På tvers av makten – Om Geir Hjorthols Tilbaketrekninga

10

Lørdag 21. januar 2012

BOKMAGASINET

KLASSEKAMPEN

Politikk: Geir Hjorthol fanger ikke Solstad helt.

G

På tvers av makten
SAKPROSA
Geir Hjorthol Tilbaketrekninga. Litteraturens politikk i Dag Solstads forfattarskap
Samlaget 2011, 364 sider

eir Hjorthols bok «Tilbaketrekninga» om de tre bøkene «Arild Asnes, 1970», «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige» og «Professor Andersens natt» av Dag Solstad er vurdert til å være god nok som doktorgrad ved NTNU. Det føles meningsløst å skulle vurdere om den er «god» eller ei. Mitt ego er – ennå – ikke større enn universitetsinstitusjonen. Jeg stiller meg snarere spørsmålet: Er jeg enig? Erik Bjerck Hagen gir i sin anmeldelse av boka (Morgenbladet 25.11.) uttrykk for uenighet. Han aksepterer ikke Hjorthols prosjekt: et forsøk på å avdekke det politiske i Solstads litteratur som tilfeller av en «diskurs på tvers eller ved siden av maktens tale», en formulering Hjorthol henter fra en annen radikal, men ikke åpenlyst tendensdiktende forfatter, Øyvind Rimbereid. Dette finner Hjorthol i det han kaller Solstads tilbaketrekning: en tendens hos Solstads helter til å ville vekk fra en posisjon innenfor den hegemoniske liberale ideologien, og nærme seg grensene for hva som er mulig innenfor en verden hvor alt er tillatt. Det er et ønske om å komme unna den friheten den intellektuelle er tildelt, som, om den tas i bruk i forsøk på å gjøre «opprør», bare bidrar til å bekrefte den samme liberale ideologien. Bjerck Hagen aksepterer ikke at begrepet politikk skal peke i retning av en slik tilbaketrekning.

av en ideologi de finner uutholdelig, samtidig som alle mulige utveier synes stengt.

Hjorthols utlegninger er ikke

Men Bjerck Hagen misforstår

Hjorthols ambisjoner og teoretiske utgangspunkt. Flere ganger siteres filosofen Jacques Rancière på at forholdet mellom politikk og litteratur aldri er gitt, men at

litteratur og politikk alltid blander seg i hverandre. Dermed er Bjerck Hagens påstand om at Hjorthol forsøker å finne «innbegrepet av politisk handling i litteraturen» urimelig. For det andre er Hjorthols utlegning av denne tilbaketrekningens politiske relevans langt mer overbevisende enn Bjerck Hagens enkle avvisning med en henvisning til at det politisk interessante i litteraturen befinner seg et sted mellom «flate tendensromaner og vrangvillige tilbaketrekningsromaner». Hjorthols rancièrske poeng er nettopp at politikken spiller en rolle i hele spekteret av romaner. Hjorthol finner Solstads politiske tenkning uttrykt hos andre, særlig Slavoj Žižek, som er opptatt av hvordan subjektet må innordnes et ideologisk system for i det hele tatt å kunne etableres som subjekt. Hjorthol setter denne tanken i sammenheng med Solstads helters paradoksale motstand mot å befinne seg på innsiden

Prisløfte på pensum!

egentlig overraskende, de synes å være noe en har lest før. Men det har ikke blitt sagt før, annet enn av Dag Solstad i hans bøker. Hjorthols påstander er så vidt jeg kan se riktige (uten at det skulle utelukke andre lesninger). Problemet er at lesningene ikke presenteres veldig overbevisende. Bjerck Hagen mener Hjorthol ikke bedriver analyse, men heller parafraserer Solstads tekster fram til han stadfester hva som egentlig sies i teksten. Dette er en riktig beskrivelse av store deler av boken, men gjelder ikke de til tider ganske klarsynte narratologiske analysene, særlig av fortellerinstansen i «Arild Asnes» og «Forsøk på å beskrive … «, som synliggjør hvordan formmessige spørsmål påvirker verkenes politiske innhold (disse bidrar til å forklare hvorfor Bjerck Hagen tar feil når han i Vagant #3/2011 hevder at «Arild Asnes» ikke holder mål lengre). Men i store deler av boka skjer det for ofte, slik både Bjerck Hagen og Trygve Riiser Gundersen i Dagbladet peker på, at Solstads tekster presenteres som «levende bilder» til Rancière og Žižeks teoretisering. Det er dobbelt problematisk: En får ikke tak på det i litteraturen som sier noe annet, og en skulle ønske flere teoretiske poenger var diskutert nærmere. Jeg er ingen kjenner av Žižek, men har lest nok av Rancière til å vite at viktige deler av Rancières politikkforståelse er utelatt her. Det betyr ikke at Hjorthols bruk av Rancière er dårlig, men at den må utfylles. Det forholder seg med andre ord slik det vanligvis gjør i den fortløpende samtalen om bøker i kulturen, der vi skaper mening, verdi og sannhet.
bokmagasinet@klassekampen.no

FRAM I LYSET: Torgrim Titlestad trekker fram dronning Gunnhild, kna Illustrasjon av Christian Krohg.

Vitalt: Serien om sagakongene slip

Kristoffer Jul-Larsen

KJØP NÅ! BETAL OM ER 3 MÅNED

Skrivekurs Skrivekurs!
Nettbasert kurs: - Oppstart 21. februar - kr. 2295,Helgekurs i Oslo: - 17. – 18. mars - kr. 1950,www.eratu.no

S

Frodig litte
aga Bok og Spartacus Forlag har startet et fruktbart samarbeid der flere historikere er blitt invitert til å skrive om våre konger, fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfare. Jeg har hatt gleden av å lese tre av verkene i serien: Torgrim Titlestads «Eirik Blodøks», Øystein Mortens «Magnus den gode» og Bjørn Bandliens «Olav Kyrre». Verkene har et enhetlig preg i design og størrelse (160–225 sider). De er skrevet i et lett og effektivt språk og har ved begynnelsen av hvert bind en kort tekst om serien, der det blir redegjort for premissene biografene har arbeidet under. Forfatterne har skrevet slik at lesere uten store kunnskaper om norsk middelalderhistorie vil ha glede av stoffet. Men også den erfarne leser vil merke seg at fakta man vanligvis ikke ser i historiebøker, er tatt med. For å komme nærmere sagakongene har forfatterne trukket fram særlig britiske og skandinaviske kilder når empirien er mangelfull eller ikke-eksisterende. Tidligere har man nesten utelukkende støttet seg på materiale fra Island og Norge. «Fagerskinna», «Morkinskinna» og «Kringla Heimsins» (også kjent som Snorres kongesaga) er frodig og god

Vår t prisløfte:

pensum billig ere, kutter vi Varsle oss – prisen. vinn gaveko rt kr 1000,_

finner du

_

_

_

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful