ARBEIDSMILJØNYTT

Nr 2 Ferdig: uke 8 Stoffklipper: Hovedverneombud Brit Lindebrekke Innhold. o 60 år med arbeidsmiljø o Trues til stillhet o Stå mest mulig når du jobber o Mer system ga lavere sykefravær o Arbeidstid og arbeidsmiljø o Korens skråblikk på arbeidsmiljøet 2012

s s s s s s

1 2 4 5 6 7

Klipp fra Arbeidsmiljø nr 6/11

Slutt for Arbeidsmiljø
Det er den aller siste utgaven av Arbeidsmiljø du nå har foran deg. Etter å ha eksistert i 60 år er det dessverre slutt. Bladet legges ned. Arbeidsmiljø har satt arbeidstakernes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø på dagsordenen. Gjennom artikler, reportasjer og nyhetssaker har vi gitt et bilde av norsk arbeidsliv, og forhåpentligvis gitt deg som leder økt kunnskap og bakgrunn for egne meninger. Å jobbe med bladet Arbeidsmiljø har vært spennende, utfordrende og morsomt. Vi takker alle våre lesere for følget. sier redaktøren Grethe Ettung. Direktør i Arbeidsmiljøsenteret, Paul Norberg skriver:

60 år med Arbeidsmiljø
Så er det slutt. Bladet Arbeidsmiljø legges ned. Arbeidsmiljøsenteret har gitt ut tidsskriftet Arbeidsmiljø siden 1951, og hadde håpet at det skulle være levedyktig en del år til. Men mediehverdagen har innhentet oss; stadig mer informasjon er nettbasert, og med lave abonnements- og annonseinntekter er det ikke lenger mulig å holde det gående. Bladet som oppslagsverk Det er fortsatt mange som helst vil skaffe seg informasjon på den gammeldagse måten, ved å bla i en papirutgave av et tidsskrift eller ei avis. Medieundersøkelser har vist at Arbeidsmiljø er et blad som mange oppbevarer opp mot ett år, for å ha det som et oppslagsverk. På den annen side kan vi ikke stikke under en stol at det store mangfoldet av nettbaserte løsninger gjør det langt lettere å finne relevant informasjon på andre felt enn i papirutgaver. Vi ser det kanskje mest tydelig på debattsidene. Tidligere sendte leserne inn debattinnlegg, og fant seg i å vente til neste utgave for å få svar. I dag pågår debattene i sosiale medier; med svar i løpet av minutter, eller på sekunder i kortfattede twittermeldinger. Denne utviklingen har ført til at et

papirtidsskrift som Arbeidsmiljø har mistet nye av den direkte kontakten med leserne, og dermed blir også mye av tidsskriftets dynamikk skadelidende. En følge av denne utviklingen er at det betalte opplaget har vært synkende. Det er likevel et paradoks at tidsskriftet legges ned i 2011, som faktisk har vært det beste ”annonseåret” på svært lenge, men det er likevel for langt fram til at Arbeidsmiljønytt kan bli økonomisk bærekraftig. Godt opplysningsblad Arbeidsmiljønytt ble stiftet i 1951, under navnet Vern og Velferd. Ingeniør Ragnar Blomvik var bladets første redaktør. Han hadde ingen journalistisk bakgrunn, og tidsskriftet hadde en klar teknisk profil. I den første lederartikkelen, som ble skrevet av formann Arne Baggerud i Verne og Velferds styre, står det: ”Tiden er ikke den aller beste til å starte et nytt fagblad. Vi har jo så altfor mange, sier man, og vanskene med å få dem ut er store. Når vi likevel tar dette skrittet nå, er det fordi det i denne tid – fra landsende til landsende – reises krav om økt arbeidseffektivitet i industrien og annen næringsvirksomhet…. ….Det er ofte, og med rette sagt: ”Verneteknikken ligger langt tilbake for den alminnelige tekniske utvikling.” Et godt opplysningsblad kan bidra til å minske dette forspranget, og derved redde mange menneskers liv og helse.” Takk til mange Begrepet ”….redde mange menneskers live og helse” har vært en rettesnor for Arbeidsmiljø i alle år. Redaktørene og journalistene har satt søkelys på å forebygge skader og arbeidsrelaterte sykdommer; både ved gode eksempler, gode råd og kritisk journalistikk. Det er aldri mulig å måle resultater av ”forebygging”, for hele formålet er jo å hindre at ulykker eller uønskede hendelser skjer. Vi håper og tror at mye av vår informasjon gjennom 60 år har bidratt til et bedre arbeidsmiljø på mange arbeidsplasser. Som direktør i Arbeidsmiljøsenteret vil jeg takke alle lesere for at de har fulgt oss, kommentert våre artikler, kritisert oss og gitt oss ros gjennom 60 år. Vi vil takke alle våre samarbeidspartnere, frilansere og øvrige medarbeidere for stor innsats. En spesiell takk går til redaktør Grethe Ettung og til journalist Mats Løvstad. Disse to har været med på å modernisere tidsskriftet, og har gitt det et nytt løft de siste årene. De har begge gjort en kjempeinnsats for at bladet skulle lykkes, også økonomisk, men rammebetingelsene har dessverre vært for dårlige.
Winston Churchill:

Suksess er å gå fra nederlag til nederlag med samme begeistring. 1

Journalist Mats Løvstad skriver på siste side:

Klipp fra Arbeidsmiljø nr 6/11

Vi runder av den historiske spalten med å ta for oss 2000-tallet.
Og det er selve millenniumsåret som denne gang skal stå i fokus. I årets andre utgave presenteres saken Fattig på debatt – lav kjendisfaktor, der daværende Arbeidsmiljø-journalist Morten Dahl ser på hvorfor arbeidsmiljø er et ikke-tema i norsk politikk. Det vises til at blant de 13 medlemmene i Stortingets kommunalkomite, finnes det bare én eneste rikskjendis: Sylvia Brustad. Blant de resterende 12 finner vi blant andre en ung og lovende Erna Solberg. I samme sak har det blitt ryddet plass til en liten quiz, der komiteens medlemmer blir testet i arbeidsmiljørelaterte spørsmål. Det første lyder som følger: Hva handler paragraf 12 i Arbeidsmiljøloven om? Erna Solberg, som kan være vår kommende statsminister, svarer kort og elegant: Ingen peiling. Enslige forskere I neste nummer har Arbeidsmiljø kikket på globusen, og tatt turen til Island for å se hvordan det står til med arbeidsmiljøforskningen på den vesle øya. Resultatet vitner om et forholdsvis kompakt miljø. Tre stykk arbeidsmiljøforskere er fasit, og Arbeidsmiljø har fått fatt i en av dem: Holmfridur Gunnirsdottir. Hun konkluderer med at: ”Når en av forskerne slutter så blir ikke bare forskningsmiljøet skadelidende. Hele arbeidsmiljøforskningen merker forandringen.” Ikke lett å snike seg til en ekstra fridag, med andre ord. Den ungdommen altså I samme utgave harselerer Arbeidsmiljø med at dynamikk er det nye moteordet, og da gjerne kombinert med ungdommelig pågangsmot. Spesielt ITbransjen får passet påskrevet. ”Riktig vakkert er det når de kraftfulle og dynamiske ungdommene står frem i mediene med inntekter som en statsminister knapt kan drømme om, og en arbeidstid som aldri tar slutt. Men i det siste har pipa fått en annen lyd. Ungdom i 25 – 30 års alderen blir utbrente i en tid hvor aksjekursen i de oppblåste selskapene faller som steiner på børsen, og den økonomiske hverdagen består av mangel på millioner i stedet for milliontilgang.” Drøye 10 år senere undrer man seg jo på hvordan det gikk med stakkarene. Vi får bare krysse fingrene for at den globale økonomien snart får en skikkelig opptur, slik at vi kan danne et solid fundament for nye, dynamiske bobler. Brits kommentar: Nå er det færre tidsskrifter å klippe stoff fra. Det kan hende at flere blad går i opplag og ender sine dager som papirutgaver. Det gjenstår å se. Arbeidsmiljønytt kommer som før så lenge jeg har noe å klippe fra. 2

Trues til stillhet
Lærere blir utsatt for vold, trusler og mobbes på nettet av egne elever. Knut Myhrer i Utdanningsetaten mener situasjonen er uholdbar. Som hovedverneombud kjenner han godt til utfordringene, og uttrykker kraftig bekymring for utviklingen når det gjelder vold og trakassering fra elever mot lærere. Myhrer ser heller ingen tegn til at det skal bedre seg med det første. - Dette er et stort problem som vi begynte å skrike opp om for 20 år siden, og siden den gang har det ikke blitt noe bedre. I dag er det slik at hvis du er lærer, så må du være forberedt på at det kan skje når som helst, og hvor som helst. Det har blitt en del av deres hverdag, og dette gjelder ikke bare i Oslo. Jeg har vært fra Kirkenes til Mandal, og fra Bergen til svenskegrensa, og kan bekrefte at dette skjer over hele landet. - Hvorfor er det blitt slik? - Jeg tror det henger sammen med nedbrytingen av respekt og autoritet i læreryrket, og i samfunnet generelt - Men hvorfor blir det ikke tatt grep mot psykisk og fysisk trakassering av lærere? - Det har blitt tatt grep mange steder, og vi har blitt flinkere til å håndtere det. Vi har gode rutiner når slike episoder inntreffer. Dessverre er det nok også slik at mørketallene er betydelige, og mange har kanskje ordninger på papiret som ikke blir fulgt opp i praksis når det oppstår en situasjon. - Bør være straffbart Årsaken til det kan være mange. Skyldfølelse. Avmakt. Frykten for at situasjonen skal bli enda verre. Myhrer tror mange lærere ser gjennom fingrene på episoder som burde vært meldt inn. - Det er fort gjort å hoppe over dem, og det er ikke bra. Angripes for eksempel en lærer fysisk så skal det reageres på, rapporteres og meldes videre, sier Myhrer som innrømmer at lærerne selv har svært få virkemidler. - Er elevene overbeskyttet? - De har en veldig sterk rettsbeskyttelse, og det vet mange elever å utnytte. Lærerne er i den andre enden av skalaen. Heldigvis er det en tendens til at rettsvesenet har begynt å ta til fornuften i saker hvor elever har anmeldt lærere. Det skyldes vel kanskje en økende forståelse for at lærerne er rimelig maktesløse, konstaterer Myhrer som også har fått med seg den økende trenden med å henge ut lærere på sosiale medier. - Det er forferdelig dramatisk for den det rammer, og nesten umulig å stoppe. Det er en særs uheldig utvikling, og jeg mener det bør være straffbart å henge ut enkeltmennesker på den måten. - Bryter loven hver dag Myhrer fremhever også en gruppe elever som han mener er glemt av det offentlige. Lærerne må betale prisen.

- Det finnes noen elever som faktisk er så vanskelige, at skoleverket ikke har midler og ressurser til å håndtere dem innenfor lovens rammer. De må beskyttes mot andre og mot seg selv. Jeg vet at skoler over hele landet må bryte opplæringsloven hver dag for å håndtere disse elevene, noe som igjen betyr enormt store psykiske påkjenninger for de lærerne som er satt i en håpløs situasjon. Politikere, sentrale myndigheter og samfunnet for øvrig ser en annen vei. Faktum er at vi har lærere, med ansvar for elever med behov for en-til-en-oppfølging, som går i verneutstyr på jobb. Fortsetter denne utviklingen så må vi vurdere om vi skal begynne å gå til anmeldelse av elever, og så får myndighetene bestemme om dette er greit. Må jobbe systematisk Kolbjørn Ødegaard sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet, som blant annet representerer lærernes interesser. - Planene for hvordan man opptrer må utarbeides og rutinene må være kjent på en slik måte at reglene følges når det er nødvendig. Vi har gitt våre tillitsvalgte veiledning via brosjyren Trygg på jobben. Der får de tillitsvalgte råd om hvordan man arbeider med forebygging, hva som skal gjøres i en voldssituasjon og hvordan registrering, dokumentasjon og meldinger skal foregå når situasjoner oppstår, sier Ødegaard som også minner om at Utdanningsforbundet yter hjelp til medlemmer som trenger direkte oppfølging etter episoder, samt juridisk bistand hvis det er behov for det. - Men det er for mange skoleeiere som ennå ikke arbeider systematisk med dette. Skolen er en kompleks arbeidsplass, der alle barn og unge møtes. Det som skjer i skolen er dessuten ikke uavhengig av samfunnsutviklingen for øvrig. Derfor skal ingen skoleeiere tro at problemet ikke er aktuelt hos dem. Systematisk arbeid er nødvendig for alle. Vil undersøke nærmere Nylig gikk Utdanningsforbundets nestleder. Ragnhild Lied, ut og sa at de ønsker å gjennomføre en undersøkelse av elevers mobbing av lærere i sosiale medier. - Vil det ikke være naturlig å ta med trusler, og fysisk vold i en slik undersøkelse? - Vi har ikke tatt stilling til det, men vi vil vurdere det. Vi kartlegger ikke bare for å vite, men for å bidra til å forhindre. Derfor må man se kompleksiteten, og sammenhenger når man planlegger tiltak. Men vi vet som nevnt en del om omfanget av vold og trakassering allerede, og i alle fall nok til at vi arbeider med dette i alle ledd i organisasjonen, avslutter Ødegaard.

EVAC Chair
Arbeidsmiljøsenteret er nå forhandler av Evac Chair, opplyser salgsleder Erik Paulsen. Evac Chair bårestol er spesielt utviklet og konstruert med tanke på evakuering av funksjonshemmede, skadde eller bevisstløse personer fra bygning med flere etasjer i tilfelle brann eller andre katastrofer hvor heiser og normale utganger ikke kan benyttes. Rømningsstolen gjør det mulig for bedrifter og institusjoner å tilby arbeid til funksjonshemmede og andre grupper av befolkningen som tidligere har vært vanskelige å ansette på grunn av de problemene som oppstår når en hurtig rømning av bygningen er nødvendig. Evac Chair bårestol kan betjenes av én person. Verken smale korridorer eller bratte trapper er til hinder ved bruk av Evac Chair. Stolen er laget av aluminium og veier kun 10 kilo. Den kan oppbevares ved eller i nærheten av hvilken som helst utgang. Den foldes sammen og henges på veggmonterte spesialkroker, klar til øyeblikkelig bruk. Evac Chair – Liten og praktisk Sammenslått tar Evac Chair liten: Mål ca (HxBxD): 97cm x 65cm x 20cm. Stolen leveres med opphengsbraketter, instruks om bruk og etterlysende skilt. Paulsen anbefaler opplæringspakke for å ta stolen i bruk. - Vi kan bistå med montering. Ta kontakt for nærmere informasjon. http://www.arbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/tidsskrift/te maer/arbeidsmiljo/barestol <<<<<<<<<<ooooooWMWMWoooooo>>>>>>>>>> Klipp frå HMS-magasinet 6/11

Seniorer vil jobbe lenger
Stadig flere arbeidstakere vil jobbe lenger før de går av med pensjon, og det er de eldste som vil jobbe lengst, viser en undersøkelse, som Synovate Norge har laget for Senter for Seniorpolitikk. De over 60 år ønsker i snitt å jobbe til de er nesten 67 år (66,8), før de går ut av yrkeslivet for godt. For to år siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele 10 prosentpoeng, og er det høyeste resultatet for aldersgruppen noensinne, skriver Senter for seniorpolitikk. 1000 personer i yrkesaktiv alder er med i undersøkelsen, og over halvparten av dem kan tenke seg å jobbe etter at de har rett til å gå av. Denne andelen har steget jevnt de siste årene. Blant toppledere og mellomledere er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen. (Senter for seniorpolitikk)

Å sette grenser er å vise at man er glad i noen.

3

Klipp fra HMS-magasinet 6/11

Muskelplager har flere årsaker
Muskel- og skjelettsmerter er blant de aller vanligste helseplagene i den norske befolkningen. Dette er også den gruppen helseproblemer som de yrkesaktive oftest mener er forårsaket eller forverret på grunn av arbeidet, melder Arbeidstilsynet. Årsaksbildet for muskel- og skjelettsmerter er mer sammensatt enn det vi har trodd tidligere. Undersøkelser gjort de siste årene har vist at det ikke bare er mekaniske eksponeringer, men også psykologiske, sosiale og organisatoriske forhold i arbeidet som bidrar til utvikling av muskel- og skjelettsmerter. I perioden 2006 – 2010 har Arbeidstilsynet mottatt 769 meldinger om arbeidsrelaterte muskelog skjelettsykdommer. 71 prosent av disse gjaldt menn. Hyppigst meldt diagnose er tennisalbue (tendinitt), leddsmerter, uspesifiserte skulderlidelser, nakkesmerter og lumbago, i tillegg til Myalgi, bursitt i skulder og uspesifiserte ryggsmerter. (Arbeidstilsynet)

Tema: Ergonomi og hjelpemidler

Stå mest mulig når du jobber
De som sitter mer enn 80 prosent av arbeidstiden, har 54 prosent større risiko for å dø av livsstilssykdom. - Men mye kan gjøres med riktig ergonomi, sier kiropraktor Mike Wilson. Den svenske kiropraktoren med det engelskklingende navnet påpeker at det er arbeidsgivers ansvar å informere om farer på en arbeidsplass, og at det skal legges til rette for å unngå skader. - Alt som gjør deg irritert på arbeidsplassen, er dårlig ergonomi. Undersøkelser viser at 55 prosent av alle arbeidstakere sitter halve dagen ved datamaskin. Av disse mener 74 prosent at det ikke er realistisk å bruke mindre tid foran pc-n. Men vi mennesker er ikke bygd for å sitte stille foran en datamaskin. Alle bør bevege seg minst en halvtime hver eneste dag, men bare halvparten klarer dette, forteller han. Han synes det er skremmende å tenke på at vi i gjennomsnitt sitter 13,7 timer hver dag. - 90 prosent av tiden vår tilbringer vi innendørs, og da sitter vi gjerne ved datamaskinen, i bilen eller ser på TV. Denne utviklingen har gått fort, sier Wilson – og legger til at det er en usunn utvikling. Kroppen takler det svært dårlig, og resultatet er veldig ofte skremmende. Jo mer du sitter, jo større er risikoen for at du vil bli rammet av en større livsstilssykdom. - De som sitter mer enn 80 prosent av arbeidstiden, har 54 prosent større sjanse for å dø av en livsstilssykdom. Sitter du 30 – 59 prosent av arbeidstiden, er risikoen 22 prosent. Det forteller meg at vi må ta dette på alvor, understreker han. 4

Unngå rehabilitering - Og da er forebyggende tiltak smart – i tillegg er det langt billigere enn rehabilitering. Sykefravær på grunn av arbeidsskader koster Norge årlig 20 milliarder kroner. Optimal ergonomisk stilling vil redusere skader og fravær drastisk, sier han, og kommer med noen enkle, men effektive råd: • Korte intervaller, maks 45 minutter til en time av gangen. Variasjon og forskjellig belastning. Reis deg opp og rør litt på deg. Ta små pauser. Han påpeker at såkalte hev/senk skrivebord er en bra løsning for å få variasjon. - Dessverre er det bare 20 prosent av dem som har slike skrivebord som benytter seg av dem aktivt, sier han. Stå etter lunsj Ikke minst etter lunsj er det viktig å stå. Ifølge Wilson bør du stå og jobbe en times tid etter at du har spist. Det vil øke forbrenningen og klarne hjernen. - Å stå stimulerer balansen, og du forbrenner tre ganger så mange kalorier som når du sitter. - Men hvis du først må sitte, så er det lurt å gjøre det riktig. Hvis du har en bra sittestilling, er hoftevinkelen på 120 – 135 grader. Da trenger du ikke ryggstøtte, og det reduserer stress. Altfor mange har en hoftevinkel på 90 grader når de sitter, og det er ikke bra! Det gylne triangel Wilson skisserer det han kaller det gylne triangel når han beskriver hvordan folk bør ha det når de sitter på arbeidsplassen sin. - Ha en høy innstilt stol. Gode sko, og/eller ergonomimatte, samt et hev/senk skrivebord. Han råder også alle til å ha en ryddig arbeidsplass – ikke først og fremst for at det ser pent ut, men for at det er godt for helsen vår. - Du slapper ubevisst mer av hvis du har et ryddig arbeidsbord, hevder han. Han kommer også med et lite hjertesukk når det gjelder bruken av datamus. - Den er personlig, og skal passe akkurat som en hanske. Du skal ikke kjøpe inn størrelsen M til alle, avslutter han.

Selger sterke rygger
En norsk gründer med dårlig rygg står bak oppfinnelsen av BackApp-stolen. Han heter Freddy Johnsen og holder til på Auli i Nes i Akershus. Da HMS-magasinet snakket med Johnsen i 2007, var BackApp-stolen på vei inn i det norske markedet: - Vi selger ikke stoler, vi selger sterke rygger, sa oppfinneren den gang. Han la til at stolen ikke bare er en stol, men også et treningsapparat: - Når du sitter på BackApp-stolen, sitter du egentlig på ei kule, forklarer Johnsen. Du løfter bena opp fra golvet og setter dem på benplaten. Da sitter du med hele deg på kula og holder balansen ved hjelp av dempematerialet under benplaten. De musklene som brukes til å holde balansen, trenes dermed effektivt. Det er de samme musklene som støtter ryggsøylen

mens du sitter. Dette skjer fordi du får en stadig bevegelse, og søker etter optimal balanse. Dermed stimuleres ryggsøylens støttemuskulatur kontinuerlig, og bevegelsen og sittestillingen stimuleres til bedre blodsirkulasjon lokalt i ryggen, i tillegg til hofter og ben. Du blir tvunget inn i en naturlig svai i korsryggen, fjæringen i setet gjør at mellomvirvelskiver og ledd i ryggen får best mulig belastningsforhold. Johnsen har latt flere spesialister undersøke og uttale seg om hvordan de synes BackApp fungerer. - Tilbakemeldingene har vært positive. Terapeutene er enige om at stolen påvirker funksjonen i korsryggen positivt ved å stimulere musklene som støtter den. Stolen gir også riktig balansetrening til de viktige muskelgruppene, og kan dermed virke positivt på forebygging og behandling av ryggproblemer. Les mer om stolen i HMS-magasinet nr 6/2011 Se: http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp? linkinfo=32268 http://vimeo.com/23307672

Mer system ga lavere sykefravær
- Etter at vi ble IA-bedrift, har vi fått mer system på mange områder, ikke bare i forhold til de sykmeldte, sier leder i Gate Gourmet Bergen, Arne Austrheim. - Gjennom samarbeidet med NAV Arbeidslivsenter har vi rett og slett fått mer fokus på å ha systemene på plass, fortsetter Austrheim. - Vi har blitt generelt bedre til personalbehandling, synes han. - Lederne er både blitt flinkere til å snakke med folk og mer systematiske i oppfølgingen av de ansatte, istemmer hovedtillitsvalgte fra Parat Luftfart, Nils Henjum. – Bedriften ser nå på tilrettelegging, for eksempel for gravide, som ressursforvaltning mer enn som en belastning for arbeidsplassen. IA-samarbeid Gate Gourmets prosjekt med bedriftshelsetjenesten og Arbeidslivssenteret tok utgangspunkt i en arbeidsmiljøundersøkelse blant alle ansatte høsten 2010, på samme tid som IA-avtalen ble inngått. Tiltakene har vært satt inn på flere områder, og alle ansatte har vært involvert. Blant annet har de ansatte fått opplæring i regelverk ved sykdom og regelmessig medarbeidersamtaler er blitt innført. - Vi har også laget vår egen personalbok, forteller Austrheim og Henjum. –Første utkast er akkurat ferdig og delt ut slik at ansatte kan få kommentere innholdet. Ellers står kurs i konflikthåndtering på programmet i disse dager, der både lederne, tillitsvalgte og verneombud deltar. - Det er vesentlig for å lykkes at også representanter fra de ansatte og verneapparatet er med på de samme kursene som lederne, understreker rådgiver og kontakt for Gate Gourmet, Ida Ryssdal Fra Arbeidslivssenteret. – Det gir et godt grunnlag for det videre IAsamarbeidet i bedriften. Positiv sykefraværsutvikling I andre kvartal i fjor viser tall fra NAV at sykmeldingene hos Gate Gourmet var på over ni prosent, mens det i samme kvartal i år har sunket med hele to prosentpoeng og nå er nede på sjutallet. - Våre egne tall viser også at vi er på rett vei og ligger an til et akseptabelt snitt for året, avslutter Arne Austrheim.

For ledere: Tre råd for å lykkes med HMS:
1: Det bør være like naturlig å holde orden på HMSarbeidet som på regnskapene. 2: Å skape gode og grunnleggende holdninger er bedriftslederens ansvar, og starter med bedriftsleder. 3: Det tar tid å etablere et godt HMS-system i bedriften. Start i dag, begynn ett sted og sett deg nye mål uke for uke. Få dine kolleger med på å nå målet. Deleger ansvar. Gjør bruk av verneombudet.

OM IDÉBANKEN: Idébanken – inkluderende arbeidsliv jobber for å heve IA-kompetansen i norsk arbeidsliv. Tjenesten er et tilbud fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi samarbeider med partene i arbeidslivet, sentrale myndigheter, organisasjoner, fagmiljø og forskningsinstitusjoner. Bestill temahefter: www.idebanken.org/temahefter Meld deg på nyhetsbrev: www.idebanken.org/nyhetsbrev post@idebanken.org Klipp fra MHS-magasinet nr 1/12

De sannheter som vi ikke vil høre, er ofte nyttige å lytte til.

5 Klipp fra HMS-magasinet 6/11

JUSS OG ARBEIDSMILJØ

Arbeidstid og arbeidsmiljø
Reglene for arbeidstid i både offentlig og privat virksomhet er noe ulike avhengig av hvilken stillingskategori arbeidstakeren tilhører, om han eller hun arbeider skift eller har ordinær dagarbeid, og om virksomheten er bundet av tariffavtale mv. I mange tilfeller åpner arbeidsmiljøloven for at arbeidsgiveren kan inngå avtale med arbeidstakeren eller de tillitsvalgte om andre arbeidstidsbestemmelser enn det loven eller tariffavtalen fastsetter. Det er likevel et grunnleggende hensyn som det ikke er adgang til å gjøre unntak fra, se lovens § 10-2 (1): Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Bestemmelsen er et klart uttrykk for at arbeidstidsordningen i den enkelte bedriften må ses i sammenheng med arbeidsgivers generelle forpliktelser på HMS-området. Arbeidstidsbestemmelsene skal sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem eller deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Arbeidstidsordninger I loven brukes begrepet arbeidstidsordninger. Det omfatter i prinsippet all fastsetting av arbeidstidens lengde, plassering av arbeidstiden og hviletid (arbeidsfri og pauser). Vanlig dagarbeid er omfattet på linje med blant annet nattarbeid og skift- og turnusarbeid. Det sier seg imidlertid selv at det er større grunn til å være særlig oppmerksom på kravene i § 10-2 (1) dersom det er aktuelt med lange arbeidsdager, skift- eller turnusarbeid eller arbeid om natten. Man må også passe ekstra godt når arbeidet er særlig fysisk eller psykisk krevende, og hvis tempoet i arbeidet styres av faktorer som arbeidstakeren har lite herredømme over. Risiko for feil og ulykker har også stor betydning. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovens § 4-1 (2) andre punktum, som fastsetter at arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Bestemmelsen er en helt sentral vernebestemmelse og bidrar til å oppfylle de generelle kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Kontroll med arbeidstid Kontroll med arbeidstidsordninger skal være en integrert del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Kartleggingen av fysiske og psykiske belastninger kan medføre at arbeidstidsordningen må endres, for eksempel ved lengre eller hyppigere pauser, kortere skift osv. Andre aktuelle virkemidler for å bringe arbeidstidsordninger inn i forsvarlige rammer, kan være å begrense bruken

av overtid (se § 10-6) og innføre restriksjoner på gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden (se § 10-5). Skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsfdager kan ha helsemessige konsekvenser. I tillegg fører lange arbeidsdager til økt risiko for arbeidsulykker og feil, se blant annet rapport nr 21 (2008) Arbeidstid og helse. En systematisk litteraturstudie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Arbeidstidsordninger skal bidra til å oppfylle lovens formålsbestemmelser og til å oppfylle lovens krav om et inkluderende arbeidsliv, jf. § 1-1. I stor utstrekning må arbeidsgiveren også ta hensyn til den enkelte arbeidstakerens situasjon når arbeidstiden fastlegges, se § 10-2 (2 til 4). Unntak fra bestemmelsene Noen arbeidstakere er delvis unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Det gjelder for eksempel arbeidstakere med en ledende eller særlig uavhengig stilling. Bestemmelsen i lovens § 10-2 (1) gjelder likevel også for arbeidstakere med en ledende eller særlig uavhengig stilling. Selv om disse arbeidstakerne er unntatt fra selve arbeidstidsbestemmelsene, kan man ikke fravike de gjeldende kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og til HMS-arbeidet. Der bedriften for de fleste ansatte har kontroll over arbeidstiden ved hjelp av stemplingsur eller webløsninger, må de finne andre adekvate kontrollrutiner for dem som ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. Arbeid, familieliv og helse Arbeidstidsordninger skal fremforhandles med de tillitsvalgte, og det kan på gitte vilkår også gjøres unntak fra hovedreglene ved søknad til Arbeidstilsynet. Uansett er arbeidstid og helse et anliggende også for verneombudene etter lovens § 6-2 og AMU eller lovens § 7-2. AMU skal se til at de arbeidstidsordningene som gjelder ikke medfører uheldige belastninger for arbeidstakerne, og at de er slik at det går an å kombinere arbeid og familieliv og andre aktiviteter utenom arbeidet. Det kan dreie seg om så ulike spørsmål som nattarbeid, skift- og turnusarbeid, avspaseringsmuligheter og fleksitidsmuligheter. I tillegg kan forholdet mellom ernæring, nattarbeid og sikkerhet stå sentralt når en gjennomgår arbeidsordningene. AMU må med andre ord drøfte de spørsmålene som bedriftens arbeidstidsordning innebærer, og finne løsninger på eventuelle problemer og ulemper som den medfører. Innsyn i og gjennomgang av overtidslister kan også være et relevant kontrolltiltak om AMU mener at det kan være en sammenheng mellom arbeidstakernes helsemessige utvikling og bruken av overtid i en lengre periode.

Det er få systemer som varer så kort som et nyvasket gutterom.
6

Klipp fra MHS-magasinet nr 1/12

Nok trim å sykle eller gå til jobben
Du får nok trim av å sykle eller gå til jobben. Mange gjør dette uten å tenke over helsegevinsten. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler minst 150 minutters fysisk aktivitet i uka for helsens skyld. Faktisk er det ganske mange av oss som oppnår dette, kanskje uten å tenke over det, skriver det danske nettstedet www.arbejdsmiljoviden.dk (arbejdsmiljoviden.dk)

54 døde på jobb i 2011
54 personer omkom på jobb i 2011. Elleve av dem er omkommet i terrorhandlingene 22. juli. Seks omkom i regjeringskvartalet og fem på Utøya. Tilsvarende tall for omkomne på jobb i 2010 var 46, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 42 arbeidsskadedødsfall i året, melder Arbeidstilsynet. (Arbeidstilsynet) Peter Chr. Koren: Skråblikk på Arbeidslivet:

ingen arbeidstidsregler, Tror vi det, når vi hører at de selv vil ha det slik? Det er jo bedre å arbeide to skift i døgnet enn å kjede seg i et bomberom. Ja da så. Eller …? Og aksepterer vi det? HMS-arbeid er stadig forbedring av dårlige arbeidsforhold. Arbeidstidsreglene er gitt, fordi man vet at lange arbeidsdager over tid øker faren for sykdom og utslitthet, utbrenthet og utfall av arbeidslivet – og for kvalitetsfall. I omsorgsyrkene øker risikoen for et dårlig liv for dem man skal gi livskvalitet. Slipper vi taket i ideen om gode arbeidsforhold som basis for kvalitet og bærekraft, rammes i neste omgang våre egne svakeste arbeidstakere. Og hvor blir det da av IA, når vi selv trenger det? Klarer ikke tilsyn og HMS-folk i fellesskap å stoppe utviklingen, er det ikke bare de verste bedriftene som trenger verneutstyr for omdømmet sitt. Da får vi behov for heldekkende verneutstyr for hele nasjonens omdømme. Det kan bli tungt å bære.

Sunnere mat hjemme
Vi spiser i kantina på jobben eller på skolen, fra salgsautomater, kebabsjapper, restauranter eller kiosker. En stadig mer urbanisert verden gjør denne typen mat mer tilgjengelig, og stadig flere husholdninger med to inntekter gir mindre tid til hjemmelagede måltider. Men maten vi spiser ute er ikke like sunn som den vi spiser hjemme, skriver forskning.no. Det å spise ute er knyttet til et høyere totalt energiinntak, mer fett og salt i dietten, og høyere sosioøkonomisk status. I Nord-Europa spiser vi mye kantinemat på jobben, og vi får i oss mellom 15 og 33 prosent av energien utenfor hjemmet. I USA dominerer hurtigmaten som viktigste kalorikilde. Her får menn i seg en fjerdedel av energien ute, mor 15 prosent hos kvinnene. (forskning.no)

Verneutstyr for arbeidslivets omdømme?
Året 2011 var vel neppe det beste for omdømmet til deler av norsk arbeidsliv. Vi jubler sjelden over prissamarbeid, kameraderi og snusk. Og tilsynsmyndighetene måtte spesialisere seg på sosial dumping, grove tilfeller av underbetaling og juks med vakt- og timelister. I tillegg så vi at så lenge noen ennå trodde at lovbruddene kunne skjules, var det fritt fram å ta dem som sa fra. Til og med når overtredelsene ble allment kjent, sa ansvarlige at de andre sikkert var verre, og at tilsynsmyndighetene var spesielt ute etter dem. Samtidig hører vi forskningen si at bedriftens omdømme er viktig. K. A. Rørvik skriver i Trender og Translasjoner (2007): … [i omdømme] inngår også vurderinger av hvorvidt organisasjonen etterlever lover og regler, og videre om man lever opp til samtidens normer for hvordan en tidsriktig, effektiv organisasjon skal se ut (for eksempel dens organisasjonsformer, rutiner og prosedyrer), og ikke minst hvordan man ”ter seg” i spørsmål som lett påkaller offentlighetens oppmerksomhet (for eksempel hvordan man håndterer etiske problemstillinger, arbeidsgiveransvar, miljøspørsmål osv). Da kan man undres om nye trender er på vei inn. Kanskje er vår tid bare tiden for radikal økonomisme, som Røvik også skriver om. Enhver krone som kan spares eller tjenes, er uunnværlig. Men i verste fall er det en ny, norsk mentalitet: oss fremfor de andre. Gode arbeidsforhold er vårt privilegium – uten skam skalter og valter vi med de andre utenfra. For dem gjelder ingen arbeidsmiljølov,

DET LILLE inneholder ofte det stor. Tenk bare på de frøene vi sår i hagen om våren. Disse som synes uanselige, kan vokse opptil imponerende solsikker. Undervurdere aldri det lille – det kan være spiren til noe stort!

7

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful