You are on page 1of 26

5. utgave.

Desember 2011 Klima og helse på tallerkenen

Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles fritt med kollegaer og venner

Norsk Nettverk for Klima og Helse

Innhold
Klima og helse på tallerkenen Lars Thore Fadnes (redaktør) Frukt og grønt som medisin Siv Kjølsrud Bøhn Mat for fremtiden: Hvordan kan vi spise verden bedre? Kaisa R. Hautala Info om årsmøte for Norsk nettverk for klima og helse Redaktøren God, kjøttfri mandag! Gunhild A. Stordalen Smakebit fra fersk litteratur: Bysykling bedrer helse og gir færre dødsfall Redaktøren Fysisk aktivitet og friluftsliv for kropp, sinn og miljø Sigmund Hågvar Norsk nettverk for klima og helse med innspill til Utenriksdepartementet Redaktøren Norsk nettverk for klima og helse støtter opp under britisk uttalelse for handling mot klimaendringene Redaktøren Kåring av Årets hverdagshelt for klima og helse 2011 Redaktøren Nyttig info og linker Foto på forsiden Andrew Michaels, CC BY 2.0 (Flickr) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Redaktør og lay-out Lars Thore Fadnes (klimaoghelse@fadnes.net) Utgiver Norsk nettverk for klima og helse

Side 2 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Klima og helse på tallerkenen
Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse, forsker ved Senter for Internasjonal Helse og lege ved Haukeland universitetssykehus
Dette nummeret av Bærekraftig helse – Klima og helse på tallerkenen – har et særlig fokus på mat. Hva vi legger på tallerkenen er nemlig noe av det som har størst betydning både for klimaet så vel som for vår egen helse. Både matproduksjonen i seg selv og plassforbruket varierer i stor grad mellom ulike typer mat. Husdyrproduksjonen står alene for 18 % av de globale menneske¬¬skapte klima¬gass¬utslippene – mer enn hele transportsektoren. Tallene for Norge er også tilsvarende. Husdyrproduksjonen har ikke bare betydelige klimautslipp. De er også ansvarlig for størstedelen av vannforbruket i verden og en stor andel av verdens arealbruk av dyrkbare områder. Mye av dette er på områder hvor regnskog hugges ned, noe som har katastrofale konsekvenser. Norge kunne vært selvforsynte med mat, men på grunn av at vi i stor grad satser på husdyrhold er situasjonen at vi er nettoimportør av rundt halvparten av maten vi spiser og legger ytterligere press på verdens matproduksjon i en verden der mange nå rammes av sult. Kaisa Hautala kommer inn på disse aspektene i sin artikkel om hvordan vi kan spise verden bedre. Det som også er spennende, er at det kommer fram stadig flere fordeler ved å spise mye av den mest klimavennlige maten. Siv Kjølsrud Bøhn har forsket på effekten av et økt inntak av frukt og grønnsaker og forteller om hvordan dette kan ha mange store positive helseeffekter, som for eksempel redusert risiko for utvikling av en rekke kroniske sykdommer. Dette gjelder både hjerte- og karsykdom, Alzheimers sykdom, diabetes type 2 og enkelte krefttyper. Mye tyder på at det er en miks av mange ulike stoffer i planter som bidrar til denne effekten, og ikke bare enkeltstoffer. Dette kan forklare at mange studier der man har studert effekten av tilskudd av enkelte antioksidanter har hatt lite effekt, noe dere får lese mer om i artikkelen om frukt og grønt som medisin. For å få et sunt og klimavennlig kosthold vil det for mange være nødvendig med en del endringer i egne vaner og mønstre. Det er nettopp hva vi gjør i hverdagen som teller mest. Gunhild Stordalen skriver om hvordan ”kjøttfri mandag” kan være en god start mot et sunnere og mer klimavennlig kosthold. I mange land er faktisk ”Meatless Monday” blitt et kjent og kjært konsept – og mange storbyer har allerede gjort en solid innsats for å få en alternativ mandagsmeny i kantiner og serveringssteder. I dette nummeret av Bærekraftig helse finner du også en artikkel av Sigmund Hågvar om fysisk aktivitet og friluftsliv som medisin for en frisk kropp, et sunt sinn og et bedre miljø. Vi presenterer også noen ferske studier viser også at bysykling bedrer helse og gir færre dødsfall. Norsk nettverk for klima og helse har nylig kommet med et innspill til Utenriksdepartementet i forkant av klimaforhandlingene i Durban og støttet opp under britisk uttalelse for handling mot klimaendringene. Du kan også lese mer om dette i denne utgaven. Norsk nettverk for klima og helse vil 15. desember holde årsmøte i Oslo der vi legger opp kursen for videre arbeid i 2012. For øvrig vil vi i begynnelsen av 2012 kåre ”Årets hverdagshelt for klima og helse 2011” der du kan nominere kandidater.

Side 3 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse
Til slutt kommer en ny oppfordring til dere alle om å videreformidle at klimaendringene handler om mer enn bare temperatur¬endringer. En måte å gjøre dette på er å videresende tidsskriftet til venner og kjente eller skrive ut en versjon som kan legges på legekontoret eller på sykehuset. Kanskje
Kilder Bærekraftig helse nr 5 2011 http://barekraftighelse5.klimaghelse.com/

aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen. Skal vi få en bedre verden, trenger vi nemlig å ta i et tak alle sammen. Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!

Foto: Enric Archivell (Flickr, CC -BY-NC-SA 2.0)

Side 4 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Frukt og grønt som medisin
Siv Kjølsrud Bøhn University of Western Australia, Perth (Intervjuet av Lars Thore Fadnes) Inntak av frukt og grønnsaker reduserer risiko for utvikling av en rekke kroniske sykdommer . Siden frukt og grønnsaker er rike på antioksidanter har det vært foreslått at antioksidantene fra mat gir ekstra beskyttelse mot oksidering i kroppen. Frukt og grønnsaker inneholder derimot ti-tusenvis av ulike plantekjemikalier. De fleste av disse har antioksidant egenskaper, men de har også mange andre egenskaper. Dette har Siv Kjølsrud Bøhn sett nærmere på. Siv Kjølsrud Bøhn disputerte 23. September 2011 med doktorgradsavhandlingen «Antioxidant-rich foods induce genes associated with stress defence. Implications for cancer and other oxidative stress related conditions», hvor hun ved hjelp av bl.a. microarrayteknologi har undersøkt hvordan antioksidantrik mat påvirker genaktiviteten i blodceller [1]. Hva er bakgrunnen for at dere ønsket å studere effekter av antioksidantrik mat på molekylære prosesser som genaktivitet? - Inntak av frukt og grønnsaker reduserer risiko for utvikling av en rekke kroniske sykdommer men det er ikke klart hvilke stoffer som er ansvarlige for denne effekten eller hvordan de virker på de cellulære mekanismene. Vi ønsket å se om inntak av antioksidantrik mat kunne påvirke genaktiviteten i blodceller fordi det ville kunne gi oss informasjon om mulige virkningsmekanismer. Resultatene, som ble publisert i BMC medicine i 2010, tyder på at et kosthold rikt på antioksidanter øker kroppens forsvars- og reparasjonsprosesser ved å stimulere genene, og dermed beskytter mot utviklingen av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, Alzheimer og kreft [2]. Er det antioksidantene i denne dietten som har denne effekten på genaktiviteten? -Vi kan ikke vite om det er antioksidantene som har denne effekten på genaktiviteten. De antioksidantrike diettene som deltakerne i studiene har inntatt inneholder et høyt nivå av antioksidanter, men er også stappfull av mange ulike plantekjemikalier (fytokjemikalier) som kan ha andre bioaktive egenskaper. Hvordan kan dere måle om maten kan påvirke genene? - Vi benytter oss av en avansert og effektiv teknologi (microarrays) som gjør det mulig å analysere genaktivitet eller genekspresjon (RNA-nivåer), det vil si i hvilken grad gener er skrudd av eller på – for tusenvis av gener. Vi har brukt en type microarray som har alle genene representert på en 1x1 cm stor chip til å måle genaktivitet i blodceller (figur 1). Vi tar en blodprøve før intervensjonen starter og etter

Side 5 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse avsluttet diett. Dermed får vi et mål på hvordan genaktiviteten forandres i løpet av intervensjonsperioden for ca 20 000 gener. Endringene i gruppen som spiste den antioksidantrike dietten ble sammenliknet med endringene i en kontrollgruppe. Ulike statistikk- og bioinformatikk verktøy ble deretter benyttet for å tolke resultatene. Ekspertpanelet, eller arbeidsgruppen, som under ledelse av professor Rune Blomhoff har satt sammen denne rapporten, anbefaler at vi spiser mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, men ikke så mye bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

I rapporten oppsummeres resultatene av forskning på Ved hvilke sykdommer Siv Kjølsrud Bøhn har arbeidet i helseeffektene eller sykdomsmekanismer forskningsgruppen til professor Rune av frukt, bær og viser forskningen mest Blomhoff ved Avdeling for grønnsaker slik: effekt av et kosthold rikt Ernæringsvitenskap ved Det • Inntak av frukt, på frukt og grønnsaker? medisinske Fakultet, Universitetet i bær og Oslo, siden 1998. Hun har vært - Det er godt grønnsaker involvert i en rekke dokumentert at et reduserer risiko forskningsprosjekter, derav flere kosthold rikt på plantefor koronar kliniske intervensjonstudier, hvor basert mat kan beskytte målsetningen har vært å finne ut hjertesykdom, mot utvikling av mange hjerneslag, hvordan antioksidantrike matvarer kroniske alders relaterte kan påvirke helse. For tiden jobber metabolsk sykdommer slik som hun ved University of Western syndrom og høyt Australia, Perth, hvor hun fortsetter kardiovaskulare blodtrykk samt forskningsarbeidet med å undersøke sykdommer og kreft [3, kreft i en rekke 4]. Et kostholdsmønster helseeffekter av frukt og grønnsaker ulike organer basert på den såkalte • Inntak av fiber middelhavsdietten (”Mediterranean fra frukt, bær, grønnsaker og diet”) er et eksempel på en livstil som fullkornsprodukter reduserer risiko både er assosiert med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og type for en rekke kroniske aldersrelaterte 2-diabetes, kreft i tykk- og endetarm sykdommer. I tillegg er denne dietten • Inntak av matvarer med lav assosiert med økt overlevelse [5, 6]. energitetthet reduserer risiko for Middelhavsdietten er basert på et overvekt og fedme høyt inntak av frukt og grønnsaker, bønner, linser, kornprodukter, et Rapporten kan lastes ned på moderat til høyt inntak av fisk, lavt www.helsedirektoratet.no [7]. inntak av mettet fett, høyt inntak av umettet fett (særlig olivenolje), et Hva er det i frukt og grønnsaker lavt til moderat inntak av beskytter mot utviklingen av kroniske meieriprodukter, lavt inntak av kjøtt sykdommer? og et moderat inntak av alkohol, for det meste rødvin. - Vi vet ikke hvilke stoffer i frukt og grønnsaker som beskytter mot Den siste kostrådsrapporten fra utviklingen av sykdommer, men Nasjonalt råd for ernæring er den antioksidantene har blitt foreslått mest omfattende som sannsynlige kandidater. kunnskapsoppsummering om Antioksidanter er en fellesbetegnelse kosthold vi noen gang har hatt i Norge på molekyler som har evne til å [7]. Det gir også langt mer spesifikke beskytte andre molekyler fra å bli råd enn de tidligere rapportene.

Side 6 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011 oksidert. For mye oksidering kan skade cellene. Kroppen produserer egne antioksidanter for å motvirke oksidering og beskytter dermed mot skade og utvikling av sykdommer [8]. Siden frukt og grønnsaker er rike på antioksidanter har det vært foreslått at antioksidantene fra mat gir ekstra beskyttelse mot oksidering i kroppen. Det er imidlertid ikke mulig å si om det er antioksidantene som gjør oss mer beskyttet mot sykdom siden frukt og grønnsaker inneholder ti-tusenvis av ulike plantekjemikalier (fytokjemikalier). De fleste fytokjemikalier har antioksidant egenskaper, men de har også andre egenskaper som kan ha ulike effekter i kroppen (figur 2). Store kliniske utprøvninger med antioksidant tilskudd har vist seg å ikke ha positive effekter i forhold til sykdomsutvikling. I noen tilfeller har det til og med hatt negative effekter og resultert i økt mortalitet. Årsakene

Figur 1: Analysering av genekspresjon i blodceller starter med isolering av RNA etterfulgt av cRNA syntese og biotin innmerking som senere vil kunne resultere i et lyssignal. Deretter fragmenteres og hybridiseres biotinmerket cRNA til microarray chips. Hvert gen er representert ved et knippe prober i et lite punkt på chipen. Dersom det finnes store mengder RNA for et gen i prøven (pga høy genaktivitet) vil dette resultere i et sterkt lyssignal. Tilsvarende vil lav genaktivitet gi små mengder RNA og produsere et svakt eller ingen lyssignal. Lyssignalene blir deretter digitalisert til CEL filer før videre dataanalyse for sammenlikning av genekspresjon. (Figur er hentet fra doktoravhandling [1]. Bilder av microarrays er gjengitt med tillatelse fra Affymetrix).

Side 7 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse til at antioksidantsupplementer ikke har hatt de forventede positive effektene kan være mange. Blant annet kan for høy dosering ha vært et problem. Videre er det sannsynlig at antioksidantene virker i et nettverk og at det trengs et orkester av ulike antioksidanter for å hindre uønsket oksidering. Supplementer med en enkelt type antioksidant eller en kombinasjon av et par ulike typer antioksidanter vil ifølge denne teorien ikke ha optimal effekt. I tillegg kan andre egenskaper ved fytokjemikaliene være viktige for å beskytte mot sykdom for eksempel ved å optimalisere kroppens egne forsvarsystemer. Resultatene fra våre studier støtter denne teorien. I plantene har fytokjemikaliene mange ulike funksjoner. Blant annet beskytter de mot skadevirkningene av UV stråling, de gir farge til blomstene/fruktene og noen ganger fungerer de som beskyttelse mot å bli spist av dyr. Noen frukter grønnsaker og bær er spesielt rike på enkelte fytokjemikalier (Figur 3) mens andre har en bredere fytokjemikalie-profil. Det er usikkert hvilke biologiske effekter disse fytokjemikaliene har i kroppen vår men vi vet at enkelte stoffer kan akkumulere i bestemte vev. Et eksempel er lykopen fra tomat som akkumulerer i prostata vev. Det er derfor interessant at en sannsynlig årsakssammenheng er rapportert mellom inntak av lykopenholdig mat og redusert risiko for prostatakreft. Forsøk med celler og dyr har også gitt spennende resultater i forhold til mulige biologiske virkningsmekanismer for fytokjemikalier. For eksempel kan enkelte fytokjemikalier hindre kreftceller fra å dele seg [9], noen fytokjemikalier kan hemme aktivering av inflammasjon [10] og noen kan øke livslengden hos enkelte dyr [11]. Resultatene fra vår forskning, som er gjort på mennesker, tyder på at antioksidantrike matvarer kan kontrollere genene våre og på den måten påvirke kroppens eget forsvarsystem [2]. Det må imidlertid mye mer forskning til for å avdekke hvilke biologiske mekanismer som påvirkes og hvilke stoffer som er ansvarlige for denne effekten. Hvilke effekter ville en kunne forvente dersom nordmenn økte sitt inntak av frukt og grønt betraktelig? - Selv om inntak av frukt og grønt reduserer risiko for en rekke kroniske sykdommer er det usikkert hvor store de helsemessige effektene vil være ved å legge om kostholdet til 5 om dagen. Det finnes flere rapporter som har foretatt beregninger på helsemessige konsekvenser av forbedrede levevaner. ”World Health Report” fra WHO estimerte i 2002 at forbedrede levevaner ville øke gjennomsnittlig levealder i et land som Norge med 5-10 år [12]. Høyt inntak av frukt og grønt har i flere store rapporter blitt estimert til å senke kreftrisikoen med opptil 27 prosent [4, 13]. En stor internasjonal studie av 500 000 europeere publisert i Journal of the National Cancer Institute i fjor viser imidlertid en mye svakere sammenheng enn de tidligere estimater [14]. I meta-analyser av prospektive studier er hver porsjon av frukt og grønnsaker assosiert med 4% reduksjon i risiko for koronar hjertesykdom [15] og 5% reduksjon i risiko for slag [16]. En liknende metaanalyse fastslo at økt inntak av frukt og grønnsaker fra mindre enn 3 til mer enn 5 porsjoner pr dag er relatert til 17% reduksjon i risiko for koronar hjertesykdom[17]. Det er utrolig komplisert å studere hvordan omlegging av kosthold kan påvirke helse både fordi

Side 8 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011 sykdomsutvikling kan ta 20-30 år eller mer og fordi risikofaktorene som påvirker sykdomsprosessene er komplekse. Det er uansett sannsynlig at forbedringspotensialet i forhold til helseeffekter vil være større hos dem som har dårligst levevaner og et lavt daglig inntak av frukt og grønnsaker i utgangspunktet. I en prospektiv kohort studie som inkluderte data fra 4886 engelske individer ble det beregnet at fire levevaner (røyking, fysisk aktivitet, alkoholinntak og inntak av frukt og grønnsaker) kan forklare en forskjell på 12 år i kronologisk alder for de med de med best og de med de dårligste levevaner.

Ifølge de nye kostrådene utgitt av helsedirektoratet, er det imidlertid en meget liten andel av befolkningen som spiser fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig. Det er også store individuelle forskjeller i forhold til hvor mye frukt, bær og grønnsaker vi spiser. Andelen som spiser frukt, bær og grønnsaker daglig er høyere blant kvinner enn menn, blant eldre enn yngre aldersgrupper og blant de med lang utdanning sammenlignet med de med kortere utdanning. I 2007 opplyste så mange som 35 og 40 % at de spiste frukt og bær eller grønnsaker sjeldnere enn en gang om dagen [7].

Side 9 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse

Figur 3: Eksempler på matvarer som er spesielt rike på enkelte fytokjemikalier. Figuren er hentet fra doktoravhandlingen [1] Noen frukter og grønnsaker har fått et visst motestempel. Er det noen spesielle du ønsker å trekke fram som spesielt gunstige? - Generelt vet vi ikke om enkelte frukter, grønnsaker eller bær er sunnere enn andre. Selv om forskningen på helseeffekter av enkeltmatvarer ikke er omfattende nok til at man kan gå ut med kostholdsanbefalinger til den generelle befolkningen, finnes det noen eksempler på sannsynlig årsakssammenheng mellom inntak av enkeltmatvarer og redusert risiko for visse typer kreft. En slik sammenheng er rapportert for hvitløk og kreft i tykk- og endetarm, matvarer med karotenoider, (f.eks gulrot, tomat, spinat og appelsiner) og kreft i munn, svelg og strupehode, samt for lykopenholdige matvarer som tomat og prostata kreft. Det er også en sannsynlig gunstig årsakssammenheng mellom inntak av usaltede nøtter og hjerte- og kar sykdom [7]. I fremtiden vil vi mest sannsynlig vite mye mer om hvordan de enkelte matvarene er sammensatt og hvordan de påvirker vår helse og sykdomsutvikling. Målsetningen er å kunne gi mer spesifikke råd til den generelle befolkning og til å skreddersy kostråd for risikogrupper for å forebygge og til og med behandle sykdom. Inntil videre vil jeg anbefale å følge de nye kostrådene fra nasjonalt råd for ernæring [7]. Personlig velger jeg gjerne ”5 om dagen” fra frukt, bær og grønnsaker som har høy antioksidant kapasitet [18] fordi det er sannsynlig at disse matvarene også er rike på stoffer med mange ulike bioaktive egenskaper.

Side 10 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Referanser [1] Bøhn SK. Antioxidant-rich foods induce genes associated with stress defence: implications for cancer and other oxidative stress related conditions. Oslo: Unipub; 2011. [2] Bøhn SK, Myhrstad MC, Thoresen M, et al. Blood cell gene expression associated with cellular stress defense is modulated by antioxidant-rich food in a randomised controlled clinical trial of male smokers. BMC Med 2010;8:54. [3] Hu FB. Plant-based foods and prevention of cardiovascular disease: an overview. Am J Clin Nutr 2003;78:544S-51S. [4] World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective. Washington DC; 2007 Nov 1. [5] Trichopoulou A, Costacou T, Bamia C, Trichopoulos D. Adherence to a Mediterranean diet and survival in a Greek population. N Engl J Med 2003;348:2599608. [6] Trichopoulou A, Orfanos P, Norat T, et al. Modified Mediterranean diet and survival: EPIC-elderly prospective cohort study. BMJ 2005;330:991. [7] Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet; 2011. [8] Benzie IF. Evolution of antioxidant defence mechanisms. Eur J Nutr 2000;39:53-61. [9] Lee KW, Bode AM, Dong Z. Molecular targets of phytochemicals for cancer prevention. Nat Rev Cancer 2011;11:211-8. [10] Karlsen A, Retterstol L, Laake P, et al. Anthocyanins inhibit nuclear factor-kappaB activation in monocytes and reduce plasma concentrations of pro-inflammatory mediators in healthy adults. J Nutr 2007;137:1951-4. [11] Baur JA, Pearson KJ, Price NL, et al. Resveratrol improves health and survival of mice on a high-calorie diet. Nature 2006;444:337-42. [12] World Health Organization. The world health report 2002 - Reducing Risks, Promoting Healthy Life. 2002.

Side 11 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse
[13] Food, nutrition, and the prevention of cancer: a global perspective. American Institute for Cancer Research/World Cancer Research Fund. Washington: 1997. [14] Soerjomataram I, Oomen D, Lemmens V, et al. Increased consumption of fruit and vegetables and future cancer incidence in selected European countries. Eur J Cancer 2010;46:2563-80. [15] Dauchet L, Amouyel P, Hercberg S, Dallongeville J. Fruit and vegetable consumption and risk of coronary heart disease: a meta-analysis of cohort studies. J Nutr 2006;136:2588-93. [16] Dauchet L, Amouyel P, Dallongeville J. Fruit and vegetable consumption and risk of stroke: a meta-analysis of cohort studies. Neurology 2005;65:1193-7. [17] He FJ, Nowson CA, Lucas M, MacGregor GA. Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of coronary heart disease: meta-analysis of cohort studies. J Hum Hypertens 2007;21:717-28. [18] Carlsen MH, Halvorsen BL, Holte K, et al. The total antioxidant content of more than 3100 foods, beverages, spices, herbs and supplements used worldwide. Nutr J 2010;9:3. (Siv Kjølsrud Bøhn har opphavsrett til figurene i artikkelen)

Side 12 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Mat for fremtiden: Hvordan kan vi spise verden bedre?
Kaisa R. Hautala, utviklingsgeograf NOAH – for dyrs rettigheter Stadig flere er opptatt av å leve miljøvennlig, derfor velger mange økologisk og kortreist mat når de handler. Mange har forstått at mat påvirker mye mer enn bare helsen vår og at det vi velger å legge i handlekurven får konsekvenser. Matproduksjon påvirker både miljøet og klimaet, og legger samtidig beslag på mer og mer av jordas knappe land- og vannressurser. Men hvilken mat burde vi egentlig velge?
Husdyrproduksjon og klimagassutslipp I følge FNs klimapanel står husdyrproduksjon for 18% av de globale menneskeskapte klimagassutslipp, dette tilsvarer mer enn hele transportsektoren til sammen (FAO 2006). Den amerikanske tenketanken Worldwatch Institute mener disse tallene underestimerer virkeligheten grovt, og at husdyrproduksjon faktisk bidrar til over 50% av de globale utslippene (Goodland & Anhang 2009). Her i Norge har myndighetene lenge hevdet at de norske utslippene fra jordbruket er ansvarlig for 9% av de totale utslippene (St.meld. 39), men en ny studie gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning viser at utslippene faktisk utgjør over 15% av våre klimagassutslipp, hvorav hele 95% er knyttet til husdyrproduksjon (Refsgaard et al. 2011, UMB 2011). Storfeproduksjon er en miljøversting, også her i Norge, og bidrar til over 25 ganger høyere CO2 utslipp enn grønnsaker og korn. Mens 1 megakalori storfe resulterer i utslipp av 9 kg CO2-ekvivalenter, bidrar 1 megakalori melk med 4 kg CO2-ekvivalenter. De mest spiste vegetabilske næringsmidlene, hvete og poteter, har begge utslipp på mindre enn 0,5 kg CO2–ekvivalenter per megakalori (Refsgaard et al 2011). Om man regner i kilo ferdigprodusert produkt i stedet for kalori er tallene atskillig høyere for storfekjøtt. Knappe ressurser Verden trues av en stadig økende mangel på ferskvann og 64% av verdens befolkning antas å bo i områder med høyt press på vannressurser innen 2025. Landbrukssektoren er den største forbrukeren av ferskvann, i 2000 var landbruket ansvarlig for 70% av alt vannforbruk og 93% av vannuttømning i verden (FAO 2006). Det kreves blant annet 15 500 liter vann for å produsere 1 kg storfekjøtt, 4 800 for 1 kg svin og 1000 liter for 1 liter melk (Mekonnen & Hoekstra 2010). Det er i dag over en milliard mennesker som sulter og samtidig nærmere en milliard som er overvektige. Dette til tross for at det produseres tilstrekkelig mat til alle, problemet er et globalt matforsyningssystem som ikke fungerer. Verdens befolkning er i følge FAO antatt å øke med 50% frem til 2050, vi vil da ha 9 milliarder munner å mette. Dette vil legge et enormt press på våre ressurser og både produksjon av kjøtt og melk er antatt å måtte dobles innen 2050. Om vi skal klare å brødfø en voksende verdensbefolkning i fremtiden må maten vi spiser produseres annerledes enn i dag. Ineffektiv matproduksjon 1/3 av verdens kornproduksjon og over 90% av soyaproduksjon blir i dag brukt til å fôre opp husdyr (FAO 2006). Opp mot 90% av energien går tapt gjennom å la maten gå gjennom husdyr i stedet for å la mennesker spise plantene direkte. I følge

Side 13 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse
leder for FNs klimapanel er det å spise mindre kjøtt den enkleste og mest effektive måten å redusere egne klimagassutslipp. En bonde kan fø opp til 30 personer i et helt år gjennom et hektar grønnsaker, frukt, korn og vegetabilske oljer. Hvis samme område ble brukt til produksjon av kjøtt, melk og egg vil antallet personer som ble mettet variere mellom 5-10 (Pachauri 2008). og produsenter etterspør stadig mer proteinrike fôrtyper på grunn av krav om høye ytelser i husdyrproduksjonen. Salg av kylling og svin øker mest, og disse dyrene fôres utelukkende opp på kraftfôr som importert mais. Om vi hadde endret våre kostholdsvaner bort fra animalske matvarer kunne Norge ha vært 100% selvforsynt, mot 50% slik vi er i dag (FIVH 2004).

Brian M Forbes (Flickr, CC BY 2.0)
Problematisk fôrproduksjon Noe av argumentasjonen for kjøttproduksjon er at drøvtyggerne omgjør gress til kjøtt og at dette er en ressurs vi ellers ikke kan benytte oss av. Norske kyr og sauer spiser imidlertid 50% kraftfôr, dermed går store deler av den norske kornproduksjon til kraftfôr i dag. Vi importerer også tusenvis av tonn soya fra regnskogen i Brasil til bruk i dyrefôr - i 2010 ble det brukt 215 527 tonn soyamel i dyrefôr basert på importerte soyabønner (SLF 2010). Bruken av soya i dyrefôr har økt med 33% de siste ti årene, Vegetarisk mat som klimatiltak Norge ønsker å fremstå som et foregangsland innen miljøspørsmål og den norske befolkning oppfordres til være ”miljø-/klimavennlige” ved blant annet å kildesortere og bruke biodrivstoff. Det som ikke får like mye oppmerksomhet er at vi har mye mere å vinne på å endre våre spisevaner. Hvis alle nordmenn sluttet å spise kjøtt en dag i uken ville det tilsvare å fjerne 360 000 biler fra veiene (170 kilo CO2-ekvivalenter per person) (FIVH 2010). En person som lever som veganer i 70 år vil unngå utslipp

Side 14 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011
av 100 tonn CO2 ekvivalenter (Pachauri 2008). Det er et paradoks at landbruksog matminister Lars Peder Brekk sier at Norge må øke sin kjøttproduksjon for å bidra til å mette en voksende verdensbefolkning i en verden av knappe matressurser, når det er selve produksjonen av kjøtt som bidrar til å gjøre ressursene knappe. at gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn 2 grader celsius. Hvis temperaturen stiger mer enn dette vil det få alvorlige konsekvenser for blant annet matproduksjonen. Uansett om vi klarer å begrense omfanget av klimaendringene vil det bli konsekvenser, særlig i varme og tropiske strøk hvor temperaturene er forventet å stige mest. Landbruket må tilpasse seg nye klimatiske forhold og gjøres mindre sårbar for endringer i klima ved å forske på mer klimaresistente arter og avlinger. Med nærmere en milliard mennesker som lider av underernæring og en voksende verdensbefolkning som legger stort press på areal- og vannressurser, vil tilstrekkelig og bærekraftig matproduksjon bli en av de største utfordringene for vår generasjon. Vi må kvitte oss med gamle tankemønstre om hva som er mat og hvordan denne maten burde produseres. Vi kan ikke fortsette å sløse med knappe ressurser ved å opprettholde eller øke kjøttproduksjonen, vi må i stedet begynne å bruke plantene dirkete til føde uten å la dem gå gjennom dyr. Mange dveler ved tanken på hva de mister om de slutter å spise kjøtt, vi må heller fokusere på hva mister om vi fortsetter å spise kjøtt slik vi gjør i dag. Er det en pris det er verdt å betale?

Andrea Dunlap (Flickr, CC BY-NC 2.0)
Klimaendringer og matproduksjon Klimaendringene og matproduksjon har en gjensidig påvirkningskraft. Matproduksjon er en av de største sektorale kildene til klimagassutslipp, samtidig er klimaendringene som følge av klimagassutslipp den største trusselen mot matproduksjon og matsikkerhet globalt sett. Vi må oppnå en kraftig reduksjon i klimagassutslipp for å unngå Kilder: FAO. 2006. Livestock’s long shadow. FIVH. 2004. Slik spiser de rike.

Goodland, R. & Anhang, J. 2009. Livestock and climate change – What if the key actors in climate change are… cows, pigs, and chickens? Worldwatch Institute. Mekonnen, M.M. & Hoekstra, A.Y. 2010. The green blue and grey water footprint of farm animals and animal products. Vol 1. Main Report. Value of water. Research report series No. 48. UNESCO IHE Institute for water education. Pachauri, P.K. 2008. Global Warming. The impact of meat production and consumption on climate change. Presentation 8/09/2008. Refsgaard, K. et al. 2011. Climate gas emissions from food systems – use of LCA analysis. No. 2011-3. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. SLF. 2010. Råvareforbruk av kraftfôr til husdyr i Norge 2010. Stortingsmelding 39 (2008-2009). Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen? UMB. 2011. Husdyrproduksjon og klimagasser.

Side 15 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse

Årsmøte for Norsk nettverk for klima og helse
Norsk nettverk for klima og helse kommer til å holde årsmøte torsdag den 15. desember 2011 kl .12:00 Møtet vil finne sted på et møterom ved Miljøog yrkesmedisin, Avd. for forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål.

Sted: Miljø- og yrkesmedisin, Avd. for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Kirkeveien 166, Bygg 19 inng. B, Oslo Møtested rom nr 231. For spørsmål om sted, kontakt Britt G. Randem telefonnummer: 22 11 79 28 / 906 27 795 Tid: Torsdag 15. desember 2011 kl .12:00 – 15

Fra Google maps
Alle som har mulighet til å komme er hjertelig velkomne! Etter årsmøtet er dere velkomne til å bli med til felles middag på Vega som har god, rimelig, klima- og helsevennlig mat (http://www.vegafairfood.no/)

Side 16 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

God, kjøttfri mandag!
Gunhild A. Stordalen, PhD/cand.med. Oslo university hospital, Aker og styremedlem i Zero La oss starte med de dårlige nyhetene. Mens kloden blir heitere, blir befolkningen feitere. Verden spinner på høygir mot to parallelle kriser. Sultkatastrofen på Afrikas horn og flommen i Pakistan er bare to eksempler på mulige konsekvenser av klimaendringene. Sannsynligvis er dette bare begynnelsen. Trøsten er at vi neppe trenger å bekymre oss for slutten; innen den tid har vi trolig forspist oss til døde. Den gode nyheten er at det finnes løsninger, deriblant en vinn-vinn løsning – et helse/klima-kinderegg – du selv kan bidra med.
Dårlig nytt for jorda Husdyrhold bidrar til nesten en femtedel av de globale klimagassutslippene (1). Kuer og sauer er klimaverstingene; når cellulose brytes ned i dyras tarmsystem, dannes den potente drivhusgassen metan, som prumpes og rapes ut i store mengder. En studie fra 2009 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition (2) sammenlignet utslippene fra gård til bord for ulike matvarer produsert i Sverige. Mens en kilo poteter gir mindre enn en halv kilo CO2- ekvivalenter, gir kjøtt mer enn 60 ganger så mye. En kilo kjøtt tilsvarer utslippene ved å kjøre 150 kilometer i en vanlig personbil. Det er et tall det er vanskelig å svelge. Dårlig nytt for barna I artikkelserien Feeding the World reiste magasinet The Economist nylig spørsmålet om hvorvidt verden kan brødfø jordas estimerte 9 milliarder mennesker i 2050. Det ser svart ut. Det er en sterk korrelasjon mellom velstandsvekst, økt urbanisering og kjøttforbruk. Tall fra FN viser at verdens kjøttproduksjon ble tredoblet fra 1980 til svimlende 139 millioner tonn kjøtt per år i 2002. Ifølge den samme rapporten (3) vil antall husdyr være doblet innen 2050 for å mette verdens kjøtthunger. Det er i praksis umulig. I tillegg til å forurense og forbruke store mengder fossilt drivstoff og vann, er kjøttproduksjon ekstremt arealkrevende. Jorden er rett og slett for liten. I dag okkuperer 1.7 milliarder husdyr mer enn en fjerdedel av jordas landareal. Kjøttkonsumet til dagens europeere krever allerede et areal syv ganger Europas samlede jordbruksarealer. Det kreves 21 kilo korn for å produsere en kilo lammekjøtt. Mengden korn som brukes til dyrefor i USA ville vært nok til å fø 840 milloner mennesker på en vegetar-basert diett (4). I fremtiden må dine barn spise mindre om vi skal mette flere. Og det skal vi. Dårlig nytt for deg Men din diett påvirker også din egen levedyktighet. WHO og verdens helsemyndigheter anbefaler max 500 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uken. Det tilsvarer 2-3 middager og litt kjøttpålegg. En gjennomsnittlig brite spiser normalt det tredobbelte. Ved å redusere det britiske kjøttforbruket med 30 %, vil forekomsten av hjertekarsykdom reduseres med 15 % (5). Om noe av kjøttkonsumet erstattes med mer frukt og grønt, vil hjertestatistikken bedres ytterligere og forekomsten av fedme, høyt blodtrykk og diabetes blir betydelig lavere (6). Det er ingen som ber deg om å bli vegetarianer. Du trenger proteiner. Men du har sterke argumenter for å moderere deg. Og mandag er en god dag å starte på.

Side 17 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse
Mandag er løsningen Meatless Monday startet som et frivillig rasjoneringstiltak for kjøtt og hvete i USA under første verdenskrig. Kjøttfrie mandager ble gjeninnført som ledd i en amerikansk helsekampanje i 2003, men tok for alvor av da far og datter McCartney relanserte kampanjen Meatfree Monday i Storbritannia i 2009 som et kobinert klima- og helsetiltak. Konseptet har blitt en verdenstrend. I Sverige er Jonas Paulsson, initativtaker til Kjøttfri Mandag, nominert til WWFs miljøhelt for sitt arbeid med kampanjen. Mandag er en perfekt dag for å gjøre noe rett for deg selv, for resten av uken og for resten av verden. Kjøttfri Mandag: Lett å velge rett I dag har Nordic Light Hotel midt i Stockholm sentrum sett lyset. Fra og med i dag fjerner de alt kjøtt fra alle menyer alle mandager. De ønsker ikke å belære sine gjester. De vil heller friste med alternativene, med trendy, innbydende og smakfulle vegetar- og fiskeretter. De gjør det lett å velge rett. Forhåpentligvis vil Nordic Light Hotel friste flere restauranter og hverdagskokker til å gjøre det samme. La oss gjøre Sveriges store og små kjøkken til et utstillingsvindu for en bærekraftig fremtid, hver eneste uke. Alle fortjener å starte uken med noe som er godt. Godt for helsa. Godt for klimaet. Godt for fremtiden. Smakelig måltid!

Foto: Moira Clunie, Flickr, CC -BY-NC-SA 2.0

Side 18 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011
Kilder:

1) The U.N. Food and Agriculture Organization, 2006 “Livestock’s Long Shadow.” 2) Carlsson-Kanyama A & Gonzalez AD; The American Journal of Clinical Nutrition, 2009: Potential contributions of food consumption patterns to climate change. 3) UNESCO – SCOPE - UNEP 2008: Livestock in a changing landscape 4) Pimentel D & Pimentel M; The American Journal of Clinical Nutrition, 2003: Sustainability of meat-based and plant-based diets and the environment 5) Friel S, Dangour AD, Garnett T et al. Public health benefits of strategies to reduce greenhouse-gas emissions: food and agriculture. Lancet 2009 6) Craig WJ. Nutrition concerns and health effects of vegetarian diets. Nutr Clin Pract 2010

Side 19 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse

Smakebit fra fersk litteratur: Bysykling bedrer helse og gir færre dødsfall
Ved redaktøren En fersk artikkel i British Medical Journal fulgte over 180 000 bysykkelabonnenter i Barcelona og viste hvilke helseeffekter dette bidro til. Resultatene var oppløftene og viste at ikke bare var tiltaket svært gunstig med tanke på miljø- og klimaeffekt - tiltaket bidro til at mer enn 10 liv ble spart hvert år - selv etter justering for effekten av luftforurensningen og at de som var med i ordningen hadde noe økt risiko for ulykker. Over en tiårsperiode kan man med andre ord unngå over 100 dødsfall ved et slikt tiltak som også har store fordeler med tanke på både helse, miljø, klima og trivsel. Enkelte effekter som endringer i støy og trivsel var ikke tatt med, og ville med stor sannsynlighet gitt enda bedre resultater.

Foto: Nina Fadnes/ Katrine Amlie. Førstnevnte på bysykkel i Oslo. Kilder Rojas-Rueda D, de Nazelle A, Tainio M et al. The health risks and benefits of cycling in urban environments compared with car use: health impact assessment study. BMJ 2011; 343: d4521. http://www.bmj.com/content/343/bmj.d4521.full Bysykler redder liv: Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2103 doi: 10.4045/tidsskr.11.1011. http://tidsskriftet.no/article/2162343

Side 20 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Fysisk aktivitet og friluftsliv for kropp, sinn og miljø
Sigmund Hågvar, professor emeritus i naturvern, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Fysisk aktivitet er den faktor som har størst effekt på vår totale helsetilstand. Kombinert med naturopplevelser blir den positive effekten enda bedre. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten ”Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse”, utgitt av Nordisk Ministerråd i 2009. Rapporten er basert på oppdatert kunnskap fra Norge, Sverige og Danmark, supplert med utenlandske studier.
Utgangspunktet er en beskrivelse av helsetilstanden i de nordiske landene. Befolkningen preges i dag av to store helseproblemer: økende fedme og utbredt depresjon. Fedmen skyldes hovedsakelig fysisk inaktivitet. Depresjonen antar man skyldes vår vestlige kultur, som preges av materialisme og et evig jag etter økt fortjeneste. Det gir grobunn for en misnøyekultur som lett slår over i depresjon. Mens sykdomsbildet tidligere var dominert av smittsomme sykdommer, preges Norge og Norden nå av ikkesmittsomme sykdommer, skapt av vår ”moderne” livsstil. Omtrent halvparten av Nordens befolkning lever ikke opp til anbefalingene om daglig fysisk aktivitet. Andelen overvektige voksne er steget til 40 prosent, og andelen overvektige barn til 15-20 prosent. Mangel på fysisk aktivitet er en medvirkende årsak til mange vanlige sykdommer. Dette fører til store omkostninger både for den enkelte og for samfunnet, og de nordiske regjeringer oppfatter dette som en alarmerende utvikling. Det er beregnet at fysisk inaktivitet koster det svenske samfunnet seks milliarder kroner årlig. Psykiske lidelser alene har en samlet kostnad på flere hundre milliarder kroner i Norden hvert år. På samme måte som fedme drar andre sykdommer med seg, fører psykiske lidelser til betydelig høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Sumvirkningen av økt fedme og depresjon er nedsatt livskvalitet i befolkningen. Regelmessig fysisk aktivitet – selv om det foregår innendørs – har klar positiv effekt på å redusere både overvekt og psykiske lidelser. Særlig det siste er interessant, for dette poenget har druknet i debatten om overvekt og fedme. Flere utenlandske studier gjennom de siste 10 år har vist at fysisk aktivitet kan hjelpe mennesker ut av angst og depresjon. Man sover bedre, får mer overskudd, bedre selvfølelse, og reduserer bruken av beroligende medisiner og sovetabletter. Det viser seg at forbedringene i kropp og sjel støtter hverandre i et positivt samspill. Man snakker om ”effektkjeder”, og at bedret livskvalitet er sluttmålet eller siste lenke i effektkjeden. Denne typen forklaringsmodeller visker ut den konstruerte forskjellen mellom kropp og sjel og åpner for et samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevernet. Det siste poenget er at fysisk aktivitet gir størst helseeffekt når den foregår i naturen. Mens vårt travle samfunn ofte trigger stress og ”fare-flukt-reaksjoner”, møter naturen oss med skjønnhet, ro og gode opplevelser. Naturen er kravløs og stimulerer legende prosesser og hvile. Friluftsliv og naturopplevelser hjelper oss til å bygge både fysisk og psykisk helse. Og sluttproduktet er økt livskvalitet.

Side 21 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse
som kan gå til jobben er heldige: Man får trim samtidig som man forflytter seg. Selvsagt er joggeturer på kveldstid sunt, men da kombinerer man ikke fysisk aktivitet med en nødvendig forflytning – man erstatter intet ved å bevege seg. For klima og helse henger sammen på så mange måter. I langt perspektiv er global oppvarming en stor helsetrussel for menneskene: tørke, sviktende matproduksjon, hetebølger, mer ekstremvær, flom, havstigning miljøflytninger og folkevandringer. Ja, det kjennes meningsfylt å bevege seg ved egen hjelp. Og man kan sykle utrolig langt på en tallerken.

Ingen overraskende konklusjon, vil mange si. Nettopp. Som folkehelserådgiver Anette Myrvang uttrykker det: ”Vi må ikke glemme vitnesbyrdene opp i alt det vitenskapelige”. For dagens forskning bekrefter rett og slett det mange ”vet”: Friluftsliv og naturopplevelser gir oss ny kraft og økt livsglede. Før i tiden syklet vi mye. Og vi brukte apostlenes hester: Vi gikk. Dette var bra for folkehelsa. Nå er det å bruke sykkel og beina blitt dobbelt viktig: Vi bygger ikke bare egen helse, men dersom mange nok lar bilen stå når vi skal forflytte oss i nærområdet, bidrar vi til å redusere utslippet av klimagasser. Et godt eksempel på en vinn-vinn-situasjon. De

Foto av Sigmund Hågvar

Side 22 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Nytt om politiske innspill: Norsk nettverk for klima og helse med innspill til Utenriksdepartementet
Når Bærekraftig helse nå kommer ut, pågår klimaforhandlingene i Durban. I de tidligere forhandlingene har dessverre resultatene vært skuffende, og Norge har gjort en skuffende liten innsats for å redusere sitt negative bidrag til klimaendringene. Norsk nettverk for klima og helse har derfor kommet med et innspill til Utenriksdepartementet om hvorfor Norge bør gjøre en betraktelig større innsats og hvilke helsekonsekvenser vi kan forvente dersom det ikke handles raskt.
«For a scientific summary of the climate situation and the measures needed to avoid catastrophic climate changes, we enclose a recent article by a world leading climate scientist James Hansen and his coworkers, among others the economist Jeffrey Sachs, director of the Earth Institute at Columbia University. They point to a steadily increasing price on carbon emissions as the single most effective measure to prevent serious climate change» «We hope that the Ministry will take into consideration these recommendations and that you will find the material enclosed useful in the context in the preparations of the negotiations to take place at COP 17 in Durban. Radical actions are urgently needed. We would welcome a chance to meet with the Ministry to discuss these matters further. » Les hele innspillet på http://innspill.klimaoghelse.com/Letter-toUD-Health-Concerns-in-the-DurbanClimate-Negotiations.pdf

Side 23 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse

Nytt om politiske innspill: Norsk nettverk for klima og helse støtter opp under britisk uttalelse for handling mot klimaendringene:
Som en oppfølging til et møte i London den 17. oktober 2011 om sikkerhetskonsekvenser av klimaforandringer, ble det tatt initiativ fra vår engelske søsterorganisasjon Climate and Health Council til en erklæring for umiddelbar handling mot klimaforandringer. Norsk nettverk for klima og helse støttet denne erklæringen som er referert nedenfor.
Statement Climate change poses an immediate, growing and grave threat to the health and security of people in both developed and developing countries around the globe. Climate change leads to more frequent and extreme weather events and to conditions that favour the spread of infectious diseases. Rising sea levels, floods and droughts cause loss of habitat, water and food shortages, and threats to livelihood. These trigger conflict within and between countries. Humanitarian crises will further burden military resources through the need for rescue missions and aid. Mass migration will also increase, triggered by both environmental stress and conflict, thus leading to serious further security issues. It will often not be possible to adapt meaningfully to these changes, and the economic cost will be enormous. As in medicine, prevention is the best solution. Action to tackle climate change not only reduces the risks to our environment and global stability but also offers significant health co-benefits. [i] Changes in power generation improve air quality. Modest life style changes – such as increasing physical activity through walking and cycling - will cut rates of heart disease and stroke, obesity, diabetes, breast cancer, dementia and depressive illness. Climate change mitigation policies would thus significantly cut rates of preventable death and disability for hundreds of millions of people around the world. The health co-benefits of lower carbon use save money: reducing EU greenhouse gas emissions by 30% by 2020 (compared to 1990 levels) would save over €80 billion a year in healthcare costs and through increased productivity of a healthier workforce [ii]. We therefore call upon governments around the world to prioritise efforts to address the causes and impacts of climate change. Specifically we urge: The European Union to unconditionally agree a target to reduce greenhouse gas emissions domestically by 30% by 2020, and to prepare further targets towards 2050 which would incentivise the decarbonisation of the economy. Developed countries to adopt more ambitious greenhouse gas reduction targets, to increase their support for low carbon development and to invest in further research into the impact of climate change on health and security. Developing countries to actively identify the key ways in which climate change threatens health and democratic governance, as well as undertaking mitigation and adaptation activities, including through supported and unsupported NAMAs. All governments to enact legislative and regulatory change to stop the building of new unabated coal-fired power stations and phase out the continuing operation of existing plants prioritising lignite generation as most harmful to health. All parties at the climate change conference in Durban, South Africa, to strive to adopt an ambitious greenhouse gas emission reduction agreement consistent with the target of restricting the global temperature rise to 2°C as agreed in Copenhagen and Cancun, and in line with the pending UNFCCC review towards a 1.5°C limit above preindustrial levels. A mechanism ensuring that all people can share equitably the benefits of a safe atmosphere without penalising those with the least historical responsibility for climate change must be established. All governments to incorporate the UN Security Council Presidential statement from 20 July 2011 on the potential consequences of climate change on security into their short and long term security planning [iii]. All governments to strive to adopt climate change mitigation targets and policies that are more ambitious than their international commitments. i Public health benefits of strategies to reduce greenhouse-gas emissions: overview and implications for policy makers. Haines A, McMichael AJ, Smith KR, Roberts I, Woodcock J, Markandya A, Armstrong BG, CampbellLendrum D, Dangour AD, Davies M, Bruce N, Tonne C, Barrett M, Wilkinson P. Lancet 2009; 374: 2104-14 ii "Acting Now for better health, A 30% reduction target for EU climate policy", HEAL and HCWHE, Brussels, September 2010 iii Security Council Presidential Statement, Jul 20, 2011 http://climatechange.bmj.com/statement/view

Side 24 av 26

Bærekraftig helse nr 5 2011

Årets hverdagshelt for klima og helse 2011
Det er mange som gjør en stor innsats for en bedre verden og et bedre samfunn. Mye av denne innsatsen gjøres av hverdagshelter som ofte ikke blir lagt så godt merke til, men som er drivkrefter i sine omgivelser. Vi i Norsk nettverk for klima og helse ønsker derfor å gi en anerkjennelse av denne innsatsen ved å kåre «Årets hverdagshelt for klima og helse 2011». Du kan være med å nominere.
Til dette ønsker vi at dere som kjenner noen som gjør en helt spesiell innsats for en bedre og helsevennlig framtid og et bedre klima, skriver ned noen ord om personen dere nominerer og sender dette som en e-post med tittelen Årets hverdagshelt 2011. Denne kan sendes til klimaoghelse@gmail.com Juryen består av: Koordinatorgruppa i Norsk nettverk for klima og helse. Ingen kan nominere seg selv og dersom noen i juryen kjenner de nominerte eller av andre grunner skulle være inhabile, vil disse ikke være med i bedømmelsen av disse kandidatene. I bedømmelsen vil vi ha fokus på -Arbeid for positiv samfunnsendring -Klimavennlig livsstil med fokus på ulike livsaspekter o Dagligreiser o Feriereiser o Mat o Personlig forbruk - Nytenkning og engasjement Det anbefales at dere som sender inn nominasjon, tar med de ulike aspektene i nominasjonsmailen. Nominasjons-eposten med vedlegg kan ha maksimalt 700 ord. Alle som ønsker å nominere til Årets hverdagshelt 2011, må sende inn nominasjoner senest 15. januar. Kåringen vil offentliggjøres i begynnelsen av 2012, senest 1. mars. Vinneren får diplom og en mindre gave. For mer info, se http://hverdagshelt.klimaoghelse.com

Side 25 av 26

Norsk Nettverk for Klima og Helse

Nyttig info og linker:
Climate Health Council Norsk klimanettverk Lancet om klima: change WHO om klima: CICEROs om klima Flere linker på nettsida http://www.climateandhealth.org/ http://www.norskklimanettverk.no/ http://www.thelancet.com/series/health-and-climatehttp://www.who.int/globalchange/en/ http://www.cicero.uio.no/klima/ http://www.klimaoghelse.com

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse: For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com For å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com For mer informasjon om nettverket, kikk deg inn på våre nettsider på www.klimaoghelse.com Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: klimaoghelse@gmail.com Takk til: Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, og oppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave å sende en mail til redaktøren på e-mail klimaoghelse@fadnes.net

Neste utgave av Bærekraftig helse kommer 1. mars 2012

Side 26 av 26