You are on page 1of 27

TIL RSMELDINGA 2008.

ret 2008 var eit r med mykje jobbing rundt korleis Helseutvalget skulle klare arbeide for best mogleg homohelse. Etter 25 r som eit underutval i LLH, var tida moden for diskutere korleis organiseringa skulle vere i framtida. Styret i Helseutvalget ynskte at prosessen skulle vere breiast mogleg og inviterte friviljuge, tilsette og styremedlemer i Helseutvalget til delta i diskusjonane. Vi deltok p Landsmtet og Landsstyremte i LLH, Landsstyremte i Skeiv Ungdom og inviterte vidare alle i LLH som ynskte det kome med innspel p prosessen. Diskusjonane var gode og vi trur at alle som ynskte det kom til orde og vart lytta til. Resultatet vart at styret p mte seinhausten 2008 vedtok verte sjlvstendig. Nokon kalla det ein skilsmisse, Rolf Angeltvedt omtalte det betre som ytte hjemmefra. Hovudfokuset til Helseutvalget vil vere det samme framover som sjlvstendig organsisasjon: Korleis og p kva mte skal vi bruke vre ressurser til skape best mogleg homohelse? Dette arbeidet vil ikkje Helseutvalget p nokon mte klare gjere leine. Som tidlegare r, vil vi vere avhengige av bde innspel og samarbeid med ulike aktrer innan homokulturen for f dette til. Likevel har vi trua p at arbeidet vert betre av kunne reindyrke vr prol som ein helseaktr og ikkje som ein del av det homopolitiske arbeidet. Dette var og min siste periode som styreleiar i Helseutvalget. Eg gir stafettpinnen vidare til Unni Idland som eg er overtydd om vil gjere ein svrt god jobb som styreleiar i det nye og sjlvstendige Helseutvalget sammen for bedre homohelse. Tore Holte Follestad

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 2

INNHOLD
TIL RSMELDINGA 2008........................................................................................................................... 2 STYRENDE ORGANER I HELSEUTVALGET .............................................................................................. 4 LIKESTILLING ............................................................................................................................................. 4 ORGANISASJONEN HELSEUTVALGET FOR BEDRE HOMOHELSE ......................................................................................... 4 OMORGANISERING..................................................................................................................................... 7 EVALUERING .............................................................................................................................................. 7 NY STRATEGIPLAN ..................................................................................................................................... 7 KRAV TIL FAGLIGHET KVALITETSSIKRING AV HELSEUTVALGETS ARBEID ................................................................................................................ 8 SKOLERING ................................................................................................................................................. 8 EVALUERING AV TILTAK ............................................................................................................................. 8 INDIVIDUELL SAMTALE OG VEILEDNING ................................................................................................. 8 GRUPPE- OG SEMINARVIRKSOMHET ...................................................................................................... 8 KUNNSKAPSFORMIDLING OG PUBLIKASJONER .................................................................................15 GAY KIDS ..................................................................................................................................................15 HVA SKJER N EN HELSE- OG HIVFOREBYGGENDE WEBSIDE FOR HIVPOSITIVE MSM ...........15 SIKRERE SEX KALENDER BAREBACK NO/BEARBACK YES ...........................................................15 UNDERVISNINGSPAKKE I HOMOHELSE FOR SYKEPLEIESTUDENTER .................................................................................................................15 SIKRERE SEX FOR KSK ...........................................................................................................................16 PGENDE FORSKNINGSPROSJEKT ...................................................................................................16 EKSTERN UNDERVISNING OG FORELESNINGER ................................................................................16 OPPDATERING OG NYTRYKK AV INFOFOLDERE ..................................................................................18 NYHETSBREV ...........................................................................................................................................18 YOULUBE...................................................................................................................................................18 MTER/PRESENTASJONER SAMT SEMINARER/KONFERANSER HELSEUTVALGET HAR DELTATT P .......................................................................................................18 DELTAKELSE I UTVALG OG REFERANSEGRUPPER ..............................................................................20 MILJARBEID EKSKLUSIVE GRUPPER ..............................................................................................20 HELSEUTVALGET I MEDIA .......................................................................................................................22 NETTMTER..............................................................................................................................................22

GAY & LESBIAN HEALTH NORWAY WWW.HELSEUTVALGET.NO

Skippergt 23, 0154 Oslo tlf: +47 23 35 72 00 post@helseutvalget.no

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 3

STYRENDE ORGANER I HELSEUTVALGET Styret er Helseutvalgets verste organ. Det bestod frem til desember 2008 av 12 representanter og fem vararepresentanter valgt av bl.a. LLH og Skeiv Ungdom i tillegg til uavhengige representanter jf. vedtekter. Etter styremte 29. november 2008 ble vedtektene endret og antall medlemmer redusert til syv medlemmer og tre vararepresentanter. Valget av nye representanter fant sted 17. januar 2009 samtidig som organisasjonsformen ble endret til stiftelse, og ble politisk uavhengig av LLH og Skeiv Ungdom. Styret/AU avholdt 12 mter i lpet av 2008. STYREREPRESENTANTER VED UTGANGEN AV RET: Tore Holte Follestad, styreleder ...................... LLH-Landsstyret AU Cathrine Idse .................................................... LLH-Landsstyret AU Hanne Brke ....................................................... LLH-Landsstyret AU Espen Ophaug .................................................... LLH-Landsstyret AU Anne Marie Dyrud ..................................... LLH Oslo og Akershus AU Kim Fangen ............................................. Ansattes representant AU Ville Apelseth .......................................................... Skeiv Ungdom AU Kristen Vegge ............................................................... Uavhengig AU Unni Idland ............................................................. Uavhengig i styret Hkon Haugli .......................................................... Uavhengig i styret Per Avseth .............................................................. Uavhengig i styret Hanne Lyseth ......................................................... Uavhengig i styret Jon Anders Halvorsen .................................................................. Vara Tonje Brox ...................................................................................... Vara Hanne Tangenes ........................................................................... Vara Christoffer Grnstad ........................................... Skeiv Ungdom vara ANSATTE I HELSEUTVALGET VED UTGANGEN AV 2008: Rolf Martin Angeltvedt, faglig/adm. leder 100% Bera Ulstein Moseng, nestleder/seniorrdgiver 100% Kim Fangen, prosjektleder 100% Walter Heidkampf, prosjektleder 100% fra 1. april 2008 (vikariat for Jan Roar M.) ystein Haugerud, prosjektmedarbeider 100% fra 1. desember 2008 (vikariat for Therese M.) David Ashby, administrasjonskonsulent 40 % fra 1. mai 2008 PERMISJON Therese Mostrm (prosjektleder ), 100% fra 1. september 1. november 2008 (barselpermisjon fra 5. nov.) Jan Roar Mietinen (prosjektleder), 100% studiepermisjon hele ret bortsett fra juni og juli (studiepermisjon) LIKESTILLING Kjnnsmessig fordeling blant ansatte i Helseutvalget ved utgangen av 2008 Menn Kvinner Antall 5 (1)* 1 (1) Prosent 75 25 Fordeling etter stillingsbrk 81,5 18,5

Kvinneandelen blant de ansatte har kt i ret som har gtt. Det har ogs andelen kvinner som deltar p Helseutvalgets ulike helsefremmende og helseforebyggende tiltak. Kvinner utgjr i dag en tredjedel av de som benytter Helseutvalgets ulike tilbud. Nytt i 2008 er at Helseutvalget, etter ha ftt klarsignal fra Helsedirektoratet, n deler ut kondomer og glid til kvinner p lik linje med menn. Ogs nytt av ret er at Helseutvalget n distribuerer slikkelapper til kvinner. Fremdeles er det liten politisk vilje til nansiere helsefremmende og helseforebyggende tiltak rettet mot kvinner som har sex med kvinner dette til tross for at forskningsbasert kunnskap dokumenterer at mlgruppen strever like mye med helseproblemer som menn som har sex med menn. Dette gjelder ogs antakeligvis for den seksuelle helsen. Et lyspunkt i 2008 var at Helsedirektoratet nansierte en sikrere sex-folder som omhandler sex mellom kvinner. ORGANISASJONEN HELSEUTVALGET FOR BEDRE HOMOHELSE Helseutvalget for bedre homohelse er en organisasjon skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid mot kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn. For kunne utvikle gode strategier er det ndvendig med forskningsbasert kunnskap om homohelse. Helseutvalget er et ledende kompetansesenter i homohelse og skal arbeide aktivt for generere forskningsbasert kunnskap om sammekjnnsseksuelles livssituasjon og helse enten p egenhnd eller i samarbeid med andre samarbeidspartnere innen forebygging og forskning. Helseutvalgets tilbud er landsdekkende. Helseutvalget for homole har helt siden 1983 hatt en nkkelrolle i det hiv-forebyggende arbeidet overfor menn som sex med menn. I lpet av sin 25 r lange historie har HU utviklet seg fra vre en ren hiv-forebyggende organisasjon til vre et bredt anlagt helseforebyggende tiltak som har bde menn som har sex med menn og kvinner som har sex med kvinner som sine mlgrupper. Helseutvalget er en politisk uavhengig og livssynsnytral organisasjon og er et lavterskeltilbud for lesbiske/bile/homole som har behov for samtale eller veiledning. Organisasjonen tilbyr ogs spesialdesignede grupper og seminarer for mlgruppen. Helseutvalget er en viktig kunnskapsleverandr til helsevesenet, politikkutformere, helsebyrkrater og de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Organisasjonen utvikler og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, samt avholder kurs og konferanser for det helsefaglige og politiske praksisfeltet. Frivillige deltar p mange niver av Helseutvalgets virksomhet, fra styrende organer til prosjektarbeid. For sikre strst mulig bredde i det helseforebyggende arbeidet, legges det vekt p engasjere frivillige med ulik alder, kjnn, kompetanse, erfaringsbakgrunn og hiv-status. Helseutvalget organiserte ca. 90 frivillige i 2008.

(*) i parentes har permisjon

Kjnnsmessig fordeling blant styrerepresentantene i Helseutvalget ved utgangen av 2008 Menn Kvinner Antall 8 8 Prosent 50 50

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 4

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 5

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 6

2008

ET R I VEKST OG FAGLIG UTVIKLING


OMORGANISERING I 2008 vedtok Helseutvalgets styre foreta en organisasjons gjennomgang med sikte p styrke kvaliteten p organisasjonens helsefremmende og forebyggende arbeid. Det var styret i Helseutvalget som initierte prosessen, men omorganiseringen har skjedd i samrd med Skeiv Ungdom og LLH (Landsforeningen for lesbiske, homole, bile og transpersoner). Alle berrte parter, inklusive myndighetene, har hatt mulighet til komme med utspill under omorganiseringen. Et samlet styre fattet et vedtak i styremtet den 29. november om at den formelle tilknytningen til LLH og Skeiv Ungdom skulle opphre. Det ligger ingen dramatikk i dette vedtaket, og Helseutvalget ser frem til et godt samarbeid med LLH og Skeiv Ungdom i rene fremover. For Helseutvalgets del betyr omorganiseringen en styrking og tydeliggjring av organisasjonens helsefaglige og helseforebyggende prol. Helseutvalget er en politisk uavhengig og livssynsnytral organisasjon, hvis helsefremmende og forebyggende arbeid er fundamentert i erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Evaluering EVALUERING 2008 var et merker i betydningen at HivNorges og Helseutvalgets hivforebyggende virksomhet ble gjenstand for en omfattende evaluering i anledning helsemyndighetens arbeid med utviklingen av den nye strategiplanen for hiv (20092014). Evalueringsarbeidet ble utfrt av Agenda Utredning og Utvikling AS og Econ Consult AS. Evalueringen, som fant sted i tidsrommet januar til juni 2008, var en arbeids- og tidskrevende prosess. Agendas og Econs evaluering gir meget gode tilbakemeldinger p kvaliteten og effektiviteten i Helseutvalgets hivforebyggende arbeid. Helseutvalget var ogs gjenstand for evaluering i anledning Socialstyrelsens vurdering av det hivforebyggende arbeidet i Sverige. Evalueringsrmaet valgte anlegge en kontekstualiserende evalueringsmetode. RFSLs (Riksfrbundet fr sexuellt likaberttigande) virksomhet ble sledes sammenliknet med arbeidsmetodene til STOP AIDS i Danmark og Helseutvalget i Norge. I denne evalueringen fr Helseutvalget svrt bra tilbakemeldinger for kvaliteten p sitt hivforebyggende arbeid. Rapporten fra FBA Holding AB viser blant annet til Helseutvalgets organisasjonsform, som er godt forankret i det helsefaglige, og spesielt fr Helseutvalget skryt for sin tydelige mlstyring og den sterke forskningstilknytting organisasjonen har i det hivforebyggende arbeidet. NY STRATEGIPLAN Faglig innspill til den nye strategiplan for hiv (20092014) Helsemyndighetenes nye strategiplan for hiv (20092014) er per i dag ikke ferdigstilt. Som hiv-forebyggende organisasjon har Helseutvalget i 2008 gitt faglige innspill i denne prosessen. Helseutvalgets hovedanliggende har vrt formidle overfor myndighetene viktigheten av at den nye strategiplanen gjenspeiler den dramatiske endring i epidemiens epidemiologiske karakter som har funnet sted de siste rene; et faktum som fordrer en omorganisering av ressursene og metodikken i det norske hivforebyggende arbeidet. Iflge epidemiologer, er det msm-gruppen som dominerer hiv-epidemiens annen fase i Europa og Nord-Amerika. Hivprevalensen blant andre risikogrupper har atet ut eller stagnert, og har aldri blitt en reell problemstilling i den heterole majoritetsbefolkningen. Ved siden av kvinner og menn med innvandrerbakgrunn peker msm seg ut som de to strategiske satsningsomrdene i det hiv-forebyggende arbeidet i Norge p begynnelsen av 2000-tallet. Hovedutfordring for det hiv-forebyggende arbeidet p 2000-tallet er at strategier og hiv-forebyggende tiltak tilpasses denne nye epidemiologiske vendingen. En vellykket strategi fordrer en spissing av tiltak i henhold til den statistiske spredningen: kategorier som er underrepresentert eller fravrende i hivstatistikken br underprioriteres mens de grupper som er overrepresentert m f sitt rettmessige fokus. Hiv blir ofte fremstilt som en rettferdig sykdom i betydningen at alle nordmenn har den samme sannsynlighet for bli bli smittet av viruset, uavhengig av variabler som kjnn, alder, seksuell orientering, etnisk bakgrunn etc. Epidemiologiske data viser imidlertid at hiv er et hegemonisk virus det rammer tungt kvinner og menn uavhengig av seksuell orientering i ikke-vestlige lavinnkomstland, mens den heterole majoritetsbefolkningen i vestlige land aldri har og antakeligvis aldri vil utgjre en risikogruppe for hiv. Det er per i dag marginaliserte befolkningsminoriteter som heterole med innvandrerbakgrunn og menn som har sex med menn som dominerer hiv-statistikken i Norge. Msm representerer mer enn 50 prosent av de nysmittede (nr det kontrolleres for smittet i utlandet eller ikke). Samtidig disponerer det helse- og hiv-forebyggende arbeidet i Norge for denne gruppen et sted mellom 20 og 25 prosent av midlene (Econ). Sett p bakgrunn av at msm har dominert hiv-statistikken siden 1980- tallet og at andelen hiv-smittede msm er blitt fordoblet siden 2003, er det viktig med en tydeligere satsing p hiv-forebyggende arbeid for denne mlgruppen.
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 7

Helseutvalget har samarbeidet tett med norske helsemyndigheter gjennom hele hiv-epidemien her i Norge og hper at den nye strategiplanen for hiv (20092014) ser betydningen av ke volumet p det hiv-forebyggende arbeidet blant msm i rene som kommer. Helseutvalgets virksomhet nansieres i all hovedsak av norske helsemyndigheter. I 2008 var den nansielle sttten til arbeidet i Helseutvalget fremdeles p et 1994-niv. KRAV TIL FAGLIGHET KVALITETSSIKRING AV HELSEUTVALGETS ARBEID HU skal arbeide helsefremmende og helseforebyggende ved gjre ksk og msm bedre i stand til hndtere egne liv. Mlgruppen er bde kvinner og menn, og vi arbeider med alle helseomrder der ksk og msm er overrepresentert. HUs arbeid er likemannsbasert samtidig som alle vre tiltak er utarbeidet i samarbeid med og kvalitetssikret av ansatte som er forskere med homohelsekompetanse. Mlet er systematisere og kvalitetssikre tilbudet slik at alle som henvender seg til oss, skal bli mtt og ivaretatt p en profesjonell og tilfredsstillende mte. Dette innbefatter skolering av frivillige, etablering av gode rutiner i alt fra mottak til dokumentasjon og evaluering, og profesjonell veiledning. SKOLERING I 2008 gjennomfrte Helseutvalget en skoleringshelg for alle Helseutvalgets frivillige som hadde nske og anledning til delta. Det ble dessuten gjennomfrt re skoleringer av hivpositive gruppeledere (ved Lasse Hamre fra kunnskapsog kommunikasjonsbyret k, spesialist i psykiatri Reidar Kjr og rdgiver Claus Jervell ved Likestillings- og diskrimineringsombudet), egen skolering av seks frivillige til det hivpositive Buddyprosjektet, tre skoleringer av frivillige til YouChat-prosjektet (samtaleteknikk og E-dialog 24 kurs) og n skolering av frivillige til Late Bloomers-seminaret for kvinner. Det ble avholdt en helgesamling for Helseutvalgets frivillige hvor temaer som behov, forventninger og samhandling sto sentralt. Mange av de frivillige ble stimulert med felles middag eller teaterforestillinger etter prosjektslutt. Frivillige ble ogs invitert til fagottkonsert under Skeive dager sommeren 2008. Hsten 2008 tilbd Helseutvalget eierne av og ansatte p de to saunaene i Oslo et skoleringskurs med fokus p sikrere sex, utfordringer ved sauna som grsonearena. My Friend deltok, og Helseutvalget tar sikte p avholde et liknende for Club Hercules i 2009. Helseutvalget deltok med frivillige og holdt foredrag med fokus p skjevfordeling p skoleringskonferansen til Rosakompetanse for tillitsvalgte i LLH og Skeiv ungdom. EVALUERING AV TILTAK Alle tiltakene i 2008 er blitt evaluert med utgangspunkt i validerte evalueringsml. Hensikten med evalueringen er generere data som kan ligge til grunn for utvikling og forbedring av det eksisterende tilbudet vrt. Til sammen svarte 61 prosent (N = 203) av deltakerne p Helseutvalgets gruppe-/seminarvirksomhet i 2008 p det elektroniske sprreskjemaet. 65 prosent av deltakerne var menn, 34 prosent kvinner og 1 prosent oppga annet som kjnnsidentitet. Kvinnedeltakelsen har kt noe siden 2007. Modus for alder er 35 r til 49 r (den hyeste frekvensen i fordelingen). 14 prosent er 15 r til 24 r, og 26 prosent 25 r til 34 r. 5 prosent av deltakerne hadde innvandrerbakgrunn (2 prosent ikke-vestlig). 64 prosent av deltakerne kommer fra stlandet (50
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 8

prosent fra Oslo og omegn), 21 prosent fra Vestlandet, 9 prosent fra Nord-Norge, 5 prosent fra Agder/Rogaland og 2 prosent fra Trndelag. 17 prosent av deltakerne kommer fra tettsteder med mindre enn 20 000 innbyggere eller sprettbebygde strk. Med unntak for Agder/Rogaland og Trndelag dokumenterer HUs evalueringsdata at vi har en god landsdekkende prol. Underrepresentativitet i noen utvalgte fylker skyldes manglende nansiering vi har ikke ressurser nok til dekke hele landet med kurs og seminarer p rlig basis. Derfor er vi tvunget til rullere tilbudet. En hovedkonklusjon i evalueringen av Helseutvalgets tiltak er at majoriteten brukere er meget godt fornyd med gruppe-/ seminarvirksomheten vr i 2008. Dette gjelder Helseutvalget som arrangr, men ogs det faglige innholdet i de ulike hiv-, rus- og psykisk helseforebyggende tiltakene. Spesielt gledelig er det at en stor andel rapporterer om at de etter ha deltatt p seminarene/ gruppene, har ftt en strre evne til hndtere vanskelige sider ved det leve sammekjnnsseksuelle liv. 7 prosent av deltakerne svarte eksempelvis at de hadde et hyt/meget hyt alkoholforbruk og 19 prosent svarte at de nsket drikke mindre. 14 prosent av deltakerne svarte at deltakelse p Helseutvalgets tiltak hadde det gjort lettere drikke mindre alkohol. 13 prosent av deltakerne svarte at de brukte narkotiske midler og 11 prosent svarte at de nsket ruse seg mindre p narkotiske stoffer. 10 prosent av deltakerne svarte at deltakelse p Helseutvalgets tiltak hadde det gjort lettere ikke ruse seg p narkotiske stoffer. Flere har rapportert eksempelvis om ha ftt bedre selvbilder (61 prosent), om ha blitt mer pne (61 prosent) eller om det ha blitt sikrere p sin egen seksuelle identitet (60 prosent). Mange svarer at de ogs nner det lettere hndtere sikrere sex (50 prosent) og det mestre egne valg etter ha deltatt p Helseutvalgets tiltak. 73 prosent svarte at de var meget godt/ svrt godt fornyd med HUs tilbud og 83 prosent kunne tenke seg delta p et liknende helseforebyggende seminar/gruppe i regi av HU i fremtiden. INDIVIDUELL SAMTALE OG VEILEDNING Helseutvalget opplever en kende tendens til at ksk og msm p eget initiativ tar kontakt per e-post, telefon og personlig oppmte. Vanlige samtaletemaer er hivstatus, risiko for hivsmitte/seksuelt overfrbare infeksjoner (soi), sikrere sex, psykiske plager og temaer knyttet til skam, penhet, identitet samt alkohol- og narkotikaproblematikk. Samtalene medvirker til bevisstgjring omkring eventuell risikoatferd, men kan ogs gi bekreftelse p riktige valg mht. rus, hiv/soi og identitet. I 2008 gjennomfrte Helseutvalget mer enn 400 veiledningssamtaler. GRUPPE- OG SEMINARVIRKSOMHET Kjernevirksomheten i Helseutvalget er grupper og seminarer. Organisasjonen har gode erfaringer med bruke samtalegrupper som helsefremmende og helseforebyggende virkemiddel. Evaluering av vre tiltak viser at gruppediskusjon med erfaringsutveksling er velegnet til pvirke normer, bygge nettverk og styrke penhet og identitet, samt ke bevissthet rundt egne valg mht. helse, rus og sikrere sex. Disse styrte gruppesamtalene med fokus p livssituasjons- og helseproblematikk har ringvirkninger langt ut over de 300 500 rlige deltakere p Helseutvalgets ulike tiltak. Ni av ti svarer at de vil anbefale venner og bekjente delta p et liknende seminar, og Helseutvalgets anbefalinger og metoder er noe deltakerne

HELSEUTVALGETS VIRKSOMHET 2008

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 9

tar med hjem og diskuterer med andre sammekjnnsseksuelle kvinner og menn. P denne mten blir Helseutvalgets rd om sikrere hndtering av kjrlighet, sex, rusproblematikk og helse spredt i de sammekjnnseksuelle miljene rundt om i Norge. I 2008 ble det gjennomfrt 12 grupper og seminarer med til sammen om lag 214 deltakere i regi Helseutvalget. Dette er noe lavere enn i 2007. For hivpositive ble det avholdt ett seminar, samt en fjelltur til Rondablikk i samarbeid med Aksept. Det ble ogs etablert en kondompakkegruppe bestende av 22 hivpositive, som samles til mnedlige samtaler og pakking av infopakker med kondomer og glid. Denne kondompakkegruppen fortsetter i 2009. Til sammen deltok mer enn 70 hivpositive p tiltak i regi av Helseutvalget i 2008. I tillegg til seminarer og grupper for hivpositive arrangerte Helseutvalget ni tiltak for spesielt srbare grupper i den sammekjnnseksuelle befolkningen: unge msm/ksk og kvinner og menn som har begynt leve sammekjnnsseksuelt sent i livet. Det ble gjennomfrt to samtalegrupper for Late Bloomers-menn, begge gikk over tte uker (til sammen 18 deltakere) i 2008. Helseutvalget gjennomfrer en langtidsgruppe med fokus p selvutvikling for ksk og msm (til sammen 10 deltakere). For unge msm ble det avholdt fem gutter+gutter-grupper med til sammen 29 deltakere rundt om i Norge (Kristiansand, Troms, Trondheim, Bergen og Oslo). Ytterligere n gruppe var planlagt p Lillehammer, men ble avlyst pga. for drlig oppslutning. Helseutvalget var ogs til stede p Jafnadr, Skeiv Ungdoms sommerfestival i Trndelag. Der ble det gjennomfrt seks samtalegrupper jenter og gutter (til sammen ca. 40 deltakere).
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 10

Et nytt tiltak hsten 2008 var YouChat hvor unge ansatte og frivillige samtaler med unge ksk/msm n gang i uken p nettet. Chatterne fr tilbud om delta p grupper bestende av andre youchattere i distriktet der de bor. Hsten 2008 tok om lag 700 chattere kontakt, hvorav om lag 250 chattesamtaler ble gjennomfrt. Av de vi hadde chattesamtaler med, var syv av ti under 19 r, og to av ti under 15 r. (55 prosent gutter og 45 prosent jenter). Det er Helseutvalgets mlsetting gjennomfre YouChat-grupper rundt om i Norge hvor deltakerne er rekruttert fra YouChat som chattekanal i 2009. Det var planlagt tre helgeseminarer med bakgrunn i det rusforebyggende konseptet Livsstil og homoliv. Ett ble avholdt med Late Bloomers-kvinner ved Hurdalssjen (til sammen 30 deltakere), ett liknende med hivpositive deltakere (til sammen 30 deltakere), i tillegg skulle vi etter planen gjennomfre et Livsstil og homoliv-seminar p Vestlandet den frste helgen i desember 2008. P dette tiltaket innfrte Helseutvalget for frste gang egenandel. Muligens var det en kombinasjon av egenandel og julebordsesongen som gjorde rekrutteringen til Stordseminaret vanskelig. Det ble utsatt til 7. mars 2009. Det deltok til sammen 39 kvinner og menn fra Stavanger-, Haugesund-, Stord- og Bergens-regionen p dette russeminaret. Helseutvalget avholdt i 2008 i samarbeid med spesialist i allmennmedisin Trond Daae Johansen et fuckshop-kurs p Scandinavian Leather Men (SLM). Fuckshop er et svenskutviklet sikrere sex-opplegg med et srlig fokus p analsex og anatomi. Kurset varte en ettermiddag/kveld og hadde 8 deltakere. Nytt kurs er planlagt p SLM i april 2009.

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 11

Hilsen fra generalsekretren i UNICEF


Gay Kids Kule barn som ogs nnes er den frste norske boken for barneskolen om homol kjrlighet. Mange voksne synes dette er et vanskelig tema snakke om med barn, og mange lrere vegrer seg mot ta det opp i klassen. Derfor er det mange barn og unge som ikke har ftt skikkelig informasjon. De er blitt overlatt til det de tilfeldigvis fr vite gjennom venner og massemedia. Denne boken er en hjelp til gjre noe med dette, og et nt utgangspunkt for gode samtaler p barnas premisser. Iflge FNs barnekonvensjon, artikkel 17, har barn rett til informasjon, og spesielt informasjon som har til forml fremme barnets sosiale, ndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. Nr barn og unge mter sin egen seksualitet, skal de vre forberedt, uansett seksuell orientering. Gruppetilhrighet er spesielt viktig i ungdomstiden. Det er avgjrende bygge opp inkluderende miljer med rom for mangfold. Et viktig grunnlag legges i barndommen. Her har lrere og foreldre en sentral rolle. Barnekonvensjonen gir alle barn rett til beskyttelse mot enhver form for diskriminering, og beskytter barn som lever annerledes enn ertallet. Jeg er glad for at denne boken er laget. Den vil vre verdifull i arbeidet med skape strre penhet rundt homol kjrlighet og et viktig bidrag til en bedre oppvekst.

Kjersti Flgstad generalsekretr, UNICEF Norge

ERLING

Barn, ungdom identitet


GEIR, skuespiller

1
25
BARN, UNGDOM IDENTITET

ERLING: Det er alltid nt ha en vre glad i. Nr to mennesker er glad i hverandre, hender det ofte at de bestemmer seg for leve sammen. Noen ganger kan en mann vre glad i en mann og en kvinne i en kvinne men som oftest er det slik at en mann lever sammen med en kvinne. Det betyr at noen barn lever sammen med mor og mor, og noen barn med far og far, og veldig mange lever sammen med far og mor.

16
BARN, UNGDOM IDENTITET

17
BARN, UNGDOM IDENTITET

jens torstein: Jeg husker at da jeg var liten gutt i Sirdal og vi hadde skolefri, da skinte solen alltid. Hver eneste sommerferie var himmelen bl, ferien var endels og skolen startet aldri. Jens Torstein og Erling er gift med hverandre.

KULE BARN SOM OGS FINNES

I denne boken er det med 111 voksne Gay Kids. De vil vise fram barndomsbildene sine og fortelle historier om seg selv som barn, som ungdommer og som voksne. Mange vil fortelle at ingen voksne snakket med dem om homoli da de var barn eller ungdommer. De voksne snakket mye om heteroli, men lite eller ingenting om variasjoner i kjrlighetslivet at noen jenter kommer til f jentekjreste, og noen gutter kommer til f guttekjreste nr de blir voksne. Nr foreldre, lrere og andre voksne lar vre snakke om homol kjrlighet, da later de som om Gay Kids er barn som ikke nnes. Det er ikke bra. For det som foreldre, lrere eller andre voksne ikke snakker om, skjnner barna at de voksne opplever som litt vanskelig eller unsket. Boken skal vise at Gay Kids er kule barn som ogs nnes. Det er viktig at alle barn og ungdommer fr vite at det nnes ere mter vre kjreste eller familie p. Srlig jenter som kommer til f seg jentekjreste, og gutter som kommer til f seg guttekjreste, har behov for slik kunnskap. For ellers kan man som barn eller ungdom ha vanskeligheter med forst forskjellen p det bli kjempeglad fordi man har ftt en bestevenn, og det bli kjempeglad fordi man er forelsket. Da kan det bli vanskelig nr man er nesten voksen og skal lre seg kunsten vre kjreste.

GAY KIDS EN USYNLIG MINORITET


monica

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 12

24
BARN, UNGDOM IDENTITET

GAY KIDS DER DU BOR

Det bor homole, lesbiske, bile og skeive mennesker rundt om i hele Norge. P kartet p de neste sidene har vi plottet inn alle de stedene som de 111 Gay Kidsene i denne boken kommer fra. De har bodd i Havysund, Hammerfest, Harstad, Bardufoss, Andenes, Lofoten, Vesterlen, Levanger, Namsos, Narvik, Trondheim, Kristiansund, Mo i Rana, Bod, Molde, Haram, lesund, Odda, ystese, Ullensvang, Bergen, Haugesund, Stavanger, Sandnes, Grimstad, Arendal, Kristiansand, Mandal, Risr, Porsgrunn, Tnsberg,

Regnbueagget er det mest kjente internasjonale symbolet p lesbisk og homol frigjring.

Hege R: Her ser du meg og ranselen min p min frste skoledag p Grorud skole. Den dagen husker jeg veldig godt. Lreren vr stilte oss opp etter alfabetet. Etternavnet mitt begynner p R, og s sto jeg ved siden av en jente p O. Jenta med etternavn p O var veldig stor, s da ble jeg veldig liten selv om jeg var ganske hy. Det var litt komisk.

Drammen, Vestfossen, Gvarv, Drangedal, Hole, Kongsberg, Lillehammer, Gjvik, Hamar, Gran p Hadeland, Fettsund, Skjetten, Lrenskog, Oslo, Asker, Brum, Enebakk, Moss, Fredrikstad, s, Vestby. Noen kommer ogs fra andre land som Libanon, Iran, Brasil, Ecuador, Vietnam

Janne: Jeg bodde i Stensgaten til jeg var tre r gammel. Da yttet familien min til Bjrnsletta. Der var det ott for et barn vokse opp. Vi lekte i skogen bak Lysejordet. Den kalte vi eventyrskogen. Der lekte jeg og venninnen min, Eva, cowboy og indianer, og s klatret og syklet vi. Om vinteren kjrte vi kjelke nedover slalmbakken til vi slo baken av oss. Som voksen har jeg mitt eget rma. Jeg bygger arkitekturmodeller. Vet du ikke hva arkitekturmodeller er? Nr noen skal bygge et stort hus, s bygger jeg en liten miniatyrmodell av det store huset frst.

78

79

60
GAY KIDS EN USYNLIG MINORITET

61
GAY KIDS EN USYNLIG MINORITET

GAY KIDS EN USYNLIG MINORITET

GAY KIDS EN USYNLIG MINORITET

Det vre barn og ha en familie

hanne

samliv, vennskap og familieformer

De aller este av oss vokser opp i en familie. Det leve i en familie kan bety veldig mange ting. Noen av oss vokser opp med n mamma og n pappa og ett eller ere ssken. Noen barn vokser kanskje opp med bare n mamma eller n pappa. Eller kanskje sammen med mammas eller pappas nye kjreste, samboer eller ektefelle. Det er mange mter vre familie p. Det som gjr en familie til en familie, er ikke hvem som er i familien din, men at du som barn har en voksenperson som gir deg masse kjrlighet, omsorg og sttte. vre en familie betyr at barna har minst ett voksent menneske som er der for dem hele tiden. Med andre ord en som passer p at du str opp om morgenen og kommer deg p skolen, som lager frokost og pakker deg inn i sengen din nr du er sliten om kvelden og skal sove. Hvis du har et voksenmenneske som er stolt av deg nr du er ink, og trster deg nr du er trist, og gir deg mat nr du er sulten, og passer p at du gjr leksene dine ja, da har du en familie. Det kan vre mammaen din eller pappaen din, bestefaren eller bestemoren din eller en eller to voksenpersoner som har valgt deg som barn bare fordi de nsker vre familien din. Det siste kalles vre adoptert. I denne boken er seks Gay Kids adoptivbarn.

98
SAMLIV, VENNSKAP OG FAMILIEFORMER

99
SAMLIV, VENNSKAP OG FAMILIEFORMER

Det nnes mange mter vre familie p. Hva slags familie du lever i, er ikke s viktig. Det som er viktig, er at du har en voksenperson som passer p deg som barn og ungdom, helt til du er blitt voksen nok til passe p deg selv. Det skal vre voksenpersoner som sier ja nr de skal si ja, og nei nr de skal si nei, men som ogs lar deg vre barn og ungdom og prve deg litt fram nr du skal lre kse ting selv helt p egenhnd.

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 13

NORSKE LOVER

HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

4 1
157
HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

I tidlig norsk historie hadde konger og politikere ikke samme positive tanker om homol kjrlighet som i antikkens Hellas. Homolt samliv har vrt forbudt i Norge nesten like lenge som Norge har eksistert, helt fra vikingtiden og fram til 1972. Ingen vet helt hvorfor. Noen tror det har med kristendommen gjre. Men kjrlighet mellom menn og kjrlighet mellom kvinner var forbudt allerede i vikingtiden, og det var fr kristendommen kom til Norge. Kanskje var det fordi det bodde s f og s veldig like mennesker i Norge p den tiden, at menn og kvinner ble redde hvis de mtte mennesker som hadde et litt annerledes kjrlighetsliv enn dem selv. Den eldste loven som kongen eller staten brukte for stra e kjrlighet mellom personer av samme kjnn, heter Gulatingsloven og den er fra vikingtiden (793ca. 1050). Den versjonen av loven som vi har bevart som bok, er fra 1200-tallet og ble brukt under hele den tidsperioden som heter middelalderen (ca. 10501537). Etter Gulatingsloven heter det: om to karamenn blandar seg med hverandre, og vert sannskyldige i det, d er dei begge ubotamenn. P moderne norsk betyr det at to menn som var kjrester med hverandre, ble utvist fra Norge p livstid og da ble de ofte ble sendt til Grnland eller Island. Og den eneste muligheten for slippe reise til Grnland eller Island, var g p gldende kull og hverken skrike eller f brannsr p fttene. Da ble man regnet som uskyldig. Alle som har prvd g p gldende kull, vet at da brenner man seg.

P 1600-tallet var Norge en del av det dansk-norske riket (13801814). I 1687 ga den dansk-norske kongen Christian den 5. (16461699) ut en lov hvor menn som var kjrester med menn, kunne avrettes med baal og brand for omgjngelse som er imod naturen. bli drept med baal og brand betd at menn med mannekjrester kunne bli brent p blet. At kongens lovmakere beskrev det ha homokjreste som omgjngelse som er imod naturen betyr at de mente at homol kjrlighet ikke var naturlig for mennesker. henrette noen fordi de var kjrester, var en forferdelig stra . Det er n forklaring p hvorfor denne loven ikke ble brukt i Norge p 1600- og

menn med homokjreste i fengsel. Ogs damer ble dmt for ha damekjreste p 1800-tallet. Den neste stra eloven kom i 1902. Norske politikere bestemte at det ha homokjreste fremdeles skulle vre forbudt, men stra en ble gjort mildere. Stra elovens 213 som var gjeldende lov i Norge fra 1902 til den ble avska et i 1972 hadde flgende ordlyd: Finder utugtig Omgjngelse Sted mellem Personer af Mandkjn, stra es de, der heri gjr sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fngsel indtil 1 Aar. Oversatt til moderne norsk betyr dette at en mann kunne f inntil ett rs fengsel for vre kjreste med en mann. Selv om denne nye loven ikke ble brukt p kvinner, pvirket den livet til mange av de norske kvinnene som forelsket seg i kvinner, helt fram til 1972. Lesbiske og bile kvinner forsto at kvinnelig homokjrlighet ble mindre verdsatt enn kvinnelig heterokjrlighet. Mange ble fortvilet da biskopene i Den norske Kirke i 1954 ville forby kjrlighetsforhold mellom kvinner. Kirkens forslag kk ikke sttte blant norske politikere.

NAZISTENES FORFLGELSE AV HOMOFILE

Christian V

1700-tallet. Ddsstra en ble som oftest omgjort til en lengre fengselsstra . I den nye kriminalloven fra 1842 ble stra en for vre en mann med homokjreste gjort mindre streng. Fremdeles mente man at det ha homokjreste var unaturlig, men stra en ble redusert fra ddsstra til fengsel med stra earbeid i inntil 3 r. Dermed ble terskelen lavere for sette

Under annen verdenskrig (19391945) forfulgte nazistene i Tyskland mennesker som de beskrev som parasitter og undermennesker, og som de ikke nsket skulle leve i det tyske riket. Det nazistiske (nasjonalsosialistiske) partiet ble ledet av Adolf Hitler. Hitler og hans politiske tilhengere mente at det tyske folket tilhrte en bestemt menneskerase som de kalte den germanske. N bruker vi ikke lenger ord som menneskerase, men ofte nasjonal bakgrunn om mennesker som kommer fra andre deler av verden enn oss selv. For eksempel snakker vi ikke lenger om den slaviske rase. Og vi snakker ikke lenger om den jdiske rase, men kvinner og menn som er jder. Tyske nazister under annen verdenskrig delte derimot verden opp i menneskeraser og psto at alle andre menneskeraser enn den germanske (tyske) ikke var mye verdt. Den tyske rasen var iflge nazistene andre folkeslag overlegen, og var en herrerase karakterisert

146
HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

147
HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

Barn, ungdom identitet


Morten E: Jeg hadde en lykkelig barndom. Var litt tynn og puslete kanskje men lykkelig. Da jeg var liten, drmte jeg om danse prinsessen i Svanesjen. Men gutter skulle ikke danse ballett for 60 r siden. Er det ikke rart? For i dag er det bare skikkelig kult. P bildet ser du meg p sketur med far. Det var vi ofte. Og det var nt, for da var det liksom bare oss to gutta. Det eneste var at jeg syntes synd p sken, jeg likte ikke ta livet av den. Ser du at jeg hadde lua litt bak i nakken der jeg str med skestangen min? Det syntes jeg var kjekt.

William: De kalte meg motekongen. Jeg har designet kostymer til 100 oppsetninger for tv og lm. Jeg var elsket av mine foreldre, jeg hadde barnepike og kk lov til ha huset fullt av venner. Familien min var opptatt av teater, og foreldrene mine pleiet omgang med den tidens bermte stjerner og skuespillere. Noen ganger var de hjemme hos oss til middag, og det var stort. Jeg tok timer i skuespillerkunst og var statist i fem eller seks lmer. Kanskje du har sett lmen Fjolls til Fjells p tv? Det er jeg som er skitreneren til Leif Juster. At jeg begynte med designe klr, var en tilfeldighet. Faren min hadde en stor klesbutikk her p Frogner. Og s hjalp jeg ham med stille ut det nyeste p motefronten i vinduene, og det kk jeg skryt for. Noen sa til meg at det var rart at det ikke fantes noe motehus i Norge som designet moteklr, og da var det gjort. I 1958 lagde jeg min frste kolleksjon med dameklr.

154
HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

155
HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

penhet og diskrimInering
Anne aa: Det vre lesbisk har vrt mye enklere enn man kunne forestille seg. Jeg har aldri blitt mtt med fordommer, aldri blitt mtt med motstand fra dumme folk fordi jeg er lesbisk. Jeg er blitt sjef for en av Norges strste aviser. S det at jeg er en dame som har levd sammen med en dame, har ikke sttt i veien for karrieren min. S langt har vi kommet i Norge. Og det er veldig bra.

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 14

156
HOMOKJRLIGHETENS HISTORIE

eller lpe. Hva er galt med snne menn? tenker vi. Hvordan kan menn nne p gjre slikt mot kvinner? For kvinner er jo kjempeinke til lpe, g p ski eller spille hndball ikke sant? N vet vi at menn som sa og gjorde slike ting i gamle dager, diskriminerte kvinner. Fordi de behandlet dem forskjellig uten grunn. Vi kan lre mye av historien. I Norge har vi lange tradisjoner for forskjellsbehandle mennesker som vi synes er annerledes enn oss selv. diskriminere, det betyr behandle noen forskjellig uten ha en god begrunnelse. De som er urettferdige og behandler mennesker ulikt, synes ofte det er greit. I gamle dager syntes man for eksempel at det var lov behandle jenter og gutter forskjellig. Gutter kunne spille fotball og lpe og g masse p ski men jenter skulle ikke drive med idrett. Noen syntes det var rart at kvinner skulle spille hndball eller g p ski eller lpe. De sa at det drive med sport, det var en gutteting og ikke en jenteting. Det var frst i OL i 1952 at jenter kk lov konkurrere p ski. Jenter kk heller ikke lov til lpe i Holmenkollstafetten fr i 1975. Ja, i 1972 prvde politiet stoppe to damer som ville vre med lpe. Da de ikke kk vre med, kledde de seg ut som menn og deltok likevel. Da tok politiet fra dem stafettpinnen. I dag synes vi at det er rart forskjellsbehandle kvinner og menn i idretten, og at det var kjemperart at politiet prvde arrestere to kvinner som var glade i lpe. I dag ville vi ledd av menn som sier at kvinner ikke kan spille hndball, g p ski Snn er det ogs med homole kvinner og menn. I dag synes mange det er rart at noen forskjellsbehandler heterol og homol kjrlighet. Ingen synes det gr an sette folk i fengsel fordi de elsker en person av samme kjnn. Fr syntes man det var rart ja, noen syntes det var en forbrytelse, at kvinner forelsket seg i kvinner, og menn forelsket seg i menn. Prester, politikere og leger mente at homol kjrlighet var noe galt fordi den var imot naturens orden eller mot Guds vilje. Det siste kalles en synd. Det fordmme kjrlighet mellom menn og kjrlighet mellom kvinner fordi kjrligheten deres er imot naturens orden, er et svrt drlig argument. For naturen er full av homol kjrlighet. Blant mer enn 1500 dyrearter er det pvist homoli. Papegyer, svaner, pingviner, piggsvin, gira er, hester, sauer, kuer, mker og aper er eksempler p dyr som kan ha homokjrester ja, noen dyr lever i homole parforhold hele livet. S det ha homokjreste er i hvert fall ikke unaturlig. Kjrlighet er kjrlighet, og hvem kan si at den ene kjrligheten er bedre enn den andre? Noen norske biskoper og prester mener at Den norske kirke har handlet mot Guds vilje opp gjennom historien fordi den har

forskjellsbehandlet heterol og homol kjrlighet. De viser til at Jesus ikke sa et eneste vondt ord om det elske en person av samme kjnn som en selv. Nr Jesus stilte seg negativ til kjrlighet, da var det til den kjrligheten som var s egoistisk at den holdt andre mennesker utenfor. Jesus fortalte oss at det ikke var nok elske vr egen ektefelle, vre egne barn eller vr egen familie. Han sa at alle mennesker er Guds barn, og derfor er alle mennesker vr egentlige familie som gjr krav p vr uforbeholdne kjrlighet. Det er ganske sterkt sagt. En gang kom moren og brdrene til Jesus p besk da han underviste en menneskemengde om Guds kjrlighet. Da moren og brdrene sendte bud p ham, avviste han dem og fortalte mengden om Guds nye familie og om Guds nye kjrlighetsbnd: Han svarte: Hvem er min mor og mine brdre? Og med et blikk rundt p dem som sitter der, legger han til: Dette er min mor og mine brdre. Ja, den som gjr Guds vilje; han er min bror, min sster, og min mor. (Markusevangeliet kapittel 3 vers 3435). Det diskriminere et menneske er det motsatte av vise sin kjrlighet. diskriminere er ikke ndvendigvis det samme som hate noen, men det er en negativ eller likegyldig handling. behandle noen forskjellig uten ha en god grunn er dessuten et brudd p norsk lov og p menneskerettighetene. I menneskerettighetene str det at alle mennesker har lov til velge sin egen familie og har rett til leve sammen med det mennesket de er glad i. Ingen kan tvinge en heterol kvinne til gifte seg med en mann hun ikke er glad i, og ingen kan

tvinge en heterol mann til gifte seg med en homol mann. Da har ogs homole kvinner og menn rett til velge sin kjreste eller sitt familieliv selv. I dag synes mange at det er rart at vi i Norge har behandlet homole forskjellig fra heterole kvinner og menn. Vi synes det er rart at vi har satt homole i fengsel, vi synes det er rart at folk synes det greit mobbe homole fordi de er homole, og vi synes det er rart at homole kvinner og menn ikke kk lov til gifte seg p samme mte som heterole fr i 2008. Ja, n synes mange nordmenn at homoli er s greit, at det ikke gjr noen forskjell om et menneske har en kjreste av samme eller motsatt kjnn. Den positive endringen som har funnet sted i nordmenns holdninger til homoli er srlig tydelig hos barn og ungdom.

164
PENHET OG DISKRIMINERING

165
PENHET OG DISKRIMINERING

194
PENHET OG DISKRIMINERING

195
PENHET OG DISKRIMINERING

Homo le innvandrere: dobbelt minoritet

KUNNSKAPSFORMIDLING OG PUBLIKASJONER Som et kompetansesenter i homohelse, er Helseutvalget en viktig kunnskapsleverandr til helsevesenet, politikkutformere, helsebyrkrater og de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Undervisning av elever og studenter, utarbeidelse av helseforebyggende undervisningsmateriell for skolen (nansiert av blant annet Utdanningsdirektoratet og BLD), utarbeidelse av ere kampanjer, den helse- og hivforebyggende internettsiden hvaskjern.no (primrmlgruppen er nydiagnostiserte msm med hiv), Kampanjen Sex, sjekking og kjrlighet som hadde fokus p hiv og felles ansvar for sikrere sex, sikrere sex-folder for kvinner som har sex med kvinner samt forberedelser til fagkonferansen HIV09, har sttt sentralt i Helseutvalgets faglige formidlingsarbeid i 2008. I tilegg har Helseutvalget holdt en rekke forelesninger. GAY KIDS I 2008 utarbeidet og lanserte Helseutvalget i samarbeid med kunstneren/fotografen Lill-Ann Chepstow-Lusty og Kulturhistorisk museum bok- og utstillingsprosjektet Gay Kids. Gay Kids, som er gitt ut p Abstrakt forlag, er en gjennomillustrert fagbok som skal legge grunnlag for trygghet, toleranse og respekt hos barn og voksne - uansett seksuell orientering. Bok og utstilling vil ogs kunne bidra til gi mange barn, sm som store, en viktig opplevelse av bli sett. Sponsorer og samarbeidspartnere i Gay Kids-prosjektet er Fritt ord, Kulturhistorisk museum, Barneog likestillingsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Frie fotografers forbund og Institusjonsfotografers forening. Gay Kids-prosjektet skal viderefres i 2009. Helseutvalget nsker i samarbeid med Fritt ord og Kulturhistorisk museum realisere en vandreutstilling og informasjonsturn rundt om i Norge til utvalgte kommuner som har egen handlingsplan for bedre levekrene for LHBT-gruppen i Norge.

HVA SKJER N EN HELSE- OG HIVFOREBYGGENDE WEBSIDE FOR HIVPOSITIVE MSM Helseutvalget utarbeidet i 2008 en egen minisite som retter seg mot hivpositive menn som har sex med menn. Den ble lansert i mars 2009. Denne siten gir nktern faktakunnskap om hiv samt hvordan det er leve med hiv og har dessuten et e-dialogverkty slik at hiv-positive anonymt kan chatte med hivpositive ansatte p Helseutvalget. Via hvaskjern.no formidles ogs buddykontakt for nydiagnostiserte som nsker en samtalepartner med samme hivstatus. SIKRERE SEX KALENDER BAREBACK NO/BEARBACK YES I 2008 utarbeidet Helseutvalget i samarbeid med Bamseklubbene i Norge, Sverige og Danmark en egen bamsekalender med fokus p sikrere sex. Opplaget var 500 kalendere. Det deltok om lag 40 frivillige bamser i kalenderprosjektet. Den ble solgt p Gaysir, festivaler i Norge og Sverige og restopplaget ble sendt ut som julehilsen til alle Bamsemedlemmene i Norge. UNDERVISNINGSPAKKE I HOMOHELSE FOR SYKEPLEIESTUDENTER Siden 2006 har Helseutvalget i samarbeidet med Hgskolen i Oslo (HiO), undervist og veiledet sykepleierstudenter p 2.-ret i bachelorutdanningens prosjektorienterte praksis. I 2008 har tre grupper sykepleiere (30 studenter) hatt tte ukers praksistid med tre timers ukentlig forelesning og veiledning p HU. Sentralt i undervisningspakken str veiledningsansvar i forbindelse med studentenes ulike prosjektoppgaver om homohelse. Faglig og administrativ leder Rolf Martin Angeltvedt har dessuten avholdt n fellesforelesning for alle bachelorstudentene (2.-ret) om LHBT-helse p sykepleierutdanningen p HiO.

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 15

SIKRERE SEX FOR KSK Helseutvalget kk i 2008 sttte til utarbeide en egen folder som omhandler sikrere sex for kvinner som har sex med kvinner. Brosjyren vil bli ferdigstilt i 2009. PGENDE FORSKNINGSPROSJEKT Helseutvalgets har siden 2007 i samarbeid med Folkehelseinstituttet gjennomfrt en underskelse av sikrere sex p internett (n = 2655). I 2008 ble datamatrisen ferdigstillt og analysefasen av dataene pbegynt. Dataene vil bli ferdig analysert i 2009, for s bli publisert i artikkelform i utvalgte fagtidskrifter. Helseutvalgets problemstillinger omhandler sammenhenger mellom livsformer, rus og sikrere sex. EKSTERN UNDERVISNING OG FORELESNINGER Rolf Martin Angeltvedt og Bera Ulstein Moseng, Rus, seksuell livsform og risikosex blant MSM, konferanse i regi av Sosialstyrelsen i Sverige. Bera Ulstein Moseng, Vold mot lesbiske og homole tenringer, RFSL Sverige Rolf Martin Angeltvedt, Skjevfordeling av levekr og helse blant lesbiske, bile og homole, 2.-rs bachelorstudenter, sykepleierutdanningen p HiO Bera Ulstein Moseng og Hans Blystad, Sex Risk Behaviour Among Gay and Bisexual Men in Norway, ekspertkonferanse i regi av European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) Sverige
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 16

Bera Ulstein Moseng, Lesbiske og homoles utfordringer i arbeidslivet, konferanse i regi av LO/LLH Troms i Troms. Bera Ulstein Moseng, Livssituasjonen til lesbiske og homole tenringer, konferanse i Alta i regi av fylkesmannen i Finmark. Rolf Martin Angeltvedt og Bera Ulstein Moseng, Gay Kids kule barn som ogs nnes, konferanse p Gardermoen i regi av Utdanningsdirektoratet. Rolf Martin Angeltvedt og Bera Ulstein Moseng, Gay Kids kule barn som ogs nnes, undervisning og omvisning for to 10.-klasser p Kulturhistorisk museum i Oslo. Rolf Martin Angeltvedt, Gay Kids kule barn som ogs nnes, skolering av Skeiv Ungdom (STOLT) i Trndelag . Rolf Martin Angeltvedt og Bera Ulstein Moseng, Helseutvalgets organisering, helhetlig tilnrming i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bestyrelsen i Stop Aids, Danmark. Walter Heidkamp Sexual health experiences from 12 years of prevention work, hivkonferanse i regi av Abbot i Oslo Kim Fangen, 155 og reiserestriksjoner for kvinner og menn som lever med hiv, presentasjon for representantene i det Nasjonale hiv og aids-rdet.

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 17

OPPDATERING OG NYTRYKK AV INFOFOLDERE I 2008 reviderte Helseutvalget infofolderen om organisasjonens tilbud og virksomhet. Opplaget er p 10 000 eksemplarer. I tillegg ble en egen infofolder om Buddy-prosjektet for nydiagnostiserte p landets infeksjonsavdelinger utarbeidet. NYHETSBREV Helseutvalget sendte ut to nyhetsbrev andre halvr i 2008. Som intensjon har vi i 2009 sende ut re liknende nyhetsbrev til vre frivillige og samarbeidspartnere. YOULUBE Helseutvalgets Youlube promoting safer sex 2008 var en online interaktiv videokonkurranse som nsket fremme bruken av kondom og heve kunnskapsnivet for utvelse av sikrere sex. Konkurransen begynte etter et initiativ fra Helseutvalget og var i 2008 et samarbeidsprosjekt mellom Helseutvalget, Verdens aidsdagskomit 2008, Gaysir, VG-Snutter m. . Kari Jaqueson, Adil Kahn, Beate Barth Nossum og Asbjrn Jrgensen utgjorde jurien. Via www.youlube.no kunne man laste opp egenproduserte lmer som promoterte sikrere sex (uavhengig av legning). Ved konkurranseslutt hadde man mottatt over 31 bidrag og sammenlagt hatt over 400.000 visninger av videoer som promoterte sikrere sex. Vinneren, Du og jeg og vi to, ble kret under markeringen av verdens aidsdag den 1. desember p Centralteatret.

MTER/PRESENTASJONER SAMT SEMINARER/ KONFERANSER HELSEUTVALGET HAR DELTATT P (uten forelesninger/abstract): Helseutvalget deltok p XVII International Aids Conference, Mexico city i august 2008, med tre ansatte hvorav en ble nansiert av midler fra UD. Helseutvalget var dessuten representert p verdens aidsdagskonferansen til HivNorge, Nordisk mte for hivforebyggende organisasjoner i Danmark, Sverige, Finland og Norge; som ble avholdt i Helsinki og p NORADs mte med the Foundation for AIDS Research (amfAR) Helseutvalget deltok dessuten med to pne hivpositive deltakere i planleggingen av Abbottskonferansen 2008. Prosjektleder Kim Fangen deltok i forberedelsene og deltok i paneldebatten under konferansen, prosjektleder Walter Heidkampf hold forelesning. Faglig og administrativ leder Rolf Martin Angeltvedt og seniorrdgiver Bera Ulstein Moseng presenterte hivutfordringer og behov for lavterskeltilbud blant msm i Oslo for Helsekomiteen i bystyret i Oslo kommune i forbindlelse med rets budsjettbehandling. Helseutvalget hadde i 2008 mte med byrdslederen i Bergen sammen med LLH-Bergen og Hordaland og et mte med smittevernlegen i Trondheim sammen med LLH-Trndelag og Kirkens bymisjon i Trondheim.

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 18

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 19

DELTAKELSE I UTVALG OG REFERANSEGRUPPER Helseutvalget har i 2008 sittet i en rekke nasjonale s vel som internasjonale utvalg og referansegrupper. Prosjektleder Kim Fangen har sittet i UNAIDS Task team som arbeider med reiserestriksjoner for menn og kvinner som lever med hiv. Han har deltatt i tre mter (Geneve, Madrid og New York). Fangen har ogs deltatt i den norske delegasjonen i forbindelse med hynivmte om hiv/aids i FN/New York. Helseutvalget, p oppdrag av UD, ved seniorrdgiver Bera Ulstein Moseng, deltok ogs p amfARs globale konsultasjon om menn som har sex med menn og hiv/aids-forskning i Washington DC (den 28. og 29. september 2008). AmfARs mlsetting for denne ekspertkonferansen var etablere en kunnskapsstatus mht. forskning p hiv-problematikk blant menn som har sex med menn (msm). 32 inviterte forskere samt eksperter fra NGOsektoren ga muntlige og skriftlige innspill i forhold til sentrale problemstillinger. Helseutvalget ved seniorrdgiver Bera Ulstein Moseng deltok i 2008 ogs p ekspertkonferanse i regi av European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Deltakere var forskere, helsebyrkrater samt eksperter fra NGO-sektoren, og mlsettingen var utvelge seks til syv strategiske variabler mht. predikere sikrere sex. Faglig og administrativ leder Rolf Martin Angeltvedt har sittet i Folkehelseinstituttets SOI-nettverk. Nettverket bestr av de viktigste aktrene innen norsk helsevesen i Norge og har avholdt ett mte vren 2008.
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 20

Helseutvalget har deltatt p fem mter i Hivforum (samarbeidsorgan for Aksept/HivNorge og Helseutvalget) i 2008. Temaer som forumet har diskutert, har blant annet vrt felles utfordringer og mulige samarbeidsprosjekter, Agendas evaluering av HivNorge og Helseutvalget, samt straffelovens 155. Helseutvalget ved faglig og administrativ leder Rolf Martin Angeltvedt har sittet i flgende referansegrupper i 2008: Fafos Levekrsunderskelse av livssituasjonen blant hivpositive i Norge, LLHs referansenettverk for vold blant lesbiske og homole og i Rosa kompetanse. MILJARBEID EKSKLUSIVE GRUPPER (seminarer for ksk og msm: se ovenfor) Helseutvalget har i 2008 delt ut ca. 300 000 kondomer og 100 000 glidpakninger p arenaer rundt om i Norge hvor msm mtes. I tillegg har vi sent ut om lag 5000 pakker med kondomer, glid og informasjonsmateriell per post. Fra og med hsten 2008 distribuerer Helseutvalget ogs gratis kondomer, glid og slikkelapper til kvinner. Hsten 2008 distribuerte Helseutvalget mer enn 2000 slikkelapper til kvinner p ulike arrangementer og miljtiltak. Helseutvalget har p oppdrag fra Helsedirektoratet ftt ansvaret for import av slikkelapper for distribusjon i Norge. Helseutvalget gjentok i 2008 en Sero-guessing-kampanje p Gaysir.no hvor sikrere sexbudskap ble kombinert med kondomutsendelser. Vi deltok p en rekke homofestivaler i 2008. Tyngst var Helseutvalget inne p Skeive dager i Oslo. Helseutvalget hadde

egen bemannet stand, hvor hovedinnslaget var promovering av sikrere sex-kampanjen YouLube (lag din egen sikrere sexvideo). Bl. a. deltok Erna Solberg, skeriministeren Helga Pedersen og byrdsleder Erling Lae med sine sikrere sexstips. Helseutvalgets frivillige delte ut nrmere 3000 kondompakker samt slikkelapper med pskriften Have fun! under festivalen. Helseutvalget ved faglig og administrativ leder Rolf Martin Angeltvedt deltok i debatten om 155, penhet etc. Som et ledd i Helseutvalget 25-rsmarkering, deltok vi med jubileums-t-skjorter og egen lastebil i homoparaden under Skeive dager. 25-rsjubileet ble ogs markert med bannere p Gaysir. 100 frivillige, samarbeidspartnere, styret og ansatte ble invitert med p Fagottkonsert p Chat Noir. Helseutvalget deltok ogs under skeive dager i Stavanger (P Skeiv), og som observatrer p LLHs landsmte sommeren 2008. Sentralt i miljarbeidet til Helseutvalget i 2008 var vrt arrangement p Centralteateret i Oslo og i Bergen i anlednings verdens aidsdag (VAD) den 1. desember. Tema for dagen var: Ta ansvar - vis lederskap. Arrangementet ble planlagt av VADkomiteen (HivNorge, Aksept, Ihsg, Rfsu, Unicef, Think, Kirkens Bymisjon, Norad, Rdet for Psykisk Helse, UD, Rde Kors, NSRR, Plan Norge, Changemaker, Helsedirektoratet, Norges Kristne Rd, LLH, Skeiv Ungdom og Den norske Kirke) som ble koordinert og administrert av Helseutvalget. Hiv-positive frivillige deltok ogs aktivt i arbeidet.
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 21

HELSEUTVALGET I MEDIA Ny runde Gutter + Gutter [Blikk nett 23. februar 2008] Lrer for lite om homoli [Blikk nett 28. februar 2008] Nedgang i hivsmitte [Blikk nett 6. mars 2008] 77 homser smittet av hiv i fjor [Gaysir 10. mars 2008] Hivpositive snakker om sex [Blikk nett 12. mars 2008] Fest for hiv-positive [Gaysir 19. mars 2008] Helseutvalget diskriminerer lesbene [Blikk nett 26. mars 2008] Har ikke penger til lesbearbeid [Blikk nett 27. mars 2008] M tale lesbenes sak [Blikk nett 31. mars 2008] Defensivt av Whist [Blikk nett 2. april 2008] Sylisutbruddet blant Oslo-homser fortsetter [Gaysir 22. april 2008] Reiserestriksjoner for hiv-positive [Gaysir 13. mai 2008] Bamsene kler seg nakne igjen [Gaysir 18. juni 2008] Hvem har ansvar for stoppe spredningen av HIV? [Gaysir 24. juni 2008] Folkehelsa vil stenge homosaunaer [NTB/VG 26. juni 2008] Ett minutts bermmelse [Gaysir 7. juli 2008] Lag den beste sikrere sex-videoen! [VG Snutter 21. august 2008] YouLube en sikker vinner [Gaysir 21. august 2008] Konkurrerer om sikrere sex [Blikk nett 28.08.08] HIV-frykt etter test-kutt [NRK 1. september 2008] Ingen nedgang i hivtallene [Blikk nett 3. september 2008] Afternoon Tea med fuckshop [Gaysir 24. september 2008] Nasjonalt hiv-arbeid uteglemt [Blikk nett 7. oktober 2008] Provoserende lite hivpenger [Blikk nett 8. oktober 2008] Konkurranse: Vinn 30 000 ksj [Gaysir 12. oktober 2008] Benjamin forteller sin komme-ut-historie og om Youchat [TV 2. Waschera 20. oktober 2008] Ny Hiv-epidemi underveis [Gaysir 1. november 2008] Homohuset er historie [Gaysir 3. november 2008] De kule, skeive kidsa [Blikk nett 6. november 2008] Boka skolen trenger [DAGBLADET 6. november 2008] N kommer gaykidsa [Aftenposten 6. november 2008] Kjenner du igjen denne ittige skolegutten? [Gaysir 7. november 2008] De unge skapsrengerene [Dagens Nringsliv, Magasinet 7. november 2008] Snakk med barn om homoli [Gaysir 7. november 2008] Barnebok om homoli [NRK Kulturnytt 6. november 2008] Her er homobarna [TV2 7. november 2008] Bok skal lre barn om homoli [NRK Kveldsnytt 6. november 2008] Mot ny rekord i hiv-smitte [Gaysir 11. november 2008] Verdens aidsdag 1. desember Because youre worth it [Gaysir 1. desember 2008]
HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 22

NETTMTER I 2008 arrangerte Helseutvalget seks nettmter p Gaysir.no. Alle nettmter hadde et eget tema som overskrift, men mlgruppen hadde ogs anledningen til stille sprsml utenom det oppgitte tema. Ett av nettmtene handlet srskilt om rusproblematikk. Ett ml med nettmtesamarbeidet med Gaysir er synliggjre andre tilbud og fagpersoner som Helseutvalget samarbeider med. Flgende tema var gjenstand for nettmte i 2008: Hvordan pvirker usynliggjring og diskriminering livet ditt? [Gaysir 3. mars 2008] Hvordan vet jeg om jeg er alkoholiker? [Gaysir 25. august 2008] Koster det noe teste seg? [Gaysir 8. september 2008] Er det dyrt leve med HIV? [Gaysir 29. september 2008] M man vre ute av skapet for vre med? [Gaysir 24. november 2008] Hvordan fortelle det til mor og far [Gaysir 13. oktober 2008]

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 23

Helseutvalget for homofile Balanse pr. 31.12.2008

Note Eiendeler Stand for homodager Inventar Maskiner og utstyr Sum driftsmidler Personalln Forskuddsbetalte kostnader Kundefordringer Deposita husleie Kassebeholdning Trondheim Bankinnskudd Sum omlpsmidler Underskudd ovf 2008 HIV Underskudd Rus 2008 Sum overfring Sum eiendeler Egenkapital Tidligere rs resultat Sum opptjent egenkapital Gjeld Personalln til gode Kassekreditt bank Leverandrgjeld Forskuddstrekk Skyldig andre trekk Skyldig arbeidsgiveravgift Plpt arbeidsgiveravg. av feriepenger Feriepenger Overskudd overfrt 2008 RUS Overskudd overfrt 2007+2008 Lesbisk Overskudd 2008 HIV Innsamlede midler Kongensgt. 12 Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

2008 10 488 49 260 20 000 79 748 13 828 89 273 21 123 62 500 3 367 110 958 301 048 296 018 30 119 326 137 706 933

2007 20 975 15 333 40 000 76 308 0 236 667 105 478 69 800 3 367 70 237 485 549 296 018 296 018 857 875

4 1

-109 989 -109 989

-109 989 -109 989

3 2

0 46 501 46 565 16 221 11 435 68 811 34 003 245 586 33 473 37 138 219 281 57 909 816 923 706 934

6 973 0 397 463 110 732 14 247 73 231 33 120 234 703 33 473 6 013 0 57 909 967 864 857 875

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 24

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 25

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 26

GAY & LESBIAN HEALTH NORWAY WWW.HELSEUTVALGET.NO

Skippergt 23, 0154 Oslo tlf: +47 23 35 72 00 post@helseutvalget.no

HELSEUTVALGET RSRAPPORT 08 SIDE 27