You are on page 1of 118

NOREGS

HANDELSHGSKOLE Bergen, vren 2011

Utnytting av kraftkundar i sluttbrukarmarknaden


Analyser av konkurransetilhvet mellom norske kraftavtalar

Bjarne Bjrkavg Sunde


Rettleiar: Lars Srgard

administrasjon med hovudprofil i konomisk styring


Dette sjlvstendige arbeidet er gjennomfrt som eit ledd i masterstudiet i konomi- og administrasjon ved Noregs Handelshgskole og er godkjent som sleis. Godkjenninga inneber ikkje at Hgskolen str inne for dei metodar som er brukt, dei resultat som er framkome eller dei konklusjonar som er trekte i arbeidet.

Sjlvstendig arbeid innan masterstudie i konomi og

NOREGS HANDELSHGSKOLE

Samandrag

Masteroppgva omhandlar konkurransetilhvet mellom norske kraftavtalar i

sluttbrukarmarknaden. Som forventa finn ein tydelege bevis p utnytting av innelste kundar gjennom dyre standard variabelprisavtalar. Ein finn ogs bevis p at grada av av kundar meir aktivt. Leverandrane si utnytting av innelste kundar har halde p lenge, og utnyttinga er ofte sett p som det strste problemet for marknaden. I tida

skulle tyde p mindre utnytting av kundar. Kraftleverandrar nyttar derimot pslag. Avtalar utan meldeplikt blir ikkje registrert i kraftprisoversikta til

spotprisavtalar utan meldeplikt til utnytte uvissa kundar har om konkurransedyktige Konkurransetilsynet, og avtalane blir dermed vanskeleg samanlikne for kundar. I dag mykje strre profitt p desse avtalane enn spotprisavtalar med meldeplikt.

standard variabelprisavtalar, vil halde fram med vere det strste problemet med

marknaden. I dag er 60 % av alle hushald knytt til spotprisavtale, og ein slik prosentdel

framover er det derimot ikkje gitt at utnytting av innelste kundar, gjennom dyre

denne utnyttinga har auka etter at kraftleverandrar tok til nytte prisdiskriminering

er over halvparten av alle spotprisavtalar utan meldeplikt, og kraftleverandrar oppnr

Tusen takk

Utan god hjelp hadde oppgva ikkje blitt like god som den er no. Rettleiar og professor oppgva. Professor ivind Anti Nilsen ved NHH m ogs takkast for ha gitt hjelp til gjennomfre regresjonsanalyser p data. Konkurransetilsynet treng ein stor takk for innsamlinga av prisane til kraftprisoversikta og svar p sprsml undervegs. Takk

Lars Srgard ved NHH har vore til stor hjelp med finne teori og rettleiing rundt sjlve rettast til Stian Henriksen hj NVE som har gitt meg tilgang til informasjon fr NVE, og

gr til Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet for stnad via prosjektet Konkurransepolitikk p SNF. Til slutt m eg gi ein stor takk til ei tolmodig kone for korrekturlesing, idear og oppmuntring gjennom skriveprosessen av oppgva.

Vegard Hansen m takkast for oppklaring rundt tidlegare artiklar. Ein srskild stor takk

informasjon fr Energibarometeret og takka rettast spesielt til Eva Fosby Livgard. Petter

svar p sprsml om denne informasjonen. Ein stor takk m giast til Nord Pool Spot og

NASDAQ OMX Commodities som har vore villig til dele informasjon fr den historiske

databasen med spotprisar og terminkontraktar. TNS Gallup har vore til hjelp med dele

Innhald

1 Innleiing .......................................................................................................................................... 1 1.1 Den norske kraftmarknaden ...................................................................................................... 1 1.1.1 Nord Pool ...................................................................................................................................................... 2 1.1.2 Kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet ................................................................................... 2 1.1.3 Nettleige, kraftpris og avgift ................................................................................................................. 3

2 Teori ................................................................................................................................................. 5 2.1 Bertrandkonkurranse ................................................................................................................... 5 2.2 Prisdiskriminering ......................................................................................................................... 6 2.2.1 Frstegrads prisdiskriminering ......................................................................................................... 6 2.2.2 Andregrads prisdiskriminering .......................................................................................................... 7 2.2.3 Tredjegrads prisdiskriminering ......................................................................................................... 7 2.3 Bytekostnad ...................................................................................................................................... 8 2.3.1 Fleirperiodemodellen for bytekostnad ........................................................................................... 8 2.3.2 Langsiktig likevekt ................................................................................................................................ 11 2.4 Ignorant og prisbevisst kunde ................................................................................................ 12 2.4.1 Modell for ignorant og prisbevisst kunde ................................................................................... 12 2.4.2 Modellframstilling ................................................................................................................................. 13 2.4.3 Kva skjer med mange leverandrar? ............................................................................................. 15 3 Analyse ......................................................................................................................................... 16 3.1 Beskriving av sluttbrukarmarknaden .................................................................................. 16 3.1.1 Bertrandparadokset i sluttbrukarmarknaden? ........................................................................ 16 3.1.2 Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden ............................................................................. 17 3.1.3 Bytekostnadar i kraftmarknaden ................................................................................................... 26 3.1.4 Ignorant versus prisbevist kunde i sluttbrukarmarknaden ................................................ 33 3.2 Prisanalyse av samanhengen mellom engros- og sluttbrukarmarknaden .............. 40 3.2.1 Prissetjing for spotprisavtalar ......................................................................................................... 41 3.2.2 Prissetjing for standard variabelprisavtalar .............................................................................. 45 4 Meldeplikt det store problemet? ...................................................................................... 60 4.1 Talet p kraftavtalar utan meldeplikt .................................................................................. 60 4.2 Prissamanlikning av spotprisavtalar med og utan meldeplikt .................................... 63 4.3 Avtalar utan meldeplikt har moglegheit til vekte prisen ........................................... 65 4.4 Forskjellen p spotprisavtalar med og utan meldeplikt ................................................ 67

5 Konklusjon .................................................................................................................................. 69 7 Vedlegg ............................................................................................................................................ A 7.1 Avgrensingar ................................................................................................................................... A 7.2 Klargjering av data fr kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet ............................ B 7.3 Utval av kraftavtalar til analysen .............................................................................................. E 7.4 Konstruksjon av referanseprisen .............................................................................................. J 7.5 Garantikraft ...................................................................................................................................... L 7.6 Tabellar ............................................................................................................................................ M 7.7 Figurar ............................................................................................................................................. EE 7.8 Figuroversikt ................................................................................................................................... JJ 7.9 Tabelloversikt .............................................................................................................................. KK 6 Referanseliste ............................................................................................................................ 71

1 Innleiing

Straumprisar vert gjerne oppfatta som eit populistisk samtaletema, og media nyttar masteroppgva freistar f fram eit meir nyansert bilete av korleis situasjonen er. som tidlegare ikkje har vore like aktuelle for forskinga i marknaden. Oppgva tar utgangspunkt i tidlegare artiklar om sluttbrukarmarknaden og utvidar

stadig hve til ta fram ekstreme enkelttilfelle av prisforskjellar i marknaden. Denne

datasett som har vore nytta med nyare datasett. I tillegg introdusere oppgva nye tema Masteroppgva startar med ta fram prisdiskriminering. Temaet har vore tatt opp i auka bruk av prisdiskriminering dei siste ra. Vidare blir bytekostnadar, som den klassiske forklaringa p kvifor kundar ikkje bytar leverandr, ogs tatt fram. Med tidlegare artiklar, men har ikkje ftt ei vektlegging som tilsvara kraftleverandrane sin utgangspunkt i bytekostnadar blir teori om ignorant og prisbevist kunde nytta som ei utvida forklaring p kvifor det framleis er mange kundar som ikkje bytar bort fr dyre

kraftavtalar. Til slutt blir problemstillingar rundt kraftavtalar utan meldeplikt tatt fram. Dette er eit tema som tidlegare ikkje har lite merksemd i forsking om kraftmarknaden.

1.1 Den norske kraftmarknaden

Fram til Energiloven tredde i kraft 1. januar 1991 var kraftlevering i Noreg under monopol, og Energiloven gav det lokale e-verket ansvaret for bde kraftnettet og danna grunnlaget for fritt val av kraftleverandr (Store norske leksikon, 2010).

levering av kraft. Innfringa av Energiloven opna for det som etterkvart skulle bli den

frie marknaden som finnast i dag. Noreg var eit av dei frste landa til gjennomfre ein slik liberalisering av kraftmarknaden, som gav meir marknadsstyrt energiutbygging og Sjlv om Energiloven gav moglegheit for leverandrbyte, skjedde det f byte fr 1999. er sett p som hovudrsak til f byter fr 1999 (von der Fehr & Hansen, 2009, s. 3). Ved frste kvartal i 1999 var over 95 % av hushald i Noreg framleis knytte til den lokale

leverandren og om lag 90 % av hushald var knytt til standard variabelprisavtale

(Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 1999). Store bytekostnadar fram til 1998

2Innleiing

engrosmarknaden Nord Pool Spot (NVE, 2008). Hushaldskundar nyttar heller ein kraftleverandr eller meklar til handle straumen. Denne relasjonen utgjer

sluttbrukarmarknaden, og det omfattar bde hushaldskundar og mindre nringskundar som ikkje sjlv handlar straum direkte fr Nord Pool Spot. For f oversikt over tilbod i sluttbrukarmarknaden er kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet svrt sentral. Om lag 60 % av hushaldskundar seier oversikta har vore til stor eller svrt stor betyding (TNS Gallup, 2009). ved leverandrbyte og nesten 70 % seier dei har stor eller svrt stor tillit til oversikta

I dag er det svrt f hushald og mindre nringskundar som handlar kraft direkte fr

1.1.1 Nord Pool

I 1993 oppretta Statnett det som i dag er kraftbrsen Nord Pool ASA. Fram til 1996 var og dei austlege delane av Danmark i 2000, medan den danske vestsida vart inkludert i 2004. I 2010 delte Nord Pool ASA seg opp, der Nord Pool Spot fekk ansvaret for den

det berre handel mellom norske kraftprodusentar, men d Sverige kom inn i Nord Pool i fysiske handlen av straum og NASDAQ OMX Commodities fekk ansvaret for den finansielle delen. 1996 vart Nord Pool ASA den frste multinasjonale kraftbrsen. Finland kom inn i 1998

I tillegg ti omrdeprisar1 har Nord Pool Spot har ein felles systempris for alle omrda. alle ti omrda forhandla for neste dag (Nord Pool Spot, 2010). (NASDAQ OMX Commodities, 2010).

Utan avgrensingar i overfringsmengde mellom prisomrda er prisen i alle omrda lik

systemprisen. Det er derimot vanleg med avgrensingar i overfringa mellom omrde og det oppstr prisforskjellar mellom omrda2. Kvar dag blir system- og omrdeprisen for

NASDAQ OMX Commodities tar for seg handelen av derivat av kraft. Kvar handledag blir pris p vekes-, mnads-, kvartals- og rskontraktar for elektrisk kraft forhandla fram

1.1.2 Kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet

Kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet vart oppretta etter at freskrift om


1

meldeplikt for kraftprisar tredde i kraft 1. januar 1998 (Lovdata, 1997). Meldepliktige
Fem i Noreg, to i Danmark og Finland og eit omrde i Sverige og Estland. Figur 7.6 i vedlegget viser dei fem prisomrda i Noreg. 2 Grafisk illustrasjon av prisdifferansen finnast i kapittel 7.4 - figur 7.5.

kan nytte; standard variabelpris, marknadskraft/spotpris og fastpris med eit eller tre kraftpris til Konkurransetilsynet. Innmeldinga inkluderer ogs eventuelle fastbelp, standardavtalen har ikkje meldeplikt og kan heller ikkje bli registrert i kraftprisoversikta (Konkurransetilsynet, 2010).

kraftavtalar m tid ei kvar til flgje standard kraftleveringsavtale med tillegg.

rs varigheit. Det er kraftleverandren som har ansvaret for rapportere inn gjeldande ovanfor kven avtalen gjeld og eventuelle avgrensingar i tilbodet. Avtalar som avvik fr til ei kvar tid. Kvar sundag klokka 23.50 blir gjeldande prisar lagra i ei historisk

Standardavtalen er utvikla i samarbeid mellom Forbrukerombudet og Energibedriftenes landsforening (EBL), og standardavtalen omfattar tre typar kraftavtalar leverandrar

tilbake til veke 1 i 1999. For marknadskraft/spotpris og fastpris er det data fr veke 38 i 2003. Databasen gjennomgikk ei strre endring sommaren 2010, og data fr og med veke 26 i 2010 er presentert p ein annan metode for betre tilpasse seg dagens korleis data fr kraftprisoversikta har blitt klargjort for analysen. situasjon i sluttbrukarmarknaden (Konkurransetilsynet, 2011d). Sidan bruk av data fr kraftprisoversikta er sentral for oppgva, gir kapittel 7.2 i vedlegget ei eiga forklaring p

database. Denne regelmessige registreringa gjer databasen til ein kontinuerleg tidsserie som er god for analyser. Databasen inneheld prisar p standard variabelkontraktar

Kraftprisoversikta oppdaterer endringar kvart 10. minutt og kan reknast som oppdatert

1.1.3 Nettleige, kraftpris og avgift

leksikon, 2011).

Nettleiga gr til den lokale nettleverandren og skal dekkje kostnadar som gr med til fastledd (kr/r) og forbruksledd (re/kWh). Desse ledda blir bestemd av den lokale
3 4

i hushaldet, bestr av tre delar: Nettleige, kraftpris og avgifter til staten3 (Store norske f straumen levert fram til hushaldet. Med kostnadar meiner ein her bygging og vedlikehald av det elektriske nettet fram til hushaldet, og kostnadar av tapet av kraft

Den totale straumrekninga, som kundar sit igjen med for kunne nytte elektrisk straum

Sj figur 7.7 i vedlegget for illustrert utvikling av nettleige, kraftpris og avgifter til staten. Tap av kraft skuldast utvikling av varme i leidningar og transformatorar. Eit tap som vanskeleg kan fjernast, og som er avhengig av overfrt mengde kraft.

som skjer nr elektrisk kraft blir overfrt over nettet4. Nettleiga bestr av to ulike ledd;

4Innleiing

nettleverandren som har monopol p nettdrift, men NVE set vre grenser for kor store desse kostnadane kan vere (NVE, 2008). For 2011 utgjer nettleiga, inkludert (NVE, 2011a)5. Kraftprisen er det straumkundar betalar for straumen som vert nytta. Kraftprisen er (re/kWh). I mange tilfelle kan nettleverandren og kraftleverandr vere det same Kraftprisen er knytt opp mot kraftmarknaden Nord Pool Spot, og denne prisen meirverdiavgift (mva), forbruksavgift og forbruk av 20.000kWh per r, 47,1 re/kWh

mange kundar som mottar to ulike rekningar, der den eine gr til nettleverandren for utgjer kraftprisen 70,1 re/kWh inkludert mva, medan uvekta snittpris for dei fire For mange vil dermed nettleiga st for ein nesten like stor del av den totale straumrekninga som kraftprisen. pverkast av tilbodet og etterspurnaden av elektrisk kraft6. For frste kvartal i 2011

avhengig av forbruket som kunden har (kWh) og den prisen som kraftleverandren tar selskapet, og kundar fr dermed berre ei total straumrekning. P den andre sida er det

nettleige, og den andre rekninga gr til kraftleverandren for levering av elektrisk kraft.

kvartala i 2010 utgjer 55,35 re/kWh inkludert mva (Statistisk sentralbyr (SSB), 2011). Avgifter til staten omfattar bde meirverdiavgift og forbruksavgift. For 2011 er den aktuelle meirverdiavgiftssatsen 25 %, og avgifta blir lagt til bde kraftprisen og forbruksavgifta inkludert i prisen fr kraftleverandren, men fr 2004 er det

er 14,01 re/kWh inkludert mva (NVE, 2011b)7. Fram til 2004 var denne

kommunar.

m betale, og oppgva vil ikkje ta opp problemstillingar rundt nettleige og avgifter, sidan desse ikkje kan bli pverka av kunden, utan at kunden flyttar til andre fylker eller

nettleverandren som har hatt ansvaret for krevje inn avgifta for staten (NVE, 2011a). Denne oppgva skal berre sj p kraftprisen fr kraftleverandrar som hushaldskundar

nettleiga. Nettleiga inkluderer ogs ei eiga forbruksavgift av kraftforbruk som for 2011


5 6

Sj historisk utvikling av nettleiga i vedlegget, figur 7.8 Det finnast kraftavtalar som ikkje er knytt opp mot Nord Pool Spot i det heile tatt, meir i kapittel 7.3. 7 Fylka Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for mva. Finnmark, i tillegg til enkelte andre kommunar, er ogs fritatt for forbruksavgift p kraft (NVE, 2011a).

Bertrandkonkurranse5

2 Teori

Det kunne nytte elektrisk kraft i hushaldet er ikkje avhengig av kva leverandr ein utgangspunktet er dermed kundar indifferent mellom ulike leverandrar, og sjlve kraftleveringa kan definerast som eit homogent gode. I sluttbrukarmarknaden marknad med homogent gode og pris som strategisk variabel er kjenneteikn p Bertrandkonkurranse. Derfor blir teori om Bertrandkonkurranse presentert for

nyttar. Uansett kva leverandr kunden nyttar vil sjlve kraftleveringa vere den same. I

konkurrerer leverandrane mot kvarandre ved nytte pris som strategisk variabel. Ein vurdere om denne konkurranseforma er gyldig i sluttbrukarmarknaden. Marknaden er p kvifor kundar ikkje bytar leverandr. Som tillegg til bytekostnadar vil teori om inne i ei endring og teori om prisdiskriminering blir forklart for kunne skildre meir av

2.1 Bertrandkonkurranse

homogene produkt, at leverandrane har lik produksjonskostand for produktet, og at ikkje det eksisterer kapasitetsavgrensingar. For konkurrere mot kvarandre nyttar vil halde fram til pris er lik marginalkostnad og leverandrane fr ingen forteneste. = = , der

Prissetting ved Bertrandparadokset er definert som

Dette er ein situasjon kjend som Bertrandparadokset (Church & Ware, 2000).

den lgaste prisen, kan ein leverandr dominere marknaden ved prise marginalt under eigne konkurrentar. Marknaden er stad for priskonkurranse mellom leverandrar som , og er

leverandrane pris som strategisk variabel. Gitt rasjonelle kundar, som alltid oppskjer

Den enklaste versjonen av Bertrandkonkurranse tar utgangspunkt i ein marknad med

forklaringar p kvifor enkelte kundar ikkje bytar leverandr.

denne endringa. Teori om bytekostnadar blir presentert fordi det er ei mogleg forklaring ignorant og prisbevisst kunde bli forklart, slik at oppgva kan utdjupe meir om moglege

etter definisjonen den einaste stabile likevekta. Det er ei Nash-likevekt1 der ingen av marginalkostnad og ingen forteneste, er Bertrandparadokset lite ynskjeleg for

konkurrentane kan einsidig avvike fr likevekta og samtidig tene p det. Med pris lik

Nash-likevekt er ei stabil likevekt i konomisk spilteori der ingen av aktrane angrar p valet gitt det konkurrentane har gjort. I likevekt vil ingen vere tent med endre p valet.

leverandrane i marknaden. Leverandrane har derimot fleire metodar som kan nyttast for unng paradokset, sjlv om marknaden skulle vere disponert for det. Produkt som

6Teori

innfre kapasitetsavgrensingar eller mtast til gjentakande spel i marknaden kan ogs redusere sannsynet for Bertrandparadokset. Ved tilby ulike produkt til ulike for tilnrma likt produkt, og saman med andre metodar som ikkje direkte er kundegrupper kan enkelte av metodane som kraftleverandrane nyttar, sjast p som bytekostnadar som metodar for omg Bertrandparadokset i sluttbrukarmarknaden. produktdifferensieringar. Dette gjer det meir sentralt sj p prisdiskriminering og produktdifferensieringar. Produktdifferensiering gir moglegheit til ta forskjelleg pris

det er mogleg gjere produktdifferensieringar p, vil kunne avvike Bertrandparadokset ved differensiere produktet bort fr tilsvarande produkt hj konkurrentar. Det

Prisdiskriminering gir leverandrane moglegheit til ta forskjelleg pris for same gode hj kunden.

og dermed moglegheit til ta pris over marginalkostnad. Bytekostnad gir leverandrar spesielt nr kunden er ignorant, som er tilfelle der det kan forventast stor bytekostnad

moglegheit til utnytte innelste kundar og trekkje ut strre profittar. Bytekostnad gjeld

2.2 Prisdiskriminering

Prisdiskriminering er evna kraftleverandrar har til ta forskjelleg pris for same gode, gode m ein forst at prisforskjellar ikkje skuldast kostnadsforskjellar p sjlve godet. leverandren, at kundane m kunne inndelast i heterogene grupper av leverandren Det er kjennskapen leverandren har til kunden og marknaden som er hovudrsaka til prisdiskrimineringa. For utve prisdiskriminering forventast det; marknadsmakt hj

enten til same eller forskjellege kundar (Triole, 1988). Med prisdiskriminering p same

eller ved sjlvseleksjon og at det er minimale arbitrasjemoglegheiter. Prisdiskriminering blir inndelt i tre grader; frste-, andre- og tredjegrads prisdiskriminering, alt etter kva kjennskap leverandren har til kunden og marknaden (Triole, 1988).

2.2.1 Frstegrads prisdiskriminering

prisdiskriminering helst nytta som framstilling og ikkje forklaring p kva som finnast i ein marknad.

umogleg f fullt innsyn i betalingsvilja til alle kundar i ein marknad, blir frstegrads

er lik betalingsvilja til kunden, og tar heile konsumentoverskotet. Sidan det er nrast

Ved frstegrads eller perfekt prisdiskriminering, har leverandren full kjennskap i

betalingsvilja til alle kundane i marknaden. Leverandren set ein pris til kvar kunde som

Prisdiskriminering7

2.2.2 Andregrads prisdiskriminering

tiltenkt hgprisavtalar finn insentiv til velje hgprisavtalen og ikkje lgprisavtalen. elektronisk kommunikasjon, frehandsbetaling eller andre tiltak som kan redusere arbeidsmengda for leverandren. Sjlve godet som kundane kjper er likt, men

Slike insentiv kan dannast ved la hgprisavtalen ha betre vilkr enn lgprisavtalen.

Kundar tiltenkt lgprisavtalen kan derfor forvente drlegare vilkr enn hgprisavtalen, og normalt krev lgprisavtalen strre yting fr kunden. Det kan vere krav om bruk av

gruppene. Leverandren m derfor vere bevisst i utforminga av avtalane slik at kundar

til ro i lgprisavtalar og leverandren ikkje fr effektiv prisdiskriminering mellom

tiltenkt. Dette er spesielt problematisk nr kundar tiltenkt hgprisavtalar heller finn seg

deretter sjlv ut kva gruppe som passar best, og dei sjlvselekterer seg i ulike grupper som leverandren kan prisdiskriminere mellom. Sjlvselektering kan medfre situasjonar der kunden plasserer seg i ei anna gruppe enn det leverandren hadde

han tilbyr derfor eit sett av avtalar som er tilpassa ulike kundegrupper. Kundane finn

Ved andregrads prisdiskriminering er det kundane sjlv som delar seg inn i ulike

prisgrupper. Leverandren klarer ikkje sjlv skilje mellom dei heterogene kundane og

prissensitive kundar som er villig til gjere litt meir sjlve, oppnr lgare pris p godet enn andre kundar som ikkje ser gode nok insentiv til oppn lgare pris. Vanlege eller klasseinndeling. metodar av andregrads prisdiskriminering omfattar rabattar, bundling, todelte tariffar

2.2.3 Tredjegrads prisdiskriminering

Ved tredjegrads prisdiskriminering klarer leverandren dele kundane inn i ulike grupper med kjende etterspurnadskurver, og han prissetter etter etterspurnads- prisdiskriminering der leverandren tar hg pris hj kundar med lg

byte ved sm prisendringar. Lg etterspurnadselastisitet finn ein hj kundar som ikkje etterspurnadselastisitet, og lg pris med kundar som har hg etterspurnadselastisitet. Tredjegrads prisdiskriminering blir gjerne omtala som vanleg prisdiskriminering fordi inndelinga skjer ofte etter alder med barne-, student-, vaksen og honnrprisar. Ei slik er prisdiskrimineringa som kundar mter mest med i kvardagen.

gjennomfrer byte i det heile tatt, eller frst nr prisendringa er svrt stor. Resultatet er

elastisiteten. Hg etterspurnadselastisitet vil seie at prissensitive kundar gjennomfrer

inndeling er tilpassa dei ulike etterspurnadselastisitetane kundar har gjennom livet, og

8Teori

2.3 Bytekostnad

Bytekostnad er kostnadar som oppstr for kunden nr han bytar leverandr av eit gode. Det er fleire rsaker til at bytekostnadar oppstr, og bytekostnadar gir leverandrar ei (Klemperer, 1995). Utnytting av eksisterande, eller skalla innelste kundar, som leverandren har gjennom bytekostnadar er dermed ogs ei form av tredjegrads prisdiskriminering. Bytekostnad blir inndelt i seks kategoriar; (1) kompabilitetskostnadar, (2) transaksjonskostnadar, (3) lringskostnadar, (4) kvalitetskostnadar, (5) bruk av kan leverandren utnytte eksisterande kundar og hente ut monopolprofittar viss marknadsmakt til leverandrar ovanfor eksisterande kundar. Med marknadsmakt

kupongar, rabattar og liknande og (6) psykologisk kostnadar. Kompabilitetskostnadar er kostnadar meiner ein kostnadar knytt til det sette seg inn i bruken av produktet fr den nye leverandren. Kvalitetskostnadar gr p uvissa om kvaliteten til uprvde leverandrar er god nok. Bruk av kupongar, rabattar og liknande gjer byte til ein konomisk verdi. kostnad viss kundar har opparbeida fordelar som lgare pris p godet. Psykologiske kostnadar er den siste bytekostnaden og omfattar alle andre faktorar som ikkje er av knytt til kostnadar som oppstr fordi leverandrbyte medfrer nyinvesteringar med rsak i forskjellege system fr ulike leverandrar. Transaksjonskostnadar er direkte kostnadar ved sjlve bytetransaksjonen, som for eksempel byteavgift. Med lrings-

I vidare forklaring av bytekostnad blir fleirperiodemodellen til Klemperer (1995) nytta:

2.3.1 Fleirperiodemodellen for bytekostnad


og B har = 1

same artikkel med duopol og homogent produkt. Leverandr A har marknadsdelen og tilsvarande fr B til A. For kunne auke marknadsdelen m A redusere prisen, ta kundar fr leverandr B. Prisen som A m sette er lik er s stor at prisdiskriminere mellom nye og eldre kundar. Utan prisdiskriminering vil . Dersom

Fleirperiodemodellen til Klemperer (1995) tar utgangspunkt i einperiodemodellen fr

bytekostnaden, , er stor nok vil det ikkje lne seg for A redusere prisen. Enten fordi m setjast under marginalkostnad, eller fordi leverandren ikkje kan

. Ein kunde har bytekostnaden ved byte fr leverandr A til B,

, og

prisreduksjonen ogs gjelde for eldre kundar og medfra tap i profitt for leverandren. monopolistar i staden for kjempe om marknadsdelar. begge leverandrane sette pris lik reservasjonsprisen, = , = Tapet i profitt p desse kundane forventast vere strre enn auka i profitt p grunn av marginalkostnadar for begge leverandrar lik , og bytekostnaden = > 0 vil Nr marknaden inneheld kundar med ein felles reservasjonspris lik , konstante = . Profitten til

Bytekostnad9

strre marknadsdel. Dette frer til at leverandrar vil vere tent med prissette seg som

til leverandrane er svrt ulik. Viss ein leverandren er svrt liten kan han tene mykje p sette lgare pris. I staden for tene relativt mykje p f kundar, vil den litle leverandren kome betre ut med tene relativt lite p mange kundar. slik at leverandren kan hente ut strre profitt. Leverandren satsar her p at Leverandr F vil sette prisen for inneverande periode ( i periode t, og marknadsdelen for F er = + redusere prisen i dag for auke marknadsdelen, for deretter auke prisen i framtida

er mindre sannsyn for monopolprising ved fleire leverandrar, eller nr marknadsdelen

leverandrane vil vere

og situasjonsavhengig. Det

Ved utvide modellen til fleire periodar tar den med moglegheita leverandrar har til bytekostnaden held seg slik at kundar ikkje gr til konkurrentar i framtidige periodar. leverandren prisane til konkurrentane for gitt, og han optimerer den totale profitten ) og diskonterer ned framtidige periodar: . Leverandren ( 2.1 ) ( 2.2 )

har i tillegg ei diskonteringsrente for framtidige inntekter lik < 1. For kvar periode tar

Profittmaksimering, med utgangspunkt i periode t, er gitt ved frsteordenskravet: = + = 0 /

Viss leverandren reduserer dagens pris vil han samstundes auke marknadsdelen med dagens pris gir derimot profittreduksjon, leverandr som bryr seg om profitt i framtidige periodar endar opp med sette lgare gir strre profitt i framtidige periodar ved utnytte innelste kundar. Der er derimot pris i inneverande periode, enn om han ikkje hadde tatt omsyn til at auka marknadsdel / < 0, og den framtidige profitten vil auke, ( / > 0, p eksisterande kundar. Ein ) > 0. Reduksjon av

10Teori

redusere prisen for auke marknadsdelen slik at han aukar framtidige marknadsdelen og framtidige profittar. fr konkurrentar, der og = ,

marknad med bytekostnadar er etterspurnaden ovanfor leverandrane mindre elastisk enn i marknadar utan bytekostnadar. Kvar periode str ein leverandr ovanfor problemstillinga om han skal utnytte allereie innelste kundar ved ta hg pris, eller

ikkje slik at leverandrar automatisk sett hgare prisar nr det er bytekostnadar. I ein

profittmoglegheiter. Sidan det som oftast forventast hgare pris i marknadar med sette hgare prisar og utnytte innelste kundar, enn redusere prisen for auke er prisvektorar til alle konkurrentane. + , , ,

bytekostnadar enn utan bytekostnadar, forventast det dermed ogs strre insentiv til For kunne vise langsiktig og stabil likevekt m formel 2.1 utvidast til inkludere prisar Formel 2.3 kan deretter forenklast ved sj marknaden til leverandr F med berre ein konkurrent, G, utan at det gir endring av resultata. Frsteordenskravet gir: + + + = + = 0 / ( 2.3 )

lik 0. Nr F maksimerar

Sidan leverandr F tar prisen til G i periode t for gitt blir uttrykket lik 0. Uttrykket kan dermed forenklast vidare til: = + +

ved velje optimal pris i periode t+1 blir = 0

i formel 2.4 ( 2.5 ) ogs

( 2.4 )

Samanlikna med marknad utan bytekostnad er det to sentrale effektar. For det frste blir innelst i framtidige periodar gir framtidige profittar. Fr formel 2.5 ser ein at / kundar som kjpte i periode t-1 til ei viss grad innelst hj leverandren i periode t. < 0, og prisen m reduserast for f likninga i balanse. For det andre er

veit leverandrar at prisreduksjon i dag vil tiltrekke seg nye kundar. Nye kundar som

bytekostnad. Med bytekostnad og dermed mindre elastisk etterspurnad ovanfor

kundar og ta hgare pris, enn kva leverandren hadde gjort viss det ikkje var

Leverandrar som berre bryr seg om profitt i inneverande periode vil utnytte innelste

leverandren, vil

bytekostnad enn nr det ikkje er bytekostnad. Ei frste rsak er at neddiskontering av auke marknadsdelar til konkurrentar i same periode. Med auka marknadsdel har / og / for tiltrekke nye kundar. Ei anna rsak er at prisauke fr leverandr F i periode t vil redusere prisen for f tak i nye kundar. Konkurrerande leverandrar hevar prisen i framtidige periodar som frar til mindre aggressiv konkurranse. Dermed blir bde i formel 2.5 strre enn 0, og siste delen av uttrykket blir / konkurrentane strre insentiv til utnytte eigne innelste kundar i periode t+1, enn

balanse fr ein aukar prisen.

Det er fleire rsaker til at modellen om bytekostnad gir uttrykk for hgare pris ved

i formel 2.5 vere strre for alle prisar. Likninga gr ikkje i

Bytekostnad11

framtidige profittar gir strre vekt p utnytte innelste kundar, enn redusere prisen

positivt. Dette motverkar effekten av prisauka,

vere tent med auke prisen i inneverande periode fordi det gir mindre aggressiv

konkurranse i framtida. Ei tredje rsak er mindre elastisk etterspurnad i marknad med bytekostnad. Rasjonelle kundar forstr at lg pris i dag frar til hgare pris i framtida. Kundane er dermed mindre pverka av prisen i dag og bryr seg heller om langsiktige 2.5 blir / meir positiv og / blir mindre negativ i ein marknad med produktkarakteristika enn om dei kunne byte leverandr utan bytekostandar. I formel

< 0. Leverandr F vil dermed

neddiskonterar framtidige kostnadar. Spesielt nye kundar i marknaden er meir kritiske fordi dei veit at kjp i periode t resulterer i kjp i periode t+1 viss dei vil unng bytekostnaden (Fltre, 2005). mindre elastisk etterspurnad er sterke presumsjonar p at bytekostnadar gir mellom kundane (Klemperer, 1995). Neddiskontering av framtidige profittar, mindre aggressiv konkurranse i framtida og

bytekostnad, enn i marknad utan bytekostnad (Klemperer, 1995). Resultatet er ein likevektspris som alltid vil vere hgare i ein marknad med bytekostnad, enn i ein

marknad utan bytekostnad. Effekten til dette resultatet blir derimot redusert nr kundar

prisoppgang for bde nye og gamle kundar nr leverandrar ikkje kan prisdiskriminere Dominerande leverandrar tener relativt sett meir p utnytte innelste kundar, enn

2.3.2 Langsiktig likevekt

gjennomfre prisreduksjon som aukar marknadsdelen og framtidige profittar. I ein

12Teori

marknad med to leverandrar vil den dominerande leverandren derimot stadig miste prisen. Nr det kan forventast like marginalkostnadar vil ein ende opp i ei langsiktig stabil likevekt der leverandrane har like marknadsdelar, jamnare fordeling av nye og etablerte kundar (Beggs & Klemperer, 1992). Dermed kostnadsstrukturar. = Studiar har ogs vist at det generelt sett er forventa hgare pris-kostnadsmargin hj (Klemperer, 1995).

marknadsdelar til den mindre konkurrenten, s lenge den dominerande ikkje reduserer leverandrar med fleire etablerte kundar i langsiktig likevekt, enn for leverandrar med

forventar ein ogs tap i marknadsdelar til dominerande leverandrar sjlv med ulike

2.4 Ignorant og prisbevisst kunde

Ein leverandr kan unng Bertrandparadokset nr kundar er ignorant. Ignorante det eksisterer prisforskjellar. Som vidarefring av teori om bytekostnad kan det forventast hgare bytekostnad hj ignorante enn prisbeviste kundar. Gitt at

I likskap med teorien om Bertrandkonkurranse har Allen og Thisse (1999) same

2.4.1 Modell for ignorant og prisbevisst kunde

Bertrandparadokset dess fleire prisbevisste kundar marknaden har.

leverandren har moglegheit til prisdiskriminere kan han ta hgare pris fr ignorante leverandren unngr Bertrandparadokset. Tilsvarande vil det bli stadig strre fare for

kundar er ikkje srleg prisbeviste og dei handlar ikkje rasjonelt ved la vere byte nr kundar enn fr prisbeviste kundar, og viss marknaden har mange ignorante kundar kan

utgangspunkt for forklare ei Nash-likevekt med pris over marginalkostnad.

Utgangspunktet er ein marknad med homogent produkt, som er produsert til konstant ei eining i kvar periode, og dei har ein felles reservasjonspris som angir maksimal og lik marginalkostnad for leverandrane og der kvar leverandr har kapasitet til to typar kundar; prisbeviste kundar som er sensitive for prisendringar og kjpar til

mellom desse to gruppene er gitt endogent, men stor prisforskjell mellom konkurrentane gir fleire kundar til leverandren med lgast pris.

kjpspris for produktet. Modellen til Allen og Thisse (1999) nyttar duopolmarknad med lgaste pris, og ignorante kundar som er lojal til den eine leverandren. Fordelinga

dekkje heile marknaden. Marknaden inneheld mange kundar som kvar for seg etterspr

konkurrenten gi heile marknaden til den billegaste leverandren. Ved la ( ) svare til mengda av prisbeviste kundar, vil ei prisendring pi < pj fre til at delen ( ovanfor leverandr i som tar lg pris er: , = + kundane kjpar fr leverandr i. Resten av kundane, 1 1 1 2 = ( likt mellom leverandrane, gitt at det var lik marknadsdeling fr prisendring. Sal Sal ovanfor leverandr j, som tar hgare pris, er: , 1 1 2 = 1 1+ 2 )/ , vil fordele seg

reservasjonsprisen p, vil leverandrane dele marknaden likt mellom kvarandre, Si = Sj = . Men i motsetning til Bertrandkonkurranse vil ikkje prissetting marginalt under

Nr to leverandrar tar same pris for same gode, pi = pj, og denne prisen er lgare enn

Ignorant og prisbevisst kunde13

)/ av

som vil gjennomfre byte. Dess strre prisforskjellen er og dess fleire prisbeviste For framstille modellen kan funksjon forventast vere stykkevis liner.

Det er dermed prisforskjellen mellom konkurrentane og den endogent gitte

prissensitiviteten som kunden har p prisforskjellen, som avgjer kor stor del av kundane kundar marknaden har, dess meir aukar salet for leverandren med lgast pris.

( 2.6 ) ( 2.7 )

2.4.2 Modellframstilling

Parameteren er definert som evna kunden har til oppdage prisforskjell mellom fleire prisbevisste kundar marknaden har. Av definisjon blir > 0 og ein fr: = x = +1 = 1 i > > > <

konkurrentar. I ein marknad med mange kundar forventast det stadig strre dess

( 2.8 ) ( 2.9 )

Salsvolum som er gitt av pi og pj vil for leverandr i vere: , = 1

>

( 2.10 )

( 2.11 )

14Teori

, , ,

= =

1 + 2 2 1 + 2 2

1 2 1 2

Som gir:

= 0

( 2.12 ) ( 2.13 ) ( 2.14 )

Figur 2.1 Grafisk framstilling av respons fr kundar p prisdifferanse


Si 1,0 pi = p j

0,5

Ku rv e = - /2 p
pj pj + p/

pj - p/

pi

Dermed er sannsynet for marknadsdeling minimal viss er stor og det eksisterer Som gir frsteordenskravet: = = = 1 1+ 2 2

prissensitive kundar i marknaden, vil kurva i framstillinga falle bratt. Akkurat som ved Bertrandkonkurranse vil ein liten prisdifferanse gi stor effekt p marknadsdelinga. prisforskjell mellom konkurrentane. I likevekt blir profitten for leverandr i gitt ved:

Ved stor , det vil seie stor respons fr kunden p prisdifferanse eller mange

Kjelde: Allen og Thisse (1999, s. 70)

Sidan likevektsprisen m vere lgare enn reservasjonsprisen blir likevekta:

1 + 2 2

( 2.15 ) ( 2.16 ) ( 2.17 )

=0

= min

marknaden har. Utanfor likevekt finnast to tilstandar. Tilstand 1:

Det er dermed evna kundar har til oppdage prisforskjellen, , som avgjer om

Ignorant og prisbevisst kunde15

likevektsprisen dannar seg rundt monopolpris eller ikkje. Nr marknaden har fleire kundar forventast det stadig lgare likevektspris dess fleire prisbeviste kundar Kundar er ikkje prissensitive og det blir monopolpris Kundar er prissensitive. Viss kunden er meir prissensitiv, eller marknaden

Tilstand 2: >

Marknadsprisen p* er lik reservasjonsprisen p.

nrare kjem marknadsprisen marginalkostnaden og Bertrandparadokset. Marknadsprisen p* er lik p/, og er avhengig av strrelsen p .

inneheld mange prissensitive kundar vil bli strre. Dess strre blir, dess

2.4.3 Kva skjer med mange leverandrar?

Modellen kan utvidast til inkludere n leverandrar. I staden for pj i ( = 1

nyttar ein gjennomsnittsprisen pav fr leverandrane i marknaden der pav er gitt ved:

)/

Profitten til ein leverandr i marknaden er gitt ved: Frsteordenskravet gir: ( ,, 1 )= 1 1+

( 2.18 ) ( 2.19 )

Gitt likevektspris mindre enn reservasjonsprisen (

( ,,

)=

Dermed forventast det lgare pris nr talet p leverandrar (n) aukar.

+1

) blir det symmetrisk likevekt:

( 2.20 ) ( 2.21 )

16Analyse

3 Analyse

problemstillingar som situasjonsanalysen ikkje direkte kunne gi svar p.

sluttbrukarmarknaden, og oppgva vil nytte ulike eksemplar for forklare for sttte opp under situasjons-analysen. Den andre delen vil ogs drfte

marknadssituasjonen. Deretter vil del to (3.2) presentere ei prisanalyse p ulike avtalar

I den frste delen av kapittelet (3.1) blir det presentert ei situasjonsanalyse av

3.1 Beskriving av sluttbrukarmarknaden

eit homogent gode kundar er indifferent mellom. I sluttbrukarmarknaden er pris

strategisk variabel for kraftleverandrane, og dei str ovanfor same marginalkostnad for sjlve krafta som er lik spotprisen p Nord Pool Spot. Gitt at all kraftproduksjon gr inn aleine om kraftlevering til alle hushald i Noreg. Dermed kan sluttbrukarmarknaden bli sett p som utan kapasitetsavgrensingar. Sluttbrukarmarknaden oppfyller dermed mange av kjenneteikna for Bertrandkonkurranse, men kraftlevering omfattar ogs desse vil ikkje alltid vere homogene. I tillegg er det vanskeleg sj alle kundar i finne kjenneteikn av denne konkurranseforma. sluttbrukarmarknaden som rasjonelle kundar som alltid oppskje det billegaste alternativet. Sluttbrukarmarknaden har dermed fleire kjenneteikn som gjer det til Nord Pool Spot, s er det ingen direkte hindringar for at ein kraftleverandr kan vere

Sjlve kraftleveringa til hushald utan omsyn til andre tilleggsprodukt, kan bli sett som

andre tilleggsprodukt som; kundeservice, betalingsmetodar og kommunikasjonsform, og vanskeleg definere marknaden med rein Bertrand-konkurranse, men det forventast

3.1.1 Bertrandparadokset i sluttbrukarmarknaden?

Med Bertrandkonkurranse kjem det lite ynskja Bertrandparadokset for leverandrane, som er at konkurrentane held p med priskonkurranse til pris er lik marginalkostnad, og profitten gr mot null. Tidlegare studiar har trekt fram resultat som tydar p at aktrar klarer ta hgare pris enn andre aktrar er ikkje ein situasjon der kraftleverandrar i tilhve til landsdekkjande leverandrar. Ein situasjon der enkelte

Bertrandparadokset enn ikkje har gjort seg gjeldande i sluttbrukarmarknaden. Ericson,

Halvorsen og Hansen (2008, s. 19) konkluderte med at det er hgare prisar hj regionale

Bertrandparadokset gjer seg gjeldande. I studien til von der Fehr og Hansen (2009, s. Profittmoglegheit, eller pris over marginalkostnad, er heller ikkje eit kjenneteikn for Bertrandparadokset. Fr desse studiane kan det konkluderast med at Bertrand- 2007, nytta 49,5 % av alle hushald variabelprisavtalar. Slik er det ikkje lenger, standard variabelprisavtalar fram til veke 19 i 2007. P dette tidspunkt, 1. kvartal i

Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden17

12) blir det vist moglegheiter for hente ut profittar for landsdekkjande leverandrar.

paradokset ikkje har gjort seg gjeldande enda. Begge resultata over er basert p data for sluttbrukarmarknaden har endra seg og andelen variabelprisavtalar er nede p 37,7 %,

Spotprisavtalar er retta mot prisbeviste kundar, og er avtaletypen som media anbefaler i dag. I del to av analysen, kapittel 3.2, blir det tatt fram utvida datasett som inkluderer prisdata fram til veke 8 i 2011. I denne delen av oppgva vil diskusjonen om Bertrandparadokset i sluttbrukarmarknaden halde fram. p lang sikt. Overgangen fr variabel- til spotprisavtalar, samt strre fokus p

kraftavtalar generelt, kan ha medfrt endringar i marknaden. Auka konkurranse mellom leverandrane kan ha gjort Bertrandparadokset meir aktuelt for sluttbrukarmarknaden

medan spotprisavtalar str for 57,7% av alle avtalar i hushald (SSB, 2011c).

3.1.2 Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden

Prisdiskriminering er ta ulike prisar p same gode. Kraftleverandrar nyttar marknadskunnskapen dei har og unngr dermed Bertrandparadokset ved andre- og tredjegrads prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden.

prisdiskriminere mellom kundar slik at det blir mogleg hente ut profittar. Frstegrads, eller perfekt prisdiskriminering, finnast ikkje i marknaden. Kraftleverandrar er ikkje i og fastprisavtale. Desse tre typane er i seg sjlv prisdiskriminering av kundar. Kundar som ynskjer lita uvisse med straumrekninga vel gjerne fastpris. Kundar som er prissensitive vil velje spotpris fordi desse avtalane, historisk sett, gir lgare Standard kraftleveringsavtale definerer tre hovudtypar av kraftavtalar; variabel-, spot- stand til innhente betalingsvilja fr alle kundar og prise dei ulikt. Derimot finnast bde

straumrekning over tid. Kundar som vel standard variabelprisavtale er kanskje kundar binde kraftprisen over lenger periodar. Ut fr standard kraftleveringsavtale, som

som ikkje heilt tr satse p spotpris med store svingingar, og dei er heller ikkje villig til omfattar alle meldepliktige avtalar som er registrert i kraftprisoversikta, forventast det

18Analyse

dermed minst mogleg pslag ved spotprisavtalar, sidan kraftkundar her er mest

prissensitive. Ved fastpris forventast det at leverandren satsar p stabile prisar som er relativt lge i periodar med hg pris om vinteren, og heller hgare prisar i tilhve til viss grad, men vil nok vere dyrare enn spotprisavtalar fordi ein forventar mindre andre om sommaren. Standard variabelprisavtalar forventast flgje spotprisen til ein prissensitive kundar her. I tillegg til at leverandrar kan tilpasse avtalar til forskjellege

kundegrupper gjennom andregrads prisdiskriminering p dei tre hovudtypane, finnast det tydelege teikn p auka bruk av prisdiskriminering innanfor dei ulike hovudtypane.

Den vanlegaste forma for andregrads prisdiskriminering er opprette minst to

Andregrads prisdiskriminering

kraftavtalar innanfor minst ein av dei tre hovudtypane. Dei to avtalane kan

kategoriserast som ein standard- og ein lgprisversjon. Standardversjonen har ikkje

avgrensingar i verken kommunikasjonsform eller betalingsform. Lgprisversjonen krev klarer ikkje sjlv skilje mellom prissensitive og ikkje-prissensitive kundar, men nr 3.1 viser standardavtale til Standard variabel pris og Markedskraft, medan prisdiskriminerer seg etter andre grad. kundar blir stilt ovanfor alternativa vil prissensitive kundar velje lgprisversjonen og

ofte elektronisk kommunikasjon og bruk av eFaktura eller AvtaleGiro. Kraftleverandrar For vise andregrads prisdiskriminering tar eg frst fram Ustekveikja Energi AS. I tabell

lgprisavtale viser til Variabel lavpris og Markedskraft lavpris som begge krev bruk av eFaktura og/eller AvtaleGiro (Ustekveikja Energi, 2011): Avtale Standardavtale Lgprisavtale Standard variabelpris Fastbelp Pris (kr/r) (re/kWh) 250 74,45 350 68,75 Tabell 3.1 Andregrads prisdiskriminering fr Ustekveikja Energi AS

Kjelde: Ustekveikja Energi AS (2011) Alle prisar inkludert mva

Spotpris Fastbelp Pslag (kr/r) (re/kWh) 250 1,00 136 0,00

Sjlv om lgprisavtalen har 100,- kroner meir i fastbelp per r enn standardavtalen ved
Standard variabelpris er for levering i veke 7, medan spotpris er for veke 5 i 2011.

standard variabelpris, vil prisdifferansen p avtalane utlikne seg nr forbruket er strre

enn 1.755 kWh per r, og differansen mellom avtalane held seg konstant. I Noreg er forventa normalforbruk 20.000 kWh per r1 og prissensitive kundar vil velje pslag. Ein prissensitiv kunde vil sjlvsagt velje lgprisavtalen.

Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden19

lgprisalternativet. Ved spotpris har lgprisavtalen bde lgare fastbelp og mindre

Ustekveikja hadde, har Gudbrandsdal Energi ogs Lavpris akonto. Akonto viser her til betalingsform der kunden forskotsbetalar ein del av rekninga og etterskotsbetalar den andre delen. Fordelen for leverandren er at han fr pengane tidlegare inn og kan f renteinntekter, eller slepp ta opp kortsiktige ln. Ulempa for kunden er tidlegare prissensitive kundar som ser fordelen med lgare straumpris til vere strre enn ulempa med akonto-betaling vil velje dette alternativet. Tabell 3.2 Andregrads prisdiskriminering fr Gudbrandsdal Energi Standard variabelpris Spotpris Fastbelp Pris Fastbelp Pslag (kr/r) (re/kWh) (kr/r) (re/kWh) 0 86,80 0 2,50 375 77,42 348 0,00 0 76,20 0 0,47 innbetalingar, tapte renteinntekter og ei viss fare for ikkje f tilbake pengar viss

bde standard variabel- og spotprisavtale. I tillegg til standard- og lgprisavtale som

Gudbrandsdal Energi nyttar ogs andregrads prisdiskriminering, og har tre versjonar av

leverandren skulle g konkurs. Fordelen som kunden gir leverandren visast ogs igjen i prisen. Lavpris akonto er det billegaste alternativet til Gudbrandsdal Energi. Svrt

Desse tala har forklaringsverdi i seg sjlv, men visar lite kva den totale effekten av
1

Avtale Standard Lavpris Lavpris akonto

Kjelde: Gudbrandsdal Energi (2011a) Alle prisar inkludert mva

Standard variabelpris er gyldig for veke 7, medan spotpris er for veke 5 i 2011.

prisdiskrimineringa er. Effekten av prisdiskrimineringa kan visast ved knyte dei ulike er jamt fordelt gjennom ret er justert innmatingsprofil (JIP)2 fr 11 nettleverandrar3

kraftavtalane opp mot eit normalt rsforbruk p 20.000 kWh. Sidan kraftforbruket ikkje

Bruk av 20.000 kWh er tatt opp i vedlegg kapittel 7.2. Valet er knytt til den historiske utviklinga av energiforbruk i norske hushald som sidan 1980-talet har vore relativt stabil (SSB, 2008). 2 Skjer etterskotsvis p reelle tal av total levering fr nettleverandren. Ulike profilar visar forbruk fordelt gjennom dgnet, dagar, veker og mnadar. Her er vekes-JIP nytta. 3 Bod Energi, Eidsiva, Fortum, Hafslund, Hallingdal, Hlogaland, Lofotkraft, NTE, Troms Kraft Nett, Trondheim kraft Nett og Tussa Kraft Nett. Data vart levert fr NVE etter fresprsel.

20Analyse

for 2009 nytta til forbruksvekta 20.000 kWh gjennom ret. JIPen er ogs vekta etter

med fleire kundar og strre forbruk, meir innverknad p den endelege forbruksvektinga. Det totale forbruket p 20.000 kWh blir fordelt av JIPen over vekene i ret, og knytt opp variabelprisavtalane Variabel og Variabel Lavpris er nytta. Varaibel Lavpris vart mot kraftpris for tilsvarande veke. Alle prisar er inkludert fastbelp og meirverdiavgift, og tabell 3.3 viser det same som kunden ser p straumrekninga han fr fr Gudbrandsdal Energi med forbruk lik 20.000 kWh per r4. Prisar fr standard

total kraftlevering for kvar av dei 11 ulike nettleverandrane. Dermed fr strre aktrar,

oppretta i veke 21 i 2006, og tabellen viser dermed berre data etter veke 21 i 2006. Tabell 3.3 rleg differanse mellom prisdiskriminerande avtalar hj Gudbrandsdal Energi ved forbruk p 20.000 kWh Variabel Variabel Lavpris Differanse Differanse (%) 2006 6 443 6 130 313 4,9 % 2007 6 832 6 376 456 6,7 % 2008 9 923 9 000 923 9,3 %

Variabel Lavpris Akonto kom ikkje fr i slutten av 2010 og er ikkje med i tabellen:

2009 8 467 7 494 973 11,5 %

2010 12 640 11 449 1 191 9,4 %

kroner berre aukar med tida5. Lavpris-avtalen krev bruk av eFaktura og AvtaleGiro (Gudbrandsdal Energi, 2011b) og det forventast lgare kostnadar for Gudbrandsdal derimot ikkje logisk ut fr krav om betalingsform. Skulle ein kunde med Variabel kroner i gebyr per mnad, som utgjer 540,- kroner per r. Kundar med Variabel Lavpris vil likevel vere tent med bytte fr Variabel-avtalen. Sjlv om bruken av fastbelp mot pris eller pslag er ulikt, er poenget det same: Lavpris nekte nytte eFaktura og AvtaleGiro vil han bli belasta hvesvis 30,- og 15,-

Variabel Lavpris kjem kvart r betre ut enn Variabel, og differanse mellom avtalane i Energi med denne betalingsforma. Men ein kostnadsforskjell p opptil 1.191 kroner er

Kjelde: Gudbrandsdal Energi (2011a) Alle prisar inkludert mva

Andregrads prisdiskriminering som eksempla over viser skjer hj fleire leverandrar.

Leverandrar har ein standardavtale til lite prissensitive kundar, og ein lgprisavtale til
4 5

prissensitive kundar som ved normalt energiforbruk er billegare enn standardavtalen.

Kan sjlvsagt vere litt avvik p grunn av ein forbruksprofil som ikkje stemmer heilt overeins med JIP. Relativ differanse i % var strst for 2009, for s nedgang i 2010. Ein utviklingstrend fr 2006 er likevel auke, men med teikn p stabilisering rundt 10% fr 2008.

Ein anna metode gjennomfre andregrads prisdiskriminering p, er skjule avtalar for potensielle kundar. P nettsidene til Konkurransetilsynet er Fortum oppfrt med to flgje lenka som er oppgitt i kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet fr ein berre avtalen6, sjlv om det er mogleg f ein betre avtale fr same leverandr ved g spotprisavtalar: eSpot og Mini eSpot. Forskjellen p desse to er at eSpot har pslag p

Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden21

1,50 re/kWh, medan Mini eSpot har 1,39 re/kWh (Konkurransetilsynet, 2011a). Ved tilgang til Mini eSpot (Fortum, 2010). Gr ein derimot inn p nettsidene til Fortum, utan gjennom Konkurransetilsynet. Fortum nyttar heilt klart prisdiskriminering av kundar. Prissensitive kundar kan forventast vere kjend med kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet, og kundane vil kome inn p nettsidene til Fortum gjennom Det er frst i seinare r andregrads prisdiskriminering har gjort inntog i g gjennom Konkurransetilsynet, fr ein ikkje tak i denne Mini eSpotavtalen. Gr ein ikkje gjennom Konkurransetilsynet blir eSpot-avtalen ogs reklamert som Den billigste

som ikkje har kjennskap til kraftprisoversikta, fr berre tilgang til eSpot og vil ikkje klare f ta i ein like god avtale som meir prissensitive kundar klarer7. kraftmarknaden. Med data fram til veke 19 i 2007 sg ikkje von der Fehr og Hansen (2009) srleg mykje p problemet rundt andregrads prisdiskriminering. Ved vise talet av standard variabelprisavtalar per kraftleverandr for tidsrommet 1999 til og med veke 8 i 2011, ser ein at det er frst etter frste halvdel av 2007 det eskalerer med fleire

Konkurransetilsynet og fr tilgang til Mini eSpot. Andre ikkje like prissensitive kundar,

avtalar per leverandr8.

Figur 7.9 i vedlegget viser framstillinga. Sjlv om Fortum endra sidene vren 2011 er det ingen Mini eSpot finne i produktoversikta til Fortum. Fortum reklamerar derimot ikkje lenger eSpot som Den billigste avtalen. 7 Dette tilfellet utgjer ikkje den store forskjellen. rleg forbruk p 20.000 kWh gir 0,11re/kWh * 20.000 kWh = 22 kroner. Poenget er helst berre at skjult prisdiskriminering skjer. 8 Denne grafen omfattar berre standard variabelprisavtalar med meldeplikt. Hadde det eksistert historisk oversikt over talet p spotprisavtalar utan meldeplikt hadde ein sikkert sett eit tilsvarande bilete for dei siste ra. Jamfr kapittel 4 om problem rundt meldeplikt.

22Analyse

Figur 3.1 Tal p leverandrar med fleire standard variabelprisavtalar


25

Tal p leverandrar

20 15 10 5 0

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2007

2009

2006

To avtalar

Tre avtlar

Fire eller leire avtalar

2008

Meir enn ein avtale

2010

ein avtale visar nok det mest korrekte bilete av kor mange leverandrar som nyttar etter 2007, er det fleire leverandrar som gjennom heile perioden har hatt fleire prisdiskriminere mellom nye og eldre kundar.

Det er ein stort reduksjon i to avtalar, og pflgjande auke i talet p leverandrar som nyttar tre avtalar sommaren 2010. Dette skuldast i hovudsak omlegginga av

Kjelde: Konkurransetilsynet

prisdiskriminering aktivt. Sjlv om figuren visar aukande bruk av prisdiskriminering

kraftdatabasen til konkurransetilsynet. Kurva med talet p leverandrar med meir enn

standard variabelprisavtalar. Ustekveikja er ein slik leverandr fordi dei har nytta ulike avtalar til for forskjellege kommunar som leverandren er aktiv i. Hafslund kom ogs tideleg med to standard variabelprisavtalar. Hafslund nytta derimot fleire avtalar for Tredjegrads prisdiskriminering skjer geografisk og mellom nye og eldre kundar. Etter

Tredjegrads prisdiskriminering

oppheving av kraftleveringsmonopolet i 1991 vart kundar plassert under Hansen, 2009, s. 16).

variabelprisavtale hj den lokale leverandren. Kundar som aldri har gjennomfrt

avtale- eller leverandrbyte sit framleis med denne variabelprisavtalen (von der Fehr &

2011

For vise tredjegrads prisdiskriminering trekk von der Fehr og Hansen (2009, s. 17) fram Hafslund som eksempel. Ved ha to standard variabelprisavtalar, der den eine berre gjeld for det gamle monopolomrdet og den andre gjeld for heile landet, kan

Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden23

Hafslund ta hg pris p avtalen som gjeld for det gamle monopolomrdet og samtidig ha aktiv priskonkurranse med den andre avtalen og tiltrekke dermed nye kundar. Ved ha to forskjellege avtalar unngr Hafslund mtte velje mellom utnytte innelste kundar prisdiskrimineringa ved ha avtalen Strm som berre gjaldt for det gamle monopolomrdet, og avtalen Direkte som var landsdekkjande. Strm-avtalen hadde bde hgare fastbelp og forbrukspris p standard variabelpris enn Direkte-avtalen. eller redusere prisen for f tak i fleire kundar. Reint praktisk gjennomfrte Hafslund

kundar ville ikkje ha valt den dyrare Strm-avtalen. Hafslund har no fjerna Strm- namnet i avtalen fr det tidlegare monopolomrdet, men har framleis to forskjellege standard variabel- og fastprisavtalar for utnytte innelste kundar. Tabell 3.4 Tredjegrads prisdiskriminering fr Hafslund Strm AS

For fastprisavtalar var det berre fastavgifta som var hgare ved Strm-avtalen. Det var derimot ingen forskjell mellom spotprisavtalane som Hafslund hadde, noko som er relativt logisk sidan det forventast prisbeviste kundar ved slike avtalar. Prisbevisste

Avtale Variabelpris / Fastpris 1r Direkte Variabelpris / Fastpris 1 r


Standard variabelpris Fastpris Fastbelp Pris Fastbelp Pris (kr/r) (re/kWh) (kr/r) (re/kWh) 599 79,90 72,40 599 59,80 59,80

Kjelde: Hafslund Strm AS (2011c) Alle prisar inkludert mva

Sidan enkelte kundar ikkje vil ha eFaktura eller AvtaleGiro, og kundane er villig til som er knytt til nettet til Hafslund, er det berre desse kundane som kan bli

Standard variabelpris for levering fr veke 7, og fastpris med levering fr veke 5 i 2011. Variabelpris og Fastpris 1 r er berre tilgjengeleg i det tidelagre monopolomrdet, medan Direkte Variabelpris og Direkte Fastpris 1 r er tilgjengeleg for heile landet. Direkte-avtalane krev eFaktura eller AvtaleGiro som betalingsform.

betale litt ekstra for det, hadde det vore mogeleg plassere Hafslund under andregrads prisdiskriminering. Sidan den dyrare avtalen derimot berre er tilgjengeleg for kundar prisdiskriminert. Sidan kundar som ikkje har gjort eit aktivt val med byta avtale eller

24Analyse

leverandr blir plassert under variabelprisavtalar hj den lokale nettleverandren, er det tydeleg at Hafslund prisdiskriminerer etter tredje grad. rleg differanse mellom avtalane kan visast ved nytte same metode som ved i prosent er basert p den eldre Strm- eller no; Variabelpris-avtalen. andregrads prisdiskriminering. Eg nyttar her JIP fr berre Hafslund, og alle prisar er inklusiv fastbelp og meirverdiavgift. Tabellen viser standard variabelprisavtalane

Strm, som i dag ikkje lenger har Strm-namnet, og Direkte variabelpris. Differanse Tabell 3.5 rleg differanse mellom prisdiskriminerande avtalar hj Hafslund Strm AS ved forbruk p 20.000 kWh 2004 2005 2006 Variabelpris 7 541 7 161 11 580 Direkte Variabelpris 7 108 6 316 10 722 Differanse 433 844 859 Differanse (%) 5,7 % 11,8 % 7,4 % Kjelde: Hafslund Strm AS (2011c) og NVE 2007 7 267 7 086 181 2,5 % 2008 10 390 10 191 199 1,9 % 2009 9 176 8 723 453 4,9 % 2010 13 426 11 833 1593 11,9 %

er knytt nrt opp mot spotprisen i enkelte periodar, og differansen ser ut til auke med tida, med eit avvik midt i perioden.
25

Som tabellen viser er det store forskjellar i differansen mellom avtalane. Prisdifferansen

Figur 3.2 Tredjegrads prisdiskriminering hj Hafslund mot systemprisen til Nord Pool Spot
Differanse i re/kWh inklludert mva 20 15 10 5 0 2004 Differanse 2005 2006 Spotpris 2007 2008 Linear (Differanse) 2009

2010 2011

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1

Spotpris i re/kWh utan mva

Kjelde: Konkurransetilsynet og Nord Pool Spot

Det er ikkje berre Hafslund som prisdiskriminerer etter tredje grad. Fjordkraft har for eksempel standard variabelprisavtalen Flytende Strm som berre blir levert i Fjordkraft Web, men forbruksprisen er hgare. Avtale Fjordkraft Web Flytende Strm Bergensomrdet. Avtalen har lgare fastbelp per r, enn den landsdekkjande avtalen Tabell 3.6 Tredjegrads prisdiskriminering fr Fjordkraft Standard variabelpris Fastbelp Pris (kr/r) (re/kWh) 468 71,61 336 80,30

Prisdiskriminering i sluttbrukarmarknaden25

Kjelde: Fjordkraft (2011a) Prisar inkludert mva

Fastbelpforskjellen er p 132,- kroner. Held differansen mellom forbruksprisane seg


Standard variabelprisavtale med levering fr veke 7 i 2011

konstant, er eit rleg kraftforbruk p meir enn 1519 kWh per r nok til gjere Flytande sj at Flytende Strm-avtalen utnyttar innelste kundar. Fjordkraft Web har berre vore tilgjengeleg fr veke 45 i 2009. Eg nyttar derfor berre den same som for Hafslund, men eg nytta den vekta JIPen fr 11 nettleverandrar. data fr 2010 nr eg samanliknar den totale rsdifferansen. Metode for utrekning er her

Strm til det dyraste alternativet. Med normalt straumforbruk blir det ikkje vanskeleg

Tabell 3.7 rleg differanse mellom prisdiskriminerande avtalar hj Fjordkraft ved forbruk p 20.000 kWh Flytende Strm Fjordkraft Web Differanse Differanse (%) 2010 12 487 10 488 1 999 16,0 %

Marked AS og LOS AS (Konkurransetilsynet, 2011c). Kraftleverandrane har ein relativt

Tilsvarande avtalar som prisdiskriminerer kundar etter tredje grad, finnast hj Eidsiva

Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE

I tillegg opprettar kraftleverandren ein lgprisavtale som er gyldig for heile landet. Med

dyr standardavtale som berre er gyldig for omrde kraftleverandren er nettleverandr

for, og med denne avtalen utnyttar leverandren innelste og ikkje prissensitive kundar.

26Analyse

lgprisavtalen rettar leverandrar seg mot prissensitive kundar, og ynskjer f tilbake tapte kundar eller hente inn nye kundar fr andre leverandrar. Ein finn, som nemnd under andregrads prisdiskriminering, fleire leverandrar som har relativt dyre standardavtalar og billegare lgprisavtalar, men felles for leverandrane under tredjegrads prisdiskriminering er at leverandren berre tilbyr den dyre avtalen til

kundar i lokalomrdet. Dette lokalomrdet kan knytast til det gamle monopolomrdet og dermed blir det ganske tydeleg at kraftleverandrane utnyttar innelste kundar9.

3.1.3 Bytekostnadar i kraftmarknaden

Rett etter at kraftmonopolet vart oppheva i 1991, var det svrt dyrt byte

kraftleverandr fordi leverandrane sjlv bestemde kva byte skulle koste. I 1992 vart det bestemt at transaksjonskostanden ikkje skulle vere meir enn 5000,- kroner. Transaksjons-kostnaden gjekk deretter ned til 246,- kroner i 1995, og forsvann heilt i for byte leverandr er ein transaksjonskostnad. Tida som sjlve byte tar kan for statleg tilsette i 2010 (SSB, 2011b).

ville (von der Fehr & Hansen, 2009). Etter bortfall av sjlve transaksjonskostnaden kan det likevel argumenterast for eksistens av transaksjonskostnadar. Tida kunden nyttar enn kr 250 kan vanskeleg aksepterast ved ta utgangspunkt i gjennomsnittleg timeln Fleire kraftleverandrar krev bruk av eFaktura eller AvtaleGiro. Har kunden ikkje og etterskotsvis. Endring av metode kan pfre kunden ein lrekostnad. Ein siste aktuell lrekostnad ved leverandrbyte kunne ha vore endring i registrering av kjennskap til slike betalingsmetodar er det ein viss lrekostnad ved sette seg inn i bruken. Kraftleverandrane nyttar ogs ulike metodar for fakturere kunden. Etter straumforbruket. Hadde leverandrbyte gjort krav p ny rapporteringsmetode for har slike registreringsmoglegheiter, er det nettleverandren som har ansvaret for

1997. Det var derimot ikkje fr i 1998 at kraftkundar kunne byte leverandr s ofte ein

avgrensast til vere under ein time. Argument for direkte transaksjonskostnad p meir

kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet er det normalt fakturere forskotsvis, akonto straumforbruket hadde det vore ein lrekostnad. Sjlv om enkelte kraftleverandrar

Det skal nemnast at der er fleire aktrar som har bde dyre og billege avtalar for heile landet. Det kan hende desse leverandrane angir den dyre avtalen som landsdekkjande berre for sleppe unna bli definert som kynisk utnyttar av innelste kundar fr sit eige lokale nettleverandromrde.

registreringa. Det er dermed berre rapporteringsmetodane som netteleverandren nyttar ein skal ha kjennskap til, uansett kva kraftleverandr ein har.

Bytekostnadar i kraftmarknaden27

Uvissa om kvaliteten til uprvde leverandrar er ein bytekostnad. Sjlve kraftleveringa er det vanskeleg sj kvalitetsforskjellar p. Ser ein derimot p kraftlevering som meir enn berre fysisk levering av straum, og inkluderer andre faktorar som kundeservice, betalingsmetodar og -tidspunkt og tilrettelegging for kundar kan kvalitetsforskjellar Kundar knytt til Vitel fekk rundt rsskiftet 2009/2010 fakturaer med krav om vere forvente. Ei sentral sak for vise kvalitetsproblem er her kraftleverandren Vitel. forskotsbetaling for unormal lang tid framover. I februar klarte ikkje Vitel stille nok

garantiar og mtte trekke seg ut av Nord Pool Spot, og utan tilgang til engrosmarknaden mtte Vitel trekke seg som kraftleverandr. Om lag eit r etter at Vitel hadde trekt seg til Vitel som kraftleverandr var elendig, og ein forstr enkelt at kundar kan ha stor uvisse med kvaliteten til uprvde leverandrar10. for periodar etter at Vitel hadde trekt seg ut av marknaden (DinSide, 2011a). Kvaliteten Psykologiske kostnadar omfattar alle andre faktorar som ikkje er av konomisk verdi.

som kraftleverandr var det enda kundar som ikkje hadde ftt tilbake innbetalte forskot,

verdi til. For kunne samanlikne og vurdere bytegevinst aksepterast berre bytekostnadar av konkret verdi. Fr bytekostnadane over er det berre

leverandrar. Eit leverandrbyte vil dermed pfre ein psykologisk kostnad.

Sjlv om kunden i utgangspunktet er indifferent mellom dei ulike kraftleverandrane, vil det nytte ein leverandr endre det relative synet p denne leverandren ovanfor andre

Fleire av bytekostnadane er det vanskeleg eller umogleg knyte konkret konomisk kroner i bytegevinst forventast det at rasjonell kundar gjennomfra byte. For vise

moglege gevinstar, som kundar kan oppn ved byte leverandr, vil oppgva ta p byte over til lgprisavtalar. Rasjonelle kundar burde ha byta over til

utgangspunkt i framstillingar nytta av von der Fehr og Hansen (2009). Fr sist kapittel lgprisavtalane. Som tabellar vidare (tabell 3.8, 3.9 og 3.10) skal vise, har det vore

transaksjonskostnaden p under 250,- kroner som kjem fram. Nr det er meir enn 250,-

om prisdiskriminering er det allereie vist bytegevinstar som er strre enn 250,- kroner

10

Vitel har no gitt lovnad om tilbakebetaling til alle kundar. Vitel uttalar ogs at per dags dato skal dei fleste privatkundar ha ftt tilbakebetalt innbetalingar, men det er framleis tvistar mot bedriftsmarknaden og enkelte privatkundar. (DinSide, 2011b)

28Analyse

svrt konkurranseutsette og dermed ikkje naudsynt lnsame byte bort fr. Von der Fehr og Hansen (2009) og Ericson et al. (2008) viste ogs bytegevinst mellom ulike framstilling er heller hypotetisk, og helst berre til illustrasjon av at prisforskjellar mellom avtalar eksistera, fr framstillinga ikkje meir vektlegging i dette kapittelet. Eg landsdekkjande avtalar ved konstruere ein tenkt optimal bytestrategi. Sidan ei slik

Tabell 3.8 og 3.9 legg mest vekt p kundar som aldri har byta leverandr, men analysen

visar ogs til nye lgprisavtalar i tabell 3.10. Desse nye standard variabelprisavtalane er

mogleg oppn bytegevinstar lenge fr prisdiskrimineringa p slike avtaletypar tok til.

har derimot lagt ved tabell som framstiller optimal bytestrategi med eit utvida datasett i tilhve til von der Fehr og Hansen (2009) og Ericson et al. (2008) i tabell 7.1. vedlegget. Dei siste ra har media hevda at kundar br velje ein spotprisavtale. Media har

Byte fr standard variabelprisavtale til spotprisavtale

Tabellen viser aukande grad av forskjellar mellom den billegaste og den dyraste avtalen.

gjennomfrte av standard variabelprisavtalar mot spotpris, vart det optimale valet sett til systemprisen til Nord Pool Spot pluss pslag p 2 re/kWh utan mva. Pslaget p 2 heile perioden er 2 re/kWh. Som det skal vistast i kapittel 3.2.1, om prissetjing for spotprisavtalar, er eit pslag p 2 re/kWh utan mva ikkje lenger normalt. Data for spotprisavtalar eksisterer heller ikkje fr veke 38 i 2003. Likevel har von der Fehr og re/kWh er argumentert for ved at snittpslaget p spotprisavtalar utan mva gjennom

variabel- til spotprisavtale (NRK, 2010). I testen von der Fehr og Hansen (2009, s. 10)

presentert resultat der kundar kan spare opptil 4000,- i ret p byte fr standard

gevinst ved byte kraftleverandr vil eg berre nytte pslag fr faktiske leverandrar, og dermed ikkje nytte data fr fr veke 38 i 2003. Fr dette tidspunkt nyttar eg eit uvekta snittpslag av alle landsdekkjande spotavtalar11. Snittpslaget inkluderer fordelt fastbelp p 20.000 kWh i rsforbruk og er inklusiv mva12. Sidan det er snakk om landsdekkjande avtalar, vil pslaget bli knytt opp mot systemprisen inklusiv mva fr Nord Pool Spot13. Utvalet av landsdekkjande standard variabelprisavtalar, som den
11

Hansen (2009, s. 10) brukt data tilbake til 2001. For f til ei betre framstilling av

Den nye kraftprisoversikta definerer ikkje landsdekkjande eller ikkje. Leverandrar med levering til alle kommunar eller definert som landsdekkjande frste del av 2010 blir inkludert. 12 Forbruksavgift er ikkje registrert for spotavtalar i kraftprisoversikta for 2003 og treng ikkje fjernast. Sjlv om det var i 2004 nettleverandrar tok over ansvaret med krevje inn avgifta 13 Hadde det vore ikkje-landsdekkjande avtalar burde prisar fr det aktuelle prisomrdet vore nytta sidan det eksisterer prisforskjellar mellom dei ulike prisomrda og systemprisen.

mot rsforbruk p 20.000 kWh, som er fordelt gjennom ret ved bruk av den justerte innmatingsprofilen (JIP) fr sist kapittel om prisdiskriminering. Tabell 3.8 Mogeleg gevinst ved byte bort fr utvalde standard variabelprisavtale og over til gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale r 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum

gjennomsnittlege spotprisavtalen blir samanlikna opp mot skjer etter Ericson et al.

Bytekostnadar i kraftmarknaden29

(2008)14. Vekeprisane fr leverandrane og den konstruerte spotprisen er knytt opp

Ut fr tabell 3.8 kjem SKS Kraftsalg klart drlegast ut. Kundar hj SKS Kraftsalg kunne ha spart 5471,- kroner p byte fr standard variabelprisavtale og til ein gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale. Med unntak av Gudbrandsdal og Ustekveikja i 2005 og om lag 250,- kroner. Spotprisavtalar ser dermed ut til vere betre enn standard gyldige, i alle fall nr ein ser p eldre standard variabelprisavtalar18. Lyse i 2010 har den gjennomsnittlege spotprisavtalen alltid gjort det betre enn alle dei variabelprisavtalar som har vore i marknaden over lengre tid. Argumenta om at fire standard variabelprisavtalane. Av tabellen er konklusjonen at kundar hj alle dei fire leverandrane hadde tent p byte fr standard variabels-prisavtale nr bytekostnad er spotprisavtalar er betre for kraftkundar enn standard variabelprisavtalar er dermed

Gudbrandsdal NOK % 62 2,4 % 137 2,1 % -164 -2,7 % 905 8,5 % 377 5,5 % 384 3,9 % 212 2,5 % 996 7,8 % 2910 3,6 %

Lyse NOK 195 397 124 876 367 348 218 -249 2276 % 7,2 % 5,8 % 1,9 % 8,2 % 5,4 % 3,5 % 2,6 % -2,2 % 2,8 %

SKS Kraftsalg15 Ustekveikja NOK % NOK % 351 12,2 % 51 2,0 % 571 8,2 % 186 2,8 % 6 0,1 % -27 -0,4 % 1128 10,3 % 997 9,2 % 552 7,9 % 233 3,5 % 1455 13,2 % 313 3,2 % 601 6,8 % 259 3,0 % 806 6,4 % 876 7,0 % 5471 6,5 % 2889 3,6 %

Kjelde: Konkurransetilsynet16, Nord Pool Spot og NVE alle tal inklusiv mva17 Merka omrde viser periodar der den gjennomsnittlege landsdekkjande spotprisavtalen har gjort det drlegare enn standard variabelprisavtalen.

14 15

I kapittel 7.3 kjem eg med ei eiga forklaring p kvifor dette utvalet er vald. SKS kraftsalg delte avtalen opp i fleire avtalar etter veke 26 2010, nyttar derfor snitt av desse. 16 Prisar fr 2003 gjeld berre fr veke 38 17 Tabell 7.2 i vedlegget illustrerer tilsvarande tabell utan mva 18 Tabell 3.9 viser at nye standard variabelprisavtalar er billegare enn gjennomsnittlig spotprisavtale

30Analyse

I tilhve til prisdiskriminering fr kapittel 2.2, kan tabell 3.8 ogs representere

ta hgare prisar for desse avtalane. Kraftleverandrar veit dette, og leverandrane

prisdiskriminering mellom ulike typar avtalar. Det var presentert at det forventast meir prissensitive kundar med spotprisavtalar enn standard variabelprisavtalar. Mindre prisdiskriminerer p tvers av avtaletypar, ikkje berre innan like avtaletypar. prissensitive kundar hj standard variabelprisavtalar gir leverandrar moglegheit til

For vise bytegevinst ved g fr regional og over til landsdekkjande avtale nyttar eg

Byte fr regional til landsdekkjande avtale

utvalet av regionale avtalar fr Ericson et al. (2008, s. 20). Utvalet av landsdekkjande for fordele eit rsforbruk p 20.000 kWh, og til slutt samanlikna mot kvarandre.

avtalar basert p defineringa i kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet. Begge desse utvala har svakheiter, men gir totalt den beste framstillinga19. Fr dei to utvala er det

konstruert to uvekta gjennomsnittsprisar som blir knytt opp mot vekta forbruksprofil

Tabell 3.9 Mogeleg gevinst ved byte fr regional standard variabelprisavtale og over til landsdekkjande avtale. r 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum Regional mot landsdekkjande NOK % 145 2,8 % 211 3,8 % 238 2,3 % 220 3,1 % 520 7,6 % 567 5,0 % 671 9,2 % 1 357 12,5 % 870 9,7 % 918 7,3 % 5 716 6,6 %

Som forventa finn ein trenden at den landsdekkjande gjennomsnittsavtalen alltid har vore betre for kundar enn den gjennomsnittleg regionale avtalen. Dette fordi det
19 20

Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE alle tal inklusiv mva20

forventast mindre aktiv konkurranse blant regionale avtalar. Ein anna trend er stadig
I kapittel 7.3 blir det forklart meir rundt problemstillinga om utval av representative avtalar. Tabell 7.3 i vedlegget viser tilsvarande illustrasjon utan mva

aukane forskjellar mellom den regionale og den landsdekkjande gjennomsnittsavtalen. liten ved samanlikne opp mot dei siste ra eller total gevinst for heile perioden. I perioden etter 2007 oppretta fleire leverandrar lgprisversjonar av standard og 2010 er det tilbakegang i forskjellen, som kan skuldast meir aktiv konkurranse mellom regionale enn landsdekkjande avtalar. Likevel er bytekostnad p 250,- kroner

Bytekostnadar i kraftmarknaden31

Dette tydar p meir utnytting av innelste kundar hj regionale leverandrar. For 2009

Byte fr lgprisavtale

variabelprisavtalar21. Desse nye lgprisavtalane konkurrerer hardt om vere p toppen ingen innelste kundar fr den gamle monopoltida. Tabell 3.10 kan derfor helst bli sett av kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet, og avtalane er svrt konkurransedyktige. Sidan lgprisavtalane berre har vore tilstade fr rundt r 2007, kan det forventast at ingen kundar automatisk har blitt plassert under desse avtalane. Dermed finn ein heller

p som ein framstilling av at ikkje alle standard variabelprisavtalar er dyre. Ved ein straks kor konkurransedyktige dei nye lgprisavtalen er.

samanlikne med den gjennomsnittlege landsdekkjande spotprisavtalen fr tabell 3.8 ser Tabell 3.10 Mogeleg gevinst ved byte fr lgprisavtale og over til gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale. r 2007 2008 2009 2010 Gudbrandsdal Lavpris NOK % -80 -1 % -539 -6 % -761 -10 % -276 -2 % Hafslund Direkte NOK % 601 9 % 616 6 % 469 5 % 107 1 % LOS eKunde NOK % 9 0 % -245 -3 % -417 -5 % -1067 -10 % Ustekveikja Lavpris22 NOK % -538 -835 -574 -6 % -11 % -5 % Fjordkraft Web23 NOK % -1237 -12 %

Kjelde: Konkurransetilsynet, Nord Pool Spot og NVE Avmerkt omrde i tabellen viser periodar der lgprisavtalane gjer det betre enn ein gjennomsnittleg landsdekkjande spotavtale.

landsdekkjande spotprisavtale24. Kundar knytt til lgprisavtalar taper faktisk p byte


21 22

I motsetning til eldre standard variabelprisavtalar som har vore tilstade sidan 2001, vil det ikkje lne seg byte bort fr dei nye lgprisavtalane og over til ein gjennomsnittleg

Jamfr kapittel 3.1.2 om andregrads prisdiskriminering Ustekveikja starta med lgprisavtalen i lpet av 2007, derfor ingen registrering i 2007. 23 Fjordkraft starta med lgprisavtalen i slutten av 2009, derfor berre tal fr 2010 24 For utan Hafslund som frst i 2010 har kome med p same niv som spotprisavtalar.

32Analyse

lgprisavtalar som dette. Som det vart tatt fram i kapittelet om prisdiskriminering, s krev lgprisavtalane bruk av elektronisk kommunikasjon, og bruk av eFaktura eller AvtaleGiro. Avtalane kan derfor vere uaktuelle for enkelte.

Bytekostnaden p 250,- kroner blir liten i tilhve til det kundar kan spare p byte til

i kapittelet, ser ein straks at alle kundar ville ha tent p byte til lgprisavtale.

fr variabelprisavtalen og til spotprisavtale25. Ved samanlikne med dei andre tabellane

I teorien om bytekostnadar forventar ein lik marknadsdeling mellom leverandrar i

Langsiktig likevekt

langsiktig likevekt.. Dette nr ein forventar like marginalkostnadar og det ikkje er

moglegheit til prisdiskriminere. NVE presenterer kvart kvartal kor mange kundar som er knytt til den dominerande aktren i nromrdet. I 4. kvartal i 1995 var 99,96 % av alle hushaldskundar knytt til den dominerande leverandren. Etter dette tidspunkt har til den dominerande aktren26, s lenge det ikkje skjer prisdiskriminering.
100 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 90 %

marknadsdelen til den dominerande leverandren gtt ned. For 4. kvartal i 2010 er talet nede p 73,55 %. Sidan det kan forventast like marginalkostnadar for kraftleverandrar

i sluttbrukarmarknaden, vil det etter teorien forventast vidare nedgang i marknadsdelen Figur 3.3 Del av hushaldskundar knytt til dominerande leverandr


25

1995

1996

Kjelde: NVE27

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

I vedlegget, tabell 7.4, er lgprisavtalar knytt opp mot systemprisen utan pslag. Som tabellen viser er det stor fare for leverandrar gr med tap p kundar knytt til slike avtalar. 26 Med stort sannsyn er det den nest strste leverandren som vil fange opp frfallet. I vedlegget, figur 7.10, er fordeling av marknadsdelar p dei andre enn dominerande leverandr illustrert. 27 Rdata tilsendt fr NVE etter fresprsel.

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

figur 3.3 har dominerande leverandrar ei stor auke i 2007. Dette skuldast nok ikkje auka bruk av prisdiskriminering aleine, men heller at NVE har skalert opp talet av positiv. Ein slik utvikling kan knytast direkte til auka bruk av prisdiskriminering. mellom nye og eldre kundar. Nye lgprisavtalar hindrar tapt av eksisterande

hushald i estimeringane. Derimot er utviklinga for 2009 og 2010 nrmast stabil eller litt Dominerande leverandrar opprettheld eigne marknadsdelar ved prisdiskriminere prissensitive kundar og leverandrar kan tiltrekke seg nye prissensitive kundar. Held

reversere, tapet dominerande leverandrar har hatt av marknadsdelar. Som ein kan sj i

I kapittel 3.1.2 om prisdiskriminering vart det derimot tatt fram bevis p meir aktiv bruk av prisdiskriminering etter 2007. Teorien om lik marknadsdeling i langsiktig likevekt blir som flgjer ugyldig. Bruk av prisdiskriminering kan stabilisere, eller til og med

Ignorant versus prisbevist kunde i sluttbrukarmarknaden33

marknadsdelar i tida framover.

prisdiskrimineringa fram, kan det forventast at dominerande leverandrar ikkje lenger vil tape marknadsdelar, men at dei klarer halde p, eller til og med aukar,

3.1.4 Ignorant versus prisbevist kunde i sluttbrukarmarknaden

Sluttbrukarmarknaden inneheld fleire kjenneteikn som kan definere marknaden som lite ynskja Bertrandparadokset. Som kapittel 3.1.3 viste, s lenge det eksisterer kundane som ignorant kan leverandrar setje prisen over marginalkostnad, og mogelege gevinstar ved byte over til andre avtalar, er det ikkje likevekt med pris lik marginalkostnad. Allen og Thisse (1999) presenterer ein konomisk modell som gir leverandrane kan hente ut profittar. Modellen tar fram to faktorar som avgjer om

Bertrandkonkurranse. For kraftleverandrane frer Bertrandkonkurransen med seg det forklaring p kvifor prisdanning over marginalkostnad er mogeleg. Ved sj ein del av oppdage prisendring () og dess fleire leverandrar det er i marknaden, til nrare

kundar i marknaden endrar seg.

marginalkostnad, og Bertrandparadokset, vil likevektsprisen vere. I ein marknad med fleire kundar kan evna dei har til oppdage prisendring forstast som bde endring i evna ulike kundar har til oppdage prisendring, og at det totale talet av prissensitive

likevektsprisen legg seg rundt monopolpris eller ikkje; dess strre evne kunden har til

34Analyse

Fehr og Hansen (2009, s. 21) talet p kundar som har inngtt spotprisavtale. Sidan (Ericson, Halvorsen, & Hansen, 2008, s. 8). Dess fleire kundar som har byta over til spotprisavtalar dess fleire prissensitive kundar har marknaden, og bli strre.

kundar som aldri har byta avtale er under variabelprisavtale, kan talet p kundar som Sannsynet for prisdanning rundt monopolpris gr ned og det forventast prisnedgang.

bytar til spotprisavtalar bli sett p som auke i talet p prissensitive kundar i marknaden Som von der Fehr og Hansen (2009, s. 21) forklarer, var det per 1. kvartal i 2007 om lag

For forklare mengda av prissensitive kundar i sluttbrukarmarknaden, nytta von der

Prissensitive kundar i marknaden

34 % av alle hushald som hadde inngtt spotprisavtale. Denne trenden, med g fr av alle hushald knytt til spotprisavtale, og 37,7 % til variabelprisavtale.
100 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 90 %

variabelprisavtale og til spotprisavtalar har halde fram. Per 4. kvartal i 2010 er 57,5 % Figur 3.4 Fordeling av standardkontraktane blant hushaldskundar

Ut fr tolkinga til von der Fehr og Hansen (2009) forventast det dermed vere om lag 60 % prisbeviste kundar, og om lag 40 % ignorante kundar som er med variabelprisavtale. som alltid har vore knytt til same variabelprisavtale, og kundar som har byta til ein slik avtale fordi det er det beste alternativet. Dette gjeld spesielt for kundar i skalla kraftkommunar. Fleire av desse kommunane har spesielt gunstige avtalar for Problemet med nytte ei slik tolking er at data til figur 3.4 ikkje viser forskjell p kundar

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 1999

Variabelpris

2000

2001

Kjelde: Statistisk Sentralbyr (2011)

Spotpris

2002

2003

1-rs fastpriskontrakter

2004

2005

2006

2007

Andre fastpriskontrakter

2008

2009

2010

prisutvikling i tilhve til spotprisen. P hausten og tidleg vinter kjem variabelprisavtalar betre ut enn spotprisavtalar. Ved veksle mellom variabel- og spotprisavtale kan fordi det er det beste alternativet, kan ikkje bli sett som ignorante. Etter figur 3.4 forventast det dermed maksimalt 40 % ignorante kundar. intervjuobjektet eller andre i hushaldet minst ein gang har aktivt endra kundar redusere straumrekninga enda meir29. Kundar som aktivt vel variabelprisavtale,

forklaring p kvifor kundar vel variabelprisavtalar er at nye variabelprisavtalar er svrt konkurransedyktige og eit godt alternativ uansett. Ei anna forklaring er forsinka

innbyggjarane, og variabelprisavtalen vil vere det desidert beste alternativet28. Ei

Ignorant versus prisbevist kunde i sluttbrukarmarknaden35

I det kvartalsvise Energibarometeret fr TNS Gallup, som er den andre store kvartalsvise (TNS Gallup, 2011). Dette talet tilseier langt fleire ignorante kundar i marknaden, enn observerte forskjellar er uvist, men forklaringane tar fram moment som br kommenterast. Sidan TNS Gallup registrerer hushald, og ikkje mlepunkt, kan det gi Sidan regionale leverandrar klarer ta hgare prisar enn landsdekkjande mellom tal fr NVE og TNS Gallup33. Om forklaringane er gode nok til forklare underskinga om sluttbrukarmarknaden for kraft i Noreg, blir det spurt sprsml om kraftleverandr30. Her svarer 51,1 % av intervjuobjekta nei p dette sprsmlet31

det maksimale talet p 40 % fr NVE32. TNS Gallup har eigne forklaringar p differansen lgare tal p prisbeviste kundar fordi ein prisbevisste kunde med to mlepunkt vil f tal fr dei 30 strste nettleverandrane for deretter skalere opp talet gi forskjellar.


28 29

leverandrar, kan det tolkast som eit teikn p fleire ignorante kundar hj regionale enn

strre vekt i underskinga fr NVE enn fr TNS Gallup. I tillegg kan metoden med nytte

Jamfr kapittel 7.3 og figur 7.1 som illustrerer fleire svrt billege variabelprisavtalar. Enkelte hevdar opptil 30 % redusering av straumrekninga (Dagens Nringsliv, 2010). Figur 7.11 i vedlegget illustrerer denne optimale bytestrategien. 30 Ordlyd: "I dagens kraftmarked str du fritt til velge hvilken kraftleverandr du vil. Har du eller noen andre i husstanden noen gang byttet kraftleverandr til din bolig? Jeg tenker da ikke p at kraftleverandren har fusjonert med andre leverandrer, men at du selv aktivt har byttet leverandr. 31 48,3 % svarte Ja, 51,1 % Nei og 0,6% Vet ikke. 32 I figur 3.4 er SSB oppgitt kjelde. Oversikta er utarbeida i samarbeid mellom NVE og SSB. 33 Oppgitte forklaringa fr TNS Gallup p kvifor tala ikkje stemmer overeins med tala fr NVE: - Vi mler husstander som bytter, NVE registrerer mlepunkter. Husstand med hybelleielighet registreres som to leverandrbytter hos NVE, men som ett hos oss. - Vi mler siste 12 mneder, NVE siste kvartal. - Vi mler p landsbasis, NVE mler blant de 30 mest dominerende leverandrene i nettet. - Vi mler hva strmkundene sier, NVE teller innrapporteringer fra nettselskapene de flger. - Vi mler umiddelbart bytte. NVE registres byttet etter at nettselskapet har innrapportert. - Vi sttter oss til en utvalgsunderskelse med feilmarginer (+/-3%-poeng). NVE faktiske innrapporterte tall.

36Analyse

1999. Nr talet p prisbevisste kundar aukar forventast det strre , og etter teorien forventast det lgare kraftprisar. Straumrekninga er den enklaste mten kundar blir klar over kostnaden ved Kva aukar mengda av prisbevisste kundar i marknaden?

rynda skal vise det same, er ikkje optimalt. P den andre sida ser eg det ikkje som

landsdekkjande leverandrar. Viss TNS Gallup inkluderer tal fr sm regionale

problematisk med konkludere med ei auke i mengda av prisbevisste kundar sidan

leverandrar med fleire ignorante kundar, kan det gi utslag i konklusjonen om det totale talet av ignorante kundar i marknaden. Stor differanse mellom to underskingar, som i

kraftforbruk. Sidan kraftprisen til kunden er knytt nrt til spotprisen p Nord Pool Spot, kan det forventast fleire byte nr spotprisen er hg. Med hg spotpris, og pflgjande kraftavtale opp mot andre alternativ, og kunden vil med strre sannsyn gjennomfre byte nr spotprisen er hg. Figur 3.5 Leverandrbyte av hushaldskundar mot spotpris hg straumrekning, blir kunden meir prissensitiv. Ein kunde vil kanskje vurdere eigen

Som figur 3.5 visar er det tydeleg samanheng mellom spotpris og leverandrbyte rundt det frste prissjokket vinteren 2002/2003. Tilsvarande samanheng kjem ogs vinteren 2005/2006 og 2009/2010. rsaka til f byte fr 1999 er nok drleg marknadsoversikt

Kjelde: NVE og Nord Pool Spot

og strre bytekostnader enn gevinst ved byte leverandr. For dei siste ra ser det ut til at leverandrbyte for hushald har stabilisert seg p eit niv rundt 50.000 byte i ret. Ikkje alle kundar er dagleg oppdatert p spotprisen, og kundar tenkjer kanskje ikkje direkte p om straumrekninga er spesielt hg nr den kjem i posten. Derfor kan ei alternativ forklaring til resultatet i figur 3.5 vere mediedekning rundt kraftprisar.
1600 1400

Ignorant versus prisbevist kunde i sluttbrukarmarknaden37

Figur 3.6 Medieoppslag om kraftpris mot systemprisen p Nord Pool Spot


1200 1000 800 600 400 200 0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Medieoppslag per veke

60 50 40 30 20 10 0

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

Spotpris i re/kWh utan mva

80 70

Som figur 3.6 viser er det tydeleg samanheng mellom spotpris og medieoppslag. Sidan byteaktiviteten. Modellen om ignorant versus prisbevisst kunde nyttar ogs prisdifferansen mellom viser aukande differanse mellom dyraste og billegaste landsdekkjande standard prisdifferansen mellom billegaste og dyraste landsdekkjande standard variabelprisavtale.
34

Kjelde: Retriever34 (2011) og Nord Pool Spot

Medieoppslag

Systempris Nord Pool Spot

spotpris ogs heng saman med leverandrbyte, kan medieoppslag vere med pverke konkurrentar som forklaring p kvifor byte blir gjennomfrt. Dess strre prisforskjellen variabelprisavtale. Byteaktiviteten stemmer alts godt overeins med utviklinga i mellom konkurrentane er, dess fleire byte skjer til den billegaste leverandren. Figur 3.7

Medieoppslag med orda strmpris, strmpriser, kraftpris, kraftpriser, kraftprisar, straumprisar eller straumpris per veke for perioden 1999 til 2010. (Retriever, 2011)

38Analyse

Figur 3.7 Differanse mellom dyraste og billegaste landsdekkjande standard variabelprisavtale


60 50

Differanse i re/kWh

40 30 20 10 0

2000 2001

2002

2003

2004

2005

2007

2009

2006

Kjelde: Konkurransetilsynet

Differanse

Linear (Differanse)

2008

2010

Info om landsdekkjande avtale eller ikkje er berre tilgjengeleg fr veke 36 i 2000. Trendlinja, Linear (Differanse), viser aukande vekst i differansen mellom dyraste og billegaste landsdekkjande standard variabelprisavtale.

Fr Energibarometeret til TNS Gallup (2011) kan 51,1% av alle hushald definerast som Kva kunde er ignorant? som kan knytast opp til kven som ikkje bytar, og viser dermed kven som er ignorant: Figur 3.8 Kva kunde er ignorant?
Landsgjennomsnitt Ikkje kraftkommune Kraftkommune < 15' kWh 15'-25' kWh > 25' kWh ? kWh < 45 r 45-59 r 60 r + Oslo/Akershus Rest stland Sr/Vestland Trl/N-N Kvinner Menn
51 % 50 % 59 % 60 % 46 % 39 %

ignorant, sidan dei ikkje bytar leverandrar. Underskinga nytta demografiske variablar

Kjelde: TNS Gallup (2011)

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

46 % 50 % 53 % 41 % 46 % 61 % 57 % 52 % 50 %

2011

69 %

Som forventa finnast det frre som har byta i kraftkommunar. Fleire slike kommunar som ignorant, men heller smarte ved ikkje byte bort fr avtalane. At det skjer byte, skuldast nok tilflytting av nye innbyggjarar som bytar til den gunstige avtalen.

Ignorant versus prisbevist kunde i sluttbrukarmarknaden39

har ekstremt gunstige kraftavtalar35 og kundar knytt til desse avtalane kan ikkje bli sett Etter kraftforbruk finnast det flest ignorante kundar hj dei som ikkje er kjend med kva straumforbruk til ein viss grad er knytt opp mot kvarandre. Sidan det kan forventast finnast hj dei med strst forbruk. Desse har mest spare i kroner ved byte, og det er logisk finne mange prissensitive kundar her. Derimot kan det forventast at inntekt og kraftforbruket til hushaldet er. Eit logisk og forventa resultat. Flest prissensitive kundar

fleire ignorante blant kundar med strre inntekt, kunne det forventast flest ignorante 15.000 kWh ikkje har byta leverandr eller avtale er relativt ulogisk. Sjlv om kundar

kundar med stort forbruk, men slik er det ikkje. At 60% av kundar med forbruk under

med lite forbruk har minst tene i form av bytegevinst i kroner, s kunne det forventast fleire prissensitive kundar her sidan dette omfattar mindre hushald og leilegheiter, og det vanskeleg f tak i informasjon eller byte leverandr. personar i prissensitive situasjonar som studentar og personar i etableringsfasen. Som og NO4, ligg oftare over systemprisen enn dei srlege prisomrda36, og ein kunne forventa er det flest ignorante kundar over 60 r. Dette sidan eldre personar gjerne finn

forventa fleire prissensitive kundar her. Derimot er enkelte av desse omrda fritatt for prissensitive kundar i Oslo og Akershus skuldast nok tilflytting av nye kundar. dermed satt i prisbevisst modus og m ta eit val. men alle variablar er ikkje like logiske. Nettleverandrar er pliktig til gi beskjed om at kunden m velje ein kraftleverandr, for elles havnar den nye kunden under svrt dyre ventetariffar. Den nye kunden blir

mva og forbruksavgift, og dei blir kanskje mindre prissensitive som flgje av dette. Flest

Fordeling etter fylka er litt vanskeleg seie s mykje om. Dei nordlege prisomrda, NO3

Demografiske variablar klarer til ei viss grad forklare litt rundt kven som er ignorant,

35 36

Sj kapittel 7.3 og figur 7.1 for framstilling over kor gode avtalane kan vere. Sj kapittel 7.4 og figur 7.5 for grafisk illustrasjon.

40Analyse

Modellen om ignorant versus prisbevisst kunde gav tydeleg forklaring p at fleire

Talet p leverandrar i marknaden

leverandrar ville medfre lgare prisar. Kraftmarknaden har vore prega av mange

oppkjp og samanslingar sidan monopolopphevinga i 1991 og kunne derfor medfrt hgare prisar. Talet p leverandrar har derimot haldt seg relativt konstant p rundt
300

Figur 3.9 Talet p meldepliktige kraftavtalar og leverandrar


Tal p avtalar & leverandrar 250 200 150 100 50 0

100 sidan 2003, og etter modellen forventast det dermed konstant prisniv etter 2003.

3.2 Prisanalyse av samanhengen mellom engros- og sluttbrukarmarknaden

I denne andre delen av analysekapittelet blir det gjennomfrt prisanalyse av samanhengen mellom engros- og sluttbrukarmarknaden. Kraftprisen som kraftleverandrar mter i engrosmarknaden Nord Pool Spot. Vidare er ulike

hushaldskundar i sluttbrukarmarknaden str ovanfor blir pverka av prisen som

variabel- og fastprisavtalar skjer prissetjinga p frehand av kraftleverandren.

Salsprisen, eller kraftprisen til avtalen, er kjend for kunden fr kraftforbruket og

ikkje kjend med kva den endelege kraftprisen blir fr perioden er over. For standard

kraftavtalar, som leverandrane tilbyr, knytt opp mot engrosprisen p forskjellege

mtar. Spotprisavtalar er direkte knytt til spotprisen p Nord Pool Spot, og kundar er

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1

1999 2000 2001 2002 Standard Variabel Pris

Kjelde: Konkurransetilsynet

2003 2004 2005 Markandskraft/Spot

2006 2007 2008 Fastpris, 1 og 3 r

2009 2010 2011 Leverndrar

Sidan spotprisavtalar er mest populrt i sluttbrukarmarknaden blir desse analysert frst. Deretter blir prissetjinga for standard variabelprisavtalar analysert. Fastprisavtalar er svrt lite nytta av hushald i sluttbrukarmarknaden og blir ikkje analysert i denne analysen37. Analysen av spotprisavtalar blir inndelt etter

spotprisen er kjend. Nr ulike kraftavtalar er knytt til engrosprisen p forskjellege mtar vil leverandrar ha ulike utgangspunkt for prissetjinga av avtaletypane.

Prissetjing for spotprisavtalar41

eigne analyser p lgprisavtalar.

tilsvarande inndeling, men vil i tillegg bli delt i to tidsperiodar. Dette for vise betre

landsdekkjande og regionale avtalar sidan det kan forventast meir aktiv konkurranse og mindre pslag blant landsdekkjande avtalar38. Standard variabelprisavtalar vil f

effekten av den aukande bruka av prisdiskriminering mellom kundar39. Det kyrast ogs

3.2.1 Prissetjing for spotprisavtalar

str leverandren derimot fritt til velje, og pslaget bestr enten av eit fastbelp per r, eit pslag per kWh, eller begge deler. For avtalar med meldeplikt m pslaget rapporterast inn til Konkurransetilsynet for kvar enkelt veke gjennom ret. Spotprisavtalar er veldig trygge avtalar for kraftleverandrane. All risiko rundt leverandrane sitte igjen med den forventa profitten dei bestemde seg for, fr spotprisen vart kjend41. prisutviklinga framover er lagt p kunden. Profitten til leverandrar med spotprisavtale er i realiteten nesten ikkje pverka av spotprisen. Uansett kva spotprisen blir, s vil

i kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet, m nytte den gjennomsnittlege

mnadsprisen Nord Pool Spot reknar ut for prisomrda nr mnaden er over40. Pslaget

kraftleverandren har p den aktuelle avtalen. Kraftavtalar med meldeplikt som finnast

Spotprisavtalar er kraftavtalar der den endelege kraftprisen som kunden betalar er avhengig av to faktorar. Spotprisen for prisomrdet kunden bur i, og pslaget som

37 38

Meir om fastprisavtalar finnast i von der Fehr og Hansen (2009) og Ericson et al. (2008) Jamfr kapittel 3.1.3 om bytekostnadar mellom ulike kraftavtalar. 39 Jamfr kapittel 3.1.2 om prisdiskriminering i kraftmarknaden 40 Avtalar utan meldeplikt kan vekte mnadsprisen. Blir tatt fram i kapittel 4. 41 Einaste viss forbruk gr ned p grunn av hg spotpris, og gir mindre profitt for leverandren dersom pslaget er avhengig av forbruk. Leverandrar som berre har fastbelp er totalt uavhengig av spotprisen.

42Analyse

For samanlikne landsdekkjande spotprisavtalar, er alle spotprisavtalar definert som

Landsdekkjande spotprisavtalar

landsdekkjande henta ut fr kraftdatabasen til Konkurransetilsynet. Data er fr gjennomsnittet. Alle prisar er utan mva.

registreringsstart i veke 38 i 2003 og fram til og med veke 8 i 2011. Fastbelp er fordelt inn kurve for uvekta gjennomsnitt av alle avtalar, median og trendlinje for det uvekta

etter eit forbruk p 20.000 kWh per r. I tillegg til alle landsdekkjande avtalar er det lagt

Figur 3.10 Pslag over spotprisen fr alle landsdekkjande spotprisavtalar

Kjelde: Konkurransetilsynet42


42

P grunn av omkoding av databasen har avtalar utan produktnamn ftt produktnamnet Spotpris. Meir info om dette finnast i kapittel 7.2 om klargjering av data fr Konkurransetilsynet

Gjennom heile perioden er det negativ utvikling i pslaget for landsdekkjande gjennomsnittspslaget for alle spotprisavtalane. Ved registreringsstart lg

Prissetjing for spotprisavtalar43

spotprisavtalar. Ei utvikling som kjem tydeleg fram av trendlinja til det uvekta

gjennomsnittspslaget p litt over 2 re/kWh, dette pslaget er no godt under 1,50 re/kWh og er framleis p veg nedover. Eit uvekta gjennomsnittspslag for alle

landsdekkjande spotprisavtalar gjennom heile 2010 var p berre 1,22 re/kWh. Med rleg kraftforbruk p 20.000 kWh vil kraftleverandrar sitte igjen med kr 300,- per

kunde ved pslag lik 1,50 re/kWh, eller berre 244,- kroner ved 1,22 re/kWh. Dette er meirverdiavgift sit Skandiakraft igjen med 76,80 kr per r uansett forbruk, som skal lgast fastbelp per r, tar 96,- kroner inklusiv mva (Konkurransetilsynet, 2011e). Utan

per r. I tillegg til regionale avtalar er uvekta gjennomsnitt av alle avtalar, median og trendlinje til det uvekta gjennomsnittet tatt med. Alle prisar er utan mva. Figur 3.11 Pslag over spotprisen fr alle regionale spotprisavtalar

periode, veke 38 i 2003 til og med veke 8 i 2011, og fastbelp er fordelt p 20.000 kWh

landsdekkjande i kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet43. Data er henta ut for same

For samanlikne regionale avtalar nyttar eg alle avtalar definert som ikkje-

Regionale spotprisavtalar

dekkje alle kostnadar med fakturere og administrere ein kunde.

fr kostnadar med administrasjon og fakturere. Skandiakraft AS, som har avtalen med


43

Som ved landsdekkjande avtalar oppstr det problem rundt omlegginga av databasen, men viser igjen til kapittel 7.2 og klargjering av data fr kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet

44Analyse

godt under 1,50 re/kWh medan regionale s vidt har kome under 2 re/kWh. Eit uvekta gjennomsnitt for 2010 viser 1,86 re/kWh utan mva i pslag for regionale avtalar. Det er 0,64 re/kWh hgare enn for landedekkjande spotprisavtalar, og

2003 om lag 2 re/kWh i pslag utan mva. No i 2011 har landsdekkjande avtalar kome forskjellen utgjer 128,- kroner per r ved eit forbruk p 20.000 kWh45. Ein regional

trendlinja til regionale avtalar nesten flatt. Utgangspunktet for begge avtaletypane var i

Den strste forskjellen mellom landsdekkjande og regionale spotprisavtalar kan sjast ut fr trendlinja. Medan landsdekkjande avtalar har tydeleg fall i same perioden, ligg

Kjelde: Konkurransetilsynet44

kostnadar for leverandren. Det er vanskeleg finne ut kva kostnadar ein leverandr kroner i ret for sende 12 faktura per epost eller om lag 360,- kroner for sende 12
44

har med fakturere til den enkelte kunde. Men ein kan f eit innsyn ved sj kva reine

faktureringsselskap tar for ei slik teneste. Sendregning.no tar for eksempel om lag 100,-

Stort sett alle spotprisavtalar krev bruk av eFaktura eller AvtaleGiro som reduserer

Er spotprisavtalar utsett for Bertrandparadokset?

spotprisavtale sit igjen med meir per kunde, enn kva ein landsdekkjande avtale gjer.

papirfaktura i posten (sendregning.no, 2011). Det er i tillegg eigne rabattavtalar alt etter kor mange fakturaer som blir sendt ut. Derfor er det naturleg at summane helst blir sett
P grunn av omkoding av databasen har avtalar utan produktnamn ftt produktnamnet Spotpris. Sj kapittel 7.2 om klargjering av data fr Konkurransetilsynet for meir info. 45 (1,86-1,22)*20.000/100 = 128,-

som maksimalpris for kva det kostar leverandrar sende ut faktura. Ut fr kostnaden kan det forventast at desse leverandrane sit igjen med rundt kroner 200,- som skal eit faktum for landsdekkjande meldepliktige spotprisavtalar. For regionale spotpris- dekkje alle registrerings- og andre administrasjonskostnadar. Dette er sm marginar,

Prissetjing for standard variabelprisavtalar45

ved fakturering og den gjennomsnittlege profitten blant landsdekkjande spotprisavtalar, rundt 2,0% ved normalt straumforbruk og rekning p om lag kr 10.000,-. Pris for fleire avtalar er det heller ikkje store marginar, men med tanke p prisutviklinga sidan 2003 er det ikkje like stor fare for Bertrandparadokset ved desse avtalane. dei billegaste. Konkurransen blant spotprisavtalar er hard og dermed er er derfor minimal. Funn av sterke teikn p Bertrandparadokset blant spotprisavtalar er forventa. leverandrar ser ut til g mot kostnad og likevekt i Bertrandparadokset ser ut til bli

Prisbeviste kundar oppskjer spotprisavtalar og media presenterer desse avtalane som f ignorante kundar. I modellen om ignorant og prisbevisst kunde blir svrt stor, og

Bertrandparadokset er logisk finne her. Nr paradokset gjer seg gjeldande er det svrt likevektsprisen gr mot marginalkostnad. Sannsyn for prisdanning ved reservasjonspris

3.2.2 Prissetjing for standard variabelprisavtalar

Prissetjinga kan derfor ikkje berre skje etter dagens spotpris, men m ogs ta inn som faktorar. Ved nytte desse to faktorane kan salsprisen til ein viss grad flgje det utvikla ein enkel regresjonsmodell for utforske meir om prissetjinga for

Prissetjinga for standard variabelprisavtalar skjer ikkje p same mte som for

vurdering av prisutviklinga framover. I studien til von der Fehr og Hansen (2009) vart

spotprisavtalar. Standardavtalen for kraftlevering, som alle meldeplikte kraftavtalar m flgje, krev 14 dagars prisvarsel for prisendring46 (Forbrukerombudet, 2006).

spotprisen slik leverandren kan sitje igjen med profitt. I tillegg kan leverandren oppn stabile prisar utan mange prisendringar slik at kundar ikkje blir uvisse p om avtalen

variabelprisavtalar. Modellen nyttar salsprisen sist veke og forventa framtidig spotpris

46

Meldeplikta gjeld berre ved prisoppgang. Leverandrar str fritt til justere prisen ned.

46Analyse

dei har er god. Den enkle prissetjingsmodellen for standard variabelprisavtalar er som flgjer47: = + + +

I formel 3.1 er

referanseprisen. Ved = 1 blir salsprisen halde konstant, og vil vere lik salsprisen sist veke. i seg sjlv, men det er frst med vidare bruk dei fr verkeleg verdi. Pslag som kraftleverandrar tar over referanseprisen kan estimerast ved akseptere at salsprisen og sist vekes salspris blir lik kvarandre, = 1 1 + = =

endringar i referanseprisen sl ut med ein gang og salsprisen vil flgje tett opp mot referanseprisen tatt opp i salsprisen. > 1 tyder p overkompensering av

referanseprisen og dermed ogs spotprisen. Ved < 1 blir berre delar av endringa i

vektlegg hvesvis referanseprisen og salsprisen for sist veke. Ved = 1 vil alle

seg sjlv ikkje mykje informasjon, og visar derimot kor mykje leverandren

basert p terminkontraktar48,

blir estimert gjennom minste kvadrats metode p prisdata. Konstantleddet

salsprisen for veke t,

er salsprisen for sist veke og er feilledd. , og gir i

er den konstruerte referansepris for same veke

( 3.1 )

omskrivast til estimere pslag over referanseprisen: 1

referanseprisen held seg konstant over tid. Ved konstant referansepris forventast det at , og formelen kan ( 3.2 )

1 viser avvik fr sist vekes salspris. Koeffisientane, og , gir dermed verdi

Koeffisientane kan ogs nyttast til kyre homogenitetstest p prissetjinga. Dersom det er homogenitet i funksjonen vil ei k-dobling av hgresida av funksjon 3.1 gi tilsvarande treigleikar i etterspurnaden, enten fordi kundar er lojale eller fordi kundar ikkje som igjen tydar p at viss referanseprisen held seg konstant over tid vil leverandren ikkje endre salsprisen. Skulle summen av koeffisientane avvike fr 1 er det teikn p k-dobling av salsprisen. Summen av estimerte koeffisientar vil verte: + = 1. Noko

nr 1 tydar p effektiv konkurranse, medan summar strre enn 1 tydar p mindre


47

reagerer p at leverandren har hgare prisvekst enn spotprisen. Koeffisientsummar

Det vart forskt fleire regresjonsmetodar, men liner regresjon passa svrt godt. Den enkle metoden vart fretrekt framfor meir kompliserte regresjonsanalyser. 48 I vedlegget kapittel 7.4 blir metoden for konstruksjon av referansepris forklart.

effektiv konkurranse og utnytting av innelste kundar (Ericson, Halvorsen, & Hansen, 2008, s. 18). Ericson et. al. (2008) tar regresjonsmodellen ogs vidare og trekk fram estimering av kor lang tid det tar fr endringar i referanseprisen gir utslag i salsprisen. (1+ ), og gjennomslagskrafta etter x veker er gitt ved: 1+ + + + = 1 1 Gjennomslagskrafta etter ei veke er , for veka etter er gjennomslagskrafta lik

Prissetjing for standard variabelprisavtalar47

gjennomslagskrafta til referanseprisen etter x veker. Med gjennomslagskraft meiner ein

den gitte prosentsatsen, dess meir aktivt flgjer avtalen spotprisen i marknaden. = ln 1 ln (1 )

Formel 3.3 kan omskrivast til vise talet av veker det tar fr gjennomslagskrafta nr ein gitt prosentsats av referanseprisen (y). Dess raskare det gr fr gjennomslagskrafta nr ( 3.4 )

( 3.3 )

I Ericson et al. (2008, s. 21) blir det konkludert med at det er raskare gjennomslagskraft

Kommentar til prissetjingsmodellen

for regionale leverandrar i forhold til landsdekkjande leverandrar. Resultatet

forklarast ved at de landsdekkende m vre noe mer forsiktige med endre prisen fordi tilsvarende hensyn (Ericson, Halvorsen, & Hansen, 2008, s. 21). Ved prisoppgang er dette heilt klart ei fornuftig forklaring: Prissensitive kundar vil ha lgaste pris. Ved prisoppgang kan det forventast at konkurranseutsette landsdekkjande avtalar ligg bak

de m passe p ikke konkurrere seg ut av markedet, mens de regionale ikke trenger ta

prisutviklinga med stabile og lge prisar. Regionale avtalar treng ikkje dette og kan flgje prisoppgangen aktivt. Regionale avtalar kan dermed ha raskare gjennomslagskraft. Ved prisnedgang er forklaringa ikkje lenger like fornuftig. Ved

prisnedgang br det forventast motsett resultat, alts raske og oftare prisjusteringar

nedover for konkurranseutsette og landsdekkjande avtalar, medan regionale br vente prisoppgang eller prisnedgang, vil gjennomslagskrafta miste mykje av forklaringsevna

lengst mogeleg for utnytte eigne kundar. S lenge modellen ikkje registrerer om det er

48Analyse

rekna ut tida det tar fr gjennomslagskrafta nr 80 og 95 prosent, men kommenterer ikkje resultat vidare sidan modellen ikkje kan nyttast til konkludere meir om resultatet.

konkurranseaktivitet for avtalen, eller om det skjer utnytting av innelste kundar. Eg har Tilsvarande problemstilling vert det rundt tolkinga av dei estimerte koeffisientane. Ved

den har. Den kan vise forskjellar mellom avtalar, men klarer ikkje vise grad av

prisoppgang br det vere meir vektlegging p referanseprisen for avtalar som utnyttar innelste kundar, medan konkurranseutsette avtalar br legge mest vekt p sist vekes pris for ikkje ha for store prisauke og dermed vere fare for miste kundar. Ved

prisnedgang er det motsett veg. Her br konkurranseutsette avtalar legge mest vekt p utnyttar innelste kundar br legge mest vekt p sist vekes salspris slik utnyttinga kan halde fram lengst mogeleg. Koeffisientane fr dermed heller ikkje stor vektlegging i sjlve analysen.

referanseprisen for sikre rask og konkurransedyktig prisnedgang, medan avtalar som

regresjonsanalysane i den artikkelen og studien til von der Fehr og Hansen (2009) berre nytta data fram til veke 19 i 2007 har ikkje desse analysane ftt inkludert prisdiskrimineringa som eskalerte i 2007. Eg vil derfor kyre eigne regresjonsanalyser p nye lgprisavtalar for vise effekten av prisdiskrimineringa. Sidan eg ikkje nyttar prisdiskriminering auka. Regresjonsanalysen fr ei overordna inndeling etter landsdekkjande og regionale mellom veke 19 og 20 i 2007 oppretthaldast sidan det var frst etter dette bruken av vekting av referanseprisen50 kyrast nye regresjonsanalyser p all data, men tidsdelinga avtalar. Analysen er deretter delt i tre underdeler. Frste del er regresjon p avtalar for regresjonsresultata nytta til rekne ut pslag, gjennomslagskraft og homogenitet.
I kapittel 7.3 er det eiga forklaring p kvifor dette utvalet er nytta Sj vedlegg og kapittel 7.4 for forklaring p korleis referanseprisen vart konstruert.

Analysen tar utgangspunkt i same utval av kraftavtalar som Ericson et al. (2008)49. Sidan

Gangen i analysen

veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007. Andre del er regresjon p same avtalar for veke veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011. I tilsvarande rekkjeflgje blir koeffisientane fr

20 i 2007 til og med veke 8 i 2011. Tredje del er regresjonsanalyse p lgprisavtalar for

49 50

Prissetjing for standard variabelprisavtalar49

Landsdekkjande avtalar
Tabell 3.11 Regresjonsresultat for landsdekkjande standard variabelprisavtalar veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007 Referansepris (1) 0,214 Gudbrandsdal (0,016) 0,219 Lyse (0,017) 0,264 SKS Kraftsalg (0,026) 0,226 Ustekveikja (0,018) Snitt 0,231 Salsprisen sist veke (2) 0,796 (0,016) 0,780 (0,018) 0,767 (0,023) 0,791 (0,017) 0,784 Konstantledd (0) 0,038 (0,278) 0,507 (0,285) -0,195 (0,434) -0,159 (0,296) 0,048 R2 n

0,972 332 0,971 332 0,943 332 0,969 332

kvar av dei fire avtalane.

regresjonane, og resultatet viser observasjonar (n) for alle vekene i tidsperioden for

Tabell 3.11 viser regresjonsresultata for landsdekkjande avtalar i den frste perioden. salsprisen sist veke enn referanseprisen. Forklaringskrafta (R2) er svrt god for alle

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet51 Standardavvik i parentes

Som Ericson et al. (2008) ogs registrerte, s legg landsdekkjande avtalar meir vekt p

Tabell 3.12 Regresjonsresultat for landsdekkjande standard variabelprisavtalar fr veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 Referansepris Salsprisen sist (1) veke (2) 0,277 0,816 Gudbrandsdal (0,03) (0,023) 0,207 0,832 Lyse (0,016) (0,015) 0,306 0,771 SKS Kraftsalg (0,032) (0,026) 0,246 0,840 Ustekveikja (0,021) (0,016) Snitt 0,259 0,815 Konstantledd (0) -2,657 (0,746) -1,058 (0,363) -1,596 (0,76) -2,550 (0,516) -1,965 R2 n

0,957 198 0,985 198 0,949 198 0,978 198


51

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Standardavvik i parentes

Tabellen viser litt ulike resultat fr von der Fehr og Hansen (2009) og Ericson et al. (2008). Ei hovudforklaring til dette er bruk av vekting av prisar i von der Fehr og Hansen (2009) og Ericson et al. (2008). Vektig er ikkje gjennomfrt her, konklusjonar er derimot dei same.

50Analyse

Tabell 3.12 viser resultata for same landsdekkjande avtalar som i tabell 3.11, men her er referanseprisen. Forklaringskrafta (R2) er god og det eksisterer observasjonar for alle leverandrane i alle vekene. data fr den andre perioden. Det er framleis mest vektlegging p salsprisen sist veke referanseprisen, medan Lyse skiljar seg ut i motsett retning med liten vekt p blant standard variabelprisavtalar. SKS Kraftsalg skiljar seg ut med legge mest vekt p

Tabell 3.13 Regresjonsresultat for lgprisversjonen av landsdekkjande standard variabelprisavtalar fr veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 Referansepris (1) 0,197 Gudbrandsdal (0,018) 0,485 SKS Kraftsalg (0,118) 0,197 Ustekveikja (0,017) Snitt 0,197 Salsprisen sist veke (2) 0,874 (0,014) 0,560 (0,124) 0,873 (0,014) 0,874 Konstantledd (0) R2 n -2,488 0,982 198 (0,453) -0,250 0,958 16 (2,256) -2,612 0,982 188 (0,46) -2,550

Tabell 3.13 viser regresjonsresultata for lgprisavtalane til dei landsdekkjande

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Standardavvik i parentes. SKS Kraftsalg er ikkje tatt med i snitt p grunn av f observasjonar (n=16)

Ustekveikja er det framleis mest vekt p salsprisen sist veke. Forklaringskrafta er framleis god for avtalane med mange observasjonar.

leverandrane for den andre perioden. Av dei fire landsdekkjande kraftleverandrane er det berre Lyse som ikkje har innfrt meldepliktig lgprisavtale. Kraftavtalen til SKS Kraftsalg har svrt f observasjonar og tala er derfor ikkje gode. For Gudbrandsdal og

rekne ut pslag over referanseprisen, gjennomslagskraft og homogenitetstest for dei ulike landsdekkjande standard variabelsprisavtalane.

Koeffisientane fr regresjonsanalysane i tabell 3.11, 3.12 og 3.13 blir deretter nytta til

Utrekning av pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest

Prissetjing for standard variabelprisavtalar51

Tabell 3.14 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for landsdekkjande standard variabelprisavtalar - veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007 Gudbrandsdal Lyse SKS Kraftsalg Ustekveikja Snitt Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Pslag i Pslag i Gjennomslagskraft Homogenitetstest re/kWh prosent 80 % 95 % (1 + 2) 1,48 5,6 % 6 10 1,010 2,20 8,3 % 7 12 0,999 2,64 10,0 % 5 7 1,031 1,41 5,4 % 6 9 1,017 1,93 7,3 % 5,8 9,7 n 332 332 332 332

Tabell 3.14 presenterer resultat for avtalane i den frste tidsperioden. Eit uvekta snitt koeffisientsummar svrt nr 1 og testen kan ikkje forkastast. Eit tydeleg teikn p fungerande konkurranse blant standard variabelprisavtalar for denne perioden. tilhve til spotprisavtalar for tilsvarande periode er desse avtalane like konkurransedyktige som spotprisavtalar52. Homogenitetstesten viser

viser pslag p 1,93 re/kWh utan mva over referanseprisen for den frste perioden. I

Tabell 3.15 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for landsdekkjande standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 Gudbrandsdal Lyse SKS Kraftsalg Ustekveikja Snitt Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Pslag i Pslag i Gjennomslagskraft Homogenitetstest re/kWh prosent 80 % 95 % (1 + 2) 3,66 10,2 % 4 5 1,093 2,05 5,7 % 6 8 1,039 5,13 14,4 % 4 5 1,078 3,32 9,3 % 4 6 1,086 3,54 9,9 % 4,3 5,8 n 198 198 198 198

verdiar og indikerer mindre aktiv konkurranse og strre sannsyn for utnytting av innelste kundar.
52

drleg konkurranseevne ovanfor spotprisavtalar. Homogenitetstesten viser hgare

p meir enn 3 re/kWh over referanseprisen, har desse standard variabelprisavtalane

Tabell 3.15 viser resultata for dei same avtalane i den andre tidsperioden. I tilhve til

den frste perioden har avtalane strre pslag og sit igjen med strre profitt. Med pslag

Ei forklaring p kvifor standard variabelprisavtalen er dyrare i kapittelet om bytekostnadar er gjennomslagskrafta. Treigleik i systemet gjer det mogleg for desse avtalane utnytte kundar.

52Analyse

Kraftavtalen til Lyse skiljar seg tydeleg ut med eit mykje mindre pslag enn dei andre avtalane, og homogenitetstesten viser lgare verdi. Dette skuldast at Lyse ikkje har p halde den eldre avtalen konkurransedyktig. Handlinga er heilt etter teorien om

starta med prisdiskriminering ved oppretta ein eigen lgprisavtale. Lyse satsar heller bytekostnadar. For hindre tap i marknadsdelar har leverandrar to val, enten justere innelste kundar. Bruk av prisdiskriminering gir leverandren moglegheit til utnytte innelste kundar, samtidig som marknadsdelar kan aukas ved tilby lgprisavtalar til prissensitive kundar.

prisen ned, eller s m leverandren starte med prisdiskriminering. Ved justere prisen ned kan leverandrar forvente ei auke i marknadsdelar, men samtidig tap i profittar p

Tabell 3.16 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest av lgprisversjonane av landsdekkjande standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 Gudbrandsdal SKS Kraftsalg Ustekveikja Snitt Pslag i Pslag i Gjennomslagskraft Homogenitetstest re/kWh prosent 80 % 95 % (1 + 2) 0,45 1,3 % 5 7 1,071 3,07 8,6 % 2 3 1,045 -0,93 -2,6 % 5 7 1,070 -0,24 -0,7 % 5,3 7,0 n 198 16 188

eller svrt liten, profitt for Ustekveikja p avtalen. Gudbrandsdal har berre eit minimalt pslag, medan SKS Kraftsalg er det vanskeleg seie nokke meir om fordi det er f dyrare avtalar fr same leverandr, og testen indikerer meir aktiv konkurranse hj viss grad blir delt mellom kunde og leverandr. lgprisavtalane. Med minimalt eller negativt pslag i tilhve til referanseprisen er det heilt klart at desse avtalane vil vere konkurransedyktige i tilhve til spotprisavtalar. Kundar knytt til desse avtalane nyt ogs godt av at risikoen for hge spotprisar til ein

Tabell 3.16 viser resultatet til landsdekkjande lgprisavtalar for den andre perioden.

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet

Pslaget til Ustekveikja er negativt i tilhve til referanseprisen, og det forventast ingen,

observasjonar. Homogenitetstesten visar lgare verdiar for lgprisavtalane enn eldre og

Prissetjing for standard variabelprisavtalar53

Regionale avtalar
Tabell 3.17 Regresjonsresultat for regionale standard variabelprisavtalar veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007
Referansepris (1)
0,188 (0,019) 0,266 (0,02) 0,211 (0,026) 0,335 (0,018) 0,320 (0,024) 0,179 (0,033) 0,274 (0,022) 0,321 (0,028) 0,202 (0,03) 0,384 (0,021) 0,244 (0,017) 0,286 (0,023) 0,350 (0,027) 0,337 (0,022) 0,227 (0,106) 0,225 (0,017) 0,177 (0,017) 0,168 (0,295) 0,258 (0,031) 0,257 (0,088) 0,208 (0,016) 0,255 (0,018) 0,214 (0,019) 0,243 (0,019)

Bod Energi Kraftsalg Eidsiva Marked AS Energi1 Kraftsalg Follo AS Fjordkraft AS Fortum Fredrikstad EnergiSalg AS Hafslund Strm AS Hallingkraft AS Haugaland Kraft AS HelgelandsKraft AS Hlogaland Kraft AS Istad Kraft AS Kraftinor AS LOS AS Mjskraft Nordmre Energiverk AS NTE Marked AS Ringeriks-Kraft Strm AS SFE Kraft AS Tafjord Marked AS Troms Kraft Marked AS Trondheim Kraft AS TrnderEnergi Marked AS

Salsprisen sist veke (2)


0,791 (0,023) 0,758 (0,019) 0,802 (0,025) 0,711 (0,017) 0,724 (0,022) 0,833 (0,034) 0,770 (0,02) 0,726 (0,025) 0,792 (0,042) 0,666 (0,019) 0,778 (0,017) 0,732 (0,023) 0,689 (0,024) 0,722 (0,019) 0,694 (0,112) 0,793 (0,017) 0,833 (0,017) 0,292 (0,9) 0,818 (0,05) 0,774 (0,099) 0,809 (0,016) 0,762 (0,018) 0,804 (0,019) 0,782 (0,018)

Konstantledd (0)
1,095 (0,431) 0,298 (0,325) 0,621 (0 545) -0,309 (0,29) 0,018 (0,388) 0,414 (0,499) -0,089 (0,388) -0,154 (0,528) 0,667 (0,563) -0,064 (0,325) 0,249 (0,314) 0,517 (0,417) 0,481 (0,445) -0,565 (0,315) 2,122 (1,46) 0,277 (0,32) 0,223 (0,356) 9,955 (11,853) -0,928 (0,727) -0,200 (2,07) 0,224 (0,3) 0,429 (0,306) 0,262 (0,335) -0,001 (0,353)

R2
0,937 0,967 0,919 0,974 0,980 0,950 0,975 0,941 0,935 0,968 0,969 0,948 0,944 0,983 0,895 0,968 0,958 0,550 0,911 0,818 0,971 0,970 0,967 0,963

n
267 332 260 332 173 92 216 279 102 332 332 258 332 222 22 332 332 6 102 27 332 332 303 315

Tussa-24 AS

Snitt

0,261

0,766

0,175

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Standardavvik i parentes. Avtalar med f observasjonar er ikkje tatt med i snittet.

54Analyse

Tabell 3.17 viser regresjonsresultat for regionale avtalar i den frste perioden. Som ved landsdekkjande avtalar legg regionale avtalar mest vekt p salsprisen sist veke. forkasting av resultat p avtalar med mange observasjonar. Forklaringskrafta er ikkje like god som ved landsdekkjande avtalar, men gir ikkje

Tabell 3.18 Regresjonsresultat for regionale standard variabelprisavtalar veke 20 i 2007 og fram til og med veke 8 i 2011
Referansepris (1)
0,237 (0,021) 0,209 (0,017) 0,167 (0,024) 0,257 (0,025) 0,254 (0,032) 0,195 0,02263 0,331 (0,031) 0,246 (0,033) 0,329 (0,048) 0,207 (0,015) 0,285 (0,033) 0,217 (0,027) 0,290 (0,043) 0,097 (0,037) 0,136 (0,04) 0,278 (0,039) 0,329 (0,038)

Eidsiva Marked AS Fjordkraft AS Fortum Hafslund Strm AS Hallingkraft AS Haugaland Kraft AS HelgelandsKraft AS Hlogaland Kraft AS Kraftinor AS LOS AS Nordmre Energiverk AS NTE Marked AS SFE Kraft AS Troms Kraft Marked AS Trondheim Kraft AS TrnderEnergi Marked AS Tussa-24 AS

Salsprisen sist veke (2)


0,825 (0,017) 0,854 (0,014) 0,886 (0,019) 0,841 (0,018) 0,795 (0,027) 0,852 0,02042 0,767 (0,024) 0,821 (0,025) 0,769 (0,033) 0,841 (0,014) 0,798 (0,025) 0,835 (0,024) 0,740 (0,044) 0,905 (0,035) 0,878 (0,039) 0,781 (0,031) 0,814 (0,027)

Konstantledd (0)
-1,533 (0,482) -1,633 (0,397) -1,127 (0,745) -2,629 (0,62) -0,793 (0,707) -1,852 (0,688) -1,793 (0,694) -1,011 (0,774) -0,975 (1,032) -1,164 (0,339) -1,196 (0,829) -0,733 (0,673) -0,313 (0,812) 0,912 (0,617) 0,738 (0,651) -0,324 (0,952) -5,338 (1,159)

0,978 198 0,986 198 0,956 190 0,972 198 0,953 198 0,955 163 0,960 198 0,953 198 0,930 198 0,988 198 0,947 198 0,962 154 0,959 0,982 0,980 70 84 72

0,929 172 0,949 114

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Standardavvik i parentes Bod Energi Kraftsalg, Energi1 Kraftsalg Follo AS, Fredrikstad EnergiSalg AS, Istad Kraft AS, Mjskraft, Ringeriks-Kraft Strm AS og Tafjord Marked AS hadde alle avslutta kraftavtaler fr inngangen til denne perioden.

Snitt

0,239

0,824

-1,214

Tabell 3.18 presenterer resultata for tilsvarande avtalar i den andre perioden. Igjen er det mest vektlegging p salsprisen sist veke. Alle leverandrane har relativt mange Tabell 3.19 Regresjonsresultat for lgprisversjonen av regionale standard variabelprisavtalar veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011
Referansepris (1) Salsprisen sist veke (2) Konstantledd (0)

Prissetjing for standard variabelprisavtalar55

observasjonar, og forklaringskrafta er betre enn for frste perioden.

Eidsiva Marked AS Fjordkraft AS Hafslund Strm AS LOS AS Tafjord Marked AS


R2 0,415 0,981

n 8 69

Snitt

Tabell 3.19 viser regresjonsresultata til regionale lgprisavtalar. Av dei 24 regionale For dei andre avtalane er det god forklaringskraft og mange observasjonar. Det er framleis mest vektlegging p salsprisen sist veke.

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet Standardavvik i parentes. Avtalar med f observasjonar er ikkje tatt med i snittet.

0,210 (0,16) 0,207 (0,025) 0,250 (0,022) 0,199 (0,015) 0,440 (0,09) 0,219

-0,795 (0,479) 0,862 (0,022) 0,822 (0,018) 0,844 (0,014) 0,708 (0,064) 0,842

99,735 (28,579) -2,624 (0,864) -2,028 (0,562) -1,586 (0,355) -7,452 (4,284) -2,080

0,971 198 0,985 198 0,961 15

kraftleverandrane er det berre fem som har innfrt lgprisavtaler. Kraftavtalane til

Eidsiva og Tafjord har f observasjonar og viser dermed ikkje gode regresjonsresultat.

Koeffisientane fr regresjonsanalysane i tabell 3.17, 3.18 og 3.19 blir deretter nytta til

Utrekning av pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest


ulike regionale standard variabelsprisavtalane.

rekne ut pslag over referanseprisen, gjennomslagskraft og homogenitetstest for dei

56Analyse

Tabell 3.20 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for regionale standard variabelprisavtalar - veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007
Bod Energi Kraftsalg Eidsiva Marked AS Energi1 Kraftsalg Follo AS Fjordkraft AS Fortum Fredrikstad EnergiSalg AS Hafslund Strm AS Hallingkraft AS Haugaland Kraft AS HelgelandsKraft AS Hlogaland Kraft AS Istad Kraft AS Kraftinor AS LOS AS Mjskraft Nordmre Energiverk AS NTE Marked AS Ringeriks-Kraft Strm AS SFE Kraft AS Tafjord Marked AS Troms Kraft Marked AS Trondheim Kraft AS TrnderEnergi Marked AS Tussa-24 AS Snitt Pslag i Pslag i Gjennomslagskraft Homogenitetstest re/kWh prosent 80 % 95 % (1 + 2) 2,60 3,78 4,77 3,07 4,24 4,37 4,65 4,06 2,40 3,79 3,80 3,64 4,92 3,53 0,10 3,55 2,84 -6,05 6,04 2,73 3,52 3,69 3,81 2,92 3,81 9,9 % 14,3 % 18,1 % 11,6 % 16,1 % 16,5 % 17,6 % 15,4 % 9,1 % 14,4 % 14,4 % 13,8 % 18,7 % 13,4 % 0,4 % 13,5 % 10,8 % -22,9 % 22,9 % 10,3 % 13,3 % 14,0 % 14,4 % 11,1 % 14,4 % 9 5 6 3 4 8 4 4 7 3 5 4 3 3 - 6 8 - 4 5 6 5 6 5 5,2 - 7 10 5 5 12 6 5 17 4 8 7 5 5 - 9 13 - 5 7 10 8 9 8 7,6 0,979 1,023 1,012 1,045 1,044 1,012 1,044 1,048 0,994 1,050 1,022 1,017 1,040 1,059 0,921 1,017 1,010 0,460 1,077 1,031 1,017 1,017 1,018 1,024 n 267 332 260 332 173 92 216 279 102 332 332 258 332 222 22 332 332 6 102 27 332 332 303 315

Tabell 3.20 viser pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for regionale avtalar i den frste perioden. Som det vart vist i Ericson et al. (2008), s klarer regionale utnytte ignorante innelste kundar. kraftleverandrar ta strre pslag enn dei landsdekkjande leverandrar. Den mest inne med ei kundedatabase fr den tidlegare monopoltida for kraftlevering og kan

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet. Avtalar med f observasjonar er ikkje tatt med i snittet.

logiske rsaka til dette er, som presentert i same artikkel, at regionale leverandrar sit

Prissetjing for standard variabelprisavtalar57

Tabell 3.21 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for regionale standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 Eidsiva Marked AS
Fjordkraft AS Fortum Hafslund Strm AS Hallingkraft AS Haugaland Kraft AS HelgelandsKraft AS Hlogaland Kraft AS Kraftinor AS LOS AS Nordmre Energiverk AS NTE Marked AS SFE Kraft AS Troms Kraft Marked AS Trondheim Kraft AS TrnderEnergi Marked AS Tussa-24 AS Snitt Pslag i Pslag i Gjennomslagskraft Homogenitetstest re/kWh prosent 80 % 95 % (1 + 2) 4,05 4 28 6,75 5,56 4,79 -0,29 7,31 7,90 10,79 3,59 8,78 6,76 2,94 10,10 10,33 8,11 -1,35 5,91 11,4 % 12,0 % 18,9 % 15,6 % 13,4 % -0,8 % 20,5 % 22,1 % 30,2 % 10,0 % 24,6 % 18,9 % 8,2 % 28,3 % 28,9 % 22,7 % -3,8 % 16,5 % 5 5 7 4 5 6 3 4 3 5 4 5 4 15 10 4 3 5,4 6 7 9 5 6 8 4 6 4 8 5 7 6 27 15 6 4 7,8 1,063 1,063 1,053 1,098 1,050 1,051 1,098 1,068 1,097 1,049 1,083 1,052 1,030 1,001 1,014 1,059 1,142 n 198 198 190 198 198 163 198 198 198 198 198 154 70 84 72 172 114

hgare enn snittpslaget til landsdekkjande avtalar. Dei regionale leverandrane klarer utnytte innelste kundar enda meir enn landsdekkjande for den andre perioden. testen viser eit par avtalar som gr langt bort fr 1 og br forkastast. Som ved hgare bytekostnadar, eller strre sannsyn for at kunden er ignorant. Homogenitets- andre perioden. landsdekkjande avtalar aukar verdien til homogenitetstesten i tilhve til den frste

Tabell 3.21 presenterer resultata for same regionale avtalar som i tabell 3.20, men her for den andre perioden. Som ved landsdekkjande avtalar har pslaget til regionale

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet

Innelste kundar som aldri har byta kraftavtale, er enklare utnytte fordi det forventast perioden og tydar p mindre konkurranse og meir utnytting av innelste kundar i den ein lgprisavtale. Av dei 24 regionale leverandrane er det berre 18 som har halde fram

avtalar gtt opp fr frste periode, og dette snittpslaget til regionale avtalar er framleis

Ved landsdekkjande avtalar skilte Lyse seg ut ved ikkje satse p prisdiskriminering.

For halde p marknadsdelar reduserte Lyse pslaget til avtalen i staden for opprette

58Analyse

i den andre perioden53. Av dei 18 er det berre fem leverandrar som nyttar

prisdiskriminering. For halde marknadsdelar oppe kan det dermed forventast

Tussa-24 AS, har redusert pslaget i tilhve til den frste perioden. Ei mogeleg marknadsdelar.

prisreduksjon hj dei 13 regionale leverandrane som ikkje oppretta lgprisavtale, slik leverandrane som ikkje prisdiskriminerer, Haugaland Kraft AS54, SFE Kraft AS og

forklaring p dette kan vere eit stort tal av ignorante kundar hj regionale leverandrar. Kraftleverandrane veit dette og ser det ikkje naudsynt redusere prisar for halde p Tabell 3.22 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest av lgprisversjonane av regionale standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 Eidsiva Marked AS
Fjordkraft AS Hafslund Strm AS LOS AS Tafjord Marked AS Snitt Pslag i Pslag i Gjennomslagskraft Homogenitetstest re/kWh prosent 80 % 95 % (1 + 2) 24,06 -1,16 2,99 -0,33 -7,46 0,50 67,4 % -3,2 % 8,4 % -0,9 % -20,9 % 1,4 % - 5 4 6 2 5,1 - 7 6 8 3 6,9 -0,585 1,069 1,072 1,043 1,148 n 8 69 198 198 15

som Lyse ved landsdekkjande leverandrar. Dette er derimot ikkje faktum. Berre tre av

re/kWh er dei regionale lgprisavtalane svrt konkurransedyktige. Homogenitets- testen har tilsvarande eller lgare verdiar enn for eldre og dyrare avtalar, og homogenitetstesten viser meir aktiv konkurranse og mindre utnytting av kundar. fr same leverandr. Regionale leverandrar klarer ta hgare prisar, for utan dei
53 54

Tabell 3.22 viser resultata for dei regionale lgprisavtalane. Som ved landsdekkjande
Avtalar med f observasjonar er ikkje inkludert i utrekninga av snittet.

Kjelde: Regresjonsanalyse p data fr Konkurransetilsynet.

avtalar har pslaget til lgprisavtalane gtt ned, og med eit gjennomsnittspslag p 0,50

Ved samanlikne nye lgprisavtalar mot eldre avtalar finn ein tydelege bevis p bruk av prisdiskriminering og utnytting av innelste kundar. Kundar som har hatt same avtalen sidan 2001 blir i dag utsett for hgare prisar enn kundar knytt til nyare lgprisavtalar

Tafjord Marked AS har berre lgprisavtale, og er ikkje med i tabell 3.2.1 som viser 17 avtalar. Haugaland Kraft AS delte variabelprisavtalen opp i to avtalar sommaren 2010, eine er 100,- kroner dyrare i fastbelp. Ut fr prisdata ser det ut til at den billegaste avtalen er vidarefring av den gamle avtalen. Haugaland Kraft AS kategoriserast ikkje som leverandr med prisdiskriminerande lgprisavtale.

regionale lgprisavtalane som er om lag like konkurransedyktige som tilsvarande landsdekkjande avtalar.

Prissetjing for standard variabelprisavtalar59

landsdekkjande lgprisavtalar der konkurransen er sterkast, er det tydelege teikn p at Bertrandparadokset allereie er gjeldande og leverandrar klarer dermed ikkje sitte nok pslag til frigjere seg heilt fr Bertrandparadokset. minimal fare for Bertrandparadokset.

Det er ingen tvil om at det er stor fare for Bertrandparadokset blant konkurranseutsette

Er standard variabelprisavtalar utsett for Bertrandparadokset?

igjen med profitt. Regionale lgprisavtalar klarer ta litt hgare pslag, men ikkje store prisdiskrimineringa mellom nye og eldre kundar eskalerte i 2007 har pslaget for bde regionale og landsdekkjande avtalar berre gtt opp. For eldre avtalar er det dermed

lgprisavtalar til bde regionale og landsdekkjande kraftleverandrar. For

For eldre og dyrare avtalar er det ingen frykt for pris ned mot marginalkostnad. Etter at

60Meldeplikt det store problemet?

4 Meldeplikt det store problemet?

Konkurransetilsynet har vore med p gjort kraftmarknaden meir oversiktleg, og gjeld spesielt for landsdekkjande spotprisavtalar og dei nye og billege standard

aktrar satsar stort p vere p toppen av kraftprisoversikta. Bde gjennom kunne tilby topp 10 garantiar eller ved kyre reklamekampanjar der leverandren presenterer gode plasseringar p oversikta (Hafslund, 2011b)1. For bli registrert i kraftprisoversikta m leverandren oppfylle standard kraftleveringsavtale og flgje

oversikta har vore med p skape lgare straumprisar for prisbevisste kundar. Dette

Prisutviklinga for kraftavtalar gir tydelege teikn p at kraftprisoversikta til

variabelprisavtalane. Fr kraftleverandrane si side er det heller ingen tvil om at fleire

freskrift om meldeplikt for kraftprisar. Standard kraftleveringsavtale er med p sikre gode avtalevilkr for kraftkundane, medan meldeplikta er til for sikre grunnlaget for og vilkr som er naudsynt for kunne treffe gode kjpsslutningar og bidra til effektivisere ettersprselssida i sluttbrukarmarknaden (Lovdata, 1997). Men kva med god prisinformasjon til forbruker. Meldeplikta sikrar dette ved gi oversikt over prisar

avtalane som ikkje oppfyller kriteria for vere med i kraftprisoversikta? Desse avtalane er det liten kjennskap til fordi dei ikkje blir registrert i ei database og kraftleverandrar er heller ikkje srleg villig til gi ut prisinformasjon om avtalane. Det kunne forventast at alle kraftleverandrar ville ynskje kome inn i kraftprisoversikta sidan oversikta er fordel av vere registrert her. Nr avtalar utan meldeplikt str utan registrering i utnytte kundar. forskjellege avtalar. Kraftleverandrar veit dette, og ser det som ei moglegheit til kraftprisoversikta blir det vanskelegare for kundar f oversikt og kunne samanlikne den viktigaste kjelda for samanlikne kraftavtalar, og gode avtalar vil sjlvsagt ha stor

4.1 Talet p kraftavtalar utan meldeplikt

Verken NVE eller Konkurransetilsynet har oversikt over kor mange avtalar utan inn i oversikta som Konkurransetilsynet har over kraftleverandrar og henta ut
1

meldeplikt som finnast. For kunne f til ei framstilling av desse avtalane gjekk eg frst informasjon over kor mange meldepliktige kraftavtalar kvar enkelt leverandr har

Hafslund ser ut til ha fjerna denne kampanjen i lpet av vren. Figur 7.12 viser skjermbilete av korleis kampanjen sg ut.

(Konkurransetilsynet, 2011c). Eit problem er at enkelte leverandrar delar opp same ein fr eit mest korrekt bilete2. Eksempel p dette er marknadskraft/spotpris for EB

Talet p kraftavtalar utan meldeplikt61

Handel AS og standard variabelpris for Lyse AS:

eller avtalar med inndeling i lokalomrde og ikkje lokalomrde. I situasjonar der det er

heilt tydeleg at det i rynda berre er snakk om ein avtale, blir avtalar sltt saman slik at

avtale i fleire avtalar ved opprette ein avtale for kvart spotprisomrde den gjeld for,

Figur 4.1 Eksempel p oppdeling av like avtalar hj EB Handel AS og Lyse AS

og fastprisavtale. I tilfelle der avtalen tydeleg ikkje passer inn under ein av dei tre
2

mogeleg er avtalar putta inn under dei tre hovudkategoriane; standard variabel-, spot- hovudkategoriane, registrerte eg avtalen som spesialavtale. Ein gjengangar blant

Deretter nytta eg nettadressa til leverandren, som str oppgitt i kraftprisoversikta, til Fr desse nettsidene er talet p avtalar innanfor kvar avtaletype registrert. S langt som

Kjelde: Konkurransetilsynet

finne fram til nettsidene for alle leverandrane som har minst ein avtale med meldeplikt.

Faktum gjeld i alle fall enda. Med ein kan lure p om inndelinga er starten p enda meir aktiv bruk av prisdiskriminering mellom kundar, eller om det etterkvart skal verte mogleg knyte prisar enda meir opp mot prisomrda, og dermed unng prisproblematikk som skuldast prisforskjellar mellom prisomrda. Problem med det siste vil vere at det ikkje skjer registrering av terminkontraktar for dei ulike prisomrda, berre systemprisen.

62Meldeplikt det store problemet?

leverandrane er ein 50/50 avtale med ein del av kraftprisen under fastpris, og ein del avtalar med meldeplikt3. Etter gjennomgang av nettsidene til dei 94 leverandrane i kraftprisoversikta som har minst ein avtale med meldeplikt, finnast det totalt 375 kraftavtalar. avtale, og desse leverandrane vil ikkje kome fram i kraftprisoversikta til Det finnast derimot ogs kraftleverandrar som ikkje har ein einaste meldepliktig kraftleverandr p eigne nettsider. Ved ta med dotterselskap og andre tilknytte denne oversikta inkluderer 131 e-verk, og 90 av desse opplyser seg sjlv som

under spotpris. I kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet finnast det 227 forskjellege

Konkurransetilsynet. NVE har derimot oversikt over alle e-verk i Noreg (NVE, 2009), og selskap er det 108 av dei 131 e-verka som kan tilby kraftlevering. Ved kontrollere leverandrar som tilbyr kraftlevering sjlv om leverandren ikkje har ein einaste desse 108 leverandrane opp mot kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet er det 22 meldepliktig avtale. Eit srpreg bland dei 22 leverandrane er at 15 leverandrar er

ein viss grad fljer spotprisen, men i tillegg har pristak som bryt med standardavtalen for kraftlevering og hindrar registrering i kraftprisoversikta. Ved inkludere leverandrane fr e-verkoversikta til NVE, som ikkje har ein einaste

tilknytt Kraftalliansen og tilbyr avtalen Garantikraft4. Dette er ein spesialavtale som til

avtale med meldeplikt, endar registreringa opp med totalt 432 ulike kraftavtalar. Desse Det eksisterer dermed minst 205 avtalar utan meldeplikt5. Figur 4.2 presenterer forskjellen mellom talet p meldepliktige avtalar som ein finn hj Konkurransetilsynet, det totale talet p kraftavtalar som finnast hj leverandrar med minst ein meldepliktig avtale, og det totale talet p kraftavtalar som finnast hj ulike
3

432 avtalane fordelar seg p 100 standard variabelprisavtalar, 122 spotprisavtalar, 151 fastprisavtalar og 59 spesialavtalar som ikkje kan plasserast i dei tre hovudkategoriane.

kraftleverandrar bde med og utan ein einaste meldepliktig avtale.

Lar ein vere sl saman avtalar fanst det i veke 10 2011 267 avtalar i kraftprisoversikta. Som forklart er nok dette talet ikkje heil rettvisande, og det er betre sl saman like avtalar. 4 Sj vedlegg kapittel 7.5 for meir informasjon om Kraftaliansen og GarantiKraft. 5 Det er 227 meldepliktige avtalar registrert i kraftprisoversikta. Etter gjennomgang av totalt 118 leverandrar finnast det 432 ulike kraftavtalar. 432 227 = 205 avtalar utan meldeplikt. Det eksisterer kanskje ogs fleire leverandrar med avtalar utan meldeplikt enn det oversikta fr Konkurransetilsynet og NVE gir.

Prissamanlikning av spotprisavtalar med og utan meldeplikt63

Figur 4.2 Tal p kraftavtalar med og utan meldeplikt


500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0

Tal p kraftavtalar

Som figuren viser er stort sett alle standard variabelprisavtalar meldepliktige. For spot- minst ein meldepliktig avtale. Sidan kraftprisoversikta er svrt sentral nr kundar skal ikkje blir registrert i kraftprisoversikta. Sprsmlet blir derimot fort svart p nr ein enn avtalar med meldeplikt, og dette gjeld spesielt for spotprisavtalar.

Avtalar med meldeplikt. Avtalar med og utan meldeplikt. Avtalar med og utan meldeplikt Oppgitt i kraftprisoversikta til Fr leverandrar med minst ein Konkurransetilsynet meldepliktig avtale Standard variabel pris Spotpris Fastpris Spesialavtalar

Kjelde: Konkurransetilsynet og nettsidene til kraftleverandrane 6

og fastprisavtalar er meir enn halvparten av avtalane utan meldeplikt. I tillegg eksisterer det 59 spesialavtalar utan meldeplikt, 43 av desse finnast hj kraftleverandrar som har velje og samanlikne avtalar, kan ein lure p kvifor nesten halvparten av alle kraftavtalar

samanliknar prisar p avtalar med og utan meldeplikt. Avtalar utan meldeplikt er dyrare

4.2 Prissamanlikning av spotprisavtalar med og utan meldeplikt


I den siste perioden7 har Fjorkraft kjrt strre reklamekampanjar for den ikkje- meldepliktige avtalen om kraft til innkjpspris for 49,- kroner per mnad. Hadde avtalen ut samanlikna med andre spotprisavtalar med levering i Bergen. 49,- kroner per mnad gir pslag lik 2,94 re/kWh inkludert mva ved forbruk p 20.000 kWh i ret. Den billegaste aktren i kraftprisoversikta, Gudbrandsdal Energi med levering i Bergen for
Sj vedlegg og tabell 7.5 for meir informasjon om avtalar utan meldeplikt Vinter og vr 2011 p TV2

vore meldepliktig og registrert i kraftprisoversikta, ville avtalen kome desidert drlegast veke 13 2010, har 0,47 re/kWh inkludert mva i pslag (Konkurransetilsynet, 2011e).

6 7

64Meldeplikt det store problemet?

Fjordkraft er meir enn 6 gongar hgare enn Skandiakraft utan omsyn til forbruk. Det er Likevel seier Fjordkraft at ein stor del av kundane er knytt til denne dyre spotprisavtalen (Bergens Tidende, 2011). vanskeleg frestille seg kundar som hadde ynskt velje den dyraste spotprisavtalen viss avtalen til Fjordkraft hadde vore meldepliktig og registrert i kraftprisoversikta.

P andreplass finnast Skandiakraft AS med fastbelp p 96,- kroner per r. Pslaget til

Telinet Energi AS har ingen meldepliktig spotprisavtale i kraftprisoversikta, men p nettsidene til Telinet er det opplyst om spotprisavtalen der du kan f strmmen til Telinet Energi AS ogs i nettreklamar for kraftavtalen8. Avtalen har eit fastbelp p

samme pris som vi kjper den inn for (Telinet Energi AS, 2011a). Dette utsegn nyttar mnad utgjer 5,94 re/kWh i pslag ved 20.000 kWh, og pslaget ligg hgt over alle 390,- og pslag p 1,1 re/kWh (Telinet Energi AS, 2011b). Med standarforbruk p

kroner 99,- per mnad. Utan omsyn til forbruk blir pslaget til Telinet Energi over 12 spotavtalen som kraftleverandren har. Avtalen Marknadskraft har rsgebyr p kr

gangar hgare enn tilbodet fr Skandiakraft AS p kr 96,- per r. Eit pslag p 99,- kr per spotprisavtalar med meldeplikt. Eit anna moment ved Telinet Energi AS er den andre

Igjen blir det vanskeleg forst kundar som ville inngtt spotprisavtale med Telinet oversikta til Konkurransetilsynet.

Energi viss det hadde vore mogleg samanlikna avtalane med andre spotprisavtalar i Kraftleverandren Tafjord Marked AS nyttar den ikkje-meldepliktige spotprisavtalen Tafjord Engros til bde ta hgare pris og prisdiskriminere mellom lokale og ikkje- lokale kundar. Slik tredjegrads prisdiskriminering er svrt uvanleg blant spotprisavtalar. Spotpriskundar er gjerne meir prisbevisste enn andre og kundane er

straum til innkjpsris. Telinet Energi AS nyttar mykje meir reklame p avtalen om

straum til innkjpspris, bde gjennom tradisjonell marknadsfring og p nettsida10.

20.000 kWh vil kundar kome mykje betre ut med denne avtalen9, enn med avtalen om

gjerne meir opptatt av f tak i den beste avtalen. Tafjord Marked AS tilbyr den
8 9

meldepliktige spotprisavtalen Tafjord Web Spot gjennom kraftprisoversikta til

Figur 7.13 viser illustrasjon av reklamen fr nettsida til Sunnmrsposten. Kr 610,- i pslag og fastebelp mot kr 1188,- nr totalt rsforbruk er 20.000 kWh 10 Figur 7.14 viser korleis framstillinga av innkjpsprisavtale og marknadskraft er ulike, og ut fr illustrasjonar verkar innkjpsprisen som det beste alternativet.

kommunar unntatt Sula, lesund og Giske som er lokalomrdet til Tafjord Marked AS Tafjord Web Spot12. Tilgang til registreringsskjema for avtalen finnast berre gjennom

(Konkurransetilsynet, 2011b). Sidan kundar m registrere bustadkommune for kunne kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet. Spotprisavtalen som kundar i lokalomrdet nytte kraftprisoversikta vil denne avtalen ikkje kome opp nr lokale kundar skjer etter spotprisavtale. P nettsidene til Tafjord Marked AS finnast heller ingen informasjon om

Konkurransetilsynet. Spotprisavtalen har pslag p 1. re/kWh11 og er gyldig i alle

Avtalar utan meldeplikt har moglegheit til vekte prisen65

re/kWh i tillegg til 420,- kroner i fastbelp per r13 (Tafjord Marked AS, 2011). Med avtalen for lokale kundar i kraftprisoversikta, og nyttar heller tradisjonelle

fr tilgang til er Tafjord Engros, ein spotavtale utan meldeplikt og med pslag p 2,90 p 800,- kroner i ret14 av lokale kundar. Sjlv om tredjegrads prisdiskriminering blant Spotprisavtalar utan meldeplikt utnyttar uvissa kundar har om konkurransedyktige

marknadsfringsmetodar som annonsering i aviser15.

spotavtalar er svrt uvanleg, klarer Tafjord likevel utfre dette ved skjule den beste

forbruk p 20.000 kWh vert pslaget p 5 re/kWh og dette utgjer ei prisdiskriminering

pslag og tar mykje hgare pslag enn meldepliktige spotprisavtalar. Utnyttinga stoppar derimot ikkje her. Spotprisavtalar utan meldeplikt har moglegheit til vekte spotprisar etter forbruk, ei moglegheit som resulterer i enda strre profittar til leverandrane.

4.3 Avtalar utan meldeplikt har moglegheit til vekte prisen


meldepliktige og m nytte den same gjennomsnittlege mnadsprisen, vil
11

straumrekninga til kunden vere basert p den same spotprisen. Dette frer til at kunden kan samanlikne ulike spotprisavtalar i kraftprisoversikta. Spotprisavtalar utan

Spotprisavtalar med meldeplikt m nytte den gjennomsnittlege mnadsprisen fr Nord Pool Spot (Konkurransetilsynet, 2010). Sidan alle avtalar i kraftprisoversikta er

Tafjord Marked AS endra avtalen fr ha fastbelp p 240,- per r, til pslag p 1. re/kWh, i April 2011. Endringa gjer avtalen betre for alle med forbruk under 24.000kWh per r. 12 Einaste metoden ein klarer finne info om Tafjord Web Spot er nytte ein ekstern skjemotor for ske gjennom nettsidene til Tafjord Marked AS. Ved gjere dette finn ein ei lenke til ei ekstern side som tar seg hand av bestillingsskjema for Tafjord Web Spot. 13 Oppgitt i 35kr per mnad som gir 35,- * 12 = 420,- per r 14 ((2,90 1,00)*20.000)/100+420 = 800,- 15 Figur 7.15 i vedlegget viser annonse i Sunnmrsposten 16.04.2011 side 3.

66Meldeplikt det store problemet?

meldeplikt kan derimot fritt vekte prisar16. Utgangspunktet for spotprisen fr pslag er kome med ulike totalrekningar fordi spotprisen er vekta forskjelleg. dermed ulikt alt etter kva avtale eller leverandr ein vel. Avtalar med likt pslag kan Fjordkraft, Trondheim Kraft, Bod Kraft og Hlogaland Kraft publiserer vekta innkjpsprisar. Det finnast fleire leverandrar som ogs publiserer vekta prisar for er, nesten utan unntak, hgare enn spotprisen, og differansen er aukande over tid.
3,50

inneverande mnad eller veke, men felles for leverandrane over er historiske prisar

bakover i tid. Figur 4.3 viser differansen mellom oppgitte vekta innkjpsprisar og den

aktuelle omrdeprisen p Nord Pool Spot. Trenden for vekta innkjpspris er klar. Prisen

Figur 4.3 Differanse mellom vekta innkjpsprisar og spotprisen p Nord Pool Spot for tilsvarande prisomrde
3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - 70 60 50 40 30 20
2006 2007 2008 2009 2010 2011

Differanse i re/kWh utan mva

-0,50

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 Fjordkraft NO1 Fjordkraft NO5 Trondheim Kraft NO4 Uvekta snitt Fjordkraft NO2 Trondheim Kraft NO1 Trondheim Kraft NO5 Spotpris Fjordkraft NO3 Trondheim Kraft NO2 Bod Energi NO4 Linear (Uvekta snitt)

10 0

Fjordkraft NO4 Trondheim Kraft NO3 Hlogaland Kraft NO4

Nord Pool Spot i re/kWh utan mva

Vekta innkjpsprisar tar utgangspunktet i timeprisar p Nord Pool Spot. Deretter nyttar leverandrane forbruksprofilar, JIPar, til vekte timeprisane slik at timar med hgt forbruk fr meir vekt, og pverkar snittprisen for mnaden meir enn kva timar med lgt forbruk gjer. Hgt forbruk, eller etterspurnad, tilseie som oftast hg pris og dermed forventast det hgare snittpris for vekta innkjpsprisar.


16

Figur 4.3 viser ogs spotprisen p Nord Pool Spot for tilsvarande periode. Spesielt under ogs aukar, tilsvarande finnast hausten 2007, tidleg haust 2008 og hausten 2010. For vinteren 2009/2010 ser vi at den vekta innkjpsprisen aukar i differanse nr spotprisen

Kjelde: Fjordkraft (2011b) og (2011b), Trondheim Kraft (2011), Bod Energi (2011), Hlogaland Kraft (2011) og Nord Pool Spot Alle tal utan mva

2011 kan det ut fr figur 4.3 forventast at vekta innkjpsprisar vil ligge meir enn 0,50 meirgevinst p 100,- kroner er meir enn kva dei billegaste meldepliktige spotprisavtalane sit igjen med for dekkje alle fakturerings- og administrasjonskostnadar. re/kWh over spotprisen for det aktuelle omrdet. Leverandrar med spotprisavtale utan meldeplikt kan dermed forvente ein meirgevinst p minst 100,- kroner per

Forskjellen p spotprisavtalar med og utan meldeplikt67

kunde17, sjlv om leverandren nyttar same pslaget som ein avtale med meldeplikt. Ein

4.4 Forskjellen p spotprisavtalar med og utan meldeplikt

konkurransedyktige pslag i kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet. For det andre kan avtalar utan meldeplikt vekte spotprisen etter forbruk. Dette gir hgare Nord Pool Spot18. Sidan avtalar utan meldeplikt vektar innkjpsprisar, er gjennomsnittspris for avtalar utan meldeplikt i tilhve til avtalar med meldeplikt som

meldepliktige avtalar. For det frste klarer avtalar utan meldeplikt ta hgare pslag enn meldepliktige avtalar. Dette fordi kundar ikkje klarer samanlikne pslaget med

For kraftleverandren har spotprisavtalar utan meldeplikt to store fordelar i tilhve til

Nr pslaget til avtalar utan meldeplikt kjem opp i 5,94 re/kWh over den vekta standard variabelprisavtalar tar over referanseprisen. Eit pslags som regionale leverandrar nyttar til utnytte innelste kundar.

innkjpsprisen, kan det med 20.000 kWh per r forventast eit totalt pslag p 6,44 utan meldeplikt tar, er dermed strre enn det gjennomsnittlege pslaget regionale

re/kWh over gjennomsnittsprisen fr Nord Pool Spot. Pslaget som enkelte avtalar

utgangspunktet for pslaget til desse avtalane allereie 0,50 re/kWh over spotprisen.

m nytte gjennomsnittsprisen fr Nord Pool Spot. Landsdekkjande spotprisavtalar med

meldeplikt hadde for 2010 eit gjennomsnittspslag p 1,22 re/kWh over spotprisen til

I dag er meir enn halvparten av alle spotprisavtalar utan meldeplikt19, eit faktum som i seg sjlv er eit teikn p at kraftleverandrar veit fordelen med vere utan meldeplikt.
17 18

Per februar 2011 leverer 90 av totalt 116 kraftleverandrane minst ein spotprisavtale.
0,50 re/kWh * 20.000 kWh = 100 kr Jamfr kapittel 3.2.1 om prisanalyse p landsdekkjande spotprisavtalar. 19 Sj tabell 7.5, 54 avtalar med meldeplikt mot totalt 122 bde med og utan meldeplikt.

Av dei 90 er det 43 leverandrar som har spotprisavtalar bde med og utan meldeplikt.

68Meldeplikt det store problemet?

Av desse 47, er det berre 16 leverandrar som aldri har hatt ein meldepliktig spotprisavtale sidan registreringsstart i 2003. 31 av dei 47 har vore inne p og oppretta ein avtale utan meldeplikt. Det er dermed tydelege teikn p at

Sidan alle leverandrar med ein meldepliktig spotprisavtale ogs har ein avtale utan

kraftprisoversikta med ein meldepliktig spotprisavtale, for s ha gtt bort fr oversikta utan meldeplikt og blir fjerna fr kraftprisoversikta. Nr avtalen er utan meldeplikt kan pslaget aukast og innkjpsprisar vektast; utnytting av uvitande kundar kan starte. kraftleverandrar startar opp med ein meldepliktig spotprisavtale som er med i kraftprisoversikta. Deretter gjennomfrer leverandren endringar slik at avtalen blir

meldeplikt, er det 47 leverandrar som berre nyttar spotprisavtalar utan meldeplikt20.


20

90 43 = 47

69

5 Konklusjon

Kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet har utan tvil gjort det enklare for kraftkundar straumrekning. f oversikt over den omfattande kraftmarknaden, og kraftprisoversikta har resultert i som kjenner til kraftprisoversikta, kan enkelt finne fram til kraftavtalar som gir lgare lgare prisar gjennom auka konkurranse mellom kraftleverandrar. Prisbeviste kundar

av innelste kundar er ofte presentert som det strste problemet for

sluttbrukarmarknaden. Men sjlv om nesten 40 % av alle hushaldskundar har

variabelprisavtale og vert uttrykt som melkekuer for strmselskapene (NRK, 2010), er ikkje informasjon om kundar med variabelprisavtalar alltid har vore knytt til denne avtalen, eller om kunden har gjennomfrt minst eit byte. Kundar som aktivt oppskjer Gallup, svarer 51,1 % at dei aldri har byta kraftleverandr1. Ut fr dette talet str over innelste kundar vil framleis vere det strste problemet for sluttbrukarmarknaden. variabelprisavtalar, fordi det er det beste alternativet, blir ikkje utnytta. Tala fr NVE visar derfor at maksimalt 40 % av alle hushaldskundar str i fare for bli utnytta av kraftleverandren. I den andre store energiunderskinga Energibarometeret til TNS

ra ved at kraftleverandrane prisdiskriminerer mellom nye og eldre kundar. Utnytting

Kraftkundar som aldri har byta kraftavtale sit framleis med ein variabelprisavtale. Desse innelste kundane har vore utnytta i lengre tid, og utnyttinga har auka gradvis dei siste

det ikkje alle variabelpriskundar som blir utnytta. Kvartalsrapportane til NVE inkluderer

Spotprisavtalar har i fleire r blitt framstilt som dei billegaste kraftavtalane. Samanlikna med standard variabelprisavtalar som har vore aktive i lengre tid er det liten tvil om at spotprisavtalar. For utvalde leverandrar er desse nye lgprisversjonane av standard variabelprisavtalar faktisk billegare enn spotprisavtalar3.
1 2

halvparten av alle norske hushald i fare for bli utnytta av leverandren, og utnytting av

spotprisavtalane er billegare for hushaldskundar2. Derimot har auka konkurranse blant nye standard variabelprisavtalar har gjort variabelprisavtalar konkurransedyktige med

Jamfr kapittel 3.1.4 og forklaring p kvifor det er avvik mellom tala. Med unntak av eit par enkelttilfelle, jamfr tabell 3.1.3. 3 Jamfr tabell 3.10, under kapittel 3.1.3, om lgprisversjon av standard variabelprisavtale.

70Konklusjon

I dag er om lag 60 % av alle hushaldskundar knytt til ein spotprisavtale. Dette er eit meldeplikt, og avtalar utan meldeplikt i tillegg har tilgang til vekte prisar, br det eit konomisk og fornuftig val. stor del av kundane som er knytt til spotprisavtale utan meldeplikt. Sidan

teikn p at desse kundane har tatt eit val og endra kraftavtale. Men det er ikkje kjend kor rettast sprsml rundt den ukritiske framstillinga av spotprisavtalar som det beste

alternativet. Dette gjeld spesielt sidan over halvparten av alle spotprisavtalar er utan utnytta i lang tid og at dei framleis blir det. Sjlv om slik utnytting er eit problem for kraftleverandrar med avtalar utan meldeplikt utnytte uvissa kundar har om avtalar med meldeplikt. Utan meldeplikt p alle kraftavtalar vil verdien til sluttbrukarmarknaden, br det framover leggjast strre vekt p problemet med

spotprisavtalar utan meldeplikt klarer ta mykje hgare pslag enn spotprisavtalar med meldeplikt og pslaget som enkelte avtalar utan meldeplikt tar, ikkje kan forsvarast som

Det er ingen tvil om at innelste kundar med eldre standard variabelprisavtalar har vore spotprisavtalar utan meldeplikt. P grunn av drleg samanlikningsmoglegheit klarer konkurransedyktige pslag, og leverandrar tar mykje strre pslag enn tilsvarande kraftprisoversikta forsvinne og freskrift om meldeplikt for kraftpriser klarer ikkje

lenger oppfylle fremlet om sikre grunnlaget for god prisinformasjon til forbruker (Lovdata, 1997).

71

6 Referanseliste

Andy Energi. (2011). Andy Energi - Garantikraft. Henta 4 26, 2011 fr Andy Energi: http://www.andoy-energi.no/content/view/15/36/

Allen, B., & Thisse, J.-F. (1999). Price equilibria in pure strategies for homogeneous oligopoly. Journal of Economics & Management Strategy , 1 (1), 63-81.

Dine Penger. (2010, 2 5). VG Nett | Dine Penger : Strmforsikring full av hull . Henta 4 26, 2011 fr VG Nett | Dine Penger : http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=597834 DinSide. (2011a, 1 24). Vil begjre Vitel konkurs - DinSide.no. Henta 2 24, 2011 fr DinSide.no: http://www.dinside.no/860920/vil-begjaere-vitel-konkurs Ericson, T., Halvorsen, B., & Hansen, P. (2008). Hvordan pvirkes strmprisene i alminnelig forsyning av endre spotpris? Oslo-Kongsvinger: Statistis sentralbyr. DinSide. (2011b, 3 21). Ikke Vitel-konkurs likevel? - DinSide.no. Henta 4 7, 2011 fr DinSide.no: http://www.dinside.no/864122/ikke-vitel-konkurs-likevel

Dagens Nringsliv. (2010, 12 13). DN.no. (M. Z. Haarde, L. M. Gundersen, & . Krogsrud, Redaktr) Henta 02 11, 2011 fr Kuttet strmregningen 30 %: http://www.dn.no/privatokonomi/article2039085.ece

Church, J., & Ware, R. (2000). Industrial Organization - A Strategic Approach. New York: McGraw- Hill.

Bod Energi. (2011). Bod Energi - Innkjpspris - Historiske priser. Henta 3 28, 2011 fr Bod Energi - BE Kraftsalg AS : http://www.bodoenergi.no/?a_id=1085&ac_parent=240

Bergens Tidende. (2011, 5 12). Tjente 182 kroner pr. strmkunde - bt.no. Henta 5 18, 2011 fr bt.no: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Tjente-182-kroner-pr.-stroemkunde- 2499072.html

Beggs, A., & Klemperer, P. (1992). Multi-period competition with switching costs. Econometrica , 60 (3), 651-666.

Fjordkraft. (2011a). Strmavtaler fra Fjordkraft. Henta 2 4, 2011 fr Fjordkraft: http://www.fjordkraft.no/Privat/Stromavtaler/

Fltre, K. (2005). Priser og kontrakter fra ulike kraftleverandrer - Teoretisk og empirisk analyse. Universitetet i Bergen, Institutt for konomi. Bergen: Universitetet i Bergen. Forbrukerombudet. (2006, 12 12). Standardavtaler for levering av strm. Henta 4 12, 2011 fr Forbrukerombudet: http://www.forbrukerombudet.no/id/11036287.0 Fortum. (2010, 9 8). eSpot. Henta 3 28, 2011 fr Fortum: http://www.fortum.no/kampanje Fortum. (2011). Fortum - Strm. Henta 3 28, 2011 fr Fortum: http://www.fortum.no/no/Strom/ Fusa Kraftlag. (2011). Kraft - www.fusa-kraftlag.no. Henta 4 26, 2011 fr Fusa Kraftlag: http://www.fusa-kraftlag.no/no/sider/Kraft/

Fjordkraft. (2011b). Historiske strmpriser - Strmpris - Privat - Fjordkraft. Henta 3 28, 2011 fr Fjordkraft - Privat: http://www.fjordkraft.no/Privat/Strompris/Historiske-strompriser/

Forsand Elverk KF. (2011, 3 17). Forsand Elverk - Framside. Henta 4 13, 2011 fr Forsand Elverk : http://www.forsandelverk.no/

Gudbrandsdal Energi. (2011a, 02 04). Gudbrandsdal Energi. Henta 02 04, 2011 fr Gudbrandsdal Energi: http://www.ge.no/cms/cms.nsf/pages/kraft.html

72Referanseliste

Gudbrandsdal Energi. (2011b). Variabel Lavpris. Henta 03 23, 2011 fr Gudbrandsdal Energi: http://www.ge.no/CMS/cms.nsf/$all/ACDEDA5AD25E852CC125738D004EE966?open &qm=wcm_2,1,2,2 Hafslund. (2011b, 3 7). Hafslund - Privat - Artikkel - Billigere enn mange tror. Henta 3 15, 2011 fr Hafslund: http://hafslund.no/privat/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2683

Konkurransetilsynet. (2011a, 4). Informasjon om leverandrer - Fortum. Henta 4 26, 2011 fr Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk- kraftpriser/?LeverandorID=36

Klemperer, P. (1995). Competition when Consumers have Switching Costs: An Overview with Applications to Industrial Organization, Macroeconomics, and International Trade. The Review of Economic Studies , 62 (4), 515-539.

Hlogaland Kraft. (2011). Innkjpspris - Innkjpspris. Henta 3 28, 2011 fr HLK - Velkommen til Hlogaland Kraft: http://www.hlkmarked.no/hlk/cmshlk.nsf/pages/innkjopspris

Hafslund. (2011c). Strmavtaler - Hafslund: Privat. Henta 2 4, 2011 fr Hafslund: http://www.hafslund.no/privat/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2089

Hafslund. (2011a). Betalingsforsikring fra Hafslund Strm. Henta 4 26, 2011 fr Hafslund: http://hafslund.no/privat/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=1999Betalingsforsikring fra Hafslund Strm

Konkurransetilsynet. (2011b, 4). Informasjon om leverandrer - Tafjord Marked AS. Henta 4 10, 2011 fr Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk- kraftpriser/?LeverandorID=85 Konkurransetilsynet. (2011c). Konkurransetilsynet - Informasjon om leverandrer. Henta 3 4, 2011 fr Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/Informasjon-om-leverandorer/ Konkurransetilsynet. (2010, 6 29). Informasjon om meldeplikten for kraftleverandrer. Henta 2 24, 2011 fr Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/For-leverandorer/

Konkurransetilsynet. (2011d, 2 24). Konkurransetilsynet - Rdata. Henta 2 24, 2011 fr Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/Radata/

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). (1999). Leverandrskifterapport 1. kvartal 1999. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. NRK. (2010, 10 20). Strmavtalen du br kvitte deg med. Henta 3 16, 2011 fr NRK: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7344572

Nord Pool Spot. (2010). Nord Pool Spot. Henta 02 10, 2011 fr History - Nord Pool Spot: http://www.nordpoolspot.com/about/History

NASDAQ OMX Commodities. (2010). NASDAQ OMX Commodities. Henta 02 10, 2011 fr About NASDAQ OMX Commodities: http://www.nasdaqomxcommodities.com/about/

Modalen Kraftlag. (2008). MODALEN KRAFTLAG EN KRAFTLEVERANDR FOR LOKALSAMFUNNET. Henta 3 8, 2011 fr Modalen Kraftlag BA: http://modalenkraftlag.no/?pageID=6&ItemID=0

Lovdata. (1997, 12 12). FOR 1997-12-12 nr 1392: Forskrift om meldeplikt for kraftpriser. Henta 2 24, 2011 fr Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-19971212-1392.html

Konkurransetilsynet. (2011e, 3 17). Konkurransetilsynet - Sjekk kraftpriser. Henta 3 17, 2011 fr Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk- kraftpriser/

NVE. (2008, 12 03). Norges vassdrags- og energidirektorat - Nettleie. Henta 04 25, 2011 fr Norges vassdrags- og energidirektorat: http://www.nve.no/nettleie

NVE. (2011b). Norges vassdrags- og energidirektorat - Nettleiestatistikk husholdninger - 2005 og nyere. Henta 4 25, 2011 fr Norges vassdrags- og energidirektorat: http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Nettleie/Nettleiestatistikk/Nettleiestatistikk- husholdninger---2005-og-senere/

NVE. (2011a, 02 08). Norges vassdrags- og energidirektorat - Historisk utvikling. Henta 04 25, 2011 fr Norges vassdrags- og energidirektorat: http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Nettleie/Nettleiestatistikk/Historisk-utvikling- grafisk/

73

NVE. (2009, 5 13). NVE - Karttjenester. Henta 4 1, 2011 fr Norges vassdrags- og energidirektorat: http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/databaser-og- karttjenester/ Retriever. (2011, 2 15). Retriever - Analysis. Henta 2 15, 2011 fr Retriever: https://www.retriever-info.com/no/tjenester/analysis.html sendregning.no. (2011). SendRegning - Priser. Henta 3 5, 2011 fr SendRegning: http://www.sendregning.no/priser/

NVE. (2008, 12 3). Norges vassdrags- og energidirektorat. Henta 2 24, 2011 fr Norges vassdrags- og energidirektorat - Sluttbrukermarkedet: http://nve.no/no/Kraftmarked/Sluttbrukermarkedet/

SSB. (2008, 4 28). Fortsatt lavt strmforbruk i husholdninger. Henta 3 18, 2011 fr Statistisk sentralbyr: http://www.ssb.no/emner/01/03/10/husenergi/

SSB. (2011b, 2 3). Statistisk sentralbyr. Henta 2 16, 2001 fr Lnnsstatistikk. Ansatte i staten: http://www.ssb.no/emner/06/05/lonnstat/

SSB. (2011a, 4 1). Elektrisk kraft, kvartalsvise priser. Henta 4 29, 2011 fr Statistisk sentralbyr: http://www.ssb.no/emner/10/08/10/elkraftpris/ SSB. (2011c). Tabell: 05103: Kraftpriser, etter kontraktstyper i sluttbrukermarkedet. Henta 2 4, 2011 fr Statistisk sentralbyr: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage =0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=elkraftpris

Sunnmrsposten. (2011a, 4 16). Tafjord Marked AS - Tafjord Engros. Reklame . lesund. Tafjord Marked AS. (2011, 2). Tafjord. Henta 3 29, 2011 fr Tafjord: http://www.tafjordkonsern.no/privat/

Store norske leksikon. (2011, 2 18). Store norske leksikon - strmregning. Henta 4 25, 2011 fr Store norske leksikon: http://www.snl.no/str%C3%B8mregning

Statnett. (2011, 04 15). Kraftsituasjonen - Statnett. Henta 04 30, 2011 fr Statnett: http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/Kraftsituasjonen/ Store norske leksikon. (2010). Store norske leksikon - Energiloven. Henta 2 24, 2011 fr Store norske leksikon: http://www.snl.no/energiloven

Statistisk sentralbyr (SSB). (2011). Statistikkbanken. Henta 04 25, 2011 fr Statistikkbanken: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage =0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=elkraftpris

Sunnmrsposten. (2011b, 4 29). Nyheter fra Sunnmrsposten - Nordvestlandets strste avis. Henta 4 29, 2011 fr Nyheter fra Sunnmrsposten - Nordvestlandets strste avis: smp.no

74Referanseliste

Telinet Energi AS. (2011b). Markedskraft. Henta 3 7, 2011 fr Telinet Energi: http://www.telinet.no/default.pl?showPage=214 TNS Gallup. (2011). Energibarometeret - 1. Kvartal 2011. Oslo: TNS Gallup. TNS Gallup. (2009). Energibarometeret - 3. Kvartal 2009. Oslo: TNS Gallup.

Telinet Energi. (2011c). Strmavtaler | Telinet Energi. Henta 4 29, 2011 fr Telinet Energi: http://www.telinet.no/stromavtaler/

Telinet Energi AS. (2011a). Strm til innkjpspris. Henta 3 7, 2011 fr Telinet Energi: http://www.telinet.no/default.pl?showPage=325

von der Fehr, N.-H. M., & Hansen, P. V. (2009). Electricity Retailing in Norway. European University Institute.

Ustekveikja Energi. (2011). Ustekveikja Energi - Privat - Strmavtaler. Henta 2 4, 2011 fr Ustekveikja Energi: http://www.ustekveikja.no/comweb.asp?ID=129&segment=1&session=

Trondheim Kraft. (2011). Historiske strmpriser - Privat - Trondheimkraft . Henta 3 28, 2011 fr Privat - Trondheim Kraft: http://www.trondheimkraft.no/Privat/Historiske- strompriser/

Triole, J. (1988). The theory of industrial organization. Cambridge, Massachusetts: MIT Press.

AvgrensingarA

7 Vedlegg
7.1 Avgrensingar
Oppgva har etter beste evne vist utviklinga til sluttbrukarmarknaden det siste tiret. Eg

ser det likevel naudsynt kommentere eit par avgrensingar i oppgva.

Oppgva omhandlar berre sluttbrukarmarknaden for norske hushald, det kunne ha vore spanande inkludert bde mindre nringar og i tillegg sj p moglegheita til finne det hadde blitt ein svrt omfattande jobb analysere alle avtalar kvar for seg i ulike framstillingar, men i tillegg kjem problemstillingar rundt kraftavtalar fr konklusjonar ville ha blitt pverka ved endre p utval. kraftkommunar som har heilt ulogisk prisutvikling. Utval av avtalar blir gjort etter eit anna utval kunne ha vist andre resultat, men eg ser det vanskeleg at overordna til at 20.000 kWh er eit forventa forbruk i dei fleste artiklar om temaet, og at ser gevinsten av meirarbeidet som minimal. informasjon utanfor Noreg, men innan Nord Pool Spot. I ulike framstillingar nyttar eg

ikkje absolutt alle avtalar i kraftprisoversikta. gjere eit utval skuldast frst og fremst at Ericson et al. (2008), sjlv om eg finn kritisk moment med utvalet. Det kan forventast at Oppgva nyttar aktivt eit forventa rsforbruk p 20.000 kWh. Valet er i hovudsak knytt 2008). Det kunne blitt kyrd analyser som var meir uavhengig av kraftforbruk, men eg Deler av oppgva er bygd p von der Fehr og Hansen (2009) og Ericson et al. (2008), sjlv, men eg kan kritiserast for at desse delane flg litt nrt opp mot dei nemnde

kraftforbruket i norske hushald har vore rundt 20.000 kWh sidan 1980-talet (SSB,

men har ftt utvida datasett med nyare informasjon. Det utvide datasett gir verdi i seg artiklane. Artiklane fr derimot ikkje fram nokke av det eg meina som er det framtidige leverandrar kan utnytte uvisse kundar har om konkurransedyktige prisar og pslag. tidlegare artiklane gir verdi i seg sjlv, men den strste verdien til oppgva ligg i den meldeplikt. Artiklane tar heller ikkje fram prisdiskriminering i stor grad. Utvidinga av datasett fr problemet for sluttbrukarmarknaden: Kraftavtalar blir fjerna fr kraftprisoversikta slik utdjupa forklaringa om prisdiskriminering og problemstillinga rundt kraftavtalar utan

BVedlegg

Innfring av automatiske mle- og styresystem (AMS) vil endre delar av

sluttbrukarmarknaden. For kunne seie meir om endringa vart det gjort fleire forsk p f inn data fr kraftleverandrar som allereie har tatt i bruk AMS, men utan hell. Innfring av AMS gir meir nyaktige mlingar, men vil kanskje medfre hgare straumrekningar for kundar s lenge ein ikkje legg om forbruket. Det hadde kanskje vore naturleg vurdere om kraftleverandrar ser dette som ei moglegheit til selje inn nye produkt som regulerer straumforbruket i hushald etter spotprisen. Med AMS slepp at nettleverandrar mistar ein svrt god marknadsfringsstad. Vil marknadsfringa i sluttbrukarmarknaden endre seg, og blir det strre vektlegging p tilleggsprodukt i

kundar nytte nettsider til nettleverandren for registrere kraftforbruk, dette frar til tilhve til berre sjlve kraftleveringa? Ei framoverretta oppgve burde tatt inn meir om AMS, men sidan det framleis eksisterer lite data blir det vanskeleg seie s mykje meir. Ei framoverretta problemstilling som ogs hadde vore sentral sj p: Er innfring av

AMS starten p det som er slutten av heile sluttbrukarmarknaden for kraft? I det minste ei stor moglegheit til f slutt p utnyttinga av innelste kundar under eldre avtalar.

7.2 Klargjering av data fr kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet

Data fr kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet er henta gjennom den opne FTP- serveren for rdata: kraftpriser.kt.no. Historiske data fr den gamle databasen vart For setje eit klart skilje er berre data fram til og med veke 8 2011 henta ut, som tilsvara ut 27. februar 2011.

henta ut 20.01.11, medan oppdaterte data fr den nye databasen vart henta 10.03.11. Konkurransetilsynet oppdaterte kraftdatabasen sommaren 2010. Den nye databasen fram til veke 26. Konkurransetilsynet har sjlv ikkje ville ha kopla saman den nye og leverandr IDar, ein ID for kvar avtale. Slik er det ikkje lenger. No registrerar kvar gamle databasen kunne kvar leverandr berre ha ein avtale per leverandr ID. Dette tredde i kraft fr veke 26 2010, og eit sentralt problem var om eg berre skulle nytte data gamle databasen fordi det er relativt store forskjellar. Den strste forskjellen er at i den leverandr seg med ein leverandrID, for s kunne registrere s mange avtalar dei vil medfrte at nr leverandrar hadde fleire avtalar mtte dei opprette seg sjlv med fleire

med eigen produkt IDar. Det har dermed blitt mykje enklare for ein leverandr ha fleire avtalar, og dermed ogs prisdiskriminere.

Klargjering av data fr kraftprisoversikta til KonkurransetilsynetC

Ei anna sentral endring var at det i den gamle databasen vart registrert om avtalen var avtalen er gyldig i. Dermed blir det enklare for ein brukar av databasen finne ut kva prisdiskriminering. avtale som er gyldig for den staden personen bur, p tilsvarande mte blir det enklare for leverandren vise kvar avtalane er gyldige, og gir strre moglegheit til geografisk prisdiskriminere. Hadde eg berre nytta data fr den gamle databasen ville eg ikkje ftt vist nettopp dei endringane som skjedde. I tillegg er det heller ingen tvil om at konkurransen blant kraftleverandrar har tatt seg opp det siste ret. 2010 vart eit r med svrt hge spotprisar p grunn av lite nedbr som gav lite vatn i vassmagasina. I medieomtale var kundar meir prisbevisste, og konkurransen om prisbevisste kundar ikkje f med data fr den nye databasen ogs.

landsdekkjande eller ikkje. I den nye databasen blir det i staden registrert kva kommune

Som oppgva tar fre seg, har den nye inndelinga gjort det enklare for leverandrane

tillegg var vinteren svrt kald, og import av straum fr Sverige var problematisk fordi

det var gjennomfrt strre oppdateringar p atomkraftverk. Med hg spotpris og mykje auka. Denne konkurransen held framleis p og dermed hadde det vore dumt av meg og Dei to sentrale endringane nemnd over er det som utgjorde problemet med f kopla leverandr ID og produkt ID. Men etter ein gjennomgang av alle avtalar fr alle for fastprisavtalar som ikkje lenger er s attraktive. Eg fekk dermed laga til ei leverandrar sg det litt lysare ut. Ein stor del av leverandrane har vidarefrt sine databasane saman. Det strste problemet var endring av leverandr ID og oppdeling i

avtalar inn i den nye databasen med identiske namn og avtalevilkr. Dette gjeld spesielt oppdatert leverandr ID og produkt ID slik dei passa saman med den nye databasen.
1

Avtalar som ikkje kunne knytast til den nye databasen, enten fordi avtalen ikkje lenger er aktiv eller at det ikkje var mogeleg knyte ein direkte samanheng med ein avtale i
Sj omkodingsliste i vedlegget tabell 7.6 og 7.7

omkodingsliste der alle gamle avtalar som det ikkje var tvil kunne knytast til avtalar i

den nye databasen, var omkoda slik dei passa inn i den nye databasen1. Avtalane fekk

den nye databasen, fekk konstruert ein produkt ID som ikkje ville kome i konflikt med

DVedlegg

ville kome i konflikt med andre i IDar i den nye databasen. Ved opprette unike IDar knytte ID til namn p leverandr, unngr eg ogs problematikken rundt srnorske bokstavar som . og . namneendringar som skuldast endring av fretaksform, problem rundt skrivefeil av

andre avtalar i den nye databasen. Viss leverandren har aktive avtalar i den nye

databasen vart den gamle avtalen knytt opp til den nye leverandr IDen. I tilfelle der

leverandren ikkje lenger er aktiv, vart det konstruert ein leverandr ID som heller ikkje som er gyldig gjennom heile perioden og p tvers av dei to databasane, for deretter

namn p leverandr i databasen og formateringsfeil i databasen som kjem p grunn av utover dette forbruket. Von der Fehr og Hansen (2009) nytta, som dei flest andre

kunne samanlikne m ein angi eit forventa rsforbruk i kWh, for s fordele fastbelpet Data fr Statistisk Sentralbyr viser at totalt energiforbruk i hushald har stort sett halde nytta 20.000 kWh til fordele fastbelpet som kraftleverandrar har p avtalar. seg konstant sidan 1960 mellom 20 og 25 tusen kilowattimar kvart r. Fordelinga mellom kva energikjelde ein nyttar har endra seg, men fr 1985 har straumforbruket lagt stort sett konstant p litt under 20.000 kWh per r (SSB, 2008). Derfor har eg ogs Mva er no 25 prosent, men det har den ikkje vore heile tida. Rdata viser kva mva-sats bde kraftpris/pslag og fastbelp. Kraftlevering i Nord-Noreg er ogs fritatt for mva, og har dermed ogs ikkje ftt fjerna mva. Fram til 1. januar 2004 var forbruksavgift p straum inkluder i kraftprisane p nettelverandren som har ansvaret for krevje den inn.

artiklar om dette tema, 20.000kWh som eit normalt standardforbruk for norske hushald.

Kraftleverandrar kan bde ha kraftpris/pslag etter forbruk og fastbelp per r. For

Kraftprisoversikta til konkurransetilsynet viser ogs alle prisar inklusiv meirverdiavgift. som er gyldig for avtalen. Dermed har eg nytta denne informasjonen til fjerne mva for kraftavtalar som berre har hatt levering i Nord-Noreg str oppgitt med 0 i mva i rdata Konkurransetilsynet si oversikt (NVE, 2011a). Derfor har alle prisar fr denne datoen av avgifta i kraftprisane. Avgifta er derimot ikkje oppheva, fr og med 2004 er det Totalt sit ein igjen med ein kraftpris eller pslag som inneheld eit fordelt fastbelp p

ftt fjerna forbruksavgifta slik at ein kan samanlikne prisane bde fr og etter fjerninga 20.000 kWh der bde forbruksavgift og mva er fjerna. Denne kraftprisen eller pslaget

kan no samanliknast utan at andre faktorar skal pverke resultatet. Sidan prisane p

Utval av kraftavtalar til analysenE

Nord Pool Spot ogs er oppgitt utan mva er det no enkelt samanlikne kraftprisen eller inklusiv mva. Dette fordi tabellane i kapittelet skal vise kva kundar kan tene p byte leverandr. Sidan kundar m betale mva er mva tatt med for gi betre framstillingar enn prisar utan mva. Har likevel lagt ved tabellar i vedlegget som visar moglege etter ein normalkunde har ftt dekt straumbehovet sitt p 20.000 kWh. gevinstar utan mva. Desse tabellane viser betre kva ulike leverandrar sit igjen med,

pslaget opp mot spotprisen. I kapittel 3.1.3 om bytekostnadar er det likevel nytta prisar

7.3 Utval av kraftavtalar til analysen

For standard variabelprisavtalar er det ei sentral problemstilling gjennom heile oppgva kva avtalar som skal definerast som landsdekkjande og ikkje-landsdekkjande eller inkludert alle avtalar i alle analyser, men det medfrer eit par problemstillingar: med ydelegge datasettet:
120 80 60 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Median

regionale avtalar, og kva avtalar som er representative for desse. Det klart enklaste For det frste eksisterer det enkelte svrt billege kraftavtalar. Desse svrt billege

hadde vore berre nytta definisjonane fr kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet og

avtalane har ikkje ei logisk prisutvikling i forhold til alle dei andre avtalane, og vil vere Figur 7.1 Grafisk framstilling av prisar p utvalde standard variabelavtalar inkludert maks, min, median og gjennomsnitt for alle avtalar
100

Kraftpirs i re/kWh

Kjelde: Konkurransetilsynet

Gjennomsnitt

Min

Maks

Modalen Kraftlag BA

Forsand Elverk KF

2010

2011

20 0

FVedlegg

Nr ein samanliknar alle meldepliktige avtalar er det Modalen Kraftlag BA som kjem derimot kjpe krafta tilbake til konsesjonspris, ein pris som Olje- og

fram med det desidert billegaste alternativet. rsaka til dette er at Modalen Kraftlag BA fr BKK Fjordkraft og sel produsert kraft for BKK Fjordkraft, kundane til Modalen fr leverer berre kraft til innbyggjarar i kommunen (Forsand Elverk KF, 2011). Slike Energidepartementet vedtar ein gang rleg (Modalen Kraftlag, 2008). Tilsvarande ser

berre leverer til 350 kundar som er fastbuande eller hytteigarar. Modalen har konsesjon ein for Forsand Elverk KF, som er eit kommunalt fretak eigd av Forsand Kommune og

kraftkommunar har dei klart billegaste avtalane og ser ikkje ut til flgje den normale prisutviklinga. 1999 og no mtte alternative lysingar finnast. Ved nytte inndelinga landsdekkjande versus regionale finn ein ut at landedekkjande avtalar ikkje har eit problem med ekstremt lge prisar, og ulogisk utvikling:
100 80 70 60 50 40 30 20 2002 2003 2004 2005 2007 2009 2006 Min Max Median 2008 Gjennomsnitt 2010 10 0 90

For unng slike feilkjelder kunne ein ha vekta prisar etter kor mykje kraftlevering kvar

enkelt leverandr har. Sidan dette viste seg vere vanskeleg f tak i for alle ra mellom

Figur 7.2 Grafisk framstilling av maks, min, median og gjennomsnitt for alle landsdekkjande standard variabelavtalar

2000 2001

Kraftprisar i re/kWh

Kjelde: Konkurransetilsynet

2011

Der er berre for ikkje-landsdekkjande problemet med ulogisk utvikling er:


120 80 60 40 20 2006 Min Max Median Gjennomsnitt 2008 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2007

Utval av kraftavtalar til analysenG

Figur 7.3 Grafisk framstilling av maks, min, median og gjennomsnitt for alle ikkje-landsdekkjande standard variabelavtalar
100

Kraftprisar i re/kWh

2009

2010

det vere problematisk nytte desse definisjonane fr 2001.

Dermed er det for dei ikkje-landsdekkjande avtalane ein passe p. Men registrering av
Kjelde: Konkurransetilsynet

Det neste problemet med klassifiseringa rundt landsdekkjande og ikkje-landsdekkjande er at avtalar gr inn og ut av listene. Ei avtale kan vere definert som landsdekkjande i fleire r, for s forsvinne ut eit par veker eller mnadar, for s kome tilbake. Kva rsaka til dette skjer er uvisst, men det gir problem med nytte indikatoren i eller ikkje, til lage kontinuerlege dataseriar. Vidare er eit problem at for ein skal f gode resultat br ein ha lengst moglege men vil vere med ydelegge datasettet og br ikkje takast med. kraftprisoversikta til Konkurransetilsynet, som definerer avtalen som landsdekkjande dataseriar. Fleire leverandrar er inne i oversikta mindre enn eit r, og for fleire av desse ser det ut som om dei har kome inn for vere ein lgprisleverandr, men klarer

landsdekkjande tok til frst slutten av 2000, og frst fult utnytta fr 2001. Dermed kan

det ikkje og forsvinn ut av marknaden. Slike aktrar kan vere med presse ned prisar,

2011

HVedlegg

Som representative landsdekkjande avtalar nyttar bde von der Fehr og Hansen (2009, s. 11) og Ericson et al. (2008, s. 4) kraftavtalar fr Lyse, Ustekveikja, Gudbrandsdal og SKS. I von der Fehr og Hansen (2009, s. 11) vart ogs Fjordkraft inkludert som landsdekkjande avtale, men i Ericson et al. (2008, s. 4) er Fjordkraft definert som ikkje- fr dei andre avtalane i analysen, med eit hgare pslag enn dei andre landsdekkjande. her med omsyn p pslag. Eg valde likevel gjennomfre ein test mot kraftprisoversikta for sj om det burde inkluderast andre avtalar, eller fjernast avtalar: 2. Deretter blir avtalar testa opp mot ei liste av dominerande regionale landsdekkjande samtidig. perioden mellom 2001 og fram til og med veke 8 2011 blir henta inn. landsdekkjande i, og dermed ikkje inkludert i oversikta over landsdekkjande. Eit poeng her er ogs at von der Fehr og Hansen (2009, s. 11) peika Fjordkraft ut som avvikande

Ser ein Fjordkraft mot dei ikkje-landsdekkjande avtalane passer avtalen mykje betre inn

1. Data for alle avtalar som har vore registrert minst ein gang som landsdekkjande i landsdekkjande burde kunne bli definert som landsdekkjande og ikkje- leverandrar (Ericson, Halvorsen, & Hansen, 2008, s. 20). Ingen av dei

4. Indikatoren for landsdekkjande avtale blir deretter fjerna. Dette frer til at 5 flgjande: leverandrar fr 530 registreringar i perioden, alts registreringar for alle til vere eit godt og representativt utval av landsdekkjande avtalar, og er

3. Tidsperioden utgjer 530 veker, og avtalane med dei 10 fleste registreringane i registrering i alle dei 530 vekene.

perioden blir plukka ut. Den minste med 249 registreringar, og den meste med

Lyse AS - Variabel pris Ustekveikja Energi AS - Standard variabel pris Gudbrandsdal Energi Variabel SKS Kraftsalg - Standard variabel pris Fitjar Kraftlag SA - Standard variabel kraftpris Luster Energiverk AS - Variabel kraftpris 5. Som ein ser er alle dei fire avtalane inkludert i tillegg til avtale fr Fitjar Kraftlag og Luster Energiverk. Det kan argumenterast for at desse to avtalane burde ha

vekene i heile tidsperioden, og ein med 529 registreringar. Desse avtalane ser ut

vore tatt med, men vel likevel flgje oversikta som vart presentert i SSB- Rapport 2008/54 (Ericson, Halvorsen, & Hansen, 2008): Lyse AS - Variabel pris Ustekveikja Energi AS - Standard variabel pris Gudbrandsdal Energi Variabel SKS Kraftsalg - Standard variabel pris Det blir dermed samsvar mellom utvalet av landsdekkjande og ikkje-

Utval av kraftavtalar til analysenI

landsdekkjande avtalar begge utvala tar utgangspunkt i SSB-Rapport 2008/54. det nedre siktet saman med Lyse og Ustekveikja, medan Luster Energiverk er relativt dyrare og endar opp saman med SKS Kraftsalg. Det oppstr mindre presentert i SSB Rapport 2008/54 (Ericson, Halvorsen, & Hansen, 2008, s. 20), og Bod Energi Kraftsalg Eidsiva Marked AS Energi1 Kraftsalg Follo AS Fjordkraft AS Fortum Fredrikstad EnergiSalg AS Hafslund Strm AS Hallingkraft AS Haugaland Kraft AS HelgelandsKraft AS Hlogaland Kraft AS Istad Kraft AS Kraftinor AS LOS AS Mjskraft Nordmre Energiverk AS NTE Marked AS Ringeriks-Kraft Strm AS SFE Kraft AS Tafjord Marked AS Troms Kraft Marked AS Trondheim Kraft AS TrnderEnergi Marked AS Tussa-24 AS stade. endringar i totalsumeringa, men relativ pverkande ser ikkje ut til vere til

Det har blitt kjrt analyse p dei to ekskluderte avtalane. Fitjar Kraftsal legg seg i

omfattar dei 24 leverandrane:

Utvalet av ikkje-landsdekkjande, eller regionale avtalar, blir gjort etter lista som vart

Ein kritisk kommentar til denne lista er at NVE blir oppgitt som kjelde. I fresprsel om ei oppdatert liste fr NVE svarer NVE at dei ikkje har ei slik liste. Det er derfor logisk tru at denne lista har blitt konstruert p ein anna mte der strrelsen p har for regionale kraftleverandrar.

kraftleverandren er tatt inn. Sjlve om kjeldevisning ikkje ser ut til vere heilt korrekt

hj forfattarane av artikkelen eg viser til, aksepterer eg likevel nytte oversikta som dei

JVedlegg

7.4 Konstruksjon av referanseprisen

I kapittel 3.2.2 om prisanalyse p ulike standard variabelprisavtalar er referanseprisen og Ericson et al. (2008, s. 13). For standard variabelprisavtalar er det etter standard leveringsavtale 14 dagars meldeplikt for prisendringar (Forbrukerombudet, 2006). Dette frer til at kraftleverandrar m ta inn vurderingar om endringar i spotprisen. Det beste

svrt sentral. Dette delkapittelet tar fre seg korleis konstruksjonen av referanseprisen skjedde. Metoden for konstruksjon baserer seg p von der Fehr og Hansen (2009, s. 30)

kraft mndag til sndag om to veker (t+2). Kontraktar omsett p tysdag er gyldig fr

utgangspunktet som leverandren har er terminkontraktane p kraftlevering 14 dagar fram i tid. Vekekontraktar blir omsett kvar dag p NASDAQ OMX Commodities, og er

tysdag om to veker (t+2), og fram til og med mndag om tre veker (t+3). Tilsvarande er t +2 og fram til og med torsdag veke t +3. For kunne konstruere referanseprisen som skal vere gyldig gjennom heile veka, slik den kan knytast opp til kraftprisoversikta til t+2, og 1/7 for veke t+3, og tilsvarande for onsdag, torsdag og fredag slik at f redag fr tolkast at referanseprisen for standard variabelprisavtalar i tillegg har blitt opp i artikkelen vidare. gjennom veka, og dermed blir forventa spotpris, eller referansepris, for veke t+2,

det for dei andre handledagane slik at kontraktar omsett p fredag er gyldig fredag veke i veka vil kontraktar omsett p mndag f 7/7 vektig i veke t+2. Tysdag fr 6/7 for veke 3/7 i veke t+2, og 4/7 i veke t+3. Etter denne vektinga forventast det uniform fordeling forbruksvekta etter JIP-profilar for hushald. Ei slik vekting ville ha lagt strre vekt p

gyldig ei veke. For kontraktar omsett p ein mndag er kontrakten gyldig for levering av

Konkurransetilsynet, m prisar for kvar enkelt handledag vektast. Sidan det er sju dagar

snittprisen av alle vekta prisar gyldig i veke t+2. Det kan etter Ericson et. al (2008, s. 13) likevel ikkje blir gjennomfr her fordi det medfre nye problemstillingar som blir tatt Commodities. Etter overtakinga av den finansielle marknaden fr Nord Pool ASA har NASDAQ OMX Commodities endre databasestrukturen p terminkontraktar. Endring

hgare prisar i kalde periodar p grunn av hgare forbruk, men vekting etter forbruk vil Data p terminkontraktar har blitt gjort tilgjengeleg etter fresprsel hj NASDAQ OMX medfrer derimot ingen problemstillingar rundt omkoding av data fordi det berre er ei

endring av presentasjon av data. Sidan aktuelle kontraktar for standard litt meir stabile prisar utan like store og hyppige endringar.
90

Konstruksjon av referanseprisenK

variabelprisavtalar er berre 14 dagar fram i tid, er det sm forskjellar fr kva

systemprisen p Nord Pool Spot faktisk vart. Men, slik som figur 7.4 viser, er ein trend Figur 7.4 Den konstruerte referanseprisen versus systemprisen til Nord Pool Spot
80 re/kWh 70 60 50 40 30 20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2007 2009 2006 Referansepris Systempris 2008 2010 2011 10 0

1999

I rynda er det slik at referanseprisen burde ha blitt konstruert for kvar av dei fem la tilbod mte etterspurnad. Ved illustrere avvika dei fem prisomrda har fr

Kjelde: Nord Pool Spot og NASDAQ OMX Commodities

prisomrda i Noreg. Det er derimot ikkje mogeleg fordi det berre er systemprisen som blir omsett p den finansielle marknaden. Grunnen til prisforskjellar mellom omrder NO4, oftare ligg over referanseprisen enn dei srlege, NO1, NO2 og NO5. Ericson et. al (2008, s. 14) uttrykte problem rundt aukande grad av differansar fram mot 2007 p stabiliserer seg etter ekstremutslag i vinteren 2007, 2008 og eit par veker i slutten av referanseprisen ser ein straks forskjellar. Ein trend er at dei nordlege omrda, NO3 og

oppstr er overfringsavgrensingar mellom dei ulike omrda, og dermed problem med

2009 og starten av 2010. Resten av 2010 og starten p 2011 har ikkje sett tilsvarande konstruksjon av referansepris.

utslag, og i mangel p betre alternativ er det dermed akseptabelt nytte systemprisen til

prisomrde i Oslo og Troms. Det ser likevel ut som om differansen mellom prisomrda

LVedlegg

Figur 7.5 Avvik dei fem omrdeprisane har fr systemprisen i prosent av systemprisen p Nord Pool Spot
Avvik fr systempirs i prosent av systemprisen 100 % 80 % 60 % 40 % -20 % -40 % -100 % -60 %
1999 2001 2002 2009 1997 1998 2000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011

20 % 0 %

-80 %

NO1

NO2

NO3

NO4

NO5

Kjelde: Nord Pool Spot

7.5 Garantikraft

Ein gjengangar blant ikkje meldepliktige leverandrar er kraftavtalen Garantikraft. Dette er ein kraftavtale som til ein viss grad flg spotprisutviklinga p Nord Pool Spot, men i tillegg har den eit pristak som blir fastsett kvart r. Det er f opplysingar rundt Garantikraft-avtalen, men Fusa Kraftlag opplyser p sine nettsider at det er Kraftalliansen som str bak Garantikraft-avtalane, og at det er 20 kraftselskap2 over

heile landet som str bak Kraftalliansen. Den praktiske administrasjonen rundt avtalen er det Fjordkraft som tar hand om (Fusa Kraftlag, 2011). fri levering av kraft i inntil 52 veker, og maks 20.000kr (Andy Energi, 2011). Hafslund

Garantikraft-avtalen har i tillegg ei ulykkesforsikring inkludert for sine kundar. Personar som blir ramma av midlertidig personskade som flgje av eit ulykkestilfelle har krav p
Figur 7.16 illustrerar dei ulke deltakarane i Kraftalliansen. Under gjennomgang av ikkje-meldepliktige avtalar fann eg derimot 22 avtalar under Garantikraft. Det kan derfor vere snakk om ein gamal illustrasjon. Sj tabell 7.5 for total oversikt over alle deltakarar.

har innfrt ei tilsvarande forsikring med rskostnad p 468,- kroner per r (Hafslund, Det finnast svrt lite prisstatistikk p denne Garantikraft-avtalen, men ein ikkje hevder ha. Utan at dette kan bevisast med data. slike dyre forsikringar (Dine Penger, 2010).

TabellarM

2011a). I ein artikkel i Dine Penger gjekk Forbrukerrdet ut frrdde kundar kjpe

meldepliktig avtale med pristak og forsikringsavtale som blir frrdd av Forbrukerrdet tydar heller p utnytting av innelste kundar, enn konkurransedyktige prisar som den

7.6 Tabellar
Tabell 7.1 Mogeleg gevinst ved byte mellom ulike landsdekkjande standard variabelprisavtalar, og ein optimal bytestrategi mellom same avtalar. Alle prisar utan mva. Gudbrandsdal NOK % 392 9,3 % 379 9,0 % 120 1,6 % 45 0,9 % 12 0,2 % 266 3,1 % 208 3,8 % 179 2,2 % 118 1,7 % 1167 11,5 % 2886 4,5 % Lyse NOK % 308 7,5 % 453 10,6 % 569 7,3 % 255 4,6 % 242 4,7 % 243 2,8 % 201 3,7 % 150 1,9 % 123 1,8 % 171 1,9 % 2715 4,2 % SKS Kraftsalg3 NOK % 176 4,4 % 369 8,8 % 1501 17,3 % 395 7,0 % 148 2,9 % 444 5,1 % 349 6,2 % 1036 11,8 % 430 6,1 % 1015 10,1 % 5863 8,7 % Ustekveikja NOK % 77 2,0 % 74 2,0 % 459 6,4 % 85 1,6 % 121 2,5 % 340 4,1 % 93 1,8 % 122 1,6 % 156 2,3 % 1071 11,9 % 2598 4,2 %

r 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum

Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE Denne tabellen er konstruert p tilsvarande mte som von der Fehr og Hansen (2009). Tabellen er ikkje tatt fram i sjlve oppgva fordi den viser ein heller hypotetisk byteaktivitet. Tabellen viser derimot faktum som er tatt opp i fleire kapittel. Lyse som ikkje har starta med prisdiskriminering p desse avtalane har gjennomfrt prisreduksjon, medan dei andre leverandrane som har starta prisdiskriminering klarer ta mykje hgare pslag og utnyttar innelste kundar.

SKS delte opp avtalen i mange avtalar somaren 2010. Ein for kvart kraftomrdet. Prisane var likevel relativt like og lagt ein uvekta snitt av alle prisane fr SKS for veke 27 til veke 52 2010.

NVedlegg

Tabell 7.2 Mogeleg gevinst ved byte bort fr standard variabelprisavtale og over til gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale Alle prisar utan mva. r 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum Gudbrandsdal NOK % 50 2,4 % 111 2,1 % -131 -2,7 % 724 8,5 % 301 5,5 % 307 3,9 % 170 2,5 % 797 7,8 % 2329 3,6 % Lyse NOK % 157 7,2 % 320 5,8 % 99 1,9 % 701 8,2 % 294 5,4 % 278 3,5 % 175 2,6 % -199 -2,2 % 1825 2,8 % SKS Kraftsalg NOK % 283 12,2 % 461 8,2 % 5 0,1 % 903 10,3 % 441 7,9 % 1164 13,2 % 481 6,8 % 645 6,4 % 4383 6,5 % Ustekveikja NOK % 41 2,0 % 150 2,8 % -22 -0,4 % 798 9,2 % 186 3,5 % 251 3,2 % 208 3,0 % 701 7,0 % 2313 3,6 %

Tabell 7.3 Mogeleg gevinst ved byte fr regional standard variabelprisavtale og over til landsdekkjande avtale. Alle prisar utan mva. r 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum Regional vs. Landsdekkjande NOK % 117 2,8 % 170 3,8 % 192 2,3 % 179 3,1 % 416 7,6 % 454 5,0 % 537 9,2 % 1 085 12,5 % 696 9,7 % 723 7,2 % 4 569 6,6 %

Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE

Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE

TabellarO

Tabell 7.4 Samanlikning av lgprisavtalar opp mot systemprisen p Nord Pool Spot. r 2007 2008 2009 2010 Gudbrandsdal Lavpris NOK % 249 5 % -135 -2 % -342 -6 % 27 0 % Hafslund Direkte NOK % 793 15 % 789 11 % 641 10 % 515 6 % LOS eKunde NOK % 320 6 % 100 1 % -68 -1 % -606 -7 % Ustekveikja Lavpris NOK % -135 -402 -211 -2 % -7 % -2 % Fjordkraft Web NOK % -741 -9 %

Kjelde: Konkurransetilsynet, Nord Pool Spot og NVE Tabell er laga som ein illustrasjon for vise kor lgt dei nye lgprisavtalane er prisa i tilhve til systemprisen p Nord Pool Spot veke for veke. Avmerkt omrde i tabellen viser periodar der lgprisavtalane gjer det betre enn spotprisen fr Nord Pool Spot. Kraftleverandrar har dermed tap p kundar s lenge ikkje leverandren har sikra seg billig kraft gjennom terminkontraktar. Alle prisar utan mva.

Tabell 7.5 Tal p kraftavtalar med og utan meldeplikt, leverandr for leverandr.
Melde- pliktige Oppgitt p nettside

Leverandr
Asky Energi Kraftsalg AS
http://www.askoykraft.no/default.asp?fid=1003

1 1 1 1 1 2

2 1 1 1

1 1 1 2 2 1 2 1 2

1 1 1 1 1 1 2 1

1 2 2 1 1 1 2 3

1 1 1 3 2 4 2 3 3

1 2 1

Aurland Energiverk AS
http://www.aurland-energiverk.no/go.cfm?id=37250

Ballangen Energi AS
http://www.ballangen-energi.no/uside_004_002.asp

Bindal Kraftlag AL
http://www.bindalkraftlag.no/BK/Web.nsf/Static?OpenForm&S=KUNDS& U=KUAVT&Kat=

Bod Energi Kraftsalg


http://www.bodoenergi.no/?ac_id=270&ac_parent=240

Dalane Energi IKS


http://kraft.dalane-energi.no/cms/internet.nsf/pages/kraft.html

Dragefossen Kraftanlegg AS EB Kontakt AS Eidefoss AS

http://www.dragefossen.no/kraftpriser.htm http://www.eb.no/Privat/Strom/Priser.aspx http://www.eidefoss.no/eway/default.aspx?pid=273

Eidsiva Marked AS
http://www.eidsivaenergi.no/privat/Strom/Stromprodukter/

Elkem Bjlvefossen AS
?

Energi1 Kraftsalg Follo AS

Garantikraft 1 1

Variabel

Variabel

Spesial

Spot

Spot

Fast

Fast

PVedlegg
http://www.energi1kraft.no/default.asp?fid=1010

Evenes Kraftforsyning AS
http://www.eveneskraft.no/0002.html

1 1 2 1 1 3 2 1 1 1 2 1 1 2 1 1 1 1

1 1 1 1 2 3 1 1 1 1

2 1 1 1 1 2 1 2 2 2 1 1

1 1 3 1 1 1 3 1 3 1 2 2 1 2 1 1 1 2 1

1 2 1 1 1 1 1 3 1 3 2 2 2 2 1 2 1 1 1 1

4 1 1 2 1 1 2 1 1 2 2 2 2 1 2 3

2 1 1 1 1 1 1 3 1

1 1 1 1

Fauske Lysverk AS
http://www.flv.no/Default.aspx?id=07092010103759

Finns Kraftlag
http://kraft.finnas-kraftlag.no/article/316

Fitjar Kraftlag SA
http://www.fitjar-kraftlag.no/prisdagens.html

Fjelberg Kraftlag SA
http://kraft.fjelberg-kraftlag.no/no/sider/Kraftpris/

Fjordkraft AS
http://www.fjordkraft.no/Privat/Stromavtaler/

Flesberg Elektrisitetsverk AS
http://www.fe.no/kraftpriser.htm

Forsand Elverk KF
http://www.forsandelverk.no/?D=5

Fortum

http://www.fortum.no/no/Strom/Stromavtaler/

FosenKraft AS

http://www.fosenkraft.no/public.aspx?pageid=40697

Gudbrandsdal Energi
http://www.ge.no/cms/cms.nsf/pages/kraft.html?open&sone=no1

Hadeland Energi Strm AS


http://he.syzweb.no/?CatID=1242

Hafslund Strm AS
http://www.hafslund.no/privat/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2089

Hallingkraft AS
http://www.hallingkraft.no/no/html/kraftavtaler1/

Hallingkraft AS (l Kraftverk KF)


http://www.hallingkraft.no/no/html/kraftavtaler1/

Hardanger Energi AS
http://www.ihk.no/index.php?mapping=40

Haugaland Kraft AS
http://www.haugaland-kraft.no/velg-stroemavtale/category562.html

HelgelandsKraft AS
http://www.helgelandskraft.no/Privat/strom/Bestill-kraftprodukt/

Hemsedal Energi

http://www.hemsedal-energi.no/Default.aspx?tabid=853

Hjartdal Elverk AS
http://www.hjartdal-elverk.no/Kraftpriser-2249s.html&show=7

Hurum Kraft AS
http://www.hurumkraft.no/Bestilling

Hlogaland Kraft AS
http://www.hlkmarked.no/hlk/cmshlk.nsf/pages/kraftprodukter

Ishavskraft AS
http://www.ishavskraft.no/wsp/ishavskraft2/frontend.cgi?func=publish.s how&table=PUBLISH&item=Str%F8mprodukter&publish_id=1014&func_i d=1017&active=1017

JotunKraft AS Kraftinor AS

http://www.jotunkraft.no/kraftpriser.html http://www.kraftinor.no/en/Privat/Produkter/

Krdsherad Everk

http://www.krodsherad.kommune.no/sider/tekst.asp?side=212

TabellarQ Kvam Kraftverk AS


http://www.kvam-kraftverk.no/kraft/tabid/2098/language/nb- NO/Default.aspx

2 1 2 1 1 5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2

1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1

2 1 4 2 2 1 1 2 1 2 3 1

2 2 2 1 1 5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2

1 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1

3 1 3 4 3 1 1 4 2 1 1 4 1 3 1 1 3

1 1 1 2 1 2 1

Kvikne-Rennebu Kraftlag AL
http://www.krk-kraft.no/article.php?id=31

Kvinnherad Energi AS
http://kraft.kvinnherad-energi.no/no/sider/Kraftprodukt/

Lier Everk AS
http://www.lier- everk.no/no/Privat/Strom/Jeg%20onsker%20a%20kjope%20strom%20fra %20Lier%20Everk.aspx

LOS AS

http://www.los.no/LOS/privat_strom/article49179.ece

Luster Energiverk AS
http://www.lusterenergiverk.no/index.php?NyheitNr=2&cat1=0&cat2=0 &artrangering=Rangering&artrantype=ASC&la=NO

Lyse AS
http://www.lyse.no/privat/strom/stromavtaler/

Lrdal Energi
http://www.laerdalenergi.no/Kraft/Bestillkraft/tabid/3778/language/nb- NO/Default.aspx

Malvik Everk
http://www.malvik-everk.no/kraft.asp

Mely Energi AS

http://www.meloyenergi.no/index.php?option=com_content&view=artic le&id=97&Itemid=94

Midt-Telemark Energi AS
http://www.mtenergi.no/Bestillstr%C3%B8m/Bestillstr%C3%B8m/tabid/9 024/language/nb-NO/Default.aspx

Modalen Kraftlag BA
http://modalenkraftlag.no/?pageID=117&ItemID=0

Nesset Kraft AS
http://www.nessetkraft.no/Priser.asp

Nordkyn Kraftlag AL
http://www.nordkyn-kraftlag.no/page.jsp?id=3&mid=2

Nordmre Energiverk AS Nord-Salten Kraft AS

http://www.neas.mr.no/produkter/stromavtaler.aspx http://nordsaltenkraft.no/wips/54550205/

Nordvest Kraft AS
http://www.nordvestkraft.no/default.asp?menu=36&id=

Nord-sterdal Kraftlag SA
http://www.nok.no/m2c.aspx?m2c=bs&rid=1

Nore Energi AS
http://www.nore- energi.no/default.aspx?ArticleID=75489&MenuID=5507

NorgesEnergi AS
http://www.norgesenergi.no/Stromprodukter/Produktoversikt/

NTE Marked AS
http://www.nte.no/index.php/kraftpriser-privatkunder

Odda Energi AS

http://www.oddaenergi.no/bestillkraft.aspx

Oppdal Everk AS
http://www.oppdal-everk.no/Publisering.asp?Id=15

Rauland Kraftforsyningslag

http://www.rauland-kraft.no/

RVedlegg Rauma Energi Kraft AS


http://rauma- energi.no/index.php?option=com_performs&formid=3&Itemid=141

1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 2 1 1 2 1 1 1

1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 1 1 2

1 2 1 2 2 2 2 1 1 1 1 1 2 2 2

1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 2 1 2 1 1 1

2 3 1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 1 3 1 1 2 2 3 1

1 1 1 4 1 3 1 1 3 4 1 3 1 1 2 4 1 2 2

2 1 1 1 3 1 1 1 1 2 1 1

Ringeriks-Kraft Strm AS
http://www.ringeriks-kraft.no/strom/stroemprodukter/

Rollag Elektrisitetsverk L/L


http://www.rollagelverk.no/default.aspx?ArticleID=75485&MenuID=6689

Rdy-Lury Kraftverk AS
http://www.rlkraft.no/kundeservice/stroemprodukter_og_priser

Rros Elektrisitetsverk AS
http://www.rev.no/Customers/rev/documents/pdf2011/150211_bestillin g.pdf

Ryken Kraft AS
http://www.roykenkraft.no/default.asp?fid=1010

Selbu Energiverk AS SFE Kraft AS

http://www.selbu-energiverk.no/public.aspx?pageid=40075 http://www.sfe.no/Straum/Straumprivat/Straumprodukt/tabid/2023/Def ault.aspx

Sjfossen Energi AS
http://www.sjofossen.no/index.php?option=com_content&view=article& id=47&Itemid=76

Skandiakraft AS
http://www.skandiakraft.no/produkter.php

Skjk Energi KF
http://www.skjaak- energi.no/Default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=94&DGI=94

SKS Kraftsalg
http://www.sks.no/privat/stroem/vaare_produkter_og_priser

Sognekraft AS
http://www.sognekraft.no/index.php/privat/straum

spotpris.no AS
http://www.spotpris.no/bestill-spotpris-1.aspx

Stranda Energiverk AS
http://www.strandaenergi.no/Default.aspx?tabid=6164

Sunndal Energi KF
http://www.sunndalenergi.no/Kraft.asp

Sunnfjord Energi AS
http://www.sunnfjordenergi.no/Default.aspx?tabid=2460

Svorka Energi AS
http://energi.svorka.no/index.php/kraft/bestilling

Srfold Kraftlag SA Tafjord Marked AS

http://www.sorkraft.no/kraft http://www.tafjordkonsern.no/privat/

Telinet Energi AS
http://www.telinet.no/default.pl?showPage=229

Tinn Energi AS
http://www.tinnenergi.no/index.asp?side=pr_prisliste.asp

Total Energi AS
http://www.totalenergi.no/index.php?show=30&expand=30

Trondheim Kraft AS
http://www.trondheimkraft.no/Privat/Stromavtaler/

TrnderEnergi Marked AS
http://www.tronderenergi.no/produkter/priser.aspx

TabellarS Tussa-24 AS
http://www.tussa.no/default.asp?menu=63&rs=1&id=

1 1 3 1 1 1 1

4 1 1 1

1 4 2 2 1

1 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1

1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

1 1 4 3 2 1 3 3 3 1 1 1 1 1 2 1

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Tydal Kommunale Energiverk Ustekveikja Energi AS

http://www.tke-kf.no/index.php?c=48&kat=Privat http://www.ustekveikja.no/comweb.asp?ID=129&segment=1&session=

Valdres Energiverk AS
http://www.valdresenergi.no/kraft.aspx

Vest-Telemark Kraftlag AS
http://kraft.vtk.no/

Voss Energi AS
http://www.vossenergi.no/templates/Page.aspx?id=413

rdal Energi KF
http://www.ardal-energi.no/Avdelingar/Kraft/tabid/3685/Default.aspx

Andy Energi AS
http://www.andoy-energi.no/content/view/15/36/

Fredrikstad EnergiSalg AS
http://www.fes.no/portal/index.php?option=com_content&task=view&i d=17&Itemid=35

Fusa Kraftlag
http://www.fusa-kraftlag.no/no/respons/Kraft/Bestilling/

Gauldal Nett AS
http://www.gauldalen.no/index.php?c=87&kat=Str%F8mavtaler&p=

Hammerfest Energi Nett AS


http://www.hammerfestenergi.no/strom

Hemne Energi AS
http://www.hemneenergi.no/

Hland og Setskog Elverk


http://www.hsev.no/strom_Bestillingsskjema.asp

Istad Kraft AS
http://www.istad.no/blikunde

Jondal Energi KF
http://www.jondalenergi.no/kraft.htm

Orkdal Energi AS
http://www.orkdalenergi.no/article.php?id=21

Rakkestad Energi AS Rissa Kraftlag BA

http://www.rakkestadstrom.no/?CatID=1297 http://www.rissakraftlag.no/?itemid=85

Sknevik len Kraftlag


http://www.soknett.no/ny_ver_09/kraft_09_ny_kraftprodukt.htm

Stange Energi Nett AS


http://www.stangeenergi.no/eway/default.aspx?pid=280&trg=MainPage _6405&MainPage_6405=6494:0:31,4566:1:0:0:::0:0

Stryn Energi AS
http://www.stryn-energi.no/Bestillstraum/tabid/7766/Default.aspx

Suldal Elverk
http://sev.no/Straum/tabid/3911/Default.aspx

Trollfjord Kraft AS
http://www.trollfjord.no/default.asp?page=3

Tysnes Kraftlag SA Varanger Kraft

http://www.tysnes-kraftlag.no/ http://www.varanger-kraft.no/default.asp?menu=10

Vesterlskraft Strm AS

TVedlegg
http://www.vkraft.no/sider.asp?ID=2

Vokks Nett AS
http://www.vokks.no/vokks_kraft/forside/priser/

88

54

85

93

1 1 105

134

1 43 59 Spesial

1 7 Garantikraft 22

vre Eiker Nett AS


http://www.oeenergi.no/strom/produkter-og-bestilling/

Sum fr meldepliktige Sum totalt


Kjelde: Konkurransetilsynet og nettsidene til dei ulike kraftleverandrane. Data for leverandrar med minst ein meldepliktig avtale er henta ut 07.03.2011. Fr leverandrar utan ein einaste meldepliktig avtale er data henta ut 01.04.2011.

100

122 Spot

Fast

Variabel

Melde- pliktige

Tabell 7.6 Del 1 av omkodingsliste av data fr den gamle kraftprisoversikta og over til den nye kraftprisoversikta omkoding av kraftleverandr og spotpris.
Gammal data - Fr veke 26 2010 ID Kraftleverandr
1 Nore Energi AS 2 stfold Energi Kraftsalg AS 3 Sunndal Energi KF 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Eid Energi AS Gudbrandsdal Energi Oppdal Everk AS Midt Kraft Buskerud AS Skjk Energi Energi1 Kraftsalg Follo AS Oslo Energi AS Notodden Energi AS (Fjordkraft) Fjordkraft AS Nesodden Kraftomsetning AS Lyse AS Vest-Telemark Kraftlag AS Ryken Kraft AS Tydal Kommunale Energiverk Hlogaland Kraft AS Rauma Energi Kraft AS Hemsedal Energi Krdsherad Everk Tindra Pluss Nordvest Kraft AS Forsand Elverk KF Sunnfjord Energi AS Ustekveikja Energi AS

Ny data - Etter veke 26 2010 ID Kraftleverandr


33 Nore Energi AS 1002 stfold Energi Kraftsalg AS 82 Sunndal Energi KF 1004 41 37 8 76 15 1010 1011 21 1013 64 95 70 92 45 39 48 55 1119 32 23 83 93 Eid Energi AS Gudbrandsdal Energi Oppdal Everk AS Midt Kraft Buskerud AS Skjk Energi KF Energi1 Kraftsalg Follo AS Oslo Energi AS Notodden Energi AS Fjordkraft AS Nesodden Kraftomsetning AS Lyse AS Vest-Telemark Kraftlag AS Ryken Kraft AS Tydal Kommunale Energiverk Hlogaland Kraft AS Rauma Energi Kraft AS Hemsedal Energi Krdsherad Everk Tindra Nordvest Kraft AS Forsand Elverk KF Sunnfjord Energi AS Ustekveikja Energi AS

Spotpris ID Produkt
2002 Spotpris Pslag markedskraft 354 (spot) 385 Markedskraft (spot) 213 Spot 2007 Spotpris 2009 Spotpris 2012 Spotpris 2013 Spotpris 2016 Spotpris 2018 Spotpris 2019 Spotpris 2023 Spotpris 2025 Spotpris 308 Markedskraft

Variabel

Spot

Oppgitt p nettside

Fast

151

88

54

85

TabellarU
27 28 29 30 31 Svorka Energi AS Eidsiva Marked AS Troms Kraft Marked AS Nordkyn Kraftlag AL Rdy-Lury Kraftverk AS 84 14 1029 28 67 Svorka Energi AS Eidsiva Marked AS Troms Kraft Marked AS Nordkyn Kraftlag AL Rdy-Lury Kraftverk AS 2027 410 2029 189 262 202 10 2039 34 2045 2046 326 2049 106 2052 2053 247 2056 2057 2059 276 208 111 22 70 175 2070 211 2072 211 406 2076 Spotpris eSpot Spotpris Spotpris Pslag markedskraft (spot) Kraftinor Lavpris Spotpris Spotpris Sognekraft Marknadspris Spotpris Spotpris Markedskraftavtale Spotpris Spotpris Spotpris Spotpris Spotprisavtale Spotpris Spotpris Spotpris Markedskraft (spotpris) Marknadspris Spotpris Spotpris Spot Innkjpspris Spotpris Spotpris - Hol Spotpris (Markedskraft) Spotpris Spotpris (Markedskraft) GrnnLavpris Spotpris

32 Kvinnherad Energi AS 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Kraftinor AS Bindal Kraftlag AL Sogn og Fjordane Energi AS rdal Energi KF SKS Kraftsalg Voss og Omland Energiverk Trondheim Energi Kraftsalg AS Modalen Kraftlag BA Tinn Energi AS Combitel Networks AS

59 Kvinnherad Energi AS 54 7 72 2 77 1038 90 25 87 1042 Kraftinor AS Bindal Kraftlag AL SFE Kraft AS rdal Energi KF SKS Kraftsalg Voss og Omland Energiverk Trondheim Kraft AS Modalen Kraftlag BA Tinn Energi AS Combitel Networks AS

43 Sognekraft AS 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 Indre Hardanger Kraftlag AS Sknevik len Kraftlag Lier Everk AS Nord-sterdal Kraftlag AL Mely Energi AS Malvik Everk Srfold Kraftlag AL JotunKraft AS Kvikne-Rennebu Kraftlag AL Ballangen Energi AS Luster Energiverk AS Indre Hardanger Kraftlag AS (Eidfjord) Orkdal Energi AS HelgelandsKraft AS Meganor Energi FosenKraft AS Aurland Energiverk AS

78 Sognekraft AS 51 1045 61 27 66 65 79 53 58 5 63 Hardanger Energi AS Sknevik len Kraftlag Lier Everk AS Nord-sterdal Kraftlag SA Mely Energi AS Malvik Everk Srfold Kraftlag SA JotunKraft AS Kvikne-Rennebu Kraftlag AL Ballangen Energi AS Luster Energiverk AS

51 Hardanger Energi AS 1056 47 1058 40 4 Orkdal Energi AS HelgelandsKraft AS Meganor Energi FosenKraft AS Aurland Energiverk AS

61 Evenes Kraftforsyning AS 62 63 64 65 67 68 69 70 Hjartdal Elverk AS Dragefossen Kraftanlegg AS Midt-Telemark Energi AS Flesberg Elektrisitetsverk AS Forbrukerkraft AS Lrdal Energi Nord-Salten Kraftlag AL Ustekveikja Energi AS (Hol)

16 Evenes Kraftforsyning AS 49 11 24 22 1067 60 30 93 Hjartdal Elverk AS Dragefossen Kraftanlegg AS Midt-Telemark Energi AS Flesberg Elektrisitetsverk AS Forbrukerkraft AS Lrdal Energi Nord-Salten Kraft AS Ustekveikja Energi AS

71 Sjfossen Energi AS 72 Istad Kraft AS 73 Etne Elektrisitetslag 74 Nesset Kraft AS 75 Valdres Energiverk AS 76 Skjerstad Kraftlag AL

73 Sjfossen Energi AS 1072 Istad Kraft AS 1073 Etne Elektrisitetslag 26 Nesset Kraft AS 94 Valdres Energiverk AS 1076 Skjerstad Kraftlag AL

VVedlegg
77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 Krager Energi AS (Fjordkraft) Stranda Energiverk AS Kvam Kraftverk AS Hallingkraft AS Austevoll Kraftlag BA Finns Kraftlag Haugaland Kraft AS Tussa-24 AS Drangedal Everk (Fjordkraft) TrnderEnergi Kraft AS 1077 80 56 44 1081 18 46 91 1085 89 Krager Energi AS Stranda Energiverk AS Kvam Kraftverk AS Hallingkraft AS Austevoll Kraftlag BA Finns Kraftlag Haugaland Kraft AS Tussa-24 AS Drangedal Everk TrnderEnergi Marked AS 2078 2079 45 3 2084 2086 191 215 284 179 38 2099 2103 2108 183 415 2114 2117 2118 408 2126 Spotpris Spotpris Hallingspot Marknadskraft Spotpris Spotpris Pslag markedskraft (spotpris) Spotpris Spotpris Spotpris Pslag markedskraft (spot) Spotpris Spotpris Spotpris Spotpris med pslag NEAS Innkjpspris Spotpris Spotpris - Fl Spotpris Tafjord Web Spot Spotpris

87 Selbu Energiverk AS 88 89 90 91 92 93 94 95 Rros Elektrisitetsverk AS Melhus Energi Marked AS Suldal Elverk KF Dalane energi IKS Fredrikstad EnergiSalg AS Rollag Elektrisitetsverk L/L Fauske Lysverk AS Gjerm Kraft AS

71 Selbu Energiverk AS 69 1089 81 10 1092 68 17 1095 Rros Elektrisitetsverk AS Melhus Energi Marked AS Suldal Elverk KF Dalane Energi IKS Fredrikstad EnergiSalg AS Rollag Elektrisitetsverk L/L Fauske Lysverk AS Gjerm Kraft AS

96 Odda Energi AS 97 ArticEntel Energy AS Rauland Kraftforsyningslag 98 (Vinje og Tokke komm.) 99 Bod Energi Kraftsalg 100 Shell 101 Eidefoss AS 102 Fitjar Kraftlag PL 103 Nord-Trndelag Elektrisitetsverk 104 Nome Energi AS 105 Ytre Fjordane Kraftlag AS 106 Hallingkraft AS (l kommune) 107 Tysnes Kraftlag 108 Ishavskraft AS 109 Stryn Energi AS 110 Fjelberg Kraftlag 111 Gauldal Energi AS 112 Nordmre Energiverk AS 113 Kraftkompaniet Vest AS 114 Stange Energi Salg AS Statoil Marketing og Nordisk 115 Energi 116 Trgstad Elverk 117 Ustekveikja Energi AS (Fl) 118 Hydro Texaco 119 Tindra Direkte 120 Jondal Energiverk 121 Tafjord Kraftsalg AS 122 BKK Kraftsalg AS 123 BKK Stord AS 124 Hedmark Energi AS 125 Vestfold Kraft Energi AS 126 HurumKraft AS 127 Aust-Agder Energi AS

35 Odda Energi AS 1097 ArticEntel Energy AS 38 Rauland Kraftforsyningslag 9 1100 13 19 31 1104 1105 98 1107 52 1109 97 1111 29 1113 1114 1115 1116 93 1118 1119 1120 85 1122 1123 1124 1125 50 1127 Bod Energi Kraftsalg Shell Eidefoss AS Fitjar Kraftlag SA NTE Marked AS Nome Energi AS Ytre Fjordane Kraftlag AS Hallingkraft AS (l Kraftverk KF) Tysnes Kraftlag Ishavskraft AS Stryn Energi AS Fjelberg Kraftlag SA Gauldal Energi AS Nordmre Energiverk AS Kraftkompaniet Vest AS Stange Energi Salg AS Statoil Marketing og Nordisk Energi Trgstad Elverk Ustekveikja Energi AS Hydro Texaco Tindra Jondal Energiverk Tafjord Marked AS BKK Kraftsalg AS BKK Stord AS Hedmark Energi AS Vestfold Kraft Energi AS Hurum Kraft AS Aust-Agder Energi AS

TabellarW
128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 179 194 196 Elverum Energiverk Omsetning AS Interkraft Energi AS KEV Energi AS Norigo Energi AS VAE Energi AS Mjskraft Ringeriks-Kraft AS Din Energi AS Hafslund Total (tidligere SSE) stkraft AS Haram Energi AS Hafslund Energi AS Rakkestad Energiverk AS Rygge Elverk AS Rde Everk AS HrE Omsetning AS Uvdal Kraftforsyning AL Norddal Elverk AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Tafjord Kraftproduksjon AS Nordhordland Kraftlag DA Giske Energi AS Fusa Kraftlag Asky Energi Kraftsalg AS vre Eiker Kraftomsetning AS Borre Energi AS Nord-Jarlsberg Energi AS Arendal Energiverk Aust-Agder Kraftverk Vest-Agder Energiverk Hemne Kraftlag AL Hallingkraft AS (Gol kommune) Hallingkraft AS (Nes kommune) Oskraft AS Rissa Kraftlag BA Modum Elverk Sigdal Elverk Hornindal Kraftlag Hyanger Energiverk Hallingkraft AS (Fl kommune) Ryfylke Energi DA Hamar-regionen Energiverk Haugaland Kraft AS (Karmsund) Jren Everk Klepp Energi AS Sandnes Energi AS Sola Energi AS Time Energi AS Nes Energi AS Varanger Kraft AS Hadsel Energiverk AS Elverum Energiverk Omsetning AS Interkraft Energi AS KEV Energi AS Norigo Energi AS Vest-Agder Energiverk AS Mjskraft 2133 Spotpris Ringeriks-Kraft Strm AS Din Energi AS Hafslund Total (tidligere SSE) stkraft AS Haram Energi AS Hafslund Strm AS Rakkestad Energiverk AS Rygge Elverk AS Rde Everk AS HrE Omsetning AS Uvdal Kraftforsyning AL Norddal Elverk AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Tafjord Marked AS Nordhordland Kraftlag DA Giske Energi AS Fusa Kraftlag Asky Energi Kraftsalg AS 2152 Spotpris vre Eiker Kraftomsetning AS Borre Energi AS Nord-Jarlsberg Energi AS Arendal Energiverk Aust-Agder Kraftverk Vest-Agder Energiverk AS Hemne Kraftlag AL Hallingkraft AS Hallingkraft AS Oskraft AS Rissa Kraftlag BA Modum Elverk Sigdal Elverk Hornindal Kraftlag Hyanger Energiverk Hallingkraft AS Ryfylke Energi DA Hamar-regionen Energiverk Haugaland Kraft AS Jren Everk Klepp Energi AS Sandnes Energi AS Sola Energi AS Time Energi AS Nes Energi AS Varanger Kraft AS Hadsel Energiverk AS Nissedal komm. Elektrisitetsverk

1128 1129 1130 1131 1158 1133 57 1135 1136 1137 1138 43 1140 1141 1142 1144 1145 1146 1147 85 1149 1150 1151 3 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 44 44 1162 1163 1164 1165 1166 1167 44 1169 1170 46 1172 1173 1174 1175 1176 1179 1194 1196

197 Nissedal komm. Elektrisitetsverk 1197

XVedlegg
198 Voss Energi AS 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 219 Andy Energi AS NorgesEnergi AS Odda Energi AS (Tyssedal) Follo Energiverk AS Gloppen Energiverk AS SKK Energi AS Din Energi AS (Asker/Brum) Rauland Kraftforsyningslag (Seljord og Tinn komm.) SFE Kraft AS LOS AS Vest-Telemark Kraftlag AS (Tokke kommune) Hafslund Strm Hafslund Direkte Telinet Energi AS Sknevik len Kraftlag (st) Vest-Telemark Kraftlag AS (Vinje kommune) Barents Energi Fortum Markets Total Energi ASA Vr Kraft BA Markedskraft/spotpris - Rein Vossakraft 41 GUL SPOT

96 Voss Energi AS 1199 34 35 1202 1203 1204 1135 Andy Energi AS NorgesEnergi AS Odda Energi AS Follo Energiverk AS Gloppen Energiverk AS SKK Energi AS Din Energi AS

13

38 Rauland Kraftforsyningslag 72 SFE Kraft AS 62 LOS AS 95 Vest-Telemark Kraftlag AS 43 43 86 1045 Hafslund Strm AS Hafslund Strm AS Telinet Energi AS Sknevik len Kraftlag

2207 Spotpris 2208 Spotpris 2210 2211 2212 2213 2215 26 398 2219 Spotpris - Strm Spotpris - Direkte Spotpris Spotpris - st

95 Vest-Telemark Kraftlag AS 6 36 88 1219 Barents Energi Fortum Total Energi AS Vr Kraft BA

221 Noextras.net fra Forbrukerkraft 222 Tindekraft Standard - Tussa 24 223 EB Kontakt AS 224 Vitel AS 225 226 227 230 231 233 234 235 236 237 238 239 240 241

1067 Forbrukerkraft AS 91 Tussa-24 AS 12 EB Kontakt AS 1224 Vitel AS (tidligere SEA Norge AS) LOS AS Gudbrandsdal Energi B2C Energy AS Consoll AS Elkem Bjlvefossen AS Ustekveikja Energi AS

Spotpris eSpot Total E-spot Spotpris Spotpris - 2221 Noextras.net EB Kontakt 23 markedspris 2224 Extreme Spot 125 2227 2230 Markedskraft Lavpris Spotpris Spotpris

LOS eKunde 62 Gudbrandsdal Energi Lavpris 41 B2C Energy AS 1227 Consoll AS 1230 Elkem Bjlvefossen AS 100 Ustekveikja Energi AS - Lavpris 93 Rauma Energi Kraft AS - Sr 39 Rauma Energi Kraft AS Norge NO1 Telinet Energi AS - Telinet Online 86 Telinet Energi AS SKS Kraftsalg AS - Variabel 77 SKS Kraftsalg kraftpris sr SKS Kraftsalg - Enkel 77 SKS Kraftsalg Bod Energi Kraftsalg - E- spot 9 Bod Energi Kraftsalg Hadeland Energi Bredbnd AS 42 Hadeland Energi Strm AS Vitel AS (tidligere SEA Norge Vitel AS - Extreme standard 1224 AS) Lier Everk AS - @produkt 61 Lier Everk AS 78 Sognekraft AS

9 Spotpris - Enkel 2238 E-spot 162 Spotpris

242 Sognekraft AS - Innkjpspris 243

86 Lier Spotpris@ Sognekraft 33 Innkjpspris

Nord-Trndelag Elektrisitetsverk 31 NTE Marked AS - Variabel NO1 244 Fredrikstad EnergiSalg AS 1244 Fredrikstad EnergiSalg AS 245 Svorka Energi AS - Sr 84 Svorka Energi AS

2244 Spotpris

TabellarY
246 247 248 249 250 251 252 253 254 Svorka Energi AS - Innkjpspris Lrdal Energi A01 Lrdal Energi H01 Lrdal Energi S01 Odda Energi AS eSpot Ustekveikja Energi - Ustekveikja SPOT Ringeriks-Kraft Strm AS eSpot Gudbrandsdal Energi Lavpris (akonto) NorgesEnergi GUL e-STRM 84 60 60 60 35 Svorka Energi AS Lrdal Energi Lrdal Energi Lrdal Energi Odda Energi AS 118 42 Svorka innkjpspris Odda Energi AS eSpot

93 Ustekveikja Energi AS 57 Ringeriks-Kraft Strm AS 41 Gudbrandsdal Energi 34 NorgesEnergi AS Vitel AS (tidligere SEA Norge 1224 AS) 74 Skandiakraft AS 21 Fjordkraft AS 56 Kvam Kraftverk AS 34 NorgesEnergi AS 34 NorgesEnergi AS 34 34 34 34 34 NorgesEnergi AS NorgesEnergi AS NorgesEnergi AS NorgesEnergi AS NorgesEnergi AS

308 Markedskraft 217 eSpot Markedskraft Lavpris 126 Akonto 413

256 Vitel AS 257 Skandiakraft AS 258 Fjordkraft Web 260 Kvam Kraftverk AS - eKunde NorgesEnergi AS - Gul Spot 262 stfold NorgesEnergi AS - Gul Spot 263 Agder 264 NorgesEnergi AS - NO1 265 NorgesEnergi AS - NO2 266 NorgesEnergi AS - NO3 267 NorgesEnergi AS - NO4 268 NorgesEnergi AS - Gul Spot NorgesEnergi AS - Gul e-Strm - 273 NO1 NorgesEnergi AS - Gul e-Strm - 274 NO2 NorgesEnergi AS - Gul e-Strm - 275 NO3 NorgesEnergi AS - Gul e-Strm - 276 NO4 277 HurumKraft AS - Lavpris 278 Haugeland Kraft AS - NO1 279 Haugeland Kraft AS - NO2 281 NorgesEnergi AS - NO5 NorgesEnergi AS - Gul e-Strm - 282 NO5 283 Lrdal Energi R01 500 Test AS

Skandiakraft PrisGaranti Spotpris - Gul Spot 2262 stfold Spotpris - Gul Spot 2263 Agder 2268 Spotpris - Gul Spot

34 NorgesEnergi AS 34 NorgesEnergi AS 34 NorgesEnergi AS 34 NorgesEnergi AS 50 46 46 34 Hurum Kraft AS Haugaland Kraft AS Haugaland Kraft AS NorgesEnergi AS

34 NorgesEnergi AS 60 Lrdal Energi 1 Testleverandr

Tabell 7.7 Del 2 av omkodingsliste av data fr den gamle kraftprisoversikta og over til den nye kraftprisoversikta omkoding av standard variabelpris, fastpris 1. r og fastpris 3 r. ID i kollonne 1 visar til den gamle leveradrIDen, jf tabell 7.6
ID
1 2

Standard Variabel Pris


74 Norekraft lokal 3002 Standard variabel pris

Fastpris 1. r
4001 Fastpris 1 r 4002 Fastpris 1 r

Fastpris 3 r

ID

Produkt

ID

Produkt

ID

Produkt

ZVedlegg
3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 353 3004 384 3006 91 224 3009 3010 3011 83 3013 290 99 3016 232 265 Standard variabel pris Standard variabel pris Variabel Standard variabel pris Variabel kraftpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Flytende Strm Standard variabel pris Variabel pris A01 Standard variabel pris Standard variabel pris Standard 227 389 17 4012 4013 4014 394 234 76 181 281 52 47 4026 92 138 4029 187 292 132 271 7 414 71 4045 4046 136 113 105 4051 72 331 4054 Fast kraftpris 1 r Fastpris Boligstrm fast Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris Fast Fastpris ett r - 100 % fornybar energi Fastpris Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fast pris 1 r Fastpris Fastpris 1 r Trondheim Kraft Fastpris 1 r Sognekraft Fastpris Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris Fastpris 1 r 5003 18 5012 395 235 5018 282 5023 5025 5026 140 5029 188 5032 8 411 5043 5045 5046 137 114 108 5051 5052 5053 Fastpris 3 r Boligstrm fast Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris Fastpris 3 r Fastpris Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Trondheim Kraft Fastpris Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r

3019 Standard variabel pris 280 75 3022 53 277 3025 309 117 146 3029 218 190 3032 157 393 320 233 3037 3038 88 209 256 3042 32 200 3045 3046 3047 116 289 107 51 3052 3053 245 3055 Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - Pluss Standard variabel kraftpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Svorka garantipris nord Standard variabel pris Standard variabel pris Variabel kraftpris Variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Variabel SFE Standard Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Trondheim Kraft Web Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Sognekraft Standardpris Standard variabel kraftpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Variabel pris Standard variabel pris Variabel pris JotunKraft Standard Standard variabel pris Standard variabel pris Variabel kraftpris Standard variabel pris -

TabellarAA
Eidfjord Standard variabel pris Variabel kraft Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Variabel pris Standard variabel kraftpris Variabel kraftpris Standard variabel pris Lrdal Energi - A01 variabel Variabel pris

56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106

3056 25 3058 3059 270 3061 3062 112 19 201 3067 397 176

4056 248 182 269 109 16 401 4067 4068 173

Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris Fastpris Fastpris 1 r Fastpris 1. r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r

5056 249 5059 110 402 5067 5068 174 5070 223 5074 153 5076 5078 5079 5080 5081 5083 5084 339 5088 5091 178 5096 15

3070 Standard variabel pris - Hol 220 3072 3073 210 407 3076 3077 35 100 43 3081 3082 3083 258 3085 193 3087 216 3089 6 285 3092 159 180 3095 37 3097 3098 3099 3100 3101 168 3103 3104 3105 3106 Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel kraftpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel kraftpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Tindekraft Aktiv Standard variabel pris Variabel pris 100% fornybar strm Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel Standard variabel pris Rollagkraft Variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - Vinje og Tokke kommune Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel kraftpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - l

4070 Fastpris 1 r - Hol 222 4072 212 404 4076 24 97 44 4081 267 4083 253 338 214 4090 4091 4093 177 36 351 4100 14 167 250 4104 Fastpris Fastpris 1 r Fastpris Fastpris 1r Fastpris 1 r Fastpris Fast pris Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris Fastpris 1 r Tindekraft Fastpris 1 r 1-rs fastpris 100% fornybar strm Fastpris Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r 1-rs fastpris Fastpris Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris Fastpris 1 r

Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r - Hol Fastpris Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r 3-rs fastpris 100% fornybar strm Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris

BBVedlegg
107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 3107 199 3109 3110 3111 89 3113 3114 3115 3116 Standard variabel pris Standard variabel Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris NEAS Basispris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris 4107 254 4112 4114 Fastpris 1 r FastKraft 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r 418 5112 5114 5117 5118 5121 5126 5133 5134 FastKraft 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r - Fl Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r

3117 Standard variabel pris - Fl 3118 3119 3120 3148 3122 3123 3124 3125 286 3127 3128 3129 3130 3131 3132 3133 3134 3135 3136 3137 3138 77 3140 3141 3142 3144 3145 3146 3147 3148 3149 3150 3151 332 3153 3154 3155 3156 3157 3158 3159 3160 3161 Standard variabel pris Standard variabel pris - Direkte Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Variabelpris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - Gol Standard variabel pris - Nes

4117 Fastpris 1 r - Fl 4118 4121 316 4133 4134 287 Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris 1 r Fastpris

TabellarCC
162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 179 194 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 219 221 222 223 224 225 3162 3163 3164 3165 3166 3167 3168 3169 3170 3171 3172 3173 3174 3175 3176 3179 3194 3196 3197 246 3199 39 3201 3202 3203 3204 3205 3206 320 134 306 77 78 360 307 30 400 3222 Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - Fl Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - Karmsund Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel kraftpris - Rein Vossakraft Standard variabel pris GUL STRM Standard variabel pris - Tyssedal Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris Standard variabel pris - Asker/Brum Standard variabel pris - Seljord og Tinn kommune SFE Standard Standardpris A014 Variabelpris Direkte Variabelpris Standard variabel pris A015 Variabel Pris Total Standard Standard variabel pris 12 Fastpris - Rein Vossakraft 5200 5207 141 5210 5211 5213 5215 5224 300 Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r Fastpris 3 r - Strm Fastpris 3 r - Direkte Fastpris 3 r - st Fastpris 3 r Fastpris 3 r - Extreme spot eKunde Fastpris 3 r

4200 Fastpris 1 r 95 139 362 158 SFE Fast Fastpris 1 r Fastpris 1 r Direkte fastpris

4213 Fastpris 1 r - st 219 4217 Varangeravtalen 1 r Fastpris 1 r

3224 Standard variabel pris 298 Standardpris eKunde

4225 Fastpris 1 r - eKunde

DDVedlegg
226 227 230 231 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 256 257 258 260 262 263 264 265 266 267 268 273 274 275 276 277 278 279 281 282 283 500 124 244 311 185 361 3236 3237 3240 87 3243 104 69 64 63 40 151 101 373 375 379 381 374 376 380 382 317 154 155 377 378 396 386 Variabel Lavpris Standard variabel pris Variabel lavpris Standard variabel pris NO1/NO2/NO5-100% fornybar Telinet Online Standard variabel pris - Sr Standard variabel pris - Enkel Standard variabel pris - Extreme standard Standard variabel pris@ Standard variabel pris - NO1 Svorka garantipris sr Lrdal Energi - A01 variabel Lrdal Energi - H01 variabel Lrdal Energi - S01 variabel GUL e-STRM Fjordkraft Web Kvam Kraftverk eKunde GUL STRM NO1 GUL STRM NO2 GUL STRM NO3 GUL STRM NO4 GUL e-STRM NO1 GUL e-STRM NO2 GUL e-STRM NO3 GUL e-STRM NO4 HurumKraft Lavpris Standard variabel kraftpris NO1 Standard variabel kraftpris NO2 GUL STRM NO5 GUL e-STRM NO5 Lrdal Energi - R01 variabel Standard2010 4256 387 Fastpris 1 r Fast test 5256 5500 Fastpris 3 r Fastpris 3 r

FigurarEE

7.7 Figurar
Figur 7.6 Dei fem prisomrda for spotpris i Noreg

Kjelde: Statnett (2011)

Figur 7.7 Kraftpris, nettleige og avgifter for hushald, kvartalsvis.

Kjelde: SSB (2011a)

FFVedlegg

Figur 7.8 Historisk utvikling av nettleige og avgifter p kraft

Kjelde: NVE (2011a)

Figur 7.9 Kampanje fr Fortum eSpot Den billigste avtalen

Kjelde: Fortum (2011) Fortum endra nettsida vren 2011 og bilete er henta fr den gamle versjonen av nettsida. Bilete ligg per 26.04.2011 framleis ut p nettsidene til Fortum. Sjlv om Fortum har endra nettsidene er det framleis ingen Mini eSpot finne i produktoversiktene til Fortum. Fortum reklamerar derimot ikkje lenger eSpot som Den billigste avtalen.

FigurarGG

Figur 7.10 Fordeling av hushaldskundar knytt til andre kraftleverandrar enn den dominerande etter relativt storleik p leverandren
12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 %
2007 Q1 2009 Q1

14 %

Nr 2

2007 Q2 2009 Q2

2007 Q3 2009 Q3

Nr 3

2007 Q4 2009 Q4

Nr 4

2008 Q1 2010 Q1

2008 Q2 2010 Q2

Nr 5

2008 Q3 2010 Q3

Andre

2008 Q4 2010 Q4

Kjelde: NVE

NVE fr ikkje inn informasjon om kven leverandrane er, og der er derfor vanskeleg tolke spesielt meir ut av informasjonen. Men, som figuren viser, er det tydelege teikn p at den nest strste leverandren str sterkt i marknaden.
500 450

Figur 7.11 Optimal bytestrategi mellom spot- og standard variabelprisavtale.


400 350 300 250 200 150 100 50 -

Estimert vekeskostnad i kroner

Q1

Q2

Q3

Q1

Q2

Q3

Q1

Q2

Q3

Q1

Q4

Q4

Q4

Q2

2007

Kjelde: Konkurransetilsynet og Nord Pool Spot. Vekta med rsforbruk p 20.000 kWh. Periodar med bltt er det best ha spotprisavtale, periodar med raud farge er det best med dei nye lgprisversjonane av standard variabelprisavtalar.

Lgprisavtalar

2008

Spotpris

2009

2010

Q4

Q3

HHVedlegg

Figur 7.12 Kampanje fr Hafslund Strm AS: Billigere enn mange tror

Kjelde: Hafslund (2011b)

Figur 7.13 Kampanje fr Telinet Energi p hovudsida til smp.no

Kjelde: Sunnmrsposten (2011b)

FigurarII

Figur 7.14 Eksempel p korleis innkjpspris og marknadskraft blir illustrert ulikt

Kjelde: Telinet Energi (2011c)

Figur 7.15 Kampanje fr Tafjord Mareks AS Tafjord Engros

Kjelde: Sunnmrsposten (2011a, s. 3)

JJVedlegg

Figur 7.16 Kraftleverandrar i Kraftalliansen som str bak Garantikraft


Figur 2.1 Figur 3.1 Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Figur 3.6 Figur 3.7

Kjelde: Fusa Kraftlag (2011)

7.8 Figuroversikt

Figur 3.8 Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 3.11 Figur 4.1 Figur 4.2 Figur 4.3 Figur 7.1

Grafisk framstilling av respons fr kundar p prisdifferanse 14 Tal p leverandrar med fleire standard variabelprisavtalar 22 Tredjegrads prisdiskriminering hj Hafslund mot systemprisen til Nord Pool Spot 24 Del av hushaldskundar knytt til dominerande leverandr 32 Fordeling av standardkontraktane blant hushaldskundar 34 Leverandrbyte av hushaldskundar mot spotpris 36 Medieoppslag om kraftpris mot systemprisen p Nord Pool Spot 37 Differanse mellom dyraste og billegaste landsdekkjande standard variabelprisavtale 38 Kva kunde er ignorant? 38 Talet p meldepliktige kraftavtalar og leverandrar 40 Pslag over spotprisen fr alle landsdekkjande spotprisavtalar 42 Pslag over spotprisen fr alle regionale spotprisavtalar 43 Eksempel p oppdeling av like avtalar hj EB Handel AS og Lyse AS 61 Tal p kraftavtalar med og utan meldeplikt 63 Differanse mellom vekta innkjpsprisar og spotprisen p Nord Pool Spot for tilsvarande prisomrde 66 Grafisk framstilling av prisar p utvalde standard variabelavtalar inkludert maks, min, median og gjennomsnitt for alle avtalar E

Figur 7.2 Grafisk framstilling av maks, min, median og gjennomsnitt for alle landsdekkjande standard variabelavtalar F Figur 7.3 Grafisk framstilling av maks, min, median og gjennomsnitt for alle ikkje- landsdekkjande standard variabelavtalar G Figur 7.4 Den konstruerte referanseprisen versus systemprisen til Nord Pool Spot K Figur 7.5 Avvik dei fem omrdeprisane har fr systemprisen i prosent av systemprisen p Nord Pool Spot L Figur 7.6 Dei fem prisomrda for spotpris i Noreg EE Figur 7.7 Kraftpris, nettleige og avgifter for hushald, kvartalsvis. EE Figur 7.8 Historisk utvikling av nettleige og avgifter p kraft FF Figur 7.9 Kampanje fr Fortum eSpot Den billigste avtalen FF Figur 7.10 Fordeling av hushaldskundar knytt til andre kraftleverandrar enn den dominerande etter relativt storleik p leverandren GG Figur 7.11 Optimal bytestrategi mellom spot- og standard variabelprisavtale. GG Figur 7.12 Kampanje fr Hafslund Strm AS: Billigere enn mange tror HH Figur 7.13 Kampanje fr Telinet Energi p hovudsida til smp.no HH Figur 7.14 Eksempel p korleis innkjpspris og marknadskraft blir illustrert ulikt II Figur 7.15 Kampanje fr Tafjord Mareks AS Tafjord Engros II Figur 7.16 Kraftleverandrar i Kraftalliansen som str bak Garantikraft JJ

TabelloversiktKK

7.9 Tabelloversikt

Tabell 3.1 Andregrads prisdiskriminering fr Ustekveikja Energi AS 18 Tabell 3.2 Andregrads prisdiskriminering fr Gudbrandsdal Energi 19 Tabell 3.3 rleg differanse mellom prisdiskriminerande avtalar hj Gudbrandsdal Energi ved forbruk p 20.000 kWh 20 Tabell 3.4 Tredjegrads prisdiskriminering fr Hafslund Strm AS 23 Tabell 3.5 rleg differanse mellom prisdiskriminerande avtalar hj Hafslund Strm AS ved forbruk p 20.000 kWh 24 Tabell 3.6 Tredjegrads prisdiskriminering fr Fjordkraft 25 Tabell 3.7 rleg differanse mellom prisdiskriminerande avtalar hj Fjordkraft ved forbruk p 20.000 kWh 25 Tabell 3.8 Mogeleg gevinst ved byte bort fr utvalde standard variabelprisavtale og over til gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale 29 Tabell 3.9 Mogeleg gevinst ved byte fr regional standard variabelprisavtale og over til landsdekkjande avtale. 30 Tabell 3.10 Mogeleg gevinst ved byte fr lgprisavtale og over til gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale. 31 Tabell 3.11 Regresjonsresultat for landsdekkjande standard variabelprisavtalar veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007 49 Tabell 3.12 Regresjonsresultat for landsdekkjande standard variabelprisavtalar fr veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 49 Tabell 3.13 Regresjonsresultat for lgprisversjonen av landsdekkjande standard variabelprisavtalar fr veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 50

LLVedlegg

Tabell 3.14 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for landsdekkjande standard variabelprisavtalar - veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007 51 Tabell 3.15 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for landsdekkjande standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 51 Tabell 3.16 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest av lgprisversjonane av landsdekkjande standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 52 Tabell 3.17 Regresjonsresultat for regionale standard variabelprisavtalar veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007 53 Tabell 3.18 Regresjonsresultat for regionale standard variabelprisavtalar veke 20 i 2007 og fram til og med veke 8 i 2011 54 Tabell 3.19 Regresjonsresultat for lgprisversjonen av regionale standard variabelprisavtalar veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 55 Tabell 3.20 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for regionale standard variabelprisavtalar - veke 1 i 2001 til og med veke 19 i 2007 56 Tabell 3.21 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest for regionale standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 57 Tabell 3.22 Pslag, gjennomslagskraft og homogenitetstest av lgprisversjonane av regionale standard variabelprisavtalar - veke 20 i 2007 til og med veke 8 i 2011 58 Tabell 7.1 Mogeleg gevinst ved byte mellom ulike landsdekkjande standard variabelprisavtalar, og ein optimal bytestrategi mellom same avtalar. Alle prisar utan mva. M Tabell 7.2 Mogeleg gevinst ved byte bort fr standard variabelprisavtale og over til gjennomsnittleg landsdekkjande spotprisavtale Alle prisar utan mva. N Tabell 7.3 Mogeleg gevinst ved byte fr regional standard variabelprisavtale og over til landsdekkjande avtale. Alle prisar utan mva. N Tabell 7.4 Samanlikning av lgprisavtalar opp mot systemprisen p Nord Pool Spot. O Tabell 7.5 Tal p kraftavtalar med og utan meldeplikt, leverandr for leverandr. O Tabell 7.6 Del 1 av omkodingsliste av data fr den gamle kraftprisoversikta og over til den nye kraftprisoversikta omkoding av kraftleverandr og spotpris. T Tabell 7.7 Del 2 av omkodingsliste av data fr den gamle kraftprisoversikta og over til den nye kraftprisoversikta omkoding av standard variabelpris, fastpris 1. r og fastpris 3 r. ID i kollonne 1 visar til den gamle leveradrIDen, jf tabell 7.6 Y

Rate