You are on page 1of 2

Seksjon 5.

2…
Oppgave 6
2 1 2
2
Vi skal vise at alle -tegradspolynomer der er et oddetall har minst én reell rot.
Siden den ledende koeffisienten ikke kan være lik null, deler vi på den, og får da
funksjonen ( ) :
( )
n n
n
n n
f x
f x x a x
+
= + +
1 0
...
Vi vet fra før at alle polynomer er kontinuerlige i hele . Derfor må man en
0 slik at ( ) 0, og en 0 slik at ( ) 0. Av skjæringssetningen kan en da
konkludere med at ( ) må ha minst én
a x a
a f a b f b
f x
+ +
> > < <
reell rot, og dette vil bevise påstanden.


Først skal vi se at vi kan finne en 0 slik at for alle er
0 der 0 og 0.
( ) 0. Deler på og flytter over.
/
Hvis 0 er påstanden opplagt sann, siden venstresiden må
N n
n N n n
N n
X x X
ax bx N n a
x ax b x
x b a
b
÷
÷
> >
+ > > > >
+ >
> ÷
> være positiv når 0.
Da kan en sette 0. Så var det tilfellet 0 :
/
Ved å sette / ser vi at a 0 når .
Av denne setningen følger det at det må finnes -er slik at disse likning
N n
N n N n
x
X b
x b a
X b a x bx x X
x
÷
÷
>
= <
> ÷
= ÷ + > >
2 1 2
2 2
2 1 2 1
2 1 2 1
2 1 2 2
2 2 2 2
2 1
1 1
2 1
0 0
0
ene oppfylles:
1
(1) 0 når
2 1
1
(2) 0 når
2 1
1
(3) 0 når
2 1
1
(2 ) 0 når
2 1
1
(2 1) 0 når
2 1
Hvis max{
n n
n n
n n
n n
n n
n n
n
n
x a x x X
n
x a x x X
n
x a x x X
n
n x a x x X
n
n x a x X
n
X X
+
+ ÷
÷ ÷
+ ÷
÷ ÷
+
+
+ > >
+
+ > >
+
+ > >
+
+ > >
+
+ + > >
+
=
1 2 1
2
1 2 1 2 2 1
2 2 1 1 0
0
, ,..., } må alle disse likningene oppfylles når .
Vi legger dem sammen og får
1
... ( ) 0.
2 1
Altså vil f.eks. ( 1) 0.
n
n
k k n n n
k n n
k
X X x X
x a x x a x a x a x a f x
n
f X
+
+ + ÷
÷
=
>
| |
+ = + + + + + = >
|
+
\ .
+ >
¿


Seksjon 5.2…
Oppgave 6…
Så skal vi vise at det finnes en 0 slik at når er
0 når 0 og 0. Dessuten skal her være et oddetall.
( ) 0
Anta at er partall.
Vi deler på 0 og sitter da igjen med

N n
n N n
n
X x X
ax bx N n a N
x ax b
n
x
x
÷
< <
+ < > > >
+ <
>
/ .
Her må være oddetall, og da finnes det en reell ( )-te-rot av H.S.
/
Vi velger altså / .
Anta at er oddetall.
Vi deler på 0 og får
/ .
Her m
N n
N n
N n
n
N n
b a
N n N n
x b a
X b a
n
x
x b a
÷
÷
÷
÷
< ÷
÷ ÷
< ÷
= ÷
<
> ÷
å eksponenten på venstresiden være et partall, siden og er oddetall.
Hvis uttrykket til høyre er negativt, vil påstanden gjelde for alle 0, siden
eksponenten er et partall. Da kan vi ganske
N n
x <
enkelt velge 0.
Hvis uttrykket til høyre er positivt, kan vi trekke ut roten av begge sider.
/ (dette alternativet forkastes) eller / .
Ved å sette / ser vi at lik
N n N n
N n
X
x b a x b a
X b a
÷ ÷
÷
=
> ÷ < ÷ ÷
= ÷ ÷
2 1 2
2 2
2 1 2 1
2 1 2 1
2 1 2 2
2 2 2 2
ningen vil gjelde for alle .
På samme måte som ovenfor setter vi opp 2 1 uttrykk:
1
(1) 0 når
2 1
1
(2) 0 når
2 1
1
(3) 0 når
2 1
(2 )
n n
n n
n n
n n
n n
n n
x X
n
x a x x X
n
x a x x X
n
x a x x X
n
n
+
+ ÷
÷ ÷
+ ÷
÷ ÷
<
+
+ < <
+
+ < <
+
+ < <
+
2 1
1 1
2 1
0 0
2
1 2 1 2 2 1
2 2 1 1 0
0
1
0 når
2 1
1
(2 1) 0 når
2 1
Vi legger dem sammen og får
1
... ( ) 0.
2 1
Altså vil f.eks. ( 1) 0.
Vi har funnet to verd
n
n
n
k k n n n
k n n
k
x a x x X
n
n x a x X
n
x a x x a x a x a x a f x
n
f X
+
+
+ + ÷
÷
=
+ < <
+
+ + < <
+
| |
+ = + + + + + = <
|
+
\ .
÷ <
¿
ier og slik at ( ) 0 og ( ) 0, og med det er beviset avsluttet. a b f a f b > <

Anta at n er oddetall. Hvis uttrykket til høyre er negativt. vil påstanden gjelde for alle x  0...Seksjon 5.  a1 x  a0  f ( x )  0. siden N og n er oddetall. Da kan vi ganske enkelt velge X  0. siden eksponenten er et partall.eks.  k 0 Altså vil f. x  N  n b / a (dette alternativet forkastes) eller x   N  n b / a . Vi deler på x n  0 og får x N  n  b / a. Her må N  n være oddetall. kan vi trekke ut roten av begge sider. .S. Vi deler på x n  0 og sitter da igjen med x N  n  b / a. og med det er beviset avsluttet. På samme måte som ovenfor setter vi opp 2n  1 uttrykk: 1 (1) x 2 n 1  a2 n x 2 n  0 når x  X 2 n 2n  1 1 (2) x 2 n 1  a2 n 1 x 2 n 1  0 når x  X 2 n 1 2n  1 1 (3) x 2 n 1  a2 n  2 x 2 n  2  0 når x  X 2 n 2 2n  1 1 x 2 n 1  a1 x  0 når x  X 1 2n  1 1 (2n  1) x 2 n 1  a0  0 når x  X 0 2n  1 Vi legger dem sammen og får (2n)   2n  1 x    ak x k   x 2 n 1  a2 n x 2 n  a2 n 1 x 2 n 1  . Her må eksponenten på venstresiden være et partall. Hvis uttrykket til høyre er positivt.2… Oppgave 6… Så skal vi vise at det finnes en X  0 slik at når x  X er ax N  bx n  0 når N  n  0 og a  0. Ved å sette X   N  n b / a ser vi at likningen vil gjelde for alle x  X . x  N  n b / a Vi velger altså X  N  n b / a . Dessuten skal N her være et oddetall. 2n  1 k 1 Vi har funnet to verdier a og b slik at f (a)  0 og f (b)  0. f ( X  1)  0. x n (ax N  n  b)  0 Anta at n er partall. og da finnes det en reell ( N  n)-te-rot av H.

- 3  37   '0/80990   3 . .

 3    3   37    3  3      3  . 807.2203417     .9/09213308 078.  .9/88033030455108     3  ./033080933031 07/09.0/8803303045510837   '007/028. .  . 3   3  37    3 3      3  .   37   3    3     3  . 3    3  ..      3 3    98.      3  <2.  37   3  . 3   3 .9.  1   .1 08 1     3  . 3    3   37    3  3    3    3  .8  2.

.  088:9038. .  3 39..9/091330803  8.80.  - 3  37  3 K 4. ¾©°   ½½–f   $8.  3 .937   07 .79. 07.0320/   3  . '/0075 3  489907/.93 075.. 70094//09.

 4/. . $    3 . 704//09. 072 3 ..13308/0903700  3 90 749.

. .98  39.  3 '.93 074//09. .007.

. '/0075 3  417   3  .

9 .9 .9700:974903.3/030/0147.8:997099 70075489.. .3.8:997099 700730. .00  . 70095.0389708/03.0  8/03 085430390307095.589.-008/07    3 ..3.79.79.3800309. 8/03 43 074//09. .9.. 07208543039035.

.09147.9.8908 007   3 .  /0990.9073.

'0/80990   3 . .

 3   3  .0/0147.91 .1 08 1    3  .8:9909 .     3 3    98.  .  37   3   3  '007/028..809.455 3 :997     3  .03147809907.  1    '.2202908424.   37    3     3  .0   !8. 420//0907-0. 4.93303.  41 ..07/07. 3    3   37    3   3      3  .8.71:330994. 3   3  37    3 3     3  . .2203417 3      . 3  3 . 3    3   37    3   3     3  . 807.