Test i norsk

r hrfryere nivi

Eksempeltest 2009

BOKVIAI,

Test i norsk

-

h4yere nivd, bokntal

Eksempeltest 2009

Innhold
Side

Test i norsk

- hoyere nivi

5
9
9 9 10

Testspesifikasjoner Delprgve 1, Leseforstielse
Delpr@ve 2, LytIef orstflel se

Delprgve 3, Referat
Delpr@ve 4, Grammatikk, ord og

uttrykk

l1
12

Delprgve 5, Skriftlig produksjon Om losing av oppgavene Oppgaver, Del
1

13 15

Delpr@ve 1, Leseforstielse Delpr@ve 2, Lytteforstiel se Delpr@ve 3, Referat

I7
24
28

Oppgaver,Del2
Delpr@ve 4, Grammatikk, ord og

29

uttrykk

31

Delpr@ve 5, Skriftlig produksjon

34 37
39

Fasit og eksempelsvar Delprpve 1, Leseforst6else - Fasit
Delpr@ve 2, Lytteforstielse

- Fasit - Fasit

4t
42
45 46

Delprgve 3, Referat

- Eksempelsvar - Eksempelsvar

Delprgve 4, Grammatikk, ord og uttrykk Delprpve 5, Skriftlig produksjon

Test i norsk

-

hpyere nivd, bokmal

Eksempeltest 2009

Test i norsk

- hOyere niva
i

Test i norsk - hPyere nivd, ogsh kalt ''Bergenstesten". er en frittstflende ferdighetsprove i norsk som andresprik. Testen skal m6le sprikferdigheter som svarer til niviene 82 og C1

Det felles europeiske rammeverket (Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment, Europaridet, Cambridge University Press 200I).

- hqyere nivd er godkjent som dokumentasjon pi norskferdigheter av universiteter og h@gskoler i Norge pi linje med norsk fra videregiende skole, universitetenes Trinn 3-eksamen og hpgskolenes i:rsstudium i norsk.
Test i norsk Testen

blir utviklet ved Norsk spriktest, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Studieforbundet - Folkeuniversitetet. Det finnes en skriftlig test og en muntlig test. Dette

er separate tester som tas uavhengig av hverandre. Den muntlige testen inneholder oppgaver i muntlig presentasjon, argumentasjon og samtale. Den skriftlige testen inneholder oppgaver i leseforstielse, skriftlig produksjon og grammatikk, ord og uttrykk. I tillegg er det to delpr@ver i lytteforstielse: delprBve 2 og 3. Selv om lytteferdighet er en muntlig ferdighet, er disse delpr@vene inkludert i den skriftlige testen fordi oppgavene innebrerer lesing/skriving.

Dette heftet presenterer den skriftlige testen. Den skriftlige testen blir anangert tre ganger i 6ret pfl fBlgende steder (dersom det er nok pimeldte): Oslo, Sandefjord, Birkeland, Stavanger, Bergen, Alesund, Trondheim, Troms@ og Alta. Ekstra teststeder til avviklingen i april/mai er (dersom det er nok pflmeldte): Fredrikstad, Hamat, BodO, Harstad, Kirkenes. Det er ogsi mulig fl ta testen i utlandet ved avviklingen i april/mai.

Milgrupper
Den st@rste milgruppen for Test i norsk - h@yere nivi, skriftlig, er utenlandske studenter som mi dokumentere sine norskferdigheter nir de s6ker opptak til universiteter og h@gskoler i Norge. Testen tas ogsi av utenlandske leger og annet helsepersonell som s@ker jobb/arbeidstillatelse i Norge, og av nordmenn med videregiende skole fra utlandet.

Innhold
Testen er todelt og bestir av fem ulike delpr6ver:

Forste del Delpr6ve 1 Delpr1ve 2 DelprBve 3

2,5 timer Leseforstielse: tre tekster med til sammen 28-32 ipne sp@rsmil eller flervalgsoppgaver Lytteforstflelse: 25 fl ervalgsoppgaver Referat av et intervju innspilt pfl cd 2,5 timer Grammatikk, ord og uttrykk: 30 oppgaver Skriftlig produksjon (stil)

Andre del
Delpr@ve 4

Delprgve 5

Test i norsk

-

hLyere nivd, bokmdl

Eksempeltesr 2009

Tid
Testen tar ca. 6 timer. Dette inkluderer pause og diverse informasjon.

Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.

Nivi
Test i norsk - hByere nivi skal mile sprfikferdighet pi nivi 82 og C1 slik disse niviene er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket. Rammeverket definerer og beskriver seks hovednivier av spr6kferdighet - AllAz/BllBzlCllC2 - der ,\1 er lavest ogC2 er hgyest.

A1 er et svrert elementrert/lavt sprikferdighetsnivfl. Det finnes en prgve i norsk pi dette niviet, Norskpr@ve 1, som brukes som diagnostiserende pr@ve internt ved undervisningsstedene. I tillegg finnes det avsluttende/offentltge pr@ver pi niviene A2 og B 1. For mange deltakere i norskoppleringen vil det vare mest naturlig i se Norskpr@ve 2 (nivi 42) eller NorskprBve 3 (nivi B1) som sitt endelige mil. For andre er det Bnskelig eller n@dvendig i ni et hgyere sprikferdighetsnivi, og for mange av disse er milet 6 besti Test i norsk - hqyere nivi (nivi 82 og C1).

Elementrer Selvstendig Avansert sprflkbruker sprikbruker sprikbruker
Man m6' merke seg at selv om avstanden mellom hvert sprikferdighetsnivi er lik, betyr det ikke at en kandidat trenger like lang tid for i gfl fra ett nivfl til et annet. Fordi bredden av spriklige ferdigheter som kreves for hvert nivi, gradvis blir utvidet, tar det lenger tid i gi fra ett nivi til det neste jo hByere opp pe skalaen man kommer.
Eksempel: Pi nivi B1 kan man skrive enkle sammenhengende tekster om kjente emner eller emner av personlig interesse, og man har relativt god kontroll pi grunnleggende og enkle m@nstre. Feil i rettskriving, bByning, setningsstruktur eller ordvalg kan f@re til misforstielser, men tekstene er stort sett forstielige.

6

og dette gjelder ogsi tilegnelse av et fremmedspiik. mens det rent sprflklige kan vere i underkant av C1-nivi' Tilbakemelding av resultat Alle kandidater vil ti tilbakemelding om hvilke deler av testen som er vurdert til Bestitt. Samlet resultat "Godt bestfltt" betyr altsi ikke at kandidaten vurderes til i alle ferdigheter. pi nivi B2 kan man ikke bare skrir e nter korrek/. Opplysninger om dette kan en fi ved i henvende seg til respektive insti tusj onene/arbeids giverne. men at tre ellerflere delpt@ver vurderes til C1. mens DelprBve produksjon) blii rammeverket. og det 6 besti en test dette niviet i et andresprik m6 regnes som et godt resultat. mens det rent spriklige kan vrere i underkant av B2-nivi. bokmcil Eksempeltest 2009 man har i tillegg st@rre sprflklig bredde: Man Man kan skrive klare. Man kan kan bygge opp en tekst meJ logisk itruktur med en passende begynnelse og urgu.'Jit. Hvis man fir Godt bestfltt pi tre eller flere av de fem delpr@vene. pi Vurdering av de enkelte delprovene DelprBvel . lytteforstielse og grammatikk. 82 er et relativt hgyt nivi. detaljerte tekster om generelle emner og aktuelle saker' slutt.Godt bestitt.Test i norsk - hqyere nivd. lytteforstielse og grammatikk. Det er ikke gitt at alle vil kunne ni det niviet de selv @nsker i n6. Godt bestitt eller eventuelt Ikke bestfltt. For referat og skriftlig produksjon skal Godt bestitt tilsvare C1 skal tiisvare omtrent nir det gjelder det funksjonelle. '. Man har relativt hpy grad av grammatisk kontroll og gjOr ikke feil som f@rer ti1 misforst6elser. .'. 3 og 5 (Referat og Skriftlig vurdert av to sensorer etter kriterier som er basert pil Det felles europeiske Hver delprgve blir vurdeft til Bestfltt..re og utdype sine argumenter.1og4 rettes etter en rettemal/fasit. Vi har alle ulike forutsetning"t og ulik bakgrunn for laering. vil si For g fi bevis pi at man har bestitt. Den generelle opptaksgrensen pi 450 poeng er erstattet av Bestitt. ord og uttrykk skal nflr det tilsvare omtrent B2-nivi. saklige..Godt bestitt" pi delprBvene i leseforstielse. vil man ffl bevis pi at testen C1 er. Det at alle de fem delpr@vene mi vare bestfltt for i fi testbevis. Godt bestitt eller eventuelt Ikke bestitt.. Krav til testresultat . For referat og skriftlig produksjon skal Bestitt tilsvare 82 gjelder det funksjonelle. Mottakerinstitusjoner og kunne soke arbeiclsgivere tan imidlertid selv avgj@re hvilket resultat kandidaten ml ha for i de om stuJieplass el1er arbeid. mfl man vrere pfl nivi 82 i alle delferdighetene.Bestitt" pi delprBvene i leseforstflelse. ord og uttrykk ^Ct-niue. Det er heller ikke slik at morsmilsbrukere n@dvendigvis har skriftlige sprikferdigheter pfl de hByeste niviene.

Delpr@ve 3. Skriftlig produksjon. FU i Oslo. sA snart som mulig etter testavvikling. Klagefristen er ti dager etter at resultatene er sendt ut. i klage pi klagebehandlingen. Referat og DelprBve 5. adresse og kandidatnummer.Test i norsk - hPyere nivd. Ved klagebehandling blir delprgve 3 og 5 vurdert av to nye sensorer. Det er ikke mulig avsluttet. . Det er en forutsetning at man har bestitt de andre tre delprpvene. regnes saken som Klager pi omstendigheter rundt selve testavviklingen (for eksempel st@y og lignende) mfl tas opp med testlederen pi stedet og ved henvendelse til Norsk spriktest. Klagebrev skal kun inneholde forespOrsel om ny vurdering. Nir en klage er behandlet. Disse sensorene kjenner ikke kandidatens navn eller tidligere resultat. bokmdl Eksempeltest 2009 Klagerett Man har klagerett pi de delpr4vene som ikke rettes etter fasit . navn.

Tid som er tiltenkt delproven 1 time Vurdering Delprpve I rettes etter rettemal/fasit. betraktes delprBven som ikke besvart. bokmdl Eksempeltest 2009 Testspesifikasjoner DELPROVE 1 - Leseforstielse Hensikten med delproven Delpr@ven skal mile kandidatens evne til i lese ulike typer tekster og forsti hovedbudskap og detaljer i teksten og oppfatte meninger som er uttrykt direkte eller indirekte. mens DELPROVE 2 . Svaret kan med fordel vrere kort. Bare ett svar er rett. Vz poeng. trekkes det ikke for spriklige feil. Her skal kandidaten selv formulere svaret. Si lenge innholdet er korrekt og lett forstflelig. Bare ett svar er rett. Kandidaten kan stille sporsmfll dersom noe er uklarl. Etter hver samtale eller melding skal kandidaten svare ved 6 krysse av for ett av tre oppgitte svaralternativer. Kandidaten svarer pi oppgavene og disponerer selv tiden.Test i norsk - hOyere nivd. hgyttaleranlegg og liknende. NB! Svarene mi overfores til svararket! Hvis svararket ikke er fylt ut. Flervalgsoppgavene teller kortsvarsoppgavene teller 1 poeng hver.Lytteforstielse Hensikten med delproven Delpr@ve 2 skal m61e kandidatens evne til fl forsti korte samtaler fra dagliglivet og meldinger fra radio. Kortsvar'. Hver samtale eller melding har normalt taletempo og spilles bare 6n gang. Flentalg: Her velger kandidaten mellom tre alternative ord eller uttrykk. . Innhold og oppgave Delpr6ven bestir av 25 innspilte samtaler og meldinger fra dagliglivet. Innhold og oppgave Delprgven i leseforstielse inneholder to typer oppgaver: flervalg ("multiple choice") og kortsvar. Framgangsmite - Instruksjonen stflr pi oppgavearket.

6 skrive en velstrukturerJ og sammenhengende tekst . Kandidaten skriver sammendraget. Nir alle samtalene/meldingene er spilt. Innhold og oppgaye Den muntlige teksten er et intervju pfl 5-6 minutter innspilt pfl cd. blir det ikke gitt poeng pfl oppgaven.Testleder spiller av informasjonen pi cd-en.Test i norsk - hpyere nivd. Dersom kandidaten har markert to svaralternativer. Framgangsmite - Testleder spiller av informasjonen pi cd-en. kan forstfl hva som er blitt sagt. Kandidaten fflr h@re hver samtaie/melding 6n gang og markerer det svaret han mener er rett. Kandidaten svarer ved skrive et sammendrag av det intervjuobjektet sier. Kandidaten fflr ett minutt til i lese gjennom de oppgitte momentene. Pi oppgavearket i er det oppgitt 6-8 momenter for utforming av teksten. Kandidaten kan stille sp@rsmfll dersom noe er uklart. Kandidaten kan stille sp@rsmil dersom noe er uklart. Vurdering Delprgve 2 tertes etter rettemal/fasit. bokmdl Eksempeltest 2009 FramgangsmAte .fl forsti en lengre muntlig tekst . basert pi de oppgitte momentene.i skrive korrekt norsk Hovedhensikten med oppgaven er fl mile om kandidaten kort og presist kan gjengi en muntlig tekst slik at en leser som ikke har h@rt intervjuet. Informasjonen stir ogsi pi oppgavearket. Intervjuobjektet gj6r rede for et emne eller en problemstilling og gir uttrykk for egne meninger og holdningeri forhold til dette. Tid 45 minutter etter at intervjuet er spilt to ganger l0 . fir kandidaten ti minutter til ttffrre svarene over pi et eget svarark. DELPROVE 3 . Kandidaten fir h@re lytteteksten to ganger og kan ta notater underveis. Informasjonen stir ogsi skrevet pfl - oppgavearket.i skrive et kortere sammendrag av en lengre muntlig tekst .Referat Hensikten med delproven Delprgven skal vise kandidatens evne til .

Noen oppgaver har flere mulige svar. Framgangsmite - Instruksjonen stir skrevet pi oppgavearket. mi vrere bestitt for denne delprBven. men det skal bare gis ett svar for hver oppgave. . vil bare det f6rste bli vurdert. Innhold og Sprik.i forsti faste uttrykk (kollokasjoner/idiomer) . Dersom kandidaten likevel oppgir flere svar. slik at denne setningen fir omtrent samme mening som setning A. ' Formidling: Hvor klart kandidaten videreformidler det intervjuobjektet sier Innhold: Hvor mange av de oppgitte momentene som er konekt gjengitt S7rdk: o o o o Tekstoppbygging: Hvor klart og velstrukturert kandidaten skriver Ord og uttrykk: Hvor bredt og nyansert ordforridet er. Formidling.no > Norsk spriktest i fi Besdff pa DELPROVE 4 . og hvor presist det brukes Grammatikk: Hvor kompleks og variert setningsstrukturen er. og hvor korrekt ordstillingen og bByningen er Rettskriving og tegnsetting: Hvor korrekt rettskriving og tegnsetting er Alle de tre hoveddelene. t1 . Svarene mi vaere helt korrekte for fl gi poeng.Grammatikk. Tid som er tiltenkt delproven 30 minutter Vurdering Delprgve 4 rettes etter rettemal/fasit.Test i norsk - hoyere nivd. ord og uttrykk Hensikten med delproven DelprBven skal mile kandidatens evne til . setning A og setning B. ogsi nir det gjelder rettskriving. Kandidaten skal skrive inn det som mangler i setning B.fu. Setning A er fullstendig. Se vurderingskriterier pi www.i anvende grammatiske kunnskaper og ordforid . Kandidaten skriver inn det som mangler i B-setningene. mens setning B er ufullstendig. bokmdl Eksempeltest 2009 Vurdering Delpr@ve 3 vurderes etter f@lgende kriterier: . Kandidaten kan stille sp@rsmil dersom noe er uklart. Hver oppgave inneholder to setninger.6 skrive korrekt norsk Innhold og oppgaYe Delprgve 4har 30 oppgaver.

og hvor god progresjon det er i formidlingen Ord og uttrykk: Hvor bredt og nyansert ordforridet er. Kandidaten kan stille sp@rsmil dersom noe er uklart. og hvor presist det brukes Grammatikk'. Formidling: Hvor godt kandidaten presenterer en sak. Tid 2 trmer Vurdering Delpr@ve 5 vurderes etter fglgende kriterier: . Hvor kompleks og varierl setningsstrukturen er. argumentere for og/eller mot en sak/et standpunkt og .il gjgre greie for en sak/et emne.fu. Kandidaten svarer pi 6n av oppgavene. .Skriftlig produksjon Hensikten med delproYen Delprgven skal mile kandidatens evne til . . I besvarelsen skal man vise og deretter argumentere for sitt syn (og at man kan presentere emnet eventuelt diskutere for og imot).Test i norsk - hPyere nivd. Kandidaten velger 6n av disse oppgavene.i skrive en klar. bokmdl Eksempeltest 2009 DELPROVE 5 . argumenterer for sitt syn og underbygger argumentene Tekstoppbygging: Hvor klart og velstrukturert kandidaten skriver. Hele oppgaven (hvert ledd) skal besvares. ofte knyttet til aktuelle samfunnssp@rsmil. Oppgavene har to ledd.no > Norsk spriktest t2 . begrunne egne meninger p Framgangsmite - Informasjonen stir skrevet pi oppgavearket. . Emnene er av generell karakter. velstrukturert og sammenhengende tekst .i skrive korrekt norsk og bruke et sprik som passer i sammenhengen Innhold og oppgave Delpr@ve 5 har to alternative oppgaver. . og hvor korrekt ordstillingen og bgyningen er Rettskriving og tegnsetting.' Hvor korrekt rettskriving og tegnsetting er Se vurderingskriterier pi www.

i hip om at svaret finnes i denne tekstdelen. blir vurdert. Her er det viktig at det er tydelig hvilket svaralternativ man har valgt. for kun svar som er overf@rt til svararket. s& man er selvsagt ogsi fri til i notere fra starten. Om det er overstrykninger. gis det ikke poeng.t. Mens kandidatene lytter til cd-en. bokmdl Eksempeltest 2009 Om lgsing av oppgavene Disponering av tid Del 1: Nir 6n time er g&tt til Delpr@ve 1. Iblant skriver kandidater mer enn det rette svaret . med fi ord eller en setning. og det blir sagt i informasjonen som avspilles fra cd-en. Leseforstielse I flervalgsoppgaven skal man krysse av for ett rett svar blant flere svaralternativer. . Et slikt svar kan i mange tilfeller gi null poeng fordi det blir uklart hva kandidaten anser som svar pi sp@rsmelet. Til dette har man 45 minutter.h. Det kan v€re en fordel fl bare lytte ved fgrste gjennomspilling for i forsti innholdet og hovedfokuset i intervjuet. Del2: Her disponerer kandidaten tiden selv.Test i norsk * hPyere nivd. Ly tteforstielse DelprBve 2 er en flervalgsoppgave. Dersom to alternativer er krysset av. Det mi ogsi gfl tydelig fram av svaret at kandidaten har skjBnt innholdet i leseteksten. Tidsinndelingen er dermed i stor grad fastlagt. Delprove 1. Dette er ogsfl presisert pfl oppgavearket. men svaret mi selvsagt vaere si korrekt spriklig at det er tydelig hva som menes. Det mi vare tydelig hvilket svaralternativ som er valgt. Referat Etter i ha lyttet gjennom et intervju to ganger. Delprove 3. skal man skrive et sammenhengende referat basert pi 6-8 oppgitte punkter. Dette er svrert viktig. mi det endelige valget gjpres helt klart. Svaret blir ikke vurdert m. pi I oppgaven med ipne svar stir det at man skal svare kort. Det kreves altse ikke at man skriver en hel og grammatisk korrekt setning her. spriklig korrekthet. Om det er overstrykninger. mi det endelige valget gj@res helt klart. Delprove 2. Etterpi skal svarene fBres over til svararket. krysser de av for rett svar pi oppgavearket. Det er kun innholdet som vurderes. gis det ikke poeng oppgaven. Men enhver har sin egen mlte 6l@se oppgaven p6.kanskje et lite avsnitt . med anledning til 6 ta notater. spiller testleder av lyden til Delprgve2 og gltr deretter videre til Delpr@ve 3. Dersom to alternativer er krysset av.

gjengis korrekt i referatet. bokmdl Eksempeltest 2009 I denne oppgaven er melet & kunne videreformidle hovedpunktene av det som blir sagt i intervjuet. Man skal presentere saken/emnet og deretter argumentere for sitt syn pi sp@rsmilet. Dette b@r man merke seg: . ("meg" blir til "r"g") Delprove 5. skriftlig. slik at en leser som ikke har h@rt intervjuet. "synes" osv. kan forsti hva som er blitt sagt. men kandidaten stir helt fritt til 6 velge hvilken informasjon som skal brukes.Rettskrivingen mfl vere korrekt. Dette bgr man merke seg: . i setning B skai vcre korrekt i forhold Se eksemplet. Skriftlig produksjon I denne oppgaven er det viktig il gtr@re det som oppgaveteksten ber om. pronomen osv.Det skal skrives en sammenhengende tekst. forstielig og informativt for en leser som ikke har hgrt interujuet. Dette b@r man merke seg: . Det er likevel viktig fl huske pi at setningene skal ha en sfl lik betydning som mulig. . A B Per sa: "Jegfgler meg utslitt!" Per sa han fOlte sep utslitt at (preteritum "f@lte" fordi dette er noe Per sa. ikke en liste av punkter.: til setning A. .Det forventes at opplysninger om intervjuobjektet som er oppgitt pi oppgavearket (som navn. t4 . men et sammendrag av det intervjuobjektet sier. dvs. ord og uttrykk I denne oppgaven skal man fylle ut det som mangler i setning B. Pistander skal underbygges med argumenter. Det stir "omtrent samme mening" fordi to setninger som er skrevet pi ulik mite.Egne meninger eller vurderinger skal ikke tas med i referatet. og hvilken innholdsmessig vinkling besvarelsen skal ha (si lenge teksten handler om emnet og spgrsmilet som er oppgitt). fortid). Delprove 4. . . "hevder".Test i norsk - hpyere nivd.Referatet skal v&re oversiktlig. slik at den fflr omtrent samme mening som setning A. Grammatikk. .Bruk av verbtid.Det skal ikke skrives et m0tereferat. ofte vil kunne ha en nyanseforskjell. Eks.Informasjonen under "Kildestoff' kanbntkes.kun hans eller hennes evne til fl formidle sine meninger pi en klar og strukturert mite. tittel eller arbeidssted). . Vrer for eksempel oppmerksom pi betydningsforskjeller mellom ord som "forteller". .Kandidatens meninger blir ikke vurdert .Variasjon i vokabular er positivt! Men noen ganger skaper det uklarheter/feil dersom man ikke er tilstrekkelig kjent med ordenes betydning.

Test i norsk - hPyere nivd. Leseforstielse Delpr@ve 2. bokmfrl Eksempeltest 2009 Oppgaver Del 1 Delpr@ve 1. Lyttef orstiel se Delpr@ve 3. Referat 15 .

og skole for alle barn. Etter at informasjonen er gjennomgfitt av testlederen.for dem. men de hadde ikke penger til fl starte gruvedrift.at kobberet i Frihetsstatuen kommer fra Visnes pi Karmpy. l Fgrste tekst Kobberverket pi Visnes Vet du hvor kobberet i Frihetsstatuen i New York eks. ettersom Vigsnes Kobberverk viste seg 6 bli det mest betydningsfulle kobberverket i landet. Kobberverket hadde ogsi sykehus. juni 1865. En dag i 1865 fant en av dem kobbermalm pfl Visnes. helt -7.Test i norsk - hPyere nivd. Historien om "Vigsnes Kobberverk" starlet i 1860-irene. If@lge loven kunne de utenlandske eierne fi drive sin virksomhet uten noen -6. Dette selskapet -3.20 minutter pfl hver av de tre lesetekstene. Da ble det bekreftet at kobberet i Frihetsstatuen virkelig er norsk og kommer fra Visnes.i forbindelse med 100- irsjubileet. Pi den tiden var det mange som lette etter mulige metallforekomster i Norge. men ingen har visst sikkert om dette stemte. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 1 LESEFORSTAELSE Informasjon: Delprgve I skal mAle din evne til tekster og har to ulike oppgavetyper. Da statuen skulle -2. et helt nytt samfunn mitte bygges opp. Det mfltte bygges boliger for alle. Der var to skoler - en for de velstflende og en for -5-. Dette mi ha vrerl svert -4. Det var ikke bare selve gruvedriften som skulle etableres. Vigsnes Kobberverk ble en slags "stat i staten".rettighetene til funnet. ble kobberet analysert og sammenlignet med kobberet fra Visnes. Det var altsi et utenlandsk selskap som eide gruven. og Charles de France ble direktgr. Brualand og Kartevold fikk bare en liten sum penger. bakerier og kolonialbutikker. Derfor kontaktet de Charles de France som var representant for Antwerpen Gruveselskap i Norge. Du b@r beregne ca. 11 . statler tidtakingen. If@lge loven var kobberverket ansvarlig for de ansatte.nabokommunene pi Karmgy og i Haugesund. time til sammen til6 svare pA alle oppgavene under Delpr@ve l. a lese pi forskjellige m6ter. deriblant TorbjBrn Brualand og Mauritz Kartevold. Arbeidet i gruvene startet l.? I Norge har det blitt snakket om dette i mange ir. Delprgven bestir av tre Informasjon til hver tekst finner du Tid: Du fflr piL svararkene.fra norske myndigheter. meieri. Det er blitt -1. og man mitte ha eget sosialvesen og politikorps.

De ansatte og deres familier fikk gratis legehjelp og medisiner. De jobbet ofte 12 timer i strekk.Test i norsk - hpyere nivd. I 1895 ble kobberverket -14-. si det var et stort samfunn. Kobberet fra Visnes var kjent for sin gode kvalitet. Men fire ir senere ble det kjOpt av en brite. og rester av smeltehytta kan sees helt ute ved havet. var der ogsi svensker.de ville kjBpe bolig. og 1000 i en arbeidskoloni rett utenfor. Christian Michelsen og Co.kjBpt av et norsk selskap.sysselsatte kobberverket rundt 800 arbeidere. I 1909 ble verket -15. og -8prosent hgyere enn verdensmarkedet ellers. I dag er det museum pi Visnes. og gruven var i drift helt fram tlI1972. -12. Det bodde 2000 mennesker pi gruveomridet. for selv om de fleste arbeiderne kom fra Ostlandet. I denne perioden var Vigsnes Kobberverk et av de st@rste bergverkene i Nord-Europa. Bes@kende kan vandre rundt pi gruveomridet og fi et innblikk i hvordan livet mi ha artet seg i det lille gruvesamfunnet. 16 pi det fem Arbeiderne hadde det svrrt hardt. og det ble eksporlefi prisen 850 000 tonn malm. Noen fi av bygningene er -16-. finner og italienere. og -11. og arbeidet startet opp igjen. Fram til slutten av 1S0O-tallet var det ogsi vanlig at barn helt ned i 7-8-6rsalderen jobbet pfl gruveomridet. som fikk arbeid. bokmdl Eksempeltest 2009 Fra 1865 til 1895 ble gruven drevet ned til 750 meter under havet. og det var de som -9lavest l6nn. Men det var ogsi -10- 5 jobbe ved verket. fikk de renrefrie 18n. Dessuten kan man ta en spasertur i direktpr Charles de Frances vakre hage. De ansatte hadde ogsi en sykelgnnsordning som ga dem lgnn under fravrer. Produserl ved Norsk sprdktest 18 . Dette samfunnet var ogsi ganske -13-.

Fyll i (gior svart) rundingen ved det ordet/uttrykket du mener er rett. Hvert riktig svar teller lzpoeng. bokmal Eksempeltest 2009 Delprove 1 LESEFORSTAELSE FORSTE TEKST _ SVARARK Kobberverket pfr Visnes Informasjon: Det er tre forskjellige ord/uttrykk til hver luke i teksten. Anbefalt tid.: 20 minutter Eksempel: A O blir av B O h@rer til C okommer fra 1A 2A 3A 4A O benektet B O fastslitt C O hevdet A O avhengig av B O isolert fra C Oitaktmed 13A O homogent B O sammensatt C O likeverdig O nedlagt B O pAbygd C O solgt O igjen B O derfor C O endelig O til stede B O bevart C O i live O lages B O innvies C O restaureres O overtok B O solgte C O fant A B C O derfor O iikevel O uansett t4A 9A O avslo B O valgte C O godtok 15A O spennende B 0 bittert C O stort A O arbeiderbarn B O ungdommer C O de syke A O oppmuntring B O innblanding C O pengest@tte 10A O slitsomt B O fordelaktig C O underholdende t6A 11 A 0om B O fordi C O inntil t2A O Pi det meste B O Til de fleste C O I det minste . Bare ett av disse svaralternativene er rett i sammenhengen. Se eksemplet.Test i norsk - hoyere nivd.

viste da ogsi at ni av ti nordmenn mener at Norge bgr fit en egen lov som forbyr diskriminering av funksjonshemmede. kostnader enn de mener inkludering av Det er pifallende hvordan de fleste politikere i Norge sier seg enige i at funksjonshemmede diskrimineres og stenges ute fua samfunnsdeltakelse. Nflr myndighetene ser at en slik politikk skaper store offentlige utgifter.og sosialminister <<Dette Dagfinn Hpybrflten da Norges Handikapforbund i h6tt aksjonerte mot at bevegelseshemmede stenges ute fra Stte av ti publikumsbygg. og Kostnadene ved i gjore samfunnet mer tilgjengelig. svarer de med i kutte i velferdsordningene. bide n6r det gjelder transport. vil pi sikt veies opp av at flere kan bidra til fellesskapet ved 6 delta aktivt i arbeidsliv og pi andre viktige samfunnsomrider. I stedet for i legge samfunnet til rette slik at flere kan delta. komme inn pi restauranter og besoke slekt og venner fordi funksjonshemmede ikke er med i planene nir de fleste norske hjem bygges.Test i norsk - h1yere nivd. vil vel si at det er greit at funksjonshemmede ikke kan reise med bussen.t>. velger de altsi 6 skyve problemet over pi individet. Et en anledning FA til 6 kreve at Norge vedtar en regjeringsoppnevnt utvalg skal innen april neste ir komme med en vurdering av om det er antidiskrimineringslov for funksj onshemmede. uten at det var mulig for rullestolbrukere 6 komme seg inn i bygget og f6lge debatten. desember er FNs dag for funksjonshemmede. 40 andre land i verden har en slik lov. des.YL F orbundsle 20 . uttalte arbeids. mennesker med @nske om i ha et aktivt og sosialt liv med deltagelse pi viktige samfunnsomrflder. bokmdl Eksempeltest 2009 Andre tekst Lovlig diskriminering Uten lovbeskyttelse mot diskriminering vil funksjonshemmede fortsatt oppleve i bli m@tt med festtaler og uforpliktende antydninger om bedring i stortingsmeldinger og offentlige planer. har blant annet gjort USA til det klafi mest fysisk fremkommelige samfunnet i verden. Norge blir funksjonshemmede ofte sett pi som pasienter som skal leve av trygd og fi behandling melding "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer". 3. Avstanden mellom politikernes festtaler og den virkelige verden ble godt illustrerl da Stortinget tidligere i 6r debatterte Regjeringens stortings- funksjonshemmede i samfunnet er verdt? Tror de at andre virkemidler er mer hensiktsmessige? USAs "Americans with Disability Act" sikrer mennesker med funksjonsnedsettelser det beste rettslige vemet mot diskriminering av alle land i verden. som inneholder klare sanksjonsmuligheter overfor de som bryter den. Tror politikeme det vil fore med seg st0rre antidiskrimineringslov for funksjonshemmede. 3. bygninger og uteomrider. Uten lovbeskyttelse mot diskriminering vil funksjonshemmede forlsatt oppleve i bli m@tt med festtaler og uforpliktende antydninger om bedring i storlingsmeldinger og offentlige planer. er det etter mitt syn liten tvil om. At vi er er det liten forstielse for. behov v@re. skriver Gunnar Buvik er en diskriminering som vi ikke kan sitte stille og se pi. men Norge n01er. der i N o rge s Handikapforbund. eller at de ikke kan s@ke en jobb de har lyst pi fordi den aktuelle bedriften ikke er fysisk tilgjengelig for dem. Loven. og ogsi eventuelt utarbeide et konkret forslag til hvordan en slik lov bOr for en At det er behov for en antidiskrimineringslov for funksjonshemmede. Den systematiske utestengelsen og diskrimineringen av funksjonshemmede bW fb fokus i neste irs stortingsvalgkamp. En sporreundersokelse MMI utf@rte i 2003. I for A tilpasse seg omgivelsene. 2004. samtidig som viljen til it glgre pkonomiske prioriteringer for e fa slutt pi diskrimineringen er si godt som fravarende. Gunnar Buvift.

og svar pfl sp6rsmelene. d"s*entl:et L 2 3 4 Hva hindrer rullestolbrukere i i delta i arbeidslivet? Hvordan ser nordmenn flest pi funksjonshemmedes rettigheter? Hva er de praktiske konsekvensene av den amerikanske loven mot diskriminering? P6 hvilken mite kan myndighetene tjene inn igjen kostnadene ved samfunnet mer tilgj engelig for funksj onshemmede? i gj6re 5 Hvem skal ta stilling til om vi trenger en lov mot diskriminering av funksjonshemmede? 6 7 Hva er det som hindrer at det politikerne antyder i sine festtaler. Anbefalt tid: 20 minutter Eksempel: Pi hvilken dato markerer man de funksjonshemmede pi verdensbasis? 3. boknnl Eksempeltest 2009 AN-DRE TEKST _ SVARARK Lovlig diskriminering Informasjon: Les teksten "Lovlig diskriminering". Svar kort .med fi ord eller 6n setning. blir iverksatt? Hvorfor var ikke rullestolbrukere til stede da funksjonshemmedes situasjon ble diskutert i Stortinget? 21 . Hvert riktig svar teller 1 poeng.Test i norsk - hqyere nivd. Svarene skal baseres pi innholdet i teksten.

utdanning". stir det: "Vi vil innfgre lengre skoledag for elevene pi barnetrinnet. ender ofte med kjefting og grit over ieksene. samfunnsfag og gloser. Noen har gode oppslagsverk og Internett hjemme.hvorfor godtar vi at v6re barn har det slik? ute og vere til hvile. og alle ville ha tilgang til hjelp fra samme ressursperson . men det forventes at foreldrene hjelper barna med leksearbeidet. Kanskje har de ogs6 godt av 6 ha litt tid til e $Bre ingenting? Flere psykologer har hevdet at kjedsomhet er viktig for 6 skape indre balanse og komme i kontakt med egen kreativitet. I tillegg ville det gi mer fritid." I Arbeiderpaftiets program Det kan jo diskuteres om ikke skoledagen er lang nok allerede. er f@rst og fremst de overlessede lekseplanene som ser ut til 6 vrre laget ut fra tanken om at "de mA jo ha noe 6 gjore". Etter en lang skoledag mi de fleste barn hjem til enda mer arbeid: lekser. De har behov for fl koble av.lareren. det er leksene. det er vi vel alle enige i. men ikke alle har den kompetansen som trengs. Er det ikke dette vi har pensumbpker til? sosiale forskjeller. Det som kunne ha vart en koselig tid om ettermiddagen for barn og voksne. Noen barn krever ganske mye hjelp og oppfBlging for at leksene skal bli gjort. Jeg er redd dette er noe dagens barn stir i Etter skoletid trenger barn tid fare for 6 miste. Det er ikke fagene i seg selv som er problemet. mer enn "dette har de behov for fl Ove seg p6". Men om det likevel skulle innfgres lengre skoledag med leksehjelp. Passet ikke det bedre i en tid da mpdre var hjemmeverende. Det @kte timetallet b6r brukes til 6 styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i de sentrale skolefagene. og at dette best kan gj@res hjemme. Dersom skolen insisterer pi hjemmelekser. og barna kom hjem i tolvtiden? Hva med i innfpre lekselesing i den siste skoletimen hver dag? Dette ville gi like arbeidsforhold for alle elevene. men barna jobber jo i skoletiden! At det kan vrre behov for litt ekstra fordypning i noe av pensum. Det er folelsen av ikke fl ha fri n&r man har fri. rren lekser er med pA 6 opprettholde til med regnestykker. Foreldre har ogs6 behov for hvile og avkobling etter endt arbeidsdag. Leksene hindrer skolebarna i 6 bruke fritiden til 6 slappe av og hente seg inn igjen etter en slitsom dag pi skolebenken. bokmdl Eksempeltest 2009 Tredje tekst Debattinnlegg Barn tynges ned av lekser Husets yngste har nok en gang slengt skoleb6kene i veggen og konstatert at "skolen er noe dritt". Ville vi foreldre akseptert lignende arbeidsforhold for oss selv? Hvis ikke . burde man i det minste s@rge for at alle har tilgang til den samme informasjonen. lek og fritidsaktiviteter. da burde i alle fall hjemmelekser bli historie! Elin Monsen Produsert ved Norsft sprdktest 22 . men dette gjelder langt fra alle. Skolen opererer med omfattende ukeplaner som forteller hva elevene skal gj@re i hjemmelekse i lBpet av en uke. og det er ikke fi timer som gir med dersom man skal gj@re leksearbeidet skikkelig. v&re i aktivitet slik at de kan samle krefter til en ny skoledag. er greit. Ja. For noen foreldre er det greit 6 hjelpe I Norge heter det at "alle har lik mulighet til Det argumenteres gjerne for lekser med at "barn mA lare seg 6 jobbe". Det kan virke som om skolen mener det fl ha lekser er et poeng i seg selv. heller ikke larerne eller de andre elevene.Test i norsk - hPyere nivd. Foreldre som ikke har gode engelske norskferdigheter. kan ogs6 fi problemer med barnas ttjemmearbeid. I tillegg er en god del av leksene basert pi at elevene skal finne informasjon pi Internett eller i leksikon. til leksehjelp og til lek og fysisk aktivitet hver dag. skolefritidsordningen ikke-eksisterende. Det jeg reagerer p6.

Hva mener Elin Monsen med uttrykket "da burde i alle fall hjemmelekser bli historie"? (Skriv om uttrykket med dine egne ord. Svar kort .) .Test i norsk * h/yere nivd. og svar pi sporsm6lene. bokmal Eksempeltest 2009 TREDJE TEKST _ SVARARK Barn tynges ned av lekser Informasjon: Les teksten "Barn tynges ned av lekser".med f6 ord eller 6n setning. Hvert riktig svar teller l poeng Anbefalt tid: 20 minutter Hvorfor har Elin Monsen skrevet dette debattinnlegget? Hvorfor b@r barn ha tid til i kjede seg? Pi hvilken mete mener Monsen skole? at hjemmelekser strider imot likhetsidealet i norsk Hvorfor mener Monsen at det var riktigere i gi lekser i gamle dager? Hvordan mener Monsen at lekseproblemet kan l@ses? Nevn to fordeler med lekselesing pi skolen. Svarene skal baseres pi innholdet i teksten.

du har h0rt alle samtalene og meldingene. Etter hver samtale eller melding svarer du pi den oppgaven som stir pA arket. Se eksemplet. Det skal bare vrere 6n svart runding for hver oppgave. Fyll i (giOr svart) rundingen ved det svaret du mener er rett. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 2 LYTTEFORSTAETSE SAMTALER OG MELDINGER Informasjon: Du fln hflre 25 korte samtaler og meldinger. Nir BARE SVAR SOM ER OVERFORT TIL SVARARKET. VIL BLI RETTET. 1 Kvinnen anbefaler filmen pfr grunn av A de tekniske effektene B skuespillerprestasjonene C den spennende historien 2 Kvinnen legger spesielt vekt pi at mannen skal vrere A enslig og positiv B lyshiret og snill C ugift og pa hennes egen alder 3 Hvordan reagerer kvinnen? A B Hun advarer Kristian Hun beundrer Kristian C Hun oppmuntrer Kristian 4 A B C Kari drar til hytta med tog eller sykkel med bil eller sykkel med buss eller sykkel 5 Hvorfor har ikke Kate begynt A i bruke nettbank? Hun hater moderne teknologi B Hun er for gammel C Hun utsetter det 6 A B C Hvorfor er kvinnen irritert? Mannen er ofte sent ute Mannen vil ikke skynde seg Mannen mfl tilbake til jobben 24 . Du f6r hBre hver samtale eller melding bare 6n gang. Derfor har vi satt merke ved C. Du skal velge det rette svaret av tre mulige (A. Sett et merke ved det svaret du mener er rett.Test i norsk - hgyere nivd. EKSEMPEL: Anne A har en krevendejobb B skalbegynne i nyjobb r/C skal ta mer utdanning Anne skal ta mer utdanning. Bruk blyant. B eller C). fir du ti minutter til 6 fgre svarene dine over pi svararket. Bare ett svar er rett.

Test i norsk - hqyere nivd. bolcmil Eksempeltest 2009 Hvordan har bedriften l6st vanskelighetene? A Seksti av de ansatte blir sagt oPP B Ansatte slutter fgr vanlig pensjonsalder C Seksti av de ansatte blir permittert Hvorfor gikk det ikke bra for Truls pi eksamen? A Han folte seg ikke bra B Han fikk ikke vist hva han kunne C Han var ikke godt nok forberedt Liv er fornoyd fordi A hun skal reise pi to ukers ferie alene B hun skal reise pi ferie med hele familien C hun kan fi arbeide i fred uten familien 10 Mannen A B C dugnad blir bedt om fl komme Pi dugnad forstir at ikke alle kan stille pi dugnad er interessert i 6 stille pi lt Hva forstir vi av samtalen? A Det er kvinnen som oftest planlegger ferien B Det er sjelden at paret reiser pi ferie sammen C Det er mannen som oftest bestemmer feriemilet 12 Hvordan reagerer kvinnen pA det mannen sier? A Hun blir lei seg B Hun blir oppgitt C Hun blir usikker Stortingsrepresentanten vil at verneplikten A ogsi skal gjelde jenter B ikke skal gjelde jenter C skal giores om til ilvnre frivillig Hva viser undersokelsen? A I1 000 tredjeklassingerkan ikke lese B Barn burde begynne tidligere pi skolen 13 74 C Tredieklassingene 15 hadde bedre leseferdigheter fqt Hva fir vi vite om innfartsiren til Sande? A Veien er bare 6pen i helgene B Veien er stengt om natten C Veien er stengt hele uken Mannen t6 A har stjfllet fem millioner kroner B har sittet i fengsel i mer enn et ir C har smuglet drikkevarer 25 .

26 .Test i norsk - hpyere nivd. bokmdl Eksempeltest 2009 17 Leiligheter A i kystbyene vil alltid vrere de dyreste B i innlandsbyene er mer etterspurt enn fgr C i innlandet og ved kysten koster det samme Rushtidsavgift 18 A B C skal innfgres i Norge er innfgrt i Stockholm b@r ikke innfores 19 Hva forstir vi av meldingen? A Det er en positiv utvikling i verdens@konomien B Verdens@konomien er i ubalanse C @konomiberegningen omfatter ikke utviklingsland Hva forst6r vi av meldingen? Juryen er ferdig med sitt arbeid B Byggingen starter om en mflned C Arkitekten er ikke valgt enni 20 A 2l Flere helseinstitusjoner i Ostfold A har for gammelt brannslukningsutstyr B er d6rlig forberedt i titfelle brann C kritiserer Norsk brannvernforening Posten etterlyser den som eier pengene B en konvolutt med penger C den som har stlilet pengene 22 A 23 Hva fir vi vite om kvinnens situasjon? A Hun har ingen inntekt B Hun er arbeidsudyktig C Hun mitte velge et annet yrke IfOIge meldingen A veier nyfgdte barn mer enn f@r B er de fleste nybakte m6dre fete C fir overvektige medre oftest store barn De arresterte A er satt fri B er satt i fengsel C er ansatt i Securitas 24 25 Du fir ni ti minutter til hfArc svarene over pi svararket.

Test i norsk - hPyere nivd. bokmal Eksempeltest 2009 Delpr0ve 2 SVARARK SAMTALER OG MELDINGER Eksempel: AO BO co AO BO CO AO BO CO 15 AO BO CO AO BO CO 22 AO BO CO 23 AO BO CO AO BO 10 t6 AO BO CO CO AO BO CO AO BO CO t7 AO BO CO 24 AO BO CO AO BO CO 11 AO BO CO AO BO CO 18 AO BO CO BO CO )< AO BO CO AO BO 12 L9 AO 20 CO 13 AO BO CO AO BO CO AO BO AO BO CO AO BO CO T4 AO BO 2L CO CO 27 .

bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 3 REFERAT Informasjon: Du f6r nhhaire et intervju.og kulturskolen Du fir ni h@re et intervju med Olav Kj@k som er rektor ved Oslo musikk. Momenter o o o o o o o Musikk.Test i norsk - hPyere nivd.og kulturskolen i Oslo Finansiering Lrrere Musikk.og kulturskolen Elever f6 ognlt Organisering av musikk. Det er et fritidstilbud for barn og unge 28 .og kulturskole.og kulturskolen og innvandrere Fordeler ved 6 gi i musikk. Etterpi skriver du sammenhengende referat av det personen sier. Tid: 45 minutter Du et fir ett minutt til i lese giennom momentene for intervjuet spilles. Momentene nedenfor skal innarbeides i referatet. Musikk.og kulturskolen *Musikk og kulturskolen er ikke en grunnskole. Du fir h6re intervjuet to ganger.

bobndl Eksempeltest 2009 Oppgaver DeI 2 Delpr@ve 4.Test i norsk - hpyere nivd. ord og uttrykk Delprpve 5. Skdftlig produksjon . Grammatikk.

3 Jeg skal sende brevet i morgen. ORD OG UTTRYKK Informasjon: Delpr@ve 4 bestir av 30 oppgaver. Brevet vil bli 4 Ingen filmer jeg har sett. hun pi konserten. setning A og setning B. 7 De har en stor og moderne enebolig. Anna Jon liker 01. 31 . I hver oppgave er det to setninger.Det gigr ikke Jon heller. Huset er til salgs. mens andre miler kjennskap til synonyme ord eller faste uttrykk. 2 Hun gikk p6 konserten enda hun ikke hadde lyst. har vrert sfl spennende som denne. Sett inn det ordet eller de ordene som mangler i setning B.e. Hun hadde ikke lyst. Merk: Ordene mi vpre riktig stavet for 6 gi poeng.n[4p_iforslaget. De har hus. bokmal Eksempeltest 2009 Delprove 4 GRAMMATIKK. Skriv pi linjen. Du skal bare gi ett svar per oppgave. r morgen. Noen av oppgavene miler grammatiske ferdigheter. Skriv tydelig. I A B A B A B A B A B Hun skal selge huset sitt.Test i norsk - hpyere nivd. Det er b0ker. 5 Anna liker ikke @I. 6 A B A B Det er jeg som eier disse bpkene. Setning B er ufullstendig. Tid: 30 minutter Eksempel: A B Alle var enige i forslaget. slik at den fir omtrent sarnme mening som setning A. Ingenvar________tr. Dette er jeg har sett.

12 De kjOpte et gammelt hus som ingen andre ville ha. bokmdl Eksempeltest 2009 8 A B A B A B A B A "Hvilket smykke liker du best?" spurte Per konen sin. 14 A B 15 A B A B A R A B A B Vi ble stiende og snakke i en time. Folks dommekraft av alkohol. Hun likte godt kjolen. Kari er blitt pi det ene @yet. l9 Det er en uke siden de reiste. 16 Dette Dette mi du klare pfl egen hflnd.Test i norsk - hPyere nivd. 18 Det var tredje gangen hun reiste til Paris. og hun likte den veldig godt. Den boken 10 Kjolen var r@d. 11 Alkohol pivirker folks dommekraft. Per spurte konen sin likte best. merket han hvor trott han var. Hun hadde vrert i Paris tidligere. Lareren spurte elevene: "Er dere ferdige med oppgaven?" Lrereren spurte elevene var ferdige med oppgaven. 1 Han merket ikke hvor tr@tt han var f@r han hadde Sengen. B 13 A B ville ingen andre ha. 9 Jeg har ikke lest den boken. I en time vi og snakket. Forst da han ll i sengen. uten mi du klare 17 Kari har mistet synet pi det ene @yet. Det de kj@pte. De reiste 32 .

enn du kan klare denne jobben. Ola og Martin de samme tingene. 22 Da hun var ghtt. ikke. ble hun JJ . var det ingen iglen i lokalet. 27 Forfatteren valgte Det var ingen som visste hvem som boken. BDe A B A B A Det ser ikke ut til at de kommer. 24 KjOttet de fikk servert. 21 A B A B A B A B Du vil aldri finne gode svar Det pi slike sporsmal. si hun ut som om hun var falt ned fra minen. 29 A B A B I natt sovjeg som en stein. KjOttet de fikk servert. gode svar pfl slike sp@rsmil. De etter to ir. 26 kommer i vrere anonym. var ikke 25 A Ekteskapet varte i to ir. Hun var som gikk fra lokalet. I natt sov jeg veldig 30 Da hun fikk resultatet. Da hun fikk resultatet. var ritt.Test i norsk - hPyere nivtL. bokmdl Eksempeltest 2009 20 A B Bare du kan klare dennejobben. 28 Arbeidsledigheten @ker r mange land i Europa. arbeidsledi ge @ker i mange land i Europa. 23 Ola og Martin har de samme interessene.

fj ernes ? " Oppgave: Oppgaven er todelt. 16-19-6ringer bruker i overkant av 2 o Lekser bedrer prestasjonene til elever med ressurssterke foreldre. Kilde: Statistisk sentralbyri (www. (Ca2/3 teksten) av Begrunn meningene dine! Kildestoff: r 9-15-6ringer bruker i overkant av 1 time timer til lekser. Dette skal utgj@re ca.ssb.ssb. Lengde: Ca. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 5 SKRIFTLIG PRODUKSJON rnformasjon: Du skal skrive en sammenhengende tekst om emne A eilerB. men gir ingen effekt blant elever med mindre ressurssterke foreldre. Du kan bruke noe av informasjonen under "Kiidestoff ' hvis du Qnsker det.no) 34 . 350 ord Tid: 2 timer A) Emne: HJEMMELEKSBR I SKOLEN " Sporsmfll: BOr hj emmeleks er .Test i norsk - hpyere nivd. del skal du presentere emnet. l/3 av teksten.no) til hjemmelekser. f@rste I I andre del skal du ta utgangspunkt i spgrsmilet og argumentere for ditt syn. Skriv i en saklig tone og hold dine egne meninger og erfaringer utenfor. Kilde: Statistisk sentralbyri (www.

betyr detie i dag Regjeringen. Dette skal I andre del skal du ta utgangspunkt i spBrsmilet og argumentere for ditt teksten) syn . N6r det stAr i Grunnloven at den ut@vende makt ligger hos Kongen. utdatert) 35 . (Ca2/3 av Begrunn meningene dine! Kildestoff: o Kongen er landets formelle overhode. utgjpre ca. Il3 av teksten. I et demokrati skal ikke viktige samfunnsposisjoner 96 i arv. Du kan bruke noe av informasjonen under "Kildestoff ' hvis du @nsker det. men hans oppgaver er i hovedsak representative og seremonielle.Test i norsk - hpyere nivd. I f6. SV vil derfor innfpre republikk i Norge.sv.no o Monarkiet er en foreldet statsform.no) (foreldet =gammeldags. bokmdl Eksempeltest 2009 B) Emne: MONARKI I ET MODERNE SAMFUNN Sp@rsmfll: B@r kongedqmmet (monarkiet) beholdes i lr{orge? Oppgave: Oppgaven er todelt. Kilde: www.rste del skal du presentere emnet.kongehuset. Kilde: Sosialistisk Venstreparti (www. Skriv i en saklig tone og hold dine egne meninger og erfaringer utenfor.

Test i norsk - hqyere nivd. bolctnil Eksempeltest 2009 Fasit og eksempelsvar 3t .

/ Ved at flere kan bidra til fellesskapet ved d delta aktivt i arbeidsliv og pd andre viktige omrdder i samfunnet 5 Hvem skal ta stilling til om vi trenger en lov mot diskriminering av funksjonshemmede? Et regjeringsoppnevnt utvalg ("regjeringen" = feil) 6 Hva er det som hindrer at det politikerne antyder i sine festtaler. blir iverksatt? Det blir ikke prioritert Qkonomisk (bare "Bkonomi" = felt) 7 Hvorfor var ikke ruilestolbrukere til stede da funksjonshemmedes i Stortinget? De kom seg ikke inn. Leseforstielse. 2 Hvordan ser nordmenn flest pi funksjonshemmedes rettigheter? De mener rettighetene b@r sryrkes. FASIT Lesetekst 1.Test i norsk - h/yere nivd. l0 vil ha en egen lov somforbyr diskriminering 3 Hva er de praktiske konsekvensene av den amerikanske loven mot diskriminering? Loven har gjort usA til det mest fysiskfremkommelige samfunnet i verden. / Loven sikrer mennesker medfunksjonshemming det beste rettslige vernet mot diskriminering. 4 Pi hvilken mite kan myndighetene tjene inn igjen kostnadene ved mer tilgjengelig for funksjonshemmede? i gj@re samfunnet Flere kan arbeide. Lovlig diskriminering 1 Hva hindrer rullestolbrukere i 6 delta i arbeidslivet? Fysisk tilgjengelighet / Bygninger/transportmidler er ikke tilpasset rullestolbrukere. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 1. Kobberverket pi Visnes t 2 3 4 5 6 7 8 hevdet restaureres overtok bittert arbeiderbarn innblanding isolert fra derfor 9 10 11 12 13 14 15 16 godtok fordelaktig om Pi det meste sammensatt nedlagt endelig bevart Lesetekst 2. situasjon ble diskutert 39 . / 9 av av funksjonshemmede.

40 . bokmdl Eksempeltest 2009 Lesetekst 3. at hjemmelekser strider imot likhetsidealet i norsk skole? Ikke alle foreldre har kompetanse til d hjelpe / Ikke alle barn fdr hjelp hjemme 4 Hvorfor mener Monsen at det var riktigere fl gi lekser i gamle dager? Barna kom hjem kl. men niviet vil vrere det samme. Barn tynges ned av lekser L Hvorfor har Elin Monsen skrevet dette debattinnlegget? Fordi hun synes barn har for mye lekser / Hun mener at barn bgr ha mindre lekser 2 Hvortorb4rbarnha tid til6 kjede seg? For d (skape indre balanse og) komme i kontakt med egen kreativitet 3 Pi hvilken mite mener M.Test i norsk - hqyere nivd. 12 / Mqdre var hjemmevnrende og kunne hjelpe / Skolefritidsordning fantes ikke 5 Hvordan mener Monsen at lekseproblemet kan l6ses? (Ved at) barn gjpr lekser pd skolen / i den siste skoletimen 6 Nevn to fordeler med lekselesing pi skolen. hjelp Barn fdr mer fritid / Barn fdr like arbeidsforhold / AIle fdr fra samme ressursperson 7 Hva mener Elin Monsen med uttrykket "da burde i alle fall hjemmelekser bli historie"? Da burde i alle fall leksene forsvinne / bli borte / tilhlre fortiden Maksimal poengsum: 22 i dette eksempelheftet: Bestitt: 13 poeng Godt bestitt: 19 poeng Poenggrenser Poenggrenser for Bestitt og Godt bestitt kan variere noe etter oppgavenes antall og vanskegrad.

bokmdt Eksempeltest 2009 Delprove 2. Poenggrenser for Bestitt og Godt bestitt kan variere noe etter oppgavenes vanskegrad. FASIT 1 B 2 J a A A B C 4 5 6 7 8 A B B C C 9 10 11 A B 12 13 A C I4 15 B C I6 17 18 B B I9 20 A C B 2I 22 23 A C 24 25 A A Maksimal poengsum: 25 i dette eksempelheftet: Bestitt: 14 poeng Godt best6tt:22poeng Poenggrenser t. Lytteforstielse. L 41 .Test i norsk - hqyere nivd. men niviet vil vare det samme.

Ca. Hver sone har sine ledere og en rektor sier Kjgk. Institusjonen har ogsA egen @konomiavdeling. Elevene er i alderen 0-1 flr. Si det er en stor institusjon som siden 1910har tilbud musikk. De resterende er litt upresist/mangelfullt gjengitt. barnehagebarn. 130 larer. Nir Ifglge KjOk er de fleste lrrerne musikkere og en stor del er fagl:erer som har 3-6 6rs h@yskole utdanning. Tilbudet av musikk og dans undervisning i Norge er bedre enn i mange andre land. kontoravdeling og sekretariat. grunnskoleelever og ungdom.Test i norsk - hPyere nivd. Vurdering: fir et klart inntrykk av hovedinnholdet i intervjuet ved 6 lese referatet. men det betyr ikke at alle skal bli musikker og artister. sier Kj@k.og dans kurs til mange barn i alder under 20 6r i forskjellige deler av landet. Vel halvparten av momentene er riktig gjengitt.og kulturskolen i Oslo mer enn 4500 elever og ca.og dans undervisning til 30 Ea av grtnnskole-elevene i hele landet. Ifglge KjOk. hensynn med musikk og dans undervsning er 6 gi ungdommer et innblikk i musikk. Kandidaten viser god beherskelse av referatsjangeren.og kulturskole. De skulle ha mer middler for 6 kunne ta inn flere elever. syntaks. er det tydelig hva kandidaten pr@ver i utrykke. EKSEMPELSVAR Eksempelsvar L Vi h6rte et intervju med Olav KjOk som er rektor ved Oslo musikk. Milet er 6 kunne gi tilbud av musikk. Innholdet er godt organisert. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 3. det gjelder @konomi. at penger er aldri nok til 6 dekke alle utgiftene. Men det er riktig 6 utvikle de musikalske kapasiteter. rettskriving og tegnsetting. Finansieringen er tre-delt Det er staten som gir svert lite. Man Formidling: Innhold: Sprik: ---+ Godt bestitt Bestitt Bestitt Bestfitt 42 . Kj6k sier ogsfl at det er mange innvandrere som er i musikk. vil si elever i alle I Oslo er institusjonen delt i fire soner. Mange er kunstner som er frilanser og jobber i deltidsstilinger. sier Kj@k. 30 Vo av elevene i grunnskole er innvandrere og det finnes projekter til dem.og kulturskolen. Til tross for spriklige feil. sier Kj@k. hvor lnrer med innvandringsbakgrunn spiler en stor rolle. for eksempel i de asiatiske kulturer. Referat. Kandidaten behersker godt grunnleggende ordfonid. IfBlge Olav KjOk har musikk. kommunene som gir mye og hver enkelt elev betaler en liten del. Det alder. morfologi.

Formidling: Innhold: Spr6k: ---+ Bestfltt Godt bestitt Best6tt Bestfitt 43 . Deler av innholdet er godt organisert. f6r de nA fra statet. bokmdl Eksempeltest 2009 EksempelsYar 2 Olav Kj0k er rektor ved Oslo musikk. For fl inkludere disse elever bruker musikk. kontoransatter. sekretarer. Diverse prosjekter om s6r6st kulturer hjelper innvandrere barn 6 bli kjent med norske barn og sprflket gjennom sitt egen kultur. Musikk.og kulturskole. Oslo er sentrumet av alle musikk. at de skolene ogs6 kunne tilbudde andre kunstfag som for eks. Hver sone har sin egen soneleder og 2 inspekt0rer. men p5 punkt 6 skriver kandidaten i tillegg noe som ikke ble sagt i intervjuet. Rektor Olav KjOk hadde gjerne sett at 30 Vo kan fi tilbud s3 at alle som Onsker fA sjans til fl vaere med.og kulturskolene gjerne hatt flere penger. 56 er det mange andre ansatter som for eks. Den kulturskole er stor. drama. dans. De 130 larerene har forskjellige bakgrunn. Oslo er delt i 4 soner. Elevene som gflr pA musikk. Det er en spesiell gruppe hvor barn med talenter kan utvikle seg.og kulturskolen er mellom 0 og 20 flr gammel. skolen har 4500 elever og 130 lererer. Dessuten den gode organiseringer hadde musikk. Si er det aktiviteter for de som gflr pi grunn.og kulturskoler. Ogsi sier han at de fi interesse i ting de ikke kjente fraf4r. Bare 10 Vo av a17e batn som 96r pfl grunnskolen fir ni tilbud fra musikk. Som ekstra har musikk. De faglrrene har hadd 3 ti1 6 ir hpyere utdanning.og kulturskolen.og kulturskolen har tilbud for barn fra 0 til 20 ir. Oslo kommunen og en betalingsavgift fra hver elev. I dag har vel 30 7o av de grunnskole elever en fremmed bakgrunn/kultur.Test i norsk - hP r-ere nivd. Pengene for 6 finansiere alle aktivitetene. bilde og teater ved siden av musikk. er det tydelig hva kandidaten pr@ver i utrykke. rettskriving og tegnsetting.og kulturskolen. Rektor Olav Kj6k slutter dette intervjuet med A nevne noen fordeler ved A gi i musikk. Da kan de spille instrumenter fra sitt eget land for eks. Momentene er riktig gjengitt.og kulturskolen lrrerer som kommer selv ogsfl fra et annet 1and. morfologi. Vurdering: Man f6r et relativt klart inntrykk av hovedinnholdet i intervjuet ved 6lese referatet. For spedbarn er det musikkbegynnelse og musikkbarnehager.og kulturskolen. Til tross fbr spriklige feil. Ogsfl er det faglrrene i forskjellige fag.og kulturskolen en "talentgruppe". Rektoren har kontakt med de sonelederene. kunstner og freelance arbeiderer som har delstillinger hos musikk. Siden 1970 har det vart flere musikkskoler og i 80 tallene komm det ogsi musikk. De elever blir kjent med ulike kulturer og f6ler at de presterer. Kandidaten behersker godt grunnleggende ordforr6d. st@tte-funksjoner og mennesker som ta vnre av Okonomien.og ungdomsskoler. Sist men ikke minst er det skuespillerer. syntaks. Kandidaten viser relativt god beherskelse av referatsjangeren.og kulturskoler som vi finner i hele landet. Fordel var da. Det er en del som har studert ved Norges musikkh@gskole og er musikker.

IfBlge Olav KjOk er musikk.og kulturskolen i Norge er et unikt tilbud som Olav KjOk er stolt av. Det er ikke bare musikk lenger som er sentralt pi disse skolene. Oslo er delt inn i fire soner med hver sin soneleder pluss to inspektgrer over hver sone.no > Norsk spriktest 44 . finnes det mange prosjekter der som er stottet fra det norske kulturridet. Olav KjOk. Oslo ligger alma langt bak og har altfor lite penger og dermed lange ventelister.og kulturskole er en stor institusion med omtrent 4500 elever som er sarlig yngre enn 20 6r. dvs sekretarer. Mange har bare delstillinger. bokmdl Eksempeltest 2009 Eksempelsvar 3 Rektoren ved Oslo musikk.fu. Ett av disse prosjektene er for eksempel at barna fflr muligheten til 6 lere et instrument som spilles i hjemlandet deres. kommune og privatpersoner (dvs elevene) bidrar til at skolen kan fi vare slik som den er nfl.Test i norsk * hpyere nivd. som rektor. Dette fBrer til at egenverdien stiger og elevene fflr folelsen at de er noe . Teksten har en god struktur og sammenheng.eks. Der er noen feil i bruk av ord og uttrykk. musikk. barn fra innvandrere). Kandidaten viser god beherskelse av referatsjangeren. De har blitt utvidet fra bare musikk til ogsi andre kunstfag som blant annet dans og drama. Dessuten har de utrolig mange andre folk som jobber der. Vurdering: fir et klart inntrykk av hovedinnholdet i intervjuet ved 6 lese referatet. Musikk.og kulturskole.milet er 30 7a. men det er en stor administrasjon som ligger bak skolen. Han kaller de for "merkantil personal". Over hele kommunen kan allerede spedbarn fi opplrring i musikk og kultur og spesielt pi ungdomsskolen bruker mange elever dette tilbudet. A gi pA musikk. Det finnes mange musikere som har studert musikk pA en hgyskole eller som er faglarere i musikk. Alle momentene er riktig gjengitt.og kulturskole er det 130 larere som jobber der.og kulturskolen har mange fordeler. Man Formidling: Innhold: Spr6k: ---+ Godt best6tt Godt best6tt Godt bestitt (+) Godt bestfrtt Vurderingskriterier finnes pi www. Ellers f6r vi vite at finansieringen er tredelt: stat. Disse tar seg av stike fag og hjelper PA Oslo godt til. Disse har ulike typer utdanning.kanskje for f6rste gang. De f@rste musikkskolene fantes i 70-tallet.og kulturskoler generelt. Dette har de allerede gjennomfgrt med sorostasiatisk bakgrunn. Dessuten fir elevene innblikk i omrider fra kunst og musikk som de ikke har vart kient med fOr. A st6 pA en scene og 6 presentere seg foran publikum. Spriket er godt. forteller oss i intervjuet bide om "sin" skole og musikk. Til finansieringen mi han si at behovet ikke er dekket i det hele tatt. Bare ti prosent av grunnskoleelevene kan bruke tilbudet "musikkskolen" nA . understreker Olav KjOk. gkonomiarbeiderer og flere kontoransatte. Siden 30 % av grunnskoleelevene i Oslo er fra utlandet (f. Ellers underviser det ogsfl folk som er utdannet som skuespillere eller har et annet type kunstfaglig bakgrunn.og kulturskolen i Oslo faktisk godt organisert. Ved slike prosjekter er det selvfplgelig veldig bra at det ogs6 finnes lerere som har utenlandske r4ttet. Disse utviklet seg utover 80-tallet til musikkog kulturskoler og nA for tiden finnes det slike skoler over hele Norge. Barna og ungdommene fir leere 6 opptre. er ikke alene. Han. Oslo musikk.

osv.eller mine et stort og moderne hvilket smykke hun harjeg ikke lest / har ikke jeg lest den r@de I rgdfargen pil den r@dfargede I denrgdfargete blir pivirket / pflvirkes / endres gamle huset omde sto/stod lagt seg / lagt seg ned hjelp (fra noen/andrelmeg/) I meg I st@tte / noen(s) hjelp / min hjelp blind to ganger I 2 ganger for en uke siden / i forrige uke / sist uke Ingen andre / Ingen annen (person) erlfinnes/fins/eksisterer ikke / er umulig 6 finne / gir ikke (an) fl finne den siste (personen/kvinnen) / sistemann interesserer seg for / er interessert i godt/ferskt=FEll kokt / stekt / ferdig kokt / ferdig stekt / kokt nok osv ble skilt / skilte seg / gikk fra hverandre / opplgste ekteskapet antakelig / antagelig(-vis) / nok / sannsynligvis / kanskje / vel /trolig hadde skrevet / hadde forfattet / stod bak / var forfatteren av / skrev personer som er=FEIL Antall / Antallet / Tallet pfl godt I bra / tungt I dypt fortvilet. 45 . ord og uttrykk. ute av seg. men niviet vil vere det samme. Grammatikk. vil bli godtatt. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 4. FASIT I setning B er fBlgende alternativer korrekt: t 2 3 4 5 6 7 8 t 10 11 12 13 14 15 16 l7 18 19 20 2I 22 23 24 25 26 21 28 29 30 / som eies av henne Likevel gikk/varldro / Til tross for det gikk / Allikevel gikk / Trass i det gikk / Pi tross av det gikk hennes eier sendt den mest spennende filmen (av alle / som hun filmer/filmene) beste=FEIL Verken (Hverken) . Maksimal poengsum: 30 Poenggrenser i dette eksempelheftet: Bestfltt: 15 poeng Godt bestitt: 25 poeng Poenggrenser for Bestitt og Godt bestfltt kan variere noe etter oppgavenes vanskegrad.=FEIL (veldig/svrert) overrasket /(helt) sjokkert Denne listen er ikke fullstendig. Andre svar som er spriklig korrekte og som gir samme mening.lei seg.Test i norsk- hPyere nivd.

Jeg mener at de b@r ikke vere for mye. for vanskelige eller slitende. hobbyer. De synes hjemmeleksene er en noksi god tradisjon og mi derfor oppholdes. Elever kan enten jobbe alene. Det kan vrre i lese fi sider i en bok. I det siste har en heftig debatt om hjemmelekser dukket opp blant politikere. Disse utgtr4r blant annet organisasjon og selvstendighet. Si hjemmelekse gir elever anledning til 6 reflektere pi og 6 vurdere egne evner til & fullfgre og lykkes i sin utdanning. De skal tenke p6 fritid. De hevder at alle har mdttet hutf4re lekser il4pet av skoletiden sin. I hvert fall eksisterer disse forskjellene allerede i samfunnet. Mange er heller ikke enige om formilet til hjemmelekser og hvordan de skal gjpres. Dessuten skal barn jobbe selvstendig. Til tross for sprflklige feil er det tydelig hva kandidaten prpver 6 uttrykke. Realiteten er nemlig at det aldri er nok tid dl e lare grundig alt i timene. mens noen andre setter fot ned.Test i norsk - hgyere nivd. Det vil si at man av og til skal jobbe alene og skal finne pi egen hind l6sninger pA problemer. Avslutningsvis vil jeg understreke at hjemmelekser er fortsatt en viktig del av elevsarbeidet. Etter min mening skal lrrer legge til rette for at elever ikke fir for tungt arbeid eller noe som er veldig vanskelig og slitsomt. Vanligvis f6r elever lekser av lrrerne sine. N6r det gjelder lekser finnes det ingen regler om hvor mye elever skal gjore i hjemmelekser eller hvor mange ganger i uken det skal vare. Rettskrivingen er god. bokmdl Eksempeltest 2009 Delprove 5. Over mer. ----> Bestitt 46 . foreldre og elever. Barn skal lere seg si tidlig som i ti Srsalderen 6 bruke tiden pi en fornuftig mflte. Kandidaten behersker godt det grunnleggende i ordfonid og grammatikk og viser ogsi variasjon og bredde her. I mange land er skolegang obligatorisk for barn mellom seks og seksten 6r. Mange lurer pi hvorfor man skal fjerne noe som ikke er skadelig. lerere og noen i politiske kretser. Arlig talt er lekser ikke den eneste som styrker forskjellene mellom barna fra rike familier og barn med mindre ressurssterke foreldre. Noen mener at hjemmelekserb4r fjernes. Skriftlig produksj on. fremst er jeg helt enig med de som mener at barna ved hjemmelekser f6r gode arbeidsvaner. Vurdering: Innledningen gir en saklig og tydetig presentasjon av emnet. Noen elever 0nsker derfor 6 leser videre om en del interessante temaer. I v6re dager tilbringer barn store deler av dagen pi skolen med lerere og kamerater. Det handler om fl planlegge hva man skal gj0re. Etter skolen mi elevene bruke i gjennomsnitt et par timer for il gtrOre hjemmelekser. F@rstb4r det forklares hva hjemmelekser egentlig er. Mange foreldre for 6vrig 0nsker at barna deres skal vrre ansvarlige. I resten av teksten formidler kandidaten sitt syn pi en klar mflte og begrunner meningene sine. eller i gjOre et par oppgaver i arbeidsbok. Teksten har en relativt klar utvikling og sammenheng. men de skal samtidig ogsS s6rge for at hjemmelekser gj@res. samt forskjellige andre aktiviteter. eller fA hjelpe av en voksen. Det gjenstflr spgrsm6let om hva elever gagner ved 6 bruke omtrent to timer daglig pi lekser. eller sammen med en gruppe. men dette trekker ikke ned. En annen poeng er at ved 6 jobbe videre hjemme med det de har lart p6 skolen lrrer elever mer. og de forstir ikke hvorfor nitidens generasjon skal slippe h gOre lekser. trener hjernen og unngfl fl glemme viktig informasjon om visse emner. Begrepet 'ressurssterk' i oppgaveteksten er misforstitt. Sett fra en annen vinkel virker hjemmeleksene som en tradisjon hos en god del foreldre. omfang av hjemmelekser varierer vesentlig. h glOre ferdig en oppgave som ble stafiet i klassen. EKSEMPELSVAR Eksempelsvar 1 A Bpr hjemmelekser fjernes? Skolen er veldig viktig for elever. I denne forbindelse skal elever p6vise at de kan pflta seg ansvaret for egne studier. I tillegg er det motiverende dersom lekser har tydelige ferdigheter og elevene forstir hvilke mil mA oppn6s ved i gjgre en viss F@rst og lekseaktivitet.

mA det vere fordi de skal lere eller repetere noe spesielt. Her i landet 6n time pi leksene. Det er ikke nodvendig at barn skal fi lekser alle dager for 6lare seg A jobbe. to timer. Hvis det hadde v&rt en slik praksis i dag. De fleste trenger ogsi mer ro og tid for seg selv for 6 tilegne seg kunnskap pi en ordentlige mite. Norsk skole er ikke noe unntak. De jobber jo hver dag pi skolen! Hvis de fflr lekser. Det b@r vnre en begrunnelse som ikke er bare at "barna skal ha lekser". Dessuten er det if6lge Statistisk sentralbyrfl p6vist at barn som har utdannete foreldre har god erfaring av leksene. og repetisjon er bra for 6 lere. god leksikalsk presisjon og god kontroll pi komplekse strukturer. mens barna med mindre ressurssterke foreldre ikke opplever noen effekt av lekser. Det er ogs6 mer meningsfult for barna h gS4re leksene hvis de forstir hvorfor de skal gjOre akkurat den eller den oppgaven. slik at den er lett i fglge. Lekser er vanlig 6 bruke Jeg tror det ville vrre uklokt i fjerne leksene helt. I resten av teksten formidler kandidaten sitt syn pi en klar mite. Hvis de gjOr oppgavene om ettermiddagen.Godt bestitt 47 . har de fri hele kvelden etterpe. Kandidaten har et bredt ordforrfld. Jeg mener ogsi at en eller to timer ikke er si mye tid at man kan hevde at det @delegger fritiden for barna. Det er viktig at elevene arbeider videre med det de har lert pi skolen etter at de har kommet hjem. Lekser kan ogsi vere 6 lese om igjen det man hgrte ph skolen. Likevel synes jeg ikke at alle MA ha lekser hver dag. I tillegg er det bra at foreldrene kan hjelpe med leksene ogfglge med pA hva ungene deres lrrer om. bruker 9-l5-iringer ca. bokmdl Eksempeltest 2009 Eksempelsvar 2 A Bgr hjemmelekser fiernes? i de fleste skolesystemer. Det er mye pensum man skal gjennom. De ungdommene som er litt eldre. Teksten har en klar utvikling og god sammenheng. Det er fi spriklige feil i teksten. bruker ca. og underbygger dette med godt utviklede argumenter. Andre mener det er for mye og at leksene @delegger for barnets fritid. og skoletimene er begrenset. Sannsynligvis er det slik fordi foreldrene i den siste gruppen ikke har kompetanse for i hjelpe barna. --. Skoletiden er ikke tilstrekkelig for 6 lere seg alt.Test i norsk - hPyere nivd. Mange mener at dette er klokt og riktig. ville kanskje alle vrert positive til lekser? Vurdering: Innledningen gir en saklig og presis presentasjon av emnet.

fu. Foreldrene mi forklare til de hva er viltigste. Jeg tror at lerene mfl ogs6 forklare til foreldrene hvordan 6 hjelpe barna med leksene. min far alltid sier til meg 6 konsentrere pi leksene.ogsi nir det gjelder helt vanlige ord og strukturer. Det er nddvendig. alle landene man har hatt hjemmelekser pi skole. Det er staten som har ansvar for det. Det er ikke bra. syntaks og rettskriving . Hvis ikke konsekvenser blir at noen klarer skole og noen ikke klarer det. men teksten har ikke en klar struktur og utvikling.Test i norsk - hPyere nivd. Forsker har funnet at lekser bedrer prestasjonene til elever med ressurssterke foreldre. Kandidaten formidler sitt syn p5 saken. for de trenger det nir de blir voksen.no > Norsk spriktest 48 . 1 time til lekse. Jeg er enig med det. Jeg tror barna mi lere 6 jobbe. Vurdering: Innledningen er ikke en saklig og tydelig presentasjon av emnet. men de mi ikke slutte med leksene. Etter min mening staten mi bestemme at lekser skal vere som i dag. Du mi studere n@ye. bare da kan du ffl en godjobb og en god lgnn. ellers de vil ikke f6 utdannelse som Onsker de. Det er ikke si mye! Jeg tror hvis de skal bruke mer tid skal det gi mer effekt til alle. De mi ekstra timer pi skole for 6 hjelpe dem for 6laere leksene. Kanskje kan de arragere et kurs for fi foreldrene? 9-15-6ringene bruker ca. de foretrekker fl leke og spille. bokmdl Eksempeltest 2009 Eksempelsvar 3 A Bor hjemmelekser fjernes? Jeg mener det ikke!! Alle tider. + Ikke bestitt Vurderingskriterier finnes pi www. 6 ha g6y nh eller ha en god fremtid. De skjgnner ikke hvis de vil klare seg godt i livet de mi jobber for de. Barna har ikke tid fl gjore alt pi skole. men gir ingen effekt blant elever med mindre ressurssterke foreldre. de mi jobbe hjemme etterp6. sa han. De vil ikke vere opptat med alvorlig ting. bByning. Jeg mener atlnrene gjOr god jobb. men derfor mi staten/skolen gi mer hjelp til de fattige barna som de andre. Hvorfor skal vi tar dem bort n6? Da jeg gikk pi skolen. Ungdomer er for mye opptat av internet og spill. Kandidaten bruker et relativt enkelt sprik og har en del feil i ordbruk.

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful