You are on page 1of 2

Oslo Veis stedfortredere pstr hets og usannheter Jan Hagelid og Tom-Kenneth Flemvg hadde i AAGD den 8.

juni et leserinnlegg med overskriften Grunnlse pstander om Huken pukkverk. Vi i aksjonsgruppa Stopp Huken Vern Marka kjenner oss ikke igjen i pstandene, men finner gode grunner til kommentere innlegget. Oslo Vei AS ulovlig hele veien? Det er forstelig at de ansatte ved Huken nsker beholde arbeidsplassen sin, men uforstelig at ansatte har trodd at driften ved Huken skal vare evig. Reguleringsplanen for nordre Huken (S-1859) satte klare grenser for areal, dybde og utforming av bruddskrningene. Aksjonsgruppa har beregnet at det er sprengt ut ca. 3 mill. tonn ulovlig. Det utgjr 12 - 14 rs uttak . Er dette riktig, vil det si at Oslo Vei AS faktisk har drevet ulovlig i Huken i hele selskapets levetid, siden 2001. Aksjonsgruppa sendte frste brev om uregelmessigheter til Plan- og bygningsetaten for nesten to r siden. Vi venter fortsatt p deres beregninger, ikke minst for at politiet skal f underlag for videre etterforskning av ulovlighetene. Basaltens fortreffelighet svever dokumentasjonen? Hagelid sitter i styret i Oslo Vei AS og vil derfor kunne regnes som selskapets talsmann. Han gjentar da ogs Oslo Veis propaganda om basaltens fortreffelighet, selv om dette fortsatt er udokumentert. I en rapport (SINTEF STF22 F03163) kan en lese at det ikke kan pvises en klar sammenheng mellom steintype i asfalt og svevestv. I forhold til potensial til kunne gi betennelsesreaksjoner i lungene p eksponerte individer nevnes derimot stv fra basalt som en av flere stvtyper som ser ut til representere spesielt potente stvtyper som br underskes videre. Follobanens tunnel stein s det holder? Det er ingen tvil om at Oslo fortsatt trenger pukk og asfalt. Men ikke fra Huken som ligger ved et av byens tetteste boligomrder og i de samme beboernes friluftsomrde. Et velvillig tips er at Oslo kommune snarest br ta kontakt med Jernbaneverket for gjre avtale om f tilgang til de enorme steinressursene som blir tilgjengelige i forbindelse med utsprengning av Follobanen. Et annet tips: det er fullt mulig benytte seg av mobile steinknusere og asfaltverk p stedet der asfalten trengs. Da slipper man transporten og man har garantert fersk asfalt. Helseplager grunn til bekymring? Svrt mange beboere i nromrdet til Huken uttrykker bekymring for helsekonsekvensene av avgassene fra asfaltproduksjonen. P folkemtet p Ammerudhjemmet 10.11.2010 var det flere som fortalte om pustebesvr for sine barn om natta og at de var ndt til skalke alle luker nr produksjonen er p det verste. Hagelid og Flemvg bor langt unna problemet og slipper disse problemene, men vi br kunne forvente en viss respekt for folks uttrykte helseplager og -bekymringer. Returasfalt ressurs eller miljproblem? Det er ganske spesielt at Oslo Veis praksis vedr. returasfalt nevnes som eksempel p Huken som miljstasjon. Fylkesmannen har gitt tillatelse til maksimum 30.000 tonn, allikevel bygger Oslo Vei videre p det 240.000 tonn store fjellet av returasfalt. Oslo Veis interesse er ha et strst mulig returasfaltlager. Det er et miljproblem og skaper utkjringsproblemer.

Stopp i Huken et overmodent folkekrav Hagelid og Flemvg tar til slutt opp igjen den egentlige rde trden om usaklig hets fra enkeltpersoner. De nevner ikke her at de altoverveiende enkeltpersonene som har ytret seg i offentligheten har gjort det som representanter for politiske partier, bydeler, borettslag og en rekke organisasjoner. At Hagelid og Flemvg oppfatter en protest fra en befolkning som har opplevd et pukk- og asfaltverk som en pest og en plage gjennom 50 r til skulle vre en hets mot arbeiderne i verket, faller i alle fall p sin egen urimelighet.