demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Nyheter fra Dagsavisen

Nyhetsklipp

Krever slutt på dob beltmoral Regnskogen brenner Skal lage klima-kompromiss Til bords med fienden

Dagsavisen Dagsavisen Dagsavisen Dagsavisen

01.11.2011 22.10.2011 20.10.2011 27.09.2011

2 4 9 11

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Krever slutt på dob beltmoral
Dagsavisen. Publisert på trykk 01.11.2011. HANNAH GITMARK. Seksjon: SAMFUNN. Side: 12-13. Del: 1.

OLJEPENGENE: Oljefondet undergraver tidenes største utviklingssatsing. Det setter Norges rykte som miljønasjon på spill før Durban-toppmøtet, mener Regnskogfondet og EIA. Nå krever de at finansminister Sigbjørn Johnsen og miljøvernminister Erik Solheim tar seg en prat ved samme ...bord. - Det legges merke til at Norge framstår med en progressiv profil i regnskogsbevarende arbeid, mens vi tjener penger gjennom investeringer som undergraver akkurat de samme tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert i aktiv regnskogødelegging. Det er mer enn det vi til sammen har lagt på bordet for å rydde opp. Det blir mer og mer påtakelig, sier lederen for Regnskogfondet, Lars Løvold. Sammen med kampanjedirektør Julian Newman i Environmental investigation agency (EIA) etterlyser han i et brev til statsministeren en større samstemthet i norsk politikk, slik at ikke Oljefondet undergraver satsingen på å bevare regnskogen. RYKTET PÅ SPILL Norge har vært en internasjonal pådriver for å hindre avskoging i utviklingsland, og miljøvernminister Erik Solheim (SV) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) høster mange lovord internasjonalt for sitt arbeid med dette. Selv investerer Norge alene en milliard dollar i Brasil og tilsvarende i Indonesia over en seksårsperiode for å redde regn-skog. Men om den ene hånda er ren, er den andre ikke det. Forrige uke omtalte Dagsavisen i en reportasje den store palmeoljeindustrien i Indonesia, som Norge aktivt arbeider for å motvirke gjennom vårt regnskogsarbeid, mens vi samtidig investerer i selskapene gjennom Oljefondet. Ifølge nye tall fra Environmental

12

Dagsavisen tirsdag 1. november 2011

samfunn

psykotisk: Psykiater synne sørheim mener tiltalte var psykotisk under drapet i fjor. Foto: sCanPiX

tiltalt mener drapsoffer lever
Follo: Da rettssaken etter drapet på Camilla Samira Olsen startet i Follo tingrett i går, hevdet den tiltalte at hans tidligere samboer fremdeles lever.
■ Peter tálos
Påtalemyndigheten har varslet at det vil bli lagt ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern for 37-åringen som er tiltalt for å ha drept den 32 år gamle kvinnen 30. juli i fjor. Hun ble funnet dagen etter i leiligheten på Trollåsen utenfor Oslo, drept med 21 knivstikk i overkroppen og i høyre arm. Den tiltalte samboeren sa i retten at han mente dagen da Camilla Samira Olsen ble drept var en helt vanlig fredag og at han ikke kunne huske noe unormalt. Sammen med den ett år gamle sønnen la faren likevel, uten samboeren, ut på den lange bilturen til Sør-Frankrike samme kveld. De ble stanset av politiet i Polen etter to døgn. Etter drøyt to måneder ble han utlevert til Norge.

BRenneR: i indonesia brenner store områder regnskog ned hver dag. norge investerer i store selskaper som trenger plass til å dyrke de

– ikke DØD

– Det var en planlagt reise. Camilla hadde bedt meg om ta med sønnen vår og reise til hytta på fjellet eller til SørFrankrike, forklarte 37-åringen på aktors spørsmål. Den tiltalte hadde intet minne av å ha drept eller å ha sett samboeren død. Da rettssaken startet i går, hevdet han at drapsofferet fremdeles lever. – Jeg tror for øvrig at hun ikke er død. Jeg har en følelse av at hun er i live og lever i beste velgående, sa 37-åringen som har fått diagnosen paranoid psykose og som også tidligere har fått psykiatrisk behandling.

Krever slutt på dob beltm
oljepengene: Oljefondet undergraver tidenes største utviklingssatsing. Det setter Norges rykte som miljønasjon på spill før Durban-toppmøtet, mener Regnskogfondet og EIA. Nå krever de at finansminister Sigbjørn Johnsen og miljøvernminister Erik Solheim tar seg en prat ved samme bord.
■ hannah gitmark
– Det legges merke til at Norge framstår med en progressiv profil i regnskogsbevarende arbeid, mens vi tjener penger gjennom investeringer som undergraver akkurat de samme tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert i aktiv regnskogødelegging. Det er mer enn det vi til sammen har lagt på bordet for å rydde opp. Det blir mer og mer påtakelig, sier lederen for Regnskogfondet, Lars Løvold. Sammen med kampanjedirektør Julian Newman i Environmental investigation agency (EIA) etterlyser han i et brev til statsministeren en større samstemthet i norsk politikk, slik at ikke Oljefondet undergraver satsingen på å bevare regnskogen. internasjonalt for sitt arbeid med dette. Selv investerer Norge alene en milliard dollar i Brasil og tilsvarende i Indonesia over en seksårsperiode for å redde regnskog. Men om den ene hånda er ren, er den andre ikke det. Forrige uke omtalte Dagsavisen i en reportasje den store palmeoljeindustrien i Indonesia, som Norge aktivt arbeider for å motvirke gjennom vårt regnskogsarbeid, mens vi samtidig investerer i selskapene gjennom Oljefondet. Ifølge nye tall fra Environmental investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele fem ganger mer på investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er beskyldt for å være ansvarlig for store skogsødeleggelser i Indonesia, enn det Norge overførte som del av skogbevaringsavtalen med regnskogslandet. to organisasjonene til at Norge gjennom Cancún-avtalen i klimaforhandlingene har forpliktet seg til å redusere sitt bidrag til årsakene til avskoging. Når man vet at Oljefondets investeringer er Norges desidert største bidrag til avskoging, oppfyller ikke Norge dette løftet, mener de. De mener at regjeringen nå bør ta to konkrete grep: ■ Danne en egen arbeidsgruppe for å sikre bedre samstemthet mellom departementene og for å sikre at Cancúnavtalen oppfylles. ■ Lage en strategisk studie av hvordan Oljefondets investeringer forårsaker avskoging og hvordan dette kan endres. – I realiteten har finansminister Sigbjørn Johnsen og Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment management større innflytelse på regnskogen enn miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi forventer at Indonesia skal ta vare på skogen og at de klarer å samordne skogsektoren med interessene fra andre viktige sektorer, som gruvesektoren og jordbrukssektoren. Vi krever en sammenheng i deres politikk for å stille opp. Da bør vår egen politikk ha sammenheng også, sier Løvold.

store oljepalmene. Foto: Fartein rUdJord

sAkkynDig hjeMkAlt

Rettspsykiatrisk sakkyndig Synne Sørheim var flyttet til Sør-Afrika, men dommeren i saken kommanderte henne til retten etter begjæring fra partene. Fordi hun og den andre sakkyndige, Pål Abrahamsen, hadde konkludert ulikt når det gjelder spørsmålet om 37-åringen var psykotisk eller ikke da drapet skjedde, vil nå begge de sakkyndige følge rettssaken etter noen dagers utsettelse. Den tiltalte har nektet å møte Sørheim på sykehuset, men svarte på alle hennes spørsmål i retten i går. Hennes rapport, som også Den rettsmedisinske kommisjon stiller seg bak, konkluderer med at 37-åringen var psykotisk i gjerningsøyeblikket. – Du tror Camilla er i live, men nå sitter vi i retten og behandler at hun er død. Hva tenker du om det, spurte Sørheim. – Jeg skjønner jeg er i en rettssak, men jeg forstår ikke hvorfor, sa 37-åringen. (NTB)

ingen hokus pokus

Ryktet på spill

Norge har vært en internasjonal pådriver for å hindre avskoging i utviklingsland, og miljøvernminister Erik Solheim (SV) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) høster mange lovord

kReveR konkRete gRep

Slike motsetninger setter Norges rykte som miljønasjon og ansvarlig investor på spill, mener Regnskogfondet og EIA. I brevet til statsministeren viser de

Han fikk støtte av miljøvernminister Erik Solheim (SV) i lørdagens Dagsavisen. Der sa Solheim at vi ikke kan se Oljefondets investeringer isolert fra vår øvrige utviklingspolitikk. Han foreslår å sette av en del av fondet til investeringer i fattigdom, bistand og miljø. Men Finansdepartementet har på sin

investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele fem ganger mer på investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er beskyldt for å være ansvarlig for store skogsødeleggelser i Indonesia, enn det Norge overførte som del av skogbevaringsavtalen med regnskogslandet. KREVER KONKRETE GREP Slike motsetninger setter Norges rykte som miljønasjon og ansvarlig investor på spill, mener Regnskogfondet og EIA. I brevet til statsministeren viser de to organisasjonene til at Norge gjennom Cancún-avtalen i klimaforhandlingene har forpliktet seg til å redusere sitt bidrag til årsakene til avskoging. Når man vet at Oljefondets investeringer er Norges desidert største bidrag til avskoging, oppfyller ikke Norge dette løftet,

Side 2 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

mener de. De mener at regjeringen nå bør ta to konkrete grep: Danne en egen arbeidsgruppe for å sikre bedre samstemthet mellom departementene og for å sikre at Cancúnavtalen oppfylles. Lage en strategisk studie av hvordan Oljefondets investeringer forårsaker avskoging og hvordan dette kan endres. - I realiteten har finansminister Sigbjørn Johnsen og Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment management større innflytelse på regnskogen enn miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi forventer at Indonesia skal ta vare på skogen og at de klarer å samordne skogsektoren med interessene fra andre viktige sektorer, som gruvesektoren og jordbrukssektoren. Vi krever en sammenheng i deres politikk for å stille opp. Da bør vår egen politikk ha sammenheng også, sier Løvold. INGEN HOKUS POKUS Han fikk støtte av miljøvernminister Erik Solheim (SV) i lørdagens Dagsavisen. Der sa Solheim at vi ikke kan se Oljefondets investeringer isolert fra vår øvrige utviklingspolitikk. Han foreslår å sette av en del av fondet til investeringer i fattigdom, bistand og miljø. Men Finansdepartementet har på sin side gjentatte ganger understreket at Oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk verktøy. - Det går ikke an å investere milliarder av kroner i virksomhet som er miljøødeleggende eller bryter menneskerettighetene og tro at det ikke er politikk, sier Løvold. I tillegg til de to koordinerende tiltakene foreslått i brevet, mener Regnskogfondet at også Etikkrådets arbeidsmetoder bør gjennomgås.

- Vi mener man bør identifisere noen risikobransjer, der vi gjennomgår investeringene systematisk og kjapt og så gjør forhåndsvurderinger av hvert enkelt selskap innenfor disse bransjene før vi investerer. Nå tar det trefire år før man er ferdig med å vurdere ett enkelt selskap. Uansett hva man velger handler det om at Etikkrådet med enkle hjelpemidler kan bli mer effektivt og operasjonelt, sier han. NYE FORHANDLINGER Det er kun en drøy måned til klimaforhandlingene i Durban begynner. Ønsker Norge å vise at de er villige til virkelig å forplikte seg til løpet for skogbevaring slik det ble lagt i Cancun, bør vi få på plass tiltak før Solheim setter seg på flyet til Sør- Afrika, mener Løvold. - Under klimaforhandlingene i Cancun aksepterte vi, og skrev under på, at alle land må gjennomgå sine egne bidrag til avskoging. Det er vi også forpliktet til, og da kan vi ikke unnlate å se på vår mest aktive bidragsyter til avskoging, sier han. Brevet oversendes Finansdepartementet for videre behandling. «Det går ikke an å investere milliarder av kroner i virksomhet som er miljøødeleggende eller bryter menneskerettighetene og tro at det ikke er politikk.» Lars Løvold, leder i Regnskogfondet hannah.gitmark@dagsavisen.no Bildetekst: BRENNER: I Indonesia brenner store områder regnskog ned hver dag. Norge investerer i store selskaper som trenger plass til å dyrke de se store oljepalmene.
© Dagsavisen

Side 3 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Regnskogen brenner
Dagsavisen. Publisert på trykk 22.10.2011. HANNAH GITMARK. - hannah.gitmark@dagsavisen.no. Seksjon: NYE INNTRYKK. Side: 30-35. Del: 1.

INDONESIA (Dagsavisen): - Jeg føler meg som en hushjelp i mitt eget hus. Vi er et uavhengig land på papiret, men det føles som om vi fortsatt er kolonialisert. Som uavhengige bør vi forvalte våre egne naturressurser til det gode for landets folk. Måten selskapene får herje på er ikke et eksempel på ...det. RENSKER BAKKEN FOR LIV Pak Wardian (55) sitter på en platting utenfor huset sitt i utkant av byen Kampung Sembuluh. I blafringen fra et slitent stearinlys forteller han om livet i landsbyen han har bodd i hele livet. Det har skjedd mye på 55 år. - Myndighetene ønsker å øke velstanden, men her går det bare nedover. Ja, vi har også gjort vonde ting mot skogen og hogget ned trærne. Men vi tok et tre her og der. Palmeoljeselskapene rensker bakken for liv, sier han. Han mener lokalsamfunnene blir ignorert både av selskapene og av myndighetene. Både lokalt og nasjonalt. Internasjonalt press har ført til forbedringer, men ikke for folket: - I dag blir dyrene bedre ivaretatt enn menneskene. Orangutangene blir gitt mat og medisiner og flyttet til et fint sted der skogen fortsatt er hel og de kan leve fine liv. Samtidig må lokalbefolkningen betale selv for skole, helse og mat, og når muligheten for jordbruk og jakt er borte, må vi finne nye måter å tjene penger på selv. Det eneste stedet vi blir flyttet til, er fengselet, hvis vi opponerer, sier han. NORSK SPAGAT Landsbyen hans ligger i provinsen SentralKalimantan på den indonesiske delen av øya Borneo. Kalimantans regnskogsområder er under hardt press fra ulovlig hogst og etableringen av

30 nye inntrykk: reportasjen

Regnskogen brenner
Dagsavisen lørdag 22. oktober 2011

palmeoljeplantasjer, og Sentral-Kalimantan er utnevnt som pilotprovins for skogredningsprosjektet REDD i Indonesia. Prosjektet er miljøvernminister Erik Solheim og statsminister Jens Stoltenbergs baby. De to har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet med å inkludere tiltak mot avskoging i en framtidig klimaavtale. Årevis med ulovlig hogst har redusert verdens tropiske regnskog med 50 prosent. I Indonesia forsvinner 1,1 million hektar tropisk skog hvert eneste år - et område på størrelse med Sogn og Fjordane. Skogen er halvert på 60 år, ifølge Forest Watch Indonesia. Regnskog binder store mengder karbon, og nesten en femtedel av verdens klimagassutslipp skyldes at skogen ødelegges. Derfor har Norge satt av en egen pott i de største regnskoglandene, Brasil og Indonesia, der vi lokker med én milliard dollar dersom landene kan vise at de klarer å redusere avskogingen.

Side 4 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Samtidig tjener finansminister Sigbjørn Johnsen penger på regnskogens største trusler: hogst og palmeolje. Ifølge nye tall fra Regnskogfondet investerte vi i 2010 3,5 milliarder kroner gjennom Oljefondet i selskaper som beskyldes for å ødelegge regnskogen i Indonesia og Malaysia. Den største investeringen er i selskapet Wilmar International, verdens største produsent av palmeolje, som er usunn for mennesker. Men helsetrusselen for oss er en liten pris å betale sammenlignet med det lokalbefolkningen betaler. I 2011 er selskapet på lista over de 500 største selskapene i verden. Wilmar Int. er store også på Sentral-Kalimantan, som altså er den norske REDD-pilotprovinsen. Gjennom mange datterselskaper eier de hoveddelen av palmeoljeplantasjene som erstatter regnskogen i Indonesia og Malaysia. Selv om de tjener mye penger, mener mange hele sannheten langt fra er en solskinnshistorie. Selskapet har høstet mye internasjonal kritikk. Men mens Deutsche Bank i 2010 trakk sine investeringer i selskapet, økte Oljefondet sine fra 361 millioner kroner i 2009 til 617 millioner i 2010. KONSEKVENSENE I PONDOK DAMAR I Pondok Damar, en annen liten landsby i SentralKalimantan, har mørket senket seg. Stedets historie er som tatt ut av en Gert Nygårdshaugroman. For mange år siden var det vått og klamt her, trærne slynget seg opp mot himmelen, og orangutanger og mange andre ukjente pattedyr ga et lydspor som kan overgå enhver Hollywoodproduksjon. Lokalbefolkningen var selvberget med mat både fra jakt og fra småskalajordbruk. Nå er historien en annen. Mange av de uoppdagede artene forble kanskje for alltid uoppdagede. Det er fortsatt grønt rundt landsbyen, men den varierte regnskogsnaturen er byttet ut med monokultur: tjukke, høye oljepalmer, såkalt «grønn ørken». Det betyr at både grunnlaget for jord-bruk og for jakt er forsvunnet. Det er lite igjen å leve av for menneskene som i mange år har livnært seg av ressursene i naturen rundt seg. Før kunne landsbybeboerne hente vann i elva som renner

en kort gåtur fra hjemmene deres. Nå fører både forurensning fra fabrikkproduksjonen og kjemikaliebruk fra plantasjene som slippes rett i drikkevannet til at vannet er udrikkelig. Bare en liten slurk kan gi diaré, hoste og leverplager. - Fisken er fortsatt spiselig. Men vi vet ikke hvor lenge det varer, forklarer Pak Mingadi (46). MANGE LØFTER I stua hos Pak Mingadi og kona Siti Asiyah (27) sørger et lite aggregat for at vi har nok lys i kveldsmørket til å studere kartet han har funnet fram. Den sirlig håndlagde oversikten viser landsbyen husstand for husstand, og en fargekode indikerer hvordan de ulike familiene har det økonomisk og hvilke landområder de besitter. På papiret står nemlig ikke lokalbefolkningen helt uten rettigheter. I prinsippet kan de i dag søke om å få godkjent et krav om et stykke land. Kan man bevise at området er blitt brukt av familien i generasjoner, får man et brev stemplet av landsbyoverhodet som sier at man har krav på området. Pak Mingadi har samarbeidet tett med landsbyoverhodet om å hjelpe innbyggerne med å formulere kravene. Mange av dem kan ha krav på opp mot 80 hektar, mener han. Til en viss grad har de store selskapene anerkjent denne retten og tilbudt en liten slump penger ved salg. Ettersom de fleste kanskje bare klarer å drive effektivt på en hektar eller to, selger de resten, for en minimal kompensasjon. - Etter mange runder har de nå betalt en viss kompensasjon, rundt 100 kroner per hektar, og sier at de anerkjenner våre krav til land. Men de har bare gjort det i noen tilfeller. Og i tillegg kom de med en del løfter. De lovet bedre vei og rent vann. Men ingenting av det har vi fått, sukker han. Noen steinkast lenger borte er vi invitert inn i stua til Pak Ipin (38), der en gruppe menn er samlet for kveldsprat. En flaske lokalt brennevin, fermentert ris, blir sendt rundt bordet. - Vi har hatt møter på møter med selskapene. Det skjer ingenting. Nå er vi lei av å prate, sukker han. En forteller at han har fått betalt for ett hektar av de 80 han mener han har krav på. En annen nabo fikk anerkjent et fem hektar stort område, men mens selskapet planter, uteblir pengene.

Side 5 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

- Det er som å spille fotball uten regler, vi aner ikke aldri hva de vil finne på, og vi har ingen makt over det som skjer. De planter overalt. Det er til og med plantet på en av veiene til landsbyen. Etter møter ble trærne revet, men veien er nå totalt ødelagt, fortsetter han. TVUNGET TIL PLANTASJEJOBB Når levegrunnlaget er forsvunnet, er det å jobbe for selskapene den eneste muligheten til å forsørge familien. Nesten alle de tolv mennene som er på besøk, jobber for palmeoljeselskapet Wilmar. Fra å klare seg nesten uten penger gjennom å utnytte ressursene i naturen rundt seg, hever de fleste i dag lønn. Grønnsaker kjøpes på butikken, og i stua henger en nyinnkjøpt TV. - Vi får lønn og bor i hus med ganske god standard. Ønsker du deg et liv med mer penger i lommeboka, så er det en god mulighet, sier Pak Kenos. Han jobber tolv timers skift på firmaets fabrikk, der frukten fra oljepalmene blir presset, oljen samlet på beholdere og sendt til resten av verden. Den ene uka jobber han på dagen, den andre uka på natta. For det tjener han rundt 1300 norske kroner i måneden, en grei slump penger. Han bor med kona og de yngste barna i en slags arbeiderkoloni inne på plantasjeområdet. - Om livet er bedre nå? Hadde jeg hatt et valg, ville jeg nok latt være. Som arbeidstaker kommer jeg meg aldri vekk fra det bunnivået jeg er plassert på. Når det er snakk om forfremmelser, er det arbeidstakere som er hentet inn utenfra som får dem. Og jobben er tøff, sier han. «STORE ORD» Den indonesiske presidenten har høstet internasjonale lovord for sin uttalte satsing på å redde regnskogen. Innen 2020 lover han å redusere avskogingen med 26 prosent, og han hever tallet til 41 prosent dersom han får internasjonal drahjelp. I intensjonsavtalen mellom Norge og Indonesia er det beskrevet sju krav som

skal oppfylles i fase én av regnskogavtalen. Ett av dem setter en stopper for utdeling av nye konsesjoner for hogst de neste to årene. Den indonesiske presidenten kalte det en milepæl. Men mange mener den norske jubelen var uten grunnlag. For avtalen har ikke tilbakevirkende kraft på alle områdene som allerede er ulovlig utdelt, som miljøvernorganisasjoner ønsket. De krevde også stans i hogst og plantasjeetablering der dette ennå ikke er igangsatt. Av 4,1 millioner hektar skog som er utdelt til selskapene i Sentral-Kalimantan, er bare to millioner plantet så langt. - Det betyr at det fortsatt er tid. Men hver eneste dag ryddes nye områder for skog. Det betyr at klokka går fort, sier Pak Rio (32), lokallagsleder for Indonesias største miljøorganisasjon, Wahli. SVARTE ELVER Vi sitter i en firehjulstrekker, humpende bortover de smale veiene omkranset av massive oljepalmer. Å ikke se skogen for bare trær er et passende uttrykk for opplevelsen av monokulturen i området: Horisonten slutter aldri å fylles med nye oljepalmer. Alt annet er dødt. I den intense varmen står Pak Selamet og jobber. Hans jobb er å hakke ned palmefrukten, stable den i hauger og bringe dem til fabrikken. Fruktbunten ser ut som en forvokst ananas og besitter mange små, olivenformede kuler som inneholder den blanke oljen som er ganske smakløs. Han kan samle rundt to tonn om dagen, som er rundt 240 fruktbunter. Det naturlige økosystemet må vike for oljepalmenes behov. I våtmarksområder graves det kanaler for å tørke ut jorda og gjøre den dyrkbar for plantasjer. I andre områder har selskapene demmet opp elvene som tidligere rant gjennom landsbyen, for å sikre vann nok til egne plantasjer. Lokalbefolkningen står derfor ikke bare overfor en trussel om forurenset vann, men står også i fare for å gå tom for vann, forklarer Pak Rio i Wahli. Selskapet Wilmar, som Norge har investert i, har en internasjonal sertifiseringsordning for snille, det vil si bærekraftige, palmeoljeprodusenter. Lokalbefolkningen og de lokale miljøorganisasjonene presenterer oss for mengder av dokumentasjon som viser at kravene ikke overholdes. Ett av kravene er at man ikke skal plante trær nærmere enn 50 meter fra elvebanken for å motvirke uttørring og forurensning av lokale vannkilder. Det er lett å se at kravet ikke overholdes.

Side 6 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

IKKE NOE VALG Ved vannkanten av Sentral-Kalimantans største innsjø, Danau Sembuluh, treffer vi Pak Miun (44) og hans sønn Pak Rudut (21). Pak Miun er en av mange i landsbyen som har livnært seg på å bygge en type store kanoer som kalles perahu. Teknikken har vært i familien i generasjoner. Men mens faren fortsatt forsøker å tjene til livets opphold ved å bygge båter, har sønnen sett seg nødt til å ta arbeid på fabrikken, i likhet med mange andre forhenværende båtbyggere. Der passer han på motorer. - Det er vel ingen som ønsker å jobbe der. Før jobbet omtrent alle her med å bygge båter. Nå er det helt umulig å finne tømmer, sier Pak Rudut og forteller hvordan det var for bare ti år siden. - Mye grønnere og helt annerledes. Vi drev jo selv med ulovlig hogst. Men det er forskjell på å hogge noen få trær og å rasere hele området, sier han. Men også etterspørselen etter båtene har gått ned, og mange av båtene som har hatt lang og tro tjeneste på innsjøen, er blitt satt på land for godt. I tillegg til å være Sentral-Kalimantans største innsjø, er Danau Sembuluh nemlig også den mest forurensede, og de fleste verken drikker eller bader i vannet. Og fisket er kraftig redusert. - Det er ironisk å bo ved siden av øyas største innsjø uten å kunne bruke vannet, verken til å bade i eller drikke av, smiler Pak Miun oppgitt. SKOGEN BRENNER Lukten av svidd gress svir i nesa. Vi stopper bilen, og det tar ikke lang tid før den tjukke eimen av røyk også irriterer slimhinnene i øynene. De kraftige flammetungene som smyger seg oppover de høye trærne får de unge mennene med små, enkle brannslukkingsapparat på ryggen til å se hjelpeløse ut. Det er de også. I intakt regnskog er det for fuktig til å brenne ordentlig, men når regnskogen åpnes opp med veier og hogstflater, har den lettere for å tørke ut og blir sårbar for skogbranner.

Skogbrann er en enkel måte å rydde skog på, både for lokalbefolkningen og plantasjeeierne. Etter å ha hogget og høstet det verdifulle tømmeret, tennes resten på for å rydde jorda for plantasjene. Hvert år brenner store områder på Kalimantan, noe som fører til enorme klimagassutslipp, ødelagte avlinger og luftveisproblemer blant befolkningen. BEKYMRET FOR BARNEBARNA Tilbake hos Pak Wardian i Kampung Sembuluh dreier praten seg fortsatt om den nye kolonimakten, palmeoljeselskapene. Han vil være klar på at lokalbefolkningen ikke er negativ til alle investorer som kommer og at de ikke ønsker seg konflikt. - Men våre krav om rent vann i elva og fisk som lever, synes jeg er rimelige, sier han. Han fnyser av spørsmålet om det ikke også kan være positivt for utviklingen at lokalbefolkningen har opplevd en velstandsøkning, blant annet gjennom mulighetene til å tjene penger på arbeid ved plantasjene. - Det er ikke slik at det er folket som får den største velstandsøkningen, men myndighetene som fyller lommene sine. Ja, noen av oss tjener penger på å jobbe hos selskapene. Men i det store regnskapet taper vi som har brukt skogen i århundrer, sier han. For kort tid siden slapp han ut etter seks måneder i fengsel. Der havnet han etter en konflikt med et av selskapene som opererer i området, om retten til et landsområdet. - De hadde plantet trærne på mitt land uten tillatelse. Jeg har forhandlet med selskapet for å få tilbake landet mitt, men i stedet setter de meg i fengsel. Så lenge man ikke klarer å skille mellom jus og politikk, så vil det ikke bli bedre. Til da er det lokalsamfunnene som vil lide. Jeg er en gammel mann nå, men jeg er bekymret for hvilken verden barnebarna mine skal vokse opp i. Dagsavisen har ikke fått svar på henvendelser til Wilmar International. Mange tjener mye penger på at regnskogen blir borte. Norge er blant dem. Dagsavisen har møtt dem som taper på det. «I dag blir dyrene bedre ivaretatt enn menneskene.»

Side 7 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Pak Wardian (55), bor i Kampung Sembuluh på Sentral-Kalimantan DETTE ER PALMEOLJE Palmeolje finnes i margarin, kjeks, babygrøt, såpe, potetgull, supper, sauser, frokostblandinger og en hel rekke andre varer som er vanlige i norske husholdninger. I tillegg produseres biodrivstoff av palmeolje. Norge importerer rundt 11 000 tonn palmeolje årlig (SSB 2009). Mye av denne oljen brukes av matvare- og kosmetikkindustrien. Regler for ingrediensmerking av matvarer fastslår at samlebetegnelsen «vegetabilsk olje» skal føres opp, ikke spesifikt hvilken type olje som blir brukt. Det er derfor ofte umulig å vite om det du kjøper inneholder palmeolje. «Slik ingrediensmerkingen er i dag, er den med på å villede forbrukerne», skriver Forbrukerrådet på sine nettsider. Palmeolje utvinnes fra palmefrukten. Palmetrærne dyrkes i enorme plantasjer i mange regnskogsland, spesielt i Asia. Etterspørselen etter den billige palmeoljen har gjort dette til en stor eksportvare for land som Malaysia og Indonesia. Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i begge disse landene. Oljepalmeplantasjene fortrenger tusenvis av plante- og dyrearter. Dyreliv; orangutanger, neshorn, fugler og villsvin forsvinner. Kilde: Regnskogfondet

«Det er ironisk å bo ved siden av øyas største innsjø uten å kunne bruke vannet.» Pak Miun (44) bor ved siden av Sentral-Kalimantans største innsjø, Sembuluh. Det er også den mest forurensede. Bildetekst: Lokallagsleder Pak Rio (32) for Indonesias største miljøorganisasjon, Wahli, hjelper Pak Mingadi (46) med å dokumentere forurensning. I elva putrer svart slam fra forurensning.|Ettersom levegrunnlaget et tapt for store deler av lokalbefolkningen, er den eneste utveien for mange å ta arbeid på palmeoljeplantasjene.|Pak Wardian (55), føler seg som hushjelp i eget land. Når selskapene får herje fritt, føles det som å bo i et fortsatt kolonialisert Indonesia, mener han.|Pak Ingan (29) og Mila (28) har krav på et tre hektar stort område og har så langt nektet å selge. De dyrker selv oljepalmer, fordi det er lett å få solgt til selskapets fabrikk.|Over halvparten av verdens dyr og planter lever i regnskogen, selv om den i dag bare dekker seks prosent av jordas overflate. Mange steder er den byttet ut med ikke fullt så variert natur, som på palmeoljeplantasjene i Indonesia.|I den indonesiske provinsen Sentral- Kalimantan tar en traktor siste finish på det gapende såret der det engang var regnskog. Nå skal det gjøres klart for å plante oljepalmer.|Pak Miun (44) lærte å bygge båter av sin far som lærte det av sin far. Han har videreført kunnskapen til sin sønn Pak Rudut (21). Mangel på tømmer etter plantasjenes hogst gjør imidlertid at Pak Rudut har måttet ta seg jobb på palmeoljefabrikken i stedet.
© Dagsavisen

Side 8 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Skal lage klima-kompromiss
Dagsavisen. Publisert på trykk 20.10.2011. HANNAH GITMARK. - hannah.gitmark@dagsavisen.no. Seksjon: SAMFUNN. Side: 9. Del: 1.

KLIMAKRISEN: Miljøvernminister Erik Solheim (SV) deltar i dag på det siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i desember. Videreføring av Kyotoavtalen er hovedtemaet, men Solheim bør fokusere på fornybar energi, mener WWF. Kyotoavtalen er sentral både for det forberedende møtet i Cape Town i dag og i morgen, og for det kommende klimatoppmøtet i Durban i desember. Avtalen dekker bare 25 prosent av verdens utslipp, altfor lite til å sikre målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det hjelper lite å videreføre avtalen om ikke land som særlig USA og Kina blir med, sier Solheim. - Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører Kyoto, men samtidig peker fram mot en mer omfattende klimaavtale som gjelder alle land. Et slikt kompromiss må tilfredsstille utviklingslandene og de landene som er mest skeptiske, sier Solheim. USA ER SINKE Etter det svært skuffende klimatoppmøtet i København i 2009, har det internasjonale engasjementet for klimapolitikk kun gått en vei: nedover. De store finansielle utfordringer mange land sliter med, har forverret trenden. USA, som sammen med Kina og Indonesia er det landet som slipper ut mest CO2 i verden, er blant dem som snakker mindre og mindre om klimaendringene og der klimaskeptikerne har fått mer spillerom den siste tida. - Det viser seg vanskelig å få USA til å forplikte seg til noe som helst. Uten å spå altfor langt fram i tid, er det et lyspunkt at republikaneren Mitt Romney, kanskje den mest sannsynlige motkandidaten til Obama, er enig i at klimaendringer er et reelt problem, sier Solheim.

samfunn

Dagsavisen torsdag 20. oktober 2011

9

NISSAN X-TRAIL TOPPMODELL

Design er kombinasjonen av høy bakkeklaring og gode kjøreegenskaper

DESIGN WEEKEND 469.000,NøKKELfERDIg fRA

20.-22. Januar(inkl. met.lakk og vinterhjul)
Velkommen til Nissan Design Weekend - hvor våre LE: både X-TRAIL biler forenkler og forbedrer våre kunders liv. El. skinnseter
Xenonlys

NISSAN QASHQAI Fra kr. 1 353,- pr.mnd* eller kr. XXX.XXX,- (Spar kr. 10 900,-)
• Nissan Connect • Panorama glasstak • Bluetooth handsfree

4X4 DAGER!
Keyless All Mode 4x4 -i Uphill Start Support Downhill Drive Support

Inkl. NYE NISSAN JUKENavigasjon utstyrspakke Ryggekamera Fra kr. 1 309,- pr. mnd* verdi kr. 10.000,Ipod og bluetooth eller kr. XXX.XXX,- integrasjon
• 5 dører • Nissan Connect • Nissan Dynamic Control System

WEEKEND TILBUD
Design er plass som ikke tar opp plass.

Skal lage klimakompromiss
OSLO Haraldrudveien 9, vis-à-vis biltilsynet. T 23 24 41 00. BÆRUM Olav Ingstads vei 14. T 67 15 40 00.

joBBER mot KloKKA: Miljøvernminister erik solheim reiser i dag til Cape town for å delta på det siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i Birger N. Haug AS for store resultater. desember. det ser mørkt ut www.bnh.no

eller kr. XXX.XXX,- (Spar 17 658,-) • 13 smarte lagringsplasser • Fleksible bakseter • Overraskende romslig

NISSAN NOTE Fra kr. 914,- pr.mnd*

NISSAN X-TRAIL 2.0 DCI 71° NORD EDITION

kun kr. 429.900,FOLLO Haugenveien 3. T 64 00 23 70.

LILLESTRØM Depotgt. 12, vis-à-vis Obs! T 63 80 44 00.

Spar 46 000,Kun få biler igjen!

www.nissan.no

*Juke: kampanjepris: 228 300,- startleie inkl mva: 49 900,- tot.kost: 102 012,- min.kost: 71 905,- drivstofforbruk: 5,1-7,6 l/ 100km CO2-utslipp: 134-175 g/km, *Qashqai: kampanjepris: 243 600,- startleie inkl mva: 49 900,- tot.kost: 103 596,- min.kost: 72 477,- drivstofforbruk: 4,9-8,2 l/ 100km CO2-utslipp: 129-199 g/km, *Note: kampanjepris: 178 600- startleie inkl mva: 39 900,- tot.kost: 77 792,- min.kost: 56 770,- drivstofforbruk: 4,3-6,8 l/ 100km CO2-utslipp: 115-159 g/km, Felles: Prisene er basert på 36 måneder/45 000 km. Tinglysning/etableringsgebyr kr. 4988. Termingebyr kr. 106. Nom.rente: 5,75%. Lokale varisjoner i frakt og leveringsomkostninger kan forekomme. Bildene er illustrasjonsbilder og utstyrnivå vil variere ut fra valg av modell. Vi tar forbehold om trykkfeil evt endringer.

NISSAN QASHQAI 4X4 2.0 dCi ACENTA CONNECT

KlImAKRISEN: Miljøvernminister Erik Solheim (SV) deltar i dag på det siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i desember. Videreføring av Kyotoavtalen er hovedtemaet, men Solheim bør fokusere på fornybar energi, mener WWF.
n HaNNaH gItMark n FarteIN rudjord (foto)
Kyotoavtalen er sentral både for det forberedende møtet i Cape Town i dag og i morgen, og for det kommende klimatoppmøtet i Durban i desember. Avtalen dekker bare 25 prosent av verdens utslipp, altfor lite til å sikre målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det hjelper lite å videreføre avtalen om ikke land som særlig USA og Kina blir med, sier Solheim. – Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører Kyoto, men samtidig peker fram mot en mer omfattende klimaavtale som gjelder alle land. Et slikt kompromiss må tilfredsstille utviklingslandene og de landene som er mest skeptiske, sier Solheim.

de rike landene gjør det. Det som imidlertid står høyt på agendaen for u-landene, er energi og utvikling – og spesielt fornybar energi. I september kom en erklæring fra flesteparten av Afrikas energiministere, hvor de ba om økt fokus på fornybar energi, sier Buan. – De gir uttrykk for det vi kanskje regner med skal komme fra miljøministere og ikke energiministre, i alle fall hvis vi ser på hvordan dette er her hjemme. Dette bør Erik Solheim jobbe for når han nå reiser til Cape Town, sier hun. Samtidig som han forsøker så godt han kan å få store land til å bidra for klimaet, jobber Solheim intenst på hjemmebane med den kommende klimameldingen. Mange motstridende interesser, spesielt fra det blytunge Olje- og energidepartementet, gjør oppgaven vanskelig.

kun kr. 355.900,-

Få vinterhjul på kjøpet i oktober
(gjelder Pathfinder og Navara)

kun kr. 3.595,pr. mnd *

«Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører Kyoto.»
erik solheim (sV), miljøvernminister

NISSAN PATHFINDER 2.5 dCi SE AUT

kun kr. 459.300,kun kr. 2.745,pr. mnd *

USA ER SINKE

Etter det svært skuffende klimatoppmøtet i København i 2009, har det internasjonale engasjementet for klimapolitikk kun gått en vei: nedover. De store finansielle utfordringer mange land sliter med, har forverret trenden. USA, som sammen med Kina og Indonesia er det landet som slipper ut mest CO2 i verden, er blant dem som snakker mindre og mindre om klimaendringene og der klimaskeptikerne har fått mer spillerom den siste tida. – Det viser seg vanskelig å få USA til å forplikte seg til noe som helst. Uten å spå altfor langt fram i tid, er det et lyspunkt at republikaneren Mitt Romney, kanskje den mest sannsynlige motkandidaten til Obama, er enig i at klimaendringer er et reelt problem, sier Solheim.

– Hvor viktig er det for norsk troverdighet at vi evner å levere på hjemmebane? – Det er ingen som kommer til å spørre oss om det i Durban, men det er viktig for vår egen moral og ryggrad. I tillegg er det helt nødvendig at vi klarer å demonstrere at man kan være en rik velferdsstat med økonomisk framgang og samtidig klare å redusere utslippene sine, sier Solheim.

FoRSIKtIg optImISt

BøR joBBE mEd ENERgI

Også for mange u-land står klima langt nede på agendaen. Klimarådgiver Inga Fritzen Buan i WWF sier at klimautfordringene for mange u-land i dag nok er en «litt perifer greie», og mange har ingen planer om å foreta seg noe så lenge ikke

Solheim kaller seg selv «forsiktig optimist» før møtet i Durban. Han mener det skjer mer positivt enn folk får med seg. Som skogsatsing: Opp mot 20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra ødelegging av regnskog, og Norge har vært en viktig bidragsyter til det internasjonale skogredningsprogrammet REDD, som det er bred enighet om. I tillegg er land som Australia i sluttfasen for å lage et kvotesystem, og Kina går raskt framover innen solenergi, vindkraft og høyhastighetstog. Klimakonvensjonen har fått mange, både i-land og u-land, til å melde mål for utslippskutt. Til sammen står de for rundt 80 prosent av de verdens utslipp. Det som mangler, er imidlertid et regelverk for hvordan målene skal følges opp. Norge ønsker derfor at reglene nedfelt i Kyotoprotokollen skal brukes også i en ny avtale.
hannah.gitmark@dagsavisen.no

NISSAN NAVARA KING CAB 2.5 dCi LE

kun kr. 344.200,VI SKIFTER OGSÅ UT VÅRE DEMOBILER!

OSLO: Haraldrudveien 9, vis-á-vis biltilsynet. T 23 24 41 00. BÆRUM: Olav Ingstads vei 14. T 67 15 40 00. LILLESTRØM: Depotgt. 12, vis-á-vis Obs! T 63 80 44 00. FOLLO: Haugenveien 3. T 64 00 23 70.
*X-TRAIL: CO2-utslipp: 168-188 g/km Drivstofforbruk: 6,7-7,1l/100km. NAVARA: CO2-utslipp: 224250g/km Drivstofforbruk: 8,5-9,5l/100km PATHFINDER: CO2-utslipp: 224-250g/km, drivstofforbruk: 8,5-9,5l/100km. QASHQAI: CO2-utslipp 137-194g/km, drivstofforbruk 5,2-8,7 ./100km Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og/eller skrivefeil. Leasingtilbudene på Pathfinder og Navara inkluderer met.lakk og vinterhjul. Leasingperiode 3 år/45 000km, startleie 48 000,- eks. mva., 5,25% nom. rente Reg.omk. kr 5 950,- er inkl. i leasingtilbudene, men kommer i tillegg til de oppgitte bilprisene. Leasingprisene pr. mnd. er eks. mva.

BØR JOBBE MED ENERGI Også for mange u-land står klima langt nede på agendaen. Klimarådgiver Inga Fritzen Buan i WWF sier at klimautfordringene for mange u-land i dag nok er en «litt perifer greie», og mange har ingen planer om å foreta seg noe så lenge ikke de rike landene gjør det. Det som imidlertid står høyt på agendaen for u-landene, er energi og utvikling - og spesielt fornybar energi. I september kom en erklæring fra flesteparten av Afrikas energiministere, hvor de ba om økt fokus på fornybar energi, sier Buan. - De gir uttrykk for det vi kanskje regner med skal komme fra miljøministere og ikke energiministre, i alle fall hvis vi ser på hvordan dette er her hjemme. Dette bør Erik Solheim jobbe for når han nå reiser til Cape Town, sier hun.

Side 9 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Samtidig som han forsøker så godt han kan å få store land til å bidra for klimaet, jobber Solheim intenst på hjemmebane med den kommende klimameldingen. Mange motstridende interesser, spesielt fra det blytunge Olje- og energidepartementet, gjør oppgaven vanskelig. - Hvor viktig er det for norsk troverdighet at vi evner å levere på hjemmebane? - Det er ingen som kommer til å spørre oss om det i Durban, men det er viktig for vår egen moral og ryggrad. I tillegg er det helt nødvendig at vi klarer å demonstrere at man kan være en rik velferdsstat med økonomisk framgang og samtidig klare å redusere utslippene sine, sier Solheim. FORSIKTIG OPTIMIST Solheim kaller seg selv «forsiktig optimist» før møtet i Durban. Han mener det skjer mer positivt enn folk får med seg. Som skogsatsing: Opp mot 20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra ødelegging av regnskog, og Norge har vært en viktig bidragsyter til det internasjonale skogredningsprogrammet REDD, som det er bred enighet om.

I tillegg er land som Australia i sluttfasen for å lage et kvotesystem, og Kina går raskt framover innen solenergi, vindkraft og høyhastighetstog. Klimakonvensjonen har fått mange, både i-land og u-land, til å melde mål for utslippskutt. Til sammen står de for rundt 80 prosent av de verdens utslipp. Det som mangler, er imidlertid et regelverk for hvordan målene skal følges opp. Norge ønsker derfor at reglene nedfelt i Kyotoprotokollen skal brukes også i en ny avtale. «Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører Kyoto.» Erik Solheim (SV), miljøvernminister Bildetekst: JOBBER MOT KLOKKA: Miljøvernminister Erik Solheim reiser i dag til Cape Town for å delta på det siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i desember. Det ser mørkt ut for store resultater.
© Dagsavisen

Side 10 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Til bords med fienden
I INDONESIA
Dagsavisen. Publisert på trykk 27.09.2011. HANNAH GITMARK|KJEMPER MOT INDUSTRIEN. - hannah.gitmark@dagsavisen.no. Seksjon: General. Side: 12-13. Del: 1.

REGNSKOGPROSJEKTET: 1 milliard dollar fra Sigbjørn Johnsens skattepose skal overføres til Indonesia for å redde store skogområder. For å få til det skal Erik Solheim lokke med seg den lokale industrien. JAKARTA (Dagsavisen): - Den største utfordringen i vårt arbeid i Indonesia er de sterke økonomiske interessene. De finnes både i industrien og i politikken. Her får man ingen medlemsstøtte eller statsstøtte for å drive med politikk, og mange partier er avhengig av støtte fra næringsvirksomhet, inkludert den som ødelegger skogen, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV), til Dagsavisen. Han er i Indonesias hovedstad Jakarta der han blant annet skal åpne en stor skogkonferanse som fokuserer på det private næringslivet i landet og deres virksomhet i landets skoger. 800 ledere fra mange ulike sektorer er til stede for å diskutere utfordringene knyttet til bærekraftig bruk av landets skog. Indonesia ligger på tredjeplass over landene som slipper ut mest drivhusgasser i verden, og mesteparten kommer fra skogsektoren. Den indonesiske presidenten har imidlertid lovet å redusere utslippene med hele 41 prosent innen 2020, dersom han får økonomisk støtte fra det internasjonale samfunnet. Og det gjør han. På samme måte som man gjør i Brasil, vedtok Norge i fjor å støtte Indonesia med 1 milliard dollar dersom Indonesia oppfyller en rekke krav beskrevet i en intensjonserklæring. Hvis Indonesia lykkes vil man oppnå utslippskutt som er 700 ganger mer enn man ville oppnådd med fullskalarensing på Mongstad, ifølge regjeringen.

12

Dagsavisen tirsdag 27. september 2011

samfunn

Til bords med fienden
reGnsKoGprosjeKtet: 1 milliard dollar fra Sigbjørn Johnsens skattepose skal overføres til Indonesia for å redde store skogområder. For å få til det skal Erik Solheim lokke med seg den lokale industrien.
han får økonomisk støtte fra det internasjonale samfunnet. Og det gjør han. På samme måte som man gjør i Brasil, vedtok Norge i fjor å støtte Indonesia med 1 milliard dollar dersom Indonesia oppfyller en rekke krav beskrevet i en intensjonserklæring. Hvis Indonesia lykkes vil man oppnå utslippskutt som er 700 ganger mer enn man ville oppnådd med fullskalarensing på Mongstad, ifølge regjeringen. Men indonesisk industri er den største bremseklossen på Solheims omfattende prosjekt. Den sterke posisjonen interesser knyttet til både jordbruk, gruvedrift og celluloseutvinning har, også hos indonesiske myndigheter, gjort at mange setter spørsmålstegn ved om presidentens mål er innen rekkevidde.

i indonesia

hannah gitmark fartein rudjord (foto) JAKARTA (Dagsavisen): – Den største utfordringen i vårt arbeid i Indonesia er de sterke økonomiske interessene. De finnes både i industrien og i politikken. Her får man ingen medlemsstøtte eller statsstøtte for å drive med politikk, og mange partier er avhengig av støtte fra næringsvirksomhet, inkludert den som ødelegger skogen, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV), til Dagsavisen. Han er i Indonesias hovedstad Jakarta der han blant annet skal åpne en stor skogkonferanse som fokuserer på det private næringslivet i landet og deres virksomhet i landets skoger. 800 ledere fra mange ulike sektorer er til stede for å diskutere utfordringene knyttet til bærekraftig bruk av landets skog.

men det finnes muligheter for å få til dette, også i Indonesia, mener han. Mulighetene til å sikre økonomisk vekst er der blant annet fordi produktiviteten er veldig lav i Indonesia, peker Solheim på. Om man klarer å intensivere driften på allerede eksisterende industri, og å unytte allerede delvis ødelagt land betyr det store områder som kan tas i bruk: – Det bor mange mennesker i skogområdene i Indonesia. Uten å sikre et godt levegrunnlag for dem vil vi ikke lykkes, sier Solheim.

Går for treiGt

– Gode muliGheter

Kjemper mot industrien

Indonesia ligger på tredjeplass over landene som slipper ut mest drivhusgasser i verden, og mesteparten kommer fra skogsektoren. Den indonesiske presidenten har imidlertid lovet å redusere utslippene med hele 41 prosent innen 2020, dersom

For statsråd Erik Solheim, som åpner dagens konferanse sammen med den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoyono, er målet å sette fokus på at også næringslivet kan ha noe å tjene på å legge om driften slik at man kan bevare skogen. – Vi vet at det er mulig. Brasil har redusert avskogingen med 70 prosent de siste sju årene, uten at det har gått ut over den økonomiske veksten. Norge har støttet dette arbeidet. Alle land er ulike,

Indonesiarådgiver i Regnskogsfondet, Anja Lillegraven er enig med Solheim i at det allerede er resultater å vise til i landet. Blant annet opplever organisasjonens lokale samarbeidspartnere større mulighet for å komme med sine innspill, selv om rettighetene fortsatt ikke er institusjonalisert. – Samarbeidet har satt i gang masse viktige debatter. Skogministeren snakker nå om landrettigheter. Det er helt nytt og et tegn på en begynnende reform som kan få fundamentale endringer for skogsektoren, sier Lillegraven. Men det er fortsatt store utfordringer, mener hun. Den største svakheten er manglende implementeringen av alle de gode intensjonene. – Det er fortsatt ingen endring på bakken, og det går ikke så fort som man hadde håpet, sier hun. Hun viser til at Norge har seks konkrete krav i den såkalte intensjonserklæringen: opprettelse av en pilotprovins, utstedelsen av et moratorium som instru-

erer om å slutte å gi nye lisenser til skogdrift, plantasje- og gruveselskaper i to år framover, opprettelsen av en finansieringsmekanisme, opprettelsen av en institusjon for overvåkning av skogen, at det lages en bred REDD-strategi og etablering av et fast REDD-agentur i landet. Det er kun på de to første punktene Indonesia så langt har innfridd, og når det gjelder moratoriet er ikke Lillegraven særlig imponert. – Stoppet i utdeling av konsesjoner gjelder bare nye områder, og innebærer ikke er revisjon av allerede utdelte områder. I tillegg tar det bare for seg uberørt skog, og ikke annen skog selv om denne også kan ha et høyt biomangfold og inneholde mye CO2. Det er helt nødvendig, og uten dette er dette et altfor svakt initiativ, sier hun til Dagsavisen.

er fornØYde

Både gjennom uavhengige evalueringer og i andre kanaler er det blitt pekt på at prosessene går for sakte eller ikke har vært tilfredsstillende nok i Indonesia, og blant annet Regnskogsfondet har bedt om at Norge midlertidig stanser sine utbetalinger. Under en pressekonferanse med indonesisk presse i går fikk Solheim mange spørsmål om hvordan han vurderer framdriften så langt. Til det svarte Solheim at han hjemmefra er vant til å bli beskyldt for forsinkelser veldig ofte, men at man ikke kan vente annet i så store prosesser som ved skogprosjektet i Indonesia. – Vi er veldig fornøyde med framdriften. I politikken er retningen det viktigste. Når retningen er positiv er vi fornøyde, sa han.

Men indonesisk industri er den største bremseklossen på Solheims omfattende prosjekt. Den sterke posisjonen interesser knyttet til både jordbruk, gruvedrift og celluloseutvinning har, også hos indonesiske myndigheter, gjort at mange setter spørsmålstegn ved om presidentens mål er innen rekkevidde. - GODE MULIGHETER For statsråd Erik Solheim, som åpner dagens konferanse sammen med den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoyono, er målet å sette fokus på at også næringslivet kan ha noe å tjene på å legge om driften slik at man kan bevare skogen. - Vi vet at det er mulig. Brasil har redusert avskogingen med 70 prosent de siste sju årene, uten at det har gått ut over den økonomiske veksten. Norge har støttet dette

Side 11 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

arbeidet. Alle land er ulike, men det finnes muligheter for å få til dette, også i Indonesia, mener han. Mulighetene til å sikre økonomisk vekst er der blant annet fordi produktiviteten er veldig lav i Indonesia, peker Solheim på. Om man klarer å intensivere driften på allerede eksisterende industri, og å unytte allerede delvis ødelagt land betyr det store områder som kan tas i bruk: - Det bor mange mennesker i skogområdene i Indonesia. Uten å sikre et godt levegrunnlag for dem vil vi ikke lykkes, sier Solheim. GÅR FOR TREIGT Indonesiarådgiver i Regnskogsfondet, Anja Lillegraven er enig med Solheim i at det allerede er resultater å vise til i landet. Blant annet opplever organisasjonens lokale samarbeidspartnere større mulighet for å komme med sine innspill, selv om rettighetene fortsatt ikke er institusjonalisert. - Samarbeidet har satt i gang masse viktige debatter. Skogministeren snakker nå om landrettigheter. Det er helt nytt og et tegn på en begynnende reform som kan få fundamentale endringer for skogsektoren, sier Lillegraven. Men det er fortsatt store utfordringer, mener hun. Den største svakheten er manglende implementeringen av alle de gode intensjonene. - Det er fortsatt ingen endring på bakken, og det går ikke så fort som man hadde håpet, sier hun. Hun viser til at Norge har seks konkrete krav i den såkalte intensjonserklæringen: opprettelse av en pilotprovins, utstedelsen av et moratorium som instruerer om å slutte å gi nye lisenser til skogdrift, plantasje- og gruveselskaper i to år framover, opprettelsen av en finansieringsmekanisme, opprettelsen av en institusjon for overvåkning av skogen, at det lages en bred REDD-strategi og etablering av et fast REDD-agentur i landet. Det er kun på de to første punktene Indonesia så langt har innfridd, og når det gjelder moratoriet er

ikke Lillegraven særlig imponert. - Stoppet i utdeling av konsesjoner gjelder bare nye områder, og innebærer ikke er revisjon av allerede utdelte områder. I tillegg tar det bare for seg uberørt skog, og ikke annen skog selv om denne også kan ha et høyt biomangfold og inneholde mye CO2. Det er helt nødvendig, og uten dette er dette et altfor svakt initiativ, sier hun til Dagsavisen. ER FORNØYDE Både gjennom uavhengige evalueringer og i andre kanaler er det blitt pekt på at prosessene går for sakte eller ikke har vært tilfredsstillende nok i Indonesia, og blant annet Regnskogsfondet har bedt om at Norge midlertidig stanser sine utbetalinger. Under en pressekonferanse med indonesisk presse i går fikk Solheim mange spørsmål om hvordan han vurderer framdriften så langt. Til det svarte Solheim at han hjemmefra er vant til å bli beskyldt for forsinkelser veldig ofte, men at man ikke kan vente annet i så store prosesser som ved skogprosjektet i Indonesia. - Vi er veldig fornøyde med framdriften. I politikken er retningen det viktigste. Når retningen er positiv er vi fornøyde, sa han. Så langt er det utbetalt om lag 180 millioner norske kroner til Indonesia, gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP). Miljøvernministeren understreker at de store beløpene ikke vil komme før tidligst i 2014, og at de avhenger av konkrete resultater, der indonesiske myndigheter viser at de klarer å redusere avskoging. Akkurat hvordan disse resultatene skal måles må man avvente til man har på plass systemet for monitorering, understreker Solheim. Men med muligheten for satellittbilder og overvåking etter internasjonale standarder er han ikke redd for at det skal bli for vanskelig. Han legger til at den norske regjeringen stiller krav til antikorrupsjon, til samarbeid med urfolk og til innsyn i prosessene, men at indonesiske myndigheter utover det skal finne ut av hvilke løsninger som passer dem best selv. - Jeg vil ikke bli sittende i Oslo som en superdommer. Indonesia vet mye bedre enn oss hvordan man bør gjøre

Side 12 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

dette i Indonesia, og vår samarbeidsavtale med Indonesia vil aldri lykkes dersom ikke indonesiske myndigheter selv ønsker å endre på ting. Men vi har sammen fått på plass mye, og jeg mener vi har god grunn til å være fornøyde, sier han. Reisen til Indonesia er gjort mulig via midler gjennom Miljøverndepartementets stipendordning. DE NORSKE SKOGMILLIARDENE Regjeringens klima- og skogprosjekt ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimatoppmøtet på Bali i desember 2007. Et av de sentrale målene i prosjektet er å bidra til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale. Et annet mål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland så raskt som mulig, allerede før en

ny klimaavtale er på plass. Klima- og skogsatsingen har som tredje mål å bevare naturskog for dens evne til å lagre karbon, og for å bevare mangfoldet av arter og genressurser, økosystemtjenester og livsgrunnlaget til mennesker som lever i og av skogene. En overordnet målsetning for satsingen, i tillegg til klimamålene, er å bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling i utviklingsland. Kilde: Norad Bildetekst: PÅ BESØK I JAKARTA: I tillegg til blant annet å møte lederen for REDD+ Task Force, Kunturo Mangkusbroto, møtte statsråd Erik Solheim i går indonesisk presse. Han la vekt på hvor viktig det er å få med seg industrien på laget skal man nå de ambisiøse klimamålene.
© Dagsavisen

Side 13 av 13