Gøran greide å slite seg til et mål. Amen. pestis potens et letalis nos sub tuis tutos alis tua salvet dextera. Han unnlater ikke å henvise til at bortsett fra ungene på Waisenhuset. Synet av prosesjonen i røde stolaer. Arkeologene skal skynde seg å grave ferdig først. En gang gikk han rundt på vollene her og så på de svette jentene som slo høy i varmen. Rex et martyr triumphalis. Til byjubileet skal det bygges ny øst. Folk som uforvarende kom forbi. Da begynner de mindre klokkene i St. Verdig forsvinner prestene inn i den katolske kirka.og sørfløy på Erkebispegården. Quos infestat vis carnalis corruptela generalis. har vært med i komiteen og kaller det Nasjonalt . Han holder øksa foran seg og stirrer uutgrunnelig over Waisenhuset mot Sverresborg.svinger røkelseskar som om det var jojoer. Så forstummer klokkene i Domen og prestene marsjerer ut i gata. Kirkeministeren stiller opp i Erkebispegården og lover byen 65 millioner til å bygge opp det som brant for ti år siden. Prosesjonen går ut på plassen foran Erkebispegården. mater Ecclesia. Nils Arne glefser til reporterne. Så slipper de å få trønderne på besøk i Oslo til høsten. Noen har vært oppe på tredje rekka med helgener og hengt en kjempekrans på hellig Olav. Han har som vanlig de virkelig store vyene. Overraska turister i bobiler trår på bremsene og stanser. caelesti iubilo tange celestia. vet ikke sikkert om de har sett det de så. Insignis martyris insignis gloria dulcis est gaudii dulcis materia. Den søte røyken driver foran Vestfronten. Alt det rare de finner. og så er de hjemme hos seg sjøl. tua proles spiritalis sit ab huius mundi malis te tuente libera. Situasjonen forplikter.

og hugg til. I ti sekunder så han ubevegelig på forsamlinga. rødt slips. Så fylte han lungene med luft. sa odelstingspresidenten. rynka nesen raskt et par ganger og lot brillene gli ned så han kunne se over dem. men heilt hvit skjorte og et pent. Det ble ganske stille ganske lenge. Nå måtte han improvisere. Men han møtte opp på Stiklestad. Jeg har hørt tilstrekkelig om hvilke nasjonale klenodier han kunne tenke seg å stille ut der. men måtte ikke bli et kultsted for nasjonalister. men han var relativt kortklipt og nybarbert. Der satt også stipendiaten hans. Han hadde innvendinger mot henne også. De knurra. Gjørv trudde kanskje alle sånne var døde. førte hodet og overkroppen bakover. Jeg vil nødig tru at det var for å ydmyke og plage meg. Beundringsverdig raskt hadde han oppfatta hvilken anledning han hadde fått til å stille motsetningene på spissen. Applausen var demonstrativt kort og slapp og ble avløst av en indignert summing av irritasjon. Hun ikke er ekte trønder. Der hadde han greidd å få holde tale etter odelstingspresidenten. Det satt også krigsveteraner på de ubekvemme benkene i skråningen. Noen stråler fra kveldssola silte inn mellom trærne bak ham. Han grep et øyeblikk tak i mikrofonen med begge hender. . Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor han skulle dra meg med heilt til Stavanger. Stiklestad skulle være et godt samlingspunkt for alle som bor i landet. var for så vidt snedig nok. De hadde kjent de folkene som reiv bautaen og gravde den ned i jorda. Hun sto i amfiet og lovpriste sagastedet og tradisjonene. Om et par dager blir hun fylkesmann i Nord-Trøndelag. men advarte mot nasjonalismen som i tidligere tider var forsøkt knytta til stedet. Her hadde mennesker forsøkt å så fremmedfrykt og negativ nasjonalisme. Professoren gikk med tenksom mine forbi orkestergropa og opp på platået. så han skulle skape balanse. Likevel oppfordra hun ledelsen på Stiklestad til å grave opp nazibautaen fra 1944 og plassere den i det nye kulturhuset. Nå hører jeg ikke lenger noe fra ham. Håret stritta til værs. På denne måten ville vi kunne se historien inn i kvitøyet og finne bevissthet om hva vi vil ta avstand fra i framtida. At hun forsøkte å vri på situasjonen for å motvirke at Stiklestad fungerer som inspirasjon for nasjonalisme. Han hadde fløyelsbukse og tweedjakke.senter for middelalderkultur. Men smakløsheten hennes skapte bølger i forsamlinga og virka tvert imot det som var hensikten. Manuskriptet hans lå igjen på benken.

Økonomisk nødvendighet. Vi gir ikke fra oss vår nasjonale identitet eller sjølråderetten for å underkaste oss fremmedstyre og utnytting en gang til. De som reiste den bautaen som ligger i jorda på Stiklestad. og økte derfra. Hjelpe den tredje verden ut av fattigdommen. rasisme og fascisme bare kan bekjempes ved at en slutter å vedlikeholde nasjonalfølelsen. og det vistes kanskje et øyeblikk. Han gikk over til å drøfte hva slags holdninger som kunne ligge bak et slikt forslag. Det som skjer i Europa av krig og borgerkrig. og hva vi har tjent på det. og viser det. var derimot folk som slutta seg til datidas forsøk på å skape et nytt Europa hvor nasjonene ikke skulle styre seg sjøl. Så gikk han over til motivene. kontrollert raseri. Derfor blir det sett på som betenkelig at folket har nasjonale kultsteder. sa det de tenkte. Bygginga av unionen går saktere og er vanskeligere enn makthaverne hadde håpa. Han hadde dem med seg øyeblikkelig. skyldes at små folk ikke har fått styre og være i fred i sine egne. Den vanvittige og uhørte ideen å skulle gjenreise Quislings Stiklestadmonument. Modernisering. Men det er heile tida følelsen av samhold innafor en sjølstendig nasjon som feires. Møte konkurransen fra andre verdensdeler. Vi er ikke villige til å risikere at det igjen skal bli nødvendig å slåss for at nordmenn skal styre i Norge. Det var uvant for ham. Makteliten mangler heilt forståelse for hva slags betydning ulike symboler har for folket. men hvor de skulle dirigeres fra . Samarbeid om miljøvern. men rolig og svært tydelig. De trur nasjonalfølelsen er noe som kan vedtas opphevd i det øyeblikket den står i veien for utenrikspolitiske ambisjoner som makthaverne har. og støtten til slikt må bli halvhjerta. Han starta med middels bjørnson-stemme. Da må de prøve alle midler i tur og orden. Men eliten i hvert enkelt land arbeider tålmodig og møysommelig for å levere sitt bidrag til byggverket. Etter et par setninger ble han avbrutt av kraftig applaus. historiske områder.Fra første setning formidla han suverent. Det er lite som er så trivelig og populært som å inkludere utlendinger i feiringa. Elitens ambisjon er å overlevere nasjonen til en europeisk forbundsstat som er under konstruksjon. Trygge freden. Og nå er turen kommet til at fremmedhat. og det ene argumentet etter det andre. Klokt valgte han å begynne akkurat med det forsamlinga var følelsesmessig engasjert i. Men folket er opplyst og vet hva nasjonal sjølstendighet har kosta. Han snakka om syttendemai-feiringa. Europeisk identitet i stedet for nasjonal identitet. Men folket vet hva det velger. men det inspirerte ham kraftig. og utløste en flom av følelser. etniske utrenskninger.

og at alle vet at det ligger der. Igjen ble han avbrutt av applaus. Det hadde kosta mye arbeid gjennom flere år.en sentral. utstyrt med solkors og det heile. Det kunne slett ikke aksepteres at liket skulle utsettes for kriminelle og eventyrere som så profittmuligheter i det. Tvert imot er det et fortrinnlig nasjonalt symbol at Quislings ni meter lange bautastein. men ingen vil se det! Denne gangen var applausen hjertelig. og lite av det vi gjør ellers. kom i hendene på ansvarlige og sakkyndige folk. Så hadde han bestemt seg. Han valgte å vende tilbake til Stiklestad. Muligens hadde det kosta ham personlig et gammelt vennskap. Det skulle til og med gjøres ved å utrydde de som en mente ikke passa inn i det nye Europa. så ned mot de breie ryggene til Verdal mannssangforening og tenkte. brukket ned og plassert der av norske patrioter. Han antyda meget klart at det var uttrykk for uforstand. Men det hadde vært nødvendig å sørge for at dette nasjonens aller fremste symbol som hadde vært på vidvanke i lang tid. Det hadde til og med vært fare for at liket kunne forsvinne ut av landet og selges til samlere og mennesker med eksentriske interesser. er så uskadelig. men litt spakere denne gangen. Det kunne ikke aksepteres at det hellige liket ble oppbevart av tilfeldige privatpersoner som tukla med det etter personlig forgodtbefinnende og oppbevarte det på de mest bisarre steder. Enkelte ville sikkert frykte konsekvensene av at folket får tilbake et nasjonalt og religiøst samlingsmerke som gir en enestående . Han mente at faktisk er det noe av det sunneste det norske folket foretar seg i fellesskap. og tilsynelatende en tanke mer usikker på ordvalget. I en skjebnetime for nasjonen kunne en heller ikke utelukke at noen av politiske grunner ville hindre at liket skulle komme til rette. Og ingen vender tilbake fra Stiklestad fylt av hat til fremmede. Han fingra litt med brillene. ligger nedgravd i jorda. Så fortalte han rolig og saklig at han sammen med et par kolleger nå hadde sikra seg de jordiske levninger av kong Olav Haraldsson. Med et mer hverdagslig stemmeleie. dårlig folkeskikk og håpløs vurderingsevne å foreslå at et nazistisk symbol skal gjenreises på dette stedet. Professoren trakk pusten og tok en lang pause. Det er utmerket og sunt at tusener av mennesker søker til Stiklestad ved Olsok for å fornemme folkets og nasjonens kollektive historie og få inspirasjon. Folk strakte hals og venta spent. sa han at han gjerne ville benytte denne anledninga til å komme med en viktig kunngjøring.

Han hadde minst tre nyheter. Nå skal han vel snart bli en offentlig person eller offentlig eiendom igjen. Byen skal helst ses østfra. uavhengig og fritt land. Redaksjonen bestemte seg for å prioritere den første historien. Lenge før applausen hadde lagt seg. Det vil vel være riktigst slik. Nesten alle i amfiet reiste seg. og han mener at vi har stengt utsikten til fjorden. Vi peker oss fram til kulturhuset ved Skipakrok. er baksida. og jeg må demonstrere den. Vi holder varmen så noenlunde fordi begge har tjukke ullgensere og fordi vi sitter tett sammen. For eksempel til Stiklestad. blir det slik. men et tap for meg. Resten ville kreve mer research. Sola når såvidt over Vassfjellet. Han rister . Jeg har en sørgmodig følelse ved at vi skal skilles. Han er interessert i glidelåsen i min genser. Kongen og jeg sitter ytterst på steinmuren på Utsikten på Byåsen. Den ligger vendt mot øst og strekker seg mot nord og sør. Vi ser utover Nidaros. De siste par åra har han på sett og vis vært min. Jeg har tatt kongen med for at han skal få ta et skikkelig overblikk over byen. men liker ikke at det er så mange store hus. Kirka blir for liten på den måten. Olav den Helliges lik hevdes å være kommet til rette. Det er kaldt. Ihvertfall i første omgang. og reporteren sprang for å ringe til redaksjonen.inspirasjon til å videreføre og videreutvikle Norges nasjonale sjølstendighet. EF-motstandere krever liket av hellig Olav opp på alteret i Nidarosdomen. Det du ser fra Byåsen. Der ville hans nasjonale misjon kunne føres videre etter et langt avbrekk. hadde Dagsrevyens reportasjeteam slått av kameraene. Jeg skulle heller ha tatt ham med opp på haugene ved Festningen. Han syns det er vakkert. Det var imidlertid ikke noe i veien for å gjenoppta den gamle skikken med at kongen ved spesielle anledninger blir tatt ut av kirka i skrinet sitt og brakt til steder hvor det er behov for ham. Hvis folket vil dette. En ganske kjent professor ved Universitetet i Trondheim har skandalisert odelstingspresident Gjørv i en uforskammet tale på Stiklestad. Samtidig vil det nok bli en lettelse. Avskjed. Han ville synliggjøre for både nordmenn og utlendinger at Norge er et mer enn tusen år gammelt. Nå var hensikten at hellig Olav skulle føres tilbake til Domkirka i Trondheim hvor han alltid har hørt hjemme.

Det han beskriver. hadde kanskje det omskiftelige sinnet hans falt til ro. . Dronninga kjøpte henne sjøl om det var lett å se at Ælfhild ikke var vant til å arbeide. Han sier at hvis han hadde fått lov til å bli eldre. Men ingen sjømann kunne velge bort havnene oppe i elva. Det er så fagert i Trondhjem at hvile. og så endte det med at han ville ha henne i senga. og det var om å gjøre å danne en motvekt mot jarlesetet på Lade. hadde hatt som mål å vinne andres beundring. for å lete etter noe som skal være enda bedre. og fortsatte med det til siste slutt. klokskap og skjønnhet tiltrakk ham. Alene hadde han aldri vært. Men han snakker med ømhet om Ælfhild. Men han angra på at så mange av de valgene han hadde gjort. men jeg ser at det glitrer i øynene. Men ensom hadde han alltid følt seg. og sjelden hadde han villet være for seg sjøl. Det hadde ingen fått vite. Bedre ble det ikke da Ælfhild fikk en sønn. Blandinga av fromhet. Livet hans var styrt av et savn. men mest ble det til at hun fortalte legender og historier og sang sørgelige viser fra landet sitt. Dessuten måtte de sikre kontroll over tingstedet. Kongen døpte gutten Magnus fordi han trudde det var et kongenavn. Slik fikk de vite mer enn før om hvordan folk tenkte i et land hvor kristendommen hadde vært lenge. Ansiktet hans er ubevegelig. Det gjorde at de så med liten stolthet tilbake på røvertoktene og brenninga av kloster og kirker. Synet av byen får kongen til å undres. Men kongen hørte nøye etter hva hun fortalte. Han vifter mot Hindrem og sier at de tenkte en stund på å legge byen på den andre sida av fjorden slik at den ble liggende mot sola. Av meg får han ikke svar. er en voldtekt. og jeg fryser. Han sier at fjorden er like vakker som da han forlot den. Han forteller nesten muntert at både dronninga og prestene var rasende over denne affæren. for det er ikke det han ønsker. og lærte av det. Ettertenksomt begynner han å snakke om Ælfhild. Han spør hvorfor noen alltid oppgir det de har. Folk hadde respektert ham fordi de merka en vrede han hadde inne i seg. Hun var en kvinne av høy ætt som noen hadde tatt med fra den andre sida av havet bare fordi hun var uvanlig vakker. Historien er brutal slik den kommer fra kongens munn. Slikt tilfredsstiller bare i korte øyeblikk. Venner hadde han hatt få av.lenge på hodet. Mange likte ikke å høre slikt i kongsgården og syntes det var galt at kongen lot henne gå nesten som et medlem av slekta. Straks må en videre for å vinne nye seire. Jeg tør ikke fortelle hva huset heter. Men kongen hadde vært vant til å ta det han ville ha. Han liker det han ser. Hun skulle hjelpe til litt inne i huset.

Det er lang avstand i tid mellom oss. nå lever heller enhver i lovløshet som han lyster. Før . Og nå er all kristendom kommet nær sitt fall med mindre Gud og gode menn legger råd til at det må bli bedre. og hatt håp om at folk skulle få arbeide i fred. Det dør fortsatt folk som resultat av den sprengninga. Kvinner blir nå skjemmet med skammelige leiermål. Ima li još gde koji srbin? Amerikanerne har konstruert enmanns atomvåpen som soldatene kan bære omtrent som en ryggsekk. Jeg trur heller ikke at kongen ville ha skjønt stort av professorens forelesning om kristen ateisme. Vi blir stille. Sangene om byen handler om sorgen hos de som måtte forlate den. ber alltid om unnskyldning for det. Stadig flere. Det er en by som setter seg dypt i sinnet til den som har hørt til der. Han snakker om sau. At forskjellige stammer i Europa forsøker å utrydde hverandre. Hiroshima. Det som forener oss. Folk som har reist fra byen. og stadig mindre. Den drepte et par hundre tusen mennesker straks og like mange i tida like etterpå. Serbias president truer med å bruke atomvåpen dersom FN bomber serbiske stillinger rundt Sarajevo. used øker og gode seder blir tynt. Det er jeg som har levd i en tid hvor vi venta noe annet. sild og korn. finner han normalt. Georgia nekter å levere atomvåpnene sine til Russland.Han peker ned mot byen og spør hva alle disse folkene lever av. Det er 48 år siden Hiroshima. For loven legges ned. markedsøkonomi. Det er vanskelig å svare på. stater får atomvåpen. Nå er mitt håp mest at jeg igjen skal få leve som før. Men det er ikke riktig samme by kongen og jeg ser. ran råder. Men vi har begge som unge slutta oss til ideer som vi mente skulle gjøre slutt på at blodbad var alminnelig. drømmer om fortid og framtid. Mer eller mindre. Ran råder. En soldat vil dermed kunne gjøre omtrent like stor skade som Hiroshima-bomba gjorde. lik på vidvanke. De vil ikke undertegne hverken ikkespredningsavtaler eller nedrustningsavtaler. Hverken lærde eller ulærde frykter lenger Gud og gode menn. og kirker brutt opp. er mest kjærligheten til denne byen.

lang ekspedisjon til Santo Domingo. var en del hodeskaller solgt til oljeamerikanere. Han var en samvittighetsfull mann. som Columbus hadde kalt Juana. Politiet i Stavanger måtte holde vakt døgnet rundt ved grøfta nord for Domkirka. Han var omgitt av lik. I 1795 ble Española fransk. som en måtte vente. Klostrets journaler sier imidlertid at en gang mellom 1539 og 1541 ble liket av admiralen sendt ut på en ny. Gravemaskinkjøreren oppdaga. De jaga krigerne bort. Men i 1509 ble han flytta til kapellet i klostret Las Guevas i Sevilla. stansa gravinga og slo alarm. fant fram synålene sine og perforerte ørene hans. møtte det opp fullt av folk som begynte å hale ni hundre år gamle bein og hodeskaller opp av grøfta. General George Armstrong Custer lå drept i bakkene ovenfor Little Big Horn River med overkroppen skrått over den døde hesten sin. Derfor satte kvinnene seg syngende i ring rundt ham. Noen krigere av Sitting Bulls stamme sprang opphissa rundt og rana likene. Han hadde latt seg styre av prestisje og av håpet om å bli amerikansk president. hovedstaden på øya Española. var at han overlot sin sjel i Herrens hender. Christopher Columbus er begravd minst to steder. Lojalitet til venner er viktigst. og spanierne sørga i den forbindelse for at admiralens jordiske levninger ble sendt til Havana på Cuba. Men han hadde brutt sitt løfte om aldri å krige mot cheyenner. rødgule lokkene. Men som lik fikk han ligge i en grav foran høyalteret i katedralen i Santo Domingo til 1667. at stedet hadde vært gravplass. Men med legemet ble det en annen sak. Dessuten er de redde for Nord-Korea. Sist han ankom dit i live. Dermed mente de at han var en slektning. men det hadde Custer glemt. mai 1506 i Valladolid.eller siden blir kanskje de små ryggsekkene tilsalgs. Custer hadde hatt seksuelt samkvem med en kvinne av deres folk. Jublende gjenkjente de generalen og trakk knivene for å sikre seg skalpen med de lange. Før politiet rakk å gripe inn. I den nye japanske regjeringa er det folk som syns at det ikke samsvarer med Japans status som stormakt at landet skal være uten kjernevåpen. Det siste han sa. I 1898 gjorde Cuba seg uavhengig av . Da ble han fjerna derfra og gitt en ny begravelse. og at de hadde retten til liket. Men da funnet ble kjent. Etter at han døde 20. Den ville gi styrke til å seire i nye slag mot de hvite. Folk på stedet hevder fortsatt at det er der han ligger. ble han begravd ved den lille fransiskanerkirka der. Akkurat da kom noen cheyennekvinner løpende til. ble han forøvrig nekta adgang der. Så ville han kanskje høre bedre i det neste livet.

Cubas revolusjonshelt Jose Martin kom fra Den Dominikanske Republikken. men vera på vakt overfor det vonde .Spania. 100-årsdagen hans ble feira med stor festivitas på seinsommeren 1992. også til Norge. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet regner republikken som best i klassen når det gjelder gjennomføringa av det omstillingsprogrammet som fattige land er pålagt. I 1879 ble kista satt pent på plass i katedralen. Politiet er narkotikalangere og bidrar til å opprettholde narkotikarutene til USA og Europa. oktober 1992 innvia pave Johannes Paul II mausoleet Faro-a-Colon i Den Dominikanske Republikk. krav til arbeidsmiljø er avskaffa. Men i 1877 foregikk det en stor utvidelse av katedralen i Santo Domingo på Española. og for anledninga ble admiralen sendt på sin foreløpig siste tur over Atlanteren og omsider gravlagt standsmessig i katedralen i Sevilla. Hvis det er noen der. Sprit er billigere enn mat. 70 prosent av befolkninga lever under fattigdomsgrensa. lønninger på tre kroner timen er vanlig. Det var han som skrev: Du skal ha tru på det beste i menneska. Prevensjonsopplysning motarbeides både av den katolske kirka og av myndighetene. Bare i Barcelona arbeider det over 2 000 dominikanske horer. skattene er symbolske og myndighetenes oppgave er å nikke velvillig til ethvert investeringsprosjekt. I 1992 gikk 67 prosent av statsbudsjettet i republikken med til minnesmerker. Landet har flest AIDS-tilfeller på den vestlige halvkule. Øya har den største økonomiske veksten i området. Under byggearbeidet ble det avdekka en liten kiste av bly. For 800 millioner amerikanske dollars var det bygd et gigantisk betongkors som ligger flatt på jorda. Fra korset strømmer det sterke laserstråler opp mot nattehimmelen. 12. To steder på kista sto det Cristoval Colon. Og ikke minst til Danmark. Poenget med dette er at korset kan sees fra månen. Der tegner strålene et kolossalt lyskors. konsekvent og uten reguleringer.elles vil det vonde taka overhand. Markedskreftene får virkelig råde. Det dominikanske hjemmemarkedet for prostituerte ser nå ut til å være metta. . Den Dominikanske Republikken er ellers kjent som leverandør av prostituerte til heile verden. parker og statuer. Fagforeninger er snart blitt historie.

To hundre trøndere samler seg med termoser og nistekurver oppå kirkeruinen. ble gjenfunnet i 1948 av overlæreren på Kalvskinnskolen. Jeg sa at jeg aldri ville gå på skolen mer. blir det kanskje i yrker som ikke er oppfunnet ennå. røde stjernene skal fjernes fra tårnspirene i Kreml og erstattes med tradisjonelle russiske symboler. Rut Tellefsen deklamerer med krystallklar teaterdiksjon om Kristin og Erlend. Det sies at borgermester Jurij Lusjkov i Moskva har utarbeidet en plan for å føre Den røde plass tilbake til sitt historiske utseende. og far møtte opp på skolen og trua overlæreren med juling. Du hører røttene gro under campingstolene bortover vollen. fred og ro. Bergljot og Eindride. blir det en god høst. Laugen ligger som et speil nede i dalen. men her blir de minst like levende som Einar. Petersburg. Statuene av Kusma Minin og Dmitrij Posjarskij skal flyttes tilbake mot midten av plassen. Bygda har tre kor og to idrettslag. Rossijskaja Gaseta skriver at de store. De har aldri levd. Får godværet fortsette et par uker til. Hundre blanke biler er ryddig oppstilt utover en eng som fòrhøsteren har gjort om til parkeringsplass. Lavmælt trøndersk kultur over bordene. flate steiner som noen engelske steinhuggere omhyggelig føyde sammen for ni hundre år siden. Hvis ungene deres får arbeid. Det var han som kløp meg så hardt i handa fordi jeg var urolig på oppstillinga. . Svært mange har yrker som ikke var oppfunnet da fedrene deres begynte å jobbe. Rideveien som Einar fikk bygd over til barndomshjemmet sitt på Gimse. Etterpå er det sal av romegraut og kaffe i Venn fleirbrukshus. Ungene er hjemme og ser MTV. Norges beste kor. synger med maskulin følsomhet. Folk som bor i rosa og hvite Block Watnehus med parabolantenner som tar ned førti TVkanaler.Augustsola skinner søndagsvarmt over Elgshøgda. gul og grønn campingstol forsiktig oppå to jevne. I følge planen skal Lenins legeme begraves ved siden av mora hans på Volskovskij-kirkegården i St. Koret har lilla gensere og som bakgrunn har de kornåkre som nettopp er blitt gyldne. Jeg plasserer en rød. Til vanlig er de maskinkjørere og datateknikere og regnskapsførere og jordbruksavløsere og markedskonsulenter. at jeg trudde handa var knust. De bygde kirke for Einar Tambarskjelve på Husaby. kan flokke seg sammen i en skråning i Skaun og sitte i åndeløs stillhet i to timer mens de lever seg inn i den katolske høymiddelalderen. Eggkleiva Mannskor.

og han blir blant de siste som blir klar over at Karl Marx var framsynt. Lene strikker. tenker kanskje Boris. Det er utbetalt millioner i svarte honorarer til musikere og sangere. Til sommeren tenker de å gifte seg. Når hun skal på aerobics om tirsdagene. Russiske eksperter har granska Lenins balsamerte legeme nøye og funnet at det er i meget god stand. De sier at fra Volskovskij-kirkegården kunne det jo hende at noen fant på å stjele liket. og det må jo være et framskritt. Liket vil holde seg i mange år sjøl om det blir nødvendig å gravlegge det. Om søndagene kjører han og Lene barnevogn opp til Steinan og ser på utsikten. Det er uklart om sjølve mausoleet vil bli stående. Grossisten gleder seg til å sitte på Lade Gård og bestyre matbutikkene i Øst-Europa. Biskopen er på ferie.Det er visstnok i samsvar med Lenins siste ønske. RIMI og REMA legger en hemmelig plan om å fusjonere. og på den måten håper han å kunne bli offiser om noen år. Reitan er nå nummer ni på lista over Norges rikeste. eller i husmorlaget om torsdagene. Roger fra Stubban har slutta å drikke. På kveldene i helga sitter han og dupper foran TV-en med fjernkontrollen og Lene ved siden av seg i den rosa skinnsofaen. Men det har også vært folk som har foreslått å selge ham til utlandet som et bidrag til betalingsbalansen. Da går han i singlet og viser fram at han har fått litt muskler. Han drømmer om å komme seg inn i den nye Europahæren etter hvert. Politiet skal starte etterforskning mot Domkirka. Det virker som han har begynt å tenke seg en framtid. Hun har begynt å kalle seg Eleonore. Han har klipt håret så hodet hans ser ut som en kokosnøtt. Det kunne jo også tenkes at det en gang ble aktuelt å grave Lenin opp igjen. Han og Lene har flytta inn i toromsen etter Ella som døde i vår. Roger har malt og lagt panel. men på en måte som gjør at det skal se ut som om de fortsatt konkurrerer innbyrdes. Han satser på en militær karriere og ser ut til å ha hatt godt av litt disiplin. Så tjener jenta noen kroner mens hun leser lekser. Han har begynt å lese aviser. Om fredagene kommer han hjem i feltuniform. Det kunne bli bruk for det til prominente lik i framtida. Etter at de først har lagt ned eller overtatt alle små dagligvarebutikker. Jeltsin har tenkt å fjerne æresvakta foran Leninmausoleet. . som hun egentlig er døpt. Om lørdagene kjører han handlevogna rundt mellom hyllene på RIMI og studerer bleietilbudene nøye. har de bare et par store kjeder igjen å konkurrere med. sitter Mai Ling barnevakt. Domprosten forsøker å bortforklare.

bortsett fra at prosessen med å få den hellige Eystein helgenkåra. Jeg traff pateren i den katolske kirka. Hvis alle spilte likt. Sjøl forsøkte han å presse på gjennom sine brødre blant augustinerne. 15 000 tyrkere er i ekstase etter at Gøran fyrer av en kanon fra tjue meters hold og rett i nota. og at pateren mente at kristendommen begynte som en jødisk dommedagssekt som opprinnelig ikke tok sikte på å eksistere i mer enn en generasjon. Personlig syntes han det viktigste med Olav var at han mer og mer ble en økumenisk helgen. I gamle dager var det muligheten for inntekter som var den viktigste drivkrafta når en menighet ville skaffe seg helgenrelikvier. Det ga godt grunnlag for martyrer. men håpa at det i lengden skulle komme noe positivt ut av det. Han skal flytte inn i et av sultanenes palasser opp i åssida. Nå lå det mye edlere motiver bak. gul lenestol og snakka om St.Hun har tenkt å bli bedriftsøkonom. Gøran smiler vennlig og syns det er artig. men ikke noe symfoniorkester. Der sank han ned i en dyp. De kan gi ufullkomne mennesker en del trøst. Da skal de slakte to lam på indre bane og gi Gøran en muslimsk dåp i blod. Nå er han deres. Han var glad i metaforer og beskrev kirka som et symfoniorkester hvor hvert instrument hadde sin oppgave. På det tidspunktet befinner jeg meg på Mallorca. Presten var litt misfornøyd med utviklinga i saken. og presten mente at det før eller siden igjen ville skje kirkehistoriske begivenheter i Nidaros. Han sa at Olav åpenbart hadde vært en hardkokt tøffing i sin . Den var derfor en religion for unge mennesker uten lange framtidsutsikter. mente presten at slikt ga ganske blodfattige og kjedelige helgener. Men byråkratiet i Roma tok tid. var godt i gang. Ellers hadde han ikke så mye nytt å fortelle. Ellers syntes han om helgener med menneskelige trekk. Han inviterte på kaffe og sigar i kjelleren. Pateren lader opp til Olsok. Han mente at Olav aldri ville blitt helgenkåra idag. Jeg fikk også lære at i Hellas betyr metafor flyttebil. Neste kamp skal Bursaspor spille på bortebane ved Svartehavet. Nå for tida er kravet til en helgen det samme som ved opptak til Politihøgskolen: Plettfri vandel. kunne det bli musikk av det. Olav. Jeg trenger å komme litt bort fra oppstyret hjemme og har avtalt et viktig møte i Alcudia. Oss imellom sagt. Seks minutter etter avspark erobrer Sultan Goran den gamle osmanske hovedstaden Bursa.

og minte om at mannen var blitt tilbudt et fyrstedømme i Ukraina. Han sammenlikna også med innvendingene som var reist omkring å gi aktive politikere Nobelprisen. Med Clio på Mallorca. Med Olav Digres temperament kunne det ha blitt et problem. Et menneske som er født på Ringerike. høres det ut . Jeg fikk også høre om noen merkelige sekter som en tid var utbredt i Georgia. Katolisismen krever sitt. på samme måte som Andreas satt der og skulle be for Skottland. Og det var teologiske problemer med å helgenkåre unger på farens konto. Mye er omvendt av hjemme. Egentlig skulle Olav ha vært en ortodoks helgen.ungdom. Om morgenen stenger folk for vinduene og lukker dørene. Men de ortodokse hadde så mye rart for seg. Lenge før Europa oppsto. Melka smaker ikke melk. håp og kjærlighet. Tru. var at han samtidig var nasjonens grunnlegger. Husene er bygd for å holde varmen ute. kan ikke ha samme liv som et menneske som er født i 1945. Slikt hadde han vært kvalifisert for i dag også. Ikke rart det er tørt der. Georgia og et par andre steder. Et menneske som er født i 1975. må bli annerledes enn et menneske som er født i Trondheim. Privat notat. Nå var det et stridstema i den ortodokse kirka om de skulle helgenkåre den siste tsaren og hans familie. lå det en trafikkøy midt i historiens travle rundkjøring. Hellas. Vin er billigere enn melk. En av dem drev idealet om askese så langt at de kastrerte seg sjøl. Når du hører mallorkinernes variant av spansk surre på litt avstand. I rushtida i orbis terrarum ble øya nesten borte i røyken og støvet. ha ha. Han syntes det var flott å ha en vernehelgen som kunne be for landet. Likevel sa pateren at de hadde formert seg i tre hundre år? Det virka som om vi i hvert fall ble enige om at et stort pluss med Olav som vernehelgen. Men blant annet var det jo ingen som riktig visste hva som hadde skjedd med Anastasia og et par av de andre ungene. Øya er det motsatte ytterpunktet av Europa og nesten alt er annerledes der. Olavs oppgave i himmelen var å be for Norge. I så fall hadde han vel disponert over en del atomvåpen. Ellers sa presten noe tankevekkende om hvorfor reinkarnasjon er en filosofisk umulighet. Jeg spurte litt om synet hans på å ha nasjonale helgener.

Det var nesten førti fuktige varmegrader klokka sju om kvelden en av de siste dagene i august. Det har sikkert aldri før vært så mye bilder fra Norge i spanske nyhetssendinger. skulle han nå bli politiker. Kongen og dronninga i Norge feira sølvbryllup. Det var vanskelig å gå særlig langt fra hotellet. fransk. hebraisk. På lommeradioen tok jeg inn spansk. Nyheten var at dette var det første alleuropeiske partiet. Folk hadde rett til å forsvare seg mot alle kjeltringer som gjorde . og deltakerne velta på regnsleipe Oslogater. Det var en herre fra hvert eneste land i Europa. I et kort intervju sa han på tysk at han for sin del ville ha vurdert om ikke våpen burde være fri handelsvare. Avtalen var kommet i stand med bistand fra Norges utenriksminister. Omtrent slik hadde jeg venta i tre dager. Det viktigste med utviklinga i Midt-Østen er derfor hvilken rolle Norge spiller. arabisk. De hadde stifta det Europeiske Liberale Legaliserings Alternativet. som smilte stolt. De vinka og gråt da kista kom til syne. italiensk og gresk. Kriminalisering hadde spilt fallitt.som arabisk. Det var bedre å få virksomheten inn i sunne og ordna forhold. Juan Carlos var tilstede. Ellers vendte Ferdinand Marcos's legeme hjem til Filippinene fra Hawaii. Nordmenn er opptatte av hva verden syns om Norge. En svær forsamling av herrer i dress var stilt opp til et gruppebilde foran en bronsestatue av en ku i Maastricht. Og om noen overhodet har hørt om dem. De sa at det var strid om EF-medlemskap. for jeg visste ikke nøyaktig når hun ville komme. Jeg skjønte at jeg var kommet til sentrale strøk. Såvidt jeg forsto. De nevnte til og med at det skulle være valg av parlament i Norge om et par uker. VM på sykkel ble arrangert i Norge. Han var balsamert og skulle legges i et mausoleum. Nyhetssendingene var mest opptatt av at Israel og PLO var i ferd med å inngå en historisk avtale om fred og samarbeid. Imelda og noen tusen tilhengere venta på flyplassen. Jeg dro madrassene ut på verandaen og lå og så tyrefekting på TV-en som sto i verandadøra. Innen rekkevidde hadde jeg en plastflaske med agua con gas og et glass med salte oliven. De gikk i bresjen for å få slutt på forbudslinja og ville legalisere narkotika og bordeller. Så dukka Lange Ole opp på en av kanalene. Ole sto i midten i bakre rekke og var et hode høyere enn de andre. Dette blir stas i Norge.

Men først hadde hun hatt store problemer med å komme seg ut av Kroatia. Vi satte oss på hvite plaststoler på verandaen. og før jeg rakk å reise meg. . Nærmere midnatt banka det på døra. Noen sekunder så hun alvorlig på meg før hun smilte. nesten full måne svevde et sted ute over Middelhavet i øst. Hun hadde hatt en lang og strevsom reise. Hun lukta svette og søt parfyme. Under jakken hadde hun en hvit bluse. og sa at hun måtte ha en dusj. Håret hennes hadde fått lange. men på en alvorlig. Noen forsøkte å synge My Way. De hadde vært hyggelige og hadde greidd å overtale Tjæreborg til å gi henne en ny tur fordi hun måtte til Mallorca for å gifte seg. Så tok hun et skritt tilbake og vi så igjen på hverandre uten å si noe. men det svarte var fortsatt blankt og ikke ødelagt av frisører. Det hvinte i bildekk borte i krysset.innbrudd. Hun hadde en mørkegrå drakt med trangt skjørt og en jakke som hun straks begynte å vrenge av seg. slo ned folk på gata og tok handveskene fra gamle damer. grå striper i tinningene. Heldigvis hadde hun kommet på å be den norske ambassaden i København om hjelp. Høyttaleranlegget på karaokebaren nede på hjørnet hylte. Dette ble aksentuert av at hun var brunsvart under øynene. Egentlig var hun vakrere enn før. En rødgul. Hun sparka av seg skoene som hadde meget høye hæler og så ubekvemme ut. Hun hadde måttet oppsøke en gammel venninne i Wien for å låne mer penger og hadde kommet til København to dager etter at turen var gått. Hun omfavna meg lett og bare et øyeblikk. Hun var blitt merkbart eldre og så sliten ut. Jeg hadde også sendt henne det meste av de pengene jeg hadde fått til overs ved at boligrenta gikk ned. Nede i munnen hadde hun mista en tann. og etter bestikkelsene hadde det blitt for lite penger igjen. i panna og i den mørke skyggen over munnen. Vi hadde et arrangement som innebar at jeg hadde skaffa henne billett til en pakketur som gikk fra København. Til sammen kunne det minne om rømmegrøt med sukker og kanel. Lufta var begynt å bli litt svalere. men kledde det. Jeg skjønner ikke hvorfor spanjolene alltid må starte en bil så det høres ut som om de var med i Detektimen. Jeg ba henne vente litt og kokte pulverkaffe på agua sin gas. Hun hadde lagt seg ut ganske mye. litt dyster måte. men jeg fikk et raskt kyss på hvert kinn. men strevde fælt med å finne melodien. satt fra seg en utslitt koffert og slengt en seildukssekk opp på bordet. hadde hun kommet inn i rommet. Hun var fuktig nedover brystet.

Ikke så dumt. inhalerte grådig og drakk opp kaffen. Jeg viste henne en slags lisens for å inngå ekteskap som den spanske ambassaden i Oslo hadde greidd å skaffe meg. I et par dager kjørte vi rundt i en leiebil mens vi venta på en avtale vi hadde i Palma. Sirissene suste så høyt at de nesten greide å overdøve fylleskrålet ned i gata. Et øyeblikk la hun overkroppen inn over meg og ga meg et bestemt kyss på munnen. Det var tydelig at hun ikke var opplagt på å prate mye i kveld. Hun nikka bare og smilte tamt. Jeg visste ikke om hun kunne se at jeg hadde øynene åpne og at jeg sugde inn den nakne. Det var for hett til å trekke over seg lakenet. Det var som om hun tok et overblikk over situasjonen før hun kom inn i det mørke rommet. ikke skulle få rede på arrangementet vårt. Så spiste hun et beger yoghurt og en halv banan. Jeg rakk å legge den høyre handa over korsryggen hennes og kjente at den var fuktig og kjølig. Kjæresten hans skrev en lang og utrolig kjedelig bok . burde få lov til det. Jeg kledde av meg og la meg på høyre side av dobbeltsenga. men øynene hennes begynte å gli igjen. Det var forlengst slutt på den tida da borgerlige politikere syntes at alle som ville reise ut fra Øst-Europa. og gikk barfot inn på badet. og gjerne komme til Norge. Etter en god stund kom hun ut fra badet. Vi kjørte gjennom Santa Maria til Valldemossa hvor Chopin bodde en vinter i klostret. Hun fikk en filtersigarett. snudde seg over på sin side av senga og sovna på den tida det tar å blåse ut et lys. Så mumla hun lavt noe som hørtes ut som -gracias. lo en kort og klangløs latter. Men hun hadde sagt at hun greidde ikke mer krig og angst. Så glei hun smidig og raskt inn i rommet og opp i venstre del av senga. Det smakte yoghurt og banan. ganske bastante silhuetten hennes i relieff mot rommet bak henne. Der skulle vi skaffe oss et stempel på et papir. Hun hadde også lovt at en kjær venninne jeg hadde hjemme i byen. Jeg holdt pusten og kjente at blodomløpet mitt plutselig reverserte så det ga et lite rykk i heile kroppen. Brystene hennes glei mykt utover brystkassen min. sval trekk gjennom rommet. I døråpningen inn til soverommet ble hun stående litt. Den åpne verandadøra ga en meget beskjeden. Akkurat det hadde jeg tenkt at det måtte gå an å få henne bort fra. Jeg ble liggende en stund og se opp i det mørke taket og tenkte at det var nok en del vi ble nødt til å finne ut av. Likevel hadde hun insistert på en katolsk vielse.Vi var enige om at det heile bare var et praktisk arrangement for at hun skulle få oppholdstillatelse i Norge.

og så begynte hun å snakke om heilt andre ting. Om han sjøl aldri mer skulle få se hjemlandet. og har navn etter ham. Likevel hadde jeg fått inntrykk av hun følte seg ganske pynta i antrekket sitt. På flisene sto det slikt som Santa Catalina Thomas Pregau Per Nosaltres. som om hun hadde behov for det. Nå gjorde hun meg med en tilfreds mine oppmerksom på at alle bolighusene rundt La Cartuja hadde dekorerte keramikkfliser murt inn i dørkarmene. Mafiaen og andre kriminelle bander hadde fylt tomrommet og organiserte nå økonomien på sine premisser. Nå så hun ensom og forkommen ut. sjøl om hun heller aldri hadde vært her før. Jeg ble grepet av en sterk følelse av omsorg og gikk raskt etter henne. men da carteusianerne etablerte seg der. uttrykte han et ønske om at hjertet hans skulle tas ut av kroppen og begraves i Polen. Det var uforståelig at hun gikk med så mye klær på seg i varmen. Hun reiste seg stille og gikk med bøyd nakke fra meg bortover plassen. følte hun seg hjemme og trygg i dette miljøet.om hvor trist de hadde hatt det der. For ikke så mange år siden hadde hun vært administrativ sjef for ungpionerene i Split. begynte jeg å skjønne at mens det meste vi så. Men jeg kjente at hun stramma seg opp. Jeg forsøkte å holde handa hennes over kafébordet. Det falt ikke heldig ut. Hun begynte å kvikne til etter den strabasiøse reisa. Jeg så at den mørkegrå drakten var svett nedover midten av ryggen. og jeg forsøkte å snakke om forholdet mellom oss. var fremmed og eksotisk for meg. Via mange omveier kom virkelig hjertet hans til Warszawa. men hun ville ikke det. Så gjorde jeg et forsøk på å forklare hvorfor jeg hadde svært mye imot å gifte meg i en spansk kirke. Hun godtok at jeg la en arm over skuldrene hennes. prata. Mens vi spiste boller og drakk kaffe med melk. Da vi hadde spasert igjennom både kirka og klostret. Hun at i store deler av Øst-Europa hadde Staten i realiteten allerede gått i oppløsning. måtte i hvert fall hjertet få komme hjem. Hun hadde til og med skulderputer. Det var hun som visste hvordan hun skulle oppføre seg når hun kom inn i kirka. Det ble Santa Verge Catalina Que Per Sempre Al Cel Reinau Ompliu De Fe I De Pau La Vila Valldemossina. måtte de skaffe seg en lokal helgen. Den vakre dalen oppe i fjellsida ovenfor Palma tilhørte i en periode en arabisk høvding. og drakten var så loslitt at Fretex hjemme i byen knapt ville vært interessert i den. Der ligger det innmurt i en søyle i Korskirka. Alle . Hun var begeistra og sa at dette var vakkert. pekte og forklarte. kjøpte vi boller på Forn I Pastisseria Sa Cartoixa og satte oss på en fortauskafe under noen store trær som ga beskyttelse mot sola. Før Chopin døde i Paris.

matbutikker og restauranter betaler en stor del av overskuddet sitt til bandittene for beskyttelse. Størstedelen av Mercedes Benz og BMW sin bilproduksjon sendes nå østover. I Moskva er det heilt vanlig å se uregistrerte biler. Deler av politistyrken lever av å henge langs hovedveiene for å stanse slike biler. De mottar noen dollarsedler og vinker dem videre. En drosjesjåfør kan tjene ti ganger så mye som en lærer. Imens sulter flertallet av folket. Jeg merka meg med en foreløpig glede at hun i hvert fall unnlot å gi andre etniske grupper skylda for all elendighet. Hun mente at kirka nå gjensto som det siste håpet om at noen kunne organisere samfunnet etter moralske prinsipper. Men da måtte kirka bli en maktfaktor. Jeg spurte om hun mente at kirka skulle styre politiet. Hun sa at alternativet var militære røverbander. Vi kjørte gjennom Deià til Soller hvor sola steikte og lufta sto dirrende stillende nede i dalen. Det var bare en anelse friskere ved havet i Port de Soller. Engelske turister bada mellom oljeflak i havnebassenget. Vannet hadde en mistenkelig brunlig tone. Ryggen min hadde klistra seg fast til bilsetet, og jeg følte meg svimmel da jeg kjørte rundt og lette etter en parkeringsplass. Hun tålte varmen mye bedre enn meg og sa at den lille havnebyen var sjarmerende. Jeg syntes den lukta stygt. På et avisstativ utafor en Tabac greide jeg å finne et to dager gammelt eksemplar av avisa hjemmefra. Vi kom oss inn på en kafe som hadde et soltak ut mot havna. Det var skygge der, men lite luft. Jeg forsto at jeg hadde drukket for lite, og ba henne skaffe en av de store plastflaskene mens jeg gikk innover i lokalet for å finne do. Der bøyde jeg meg over vasken og pøste lunkent vann over hodet. Jeg var sår under solbrillene og kjente at jeg hadde lyst til å kaste opp. Det var noe i lufta, klor og noe annet som reiv i nesen. Dryppende våt kom jeg ut igjen, og det var litt lettere å puste. Hun smilte vennlig, syntes visst jeg så morsom ut, og sa at hun trivdes som turist. Jeg plagdes med å plukke isbitene ut av colaen og slapp dem ned innafor T-skjorta. Et øyeblikk lurte jeg på hva den sure kelneren tenkte om turister som gjorde sånt. Da jeg så opp på henne igjen, oppdaga jeg at et par bord bak henne satt Jack Nicholson og så ut som han sov. Han hadde maken solbriller som mine og nesten ikke hår på hodet. Foran ham sto det noe som antagelig hadde vært gin og bitter. Han satt med hodet forover og litt på skakke og sikla nedover haka. Jeg syntes dette var den store ferieopplevelsen og gjorde henne oppmerksom på hvem som satt der. Men hun visste ikke riktig hvem han var, og trudde det gjaldt Paul Newman. Vi kjøpte pizza som var seig og full av olje. Halvparten av

de myntene jeg fikk igjen da jeg betalte, hadde bilde av Franco. Hun virka energisk og opplagt, bretta det slitte kartet utover bordet og sa at hun absolutt ville til Lluc for å se Ntra. Sra. de Lluc. Kartet hennes hadde forklaringer på serbokroatisk, eller hva hun nå kalte språket sitt. Det lot jeg være å spørre om. Kartet var en slags veiviser for pilgrimer. Den gamle trua hennes hadde sprukket som trollene som er ute når sola renner. Det var som om hun var på hektisk jakt etter en ny overbevisning. Nasjonalismen hadde heller ikke fylt behovet hennes. Jeg så på kartet at veien videre snirkla seg oppover i fjellet og tenkte at det måtte jo være friskere luft i høyden. Nicholson begynte å snorke. Men det var hett oppe i fjellet også. Veien kunne nesten ligne på Trollstigen. Det var vakkert, men tørt. Embassament d'es Gorg Blau som skal levere vann til Palma, var så å si tom. Den skvetten som lå igjen nederst i dammen, så giftig ut. Over dalen svevde to gribber sakte uten synlige bevegelser. Det var som om de hadde god tid til å vente på at dette skulle gå galt. Befolkninga hadde for lenge siden fått forbud mot å drikke vannet, som var fullt av salter. Å kjøre vann til de rike, var blitt en stor næring. Jeg hadde fått med meg at det var diskusjon om hvorfor det hadde slutta å regne. Men hvis det ikke ble regn, måtte det være få dager igjen før det slutta å komme noe som helst ut av kranene i Palma. Det brukbare vannet gikk til turistene. Og til hæren. På toppen av Puig Major skinte det i radaranlegget som NATO kontrollerer den vestre delen av Middelhavet fra. Derfra kan de også se om Gadhaffi flytter på flyene sine. Ved foten av fjellet har radarstasjonen sitt eget vannreservoar. Det blinka i klart, blått fjellvann. Rundt brakkene lå kortklipte guardia-soldater i singlet og røykte eller sov i skyggen. Og drakk vann. Todo Por La Patria, sto det over porten. Vi kjørte under en vakker akvedukt som hadde inngått i romernes vanningsanlegg, og forbi San Pedro som var Mallorcas første kirke. Den er på størrelse med en garasje og ikke eldre enn fra 1230. Dette var hedningeland da Nidarosdomen var på høyden av sin prakt. Vi kom ned til klostret i Lluc og fikk høre at første lørdag i august hadde 40 000 mennesker lagt ut på en marsj fra Palma til Lluc for å be i Santuari de Ntra. Sra. de Lluc. Det er ikke lenger å gå enn en skikkelig norsk turmarsj, men bare 8 000 kom fram. Heten og tørsten tok de øvrige. Det hadde vært et sørgelig syn; særlig de syke og folk som ikke hadde råd til å kjøpe nok vann. Jeg så på de svidde murbygningene og tenkte på han som hadde sagt at middelalderen ikke var slutt, og på de som hadde lagt ut på turen med håp som

gradvis slukna. Aller helst skal en visst gå på knærne. I souvenirbutikken kjøpte jeg et kort med Den hellige jomfru. Hun hadde en krone med 22 diamanter, 25 smaragder, 25 rubiner, 27 briljanter, 14 safirer, 7 ametyster, 6 topaser og over 600 perler. Krona var kledelig og var en gave fra folket i Palma i 1884. Jeg tenkte på å sende kortet til professoren, men var ikke sikker på om jeg ville. Vi kjøpte kaffe og to flasker vann i baren på sanktuariet. Hun hadde ivrig begynt å ta kontakt med personalet, og ble mottatt som en søster. Hvilket hun kanskje var. Jeg ble sittende alene og rusla etter hvert ned i kjelleren for å finne doet. Der kom jeg inn i et langt, flisbelagt rom hvor det var 24 fotbad på rekke langs den ene veggen. Jeg skrudde opp en kran og konstaterte at de hadde vann der, overveide å vaske føttene, men lot det være. Da jeg kom tilbake til bordet mitt i baren, satt hun der i ivrig samtale med sekretæren i klostret, og la knapt merke til meg. Gradvis fikk jeg sammenheng i samtalen deres og forsto at hun drev og forhørte seg om muligheten for å gå i kloster. Jeg ble sittende med munnen litt åpen. Det var sekretæren som trakk meg inn i samtalen. Han ville høre om det gikk an å få til noe slikt i Norge. Høflig som jeg er, tenkte jeg meg om et øyeblikk og fortalte om det nye cistercienserklostret på Tautra. Han slo hendene sammen i begeistring og sa at han skulle ta en telefon til venner hos cistersienserne i kveld. Men han ville at vi overnatta, og skulle skaffe oss to rom. Jeg så på henne og tenkte at hun kunne si at vi skulle ha ett rom, eller at jeg kunne si at vi måtte dra videre, men ingen av delene ble sagt. Sekretæren sa at nå skulle vi gå inn i kirka for å be og for å se Our Lady of Lluc. I klostergården ble det til at jeg måtte fortelle at jeg var døpt og konfirmert i Iglesia Evangelica Luterana. Det fant han naturlig. Da vi kom inn i kirka, forsvant hun inn i kroken til høyre for døra. Hun fukta høyre hand i vievannet, korsa seg foran et krusifiks, tente med rolige bevegelser et lys og ble stående med folda hender. Jeg sto der uten å vite riktig hva jeg skulle gjøre, og hadde følelsen av at sekretæren så kritisk på meg. Det eneste jeg kunne finne på, var å studere all pynten i kirka. Koret var barokt, men vakkert i all sin overdådighet, og alt var dekt med gull. Så gikk vi alle tre opp midtgangen. Midtveis stoppa hun opp et øyeblikk og gjorde et kniks med bøyd hode. Til høyre for alteret viste sekretæren oss inn i en trappegang som førte oss inn i et kapell bak koret. Der sto den lille, svarte Jomfruen skarpt opplyst i et rikelig dekorert skap oppe på

veggen. Det sies at hun er av kalkstein som mot all sedvane er blitt mørk. Sekretæren forklarte at den lille dama er det viktigste nasjonalreligiøse symbolet på Mallorca. Han bekrefta at det fins noe lignende i Polen. Jeg nikka interessert og nevnte konverserende den svarte, kvadratiske steinen Kaba i Mekka, som er det helligste symbolet for muslimene, men mye eldre enn Islam. Den skal ha blitt svart av menneskenes synder. Han sa at det var noe heilt annet. Men han nevnte korstogene, og jeg spurte hva han mente om det synspunktet at Europa var blitt skapt i møtet med Islam gjennom korstogene. Om det mente han ikke noe. For meg så det ut som La Moreneta var skåret ut av en hard tresort. Hun hadde et rundt, barnslig ansikt som minte meg om en TV-reklame for bleier. Barnet på arma hennes hadde et surt, lite gammelmannsfjes og alt for lange armer. Sjølsagt sa jeg ikke noe av dette. Så slo det meg plutselig at Jomfruen ikke lenger bar krona med alle edelsteinene, bare en enkel hodepynt som så temmelig billig ut. Sekretæren vrei sørgmodig på hodet og sa at krona ble stjålet for et par år siden og aldri funnet igjen. Han mente det sa mye om hva slags tider vi lever i, og vi ble enige om det. Sekretæren og jeg gikk ned fra plattforma som hadde trapp i begge ender og var konstruert for å bringe store mengder pilgrimer raskt forbi La Madre Santisima de Lluch. Vi satte oss på bakerste benk i kapellet og han begynte lavmælt å fortelle historien om den lille, svarte Jomfruen i Lluc. Foran oss satt fire små, tykke, eldre damer tett sammen med vifter som de brukte så ivrig at det ga en behagelig trekk også bakover til oss. Den ene hadde mørkegrå nonnedrakt, de øvrige hadde fargerike sommerkjoler. Blikket deres var retta mot Jomfruen og ingen av dem sa noe, men leppene deres gikk uten lyd. Et par av dem rugga svakt med overkroppen. Innimellom så en og annen av dem opp på et par svære oljemalerier på sideveggene som fortalte om miraklene som hadde skjedd på stedet. Min forlovede, som kanskje i stedet skulle bli nonne, var blitt stående ubevegelig foran Jomfruens føtter med ryggen mot oss og som i transe. Statuen av Nuestra Señora de Lluch ble funnet av en maurisk gjeter som nylig var blitt omvendt til kristendommen, og en cisterciensermunk. De fant henne i en fjellkløft der hvor det renner en bekk i Escorcadalen etter regnvær. De bar henne høytidelig opp til St. Peters kirke i Escorca hvor lokalbefolkninga møtte opp og var begeistra over at de hadde fått en slik fin helgenfigur. Men Jomfruen ville ikke være der. Neste morgen var hun tilbake i kløfta. Folket fant

men sa at det var et stort ansvar. Det var som om han mente det som et eksempel på hvor dumme folk der kunne være. Derfor hadde han fått komme til Escolania de Lluc og hadde sunget i Los Blauets som fremdeles synger i kirka hver dag som de har gjort siden 1531. Først berørte hun raskt de to figurene ved Jomfruens føtter og kjolekanten på statuen. Salva Regina. Da forsto folk at det var bestemt at Jomfruen skulle tilbes på akkurat dette stedet. På rommet var det en enkel. Jeg syntes det var noe trivelig med et folk som hadde en liten. Sjøl syntes jeg også at miljøet var tiltalende og fredelig. Så skred hun ned mot oss med et fjernt. Ordenen overtok bestyrelsen av Sanktuariet i 1891. Hun rørte seg oppe foran den lille statuen. Historien bidro sterkt til gjennombruddet for kristendommen på Mallorca. Han fortalte at han begynte som korgutt hjemme i Porto Colom. svart jernseng med et krusifiks over og et fotografi som viste klostret i nysnø. Sjøl hadde han vært best i klassen enda han hadde fattige foreldre og mange søsken. innadvendt blikk og satte seg stille ned ved siden av meg med et tilfreds smil om munnen. at jeg tenkte den måtte være et apparat som inkvisisjonen hadde etterlatt seg.henne og bar henne tilbake til kirka. og sa at de aldri hadde kunnet framlegge noe bevis for det. Folk der mener bestemt at Kristofer Columbus ble født der. To ganger til skjedde det samme. Senga var så vond å ligge i. Hun ville legge seg tidlig. og trudde ikke at jeg ville få sove. Jeg forsøkte å konsentrere meg om snøbildet og tenkte at jeg kunne suggerere meg sjøl til å tru at det var kjølig i rommet. Etter hvert ble det reist et kapell for formålet og en del andre anlegg som måtte til for å ta imot den store pilgrimsstrømmen som kom ettersom miraklet ble kjent. og etter en enkel kveldsmat forsvant hun inn på rom nummer 7. korsa seg og slapp et lite ras av francomyntene våre ned i en sprekk nederst på skapet så det ga gjenlyd i kapellet. mørk dame som nasjonalt symbol. mater misericordiae! Nå var han doktor i teologi og hadde dessuten en grad i bedriftsøkonomi. Opptaksvilkåret er fortsatt at guttene skal være innfødte mallorkinere av reint blod. Jeg måtte konstatere at hun hadde oppnådd en slags ro som hun ikke hadde hatt på lenge. Han sa meget bestemt at jeg ikke ville finne en ekte mallorkiner som ikke hadde vært på besøk i Monasterio de Lluch. Men jeg bare svetta og fikk . Jeg rusla hvileløst inn og ut av nummer 9. men sekretæren smilte litt ironisk av det. Sekretæren var åpenbart stolt av å få arbeide for Ordenen av Det Hellige Hjertes Misjonærer.

Det viste seg at baren var åpen. Jeg gikk en tur i korridoren og fant en stue hvor to gamle damer satt og strikka og så på en spansk såpeopera. for det var underlige tider. Enten trudde jeg. Jeg kyssa henne på venstre skulder og det så ut som om hun syntes det gikk an. Hun sa vennlig. Det smakte ikke så dumt. Jeg fant ut at jeg måtte gå på besøk på nummer 7. De bøyde hodene dypt mot meg og hilste vennlig over brillene. Jeg bukka dypt tilbake og gikk ut. Jeg sa at jeg ikke kunne tenke meg å gifte meg i en kirke enten den var katolsk eller noe annet. blanke håret fløt utover puta. Brønnen var bunnløs. Da kunne det vel ikke spille noen rolle. Det så ut som hun ble lei seg. Jeg kasta en stein ned i historiens brønn. Da måtte det vel være greit nok. Jeg spurte om hun hadde kunnet tenke seg å gifte seg i en kirke for ti år siden. Dessuten ville jeg gjerne vite om hun virkelig tenkte å gå i kloster. Jeg spurte om hun ikke kunne begripe at det var en merkelig tanke for meg å skulle gifte meg og late som om jeg var katolikk. Faktisk arm i arm. Et kort øyeblikk tenkte jeg på om han virkelig trudde på sølibatet. Hun fikk en Prince. Så ble jeg sittende på sengekanten og vi begynte å diskutere situasjonen. Hun kom ut sammen med sekretæren. men hun mente kanskje at jeg kunne bløffe. Egentlig tvilte hun visst på om jeg i det heile tatt ville blitt godtatt som brudgom i en katolsk kirke. men utvetydig at jeg ikke fikk komme ned i senga. men hun var offensiv og ville høre hva som var galt med en kirkelig vielse. De prata fortrolig og hun så glad ut. Eller så trudde jeg ikke. Hun sa at for ti år siden var alt annerledes. Hun svarte ikke på det siste. og at jeg måtte huske hvor vi var. I morgensola sto jeg og hang ved brønnen ute i gårdsplassen mens jeg venta på at hun skulle komme til frokost. Den øverste halvparten av brystene hennes var synlige. Og attpåtil gifte meg med en kvinne som etterpå tenkte å gå i kloster. Sekretæren hadde vannkjemma hår som ennå var vått. og hun sa at nå for tida var det mange som måtte gjøre underlige ting. svarte øynene da jeg reiste meg og gikk inn til inkvisisjonen. Hun sa ikke godnatt.hjemlengsel og savna norsk melk. Lufta var frisk ennå. og jeg var ved godt mot og gledet meg til å komme av gårde. Det svarte. Likevel skjønte hun ikke hvorfor jeg gjorde spørsmålet om kirkevielse til et stort problem. Hun lå pent i senga med hendene folda oppå overlakenet og smilte søsterlig til meg. Jeg var grenseløst tørst og så ikke annen råd enn å unne meg en liten flaske San Miguel Cerveza Especial. Da hadde hun aldri tenkt på å gifte seg hverken her eller der. så bare sørgmodig etter meg med de store. Vi spiste frokost sammen og sekretæren fortalte meg at han hadde funnet ut at hvis det forelå en avtale om at hun skulle opptas . Jeg så at hun lå naken under lakenet.

Det virka som om bøndene antok at jeg var . At vi kom reisende sammen. Så la han handa på hodet hennes mens hun så ned i bakken og folda hendene. Romanza Noruega og norske danser. Så snakka vi om hverdagslige ting og om det vi så. Men egentlig stammer den fra Afrika og kom til Europa i yngre steinalder samtidig med at menneskene ble bofaste og begynte å drive jordbruk. De så på meg. Da de fikk høre hvilke eksotiske land vi kom fra. Det er ikke så lenge siden den kom så langt nord som til Finnmark. tenkte jeg at jeg burde også ha sagt pent takk. Et par lubne duer kom flaksende og satte seg i et johannesbrødtre. Gjennomsnittlig levetid for spurv er 9 måneder. Så snakka jeg om trekkfuglene som reiser sørover fra Norge om vinteren. De hilste muntert og spurte om vi var tyskere. Hun sa at hun skulle slutte seg til en klosterorden i Norge. Vi stoppa ved en gård hvor en del bønder hadde lagt grønne nett rundt mandeltrærne og sto og slo mandlene ned med lange stokker. og takka for hjelpa. Hun sa at hun kom tilbake. ikke sammen med soldater. Vi snakka om gråspurvene som satt i trærne rundt oss. Nå husker ingen lenger at de nylig var innvandrere. Jeg sa at jeg begynte visst å tåle varmen bedre også. Da vi kjørte nordover og nedover mot Es Pla. Med det hadde hun tydeligvis satt seg i respekt.som novise i et norsk kloster. De satser likevel på livslangt monogami og kan få tre kull unger på en god sommer. Jeg følte meg svært norsk. Da sekretæren fulgte oss til bilen. Vinden fra det åpne vinduet blåste i håret hennes. ville det gå greit å skaffe henne oppholdstillatelse i Norge. Vi slo fast at vi ikke skulle gifte oss. Han skulle sende et par faxer. Det måtte vi si oss enige i. virka de himmelfalne. Den trives best sammen med bønder. Hun strøk meg over kinnet og sa at nå kunne jeg slappe av. Det var blitt en slags avklaring. og at jeg hadde hørt noen si at Passer domesticus hadde spredt seg utover med de romerske hærene og andre hærer. men jeg kunne dessverre ikke komme med noe tilsvarende. var enda merkeligere. I stedet var vi blitt venner igjen. smilte tilfreds og så litt lur ut. Til Amerika og Australia kom spurven med innvandrere. Hun satt og spiste et egg. Vi var enige om at det var merkelig hvilke rare situasjoner det nye Europa brakte folk opp i. Jeg sa at de var akkurat som hjemme. Bilradioen spilte Grieg. Stemninga mellom oss var blitt lettere. Jeg fortalte om de grå byduene hjemme og om de lyse tyrkerduene som dukka opp omkring 1954. Han sa det var synd vi ikke kunne bli lenger så vi fikk høre Els Blavets og delta i messen. ga han meg et hjertelig handtrykk. Men henne ga han et trekors som han hengte rundt nakken hennes. men den greier seg om vinteren der også. at spurvene lever overalt hvor det er mennesker som arbeider med jorda.

Han skulle vel hjem og ta seg en ettermiddagslur. Han pekte over plassen mot sola og spurte om vi ikke skulle opp på fjellet. Hun viste stor interesse for dette. Det klarte presten å snakke seg bort fra. Josip Broz Tito var langt. langt borte. Fangsten hadde så lange tradisjoner der. Så lo de godt og ga oss en liten kurv med mandler og johannesbrødfrukter. Han stakk til henne et tynt hefte om El servent de Déu P. direkte og sjølsikker. Men han fikk fortalt hvor stolt han var av byen sin. Der satt hun kortklipt på en motorsykkel i en militær skjorte med løytnantstjerner på skulderklaffene. Fundador Dels Missioners dels Sagrats Cors. På langfredag går folket opp der i prosesjon og henter et stort krusifiks ned til byen. Men hun hilste vennlig og hadde fått tilbake all sjarmen. Men det var gjort unntak for Mallorca og Menorca. Joaquim Rossell_. I Pollença var det siesta. men det var ingen alder for et oliventre. Men det var jo vanskelig å kontrollere. Bøndene sa at treet var tusen år gammelt. Det bildet har hun vel ikke sjøl lenger. Så tok han henne i handa og ønska henne lykke til. og hun fikk presten til å sette seg. begynte å samle sammen avisene sine og sa at han dessverre måtte hjem. Etter en presentasjonsrunde fortalte han stolt om byen sin. men vi greide å få tak i noen oljeseige bakverk med melis på og satte oss på utekafeen på torget. og jeg tenkte at hvis jeg skulle opp de trappene i varmen. De tar Jesus ned fra korset. Skikk og bruk i Middelhavet. Hun var vakrere enn noensinne. Vantro opplevde jeg at hun igjen klarte å få kontakt med en kirkens mann. ville jeg få infarkt både her og der. Hun støtta en maskinpistol mot det ene kneet og så inn i kamera med et truende blikk og en hoven underleppe litt framskutt. fant et bord som sto i skyggen av trærne. opplagt. De fortalte at i EF hadde spanske bønder fått forbud mot å fange fugler i nett. Jeg tenkte på et gammelt bilde av henne som jeg hadde hjemme. Hun var som en svamp som sugde til seg katolisisme. nikka vennlig til meg og forsvant. Det var en gammel prest som skrådde over plassen fra kirka med en bunke aviser under arma. Vi satte oss med vannflaska vår under et oliventre og knaska mandler. De hadde lov til å fange 3 dager i uka og 24 troster hver per dag. . Det hadde vært så tydelig at hun var villig til å drepe. Han fortalte at det var 356 trappetrinn opp til kapellet. Men i stedet begynte hun å be om få skrifte. og fikk café con leche. og kalte den ekte.ornitolog.

så vi skilter med 24 d'Agost Sant Bartomeu og Festa de les Llanternes. Det var ingen grunn til å bli der. Hun vippa ivrig med sigaretten og førte stadig tunga over leppene. Det var hun som konverserte ivrig med Jesus med de svarte krøllene. men be om å få se rommet først. Den gamle kelneren begrep ikke hva vi sa. Theatro Romana. Skjørtet hennes hadde glidd langt opp over knærne og de runde lårene var svært iøynefallende også for Jesus. Jeg satt og så på at hun vagla seg på en barkrakk og bøyde seg inn over disken for å komme nær Jesus som hun prata ivrig med på turistspansk. Det hang noe papirpynt oppe i lufta over oss. mørke gatene og opp Carrer Major til vi kom til Plaça de la Constituciò. Utafor Bar Rafael satte vi oss på de vanlige. På noen minutter var det blitt svart natt. Men der fikk vi ikke servering. og han foreslo at vi kunne bo på Aparthotel Carlos V. Vi etablerte oss på Carlos V og dusja hver for oss. Jeg var sulten og syntes navnet på baren var litt komisk. Han gløtta bort på meg av og til og godtok høflig at hun prata med ham som om han var en gammel venn. Jesus var stolt av byen sin og fortalte at det var den opprinnelige hovedstaden på Mallorca. Det var denne byen romerne kalte Pollença. og det samla seg stadig mer folk rundt oss på plassen. eller hva det nå var innehaveren het. Nå var jeg blitt så dristig og hjemmevant at jeg ikke lenger plukka isbitene ut av colaen. Så var det avgjort hva vi skulle gjøre om kvelden. og jeg ble ganske sørgmodig. og patrocina av Ajuntament d'Alcudia. fikk bilen stå på Auto Lavado. Det var lite som viste at hun huska at hun som hadde lært at jenter kunne tillate seg mer eller mindre det samme som gutter. og det var ikke lenge til det mørkna. Eller pilgrim. nå befant seg i en ganske annerledes verden. men denne var fra en annen klode. Ruinas de Pollentia. Så vi rusla inn i de smale. Vi gikk over plassen foran tårnet på bymuren og satte oss på Cafeteria Tolo for å vente. Jeg tenkte at hun følte seg stadig mer fri og at hun stortrivdes med å være turist. Og så tenkte jeg at dette ikke skulle vare så lenge. Rommet var nitrist og dyrt. Bilen var full av rødt støv og det var dårlig sikt gjennom frontruta. Han fortalte at festen om kvelden for San Bartolome var organitza av Obra Cultural Balear. Månen skinte over Casa Consistorial fra 1523. Hun skulle suge mer katolisisme. fransk og engelsk. Mens vi spiste. den romerske bymuren. Ved trappa trykte folk . lo av oss og ble bare borte inne i lokalet. Men det var jeg som foreslo at vi skulle korte ventetida på Bar Jesus som hadde Tapas Variadas. Og han sa det i den rekkefølgen. La Fidelisima Santa Ana og Iglesia San Jaime. Han anbefalte ellers at vi så på Plaça de Toros. Antagelig var han ganske vant med turistjenter.Da vi nærma oss gamlebyen i Alcudia. hvite plaststolene.

var de samme sangene som folk sang bakover i prosesjonen. Ingen tidde stille av den grunn. Jeg hadde følelsen av å se inn i noe som jeg ikke hadde noe med. Alle så fornøyde ut og rusla hjem. Enkelte sto i bare undertøyet eller nattkjolen og så ut som de var klare til å gå til sengs. Prosesjonen begynte å gli av gårde. Jeg hadde tenkt at hun før eller siden skulle få lyst til å fortelle hva det var hun hadde opplevd under krigshandlingene hjemme. og i hvert fall ikke hørte hjemme i. De fleste gatene hadde lite gatebelysning. og gledet seg åpenbart til å gjenta et rituale. Heile veien holdt hun meg i handa. Vi lå på hver vår side av dobbeltsenga og prata en god stund utover natta. men det lyste ut fra de ellers så gjenlukte hjemmene. gikk hun heile tida med et henført smil. Jeg tenkte på hvordan det hadde virka hvis en mann hadde stilt seg opp i underbuksa ut mot gata hjemme i byen. Men det gjorde tydeligvis ingenting. Alle kunne sangene. Fortroppen var de fleste av barna. Men aller forrest kjørte en kommunal bil med to høyttalere på taket. Et sted i nærheten fyrte noen av et par raketter som spruta glør gjennom de smale gatene. fikk kjenne på det. Alle visste hva som skulle foregå. Prippenhet kan være så forskjellig. Forsterkeren var vrengt langt over det høyttalerne tålte. Overalt satt eller sto det noen i døråpningene og vinka til kjente. Da prosesjonen omsider kom tilbake til Plaça de la Constituciò. De strevde med å få med seg lyktene sine og unngå at de slukna. og lyden ble reflektert mellom husveggene i de smale gatene.seg sammen. Vi slutta oss til prosesjonen og lot som om vi hadde noe der å gjøre. Så ble det sunget enda flere sanger. Og den som ikke hørte til. Så kom en pynta dame fram på trappa og holdt en uforståelig tale i en skrallende megafon. så det ble et inferno av lyd. En sofa. og Komiteen kasta konfekt og svære ballonger utover massene så det ble en salig røre på plassen før alle hadde sikra seg en souvenir. Så kom det stadig flere små. Når jeg fikk et glimt av ansiktet hennes i lysskjæret. svettende politifolk fra det kommunale politiet holdt oppsikt med arrangementet som om det skulle vært et farlig tilløp til revolusjon. Og neppe forsto mye av. På kryss og tvers gikk vi gjennom hver eneste gate i den gamle byen. Myndige. De hadde bekrefta for seg sjøl og hverandre at de hørte til her og hørte sammen. og det var lett å se at de fulgte en meget gammel skikk. Dermed var det slutt. Det . tre lenestoler og TV-en på. En måtte bare anta at det som ble avspilt. og ingen sang i takt. trengte mengden seg sammen foran et kommunalt hus hvor Komiteen allerede befant seg oppe på balkongen. søvnige barn som forventningsfullt bar lykter av uthulte gresskar. Folk hadde slått opp dørene så det var fullt innsyn inn i privatsfæren.

Han var 25 år. hadde Martin kryssforhørt meg om mine holdninger til forskjellige spørsmål. eller så ville en eller annen gruppe villmenn få kontroll over et lager med atomvåpen. og bruke dem. De vil helst tilhøre politiet. Forøvrig var det vonde kneet mitt. klærne hang nesten ikke på den tynne kroppen. Martin mente at det går bedre for de som prøver lenger vest. og med noen andre.virka som om hun hadde bestemt seg for at hun aldri mer skulle komme fysisk nærmere en mann enn det hun var akkurat nå. han virka uflidd og hadde lange. om noen år. og vi trengte ikke bilen lenger. Hun sa at serbere og russere ikke liker å arbeide. Jeg ba henne begrense seg. Eller det kom fascistiske militærdiktaturer. Derimot la hun gjerne ut om situasjonen i forskjellige østeuropeiske land som hun mente ville bli pulverisert. Hun snakka om georgiere. Og da var det kanskje greit å være nonne. men hadde aldri hatt jobb sammenhengende i en uke. men det får ikke turistene høre om. Dødelighetstallene øker raskt og fødselstallene synker. Dessuten var hun svært opptatt med en serie telefonsamtaler med sekretæren i Det Hellige Hjertes Misjonærer. Hun ville ikke være med og syntes det hørtes barbarisk ut. Enten ville krigene vare i årtier. Jeg antok at hun på et tidspunkt måtte ha valgt å satse på glemselen. og det var både varmt og kaldt på rommet. I det magre fjeset hadde han en overdimensjonert bart. Han overlot baren til fetter Martin. Det tar 40 minutter å krysse Gibraltarstredet på . Men jeg måtte ikke innbille meg at katastrofen var noe som kanskje kom en gang seinere. Auto Lavado lovte å levere bilen tilbake til AVIS. Jeg sov ikke godt om natta. Befolkninga i Øst-Europa desimeres dag for dag. og Jesus ble med. Det gjelder unge menn som forsøker å komme seg over Middelhavet sørfra. Dagen etter var det tyrefektning. Han fortalte at i løpet av en uke plukker politiet opp 5-6 lik på strendene på øya. Jeg hinka avgårde til corridaen. og minte om at vi snart ikke hadde penger igjen. Jeg var jo fra Norge og venstreorientert. hæren eller administrasjonen. som de første par dagene hadde hatt godt av varmen. Mens Jesus var ute av hørevidde en stund. Men det var tydelig at hun ikke ville fortelle om sine egne opplevelser annet enn i generelle vendinger. Det var noen penger spart på det også. Gutten var glad for å få noen timers arbeid. abkhasere og kasakhstanere og sa at Russland og Ukraina er nummer to og tre av verdens atommakter. Sjirinovskij er de russiske offiserenes håp om å få fortsette å leve av å gneldre ordrer til andre. blitt stivt av bilkjøringa. Katastrofen var i gang. tjafsete krøller.

Tyrefektning syntes han var noe meningsløst svineri. Når de tenner på dette. En rekke småbyer og småsteder følger gamle skikker og arrangerer varianter av tyrefektning hvor lokalbefolkninga med stokker. Jeg ville sitte på sol sammen med rampen. Foran billettluka på Corrida de Toros spurte Jesus hvor vi skulle sitte. mer folkelige varianter som spanjolene ikke så gjerne snakker om. og samtidig som oksen langsomt blir maltraktert og myrda. Dristige ungdommer jumper ut og inn av ildmørja og stikker etter dyret. raser oksen rundt i kveldsmørket og forsøker fåfengt å komme unna faklene den har foran øynene. Før eller siden hopper oksen til sjøs. sabler og tildels med stein kaster seg over en eller flere vettskremte og rasende okser. I Alicante plager de okser på kaia. blodig skjønnhet og intens spenning. og var litt skeptisk. Meg minner det om amerikansk proffboksing. og sola var nådeløs. Det var sjelden han hadde råd til å reise til Palma. men da måtte han love å holde seg unna kirkevegger og annet som var gammelt og fint. Ett sted surrer de brennbart materiale rundt horna på oksen. Jeg skjønner godt at det ikke gikk slik. De drev med spraymaling på husvegger. og tyrefekterne hopper etter og . og alt ender i et kaos av gnistregn og blodsprut. De har også slutta med å la picadorenes hester opptre uten polstring. Da futboll ble populært. Etter et kvarter er oksen død. er en sterkt ritualisert form for folkloristisk dyreplageri som har betydelige innslag av dramatisk. og være guide for oss. skulle han få 900 pesetas til bussbillett tur-retur. noe som ofte førte til at både oksen og tyrefekterne vikla seg inn i hestetarmer. Han lo. Men rampen var sterkt alkoholpåvirka. jager dem rundt i byen eller i en innhegning og hugger løs på dyrene i raseri. ble det stadig spådd at corridaen ville bli utkonkurrert. Jesus brukte å sitte på sol y sombra.et surfbrett. Imidlertid finnes det andre. Jeg sa at hvis han ville reise sammen med oss dagen etter. Deretter avslørte han lavmælt og nokså umotivert at han tilhørte en ørliten kommunistisk gruppe i Palma. blir det regelmessig også kvesta en del folk. ikke på sombra sammen med fiffen. og så var vi medsammensvorne. og tilskuerne har i noenlunde kontrollerte former fått uttrykk for forskjellige skumle følelsesmessige behov. De dristigste gladiatorene ved slike anledninger er ofte de fulleste. Som gjest fikk jeg det som jeg ville. kanskje med noe mindre grad av frivillighet hos den ene parten i kampen. Den tyrefektninga spanjolene viser fram for omverdenen og for tilreisende. og dynker med bensin. Men vanligvis vakrere.

Folket var misfornøyde og slutta nesten å rope. Han fikk øye på picadoren høyt oppe på en tjukt polstra hest. men ble bare forvirra av viftinga med en rød og gul capote som Bambino aldri fikk ordentlig tak på. Lansen traff kanskje dypere enn det var tenkt. Det er rart med disse machoguttene som tillater seg å vrikke så overkvinnelig når bare situasjonen blir barsk og blodig nok. Oksen traff gjerdet i toppfart. drakk vann av et sølvkrus og vinka som en keiser til publikum.forsøker å drepe oksen ute i vannet. og dette ble hans siste. men oppnådde bare å få gjentatte støt fra picadorens lanse ned i skuldermuskulaturen. Bambino reiste seg raskt og sjangla ut på arenaen. Han ga opp og ble stående midt ute på arenaen mens han skulte på noen capeadores som vifta inne ved gjerdet. men litt spake utbrudd av aggresjon. Oksen forsøkte å presse hesten flat mot gjerdet. var en svart muskelbunt på et halvt tonn som het Bambino. Han sprada rundt på arenaen med haka tilværs og ryggen skrådd bakover. Men han ble jaga tilbake av en skur av stokkeslag og ble møtt av arge brøl fra folket på vår tribune. Et folk som driver med slikt. gikk vaklende tilbake og plasserte seg nøyaktig midt i arenaen som om han antok at det var der det var størst mulighet for å få fred. brakk spissen av begge horna og fikk et så bedøvende slag mot skallen at han et øyeblikk sank ned på alle fire knær. Det rant en klar væske fra det ene hornet. men lot seg i stedet distrahere av et par små karer som vifta frenetisk med kappene sine. Men mannen forsvant bak en skjerm foran gjerdet. Så forsøkte han endelig å ta matadoren. Det var bare en del piping og . Bambino snudde seg tregt. må ha et intenst hat til ett eller annet ondt. Matadoren var en liten colombianer som var i ferd med å skape seg et stort navn i Spania. De syntes han var i ferd med å ødelegge kampen for dem. Bambino skjønte ikke at dette var mannen han straks burde ha drept. Mengden jubla. Han reagerte med å lene seg enda tyngre mot hesten. Det sto en blodstråle opp fra ryggen på oksen. Men los banderilleros kom i tur og orden ut til ham og plasserte seks spyd med fargerik pynt på i skuldrene hans. Dem fikk han heller ikke tak i. Den første oksen som ble jaga ut på arenaen. Omsider eksploderte han og spratt mot den ene av mennene. Så ble han lei og rusla tilbake dit han kom fra. for å se om det gikk an å komme ut av arenaen og hjem til fjøset. Picadoren vrei lansen ned i ryggen på oksen for å få ham til å trekke seg bort. Folket reiste seg og brølte skjellsord mot picadoren. men det er synd for de vakre oksene som må sone for dette. Mengden skrek ukvemsord mot oksen. Det kunne virke som om Bambino hadde slutta å bry seg. Det var ganske lett gjort.

Det fossa blod i lange støt ut av munnen på dyret. tok to raske skritt til og sikta seg inn igjen. Slik sto de som en statue i noen lange sekunder. Så tok mannen et par raske skritt framover mot dyret. Igjen greide han å få Bambino til å gå et par runder etter seg. Matadoren gikk bort og drakk en slurk av sølvkruset sitt og tørka svetten på en handduk. Mannen greide å utnytte situasjonen og fikk oksen til å rave etter muletaen på utsida av kroppen sin. Oksen forsøkte å gå igjen. men sto ellers urørlig med blodet rennende ned over øynene. Så opphørte blodspruten fra munnen. Så fikk han en ny kårde som han holdt høyt foran seg. I det øyeblikket oksen tok sats for endelig å knuse fienden. El Presidente vinka fornøyd. Han hadde haka enda høyere enn før og hoftene framme og hilste med steinansiktet og høyre hand oppstrakt mot tribunene. Alle vifta . men han gjorde også noen ganske farlige forsøk på å stange etter kroppen til matadoren. Matadoren glei til side og var øyeblikkelig oppe med høyre hand for å ta imot tordenbrølet fra tribunene. men ble samtidig lamma et øyeblikk og sto på stive bein. Med sin muleta skjult i et rødlilla klede fikk han lurt Bambino til å løpe rundt seg gang på gang. Men colombianeren klarte å rette opp inntrykket.hånlatter rundt oss. Mengden var i ekstase. Det var stille på tribunene. Matadoren fikk overrakt et okseøre som han triumferende løfta over hodet. Øyeblikket etter var oksen omgitt av et par slaktere som gikk løs på ham med hver sin kniv. Oksen snubla riktignok med frambeina under seg et par ganger. som knapt hadde rørt seg siden sist. En meter fra gjerdet seig han sammen og ble liggende på sida og sparke ut i lufta i krampe. Det ble en slags rykkvis framrykning. Tilsynelatende uten å se på oksen strakte han venstre arm bakover og la handa på hodet til dyret. Colombianeren trampa noen ganger i bakken så oksen kvakk til. I det øyeblikket han skjønte at oksen var i ferd med å bli helt passivisert. Bambino støtte så vidt mot hofta til mannen. skjulte matadoren muletaen foran kroppen sin og gikk sakte baklengs mot hodet på oksen til han var en halvmeter fra dyret. og oksen fulgte opp. Heile forkroppen til oksen glinsa nå blåsvart av blod. Bambino ante hvor gjerdet var og søkte seg dit for å dø. sikta mot nakken på oksen langs kården mens han fortsatte å gli framover. Matadoren gikk over til konsekvent å stå med ryggen til oksen mens han gløtta over venstre skulder. kjørte matadoren kården inn i ryggraden på dyret så den glei inn til skjeftet. El presidente hilste fornøyd tilbake. Men nå var det på høy tid at Bambino døde helt. Folket sto nå og applauderte og vinka. Matadoren skred langsomt bort fra dyret uten å snu seg. Han spankulerte ut mot oksen. El famoso espada måtte stadig vurdere tilstanden for å være sikker på at oksen ikke plutselig stupte. Bambino senka hodet litt.

Etter hvert fikk vi noe fett sauekjøtt som var dårlig grilla. Dels fordi han var kamerat. Henne overså de. Men noen lo rått. Det var virkelig alt for varmt. rund bakende. dratt av to svære hester. Den stupte lenge før den kom seg bort til gjerdet. brune øyne. ble Jesus med meg. Vi lot som vi bodde der. Å drepe en vågehval tar gjennomsnittlig tre og et halvt minutt. hadde arbeidet seg opp fra å være bartender på et snusket lokale på Vesterbro. Vi rusla tilbake til byen og jeg lurte på hvorfor norsk hvalfangst var mer omstridt enn dette. stadig tok en tur bort fra oksen med ryggen vendt mot den og tilslutt et par ganger la oksens hode inn mot hoftene sine og sto slik. Dramaet hadde tatt tjue minutter. Reservado. og dels fordi han skulle hjem og åpne utendørskinoen i bakgården sin. Hun myrda oksen med et støt som glei inn i okseryggen som om den var av smør. Den vakre matadoren tørka blod av ansiktet med en handduk.med hvite lommetørklær. men det måtte til i Spania. De sa at nå skulle han også til å være politiker. Det var fire okser igjen. Colombianeren spankulerte omkring og mottok et regn av blomster. Hun var et syn i en lilla bukse som hun fylte ut med en frodig. Det så ut til å være populært blant de fleste i publikum. for jeg hadde ment at der var det sikkert god mat. Sammen med noen italienere drev han et hotellkonsern som ble styrt . Den kvelden skulle vi spise en ordentlig avskjedsmiddag. De overstadig muntre danskene rundt oss. De fortalte med stor nasjonal stolthet at de fleste store hotellene i nærheten var i ferd med å bli kjøpt opp av en dansk forretningsmann. og at det var for varmt. Vi klatra over et lavt gjerde. ung kvinne med blondt hår og store. Ryktet sa at han brukte røffe metoder. Samtidig var oksen på vei ut. Den neste matadoren var en vakker. Latteren opphørte da hun dansa paso doble med oksen sin. Nesten alle vinka med lommetørklærne og hun fikk et avskåret øre. Han var selfmade. hatter og mye annet rart som medhjelperne hans plukka opp. Jeg hadde ikke trudd at slikt gikk an. Vi tok drosje til et Tjæreborgsenter. men jeg sa til Jesus at jeg hadde fått nok corrida for en dag. Det var det ikke. halvt kremert og halvt rått. Estrictamente para clientes del hotel. syntes det var morsomt med en nordmann. Et spansk orkester forsøkte å spille som Vikingarna. Dermed hadde Bambino forlatt oss.

fra Bryssel. Konseptet var: minner fra den egyptiske storhetstida. Kjeden het Akhnaton Hotels. Hoteller som hadde navn som Center Court, Beach Garden og Delfin Tower, skulle nå hete Osiris, Horus og Isis. Men Ciudad Blanca, hovedkvarteret, skulle hete Aton Sun Palace. Personalet skulle skiftes ut. Akhnaton satsa på folk fra Den Dominikanske Republikk og Haiti. Det spanske restaurantarbeiderforbundet hadde prestert å streike midt i sesongen. Ellers syntes danskene det var herlig på Mallorca. Og så fritt. Man burde rett og slett flytte dit og bare reise hjem hvis man måtte på sykehus eller noe. Så sparte man også en masse skatt. Utpå natta lå jeg på senga og forsøkte å konsentrere meg om avisa til hun hadde sovna. Det var oppvask i Fokus bank. Det var blitt kjent at banken hadde samarbeidet med noen gangstere om å gjøre om et spansk kloster som het Monasterio Aguas Vivas til ferieleiligheter for nordmenn. Det handla om svarte penger og fiktive regninger på infrastructura. Torreblanca Marina SA hadde lurt banken. Men banken hadde lurt de norske investorene som trudde de skulle bli rike. I stedet ble de ganske fattige. Banken forsvarte seg med at det var vanlig å gjøre det slik i Spania.

Motstandsmenn. Om morgenen pakka vi koffertene, og Martin bar dem ned trappene for oss. Heisen sto. Han ba meg bære plastposen hans. Jeg så at den inneholdt litt undertøy og en boks spraymaling. Da bussen kjørte gjennom Inca, pekte han diskret på noen murvegger hvor sto det slikt som Independencia. Og noe uforståelig som så ut som Faxtes! Esta u morts. Han forsøkte å forklare. Formodentlig var han mallorkinsk separatist. Ved inngangen til et Hiper supermercado var det spraya en mengde ubegripelige slagord som Martin så ut til å være svært fornøyd med. Jeg tenkte at språket deres kanskje var en slags spansk trøndersk. Han rusla rundt med oss en stund i Palma, til kneet mitt nesten hadde låst seg. Så skulle vi få treffe onkel Ramon. Han sto hver dag i et slags salgstelt på Plaça dels Capellers. Teltet var laga av lerretsstykker som var fulle av gamle slagord og antagelig brukt i demonstrasjoner. Inni der sto gubben og solgte et merkelig utvalg av skitne brosjyrer og bøker om Cuba og Sovjetunionen og Nicaragua

og merker og bilder av Lenin og Castro og til og med Trotskij. Jeg kjøpte et pent merke med Che Guevara. Onkel Ramon var svært fornøyd med det og likte godt at jeg var fra Noruega. Han hadde hatt norske venner som var blitt skutt ved siden av ham under borgerkrigen. De var gode kamerater, ekte internasjonalister, en nasjon av sjøfolk. Han var mer reservert overfor henne som var fra Kroatia. Det ene brilleglasset hans var knust, han var nesten tannløs og hadde langt, grått skjegg. Halvparten av livet hadde han tilbrakt i Francos fengsler. Han var munter og spøkefull, likte bedre å snakke enn å lytte, og var svært fornøyd med at han hadde lov til å stå på gata med krimskramset sitt, sjøl om ingen kjøpte noe. Det viktigste var å diskutere den sosialistiske internasjonalismen med folk, mente han. Det gjaldt å forklare at ideen om at enhver nasjonalitet skal ha sin egen stat, er en sjøldetonerende lunte. Det er fascismens søskenbarn. Vent til det smeller i Makedonia, sa han og skulte skeptisk på Martin som vrei seg og så ut som om han helst ville gå videre. Onkel Ramon viste fram en tillatelse til å stå ved rekkverket der og selge husflidsartikler, og lo godt. To stramme, tungt bevæpna Guardia Civil gikk forbi oss uten å verdige oss et blikk. Da onkel Ramon kasta seg ut i en redegjørelse om at Vatikanet egentlig var hovedfienden, kjente jeg at hun nappa meg i skjorta og ville at vi gikk videre. Vi skiltes fra Martin på Carrer del Mirador. Han omfavna oss begge og forsvant inn mot sigøynerkvarteret hvor han skulle treffe kameratene sine. Vi så at han ble tilsnakka av to horer inne i smuget. Han vrengte lommene sine, trakk på skuldrene og skyndte seg målbevisst videre med plastposen sin. Nå var hun bestemt på at vi skulle se Catedral De Mallorca. Utafor en Tabac hang det aviser som forkynte at Michael Jackson hadde rast sammen som idol. Han hadde forgrepet seg på småbarn og avlyste konserter på grunn av dehydrering. Vi gikk litt feil, passerte kvartaler hvor husene hadde et umiskjennelig arabisk preg, og kom til slutt inn mot katedralen fra sjøsida. På terassen foran katedralen satt tolv gutter støtta opp mot hverandre og mot muren. De halvt satt og halvt lå, drakk øl av bokser og røykte hasj så det dreiv en blå sky rundt dem. Jeg så oppstukne armer og innadvendte blikk. En av guttene lå bevisstløs rett ut på steinene i den stikkende sola. Over dem strakte katedralen seg mot den lyse himmelen.

Helligdommer og makt. Og brudd på skikk og bruk. Privat notat. Den lysebrune, svære sandsteinskirka ligger innafor den gamle romerske byen Palma og oppå murene av den mauriske moskeen i byen som araberne kalte Madina Mayurqa. 31. desember 1229 erobra kong Jaime I Palma. Han kom fra Catalonia for å frigjøre Mallorca fra muslimsk styre. Til å hjelpe seg med det hadde han 170 store skip og 16 000 mann. Da korset hadde seira over halvmånen, begynte Jaime å oppfylle et løfte han hadde gitt i et uvær utafor kysten om å bygge en kirke til ære for Herrens Mor. 29. september 1269 hadde de bygd nok om på moskeen til at Jaime kunne være til stede ved innvielsen av kirka. Hvor det ble av Jaime I, vet jeg ikke, men Jaime II og Jaime III ligger i sarkofagene sine inne i Treenighetskapellet. De var de første mallorkinske kongene. Det tok tre og et halvt århundre å bygge kirka noenlunde ferdig. Non est factum tale opus in universis regnis. Jeg sa at Domkirka hjemme var vakrere. Den kunne hun glede seg til å se. Hun sa at denne var større. Jeg sa at Domkirka i hvert fall virker større når du er inni den. Hun sa at Nidarosdomen ikke er katolsk. Jeg sa at det skulle hun ikke være så sikker på. Biskopen hjemme sa i et intervju i den avisa jeg kjøpte i Port de Soller, at Den norske kirke er katolsk. Riktignok ikke romerskkatolsk, men norsk-katolsk. Nøkkelen til denne norske katolske kirkes frigjøring fra statskirketilstanden ligger i Nidaros. Kirka må flytte fra Kongens hovedstad nede på Østlandet hjem til sin egen hovedstad i Trøndelag. Og den må få igjen sin åndelige ledelsesstruktur. Det er ikke holdbart når de troende må betale inngangspenger for deretter å kjempe seg fram mellom guider og turister. Eller når menigheten pådrar seg straffeskatt for å ha betalt ut millioner av kroner svart til musikere. Domkoret blir antagelig slått konkurs. I middelalderen ble Nidarosdomen kalt Norges prakt og krone og oktogonen var Norges hjerte. Hvis det er et stykke gotisk arkitektur en skal vise fram, kan en heller henvise turistene til Håkonshallen i Bergen. Trøndelag har vært Norges åndelige sentrum, og nå skal det bli det igjen. Symbolet på dette blir tilbakeføringa av hellig Olav til kirka. Biskopen sa at han gledet seg til 1997 og 1 000-årsjubileet. Han sa at Trondheim og Nidaros har en åndelig dynamikk i seg som setter ting i sving. Og gjenoppbygginga av Erkebispegården gir oss anledning til å føre rådsstrukturen og embetsstrukturen i Kirka

sammen. I dag holder Kirkemøtet til på samme hotell i Bergen som Fremskrittspartiet har sine kranglemøter på, sa biskopen. I framtida skal møtet foregå i Nidaros Erkebispegård. For byen gjør noe med oss. Vi møter vår fortid som kristen nasjon i Trondheim. Trondheim er en levende arv. Nå kan vi utnytte den ved å flytte heile Kirkens hus fra Underhaugsveien i Oslo til Erkebispegården i Trondheim. Slik kan kirka frigjøre seg fra Staten og flytte hjem til seg sjøl i sin egen hovedstad. Biskopen var også blitt opptatt av erkebiskopembetet. Erkebiskopen er symbolet på kirkas enhet. Han eller hun skal ha en åndelig enhetsfunksjon, der maktlinjene samles. Pluralitet, mangfold er ikke det viktigste å tilstrebe lenger. Et tohodet troll med embetsstruktur og rådsstruktur fungerer ikke, heller ikke i internasjonal sammenheng. Se på Svenska Kyrkan, den har en samlende erkebiskop, og derigjennom en mye større slagkraft internasjonalt. Dette er ingen romantisk drøm. Og det er heilt sjølsagt at erkebiskopen bare kan ha sete i Nidaros. Da først kan tyngdepunktet forskyves fra Staten og Oslo, og kirka kan bli sjølstendig igjen. Uten at kirka lar seg prege av arven som ligger i Nidaros, har vi ingen ballast. Vi må utnytte det Gud har lagt ferdig for oss i vår egen historie. Dette er bånn seriøst ment. Gud kan tenke seg en erkebiskop i Nidaros. Han vil ikke ha en historieløs kristendom. Mange vil lukte pavedømme lang vei, men det er bedre med en erkebiskop i Nidaros enn fire paver på Vestlandet. Det er også bedre enn at kirka styres av et Kirkedepartement som roter bort alle teologiske spørsmål i en byråkratisk kjøttkvern så alt kommer ut som karakterløs farse. Han er ganske barsk. Forøvrig ville han gjeninnføre alkoholholdig altervin. Og ordentlig brød istedet for de papiraktige oblatene. Jeg vet hvordan de smaker, for jeg sov meg en stund gjennom noen lange nattevakter på sofaen på kontoret til en sykehusprest. Den ene skrivebordskuffa var full av sånne tørre, tynne, runde kjeks. Jeg begynte å gumle på dem når jeg var sulten. En morgen kom presten nokså oppskjørta og spurte hvor i all verden jeg hadde gjort av brødet hans. Da skjønte jeg hva jeg hadde gjort, og at jeg hadde fått i meg mye mer av Kristi legeme enn en middels kirkegjenger gjør i løpet av et langt liv. So fram med Gud, til siger fram Fram under krossens merke! Gjer ikkje vaare feder skam, som sto i trui sterke

St. Jeg begynte å undersøke sidekapellene. Men jeg tenkte at det var vel ikke så mange å velge i. korsa hun seg. Jeg fant mengder av helgener der. Så satte til og med orgelet igang med en eller annen Meditation. Framme i koret sank hun ned på knærne. Bare middelaldrende karer. Peter. han . men for å oppleve La Seo. Hvem som burde bli erkebiskop i Nidaros. Middelhavssola strålte funklende inn over henne gjennom krystallene i det kolossale rosevinduet. St. De ba ordføreren kommentere bispens synspunkter. Benet. Gode menn med livserfaring. Han unnslo seg heller ikke for å antyde at erkebiskopen burde bo i Erkebispegården. Det var St. Prestisje. men kom til at jeg ikke skulle distrahere henne på den langsomme jomfruturen hennes. tenkte jeg. Bernard. Min tidligere forlovede viste litt interesse for at St. Martin av Tours.og fram med merket steig. Men hun hadde forlengst demonstrert at hun ikke var kommet til Palma for å høre om en protestantisk kirke i Norge. sa han ikke noe om. Josef. militærnekter og motstander av den romerske statens undertrykkelsesapparat. St. St. Folket ville ha ham som biskop. Det var sikkert best å la henne gå slik alene. Med ansiktet vendt oppover skred hun som en ensom brud ned gjennom midtgangen. Avisa syntes dette var et scoop. Nå skulle han ordne det slik at katolikkene fikk bruke Vår Frue Kirke. Martin er en av favorittene mine. Sebastian. biskopen hadde virkelig svingt seg. men lenger sør var han helgen for fest og glede. På grunn av innvandringa var det for trangt for dem der oppe ved brua. Jeg fikk lyst til å vise henne at jeg hadde funnet St. Miraklene hans gikk gjerne ut på at han frigjorde fanger fra fengsler. Jerome. Denis sitter oppe på Vestfronten på Nidarosdomen med hodet sitt i hendene. Jeg kjente en gysning. Han rota seg imidlertid heilt bort og sa at Trondheim var den byen i Europa som hadde høyest IQ per kvadratmeter. Anton av Padua. Han var en beskjeden mann av folket. til under det dei seig! Lat upp til deim oss sjaa og trutt i striden staa fyr Gud og gamle Norig! Jo. Og det måtte innrømmes at han satsa friskt. St. Med åpne sanser trakk hun inn Antonio Gaudis girlandere som glitra i sølv og lys. Hjemme i Norden var han vernehelgen for drankere og spedalske. og hadde hyggelig selskap i dem. St. Hver gang hun fant en ny jomfru. Hun hadde hendene folda foran brystet heile tida mens hun systematisk gikk rundt i kirkerommet og oppsøkte alle billedframstillinger av Jomfru Maria og så ut til å be foran hvert enkelt av dem. Vi er bare alt for beskjedne. Lyden svevde rundt under hvelvet.

ligger noen stykker av sjølve korset. Øynene var litt blanke. Han nekta å bo i bispeboligen. men der hadde det fått en ganske enkel og praktisk stett. Lignum Crucis. Enkelte har spurt om det ikke hadde vært en enda edlere handling å gi den stakkars tiggeren heile kappa. In principio erat Verbum. Sebastian. Der hadde de relikviene sine. Jeg visste egentlig lite om hva hun tenkte. 1 ametyst. På toppen sitter av en eller annen grunn en gullpelikan med tre kyllinger i reiret sitt. Men vi ble begge grepet da vi fikk se et av verdens flotteste relikvier. tre torner fra tornekrona innfelt i et lite gullslott oppå en stett som så ut som en forseggjort lysestake. 25 rubiner. Det var et relikvierom hvor den halve kappa seinere ble oppbevart. 5 garneter. Da var det mer spennende med et par bra stykker av kjortlene til både Jesus og jomfrumora hans. Innfelt i et glasskors som er plassert inne i et gullkors med mye pynt. som skapte ordet kapell. Jeg oppfatta at hun ikke hadde noe behov for å snakke om det hun så og opplevde.blånekta lenge. trestykkene som virkelig så svært gamle ut. kanskje for transportformål hvis det skulle bæres ut en tur. men han har gjort Martin kortklipt og vakker. Det var et stykke av benken som Kristus ble piska ved. Han framstilles oftest på bilder i en situasjon hvor han dramatisk delte en kappe i to med sverdet sitt for å dele den med en naken tigger. bøyde seg så for folkeviljen. Hun ville bare suge katolisisme. og hun ble ikke mett. men nekta å gå i biskopskrud. og et stykke av svampen som Kristus fikk edikk av. Jeg måtte bøye meg heilt inntil og se på de små brune. Da jeg gikk inn i det barokke kapitelhuset. langhåra og uflidd at han skremte hestene til de romerske soldatene. og de hadde Relicario de San Verecundo. Ellers var Martin kjent for sin enkle livsstil og at han var så stygg. vernehelgen for Palma. Vi satte oss ute i den innelukte klostergården. De solgte prospektkort av det fine relikviet. kjøpte to bokser Spritelight fra en automat. Tenk om det virkelig stemte! Hun la en varm hand i min. Disse gjorde ikke så stort inntrykk. Men hun bevilga meg ett og annet varmt. De hadde også en arm av sølv som inneholdt noen rester av St. Og verdens største elfenbeinskors. 20 safirer. og andre rariteter. kom hun blid og tilfreds og slutta seg til meg. men ikke for kirka. Pynten omkring er blant annet 551 perler. Men det hadde ikke gjort seg like bra på middelalderske kirkemalerier. Relicaro de la Veracruz. 4 topaser. 4 crisolicas og 3 bajales. El Greco har malt et av de bildene av delinga av kappa. men samtidig litt innadvendt smil. På veggene i klostergården hang det gammelt . For folket ble han en god biskop. og røykte.

Hun bøyde underkroppen fram mens hun sto fjellstøtt på de kraftige beina. På den måten ble det i tillegg til det det så ut som. knapt hvordan rommet så ut. Hun hadde initiativet. eller få henne tilbake snart. Den ene handa hadde hun rundt røret til dusjen. Jeg skjønte nok at dette for henne betydde å sette en slags sluttstrek for noe. faste grep nedover kroppen min. Jeg fylte begge hender med ett såpeglatt bryst med en mørk. Kroppen hennes var et fjell av brun. foreslo jeg at vi kunne ta en tur med en hestedrosje. den andre rundt nakken min. strittende brystvorte som glei mellom fingrene mine. Så skjønte jeg hva hun mente. Magen hennes var større enn jeg hadde trudd. og at det var sørgelig.steinhuggerutstyr. men det hadde jeg ikke lagt merke til på lenge. Jeg husker ikke hva hotellet het. en slags underlig. Men det gjorde meg ikke så mye. bøyde hodet fortrolig inn mot halsen min og spurte om vi ikke kunne leie et hotellrom for de fire timene vi hadde igjen før vi skulle dra ut til flyplassen. og slikt kan en ikke bestemme. rund og myk. Jeg følte sterkt at nå var det ikke lenge før vi skulle skilles. Vi såpa inn hverandre under dusjen med en gul såpe som het Heno de Pravia. Blikket hennes la seg over meg som rømme på en varm vaffel. De driver kanskje og klipper seg der også. og guider som pekte og forklarte på mange tungemål. Skandinaviske kvinner har aldri noe som ligner på det krattet jeg grov fingrene inn i. Men det hadde et stort og fint baderom som hun dro meg inn på etter at vi hadde kledd av oss. Men jeg må dessverre innrømme at jeg hadde en tanke om at den eneste muligheten jeg nå hadde til å beholde henne. Munnen hennes var halvåpen. Noen dager før hadde jeg sett en reportasje om en amerikansk farmer som stolt viste fram et rekordgresskar. men jeg gjorde mitt aller beste. var å besvangre henne. Det var 16 kilo. Mellom beina hadde hun det svarte villnisset av hårtjafser som nesten ikke var til å finne fram i. glatt. Kliss våte . Jeg var fortsatt litt anspent. Vi kyssa så vannet skvatt rundt oss. Hun hadde en målbevisst intensitet i alt hun gjorde. Tyngdekrafta hadde fått tid til å virke på brystene hennes. religiøs eller rituell handling. Den var ikke særlig dyp. Det var en strøm av turister rundt oss heile tida. Muligheten for det var jo ganske liten. slitte taljer og annet håndverkerverktøy. Jeg skjønte ikke hva hun mente. våt hud og runde former. Jeg var litt forsiktig og opptatt av at jeg måtte være heilt sikker på at hun ville absolutt alt som skjedde. Jeg sa at vi måtte hente bagasjen vår først. Da vi rusla ut i gatene igjen. Men hun nappa meg i T-skjorta. Midt i gården sto det en brønn. strøk meg på ryggen. Det gikk over da hun tok noen raske.

Jeg registrerte at her ville det ikke holde med T-skjorte. Det kom et par raske. Jeg hadde heller ikke særlig matlyst. Det var nok å gå med et pass i handa. Et par fulle. var da vi fant fram til den køen foran innsjekkingsskranken hvor folk snakka trøndersk. men spiste mest for å ha noe å gjøre.leide vi hverandre inn på soverommet og falt ned på tvers i senga. nærmest syngende. Det var innslag av kampsport i dette. Egentlig hørtes det ut som om hun bante. solbrente trøndere dansa samba ned trappa i stråhatt og shorts og så ikke ut til å merke at livet på et blunk skifta . ingen så nøyere på det. men med et truende tonefall. På omslaget sto det reklame for banken hjemme. Da jeg for første gang på en uke hørte morsmålet rundt meg. Jeg fikk henne til å skrive opp telefonnumret mitt og forklarte at jeg ikke sto i katalogen. Hun halvsov under store deler av flyturen. vått. få i seg maten i en rekkefølge som virker korrekt. Det beste med å komme ut til flyplassen. men heilt nær henne. Lukta av henne minte meg fortsatt om melkeprodukter. sterkt duftende hår og følte at jeg var langt borte fra verden. slappa jeg av. men jeg tok det sølvfarga omslaget fra mitt pass og satte det utapå hennes pass. og få plassert all plasten tilbake i boksen igjen før restene samles inn. Kald høstluft slo mot oss da vi gikk ned flytrappa på Værnes. Passet hennes hadde mørkeblå perm. lå bare og holdt rundt hverandre og smilte. Jeg så at FC Barcelona skulle spille mot Palma. Hjemtur og brå landing. Med ansiktet vendt mot taket sendte hun ut et ul som må ha forstyrra Palma i siestaen. Hun vrei seg og reiv i kroppen min mens hun heile tida hadde en lav. Det var ikke noen kulinarisk opplevelse hun gikk glipp av. Jeg er litt redd for flyplasser og er spent heilt til jeg er sikker på at jeg har funnet fram i virvaret og skjønner at jeg er på rett vei. Det er alltid en viss utfordring i å få av all emballasjen. og spiste lite av maten som ble servert i en plastboks. Mannen i passkontrollen satt og leste en avis. og gled raskt seg oppå meg. Vi sovna ikke. Så falt hun livløs sammen oppå meg så jeg ble liggende inne i en sky av svart. Så heiv hun meg rundt så jeg tenkte på om hun kunne skade meg. utydelige setninger fra henne på serbokroatisk. kurrende lyd langt ned i strupen.

Men jeg fant Toyotaen i parkeringshuset. Jeg forsøkte å konsentrere meg om opplevelsen av å komme hjem til byen min. og heile året. Hun var heilt alvorlig. og kjente at jeg var sliten. svingte bort fra bomveien og gjennom Hommelvika og nøt synet av den blanke fjorden i den rosa høstkvelden. Når jeg ser byen igjen. Jeg forsøkte å smile. men starta deretter med en hjemlig og beroligende lyd. staute leggene hennes og tenkte at hun snart ville bli nødt til å skaffe seg strømper. Radioen virka og bekrefta at jeg var i Norge. Vi slo fast at det forhåpentligvis ikke ble altfor lenge til møttes igjen. men så bare henne. Jeg så etter de brune. Jeg syntes at jeg ikke var opplagt på noen lengre samtale. men hun klemte hardt til. skarpt øyekast fra svarte. Men han hadde hørselvern på og sto vel og tenkte på elgjakta. Den harka litt i den rå lufta. Denne gangen var det en glo av glede inne i et melankolsk tussmørke. Han brukte å kalle det te i sekk. hjalp . er du virkelig inne i språket og kulturen og kan føle deg hjemme. men la meg ikke ned for å kysse den. Jeg slo en dum vits om været til en stjørdaling som sto og venta med en bensinbil. Han er tamil og mente at det var mye varmere i Colombo enn på Mallorca. Jeg syntes hun oppførte seg ganske stivt og tenkte at hun egentlig var ganske redd nå. men jeg skjønte også at det var for seint. blir jeg alltid glad. Det er slik at først når du behersker humoren på stedet. De kasta seg ned og spiste jord i det øyeblikket de kryssa grensa.fra sommer til høst. Jeg kjørte langsomt over Gjevingåsen. De hilste høflig på meg. Til avskjed tok hun meg i all enkelhet nokså raskt i handa. Jeg så ned på asfalten. Så forsvant de nordover i et vrak av en Peugeot. Det siste jeg registrerte av kontakt med henne var et raskt. Jeg mintes beretninga om russerne som vendte tilbake til fedrelandet fra tysk krigsfangenskap. Hun ble henta av to blide damer i nonnedrakt og en meget kjedelig utseende mann i brun dress. Hjemme ble jeg hjertelig mottatt av naboen som hadde sett meg fra kjøkkenvinduet og kom ut med nøkkelen min og en bunke aviser. Det var som om hun altfor raskt ble revet bort fra meg. Det så ut som hun hadde knept den slitte draktjakken skeivt. Det virka som han gjerne ville være med inn og få te. Å orke å fortsette alene. Jeg følte at vi ikke hadde fått tatt farvel på noen normal måte. og ensomheten slo ned i meg som et sjokk. Likevel var det mye godt ved å være tilbake. Han ville høre hvordan jeg hadde tålt varmen og sa at plantene mine hadde fått mye bedre stell enn de var vant til. blanke øyne. Men å snakke med ham. Så tok de kofferten og sekken hennes.

meg med å få fotfeste. Til bryllupet hadde de bestilt en prest fra København. og slo seg ned. Han syntes visst ikke det var noen lang reise jeg hadde foretatt. Blant regninger og reklame lå det et rart brev fra et firma som het Macaulay i Tooley Street. Det var slik at han gikk på den norske ambassaden i London for å få en tillatelse til å besøke en bror i Bergen. Her var det ikke noe med å stikke innom Tinghuset i lunsjpausen for å gifte seg. Jeg trur han skjønte omtrent hvordan jeg hadde det. De fleste kom fra England. Jeg forsøkte meg med noen motforestillinger mot det. Southwark. Det fantes bare noen ganske få tidspunkter i året hvor det var forsvarlig å inngå ekteskap. og han sa 50 000. De hadde leid Storstua av borettslaget og invitert slekt og venner fra fjern og nær. og å være borte hjemmefra i en uke. Bryllupet skulle vare i fire dager. Brevet var utsøkt vennlig og høflig. De måtte gjøre det litt enkelt. I tillegg falt det sammen med en nasjonal eller religiøs høytid av uvanlig stor betydning. Han beklaga seg over at det var så få tamiler i Trondheim. Men jeg spurte bare hvor mange tamiler det var i London. Ved en feil hadde de gitt ham en temmelig permanent oppholdstillatelse. men han er altfor diskret til å spørre meg ut. Jeg . og sa noe dumt om individet og valgfrihet og følelser. og at det var rart å tenke på. Han ga meg en utredning om månefaser og stjernetegn. Det var den nærmeste presten. hørtes ikke akkurat dramatisk ut for ham. skulle broren til kona hans gifte seg. Han hadde fortalt før at han opprinnelig hadde kommet til Norge ved en misforståelse. Jeg var hjertelig velkommen til å avlegge dem en visitt neste gang jeg var i nærheten. Jeg ble nysgjerrig på hvordan tidspunktet for bryllupet var valgt. Når det ble fullmåne i slutten av oktober. wholesale. Uten å forklare nærmere. Han syntes det var en nyttig skikk at det var foreldrene og slekta som fant en passende ektefelle. Eller noe annet sted. London. Så fikk han se Trondheim. Slik var det bedre i London. dear sir og så videre. Da så han sørgmodig på meg og minte om at bare i blokken vår hadde tre ekteskap gått i oppløsning på ett år. De drev med skinnklær og exciting underwear. Jeg fikk inntrykk av at han var nokså nysgjerrig på brevet mitt og på exciting underwear. Jeg skjønte at jeg hadde fått et tilbud jeg ikke kunne avslå. Men jeg tenkte meg ikke til London. Naboen hadde en invitasjon til meg. Om noen uker ville det inntreffe et glimrende tidspunkt. og at ungene led under det. Han så behov for å forberede meg litt på bryllupet og forklarte ritualer og skikker. Jeg sa at jeg samme formiddag hadde vært i katedralen i Palma. påsto de at de var kommet i besittelse av en koffert som kanskje var min. og dermed var svogerens ekteskap nesten sikra suksess.

På samme måte hadde vi tidligere bestemt at vi skulle komme tilbake til The Tamil Tigers. På en rekke punkter skulle ektefellenes horoskop passe sammen. De hadde forhandla om å få tak i et hinduistisk lokale. Det var mye han ville jeg skulle skjønne om hinduismen. Og et bryllup skal vanligvis foregå i et hjem. begynner de å tru på både det ene og det andre. og det var eksepsjonelt bra. Hinduismen fikk være så reinslig den ville. Merkelig nok virka det som om han mer eller mindre skjønte hvordan jeg hadde det med religioner for øyeblikket. men jeg begynte å gjespe. Men nå trudde han fullt og fast på det også. Jeg sa at jeg så fram til å få se alle de vakre damene i sari. noen av dem klart ureine. Og fordi kona ikke så ham. Jeg hilser det stedet inne i deg hvor heile universet finnes. Antagelig var det bare ut fra gjestfrihetens lover at han hadde gjort et unntak for te. Det gjaldt et bryllup. Jeg sa at etter hvert som folk blir eldre. Så lo vi mandig sammen. Jeg sa at akkurat nå hadde jeg fått min porsjon av fremmede religioner og utenlandsk kultur. Det syntes han var fryktelig morsomt sagt. Det var egentlig ganske bra.dro en kartong Prince opp fra taxfreeposen min og tilbød ham en røyk til teen. bingo i Eldregruppa og aerobics for husmødre. men de måtte anstrenge seg mye mer. og jeg ante at det kom et heilt innføringskurs. Men han fikk fortalt at de strevde litt med kommunen. . Det skulle være et såkalt flerbrukshus. Han løfta høytidelig begge hendene og sa at han nå var inne i den tredje av fire dager hvor alle nytelsesmidler og kjøtt og fisk var forbudt. Jeg var hjemme. Det var bare det at et hjem på Risvollan ble for lite til et bryllup. men astrologene hadde han tidligere ledd av. Det passer ikke for et hindutempel. Han la igjen stor vekt på at hinduismen var den reinsligste av alle religioner. men vi fikk ta det der siden. Tilbudet fra kommunen var at de fikk disponere et lokale noen timer i uka. men alene. Jeg spurte hvordan det stilte seg med Storstua. Svogeren og hans tilkommende passa sammen 90 %. Han takka for teen og gikk hjem til kona som var bra nok. Litt sørgmodig skjøt han inn at han sjøl og kona passa sammen bare 50 %. Men han sa at dette gjaldt jo ikke noe tempel. Svogerens valg av kone var også anbefalt av en astrolog. Men hjemme. som ellers blir brukt av gammeldansklubben Niristu. Han hadde alltid trudd på Gud og det der. riktig bra. Det fantes store tabeller som en kunne slå opp i. Likevel ville han få det travelt med å pusse opp leiligheten i tilfelle gjestene ville se den. Han slo seg på knærne og lo så han fikk tårer i øynene. Resten av tida skulle rommet brukes til mangfoldige andre aktiviteter.

I Norge er det lov å gå hvor som helst. Han var storfornøyd med stortingsvalget. Han var ikke ordentlig godseier. og jeg gikk over jordene sør for borettslaget i mild vind og solskinn og stubben knaste under føttene mine og alt var for så vidt iorden og bra. Etter min mening burde en bonde av og til gå til fots over åkeren sin.Høst igjen. Jeg glei i traktorsporet hans og skremte opp en flokk gråspurv. Godseieren minte om at også Jugoslavia hadde hatt felles valuta. Men det kom til å bli min tur til å sitte nede på sletta og se trærnes høstfarger bare på avstand. Tyskland ville at de små lands innflytelse i EF skulle reduseres. Det ville være lurt å vente litt. men drev en storgård etter trøndersk målestokk. Da Slovakia ble egen stat. Avisa anbefalte at søknaden om medlemskap ble trukket. Trondheim er Sør-Trøndelags største landbrukskommune. visstnok mot befolkningas vilje. Lenger oppe i skråningen satt de blanke kornkråkene fra Brøset og så avventende ned på oss. Det var en stund siden jeg hadde snakka med godseieren. Vitsen var å knytte Europa tett sammen for å sikre freden. De valgte å ha et andreaskors i flagget. Han vinka muntert til meg og kjørte over veien og ned mot bekken i dalen. Bak en av låvene fant jeg noen avglemte rips som hadde fått et ekstra løft av sødme fra en natt med nordlys og et streif av rim. Godseieren kom kjørende forbi låven på en blå traktor med tilhenger med høye karmer. Både hammer og sigd er kanskje forelda både som redskaper og som symboler. Den mente også at det ikke lenger var økonomisk nødvendighet som gjorde medlemskap ønskelig. måtte de lage seg et flagg. Jeg rusla etter. Derfor måtte landene integreres både politisk og økonomisk og nasjonalstatens betydning svekkes. I EF ville han ha blitt en småbruker i et polarstrøk. foreløpig. De bedømte åpenbart situasjonen riktig. Ennå kunne det gå flere år før jeg ble ute av stand til å gå opp i marka. Og kornet ble slått igjen. Det suste fra korntørkeren på låven og jeg måtte sette meg litt i solveggen og hvile kneet mitt. Folket hadde sagt et rungende nei til EF. De ivrigste tilhengerne av medlemskap i unionen ville ikke lenger at det skulle søkes. Men godseieren er motorisert og rasjonalisert. og reiste erstatningskrav mot . Avisa mente at slike forslag burde vente til flere små land var blitt medlemmer. som er et torturinstrument. Det er annerledes med korset. Hjemme. også over en nyslått kornåker.

vil jeg tru at det synger inne i brystet på bøndene mens de høster inn grøden. sterk og maskulin. Skurtreskeren var stor som en enebolig. Og mye folk. Bøndene på Frosta hadde fått en sykdom på potetene. På baksida sendte den ut en strøm av hakka halm. Den var utvilsomt større i den klare høstlufta enn om sommeren. Ettersom Tautra er en øy. Drengen knytta neven til meg og ropte gjennom maskinduren at han hadde stemt sosialistisk. Andre mente at dette sykdomsproblemet viste hvor viktig det var å ha grenser mot Europa. Første gang godseieren var med på å slå denne åkeren. Men det sto i avisa at klostret ekspanderte og var i ferd med å få et internasjonalt miljø. Jeg rusla videre over Steinan og Dragvoll og satte meg på en kantstein ved Jonsvannsveien og så mot Tautra. Begge hadde hørselvern på. Han ville ha kollektivbruk. Det var snakk om at åkrene måtte ligge ubrukte i tretti år. Som en svær larve krøp den rundt i kornet i geometriske mønstre som ikke uten videre virka rasjonelle.tsjekkerne som hadde beholdt det tsjekkoslovakiske flagget. Som Holland uten tulipaner. Så flekka han tenner og lo. Det var kjedelig å stå og henge ved traktoren hver gang det passa gubben å kjøre en time eller to. Jeg forsøkte å finne ut hvilke overveielser de gjorde. Men han visste nok hvem som måtte kjøre når kvelden kom. Det er all grunn til å tru at den feite åkeren i den lune bekkedalen har vært slått på samme tid hver høst i tusen år. Øya lå som et penselstrøk av mørkegrønt bortover den blanke fjorden. åkeren står gylden og vakker og vinden blåser varsomt i kornet. På forsida gumla den overdimensjonerte larven kornet jevnt i seg. Med potetene. men de brukte ikke å snakke så mye. Kanskje følger bønder ikke bare effektivitetshensyn når de skal barbere en kornåker. gikk det kanskje bra. Hver gang beholderen var full. svingte godseieren ned mot drengen og lot kornet fosse ned i tilhengeren fra et langt rør som stakk ut på venstre side av skurtreskeren. Godseieren overlot traktoren til drengen og kløv opp i sin nye Claas Dominator 38. de som designa landbruksmaskiner. Men de bevarer maska og diskuterer om de rekker noen dager av elgjakta. brukte de hester. Kanskje følger de i noen grad også overleverte skikker som de ikke tenker over. Ingen hadde sagt noe om hvordan det sto til på Tautra. men med tre orange hjul foran der hvor den jafsa i seg fra åkeren. Skurtreskeren var grågrønn og grønngrå. Når sola skinner. en fra Belfast og en fra Port-au-Prince. Noen lurte på om genmanipulasjon kunne løse problemet. Frosta uten poteter hørtes ut som en sjølmotsigelse. . stygg og effektiv. De hadde allerede tatt opp et par-tre nye noviser. Den siste så nokså eksotisk ut på bildet.

Han mente at Norge var en fiskernasjon. Ettersom amerikanerne mener at vågehvalen er mer intelligent enn mennesker. 11. Jeg kom på at om noen uker ville jeg. Jeg kunne ha dratt dit på besøk. gikk på arbeid. I mange år var det dagen da vi gikk i stadig mindre demonstrasjonstog fra Erkebispegården. og at fiskerne var nødt til å være kamerater. I Tyskland og England gjorde nazistene det skarpt i lokalvalg. Ved Stortingsvalget var det 5 000 som ga uttrykk for at de ville ha et naziregime. Det skjedde så mye. men Pinochet var fortsatt sjef for hæren. Hun var så nær meg. Shimon Peres snakka om Norges provinsielle sjarm. Det var umulig å glemme øynene hennes. Relikviet lå i en kapsel av gull som så ut som en ringfinger. folk hadde det bra. slukna. Men det så ut til å være rikelig med penger til . september ble tjueårsdagen for fascistkuppet i Chile markert. Hvalfangerne hadde laga en vits om at den neste amerikanske presidenten kom til å bli en vågehval. få nytt telefonnummer. og alle andre i byen. De hadde vel telefon. Jeg kunne ha tenkt meg å slå på CNN og høre at i dag var det stille og rolig i verden. I så fall hadde hun sola i øynene. For Tsjekkoslovakia brukte vi å gå i tog 21. Det ble hevda at de nå hadde fått et slags demokrati. Det var dagen da optimismen som hadde prega våren 1968. spiste og fikk barn og tok godt vare på hverandre og naturen. Det var på den dagen Nidarosdomen i 1165 fikk noen dråper av Kristi blod. men langt borte. Gjennomsnittlig månedsinntekt i Serbia var nok til seks egg. De snakka om giving peace a chance. Jeg lurte på om hun hadde forstått hvor kort vei det var til byen. Det var ingen tegn på at det skulle forandre seg i framtida. Slik hadde det vært lenge. og det var like før de ville lykkes. I gamle dager var det dagen da kirka mintes Protus og Hyacint som tjente den hellige Eugenia og ble drept sammen med henne i det tredje århundre. om hun hadde tid til å tenke på meg. september siterte Yasser Arafat og Yitzhak Rabin John Lennon. august. 13. Det kan vel hende at jeg tenkte at jeg heller skulle ha fulgt planen om ekteskap.Voodoo på Tautra. Men i Nidaros var det Fingergullmesse. kanskje uten å vite det. men jeg var slett ikke sikker på om det hadde gjort så mye fra eller til. Det var full krig i Georgia. en middels omelett. Abkhaserne tenkte å hakke i filler en stat de ikke hadde lyst til å tilhøre. Alle var greie mot naboene sine og var fredelige mot fremmede. om hun var ensom og om hun noen gang gikk ut på berget bak ruinen og så inn mot byen.

Russerne på noen øyer aller lengst i øst sa at de heller ville tilhøre Japan. For noen år siden hadde de en oppslutning på 25 %. George Marchais hadde bestemt seg for å gå av som leder for det franske kommunistpartiet. Så ble det kanskje ikke behov for å dele Norge i to. Vi var svært få. mai i 1986 sto jeg sammen med Hanna Kvanmo på Torvet i striregnet. Men Bodø-Glimt kom sikkert til å vinne cupfinalen. Men var det riktig norsk. Til Trubben går vi først når sulten raser. Norge slo Polen. Mange mente at den virkelig store krigen ville eksplodere i Makedonia. I Polen kjørte mafiaen rundt til folk som mista arbeidsløshetstrygda etter 12 måneder. Det virka mer oppmuntrende på meg at Nardo slo Strømsgodset 3 1. Nardo er nærmere hjemmet. Vladivostok hadde visst erklært seg som egen republikk. Sauen er i hvert fall norsk. Hanna sa at vi fikk holde ut og stå . Boris Jeltsin avsatte det russiske parlamentet og ble hylla som demokrat i Vesten fordi han var en nyfrelst markedsliberalist som tok ordre fra Verdensbanken og Pengefondet og gjorde Russland til en bananrepublikk. Fårikål er norsk vikingmat og den beste måten å feire høsten på. De har store porsjoner der. ville krigen i Jugoslavia fortone seg som søndagsskolen på utflukt. Nå hadde de krympa til 7 %. Jeg fant fram en ullgenser med hull på albuen og gikk ned til byen for å møte en venninne. En søndag hver høst spiser vi fårikål på Trubben. Det er rart hvordan alle andre ser ut til å akseptere at vi bruker trøndersk som et sterkt positivt adjektiv. Først skulle vi gå på Ni Muser og drikke kaffe. Verwoerd. skulle det vel heller hete sau i kål? Og vikingene brukte vel ikke poteter eller heil pepper. 1.ammunisjon. Til søndagsfrokost spiste jeg franskbrød med Trønderfår. En meningsmåling viste at det for første gang var flertall mot EF-medlemskap i Oslo. Noen sa at Kina ville gå i oppløsning. og tilbød dem jobb som tyver. Bytur og hjemlige jenter. Alle sa at befolkninga i Sarajevo kom til å fryse ihjel til vinteren. Rosenborg slo Bodø-Glimt og kom til å bli seriemestere. Det var opprør i Kiev. deretter i Kunstforeninga for å få opp matlysten. I Praha sto gamle folk på gata og solgte innholdet i kommodeskuffene sine. Det ble sagt at det fantes folk der som gikk rundt til gamle mennesker og tilbød dem mat mot at de skrev under på at giveren fikk overta huset deres når de var døde. Franco og Pinochet var lettere å forstå? De hadde vel også vært tilhengere av markedsøkonomi? Men hvis Russland gikk i oppløsning.

Big Mountain. ville de få et paradis på jorda. Det hindrer meget effektivt opptak av cesium i sauekroppen. Jeg var urven. Jeg visste nok hva fortellinga hennes minte meg om. Det var målt bequerellverdier mellom 200 og 300 per kilo kjøtt. hadde sauene fått saltslikkestein med berlinerblått. Arbeidskirka nede ved Sollia er en stabel med slitne Moelvenbrakker. De voksne tør ikke gå ut. De ortodokse regna Lazar som en nasjonal helgen. Men så fortalte hun at president M hadde brukt 600-årsdagen for slaget til å gjennomføre en fullstendig annektering av Kosovo. Deretter dro han rundt i republikken og viste fram likrestene til stor begeistring blant serberne. prins Lazar. In our traditional tongue there is no word for relocation. Engelen hadde sagt at hvis serberne vant slaget. (Pauline Whitesinger. Betryggende. men ungene har fått lov til å gå på skole. Bean eller Fangene på fortet. og ikke noen grunn til bekymring. Serberne mente at kvelden før slaget hadde en engel vist seg for den serbiske lederen. Vi manipulerer med alt mulig. Ettersom det var mye sopp i år. Serberne tapte slaget.) I dobbeltsenga på hotell Carlos V hadde hun fortalt om et historisk slag mot tyrkerne i Kosovo i 1389. og soppen tar opp salter som inneholder radioaktivt cesium. Utafor trappa lå noen skumgummimadrasser til lufting i sola. engstelige øyne stakk fram over vinduskarmen og fulgte meg stille mens jeg gikk forbi. Det var kosovoalbanere i dekning for politiet. . Noen ganger sitter de bak meg på bussen til byen. Tre-fire par mørkebrune. Seinere fikk vi vite at jorda rundt Snåsavatnet mange steder er like radioaktiv som jorda rundt Tsjernobyl. Hun brukte å si sånt. Og sjølve tida. Det lo hun litt av. To move away means to disappear and never be seen again. Sjøl bruker jeg et par uker på å finne igjen døgnrytmen både vår og høst når klokka stilles om. Gener. Da er det alltid mye døgnville folk ute tidlig på formiddagen. Dette var søndagen da det var slutt på sommertida. Men hvis de led nederlag i slaget. ville de få paradiset i himmelen. Av sammenhengen har jeg fått med meg at de av og til diskuterer slike viktige spørsmål som om de skal se Mr. Det som regnet bar med seg i 1986.sammen. Som i fjor. I den anledning hadde han fått prins Lazars bein gravd opp av jorda. lever sitt stille liv dypt inne i sauekroppene sammen med prøvesprengningene fra 1960-åra. De snakker ivrig på et språk som høres ut til være en gåtefull variant av latin.

Heil deg. Nekta vert deg førarhònd. Vesten hadde satsa på å gjøre sosialismen umulig. Hun mente at han kom heller ikke til å slå seg til ro med å bli president i Stor-Serbia. og han kom ikke til å nøye seg med å være medlem av det serbiske parlamentet og guvernør i Kosovo. På Balkan bor 20 % av befolkninga i områder hvor andre etniske grupper er i majoritet. då skal Norig breste! Buss nummer fem kom varm og innbydende ned bakken samtidig med at jeg nådde fram til holdeplassen ved Nardosentret. Partisangenerasjonens tid var løpt ut. Jeg skal prøve å venne meg til noe som heter New Energy. Det skulle være hovedkvarteret hans. Men krigen gjaldt egentlig fordelinga av rikdom i den nye bandekapitalismen. Den nye eliten utnytta religiøse og etniske motsetninger for å få folk til å gå i krig. I mange år hadde han vært en ledende person i organisert kriminalitet i Vest-Europa. kom han til å gå videre. Nå . nye fridoms folk! Vil du vera sannings tolk: ævleg skal du stande! Gjer då Olavs-draumen sann. Det var ikke det at jeg ikke hadde prøvd å spørre. Men systemet i Serbia kalte hun totalitær balkanfascisme. Jeg hadde forstått at hun ikke likte utviklinga i Kroatia. folk. men det unngikk hun å snakke om. Derfor er Balkan ustabil som nitroglyserin hvis det ikke fins et system som holder orden. men følte et behov for kullhydrater. Jeg er oppdratt til å velge Nidars produkter sjøl om Freia også er grunnlagt av en bygutt. Inne på kiosken ble jeg stående fast i et gammelt dilemma foran sjokoladehyllene. Skyldfølelsen avtok bare gradvis mens jeg tygde sjokolade og gikk nedover mot Høyskolen. Jeg la Stratosen tilbake og valgte Freia sjøl om jeg følte at jeg gjorde noe galt. Når han hadde utrydda alle etniske minoriteter. Jeg motsto fristelsen. døypt i same dåp som han: strål ut ljos frå landet! Svik du. frå deg vik di nørar-ånd. Då skal dom deg gjeste. vert det fleir enn deg til fall. men uten å bekymre seg for hva som ville komme etterpå. Med en Stratos nøttesjokolade i handa sto jeg og stirra på en Freia Fruktnøtt. ditt høge kall. Hun var opptatt av at krigsforbryteren Arkan hadde fått bygge en befesta pyramide i Beograds overklassestrøk.

Snart ville det være slaktermåneden oktober. den andre med jordbruk. men han ville ikke forby Det liberaldemokratiske parti. Kanskje ville Parlamentet i Moskva bli forsvart av en underlig blanding av kommunister og skinheads. bekymra rynke i panna på grunn av vårt nære naboskap til Sovjetunionen. Konflikten mellom de to stammene bunner i at den ene driver med kvegdrift. som EF og som de norske borgerlige som tidligere hadde hatt en kronisk. En halv million medlemmer. Foreløpig støtta han derfor Jeltsin. Han ville nok forby en del partier også på høyrefløyen. Slaverne kalte den den gule måneden. Kommunistpartiet var fortsatt det største partiet i Russland. Saddam Hussein ville kanskje bestemme seg for å rydde bort noen sumparabere som holder til der Adam og Eva vandra nakne rundt i Paradiset. Han ville ha diktatur. For meg ser det ut som om de er mindre bekymra over at sulten kryper stadig nærmere. Ved presidentvalget i 1991 fikk Vladimir Schirinovskij seks-sju millioner stemmer på et storrussisk.var han bare hjemme en stund for å bygge seg opp en skikkelig politisk og militær plattform. Men mafiaen kom han neppe til å fjerne. ville kanskje fredsforhandlingene i Geneve bryte sammen og alle ville begynne å myrde hverandre igjen. Hun sa hun kjente noen som skulle skyte Arkan. De trengte beskyttelse. Og at begge folk har kommet til . antisemittisk og fascistisk program. Kanskje ville han forby kommunestyrene. Akkurat som den amerikanske presidenten. Kanskje ville den norske regjeringa innføre visumplikt for folk som kom reisende fra Bosnia. Det går an å spraye sumparaberne fra fly med et kjemisk stoff som får huden til å skrelle av i flak. rasistisk. Norge burde være en del av Sverige og han ville framfor alt gjenreise Russlands gamle storhet. Hutuene i Rwanda og Burundi ville muligens krige mot tutsiene i Burundi og Rwanda. Georgia ville kanskje søke medlemskap i Samveldet av Uavhengige Stater. Men kanskje ville tsar Boris forby det. og over at vi har mafiastater med kjernevåpen like øst for oss. Angelsakserne sa winter-fylleth. Kanskje ville det rase fryktelige stormer rundt Middelhavet og kanskje ville det bli svære oversvømmelser i Nord-Italia. Når det ble fullmåne igjen. Det var Sædemåneden da vinterrugen ble sådd. Den åttende måneden. han ville gjenerobre Finland. Hjertet hennes var vel katolsk. Kanskje ville patriarken Aleksej II forsøke å mekle mellom Jeltsin og nasjonalforsamlinga og kanskje ville parlamentsbygninga bli skutt i filler og brent av den store demokraten. men det fantes sosialisme igjen i hodet hennes.

fly ville falle ned og fra russiske ubåter på bunnen av Nordishavet ville det lekke plutonium. Antagelig ville det bli unntakstilstand i Kashmir fordi noen væpna muslimer ville forsvare en moské som oppbevarer et hår fra profetens hode. har vi vent oss til nå. få dele prisen med Mandela. og at det reflekterte en samfunnsform som hadde vist sin styrke. Enkelte sa at det som karakteriserte nordisk fotball var intelligent. Hvis vi endelig kunne få en skikkelig norsk vinter igjen. Det syntes så lenge siden vi satt på halvtimesvis og hørte på pausesignalet mens vi venta på at sendinga skulle begynne klokka fem om ettermiddagen. En for fioliner og forhåpentligvis saksofoner. Det hevdes at Rune skal ha oppfordra norsk fotballpublikum til å pipe under avspilling av andre lands nasjonalsanger. Hvis vi slo Polen i returkampen og kom til VM i USA. Norsk Rikskringkasting ville snart skaffe seg tre radiokanaler. Men fiskebåter ville synke. Jeg kom visst til å velge den med fioliner. systematisk lagspill. og jeg ville møte opp for å se igjen relikviene etter den evige unggutten som Jimmy Carter lovpriste som symbol of his country's vitality. En for elektrisk gitar. Antagelig ville Nelson Rolihalahla Mandela få fredsprisen. ville kanskje en del ungdom i dongerybukser og joggesko undre seg på hvordan nordmenn hadde holdt varmen før i tida. og hvis FIFA attpåtil rangerte det norske landslaget som verdens tredje beste.å bo i to forskjellige stater. Kanskje ville Nils Arne prøve å tvinge spillerne i kne ved å true med å gå av som trener. at Else Wildhagen skulle komme med barnetimen sin og at far skulle komme hjem til middag. og avisa ville sikkert synes det var en klok beslutning og vel fortjent. Muligens ville lederen for det regimet som hadde holdt ham i fengsel i 27 år. at vi må ha klær av ull og at dette ikke er California. Før eller siden ville i så fall stadig fler skjønne at vi lever under farlige forhold i Norge. Omkring første vinterdag ville Elvis Presley Museum komme på turné til byen og slå seg til hos Møller Bil. Kanskje ville den første snøen komme i midten av oktober og rugen ville kanskje bli spolert. Sjøl ville jeg bli glad hvis jentene i Trondheims-Ørn vant det som var å vinne i kvinnefotball. At det kommer en plutselig storm kastende over oss et par ganger i uka. Men kanskje ville økt norsk sjøltillit være bra for noe. En for trekkspill. og at de har for lite plass. Nå også i fotball. Prestisje. men det var en tid for å velge identitet. Litt overraskende. Det er forskjell på en middelaldrende strateg og en unggutt som kan heade en ball i mål i et øyeblikk da alt klaffer. ville sjåvinismen få litt av et løft. . Den fjerde gruppa av folket ble vel de som ville fortsette å skru.

Og det ville gå mye tid og du ville gjøre mange feil før du kanskje igjen kunne knytte deg forsiktig til den tradisjonen du egentlig kom fra. De hadde fått tak i flere av de gule fløyelsjakkene og de stripete genserne. . og du ville finne ut at det ble nødvendig å anskaffe en gitar også. Jeg har begynt å høre på strykekvartetter som Beethoven skrev lenge etter at han var blitt døv. Hvis Fred Antonsen ikke hadde kunnet snike seg over Gangbrua for å unngå øvre del av Klostergata. En hvit mann i lilla og lyserødt i 1956 var et kulturelt jordskjelv. Og hvis boka til Klostergatas største sønn ikke var blitt beslaglagt. Visse av gatene i Belfast er ikke gater. Når du kom lykkelig hjem fra byen med en svart jakke med røde striper på ermene og ble sendt tilbake til butikken av sjokkerte foreldre for å bytte den i noe mer alminnelig. Men jeg kom sikkert igjen til å falle i staver over den lilla skjorta i glassmonteren. Da hadde jeg ikke kunnet kjøpe bokserhansker og så hadde vi kanskje ikke begynt å drikke øl så tidlig. ville det brenne en opprørsflamme i hjertet ditt. kom også de små krigene inne i EF til å blusse opp. I femtiåra var det penger til å vedlikeholde brua. Så hadde ikke han og jeg tjent en liten formue som svartebørsbaroner. Både i stort og smått. kom til å gå til nye angrep på politifolk og militære. På Alle Helgensdag kom en gjeng protestanter til å skyte med maskingevær inne på en pub som var full av katolikker. Baskerne.rebelliousness and good humor. pistoler. Men ikke nå lenger. I Nord-Irland kom protestanter og katolikker til å gjenoppta den endeløse rekka med drap og hevndrap som på et par tiår har kosta 3 000 mennesker livet. ville The European Community ha skifta navn til The European Union. hadde Otto sikkert ikke kommet på å stjele en hel kasse med bøker fra lagret hos Øksendal hvor han var visergutt. Jeg ville komme til å skjønne konsekvensene av at gutten fra white trash. en skinnende blank Stutz Black Hawk med delt frontrute og en svart Harley Davidson. I Tyrkia ville antall drepte på ti år passere 10 000. I en slik skjorte ville du tenke og føle annerledes enn generasjonene før deg. hadde de kanskje ikke fortsatt å kalle ham Amadeus. Kommunen hadde begynt å rive Gangbrua. men frontlinjer. Før slaktermåneden var slutt. hadde gått i negerklær og hadde fått oss andre til å gjøre det samme. og så hadde kanskje historien tatt et annet løp. Når november kom. som er en slags urbefolkning med et språk som ikke er i slekt med noe annet europeisk språk.

Men nå ble jeg distrahert av at ganglaget mitt kanskje kunne se litt merkelig ut i og med at jeg måtte ta ett skritt på hver helle for å holde tellinga. I den tida lå det is på elva heilt ned til brua om vinteren. For barn var de passelig store. På nummer 100 og nummer 200 måtte jeg stoppe opp litt ved rekkverket og se ned i elva før jeg telte videre. Olavs apotek nå hadde store og moderne lokaler. Men jeg det ble konsensus om 286. En gang gikk det rykter om at en gutt i sjuende hadde gått over brua på utsida av rekkverket. Han sa til og med at det ville lønne seg i lengden å låne til en fin bil samtidig. Vi brukte å telle hvor mange rader à 4 heller det var før vi kom til bysida. En gang fikk vi bråk på skolen fordi vi kom en heil time for seint. ruvende over byen som oppsto rundt den. Jeg går helst på det vestre fortauet. Men han glemte kanskje å si hvem det ville lønne seg for. Det var også den høsten jeg optimistisk takka ja til banksjefens tilbud om å låne fire årslønner for å kjøpe leilighet. for det var så mye å se underveis som kunne svekke konsentrasjonen. Da måtte jeg markere mannsmot ved å gå oppå rekkverket. Hellene er litt for korte for en voksen manns skrittlengde. Det var ti år siden katastrofebrannen på Erkebispegården. Det var noe slikt som førte til at jeg en gang i femte klasse møtte full i en engelsktime. Da . Nå måtte jeg liksom trippe over brua. Rundt byen bukta elva seg. Det slo godt an. Jeg hadde det med å gjøre spennende ting og kunne ikke si nei til en utfordring. Jeg tenkte at folk som så meg. Jeg går ikke heilt bra fra før heller. Jeg tenkte på sjøfarerne som søkte trygghet inne i bukta i elva lenge før myten oppsto. Men det var på grunn av brannen at han nå snart fikk middelaldersentret sitt. Livslysten tok meg igjen da jeg begynte på Elgesæterbrua. Det ga stor prestisje å ha satt de fotspora som gikk nærmest råka. og vi fikk stadig forskjellig resultat. Det var på den sida vi alltid gikk på vei til skolen. Den østre sida tilhørte studentene.Fram over kanten på Gløshaugen dukka kirka opp. Samme høsten brant to av de eldste bryggene sør for Bakke Bru. Men det var derfor St. Verden rundt oss var i opprør og folk var på flukt fra bandittene. men her inne i fjorden var vi foreløpig i sikkerhet. Da hadde det stått et bilde av professoren i avisa. Men jeg har hittil vært litt redd for at det skal vises. Et sted langt inni meg kommer jeg alltid til å være ti år. kanskje kunne tru at jeg var plaga av en nevrose. Han sto bøyd over en sprukken steinskulptur på branntomta og det kunne se ut som om de gråt begge to. Da tenkte jeg at jeg sikkert hadde stoppa akkurat der for lenge siden.

og alle andre klasser måtte inn til oss for å se filmen. Det står at den ble reist av ungdom og idrettsfolk. Jeg huska da de bygde den nye. Hun var ganske lekker i uniformen og svarte strømper. sildefisket og hvalfangsten. Akkurat da kjente jeg at jeg kanskje setter like stor pris på byen som på livet. Vi diskuterte fantasifulle måter å få tak i laksen på. Det hadde alltid vært diskusjon om de halve hellene på sørsida skulle telles med. I lang tid måtte vi ukentlig se den samme stripete filmen om Lofotfisket. Men da var laksen borte. men fant ingen praktisk løsning på det. Og at lyset fra fjorden kolliderer med lyset fra elva. Og at kirka ligger og skinner bak den grå muren på Erkebispegården med Waisenhuset som en trønderrød kontrast. Det kommer antagelig av at det er så mange forskjellige slags løvtrær der.hadde vi blitt stående å kope på en kjempelaks som hadde kjørt seg fast i en halvtørr kulp under brua. og ved å se på brua skjønte jeg alderen min. men ikke et kompliment av . og jeg sa det. Det har sikkert vært bru der i 900 år. Jeg kjenner ikke noe sted hvor det kan være så sterke høstfarger som i skråningen mot elva langs Marinen og Schirmersgata. Men det kunne også hende at det første feltet med asfalt på nordsida opprinnelig hadde vært hellelagt. Det var som om de to var ett og det samme. Læreren syntes ikke dette var så interessant. Alle bortsett fra Fred. Denne gangen telte jeg 280 heller. og mente at vi måtte konsentrere oss om pensum. Vietnameserne omringa en rød varebil som alltid selger grønnsaker der etter søndagsmessa. Olavs kirke kom det en brigade sørvietnamesere og noen velkledde akademikere. En sverm av spurver kvitra rundt bautaen over idrettsmenn som falt i kampen mot fascismen. Nå så den gammel ut. Vi mente at den hadde vært minst 20 kilo. For oss ble det alt for mye. I løpet av skoledagen bestemte vi oss for at vi måtte vasse ut i elva på hjemveien. Men noen av oss må ha spenning for å ville leve. Det var et nytt og epokegjørende pedagogisk hjelpemiddel å vise film i undervisninga. Det hadde seg slik at vi hadde Filmsalen som klasserom. Ut fra St. Læreren syntes ikke dette var noen god begrunnelse for at alle guttene fra Øya mangla i første time. Utafor Frelsesarmeen møtte jeg en venninne som er offiser i armeen. Det var sånne som oss. breie brua. Det skulle gi 2 240 heller tilsammen på brua. skolen var overfylt av etterkrigsunger. Jeg huska da den ble satt opp. Frelsesarmedamene tar imot det meste. Helt synlig under østsida av brua ligger brukarene fra det som var Nordens lengste bru i middelalderen.

Hun så blygt ned og skjulte at det fantes blod og ild i blikket hennes. Jeg fikk også høre at professoren etter at han var blitt alene. Det sies at . sjøl om vi trudde fullt og fast på at hvis en ble arrestert der. De forsøker å forklare den unaturlige tilstanden med at mennene har vært borte på fiske. Alt var riktig og slik det skulle være. Det lages vantro reportasjer om at norske kvinner deltar i styringa av landet og at menn jobber i barnehager. Domkirkens menighet har 3 000 stemmeberettigete. gjorde det lett å bli valgt inn. var litt matte og stille etter en fest. De forklarte at da var det viktig med søsterlig støtte. hule treet som står omgitt av en steinring på det østre fortauet. Vi så på hverandre. og det var 15 nominerte. Jeg mintes at jeg har hørt at grunnloven fra 1814 ga stemmerett til 5 % av folket. Jentene lukta hvitløk og hadde uryddig øyensminke. men hilste ikke. på militært område. Valget skulle foregå søndag 10. Ved forrige valg stemte 100. De sa at hun var seprimert. Professoren hadde flytta over elva og var blitt nabo av sin nye venn biskopen. Der tok han utgangspunkt i det spørsmålet folket ble stilt i kirkene i 1814: Sværger I at hævde Norges Selvstendighed. Øynene hans virka små og lure bak brilleglassene og han var litt dårlig til å gå. En kollega og rival av professoren kom bort til bordet og spurte om jeg hadde hørt at professoren tenkte seg inn i menighetsrådet. Det blir vel 10 % av mennene. Derfra ser du alle som kommer og går. hadde skaffa seg en hund som het Hero. I utlandet syns de at kvinnene er noe av det mest eksotiske med Norge. hadde jeg vel hilst. Jeg nøt kaffen som alltid serveres med en liten sjokolademus til. og at vaage Liv og Blod for det ælskede Fædreland? Han la vekt på erfaringene fra 1380 til 1814 da Norge var uten egen konge. De tre gamle jentene som kom og satte seg rundt meg. Han kunne ikke begripe hva fyren skulle gjøre der. Oppstyret som hadde vært. oktober. og kvinnene har styrt på land. Hadde det vært Kerouac. Med fare for kastrasjon brukte vi å klatre over gjerdet for å leke i treet. Jeg følte sterkt at jeg hører til her. På Musene fant jeg en plass ved bordet innerst i kroken ved disken. Halvveis over gata i fotgjengerfeltet ved synagogen møtte jeg Allan Ginsberg. Som oftest var treet en sjørøverskute eller et vikingskip. Jeg nikka istedet til det krokete. og slo fast at det merkelig nok fortsatt var liv i det. kunne en bli stilt for krigsrett. Jeg sa at jeg forsto hva det skulle bety. I lørdagsavisa hadde han en kronikk om hva som burde være voteringstema hvis det ble folkeavstemning om medlemskap i EF.det slaget. Det skulle velges 15 medlemmer. To av dem meddelte at de måtte ta seg av den tredje. og den tredje nikka megetsigende.

Jeg huska hviskende samtaler i portrommet på KFUK hvor det ble avslørt framtidsdrømmer om å bli slikt som flyvertinne eller mannequin. Ascot filtersigaretter og Hvit Curacao. Det var kanskje tid for å ta bedre vare på den fuglen en hadde i handa. eller å vende tilbake. men slik at de andre to skulle høre det. Og en munter jente som egentlig var svak for trommeslagere. Jeg så nøye på jentene mens de lavmælt over kaffekoppene utveksla synspunkter på sine forskjellige overgangsplager og diskuterte for og imot hormonbehandling. Jeg forsøkte nemlig å forestille meg hvordan de hadde sett ut for tretti år siden. kunne jeg få med meg opplevelsen av plutselig å møte en av dem på gata som ung jente.mennene har identitetsproblemer fordi de ser seg sjøl med feministenes øyne. Hun mente at beatniks sikkert ikke brukte å forlove seg. sælsomme Veninde. og sveve i villfaren forbauselse et øyeblikk før jeg forsto at det måtte være en datter. Men så føyde jeg taktisk til at vi fikk se til våren. Jeg svarte at nå kunne jeg ikke tenke meg noe bedre enn å være hjemme i byen. Så fnøs de over noe oljesøl på lerret som de hadde sett i Kunstforeninga. og at eksistensialisme og Charlie Parker ikke ga henne annet enn hodepine. Seig Sans Egal kyssekte leppestift og klebrig hårspray. Fordi jeg hadde vendt tilbake til byen. at hun også kunne tenke seg en Londontur igjen. å bli borte fra byen og savne den. Og lukta av Yaxa deodorant og L'air du Temps. Noen har funnet ut at nyfødte jenter reagerer positivt på ansikter og mennesker. Min søde. Derfor vil det gå galt med verden hvis det ikke etableres en balanse mellom kvinnelige og mannlige egenskaper. handler om å forlate den eller å bli værende. Kanskje ikke heilt overbevisende. Hun sa lavt. men aller helst filmstjerne. Det var mulig å tenke seg de samme øynene før de ble omgitt av rynker. I et glimt syntes jeg at jeg forsto at grunntemaet som klinger i denne byen. Det var mulig å huske glatt hud fra en tid lenge før solariet ble oppfunnet. polstra brystholdere og gjenstridige hofteholderstropper på hytteturer. og de samme munnene før strev og ansvar satte seg i munnvikene. men som hadde en mor som hadde kjent en bokser som drakk. Og en skoleflink og alvorlig jente med rike foreldre. Men det var lenge siden de tre venninnene mine hadde vinka adjø til sin siste sjømann. Men jeg passa på at jentene ikke skulle ane hva jeg satt og tenkte. mens nyfødte gutter viser mer interesse for gjenstander som blir hengt opp over senga deres. Jeg trur ikke . Glimtvis kunne jeg framkalle minner om klining på bakerste benk på Verdensteatret. Den ene bekrefta at hun hadde lyst på fårikål. Men jeg kunne nøye meg med det. Litt sjøluft hadde de ellers hatt godt av.

og de ville vite hvorfor jeg løy litt. Jeg kasta et langt blikk opp i taket og sukka. Men jeg syntes de smilte forstående tilbake. og så ble han sittende alene der på pensjonatrommet og se på lyset. og det oppsto en spennende. Av forskjellige grunner kom han seg ikke hjem igjen. og som han foraktelig beskrev som nordenfor folkeskikken. Det fikk de ikke vite. hadde vel opplevd det i drømmer eller syner. ville han være tilfreds. De måtte vente litt før jeg svarte. men en av dem fulgte opp. En sønn av konditor Erichsen satt i årevis på et pensjonatrom på Lillehammer og malte utallige versjoner av det han så fra vinduet. men ikke uvennlig. I middelalderen var han en nasjonal helgen. var at i vår tid ville han ha vært fornøyd med å få være en bygutt som vi andre var glad i. Men mitt bestemte inntrykk.det var hørbart. og det var visst ikke andre enn jeg som hadde snakka med ham nylig. Så sa jeg at det var mest som en slags drømmer eller syner. Hun spurte med bekymra interesse om notatene mine var sannheten. Og hvis vi kunne bekrefte at han hørte til her. men at jeg måtte omskrive sannheten mye på noen viktige punkter. Jeg så ingen råd for å uttrykke meg med ord. sjøl om han hadde sine feil. Alle tre nikka forståelsesfullt med snusfornuftig lettelse. men jeg trur de hadde intuisjon nok til å merke at jeg så på dem med hjertet sprengfullt av kjærlighet og glede. Men jeg føyde til at de fleste som hadde hatt åpenbaringer med helgener. og sa at det var mest sannhet. Men like før han døde lillejulaften i 1939 skrev han: Det gjorde sterkt inntrykk på meg at du hadde . Istedet sa jeg at mens han levde. Jeg måtte sukke litt igjen. Men det han studerte. som var et bankbygg og en ganske intetsigende kirkevegg. men varm og fortrolig stillhet rundt bordet. En av jentene spurte med et ironisk snurp rundt munnen. Interessen for lyset hadde han fått i hjembyen som han forlot som unggutt. Kanskje ble jentene oppmerksomme på at jeg satt med et tilsynelatende umotivert smil. Jeg trudde de ville like det. russisk melodi om den vakre Sonja. Men han ville kanskje ikke leve uten å vite sikkert at han hørte til. om det var sant at jeg innbilte meg at jeg førte samtaler med Olav den hellige. Sånn sett var det diktning. men inni meg spilte bysangen som går på en melankolsk. var Olav Digre en brutal røver. De nikka fortsatt. Jeg foreslo at neste søndag kunne de se nøye på et bilde som henger i Kunstforeninga. men det kom en skuffelse i minene deres. var lyset. og de kalte ham lysmaler.

ville det endelig være noen som forsto hvordan jeg hadde hatt det. Norge det ble til ei bare i et krigersk spill. Her ringtes Norges søndag ind -- Frostvinter. som på en underfull måte gjør seg gjeldende. ei bare skapt av staal og ild. Jentene lo da jeg sa at jeg ville donere mitt slitne legeme til medisinsk forskning.vært i Trondhjem og sittet under Domen om natten. Hittil i vinter har jeg bare møtt ham tilfeldig to ganger. Vi to mente også at Gerhard Schøning var skisportens far. men de var litt kvalme og ville heller ha mer kaffe og røyk. Jenter som ler. men de to andre mente at det ville være prinsipielt galt. Hun hadde bedt om hjelp med å finne retningsviseren. Det ble til at jeg kåserte om søndagskulturen i strøket rundt Bispegata. En av dem tilbød seg å stoppe hullet i genseren min. men kjente at jeg var litt trøtt. Jeg vil ikke si at jeg misunner ham det han har fått til. Jeg går ut fra at han er travelt opptatt med sitt. Jeg var blitt inspirert av å ha et tilsynelatende lydhørt publikum. Det er vel en slags forbindelse av barndom og ungdom. En av jentene sier hun har hørt at han har kreft. sørga over at veita var forsvunnet. Vi har hilst høflig på hverandre. men i en helgens fredspaulun. Men stipendiaten hans tar seg visst godt av ham. Han ser litt gusten og gul ut og har svarte ringer under øynene. Jeg har mang en gang tenkt på det. To av oss hadde greie på et blodig slag som hadde foregått der på hjørnet i svunne tider. og noe om at forutsigbare ritualer er viktig. Vi så over mot tomta der kinokafeen og snackbaren hadde ligget. Nå var hun moden for fårikål. Hun som var oppvokst i Danielsveita. Tilbudet gjaldt de andre to også. og mente at det burde settes opp en bronseplate om at hun hadde bodd der. Hvis han skulle leve til . Klokkene i Domen begynte å klemte forsiktig. og diskuterte hvorfor gata vest for Katta i vår terminologi hadde hett Melkeveien. Her var det. Jeg unner ham alt han har. Jeg forsøkte å rippe opp i at en av dem i sin tid hadde kjørt inn på bensinstasjonen til Otto i Ladalen med en ny 2CV. kan jeg ikke få nok av. Når obdusentene kom så langt som til det venstre kneet mitt.

Der hadde han lekt alene etter skoletid. De tyrefekterne har jeg tenkt mye på. Så ble det sommerferie. I stedet ville kanskje Heyerdahl eller Vasco da Gama gi oss hyre. var at Georg ikke hadde drukna hvis jeg hadde blitt med. ville det være nøyaktig like langt tilbake til Stiklestad som fra Stiklestad til Golgata. Alle ville beundre og respektere oss. Det er også den måten noen velger å hevde seg på. Vi hadde kalt flåta Ormen Lange. og jeg måtte ta noen omveier. er ikke tiltrekkende bare fordi noen av oss trenger mer spenning enn andre. Med den skulle Georg og jeg dra ut på havet og oppdage nytt land. håp og kjærlighet. og vi hadde ment at når vi vendte tilbake fra ekspedisjonen. To år seinere het det seg at jeg hadde gitt sønnen til Hjallis juling. Hvis ingen så det eller fikk høre om det. og ingen hadde sett hva som skjedde. Det første jeg tenkte. Jeg måtte holde meg hjemme og fikk ikke engang varsla Georg. Det . De tørka røde øyne med lommetørklær som allerede var våte. og vi hadde tenkt at etter en slik bragd ville vi antagelig slippe å gå mer på skolen. Jeg har strevd lenge med å finne tilbake. Siste skoledag i første klasse var en varm sommerdag og mødrene hadde de pene sommerkjolene på. Men jeg hadde naivt fortalt om planen ved middagsbordet hjemme fordi jeg syntes jeg måtte varsle om at jeg kunne bli borte en stund. Men han lever sikkert ikke så lenge. Men det ringte inn og frøken sa at det var best at vi gjennomførte det programmet vi hadde øvd på.han blir 85 år. sto frøken og mødrene i en ring og snakka lavmælt sammen. De beste skildringene av den byen handler jo om sult og skrik. Noen har det slik at de søker andres anerkjennelse. Det var forresten ikke sikkert at vi gadd å vende hjem til byen heller. Olavs gate. Han og jeg er like gamle. Heldigvis ble jeg ikke en av de som leter for lenge nede i Vika. Georg var den beste vennen min. Myten i denne byen handler om tru. Slik fikk jeg vite at Georg hadde drukna i kanalen dagen før. Sammen gjorde vi spennende ting. Å gjøre noe livsfarlig og å gjøre det med stil mens andre ser på. Nå var det slik at jeg egentlig skulle ha vært med på den flåteturen. Fedre møtte ikke på skoleavslutning i den tida. ville det ha vært en ganske annerledes opplevelse enn når det foregår på en arena. De var på jobb. Han hadde velta med en hjemmesnekra flåte utafor allmenningen i St. ville vi bli berømte. Da jeg kom inn på skolegården. Jeg måtte deklamere diktet om spurven som hopper i gården. Dermed ble det nedlagt veto. beundring og kjærlighet ved å vise hvor mye de tør.

Nå mener jeg at det finnes et høyere gode enn prestisje. mitt eget liv og min egen frykt. Jeg ba de andre bære ranselen min. og jeg har tenkt å oppleve vinteren fra isen like vest for Elgesæterbrua. Jeg vinka kjekt opp til dem. Bortsett fra hvis en drar rundt heile Selbusjøen. skal jeg i morgen ettermiddag igjen gå snarveien fra Klostergata til Schirmers gate. og det bidro til mytedannelsen om hva jeg hadde prestert. sa jeg skulle ta snarveien. Jeg hadde foretatt en heldig og rask manøver da gutten angrep meg bakfra mens gjengen min satt i skråningen ned fra Gløshaugen og så på et sykkelløp.var en overdrivelse. Såfremt kulda holder seg. Jeg hadde forlengst fått smaken på å imponere med risikofylte prestasjoner. Men da jeg først hadde tatt den ganske impulsive beslutninga. trakk kleivalua ned i panna og glei på beksømskoene ned til elva. Men så var det også en prins jeg hadde nedlagt. Slik skaffer en seg rom for å styre etter kjærlighet. hadde jeg fått tillit til at det var like greit å gå der som noe annet sted. En kort tid var jeg kongen i de laveste klassetrinnene på Kalvskinnet. Der og da lærte jeg en snarvei til kontroll over meg sjøl. frihet og samhørighet. Nå er det is på elva igjen for første gang på mange år. var det utelukka å snu. Men seinere valgte jeg andre veier. fikk jeg en sterk opplevelse av å kontrollere omgivelsene. og før jeg nådde midten av elva. Men isen holdt. var bitende kald. Det er å gi avkall på prestisje. knirkende isen mens jeg forsøkte å bli vektløs ved å tenke at jeg var det. Og da jeg slo meg til ro en liten stund midt ute i elva og begynte å sette pris på den uvante synsvinkelen opp mot brua og elvebreddene. syngende vibrasjoner gjennom isen. Jeg fikk følelsen av å kontrollere situasjonen. Vi vendte seirende hjem fra fiendtlig territorium. Vi var vi på Singsakerskolens område. Vinteren som kom etterpå. er dette den eneste veien fra østsida til vestsida av elva . Det gikk lange. Jeg var livende redd. Det er en usigelig lettelse at det fortsatt kan bli vinter. og jeg lærte noe om hva som ga prestisje. og en morgen fant jeg tida inne til å prøve meg på isen. Uten å se opp på de andre som hang over rekkverket på brua. Og så ble det spesielt på en heilt annen måte. og det la seg is på elva. særlig til å begynne med. gikk jeg målbevisst ut på den ujamne. og jeg så meg sjøl nede i det sure elvevannet på undersida av isen og hvordan jeg forsøkte å se opp gjennom vannet for å finne en råk. byen og den måpende gjengen på brua. og hadde påtrengende forestillinger om hvordan det ville være å drukne i iskaldt vann.

Blant venner og kjente vil det bli diskusjon. så kan ingen riktig se hvor det blir av meg. nedkjølt og slunken i ly av en . Jeg har undersøkt at det ligger is heilt opp til Marienborg. Ovenfor Stavnebrua dreier en svær. og legger kjøttmeisen varsomt ned i søppelkassen. men mer som en eksentrisk sportsprestasjon. Klokka halv fire begynner et skøyteløp som nesten alle kommer til å sitte hjemme og se på. Det kommer ikke til å være mye folk ute. Jeg ser på det som en erobringsferd. Jeg angrer. Det farefylte. Det er nok til at det vil bli akkurat passelig mye snakk om hva jeg har foretatt meg. Etter søndagsakademiet kommer han til å skynde seg hjem til stipendiaten for å spise middag. Det blir et siste. Et par personer som jeg kjenner. Kråkene får greie seg sjøl. men det viser seg at kråkene liker den feite maten så godt. Ettersom jeg kommer til å vandre ganske kjekt av gårde. Jeg kan svinge inn under brua midtveis på elveisen. kommer til å skynde seg over brua for å rekke å se skøyteløpet. Fra det vestre fortauet på brua kommer de til å få øye på meg. består i at området har tidevann og veksling mellom sjøvann og ferskvann. Professoren skal holde et foredrag i kirka. Oppe på den nedsnødde ammunisjonskassen ligger en stivspeikt kjøttmeis. Den har sikkert sittet oppunder taket i sykkelbua og i løpet av morgentimene har den blitt overmanna av frosten og har tippa framover. Han skal skryte av det gamle liket igjen. En kan stole på katolikkenes faste ritualer. En gjenerobring. vil det ikke se ut som om jeg er sjøldestruktiv. sirkelrund isskive sakte rundt i strømmen som om den venter på at noe skal skje. Men det slutter et møte i den katolske kirka akkurat da. men det hender at E-verket slipper ut en bølge av overskuddsvann fra fossene. Det vil også bli lansert forskjellige hypoteser. og det vil dermed ikke se ut som om jeg gjør dette for et publikum. og uberegnelige. Det er liten forskjell mellom flo og fjære nå. I dypet under elveisen henger en gammel storlaks. hvis jeg ikke heller drar til Tautra. Jeg hadde tenkt å henge opp en meisebolle. Derfor er isen ujamn mange steder. Det er nærmest skruis oppe ved Gangbrua.uten å bruke en av bruene. Hun bor romslig i Valkendorfs gate. planlagt og rituelt tilbakefall. Det er småfuglene jeg vil mate. og det vil være forskjellige syn på saken. Deretter skal jeg igjen leve uten å la meg styre av spenning og prestisjetrang.

De gamle trudde så mye rart. Ennå er det to dager til Persok. På den dagen mente de at St. og at det fikk isen til å begynne å tine nedenfra. --- . Tilsynelatende formålsløst har den funnet det best å overvintre hjemme i elva. Peter slapp en varm stein ned i vannet.steinblokk.