HansPetter.

info
Hans-Petter Nygard-Hansen

manufactured by

The original blog can be found at http://hanspetter.info/

All rights reserved by the author. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording and/or otherwise without the prior written permission of the author. This book may not be lent, resold, hired out or otherwise disposed of by way of trade in any form, binding or cover other than that in which it is published, without the prior consent of the author. Manufactured by on 2. juli 2011

Innhold
Bloggsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Top 10 leste artikler i desember . . . . . . . . . . . . . . . S˚ mye har du brukt p˚ App Store . . . . . . . . . . . . . a a 1 million nedlastninger p˚ en dag . . . . . . . . . . . . . . a Synkroniser dine Facebook kontakter . . . . . . . . . . . . Den beste iPad appen for møtereferat . . . . . . . . . . . IP-Telefoni: Sm˚ vokser raskere enn store . . . . . . . . . a Slik finner du de beste Appsene . . . . . . . . . . . . . . . 600 millioner Facebook brukere . . . . . . . . . . . . . . . Altfor mange barn p˚ Facebook . . . . . . . . . . . . . . . a Sosiale Medier foredrag for Rotary Nord Skedsmo . . . . Har du sjekket inn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . N˚ g˚ de etter mobilen din. . . . . . . . . . . . . . . . . . . a ar Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det meste . . . . . a Det beste kameraet er det du har med deg . . . . . . . . . 3 gode verktøy for ˚ lese bloggen din offline p˚ . . . . . . a a! Topp 10 artikler i januar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Android har n˚ 22% av padde-markedet . . . . . . . . . . a F˚ orden p˚ kabelrotet ditt . . . . . . . . . . . . . . . . . a a Her handler jeg mine iTunes gavekort . . . . . . . . . . . Social Media Release – Push- vs Pull pressemelding . . . Test: Exolife Exogear iPhone 4 batterikappe . . . . . . . . Nye svitsjer fra Cisco setter ny standard for lav kost og høy “Her er mitt (Sosiale Media) liv” . . . . . . . . . . . . . . De fleste bedrifter er anonyme p˚ Facebook . . . . . . . . a Slik kan du skape gode interaktive foredrag . . . . . . . . Denne video appen er rett og slett den beste. . . . . . . . . . ROMI, ROI eller ROE? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En vannvittig sosial bursdag . . . . . . . . . . . . . . . . Uskrevne regler for ˚ lykkes med sosiale medier . . . . . . a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ytelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 6 6 8 9 11 13 20 23 26 30 32 38 41 47 49 52 53 54 55 57 61 66 69 71 75 80 83 88 89

i

Glemte Ski-VM Facebook? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 PR, kommunikasjon, markedsføring & sosiale medier . . . . . . 101 Test: Utrolig god Bluetooth for bilen . . . . . . . . . . . . . . . 102 Bordtelefonen forsvinner og stemmen blir en ingrediens . . . . 105 Undersøkelse: B2B, strategi & utsikter . . . . . . . . . . . . . . 109 Sosial Kommunikasjon gir effektiv Inbound & Outbound resultat110 Slik kan du enkelt & billig f˚ din egen iPhone app . . . . . . . 112 a Er luften i ferd med ˚ g˚ ut av GroupOn-ballongen? . . . . . . 117 a a Konferanse: Praktisk bruk av Sosiale Medier i Oslo & Stavanger 119 Slik kan du enkelt lage dine egne QR-koder . . . . . . . . . . . 122 Cappelen Damm lanserer bokhandel p˚ lesebrett . . . . . . . . 126 a Workshop: Vet du hva folk sier om deg? . . . . . . . . . . . . . 128 Slik kjører du lovlige Facebook-konkurranser . . . . . . . . . . 129 Topp10 leste artikler i februar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Ny norsk jakt-app for iPhone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 FourSquare doblet siden lanseringen av Facebook places . . . . 137 Android Market snart større enn AppStore . . . . . . . . . . . 139 B2B-undersøkelse om sosiale medier, vekst, markedsføring, med mer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Vi søker og sørfer – finner vi deg? . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Instagallary for iPad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 1 av 3 iPad2-eiere har baklys-problemer . . . . . . . . . . . . . 148 De kuleste høytalerene verden har sett? . . . . . . . . . . . . . 150 To gode søke-nyttige Twitter verktøy . . . . . . . . . . . . . . 151 50% av bedrifters salg via Sosiale Medier i 2015 . . . . . . . . . 153 Hva er viktig n˚ du skal ha ny mobil? . . . . . . . . . . . . . . 156 ar Unng˚ viltp˚ a akjørsel med mobilen . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Reise-bass til Mac’en din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Innhold, innhold og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 “Bruk hue” – kampanje mot digital mobbing . . . . . . . . . . 164 WWF først ute med nytt kreativt annonseformat p˚ mobil . . 166 a DagensApp med eget arkiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 iOS fortsatt kongen p˚ haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 a Helt p˚ vidda med GPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 a Topp 10 i mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Optimaliser din hjemmeside for Sosiale Medier . . . . . . . . . 180 Undersøkelse: Har du hjemmekontor? . . . . . . . . . . . . . . 191 Er du en appsaholic? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

ii

Slik n˚ du flest folk p˚ Twitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 ar a Verdens største videokonferanse over 4G . . . . . . . . . . . . . 194 Nydelig Twitter-aktig email klient til Mac . . . . . . . . . . . . 196 StepStone lanserer Android app for jobbsøker . . . . . . . . . . 199 “Det g˚ alltid et tog” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 ar Er du ikke tilgjengelig p˚ mobil er du ikke tilgjengelig . . . . . 203 a 9 av 10 foretrekker Apps fremfor mobile websider . . . . . . . . 208 Dropbox vokser med over 500 prosent p˚ ett ˚ . . . . . . . . . 210 a ar God p˚ aske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 10 fakta om omsetningsveksten til Apple . . . . . . . . . . . . . 213 Tredobling p˚ seks m˚ a aneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Slik kan du f˚ Facebook-siden din til ˚ vokse raskt . . . . . . . 220 a a Frp er størst p˚ Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 a Test, M˚ Tilpass & Repeter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 al, Helautomatisk, sikker og latterlig enkel backup . . . . . . . . . 240 Gi din iPhone et telefonrør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Windows 7 fosser frem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Cisco Trussel Rapport – 140% økning i Malware . . . . . . . . 249 Topp 10 April – De mest lest bloggpostene . . . . . . . . . . . 251 Vinneren er k˚ aret! Vinn en komptakt og lekker høytaler . . . . 253 Vi bruker mer og mer av v˚ arbeidstid utenfor kontoret . . . . 255 ar 80 prosent vekst i mobile app-shops i ˚ . . . . . . . . . . . . . 258 ar Appworks 2.0 – Nordens viktigste appkonferanse . . . . . . . . 265 Gi barna en iPad før TVen tar dem . . . . . . . . . . . . . . . 267 Prøv TelePresence Movi til din bedrift helt gratis . . . . . . . . 269 Facebook har lansert fototagging til Pages . . . . . . . . . . . . 271 Mange grunner til ˚ jazze opp din Android fjøl . . . . . . . . . 274 a Send postkort over hele verden for kun 6 kroner! . . . . . . . . 283 500,000 iPad-eiere i Norge vil kannibalisere papiravisene . . . . 287 80 prosent vekst i bruk av Twitter og Facebook p˚ seks m˚ a aneder299 Sosiale medier – den tredje Internett-bølgen . . . . . . . . . . . 306 Keep your friends close and your enemies closer! . . . . . . . . 314 Topp 10 leste artikler i mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Nettsiden din m˚ kunne leses p˚ en mobil . . . . . . . . . . . . 327 a a Twilert – s˚ vet du hva folk skriver om deg . . . . . . . . . . . 329 a Last ned undersøkelsen – Leser du digitale bøker? . . . . . . . 330 Kun 2 av 10 bedrifter har mobile websider . . . . . . . . . . . . 331 ”Fra pikerom til styrerom” – bør alle bedrifter blogge? . . . . . 337

iii

Det er bare ˚ glede seg til iOS5! . . . . . . . . . . . . . . . a Tatovert før skolestart! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glem den gamle notatblokka – Ghostwriter Notes for iPad . Du vil tape markedsandeler og terreng . . . . . . . . . . . . Folk dreper hverandre i Norge som aldri før . . . . . . . . . Mobilt nettsted eller dedikert app . . . . . . . . . . . . . . 10 supre (og gratis) Twitter verktøy . . . . . . . . . . . . . Automatisk kladd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etabler en Social Media Policy i bedriften din . . . . . . . . Automatisk kladd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

346 358 361 365 371 375 386 392 392 396

iv

Bloggsummering
2. januar 2011

Slik oppsummerer jeg HansPetter.info i 2010! Godt nytt ˚ alle samar men, og tusen takk for at du leser bloggen min HansPetter.info-bloggen s˚ dagens digitale-lys sent i august i 2010, og a første posten min omhandlet (ikke overraskende kanskje) Apple. Bli like flink som Apple-sjefen til ˚ holde foredrag ble godt tatt i a mot. . . i den grad jeg folk kunne f˚ tilgang til bloggen. Jeg var ikke a p˚ Twitter, vel – jeg hadde en Twitter-konto, men skjønte ikke bæret a av hvordan dette verktøyet fungerte, hvorfor jeg skulle ønske ˚ bruke a Twitter n˚ jeg hadde Facebook – og jeg hadde ikke brukt ett minutt ar p˚ SEO, s˚ de som leste var de som fulgte meg p˚ Facebook . . . .. a a a Jeg hadde tidligere skrevet artikkelen ”Norske bedrifter nøler med sosiale medier” som hadde blitt postet p˚ min gamle blogg, og som a i aller største grad fokuserte rundt Facebook og lite om andre sosiale medier. . . men for all del – de fleste i Norge er p˚ Facebook, s˚ det a a var naturlig ˚ fokusere mye mer her. a Mine favorittverktøy

1

I september fikk jeg min sosiale media-ball til ˚ begynne ˚ rulle, a a takket være Sprout Social som er en cloud-basert tjeneste for ˚ h˚ a andtere din egen sosiale media strategi. Med støtte for Facebook, Twitter, LinkedIn, Gowalla og Foursquare ble Sprout Social redningen for meg. Koster noen dollar i m˚ aneden, men er virkelig verdt investeringen. Enkelt grensesnitt og veldig intuitivt og innbydende ˚ a bruke – anbefales p˚ det sterkeste. a Sprout Social hjalp meg i gang med Twitter, og etter ˚ ha testet a og feilet MANGE ganger s˚ begynte det ˚ demre litt for meg ogs˚ a a a hvordan Twitter er annerledes enn Facebook, noe jeg skrev om i september ogs˚ a. Med gratisverktøy som Klout og Twittergrader kunne jeg analysere og følge min egen utvikling p˚ Twitter, og med Monitter og Neara byTweets kunne jeg feks finne nye følgere via hashtags og geografisk begrensning.Disse 4 og 6 andre gratisverktøy ble til en liten post p˚ bloggen selvsagt. a Jeg har lenge brukt Gowalla, vel, alt er relativt, men det har i allefall blitt over 200 forskjellige steder jeg har sjekket inn – fra Norge og det

2

store utland. Jeg har stor tro p˚ Geo-Lokasjonsbaserte tjenester, knyta tet til sosiale medier av forskjellige karakterer. . . . I jobbsammenheng kanskje knyttet til seminarer og aktiviteter – og i den sammenheng b˚ til ˚ aktivere under et seminar, men ogs˚ til ˚ markedsføre ade a a a aktiviteten. Et nytt verktøy jeg har begynt ˚ se nærmere p˚ den siste a a tiden erGeoToko som b˚ kan brukes til ˚ engasjere deltaade a gere omkring en markedsaktivitet, men ogs˚ til ˚ analysere a a dine kunder, konkurrentenes kunder, eller for andre form˚ hvor al innskjekking via Gowalla, FourSquare, Facebook Places (ikke i Norge enn˚ og Twitter støttes. Genialt – og enn s˚ lenge helt gratis dette a) a verktøyet ogs˚ a.

Jeg lagde en liten Geo-basert markedsaktivitet selv, for ˚ teste ut a GeoToko – og la inn Oslo kinoene. Alle som sjekker inn p˚ en av a Oslo-kinoene via Gowalla og FourSquare ville jeg kunne se, og den som har sjekket inn flest ganger innen søndag 9. januar vil vinne en premie. Aktiviteten f˚ en egen URL/hjemmeside og via dashboardet til ar GeoToko-tjenesten kan jeg følge aktiviteten hele tiden, med oversikt over feks hvem som har sjekket inn, hvilke Geo-tjenester som blir benyttet, hvilke dager og tidspunkter folk flest sjekker inn, og ikke minst p˚ hvilke kinoer de sjekker inn p˚ Siden onsdag i forrige uke a a. har 48 personer sjekket inn p˚ en Oslo kino, nesten halvparten p˚ a a Colosseum og 58% via Gowalla.

3

Trender for 2011 Hvordan blir 2011 – fra et IKT-perspektiv? Jeg ble invitert i desember til ˚ delta p˚ en paneldebatt i Drammen, hos Umoe-IKT, sammen med a a Microsoft, HP og Telenor, og forberedelsene til denne paneldebatten resulterte i en artikkelserie p˚ 6 hvor jeg tok for meg utviklingstrender a for 2011 – primært i Norge, og med fokus p˚ de temaene jeg primært a skriver om her p˚ HansPetter.info-bloggen. a • Teknologiutvikling 2011 • IKT-kompetanse og interne IKT-avdelinger • Slik vil Generasjon Y p˚ avirke IT hos morgendagens bedrifter • Teknologi- og bransjekonsolidering 2011 • Offline blir det nye online • Sosiale media trender 2011 En annen sak som har opptatt meg, og mange andre er Datalagringsdirektivet eller DLD. Myndighetene ønsker ˚ overv˚ oss – og alt vi a ake gjør – og det ser ut som de fleste enten ikke har f˚ dette med seg, att eller ikke bryr seg. . . .. Justisministeren bruker terror og frykt som grunnlag for DLD, og ser dessverre ut til ˚ lykkes med sin strategi, a til tross for atDLD krenker menneskerettighetene! Det er utvilsomt mye positivt med Internett og internettteknologi, men ogs˚ mye negativt. I 2007 skrev jeg en artika kel som aldri ble trykket. Artikkelen skrev jeg etter en rekke negative Internett-motiverte hendelser. Internett-mobbing, skole-drap motivert via YouTube, og ikke minst spredning av propaganda, identitetstyverier, industrispionasje og kanskje det vi frykter aller mest – og som DLD skal “fikse” for oss – terrorisme. Internett bør forbys var headlinen, ikke bokstavelig ment, men jeg savner den store dialogen som tar for seg alt det negative denne fantastiske teknologien tar med seg.

4

2011 Jeg er positiv til 2011. Jeg gleder meg over ˚ være i 2011, og ser a faktisk frem til ˚ komme i gang med jobben igjen. Jeg skal bidra i a stor grad til ˚ redusere email og erstatte det med den sosiale dialogen. a Jeg skal samtidig bli flinkere til ˚ være mer offline – og mer a fysisk tilstede, og h˚ aper p˚ flere face2face møter p˚ jobben a a – enten via TelePresence eller p˚ “˚ a arntli”. Jeg tror ogs˚ at langt flere bedrifter vil ta i bruk Twitter og Facebook a – i flere sammenhenger, og gi sine kunder det de vil ha. I 2010 var det ikke mange IT selskaper som brukte Twitter i allefall, og det var ogs˚ veldig mange bedrifter som ikke tilbød sine venner a & medlemmer det de var ute etter p˚ Facebook. Med tanke a p˚ at ALLE i Norge er p˚ Facebook – 94% av alle nordmenn a a mellom 18 og 30 ˚ feks- s˚ vil det overraske meg mye om ikke ar a Sosiale Medier i 2011 blir tatt mer seriøst – p˚ mange omr˚ a ader; markedsføring, salg, support & PR for ˚ nevne noen. a Godt nytt ˚ alle sammen, Hans-Petter ar

5

Top 10 leste artikler i desember
3. januar 2011

Her er hva som ble mest lest p˚ HansPetter.info i desember a • Top10 Gratis Sosiale Media verktøy • Prizmo er den ultimate scanner appen til iPhone • Hva, Hvorfor og Hvordan – Sosiale medier for bedrifter • Mange fordeler med en amerikansk iTunes konto i disse dager • Sosiale Media trender 2011 • Hjemmenettverk er ofte mer avanserte enn p˚ jobben a • Datalagringsdirektivet krenker menneskerettighetene • Den norske paviljongen p˚ iPad a • 130 magiske iPad-dager • Internett bør forbys N˚ har jeg registrert meg p˚ Bloggurat. a a

S˚ mye har du brukt p˚ App Store a a
4. januar 2011

Med App Store Expense Monitor f˚ du oversikt over ditt forbruk! a Siden jeg fikk min iPhone 3G i 2009 – som senere ble oppgradert til 3Gs, og deretter møtt av iPad i april 2010 – og s˚ oppgradert a til iPhone 4 i august, har jeg lastet ned ca 500 apps fra Apple sin AppStore. Det kan jo høres ut som jeg er en storforbruker av apps, men med over 330,000 apps tilgjengelig er jeg jo den reneste pingla . . . . eller? N˚ skal det sies at de fleste appsene mine faktisk er til iPad, a og med ca 59,000 apps tilgjengelig n˚ (1,500 n˚ jeg fikk iPad’en min), a ar s˚ er jeg nok ˚ regne som en aldri s˚ liten “storforbruker”. a a a Hva har morroa kostet?

6

N˚ du har lastet ned 500 apps s˚ kan det være greit ˚ kunne sjekke ar a a hva man egentlig har brukt av kroner og øre p˚ denne “morroa”. a Det er en tungvindt m˚ ˚ gjøre det p˚ – og en veldig enkel, og begge ate a a er helt gratis! • Du kan g˚ igjennom hver og en app i iTunes p˚ din Mac, eller a a • Du kan laste ned App Store Expense Monitorfra WetFish Software App Store Expense Manager gir deg kostnadsoversikten App Store Expense Monitor er kun for Mac OS og installeres veldig raskt og enkelt. Med App Store Expense Monitor f˚ du raskt oversikt ar over alle dine apps – fra alle dine iTunes kontoer – og med en oversikt over alle du har kjøpt, samt alle som var gratis. Oversikten kan ogs˚ eksporteres til et regneark, slik jeg har gjort her (fjernet a iTunes-konto informasjonen min) – med valgfri sortering p˚ a • App-navn

7

• Utvikler • App-kategori • iTunes-konto, og • Pris Her er oversikten/fordelingen av mine Apps:

Regningen min har s˚ langt stoppet p˚ 3,650 kroner . . . .. hva blir din a a regning? NB: App Store Expense monitor ser p˚ hvilke apps du har a i dag, og p˚ hva appene koster – i dag – derfor vil nok ogs˚ a a regningen divergere noe i forhold de potensielle prisendringer det har vært i mellomtiden. . . En god indikasjon blir det uansett

1 million nedlastninger p˚ en dag a
7. januar 2011

Det tok kun en dag fra lanseringen av App Store til Mac ˚ n˚ 1 million a a nedlastninger! App Store til Mac ble lansert torsdag 6 januar, og bare

8

24 timer senere har Apple n˚ den første viktige milepælen p˚ 1 add a million nedlastninger.

Grensesnittet er helt nydelig, og du bruker din samme Apple brukernavn & passord som du bruker til dine iPhone apps, til dine iTunes-musikk kjøp, eller til film og TV-serier. Alt fungerer som en drøm, og sammen med det lekre grensesnittet har selvsagt ogs˚ Apple a lagt til flotte animasjoner ved nedlastning av en app, som du kan se av videoen under: App Store for Mac laster du ned her

Synkroniser dine Facebook kontakter
8. januar 2011

Gratis Mac App for ˚ hente bilder av dine Facebook kontakter til din a adressebok. Har du mange venner p˚ Facebook og mange kontakter a i din adressebok s˚ kan det være kjekt ˚ synkronisere bilder og a a kontaktinformasjon. Jeg har forsøkt (les:betalt) for flere iPhone og iPad apps som “enkelt” skal synkronisere Facebook-kontakter med dine kontakter, men ingen har levert som lovet.

9

˚rsaken til at jeg ønsker meg bilder knyttet til mine konA takter er mange:

• Et bilde sier mer enn tusen ord • Lettere ˚ huske et navn n˚ du har et bilde ˚ knytte det til a ar a • F˚ opp bildet p˚ din iPhone n˚ de ringer a a ar • . . . .ogs˚ var det en ˚ a arsak som egentlig i gangsatte mitt søk etter en slik app, og det var en annen app (som jeg kommer tilbake til i en egen blogpost) Løsningen ble AddressBookSync AddressBookSync er en gratis app til din MacBook som vil innhente og synkronisere dine Facebook venner med din kontakt database – slik at du f˚ lagt til profilbilde til dine kontakter. Ikke noe mer, ar men samtidig veldig effektivt . . . .. og i motsetning til mange andre løsninger der ute s˚ fungerer det her. . . enkelt og greit! a

10

AddressBookSync vil samtidig ogs˚ forsøke ˚ synkronisere bursdager a a som er registrert p˚ Facebook profilen til vennene dine – noe du a selvsagt ogs˚ enkelt kan velge bort. a AddressBookSync kan du laste ned her.

Den beste iPad appen for møtereferat
9. januar 2011

Meeting Room er ikke bare en genial app – den er enkel ogs˚ – og a helt gratis! iPad kan brukes til s˚ mangt, ogs˚ til ˚ redde de gode a a a møtene vil jeg p˚ a. Hvor mange møter har du vært i hvor nesten ast˚ alle sitter oppe med sin laptop, og ingen har egentlig oversikt over hva deltagerene gjør . . . . skriver de notater, eller leser/skriver de mail – og ikke følger med?

Den andre m˚ aten ˚ ta notater p˚ i et møte, er ˚ skrive det ned – i a a a en “old fashioned” notatblogg – og s˚ – etter møtet – skrive notatene a over p˚ en PC. . . . Det funker, man ødelegger ikke møtene, men særlig a effektivt er det ikke! Meeting Room & iPad er perfekte samarbeidspartnere En iPad er akkurat stor nok til ˚ kunne skrive p˚ og liten nok til at a a, den ikke tar opp for mye plass rundt et møtebord. Du kan ikke skjule

11

p˚ hva du “egentlig” driver med p˚ en iPad – noe som er enkelt n˚ a a ar du sl˚ opp laptoppen din. Det virtuelle tastaturet p˚ en iPad br˚ ar a aker ikke, i motsetning til en PC, du trenger ikke en strømadapter til din iPad heller, og den starter opp umiddelbart, noe som gjør den like enkel ˚ ta frem som ˚ legge vekk n˚ du ikke trenger ˚ bruke den. a a ar a Slik fungerer Meeting Room

Grensesnittet til Meeting Room er b˚ enkelt og intuitivt (for det mesade te) . . . . Etter at du har valgt en fane p˚ venstre side, dobbelt-klikket a p˚ den for ˚ kalle den det du vil, s˚ vil lage et nytt møtereferat, som a a a illustrert over. Ønsker du ˚ fjerne en prosjekt-fane s˚ klikker du feks p˚ a a a dokumentskapet nederst til venstre, ved siden av forstørrelsesglasset. Møtedeltagere velges ved ˚ klikke p˚ den lille firkanten ved siden av a a mitt eget bilde, og skal du fjerne deltagere holder du nede fingeren over den respektive deltageren i et lite sekund s˚ vil vedkommende a forsvinne. Jeg liker ogs˚ at møtedeltagerene plukkes fra din adressebok, og ikke a minst at den henter frem bilder av deltagerene – hvis du har det. Det var ogs˚ en av ˚ a arsakene til at jeg søkte – og fant – AddressBookSync til Mac – som synkroniserer dine Facebook-venner med din adressebok p˚ Mac – og laster ned Facebook-profil-bildene. Jeg liker ˚ ha a a alt synkronisert, og derfor installerte jeg AddressBookSync p˚ min a

12

Mac – som er hoved-kilden min for all informasjon.Les mer om AddressBookSync her. Viktig at møtereferatet sendes raskt etter møtet. Det er viktig at møtereferatet sendes raskt etter et endt møte – for at alle skal ha møtet friskt i minnet. Har du brukt en notatblokk under møtet, blir det fort til at møtereferatet blir forsinket, s˚ fremst du a ikke er utrolig disiplinert og har satt av tid umiddelbart etter møtet ditt til ˚ renskrive notatene over til en PC for s˚ ˚ f˚ sendt det ut. a aa a Med Meeting Room appen til iPad løses det veldig enkelt ved ˚ klikke a p˚ konvolutt-ikonet øverst til venstre. a

Møtereferatet er klar til ˚ sendes p˚ email – og skulle jeg utsette noe a a p˚ møtereferatet slik det ser ut n˚ s˚ skulle jeg gjerne sett at bildene a a, a av møtedeltagerene ble med – eller var en opsjon i det minste. Meeting Room er gratis og kan lastes ned her.

IP-Telefoni: Sm˚ vokser raskere enn store a
10. januar 2011

Overgangen fra tradisjonell telefoni til IP g˚ unna s˚ det ar a suser! I følge en ny rapport fra analyseselskapet Canalys vokser adop-

13

teringen av IP-telefoni n˚ mye raskere for bedrifter med færre enn a 100 ansatte. IP større enn TDM

I første kvartal 2010 gikk andelen av telefoni-linjer solgt med IP forbi andelen solgt basert p˚ tradisjonell TDM i USA, og den samme a milepælen ble n˚ i Storbritannia i tredje kvartal og vil senere add bli gjentatt i andre markeder over hele verden. Samlet sett har det tatt vesentlig lengre tid enn forventet ˚ n˚ dette niv˚ og i forhold a a aet selskaper med over 100 ansatte er det fortsatt en betydelig mindre andel av markedet. Derimot er over 80% av linjer levert i b˚ ade USA og Storbritannia n˚ IP-baserte linjer. P˚ et globalt niv˚ a a a, har opptaket vært enda tregere med bare 28% av linjer levert hos selskaper med færre enn 100 ansatte. Den økende IP adopsjon blant mindre bedrifter, derimot, vil presentere den neste store vekstomr˚ adet for IP-telefoni leverandører n˚ fremover. a Segmentert markedstilnærming De store IP-telefoni produsentene har sammen med teleoperatørene primært fokusert p˚ de store virksomhetene hvor omsetning og fortjea neste har vært størst. De mindre har i utgangspunktet blitt overlatt til seg selv, med noen f˚ unntak. I Norge har Telio for eksempel n˚ a a trappet opp satsningen sin mot bedriftsmarkedet, og vil øke denne satsningen gjennom ˚ etablere en større forhandlerkanal som vil a

14

kunne videreselge IP-basert telefoni og –tjenester som Telio vil være ansvarlige for ˚ drifte og vedlikeholde. a

Utfordringene for ˚ n˚ de mindre virksomhetene har vært mange. De a a som virkelig kan IP-telefoni har brukt mye penger p˚ ˚ skaffe seg a a nødvendig kompetanse og har derfor selvsagt fokusert p˚ de store a bedriftene. De mindre selskapene har derfor havnet i et lite vakuum, fordi de store har fokusert p˚ de store, og ingen har derimot fokusert a p˚ de sm˚ – av flere ˚ a a arsaker; • Økonomi • Skalering – de har ikke hatt en kanal til ˚ n˚ ut, og a a • De mindre lokale IKT-forhandlere har ikke hatt kompetanse til ˚ skifte ut TDM-basert telefoni til IP a Store vekstpotensialer

15

Betydningen av overgangen til IP, og den mulighet markedet for bedrifter med færre enn 100 ansatte bør ikke undervurderes. Sett utifra et globalt perspektiv ble det registrert en vekst ˚ ar-over-˚ i ar 3. kvartal 2010 p˚ 8,6% for totalt antall leverte linjer, til tross for a solgte TDM-linjer falt med 1,5%. Dette betyr at veksten ble drevet primært av IP. Volumene økte med 34% i sub-100 segmentet og 18% i 100+ markedet. Veksten var spesielt stor i markedet for 20-til-99 ansatte, med hele 35%. Dette markedssegmentet sto for over en fjerdedel av all verdens forsendelser og representerer en stor markedsmulighet for leverandører i de neste fem ˚ arene. Canalys forventer dette segmentet til ˚ vokse i gjennomsnitt med 22,8% hvert a ˚ mellom 2009 og 2014. ar Ikke bare IP-telefoni Med de ekstra produkter og tjenester som kan selges i forbindelse med IP-telefoni, kan mange parter kan dra store økonomiske fordeler, men ikke minst kan en konstellasjon mellom en lokal IKT-aktør og en teleoperatør hjelpe til ˚ bibeholde samarbeidet og lojaliteten a mellom den lokale IKT-leverandøren og den mindre kunden. I dette

16

kundesegmentet vil den primære m˚ ˚ tilby IP-telefoni være via aten a en hosted-tilnærming – det vil si at telefonsentralen vil st˚ hos telea operatøren, mens hardwaren/telefonaperatene vil plasseres ut. Hos store Enterprise-selskaper har trenden vært at hele løsningen har blitt plassert ute hos bedriften, men denne tilnærmingen vil kreve mer lokal IP-telefoni kunnskap, noe som igjen har vært forbeholdt de større IKT-leverandørene og kundene deres. Mange ˚ arsaker til treg adoptering Utover det faktum at de store har fokusert p˚ de store som har overlatt a de sm˚ til seg selv – og gammel TDM-teknologi for telefoni, s˚ er det a a kanskje flere ˚ arsaker til at adopteringen, eller overgangen til IP-basert telefoni har tatt s˚ mye lengre tid for de mindre selskapene: a • De store produsentene forsøkte ˚ lage SMB-løsninger av sine a Enterprise-produkter • Dette førte til at investeringene fortsatt ble for store – b˚ p˚ ade a telefoni-utstyr og den lokale infrastrukturen. • De mindre bedriftene forstod fortsatt ikke helt fordelene – vanskelig ˚ overbevise om en solid ROI a • Administrasjon og vedlikehold ble altfor dyrt og komplisert, og • Kunnskapen var fortsatt vanskelig ˚ f˚ tak i – og veldig dyr. a a Mange nye selskaper har dukket opp I dag finnes det en rekke IP-telefoni produsenter som fokuserer p˚ a lav-ende segmentet i markedet. Canalys hadde i sin rapport faktisk forventet at mange nye aktører ville enten g˚ konkurs eller bli kjøpt opp a av de store, men dette har ikke hendt. I land som Norge og Tyskland – som har satset p˚ ISDN – har mange mindre aktører klart seg veldig a bra, og har klart ˚ forsvare sine posisjoner fordi en ISDN-installasjon a har i større grad krevd ekstra lokalisering. I dag finnes det en rekke SMB-spesialiserte tilbydere som b˚ tilbyr enkle komponenter for ˚ ade a konvertere samtaler mellom ISDN og IP – slik at apparatene kan st˚ a som de er, men at man reduserer ISDN-kostnadene ved at samtalen blir terminert over IP. Andre produsenter tilbyr skreddersydde og enkle IP-baserte løsninger – med en on-site IP-PBX, eller sammen

17

med en teleoperatør en hosted IP-telefoni løsning. Tyskland er et godt eksempel p˚ dette, der Funkwerk, AGFEO, Auerswald og andre a lokale leverandører har bygd opp en markedsandel som i dag utgjør over en tredjedel av den totale segmentet for bedrifter med færre enn 100 ansatte. Andre selskaper som ogs˚ fokuserer i det samme a markedssegmentet er for eksempel Swyx, Nec, Panasonic, ShoreTel og Splicecom.

IP-teknologien har ikke bare aktivert nye start-ups, men har ogs˚ a gjort det mye enklere for leverandører ˚ kunne utvikle produkter a som kan adopteres p˚ et globalt markedet i stedet for ˚ lage separate a a løsninger for hvert land. Forhandlerkanalen er nøkkelen til vekst i IP

18

Som tidligere nevnt er forhandlerkanalen kritisk for at teleoperatørene skal kunne n˚ ut til de mindre virksomhetene. P˚ samme m˚ er a a ate forhandlerkanalen avhengig av at teleoperatørene har en løsning ˚ a tilby mindre virksomheter slik at de kan øke sitt fokus og sin bredde. Kompleksiteten i tidlige IP-baserte telefonisystemer var en direkte ˚ arsak til at mindre forhandlere ikke fokuserte, og at mindre kunder ikke investerte. Kostnadene ble for store, risikoen ogs˚ a. Selv om det er klart at sm˚ bedrifter er spesielt prisfølsomme, er a det ogs˚ variasjoner i prisfølsomhet mellom landene. I Norden ser vi a en langt mer aggressiv adoptering av IP-telefoni sammenlignet land som Hellas, Polen og andre øst-europeiske land, hvor prisfølsomheten har vært størst. Billigere IP-telefoner har ogs˚ hjulpet, som for eka sempel den nye SPA300 serien fra Cisco som koster en brøkdel av deres Enterprise telefoner. Den nye trenden er at telefonene skal ogs˚ a støtte SIP (Session Initiation Protocol) slik at man kan tillate bruk telefonsentraler som er basert p˚ ˚ a apen kildekode som for eksempel Asterisk. Fremveksten av ˚ apen kildekode vil bidra sterkt til ˚ drive a IP-adopteringen videre blant mindre bedrifter. Hosted IP-telefoni + Cloud tjenester = sant!

19

Canalys forventer at leverandører som betjener sub100-markedet til ˚ begynne ˚ levere andre tjenester enn bare telefoni. At fokuset a a deres vil være ˚ øke tilbudet av applikasjoner og tjenester utover a telefonien alene, men gjerne integrert i kommunikasjonen – som feks Unified Messaging, samhandlingstjenester og kontaktsenter-løsninger. I Danmark har for eksempel TDC allerede gjort et skifte i sin strategi og har begynt ˚ fokusere p˚ ˚ selge sin hosted Centrex-tjeneste.Jeg a aa omtalte nettopp dette temaet i desember under min første av seks artikler om trender og utvikling for 2011 – med spesielt fokus p˚ Cloud og tjeneste markedet. Det vil utvikle a seg en potensiell krig mellom flere forskjellige typer av aktører og leverandører som alle vil konkurrere om ˚ levere de samme Clouda tjenestene til de samme kundene. Microsoft kan potensielt bli en sterk konkurrent i det ene øyeblikket og i det neste en nær samarheidspartner til samme IKT-forhandler feks.

Slik finner du de beste Appsene
12. januar 2011

Apple og Android sine egne App butikker er ikke nok alene for ˚ a finne frem til de beste appsene. Med over 400,000 apps fra App Store, nærmere 5,000 apps for Windows Phone 7, nærmere 250,000 apps til Android og et økende antall apps for Symbian, Ovi og BlackBerry er det viktig ˚ ha gode verktøy for ˚ luke ut de beste appsene. Apple a a sin egen App Store er selvsagt veldig bra, men det er lett ˚ miste a oversikten n˚ det finnes s˚ mye ˚ velge mellom, og da kan spesialiserte ar a a websider eller -apps gjøre søkene enklere for deg.

20

Her er en oversikt over 14 gode apps ressurser for din mobile enhet: • Appboy er en katalogtjeneste og en App i seg selv for iPhone og iPad som gir deg rask tilgang til ˚ lese omtaler, laste ned a apps og lage kategoriserte lister av apps som du kanskje har lyst p˚ a! • SmokinApps er ogs˚ en katalogtjeneste for mobile apps, samt a omtaler fra “redaktøren” for ˚ hjelpe deg ˚ finne de beste apps for a a dine Apple dingser og Android. I tillegg vil du p˚ SmokinApps a ogs˚ finne apps for alle andre plattformer som BlackBerry, Nokia, a Symbian, Palm & Windows. • Chomp er b˚ en website hvor du kan søke etter apps – i ade forhold til hva du er p˚ jakt etter, men ogs˚ en egen Chomp a a app kan lastes ned til din iPhone, iPod eller iPad. Nok en elegant app som gir deg enkel og intuitiv katalogbasert oversikt over apps, samt omtaler. • AppsFire er egentlig en ganske s˚ merkelig app, som gir deg a et realtime bilde av hvilke apps som er de mest populære for øyeblikket. Tjenesten er ogs˚ tilgjengelig for Android enheter. a

21

• AppBrain er nok en katalogtjeneste av apps – for Android enheter, og kan nytes b˚ p˚ web, men ogs˚ som en egen ade a a Android app. • appstream for iPad er iPad-utgaven av AppsFire – og gir samme grensesnitt, men p˚ en større skjerm bare a Personlig ikke en av mine favoritter, men kan være verdt ˚ sjekke ut. a • Appitalism er en relativt ny tjeneste for mitt vedkommende, men ikke mindre en god tjeneste – for b˚ iOS, Android, ade BlackBerry, Ovi, i tillegg til at de har laget egne seksjoner for apps til Facebook og Twitter. Virkelig verdt ˚ sjekke ut! a • AppStoreHQ samler apps-omtaler fra hele verden og organiserer dem for ˚ lage en slags Top-App-liste over de beste appsene a til iPhone, Android og iPad. Har du en Android enhet kan du ogs˚ laste ned AppStoreHQ appen som s˚ a adan! • Appolicious har jeg omtalt tidligere og er en app som kobinerer hva du har p˚ din iPhone eller Android enhet, med hva dine a “sosiale media venner” har p˚ sine, for ˚ komme med forslag til a a apps du kanskje kan finne aktuelle – basert p˚ egne kriterier, a omtaler – men i sammenheng med hva du har fra før av og hva dine venner har p˚ sine enheter. . . . Venter spent p˚ om a a Facebook vil komme opp med noe tilsvarende selv • Appolicious for iPad er samme som for iPhone og Android, men tilpasset skjermstørrelsen til iPad. • AppShoppperer min favoritt, vel – en av mine favoritter. iOSenheter only, og finnes b˚ som en app og som en veldig ade god webside.Gode søkemuligheter, fordelt p˚ populæritet, nye, a reduserte i pris, med mer – fordelt p˚ alle iOS-enheter. Lag a dine egne ønskelister – f˚ varsel om n˚ dine apps har blitt a ar oppgradert (de du har fra før av, men ogs˚ de du har satt p˚ a a din ønskeliste) med mer. . . En tjeneste jeg vil anbefale p˚ det a sterkeste! • AppAdviceer nok min største favoritt, selv om det kan bli mye fokus p˚ spill til tider. AppAdvice er nydelig p˚ nett, flott som a a en app p˚ iPhone, men virkelig en fryd ˚ bruke p˚ min iPad. a a a

22

Den er ogs˚ en av de f˚ apps-appsene som koster penger, men er a a virkelig verdt pengene. Her er det ikke bare apps som omtales, men alt annet du ønsker ˚ lese om du er en Apple-fan a Kan i tillegg ogs˚ anbefale de mest hardcore-fans der ute ˚ abonnere a a p˚ AppAdvice daily som en videocast i full HD —- har du 5 a minutter ˚ svi av en kjedelig stund, s˚ er ikke AppAdvice Daily a a den værste m˚ ˚ brenne av litt “overtid” p˚ . . . . aten a a • Windows Phone Appser den siste p˚ min liste, og siden jeg ikke a har en Windows Phone 7 selv – og ikke kjenner noen som har den, s˚ er jeg heller ikke sikker p˚ om dette er den beste, men a a det er i allefall Microsoft sin egen “App Store”. Microsoft har ogs˚ laget en egen TV-kanal – Chanel9 – for ˚ promotere apps a a til sin Windows plattform –som du kan se her. • DoubleTwisttil Android er en Apps-tjeneste (og mer enn som s˚ utviklet av DVD-Jon fra Norge og minner mest av alt om a) iTunes! Jeg vet at det er MAAANGE andre websider og apps der “ute” som gjør det samme – mer eller mindre – s˚ om jeg har utelatt noen for a du ha meg unnskyldt. Send meg gjerne en URL om det er noen som er helt unike som jeg bare M˚ oppdatere denne listen med, s˚ skal jeg f˚ gjort asap A a a Som de sier i uniten – ha en “appy day”

600 millioner Facebook brukere
17. januar 2011

100 millioner nye Facebook brukere p˚ 6 m˚ a aneder! I følge socialbakers (tidligere bedre kjent som Facebakers) s˚ forventer de at antall a Facebook medlemmer vil n˚ 600 millioner i løpet av de nærmeste a dagene. I juli 2010 kunne vi lese at Facebook hadde n˚ den magiske medlemsadd milepælen p˚ en halv milliard brukere, og n˚ – et halvt ˚ senere – a a ar har s˚ mange som 100 millioner nye brukere funnet veien til fjesboka. a

23

Det nøyaktige tallet – akkurat n˚ n˚ jeg skriver det denne posten – a ar er 596,372,920 medlemmer. Veksten de siste seks m˚ aneder har vært størst i USA med 20 millioner nye brukere – og resten av statistikken kan du lese under:

Sverige med størst vekst blant de nordiske Ingen av de nordiske landene var p˚ listen over de Top20 landene med a største vekst de siste 6 m˚ aneder, men p˚ socialbakers var det lett ˚ a a finne frem til den øvrige listen, hvor vi finner • Sverige p˚ 25. plass med 3,9 millioner brukere og en vekst p˚ a a 2,95% p˚ 6 m˚ a aneder • Danmark p˚ 39. plass med 2,537 millioner brukere og en vekst a p˚ 0,40% a • Norge p˚ 43. plass med 2,360 millioner brukere og en vekst p˚ a a 2,46%, og • Finland p˚ 54. plass med 1,8 millioner brukere og en vekst p˚ a a 1,25% de siste 6 m˚ aneder

24

Fra 170,000 til 2,4 millioner p˚ 3 ˚ a ar Det er ingen tvil om at veksten har vært formidabel – og rett og slett imponerende. Hvem kunne ikke ønsket seg en tilsvarende vekst, og 20% vekst p˚ 6 m˚ a aneder er ikke mindre imponerende n˚ man ar snakker om s˚ store tall som 500 millioner som utgangspunktet. I a Norge var det knappe 170,000 Facebook medlemmer for 3 ˚ siden, ar og n˚ er medlemstallet p˚ 2,4 millioner. Det tilsvarer ca 50% av hele a a Norges befolkning, og her i Nord er vi kun sl˚ av Island som har en att Facebook-penetrasjon p˚ 62%, mens Finland er p˚ “siste plass” med a a kun 35% av sin befolkning. De fleste som jobber er p˚ Facebook a Med 2,4 millioner medlemmer er det kanskje intr ˚ se at s˚ mange a a som nesten 1,7 millioner er i alderen 25 til 55 ˚ og vi har jo ogs˚ ar, a tidligere lest at s˚ mange som 94% av alle nordmenn mellom 18 a og 30 ˚ er p˚ Facebook. Denne andelen av den totale Facebookar a medlemsmassen er relativt lik i alle nordiske, og Nord-Europeiske land – med en relativ lik fordeling mellom kvinne og mann:

De fleste er p˚ Facebook, og vi “Facebook-er” mer enn vi Googler, a og vi bruker mer tid p˚ Facebook enn p˚ email. Legg til LinkedIn, a a Twitter, blogger og andre Sosiale Medier s˚ blir det kanskje enda a klarere for de fleste at det ˚ ikke ha en strategi for HVA man vil a med Sosiale Medier og ikke minst HVORDAN kan potensielt bety forskjellen mellom suksess og skandale. De fleste bedrifter i Norge

25

er som vi kanskje vet sm˚ og mellomstore, og da kan potensielt a Facebook og andre sosiale medier være en fortreffelig m˚ ˚ n˚ disse ate a a bedriftene p˚ – p˚ forskjellige m˚ – uten at det er tema for denne a a ater bloggposten.

Altfor mange barn p˚ Facebook a
17. januar 2011

200% av all ungdom mellom 13 og 19 ˚ har en Facebook-profil. ar Det har blitt en økende fokus p˚ de negative aspekter ved barns a bruk av sosiale medier som Facebook. Nylig skrev en av Norges mest kjente Sosiale Media-personligheter Thomas Moen p˚ sin blogg a (som ogs˚ havnet som kronikk i VG) “Foreldre og utdanningssektoren a m˚ innse at nye medier er en naturlig del av hverdagen til barna, a ingen forbereder dem p˚ mulighetene og utfordringene som møter a dem i denne nye verdenen.” Og fortsetter “Hver eneste dag deler unge mennesker sine innerste tanker, mest private bilder og sensitiv informasjon som hvor de bor og hvem de er venner med til potensielt hele verden.”

26

I fredagens utgave av Computerworld brukte de lederen til ˚ omtale a Facebook og det faktum at mange unge har blitt aktive brukere av Facebook, noe som stiller foreldre og voksne ovenfor nye oppdragelsesutfordringer. Nettet oversvømmes av overgripere og svindlere. I følge organisasjonen ParentalSoftware.org er det MYE som tyder p˚ at vi bør være p˚ vakt n˚ det gjelder v˚ barns omgang med a a ar are Facebook: • Til enhver tid, er det 50,000 seksuelle overgripere p˚ nettet a (WorldWide) • Rundt 1 av 5 barn har mottatt en seksuell tilnærming. • 1 av 33 barn blir spurt ˚ møte dem et sted, eller sende dem a vanlig post, penger eller gaver. • I 22% av m˚ alene for disse svindlerene/overgreperene var barna mellom 10 og 13.

27

13 ˚ aldersgrense ars Facebook opererer med en nedre aldersgrense p˚ 13 ˚ for ˚ være p˚ a ar a a Facebook, men n˚ jeg sammenligner Facebook tallene over medlemar mer mellom 13 og 19 ˚ med SSB sitt overslag over norsk ungdom i ar, samme aldersgruppe er det store forskjeller. Faktisk er antallet Facebook profiler dobbelt s˚ mange som det antallet SSB opererer med a fra januar 2009. Statistisk SentralByr˚ a Facebook

Internett bør forbys

For 3 ˚ siden skrev jeg en artikkel som jeg kalte“Internett bør ar forbys” og som du i helhet kan lese her. P˚ det tidspunktet var a det kun 2,5 millioner nordmenn som var p˚ nett, og Facebook hadde a kun 170,000 brukere i Norge, men allerede da kunne konfliktr˚ adet melde om en dramatisk økning av mobbing, trusler og æreskrenkelser som hadde funnet sted p˚ Internett. Mobbing via Facebook har blitt a et stadig større problem og utfordring, og mobberene finner nye ting ˚ mobbe om, som feks om foreldre sine inntekter som de enkelt kan a finne ved ˚ enten bruke TV2 sin egen skattesøk-tjeneste, men enda a mer “effektiv” blir mobbingen n˚ skattesøket kobles direkte opp mot ar Facebook. Det har vært skrevet mye om mobbing p˚ Facebook, men enn s˚ lenge a a har det vært lite gjort for ˚ komme til bunns med dette problemet. a

28

• Anmelder mobbing p˚ Facebook til politiet a • Tok livet etter mobbing p˚ Facebook a • Stenger Facebook etter mobbing • Fengsles for Facebook mobbing De eller yngste bør ikke være p˚ Facebook til ˚ begynne med, men a a skaden skjer ut til ˚ ha hendt for de fleste. Skolebarn risikeres n˚ ˚ bli a aa mobbet om de ikke er p˚ Facebook, og derfor m˚ kanskje andre tiltak a a brukes for ˚ overv˚ barns bruk av Facebook – for ˚ bedre være a ake a rustet til ˚ h˚ a andtere eventuelle mobbesituasjoner, men ikke minst ogs˚ potensielle “angrep” fra svindlere og overgrepere. a Overv˚ akingsprogramvare for foreldre med barn p˚ Faceboa ok

Det finnes flere gode programmer som foreldre kan ta i bruk for ˚ a kunne overv˚ sine barns omgang med Internett – og i dette tilfellet ake Facebook. Spector Pro er et slikt program, og gir foreldre mulighet til ˚ overv˚ ALT hva barna bruker PC-en til. I forhold til Facebook a ake spesielt kan progammet bla brukes til:

29

• Se sammendrag av Facebook-aktiviteten til dine barn • Ta opp meldinger/E-Post som er sendt og mottatt • Vise alle bilder som befinner seg i profilen • Se oversikt over Top10 personer de sender meldinger til – og alle meldinger de har mottatt • Ta skjermdump/bilder av alt de gjør p˚ Facebook a • Ta opptak av alle chat-meldinger • Vise alle blogginnlegg, lister over venner og hva som har blitt skrevet • Se Topp 10-profiler de besøker I Norge har vi alts˚ over 400,000 flere personer p˚ Facebook mellom a a 13 og 19 ˚ enn det som finnes i Norge, noe som tilsvarer nesten alle ar mellom 6 og 12 ˚ Som Thomas Moen s˚ glimrende skriver i sin ar. a blogg s˚ m˚ “foreldre v˚ a a akne opp og ta ansvar. I tillegg er det viktig at utdanningssektoren gjør jobben sin og kommer inn i n˚ atiden. Skikk og bruk p˚ internett m˚ læres i ung alder, slik at barna blir vant med ˚ a a a bruke internett p˚ en fornuftig m˚ s˚ tidlig som mulig.” a ate, a Prevantiv beskyttelse gjennom overv˚ aking Internett har kommet for ˚ bli. Pass p˚ at barna dine vokser opp med a a et sunt, men ikke naivt forhold til hvordan Internett og sosiale medier fungerer – p˚ godt og vondt. Et overv˚ a akingsprogram alla Spector Pro kan ogs˚ bidra i positiv forstand til at du enklere forst˚ – og kan a ar hjelpe til med hvordan barna blir introdusert til denne fantastiske – men ogs˚ farlige – digitale kommunikasjons-hverdagen vi lever i. a

Sosiale Medier foredrag for Rotary Nord Skedsmo
19. januar 2011

Tirsdag 18. januar holdt jeg foredrag om Sosiale Medier, og “Hvorfor burde jeg bry meg!” Sosiale Medier engasjerer – og mobiliserer. Sosiale

30

Medier brer om seg b˚ i privat- og jobbsammenheng, og b˚ p˚ ade ade a godt og vondt.

Maria Amelie er et godt eksempel p˚ hvordan sosiale medier engasjerer a og mobiliserer, men det finnes ogs˚ faremomenter med sosiale medier a vi ogs˚ m˚ være klar over. S˚ mange som 400,000 barn under 13 a a a ˚ ser ut til ˚ ha en Facebook profil i Norge, og mange foreldre vet ar a lite eller ingenting om hva barna deres gjør, hvem de snakker med, hva de deler av bilder og annen informasjon. Bedrifter har i større grad begynt ˚ forst˚ hvilke endringer sosiale medier p˚ a a avirker i forhold til v˚ kjøpemønstre, v˚ krav til en mer personlig dialog med de are are vi handler av, og hvor stor p˚ avirkning omtale i sosiale medier har – fremfor tradisjonell enveis-basert – og kjøpt markedskommunikasjon har. Dette og litt til konsentrerte jeg mitt foredrag om, som du ogs˚ kan a se under. Som takk for foredraget fikk jeg i gave en øks – en avstøpning og en direkte kopi av et orginalt funn som ble gjort her i Sør-Norge. Øksen

31

stammer i fra tiden mellom 950 og 1250 e. Kr, hvilket vil si under vikingtiden eller tidlig middelalder. En prydøks pyntet med et av de eldste kjente riksv˚ apen i Norge i avstøpningen. Dette var Kong Eirik II Magnussons riksv˚ apen fra slutten av 1200-tallet, hvor den norske løven er avbildet med en lignende øks. Tusen takk til Rotary Nord Skedsmo for gaven og for invitasjonen til ˚ holde foredraget for dere. a Si ifra til meg om dere ønsker presentasjonen i sin helhet – med alt av riktige fonter og Look&Feel – s˚ skal jeg sende den til dere. a (enkelte elementer forsvinner i Box.net tjenesten)

Har du sjekket inn?
20. januar 2011

Morgendagens butikker og bedrifter vil belønne deg n˚ du sjekker ar inn! Facebook places, Gowalla, Foursquare – hva er egentlig det godt for?

32

N˚ du stikker innom Kaffebrenneriet f˚ du et kaffekort som belønner ar ar deg med en gratis kaffe hver tiende gang du har kjøpt deg en kaffe. P˚ a Statoil f˚ du en gratis vask hver 6 gang, og Coop gir deg penger tilbake ar n˚ du bruker fordeleskortet ditt. Bedrifter gir deg t-skjorter og andre ar gaver n˚ du deltar p˚ seminarer og aktiviteter. Vi liker ˚ belønne ar a a de som handler hos oss, for at de skal komme igjen og forbli lojale mot oss. Som jeg skrev i september s˚ tror jeg at Smarttelefoner a vil ta over for bonus- og fordelskort, og med kombinasjonen av geo-lokasjonstjenester som Smarttelefoner gir mulighet for, sammen med sosiale media-tjenester som Gowalla, FourSquare og Facebook Places tror jeg at fremtidens bedrifter vil belønne deg n˚ du sjekker ar inn – fordi markedsføringsverdien er s˚ mye større enn ved tradisjonell a markedsføring! Fra opplysning til belønning Hvis du har en Smarttelefon og en Facebook profil er sansynligheten stor for at du har sjekket inn et sted. P˚ samme m˚ som vi liker a ate ˚ fortelle omverden hvor flinke vi har vært som har vært og trent a klokken 06:00, er det ogs˚ veldig mange som liker ˚ fortelle andre a a om hvor de er – ikke bare i ord, men helt konkret deres koordinater p˚ kartet. “Sjekket akkurat inn p˚ Colossuem kino” feks, eller “CC a a Vest for ˚ handle for helgen. . . hat!”. Begge eksemplene kommer fra a meg selv – har kun sjekket inn et par ganger via Facebook Places, men brukt Gowalla et lite ˚ n˚ – og tatt ogs˚ i bruk FourSquare den ar a a siste tiden – først og fremst fordi Gowalla tjenesten er integrert mot FourSquare . . . det gjelder ˚ n˚ flest mulig folk, ikke sant a a Hva pokker er cluet? Du kan bli ordfører, du kan f˚ deg noen klistremerker (virtuelle a selvsagt), bytte til deg merker, legge igjen en sak – som feks en mørk sjokolade, markere dine favorittsteder, lage turist- og besøksruter, osv – men det har egentlig INGENTING for seg, utover det ˚ samle a klistremerker og fortelle folk hvor du er (noe tyver selvsagt kanskje liker ˚ vite). Jeg har sjekket inn p˚ 218 forskjellige steder med Gowalla a a og har skaffet meg en aldri s˚ liten samling av pins eller klistremerker, a og via Weeplaces kan jeg f˚ meg et fullstendig oversiktsbilde av a alle stedene jeg har sjekket inn – kan muligens være brukanes til

33

noe (n˚ du blir eldre feks) – fra b˚ Facebook Places, Gowalla & ar ade FourSquare. Hans Petter Nygard Hansen’s Checkins by WeePlaces.com. En flott liten tjeneste som viser meg – og andre – hvor ivrig jeg er p˚ ˚ fortelle folk at jeg har kommet meg p˚ jobben, eller hjem . . . . aa a meningsløst, men p˚ vei mot noe stort. . . . a Ville du sjekket inn hvis du tjente- eller fikk noe for det? Via GeoToko-tjenesten som jeg skrev om i desember s˚ kuna ne jeg lage meg kampanjer som var basert p˚ Geo-lokasjonsa tjenester som Gowalla, FourSquare og Twitter (Facebook places er p˚ vei.) En annen tjeneste jeg fant intr med a GeoToko var at jeg ogs˚ kunne lage min egen geo-lokasjonsa overv˚ aking, og for ˚ analysere v˚ geo-vaner s˚ valgte jeg a are a meg ut 4 forskjellige steder man kanskje ville sjekke inn: • Kino • Kaffebar • Jobb, og • Klesbutikk I løpet av de ukene jeg har overv˚ aket alle kinoene i Oslo, alle kaffebarene til Kaffebrenneriet, 30 forskjellige arbeidsplasser og 25 forskjellige butikker p˚ Majorstuen s˚ er det ingen tvil om blandt annet a a følgende: • Vi bruker i svært liten grad tid p˚ ˚ sjekke oss inn i butikker aa n˚ vi skal handle. ar • De aller fleste som sjekker seg inn er menn. • FourSquare er mye større enn Gowalla, og • Onsdag og torsdag er de to mest populære dagene ˚ sjekke inn a p˚ . . a.

34

Vi er mest ivrig p˚ mandager til ˚ sjekke inn p˚ jobben, vi liker ˚ a a a a fortelle v˚ venner i størst grad p˚ torsdager at vi tar oss en kopp are a kaffe, og vi g˚ som oftest p˚ kino p˚ lørdager og søndager. ar a a I den lille graden vi sjekker inn hvor vi handler v˚ klær p˚ Majorstuen are a s˚ er lørdag helt klart den største dagen, noe som heller ikke kommer a som en overraskelse p˚ oss vil jeg tro. a Hva er verdien av ˚ sjekke inn? a I følge Harvard Business Review bruker vi 90% av v˚ markedsbudare sjetter p˚ tradisjonell markedsføring, til tross for at vi som forbrukere a i langt større grad utviser mer tillitt til et merke eller en vare som anbefales av venner og kollegaer.

Morgendagens bedrifter vil konvertere mer av disse markedsbudsjettene over mot sosiale medier, og belønne de som sjekker inn – og som forteller andre om det – fordi det rett og slett “makes sence”! I stedet for ˚ gi meg et klippekort p˚ en kaffe, vil det være langt bedre a a markedsføring for Kaffebrenneriet om jeg fikk avslag p˚ min kaffe a MOT at jeg sjekket meg inn – og fortalte mine venner, min familie og mine kollegaer p˚ Facebook om det. Markedsføringsverdien av at a jeg sjekker inn p˚ Moods of Norway og samtidig forteller at de har a 10% p˚ alle dressene sine ut dagen – mot at jeg f˚ 10% avslag selv er a ar ekstrem høy. Give-aways’ene som jeg har tatt med meg p˚ mitt neste a Cisco seminar vil jeg kun gi bort til de som sjekker inn og forteller det til sine Facebook-venner vil være mye mer verdt – fordi s˚ mange a andre vil f˚ vite om det! I slutten av september skrev jeg om9 tips a

35

til effektiv markedsføring av ditt seminar, hvor jeg bla forteller om verdien av ˚ bruke geo-lokasjonstjenester for ˚ skape blest – en a a snakkis – om ditt event. Gir du folk en belønning for ˚ sjekke inn, s˚ a a vil folk ogs˚ gjøre, og n˚ Facebook-brukere i snitt har 300 venner a ar p˚ Facebook s˚ skal det ikke s˚ mange sjekk-ins til for at seminaret a a a ditt har n˚ ut til mange tusen mottagere, eller at tilbudet p˚ den add a siste hotte dressen til Moods of Norway har n˚ ut til “hele Norge” add – og det uten at du har svidd av flere 100,000 kroner p˚ en kvart side a annonsering i Aftenposten eller VG! Mobilen er det beste fordelskortet Jeg takker alltid nei til klippekortene til Statoil og kaffebarene – rett og slett fordi jeg roter dem bort. Gi meg fordelsprogrammet mitt p˚ min Smarttelefon og jeg vil ikke bare bruke det hver gang jeg a handler, men ogs˚ fortelle min omkrets om det – hver gang. . . . For a butikker, bensinstasjoner, kaffebarer og alle andre virksomheter som vil begynne ˚ utnytte denne teknologien s˚ ligger det ogs˚ utrolig mye a a a verdi i alt som lagres om deg n˚ du handler – og sjekker inn. . . .som ar kan brukes for ˚ analysere effekten av kampanjene, hvilke dager som a fungerer bedre enn andre, hvilke produkter som ga best resultat og hvor stor rabatten bør være for ˚ f˚ maksimal effekt. a a

Blandt Kaffebrenneriets barer rundt omkring i Oslo var det feks INGEN som hadde sjekket inn i Parkveien 25, hvorfor?

36

I Vogstgate 50 var det derimot over 20 innsjekk i løpet av de 3 ukene jeg overv˚ Kaffebrenneriets kaffebarer – og alle brukte FourSquare. aket Hvor mange ganger ble innsjekken markedsført p˚ Facebook sier ikke a denne statistikken noe om, men om vi skulle lekt med tanken om at alle gjorde det – og snittet p˚ antall Facebook-venner alle hadde var a 130 (hvilket er snittet forresten skal vi tro Facebook – fasiten er nok noe større n˚ i dag) s˚ har man potensielt markedsført a a Kaffebrenneriet i Vogstgate til 2,600 personer. Hvis halvparten av disse igjen kommenterte eller “likte” den respektive innsjekkingen, ville deres 130 venner ogs˚ se dette, osv. I løpet av 3 uker registrerte jeg a 150 innsjekkinger rundt omkring p˚ Kaffebrenneriets kaffebarer, noe a som tilsvarer markedsføring/anbefaling til minst 20,000 mennesker. Hvis Kaffebrenneriet hadde hatt en liten plakat p˚ hver kaffebar a som fortalte at du fikk 10% rabatt p˚ kaffen hvis du sjekket inn p˚ a a Facebook Places – hvor mange flere Facebook-brukere ville da f˚ vite att om det? . . . ..og i hvilken grad ville et tilbud p˚ en Acne-bukse til 20% a rabatt “markedsført” via geo-lokasjonstjenester integrert med sosiale medier p˚ avirket salget for de “andre” butikkene i samme gate som IKKE benyttet seg av en slik markedsføringsstrategi og -teknikk? Tids- og ukedagstyrt tilbud Hvis du f˚ vite hvilke dager du har mest trafikk, og n˚ p˚ døgnet ar ar a du selger mest kaffe, kan du feks øke besøket ved ˚ tilby større rabatt a p˚ mer “ugunstige” tidspunkt? a

37

Som vi kan lese av bildet over, s˚ er trafikken størst hos Kaffebrenneriet a FØR folk har kommet seg p˚ jobb og dernest rundt lunsjtider. . . . a Hvis de ansatte fortsatt er p˚ jobb – og du uansett betaler full lønn, a hvorfor ikke forsøke ˚ tiltrekke deg flere kunder mellom 1600 og 2100 a ved ˚ øke rabatten p˚ kaffen, eller tilby halv pris p˚ rundstykket ditt? a a a Hvis de fleste drar p˚ kino i helgene, og nesten ingen drar p˚ tirsdager, a a kan du selge flere kinoseter ved ˚ tilby en liten tirsdags-rabatt? a Butikker, kinoer, kaffebarer, arbeidsplasser – alle lever av ˚ levere et a produkt, en vare eller en tjeneste. Vi sjekker inn i dag i liten grad – først og fremst s˚ sjekker vi inn for ˚ fortelle v˚ venner p˚ Facebook a a are a om hvor vi er, og hva vi gjør. Gir du derimot kundene dine en god grunn til ˚ sjekke inn hos nettopp deg – en bonus, en p˚ a askjønning, en liten rabatt, s˚ vil vi ikke bare sjekke inn oftere – men ogs˚ langt a a oftere “fortelle” v˚ venner om det. De som sjekker inn vil belønnes are for det og ikke minst vil de som tilbyr ogs˚ belønnes for det! a Fremtiden er ikke Gowalla, FourSquare eller Facebook Places. Fremtiden er ikke pins, virtuelle klistremerker eller andre virtuelle “gaver”. Fremtiden er ˚ integrere handling, markedsføring, smarttelefoner & a sosiale medier! Alle vinner p˚ det. . . a

N˚ g˚ de etter mobilen din. . . . a ar
24. januar 2011

Hackerene flytter seg fra PCen og over til mobilen konstanterer Cisco i sin siste sikkerhetsrapport! Selv om det bare er helt i det sm˚ er a, det en tydelig trend som vokser frem: Kriminelle, p˚ jakt etter nye a muligheter utenfor PC-miljø, er i ferd med ˚ investere mer ressurser a p˚ ˚ angripe mobile enheter. En av ˚ aa arsakene til denne trenden er den økte sikkerheten som man n˚ har p˚ Windows-baserte datamaskiner. a a I tillegg har bruken av smarte telefoner økt betydelig det siste ˚ aret, og flere og flere bruker mobilen til ˚ surfe med. a

38

1 milliard mobile Internett-enheter innen 2013.

Ifølge IDC vil antallet av av mobile enheter, fra smarttelefoner til tablet PCer med Internett-tilgang, overstige 1 milliard enheter innen 2013, og dette vil skape flere muligheter for datakriminalitet. Den

39

utrolige suksessfulle bank-Trojan, Zevs, som ifølge FBI, har spilt en sentral rolle i tyveriet av mer enn 70 millioner dollar fra 400 amerikanske organisasjoner de siste ˚ arene, er allerede tilrettelagt for mobile plattformer. Cisco CROI (CyberCrime Return on Investment) -matrisen dukket for første gang opp i Cisco sin 2009 ˚ arsrapport for sikkerhet og brukes til ˚ spore utførelsen av cybercrime operasjoner, som i økende grad a er styrt og organisert p˚ m˚ som minner om sofistikerte, legitime a ater bedrifter. Nærmere bestemt fremhever denne matrisen forskjellige typer av aggressive handlinger som Cisco sine sikkerhetseksperter sp˚ at nettkriminelle sannsynligvis vil fokusere mesteparten av sine ar ressurser for ˚ utvikle, tilpasse og fokusere seg omkring i ˚ a aret som kommer. Apple og Android er høy-aktuelle angrepsm˚ al. Det mobile applikasjonsmarkedet er en effektiv m˚ for Internettate kriminelle ˚ n˚ millioner av brukere over hele verden – raskt. Ifølge a a nyere data fra markedsundersøkelser utført av selskapet comScore, stod Smarttelefoner for hele 60 prosent av app-nedlastinger og nesten 56 prosent av mobil-surfing, selv om de kun representere 25 prosent av det totale amerikanske tr˚ adløse abonnements-markedet! I følge en fersk studie utført av Pew har den gjennomsnittlige amerikanske voksne borgeren 18 apps p˚ hans eller hennes smarttelefon, og a 20 prosent av mobilbrukere under 30 ˚ laster ned apps ofte. Selv har ar jeg lastet ned godt over 450 apps siden jeg fikk meg en iPhone i 2009 Milliarder av Android-enheter vil bli m˚ alskive for hackere. “For tre ˚ siden, var det ingen Android. N˚ er det er bare noen ar a f˚ store h˚ a andsett-produsenter som ikke utvikler enheter basert p˚ Ana droid”, sier Cisco sjef for trussel-forskning Scott Olechowski. “Veksten p˚ denne plattformen vil bli eksponentiell. Fra smarttelefoa ner og tablet PCer til biler og kjøleskap – det kommer til ˚ dukke a opp milliarder av enheter, inkludert et massivt antall i bedriften som kommer til ˚ være bygd p˚ Android-plattformen i løpet av de a a

40

neste ˚ arene. Det relative unge Android OSet, med apps og økosystempartnere, kombinert med det store antall brukere vil gjøre dette til en veldig attraktiv plattform ˚ fokusere p˚ fra et hackers st˚ a a asted.” Last ned hele rapporten her

Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det a meste
26. januar 2011

Norge og norske bedrifter har vært skeptiske, trege, d˚ arlige og sinker de siste 16 ˚ arene skal vi tro historien. “Fersk studie viser at kunnskapsbedrifter er skeptiske til sosiale medier” har blitt re-tweeted aktivt i dag, med en henvisning til Teknisk Ukeblad sin artikkel fra januar tidligere i ˚ I november 2010 skrev jeg nesten en tilsvarende artikkel om ar. fraværet til norske IKT-selskaper p˚ Twitter, og i august i fjor s˚ skrev a a jeg omnorske bedrifters nøling med Sosiale Medier. . . . Det er med andre ord lite som har endret seg de siste seks m˚ aneder. . . . . . .eller?

41

Historien gjentar seg – gang, etter gang, etter gang. Jeg lærte p˚ skolen at man m˚ lære seg historien for ˚ forst˚ fremtiden, a a a a og siden det er s˚ mange n˚ som virker overrasket over at norske a a kunnskapsbedrifter er s˚ trege med Facebook, Twitter og andre sosiale a medier, s˚ syntes jeg det kunne være morsomt ˚ se litt tilbake i tid – a a er det først n˚ vi er s˚ trege eller har ingenting endret seg? a a Er det oljen som gjør s˚ trege, eller vi rett og slett late – eller kanskje a dumme som ikke har skaper-evner eller innovasjonskultur? Er det janteloven som forteller oss at vi ikke skal være s˚ raskt ute, ikke “prøv a ˚ skape noe nytt”, eller er det noe annet? Har vi et lillebror-kompleks a til Sverige fortsatt? Her er i allefall 16 eksempler fra fortiden som kan tyde p˚ at INGENa TING er nytt – Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det meste. a 1996 – Skeptisk til Internett “Jeg tror ikke Internett vil bli noe generelt reklamemedium. De eneste som vil f˚ noen effekt av annonsering p˚ Internett, er de som kan a a komme med nyttig informasjon, eller de som kan omsette rene kapitalvarer og konkrete tjenesteytelser via nettet”, sier Terje Vold. Carat er et av medir˚ adgivningsbyr˚ aene, som forteller annonsørene hvor de kan f˚ mest igjen for sine annonser. Og foreløpig er alts˚ ikke Vold a a fra seg av entusiasme for det nye elektroniske mediet. Saken er sakset fra Digi 2001 – Norge langt bak i IKT-klassen Norske bedrifter benytter IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) mindre enn næringslivet i andre nordiske land. Tilgang til internett er mest vanlig i Finland, mens svenske bedrifter bruker hjemmesider oftere enn nabolandene. Omfanget av elektronisk handel er fremdeles lite i Norden. Svenskene toppet bruken av hjemmesider med 57 prosent av alle svenske bedrifter med minst ti sysselsette som hadde opprettet hjemmeside ved utgangen av 1999. Tallet var langt lavere i Norge, bare 35 prosent. Saken er sakset fra Handel og Kontor 2002 – Norske bedrifter er it-sinker

42

Norske bedrifter er sinker p˚ it-siden sammenlignet med sine kolleger a i Skandinavia. Næringslivet her til lands er blant annet tregere til ˚ ta i bruk elektronisk handel – et omr˚ som har hatt it-politisk a ade prioritet i flere ˚ N˚ satser Næringsdepartementet p˚ ˚ f˚ opp ar. a a a a bruken av s˚ akalte business-to-business-løsninger, som er e-handel mellom bedrifter. Myndighetene vil bedre rammebetingelsene slik at elektroniske og tradisjonelle tjenester blir likestilte. Et annet uttalt m˚ er at Norge skal ligge i tet n˚ det gjelder bruk av elektroniske al ar signaturer. Innen utgangen av 2005 skal forholdene ligge til rette for allmenn bruk av elektroniske signaturer. Saken er sakset fra Dagens Næringsliv 2002 – Norske bedrifter er sinker p˚ det tr˚ a adløse En undersøkelse fra PMP Research tyder p˚ at norske bedrifter ligger a langt under Europa-gjennomsnittet i ˚ planlegge bruk av tr˚ a adløse datatjenester. Norge er det eneste landet der et mindretall vurderer tr˚ adløse datatjenester. I Sverige vurderer nesten tre av fire bedrifter ˚ ty til tr˚ a adløse datatjenester, mens i det “selvskrevne” mobillandet Norge, er andelen nærmere en av tre. Saken ersakset fra Digi 2003 – Norge svakest i Norden Norge kommer d˚ arligst ut av alle de nordiske landene i en fersk rapport fra World Economic Forum om ulike nasjoners konkurransekraft. Finland har n˚ g˚ forbi USA som verdens mest konkurransekraftige a att land. Undersøkelsen rangerte ogs˚ næringslivets konkurransekraft – a noe som har sterk p˚ avirkning p˚ utenlandske investeringer. Her har a Norge enda mer ˚ hente. Selv om denne listen i hovedsak var ganske a lik hovedundersøkelsen er Norge og Island helt skviset ut av de ti beste. Saken er sakset fra Dagens Næringsliv 2003 – Norske bedrifter er d˚ arlige til ˚ skape verdier p˚ a a nettet, d˚ arlige enn bedriftene i v˚ naboland. are

43

Ifølge MMIs siste e-handelsbarometer har 1,69 millioner nordmenn handlet p˚ nettet minst en gang. Men til tross for at vi ligger i vera denstoppen b˚ p˚ internett-tilgang og mobiltelefoni, greier ikke ade a norske bedrifter ˚ askape verdier p˚ nettet. I hvertfall er de d˚ a arligere enn bedriftene i v˚ naboland og flere andreeuropeiske land. Tilare standen er s˚ d˚ a arlig at næ-ringsminister Ansgar Gabrielsen har bedt forskere finne ut hvorfor. En rapport som Agderforskning nylig leverte næringsministeren, konkluderer med at norske bedriftsledere rett og slett ikke skjønner noe særlig av elektronisk forretningsdrift. Saken er sakset fra Dagens Næringsliv . 2006 – Treg 3G og IP-hype 2006 handlet mye om ip-telefoni, lite om 3G og forsvinnende lite om tjenester. Norge holder ikke tritt med andre land, mener ekspertene. 2006 har ogs˚ vært ˚ hvor Norge falt en god del plasser p˚ listen a aret a over de flinkeste mobillandene i verden. Problemet er manglende konkurranse p˚ 3G og lite avanserte tjenester. a Saken er sakset fra Computerworld 2006 – eNorge best uten en IKT-politikk? Andelen av midler til IKT-forskning over Norges forskningsr˚ budads sjetter har sunket fra 13,5% i 2000 til 10% i 2005, mens andre omr˚ ader som energi, marin, helse og medisin har hatt en vekst p˚ mellom 66 a til 110%.“Statsbudsjettet for 2007 tyder p˚ at det generelt ikke er a politisk vilje til ˚ satse p˚ forskning”, sier Chaffey, og at m˚ a a alsettingene i eNorge 2009 derfor kun er fagre ord. Saken er sakset fra Abelia 2006 – Norge verst i Norden – sitter fast i den gamle r˚ avarefella Mens de øvrige landene i Norden f˚ toppscore p˚ en ny verdensar a omspennende undersøkelse som m˚ aler internasjonal konkurransedyktighet, kommer Norge langt ned p˚ listen. Sverige, Danmark a og Finland kommer p˚ ”Det er all grunn til ˚ skjerpe seg. Det er a a tankevekkende at de andre nordiske land ligger s˚ klart foran Norge a

44

p˚ flere omr˚ a ader som er viktig for innovasjon”, sier spesialr˚ adgiver i Forskningsr˚ adet, Dag Kavli, til D2.no. Saken er sakset fra Dagens Næringsliv 2007 – Norske bedrifter er sinker p˚ e-handel a Over 60 prosent av norske bedrifter satser ikke p˚ e-handel, ifølge a Carsten Tobiassen i Webon. En undersøkelse gjennomført av Webon i sommer viser at de fleste bedrifter mener e-handel enten direkte eller via markedsføring p˚ Internett, vil være den viktigste kanalen a framover. Noks˚ overraskende svarte 61 prosent nei p˚ spørsm˚ om a a alet de vil satse p˚ e-handel. a Saken er sakset fra Digi 2008 – Norge jumbo i Norden Norge sakker akterut i forhold til nordiske naboer. Mest dramatisk er tilbakegangen innen utdanning og kompetanse, energi og miljø fremg˚ ar det av NHOs Konkurranseevnebarometer for 2008. Direktør Petter H. Brubakk sier til Nordensnyheter.no at det er kritisk n˚ Norge taper ar p˚ utdanning. Petter Brubakk, som er direktør for næringspolitikk i a NHO sier at Norge har forutsetninger for ˚ gjøre det mye bedre, men a at vi i realiteten er middelm˚ adige. Saken er sakset fra Nordens nyheter. 2008 – Norske bedrifter mestrer ikke innovasjon I 2004 lanserte Bondevik-regjeringen ”Innovasjon 2010”, en storstilt satsning som skulle gjøre Norge bedre p˚ innovasjon og nyskapning. I a dag, fire ˚ etter, har norsk næringsliv sakket akterut og er p˚ bunn ar a i Norden n˚ det gjelder ˚ tenke nytt og innovativt. Nylig offentligar a gjorde EU-organet European Innovation Scoreboard en analyse av innovasjonsevnen til en rekke europeiske land. Dette er trist lesing, som st˚ i sterk kontrast til regjeringens ambisjoner. Norge faller fire ar plasser ned p˚ listen fra i fjor. Fra ˚ ligge p˚ en 11. plass i 2001, ligger a a a vi i dag p˚ en 20. plass. Vi er langt bak v˚ nordiske naboer, som a are rangeres blant verdens beste innovatører. Saken er sakset fra Digi

45

2009 – Norge henger etter p˚ innovasjon a Norge havner i gruppen “moderate innovatører” i følge Eurostats, og er dermed i gruppe med land som Estland, Tsjekkia og Kypros. Samtlige andre land i Norden kommer bedre ut enn Norge p˚ dette a omr˚ adet. Det som ogs˚ er verdt ˚ merke seg er at Norge er et av a a landene med størst nedgang p˚ den s˚ a akalte SII (Summary Innovation Index), som er indeksen brukt for ˚ m˚ et lands innovasjonsevne. a ale Saken er sakset fra StartNTNU 2010 – Mørke tall for norsk it-sikkerhet Forrige uke slapp Næringslivets sikkerhetsr˚ (NSR) sin syvende ad mørketallsundersøkelse. Dette er en rapport NSR utarbeider hvert andre ˚ hvor hovedm˚ ar, alsetningen er ˚ kvantifisere og kartlegge oma fanget av it-relaterte sikkerhetshendelser i Norge. Generelt tyder tilbakemeldingene til NSR p˚ at oppmerksomheten rundt it-relaterte a sikkerhetsspørsm˚ er liten og at mange virksomheter st˚ ˚ al ar apne for mennesker som ikke har de edleste av hensikter. Saken er sakset fra Computerworld 2010 – Norge henger etter p˚ bredb˚ a and Ifølge en ny undersøkelse henger Norge etter i utvikling av bredb˚ for morgendagens internett. Studien er basert p˚ detaland a jerte m˚ alinger av landenes bredb˚ andsinfrastruktur. Resultatene viser at bredb˚ andskvaliteten i verden sett under ett er blitt løftet med nærmere 50 prosent siden 2008. Norge havner p˚ 11. plass blant de 72 a landene som er med i undersøkelsen, blant annet bak v˚ nordiske are naboer Sverige, Danmark og Island. Innen mobilt bredb˚ blir and Norge forbig˚ av land som Bulgaria, Romania og Litauen. att Saken er sakset fra Nationen 2011 - Innovasjon Norge kutter sektorsatsing p˚ IKT a I forbindelse med nedskjæringene i Innovasjon Norge, varslet ledelsen p˚ et møte i g˚ at styret velger ˚ kutte sin satsing p˚ IKT som a ar a a prioritert omr˚ ade. “IKT er utvilsomt den enkeltfaktoren som bidrar mest til innovasjon i alle næringer, derfor blir denne prioriteringen

46

uforst˚ aelig”, sier direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen. “˚ kutte denne sektoren som satsingsomr˚ vil være det samme som A ade, ˚ kutte satsingen p˚ kyr i melkeproduksjonen for ˚ bruke et spr˚ som a a a ak de besluttende myndigheter forst˚ avslutter Syversen. ar”, Saken ersakset fra IKT-Norge Overrasket over at vi er skeptiske, trege, sinker eller nøler med Sosiale Medier? Det er vel ingen grunn til ˚ være overrasket over at norske bedrifter a nøler eller er skeptiske til Sosiale Medier. Fornuftig eller ikke, det er en annen sak – det som er helt sikkert er at vi fortsetter ˚ falle p˚ konkurranseevne listen sammenlignet a a med de øvrige Europeiske landene, vi faller etter p˚ skaperkraften, vi a faller etter p˚ innovasjonsevnen – og vi kutter samtidig i forskning, a utvikling og satsning. . . . . .

Det beste kameraet er det du har med deg
27. januar 2011

AutoStitch er helt klart min favorittapp n˚ jeg skal lage panoramaar bilder. Jeg har et par andre kameraer hjemme, et stort Canon speilreflekskamera og et lite kompakt, men det blir mindre og mindre brukt. ˚rsaken er egentlig ganske enkel; for mye ˚ drasse p˚ og kvaliteten A a a, p˚ mobilkameraene begynner ˚ bli s˚ a a apass bra n˚ jeg ikke trenger a ˚ dra med meg mer. . . .mobilen har jeg alltid med meg, og tar ikke a iPhone’n gode nok bilder alene, s˚ finnes det mange gode apps for ˚ a a optimalisere bildet ditt.

47

(Klikk p˚ bildet for full størrelse) a Bildet over tok jeg med iPhone4 forleden dag, p˚ et kort besøk i a Sandefjord. AutoStitch har satt sammen 15 bilder, alle sammen tatt i vertikal posisjon, med en total oppløsning n˚ p˚ 3640×1116 piksler a a etter at bildet er croppet og tilpasset. AutoStitch er det mitt favorittprogram for ˚ sette sammen flere bilder, a enten til et panoramabilde, eller bare til et stort bilde som best˚ av ar flere mindre. AutoStitch kan sette sammen vertikale, horisontale og en god blanding og gir deg et samlet bilde i full oppløsning. Jeg har testet ut (og kjøpt) flere panoramabilder, men AutoStitch er helt klart min favoritt. Enkel ˚ bruke, rask og leverer veldig god a kvalitet. AutoStitch til iPhone & PC

Les mer om AutoStich her, og last ned PC versjonen gratis

48

AutoStitch til iPhone, iPod & iPad kan du laste ned her

3 gode verktøy for ˚ lese bloggen din offline a p˚ a!
31. januar 2011

JoliPrint, Read later & Feedfabrik er nye tjenester for ˚ lese bloggen a akkurat n˚ og hvor du vil. WordPress er en fantastisk publiseringsar plattform med utrolig mange forskjellige verktøy, widgets og tjenester som kan gjøre bloggen din bedre – opplevelsen annerledes – og ikke minst skille seg ut i positiv forstand fra alle andre nettsteder, blogger og innholdsleverandører. . . .og det beste av alt er at det meste er gratis og enkelt ˚ sette opp. a Utrolig stort utvalg “Less is more” som de sier, og det er nok ikke ˚ anbefale ˚ overøse siten din med alksens widgets her og der. a a HansPetter.info er allerede full nok som den er, men siden hele bloggen er et levende utviklingsprosjekt i seg selv – ved siden av jobben min – s˚ kan jeg forsvare at det kan være litt rotete av og til, ogs˚ forsøker a a jeg ˚ rydde opp etterhvert som jeg har erfart og lært – hvordan det a bør se ut, eller hvilken widget som er best ˚ bruke, hva som gir best a resultat, osv. Om alt er gratis, s˚ gjør hele utvalget at man bruker a lang tid, og “time is money!” JoliPrint – lag PDF av artikkelen

49

JoliPrint lager en veldig fin utgave av de artiklene du vil ta med deg – for ˚ lese offline, eller skrive ut. Et lite klikk p˚ JoliPrint-ikonet og a a du kan lage en PDF-versjon av alle artiklene p˚ HansPetter.info. a Under har jeg lagt inn en artikkel som er lagret som en PDF via JoliPrint, og lastet opp til Box.net kontoen min: Read Later – Instapaper for PC, iPhone, iPod, iPad & Android

Bruker du Instapaper kan du n˚ enkelt lagre de artiklene du har a lyst til ˚ lese senere direkte p˚ HansPetter.info-bloggen med et enkelt a a tastetrykk. Øverst til høyre – rett over artikkelen finner du n˚ en Read a Later knapp som vil lagre artikkelen for ˚ kunne lese i offline-modus a senere – p˚ hvilken som helst enhet, og i enkel tekst-basert format – a uten “forstyrrelser” fra andre bilder og elementer. InstaPaper er en av mine favoritt apps til min iPad, og har du ikke InstaPaper i dag, kan du laste det ned her! Til Android finnes det en app som heter EverPaper, som gjør samme jobb! Feedbabrik – lag digital eller fysisk bok av bloggen din Sist, men ikke minst vil jeg nevne Feedbabrik. Dette er en tjeneste alle bloggere selv kan bruke, for ˚ lage ekte hardcopy-utgaver av sin a egen blogg, eller digitale versjoner som kan leses feks p˚ en Samsung a Galaxy Tab eller p˚ en iPad. a

50

Jeg har vært i kontakt med Feedfabrik vedr 4 ting jeg savner ved tjenesten i dag: • De leverer ikke til Norge • De printer kun ut i PDF og ikke ePub • Jeg skulle gjerne hatt muligheten til ˚ laste opp et coverbilde a av eget valg, og • Jeg skulle ogs˚ ønske ˚ f˚ muligheten til ˚ lage en bok basert a a a a p˚ kategori, stikkord/tag og ikke bare basert p˚ dato. a a Feedfabrik var raske med ˚ komme tilbake til meg, og har bekreftet a at Norge kommer p˚ listen over land de leverer til. ePub er p˚ roada a mappet, men dato er ikke satt enn˚ og begge de to andre punktene a, vil ogs˚ bli implementert med tiden. a Via box.net under s˚ kan du laste ned HansPetter.info for de to siste a m˚ anedene. Har du feks Box.net klienten til iPad, s˚ kan du laste den a ned der, og s˚ velge ˚ ˚ a a apne dokumentet i iBooks. N˚ Feedfabrik ar legger til ePub støtte vil du feks kunne lese bloggen min (eller din) som en bok, og bla i den som en bok med de fordeler og forskjeller det vil gi deg over denne PDF-utgaven. Utgaven over er en gratis-versjon. PDF-utgaven uten print-elementene rundt seg, og med linkene/URL’ene intakt koster 3 Euro, mens hardcopy boken hadde kostet meg ca 30 Euro. P˚ din iPad eller Galaxy a Tab kan du bla og lese, men en bokfølelse blir det ikke før ePub støttes. Uansett er det en god tjeneste og jeg ser frem til utviklingen mot et

51

mer komplett bok-produkt (kanskje noe for en av v˚ norske forlag are ˚ tenke p˚ ˚ produsere. . . . . . ) a aa

Topp 10 artikler i januar
2. februar 2011

90% vekst p˚ bloggen i januar over desember – og her er hva dere a leste mest! Sterk vekst i januar, sammenlignet med desember i 2010 – store forbedringer fra egen side i forhold til ˚ optimalisere SEO, samt a en rekke nye tjenester som Read Later, JoliPrint – konkurranser p˚ a Facebook og ikke minst en kraftig vekst i antall følgere p˚ Twitter. a

Her er de 10 mest leste artiklene i januar: • Har du sjekket inn? – Facebook Places, Gowalla, FourSquare – hva er det egentlig godt for? • Slik finner du de beste Apps til Android, iPhone, iPod & iPad • Meeting Room gjør møtereferatene til en lek • Sosiale Media trender 2011 • App Store Expense monitor – S˚ mye har du brukt p˚ App a a Store • Altfor mange barn p˚ Facebook a

52

• Slik ser du norsk fotball p˚ iPad fra utlandet a • Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det meste a • Cisco Sikkerhetsrapport – Hackere flytter seg fra PC til mobilen din! • Mange fordeler med en amerikansk iTunes konto

Android har n˚ 22% av padde-markedet a
2. februar 2011

Ifølge Strategy Analytics ble nesten hver fjerde digitale fjøl i Q4 solgt med Android! Tall fra analyseselskapet Strategy Analytics viser at det ble solgt hele 9.7 millioner padder løpet av fjerde kvartal 2010 og at Android ble lastet opp p˚ hele 2.1 millioner av disse. For Apple a betyr dette en massiv nedgang fra 95% markedsandel i Q3 – til 78% i Q4 – til tross for at volumet av iPad økte i samme periode.

Analysen forteller ogs˚ mye om HVORFOR Android har vokst s˚ a apass kraftig – og det enkle svaret er PRIS, og da lavere pris. Strategy Analytics gir Samsungs Galaxy Tab “skylden” for at Android sin markedsandel har vokst slik den har gjort, og med ny Galaxy Tab p˚ vei i løpet av de kommende ukene, sammen med Google sin a

53

lansering av Android 3.0 Honeycomb s˚ peker alt p˚ at Android vil a a fortsette ˚ ta betydelige markedsandeler i padde markedet i 2011! a Veldig mange returer! Ifølge ITG Investment Research er det derimot veldig mange som returnerer sin Samsung Galaxy Tab. I løpet av desember hadde s˚ a mange som 13% av alle Galaxy Tabs blitt returnert, og dette antallet har frem til midten av januar vokst til hele 16% – nesten 1 av 5 har med andre ord blitt levert tilbake! Derimot var returandelen til iPad i Verizon butikkene som ITG Investment Research hadde undersøkt (6000 av de) p˚ kun 2%! a

F˚ orden p˚ kabelrotet ditt a a
2. februar 2011

Bluelounge CableBox gjør akkurat det – den rydder opp i kabelsalaten din! Det her er ikke noe hokus-pokus produkt – ingen blinkende lys, ingen IP-adresse, men rett og slett en tom boks. Derimot er det en aldri s˚ liten genial liten boks, som vil gjøre magi p˚ kontoret ditt – a a under pulten, eller hvor det m˚ være du har alle ledningene dine. atte Her er kontoret mitt – FØR jeg installerte Bluelounge sin Cablebox:

54

. . . og her er det samme stedet – ETTER at jeg hadde satt opp min nye Bluelounge Cablebox: Bluelounge CableBox er en stilfull, delikat og unik løsning som skjuler kabler, skjøteledninger og kontakter p˚ en elegant og smart m˚ a ate, og sammen med hybelkaniner kan strømkabler faktisk ogs˚ være en a reell brannfare. Med CableBox holder du “kaninene” unna, minimerer brannfaren og imponerer i tillegg omgivelsene!

Bluelounge CableBox distribueres av TrendDistribution, leveres i hvit og sort. Komplett selger Bluelounge CableBox for kun 220 kroner!

Her handler jeg mine iTunes gavekort
2. februar 2011

Med en Amerikansk iTunes konto, trenger du gavekort. Det er – som jeg har skrevet tidligere – mange gode grunner til ˚ ha en a amerikansk iTunes konto – og n˚ kontoen er p˚ plass er det bare ar a ˚ handle gavekort ˚ handle med. I tillegg kan det ogs˚ legges til at a a a med en iTunes konto som fylles opp med gavekort og ikke direkte er tilkoblet din bank-konto, s˚ st˚ du ogs˚ bedre rustet og sikret mot a ar a

55

s˚ akalte In-App Purchases slik som vi har lest her og hørt om i nyhetene!

Du kan søke etter iTunes Giftcards p˚ eBay, noe jeg ogs˚ gjorde til a a ˚ begynne med – men de siste gangene har jeg handlet direkte fra a selgeren selv. Sjekk uthttp:// sites .google.com/site/ganq2000/ selv. De aksepterer PayPal og alle andre kjente kredittkort. Gavekortene ber du enkelt ˚ f˚ p˚ mail – det vil si at du vil motta selve kodene som du a a a klipper inn under “redeem” feltet p˚ iTunes – som her: a

56

Social Media Release – Push- vs Pull pressemelding
4. februar 2011

Hva liker du best, den tradisjonelle pressemeldingen eller den sosiale? Jeg jobber i Cisco – verdens største nettverksselskap – som utvikler, markedsfører og selger nettverk- og kommunikasjonsløsninger til teleoperatører, offentlig sektor, store virksomheter – men ogs˚ til a SMB-markedet. N˚ nylig lanserte vi en ny svitsj-serie. . . .en produkta lansering myntet p˚ mindre virksomheter. a Vil den gamle pressemeldingen forsvinne?

N˚ vi skal ut i markedet med et nytt produkt, en ny tjeneste, lansere ar en ny rapport – eller p˚ hvilken som helst annen m˚ spre v˚ a ate are budskap ut til v˚ partnere og kunder, s˚ bruker vi – som alle andre are a – oss av den gode gamle pressemeldingen. Er nyheten virkelig stor blir det innkalt til pressekonferanse, og i mange anledninger snakker vi med en liten gruppe journalister – en etter en – for ˚ f˚ frem nyheten a a – p˚ riktig m˚ i forhold til HVEM mottageren er . . . . hvem det er a ate som skal lese om nyheten. For de STORE nyhetene vil pressemeldings-strategien leve videre. Et knippe journalister f˚ pressemeldingen, som s˚ resulterer i den ar a store nyheten gjennom f˚ medier – men med MANGE lesere. For de a mindre nyhetsslippene – som i eksempelet under – tror jeg den Sosiale

57

Media Meldingen vil ta over – med en fantastisk miks av tekst, bilder, linker og video – og som enkelt lar seg kopiere til sosiale nettverk som Facebook og blogger – og som raskt kan n˚ ti-tusener av lesere via a sosiale media verktøy som LinkedIn, Twitter. Long-Tail Prinsippet Hørt om long-tail prinsippet fra BI sin TV-reklame? Et veldig enkelt prinsipp egentlig, men samtidig veldig genialt, viktig, og i mange tilfeller – et helt glemt prinsipp. . . .kall det gjerne mange bekker sm˚ a. Det er mange av oss som kun teller presseklipp og multipliserer det med estimerte antallet leserere. Enkelt regnestykke for oss alle. Med sosiale medier blir det langt vanskeligere ˚ telle – for i en long-tail a strategi blir strategien ˚ forsøke ˚ n˚ ut til leserene direkte; via en a a a sosial media spredning som kan dekke alt fra egen hjemmeside, egen blogg, fri “kopiering” for bloggere til ˚ publisere p˚ egne blogger, a a Facebook, Twitter, LinkedIn, YouTube, Vimeo, Tumblr, Flickr, med mer. Dekningen m˚ i større grad overv˚ a akes med egne verktøy – men nyheten kan samtidig ogs˚ f˚ en langt mer omfattende og lengre a a levetid enn den tradisjonelle push baserte pressemeldingen. Pull eller Push? Som med mye annet s˚ tror jeg ikke det blir snakk om en push eller en a pull basert PR, men at en pull basert strategi vil komplimentere den push baserte. Hva skal det s˚ hete her til lands? P˚ engelsk omtales a a denne formen for pressemelding som en Social Media Release (alltid med store bokstaver vet du), men hva vil være best p˚ norsk: a • Sosial mediaslipp (SMS) • Sosial medialansering (SML) • eller noe helt annet? Under har jeg som sagt tatt for meg v˚ siste produktlansering – ar med den tradisjonelle pressemeldingen øverst. I eksempelet nederst – og det er viktig ˚ presisere at dette ikke er p˚ noen som helst m˚ a a ate den OFFISIELLE SML-versjonen fra Cisco – har jeg brukt den push baserte pressemeldingen og gjort den om til en mer sosial mediavennlig utgave – med integrerte linker i teksten, sitatet er erstattet med en

58

videosnutt (jeg har filmet meg selv med en iPhone4), høy oppløslige bilder ligger tilgjengelig for nedlastning, sammen med en PDF utgave av en Cisco Small Business 200 svitsj-presentasjon. . . .. Hvilke av disse to synes mest interessant for deg? 1. Den tradisjonelle pressemeldingen: 2. Den Sosiale Media-Meldingen: (Disclaimer: Dette er KUN et eksempel, og representerer IKKE en offisiell Cisco basert Sosial Media Melding)

Gigabit-ytelse til en tiendedel av prisen: Nye svitsjer fra Cisco setter ny standard for lav kost og høy ytelse Cisco introduserer n˚ en ny svitsj-serie spesielt tilpasset minda re bedrifter. Serien har en svært lav inngangspris og byr p˚ funksjoner som tidligere har vært forbeholdt de største a virksomhetene. Oslo 3. februar 2011: Med sin nye svitsj-serie, Cisco 200 Series Smart Switches, vil Cisco for alvor ta opp kampen om de minste og kanskje mest kostnadsbevisste kundene i det norske markedet. Serien inneholder en rekke nye funksjoner, som dekker dagens krav til nettverksutstyr, men som frem til n˚ kun har vært tilgjengelig for langt a dyrere produkter. Den nye svitsj-serien kommer ini utgaverog varierer i antall porter, hastighet og mulighet for ˚ tilkoble utstyr som f˚ a ar strøm levert over Ethernet-kabelen, slik somIP-telefoner, tr˚ adløse aksesspunkterogIP-baserte overv˚ akningskameraer.

59

Den nye svitsj-serien, som er et nytt tilskudd til Cisco Small Business-porteføljen, best˚ av s˚ ar akalte WebSmart- svitsjer som garanterer kvalitetssikring av datatrafikk (Quality Of Service) samt høy grad av sikkerhet. Svitsjene installeres og administreres via et enkelt og intuitivt web-basert grensesnitt. Med denne serien kan mindre bedrifter enkelt bygge et nettverk som sikrer at brukere og ansatte alltid har tilgang til nødvendig informasjon. Svitsjene har ogs˚ astrømbesparende funksjoner, som reduserer svitsjens strømforbruk med inntil 72 prosent ved at porter som ikke er i bruk, eller er tilknyttet enheter som er sl˚ av eller er i dvalemodus, ikke bruker strøm. att Støtte for IPv6 Alle svitsjene i 200-serien leveres med støtte forIPv6, som er den nye nettverksstandarden - og for mange virksomheter ogs˚ et absolutt krav, a for ˚ h˚ a andtere den økende mengden av IP-baserte enheter som tilkobles nettverket. Ytelsesmessig er det heller ingenting ˚ utsette p˚ svitsjene, a a som har inntil 100 Gbps i total svitsjekapasitet, støtte for inntil 128 VLAN, Quality of Service,802.1xfor sikker autentisering av brukere og fire av ni modeller er i tillegg vifteløse og kan dermed plasseres i et kontormiljø uten at de skaper støy. Cisco 200 Series Smart Switches koster fra 1.300 NOK for en 24-ports 10/100Mbps med to Mini-GBIC for fiber- og Ethernet-tilkobling til

60

andre svitsjer eller nettverksutstyr. Samtlige svitsjer er tilgjengelige umiddelbart, og distribueres avEET ogTechdata i Norge. Cisco Small Business 200-serie presentasjon: Høyoppløslige bilder av Cisco Small Business 200-serien: For mer informasjon og kommentarer, vennligst kontakt: Hans-Petter Nyg˚ ard-Hansen Ansvarlig for salg, marked og forretningsutvikling av Cisco Small Business i Nord-Europa Mobil: 91 19 57 04 / 23 27 36 76 E-post: hhansen@cisco.com

Test: Exolife Exogear iPhone 4 batterikappe
6. februar 2011

Dette er uten tvil den beste batterikappen til iPhone 4! Jeg er en stor fan av batterikapper til mine telefoner, og har hatt stor nytte og glede avaigo som gjør samme jobben som Exogear – men da til iPhone 3G og 3Gs. Utover ˚ være laget for iPhone 4 er i tillegg a Exolife sin Exogear enda bedre – og det av flere grunner:

61

• Tynnere • Lettere, og • Bedre batterilevetid Eneste ulempen hvis du vil med Exogear er at den ikke beskytter like godt, men fordelene overg˚ ulempene for meg, da telefonen fortsatt ar blir nesten like liten i h˚ anden, og dermed ogs˚ like god ˚ holde i. Hos a a gjengen i Engadget er ogs˚ Exogear deres klare batterikappe a favoritt, og jeg finner ingen grunn til ˚ ikke være enig med a de! Design Exolife sin Exogear leveres i tre deler; • Batteri • Beskyttelseskappe, og • USB-kabel

Som sagt s˚ er Exogear liten og nett – veier lite, og gjør egentlig veldig a lite for ˚ f˚ telefonen din til ˚ s˚ større ut. Faktisk er størrelsen det mest a a a a imponererende med Exogear; den sier den skal doble batterikapasiteten

62

p˚ din iPhone 4, og det er ogs˚ nesten sanheten. Ikke helt en dobling, a a men heller ikke langt unna!

Telefonen din blir selvfølgelig noe større med Exogear tilkoblet, men det m˚ man nesten forvente. Litt lengre og litt høyere, men det er a forsvinnende lite med tanke p˚ hva Exogear gir i forlenget batterikaa pasitet, som feks kan komme veldig godt med p˚ lange treningsturer a med Run Keeper eller andre treningsprogrammer kjørende – eller feks p˚ en lengre flytur hvor du skal sl˚ ihjel litt tid med filmer og a a podcaster. Lett ˚ ta i bruk a Det er ikke vanskelig ˚ koble til Exogear – først tilkobles telefonen a til selve “understellet” og s˚ settes rammen p˚ plass. Rammen taes a a enklest av igjen fra bunn av, n˚ du skal operere iPhone 4 uten ar Exogear.

63

P˚ undersiden av batterikappen finner du en liten gummiknapp som du a drar ut for ˚ f˚ tilgangen til USB-porten for lading og synkronisering. a a Exogear bruker mini-USB tilkobling. Den andre knappen er for ˚ sl˚ a a av og p˚ enheten – for lading av din iPhone 4. a

N˚ du trykker p˚ av/p˚ knappen vil en lysdiode p˚ bakskjermen ar a a a lyse, og lengden p˚ lysstr˚ indikerer hvor mye batteri det er igjen a alen p˚ Exogear. a

64

Exogear Exolife er et gjennomført godt produkt, hvor design og ytelse er virkelig satt i fokus. Se feks bare p˚ den lekre detaljen mellom a batteriet og telefonen n˚ det kommer til st˚ ar alrammen – i samme stil og format, som gjør at det estetiske blir ivaretatt – slik at telefonen ikke mister mye av sitt preg.

Her er ikke beskyttelsesrammen rundt satt p˚ a. Konklusjon

65

Exolife Exogear er et godt kjøp for alle som har lyst til ˚ utvide a levetiden p˚ sin iPhone 4, og som setter pris p˚ at telefonen ikke endrer a a design . . . iallefall nevneverdig. Exolife Exogear distribueres av Trend Distribution og har en veil pris p˚ 599 kroner. a Pluss :-) • Liten og lett • Leverer (nesten) dobbel batterikapasitet • Opprettholder (nesten) iPhone 4 designet Minus :-( • Ingen spesielle Nytte [Rating:6/6] Enkelhet [Rating:6/6]

Nye svitsjer fra Cisco setter ny standard for lav kost og høy ytelse
7. februar 2011

Gigabit-ytelse til en tiendedel av prisen Cisco introduserer n˚ en a nysvitsj-serie spesielt tilpasset mindre bedrifter. Serien har en svært lav inngangspris og byr p˚ funksjoner som tidligere har vært forbeholdt a de største virksomhetene. Med sin nye svitsj-serie,Cisco 200 Series Smart Switches, vil Cisco for alvor ta opp kampen om de minste og kanskje mest kostnadsbevisste kundene i det norske markedet. Serien inneholder en rekke nye funksjoner, som dekker dagens krav til nettverksutstyr, men som frem til n˚ kun har vært tilgjengelig for langt a dyrere produkter. Den nye svitsj-serien kommer ini utgaver og varierer i antall porter, hastighet og mulighet for ˚ tilkoble utstyr som f˚ a ar strøm levert over Ethernet-kabelen, slik somIP-telefoner, tr˚ adløse aksesspunkter ogIP-baserte overv˚ akningskameraer.

66

Cisco Small Business ende-til-ende portefølje for SMB bedrifter Den nye svitsj-serien, som er et nytt tilskudd tilCisco Small Business-porteføljen, best˚ av s˚ ar akalte WebSmart- svitsjer som garanterer kvalitetssikring av datatrafikk (Quality Of Service) samt høy grad av sikkerhet. Svitsjene installeres og administreres via et enkelt og intuitivt web-basert grensesnitt. Med denne serien kan mindre bedrifter enkelt bygge et nettverk som sikrer at brukere og ansatte alltid har tilgang til nødvendig informasjon. Svitsjene har ogs˚ astrømbesparende funksjoner, som reduserer svitsjens strømforbruk med inntil 72 prosent ved at porter som ikke er i bruk, eller er tilknyttet enheter som er sl˚ av eller er i dvalemodus, ikke bruker strøm. att Støtte for IPv6 Alle svitsjene i 200-serien leveres med støtte forIPv6, som er den nye nettverksstandarden - og for mange virksomheter ogs˚ et absolutt krav, a for ˚ h˚ a andtere den økende mengden av IP-baserte enheter som tilkobles nettverket. Ytelsesmessig er det heller ingenting ˚ utsette p˚ svitsjene, a a som har inntil 100 Gbps i total svitsjekapasitet, støtte for inntil 128VLAN, Quality of Service,802.1x for sikker autentisering av brukere og fire av ni modeller er i tillegg vifteløse og kan dermed plasseres i et kontormiljø uten at de skaper støy.

67

Viktige funksjoner: • Fra 18 til 52 porter • Fast- eller Gigabit Ethernet ytelse med eller uten PoE (Power over Ethernet) • IPv6 • Energy Efficiency for ˚ redusere strømforbruket med inntil 72 a prosent • Inntil 100 Gbps svitsjekapasitet (WireSpeed p˚ alle porter) a • VLAN, QoS, 802.1x • Web-basert administrasjonsgrensesnitt • Begrenset livstids garanti Cisco 200 Series Smart Switches koster fra 1.300 NOK for en 24-ports 10/100Mbps med to Mini-GBIC for fiber- og Ethernet-tilkobling til andre svitsjer eller nettverksutstyr. Samtlige svitsjer er tilgjengelige umiddelbart, og distribueres av EET og Techdata i Norge. Cisco Small Business 200-serie presentasjon: Høyoppløslige bilder av Cisco Small Business 200-serien: For mer informasjon og kommentarer, vennligst kontakt: Hans-Petter Nyg˚ ard-Hansen Ansvarlig for salg, marked og forretningsutvikling av Cisco Small Business i Nord-Europa Mobil: 91 19 57 04 / 23 27 36 76 E-post: hhansen@cisco.com

68

“Her er mitt (Sosiale Media) liv”
7. februar 2011

32 verktøy som holder bloggen oppdatert, relevant og i live. . . .og integrert. . . . Det har blitt noen timer, det har blitt noen verktøy som har blitt testet ut. Alt for ˚ optimalisere dialogen, kommunikasjonen, a samtalen, kontaktene, nettverkingen. . . .alt for ˚ skape innhold intera essant nok til at du kommer tilbake – igjen, og igjen og igjen – for ˚ a bli informert og oppdatert. “Her er mitt (Sosiale Media) liv”

Det er mange konferanser, møter, seminarer og bloggposter som omtaler, skriver, forteller og snakker om Sosiale Medier . . . .. og jeg er definitivt en av disse sjelene, for all del. Ja, jeg konsentrerer meg mest om det forretningsmessige aspektet av det – HVORFOR bedrifter bør ha en Sosial Media strategi, og HVA man kan g˚ glipp av, a HVORDAN vi som forbrukere har endret v˚ kjøpevaner, at vi are p˚ avirkes p˚ helt andre m˚ enn før, at vi er mindre merkevarelojale a ater – og at man rett og slett ikke kan UNNG˚ ˚ ha en strategi om A a HVORDAN man skal forholde seg til denne nye salg-, møte- og markedsplassen.

69

Lærer av ˚ prøve a Min egen blogg er egentlig mitt eget utviklingsprosjekt. Som ansvarlig for salg, marked og forretningsutvikling i Cisco for Nord-Europa er jeg avhengig av ˚ tenke nytt for at Cisco som selskap skal skape, bygge, a utvide og vedlikeholde en merkevare som er RELEVANT for v˚ are kunder og partnere. Hvordan n˚ 1,3 millioner bedrifter? a Sosiale Medier for meg handler om ˚ etablere en kontakt, en dialog a som er virtuell, men samtidig personlig. Med 1,3 millioner bedrifter i Nord-Europa (Norden & BeNeLux) fordelt p˚ 53 millioner mennesker, s˚ kan vi ansette s˚ mange selgere a a a vi vil, men vi vil aldri rekke ˚ n˚ frem til alle sammen. Vi har partnere a a & forhandlere som fungerer som v˚ utstrakte h˚ ar and, men vi n˚ heller ar ikke frem til alle disse – til det er vi f˚ f˚ ar a. Over 12 millioner Nord-Europere mellom 25 og 55 ˚ har en Facebook ar konto i dag, mange er ˚ treffe p˚ LinkedIn og det blir stadig flere ˚ a a a finne p˚ Twitter ogs˚ Min blogg og min tilstedeværelse p˚ forskjellige a a. a Sosiale Media plattformer er engasjerende, motiverende, inspirerende og ikke minst lærerikt. Disse verktøyene har blitt mine favoritter s˚ langt! a Magien ligger i hvordan disse verktøyene integreres, hvordan verktøyene hjelper hverandre mot et felles m˚ – som i al all sin beskjedenhet er ˚ generere lesere av bloggen – eller a hjemmesiden hvis du vil. Content is King

70

En ting er ˚ f˚ verktøyene til ˚ spille p˚ lag med deg, men du kan ha a a a a s˚ mange verktøy du vil – og de kan være s˚ integrerte de bare kan, a a men mangler innholdet s˚ forsvinner ogs˚ leserene. Derfor gjelder det a a ALLTID ˚ starte med et klart og definert m˚ . . . blogg, hjemmeside, a al eller hva det m˚ være. HVA skal du fortelle, HVOR ofte skal du atte oppdatere (folk f˚ fort vaner, og forsvinner like fort hvis du avviker ar n˚ en trend har blitt satt), og ikke minst HVORDAN (her kommer ar verktøyene inn igjen) du skal fange folks/lesere sin oppmerksomhet! De fleste – ikke alle – av verktøyene har jeg brukt en god stund – og mange er ogs˚ omtalt her p˚ HansPetter.info, s˚ kikk litt rundt, spesielt a a a p˚ kategorien Sosiale Medier / SoMe – eller bruk søkefunksjonen for a ˚ lese mer a

De fleste bedrifter er anonyme p˚ Facebook a
8. februar 2011

“Folk kommuniserer med folk” er det noe som heter – hvorfor har da nesten alle bedrifter valgt ˚ være totalt anonyme? N˚ du f˚ et brev a ar ar fra banken din, eller fra leverandøren din – eller et postkort fra noen venner eller familie, s˚ er det alltid en avsender. a

71

N˚ du vurderer ˚ dra p˚ et seminar s˚ blir personer som oftest brukt ar a a a som et trekkplaster for ˚ melde seg p˚ a a. N˚ en bedrift hiver seg ut p˚ Facebook, Twitter eller andre sosiale ar a medier s˚ er ogs˚ tanken for de fleste ˚ utvide sin kontakt- og kundea a a krets, men hvorfor g˚ nesten alle i den samme “fella” og oppretter ar en profil som ikke viser mer enn bare en selskapslogo? Hvem vil du snakke med?

Sosiale medier skiller seg ut p˚ mange m˚ fra all annen kommunia ater kasjon ved at den er veldig pull-orientert. Det er som oftest kunden eller mottager som har tatt initiativ til en kontakt – han eller hun “liker” bedriften din, og viser dermed en interesse til ˚ følge med p˚ a a hva “dere driver med”. Noen bedrifter forsøker seg p˚ vervekampanjer a og andre push-baserte stunts for ˚ tiltrekke seg flere “likere” – s˚ i a a den grad kan man si at markedsføringen av en Facebook side kan være push-basert ogs˚ Som omtalt i en tidligere bloggpost s˚ a. a er det STORE forskjeller mellom hva bedrifter TROR sine “likere” vil ha, og hva medlemmene er ute etter. Bedriftene

72

fokuserer først og fremst p˚ ˚ skape en dialog, fremme en dialog, a a mens de fleste som “liker” en bedrift gjør det for ˚ vise andre at man a assosierer seg med bedriften – men dernest for ˚ f˚ tilgang p˚ tilbud, a a a kampanjer og andre “goodies” – før alle andre Hvis bedriften ønsker ˚ skape en dialog, etablere en kommunikasjon a med sine “likere”, burde man da ikke legge opp til en mer personlig kontakt? Hvor mange har lyst til ˚ prate til en bedriftslogo egentlig? a Logo, person eller avatar Ser p˚ de selskapene jeg undersøkte i min tidligere bloggpost (som a nevnt) s˚ er det kun en bedrift som tydlig viser frem de ansatte, og det a er Chess. Komplett har valgt en avatar-løsning – en tegnet person som heter Marius, og som jeg personlig synes er en god vri – for vi alle vet at det som oftest ikke bare er en person alene som holder i “pennen” p˚ Facebook p˚ vegne av bedriften sin. Litt p˚ samme a a a m˚ som Eva vi chatter med hos SAS. . . . Stormberg har valgt en ate annen profil – logo kommer klart og tydelig frem, mens valg av bilde forteller umiddelbart hva Stormberg er og ønsker ˚ formidle. Derimot a forsvinner den personlige følelsen av ˚ “snakke” med en Stormberga ansatt vekk i dette bildet. Et forslag er feks at grunderen selv, Steinar Olsen kunne ogs˚ vært innom Facebook-gruppen til Stormberg “for ˚ a a sl˚ av en prat” med sine 16,000 “likere”. a

Jeg kan forst˚ at det er strategisk viktig ˚ f˚ logoen godt synlig, og a a a det er ikke nødvendigvis riktig ˚ bytte ut logoen med et bilde av a Eva, eller en Komplett-avatar. Noen ønsker kanskje ikke sitt eget

73

bilde p˚ “trykk” heller. Derimot er det viktig for bedrifter ˚ kanskje a a forst˚ hvorfor dialogen uteblir, at man kanskje bare f˚ et par “like’s” a ar engang her og der n˚ man legger ut noe nytt – fordi det oppfattes ar litt tomt og anonymt. Personlig vil jeg anbefale bedrifter ˚ vurdere ˚ feks ha flere adminia a stratorer p˚ sin Facebook-side, at feks administrerende direktør av a og til dukker opp for ˚ si noe – tenk om feks Bjørn Kjos hadde kjørt a en liten “heisan” p˚ Norwegian sin Facebook-side av og til. Rundt a en produktlansering kan kanskje produkt-ansvarlig dukke opp for ˚ a be om tilbakemelding, kommentarer, kanskje forsl˚ demo-enheter og a testing. Mulighetene er mange, og jeg er ganske s˚ sikker p˚ at en a a mindre anonym Facebook-profil vil ogs˚ resultere i en mer personlig a dialog. . . . Samme anonyme dialogen p˚ Twitter a

Det er ikke bare p˚ Facebook bedrifter flest velger ˚ være anonyme – a a samme trend er ˚ se p˚ Twitter. Bedriftskommunikasjon blir sendt a a

74

anonymt. Det er selvsagt et par ting som skiller jeg ut her. Virksomheter som lever først og fremst av ˚ selge noe fysisk er mindre personlig a i sin Sosiale Media-kommunikasjon (hvis man kan si det slik), mens de som lever mer av ˚ selge hjerne-kompetanse er flinkere til ˚ profilere a a sine hoder. . . . ogs˚ er det noen bedrifter som har begynt ˚ se p˚ begge a a a deler: • Bedriftskommunikasjon i form av en website • Facebook-profil som er styrt inn mot ett form˚ – support og al kundeservice feks, samt • Blogger hvor sentrale medarbeidere f˚ uttrykke seg for ˚ skape ar a en mer personlig dialog og forbindelse med “omverden” – og hvor Twitter blir brukt for ˚ “markedsføre” disse meningene. a Hva tror du, mest lyst til ˚ snakke med en logo eller en person? a

Slik kan du skape gode interaktive foredrag
10. februar 2011

Med apps og Web2.0 tjenester kan du samle backchanneldialogen effektivt! Hva er Backchannel?

75

Har du holdt en presentasjon engang s˚ har du sikkert lagt merke til at a det foreg˚ mye i salen. Noen visker, snakker litt seg i mellom, noterer ar av og til hva du sier p˚ et papir, mens andre kanskje noteter digitalt. a Det engelske uttrykket for alt som foreg˚ “utenfor” presentasjonen er ar backchannel og ble utviklet innenfor lingvistikk tilbake i 70-˚ arene for ˚ beskrive lytterens atferd under verbal kommunikasjon. I dag har a begrepet blitt tatt i bruk igjen for ˚ beskrive alt som skjer i sosiale a medier mens en foredragsholder foreleser. I dag er det feks ikke uvanlig at mange som deltar p˚ en konferanse er a ivrige under hele eller deler av foredraget med ˚ oppdatere foredraget a via Twitter eller Facebook, for ˚ oppdatere og informere omverden om a hva som skjer, nyheter som blir lansert, eller bare for ˚ gi en status a om hvor man er. Utnytt backchannel-diskusjonen til ˚ skape en bedre presena tasjon Med enkle backchannel-verktøy kan du som foredragsholder ta aktivt del i samtalen som foreg˚ underveis, for ˚ skape en bedre og mer ar a interaktiv opplevelse. Tenk deg ˚ ha muligheten til ˚ kunne lese a a tankene til alle i rommet! Det er ikke alltid like enkelt ˚ f˚ salen til ˚ a a a stille deg spørsm˚ eller respondere p˚ utspill og utsagn. Med enkle al, a verktøy kan du n˚ ta del i samtalen – ta opp spørsm˚ som blir stilt a al digitalt, og følge opp usvarte spørsm˚ i etterkant. al Web-tjeneste & App Jeg har funnet to gode (og helt gratis) verktøy som vil løfte dine presentasjoner til et nytt niv˚ og samtidig skape en langt mer interaktiv og a, direkte kontakt med dine lyttere; Todays Meet og Backchannel. . . . Todays Meet P˚ TodaysMeet (ingen registrering) setter du raskt og enkelt opp din a backchannel – og “rommet” kan automatisk fjernes etter eget ønske – alt fra 2 timer til 1 ˚ kan rommet være tilgjengelig. Det st˚ ogs˚ at ar ar a du kan legge til en Twitter hashtag slik at Twitter brukere kan poste sine kommentarer rett i TodaysMeet, men dette har jeg ikke f˚ til ˚ att a virke.

76

N˚ du har skrevet et navn p˚ rommet ditt er du i gang – med ar a ditt eget rom – og rommets URL blir ogs˚ da enkelt ˚ dele . . . . a a http://todaysmeet.com/hanspetter100211

Her er dialogen i gang som du kan se ovenfor – kommentarer er sendt fra min Mac, min iPad og min iPhone – via standard web-browser. Du har ogs˚ to valg her – transcript – hvis du feks ønsker ˚ ha a a strømmen g˚ aende p˚ din iPad ved siden av den PCen du bruker, slik a som her:

77

Alternativt – hvis du ikke bruker PCen til ˚ presentere, s˚ kan du a a ogs˚ kjøre hele tjenesten opp i prosjektor-modus for ˚ f˚ den ut til a a a salen igjen. Hva synes du – g˚ inn p˚ a ahttp://todaysmeet.com/ ←￿ hanspetter100211 og fortell meg hva du synes, og om du kommer til ˚ bruke den her i egen presentasjon- og foredragssammenheng. a Møterommet er ˚ apent i en uke Backchannel app til iPhone & iPad Som med alt annet finnes det ogs˚ en egen app til ˚ h˚ a a andtere Backchannels p˚ en god og oversiktlig m˚ Mitt ønske er selvsagt at a ate. TodaysMeet for orden p˚ Twitter-integrasjonen, slik at begge kan a brukes om hverandre – men enn s˚ lenge s˚ blir det enten eller. a a

78

Backchannel appen gir deg mulighet til ˚ følge nettopp en backchannel a – eller et diskusjonstema hvis du vil. Det som kanskje er veldig intr er at du IKKE trenger ˚ ha en Twitter-konto selv for ˚ følge dialogen, a a s˚ strengt talt kan appen ogs˚ brukes for ˚ overv˚ hva som blir sagt a a a ake om selskapet ditt, eller et tema du er spesielt intr i. I tilfeller her har jeg laget en hashtag lik den jeg lagde til TodaysMeet – #hanspetter100211 – og har lagt inn et par kommentarer, s˚ om a du ikke ønsker ˚ gi meg tilbakemeldinger p˚ TodaysMeet, eller i a a kommentar-feltet under – s˚ har du ogs˚ mulighet til ˚ kommentere a a a det her via Backchannel appen, men ogs˚ hvilken som helst annen a Twitter-klient. Som du ser under den siste tweeten min s˚ kan jeg velge ˚ markere a a kommentaren som en favoritt, slik at jeg husker den til senere, jeg kan ogs˚ Re-Tweete den (videresende) samt ogs˚ sende en tweet til a a vedkommende – utenfor backchannelen – hvis jeg ønsker det – og jeg kan selvsagt ogs˚ kommentere selv. a Igjen – lekkert – b˚ for de som bruker Twitter fra før av – men ade ogs˚ for de som ikke er p˚ Twitter, men som ønsker ˚ følge dialogen/a a a

79

kommunikasjonen. Som jeg liker ˚ si “Du er hva du kommuniserer, a men ogs˚ hva andre kommuniserer om deg!” a Backchannel appen laster du ned her (gratis) Lykke til med ditt neste fordrag – og med en mer interaktiv deltagelse fra salen

Denne video appen er rett og slett den beste. . . . . .
11. februar 2011

Med Qik Video Pro f˚ du ikke bare en video app, men fantastiske ar tjenester og muligheter i tillegg.

Av og til er det vanskelig ˚ sette ord p˚ ting, og jeg har vanskeligheter a a med ˚ overføre min entusiasme for Qik Video Pro appen, for den er a bare s˚ utrolig bra – ikke bare appen alene, men ogs˚ alle tilleggsa a tjenestene leverer! Videofilming p˚ iPhone og andre Smarttelefoner “tar helt av” som a mange vil sagt, og vi deler videosnutter i stor skala ogs˚ a.

80

Et bilde sier mer enn 1000 ord, men en video legger til en helt ny dimensjon til opplevelsen – og i bedriftssammenheng gjør ogs˚ video a magi i forhold til ˚ redusere avstanden mellom avsender og mottager. a Qik Video Pro i et nøtteskal: Video appen er tilgjengelig til b˚ iPhone og Android brukere – og i ade følge selskapet selv s˚ vil Qik faktisk komme pre-installert p˚ Samsung a a Galaxy Tab fremover, s˚ dette er en seriøs app – levert av en seriøs a utvikler – underbygget med helt fantastiske web-baserte tjenester – med live video streaming som prikken over i-en. Sosial Video

Mens videofunksjonen p˚ iPhone gir deg mulighet til ˚ maile, MMSe a a og YouTube filmen i etterkant, s˚ tar Qik Video pro tjenestene flere a hakk videre – og inkluderer det som er (nesten) av delingstjenester. Du kan selvsagt flytte videon din over til camera rollen ogs˚ – slik at a du kan MMSe den – hvis ingen av delingsfunksjonene er aktuelle. P˚ a privatbasis er kanskje dette mest aktuelt, men i bedriftssammenheng

81

s˚ ønsker du primært ˚ dele via nettet – med utvalgte tjenester a a avhengig av din egen sosiale media profil. Du kan enten legge til tittel p˚ video opptaket ditt før du laster a det opp til din egen Qik.com hjemmeside – min er feks http:// ←￿ qik.com/hpnhansen – evnt g˚ inn p˚ hjemmesiden etterp˚ for ˚ a a a a endre tittel, legge til beskrivelse, kommentarer, tags osv – og s˚ linke, a embedde, dele eller hva du vil med videon din mot andre web-tjenester i etterkant. Qik Video Pro er ikke bare en App til din telefon, men en komplett opplevelses-plattform. . . ..og her kommer vi inn p˚ et par a andre goodies: • Du kan zoome • Du kan justere lysstyrken • Du kan velge mellom 12 forskjellige video effekter • Du kan importere filmer fra din camera roll – inn i Qik, slik at du enkelt kan overføre de rett over til din Qik-baserte hjemmeside • Du kan gjøre filmene dine tilgjengelige via WiFi – slik at du kan overføre filmene tr˚ adløst fra hvilken som helst PC • . . . .og min favoritt – at du kan filme, streame live – se live – og i etterkant – se opptaket . . . . UTEN at det krever noe som helst innsats. Egen hjemmeside Du kan enkelt registrere en egen hjemmeside – gratis – via Facebook eller Twitter kontoen din – evnt lage en egen konto. Qik-hjemmesiden er ogs˚ veldig oversiktlig og enkel ˚ bruke – enkel ˚ a a a dele, kommentere, osv – som en sosial nettverkstjeneste i seg selv. Dette verktøyet har jeg forelsket meg i fullstending, selv om det er TO mangler i dag som jeg h˚ aper utviklerene snart vil komme med en løsning p˚ a: • Ingen funksjon for ˚ bruke front-facing kameraet til iPhone, og a

82

• Støtter ikke dynamisk variering mellom vertikal og horisontal kamera-posisjon under live streaming / broadcasting modus – du m˚ velge om kameraet skal st˚ eller ligge FØR du begynner a a ˚ filme/streame. a Qik Video Pro kan lastes ned her via iTunes for iPhone4 eller siste generasjon iPod, eller rett ned p˚ telefonen din via QR-koden a her (samme som øverst p˚ siden). Har du ikke en QR-kode leser kan a jeg anbefale deg ˚ laste nedQR Code Reader gratis via iTunes a her!

ROMI, ROI eller ROE?
14. februar 2011

Hvordan m˚ du din egen bedrifts suksess med sosiale medier? “Du aler er hva du kommuniserer, men ogs˚ hva andre kommuniserer om deg!”. a Husk p˚ det til senere, for forst˚ a aelsen av dette “mottoet” er egentlig ganske s˚ avgjørende for forst˚ a aelsen av HVORDAN du kan m˚ ale om satsningen p˚ sosiale medier har lønnet seg eller ikke. . . a Begrepene først:

83

• ROMI: Return of Marketing Investment – Langsiktig vs kortsiktig avkastning p˚ bruk av markedsmidler. Kortsiktig brukt til a ˚ m˚ effekten av en spesifikk markedsføringskampanje, mens a ale den langsiktige i større grad konsentrerer seg p˚ oppbygging og a vedlikeholdet av merkevaren. • ROI: Return of Investment – Avkastningen p˚ en investering. a ROI = (vekst pga investering – investeringskostnad) / investeringskostnad • ROE: Return of Engagement- M˚ albar effekt av en aktivitet, blogpost, kampanje – antall “likes”, Re-Tweets, sidevisninger, kommentarer, cut&paste til andre blogger, henvisninger, med mer. “Du er hva du kommuniserer. . . .” Det er langt enklere ˚ m˚ effekten av en kortsiktig markedskampanje a ale som bedriften har kjøpt og betalt for. N˚ en bilforhandler bruker ar 20,000 kroner for en kvart side i lokalavisen, eller en helge-banner p˚ a samme avis i nett-format for 10% rabatt p˚ alle biler s˚ kan han regne a a seg frem til en fornuftig ROI, eller ROMI. Bilforhandleren har sikkert regnskapet i orden og kan se forskjell i omsetningen fra sist helg – eller samme helg ˚ før – og plusse p˚ noen prosenter i veksten og nikke aret a annerkjennende til at dette var en god kampanje med en fornuftig ROI. Med litt flaks s˚ faller ikke omsetningen tilbake til gamle niv˚ a aer

84

heller, men til et litt høyere niv˚ – pga økt merkevarebygging som en a liten ekstra effekt p˚ kampanjen. a Den langsiktige ROMIen er m˚ ikke p˚ samme m˚ og er et mer ales a ate omfattende resultat av den media-strategien som bedriften har lagt. Hva skal bedriften kjennetegnes som, hvor er det viktig ˚ være synlig, a hvor ofte, hva skal virksomheten mene noe om, hvilke kanaler skal benyttes, hvilke personer skal profileres, med mer. Den langsiktige ROMIen tar sikte p˚ det strategiske, mens den kortsiktige fokuserer a mer p˚ det taktiske, samtidig som den skal underbygge virksomhetens a langsiktige plan.

Avkastning p˚ engasjement er noe annet, litt mer svulstig, og ofte a møtt med motstand av bedrifters ledelse s˚ som de ansatte. La oss avel ta et enkel eksempel med en blogg. Bedriften har bestemt seg for ˚ a blogge – som et sosialt media initiativ – men for ˚ ha en blogg er man a avhengig av at noen produserer innhold, og graden av suksess (ROE) kan m˚ feks i forhold til: ales • Antall unike lesere per dag, uke, m˚ aned • Antall kommentarer • Antall Facebook-likes • Antall Re-Tweets • Antall avspillinger av YouTube-video, samt

85

• Influerings-score fra Twitter-tjenester som TwitterGrader eller Klout N˚ det gjelder en blogg som s˚ ar adan er det ogs˚ viktig ˚ ha gjort seg a a opp en skikkelig formening om hvilke FORDELER, KOSTNADER og RISIKO en slik blogg kan ha for virksomheten. Hvilke regler gjelder, hvor ofte skal man skrive, hva skal man mene noe om – og ikke minst – HVORDAN skal man h˚ andtere negative kommentarer og tilbakemeldinger En sosial mediasatsning m˚ gi kling-i-kassa a I tillegg kan selvsagt en sosial media strategi m˚ i ROI, b˚ langsikales ade tig og kortsiktig. Engasjement er selvsagt bra, men s˚ lenge Facebook a Likes ikke er en valuta tilsvarende en norsk krone, s˚ vil mange bedrifa ter kvie seg for en sosial media satsning før noen kan legge frem en god ROI. Noen sosiale mediakampanjer er feks laget for ˚ generere et a umiddelbart salg, mens andre for ˚ generere fremtidige. . . .kortsiktig vs a langsiktig ROMI. Uansett kan dette m˚ i forhold det ˚ skape MER ales a business fra EKSISTERENDE kunder, samt NY business fra NYE kunder. MyStarbucksIdea.com er et særdeles godt eksempel p˚ en a kampanje som g˚ ut p˚ ˚ skape fremtidig business – fra b˚ nye og ar aa ade eksisterende kunder, mens feksAtea sitt Community-prosjekter et godt norsk eksempel p˚ hvordan en virksomhet bruker nettet til a ˚ skape nærhet og engasjement mellom bedrift og kunde (Business a 2 People). I 2011 h˚ aper jeg Atea for alvor tar i bruk sosiale medier i større grad for ˚ ytterligere skape mer nærhet og dialog med sine a kunder. . . 3 eksempler p˚ hvordan du kan m˚ ROI med sosiale media ale er: • Kvantitative m˚ alinger av dine kampanjer (via Google Analytics feks) • Kvalitatitve m˚ alinger av dine kampanjer (lytte til hva “folk” snakker om p˚ nettet – via SproutSocial feks, eller via en a spørreundersøkelse. Her finnes det mange muligheter. . . .du kan legge ut en spørreundersøkelse p˚ din blogg eller hjemmeside a (Inbound – fra feks SurveyMonkey), eller du kan sende ut

86

en email til kunder (Outbound – liker godt grensesnittet og tjenesteomfanget til ConstantContact) • Nye leads skapt fra sosiale medier. N˚ du f˚ en ny “Like” p˚ ar ar a Facebook, hva gjør du da? N˚ en potensiell kunde re-tweeter ar en melding du har lagt ut, følger du opp vedkommende? N˚ ar en eksisterende kunde snakker negativt om produktet ditt p˚ a Twitter, Facebook, i et forum eller p˚ en blogg – tar du kona takt med vedkommende, tilpasser du din neste bloggpost til ˚ a belyse et tema som fanger opp det negative p˚ en positiv m˚ a ate? Hvis markedsavdelingen har ansvaret for ˚ poste nye meldinger a p˚ Twitter, Facebook, hjemmeside, blogger, osv – hvordan er a prosessen for ˚ formidle engasjementet til salgsavdeling, teka niskavdeling, support, osv – slik at man kan skape et lead av engasjementet? Sistnevnte er det vanskeligste, men ogs˚ det mest avgjørende for ˚ a a skape en god ROI. Utfordringen for mange virksomheter er at alt som heter sosiale medier havner i markedsavdelingen ——- og blir der. . . .

87

“. . . ..men ogs˚ hva andre kommuniserer om deg!” a Kjøper du deg en ropert og leier en plass midt i byens største kjøpesenter s˚ har du benyttet deg av en s˚ a akalt kjøpt omtale. Den oppmerksomheten og omtalen du f˚ av andre som skryter av ar deg er den fortjente omtalen. I dag hvor sosiale medier blir brukt for ˚ diskutere, samtale og ikke minst anbefale varer og tjenester i a et rasende tempo s˚ er det KJEKT ˚ ha oversikt over den positive a a omtalen (ROE), men kanskje ekstra viktig ˚ fange opp den negative a omtalen. ROI eller ROMI med sosiale medier er fult mulig – men da m˚ ogs˚ a a salgsavdelingen involveres og inkluderes slik at engasjement og dialog kan konverteres til leads og penger i kassa!

En vannvittig sosial bursdag
16. februar 2011

Tusen, tusen, tusen takk for alle som husket p˚ meg i dag . . . . Jeg a

88

er ikke en stor fan av bursdager – liker ikke det ˚ bli eldre, men a alternativet er jo værre Tusen takk ogs˚ til CenterPoint som til og med hadde handlet inn en a liten kake til meg p˚ min (nesten) store dag. a I dag fyller jeg mitt siste ˚ som “jeg er i tredve ˚ ar ara” og i motsetning til kanskje mange andre er jeg faktisk glad for at det ikke blir s˚ a mange telefoner omkring min bursdag, og enda gladere for alle som har tatt seg tiden til ˚ skrive noen ord p˚ Facebook siden min. . . a a Tusen, tusen takk til dere alle sammen!

Uskrevne regler for ˚ lykkes med sosiale a medier
17. februar 2011

Det er ikke bare-bare ˚ sette i gang – og det er heller ikke bare-bare ˚ a a holde det i gang! “Ikke g˚ s˚ hardt ut!” sier kanskje landslagstreneren a a p˚ ski til Petter Northug junior n˚ han skal ut p˚ 5 mila. a ar a

89

Den samme anbefalingen kan man gi n˚ norske bedrifter skal i ar gang med sosiale medier – her under snakker jeg først og fremst om nettbaserte tjenester som inviterer til dialog og kommunikasjon (Blogg, Facebook, Twitter, YouTube, osv). Dette M˚ du huske p˚ ˚ gjøre: A aa • Ha en solid plan før du setter i gang! Det er mange som ikke har et konkret m˚ med hvorfor man kjører i gang med al en Facebook-side feks. Kanskje fordi ALLE andre gjør det. Ha en plan; hva skal du oppn˚ hvem er det du skal “snakke til”, a, hva er det dere skal snakke om? Hva er viktig ˚ vise frem, a profilere? Er det dialog med eksisterende kunder som er det primære, nye kunder, skal dere bruke feks Facebook til ˚ bygge a merkevaren, kjøre konkurranser. . . ..andre ting? Sosiale medier er ikke Facebook, kanskje dere skal begynne med ˚ gjøre egen a hjemmeside mer sosial? Lage en blogg? • Gjør deg opp en formening om hvordan du skal m˚ ale suksess eller ikke. Alt kan m˚ ales; antall klikk, antall “Likes”, antall Re-Tweets, antall sidevisninger, antall kommentarer – eller omsetning, fortjeneste, nye kunder, totalt antall kunder, osv. Med en god plan, s˚ har man ogs˚ gjort seg opp a a en tanke om HVA det er som er viktig for bedriften fremover – hva er m˚ alsetningene. . . s˚ langt det er mulig bør en sosial a

90

media-strategi ha de samme planene – om ˚ støtte opp under a virksomhetens m˚ alsetninger. De fleste teller antall “Likes” p˚ a Facebook, men hvis omsetningen faller, s˚ kan man vel ikke a kalle 50,000 fans for en suksess? Ting m˚ henge p˚ grep – og a a sammen! • Vær konsekvent – begynner du med ˚ poste hver dag, a m˚ du opprettholde frekvensen – og hold deg til saken a og selskapet ditt hele tiden! G˚ rolig ut, de fleste gjør a motsatt og g˚ raskt tom for b˚ innhold ˚ dele og energi ar ade a – fordi innsatsen ikke stod i stil med resultatet. G˚ pent ut, a planen din bør si noe om HVA som skal produseres, HVOR ofte, og ikke minst HVEM skal produsere. Mange virksomheter har kanskje overlatt alt av det sosiale til markedsavdelingen til ˚ a h˚ andtere, men markedsavdelingen kan ogs˚ involvere ledelse, a salg, support, osv. . . • “Content is King” – lag innhold som er aktuelt og attraktivt ˚ dele (ikke bli en URL-pusher – innholdet m˚ a a være aktuelt og lokalt tilpasset!). La meg rette meg selv, innholdet er ikke bare Konge, men President og Pave (stj˚ alet sitat fra David Meerman Scott). Om du er et lite eller stort selskap spiller ingen rolle. Innholdet ditt er like viktig, for er du liten kan du bli større, og er du stor kan du fort bli mindre. . . De aller fleste i dag produserer ikke innhold, de leser. . . . Har virksomheten du jobber i verdens beste sjef, en visjonær leder som kan ta selskapet videre og som f˚ kundene til ˚ lytte, s˚ M˚ ar a a A vedkommende vises frem – brukes. . . .skap innhold, ikke bare les! Hvis hjemmesiden deres ikke har rom for en slik fremstilling og presentasjon, s˚ tenk blogg – men gjør noe. . . . a • Bygg et sterkt nettverk. Ikke et personlig nettverk, men et nettverk hvor bedriften kan st˚ p˚ flere ben. Hjemmeside, blogg, a a Facebook, Twitter, YouTube, Vimeo, mail, osv. CRM er ett nøkkelord, overv˚ akingsverktøy et annet. • Tenk integrert – hvor skal trafikken ende opp, hvor skal dialogen holdes. Hvorfor er det slik at mange har en flott hjemmeside, mens Facebook-siden ikke ligner i det hele tatt? N˚ en salgskampanje sparkes av i bedriften og flashes opp ar

91

med store overskrifter p˚ hjemmesiden, hvorfor er det ingenting a som blir nevnt p˚ Facebook eller Twitter? Hvor er integrasjoa nen og synergien? Uten en integrert strategi (tilbake til planen) vil den sosiale satsningen ikke lykkes. . . .. Salgsaktiviteten og seminaret kjøres kanskje fra hjemmesiden – og bør markedsføres p˚ Facebook siden. De siste trendende har kanskje teknisk sjef a omtalt p˚ selskapsbloggen, men bør likeledes postes p˚ samme a a Facebook-side. Video-lanseringen av det nye produktet er kanskje embedded p˚ b˚ hjemmeside og under teknisk-blogg – a ade for ˚ se p˚ hjemmesiden, men for ˚ diskutere videre p˚ bloggen. a a a a • Vær god til ˚ lytte – hvis strategien er ˚ utvikle et a a miljø! Ikke bare lytt til hva som blir skrevet p˚ Facebook-siden a deres, eller hvilke kommentarer folk legger inn p˚ bloggen, osv – a men bruk overv˚ akingsverktøy for ˚ lytte til hva som blir sagt a om dere, konkurrentene deres, trender, produkter og tjenester dere tilby, osv – for ˚ lære, justere, forbedre og endre. . . Ha a en strategi og en plan for hvordan de negative samtalene skal h˚ andteres, og hva som kan gjøres for ˚ snu noe negativt til noe a positivt. . . .men lytt. . . .. • Vær engasjerende, skap dialog, still spørsm˚ – og svar al p˚ spørsm˚ som blir stilt. Mitt stalltips her er ˚ være a al a personlig. . . ikke vær en logo slik nesten alle er i dag. Bedriftens Facebook-side er kanskje satt opp av en ansatt og en profil er skapt til ˚ reflektere selskapets logo, etc – men det er ingenting a i veien for ˚ legge til flere administratorer – salg, ledelse, admin, a support, teknisk, etc – slik at flere medarbeidere kan produsere og slippe innhold p˚ feks Facebook eller Twitter – eller enda a bedre; p˚ bloggen. Tilbake til planen igjen – og m˚ a alsetningene (som bør henge sammen med bedriftens overordnede m˚ . . .. al). Tror du ikke det er enklere ˚ f˚ tilbakemelding p˚ feks “Hva a a a er din førsteprioritet n˚ det kommer til 2011 og teknologiar investering?” fra selskapets tekniske direktør (med ansikt p˚ a Facebook) enn fra markedsavdelingen som bruker en profil p˚ a Facebook med selskapets logo! • T˚ kritikk – ikke slett negativ omtale, men ha en al strategi p˚ hvordan den “vanskelige” dialogen skal a

92

h˚ andteres. Det vil alltid være noen som er uenig med deg, det m˚ du bare t˚ SPAM, useriøse og støtende kommentarer a ale. skal man selvsagt fjerne, men ikke kritiske. La folk være uenige med deg (og dere), for sletter du de tøffe spørsm˚ alene kan jeg love deg at det ikke g˚ ubemerket hjem. . . ..og DA kan snøballar effekten fort sl˚ inn. Hvis det er feks markedsavdelingen som a har overblikket og følger dialogen, bør de feks ha en strategi for hvordan negativ omtale skal h˚ andteres – og hvem som skal involveres. Dette M˚ du huske p˚ ˚ IKKE gjøre: A aa • Ikke forsøk ˚ bygge nettverket ditt for raskt – kvalitet a fremfor kvantitet. Det er mange som g˚ hardt ut og legger ar store planer for hvor mange “Liker” man skal ha p˚ Facebook, a eller hvor mange følgere man skal ha p˚ Twitter. Jeg var en a av de selv, kjørte i gang uten en plan – og pekte meg ut 1,000 følgere som den første planen. . . FEIL! Begynner ˚ nærme meg a n˚ men ikke fordi jeg fokuserer p˚ antallet følgere, men fordi a, a jeg fokuserer p˚ ˚ produsere godt innhold. SAS burde feks ikke aa fokusere p˚˚ f˚ 100,000 “Liker” p˚ Facebook, men ˚ bli et bedre aa a a a flyselskap – ogs˚ p˚ Facebook . . . .for da vil ogs˚ flere “Like” a a a SAS – ogs˚ p˚ Facebook. a a • Det finnes ikke en tjeneste eller applikasjon som kan løse alt. Ta en kikk p˚ “Her er mitt sosiale liv” bloggpost – 32 a verktøy bruker jeg for ˚ holde liv i http://HansPetter.info. ←￿ a Det finnes ikke et verktøy som kan brukes til alt – punktum. Avhengig av planen vil dere m˚ forholde dere til forskjellige atte verktøy som hjelper dere ˚ holde dere intakt med planen og a strategien. Noen verktøy er gratis, andre koster penger. . . s˚ ann er det bare • Ikke mas for mye – posisjoner budskaps-frekvensen i forhold til hvilket verktøy og kanal du bruker. Husk – det er lov ˚ gjøre feil, s˚ lenge du innrømmer det iallefall. a a Uansett, en bloggpost eller en nyhetsmelding kan promoteres flere ganger i løpet av en dag p˚ Twitter, men det holder med a

93

en gang p˚ Facebook. Ikke glem den viktige regelen om ˚ finne a a frekvensen, og s˚ holde seg til den a • Vær høflig og takk de som velger ˚ følge deg p˚ Twitter, a a eller dine nye venner p˚ Facebook – sosiale medier er a sosiale – kontakten bør være s˚ personlig som mulig. a • Ikke vær anonym – mennesker har ikke lyst til ˚ ha en a dialog med en logo, men en person. • Ikke forsøk ˚ selge, men la nettverket f˚ informasjon a a og kunnskap om hva dere driver med – og ha en strategi for hvordan prospekter kan konverteres til leads – og kunder. Den her er vanskelig. . . ikke selge, men informere. . . ikke pushe, men skape pull – ikke mase deg frem et salg, men gjøre det fortjent til det. . . Legger dere ut en melding p˚ a Facebook – som feks er en artikkel om teknologitrender for det kommende ˚ og mange kommenterer det – har dere da noen aret plan for ˚ involvere salgsavdelingen til ˚ følge opp de som liker a a – konvertere prospekts til leads – og s˚ til salg? Dette er en a pull-verden, inbound vil være den nye trenden – for selskaper som har en god sosial mediastrategi! • Ikke bruk generiske markedsføringsteknikker, men forsøk ˚ gjøre dialogen s˚ personlig som mulig. Tradia a sjonell markedsføring er i stor grad basert p˚ en-til-mange – a som et push-basert og betalt budskap. P˚ Facebook, Twitter a og andre sosiale medier s˚ er omtalen og rekkevidden av dine a aktiviteter først og fremst et resultat av at mange liker det dere holder p˚ med – uavhengig av hvor mye penger dere har lagt i a det. Suksessen er fortjent, ikke betalt – og da m˚ ogs˚ andre a a teknikker brukes. Aktuelle artikler: • Hvordan m˚ avkastning p˚ Sosiale Medier ale a • De fleste bedrifter er anonyme p˚ Facebook a • 32 verktøy som holder liv i bloggen min

94

• AppStore for Facebook – slik skaper du en skikkelig Facebook-side for bedriften • Store forskjeller p˚ tilbud og etterspørsel – de fleste a bedrifter tilbyr ikke hva medlemmene deres vil ha! • Markedssjefens guide til Sosiale Medier

Glemte Ski-VM Facebook?
21. februar 2011

Med halve Norge p˚ Facebook er det rart at arrangørene av Ski-VM a ikke har gjort mer ut av mulighetene de hadde! Jeg “Liker” Ski-VM, men jeg er usikker p˚ hvorfor egentlig, for Facebook-siden deres har a ikke gitt meg – eller s˚ mange andre for den saken skyld noen god a grunn til ˚ følge med. a

16,500 andre liker ogs˚ Ski-VM p˚ Facebook, men i forhold til hvor a a stor denne folkefesten skal være er det trist ˚ se hvor lite man har a

95

gjort ut av mulighetene som Facebook byr p˚ a. Det er noen linker her, programmet kan man ogs˚ f˚ oversikt over, a a det er laget en fane som heter Video, men det ligger ingen videoer ute, og det er lagt ut ca 40 bilder. Det beste med siden er kanskje fanen som heter “Praktisk” – hvor du kan f˚ mer informasjon om; a • Hvor du handler billetter • Hvordan du kommer deg opp i kollen • Rennprogrammet (igjen) • Kulturprogram • Pulikumsinformasjo • VM i marka og • Besøk v˚ nettbutikk ar Facebook – mulighetenes markedsplass

96

Jeg har nesten 800 venner p˚ Facebook, men bare 12 av disse liker a Ski-VM. Jeg begynte ˚ like Ski-VM selv for veldig kort tid siden, ikke fordi jeg a s˚ noen markedsføring av den, eller fant noen andre gode grunner til a ˚ søke etter Ski-VM, men rett og slett fordi jeg lurte p˚ HVORFOR a a jeg IKKE hadde sett noe til Ski-VM p˚ Facebook. P˚ TV har jeg a a sett en rekke med reklamer for Ski-VM, uten at Facebook siden har blitt markedsført. Jeg har hørt om Ski-VM p˚ radio ogs˚ tror jeg, a a f˚ masse greier i posten (g˚ rett i søpla) og sett noen reklamer att ar her og der i aviser osv – men aldri sett at Facebook siden til tidens arrangement har blitt nevnt. Har det vært en sosial media strategi bak Ski-VM? Ski-VM er et kjempearrangement, Ski-VM skal være en folkefest, en sosial happening – s˚ hvorfor har ikke sosiale medier i dag blitt a brukt? Har man strategisk valgt det bort til fordel for tradisjonelle markedskanaler, eller er det som mange journalister sikter mot n˚ a gjort et for d˚ arlig stykke arbeide generelt sett? Har man trodd at

97

nordmenn automatisk ville strømme til Holmenkollen? Det er mange tusen billetter igjen hører vi p˚ nyhetene, hoteller har mye ledig a kapasitet, og de som trodde de skulle tjene en god slant med penger p˚ ˚ leie ut leiligheten sin har n˚ halvvert prisene sine. . . Hvor er aa a publikum? • Har alle dratt p˚ hytta si i vinterferien og skal følge Ski-VM p˚ a a 50-tommærn? • Hvilke billetter er det som er igjen? • Hva koster det her? • Kan man kjøpe dagspass, ukespass? • Blir det bare s˚ kaos i Oslo at alle har rømt? a Jeg vet ikke jeg. . . .personlig har jeg ikke sett en eneste pris blitt nevnt, bare hørt at det er mange billetter igjen! La oss se p˚ Facebook-siden igjen: a

98

Sist lørdag – 19. februar – la Ski-VM ut en melding – en URL – til en oversikt p˚ hva man m˚ huske p˚ under VM. Som du kan lese av a atte a kommentarene s˚ er det flere spørsm˚ her, men i dag – mandag 21. a al februar st˚ de fortsatt ubesvart. Det er IKKE bra. Hva var strategien ar til arrangørene med sin sosiale media strategi? P˚ nettsiden til Ski-VM a (http://www.oslo2011.no/no/) s˚ ser vi ogs˚ at arrangørene er p˚ a a a Twitter, YouTube og har i tillegg til Facebook satt p˚ et bildearkiv a p˚ Picasaweb. a • Twitter-kontoen har blitt lite brukt – kun 10 ganger i 2011 – og sist gang var 28. januar • Det ligger noen videoer p˚ YouTube – ikke mange visninger, a mens • Det er mange bilder p˚ Picasakontoen, uten at jeg vet hvor a mange som har kikket. Det som sl˚ meg er først og fremst at de forskjellige kanalene som ar har blitt brukt ikke henger sammen. Det er ikke gjort noen forsøk p˚ a ˚ skape synergier her. N˚ det ikke ligger noen videoer p˚ Facebook a ar a siden, s˚ er det kanskje fordi man har glemt ˚ integrere YouTubea a kanalen feks. Hvorfor er ikke Picasabildene ogs˚ gjort tilgjengelig a via Facebook-siden, og hva var tanken bak Twitter-kontoen med 16 meldinger totalt og kun 360 følgere? Norges beste og største Facebook-side! Det er lett ˚ være etterp˚ a aklok, og det er ikke meningen ˚ virke som a “I told you so”, men saken er den at Ski-VM har vært planlagt i lang, lang tid og Facebook sammen med andre sosiale medier skulle vært tiltenkt fra dag en. Ambisjonene skulle vært ˚ skape Norges største a Facebook-side – den første med over 500,000 medlemmer – minst! Sett gigantiske m˚ og bryt det ned i mindre delm˚ al al. Twitter skulle vært brukt minst i samme frekvens (om ikke oftere) som radio- og tv-reklame, og med alt skulle vært integrert – med det form˚ ˚ skape Norges største Facebook-opplevelse! alet a Kollen p˚ Facebook a

99

Kollen skulle vært p˚ Facebook. Konkurranser, tilbudsbilletter, videoa intervjuer av deltagerene, nettmøter, diskusjoner, spørreundersøkelser, hotell- og reisetilbud, pakkeløsninger, firmapakker, med mer. Facebookbrukerene kunne ha blitt motivert til ˚ sende inn Kollen-brølet p˚ a a YouTube-videoer med premier som kunne ha vært billetter til konserten, til middagsbilletter, VIP-plasser, tribune, st˚ aplass, osv. Med en solid strategi kunne vi opplevd alle høydepunktene vi h˚ aper p˚ ˚ se i aa Kollen virtuelt p˚ Facebook. a Ski-VM p˚ iPhone a

16. februar dukket Ski-VM appen opp – det er bra, men det er jo ALT for sent! Hvorfor kom den ikke mye, mye tidligere, og hvorfor har den ikke blitt markedsført bedre? Den ligger n˚ p˚ førsteplass faktisk a a p˚ iTunes, men det er farlig sent ˚ komme n˚ Den burde ha vært a a a. ute for lenge siden – og brukt som en aktiv del av markedsføringen. Innholdsmessig s˚ ser det lekkert ut, men jeg kan feks ikke kjøpe noen a billetter her – g˚ jeg til billettoversikten s˚ f˚ jeg vite hva det koster ar a ar – sammen med et bilde som forteller meg at jeg m˚ g˚ til billettservice a a

100

– uten en link som fungerer, s˚ jeg m˚ ut av appen – for ˚ komme a a a meg til billettservice? Hvor var Ski-VM p˚ Oslo Facebook Event feks? De burde ha vunnet – a det burde ha vært en del av satsningen som sagt – ˚ skape den største a og beste virtuelle Ski-VM opplevelsen – alt for ˚ bygge opp under a selve arrangementet. I stedet hører vi kun om ledige billetter, d˚ arlig salgsstrategi og ledige hotellrom. Jeg ønsker personlig b˚ arrangørene og deltagerene lykke til i dagene ade og ukene som kommer, og h˚ aper det kollektive Norge reiser seg og støtter opp under ˚ arets arrangement.

PR, kommunikasjon, markedsføring & sosiale medier
22. februar 2011

Sosiale Medier snur opp-ned p˚ hvordan man tilnærmer seg kundene a p˚ I dag var jeg invitert til Gambit Hill & Knowlton for ˚ foredrage a. a litt om mine tanker rundt PR, Kommunikasjon og Sosiale Medier i et B2B perspektiv.

Det finnes svært f˚ (om noen) skikkelige kundecaser i Norge ˚ vise a a til, men som vi feks kan lese i siste utgave av Kampanje mener administrerende direktør i Creo Communications, Kjell S. Rakkenes at 2011 kommer til ˚ bli det store gjennombrudds˚ for merkevarea aret og bedriftsblogging. . . og jeg er 100% enig! Med Sosiale Medier f˚ ar

101

bedrifter nye m˚ ˚ kommunisere med sine kunder p˚ og kundene ater a a, f˚ nye m˚ ˚ bli kjent med sine leverandører. ar ater a Forutsetningene for ˚ nettopp BLI bedre kjent er at bedriftene endrer a sine kommunikasjonsvaner – blir mer personlige, mindre anonyme og løsriver seg i større grad fra ˚ kun kommunisere gjennom pressemela dinger og tradisjonelle markedsføringskanaler. P˚ avirkningsstrategi I presentasjonen under har jeg brukt begrepet p˚ avirkningsstrategi i stedet for markedsstrategi, og i det legger jeg bedriftenes egen strategi for hvordan de n˚ ut til sine kunder, hvordan dialogen fanges opp ar – og hvordan interesse konverteres til kundedialog og salg. Sosiale Medier er i stor grad i dag overlatt til markedsavdelingene, men hva gjør markedsavdelingen med dialogen og interessen som skapes “der ute”? Gjennom en god (og integrert) Sosial Media Strategi vil bedrifter kunne skape nye kunder fra inbound-markedsføring (kundene kommer til deg) – som s˚ blir konvertert til outband-markedsføring rettet mot a de bedrifter som har vist sin interesse = deltatt i dialogen. Derfor m˚ ogs˚ salg- og markedsavdelinger i større grad samarbeide omkring a a Inbound- og Outband-aktiviteter. F˚ i dag – mange i morgen? a Hva tror dere, er Sosiale Medier for B2B bare noe tull, vil bedriften din etablere en blogg i ˚ – eller vil dere fortsette som før? ar Psst – fonter og “s˚ ant” blir ikke like godt tatt vare p˚ av box.net a tjenesten –last ned presentasjonen her

Test: Utrolig god Bluetooth for bilen
23. februar 2011

Plantronics K100 m˚ jo være markedets beste?! Handsfree – dvs a kabelsnoren fra Apple – er ikke den beste løsningen for en god og ikke minst sikker samtale i bilen!

102

Har du ikke Bluetooth integrert fra før, og lurer p˚ hva du bør kjøpe a deg, s˚ kan jeg nærmest garantere for at du kommer til ˚ bli veldig a a fornøyd med Plantronics K100 produkt! Lekkert design, enkel ˚ bruke, a rask til ˚ koble seg opp til mobilen din, lang batteritid, liten vekt, a støtte for A2DP og ikke minst GOD høytaler og like god mikrofon. Hovedfunksjoner: • Bluetooth for mobilen din – til bilen • Kan streame og spille av musikk, podcaster, etc fra alle A2DPkompatible enheter – feks kan du bruke Plantronics til ˚ spille a av GPS-stemmen din. . . • Veldig rask pairing mot mobilen din – og ikke minst utrolig enkel ˚ paire opp til ˚ begynne med a a • Liten vekt, veier kun 92 gram • Utrolig rask lading – 45 minutter s˚ var den full-ladet og good2go a

103

• Lang batteritid – 15 dagers standby og inntil 17 timer med taletid (har ikke f˚ testet, har ikke snakket s˚ mange timer att a enn˚ i bilen. . . .og ikke ladet opp siden jeg satt den i bilen heller a for over en uke siden) • DSP-støy reduksjon • Justering av lyd gjøres utrolig raskt og enkelt via hjulet som st˚ lett tilgjengelig uten ˚ flytte blikket fra veien (god trafikkar a sikkerhet) • Alt følger med – kabel (micro-USB), sigarettenner & bluetooth enhet. Alt i pen forpakning, alt med en god følelse av kvalitet! S˚ over til det ALLER beste! a Til venstre for hjulet er det en liten FM-knapp, og via denne s˚ kan a du overføre lyden fra din mobilsamtale over til stereoanlegget i bilen Standard frekvens er 88,3 – hvilket ogs˚ vil bli lest opp til deg – p˚ a a engelsk, og via en behagelig kvinnestemme. Samme gjelder forøvrig n˚ du sl˚ p˚ K100, blir tilkoblet, g˚ mot tomt batteri, og sl˚ ar ar a ar ar av. . . den snakker til deg, slik at du ikke trenger ˚ flytte blikket vekk a fra veien Uansett – tilbake til frekvensen 88,3 – hvis du ikke vil bruke den, kan du velge mellom mange andre: 88.7, 89.1, 89.5, og 89.9, osv. . . .bare trykk p˚ FM-knappen igjen s˚ skifter den automatisk til neste frekvens. a a Denne funksjonen kan du feks da bruke til ˚ spille musikk fra telefonen a din – via Plantronics’en – og s˚ overført via FM til stereo’n i bilen. . . .og a det fungerer ogs˚ veldig godt! a Konklusjon: Plantronics K100 gjør bortimot samme jobben som integrerte Bluetooth løsninger til nye biler gjør i dag – NESTEN – men s˚ koster ogs˚ a a denne løsningen forsvinnende lite med sine 650 kroner, sammenlignet med 20 til 30 tusen du m˚ ut med for en integrert-rett-i-rattet-oga stereo-løsning!

104

Plantronics K100 kan jeg anbefale p˚ det ALLER sterkeste – faktisk a sjelden jeg blir s˚ positiv til et produkt! a

Bordtelefonen forsvinner og stemmen blir en ingrediens
24. februar 2011

Apps, Sosiale Medier og Smarttelefoner skaper nye kommunikasjonsformer I tiden før Internett – ja, Internett har ikke alltid vært her – var telefoni den dominerende kommunikasjonsformen for bedrifter. Dette har radikalt endret seg, først med epost, deretter med lynmeldinger og i den senere tid med IP-baserte samtaler over PC og n˚ sist, a men ikke minst med alle former for kommunikasjon utenfor kontoret via Smarttelefoner. De to neste driverene for kommunikasjon vil være sosiale medier og video – alt smeltet sammen, alt levert p˚ en a Smarttelefon slik at du kan føre dialogen med hvem det m˚ være, atte p˚ hvilken som helst m˚ – og det uten ˚ m˚ tenke p˚ hvor du a ate a atte a er. Sakte, men sikkert. . . . Er ringemønsteret ditt i dag likt slik det var for 10 ˚ siden, 5 ˚ ar ar siden, eller kanskje bare 3 ˚ siden? Sannsynligheten er stor for at ar den har endret seg – du har kanskje blitt mer mobil, skaffet deg en Smarttelefon, og p˚ kontoret har dere kanskje skiftet ut den gamle a analoge hussentralen med en IP-telefoni løsning av ett eller annet slag. Bordtelefonen forsvinner, men ikke i dag. . .

105

De fleste telefonsamtaler er fortsatt ganske s˚ adskilte fra alt annet a du driver med – med IP-telefoni har bedrifter f˚ redusert kommuniatt kasjonskostnadene sine, og kvaliteten p˚ samtalene har blitt bedre via a s˚ akalt HD-lyd (G.722) som ikke minst sterkt bidrar til at samtaler over lengre tid for eksempel oppleves som mindre slitsomme – rett og slett fordi kvaliteten p˚ lyden gjør det enklere ˚ følge med, og holde a a konsentrasjonen oppe. Som sagt, de fleste samtalene er fortsatt adskilt fra alt annet – den er ikke integrert med andre programmer (burde jeg skrive apps..he, he) eller prosesser, s˚ n˚ samtalen er over, er det vanlig at man a ar oppsummerer telefonmøtet eller praten med en email, oppdaterer CRM-verktøyet, fyller inn timelisten, sender en IM eller foretar en eller annen form for videresending av informasjon – ETTER at praten har funnet sted, og med en god del innsats ogs˚ . . (noen som opplever a. at møtereferatet kommer flere dager etterp˚ a?) Unified Communications – enhetlig samhandling

106

Et av ankerpunktene til UC er ˚ f˚ telefonen integrert med UCa a plattformen, slik at samtalene nettopp blir integrert med andre programmer og prosesser. SIP-baserte telefoner i dag er ikke spesielt dyre, og ikke trenger de lenger ˚ være en desktop-telefon heller – de fleste a UC-produsenter i dag tilbyr ogs˚ IP-telefoni apps til Smarttelefoner a og PC-er. . . . Selv kan jeg ikke huske om det var i 2009 eller 2010 jeg sist brukte en bordtelefon. . . .tror det var i 2009. N˚ skal ikke jeg være s˚ bastant ˚ si at bordtelefonen forsvinner i 2011 a a a – eller med det aller første, for det vil den ikke gjøre. Teknologisk sett kunne den saktens ha gjort det, men det tar alltid tid for teknologi og marked ˚ finne hverandre. . . ..og modnes – sammen, men det meste a tyder p˚ at de fleste av oss ikke vil ha en bordtelefon i 2015. Ta en a titt p˚ videoen under fra Cisco som eksempel: a Kort oppsummert: • Fra 1988 hvor TDMA-teknologien ble utviklet vil verden ha s˚ a mange som 4,9 milliarder mobile brukere i 2015

107

• Mobilnettet vil være 10x raskere enn i dag, og Smarttelefonene 4x raskere • Mobil video vil utgjøre s˚ mye som 2/3 av all mobil data trafikk, a tilsvarende 75 exabytes = 75 trillioner megabyte = 19 milliarder overførte DVD-plater • I 2015 vil vi overføre mer enn 75 ganger s˚ mye data trafikk a over det mobile nettverket som all global IP trafikk i 2000! Vi kommer til ˚ snakke mindre ogs˚ – p˚ telefon, alts˚ . . a a a a. e-Post, lynmeldinger (IM), SMS, Video-samtaler, Video-konferanse, TelePresence, Sosiale medier, chat . . . .. og den vanlige telefonsamtalen. . . . Min p˚ astand er at du allerede i dag bruker mye mindre tid p˚ a ˚ snakke i telefonen din sammenlignet med hva du gjorde for bare a noen f˚ ˚ tilbake. I det store og hele s˚ kan man enkelt si at stemmen a ar a din ikke lenger er i sentrum av kommunikasjonen. Sagt p˚ en litt annen m˚ tror jeg at veldig mange bedrifter n˚ a ate a fremover vil ha økonomi til ˚ utnytte de teknologiske mulighetene a fordi prisen p˚ enhetlig kommunikasjon har falt s˚ a apass mye i pris de siste ˚ arene. Stemmen din som kommunikasjonsform vil fortsatt være den foretrukne og primære, men vil i større grad konkurrere med andre former – separat eller i en samarbeidende form. Telefonsamtalen blir en ingrediens Igjen vil mye av dette skyldes adopsjonsveksten av Smarttelefoner – og n˚ ogs˚ av digitale padder (iPad’er). De har begge støtte for a a samtalen, men i tillegg ogs˚ veldig mye mer. CRM-apps, IM-tjenester, a sosiale nettverkstjenester, video og mye mer – alt kan lastes ned som apps, og mer og mer vil kunne fungere sammen – samtidig. CRMsystemene vil bli mer integrert mot sosiale medier, og det samme med kundekontakt-løsningene. Nøkkelen til suksess ligger ikke lenger i ˚ f˚ teknologien til ˚ fungere, a a a men i f˚ bedriftene til ˚ akseptere at kommunikasjon ikke lenger er a a nødvendigvis drevet av telefonsamtalene – de er i ferd med ˚ bli en a ingrediens, spesielt der hvor samarbeidet er drivkraften til ˚ f˚ ting a a gjort (Getting Things Done!)

108

Undersøkelse: B2B, strategi & utsikter
27. februar 2011

Svar p˚ 10 spørsm˚ vær med i trekningen av mange flotte a al, premier! FYI – Undersøkelsen er avsluttet (presentasjonen dukker opp i begynnelsen av april – skal bruke resultatene som en del av en presentasjon fredag 1. april). Egen artikkel med noen key findings kan du finne her ogs˚ a. Undersøkelsen er 100% anonym, men har du lyst til ˚ være med i a trekningen av premiene under, s˚ sender du meg en mail til hpnhana sen@gmail.com sammen med kodeordet som du finner p˚ siste a spørsm˚ alet Trenger hjelpen din for ˚ bruke i et senere foredrag – resultat og a presentasjon vil jeg selvsagt legge ut her p˚ HansPetter.info i all sin a helhet – s˚ her snakker vi om hjelp til selv-hjelp! P˚ forh˚ takk for a a and bidraget! PS: Bruk iPad eller PC/MAC og browseren din til ˚ svare p˚ una a dersøkelsen – fungerer ikke direkte fra iPhone appen (Undersøkelsen er integrert direkte i artikkelen, og dette fungerer ikke (flash issues kanskje) fra appen. . . .)

Samtlige premier er sponset av Trend Distribution Nordic – Where innovation starts

109

Create your free online surveys with SurveyMonkey, the world’s leading questionnaire tool.

Sosial Kommunikasjon gir effektiv Inbound & Outbound resultat
28. februar 2011

Sosiale medier blandet sammen med enhetlig samhandling vil maksimere ROI p˚ b˚ markeds- og salgsarbeidet N˚ sosiale medier brukes a ade ar for ˚ skape økt interesse – og dialog . . . og dette integreres i salgshvera dagen – hvor bedrifter i dag bruker enhetlige samhandlingsløsninger, s˚ vil tilbud og etterspørsel møtes p˚ en helt ny m˚ Sosiale medier a a ate. blandet med enhetlig kommunikasjon vil føre til forsterket merkevare og økt omsetning. Sosial Media Skepsis Grunnen til at bedrifter i begrenset grad har begynt ˚ bruke sosiale a medier i sin egen hverdag, kan selvsagt være mange. En av ˚ arsakene tror jeg at mange bedrifter først og fremst er opptatt av salg – omsetning & fortjeneste – og kanskje ikke helt har troen p˚ økt salg via a blogging, Facebook, Twitter og andre sosiale medier. .. P˚ den andre a siden av bordet sitter markedsavdelingen – de BRUKER penger – penger p˚ ting som ofte er vanskelig ˚ m˚ en reel effekt av. . . ? a a ale

Sosiale medier skaper dialog – konsekvensen er salg. Sosiale medier havner som oftest hos markedsavdelingen – noen ganger hos support avdelingen ogs˚ etter at markedsavdelingen har overført a,

110

sosiale medier dit. . . Poenget er at sosiale medier havner som oftest hos markedsavdelingen fordi det har navnet ”medier” i seg – og da bør det jo høre til der ogs˚ eller? a, Wikipedia synes jeg har en god definisjon av sosiale medier: “Sosiale medier defineres av de forskjellige aktiviteter som integrerer teknologi, sosial samhandling og konstruksjon av ord, bilder, video & lyd.” P˚ bakgrunn av dette kan man kanskje si/konkludere med at sosiale a medier er ikke en markedsføringskanal – men en p˚ avirkningskanal – hvor resultatet av dialogen, fører til salg – hvis p˚ avirkningen fungerer. . . . Dette høres jo veldig ut som enhetlig kommunikasjon – Unified Communications? Forskjellen er kanskje at dialogen initieres p˚ en annen a m˚ – uten en kjent mottager kanskje? Du ringer ikke p˚ m˚ a, ikke ate a af˚ sant – du har et telefonnummer du skal bruke n˚ du skal n˚ noen – ar a eller en mail adresse, mens med sosiale medier vet du ALDRI hvem du vil høre fra! Enhetlig kommunikasjon Unified Communications – i Norge omtalt som enhetlig kommunikasjon – har som form˚ ˚ smelte sammen forskjellige kommunikasjonsmeal a toder. Via sosiale medier og –nettverk har vi n˚ f˚ en rekke nye a att kommunikasjonsplattformer ˚ boltre oss p˚ – kommunikasjonsplatta a former som ikke lenger bare hører hjemme hos markedsavdelingen (bare). Inbound & Outbound Der hvor vi i enhetlig kommunikasjon snakker om kommunikasjon (av forskjellige slag) med folk vi kjenner – kunder vi skal selge til (outbound markedsføring) – vil sosiale medier i mange tilfeller være en dialog og kommunikasjon med folk som man kanskje IKKE kjenner, men som kanskje vil bli bedre kjent med deg – og som har vist det via Facebook siden til bedriften din at de liker deg J . . . .. Dette er med andre ord kunder som kanskje vil KJØPE av deg (inbound marketing).

111

Samhandling mellom salgs- og markedsavdeling = suksess Som med alt annet m˚ det være en god plan bak en sosial media a strategi – men det tar vi ikke her (omtalt det mange ganger tidligere p˚ bloggen ogs˚ men for ˚ lykkes med en sosial kommunikasjonsa a), a strategi m˚ det foreligge en god plan p˚ hvordan inbound leads (som a a markedsavdelingen fanger opp for eksempel) • Likes • Tweets • Facebook kommentarer • Blogg kommentarer . . . som dernest overføres til outband aktiviteter som feks • Telemarketing • eDM & DM • Seminarer, Roadshows, events Med en god overføring (stafettpinne) fra markedsavdelingen til salgsavdelingen vil en potensiell kjøper bli solgt til med andre ord – godt jobbet av markedsavdelingen, godt jobbet av salgsavdelingen – og en god avkastning p˚ markedsføringen. a

Slik kan du enkelt & billig f˚ din egen iPhone a app
28. februar 2011

Helt gratis er det kanskje ikke, men det finnes rimelige alternativer til utviklerselskap for ˚ lage din egen app! Har du lyst til ˚ f˚ deg din a a a egen app kan det for ta tid og koste mye penger, men heldigvis finnes det ogs˚ rimelige alternativer. a

112

Natt til fredag 25. februar var min egen app godkjent av Apple, og s˚ “dagens lys”. For meg var dette ganske s˚ stort – og jeg m˚ si a a a jeg var faktisk veldig stolt over ˚ ha f˚ det her til. Ikke kostet a att det meg s˚ mye penger her – og det trenger det ikke ˚ gjøre for a a deg og din bedrift heller. Via nettjenesten AppMakr.com og en tidligere arbeidskollega med App Developer konto klarte jeg faktisk ˚ a f˚ lansertHansPetter.info som iPhone app helt gratis! a Bruk feks QR-koden her med din iPhone for ˚ laste ned HansPeta ter.info appen. AppMakr.com – fra 0 til 999 dollar

La det være sagt med engang – AppMakr.com passer ikke for ˚ a lage alle former for apps – først og fremst en app som enten baserer innholdet p˚ a: • RSS-feeds

113

• Eksisterende HTML-kode • Bilder • Video eller • Podcasts Hvis du har en blogg, en hjemmeside eller har annet digitalt innhold du ønsker ˚ dele via en iPhone app s˚ er AppMakr b˚ enkel, rask a a ade og kan til og med være helt gratis ˚ bruke. I mitt tilfelle ble det helt a gratis fordi jeg kunne bruke AppMakr.com til ˚ utvikle selve appen, a og s˚ min gode venn og tidligere kollega Lars Olaussen med sin App a Developer konto til ˚ f˚ appen publisert. a a Det finnes derimot to andre alternativer: • Gratis ˚ utvikle, mens 99 dollar hvis du m˚ kjøpe deg en App a a Developer konto • 999 dollar for ˚ f˚ AppMakr.com tjenesten til ˚ gjøre alt for deg a a a Begge alternativer er utrolig mye billigere enn hva jeg hadde f˚ av att tilbakemelding av et par norske utviklerselskap n˚ jeg hadde sjekket ar med de. De ville ta mellom 150,000 til 200,000 kroner ble jeg fortalt! Alt er gjort i en fei! Utformingen av din egen app via AppMakr.com er unnagjort relativt raskt – og veien mot et ferdig produkt er relativt intuitivt:

114

Som menyen øverst p˚ bilder illustrerer s˚ beveger du deg gjennom a a prosessen, tilpasser appen din slik du vil ha den, med innhold, menyknapper, logo, fargevalg, annonseringsvalg, push-meldinger, med mer. AppMakr inneholder det meste selv, men du kan ogs˚ gjøre dine egne a tilpasninger – laste opp dine egne menyknapper (for ˚ skape en app a som kanskje mest av alt ligner p˚ din egen blogg eller hjemmeside. a N˚ alt av innhold og look&feel er p˚ plass, kommer du til ar a selve publiseringen: Hvis du vil kan du ta en kikk og teste ut simuleringen av iPhone appen over ved ˚ klikke p˚ den linken her: http: ←￿ a a //appma.kr/dMxfCO

115

Som du kan se av “Your AQI Score” øverst s˚ ligger appen slik den a ser ut her ann til ˚ bli godkjent. Med flere tabs – dvs menyvalg – vil a sjansen ogs˚ øke deretter, noe som var avgjørende for at min egen a app ble godkjent. Notifications – dvs push meldinger – kan du ogs˚ bruke her, meldinger a du sender ut til de som har lastet ned appen din. For 50 dollar (PayPal betaling feks) f˚ du hele 50,000 push meldinger som du kan sende ut, ar n˚ du feks har nye artikler, nye tweets, nye videor, etc, som du vil at ar dine lesere bør sjekke ut. Under Monetize kan du velge mellom forskjellige annonseringsløsninger – jeg valgte AdMod til HansPetter.info – og valgte deretter de mest relevante annonse-kategoriene jeg ville bruke – hvor du her kan tjene penger basert p˚ hvor mange ganger dine annonser blir vist. . . Jo flere a som bruker appen din, jo mer penger vil du kunne tjene med andre ord, Til syvende og sist s˚ er det da tid for ˚ publisere appen din, og da a a kan du velge mellom ˚ la AppMakr.com gjøre hele jobben for deg for a 999 dollar, eller gjøre det gratis selv – gitt at du har en app developer konto. Har du ikke det kan du etablere en konto for 99 dollar!

116

Ikke dyrt, ikke vanskelig, og en god app kan det bli – gitt at du har innhold som passer til hva for app AppMakr.com kan lage for deg! Det blir som jeg alltid sier – Innhold er helt avgjørende, innhold er konge, president og pave! Utfordringen er herved ikke det ˚ f˚ laget a a app, men ˚ lage innholdet som gjør appen attraktiv. a Lykke til!

Er luften i ferd med ˚ g˚ ut av a a GroupOn-ballongen?
2. mars 2011

75% av alle GroupOn tilbud i februar var myntet p˚ kvinner – og da a takket jeg for meg! Jeg har ført statistikk over alle tilbudene GroupOn har kommet med i februar, og med 3 tilbud om dagen, hvor nesten alle er myntet p˚ kvinner i form av helse, hudpleie, mat og klær blir a det bare ikke intr ˚ fortsette med mitt medlemskap! a Av totalt 60 tilbud i februar var det (for min del) altfor mange uintr tilbud til at jeg gidder mer – SPAM blir det her for meg, og det holder ikke lenger ˚ kun skille tilbud p˚ by. . . .. a a

Mangel p˚ allsidige tilbud a

117

For kort tid tilbake ble det skrevet mye om GroupOn, og Google var p˚ sin side klare for ˚ bla opp utallige milliarder for ˚ sikre seg a a a felleskjøps-tjenesten. GroupOn takket nei, og Google er godt i gang med ˚ lage sin egen a løsning. Samtidig venter kanskje mange nordmenn p˚ at Facebook a Places Deals skal rulles ut i Norge, men personlig har jeg liten tro p˚ at den vil bli helt den store suksessen. Kaffebarer, restauranter, a kino og et par andre kommersielle aktører vil kanskje prøve seg, men det blir for mye styr ˚ handle dealer p˚ denne m˚ a a aten, derfor likte jeg i utgangspunktet GroupOn. Enkelt og raskt, men kanskje altfor dyrt for de som tilbyr! Dealen m˚ være ekstrem god og GroupOn a tar seg godt betalt, derfor tror jeg feks at denne “suksesshistorien” med frisøren som plutselig hadde oppdrag langt ut i 2012 smakte litt d˚ arlig. . . og det er kanskje derfor det har kun vært 4 frisør tilbud i februar – hvor de fleste var knyttet til hairextensions! Det samme ser vi gjentar seg p˚ klær – jeg brukte noen kroner selv a og kjøpte meg et gavekort p˚ et par jeans, noe jeg sannelig ikke var a alene om. . . .det var første og siste gang jeg s˚ det tilbudet dukket opp. a Da blir det mat og helse som st˚ igjen som de to største tilbudene – ar tilbud som n˚ ut til mange, og som helt sikkert ogs˚ smaker bedre ar a for tilbyder. . . for meg blir det litt fattig innhold, og da gir jeg meg. Hvor er mobiloperatørene, hvor er retailkjedene, den billige PCen, møbler og alle andre tilbud jeg kunne vært intr i. Gi meg gjerne tilbud

118

p˚ parfyme, klokker, smykker, dresser, med mer – i dag blir det rett a og slett innholdsløst og de alle emailene treffer meg ikke p˚ noen som a helst m˚ ate! Jeg var ikke alene Etter ˚ ha seilet p˚ en sinnsyk medgangs-bølge kan det være ting som a a tyder p˚ at jeg ikke alene om ˚ melde meg ut av GroupOn hysteriet. a a Omsetningen falt i februar med over 40% fra januar, toppsjefen i GroupOn har sluttet ogbedrifter rømmer tjenesten fordi det rett og slett koster mer enn hva det gir.

Hva med deg, bruker du GroupOn ofte som en forbruker og tilbyr du dine produkter via GroupOn som en bedrift?

Konferanse: Praktisk bruk av Sosiale Medier i Oslo & Stavanger
2. mars 2011

Dette er konferansen for deg som vil lære mer om mulighetene og utfordringene sosiale medier byr p˚ a.

119

Positiv Opplæring arrangerer konferanse om Sosiale Medier for bedrifter i Oslo og Stavanger, og dette skal jeg f˚ med meg! a Det er mange seminarer, workshops og konferanser om Sosiale Medier, men jeg synes konferansen til Positiv Opplæring skiller seg ut i positiv (noen som tok den..he, he) grad p˚ mange m˚ a ater: • De tar for seg Sosiale Medier fra et bedriftsperspektiv og peker like mye p˚ mulighetene som utfordringene. a • Agendaen er særdeles god med mange dyktige foredragsholdere som vil lære oss mer om lover og regler, analyse og ROI, kundecaser og ikke minst hvordan en god markedsføringsstrategi krydret med overv˚ aking kan gi suksess! Sosiale Medier er mer enn bare Facebook! For mange bedrifter i dag er Sosiale Medier kanskje synonymt med Facebook, og som jeg har skrevet mye om tidligere er det ogs˚ mange a som b˚ opptrer anonymt kombinert med en Facebook satsning som ade ikke er integrert med resten av virksomheten. For det første er ikke Sosiale Medier kun Facebook, men en rekke tjenester, som jeg ser

120

frem til ˚ lære mer om – og ikke minst er jeg intr i ˚ lære mer om a a hvordan andre bedrifter opplever en integrert tilnærming til v˚ nye ar digitale hverdag, med mer fokus p˚ Twitter, YouTube og ikke minst a blogging som jeg forventer mange bedrifter vil begynne ˚ bruke for ˚ a a f˚ effektivt demonstrert strategier, tanker, ideer, trender og en mer a personlig tøtsj over hva ledelsen tenker og gjør for sine kunder. Last ned hele programmet til konferansen her! Positiv Opplæring beskriver konferansen slik p˚ sin egen a hjemmeside: “Du vil lære om praktisk bruk av sosiale medier og hvordan du kan overv˚ hva som blir sagt og skrevet om din bedrift p˚ internett, samt ake a hvordan du kan m˚ effekten av sosiale medier. I tillegg vil du f˚ en ale a innføring i hvordan du bør forholde deg til juridiske spørsm˚ som al opphavsrett, ˚ andsverk og plattformenes egne reglement. Du vil ogs˚ f˚ a a servert inspirerende suksesshistorier, og deres erfaringer med bruk av sosiale medier.” Midt i blinken for min egen B2B undersøkelse! I disse dager kjører jeg en egen undersøkelse myntet p˚ b2b-bedrifter a omkring sosiale medier, markedsføring, strategi, trender og vekst, og jeg er selvsagt spent p˚ ˚ se sluttresultatet av denne undersøkelsen aa oppimot hva denne konferansen vil gi av svar. Hvis du ikke allerede har svart p˚ min undersøkelse s˚ h˚ a a aper jeg du kan sette av et par minutter p˚˚ svare p˚ 10 spørsm˚ aa a al – det er ogs˚ noen premier ˚ vinne, og resultatene vil jeg a a ogs˚ publisere i etterkant! a Jeg har selv meldt meg p˚ i Oslo den 24. mars, mens konferansen a ogs˚ blir arrangert i Stavanger 29. mars. a Meld deg p˚ her – kanskje vi treffes a

121

Slik kan du enkelt lage dine egne QR-koder
3. mars 2011

QR-koder kan brukes til s˚ mangt – salg, markedsføring, URL-kobling a med mer. Inntil nylig rynket jeg p˚ nesa n˚ jeg hørte om QR-koder, a ar for hva var egentlig vitsen tenkte n˚ jeg. Første gangen jeg s˚ det (sent a a ute tenker jeg) s˚ var det knyttet til Android Market og nedlastning a av apps til Android sine Smarttelefoner. “Ok, og hva s˚ tenkte jeg. . . . a” Neste gang jeg kom over QR-koder igjen var det knyttet til en geotjeneste som het GeoToko, og som jeg behørlig dekket i enbloggpost om hvordan man kunne lage markedsaktiviteter som skilte seg ut.

Definisjon p˚ QR-Koder a Som alltid n˚ noe trengs ˚ defineres s˚ sjekker jeg ut Wikipedia – som ar a a kort forklart beskriver QR-koder som en todimensjonal strekkode. QR-koder ble utviklet i Japan p˚ 90-tallet, men har ikke sl˚ til – a att før n˚ de siste ˚ a arene med veksten av Smarttelefoner med kameraer og GPS bla. Enkelt forklart s˚ kan visualisering av en QR-kode initiere eller sette a i gang en handling – som kan være s˚ mangt: a

122

• Starte opp en web leser til ˚ peke p˚ en spesifikk side a a • Sjekke inn p˚ Gowalla, FourSquare og andre Geo-baserte tjenesa ter • Sette i gang nedlastning av en app • Laste ned et visittkort • Initiere en telefonsamtale eller sende en SMS • Peke mot en video p˚ YouTube eller andre video-tjenester a • Registrere seg p˚ et arrangement a • Registrere seg for ˚ delta p˚ en konkurranse a a • Linke opp mot Facebook- eller Twitter-profilen din • Linke opp mot et spesifikt og eksklusivt tilbud . . . .eller feks slik forfatterenNatascha Kampusch har gjort i sin bok – 3096 dager – hvor hun har lagt til en QR-kode p˚ slutten av a hvert kapittel som vil gi leseren tilgang p˚ ekstramateriale. Natascha a Kampusch ble kidnappet i 1998 og holdt fanget i 3096 dager.Sjekk ut Cappelen Damm sin dekning av boken for mer informasjon!

123

Bruken av QR-koder har ogs˚ spredt seg markant den siste tiden. a Ser man en reklame med en QR-kode s˚ blir man nyskjærrig og har a lyst til ˚ sjekke hva som skjer n˚ QR-koden skannes – slik som a ar dette kreativet eksemplet fra KPMGs gigantiske reklame poster p˚ a Gardermoen:

124

Slik kan du enkelt lage dine egne QR-koder: Det finnes mange m˚ ˚ lage en QR-kode p˚ – de aller fleste er ogs˚ ater a a a helt gratis, og svært enkle ˚ bruke, som feksKaywa sin QR-Code a Generator:

Personlig bruker jeg QR-Generator for Mac –som jeg lastet ned via Apple sin Mac App Store - denne koster noen kroner, men er verdt kronene i forhold til at den er svært enkel ˚ bruke, og krever a heller ingen Internett-forbindelse.

125

N˚ jeg lanserte min egen iPhone app – som den første bloggen med ar egen iPhone app i Norge – s˚ brukte jeg QR-koder til ˚ markedsføre a a og promotere appen via Twitter og Facebook – slik som her:

QR-koder er enkelt ˚ ta i bruk, enkelt for mottager ˚ bruke – men det a a beste er kanskje det at en QR-kode pirrer nyskjærrigheten og nettopp derfor bør dere tenke ut kreative ideer for hvordan dere selv kan bruke QR-koder for ˚ tiltrekke dere kundenes oppmerksomhet a

Cappelen Damm lanserer bokhandel p˚ a lesebrett
3. mars 2011

Som første norske forlag lanserer Cappelen Damm bokhandel p˚ lesebrett. Som første norske forlag lanserer Cappea len Damm, gjennom Digitalbok.no, bokhandel p˚ lesebrett. a Med ett klikk kan man handle bøker rett fra brettet, i løpet av 60 sekunder vil boken være lastet ned og klar for lesing. Torgrim Eggens bestselgerroman Trynefaktoren er gratistilbud i lanseringsperioden. Med denne nyvinningen har vi laget en løsning som mange e-boklesere har etterspurt og som vil bidra til at flere n˚ vil ta i bruk ea bokteknologien, sier direktør Øisten Wahl. Amazon har vært tilnærmet alene om en slik løsning s˚ langt og primært for engelskspr˚ a aklige bøker, men n˚ kan norske boklesere f˚ det samme for b˚ norske og a a ade engelske bøker.

126

Eget lesebrett for 1899 kroner Foreløpig er løsningen lagt ut p˚ et kvalitetsbrett som vil koste 1899 a kroner. Brettet har Wi-Fi (tr˚ adløst nettverk), touchskjerm og kapasitet for nærmere 2000 bøker, med utvidet minne inntil 8000 bøker om man skulle ha behov for det. Nedlastede bøker vil ogs˚ være tilgjengelig a p˚ kundens PC og gir gjennom et sikkert bokarkiv. a Ogs˚ til iPad a Bøker er ogs˚ tilgjengelig for iPad via Bluefire Reader kombinert a med Adobe Digital Editions (ADE)-kryptering.Les mer om fremgangsm˚ aten her. Cappelen Damm ved Digitalbok.no tar p˚ denne m˚ a aten en ny og klar ledelse i det norske e-bokmarkedet. Butikken har i dag vel 500 norske titler tilgjengelig og 58 000 engelske. N˚ bokdatabasen ˚ ar apner 1. april, vil flere norske bøker være tilgjengelig p˚ Digitalbok.no. a I lanseringsperioden vil Cappelen Damm i samarbeid med forfatteren Torgrim Eggen gi romanen Trynefaktoren til alle som registrerer seg p˚ Digitalbok.no. Boken vakte begeistring da den kom ut første a gang med sin velopplagte og rammende satire over det norske politiske miljøet. En stor attraksjon for engelsk- eller franskspr˚ aklige lesere er de enorme mengdene klassikere som fins ˚ laste ned gratis, sier Torgrim Eggen. a P˚ norsk har vi praktisk talt ingenting, og det er synd. Et lesebrett er a en investering, tross alt.

127

Workshop: Vet du hva folk sier om deg?
3. mars 2011

Lær deg hvordan du enkelt og rimelig kan overv˚ og m˚ ake ale din sosiale mediasuksess. Skal man lykkes med sosiale medier m˚ a man følge med p˚ dialogen, og m˚ hvordan din bedrifts dialog og a ale kommunikasjon mottas.

Sprout Social er et rimelig og brukervennlig verktøy for ˚ overv˚ a ake samtalene p˚ Facebook, Twitter, LinkedIn, brukerforum, blogger med a mer. Prismessig er Sprout Social ogs˚ veldig attraktivt, og du kan a registrere en 30 dagers prøveversjon gratis, og senere oppgradere til to forskjellige varianter avhengig av hva du trenger; - 9 dollar for en Go Pro utgave, og - 49 dollar for en Go Business versjon. Det eneste du trenger for ˚ bruke Sprout Social er en PC med en web a browser og Internett-forbindelse og med et veldig godt grensesnitt s˚ a er terskelen lav for ˚ begynne – og ditto lav for ˚ fortsette a a Bli med p˚ en effektiv og spennende 3 timers workshop som vil raskt a f˚ deg p˚ plass – klar til ˚ ta del i den raskt voksende sosiale media a a a utviklingen.

128

Vær rask med ˚ melde deg p˚ – førstemann til mølla, og kun 12 a a plasser! Agenda: Jeg har brukt Sprout Social i lengre tid selv n˚ og vil ta dere igjennom a, en kort introduksjon til sosiale medier, verktøy og tjenester, dialog og kommunikasjon og hvorfor nettopp Sprout Social er verktøyet som utgjør den viktige forskjellen mellom suksess og ikke. Dernest vil jeg demonstrere bruken av Sprout Social, ta dere igjennom grensesnittet, funksjonene før vi avslutter kvelden med ˚ sette opp a deres egen konto, og s˚ prøve ut noen av funksjonene for ˚ gi dere a a nødvendig kunnskap og grunnlag til ˚ løfte deres egen sosiale media a satsning til det neste niv˚ aet. Les mer om Sprout Social her – fra en tidligere bloggpost om tjenesten - og sjekk gjerne ut Sprout Social her. • N˚ og hvor: 6. april 1700-2000. Hos Centerpoint i Lille Grenar sen 7 • Kostnad: 1,500 per deltager – kun plass til 12 deltagere! Ta med PC! • P˚ amelding: Klikk her for ˚ melde deg p˚ a a PS: Kurset er kansellert grunnet lav p˚ amelding!!

Slik kjører du lovlige Facebook-konkurranser
4. mars 2011

Nye regler gjør det enda enklere ˚ være innenfor lovverket til Facebook a & Norge

129

NB: Oppdatert etter nye Facebook-regler fra 11. mai 2011! Det er mange som har kjørt ulovlige Facebook-konkurranser, og de fleste har (heldigvis) kommet unna med det. I værste fall blir Facebooksiden din stengt og slettet, men enn s˚ lenge har de fleste f˚ en a att vennlig melding om ˚ avslutte konkurransen og lære seg hvordan a reglene til Facebook fungerer n˚ det kommer til hvordan man kjører ar konkurranser. Amerikansk advokat-tekst er ikke alltid enkelt ˚ forst˚ a a Sjekk ut Facebook sin egen side som omfatter deres Promotion Guidelines! I korte trekk kan dere forholde dere til følgende VELDIG enkle regel: Det er IKKE lov til ˚ kjøre NOEN form for konkurranse eller prea miering direkte p˚ Facebook-veggen. Derimot har de nye endringene a ført til at du n˚ HAR lov til ˚ fortelle dine medlemmer HVA som a a har blitt vunnet – direkte p˚ veggen. Navnet p˚ vinneren kan nevnes a a p˚ veggen, men vinneren m˚ ikke kontaktes for ˚ informeres om at a a a vedkommende har vunnet via Facebook meldinger, chat, etc, men p˚ a egen blogg, hjemmeside, mail, tredjeparts applikasjon eller p˚ andre a m˚ ater..

130

˚ ALLE former for konkurranser MA kjøres via tredjepart-apps som er integrert p˚ Facebook siden. Alternativt kan du MARKEDSFØRE a en konkurranse direkte p˚ veggen og kjøre den via egen blogg eller a hjemmeside, og som sagt IKKE DIREKTE P˚ FACEBOOK VEGA GEN DIN! Strengt & Enkelt Thats it – s˚ enkelt er det! Ingen form for konkurranse, premiering, a k˚ aring eller noe som helst som kan minne om en konkurranse er lov ˚ a kjøre direkte p˚ veggen! Hos Facebook s˚ blir en promotion definert a a som en ”Sweepstake“, “Contest” eller en ”Competition” – og Facebook oppsummerer disse definisjonene slik p˚ sin egen side: a • A “sweepstakes” is a promotion that includes a prize and a winner selected on the basis of chance. • A “contest” or “competition” is a promotion that includes a prize and a winner determined on the basis of skill (i.e., through judging based on specific criteria). Du kan n˚ kjøre en sweepstake i Norge hvor en tilfeldig deltager vinner a – en sweepstake som feks kun er tilgjengelig for de som “Liker” siden din. Alt som har med konkurranse, sweekstake og andre kampanjer ˚ a gjøre M˚ kjøres via en tredjeparts applikasjon. ˚rsaken er egentlig A A veldig enkel – Facebook vil ikke havne i en situasjon hvor de st˚ i ar midten i en krangel! Enklere regler, enklere ˚ kjøre lovlig! a Tidligere var det heller ikke lov – i Norge – ˚ kjøre s˚ a akalte Sweepstakes hvor man trakk en vilk˚ arlig vinner basert utelukkende p˚ medlemsskap, a men det er det ogs˚ endret p˚ n˚ Facebook har gjort reglene noe a a a. enklere ˚ forholde seg til – INGEN konkurranse direkte p˚ Facebook, a a men via tredjeparts, annonsering av hva som har blitt vunnet er n˚ lov a ˚ kjøre ut direkte p˚ veggen, og utover det blir du selv holdt ansvarlig a a for ˚ holde deg innenfor norske regler i forhold til den kampanje eller a konkurranse du kjører! Her er 10 forslag p˚ tredjepart apps for ˚ kjøre en kampanje a a eller konkurranse p˚ Facebook: a

131

• EasyPromos – denne har jeg brukt selv et par ganger – gratis første gangen – 15 dollar deretter per kampanje. Veldig enkel! • Wildfire • Fanappz • BuddyMedia • Votigo • Bulbstorm • NorthSocial – Bruker NorthSocial selv, og synes de leverer et særdeles godt produkt. Bøttevis med Facebook-apps til en veldig billig penge. Sjekk ut http://www. Facebook.com/HansPetter.info s˚ kan du se fem forskjellige NorthSocial-Apps jeg har brukt a selv. • ContextOptional • MomentusMedia • Strutta

132

Jeg har tidligere skrevet omAppBistro som er en App Store for Facebook apps – her kan du finne et vell av apps som kan forbedre og utvide din Facebook side slik at den ikke bare skiller seg ut, men gir dine medlemmer det de er ute etter – eksklusive nyheter, tilbud, informasjon, video – en opplevelse de ellers ikke ville f˚ att om de kun besøkte hjemmesiden din! Les ogs˚ tidligere bloggpost a omforskjellene mellom hva som tilbys og hva vi vil ha – apps til Facebook vil kunne tette dette “hullet”. Konklusjon: Konkurranser M˚ og SKAL kjøres UTENFOR Facebook veggen – A dermed basta Det finnes derimot et lite smutthull – som alltid – du VIL f˚ lov til ˚ a a gjøre mer som du vil hvis du er villig til ˚ betale for det. . . minimum a 10,000 dollar krever Facebook for ˚ kjøre en “Lik oss for ˚ vinne en a a premie” . . . cash is king!

Topp10 leste artikler i februar
5. mars 2011

At Ski-VM kanskje glemte Facebook gikk rett til topps over de mest leste artiklene mine. Mye ˚ skrive om i februar, og mye ble ogs˚ lest – a a HansPetter.info bloggen fortsetter ˚ vokse, og i februar fikk jeg ogs˚ a a gladmeldingen om at jeg n˚ var rangert som en avTopp10 teknoa logiblogger av Cision, som dere kan se her!Det som kanskje er ekstra hyggelig ˚ lese p˚ denne oversikten er at mine gode venner i a a Mobizmag-miljøet ogs˚ er representert p˚ denne Topp10 listen: a a • Anders Brenna #4 • GauteWeb #5 • HansPetter.info #6 Jeg har vært i kontakt med Cision for ˚ høre deres definisjon av a teknologi, da feks jeg – og flere andre p˚ denne topp 10 listen skriver a kanskje mest om andre ting enn teknologi. . . de har valgt ˚ ikke lage a

133

for mange lister og har innlemmet digital kommunikasjon, sosiale medier & teknologi i en og samme liste Anyways – her er hva dere leste mest i februar 2011:

• Glemte Ski-VM Facebook? • Uskrevne regler for ˚ lykkes med sosiale medier a • Slik finner du de beste apps til iPhone, iPad, Android & Windows Phone 7 • Slik kan du skape gode interaktive foredrag • ROI p˚ Sosiale Medier a • De fleste bedrifter er anonyme p˚ Facebook a • Social Media Release – Push vs Pull Pressemelding • Mange fordeler med en amerikansk iTunes konto • PR, kommunikasjon, markedsføring & sosiale medier

134

• Nye svitsjer fra Cisco setter ny standard for lav kost og høy ytelse

Ny norsk jakt-app for iPhone
7. mars 2011

Med iPhone appen ‘Jaktkalender’ har du informasjon om jakttider p˚ alle jaktbare arter i Norge tilgjengelig p˚ mobia a len. Lurer du p˚ n˚ elgjakta starter i Hedmark, eller hvilke a ar unntak det er ved jakt p˚ lirype i Finnmark og Troms? N˚ a a kan du laste ned din egen jaktkalender som gir deg detaljert informasjon om jakttidene p˚ alle jaktbare arter i Norge. Du kan lete under a artskategoriene, eller bruke søkefeltet for ˚ finne informasjon om dyret a du ønsker ˚ jakte p˚ Du finner informasjon om jakt i alle fylker, med a a. alle unntak.

— Hvert ˚ betaler 190 000 personer jegeravgift i Norge. Det betyr ar at det er mange som vil ha nytte av “Jaktkalenderen”. Elgjakt er

135

mest populært, og denne typen jakt har derfor en mer detaljert fylkesoversikt, s˚ at man lett kan finne informasjon om det omr˚ ann ade der man har jaktrettigheter eller har leid vall, sier utvikler Tobias Bæck. Fakta om “Jaktkalender”: • Informasjonen er hentet fra lovdata.no og er gjeldende fram til 31. mars 2012. • All informasjon er lagret i applikasjonen, s˚ du er ikke avhengig a av internettilgang. • Har informasjon om jakttid p˚ 57 arter. a • Applikasjonen kan lastes ned under navnet “Jaktkalender” i App Store. “Jaktkalender” er utviklet av Tobias Bæck og kan lastes ned her evnt via QR-koden under:

136

FourSquare doblet siden lanseringen av Facebook places
9. mars 2011

Facebook Places har s˚ alangt ikke vært en krok p˚ døra for konkurrerena de sjekk-inn tjenester! I januar skrev jeg“Har du sjekket inn” – en bloggpost som tok for seg sjekk-inn tjenester som Gowalla, FourSquare & Facebook places. Vi i Norge er sammenlignet med mange andre europeiske land langt mer ivrig p˚ ˚ fortelle v˚ venner aa are og bekjente hvor vi er – av en eller annen grunn. Jeg sjekker inn selv, sjelden p˚ Facebook places, men for det meste p˚ Gowalla – som a a samtidig sjekker meg inn p˚ FourSquare. . . .hvorfor vet jeg egentlig a ikke, og jeg gleder meg til disse tjenestene blir kommersialisert. Norge størst p˚ sjekk-inn? a

Det er mange av oss som sjekker inn p˚ flyplasser – og generelt a kan man kanskje si at antall sjekk-inns p˚ en flyplass kan reflektere a hvor stort slike sjekk-inn tjenester er. Kan man p˚ denne bakgrunnen a kanskje si at Norge er 7 ganger større enn Belgia, og mer enn dobbel s˚ a stor som Danmark? Kanskje, kanskje ikke, men en form for indikasjon gir det oss uansett. Gi meg en belønning for ˚ sjekke inn! a Jeg gleder meg til at jeg faktisk blir belønnet for at jeg sjekker inn – noe som egentlig skulle bare mangle gitt det faktum at min sjekk-inn har en stor og viktig markedsføringsverdi for de bedriftene jeg forteller omverden om at jeg er hos!

137

FourSquare dobling

Med 600 millioner brukere s˚ har sikkert Facebook Places flere brukere a enn FourSquare, men personlig er jeg større fan av FourSquare og Gowalla fordi de KUN driver med sjekk-inn’s – og det gjør de ogs˚ a veldig bra. Med Facebook Places blir det (for meg) altfor mange klikk, og det gir meg rett og slett for lite – det er kanskje derfor jeg heller ikke tror s˚ mye p˚ Facebook Places Deals – men andre tjenester – a a som helst er integrert med Facebook Hva med deg – bruker du • Facebook Places • Gowalla • FourSquare • Andre • . . . .eller ser du ikke poenget?

138

Android Market snart større enn AppStore
10. mars 2011

Antall apps p˚ Apple sin App Store er n˚ bare 40% større enn Android a a Market! I oktober i fjor – mindre enn seks m˚ aneder siden – var Apple sin App Store nesten 3 ganger s˚ stor som Android Market. I dag a er forskjellen p˚ 40%, s˚ i løpet av et par m˚ a a aneder vil Android ogs˚ a være størst p˚ antall apps og ikke bare antall solgte telefoner a

Det mest imponerende er vel kanskje veksten Android har hatt p˚ ett a ˚ – fra 30,000 apps i mars 2010 til nesten 300,000 i ˚ – en tidobling ar ar med andre ord. . . og det p˚ et relativt høyt volum. . . Windows Phone a 7 har jo tross alt 9 doblet seg p˚ mindre enn et halvt ˚ men det fra a ar, et veldig lavt niv˚ i utgangspunktet. a

B2B-undersøkelse om sosiale medier, vekst, markedsføring, med mer. . .
14. mars 2011

Svarene er registrert og vinnere er trukket! Jeg har flere foredrag fremover som omhandler strategier, forventninger, markedsføring &

139

sosiale medier og ønsket i den sammenhengen deres tilbakemelding p˚ a “temperaturen” i dag og videre i 2011. P˚ kort tid fikk jeg inn over 120 a respondenter, og svarene deres vil komme godt med, s˚ tusen takk a for bidraget!

Som takk-for-hjelpen hadde jeg f˚ flere premier fraTrend Distriatt butionsom n˚ har blitt trukket ut blandt de som sendte meg en mail a i etterkant av ˚ ha besvart alle 10 spørsm˚ a alene. De som vant har mottatt en mail fra meg, mens de som ikke vant denne gangen takker jeg igjen for hjelpen! Vinnerene trukket med Dice HD for iPad

140

For ˚ trekke vinnerene p˚ riktig m˚ satt jeg alle navnene opp i et a a ate regneark og dernest brukte jeg gratis appenDice HD til iPad fra MotionX for ˚ sl˚ terning. a a Første vinneren trakk jeg med en terning, andre vinner med to terninger, tredje med tre, fjerde med fire og femte vinner med fem terninger. Av 120 deltagere mottok jeg 28 emailer. Vinnerene ble mottatt mail nummer 1, 10, 13, 15 og 25. Resultatet av undersøkelsen Undersøkelsen i sin helhet skal brukes som en del av en presentasjon jeg skal holde under Cisco sitt Partner arrangement i Oslo første april – er du en Cisco Partner bør du definitivt f˚ med deg Cisco Partner a Day – og da ikke kun for ˚ f˚ med deg denne presentasjonen her, a a men hele den spennende dagen som i sin helhet er skreddersydd for ˚ øke kompetanse og forst˚ a aelse for Cisco og Cisco sine nettverks- og kommunikasjonsløsninger. For mer informasjon og p˚ amelding til Cisco Partner Day s˚ kan du a klikke p˚ linken her! a

141

En liten avsløring Av 120 svar s˚ kan jeg avsløre s˚ mye at det er en god spredning av a a store og sm˚ selskaper. 55% av selskapene har færre enn 100 ansatte. a 64% av alle selskaper bruker sosiale medier i liten eller ingen grad. 82% av alle selskapene bruker aller minst video som en del av sin kommunikasjonsstrategi, mens 37% bruker Facebook aktivt. Under 10% av selskapene har egen bedriftsblogg. Etter endt presentasjon første april vil hele presentasjonen og undersøkelsen bli publisert i sin helhet, s˚ fortsett ˚ følge med p˚ a a a HansPetter.info. Takk igjen for hjelpen!

Vi søker og sørfer – finner vi deg?
15. mars 2011

Hvis selskapet ditt ikke er kjent for alle, og du ikke er ˚ finne n˚ folk a ar søker, s˚ er det ikke lett ˚ lykkes! Det er primært to ting vi gjør n˚ a a ar vi er p˚ Internett; a • Vi søker (de fleste av oss bruker Google), eller s˚ vet vi hvor vi a skal, s˚ a • Vi sørfer – inne p˚ HansPetter.info feks – hvor vi kanskje ogs˚ a a søker. I dag – med Internett tilgjengelig overalt, og p˚ hva som helst – s˚ a a er vi som enkeltperson og individ enormt priviligerte ved at vi sitter med fryktelig mye makt, makt til ˚ finne frem til det vi søker, og a makt til ˚ velge fra utallige leverandører hvor vi vil handle – i inna og i utland! Som tilbyder er dette b˚ en kjempemulighet hvis man ade gjør ting riktig, men ogs˚ en enorm trussel hvis man ikke følger med! a For hvis bedriften din ikke er godt kjent (sørfer) og det ikke er lett ˚ a finne deg (søker) s˚ blir det ikke lett ˚ lykkes. a a Den gamle og nye m˚ aten vi handler p˚ a

142

N˚ vi skulle foreta oss et innkjøp i gamle dager (før Web2.0 og Sosiale ar Medier) s˚ jobbet vi som oftest med ˚ innhente mulige leverandører a a som underveis ble vurdert, valgt og valgt bort – hvor man til sist satt igjen med en leverandør som man handlet av, og i mange tilfeller forble lojal mot. Antall p˚ avirkningskanaler (markedsføringskanaler) var færre og salg- og investeringsprosessor tok ogs˚ lengre tid. a Harvard Business Review har laget en skisse p˚ høyreside som illusta rerer hvordan man (forbrukere som bedrifter) typisk gjorde innkjøp “i gamle dager”. Avhengig av hvor fornøyd man var med hva man hadde kjøpt bestod relasjonen/lojaliteten i stor grad p˚ bruken av a produktet.

I dag – med sosiale medier “all over” s˚ har vi dramatisk endret v˚ a are

143

kjøpevaner – og enda viktigere – hvordan vi deler v˚ erfaringer med are v˚ venner, kollegaer og familie. are Via sosiale medier og sosiale nettverkstjenester som feks Facebook, g˚ vi frem p˚ en helt annen m˚ n˚ vi skal vurdere nye innkjøp. ar a ate ar Vi vurderer inn og ut nye leverandører før vi kjøper – basert p˚ a innspill, kommentarer og erfaringer vi innhenter via sosiale medier, men kanskje den viktigste endringen fra gammelt av er at mange av oss i større grad n˚ fungerer som ambassadører for de leverandørene a vi har handlet produkter og tjenester av. Fra Outbound til Inbound

Tar vi utgangspunkt i at vi bruker mer tid online – og via sosiale medier – til ˚ p˚ a avirke v˚ investeringer, er det selvsagt viktigere enn are noensinne ˚ være synlige, tilgjengelige og relevante. Kundene er uten a tvil i større kontroll enn tidligere, og blir i mindre grad p˚ avirket av tradisjonell markedsføring som TV-reklame, annonser, nyhetsbrev, seminarer og messer, og nettopp derfor blir det ogs˚ enda viktigere a for bedrifter ˚ ha en god synlighet, være lett ˚ finne og ikke minst a a

144

fange opp hva som blir snakket om en for ˚ kunne p˚ a avirke – og ikke bare markedsføre! SEO Mindre selskaper med mindre sterke merkevarer ser ut til ˚ være a flinkere til ˚ benytte seg av SEO, for ˚ bli raskere “funnet” n˚ noen a a ar søker etter produkter og tjenester en kunde leter etter. Personlig opplevde jeg feks nærmere 100% vekst p˚ egen blogg etter at jeg “ble a flink” til ˚ bruke relevante søkeord til hver bloggpost. a Blogg Enkelte selskaper har i den senere tid ogs˚ begynt ˚ bruke blogga a verktøy for ˚ skape større grad av troverdighet og tillit, spesielt ser a dette ut til ˚ gjelde virksomheter som primært tilbyr produkter og a tjenester hvor det er mange tilsvarende konkurrenter, og hvor en mer personlig “touch” kan bidra til ˚ knytte virtuelle b˚ mellom kjøper a and og selger (ref bildet ovenfor ift den nye m˚ aten vi handler p˚ a). Som en liten fotnote her s˚ var det kun 10% av bedriftene i min nylige a undersøkelse som hadde etablert en bedriftsblogg. Facebook, Twitter & LinkedIn Halvparten av de samme bedriftene i samme undersøkelse bekreftet at de brukte Facebook, Twitter eller LinkedIn (svært f˚ bruker video a derimot), men basert p˚ egne undersøkelser er det svært f˚ av disse a a som integrerer disse verktøyene sammen – gjerne inn mot selskapets egen hjemmeside (eller blogg) – og for de som linker mot hjemmeside feks, er det igjen svært f˚ som har noen form for sosiale media verktøy a integrert. Resultatet er at potensielle leads forsvinner ut i intet. . . . Integrert tillit Ta først en liten kikk p˚ bildet under: a

145

Vi stoler mer p˚ folk vi kjenner, og via sosiale medier er det b˚ enkelt, a ade raskt og gratis ˚ f˚ tilbakemeldinger fra familie, venner, bekjente og a a kollegaer. Enkelte selskaper har ogs˚ begynt ˚ ta i bruk insentiver for a a ˚ f˚ kunder til ˚ skrive egne omtaler, siden tilliten til en kunde er a a a s˚ apass stor – og slike positive tilbakemeldinger skaper ambassadører som igjen skaper leads, som til syvende og sist skaper nye kunder og økt omsetning . . . . enkelt fortalt. Konklusjon Inbound marketing (kunder som kommer til deg) forutsetter at de finner deg – enten n˚ kunder søker eller sørfer, er du ikke synlig er ar andre det. En god og integrert kombinasjon av tradisjonell outbound marketing (tilbud til kunde) med Inbound initiativer (SEO, Blogg, Facebook, Twitter, LinkedIn, etc) vil gjøre det enklere for deg ˚ n˚ a a kundene dine, enklere for dine kunder ˚ være ambassadører for deg, og a følgelig enklere (og billigere) ˚ skape nye kunder og økt omsetning. a Har du r˚ til ˚ ikke være synlig n˚ folk søker, og er hjemmesiden ad a ar din optimalisert for sosiale medier n˚ folk sørfer hos deg? ar

146

Instagallary for iPad
15. mars 2011

Hvis du bruker Instagram til iPhone, vil du helt sikkert elske Instagallary til iPad. Instagram er en genial tjeneste for de som liker ˚ a fotografere og se p˚ bilder. Med mange gode bilde-effekter du kan a bruke p˚ dine bilder, sammen med et flott grensesnitt og selvsagt den a nødvendige delingen med Twitter, Flickr og Facebook, blir Instagram fort en favorittapp. Har du i tillegg skaffet deg en iPad kan du n˚ nyte alle Instagram bildene p˚ en helt ny og lekker m˚ – med a a ate Instagallary!

Instagallary har ikke de samme funksjonene som Instagram, men er som “gallary”-ordet kanskje ogs˚ indikerer en iPad app som først og a fremst er laget for ˚ presentere bildene – og med større skjerm p˚ a a iPad, s˚ blir Instagram bildene mye, mye penere p˚ din iPad med a a Instagallary! Instagallary funksjoner:

147

• Se bilder venner og andre du velger ˚ følge har tatt a • Se utvalgte populære bilder, eller • Se p˚ alle bildene du selv har tatt a • Du kan feks velge ˚ se p˚ alle bilder tatt av samme person, eller a a fra samme sted via Tags • Finner du et bilde du liker kan du like det – eller kommentere bildet • Du kan ogs˚ velge ˚ se bilder som en lysbildeserie og velge a a enkelt hvor lenge hvert bilde skal vises, og med auto-repeat vil Instagallary være en perfekt app til din iPad n˚ den st˚ ubrukt ar ar (hvis den noengang gjør det) ved siden av deg p˚ skrivebordet a Instagallary til iPad koster 11 kroner og kan lastes ned her

1 av 3 iPad2-eiere har baklys-problemer
15. mars 2011

Er LCD-panelet p˚ iPad2 montert feil? Jeg hadde h˚ a apet p˚ ˚ bli en aa tidlig eier av iPad2, men etter en million solgte enheter p˚ en helg, er a

148

n˚ alt av iPad2 revet vekk, og Apple opererer n˚ med 4 til 5 ukers a a ventetid – i USA – s˚ kan vi se om Apple fortsatt vil klare ˚ levere a a iPad2 til Norge 25. mars som er planen.

Dengangda N˚ – etter ˚ ha lest flere steder om feil b˚ med baklys og gule lysa a ade flekker (slik vi s˚ p˚ iPhone4 ved lansering) – s˚ er det kanskje ikke s˚ a a a a dumt at det ser ut til at jeg m˚ vente en stund. P˚ nettstedet Razoria a anfly kan vi se at nesten 57% av alle som har besvart undersøkelsen har problemer med baklys. Selv om dette først og fremst er synlig n˚ man feks ser p˚ en film med en mørk bakgrunn, eller andre bilder ar a som er mørke/svarte – s˚ er det uansett en feil da LCD-skjermen rett a og slett er montert for d˚ arlig p˚ iPad2-rammen. Dette vil være en a permanent feil, og enhetene m˚ høyst sannsynlig m˚ returneres og a atte byttes ut (hører vi Backlight-gate. . . he, he)

Som den super-fornøyde iPad-brukeren jeg er, h˚ aper jeg dette er en liten glipp, og ogs˚ at iPad2 fortsatt kommer til Norge om et par a ukers tid, for med

149

• HDMI-tilkobling og full HD-tilkobling til TV • Tynnere og lettere utgave • Kamera forran og bak for bla videokonferanse med WebEx og lignende • Dobbel s˚ rask (enda fetere spill) og like lang batteritid a Skal ha, bare m˚ ha a

De kuleste høytalerene verden har sett?
16. mars 2011

Speak-er fra ThinkofThe.com er ulikt alt annet du har sett! Ikke sikkert at jeg trenger de, men at de ser bra ut – og l˚ bra (under ater 100 dollar i USA) – det er det ingen som helst tvil om.

Engaget har testet Speak-er fra The og som de selv skriver “If you plan on keeping these on your workspace while maintaining a relatively sane, low volume level, they’ll definitely do the trick. And they’ll look way, way better than any other set of speakers you’ll find for $100.”Les hele testen til Engadget her • L˚ bra ater • Ser bra

150

• Koster lite Høres jo ut som en god deal det. . . Noen som kjenner noen som har agenturet her? Tipper det er mange som vil ha et par!! Sjekk ut hjemmesiden til ThinkofThe.com her

To gode søke-nyttige Twitter verktøy
18. mars 2011

Med disse verktøyene kan du skaffe deg omfattende oversikt over Twitter historikken din. Det er relativt begrenset med muligheter fra Twitter selv til ˚ g˚ tilbake i din Twitter-feed om det skulle være a a nødvendig. N˚ du skrev din første Tweet er kanskje ikke s˚ veldig ar a viktig, men for noen kan det selvsagt være litt nostalgisk over det – her er feks min aller første Tweet, fra 16 september 2009:

151

“sitter p˚ badet med lenovo’n min – ungene bader i karet, og jeg har a satt opp twitter konto’n min for 2 min siden..første meldig ever. . . ” S˚ gikk det temmelig nøyaktig en m˚ a aned før de to neste meldingene dukket opp: “Hakke peiling p˚ Twitter – startet opp konto’n igjen i dag, s˚ f˚ vi a a ar se. . . ” “Lasta ned twitter til iPhone . . . Er det her like kult som Facebook?” Jeg var litt skeptisk kan du si • SnapBird – Her kan du søke i dine følgers Tweets, Tweets som nevner deg, alle dine direkte meldinger og mye mer • TwimeMachine – Med dette verktøyet kan du søke deg gjennom historien s˚ langt som tilbake i 3,200 tweets a SnapBird er nyttig til ˚ søke seg frem og tilbake til Tweets du eller a andre har skrevet – om et spesifikt tema eller ord – med eller uten hashtag, mens TwimeMachine kun tar deg frem og tilbake i din Twitter historie. Brukte noen minutter p˚ TwimeMachine for ˚ se a a p˚ min spede start med Twitter og kom opp med følgende oversikt – a frem til oktober i 2010:

Som s˚ veldig mange andre før meg s˚ var Twitter ganske s˚ skrema a a mende og rart til ˚ begynne med – noe jeg ogs˚ skrev om i ”Fora a skjellen p˚ Facebook og Twitter” tilbake i oktober 2010 – men a n˚ du først har skjønt det geniale med Twitter, og blitt kjent med ar grunnprinsippene s˚ er det ikke s˚ mye hokus-pokus lengre a a

152

N˚ kan jeg ogs˚ legge til at det først i slutten p˚ august jeg startet a a a med HansPetter.info bloggen min, og at jeg i september begynte ˚ brukeSproutSocial som virkelig hjalp meg i gang med ˚ forst˚ a a a hvordan innholdet p˚ bloggen effektivt kunne integreres med de mest a brukte sosiale nettverkene som Facebook, Twitter og LinkedIn.

50% av bedrifters salg via Sosiale Medier i 2015
20. mars 2011

Analyseselskapet Gartner antar at halvparten av bedrifters omsetning vil komme via mobile applikasjoner og sosiale medier! Under Gartner Customer 360 Summit 2011 i Los Angeles kommer analyseselskapene til ˚ diskutere Context-Aware Computing i CRM og hvordan infora masjon om deg og din identitet kan gjøre elektronisk handel enklere og raskere. Det vil derfor bli viktig fremover ˚ samle informasjon a om hvem du er, hvor du er, hvilken enhet du bruker, hvem som er i nettverket ditt og hvem du kommuniserer med slik at alt blir lagt til rette der og da for at din interesse for et produkt eller tjeneste blir konvertert til en handel med størst mulig sannsynlighet.

“I 2015 vil konteksten være like innflytelsesrik for mobile forbrukertjenester, som søkemotorer er p˚ Internett i dag. Informasjon om kuna der vil ikke lenger være begrenset til data lagret i selskapseide systemer”, sier Gene Alvarez, visepresident i analyseselskapet Gartner. Gartners 8 regler for mobile kontekst-rike applikasjoner:

153

• Enklere for førstegangskjøpende ˚ registrere seg UTEN ˚ m˚ a a atte g˚ inn p˚ en hjemmeside a a • Vis hensyn til endepunktet – ikke alle er like. Applikasjonstilgang m˚ være uavhengig av enheten a • Brukere m˚ f˚ kontroll over egen deltagelse – ikke misbruk a a brukerens privatliv • Balanser forholdet mellom hvor viktig og hvor ofte informasjon blir sendt til mottager/deltager • Design mobile tjenester hvor dine partnere er inkludert • Ikke dupliser informasjonen, men bruk det som allerede er tilgjengelig! • Ikke la dine kunder m˚ atte hoppe fra den ene til den andre plattformen for ˚ fullføre en transaksjon a • Vær proaktiv – i stedet for at kunden skal be deg hva han eller hun vil ha, s˚ bruk kontekstuell informasjon til ˚ foresl˚ a a a Les hele Gartner rapporten her Mobilen blir det viktigste du har For bare f˚ ˚ siden brukte du mobilen din til det den var laget for – a ar ˚ ringe med! a Etterhvert begynte andre tjenester ˚ dukke opp, anført av SMS. a Deretter kom kameraet p˚ telefonen, og noen begynte ˚ ta bilder og a a sende MMS. Utviklingen har g˚ raskt siden den gang, og i dag brukes ikke lenger att mobiltelefonen primært til ˚ ringe med – iallefall er ikke min mobil a kun en telefon:

154

For meg er Gartner analysen over musikk for mine ører – jo mer jeg kan gjøre fra en og samme enhet jo bedre. Derimot vil jeg ogs˚ a tro at dette er musikk i ørene for nett-kriminelle som ser for seg store økonomiske gevinster n˚ som ALT skal samles p˚ en og samme a a enhet.I rapporten fra Cisco kan vi ogs˚ lese nettopp dette a – at hackere n˚ flytter fokuset fra PCer til mobiltelefoner, a av nettopp denne ˚ arsaken! Jeg skal ikke si at dette ikke vil bli et problem i fremtiden, men samtidig synes jeg det er verdt ˚ gjøre a oppmerksom p˚ at kombinasjonen av LTE/4G og en cloud-tilnærmet a hverdag til hvor data fysisk lagres kan redusere denne risikoen. For meg – ikke mot meg! Farlig eller ei, trenden er der, fremtiden er i dag og det er kanskje flere av oss som har g˚ fra en posisjon hvor vi ikke vil si s˚ mye om hvem att a vi er, hvor vi er, og hva vi gjør – til nettopp det motsatte. . . .denne informasjonen ønsker vi heller ikke skal bli brukt MOT oss, men FOR oss – noe Gartner ogs˚ poengterer. a Vi g˚ en spennende utvikling i møte – og da tenker jeg mer p˚ ar a bedriftene enn kundene, jeg tenker mer p˚ CRM-utviklerene og alle a som skal jobbe med mobil sikkerhet. Spennende skal det bli, og kanskje litt skremmende ogs˚ . . .. a. Les ogs˚ andre aktuelle artikler under: a

155

• 700 prosent vekst i mobil Internett trafikk de neste 5 ˚ arene • 5 dobling av det mobile apps markedet innen 2012 • Smarttelefoner snart mer populær enn PCer

Hva er viktig n˚ du skal ha ny mobil? ar
21. mars 2011

Bestemmer du selv, jobben din – eller er det andre ting som avgjør om det blir den ene eller den andre mobilen?

UNDERSØKELSEN ER N˚ STENGT – LEGGER SNART UT A PRESENTASJONEN MED RESULTATENE! V˚ mobilvaner og -preferanser har endret seg mye siden Apple are lanserte iPhone i 2007. Hvilke preferanser og bruksomr˚ ader har du? Jeg trenger et par minutter av din tid til ˚ svare p˚ 10 spørsm˚ – a a al s˚ fort jeg har innhentet 100 svar stenger jeg undersøkelsen, legger a svarene inn i en presentasjon som du og alle andre kan laste ned for eget bruk senere – s˚ dette er egentlig en god, gammel win-win for a alle sammen

156

P˚ forh˚ takk for at du tok deg tid til ˚ bidra her. a and a BTW: Valget av Pamela Anderson er ikke tilfeldig – hun ble hyret inn av Nokia (her hun ligger p˚ sengen med sin mobiltelefon) til ˚ a a promotere deres siste topp modell. . . . Vennlig hilsen, Hans-Petter (ser du ikke undersøkelsen under her, kan du ogs˚ g˚ hit for a a ˚ besvare!) a Create your free online surveys with SurveyMonkey, the world’s leading questionnaire tool.

Unng˚ viltp˚ a akjørsel med mobilen
23. mars 2011

I Norge er det over 7000 viltp˚ akjørsler i ˚ aret. Mange av disse kunne vært avverget hvis sj˚ aføren hadde hatt mer kunnskap om hvordan p˚ akjørsler kan unng˚ as.

157

Tirsdag 22. mars ble iPhone applikasjonen “Viltp˚ akjørsel” lansert. Den gir deg informasjon om hvordan du kan unng˚ ˚ kjøre p˚ vilt, og aa a instruksjoner om hva du skal gjøre hvis ulykken først er ute. F˚ vet for a eksempel at du som bilfører har plikt til ˚ melde ifra til politiet om du a kjører p˚ et dyr, og at overholdelse av meldeplikten gjør at man som a regel slipper ˚ betale egenandel, og heller ikke f˚ bonusavkortning a ar p˚ bilforsikringen. a ”Applikasjonens mest unike funksjon er likevel at den viser din eksakte posisjon p˚ kart, og gir deg de riktige koordinatene som du kan oppgi a n˚ du ringer politiet. Det sikrer at du raskt f˚ hjelp, og at dyret ikke ar ar m˚ lide unødig”, forteller utvikler Tobias Bæck. a Om “Viltp˚ akjørsel” • Viltp˚ akjørsel bruker telefonens GPS, og viser din posisjon p˚ a skjermen n˚ du ringer. ar • Viltp˚ akjørsel er den eneste applikasjonen som viser deg kartreferansen og posisjonen p˚ kart. Applikasjonen gir deg ogs˚ en a a generell innføring i hva du skal gjøre ved viltp˚ akjørsel, steg for steg. • Som bilfører har du plikt til ˚ melde ifra om du kjører p˚ et dyr. a a Unng˚ aelse av meldeplikten er straffbart. • N˚ politiet f˚ melding om dyr som er p˚ ar ar akjørt, kontakter etaten stedets fallviltjegere. De fungerer som stedets viltnemnd. Klikk her for mer informasjon og last ned appen

Reise-bass til Mac’en din
23. mars 2011

BassJump fra TwelveSouth gir deg skikkelig grom lyd til din MacBook! TwelveSouth er en av mine favorittprodusenter av tilleggsutstyr til Apple produkter, og BassJumpen er p˚ ingen som helst m˚ et a ate unntak.

158

P˚ reisefot eller p˚ kontoret s˚ er det ofte deilig med litt musikk, og a a a enda bedre hvis det l˚ bra. Det er her TwelveSouth sin BassJump ater kommer inn! Eksklusivt for MacBook BassJumpen er utviklet eksklusivt for MacBook og drives kun via USB – for lyd og strøm. That’s it! Med egen programvare som du installerer p˚ din MacBook kan du tilpasse bassen etter eget ønske. a Du vil kort og godt oppleve en dramatisk forbedring i lyden p˚ din a MacBook – og BassJumpen er ikke større enn at den f˚ plass i baggen ar din, og koster ikke mer enn at det ikke gjør noe som helst vondt i lommeboka. P˚ norske nettbutikker varierer prisen fra 730 til over 1,000 kroner, a mens p˚ TwelveSouth sin egen hjemmeside selges den for 69 dollar – a eller 385 kroner eks moms. Du vil ikke angre BassJumpen trenger egentlig ikke s˚ mye omtale – trust me – har a du en MacBook og har lyst p˚ bedre og mer fyldig lyd – kjøp deg a TwelveSouth BassJump. Filmen under er tatt opp med min iPhone 4 s˚ ikke forvent det største a lydbildet, men du vil uansett høre forskjellen: MacLife mai 2010 omtale: (det ENESTE de har ˚ utsette p˚ BassJumpen er at den bruker en a a av de to USB-portene du har. . . he, he)

159

Innhold, innhold og innhold
24. mars 2011

Eiendomsmeglere snakker om de tre B-er. Jeg er opptatt av de tre I-er! For ˚ f˚ maksimal uttelling n˚ du skal selge boligen din er a a ar beligenheten avgjørende. For ˚ maksimal uttelling n˚ du skal selge a ar deg selv er det innholdet som bestemmer! Konge, president & pave

Vi har hørt det før, “content is king”, og jeg kan gjenta det til det kjedsomlige – innholdet er konge, president og pave. Uten godt innhold vil du rett og slett ikke lykkes. Innholdet skal selvsagt st˚ i stil med hva du skal formidle eller selge – a det samme innholdet som fungerer p˚ en bedrifts hjemmeside vil feks a ikke fungere p˚ en blogg. a Ikke selg, men lær! Mens en hjemmeside skal profilere selskapet og en webshop skal selge s˚ skal en bedriftsblogg lære bort. Innholdet p˚ en blogg som tar a a utgangspunkt i ˚ lære bort noe er ogs˚ langt mer fristende ˚ Like a a a (utifra et Facebook perspektiv) hvor nesten alle er negative til ˚ bli a

160

solgt til – samtidig som alle har lyst til ˚ f˚ eksklusive tilbud. . . .ja, a a det er motstridende, men det er ingen av oss som liker ˚ innrømme a at vi lar oss p˚ avirke Alle kan selge Cisco, men det er f˚ som gjør det. a Hvis jeg tar utgangspunkt i egen arbeidsplass – Cisco – verdens største produsent av nettverk- og kommunikasjonsløsninger – s˚ lever a vi av ˚ selge v˚ bokser, programvare, vedlikeholdsavtaler. Vi snakker a are derimot mye mer om løsninger, arkitekturer og fremtiden, fordi det er viktig ˚ lære bort HVA, HVORFOR og HVORDAN. Cisco boksene er a midlene for ˚ n˚ m˚ a a alet. Videre s˚ er Cisco sine burker tilgjengelig for a alle 2,500+ partnere i Norge ˚ selge, men det er f˚ som selger virkelig a a mye. En av ˚ arsakene er kanskje at de f˚ ogs˚ er veldig store, men mest av alt a a er kunnskapen deres avgjørende for den suksessen de har med ˚ selge a Cisco – eller historien om HVA bedriftene vil oppn˚ ved ˚ velge Cisco, a a sammen med den kunnskapen den respektive Cisco-partneren besitter. Hvis jeg var en partner av Cisco og skulle starte med bedriftsblogging (hvilket vil være en av de store trendene i 2011) s˚ ville jeg lagt a stor vekt p˚ kunnskapsbasert formidling via denne bloggen – hvor a avsenderene av bloggpostene var teknikkerene selv, produktdirektøren, daglig leder, osv. Datametrix f˚ ha meg undskyldt, men jeg har valgt ˚ bruke de ar a som et eksempel her, fordi de er en Cisco partner, har en ekstrem Cisco-kompetanse og er først og fremst en suksessrik Cisco partner fordi de alltid har fokusert nettopp p˚ kompetanse. . . .kompetanse a for ˚ levere de beste løsningene, kompetanse for ˚ levere den beste a a kundeopplevelsen. (Bare for ordens skyld – Datametrix har ikke bestilt denne bloggposten her!). Datametrix har ogs˚ i en lengre tid produsert sitt eget magasin – a Dax@ktuelt – som ved litt omskriving faktisk kunne vært et særdeles godt utgangspunkt for en bedriftsblogg. Hvis Geirs trendhjørne hadde blitt lagt ut p˚ Datametrix sin bedriftsblogg, s˚ ville potensielle kunder a a f˚ muligheten til ˚ kommentere, diskutere med Geir, kommet med att a innspill – og ikke minst; Geirs trendhjørne kunne blitt en yndet post for spredningsføring – Innholdet var s˚ godt at folk fikk lyst til ˚ a a

161

dele det, spre det – p˚ Facebook, Twitter & LinkedIn – til sine a venner og bekjente – og andre blogger ville kanskje back-linke til Geirs trendhjørne i sine egne bloggposter fordi innholdet var s˚ godt! a I dag er Geirs trendhjørne kun p˚ papir, og da blir det vanskelig a ˚ dele – s˚ fremst vi ikke gjør som jeg har gjort under – lagt inn a a magasinet i min egen bloggpost, slik at dere kan spre det videre, derav Spredningsføring (basert p˚ godt innhold) og ikke markedsføring. . . . a (for ordens skyld kan jeg innformere om at Geirs trendhjørne er p˚ a side 28!) Vær personlig Datametrix sitt Dax@ktuelt gjør videre noe som ogs˚ gjelder i aller a høyeste grad p˚ en bedriftsblogg – de er personlige. Ansiktene du ser a i magasinet er av de ansatte selv. Her er det ingen innleide modeller som skal kaste glans over selskapet, for selskapet lever først og fremst av sine ansatte. Det er krevende, og jeg vet at egen erfaring at det er VELDIG mange selskaper som har ansatte som vegrer seg for ˚ stikke a hodet frem – la seg avbilde, og ikke minst f˚ i oppgave ˚ skrive. a a “Det er ikke det jeg er betalt for!” – hørt den før? Ja, det er krevende, men jeg kan love deg – det vil betale seg godt. Det ˚ skape personlighet a til innholdet vil kreve mye arbeide, men det vil ogs˚ være langt mer a givende – personlig og profesjonelt, og her – med Dax@ktuelt – vil jeg p˚ a at mye av arbeidet allerede er gjort. . . Ikke alt, men veldig ast˚ mye!

Godt innhold skal være enkelt ˚ finne a 80 prosent av oss bruker Google (av og til andre søkemoterer ogs˚ a) n˚ vi skal finne noe. . . . Det er mange som ikke tenker s˚ nøye over ar a

162

det, men ˚ bli funnet av noen som søker er jo den beste situasjonen ˚ a a være i – i stedet for ˚ prøve ˚ prakke p˚ noen som ikke er p˚ søken a a a a (reklame i sin enkelhet har jo KUN som form˚ ˚ forstyrre oss – flytte al a fokuset v˚ fra det vi EGENTLIG driver med – leser, ser p˚ film, etc art a – og over p˚ reklamen . . . som vi nesten aldri vil ha, uten at vi selv ber a om den. . . .). Hvis vi holder oss til Datametrix og Geirs trendhjørne er det derfor veldig viktig at bloggpostene er SEO-optimalisert. En god blogg er skrevet for leseren Dax@ktuelt er et magasin skrevet først og fremst for leseren. Fokuset er helt riktig plassert p˚ hva som er viktig for leseren – for kunden a – og ikke for Datametrix. Dax@ktuelt-stoffet skaper trygghet om at Datametrix vet hva de holder p˚ med, og da blir jeg som leser ogs˚ a a trygg p˚ at de kan passe p˚ meg – tilby meg som leser og kunde en a a løsning som jeg blir tilfreds med. DaxBlogg • Ikke selg, men lær • Vær personlig – det er sosiale og ikke usosiale medier vi snakker om • Tenk SEO, og • skriv med tanke p˚ leseren a Den største forskjellen mellom DaxBloggen og Dax@ktuelt er det sosiale aspektet. Spredningsføringen, dialogen, kommunikasjonen, kommentarene, og derifra – overgangen fra interesse til kunde – fra markedsføring til salg – fra kostnad til inntekt, fra inbound til outband, fra nice to need, fra bortkastet tid til en god ROI. Fra taktiske forsøk til en strategisk gjennomføring! Geirs trendhjørne som blogg i 2011 – f˚ vi det? ar

163

“Bruk hue” – kampanje mot digital mobbing
25. mars 2011

Norges største kampanje mot digital mobbing har besøkt ungdomsskoler over hele landet.

Torsdag gikk turen til Alta ungdomsskole i Finnmark. Her ble elevene de første i landet til ˚ ta i bruk et nytt verktøy mot digital mobbing. a Til n˚ har mer enn 50 000 skoleelever over hele landet f˚ besøk av a att Bruk Hue-turneen. N˚ lanseres kampanjen digitalt for ˚ n˚ enda flere. a a a Digitaliseringen best˚ blant annet av en anti-mobbeerklæring som ar kan tas og spres p˚ Facebook gjennom en egen applikasjon. a - I tre ˚ har vi vært i direkte kontakt med elever, lærere og foreldre, ar og det har vært inspirerende og rørende ˚ oppleve engasjementet mot a mobbing. N˚ ønsker vi ˚ bruke det engasjementet til ˚ spre positive a a a holdninger i de kanalene som den digitale mobbingen foreg˚ De ar. samme spredningsmulighetene som gjør mobbing p˚ nett og mobil s˚ a a alvorlig, kan brukes til ˚ bekjempe mobbingen, sier Ragnar K˚ a arhus, leder av Telenor Norge. Bruker du hue p˚ nett og mobil? Bruk Hue er en holdningsskaa pende, dialogbasert kampanje for skoleelever, lærere og foreldre. For ˚ styrke m˚ om ˚ motarbeide og forebygge mobbing, lanserer Bruk a alet a Hue n˚ nye nettsider og digitale verktøy for ˚ komme mobbingen til a a livs.

164

– P˚ nettsidene til Bruk Hue www.brukhue.com kan alle, som ønsker a det, teste sine holdninger og kunnskaper om digital mobbing. Hvis man best˚ testen kan man kalle seg en ekte mobbemotstander og laste ar opp et unikt stempel p˚ profilbildet sitt p˚ Facebook. P˚ den m˚ a a a aten viser man at man tar avstand til digital mobbing, sier K˚ arhus Verktøykasse mot mobbing Røde Kors, Barnevakten, Telenor og Medietilsynet har siden 2009 jobbet systematisk mot digital mobbing. Hver av samarbeidspartnerne har bidratt med unik innsikt, kompetanse og teknologi som n˚ er samlet p˚ www.brukhue.com, blant annet a a Røde Kors-tjenesten ”Kors p˚ halsen”. Kampanjen har s˚ langt hatt a a svært gode resultater. Ni av ti elever som har hatt besøk av ”Bruk Hue”-turneen sier at de n˚ vet hva de kan gjøre for ˚ unng˚ digital a a a mobbing, og like mange vet hvor de kan henvende seg for ˚ f˚ hjelp. a a Telenors mobbefilter – for mobil – er et annet verktøy som har blitt utviklet for ˚ komme mobbing til livs. Filteret har f˚ stor oppslutning a att blant brukerne, og har i dag mer enn 3 000 abonnenter. Mobbefilteret gir brukere muligheten til ˚ svarteliste mobilnummer som de ikke vil a motta tekst- eller bildemeldinger fra. Avsenderen av den svartelistede meldingen vil motta følgende beskjed hvis meldingen har blitt sperret: ”Advarsel. Du har blitt sperret fra ˚ sende meldinger til dette a nummeret”.

165

– Mobbefilteret kan være til stor hjelp n˚ mobbingen først finner sted, ar da filteret bidrar til ˚ gi kontrollen tilbake til den som utsettes for a mobbingen p˚ sin egen mobil. Samtidig sender det et tydelig signal a til mobberen om at plagsomme meldinger ikke er akseptabelt. For oss i Telenor er mobbefilteret en del av en helhetlig innsats mot digital mobbing, hvor det viktige holdningsskapende arbeidet skjer gjennom Bruk Hue, sier K˚ arhus.

WWF først ute med nytt kreativt annonseformat p˚ mobil a
25. mars 2011

Mobilbyr˚ Mobiento viser innovasjon med en kampanje aet der s˚ akalte rich media bannere brukes. WWF er først ut idag fredag den 25 mars – med en annonse p˚ Dagbladet a og Aftenposten som slukker skjermen p˚ din mobil for ˚ a a promotere Earth Hour. Bannerannonsering i mobilen idag er ofte effektiv i termer av klikkrater og resultater. Derimot har formatene best˚ av enkle gif-bilder, noe som setter en klar begrensning for att kreativt innhold.

166

-Tidligere har kreativitet vært begrenset til det som skjer ”etter klikket”, det vil si apper og mobilsiter. WWF viser n˚ at displayannonsering kan a være engasjerende og interaktivt ogs˚ i mobilen, sier Frans Borgstrand, a Daglig Leder for Mobiento i Norge. Kampanjen for WWF slukker plutselig skjermen p˚ besøkerens mobil a for ˚ minne p˚ om Earth Hour som starter p˚ lørdag 26 mars kl 20.30. a a a Se demoen her: De nye annonseformatene g˚ under navnet ”rich media”, bygger p˚ ar a teknologien html5, og fungerer p˚ de flesta av dagens smartphones. a Kampanjen for WWF er et samarbeide mellom Mobiento, som sto for kreasjon og produksjon, annonsenettverket Adiento (søsterselsskapet til Mobiento), Dagbladet og Aftenposten. Sjekk ut m.dagbladet.no eller m.ap.no for ˚ prøve ut reklamen a selv p˚ din Smarttelefon. a

167

DagensApp med eget arkiv
28. mars 2011

Ikke f˚ med deg alle DagensApp p˚ Facebook siden min – arkivet att a ligger her n˚ P˚ Facebook-siden min – http://www.facebook ←￿ a! a .com/HansPetter.info - har jeg holdt det g˚ aende en stund n˚ med a Dagens App; Apps til iPhone, iPod, iPad og Mac. Flere har spurt meg om hvor jeg arkiverer disse tipsene, og foruten at alt ligger p˚ a Facebook s˚ har jeg ikke hatt en plan eller ordning for dette – før a n˚ a.

N˚ kan du enkelt f˚ tilgang til hele arkivet direkte fra HansPetter.infoa a bloggen via egen side øverst til høyre i menyen – DagensApp. Ønsker du ˚ lagre dette som et PDF kan du enkelt gjøre s˚ via a a JoliPrint funksjonen (som tar vare p˚ URL’ene ogs˚ samt Instapaper a a), tjenesten slik at du kan lese siden greit og oversiktlig offline (om du vil) uten grafikk etc p˚ din iPad feks. a

168

Har du gode app tips – ikke hold igjen, send gjerne inn forslag og tips! Vennlig hilsen, Hans-Petter

iOS fortsatt kongen p˚ haugen a
29. mars 2011

Android tar innp˚ men iOS er klart størst i Europa og Norge I min a, egen mobiltelefonundersøkelse som akkurat er avsluttet oghvor hele undersøkelsen er tilgjengelig her er det ingen over og ved siden av Apple og iOS med nesten 60% markedsandel, og skal vi tro tallene fra StatCounter var resultatene helt i tr˚ med deres egne. ad Overrasket over samsvaret Med kun 100 svar (det er det antallet SurveyMonkey setter som maks p˚ deres gratisutgave) og en leserskare som kanskje er mer iPhone a orientert enn Android var jeg ikke overrasket over at iPhone var den klare vinneren. Derfor var jeg ogs˚ veldig overrasket over ˚ finne ut at a a StatCounters egne tall ogs˚ ga iPhone en overlegen posisjon i Norge a med 56% markedsandel for januar 2011.

iOS hadde en stor nedgang i juli – samtidig som Android økte tilsvarende mye i samme m˚ aned. Etter det har ogs˚ Android fortsatt ˚ ta a a

169

markedsandeler, men da primært fra andre enn Apple – nemmelig Symbian og andre. Mobilundersøkelse utført av HansPetter.info i mars 2011

Det er faktisk 100% overenstemmelse mellom min egen- og StatCounters oversikt, noe som m˚ sies ˚ være meget positivt for Apple, men a a ikke minst for alle her i Norge som primært har satset p˚ ˚ lage apps aa til Apple sitt OS fremfor Android. iOS klart størst i Europa Det er heller ingen tvil om hvem som er størst i Europa heller, selv om iOS sin markedsandel er noe mindre her sammenlignet med Norge.

170

Igjen ser vi samme mønsteret som i Norge, nemmelig at iOS tapte andeler primært mot Android i juli – hvor Android kom skikkelig p˚ a banen, og mens Android har fortsatt ˚ fosse frem, har det først og a fremst g˚ hardest utover BlackBerry og Symbian, mens faktisk iOS i att januar 2011 har økt sine andeler fra desember 2010 til januar 2011. Minst i Finland, størst i Danmark

Ikke overraskende har Symbian et sterkt fotfeste i Finland, og er fortsatt større enn iOS – men ikke med mye. Fra januar 2010 og frem til januar 2011 har Symbians markedsandel falt fra nærmere 70 til 39 prosent, mens iOS har g˚ fra 28 til 33 prosent og Android fra nada att til nesten 21 prosent. Andelen til Apple sitt iOS varierer noe, men ikke mye for de andre nordiske landene med henholdsvis: • 56% i Norge, • 62% i Sverige og • 64% i Danmark Symbian fortsatt størst p˚ verdensbasis a I global m˚ alestokk er fortsatt Symbian kongen, med over 30% markedsandel. Etter en periode med nedgang er iOS p˚ fremgang og a besitter andreplassen med 25%, etterfulgt av BlackBerry og Android med ca 15% markedsandel.

171

Helt p˚ vidda med GPS a
3. april 2011

Veivalget til GPSen resulterte i en bilbergningsaksjon som varte i 16 timer Det er ikke lett ˚ komme seg frem n˚ GPSen kjører deg fast a ar p˚ en gammel kjerrevei midt p˚ natten, midt p˚ vidda, p˚ et sted du a a a a aldri har vært – og med en redningstjeneste som ikke vet hvor du er, og hverken har GPS eller Smarttelefon. Dette er en historie om en lang biltur i dress, tvillinger i baksetet, en bakhjulsdrevet BMW, en TomTom GPS, to iPhoner, Google Maps, en d˚ arlig brøytet skogsvei i nattemørket, midt inne p˚ Jotunheimen – og med et NAF som for a lengt burde ha utstyrt sine redningsbiler med GPS – eller i det minste med Smarttelefoner. Var det her et resultat av en d˚ arlig aprilsnar fra TomTom? Bilturen startet utenfor Hotel Bristol kl 17:30 Jeg hadde akkurat fulført siste foredrag p˚ Hotel Bristol i anledning a av Ciscos 14. ˚ arlige partner arrangement, og kastet baggen min i bagasjerommet, sammen med frakk og satt meg inn i førersetet for ˚ ta fatt p˚ en lengre kjøretur opp til Per Gynt land sammen med a a konemor og to 4 ˚ aringer i baksetet. Av venneparret vi skulle besøke hadde vi f˚ tilsendt p˚ SMS GPS kordinatene som jeg plottet inn p˚ att a a TomTom’en min – som var oppdatert med nye kart samme uken. “61°26‘04￿￿ N, 09°56’54￿￿ E, Ring n˚ dere er p˚ vei. Kjør forsiktig!” ar a

172

Med ca 20 minutter igjen av bilturen, og etter avkjøring fra E6 gikk s˚ turen sakte men sikkert oppover i fjellet – mot en ferdig oppvarmet a hytte – med to sovende barn bak, og med et glass rødvin og litt kjeks i enden av tunnelen. Fra tørre veier gikk det raskt over til litt snø, før vi plutselig etter en br˚ høyresving begynte ˚ f˚ dypere snø, d˚ a a a arligere grep og en stadig mørkere skog.

21:59 – Rustvegen 20

173

“Det her ser jo ut som langrensspor”, sa jeg til Marianne og tenkte p˚ historien jeg hadde lest tidligere samme uke om han som kjørte a seg fast i Østfold p˚ en langrennsløype etter ˚ kjørt etter GPSen a a sin. Plutselig sklir hekken p˚ bilen ut til venstre og vi stopper fort a opp i noe som kan minne om en slags grøft. Ingen vei frem, ingen tilbake – bilen st˚ bomfast, ungene v˚ ar akner og det er kun skog og nattemørket rundt oss. Jeg ringer til Rikard og sender han raskt over mine koordinater via Google Maps p˚ iPhonen min. a Rikard var et godt stykke unna (punkt A), og det tok en god halvtime før han var p˚ plass – med en spade ogs˚ og dernest fulgte det 90 a a, minutter med graving, dytting, spoling og litt banning – før vi ga opp – uten at bilen hadde flyttet seg en millimeter – og ringte til NAF, samtidig som vi forberedte barna v˚ p˚ ˚ g˚ noen hundre meter fra are a a a bilen v˚ ned til der Rikard hadde parkert – for ˚ ta de tilbake til ar a hytten for en etterlengtet seng. Samtidig ringte jeg til NAF, som overførte meg til Lista hvor jeg kom i kontakt med det jeg h˚ apet skulle bli en rask redning. 24:00 – Hvor er du? Jeg har ALDRI vært her før. Det er helt svart ute. TomTom’en sier hvor jeg er, det samme gjør b˚ Google Maps og et ade par andre apps jeg har p˚ min iPhone, men det hjelper svært lite n˚ a ar NAF sin redningsmann ikke har SmartTelefon eller GPS i bilen sin. Ikke forst˚ han hvor jeg er heller, s˚ det ender med at han m˚ dra ar a a hjem for ˚ sette seg bak sin egen PC for ˚ g˚ inn p˚ Google Maps. a a a a I mellomtiden tar jeg et par bilder, og oppdaterer statusen min p˚ a Facebook.

174

N˚ du kjører deg fast og er en gadget-freak som meg – blandet med ar en stor dose av Sosiale Medier – s˚ lærte jeg meg ganske fort at du a ikke finner mye sympati fra dine venner p˚ Facebook, he, he. . . a Mellom Facebook kommentarer og litt knitrete P4-musikk var jeg p˚ a

175

telefon og SMS med “hytta” og minuttet før ett hadde jeg fortsatt ikke hørt fra han NAF-karen. . . . 01:20 – “Jeg kommer meg ikke opp!” Redningsbilen fra NAF m˚ gi opp – og returnerer. Veien er for smal, a sporene dertil og r˚ adet blir ˚ vente til dagen etter slik at man kan f˚ a a en traktor opp for ˚ brøyte veien fri. Samtidig er Rikard og Marius a (de vi skulle besøke p˚ hytten) p˚ vei tilbake til meg i mørket – med a a en spade til og kjetting. Kanskje kortere avstand, men uansett Med et oppdatert kart og alle ekstra tjenester som TomToms GPS byr p˚ burde det vært helt ˚PENBART at jeg IKKE skulle blitt a, A geleidet opp denne veien for ˚ komme meg frem, men heller tatt av a avkjøringen tidligere – noe jeg vil tro ALLE i omr˚ adet ville vært helt enig i. Hadde Rikard lagt til “ta av til Fagerhøy!” hadde det heller ikke vært noen problemer, men skal man ikke kunne stole p˚ sin GPS? a Burde jeg sende regningen min til TomTom feks?

04:00 – 200 meter nærmere m˚ alet, men fortsatt like langt

176

Fra halv to til fire klarte vi ˚ flytte bilen ca 200 meter – med kjetting a og spader klarte vi til slutt ˚ f˚ løs bilen for ˚ begynne p˚ en 800 a a a a meters lang ryggetur ut i “friheten”. 200 meter lenger ned, og etter ˚ ha satt oss fast ca 10 ganger underveis ga vi opp. Da var klokken a 04:00 og det var p˚ tide ˚ erkjenne nederlaget. a a Bilen ble etterlatt i intet og til seg selv. 11:05 ringer redningen

Det er noe som heter “Bygdetullinger i byen”, men det er vel ogs˚ noe a som heter “Bytullinger i bygda”. Jon lo hele tiden mens han rygget og brøytet seg sakte men sikkert opp til bilen min. To timer senere var bilen klar til ˚ bli dratt ut. a

177

13:30 var traktoren endelig p˚ plass til ˚ trekke oss ut i a a frihet 14:00 – Bilen er ute p˚ trygg grunn og p˚ vei til det opprina a nelige m˚ alet. Litt av en biltur, litt av en natt, litt av en opplevelse. Noe redusert tiltro til TomTom, men ikke minst til det teknologiske niv˚ til NAF. En GPS i disse bilene er vel det minste vi bør kunne aet forvente. To eller firehjulstrekk hadde ikke spilt s˚ stor rolle her. Et skilt som a kanskje advarte meg mot ˚ kjøre opp nettopp denne veien hadde a kanskje ogs˚ hjulpet. a Hadde jeg kjørt her p˚ dagtid hadde jeg nok ogs˚ vegret meg for ˚ a a a kjøre opp her, men n˚ klokken er ti p˚ kvelden og det er ikke noe ar a mer lys enn hva fjernlyset p˚ BMWen min kunne by p˚ og GPSen ba a a, meg pent om ˚ kjøre p˚ s˚ var fornuft byttet ut med teknologi. En a a, a læring for ettertid kanskje. . . ..bruk gjerne GPS, men det kan lønne seg ˚ f˚ noen veiskilt i tillegg ˚ forholde seg til – det kan lønne seg, a a a det kan jeg skrive under p˚ a! I ettertid

178

Jeg kommer IKKE til ˚ bytte ut min GPS til fordel (eller ulempe) for a de gamle papirkartene, men kanskje en kombinasjon av GPS og det ˚ a ha klart for seg de avgjørende avkjøringer p˚ vei mot m˚ hadde a alet hjulpet

Topp 10 i mars
6. april 2011

Endelig v˚ . . mye som skjedde i mars! Mars var preget av Ski-VM ar. og ulovlige Facebook-konkurranser føles det ut som – selv om det var selvsagt mye mer dere leste om.

iPad2 ble lansert – og sannelig dukket den opp som den skulle i Norge ogs˚ 25. mars, noe jeg var villig til ˚ vedde p˚ at den ikke ville. a a a Min egen mobilundersøkelse ble ogs˚ lagt ut – via en Facebook-app a som økte antall medlemmer med over 20% p˚ en uke (mer om det i a en senere bloggpost). Av andre høydepunkter i mars ble feks bloggen min ogs˚ lansert p˚ a a Android, samt at “Dagens App” som jeg hadde kjørt en stund p˚ a Facebook, fikk sin egen side her p˚ bloggen. a

179

Anyways – her er topp 10 leste bloggposter for mars: • Slik kjører du lovlige Facebook-konkurranser • 50% av bedrifters salg via Sosiale Medier i 2015 • Slik finner du de beste appsene • Slik kan du enkelt og billig f˚ din egen iPhone app a • Uskrevne regler for ˚ lykkes med Sosiale Medier a • Slik kan du enkelt lage dine egne QR-koder • Test av Plantronics K100: Utrolig god Bluetooth til bilen • Slik ser du norsk fotball i utlandet p˚ din iPad a • Mange fordeler med en amerikansk iTunes konto i disse dager • Vi søker eller sørfer – finner vi deg?

Optimaliser din hjemmeside for Sosiale Medier
7. april 2011

Enkle grep for ˚ integrere dine sosiale aktiviterer til din hjemmeside. a I følge min siste undersøkelse om bedrifters forhold til Sosiale Medier svarte 9 av 10 at de har et aktivt forhold til sin egen hjemmeside, samtidig som nesten 7 av 10 bedrifter ikke bruker noen form for Sosiale Media verktøy for ˚ n˚ ut til sine eksisterende og nye kunder. a a Mens bedriftsblogging er sp˚ ˚ bli det store n˚ i 2011 (kun 1 av 10 add a a bedrifter i dag) kan du med enkle grep gjøre hjemmesiden langt mer tilpasset den sosiale webben enn den kanskje er i dag.

180

Hele undersøkelsen kan du laste ned her! Stikkordene er som alltid: • Innhold • Integrasjon (noen vil ogs˚ kalle det her for transparens), samt a • Frekvens Les gjerne min tidligere bloggpost om de uskrevne regler for ˚ lykkes a med sosiale medier ogs˚ a. Syv tips for ˚ optimalisere hjemmesiden din for Sosiale a Medier: 1. Legg til spredningsknapper

181

Med spredningsknapper s˚ mener jeg knapper som lar en leser dele a innholdet han eller hun leser p˚ sosiale nettverk, som feks Twitter, a Facebook, LinkedIn, med flere. Ett slikt verktøy kan feks være AddThis.com – en gratis tjeneste som gir deg flere forskjellige valg – samt analytisk informasjon med p˚ “kjøpet”. Min personlige favoritt er den nederste – bruker en a tilsvarende widget selv p˚ bloggen her, som gir oversikt over hvor a mange som har delt p˚ de forskjellige tjenestene – noe som ogs˚ kan a a fungere som en god indikasjon p˚ hvor bra eller d˚ a arlig det de leser er. Jo flere som deler – eller sprer – jo bedre kvalitet p˚ innholdet de har a lest eller sett. Effekten av slike spredningsknapper vil feks være at det man har publisert p˚ hjemmesiden kan “leve” lengre, men ikke minst spre seg a langt utover de som “normalt” ville ha besøkt hjemmesiden din til ˚ a begynne med – de som feks IKKE kjente til selskapet ditt. 2. Markedsfør og integrer blogger til hjemmesiden

Er det noen i selskapet som blogger – og innholdet er relevant selvsagt

182

for hva dere driver med – burde hjemmesiden i det minste inneholde en link eller en logo som peker mot bloggen. Andre tiltak som ogs˚ kan a attrahere lesere kan være ˚ ta i bruk feks RSS-feed fra disse bloggene a og poste de som nyhetslinker p˚ hjemmesiden, for ˚ øke dynamikken a a og innholdsoppdateringen. P˚ Stormberg.no har de gjort det veldig riktig synes jeg – og det er a vel derfor ogs˚ Stormberg stadig vekk blir brukt som eksempel. Ikke a bare har de linket opp til administrerende direktør, men de har ogs˚ a brukt et bilde av Steinar, nettopp for ˚ oppn˚ det som hensikten er a a med en blogg – nemmelig ˚ gjøre den s˚ personlig som mulig. Hvor a a mange selskaper kan du tenke p˚ hvor du er p˚ fornavn med adm dir a a uten ˚ kjenne vedkommende? a

Det finnes selvsagt mange m˚ ˚ gjøre det her p˚ og i det andre ater a a, eksemplet – fra Cisco.com – er det her kun linket opp – i bunn av hjemmesiden. Litt mindre synlig, men uansett bedre enn ingenting. N˚ jeg skriver bedre enn ingenting, s˚ er det ogs˚ en grunn til at ar a a Cisco har valgt sin strategi her – med tanke p˚ at de har et enormt a

183

stort nettverk av blogger, som er spredd utover i forhold til innhold og m˚ algruppe, noe dere kan se selv hvis dere g˚ inn p˚ http:// ←￿ ar a blogs. cisco .com/ eller som illustrert under i et lite utklipp fra Cisco sin blogg-oversikt. Det ville med andre ord vært umulig for Cisco ˚ a ha noe særlig annet enn en link – med unntak av kanskje et bilde av sjefen selv – med direkte link til hans blogg, da jeg vil tro det er mange som kan være intr i ˚ lese hva John tenker om dagen. a

3. Integrer video “Et bilde sier mer enn 1000 ord” heter det, s˚ hvor mange ord vil en a videosnutt st˚ for? N˚ er det ikke mange bedrifter som har begynt ˚ a a a ta i bruk video (skal vi tro B2B undersøkelsen min som du kan laste ned her), men for de som feks bruker YouTube eller Vimeo, s˚ vil jeg a anbefale p˚ det sterkeste at man integrerer / embedder disse videoene a direkte p˚ sin egen hjemmeside i stedet for ˚ linke det opp – og s˚ a a a sende potensielle kunder vekk fra siden. Det er langt enklere ˚ sende a noen vekk enn det det er ˚ f˚ de tilbake igjen. Hvis en video feks er a a direkte knyttet opp til en vare eller en tjeneste s˚ la det bli en del av a hele “pakken” man forsøker ˚ selge, tilby, markedsføre, promotere, a eller hva det n˚ m˚ være. a atte 4. Tilby noe eksklusivt p˚ Facebook a

184

Folk liker tilbud – folk liker følelsen av ˚ være eksklusive – f˚ tilgang a a p˚ noe som ikke alle andre f˚ En flying start p˚ en lansering, en a ar. a VIP-invitasjon, kjøp 3, betal for 2, osv. Markedsføring av slike tilbud p˚ din egen hjemmeside begrenser seg som oftest til de som allerede a kjenner deg, men gjør du det smart – og riktig – kan slike tilbud raskt f˚ en god spredningsføring. a Har bedriften deres laget et nytt kundecase, skrevet et nytt whitepaper eller sluppet en ny undersøkelse, s˚ kan det lønne seg ˚ bruke Facebooka a verktøy for ˚ spre innholdet – bygge merkevaren – og samtidig øke a antall medlemmer av deres Facebook-side. Ved to anledninger har jeg lagt ut PDF av resultatene fra spørreundersøkelser jeg har kjørt, og i begge anledninger s˚ har jeg a linket nedlastningen av PDF-en via en Facebook app jeg har kjøpt fra NorthSocial.com. Er noen inne p˚ din hjemmeside og som illustrert p˚ høyre-siden her, a a klikker p˚ “eksklusiv download” s˚ vil du bli tatt med over til min a a Facebook-side hvor du m˚ være medlem (Like) for ˚ f˚ tilgang til a a a undersøkelsen – samtidig som du vil bli oppfordret til ˚ dele dette a

185

med respektive venner. Eksklusivitet mikset med spredningsføring. I begge tilfeller har jeg vokst min medlemsbase p˚ Facebook med over a 20% p˚ under en uke, og i begge tilfeller har jeg f˚ nye lesere av a att bloggen, samt nye følgere p˚ Twitter. a Lever du av ˚ selge produkter – og du selger disse online p˚ din egen a a hjemmeside – vil jeg sterkt anbefale deg samme strategi som over for ˚ tiltrekke nye kunder, mer salg fra eksisterende og samtidig gi en a god følelse av noe eksklusivt. . . .lag egne kampanjetilbud som KUN er tilgjengelige via Facebook-siden deres! I en bloggpost fra november 2010 skrev jeg om de store forskjellene mellom tilbud og etterspørsel p˚ Facebook – og til tross for at de fleste av oss p˚ Facebook liker a a bedriften din fordi vi vil ha gode tilbud og eksklusivitet, s˚ er det de a færreste “der ute” som byr p˚ noe slikt. . . . a

Fra samme selskap som produserte Facebook-appen for ˚ tilby en a eksklusiv nedlastning s˚ kan ogs˚ NorthSocial.com være løsningen a a for ˚ legge ut tilbudsprodukter p˚ Facebook – som linkes tilbake a a til din egen hjemmeside for ˚ kjøpe. Legg til en kampanjekode feks a i Facebook-tilbudet, slik at den eksklusive Facebook-rabatten blir ivaretatt inne p˚ hjemmesiden din. P˚ Facebook-siden min (som a a illustrert under) har jeg brukt denne appen til ˚ lage en oversikt over a mine Gadget-favoritter – i et pent grensesnitt, og med egen “buy now” knapp og det hele. Alt sydd sammen enkelt og raskt – og med store muligheter for spredningsføring.

186

Av samtlige mobiloperatører som jeg sjekket ut, s˚ fant jeg kun en som a kjørte tilbud spesifikt for sine Facebook-medlemmer, og med et samlet medlemstall p˚ over 200,000 s˚ er det jo bra for de 8,000 som følger a a Tele2 . . . . værre for de som ikke gjør det. . . det eneste som manglet i mine øyne var en egen delingsknapp for selve Facebook-tilbudet til

187

Tele2 – for ˚ maksimere spredningsføringen utover det ˚ dele hele a a Tele2 sin Facebook side. . . . Det er feks mulig ˚ legge opp til at man feks IKKE f˚ tilgang til a ar tilbudet FØR man har valgt ˚ dele kampanjen/tilbudet med sine a venner p˚ Facebook – igjen for ˚ maksimere spredningsføringen – a a og potensielt øke besøket til sin egen hjemmeside, og omsetningen som s˚ adan. Sosiale Medier og salg – Push og Pull – Outbound and Inbound, salg- og markedsføring, h˚ i h˚ . . and and. 5. Legg ut presentasjoner Ikke bare legg ut linker til dine presentasjoner, men la de være lesbare direkte fra hjemmesiden din. Gratistjenesten Slideshare er et perfekt utgangspunkt for presentasjonsdeling. P˚ samme m˚ som YouTube a ate kan være lagringsplassen for dine videoer, kan Slideshare være det for dine presentasjoner. Og p˚ samme m˚ som YouTube filmene dine a ate kan spilles av direkte p˚ din hjemmeside, kan Slideshare vise dine a presentasjoner ogs˚ eller andre dokumenter for den sakens skyld – a, embedded rett inn p˚ din egen side – som feks her: a Apple og apps business or pleasure – 4 nov View more presentations from Cisco Systems / HansPetter.info. Det er feks mange bedrifter som produserer printmateriale som blir distribuert ut – hvorfor ikke legge samme materiale tilgjengelig p˚ a denne m˚ aten – og samtidig f˚ lesere til ˚ dele dette videre. Spreda a ningsføring igjen! F˚ passive tilhengere til ˚ bli dine ambassadører a a ved at de driver spredningsføringen for deg. Raskt, enkelt – og ikke minst gratis! 6. Legg til en Facebook-boks p˚ hjemmesiden din a

188

Har du besøkende p˚ hjemmesiden din kan det lønne seg ˚ f˚ de til a a a ˚ “like” deg p˚ Facebook uten at de m˚ bevege seg vekk fra der de a a a er. Samtidig er det viktig for at de skal holde seg oppdatert fremover at de liker Facebook-siden din, slik at de blir oppdatert p˚ hva du a driver med – tilbud du legger ut, aktiviteter du arrangerer, nyheter du lanserer, osv. Ved ˚ integrere en Facebook-boks p˚ din hjemmeside a a vil du oppn˚ dette – og mye mer. Det visuelle ved en Facebook-boks a vil ogs˚ vise vedkommende (forutsatt at han eller hun ogs˚ er p˚ a a a Facebook – og det er jo de fleste av oss) hvilke andre venner som ogs˚ a liker siden din. Det skal i tillegg mye mindre til ˚ klikke “like” p˚ en a a slik boks som allerede ligger p˚ siden den, sammenlignet med at man a ETTER ˚ ha gjort seg ferdig p˚ din hjemmeside m˚ flytte seg over til a a a Facebook.com – og s˚ gjøre et aktivt søk for ˚ finne frem til din side. a a Enkelt og greit! 7. Bruk QR-koder for ˚ trigge nyskjærrigheten a

189

QR-koder er todimensjonale strekkoder som du selv enkelt kan lage (les bloggposten min her) til ˚ peke p˚ et innhold av eget ønske; a a • en iPhone eller Android app feks • et bilde • innhold som promoterer et unikt tilbud • registreringsskjema for et seminar eller en aktivitet • hva som helst – du bestemmer! Siden det primært er en Smarttelefon (men n˚ ogs˚ digitale padder) a a som leser av disse kodene, kan det selvsagt være fornuftig ˚ tilpasse a innholdet i forhold – slik at det blir leservennlig og relevant. Har bedriften din laget en iPhone app, kan det være nyttig ˚ legge ut a QR-koden slik at vedkommende som er inne p˚ siden din igjen ikke a trenger ˚ forlate den for ˚ laste ned appen – men kan gjøre det direkte a a fra skjermen sin, ved ˚ scanne koden via sin mobil! a “There you have it!” – syv (forholdsvis) enkle, men samtidig svært effektive m˚ ˚ gjøre din bedrifts hjemmeside mer tilpasset de sosiale ater a medier – for ˚ øke nedslagsfeltet, styrke merkevaren – og ikke minst a øke omsetningen via eksisterende og potensielt nye kunder!

190

Undersøkelse: Har du hjemmekontor?
7. april 2011

Tid og lyst til ˚ svare p˚ 10 raske spørsm˚ Presentasjonen vil bli a a al! lagt ut i sin helhet n˚ undersøkelsen er avsluttet. ar

P˚ forh˚ takk for din tid og ditt bidrag. a and Vennlig hilsen, Hans-Petter Ser du ikke undersøkelsen under, kan du ogs˚ klikke her for ˚ besvare a a den Create your free online surveys with SurveyMonkey, the world’s leading questionnaire tool.

Er du en appsaholic?
11. april 2011

Hvor mange apps laster du ned, hva er det du laster ned, og hvor mye bruker du p˚ apps? Har du en Smarttelefon er sannsynligheten stor a for at du har noen apps ogs˚ a.

191

Noen laster aldri ned apps, andre mange hver dag. Noen laster kun ned gratis apps, mens andre bruker mange kroner hver uke p˚ spill, a underholdning og andre apps til jobb, fritid, læring og lek. Hvordan er det med deg? Jeg h˚ aper du har tid og anledning til ˚ svare p˚ 10 raskt besvarte a a spørsm˚ om apps og dine apps-vaner. al Undersøkelsen kan du besvare under her, men om du leser det her via din mobil, eller ikke ser undersøkelsen under, s˚ klikker du bare p˚ a a linken under for ˚ g˚ direkte til undersøkelsen. a a Vennlig hilsen, Hans-Petter Appsaholic-undersøkelse. Klikk her! Create your free online surveys with SurveyMonkey, the world’s leading questionnaire tool.

Slik n˚ du flest folk p˚ Twitter ar a
11. april 2011

Crowdbooster analyserer dine tweets for ˚ hjelpe deg ˚ finne riktig tid a a og dag ˚ poste. “Timing is everything” har du sikkert hørt. Innhold a er fortsatt konge, president og pave – men det er ingen tvil om at det kan lønne seg ˚ vite n˚ dine meldinger TYPISK vil n˚ flest lesere. a ar a For ˚ regne ROI p˚ alt hva du driver med er det viktig ˚ tallfeste s˚ a a a a

192

mye som mulig, og som ved pressemeldinger, produktlanseringer, osv teller man ofte klipp.

I en online kampanje teller man visninger, klikk, etc – og til syvende og sist s˚ teller man selvsagt kroner. . . .og da helst flere enn hva som a var tilfellet FØR kampanjestart Ikke noe hokus pokus Det sier seg selv at en d˚ arlig tweet med et d˚ arlig innhold hverken vil bli klikket p˚ lest og retweeted. a,

Men, n˚ det er sagt, s˚ er det nettopp dette verktøyet Crowdbooster ar a gjør. I korte trekk analyserer Crowdbooster dine tweets – ser hvor mange ganger den har blitt vist, via dine følgere – og s˚ multiplisert a med antall rewteets og deres følgere som s˚ adan. P˚ bakgrunn av a denne analysen, samt dag og tidspunkt for n˚ du har sendt ut dine ar meldinger vil Crowdbooster s˚ gi deg noen forslag p˚ N˚R det kan a a A se ut som du vil n˚ flest folk – mitt siste forslag fra Crowdbooster var a

193

i dag – mandag kl 22:00, og i morgen tidlig kl 08:00 . . . .s˚ f˚ vi se a ar da Sjekk ut Crowdbooster du ogs˚ – gratis a

Verdens største videokonferanse over 4G
12. april 2011

Under Cisco Expo i Danmark ble det kjørt TelePresence over 4G fra Norge – p˚ en vanvittig stor 200 tommers-skjerm! I dag er jeg i a Danmark, nærmere bestemt p˚ Bella Centeret utenfor København for a ˚ være med p˚ Cisco sitt ˚ a a arlige kundearrangement Expo.

Her er over 700 kunder av alle størrelser samlet sammen med Cisco og Cisco sine beste partnere. Bakerst til høyre kan man skimte den 200￿￿ store skjermen som viser Movi-konferansen til Oslo, hvor to Cisco ansatte satt med en PC ute p˚ Aker Brygge via et mobilt bredb˚ a and og en PC. Video, Videokonferanse & TelePresence Som i Norge er det video, video og video som gjelder – TelePresence som s˚ adan, krydret med v˚ nye hverdag – som er mobil, og i messear omr˚ adet til Cisco Expo kan man samtale med to Cisco Tandberg kollegaer over en PC med Tandberg Movi klient, koblet opp med en 4G-forbindelse – og vist frem p˚ en imponerende 200 tommers skjerm, a med krystallklar tale og et utrolig godt bilde.

194

Samtalen g˚ lekende lett, lydkvaliteten er det ingenting ˚ si noe p˚ ar a a. Mikrofonen st˚ p˚ bordet, ingen grunn til ˚ bøye seg over, og hele ar a a opplevelsen g˚ tilnærmet knirkefritt, noe vi kan ogs˚ se i videoen ar a under n˚ de flytter seg fra restauranten og over i bilen. ar Cisco TelePresence Movi

Jeg elsker video, jeg elsker mobilitet og store skjermer, og det fikk jeg her – alt sammen i en og samme opplevelse – og med en særdeles god kvalitet ogs˚ a. Cisco TelePresence Movi krever ikke mye heller;

195

• Windows eller Mac PC • Web Kamera (helst et som er HD-basert for maksimal videokvalitet) • Fra 24kbps (svart/hvitt) til 8 Mbps b˚ andbredde Til gjengjeld f˚ du 720p med 30 bilder i sekundet, og avhengig av ar hva du har sentralt og/eller i andre enden – mulighet til ˚ kjøre a en-til-en videokonferanse, en-til-mange videokonferanse eller direkte integrasjon mot Ciscos større TelePresence løsninger. Det er kanskje ikke verdens største TelePresence skjerm – har ikke skjekket det ut, men det er i allefall en utrolig STOR skjerm, med sinnsyk bra kvalitet til ˚ komme fra en PC, fra Aker Brygge og det a hele over et mobilt bredb˚ and!

Nydelig Twitter-aktig email klient til Mac
13. april 2011

Sparrow er en email-klient som fort kan bli din nye favoritt! Fra jeg fikk min MacBook Pro har jeg brukt Apple sin egen mail klient, men det kan det fort bli stopp p˚ n˚ a a.

196

For kort tid siden ramlet jeg over Sparrow p˚ Mac sin App Store (koster a 55 kroner, men du kan laste ned gratis versjonen som fungerer kun med en Gmail-konto, samt at den gir deg litt reklame, og mangler et par andre funksjoner som feks IMAP støtte, kontaktgrupper, prioritets inbox, og et par andre funksjoner). Mitt r˚ (om du har Gmail) er ˚ gi Lite versjonen et forsøk først, og ad a liker du hva du ser s˚ er det bare ˚ svi av 55 spenn – for det er den a a virkelig verdt. En ting du vil se – om du har erfaring med Twitter klienten til Mac er hvor like de er hverandre, noe som helst sikkert ikke er en tilfeldighet. Se bildet under, s˚ forst˚ du hva jeg mener: a ar

Nederst til høyre p˚ Sparrow ser du en liten pil – denne kan du a klikke for ˚ ekspandere mailen som illustrert under. Alternativt kan a du dobbelklikke p˚ den respektive mailen for ˚ ˚ a a apne den i et større vindu.

197

Sparrow 1.1 støtter n˚ IMAP, og gir deg dermed støtte for a følgende email-kontoer: • Gmail (b˚ klassisk og Google apps) ade • Mobile Me • Yahoo • ..og hvilken som helst annen IMPA server En ting som er verdt ˚ nevne – før du brenner av noen kroner p˚ a a Sparrow, er at klienten IKKE har støtte for mapper, s˚ trenger du a det – og ikke vil bruke Mail klienten til Apple, kan du feks sjekke ut Postbox – ogs˚ tilgjengelig fra Mac App Store – som koster 165 a kroner. Sparrow kan du laste ned her: • Sparrow Lite • Sparrow fullversjon

198

StepStone lanserer Android app for jobbsøker
13. april 2011

Ny applikasjon fra StepStone gjør det enklere ˚ finne ledige stillinger. a Alle de 2.000 jobbene p˚ www.stepstone.no er n˚ tilgjengelige for a a jobbsøkere som bruker Android-baserte mobiltelefoner. Med den nye applikasjonen fra StepStone f˚ kandidater raskt og enkelt tilgang p˚ ar a stillingsannonser. Det er n˚ mulig ˚ søke etter ledige stillinger n˚ a a ar som helst, uavhengig av hvor man befinner seg.

”Android tar en stadig større del av markedet og vi ønsker ˚ være a tilstede p˚ de plattformene som er relevante for jobbsøkere. ‘StepStone a Job App’ har i en tid vært tilgjengelig for iPhone brukere, n˚ er a applikasjonen ogs˚ tilgjengelig for HTC, Motorola, Samsung, LG og a Sony Ericsson brukere. Med applikasjonen for Android n˚ vi ut til en ar enda større del av markedet” sier Markedssjef i StepStone AS, Eirik Steen Nøding. Smartphone teknologi ˚ apner for en rekke nye muligheter innen rekruttering. Blant fordelene er frihet til ˚ søke etter ledige stillinger a

199

uavhengig av hvor man befinner seg, GPS funksjon som gjør det mulig ˚ søke etter ledige stillinger i næromr˚ a adet, samt mulighet for ˚ dele a stillingsannonser med nettverk og venner. 30% vekst StepStone.no er for tiden i sterk vekst og besøkes n˚ av 140.000 a jobbsøkere hver m˚ aned, en økning p˚ 30% fra samme periode i 2010. a ”En stadig større andel besøker v˚ jobbportaler med mobile enheter og are vi forbedrer n˚ opplevelsen for disse. For bedriftskunder av StepStone a betyr lanseringen at de kan tiltrekke seg enda flere godt kvalifiserte kandidater” avslutter Eirik Steen Nøding i StepStone AS. ‘StepStone Job App’ er tilgjengelig gratis b˚ for Android og iPade hone. Om StepStone StepStone ble grunnlagt i 1996, og er en av Europas største og ledende aktører innenfor online rekruttering, med mer enn syv millioner besøkende, og mer enn 70 000 stillingsannonser per m˚ aned. StepStone har som hovedm˚ ˚ p˚ best mulig m˚ bist˚ virksomheter med ˚ real a a ate a a kruttere og ˚ ta vare p˚ deres viktigste ressurs; medarbeiderne. Dette a a gjør vi ved ˚ benytte teknologi som bygger opp under virksomhetens a to største utfordringer i dagens rekrutteringsmarked; bygge, drifte og vedlikeholde nettbaserte kandidatforum hvor virksomheter kan markedsføre seg ovenfor og tiltrekke seg kvalifiserte kandidater, samt ˚ forbedre, effektivisere og profesjonalisere rekrutteringsprosessen a gjennom teknologibaserte løsninger for rekruttering. Globalt best˚ StepStone av 400 ansatte i 11 land. Den norske virksomar heten best˚ av jobbportalene www.stepstone.no, www.deltidsjobb.no ar og www.statsjobb.no, hvor nærmere 20 medarbeidere hver dag har som sin primære oppgave ˚ levere de beste talentene til arbeidsgivere a som benytter seg av v˚ tjenester. are StepStone er et heleid datterselskap av Berlin-baserte Axel Springer AG.

200

“Det g˚ alltid et tog” ar
13. april 2011

Togpendler for iPhone kan være midt i blinken for deg! NSBs overordnede m˚ er ˚ skape verdier for eier og samfunnet ved leveranse al a av sikre og konkurransedyktige tjenester b˚ i persontrafikken (buss ade og tog) og godstransporten. Videre er NSBs visjon ˚ være kundenes a favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern.

Men som veldig mange av oss erfarer g˚ ikke alltid toget n˚ det skal, ar ar og er du en togpendler som reiser ofte med tog kan iPhone-appen Togpendler være en god venn ˚ ha. F˚ automatiske varslinger hvis a a toget er forsinket p˚ dine stasjoner og strekninger. Skaff deg rask og a enkel tilgang til stasjonene og strekningene du reiser ofte, og befinner du deg p˚ et ukjent sted s˚ kan du n˚ enkelt finne nærmeste stasjon a a a med GPS-funksjonen innebygd i din iPhone sammen med Togpendler appen din! Togpendler til iPhone henter avgangstider fra Jernbaneverket slik at du alltid er oppdatert p˚ n˚ toget g˚ a ar ar. Hovedfunksjoner:

201

• Varslinger om forsinkede og innstilte tog innenfor tidsrammene du bestemmer • Avgangstider for stasjoner og strekninger • Markerer forsinkelser og innstilte tog • Markerer hvis buss erstatter tog p˚ deler av strekningen a • Detaljinformasjon om togets siste passerte stasjon • Finn nærmeste stasjon med GPS • Kartvisning av alle stasjoner i Norge I den siste versjonen av denne appen kan du n˚ ogs˚ sette egne a a tidskriterier for n˚ du skal varsles om forsinkelser. ar Togpendler til iPhone kan du laste ned fra iTunes her – eller bruke feks QR Code Scanner & Reader til din iPhone for ˚ lese av QR-koden a under:

202

Er du ikke tilgjengelig p˚ mobil er du ikke a tilgjengelig
14. april 2011

Handel, annonsering & sosiale medier p˚ mobil vil eksplodere! Vi kan a vel skrive under alle sammen p˚ at vi er mer mobile enn noen gang a tidligere. Mobilen er faktisk i ferd med ˚ bli v˚ primære inngangsa ar portal mot Internett, tjenester, søk, handel og bruk av sosiale medier. Vi lærer, leker, jobber og lever i en verden som er Internett-basert og tilgjengelig 24 timer i døgnet og hvor som helst – og i stadig større grad bruker vi mobile enheter n˚ vi er online. Hvordan st˚ det til ar ar med din bedrifts mobilstrategi?

En mobiltelefon er ikke bare til ˚ snakke i! a

203

Skal vi tro undersøkelsen min fra mars 2011, s˚ bruker vi ogs˚ mobilen a a til veldig mye mer enn ˚ bare snakke i, noe vi kan se av illustrasjonen a under:

I samme undersøkelse svarte ogs˚ 30% at de brukte mobiltelefonen a inntil 6 timer om dagen – 10% brukte faktisk mobilen inntil 10 timer om dagen, og n˚ 9 av 10 mobiler som selges i Norge er en Smarttelefon ar – skal vi tro NetCom sine salgstall for mars – s˚ er det ikke til ˚ stikke a a under en stol at mobilen er i ferd med ˚ bli en gateway mot Internett a som ogs˚ flere tilbydere i Norge m˚ forholde seg mer strategisk til i a a fremtiden hva gjelder søk, innhold, annonsering, handel og ikke minst med tanke p˚ hvordan informasjon deles – via Sosiale Medier. a Mobilt Medieinnhold doblet p˚ ett ˚ i Norge a ar Undersøkelsen min støttes i hva TNS Gallups InterBuss rapport fra slutten av 2010 konkluderer, nemmelig at nordmenns bruk av mobilt medieinnhold har doblet seg fra ˚ prosent i 2009 til nesten 16 prosent atte i samme periode i 2010. I et intervju med Kampanje i november i 2010 sier Knut-Arne Futsæter, som er forskningsleder i TNS Gallups avdeling for medier, at veksten vil fortsette. “I den nærmeste framtid vil det bli utviklet nye tjenester som geo-tagging integrert i sosiale nettsamfunn som Facebook, betalingsløsninger og mye mer. Høyere b˚ andkapasitet vil gi hurtigere og bedre kommunikasjon. Ikke minst vil stadig mer innovative mobiltelefoner i seg selv bidra til økt brukeropplevelse og nye tjenester. Etter hvert kan det ogs˚ a bli utbredt ˚ bruke mer relevante og nyttige program som er basert p˚ a a

204

v˚ preferanser, interesser, tidspunkt og lokasjon. Mobilen vil ogs˚ are a kunne bli et viktig bindeledd mellom markedsføring og butikken. Det blir derfor spennende ˚ følge utvikling i bruk og bruksomr˚ a ader for tjenester som Gowalla, Foursquare og Facebooks Places. Anbefalinger fra folk vi stoler p˚ og kontekstuell markedsføring vil bre om seg”, sier a Futsæter. Fra internasjonalt hold kan vi bla lese følgende: • Mobil annonsering vil vokse i 2011 til mellom 550 og 650 millioner dollar i 2011 – i USA alene i følge Business Insider • I følge Gartner (som alltid er mer optimistisk enn andre analyseselskaper) tror de at det mobile annonse markedet vil omsette for 707 millioner dollar i USA, og utrolige 3, 3 milliarder globalt. Dette markedet vil derimot vokse frem mot 2015 til hele 5,8 milliarder dollar, eller 28%. • Det mobile annonsemarkedet vil i s˚ m˚ representere 20% a ate av det totale online-baserte annonsemarkedet p˚ 26 milliarder a dollar i USA alene. • Søk og kart-relaterte annonser vil representere den største andelen p˚ nærmere 1,5 milliarder dollar globalt. a • Mobile web-bannere og in-app annonser vil hver st˚ for 800 a millioner dollar, mens SMS og MMS annonsering vil utgjøre 112 millioner dollar. • Internett annonsering er større enn print i USA og vil vokse med 15% i 2011 (samme som i Norge) QR-koder vokser raskt

205

Samtidig har ogs˚ en ny mobiltrend vokst med over 800 prosent – a nemmelig barkode-scanning, slik som QR-koder etc, et fenomen vi i økende grad ogs˚ har begynt ˚ se her p˚ berget i aviser, p˚ flyplasser, a a a a messer og i noen f˚ butikker. Disse QR-kodene – n˚ scannet via din a ar Smartelefon – vil i mange tilfeller laste opp en mobil webside, som i mange tilfeller kan inneholde et tilbud, informasjon, video, lyd – eller henvise til butikkens app feks. Hva betyr det her for deg? Hvis du lever av ˚ selge produkter og/eller tjenester og har en tilstedea værelse p˚ Internett, m˚ virksomheten din tilpasses mobiltelefonene a a snarest for at du ikke skal bli irrelevant og glemt. “Out of sight, out of mind!” Her har du i utgangspunktet 2 valg: • Mobil Webside, eller • App I min siste undersøkelse om folks forhold til apps, svarer hele 90% at de foretrekker apps fremfor mobile websider, og samtidig svarer 80% at de er positive til ˚ bruke sin mobiltelefon til ˚ betale fysiske a a varer med. I USA har American Express n˚ investert 19 millioner a dollar sammen med Verizon Investments og Rogers Comms i et mobilt betalingssystem fra oppstartsselskapet Payfone.

206

I en tidligere bloggpost fra mars 2011 skrev jeg om Gartners analyse om at s˚ mye som 50% av virksomheters omsetning innen 2015 ville a komme via mobile enheter fra bedrifter som hadde tilpasset seg den nye trenden av s˚ akalt Social Shopping – og kontekstbasert innhold. I november 2010 kunne du lese at markedet for mobile apps ville vokse fra 7 til 50 milliarder nedlastninger innen 2012 – og representere et totalmarked p˚ hele 17,5 milliarder dollar. a Samme m˚ aned skrev jeg ogs˚ en bloggpost om en rapport fra Informa a Telecoms & Media som ansl˚ at den gjennomsnittlige trafikken per ar bruker vil øke med over 700 prosent over de neste fem ˚ areneda andelen av v˚ tid p˚ nettet over bærbare enheter vil fortsette ˚ øke. Videre ar a a peker rapporten p˚ at databruken i vesten vil øke fra 44 MB per a m˚ aned i 2010 til 736 MB per m˚ aned frem til 2015, og p˚ apeker at mesteparten av denne veksten kan takkes Apple og Android-enheter som er beregnet til avanserte data-brukere. Oppsummert: • De fleste av oss har – eller kommer til ˚ kjøpe – en SmartTelefon a • Telefonen brukes i stor grad til mer enn bare ˚ snakke med a • Vi er online p˚ telefonen v˚ mesteparten av en normal dag a ar • Den mobile Internett-trafikken vil øke dramatisk i ˚ arene fremover • Annonsemarkedet p˚ mobile enheter vil vokse kraftig a

207

• Vi kommer til ˚ laste ned milliarder av apps fremover a • Vi ønsker ˚ handle med mobilen v˚ og vi ønsker ˚ betale med a ar a den Hvor mobil er bedriften din? Kan kundene n˚ deg p˚ sin mobil? a a Er du ikke tilgjengelig p˚ mobilen er du rett og slett ikke tilgjengelig! a

9 av 10 foretrekker Apps fremfor mobile websider
18. april 2011

Last ned undersøkelse om apps, hva vi liker, hvor mye vi bruker, osv! 90% av alle solgte mobiler i Norge er Smarttelefoner. Her i Norge har Apple sin iPhone et sterkt fotfeste, selv om Android er p˚ sterk a fremmars. Vi elsker apps og de fleste av oss laster ned nye apps hver dag!

Favorittappsene er typisk rundt sosiale medier, musikk og foto – noe som igjen er et testament p˚ at telefonen er i ferd med ˚ bli v˚ a a ar viktigste Internett-gateway. Last ned hele undersøkelsen her og se om du kjenner deg igjen. Heller mobilweb enn app

208

Som et appropos kunne vi lese i dagens Finansavisen at mobile websider er ˚ foretrekke fremfor apps, og jeg er tilbøylig til ˚ være enig. Det a a er enklere og mer økonomisk fornuftig ˚ lage bedriftssider tilpasset en a mobil webleser enn det det er ˚ lage apps til alle mulige plattformer. a Derimot er sannheten i dag at de færreste bedriftene har en webside tilpasset mobilen din – eller en app for den sakens skyld. Som jeg skrev i artikkelen “Er du ikke tilgjengelig p˚ mobil, er a du ikke tilgjengelig”s˚ foreg˚ det en mobil utvikling innenfor salg, a ar markedsføring og bruk av sosiale medier som de fleste bedrifter ikke har tilpasset seg for – med apps eller mobile websider. 8 av 10 svarte feks i undersøkelsen at de vil gjerne bruke mobilen sin til ˚ betale for fysiske varer, og i en tidligere undersøkelse brukte de a fleste av oss mobilen mer enn 6 timer hver dag. De færreste bedrifter har tilpasset seg den nye mobile hverdagen Det blir et paradoks at de fleste bedrifter her til lands feks ikke har tilpasset sine hjemmesider til de Internett-enheter vi bruker mest –

209

nemmelig v˚ mobiltelefon. ar En rask gjennomgang av de største teleselskapene v˚ i Norge viser are at INGEN har tilpasset sin hjemmeside til en mobiltelefon, og av de største bankene var det kun DNBNor som hadde mobifisert sin hjemmeside. I en senere artikkel vil jeg ta for meg forskjellige verktøy bedrifter kan ta i bruk for ˚ enkelt og rimelig tilpasse sine hjemmesider til en a mobil plattform – og n˚ man tar tak i dette kan det samtidig være ar p˚ sin plass ˚ tenke hvordan hjemmesiden ogs˚ kan bedre sosialiseres a a a for nettverk som Facebook, Twitter, YouTube, Vimeo, LinkedIn, Slideshare, med flere. Ta en kikk feks p˚ artikkelen“Optimaliser a hjemmesiden din for sosiale medier”

Dropbox vokser med over 500 prosent p˚ ett a ˚ ar
19. april 2011

Cloud-basert løsning for lagring og deling av alle dine filer vokser med rakettfart!

210

Hørt om Dropbox? Hørt om skytjenester? Dropbox er en fantastisk sky-tjeneste for lagring og deling av filer av alle slag, og med Appstøtte for iPhone, iPod, iPad, Android og Blackberry, samt en rekke tredjepart apps som virkelig hjelper deg ˚ samle, synkronisere og a beholde dine viktige data p˚ ett og samme sted. I tillegg kan du laste a ned Dropbox til din Windows-, Linux- eller Mac-baserte PC slik at Dropbox opptrer som hvilken som helst annen mappe p˚ din PC, som a automatisk synkroniserer din Dropbox-konto n˚ du legger til nye ar filer, endrer eller fjerner. 200 nye millioner filer hver dag Siden januar 2010 har Dropbox økt kundemassen sin med utrolige 525% prosent og har brukere verden over som lagrer over 200 millioner filer hver dag p˚ denne gratis-baserte lagringstjenesten. Over halvpara ten av Dropbox sin vekst kommer via deres anbefalings-tjeneste som gir kunder 2 GB av gratis lagring n˚ de registrerer seg, og ytterligere ar 250 MB for hver gang de anbefaler tjenesten videre til nye kunder. Her snakker vi spredningsføring p˚ et høyt niv˚ og Dropbox selv har a a, uttalt at de ikke bruker en krone p˚ markedsføring! a Skaff deg markedets raskest voksende lagringstjeneste du ogs˚ a! Du f˚ som sagt 2 GB gratis lagringsplass n˚ du etablerer en Dropbox ar ar konto. Ingen markedsføring, kun gratis lagring av alt av dine filer; fra dokumenter, bilder, musikk og filmer. Dropbox lagrer og deler alt – akkurat som du selv vil. Skaff deg din egen Dropbox-konto i dag ved ˚ klikke her! a

211

Nyttige tredjepart apps I tillegg til Dropbox-klienten til din Mac eller Windows-baserte PC, bruker jeg selvsagt Dropbox-appen til min iPhone og iPad. Utover det kan jeg anbefale deg ˚ sjekke ut følgende tredjepart-apps a for ˚ optimalisere din Dropbox-tjeneste: a • DropVox – Diktafon tjeneste som synkroniserer dine lydmeldinger automatisk til Dropbox • DropList Todo – Lag gjørem˚ alslister som automatisk laster opp, og synkroniseres med Dropbox • PhotoSync for iOS – last opp og synkroniser dine bilder til Dropbox • QuickShot – foto-app som automatisk laster opp bilder du tar p˚ din iPhone direkte til Dropbox a • GoodReader – den beste PDF-leseren som knyttes direkte til din Dropbox konto • 1Password – 1Password vil lagre viktig informasjon p˚ a en sikker m˚ og kan automatisk logge deg p˚ nettsteate, a der med et enkelt trykk. Det er ikke nødvendig ˚ husa ke brukernavn, passord, eller til nettsiden adressen. Sjekk ut disse og en rekke flere apps p˚ Dropbox sin egen a hjemmeside her!

God p˚ aske
20. april 2011

Blir det kjedelig s˚ kan du alltids sjekke ut Dagens App arkiv! Endelig a – akkurat ferdig med siste WebEx-møte, og n˚ er det p˚ sin plass med a a en god og etterlengtet p˚ askeferie!

212

Det blir en liten pause p˚ bloggen her, og Dagens App tar ogs˚ pause a a frem til tirsdag neste uke, men i mellomtiden kan du jo leke deg med arkivet av apps til din iPod, iPhone eller iPad! Dagens App finner du ogs˚ p˚ min Facebook-side her – og ikke glem a a ˚ “Like” meg om du ikke allerede har gjort det a God p˚ aske alle sammen! Vennlig hilsen, Hans-Petter

10 fakta om omsetningsveksten til Apple
22. april 2011

Skulle ikke du ønske at du var i samme b˚ at!

213

• Apple omsatte for 24,6 milliarder dollar i første kvartal, hvor iPhone alene stod for 50% av omsetningen • Største kvartalet noensinne for iPhone – takket være Verizon avtalen (frem til da hadde AT&T aleneretten i USA p˚ iPhone) a • 1,4 milliarder dollar i omsetning p˚ iTunes – like mye som anaa lytikerene forventer i omsetning fra Barnes & Noble (Bokhandel i USA) • 71 millioner mennesker har besøkt Apple sine butikker i løpet av første kvartal 2011 • Apple sin omsetningsvekst var p˚ 83%. Til sammenligning vokste a Google med 27%, og i min egen undersøkelse fra mars i ˚ svarte ar 1 av 4 bedrifter at egne vekstambisjoner var p˚ mellom 1 og 9 a prosent • Apple sine Mac har vokst raskere enn PC-markedet de siste 20 kvartaler n˚ I Norge kunne vi lese bla i Computerworld at Mac a. har vokst med over 1200% p˚ 10 ˚ og i Cisco hvor jeg jobber a ar, er andelen Mac brukere n˚ p˚ hele 70%. a a • Apple er n˚ større enn Nokia i omsetningstall p˚ mobiltelefoner. a a • Snittprisen p˚ en iPhone (I Apple omsetning FØR operatør a subsidier) er p˚ 660 USD, mot HTC p˚ andre plass med 364 og a a RIM (BlackBerry) p˚ tredje med sine 302 dollar i snittpris a

214

• Apple har betalt ut 2 milliarder dollar til iOS-utviklere siden App Store ˚ apnet • Apple har n˚ nesten 70 milliarder dollar i kontanter a

Faktaene er hentet fra Business Insiders artikkel “Facts About Apple’s Business That Will Blow Your Noggin”

Tredobling p˚ seks m˚ a aneder
25. april 2011

Analyse av egen blogg viser sterk vekst og store forskjeller mellom bruk av OS, browser og mobile enheter! Via Google Analytics har jeg analysert HansPetter.info-bloggen fra september-2010 og ut mars2011. Veksten har vært stor – fra rett under 2,000 unike besøkende i september 2010, økte antall lesere til over 6,000 i mars 2011 – alts˚ en a tre dobling og vel s˚ det p˚ under ett halvt ˚ I samme periode har a a ar! antallet som liker HansPetter.info siden p˚ Facebook vokst med 395%, a samt at antallet følgere p˚ Twitter har vokst fra 150 i september a til 1,100 ved utgangen av mars 2011, noe som tilsvarer en vekst p˚ a 700%. Hvor kommer leserene fra:

215

• 35% av leserene kommer fra søkemotorer. Veksten her har vært p˚ formidable 1,430% og Google st˚ for 95% av alle søk, ettera ar fulgt av Kvasir, Yahoo, Bing og AOL. • Av henvisningssteder er det Facebook som er største bidragsyter med 33%, etterfulgt av Twitter med 18%. Veksten for Twitter er derimot mye større, med hele 420% i perioden. Til sammenligning har ogs˚ antallet Twitter-følgere økt i mye større grad a sammenlignet med Facebook, og i dag s˚ har HansPetter.info ca a 600 venner p˚ Facebook, mot ca 1,100 følgere p˚ Twitter. Mest a a overraskende – og kanskje en smule skuffende – er at andelen til LinkedIn, hvor jeg ogs˚ har nærmere 1,000 kontakter – ikke er a p˚ mer enn 4%! a • Direktetrafikken øker derimot mye, og st˚ i dag for nesten 40% ar av alle besøkende – og veksten har ogs˚ vært p˚ mer enn 100% a a p˚ et halvt ˚ a ar. • Antallet sidevisninger har vokst fra ca 1,800 i september til nærmere 11,000 sider i mars hvilket ogs˚ m˚ sies ˚ være en sterk a a a vekst. Gamle som nye artikler blir lest, og ikke minst delt i stor grad – via sosiale nettverk som Facebook og Twitter. Operativsystem vs Browser

216

Som eksempel har Microsoft Windows hele 54% av OS-endelen som leser HansPetter.info, men kun 23% av browser-andelen. Sl˚ jeg sammen Mac OS med iOS kommer Apple p˚ andre plass ar a med en markedsandel p˚ 54%, mens Safari kun f˚ 23% andel p˚ a ar a browseren. Nummer tre p˚ listen er Google som kun f˚ 1% p˚ OS siden med a ar a Android, men nesten 18% p˚ browser siden. a Av øvrige OS er det ikke mye ˚ se, med kun 1% andel, mens browsera andelen er klart den største med 36% – hvor det er Mozilla Firefox som drar lasset med hele 32 markedsandel! Microsoft vs Apple vs Google Mens kun 4 av 10 Windows-brukere benytter IE som deres browser, er andelen p˚ nesten 6 av 10 p˚ Apple siden. a a Mest overraskende - og kanskje litt skuffende – er ˚ se den minimale a andelen av Opera brukere, med kun 3% andel blandt HansPetter.info leserene.

217

De fleste Opera brukere finner vi ogs˚ blandt de som kjører Microsoft a Windows som deres OS med en andel p˚ 5%, etterfulgt av Mac-brukere a med mindre enn 1%. Fra StatCounter kan vi se at Internet Explorer er i en fallende trend, mens Google Chrome vokser i Norge:

iOS kongen p˚ haugen her til lands a I følge StatCounter har iOS den største andelen av mobile OS i samme periode med over 60% markedsandel, etterfulgt av Android med 22% – opp fra nesten 16% i september 2010:

218

P˚ HansPetter.info-bloggen i samme periode har iOS nesten 94% a markedsandel med Android p˚ andre plass med 6%. Resten er fordelt a p˚ Symbian og Blackberry, mens Microsoft Windows Phone 7 ikke er a representert. Apps og Mobile Websider I perioden september 2010 til mars 2011 har det vært store endringer i bruken av mobile enheter for ˚ lese HansPetter.info-bloggen: a • iPod, iPhone & Android veksten har vært negativ, men dette skyldes først og fremst at bloggen har blitt tilgjengelig p˚ Apple a sin AppStore og Android Market som respektive apps.

219

• iPad veksten har vært p˚ formidable 172% vekst, mens a • b˚ BlackBerry og Symbian kan faktisk skilte med hele 200% ade vekst – men det er p˚ et svært begrenset antall brukere. a Totalt har veksten i denne perioden vært p˚ 19%, men som sagt s˚ er a a ikke tallene justert for andelen av leserene som bruker appen i stedet for browseren til ˚ holde seg oppdatert! a I dag kan du lese bloggen min via normal browser, som en iPhone app, Android app, eller som en Mobil webside. Egen WP7-app er ogs˚ a p˚ vei – betaversjonen kan du laste ned og installere selv her. a Tusen takk Det kan se ut som det er plass for HansPetter.info som en mobilteknologiblogg. Bloggen har ogs˚ endret seg mye p˚ seks m˚ a a aneder, og selv om innholdet helt klart er farget av mitt positive forhold til Apple og hele økosystemet, s˚ ser jeg jo at interessen for hva jeg a skriver omkring trender, produkter og ikke minst sosiale medier er godt mottatt.

Slik kan du f˚ Facebook-siden din til ˚ vokse a a raskt
26. april 2011

Med NorthSocial og eksklusivt innhold økte jeg antall medlemmer p˚ a Facebook-siden min med 40% p˚ under 1 mnd! ”Med kvalitet kommer a kvantitet” bruker jeg ˚ si n˚ folk spør om r˚ for hvordan de kan f˚ a ar ad a flere medlemmer av Facebook-siden sin. Godt innhold vil alltid drive flere lesere, brukere, medlemmer – og enda bedre blir det hvis du klarer ˚ skape god spredningsføring ogs˚ a a. Strategien min var i utgangspunktet enkel – skape godt innhold, og dele det p˚ Facebook p˚ en m˚ som gir smak av eksklusivitet. a a ate Hvorfor? – Vel, fordi alle tidligere undersøkelser har vist at folk blir medlemmer (les: Liker) av Facebook-sider fordi:

220

• De vil vise andre at de liker deg, • De vil f˚ tilbud og rabatter, og a • De vil f˚ tilgang til noe eksklusivt! a Resultatet ble 40% vekst p˚ under 1 mnd – og her kan du lese om a hvordan jeg gikk frem!

Innholdsstrategi Det var viktig ˚ skape innhold p˚ to niv˚ – det som skulle lastes a a aer ned m˚ atte være intr nok for mange ˚ laste ned, samtidig som det a skulle være et krav om at man m˚ like Facebook-siden min. Etter atte ˚ ha testet ut et par internasjonale undersøkelser – om mobile trender a og sosiale medier – begge fra Cisco – med s˚ passe suksess – falt ann valget p˚ ˚ lage et par undersøkelser. “Business is local” er det noe aa som heter, og folk flest vil ha innhold som har lokal aktualitet.

221

Via SurveyMonkey (gratis utgaven gir 10 spørsm˚ og 100 svar) lagde al jeg et par undersøkelser – først om sosiale medier for bedrifter, dernest en undersøkelse om mobiltelefontrender. For begge undersøkelser brukte jeg utelukkende sosiale mediakanaler – blogg, Twitter & Facebook. Ingen mail ble sendt p˚ noe tidspunkt. Undersøkelsene produserte jeg a deretter en presentasjon av, som jeg skulle dele ut via Facebook som en PDF. I tillegg produserte jeg et par artikler jeg krysset fingrene for at folk ville finne intr – og som skulle fungere som trekkplaster til bloggen – hvor undersøkelsene ble linket til – p˚ samtlige sider, som a illustrert her. Spredningsføringsstrategi Hadde jeg n˚ lagt dette ut via Facebook-siden min alene, og uten a noe krav til ˚ Like – s˚ ville stort sett de som allerede “Likte” meg a a lastet det ned. Det er derfor viktig ˚ tenke spredningsføring via flere a kanaler, samtidig som jeg ønsket ˚ ha det som et krav at man skulle a like Facebook-siden min for ˚ f˚ tilgang. ˚rsaken var enkel i utgangsa a A punktet – jeg har brukt mye jobb p˚ ˚ lage disse undersøkelsene, a a og det minste du kan gjøre er ˚ like meg for det – hvis du vil ha a tilgang. . . .. Strategien ser ikke ut til ˚ ha sl˚ feil – veksten ble 40% p˚ en m˚ a att a aned, noen sluttet ˚ like meg, og jeg mottok en negativ tilbakemelding p˚ a a Twitter. Det synes jeg ikke er galt. North Social – apps for Facebook

222

For ˚ lage gode Facebook-sider trenger du Facebook-apps, og i dette a tilfellet var jeg p˚ jakt etter en app som kunne gjøre det mulig ˚ a a kreve at man likte siden min for ˚ f˚ tilgang til materialet mitt, og a a samtidig hjelpe meg med spredningsføringen av b˚ innhold og side. ade Via AppBistro ramlet jeg over NorthSocial som utvikler en haug med Facebook-apps til nesten alle form˚ al. Prismodellen deres er ogs˚ veldig god – 14 dagers gratis prøveperiode a – av samtlige apps (jeg teller 19 stk for øyeblikket) – og dernest en m˚ anedlig pris fra 20 til 150 dollar avhengig av hvor mange fans din side har og et par andre elementer. Omfanget av apps og enkelheten av ˚ bruke disse gjorde valget enkelt for meg ogs˚ og det har jeg ikke a a, angret p˚ a.

223

I dag bruker jeg 5 av disse appsene p˚ min egen Facebook-side, som a du kan se her – eller direkte p˚ min Facebook-side. a Foruten VIP-ikonet som er den eksklusive appen til NorthSocial, s˚ a vil jeg bare kort ogs˚ anbefale de som tilbyr produkter og tjenester ˚ a a ta en titt p˚ mine Topp 10 Gadgets – ikke fordi gadgetene i seg selv er a intr, men appen som ligger bak kan være det for ˚ ha en online butikk a direkte p˚ din bedrifts Facebook-side for ˚ tilby alt fra produkter til a a tjenester! Appene i seg selv er intuitive ˚ bruke, det eneste jeg kan legge til er a at det har vært noe vanskelig ˚ f˚ appen til ˚ oppdatere innholdet. a a a Dette har jeg snakket med NorthSocial-teamet om, og ˚ arsaken er i stor grad knyttet til alle nylige endringer Facebook har gjennomført. Det jobbes med ˚ gjøre alt bedre (og det virket fors˚ a avidt som om alt fungerte knirkefritt under siste endring fra min side) og NorthSocial vil ogs˚ anbefale deg ˚ bruke Firefox i stedet for Safari og Chrome. a a Slik lager du en Exclusive-kampanje

224

Som du ser under s˚ vil du starte med ˚ bestemme deg for om det a a skal være et krav om ˚ Like siden din for ˚ f˚ tilgang. a a a N˚ det gjelder “Total Downloads” s˚ vil min undersøkelse vise 0 ar a fordi jeg ikke har brukt North Social sin egen tjeneste for ˚ hoste a filene, men lagt de ut p˚ Box.net – derfor viser antallet downloads a ogs˚ null. a Du m˚ deretter lage to forskjellige landingssider – en for de som ikke a liker deg fra før av, og en for de som gjør det.

Det er alltid høflig ˚ takke for nedlastning, s˚ en side som takker er a a p˚ sin plass a Her kan du enten laste opp et bilde, alternativt ha en egen side p˚ a bloggen din som takker – og som feks kan inneholde et registreringsskjema for ˚ motta mer informasjon p˚ et senere tidspunkt – feks p˚ a a a mail. S˚ m˚ du linke opp innholdet du skal dele, og dernest kopiere ut a a HTML-koden som du kan lime inn p˚ egen hjemmeside. Dette vil lage a en egen download bilde – p˚ engelsk – s˚ du kan velge ˚ droppe ˚ lime a a a a

225

inn denne koden og heller lage en egen download-banner – og s˚ linke a dette bildet direkte til Facebook-siden hvor kampanjen din ligger.

Sist, men ikke minst m˚ du lage en god og selgende tekst som vil a benyttes n˚ kampanjen din skal deles og markedsføres. ar

226

Slik vil det da se ut n˚ alt er p˚ plass: ar a Under vises landingssiden som du har laget for de som Liker siden din, og her har du to valg. • Unlock the download og • Skip Klikker du p˚ “Unlock”-knappen f˚ du opp følgende skjermbilde: a ar

227

Her kommer spredningsføringen inn – du blir som sagt oppfordret til ˚ spre artikkelen, whitepaperet, presentasjonen eller hva det m˚ a atte være til dine venner og bekjente p˚ Facebook – FØR du f˚ tilgang a ar

228

til selve dokumentet. Etter at du har trykket p˚ Publiser – med eller a uten egen tekst – s˚ kommer du til download siden: a

Mer ogs˚ en ting – du kan unng˚ spredningsføringen og komme direkte a a til nedlastningen hvis du trykker p˚ Skip fra første skjermbilde her. a Det er med andre ord IKKE et krav om at du m˚ spre, men kun at a du m˚ like. a Lykke til med dine kampanjer!

Frp er størst p˚ Facebook a
27. april 2011

. . . men det er ingen tvil om at det er Jens Stoltenberg som regjerer p˚ Sosiale Medier (ogs˚ Det er store forskjeller mellom partiledere a a)! og partier n˚ det kommer til bruken av sosiale medier her til lands. ar Frp har flest medlemmer p˚ Facebook, Jens Stoltenberg er kongen av a Twitter og Facebook – og har uten tvil den beste bloggen. Liv Signe Navarsete er den eneste partilederen uten en Twitter-konto, og Krf er desidert svakest p˚ YouTube. a

229

Forskjellene mellom de beste og d˚ arligste partiene p˚ sosiale medier er a store. Mens vinneren uten tvil er Ap og Jens Stoltenberg er taperen i mine øyne SP og Liv Signe Navarsete. Det skal bli spennende ˚ a følge partiene og lederene fremover mot neste stortingsvalg! Som du vil kunne lese under er det feks heller ingen tvil om at det er Høyre som kanskje har mest ˚ hente med ˚ skape et større engasjement p˚ a a a sosiale medier for ˚ n˚ ut til b˚ unge og eldre velgere. Høyre har a a ade stor oppslutning p˚ meningsm˚ a alingene, men har kun en brøkdel av følgere og venner p˚ sosiale medier. a Kan valget vinnes p˚ nettet? a Hvor strategisk viktig har sosiale medier blitt for v˚ folkevalgte? are Hvordan vil Facebook, Twitter, YouTube og andre verktøy brukes n˚ valgkampen tar seg til? Hvor inspirert er v˚ beste menn og ar are kvinner av Barack Obama – Amerikas første svarte president er en ting, men han var ikke minst den første Sosiale Media-presidenten ogs˚ Tar vi en liten titt p˚ Facebook-sidene til v˚ norske partier a! a are er det iallefall store forskjeller ˚ merke seg – ikke bare i forhold til a antall medlemmer, men ogs˚ p˚ hvor stort fokus man ser ut til ˚ ha – a a a hvor seriøs og strategisk satsningen er:

230

(klikk p˚ bildet for større utgave) a Det første jeg legger merke til er feks at Frp er det eneste partiet som fronter en person p˚ sin Facebook-side. Sosiale medier er nettopp det a . . . de er sosialeog personlige. Frp gjør klokt i ˚ personifisere partiet a sitt p˚ Facebook via Siv Jensen som naturlig frontfigur da hun er a partiets leder. Frp har ogs˚ flest valgmuligheter p˚ siden deres for a a annet innhold og økt interaksjon og engasjement. Den d˚ arligste siden st˚ nok Høyre for som bla ikke har oppdatert siden sin med et bilde ar som er riktig linket opp. Parti-logoer er det f˚ som vil “snakke” med a p˚ Facebook, og da er det kanskje ikke rart at Frp er størst – p˚ a a Facebook. Best side, best innhold og mest sosial. . . Ap p˚ andre plass, a men s˚ er frontfiguren deres Jens Stoltenberg mange hestehoder forran a alle partier og partiledere med sine knappe 104,000 medlemmer! Ingen over, ingen ved siden! Barack Obama – den første Sosiale Media-presidenten

231

At Barack Obama vant valget fordi han tok i bruk sosiale medier er ingen hemmelighet. Rekruteringen og kontakten med grasrota hadde han via Facebook, Twitter, YouTube og andre verktøy, og han bruker fortsatt verktøyene flittig for ˚ “n˚ ut” – for ˚ engasjere og for ˚ ha a a a a dialogen g˚ aende med sine velgere. • Twitter: 7,5 millioner følgere • Facebook: 19,5 millioner medlemmer Under valgkampanjen ble alle digitale midler tatt i bruk. Han hadde egen hjemmeside/blogg, via sosiale medier fikk han nye venner hele tiden, og kanalene ble flittig brukt til ˚ skape en slags viral i seg a selv omkring fenomenet Barack. Sosiale delingstjenester som Digg og Reddit elsket Obama, og uansett hvilken søkemotor du brukte – hvis du skrev Barack Obama – s˚ ville du alltid finne presidentens egen a kampanjeside p˚ første linje! a

I dag teller Barack Obama 19,5 millioner “venner” p˚ Facebook-siden a sin. Med 155 millioner Facebook-medlemmer i USA skulle det tilsi en dekning p˚ ca 13%. La oss se hvordan det st˚ til med v˚ egne. . . a ar are

232

Person viktigere enn Parti Sosiale medier er personlig, derfor er det heller ingen overraskelse at partilederene er mer populære p˚ Facebook og Twitter enn det a partiene deres er. Dette er ikke noe unikt for Norge. Ser vi igjen tilbake p˚ USA og a Barack Obama er hans eget parti en skygge av seg selv p˚ Facebook. a Slik ser fordelingen ut mellom de norske parti og partilederene p˚ a Facebook:

Frp er som vi ser det klart største partiet p˚ Facebook, men Jens a Stoltenberg har flere venner enn samtlige andre partier og personer kombinert! Med 2,5 millioner Facebook-brukere i Norge har Jens Stoltenberg en rekkevidde p˚ 4% – Barack Obama leder med andre a ord med sine 13% med en god margin. P˚ en god andre plass kommer a Siv Jensen, og kombinert med partiet gjør Frp utvilsomt en god jobb med ˚ spre sitt politiske budskap og engasjement. a P˚ Twitter er bildet ganske s˚ annerledes – for Frp i det minste, i a a negativ forstand, mens for de andre partiene er det positive tendenser. Untaket er Liv Signe Navarsete i SP som ikke har egen Twitterkonto.

233

Derimot er det fortsatt INGEN som kan gjøre noe med statsministeren v˚ som fosser frem i ensom majestet: ar,

Samtlige partier har tatt i bruk YouTube ogs˚ Ogs˚ her er det store a. a forskjeller fra parti til parti, og ikke overraskende er det igjen Jens Stoltenberg og Ap som er klart best – og størst:

Sammenheng mellom meningsm˚ aling og antall venner? Legger jeg sammen alle faktorer her – fra b˚ parti og person, og ade alle sosiale nettverk, s˚ ser det ut til ˚ være en sammenheng mellom a a oppslutning til partiet og hvordan de gjør det p˚ sosiale medier. Som a alltid er det et unntak til regelen, og unntaket her heter Venstre.

234

Lavest oppslutning av samtlige partier i mars, men har en høyere sosial score enn b˚ Krf og SP. ade

Arbeiderpartiet er det klart beste partiet p˚ sosiale medier, men det a er de først og fremst pga Jens Stoltenberg. En solid blogg, og en hjemmeside som veldig godt f˚ frem det sosiale. En god frekvens ar av publiserte nyheter, artikler og andre poster – samt rask respons p˚ b˚ Facebook & Twitter, setter resten av v˚ norske partier i a ade are skyggen. Jens og Ap har virkelig skjønt at sosiale medier spiller en stor rolle i dagens p˚ avirkningssamfunn. Hvorfor ikke lære av hverandre? Mitt første spørsm˚ er hvorfor ikke den rødgrønne regjeringen i større al grad ikke har lært her av hverandre, slik at b˚ SP og SV kunne ade kommet seg opp av den politiske og sosiale media-gjørma de befinner seg i. N˚ Jens Stoltenberg har nærmere 50,000 følgere p˚ Twitter er ar a det feks rart at ikke Liv Signe Navarsete engang er p˚ Twitter. a N˚ alle andre partier har sin egen YouTube-kanal er det rart at ikke ar Erna Solberg har ordnet det samme for høyre. Hverken Trine Skrei Grande, Kristin Halvorsen eller Liv Signe Navarsete har en blogg – jeg klarte iallefall ikke ˚ finne bloggene deres. a

235

Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet er utvilsomt vinneren p˚ sosiale a medier, som de ogs˚ var i 2009 p˚ Valgpanelet.no: a a “Med et godt nettstedi bunn har partiet vært flinke til ˚ utnytte mulighea tene innen digital markedsføring og sosiale medier. Selv om nettstedet kanskje ikke er det aller mest engasjerende samler det tr˚ adene for partiets tiltak og leder raskt til relevante undersider. Nettstedet oppleves ogs˚ som veldrevet, med relevante artikler og god bruk av video. a Jens Stoltenbergs engasjerende nettvideoer er ogs˚ en viktig del av a Arbeidepartiets valgkamp p˚ nett. Han er blant politikerne som gjør seg a absolutt best i nettvideoer der personlig tilstedeværelse og selvsikkerhet er ekstra viktig.” N˚ jeg har k˚ en vinner i Jens Stoltenberg og Ap, s˚ m˚ det ogs˚ ar aret a a a k˚ en taper. Det er ingen tvil om at SP og Liv Signe Navarsete er ares den store taperen. • Den laveste sosiale scoren totalt • Ingen blogg • Ingen Twitter konto • Kjedelig hjemmeside med lav integrasjon mot sosiale medier • Begrenset frekvens p˚ Facebook-siden og liten grad av engasjea ment fra velgerene Blir neste valg preget av et mer strategisk og integrert forhold til sosiale medier fra partiene v˚ are? Hva tror du. . . .

236

Test, M˚ Tilpass & Repeter al,
28. april 2011

Lurer du p˚ hvilken strategi som fungerer best p˚ sosiale medier – a a her er et enkelt r˚ “Prøve og feile” er ofte en god m˚ ˚ lære p˚ ad! ate a a her i livet. Det har vært den beste m˚ ˚ lære for min egen del n˚ aten a ar det kommer til sosiale medier.

Næringslivet er kanskje redd for ˚ prøve og feile n˚ det kommer til a ar sosiale medier – det er kanskje derfor kun 25% av Norges 500 største selskaper er p˚ Facebook feks. I denne undersøkelsen, som ble utført a av Metronet i januar i ˚ var det alts˚ 375 av Norges 500 største ar, a bedrifter som IKKE hadde en Facebook side, og kun 16 av 500 som hadde flere enn 10,000 like/fan/medlemmer. Til sammenligning (og det gjør vi jo alltid) var statusen for Fortune 500 selskapene p˚ 56%. a Curiosity killed the cat “Ikke sett i gang med sosiale medier av frykt, men av fryd!” bruker jeg ˚ si. Og ikke sett i gang uten en plan – og planen bør helst være a langsiktig og strategisk (de to henger forøvrig sammen). Det er ikke farlig ˚ være nyskjærrig, tvert i mot – og n˚ det fortsatt a ar er s˚ mange som IKKE har tatt sosiale medier skikkelig i bruk – b˚ a ade store og sm˚ – s˚ er det ingen grunn til ˚ stresse, ei heller en grunn a a a til ˚ være redd for ˚ feile! a a Vi er ferske alle sammen, og s˚ lenge man har en ˚ a apen tone – og det er jo det folk vil at bedriftene skal ha. . . .en ˚ apen og sosial tone . . . . s˚ vil folk akseptere at du gjør feil! a

237

Test, M˚ Tilpass & Repeter al, Siden sosiale medier er s˚ apass nytt og ferskt som et markedsverktøy som hele tiden er i endring er det egentlig INGEN som vil – eller kan – hevde at de kan alt, derfor vil egentlig ALLE p˚ ett eller annet a tidspunkt feile. Det forutsetter derimot at man TESTER! Den beste m˚ ˚ lære av sine feil er ˚ M˚LE hvordan det g˚ TILPASSE aten a a A ar, det deretter, og s˚ REPETERE det p˚ nytt. a a P˚ Facebook f˚ du grei oversikt og analyse over “tilstanden” p˚ din a ar a Facebook-side.

For Twitter finnes det et hav av gratis verktøy som kan gi deg god innsikt i hvordan du gjør det. Ta feks en kikk p˚ “Topp 10 Sosiale a Media verktøy”. For min egen blogg sverger jeg fortsatt til SproutSocial som gir meg alt jeg trenger . . . og mer. . . .og bare til 49 dollar i m˚ aneden.

238

Like viktig som det er ˚ m˚ eller analysere hva du selv skriver og a ale publiserer, er det ogs˚ veldig viktig ˚ m˚ hva som andre skriver a a ale om deg – eller om dine konkurrenter, partnere, kunder og relevante temaer. Via SproutSocial kom jeg feks over Marte Kjørstad sin blogg som bla har skrevet en rasende god oversikt over 40 norske caser p˚ a bruk av sosiale medier – det gjelder ˚ bli inspirert, og dette gir deg et a særdeles godt utgangspunkt for nyttig og god inspirasjon! Har du lagt ut en ny bloggpost, sendt ut en ny pressemelding eller lansert en ny kampanje – og responsen uteblir, s˚ er det viktig ˚ finne a a ut hvorfor. • Sendte du ut nyheten p˚ feil tidspunkt? a • Var det tittelen som ikke slo ann? • Var det feil dag? Dette, og VELDIG mye mer kan et godt overv˚ akingsverktøy som feks SproutSocial hjelpe deg ˚ finne svaret p˚ a a!

239

Andre aktuelle artikler som kan inspirere, motivere og hjelpe deg er feks: • Optimaliser din hjemmeside for sosiale medier • Uskrevne regler for ˚ lykkes med sosiale medier a • Slik kan du f˚ Facebook-siden din til ˚ vokse raskt a a • Hvordan m˚ du din suksess p˚ sosiale medier med ROI? aler a • 6 tips for vellykket markedsføring p˚ Facebook a

Helautomatisk, sikker og latterlig enkel backup
29. april 2011

Med Clickfree C2 Network kan du ta automatisk backup av din – og alle andre datamaskiner i nettverket! Det har vært skrevet meter med artikler om hvor d˚ arlige vi er p˚˚ ta backup av v˚ data. Bedrifter som aa ar privatpersoner glemmer ˚ ta backup av bilder, musikk, dokumenter og a andre viktige filer. I en nylig artikkel p˚ IKT-Norge sin hjemmeside a kunne jeg lese at 91% av norske bedriftsledere mener data er viktig for bedriften, men bare 64% sikrer seg mot tap av de samme dataene, kun 28% tar backup av innholdet p˚ mobiltelefoner og bare 48% har a vurdert hvilken risiko det er for at dataene blir tapt for bedriften. Ulv, ulv til ingen nytte Til tross for utallige advarsler s˚ fortsetter vi ˚ ikke ta backup, og a a mye av ˚ arsaken er bla at det oppfattes av mange som vanskelig – og at vi rett og slett glemmer ˚ tenke p˚ Dette til tross for at v˚ data a a. ar blir enda viktigere, og at vi lagrer mer og mer data hele tiden – som i tillegg blir gjort tilgjengelig p˚ langt flere plattformer enn før. a Enkelt, raskt, sikkert og billig

240

Jeg har testet clickfree C2 Network som Trend Distribution distribuerer i Norden en liten stund, og tror at dette er nettopp et slikt produkt mange mindre bedrifter, privatpersoner og familier vil f˚ stor a glede av. Clickfree er en lek ˚ bruke. a Med C2 Network versjonen kommer det med en liten dockingstasjon – med USB-tilkobling. Denne vil du typisk koble til . . . la oss kalle det – den primære datamaskinen – gitt at det er flere maskiner du skal kjøre backup av. Første gangen du plugger til clickfree (programvaren ligger i enheten, s˚ ingen egen installasjon kreves – DIGG!!!) s˚ m˚ du gjennom en a a a liten installasjonsprosess. Du bestemmer bla hvilke mapper du vil ta backup av – alternativt om du vil la clickfree ta backup av alle filene selv. Merk deg her at clickfree vil IKKE ta backup av eksekverbare filer, drivere og slike ting – KUN dokumentfiler – filer du vil ta vare p˚ a!

241

N˚ du har bestemt deg for hva du ønsker ˚ kjøre backup av – og ar a fullført din første backup, s˚ kan du nappe clickfree disken ut av a docking-stasjonen din – bruke USB kabelen som ligger innfelt bak disken, og koble den til de øvrige datamaskinene p˚ kontoret eller i a hjemmet ditt. Kjør samme prosess der – og s˚ setter du disken tilbake a i sin dock. Spikeren p˚ hodet a N˚ kommer kremen (synes jeg) med clickfree C2 Network; Programvaa ren ligger n˚ installert p˚ alle datamaskiner, og selv om clickfree’n n˚ a a a st˚ tilkoblet en spesifikk datamaskin, kan n˚ alle andre PC’er i det ar a samme nettverket kjøre backup – helt automatisk. Sett programvaren til ˚ kjøre backup hver dag p˚ et gitt tidspunkt og clickfree vil starte a a av seg selv – s˚ lenge clickfree er tilkoblet en av de PC’ene i nettverket a den ble installert p˚ . . .m˚ ikke være samme hver gang – men den a. a m˚ være tilkoblet en, og de øvrige m˚ være i samme nettverk. a a Du trenger ingen manualer, ingen kabler, ingen opplæring eller avanserte innstillinger. Clickfree kan ogs˚ sikre dokumentene dine med 256 bit kryptering, a og støtter Windows® 7, Windows® XP, Windows Vista®, og Mac OS X 10.5 eller senere med intel prosessor.

242

Jeg har testet 320GB-utgaven selv, men ser at minste versjon som selges n˚ er 500GB – som har en veil pris p˚ 1,299 kroner. a a Fantastisk pris til et fantastisk helautomatisk, sikkert og latterlig enkelt backup-produkt. Kanskje nettopp det produktet som skal til for at færre skal droppe backupen.. Les ogs˚ TestFreaks veldig gode og langt mer omfattende test hvor a de gir produktet 9 av 10!

Gi din iPhone et telefonrør
1. mai 2011

Den gamle bordtelefonen forsvinner, men et skikkelig h˚ andsett er fortsatt godt ˚ ha av og til. Bedrifter og privatpersoner bytter ut a den gamle bordtelefonen i stor fart med et rent mobilt arbeidsmiljø. Samtidig er det godt ˚ kunne ha et skikkelig “rør” ˚ snakke i – av a a flere ˚ arsaker:

243

• Da klarer du kanskje ˚ sitte stille n˚ du snakker (har du ikke a ar lagt merke til at folk i mobiltelefon hele tiden m˚ bevege seg. . . .) a • Du reduserer str˚ alingen (og dermed hodepine) som du ellers f˚ ar ved ˚ klistre mobilen til øret ditt a • . . . og du slipper ˚ g˚ glipp av viktige samtaler fordi du sliter a a med ˚ rydde opp i kabelfloken i handsfree-settet ditt a Personlig har jeg n˚ 4 forskjellige eksterne kilder til lyd og a stemme til min iPhone 4: • Klipsch s4i øretelefoner med mikrofon – det beste jeg noensinne har hatt i ørene mine • Plantronics K100 Bluetooth til bilen • Plantronics Voyager Pro UC Bluetooth n˚ jeg er p˚ farten ar a • . . . og n˚ ogs˚ MoshiMoshi 03i n˚ jeg sitter p˚ hjemmekontoret a a ar a Kinderegget mitt p˚ kontoret a

244

MoshiMoshi 03i er min oppgradering fra lillebroren MoshiMoshi 02 som jeg har skrevet om tidligere. Kabelen er erstattet med BlueTooth, og basen til telefonrøret har i tillegg blitt ustyrt med egen dock for min iPhone. Via USB til min Mac blir n˚ min iPhone ladet og synkronisert, a samtidig som MM03i ogs˚ blir ladet opp. Jeg liker ikke minst ogs˚ at a a jeg kan trykke inn volumknappen p˚ telefonrøret i 1,5 sekunder for ˚ a a aktivere tale-basert ringing. Lydkvaliteten er mye bedre enn via iPhone apparatet direkte, og røret bærer ogs˚ preg av skikkelig kvalitetsh˚ a andtverk. Liker du ikke den hvite som jeg har her, finnes den ogs˚ i sort – og selv om MM03i er laget a spesifikt for iPhone (dockingstasjonen) s˚ fungerer den selvsagt mot a alle andre Bluetooth-baserte telefoner. Det kan ogs˚ nevnes at MM03 a er tilsvarende i-utgaven, men da billigere og uten iPhone-dockingen.

245

Bilde: Sort utgave av MM03i – veiledende pris p˚ 1,299 via Trend a Distribution som distribuerer disse produktene i norden

Bilde: MM03 uten iPhone-dockingen. Koster 300 kroner mindre. Les ogs˚ Digi.no sin artikkel om MM03-modellen “Mobiltelefoni – Designa retro for tr˚ adløs bedrift” Hovedfunksjoner: • Reduserer 95% av str˚ alingen. • Bluetooth® V2.1 + EDR • Bluetooth® Multi-point • Docking for iPhone 6 timers taletid/120 timer Standby • Svar automatisk ved ˚ løfte opp røret a • “Ett trykks knapp” for ˚ svare/legge p˚ a a • Volum knapper • Støyreduksjons teknologi • Høyglans overflate • Lysindikator for tilkobling Ønsker du – eller din bedrift – et skikkelig telefonrør til din tr˚ adløse bedriftsløsning kan jeg varmt anbefale MoshiMoshi sine produkter. Disse og flere finner du hos Trend Distribution.

246

Windows 7 fosser frem
2. mai 2011

Microsoft sitt Windows 7 har solgt 200 millioner mer enn samtlige Apple OS-enheter til sammen siden lansering i desember 2009! Vi har latt oss imponere over Apple sine kvartalstall – kvartal etter kvartal, og det kan av og til se ut som Apple sitt operativsystem – iOS – som kjører p˚ iPhone, iPod og iPad skal ta over verden snart. a Veksten til Apple har gjort selskapet til det mest verdifulle teknologiselskapet i verden, mens Microsoft sin markedsverdi har blitt mindre. For kor tid siden gikk ogs˚ Apple forbi Microsoft i omsetning per a kvartal, og n˚ helt nylig hadde ogs˚ Apple større fortjeneste enn a a Microsoft.

Alt er relativt Mens alt Apple tar i blir til gull er det viktig ˚ ikke glemme at a Microsoft fortsatt dominerer p˚ OS-siden, og siden selskapet slapp a Windows 7 har Microsoft solgt over 350 millioner Windows 7 lisenser, mens Apple i samme periode har solgt 150 millioner av iOS og Mac OS til sammen.

247

Globalt er Apple fortsatt en liten aktør – liten i den forstand at Microsoft er fryktelig mye større – men her til lands har Apple de siste ˚ arene faktisk klart ˚ vokse ganske s˚ kraftig, og opp forbi den magiske a a 10 prosent andelen p˚ PC-siden. Som vi ogs˚ kan se av bildet under a a har Microsoft fortsatt en komfortabel posisjon i det norske markedet med over 85% markedsandel fordelt p˚ Windows 7, Windows XP, a Windows Vista og Windows 2003.

Den tredje store aktøren i dag – Google – skulle komme p˚ banen a med sitt Chrome OS for ˚ ta markedet med storm. Kommunikasjonen a startet i 2009, det skulle lanseres i stor skala i 2010, men s˚ langt a i 2011 er det svært lite vi har sett til dette OS’et. P˚ nettstedet a

248

VentureBeat.com omtales Google Chrome OS som ett av de fem største hypene for 2011 med bla følgende forklaring: ”Google Chrome OS An innovative new OS for netbooks sounded great — in 2009. Consumers looking for netbooks are already shifting their attention to tablets, a trend which will intensify as Android tablets hit the market en masse later this year. Chrome OS will be among the biggest casualties of this shift, as businesses will ignore Chrome OS and consumers will be too busy playing Angry Birds on their iPad 2 to care.” Uansett, v˚ Internett-dingser, være seg mobiltelefoner, fjøler eller are PC-er, s˚ ser det mer og mer ut til ˚ dreie seg om tre store amerikanske a a aktører; Apple, Google & Microsoft (i alfabetisk rekkefølge). S˚ langt a er det her slaget vil st˚ men n˚ vil vi se Asiatiske selskaper p˚ a, ar a programvaresiden ogs˚ – og ikke bare p˚ hardware? . . . .om 5 nye ˚ a a ar, er markedet snudd opp/ned igjen?

Cisco Trussel Rapport – 140% økning i Malware
2. mai 2011

SPAM-mail er redusert med 90% p˚ 9 m˚ a aneder i følge SenderBase.org til Cisco! Via Cisco sin egen database over Virus, SPAM og andre Internett-baserte trusler – SenderBase.org – kan du følge p˚ direkten a det globale trusselbildet utfolde seg.

249

Bilde: Top10 land hvor det p˚ ar SPAM og Virus angrep for øyeblikket ag˚ (fra søndag 1. mai 2011) Samme selskap produserer ogs˚ en kvartalsrapport som tar for seg a det globale trusselbildet p˚ Internett – og Q4 rapporten kan du laste a ned her- eller lese igjennom under. Sentralt i rapporten st˚ bla følgende: ar • Webbasert Malware økte med 139 prosent fra 2009 til 2010. • Nesten 130,000 unike malware URLer sirkulerte i fjerde kvartal • Dramatisk nedgang i SPAM i fjerde kvartal – en nedgang som startet kan det se ut som i august • Søkebasert trafikk resulterte i ca 8 % av malware – med Google som #1 her med nærmere halvparten SPAM er stabil i forhold til andel av all email, men kraftig nedgang i mail Andelen av email som er SPAM har ligget jevnt p˚ ca 85% av all a email de siste 12 m˚ aneder, men andelen email har dramatisk blitt redusert.

250

Fra en peak i juni 2010 p˚ 339 milliarder email om dagen, er volumet a n˚ redusert til 35 milliarder – alts˚ en nedgang p˚ 90% p˚ 3 kvart a a a a ˚ ar! I følge samme kilde var volumet første mai p˚ 22 milliarder SPAM a mail, laveste niv˚ s˚ langt rapporten kan vise til! aet a Som tidligere skrevet om s˚ har hackere i større grad beveget seg over a p˚ mobilen din og ikke minst til angrep via sosiale medier, noe denne a oversikten helt klart og tydelig demonstrerer! I januar kom Cisco ut med sin siste sikkerhetsrapport hvor nettopp dette var tema – at hackere flytter seg over til mobilen din. Les hele rapporten her!

Topp 10 April – De mest lest bloggpostene
3. mai 2011

Hvor du finner de beste appsene, hvordan du kjører lovlige Facebookkonkurranser og mye mer! S˚ er det offisielt v˚ og vi g˚ mot en a ar ar grønn, varm og deilig periode av ˚ aret! Snart er det ogs˚ sommer – a mon tro hvor mange av oss som vil være offline i ferien

251

Gamle travere ble fortsatt mye lest i april, selv om flere nye bloggposter ogs˚ var ganske s˚ populære skal vi tro antall sidevisninger. a a Her er aprils 10 mest leste bloggposter: • Slik finner du de beste appsene (økning p˚ 113% i forhold til a mars) • Optimaliser din hjemmeside for Sosiale Medier (ny i april) • Slik kjører du lovlige Facebook-konkurranser (ned 71% fra mars) • Dagens App – arkiv over tips til apps for iPhone, Mac, iPad & iPod (130% økning fra mars) • Frp er størst p˚ Facebook, men Jens Stoltenberg regjerer p˚ a a Sosiale Medier (ny i april) • Slik ser du norsk fotball p˚ din iPad fra utlandet (opp 26% fra a mars) • Helt p˚ vidda med GPS (ny i april) a • Mange gode grunner til ˚ skaffe seg en amerikansk iTunes-konto a – her er guiden (ingen endring siden mars) • Mobil eksplosjon – er du ikke tilgjengelig p˚ mobil, er du ikke a tilgjengelig (ny i april)

252

• Plantronics K100 til bilen – Utrolig god Bluetooth (ned 28% fra mars)

Vinneren er k˚ aret! Vinn en komptakt og lekker høytaler
5. mai 2011

Omtaler du HansPetter.info-appen til iPhone kan du vinne en Portable Speaker SP210 fra DIFRNCE! Gratulerer Kenneth Jensen – høytaleren blir sendt til deg i posten i løpet av de nærmeste dagene, s˚ fort du har sendt meg din adresse p˚ hpnhana a sen@gmail.com!

253

I slutten av februar lanserte jeg HansPetter.info-bloggen som en egen iPhone app. Siden den gang har flere hundre lastet den ned, og du er sikkert en av de! For kort tid siden kom det ogs˚ en oppdatering av appen, med bla a flere sosiale-tjenester. Takker alle sammen for all feedback s˚ langt, a og ja – Instapaper/ReadLater er p˚ kartet, og jeg h˚ a aper teamet bak AppMakr.com (som er utviklertjenesten jeg har brukt for ˚ a lage appen min) er p˚ vei med ˚ legge til denne funksjonen. a a DIFRNCE SP210 – hvis du omtaler appen min

254

Frem mot fredag 20. mai vil du kunne skrive en kort omtale om HansPetter.info appen og være med i trekningen av en kompakt og bærbar høytaler for din MP3-spiller, digitale fjøl eller PC. Jeg vil trekke ut en vinner – ikke basert p˚ omtalen som s˚ a adan, men trekke ut et tall ved hjelp av iPhone appen Random # God som d˚ arlig omtale, jeg setter pris p˚ all tilbakemelding a DIFRNCE SP210 er veldig lett ˚ ta med seg med sine beskjedne a m˚ p˚ 210x50x60m og en vekt p˚ 300 gram. USB-kabel og 3.5mm al a a lydkabel følger ogs˚ med. Høytaleren har en veil pris p˚ 399 kroner! a a Tusen takk til Trend Distribution som har sponset denne konkurransen! Har du ikke lastet med appen min kan du gjøre det ved ˚ klikke p˚ a a linken her, eller bruke feksQR-code reader appen for iPhone for ˚ laste den direkte ned til telefonen din via QR koden her: a

Vi bruker mer og mer av v˚ arbeidstid ar utenfor kontoret
5. mai 2011

Jo nærmere helgen du kommer, jo mer jobber du hjemme – skal vi tro min siste spørreundersøkelse! Vi bruker mer og mer av v˚ arbeidsar uke borte fra kontoret. Fleksible arbeidsordninger, kraftig bredb˚ and

255

hjemme, mobile løsninger og et mer mobil-tilpasset arbeidsmiljø gjør det b˚ attraktivt, hensiktsmessig og effektivt ˚ jobbe mindre p˚ ade a a kontoret og mer hjemme.

Hjemmekontor-undersøkelse I mars/april kjørte jeg en spørreundersøkelse omkring hjemmekontor og det er ingen tvil om at hverken jeg – eller mine kollegaer i Cisco – er alene. • Nærmere 60% av oss f˚ bredb˚ ar andet dekket av arbeidsgiver – og 70% av oss ville ikke blitt demotivert om arbeidsgiver IKKE betalte for bredb˚ andet! • De fleste har mellom 10 og 20 Mbps hastighet hjemme – s˚ mer a enn raskt nok til ˚ jobbe med – for video, telefoni og data! a • Over halvparten av oss jobber litt hjemme hver dag – tidlig om morgen og litt senere p˚ ettermiddagen og kvelden. a • Desto nærmere helgen vi kommer, jo mer ser det ogs˚ ut til at a vi jobber hjemme • 3 av 10 ser ut til ˚ jobbe hjemme hele fredagen, mens kun 1 av a 10 p˚ mandager feks. a

256

Dette og mye mer kan du lese hvis du laster ned hele Hjemmekontor-undersøkelsen her. Hjemmekontor i hele mitt arbeidsliv I Cisco har det alltid vært lagt opp til ˚ jobbe utenfor kontoret. Siden a jeg begynte hos Cisco i 1997 har vi alltid blitt oppfordret til ˚ jobbe a hjemme, hos partnere, hos kunder, ute p˚ reise, p˚ hoteller – hvor vi a a enn var, skulle vi ha mulighet til ˚ koble oss opp. Fra gammelt av n˚ a ar vi m˚ bruke modem, til n˚ i dag n˚ de fleste steder er utstyrt med atte a ar tr˚ adløse nettverk. Vi er faktisk avhengige av ˚ jobbe andre steder enn p˚ kontoret – det a a er rett og slett ikke tilrettelagt for at vi kan være p˚ kontoret alle a sammen – samtidig. Det er ikke nok parkeringsplasser til alle sammen, det er ikke nok kontorplasser til alle sammen (clean-desk prinsippet uten faste plasser), og det er ikke tilstrekkelig med stillerom eller andre møterom. Personlig jobber jeg nærmere 3 av 5 dager utenfor kontoret, og jeg er langt fra alene. Hjemmekontoret mitt best˚ av bla følgende enheter: ar • MacBook Pro, som jeg har plassert i en TwelveSouth BookArc holder, eller dock hvis du vil. Sparer mye plass p˚ pulten p˚ den a a m˚ aten. • Canon PIXMA MP500 multifunksjonsprinter. Denne har g˚ ut att p˚ dato, og skal byttes. . . virker som det blir en iVennlig-printer a fra HP denne gangen. • Backup for min og de andre datamaskinene i huset via Clickfree C2 Network – USB-basert backupløsning p˚ 320 GB som gjør a susen. • Apple ipad som er lekkert plassert p˚ en Griffin Compass holder a

257

• Logitech HD-webkamera • USB-basert Mac tastatur • Apple Magic mouse • Philips 24￿￿ -skjerm – denne skal ogs˚ byttes ut, mot en 27￿￿ eller a 32￿￿ -skjerm. Har ikke bestemt meg for hva, men lener meg mot en Samsung (Apple blir rett og slett for dyrt, selv om den er griselekker) • iPhone 4 som er hendig plassert i en MoshiMoshi 03i som docker, lader, synkroniserer iPhone samtidig som du f˚ et hendig og ar godt Bluetooth-basert h˚ andsett I tillegg er huset installert med b˚ 802.11n tr˚ ade adløst og Gigabitkablet. Nettverket mitt kan du lese mer om i “Hjemmenettverk er ofte mer avanserte enn p˚ jobben” a Kjenner du deg igjen?

80 prosent vekst i mobile app-shops i ˚ ar
9. mai 2011

Google Android vil vinne kampen om ANTALL apps, men Apple iOS stikker av med nesten 70% av omsetningen! Kampen mellom Apple iOS og Google Android kan vi lese om hver dag. Flest solgte telefoner, flest apps og største markedsandeler. I august i ˚ vil høyst ar sannsynlig antallet Android apps forbig˚ antallet iOS apps, men spiller a det egentlig noen rolle? Er kvantitet viktigere enn kvalitet – og ikke minst omsetning?

258

3,8 milliarder dollar i apps i 2011 Ifølge det IHS-eide markedsundersøkelsesfirmaet iSuppli, vil inntektene fra de store mobil appbutikkene vokse med 77,7% fra 2010 til 2011 – og n˚ en total omsetning a p˚ 3,8 milliarder dollar – opp fra 2,15 milliarder i 2010. I 2010 hadde a Apple sin App Store over 82% av dette markedet, mens man i 2011 estimerer at Apple vil redusere sin totale markedsandel, men fortsatt ha ca 2/3-deler av markedet med en totalomsetning p˚ 2,91 milliarder a dollar. Kvantitet over kvalitet – slik kan det se ut noen ganger. Antallet apps blandt markedets fire største App Stores ser ut for mange ˚ dreie seg kun om hvor mange apps “butikken” har tilgjengelig. I a min verden, hvor omsetning og fortjeneste er litt viktig – for ˚ betale a regninger bla, ser jeg litt annerledes p˚ det. Det er uten tvil en stor a

259

og sterk kamp mellom to store aktører om dagen – noe vi leser om HELE tiden, og alle med sine vinklinger p˚ hvorvidt det er Google a Android eller Apple iOS som er vinneren – eller taperen. iPhone ned fra tronen

Netcom sin april oversikt over solgte Smarttelefoner førte ogs˚ med seg a flotte artikler om at iPhone har falt ned fra tronen, og har n˚ kun 43% a markedsandel mot Android sine 46%. Resten var det Symbian som tok h˚ om. Apple har en telefon, som alene hadde 43% andel hos and Netcom. Syv Android telefoner f˚ tilsammen 46% andel, og de 13% ar som ble igjen, var det to Nokia telefoner som tok h˚ om. En slik liste and hadde jo vært enda mer intr om den hadde inneholdt ANTALLET telefoner som ble solgt feks. Men uansett, det er en intr oversikt og jeg er heller ikke overrasket over at Android sine 7 telefoner til sammen utgjør en større markedsandel – jeg er heller overrasket over at det ikke skjedde tidligere. For min del – gitt at jeg er opptatt først og fremst av v˚ mobile Internett-hverdag, er fortsatt glad for ˚ lese at s˚ ar a a mye som 86% av alle solgte telefoner her til lands er en SmartTelefon. Vi ser hele tiden til USA og undersøkelser der, men fortsatt er det under 40% av telefon-salget der som er Smarttelefoner. Apple nest største mobilprodusent i verden Globalt sett vokste Smarttelefon markedet med nesten 80% ˚ -over-˚ ar ar i følge IDC, med Apple som en meget sterk bidragsyter til veksten. Derimot var det ingen som kunne m˚ seg med HTC og Samsung som ale økte med henholdsvis 230 og 350 prosent. Til tross for at Nokia og

260

RIM hadde en redusert markedsandel kunne begge selskapene skilte med økt antall solgte enheter.

Apples salg av iPhone vokste med imponerende 114 prosent fra ˚ aret før, fra 8,7 – 18,7 millioner h˚ andsett, og oppn˚ adde ny salgsrekord det siste kvartalet. Det er n˚ med andre ord KUN 5,5 millioner enheter a igjen opp til Nokia – og det med mer eller mindre kun EN telefon! Hvilken trone var det Apple og iPhone hadde falt ned fra? App Stores med over 2 milliarder dollar i omsetning i 2010 Tilbake til App butikkene, og fokuset her er p˚ de fire store: a • Apple • Google • Nokia • RIM Jeg burde vel egentlig nevnt WP7 her ogs˚ men antallet er rett og a, slett s˚ lavt – enn s˚ lenge a a Ingen tvil om at Google vokser mest her, med hele 861,5% vekst fra 2009 til 2010 – og veksten vil utvilsomt fortsette i 2011 ogs˚ Det er selvsagt viktig ˚ lese forbi de fantastiske a. a 861,5 prosentene, og spesielt legge merke til at Android sin butikk nærmest kom fra null omsetning i 2009 til over 100 millioner i 2010. Til sammenligning var Apple sin App Store 17 ganger større feks, og b˚ ade RIM og Nokia sin butikk var – og er fortsatt større. Analyseselskapene tror at Android Market vil vokse med nærmere 300% i 2011 og ha en total omsetning p˚ 425 millioner dollar, noe som vil gjøre butikken a til den nest største i sitt slag – etter Apple sin App Store, men forran

261

Nokia og BlackBerry. Med tanke p˚ det enorme antallet av apps a som Android har ˚ by p˚ er det ingen tvil om at omsetningen uteblir a a, fordi de fleste apps er gratis, og at de store utvikler-selskapene – spesielt innenfor spill-bransjen – ikke har satset hardt p˚ Android a enn˚ p˚ grunn av at Android finnes p˚ s˚ mange forskjellige enheter a, a a a med forskjellige OS-versjoner, forskjellige skjerm-størrelser, minne og prosessorkraft. La oss g˚ tilbake til Netcom sin liste over Top 10 a solgte telefoner, og da spesifikt p˚ Android telefonene: Som vi kan a lese av tabellen over s˚ ser vi umiddelbart det som er en utfordring a for utviklerene til Android. Forskjellig oppløsning, forskjellige OSversjoner & forskjellige prosessorer. Internminne er ikke noe issue som s˚ adan – for samtlige modeller kan utvides. For Android-telefoner blir internminne kun et virkemiddel for ˚ pushe prisene. At ZTE gjør det a hoppet de gjør ogs˚ – fra 7 til 2 plass p˚ Netcom sin oversikt kan vel a a ogs˚ ha litt med abonnementtilbudet som Netcom kjører, uten at jeg a skal spekulere i dette.

4,5 milliarder nedlastninger De fleste som laster ned apps til Android, laster ned gratis apps. Med snart 4,5 milliarder nedlastninger fordelt over snart 400,000 apps s˚ a er ikke utfordringen knyttet til kvantitet – s˚ mye kan vi være enige a om. Saken er derimot at de fleste Android-eiere kun laster ned svært billige eller kun gratis apps, og slikt blir det lite kling i kassa for de

262

som utvikler apps: Utvikling p˚ over 100 forskjellige versjoner a av Android

Det engelske magasinet PC Pro kjørte en artikkel i forrige uke som tok for seg utviklingsutfordringene knyttet til Android. Eksemplet de henviste til var Twitter-klienten TweetDeck som nettopp har blitt lansert for Google sitt Android OS. Under betatesting av TweetDeck ble appen i følge TweetDeck-bloggen testet p˚ mer enn 240 forskjellige a telefoner . Utfordringen var ikke bare at hardware-plattformen er veldig fragmentert, men det finnes s˚ utrolig mange versjoner av a Android noe som gjorde prosjektarbeidet til et mareritt.

263

244 forskjellige h˚ andsett fordelt over 100 forskjellige OS versjoner av Android . . . .. eller en Apple telefon med ett OS? Hvis du er utvikler og har lyst til ˚ tjene penger, hva ville du satset p˚ a a? Det er fordeler med open-source og det er ulemper. . . .noen trone ˚ a falle ned av tror jeg uansett ikke vi kan snakke om. . . iallefall ikke for

264

Apple og iPhone. . . ikke enn˚ . . . a. Aktuelle artikler: • iOS fortsatt kongen p˚ haugen a • Android Market snart større en Apple App Store • Mobile apps til himmels • Mobil datatrafikk vil vokse med 700 prosent de neste 5 ˚ arene

Appworks 2.0 – Nordens viktigste appkonferanse
10. mai 2011

24. mai arrangerer Mobilen.no & IKT-Norge konferanse om mobile applikasjoner i Norden. Det er en rivende utvikling innenfor mobile apps, med de fordeler det gir for oss forbrukere og de utfordringer det gir for utviklerene. Samlet sett for de fire største app-butikkene finnes det snart over 1 million apps “der ute” – og mange tusen nye apps dukker opp hver dag. AppWorks 2.0 er en app-konferanse og arrangørene mobilen.no og IKT-Norge ser ut til ˚ ha samlet et skikkelig kobbel av internasjonale a aktører, s˚ det lover godt for en inspirerende og lærerrik konferanse. a App trender: • Bedrifters mobile strategi vil inkludere mer enn bare iPhone og iPad (Apple er kanskje den største aktøren, men b˚ Android ade og WP7 vokser kraftig) • Android fragmenteringen vil være en utfordring for alle utviklere (TweetDeck appen til Android krevde testing av 244 h˚ andsett p˚ over 100 forskjellige Android versioner av operativsystemet) a • Vi har bare sett starten p˚ den digitale fjølen a

265

• Antallet aktive brukere vil bli viktigere enn antallet downloads – hvor mange apps er det du virkelig bruker i dag i forhold til alle apps du har lastet ned? • Mobile apps M˚ bli mer sosiale for ˚ øke applikasjonsopplevelsen A a • Økende ønske om ˚ bruke mobilen for ˚ handle fysiske varer – a a tilbud basert p˚ kontekst og integrert med sosiale medier a • Applikasjonssikkerhet i høysetet – hackere g˚ i større grad etter ar mobilen din i dag Jeg har meldt meg p˚ Appworks 2.0 og gleder meg til ˚ bli a a inspirert av foredragsholdere som:

• Martin Sivertsen fra Klapp Media (Han har laget bla apps som NRK Urørt, NewsDesk, Filmfrelst, med flere) • John Valentine fra Scvngr (tilsvarende Gowalla og Foursquare – p˚ en m˚ a ate..he, he) • og en rekke andre spennende foredragsholdere som du kan lese mer om her

266

Tirsdag 24. mai tar jeg turen ned til Aker Brygge og Latter. Les mer om AppWorks 2.0 her

Gi barna en iPad før TVen tar dem
12. mai 2011

Barn i alle aldre elsker iPad. Her er 10 apps jeg vet ungene dine vil like ˚ spille, leke og lære med! Det er ikke s˚ sjelden folk jeg snakker a a med rynker litt p˚ nesen sin n˚ jeg forteller de om mine tvillingers a ar forhold til iPad og iPod. Begge har hver sin iPod touch, og iPad st˚ ar p˚ vent. Hedvig og Gustav er fem ˚ n˚ og har mestret hver sin iPod a ar a, siden de var tre og et halvt ˚ ar.

Med iPad og iPod har ungene raskt lært seg peke-skjermene. De har blitt underholdt, spilt spill, tegnet, pyntet dukker, funnet to-like figurer og lest bøker. De har hørt p˚ Kaptein Sabeltann og sett p˚ a a tegnefilmer. Hva er poenget mitt spør du kanskje? Ganske s˚ enkelt – gi alle a barna en iPad, eller en digital fjøl – for problemet er ikke tiden de bruker p˚ en slik dings, men alle timene ungene sitter passive og ser a

267

p˚ TV! Med en iPad i fanget er de aktive, kreative – og lekende, og a de lærer styggfort h˚ andteringen ogs˚ a. Her er 10 spill, interaktive bøker og andre kreative apps som barna dine kommer til ˚ digge: a • Tambar er et troll – Flott og underholdende eventyr om lille Tambar som er et troll. Universal app som fungerer p˚ alle a iOS-produkter. • Askeladden som kapp˚ med trollet – den gamle klassikeren ble at raskt en suksess hjemme hos begge 5-˚ aringene. • Bark & Snerk – Utrolig kul barnebok med mange fengende sanger, for b˚ liten og stor. ade • Elias Aktiviteter – Sønnen min p˚ 5 ˚ elsker alt som har med a ar Elias ˚ gjøre, og denne appen her er intet unntak! iPad utgaven a her, mens egen versjon for iPhone & iPod her • Hjulene p˚ bussen – interaktiv sangbok for de yngste. God a grafikk og et pent design gjør det her til en favoritt for mange barn i alle aldre • Trygg Trafikk – Denne appen lærer barna om trafikksikkerhet p˚ en spennende og underholdende m˚ P˚ norsk, og gratis i a ate. a tillegg! • SpongeBog Marbles & Slides 3D – SvampeBob (engelsk) – Guttungen elsker Svampebob, og selv om han ikke forst˚ engelsk s˚ ar a tok det ikke lang tid før han fikk sving p˚ dette spillet. Dette a er ogs˚ gøy for de eldre..he, he. . . glemte jeg ˚ si at Svampebob a a kan spilles i 3D ogs˚ . . a. • Create a car (engelsk) – Spiller ingen trille at det her er p˚ a engelsk. Her kan den yngre garde f˚ brukt sin fantasi til ˚ bygge a a fantastiske biler • Dora the Explorer (engelsk) – Utforsk sammen med Dora som vi kjenner fra norsk barnetv. Kreativ app som inneholder bla tegnebok.

268

• Elmo’s Monster Maker (engelsk) er utrolig festlig – ungene kan enkelt lage sine egne monstre basert p˚ karakterer fra Sesame a Street (nesten det samme som Sesam Stasjon for de som husker det) • Fl˚ aklypa Grand Prix – Emanuel Desperados utfordring – dette er den uskyldige varianten av “finn ballen” spillet. God grafikk og morsom lyd Selvsagt har jeg glemt mange andre gode apps her, og mange nye norske er ogs˚ p˚ vei – og har du noen virkelige godbiter jeg har glemt, a a s˚ legg fra deg en liten kommentar da! a

Prøv TelePresence Movi til din bedrift helt gratis
13. mai 2011

Cisco l˚ aner ut markedets beste mobile videokonferanseløsning! N˚ a kan du uten forpliktelser teste ut Cisco Telepresence Movi – videokonferanseløsning for laptops.

I begynnelsen av mai skrev jeg om v˚ arbeidsvaner i forhold til ˚ are a jobbe mobilt og utenfor kontoret, og at flere og flere av oss jobber

269

mye av arbeidsuken p˚ hjemmekontor. (Hele undersøkelsen kan du a laste ned her) Ciscos Movi klient er TelePresence teknologi for din PC – ment for telependlere som ønsker ˚ møtes over nettet via video. a Cisco TelePresence Movi-klienten krever ikke mye heller; • Windows eller Mac PC • Web Kamera (helst et som er HD-basert for maksimal videokvalitet – feks Cisco sitt eget. . . .) • Fra 24kbps (svart/hvitt) til 8 Mbps b˚ andbredde Til gjengjeld f˚ du 720p med 30 bilder i sekundet, og avhengig av ar hva du har sentralt og/eller i andre enden – mulighet til ˚ kjøre a en-til-en videokonferanse, en-til-mange videokonferanse eller direkte integrasjon mot Ciscos større TelePresence løsninger. Klikk her for ˚ f˚ testet ut Movi gratis, eller bruk QR-koden under: a a

Movi i praksis I slutten av april i ˚ var jeg i København p˚ Cisco sin konferanse ar a hvor Movi-klienten ble brukt mellom Oslo og København over en 4G-forbindelse p˚ en bærbar PC, koblet til en storskjerm p˚ over a a 200-tommer.

270

Cisco Movi retter seg mot bedrifter som ønsker markedets beste og mest fleksible videokonferanseløsning. Movi klienten kan brukes i en-til-en og en-til-mange, men prikken over i-en er at Movi-klienten selvsagt kan kobles opp med bedriftens øvrige videokonferansesystem – inkludert Cisco Telepresence. Sjekk ut hele bloggposten her – med video fra 4G-forbindelsen mellom Oslo og København! Jobber du i en bedrift? Jobber du deler av arbeidsuken din utenfor kontorets fire vegger? Da bør du prøve Cisco TelePresence Movi! (Disclaimer – jeg jobber i Cisco, digger video, digger TelePresence og er selvsagt superglad for at Tandberg har gjort Cisco ENDA bedre!)

Facebook har lansert fototagging til Pages
13. mai 2011

Tagg bilder p˚ Facebook mot din egen side for økt oppmerksomhet! a Med 600 millioner brukere og over 3 milliarder nye bilder lastet opp

271

p˚ Facebook hver m˚ a aned representerer tagging en stor mulighet for ˚ a skape spredning.

Frem til n˚ har det kun vært mulighet til ˚ tagge personer i bildene, a a men i g˚ lanserte Facebook tagging mot sider – i første omgang kun ar mot kategoriene Brands, Produkter og Personer, men endog! Facebook selv sier følgende om de nye mulighetene: “En side kan tagges overalt p˚ et bilde og som kan vises i Photo a Viewer. Disse bildene vil vises p˚ kategorien bilder p˚ siden sin, a a og ikke p˚ veggen. I tillegg kan en side merkes av alle p˚ Facebook, a a ikke bare personer som liker siden din i utgangspunktet.” Dette kan by p˚ store muligheter for selskaper som har en Facebooka side og som ønsker økt eksponering. Har noen tatt et bilde under et møte, seminar, konferanse eller hva det m˚ være, kan vedkommende atte – uten ˚ like siden din i utgangspunktet, og uten ˚ være administrator a a – n˚ tagge selskapet som arrangerer konferansen, for dermed ˚ øke a a antallet bilder bedriftssiden har, synlighet, potensiell trafikk og ikke minst være med p˚ ˚ øke antallet medlemmer av siden. aa

272

Slik gjør du det:

• Velg det bildet du vil tagge • Trykk p˚ “Tagg bilde” knappen a • Klikk p˚ stedet p˚ bildet du vil tagge a a

273

• . . . og skriv inn navnet p˚ det selskapet, produktet eller personen a du vil tagge • Kligg deretter p˚ “Ferdig med ˚ tagge” a a Alle bilder du har lagt opp selv, eller bilder andre har tagget deg, selskapet eller produktet du har en Facebook-side til, vil n˚ vises a under Bilder p˚ din Facebook-side i venstre menyfelt! a Hva tror du selv, positivt eller negativt? Flere eller færre bilder som vil bli tagget? 3 milliarder bilder i dag per m˚ aned, hvor mange flere blir det neste m˚ aned?

Mange grunner til ˚ jazze opp din Android a fjøl
16. mai 2011

Tilbehørsutvalget til Samsung Galaxy Tab begynner ˚ ligne p˚ noe! a a Markedet for tilbehør til telefoner og padder er enormt. For iOSprodukter er dette en egen industri, mens omfanget er noe begrenset for Android-utstyr grunnet flere hundre forskjellige telefonmodeller som alle er forskjellige i størrelse og plassering av porter. Her har jeg samlet noen gode tilbehørsprodukter for Samsungs “iPad Killer” – Galaxy Tab: Duragadget Ønsker du ˚ beskytte din Samsung Galaxy Tab, sama tidig som du ikke ønsker ˚ bruke altfor mye penger p˚ det, s˚ kan a a a Duragadget være nettopp det du trenger. Kappen er laget av ekte skinn og inneholder ogs˚ et borstativ med mulighet for flere visningsa vinkler, og alt av knapper blir avdekket slik at du fortsatt har tilgang til alt p˚ din tab. Det er ogs˚ laget ekstra plass p˚ baksiden for a a a visittkort, kredittkort og kontakter, og alt til en svært hyggelig pris. Duragadget mappen kan du kjøpe fra Amazon for 27 dollar.

274

Tuff Luv Tuff Luv koster til sammenligning med Duragadget noe mer, men ser ogs˚ mye bedre ut. Tuff Luv kommer ogs˚ i mange forskjellige a a varianter og farger, som svart, brun, rød, grønn og rosa – for alle aldre og alle kjønn med andre ord.

Varianten over beskytter, men gir deg uansett tilgang til alt av knapper, etc – samtidig som du f˚ en skinnmappe i god kvalitet. Hos Amazon ar koster den i underkant av 60 dollar. Sjekk ut denne og flere andre Tuff Luv produkter til Samsung Galaxy Tab her!

275

Belkin Stand

Belkin har laget et par produkter for Samsung Galaxy Tab, bla Verve Folio standen som ikke bare beskytter, men ogs˚ gir deg bordstøtte a i forskjellige posisjoner – og alt selvsagt uten ˚ dekke til kamera og a andre kontakter og knapper. Belkin støtten kan du kjøpe for 249 kroner hos NetOnNet bla! Belkin Flipblade Universal

276

Flipblade Universal gir ingen beskyttelse, men lar deg plassere din Samsung Galaxy Tab i liggende eller st˚ aende posisjon. Billig ˚ kjøpe a og enkel ˚ ta med da du kan brette den pent sammen for ˚ ta opp a a minimalt med plass. Hos MPX f˚ du kjøpt Flipblade Universal fra ar Belkin for kun 159 kroner. Arkon staffeli

277

Fra selskapet Arkon (USA) kommer det en rekke gode Samsung Galaxy Tab produkter, en av disse er IPM-TAB1 som er lett i vekt, tar liten plass i veska di, og kan brukes til bortimot alle typer av tabber. Stativet brettes sammen som en sammenleggbar staffeli. Jeg har ikke funnet noen i Norge som forhandler denne, men Arkon selger disse direkte fra sin egen hjemmeside for ca 18 dollar. Arkon bil kit for Samsung Galaxy Tab

278

Bilmonteringssettet fra Arkon – for forsetet – bærer det logiske navnet SM5-FSM og lar deg bruke din Galaxy Tab, eller andre fjøler i bilen og fungerer ideelt for de som ønsker ˚ bruke fjøla som en GPS. Den a 20-tommers “svanehalsen” er fleksibel for ˚ gi best mulig passform for a bilen din, og Slim-Grip løsningen til dette kittet har en dreibar kule slik at du kan rotere den fritt i 360 grader for st˚ aende eller liggende visning, som feks illustrert her:

279

Denne er for tiden IKKE tilgjengelig hos Arkon – forventet tilbake i juli i ˚ men via Walmart har jeg sett denne priset helt ned til 17 ar, dollar! Klikk her for ˚ lese mer om dette produktet hos Arkon. a Arkon SM5-RSHM for baksetet

Det er p˚ tide ˚ forkaste alle DVD-spillere i baksetet og heller gi a a barna muligheten til ˚ spille, leke og bli underholdet. Borte er alle a DVD-platene med hakk i, og med en pekeskjerm som unger ned til 1 ˚ alderen klarer ˚ h˚ ars a andtere s˚ trenger ikke mor og far ˚ vri p˚ seg a a a en nakkeskade for ˚ justere volum etc med fjernkontrollen. Arkon sin a

280

SM5-RSHM er en holder for baksetet, festet til nakkestøtten, og laget spesifikt for Samsung Galaxy Tab 7￿￿ . Med Arkon sin løsning kan du ogs˚ justere vinkelen for bedre visning, samt rotering slik at fjøla kan a stilles i liggende eller st˚ aende posisjon. Koster 30 dollar hos Arkon. Ikke funnet noen norske forhandlere av dette produktet heller. Tastatur & dockingstasjon

Et fullt tastatur med nordiske taster som enkelt kan kobles til Galaxy Tab. Det gjør deg og din arbeidsdag enda mer fleksibel og effektiv. Uttak for lading, datasynkronisering og lyd (3,5 mm). Tastaturet kan ogs˚ f˚ strøm fra batteriet i Galaxy Tab hvis du ikke har tilgang til a a en separat strømforsyning. Hos BestBuy.no f˚ du tastaturet for 419 ar kroner. Solbeskyttelse

281

Med SGT-7SS fra Arkon vil du kunne bruke fjøla di i bilen selv om solen skinner rett p˚ Produktet fungerer kun i liggende modus, men a. kan være en perfekt partner til baksetet, evnt ved bruk av Samsung Galaxy Tab i forsetet som en GPS. Koster rett under 20 dollar, forhandles ikke i Norge, men kan kjøpes direkte hos Arkon. Arkon universal bilholder

282

Siste produktet i denne oversikten er ogs˚ for bilen, og igjen fra Arkon. a Dette er en rimelig og universal bilholder som passer til de fleste mobiler og digitale fjøler. Enheten settes i holderen og festene p˚ a sidene presses sammen. N˚ du skal ta den ut, trykker man p˚ en ar a utløserknapp. Festes til rute med en sugekopp. Den norske lavpris leverandøren av tilbehør – iUtstyr – selger denne for kun 199 kroner!

Send postkort over hele verden for kun 6 kroner!
19. mai 2011

Postagram for iPhone lar deg enkelt sende dine Instagram bilder som ekte postkort! Postagram gjør det enkelt ˚ sende et trykt bilde i a posten til deg selv, venner eller familie hvor som helst i verden. Personlig er jeg blitt utrolig d˚ arlig med ˚ arene til ˚ sende postkort a n˚ jeg er p˚ ferie, men jeg vet hvor mye familie og venner setter ar a pris p˚ et kort i postkassen n˚ man er p˚ ferie eller ved andre større a ar a anledninger. Postagram er min redning, og ikke bare er det enkelt, men du sparer deg ogs˚ for mange kroner ved at det hele kun koster a

283

fattige 6 kroner per kort. Sammenlignet med et postkort p˚ butikken a og et frimerke, er dette en dr˚ i havet! ape

Instagram eller eget bildealbum

Jeg er en stor fan av Instagram – appen kan du gratis laste ned

284

her- og bruker denne sosiale billeddelingsappen flere ganger i uken. Instagram er som Twitter er for tekst, og lar deg enkelt og raskt dele bilder med dine Instagram-venner, som ogs˚ kan deles videre a p˚ b˚ Twitter og Facebook, eller som mail. Med gode og enkle a ade foto-redigeringsfunksjoner kan selv de kjedeligste bildene bli flotte, og har du en iPad i tillegg vil jeg anbefale deg ˚ ta en kikk p˚ Instagallery a a som jeg har tidligere omtalt her. Bruk bilder fra Instagram eller ditt eget bildebiblioteket. Om du er p˚ ferie i Hellas og har venner i Singapore, eller reiser med Hura tigruta og vil sende et kort til familien din i Sandefjord s˚ kosa ter det uansett ikke mer enn 6 kroner. Kortet blir trykket p˚ tykt, a glanset foto postkort med 300 dpi-oppløsning, og leveres hvor som helst i verden for 99 cent, eller ca 6 kroner. USA levering tar kun 2-5 virkedager, mens international levering tar litt lenger tid. Jeg postet selv et bilde – til meg selv – for ˚ se hvordan a denne tjenesten fungerte, og fikk bildet i postkassen etter 10 dager. Popp ut, og heng opp Postagrams er personlige postkort og inneholder det bildet du har fra din Instagram profil. Legg med en valgfri tekst p˚ 140 tegn (Twitter a p˚ ekte papir) og kortet blir levert slik at du kan trykke ut bildet av a kortet som et bilde p˚ 6,35 x 6,35 cm. Du kan velge et bilde fra ditt a fotoalbum p˚ din telefon eller velge et bilde fra din Instagram profil. a

285

Hvert Postagram supporteres av av Sincerely.com garantien som g˚ ut ar p˚ at hvis ditt Postagram-kort blir borte i posten, skadet eller du p˚ a a annen m˚ ikke er fornøyd, vil Postagram sende ut et nytt Postagramate kort helt gratis, eller returnere pengene tilbake. Slik gjør du det: • Last ned Postagram til din iPhone her (eller bruk QR-koden) • Start Postagram appen fra din iPhone • Velg et bilde fra ditt Instagram album, eller velg et bilde fra ditt iPhone album • Flytt og skaler bilde etter behov og smak • Legg til tekst – maks 140 karakterer • Legg til mottagers navn og adresse – dette kan du hente fra din adressebok, og Postagram tar ogs˚ vare p˚ navn og adresse til a a de du har sendt til tidligere • Betal med ditt valg av kredittkort. Postagram bruker PayPal Payment Solutions for ˚ behandle krea dittkortinformasjonen med maksimal sikkerhet, og bruker kun bransjens beste praksis ved overføring, lagring, og behandling av kredittkort. Les mer om betalingssikkerheten til Postagram her.

286

NB: Postagram er ikke tilgjengelig p˚ den norske App Store, a s˚ du trenger en amerikansk iTunes-konto. Enkel guide for a hvordan du skaffer den en slik konto, har jeg skrevet før, s˚ a det kan du sjekke ut her.

500,000 iPad-eiere i Norge vil kannibalisere papiravisene
19. mai 2011

Spørsm˚ mediehusene m˚ stille seg er ikke om man skal ha en mobil alet a satsning eller ei – spørsm˚ er bare n˚ og hvordan! Alle former alet ar, for media har blitt – og er – utfordret av nye digitale distribusjonskanaler, og ikke minst et kraftig endret forbrukermønster for hvordan medieinnhold konsumeres. De fleste tradisjonelle videosjapper er enten konkurs eller g˚ svært ar d˚ arlig, det tradisjonelle CD-salget er kraftig redusert – CD-singelen er borte. For avis- og forlagsbransjen er situasjonen den samme. Fallende

287

opplag og salg fører med seg en rekke media-relaterte selskaper som er desperate etter ˚ finne gull-oppskriften for ˚ lykkes p˚ iPad og andre a a a digitale arenaer. I Finansavisen torsdag 19. mai kunne vi ogs˚ lese at annonsemarkedet a kommer til ˚ sl˚ alle rekorder i ˚ men at annonsemarkedet for trykte a a ar, medier vil falle, mens utendørsreklame, TV og Internett vil stige. Sistnevnte med 13,3 prosent i inneværende ˚ Søk vokser ogs˚ sterkt, ar. a med hele 20 prosent – s˚ er du ikke lett ˚ finne p˚ Google er du rett a a a og slett ikke tilstede (Ref tidligere bloggpost i mars: ”Vi sørfer og søker – finner vi deg?“) Vi er en mobil innholdsnasjon Vi konsumerer innhold i dag i stor grad via mobile Internett dingser som Smarttelefoner – et par hundre tusen nordmenn har kjøpt seg en padde, og “ekspertene” ansl˚ at s˚ mange som 500,000 nordmenn vil ar a ha en iPad innen utgangen av 2011. Fra TNS Gallup kan vi lese av undersøkelsen deres at s˚ mange som 1,1 millioner nordmenn bruker a en mobil enhet for innhold p˚ ukentlig basis, og s˚ mange som 800,000 a a er daglige brukere – 100% økning p˚ mindre enn 2 ˚ a ar!

Spørsm˚ er ikke om man skal ha en mobil satsning for distribusjon alet av sitt medie – spørsm˚ er bare n˚ og hvordan – og det er ikke alet ar, enkle spørsm˚ ˚ besvare heller al a

288

Fra Google kan vi se lese at veldig mange av oss foretrekker en digital fjøl fremfor en bok eller ˚ lytte til radio. iPad og andre padder er i a ferd med ˚ raskt endre p˚ hvordan vi konsumerer medier. a a

App eller Webside? Det menes veldig mye om hvordan nyheter og innhold skal selges p˚ a nett – p˚ Internett og ikke minst n˚ p˚ iPad og andre digitale fjøler. a a a Skal man g˚ for en app eller en tilpasset webside, skal man satse p˚ a a iPad og iOS-plattformen eller inkludere Android – begge deler eller alle fire? En tilpasset webside er uten tvil det enkleste og dermed ogs˚ det bila ligste. Derimot ser det ut til at de fleste helst vil ha en app og ikke bare en webside, noe som kom veldig klart frem i min undersøkelse om nettopp apps, hvor s˚ mange som 9 av 10 foretrakk apps. (Undersøkelsen a kan du lese her – under Apps Survey). Fordelene til en app – slik jeg ser det – er mange: • Skreddersydd innhold til enheten(e) • Tilgang til App Store eller Android Market byr p˚ et enormt a distribusjonsnettverk (og positive omtaler i App husene fra brukere selv øker troverdigheten)

289

• Reklame kan tettere integreres med innholdet i appen, og mer rikt media (eks Flash) kan by p˚ en langt rikere innholdsopplea velse som er enkel og intuitiv ˚ bevege seg i a • Integrerte stedstjenester gjør at du kan tilby innhold som er relevant i forhold til hvor leseren befinner seg, • og push-meldinger kan sendes ut n˚ innholdet oppdateres, bare ar for ˚ nevne noen. a Vi liker push I forhold til push-meldinger ligger det et stort potensiale i ˚ ogs˚ se a a p˚ mulighetene for ˚ skreddersy hva som skal avgjøre at en pusha a melding blir sendt til deg. Det ville blitt ˚ oppfatte som SPAM om a VG eller Aftenposten skulle sendt meg en push melding for hver gang avisen deres ble oppdatert med en ny artikkel. Men hva om jeg selv kunne velge hvilke nyhetsstoff jeg ville bli holdt oppdatert om! Nye sportsartikler, spesifikt p˚ fotball, og kun om Tippeligaen. a Jeg leser av og til Nettavisens iPad app, men egentlig altfor sjelden i forhold til hvor mye godt innhold de har (synes jeg). Som den teknologimannen jeg er, hadde jeg selvsagt endt opp med ˚ bruke appen deres a mye oftere om jeg fikk beskjed feks n˚ en ny artikkel ble lagt ut ar som omhandlet teknologi, som er en av Nettavisens nyhetskategorier. Hadde Nettavisen videre gitt meg mulighet til ˚ velge om jeg ville a f˚ melding n˚ en ny reklame-banner ble lagt ut, som var relevant i a ar forhold til teknologi-seksjonen deres, s˚ hadde jeg – og sikkert flere a andre ogs˚ – vært tilbøyelige for ˚ huke det av. Kommer det et godt a a tilbud, og tilbudet er relevant for meg – be my guest – det vil jeg gjerne vite mer om! I forhold til min egen app – som du kan laste ned her gratis – s˚ har a s˚ mange som 80% av brukerene valgt ˚ sl˚ p˚ ønske om ˚ motta a a a a a push-meldinger og jeg har faktisk ogs˚ f˚ god omtale p˚ App Store a att a nettopp for denne muligheten.

290

En slik løsning hadde vært gunstig for Nettavisen som ville f˚ flere att lesere og bedre frekvens, og bedre for leserene ogs˚ Med to slike a. positive effekter ville ogs˚ annonsørene vært mer villig til ˚ betale for a a sin tilstedeværelse. Win, Win, Win med andre ord. Ulempene til en app – igjen fra mitt st˚ asted er ogs˚ mange: a • Det er lett ˚ bli usynlig i mylderet av apps – være seg p˚ App a a Store eller Android Market. . . . • Utviklingskostnadene kan bli veldig store – spesielt hvis du skal skreddersy innholdet for veldig mange operativsystemer og skjermstørrelser • Inntektene blir redusert ved at “butikkene” tar sin del av kaka (App Store tar 30% av din omsetning feks) • Du kan risikere ˚ bli sensurert av Steve Jobs. . . .mister kontrollen a over hva du akter ˚ publisere a I et lite land som Norge – og med den markedsandelen som Apple har her til lands kan det være fristende (fra et kostnadsst˚ asted) ˚ a satse alt p˚ iPad. Stor markedsandel og kun en plattform ˚ produsere a a for vil være langt billigere enn ˚ g˚ for en Android løsning som a a har sine ˚ apenbare utfordringer hva gjelder fragmenteringen. Mange leverandører, mange OS-versjoner og store forskjeller i b˚ størrelse ade og innmat kan bl˚ utviklingskostnadene i været, noe som igjen kan ase gjøre det enda vanskeligere ˚ f˚ til en akseptabel ROI. a a Som jeg skrev i en bloggpost tidligere i mai, s˚ m˚ feks utviklerene a atte bak Twitter-appen teste bruk og funksjonalitet p˚ mer en 240 fora skjellige telefonapparater som kjørte mer enn 100 forskjellige utgaver av Android-operativsystemet. Sett det oppimot Apple som har en størrelse, et produkt, og et IOS ˚ forholde seg til – og legg til dagens a markedsandel, pluss forventet, s˚ er det lett ˚ forst˚ hvorfor ikke alle a a a utviklere produserer app til alle plattformer.

291

NB: StatCounter sin tabell over sier ingenting om markedsandeler i forhold til solgte enheter, men statistikken er basert p˚ aggregera te data p˚ et utvalg fra hele StatCounter nettverket som best˚ av a ar mer enn 3 millioner nettsteder. Stats er oppdatert og gjort tilgjengelig hver 4.time, men er gjenstand for kvalitetssikring testing og revisjon for 7 dager fraoffentliggjøring. Med andre ord er dette en oversikt som viser hvilke OS-er som blir mest brukt til nettsurfing, og gir dermed en god oversikt over bruksandelene mer enn markedsandelene. iOS er her størst med ca 56% andel, og legger man til at iPad i Norge har nærmere full pott hva gjelder markedet for padder, s˚ er det a uansett et “safe bet” ˚ g˚ for iPad om valget skulle falle p˚ en app. a a a Mange selskaper har feks utviklet apps for iPad og iPhone, men holdt seg til websider for Android pga fragmenteringsutfordringene.

292

Med nesten 85% markedsandel i 2010, forventes denne ˚ selvsagt bli a mindre etterhvert som markedet blir mer modent, og flere aktører melder seg p˚ banen. Tabellen over representerer det globale markedet, a og uansett om andelene til Apple reduseres til 65% estimert for 2011, s˚ kan det likevel se ut som det er tryggere ˚ investere en app til a a iPad, fremfor ˚ gamble med hvilke andre utstyrsleverandører som vil a utfordre Apple sin dominerende posisjon. . . .p˚ godt og vondt. a Det aller viktigste er uansett ˚ ha en strategi p˚ hvordan medier skal a a distribueres p˚ mobile plattformer, for Internett har kommet for ˚ bli a a – og v˚ mobile hverdag likes˚ ar a. Abonnement eller Pay-On-Demand? Det er en kjent sak at nordmenn er et nyhetssultent folkeslag, og dette gjelder i aller største grad n˚ det kommer til v˚ apps ogs˚ – ar are a noe tabellen under viser:

293

Fra samme undersøkelse som jeg refererte til tidligere i artikkelen (og som du kan laste ned her – under apps survey) s˚ ligger alts˚ aviser a a & nyheter som app-kategori p˚ tredjeplass over hva vi laster ned mest a av, kun sl˚ av sosiale nettverks apps og øvrige verktøy. Videre kan att vi lese i undersøkelsen at vi gjerne betaler for appsene ogs˚ og at a, nesten 9 av 10 faktisk bruker penger hver uke p˚ ˚ kjøpe apps. Det aa skorter med andre ord hverken p˚ kjøpsvilje eller interesse for ˚ lese a a nyheter p˚ v˚ mobile enhet! a ar Forskjellige strategier: B˚ VG og Aftenposten har lansert sine iPad-aviser, begge to veldig ade gode – og inntil videre ogs˚ helt gratis. Den uskrevne loven for ˚ a a lykkes er opprettholdt – de er enkle og intuitive ˚ bruke, selv om a scrolling i mer enn en retning av og til kan virke noe forvirrende. Uansett, det er ikke fokuset her. Ulempen med begge avisene – fra mitt st˚ asted – er at de er hele tiden avhengig av nettilgang, mens jeg kunne tenkt meg ˚ hatt muligheten til ˚ laste ned hele avisen a a offline – samtidig som feks annonsene kunne vært laget slik at de ville initiert en Internett-forbindelse. Skal jeg ut og fly, eller p˚ en lengre a reise eller feire, s˚ kunne jeg tenkt meg ˚ hatt muligheten til ˚ laste a a a ned siste ukes utgaver av Aftenposten for ˚ sikre meg nok tilgang p˚ a a nyheter. . . feks.

294

T3 til 80% redusert pris ift papirutgaven Den engelske utgaven av T3 har jeg kjøpt av og til – spesielt n˚ jeg har ar vært ute p˚ reisefot. Koster nærmere 100 kroner p˚ Gardermoen, mens a a iPad-utgaven ikke koster mer enn 29 kroner. Hele utgaven lastes ned for offline-lesing, samtidig som annonsene er koblet mot respektive Internett-sider med mer. S˚ langt har jeg kjøpt enkeltutgaver av a T3 – On Demand, selv om det hadde raskt lønnet seg ˚ kjøpe et a abonnement her. 219 kroner for et ˚ ars-abonnement er fryktelig billig, rett og slett. DN koster en liten formue p˚ iPad a Dagens Næringsliv har valgt en helt annen strategi, hvor iPad-utgavene er dyrere enn løsslagsavisen. Hele 29 kroner tar DN for sin utgave, og nesten 4,000 kroner for et ˚ abonnement. Jeg har et weekend ars abonnement p˚ papirutgaven i dag – et abonnement jeg ikke akter a ˚ fortsette med, hvis og s˚ a afremt iPad utgaven blir god nok – hvilket jeg ikke synes den er i dag. I dialog med kundeservice hos Dagens Næringsliv fikk jeg følgende tilbakemelding n˚ jeg forhørte meg om ar de forskjellige abonnement tilbudene: - Dersom du vil kombinere ditt eksisterende weekendabonnement med digital tilgang vil prisen p˚ papirabonnementet fortsatt være det samme, a det elektroniske abonnementet koster da 2388, - for et ˚ inkl. mva. ar

295

Nærmere 5,000 kroner for ˚ lese fredag og lørdagsutgaven p˚ papir a a og resten av uken p˚ iPad blir altfor mye penger, og jeg tror heller a ikke det er mange andre “der ute” som er villig til ˚ betale s˚ mye. a a Og s˚ lenge DN heller ikke utnytter annonsemulighetene til det fulle, a s˚ tror jeg de vil ha problemer med ˚ rettferdiggjøre kostnadene for a a annonsørene – s˚ fremt de tar seg ekstra betalt for ˚ vise annonsene a a p˚ iPad-avisen da. . . Det kan virke som de ikke gjør det – siden det a ville kostet dem mer ˚ fjerne annonsen fra iPad-utgaven da den i dag a mer fremst˚ som en PDF-kopi av papirutgaven enn en skreddersydd ar iPad-avis. Jeg har ingenting i mot ˚ ha en tilnærmet papiravis-opplevelse p˚ a a min iPad, men gi meg et mer rikt media, tilby meg video og levende annonser, for PDF blir rett og slett for d˚ arlig, noe ogs˚ NRK Beta via a sine gjestebloggere Gjermund Gustavsen og Geir Arne Brevik skrev om tidligere i ˚ her. ar

N˚ skal det legges til at du kan lese artiklene utenom PDF-versjonen, a illustrert øverst til venstre i bildet ovenfor, men da er igjen alt av

296

bilder og reklame fjernet, noe som ogs˚ eliminerer interaksjonen og a delingen (Facebook-Like, etc) vi forventer oss ˚ f˚ i dag. a a iPad vil kannibalisere papiravisene

– De f˚ undersøkelsene som foreligger n˚ tyder p˚ at iPad og lesebreta a a tene kannibaliserer papiravisen mye mer enn noe annet produkt til n˚ Ifølge en amerikansk undersøkelse sier 58 prosent at de vil si opp a. avisabonnementet innen seks m˚ aneder, sa administrerende direktør Torry Pedersen i VG til Kampanje i januar 2011. Hva et abonnement vil komme til ˚ koste p˚ VG eller Aftenposten a a vites ikke, og det kan virke som om det er VG n˚ i dag som ikke helt a har bestemt seg, selv om de i januar s˚ ut til ˚ legge skylden p˚ Apple a a a og Steve Jobs: - Dette er enn˚ ikke p˚ plass. Om dette skyldes at Steve Jobs er blitt a a syk eller om de ikke har abonnementssystemet klart enn˚ ja, det vet a, ikke jeg. Hvis det tar 14 dager ˚ vente p˚ Apples abonnementssystem, a a s˚ gjør vi det, sa Pedersen den gang. a 500,000 iPads før ˚ aret er omme Det er uansett ikke uklokt ˚ vente, og det er ogs˚ avgjørende for a a suksessen at prisen er riktig. Prognoser fra TNS Gallup viser at s˚ a mange som 500,000 nordmenn vil ha tilgang til en iPad før ˚ er aret omme, eller 10% av Norges befolkning. Om dette er et høyt eller lavt

297

anslag f˚ tiden vise, men ser vi tilbake p˚ vekstprognosen til Jefferies ar a litt lenger opp, som peker p˚ en vekst p˚ nesten 300% fra 2010 til a a 2011, og legger til den markedsposisjonen iPad har i Norge, s˚ virker a ikke 500,000 fjernt eller for høyt etter min mening. Tom postkasse – og søplekasse I dag abonnerer jeg p˚ samtlige publikasjoner fra IDG (Compua terworld, PC World, Nettverk & Kommunikasjon & IT-Bransjen), Hjemme-PC, Mann, Finansavisen og helgeutgaven til Dagens Næringsliv. I tillegg fikk kona mi Aftenposten levert hjem via jobben, samt at hun ogs˚ mottar Kampanje. For meg byr det p˚ to utfordringer om a a sommeren, og tre om vinteren: • Full postkasse flere ganger i løpet av uken • Full søpledunk s˚ fort avisen er lest, og a • under vinterhalv˚ er det et lite mareritt ˚ kle p˚ seg for ˚ aret a a a hente avisen i postkassa under full snøstorm Dette vil jeg ha: • Gi meg et digitalt abonnement som ikke koster skjorta, eller til en noe høyere dagspris muligheten til ˚ kjøpe ved behov. a • Informer meg om nye artikler, men la meg velge selv hva jeg er interessert i ˚ bli p˚ a aminnet om. • La meg laste ned avisen eller bladet ditt offline slik at jeg kan lese det n˚ jeg vil, og hvor jeg vil. ar • . . . .og tilpass annonsene til mine interesser (koblet tilbake til hvilke nyhetskategorier jeg vil bli p˚ aminnet om) for høyere relevanse og mindre irritasjon (Ikke glem at annonser har som m˚ ˚ forstyrre deg vekk fra det du egentlig skulle lese om, men al a hvis jeg vil lese om feriem˚ vil jeg være langt mer mottagelig al, for ˚ se annonser for fly- og hotel, leiebil eller andre relevante a tilbud. • . . . og gi meg det som en app, ikke som en mobil webside!

298

80 prosent vekst i bruk av Twitter og Facebook p˚ seks m˚ a aneder
24. mai 2011

Jenter, bedrifter og journalister bidrar til sterk vekst p˚ bruk av a sosiale medier i Norge P˚ seks m˚ a aneder har de bedriftene jeg har fulgt vokst kraftig i engasjement og antall medlemmer/følgere p˚ Facebook a og Twitter, og det er kvinnene som leder ann. Blandt Norges 20 største byer er det flest jenter blandt Facebook-brukere mellom 25 og 64 ˚ og antallet kvinnelige Twitter-medlemmer til Norges 10 største ar, IKT-bedrifter økte med nesten 100 prosent! For Telenor var veksten p˚ formidable 326 prosent p˚ Twitter og 275 prosent p˚ Facebook! a a a

Sosiale media-tjenester – lek, hobby eller jobb? Facebook har n˚ over 600 millioner unike brukere, noe som tilsvarer ca ˚ prosent a atte av jordens befolkning og utrolige 30 prosent av alle som har Internett tilgang. For ˚ sette et “enklere” perspektiv p˚ Facebook sin VANVITa a TIGE vekst s˚ tilsvarer dette ca 158,000 NYE medlemmer HVER dag a

299

i ca 3,800 dager siden oppstarten i 2004 og frem til i dag. For noen er Facebook en lek, for andre en hobby, men for mange har Facebook forlengst blitt et verktøy for ˚ f˚ utført jobben – raskere, enklere, med a a et større nedslagsfelt og til et stadig voksende kundegrunnlag. Det som kanskje oppfattes av flere fra den eldre generasjonen ledere som lek, er en helt naturlig del av hverdagen for den yngre generasjonen som n˚ er I ferd med ˚ g˚ ut i arbeidslivet. Facebook og sosiale medier a a a er like naturlig for dem, og en like stor omveltning for de eldre, som overgangen til Internett og epost var for ca 15 ˚ tilbake i tid. ar Norge har nest størst Facebook-penetrasjon i verden Norge har, etter Island, verdens største penetrasjon av Facebookbrukere i forhold til v˚ totale populasjon. Det bor rett i underkant ar av fem millioner mennesker i dette landet og mer enn 2,5 millioner av disse – eller 50 prosent har en Facebook-konto i dag.

Av tabellen over kan vi trekke et par konklusjoner: Først m˚ jeg legge til at tabellen ikke blir 100 prosent nøyaktig siden a folkemengden som er lagt til grunn er over to ˚ gammel, samt at det ar ikke er hensyntatt at enkelte vil registrere seg til en by som de kanskje ikke egentlig sogner til. Uansett vil trenden ikke forvrenge sannheten og vi kan vel konkludere med at vi ikke er altfor langt unna et godt oversiktsbilde totalt sett. Norske Facebook-brukere er i stor grad representert i v˚ største byer, are og andelen av brukerene som er jobb kan vi si er relative høy – tatt i

300

betraktning Norges relativt lave arbeidsledighet. Andelen Facebookmedlemmene mellom 25 og 64 ˚ mot det totale medlemsantallet ar ligger p˚ hele 75 prosent. a Twitter vokser for tiden enda raskere enn Facebook, med nærmere 460,000 nye brukere hver dag p˚ global basis. I følge Twitter sin egen a blogg fra mars 2011 sendes det feke ut en milliard Twitter-meldinger hver dag. Enn s˚ lenge er fortsatt Twitter en miniputt sammenlignet a med antall Facebook-brukere, men det er feks mange som tror at Twitter vil n˚ en milliard brukere raskere enn Facebook. “Time will a tell” som det heter. Flere kvinner enn menn Av Facebook-brukere mellom 25 og 64 ˚ ar blandt v˚ 20 største tettsteder ser vi – kanskje overraskende for noen are – at det er flere kvinner enn menn, ikke store forskjellen, men den er der. Av de 20 største tettstedene i Norge, er det kun i fem av disse hvor menn er overrepresentert fremfor kvinner i denne aldersgruppen.

Tilsvarende trend har jeg ogs˚ sett p˚ Twitter – mikrobloggen som a a er langt mindre i antall brukere i Norge, men som ogs˚ vokser raskt a om dagen, kanskje spesielt innenfor spesifikke miljøer som media og utdanning (kan det se ut som). La det være sagt med engang – Twitter-undersøkelsen dekker KUN Norges 10 største IKT-selskaper og er p˚ ingen m˚ en komplett a ate oversikt over Twitter-bildet i Norge, men som du vil se av tabellen

301

under, s˚ er trenden den samme – sterk vekst siden November 2010 – a og størst er veksten blandt kvinner: Det som ogs˚ er verdt ˚ nevne, og som fors˚ a a avidt er logisk siden andelen av kvinner p˚ Twitter vokser her, er at veksten blandt kvinnene er a større enn den generelle veksten. Sterk vekst av Telenor p˚ Facebook & Twitter a Telenor – som naturlig nok er en av v˚ 10 største IKT-bedrifter are i Norge – opplevde en Twitter-vekst p˚ hele 326 prosent p˚ seks a a m˚ aneder, og har i mai 2011 flere kvinner som følgere Telenor p˚ a Twitter, enn hva som var totalen av antallet følgere i november 2010. I november 2010 hadde Telenor ca 10 prosent av de kvinnelige følgerene p˚ Twitter – blandt v˚ 10 største IKT-bedrifter, mens denne andelen a are seks m˚ aneder etter vokste til nesten 30 prosent. Kanskje enda viktigere – for bedrifter som fortsatt lurer p˚ om sosiale a medier kun er for ungdommen, s˚ er over 60% av de som følger de a største IKT-selskapene p˚ Twitter mellom 25 og 44 ˚ Størst er a ar. veksten for de mellom 25 og 32 ˚ ar. I november 2010 gjorde jeg en tilsvarende undersøkelse blandt v˚ are IKT-bedrifter og s˚ at det var relativt begrenset hva bedriftene gjorde a av seg p˚ Facebook. Telenor hadde p˚ dette tidspunktet kun 13,500 a a medlemmer p˚ sin Facebook-side, og det var begrenset hva de ogs˚ a a gjorde ut av sin tilstedeværelse der. I dag – seks m˚ aneder etter – har antallet medlemmer økt med nesten 300 prosent og teller n˚ – mai a 2011 – 41,400. Kvalitet har en tendens til ˚ skape kvantitet, og det kan se ut som p˚ a a veksten til Telenor at det har vært en kvalitativ satsning p˚ HVA det a er Telenor skal fokusere p˚ – p˚ Twitter og p˚ Facebook – i begge a a a tilfeller kundeservice. Skepsisen er stor blandt de fleste bedrifter I en undersøkelse utført av Meltwater sent 2010, kom det frem at s˚ mange som 46 prosent av norske bedrifter var enten “uvillig eller a motvillig mot ˚ bruke sosiale medier”. For Sverige var skepsisen enda a større – hele 62 prosent, mens til sammenligning bruker 77 prosent av amerikanske bedrifter sosiale medier p˚ en eller annen m˚ a ate.

302

”˚rsakene til at s˚ mange er skeptiske er ikke knyttet til kostnader, men A a til kapasitet. Nesten halvparten oppgir at de ikke har tid og ressurser ´ til ˚ benytte seg av sosiale medier. En av fem har problemer med ˚ a a finne interessant stoff ˚ skrive om.” a Det ligger i v˚ natur ˚ være skeptisk (nesten redd) for det som er ar a nytt, og i mange tilfeller vil en slik holdning være fornuftig ogs˚ Ikke a. stress med ˚ hive deg p˚ Facebook, Twitter eller andre sosiale nettverk a a uten ˚ ha en god plan. Men det er i dag uansett p˚ tide ˚ lage seg en a a a plan. At webben har blitt sosial er ikke en døgnflue – de av dere som husker dot.com tiden s˚ er det mange som kanskje tenker at dette a er en repitisjon, og det kan det s˚ være ogs˚ . . .men den luften som a a. gikk ut av dot.com-ballongen var alle selskaper som ble bl˚ opp ast i markedsverdi. . . Internett som kommunikasjonsplattform forsvant ikke sammen med dot.com-selskapene, og i den grad vi kan snakke om samme trend n˚ igjen, s˚ er det selskapene som skal HJELPE deg a a med din sosiale media-strategi, implementering og eksekvering som kommer til ˚ lide. M˚ a aten vi mennesker og bedrifter har endret v˚ are kommunikasjonsvaner med sosiale medier kommer ikke til ˚ g˚ tilbake a a til slik “det engang var” . . . Ha en plan, men ikke hiv deg p˚ av frykt, a men av fryd. Ikke g˚ i gang som en galing, men start pent og rolig. a Du m˚ bestemme deg for hva du vil, og hvorfor a Bedrifter som lever av ˚ ha kunder (gjelder vel de fleste) m˚ vurdere a a ˚ delta i dialogen, skape den eller kommentere den, p˚ a avirke, styre og bidra. Mens noen bedrifter klarer seg godt med en Facebook side for ˚ markedsføre sine produkter og tjenester, vil andre – som feks a Telenor primært bruke sine kanaler for ˚ ha en dialog med sine kunder a – for support hendvendelser og tilsvarende. Det er viktig ˚ vite hva a du vil oppn˚ og p˚ hvilke nettverk du og bedriften din skal delta; a, a Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube, blogger med mer. I dag kan du ikke lenger overse den sosiale webben, for den sosiale webben vil ikke overse deg. Om din bedrift IKKE er p˚ Facebook er det ikke a usannsynlig at det ikke blir snakket om bedriften din. . . . Du er hva du kommuniserer, men ogs˚ hva andre kommuniserer om deg! Problemet a er at om du ikke fanger opp dialogen, f˚ du heller ikke gjort noe med ar den!

303

I en undersøkelse utført av PR selskapet Oriella i England, ble 478 journalister fra 15 land spurt om deres bruk av sosiale medier for innhenting av nyhetssaker. Hele 47 prosent brukte Twitter som kilde, en økning fra 33 prosent ˚ aret før, mens Facebook som kilde hadde økt fra 25 prosent i 2010, til 35 prosent i 2011. Sosiale medier er ikke det samme som Facebook, men kan defineres som de forskjellige aktiviteter som integrerer teknologi, sosial samhandling og konstruksjon av ord, bilder, video og lyd. Før du bestemmer deg for om du skal kun lytte eller noe mer, er det et par ting vi kan være enige om med engang: • Det koster penger ˚ investere i den sosiale webben. Det a er kanskje gratis ˚ sette opp en Twitter- eller Facebook-konto, a men all tid dine ansatte bruker p˚ sosiale medier koster penger. a Flere ressurser vil koste penger, ref. undersøkelsen fra Meltwater tidligere nevnt. • ROI – Return Of Investment m˚ i kroner og øre, ikke i ales hvor mange som “Liker” og antall klikk en artikkel har oppn˚ add. Koster det x antall kroner ˚ gjøre noe, skal investeringen helst a gi mer enn de samme x kronene tilbake. Kundeservice er gull p˚ den sosiale webben – men mara kedsfør det da! I tilfellet til Telenor kan det være at valget om ˚ tilby kundeservice a via Twitter og Facebook var et strategisk valg for ˚ redusere risikoen a for at kundene deres ville skifte til en av deres konkurrenter. I en artikkel i Mobizmag fra mars 2011 skrev de at nordmenn er lei av ˚ a sitte i telefonkø n˚ det er noe galt, og at hele seks av ti nordmenn har ar g˚ til en konkurrent p˚ grunn av for lang telefonkø. Undersøkelsen att a ble utført av Norstat nettopp p˚ oppdrag for Telenor. Mitt r˚ til a ad Telenor m˚ være ˚ markedsføre deres kundeservice p˚ Twitter og atte a a Facebook i større grad p˚ deres egen hjemmeside! a

304

Under askeskyen p˚ Island i mai 2010 begynte b˚ SAS og Norwegian a ade ˚ tilby kundeservice p˚ Facebook, fordi det var den eneste m˚ a a aten ˚ a kunne skalere effektivt sin egen kundeservice p˚ God kundeservice a. kan m˚ p˚ mange m˚ ales a ater, men en fornøyd kunde vet vi har en større sannsynlighet for ˚ bli værende hos deg, enn en som ikke er det! a I perioden august 2010 til mai 2011 har Norwegian og SAS kombinert vokst deres medlemsmasse p˚ Facebook med imponerende 82 prosent, a med SAS i front med nærmere 110 prosent. Ingen plan, ingen suksess En bedrifts satsning p˚ sosiale medier bør forankres i organisasjonen, a det bør være en grunn til hva man skal “gjøre”, og hvorfor – og det bør lages en god plan for taktisk og strategisk form˚ al. Slik veksten ser ut, kan det virke som om det nettopp ER flere bedrifter som har begynt ˚ tenke strategisk p˚ hvordan sosiale medier, som a a Facebook og Twitter, kan bidra positivt for bedriftens overordnede m˚ al – og at det ikke lenger kun er en lek eller en hobby som ”ungdommen liker“. . . . Aktuelle artikler: • Test, m˚ tilpass og repeter al, • Sosial kommunikasjon skaper etterspørsel • Uskrevne regler for ˚ lykkes med den sosiale webben a

305

• Avkastning p˚ sosiale medier – ROMI, ROI eller ROE a

Sosiale medier – den tredje Internett-bølgen
30. mai 2011

Internett, Web2.0 og veien mot den sosiale webben.

Internett har revolusjonert m˚ aten vi leker, lærer, lever og jobber p˚ a. Nettverks- og kommunikasjonsgiganten Cisco – som jeg jobbet for i mange ˚ hadde nettopp det som sin visjon – ˚ endre livene v˚ og ar a are, det kan vi være enige om at Internett ogs˚ har gjort. a Verden har blitt mindre, forholdet mellom en tilbyder og en kunde har blitt tettere – og mer personlig takket være sosiale medier, og tiden det tar fra ide til salg har ogs˚ blitt kraftig redusert takket være a denne Internett-revolusjonen. Fra Faks til Facebook N˚ jeg begynte i jobbe i 1995 var det ikke mange som brukte email, ar eller mobiltelefon for den sakens skyld. Nyhetsbrevene jeg sendte ut gikk p˚ faks til og med, via en Windows applikasjon. . . Etter hvert a s˚ ”døde” faksen ut – for de fleste – for all del, det finnes fortsatt de a som sverger til faks, til og med de som nekter ˚ bruke email – ja til a og med Internett – men de blir færre. I dag har over 90 prosent av

306

oss tilgang til Internett; hjemme, p˚ jobb og i stadig større grad n˚ a ar vi er mobile. 9 av 10 mobiler som selges i dag er smarttelefoner som gir oss Internettilgang, som lar oss finne, oppdage, dele, handle og koble oss sammen – med v˚ venner, kollegaer, samarbeidspartnere are og selskaper.

Et visittkort kan si mye om hvilke teknologier personen omgir seg med eller hvordan visittkortets eier kan bli kontaktet p˚ I dag er det ikke a. s˚ mange av oss lenger som gir fra oss visittkort – de deles tr˚ a adløst ut via Bluetooth og WiFi – fra den ene til den andre smarttelefonen, men innholdet p˚ visittkortet sier fortsatt like mye. . . om hvor ”oppdaterte” a vi er i forhold til v˚ egne kommunikasjonsmetoder. For mindre enn are 20 ˚ siden inneholdt et visittkort utover hvor man jobbet, hva man het ar og hvilken stilling man hadde, et telefon-, og gjerne et faksnummer. I dag er faksnummeret borte, og telefonnumrene er gjerne tre – sentralbordet, direktenummeret og mobil. I tillegg følger email adressen, bedriftens hjemmeside og kanskje en lynmeldingsadresse. De verste av oss inkluderer Facebook-profilen sin, Twitter-adressen, LinkedIn, Skype, FaceTime og kanskje en videokonferanseadresse. . . for ˚ nevne a noen. Fra og være av-og-til tilgjengelige, har verden rundt oss blitt tilgjengelig hele tiden, over alt og p˚ hvilken som helst enhet. Vi er a online 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 364 dager i ˚ – hvis vi aret vil. De yngste viser vei Den yngre generasjonen har for lengst begynt ˚ forlate eposten, og a lynmeldingstjenestene st˚ ogs˚ for fall. Dialogen skal være umiddelbar ar a

307

og rik p˚ media. Bilder, video, lyd og tekst kombinert – en til en, og a mange til mange. I dag har over 95 prosent av den norske befolkningen mellom 18 og 30 ˚ en Facebook-konto annonserte TNS Gallup sent i ar 2010, og resten av befolkningen er ikke langt etter. N˚ er snart alle a som kan være p˚ Facebook p˚ plass, 2,5 millioner av oss for ˚ være a a a nøyaktig, og i dag er det mikrobloggen Twitter som vokser hurtigst. Samtidig dukker det opp nye tjenester hver dag som forsøker ˚ trigge a v˚ nysgjerrighet til ˚ samhandle og sosialisere oss p˚ forskjellige nye ar a a m˚ ater, og den store trenden som har begynt ˚ sette sine fotspor er a knyttet til HVOR vi er, HVA vi liker og HVORDAN bedrifter kan skreddersy tilbud basert nettopp p˚ de to første. De neste ˚ a arene vil utviklingen g˚ mot sosiale medier blandet med: a

• Lokasjon • Kontekst (brukerpreferanser) og • Tilpasset mobile enheter Web 2.0

308

Det var vel kanskje aldri noe som het Web 1.0, men begrepet 2.0 dukket opp i januar 1999 av Darcy DiNucci som p˚ det tidspunktet var a en freelance-designer p˚ brukergrensesnitt og hadde tidligere jobbet a bla som direktør i Netscape, og vært involvert i webdesign siden 1994. Den tidligere versjonen av Internett – før web 2.0, og slik Internett er i dag – var i stor grad preget av et statisk- og veldig begrenset bilde av webben som s˚ adan. Med Web 2.0 s˚ Darcy for seg et Internett a som inneholdt mye mer enn bare tekst og grafikk, som skulle være en transportkanal av interaksjon og samhandling. P˚ slutten av 1900a tallet startet ideen om Internett over alt, p˚ datamaskinen, p˚ TV-en, a a i bilen, p˚ mobilen, p˚ h˚ a a andholdte spillkonsoller, og de aller fremste ”fremtidsekspertene” s˚ for seg Internett-tilkoblede mikrobølgeovner, a kjøleskap, frysere – ja alt skulle tilkobles Internett og alt skulle foreg˚ a p˚ IP (Internett protokoll) spr˚ a aket. Standardiseringen av Internett var i gang. I dag er først og fremst begrepet web 2.0 forbundet med webapplikasjoner som gjør det mulig for oss ˚ enkelt dele informasjon, a og delta samtidig i skapningen og visualiseringen av den. Og det var under Web2.0 konferansen i 2004 at begrepet ble virkelig kjent og tatt i bruk, takket være Tim O’Reilly i O’Reilly Media. Et Internett med web 2.0 skulle bli mer brukersentrert og bist˚ til etablering a av virtuelle samfunn i motsetning til tidligere hvor brukerene (vi) m˚ ta til takke med det innholdet som ble presentert for oss. Fra atte ”What-You-See-is-What-You-Get” til ”What-You-See-Hear-Watchand-Experience-is-What-You-Want!” Eksempler p˚ web 2.0 er for eksempel nettsamfunn (Nettby), blogger, a wikier, videodelingssteder (YouTube) og hostede applikasjoner og tjenester. De fleste av disse tjenestene bruker vi i dag, og mange av oss vil kanskje tenke p˚ disse som sosiale medier og ikke web 2.0. a Web 2.0 og sosiale medier Hva er s˚ forskjellen mellom web 2.0 og sosiale medier? a Sosiale medier bygger p˚ sett og vis p˚ innholdet som presenteres, a a men i motsetning til det innholdet som web 2.0 er opptatt av, s˚ a er sosiale medier opptatt av menneskene. YouTube er som tidligere

309

nevnt en web 2.0 tjeneste, men n˚ man legger til muligheter til ˚ ar a dele med andre det en ser, hører p˚ eller opplever, s˚ legger man til a a en ny dimensjon – den sosiale. Det kan ogs˚ forklare hvorfor web 2.0 ofte ble omtalt av IT-orienterte a selskaper og personer, mens sosiale medier i større grad har blitt overlatt – i den grad det har blitt overlatt – til personer og avdelinger fokusert p˚ media og markedsføring. Sosiale medier er for mennesker a det web 2.0 er for teknologien. Wikipedia forklarer det p˚ en veldig fornuftig m˚ slik: ”Sosiale a ate medier er bruken av web-baserte og mobile teknologier for ˚ gjøre kommunikasjonen til en interaktiv dialog.” a N˚ begynte vi ˚ snakke om sosiale medier? ar a Ironisk nok dukket begrepet ”sosiale medier” opp FØR web 2.0 og selv den dag i dag er man ikke enige om hvem det var som begynte ˚ bruke det først.I en bloggpost fra Forbes fra desember 2010 er det a spesielt fire navn som blir nevnt: • Chris Shipley – en teknologistrateg som hevder ˚ ha vært a først ute til benytte begrepet slik sosiale medier omtales i dag, under BlogOn konferansen i 2004 • Tina Sharkey – serie grunder, bla av babycenter.com, hevder ˚ ha kommet opp med begrept p˚ slutten av 1900-tallet, og a a registrerte bla domenet socialmedia.com i 1999. • Ted Leonsis, en serie-entreprenør fra USA, jobbet i AOL og hevder at de i 1997 var først ute med ˚ bruke sosiale medier a som et begrep tilsvarende slik vi bruker sosiale medier n˚ i dag. a Resultatet ble AOL Instant Messenger. • Sist, men ikke minst er en Darrel Berry, en selv-proklamert fotograf, forfatter, hacker og sosial media-fantast. Han mener ˚ ha begynt ˚ bruke begrepet allerede i 1994 i anledning av et a a prosjekt han jobbet med mens han bodde i Tokyo, og skrev ogs˚ a et dokument i 1995 hvor han beskrev hvordan Internett m˚ atte utvikles fra et statisk dokumentarkiv til et nettverk av brukere som samhandlet med hverandre.

310

Selv om begrepet kanskje er 15 ˚ gammelt er nok ikke bruken av ar sosiale medier like gammel, og egentlig spiller det ikke s˚ stor rolle. a Eksplosjonsartet vekst V˚ Internett-hverdag har i løpet av de siste 15 ˚ ar arene utviklet seg fra en statisk en-til-mange kommunikasjon, til en dynamisk og media-rik mange-til-mange opplevelse. Omfanget, utfordringene og mulighetene involverer alle i organisasjon som ønsker ˚ ta del i den sosiale webben. a Sosiale medier er p˚ mange m˚ den tredje Internett-bølgen, eller a ater den tredje æraen hvis du vil, noe bildet under ogs˚ kan illustrere i a forhold til de globale trender hva gjelder Internett:

Toget har ikke g˚ att Personlig har jeg jobbet med Internett siden jeg begynte min arbeidskarriere i 1995. Jeg hadde en egen hjemmeside i 1997, jeg var blant den første millionen av brukere som registrerte seg p˚ LinkedIn, jeg a var relativt tidlig ute p˚ Facebook n˚ det var under 200,000 norske a ar brukere registrert, men jeg var for eksempel sent ute p˚ ˚ ta i bruk aa Twitter. Og det er poenget mitt. Tidlig eller sent ute, om du jobber for et stort eller lite selskap, s˚ spiller det ingen rolle. Toget har ikke a g˚ motivasjonen din til ˚ bruke ett eller flere verktøy er annerledes att, a fra bedrift til bedrift. Det som er viktig er behovet for en god plan, og en enda bedre gjennomføringsevne. Du skal konkurrere med mange andre om oppmerksomheten der ute, og tempoet er stadig økende. En typisk Facebook-time i Norge i dag ser for eksempel slik ut:

311

• 15,000 linker blir delt • 20,000 bilder blir tagget – markert med navnet p˚ en person a eller en bedrift • 25,000 event-invitasjoner blir sendt ut • 27,000 meldinger blir oppdatert p˚ veggene a • 27,500 statuser blir oppdatert • 33,000 nye venne-invitasjoner blir sendt • 45,000 nye bilder blir lastet opp • 77,000 meldinger blir sendt, og • 128,000 personer trykker p˚ Liker-knappen a Sosiale medier og den sosiale webben kan ikke oversees eller ignoreres. Om det er Facebook, Twitter, LinkedIn, YouTube, Vimeo, SlideShare, blogger eller andre tjenester vi snakker om, s˚ foreg˚ det en interaktiv a ar kommunikasjon p˚ Internett hele tiden, og den handler om oss, bedrifa tene v˚ de ansatte, v˚ konkurrenter og v˚ kunder – potensielle are, are are som eksisterende. Derfor bør det kanskje ikke komme som en overraskelse at samtlige av de 10 største hjemmesidene i Norge er basert p˚ web 2.0-teknologi a som er krydret med sosiale nettverkstjenester:

Sosiale medier er en prosess

312

Slik jeg ser det s˚ er sosiale medier en prosess, en strategi og en plan a – og ikke et enkelt tilfelle av et event eller en handling. Fordelene utkonkurrerer ulempene og farene. Med sosiale medier kan bedrifter raskt og effektivt n˚ ut til alle som omhandler bedriften deres med a flere m˚ for øyet: al • Økt engasjement fra kundene • Direkte dialog og kommunikasjon • Raskere tilbakemeldinger og innspill • Mer effektiv læring av hva det er kundene forventer og vil ha • Lavere kostnader for ˚ n˚ ut til mange (sammenlignet med for a a eksempel seminarer, konferanser og andre eventer) • Forvaring og bygging av merkevaren • Markedsundersøkelser • Øke troverdighet og aktualitet blant ”folk flest” • N˚ ut til langt flere – geografisk uavhengighet a • Utarbeide nye leads – skape etterspørsel og øke salg • Kundeservice og nærhet Som nevnt blir sosiale medier i mange tilfeller overlatt til markedsavdelingen ˚ h˚ a andtere – kanskje fordi ordet medier blir brukt og at man implisitt tenker p˚ markedsføring av den grunn. a I en markedsundersøkelse jeg gjorde i mars 2011 om bedrifters forhold til sosiale medier, spurte jeg hvem det var hos bedriftene som hadde ansvaret for den satsningen (nesten 8 av 10 hadde da svart at de hadde et strategisk forhold til bruk av sosiale medier): • 43 prosent svarte markedsavdelingen • 25 prosent svarte ledelsen • 13 prosent svarte salgsavdelingen • 7 prosent svarte kundeservice, og

313

• 12 prosent svarte andre (her under redaksjonen, kommunikasjonsavdelingen, vet ikke, konsulenter og alle sammen) (Presentasjonen kan du laste ned her) Forskjellige bedrifter har i de fleste tilfeller forskjellige m˚ alsetninger med sin satsning p˚ sosiale medier, fordi ingen bedrifter er helt like. a M˚ alsetningene kan være de samme – styrking av lojaliteten fra de eksisterende kundene, og tilegning av nye kunder. Virkemidlene er derimot ofte forskjellige i forhold til HVA selskapet driver med, HVEM som er kunden og i HVILKEN grad selskapet allerede er godt etablert og har et sterkt merkevarenavn. Det som uansett er viktig ˚ huske a p˚ er at ”de fleste av oss” allerede er sosiale web-brukere – som en a forbruker eller som en ansatt i en bedrift, og gjerne begge deler. ”Du er hva du kommuniserer, men ogs˚ hva andre kommuniserer om a deg!” Den sosiale webben handler om kundeservice-avdelingen, om ledelsen, markedsføringsavdelingen, redaksjonen, HR, salg- og tekniskavdeling, den handler om alle og er for alle – for sosiale medier ang˚ oss ar alle. . . .iallefall alle som er p˚ Internett, og der er vi nesten alle a sammen.

Keep your friends close and your enemies closer!
6. juni 2011

Jeg vil anbefale alle bedrifter i alle fall lytte p˚ den sosiale dialogen. a Det bør være en grunn til hva man skal ”gjøre” p˚ den sosiale webben, a og hvorfor – og det bør lages en god plan for taktisk og strategisk form˚ slik at ogs˚ hvordan ting skal gjøres blir klargjort, og ikke al a minst hvem det er som skal utføre oppgavene. Ting tar tid, tid koster penger, og ressurser m˚ til for ˚ skape en god avkastning. Den sosiale a a webben er kanskje gratis ˚ melde seg p˚ men ikke gratis ˚ være p˚ a a, a a. Uansett engasjementsniv˚ vil jeg anbefale alle bedrifter ˚ lytte p˚ den a a a sosiale dialogen – hva som skrives om bedriften din, men ikke minst om konkurrentene dine.

314

Bilde: FreeDigitalPhotos.net Start i det sm˚ – lytt før du snakker a Har bedriften din først bestemt seg for ˚ prøve ut den sosiale webben, a kan det være greit ˚ gjøre seg opp en formening om HVA man gjøre a før man setter i gang. Jeg har fordelt en bedrifts satsning p˚ sosiale medier i fem kategorier: a • Lytte • Delta • Skape etterspørsel • Dele innhold • Bygge miljøer Jo mer man deltar, jo mer tid og ressurser vil kreves, s˚ hvorfor ikke a starte i det sm˚ – med ˚ lytte til den sosiale dialogen: a a

1. Lytte

315

Med Google kan du enkelt sette opp agenter som varsler deg p˚ a email n˚ det blir skrevet noe som du ønsker ˚ lytte til. Det kan være ar a personer, temaer, selskaper eller andre ting du ønsker ˚ lytte til – a for ˚ lære mer om, eller kun for ˚ følge med p˚ hva det “snakkes” a a a om. Med en RSS (Really Simple Syndication) leser kan du ogs˚ f˚ a a oversikt over dialogen, bli varslet om nye artikler, bloggposter, med mer. De fleste websider og blogger i dag tilbyr deg ˚ abonnere p˚ a a RSS-feeds, som du kan lese av i din mail-klient eller via en dedikert RSS-leser, som feks Google Reader, Netvibes, AllTop, med flere. Har du en iPhone eller en iPad finnes det ogs˚ uttallige RSS-lesere som a kan presentere dine nyheter som en avis som gjør det ekstra enkelt ˚ a lese. Det koster ingen ting, og tar heller ikke lang tid ˚ sette opp en a Twitter-konto. De fleste liker ˚ forklare Twitter som en mikroblogg a hvor du har 140 tegn til r˚ adighet, andre kaller det for et postkort med hele verden som mottager, mens sannheten er kanskje midt i mellom – og en stor, stor andel av Twitter-meldingene som sendes ut er i sin enkelhet en formidling av en URL/weblink. Twitter – som n˚ har rundet fem ˚ – startet kanskje som en mikroa ar blogg, men i 2010 inneholdt nesten halvparten av alle meldinger som ble sendt en URL. Lager du deg en Twitter-konto, og bruker et verktøy for ˚ filtrere ut det du er p˚ jakt etter, vil du fort finne a a mange mikro-diskusjoner, men ikke minst linker videre til nettsteder, forumer, hjemmesider og blogger for mer informasjon – informasjon som du finner relevant og aktuell.

316

460,000 nye Twitter-brukere hver dag, og en milliard meldinger hver m˚ aned Twitter vokser for tiden raskere enn Facebook, med nærmere 460,000 nye brukere hver dag, i følge Twitter sin egen blog fra mars 2011. Hver uke sendes det en milliard Twitter-meldinger, s˚ det er enkelt a ˚ forst˚ hvorfor man trenger verktøy for ˚ sortere vekk det man a a a ikke er ute etter. Det finnes uttallige verktøy for ˚ lytte til Twittera meldinger, og før du tar steget videre til ˚ delta ser jeg ingen grunn a til ˚ velge noe annet enn et gratis verktøy som feks Nearby Tweets, a Monitter, Twazzup, Twilert, Social Mention eller den geniale tjenesten Addict-o-matic. Flipboard og Zite er to veldig gode iPad-apps det kan være verdt ˚ ta en kikk p˚ Begge appene er gratis og samler informasjon fra a a. personer, blogger, nettverk og temaer du ønsker ˚ følge, og presenterer a innholdet p˚ en delikat og lett-lest m˚ a ate. Hvorfor skal man lytte til hva det samtales og skrives om p˚ sosiale a medier spør du kanskje? Vel, det kan ikke skade ˚ følge med p˚ hva som skrives om deg og a a ditt selskap, dine konkurrenter og andre aktuelle ting som ang˚ din ar bedrift, dine samarbeidspartnere eller kunder – kan det vel? Som den store krigs-strategen Sun-tzu sa“Keep your friends close and your enemies closer!” 2. Delta

317

Det kan argumenteres om det er kun p˚ Twitter man kan delta i a den sosiale web-samtalen, du vil kanskje mene at dialogen like godt kan holdes p˚ Facebook og feks LinkedIn. Den største forskjellen a derimot er at p˚ Facebook m˚ du tilhøre det miljøet for dine samtaler a a diskuteres, mens p˚ Twitter kan du enkelt finne diskusjonene – ved a et enkelt søkeord. La meg gi deg et eksempel. P˚ Facebook kan du søke etter personer, a grupper eller sider. Disse Facebook-sidene kan tilhøre en person, en gruppe som best˚ av flere personer eller en side som tilhører en ar person, en bedrift eller en organisasjon. Du kan ikke søke etter hva som helst, du vil ikke kunne finne ut hvor p˚ Facebook man diskuterer a et spesielt tema AKKURAT n˚ Det kan du derimot p˚ Twitter, og a. a uten noen som helst tilhørighet til en gruppe eller forening kan du n˚ ar som helst velge ˚ lytte – eller ˚ delta! En liten hashtag og et søkeord a a er alt som skal til! HootSuite, TweetDeck, CoTweet er eksempler p˚ gode gratis løsninger, a mens SproutSocial, Meltwater Buzz og Radian6 koster penger – fra noen f˚ hundrelapper i m˚ a aneden til mange tusen kroner avhengig av hva man er ute etter. Fra en passiv og tilnærmet helt gratis tilstand som lytter p˚ sosiale a medier vil deltagelse koste s˚ mye du vil – i verktøy og tjenester, men a ikke minst i tid, som er ressurser som i seg selv betyr mennesker. 46 prosent av norske bedrifter var skeptiske til sosiale medier p˚ grunn a av ressursmangler og kapasitet – og mange hadde ogs˚ problemer med a ˚ finne interresant stoff ˚ skrive om kunne Meltwater rapportere om, a a som tidligere nevnt. 3. Skape etterspørsel

318

Forutsatt for at du tørr og har kapasitet til ˚ delta, og ikke minst a delta med noe som andre finner aktuelt, interresant og fornuftig s˚ vil a andre Twitter-brukere velge ˚ følge deg. Derimot vil de like raskt som a de fulgte deg ogs˚ droppe deg hvis du ikke fortsetter ˚ være aktuell a a og interresant – og sammen med en forventet konsekvent frekvens s˚ a kan det lønne seg ˚ g˚ pent ut – ta det som en fem mil, og ikke som a a en 100-meter sprint! Personer og selskaper du ellers aldri ville ha møtt, eller kunder du ellers ikke ville hatt tilgang til, kan n˚ bli potensielle samarbeidspartnere a og kunder. Kanskje du jobber i et selskap som tilbyr akkurat de samme produktene som mange andre i samme by, kommune, fylke eller land tilbyr, men kanskje ditt selskap blir valgt fordi nettopp du har fremst˚ som en kunnskapsperson den nye kunden din har valgt att ˚ følge. Folk handler med folk. Folk handler ikke med logoer. Med a riktig bruk av sosiale medier kan bedrifter skape etterspørsel, og det ogs˚ nesten gratis. a Innhold er konge, president og pave. Utfordringen ligger i skape godt og relevant innhold. Selskapsinformasjon kan skrives om til ˚ bli mer pera

319

sonlig, daglig leder, teknisk direktør, salgssjef og andre nøkkelpersoner i en bedrift er viktige ˚ “vise frem”. Har du landets beste salgssjef s˚ a a er det dumt ˚ gjemme han bort p˚ kontoret. La hjemmesiden være a a bedriftens ansikt utad, men se mulighetene en blog kan være i forhold til ˚ fronte nøkkelpersoner i bedriften. Folk handler av folk, og a kan du synliggjøre nøkkelkompetanse og visjonære holdninger s˚ vil a kunder velge ˚ lytte. Har du vinnere blant deg, s˚ vis de frem. Langt a a mer personlig enn ˚ flagge kvartalspresentasjonen med nøkkeltall og a bilder av bygninger. 4. Dele innhold

De fleste av oss jobber i en bedrift som har en hjemmeside, og i en undersøkelse jeg kjørte i mars 2011 om sosiale medier og bedrifter svarte 9 av 10 bedrifter at de hadde en hjemmeside, men kun 3 av 10 hadde en blogg, og 2 av 10 brukte YouTube eller Vimeo for ˚ dele a video. Mye kan sies om en hjemmeside til en bedrift, men felles for de fleste er at de ikke er særlig personlige. Det er bedriften som er sentralt her. Bedriftens omtale i media, nye produkter, tjenester og kontrakter. Kvartalsrapporter og andre dokumenter. Noen – noen veldig f˚ – markedsfører sine ansatte, enda færre bruker a sine ansatte i sin markedsføring. Innholdet er korrekt, det er bedrifts-

320

relevant innhold, men mangler sjel og karakter. Den sosiale webben er motsatt. Den byr p˚ dialog, samhandlig, og den er i langt større grad a ogs˚ personlig – og personavhengig. La hjemmesiden være nettopp a det den er – et slags inngangsparti til bedriften – det digitale sentralbordet hvis du vil – men bruk bilder og video, med og av de ansatte – kombinert med en blogg som f˚ frem menneskene bak logoen. Legg ar til delingsknapper for Facebook, Twitter og LinkedIn – slik at det blir enkelt ˚ dele, enkelt ˚ kommentere, enkelt ˚ være sosial – p˚ a a a a webben. I en undersøkelse utført av PR selskapet Oriella i England, ble 478 journalister fra 15 land spurt om deres bruk av sosiale medier for innhenting av nyhetssaker. Hele 47 prosent brukte Twitter som kilde, en økning fra 33 prosent ˚ aret før, mens Facebook som kilde hadde økt fra 25 prosent i 2010, til 35 prosent i 2011. Med nesten halvparten av journalistene som bruker Twitter som nyhetskilde, s˚ kan det virke fornuftig at bedrifter vurderer hvordan a Twitter-kan utnyttes bla til ˚ publisere bedriftsnyheter, pressemeldina ger, IR-rapporter, med mer. Enten direkte, eller i samarbeide med det respective PR-byr˚ man bruker. aet N˚ en journalist flytter fokuset sitt over til Twitter for nyheter, ar s˚ betyr det samtidig at han eller hun flytter fokuset vekk fra noe a annet – i dette tilfellet vil jeg p˚ a at det er mailen som f˚ lide for ast˚ ar fokusendringen!

321

Med unntak av de aller eldste av oss, s˚ er den gamle eposten p˚ en a a fallende trend. Vi bruker mer av v˚ tid p˚ den sosiale webben, og ar a bedrifter er sakte men sikkert ogs˚ i ferd med ˚ skifte fokuset fra betalta a til fortjent omtale. i en annen undersøkelse, fra The Guardian i 2010, kunne man konkludere at s˚ mange som 44 prosent – nesten halvparten a – av alle DM-er (Direct Mail) aldri ble ˚ apnet. Store kostnader for betalt oppmerksomhet, og nesten halvparten av det rett i søpla. Det vanskelige er egentlig ikke ˚ dele, men ˚ ha noe fornuftig ˚ dele. a a a 5. Bygge miljøer

Det tar tid – og det koster ˚ bygge et miljø, eller et samfunn hvis du a vil. P˚ Twitter har du følgere og med en milliard Twitter-meldinger i a m˚ aneden (og økende) s˚ forsvinner tweeten din fort bort i mengden. a Noen vil kanskje være uenig med meg, men Twitter skaper ikke miljøer og samfunn hvor mennesker samhandler og diskuterer, Facebook er et langt bedre egnet verktøy for det, og derfor m˚ de ogs˚ holdes separat. a a Det er mange i dag som poster de samme meldingene p˚ Twitter som a de gjør p˚ Facebook, og noen ogs˚ like ofte. a a Twitter er som en radio-reklame – f˚ du ikke med deg radio-spotten ar som ble sendt klokken 12:00 og det er den eneste gangen reklamen ble sendt, s˚ f˚ du den ikke med deg. Legger du en samme post p˚ a ar a Facebook-siden din klokken 12:00 – s˚ er den der fortsatt klokken 16:00. a

322

Det er med andre ord ikke nødvendig ˚ sende den ut p˚ Facebooka a siden din p˚ nytt klokken 16:00, men det kan vurderes ˚ gjøre det a a igjen p˚ Twitter. a Før webben ble sosial, s˚ var kommunikasjonsformene v˚ mye mer a are en-til-mange og veldig en-veis-kjørt. Du som bedrift hadde et budskap du ville formidle, og i samr˚ kanskje med PR- og reklamebyr˚ og ikke ad a minst budsjettet deres, ble dere enige om hvilke medier som best ville egne seg for ˚ n˚ riktig publikum. Hensikten var den samme som i dag a a – skape nye muligheter, enten i form av ny omsetning p˚ eksisterende a kunde, eller ny omsetning p˚ ny kunde. Enkelt og greit. a Dette var en modell som kanskje enklere ˚ overv˚ og m˚ og som a ake ale, har fungert godt i mange, mange ˚ I stor grad kan vi her snakke om ar. kjøpt oppmerksomhet. Media i denne sammenhengen var og er ofte den journalistiske dekningen en bedrift opplever. Alternativt var det en reklameannonse som man kjøpte – for trykk i aviser og blader, eller bannerannonser man betalte for p˚ nettsteder som var relevante. a Denne m˚ a markedsføre seg selv lever de fleste fortsatt etter, dog da aten˚ med en klar trend i at annonsekroner flytter seg fra print til Internett i en eller annen form. En annen trend er at annonsebudsjettet ogs˚ er a i ferd med ˚ flytte seg til mobile enheter, mens den største endringen a er knyttet til hvordan sosiale medier n˚ frivillig eller ufrivillig er med a p˚ ˚ markedsføre p˚ vegne av selskapene selv. I stedet for ˚ kjøpe aa a a seg oppmerksomhet snakker man i stedet om den oppmerksomheten man har gjort seg fortjent til. Informasjonsflyten og dialogen g˚ p˚ ar a kryss og tvers av bedriften, de forskjellige mediakanalene og kundene ikke minst, som i denne sammenhengen er de som aktivt hjelper til ˚ markedsføre bedriften ved at relevant informasjon blir delt – alts˚ a a spredt p˚ sosiale medier. a Det ˚ skape sosiale miljøer krever mye mer ressurser, tar a mer tid og koster ikke minst mye mer. Det er stor forskjell p˚ ˚ ”tvitre” en melding p˚ Twitter – med en URL som a a a peker p˚ bedriftens nyhetsside, enn for eksempel det ˚ skape a a et interaktivt miljø p˚ Facebook hvor bedriftens ansatte, a samarbeidspartnere og kunder deltar sammen.

323

I en undersøkelse fra TNS Gallup i 2010 s˚ kunne vi lese at vi som a forbrukere og kunder først og fremst ”liker” en bedrift p˚ Facebook a av følgende ˚ arsaker: • 64% for ˚ vise andre at jeg liker, eller støtter bedriften a • 47% for ˚ motta spesielle tilbud eller nyttig informasjon, og a • 43% for ˚ f˚ de siste nyhetene. a a ”What’s in it for me” er veldig tydelig – gi meg verdi, s˚ vil jeg følge a deg – og fortsette ˚ følge deg ogs˚ a a. Derimot er det ytterst f˚ som makter ˚ gi sine medlemmer det de vil ha, a a og det er ogs˚ veldig mange som tror at det ˚ engasjere og kommentere a a er det som driver medlemmene, men i samme undersøkelse var det kun 18% som svarte dette. Her skal det dog legges til at vi m˚ skille mellom virksomheter. Noen a driver med rent produktsalg, hvor nettopp slike gode tilbud kanskje er det aller viktigste, mens kunnskapsbedrifter kanskje er mer opptatt av ˚ dele informasjon, drive en diskusjon og i s˚ m˚ er først og a a ate fremst opptatt av ˚ spre kunnskap. a I dag er det store forskjeller p˚ hva bedriftene gjør p˚ sin Facebook-side a a i forhold til hva deres medlemmer vil ha, og i de aller fleste tilfellene s˚ g˚ det rett og slett ut p˚ at de prøver for hardt ˚ markedsføre seg a ar a a – p˚ den tradisjonelle m˚ a aten. Etter ˚ ha lest TNS Gallup sin undersøkelse sjekket jeg opp Facebooka sidene til en 30-talls bedrifter, spredt over syv forskjellige bransjer: • Datautstyr p˚ nytt a • Sport & fritid • Retailkjeder / brune- & hvitevarer • Tele-operatører • IKT-leverandører • Reklamebyr˚ og aer • Banker

324

Kun en av fem bedrifter markedsførte noe som var eksklusivt for sine Facebook-medlemmer, 1 av 3 bedrifter hadde noen form for tilbud, mens nesten 6 av 10 oppdaterte siden sin med relevante nyheter. For bedrifter som ønsker ˚ g˚ i gang med sosiale medier, og a a da spesielt Facebook, vil jeg komme med følgende r˚ ad: • Ha tilstrekkelig med tid og ressurser til ˚ holde Facebook-siden a oppdatert jevnlig. • Fokuser mer p˚ kvaliteten p˚ det som legges ut, fremfor ˚ ha a a a et overdrevet fokus p˚ ˚ f˚ s˚ mange medlemmer eller likes a a a a som mulig. Er kvaliteten p˚ det dere gjør god, og i tr˚ med a ad hva deres medlemmer og venner er ute etter, s˚ vil antallet a medlemmer øke av seg selv. • Vær personlig – de fleste bedrifter er veldig anonyme p˚ sine a Facebook-sider. Folk ønsker ikke ˚ kommunsere med en bedriftsa logo! Bruk gjerne bedriftens logo til ˚ legge ut meldinger som a er veldig nyhetsrelatert: Tilbud, kampanjer, produktlanseringer, IR-nyheter, etc, men er form˚ og m˚ alet alsetningen ˚ skape en a dialog mellom kunde og bedrift, s˚ m˚ bedriftens ansatte frem a a – og ikke bare en logo. Sosiale medier er personlige, derfor er de sosiale. ”People talk, Brands don’t” • Kvalitet driver kvantitet. Bedrifter i dag har avsatt ressurser til ˚ selge, drive markedsføring, a kundeservice, osv. Det samme burde gjelde alle bedrifter som ønsker ˚ a lykkes med sin Facebook-side. Vil du bygge et miljø, skape et samfunn p˚ Facebook, s˚ vil det kreve tid og dedikerte ressurser. Har du ikke a a det, burde bedriften heller vurdere ˚ la vær. a Følg heller trinnene – begynn med ˚ lytte, f˚ noen i bedriften til ˚ a a a delta, test ut forskjellige m˚ ˚ kunne skape økt etterspørsel p˚ ater a a, og se om det ikke g˚ ann ˚ prøve ut andre kanaler enn de gamle ar a tradisjonelle for ˚ dele innholdet som bedriften skaper. a Sist, men ikke minst – g˚ varsomt frem! Sosiale medier er en prosess og a ikke et event. G˚ du for hardt ut vil du nesten alltid møte veggen! ar

325

Topp 10 leste artikler i mai
6. juni 2011

Besøksvekst p˚ over 20 prosent fra april til mai, og 25 prosent økning a i nye lesere – en god mai m˚ aned med andre ord! Jeg opplevde en liten nedgang i besøket i april, men velger ˚ tro at det skyldtes p˚ a asken. Mai ble i alle fall en god m˚ aned hva gjelder trafikk, sidevisninger, nye besøkende, vekst i antall Twitter-følgere og nye venner p˚ Facebook. a

Her er de 10 mest leste artiklene i mai: • Slik finner du de beste appsene (opp 15 prosent fra april til mai) • 80 prosent vekst i bruk av Twitter og Facebook p˚ seks m˚ a aneder (ny i mai) • Sosiale medier – den tredje Internett-bølgen (ny i mail) • Gi barna en iPad før TVen tar dem (ny i mai) • Dagens App (opp 18 prosent fra april til mai) • Facebook har lansert fototagging til pages (ny i mai) • Gi din iPhone et telefonrør (ny i mai) • Har du sjekket inn? (opp 600 prosent fra april til mai)

326

• Mange fordeler med en amerikansk iTunes konto i disse dager. . . . (opp 50 prosent fra april til mai) • Utrolig god BlueTooth for bilen (opp 70 prosent fra april til mai) “There you have it!” - Topp 10 listen for mai, nærmere 38 prosent kom via søk, nesten 32 prosent via henvisninger fra Facebook og Twitter, 20 prosent direkte, og 10 prosent fra andre kilder. Windows-brukerene økte med nesten 23 prosent i samme periode, samme gjorde ogs˚ Mac-brukerene, mens iPad-bruken vokste med a 16 prosent. Pen vekst p˚ nesten 40 prosent av Linux brukere, nesten a ingen iPhone brukere, og faktisk INGEN Android-brukere p˚ besøk, a ei heller noen p˚ BlackBerry, Symbian eller Playstation 3 – noe jeg a hadde i april. Forsidebildet er lastet ned fra FreeDigitalPhotos.net

Nettsiden din m˚ kunne leses p˚ en mobil a a
7. juni 2011

Slik kan du enkelt teste hvordan den vil se ut p˚ en mobil eller fjøl a Vi bruker mer og mer av v˚ online tid via en smarttelefon eller en ar digital padde, og da øker ogs˚ viktigheten av at nettsiden din ser a bra ut p˚ mobile plattformer. 90 prosent av alle telefoner som selges a er smarttelefoner og det finnes flere mobilabonnenenter i Norge enn det det finnes borgere. I tillegg kan TNS Gallup rapportere om at vi nordmenn stadig handler mere via mobiltelefonen v˚ og at dette ar er et omr˚ i sterk vekst. Tidligere i ˚ kom Gartner ut med en ade ar rapport om at s˚ mye som 50 prosent av netthandelen i 2015 ville g˚ a a via mobiltelefoner, s˚ viktigheten av ˚ ha en nettside som er utviklet a a for smarttelefoner øker for hver dag som g˚ ar.

327

Bedrifters hjemmesider og blogger m˚ i dag designes for ˚ fungere a a p˚ mobiltelefoner, men hvordan skal du f˚ testet din nye mobile app a a eller side p˚ samtlige telefoner der ute? a Her er ˚ atte verktøy eller tjenester du kan bruke for ˚ se a hvordan din mobile hjemmeside vil se ut som et mobilt nettsted: Har du en Mac til ˚ teste deres mobile nettsted med kan iPhoney a være et utmerket valg – og gratis er den ogs˚ iPhoney ikke akkua. rat en emulator, men lar utviklere nettsider for bruk p˚ iPhone. a Her kan du teste bilder og kode spesielt tilpasset et Safari-drevet miljø, med alle de vanlige funksjonene, inkludert portrett-og landskapsmodus, fullscreen, zoom og plugins. iPhoney er en app til din Mac, som du kan laste ned her, og som startes opp som hvilket som helst annet program p˚ din Mac. I a emulatorvinduet taster du s˚ inn URLen til nettsiden du ønsker ˚ a a teste, og dernest bruker du filmenyen til ˚ zoome, eller rotere telefonen a fra st˚ aende til liggende posisjon.

328

Twilert – s˚ vet du hva folk skriver om deg a
8. juni 2011

Twilert er som Google Alerts, men kun for Twitter.

Bruker du Twitter til ˚ markedsføre virksomheten din? Selv om du a ikke gjør det, er det er en stor mulighet for at andre folk snakker om produktene eller merkevaren din, og dette kan det være greit ˚ vite a om. Er det noe dere kan gjøre annerledes, bedre, endre p˚ osv. a, Twilert er det enkleste verktøyet jeg har sett som holder deg oppdatert p˚ alt som blir skrevet om deg p˚ Twitter. . . .eller om konkurrentene a a dine. Du bestemmer. Lag en konto, skriv inn dine søkeord, bestem deg for ˚ f˚ mail daglig, ukentlig eller m˚ a a anedlig, og “that’s it!”. Twitter er enkelt fortalt det samme som Google Alerts, men kun for Twitter. Det her er en veldig enkel tjeneste, s˚ avanserte brukere vil a kanskje ha mer. For bedrifter som kanskje ikke er i gang skikkelig p˚ Twitter, eller den sosiale webben for den sakens skyld, s˚ kan a a det være greit ˚ ha noen verktøy for ˚ i alle fall lytte til den sosiale a a

329

dialogen. Du kan logge deg p˚ med din Google-eller Twitter-konto, a og de ber ikke om mer informasjon fra deg en det. Hvorvidt du bruker Twitter selv, vil jeg uansett sterkt anbefale deg ˚ a bruke ett minutt eller to p˚ ˚ sette opp en konto hos Twilert.com slik aa at du kan overv˚ hva andre skriver om deg! ake

Last ned undersøkelsen – Leser du digitale bøker?
8. juni 2011

Blir den digitale fjøla di brukt til ˚ lese bøker – for deg eller barna a dine? Det er en økende andel av oss nordmenn som leser nyheter og annet digitalt innhold via v˚ digitale fjøl eller smarttelefon. Det er ar ogs˚ en økende trend ˚ lese bøker ogs˚ digitalt, p˚ en iPad eller en a a a a annen form for digital fjøl – for ikke ˚ glemme alle som har kjøpt seg a en Amazon Kindle.

330

Hvor mange er det egentlig som kjøper digitale bøker, hvilke typer av bøker er det vi kjøper, hvor ofte og hvor mye er vi villige til ˚ betale a for en digital bok? Tusen takk til alle som bidro med sine svar. Undersøkelsen ble fullført p˚ kort tid, og svarene er n˚ analysert og a a lagt inn i en presentasjon som du kan laste ned ved ˚ klikke her a

Kun 2 av 10 bedrifter har mobile websider
9. juni 2011

3 gratis verktøy for ˚ teste ut din hjemmeside p˚ smarttelefon og a a iPad Vi bruker mer og mer av v˚ online-tid via en smarttelefon eller ar en digital padde, og da øker ogs˚ viktigheten av at nettsiden din ser a bra ut p˚ mobile plattformer. Bruken av mobilt Internett økte fra 15 a prosent i 2009 til nesten 25 prosent av befolkningen i 2010. Det er nærliggende ˚ tro at veksten vil fortsette i økende styrke i 2011, n˚ a a som 90 prosent av alle telefoner som selges er smarttelefoner.

Det finnes flere mobilabonnenenter i Norge enn det det finnes borgere. I tillegg kan TNS Gallup rapportere om at vi nordmenn stadig handler mere via mobiltelefonen v˚ og at dette er et omr˚ i sterk vekst. ar ade

331

Tidligere i ˚ kom Gartner ut med en rapport om at s˚ mye som ar a 50 prosent av netthandelen i 2015 ville g˚ via mobiltelefoner, s˚ a a viktigheten av ˚ ha en nettside som er utviklet for smarttelefoner øker a for hver dag som g˚ ar. I en egen gjennomgang av 100 selskaper fra forskjellige bransjer – fra teleoperatører, banker, IKT-selskaper, PR- og mediabyr˚ de største aer, norske dagsavisene, flyselskaper og bilutleieselskaper – s˚ var det kun a 21 av 100 selskaper som hadde en hjemmeside tilpasset en mobil. “If you don’t have a mobile strategy, you don’t have a strategy for the future” Eric Schmidt, Google Bedrifters hjemmesider og blogger m˚ i a dag designes og tilpasses for ˚ fungere p˚ smarttelefoner og padder, a a og her er tre gratis verktøy eller tjenester du kan ta i bruk for ˚ se a hvordan din mobile hjemmeside vil se ut p˚ en iPhone, en iPad og en a smarttelefon med Opera Mini browser. iPhoney

Har du en Mac til ˚ teste deres mobile nettsted med kan iPhoney a

332

være et utmerket valg – og gratis er den ogs˚ iPhoney ikke akkua. rat en emulator, men lar utviklere nettsider for bruk p˚ iPhone. a Her kan du teste bilder og kode spesielt tilpasset et Safari-drevet miljø, med alle de vanlige funksjonene, inkludert portrett-og landskapsmodus, fullscreen, zoom og plugins. iPhoney er en app til din Mac, som du kan laste ned her, og som startes opp som hvilket som helst annet program p˚ din Mac. I a emulatorvinduet taster du s˚ inn URLen til nettsiden du ønsker ˚ a a teste, og dernest bruker du filmenyen til ˚ zoome, eller rotere telefonen a fra st˚ aende til liggende posisjon. Et glimrende utgangspunkt og veldig rask og enkel ˚ bruke, og ikke a minst gratis. Som du kan se av iPhoney er ikke bloggen min særlig pen ˚ lese p˚ en iPhone, det er ogs˚ derfor jeg har installert feks WPTouch a a a til WordPress for at den skal være mer mobil-vennlig. Alternativt kan du ogs˚ lese bloggen som egen iPhone-app her a iPad Peek Med nærmere 200,000 iPad eiere i Norge i dag, og kanskje s˚ mange a som 500,000 (skal vi tro TNS Gallup) innen ˚ er omme, er det nok aret ogs˚ viktig ˚ tilpasse hjemmesiden sin til en iPad og andre digitale a a fjøler. Med iPad Peek kan du enkelt via et web-basert verktøy simulere din hjemmeside, med fult funksjonelt iPad-tastatur for ˚ taste inn a hjemmesiden eller bloggen du skal teste.

333

iPad Peek kan du selv teste ut her Opera Mini Simulator

Med godt over 120 millioner solgte smarttelefoner med Opera brow-

334

seren forh˚ andsinstallert s˚ kan det være kjekt ˚ sjekke ut hvordan a a nettsiden deres ser ut i Opera. Denne tjenesten er som de to andre ogs˚ gratis, og krever i tillegg Java for ˚ kjøre, men utover det er det a a ikke noe hokus-pokus. Tast inn nett-adressen i URL-feltet p˚ mobilen, a og se for deg selv hvordan siden din vil oppleves. Opera Mini simulatoren sjekker du ut her. App eller mobil web? Personlig er jeg en app-fantast, men jeg tror samtidig ikke at apps er svaret p˚ alt. Jeg surfer mye p˚ nettet fra min iPad og iPhone selv, a a og er overrasket over at det er s˚ f˚ norske selskaper som har tilpasset a a seg den nye hverdagen. Ser det d˚ arlig ut – vanskelig ˚ lese – og altfor a vanskelig ˚ trykke p˚ de rette knappene, s˚ blir heller ikke nettsiden a a a din besøkt – av en stadig større andel av oss som bruker stadig mer tid p˚ nett via v˚ mobile enheter. a are Av de 100 selskapene jeg sjekket ut var jeg feks spesielt overrasket over at INGEN av teleoperatørene hadde en hjemmeside som kunne leses p˚ en mobil. Tenk deg det potensialet som ligger i at du kan bestille a deg ny mobil fra din gamle mobil, eller at du kan skifte operatør der og da. Det var heller ingen av de mest kjente nettbutikkene som kunne tilby sine kunder en mobilside, og av de mest kjente bankene var det for eksempel kun DNBNor som kunne skilte med sin mobilside.

335

Best stod det kanskje til med bilutleie-selskapene hvor b˚ Sixt, ade Hertz og AutoEurope hadde en hjemmeside for smarttelefoner, mens det feks kun var Widerø som var representert blant flyselskapene. Av 26 IKT-selskaper var det kun IBM, Cisco, Logica og Opera Software som var tilpasset. Mest skuffet og overrasket var jeg kanskje over at INGEN av mobilprodusentene selv hadde tilpasset sine hjemmesider for nettopp mobiltelefoner – inkludert det store eplet ogs˚ . . . a. Trenger du hjelp for ˚ komme i gang med ˚ tilpasse hjemmesiden din a a for mobil, sjekk ut Geir Sand sin blogg – han er daglig leder i InCent og selvutnevnt mobil guru. Foto: FreeDigitalPhotos.net

336

”Fra pikerom til styrerom” – bør alle bedrifter blogge?
15. juni 2011

Direkte dialog, raskere tilbakemeldinger, økt troverdighet og styrking av merkevaren.

Bedriftsblogging er sp˚ en sterk vekst i arbeidet med ˚ tette b˚ og add a and relasjoner mellom bedrifter og kunder. Mens en hjemmeside er formell og informativ, vil en bedriftsblogg være det motsatte – uformell, ˚ apen og ærlig, og mer kommunitativ enn bare informativ. De færreste bedriftene i dag har en blogg, og av de som har er det ytterst f˚ som kan skryte av ˚ holde den oppdatert. I USA har en av a a fem bedrifter en bedriftsblogg, men disse bloggene blir kun oppdatert en gang i ˚ hva gjelder gjennomsnittet. Det er med andre ord svært aret f˚ som holder en god frekvens, mens de fleste begynner friskt – og g˚ a ar fort tom for b˚ energi, tid og ideer. ade Ikke rosa, men bl˚ a Mens det finnes tusenvis av jenter som blogger om slanketips og moteriktige vesker, er det derimot veldig f˚ bedriftsblogger ˚ finne. a a

337

En av Norges kanskje mest kjente mannelige bloggere, Thomas Moen, beskriver disse pikene som s˚ akalte rosabloggere: ”En jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til ˚ fortelle a verden hva hun har p˚ seg, hva slags sminke hun foretrekker samt a hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.” Fra rosa til bl˚ att En bedriftsblogg bør i s˚ m˚ kanskje da f˚ fargen bl˚ – som ”The a ate a a Big Blue” ofte ble brukt for ˚ beskrive IBM. Bl˚ eller rosa, det spiller a a vel egentlig ikke s˚ stor rolle, men det er for s˚ vidt viktig ˚ skille a a a mellom disse to blogg-formene. Mens en privatblogg har til hensikt ˚ profilere kun seg selv, har en bedriftsblogg til hensikt ˚ profilere a a bedriften, gjennom en eller flere ansatte. Disse skal assosieres med den bedriften de jobber i, og f˚ bedriften til ˚ a a: • ”se bedre ut”: • oppleves mer visjonær • bli mer kunnskapsrik – du lærer n˚ du skriver ar • bli opptatt av kundene, og oppfattes mer opptatt av kundene • være mer personlig, uformell og ˚ apen Mens hjemmesiden til en bedrift skal fremst˚ ”politisk korrekt” og a med en formell og informerende tone, er det ikke slik at man skal være ”ukorrekt” p˚ bloggen, men tonen skal i allefall være langt a mer uformell, ˚ apen og ikke minst folkelig – for ˚ kommunisere. En a hjemmeside er mer en-veis i informasjonen, mens en blogg er mer to-veis og kommuniserende. Den beste grunnen til en folkelig blogg, utover det allerede nevnte er at trenden med sosiale medier er at bedriftene streber etter ˚ bli a mer kundesentrerte og fokuserte – fordi kundene krever det gjennom sosiale medier. De fleste bedrifter blogger ikke

338

Det er veldig f˚ norske bedrifter i dag som har en bedriftsblogg, og a det er heller ingen spesifikk bransje som peker seg ut som ledende eller førende.

Under har jeg listet opp noen bedrifter med en blogg, fra forskjellige bedriftssegmenter og med forskjellige motiver og m˚ alsetninger. • Stormberg (blogg.stormberg.no og turblogg.stormberg.no) • Sparebank1 (pengeroglivet.no) • Halogen (kjokkenfesten.no) • Veidekke (Terjes-tanker.no) • Finn.no (labs.finn.no) • Nordic-Choice (petterstordalen.no) • Cappelen Damm (forlagsliv.no) • NRK (NRKBeta.no) • St. Olavs Hospital (Pulsen)

339

• Handelshøyskolen BI (Rektors Blogg) • NetCom (NetComBlogg.no) • Tele2 (Tele2Beta.no) • G-Sport (ektesportsglede.no) • Oslo Sportslager (oslosportslager.no/blogger.aspx) • Kari Traa (blog.karitraa.com) • LilleVinkelSko (skobloggen.lillevinkelsko.no) • Shoe Lounge (ShoeLounge.no/blogg) • Meltwater (meltwater.com/blogs) • Steria (sterkblanding.no) • Ventelo (blogg.ventelo.no) • Nordea (newsroom.nordea.com/no) I følge en undersøkelse fra Forrester Research var det kun 16 prosent av oss (dette var en amerikansk undersøkelse fra desember 2008) som stoler p˚ bedriftsblogger. Til sammenligning stolte 77% av oss p˚ a a eposter vi fikk av folk vi kjente. ˚rsakene kan være mange, d˚ A arlig innhold kombinert med det faktum at det er s˚ f˚ som oppdaterer a a sine blogger mer enn en gang i ˚ aret s˚ er det heller ikke s˚ mye ˚ a a a ha tiltro til. Konsistens og kvalitet er nøkkelen kan det se ut som. Vi skal heller ikke stikke under en stol at vi nordmenn ogs˚ er langt a mer tillittsfulle, faktisk de mest tillittsfulle i Europa i følge European Social Survey s˚ sannsynligheten er stor for at vi i større grad vil a stole p˚ blogger mer enn hva tilfellet er i USA. a Bedriftens hjemmeside er ikke det samme som en bedriftsblogg

340

En blogg er et personlig medie, og nettopp derfor er det ekstremt viktig ˚ være ærlig og ekte. Det kan være mange grunner til ˚ starte a a opp en blogg, avhengig av hvor kjent bedriften din er, og ikke minst hva bedriften driver med. Hensikten er uansett som oftest den samme – et ønske om ˚ gi a bedriften et mer menneskelig ansikt utad, for p˚ denne m˚ a aten opptre med større troverdighet og med en tettere dialog med sine kunder. Ambisjoner og m˚ alsetninger kan selvsagt være forskjellig fra bedrift til bedrift, men felles for alle som lykkes med en bedriftsblogg er at de har en god plan med den: • Vise frem ekspertene og profilene i selskapet • Bygge merkevaren og p˚ avirke omdømmet • Styrke tillitten gjennom en mer personlig tilnærming til kundene over en digital plattform • Kundeservice og kriseh˚ andtering Det er mange gode grunner til at bedrifter bør vurdere en bedriftsblogg: • En blogg kan enkelt hjelpe din SEO-strategi

341

• En blogg byr p˚ en fantastisk plattform for ˚ engasjere og forst˚ a a a dine kunder bedre • Mens en hjemmeside primært fokuserer p˚ selskapet ditt, kan a en blogg hjelpe deg til ˚ posisjonere ledere og andre viktige a medarbeidere som eksperter p˚ sitt felt a • Godt innhold vil p˚ avirke dine lesere til ˚ komme tilbake – til a b˚ blogg og bedriftens hjemmeside ade • Med de riktige profilene i selskapet til ˚ blogge vil dette raskt a kunne utvikle seg til en mer p˚ alitelig kilde til nyheter enn for eksempel pressemeldinger Ulempene er der ogs˚ som for eksempel: a, • Siden en blogg i stor grad har til hensikt ˚ skape profiler omkring a bedriften, vil dette kunne medføre potensielle interessekonflikter n˚ og hvis en av de blogg-ansatte forlater bedriften. ar • Hvis kvaliteten og frekvensen ikke opprettholdes vil lesere raskt forsvinne. Det gjelder ˚ ha en klar formening om HVA en skal a skrive om, og hvorvidt man klarer ˚ skrive omkring dette temaet a hver uke, eller en gang i m˚ aneden for eksempel. Hvorfor blogger enkelte bedrifter? Siden en bedriftsblogg er en del av virksomhetens digitale arena er det veldig viktig at b˚ blogg og hjemmeside knyttes sammen, slik ade at lesere enkelt kan forbinde selskapet og bloggen til hverandre, og ogs˚ enkelt bevege seg mellom de. Mens hjemmesiden til bedriften a representerer den profesjonelle arenaen, skal bloggen representere den personlige. Fra den formelle til den mer uformelle – og ikke minst personlige tonen. Turtøy-bedriften Stormberg er et kjent selskap for mange, ogs˚ for de a som er opptatt av sosiale medier. Selskapets administrerende direktør, Steinar J. Olsen, er et kjent ansikt for mange, som selskapets øverste leder, blogger, foredragsholder og en samfunn- og miljløengasjert leder.

342

Bedriftsbloggen til Stormberg ble startet i april 2009. Det er Steinar selv (lett ˚ bli p˚ fornavn med en adm. dir. som byr s˚ mye p˚ seg a a a a selv som Steinar) som skriver, og det gjør han s˚ ofte han kan. a ”Vi etablerte en bedriftsblogg for dialog, for ˚ lære, av komersielle a hensyn og for ˚ formidle mitt og selskapets samfunnsengasjement.” a skriver Steinar i en Twitter-melding til meg n˚ jeg spør om hvorfor ar de startet bedriftsbloggen deres. Teleoperatøren NetCom var ogs˚ relativt tidlig ute med ˚ lansere a a sin blogg, høsten 2009, og Netcoms Tor Andre Wigmostad skriver følgende om deres bakgrunn for ˚ blogge: a “Gjennom iPhone- og Smart-bloggen v˚ ønsker vi ˚ gi kunder tips om ar a hvordan de kan bruke telefonen mer effektivt. Vi vil vise v˚ kunder are at vi kan v˚ egen teknologi. For NetCom-bloggen v˚ var det viktig ar ar ˚ finne en kanal for oss ˚ skrive om temaer som ikke helt passer a a andre steder, enten p˚ grunn av størrelsen p˚ nyheten eller hvordan a a vi ønsker ˚ kommunisere om den.” a Ved Universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs Hospital, skriver Frode Nikolaisen til meg at de blogger først og fremst fordi“Vi ønsker ˚ a gi fagmiljøene ved St. Olavs Hospital en arena for ˚ spre informasjon a om sine fagomr˚ ader.” De startet bloggen sin september 2009, og blogger s˚ ofte de kan, via utvalgte fagpersoner frau like miljøer, men a ikke minst fra administrerende direktør ved sykehuset. Konsulentselskapet Halogen var veldig tudlig ute med sin blogg – Kjøkkenfesten.no ble startet allerede i 2008, og oppdateres hver uke, med bidrag fra mange profiler i selskapet. Jørgen Helland, leder for Internettmarkedsføring i Halogen skriver følgende n˚ jeg spør han ar

343

om hvorfor de startet sin blogg: ”Først og fremst for ˚ øke salget og a øke kundetilfredsheten.” Bokforlaget CappelenDamm lanserte Forlagsliv.no i mai 2011 og Handelshøyskolen BI lanserte sin blogg i februar samme ˚ Sistnevnte ar. for ˚ ha en “. . . arena hvor rektor/ toppleder kan komme i dialog med a noen av sine m˚ algrupper.” mens CappelenDamms ambisjoner med sin blogg var“˚ etablere en ny informasjonskanal, ˚ utvide mulighetene a a for aktiv markedsføring og for ˚ oppn˚ dialog med bokkjøperne.” a a Felles for alle bedriftsbloggene er at selskapets designprofil er i varetatt, mens varemerket er tonet ned til fordel for individet. Visuelt pent og veldig virkningsfult.

Stikk i strid med mine r˚ om ˚ bestemme seg for en fast frekvens, s˚ ad a a svarte de fleste bedrifter jeg snakket med at de blogger s˚ ofte de kan, a uten en fast frekvens. Derimot er det ingen tvil om at det er først og fremst daglig leder og administrerende direktør som blogger. Og det ser heller ikke ut som det er store forskjellene p˚ oppfattelsen av hva a man f˚ igjen for ˚ blogge: ar a

344

Den sosiale webben er personlig, og en bedriftsblogg hjelper nettopp til ˚ skape en mer personlig dialog og kommunikasjon mellom selskap a og kunde, med de forretningsmessige fordeler det kan – og vil gi. Som med alt annet i en bedrift s˚ trenger man en god plan for ˚ a a lykkes. En bedriftsblogg er s˚ aledes intet unntak, tvert i mot siden s˚ a mange ser ut til ˚ bruke administrerende direktører og ledere til ˚ a a være bloggere. Lag en blogg-plan Suksesskriteriene til en bedriftsblogg bør være tilsvarende de til selskapet, og derfor er det viktig ˚ kunne konkretisere HVA som definerer a suksess – og hvordan dette skal m˚ ales. • Hvilke m˚ alsetninger har bedriften med bloggen? • Hvordan kan du m˚ suksess i forhold til de forskjellige ale m˚ alsetninger? • Hva skal bedriften primært skrive om og fokusere p˚ a? • Hvem er primært leseren? • Hvordan skal leseren primært finne bloggen din? – Via hjemmesiden til bedriften, Facebook, LinkedIn, Twitter, søkemotorer, markedsføring, visittkort, email-signatur, med mer. N˚ m˚ ar alsetninger er spikret er det viktig ˚ tegne opp en plan for a innhold, struktur, budsjett og suksesskriterier. • Hva skal bedriften blogge om? • Hvor ofte skal bedriften blogge? • Hvor skal bedriften hente ideer for innhold • ..og p˚ hvilken plattform skal bedriften blogge p˚ – WordPress, a a Blogger, etc • Hvilke investeringer vil bedriften gjøre for ˚ opprettholde en a god blogg? – Domene-kostnader

345

– Hosting – Grafisk-design og utforming – Ekstern bistand for ˚ skrive a – Andre kostnader (interne som eksterne) – Hvordan skal trafikk til bloggen genereres? ∗ SEO & SEM ∗ Nyhetsbrev ∗ Banner annonser ∗ Trykking av nye visittkort med blogg-adresse ∗ Kommentarer p˚ andre blogger a Det gjelder ˚ vite hvor man er for ˚ vite hvor man skal, og derfor er det a a nettopp s˚ viktig at blogg-strategien henger sammen med bedriftens a overordnede forretningsstrategi. En blogg kan p˚ mange m˚ hjelpe a ater bedriften mot m˚ alene, gitt at det planlegges og eksekveres godt – med et godt innhold og levert konsekvent over tid. Jeg ønsker alle bedrifter som ønsker ˚ etablere et nærere forhold til sine eksisterende og nye a kunder lykke til med sin bedriftsblogg. Bilde: FreeDigitalPhotos.net

Det er bare ˚ glede seg til iOS5! a
16. juni 2011

Funksjon-for-funksjon gjennomgang av en fantastisk oppgradering! Jeg var heldig ˚ f˚ tak i iOS5 i forrige uke, og har hatt et par dager a a ˚ leke meg med det. Oppgraderte først iTunes, dernest stod en tøff a oppgradering av iPad2 og iPhone4 for tur.

346

Det her er en beta, s˚ jeg m˚ akseptere at oppgraderingen gikk skeis, a a for det gikk den i begge tilfeller. Med det meste av mine dataer liggende i skyen fra før av, s˚ er det ikke s˚ farlig, selv om jeg mistet a a lokale bilder, SMS og det som kanskje var mest irriterende – hele mappe-strukturen p˚ mine apps. Uansett, etter et par timer var iOS5 a p˚ plass, og det var p˚ tide ˚ leke seg litt. a a a Jeg har tatt utgangspunkt i en særdeles god oversiktsmodell fra PCMag.com – som tar for seg 13 nye iOS-funksjoner, og selv om de sammenligner dette mot Android, WP7 og Blackberry, s˚ vil jeg a konsentrere meg om ˚ oppsummere mine erfaringer med disse nye a funksjonene. Som navnet ogs˚ antyder, s˚ er ikke det her er liten oppdatering eller a a oppgradering av iOS4, men en langt større og omfattende oppussing av hele Apple iOS-opplevelsen. Min forkjærlighet til Apple var sterkt knyttet til det sømløse – samarbeidet, forholdet og opplevelsen av hvordan Apple-enhetene spiller p˚ samme lag, p˚ en m˚ ingen andre a a ate i dag kan tilby. Denne opplevelsen blir n˚ ytterligere forsterket, og a

347

ikke minst gjort enda mer mobil, n˚ som ikke enhetene m˚ kables opp a a mot iTunes lenger. La oss se p˚ funksjon for funksjon: a

Unified Notifications – meldingstjenestene

Dette er ingen ny tjeneste i s˚ m˚ men layouten er annerledes – og a ate, dertil ogs˚ valgmulighetene. N˚ telenfonen st˚ i lukket modus vil a ar ar du f˚ opp (hvis du vil) meldinger knyttet til utvalgte tjenester – som a

348

feks epost, Facebook-meldinger, kalender-invitasjoner, SMS, MMS og Twitter-meldinger. Du kan selvsagt velge hvis og hvordan du vil motta disse meldingene, i oppsettet ditt, som illustrert under:

I praksis f˚ det her en stor betydning for deg, hvis du velger feks ar bannere – for da vil du i et annet program eller spill ikke bli forstyrret p˚ samme m˚ som du kanskje ble tidligere ved ˚ bruke den generelle a ate a varsleren, ved at du kun f˚ opp en liten banner øverst p˚ skjermen, ar a som ogs˚ forsvinner etter en liten stund hvis du ikke velger ˚ trykke a a p˚ den. a Det er rart med – jeg savnet det ikke før jeg fikk det, men dette kommer jeg til ˚ savne stort hvis det skulle forsvinne. a

Phone-to-Phone Messaging

349

Dette er min favoritt s˚ langt, og det av flere ˚ a arsaker. For det første kan jeg n˚ f˚ tekstmeldinger p˚ min iPad, slik at jeg a a a ikke trenger ˚ ha min iPhone liggende i nærheten i tilfelle feks min a kone skulle sende meg en SMS. Med en iPad p˚ fanget p˚ kvelden a a blir det kjedelig ˚ m˚ bruke iPhone for ˚ svare p˚ tekstmeldinger, a atte a a og med denne løsningen p˚ plass kan jeg n˚ velge om jeg vil svare p˚ a a a iPhone eller iPad. I tillegg vil dette ogs˚ n˚ gi meg muligheten til ˚ sende tekstmeldinger a a a fra min iPhone til ungenes iPod Touch – eller i deres tilfelle siden de kun er 5 ˚ – bildemeldinger ar Har testet det mellom min iPad og iPhone, og det fungerer som en drøm! I oppsettet er dette veldig enkelt ˚ sette opp, og fra et iPhone st˚ a asted er det ingenting ˚ tenke p˚ etter at oppsettet er p˚ plass. Sender du a a a tekstmeldinger til en Android-bruker, blir det sendt som tekstmeldinger, eller hvis iMessage ikke er tilgjengelig. Ulempen er selvsagt at dette kun fungerer mellom iOS-enheter.

350

Newspaper/Magazine subscriptions Det har dukket opp et nytt ikon p˚ min iPad og iPhone som heter a Aviskiosk, men enn s˚ lenge er det ikke noe innhold her, s˚ det gjenst˚ a a ar ˚ se hvilken suksess dette blir. a Advanced Reminder System

351

Huskelapper og lister er jo ikke noe nytt i seg selv, men det unike her er selvsagt at huskelappene blir synkronisert mellom alle enhetene, samt at du n˚ kan velge ˚ bli p˚ a a aminnet om oppgaven basert p˚ dag, a tidspunkt og lokasjon – eller alle tre! Appen er som alltid med Apple enkel ˚ bruke, intuitivt som det skal være, s˚ det er fare for at andre a a apps m˚ vike vei for denne nye tjenesten. a

System-Wide Twitter Integration Twitter-integrasjonen er ogs˚ en ny funksjon som jeg liker veldig godt a – det samme gjelder ogs˚ Facebook, noe som er direkte med p˚ ˚ a a a gi meg Facebook- og Twitter-oppdateringer som en del av den nye notifications-tjenesten. N˚ f˚ du anledning til ˚ sende en Twittera ar a melding fra egentlig hvor som helst i din telefon. Twitter-appen m˚ a fortsatt installeres, men etter at du har gjort det, og logget deg p˚ via a Instillinger, s˚ er det tut-og-kjør, og det hele ser ogs˚ utrolig lekkert a a ut! Quick Camera Access

352

Denne nye funksjonen kan kanskje virke litt unødvendig, men ettersom flere og flere av oss bruker mobilen som v˚ primære fotoapparat, art s˚ er det viktig ˚ kunne komme seg raskt til selve kameraet n˚ a a ar blinkskuddet skal taes. N˚ telefonen er i lukket modus, vil kamerar ikonet dukke opp ved at du dobbel-klikker p˚ home-knappen, og a derifra er det bare ˚ knipse i vei. N˚ du er ferdig med ˚ ta dine bilder, a ar a avslutter du appen, og du havner tilbake til lukket modus. Dette er ikke en funksjon jeg ikke visste at jeg ville ha, for dette har jeg savnet alle de gangene jeg ikke har rukket ˚ f˚ opp kameraet a a tidsnok til ˚ ta de bildene jeg ville ta. a Det er ogs˚ verdt ˚ nevne at du n˚ kan knipse bilder ved ˚ bruke a a a a volumknappen din – en funksjon som Apple lenge har stengt andre foto-apps til ˚ kunne gjøre. a

353

Photo Editing Tools Ja, n˚ har du f˚ noen muligheter til ˚ redigere bildene dine rett fra a att a album-appen din, og det er bra – for de enkle operasjonene. • Rotere • Croppe/Klippe • Fjerne røde øyne, og • en tryllestav for ˚ forbedre bildet. a Jeg kommer uansett ikke til ˚ fjerne PaintShop Express eller andre a gode bilde-redigerings-app av den grunn, til det er det rett og slett for begrenset, men det er uansett bedre enn ingenting. Tabbed Browsing La meg først si at det er rart at dette ikke har kommet tidligere, og at feks ikke Google forlengst har inkludert det her p˚ Androida plattformen, spesielt siden “it makes sence” og alle andre n˚ har a det. . . spørs om det ikke er like rundt hjørnet. Uansett, dette er en god tilleggsfunksjon – og kun for iPad:

354

Reader View Jeg er en stor fan av Instapaper, og bruker det utrolig mye p˚ kryss a og tvers av min iPhone, iPad og Mac. Med Leseliste n˚ inkludert a p˚ iPhone og iPad s˚ nærmer Apple seg Instapaper, men enn s˚ a a a lenge har jeg ikke funnet ut hvordan jeg inkluderer min Safari-browser p˚ Mac, samt at Instapaper ogs˚ har inkludert delingsfunksjoner a a mot email, Twitter, etc – s˚ enn s˚ lenge forblir Instapaper min a a favoritt. Derimot vil den rene “leser” funksjonen i browseren, spesielt p˚ iPhone gjøre det mye enklere utifra en ren leseopplevelse ˚ lese a a artikler direkte p˚ din iPhone – med større font og fri fra all reklame a og andre forstyrrende elementer.

Rich-Text emails & PC-Free Setup, Updates Ikke merket noe endringer hva gjelder mail som s˚ adan, annet enn at jeg n˚ har muligheten til ˚ b˚ markere leste mailer som ulest, samt a a ade ˚ kunne flagge de for oppfølging. Den største og beste endringen her er a

355

selvsagt at vi n˚ fremover – ETTER oppgraderingen til iOS5 n˚ skal a a slutte ˚ m˚ kable oss opp til v˚ PC for ˚ oppgradere telefonen! a atte ar a

Wi-Fi Sync Det her ELSKER jeg – alt synkroniserer over Wi-Fi n˚ Tar jeg et a. bilde p˚ min iPhone havner det raskt p˚ min iPad, og motsatt. Disse a a nye funksjonene, kombinert med automatisk nedlastning av musikk, apps og bøker, iCloud-tjenester som tar backup av alt jeg ønsker, og det gratis for inntil 5 GB, er bare helt nydelig. I tillegg – ogs˚ helt fantastisk – er at min iPhone og iPad n˚ automatisk a a synkroniseres med min iTunes p˚ Mac. Har det vært vanskelig før ˚ a a vurdere andre enn Apple for meg, s˚ har det nesten blitt umulig n˚ . . a a. s˚ fremt de sm˚ buggene i beta’n forsvinner n˚ den offisielt lanseres a a ar og gir meg tilbake batterikapasitet man kan leve med.

Konklusjon Mange endringer og store forbedringer, men det er helt klart at iOS5 fortsatt er en beta-release. Flere apps vil ikke starte, eller oppføre seg skikkelig. Batterikapasiteten er sterkt redusert, og telefonen blir av og til ogs˚ veldig varm! a ..ogs˚ kan det være irriterende ˚ hele tiden f˚ opp “Velg Wi-Fi” selv a a a om dialogboksen ikke viser ett eneste Wi-Fi nettverk ˚ velge” a

356

Noen av tjenestene er heller ikke 100 prosent ferdig, men alt i alt lover dette virkelig godt!

Bilde: FreeDigitalPhotos.net

357

Tatovert før skolestart!
20. juni 2011

SAS sin sjef for sosiale medier har lovet ˚ tatovere seg n˚ de f˚ a ar ar 100,000 Facebook-venner Med dagens veksttrend hva gjelder antall nye Facebook-medlemmer for SAS, vil milepælen p˚ 100,000 n˚ 12 a aes dager inn i august – hvilket vil utløse SAS sin sjef for sosiale medier, Christian Kamhaug, sin lovnad om ˚ tatovere seg med en SAS-logo! a Sjefen holder ord, eller? Christian Kamhaug ble rett før jul i fjor ansatt som Head of Social Media i SAS, og den nye sjefen gikk friskt ut og lovet ˚ tatovere SASa logoen p˚ kroppen dersom flyselskapet fikk 100.000 fans p˚ Facebook a a i løpet av 2011. “I desember passerte vi 50.000 fans p˚ Facebook og da ga vi bort 50.000 a EuroBonus-poeng til den norske kvinnen som var v˚ fan nummer ar 50.000. Dette var ikke noe vi annonserte p˚ forh˚ a and, og vi kommer til ˚ gjøre flere sm˚ a astunt gjennom hele ˚ aret. Ett av disse er at jeg har lovet at om vi klarer ˚ passere 100.000 fans i 2011 s˚ skal jeg tatovere a a SAS-logoen et sted p˚ kroppen – og la v˚ fans p˚ Facebook stemme a are a over hvor jeg skal ha den”, sa Christian Kamhaug i SAS til Kampanje den gangen.

358

Raskere vekst enn antatt? I august 2010 hadde SAS rett over 37,000 medlemmer, og fire m˚ aneder etter passerte de som tidligere nevnt 50,000 grensen. Det skulle tilsi en vekst p˚ ca 3,200 nye medlemmer hver m˚ a aned, og med en liten vekst i 2011 var det ogs˚ liten sjanse for at milepælen p˚ 100,000 a a medlemmer ville bli n˚ add. Fasiten med stødige 3,200 nye medlemmer hver m˚ aned ville tilsvart rett under 90,000 medlemmer n˚ vi feiret ar overgangen til 2012. Slik ser det derimot IKKE ut til ˚ bli for SAS og deres sjef for sosiale a medier – morsomt for oss, veldig bra for SAS, men kanskje litt kjedelig for Christian Kamhaug – som ikke bare lovet ˚ tatovere SAS-logoen, a men som ogs˚ skal la oss som SAS-medlemmer p˚ Facebook f˚ lov til a a a ˚ bestemme HVOR! a

359

I perioden desember til mai vokste antallet medlemmer seg med nesten 27,000, hvilket tilsvarer en m˚ anedlig vekst p˚ formidable 5,400 nye a medlemmer, og i dag – 20. juni – teller antallet medlemmer 88,050 i skrivende stund, s˚ man kan si at Christian Kamhaug p˚ mange a a m˚ har vokst dobbelt s˚ raskt p˚ Facebook som han selv trodde ater a a n˚ han p˚ ny˚ kom med “tatoverings-initiativet” sitt. ar a aret Godt jobbet, og gratulerer med den suksessen! P˚ litt over en m˚ a aned – mellom 11. mai hvor jeg sist m˚ og i dag, alte 20. juni – har medlemsmassen vokst med formidable 8,600, og med den takten vil 100,000 medlemmer p˚ Facebook allerede være i m˚ a al den 12. august – rett før skolestart med andre ord. 100,000 i løpet av sommerferien?

360

Det er derimot to grunner til at 100,000-m˚ kan bli n˚ mye alet add tidligere enn 12. august: • Vi g˚ raskt mot sommerferie, og det er stor sansynlighet for at ar veksten av medlemmer vil øke frem mot fellesferien, og • sjefen selv – Richard Gustafson – stiller opp p˚ Facebook-chat i a morgen, tirsdag 21. juni rundt lunsjtider. Hvis sistnevnte blir en vellykket kampanje, og SAS makter ˚ mara kedsføre dette møtet skikkelig s˚ vil antallet medlemmer aksellere a kraftig, noe som kan hjelpe oss og hjelpe Christian Kamhaug mot en flott SAS-tatovering som han kan vise frem i løpet av sommerferien allerede! Facebook-chatten med Richard G. kan du bli med p˚ her – a p˚ Facebook-siden til SAS! a

Glem den gamle notatblokka – Ghostwriter Notes for iPad
21. juni 2011

Nydelig notatblogg som komplimenteres perfekt med Dropbox og Evernote Har du kjøpt deg en iPad, men fortsatt ikke klart ˚ gi slipp a

361

p˚ den gamle notatblokka? Synes du det tar litt tid ˚ først skrive a a notater for h˚ and, for s˚ ˚ skrive de ned p˚ PC-en etterp˚ aa a a?

Produktivitetstap kaller jeg det, men med Ghostwriter Notes – helst sammen med en stylus penn, og komplimentert sammen med markedets beste app for samling av notater, bilder, lydklipp med mer – Evernote – s˚ kan du en gang for alle legge den gamle notatblokka p˚ a a hyllen! Ghostwriter Notes for iPad har et enkelt grensesnitt, men det gjør ogs˚ sitt til at den blir enkel ˚ bruke – og dermed blir den ogs˚ a a a brukt. “Det enkle er ofte det beste” som det heter.

362

Just Mobile Stylus pen

Det er derimot ikke enkelt ˚ skrive eller tegne med fingeren, s˚ skal a a det bli noe dreis p˚ notatføringen din p˚ Ghostwriter Notes s˚ vil jeg a a a anbefale deg ˚ g˚ til anskaffelse av en skikkelig pen. Tok meg en tur a a ned til humac i g˚ p˚ Ullev˚ og kjøpte meg en Just Mobile Alupen for ar a al den nette sum av 299 kroner, og vips s˚ var løsningen p˚ plass. N˚ kan a a a

363

jeg bruke Ghostwriter Notes for ˚ tegne, skrive – velge papir underlag a (linjer, ruter, med mer) – blekk, kulepenn, tusj, visklær osv – og n˚ ar jeg er ferdig velge ˚ lagre notatene rett i Ghostwriters egen bokhylle, a eller eksportere notatene som PDF p˚ email, overføre notatene til a min Dropbox konto, til Evernote, lagre det som et bilde, overføre det til mitt iTunes bibliotek, eller skrive det ut p˚ printere som støtter a AirPrint – som feks den nye ePrint-serien til Hewlett-Packard. Pass p˚ hvor du legger h˚ a anda di Som med alle multi-touch skjermer s˚ er det en liten øvelse ˚ skrive a a eller tegne p˚ en iPad med fingeren eller med en penn, uten at resten a av h˚ andflaten rører skjermen. Etter noen minutter med øvelse s˚ satt a det godt for min del, og deretter gikk det veldig smertefritt ˚ bruke a Ghostwriter Notes for iPad.

Det jeg spesielt likte var at n˚ du skal skrive med penn s˚ blir ar a skjermen delt i to, hvor den øvre delen viser deg siden som s˚ adan, mens den nedre delen som skal brukes til ˚ skrive p˚ forstørres a a, slik at det blir enklere ˚ føre pennen. Graden av forstørrelse kan a

364

du selv bestemme, og n˚ du begynner ˚ nærme deg slutten p˚ ar a a skrivefeltet, flytter forstørrelsesglasset seg automatisk videre slik at du kan fortsette ˚ skrive uten avbrudd. En egen knapp for linjeskift a gjør at du flytter deg ned til neste skrivelinje. Akkurat s˚ enkelt og a intuitivt at Ghostwriter Notes blir ˚ bruke fremover. a Du kan ogs˚ importere bilder – enten fra ditt clipboard eller direkte a fra kamera albumet ditt – om du har et bilde du vil kommentere eller tegne p˚ a. Kort oppsummert: • H˚ andskrift med støtte for flere typer penner og markører • Import og kommenter PDF-dokumenter – via URL, iTunes eller Dropbox • Legg til bilder for ˚ kommentere eller tegne a • Send notater som e-post, konvert som PDF-dokument • Last opp notater til Dropbox eller Evernote • Og skriv ut via støtte for tr˚ adløs utskrift Les mer – og last ned – Ghostwriter Notes for iPad her

Du vil tape markedsandeler og terreng
22. juni 2011

Selskaper i dag M˚ tilpasse nettsidene sine for mobilsurfing! Det er A like greit ˚ kalle en spade for en spade. 90 prosent av alle telefoner a som selges i dag er smarttelefoner, og smarttelefon-penetrasjonen i Norge nærmer seg 50 prosent. Norge og nordmenn er en mobil-nasjon som konsumerer mer og mer av sitt daglige Internett-innhold via mobile enheter. Kun to av 10 bedrifter har i dag tilpasset seg den nye hverdagen. N˚ m˚ bedriftene følge etter og tilby sine tjenester mobilt a a for ˚ ikke miste markedsandeler og terreng. a

365

Flere smarttelefoner enn PC-er Det er flere mobilabonnementer i Norge enn antallet nordmenn, og globale salgsestimater for 2011 viser for første gang at det vil selges flere smarttelefoner enn stasjonære- og bærbare datamaskiner kombinert. Den mobile revolusjonen endrer alt – m˚ aten vi søker etter informasjon via Google, til hvordan vi sosialiserer oss med Facebook. Spillmarkedet er i store endringer p˚ grunn av v˚ mobile vaner og det samme a are gjelder hvordan vi kjøper varer og tjenester. P˚ den mobile fronten a vil vi oppleve at søk, sosiale medier, spill og kjøp av varer vil komme sammen – for ˚ p˚ a avirke oss, gjøre oss mer lojale, underholde oss og gi oss”det vi trenger, n˚ vi trenger det, og hvor vi trenger det!” ar Telefon blir ikke lenger brukt primært til ˚ ringe med a Det er lenge siden mobiltelefoner kun ble brukt til ˚ ringe med, og i a en undersøkelse jeg utførte mot sm˚ og store bedrifter i mars 2011 a spurte jeg hva de brukte telefonene sine til.

366

Tidligere i ˚ kom Gartner ut med en rapport om at s˚ mye som ar a 50 prosent av netthandelen i 2015 ville g˚ via mobiltelefoner, s˚ a a viktigheten av ˚ ha en nettside som er utviklet for mobile enheter a øker i viktighet for hver dag som g˚ ar. Ikke hvis eller n˚ men n˚ ar, a! I en egen gjennomgang av 100 selskaper fra forskjellige bransjer utført i midten av 2011, som omfattet selskaper som mobil- og teleoperatører, banker, IKT-selskaper, PR- og mediebyr˚ de største norske dagsaviaer, sene, flyselskaper og bilutleieselskaper, var det kun to av 10 selskaper som hadde en hjemmeside som var tilpasset en mobil. Best stod det til med v˚ aviser, mens de fleste andre selskaper var fraværende are med et lite unntak her og der. “If you don’t have a mobile strategy, you don’t have a strategy for the future”Eric Schmidt, Google Bedrifters hjemmesider og blogger bør designes og tilpasses for ˚ fungere p˚ mobile plattformer. Om du a a driver med salg av produkter eller tjenester spiller for s˚ vidt liten a rolle – ansatte som kunder vil i dag og fremover i større grad besøke deg online via en mobil plattform, og er ikke hjemmeside eller blogg lesbar, vil du raskt miste trafikk over til andre som er det. Profilering eller produkt- og tjenestesalg Man kan argumentere behovet for en mobiltilpasset hjemmeside til en bedrift som lever av ˚ levere tjenester til andre bedrifter, en s˚ a akalt B2B-bedrift, men man kommer ikke utenom det faktum at selv disse

367

bedriftene kan kapitalisere p˚ at innholdet blir tilgjengeliggjort p˚ en a a mobil plattform – av flere ˚ arsaker. Markedsføring og profilering av bedriften: • Økt profilering bidrar til økt merkevarebygging • Nyheter, pressemeldinger og annet relevant stoff vil i større grad bli lest – og ogs˚ delt via sosiale medier – hvis det blir gjort a tilgjengelig p˚ en mobil plattform a • Ledige stillinger, aktiviteter, kampanjer og annet nyttig markedsrelatert materiale vil kunne mikses med offline annonsering og bruk av for eksempel QR-koder (to-dimensjonale grafiske koder som lar seg skanne av en mobil for ˚ ˚ a apne opp en dedikert side, igangsette en video, eller iverksette nedlastning av for eksempel en mobil app) i tidsskrifter, aviser, DMer, plakater, med mer • Diskusjonsforum og kundeservice vil kunne benyttes for teknikere som trenger bistand der-og-da via sin smarttelefon Hvis en bedrift ikke ønsker ˚ tilrettelegge for salg av produkter og a tjenester via en mobil plattform, bør bedriften i det minste vurdere ˚ a tilrettelegge for at innholdet blir tilgjengelig via RSS-feeds (st˚ for ar Really Simple Syndication og brukes til ˚ publisere innhold som for a eksempel blogginnlegg, nyhetsoverskrifter, lyd og video i et standardisert format). Legger bedrifter opp til at nyheter er tilgjengelig via RSS-feeds er veien kort til ˚ gjøre innholdet enklere tilgjengelig p˚ en a a mobil enhet via dedikerte apps til Apple iOS og Google Android for ˚ nevne noen, eventuelt til ˚ lage en enkel mobil webside som lar seg a a lese direkte via mobilens webleser. Salg av produkter og tjenester: Det krever et helt annet stykke arbeide ˚ tilpasse bedriftens ea handelssystem til en mobil plattform, og for mange er det kanskje ikke aktuelt – N˚ – men lever bedriften av ˚ selge varer og tjenester A a s˚ er det uansett ikke for tidlig ˚ begynne planleggingen av N˚R a a A butikken skal dukke opp p˚ mobilen og HVORDAN det skal gjøres. a Skal man bygge en løsning fra bunn-opp, eller bruke eksisterende

368

løsninger levert av andre – for eksempel fra eBay som b˚ er ˚ finne ade a p˚ mobile plattformer – som webside og som app – og som er p˚ a a norsk. Det finnes verktøy som kan hjelpe til en rimelig penge, og konsulentselskaper som kan skreddersy – i Norge, som i utland. Det er ingen tvil om hvilken retning det g˚ ar Tidlig 2011 la TNS Gallup frem en e-handelsundersøkelse p˚ oppdrag a fra Nets, og konkluderte raskt med at handel med mobiltelefon blir stadig mer utbredt. Undersøkelsen viste blant annet at 11 prosent av de spurte hadde p˚ et tidspunkt gjennomført en handel via mobiltelea fonen, og at det var de yngre i alderen 15 til 29 ˚ som handler mest. ar Her var andelen p˚ hele 25 prosent. Det er ogs˚ en klar vridning mot a a at det er menn som først og fremst handler med mobiltelefonen. Dette er kanskje sm˚ andeler sett i den store sammenheng, men tatt i a betraktning at det enn˚ er veldig f˚ virksomheter som støtter ehandel a a via mobiltelefon s˚ er dette uansett oppsiktsvekkende og viser en klar a vridning fra desktop-basert ehandel til mobil. I et intervju med Kampanje i november i 2010 sa Knut-Arne Futsæter, som er forskningsleder i TNS Gallups avdeling for medier, at veksten vil fortsette. “I den nærmeste framtid vil det bli utviklet nye tjenester som geo-tagging integrert i sosiale nettsamfunn som Facebook, betalingsløsninger og mye mer. Høyere b˚ andkapasitet vil gi hurtigere og bedre kommunikasjon. Ikke minst vil stadig mer innovative mobiltelefoner i seg selv bidra til økt brukeropplevelse og nye tjenester. Etter hvert kan det ogs˚ a bli utbredt ˚ bruke mer relevante og nyttige program som er basert p˚ a a v˚ preferanser, interesser, tidspunkt og lokasjon. Mobilen vil ogs˚ are a kunne bli et viktig bindeledd mellom markedsføring og butikken. Det blir derfor spennende ˚ følge utvikling i bruk og bruksomr˚ a ader for tjenester som Gowalla, Foursquare og Facebooks Places. Anbefalinger fra folk vi stoler p˚ og kontekstuell markedsføring vil bre om seg.” a USA viser vei – igjen I en omfattende undersøkelse i USA, utført av en rekke analyseselskaper som 360i.com, internetretailer.com, juniperresearch.com og eBayinc.com s˚ kunne man se tilsvarende, om ikke enda klarere vrida ninger fra tradisjonell ehandel til den mobile.

369

• Kun 8,8 prosent av retailkjedene støttet mobil ehandel i 2010, mens hele 76 prosent sa de planlegger ˚ lansere, og nesten 53 a prosent innen ett ˚ – alts˚ i løpet av 2011. ar a • 37 prosent av amerikanske smarttelefon-eiere hadde handlet online med mobilen i løpet av de siste seks m˚ aneder. • Innen 2015 forventes markedet for online mobil handel ˚ vokse a til 119 milliarder dollar. • PayPals globale omsetning via mobiltelefonen økte fra 25 millioner dollar i 2008 til over 500 millioner dollar i 2010 – en 20-dobling p˚ to ˚ a ar. • I USA alene vokste den mobile online-handelen fra 396 millioner dollar i 2008 til 1,4 milliarder dollar i 2009, og endte opp p˚ a over 3,4 milliarder dollar i 2010. • eBays mobile omsetning økte fra første januar 2010 til 30. desember samme ˚ fra 688,000 dollar til 2,2 millioner dollar, hvor ar topp fem produktkategorier var biler, klær, bildeler, sportsutstyr og mobiltelefoner og –tilbehør. ”Mobile is clearly becoming a new way people shop. . . [eBay has] nearly tripled mobile GMV (gross merchandise value) year-over-year to nearly $2 billion, with strong holiday shopping momentum in Q4. In 2011, we expect Mobile GMV to double to $4 billion.”John Donahoe, President & CEO eBay. Den mobile e-handelsnæringen i USA omsatte produkter og tjenester innenfor utallige produktkategorier, hvor en tredjedel var knyttet til reisevirksomhet. Av de øvrige store kategoriene fant man elektronikk, kontorrekvisita, bøker, musikk og filmer, møbler, kino og konsertbilletter. Salg, eller hjelp til salg Om det fortsatt ikke er aktuelt for virksomheten din ˚ selge produkter a og tjenester via en mobilplattform, kan bedriften uansett øke sitt salg ved ˚ gjøre handelen enklere ved hjelp av mobiltilpassede tjenester. a • Sjekke prisen p˚ et produkt mens man er inne i butikken a • Lese beskrivelse av produktet

370

• Se ordre status av et produkt man har kjøpt via ehandel • Lese omtale av produktet mens man er i butikken • Sjekke etter om et produkt er tilgjengelig i butikken før man drar ut Om det er salg av produkter eller tjenester, profilering, markedsføring, kundestøtte eller andre tjenester – bedrifter fremover m˚ ikke spørre a seg om de skal ha en mobilstrategi eller ei, de m˚ heller spørre seg a om hva strategien skal være – og s˚ begynne ˚ jobbe med den. Om a a man vil eller ikke, den mobile hverdagen er ikke et spørsm˚ om hvis al – eller n˚ den er her n˚ og ”out of sight, is out of mind” s˚ det ar, a, a gjelder ˚ komme seg p˚ banen om man ikke vil miste kunden ut av a a synet. . . .eller at kunden mister synet av deg! Bilde: FreeDigitalPhotos.net

Folk dreper hverandre i Norge som aldri før
24. juni 2011

Antall drap i Norge stiger i takt med innvandringen!

• Store overskrifter selger. • Store overskrifter blir lest og hørt. • . . . og store overskrifter som sjokkerer, engasjerer mer

371

• Og engasjementet spres som ild i tørt gress p˚ sosiale medier! a N˚ det skjer et drap i Norge gjør media-Norge sitt for at nyheten ar skal bli s˚ stor som overhodet mulig, og er drapet beg˚ av en a att innvandrer, og spesielt en ikke-vestlig innvandrer begynnen debatten ˚ rase umiddelbart om vi “tar” inn for mange, og at vi mister kontroll. a Gjør vi det, har Norge blitt en drapsnasjon som virkelig stiger i takt med innvandringen vi ser? Stemmer media-bildet med realiteten, eller blir vi “lurt” til ˚ tro at “alt var s˚ mye bedre før”? a a Ett drap er ett drap for mye – uansett! Jeg har kikket litt p˚ statisikkene til Statistisk Sentralbyr˚ og g˚ a a, att litt inn p˚ b˚ drap, folketall og innvandring, og virkeligheten er helt a ade motsatt av hva jeg opplever media prøver ˚ f˚ oss til ˚ tro! a a a

Til tross for at verden kanskje oppleves mer farlig og usikker etter 911, og at vi har hatt over 100 prosent vekst i innvandringen til Norge de siste ti ˚ – post og pre 911 – s˚ lyver ikke statistikken – antall drap ar a g˚ ned i Norge, b˚ i forhold til per 100,000 innbyggere og totalt! ar ade • I 1979 ble det beg˚ 45 drap i Norge. Befolkningen talte 4,072 att millioner, hvilket gir 1,11 drap per 100,000 innbyggere. S˚ langt a (heldigvis) har vi ikke sl˚ draps˚ att aret 1991 (flere dobble og trippeldrap) p˚ hele 57 drap p˚ ett ˚ a a ar. • I 2010 ble 29 personer drept, en reduksjon p˚ 36 prosent sama menlignet med 1979. Samtidig har befolkningen økt med nesten 1 million til 4,937 millioner mennesker. I tillegg har ogs˚ inna vandringen de siste 10 ˚ arene økt sterkt med nesten en halv million mennesker. Antall drap per 100,000 innbyggere er n˚ p˚ a a 0,58 hvilket er en reduksjon p˚ 47 prosent. a

372

“Før og etter 911￿￿

Ser vi p˚ tiden før og etter 911 s˚ er trenden den samme. a a I de 10 ˚ arene frem mot 911 s˚ hadde vi en innvandring til Norge p˚ a a 149,500 personer. I samme periode ble 397 personer drept. I de neste 10 ˚ arene økte innvandringen med 114 prosent til 319,490 personer. I løpet av disse ˚ arene ble 309 personer drept, en nedgang p˚ 22 prosent – samtidig som befolkningen v˚ økte kraftig, og vi (les: a ar etniske nordmenn) ble langt mer skeptiske til ikke-etniske nordmenn, og til dels ogs˚ direkte redde for muslimer, godt hjulpet av Frp som a kjører p˚ med sin skremselspropaganda. a Folk dreper av de samme grunner i dag som før

373

I Norge blir ikke folk drept av religiøse ˚ arsaker. Vi dreper i dag som før av de samme grunnene. Penger, sex og sjalusi! Og det er fortsatt menn som dreper – i ni av 10 tilfeller. I ˚ av 10 tilfeller dreper man atte noen man kjenner, og gjerne kona, eller eks-kona/forlovede/kjæreste. Og politiet “fakker” i ni av 10 tilfeller gjerningsmannen. Det her hører vi ikke s˚ ofte om. TV, avis, Facebook og Twitter liker a i større grad ˚ “pimpe” opp frykten i oss – at alt var s˚ mye bedre og a a tryggere før, for det er kanskje slik vi husker det – før nyhetene ble matet med video og bilder, Twitter- og Facebook-meldinger, email, SMS og MMS og kringkastet live p˚ TV før offeret nesten ikke hadde a rukket ˚ treffe bakken eller gulvet. a Frykt selger bedre enn fryd V˚ nyhetsformidlere gir oss s˚ mye de kan av “skumle” nyheter, for are a det det er det som selger, det er det vi liker ˚ prate om, det er da a vi sitter klistret til skjermen og det er da vi hiver oss over Facebook og oppretter grupper hit og dit som skal oppfordre til “˚ ta ansvar a – ta tilbake landet v˚ art”. Jeg “liker” Frp p˚ Facebook, ikke fordi jeg a liker Frp, men jeg synes det er b˚ interresant og litt skummelt ˚ ade a se alt som skrives der, b˚ av politikere, men ikke minst av vanlige ade nordmenn. . . . ..ogs˚ runder TV2-nyhetene av med en liten agurk-sak helt p˚ a a slutten, bare for ˚ gi oss en liten puste-pause, og kanskje et smil. . . .litt a ro, slik at vi fortsetter ˚ glane p˚ kassa. a a Det er godt vi har Google og SSB, for da g˚ det faktisk an ˚ tegne ar a seg opp et mer positivt bilde av hvordan det st˚ til her i landet. . . . ar vi har det tross alt utrolig bra, til tross for at en og annen gal mann dreper kona si . . . p˚ grunn av penger, sex eller sjalusi. Uansett ˚ a arsak er det like tragisk, like forferdelig for den som ble drept og familien og venner som st˚ igjen. Man led oss ikke inn i den troen at det henger ar sammen med at vi har blitt s˚ mange flere, og at det er innvandringen a sin skyld. Vi dreper hverandre i mindre grad i dag enn før – b˚ ade i antall drap og i forhold til befolkningen. Punktum! . . . .men frykt selger bedre enn fryd, dessverre. . . . Spør deg selv – hadde du lest det her om overskriften hadde vært “Nordmenn har blitt snillere med ˚ arene”?

374

Fikk jeg din oppmerksom n˚ fordi overskriften trigget din nyskjærriga het . . . hva mener du om saken, overdriver jeg, tar jeg helt feil?

Mobilt nettsted eller dedikert app
27. juni 2011

Spør deg selv – kommer vi til ˚ være mer eller mindre a mobile fremover?

En gigantisk milepæl som vil bli krysset i 2011 er at antallet solgte smarttelefoner vil være i flertall sammenlignet med antall solgte stasjonære- og bærbare PC-er kombinert. Den andre milepælen vil for mange føles enda større og langt mer oppsiktsvekkende – og har allerede inntruffet, nemmelig at tiden vi bruker p˚ mobile apps n˚ er a a større en den samlede desktop- og mobile tiden vi bruker p˚ ˚ surfe aa p˚ nettet. . . .i USA. a 90 prosent av alle telefoner som selges i dag er smarttelefoner, og smarttelefon-penetrasjonen i Norge nærmer seg 50 prosent. Norge og nordmenn er en mobil-nasjon som konsumerer mer og mer av sitt daglige Internett-innhold via mobile enheter. Det er kun snakk om tid før samme milepæl krysses i Norge. Mobilt nettsted eller dedikert

375

app – og til hvilke plattformer, det er spørsm˚ bedrifter m˚ spørre al a seg om i dag. Kanskje du finner noen av svarene dine her. Mobile apps større enn total websurfing Analyseselskapet Flurry i USA la frem en ny rapport i juni 2011 som viste at daglig bruk av mobile apps hadde g˚ forbi daglig bruk av att websurfing. Ikke bare p˚ mobil, men samlet for b˚ mobil og PC. a ade Enda mer imponerende blir dette n˚ man tar i betraktning at det ar kun tok tre ˚ ˚ komme dit, mens Internett som mainstream-produkt ar a (hvis man kan kalle det det) har rukket ˚ bli 15 ˚ gammelt. a ar

Analysen er basert p˚ antallet minutter brukt per dag p˚ en mobil app a a mot webben. Hva gjelder mobile apps s˚ har Flurry kjørt statistikk a p˚ iOS, Android, BlackBerry, Windows Phone og J2ME, mens for a webben har man analysert den ˚ apne webben, Facebook og den mobile webben. P˚ ett ˚ har antallet minutter nesten doblet seg, mens den a ar generelle tiden vi bruker p˚ Internett kun har vokst fra 64 minutter i a 2010 til 74 minutter i 2011 om dagen, hvilket tilsvarer en beskjeden vekst p˚ 16 prosent. a Hos Finn.no ser vi den samme trenden, og Finn.no som en av Norges største nettsteder, gir oss et solid fundament for hvordan trafikken øvrig fortoner seg mellom desktop- og mobilbasert surfing.

376

Spørsm˚ bedrifter m˚ derfor stille seg er ikke om de bør ha en alet a mobil strategi – for det svaret er helt ˚ apenbart, derimot blir det et viktig spørsm˚ om man bør satse p˚ en mobil app eller en webside – al a eventuelt begge deler. Finn.no er landets tredje største nettsted og gir en god pekepinn p˚ a sørfe-utviklingen i landet, hva gjelder desktop i forhold til mobilt, men ogs˚ n˚ det kommer til trafikkfordeling mellom de største mobilea ar operativsystem (Apple iOS og Google Android) hvis man vurderer en app fremfor et mobilt nettsted. Norge er et mindre fragmentert marked Sammenlignet med USA har Norge flere fordeler n˚ det kommer ar til mobilen. Vi har en høyere penetrasjon av befolkningen som har en smarttelefon (ca 50 prosent, mot USA p˚ litt over 30 prosent a – etter første halv˚ 2011.), og vi har ogs˚ et mindre fragmentert ar a mobilmarked. Med det s˚ mener jeg at det er færre mobilplattformer a og færre forskjellige mobiltelefoner man m˚ forholde seg til i Norge a jamført med USA og mange andre land.

377

Med et mindre fragmentert mobiltelefonmarked vil utviklingskostnadene p˚ for eksempel en app til Google Android og Apple iOS koste a mindre fordi det er færre forhold ˚ ta hensyn til. I Norge kjøper rett a og slett flere av oss de samme telefonene sammlignet med USA. Som et eksempel p˚ et veldig fragmentert landskap som man har i USA a lanserte selskapet bak TweetDeck klienten sin for Android-plattformen for ikke s˚ lenge siden. Det var mange som hadde etterspurt denne a appen til Android i lang tid, og ˚ arsakene til at det hadde tatt lang tid var mange, blant annet: • Mange telefonprodusenter som bruker Android • Forskjellige skjermstørrelser • Store forskjeller i prosessorkraft – hvor rask telefonen er, osv. • Varierende grad av minne p˚ telefonene a • Veldig mange varianter av Android operativsystemet En viktig ˚ arsak til at det er s˚ mange varianter av Android er at a produsentene ønsker ˚ skille seg ut fra hverandre, og siden de fleste a smarttelefoner i dag er helt like hva gjelder det fysiske grensesnittet, blir differensieringen gjort p˚ brukeropplevelsen. Samsung lager sin a variant av Android, LG, Sony-Ericsson, HTC, Samsung, osv. P˚ grunn av dette enormt fragmenterte Android-markedet m˚ utvika atte lerne bak TweetDeck teste appen p˚ ikke mindre enn 244 forskjellige a

378

mobiltelefoner fordelt p˚ over 100 varianter av Android operativsystea met. For de fleste utviklere i Norge vil dette være en altfor kostbar operasjon oppimot hva de kan forvente ˚ f˚ tilbake. N˚ er det heldigvis a a a ogs˚ slik at det norske Android-markedet ikke er like fragmentert; det a er ikke like mange produsenter og Android-varianter ˚ m˚ forholde a atte seg til, men uansett vil det koste mer, og bli tilgjengelig for langt færre enn hva tilfellet i dag er med Apple og iOS for iPhone og iPad. Tilbake til Finn.no, som ogs˚ peker p˚ at Norge er “annerledes-landet” a a hvor iPhone vokser kraftigere enn Android, s˚ ser vi ogs˚ dette klart a a og tydelig i skissen under:

Start med førsteplassen Den mest solgte smarttelefonen i Norge er i skrivende stund Apple sin iPhone 4 som ligger p˚ førsteplass b˚ hos Netcom og Telenor a ade fra m˚ aned til m˚ aned. N˚ vi i tillegg tar i betraktning at Apple ar sine iOS-produkter st˚ for over 50 prosent av all mobil nettrafikk ar i Norge, etterfulgt av Google Android med litt over 20 prosent, er det forh˚ apentligvis litt enklere ˚ peke ut hvilke plattformer man bør a prioritere om man har ambisjoner om ˚ publisere en app – fremfor et a mobilt nettsted. Dette har ogs˚ s˚ langt resultert i at mange selskaper a a i Norge har valgt en app for Apple og et mobilt nettsted for Android, eventuelt startet med en app for Apple, og basert p˚ suksessen kommet a senere p˚ banen med en tilsvarende app for Android. a

379

Finn.no gir et godt bilde av dagens mobiltrafikk Igjen kan vi se at den mobile plattformandelen til Apple med iPhone og iPad langt overg˚ den fra Android og andre, noe som igjen forsterker ar strategien med ˚ først og fremst satse p˚ Apple – med en app eller a a mobilt nettsted, etterfulgt av Android.

Her ser vi at Apple representerer rett under 70 prosent av den mobile nettrafikken, etterfulgt av Android med litt over 20 prosent, med ”resten” fordelt p˚ Symbian, BlackBerry, Windows Phone og andre a mobile OS-er. Fra Finn.no sin egen blogg – labs.finn.no – kan vi bla lese følgende fra deres mai 2011 statistikk: • FINN har siden nytt˚ sett 40.000 nye iPhone(-brukere) hver ar m˚ aned. . . • . . . og litt over 20.000 nye Android-enheter. . . • . . . og nesten 20.000 nye hver m˚ aned p˚ iPad. a • Mobil- og nettbrett-trafikk st˚ n˚ for mellom 8% og 9% av ar a besøkene til FINN.no • iPad-surfere ser like mange sider som desktop-brukerne

380

P˚ sikt er det trygt ˚ si at det gjelder ˚ ha en plattform-strategi a a a for ˚ støtte de tre største – Apple sitt iOS-, Google sitt Android- og a Microsoft sitt Windows Phone 7 operativsystem. En fjerde aktør – HP, med WebOS, kan ogs˚ muligens bli en aktør verdt ˚ følge med a a p˚ a. Som tidligere nevnt har du to valg – du kan tilpasse nettstedet eller bloggen din til en mobil plattform, eller du kan lage en app (kort for applikasjon). Det er i dag nesten like mange apps tilgjengelig for Android som det er til iOS, mens antallet apps til de andre aktørene er forholdsvis begrenset. Antallet spiller for s˚ vidt ikke s˚ stor rolle utover at de a a kanskje – og da mener jeg kanskje – at det kan gi en indikasjon p˚ hvor a applikasjonsutviklingen er størst. Grunnen til at jeg skriver kanskje er at det er noe strengere regler for ˚ f˚ godkjent en app til Apple a a sin App Store enn det det er til Android Market, men samtidig er det ingen tvil om at det er hos Apple sin App Store mesteparten av omsetningen g˚ – i dag. ar

Mobile nettsteder med HTML ikke godt nok til ˚ erstatte a apps – enn˚ a Ifølge det IHS-eide markedsundersøkelsesfirmaet iSuppli, vil inntektene fra de store mobile app-butikkene vokse med 77,7 prosent fra 2010

381

til 2011 – og n˚ en total omsetning p˚ 3,8 milliarder dollar – opp fra a a 2,15 milliarder i 2010. I 2010 hadde Apple sin App Store over 82 prosent av dette markedet, mens man i 2011 estimerer at Apple vil redusere sin totale markedsandel, men fortsatt ha ca. 70 prosent av markedet med en totalomsetning p˚ 2,91 milliarder dollar. Kvantitet over kvalitet – slik kan det se ut a noen ganger. Antallet apps blant markedets fire største App Stores ser ut for mange ˚ dreie seg kun om hvor mange apps “butikken” har a tilgjengelig. I min verden, hvor omsetning og fortjeneste er litt viktig – for ˚ betale regninger bla, ser jeg litt annerledes p˚ det. Det er uten a a tvil en stor og sterk kamp mellom to store aktører om dagen – noe vi leser om HELE tiden, og alle med sine vinklinger p˚ hvorvidt det er a Google Android eller Apple iOS som er vinneren – eller taperen. Skal du satse p˚ ˚ utvikle en app er det med andre ord riktig ˚ satse aa a p˚ Apple og deres iOS med tanke p˚ antallet personer du vil kunne a a potensielt n˚ via Apple sin App Store. I tillegg kan du vurdere om a du vil kun lage en app for iPhone og iPod Touch – som kan brukes p˚ en iPad, eller om du ogs˚ vil lage en spesifikk iPad-utgave. Jeg a a vil kanskje si det er avgjørende for HVA det er du vil presentere, det vil si hvilke form˚ appen har. Norske tidsskrifter og aviser har for al eksempel utviklet dedikerte apps til iPad som skal gi en tilnærmet lik lese-opplevelse som papir-utgaven, mens mobil-utgaven av den samme avisen kan lese rett fra nettleseren til hvilken som helst mobiltelefon. Vurderinger m˚ hver og en ta ut i fra utviklingskostnader, vedlikea holdskostnader, m˚ algruppe (antallet potensielle brukere), inntektspotensialet fra app-butikkene (skal det koste penger ˚ laste ned appen, a eller skal den være gratis) og andre inntekter som kan komme via appen i form av reklamebannere og lignende. Et annet viktig element som man heller ikke skal undervurdere er verdien av profileringen og merkevarebyggingen man potensielt kan f˚ via en app – uten at det a kan m˚ i kroner og øre like lett som ren omsetning og inntekt. ales En app kan koste alt fra noen hundre kroner til mange hundre tusen, alt avhengig av hvor mye som m˚ utvikles fra bunn av og hvordan a appen utvikles. Det finnes noen norske aktører som produserer apps til alle kjente mobilplattformer i dag, og det finnes internasjonale

382

aktører som kan sy sammen en app basert p˚ for eksempel RSS-feed a som hentes fra bedriftens eget nettsted eller blogg. HansPetter.info er tilgjengelig p˚ alle plattformer Min egen a blogg, HansPetter.info, er bygget p˚ WordPress, et blogg-verktøy bygd a p˚ en ˚ a apen kildekode og som benyttes av millioner av mennesker og bedrifter verden over – for b˚ privat- og kommersielt bruk. Bloggen ade min driftes lokalt her i Norge, og i starten var den kun tilgjengelig (det vil si lesbar) p˚ en PC. N˚ handler ikke det her om WordPress, men a a som et innholds system (Content Management System) er WordPress b˚ enkelt ˚ bruke, enkelt ˚ vedlikeholde og enkelt ˚ utvide – og ade a a a samtidig veldig billig. Jeg startet min tilpassing av HansPetter.info-bloggen til en mobil plattform via en gratis widget – eller en programsnutt hvis du vil – WPTouch – som ble installert p˚ under ett minutt og som ikke krevde a mer enn et par sekunder med noen klikk her og der før bloggen var skreddersydd for smarttelefoner av alle varianter. Det enkle er ofte det beste, og i dette tilfellet var det ogs˚ helt riktig. Funksjonsmessig a er ingenting borte, men reklame og grafikk er skrellet vekk for ˚ gi a plass til innholdet – som for HansPetter.info-bloggen tross alt er det viktigste i dette tilfellet. Delingstjenester til Twitter og Facebook er tilgjengelig, lesere kan kommentere artikler, og artikler kan ogs˚ sendes a videre p˚ mail, og ogs˚ videresendes til andre aggregeringstjenester a a som Del.icio.us, Digg, Technorati, Reddit, med flere. P˚ bildet under ser du p˚ venstre side bloggen min uten en mobiltila a pasning via WPTouch, mens det høyre bildet er etter at WPTouch er installert for ˚ gjøre bloggen lesbar p˚ en smarttelefon. Den ene kan a a leses, den andre ikke.

383

Jeg gikk samtidig med en drøm om ˚ f˚ min egen app, bli en del av a a App Store, og samtidig gjøre det ENDA enklere for mine lesere ˚ f˚ a a tilgang til innholdet mitt, og i en undersøkelse om apps og norske vaner svarte ni av 10 at de ønsket seg en app fremfor en mobil webside.

Februar 2011 var drømmen en realitet – HansPetter.info som iPhone app ble lansert via App Store, som Norges første private blogg som egen app. Et lite steg for App Store, ett stort steg for meg. Appen min kan du laste ned fra App Store her, eller via QR-koden.

384

Det trenger ikke ˚ koste veldig mye a Jeg tok først kontakt med et par norske apps-utviklere, men det kostet altfor mye for mitt vedkommende. Prisen varierte fra 60- og opp mot nærmere 200,000 norske kroner for ˚ bygge opp en app fra a grunn av – til tross for at jeg kun ønsket ˚ lage en enkel app som a var bygget p˚ RSS-feed av artikler og bloggposter som l˚ tilgjengelig a a p˚ HansPetter.info fra før av. I stedet begynte jeg ˚ Google litt som a a det heter og kom over en online tjeneste i USA – AppMakr.com – som kun tok 999 dollar for ˚ produsere og publisere appen for meg. a Via en venn av meg, som har en Apple Developer konto, fikk jeg vedkommende til ˚ publisere appen for meg, og p˚ denne m˚ a a aten fikk jeg produsert og publisert min egen app til iPhone uten kostnad. Via samme tjeneste fikk jeg i tillegg produsert tilsvarende app til Android Market for 25 dollar og lastet ned en Windows Phone 7 app uten noen kostnad. I dag er HansPetter.info tilgjengelig og lesbar p˚ desktop PC-er, a som mobilt nettsted p˚ alle mobilplattformer, i tillegg til at jeg har a publisert app-utgaven for iOS, Android og Windows Phone 7. Og alt til en netto kostnad p˚ 25 dollar. a Les mer om AppMakr.com tjenesten her – fra en tidligere bloggpost Det finnes en rekke norske og utenlandske selskaper som kan hjelpe deg og din bedrift til ˚ tilpasse hjemmesiden eller bloggen din til a en mobil plattform – b˚ som app eller som et mobilt nettsted. Jo ade mindre skreddersøm, jo billigere blir det selvsagt, og en RSS-basert utgave – som mobilt nettsted eller app, desto mindre kostnad for produksjon – og ikke minst vedlikehold. Out of sight, out of mind I en rapport fra Informa Telecoms & Media ansl˚ de at den gjennomar snittlige datatrafikken per bruker vil øke med over 700 prosent over de neste fem ˚ areneda andelen av v˚ tid p˚ nettet over bærbare enheter ar a vil fortsette ˚ øke. Videre peker rapporten p˚ at databruken i vesten a a vil øke fra 44 MB per m˚ aned i 2010 til 736 MB per m˚ aned frem til 2015, og p˚ apeker at mesteparten av denne veksten kan takkes Apple og Android-enheter som er beregnet til avanserte data-brukere.

385

Om det er salg av produkter eller tjenester, profilering, markedsføring, kundestøtte eller andre tjenester – bedrifter fremover m˚ ikke spørre a seg om de skal ha en mobilstrategi eller ei, de m˚ heller spørre seg om a hva strategien skal være – og s˚ begynne ˚ jobbe med den. Om man a a vil eller ikke, den mobile hverdagen er ikke et spørsm˚ om hvis – eller al n˚ den er her n˚ og ”out of sight, is out of mind” s˚ det gjelder ar, a, a ˚ komme seg p˚ banen om man ikke vil miste kunden ut av synet, a a sammen med omsetningen. Det er ikke gitt at en mobiltilpasset nettside eller en app gir ekstra kling i kassa, men det kan ogs˚ være at fraværet kan resultere i a MINDRE kling.

10 supre (og gratis) Twitter verktøy
28. juni 2011

Hjelper deg ˚ forst˚ utnytte og optimalisere ditt Twitter-engasjement! a a, Det beste med Twitter er selvsagt Twitter, men sammen med gode tilleggsverktøy blir mikrobloggen veldig mye bedre – og ikke minst verdiful. Til daglig sverger jeg til Sprout Social for ˚ administrere min sosiale a hverdag, men ingen verktøy er komplette og da er det godt ˚ ha noen a verktøy i baklomma for ˚ løfte Twitter-verdien opp til nye høyder. a Jeg tok for meg 10 sosiale verktøy i en tidligere bloggpost (fra desember 2010) og her er 10 nye, gode – og gratis verktøy som vil hjelpe deg ˚ a forst˚ lære og utnytte Twitter-mulighetene dine optimalt! a, TweetStats eller Twoolr B˚ TweetStats og Twoolr gir deg en enorm innsikt i hva du gjør p˚ ade a Twitter – hvem som følger deg, hvem du følger, hvem som har sluttet ˚ følge deg, n˚ du tvitrer, dager du er mest aktiv, tidspunkt du er a ar mest aktiv, hvor mange som RT-er deg, kommenterer, svarer, hvilke ord du bruker, hashtags du bruker, alt. . . . Fantastiske verktøy som virkelig gir INNSIKT i hvordan Twitter-hverdagen din ser ut!

386

Som grafen feks avslører s˚ opprettet jeg min Twitter-konto for leeenge a siden – mai 2009. . . en tweet, og s˚ var det stille igjen til september a 2009 – en tweet til, og s˚ begynte jeg s˚ vidt p˚ nytt igjen mai 2010. a a a Det var derimot ikke før jeg etablerte HansPetter.info og investerte i Sprout Social at jeg “got the hang of it” – for midt vedkommende M˚TTE jeg ha et skikkelig verktøy for ˚ hjelpe meg i gang, og som A a med alt nytt s˚ kjører man i gang skikkelig hardt, før det roet seg a ned p˚ et “normalt” niv˚ noen m˚ a a aneder etterp˚ a MentionMap Tast inn navnet p˚ en Twitter-venn og se hva vedkommende snakker a om, er opptatt av og snakker med – i sanntid!

The Archivist

387

Fantastisk analyseverktøy som tar for seg alt fra brukere til hashtags – og som presenterer det hele veldig pent og ryddig. P˚ toppen av det a hele kan du lagre (derav archivist kanskje) dine analyser, men ogs˚ a eksportere de som regneark for bruk i andre sammenhenger. Bildet under er hentet fra #SocialSummer aktiviteten til @thomasmoen som g˚ av stabelen p˚ #GrimsGrenka 3. august i ˚ ar a ar:

TwitterCounter TwitterCounter estimerer hvor mange følgere du vil f˚ – basert p˚ a a historikken din – innen en gitt tid. Om 2,167 dager har jeg feks 10,000 følgere p˚ Twitter - hvilket vil si om ca 6 ˚ fra n˚ = 2017! Vi f˚ se a ar a ar da. . .

TwitterCounter gir deg selvsagt mye mer enn som s˚ statistikk, a; forhold mellom tweets og followers, egne widgets du kan installere p˚ a din blogg, etc. ManageFlitter

388

Dette er et fantastisk godt verktøy – for ˚ holde orden p˚ dine a a følgere og hvem du følger. I følge dette verktøyet s˚ følger jeg nesten a 500 personer som ikke følger meg, og jeg har akkurat unfollowed 70 personer som ikke har sendt ut en tweet p˚ 3 m˚ a aneder eller mer. Tilsvarende løsning for hvem du bør følge, etc koster penger, men rengjøringen av din follower-situasjon er gratis! Som du ser til høyre kan du velge ˚ vaske din follower-liste basert p˚ a a flere kriterier. mytweeple.com Det ManageFlitter ikke lar deg gjøre – ˚ hjelpe deg med ˚ finne a a ut hvem du bør følge feks, uten ˚ betale for det – f˚ du gratis via a ar mytweeple.com. Hvem er det som følger deg, som ikke du følger, hvem er det du følger som ikke følger deg, og hvem er det du følger som ogs˚ følger deg. a Sorter p˚ feks ratio (følgere vs følger) og mange andre valg. Et godt a verktøy for ˚ finne frem til riktige – og viktige personer ˚ følge, andre a a

389

mindre viktige ˚ ikke følge lenger. Legg nye og eksiterende følgere til a dine lister, og optimaliser din Twitter-konto.

twitoria Enda enklere enn b˚ ManageFlitter og mytweeple.com og gjør kun ade en ting – finner frem til de du følger som ikke har vært aktive innenfor et definert tidsrom feks siste ˚ aret, siste 6, 2 eller 1 m˚ aned – og ned p˚ a 2 eller 1 uke. . . .slik at du enkelt og raskt kan slutte ˚ følge de. a Klout Klout har jeg omtalt tidligere, og det er nok ogs˚ et verktøy mange a har begynt ˚ bli kjent med. Et fantastisk verktøy som virkelig gir a mening og verdi i forhold til din egen Twitter-status. Hvor influerende er du, hvilke temaer er det du dekker som andre Twitter-personer følger. Blir det reaksjoner – RT-er, svar, kommentarer n˚ du sender ar ut en tweet, osv. Klout ser ikke bare p˚ Twitter, men p˚ Facebook a a og LinkedIn ogs˚ for ˚ dekke mer eller mindre alle viktige sosiale a a tjenester. Nytt for ikke s˚ lenge siden – og enn s˚ lenge ikke aktuelt a a i Norge – er at influerende Twitter-brukere kan f˚ diverse “goodies” a basert p˚ deres Klout-score: a

390

Who to follow “Det enkle er ofte det beste” – hørt det før Twitter har selv en egen tjeneste som hjelper deg med ˚ finne “de a riktige” personene ˚ følge p˚ Twitter: a a

Ser ut som min egen Twitter-ratio p˚ 1,3 kommer til ˚ ryke n˚ for a a a,

391

det er ˚ apenbart MANGE intr mennesker jeg bør følge – samtidig som det helt sikkert er mange jeg fortsatt kan rydde opp i. S˚ der har du det – 10 gode og gratis verktøy som kan gjøre en stor a, forskjell og gi deg en forbedret Twitter-opplevelse!

Automatisk kladd
29. juni 2011

Etabler en Social Media Policy i bedriften din
30. juni 2011

Alle bør ha klare kjøreregler for oppførsel p˚ sosiale media er!

De siste ukene har det bla vært mange medieoppslag om “folk som ikke oppfører seg skikkelig” – omtalt blant annet i Kampanje. Det er mye som kan tyde p˚ at mange selskaper enten mangler kjøreregler a

392

for hvordan de skal opptre p˚ sosiale medier, eller har ansatte som a velger ˚ ikke følge det som er nedfelt og bestemt av arbeidsgiver. a Aktiv eller ikke som bedrift – dine ansatte deltar p˚ den a sosiale webben ˚ akke som. P˚ samme m˚ som bedrifter i dag har rutiner for h˚ a ate andtering av kontakt med presse og media, bør alle bedrifter – uansett om de har fokus p˚ sosiale medier eller ikke – inkludere i samme retningslinjer, a regler og rutiner for hvordan man som ansatt oppfører seg p˚ sosiale a medier. Sannsynligheten er stor for at en eller flere ansatte uansett er tilstede p˚ ett eller flere sosiale nettverk. a IBM Social Computing Guidelines IBM etablerte en egen wiki i 2005 for ˚ utarbeide og vedlikeholde a retningslinjer for alle IBM-ansatte som ønsket ˚ blogge, og disse a retningslinjene ga grunnlaget for selskapets kjøreregler for den sosiale webben i 2008 da Facebook og Twitter begynte for alvor ˚ endre a hvordan vi kommuniserer og samtaler med hverandre over Internett. P˚ IBMs sin hjemmeside har de lagt ut sine kjøreregler som de selv a kaller for ”IBM Social Computing Guidelines”. Som nevnt tidligere s˚ gjelder det ˚ oppføre seg – offline som online, som privatperson a a like mye som en arbeidstager. Og som i Cisco, hvor jeg er ansatt, har IBM ogs˚ retningslinjer for hvordan man skal oppføre seg – ”Business a Conduct Guidelines” – som er fundamentet, og som underbygger de kjøreregler som kommer p˚ toppen i forhold til den sosiale webben. I a Cisco m˚ vi for eksempel signere – via digitalsignatur – hvert kvartal a at vi vil forholde oss til Ciscos egne forretningsregler – som i stor grad g˚ p˚ etikk og moral. ar a Retningslinjene til IBM er fordelt over 12 punkter som jeg har fritt oversatt og gjengitt i korte trekk, mens hele dokumentet kan leses p˚ a IBM sine nettsider her. • Kjenn og følg IBM sine regler for oppførsel p˚ jobben. a • IBM-ansatte er personlig ansvarlig for alt innhold de publiserer p˚ nettet, enten i en blogg, p˚ sosiale nettsteder eller annen a a form for bruker-generert media.

393

• Identifiser deg ved ditt eget navn, og n˚ relevant, med den ar rollen du har i IBM n˚ du diskuterer IBM eller IBM-relaterte ar saker. Du m˚ gjøre det klart at du snakker for deg selv og ikke a p˚ vegne av IBM. a • Hvis du publiserer innhold p˚ nettet som kan knyttes oppimot a din jobb i IBM, m˚ du bruke en ansvarsfraskrivelse som dette: a “Innleggene p˚ dette nettstedet er mine egne, og representerer a ikke nødvendigvis IBMs strategier eller meninger”. • Respekter opphavsretten. • Ikke gi fra deg eller diskuter IBMs eller andres konfidensielle eller annen fortrolig informasjon. • Ikke siter eller referer til kunder, partnere eller leverandører uten deres godkjenning først. Ikke publiser noe som kan fornærme eller skade en klient. • Respekter ditt publikum. Ikke bruk etnisk art, personlige fornærmelser, uanstendighet, eller delta i oppførsel som ikke ville være akseptabelt i IBMs arbeidsplass. Du bør ogs˚ vise skikkelig a omtanke for andres privatliv, og for temaer som kan anses som støtende eller provoserende, for eksempel politikk og religion. • Vær oppmerksom p˚ din forbindelse med IBM i online sosiale a nettverk. Hvis du identifiserer deg som en IBM-ansatt, m˚ du a forsikre deg om at din profil og relatert innhold er i samsvar med hvordan du ønsker ˚ presentere deg selv med kolleger og a kunder. a a • Ikke g˚ inn i kranglete diskusjoner, vær den første til ˚ korrigere dine egne feil. • Prøv ˚ bidra til ˚ skape verdi. Bidra med verdifull informasjon a a og perspektiv. IBMs merkevare er best representert av dets folk og hva du publiserer kan reflektere over IBMs merkevare. • Ikke bruk bruker IBM logoer eller varemerker uten godkjennelse i forkant.

394

Det er ikke dumt ˚ ha p˚ plass noen kjøreregler for hvordan de ansatte a a skal oppføre seg p˚ den sosiale webben, uavhengig om bedriften er a aktiv eller ei selv. Hindre eller tilrettelegge IBMs kjøreregler er først og fremst opptatt av ˚ f˚ frem hva det er a a du IKKE skal gjøre, mens andre er kanskje opptatt av nettopp det motsatte – hva er det vi kan hjelpe til med for at de ansatte skal føle seg trygge nok til ˚ faktisk være tilstede, og da p˚ en konstruktiv a a og positiv m˚ som hjelper virksomheten ˚ bygge merkevaren og ate a relevansen i det markedet de opererer i. P˚ samme m˚ har ITa ate sikkerhetssjefer ofte to forskjellige tilnærminger til IT-sikkerhet p˚ a arbeidsplassen: • Hvordan IT-sikkerhet kan legge HINDER for bruk av utvalgte nettsteder, tjenester eller applikasjoner, eventuelt • Hvordan sikkerhet kan TILRETTELEGGE for nye muligheter – p˚ en sikker og forsvarlig m˚ a ate. De samme prinsippene gjelder ogs˚ p˚ bruken av sosiale medier. a a Ikke tr˚ p˚ gresset! akk a Det er nesten mer fristende ˚ tr˚ a akke p˚ gresset n˚ det st˚ et skilt a ar ar som sier at du ikke skal det, og p˚ samme m˚ er det kanskje mer a ate oppmuntrende ˚ etablere positive rammer for HVORFOR bedriften a ønsker at de ansatte skal være tilstede og aktive p˚ sosiale medier, a fremfor ˚ lage mange regler p˚ hva de IKKE skal gjøre. a a Skap engasjement Den sosiale webben er sosial, og dermed ogs˚ personlig. Derfor er det a viktig at det kanskje er de ansatte som først og fremst er nettopp aktive p˚ bruken av sosiale medier. Forskjellige bedrifter har forskjellige a utgangspunkt og m˚ alsetninger, og for noen er det viktigere ˚ skape a solide personlige profiler p˚ Twitter, enn det er for andre selskaper a ˚ ha mange fans p˚ en Facebook-side. Uansett s˚ er det greit ˚ ikke a a a a glemme at de samme grunnprinsipper hva gjelder kjøp og salg i det virkelige liv, ogs˚ gjelder p˚ den sosiale webben. Folk handler av folk, a a av folk som de kjenner og stoler p˚ – derfor er det viktig ˚ være ekte a a

395

og ansvarlig. En positiv og ˚ apen holdning fra arbeidsgiver ovenfor de ansatte hva gjelder sosiale medier vil i tillegg skape tillitt som for mange vil motivere – og dermed smitte over til kunder som vil oppleve økt engasjement. En motsatt tilnærming vil skape akkurat det motsatte inntrykket. ˚pent først og s˚ begrense etter hvert? A a Bedrifter som skal ta steget ut p˚ den sosiale webben m˚ uansett ha a a en m˚ alsetning for hva det er de skal f˚ til, og s˚ vurdere hvordan. a a Hvem skal gjøre hva, og skal vi implementere en restriktiv kjørebok først, eller bygge den underveis mens vi lærer ˚ g˚ Starte lukket, og a a? s˚ ˚ a apne opp, eller begynne helt ˚ apent, for s˚ ˚ begrense underveis? aa Sistnevnte vil nok oppleves tøffest for de ansatte. . . Bilde: FreeDigitalPhotos.net

Automatisk kladd
1. juli 2011

396

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful