You are on page 1of 52

I .' . • ..

". . ."

Norske rQIlesn111 1iva Slge{/(fe~

"Vlki " 1 n __

spillet,kuh

kviriiie

Live-

~ler os: 'We

Brytnlngstili

Debatt

· ~ Garantert billigst i Skandinavia ~ Reparasjonsgaranti pa vapen

~ OBS: Sterkt vanedannende! ! !

ummer 8 h a r ogsa et innhold

. ~ .: '_ . j ~ ", T _ ~;",'

, ; - ~: ':. .:, -.'. ';._

113 S',a~r'let: ':l~IP (b~rje·"f2!·:J.slL0 cy~ sr_'i~'ir-_;j0~~\ t.il "'~:'.:.:_.~~-;:. ;/~·C_~~ .-,.; n-;~' ': . <::.:: ~':~l'J-:'~_ ;o:-__::-...:_.

1.r,·~~drll:-~~-.)\;0r,;---;" i r,'l._~~.·r ,.~~ ;.1: '''.) ~!A~;;-_;_ ":~fl ,_,,_; :'-r .J. :; '!.-! .: 7 'J~~ ;,·r, ",:,,'-:.-: . L ...

"_;_ .-: • .1

~ .-:"!_ ::)11 r. :1: ~ 111.'::::::1'1···.·-:-:'" . ...:; :I .. _~.-:-.-··-'· .. ~i·'-:-: ',-.J -: ~'~f'::!-

';,·.:....d :_;,;"lqi ~,.;~. :;I~;' . i.. ';'."r.,.~;--~ '-:~<": I ._;,'J'_; :j .. :.'

" .'. - ~ :.: r ,. - .: :. ": ::., • ",

Artikler

6: Debattinnlegg - Magic og Arcon - Morten Halvorsen

13: Viking - kommentarer fra en r o l l e s p i l l e n d e feminist - Monica Pedersen

20: Flapper og Arn a t e r er - En aversikt over norske rollespill - Matthijs Holter

37: Brytningstid - Live-anmeldelse - Aanund Austrheim

40: Ghost Live - Live-anmeldelse - Aanund Austrheim

49 : En Sa n n His tar i e f r a Vir k eli g - heten - Om f'o r d o mrn er pa nettet - Ole Peder Gisev er

imago

.. .. .,u

n m

4: Leder - Matthijs Holter

5: Trondheim Kaller - Audun Lindholm

9: Replicant - Audun, Matthijs

26: Slaktebenken

31: Fra TrykkpressaAudun Lindholm

42: Impro-No - Tomas Morkrid

44: Kalenda Rium - Egil Moe

47: Enda en

kortspillspalte II Aanund Austrheim

50: Det Hviskes Matthijs Holter

8

c

u 8

mrner8

3

LEGAL SHIT

Imagonem er et spillfanzin som utgis med midler fra NSSF. NRF og sponsorer.

Alt innhold er Copyright ©1996 de respektive skribenter/ illustraterer. Kopiering avartikler uten tillatelse fra Imagonem er altsa ikke nllatt, da. Pass deg!

Postgirokonto: 0804 2212629 (Irnagonem, Matthijs' adresse)

Redakter: Matthijs Holter - Smalgangen 16 - 0188 Oslo - TIf. 22 1747 73 - Fax (jobb) 2233 03 04

. Medaktar/fanzinist: Audun lindholm - Biskop Wexelsensgt. 2 - 7013 Trondheim - TIf. 73 93 7654

Medakter/spismeris: Aslak Evang - Norvald Frafjords gt. IB - 4007 Hafrsfjord

Medakter/kortskalle: Aanund Austrheim - Tiedemannsgt. 39 - 7016 Trondheim

Skal du sende ass noe til publikasjon, send det til Matthijs. Skal du sende oss noen fanziner, send dem til Audun. Innsendt materiale blir trykket sa snart vi har plass (som oftest i direkte pafelgende nummer). Vi ser gjeme at du sender inn ting pa diskett, men det er ikke noe stort problem hvis du bare har noen knotete handskrevne 'fillete lefser av noen ark a sende inn; du tar bare hape at vi klarer a lese hva du har skrevet ...

Jeg har kjept "Nye" PytoN jevnlig i det siste, men de kule seriene (med Peter Bagge) er lette a ta tak i i eget blad, og resten er igrunnen pa vei ned over. Vi tar se hvordan det gar framover.

Noen andre her som liker tequila? Kanskje vi burde samles en gang. aIle sammen, og ha et Imagonem-beytlesning-og-tequilaslammers-evt.-med-salt-og-sitronpartyl (Dette gjelder selvsagt kun de av dere som er over mange ar. og ber ikke tolkes som en ulovlig oppfordring til a ha det 80Y).

?

I NSSF kjeper og sender ut Imagonem

lmagonem gar ut til tre til de klubbene som er meldt inn (ca.

forskjellige grupper: Abonnenter, I 40). Dere kan ta det med ro inntil

NRF-medlemmer (klubber og I flrsm0tet pa Arcon, hvor det vii

enkeltpersoner). og NSSF-medlem- I framsettes forslag om kontingent til

mer (kiubber). Dette er en snodig I NSSF. Dette er den idealistiske

ordning som kommer til a fortsette - ,versjonen av lmagonem.

med en del endringer: ~

ABONNEl'ITER Y

I

FORMALITETENE:

NSSF-MEDLEMMER

NSSF-medlemmer kan kule'n:

NRF/NSSFFUSJON

o

Abonnenter tar bladet gratis inntil abonnementet har lept ut. Dere vil da bli underrettet. Det er na mulighet for folk som driter i NSSF/ NRF til a abonnere, for 150 kroner som dekker 6 nr. av lmagonem. Disse pengene viliKKE gil. til noen som helst organisasjon, men er eremerket til trykking og utsendelse av lmagonem til abonnenter. Dette er den kommersielle versjonen av Imagonem; pengene settes inn p3 postkonto 0804 2212629, adressert til Matthijs (merk gjeme blanketten "I magonem-abonnement").

p§, Arcon i ar vii to landsmeter finne sted - ett for NRF. ett for NSSF.

NRF-m0tet vii bli en noe drastisk sak. Det vil stort sett besta av at NRF i effekt legges ned.

NSSF-m0tet. som kommer kort tid etter, vii ha et par viktige saker a ta opp: 1) Forslag om at aile tilstedeveerende - ikke bare

kIubbrepresentanter - skal ha

d stemmerett pa arets mete: 2) Forslag om at enkeltmedlemmer ogsa kan melde seg inn i NSSF; 3) Forslag om

dl "" ikk kontingent til NSSF - 250 pro klubb,

NRF-me emmer rar I e

bl d . d t I evt. 150 pro enkeltmedlem. MERK:

a et gratis etter ette nummere . . 0 •

Nr. 7 og 8 ble sendt ut sa dere skulle Vet VII her ogsa va:reo mulighet JO.r .

ell . I' NSSF/NRF I NRF-medJemmer ttl a melde seg Inn I

la vite Itt mer om - I NSSF'

fusjonen, og forberede dere pa .

omveltninger. Nr. 7 var i stor grad betalt av NRF-midler. Siden ingen har betalt medlemsskap i 1995 (ifelge Alf Risberg), blir det ikke mer gratis, men NRF-medlemmer kan mel de seg inn pa nytt ved a betale 150 kroner, som dekker medlemsskap i NRF - som bl.a. inkiuderer 6 nummer av lmagonem (fra nr. 8 til nr. 13 - altsa INKLUDERT dette nummeret). Pengene settes inn pi!. 08022515153, og merkes da gjeme "NRF-medlemskap". OBS! Se neste punkt: NRF/NSSF-fusjon!

NRF-MEDLEMMER

FORRIGElMAGONEM

Grunnen til at stempelet pa konvolutten bar logoen til en spiUbutikk, var at postkontoret i siste !iten krevde avsenderstempel pa de millionvis av konvolutter som matte sendes ut, og det var det eneste stempelet jeg hadde for handen. Nreit?

o

I mag 0 n e m

4

Trondheim Kaller . Au d u n Lindholm

Nar det gjelder spillfanziner er Det var reklamen. 0

Norges spillundergrunn 0

noeovermate impotent. Vi rna nok Na skjenner du kanskje ogsa

allernadigst se 055 slatt avresten av I hvorfor undertegnedes umiskjenne-

de nordiske landene; svenskene e~ lige signatur var a finne pa sa f1I

nok sannsynligvisverdensmestere 1 artikler i forrige nummer. At

det meste som har med spill 11 gjere, sidemengden han klarte a utnytte til

sa ogsai fanzin-delen av hobbyen, sine sterkt personlige formal plutse-

mens danskenes utvikling pi! lig kryrnpet fra 21 sider (#6), til 3

omradetbeklageligvis er ukjent for (7 om man er godhjerta) sider i

undertegnede; de har jo det forrige nummer, skyldes altsa ikke

bestutseende spillbladet (Fenix), bare van nye format, men ogsa en

men resten av miljoet har lang og strevsom kamp med de evre

jegdessverre ingcn kontakt med. makter. ..

(Det kommer nok, det 0'

komrnernok.i.) (Sjelveksponering er jammen

herligl)

Det er derfor med stor glede

jeg kan meddele dere aile atferste ANGEL OF DEATH

nummer av fanzinet GUDENES

INNGRIPEN i disse dager blirtrykket I

(i et lite og ekslusivt opplag). D Idette Imagonem vii dere

Undertegnede star opplistet som I flnne en helt ny spalte - en spalte

redakter, sjef og Mester, sa gleden er som sannsynligvis ganske sa snart

derfor desto sterre ... Det rna dog kommer til 11 lesrive seg og bli et

bemerkes at dette pa ingen mate ! eget "blad", Jeg snakker selvfelgelig

ernoe vanlig, menneskelig verk; som om Replicant. Dette er et nytt

navnet antyder er bladet et resultat spennende prosjekt fra de heyere

av guddommelig inngripen. Dess- sirkler av Imagonern-skribenter, som

verre var de evre makter lenge i tvil vi haper flest mulig slenger seg pa.

om verden var verdig denne , Replicant er, savidt undertegnede

spillverdenens bibel, og GUDENES : kjenner til, noe ganske nytt i nordisk

INNGRIPEN har derfor latt vente pa 'sammenheng, og vi er derfor ganske

seg. Imidlertidig har gudene stadig , spente pa responsen. Noen forkla-

sendt profetiske ord til undertegnede i rende ord: Replicant er modellert I

om omnibusens komme, noe som ! etter det amerikanske Alarums & '--_....... Jajamensann; det

har gitt seg utslag i diverse annonser, Excursions. Dette beskrev jeg i #6 var vel egentlig det jeg

i bladet du na holder i handen. De ~ sorn" .. .ikke et spillblad i vanlig ensket a meddeledere for

har ogsa serger for a skaffe Mesteren i forstand, men snarere et stort . denne gang. Jeg skal ikke

penger til verket, og nil er det altsa \ diskusjonsforum - det minner D . oppholde dere lenger.

mulig a f1I bestilt GUDENES INNGRI- ! kanskje en smule om en Barehusk: Absque sudore

PEN. Bare send 10 kroner i frimerker ! diskusjonsside pa nettet i trykt et labore nullum opus

til undertegnede (du betaler kun iform". Til A&E kan hvem som heist .perfectum est ...

portol), sa er du sikret et eksemplar. lsende inn et par sider fylt med hva .

Opplaget er som sagt lite, sa fort deg \som heist de skulle finne pa, betale P Ta det til

til neermeste postkontor og bestill - \trykkostnadene for sine egne sider, .etteretning.

ferst til m011a osv, log sa f1I bladet, med sine egne og

~ndres sider i posten. Som nevnt er I

,

ikke bladet et blad i vanlig forstand; man skriver ikke spesie1t mange artikler til bladet, men fyller opp sidene sine med kornmentarer til det andre har skrevet, personlige hilsninger og annet pjatt. I det hele tatt er det noe ganske spesielt - med andre ord noe vi i Imagonem rente pa eyeblikkelig (Matthijs har veert A&Eskribent i lang tid ... jeg har neyd meg med a lese noen nummer). Og na prover vi altsa astarte et norsk (nordisk?) tilsvarende prosjekt til Alarums. Ferste nummer kommer som bilag til dette Imagonem [dvs. som egen spalte - Matthijs], men forhapentligvis vii vi erterhvert f1I med sapass mange skribenter at dette kan bli et selvstendig prosjekt. Tiden far vise hvordan resultatet blir. .. feler du at du har noe pa hjertet, eller er uenig i noen ytringer vi kommer med, ikke nel med a slenge deg piL Alle er velkommen!

----------.------ e m

I mag 0 n

DE SISTE AVGJ0RENDE OHD

D

J

5

e bat tin n leg g . NI 0 rt e

Vi har lenge jorsekt: a fa litt mer leserdeltakelse i Imagonem. Na smeller vi i gang med en fast debattspaZte (nei, det er ikke det samme som leserbrev!) - hvert nummer vil vi forseke a bringe debattinnlegg, samt svar pa tidligere innlegg.

Gjer du deg noen tanker om det du Leser her - skrivdem ned og send dem til oss! Du er nsermest garantert plass - vi sensurerer ingenting, noe som ber komme klart fram nar Morten Halvorsen her kritiserer anti-Magic-tendensene i det norske spillmiljeet:

Det pafelgende var noe jeg hadde tenkt a meddele til NRF-nytt evt. Imagonem' etter Arcon XI i ijor. Men du vet .... det ble litt utsatt, og utsatt osv. Men na har vi jo Areon XII her om et par mnd. el noe sant, sa dette er kanskje et sa godt tidspunkt som noe a ta det opp!?

Etter Arcon i !jor matte jeg bare sette meg ned a skrive om en ting jeg merket meg p1l. kongressen. Ferst m1l.jeg si at, stort sett, sa hadde jeg det helt fantastisk pa sist Arcon. Butikkene hadde mange interessante yarer, det foregikk mye rnorsom rolle spilling & mange interessante paneldebatter og andre "happenings". Og ikke minst, sa fikk jeg anledning til a snakke med veldig mange sveert interessante mennesker. DeribIant Imagonerns eminente redakter og primus motor Matthijs Holter.t

Det bringer meg forevrig over pa detjeg ensket a ta opp. For en annen uhyre interessant person som jeg hadde stor glede av 11. treffe pa Arcon XI, og som gjorde fjorarets Arcon til en uforglemmelig opplevelse for meg, var George Skaff Elias fra Wizards of the Coast. [For de som ikke har PItt det med seg sa er WotC selskapet som produserer og gir ut Magic: the Gathering, og Skaff Elias var da" ansvarlig for "research & development" av M:t G linjen hos WotC.]

Na rna jeg ferst stadfeste at jeg synes aIle har rett til a ha sin mening" om forskjellige spill og rollespill, og vi bar ogsa ytringsfrihet her i landet (og godt er det). Sli folk har loy til a ytre sin mening sa lenge de ikke bryter loven. Men jeg hadde en, muligens naiv, oppfatning av at rollespillere, brettspillere osv, nih de samlet seg pa en kongress som Arcon, hadde en opplevelse av fellesskap, samherighet og rett og slett glede over a veere med pa noe slikt. Og jeg hadde en god tro om at atmosfaeren som ville legge seg over Arcon ville vsere en av boblende nesten berusende oppstemthet og fryd, blandet med en interesse og toleranse for hverandre.

a

Na var faktisk Arcon XI den beste "rollespill kongress opplevelsen" jeg har hatt til na, og jeg har deltatt pa Arcon fast siden VII'em. Men det var noen andsam0ber som nesten klarte 11. edelegge denne opplevelsen for meg. Dette skjedde under avslutningssermonienJ premieutdelingen, og turen var kommet til a hedre vinnerne av M:t G -tumeringene. Arrangerene av disse tumeringene, deriblant meg selv og Salve J. Nilsen, kjempet oss opp mot scenen for 11 dele ut premiene og fa yare 15 sekunder i rampelyset", Vi dro med oss Skaff, for han skulle dele ut noenfantastiske premier til podium vinneme i M: t G NM. WotC tok pa seg kostnadene for a sende de 3 vinnerne til VM i Magic, som skulle avholdes i Seattle senere pa sommerenl!!I Avalon var ogsa med pa a betale denne turen. Geir Aaslid (Avalon) og [George] Skaff Elias var dessuten hedersgjestene pa Arcon XI. Sa nar Skaff ble ropt opp for offisielt a dele ut premiene, ble han introdusert som ansvarshavende for M: t G fra Wotc, og hedersgjest p1I. Arcon XI. Og i det eyeblikk var det da, at noen av kongressdeltageme som tydeligvis var i besittelse av seerdeles lite dannelse, og sannsynligvis mindre vett, presterte a "bue" og generelt ytre nedverdigende lyder mot Skaff Elias.

Brenning av M: t G kort 01., uansett hvor dumt dette matte veere, og selv om jeg matte ha en egen subjektive mening om dette, skal jeg ikke begi meg ut p~ kritisere. Sa lenge ens meningsytringer og aksjoner ikke er ulovlige, og ikke gar p1l. bekostning av enkelt personer, s1l.

1

nn

1

[ mag 0 n e m

6

Debattinniegb

skal jeg ikke si noe. Men meningsytringer, selv innenfor den rammen kan

veere stetende

for mange, s~

de fleste som har en hjeme i skallen og ikke er psykopater, vii holde seg for god for [slike] usaklige personlige angrep.

omfanget av samlekort spill. Spillkongresser kan da bidra med 11 tilrettelegge forholdet slik at det kan skje

en del kontaktskaping innad i spillmiljeet", og det kan skape samhold blant spilleme slik at vi bedre kan presentere

hobbyen v~r for omverdenen. (Og dessuten er det greit a ha cons slik at man sammen, "gjennom v~r generasjons sosiale og kulturelle ritualer", kan ffl. utlep for aggresjon og frustrasjon sam har bygd seg opp i mete med aIle de uintelligente,

... de jleste som har en hjeme i skallen og ikke er psykopater, viZ hoZde seg for god for [slike] usaklige personlige angrep

Og

spesielt nih vi som nordmenn inviterer en utenlandsk gjest, og han tar det p~ seg ~ dra helt fra USA's vestkyst til Norge for a imetekomme denne invitasjonen, sa er det (fa en meg) opp til oss ~ gi denne utenlandske gjesten den varmeste og hjerteligste velkornsten vi kan!!!

Jeg hadde gleden <Iva tilbringe endel tid sammen med Skaff under Arcon, og jeg snakket mye med ham. Og det inntrykket jeg fikk var at han var en seerdeles opplyst og intelligent person som dessuten var forsiktig og hensynsfuIl i sine uttalelser. og generelt var han en jeevlig koselig, tolerant og grei kar.

Ogsa finner altsa noen pa a "bue" idet han blir introdusert, (antageligvis) fordi han representerer et se1skap sam produserer et spill de ikke Iiker!!! Hva skal man si til sant? Jeg synes det virker helt sinnsvakt, og jeg mener det er en tragedie at det vokser opp personer i dette landet som har tilsynelatende sa lite respekt for andre mennesker, og sa lite

toleransel

Arcon har utviklet seg til a bli en rimelig stor kongress, og helt klan sommerens store roIlespill6 "happening" i Norge. Og det kan helt klart anbefales, det er

rett og slett et

"must" hvis du er av den sosiale sorten. Denne hobbyen var er erma en "fringe - hobby". Langt fra aile har hert om rollespill, eIler fatter

Det styrker samholdet innad i en gruppe ndr den har en veldefinert sterk fiende, noe(n) individene kan samles om a kriti-

sere, mislike og hate

! truet av kortspill(ere) at de rna bruke enhver anledning til a rakke

I ned pa alt som lukter av samlekort spill? Jeg er av den mening at hvis denne hobbyen skal overleve og ha et milje sam det er verdt a ta yare pa, sa rna "eldre" spillere se sitt ansvar for at "yngre" spillere skal fele seg velkomne!

Det virker som om det er mange mennesker i roIlespill miljeet sam feler seg utrygge el. truet. og

I derfor feler behov for a hevde seg.

Det virker som am det alltid er noen sam rna pekes ut sam fienden/ syndebukk. F0r var det i stor grad AD&D & TSR sam var den store stygge ulven. Det er det vel kanskje enda, men M:tG og Wote har vel tatt over mye av den rollen. Dette minner meg om en banal "mote"

trangsynte og slove "mundanes" sam hverdagen tvinger ass a kommei kontakt med.)"

Da er det tragisk a se hvordan folk innen hobbyen behandler hverandre. Feler roIlespillere seg sa

ting, det er sa mye lettere og tryggere 11 svelge ned andres oppgulpede men inger, enn a ha sine

I egne origin ale meninger. Eller kanskje det kan kalles gruppe

I identitets styrking: Det styrker samholdet innad i en gruppe nar den har en veldefinert sterk fiende, noe(n) individene kan samles om a kritisere, mislike og hate. Spesielt gjelder dette i grupper hvor individene er redde og usikre.

I mag 0 n e m

7

Debattinnleg

Men jeg synes folk burde preve a utvide gruppebegrepet litt! Ikke se pa gruppene som ferst og fremst Vampire spillere og AD&D spillere. Prev a heller ikke skille fullstendig mellom brettspiIlere, kortspillere og rollespillere, men se pa aIle disse som en gruppe! Hvis vi greier det sa viI vi kunne sta sterkere fram for resten av samfunnet og presentere hobbyen overfor andre som prover a gj0re seg opp en mening om den", eller andre igjen som prover a sette rollespill 01. i et darlig lys'", Det er den virkeJige utfordringen, -ikke hverandre. Sa lenge vi innad i hobbyen splitter ass opp i forskjellige separerte fraksjoner og kJikker som misliker hverandre,

sa viI vi veere lettere a angripe av andre som kritiserer hobbyen. Noen fa ildsjeler ville nok sannsynligvis ha mobilisert en respons hvis man metre en sterk utvendig trussel, men jeg tror det er et behov for at flere engasjerer seg.

Jeg kan ikke se at den innven-

dige fraksjoneringen i hobbyen er en bra ting, la ass kvitte oss med der, og la oss se pa hverandre som en gruppe. De fleste rollespillere jeg kjenner er faktisk brettspillere og kortspillere ogsa, eller sa har de ihvertfall veert borti det.

Hvis vi greide a utvide gruppebegrepetog identifiseringen blant spilleme her i landet, sa ville det kanskje ha en mobiliserende . effekt, slik at vi kanskje ville kunne se en heyere grad av engasjement fra norske rolle- brett- 08 kortspi1lere? Det hadde ikke gjort noe.

Jeg husker at jeg ble veldig forbanna og skuffa pa Arcon i qor, og

nar jeg tenkte pa det etterpa. Men na 8-9 mnd. senere vet jeg ikke. Jeg kan bare undres over nordmenn, norsk ungdom, norsk mentalitet" og det norske spillmiljeet,

FOTNOTER

1 Det var jo et valg som etterhvert ble ganske enkelt!

3 Han sluttet hesten 95 for a ga tilbake til studiene, og fullfere graden/utdannelsen sin

4 Uansett hvor dumme de meningene matte vsere,

8 Det var ein spauk, if you didn't catch it. I bet I had some Vampire players going! Eeeh?

9 Politikere som skal fordele store sosialbudsjetter fx

10 Kristen fanatikere og overivrige barneombud osv.

11 Hvis det finnes noe santo

5 PR-lclte som vi err

6 Rpg, brettspill kortspill osv.

7 Evt mangelen pa mi1j0.

2 Sleik smisk!

I mag 0 n e m

H~" HINGSTEN BLAND FANZINES

20 SEK (svenska rubel) for 60 feta sidor inneha llanda vald, va ld oeh ater va ld, Annu en frarnavlad kva lit et sp rodukt fran:

JI/SS; Hyviinen, Ektorpsviigen 9, S-J3J 45 Nacka Sverige

8

Replican

Her syns jeg (Matthijs, jeg skriver denne introen, Audun har skrevet inn leg get) igrunnen det er pa sin plass a fortelle litt om hva dere na begir dere ut pa. "Replicant" erlskal bli en spalte for oss som aldri klarer a holde helt kjeft, og som har Iyst a ytre yare meninger om det meste og litt mer. Det er noe tilsvarende en nyhetsgruppe pa Internet, bare langsommere og marginalt mer gjennomtenkt. Har du en kommentar pa noe som heist i et Imagonem, noe som har med rollespill a gjllJre, noe som har med en eller annen som leserlskriver i bladet a gjllJre - skriv et lite innlegg til Replicant. Det lanner seg om du skriver hvilket nummer det gjelder, hvem du refererer til og hva du skriver om ...

Vennligst merk at dette er et eksperiment. Det kan utvikle seg i f1ere retninger. 1) Denne spalten kan bli et fast innslag som tar en 4-5 sider i hvert Imagonem. 2) Spalten kan dill og forsvinne. 3) Spalten vokser seg altfor stor og blir derfor eteget blad (sakalt APA, "Amateur Press Association"). Alt avhengig av respons. Alreit?

MERK: Ingenting blir sensurertl Her er alt lov - men husk at du blir lest av millionerl Det kan dog veere en fordel a holde en viss grad av hlllflighet til dine lesere, hvis du har Iyst pa noe som heist svar ...

Dette skal ViEre et uformelt debattforum: saklighet og objektivitet er ord hvis betydning er totalt ukient, og velformulerte believer ikke uttalelsene vsere, Ikke bli skremt om du leser noe som provoserer deg. Angrep er som kjent det beste [orsvar, sa om du vii sikre deg mot et [rontalangrep med deden til feig«, fort deg a send inn noen sider. Sa overlever du nok.

Med tiden kan kanskje vi ogsa fa uttalelsene yare trykt pa det vakre (?), kvalmrosa papiret A&E-redax Lee Gold ynder a servere si ne lesere ...

, rollespill, 1V Norge har debattprogram om de satanistiske

, rollespillene; dette og mer til var det vel som provoserte fram artikkelen din. En god og gjennomtenkt artikkel, men samtidig som jeg ogsA selv felte meg voldsomt provosert av

i dagblad-oppslagene (skisserte

faktisk et leserbrev med flengende kritikk av Ola Thunes ukritiske etteretningsmetoder og uthenging av minoritetsgrupper (les:

rollespillere), men lot veere 11 sende det. Kanskje like greit...), tenkte jeg vel innerst i mitt godtroende sinn at det ikke er sa mange andre enn rollespillerne selv som legger merke til denne typen oppslag. Det norske folk vet jo ikke hva rollespill er for noe (majoriteten aner ikke at det finnes noe som heter rollespill), og

i dermed legger de vel heller ikke merke til slike negative oppslag rundt det. Situasjonen er selvfelgelig annerledes om man har et barnebarn som spiller rollespill og man leser negative oppslag om hobbyen ("A. nei, barnebarnet mitt er satanist og dreper prestesenner!"), men sa

lMAGONEM #6

PR FOR ROLLESPILL, AV HANS TORVATN.

Dagbla' kommer med slemme antydninger om rollespill og prestesenner som forsvinner, Aftenposten melder om 15-lIring i Sverige som tar livet sitt pll grunn av

lite utbredt som rollespill er i Norge ville jeg i grunnen tro at slike artikler ikke skader oss i seerlig grad.

Dette var ihvertfall det jeg resonnerte meg fram til etter Ii ha tenkt gjennom saken - da. I senere tid har jeg Isert at slikt fester seg sterkere i folks underbevissthet enn jeg var klar over. I starten av februar var jeg nemlig med pa astarte spillklubben Oblivion, med litt pengestette fra kommunen og skikkelige lokaler i kantina pa en lokal skole. (Noe av formalet med klubben (utenorn 11. ha noe a seke om kommunestette til) var a vise aile Magic-zombiene vi visste ville dukke opp hvor mye sunnere skikkelige rollespill er for sjela ... - men det er en annen historie). Vi stette nemlig pa problemer i prosessen - pa grunn av fordommer mot roll es pill.

Oblivion var nemlig planlagt i samarbeid med kommunen, og vi hadde fatt godkjennelse gjennom diverse personer i "oppvekstetaten" (noe slikt) til a bruke kantina pa en skole som lokaler. Til gjengjeld

sku lie vi prove a rekruttere en del spillere fra denne skolen (de hadde en eller annen fiks ide om at aile

l

I mag 0 n e m

9

verstingene ville bli snille nar de fikk pn.'lVe rollespill). Da alt var avklart rned kommunens folk, var det bare rektoren pa skolen igjen. Lett match - trodde vi. Det viste seg raskt at hun ikke var sa Iysten pa klubben som vi var; hun snakket lenge om bade oppvarmingsutgifter og de stakkars folkene som hadde ansvaret for kantina - pluss andre ting vi ikke helt kunne forsta var sa viktig, Deretter forsekte hun a si at vi ikke kunne ha motet: dette var samme dagen som ferste motet skulle veere, og vi hadde overtalt en masse folk til a komme. Om dette motet ble avlyst, ville det, tenkte vi, bety en lanse i siden for interessen og entusiasmen for klubben, - sa vi gikk for a snakke med rektoren en gang til. Nok en gang serverte hun oss en del grunner: - leereren som hadde ansvaret for kantina matte godkjenne klubben ferst, kontrakt matte underskrives, osv. osv, Imidlertid hadde vi da snakket med denne leereren, som stettet oss fullt ut og syntes det var kjempeflott (sennen hennes spilte Doomtrooper:-)). Rektoren ble konfrontert med dette, og de fleste argumentene hermes ble slatt til jorden - men sa kom sannheten for en dag. Det viste seg nemlig at hun ikke visste hva rollespill var; men hun "hadde hert saker og ting om det" - saker og ting som visstnok ikke var sa veldig positive. Hun hadde blant annet lest i Time at lassevis av ungdommer hadde tatt selvrnord pa grunn av rollespiJI, og Avisa Trondheim hadde ogsa servert noen hlstorier hun ikke var udelt begeistret for. Vi forklarte (prevde lhvertfall) hva rollespill virkelig var, og hvor usaklige disse angrepene var. En viss uvilje var allikevel a spore - til slutt fikk vi heldigvis lov

til a avvikle meter likevel. Og na er klubben en stor suksess, med ca. 15- 20 besekende hver gang ...

Poenget med denne lille skumle historien med en lykkeJig slutt, var 11. fortelle at det faktisk er slik at folk biter seg fast i det negative de leser om rollespill - pa tross at de aldri har sett et rollespill eJler aner hva det er for noe. Dette er sa absolutt noe landsforeninga NSSF burde ta tak i, for eksempel ved a lage en brosjyre som forteller hva rollespill virkelig er, og distribuere den rundt, Distribusjonen er meget viktig; heist burde en slik brosjyre bli sendt rundt til aile

udun

skoler, bade ungdoms- og videregaende-, i hele landet. Noe slikt vii koste penger, men om det er gjennomfurbart hadde det veert en glimrende mate astarte opp NSSFs ferste "virkeJige" sesong pa (de to siste arene har bare veert en preveperiode). A lage en brosjyre er ikke noe poeng i, om den ikke blir distribuert og lest!

DEnNISKES-Alul'S AVDELING

"Hexcon kuppesl", var en av overskriftene i nyhetsspalten i#6, og i avsnittet som ble servert under, korn det fram en hel del pastander folk sen ere har reagert pa: " ... det stadig mer kvinnefiendtlige firmaet NeoGames.", "disse mannsjavinistene fra vlIrt granneland har blitt hovedsponsorer for kongressen", "Dan Homing skal visstnok ha fusjonert seg med muslimskefundarnentalister, som pa grunn av Jyhad-tumeringen ( ... )forventer at en hellig krig mot kristenheten og kvinnefrigjeringen vii bli pabegynt denne andre helg i

lMAGONEM # 7

Du kommer i ditt leserinnlegg med et aldri sa lite spark i siden til meg - du trekker fram "Hva skjedde med Dangerous Journeys" nar du uttaler deg om saklighet og objektivt stoff kontra "jeevlig morsom" uformell tone og annen subjektiv skittkasting. Dessverre klarer jeg ikke helt a f1i fatt i hva det er du trekker fram artikkelen som et eksempel pa ... Personlig ser jeg tilbake pa den artikkelen med et litt flaut uttrykk (den var ikke akkurat noe mesterverk, men pytt, pytt; vi har da aile yare svake og illitersere eyeblikk), men om du kunne utdype hadde det vasrt flott. (Altsa: skriv noen sider (!) til neste nummer av denne spalten/blekka/vi-far-se-hvaden-ender-opp-som ... !)

November ( ... ), osv. Jeg viI nok en gang (gudhjelpemeg) understreke at aile disse utsagnene selvfelgelig ble produsert som en spek, pa grunn av et innlegg fra Monica Pedersen om hvor kvinneundertrykkende rollespillet Viking fra NeoGames er; innlegget skulle trykkes i samme nummer, men det har senere vist seg at det ikke kom pa trykk. Det har faktisk enda til gode a dukke opp ... ballen kastes herved over til Monica: neste gang forventes det at ogsa du hac produsert noen sider til vilrt nye APA! (Og Monica - nar det gjelder samnorsken jeg av og til glimter til med, sa er den et resultat av mine garnle AKP(m-I)-foreldres oppdragelse, og den er derfor en medfedt skavank. Sa - ikke mobb!)

DR. T20 (OG HAKON GAur):

Hexcon: Joda, kongressen var fin den, -og hyggelig ... SomvanJig, med andre ord. Men det var liksom noe slapt overden ... litt flere folk hadde nok gjort seg. PR-arbeidet du pastar (?) var sa fantastisk bra. var nok tvert imot darlig og mangelfullt; her kan nok en hel del gjeres, Jeg stetter Jens-Arthur Leirbakk i hans uttalelser i siste Hexagon-nytt: annonsering i Imagonem, Strategen og NRF-nytt hadde absolutt veert pa sin plass. En ting dere i aile fall ber fixe litt pa, er brosjyrene dere deler ut. .. I var high-tech-tidsalder, hvorkun fargesprakende, lettfordeyelige aviser, TV-program, spill, og con-brosjyrer (I) selger, skal det ikke mye fantasi til for a skjenne at Hexcon gar glipp av en hel mengde besekende pa grunn av den ultra-kjedeJige brosjyren. En stygg terning pa en sykeJig grenn forside er ikke akkurat det som lokker

rnest ... (Ta selvkritikk eller D0111)

Og pa neste Hexcon skal jeg spille noe an net enn Doomtrooper(du verden sa avhengighetsskapende dette spillet viste seg a veere ... na er jeg visstnok den nest beste Doomtrooperspilleren i Norge!) og Viking (seier

I mag 0 n e m

10

Replican

og dyr Viking-bok i premier) - jeg

har ikke tenkt a gjere helt svenske av meg enna.;

ASLAK:

Heiei - du skulle ikke tilfeldigvis veere den samme Aslak Evang som blir hilset av Gehenna i deres nye CD? Savidt jeg husker(vi metres pa Arcon, gjorde vi ikke? Du satt der og lekte degmed Star Warsbyggesettet ditt ... ) sa du ikke ut til a vrere typen til a orngas slike ondinger - men de snilleste mennesker har jo sin dunkle fortid ... Og Hafrsfjord er vel stedet for slikt ...

MATTHUS:

Har du lagt merke til at vi begge kommenterte sangen "Angel of Death" i Det hviskes i forrige imagonem? Er det samme sang? "Take me please. and flyaway ... "

JUSSI:

Er du klar over at halve Norge na gar rundt og tror du er svensk? (Jussi er svensk, Jussi er svenskl hihiheehe ... ) Na hardu faktisk sjansen til a avvise ryktene og bevise noe annet. (Send oss fedselsattesten din og be til Gud om at vi

trykker'n ... )

("The worst thing that is. is limited space!")

Ha det bra og sleng dere pal

IMAGONEM #7

HANS TORVATN:

Hva skal egentlig til for a arrangere et "Norgesmesterskap" i et spill (som Hexagon f.eks. gjorde i Britannia)? Man kobler seg til en forening som har utpekt seg selv som Norges offisielle spillforening, og spiller i vei? Humm ... selvsagt

, forstar jeg at dette er en relativt uoffisiell greie, men dog: Skal NSSF arrangere slike mesterskap, kan man vel ihvertfall ta seg bry med a

, infonnere aile NSSF-medlemmer om dette (og da mener jeg ikke bare at det skal skrives i Hexcon-brosjy-

I ren) ... Na skal ikke jeg klage, jeg har selv veert med pa a arrangere NM som ga meg fri fra Forskolen for Sivile Tjenestepliktige :)

Cons og arrangerer: Savidt jeg har forstart er en av de virke1ig store problemene pa alle cons a fa tak i arrangerer som er til a stole pa. De mest palitelige folk faller plutselig fra etter a ha lovet i flere maneder at de skallevere noe snaaart (hmm,

I heres ut som Imagonem-skribentene - eller hva sier De, Hr. Bergesen?). Jeg har veert med pa Arcon-turneringer som ble avblast pga. manglende

arrangerer, og merket meg en

, turnering hvor spillederen ikke hadde forberedt noe annet enn en kopi av et scenario fra White Wolf.

IDette er noe skvip. Vi ten de at ihvertfall Areon kun tillater en

, turnering pro spill. selv om flere har lyst a arrangere det, ber man ihvertfall kunne nedprioritere, eller diskvalifisere, arrangerer som tidligere har vist seg a vzere slurvete ... muligens en slags gapestokk had de veert interessant? Eller utdeling av premier for "darligste arranger", med navneliste i neste ars con-brosjyre?

ASLAK EV ANG:

De homofile negerprestene ble sist observert pa The Temple of Divine Experience. hvor de holdt et scenes how under et rnultireligiest festarrangement. Spillederen nektet a ga i detaljer.

MEG SELV:

2038-anmeldelsen: Ma nok si atjeg burde testet dette spillet bedre

i fer jeg skrev Slaktebenken; spillet viste seg etterhvert a bli uholdbart treigt og uoversiktlig utover i fasene, og ber nok modifiseres heftig hvis det skal spilles Ferdig med Long

Game (Short Game funker dog).

-:

7

f

()_

't

~

\1

I,)"

I)

;;, Iv

"1'6'0"18, \ =. ~

i'lo" I )

1/, )( "

, Ar 11;.

,-----------------------------------fl ~~==========================----_.

-+--------------m-------a-----g--- ---it- --fl--------e- - - ill

11

tr tns nordli stt Sill i

Star Wars starters kr. 70,-

Dreamlands Nord : Storgt, 99b : 9008 Tromse : TIt. 77 68 30 05

Vikingfeminisme

r

KOmmel)C~R FRA el) • nol.tcsrjt.l.cnoe ...

Femll)lSC t T

samma ken") eller foreta gjennomgripende endringer i spillets struktur (det ville jo gj0re det meningslest lI. kjepe spillet. Man kan like gjerne lage sin eget - menjeg er ingen spiJIdesigner,jeg er spiller,jeg bruker penger pll. spill slik at jeg forventer a kunne spille dem selv omjeg er kjerring.) ?

.lEREDE SPILLDESIGNERE!

Jeg har lest rollespillet dere har laget, VIKING. Det var til rider forholdsvis smertefullt - jeg har nemlig et par ting lI. utsette pa spillet.

IEREL0SE OG D0MTE?

Men na sporetjeg avo Somjeg sa blejeg forbannet osv. under lesning avVIKING. Jeg besluttet derfor a gjere noe med det, og det gjer jeg altsa na. Jeg har pleyd meg gjennom en masse litteratur om vikingtiden fordijeg ensket a se om det virkelig var sant det aile tar for gin - at kvinnekjennet var SV<Ert undertrykt og at alt var kjipt dersom du tilfeldigvis ble fedt med innovertiss. Eller som dere skriver det sa skrasikkert - "den karva krigarreligionen ser ner pa dem som <Erel0Sa och demda till Hels skuggrike." (s.lS3). Et annet sted skriver dere forresten at kvinnen hadde god status -eh, i for hold til hva da, egentlig? Er det god status a vsere eereles og demt?

Det gjelder KVINNEN. Jeg er selv kvinne - en av de meget fa (i aile fall her hjemme i Norge er mindretallet betydelig) som spiller rollespill. Jeg oppfattet VIKING som et kvinnediskriminerende spill. For meg ser det ut som om det a spille en kvinnelig karakter i VIKING medfcrer relativt store handicap. Det burde ikke veere slik, og en lin sterre innsats i forhold til avlivning av gamle myter og tilrettelegging av spillet for kvinner hadde veert fordelaktig.

Det hadde ikke veert sa vanskelig, tror jeg.

H0RNAHERI

--------

Jeg leerte en hel masse a v dette, Sant sen fortjener dere vel takk - jeg leerte mye om min egen kulturarv, om vikingenesomjeg (og dere) stammer fra. Og etter aha studert lenge og ganske neye, komjeg frem til at dere tar feil.

For a si det som det er ble jeg bade sint, skuffet, saret og forneerrnet pa en gang mens jeg leste i VIKING. (Joda, spillet er meget bra pa mange andre omrader, men det vet dere jo og det gj er det hele egentlig enda verre, dere har gjort dere stor flid med hensyn til de aller fleste ting UTENOM dette, som har avgjerende betydning for meg og mine kvinnelige medspillere. OK, vi er fa; men vi krever ii bli tatt hensyn til for det.)

DERE BURDE VITE BEDRE!

Hvordan skal jeg kunne spille dette her og samtidig fa noe utav det uten a spille mann (noejeg aldri gjer dersom jeg kan unnga det, dessuten sier dere jo selv at "Det ar for det mesta enklast om spelaren och rollpersonen ar av

Dere under driver kvinnens posrsjon i vikingesarnfunnet, Dere lar benne ikke komme til sin rett, hun blir gjennom deres skildring redusert til en ussel bakgrunnsfigur, en frille for de sterke, mektige menno Det er ikke santo Slik var det, slikjeg ser det, ikke.

I mag 0 n e m

13

"ikingfeminisme - Monic

Riktignok hadde menn da sam n?t visse fordeler overfor kvinner, men det var virkelig ikke sa ille som dere (og mange med dere) vii ha det til. I felge meg har dere "syndet' pa flere plan - i samfunnsbeskrivelse, i historisk sarnmenheng, til og med i forbindelse med ilJustrasjoner og eksempe1bruk.

Dere har overdrevet, underdrevet og til og med utelatt flere vesentlige aspekter ved kvinners liv og lagnad i vikingtiden. Jeg vii herved gjere et zerlig forsek pa a opplyse dere slik at dere i framtidige utgaver av VIKING skal kunne gjere det bedre.

EN BESKJED FRA UNDERTEGNEDE ...

Dette brevet er sleti: ikke vondt ment, ikke ta det som et forsek pa a fomrerme. Det er ikke ment slik. Heres jeg sint og sur ut, er det fordi jeg (ganske enkelt) tok meg mer av VIKING, jeg tok det personlig. Det burde vel strengt tatt tas som et (noe underlig) kompliment.

Ok. Dere kommer antagelig til a veere grundig lei av meg og masingen min innen dere er ferdige med dette brevet. Jeg kommer til c\ mase og henge meg opp i detaljer og drive en hel del flisespikkeri. Trest dere med at det er helt og holdent intensjonalt og det er et ledd i min plan om c\ kjempe kvinners sak i rollespill og for a fa med meg flere jenter inn i denne hobbyen. Og sa lenge dere og aile andre fortsetter a skrive for gutter/rnenn, er ikke dette seerlig lett.

Jeg maser spesielt pa dere av flere grunner, men hovedsakelig fordi dere er tilgjengeJige (geografisk neere) og fordi dere er svenske - og i og med at de nordiske landene har kommet lenger enn mange andre land nar det gjelder Iikestilling ma jeg' si atjeg hadde ventet bedre av dere enn dette. Dessuten har Norge og Sverige mye felles (f.eks.vikingtidenl), og jeg synes at samarbeid er viktig innen spillverdenen - ogsa over landegrensene.

HENBLIKK

o

PA

SAMFUNNET I VIKINGTIDEN MED

KVINNEN

SLIK

lEG OG MYE A V NYERE FORSKNING SER DET.

Om samfunnet var mannsdominert, betyr ikke dette at mannen undertrykte kvinnen i samliv og dagJigliv, eller at kvinnen stod utenfor loven (lovene skal jeg komme tilbake til senere).Om en person ble utsatt for vold og undertrykkelse var i stor grad betinget av farnilie og sosial klasse, heller enn kjennsbasert. En almen oppfatning blant kontemporzere historikere er at vikingtidens frie kvinner var selvstendige og frigjorte mennesker som hadde en ekonomisk sett forholdsvis godt sikret tilvasrelse og en h0Y sosial posisjon.

TACITUS ... Den kjente romerske historikeren Tacitus skrev om gennanemes seder og livsstil, og uttrykte forbauselse over den grad av likestilling mellom menn og kvinner som han var vitne til:

"Kvinnene felger sine menn i strid og tar seg av de sarede", skriver han. Han skriver ogsa at mange kvinner kan lese, dvs. tyde og broke runer.

Dette var ca. i ar 700 e. Kr., dvs fer starten av den "egentlige" vikingtid, men er slett ikke irrelevant av den grunn slikjeg ser det,

MATRIARKAT

Det var et vanlig menster i viklngtiden at nar mannen dro ut pa tokt, stod kona i huset for administrering av alt arbeid ute sa vel sam hjemme. Matriarkat som styrefonn var vanlig i flere bygdesamfunn langs kysten. Kvinnen stod for gardsdrift, handel og bameoppdragelse - dette innebzerer ikke sa rent lite makt, slikjeg ser det, "The hand that rocks the cradle is the hand that rocks the world" (jfr, Freud ... ).

I bade Njll.ls saga og Volsungesaga nevnes teffelhelter - a "hafa kvanriki" (ha konestyre) - en betegnelse sam er rnindre hedrende for mannfolk (da som nll, akk, Det er

jo ikke i sa stor grad nedverdigende for en kvinne II vsere Iydig mot sin mann, er det vel?).

lENTER ER KJEDELIGE

o

OG SLASSING ER G0Y

Gardsdrift, dvs. stell av husdyr, avling, barnepass, matlagning og alt som ellers herer med (det er ganske krevende arbeid, viI jeg tro) er vel ikke sett fra et maskulint perspektiv spesielt interessant, vii mange hevde. De om det. Det er imidlertid VIKTIG. Dette syntes ikke II komme klart fram i VIKING - at kvinners arbeidsinnsats faktisk hadde noe a si for samfunnets eksistens. Gardsarbeid er kjedeJig - kvinner gjor g1!.rdsarbeid - kvinner er kjedelige. Fordikvinner slass ikke s1!. mye som menn, og det er void, bIod og drap sam er interessant og spennende og givende. Fysjom. NEI! og atter nei.

Jeg er ikke enig i dette tever, Jeg er ganske sikker pa at det g1!.r an 1!. lage spennende, meningsfulle og inteJligente eventyr hvor kamp ikke er et viktig element. But let's not get carried away ...

SKJOLDM0YER!! !

Det fantes jo kvinner i vikingtid en som gikk i krigemes rekker. De kalles skjoldmeyer. I VIKING blir de beskrevet slik; "Det berattas dessutom i vikingasagoma om skoldrnoer sam stred sida vid sida med mannen och pa samma villkor. Dessa kvinnor var dock antagJigen mycket sallsynta."

Huffameg, da. A lese slikt gjer meg regelrett forbannet! Dersom en kvinne skulIe spille en karakter i VIKING - da ville det vel veere ypperlig a fa spille en skjoldmey, Det som kunne blitt en fin anledning til ~ utfonne et spillbart konsept i et

I mag 0 n e m

l

14

Vikingfeminism

system ellers sergelig fattig pil. kvinnelige arenaer og interessante kvinneroller (legg merke til at jeg snakker om spillet, ikke samfunnet). Dette virker nesten , unnskyld mine skarpe ord, som et aktivt forsek pil. iI. gjere dette spillet end a mindre kvinnevennlig. Og det lykkes jo.

La meg nil. fortelle dere litt om skjoldrneyer. De star nevnt i sagaene ved flere anledninger, og jeg kan egentlig ikke se noen grunner som heist til at dere sa lettvint utelukker dem som noe som er verdt 11. skrive om. Dere skriver faktisk dobbelt sa mye om "Turksprak" som om skjoldmeyer. Skarn dere.

Uansett, skjoldmeyer var ofte hevdingdetre som foretrakk friluftsliv fremfor broderier. De endte som rege! opp som "vanlige" kvinner etter et rikt gifte. I fornaldersagaene herte de til den frie overklassen og hadde ekonomisk bakgrunn for iI. leve etter sin Iyst og legning. De drev med mye fysisk trening, de var aktive jegere, ryttere og roere. Det er ihvertfall fortalt en gang i sagaene om et skip hvor *alle ombord var skjoldmeyer=. Mange fedre likte lite at detrene deres var skjoldmeyer, men de nektet dem ikke a fore en slik livsstil. De ble heller ikke klassifisert som rnannhaftige, selv om de trakk i mannskleer.

I Eirik Raudes saga fortelles det for eksempel om en kvinne, Freydis (darter av Eirik Raude), som lot bygge et skip hvorpa hun drog til Vinland p1l. tokt. Der traff hun p1l. noen innfedte, eller "skrtelinger", som de ble kalt. Disse skremte hun vettet av ved 11 bare kroppen sin. sies det. Hun var heygravid, og hadde ifelge sagaen sa kvasse bryster at man kunne kvesse sverd p1l. dem(!). Om den selsamme Freydis sies det ogsa at hun var grusom og nadeles, Hun drepte uskyldige mennesker uten egentlig 11 ha noen grunn til det. En annen skjoldrney fortelles det om i Volsungesagaen (kap. 20). Brynhild het hun. Det var hun som leerte Sigurd Favnesbane runer (runer ble reist av og over begge Ig0nn). Han ba om a ffllrere det - han unnser seg ikke for a medgi at en kvinne kan mer enn ham selv. Det kan leere oss noe om de gamles syn pa kvinnen.

STERKE VIKINGKVINNER SOM FORTJENER EN PLASS I HISTOHIEN!

I Heimskringla er det nevnt 159 kvinner i tillegg til kvinnenavn og eette-registre. Savidt jeg kan se har dere ikke gjort synlig bruk av dette kilde-materialet - jeg har ikke lagt merke til at dere har nevnt selv de aller mest kjente og innflytelsesrike kvinnene fra vikingtiden i VIKING. Dere snakker om Gunhildsennene - men unnlater iI. forklare hvem selve Gunhild var, selv om hermes ry pil. lang vei overlevde sennenes, Jeg vii komme tilbake til Gunhild litt senere. Hun er tross alt sa viktig at jeg ber beleere dere litt om henne.

Snorre nevner en rekke kloke og handlekraftige kvinner i sine sagaer, som i kraft av sin klokskap og dyktighet og ikke sitt kj0nn visste a sikre seg stor makt og innflytelse i det samfunn som nar alt kommer til alt var et manns-styrt samfunn. Jeg synes at i aile fall et par av disse kvinner fortjener en plass i et spill som VIKING. og na vii jeg gjeme forte1le dere om noen av disse sterke kvinnene.

Forst vii jeg berette om Gunhild. Det er hun som er den betydeligste kvinne-skikkelsen i vikingtida og det er hun som fortjener sterst oppmerksomhet i en historisk kontekst i et rolJespill som VIKING.

GUNHILD KONGEMOR

Gunhild st1l.r omtalt i Njals saga. Laxdelsaga og i Heimskringla, Snorre lar henne gripe avgjerende inn i handlingen i de fire ferste sagaene om Norges konger. Hun er omtalt pa 13 forskjellige sider i forbindelse med Harald Harfagre. Hakon den gode, Hakon Jarl, og Olav Tryggvason. I Olav den Helliges saga blir det sagt: "Nil. var aile GunhiJds senner dede." Minnet om henne, hermes navn skulle komme til 11. overleve minnet om sennene. Og etter-mrelet var jo av stor betydning for vikingene - se f.eks. i Havamdl:

"Oeyr fe;

': O"YT frendar;

O"YT sjefy det same. Men ordet om deg aldri d"yr

vinn du eit gjetord gjcevt."

"Deyr fe:

OeYT fTendar;

D"yr sj0fy det same. Eitt veit eg

som aldri deyr

Oom om daudan kvar."

Tilnavnet hermes var "kongemor", "Den Onde" var et tilnavn hun forst fikk etterpa. Hun var gift med Harald Harfagres yndlingssenn, Eirik Blodeks. Hun blir karakterisert som meget intelligent. grusorn, maktsyk, meget intrigant med stor politisk forstand. Hun var uhyre viljesterk, og ogsa sterk rent fysisk. Hun var frigjort seksuelt sett - hun likte iI. samtale med, drikke med og ligge med menn (av h0Y byrd. vel og merke), Men hun elsket sin mann og var tro mot ham til hans ded, Som enke brukte hun bade renker, svik, strid og dod for 3. sikre sine senner (og derved seg selv) politisk og ekonomisk makt.

Snorre betegner henne som grusom og ond, men han fordernmer henne ikke for hennes hensynslese kamp om styremakten for eller gjennom sine senner, Heller ikke

I dernmer han henne moralsk pga. hennes mange elskere.

ENDA FLERE DAMER

------_. -----------------

Ogsa andre kvinner hadde reell, om ikke nominell, makt i vikingtiden.

Dronning Asta. gift med fredsommelige Sigurd Syr var ogsa en hersker-rype, men hun var langt fra like aggressiv og offensiv som Gunhild.

Dronning Astrid. enken etter Olav Haraldsson var en av

I mag 0 n e m

15

v i ki n g f e m i n i s m

demo Hun var en meget dominerende kvinne som blandet seg i flere politiske forhold. Hun var blandt annet den eneste kvinne som talte pii tinget som vi kjenner til(dette viser jo imidlertid at det var mulig). Hun holdt en tale til fordel for sin stesenn, Magnus Olavsson da han stanset i Sigtuna pa vei fra Gardariket til Norge for a kreve tronen. Resultatet av hermes propaganda tale var at Magnus fikk med seg et stort felge av menn med fullt utstyr, Dronning Astrid var selv med i felget,

MANN OG KVINNE - JEVNBYRDIGE!

Det er karakteristisk for Snorre at nilr han forteller om kvinner som egger til kamp og dad, at han fremstiller kvinnen som mannens jevnbyrdige i klokskap.

Det er en meget radikal oppfatning for en historiker pil den tid - i den samtidige nordeuropeiske litteratur var kvinnen heist nevnt som et objekt for mannens satiriske nedvurdering eller objekt for hans store beundring. Og da var det andre kvaliteter enn klokskap som spilte noen rolle (hva slags egenskaper tror du det var? Snakk med de andre i klassen om dette. Etterpa kan du skrive en stil om Anna Nicole Smith).

En ser ofte i

mannen aktet kvinnen. Det er heller ikke urimelig a tro at kvadet er forfattet av en kvinne. Generelt frernstiIles gjeme mann og kvinne som samtalevenner i sagaer og kvad.

rike som en konge. Hvis han derfor rnal-bevisst legger hele Norge under sitt styre med sterke vapen, vii jeg tre inn i hans soverom som brud og ga med pii ekteskap, og hans enske viI vasre oppfylt." Dere vet vel felgene av disse ordene.

Inga Andersdotter er nevnt i Norges kongekrenike tre ganger. Hun 111. med Hakon Sverresson (konge nr.28) og foote Hakon Hakonson. Det stlir at hun bar gledende jern (aargh) av en eller annen grunn (notatene mine sier, ganske Juyptisk, egentlig, se side 267 ... ). Men det er Iikevellitt av et vagestykke, er det ikke?

Andre prominente sagakvinner er: Aud den grunnrike (dypttenkende) fra Laxdelsaga, Hun styrte gods og folk etter at hennes mann og senn var dede, Det fortelles at hun lot bygge flere skip og at hun foretok mange sjereiser. Ogsa Unn, darter av Ketil Flatnef drev utstrakt skipsfart etter at hennes far og bror hadde vandret heden.

Ragnhild Eiriksdatter, fra Orkneysagaen, drepte flere ekte-

Ellers har man Tyra den kloke, Kristin JorsaUare,~rgre~e Eiriksdotter, Margrethe Skulesdotter og Ragnhild (hun med den beremte dremmen om treet), Halvdan Svartes kone. Asa, Halvdan Svartes mor, ble revet med makt; men hun lot sin mann, Gudred Storlatnes, drepe, hvorpa hun for til Agder hvor hun overtok styret. Disse kvinnene blir beskrevet i ordelag som "selveste", "edle", "stralende", noe som ikke akkurat antyder at de var ubetydelige.

Sigrid het en svensk dronning som overtalte sin mann (jeg husker ikke hvilken av dem, hun var gift med hade Eirik Seierseel og Svein Tjugeskjegg, men jeg vet at han ble med pa det) til krig. Olav Tryggvasson beilet en stund til henne, men hun nektet a la seg kristne.

"Hold fast ved den tro du vii, men jeg, for min del, ensker ikke a svikte mine forfedres tro." Dette sa hun, og for disse modige ord fikk hun seg en pa trynet av kongen, den intolerante selvrettferdige slasken.

E:rJESTE

BEVfEPNEDE 1. NNE

sagaene at mannen seker kvinnen om rad, "de talte sammen" star det, titt og ofte. Vikingkvinnen utnyttet ordets makt.

"Ordets glans skal aldri dey", heter det. Kvinne og mann er partnere. De har felles glede av sex og tankeutveksling. I kvadene kan man se pa Gudrunkvadet - som handler om Gudrun, ferst gift med Sigurd Favnesbane og senere med Kong Atle (som hun forevrig drepte). I Sigdrivamal fremstilles kvinnen som kunnskapsrik og klok. Er diktet laget av en mann, viser det hvor heyt

SPILLcTS

1<

v

menn for a komrne pa toppen av rangsrigen,

Gyda er en kvinne jeg ogs~ synes fortjener noen ord. Harald Harfagre sekte i sin tid om giftermal med jomfru Gyda, datter av hordakongen. Hun sa (med stor veltalenherjr'Den mann som bare adlydes av et fylke, vii jeg ikke ha, men ham viI jeg ha som styrer sitt

En siste kvinneskikkelse jeg vil nevne er Alfiva, mor til Svein Knutsen som i en kort periode hadde regjeringsmakten i Norge. "Hun var

[ mag· 0 n e m

16

· i k i n g i e min ism e . ,\) 0 n i c

ilIe likr", heter det i sagaen. Det var imidlertid ikke pa grunn av sine personlige egenskaper, sin sterk.e vilje og handlekraft, men fordi hun fikk sin senn til a palegge folket nye skatter og plikter. Snorre synes a like henne for hennes hardhet, kaldblodighet og mot. Hun vaget apent Ii vise seg overlegen mot kirkens everste representant. Biskopen i Nidaros. Hun turte ogsa a vise sin forakt for den folkemening a tro at Olav Haraldson var en hel1ig mann.

FRIHET, LIKHET OG ... KRlSTENDOM

Jeg mener ikke a forherlige den bruk kvinner gjorde av voId og drap for a na sine mal. Poenget jeg prover a fa fram er at kvinner i vikingtiden slett ikke var sa hjelpelese og fullstendig prisgitt sin mann! far/bror som man (og dere) ser ut til a ville ha det til.

Slikjeg ser det skyldtes ikke klennsrollemensreret i vikingtiden en ulik vurdering av kvinne og mann sam mennesker, men det berodde pa at mannen da (som na) stort sett var den fysisk sterkeste. De hadde derfor de yrker sam krevde fysisk styrke. Kvinnens fremste oppgave var a veere make og mor. Dette ferte imidlertid ikke til noen nedvurdering av henne som rnenneske, tvert imot var det en stilling som gav henne stor frihet og god sikkerhet. En fri kvinne kunne ogsa leve ugift og barnles, det hindret henne ikke i a leve som et frigjort menneske innen sin egen slekt. Det var ingen rivaliserende kampsituasjon mellom kjannene, for de syntes ikke at det var nedvendig,

Skillet mellom mann og kvinne gikk ikke horisontalt (slik mange. og jeg med dem mener det ble innfert med den kristne religion og livsstil. Kristendommen hevet skillet me1lom fri og ufri, og skapte skillet mellom mann og kvinne, Det skillet lever vi medden dag i dag), men vertikalt. Enker kunne f.eks."flyttes over" og fa en slags mannsrolle, og i mange ornrader ble ~0nnsrollemfZlnsteret noksa flytende i og med at kvinnene overtok mannens rolle nar denne var ute av hjemmet, noe som sveert ofte var tilfelle.

LOVENE

Av lovene i vikingtiden er det bare fragmenter tilbake. De ble ferst skrevet ned etter kristningen, noe som sannsynligvis har medfert en del modifiseringer og omformende elementer for a kurme passe med kristendom.

Gulatingsloven er det beste grunnlag for vurdering av kvinnens plass i vikinge-samfunnet, Denne rna ha fatt fast rarnme fer ar 930, og gjaldt i store deler av Norge. Den ble skrevet ned i ca. ar 1000.

Trellkvinnen var (som trellkaren) avhengig, Hun kunne gis bort, lanes, selges, og til og med drepes uten at det ble regnet som drap.

Den frie kvinne had de derimot strafferetslig vern. Enkelte punkter ga henne fordeler framfor menn, pa andre punkter stilte hun svakere.

Utroskap: Kvinnen fikk beter, Mannen fikk beter og ble gjerne Iyst utleeg. Om en mann slo en kvinne, eller om menn sloss seg imellom, ble dette straffet med rettsbot. Kvinner som sloss fikk ganske en kelt beskjed om a lage en ordning seg imellom.

Voldtekt: Straffen for voldtekt var 40 mark i bot /bli Iyst utlteg. Eller deden. Selv en konge ble regnet som ussel om han voldtok en kvinne, Moral-oppfatningen innrernmet kvinnen rett over egen kropp.

Forliksgifte: Tvangsgifte.

Dette var mest vanlig i de heyeste sosiale lag. I hedingklassen var det vanlig a sperre jenta ferst, Dersom faren hadde gjort avta len og jenta sa ikke ville, ble det ingen straff.

Giftema.t: Vikingene var igrunnen ganske smarte pa dette punktet. De opererte nemlig med en angrefrist pa 12 maneder, Ganske lurt, hva?

Dersom en av partene likevel

nektet a gifte seg, etter at en val" ferdig med aile formalitetene, var straffen a bli Iyst fredles. I tillegg fikk man gjerne et kjipt ekenavn - menn ble kalt "fudflogi" -

Pud esprekk, vagina, Plogi=remling. Kvinnene ble kalt "flannfluga", Flann=(fnis)penis, Fluga= remling.

SKlLSMISSE

Dersom man hadde grunn til det, kunne hvilken som heist av partene ta ut skilsmisse. Grunnene kunne veere mange, men disse var

I de mest vanlige: Mishandling, voldtekt, impotens/frigiditet, mangel pa omsorg overfor barna, gjerrighet med hensyn til bidrag til husholdningen, edsling av gods, flerkoneri(manneri?I), uenskede friller og homo-zbiseksualiter.

ARBEIDSLIVET I VlKlNGTIDA

Mennene var jo tross alt ikke ute pa tokt hele riden, rna vite, Nar de var hjemme p1I. garden, var det deres jobb 11 stelle dyra . gjeting, faring og slakting var

i mannfolkarbeid.

Kvinnene melket, ystet og lagde smer utenom alt det andre (barnepass, rengjering, matlaging, kleslaging osv osv).

Andre yrker kvinner kunne inneha, var f.eks 0lkoner (disse betalte skatt. Om det var salg og/ eller brygging av el disse drev med er litt uklart.).

Sykepleiere var et yrke

i forbeholdt frie kvinner, det ble nemlig regnet for skammelig om man ble forbundet av en trell, Stormannsdetre fikk oppleering i

, dette. Mann-lige sykepleiere var I heller ikke uvanlig i strid.

Seidmenn hadde rimelig lav status (pa linje med omflakkende tiggere), og begrunnelsen var angivelig at "de var mer kvinne enn

[ mag 0 n e m

17

'i k i n g fe m in i s m e • Monic

mann". Seidkoner derimot kjente Hel og Freya. Det 11 bedernme et menneskes mentale tilstand, dets karakter og tenkernate ble godtatt som en spesie11 kvinnelig evne som seidkonene behersket seerlig godt,

En annen yrkesgruppe med h0Y status var volvene, som ble aktet pa lik linje med en hevdings husfrue. Det var bare volvene som kunne se det vanlige folk ikke kunne se, det som var skjedd og det som ville skje - det som skjulte seg bak et menneskes ytre. En volve var alltid ugift, men de var heyt aktede ungkarskvinner.

De religiose seremoniene var det ved enkelte gudehov gydjene som stod for, de ledet seerlig blotinger til Freya, Disse levde pi!. gayer fra folket.

De fleste kvinner arbeidet imidlertid rundt husene. Dette betyr likevel ikke at de var usynlige - de hadde et stort bevegelsesomrade, Del var husfruen som bar gardens nekler i beltet, og er ikke dette et tegn pi\ makt sa kan du kalle meg en krakk.

ENDAMER MAS

Neida, jeg har ikke tenkt A gi meg enda (synes jeg jeg herte et lite sukk?). F0r jeg gar igang med a snakke om konkrete ting ved VIKING som jeg synes kunne veert gjort annerledes, skal jeg snakke litt generelt om hvorfor jeg skriver ait dette.

o

5ANN VAH DET DA ... ?

Somjeg sa innledningsvis, er VIKING et kvinnediskriminerende spill. Og, na skal jeg passe meg for a insinuere styggheter (aile menn er dumme osv), menjeg har til tider veert rimelig oppgitt og motles etter diskusjoner om dette temaet med mine mannlige kamerater.

Nar jeg forteller hvordan kvinner ikke er rned pa bilder, i eksempler, i eventyret, som eksempier pa karakterer, kommer det aJltid (allrid, alltid, ALLTID): Som i et velsynkronisert kor sier de aile

sammen et heylydt 'jammen sann var det jo da, ikke sant!!!" og mener eyensynlig at, ja, da er det jo i orden at spillet er urettferdig, for slik var jo verden.

...Hallo? Far jeg minne om at da, som na, varier omtrent halvparten av befolkningen kvinner? Det betyr at de spilte en viss rolle i omgiveisene, eller hva? Dessuten vii jeg veere frekk nok til a pasta at se1v om samfunnet var mannsdominert i en del henseender er det i seg selv ingen god nok grunn til at spillet trenger a veere det (jeg vii til og med ga sa langt som a hevde at dere som har lagd VIKING har gjort dette verre enn det det egentlig var).

REALI5ME, SPILLBARHET OG ANSV ARS~KRIVELSE

--------- .. ---.-~-

Kravet om realisme har blitt fremmet av enkelte av mine maskuline bekjentskaper. Til det har jeg et svar: siden nar ble rollespill realistisk? Ab, gi dere na da. Et fantasy spill kan godt ha virkellghersnrere ting som magi og drager, men likestilling blir vel antagelig sa urealistisk at det ville edelegge spillets atmosfsere, Fyttegrisen.

Husk dette: VIKING er i ferste rckkc ct SPILL, ikkc en historisk analyse. Hovedfunksjonen med spillet er at det skal veere SPILLBART, ikke at det nedvendigvis skal veere 100% historisk korrekt, noe det jo egentlig ikke er uansett. Dere behever ikke omstrukturere samfunnet fullstendig, men et par modifikasjoner mener jeg er nedvendig for at man skal kunne spille kvinnelige karakterer slik at spillingen fflr fruktbare resultater.

Hey, dere sier at "I en del fall blir spelledaren tvungen att offra realismen etc etc: hvorfor er dette bare spil11ederens ansvar? Personlig mener jeg at en av spilldesignerens oppgaver er a &j0re denne jobben lettere for spilllederen. At dere ikke bar tatt dette seriest er tyde1ig (jfr, utsagn som "Om spelaren vill spela en kvinna bor man se till att hon ar tillrakligt sjalvstandig for att rollspelandet inte skall bli trist och ointeressant.,,), og en slik fraskrivelse av ansvar vii jeg driste meg til a p!sra ikke bare er pysete,

'------ J

I mag 0 n e m

18

:t1dngfeminisme . Monic

men darlig gjort ogsa,

Modifikasjonene jeg snakker om vii blant annet innebeere ~ putte inn et par roller for kvinner i spillet:

Skjoldrneyer, handelsreisende teyprodusenter.jslkoner, hevdingfruer, volver, gydjer og seidkoner er en del forslag fra min side her.

Dere burde ogsa flikke litt p~ religionsdelen - det er egentlig ikke riktig (historisk sett) ~ redusere store gudinner som Frigg, Freya og Hel til ubetydelige pappfigurer bak de store mannlige guddommene. Selv leerte jeg p~ skolen at Freya, fruktbarhetsgudinnen, ble regnet som mer betydningsfuJl enn hermes maskuline "counterpart", Frey, Hel styrte jo et helt dedsrike, s~ jeg skjenner ikke helt hvorfor dere ikke har gitt henne mer oppmerksomhet, hun var tross alt en mektig kvinneskikkelse. Frigg var jo Odins hustru og var sveert klok, ifelge sagaene ser hun ut til a ha ganske stor innflytelse p<1 tingenes gang.

LITf FLISESPIKKERI

------._--------

Jeg har kikket litt pa VIKING og funnet fram en del smasnask som dere burde gjere noe med (synes jeg, da). Here goes:

*illustrasjoner: Dette var nesten litt for pafallende, rna jeg si. I boken var det cirka 110-120 illustrasjoner (de var flotte, ogsa).

Pa disse var det langt over 300 menn (sikkert mange fler; jeg gad ikke telle aile de sma som var med) - og 14 kvinner (dere husker vel det jeg sa om halvparten av befolkningen?), hvorav 8 (dvs over halvparten) var halvnakne eller hadde en silikon-clevage lik Pamela Anderson. 3 var slaver, 1 var fanget av en mann, 1 var p~ flukt fra tre menn, 2 var sexy spekelser og den siste pupped amen sa ut som en pornoversjon av Freya. Av de resterende 6 kvinner var det en serveringsdame, en som lagde mat og 3 kvinner som bare var der uten noe spesielt ~ gjere. Den eneste aktive kvinnen blant dem var en som forsvarte seg inne i huset sitt med pi! og bue (var det noen som sa noe om unntaket som bekrefter regelen?).

AIle kvinnene var forholdsvis unge og pene, og manglet seerpreg. De fleste kvinner her er altsa enten sex-objekter eller passive tilskuere. Grr.

Det kan kanskje ogsa veere interessant at det ikke var noen barn med pa noen av ilIustrasjonene utenom 4-5 unge gutter. Det var heller ikke sa mange gamie med p~ bildene (derimot var det en god del middelaldrende menu).

Ifelge meg v iser ikke dette noe seerlig realistisk bilde av tilveerelsen i vikingtida. og en kan begynne ~ tvile litt p~ eerligheten i utsagn som "Viking utspelar seg i den jordnara varld." og "Vikingar ar inte bara krigare, utan manga sorters manniskor ... ".

* "Rollpersonen" refereres til som "han, honom", ikke hun og henne. (Med noen fa unntak. )

* Eksemplene: Jeg klarer faktisk ikke a se en eneste kvinnelig skikkelse her. Jeg kan jo se1vsagt ha oversett noe, da, sa ren pa meg dersomjeg tar feil.

* Eventyret: Her nevnes ingen kvinner ved navn (derirnot er det (surprise) en del menn med), men det er et par koner, en datter, en trellkvinne og et par andre bakgrunnsfigurer med som hverken sier noe, er med eller har no en tilsynelatende virkning pa begivenhetenes gang. Dessuten irriterte det meg at aile de ferdige personene utgjer en slags "gutteklubben rask", for jeg kunne godt tenkt meg, ja, jeg ville faktisk veldig gjerne sett et eksernpel pa en kvinnelig karakter skapt av

spill design erne selv.

Fra n~ av kan jeg egentlig gjenta meg selv til jeg stuper om at dere ikke har med mange nok jenter noe sted, hverken i historisk sammenheng, i forhold til samfunnsforhold. siteringer fra kvad og sagaer. og at terningtrillingen man foretar n~r man skallage sin person ser ut til a veere lagt opp med tanke pa mannlige karakterer. Det er i teorien mulig ~ trille opp en jente med myndig stemme, ujevn skjeggvekst, kraftig hake, som er skallet med gra tinninger og som er en impotent

bleder. Jeg lurer p~ hvor den mannen er som har brede hofter, sma bryster, fyldige lepper og menstruasjonssmerter.

I tilJegg kan jeg ikke se noen gode grunner til at dere rarnser opp over 100 mannsnavn, men bare omtrent 40 kvinnenavn.

Det tar vel holde, etterhvert.

Jeg tar hape at poenget mitt har nadd dere. Jeg vii likevel gjenta det en gang til, helt eksplisitt, for A veere sikker p~ at jeg blir hert: DET ER IKKE N0DVENDIG A {AGE ET SPll.L pA EN SLIK MATE AT DET ER KVlNNEDISKRlMINERENDE, OG DET GAR FINT AN A ANSTRENGE SEG rrrr FOR A UNNGA AT DET BLIR KVlNNEDISKRIMlNERENDE UTEN AT DET GAR ur OVER SPILLETS KVALITET.

Det danske rollespiJIet som ogsa heter viking, er et eksempel p~ et he It alreit forsek pa dette. Jeg rna si al spillel er liu for tannlest, uteri at det skal attribueres til at kvinner her spiller en rolle. Spillet demonstrerer imidlertid at DET GAR AN.

HEL T TIL 51ST

Phew. Na har jeg egentlig sagt det aller meste (for denne

gang ... weh heh heh) jeg hadde pa hjertet. Jeg haper virkelig at dere tar meg alvorlig og at dere gjer et forsek pa a forbedre VIKING med hensyn til de punkter jeg har diskutert oven for. Spillet er jo sa bra ellers! Jeg haper ogsa at dere gad a lese sa langt som dette her, ellers har jo jeg sliu en hel masse med a lage dette brevet her for ingenting.

Jeg haper ogsa at jeg ikke har trakket noen p~ teerne mer enn nedvendig.

Hilsen Monica

P.S.: Dere burde lage et stikkordregister med sidehenvisninger bak i boken. Det kan nemlig bli litt tungvint a finne fram i den (boken, altsa).

I mag 0 n - e m

19

orske rollespill

1]00

1 1

Hva skjedde med de norske spillene?

Det har veert

rollespillere i Norge like lenge som i de fleste andre land. Det finnes mennesker her som har spilt Chainmail (forgjengeren til Dungeons & Dragons) mens det stadig varisalg. Viharetstortmilje forrollespill, rned bl.a. Arcon (Nordens sterste spillfestival, sies det). De fleste forutsetninger skulle veere til stede for utgivelser av egne spill.

Likevel er det meget f<l norske spill pi! markedet; de fleste som har blitt utgitt harfloppetogendtopputen tillegg og spillere, og stover ned pA lagere eller hjemme hos produsentene. Det som har klan seg best er norsk D&D, en oversettelse av et amerikansk spill; det ser ut som om regelen er: jo norskere, jo mindre popuIsert.

Det finnes nok av dem som klager pi! at det ikke fumes norske spill. Men det blir gjeme glemt at ogsA norske spillprodusenter rna kunne tjene inn igjen sine utgifter; trykking og distribusjon er dyrt, tidkrevende og strevsomt i desentraliserte Norge. Neste gang du herer noen klage pA mangelen pA norske spill, trekkvedkommende etter hans kvisere nese Inn i en spiUbutlkk og tving ham til A kjape Imperium 3000.

MEGA

Fa ntasy-rollespm, megetrealistiske men kompliserte regier, lite eller ingen bakgrunn. Utgitt pi'! MEGA Games i 1987. Ett tiUegg kom ut, samtidig med regelboken: "Ogre Forest"-scenario + GM-skjerm .Ikke i salg for tiden; muligens noen igjen pi'! Avalon.

GElR iSENE OG BENf BRAKAS

Hvorfor lagde dere spillet?

Geir: Det var forferdelig mange bedritne systemer ute og gikk, he he ... For a ta det fra begynnelsen: Jeg har spilt i 14 ar - begynte med AD&D, gikk over til RuneQuest, begynte sa ft forbedre RQ-systemet til en egen kampanje (har hatt den samme gaende i 14 ar). Men etterhvert begynte det a bli vanskelig a ~ oversikt over husreglene; vi tenkte at na var det pa tide a gjere noe, en gang for aIle. Sa vi lagde wrt eget system - det var hovedsakelig Bent og jeg, Dag havnet mer pa sidelinja etterhvert pa grunn av studier og slikt.

Hva skjedde? Hvor mange ble solgt?

Geir: Vi startet ut med et forlag i Newcastle. Vi ansatte en dame som skulle opprette firma og serge for salg der borte - og vi dreit oss ut. Hun var flink til det hun skulle, satte opp firmaet og slikt; men mannen hennes jobbet i en Games Workshop-butikk.

Dette var et men fordi da han (mannen) fikk tilbud om jobb som butikksjef, var det pa den betingelse at hans kone sluttet som ansatt hos oss! Det gjorde hun. Hun hadde 1 maneds oppsigelsestid, og gjorde ingen ting den siste maneden hun var ansatt.

Dette skjedde i slutten av'87, samtidig med at GW kjopte opp masser av smabutikker i England. Mange av disse butikkene hadde vi avtaler rned - alt var klart til julesalget, de skulle selge Mega. Men GW hadde en klausul som gikk ut pi!. at GW-butikkene solgte kun GW- og TSR-produkter. Mega, og 280 andre firma, ble utestengt. Vi hadde klart a selge Iitt fer det ogsA - vi trykket 5000, og klarte a selge omtrent halvparten, hvorav kanskje 200 ble solgt i Norge (det spilles end a av noen innbitte fans, i Finnmark og Haugrud),

Vi ga ikke opp, men ansatte en nyperson - som begikk underslag, lagde kaos i regnskapet ogrotet til alt. Det var nok av England. The

Bent:Vi fant ingen andre regler som var bra nok til eget bruk. Vi hadde noen husregler til RQ, men de ble etterhvert skrinlagt; det ble for mye lappverk.

'------~-~~--]

I mag 0 n e m

20

No rs k

Og hvem sin feil var det egentlig?

Armory kjlllpte opp alt vi hadde igjen der borte; Mega ble ett av 3000 produkter i en tykk katalog.

Bent: Det gikk ikke noe seerlig. Vi var rundt i butikker og fikk ut spillet i begynnelsen, men personen som skulle drive salg og distribusjon i London gjorde ikke

det. Tro om vi solgte rundt 1000 stykker?

Hva syns dere nar dere ser tilbake?

Geir: Det var jo ikke noen luksuries erfaring. Vi fikk ikke studert noe seerlig de to arene vi holdt pa med Mega. Det er klart: Om noe lignende skulle gjeres igjen, matte det vzert med en ordentlig kartlegging av folks behov; det nytter ikke bare 11 gi ut noe man liker selv. Det folk virkelig har lyst pa, er et enkelt system. Mega var basert pa erfaringer fra folk som hadde spilt i 7 eller flere ar - og de fleste slike spillere har allerede et eget system de bruker fast.

Bent: Vi var unge og uerfarne pa forretninger, burde kanskje veert litt mer forsiktige. Og et enklere system hadde nok veert mer salgbart. Idag spiller vi et system med samme grunnideer, men mye enklere - noe slikt som Basic Mega. Vi har likevel beholdt mye av realismen - det vi spiller idag er noe av det mest realistiske jeg har spilt. Men det har blitt litt lite spilling det siste iiret ...

Har dere noen planer [ramover?

Geir: Det blir mye jobbing, vi er aile sammen meget opptatt med jobben; har ikke tid til a arbeide aktivt med utgivelser og slikt. Men hvis det er noen ildsjeler der ute - som har lyst tilii tjene penger - er jeg veldig interessert i a utgi det nye systemet.

reise helt hvor de viI uten biit. Verdenen er fullstendig utbygd; klesdrakter, kvinnesyn, matvaner. .. fryktelig mye. Det er ikke den samme verdenen som Mega ga et hint om - siden den tid har spill erne vandret gjennom flere plan, og et par hundre har dedd ...

Det er et meget enkelt system som dekker 8 sider: alt er der, komplette magiregler, kampregler, ferdigheter, erfaring osv. Jeg bruker det i min egen kampanje, som er ideell a lede (forseker 11 spille hver 2. eller 3. helg selv): Verdenen har en mengde srna eyer - i tillegg til fastlandet - en mengde tema-eyer: noen Transylvanske dystre, andre med alver 0.1. Det greie er at man vet hvor spilleme er; de kan ikke

Forresten: Jeg er ute etter a rekruttere en kvinnelig spiller til kampanjen jeg har i gang na...

Bent: Vi vet ikke hva vi skal gjere med det nye systemet - har dreftet 11 utgi det gjennom et forlag; vi er ganske opptatt i jobber. Geir har lavet bakgrunnen til det nye systemet; en fantasy-setting, uten sammenheng med den som var fer,

](jenner dere til noen andre llorske rollespill?

Dag: Jeg sa en fyr som var pa Arcon med sitt eget rollespill - Anarki - og snakket litt med ham ... jeg bladde gjennom spillet. Jeg er ingen kjeper av rollespill; kjeper kun eventyr til eget bruk - det er for liten tid til a jobbe med noe annet enn mitt eget system.

Bent: ... jeg kommer ikke pa

noen.

DAG AsHELMI

MEGA startet som en RuneQuest-avart - vi spilte RuneQuest, og begynte ii forandre pii

I mag 0 n e m

l

21

.o r sk e rollespil

spillet og gjere det mer realistisk; etterhvert ble det et helt eget spill. De andre to mente at dette burde utgis, na var det pa tide a satse. Jeg var med en stund, syntes det var artig a vzere med og lage spillet; vi diskuterte mye fram og tilbake om spillbarheten - jeg ville ha det spillbart, mens Bent ville ha det meget realistisk, og Geir var et sted midt imellom. Jeg mente at et for komplisert system ikke ville selge (vi forsekte a kutte ned pa regningen ved a lage ferdige tabeller for diverse formler), og at det ble for mye satsing. Omtrent to tredjedeler uti prosessen sa de to andre "Alreit, vi kan ta resten". De stod for det ekonotniske.

Vi spiller stadig sammen, sporadisk; senest var forrige lerdag ...

DRAGER & DEMONER

Norsk oversettelse av svensk bearbeidelse av Chaosium's Basic Roleplaying-system. Utgitt i 1988 pa Eventyrspill - Interbok. Ingen norske tillegg. I tilfeldig salg i sterre spillbutikker rundt omkring.

Det viste seg dessverre umulig a fa tak i de norske bakmennene som sto for oversettelse og utgivelse av Drager & Demoner. Det som vites er at salget ikke gikk spesielt bra. Faktorer som kan ha spilt inn er den aktive hetsen mot spillet - Areons konkurranse om hvem som kunne spise mest Drager, butikken som fikk kunder til a bytte inn Drager mot norsk Dungeons & Dragons, butikkatalogen som beskrev spillet

som "svensk makkverk" ...

Svenske Drakar & Demoner utgis stadig, og lever i beste velgaende i sin 5. utgave.

NORSK DUNGEONS & DRAGONS

Norsk oversettelse av fantasyrollespillet Basic 0&0. Utgitt av AEH Hobby i 1989. Ekspertregler kom i separat bok.Diverse eventyr dukket opp i bladet Sirius, som gikk dukken etter en stund. Kan enda fas tak i i de f1este spillbutikker.

JOHANNES BERG

Johannes var hovedoversetter pa den ferste boka, som Geir Aaslid redigerte. Den andre gjorde Johannes mesteparten pa.

Hvorfor utga dere spillet?

Vi utga spillet fordi Geir ville ha ut noen norske rollespillregler, sa vi kunne rekruttere nye spill ere.

Hvordan har det gdtt? Hvor mange ble solgt?

Vi trykket 10 000 av den ferste boka - et latterlig digert opplag, som det stadig finnes diverse usolgte paller avo Akkurat hvor mange som er solgt vet jeg ikke ... den andre

boka, Ekspertregler, trykket vi 5 000 stykker avo Vi oversatte noen ekstra moduler som ble med i boka, og tok med en del regler fra det arnerikanske Companion-settet. Men da TSR sluttet med D&D ville de ikke at noen skulle utgi det lengre. (de var i utgangspunktet ikke sa glade for at de norske reglene kom i bokform i stedet for i boks). Det har i det siste veert lite entusiasme fra Geir Aaslid.

Hva syns du i ettertid?

Det var jo et greit opplegg, men vi skulle heller hatt et mindre opplag.

Er det noen planer framover?

Vi hadde egentlig planer om a utgi 3 baker, som skulle innehoide alt fra de 4 amerikanske boksene Basic, Expert, Companion og Master (jeg regner Immortal mer som et fritt supplement enn en del av reglene). Men, som sagt: TSR forandret konseptet, For et par Ar siden snakket vi am 11 lage noen egne moduler, lignende de to som ble trykket i Sirius, men vi fikk aldri organisert opp materialet...

Kjenner du til noen andre norske rollespill?

Hva menes med norske rollespill? Spill som kommer p1l. norsk, eller spill som er lagd i Norge? MEGA var jo et alreit system, selv om det ikke ble noen suksess - heller en kommersiell flopp. Sa er det mange som dremmer om 11. revidere AD&D ... Imperium 3000 og Anarki er halvproffe - de har interessante konsepter, men jeg har aldri spilt demo Men Anarki er vel tynt ...

22

ollespill . Ma t t h i]

IMPERIUM 3000

Teminglestsci-fi-rollespill, rrte hefte (64 sider), enkeltsystem, lite detaljert men spennende bakgrunn. Utgitt 1993 pa FROST. Ingen tillegg. Kan fas tak i fra Torbjern Lien, Vevendelvn. 36, N-61 00 Volda.

'l'ORBJ0RN LIEN

Hvorfor ga du ut spillet?

Det var noe som hadde bygd seg opp over flere ar; jeg hadde Iyst a gi ut et eget spill helt siden jeg startet med rollespill. Det ferste jeg kjepte var norsk D&D pi\. Spillspesialisten i Trondheim. Kort tid etter begynte jeg a sysle med egne planer.

Jeg har et fantasy-spill Iiggende, som jeg har holdt pa med i en 5·6 ar; det var dette jeg forst tenkte pa 11 utgi - men jeg var litt usikker, det ville blitt et sveert prosjekt a renskrive alle de notatene jeg har. Jeg hadde Iyst a teste markedet med noe annet forst, En kamerat hadde Amber; jeg syns det teminglese systemet var fascinerende, sa jeg utviklet mitt eget, som jeg testkjerte. Jeg hadde forsavidt Iyst 11 lage bade SF og Fantasy-spill... er ikke sikker pa hvorfor jeg valgte SF ...

Hvordan har det gatt hittil?

Hvor mange solgte?

Jeg hadde et opplag pa litt under 200 stykker, noe som kostet meg ... totalt under 10 000 kroner (takket veere en billig avtale med det lokale trykkeriet; jeg matte sortere sidene selv, og satt oppe en hel

kveld og natt for a gjere det). Alt var selvfinansiert. Det var planer om et tillegg, som jeg igrunnen er ferdig med (aile filene ligger pa disk) - men dette skulle finansieres med inntektene Ira selve spillet, Det ble aldri noe avo Imperium 3000 solgte under 100 stykker.

Hva syns du i ettertid?

Det var litt skuffende. Jeg hadde aldri noen store forventninger, ingen ambisjoner om 11 bli rik og

berernt, men ... Jeg sendte reklame til 60 klubber fra NRFs lister (det kostet en formue i brev). 3 av dem svarte og var interessert i spillet. Butikkene var greie; Avaloll, Fantastico, Dreamlands, Valhall - aile tok inn spillet, og de fleste var positivt innstilt til et nytt norsk spill. Ikke alle tok inn like mye; en av dem tok inn bare 3 stykker, mens Avalon tok inn 15-20 av det.

NRF-nytt skuffet ogsa Iitt. Jeg annonserte i blader. men spillet ble aldri anmeldt eller nevnt der. Andre steder fikk Imperium 3000 mye positiv kritikk; Geir Aalberg skrev i

Bakgrunnen for det spillet var at jeg ville lage noe fantasy-aktig, men ikke en middelalderverden; det ville sa lett blitt en Tolkien-klone. Jeg ville ogsa ha en logisk forbindelse til var verden ... Det ble et slags fantasy-spill som foregar pa en annen planet et par tusen ar fram i tiden; menneskene har kolonisert den, men etter diverse opprer og problemer gikk teknologien og den gamle kulturen tapt. Pa denne planeten finnes ingen drager/oreer eller Iignende - det er en helt annen mytologi, basert pa det innbyggerne husker om den gamle tiden.

Kjenner du til noen andre tiorske rollespill?

Har jo hert om MEGA; jeg har aldri spilt det, men gode kamerater av meg syns systemet er for komplisert og vanskelig A bruke. Og sa begynte jeg jo med norsk D&D. Andre norske spill bar jeg ikke Sell; jeg har aldri veert pa Areon - men har savidt hert om Sirkus, Muu, Terrorist og lignende. Sa jeg har igrunnen ingen norske forbilder ...

Asgard at universet og bakgrunnen var meget bra, men han likte ikke systemet sa godt. Dette var igrunnen meninger som gikk igjen.

Har du noen planer framover?

Jeg har vurdert a reklarnere litt for spillet igjen; og f'3r jeg finansiert det, kan jeg gjerne utgi mer bakgrunnsmateriale - eller en 2. utgave av grunnreglene, denne gang kanskje med terninger. Og sa hat jeg det andre spillet, somjeg har jobbet mest med ...

I mag 0 n e m

23

ollespill . Matthij

ANARKI

Sei-filCyberpunk-roUespili med alternativ bakgrunn pi! 400-tallet; masse magi, en del system, lite bakgrunn. Trykketog utgittpa egenhand.eolgtpa Arcon 1995. Eteventyrble trykketi Imagonem#5. Anarki fas fra: Jon Sagberg, Skoguls v. 12 , 1349 Rykklnn.

JON SAGBERG

Hvorfor lagde du spiller?

Tja - mest for moro skyld. Det var noe jeg hadde utviklet i mange ~r - begynte med AD&D og forandret etterhvert ... Egentlig var det lagd til utgivelse p~ Areon ~ret fer, men det ble forsinket.

Hvordan har det gatt hittil?

Hvor mange solgte?

Anarki ble egentlig bare solgt p~ Arcon. Jeg solgte mer enn forventa - aile de 25 jeg hadde med ble jeg kvitt.

Hva syns du nor du ser tilbake?

Jeg er forneyd nok med spillet. Da mener jeg ferst og fremst selve systemet, bakgrunnen var noe jeg la p~ rett fer trykk. Da er det jo litt dumt at all kritikken som kom ble rettet mot bakgrunnen, ikke mot

T ITnlrg-clll<Spili 1S:Na:-~=!

systemet ...

Har du planer for framtiden?

Nei, det blir nok kun det spillet. Jeg tenkte p~ a gjere noe mer, men det spers jo - av og til kommer man pa ting og begynner a

skrive, men sa er det ikke sa moro nih man har kommet halweis. Hadde ihvertfall tenkt a gi ut noe mer om de forskiellige kultene, men det tar for mye tid.

Kjenner du til noen andre norske rollespill?

Har veert borti Imperium 3000 - som er greit nok, men det er jo et terninglest spill. Ellers har jeg spilt noen Areon-saker - Sirkus, Muu, Bygdefest - Merkrid-spill. Sa har jeg spilt norsk D&D og sett Draker & Demoner. Mega har jeg sett; jeg har det ogsa, men orker ikke lese gjennom det. Jeg snakket med Isy [Geir Isene aka Isy Allon - red. anm.] pa Arcon; han snakket om a utgi noe nytt.

Vi kunne ikke dy oss for d sperre om hvordan "attributten" PS {puppesterrelse) snek seg inn i spillet...

Det er noe sam har veert med fra lang tid (6-7 <1r) tilbake; det gjelder legningstabellen ogsa, som alltid har veert med. Tidligere brukte jeg mange flere ting innen samme kategori - Mrfarger, stillinger 0.1. - men disse har ikke talt tidens tann like godt som den legendariske PSstatistikken,

AUROMA

Fantasy-rollespill som ikke er utgitt enda; Kommer nar Tomas er ferdig med a skrive det. Har veert spilt i forskjeUige former pa diverse Areon.

TOMA." M0RKfUD

Hvorfor lagde du spillet?

Vetta faen jeg. Hakke peiling.

Jeg hadde Iyst a lage noe kreativt noe - nih jeg for mange ar siden fikk skrivevegring, trengte jeg et kreativt utlep for fantastiske ideer. Jeg begynte med rollespill. Auroma var den ferste spillverdenen jeg hadde, og jeg lagde flere rollespillsystemtil verdenen • det ferste var FabuleringsspiUet, sa ble det Sirkus, na er det et spillsystem sam bare heter Auroma.

Hvordan har det gdtt hittil?

Jeg jobber med spillet hver eneste dag, hele dagen. Auroma er jo sam sagt min ferste verden; jeg har vzert lei av den til tider, og solgte den en gang til Tore Stuedahl - men jeg beholdt grunnkartene. Sa jeg har bygd opp verdenen igjen fra nytt avo Den er ikke forskjellig fra den gamle: Tore har historiske kart, ogjeg bruker ham som en verdifuII kilde, men na skriver jeg alt ut skikkelig. Jeg far fastsatt verden en mye bedre - far puttet inn veldig mye stemning og milje som har manglet mange steder.

Hva er dine planer framover?

I og med at jeg jobber med det fuIItid kommer det nok ut som en mye mer gjennomarbeidet og komplett verden, mer brukandes for andre, sa de skal fa noe ! forholde seg til. Hvis du har et spill som du

har lagd selv rna du jo broke mye arbeid for a sette det ned pa papir for andre.

Mine planer er a skrive ferdig systemet, lage ferdig det nye hovedkartet, og skrive ferdig bakgronnen. Forhapentligvis er jeg ferdig tiljul. Da skaljeg sende det ut til sentrale akterer i det norske spillmiljeet, Avhengig av reaksjonen vurderer jeg hva jeg skal gjere - gi det ut som rollespiIl, gjere det om til posts pill, dataspill, you name it. Hva jeg heist vii? Tjene penger.

Kjenner du til noen andre norske spill?

Jeg kjenner til dem, men vet ingenting am demo Mega kom jo ut, men mislyktes; Imperium 3000 ser rimelig semmert ut, men det er positivt at de gir det ut. Se pa det sam en evelse for a bli bedre ...

I mag 0 n e m

l

24

S I a k t e ben ken

DREAMTIME

BTRC, 48 sider, $9.95

Dreamtime er det ferste tillegget til CORPS 2. edition. BTRCs nye generiske rollespillsystem. Og det er langt fra noe jeg hadde ventet meg til dette systemet.

Dreamtime er en !iten kampanjebok som forklarer hvordan man kan spille mennesker i en meget primitiv tidsalder. Glem middelalderen. Glem skriftsprak, Glem det aller meste. Dette er et tankeeksperiment for spill ere som viI forsake a gjenskape steinalderen ...

(fjB. HC

Greg Pcrber

UTSEENDE

Forsiden er, i motsetning til de aller fleste BTRCting, ganske farget (ikke farge=rik=, det er igrunnen bare to farger her). Den viser hulemalerier mot en oransjegul bakgrunn, noe som ikke akkurat tar heftet til a se mer tilgjengelig ut i et rnilje som er vant til Mutant Chronicles' syn pa hvordan spillillustrasjoner skal gjennomferes ... nuh, hva kan man vente fra et selskap som er sa desidert lite kommersielt at dets flaggskip-spill har en forside som kun bestar av sekskanter i redt og gratt?

Innsiden er BTRC. Porter har ikke forandret stil.

Illustrasjonene er flere huleaktige tegninger risset med tykk blyant, noe som funker veldig bra. da litt av poenget med spillet er at spill erne har et vagt inntrykk av tid og virkelighet. Dessverre er overskrifter skrevet i den samme 80-talls tekno-fonten som CORPS bruker, og - vel- det passer heller elendig her.

I Nl'<1-IOLD

Konsekvent som den godeste Porter er. har han tenkt igjennom de fleste konsept fra CORPS og forsekt a se dem i Iys av spillets tid. I figuroppsettet forklares forskjellige ads og disads (som "wealth") pa nytt, nye skills slenges inn ... spillerne har muligheten til a kjepe powers. overnaturlige egenskaper som hjelper dem i samarbeid med forskjellige shakt (shakt: vesen, gud,

ring, hva som helst), f. eks. "Seagift'', som gj0r at havshakten kjenner spilleren og lar ham puste under vann, eller "Speak with ancestors" som lar en ded shakt komme og snakke med de levende.

Hverdagslivet beskrives i sapass mye detalj som sideplass og bakgrunn gir mulighet til - med andre ord males brede trekk opp, men mye er flytende og generelt; ikke minst fordi virkelighetsoppfatningen i spillet er noe flytende og i konstant forandring. Mye vekt legges pa mangelen pa. grenser mellom naturlig og overnaturlig. mangelen av naturlover (hvis man kaster noe oPP. er det

--+--- -m--- - --a - - ~ -n· -- n _. e-- m·

26

S I a k t e ben 1\ e n

ingen sam tar det for gitt at det skal falle ned lgjen), mangelen pa kunnskap (folket har hester, men ingen har kommet pa at man kan *ri* pa dem enda), status og sosialnonner (kvinnene holder strengt hemmelig at menn er nedvendige for a lage barn; mennene tror ungene bare kommer ut etter en stund),

Til slutt i boka er et eventyr - det foregar fer og under 'The Clan Moot", et start mete med de tre klanene, hvor det byttes, slass og gjeres andre rare ting. I den siste tiden har det Hille blitt fedt nye hester ("pohnee", sam de heter her), og etterhvert finner klanenes gamle ut at man rna dra for 11. finne ut hvor pohnee shakt har blin gjemt. Selvsagt er del ikke aIle sam er enige idette, og turen kan bli besveerlig og farefull - men mot slunen vil man nok ta en slags belenning: skjent am rollepersonene skjenner viktigheten av denne belenningen er vel heller tvilsomt ...

ALT I ALT

Boken beerer en del preg av at et sapass hardt og tert system sam CORPS blir boyd til en bakgrunn sam er disig og vanskelig a ta fatt pa. Jeg ville ikke brukt det systemet til denne bakgrunnen: andre vil kanskje finne det perfekt, men ikke jeg. Heldigvis er det ikke vanskelig Ii hoppe over systernsnakket.

"Dreamtirne" er meget stemningsfull og deilig, og balanserer mellom det avslappende naive og tid ens harde virkelighet; man ser verden gjennom andre eyrie, men den blir ikke enklere for det. Anbefales sterkt, men dropp gjerne en del av tallene.

MYTH OF SELF

Atlas Games, 78 sider, $11.95

Her var det endeli bendeli. Atlas har tatt ut fingeren og utgitt et nytt supplement til Over The Edge (selv am det neste, Cloaks, er utsatt pa ubestemt tid ... )

De har denne gangen tatt en viktig avgjerelse: La noen med peillage layout og forside. De tidligere produktene har veert adekvate i utseende; dette tillegget ser faktisk bra ut - mye pel grunn av C. Brent Fergusons humpete versjon av den akk sa overbrukte fonten man kjenner igjen bl.a. fra "Planescape" og lignende. Forsideillustrasjonen er kanskje litt for repende: man frarades a la snokete spillere se (or lenge pa den.

Layouten og tegningene inni er mer vanlig Atlasstil - John Nephew har tatt seg av sideoppsett; illustrasjonene er BV fire forskjellige (til de fire eventyrene vi snart skal si litt mer am): Laura Cabrals knotete stil med enkle streker og gratoner: Grey Thornberrys karikerte, men detaljert tegnede mennesker med merkelige ansiktsuttrykk; Ovi Hondrus ikke seerpregede stil som man syns

man har sett fer, og sam ikke alltid stelr i stil til innholdet i teksten (en kvinne sam i teksten bar kulemage har pa illustrasjonen tart to kulemager lenger opp pa overkroppen i stedet), og H. J. McKinneys stiJige og realistiske tegninger hvis gratoner ikke helt likte trykken her.

Sa har vi altsa et problem. Eventyrene . uten a rope for mye (spillerne mine er midt oppi et par av dem nar jeg skriver dette) ...

THE Buss OF DEATH

----- .------~

Det ferste eventyret begynner med tre religiese figurer fra rundtomkring i verden sam kommer til AI Amarja for a lete etter noe guddommelig i en sprekk i Mt. Ralsius. De tre er Moder Jehanne, tydelig basert pa Mar Teresa; Justin Joyce, amerikansk Tv-evangelist: og Karim Husaini, vel versert i Islam og med dyp rasjonell innsikt i vestlig forfall.

Spillerne blir pll forskjellige mater blandet inn i den hellige ekspedisjonen til fjellet - noe som blir ganske festlig nelr det viser seg at sprekken er pli eiendommen til selveste Sir Arthur. Compton. Han selv plistar aldri a ha merket noe spesielt der, men syns det bare er hyggelig 11 tvinge sin gjestfrihet (med middagsselskap og overnattelse) p1l. felget,

Eventyret er rnegetrett fram; f0TSt skjer dette,-s§ skjer det, sa sier den og den det og det - ingen sterre valg for spilleme. Men det er mange muligheter for a veve

inn egne plot og merksnodigheter underveis i handlingen, siden det glir flere dager i spillet pa vei mot Mt. Ralsius. Klimaks pa eventyret er kanskje Iitt vel dreyt, og det blir vanskelig a finne noen passende etterdenninger

I mag 0 n e m

27

S 1 a k t e ben )< e n

nar det he le er ferdig ... Sa enkelt som eventyret er, vii jeg likevel anbefale det for erfarne Edge-GM'er som er et stykke uti sin kampanje.

THE HIVE

Neste eventyr omhandler ... telepatiske kakerlakker.

Som har spesielle effekter pa mennesker, Noe som gjer at enkelte individer og pressgrupper forseker 11. kontrollere demo Eventyret er igrunnen det stikk motsatte av "Bliss of Death"; det er meget lite dytting pa spilleme, og hvis de i det hele tatt havner oppi plottet, er det mer en tilfeldighet enn noe an net.

Eventyret er satt opp som en tidslinje: Det beskriyes hva som skier i lepet av et par ukers tid, safremt spilleme ikke griper inn. En god del NPC'er beskrives, flere steder blir detaljert for GM'en, og det fortelles om et par nye gjenger og grupper. Og ikke minst tar man vite alt om kakerlakker.

Dette eventyret forutsetter at spillerne gidder a blande seg aktivt inn i noe weird, og at de deretter gidder 11. felge traden en stund sa en konklusjon kan nas. Slik sett er det kanskje best egnet som starten aven kampanje - mens man stadig gidder a felge et plot, liksom, istedenfor bare a lage sine egne hele tiden.

THE DOPPLEGANGER PLAGUE

---_--_._-----_.

Tredje sak er igjen noe annet. AI Arnarjas innbyggere pi ages av dobbeltgjengere - folk som dukker opp og snakker med vennene deres og utgir seg for dem mens de ikke er der, og lignende ubehageIige episoder. Spilleme herer forst litt om dette, og trekkes sa direkte inn (hvordan? Kj0P eventyret). Dessverre viser det seg at den som kunne gitt dem mest hjelp i a rulle opp mysteriet er dad, Huffda.

Dette blir mer et ganske streit mysterium 11. 10Se ("streit" i den betydning at det ikke er sa veldig mye overnaturlig ute og gar). Det legges vekt pa at spillederen rna veere litt subtil i a dele ut spor, noe jeg har funnet ut er en sikker mate a lede spilleme fullstendig av sporet p1I.; jeg vii heller rade spillederen til a veere litt direkte.

Et ganske fomeyelig eventyr, dette her, som setter spilleme i en skrustikke og lett kan forvirre dem og gjere dem overmate paranoide. Anbefales, selv om det er en lett og enkel sak.

DEEP TROUBLES

Fjerde eventyr handler om en subkultur pa AI Amarja: Nennesker med personlighetsspaltning. Disse lever som om de var helt vanlige borgere (noe som ikke sier s1\ mye ... ), og steller stort sett bare med sitt. Men pa en eller annen mate har de tatt tak i noe info de ikke burde hatt, og - hum hum - ting blir kompliserte hvis spilleme for eksempel har lyst p1I. denne inforrnasjonen.

Jeg vii ikke repe noe seerlig om dette siste (har allerede sagt for mye), unntatt at det krever en del fra spillederen: Menneskelige tragedier, flere personer i en - sikkert lurt a eve litt pa forhand.

.ALT I ALT

Godt utseende. Varierende kvalitet pa eventyrene.

Heldigvis er de sapass varierte og snodige at de fleste spillgrupper vii finne noe som passer til dem; og det er igrunnen ganske morsomt a veve dem inn i hverandre for a ta en slags overgang mellom snodighetene. Joda, det er et bra tillegg, dette.

ONCE UPON A TIME

Atlas Games, $15.95

Once Upon a Time har veert utgitt fer, Det ble utgitt i en tynn og darlig lagd pappeske, kortene besto av stor skrift med srna middelalder-clip-art-illustrasjoner, og ettersom dette var rundt Magics ferste utgivelse, var det liksom ingen som igrunnen brydde seg sa mye om a sjekke ut konseptet. Det sa ut som det det var: Et seert spill fra et lite selskap siktet mot et ganske smalt marked.

FOR DE SOM IKKE HAR VIERT BORTI DET F0R:

OUAT er et kortspill forto eller flere spillere, hvor

I mag 0 n e m

28

S I a Ii t e ben ken

I]

man forteller en historie ved hjelp av kart. Hver spiller har et bestemt antall eventyrkort pa handen, i tillegg til et "Happy Ever After"-kort. Meningen er fl kvitte seg med sine egne kart og spille ut "Happy Ever After't-kortet sa det skaper en viss sammenheng. Underveis kan man bli avbrutt av andre spillere, safremt de har kart sam passer inn i fortellingen.

(For eksempel: Spiller A spiller ut et "Prince't-kort, og sier: "Det var i de dager da prins Uru av Hondabar ble kastet av tronen av sin onde stebror og matte traske rundt i Hondabars gater sam en ussel rigger. " Spiller B har "Beggar'-kortet, og griper sjansen til a overta historien; han [ortsetter der A slapp: "I taushet lusket han rundt hjernene, uten mat og uten penger". Spiller C prover a spille ut "Sack oj Gold", men Jar ikke lov, da det var penger, og ikke gull, som ble nevnt ... )

OGNA?

Nil kommer det altsa igjen. Det er stadig i en tynn pappeske, men en mindre og mer kompakt sadan. Dessverre er den stadig lett fl edelegge, og taler bemerkelsesverdig lite bank, noe som spesielt er en ulempe nih det gjelder kortspill som man gjeme putter i lommen for a ta med pa huttetur. Den ser dog ti tusen ganger reffere ut enn den forrige utgaven, og seiger mye bedre.

I tillegg ser kortene bedre ut - firefargers trykk og greier! Illustrasjonene er dog ikke av typen jeg ville plukket ut: De er lite detaljerte, meget generelle (et slags middelalder/renessanse-preg over enkelte klesdrakter og byggverk er igrunnen det eneste som setter en tilbake til eventyrenes tid), og fanger igrunnen ikke fantasien noe srerlig, Spillets designere har nok ment a gi spillerne fritt spillerom (so to speak - merk at jeg sa "spill" fire ganger i leper av denne setningen), og illustrasjonene har slik blitt mindre suggestive enn ordene. Nil. er det jo slik at bare det a plassere en illustrasjon pa kortene i seg selv vii binde opp spilleme sa de felger det de ser, istedenfor a fabulere fritt omkring et ord; sa hvorfor ikke sette litt mer fantasifulle tegninger pa pappen?

Selve spillet har ikke blitt forandret nevneverdig siden forrige utgave; man rar fserre kort til a begynne rned, og tre forskiellige alternative regler. Ellers er det sarnme spill med en del ekstra frills ("friller" pa norsk?).

1 ALT

Et koselig spill for he1e familien, kunne man vel sagt - men det er et spill som kan spilles pa mange mater: For a briefe med best fantasi og fortellerteknikk; i hard konkurranse for a tenke fort og spille hardt; i pubertilt selskap hvor man lager grisete og tapelige historier man kan fnise lenge og hardt av; som oppvarming til rollespillkvelden ... men IKKE for regelpuggere. Nei, nei, nei.

THE DYING OF THE LIGHT

Warhammer-eventyr fra Hogshead Publishing

129 kr pa Dreamlands

"Whisper, whisper, will she come soon, The one who lives in the Chaos Moon?

Whisper, whisper, are we undone When Morrslieb's face eats up the sun?

Whisper, whisper, can it be true? Oh yes, my child, now I'll eat you!"

Med disse ordene og et cover av John Blanche meter vi det scenarioet rollespillere har venter pa med de sterste forventningene siden tidenes morgen. Endelig hardet blitt utgitt et nytt scenario til det fantastiske rollespillet Warhammer, rollespillet som var selve grunnleggeren for gothic-horror genren innen rollespill. Produksjonsretten til Warhammer har blitt kjept fra Games Workshop av det lille selskapet HogsHead Publishing som vii gi ut bade nye og garnle Warhammer supplement til glede for kornmende generasjoner.

UTSEENDE

Et punkt der jeg rna gi HogsHead Production helt rett, er pa tegningene. Denne boken inneholder noe av de beste tegningene jeg noen gang har sett i et rollespillsupplement (her blir tegninger brukt istedefor det gode gamle ordet artwork, det refererer bade til tegninger, akvareller og oljemaleri). Selve forsidebildet er et svart/

l mag 0 n e m

29

S J a k t e ben ken

hvitt bildene av John Blanche som star i regelboken, MEN I FARGER! Alle som har sett et av John Blanche's bilder skjenner (ellerburde skjenne) at dette er en STOR opplevelse. De andre artistene som har utsmykket dette praktverket er Andrew Rilstone, Phil Masters og James Wallis, en av dem er absolutt helt fantastisk til a fange stemningen i Warhamrner i bildene sine, og legger seg inn blant mine topp tre illustraterer, To av bildene i boken brenner seg inn pa netthinnen min, et av en astronom som har studert warp-stonemanen Morrslieb for lenge, og et av en fimir med noen uhyggelige kaosmutasjoner ...

II\'NHOLD

Selve plottet i boken er av god gamrnel argang, en gruppe eventyrere blir lurt/presset til a skaffe en gjenstand som viI bli brukt til a redde verden.

Eventyret synes jeg selv virker litt tynnere enn det burde vsere, det minner megom noen av de ferste eventyrene jcg selv lagde til Warhammer, og det utnytterikke nok av Warhamrners innebygde stemningsbyggere for abygge opp en god atmosfeere, Eventyret virker litt for episk i forhold til det eventyreme

gj0r, vel redder de ikke verden men de redder den ~t0rste byen fra a bli edelagt. De ni eventyrene er ikke s~elset nok samrnen slik at de danner den helheten som jeg synes eventyret mangler.

En annen ting som slo meg da jeg leste gjennom eventyret er at Hogsl-lead Productions har satt inn nesten aile de monstrene som kjennetegner Warhammer verdenen, her meter du bade Fimir, Skaven og kaosmutanter i en lett blanding. Personlig synes jeg Fimirene er de som er darligst frernstilt, det blir ikke fokusert nok pa det mystiske rundt disse enorme humanoidene; jeg synes fremstillingen er mye bedre i ''There's a one eyed fellow hiding to the south of Kamrnendun" publisert i tidlige White Dwarf. Skaven ser eventyreme ikke sa mye til.' Kaosmutant -fremstillingen er heller bedrevelig, selve framstillingen er helt genial, mange av mutantene har personligheter som eksellerer innen rollespilling generelt, men stemningen er helt gal. Her frernstilles mutantene som uskyldige ofre som er forvist fra samfunnet, noe somjeg synes er heller uorlginalt siden de har blitt frernstilt slik flere ganger fer. Eventyret har litt for mye "na viser vi at Warhammer er best og mest episk" i seg til a score heyt pa statistikken, men likevel er det punkter som straler i originalitet og nytenkning. Eventyret er etter min mening en gjennomsnittlig god investe-

ring.

Vapen, Ringbrynjer, Skjold, Kostymer, Masker og annet.

1

Soge Smia

Soge Smia er kjent for sin kvatitet. Aile vdpen er fullstendig polstret .' og beskyttct med Latex. Aile sverd ave." viss lengde er balanserte for II gi en god fclclsc i h!mdcn. Samtligc sverd er farster~et langs klingen og spesielt i tappen, sverdet.s sva~cste pu~kt. Sli~cr leges spesieh til del cnkche vapen pa bestilfiug. Sbrene.cr I ekte shre.lrer og formes cuer vapCllCI. Slirene kan farges og monver cller sknft kiln preges inn am cnskelig.

Tor= FIRE HENDELSER I EVENTYRET:

:;'"chlru}oN

T...o.I kn£<k?Qml

- En .heksejeger fra kaos-guden Malal, endelig blir Malal nevnt i ett Warhammereventyr (en genial ide fra -CWs side, med en kaos-gud som vii at hansfalgere skal drepe

- Rosae teateret, hvis stykker blir virkeligere og virkeligere etter som formerkelsen av

- Bakgrunnene til karakterene og de to demonprinsene.

- En gjeng med griser, som har blitt muterte til humanoider med en svak "rase"-hukornmelse av a bli slaktet av mennesker ...

Aanund Austrheim.

Iw'a.d. miL""''' O\"ttd 1 .. '"dltn~6~c"':

XI) ,m. 1~1 r ... !.,1c:

Cla}lI~lI~noJand'"lulr Blltlk .. ,& '0 em. 1o, .:m

I mag 0 n e m

30

Ny katalog m\.

Har du lyst til a stifle nermere bckjentskap rned Sage Smia kan du skrive eller tinge for A rn katalogen tilsendt.

*"GRA TIS"*

Soge Smia v/Egil Moe, Gunnar Birchsv.Zd, 7q22 Trondhcim. Norge 11[4772561404.

Fra Trykkpress

STRATEGEN

Januarnununer,96

24A4

15 kroner i Iessatg, 80 kroner for 6 nummer i postkassa

Strategen, cj Steffen Serum. 0vre stokkavei 129 b, 4023Stavanger

f 1 -;

lmponerende. Et norsk spiIlfanzin med to nummer p~ samvittigheten etter bare tre-fire maneder: -det er bare a ta av seg hatten, beye seg i stevet og si gratuJerer. SpiIlfanziner

er sjelden kost her pa

berget, og n,h et tilsynelatende overlevende sadan dukker opp, fortjener det en aldri sa liten applaus (pluss sa mange abonnenter som mulig).

Strategen er et brettspill-fanzin, og faller derfor litt utenfor undertegnedes primzere interesse- og kunnskapsfelt. Allikevel har jeg altsa pleyet meg gjennom en hel del av bladets innhold (et visst ansvar har man jo som anrnelder), beklagelig nok til vekslende glede. Det med gleden tar jeg for meg litt senere; ferst innholdet.

Dette nummeret inneholder en del flere anmeldelser enn forrige nummer; positivt og bra, da det vel er disse som taler a bl ilest av flest - og det er alltid interessant it fa vite hva som er verde 11 kjepe i den stadig mer forvirrende jungelen vi spill ere surrer rundt i, I tillegg til disse meningsytringene om forskjellige

mer eller mindre nye brettspill, finner man i Strategen bJant annet en humoristisk ansamling med "utsagn fra diplornaten", en invitt til a delta i PBM-Dip (SL er redax Steffen), et kurs i Panzer General - for hjelpeslese nerds(som skribenten kaller dere ... [Hva er det egentlig VI kaller dem, Audun? - red.J) - en leserbrevspalte, en heller lang omtale/artikkel av/orn Empires in Arms, og en nyhetsspalte; "Rett fra fabrikken". Det er ogsa verdt it nevne at bladet inneholder forord og etterord (leder

og "det-var-det-og-her-er-hva-som-dukker-opp-i-framtidaspalte"), kalt Vorspill og Nachspill. Hi hi he he.

Det ABSOLtnT srerste aberet med det ellers finfine bladet er spraket, stavingen, og grammatikken i artiklene - nar en av medarbeideme kom med utsagnet "Optional Rules - dvs. till eggs regler for dere som STR0YK i engelsk" (mellornrommet i ordet "tilleggsregler" var i originalen, "streyk" uthevet av meg) et stykke ut i bladet, fristet det voldsomt 1i komme med en aldri sa liten stygg en om redaksjonens egen strykprosent - dennegang i Korrekturlesing og Norsk - men jeg lot det vzere, Selvfelgelig, man skal fa lov til a skrive sa godt eller darlig man bare vil, men nar man utgir et blad kan man ihvertfall ta seg tid til a bruke spell checker eller en kompis med evner pa ornradet, slik at stavefeilene i det minste blir redusert. Dessuten er det ganske uutholdelig a pleye seg gjennom en tekst hvor utropstegnantallet minst tilsvarer setningsantallet ... og sammensatte ord skal skrives sammensatt(!). for eksempel: IKKE var runden, til N0D var-runden, men aller heist varrunden ... Det var denne anmeldelsens arge utblasning - resten skal forseksvis veere snilt :-)

Artiklene i seg selv er ganske interessante. og som sagt satt undertegnede mest pris pa anmeldelsene; de fleste utsagn virker velbegrunnede og spiIlene er tydeligvis spilt fer de er anmeldt, De "kvasi-politiske" (han kaller det det selv)ytringene anrnelderen av "Balkan Hell" kommer med om pomografi og annet snacks, er vel noe av det tapeligste jeg har

sett i et spilJbJad pa lang tid, og ogsa dette ber de holde seg unna i fremtiden. Du kan si hva du viI om pomografi, men veer sa snill; ikke bland krigen i Bosnia og brettspiIl inn. (Denne setningen skal egentlig sta tre ganger. med

, ordene"pomografi", "Bosnia". og "brettspill" pa forskjellige plasser, men av plasshensyn droppes dette. Stoler likevel pa at redaksjonen tar hintet.) Utsagnet som redakter Steffen kom med nar det gjaldt mengden

I varianter av PBM-diplomacy ("like mange som jeg har underbukser") fikk meg kanskje til Ii lurelitt nar det

, gjaldt klesbudsjettet hans (det finnes MANGE dipvarianterl), men en tar sta til ansvar for egne handlinger og skriblerier. Neste gang jeg er i Stavanger og trenger noen underbukser (?!?) vetjeg ihvertfall hvor jeg skal ga...Visste dere forresten at det finnes like mange AD&D-

t r yk kp r e s s a fra t: r y kkp r e s s a

mag 0 n e m

31

Fra Trykkpress

spill ere (i verden) som det finnes midd i en gjennomsnittlig norsk seng? Ingen videre sammenligninger (middene gar visstnok an 11 fryse ut), ..

Siden forrige numrner har ogsa strategene bak Strategen lykkes i a ta kontakt med noen av leseme - utrolige TRE leserbrev er trykt, og det er tilogmed uten a ta med mitt! (Buhu.) To av leserbrevene er forevrig skrevet av ansatte pa Dreamlands est, sann i tilfelle noen skulle enske a vite det... Ellers - NSSF-Ieder Torvatn har blitt bladets fersre ikke-redaksjonelle skribent med sin laaange artikkel om Empires in Arms (og enda var dette bareferste del.;.), og det er vel ogsa positivt. Noe som ikke er sa positivt er det faktum at Strategen-folket tydeligvis har glemt konkurransen de utlyste i forrige numrner; i dette numrner finnes ingen resultatliste, og de samme premiene utlyses ogsa som premier i dette nummerets konkurranse. Er det bare jeg som har misforstatt, eller ber dette anses som en dyp krenkelse og neglisjering av de somfaktisk sendte inn svar (deriblant meg)? Fy fy, Strategen!

Utseendet pa bladet er ikke det viktigste, noe tydeligvis ogsa Strategen-folket har tatt konsekvensene avo Bladet ser allikevel greit ut, og det er passelig med illustrasjoner(omtrent som i en gjennomsnittlig Avalon HiIIutgivelse ... ) og god utnyttelse av

plassen (ogsa omtrent som i en gjennomsnittlig Avalon HilJutgivelse).

Ja, pa tross av alt negativt sagt om fanzinet, er faktisk Strategen en meget god utgivelse, og det ber kjepes inn sa det monner av bade klubber, butikker og enkeltpersoner,

Hurral

Noe tid etterpa tar undertegnede produksjonen dumpende ned i postkassa. Han koser seg stort med de littereere krumspring Hulens hemmelighet (del 2) og Nasale Ablegeyer, con-anmeldelsen Astral Turisme (v 2.01), platenmaldelsene Ro, ROoo til RillelAnDdd, alJe de nusselige bakgrunnene fra "ukebladet for hele Farnilien" og de ikke fullt sa nusselige tegningene fra Hans I. J. s hand, Samtidig spiser han knekkebred med brunost og drikker O'boy.

-Glem aldri de slag du fikk av din marl, skriver skapeme avdette fanzinet over et stort portrettbilde av Karsten Isachsen, og jeg istemmer uten problemer deres visdomsord. Om alle som lider av brakkesjuka hadde satt seg ned og produsert noe Iignende av derte, kunne tilogmed jeg gatt vekk fra min passifistiske overbevisning.

Lettere sagt er dette sa absolutt verdt a lane et eye

til.

F0NIX #10

FCWATT CRUDZINE #1

v/ 59 Johansen Hans, Servo Tr./GKP/SKF.

Postboks 153, N-92340verbygd.

Det er tydeJigvis noen som kjeder seg i militzeret, ..

Ett eller annet sted i Norge ig0per to kompiser seg et nummer av Familien, og de lIiser seg sa inn pa et rom med datamaskin, printer, saks, lim, penner, ark og binders for ett degn, MiHet dereser a lage et eller annet de kan sende rundt til omverdenen og kalle spillfanzin. Noenogtyve timer etterpa laser de seg ut igjen, kaster seg over neermeste kopimaskin, og sitter igjen med gud vet hvor mange eksemplarer av FCWATI crudzine #1.

64A4

Januar 96

35 kroner i Iessalg, 180 Dkr/6 nr for norske abonnenter

Phoenix, c/o Christian P.

K. serensen, Olufsvej 8, DK- 2100 KJ}benhavn 0, Danemark

PG: 1644793

Sere dremmerl Nar jeg ser Fenix, har jeg vanskelig for a la

veere a tenke hvordan den norske spillverden hadde sett ut am det planlagte samarbeidet mellom Penix og Asgard hadde blitt noe avo Dette bladet er rett og slett verdens beste spillblad, ihvertfall om du bor i norden og ikke er ihuga A&E-er. .. Penix er et blad sa godt som noe de amerikanske spillforlagene noensinne har spydd ut, og attpatil er det dansk, gitt ut pa friviIlig basis, og med nyheter om nordisk spillverden! Siden starten for omtrent 2 ar siden har redaksjonen bak dette bladet klan 11 lage 11 nummer (12 nih dette leses), aIle medfargeforside og trykt innhold (sterkt nok i spillsammenheng ... ), og bladet er en gang tidligere blitt omtalt i Imagonem (#3). Egentlig herer ikke Penix hjemrne i denne _spalten, da ta fanziner har noen som heist sjanse mot denne publikasjonen. Dette er tross alt et temmelig profft blad; fanzin-benevnelsen passer ikke pa det. Jeg nevner det allikevel - det fortjener redig talt sa mange lesere det kan tao

Bak den dystre Angus McBride-forsiden (hvor ble

I rn ago n e rn

32

Fra Trykkpress

det av de danske coverbildene? Litt nasjonalpatrioter kan da vel dennegjengen ogsa veere ... pa tross av at de bedriver en av de mest amerikanisertte hobbyene som finnes. Bare se pc\ dette nummeret av Imagonem; norske spill-spesial!) finner man Iitt av hvert. For a nevne noen smakebiter: bladet inneholder bl.a. en artikkel om inkvisjonen, reportasje fra verdens sterste spillmesse i Essen, Copenhagen by night (Rebenhavn for rollespiIlende nattravner), et dystert fantasy-scenarie, og danskenes versjon av Shadis-spalten Hook, Line and Sinker; altsa en spalte med tidvis originale, sma ideer til rollespillscenarier. 1 tillegg til alt dette snadderet finner man M.de faste spalterIcon-anmeldelser (mange!), brevkassen, nyheter (ofte av det morsomme slaget), og en ryktespalte), masse flotte bilder (pafallende mange lettkledde darner, spesialt bildet lagt under lederen er av det en smule tvilsomme slaget ... danskene er seg selv like), og en layout som virkelig hever bladet opp pa et heyt niva.

Alt Fenix inneholder er av god kvalitet - til og med scenariene; disse er utrolig nok tidvis det beste med he Ie bladetl Pomorotten Ronni fornekter seg sjelden, og det gj¢r ikke Penix heller. Bladet er verdt pengene (selv om abonnentsservicen til Norge har visr seg a ha sine mangler), og sa mye mer er det vel ikke a si.

Kjfll}J eller d0!

NUNTIUS BUDKA VLE #3

Desember 95 32 A5 5 Sek

vi Johannes Gustavsson, KIockarvagen 20 H, S-821 40 Bolinas

PG: 603 27 20-2 (Johannes Gustavsson)

Nuntius Budkavle er en relativt nystartet sak med en forelepig meget sterk utgivelsestakt; savidt undertegnede har tatt med seg rakk de a komme med sine tre ferste nummer pa like mange maneder, Sterrelsen pa blader bar ekt betraktelig fra nummer til nummer - fra 12 sider i #1, til 35 sider i #3. Bladet er altsa ikke seerlig tykt, men sa er jo heller ikke prisen direkte avskrekkende ...

Ja, hva skal man si? Bladet har en fin forside med et fotografi av en levende rollespiller i gapestokk., Denne forsiden kart kanskje sende signaler om at redaksjonen ikke liker Live, men mistanken blir raskt gjort til skamme nar innholdet apenbarer seg. Dette er ferst og fremst et Live-fanzin, og artiklene inneholder stoff om Live-kleer, Live-skjegg (!), Live pa Internett og noen bord-rollespill. I tilIegg tar postspillet Blixt och Dunder opp et antall sider. Ingenting av nevnte innhold fikk meg til a komme med de helt store superlativene, og det som var mest spennende i bladet var faktisk iIIustra-

sjonene - da tenker jeg pa fotografiene fra forskjellige rolleleker. Ellers· layouten var tidvis bra, ridvis katastrofal. Og artiklene for korte. Kanskje dere ber ta dere Iitt bedre tid med neste nummer?

PS: Khelataar-kampanjen det annonseres for virket veldig spennende; synd at redaksjonen valgte a trykke den separat. Med den i seg ville kanskje bladet vsert bedre - men jeg er ikke sikker. ..

STRAPATS #30

oktober 95

32A5

10 kroner per nummer

PG: 6164901-8

Dette var det siste nummeret av Strapats fer pausen (se forrige Imagonem), men nar dette leses er sannsynJigvis denne pausen over for lengst, og bladet er kommet inn i normal utgivelsestakt igjen. For uinnvidde

I er det kanskje verdt a nevne at "normal utgivelsestakt" er ti nummer per ar. Pa grunn av denne hyppigheten er StrapatS et ganske tynt fanzin; ikke en leser har vel noengang veert i tvil om at dette er den beste mate a gjere det pa. StrapatS er det fremste bindeleddet mellom Livere i Sverige, og savidt jeg har forstatt far bladet ogsa stadig flere lesere i Norge. Kanskje hjelper ogsa denne anmeldelsen pa den norske abonnentmassen?

Dette nummeret av StrapatS inneholder uvanlig mange Live-kreniker, faktisk he Ie fire stykk; mest verdt a merke seg fornorske spillere er nok rapporten fra RAVNs sommersimulering -95. (Jonas, sendte jeg deg noengang

. en kopi av Dagblad-artikkelen? Hvis du ikke har klart a

, skaffe deg en kopi, bare si fra!) De fleste av disse er ogsa noksa velskrevne, og spesielt Shangri-La hertes ut som et seerdeles spennende arrangement. Utenom Live-krenikene inneholder bladet litt av hvert annet: leserbrev (med klage over den elendige spraklige kvaliteten pA Live-hefter og -innbydelser ... bra at noen nevner dette; det er dessverre ogsa et problem i fanzin-verdenen - heldigvis ikke i StrapatS), anmeldelse av Braveheart (litt kort?), del 3 i en serie med gode historier fra Lives, en engelsk artikkel om "Scary lARP situations", en rapport fra Medeltidsveckan -95, og til syvende og sist, etter en del interessante annonser (bl.a. for lmagonem!), det sedvanlige StrapatSke Live-kalendarium.

Den sterste nedturen i dette nummeret var helt klart den engelske artikkelen med historier fra forskjellige LRP-situasjoner; hverken seerlig spennende eller interessant. Det eneste formalet med artikkelen matte kanskje vsere a vise hvor forskjellig nordisk og engelsk Live fungerer; som jeg ser det gar forskjellene helt klart i var faver ...

I mag 0 n e m

33

Fra Trykkpress

Som alltid er StrapatS les verdt, og den levende rollespiller som vil holde seg orientert er dum om han ikke setter inn en brukbar sum pa Jonas postgiro. Du har ingenting a tape, men allting a vinnel (hmrnm ... )

NISSE NYIT #2 -95

44A5

15 kroner pro nummer, pengene settes inn pa postgiro 44 98 64 - 8 (Nisse Nytt)

Nisse Nytt c/o Mats Rytther, Svartmangatan 14-303, S-753 12 Uppsala, Sverige

Ferst - for a klargjere eventuelle misforstaelser som (forstaelig nok) vii oppsta pga. Nisse Nytts navn ...

"Nisse" pa svensk betyr nok ikke det samme som det gjer pa norsk (nisse pa norsk = tomte pa svensk). Tror jeg. Ihvertfall utifra redaksjonens intensjoner med bladet (seriest som fan) vii jeg ikke tro at navnet de har funnet til bladet skal virke sa latterlig sorn det gjer for oss nordbaggar (hert den f0r?). I ordboka var det mest beslekta ordet "nissa", et ord som betyr sa mye som "kvinnelig restaurant( - fags-) lserling" (NIG - forlagets svensk-norsk ordbok) ... Perstemann som sender inn ordets rette betydning tar ... eh ... uhm ... (kanskje) takk i neste nummer!

Joda, bortsett fra navnet er dette faktisk et meget sterkt fanzin - ogsa en smule spesielt et. .. Foruten en layout som minner sterkt om en litt styggere versjon av nye (na gamIe ... altsa i den perioden Alf styrte skuta) NRF-nytt, inneholder bladet mye seriest bakgrunnsstoff for forskjellige historiske epoker. Dette nummeret er for eksempel et temanummer med keltisk samfunn og historie som tema. I tillegg inneholder bladet ogsa en spalte kalt Mimers Brunn, som denne gangen tar for seg forskjellige myter og beretninger fra vilT gamIe, norrene gudetro. Disse to spaltene/artiklene tar til samrnen opp 19 sider - en del vii synes at dette er vel anvendt plass, artiklene er temmelig godt skrevet, og det virker som forfatteme har satt seg skikkelig inn i det de har skrevet om. Andre vii kanskje synes det er kjedelig og tungt stoff men man er na sa forskjellige ... Jeg tilherer nok den ferste gruppen.

Men det er ikke bare historielekser du rar servert i NN; ogsa diverse andre spa Iter har funnet sin stort sett velfortjente plass. Spesielt Loftet (sladrespalte med mye selvpromotering (that's the way we want it!)) og SvensSida (historie om Livets Ord-preving av rollespill - med positivt utfall) fantjeg lesverdige, mens MRKinfo ble Iitt for internt for meg. Bladets lavmal kom nok allikevel i StaffansSpalt, en forsavidt velskrevet, men dessverre heller poengles artikkeVnovelie/et eller annat ("griinsen mellom fiktion och verklighet har aldrig varit tunnare ... " qoute slut. "Grensen mellom m01 og godt stoff har aldri veert tydeligere" hadde ook heller blitt valgt som undertittel om det var opp til meg ... ).

Det er tydelig at det er lagt ned arbeid i NisseNytt, og de involverte skal ha en aldri sa liten klapp pa skulderen for a ha klart a lage et blad som klart skiller seg ut fra bermen av spillfanziner. Passelig mengde bade med pjatt og mer givende saker + en mengde flotte, selvproduserte iIlustrasjoner; dette er et BRA fanzin. Bestill!

(Og ja, Nisse Nytt, vi blir gjeme med i deres utlyste konkurranse om beste fanzin ... )

SE DER .lA,

sa var fanzinhaugen gjennomgatt for denne gangen ogsa. Men dere slipper ikke unna helt enna, kjeere disipler ... noen meldinger rna utbasuneres forst.

Ferst - Imagonem har fatt en hel del nye lesere den siste tiden, og da disse tidligere ignorante sjeler felgelig hargart gJipp av de tidligere overfledighershorn av noen Imagonem, er det visse informasjoner jeg feler et sterkt ansvar for a fa ut. Blant disse er en del adresser til fanzinhjemmesider ...

r--------------..,

I Dnegel:htt~:/I·w\vH.<..~lgoner::.5·G-.{·-·j·-:-ir:,t; I

I dnegel' I

I A val 0 n i d : h t_ r. P : ' / "·JWv,~ • I,:" -:. ,oj. :1'] . S ~ I

I --~h94p0C 'a-,ril_hume. hc"" I

I Nisse-nyr:t:http;// ..... ".Jh'. Jr,.~~;."IJ.:::I~ I

I ·-rnry'_cheriNN/NtLhtml I

I I

I P0nix: http://ww''J.daimi..iJ,};l.d~_ I

-kroll!fonix!fonixhp.html

L .J

Blant disse hjemmesidene er Dnege! sin spesieJt verdt a ta en kikk pa; her finner du alt fra bilder av Jussi Hyvonen via scenarier til (selvfelgelig) en hel masse spennende linker. Dnegels hjemmeside er faktisk den hjemmesiden jeg har brukt mest som startsted for mine surfeturer!

Som vanlig - koser du deg med a gi ut et fanzin i ny og ne; send det til meg, og anmeldelse vii garantert dukke opp inn en ikke ait for lenge. Anmeldelsen vil na ut til mangfoldige hundrer av Norges spillere; bedre reklame er det vel ikke mulig a fa? Ogsa fanziner som tidligere har veert omtalt vii faen omtale om de sender meg et eks ... Sa da er vel saken klar, og det finnes bare en mulig lesning: send bladet dirt til:

Audun Lindholm

Biskop Wexelsensgate 2

N-7016 Trondheim

Norge

I mag 0 n e m

34

WWW·fanzine

e

Zl.neS

PHIL DUTREACL'TE'S WHITE DWARF IlSDEX

THE GUILOSMA"i Z,"'\,F

Rollespill-zine

LI:-'cWALKEH

)'"":'7".I- •. :~· 1_','-,.· _:.'::": _:,r -. : ; .. ·_,·.:~~r_- __

Palladium/RIFTS 'zine

ApOCnYPllA

Rollespill-zine som viI ha skribenter AHCA"IF. MAG

'_)'';'_ .r .

Profesjonelt spillblad med web-side

ELSEWHERE MAGAZI:\F.'S vV\v\V HO:\IE P.\GE

-.-~r;:):: .. -.'.'-,,;. ;'.1: "_ ~.,~ "_-. 11'. ~_.:.~: "or -;-~ ..

Profesjonelt spillblad med web-side

SCRIBE MAG:\ZL'\,'E

Imponerende rollespi1lfanzine

THE b.'TEHREG;-"'l7M Hm1E PAGE

APA-zine for eldre

V ALKYRlE l\1AGAZlNE

hr.t p i z zou rwo r Ld , cornpus e r ve . con.. hOinep;:t"}...:-S ']_::'~:.::I::'

Profesjonelt spillblad med web-side

E-Zl!'.'E ARCHIVE .. '" AT FfP.CIC."'FT

En samling med 'zines - bJ.a.:

- ._ . ' : - t:'. -

ATlIE:\l:

>= ~ ,- -.:

: • .1.. ••••• ;:

ASL DIGEST

;_-,{_ ..

. . j

PURPS

~ t::_ . " .. _ ... _

. - - -:

.... ' .~ """;;' -. ,- " ;, .

Orusn REAL~IS

PBEM

I I mag 0 n e m

35

- Norges bredeste utvalg i spill

qRAcis PORCO

VEO POSCOROREBeSciLLiT)qeR oven KR.500,-

ouoscioe RA-BACCeR oc KLuBBFOROeL€R

nouccs RASK€SC€ POSCOROR€SERVice - ALLe B€sCiLLiT)qER SET)OES iT)T)eT) 24 cknent

Ny postordrekatalog ute Nil!

Dreamlands holder til i Kongensgt. 23 i Trondheim. Bestillinger sen des til:

OReA-mlA-l)Os POSCBOKS 885 Sel)CRUm 7001 cnonobekn

... eller ring oss pa

7351 28 88/

Br y t n i n g s t i

Brytningstid var et LRP arrangert av klubben Soria-Moria, med ganske mange deltakere, eerlig talt har jeg ikke en anelse om hvor mange (men minst 100), det foregikk rundt et lite vann kalt Svart-tjenna, som ligger ca. 3 mil utenfor Reros sentrum. Bakgrunnen for Livet star i Imagonem 3, men jeg skal forklare den veldig kort her. I landet Allfirda har Admiren (kongen) dedd, landet har na en stund veert uten hersker, og noen av evrigheten har kallt inn til r:~d for a bestemme hva som skal skje med styret i landet.

Jeg skal absolutt ikke garan-

radgiver, en kokk, en speider og en soldat, Den tradje safiren og hans menn hadde dedd fer de kom fram,

ONSDAG

Etter at jeg klarte a glemme igjen skoene mine hjemme, slik at jeg matte dra helt hjem igjen for a hente dem, kom jeg endelig til avgangs stedet. Noen timers kjering, via Orkanger, etter fant vi endelig frem til avlastnings stedet for Brytnings tid.

Hadde det ikke veert masse folk som bar utstyr og satt i veikanten, tror jeg ikke vi hadde Iagt merke

for a ffi opp deres utstyr,telt o.s.v., da kvelden kom var teltene, et lite "tak" dekt av bar, en palisade av terre treer og et ildsted gravd ned i bakken, Helt til vi gikk og la oss, men etter all beeringen, hadde det sma-regnet i omradet, Vi ryddet unna de siste plastposer og smating og skiftet til kostyrne. Trette gikk vi a la oss, kIare for a vakne i en annen verden.

TORSDAG

Da vi vaknet denne morgen en var himmelen overskyet, men det hadde heldigvis sluttet a regne. Dagen gikk for det meste med pa a

nln

S 1

Av Aanund Austrheim, alias bokholder, og (den eneste) 0konomisk tAdgiver (pa""Livet), ffovgrim Nordheim.

En reportasje fra LRP'et i FeDlundsDlarka den 10 - 14 August.

tere at dette vil vrere en korrekt gjengivelse av de hendeiser som hendte under LRP'et, men jeg skal prove a gi en smak av Livet og de ting som stod frem som viktige nar dette ble skrevet (unnskyldninger gar ut til alle de som feler at de ikke ble nevnt, fingrene mine fikk krampe mot slutten). Onsdag vii bli beskrevet som den ble opplevd, og de andre dagene vii veere sider tatt ut av Hovgrim's dagbok (med forkIarende tillegg).

Jeg orker her ikke a kornrne med ordforklaringer, for det er alt for mange, men jeg antar at leserne forstar hva jeg snakker om. Resten av felget bestod av var kjrere Greifir(Fylkesrnann), to safirertordferere), en Kapfir, en

til det lille skiltet som hang anonymt i en stolpe i greftekanten. Heldigvis var det oppholdsveer da vi bar frem de utallige kiloene med telt, mat, kleer og smating, Uheldigvis oppdaget vi at frem var opp mange laaaange bakker (egentlig ikke sa langt men det virket slik etter kj0returen). Da vi, her opplyses det at vi var bare halvparten av felget vart, resten kom senere, hadde ffitt anvist teltplass, fant arrangerene ut at teltet sto for neere vertshus-teltet. Sa vi matte flytte teltet ca. 200m. igjennom glissen furuskog.

Da vi hadde ffitt satt opp leiren, og resten av felget ikke hadde kommet, brukte vi en del tid pa a gjere oss kjent i omradet. Da de endelig kom var det ny beere-runde

gjere seg end a bedre kjent i omrader, og for evrigheten a opprette kontakter. Det var ferst i kveldingen de virkelig interessante tingene begynte 1'1 skje. I anledning apningen av tinget, hadde Greifiren i Vestfirda (Jostein Hassel), donert en halv gris som kokken Tryrn ville steke hvis man selv skar biter av den. Det endte med at to personer skar seg av biter, og atjeg selv parterte resten av den halve grisen, en stor opplevelse for en bokholder!

Idet manen bret frem igjennom skylaget herte vi et langtrukkent ul, og noen av vare menn gikk ut i skogen for a underseke hva det var. Det ble eyeblikket etter reist alarm og var alarrnklokke kIang (jeg tror vi var de eneste med en skikke-

-m- a------ -g---- -6- ---It -e- -m-

37

Brytningsti

lig alarmklokke), under stadige tilrop ble krigere hentet i sine leirer og geleidet dit braket var (Til a veere staute krigere var de jammen uvillige til a komme for a hjelpe oss). Etter en stund la braket seg, og iULtU uuddt: at fieudeu -v(u u0C:i. Del tok man desverre feil, for fienden reisre seg og fortsarte kampen, den ble heldigvis felt rett etterpa, og hodet ble skaret avo Da en lampe ble frembrakt fant men ut at dette udyret var en varulv. 1 lepet av

....I"' ...... " 1.. ...1".1 ........ _ 1 .. 1 ............. ,.. ......... ~ _R....I"""":

U~.lU.l\.. J.J. .uU~l~\..J.l n...la.J,u .• vO~a 1"""0"-

veren i Fjellfirda (pa uhederlig vis) a hugge ned min Greifir, Artio Cullain. Greifiren ble ikke hardt saret og kom seg til neste morgen, men det er tvil om radgiveren sio ved et uhell eller ikke. Senere pa natten/tidligere

fT~rI".JIn TT"U''1TnDn rnt1"tTo 'J~1rt,an,g Anc~

.... _ -0 .. • 0"' _ _ 0 ...

pa en ork, men ogsa denne ble hurtig drept.

-I leper av denne natten tror jeg nok det oppstod ganske mye rot. Vi fikk etterpa vite at det bare var en varulv, men det var mange rapporter om varulver pa andre steder. Noen sverget for eksempel pa a ha sett minst tre stykker pa en gang! Det oppstod ogsa en del forvirring angaende tallet pa svartfolk/ orker sett denne natten. Nfl skal ikke jeg hevde at noen tar feil og noen har rett, men jeg har en

aning om at mange sa mye rart som ikke fantes om natten.

Etter Livet fortalte noen at var Greifir faktisk ble hugd ned ved et uhell, men det gikk noen stygge rykter om den hendelsen dagen etter. 1 leiren var trodde vi at varulven hadde Iysene rede eyne, det var feil, det var bare varulven som tok seg en blas fer den skulle gjere noe, grunnen til at varulven falt og reiste seg fikk vi vite var at han ikke kunne puste skikkelig inne i masken, sa han matte legge esg ned for a ffi igjen pusten.

FREDAG

Etter en begivenhetsrik natt vaknet jeg uthvilt, ikke en gang snorkelyder fra min Safir hadde jeg hertl Vi ble tidlig besekt av

grakappene sorn skulle til en annen leir, men gikk igjennorn var, og de fortalte at to svartfolk hadde hoppet inn i teItet deres for sa a springe videre inn i natten.

Ogsa denne natten oppstod det kamp i skogen, da jeg til slutt

£:1_' ... ""::f 51 _.2 c .. ~I

HI\.1\. lUdUllCl Blt:b VPI-' Ltl a oQ ueau LJl

slagstedet med en lykt, fant man ut at det man hadde stett pa var en kjempe-edderkopp i menneske skikkelse, to ben og seks armer. En av delegasjonen tra Svitun (et naboland) tror jeg ble skadet i

J'~~~n~ J.UAJ..L.I.y ..... l..h

hendelser:

_ J)~t hpnrh,o 11rlTA CO.& 1TAlr1in

.__ _ - _ .. """'-·0

mye denne dagen/natten, kjempeedderkoppen var det eneste som plaget var leir, men i 0stfirda leiren var det snakk om et skjelett som hadde angrepet dern.

- En magiker fra Hovfirda ofret ~iu Iiv for!\ Jl{lnl" 1"11 magisk portal over omradet, Dette ferte visst til at en magiker fra Fjellfirda, Aranir, ble besatt og trodde han var dedsguden Dhran, det viste seg senere at det var

L L_ ..J.J_ 1 ... : __ ! ,_!_. __

Ud.U ;)VUl 11ClUU'C I\VUIUICL UIU I It:::JU::U

var, i begynnelsen hadde han vrert hyggelig. men nar aile vendte seg bort hadde han hugget dem i ryggen .

L0RDAG

1 dag skulle spillet om Tormod's skanse finne sted, i gralysningen gikk ett stort felge opp til astedet for a gjenoppleve den heltemodige Tormod's kamp mot de Neinusianske tropper. Jeg skulle egentlig vsere igjen i leiren, men gikk likevel opp for a se pll spillet. Det foregikk med opplesning av diktet om Tormod, og et lite skuespill. Da vi kom tilbake til var leir, oppdaget vi at de to som skulle sitte vakt Ill. sterkt skadede pa baken, sammen med han som var med i vakt-patruljen. To av dem kunne reddes men den siste, var kokk, var ded, Hans siste ord var noe jeg oppfattet som :"kalde 5ar ..... ". Jeg ble na utstyrt med en brystplate og sverd. Resten av natten forekommer meg som rot, men jeg skal forsake a liste det jeg tror er nattens viktige

- Hovfirda felget had de i leper av natten dedd, Jeg vet erma ikke om deres magiker ofret dem aile,

All,g,r .run r1A riMA; tlIt ".:1ntTrAT'\ n-8

- _. -~-- ·o y r-

Hegfirda,

-To demoner unnslapp fra portalen og terroriserte oss lenge. De ble heldigvis avveepnet, men man klarte ikke a drepe eller ford rive

_, _.. ......... . ..• ,. r

ueru, ell lllt:ll5ll\t:l 11 "-

Svitun klarte a holde den ene, den andre hoppet

mange oppa og svine bandt den.

- Var dede kokk sa etter LRP'et til meg at han faktisk ikke hadde

" ... Kalde sar..", men at han da faktisk papekte at det var grusomt kaldt a ligge pll bakken sa seint

pa kvelden! Sa feil kan man tao Jeg fikk ogsa opplyst at magikeren som

hakket ned folka veere hadde store samvittighetskvaler for a ha angrepet demo Vi hadde spandert avaIl maten og lekkerbiskene vi hadde i leiren. Omtrent na hadde det gatt opp for meg at folkene fra svitun var alver, det kom av at om morgenen da jeg og min greifir gikk tilleiren deres stod de og tok pa seg erene ... Det skal ogsa nevnes at alvene sa veldig alv ut.

Da jeg ble med magikeme pa en runde for a finne demonene og se hva som had de skjedd, fant vi hele Hovfirda felget springende mot oss, siden de aile var dede gadd de ikke ligge pa bakken, aldri har jeg mett sa lystige dede, Her er det fersr en fy til Hovfirda-felget for ikke a veere dade, Det andre fy gar kanskje, til de som residert i Hegfirda-Ieiren. Personene fra Hovfirda var blitt besatt og stupte ikke fer de

[ mag 0 n e m

38

Br y r n i n g s t i

"d0de"(vanligvis stuper du etter et ellerto treff), og de hadde ogsa beskyttelse i form av rustning, de talte noe slikt som fem/seks hugg fer de dede. Fyet er det at det ryktes at siden de i Hovfirda ikke stu pte etter mange treff sa gadd ikke de i Hegfirda a fa lie heller, og brydde seg ikke om hvor mange treff de tok. Hvis dette er sant kvalifiserer det til et enorrnt FY!

Enda en dag vaknet jeg sent.

Da jeg fikk trukket piI. meg kleerne og gnidd sevnen ut av eynene bestemte jeg meg for a gil. ut a speide etter frokost, Etter a ha bladd meg igjennom to-tre lag med teit, og fikk reist meg opp etter a ha krepet ut, fantjeg ut at det var blitt sveert folksomt i l0pet av natten. Minst 25 personer rna ha tatt kvelden i yare telt eller rundt leirbalet, Ganske imponerende for et felge som startet som ni. Man matte jo veere forsiktig med hvor man tradde om morgenen! Vi hadde tidligere slatt var leir sammen med den til de fra Fjordfirda. Sa hadde det kommet folk fra Velfirda og Svitun. Den siste natten hadde vi flitt besek fra Hegfirda-folket som hadde remt leiren sin.

Nar jeg skriver dette kommer jeg pa en viktig ting jeg ikke har skrevet om fer: Svartalven(e). Svartalver er store, ekle. merke og farlige vesen som selv ikke alvene selv visste noe seerlig om. Det var vel to sammentreff med slike, jeg vet ikke noe seerlig om dem da jeg ikke var der. Menjeg fant ut at grunnen til iti Svarialveue vat uta, eu alv, lei og SOy i et av yare telt. Det virket som om Brage Srorsreinhaug var blitt syk denne dagen (mentalt syk), uforglemmelig er hans bortforklaring av hvorfor han gikk inn i et tre, " .. schuIJe bare plocke konglzer ... ", og hans scene hvor han satt og tcltc bladene pa en busk. Det ble na ryktet om at en angrepsstvrke fra Neinus var pa vei,· og det bIe gjort klar slik at Ieirene kunne pakkes. Men fer noe skjedde hertes en stemrne som ropte: "TIIIIIID UUUT!!". Det var det...

EPILOG

NOEN AV DE FESTLIGE TINGENE SOM SKJEDDE UNDER LlVET

(DE SOM JEG VET OM ..• DET HE. .... VTE MYE MERE!!!):

-Var oppdagelse av noen av lokalinnbyggerene pa stedet, mange, MANGE bier som braket noe innfernalsk nar vi stod opp om morgenen, summingen var eredevende, og i aile furuer var det MINST 1000-sma flyge dyr.

-99999999999999 mygg som terroriserte aile levende vesen som fantes. Det var sa mye mygg der at aile gikk rundt med en stor personlig sky.

-Veeret, om dagen, sterk sol at det var helt umulig a gjere noe, noen fikk til og med heteslag (det gikk en historie piI. Hexagon om at man kunne finne ut om folk hadde veert pa Live bare ved a se pa ansiktsfargen ... ) Om natten var det iskaldt, sa den tiden man fikk gjort noe pa var de timene om kvelden da temperaturen var levelig, om morgenen SOV man.

-Var speider(Klumpfot) klarte a finne de Neinusianske styrkenes telt, baksiden av teltet til Hegfirda, og verre ble det da han klarte 11. trekke meg ok kokken med ut i skogen for a finne det igjen.

-Brage Storsteinhaugs kollisjon med et tre, og telling av bladene pa en narvserende busk(da han startet a telle bladene pa busken skjente vi at det ikke var fyll....).

-Gaute Glittertinds meget-sent-pa-natten forslag om storangrep pa Neinus, med 30 veepnede mann.

Forhapentligvis har jeg her flitt samlet noe av det viktigste av det som skjedde, men Iikevel er nok mye utelatt, jeg har ikke sa mye opplysninger om del som skjedde de andre p~ Liver.

Dette Livet har wert noe av det morsomste jeg har veert med pa. Det ga uten tvil mersmak (vi satser friskt pi'! Sverige 97). Det kan tor protokollen nevnes at jeg tror vi var om ikke

"a..." ........ A.; .,11", &' .... 11 .... t- ....... t- ..... ("",.,." ....... " ........ '-"'-'L, JU .L UJ...L'-' .L'-l.L.L '-'L U" LV, .L!V.Lo ..... " JVJ...L.L

fikk opplevd mest. Vi rna ha hatt en enorm tiltrekkningskraft, vi hie plaget av en demon, orker, svartalver, edderkopper, gale magikere og aiie de som trakk noe sted trakk inn til oss(hele fern firda var representert i Y~r leir siste natten, og en alv), Mange vii nok si/ har sagt at Live edelegger for skikkelig rollespi11, der er jeg ikke enig, Live er absolutt ikke edeleg-

gende, heller oppbyggende, du far en sjanse til a oppleve hva du gjer i rol\espi\I og vii fa en mere realistisk opplevelse om hva det er a carnpe ute i middelalder-utstyr. Til han, der, sorn i lmaeone.m 4 skrev at han ikke fant antikkelen om Brytningstid der interessant, vii jeg bare si GEEK, du vet ikke va du har gatt glipp av (haper det ikke var et bilde av deg

,. L..l ..... ~ .... _R. ... ~ ........ '""l : .... _ ... ,

,)IVIJ,1 U1C, Vl.>L pa .::I1UC; ~~ I lU.-r).

anbefale til aile som har sjansen til det! Forhapentligvis vii flere begynne med denne underholdende

I forrnen for aktivitet,

Jeg vii rette en takk til aile de som var med pa a gjere Brytningstid til den opplevelsen det var, og jeg h~pt"r vi mfllt".. i3i"" ~pnprf', en annen tid et annet sted ...

-- r---- -- -in-- -----a- ---------g--------- - 0- - n - e --.- 'in-

39

En anmeldelse av Aanunnd Austrheim.

Supertopphemmelig agent Case Connery i Byrd 9 rapporterer inn fra et endamersupertopphemmelig oppdrag i indre utmark. Konklusjon: Vel... vi dede aile ganskefort uten seerlig sjanse til a 10rsvare OS5 ..•

~ 1 ..
@
fJ
,I
t ,
I •
=
~ , Jeg kan sammenfatte der som hendte med primeer-rollen min under dette Livet i ganske fa ord:

Jeg-~e ... Sa derfor skal jeg skrive litt mere om selve Livet.

Bakgrunnen for dette Livet var seffi felger: Verden -er regjert av Teknokratene, som vet at alt kan forklares ved fysike lover og regler, og -som vi~ -dekke verden i med heyteknologi (noe alIa Bladerunner antar jeg). Technokratene er sveert teknologisk avanserte og hvert land regjeres av r3d sombestar av de mest beleerte i lander, etter hvordan jeg forstod de lappene vi fikk utlevert sam info (eo dobbelt sidug A4-side), er aIle Technokrater svzert sa lydige rnot lander sitt og har ingen kontakt med Det Gamle Folket. Det Gamle Folker er .en gjeng avvikere, ca. 1% av jordas befolkning, som bor i skogsornrader og er sveert lite avanserte, middelalder niva, og hevder at idiotiske ting som magi eksisterer, de kalles Det G-amle Folket (kort DGF).

MED DENNE BAKGRUNNEN SKULLE LIVET BEGYNNE ...

Livet skul1e vare fra fredag kl.19.00 til sendag kl.12.00 (eller noe slikt). Det var sentrert pfl to hytter, Lyngbr1l.ten (kortLB) og den andre Dovreheimen (kort DH), LB var beskyttet .av krefter som hind ret uenskende 11. komme seg inn, DH var

••

,~

"

det ikke. Gjett hvor Teknokratene skulle bo!-PA LB bod de alle av DGF og en del Teknokrater. Resten av Teknokratene ble innlosjert pa DH. Nar jeg na ferst har nevnt Teknokrater sa kan det vel .ogsa nevnes at etter min mening sa fantes det fire virkelige Teknokrater pa Livet, det var de tre i byra 9, inkludert meg, og en annen Teknokrat med navn idingende Loff -ellernoe-sant. Sa hele resten av Teknokratene, ca. 1 0- 15 personer, var alle.DGF sympatiseret og landssvikere, Ettersom Liver utviklet seg fant jeg ogsa ut at noen av Teknokratene var gifte (eller en slik kobling) med personer fra DGF (noe jeg trod de var klin umulig da man ikke skulle ha kontakt).

Moralen 'blandt DGF var ogsa av en ganske tvilsom natur, mange -av -dem-hadde ~ret -ruruk i Teknokratenes verden (en del av DGF viste seg a veere avhoppende Teknikrater, grunn uviss) o.S.V og visste masse om teknologi.og Iignende ting, det var faktisk ganske mange av dem som hadde teknolo.giske .dippedarier .som.klokker .og motorsager (de hadde bare ffltt tak i detfra dede tekrrokrater ... ):mnkvarteringen i de to hyttene var ganske god, .om eon .noe.kald tililegynne

.med, og.maten vi fikk var svzerr velsrnakende, seerlig gryteretten pa lerdagen en gang.

Pun

Vi i byra-9 skulle ta til fange er av-de indlvideae fra DGF som hadde sakalte magiske evner eller hadde veert i 'kontaktmed /vlsste noe om sakalte magiske evner. Det var egentlig et ganskeenkelt oppdrag som bare trengte to ting for a Iykkes, det ene var at noen slike gikk ut sann nogenlunde alene. det andre at vi tikk veere pa den andre hytten (vi var irmtosjerr pa DH).

Men tror noen at dette gikk??'?

NElDA!!! De Teknokratene som var pa LB var landssvikere som sa at vi ikke kuane veere i neerheten der fordi det ville edelegge de res oppdrag ... Og tror noen at vare

ofre ... eh mal torde a ga ut alene .eller i sma-grupper? Aldri i liver am de feigingene torde 1l. ga ut. De var sa livredde at de satt inne _pa LB o_g skalv, Sa yAre sjanser for 11. klare noe pa Livet var heller srna. En annen ting sorn hadde hjulpet oss Teknokrater var at no en av DGF eller monstrene vi matte .hle.skadet.av skndd e.l., men det skal jeg komme tilbake til siden.

Tilstanden pa DH var etter-

I mag u n c m

40

host Live • Aanun

hvert preget av tungsinn, den eneste grunnen til at vi (tre Teknokrater og en del Landssvikere) overlevde denne var at CCAR.. en robot, tok og lempet ut svartfolket 0.1 da de hadde kommet seg inn. Det ble betydelig vanskeligere 11 overleve den andre natten, faktisk sa dede ALLE pa DH. Vi hadde ingen vapen som kunne skade noen av de som angrep oss, sa pa Lerdag natt arrangerte vi kollektivt selvmord, ved a sJippe monstrene inn, da ingen avoss (unntatt meg) orket 11 veere der a sitte i ro inne pa en hytte lengre, vi hadde sett oss lei p1l 11 bare mete uovervinneJige monstre. Etter vart lille selvmord ble DH omdept til MONTI HALL, aile som har spillt AD&D forstar kanskje hvorfor ??? (Hvis ikke er det eyeblikkelig tid for litt hjernevask, .. )

Det som na kommer er kanskje ikke rett for andre personer med skytevapen, men det forundrer meg ganske mye hvis det ikke er detl!! Skytevapen pa Livet var bare en bl0ff, i leper av ca.24 timers aktiv Living, med vapen, var det ikke EN ting jeg skj0t pa som faIt. Ikke fait

noen av DGF, DE hadde amuletter og slike ting som beskyttet dem mot kuler. Heller ikke faIt noen av monstrene, ikke vetjeg hvorfor (det overlater jeg til arrangerene a finne ut av ... ) men jeg har hert visse

stygge rykter, som eker i sannsynlig- I het nar man vet at INGEN av

arrangerene var Technokrater ... De eneste vapen som virket var gameldagse sverd, ekser 0.1., noksa usaklig nar en tenker plI at kuler ogsa er av metall, eller er det sann at bare jem biter pa sanne ting og ikke kobber???

Hittil kan det nok synes at derte Livet bare var noe mekk, vel kanskje det var det, kanskje ikke.

Det er VELDIG mye sam kunne forbedres!!! Men for 11 komme arrangerene litt til redningen sa kan det jo nevnes at dette var det ferste de arrangerte et Live ... Sa en god del

I nybegynner tabber var vel a forvente seg (slike som udedelige monstre). Det virket som om he le dette Liver var lagt opp med en ting i sikte, 11

I drepe mest mulig Teknokrater pa minst mulig tid ... Tidlig Lerdag begynte jeg virkelig a lure p/i

llytt norsk rollespill:

NOR

2000

hvirdan Teknokratene hadde klan a ta over verden ...

SUMMA SUMM,\HUM

For a summere opp Livet kan man si en ting: Nybegynner feil...

Men man rar hape at arrangerene

I skjerper seg til neste gang, som etter sigende skal vzere i Februar-96. Og der skal jeg vzere, det ble mye morsommere natten Lerdag/Semdag etter atjeg hadde dod (jeg ble reinkamert som teff cyborg/robot, uheldigvis med en blank hukommelse (eklingene kalte meg Arnold». Livet kunne ha veert bedre, men det er en ting man rna leve med, sa jeg HN>ER at arrangerene har ieert av sine feil til Februar ...

Aanund Austrheim

Iristenfriktrne har tatt makten og er ute etter !al'!!!

1iJu trenger lltindows 3.1 for a ~~re spillet . .sa snart jeg har fllDttatt hr. 50 uil du fa en diskett mtd spHlet tilsendt. .send din bestilUng til: Audun Myhra Bergwitz, Liabakken 5, 3113 Tensberg. ,ostgirokonto: 0801.2356871

( mag 0 n e m

---------------- -----~--- ~- ----------_ ---- -- ---------- -- - ---

41

l m p r o-N

Dette er tredje spill i Impro-serien. Impro er enkle rollespill som eksperimenterer mad nye mater a spille pa, saerlig forholdet mel- 10m spiller og spillader. Hvert spill

> bestar av en eneste side med instruksjoner om hvordan man spiller. Har du spilt rollespill ter er det bare a f01ge punktene fra 1 og oppover. Til tross for navnet rna du vaere villig til a improvisere. Serien bestar av Impro-En, Impro-Ven, ImproNo, Impro-M'tu 09 Impro-To.

I Impro-No har spilIerne nesten frie muligheter til a pavirke hva som skal skje. Dette gis det anledning til gjennom den nye og revolusjoner end e fortell erteknikken:

Metode Noblesse.

N0dvendig utstyr: Papir og blyant, god humer, god mat, mengder av drikke og hva som heist som ellers virker stimulerande pa fantasian ...

Antall deltagere: 3 eller flere ...

ro-

1 DELTAGERNE VELGER EN N0YfRAL ORDSTYRER.

var stille da spacescanneren begynte a pipe ... "

Ordstyreren har dobbeltstemrne nih milje skal bestemmes. Resten av deltagerne viI skifte p~ it veere Fortellereno

2 DELTAGERNE VELGEH ET MIU0.

Dette ber det Iegges stor vekt pa.

Miljeet er det absolutt viktigste i ImproNo. Det ber velges et rnilje som lett kan identifiseres med en spesiell mate a snakke p~. Bruk et av forslagene nedenunder ferste gang dere spiller.

Riddermi1jr6: Man snakker i store ord; med overdreven h0j1ighet og jlotte titler. Idealene er viktigere enn virkeligheten og romantikken viktigere enn livet. Typisk start: "J herrens ar 1395 red den bolde ridder ... "

Gangstermi1jr6: Man snakker "teft", bruker kallenavn og mye bannord. Alt dreier seg om respekt og familie. Typisk start: "Det stinket piss og gam mel

fyll ... "

Syk1ubbmi1j~: Man lener segfrem nar man hvisker: "Har du hert at. .. ", man snakker mye om bagateller og "store skandaler". Typisk start: "Ja, na ma dere bare forsyne dere av kremkaken ... "

Stjemesldpmi1jr6: Man fyller spraket med "tekniske" uttrykk og astronomi, datastemmer (bip-biiip) og heyttalere (skurr-skurr) ber brukes mye. Typisk start: "Skipet

Apemi1j(.J: Man snakker primitivt, i korte setninger og med store armbevegelser. Det dreier seg mye om Ius, lianer og bananer. Typisk start: "Huh-huh-huh-huhhuh-huh. Store aper kjenner lukt i skogen ... n

3 NAR MIU0ET EH BESTE\1T ...

lager deltagerne en karakter hver som de har spesielt ansvar for under eventyret. Det er ikke nedvendig a sette noen tallverdier p~ ferdigheter. Det viktigste er navn (tittel?), status og !itt bakgrunn, samt hvordan karakteren tenker og snakker.

Ordstyreren kan samtidig skrive ned sitater som statister kan komme med. Dette ber vrere litt av hvert, slik at ordstyreren kan finne noe a si som kan passe i de fleste situasjoner. Jo flere sitater, jo bedre. Det er viktig for flyten i ' fortellingen at ordstyreren er klar til ~ si noe med det samrne han/hun blir bedt om det. For a hjelpe seg kan ordstyreren gjerne ta i bruk sitater av kjente personer og annet han/hun kjenner til.

4 NA. STARTER SPILLET.

Ordstyreren gir ordet til en av deltagerne. Denne deltageren b!ir da Fortelleren. Denne begynner med en eller annen floskel som passer til miljeet, Fortelleren ber ta seg god tid, leve seg inn i miljeet og felge Metode Noblesse.

l

[ m _3 • 0 n e m

42

METODE FORNEMME

SE (DEN GANGsMkrEN)

Off' Alle rna serre seg inn i Metode Noblesse for

spillet begynner. Det er Ordstyreren som overvaker at deltageme felger den rette metod en nar de forteller. Ordstyrer rna veere neye med foreksempel 11. papeke om deltageme sier ')eg og du" istedenfor navn og titler.

r:tr Forteller er den som til enhver tid utpekes til dette av ordstyreren. Ordstyreren kan nar som heist avbryte en forteller for a utnevne en ny Forteller (som fortsetter direkte fra der den gamle stoppet). Ordstyreren kan ikke selv veere forteller. Det skal bare veere en Forteller til enhver tid.

r:ir Fortelleren rna alltid omtale rollepersonene med navn og/eller tittel, ogsa sin egen rolle. Fortelleren rna fortelle gjennom sin egen rolle. Det rna fortelles sam rollepersonen ville fortalt og ses utfra rollepersonens eyne.

Det er viktig a holde en forteller-stil som passer til miljeet og som skaper den rette stemningen. Dette kan veere tungt til a begynne med, men det vii g! lettere etterhvert. Ordstyreren rna veere seerllg oppmerksom i starten, og skifte forteller nar en forteller sliter.

-------------.

Fortelleren beskriver rniljeet og personene rollepersonen ser. Etterhvett sam rollepersonene har presentett seg for hverandre (pa et vertshus, i et tre, i en bil, el.l.) vii fortelleren ogsa beskrive alle deres handlinger (men hele tid en sett fra sin egen RP's eyne). Sa lenge fottelleren har ordet bestemmer og beskriver han/hun alt som skjer, unntatt det som skal sies av andre personer i spillet.

err Alle konflikter mellom rollepersoner og statister avgjeres av den som er Fotteller. Konflikter mellom rollepersonene avgjeres av ordstyreren ved at denne sier hva utfallet skal veere og gir en av del tag erne i oppgave a fortelle hvordan det ender slik.

(ff' Dersom rollepersonen til en deltager skal si noe er det deltageren selv sam skal si dette (pa tegn fra fottelleren). Dersom en statist skal si noe er det ordstyreren sam sier dette (pa tegn fra fortelleren). Ordstyreren kan kun si noe for en statist og andre deltagere kan kun si noe for sin rolleperson nar Fottelleren sier fra. Da skal de lKKE beskrive noen handlinger, men KUN si akkurat det sam karakteren sier. Fortelleren kan ikke bestemme hva andre enn hans egen karakter skal si.

TIPS: Ordstyreren rna Viere neye med a skifte forteller fra tid til annen, La alle slippe til. Vier pa utkikk etter dramatiske situasjoner hvor et skifte av Fotteller kan veere ekstra morsomt (nar en Fotteller er i ferd med a gjere sin RP til helten i historien f.eks.). Vier klar til a si noe pa vegne av en statist.

~------------------------------------~

I mag 0 n e m

--------------------------------------------

43

alenda Rium • ~_gll Mo e Ka le n d

p

c

Etter a ha blitt seerdeles positivt overrasket over kvaliteten og layout i Imagonem nr.7 tok jeg kontakt med Matthijs og gav uttrykkfor dette. Jeg savnet allikevel en oversikt over de levende rolIespilI-arrangementene som skal ga av stabelen i tuer fremtid og fikk da spf1rsmal om jeg kunne tenke meg a serge for en slik informasjonsside. Fantasilest nok tar jeg lltt. kopi av Pea LiV/as kalendalium til tittel denne gangen, sa far vi se om det kommer en endring pa dette senere. Til aUe dere arrangerer av levende rollespill ber jeg dere sende all info om deres arrangementer til denne adressen. Egil Moe, Gunnar Birchs v.2d, 7022 Trondheim. Merk konvolutten med Kalendarium. Takk. ..

,\I{I{'\:'\:( ;1-::\11·.Xr I ~(>I{(;I~

FELTfOGET

Et eventyr av Soria Moria som omhandler en !iten del av den pligAende krigen med naboriket Neinus. Eventyret vii yare fra lerdag ettermiddag til sendag morgen.

Oeltageravgiftkr. 130,- fer23. mars og kr. 150,- om du betaler ffllr 15

april. TIdsrom: 11.-12. maio

AIr. Soria Moria, GunnarBirchsv.2d, 7022 Trondheim.

GUDENE..'3 VREDE

Et eventyr lagt til jernalderen med stor vekt pa det mystiske og ovematurlige. To Brersslekter i et dalfere strir med ondt blod, men ved Sommersolverv's blotet ter de ikke ta feiden opp. Eller gj0f de det?

Oeltageravgift kr. 180,- betalt til konto 0804 2093425. Tidsrom 24- 27 maio

Arr. Nidhogg vi Kim Strandebll, Langc'lsvn. 4c, 00880 Oslo. TIf. 22 23 94 11. Pc'lmeldingsfrist: 1. april

TROJA!'.'ERKfUGG'I

Et eventyr i Hjartdal i Telemark. Du kan delta som Trojaner, Greker eller gudJGudinne. Innenfor Trojanergruppen har du et rikt utvalg av rolleyrker og innenfor Grekeme kan du velge a vrere en av flere former for sold at evt. prest, tyv eller urtekyndig.

Oeltageravgift kr. 37 0,- betalttil konto 70081 005 06501. Tldsrom 9-16 august.

Arr. B10m Sem, Olav Bullsv. 64, 0765 Oslo. Tlf. 22 49 04 53. Parneldingsfrist:

Det siste spill i trilogien om de vandedes herjinger i en fantasi middelalder verden skapt av Nosferatu. Du behever ikke ha deltatt pa de foregaende eventyrene for a ta med deg spcnningen og historien som Jigger bak.

Deltageravgift kr. 350,- betalt til konto 0826 0939581. Tidsrom 15. 20.juli.

AIr. Nosferatu, postboks 12 BUndem, 0313 Oslo. TIf. 220041474. Pc'lmeldingsfrist 1. april.

SKYGGER FRA FORTIDEN

Et eventyr lagt til en fantasi

I mag 0 n e m

44

i a l e n d a Rium • £gil Mo e Ka l e n d

middelalder og byen Nordheim. Det er et sted med garnle historier, sagn og legender. Intriger og maktspill, meter med de underjordiske og kamp om mat med sultne troll. Det er marked i byen og det samles folk fra mer og fjemt. De to vertshusene forventer stor avgang pll sine brygg(saft).

Deltageravgift kr.300,- dagpris kr. 80,- (for medlemmer) kr.390,dagpris kr. 105,- (for aile andre) betales til bankkonto 160757 75176 Tidsrom 29. juH til 3. august.

AIr. Ravn. v/Hans Martin Olsen, Henrik S0rensensv. 7,1064 Oslo. Tlf. 22308303. Pameldingsfrist 20. april

DEN STORE FUJKTEN

Et eventyr lagt til en svakt moderert Tolkien verden.

Deltageravgift kr. 500,-. Dette inkluderer mat.Tidsrom 29. august til 3 september.

Arr. Karl Jonny Lervaq, Kaptein Lingesv.22, 6006 Alesund. Tlf. 70 132977. Parneldingsfrist: ?

I Go DE OG ONDE DAGER

Et eventyr lagt til Soria

Moria's land Allfirda og den pagaende kampanjen i dette landet. Spillet foregar i Villmarksleiren pa Oppdal og vii dreie seg rundt et arlig handelsstevne og et stort og meget omtalt bryllup. Du behever ikke ha veert med pa andre eventyr i Allfirda for a delta. Selv om dette er en kampanje der utvikIingen videre har meget a si, er hvert en kelt arrangement enestaende og avsluttende. Pameldingsgebyret er gradert etter hvor tidlig du melder deg pa.

Pamelding innen 1st. mai kr. 450,Pamelding innen 1st. juni k r . 550,-. Parneldinq inn en 1st. Juli kr. 650,-. !2lnsker du a veere tilstede vedbryllupsfesten i Njalshallen koster middagen ekstra kr. 75,-. Menyen erautentisk middelalder, sauekj0tt i 01. Egenbrygget mjed finnes her og pi! vertshuset. Tidsrom: 18. til 22. september.

Arr. Soria Moria. Gunnar Birchsv .2d, 7022 Trondheim. Tlf. 72 561404.

J\J{H. \."\;( jJ :.\IJ .xr I S\'LH.ll .r

DER DROMMAR FODS

Et eventyr i fantasiriket Aurelorn. Ingen orcer, alver, dverger eller demoner, men kanskje et troll eHer nisser i skogen. Et eventyr med intriger mellom deltageme og et marked. Aldersgrensc 17 ar.

Deltageravgift: kr. 100,- svenske betalt til postgirokonto 604 56 83-7. Tidsrom: 24. ti~27. mai.

Arr. Saga live selskap, vI Kim Viklund, SidvaUsvegen 10. 135 49 Tyrese. TIt. 46877 03 089 Pameldingsfrist: 1. mai.

GOTHIC II

Arr. Seregon 1800 tails eventyr i Stockholmstrakten. En fortsettelse pa Jacob WarkIous testamente. Kontakt Jens Gustavson tIf. 0047858032661

TZAOMII"

En fantasi middelalder saga i Stockholmstrakten. Kontakt Fabian Goranson pa tlf. 00 478 717 44 81.

NAR SKOGF.N VAKt"'AR

5.-7.april. Fantasy eventyr i Stockholamstrakten. Kontakt Simon Heath pa tlf. 004787665362.

SIST A KROGENS FORBA.1\,NEl$E

5.-7.april. An. Enhorningen.

Skrekk/fantasy eventyr Fardskjerdstorp. Kontakt Hans Nilson pa tlf. 004721 1421 89.

GJESTEBUDET

6.april. Middelalders eventyr ser for Uppsala. Hakan Bruce. Tlf. 0047 18425536.

DE:-': STOR.-\ lPPGORELSE"i

3.-S.maL Sago eventyr i Stockholmstrakten. Alex Stendal. Tlf. 0047859094961.

DE TRE GA \'OR."'A

3.-5.mai. Arr. Enhorningen, Fantasy eventyr for nyborgare mellan Nora oeh Lindeberg. Hans Nilson pa tlf. 004721 1421 89.

KYHL\- ~1bRKRETS DAL. DI':I.

I: VJSK!\'lNGAR

16.-19.mai. Fantasy eventyr i Vesteras. Tina tlf. 00472241491

I ">ASTEL"RPROSJEKTET

16.-19.mai. Arr. Paladinerna.

Framrids eventyr i Ekerotrakten. Rikard Fischnach, Tlf. 00478 85 3S 12.

I mag 0 n e m

45

DODSSYNDEN I ONDSKAl"\'S FOTSPAR

14.-16.juni. Sago/fantasy eventyr i Stoekholmstrakten. Jessica Carlson 00 47 171 575 34

MUSlKAL'ITERNAS KA.vlP

27.-30.juni Arr. Enhomingen.

Fantasy eventyr mellan Nora oeh Lindeberg. Hans Nilson pa tlf. 00 4721 1421 89.

FEJDEN 96

28.-30.juni. Fantasyeventyr utenfor Uppsala. Mattias Pettersson 004717160342.

28.-30.juni. Oppfelgeren til Den Sista Dagen. Fantasy eventyr i Brennhult utenfor Hultsfred. Ola Lindblom. 00 47 49560361.

LEGENDEN 96

28.-30.juni. Fantasyeventyr Maria Eriksson 00 47 26 2748 74.

9.-14.juli. An. atte tunnor i samarbet med Skanska sellskapet for Eskapism, ssf Slimarillion, S6dra Tomet och Three Dieemen. Fantasyeventyr pa tva omraden samtidigt. Zagost-ishi ar den halva av liven som enbart befolkas av svartfolk, S5dra Sverige. Tlf. 004746126426.

GUDINNANS ATERKOMST

2.-4.august. 5000 ar f. kr.

Kun for voksne. Elge Larsson 00 478 848393.

1632

14.-16.august. An. De Dedanaan. Historisk fra tredvearskrigen, Per Ahman tlf, 0047 17351048

DE DOLDA SKUGGORNA

6.-8.september. Arr, Enh6~n_F~yeventyr meJlan Nora oeh Lindeberg. Hans Nilson pa tlf. 00 4721 1421 89.

SKOG I SKREKK

Na er de kommet til Kingship 6, som gar av stabelen 2. til 4. august. Eventyret heter "Return to the Holy Ground" noe som skulle vekke minner hos noen av oss.

1.-3.novembeT. An.

Enhomingen, Fantasy eventyr mellan Nora och Lindeberg. Hans Nilson pa tlf. 004721 1421 89.

I Coventry fortsetter sagaen rundt Kingship. Som de feerreste vet var det en delegasjon pa ni personer fra Trondheim som dro over og deltok pa Kingship 1 i 1991. Vi knyttet vennskapelige band der og har holdt kontakten siden.

For en gruppe personer sam spleiser p1l. bil og tar ferge over vannet, og samtidig tilbringer en ukes Ierie i vakre England er dette virkelig noe a ta med seg. Merk allikevel at Engelsk "Live" ikke er det samme som vi driver med her pa berget. Liker du AD&D reglene vii

du elske dette.

Forevrig kan jeg nevne at mellom Kingship 5 og seks kornmer Kingship 5,25-5,50-5,75. I tiIlegg har de Kingship banketter en gang i maneden.

Soria Moria har pameldingsskjema om du ensker a delta.

-------- ------- ------- -

46

1

Enda en kortspillspalt

Enda en

kortspill-

sp altdv Aan~nd

~trhelm.

Enda en kortspill-spalte I kom aldri til trykken plz grunn av at jeg matte en CUr til New-Zealand. Elter en lengre til med a vrere borte fra tastaturet (Absent-From-Keyboard) har jeg IiI slutt kommet tilbake for d redde verden fra en skjebne verre en deden, tror jeg ...

Egentlig skulle jeg na starte med et dyptgripende intervju med Sindre Stang, han sorn er leder for Target Games Norge, om Doom'Irooper'>'. Desverre har jeg klart, sikkert som et forvarsel pa de fire fotgjengerene fra apokalypsens ankomst, a fori ate de arkene dette intervjuet stod pa pi! et sted de ikke burde vrere, sper ikke meg hvor. Dette ferer til at intervjuet kommer i et senere nummer (sa snart jeg firmer det).

Historien som forte til dette begynte en lys og fredelig fredag ettermiddag da jeg kom hjem fra skole, I postkassen fant jeg nemlig en lapp som sa at jeg skulle intervjue Sindre Stang pa HexCON-95, i det eyeblikket fantjeg ut hvor j*V*ig det var a ha noen som bestemmer over deg. Som spiller av en del andre kortspill hadde jeg lenge hatt noe imot Doom'I'rooper?", ikke pa grunn av kortspillet, men pa grunn av at det faktisk fantes pa Norsk. Uansett mette jeg opp pi! HexCON- 95 med friskt mot, og klarte snart a lokalisere Target Games. Da slo det ned i meg. jeg kunne ikke intervjue en person om noe jeg ikke visste noe om. Derfor gikkjeg og kjepte to startere og fire boostere med norske

den norske utgaven vii nok koste en femmer mer enn den engelske.

DOOmTrooper Players Companion har ogsa kommet, det skal inneholde mange nye dekk konsepter, komboer 0.1. Prisen ligger pa $9,95, men jeg antar rundt hundre NOK.

kort. Jeg listet meg deretter bort til bordene der for 11 fa de til a leere meg DoornTrooper'" (jeg gadd ikke 11 lese regelboken). Her oppdagetjeg etter en stund at DoornTrooper'" ikke var sa ille jeg trodde, sa jeg kastet til side forkledningen min og intervjuet Sindre masse. Det skal ogsa her nevnes at Trondheimerene i Imagonem gjorde det skarpt i konkurransen, vi tok andre- og tredjeplassen i NM, kortspill hateren Audun kom pa andreplass ... Sa kom papirene mine bort. ..

Jeg kommer i omtalene her til a holde meg til Dreamlands (SE SVENN, HER STAR DET) sine priser (litt gratis-reklarne skaffer meg rabatt??? (Veersasnill veersasnill veersasnillltlj). Dreamlands har forresten skaffet seg WEB-side (Http://www.interlink.no/ dreamlands) sa der kan man skaffe seg mere oppdaterte priser enn det som star her. [Nei, rerlig tali, fy faen - Matthijs]

To av ekspansjonene til DoomIrooper'" er na i butikkene (Warzone og Inquisition), den norske utgaven av Inquisition har kommet, og Sindre Stang opplyste at WarZone kommer sen var/sommer,

En ny tileggserie til DoomTrooper™. Mortifikator kommer (byggd rundt brorskapets ninjaer mortifikatorene), serien introduserer en ny kort-type, gift, som er spesieJt brukbare for mortifikatorene men kan brukes av aile. Jeg vet ikke nar serien kommer (hverken engelsk eller norsk) men den kommer i 8-korts pakker og koster vel 20kr.

Ogsa ute fra Heartbraker hobbies er James Bond kortspiller, basert pa filmene med samme navn. Det gar ut pa a gjennomfere oppdrag fer motstanderen, samidig som man gir seg selv tekno-dippedutter, allierte O.s.V. Mens motstanderen prover a edelegge for deg med a spille fiender, og lekre darner mot helten din for a edelegge for ham. Etter a ha sett litt pa spillet vii jeg si at det vii veere VANSKEUG a spille ut fra en starter. Startere: 89,50kr. Boostere: 30kr.

KULT kortspi1let har kommet, fra Metropolis games. Du spiller en Archon eller en Dedsengel, som sloss for a bringe menneskeheten ut av en iIlusjon og inn i virkeligheten.

[ mag 0 n e m

47

Enda en kortspillspalt

Uheldigvis ser menneskeheten pa deg som en gaIning. Du tar masse hjelp av de vanlige tingene her og, utstyr, allierte o.s.v. Noe nytt er at det faktisk kan veere en ulempe a drepe ting i dette spillet!!! Over 250 kort pakket pa vanlig mate. Startere: 89,50kr. Boostere: 30kr.

I samme stil kommer ogsa Heresy, forskjellen er at Heresy kortene er OVER-SIZED, slik at de ikke passer inn i vanlige lommer. Startere: 99,50kr. Boostere: 30kr.

Mythos, kortspillet som baserer seg pa Kallet fra Kuttulu (Call of Cthulhu) kommer til Dreamlands i FebMars, nih du leser dette burde det ga an a spille spillet.

Middle Earth er her!!! Og det ser ut til a vsere et godt spill. I alle fall etter hva jeg har herr, AIle forstar forhapentligvis settingen i spillet og det viI bli anmeldt siden. En negativ side er at det ikke er like lett a bare sette seg ned a spille, det krever terninger og litt utstyr, Startere:

lOOkr. Boostere: 30kr.

Noe jeg ikke kommer til a snakke noe om er sportsspill, det matte jo bare komme, det har ihvertfall kommet to amerikanskfotball spill, og ett baskettspill. En vurdering av dem cr mulig senere ... Det er jo bare det sarnme som idretten, score i basket og a springe med en Iiten avlang ball over en linje i fotball. Startere: 125kr. Boostere: 35kr.

Den ferste ekspansjonen til StarTrek™ kortspiIlet har kommet. Den heter Alternate Universe og tar for seg handlinger fra serien som har forekommet i alternative univers (derav navnet). Selv synes jeg ganske mange av kortene var heller unyttige (ikke aile), men det kan hende at det bare er meg ... Uansett var mange av kortene ganske morsomme, noen var ogsa SYfERT

nyttige (Phaser Burns. Dreper to fiendtlige characters fer kampen begynner, hvis du har phasere eller disruptorer til stede). Boostere: 30kr.

Den neste ekspansjonen til StarTrek™ heter Q-Continuum og den etter det Holodeck Adventure. Det skulle ikke kreve mye fantasi a finne ut hva disse to baserer seg pa. Jeg venter i spenning (selv om jeg ikke tar spilt StarTrek™ sa mye, er det ett av mine favorittspill fordi det var ett av de ferste til a ikke tenke Magic?"). Boostere :30kr.

denne serien (Han har nok ikke sluttet helt ... Haper jeg flo. :-) - reeL]). Boostere: 20kr.

PSI On the Edge vant Games Magazine sin pris for beste sarnle kortspill. Gratulasjoner er vel a forvente. Kortspillet er pa vei til a ta igjen MagiCCM i antall ekspansjoner, spillet har na fire (magic har 7 ikke inkludert pengeutpressem Chronicles) .

Nest til sist ett lite ord om RAGE™, det har kommet to ekspansjoner: Umbra og Wynn. I Umbra har de klart a holde seg unna trykkleifene, men til gjengjeld er det sa mange i Wyrm (som gjer det mulig for en spiller a spille "fienden" the Wyrm)

at det nesten

finnes

StarWars kortspillet har ogsa kommet, men i Trondheim er det sveert ta som har tatt dilla, ingen av de jeg har spurt har erkjent seg a spille det. On de tunger sier at dette er fordi bildekvaliteten p.li kortene er sapass darlig. Misforsta ikke, StarWars er kult, men ikke sa veldig attraktivet i ruter p.li 6cm2 (neermere undersekelse kommer). Andre rykter sier at ingen har riid fordi aIle har blakket seg p! Middle Earth. Startere: 99,50kr. Boostere: 30kr.

On the Edge har tatt enda en ekspansjon, den fjerde i rekken, som heter WetWorks, den handler om Throckmorton maskinen og dens trans-temponere energi, en viss" annen person kan sikkert si noe om

I

/.

flere kort med feiltrykk enn med korrekte trykk. Den tredje ekspansjonen War of the Amazon kommer snart. Boostere: 20kr. 25kr. og 25kr.

Det er med stor sorg at det medeles at Jyhad har blitt reinkamert som Vampire:The Eternal Struggle, det positive er at det har kommet en ekspansjon, Dark Sovereigns. Det ble forresten avholdt Jyhad-tumering pa HexCON-95, arrangert av MEG!!! Startere: 89,50kr. Boostere: 30kr. 25kr.

Uansett hva de sier virker det som om noen i redaksjonen tar feil, og at Dragon Dice er et godt spill, jeg skal selv vurdere 1i iq0pe det (det er bare sa F**ns dyrt :). Sa forvent en anmeldelse om ikke s~ Ienge. Startere: 99kr. Kickers: 69kr.

I mag 0 n e m

48

En sann histori

Ehm ... hei. :) Jeg herer Ole Peder, og for noen dager siden kikketjeg p§ en usenet-gruppe som het alt. s at an i srn. Jeg fniste litt for meg selv der jeg satt i halvmerket og leste (i femevnte nyhetsgruppe) Re: What's wrong with D&D? A herregud. Tenktejeg. Enda en latterlig rollespill/satanisr diskusjon. Ogjammen fikkjeg ikke rett! Jeg mikka en stund for a finne de ferste meldingene i traden, og her felger resultatet:

Nus NR 1 SKRIVER:

What'~ wr0ng with D~~~

NILS NR 2 SVt\RER:

t,re-thin" re'llly".,[ rus t JC'~I'r: 1 ike p",ncil necke,j, f'.)IH ""~',,,j nerds thac thinK [hey are I 'Sa t a 11 i s r: s ' , . ~"H:a t. ' 3 Idr0n9 ' .. ; 1 ~ L r e a l lit~?

ROLLENILS SVr\RER:

Uhrnmrnm, that's Nrs. F'·~:.::'1 l~e:-).: to you, buddy! Besides, D~D has a bs o Lut e l y not.h i nc to :b "'Iit', Satanism. 'rhat is just 6 my:h t.ha t the Xt.ian commun i t v uses Uj scare people into chinki!19 it's demon worship. Relax, it's just a game, It's like acting, yc~ playa role. As for real 1!f6, ~ love that just as much. '!'he sterotype you listed is pretLY far from the truth. bm ath let ic, energet i c • an::! "nje,y the outdoors as well. All c'~ my D&D friends are also far from being' 'Pencil necked, four eyed nerds." although some of us do wear contacts.

En sann historie

fra

virkeligheten

SJEI-"SNILSEN (HITIL) lTHYKKER GE1'.'lALT:

, r 1.1:-: .:. - 's ~-=-t ... J. I Y <-I "". - r-

I R~n~..:: _ A::~_/ :3E:r i,':':JS ;?':;__.i_d~ .. ' .:<

,~~,,-:-';.'J1E-'/ ~l:i 1 i re'J(~':::: ':hac s ..... ,r~~·--:·:-.·-: in''-_'~,l''':':'':'~ i;: in·/-:=nr:.i:-<J :::i::...:. ':,:'~:-.'~ '.','(-1':''': -==:~r.!..err:cll f-:lr:"':ii:-:1l ·.·l2.:;-; -:.:-:-;:-,,:-;-!--~ .r , . r.:-.3.'i~:'~.::l':::~ ~,;:::::-'7-;-:: :-

~:1.n,.:.;"~uc·,,:,:::;, (·:i~:-_·~3';' :-:t'l-3t :-:-cl~:·...:e.l_' r- j:";: '=c i r.; ,~." ~,! C' : - ,: t C; '.;T,,:" ~,'C' "

~:-:T'1 ~~~ I "~~~::.;;_. ~~~: 33 ~~y ~'~l~~r ~sr'~:~ ~f

Ext», EN' ROLLE:"lLS:

!--!at~ ~,',:. t·~,::-:t~: :his :-.CI ."!. ~ I ~ •. __

i ;\:("_~ a , ... :-<=J,C'-r-:~3~'''~!'"':; =~'._ (.: ...... "'ro :l~,=-i-':~d, :.:; .... ::--:-y~,j r.-=,::,-i.3. 21 Ir_ I s ::_i.,-=, '.V~~.I-''=;;'.i.~LP:': · . .'.l~. _ ~.~.~r:}: ~:'-l::;"·.

~,.~,~:::<t:;-!.""S ar'.=: s::;r_dni3~S I r[.::r_ '_!"':-:::

.;.r?l~,.;.r.:: r_:-I::':nS-;::'~\'\:?:3, ~:~j .1., -::'·''::,ll!.""

d ,. ~ i r_ '.! d ~ .:. s

: 'J t ~3:' ~Li

HOLLENILS S\,ARER PA TILTALE:

- .. : i:- . __ .. _

f o i k s , r.hi s :...s 2. t r o l , _ p~2aS-= ::) n'~t pro~agate 3ny ~Ij!.""ther.

ESTETIKER NILS LEGGER TIL SIN MENING:

Hmm ... 1 j u s r, 112ft my c~'lle·:;",

·· .... ~here a group of I 're l e players I I wer~ having a m~~ting .. th2 ~~_~ ! members all looked like l~ey needed urgent derit a l. wc r k i and the females would outweigh a cow.Get real. the reason I despise you pathetic wankers is you cannot deal with REALITY. Let' s

Og er ikke diskusjonen over enda, sa raser den vel fortsatt,

(OB1W: Dette er noen av gruppene som det ble krysspostet til. Sperrekonkurranse: Har noen av dem noe med rollespill a gjere?')

;,_lr:. ·r:l<':::::~'=-~" ,..~':. .;'::'I-::-:-.·_:; t eer.s .

:::-~:.:-:".::~':' :;.r:,;::: .. l., c~,-:-.·~!.··..:y.s.::~r .t, a t t s .

:: 1 ': r e l ~ ) i. : r. sc : -e r.tc : .)(; 'j , .'\ :: r .:-:.:z -;; 1 - .~, ,

_:;'::-'~": .• :-,~c2:--r" a l t :::,.f"-_'_'!S, .i:-:-.;:·:':;.·;"jr.,

'l::'~ . l"(' .. -:-:,' ~-.:..~: .n.et s ; . ~':::'.::':. ~ i:.... L'~"_f:';'l ::- ... :'1 .Ir.~:: O!: . ~~.;.r:~., ~ _::. . :-: .: :~':',:.:-: 1 :I:r: -;.,~::: i.,

.1 .~ -.: . f , ( .' ..:. ~ :-.:~'2>.::,

- )

Sa var jeg lei av a se pa • monumentale N'er med kometer rundt den dagen, sa jeg rettet pa brillene og gikk likesagreit ned og jobbet med rollespillverdenen min.

I mag 0 n e m

49

Oet Hv i s k e

MAE! .5THOM

har ogsa havnet i trobbel, tydeligvis; spillene deres seiger liksom ikke ... (noengang herr om Marauder? Det har vi, men vi har ikke sett det, for vi fikk aldri tilsendt noe anmeldereksemplar ... ) Derfor dumper de dem nil pa nettet for en tredjedel av nypris - elIer mindre! Bedre Iykke med neste utgivelse ...

"CLOAK"'''

... Over the Edge-tillegget fra Atlas Games har blitt utsatt pa ubestemt tid; det vii komme ut samtidig med kortspill-ekspansjonen. (On the Edge farer i hardt veer for tiden ... )

Ht'i'.'EQuEST 4. EDITION

... kommer ogsa til a bli utsatt; ifelge ryktene likte ikke Greg Stafford forlagets ferste utkast, fordi det var for likt den forrige versjonen.

THE MEDELLIN AGEi'.'T

... til Millenium's End vii forhapentligvis vsere i butikkene i april. Masse forsinkelser rundt dette tillegget, ikke uventet forbundet med forlagets utgivelse av et kortspill. Det er en konspirasjon!

SUPEH TUESDAY

Et Shadowrun-eventyr fra FASA, dette her, som kommer til 11 dukke opp i April en gang.

LEGENDS OF EARTHDAWN

VOL. II

"Book of Exploration" heter denne her. Se forevrig omtale av LOE #1 i et tidligere Imagonem ...

ARIA HEALITY

Mer merkelig spilling i ekstremt episk skala fra Last Unicorn. Hva blir det denne gang? Vii vi forsta det etter 11 ha lest boken? Denne greia kommer forevrig i april.

INTERACTIVE HISTORY COMPA."\/ION

Til Aria - kommer i februar.

Nok en telefonkatalogdimensjonert utgivelse, som gar i litt mer detalj om hvordan man egentlig skal rollespille sainfunn og kulturer. Kan bli fiffig ...

Hva det er, er det ingen som vet, men det kommer i April fra Avalon Hill, og er sannsynligvis et morsomt brettspill ...

KORTNY1T

"LtTNCIl MONEY"

- kommer fra Atlas Games i mai. Et tegn pa at kortmarkedet begynner a bli mettet: Man begynner a lage nisjespill - Lunch Money handler om kamp i skolegarden, med kort som "Uppercut", "Headlock" og "Big Combo". Bitter humor.

BOD, LORD OF E\lL

Fra Peregrine kommer endelig det ferste tillegget til Murphy's World. Her rna spillerne konfrontere den onde Bob, ondskapens herre, som selvsagt har ekstremt skumle

planer og sannsynligvis driter seg ut ganske bra underveis .

TERRA NOVA FIELD GUIDE

... North 2 og South 2, til Heavy Gear-rollespillet, kommer ogsa til a dukke opp i April. Mechafans felg med!

BRElTNYIT

Lunch Money er IKKE et samlespill - man rar kjept hele greia (2 55-korts stokker, regler og eske [hurra)) for $16.95. Kortene har fotografier istedenfor tegninger.

SURFlV

\

I mag 0 n e m

_)

50

bREAmLA1)bS S

Ny spillbutikk i Oslo!

Byens bredeste utvalg i rollespill, brettspill

og kortspill !

Egen avdeling for levende rollespill:

Latexvapen, brynjer, enkeltringer, infonnasjon og pameldingsskjema

Finn oss i 2. etasje av Arkaden kjopesenter, Karl Johan

OREAmlA1)OS 0SC • KARL jobxns (lC. 5-7 • 0154 oslo • clF/FAX: ZZ 33 03 04

Vi- markedsforer:

Doomtrooper Drakar och Demoner Mutant Chronicles Kult

Skriv gjerne etter mer informasjon om yare spill!

Send oss et postkort med navn, adresse og fodselsar.

BRUGATA 1, 0186 OSLO

I STOKKE': f:' Ii i.