Den Andre Psykiatriske Rapporten Om Anders Behring Breivik

Tilleggserfclringen - Trrissen/Aspaas
2/11
Det vises til brev fra den rettsmedisinske kommisjon av 23. april 2012 hvor det framkommer flgende bemerkninger til rettspsykiatrisk erklring av 10. april 2012:
1. De sakkyndige har ikke i tilstrekkelig grad tatt forbehold om mulig falsk negativ konklusjon ved vurdering av realitetsbrist, jfr. observandens mulighet for a tilpasse sine utsagn til underskelsessituasjonen. Det er vist til at det tilligger retten ta stilling til observandens ulike forklaringer. 2. Den rettsmedisinske kommisjon har problemer med a se at de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 er oppfylt ut fra de premisser de sakkyndige har lagt til grunn, og det er bedt om ny vurdering av validiteten i observandens svar p de tester som legges til grunn. 3. Det er uheldig at de sakkyndige ikke selv har innhentet komparentopplysninger om observandens funksjon i barne-, ungdoms- og tidlig voksen alder og de arene han i voksen alder bodde hos sin mor. 4. Det nskes en vurdering av hvilken betydning diskrepans mellom observandens beskrevne sosiale fungering i observasjonssammenheng og de flelsesmessige reaksjoner han viser overfor de paklagede handlinger, har for den diagnostiske vurdering. 5. Det nskes en vurdering av den betydning som struktur under varetekts- og observasjonsperiode, har for den diagnostiske vurdering.
De sakkyndige vil innledningsvis uttrykke forstelse for de problemstillinger som reises av kommisjonen. Den aktuelle saken har vist seg representere uvanlige diagnostiske og rettspsykiatriske utfordringer. Nedenfor utdypes og de nevnte problemstillingene:
Ad 1 - mulig falsk negativ konklusjon: Det er ikke tvil om at observanden i samtaler med de sakkyndige, til en viss grad har uttalt seg strategisk, dvs. at han har tilpasset sine utsagn til det han til en hver tid har sett seg best tjent med. Dette gjelder srlig hans omtale av organisasjonen Knights Templar. I den tidlige etterforskningsfasen ga han en storsltt framstilling av den psttte organisasjon og sin egen posisjon i denne.
VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.
TilleggserWringen - Trrissen/Aspaas
3/11
Fra og med avhr av 181011 har han tonet ned beskrivelsene nr det gjelder Knights Templars omfang og posisjon. Han har imidlertid hele tiden holdt fast ved grunnidene om Knights Templars mai og struktur, men har understreket at organisasjonen er under etablering og at mange av hans beskrivelser m anses som forslag til en framtidig struktur. Nr det gjelder konspirasjonsider om en kulturmarxistisk sammensvergelse, har han vrt noks konsistent. Det samme gjelder hans uttalelser om vaktsomhet og mistanke om mulig politiovervkning. Nar det gjelder personlighetstrekk, har man merket seg at han den frste tiden etter pgripelse, uttalte seg om sine egenskaper og prestasjoner pa en grandios mate. Senere har han tonet ned beskrivelsene og holdt fast ved en mer moderat framstilling. Nr det gjelder personlighets-trekk ellers, synes han hele tiden pa mange punkter, ha hatt et nske om framstille seg i et heldig lys. Denne tendens er bl.a. sett ved MMPI-2 testing i januar 2012 v/ psykologspesialist og det
er angitt meget hy skare pa validitetsskalaen, slik at testen som helhet ikke anses valid. Pga hans tendens til avgi strategiske svar har derfor vrt apenbart for de sakkyndige, at dersom man kun skulle legge til grunn de utsagn som har framkommet i samtaler, ville dette innebre risiko for underdiagnostisering av psykiske lidelser. De sakkyndige har derfor hele tiden mattet vurdere observandens utsagn opp mot det han har uttalt tidligere, srlig den frste tiden etter pgripelse, og man har vurdert maten han har uttalt seg pa. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra 22. juli og framover, bde i form av skriftlige avhrsreferater og lyd- og biiled-opptak av avhr. Dessuten foreligger fyldige helseopplysninger fra fengselshelsetjenesten som har hatt kontakt med ham siden 260711, DPS-Brum med kontakt fra 090911, samt referat fra samtaler i forbindelse med rettspsykiatrisk observasjon ved Torgeir Husby og Synne Srheim, i tiden 100811 til 21111. De sakkyndige har sledes hatt et bredt grunnlag for vurdere observandens uttalelser og hvordan han fremstod rett etter de pklagede handlinger, og frem til de sakkyndige begynte sine egne underskelser.
Tilleggserfclringen - Trrissen/Aspaas
4/11
Pa dette grunnlag har man vurdert hans ulike uttalelser om mulige psykotiske symptomer, slik det framgar av erklringen i kapittel 19.5 (SCID-I) og 21.5 (vurdering av psykoselidelser hos observanden). P samme mte er personlighetstrekk drftet i kapittel 19.10 (SCID-II). Det er ingen tvil om at det er retten som gjr bevisvurderinger i saken, herunder observandens ulike forklaringer, slik kommisjonen ppeker. De sakkyndige mener imidlertid at det har vrt ndvendig ta stilling til de av observandens utsagn som har direkte betydning for diagnostikk. Det er ikke mulig gjre en vurdering av eventuelle vrangforestillinger, uten a ta stilling til en rekke av observandens uttalelser, srlig nar det gjelder mistenksomhet, konspirasjonsideer og om organisasjonen Knights Templar. De sakkyndige har derfor, slik det framkommer i de nevnte kapitler, benyttet seg av den mulighet som flger av mandatets punkt 1, tredje avsnitt, om ta stilling til fakta i saken. Man ser imidlertid at denne stillingstagen burde vrt poengtert tydeligere enn det som framkommer implisitt i erklringen, og utydeligheten beklages. Andre deler av observandens tankeverden, srlig hans politiske tanker, kjennetegnet av ider om konspirasjon fra politikere, journalister mm, og om ndvendigheten av en terroraksjon for redde norsk og europeisk kultur, har vrt stabile, vurdert bde ved tidlige avhr og det han har uttalt i sitt kompendium. Det har ikke vrt ndvendig veie mot hverandre gamle og nye utsagn pa disse omrader. De vurderinger som er skissert ovenfor av observandens ulike utsagn til politi og sakkyndige, innebrer utvilsomt en viss usikkerhet. De sakkyndiges fant det derfor avgjrende at vurderingsgrunnlaget ble supplert med observasjon i institusjon etter straffeprosessloven 167, omtalt i erklringen i kapittel 15. Observasjonsrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark har vrt meget klar og entydig nar det gjelder fravr av psykosesymptomer. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig at en psykosepasient klarer a skjule psykosesymptomer i tre uker under observasjon av et hyt kvalifisert, tverrfaglig psykiatrisk team. Resultatet av observasjon anses som et s robust supplement til de sakkyndiges egne underskelser, at man ikke har funnet grunn til ta et eksplisitt forbehold i sprsml om psykose.
5/11
Saken har imidlertid fortsatt en del helt spesielle utfordringer. Dette gjelder srlig observandens ytterliggende politiske holdninger og identifikasjon med en ekstrem subkultur. De sakkyndige understreker derfor at selv om man ikke har funnet grunnlag for ta forbehold i konklusjons form, foreligger det usikkerhetsmomenter. Det vises i denne sammenheng til erklringen side 296, frste avsnitt og side 302, frste avsnitt, hvor man omtaler mulige nye opplysninger som kan komme fram under hovedforhandling. Man tenker i denne sammenheng srlig p varslede vitneprov fra eksperter p terrorisme og hyreekstreme miljer. De sakkyndige kan ikke utelukke at denne type vitneutsagn kan vise seg inneholde opplysninger som gjr at man m justere eller nyansere de uttalelser som avgis i retten nar tiden er inne. Hvis nye opplysninger skulle utlse endrede konklusjoner i forhold til mandat, vil ny tilleggserklring bli utarbeidet, i henhold til vanlig standard.
Ad 2, generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse - validitet: De sakkyndige ser at generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ikke er eksplisitt drftet i erklringen, men kun framkommer spredt pa ulike steder under omtale av de enkelte personlighetsforstyrrelser. Dette beklages. Nedenfor flger derfor en drfting av validitet og en gjennomgang av generelle kriterier (ICD-10), for F 60-69 personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne. Som omtalt bde ovenfor og i erklringen, har observanden i stor grad nsket framstille seg i et gunstig lys, og han har svart benektende p mange sprsml om patologiske personlighetstrekk. Til dels har han ogs svart p siden av sprsmlet. Han har imidlertid ikke svart konsekvent benektende om forhold som kan gi mistanke om personlighetspatologi. Om sin ungdomstid har han sledes bekreftet ha plaget og skremt andre barn, at han gjorde hrverk (tagging), at han snek seg ut om natten uten mors vitende og at han idealiserte hip-hop kulturens antisosiale holdninger. Opplysningene er i stor grad bekreftet gjennom dokumenter fra barneverntjenesten. Nar det gjelder voksen alder, har han ikke lagt skjul pa a ha drevet forretningsvirksomhet basert pa produksjon av falske dokumenter, systematisk og utstrakt skattesvik, samt brudd pa regnskapsloven. Hans beskrivelse av tvilsomme forretningsmetoder samsvarer med vitneforklaringer.
6/11
Nar han omtaler de paklagede handlinger, legger han pa ingen mte skjul pa de grusomheter han har utfrt, og han viser sterkt avvikende holdninger til voldshandlinger samt fravr av medflelse. Selv om de paklagede voldshandlinger har skjedd innenfor et svrt begrenset tidsrom, er de resultat av lang tids planlegging og forberedelser. P dette grunnlag mener de sakkyndige at det er dekning for de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser: Observanden har siden tidlig i tenrene, vedvarende vist avvikende mnstre for tenkning, flelsesliv og handlinger. Han oppfatter ikke dette som avvikende selv, men mener seg berettighet til handle som han har gjort, pa tvers av samfunnets holdninger. Han har selv ikke kjent noe lidelsestrykk, men det er ikke et obligatorisk krav om subjektiv lidelse i kriteriene. De sakkyndige har ellers konkludert negativt mht psykose, og det er ikke ikke pvist somatisk sykdom som kan forklare symptomene. De sakkyndige mener derfor at hans egne opplysninger, som stemmer over ens med andre opplysninger i saken, tilsier oppfyllelse av de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, (gjengitt nedenfor). De sakkyndige ser ingen validitetsproblemer med de omtalte opplysninger.
Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, F 60-69: Denne kategorien inkluderer en rekke tilstander og atferdsmnstre som er vedvarende og synes uttrykke individets typiske livsstil og mte forholde seg til seg selv og andre pa. Noen av disse tilstandene og atferdsmnstrene viser seg tidlig i individets utvikling som flge av bde konstitusjonelle faktorer og sosiale erfaringer, mens andre erverves senere i livet. Spesifikke personlighetsforstyrrelser (F60.-), blandede og andre personlighetsforstyrrelser (F61.-), og varige personlighetsendringer (F62.-) er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmnstre som viser seg gjennom rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. De representerer ekstreme eller betydningsfulle avvik fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, fler og, i srlig grad, forholder seg til andre. Slike atferdsmnstre er i regelen stabile og omfatter mange atferdsmessige og psykologiske funksjoner. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag og svikt i sosiale ferdigheter. Alvorlige forstyrrelser i individets personlighet og atferdsmnster som ikke er en direkte flge av sykdom, skade eller annen affeksjon av hjernen eller av annen psykisk lidelse.
7/11
Nar det gjelder de enkelte underkategorier for personlighetsforstyrrelser, har man heller ikke hatt mistanke om svak validitet mht kategoriene unnvikende, avhengig, tvangspreget, schizotyp, schizoid, histrionisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hans egen beskrivelse av egen funksjon avviker ikke spesielt fra det som framkommer i vitne-forklaringer eller fra observerbar adferd under observasjonen. Det som er utfordrende for validitet, er de uttalelser han har gitt pa sprsml knyttet til paranoid og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Her antas han underrapportere, fordi han oppfatter sine holdninger som helt normale. De sakkyndige har derfor mttet vurdere hans utsagn om egne holdninger opp mot andre opplysninger, herunder det som framkommer i hans manifest, dessuten mten han omtaler hendelser og fenomener pa. Dette er drftet under gjennomgang av av SCID-II i erklringen. Den beskrevne form for vekting av opplysninger som framkommer i SCID-II intervju opp mot annen informasjon, flger av retningslinjer for bruk av intervjuet. Pa denne mate har man funnet kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppfylt. Ved vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse, har man bare funnet kriteriene delvis oppfylt. De sakkyndige ser ikke helt bort fra at at dette kan vre en falsk negativ konklusjon. Det siktes srlig til hvorvidt hans politiske konspirasjonstenkning skal anses som et oppfylt kriterium for paranoiditet, eller om det i strre grad m tilskrives hans identifikasjone med ytterliggende subkulturelle politiske miljer. Pa samme mte kan man heller ikke se bort fra at han er skret for lavt nr det gjelder kriterier for psykopati, som inngr i HCR-20 vurderingen. Den pgende hovedforhandling har sa langt gitt mistanke om at paranoide personlighetstrekk, herunder tendens til a fle seg motarbeidet nr han konfronteres med folk som er uenige med ham, kan vre mer uttalte enn det som har kommet fram tidligere. Eventuelle falskt negativ vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse og psykopati er imidlertid ikke avgjrende for besvarelse av mandatet. Hvis det derimot skulle framkomme sa sterke tegn til paranoiditet at kriteriene for F 22 paranoid psykose er til stede, vil dette utlse ny tilleggserklring. Nr det gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse, har han slik det er omtalt under innledningen til dette avsnitt, bekreftet patologiske trekk. I tillegg har de sakkyndige under samtaler, kunnet konstatere hans tendens til a legge ansvar pa omgivelsene.
8/11
Han oppfyller sledes kriterier for denne lidelse. De sakkyndige ser imidlertid ikke bort fra at enkelte kriterier for dyssosialitet er skret falsk negative, men han skarer likevel over grensen for oppfyllelse av diagnostiske kriterier.
3 - ko m parentopplysn in g e r: De sakkyndige er enige med kommisjonen i at egenhendig innhenting av komparent opplysninger er en fordel. Det har ogsa vrt vurdert i denne saken. Nr man har avstatt fra dette, har man lagt vekt pa flgende: Den aktuelle saken er usedvanlig bredt opplyst gjennom politiets etterforskning. Dette gjelder ikke bare de straffbare handlinger, men ogs observandens oppvekst og bakgrunn er kartlagt gjennom en rekke avhr. Dessuten foreligger opplysninger fra barnevern, Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri, barnehage og skole. I tillegg til de avhr av familie og venner som er referert i erklringen, finnes ytterligere avhr, men som ikke er referert, fordi det i disse ikke framkommer nye opplysninger. Den mest nrliggende kilde for frstehands innhenting av komparentopplysninger er observandens mor, som har hatt nr kontakt med ham i alle r. Mor er avhrt av politiet seks ganger, til sammen over 200 sider avhrsreferater. Hun er ogsa intervjuet av sakkyndige Husby og Srheim. Pa denne mate har de sakkyndige hatt tilgang p meget omfattende informasjon fra henne. Man har konstatert at hun i de tidlige avhr har gitt en noksa normal beskrivelse av observanden. Riktignok har hun bekymret seg for at han ikke har vrt i fast arbeid, men hun har ellers beskrevet ham som snill, omtenksom, en problemlser for venner, hardtarbeidende. Kvelden fr de paklagede handlinger hadde det hyggelig sammen, og det var ikke noe a sette fingeren pa. Senere, og spesielt overfor sakkyndige Husby og Srheim, har hun ment at han m vre sinnssyk og har omtalt ham som helt hinsides, og trodde p alt tullet han sa. Pa denne mate ville man uansett st overfor motstridende informasjon fra mor ved et eventuelt nytt intervju. I lys av denne informasjon, samt opplysninger om at hun har alvorlige helseproblemer (som ogsa har gjort at hun er fritatt fra mte i retten), har de sakkyndige avsttt fra be henne om a mte til samtale. Av familie ellers har far og sster vrt lite aktuelle som komparenter, da de er bosatt i hhv Frankrike og USA. De har heller ikke hatt nr kontakt med ham de senere ar.
9/11
Nar det gjelder hans tre halvssken, har deres kontakt med observanden opp gjennom rene vrt sa sparsom, at det har ikke vrt naturlig a bruke dem som komparenter. Av venner er t r o l i g ^ ^ ^ H ^ I den som har kjent observanden best over tid. Han har gitt fyldige opplysninger til politiet, og de sakkyndige er kjent med at han er stevnet som vitne under hovedforhandling. Han er ellersB og vanskelig tilgjengelig i perioder. De sakkyndige har derfor avstatt fra a kontakte ham. Selv om det i prinsippet er nskelig med frstehands opplysninger om observandens bakgrunn, mener de sakkyndige at de opplysninger som foreligger i saken er tilstrekkelige til a besvare mandatet. I
4 - diskrepans mellom sosial fungering og flelsesmessige reaksjoner p de aktuelle handlinger: De sakkyndige kan bekrefte at det er diskrepans mellom den observerte sosiale fungering og de flelsesmessige reaksjoner som er sett under omtale av de paklagede handlinger. I dagligdags samhandling virker han tilforlatelig, vennlig og hflig, og det er sett helt normal kognitiv fungering. Han virker imidlertid overfladisk og uforpliktende, og er penbart opptatt av gjre et godt inntrykk. Frst nar samtalene kommer inn p hans ekstreme politiske ststed viser han faslaste holdninger. Nr han omtaler de handlinger han er tiltalt for og som han har erkjent, framstr han kynisk, beregnende og uten ekte innlevelse og respekt for andre menneskers integritet. De sakkyndige har oppfattet de nevnte observasjoner som uttrykk for hans personlighetsforstyrrelse som er omtalt ovenfor. Dersom hans sviktende empati skulle vre uttrykk for autismespekter- eller psykotisk forstyrrelse (anhedoni og negative symptomer), ville man forvente at han i langt mindre grad ville vre i stand til a opptre sa upafallende mht sosial samhandling, som det man har sett under observasjon.
5 - struktur under varetekt, betydning for diagnostisk vurdering: Det er p det rene at observandens hverdag under varetekt har vrt preget av meget strenge sikkerhetstiltak, og fengselets regler har utvilsomt karakter av struktur. Samtidig har strukturen blitt brutt iblant, spesielt av lange politiavhr.
10/11
Varetektstiden har ellers representert isolasjon fra omverdenenen i nesten fem mneder. Selv om den ytre struktur har vrt streng, har isolasjon medfrt at han mye av tiden har vrt uten den struktur som ligger i sosial samhandling. Under tre ukers observasjon i sykehusprovisorium var betingelsene helt annerledes. Han fikk her bevege seg fritt innenfor observasjonsenheten, hvor hverdagen var lst organisert, med unntak av mltider og innelsning pa celle nattestid, og han hadde sosial kontakt hele dagen med 3-4 personer ad gangen. I klinisk hverdag ser man at psykosepasienter kan profittere pa den struktur som finnes i sykehusavdelinger. I fengsel derimot, hvor strukturen er mindre ivaretagende og stttende, ser man ofte at psykosetruede personer fr oppbluss av symptomer, mens personer med personlighetsforstyrrelser ofte kan tilpasse seg greit. I observandens tilfelle har man ikke sett spesiell endring i hans adferd, selv om de ytre forholdene har vrt meget varierende, som flge av skifte fra ordinr varetekt til observasjon etter straffeprosessloven 167. De sakkyndige vil ikke legge for stor vekt pa dette, men vil bemerke at han synes a ha tlt bde varetekt under et svrt strengt regime og lengre tids isolasjon. Dette styrker ikke en antagelse om psykosesykdom.
Avsluttende kommentarer: De sakkyndige vil understreke at den aktuelle observand framstar som et srtilfelle. Handlingene han er tiltalt for og den avstumpethet han viser overfor de drap og terrorhandlinger han erkjenner ha begatt, gjr at han skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrisk praksis. P denne mte utfordrer han de gjeldende klassifikasjonssystemer og forstelsesmodeller, srlig nar det gjelder grenseoppgang mellom realitetsbrist og politisk fanatisme med tilhrende massedrap og grovt hensynslse holdninger. Dermed utfordres ogs grensene mellom jus og psykiatri. De sakkyndige skal ikke legge skjul pa at dette representerer generelle usikkerhetsmomenter ved den rettspsykiatriske vurdering. Som nevnt regner de sakkyndige med at hovedforhandlingen vil belyse en del omrder nrmere, srlig de politiske retninger han identifiserer seg med. Om nytilkomne opplysninger ndvendiggjr justeringer av vurdering og konklusjoner, vil de sakkyndige matte utarbeide ny tilleggserklring og redegjre for dette i retten.
Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas
1/274
Rettspsykiatrisk erklring til Oslo tingrett
Avgitt 10.04.12 i henhold til oppnevning den av 13.01.12 Sak nr. 11-188627MED-OTIR/05
Sakkyndige: 1. 2. Overlege, spesialist i psykiatri, Terje Trrissen Spesialist i psykiatri Agnar Aspaas
Observanden: Navn Adresse : Anders Behring Breivik : Ila fengsel og forvaringsanstalt, Jssingveien 33, Pb. 150, 1332 sters : Ugift. : Arbeidsledig.
Sivilstand Yrke
Observanden er tidligere judisielt observert. Observanden er tidligere straffet.
Rettspsykiatrisk erkl ring - Trrissen/Aspaas
2/274
1. Formalia
O slo ting rett har i m edhold av stra ffep rosesslo ven 165, jf. 138, op pnevn t spesialist i psykiatri Terje T rrissen og spesialist i psykiatri A gna r A spaa s som sakkyndige for foreta rettspsykiatrisk unders kelse og avgi rettspsykiatrisk erkl ring om siktede A nde rs Behring Breivik. O ppnevning og m andat fre m g r av ting rette ns brev av 13.01.12. Frist fo r avgi skriftlig uttalelse er satt til 10.04.12. 1.1. D e sa kkyn d ig e Sakkyndig 1: Terie Trrissen, spesialist i psykiatri 2002. Sakkyndige har utfrt rettspsykiatrisk arbeid fo r retten siden 2002.
Sakkyndig 2: A gna r A spaas, spesialist i psykiatri i 1991, rettspsykiatrisk arbeid for retten siden 1988. 1.2. H ab ilite t De sakkyndige e r ikke beslektet eller pa annen mte forbun det med observanden. De har aldri hatt befatning med observanden i behandlingsam m enheng. De to sakkyndige kjenn er ikke hverandre fra fr og har ikke tidligere sam arbe idet om erkl ringer. Tingretten har gtt gjennom forhold som kan ha betydning fo r oppnevnelsen. Det har ikke fre m kom m et opplysning er som skulle tilsi at de sakkyndige er inhabile. Det er i sam m e sak avgitt full re ttspsykiatrisk unders kelse av overlegene Synne S rheim og Torge ir Husby. Tingretten har ikke fun net forhold som skulle tilsi at de nyoppnevnte sakkyndige e r inhabile i forhold til de to andre sakkyndige eller til m e dlem m er av den rettsm edisinske kom m isjonen. Det har heller ikke kom m et innve ndin ger m ot de sakkyndige fra partene.
2. Generelle bemerkninger
De sakkyndige byg ger sine vurderin ger pa saksd okum e nte r og egne underskelser. De sakkyndige har f rst gjennom frt sam taler hver fo r seg; de rette r er d e t g jennom frt fellessam taler. Det er gjen nom f rt psykom etrisk testing, og det redegj res for dette i eget avsnitt. O bservanden sam tykket skriftlig til utlevering av jo u rn a le r fra fengsels- og spe sia listhelsetje neste . Disse d o k u m e n te re r innhentet, gjen nom gtt og resym ert.
3/274
De sakkyndige har vurdert om det er ndvendig a gjennomfre egne samtaler med komparenter, men er kommet til at vitneforklaringer fra de aktuelle personene inneholder tilstrekkelig informasjon. Observanden anket over oppnevnelsen til lagmannsretten og hyesterett. Klagen hadde ikke oppsettende virkning. Anken ble avslatt av begge instanser, og de sakkyndige fortsatte sitt arbeid.
Oslo tingrett besluttet (saksnummer 11 -188627MED-OTIR/05) gjennomfrt tvungen rettspsykiatrisk observasjon etter straffeprosesslovens 167 i inntil 4 uker etter nske fra de sakkyndige. Observasjonen ble av sikkerhetsmessige grunner bestemt gjennomfrt p Ila fengsel og forvaringsanstalt, og selve arbeidet ble utfrt av et tverrfaglig team fra regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark. Observasjon pagikk i tidsrommet 290212-210312. Rapport fra RSA er gjengitt i eget avsnitt. De sakkyndige innser at erklringen er blitt svrt lang og den/ed tung lese. Lengden skyldes dels det enorme etterforskningsmaterialet. Et fyldig sammendrag av dette er vurdert som ndvendig pa grunn av sakens spesielle karakter og alvorlighet. Ogsa omstendighetene rundt oppnevnelse av nye sakkyndige tilsier spesiell grundighet med hensyn til dokumentasjon av de utredninger og vurderinger som er gjort. 2.1. Handlingstidspunkt versus observasjonstidspunkt Det kan hevdes at en observasjon gjort kort tid etter en paklaget handling kan vre mer valid enn en observasjon gjort pa et senere tidspunkt. Dokumentasjon i denne saken er meget omfattende, med mange avhr av observanden (dokumentert med lyd/bilde) samt avhr av vitner og komparenter. Nye saksopplysninger har kommet til underveis, frem til 04.04.12. Dessuten foreligger helseopplysninger fra fengselshelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste fra hele fengslingsperioden. Denne informasjon gjr at de sakkyndige, i tillegg til egne samtaler, har et fyldig observasjonsgrunnlag som kompenserer for manglende nrhet i tid til de pklagede handlinger. Det foreligger ogs materiale fra tre ukers observasjon i institusjon. De sakkyndige mener derfor at observasjonsgrunnlaget ikke er vesentlig drligere enn det ville vrt i tiden like etter de paklagede handlinger.
4/274
Hendelsene 22. juli utlste sterke reaksjoner i det norske samfunn. De sakkyndige ser ikke bort fra at noe avstand i tid kan ha vrt en fordel ved det rettspsykiatriske arbeid.
Et sentralt sprsml er om observanden i samtaler med de sakkyndige har tilpasset seg det han til enhver tid har visst om sakskomplekset, etterforskningen, den tidligere rettspsykiatriske rapporten m.m. For vurdere dette har man sammenlignet hans uttalelser til de sakkyndige i februar/mars 2012 med det som fremkommer den frste tiden etter pgripelse (dokumentert ved avhr festet p DVD), samt hans uttalelser til helsetjeneste og tidligere sakkyndige i juli/august 2011. Den foreliggende dokumentasjonen indikerer at observanden, etter at han fikk tilgang til medier, har moderert sine utsagn, kanskje som en strategisk tilpasning til det han antar tjener hans sak. De sakkyndige har derfor mttet vurdere hans uttalelser i lys av det han tidligere har sagt.
For a gjre en uavhengig gjennomgang av saksdokumentene har de sakkyndige bevisst ventet til medio mars 2012 med a lese den foreliggende rettspsykiatriske erklring fra Husby/Srheim. Pa dette tidspunktet hadde de sakkyndige kommet langt med hensyn til innhenting av informasjon, og en forelpig diskusjon om tilregnelighetssprsml hadde funnet sted.
3. Mandat
Mandat fra Oslo tingrett av 13.01.12 er identisk med mandatet til tidligere oppnevnte sakkyndige:
De sakkyndige anmodes om utrede de punkter som angis nedenfor som ledd i en rettspsykiatrisk underskelse. De sakkyndige kan sam arbeide ved utarbeidelsen av den skriftlige erklringen, men det forutsettes at de foretar uavhengige vurderinger. Det m klart beskrives hvordan de sakkyndige har arbeidet og p hvilke om rder de eventuelt har avvikende vurderinger. Det skal gis kildehenvisning for all informasjon som tas inn i erklringen (for eksempel opplysninger fra saksdokumenter, helsejournaler og komparenter). Alle konklusjoner skal begrunnes. Usikkerhet i vurderingene skal presiseres. Dersom de sakkyndige m bygge sin vurdering p en oppfatning av sakens fakta som ikke fremkom mer klart av sakens dokumenter eller som kan vre usikker eller omtvistet, skal dette uttrykkelig angis. Da br det ogs frem kom m e om de sakkyndiges vurdering hadde blitt annerledes dersom et annet faktum var blitt lagt til grunn.
5/274
Er det behov for ytterligere etterforskning for kartlegge premisser for den rettspsykiatriske vurderingen, kan de sakkyndige kontakte politiadvokat Pl-Fredrik Hjort Kraby, ved Oslo politidistrikt. 2. De sakkyndige skal klinisk utrede observandens livslp fr, under og etter de pklagede handlinger med spesiell vekt p atferd, herunder psykisk og sosial funksjonsevne og eventuell sykdomsutvikling og gjennomgtt behandling. Relevant informasjon skal innhentes. Siste versjon av det internasjonale diagnosesystemet (ICD-10) skal benyttes ved diagnostikk og differensialdiagnostikk relevant for den rettspsykiatriske vurderingen. Inneholder mandatet sprsml om prognose, m de sakkyndige spesielt redegjre for metoden de benytter i utredningen og hvilke feilkilder som foreligger. Er det ndvendig med videre utredning eller testing for besvare mandatet, bes de sakkyndige gjennomfre dette. Mener de sakkyndige at en annen fagperson br utfre en slik delutredning, m oppdragsgiveren kontaktes for godkjenning. 3. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk, bevisstls eller psykisk utviklingshemmet i hy grad p tiden for de paklagede handlinger (straffeloven 44). 4. Dersom de sakkyndige kommer til at observanden ikke var i en tilstand som nevnt i punkt 3, bes de vurdere om observanden p handlingstiden, * hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverden, men ikke var psykotisk, * eller var lettere psykisk utviklingshemmet, * eller handlet under sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven 56 bokstav c). 5. Dersom de sakkyndige mener at observanden p handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som kommer inn under straffelovens 44 eller 56 bokstav c, m rsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt. 6. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk p tiden for underskelsen. Tillegg dersom srreaksjon for utilregnelige er aktuelt 7. Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som er beskrevet i straffelovens 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilken andre tiltak som m til for f en optimal prognose, hvilken oppflgning observanden fr fra helsevesenet ved underskelsen. Forvaring 8. Prognosen for siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herunder risiko for voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjre for hvilke forutsetninger som m oppfylles for en optimal prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en drlig prognose. Det m redegjres for i hvilken grad eventuelle diagnoser kan endres ved behandling.
6/274
5. Utdrag av sakens dokumenter

5.1. Sakens dokumenter De sakkyndige har fatt utlevert sakens dokumenter elektronisk, oppdatert til 4. april 2012. Politiet har stilt til disposisjon sikkerhetsklarert PC, kryptert e-post-program samt mobiltelefon sakkyndige. Begge de sakkyndige har lest alle politiavhr (p.t. over 30 og til sammen over 1000 sider), og det er skrevet resymeer. Alle avhr er tatt opp p DVD. De sakkyndige har ikke gjennomgtt alle DVD-avhr, men har sett et antatt representativt utvalg. Det frste avhret (kun lydfestet) pa Utya, samt de nrmeste pflgende avhrene er ansett som spesielt viktig. Saksdokumentene inneholder ellers opplysninger om hans barndom og oppvekst, og er resymert. De sakkyndige harogsa gjennomgtt dokumenter omkring observandens konomi/reiser m.m. Dette ble vurdert gi viktig informasjon om hvordan han har levd i voksen alder og frem til den aktuelle paklagede handlingen. Avhr av vitner har gitt utfyllende opplysninger og er resymert i den grad det har rettspsykiatrisk interesse. Observandens manifest er et sentralt dokument, og det er gjort et utdrag av dette, bygget pa gjennomlesning av deler av dokumentet samt PSTs sammendrag. Mappen om Regjeringskvartalet og Utya inneholderen rekke dokumentfilervedr. formalia, etterforskningstaktiske dokumenter, beslag, tekniske bevis m.m. Dette er gjennomgtt overfladisk og er vurdert a vre uten rettspsykiatrisk interesse. 5.2. Henvendelser fra andre De sakkyndige har i observasjonsperioden ofte blitt kontaktet av pressen. Det har blitt gitt korte opplysninger om framdrift av underskelsene og ellers blitt henvist til retten. Det har ogsa kommet henvendelser via brev, telefoner og mail fra privatpersoner og fagpersoner som har hatt synspunkter de har nsket dele. De sakkyndige har avvist kontakt og har ikke gtt inn i drftinger. med hemmelige nummer til kommunikasjon mellom de
7/274
5.3. Straffe- og bteregisteret (dok 00,01,02/00,01,03) Observanden er tidligere straffet: 18011996 Lovanvend Tid/sted Straff 26031998 Oslo politidistrikt - Straffel. - 08101995-08101995 - Bot Kr Oslo Fr #31 1 ,L 3.L - jfr. # 22 1 .L -jfr. # 2 4 1.L P .1 Alt. S.H.M. Tid/Sted Straff -14061997-14061997 - 21 DG BET. F Bot Kr. 5000,- Subs. 10 DG F. Vilkar - Prvetid 2 r 0 mnd. Straffel. # 63 2.L Oslo # 291 Oslo 3 0 0 0 ,-Subs. 15 DG F
Lovanvend - Vegtrafikkloven
Ingen bter i siste 5 rs periode, bteattest utskrevet 240711.
5.4. Dok 00,01,04 Rapport Ris skole Rapport Ris ungdomsskole av 09.03.95 v/ k la s s e s t y r e r ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ l Det har ikke vrt spesielt hyt fravr, og det rapporteres om gode faglige prestasjoner. Det omtales en episode i en norsktime som medfrte 2 dagers utvisning. Det uttales ellers Han har en evne til a forsvare seg intenst nar han har gjort noe galt. Enten om han kommer for sent, har gjort noe galt, har glemt noe, ikke forberedt til en prve e.l. Virker nesten redd. Jeg tror ikke han har noe darlig forhold til sine medelever. 5.5. Dok 00,01,04 - Avslutning av underskelse etter lov om barnevern 4-3 Det er opprettet sak pga ...melding fra barnevernvakta i Oslo 23.12.94 om at observanden ble stoppet pa Oslo S av politiet da han kom med tog fra Danmark med 43 spraybokser i veska. Moren visste ikke at han var i Danmark. Det omtales ellers at han har to anmeldelser fra fr angaende tagging/skadeverk. Det foreligger opplysninger fra Majorstua politistasjon om at han vanker i et kjent taggemilj. Mor har vrt innkalt til samtale, ...er bekymret for at snnen skal havne i en kriminell lpebane. Gutten har et noe mer bagatelliserende forhold til det meldingen dreier seg om. Barnevernet opprettet et samarbeid med observanden og moren.
8/274
Etter en stund avbrt observanden samarbeidet, da han og moren mente at skolen hadde gjort andre elever kjent med at observanden hadde kontakt med barnevernet. Skolen hadde en annen versjon av det som hadde skjedd; at det var observanden selv som hadde avslrt kontakt med barnevernet. Dette skjedde i forbindelse med etikkundervisning hvor tagging hadde vrt tema. Barnevernet fant ikke grunn til videre tiltak. 5.6. Dok 00,01,05 - Kopi av rulleblad, Oslo barnevernkontor Saken omtaler i 1981 sknad om opphold i weekendhjem to helger i mneden for observanden. Det framgar at mor er alene med omsorg for observanden og hans sster. Hun er sliten og beskriver snnen som krevende. Ordning med weekendhjem kom i gang, men ordningen ble etter noen tid avsluttet, da mor mente at hjemmet ikke passet til Anders. Det foreligger brev fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) av 13.02.83 til barnevernet (samme dok. nr.) Observanden var sammen med mor og sster innlagt pa SSBU i tre uker i februar 1983. Pa denne tiden hadde mor vrt separert i tre r og hadde omsorg for observanden og hans eldre sster, og hun hadde blitt tiltagende sliten. Oppholdet utlste sknad fra p s y k o l o g om weekend-fosterhjem eller helst et stabilt fosterhjem.
Anders er blitt et kontaktavvergende, engstelig, passivt barn, men med et mekanisk forsvar med rastls aktivitet og et
9/274
ptatt, avvergende smil. (Ytterligere opplysninger SSBU flger nedenfor). Henvendelsen fra SSBU utlste underskelsessak i barnevernet. I rapport av 040483 framgr at SSBU's uttalelse frte til observandens far nsket overta omsorg for observanden. Hans krav ble behandlet i byretten som 311083 konkluderte med at det ikke foreligger noen akutt situasjon som krever yeblikkelig inngripen. Etter dette trakk far tilbake sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til et forlik mellom foreldrene. Statens senter mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode. 5.7 Dok 00,01,07 - Journal fra SSBU 010283 -250283 Det framkommer ytterligere opplysninger: M l
Om observanden er journalfrt: Han ble fdt 8 dager over termin, fdselen var vond og han skal ha vrt bl. Det er imidlertid angitt Fra sykehusets side foreligger det ikke opplysninger om noen unormal fdsel. Det er anfrt normal psykomotorisk utvikling og normal sprkutvikling.
10/274
Mor oppfattet ham etter hvert som pafallende aktiv, ...rastls og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall.
Fra sluttevaluering av observanden: Observasjonen viser at Anders har kontakt- evner, men at han grunnleggende sett er passiv og brukeraktivitet som kontaktavverge. Han har vanskelig for uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede. I vedlagt pedagogisk rapport angis god lringsevne og at han behersker de aktiviteter som bys ham. Han er lite spontan sprklig, har vanskelig for uttrykke seg flelsesmessig. Det er bemerket manglende evne til a leve seg inn i leken...utfoldelsen og gleden...mangler. Det framgar videre at rollelek ikke appellerer til ham pa en aldersadekvat mate. I butikklek f.eks., er det kassaapparatets funksjon som er interessant, ikke leken rundt det... Han virker overraskende ukjent med pa-lissom-lek. Det konkluderes med .. drlig lekeevne, mangler fantasi og innlevelse. Det er konkluder med at Anders br ut av familien og over i en bedre omsorgssituasjon W I
5.8 Dok 00,01,08 Epikrise fra Klinikk Buns av 130200 Det framgr at observanden ble operert i nesen 240299, han vil ha en rett profil. Det ble fjernet brusk og ben p neseryggen, og han var fornyd ved etterkontroll. Det er ogs angitt nske om hrtransplantasjon, men det kan ikke sees at dette har blitt utfrt. 5.9. Dok 00,01,09 - tagging I politirapport av 160294 framgr at observanden samme natt var pgrepet av ansatte p Schyen bussentral i Oslo for tagging, sammen med en kamerat. Begge nektet frst a ha vrt p omrdet, men i avhr 240394 har observanden bekreftet at han hadde sneket seg hjemmefra ved 02-tiden om natten for mte en kamerat. P Schyen holdt observanden vakt mens kameraten tagget pa bussene. Han erkjente ikke straffeskyld, men sa seg villig til a fjerne skadeverk. Saken frste til behandling i Konfliktrdet Oslo Vest. Det ble 210694 inngtt avtale mellom partene om at observanden gjennomfrte fem arbeidsdager for Schyen bilsentral. Arbeidet er bekreftet gjennomfrt i uttalelse av 300894.
11/274
I anmeldelse av 081095 fra Grnland politistasjon, framgr at observanden og en kamerat samme natt var anholdt av vektere for tagging i en jernbaneundergang i Storokrysset i Oslo. Det hadde vrt observert ytterligere en person, men denne kom seg unna. Observanden var i besittelse av en ndhammer med metallspiss. Han nektet kjennskap til taggingen ved pgripelse og ved avhr senere pa dagen. Kameraten innrmmet imidlertid forholdet. Observanden vedtok senere et forelegg p kr. 3.000-, 5.10 Dok 00,01,11 Brudd pa vegtrafikkloven I anmeldelse av 140697 ved Majorstua politistasjon, framgr at observanden samme natt ble pgrepet for promillekjring med moped. Han hadde ikke gyldig frerkort. Blodprve viste en alkoholpromille pa 1,15. I politirapport av 250797 avga observanden uforbeholden tilstelse. Han ble dmt til bot pa kr 5.000 for overtredelse av vegtrafikkloven 31 1. og 3. ledd.
6. Ptegningsdokumenter (Regjeringskvartalet)
Dok 01.45 Brevik har benyttet flgende navn: Andres Behring Breivik, Anders Behring, Anders Breivik, Andrew Berwick, Axel Downing, H. Benson Siktede er eller har vrt eier av flgende foretak: Breivik Geofarm 994089269 Anders Behring Breivik org.nr.883505042, Media Group AS org.nr.981107357, ECommerce Group AS org.nr. 987675489 Det foreligger opplysninger om at siktede er knyttet til nettsiden diplomasevice.com. Han har opplyst at han brukte foretaket Brentwood Solutions Ltd til hvitvasking av penger. De forelpige underskelsene viser at han har mottatt flere summer fra nevnte foretak i perioden 2004-2006. Dok 01.50 Observanden har registrert 5 Twitter-kontoer pa sitt navn, samt 21 epostadresser, som eventuelt kan knyttes opp mot ham. Noen har identiteter som inneholder navnet hans, andre eksempler er: sales@bestfakediploma, sales@diplomaservices.com m.fl. Dok 01.62 Observanden er i flge dette dokumentet registret med 3 Facebookidentiteter: andersbehring@hotmail.com; year2083@ gmail.com; dudlevveron@vmail.com
12/274
7. Kliniske us., prver og sakkyndig uttalelse (Jrg Mrland)

Dokumentene referert nedenfor er gjennomgtt av begge de sakkyndige. 7.1. Folkehelseinstituttet BI0497, klinisk us. + prver Folkehelseinstituttet har mottatt prver av observanden, hvor hyde opplyses til 183 cm, vekt 94 kg. Blodprver er tatt 230711 kl. 01.37 (E, F) og kl. 01.51 (A, B, C, D). Klinisk us: Klinisk status er upafallende, men observanden har store pupiller er forenlig med pvirkning av Efedrin som er opplyst inntatt. Store pupiller kan ogsa vre forenlig med psykisk stress. Virker sliten. Konklusjonen er: Lett pvirket. Analyser fra blod og urin viste flgende positive resultater: Efedrin (blod) Koffein (blod) Kotinin (blod) Efedrin (urin) 0,2 mikromol/l 19,3 mikromol/l 1,3 mikromol/l Pvist
Andre substanser ble ikke pvist. Fortolkning: Efedrin er pvist i blod og urin. Efedrin er et mildt sentralstimulerende middel som anvendes mot luftveisobstruksjon og mot blodtrykksfall i forbindelse med regionalanestesi. Efedrin er prestasjonsfremmende i forbindelse med idrett og star pa "dopinglista. Efedrin finnes ogsa i enkelte slankemidler. Koffein er pavist. Kotinin er pvist (inaktivt omdanningsstoff fra nikotin). 7.2 Dok 03,02,06, Klinisk rettsmedisinsk underskelse Helseforhold/legemidler: Pa direkte sprsml om eventuell sykdom opplyser siktede at han har allergi mot katt. I tillegg er han allergisk mot burot. Av denne grunn bruker han et antihistaminpreparat ca. en uke hver sesong. P direkte sprsml om han bruker vrig medisin svarer han at han ikke bruker medisiner fast, men at han har inntatt det han betegner som kjemikaler i en periode. Han presiserer dette slik: I perioden 25.04 til 15.06.2011 inntok han 40 mg Dianabol (4 tabl) daglig samt et kosttilskudd (Mariatistel).
13/274
I perioden 15.06 til 22.07.11 inntok han 50 mg Stanasolol (som han ogsa navngir som Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. I 2-3 dager frem til den 22.07.11 inntok han en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som han kaller Ekastac. Funn ved underskelsen: Siktede er under underskelsen rolig. Han forklarer seg greit og svarer uten pfallende nling p alle sprsml. Han samarbeider greit, bortsett fra at han ytrer nske om at hans ansikt ikke blir fotografert. Pa direkte sprsml opplyser han at han ikke har noen tatovering. Under mesteparten av underskelsen har han hndjern pa, disse tas av for avkledning og fotografering av hendene.
7.3. Analyserapport BI0497(urinprver), Dopinganalyse Oppdrag: Resultat: Analyse for anabol-androgene steroider og andre anabolvirkende stoffer i urin (MD 1 MD 14). I urinprven ble det gjort bekreftende funn av 3-hydroksystanozolol, 4IJ-hydroksystanozolol og 16li-hydroksystanozolol. Konsentrasjonen av det luteiniserende hormon (LH) var 1,4 IE/I. Spesifikk vekt og pl- ble bestemt til hhv 1,011 og 6,2. De endogene steroidene viste lave konsentrasjoner forhold til populasjonsbaserte referanseverdier. Tolkning: De identifiserte stoffene er metabolitter av stanozolol og funnene er forenlige med inntak av det anabol-androgene steroidet stanozolol. Analysen er en kvalitativ analyse og en kvantitativt estimat av stoffene m tolkes med forsiktighet. Allikevel er mengden av metabolittene forenlig med inntak av stanozolol de(n) siste dagen(e) fr prvetakingen og dermed med opplysningene pa rekvisisjonen. Den lave verdien for LH og de lave endogene steroidkonsentrasjonene indikerer en undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av testosteron og dets metabolitter. Bemerkning: Bekreftelse er gjort med kromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon. I tillegg ble det i screeninganalysen funnet efedrin samt metabolitt fenylpropanolamin og en ikke ubetydelig konsentrasjon av koffein. Disse funnene er ikke bekreftet. (sign) Peter Hemmersbach, prof. dr. laboratorieleder
14/274
7.4. Sakkyndig erklring om pvirkning (SU11-29612) Saksopplysninger: Fra dok. 03.02.06 fremgr det at siktede i perioden 25.04-15.06.2011 brukte 40 mg Dianabol daglig, ved inntak av 4 tabletter per dag. I tillegg skal han ha inntatt et kosttilskudd, Mariatistel. I perioden 15.06-22.07.2011 skal han ha brukt 50 mg Stanasolol (Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. Siktede skal ha brukt et antihistaminpreparat (antakelig Loratadin) i alt vesentlig i lpet av en uke ca. 14 dager fr det aktuelle (dok. 03.02.01, 03.02.06). De 2-3 siste dagene frem mot den 22.07.2011 skal han ha inntatt en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som siktede har kalt Ekastac. Fra sakens dok. 03.02.01 synes det fremg at denne Ekastac-blandingen er noe som siktede har blandet selv. Man savner nrmere tidsangivelse for inntak av Ekastac den 22.07.2011. Bombeeksplosjonen siktelsen gjelder skjedde kl. 15.26, den 22.07.2011, etter hvert pafulgt av skyting utover ettermiddagen samme dag. Etter pgripelsen ble siktede fremstilt til blodprvetaking kl. 01.51 og urinprvetaking kl. 01.37, den 23.07.2011. Det ble i den forbindelse kl. 01.30 utfrt en klinisk underskelse ved lege. Ved underskelsen forel det noen avvik fra det normale ved at siktedes ansikt/hud ble beskrevet som blussende. Han ble videre beskrevet som noe trett i blikket med blanke yne, store pupiller og treg lysreaksjon. Legen anfrte ogs at siktedes oppfrsel/sinnstilstand var adekvat/normal, men noe oppskaket. Legens konklusjon var at siktede fremsto som lett pvirket ved den kliniske underskelsen. Det ble videre anfrt at pvirkningen kunne tilskrives bruk av efedrin, men at noen av funnene som ble gjort ved underskelsen ogs kunne vre forrsaket av psykisk stress. Siktede ble av legen beskrevet som sliten. Den sakkyndiges oppfatning av mandatet reflekteres i ovenstende overskrift. Pvirkningen i tidsrommet kl. 12.00 til 15.30 vil etter den sakkyndiges vurdering kunne beskrives som en lett til moderat pvirkning av et sentralnervst stimulerende middel, noe avhengig av hvilken konsentrasjon man legger til grunn forel. Pvirkningen er vanskelig sammenligne med alkolholpavirkning pa grunn av fundamentale forskjeller i virkningsmekanismen for efedrin og alkohol, men pvirkningen som kan oppns etter et inntak av amfetamin (gjennom munnen) av doser av strrelsesorden 10-30 mg amfetamin til ikke tilvendte brukere. Den sakkyndige legger da til grunn en viss forsterkning av efedrinvirkningene pga. de betydelige koffeinkonsentrasjonene som kan ha foreligger. Muligheten for tilleqqspvirkninq som flge av jevnlig bruk av efedrin og steroider i perioden fr den 22.07.2011: Den rapporterte bruken av efedrin representerer ikke langvarige hydosebruk. Analyseresultatene peker heller ikke i retning av hydosebruk. Mulighetene for en efedrinutlst psykose av noen varighet ma derfor anses som minimale.
15/274
Den anfrte bruk av anabole steroider vil etter den sakkyndiges vurdering neppe ha frt til noen tilleggspvirkning, men en mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani kan ikke utelukkes fullstendig. Dato: 07.11.11 Jrg Mrland, Professor, Dr. Med.
8. Avhr av siktede
Begge sakkyndige har lest samtlige avhr av siktede og har sett et utvalg av DVDopptak. Nedenfor flger et sammendrag. Direkte sitat fra avhrsrapportene er satt i anfrselstegn, lengre sitater ogsa med innrykk. 8.1. Dok 08,01, Avhr av siktede pa Utya 220711 Avhret ble foretatt p Utya de frste timene etter pgripelse 220711 og pagikk fram til han ble transportert til Oslo, natt til 230711. Dette er et spesielt viktig dokument, fordi det beskriver siktede umiddelbart etter de pklagede handlinger. Avhret belyser hans tanker, refleksjoner og beveggrunner om de aktuelle handlinger. Nedenfor flger et fyldig utdrag: Siktede var noe oppspilt og spurte om han ble opp for bli henrettet for det han hadde gjort. Vi avkreftet dette umiddelbart og opplyste at vi nsket foreta en samtale med han. Siktede opplyste umiddelbart at han hadde tatt en E-stack og kom til dehydrere og d i lpet av to timer dersom han ikke fikk vske. Dette var et stoff som han hadde laget selv og som skulle virke prestasjonsfremmende. Han hadde tatt middelet for a kunne yte m akstil operasjonen.
Siktede svarer at han har ofret seg selv og ikke har noe liv etter dette. Livet hans er over i dag, og det var et offer han var villig til gjre. Han kan godt lide og bli torturert resten av livet. "Ikke tenk p at jeg kommer til komme ut engang. Livet mitt endte da jeg ordinerte meg selv til Knights Templar Europa.". Siktede sier at "vi nsker ta makten i Europa innen 60 r. Jeg er kommandr for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegaterfra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister."
16/274
Siktede understreker at de ikke er nazister, og at de sttter Israel. De er ikke rasister, men nsker islam og politisk islam ut av Europa. De jobber for ta over makten i alle vesteuropeiske land i lpet av de neste 60 rene. Dette skal de gjre ved konservativ revolusjon. Siktede har beskrevet prosessen over 1800 sider og han klarer ikke forklare dette pa noen minutter. Siktede blir spurt av ^ ^ ^ H o m det er noe mer pa ya. Siktede sier at det ikke
er noe mer. Han benekter ogsa at det skal vre noen sprengladninger pa ya. Han sier at "dette er et avsluttet kapittel". Pa sprsml om bilen som str pa andre siden er rigget, benekter han dette. Han forteller videre at han tror at haglen hans ligger i bilen. Han sier at han er villig til g i forhandlinger med oss, men han vil ha ordnede forhold og noe tilbake for informasjonen. Siktede hevder at han vet hva han vil ha for informasjonen, og sier at han kan oppgi de to andre cellene i Norge dersom han far det han nsker. Han hevder at politiet kan spare 300 menneskeliv, men at han vil ha noe igjen. I utgangspunktet vil han forhandle med PST. Siktede hevder at "i dag er jeg det strste monsteret siden Quisling, og det er greit liksom". Siktede sier at "Jeg vil ikke akkurat kalle ideologiske aktivister, dette er ekstrem marxister. Vet du hvem som var her i forgrs? Det var Marthe Michelet. Dette er ikke uskyldige mennesker. Dette Arbeiderpartiet, arbeidernes ungdomsfylkning. De har hatt makten i Norge. Det er de som har srget for islamiseringen av Norge." spr om det er ndvendig at det skal g flere liv. Siktede svarer: "Selvflgelig. Dette er bare begynnelsen. Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist s er du nasjonalist. Du kan ikke vre begge deler. Jeg er nasjonalist og antiislamist. Jeg nsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener at Europa og Norge er verdt sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i 2010. Vi vil slss for Oslo." Siktede hevder at operasjonen som han ble satt til var 100 prosent gjennomfrt vellykket og at det var grunnen til at han overga seg. Han sier videre at det som skjedde i dag her, og i Oslo tidligere i dag ikke er operasjonen, men fyrverkeriet for noe som vil skje.
17/274
P sprsml om hvor han bor svarer siktede frst
fr han retter det opp
til Asta st. Han hevder at han har bodd der de siste par rene. Dette skal vre i nrheten av Rena. Han lot det vre fordi han ser p politiet som sine brdre og ikke nsket skade noen fra politiet. Da han s Delta kunne han ha skutt mot dem og tatt noen av dem. Han hevder at cellen hans har 15000 sympatisrer Norge og at mange av dem er innenfor politiet. Han er klar over at ingen vil forsvare s bestialske aksjoner som det han har gjennomfrt. For dem gjelder det landets overlevelse, folkets overlevelse mot islam som er mye mer brutalt en det hans organisasjon vil vre. Siktede s ie r:" vi er martyrer, vi tar p oss, vi kan vre monstre. Det er greit for oss. Men vi gjr jobben mye lettere for andre konservative revolusjonre''. Pa sprsml om hvor mange sympatisrer han tror han har igjen etter denne dagen unnviker han svare. Pa sprsml om hva slags folk han har tatt livet av pa ya i dag, om dette er ungdommer, svarer han at det er marxistisk ungdom. P sprsml om de som har blitt liggende igjen i dag har ftt noen mulighet til bli voksne og ta avstand fra marxismen svarer han at han har gruet seg til denne dagen i to r. Han syntes det var helt for jvlig. For at "dere" skal f opp ynene for trusselen islam er for Europa s trenger de et sjokk. Siktede hevder at de som var pa ya var ekstreme marxistiske ungdommer som er mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. De som var p ya var radikale marxister. Siktede sier at han vil at vi skal vre klar over at han har gruet seg til denne dagen i to r. Det har vrt den verste dagen i livet hans. Dessverre sa var det ndvendig. Forhpentligvis vil Arbeiderpartiet lre av dette her og slutte med masseimport av muslimer. De som er her ma assimileres 100 prosent. Siktede gjentar at vi ser p han som et monster. Han blir forklart at vi ser p han som et menneske. Han tror ogsa at familien hans kommer til bli henrettet. Dette blir avvist og han blir forklart at vi er villige til holde vakt over familien hans dersom det trengs. Han blir forklart at for oss sa er ett liv ett liv. Han blir behandlet pa nyaktig samme mte som alle andre.
18/274
Siktede forteller at den suboperasjonen som han var en del av i dag er viktigere enn han selv, og viktigere enn 30 uskyldige liv og da snakker han ikke om de ekstreme marxistene som dde i dag. Han hevder at han har simulert tortur lenge fo ra forberede seg. P sprsml om hvordan han vet at det var ekstreme marxister som dde i dag svarer han at Arbeidernes ungdomsfylking er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet som er relativt moderate. Han blir videre spurt om hva han vet om det som skjedde i Oslo. Siktede svarer at det gr inn under forhandlingsgrunnlaget. Han blir gjort kjent med at det ikke bare har gatt ut over marxister. Siktede hevder at han er klar over at det kan sla tilbake mot dem Han mener at monstre er nyttige idioter for de mer moderate kreftene. Han kan godt vre monster og ofre livet sitt for at landet skal ga i riktig retning og islamiseringen av Europa stopper opp. Siktede forteller at han har planlagt operasjonen over to r, men at mye gikk feil. Det har vrt ekstremt mye planlegging og hardt arbeid. Siktede forklarer at dersom Arbeiderpartiet endrer politikken sin sa vil dette utarte seg helt annerledes. Dersom masseinnvandringen pa 50 000 muslimer rlig stoppes, sa vil ikke siktedes organisasjon til utfre flere operasjoner i Norge. Han spr om hvor lenge det er vanlig ha brevforbud, og blir forklart at det kommer an p etterforskningen og er vanskelig si noe om i en drapssak. Siktede reagerer pa ordet drap, og hevder at han har foretatt politiske henrettelser. Han sier at han har henrettet menneskene han har tatt livet av, men benekter ha myrdet dem. Siktede hevder videre at Knights Templar Europa har gitt han lov til henrette kategori A, B og C forrdere. Siktede sier frst at jeg mener, men retter det opp til vi mener, Knights Templar Norge er den verste militre og politiske myndighet i Norge. Det gir dem rett til a ekspropriere for f tilgang til funds, og gir dem rettigheter til forsvare landet deres. De er den verste politimyndighet i Norge. Han er klar over at de ikke blir anerkjent av samfunnet. Organisasjonen er en del av en strre organisasjon i Europa. Malet er a deportere muslimer ut av Europa. Siktede gr tilbake til krav nr. 1 om f s kort forbud mot brevveksling som mulig. Han sier det er viktigere med adgang til brevveksling enn muligheter for f besk.
19/274
Som krav nr. 2 nsker han tilgang til pc med Word minimum 8 timer hver dag. Det kan vre en frittstende pc uten tilgang til internett, men med printer. Han hevder at han er en intellektuell, og ikke en kriger. Han er best til formulere politiske tekster. Hans kall er slss med pennen, men av og til ma man sloss med sverdet. Siktede nsker som krav nr. 3 fa tilgang til Wikipedia. Krav nr. 4 er sone med frrest mulig muslimer. Siktede blir gjort kjent med at vi ma vite at han ma gi oss informasjon om det er noen som kommer til bli drept n eller i nrmeste fremtid dersom han skal fa noen avtale. Siktede fremmer ogs en kravliste nr. 2. Den vil gi politiet sensitiv informasjon. Siktede er villig til overgi to andre cellemedlemmer i Norge som planlegger terroraksjoner mot marxistiske partier eller partier som sttter multikulturalisme. Bade navn og lokalisasjon pa cellemedlemmene skulle han gi. Kravene for dette var at PST sjefen Janne Kristiansen skulle presentere et tilbud for justiskomite om innfre ddsstraff i Norge ved henging, og at water boarding innfres som tortur. Alternativ m det innfres begrensninger pa immigrasjon av muslimer, og generell islamisering av Norge. Siktede forteller p ny om et manifest p 2000 sider som han har liggende p en pc og p en eller flere minnestikker. Han har ogsa laget en video som skal ligge p en minnestikk. Denne skal vre distribuert tidligere i dag til 7000 militante europeiske nasjonalister. Han tror den ikke kom frem til alle. Filmen ligger ikke pa Youtube. Filmen beskriver manifestet mer enn den beskriver aksjonen. Siktede hevder at han har jobbet ideologisk hele livet, men har et problem med at media ikke formidler kultur konservative synspunkter. Nr de nekter formidle det ma man f frem budskapet p andre mater. Det er rsaken til at han ble med i Knights Templar Europa i 2002. Han har tjent flere millioner kroner p outsourcing av elektroniske tjenester. Han hadde tidligere 12 ansatte programmerere i Russland og Indonesia. Siktede solgte tjenestene til Europa og USA og tjente godt. Siktede sier plutselig at det er tragisk, og at hjerte hans grater for det som skjedde i dag. Han mener det er trist at Arbeiderpartiet tvinger de kulturkonservative til a g til de barbariske skritt.
20/274
Siktede blir konfrontert med at han er kommandr og har et ansvar. Til det svarer han at han et ansvar for redde Norge og folket sitt Han tar fullt ansvar for alt. Han er stolt av operasjonen. "Du skulle bare visst hvor mye hardt arbeid det var. Men jeg er ikke stolt over hva jeg ble tvunget til gjre. Det var helt for jvlig. Jeg har grudd meg til denne dagen i to r. Jeg haper at myndigheten tar til fornuft, men det gjr ikke det". P sprsml om hvor mye vpen kunnskap siktede har sier han at det er sensitivt. Han vil heller ikke svare p hvorfor han valgt nettopp en Ruger mini 14 som vpen. Han forteller at han er medlem av Oslo jakt og fiske, men forstr ikke helt hva undertegnede mener med stridsskytterog stridsskyting som sportsgren... Siktede uttrykker stor beundring for Israels IDF styrker og israelsk materiell. Han benyttet en israelsk vernevest som beskyttelse mot skudd og hadde ogsa tilleggs beskyttelse i form av plater som skulle stanse panserbrytende ammunisjon. Beskyttelsen trengte han i tilfelle oppdraget ikke ble fullfrt fr politiet kom. Da ville han ha tatt opp kampen med politiet. Siktede ville ikke fortelle hvor han hadde kjpt materiellet. Siktede ble p ny oppfordret til tenke pa fremtiden sin. Han svarte at han ikke hadde noen fremtid, men at han kunne bidra til endre Norge ideologisk. Han mente at han hadde startet en lavintensiv borgerkrig som kom til a vare i 60 ar. Det som hadde skjedd i dag nrmet seg en fase 2 borgerkrig. En lavintensiv borgerkrig som han hadde beskrevet hadde vart frem til n med sensur av kultur konservative og ideologisk kamp. Han mente at Frankrike ville bli vunnet av hans brdre innen 15 r. Han sa for seg at det ville vre lett fa han ut av fengsel nar de frst hadde etablert en base. Han bekrefter at organisasjonen Knights Templar skal vre beskrevet pa internett. Han viser ogsa til et latinsk navn pa organisasjonen, Poperes commericones christi tempiqe solominici. Organiseringen skal vre bygget pa encelleprinsippet med stor grad avisolasjon mellom cellene. Siktede er ordinert til Knight i organisasjonen og er kommandr i Norge. Det betyr at han har minst to andre celler under seg. Han er ogsa dommer i organisasjonen. Den norske kommandrene er suveren i Norge og den internasjonale organisasjonen har ikke myndighet til a detaljstyre den nasjonale kommandren.
21/274
Firmaene som siktede har hatt har vrt instrumenter for finansiere operasjonen. De millionene han har tjent har gatt til a finansiere operasjonen. Han vil ikke fortelle hvor mye penger han har brukt, men han har lagt ned mye arbeid og beskriver det som et blodslit. Siktede svarer p sprsml om han har jobbet med dette som mal siden 2002 at han ble medlem da han var 21 r, men at han har vrt en sovende celle. Han har aldri utgitt seg for ha ekstreme tanker fr n. Det mener han er grunnen til at PST ikke har oppdaget han. Han antyder at organisasjonen rekrutterer personer som er egnet, men som ikke har en adferd som gjr at de allerede har blitt registrert av politiet. Det skal vre definert klare mal som de nsker ramme. Dette vil vre kategori A og B politikere og media. Bakdelen med det som skjedde i dag var at de rammet kategori C forrdere. Det finnes 12 kategori A forrdere. I Norge. De fleste av dem er i regjeringen. Jonas Gahr Stre er pa toppen av listen. Stoltenberg kommer lenger ned p listen. Det er andre ideologer i Arbeiderpartiet som er farligere enn Stoltenberg. Kolberg og Ronny Johnsen navngis. LO sin sjef er ogs farlig og star hyt oppe p listen. Alle som er i kategori A, B og C er multikulturalister. Kategori B bestr av 4500 personer. Kategori C bestarav 85 000 personer i Norge. P sprsml om hvem det er som har tatt avgjrelsen pa hvilken kategori de havner inn i svarer han at det er siktede som har formulert alt i boken sin. Han sier videre: "Vi har mandat til a henrette kategori A og B forrdere. Vi har egentlig ikke mandat til a henrette kategori C forrdere. De fleste av de som var pa campen i dag defineres som kategori C forrdere. Det var fordi min suboperasjon som jeg gjennomfrte i dag egentlig var plan B. Jeg hadde en annen operasjon som var mye strre, men den gikk i vasken." Siktede vil ikke fortelle hva som var plan A. Siktede er opptatt av f gjennom kravliste nr. 2. Han mener at man ved innfri hans krav om innfring av ddsstraff og waterboarding vil kunne spare 300 menneskeliv. De to andre cellene vil ta livet av 300 mennesker dersom de ikke blir stanset. Han er ute etter presse samfunnet til a bryte prinsippene sine. Det vil vre en ideologisk seier. Han blir gjort kjent med at kravet er urealistisk. Siktede hadde hapet a bli torturert for vise at regime var villig til bryte prinsippene sine. Det ville gitt han ideologisk gevinst.
22/274
Siktede forteller at han har vrt nominert til bystyret i Oslo for Frp. Det var mens han fortsatt trodde at han kunne endre Europa demokratisk. Siktede hevder at han ringte politiet tre ganger for f tak i Delta. Totalt hadde han forskt ringe ti ganger. Seks av gangene kom han ikke gjennom. Andre ganger snakket han med helt inkompetente personer. Han ba om bli ringt opp igjen to ganger nar de hadde ftt tak i operativ leder for Delta eller en ansvarlig person, men hrte aldri noe mer. Siktede brukte telefonen uten sim-kort til foreta disse oppringingene. Dersom operasjonen ikke hadde blitt 100 prosent vellykket ville han ha kjempet mot Delta til han dde. Ettersom operasjonen var vellykket s kunne han fortsette kampen med pen fra fengselet. Etter siktedes mening sa pagar operasjonen fortsatt, men n med pennen. Han mener at dagen i dag har vrt den verste dagen i livet hans. Det har vrt helt surrealistisk. Siktede benekter at det er han selv som bestemmer om operasjonen har vrt vellykket. Han mener det er historien dmmer og hvordan media vil formidle han. Han skiller mellom stridsteknisk suksess og mediesuksess. Media vil fremstille han som et monster, men hans offer vil han vre en nyttig idiot for andre aspekter av noe uspesifisert. Han tar pa seg martyrrollen for vre monster. Stridsteknisk sa mener han at operasjonen var en suksess. Pa sprsml om det var et mal a bli fremstilt som et monster s svarer han ikke ndvendigvis. Mlet var ikke vre s brutal som han var. Siktede sier: "Nr jeg vurderte folk s prvde jeg ikke ta s unge mennesker. Fordi jeg tok de som var eldre. Det alts, aldersspennet varierte fra 30 r til 15 ikke sant. Vi har moralske aksepter ikke sant. Selv om det kanskje ikke viste seg sa tydelig i dag da." Siktede hevder at de ikke nsker ramme sivile ml. De nsker ramme ekstreme marxister som nsker islamisere landet eller sttter multikulturalisme. De har et nske om at det skal vre mindre enn 50 prosent av de som rammes som skal vre tilfeldige sivile mal. De satser p g etter konsentrasjoner av landsforrdere kategori A, B eller C. Primrt A, men problemet er at de er godt beskyttet av politiet. Dersom malet blir for vanskelig er det opp til cellekommandren vurdere om man skal g til et ml lenger ned p kategorilisten. Han har vurdert i to r hva som er akseptabelt.
23/274
P sprsml om han har tenkt si alt dette i retten sa svarer han selvflgelig, alt er jo planlagt. Han bekrefter at han har veid for og i mot henrette folk. Han mener at han ikke har begtt drap. Siktede mener at han deltar i en politisk krig, borgerkrig. Siktede spr om hvor lang tid det vil ta f svar pa den frste kravlisten hans. Dersom han ikke fr tilgang til en pc med Word vil han selvterminere. Dersom han ikke har mulighet til bidra i kampen resten av livet vil alt bli meningslst. Han forklarer at dette er den verste dagen i hans liv og at han har gruet seg til dette i 2 r. Han har blitt sensurert i flere r. Nevner Dagbladet og Aftenposten som de som bl.a. har sensurert han. Han beskriver aksjonen som en suboperasjon og at dette ikke er hovedaksjonen. Forklarer at han ikke er den eneste Knight Templars i Norge og opplyser at det er 2 celler tilknyttet han. Siktede skal angi disse to cellene samt srge for at 2 operasjoner ikke blir avverget dersom man innfrer ddsstraff og waterboarding i Norge. Han fr sprsml om hvor mange han tror han har drept i dag. Siktede sier han har henrettet 40-50 stk, ikke myrdet. Mlet var drepe morgendagens Arbeiderpartiledere. Sier videre at hans styrke er at han ikke har kontakt med det hyreekstreme miljet i Norge. Dersom han hadde hatt dette ville han kommet i politiets skelys. Siktede ble spurt om hvem som definerer metodikken, cellen eller organisasjonen? Han sier da at hver cellekommandr bestemmer metoden med anbefalinger om a ta frrest mulig sivile liv, og helst ikke politi. Mlet er kun marxister og media. Han sier videre at han har skrevet en bok. En annen har skrevet en annen bok og gjentar at mlet var kun marxister og landsforrdere. Han sier at aksjonen p Utya ikke var en optimal operasjon. Han blir spurt om hvem som er kategori A mal. Han sier da at det er de 12 Arbeiderparti-lederneog setter Jonas Gahr Stre som nr. 1 fordi Stre er farligere enn Stoltenberg. Han beskriver Stre som Norges farligste mann. Nar det gjelder operasjonen pa Utya sa sier han at han hadde drept 3 mann fra Delta dersom han ikke hadde klart fullfre oppdraget. Han hadde ikke klart a ta 6 mann fra Delta, men tre hadde han klart fordi han hadde bedre beskyttelsesutstyr enn dem. Siktede ble spurt om hvordan han satte av ladningen i dag.
24/274
Siktede sier han kjrte bilen helt inn foran objektet. Han hadde med seg en boltesaks. Siktede var overrasket over hvor langt inn han ble tillatt a kjre. Siktede hadde aldri trodd han ville overleve operasjonen. Han sier det ville vrt lett drepe Stoltenberg, selv om Stre ville vtt et bedre ml. Siktede anslr at a drepe Stoltenberg ville forutsatt ca. en mneds forarbeid, inkludert spaning. Verdien av drepe bare en person ville vre for liten. Han sier ogsa at for en person med hans intellekt og intelligens, ville det vre bortkastede ressurser bruke tid p a planlegge drap pa bare en person. Siktede hadde i utgangspunktet tenkt a bruke en minimotorsykkel til kjre fram til bil B. Han sier videre at det kan vre at det finnes andre biler som han ikke har fortalt om. Han vil uansett ikke uttale seg om hvorvidt disse bilene er ladd eller ikke. I denne forbindelse sier siktede at doktrinen hans sier at et tap p inntil 50 % av det han omtaler som sivile, er akseptabelt. Mlet er uansett ikke drepe flest mulig, men sende ut et sterkt signal. Det mener siktede at han har klart. Han pastar at dersom Arbeiderpartiet forandrer politikken sin hva gjelder innvandring, kan han garantere at det ikke skjeret eneste angrep til pa norsk jord. Dette modererer han til at han kan nesten garantere. Etter en kort stund sier han at han kanskje kan garantere at det ikke vil skje flere angrep i Norge. Han mener at i lpet av 10 ar vil Oslo vre en muslimsk by, og at de som er ansvarlige for det siktede omtaler som masseinnvandring av muslimer, trenger en klar beskjed. Han gir uttrykk for vre veldig lite fornyd med det han ble tvunget til gjre, men at det geniale med a velge Utya, var at det var som et knivstikk rett i hjertet pa Arbeiderpartiet. Siktede mener at det selvflgelig er tragisk at noen ma d, men til syvende og sist er det helheten som er det vesentlige. Han sier at han en gang hadde troen pa a vinne pa en demokratisk mte, men etter den dagen han mista trua pa dette, har han ansett vold som den eneste muligheten. Bemerkning fra polititienestemenneneM som foretok det frste avhret. I
Siktede forklarte seg uten problemer under hele samtalen. Han fremsto som helt klar og reflektert. Siktede forklarte seg hele tiden sammenhengende og detaljert.
25/274
8.2. Dok 08,02, Avhr av siktede 230711 Mye av avhret er gjengitt, fordi det gir en innfring i siktedes bakgrunn og tankegang: "Siktede svarte p sprsml at forstod sine rettigheter. Siktede flte seg noe redusert da han kun hadde sovet 2 timer natt til lrdag samt at han hadde tatt en del prestasjonsfremmede medikamenter. Sistnevnte hadde han gjort for best mulig kunne gjennomfre garsdagens aksjoner som han beskrev som en militraksjon. Siktede var villig til forklare seg om 98 % av alt dersom han fikk gjennomslag for det han kalte kravliste 2. Siktede var videre villig til a avgi en uforbeholden forklaring dersom han fikk gjennomslag for kravliste 1. Siktede s det som lite sannsynlig at han ville f gjennomslag for kravliste 1. Kravliste 1: "Vi anerkjenner ikke de regimene som er i Vest Europa. De ser pa alle organisasjoner som jobber for dekonstruksjon av europeiske verdier og kultur som terror organisasjoner. Vi mener at vi er den verste militre og politiske myndighet i Europa. Vi krever at de anerkjenner oss som det. Vi er villige til gi alle kategori A og B forrdere amnesti mot at de opplser Stortinget og overfrer myndigheten til et konservativt vokter rd, ledet av meg selv eller andre nasjonalistiske ledere. Kravliste 2: PC p celle med tekstbehandlingsprogrammet word samt tilgang til printer. Denne datamaskinen trengte ikke vre tilknyttet internett, men matte inneholde "Wikipedia, helst engelsk utgave. Bruk av "Knight Templar uniform i retten, herunder ogs fengslingsmtet. Apen rettssak med fri presse. Soningsforhold med frrest mulige muslimske medfanger.
Siktede forklarte at han var innforsttt med at han aldri mer ville "se friheten og at dette var greit for ham. Siktede ville bruke sin tid i fengsel til skrive. Siktede forklarte at han siden 2001 har vrt medlem av en organisasjon som kaller seg Knight Templar og er en korsfarerorganisasjon"som har som ml a deportere politiske muslimer fra Europa, sttte kulturelt kristendom samt maktovertakelse. Siktede ser p maktovertakelsen som et langsiktig ml som ma starte i strre land som Frankrike og England. Siktede forklarte at maktovertakelsen vil fremst som "lavintensitet" i begynnelsen, men at denne vil eskalere og bli "ekstremt blodig som vil rive landet i filler. Siktede beskriver seg selv som en frihetskjemper.
26/274
Siktede ble konfrontert med at han hele tiden refererte til vi" nar han forklarte seg. Siktede forklarte at da at det pr. i dag er ca. 80 celler rundt i Europa og at det i Norge er tre slike potente celler . Siktede ser p seg selv som lederen i Norge og omtaler seg som celle nr. 1. Vedrrende siktedes planlegging av fredagens aksjoner gav han en lengre og detaljert utgreiing om dette. Kort fortalt forklarte siktede at han innledningsvis fra 2001 nsket bidra kun som finansielt. Malet var spare 30 millioner innen han ble 30 r. Da han var 26 ar gammel sa hadde han spart 6 millioner og forstod at han ikke ville vre i stand til a n malet. Han bestemte seg da for bruke pengene til a skrive et kompendium bestende av tre bker hvorav aksjonen fredag skulle vre en del av publiseringen av dette manifestet. Boken ble publisert p en litt jvlig mte. Aksjonen fredag 22.07.11 var en plan B. Plan A var a sette ut 4 kjretyer med sprengstoff pa flgende steder; Regjeringskvartalet, Gunerius, AP og til slutt slottet. Dersom siktede overlevde dette sa skulle han oppske Blitzhuset, Dagsavisen og SV hvor han ville drepe flest mulig. Siktede la til at kongefamilien ikke var et definert ml. Organisasjonen har ikke noe imot monarkiet. Siktede beskrev sine handlinger som en del av ideologisk kamp p lengre sikt og pa sprsml svarte siktede at han ville ha gjort det igjen. Malet med gjennomfringen av Plan B var a gi et kraftig signal til folket. Siktede nsket pafre Arbeiderpartiet "strst mulig tap" slik at dette for fremtiden ville "strupe ny rekruttering. Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forrderiet fikk de betale for i gar. Om at s lenge Arbeiderpartiet kjrer den ideologiske linjen sin og fortsetter dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer s m de ta ansvaret for dette forrderiet og enhver person med samvittighet kan ikke landet sitt bli kolonisert av muslimer. 8.3 Dok 08,03,01 Avhr av siktede 030811 Avhret er omfattende (64 sider), og det er en rekke gjentakelser av tema, fordi politiet nsker a fa vite mest mulig om beveggrunner, om andre aksjoner er planlagt og om det finnes fare forbundet med underskelser p diverse steder. "Siktede spurte om det var folk fra AP eller Regjeringen som fulgte avhret og fikk til svar at det kun var folk som hadde roller under avhret og som hadde behov for a hre pa. Det ble presisert for siktede at antall drepte var nedjustert og at det var 68 omkomne fra Utya og 8 fra Regjeringskvartalet (Siktede smilte, ^ H . ) Avhrer konfrontert siktede med dette og han svarte at det er en beskyttelsesmekanisme og at folk reagerer forskjellig. Han forklarte pa sprsml at han mentalt har det veldig bra, han har aldri vrt sterkere mentalt enn n. Dette fordi han har forberedt seg p tortur og slike ting. Han er derfor positivt overrasket over at han ikke har blitt utsatt for det.
27/274
Han har vrt veldig opptatt av dette med trening, og har studert metoder hvor han kan bruke enkle apparater slik som stol og bok, til kunne trene hele kroppen. Pa sprsml om han har endret seg mentalt i forhold til stoffer han inntok fr hendelsene, forklarte han at under militraksjonen var det to stoffer han inntok. Det var en anabolsyklus han startet med, og sa gikk over p stanozolol som er muskelbevarende. Det gir han i tillegg 30-40 prosent mer fart og styrke. Dette for opptre optimalt under en militr operasjon nr man vet nar denne skal vre. Den gir opptil 60 % mer styrke og raskhet. Man kan ogsa ta ECA stack som er en blanding som optimaliserer dette. Prestasjonsnivet ker ekstremt i kombinasjon. Det tar ca to uker fr hormonene, som anabole steroider er, gr ut av kroppen hans, sa det er virksomt i ca. en uke til. Han har derfor ikke opplevd noen endringer ang dette enda. Han forklarte at han er verste leder for Knights Templar i Norge, men dersom han som resultat av denne operasjonen blir anerkjent av sine franske, britiske, tyske, greske og spanske brdre som stormesterridder for hele Knights Templar Europa, vil det som han skriver gi norsk politi en enorm mulighet til a innhente informasjon om hele bevegelsen. Han vet ikke om utenlandske brdre kommer til a anerkjenne ham som deres verste ideologiske leder. Siktede ble spurt hva han legger i at han tror han kan bli anerkjent. Motstandsbevegelsen mot dekonstruksjon av europeiske folkeslag, kultur osv. har vrt flytende siden 60- eller 70-tallet, men vil f mer substans som en bevegelse i tirene fremover. Det kan tenkes at Knights Templar blir den bevegelsen. I den kulturkonservative delen av det politiske spekteret har det alltid vrt konfrontasjon mellom nasjonalsosialisme, som er nazier, og mer kristenorienterte antinazier som er for Israel, mot imperialisme. Nasjonalsosialister nsker ekspanderende ideologi mens vi er for isolasjonisme. Nasjonalsosialisterser pa islam som sin allierte fordi de kun er samlet i si jdehat. Under stiftelsesmtet var siktede det yngste medlemmet. Ellers var det serbiske krigshelter i 40-50-rene, og de ville aldri anerkjent ham som sin leder grunnet hans unge alder. Siktede ser ikke bort fra at hans utenlandske brdre anerkjenner ham som ideologiske leder i framtiden, fordi de mener innsatsen hans for saken til n har vrt tilfreds- stillende. Britene og tyskerne hadde ikke godkjent en fransk leder, s det kan vre fordelaktig med en leder fra et nytralt land. Rettelse gjort 2/8: Siktede nsket legge til at det ellers var 12 delegater fra 10 forskjellige land. To fra Frankrike, og blant annet en serbisk krigshelt i 40-50-arene. Han ville ikke utlevere sensitiv informasjon om konkrete planer, navn og lokasjoner.
28/274
Siktede innledet med a si at det var avhrer som hadde fatt den beklagelige oppgaven og ren med avhre det strste monsteret i Norges historien siden Quisling. (Siktede smiler, ^ H ) . Han forklarte p sprsml om rsaken til at han smiler, at han ikke husker alt han sa den dagen, s det er bare en biologisk reaksjon pa dette. Han forklarte at dette med Quisling var ment som en spk i forhold til det som hadde kommet fram i media. Siktede presenterte seg ved si navnet sitt og at han var kommandr i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Han er leder for Knights Templar Norge, som p norsk betyr "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel". De kaller seg Knights Templar i Europa. Siktede er leder i Norge. Det offisielle navnet pa organisasjonen er det latinske Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici. Kallenavnet er Knights Templar. "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel" er et religist navn. Det er helt essensielt fa fram at dette er et symbolsk navn siden vi er en kulturkristen organisasjon, ikke en religis kristen organisasjon. Da avhrer gjorde siktede kjent med strafferabatten, som nevnt i straffelovens 59, 2.ledd, bemerket siktede at rabattordingen for hans del forsvant ganske raskt. Han forklarte at han var villig til a dele 98 prosent av all den informasjonen han hadde, men han hadde "noen sm beskjedne krav som han nsket oppfylt fr han ville la seg avhre. Siktede sa at han forsto at han aldri vil se friheten igjen og det var "egentlig greit for ham. Kravene han stilte var at han skulle ha tilgang til Word i fengselet i en offline PC, tilgang til a bruke Knights Templars uniform i rettsaken, apen rettssak med pressen tilstede og tilgang til Wikipedia i fengselet. Siktede forklarte at han har drevet med kroppsbygging og fitness i mange r. 1militr sammenheng hadde han trent veldig lenge for denne operasjonen. Han hadde inntatt ECA stack som var cocktail bestende av efedrin, koffein og aspirin i en spesifisert dose. Dette har han ogs beskrevet i boken sin. I tillegg brukte han stanozolol, populrt kalt winstrol, som er anabole steroider. Det har han gtt p i ca. to mneder. Siktede sa: "Hensikten var effektuere operasjonen i midten av syklusen for kombinert med ECA stacken og steroidene ville det fremme min fysiske prestasjon 100 %, i militrsammenheng. I tillegg gikk han pa fire proteinshaker hver dag. Han hadde gjort "research og det var "kjempelett a bestille p internett, alle medikamentene han trengte. Han forklarte at mobilitet er viktig under den andre operasjonen, s han prioriterte ammunisjon isteden for beskyttelse. Han forventet mte stor motstand ved Regjeringskvartalet og i starten ved Utya fr han hadde tatt ut sikkerhetsvaktene der. Etter ha kommet til ya og hadde nytralisert vaktene der, tok han pa en stridsvest med lommer og tok maks med ammo med seg. Han var derfor srbar da
29/274
han ikke hadde noe rustning. Mlet var ta to runder og henrette de som var der eller skremme de p vannet. Han ville overgi seg til Delta nr han var ferdig, men etter de ti samtalene til dem hvor han ikke kom gjennom ansa han det som det umulig overgi seg, fordi han regnet med Delta ville nytralisere ham med en gang de s ham. Han prvde hele tiden komme i kontakt med Delta, s da han mtte dem i skogen hadde han ingen rustning eller mer ammunisjon. Han ville ikke kunne ha overlevd ikke overgi seg da, det ville ha vrt selvmord prve angripe dem. Det var ikke noen exit p Utya. Han vurderte stjele et fly fra Fornebu med nok drivstoff til fly til et vennligsinnet land. Ingen land ville tatt i mot han, s han avbrt dette. Utya var siste stopp. P sprsml om sin kjennskap til manvrere fly, forklarte han at han kan fly et Cesna smafly. Han har sett pa Youtube, og sett bruker manualer pa dette. Er man intelligent nok kan man tilpasse seg situasjonen uten flytimer. Det er det lande som er vanskelig, men lette og fly stabilt i hyden, er ikke s vanskelig. Vi fokuserer kun pa ideologiske motstandere, ekstreme marxister som Arbeider partifolk er!" sa siktede. Arbeidernes ungdomsfylking, som er ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. En av de "strste ekstremistene i Norge, Marte Michelet, holdt foredrag, indoktrineringsforedrag" for AUF to dager fr siktede var der. "Det budskapet som kommer frem gjennom eksempelet som er gitt. Malet var ikke drepe flest mulig. Malet var a gi et kraftig signal som ikke kan misforsts, om at sa lenge Arbeiderpartiet kjrer den ideologiske linjen sin og fortsetter a dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer, s m de ta ansvar for det forrderiet. Enhver person med samvittighet kan ikke sitte og se p at landet sitt blir kolonisert av muslimer. Det er snn vi ser pa det i hvert fall sa siktede. Men jeg fler liksom at redde landet sitt og folket sitt er viktigere" sa siktede. Siktede svarte: Det er kjipt ta menneskeliv da, men det er kjipere ikke handle. Det er jo Arbeiderpartiet sin skyld hovedsakelig og andre partier som sttter multikulturalisme. Nr de har sveket landet sitt og folket sitt pa den maten de har gjort, s kategorisk over mange r, sa er det en pris for det forrderiet, og den prisen betalte de i gar "De vet at foran hvert valg, blir Frp torpedert. Media dehumaniserer konservative. De har gjort det siden andre verdenskrig. Det har vrt en kontinuerlig mishandling av kulturkonservative i vest Europa. Det vil f konsekvenser , sa siktede.
30/274
Islam er ekstremt farlig for Europa. Vi er jo ikke imot individuelle muslimer, men vi er mot politisk islam. Malet vart er a deportere alle politiske muslimer som ikke assimileres 100 %, blir deportert, nar vi tar makten i vest Europa. Det vil skje i lpet av 60 r, men vi har spass langt perspektiv. Vi vet at vi kommer ikke til a ta makten morgen, men mine brdre i Frankrike. Det er realistisk at det blir statskupp i Frankrike i lpet av 15 ar. Da vil jo spillets regler endre seg, for da fr vi plutselig en base, sa siktede. Siktede sa at han ble ordinert til Knights Templar i 2002 i London. Han var 21 r og det yngste medlemmet. Det var 13 stykker som var involvert. Han mtte kun fire stykker av dem fordi de var ganske paranoide. Han vet ikke hvor mange "ridderjustitiariuser" det finnes i Europa na. Hans organisasjon ser p seg selv som en "krigsforbryterdomstol med mandat til henrette kategori A og B forrdere". De er ogsa en interesseorganisasjon for urbefolkning i det respektive land og en korsfarer organisasjon med ml om a deportere islam fra Europa. Siktede svarte Det som er det unike ved Knights Templar i Europa er at det fokuseres pa ekstremt begavede individer, som er veldig intelligente, og som ikke er i intelligence agency databases og som ikke er flagget. Som har p en mte den moralske og personlige integriteten til bre en operasjon p sine skuldre alene. Det er veldig f personer som hadde klart gjre det som skjedde i gar. Derfor er ikke, p en mte, poolen av rekrutter veldig stor. Det vil si at hver enkelt cellekommandr er ekstremt potent. S vi er veldig f i Europa, maksimalt 80. De som er, har ordinert seg. De er ekstremt potente. Vi kan ikke infiltreres, for vi er enmannsceller. S pa en mte.....All strategien fra intelligence agency i Europa er ikke mye verdt, fordi det er s fokusert p encellestrukturda. Men sa er det er ulemper ved det ogsa, ikke sant, at det er begrensningeri en persons labour-kapasitet". Det kommer et lengre avsnitt om hvordan bomben ble laget og hva dette krever. Videre hva som finnes pa garden og hvilke forholdsregler man ma ta. Der finnes blant annet nikotin, som er ekstremt giftig. Han gir svrt detaljerte beskrivelser av det politiet nsker a vite noe om. Observanden forteller videre om sin "radikaliseringsprosess"og om bakgrunnen for etablering av "Knights Templar . Han forteller om sin tid i FrP og hvorfor han ble "revolusjonr" og ble militant nasjonalist. Han ville starte en ikke-voldelig organisasjon, men klarte ikke tjene nok penger, og valgte da en mer revolusjonr linje. Han forteller om sitt dobbeltliv, og hva han gjorde for ikke bli "flagget" (oppdaget). Han delte inn operasjonen i flere faser og forteller detaljert om hvordan han skaffet utstyr og va pen m.m. Han dro blant annet til Praha, men det ble ikke noe vpenkjp, og han valgte skaffe vpen p legal mate. Han planla detaljert hva han skulle si hvis han ble oppdaget i sine forberedelser. Blant annet hadde han et cover om "mineral extraction" i Kautokeino, hvor det finnes et gullbelte. Dette ville ha villedet PST eller politiet.
31/274
Han har sett pa hvordan Al-Qaidas celler fungerer og hatt disse som inspirasjonskilde. Det var mye hard jobbing, og siktede trodde han skulle bli mye mer bekymret, men han var s utslitt at han ikke hadde energi til bekymre seg. "P dagen da for operasjonen s .....Det er umulig simulere det, ikke sant. Frykt er en biologisk mekanisme som man ikke kan mestre 100 % selv om man prver. Man kan simulere sa mye man vil, men ta et menneskeliv, ikke sant. Det er det mest ekstreme en person kan gjre. Det er helt forferdelig lissom. Det frste livet er helt forferdelig, og de andre ogs, lissom!" Han har brukt fire r p kompendiet p fulltid. Det var meget omfattende, og han betegner arbeidet som politisk analyse. Videre i avhret fokuseres det p de forskjellige planene hans og hva de innebar (plan A beskrives i detalj). Videre at han har studert byggteknikk for kunne ramme en bygning maksimalt. Aftenposten (i Postgirobygget) va re t mal fordi de sttter multikulturalisme og islamisering, men var ikke aktuelt angrepsmal, fordi det var for mange sivilister i bygget. Siktede beskriver detaljert sine bevegelser i Oslo sentrum 220711 og hvordan han kjrte derfra til Utya. Videre gir han en beskrivelse av sin ankomst til Utya, overfarten med M/S Thorbjrn og hva som skjedde da han mtte den ekte politimannen. Han hadde en bra uniform, men ikke sa bra at det kunne utelukkes at noen begynte lure p om han virkelig var politimann. Han forteller svrt detaljert om hva han tenkte og gjorde. Han regnet med d da Delta (politiet) kom. "For potensielt sa kan det redde hundretusener av nordmenn hvis vi avverger en islamsk kolonisering. Det er forferdelig, men det som skjer med Norge er ogsa forferdelig. Det som skjer med Oslo og Groruddalen er ogsa forferdelig. Hvis man ser det isolert sett, s tenker man, greit det er et monster som gjr dette her, en sosiopat som ikke eier empati ogsa videre. Men hvis du kjenner til hver eneste av mine sstre som har blitt voldtatt av muslimer og brdre som har blitt ranet og banket opp, og drept av muslimer som har blitt fasilitert av disse landsforrderne, disse ekstreme marxistene. Hvis du ser hvor mye faenskap det norske folk har blitt utsatt for p grunn av disse menneskene. For dette var ikke sivile mennesker, dette var ekstreme marxister. Han forklarte at han ikke ser p seg selv som et monster eller en sosiopat, men vet at det er slik andre, spesielt pressen, vil oppfatte han. Det at han har smilt under samtale med politiet, oppfatter han som beskyttelsesmekanisme for takle flelser. Han forteller om rekognosering, om framstilling av bomben, hvor han har ftt penger fra og hvor mye han har brukt, om kredittkort han hadde skaffet seg. Det flger nye avsnitt om siktedes ideologi, om hva han hadde gjort for a klare a gjennomfre aksjonen (trening pluss anabole steroider), mental trening m.m., at han hadde en mentor (Richard Lionheart), om militr trening og simuleringer (spill "WOW", Call of Duty m.fl.).
32/274
Han mener at det kun er menn (psykologer) fra monokulturalisme (fra Japan/Sr Korea), som vil forst ham og de resbegreper han har. Psykologer i Vest-Europa er indoktrinert til mene at de som sttter nasjonaldarwinisme br sperres inn p galehus, slik Arbeiderpartiet gjorde med halve Nasjonal Samling etter krigen. Hamsun og justisministeren var to av dem. Siktede la til at det br vre en mannlig psykolog, fordi kvinner ikke har forutsetninger for forsta resbegreper. "Hun vil bare erklre meg sinnssyk med en gang. P sprsml om siktede erkjente straffeskyld etter siktelsen, svarte han at han erkjente handlingene, men ikke straffeskyld. Han begrunnet det med at handlingene var et forsvarsangrep, et preventivt angrep. 8.4. Dok 08,04, Avhr av siktede 240711 Avhret blir gjennomfrt for klarlegge om tjenestemenn som skal underske garden siktede har leid pa Asta, kan komme til vre i fare. Siktede forteller stort sett det han tidligere har forklart om nikotin m.m., og at det br brukes beskyttelsesutstyr/hansker. Han nevner ogsa andre stoffer/kjemikalier, herunder I W og forklarer hva dette er. De to frstnevnte har han ikke skaffet seg. Siktede nsker a legge til i slutten av sitt avhr at krimteknikere og andre m bruke ansiktsmasker og tykke hansker nar de tar i nikotinen, for fr de to draper av dette p hnden sa dr de. Han skal tidligere ha avgitt forklaring hvor han har forklart at dette star oppbevart inne i to silorom p garden. Siktede forklarer ogs uoppfordret at det finnes aluminiumspulver ved restmateriale som ikke m virvles opp i luften for da kan det detoneres. 8.5 Dok 08,05, Samtale med siktede 250711 Han mente at et av hans krav, som var a ha pa seg uniformen, n ikke ble etterkommet. Rapportskriver presiserte at dette ikke var politiets beslutning, men Oslo tingretts, og at dette var utenfor politiets mandat. Siktede sa at han forsto det. Siktede ble forklart at dersom han ikke ville mte til fengslingen i dag, sa ville hans forsvarer vre tilstede uten siktede. Siktede sa at hans forsvarer ikke skulle mte uten han. Dersom forsvarer gjorde det, ville siktede velge en ny forsvarer, slik at fengslingsmte allikevel ble utsatt. Etter en stund sa siktede at han ville stille pa fengslingsmtet, men han ba om f barbere seg frst. Rapportskriver forklarte at det ikke var slikt utstyr i arresten, men at han kunne f anledning til vaske seg og pusse tenner, noe som var greit for siktede.
33/274
8.6. Dok 08,06,01 Avhr av siktede 290711 Dokumentutdraget omhandler blant annet siktedes politiske ststed og hvem han anser som fiender, dessuten om hans egen rolle. "Han nevner sa 12 pa A listen, samt tre organisasjoner (side 2 og 3) "Siktede forklarte at Dagbladet kanskje er kommunistavis nr 1 med unntak av Dagsavisen som er sttteorganisasjonen til Arbeiderpartiet. Sjefsredaktren der er ikke s kjent. Siktede nevnte Marte Michelet samt Martine Aurdal, som er selverklrt leninist, men han tror ingen fra Dagbladet kommer p A-listen. Det er hver enkelt kommandr som bestemmer listen til enhver tid, men han forventer at andre i Norge vil ha samme liste selv om den ikke er distribuert. Det ble kommentert for siktede at det er oppfattet som at han ser p seg selv som overordnet i forhold til andre celler i Norge. "Det kan man si", sa siktede. P sprsml om han har noen pvirkning p de andre cellene i forhold til utarbeiding av listene, sa siktede at han ikke kan uttale seg om det. Siktede tror det er mer riktig lage en prioritert rekkeflge over partiene. Mange oppfatter SV som en verre trussel enn Venstre, mens andre vil anse Venstre som en strre maktpolitisk innflytelse. De er klart mer ekstreme marxister enn Ap. Det gar ogs pa det maktpolitiske og sannsynligheten for at partiet vil komme til makt ved neste valg. Han har n atte navn pa lista og ca 10 organisasjoner, og mange av dem gr inn pa kategori A-lista. Hvis man ender opp med 13 navn, gar en av dem ut av Alista og havner pa toppen av kategori B-lista. I prinsippet er det alle politiske partier, medieselskaper og NGOs som sttter multikulturalisme, i tillegg til sttteapparatet til Ap, som er LO og Dagsavisen. Han forklarte at han her glemte a si NRK som er "mikrofonapparatet"til Ap. Stre oppfattes iflge siktede som den strste trusselen i hele Norge. Siktede vil psta at enhver person som henretter Stoltenberg er en stor idiot, pa mange mater, for da vil det naturligvis g videre til Stre som er grenselst naiv, slik mange ser det. Avhrer stilte sprsmlstegn ved at Stoltenberg ikke sto pa listen. Iflge siktede var det helt bevisst. Han oppfattes ikke som noen ideolog eller drivkraft i Ap, men mer som en nikkedukke som blir influert av ideologene i Ap. Siktede beskriver videre sine bevegelser i dagene forut for 22.07.11 med forflytninger av biler fra Rena til Oslo/i Oslo. Det gis en sammenhengende beskrivelse av rutene han fulgte, hvordan han hndterte sprengstoff m.m. Han beskriver detaljert alle bevegelser og hva han gjorde i rekkeflge. Han var redd for bli avslrt under denne fasen.
34/274
"Knights Templar i Norge inntil 1. januar 2020 tilbyr immunitet fra straffeforflgelse til alle politiske partier i Norge sfremt de opplser Stortinget, og, i en overgangsfase, tillater opprettelsen av et konservativt vokterrd som bestr av seks nasjonalistiske ledere og minimum to representanter fra politiet og to representanter fra militret, og tillater tilgang til NRK som vil bidra til opprette et nytt forsvar ut fra den meldingen vi kommer til sende. Og dette vokterradet vil srge for a f en periode pa 20 ar hvor vi reverserer de skadene som har kommet p Norge som et resultat av politiske partier som har innfrt multikulturalisme. Det er det offisielle kravet fra Knights Templar. 8.7. Dok 08,07 Avhr av siktede 030811 Avhret beskriver hva siktede tenker om sitte pa isolat over tid og hva det vil gjre med ham. Han har innsett at det norske fengselsvesen ikke har noen ordning for ideologiske fanger. Han innser at han kan havne pa isolat over lang tid og sier noe om hva det gjr med ham (kampvilje pa kritisk lavt niv, apati, tror ikke han vil overleve 12-24 mnd. i isolasjon). Videre beskriver han hvordan han bygde opp Facebook-adressertil 8000 personer for kunne spre sitt budskap. Det tok ham fire mneder. Senere i avhret er reisevirksomhet et tema. Da han skulle til Liberia laget han en dekkhistorie om at han skulle arbeide for UNICEF. Han forteller ogsa hvordan han fant frem til garden pa Rena, for a disponere et jordbruksareal som kunne legitimere hans bestillinger og innkjp. Videre beskriver han diverse vapen og hvordan han kan f tak i disse, samt virkning av de forskjellige typer ammunisjon. Han beskriver ogsa sin konomi og hvordan han hadde skjulte konti rundt omkring. "Ang frimurerlosjen og hans tilknytning der, var det en person fra ordineringsmtet i London i 2002 som var frimurer. Han anbefalte siktede a bli medlem... Det med medlemskap var pa agendaen hans, men han jobbet ikke mye med det da det ikke var en sentral del. De er flinke med symbolikk og ivaretakelse av europeiske tradisjoner. De har mye felles med Knights Templar og det er derfor dette er interessant for siktede. De aller fleste i frimurerordenen er kulturkonservative. Det er ingen marxister der. De sttter Israel, har store internasjonale nettverk og kan fra grad tre ta kontakt med alle nettverk i hele verden samt vrt fadder for en ny frimurer. Marxistene nsker dekonstruere frimurerordenen. Han kunne vrt grad 6 frimurer, men har takket nei til mange forfremmelser og invitasjoner fordi han hadde for mye gjre. Forfremmelser skjer annen hvert r. Man skal passere en eksamen og ga gjennom et ordineringsmte. Det bestar av kunnskap fra den graden man er i. Det finnes i biblioteket til frimurerlosjen, og man ma lese seg til dette og svare pa sprsml.
35/274
Det kan vre alt fra historie til ritualer og symboler tilhrende den graden man er i. Dette er egentlig bare en formalitet. Han husker ikke nar han ble medlem, men tror det var 7 ar siden. 2004, 2005 eller kanskje 2006. Han blir bedt om beskrive sin familie, venner, interesser m.m.: Det startet kanskje med at han hadde en bestekamerat som var muslim fra Pakistan, Siktede gikk p Smestad skole, og han tror de har vrt venner fra og til siden 2. klasse. Siktede er oppvokst i et veldig liberalt, bra og stabilt hjem. Faren var handelsrd i London og Paris, s han har beskt han mye, spesielt i Frankrike. Faren hadde en viktig rolle i livet hans frem til han var 15-16 r. Siktede bodde sammen med moren og ssteren pa Skyen. Han har alltid vrt en av de flinkeste p skolen. Fra 6. klasse begynte han pa Ris skole, og da begynte hiphop-perioden han har skrevet om i kompendiet. Han kom i et ganske drlig milj med litt userise folk som fokuserte med p festing enn skoleprestasjoner. Det som kjennetegnet oppveksten er at han alltid har vrt i dominerende miljer fra Smestad skole til Ris i forhold til det sosiale sjiktet. Ungdomsskolen er kynisk for mange, s han ansa det som sentralt med alliansebygning i tidlig alder for posisjonere seg sosialt. Han ser ikke pa seg selv som en mobber, og er imot det, men de dominerte det sosiale. Hiphop-perioden kulminerte i 8. klasse da han blant annet var pa en del konserter pa Blitz. Da var han i kontakt med mye drlige mennesker, inkludert A- og B-gjengen, som hans pakistanske kompis kjente. Pa den tiden var ogsa B-gjengen i taggemiljet. Kontaktene hans var relatert til hiphop-miljet enten innenfor breakdance, graffiti eller musikkmiljet. Siktede var da 13 til 16 r, og pa den tiden tagget visstnok B-gjengen noe som heter GSV Siktede hadde mye kontakt med Oslo st-miljet som var mye hardere enn p Oslo Vest, sa det var letter dominere i vest. De var idoler for mange i den perioden. Nar man ser tilbake p det var det ganske patetisk, men det var viktig da han var 13-16 ar. Han kuttet alle band med miljet da han var 16 ar og fokuserte pa helt andre typer venner som var mer profesjonelle. Han fokuserte ogsa mer p skolen. Han begynte med opsjonstrading fra han var 17 r og drev med ganske hard aksjespekulasjon med oppsparte midler. Han leste om aksjer fra han var 15. Han fikk en deltidsjobb i telefonsalg i Akta fondsforvaltning ved siden av skolen da han var 17 og fikk kontakt med investormiljet. De var det som trigget den finansielle karrieren hans. Han gikk fra et ganske darlig milj til et bra et. Siktede ble spurt om han har navn pa noen han hadde kontakt med i B-gjengen. H
36/274
Familien var bra, stabil og ressurssterk, og han har alltid hatt et godt forhold til alle familiemedlemmer. Han har aldri selv blitt utsatt for vold direkte, men kjenner mange som har blitt det. Siktede presenterte det nettverket han har n, de gode vennene han hadde inntil operasjonen... Disse vennene er ikke politisk engasjert i det hele tatt, og han nsker ikke involvere dem pa noen som helst mte. Han regner med de kanskje har ftt gjennomg allerede siden han har nevnt dem i kompendiet. Det er det innerste nettverket av venner, og s har han et sekundrt nettverk... P anmodning om fortelle om interesser, trening og slike ting (resym): Han har sttt p snowboard siden han var 15 r, drevet med fitnessog gaming. Han har ikke konkurrert i sport og liker ikke se p det, mener bare interessert i a gjre det. Han er interessert i alt, spesielt politisk analyse, aksjeanalyse, teknisk analyse og slike ting. Han er en veldig analytisk person, og liker historie, politikk og ideologier samt statsvitenskap... Konti i inn- og utland har han snakket om tidligere, blant annet en konto i Antigua. Dette var fr han opprettet E-Commerce Group som var hovedgeneratoren for pengene han ervervet. Han kanaliserte penger fra denne til kontoer i Bahamas og tok de ut igjen gjennom uregistrerte kredittkort, slik at han ikke skulle skatte sa mye av det. Dette var fra 2003 til 2005 eller 2006. Han hadde 7 eller 12 ansatte p det meste, hovedsakelig i utlandet, fra Russland, Indonesia, Romania og India. 8 8. Dok 08,08,01 Avhr av siktede 040811 Avhret beskriver mer omkring bilen og bomben som var plassert i regjeringskvartalet og siktedes tekniske vurderinger av forskjellige bygninger, som han hevder han har studert og kan mye om. Videre om hvordan bomben var laget, forhold omkring testing av sprengstoff, samt forhold rundt selve sprengningen av regjeringskvartalet. Det er lite i dette avhret, som belyser siktedes mte tenke pa, men noe fremkommer i dette utdraget: "N sitter alle militante nasjonalister i den europeiske verden og studerer kompendiet og fr den kunnskapen (om lage bombe). Dessverre fr ogs Al-Qaida den, sa det blir en ny realitet. "Han har et dualistisk syn p alt som skjedde. P den ene siden synes han vold er helt forjvlig og siste utvei, og pa den andre siden er dette en del av babyen hans siden han har jobbet s hardt for det i mange r. Snn sett er han pa mange mater veldig stolt over at han er blitt den mest suksessfulle militante kommandren etter 2. verdenskrig.
37/274
Det beskrives videre at han var redd for gjre feil under produksjon av bomben og han hadde frykt for bli oppdaget og avslrt av politi m.fl. under 'operasjonen. 8.9. Dok 08,09,01 Avhr av siktede 090811 Frst gjennomgs planlegging av aksjonen pa Utya, deretter siktedes bevegelser 22. juli, deretter beskrivelse av drapene pa Utya. Under forberedelsene vurderte siktede muligheten for flykte ut av landet etter gjennomfrt operasjon. Bl.a. hadde han vurdert stjele et sjfly fra Fornebu og bruke dette til komme seg ut av landet med. Han slo det fra seg fordi han tenkte at det ikke fantes land som ville nekte utlevere ham i ettertid. Han tok derfor sikte p en martyrlignende operasjon hvor mlet er kjempe til dden. Grunnlag for ordinering (i Knights Templar) er oppgi livet sitt for kampen, og de som ikke er interessert i det m finne seg en annen organisasjon. Primroperasjonen besto optimalt av tre bilbomber. Overlevde han det, burde han sette opp minimum en bonusoperasjon hvor plan A var Blitz og SVs hovedkontor. Teoretisk er det ikke mulig a overleve dette, siden Delta ville pgrepet ham mellom Blitz og Dagsavisen eller mellom Dagsavisen og SV, sa overlevelsessjansen ble anslatt til mindre en 5 prosent. Grunnideologien er kjempe til dden inntil alle fasene av operasjonen er komplett utfrt. Overlever man, blir man arrestert, og da blir det ganske mye lidelse fremover. Utya var ikke et optimalt ml for bonusoperasjonen, og han hadde vurdert ca 30 alternative mal. nskelige mal var Skup-konferansen som fant sted i Larvik pa varen, og delegasjonsmtettil Arbeiderpartiet hvor sentralstyret mtes. Etter bomben ville alle profesjonelle Delta-styrker bli absorbert til Oslo, og det ville tatt lang tid fr de kom til Larvik. Han klarte imidlertid ikke a sl til mot Skup-konferansen eller Arbeiderpartiets landsmte, fordi han ikke i tide fant en egnet grd til forberedelser. I stedet ble Utya bonusoperasjonen. Han ans sjansen for overleve hovedoperasjonen som liten, og i stedet for a dra hjem og vente pa politiet, ville han fortsette til han ble nedkjempet eller til de andre operasjonene var utfrt. Han har benyttet uttrykket bonusoperasjon", fordi det er sa liten sjanse for a overleve. Militrteknisk anser han Utya for vre genialt. Der finnes opp til 700 AUF-ere p et begrenset omrade, og det er for langt a svmme til land. En stor operasjon kunne derfor utfres med svrt sma ressurser. Vannet var et massedeleggelsesvpen de tilstedevrende skulle skremmes ut i for drukne. Skytningen var bare en detonator. Planen var ideell for en enmannscelle. Under planleggingen vurderte han a leie en bat pa Utya camping for a komme seg over. Alternativet var a bruke Thorbjrn til transport. Han sa ikke bort fra at han kunne komme til matte lsne skudd for f kontroll over baten, evt. ta besetningsmedlemmertil fange. Han rekognoserte pa Utya camping 3-4 uker fr aksjonen og la inn posisjonene til fergeleiet og Utya camping p en GPS-navigator.
38/274
Han planla hvordan han kledd i politiutstyr, skulle f fergebetjeningentil hjelpe ham ved si han hadde ekspropriert bten pga terrorangrepet i Oslo, og at Utya mtte sikres mot hyreekstremister. Kynisk, men effektivt. Under planleggingen forberedte han alternative forklaringer p det han holdt pa med, med tanke p ha en plausibel forklaring hvis han skulle bli pgrepet. Det han hadde planlagt a si, var at han organiserte en World of Warcraft-konferanse. Han skrev i agendaen at han lette etter fasiliteter i Oslo, men det han egentlig beskrev var Utya. Hvis politiet hadde raidet og funnet bilde av Utya, hadde han hatt nok bevis til skape "reasonable doubt i en eventuelt terrorsak. Hovedformlet med Utya var egentlig fa tilgang til en kategori A-forrder som Stre eller Gro, eller Marte Michelet som var B plussforrder. Han regnet imidlertid med at Stre hadde i alle fall to vpnede vakter som i sa fall mtte nedkjempes. Planen var halshugge kategori A-forrderen mens det ble filmet. I neste omgang kunne han overfre filmen til en iPhone og laste den direkte opp pa internett for a sende den til 20 nyhetsbyrer. Det var noe av bakgrunnen for ha med kamera. Siktede sa det hres litt sykt ut, men at han skulle prve forklare grunnlaget for det. Halshugging med giljotin ble brukt som primr henrettelsesmetode i Frankrike fram til 1960-tallet. Det er ogsa en tradisjonsrik metode som ble brukt i Norge i mange r, blant annet med den ksen politiet har pa emblemet p skulderen. Al-Qaida har brukt halshugging sa lenge de har eksistert. A halshugge en person i den settingen er ikke en praktisk metode for a utslette en person, men psykologisk krigfring ... for a sa frykt i vare fienders hjerter. Han viser til scener i filmen "Braveheart" hvor man sa at engelskmenn ble halshugget og at hodene ble satt pa en pale utenfor London. Forut for halshugging skulle han lese en tale han hadde forberedt (og som han har notert ned under avhret): "Jeg, Anders Behring Breivik, militrkommandri den norske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse, forkortet Den norske motstandsbevegelse, ridderjustitiariusfor den norske og europeiske krigsforbryterdomstol Knights Templar, dmmer deg herved til dden ved halshugging for din sentrale deltagelse i krigsforbrytelser mot det norske folk og for grovt landssvik mot kongeriket Norge. La det bli kjent at individer som er sentrale i implementeringen og viderefringen av multikulturalisme, en antieuropeisk hatideologi som er designet for dekonstruere den norske etniske gruppe, norsk kultur og tradisjoner, norsk identitet, norsk kristendom og til og med den norske nasjonalstat, at individer som er sentrale i asylinstituttet som et verkty for islamsk kolonisering, vil bli straffet p liknende mate i fremtiden. GHB, MM, JGS (initialene til Gro Harlem Brundtland, Marte Michelet og Jonas Gahr Stre rapportskrivere bemerkning); jeg dmmer deg herved til dden ved halshugging
39/274
for din sentrale rolle i de nevnte krigsforbrytelser mot det norske folk." Han beskriver i detalj utstyr han hadde med, vpen, ammunisjon, sjokolade og vann, 81 diesel med tanke p a tenne pa bygninger, politibekledning, stvler med sporer, dessuten et stor Knights Templar-smykke. Videre en Ipod med moralgenererende musikk som gjr det lettere takle frykt. Han planla kapitulere til politiet nr operasjonen var vellykket utfrt. Med tanke p resultat mener han " worst-case var 0-12 personer, "expected case , eller akseptabel case, var mellom 12 og 100, og "best case var 100-700. Nr operasjonen ble ansett som fullfrt ville han ringe Delta. Forhret kommer inn pa det ideologiske grunnlag for operasjonen, omtalt andre steder, bl.a. i manifestet. Observanden bruker ordet anarkomarxister og anarkonasjonalister. Pa sprsml forklarer han at anarko- henspiller pa anarkister, og begrepet brukes for karakterisere grupperinger med ulike ideologiske ststeder, kjennetegnet av at de operer uten en klar plan for maktovertagelse, men bare lager faanskap og banker opp utlendinger, eksempel Boot Boys. Som forberedelse til Utya hadde han ogs skaffet seg ECA-stack tabletter som han hadde laget selv. Disse skal gi mer oksygen til hjertet, og man blir bedre konsentrert, raskere og sterkere. Han forteller sa om selve Utya-aksjonen, beskriver detaljert sin bevegelsesrute fra regjeringskvartalet, ut av Oslo, videre til Tyrifjorden. Han parkerte ved fergeleiettil Utya og blffet fergepersonalettil a tro at han var politimann som skulle sikre Utya. Han ble transportert over til ya og utstyret ble bret i land. Han ble mtt av en sivil politimann og vaktpersonell. De snakket i noen minutter, observanden utga seg for vre Martin Nilsen fra Grnland politistasjon. Etter hvert mente han a se tegn til at den sivile politimannen fattet mistanke; siktede var klar over at han ikke helt behersket politisjargong. Han bestemte seg derfor for nytralisere politimannen og skjt ham gjennom hodet bakfra med pistol. En kvinne i gruppen som hadde tatt ham imot gjorde anskrik, og han skjt ogs henne. Deretter skjt han en vaktmann som forskte a flykte. Han beskriver sa hvordan han beveget seg omkring p ya og skjt de han kom over, ute og inne i bygninger. I mange tilfeller sikret han de pskutte personer med hodeskudd. Han beskriver detaljer; lyden av kuler som treffer, folk som faller, grter og ber for livet, folk som prver gjemme seg eller late som om de er dde. Han brukte rifle nr han skjt pa avstand, pistol p kort hold. Ved en anledning unnlot han skyte p en person som virket spesielt ung. Han vektla hele tiden at han ikke mtte eksponere seg eller vre synlig for eventuelle skarpskyttere pa land. Under avhret redegjr han frst fritt, svarer deretter pa sprsml fra politiet og gar p deres anmodning tilbake i tid og forklarer utfyllende om skytingen og sine bevegelser. Han tegner inn sin bevegelsesrute i Oslo og p Utya p kart som politiet frambringer.
40/274
Han angir at han kjente en motstand i seg ved den frste henrettelsen, men presset seg til utfre den. Etter hvert gikk det lettere. Det var ekstremt vanskelig i begynnelsen, men etter hvert s var det som om.... Det er vanskelig forklare det, men det er kanskje biologiske forsvarsmekanismer som gjr at du, at du pa en eller annen mte gr p autopilot, da. Etter en stund begynte han anse aksjonen som fullfrt. Han ringte da politiet med mobiltelefon. Det var vanskelig komme igjennom, men det lyktes to ganger. Han sa han nsket kapitulere og ba om a bli satt over til ledelsen av Delta-troppen. Da dette ikke skjedde, ba han om bli oppringt senere og avsluttet samtalen. Han forventet at Delta-styrken skulle komme, og etter en stund fikk han ye p seks mann fra enheten. Han gikk rolig mot dem, la fra seg vapen og fulgte deres kommandoer om a legge seg ned. Han antar han var p ya fra 35 - 60 minutter fr han ble pgrepet av Delta. Han regnet med at han ville bli demonisert i ettertid og at det ville bli rhundrets lynsjestemning. Han s heller ikke bort fra at han ville bli henrettet p Utya av Delta. Han reflekterer omkring aksjonen; Hvis toppfolkene ikke er mulige a na pga sikkerhetstiltak, gar man nedover i hierarkiet for finne Akilles-hlen. Han uttaler ogsa at aksjonen har langsiktig verdi og at det var et bra mal som han star inne for. 8 10. Dok 08,10,01 Avhr av siktede 100811 Dokumentet beskriver hendelsesforlpet pa Utya detaljert og er en direkte fortsettelse av avhr 08,09. Det beskriver detaljert hvor han var, hvor han beveget seg og hvordan han skjt for drepe/henrette. "P sprsml hva siktede mener nr han bruker uttrykket "sikre med hodeskudd, sier siktede at han mener henrette med hodeskudd pa nrt hold, 20-60 cm fra. Han var i bevegelse hele tiden, stoppet aldri. Nr han begynte skyte, begynte han a ga mot dem, og da startet han fra hyre mot venstre og henrettet alle. "P to steder var det to hoder Det vrting han prvde ikke se pa. Det er surrealistisk, ting han ikke har sett fr. Da han henrettet med hodeskudd lagde det en spesiell lyd som aldri er gjengitt i serier eller filmer... P sprsml hvordan han reagerte p den, sier siktede at han ikke vet hva han tenkte, men at han husker den. Siktede beskriver i detalj, sine bevegelser, de enkelte drapene og hva han tenkte: n ting var at det var veldig risiko for n person a g inn i et hus. Man m vre flere for a dekke alle vinkler nr man sikrer et hus, og det ville vre veldig lett for dem nytralisere ham hvis han gikk inn dit. "Han s mange som svmte over, og avfyrte en del skudd mot dem. Han tror han traff
41/274
n. Det var mest for skremme. Det var mange som svmte under vann for unng kulene. Han skjt mot dem for generere frykt slik at de druknet. Det er muligens tre punkter der hvor han mtte individer. Det frste er muligens helt p tuppen mellom vest og nord. Han husker ikke hvor mange personer det var, men det kan tenkes han mtte en gruppe der. Han fortsatte a sjekke skrningen s godt han kunne. Det var veldig bratt, og han kunne ikke hoppe ned uten bruke veldig mye energi pa det. P grunn av vekten hadde han druknet hvis han hadde falt i vannet, og var obs p det. Han sa en del mannfolk, men husker ikke om det var helt nord pa midten eller helt p nordst-tuppen. Han skjt nok fem stykker der". "Han sier det han fortalte i gr om at det var en bt som skulle evakuere dem, spurte om de hadde sett gjerningsmannen osv. Da var det noen som kom, mens andre var skeptiske. Det er det siktede husker best, for der var det 10-15 personer, og ganske mange som ble henrettet. Han henrettet muligens 6 personer som var innenfor Glockskytefeltet p ca fem meter, og skjt de som lp med riflen.
"Han sa Har dere sett ham? og de svarte Ja, det kom skyting der borte fra nordsiden. Han sa muligens "Dere er ndt til a komme n, for det er en bt der nede som skal evakuere dere." Et par sa "ja, ok, vi kommer n", mens flere andre som hadde begynt a stikke opp hodene sine sa veldig skeptiske ut. Han sa "Ja, dere er ndt til a komme n, han er i nrheten, og da var det flere som sa "Ok, vi kommer". Da kom det 3-5 personer mot ham og nar de var p 3 meters avstand kanskje, s begynte jeg skyte mot dem. Da han kommuniserte med dem var han pa stien, pa 10-20 meters avstand. Det var totalt 8-15 personer i gruppen". "Avhrer kommenterer at den episoden var ganske heftig, og spr siktede hvordan han opplevde den. Det er vanskelig beskrive det. "Det frste skuddet var aller verst, alts mot han eks-politimannen. Det var snn at kroppen min prvde stoppe meg selv i gjre det. "Jeg mtte prve a bryte noen barrierer da, for gjre det, og jeg merket at all energien i meg sa 'Ikke gjr det! Ikke gjr det! Ikke gjr det! Sa, det var veldig vanskelig, men nr det skuddet var tatt ble det lettere p en mate. P det tidspunktet han beskrev over hadde han opparbeidet seg en del erfaring pa hvordan man takler det, s han gikk nesten pa autopilot. Han merket at sperrene han hadde i begynnelsen ikke lenger var der. Det var sikkert veldig traumatisk likevel, for han husker jo ingenting.
42/274
"Siktede husker veldig godt at han matte ga forbi dde kropper pa 10 cm avstand pa vei opp til stien igjen. Grunnen til at han husker det spesielt er at man aldri opplever det og det er helt surrealistisk. P sprsml hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans da, sa siktede at han tenkte han matte g srover. Delta kunne komme ut av skogen hvert yeblikk og skyte ham, s han matte vekk fra der skuddene kom fra. Han gikk dit det var minst sannsynlig mte Delta, nemlig srover. "Han tenkte pa at resten av livet ville bli et helvete, et mareritt, for han vet at de han har henrettet har prrende som har et mareritt. Han vil muligens bli den mest demoniserte personen i Nord-Europas historie etter 2. verdenskrig. Hvis siktede overlever rettssaken, fase 3, er sprsmlet om han varer tre eller fire minutter i apen populasjon i fengslet fr de skalte anarkojihadistene henretter ham. "Det a bli kvestet i fengslet er ogs en del av operasjonen, for da vil han f Martyrstatus, som pa lang sikt vil vre en ideologisk seier i seg selv. Det beviser det som str i kompendiet om henrettelse gjennom proxy, som er at marxistiske, vesteuropeiske regimer konsekvent plasserer nasjonalister i muslimdominerte fengsler for henrette dem, for bli kvitt dem. "Det var det han tenkte p da han lurte p om han nsket overleve. Hele operasjonen er nye planlagt, og de har ikke lov til ta selvmord. De skal enten d i strid eller kapitulere etter at de er ferdig med oppdraget, og sa fortsette til fase 3 hvor de skal kjempe med pennen eller bli kvestet i fengslet for a generere det de nsker. De har avlagt en ed hvor de forplikter seg til a kjempe til de dr, og kan ikke d ved egen hnd. Han vurderte bryte prinsippet siden det ville bli et helvete fortsette, og det er den eneste gangen i livet han har vurdert ta Glocken og bruke et skudd.
/
forbindelse m ed gjennom lesningen den 2 6 .8. nsket siktede a endre ordet
selvm ordsvurdering til selvterm inering. Han forklarte det m ed a t m an ikke kan kaste bo rt en gave som allerede e r ofret. D ersom siktede hadde tatt sitt liv underveis i operasjonen ville det ha v rt selvm ord, m en e tte r endt oppdrag ville det ha b litt selvterm inering."
"Han tror han reagerte pa alderen pa to personer. Den andre var en jente, men han husker ikke hvor det var eller hva som skjedde da han mtte henne. Pa sprsml hva han gjorde med henne, sa siktede at han bare gikk rett forbi. Han tror ikke han sa noe til henne. Han ansa henne som for ung". De sakkyndige bemerker: Siktede fokuserer frst og fremst pa seg selv. Innlevelse i situasjonen til de berrte er fravrende. Dette gr igjen i alle avhr. Eksempler pa hans refleksjoner: hvordan han ikke skal bli avslrt, hva han skal gjre hvis operasjonen er i ferd med avdekkes, hvilke personer som kan utgjre en trussel for ham i regjeringskvartalet og p Utya.
43/274
Han tenker pa hvor han kan bli beskutt av for eksempel Delta, som han regner med vil prve lokalisere ham etter hvert, og han tar strategiske valg mht hvor han gr/beveger seg. Ellers er hukommelsen hans bemerkelsesverdig mht beskrivelse av hendelser, bade i planleggingsfasen og 22. juli, og han beskriver alle sine bevegelser i minste detalj. 8.11 Dok 08,11,01 Rekonstruksjon pa Utya 13.08.11
13.08.11 ble det gjennomfrt avhr av observanden p Utya i Tyrifjorden. Avhret som varer i litt over 7 timer, er videofilmet. Rapporten er p 76 sider, inkl. en del bilder. Avhret begynner i Utvika pa fastlandet hvor siktede ankom kledd som politimann og med bllys pa bilen. Han forteller detaljert hvor han parkerte, hvilke personer han s, hva han tenkte om muligheten for at noen skulle fatte mistanke. Han henvendte seg til en vaktleder, forklarte at han kom for a sikre vakthold p Utya, og han ba om at fergen skulle tilkalles. Baten kom, og han ble mtt av en kvinne som hadde ansvar for vaktholdet. Han fikk vite at det var et vaktlag p ya med bl.a. en sivil politimann eller eks-politimann, men at denne ikke var bevpnet. Han slepte en kasse/koffert med utstyr om bord i baten, hentet deretter en rifle fra bilen samt ammunisjon. Han hadde ogsa en pistol p seg. Under overfarten overveide han mulighetene for bli avslrt; i s fall ville han ha iverksatt en gisselsituasjon. Han tenkte ogs over muligheten for at det kunne komme til konfrontasjon med vaktm annskapernr han kom til land, hvordan han i s fall skulle si at han kom fra Delta og sa angripe dem hvis de snudde seg bort. P ya ble de mtt av vaktlaget, herunder en mann siktede antok var sivil politimann. Siktede presenterte seg som Martin Nilsen fra Oslo politidistrikt, PST. Han fikk hjelp til fa i land utstyrskassen, den ble lastet over i en bil og kjrt til et hus like ved. Siktede flte snart at politimannen holdt p gjennomskue ham pga. hans manglende kjennskap til politisjargong, og at han var ndt til starte. Han foreslo de skulle g opp til huset og at han skulle briefe dem om hva som hadde skjedd i Oslo. P vei mot huset begynte han psyke seg opp til det som kom til skje. Han tenkte "Skal jeg gjre det, eller skal jeg ikke? Han tenkte p treningen og planen, og pa alle arene med planlegging, og alle de andre som er involvert. Siktede hadde to planer for hva han skulle tenke p hvis han tvilte eller ble paralysert. n plan var sette p iPod'en og hre p kampmusikken, men det var uaktuelt der siden han trengte vite hva som skjedde rundt ham. Det var tre foran ham og to bak ham p det tidspunktet, og de kunne lett nytralisert ham hvis han hadde latt dem gjre det, eller gitt dem et par sekunder.
44/274
Han tenkte pa hva som ville skje hvis muslimene tok over Norge og Oslo, og snne ting; en kontrastrategi for a overvinne tvil. Han tenkte at hvis ingen satte ned foten i Europa og Norge, ville det bare utvikle seg. Han tenkte Norges fremtid var opp til ham. Hvis han ikke gikk videre na, ville kanskje Oslo og Norge vre tapt for alltid. Han tenkte slik for psyke seg opp. De to gikk 1-2 meter foran, og alle de der oppe s mot dem. Vakten var 5 meter unna. Siktede tok Glock'en, og sa merket han at hele kroppen hans stred imot, at det var biologiske og psykologiske mekanismer som sa "Ikke gjr dette her! Ikke gjr dette her! Det virket som om det ene sekundet tok 10 minutter. Han holdt Glock'en opp i kanskje i et halvt til ett sekund, og sa sa kvinnen "Ikke pek den p ham. Du ma ikke peke den pa ham. Siktede tok ett skudd mot mannen, og ett skudd pa henne, og snudde seg for a se p de to p bten. De hadde helt panikk og sa Se til helvete a f oss vekk herfra eller noe sant og begynte gjre masse inne i styrrommet. Siktede tenkte de ikke lenger var noen trussel, og at det var strategisk veldig stor nedtur ikke stoppe dem siden Delta ville bruke den baten pa a henrette ham senere nar de kjrte over. Det var hele tiden en del av planen a srge for at Thorbjrn ikke forlot havnen siden han visste at Delta ville bruke den. Det var egentlig ingen andre bater i nrheten. Han vurderte et kort yeblikk a lpe bort og nytralisere dem, han hadde med to plastikkhndjern til det formalet. Det andre var til Gro. Han tenkte de var sivile uten tilknytning til Arbeiderpartiet, og at det kunne tenkes de var brdre og patrioter. Det var samvittigheten hans som gjorde at han ikke hoppet pa baten igjen og nytraliserte dem. Han tror han lftet Glock'en mot bten for a gi dem signal om g, men hadde ikke tenkt fyre av. Siktede snudde seg mot eks politimannen og kvinnen igjen, og sikret dem med to skudd hver i hodet. Da begynte vaktpersonen lpe oppover, og han hrte skriking oppe fra hovedhuset. Da tok jeg et stoppskudd pa han. Siktede kom pa at han hadde kort magasin i Glocken for at det ikke skulle se mistenkelig ut. Det var ikke hodeskudd siden han var i bevegelse. Siktede gikk oppover, og da l han der. "To skudd i hodet. Han beveger seg videre mot hovedhuset pa ya, mener a huske at personene ved huset bare sto der og skjnte ikke hva som foregikk. Han tror han tok av plasten som dekket riflen mens de bare sto og sa p, og han sa ganske hyt Hva var det som skjedde? Hva var det som skjedde? for forvirre dem slik at de ikke lp. S er det mulig han tok opp riflen og skjt flere skudd mot dem, men han blir usikker pa om han skjt mot personer eller mot frontpartiet p bygningen. Det var skikkelig traumatisk det her nede, jeg slet skikkelig husker jeg, mentalt, med pa en mte ta det frste skuddet. Det ble ikke s ille nr man gikk o p p o v e r... Det var pga. det initielle traumet at han ikke husker akkurat hva som skjedde der oppe. Han viser omtrent hvor utstyret hans ble plassert, omtaler det som fremskutt operasjonsbase. Han fr visse problemer med kjenne seg igjen, prver seg frem i
45/274
flere retninger, husker teltleir, kiosken, folk som lp. Selv klarte han ikke lpe fort, da han hadde mye utstyr og ammunisjon pa seg. Han tenkte dessuten at det ville virke mer tillitsvekkende om han gikk rolig enn om han lp. Han blir usikker og prver seg litt fram for a rekonstruere sin bevegelsesrute. Han forteller om at han ptraff noen personer og spurte dem Hva er det som skjedde? Hva er det som skjedde? og de sa han skjt dem. Han lurte pa om han skulle storme bygningen, eller fortsette ned mot teltene. Enten angriper han to stykker her, eller s prver han reinfiltrere ved ikke virke truende. Han pviser hvordan han skjt mot en bygning hvor det var mye folk. Han gikk inn i bygningen, skjt anslagsvis fire personer og avsluttet med sikre hver person med ett eller to hodeskudd. Han ma tenke og resonnere seg fram til hvilket rom han var i da han skjt. Han forteller hvordan han gikk videre i bygningen, patraff grupper av mennesker som han skjt. Noen ba for sine liv, noen prvde gjemme seg bak et piano. Redegjrelsen er til dels detaljert med angivelse av hvor mange skudd han tror han brukte, at han skiftet magasin p vpen, mens personene som fortsatt levde sto som paralysert. Til tider er han ogsa usikker mht. til sine bevegelser og hvordan han skjt. Fra siktedes kommentarer om skyting i bygning omtalt som konferansesenteret: Han husker han sa de som var henrettet. De bare la der bldende. Han tror han hadde truffet en av dem i halsen, og det kom mye blod ut av et hull. Det sprutet nesten. Siktede tror at det var en av personene ved pianoet, men han er ikke sikker. Han tenkte det var ganske jvlig. Hele settingen. Det var en surrealistisk opplevelse som veldig fa mennesker har opplevd, og det var vanskelig a tenke klart. Det var en traumatisk opplevelse som hjernen prvde a beskytte deg mot. Man ble bombardert med 1000 tanker pa en gang, men tenkte det er helt for jvlig. Han beskriver mennesker som l p bakken og lot som om de var dde. Han henrettet ogsa disse. Han gikk ut i teltleiren. Han tenkte pa om Gro Harlem Brundtland fortsatt var p ya, men kom til at hun nok hadde reist. Han konkluderte med at primrmalet hadde forlatt ya, og at sekundrmlet da ble primrmalet. Med sekundrml mener han AUF-ere, sekundrt AUF-lederen. I teltleiren skjt han en person med pistolen, deretter skjt han med riflen mot personer som hadde samlet seg i enden av teltomradet. Han unnlot bruke sikte med zoom, da han pa den maten bare ville kunne skyte noen fa fr de rakk flykte, og i stedet skjt han runder med lavere treffsikkerhet. Det l folk pa bakken, og folk flyktet i ulike retninger, og han skjt etter dem. Da han nadde fram til dem som var blitt liggende p bakken, skjt ham dem i hodet med pistolen. P dette tidspunkt begynte han overveie hvor lang tid Delta-troppen ville bruke p komme til Utya. Hans strategi hadde vrt at aksjonen i Oslo skulle absorbere alle
46/274
styrker, slik at de skulle ha maksimal utrykningstid. Under beskrivelse av skyting ved teltleiren omtaler han: ... Han nsket skyte frrest mulig, men nsket a skremme dem p vannet. I den forbindelse hadde han utarbeidet strategien at man bruker psykologiske rop for gjennomfre det objektivet. Han tror han skrek relativt hyt Dere skal d i dag, marxister!. Siktede tror ogs han gjorde det like fr han avfyrte de frste rifleskuddene som han beskrev mot den gruppen. Han blir noe usikker pa sine videre bevegelser, men husker en del detaljer fra skadede og drepte mennesker. Siktede vet ikke hva han tenkte om det visuelle inntrykket. At det var helt for jvlig. Det er ingen ord som er dekkende nr man blir bombardert med 1000 inntrykk p n gang og i tillegg ser noe s forferdelig som man selv har forarsaket. Han tror han tenkte at det er jvla trist a t.....eh ............. multikulturalistene pa en mte har tvunget de som har blitt forfulgt s lenge da, kulturmarxistene, nei kulturkonservative, til a gjre noe s desperat og drastisk fr de faktisk apner ynene og lytter, da. S, p en mte s prvde jeg pa en mte comforte meg selv med a, altsa, ta opp informasjon som var tilrettelagt for operasjonen som lett hadde rettferdiggjort. .. eh... en barbarisk operasjon, da. For jeg tenkte at det var helt barbarisk liksom dette her. Han overveide hvor det var mest hensiktsmessig bevege seg, bestemte seg til a ga tilbake mot hovedbasen ved konferansebygget pa ya, da han regnet med at det hadde samlet seg en del folk der. Pa tilbakevei gikk inn i et bygg han hadde vrt tidligere. Han blir usikker p sine bevegelser, resonerer seg fram til det mest sannsynlige. Redegjrelsen beveger seg noe fram og tilbake i tid. Han sier han fant en telefon som han tok med seg og tenkte p ringe Delta for kapitulere. Han beveget seg senere nordover pa ya. Han pviser et sted hvor s han mennesker som prvde gjemme seg. For lure dem, spurte han Hrte du hvor skuddene kom fra?" Hun som var nrmest sa "Skuddene kom der borte fra. Noen s usikre ut, og han sa da at det var en bt som skulle hente dem, og at de mtte komme med n gang. Noen begynte a bevege seg forover, mens andre s skeptiske ut. Noen kom mot ham. Observanden tror han gikk rolig mot dem, tok opp Glock'en og skjt de tre som var nrmest. De ble liggende pa en skrent. Rekonstruksjonen fortsetter gjennom omrdet, etter hvert mot srst, og han beskriver ytterligere personer som han skjt og deretter skjt pa nytt med oppflgingsskudd i hodet, og han peker ut hvor i terrenget det skjedde og hvor de ble liggende. Hans beskrivelser er til dels detaljrike. Personene som ble beskutt, beskriver han med kjnn, harfarge, pkledning, antatt alder og etnisk opprinnelse, og han angir hvordan de beveget seg. Tidvis blir han ogs usikker pa hvilken rute han gikk.
47/274
Han tenker han m ha vrt veldig traumatisert siden alle disse minnene er gjemt bort, for det var rett etterp at han merket han ikke husker hvilken vei han hadde gtt. Han kjenner igjen ytterligere steder hvor han skjt mot mennesker. Han fokuserte ikke p ansikter, men forskte holde oversikt over omrdet. Han skjt ogs mot mennesker som hadde lagt pa svm, mener han traff noen, men meningen var egentlig skremme dem, slik at de druknet. Han fikk ye p en bt som han antok prvde redde de svmmende, og han skjt et par skudd etter baten som deretter snudde. Han er usikker pa den kronologiske rekkeflgen etter hvert. Han beskriver en meget ung gutt som s vettskremt og paralysert ut. Han lot vre a skyte ham pga. hans unge alder. P et tidspunkt forskte han ringe politiet for a drfte overgivelse og kom etter hvert fram. Han sa : Mitt navn er Anders Behring Breivik fra den antikommunistiske motstandsbevegelse. Det heter egentlig antikommunistiske og antiislamistiske, men han var ikke helt seg selv da. Jeg ringer for kapitulere, og jeg vil at du skal overfre meg til operasjonsansvarlige for Delta . Han flte at samtalen ble trenert og ba om a bli ringt opp igjen. Senere ringte han opp en gang til. Operatren virket forvirret og klarte ikke sette ham over til Delta. Han tenkte da at det ville bli vanskelig overgi seg til Delta-troppen, som han n antok var like i nrheten. Han tenkte p hvor han skulle bevege seg for unnga a eksponere seg for eventuelle snikskyttere. P dette tidspunkt hadde han sett helikopter i luften, og han tenkte det var best skjule seg der det var trr. Han vurderte a selvterminere, men slo det fra seg som feigt og prinsippstridig. Han tenkte at hvis han overlevde, ville tredje fase i operasjonen starte, nemlig rettssaken. Han fikk ye pa et seksmannslag fra Delta, og han gikk mot dem, la fra seg riflen og fulgte ordre om legge seg ned pa bakken hvor han ble psatt hndjern. Det hele gikk rolig for seg. Avhret gar deretter tilbake i tid mens avhrsgruppen fortsatt beveger seg omkring i omrdet. Han pviser ytterligere steder hvor han skjt og drepte personer, og han gir ytterligere detaljer om episoder han allerede har nevnt.
InntrvkK av Vi<fePPPPtaK av relwnStrMhwnen; Siktede fremstr som vennlig og samarbeidsvillig, er samlet og rolig, tar seg god tid nr han forklarer seg. Ikke sjelden blir han usikker p sine bevegelser p ya og kronologien i det som skjedde. Han tenker seg da godt om, retter pa ting han har sagt fr, kommer pa ting under veis. Det ses ikke tegn pa affekt nr han omtaler skyting eller henrettelser, han virker emosjonelt uberrt, men angir samtidig pa en teknisk mate at det var forferdelig og barbarisk det som skjedde.
48/274
P sprsml fra avhrsansvarlig om hvordan det gar, svarer han at det gr bra, og han vektlegger at dette er den sjansen han fr til beskrive s nyaktig han kan. Avhrsansvarlig gir uttrykk for at siktede har husket usedvanlig mye detaljert informasjon, mens siktede selv uttrykker misnye over at han ikke husker mer og at han har problemer med kronologien. 8 12. Dok 08,12 Gjennomlesning av avhr, Utya, 260811 Avhret dreier seg om gjennomlesning av tidligere avhr, han har en del kommentarer som blir tatt inn. I gjennomlesning av avhr om skytingen pa Utya, har han den kommentar at han hper prrende slipper se bilder fra det som omtales i avhr. Han mener bildene er ganske smaklse, hadde jeg vrt prrende og sett bildene, hadde jeg klikka, hadde blitt veldig provosert. 8.13. Dok 08,13,01 Avhr av siktede 05.09.11 Innledningsvis diskuterer han samarbeid med politiet, knytter dette til goder han forhandler med politiet om (tilgang til PC etc). Han har sagt seg villig til a dele etterretningsinformasjon som han anslar til en verdi av mellom 10-40 millioner kroner, mener at dette vil spare politiet for bruk av ressurser, og at politiet far tilgang pa informasjon de ellers kanskje aldri hadde fatt. Han tenker at han ikke har noe tjene p samarbeide med politiet, da politiet er satt til a beskytte de verdier han vil rive ned. Han forklarer seg detaljert om tilvirkning av bomber. Dette refereres ikke nrmere her. Politiet bringer inn tema KnightsTemplar. Observanden gir en historisk redegjrelse som starter med profeten Mohammeds etablering av en hrstyrke som invaderte Midtsten. Muslimene ekspanderte videre og utslettet kristne bosettinger. Korstogene kom som svar pa at muslimene nrmet seg Europa. I kjlvannet av korstogene ble militrorden Knights Templar opprettet, som en av flere lignende ordner. Det var en paneuropeisk organisasjon som skulle utslette Guds fiender og som hadde mandat fra paven. Knights Templar var innflytelsesrike i 200-300 r. Paven mente etter hvert at ridderne var blitt for mektige, og i allianse med den franske kongen utslettet han ordenen. Reetablering av Knights Templar de senere r er et resultat av kende islamisering i Europa, og han nevner konkrete eksemplerfra moderne historie, herunder NATOs bombing av Serbia. Knights Templar prver a ta makten fr de ansvarlige gar for langt og nasjonen gar i opplsning. Hans uttalelser er sammenfallende med innhold i manifestet han har skrevet og omtales ikke nrmere her. Han gir ikke detaljer om hvordan han kom i kontakt med personer som reetablerte Knights Templar, og han vil ikke gi nrmere opplysninger om hvem som var involvert. Han ppeker at han har srget for holde seg unna personer og organisasjoner med ekstreme standpunkter, da dette ville ha frt til oppmerksomhet og overvkning fra
49/274
PST. Under omtale av allianse- bygging og kontakt med viktige personer, angir han se p seg selv som et multitalent mht overtalelsesevnerog retorikk, oppbygging av tillit, samt evne til manipulasjon og salg. Han nevner en reise til Liberia via Elfenbenskysten forut for stiftelsesmtet. Hensikten var treffe en serbisk krigshelt. Han vil ikke gi detaljer om reisen eller personer han mtte, men det framkommer at reisen innebar fysiske og psykiske prvelser. Han lagde en dekkhistorie om skulle handle diamanter. P stiftelsesmtet ble han tildelt oppgaven med forfatte kompendiet. Fra mtet hadde han med 50-60 sider om innhold, dels basert p egne notater. Distribusjon av det ferdige kompendiet er selve innholdet i aksjonen hans, hendelsene 22. juli er bare fyrverkeriet som skal skape blest om kompendiet. Han uttaler senere at han n har vist sin kredibilitet i kamp og kan kalle seg militr kommandr. Avhret inneholder ellers en rekke detaljer som ikke er av rettspsykiatrisk interesse. 8.14. Dok 08,14,01 Avhr av siktede 300911 Dokumentet omhandler blant annet fremstilling av bomben. I avhret beskriver siktede detaljert hvordan han tilvirket bomben, hvordan han skaffet seg kunnskap gjennom ulike nettsteder og kjpte rstoffer og produksjonsutstyr, bl.a. innkjp av acetylsalisylsyre (Aspirin), svovelsyre m.m. Utstyr (ovner, kolber, avtrekksskap, gassmaske, beskyttelsesutsyr etc.) ble anskaffet fra november 2010 til januar 2011 Han beskriver tidkrevende prosesser for fremstille de forskjellige stoffene, og med varierende resultat. Han la vekt pa at anskaffelser skulle virke tilforlatelig, og han la opp dekkhistorier. Tilvirkingen skjedde p garden han hadde leid pa Asta. Han matte prve seg fram mht produksjonsteknikker. De guidene han fant beskrev bare de kjemiske prosessene. Han matte derfor selv tenke ut og eksperimentere seg fram til beholdere og det utstyr som trengtes. Under utprvingene gjorde han mange mislykkede forsk. Han vurderte sprre eksperter, herunder terrororganisasjoner, men slo det fra seg, da dette ville kunne avslre ham. Produksjonen tok derfor 85 dager og ikke 30 som han hadde trodd i utgangspunktet. I tilslutning til forklaringen har han skrevet ned utstyrsliste og produksjonsbeskrivelse, og han har laget tegning av utstyret han brukte. Han omtaler ogs andre bombeml som ble vurdert, herunder Aftenposten og NRK. "Han la vekt p vre uthvilt fr han begynte p prosessene og han brukte hansker i et spesielt stoff som forhindret statisk elektrisitet. I tillegg brukte han en matte til st p for a forhindre dette. Han brukte et armbnd tilknyttet en jordet del, og var ekstremt nye med sikkerhet. Han hadde et lite objekt som lader ut statisk elektrisitet i handen fr han skulle ta pa ting, og den brukte han ofte for at ikke hendene skulle utlse noe.
50/274
Resten av avhret har ikke vesentlig rettspsykiatrisk interesse, bortsett fra at det viser at siktedes funksjonsniv nr det gjelder informasjonsinnhenting, forberedelser, innkjp, gjennomfring m.m., er p et avansert niv (sakkyndig tilfyelse). 8.15. Dok 08,15,01 Avhr av siktede den 041011 Dokumentet omhandler bomben, Asta grd, innkjp, materiale for lage flere bomber, funn av gjenstander pa garden, besk p garden, kart og leieforhold. Avhret dreier seg om ytterligere detaljer om tilvirking av bomben. Han vurderte alternative detoneringsmetoder, bl.a. mobildetonator, men ville ikke bruke dette, i tilfelle omrdet hadde utstyr som deaktiverer denne type elektronikk. Han vurderte ogs andre typer sprengstoff som er letter produsere, men disse er ogsa mer ustabile, slik at de er farligere produsere og transportere. Han omtaler Knights Templar og deres ambisjoner: ...bli den strste revolusjonre organisasjonen, pa hyresiden, i Vest-Europa. De andre revolusjonre organisasjonene er etter hans mening ganske patetiske og primitive. De har ikke ambisjoner, mangler lederskap og kompetanse. De banker folk og synes det er meningsfullt. Knights Templar nsker utvikle metoder som kan rivalisere 30 milliarders budsjetter, som det norske forsvaret inkludert politibudsjettet har... Knights Templar vil bruke mye ressurser pa anti anti-terror arbeid. Utvikling av kjemi/laboratorium og fa brikka pasitet er en del av de metodene de nsker bruke for komme til makten politisk og militrt i Europa. Knights Templar er en militrorden som driver asymmetrisk krigfring, og kjemi er et kjernepunkt. Han forteller deretter om Asta gard, gir detaljert beskrivelse av bygninger, dessuten av de innretninger han lagde for produsere eksplosiver. Han beskriver ogs tiltak han gjorde for at ikke beskende skulle fatte mistanke. Videre omtaler han data-chipper som ble gjemt pa ulike steder. Chippene inneholdt kompendiet, filmer og emaillister. Han nsker ikke at politiet skal finne alle chippene, for han vet ikke om manifestet er blitt distribuert, og derfor vil han ha chippene til eventuell senere distribusjon. Han omtaler deretter anskaffelser og gir meget detaljerte forklaringer p hvor han har handlet og bestilt og hvordan varer har blitt sendt og levert. P sprsml svarer han ogsa p anskaffelse og tilvirkning av politiutstyrog ID-kort. Avhret er ledsaget av tegninger av Asta grd samt nedtegnelse av ulike steder han kjpte inn aspirin.
51/274
8.16. Dok 08,16,01 Avhr av siktede den 121011 Innledningsvis blir siktede spurt om emner som er omhandlet i tidligere avhr, bl.a. om minnepenner han har gjemt og om GPS-utstyr han har brukt. Dette anses ikke ha rettspsykiatrisk interesse og omtales ikke nrmere. Han blir spurt om reisen til Liberia, gir enkelte opplysninger, bl.a. om hvor utrygt det var i landet og om hans tiltak for a gi inntrykk av at reisen dreide seg om diamanthandel, men han nsker ikke uttale seg nrmere om detaljer for ikke kompromittere andre. "Siktede studerte en del angende verifisering av diamanter, for pa en mte gi et inntrykk av at man har litt kompetanse i forbindelse med styrking av coveret. Siktede leste seg opp pa diamanthandel i forkant". "Hele Liberia var surrealistisk og han trodde han skulle d der nede. Det var en ubeskrivelig opplevelse. Han visste ikke hva han kunne forvente seg da han kom ned til Liberia. Han visste ikke om det ville sta politifolk og vente pa han nr han kom fra Liberia. Og i tillegg om han kom seg ut fra Liberia. Han visste heller ikke hvor mange som ventet p han nar han kom derfra. Det var det siktede var opptatt av. Nr man ikke har sa mye erfaring kan man bli paranoid. Dette fordi man ikke vet om noen har fulgt etter deg. "Avhrer informerer om at dette er et relevant sprsml nr det gjelder tur nummer to. Siktede sier at det er et sprsml som vil bli stende ubesvart, men siktede skjnner at det er relevant. For hans del sa er det irrelevant om politiet tror pa det han sier eller ikke. Han nsker bare a holde det han har lovet. Han blir spurt om og redegjr for en del detaljer vedr. sin konomi og firmaer han har drevet. Resten av intervjuet dreier seg i stor grad om hans bakgrunn og det han omtaler som radikaliseringsprosessen. "Og det er veldig relevant i denne saken hvorfor han har valgt revolusjonens vei. Og velger og henrette 77 personer. Det er jo ganske relevant hvorfor man gjr det, og hvorfor man velger ga den veien. Og hvorfor man velger erklre krig mot det systemet og regimet som sitter i Vest-Europa i dag. Sledes er det relevant snakke om radikaliseringspunkter i den sammenhengen. Grunnen til at han bringer det p banen na, er fordi han fler at de gjennom avhrene har fatt dekket de fleste omrader etterforskningsmessig". Siktede forklarer videre hvordan myndighetene har masseimportert 300.000 muslimer, uten a sprre folket om deres mening. Hendelsene 22. juli er et resultat av dette, da muslimene truer med utslette oss demografisk. Radikaliseringsprosessen viser til det som skjer nar muslimsk ungdom drar til f.eks. Pakistan og fatter interesse for muslimsk kultur. Dette frer dem videre til koranskoler etc., slik at de blir radikaliserte muslimer.
52/274
Hans egen utvikling er at han frst forskte arbeide for politisk endring gjennom demokratiske kanaler, dvs. medlemskap i FrP og skrive essays til mediene. Han mistet etter hvert troen pa hva som kunne utrettes gjennom FrP, og han flte seg sabotert av mediene nr hans essays ble avvist. Han forteller videre om sin bakgrunn: Moren var multikulturelt og feministisk orientert, og han hadde en liberal oppvekst. I ettertid kunne han ha nsket seg noe mer struktur. Han bodde frst pa Frogner og flyttet med mor til pa Skyen da han var 4 ar gammel. I omrdet bodde enkelte muslimske familier, noen av dem i subsidierte, kommunale leiligheter. Han forteller nrmere om kontakt med muslimer under oppveksten: Det var flere episoder med en muslim som drev kiosk i omrdet, bl.a. en konfrontasjon i forbindelse med at siktede og en kamerat hadde gjort rampestreker. P skolen flte han at lrere sto for en marxistisk dominert tenkning hvor man demoniserte vr egen kultur, f.eks. negativ omtale av norske storbnders utnyttelse av arbeidsfolk og husmenn, samt korsfarere. Muslimske elever derimot, var stolte av islam, og observanden tror at dette utlste hans egen interesse for norsk kultur og egenart. I samhandling med muslimer skjnte han at pakistansk kultur og islam ikke er kompatibelt med norsk/europeisk kultur. Skolen brukte historien til a skape darlig samvittighet for den tredje verdens lidelser, og han nevner omtale av slaveri og nazitiden som eksempler pa dette. Skolen representerte ogs en feministisk kultur som fremmet utvikling av beta-hanner pa bekostning av alfa-hanner. Et annet eksempel p multikulturalisme i skolen er sanger som ble sunget, f.eks. barn av regnbuen. Observanden skte kontakt med minoriteter fordi disse var mer stolte av kulturen sin, og de hadde en machokultur. De norske derimot, turde ikke sta for sine meninger, men vendte det andre kinnet til. Han oppfattet seg selv som skoleflink, og oppveksten var i store trekk normal. Pa ungdomsskolen ble han vitne til hvordan muslimske gjenger herjet i Oslo. Myndighetene unnskyldte dette i stedet for straffe dem, og det ble skyldt p rasistiske nordmenn og at muslimene ikke flte seg integrert. Rasisme mot nordmenn, utfrt av innvandrerungdom, gjorde at observanden ble politisk bevisst. En periode holdt han kontakt med et hip-hop milj og gikk pa konserter pa Blitz. Han traff muslimer som skrt av ha voldtatt norske jenter og banket opp og mishandlet norske gutter. Han nevner navn pa personer med pakistansk, marokkansk og albansk bakgrunn. Han forteller om konkrete episoder, f.eks. at han og en kamerat klumpet pa Tbanen, dvs. holdt seg fast pa koblingsfestet pa bakerste vogn fra en stasjon til en annen. Dette var meget farlig og ble ansett som tft. Han ble oppdaget av en pakistansk vognfrer som slo til ham. 15 r gammel ble han tatt for tagging og matte vaske busser som straff. Overfor muslimske bussjfrer forsvarte han seg med at tagging tmte kassen til Norge, sa
53/274
de ikke kunne sende pengertil PLO. Pa samme alder lot han seg dpe og konfirmere. Dette var for ham en ideologisk handling for sttte norsk kulturarv. I 8. klasse ble han politisk bevisst. Det kom til gjentatte konfrontasjoner med ungdom. Siktede og var venner noen r, men senere skal ha vendt seg mot observanden og skal ha ftt andre til plage ham. Ved en anledning hevnet siktede seg pa en av de som hadde plaget ham. Han nevner navn p norske jenter som skal ha blitt voldtatt og mishandlet av muslimsk ungdom. Da han gikk pa VGS ble han flere ganger forskt ranet av muslimsk ungdom. P skolen nektet han a delta i Operasjon dagsverk, fordi inntekten gikk til PLO, en terrororganisasjon. Han fikk i stedet skrive et essay og valgte et ideologisk emne. Han reagerte pa norske myndigheters forskjellsbehandling av aktivistiske ungdomsmiljer. Boot Boys ble demonisert i mediene og brutt opp av politiet, mens Blitz fikk konomisk sttte. Han ble medlem av Fpu i 8 /9. klasse men var ikke srlig aktiv de frste rene. Det kom til flere episoder med muslimer. 11999 ble han forskt ranet av en pakistansk gjeng. Han ble slatt i ansiktet, slik at han fikk brudd i nesebenet. I 2000 ble han forskt ranet pa nytt av albanere, og samme ar ble han truet av marokkanere. Han flte det svrt provoserende at innvandrere som utfrte ran og vold ikke fikk strengere straffer. Fra 21 ars alder var han mer aktiv i FrP, var bl.a. styremedlem. Han inns etter hvert at FrPs innvandringspolitikk var et bakteppe, som ble trukket fram fr valg for samle stemmer, men deretter var det andre saker som fikk mer oppmerksomhet. Etter hvert mistet han derfor troen pa FrP. Han meldte seg ut ca 2003; ble utmeldt etter at han ikke hadde betalt kontingent. Srlig provosert var han av Arbeiderpartiet og mener det er deres skyld at det er blitt slik. Partiet importerer muslimer, dvs. stemmegivere, og de far subsidierte leiligheter i Oslo vest. Feministiske ideer radet i samfunnet. Kvinner velger ikke ut fra logikk, men ut fra emosjoner. Samfunnet opplses av kvinnedominans, og det skjer en opplsning av samfunnets strukturer, dekonstruksjon av kirkens posisjon, av kjernefamilien, seksualmoral, disiplin og kultur. I 2001 ble han i sin sken etter politisk gjennomslagskraft, kjent med andre demokratiske aktrer. De prvde skrive essays til avisene, men ble latterliggjort. Observanden flte at det var umulig vinne fram med demokratiske virkemidler. Han kom pa denne tiden i kontakt med mennesker som sto bak etableringen av Knights Templar. Det at statsminister Bondevik og utenriksminister Vollebk autoriserte NATO's bombing av Serbia var et slags vendepunkt for hans innstilling. Videre mener han at pressen har sensurert, dvs. unnlatt omtale, flere hendelser for hindre
54/274
hyreekstremistisk rekruttering. Som eksempler nevner han forsk pa a tenne p huset til Odd Einar Drum og Arne Mydals forsk p tenne p et asylmottak. Han uttaler derfor at hendelsene 22.7. er et resultat av denne sensuren. Siktede blir spurt om hvorfor det er akkurat han som har utfrt 22.7. aksjonen. Han svarer at han har forutsetningene for gjre det. Han mener at folk tenker at han er sosiopat, men i virkeligheten er det omvendt; han har en overutviklet empati med sitt folk og sin nasjon, kan ikke leve med samvittigheten som flger av a se landet, kulturen og folket g til grunne. Samvittigheten har rettledet ham. Han anser seg ellers som svrt intelligent og oppegende. Han har bl.a. skaffet seg historisk innsikt, herunder om hvordan sovjetisk inspirerte marxister har infiltrert vestlige utdannelses- institusjoner. Den virkeligheten han har sett stemmer ikke med det bildet mediene tegner. Han nevner ogsa Hermansen-drapet p Holmlia. Dette virket mot sin hensikt, og observanden inns at det var essensielt a angripe fasilitatorene, dvs. multikulturelle politikere og journalister. Muslimer er ikke fiender, men de skal deporteres. 8.17. Dok 08,17,01 Avhr av siktede 181011 I avhret utdyper siktede temaer fra tidligere avhr. Om Knights Templar gir han en beskrivelse som tones noe ned i forholdt til det han har uttalt tidligere: Slik som jeg p en mte har beskrevet Knights Templar, s er det et glansbilde av Knights Templar, men Knights Templar er i praksis under etablering. Siktede tror at etter angrepet den 22. juli s er det 25 - 70 % av de originale medlemmene som muligens tar avstand fra det som er gjort. Han er allikevel sikker pa at de har tidoblet operatrene, eller ridder justitiariusene, etter operasjonen. Han begrunner det med at mange farlige mennesker, eller ressurssterke mennesker, har skt etter potensielle organisasjoner og na funnet at det er en organisasjon for de. Siktede er sikker p at organisasjonen Knights Templar ikke er den samme etter 22. juli. Han blir anmodet om forklare mer om radikaliseringsprosessen, og som svar pa dette utdyper og eksemplifiserer han muslimers voldelighet overfor europeere, samt multikulturalistenes omfavnelse av muslimer. P sprsml om det er andre hendelser som har frt til siktedes radikalisering, omtaler han oppbygningen av Vesteuropeiske samfunn: Etter 2.verdenskrig var det en heksejakt pa nasjonalister og kulturkonservative. Det begynte for Norges del med at mange i Nasjonal samling ble sendt pa galehus. Det viser hvordan man s p antikommunister. Noen av de var tilhengere av NaziTyskland" s det var kanskje rettferdig gjre det i noen tilfeller. Siktede mener ikke
55/274
at Quisling var en helt fordi han var en fasilitator for Tysk okkupasjon, men pa veldig mange omrder hadde han sunne, kulturkonservative idealer. Problemet etter 2.verdenskrig er at de sunne, kulturkonservative idealene ble demonisert. Det har gjort at det nesten er umulig for kulturkonservative uttrykke sin mening etter 2. verdenskrig. Det har vrt systematisk forflgelse, trakassering, latterliggjring og sensur. Slik er det fortsatt i dag. Han redegjr for kulturkonservative organisasjoner i Europa de senere r, nevner nederlandske Geert Wilders som ma ha politibeskyttelse 24 timer i dgnet, fordi mange vil drepe ham. Slik er det ofte med politikere p hyresiden som kritiserer islamiseringen og kulturmarxismen. Han kommer tilbake til Knights Templar. Organisasjonen er internasjonalt rettet. Han er derfor i en prosess med starte et norsk parti som skal hete Den konservative liga. Ett av punktene vil vre norske urfolks rettigheter. Da krever vi hele Norge som reservat, med unntak av halve Oslo, halve Bergen og halve Trondheim som kan fa vre multikulturelle soner!. Tilhengere av multikulturalismen kan flytte til disse sonene. Problemet er at de som er mest tilhengere av multikulturalisme bor pa Oslo vest og nsker ikke a bo i Groruddalen. Det er et utrolig hykleri!. I sin redegjrelse kommer han inn p historiske betraktninger om tsar Nicolas: ...som i 1850 forskte befri Anatolia fra muslimene og beskytte de kristne. Tsaren ble stoppet av Storbritannia og Frankrike. Resultatet av det var folkemordet i Armenia 30 r senere hvor 1,5 millioner armenere og 'A million grekere ble drept av Tyrkerne. Som ett resultat av det sa Hitler at ingen reagerte pa armenerne og derfor skal vi ta jdene. Ingenting kommer til skje. Siktede forklarer at dersom tsar Nicolas ikke hadde blitt stoppet av britene s hadde ikke det armenske folkemordet skjedd. Dersom det ikke hadde skjedd sa hadde ikke Hitler drept jdene. Hvis Hitler ikke hadde kommet til makten s hadde ikke "jeg vrt her i dag. Siktede begrunnet det med at det Hitler gjorde var a radikalisere marxistene som tok over nesten hele Europa og innfiltrerte deler av Vest-Europa. Pa grunn av Hitler ble multikulturalismen innfrt i Vest-Europa. Mye av avhret dreier seg om kilder for siktedes kunnskap, kilder som er referert i manifestet og tanker rundt dette. Under omtale av forfattere som har inspirert ham, uttaler siktede at han aldri har blitt indoktrinert av noe eller noen, men har tatt egne valg basert p en forstelse av virkeligheten. De mest essensielle punktene som siktede hadde klart for seg allerede da han var 21 r, var den demografiske trusselen og dekonstruksjonen av den vest europeiske urbefolkningen. Han viste at "kollektivt s var vi p vei mot selvmord. Det var realiteten. Siktede visste at dersom utviklingen fortsatte sa vil vi vre i mindretall om 30 r. I hovedstaden vr, Oslo, vil det skje allerede fr det. Det var grunnlaget for at siktede
56/274
ble revolusjonr. Senere fikk han svar p mange sprsml som han dokumenterte i kompendiet for andre som leser det. Han delte det inn i en historisk, en ideologisk og en militr del. Svarene pa sprsmlene var ikke avgjrende for at siktede ble revolusjonr. Det hadde han allerede bestemt seg for. I en periode gjorde han anstrengelser for utgi et kulturkonservativt tidsskrift i Norge, og han kontaktet FrP og dokument.no for tilby sitt bidrag, men ble ikke mtt med interesse. Han bekrefter ha deltatt pa ulike digitale diskusjonsfora, men nsker ikke utdype dette, da han ikke vil hjelpe politiet ved a navngi andre revolusjonre eller bidra til at politiet identifiserer medlemmer av Knights Templar. Siste tema i avhret er oppbevaring av mellom 20-30.000 kroner i kontanter i tiden fr 22. juli. 8.18. Dok 08,18,01 Avhr av siktede 091111 Innledningsvis bruker siktede en del tid p ta stilling til hvorvidt han skal godkjenne deler av tidligere referater hvor han har oppgitt navn pa andre personer med kulturkonservative holdninger. Han frykter at disse kan bli utsatt for karakterdrap i mediene eller bli drept av militante islamister og marxister. Han gjr seg en del tanker om politiets strategi og antar at han vil bli siktet for terrorforbund. Han knytter dette til antagelser om at politiet har pgrepet en av mine brdre. Han spekulerer p hvem dette kan vre, tenker pa fire til seks mulige personer, men vil ikke utdype navn til politiet. Avhret dreies inn mot hans facebook-konti. Siktede blir bedt om samtykke i a gi politiet adgang til sine konti, men han nsker ikke a gi politiet denne mulighet til a identifisere og eventuelt pgripe noen av de 9000 kulturkonservative som er knyttet til hans konti. Noen av de 9000 er militante nasjonalister... i Norge og i andre land. Det er de mest dedikerte nasjonalistene i verden. Han besvarer sprsml om sine tidligere firmaer Citygroup, Media Group, E-Commerce Group og enkeltmannsforetaket Geofarm. Han blir spurt direkte om salg av falske vitneml. Han forklarer at han gjennom Citygroup, som bl.a. drev med mobildekslerog sykkelboards, ogsa solgte pyntediplomer og replacement transcripts (erstatnings vitneml), til amerikanere og at han opererte i en slags juridisk grsone. Kundene ble rekruttert gjennom forskjellige nettsider. Han oppgira ha tjent opp mot 10 millioner kroner, i perioden 2002-2005. "Siktede tjente "grisemye" penger pa det prosjektet, og en periode var han den strste i verden p dette".
57/274
Inntektene ble unndratt skatt ved at pengene ble overfrt konti i skatteparadiser og tatt ut i Norge gjennom anonyme debetkort. Han hadde en offisiell konomi og en svart konomi. Den frste millionen tjente han som 24-aring. Han ser det moralsk betenkelig i virksomheten, men med tanke p "vr ideologi" (som han retter til revolusjonre prinsipper/rettigheter) og anskaffelse av penger til formalet, var dette et mye bedre alternativ enn veldig mye annet. Ideologien gar ut p at "vi har rett til ekspropriere fra norske og europeiske selskaper som taler beskatning. Han skal ha hatt opp til syv ansatte, hvorav to i Norge. Selv gjorde han lite arbeid. Kundeservice ble gjort i Russland, programmeringsdelen ble gjort i Indonesia og Romania. Siktede er uvillig til a snakke om andre personer som var involvert, da han ikke nsker at disse skal fa problemer. Firmaet ble lagt ned ette ra t et konkurrerende amerikansk selskap skulle ha tipset media i Norge om at det fantes en norsk aktr, og det ble skrevet en artikkel i Aftenposten om saken. Virksomheten omtales som en kapitaliseringsfase som skulle finansiere utvikling av kompendiet. Inntektene muliggjorde ogsa at siktede etter nedleggelse av Citygroup, kunne bruke et ar til a spile hardcore WoW (World of Warcraft, sakk. anm.), omtalt som martyrdomsgaven. Han var klar over at han kom til d, og da ville han i hvert fall gjre noe som han hadde drmt om hele livet. Avhret vender tilbake til temaer som er tatt opp i tidligere avhr, om norsk politikk, negative opplevelser med muslimer, epostkontakt med skribenten Fjordman. Han omtaler sa pa politiets sprsml, sin bruk av musikk som en slags mental sttte under forberedelser til aksjonen. Musikk fungerte som erstatning for personer som kunne pepp- talke ham. Han valgte ogsa ut musikk som under en aksjon kunne hjelpe ham holde fokus og hindre at han ble paralysert. Siktede blir bedt om kommentere selve avhret. Han tar opp de krav han har vrt inne pa tidligere. Han nsker overbringe essensen i det vi nsker. Det er ikke noe som haster, men hvis en av siktedes brdre slr til p nytt, kan det hende at opp til 30 000 mennesker kan omkomme, s er det viktig at systemet vet hva det str overfor. Han ser det som viktig at Arbeiderpartiet har tatt stilling til dette. P politiets anmodning nevner siktede filmer han har sett og brukt som motivasjon og inspirasjon. Han nevner TV-serier og filmer om terrorister med ulik politisk ststed, bl.a. om palestinske terrorister og om Baader-Meinhoff gruppen. Spill som Modern Warfare fungerte ogs som mental trening. Videre brukte han tid p a forestille seg en rekke ulike scenarioer for en framtidig aksjon og hvordan han kunne forholde seg til eventuelle problemer underveis. Siktede kommenterer pastander om at spill skal
58/274
vre farlig og at det indoktrinerer folk. Det er ikke riktig, mener han. ...man skiller klart pa hva som er virkelighet og hva som er spill. Spill og film for den del, er bare verkty for simulere og for holde moralen oppe slik siktede har brukt det.... Siktede s Sleeper Cell to ganger og Carlos to ganger like fr operasjonen. Det var inspirerende a se, men de har ikke noe indoktrinerende innhold selvflgelig. De er inspirerende i den forstand at de beskriver en kamp og en lidelse som er nrliggende til det siktede opplever. Siktede kunne kjenne seg igjen i mye av det. Siktede poengterer at han ikke ble inspirert av disse seriene/ filmene til gjre noe som helst. Det var spesifikk underholdning for f mest mulig ut av tiden i den forstand at han kombinerte bra underholdning med noe som er nrliggende. Etter at siktede avsluttet selskapene sine, sa han opp leiligheten han leide i I W og flyttet hjem til moren i Derved slapp han utgifter til husleie i den flgende tiden hvor han frst spilte dataspill i ett r, og deretter arbeidet med kompendiet i to ar. Avhret bringes tilbake til tema dataspill, og siktede forklarer nrmere om spillet World of Warcraft og om samspill i lag eller guilds med andre spillere. Han spilte heltid i et r, senere deltid, og han anslar sammenlagt tid medgatt til spill tilsvarer ett ars total spilletid. Overfor moren og omgivelsene ga han inntrykk av a vre deprimert og spilleavhengig p denne tiden, og at det derved ikke ble stilt sprsml om hva han drev med. Han utdyper innhold og strategi i spillet, bl.a. at man kan bruke eller oppna ulike titler. En av titlene heter Justiciar". Han nekter for at spillet har vrt en motivator for ham. Det har vrt del av et belnningssystem. Det har dessuten utviklet hans lederegenskaper og har appellert til hans konkurranseinstinkt. Han sammenligner spillingen med toppidrett. Det angis en spilletid pa mellom 1 og 1 'A r totalt i perioden fra 2006-2010. (Det er noe uklart nar det startet og opphrte, ikke helt samsvar mellom opplysninger i manifest og i avhr, sakk. anm.). 8.19. Dok 08,19,01 Avhr av siktede 191111 Kort tid forut for dette har han vrt i fengslingsmte, som var hans frste mte med fornrmede og pressen. Han er ikke helt fornyd med sin egen framfring, hadde hpet p a kunne si mer, men synes ellers det gikk greit. Han merket seg at nesten alle som satt p de fire frste radene i rettssalen var personer fra norsk medieelite og som rangeres fra nr. 1 til 100 p "utslettelseslisten. De er en del av eliten i det norske samfunnet som har definisjonsmakten.
59/274
De har et veldig stort ansvar for Norges fremtid. Denne makten og ansvaret har de "misbrukt. Vi er godt kjent med hvem de er, og hvor mange av de som har vrt med i marxistiske organisasjoner i sin ungdom. Vi vet nyaktig hvem av dem som har vrt med, og hvem av dem som sttter kulturmarxismen n... Han kommenterer ellers at Kraby og Hatlo i rettsmtet nedtonet den aktuelle trusselen mot samfunnet. Han minner om den politikken som er frt i Vest- Europa de siste arene og at det bygger seg opp en motstand. Dette er bare begynnelsen pa en strre motstandsbevegelse i Europa, sier siktede. Den vanlige rutinen er forske legge lokk p det, sl at dette er bare et unntak osv. Siktede sier det skal bli interessant se hvordan Hatlo og Kraby vil gjre det. Dersom de sier at det ikke kommer til skje igjen og det kommer et angrep om tre mneder, vil de delegge karrierene sine Han snakker sa om temaer han har vrt inne p tidligere. Han nevner filmer han har sett, bl.a. om konfliktene i Irak og Afghanistan. Han forklarer om belnningssystemer, dvs. underholdning, gode middager, godteri etc, som han unte seg nar han hadde gjort en god innsats en dag, til forskjell fra indoktrineringssystemer, primrt musikk og politiske artikler. Han nevner ogsa planer om bruke 20.000 kr til eskortetjenester fr aksjonen 22. juli, men det ble aldri noe av, fordi han flte seg sliten. Han er egentlig mot prostitusjon, men i en martyrdomsoperasjon er kjp av seksuelle tjenester noe som kan gjre det lettere a omfavne dden pa operasjonsdagen, for da fler du deg mer komplett . Han forteller om kjp av prostitusjonstjenesterved en anledning i Tsjekkia, men legger til at Dersom man hadde vrt "den perfekte ridder" sa hadde man ikke hatt behov for det. Man skal omfavne en asketisk linje, og det inkluderer ikke bruk av prostitusjon. Han forteller ellers mer om arbeid med kompendiet. 8.20. Dok 08,20,01 Avhr av siktede 221111 Innledningsvis kommenterer siktede den avsluttende samtale med rettspsykiatrisk sakkyndig Husby. Siktede forventer seg et karaktermord, at de sakkyndige ikke har noe handlingsrom og at de opptrer politisk korrekt, ellers hadde de delagt karrierene sine. Det at de bad om MR-underskelse av hjernen, ser han pa som en grov fornrmelse; en insinuering om at man har en hjerneskade hvis man kjemper for ideologisk endring. Siktede tar opp sprsml knyttet til Genve-konvensjonen som var et tema under forrige avhr. Han nsker a formidle krav p vegne av den norske motstandsbevegelsen. Han angir at dersom visse krav oppfylles, vil vi forholde oss til Genve-konvensjonen pa punkter som omhandler bruk av biologiske, kjemiske, radiologiske og flammebaserte vpen samt bruk av halshuggingerog henrettelse av kategori A-forrderes familier, som et middel i psykologisk krigfring.
60/274
Avhrer tar opp uniformen som siktede har latt seg avbilde i, i sitt manifest. Han opplyser at delene til uniformen ble bestilt i februar 2010. Uniformen er en del av siktedes bidrag til Knights Templar, og uniformen er en del av ordenens fasade. I fortsettelsen av dette har han ogs utformet et utmerkelsessystem med rtter i VestEuropeiske militrtradisjoner gjennom 2000 r. Uniformsjakken er del en amerikansk marineuniform som kan kjpes uten restriksjoner. Buksen er en vanlig svart dressbukse. Ogsa belte, epauletterog skuldersnor ble anskaffet pa nettet. Epaulettene kan ha to fargenyanser, lilla for soldat, rd for offiser. Han omtaler ogs hhv en, to og tre stjerner, som han senere retter til kors, for hhv soldat, kommandr og stormester. Det finnes ikke mester eller stormester i dag. Systemet er lagd som et utgangspunkt for en lang kamp. P siktedes uniform var det rde epauletter, bestilte fra en leverandr i USA til 500- 600 kroner. Uniformen ble kun brukt under en fotosession. Han forklarer kriteriene for de ulike titlene stormesterridder, mesterridder, kommandr og soldat. Bl.a. skal en kommandr ha to soldater under seg, men systemet kan vre litt annerledes nr det er snakk om celler, og systemet er laget for vre uoversiktlig. Avhrer spr hva siktede er. Han svarer at han er kommandr, men egentlig ser p seg selv som fotsoldat. Han vil ikke utdype ting som handlerom cellestrukturi Norge. Uniformen har ellers to St. Georgs-kors. Dette symbolet har vrt brukt i Vatikanet, av frimurere og tempelridderne. Siktede har bestilt sine St. Georgs-kors samt knapper, fra en frimurerbutikk i USA. Han har selv laget et vpenskjold; et ddninghodet gjennomboret av St. Georgs kors, og ftt det produsert i India. Vpenskjoldet skal festes p venstre overarm og symboliserer at man omfavner martyrdden. Han uttaler videre at i prinsippet er uniformen en prototype, et forslag som kan videreutvikles i organisasjonen. I avhret blir det en del uklarhet om hva det vil si at siktede har laget vpenskjoldet. Han understreker at han ikke har grunnlagt symbolbruken, men at han har laget vpenskjoldet i Photoshop, etter retningslinjer for symbolbruk. Han blir bedt om forklare seg om de ulike utmerkelsene (salaten) han har pa uniformen. Dette er et ordenssystem han har laget selv og som er omtalt i kompendiet, men han har problemer med huske hva alle utmerkelsene str for. Men han husker noen, f.eks. destroyer of marxistn commendation innebrer henrettelse av multikulturalister. Videre husker han National defence, en av primrutmerkelsene som gar pa prinsippet om villighet til ofre livet for landet og folket sitt. Han nevner ogsa Commendation of the Financier, en utmerkelse for finansiering av en operasjon, med en minimumsgrense pa 10 000 euro. Det flger en lang redegjrelse for symboler.
61/274
Siktede sier nr han foreslo a bruke uniformen under rettssaken, kan man tenke at dette er en person som mangler total sosial intelligens. Mlet med dette er blant annet bevisst provosere fordi de str for det de har gjort og faktisk er stolte av det. Avhrer spr hva siktede tenker om avslaget han fikk pa bruke uniformen i fengslingsmtene. Hadde siktede vrt dommer, hadde han sikkert gjort akkurat det samme, sier siktede. Han har stor forstelse for det, og han har stor forstelse for at fornrmede og prrende hadde blitt veldig provosert hvis de hadde sett ham i uniformen. Sikede har imidlertid en annen agenda enn dem, sa det var verdt et forsk. Han hadde nok gtt med uniformen dersom det ble tillatt, selv om han vet at det virker totalt hensynslst overfor de fornrmede. Vi ser ikke pa det som ble gjort som kriminelle handlinger, men som redningen for Europa, forklarer siktede Avhrer ppeker at det gjennomgende er slik at siktede har gitt seg selv utmerkelser fr og ikke etter en operasjon som han her skriver. Siktede sier at det er en prototype og et forslag til utmerkeIsessystem. Med tanke p at det var siktede som laget det, ble dette unntaket. Han kunne ikke ha gjort det p noen annen mate. Nr siktede bestilte utmerkelsene, var det pa spekulasjon om at han ville klare a gjennomfre operasjonen. Siktede sier videre at han er ganske imponert over at han traff sa riktig pa de aller aller fleste utmerkelsene ut fra de ambisjonene han hadde den gangen fordi det er s ufattelig vanskelig gjennomfre det. Han mener ha fortjent alle utmerkelsene, unntatt Purple Cross, som gis den som skades eller blir drept i krig. Avhret dreies inn p siktedes mentorer, nevnt i kompendiet. Siktede utdyper begrepet og nevner personlige mentorer. En av disse ga rad vedrrende firmaer observanden opprettet og drev. Det blir nevnt andre personer, og siktede forteller om mennesker som han hadde profesjonell omgang med og ogsa konflikter, da han drev firmaer. Opplysningene har liten rettspsykiatrisk interesse. Mot slutten av avhret konfronteres siktede med opplysninger om at det finnes kvitteringer som viser at overnattet pa St. Georges hotell i London 010502, altsa p tiden for det angivelige stiftelsesmtet i Knights Templar. Observanden tror frst ikke p dette. Han fr se kvittering, ler, og sier at m ha hatt uflaks. Han benekter at har hatt noe med Knights Templar gjre. Avslutningsvis kommenterer siktede pa nytt kontakten med de rettspsykiatrisk sakkyndige og sier han mistenker dem for vre en del av politiets etterforskning. I samtale med Husby kom samtalen inn pa framtidig maktovertagelse i Norge og at det kunne bli aktuelt a velge en ny monark. Linder samtalen spurte rettspsykiaterne om hvor stor sannsynligheten var for at han ble valgt til regent. Siktede svarte dem at sannsynligheten for det var 2 % av 2 % , dvs. 0, 2 promille. Det virket det som Husby likte veldig for da fikk han en vinkling som
62/274
han kan bruke; dvs. "forventer bli konge i Norge i fremtiden. Dersom det ble valgt en ny monark, lurte rettspsykiaterne pa hvilket navn han skulle ha. Siktede sa at med tanke pa den konflikten man er i hvor det er mulig man ma deportere millioner av muslimer fra Europa i fremtiden, er det nrliggende a velge et tradisjonelt norsk navn som for eksempel "Sigurd Korsfarer den andre". Da ville rettspsykiaterne spinne det til at siktede ville bli konge under navnet "Sigurd Korsfarer den andre. Poenget er at siktede tror den rettspsykiatriske rapporten vil bli et stygt karaktermord hvor sannhet blir blandet med lgn. 8.21. Dok 08,21 Avhr av siktede 291111 Dokumentet omhandler den rettspsykiatriske erklringen til Torgeir Husby og Synne Srheim og siktedes reaksjoner p denne. Siktede er dypt fornrmet og provosert av deres konklusjon. Han mener at han blir behandlet slik som medlemmer av nasjonal samling, og som ble satt i psykiatriske institusjoner, eller russiske dissidenter, som ble behandlet likeledes med bakgrunn i sitt ideologiske/politiske syn. Han mener de sakkyndige delegitimerer hans syn ved a krenke ham pa verste mte. De flgende avsnittene representerer i hovedsak det observanden mener omkring rapporten og hvordan han forholder seg til den. "Alle som sttter siktedes ideologiske syn og revolusjonr metodikk, som innbefatter bruk av vold, blir definert som sinnssyke kun fordi deres ideologiske synspunkter avviker fra det som er normalt. Da m det ogs sammenligninger til, med for eksempel Al Qaida. Er de sinnssyke, er marxistiske aksjonister sinnssyke, kun fordi deres ideologiske meninger og metodebruk avviker fra det som er normalt? Siktede sier det er en "veldig ambisis konklusjon, og det blir veldig interessant a lese rapporten. "Pa sprsml om siktedes forstelse i av innholdet i konklusjonen, sier siktede at han ikke vet hva de sakkyndige har lagt til grunn for konklusjonen. Han kan derfor ikke uttale seg om det fr han har sett begrunnelsen. Siktede vet ikke om de sakkyndige har sett pa hvert enkelt argument og forskt a bevise absurditeten i disse spesifikt, ved komme med motargumenter, eller om de har omgatt hele argumentasjonsdelen og trukket en konklusjon pa grunnlag av utsagn fra andre osv. "Avhrer spr om hva konklusjonen betyr for siktede. Siktede svarer at ballen na er spilt over p hans side. Frem til na har siktede vrt offensiv i mtet med politiet, og i det han har presentert i avhrene. Erklringen tvinger han til bli mer defensiv og tone seg ned p mange omrder. Mange av innfallsvinklene siktede har valgt har vrt ganske ambisise og relativt aggressive. Han har satt ting p spissen. Det i seg selv er en ganske potent strategi ambisjonsmessig som kunne sla tilbake p ham, noe det tydeligvis har gjort. Siktede m ta dette til etterretning selvflgelig; at denne strategien har frt til denne konklusjonen, og at det da kanskje ikke var sa fornuftig sette ting p spissen i sa stor grad som han har gjort".
63/274
"Slik siktede forstr diagnosen (F 20.0 Paranoid schizofreni) ut fra sin kunnskap, dreier det seg om personer som har vrangforestillingerom hva som skjer; at de har sviktende grunnlag for a vurdere hva som er virkelighet og ikke". "Det er nrliggende tro at de rettspsykiaterne som vurderte de ti medlemmene av Nasjonal Samling i forbindelse med rettsoppgjret etter andre verdenskrig, fikk et direktiv. Siktede tror at ingen turte ta den saken fordi den var en "varm potet. Siktede understreker at han ikke har noe grunnlag for tro at dette har skjedd i hans tilfelle. Dette var siktedes umiddelbare tanke fordi denne strategien er brukt i mange andre land, i bl.a. Kina og land i den 3- verden. Siktede har imidlertid ikke hrt at denne strategien er brukt i et vestlig land etter andre verdenskrig. Siktede er klar over at dette er en anklage fra hans side som m begrunnes, men det er vanskelig sa lenge siktede ikke kjenner rapporten". Siktede siterer fra avsnitt i erklringen, hvor de sakkyndige setter hans uttalelser inn i en sammenheng slik at det kan beskrives som psykotiske symptomer. Siktede er enig i at det som refereres kan virke absurd, men det er fordi det er tatt ut av sin sammenheng. Videre mener han at hans (og Knights Templars) ideologiske/politiske syn sykeliggjres, noe han mener er helt galt. Knights Templar er en klassisk revolusjonr organisasjon som ikke er unik pa noen mate. En ma lese hele kompendiet for forst hvorfor det var ndvendig med den militre delen (den pklagede handlingen). Han trekker fram at Husby og Srheim har vurdert manifestet/kompendietsom "infantilt og banalt". De stiller sprsml om at det forfatte noe slikt, ma anses som en del av det " gradvis miste og deretter mangle de overordnede, kognitive og intellektuelle funksjoner som man ville forvente at han tok i bruk for vurdere omverdens opplevelse av produktet." Det blir ogsa gitt eksempler fra manifestet hvor siktede har beskrevet seg selv og sin rolle, og hvor de sakkyndige mener at han har storhetsideer omkring seg selv og sin persons betydning. Dette kommenterer han pa flgende mate. "Siktede svarer at han ikke har noen storhetsforestillingerom seg selv, "slik det er beskrevet av rettspsykiaterne. Av 100 operasjoner som forskes gjennomfrt er det i gjennomsnitt 1 som blir gjennomfrt, for eksempel 9/11, bombene i Madrid og London. Enkelthendelser som disse aksjonene kan fre til ideologisk endring. Det er bevist gjennom for eksempel 09/11 som frte til invasjon i to land og omlegging av deler av USA sin politikk. Hvis man fr gjennomfrt en operasjon og fr "en full treffer", kan det resultere i ideologiske endringer. Den personen som far gjennomfrt en slik operasjon kan dermed bidra til endre det aktuelle landet ideologisk". "For a forske a forklare mentaliteten til revolusjonre organisasjoner sier siktede at for eksempel de tolv personene som gjennomfrte 09/11 blir beskrevet som "the
64/274
glorioustwelve. Disse tolv personene sees pa som redningsmenn, i dette tilfelle for islam, og i siktedes tilfelle redningen mot islam. Siktede mener han formulerte dette slik for at det skulle virke provoserende. I dette tilfelle har da siktedes formuleringer blitt forskt benyttet for a lage en diagnose. Siktede forstr at det kan brukes slik fordi det hres absurd ut dersom man ikke forstr konteksten og ikke har innsikt i hvordan revolusjonre organisasjoner tenker og opererer". Siktede gir ytterligere eksempler pa at de sakkyndige (Husby og Srheim) omtaler psykotiske symptomer, som siktede mener skyldes at sitater er tatt ut av sammenhengen. 8.22. Dok 08,22 Avhr av siktede 301111 Innledningsvis kommenterer siktede pa nytt sakkyndigrapporten fra Husby/Srheim. Han mener at de sakkyndige i sin omtale av hans kompendium har summert opp de kanskje 30- 40 mest radikale kommentarene og ordene, for deretter a lage "en suppe av det". Siktede ppeker at det kan ikke gjres pa denne maten. Hvert enkelt utsagn m vurderes ut fra den naturlige sammenhengen det str i. Slik det er fremstilt er det direkte feil, sier han. Han ppeker videre de sakkyndiges manglende erfaring med underskelse av ideologiske fanger eller sakalte terrorister, slik rettspsykiatere har i enkelte andre land som Frankrike, Storbritannia og Spania. Videre kritiserer han de sakkyndige for a ha lagt til grunn at Knights Templar ikke eksisterer, at det ikke har vrt noe ordineringsmte, at andre celler og personer som siktede er tilknyttet, ikke finnes. Av dette slutter de sakkyndige at siktede har et forvrengt verdensbilde og var i en psykose 22.7. og fremdeles er i en slik tilstand. Siktede tenker at dersom han skulle ha bevist at han var i "forbund, vil det g i hans disfavr. Det ville gi politiet grunnlag for fa siktede dmt etter terrorparagrafen, og de sakkyndige ville kanskje likevel holde fast ved sin konklusjon om utilregnelighet. Det vil derfor vre uhensiktsmessig for ham bevise Knights Templars eksistens. Han forklarer seg sa om penger, mellom 20 - 30.000 kr, som han ga moren like fr 22. juli. Dette refereres ikke nrmere. Resten av avhret dreier seg om siktedes reisevirksomhet, basert pa opplysninger politiet har fra stempel i passet hans. Dette er reiser til Tyrkia (1998), USA (2001), (Liberia 2002), USA (2003), Litauen (2004), Malta (2004), Estland (2004), USA (2004), Kroatia (2004), Hviterussland (2005), Kina (2005), Storbritannia (2003), Budapest (2005 og 2009), Praha (2010). Siktede bekrefter reisene. Noen av dem var feriereiser og besk hos familie. Reisene ble finansiert ved forretningsvirksomhet, herunder salg av falske diplomer eller pyntediplomer. Han avviser svare pa sprsml om eventuelle reiser som ikke dokumentert i passet, for ikke a involvere andre personer.
65/274
8.23. Dok 08,23,01 Avhr av siktede 071211 Temaet for avhret er konomi og forretningsvirksomhet. Siktede er usikker pa hvor mye han har tjent, men han har operert med en svart konomi (skjulte inntekter og utgifter) og en hvit konomi, som fremkommer blant annet gjennom ligningsutskrifter og aksjekjp- og salgsoppgaver. Inntektene kom hovedsakelig fra to selskaper, E-commerce Group AS og City Group. Han forteller ogs litt om Liberia-turen. Sa beskrives hans ansettelsesforhold og selskapsstrukturer. Han gikk med Aftenposten fra 1989 og hadde sommerjobb i posten og p Tusenfryd. Etter dette arbeidet han som 'mtebooker i Acta, senere med telefonsalg i SNT. Etter hvert etablerte siktede og en k a m e r a t ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ H (telefonisalg til utlandet), men firmaet eksisterte kun i kort tid. Han begynte tidlig kjpe aksjer, men tapte en del penger de frste arene. Han startet sa Media Group AS, men dette selskapet overfrte han t i l ^ ^ H ^ ^ H . Han satt igjen med en del penger (usikkert belp). Han arbeidet litt med telefonsalg igjen, fr han startet City Group. Han bodde en periode, deretter i Han startet et nytt selskap i 2005 (E-commerce group AS). Han oppgir ha hatt fire ansatte i utlandet, samt et par personer han ikke nsker a navngi. Han oppgir store inntekter og at han levde pa disse midlene fra 2006 til 220711. Han forteller sa om sine aksjekjp og salg frem til 2010. Han deler inn det siste tiaret i kapitaliseringsfase (2001 -06), sabbatsaret (spillaretmartyrdomsgaven i 2006-2007), kompendieskrivingsfase (2008-2010) og gjennomfringsfasen (den paklagede handlingen 2010-2011). Han har brukt 2,7 millioner siden 2001. Han inns at han matte ha mer kontanter for finansiere sine planer og skaffet derfor en rekke kredittkort. Han fikk lagd hjemmesider: bestfakediploma.com og superiorfakedegree.com. Til programmeringsarbeidet benyttet medarbeidere i utlandet. S beskrives arbeidsmetodene. Han nsker ikke a forklare seg om betalingslsninger, hvitvasking av penger eller Brentwood solutions limited (opprettet 060404 i Dominica), fordi personer som ikke har med saken a gjre, kan bli trukket inn. P de neste sidene i avhret, blir det spurt om spesifikke personer, metoder m.m. som kan ha bidratt til opprettelse av selskaper i utlandet. Det er av liten rettspsykiatrisk interesse, men viser at han har opprettet selskap i utlandet og solgt tjenester, som salg av falske diplomer. Han angir a ha tjent mye penger, og han bekrefter ogsa a ha forfalsket en signatur.
66/274
Sa beskrives Breivik Geofarm. For vise til hvordan siktede tenker hitsettes flgende om Geofarm: "Siktede sier at han har skrevet om det i kompendiet i forbindelse med produksjon av et gjennomtenkt cover i den militre fasen. Siktede trengte et selskapsnavn som gav assosiasjoner til bde gruvedrift og jordbruk. Det ble alts geo - jord, mineral utvinning osv, og "farm" for jordbruk. Det var med tanke pa den senere fasen hvor primrcoveret var mineralutvinning og i tillegg helt pa slutten jordbruk. Siktede vurderte flere muligheter. Det prospektet politiet har ekspropriert vurderte han bruke i forbindelse med kjp av fabrikkproduserte eksplosiver i Russland. Der ville han presentere alt inkludert selskapsnavnet, gi dem bestikkelser og si at han skulle drive ulovlig gruvedrift i Kautokeino. Han ville forklare at han trengte eksplosiver for denne driften, og at han mtte bevise gullforekomster fr han fikk eiendomsrett til et felt osv. Siktede tror at hadde han valgt denne strategien, ville han hatt muligheten til a kjpe eksplosiver i Russland og smugle dem over til Norge. Dette var i alle fall de tankene siktede gjorde seg da han fant opp navnet "Geofarm" og etablerte selskapet". I det videre avhret nsker politiet mer oversikt over konti i utlandet, men siktede vil ikke involvere utenforstende personer. Det er mer enn nok bevis for det som har skjedd 22.07.11. Det kommer opp sprsml om personer, overfringer til konti m.m. over en lengre tidsperiode, samt kredittkortbruk i Norge og aksjehandler, som er kjent ogsa fra tidligere. Flgende hitsettes fra avhret: "Avhrer sier at i manifestet p s. 1641 - 1642 str at han har tapt ca. 2 millioner kroner i perioden 2005 - 2008. Siktede husker han skrev det. Det er ikke sa mye mer fortelle om det. Han mener han pa det tidspunktet forskte lage et regnestykke inkluderte de frste 100 000 kronene da han var 17 r og frem til det punktet da han var 29 r. Avhrer ppeker at siktede skrev fra 2005 - 2008. Det kan godt hende at han inkluderte de frste arene i regnestykket uansett, sier siktede. Det er lenge siden han laget regnestykket, og siktede er usikker pa dette". "Avhrer gjr siktede kjent med at han bommer kraftig. Siktede spr om det er et for stor tap. Avhrer sier at det er et alt for stort tap. Netto tap i perioden 2003 - 2010 bde privat og gjennom E- Commerce Group er pa 356 276 kroner, sier avhrer. "S lite?", sier siktede. Avhrer sier at det er en veldig stor forskjell pa det siktede skriver i manifestet, og spr hvem som bommer. Siktede sier det er et godt sprsml og sier grunnlaget for hans regnestykke ikke var godt nok. Noen ganger nar han skrev om temaer i kompendiet, brukte han tydeligvis ikke nok tid p research av hvert enkelt
67/274
regnestykke. Siktede husker det var vanskelig a lage et regnestykke pa det fordi det var s ufattelig mange transaksjoner, og det ville ta lang tid. Siktede har ingen god unnskyldning pa forskjellen. Til slutt kommer avhret inn p konomi og siktedes mor. Han nsker ikke a kommentere noe av dette, da han ikke har forklaringsplikt, nr det gjelder mor. 8.24. Dok 08,24 Avhr av siktede 131211
Han har beskrevet et nrt forhold til moren
| Siktedes far er beskrevet som mer distansert, og det var hans kone som var den sosiale drivkraft for ham. Forholdet skal ha vrt helt greit, og siktede hadde det hyggelig nr han beskte far og hans kone i Frankrike i feriene. Forholdet til den 5 % ar eldre ssteren beskrives ogsa som helt normalt. De var glade i hverandre og hadde ingen store konflikter. |
Ssteren dro til USA i tidlig voksen alder og er etablert der med familie. Han har beskt henne ved tre anledninger, men det har blitt mindre kontakt mellom dem med rene. Han blir konfrontert med at ssteren i avhr har angitt at siktede har fortalt henne om arbeid med kompendiet. Han bekrefter a ha fortalt ssteren at han arbeidet med en bok om islamisering av Europa. Noe lignende har han ogsa fortalt til en del andre personer. Etter en samtale om bokprosjektet med ssteren, skrev hun et brev til moren og uttrykte bekymring for ham: Hun trodde det hadde klikket fullstendig fordi han var blitt en politisk aktivist. Moren skal ha delt denne bekymringen. Siktede hadde ogsa gitt inntrykk av vre spilleavhengig, som et cover for skjule hva han drev med.
68/274
Han mener ellers at han har hatt en god oppvekst. Hans ideologiske prosjekt har intet med familien gjre; det er faktorer utenfor familielivet som har gjort ham til militant nasjonalist. 8.25. Dok 08,25 Avhr av siktede den 161211 Avhret omhandler den rettspsykiatriske erklring, familie og ungdomsskoletiden. Innledningsvis kommenterer siktede den rettspsykiatriske erklringen ved Husby/ Srheim. Han har ikke fatt lest hele erklringen, men mener kunne anta at 80 % av innholdet av samtalene er oppkonstruert. Han er ikke referert riktig, og de har misforsttt. Bl.a. skal de sakkyndige ha ment at siktede har truet dem, men dette er feil mener han, og det kan bekreftes av tjenestemenn som var til stede under samtalen. Han mener ellers at han br f anledning til lese hele erklringen fr han kommenterer den nrmere. Siktede kommenterer politiets etterforskning omkring tap p aksjer, fastholder at tapet m ligge i strrelsesorden to millioner kroner. Det videre avhr dreier seg om siktedes bakgrunn og oppvekst, og opplysninger av rettspsykiatrisk interesse er inntatt i avsnittet anamnese annet sted i erklringen. 8.26. Dok 08,26,01 Avhr av siktede 201211 Avhret dreier seg om den skalte Bushido-kodeksen, frimurerlosjen og rekognosering. Siktede forteller at han har meditert med bruk av bushido-metoden hver dag i arevis. Han gjr det fortsatt daglig i fengselet. Han bruker to sanger (Saga og Bksle) og videoen til formlet. Bushido kodeksen er en strategi som skal srge for at soldatene erverver en ddsforakt slik at de blir bedre krigere. Kodeksen legger opp til at man skal gjennomfre velser slik at man fortrenger frykt. Gjennom meditasjon over flere r skal man hamre bort" frykten sin slik at man blir en mer effektiv kriger. Denne kodeksen ble brukt under andre verdenskrig, hvor japanske soldater ble kjent for a gjennomfre skalte "banzai- angrep". En europeisk ekvivalent av Bushido kodeksen ble brukt av Tyskland under andre verdenskrig. Denne europeiske ekvivalenten har hentet inspirasjon fra vikingene og deres krigerkodekser. De er en nordeuropeisk versjon av den japanske Bushido kodeksen. I vikingtiden var det f skriftlrde s de klarte aldri f skrevet den ned og systematisert den. Tyskland hadde en opplring av sine spesialsoldater under andre verdenskrig som hadde som mal a fortrenge frykt. Opplringen inneholdt velser der man fikk vite at man kom til Valhall nar man dde i kamp. Det var pa mange mter en glorifisering av martyrdden pa samme mte som i
69/274
Bushido kodeksen i Japan. Grunnen til at siktede tar opp Bushido kodeksen er at i den rettspsykiatriske erklringen understrekes det p hundre forskjellige steder at han virker avemosjonalisert', dvs. at siktede ikke virker som en emosjonell person.
Han virke r totalt "avemosjonalisert", dvs. at siktede virker so m om han h a r total m angel pa empati.
Siktede har forskt forklare at han har studert Bushido kodeksen ganske inngende og brukt trening, velser og meditasjon for systematisk hamre vekk frykten. En bivirkning av fjerne frykten sin systematisk pa denne maten, er at alle emosjoner blir pvirket. Alle aspekter ved det emosjonelle blir pvirket. Det er ikke mulig a isolere n emosjon for s fjerne denne.
Den m ilitante islam istiske versjonen g a r ut pa a t man skal be 5 g a n g e r pr. dag og flge koranen og hadith (sharialovene) ne d til m inste detalj. Jihadistene b ru ker en ultrakonservativ tolkning av islam k je n t som salafism e/w ahaabism e, en m ilitant tolkning a v den saudi-arabiske statsreligion. Prim rkodeksene in n e n fo r denne tolkningen e r al taqiya og naskh. H enholdsvis; politisk bedrag (D et e r lo v til a lyve til vantro fo r frem m e islam ) og koransk abrogering (De krigerske m ecca versene h a r presedens frem for de fredelige m edinaversene) Jihadistenes krigerkodeksekser in nb efatte r ogsa ett sv rt utviklet belnningssystem d e r en "martyr" som d r i kam p vil fa ubegrenset se x m ed 72 jo m fru e r i den islam ske him m elen. E kspe rter pa m ilitant salafi-islam vil bekrefte a t bnn 5 ga n g e r pr. dag slik det b lir p ra ktise rt av jih a d is te r fun gere r pa sam m e m ate slik som je g h a r b e nyttet bushidom editasjon. F orm let i begge tilfe lle r e r a av-em osjonalisere seg se lv slik at man b lir i stan d til a gjennom fre "grusomm e handlinger" fo r saken.
8.27. Dok 08,27 Avhr av siktede 110112 Avhret inneholder ingen nye opplysninger av rettspsykiatrisk interesse. Det er kort og av formell karakter med godkjenning av tidligere avhr. 8.28. Dok 08,28,01 Avhr av siktede 080212 Avhret tar opp temaer som er berrt tidligere. Det kommer ikke frem nye opplysninger. Det gjengis derfor kun noen f avsnitt som belyser siktedes tankegang. Om fengslingsmte 060212: Kanskje han fremsto som veldig selvsikker osv., men det er like vanskelig for siktede som det er for alle de andre. Pa mange mater har siktede det like vanskelig som de
70/274
fornrmede i saken. De har mistet familie, men det har faktisk siktede ogsa. Siktede har ogsa mistet alle vennene sine og hele familien 22.07, sa han vet akkurat hvordan de fler det.
Den eneste forskjellen e r a t siktede hadde tid til forberede seg pa forhand.
Om rollemodeller: Moderate, ikke- voldelige ideologer pa hyresiden, som Fjordman, Robert Spencer osv., har vrt viktige for a formidle en sannhet som ikke kommer frem i media. De er da ideologiske rollemodeller. "Metodologiske rollemodeller", dvs. "militre rollemodeller" i forhold til metodebruk. Her er kanskje den viktigste rollemodellen AlQaida, og andre islamistiske grupper. 8.29. Dok 08,29,01 Avhr av siktede 100212 Dette avhret var ikke gjennomlest og godkjent av siktede, og er ikke sendt de sakkyndige. 8.30. 8.30 Dok 08,30 Avhr av siktede den 010312 Dette foreligger ikke skriftlig referat. 8.31 Dok 08,32,01, avhr av 230112 (ikke gjennomlest og godkjent av tiltalte)
Tiltalte har kort tid i forveien blitt presentert tiltalebeslutning som bl.a. inneholder detaljerte beskrivelse av de skadede. Pa sprsml om hva han tenker om dette svarer han at det var et barbarisk angrep og det er jo grusomme handlinger som tiltalte har sagt hele tiden. Han har aldri sagt det motsatte... Til tross for de grusomhetene, har tiltalte ingen problemer med rettferdiggjre det, sier han. Sann sett er ingenting endret, men det er selvflgelig grusomme handlinger til tross for det, legger tiltalte til. Tiltalte er overrasket over at mange som ikke er fysisk skadet, men som har psykiske ettervirkninger, ikke er nevnt i tiltalebeslutningen. Han forstr de reaksjoner som er referert i pressen. Tiltalen er ellers slik han forventet. Han kommenterer den offentlige diskusjonen rundt beredskap etc. Han synes dette er feil fokus, understreker at det vesentlige med hele saken er at man m Ijeme den ulevelige urettferdigheten som den marginaliserte gruppen fler og lever under. Avhret dreier seg deretter om den rettspsykiatriske erklringen ved Husby/Srheim. Han gjentar og utdyper den kritikk han har vrt inne p tidligere. Neste tema er manifestet. Tiltalte sier at han frst framstilte dette pa en pomps mate. Etter at han fikk tilgang p media fra 12.12.11, skjnte han at han hadde kommunisert p en mte som ikke ble forsttt. Han gjorder derfor en kursendring og forskte a snakke pa en mte som folk forstr. Han nevner andre nasjonalistiske aksjoner i Norge de siste 30 r.
71/274
Hans egen id var lage et fundament som kan samle alle nasjonalister i Norge og Europa. Under en ny banner p en mte. Han sammenligner med al-Qaida, som ogsa er en samlebetegnelse, men for islamistbevegelser. Han ville ikke gjort manifestet annerledes hvis han skulle gjre arbeidet om igjen. En pomps innfallsvinkel var viktig i utgangspunktet for bryte gjennom et brennmerkingssystem. Na, nar man har brutt igjennom, kan man vinkle det mer realistisk. Hele essensen med kompendiet er at det skal vre et oppslagsverk... Den detaljerte redegjrelsen inneholder ellers intet nytt av rettspsykiatrisk interesse. I Han spurt om hendelsen hvor en fremmed person stoppet foran bygningen og tok bilder av grden og omrdet. Tiltalte bekrefter at han fikk tanker om at personen kunne vre politimann, og han var redd for at kjemifabrikken skulle bli oppdaget. Tiltalte blir s, under henvisning til dagboksnotater, spurt om insektsplage pa garden. Tiltalte bekrefter at det utover i mai og juni var en mengde biller i huset. De var over alt, inni hansker, en beskyttelsesmaske han benyttet, i kott og kjkkenutstyr, og det plaget ham. Han skal ha knust mange av dem og kastet dem utenfor huset, og han beskriver stedet, slik at politiet evt. kan finne restene og derved sannsynliggjre at han ikke har hallusinert, slik moren har antydet i avhr. Han mener at mor har overdrevet hans beskrivelser av insektplagen. Avhr om diverse beslag pa garden, refereres ikke, da det har liten rettspsykiatrisk interesse. Neste tema er religion. Tiltalte beskriver seg som kristen; han tror pa Gud og et liv etter dden. Han benytter begrepet kulturkristen om seg selv, til forskjell fra det vre fanatiker. Han nsker at de kristne i Europa skal samles under katolisismen. Han blir under henvisning til manifestet, konfrontert med uttalelser om a skulle bli erklrt til helgen. Han sier at dette var overdrevet og at hans uttalelser om helgenstatus og belnning i himmelen er noe han har uttalt for understreke et poeng: Det ofre livet for slss for kirken, er martyrhandlingersom vinner anerkjennelse, og han lager et poeng ut av dette. Det framkommer ikke pafallende religise ideer under avhret. Avhret dreies inn p tema Knights Templar. Det framkommer intet nytt. Siste del av avhret omhandler venner og detaljer rundt dette, dessuten anskaffelse av vpen. Det framkommer intet nytt av rettspsykiatrisk interesse. Neste tema er grden p Asta, W
72/274
8.32.
Vurdering av lyd og bilder (DVD) fra avhrene
Tiden har ikke tillatt fullstendig gjennomgang av lyd og bilder fra avhr, men de sakkyndige har gjennomgtt et antatt representativt utvalg. De frste avhrene vurderes ha strst relevans for vurdere siktedes status p tiden for de aktuelle handlinger. Sammenligning med senere avhr viser hvorvidt han har endret seg i de flgende mneder. Det frste avhret er gjennomfrt pa Utya umiddelbart etter pgripelsen (kun lyd). Avhret foregr i et hus p ya utover kvelden og natten. I bakgrunnen hrer man lyd fra helikoptre som transporterer skadede. Opptaket gir et eiendommelig inntrykk. P et tidspunkt hvor 69 dde mennesker fortsatt ligger p ya og nasjonen er lamslatt, sitter siktede og gjennomfrer en nrmest gemyttlig samtale. Han er vennlig og hflig, virker noe opprmt, svarer p sprsml, men unngr konsekvent uttale seg om emner som kan trekke inn andre personer. I en del sekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i dette. Forklaringen er til dels svrt detaljrik og berrer ogsa hans forberedelser til terroraksjonene. Det oppstr en slags forhandlingsposisjon, hvor politiet sterkt nsker kunnskap om eventuelle medsammensvorne som kan tenkes a utfre ytterligere terroraksjoner. Innholdet gjengis nrmere annet sted i erklringen. Siktede framsetter krav, bl.a. om tilgang til PC, for a samarbeide. Han virker ikke trettbar. Han bekrefter pa en teknisk mte a ha utfrt bombeattentat i Oslo og massedrap pa Utya og viser ingen tegn til a vre emosjonelt berrt. Hans uttalelser om frykt for eget liv framstar som forstelige, sett i lys at det i en pagripelsessituasjon ikke kunne utelukkes at politiet hadde lsnet skudd mot ham. I alle flgende avhr er han vennlig og hflig. Den opprmthet som kom til uttrykk i de frste avhrene synes klinge av. Han framstr aldri som trist eller angrende. Han er samarbeidsvillig og gir en detaljert fremstilling av alle aspekter ved handlingen, men nekter konsekvent svare pa sprsml som involverer andre personer. Dette dreier seg framfor alt om "m entorer, og de personer som skal ha vrt delaktige pa Knights Templars stiftelsesmte. Hans forklaringer kan til dels framst som undig detaljerte, og han kan la seg rive med og flge digresjoner, men lar seg lett lede tilbake til tema. I en del avhrssekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i dette. Han fremstr med betydelig grandiositet i omtale av seg selv og sin politiske tilhrighet, og han fastholder at handlingene var ndvendig. Forhandlinger om goder er et tilbakevendende tema, og siktede framstr som selvbevisst og krevende.
73/274
Rekonstruksjon pa Utya gir ogsa et eiendommelig inntrykk (referert nrmere i pkt. 8.11.) I hndjern og sele vandrer siktede rundt i det idylliske omrdet og forteller vennlig og uten tegn p sinnsbevegelse, om hvor og hvordan han skjt og drepte de han kom over. Hans opptreden er tilsynelatende upafallende, men str i markert kontrast til de grufulle hendelser som skjedde pa stedet f uker tidligere. Det inntrykk som lyd- og bildedokumentasjon av avhrene gir, korresponderer med de statusbeskrivelsersom er gjort av fengselshelsetjenestenog DPS-Brum. 9. Manifestet (har ikke eget dok. nummer) Siktede har under avhr ofte vist til det han kaller kompendiet, et dokument som av politiet og pressen er omtalt som manifestet. Dette er et dokument p 1518 sider og som l lagret pa en PC som er beslaglagt fra observanden. Siktede sendte ut manifestet til et strre antall nettadresser han hadde skaffet seg, f timer fr de pklagende handlinger 22. juli 2012. P fremsiden av manifestet er det avbildet et Sankt Georgs kors, samt tallet 2083 og tittelen "A European Declaration of Independence". rstallet 2083 blir i manifestet omtalt som slutten p den pagaende borgerkrigen i Europa, 400 ar etter slaget ved Wien. PST har foretatt en gjennomgang av dokumentet, og det er utarbeidet et resym med til sammen 27 vedlegg. Nedenfor flger et kort sammendrag. Manifestet er strukturert i tre bker: Bok 1 What you need to know, our falsified history and other forms of cultural Marxist/multiculturalist propaganda, er en fremstilling av europeisk historie, med srlig vekt pa beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Hovedbudskap (fra vedlegg 4): 1 - Islam er en monolittisk voldsorientert ideologi som er plagt a ekspandere ved jihad og underlegge seg ikke-islamske kulturer og individer. 2 - Multikulturelle makteliter i Europa inngari en konspirasjon med den islamske verden om kolonisere og islamisere Europa, og har derfor bevisst fornektet hvordan islam i alle dens aspekter er og hvordan dette er manifestert i historien. Multikulturalister/kulturmarxister ideer er forkledd som humanisme. Han mener islam har et iboende ekspansivt voldsfokus og er palagt a underlegge seg ikke- islamske kulturer gjennom militr ekspansjon. Videre driver islam med demografisk krigfring. Dette innebrer muslimsk innvandring til vesten og betydelig befolkningsvekst, ved at muslimske kvinner far mange barn. Selv om europeiske muslimer fremstr fredelige i
74/274
dag, fungerer de som sovende celler, fordi islam frst vil vise sitt sanne ansikt nar de er i en styrkeposisjon. Tyrkias inntreden i EU anses som en srlig kritisk faktor. PST vurderer den historiske framstillingen som tendensis og ensidig. Bok 2 . Europe Burning, omhandler dagens situasjon i Europa, med srlig fokus pa multikulturalismens mange ideologiske uttrykk, og de alvorlige flger dette skal ha hatt for europeisk kultur. Dette innebrer bl a. at maktelitene i Europa og EU skal ha inngtt en konspirasjon med den islamske verden om kolonisere og islamisere Europa, og derfor bevisst har fornektet hva islam er (en ekspansiv hatideologi). Det er angitt at hovedtyngden av teksten i del 1 og 2 er innhentet materiale fra ulike nettsider. Gates of Vienna, Jihadwatch, Brusselsjournal og frontpagemag er spesielt nevnt. Av forfattere nevnes spesielt Robert Spencer, Andrew Bostom, Ted Kaczynski (ogsa kjent som Unabomberen), dessuten den norske bloggeren Fjordman, som skiller seg markant fra de vrige nr det gjelder omfang av inntatte artikler (320 sider fra 45 artikler). Bok 3 A Declaration of pre-emptive War, er i strre grad skrevet av siktede selv, men ogsa her er det hentet tekster fra andre forfattere og fra Wikipedia. I boken oppfordres leseren til a ta del i en pagaende borgerkrig i Europa. Forfatteren trekker fram egne erfaringer og refleksjoner knyttet til forberedelser til en aksjon. Det beskrives hvordan den reetablerte organisasjonen, Knights Templar, har tatt opp kampen mot fienden; kulturmarxister/ multikulturelle regimer i Vest-Europa. Det gis til dels detaljerte veiledninger om hvordan voldelige virkemidler kan tas i bruk. Forlpet i borgerkrigen beskrives, likeledes politiske lsninger for fremtiden. Fiendebildet som beskrives og de politiske lsninger som borgerkrigen skal resultere i, bygger p argumentasjonen fra de to foregende bkene. Siktede omtaler under "legal disclaimer" i manifestets forord, at bok 3 og enkelte kapitler i bok 2, er fiksjon basert pa et hypotetisk svar pa en trussel fra kulturmarxister og islamisering. Innholdet er ment tegne et realistisk bilde av hva som kan bli resultatet dersom dagens politikk viderefres. Gruppen PCCTS, Knights Templar, er en hypotetisk gruppe, og hovedpersonen, en politisk aktivist som bestemmer seg for bli en skalt "Justicar Knight, er fiksjon. Det beskrives en rekke handlinger som blir definert som anklager, konkretisert i 8 punkter pluss underpunkter, rettet mot en kulturmarxistisk/ multikulturell elite i Europa. Herunder multikulturelle politiske partier (omtalt som "MA100") og EUparlamentarikere, men ogsa individerfra en rekke omtalte yrkesgrupper. De skyldige etter anklagene omtales som forrdere. Disse deles inn i fire kategorier: A-, B-, C-, Dforrdere. Det fremgr i manifestet at inndelingen foretas for kunne identifisere og
75/274
prioritere ml, samt kunne stille disse til ansvar i Nurnbergdomstoler etter at de kulturkonservative har overtatt makten i Europa. For hver kategori foreskrives straffer. Kategori A- og B-forrdere skal ha ddsstraff. Siktede bruker ulike begrepersom hardcore Marxists, cultural Marxists, suicidal humanists/careercynicists and capitalist globalists i omtale av multikulturalister. Det fremgr at det ikke skal vises nde til A-, B- og C-forrdere uansett hvilken av gruppene de tilhrer. Den europeiske motstandsbevegelsen, Knights Templar, tilbyr bendning til multikulturelle styresmakter i Vest-Europa dersom de overgir seg til motstandsbevegelsens vpnede styrker innen 01.01.20. Det fremsettes krav som ma imtekommes i forbindelse med en kapitulasjon. Et nytt styre vil blant annet innfre nye lover, og mediene vil bli gjenstand for reformer. Muslimer vil bli deportert, og EU vil bli opplst. Det fremmes ogs krav til de militre styrkene i 19 land i Europa. Disse forventes forsvare sitt eget land mot multikulturalister som har gjort seg skyldige i hyforrderi, og de vil i motsatt fall bli behandlet som forrdere. Det listes opp krav til muslimer som befinner seg i vesteuropeiske land, og listen omfatter blant annet konvertering til kristendom, skifte av navn, samt a forkaste sitt morsml. Dersom kravene ikke er innfridd innen 01.01.20, vil det medfre deportasjon. Det er ogsa inntatt et kapittel i manifestet adressert til politiet, hvor politiet blir bedt om se en annen vei eller hjelpe motstandskjempere. I egne kapitler argumenteres det for hvorfor vpnet motstand er ndvendig og hvorfor tiden for dialog er over. Siktede peker blant annet pa at argumenter mot etablerte sannheter i de multikulturelle regimer vil bli mtt med latterliggjringog anklager. Media, som sttter multikulturalismen, er et tilbakevendende tema i manifestet, og siktede nevner eksempler som underbygger dette. Blant annet hevdes det at lederne for de store medieinstitusjonene i Norge ble enige om unnlate a dekke opprrene i Goteborg i 2009, av frykt for at dette ville gi FrP kt oppslutning ved det nrt forestende valget. Involverte redaksjonsmedlemmer i de omtalte medieinstitusjonene er navngitt i manifestet. Siktede omtaler reetablering av Knights Templar og sin tilknytning til dette: I april 2002 i London ble det holdt to mter der Knights Templar ble besluttet reetablert. Det var 8 medlemmer som ble fordelt pa to mter av sikkerhetshensyn. Siktede var til stede som norsk delegat, og han representerte ogsa en serber som selv ikke kunne mte. Han beskte en serbisk krigshelt i Monrovia, Liberia, like forut for reetableringen i London. Han kom i kontakt med serberen etter kontakt med serbiske
76/274
kulturkonservative p internett. Den serbiske krigshelten var en av initiativtakerne til reetableringen. Siktede beskriver ogsa et relativt nrt forhold til en engelskmann som ble hans mentor. Det ble brukt kodenavn under mtet, og observanden brukte navnet Sigurd (the Crusader). Mentoren, med kodenavn Richard (the Lionhearted), skrev fundamentet til 2083', og siktede fikk i oppgave skrive andreutgaven av et kompendium om den nye europeiske ridderorden. Senere ble det avholdt to mter i Baltikum med mellom 25-30 deltakere fra en rekke opplistede land i Europa. Pa det siste mtet ble det bestemt at all kontakt mellom medlemmene ble kuttet p ubestemt tid. Hensikten med Knights Templar er a forene europeere og utvikle en motstandsstyrke gjennom "open source warfare ved markedsfre den desentraliserte metoden med selvdrevne funksjoner. Alle kulturkonservative grupperinger blir oppfordret til selv a utnevne seg til Justiciar Knights og sloss under deres flagg, og de gis da fullmakt til a fungere som "judge, jury and executioner". Mlsetninger og statutter til Knights Templar beskrives utfrlig, og det beskrives ogsa uniformer, utmerkelser, innvielsesritualerog ogs en gravstein for organisasjonen. Det skisseres et militrt og sivilt gradsystem, og det fremgr at siktede har den selvoppnevnte militre graden Justiciar Knight Commander, samt at han leder celle
8.
Viktigheten av fungere som hemmelige, desentraliserte, ofte solodrevne celler, fremheves. Ved unng skjre hierarkiske lederstrukturer er man nrmest immun mot oppdagelse og infiltrasjon. I fase 1 ledes celler av den selvoppnevnte Justiciar Knight Commander, som leder inntil to Justicar Knights Operatives. Cellene er selvstendige, og det er ikke tillatt med kontakt mellom celler eller med grunnleggere. Det opplyses at i 2008 ble antallet Justicar Knights i Vest- Europa estimert til 15-80, senere er antallet angitt til mindre enn 100. Siktede indikerer at han har hatt kontakt med minst to av grunnleggerne i etterkant av reetableringsmtet, men vil ikke avslre om de har hatt kontakt eller ikke. Han har spekulert pa om andre kan ha utfrt aksjoner uten at dette har kommet frem i media. Under temaoverskrift "Planning the operation gis det rettledning om hvordan en aksjon br planlegges. Det gis blant annet rd om hvordan en operasjon kan finansieres, herunder en tretrinnsmodell for maksimere kreditt, samt grove kostnadsoverslag for en operasjon Selvmotivering fremholdes som svrt viktig. Siktede sier om seg selv at han, til tross for manglende moralsk sttte fra de andre grunnleggerne og andre motstandskjempere, har greid holde seg motivert i mer enn 9 r. Han har aldri flt at han har gjort noe mer meningsfylt.
77/274
Han foretar nesten daglige mentalsjekker gjennom meditasjon og filosofering, under spaserturer hvor han lytter til musikk. Det nevnes musikk som er egnet til motivasjon. Han omtaler ogs viktigheten av motivere seg selv i den vanskelige sluttfasen fr en aksjon. Det fremgr at han har satt av 2000 Euro til en eskortepike, som han nsker leie like fr han gr til my final martyrs mass" i Frogner kirke en uke forut for operasjonen. Det rettes fokus pa operasjonssikkerhet i manifestet, og det unnga mistanke framstr som sentralt i de strategier som fremlegges. Dette er hovedarsak til den desentraliserte strukturen i Knights Templar, og er arsaken til at det ikke skal vre kontakt mellom celler. Det beskrives hvordan man kan unnga mistanke fra familie, venner, og naboer, hvordan man kan unng havne i skelyset til sikkerhetstjenester, og det gis rd for unnga overvaking. I et eget kapittel listes det opp sikkerhetstjenester i Europa, og deres metoder og avhrsmetoder beskrives. Det er ogs fokus p dekkhistorier knyttet til ulike aktiviteter som kan vekke mistanke, og han beskriver hvilke coverhistorier han selv har benyttet seg av. Disse skal reduserer risiko for a bli oppdaget, men ogs skape rimelig tvil under en eventuell rettssak. A dele operasjon/aktivitet inn i faser framholdes som et viktig moment knyttet til sikkerhet. Faseinndelingen innebrer et markerte skiller mellom ulike aktiviteter som kan skape mistanke, slik at risiko for bli oppdaget reduseres, samt at bevissituasjonen kan svekkes dersom man skulle bli straffeforfulgt. Det nevnes eksempler p dette. Det listes opp egnede skytevpen og ammunisjon. A kjpe vapen fra kriminelle nettverk nevnes som et alternativ, og ulike nettverk i Europa listes opp og omtales. Han om taleren reise han selv gjorde til Praha i august 2010 for kjpe vpen fra kriminelle, og han forberedte smugling av vpen ved lage hulrom i setet p sin Hyundai Atos. Han returnerte fra Praha uten kjpe vpen, fordi han heller ville benytte seg av sin lovlige adgang til vpenkjp. Det gis ellers rd vedr. anskaffelse av verneutstyr. I eget kapittel gis det rd om a forberede seg fysisk til aksjon gjennom trening, proteintilskudd og doping, herunder om viktigheten av vre midt i en steroidkur under en aksjon. Det fremgr at han selv har bestilt anabole steroider; winstrol og DBOL, over internett. Han har en bred drfting av mulige ml for aksjoner. De prioriterte malene er generelt formulert, som Government buildings with high concentrations of category A and B traitors og "Any mainstream Multiculturalist media HQ (preferably left wing). Det er ogs navngitt en lang rekke personer som er omtalt negativt i manifestet, men de er ikke eksplisitt omtalt som ml. Store muslimske begivenheter er omtalt som prioriterte ml, selv om muslimer ikke blir kategorisert som forrdere.
78/274
PST vurderer innholdet i manifestet dithen at siktede omtaler planer om anslag mot flere objekter, og han drfter sannsynligheten for a overleve anslag mot tre objekt pluss en bonus operasjon. I oktober-november 2010 virker det som om aksjonen var tidfestet: "It has been decided that the operation will be effectuated in Autumn, 2011. However, I cannot go into factors concerning why, at this point". Det kan synes som om han i juli 2011 opererte med noe han omtaler som plan A og plan B, og at han gjorde seg kjent med objekter, men tilkjennegir ikke hvilke mal han selv har valgt ut, eller hvilke kriterier som er lagt til grunn ved valg av steder og virkemidler. Det fremgr at aksjonene vil vre onde i sin natur, og at uskyldige vil bli drept. Det er imidlertid bedre ta for mange liv enn for f, da man ma vre sikker p at det ideologiske budskapet blir spredt. Nar han tar for seg proporsjonalitet i forhold til antall liv som tas, ser han dette i sammenheng med det omfattende antall liv som multikulturalistene har p samvittigheten siden 1950-tallet. Det er ogsa et kort kapittel som legitimerer ta liv av kvinner under aksjoner. Det fremgr av flere sekvenser at det a unnga overbeskyttede mal er viktig ved mlutvelgelse, og at det er bedre velge mindre beskyttede objekter. Under egen temaoverskrift Evaluating attack strategies tar han for seg ulike aspekter knyttet til strategier for gjennomfring av ulike former for angrep, primrt sjokk- og sabotasje-angrep. Det er generelle beskrivelser om hvordan man kan skaffe til veie massedeleggelsesvpen fra blant andre serbiske nasjonalistbrdre samt israelske og russiske nasjonalister. Det advares mot fa dette fra jihadistgrupperinger, men muligheten holdes apen. Muligheten for samarbeid med grupper som blant annet al-Qaida og al-Shahbaab mot en felles fiende holdes ogs apen, under spesielle forutsetninger. Han drfter strategier for ramme regimers konomi, srlig dersom angrepene frer til forurensing. Herunder nevnes olje- og gassinstallasjoner, oljetankere med mer, og han lister opp oljeraffinerier og olje- og gassinstallasjoner i flere europeiske land, herunder norske. Tilvirking av eksplosiver omtales i to kapitler hvor han beskriver og lister opp det ndvendige laboratorieutstyr og gir veiledning om hvordan dette kan skaffes. Han angir de mest relevante oppskrifter pa de tre ladninger som er ndvendig i sprengstoff, og gir utfrlige beskrivelser av tilvirking. Han viser til egne erfaringer. Han beskriver ogsa hvordan man kan lage hulspissammunisjon som kan fylles med gift. Han beskriver mulighet for bruke atomvapen og angrep pa atomkraftverk, og negative og positive virkninger av dette drftes. I fortsettelsen spekulerer han i om Tsjernobyl-ulykken var utlst av ukrainske nasjonalister. Det er teknisk informasjon om oppbygning av ulike atomreaktorer, og det listes opp reaktorer i ulike europeiske land, herunder i Norge.
79/274
I etterkant av et angrep vil de multikulturelle fremstille angriperen i det verst tenkelige lys, og motstandskjemperen vil bli fremstilt som gal eller som et slags offer. Dette er bevisste strategier fra multikulturelle regimer for stadfeste at det ikke finnes et strre kulturkonservativt alternativ til deres ideologi. Det gis rad for motvirke dette. Han synes inneforsttt med framtidig straffeforflgelse, og det fremgr at en rettssak er en god arena for fremme saken. Det er inntatt forslag til pnings-, og avslutningstalertil bruk under en rettssak, og det er et kapittel som omhandler forsvarervalg. Han beskriver ogs fengselsoppholdet som en mulighet til rekruttere til politiske forml, plikten til forske a rmme for utfre en forhndsplanlagt bonusaksjon, samt at han beskriver ulike aspekter knyttet til eventuelt a ta sitt eget liv. Siktede drfter framtidige samfunnsendringer, og Japan og Sr-Korea nevnes som vellykkede eksempler pa land som har beskyttet sin kultur mot multikulturell pvirkning. Han vil styrke fars rolle i familiene og innfre patriarkat. Som et virkemiddel mot synkende fdselsrater i Europa, beskrives et detaljrikt forslag om fdselsfabrikker etter surrogatprinsipp i lavkostland, med pflgende statsfinansiert oppfostring i hjemlandet. Han omtaler sprsml som alternativ energi, global overbefolkning, bistandspolitikk knyttet til Afrika og kriminalpolitikk. Han tar ogs for seg USA, Israel og Sr-Afrika, og peker pa murer/gjerder som en lsning p raseproblematikk. Siktede karakteriserer seg som kristen protestant, men han understreker at: 'Tm not an excessively religious man. I am first and foremost a man of logic. Han karakteriserer seg selv som kulturkristen, og kristendommen beskrives som "identitet, moral, lover og kodekser som har produsert den strste sivilisasjonen verden noen gang har sett . Han legitimerer selvforsvarskampen ved blant annet tolking av bibelvers som legitimerer bruk av vpen til selvforsvar. Det omtales ogsa at pave Urban II og pave Innocent III innvilget avlat eller syndsforlatelse til alle framtidige korsfarere og martyrer for kirken. Enkelte sekvenser inneholder personlige refleksjoner og opplysninger om egen bakgrunn. Han trekker fram hendelser som har pvirket han til gjennomfre en aksjon, og han beskriver NATO-aksjonen mot Serbia i 1999 som et personlig vendepunkt. Han trekker ogsa frem den skalte karikaturstriden i 2005. Som eksempel p opplsning av verdier som flge av multikulturell pvirkning, omtaler han svak seksualmoral og utbredelse av kjnnssykdommer, Han tar avstand fra egne tidligere seksuelle erfaringer. Han understreker at han ikke er misunnelig pa venner som har hatt mange partnere; det er noe han kunne oppndd selv, due to my looks, status, resourcefulnessand charme. Han beskriver ogsa sin egen barndom og familie. Han har ikke snakket med sin far siden han var 15 r, men oppsummerer barndommen som normal i en typisk norsk
80/274
middelklasse familie. I flere sekvenser kommer han inn pa en rekke hendelser som har bidratt til ke hans politiske engasjement; klassevenninner som har forsvunnet fordi de er blitt for norske, voldshandlinger begatt av muslimer mot nordmenn, norske myndigheters hndtering av innvandring, med mer. Han oppsummerer overgrep som han og hans venner har blitt utsatt for fra muslimer i Norge. Han synes ha et svrt negativt bilde av media som beskrives a ha en sentral rolle i sammensvergelsen om islamisere Europa, og journalister br anses som multikulturelle politiske krigere. Han mener videre (vedlegg 17 til PST's rapport) at det skal foreligge en avtale mellom flere medier i Norge og Sverige om ikke dekke opptyer utfrt av innvandrerungdom i Gteborg i september 2009, og han nevner konkrete navn p journalister, aviser og TV-stasjoner. Hensikten med ikke fokusere p opptyene skulle vre a hindre at Fremskrittspartiet fikk kt oppslutning ved valget. Han har inntatt en CV som omfatter blant annet utdanning, politiske verv og yrkeserfaring, herunder om at han har drevet firmaer med flere ansatte i forskjellige land. Om hobbyer og interesser oppgir han a vre frimurer, en organisasjon han verdsetter fordi de ivaretar kulturarven. Han ppeker at de har et innvielsesritual som er forenlig med det man har i Knights Templar. Det er inntatt en 70 siders logg hvor siktede tidfester og beskriver sin gjreml. Loggen starter fra april/mai 2002, og han omtaler reiser og mter i forbindelse med reetablering av Knights Templar. Til dels omtales dagligdagse hendelser som fester, restaurantbesk og mte med venner. Videre er det refleksjoner omkring forestende aksjoner. Det er detaljerte beskrivelser av tilvirkning av de ulike ladninger i eksplosiver, og med opplisting av ndvendige komponenter, tilgjengelighet og risiko ved anskaffelse. Det beskrives oppbevaring, produksjonsmetoder, sikkerhet og verneutstyr. Prosessene er beskrevet som en guide til andre. Han drfter demokratiske virkemidler kontra voldelig aksjon. Under medlemskap i FrP mistet han troen pa at demokratiske virkemidler kunne fr fram i kampen mot islamisering. Han skal ha fokuserte pa skriving av manifestet i 3 ar. Det fremgr at han i denne perioden levde et asketisk og relativt isolert liv hvor han fjernet seg fra sitt gamle liv og forberedte seg pa en operasjon. Senere i intervjuet fremgr det at han har jobbet med manifestet i snart 2 ar og at han p dette tidspunktet forbereder seg mentalt til en operasjon. Han skriver i denne sekvensen at det ikke er slik at han har isolert seg i revis. Han har levd et nesten normalt liv fram til dette tidspunktet, men han har distansert seg litt fra venner og familie, og han kommenterer det leve et dobbeltliv" overfor venner og familie. Til slutt i manifestet har siktede inntatt poserende foto av seg selv.
81/274
PST har bemerket at det i tilknytning til mange av de artikler som er inntatt i manifestet, er inntatt fotnoter. Blant disse fotnotene mener PST at siktede har skjult' 46 falske fotnoter som ikke er finne blant fotnotene til artiklene slik de opprinnelig ble publisert p internett. Felles for disse 46 er at de kan se ut som web-adresser, som ved museklikk vil lede til en eksakt plassering p internett (URL). De inntatte URL er imidlertid ikke ekte, og leder ikke til en posisjon pa internett. Deler av de uriktige web-adressene kan synes a utgjre kartkoordinater. Siktede har i sin CV oppgitt at han har kunnskap om kryptografi, og PST har bedt om kryptografisk vurdering av fotnotene. Manifestet inneholder begreper som ikke er vanlige i dagligtalen til folk flest. Herunder kan nevnes "multiculturalist", "Cultur Marxist, MSM (Main stream media), EUSSR" og "Eurabia. Felles for de nevnte begrepene er at de ikke bare brukes av siktede, men ogsa av artikkelforfattere som er inntatt i manifestet. Nr det gjelder betegnelsen "MA100 kan det ikke sees at det er brukt av andre enn siktede i de artikler som er inntatt i manifestet. Det framgr ellers at siktede ikke anser seg ferdig med enkelte av kapitlene, og han oppfordrer andre til fullfre disse. Det er bemerket av PST at materialet synes vanskelig tilgjengelig, tross kapitteloversikter, og innholdet er preget av gjentagelser. Samme tema er spredd over flere ulike kapitler og under ulike temaoverskrifter, og han vender tilbake til de samme budskapene i mange ulike sammenhenger. Bok 3 er ellers preget av mye opplisting. For eksempel listes det opp sabotasjeml samt partier og organisasjoner som har tatt standpunkt mot innvandring. 10. konomiske forhold
Siktede har i avhr fortalt om en offisiell konomi og en svart konomi. Han angir at han har hatt store inntekter (millionbelp) som har vrt unndratt beskatning. I det flgende kommer det frem konomiske forhold, som er registrert i databaser. Pa tiden for avgivelse av erklring pgr fortsatt politietterforskning omkring siktedes inntekter. 10.1. Dok 15,02 Ligningsattester er innhentet fra 2001. Dessuten foreligger dokumentasjon som viser siktedes kjp og salg av aksjer fra 2003 (gjennom Nordnet bl.a.). Ar 2001, inntekt ca. 385 000, 2002 inntekt ca. 245 000, 2003 inntekt ca 81 000, ar 2004 inntekt ca 42 000 og bankinnskudd pa ca 323 000, 2005 inntekt ca. 140 000, bankinnskudd 33 000 og gjeld p ca. 200 000, 2006 inntekt ca. 50 og bankinnskudd 7500, 2007 inntekt ca. 5300 og bankinnskudd ca 630 000, 2008 inntekt ca 300, bankinnskudd 15 000, verdipapir 350 000 og tap pa ca 275 000, 2009 inntekt ca. 150 000, og gevinst p aksjer 126 000, med et fremfrbart underskudd fra 2008 og innskudd/nettoformue ca. 390 000, i 2009 oppgis et tap p aksjer pa ca. 200 000, 2010 inntekt ca. 1200 og nettoformue pa 72 000.
83/274
Rapporten peker p mangelfull bokfring og dokumentasjon i regnskapet. Det er pekt p mulige brudd p regnskapsloven, likningsloven, revisorloven, aksjeloven samt forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det framgr at saken henlegges av Oslo politidistrikt den 10.06.08 pa grunn av manglende etterforskningskapasitet. Bostyret anbefaler at bobehandlingen innstilles, da det ikke er sannsynlig at videre bobehandling vil tilfre midler til boet. Sluttregnskapet angir et underskudd pa kr. 42.865. Videre inneholder saksdokumenter en lneavtale mellom observanden og hans mor inngtt 10.01.05, hvor han lner 475 000,- til aksjekjp og salg. 10.6. Breivik Geofarm ENK 994089269 Dette ble opprettet 180509 og endret 100411. Forretningsadresse er Asta st, 2450 Rena. Forml er dyrkning av grnnsaker, meloner, rot- og knollvekster. 10.7. Kredittkortbruk dok 15,05,02 Iflge kontoutskrifter og tilknyttede dokumenter har siktede pr. 220711 disponert flgende bankkonti og kredittkort: DnB NOR Totalkonto, DnB NOR Bedriftskonto, DnB NOR Brukskonto, DnB NOR Kredittkortkonto Total MasterCard, DnB NOR Kredittkortkonto, Postbanken MasterCard Ya Bank Kredittkortkonto Ya, Santander Consumer Bank Kredittkortkonto Gebyrfri Visa, Skandiabanken Ingen kort, Skandiabanken Kredittkortkonto, Fokus Bank Kredittkortkonto 365 Privat, Enter Card Kredittkortkonto, RememberCard Gold, Ikano Bank Kredittkortkonto Kash Visa, Terra Kredittkortkonto Two Cards, Diners Club Norge Kredittkortkonto Diners Club, Nordnet Norge Aksjekonto: Total saldo S U M -214 933. Eksempel pa sknad om kort fra Diners Club 240909: Sker med dette om kr. 25 000 i kredittkortlimit fra Diners Club Norge. Vedlegger herved lnnslipperforde fire siste mneder og bankutskrifter som bekrefter dette. Vedlegger ogsa depotoversikt (formue pa ca kr. 400 000). Jeg kan forvrig meddele at jeg overhodet ikke har noe gjeld og har aldri misligholdt utestende fordringer. Vennligst ta kontakt hvis ytterligere informasjon nskes. (Sign. siktede) 10 8. Beregning av gevinst/tap ved aksjehandler Siktede har foretatt en rekke aksjehandler via Nordnet, bade som privatperson og gjennom sitt firma E-Commerce Group AS. Totalt er det foretatt 423 kjp/salg i perioden 2003 til 2010. De frste to innskuddene til Nordnet ble foretatt av siktede 27.10.2003 og var pa hhv kr 49.000 og 53.000.
84/274
For E-Commerce Groups del var det frste innskuddet til Nordnet den 010705, p kr 35.590,20. Det er handlet aksjer i norske kroner, svenske kroner, US Dollar og Euro. Nordnet har satt opp en oversikt over gevinst/tap for aksjehandlene for perioden 2003- 2010. Konklusjon: Anders Behring Brevik/E-Commerce Group AS har totalt tapt kr 356.276 p aksjehandler i perioden.
10.9.
Eksempel pa korrespondanse e-mail 220710
Fra: Anders Behring [andersbehring@hotmail.com] 22. juli 2010 17:31
Vennligst slett faktura: 61356 Hei, Jeg sendte en prisforesprsel til tre Norske og fem utenlandske selskaper 16 juni (for fem uker siden) i forbindelse med research knyttet til kjp av bi/magneter. Jeg mottok ikke noe svar fra noen av de utenlandske og kun ett Norsk selskap gav tilbakemelding: Jeg hrte aldri noe fra dere, verken via email eller telefon. Jeg regnet derfor med at dere var uinteressert i diskutere pris og leveranse. Jeg valgte derfor For en uke siden mottok jeg imidlertid en pakke fra dere, uten at dere i det hele tatt har kontaktet meg. Jeg betalte derfor kr. 100 i returkostnaderfor denne fei/leveransen. N har dere i tillegg sendt en faktura for denne fei/leveransen. Jeg forstr at man kan gjre feil iblant. Jeg burde kanskje ha spesifisert helt detaljert at dere skulle kontakte meg for pris og leveranseavklaring men jeg regnet med at dette er standard rutine hos de fleste selskaper. I alle tilfeller; vennligst slett faktura: 61356.P forhnd takk. Mvh. Anders Behring Fra: 23. juli 2010 08:24 Til: Anders Behring Jeg kan vanskelig tolke mailen din som noe annet enn en konkret bestilling. Hvis du kun nsket pris mtte du ha spurt om det. Nr magnetfolien n er tilkappet er den uten verdi for oss. Vi har ogsa utfrt arbeid med tilkappingen. Fakturaen blir stende og vil ga til inkasso om du ikke betaler. Vennlig hilsen
85/274
Fra: Anders Behring (andersbehring@hotmail.com]: 23.juli.2010 14:44 Til: Hei, Uavhengig av hvordan man tolker mailen vil en rett fastsl at deres manglende rut med tanke p unnlatelse av bekreftelse og forhandling av pris p produkt og lever vil tilsi at dere m bre 50% av skylden. Dette vil bety at dere vil mtte betale deres egne saksomkostninger p rundt kr. 5 000-15 000. Jeg foreslr derfor at jeg kompenserer dere for arbeidet ved a betale halv pris a leveransen (kr. 500 inkl mva). Jeg vill minne om at jeg allerede har lagt ut kr. for retur av forsendelsen som n befinner seg hos dere sa den totale kostnaden for blir kr. 600 for en verdils transaksjon. Hvis du velger ikke akseptere tilbudet vil etthvert krav bli mtt av et motkrav vi vil se hverandre i retten. Mvh. Anders Behring
10.10. Reisevirksomhet, rapport av 171111 (Dufey) Rapporten dokumenterer utenlandsreiser og kortbruk i utlandet for perioden 19982011. Dette viser reiseaktivitet i alle r frem til og med 2010. I 2005 reiser han til Hviterussland, Polen, Kina, Ungarn. I 2009 Budapest og 2010 Sverige, Tyskland, Danmark (august-september).
11.
Avhr av familie m.fl. mor
11.1. Dok 09,08 Avhr av
Det er gjort flere avhr av mor, og det finnes vedlegg til avhrene. Frste avhr finner sted sent om kvelden 22.07.11, altsa samme dag som de pklagede handlinger fant sted (dok. 09,08,01). Moren forteller at snnen hadde overnattet hos henne fra kvelden fr. Han bodde for tiden p Elverum og var bonde, og han var n kommet til moren for slappe av noen dager. 22.07.11 hadde han forlatt leiligheten ved 14.30-tiden og hadde angitt at han skulle ut og kjpe deler til pcen sin. Hun beskriver snnen som klok, voksen og fornuftig. Han hadde bestemte meninger om ting. Han var en hyggelig, varm gutt, glad i mammaen sin. Han hadde mange gode kamerater og var en problemlser for andre. Alt han gjorde, gjorde han 100 %. Hun stiller seg uforstende til at han kunne ha gjort noe slikt. Det hadde hatt det koselig kvelden fr, og det var ikke noe a sette fingeren pa. Hun hadde aldri hatt mistanke til han om noe som helst. I alle fall ikke en slik hendelse som dette her. Han var ikke typen. Hvorfor skulle han ramme et
86/274
regjeringskvartal? Det var ikke til tenke seg en gang. Hvorfor skulle han drepe mennesker p Utya? Han var jo en bonde p Elverum. N har han hatt det s fint, og vrt s begeistret. Han hadde jobbet som bare det, var sliten og fornyd. Hun sa det ikke kunne vre mulig. Hun forsto det ikke. Hun beskriver ellers snnen som sindig, rolig, behersket. Han hadde mye godt humr og humor. Hun hadde aldri sett tendenser til aggresjon eller sinne. Avhret kommer inn pa observandens yrkesliv, og moren nevner at hun hadde spurt snnen om han ikke skulle fa seg et ordentlig liv, og ikke bare ha snne smjobber. Hun hadde ogs foresltt flge ham til NAV for yrkesveiledning. Hun hadde minnet ham p hvor flink han hadde vrt og hans gode karakterer. Hun hadde vrt lei seg for hans utydelige yrkeskarriere, og n hadde kameratene gatt forbi ham. Hun mente at det var noe som hemmet han. Hun hadde ogs sagt til ham fra tid til annen at han burde finne seg en dame, men han hadde ikke nsket binde seg og f barn. Den siste tiden hadde hun oppfattet ham som en stressbunt, og hun tenkte det skyldtes at han hadde jobbet s mye pa garden. Andre avhr finner sted 08.09.11 (dok. 09,08,04). Pa dette tidspunkt har hun lest mye om saken i mediene. Hun bekrefter ha visst at snnen skrev p en historiebok, men hun visste intet om den siste delen av manifestet (som omhandler terrorhandlinger, sakk. anm.). Han hadde brukt to r pa arbeidet, og han skal ha sagt at boken ville bli enestende i sitt slag og ville bli like viktig som bibelen. Da boken var ferdig, dro han pa reise og anga at det var for promotere manuskriptet. Hun forteller at det kom mye post til snnen, sendt til hennes adresse, srlig i mars/april 2011. Det var mest brev, men ogsa pakker. P morens sprsml svarte han at det var utstyr til grden og til et prosjekt. Han hadde virket ergerlig over sprsmlene, og hun hadde sluttet sprre. I kjeller og loft hadde han lagret forskjellige ting, bl.a. dunker og sekker/poser inneholdende pulver. I ettertid har hun tenkt at hun var naiv som ikke reagerte pa dette. Da han flyttet til garden pa Asta, tok han med seg alt utstyr han hadde lagret i mors leilighet, inkl. loft og kjeller, til sammen to varebillass. Ved en anledning viste han henne en uniformsjakke, og pa mors sprsml, svarte han at han hadde kjpt den for samle pa den. Hun forteller ellers at hun visste at snnen hadde vpen, som han skaffet seg i forbindelse med skytetrening og jakt. Hun kjente ogsa til at han kontaktet en fjern slektning for f ham til vre fadder i frimurerlosjen. Videre redegjr hun for en feriereise de hadde sammen til Malta, uten at dette har spesiell rettspsykiatrisk interesse.
87/274
Hun blir spurt om snnens nringsvirksomhet, og hun kjente til at han en periode drev med produksjon av falske vitneml, men hun brydde seg ikke om det, bare han betalte skatt. Hun visste ogs at han hadde bankkonti i utlandet. Tredie avhr finner sted 12.09.11 (dok. 09,08,05,01). I avhret bekrefter moren at hun har hrt snnen snakke om Fjordman som han beundret fordi han skrev sa godt, men mor har selv ikke kjent til innholdet i skriftene. Hun forteller om en episode da snnen var 17 r. Han kom hjem og sa han hadde fatt jobb i Acta og skulle selge aksjer til rike mennesker. I flge datteren skal han i virkeligheten ha solgt ukeblader. Hun forklarer seg om sin kjennskap til snnens reisevirksomhet, og en del eiendeler, telefoner, GPS, uten at dette har spesiell rettspsykiatrisk interesse. Hun forteller om snnens oppvekst, slik det framgr annet sted i erklringen. Hun mener at han har hatt en trygg og god oppvekst og har utviklet seg normalt. Den siste vinteren (dvs. 2011, sakk. anm.), skal snnen ha vrt litt annerledes, tatt seg litt mer til rette hjemme, trente mye og fikk store, spente muskler. Han har vrt til stede, men samtidig har han vrt en annen person. Hun tenkte at det hadde sammenheng med alle stoffene han fikk i seg.
Fierde avhr finner sted 15.09.11 (dok. 09,08,06,01). Hun redegjr for snnens oppvekst. Innholdet stemmer overens med det som er framkommet andre steder og er referert under anamnese. Hun bekrefter at han ble tatt for tagging. Ved en anledning ble han observert av en nabo da han klatret ned en takrenne for snike seg ut om natten. Hun tror taggingen opphrte etter at han ble tatt av politiet. Noen ar senere viste han henne piecer han hadde tagget i Oslo. Hun omtaler ellers at snnen klaget over at det var mye insekter og dyr i huset han leide p Rena, og hun spekulerer pa om han kan ha hatt delirium og sett syner. Femte avhr finner sted 22.09.11 (dok. 09,08,07,01). Hun forteller at snnen kort tid fr 22. juli hadde klaget over at han var blitt sa stygg, og han overveide fa skallfasetter p tennene. Selv syntes hun at han s helt normal ut. Litt senere angir hun at hun hadde lagt merke til at ansiktet var blitt litt bredere, og hun forstr at det har med steroidbruk gjre. Hun forklarer seg om hans omgangskrets og angir en rekke navn. Det utdypes ellers en rekke omrder som er omhandlet i tidligere avhr, uten at disse detaljer er av rettspsykiatrisk interesse.
88/274
I avhret gjennomgs et brev som datteren skrev til moren, muligens i lpet av det siste aret. Kopi av brevet er vedlagt avhret. Bakgrunnen er at hadde snakket med broren i telefonen om kompendiet han holdt pa s k r i v e . h a d d e reagert p brorens synspunkter, f.eks. at det skal komme til borgerkrig om 80 ar og at han nsket slss mot islamsk innvandring og overtagelsen av Europa. Han hadde ogs sagt at andre aktivister som hadde prvd p dette, hadde blitt drept. Fra brev hitsettes: Anders skal ingen steder, mamma. Han vil ingenting med livet, bortsett fra det han har gjort de siste faa arene, pluss det han driver med naa. Da du ga han telefonen etterat du og jeg hadde snakket sammen, spurte han om han kunne ringe meg senere, fordi han var midt i en "diskusjon". Jeg spurte hva slags diskusjon, og han ville ikke svare. Da han ringte meg tilbake sa han at drev med a spille. Sa tydeligvis driver han med det fortsatt! Dette er ikke normalt vet du, mamma! Han er jo 30 aar!! Det er ingen oppegende mennesker som driver paa denne maten. I M synes han kaster bort livet med dette prosjektet og hadde sagt dette til broren, som hadde reagert med legge pa rret. Moren hadde ikke oppfattet brevet dithen at det skulle dreie seg om noe farlig, og hun oppfattet snnen fortsatt som en snill og grei gutt.
89/274
Siette oa siste avhr finner sted 04.11.11 (dok. 09,08,08). Moren svarer p sprsml om konomi, og det framkommer ellers intet av rettspsykiatrisk interesse.
11.2. Avhr av
far
Dette avhret var ikke godkjent av vitnet p.t. og refereres dermed ikke. 11.3. Dok 09,486 Avhr av sster
Ssteren er bosatt i og er avhrt av norsk politi i samarbeid med FBI, lokalt politi og en statsadvokat. Hun bosatte seg i USA i 1996. Hun var hjemme ved noen anledninger pa slutten av 90 tallet. Hun husker ikke at det var noe spesielt med broren pa den tiden. Alt virket normalt. Hun blir spurt om hans politiske utvikling, men hun og broren har diskutert lite politikk, fordi de var uenige. var hans beste venn i Anders tidlige tenringsliv. Mulig det var rundt 10-11 rene de ble venner. Hun hrte om ogsa etter at hun flyttet til USA og slik hun forstod det hadde de kontakt da. Vedrrende boken han skrev p, begynte han med denne for 3-4 r siden. Han fortalte alltid til henne at han hadde ulike prosjekter pa gang. De korresponderte ofte p nettet. Hun er nysgjerrig av natur og har alltid vrt opptatt av at han har det bra og skal gjre noe ut av livet sitt, sa hun spurte mye rundt hva prosjektene bestod i. Hun sa aldri at det ble noe av prosjektene etter 2006 og hun maste p ham om dette, spesielt e tte r som hun aldri ble fo rta lt noe om hva disse prosjektene var. Som oftest responderte han ikke nar hun spurte, via email, hvordan det gikk med disse. Vedrrende boken forklarte vitnet til ham at det ville aldri bli noen som nsker publisere en slik bok. Han mente at han kjente mange som ville gjre dette, s det var ingen problem. Han hadde mange supportere der ute. Han snakket mye om dette de siste arene om hvordan han skulle dra pa bok turneer. Til henne s fortalte han mye generelt om boken uten a si s mye om hva den egentlig dreide seg om i detalj. Han sa bare at han hadde det bra og skrev bok. Boka slik hun forstod ham, handlet om at Europa ble overtatt av muslimer og historie om Europa, men ikke noe mer detaljert. Det var dette det gikk i hver gang de snakket sammen. Han snakket om prosjekt 1, 2, 3, 4 og 5. Hun mener at de snakket om dette kanskje 3-4 ganger i ret om prosjektene hans. Det var i denne perioden han startet a spille dataspill. Fr dette var han en normal mann. Det var som om at han falt i et "sort hull etter at han flyttet hjem igjen. Han forandret seg til en annen person. Han sa til bade henne og moren at han nsket ta seg et r fri etter ha jobbet veldig hardt i mange r. Han nsket bruke tiden til spille spill. Ette at han hadde spilt en stund, husker at han sa at han aldri hadde vrt lykkeligere.
90/274
Dette syntes hun var merkelig si for en voksen person som var intelligent og hadde gode evner. Hun kunne ikke forst hvordan en person med hans evner kunne sette seg i en stol og spille 24-7 og si at han var lykkelig. Hun mente han kastet bort livet sitt e tte r at dette fortsatte i lang tid m ed ingen ende i sikte . Etter ret med spill hadde han p nytt snakket om prosjekter som a skrive bok om aksjeanalyser, om islam m.m. Ssteren tok opp med mor at hun burde be ham om a flytte for seg selv, men mor forsvarte ham "pa en mate1 Ssteren mente at han klarte . snakke mor rundt gang pa gang. Hun forteller videre om boken, men hun fikk aldri noe innblikk i hva den egentlig handlet om. Vitnet tror Anders var bekymret for at dersom hun kom hjem, at hun ville ha muligheten til g inn p PCen hans. Han trengte ikke ha bekymringer for at hans mor ville kunne oppdage hva han drev med pa PCen da hun ikke kan noe srlig om data. Hun var aldri redd for a utrykke at han kastet bort livet sitt med det han holdt pa med. Vennene utviklet seg pa et punkt annerledes enn Anders ved at de fullfrte skole, fikk seg jobb og kjreste. Hennes oppfatning var at Anders skammet seg litt over at han ikke hadde klart det sa bra som dem. Han var kanskje for stolt n til a g tilbake til skolen. Hun hadde et inntrykk av at Anders nsket seg en karriere. I den tiden han jobbet oppfattet hun ham som lykkelig, og det virket som han gjorde det veldig bra. Han nsket aldri jobbe for andre, han ville vre sin egen leder. Vitnet sier at han hadde mange penger i en periode da han jobbet og var flink til bruke disse. Grunnen til at hun visste dette var at hun sa han bruke mye penger. Dette var i forbindelse med at han var i hennes bryllup i USA i 2003. Han kjpte mange dresser i tiden han varder. Han hadde ogsa mange kredittkort og hadde han ikke betalt regningen pa disse, hadde han ftt problemer. I oppveksten gjorde han aldri noe for a fa oppmerksomhet etter det vitne kan huske. Han var en normal gutt, dette har aldri endret seg. Hun sa en endring den gangen han startet firma selv, han ble veldig opptatt med dette. Han gikk veldig inn for gjre det bra. Det handlet mer om gjre det bra, ikke vise seg frem. Hun forteller sa om de USA-turene broren var p. Ved en anledning apnet han en konto i en bank. Han ba da ssteren om g, fordi det var privat for ham. Hun syntes det var litt rart. Ssteren redegjr ogs omkring temaet homofili, men det fremkommer ikke annet enn at broren var nye med klr og hygiene og var opptatt av presentere seg selv godt. Generell beskrivelse av Anders Vitnet forteller at han er smart, detaljorientert, bestemmer han seg for noe er han mlbevisst, sta, artikulerende, lett snakke med, lett ha med a gjre, han var alltid en person det var lett ha det gy sammen med.
91/274
Vitnet blir spurt om hun kan utdype det at han var smart, samtidig som at hun hadde fortalt at han droppet ut av skolen. Hun mener at selv om man dropper ut av skolen, betyr det ikke at man er mindre smart. Han var veldig mlbevisst og hadde bestemt seg for a starte eget firma. Da syntes han ikke at han hadde behov for fullfre videregende. Anders mindre gode sider var at han alltid mente at han selv hadde rett. Dersom han tok feil, tilpasset han meningen han hadde for at det skulle fremst som at han hadde hatt rett. Han kunne hre p andres meninger, og ofte tok han feil, men han mente at hans meninger var de riktige likevel. Dette gjald t spesielt tem ae r som politikk, historie,
aksjem arkedet og lignede tem ae r som han hadde stud ert mye.
Han var en person som leste veldig mye, og satte seg raskt inn i mange ulike emner. Han ble pa en mte en ekspert p de emnene han interesserte seg for. Han visste blant annet mye om bade norsk og europeisk historie. Dette var noe han hadde vrt interessert i over lang tid. Om emnet kom opp kunne han snakke veldig mye om dette. Han var flink til vite hvor han kunne tilegne seg kunnskap, og hadde et hyt detaljniv innen emner han interesserte seg for. Vitnet blir spurt om Anders humr, og forteller at han var stabil, han var ikke et humr menneske, han var et balansert menneske. Han var bestandig i godt humr dersom alle gikk med pa det han sa i diskusjoner ru n d t tem ae r h v o r han hadde s to r interesse (politikk, historie, aksjem arkedet, etc.) og ikke blandet seg oppi hvordan han levde livet sitt. Hun var utfordrende ovenfor ham og han reagerte med bli irritert og avslo snakke om det. Mten han ble irritert pa var at han ble stille, avvisende og la p rret hvis de snakket pa telefon. Vitnet forteller om barndommen, familieforhold m.m. i oppveksten. Mor var tilstedevrende, og de hadde et normalt familieliv. Hun kjenner ikke til morens vanskeligheter som alenemor under vitnets og brorens oppvekst. Hun husker lite fra SSBU- perioden, men synes det var rart vre der pa dagen, litt unaturlig. Hun fr rapporten opplest og hun synes dette harmonerer lite med hennes oppfatning av familieforholdene. Vitnet blir spurt om hva hun visste om sakkyndigrapporten som na har kommet i media. Hun svarer at hun ble veldig overrasket og hun er ikke enig i konklusjonen. Hvis de bare ser p hva han sa rett etter at han ble tatt og hva han har sagt til dem, kan det virke paranoid. Derimot, det at han har levd et helt normalt liv under denne planleggingen ser hun ikke pa som paranoid. A skille dette s godt mente hun tyder p at han ikke kunne vre paranoid schizofren, m en vitnet in nr m m er ogsa at hun ikke e r noen ekspert pa dette omrdet, n a r d e t g je ld e r slike diagnoser. Han forstod hva han planla og kunne skille mellom rett og galt. Hun kjente ham og det gikk ikke an at man kunne vre syk og planlegge det han gjorde. Han levde i morens hjem og oppfrte seg helt normalt uten at noen merket noe. Er man syk klarer man vel ikke noe slikt tro r hun.
92/274
Da Anders var rundt 18-20 r, tok han initiativ til kontakt med sine halvssken, og de ble invitert hjem til ham i en leilighet han bodde i pa Frogner. De mtes noen ganger i familieselskap 2. juledag, siste gang i 2010, men det var enkelte r hvor han ikke kom. De prvde a invitere ham, men han svarte ikke. I ettertid fikk de hre at han hadde spilt World of Warcraft i ett eller to ar. Vitnet syntes det var ekstremt. Anders sa at han matte vre vken pa natten, fordi det var da folk i USA var vkne. Siste gang vitnet sa Anders var 2. juledag (2010), og det var en hyggelig kveld. Anders var slik han alltid har vrt; velartikulert, kunnskapsrik og det virket som han reflekterte mye. Han kunne mye om historie og religion. Det er uforstelig for vitnet at familien har sittet sammen, og at en av dem har planlagt slike grusomme handlinger. Hun har prvd a tenke tilbake p om det er noe Anders har sagt eller gjort som de burde reagert p, men det er ikke det. Han var som et vanlig familiemedlem, og det var intet som tydet pa at han var i ferd med gjre noe snt. Anders fortalte ingenting om sitt privatliv, og de visste ingenting om han.
Vitnet var ellers blitt imponert over at Anders sa han holdt pa skrive en roman om religionshistorie. Han hadde jo ikke universitetsutdanning innenfor feltet. 11.5. Dok 09,47,01 Avhr halvbror
Vitnet er siktedes halvbror (felles far). De har ikke truffet hverandre sa ofte de siste rene, men har hatt en familiemiddag hver jul, og siste gang han traff ham var 1. juledag (2010). Vitnet opplyser at siktede har vrt svrt opptatt av islam og har nrmest hatt en slags fobi mot dette. Han skal ha en del konspirasjonsteorier, og han har sagt han gjennom flere ar har skrevet pa en bok om islamiseringen og konspirasjonsteoriene der". Vitnet kjenner til at siktede satt hjemme ett eller halvannet ar, og hadde ikke kontakt med andre mennesker, men plutselig dukket han opp igjen. Vitnet vet at siktede ble tatt for tagging da han var 16 ar og ble fulgt hjem av politiet. Faren skal da ha blitt rasende og brukt ord som dette er takken for at du har fatt
93/274
komme til oss". Etter dette brt far kontakten. Siktede forskte flere ganger gjenopprette dialog, men faren skal ikke ha vrt interessert. Kontakten mellom vitnet og siktede har vrt sparsom, men han omtaler en felles middag hvor de hadde gatt p byen etterp. Vitnet husker at han s p siktede som "litt stakkarslig. Han turte for eksempel ikke ta kontakt med jenter, og vitnet tror at han kanskje var "litt redd for jenter. Siktede hadde kommentert at "alle jenter var s billige", og vitnet tolket det som at han "var usikker, og litt redd for a ta kontakt . Vitnet oppfattet siktede som forfengelig, visertil at han en gang opererte nesen, uten at det var noe galt med den, men kun at den ikke var fin nok. 11.6. Dok 09,117 Avhr ay halvbror
Avhret omhandler sparsom kontakten som vitnet har hatt med siktede. Beskrivelsen er omtrent som ovenstende forklaringer fra vitnetsto s s k e n D e t kommer ikke frem nye opplysninger som ikke er kjent fra fr av de sakkyndige. "Mentalt sett har siktede virket rimelig balansert. Vitnet har ikke sett at siktede har hatt mentale problemer av den typen, bortsett fra spilleproblemene og isoleringen (4-5 r WOW)". 11.7. Dok 09,150 Avhr av slektning
Vitne kom i kontakt med siktede i 2005. Vitnet er frimurer, og siktede var interessert i dette. I avhret redegjres det for hvordan medlemskap, opptaksrutiner m.m. fungerer. Siktede var p fa mter, men fikk 3 grad etter ca. 3 r. Vitnet fortalte om frimureriet og hva det gikk ut p. Bde da og senere forsto vitnet at han (siktede) ikke fulgte sa mye med. Han blandet sammen frimureriet, tempelriddere og korsfarerne til en salig "grt og forsto ikke hva det dreide seg om. Siktede gikk opp til 1. grad, dvs. opptak, i februar 2007. Siktede har vrt pa et "halvt mte i tillegg til de 3 opptakene og det ene medlems mtet. Dette var i mars i r, og ogsa da mttes de pa Halvorsens Konditori. Han var da veldig opptatt av tempelridderne hvorp vitnet ga uttrykk for at dette var noe helt annet enn frimurerordenen. Det virket som dette prellet av. Nr det gjelder siktedes syn pa tempelriddere, ga han uttrykk for at tempelridderne skulle lede an i kampen mot det multikulturelle. Han utdypet ikke dette nrmere, og vitnet var heller ikke interessert. 11.8. Dok 09,261 Avhr av tidl. gift med far
Vitne var i perioden 1983 til 1994 var gift med siktedes far, Hun s ikke siktede s mye de frste rene, men etter hvert hadde de ham med pa ferier og turer til utlandet. 11994 flyttet de til Norge. Siktede var ofte pa besk hos dem og virket som en normal ung gutt. Siktede har nok alltid hatt et spesielt forhold til vitnet, mens
94/274
I ^ H har vrt litt mer fravrende i oppveksten, og vitnet vet at siktede har savnet kontakt med ham. Siktede var ikke spesielt utagerende opp gjennom oppveksten. Han var grei ha pa besk. Da siktede var ca. 4 r, ble vitnet og oppringt av naboer t i l ^ ^ ^ H og barna. De fortalte at det var brk i leiligheten, mer enn det som var vanlig, og mente at ungene var for mye alene. Vitnet antar at det var vanskelig f o r ^ ^ ^ H som jobbet kveldsvakter, ta seg av to sm barn alene. Vitnet syntes det var tragisk, og hun og bestemte seg derfor for ske om foreldreretten for siktede. Vitnet hadde i den forbindelse en del kontakt m e d l ^ ^ ^ H Hun virket helt grei, og vitnet har aldri hatt problemer m e d ^ ^ ^ ^ l Hun har mtt siktede noen ganger for a ta en kopp kaffe. De har snakket om lst og fast, og vitnet mener at siktede var opptatt av imponere. Han likte fortelle om sin kontakt med frimurerlosjen, samt hvordan han skulle klatre oppover i det politiske maktapparatet gjennom sine verv i FrP. Slik vitnet oppfatter det, har siktede alltid vrt opptatt av vise at han duger. 11.9 Dok 09,388 Avhr av \ tidligere stefar
Vitnet beskriver utviklingen til siktede, de konomiske forhold, forhold til faren og kontakt med denne. Det framkommer generelle opplysninger om familien, og som er kjent for de sakkyndige gjennom andre dokumenter.
Noen avsnitt hitsettes for a vise til vitnets oppfatning av siktede: Vitnet kjente Anders fra Anders var en 12-13 ar gammel. Siste gang han sa Anders, var han rundt 23 r. De mttes da over en l. Vitnet var pa besk h o s ^ ^ ^ H I i helgene, fra fredag til sndag. Vitnet kom som oftest fredag kveld, og dro tilbake til Nesodden p sndag. Pa lrdager var han og som regel ute og danset. Vitnet syntes synd pa Anders, og han ble en form for reservepappa1 for han. Han likte Anders veldig godt. Han syntes at Anders var en kjekk og hflig gutt. Anders hadde mange venner p den tiden, og det var stadig noen gutter innom. Vitnet var ikke alene med Anders fr Anders var rundt 17 r, i forbindelse med velseskjring med bil. Vitnet beskriver Anders som en myk person. I barne- og ungdomsrene var han sosial, og hadde mange venner. Vitnet kan ikke huske at Anders hadde noen spesielle interesser. Han var ikke interessert i holde pa med sport, som fotball eller ski. Vitnet husker at Anders begynte trene litt p helsestudio da han var rundt 17-18 r.
95/274
Da Anders var 12-13 r, hadde han alltid noen venner innom i helgene. Vitnet regner med at de spilte kort eller data sammen. Anders hadde en venn da han var 12-13 r, som var fra Chile. Han bodde i frste etasje i naboblokka, og var et par ar yngre enn Anders. 12. 12.1 Avhr av venner/kjente/bekjente m.fl. Dok 09,18,01-03 Eier Valstua gard
Vitnet leide ut Vlstua gard til siktede i april 2011. Han forklarer at han fikk inntrykk av at han virket som en ordentlig type, men at vitnets s a m b o e r h a d d e sagt at han kanskje var litt rar eller spesiell. Han hadde snakket om katastrofer med vitnet, og I W har fortalt at sist hun var pa grden, hadde han sagt han var bekymret i forhold til islam. Han hadde ellers fortalt at han hadde gjennomfrt 3000 timer selvstudier innenfor agronomi. 12.2. Dok 09,30,01 Avhr venn
Vitnet gir bakgrunnsinformasjon og beskrivelser av siktede: "Vitne ble kjent med siktede i 2.klasse p videregende, de gikk sammen p Oslo handelsgymnasium. Siktede gikk 1 .ret p Hartvig Nissen, han skte seg deretter over til Oslo handelsgymnasium fordi han nsket g p en mer seris skole". Vitne ble kjent med han i denne tiden og hadde kjent han siden. Vitne beskrev han som "en av mine aller nrmeste. Vitne forklarte at siktede var "normal ungdom i oppveksten og at han var den mest sosiale personen vitne kjente. P denne tiden var vitne selv mer innesluttet. Vitne forklarte at Simkortet til siktede var helt overfylt av kontakter. Siktede hoppet av videregende i 3.klasse og hadde ftt det for seg at han skulle starte en egen bedrift. Han hadde et stort "hig" etter markere seg og ikke vre en del av allmennheten. Han tenkte at den beste mte markere seg pa var konomisk...
Siktede hadde e t rykte pa seg at "ingen skulle kom m e og kdde m ed han". Pa sp rsm l om han var voldelig e lle r noen gang var i sloss ka m p e r svarte vitne at dette var en periode f r vitne ble venn m ed han. Han hadde opparbeidet seg et rykte som var "han e r g ren. ho ld dere unna han".
I ettertid, de siste tre arene, startet siktede a spille World of Warcraft. Han isolerte seg i lpet av ett r og vitne traff han kanskje bare to ganger i lpet av dette ret. De snakket sporadisk og siktede var helt oppslukt av a sitte og spille. Han forklarte at siktede i 18-19rs alderen engasjerte seg i FPU. Han var der en stund, men fant ut at det var mye "skit kasting" og knivstikking i ryggen p hverandre i det politiske systemet og at dette ikke var et sted han nsket befinne seg. Siktede var medlem av FPU og da han var yngre var med pa diverse arrangement og fester.
96/274
Vitnet beskriver observanden: Dette var den "evige staheten til siktede. At uansett hva man sa sa pvirket ikke dette siktedes overbevisning. Vitnet forteller om at det ene nettstedet het www.dokument.no eller noe liknende. Folk p nettstedet var veldig flink til debattere om at multikulturalismen hadde feilet. Dette var budskapet og tankegangen til siktede. At man ikke kunne forene to verdener, at islam ikke var en religion, men en politisk ideologi. Vitne forklarte at siktede ikke syntes at det var et fornuftig tidsbruk a vre i militret. Han hadde en pliktflelse pa at han burde gjre det. men han utsatte det igjen og igjen. Han var verge for moren sin. men vitne mente at hun klarte seg selv. Ut ifra ideologien til siktede som vitne n hadde lest p nettet og som siktede tidligere hadde uttalt til vitne var at en manns handling er verdt mer enn tusen som synser. De siste tre arene hadde siktede sagt dette flere ganger og at han den siste tiden "kjrte seg fast i et spor". Han snakket om islam, innvandring, han kalte det en demokratisk krigfring hvor muslimene fikk flere barn enn europeere og at de i praksis ville bli flere. Vitnet nevnte tallet 2083. Vitne ble spurt om hans tanker om det som n hadde skjedd. Han synes alt sammen var surrealistisk. Siktede hadde levd sitt normale liv. Han visste at siktede hadde sittet mye p nettet og hatt mye kontakt med folk der. Vitne ble bedt om a beskrive personligheten til siktede. Han omtalte han som veldig, veldig sta. Hvis det var flere kompiser som var uenige med siktede, sto han pa sitt. Vitne beskrev siktede som at han i utgangspunktet var snill og omtenksom mot sine nrmeste. Vitne la til at siktede trakket aldri folk pa trne, at han hadde hatt et hyt toleranse niva for mennesker. Vitne ble spurt om han hadde opplevd noen endringer pa personligheten eller vremten til siktede den siste tiden. Han fortalte at siktede hadde forandret seg i tiden etter at han begynte a spille, at han hadde distansert seg. Siktede nsket ikke et normalt liv eller A4 liv. Siktede synes at det var et "rotte race alt sammen. At man dro ut p byen og skulle tjene mest mulig penger. Vitne trodde at siktede ble pvirket av dette livet i oppveksten og at han fant ut at dette ikke var sa viktig. Siktede gjorde aldri ting halvhjertet. Han gikk ekstremt inn for ting. Spillingen var noe siktede sa at han hadde gjort seg fortjent til ettersom han hadde jobbet tre r sammenhengende med de forskjellige bedriftene og prosjektene sine fr dette.
97/274
Han var veldig ressurssterk og dyktig p internett. P sprsml om nr faren til siktede hadde distansert seg svarte vitne at dette var da siktede var liten. ]
Vitne hadde tolket d et a t siktede hadde iso le rt seg. Dette var ikke e t bevis pa a t han var lykkelig. Siktede hadde hele tiden pa statt at han var trivdes fo r slik det var. Slik vitne tolket han ut ifra hans kjennskap til siktede, trodde han a t siktede isolerte seg fo r a beskytte sine n rm este. F o r ikke a dra disse inn i det. Vitne forklarte at siktede ikke hadde ha tt noen hum rsvingninger uto ver de gangene da han bolet. Dette hadde v rt et p a r ganger, da hadde han tatt en kur.
Vitne ble spurt om a redegjre mer for frimurerlosjen. Han forstod ikke helt, men kanskje siktede var nysgjerrig. Siktede hadde sagt til vitne at "det var bare dritt med hele opplegget og at de skulle skvise han for penger for g oppi gradene Hvis siktede hadde villet s kunne han ha vrt hyere opp i systemet. Vitne ble spurt om siktedes forhold til rusmidler. Han fortalte at siktede hadde vrt veldig opptatt av kroppsbygning og trening da han frst ble kjent med han. Han trodde at siktede hadde tatt en "boler kur i senere tid. Dette var da de var rundt 25-26 r gamle. Siktede hadde blitt usedvanlig aggressiv av dette og hadde kort lunte. Dette gjaldt jo "folk flest" som benyttet seg av slike ting. Han ryket ogsa litt marihuana en sjelden gang, dette var i "godt" lag kanskje en gang i halvaret. Det var ikke som om han hadde et rus problem. 12.3. Dok 09,30,04 Nytt avhr venn
Vitnet mener at siktede skrt pa seg en del. Blant annet da han reiste til Liberia, sa han at dette var for tjene penger, ikke for mte krigsherrer. Fr siktede isolerte seg og flyttet hjem til moren sin for 3-4 ar siden, var ambisjonene hans tjene penger og starte forretninger. Vitnet beskriver forholdet mellom siktede og ssteren som anstrengt, selv om siktede sikkert ville si at de hadde et godt forhold.
Siktede forteller at han og de andre vennene hadde sagt til siktedes mor at hun ikke mtte la ham bo hjemme, fordi hun bare "sydde puter underarmene hans". Siktede forsvarte dette med at han fortjente ha et frir, fordi han hadde jobbet sa mye. Det
98/274
spille, kunne sammenlignes med at andre valgte reise et r etter endt studier.
12.4. Dok 09,39,01 Avhr av
venn
Vitnet og siktede vokste opp et steinkast fra hverandre, men kjente ikke hverandre s godt fr videregende skole. Siktede var veldig opptatt av tjene penger. Han startet opp flere bedrifter, men vitnet kjenner ikke detaljer. hvor han hadde et kontor der han laget I 2006 bodde siktede alene i og solgte falske diplomer. Nrmere jul samme r bestemte han seg plutselig for a flytte hjem til sin mor. Etter dette kuttet han all kontakt med kameratgjengen, og vitnet tok dette tungt. Han prvde a f tak i ham ved mange anledninger, men han tok aldri telefonen og var ikke interessert i kontakt. Vitnet forklarte videre at siktede alltid har vrt veldig driftig, og at nar han frst setter i gang, s far han ting til. Vitnet hadde tenkt at mlet var tjene penger. Siktede skal ha fortalt til vitnet, at han som liten gutt brukte a putte sennep i anus pa katter, og plage dem p denne maten. Dette tenkte vitnet var sadistisk og ble provosert. Siktede skal alltid ha vrt en avviker" med rare meninger. Han er en original skrue, som har vrt driftig og hadde evne til a tjene penger. Han var ogsa i en periode opptatt av styrketrening. Han hoppet ofte over frste time pa gymnaset fordi han heller ville trene. Kort tid fr 22. juli hadde han fortalt vitnet og flere andre at han ikke kunne drikke l, da han inntok anabole steroider. Vitnet synes det var rart at noen kunne si noe snt. Slik var siktede, han kunne komme med provoserende uttalelser, ofte avvikende ifht kvinnesyn, politiske standpunkter. Eksempler pa dette er at han trodde det ville vre flertall av innvandrere i Norge i lpet av noen ar, og at dagens politiske partier ikke gjorde nok med dette. Siktede har da ofte ledd og vrt fornyd med at han har klart a provosere folk. Siktede har alltid vrt den samme personen, men ogsa alltid hatt disse avvikende oppfatningene. I vitnets yne har siktede alltid vrt den samme og ikke endret seg.
99/274
12.5. Dok 09,42,01 Avhr
venn
Vitnet ble kjent med siktede i 1990/1991. De gikk i samme klasse pa Smestad skole og parallelt pa Riis Ungdomsskole. De gikk ogsa parallelt frste aret p videregende og var gode venner, men kontakten har blitt mer sporadisk de senere r. Siktede har alltid hatt en sregen personlighet i flge vitnet, men han har ikke oppfattet at siktede oppfrte pa noen spesiell mte mens de var barn. De var mye sammen, og han var "som alle andre. Siktede ble politisk interessert i 18-20 rs alderen og meldte seg inn i FPU. Han brenner for politikk. Vitnet vet at siktede hadde et nrt forhold til sin mor. Han bodde alene sammen med henne i oppveksten og flyttet tilbake til henne for ca. 5 r siden. Dette skjedde omtrent samtidig med at siktede isolerte seg mer og mer. Vitnet snakket sist med siktede onsdag 200711, og det ble avtalt at han sammen med l B skulle beske siktede pa garden hans frstkommende tirsdag (260711, sakk. anm ). Ingen av vennene hadde vrt p grden til siktede tidligere. De hadde snakket helt normalt sammen, bl.a. om grdsdriften. Fr dette hadde de hatt kontakt i begynnelsen av mai. Alt virket normalt, og det var god stemning. Siktede hadde blitt mer sosial det siste aret, og vennene har hatt oftere kontakt med ham enn i de foregende 3-4 rene. Vitnets beskrivelse av siktede: Ikke voldelig. Ingen "kranglebtte. En intelligent behersket fyr. Ingen kriminell bakgrunn. Ingen darlig omgangskrets som vitnet kjenner til. Har ikke hatt noen srlig vennekrets. "Hans vennekrets er ogsa mine nrmeste venner. Har levd et veldig isolert liv, spesielt de siste 5 rene. "Siktede var outsideren i vennegjengen, og har hatt det mer politiske engasjementet enn vi har." Siktede ble politisk aktiv i 18-19 rsalderen. Var en helt vanlig gutt i oppveksten, men har alltid "hatt litt sre meninger. I tillegg har siktede alltid fremsttt som en kalkulerende og mlbevisst person som alltid har oppndd det han nsker med suksess, s nr siktede sa at han skulle bli bonde og at han var sikker pa at det skulle ga bra regnet vitnet med at siktede skulle klare dette ogsa uten at han hadde noen erfaring fra tidligere. Vitnet var overbevist om at siktede hadde satt seg sa godt inn i dette at han ogsa ville f suksess pa dette omrdet. 12.6 Dok 09,55,01 Avhr av bekjent
Det hitsettes: Hun har hatt kontakt med han g j e n n o m s om er kjresten hennes. Hun mtte siktede for frste gang i 2008 eller 2009. Da var han likbleik. Han sa at han hadde sittet inne og spilt World of Warcraft (WOW) i en lang periode.
100/273
Han h a r g itt m erkelig fo rkla ring er pa valgene han h a r tatt. D e t g a rp a fakta om hva han h a r g jo rt e lle r p ro sje kte r e lle r lignende. Ikke pa synspunkter. F. eks i forbindelse m ed a t han skulle u t i E uropa og publisere boka. Hun spurte han om h vo r han skulle bo og lignende. D et virket som han ikke hadde p lan lag t noe. Han h a r aldri noe godt s v a rp a ting. Hun h a r ogsa spu rt han h vo rfo r han spilte WOW. Han sa da noe som at han hadde bestem t seg fo r h v o r lenge han skulle spille det spille t og sa skulle han gi seg. Man fa r liksom ikke noe ordentlig s va r pa noe.
12.7. Dok 09,57,01 Avhr Vitnet er 31 r og er kjreste med
bekjent barndomsvenn av siktede:
Vitnet har mtt siktede ca. 6-7 ganger. Hun kjenner ham som en veldig intelligent og velartikulert person. Selv om hun syntes at han var litt merkelig sa likte hun ham veldig godt og syns han var hyggelig. Hun oppfattet ham som veldig sindig og kontrollert person. Han var stille og med det mener hun at han var tankefull. Hun oppfattet ham som veldig behagelig og han snakket alltid med behagelig stemme. Han virket alltid interessert i de han snakket med og stilte dem sprsml. Siktede var veldig politisk engasjer det var noe som la hans hjerte veldig nrt. Hun opplevde ham som en ekstrem "FRPr og han ville ogsa ofte ha frem sitt syn pa innvandring, dette var noe han var veldig opptatt av. Han la aldri skjul p at han var i mot innvandring men hun opplevde ham ikke som rasist. 12.8. Dok 09,60,01 Avhr av venn
Vitnet ble kjent med siktede p videregende skole i 1998. De har samme omgangskrets og hadde en periode delt leilighet p Majorstua sammen med et par andre kamerater. Sist han snakket med siktede var en gang i vinter. Han var hyggelig og normal. Det var som a snakke med en gammel venn man ikke har snakket med pa lenge. Siktede prvde ta initiativ til at vennegjengen skulle mtes, ha en reunion slik de hadde hatt en gang fr. Da de snakket sammen i vinter fortalte siktede at han hadde tatt en "steroidkurer', og at det var helt ufarlig. Om siktede sier vitnet ellers at han kunne oppfre seg som en Lotto-millionr, og han var veldig opptatt av hva alle syntes om han. Han snakket om nringslivstopper og overklassen. Han var opptatt av vre respektert, vellykket og rik. 12.9. Dok 09,67,01 Avhr venn
Vitnet ble kjent med siktede p videregende skole. Siktede var pa denne tiden en litt tff type og var sammen med en gjeng som drev med tagging. Vitnet tror at siktede sa p ham som en mammagutt fra den andre siden av byen, og de hadde aldri noe nrt forhold.
101/273
Siktede var ikke srlig interessert i jenter. Han sminket seg og brukte veldig lang tid p hr og klesstil. Han hadde sterke meninger, var litt innesluttet og sa ikke s mye, men ble oppfattet som en sympatisk, snill fyr. Vitnet fikk vite via andre at han hadde blitt spillegal og at han bare satt pa rommet sitt og spilte World of Warcraft. De senere r ble han mer patriotisk orientert og interessert i historie, snakket mye om islamsk pvirkning av vesten. Tidligere var han mer opptatt av business.
Vitnet traff siktede frste gang p en fest i november 2009. Han var veldig rolig pa festen. Det var han som kom med drinker, og han var veldig hyggelig og oppmerksom. Senere traff hun siktede var under en middag. Da var han blitt veldig stor. Han trente og var opptatt av at han skulle legge pa seg, la ikke skjul p at han bolet. Vitnet reagert p dette og ble sjokkert. I april 2011 hjalp siktede vitnet og kjresten med a flytte. Det var intet vitne reagerte p da, annet enn at han var svrt opptatt av sitt utseende. Han var ellers stttende overfor kjresten hennes og virket som en veldig god venn.
12.12. Diverse avhr Det er avhrt en rekke personer som har hatt vennskap med siktede eller kontakt med ham. Siktede beskrives omtrent som av foranstende vitner, og det refereres derfor ikke nrmere.
102/273
12.13. Dok 09,133 Avhr av vitne
kollega
Avhret omhandler forretningsvirksomhet med produksjon av diplomer m.m. Det hitsettes: Vitnet mener siktede hadde bra inntekt fra produksjonen. Han har i sitt manifest skrevet om nr han tjente sin frste million, og vitnet tror at den stammet fra dette foretaket. Siktede var svrt mysommelig i forhold til arbeidet som skulle utfres, og var opptatt av at ting skulle se autentisk ut. Han dro ogsa ved en anledning, sannsynligvis hsten 2003 til London for kjpe papir for dokumentene som skulle produseres. Etter hvert skjnte vitnet at all betaling foregikk svart, og flte seg ikke komfortabel med dette. Han forklarte at siktede var veldig opptatt av utseende og overflatiske ting. Han var en kapitalist. Vitnet oppfattet siktede som en veldig smart person. Videre var han gavmild og spanderte ofte lunsj eller middag pa vitnet. De spiste en del sammen siden de jobbet spass tett.
12.14 Dok 09,137 Avhr av vitne
frimurer
Avhret beskriver hvordan man blir medlem av en frimurerlosje. Siktede hadde kun en f a d d e r , s l e k t n i n g av siktede. Det er uvanlig ha kun en fadder; det vanlige er to, samt to referansepersoner: For a bli medlem er kravet at man er over 24 r, tilslutte seg den kristne tro, ha god vandel og ordnet konomi. Medlemsavgiften varierer avhengig av grad og for en 3. grads medlem utgjr dette ca. 1.000 kr per r. Tempelridderordenen stammer helt tilbake til pilgrimstiden. Disse fungerte opprinnelig som vakter for pilgrimene og ble etter hvert forbydd av paven og andre. Den siste Stormester ble faktisk brent p blet i Paris i middelalderen. For vrig er det en avholdsorganisasjon som heter Tempelridderne. Vitnet er ikke kjent med at det finnes noen tempelridderorganisasjon i dag med unntak av avholdsbevegelsen som nevnt ovenfor, og det finnes ikke noe form for tilknytning til Frimurerordenen utover at de har hatt noe av den samme oppbygging i form av navn pa titler og lignende.
103/273
12.15. Dok 09,157 Avhr av Nstvold, Fjordman Vitnet kjenner ikke siktede, men har er sitert mye i det skalte manifestet. Vitnet forteller om sin bakgrunn, utdannelse og om det han skriver. Dette resymeres ikke. Vitnet tar avstand fra siktedes handlinger 22.7. Det har vrt mail-kontakt mellom dem. En mail hitsettes for vise aktivitet fra siktede: Anders Behrlng andersbehrlng@hotmail.com To: B Hey igjen Fjordman:)) Thu, Feb 11, 2010 at 9:35AM Tenkte jeg skulle nevne et par forslag for deg. Jeg har omlag 5000 Facebook kontakter n, absolutt alle de beste (well connected) patriotisk orienterte i hele Europa (st/vest), US, Canada, New Zealand og Aussie etc (til og med Sr Afrika). Du vil tape terreng om du ikke benytter FB som alle andre Europeiske Intellektuelle. Jeg deler gledelig mine to nettverk med deg (har to profiler). Jeg kunne gitt deg f eksempel de 200 absolutt best connectede FB patriotene i Europa og US. Mange av disse hadde forresten latt deg poste artiklene dine pa sidene deres, meg inkludert. Du ville dermed nadd opptil 30 000- 50 000 kun ved poste pa et lite antall hykvalitetsprofiler. I tillegg er det et tyvetalls FB grupper som er verdt nevne. Mange av kontaktene som jeg kjenner rimelig bra driver mange av disse gruppene og hadde med glede latt deg bidra. Bare si ifra I:) Kompendiumet mitt er ferdig i lpet av et par uker na etter tre ars arbeid. Skal sende deg en elektronisk utgave nar den er klar. Du kommer til like det;) Har gitt opp dokument.no. Hans sensurerer selv moderate innlegg til personer som deler din ideologiske linje: P Anders Svar fra Fjordman: Fjordman B l o g g e r ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ | T o : Anders Behring andersbehrinq@hotmall.com Thu, Feb 11,2010 at 10:41 PM Takker for tilbudet, men jeg har ikke planer om a benytte meg direkte av FB for yeblikket. Jeg skriver inntil videre pa Document, men sapass mange av mine kommentarer er ogsa blitt sensurert at det sprs hvor lenge jeg gidder. F. 12 16 Dok 09,485 Avhr av venn
Vitnet og siktede ble venner da de var 14 r gammel. De skled litt fra hverandre da de var 17-18 ar, men hadde fortsatt noe kontakt. Begge drev med graffiti og var opptatt av hiphop. Vitnet har lest i avisene at siktede fremstilles som en tyster, men sier at det ikke er riktig. Vitnet har prvd forst hvorfor det har gtt som det har gtt. Han synes det virker som det aller meste han har skrevet i manifestet er korrekt, og vitnet har ikke funnet noen feil der. Ellers nevnes det episoder med klammeri mellom siktede og andre. Det kan beskrives som vanlige krangleri ungdomsmilj, mener vitnet.
104/273
12.17. Dok 09,31,01
taxisjafr
Vitnet er taxisjafr. 210711 i tiden 1309-1320 kjrte han siktede fra Rena skysstasjon til grden Asta st. Grden var forfallen og gjengrodd. Mannen var hyggelig a ha i bilen. Helt vanlig. Vitnet kunne ikke forst at han hadde skumle planer. Han sa ikke noe som gjorde at vitnet kunne forsta at det kom til skje noe i ettertid.
12.18 Dok. 09,139,01 \ Vitnet kom i snakk med siktede under en togtur 200711 mellom Rena og Elverum, en tur pa ca. 21 minutter. De snakket om politikk. Siktede snakket mye om "faren fra islam". Vitnet hadde oppfattet diskusjonen som ganske "heavy". Han kommet med motforestillinger til siktedes syn, ppekte at mange mennesker er drept i korstog og i religionens navn. Han hadde ogsa fortalt at han selv hadde deltatt i den frste demonstrasjonen mot Vietnamkrigen i Los Angeles i 1964. Observanden hadde da kalt vitnet for kommunist. Fra avhret: Debatten hadde et filosofisk preg ispedd religion. oppfattet det slik at gutten var klok og veldig belest, dog belest p litteratur som selv ikke hadde interesse for. fikk ogsa en flelse av at han hrte p det hadde si om "Jesus og kjrlighet og omsorg og snt". Han ble likesom litt "vikende" i praten. Da toget nadde Elverum ville ga av toget. Gutten holdt ham imidlertid tilbake ved ta tak i ham. kom seg ikke av toget. Da konduktren passerte reiste ^ ^ 1 seg opp, gikk etter denne, fortalte at han hadde hatt en diskusjon gende, og at han derfor ikke hadde kommet seg av toget pa Elverum. Han fikk beskjed om at han kunne g av pa Lten og ta toget tilbake til Elverum. gikk mot utgangen. I det han passerte gutten ga denne ham en lapp med navn og telefonnummer.
12.19 Dok. 09,208,
nabo pa Rena
Vitnet hadde kontakt med siktede i juni og juli 2011 for kjpe gress pa siktedes eiendom. Vitnet skjnte fort at siktede ikke hadde greie pa jordbruk, og han oppfattet ham som en romantiker eller drmmer. Siktede hadde fortalt at han holdt pa skrive en bok pa engelsk. Han hadde virket irritabel og hadde understreket at vitnet mtte ringe ham pa forhand hvis han ville komme innom.
105/273
13.
Avhr av vitner/fornrmede, diverse
Det finnes et stort antall avhr av vitner og fornrmede bade fra regjeringskvartalet og pa Utya. De sakkyndige har gatt igjennom en del av disse, og de inneholder lite informasjon om siktede. De refereres derfor ikke. En vitneforklaring er imidlertid relevant: 13.1 Dok 05,01,03,01 Avhr av fornrmet
Vitnet er medlem i Norsk Folkehjelp, ankom fergeleiet p landsiden like fr siktede, og han fulgte med battransporten over til Utya. Han opplevde flgende: Personen: Mellom 170 - 180 cm hy, ca. 35 - 45 r, kraftig kroppsbygning, kort mrkt hr/veldig kort hr, lys i huden, norsk utseende i ansiktet. Snakket norsk - ikke spesiell dialekt. Edru. Personen stod sa og pratet med dama, som ikke vitnet veit navnet p, og han overhrte noe om at politimannen spurte om sikkerheten p ya, og dama svarte at de hadde sjekket bagasjen for alkohol og narkotika pa ungdommene. Pa vitnet virket det som om dama hadde kunnskap om, eller i hvert fall regnet med at denne politimannen skulle komme. Vitnet og Wenche gikk sa sydover pa ya, mot leieren til Norsk Folkehjelp. Idet vitnet gikk hrte han at "vaktapolitimannen sa til Wenche at han synes det var noe rart med politimannen som kom med bten fra landsida. 13.2. Beslag 2011\8505 nr. 4, videofilmer Det er funnet fire videofilmer p siktedes datamaskin, antatt tatt opp av siktede i perioden 2002-2006. Materialet er gjennomgtt av politiet og viser opptak fra utenlandsreiser, bryllup, kameratturer, familiesammenkomster. Det beskrives upafallende innhold. 14. 14.1. Helseopplysninger, komparenter Sakkyndige Srheim og Husbys vurdering
Nedenfor hitsettes vurderingskapittelet fra rettspsykiatrisk erklring av 291111 in extenso: De sakkyndiges vurdering bygger pa sakens dokumenter inklusive et strre antall DVD/CD- avhr, komparentopplysninger, innhentede helseopplysninger, psykometri og de sakkyndiges egne samtaler med observanden. For forst premissene for vurderingen, m man se hen til de deskriptive (beskrivende) deler av erklringen. Dette gjelder bde dokumentutdrag (inklusive vurdering av observandens kompendium), og de sakkyndiges samtaler med observanden.
106/273
Etter referat fra hver samtale i erklringens kapittel 5 finnes en psykiatrisk status
pre sen s som er de sakkyndiges oppsummering og vurdering av det symptombilde
som beskrives gjennom den aktuelle samtale. I det flgende, diagnostiske vurderingskapittelet foretas en oppsummering av de sakkyndiges funn i en endelig, diagnostisk konklusjon. Vurderingen fremstilles kronologisk, med gjennomgang av observandens liv bade med hensyn p symptomutvikling og funksjonsniv. DIAGNOSTISK VURDERING Det foreligger gjennom sakens dokumenter og samtale med hans mor opplysninger svarende til at observanden utviklet seg upfallende med hensyn til motoriske og verbale ferdigheter gjennom sine frste lever. Observanden og hans familie var fra 1981 i kontakt med lokalt barnevern. Observanden ble den gang beskrevet av mor som krevende. Det finnes ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden gjennom denne kontakten. Observanden og hans familie oppholdt seg ved Statens Senter for Barne- og Ungdoms psykiatri i perioden 01.02.83 til 25.02.83. I epikrise fra oppholdet beskrives samspillsvansker med mor. Det foreligger ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden. I brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et
kontaktavvergende, litt engstelig, p a ssivt barn, m ed et m anisk p re g e t forsvar m ed rastls aktivitet og et patatt, avvergende smil.
Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av vrig psykopatologi. De sakkyndige har, gjennom samtaler med observanden, hans mor, og de innhentede opplysninger ikke funnet holdepunkter for at det gjennom observandens oppvekst har vrt satt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller hans psykiske fungering. Det finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har vrt knyttet bekymring til hans utvikling frem til puberteten. Da observanden var 15 r, i 1994 - 1995, ble det pa ny opprettet barnevernssak vedrrende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at observanden i lpet av 1994 ved flere anledninger var anmeldt for tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mor ble saken ikke funnet a vre alvorlig nok til g inn med hjelpetiltak. Det fremkommer i saksdokumentene fra barnevernet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering. Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt ar videregende skole klart seg noe over gjennomsnittet godt. Han avsluttet imidlertid videregende skole fr besttt eksamen. Han ble, s langt de sakkyndige kjenner til, i forbindelse med dette ikke henvist til oppflging eller utredning ved noen instans.
107/273
De sakkyndige finner flgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for at observanden i fyller kriteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrrelse henhold til diagnosemanualen ICD-10 . Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet p to uker eller mer. Han fremstr gjennom de sakkyndiges underskelser helt uten depressivt tankegods i form av skyld-, skam- eller hplshetsflelse. Han benekter opplevd tristhet, gledeslshet, redusert initiativ eller tiltakslshet. Observanden har aldri erfart lftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han frembyr gjennom de sakkyndiges underskelser ikke med kt psykomotorisk tempo, eller subjektivt opplevd, lftet stemningsleie. Observandens tale er sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende impulskontroll, verken i forhold til verbal eller fysisk utagering. Det foreligger flgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller lftet stemningsleie, verken pa underskelsestidspunktet eller tidligere. Det fremkommer gjennom komparentopplysninger og vitneavhr heller ikke holdepunkter for slike symptomer, verken tidligere eller i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner med dette ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller ICD-10-kriteriene for noen affektiv lidelse. Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstendig nringsdrivende, og bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig tilknytning til venner og familie. Det beskrives ogsa relasjoner til jevnaldrende kvinner, dog ikke av veldig lang varighet. De sakkyndige finner gjennom samtaler med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavhr ingen holdepunkter for sikker psykopatologi hos observanden i denne perioden. Fra 2002 beskrives noe minkende kontakt med jevnaldrende. Observanden bodde alene i leid leilighet. Det beskrives ingen relasjoner til kvinner. Observandens ulike engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham selv vre suksessfylt, med mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i flge observandens egne opplysninger, ikke verifiseres verken gjennom hans ligningsattest eller i foreta ksregister. Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en tiltagende isolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter som kan si nr observandens psykotiske symptomer debuterte, men det kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne perioden.
108/273
Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i observandens funksjon. Vitneavhr av venner beskriver fra dette tidspunktet at observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og sluttet arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige a vre tilbaketrekning, isolasjon og manglende evne til mte arbeidslivets krav. Observandens mor har beskrevet at observanden snudde dgnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene pa eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne klr, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkjp av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter ptrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller konomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige a vre omfattende funksjonssvikt, bde praktisk, sosialt, konomisk og med hensyn pa arbeidsevne. Fra 2010 beskriver observandens mor en kvalitativ endring i observandens vremte. Hun beskriver at observanden fra dette tidspunktet var opptatt av smitte, eget utseende, og var ubehagelig intens, irritabel og sint. Han ble kende opptatt av formidle politikk og historie, og mor flte seg presset av ham. Hun beskriver at hun hadde vanskelig for forsta hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som helt hinsides, og trodde pa alt tullet han sa. Fenomenene vurderes av de sakkyndige vre utrykk for psykotiske vrangforestillinger. Observandens mor beskriver at observanden ikke lenger sa ut til vite hvor stor avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte pa a sette seg alt for nr henne i sofaen, til ikke ville ta i mot maten hun serverte. Adferden vurderes av de sakkyndige vre reguleringsvanskersom konsekvens av paranoide vrangforestillinger. Observanden har, frem til det aktuelle, ikke mottatt behandling fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjennomgang av journal fra fastlege inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet til alvorlig, psykisk lidelse. I april 2011 finnes et notat der fastlegen beskriver at observanden i telefonkonsultasjon gir uttrykk for benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes a vre forankret i en paranoid vrangforestilling. Observanden fremstod gjennom alle de sakkyndiges underskelser vaken, ved klar bevissthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier og prosenter i strre grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et teknisk, av-emosjonalisert og lite dynamisk sprk. Observanden fremstod emosjonelt avflatet, med fullstendig emosjonell distanse til egen situasjon, og til de sakkyndige. Observanden fastholder at det var rettferdig at ofrene ble drept, angrer ikke, og fler ingen skyld. Han mener at ofrene dde som en konsekvens av hans kjrlighet til det norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger empatilse. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen
109/273
persons ry og fremtidig gjennomslagskraft, og videre hvordan drapene vil kunne pvirke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremtidig maktovertagelse i Europa. Observanden er ikke i stand til ta ofrene eller samfunnets perspektiv i forhold til de pklagede handlinger. Observanden gir heller ikke uttrykk for flelser i forhold til sine nrmeste. Han beskriver alle temaer, fra egen barndom til de paklagede handlingers henrettelser, med et operasjonalisert sprk uten noen emosjonell komponent. Observanden fremstr med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikt. Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremstr med noe redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppssprk i det han beveger seg svrt lite p stolen under underskelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett, psykomotorisk retardasjon. Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved la vinte nsiv borgerkrig, m ilit r orden, m ilit rdom sstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet knyttet til observandens forestilling om at det foregr borgerkrig i landet, og vurderes som uttrykk for bakenforliggende, altomfattende paranoide vrangforestillinger. Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsm akt, ansvar, kj rlighet til folke t (mitt), unik. p io n e r og ny reg en t knyttet til beskrivelser av sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenforliggende, grandiose vrangforestillinger. Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinist. suicidalm arxist og
suicidalhum anism e. ridderjustitiarius, ridderjustitiariuskom m andor, ridderjustitiariusm ester og ridderjustitiariusstorm ester. Begrepene vurderes vre neologismer.
Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk leder av organisasjonen

K nights Templar, som har som mandat vre bade m ilit r orden, m artyrorganisasjon, m ilit rdom stol, dom mer, ju ry og avretter. Han mener han har
ansvar for a bestemme hvem som skal leve og d i Norge. Ansvaret oppleves reelt, men tyngende. Fenomenene vurderes som bisarre, grandiose vrangforestillinger. Han mener en betydelig andel av befolkningen (flere hundre tusen) sttter de pklagede handlinger. Han mener hans kjrlighet er overutviklet. Han mener han er en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske krigshelter som Tsar Nicholasog Dronning Isabella. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger. Observanden mener det er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av sannsynlighet i prosent, at han at han kan bli ny regent i Norge etter statskupp og maktovertagelse. Om han blir ny regent, vil han ta navnet S ig urd K orsfarere n den II. Han mener han har gitt fem millioner kroner til kam pen. Han mener han kan f ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.
110/273
Observanden mener det foregr etnisk rensing i Norge, og at han lever i frykt for bli drept. Han mener at det vil kunne utlses en kjernefysisk tredje verdenskrig som flge av begivenhetene han ser seg selv som en del av. Han mener det er en pgende borgerkrig i landet. Observanden arbeider med lsningsforslag som skal forbedre var norsk-etniske, genetiske pool, utrydde sykdom, og redusere skilsm isseraten. Han ser for seg rese rvater (for urfolket nordm enn"), DNA-testing, og m a sse fa b rikke rfo r fdsler. Ideene vurderes som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. Observanden mener at G lucksburgem e (Det norske og europeisk kongehuset, sakk. anm.) vil bli revolusjon rt fjern et i 2020. Som alternativ til at ny regent rekrutteres fra Vokterradet, vil det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige eller Harald Hardrade. Dernest vil det norske folk DNA-testes for a finne den med strst genetisk likhet, som s kan innsettes som ny regent i landet. Ideene vurderes ogsa som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. Hrselshallusinose og eventuelle influensfenomener lar seg ikke bekrefte, i det observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er hemmelig. De sakkyndiges mistenker at hrselshallusinose og/eller influensfenomener har vrt eller er tilstede, men har ikke sikre holdepunkter for dette. Observanden skifter pa omtale seg selv som je g og vi, det vil si i entall og flertall. De sakkyndige vurderer symptomet til representere uklar identitetsopplevelse og depersonalisasjon. Observanden er tidvis vanskelig a flge, fordi han raskt skifter tema og ma bringes tilbake ved sprsml. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer ham stort sett alltid, og uansett innfallsvinkel, tilbake til sitt politiske budskap, sin opplevde misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse. Nr han gis anledning til fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer knyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organisasjonen K nights Templar, kommende statskupp og maktovertagelse i Norge og Europa. Fenomenet vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganisert adferd. Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel pa dette nevnes at observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier. Videre beskriver han private bevegelser og gjreml som retningslinjer for fremtidige revolusjonre riddere i sitt kompendium. Observandens kognitive funksjoner er upfallende hva gjelder begrensede, intellektuelle funksjoner. Han er fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse bde for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til detaljrikdom og handtering av store saksmengder.
111/273
Han har ogsa klart planlegge og utfre en uhyre kompleks handling. Observandens evne til overordnet, sammensatt kognitiv forstelse av seg selv og sitt forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke se seg selv annet enn fra eget perspektiv. Dette gir seg spesielt uttrykk i at han ikke forstr, eller kan sette seg inn i, omverdens reaksjon p de pklagede handlinger. Observanden presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i trad med egne vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale, men geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til dels bisarre, i det han omtaler seg selv som helt, ridder og med for mye kjrlighet. De beskrevne, psykotiske symptomer ser ut til ha kommet gradvis. Det er holdepunkter for kontinuerlig forverring fra 2006, kanskje ogsa med prodromi (Forsymptomer, de sakk.anm.) langt tidligere. Debuttidspunktet faller sammen med en total funksjonssvikt, bade sosialt, praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har observanden beskrevet tanker om avlytting og overvkning. Fra 2010 beskrives at observanden i tillegg, gjennom vpenanskaffelse og rekognosering har handlet i trad med sine psykotiske symptomer. I sin forklaring gitt til politi klokken 20.15 den 22.07.11 sier observanden at han er
kom m andr og sier videre: Vi e r korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de
pklagende handlinger samme dag er uttrykk for starten p en svrt blodig borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at K nights Tem plar N orge har gitt ham myndighet til henrette A- B- og C- forr dere, og at organisasjonen er den verste militre, politi- og politiske myndighet i Norge. Symptomene vurderes som grandiose og paranoide vrangforestillinger. Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller som generelle kra v for at diagnosen schizofreni skal kunne settes at minst ett m eg et tydelig, (alternativt to eller flere dersom symptomene er uklare) symptom i symptomgruppene a) til d) ma ha vrt tilstede i minst en mned eller mer. De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe:
(b): V rangforestillinger n a r d et g jeld er persepsjon og kontroll, eksemplifisert ved

flelse av at observanden vet hva andre tenker.
(d): Vedvarende, bisarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ideen om at han er deltager i en borgerkrig der han har ansvar for a avgjre hvem som skal leve og d, samt forventer maktovertagelse i Europa.
Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at diagnosen ogsa kan settes dersom symptomer fra m in st to av symptomgruppe e) til h) har vrt til stede i en vesentlig del av tiden i en mned eller mer. De sakkyndige finner ogsa dette, alternative kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe:
(f): Tankeavbrudd e lle r -in nskytelser, eksemplifisert ved periodevis perseverasjon,

assosiativ tale og neologismer.
112/273
(h): N egative sym ptom er, eksemplifisert ved markant flelsesavflatning.

De sakkyndige tillegger at ogsa symptomer fra ICD-10's symptomgruppe i) har vrt tilstede med varighet pa over seks mneder;
(i): En betydelig og vedvarende kvalitetsendring av enkelte sid e r ved personlig ad ferd,

beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og konomisk kollaps. Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnet oppfylt, klassifiseres tilstanden i henhold til diagnosemanualen ICD-10 i undergrupper avhengig av symptomutformingens profil. Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bisarr karakter. Observandens frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har ikke katatone symptomer. Flgelig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av observanden med psykometriske tester i kapittel 6. De beskrevne underskelser sttter diagnosen. Observanden fremstr i samtalene med omfattende ideer om drap av navngitte personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans liste over nordmenn som m d om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre tusen, herunder ogs journalister, partipolitikere, markante samfunnsdebattanter, intellektuelle og de sakkyndige. Ideene vurderes som omfattende, homicidale tanker. Observanden benekter konkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlertid at egen dd ved m artyrium er nskelig og et ideal. Han har vurdert selvterm inering, som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandlinger. De sakkyndige finner at bde observandens begrep m artyrium og hans begrep selvterm inering m forsts som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt p et senere tidspunkt, for eksempel etter rettssaken. De sakkyndige vurderer at det er betydelig fare for at observanden kan forske ende sitt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer pa livet. Observanden fremstr flgelig bade suicidal og som en reell fare for andre. De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan vre forenlig med diagnosemanualen ICD-1 O s kriterier for diagnosen F 22.0 P aranoid psykose. I flge ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten n enkeltstende, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilvrelse og tankeverden.
113/273
Tydelig flelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i flge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner flgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt. De sakkyndige har drftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle vre meningsfullt med slik diagnostikk, m observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, frst vre velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt ogs er personlighetsforankrede egenskaper. Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges underskelser ikke fremkommet holdepunkter for at observanden har hatt, eller har noe overforbruk av alkohol. Han bekrefter a ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak mange mneder fr det aktuelle. Inntaket kvalifiserer ikke til noen rusmisbruksdiagnose. Han har for vrig ikke benyttet illegale rusmidler. Observanden bekrefter at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider. Den frste perioden var fra februar til mai 2010. Den andre perioden var fra desember til februar 2011. Han benyttet stoffet som markedsfres som Winstrol. Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet stoffet som markedsfres som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en periode som varte frem til de pklagede handlinger, og hvor observanden opplyser ha inntatt Winstrol. Observanden har videre beskrevet at han brukte det oppkvikkende medikamentet ECA-stack (Efedrin, koffein og acetylsalisylsyre, de sakk. anm.) forut for handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i lpet av uken fr det aktuelle. Siste inntak beskrives a ha vrt klokken 14.30 den 22.07.11. Han beskriver ikke symptomer pa avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som flge av bruken. Han beskriver heller ikke akutte intoksikasjonssymptomer, verken knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og / eller ECAstack hatt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har utlst symptomene, som beskrives sikkert til stede fr den frste kuren med steroider ble pbegynt i 2010, og ogsa var tilstede uavhengig av inntak av ECA-stack.
114/273
De sakkyndige finner flgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i ICD -10- kapittelet Psykiske lid e lse r og ad ferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, F10 - F 19, verken fr, etter eller pa handlingstiden 22.07.11 De sakkyndige finner at observanden p handlingstidspunktet 22.07.11 hadde inntatt steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden oppfyller med dette kriteriene for ICD-10-diagnosen F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer p handlingstiden 22.07.11. Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatt rusmidler, steroider eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Han oppfyller derfor ikke kriteriene for diagnosen p underskelsestiden. Samlet finner de sakkyndige at observanden pa handlingstiden fylte ICD-10-kriteriene for diagnosene
F 20.0 P aranoid schizofreni og F 55 m isbruk a v ikke-avhengighetsskapende stoffe r (steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre.)
Pa underskelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen

F 20.0 P aranoid schizofreni
14 2. Fengselshelsetjenesten ved Ila Obsen/anden har hatt regelmessig kontakt med fengselshelsetjenesten siden 260711. Frste tilsyn var ved p s y k . s p l | ^ ^ ^ | ^ ^ ^ | 2 6 0 7 1 1 . Observanden fremstr hflig og imtekommende i samtalen. Gir ikke uttrykk for ville skade seg. 270711 ble han tilsett av f e n g s e l s le g e ^ ^ ^ ^ ^ l for suicidalvurdering. Hans vurdering siteres: Han gir blikkontakt. Han snakker velformulert Oslodialekt og setningene henger sammen. Det er ikke tegn til usammenhengende sprak. Ved tiltale er det ikke tegn til latens. Han gir god formell kontakt. Det oppleves ingen emosjonell kontakt. Stemningsleiet er stabilt gjennom hele samtalen. Stemningsleiet virker noe oppstemt, nrmest munter. Han forklarer at han har utfrt en operasjon. Han bruker militre begreper om det han har gjort og forteller at han er en del av ett nettverk med de samme holdninger som han selv har. P sprsml om han hrer stemmer som andre ikke kan hre svarer han benektende. Det er som beskrevet over heller ikke tegn til det i form av at samtalen stopper opp for at han skal kunne lytte til hva stemmene skulle si. P sprsml om han kjenner tristhet eller depresjon avkrefter han det. Han sier at han derimot fler seg vel.
115/273
Han forklares at avdelingsleder har fatt hre at han vil ta sitt liv. Han lurer p hvor vi har det fra. Han er prinsipielt imot selvmord og kommer ikke til a gjre det. Min vurdering av innsattes psykiske tilstand er at han ikke fremstr som deprimert. Det fremkommer ingen tegn til hallusinasjoner som ved psykose, spesielt er han ikke styrt av indre stemmer. Ved min underskelse i dag finner jeg ikke tegn til depresjon eller psykose. Faren for selvmord vurderes derfor som lav. Neste vurdering ble gjort av psyk. spl. 280711: Han vurderes likt, som ved de to tidligere underskelser. Hflig, imtekommende og siktede vurderer at isolasjon ikke blir noe problem for ham fordi han er forberedt p det, og at han anser det ikke som ndvendig ha tilsyn hver dag Han blir pnytt vurdert omkring suicidalitet den 300711 og 310711. Notat fra psyk. s p l . ^ ^ ^ ^ ^ ^ H 310711: Siktede sier han ikke ersuicidal. Han merker imidlertid at medikamentene han inntok fremtil 220711 begynner a ga ut av kroppen. Han er vel kjent med dette fra tidligere. Han sier han er psykisk sterk nok til a klare dette uansett. Han blir oppfattet som noe sliten i dag. Pa sprsml om han fler seg nedstemt svarer han at han kjeder seg. Han snakker om hvor lenge den lengste isolasjonen har vrt i Norge og i verden. Sier han er forberedt p sitte i et ar eller mer. U.t. oppfatter pas. som noe urolig i dag, selv om han snakker rolig og gjentar flere ganger at han er i stand til tle isolasjon. Vurdering 010811 v/psyk. spl. Ved denne er det bekymring om event. konsekvenser nar stoffene han har inntatt gr ut av kroppen. Det er kontakt med hormonlaboratorium ved og Symptomer som konsentrasjonssvikt, slapphet og nedstemthet/depresjon. Dog vil dette mest sannsynlig inntreffe noen uker etter opphr av inntak. Symptomer kan lindres ved tilfrsel av testosteron. Han vurderes som ved tidligere kontakter/samtaler. Helsesjekk ved lege 020811. Psyk. Status pres/suicidalitet: Fremstr orientert for tid, sted og person, men blir ikke spurt eksplisitt om dette. Velkledd i poloskjorte, god hygiene. God formell kontakt, hndhilser, er hflig og velformulert. Ingen emosjonell kontakt. Nytralt til lett kt stemningsleie, smiler og blir litt mer engasjert nar han snakker om sine planer. Angir ingen depressive tanker eller suicidaltanker. Han har planer for ntiden og fremtiden ettersom han nsker a forberede seg pa rettsprosessen og domsavsigelse. P sprsml om hva han tenker vil skje videre etter domsavsigelse svarer han: "Vet ikke, fr ta det som kommer . Vurdering: Jeg finner ikke tegn til depresjon eller psykose. Jeg vurderer faren for selvmord som lav.
116/273
Vurdering 030811 ved psyk. starter med fortelle at han har tenkt fortelle etterforskerne at han begynner miste livsgnisten. Han er opptatt av hvor lenge isolasjonen vil vare. Han sier han ikke taler isolasjonen sa godt som han trodde han skulle og at dersom han ikke blir imtekommet med noe som gjr at han vil klare isolasjonen vil han ta livet sitt. Pa sprsml fra u.t. om at dette er reelle flelser eller et forhandlingspotensiale, svarer pasienten begge deler. U.t. oppfatter pasienten som flelsesmessig urolig og trist/fortvilet. Vurdering 040811 ved psyk. spl. Mer positiv i dag. Han graderte dette ved si at fr avhr i gar var motivasjonen til ikke ta sitt liv til 10 %, i dag er den steget til 25 %. Apati inntrer ved 0 % i flge pasienten. Han har inngtt avtale om ikke forske selvmord de nrmeste 7 dager. 050811 ved psyk. spl. Noe fall i stemningsleie. Livslyst 20 %.
080811 ved psyk. spl. Noe mer livslyst i dag. 25 %. U.t. oppfatter pasienten som urolig og irritabel i uttrykket. Tilsett ogsa den 070811, hvor han snakker mye om isolasjon og lengde pa denne. Pasienten blir beskrevet som i bedre form etter samtale med advokat. 090811 tilsett av lege vurderes fortsatt som lav. Pasienten fremstr oppriktig og selvmordsfare
100811 ved psyk. s p l . I n g e n
endringer. 25-30 % livsgnist.
110811 ved psyk. spl. Bedre humr, forventer at dette bedres til livsgnist 50 % nr han fr sine krav gjennom hos etterforskerne 120811 ved psyk. s p l . ^ ^ ^ ^ | Fortsatt i bedring. 40 % livsgnist. Uendret vurderinger 140811 og 150811. 160811 nytt tilsyn ved lege Ingen endringer, men noe misnye med restriksjoner han har. Ingen endring i helsetilstanden. Ingen vesentlige endringer i helsetilstanden i notat av 170811, 180811, 190811, 200811, 220811 og 230811. Siste samtale er ved lege som orienterer om at han er henvist DPS for faglig vurdering, noe pasienten ikke har noe imot. 240811 ved Ingen tegn til depresjon. Selvmordsrisikoen synes lav.
Notater fra 250811, 260811, 270811, 280811, 290811, 300811: Ingen endring i tilstanden hans. I notater fra 010911 -150911. Ingen endring i tilstand. Snakker litt om politikk, litt varierende dagsform, men ellers upafallende. Ikke deprimert. Lav suicidalfare. Gr gjennom lange avhr, samt rettspsykiatriske underskelser.
117/273
090911 er han vurdert av overlege ved DPS. "Han har ingen suicidale tanker og fremstr ikke deprimert eller angstpreget pa noen mate, derfor vurderes suicidfaren som lav. I notater fra 170911-041011. Noe varierende i forhold til humr, men stort sett oppfattet som stabil og med uendret helsetilstand. Fortsetter med a fortelle de ansatte om sin ideologi og slik han oppfatter verden. Psykisk uendret tilstand. 041011 er han oppfattet som mer sliten og passiv. Nlende i kommunikasjon, og det er usikkert ift latenstid. 051011 tilsyn ved lege Redusert tempo i forhold til forrige konsultasjon. Smiler ikke sa lett. Vurdering: Mer senket stemningsleie. Det kommer ikke frem ting som indikerer selvmordsfare i dag heller. I notater fra 061011-281111. Uendret helsetilstand. Lav selvmordsfare. Innimellom litt diskusjoner om egen ideologiske overbevisninger og om hvordan andre oppfatter ham. Notat 011211, hvor han er orientert om konklusjonen omkring F 20.0 Paranoid schizofreni. Han synes det er en fornrmelse, men etter hvert er han glad for at dette sannsynligvis vil medfre kt oppmerksomhet p manifestet. Han har mange tanker om den manglende kompetansen til rettspsykiaterne som har innrmmet at de ikke har tidligere erfaringer med ideologiske fanger (terrorister). Deres vurderinger tilsier n at alle terrorister er sinnssyke, og at dette kan sees pa som en masteroppgave i karaktermord. Ser frem til opphevelse av medieforbudetden 121211. Ingen endring i vurderingen av helsetilstanden til pasienten. 051211 har han fatt innsyn i 50 sider av rapporten. 25 % gjenkjennelig, 50 % forvrengning og 25 % er direkte lgn. Vurderes likt helsemessig. 061211 Referat fra mte med Randi Rosenqvist og ansatte i helseavdelingen. RR refererer at erklringen ikke drfter alternative diagnoser (Asperger med og uten psykose, Schizotyp PF med og uten psykose). Vi vurderer den rettspsykiatriske erklringen, som et rad til retten. Helseavdelingen forholder seg til det kliniske forlpet. Vart mandat er fortlpende suicidalvurderinger. I tilfelle det dreier seg om psykose, er tilleggskriteriene for tiden (fare for seg selv eller andre, og sjanse til bedring forspilles) ivaretatt pa det sikkerhetsniv han er pa n. 2. Linjetjenesten vurderer fortlpende innleggelse i psykisk helsevern. Notater fra 121211-191211. Ingen endringer i helsetilstand. Notat 211211. Hans tankerekkelflger er sammenhengende og gode. Han ordlegger seg korrekt. Han er ikke selvmordstruet. Opptatt av fornyet underskelse. Notat fra 271211-180112. Ingen endringer, men mer optimistisk, noe mer oppstemt i begynnelsen av januar, enn ved samtale den 180112.
118/273
Notat fra 230112-230212. Ingen endringer i hans tilstand.
14.3. DPS-Brum Den 090911 ble siktede underskt av overlege henvisning fra fengselslege DPS-Brum etter
De sakkyndige vurderer opplysninger fra denne tiden som viktige, og det refereres forholdsvis fyldig nedenfor: Fra notat av 090911 hitsettes vurdering (frste del av notatet gjelder anamnese, som er kjent for de sakkyndige): Vurdering/oppsummering/tiltak: 32 ar gammel mann som har begatt bombing av regjeringskvartalet og massakre pa Utya. Jeg er innkalt for vurdere suicidalitet/ innleggelsesbehov. Han har ingen suicidale tanker, fremstr ikke deprimert eller angstpreget p noen mte, virker ikke tildekkende, han har ingen tidligere suicidalforsk, og derfor vurderes suicidfaren som lav. Det fremkommer heller ikke tegn til psykose slik at det ikke er noen grunn til legge ham inn i psykiatrien. Selv sier han at det kanskje vil vre annerledes etter dommen mhp suicidalitet, men han tror sannsynligheten for det er liten siden han har vrt forberedt lenge p hva som kan skje fremover, dvs han har trent seg p vre alene bl.a. Han har en perspektiv p flere tir ift. nr hans operasjon vil bli anerkjent av flere i samfunnet, hvilket nok vil beskytte ham ift. suicidalitet. De politiske forestillingene hans er ekstreme, men jeg vurderer dem ikke realitetsbristende i psykotisk forstand p bakgrunn av min kunnskap om hva som er vanlig tankegods i det hyreekstreme miljet (islam som den ytre fiende og de fleste politikere og journalister som den indre fiende som m bekjempes for a redde nasjonen). Han fremstr i stand til se at andre vil oppfatte holdningene hans som ekstreme. Det virker som han tenker at hans rolle i utviklingen er viktig, men ikke at han er en helt ndvendig person i utviklingen, jmf. uttalelsen om at han ser p seg selv som en fotsoldat. Han synes det er greit at jeg kommer og snakker med ham en gang i uken fordi han kjeder seg en god del og synes det er hyggelig a snakke med mennesker. Etter avtale med helseavdelingen treffer jeg han ukentlig en tid fremover og vil s vurdere a ha noe lavere frekvens pa sikt avhengig av hans tilstand. Han er informert om, og aksepterer at jeg deler mine vurderinger med helseavd. slik at han kan ivaretas best mulig.
119/273
16.09.11, overlege| Han forteller at det var vanskelig for ham bega drapene. "Alt biologisk i meg strittet i mot, men det var min plikt for bidra til a redde nasjonen pa lang sikt. Det vil nr som helst kunne bli flere voldsepisoder i Norge eller Europa utfrt av andre i ordenen eller andre med et lignende politisk syn. Gjennomfrer SCID-2. Det eneste han har utslag p ift tilfredsstille nok kriterier, er p narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han tenker mye p den bermmelse han har ftt, det er viktig for ham bli beundret, han mener han kan bryte regler for gjennomfre sine planer og syns fa mennesker er verdt hans tid og oppmerksomhet. Sett i sammenheng med anamnesen, hans opptatthet av utseende/klr og manglende empati med sine offere, vurderer jeg at han tilfredsstiller kriteriene for en slik personlighetsforstyrrelse. SCID-2 bygger pa DSM-4 kriteriene, og der legges det mye vekt pa handlinger begatt fr 15 ar nar det gjelder antisosial personlighetsforstyrrelse som han da ikke slr ut p. Kriteriene i ICD-IO for den tilsvarende dyssosial personlighetsforstyrrelse er noe annerledes, men det vil jeg komme tilbake til etter som jeg blir bedre kjent med ham. Schizoid p.f. finnes bare i ICD-IO (F60.I) - det drftes senere. Vurdering: Pas. fremstr uendret. Ingen suicidale tanker, og suicidrisikoen vurderes som lav, og det fremkommer heller ingen klare tegn til psykose. 23.09.11, overlege Pas hadde 22/9 sagt til Helseavd. at han hadde livsgnist ned pa 20 % fordi han fikk avslag p a ha et dataspill. Det er ikke voldelig. I dag har han det noe bedre. Han vil ikke samarbeide med politiet fr han har fatt spillet, s han regner med at det gar i orden. 24.10.11, overlege Pas forteller at det er lite nytt de siste ukene. Som fr er han i avhr en gang pr uke. Han oppgir kampviljen/livsgnisten til ligge pa 30 % (50 % er max av det det kan bli i fengselet). Han savner nyheter og er nysgjerrig pa hva som skrives om ham. Han tror en fra publikum kan komme til skyte ham under rettssaken, eller en muslim hvis han kommer i nrheten av andre innsatte i fengselet. "Men jeg skal kjempe til jeg dr". Jeg far rimelig god kontakt med ham og har ingen grunn til tro at han er tildekkende. 28.10.11, o v e r le g e l ^ ^ ^ ^ ^ ^ H I Temaet er politikk, kvinnesyn og resultat av hans gjerninger.
120/273
Han sier han er 100 % sikker p at det vil skje p lang sikt (politisk maktovertakelsesakkyndig tilfyelse). Han tror at maktovertakelsen drevet frem av hans meningsfeller vil finne sted i det frste landet i Europa om ca 15 r. 11.11.11, overlege Samtalen dreier seg om hans politiske syn. Han sier blant annet at dreiningen i politisk syn i mer hyreekstrem retning kom nr han som 15 ring ble kjent med en muslim, som var stolt av kulturen sin, og det gav ham en vekker. Han vurderes likt som ved tidligere samtaler. For illustrere utholdenheten hans siteres flgende: Avhret forrige fredag varte i 12 timer slik de vanligvis gjr, og det synes han er helt greit. 02.12.11, overlege Vi snakkerom den rettsakkyndige erklringen. Han syns det er krenkende bli stemplet som paranoid schizofren, men tror journalister i strre grad n vil lese manifestet hans. Han mener mange av utsagnene som siteres fra rapporten er tatt helt ut av sin sammenheng. Han benekter a ha sagt at det er sannsynlig at han vil bli regent i Norge etter revolusjonen. "Jeg er bare en fotsoldat". Regenten vil bli valgt av et vokterrd, og han tror han vil vre drept p det tidspunktet det skjer kanskje om 2030 r. Det var gjengitt en uttalelse i rapporten om at han mente mat, godteri og kaffe kunne vre av betydning for militrstrategien. Han kjenner ikke igjen dette men fortalte dem at han unnet seg godteri og restaurantbeskda han bodde p grden som belnning for a ha jobbet hardt en dag. Det star ogsa at han har ekstrem smittefrykt. Han sier det ikke stemmer, men at de muligens bygger det pa en journal fra fastlegen. En gang mor hadde luftveisinfeksjon gikk han med munnbind fordi han ikke ville bli smittet. Det var spesielt viktig for ham da fordi han nsket delta p et skytterstevne. Han ringte fastlegen for hre om det ville hjelpe a ga med munnbind. Han har ikke i andre sammenhenger vrt spesielt redd for smitte. Det er ogsa gjengitt at han skal ha vrt redd for kameraovervkning hjemme hos ham. Han forteller at han lurte pa om politiet kom til gjre det slik de bl.a. gjorde med islamistene som ble tatt for planlegge terroraksjon i Norge. Han slo det raskt fra seg og har aldri p noe tidspunkt flt seg overvaket. Jeg spr hvorfor han fortalte spl at han hadde tenkt p ulike mter han kunne ta livet sitt pa cella, og han forteller at han gjorde det for vise dem at han kunne ha gjort det hvis han hadde villet. Han har forbud mot ledninger, og nsket ha disk-man p cella, og da tenkte han at dette forbudet kanskje ville bli opphevet pga det han sa. I
121/273
tillegg tror han det gav ham en flelse av kontroll at han hadde tenkt gjennom dette, men han har aldri p noe tidspunkt hatt nske om skade seg selv. Vurdering: Kampviljen er som fr, ingen tegn til suicidale tanker. Ingenting som tyder p realitetsbrist. 09.12.11, o v e r le g e ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ H Det drftes aktuelle diagnoser: 1) Alvorlig sinnslidelse. Hvis en ser bort fra en forbigende psykose, mener jeg ut fra de opplysningene jeg sitter med forelpig at det er mer som taler i retning av vrangforestillings-lidelse enn paranoid schizofreni hvis en skal vurdere hans syn pa samfunnet og sin egen mulige rolle som vrangforestillinger. Min konklusjon er at jeg ikke oppfatter ikke hans forestillinger som psykotiske, men som uttrykk for hyreekstremisme, og setter derfor ikke denne diagnosen. F 21 Schizotyp lidelseICD- IO-kriteriene a-i; ja pa c) og muligens pa e) de siste arene, men her m det vre minimum 3-4 trekk i minst 2 r for a f diagnosen, sa her har vi ikke nok holdepunkter. 2) Personlighetsforstyrrelse dominert av narcisisstiske og antisosiale/dyssosiale trekk, evt. schizoid. Se mitt notat fra 16/9 vedr. de narcisisstiske trekk og de mulige antisosiale ut fra SCID-2". Han fyller noen kriterier, andre er usikre og manglende. Pa tidspunkt for underskelsen var hun usikker p om han var kald og likegyldig ovenfor andres flelser, sikker p markert og vedvarende ansvarsls holdning og ignorering av sosiale normer mm, men ikke i hele voksenlivet, sannsynligvis ikke manglende evne til opprettholde forhold over tid, ikke lav frustrasjonsterskel eller irritabilitet, men manglende skyldflelse og tendens til a gi andre skylden. Ikke klare tegn til atferdsforstyrrelse fra barndom ut i fra de foreliggende opplysninger. "Det holder med 3 trekk for fa diagnosen, s min konklusjon er at han har det. Han har enkelte schizoide trekk med fremst med avflatet affekt og at han er uflsom overfor sosiale normer, men det holder ikke til den diagnosen. 3) Asperger. Ut fra hva jeg har kjennskap til, kan en god del passe med kriteriene beskrevet i ICD-10. Det er imidlertid mye uenighet rundt dette, og i ICD-II kommer Asberger til sortere under hytfungerende autisme. I DSM-4 er Asperger en egen diagnose men noe annerledes beskrevet enn i ICD-10, men noe kan passe. Han har et begrenset interessefelt ift sin hyreekstremisme, og hadde tidligere fullt fokus pa et onlinespill, og han uttrykker seg ofte i prosent mer enn det som er normalt. Det virker som han har hatt et normalt samspill med venner og familie, og det taler imot. For gi en god vurdering av om han tilfredsstiller kriteriene for denne diagnosen hadde jeg mattet snakke med parrende/andre komparenter, srlig mor fordi det er
122/273
en utviklingsforstyrrelse, ikke noe en frst kan utvikle i voksen alder. Det er forelpig uaktuelt, bl a. fordi det har fremkommet i pressen at hun har vrt innlagt p og br derfor ikke belastes ytterligere p nvrende tidspunkt. Jeg regner med at de sakkyndige har innhentet komparentopplysninger, s hvis jeg fr tilgang til rapporten, vil det gjre det lettere vurdere dette. Far, stemor eller venner er det ogsa uaktuelt snakke med n. 4) En kombinasjon av disse diagnosene. Hvis det er en alvorlig sinnslidelse, m personligheten frst vurderes nr han er behandlet tilstrekkelig lenge med medikamenter, milj- og samtaleterapi s en kan se hva som bli igjen nar det psykotiske er borte eller i alle fall avdempet betydelig. Det er svrt vanskelig skille mellom Asperger og personlighetsforstyrrelser (spesielt den schizoide) fordi det er mye som overlapper. Pasienter med personlighetsforstyrrelser eller Asperger kan selvsagt utvikle psykose, og har ogsa noe lavere terskel for det enn normal befolkningen slik at en ma vre ekstra obs pa tegn pa det. Mitt mandat/oppdrag er som sagt over ikke frst og fremt det diagnostiske men en fortlpende vurdering av innleggelsesbehovet, likevel gir vi alle pasienter en tentativ diagnose fordi videre behandling og vurderinger vil henge sammen med denne. Hvis vi fr nok holdepunkter for alvorlig sinnslidelse, vil det riktige vre a ske ham til innleggelse. Konklusjon/tiltak: Det er min vurdering at han tilfredsstiller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse dominert av dyssosiale og narsissistiske trekk, og jeg setter derfor disse to diagnosene. 09.12.11 o v e r l e g e ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ l Vurdering: Virker ikke deprimert eller apatisk i samtalen, men opprrt pga erklringen. Normal blikkontakt. P avdeling | opplever de ham som stabil, det samme sier helseavd. Fortsatt ikke tegn til depresjon eller psykose, gir en samlet fremstilling av sin situasjon, ingen tegn til tanke forstyrre Ise r eller hallusinose. Kan ta andre perspektiver til en viss grad selv om han fler seg stemplet som gal. Ingen suicidale tanker. 23.12.11 p s y k o lo g s p e s ia lis t ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ H Vurdering: Pasienten er vken, klar og orientert for tid, sted og situasjon. God formell kontakt. Hflig og velstelt. Begrenset og avmlt emosjonell kontakt. Pasienten fremviser et nytralt stemningsleie, smiler tidvis og forklarer at dette for ham kan vre en forsvarsmekanisme. Pasienten smiler ogs tidvis nr han forstr at u.t. ser etter mulige psykotiske symptomer, f.eks. utsprring av pasientens ideer om tanke lesning
123/273
eller opplevelse av stemmehring. Det fremkommer i samtalen ingen tegn til positive psykotiske symptomer i fonn av tankeforstyrrelser eller hallusinasjoner, og pasientens vrangforestillinger er vanskelig a vurdere om er psykotisk betingete eller som flge av ekstreme ideologiske holdninger og/eller forankret i alvorlige personlighetspatologiske trekk. Nr det gjelder pasientens tanker om at han har pvirket verdens aksjemarkeder gjennom sin operasjon, kan dette anses som en mulig grandios vrangforestilling. Det er imidlertid vanskelig for U.t. fastsl at de er psykotisk betingede da de ogs kan vre forenlige med utviklingsforstyrrelse og/eller personlighetspatologiske trekk. At pasienten, i hvert fall tilsynelatende, ogsa viser evne til nyansere enkelte av hans forestillinger taler ogsa mot at pasienten p.t. har en aktiv psykoselidelse. Pasienten fremstr rigid og fastlst i sine ekstreme politiske holdninger og forstaelser, men viser mer fleksibilitet og villighet til a moderere sitt syn nr ikke-politiske temaer diskuteres. Skulle pasienten lide av en paranoid schizofreni, vil det i sa fall vre en atypisk variant som U.t. ikke har kjennskap til eller faglige forutsetninger for identifisere eller utrede innenfor eksisterende rammer. Pasienten benekter i samtalen suicidale tanker eller planer da han er motivert til, og fokusert p, gjennomfre rettsaken. Han ser at mye av det han nsker a presentere vil bli oppfattet svrt krenkende, bl.a. bruke uniform under rettssaken, men hevder ikke ha noe nske om krenke ofre og prrende undig, men heller fa presentert sitt politiske budskap. Videre behandling og avtaler: Avdelingssjef p iso lasjo n savd elin g l.^ ^^ ^^ H forteller at de under tiden de ha hatt pasienten i varetekt, ikke har sett tydelige tegn p psykoseproblematikk eller at han ser ut til lide noe overlast. forteller derimot at de har sett tegn til bedring i kommunikasjon og kontaktsken hos pasienten den siste uken. Da U.t. under samtalen med pasienten heller ikke finner tydelige tegn til aktiv psykoseproblematikk eller psykotisk fungering blir avdelingssjef og Helseavdelingen p Ila informert om at det ikke vurderes at det er behov for endringer i allerede etablerte rutiner og praksis. Selvmordsrisikoen vurderes p.t. som lav og vil evalueres jevnlig ogsa videre. 30.12.11 psykologspesialist M 1
I denne samtalen gjennomgs flere temaer, som allerede er kjent for de sakkyndige (oppvekst, beskrivelser av ham i media, politisk syn, virkning av handlingen m.m.) Drfting av diagnoser hitsettes: Diagnostiske hypoteser: Da pasientens behandler dr. ikke har funnet holdepunkter for at pasienten lider av en aktiv psykoselidelse, er hun i en prosess med differensialdiagnostisk utredning. Etter U.t. vurdering fremstr det som mer sannsynlig at pasienten oppfyller kriterier for en personlighetsforstyrrelse, evt. en hyt fungerende utviklingsforstyrrelse innenfor autismespekteret. Pasienten utviser enkelte sentrale kjennetegn for Asbergers lidelse; ekstreme srinteresser og rigide holdninger rundt disse (dog mer f1 eksibel knyttet til andre interessefelt), flat og lite emosjonell tale (dog veldig dannet og korrekt sprak), alvorlig empatisvikt (viser dog
124/273
instrumentell empati som er veltilpasset konteksten). At pasienten viser god kommunikasjonsevne og at han kan synes tilpasse sin sosiale kontakt til situasjoner hvor han har interesse av a fremst i et godt lys, taler imidlertid mot en utviklingsforstyrrelse og mer i retning av en personlighetsforstyrrelse. Av personlighetspatologi er det sannsynlig at pasienten oppfyller enkeltkriterier innen flere typer personlighetsforstyrrelser, hvor en alvorlig narsissistisk personlighetsforstyrrelse utgjr den mest sentrale. Psykologspesialist anmerker at han fyller de fleste kravene (> 5 krav) til en slik diagnose, men med noen f usikre punkt. Videre skriver han: Pasienten utviser ogs etter U.t. vurdering en krenkbarhet pa temaer som truer hans store ego og selvbilde, som f.eks. hans identitet som en dyktig politisk analytiker, noe som ofte er forenlig med denne forstyrrelsen. Pasienten viser ogs tegn p en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, og de grufulle handlingene tyder ogs pa at pasienten har sadistiske tendenser. At pasienten i en fengslingssituasjon som de fleste ville opplevd som belastende, klarer tilpasse seg oppsiktsvekkende godt og fremtre velfungerende og stabil i, kan ogsa forsts som en flge av at pasienten gjennom utfre sine attentater har nadd sitt store mal i livet og med dette fatt utlp for sin narsissisme, evt. at han ogsa har masochistiske tendenser. Nr det gjelder pasientens sannsynlige narsissistiske behov, kan dette ha oppsttt som forsk pa a kompensere sosiale taps- og nederlagsopplevelser i barndom og oppvekst. Beskrivelsene av pasienten fra venner og bekjente som har kommet frem i media, skiller seg vesentlig fra pasientens eget selvbilde og opplevelse av oppndde prestasjoner. Vanligvis kan mennesker som lider av en slik problematikk, hvor hensikten er ke sin selvflelse gjennom bli beundret av andre og seg selv, i enkelte tilfeller vre bevisst at de bedriver et selvbedrag ved a overdrive egne prestasjoner, talenter og betydning. I andre tilfeller skaper de en illusjon om det overdrevne selvbildet hvor de ikke klarer se eller forsta hvordan andre kan vre uenig i dette, hvor andre tillegges skjulte agendaer for sine oppfatninger. De sosiale og konomiske nederlagene pasienten har lidd i sin streben etter bli bermt og beundret, kan ogsa ha medfrt at pasienten korn til et punkt i livet hvor han har lite miste, noe som vil gi nring til kt risikovillighet. Med et slikt utgangspunkt vil mer ekstreme politiske og voldsforherligende miljer kunne ytterligere gjre pasienten mer dedikert og mlrettet og bidra til at den alvorlige personlighetsforstyrrelsen utvikler seg ytterligere i en destruktiv retning. Tidligere erfaringer tyder ogsa pa at pasienten er villig til ta ekstrem risiko for lykkes i sine prosjekter, og han omtaler seg selv som "risikopervers". Mlene ser ut til ha vrt rikdom, suksess og beundring, noe pasienten ikke har klart i sin tidligere streben, og hvor hans eget hye selvbilde langt overgr det inntrykket venner og kjente har av ham. Dette kan ha gjort pasienten sarbar for ha blitt forfrt og utnyttet av en "mentor" som kan ha bidratt til bygge opp pasientens store ego ytterligere.
125/273
Hvorvidt det faktisk eksisterer "mentorer" er imidlertid fremdeles hyst uvisst, men vil forhpentligvis avdekkes av den pgende politietterforskningen. Det kan ogs spekuleres i hvorvidt en kompleks sjalusiproblematikk ogs har betydning for pasienten hat mot AUF, da mye av det Utya representerer av glede, samhold og engasjement, er faktorer som kunne Virket beskyttende mot den destruktive personlighetsutviklingen pasienten ser ut til ha gjennomgtt. 13.01.12 psykologspesialist Denne samtalen omhandler politisk syn, personlighetsutforming, hvordan observanden ser p seg selv versus andres beskrivelse, hovedsakelig referert fra media m.m. Vurdering: Pasienten fremstr uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det fremtrer fortsatt ingen tegn til aktiv psykoselidelse hos pasienten, og det anses mer sannsynlig at pasientens vrangforestillinger er et resultat av primrt en alvorlig narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse i kombinasjon med kende radikalisering innen hyreekstrem ideologisk tenkning. Pasienten er enig i enkelte av kriteriene for personlighetsforstyrrelsene, men argumenterer i mot diagnosen, bl.a. at hans angivelige behov for a bli bermt og beundret ikke samsvarer med at han var villig til d under operasjonen. Han ser ut til a forst U.t. og dr. argument om at tanken om at han vil bli beundret uavhengig av utfall ogsa vil kunne dekke narsissistiske behov, men er uenig i U.t. tentative hypotese om at alternativet til terrorhandlingene for pasienten ville vrt et videre liv med stor risiko for nye sosiale nederlag og en fortsatt forholdsvis anonym og marginal tilvrelse som ikke ville samsvart med pasientens opphyde selvbilde og identitetsforstelse, og som flge av dette ville vrt vanskelig for ham bre. Pasientens evne til tilpasse seg i kommunikasjonen med U.t. og dr. og med dette til tider klarer fremst forholdsvis normal i kontakten, taler etter U.t. vurdering mot at pasienten alternativt kan ha en Asbergers lidelse, schizoid eller schizotyp personlighetsforstyrrelse. 20.01.2012 o v e r l e g e ^ ^ ^ ^ ^ ^ H I Notatet omhandler den rettspsykiatriske erklringen, og overlege konfronterer ham med en del pastanderog utsagn fra de sakkyndige, hvorp han kommenterer disse. Det samme har fremkommet i samtaler med de sakkyndige. Vurderingen ved overlege hitsettes: Vurdering: Ingen endring mhp suicidalitet eller psykose. Stemningsleiet er stabilt, ingen tegn til depresjon. Han fremstr mer apen n og lytter i strre grad til sprsmlene og prver a besvare dem i stedet for snakke mest om ideologi. Det at den emosjonelle kontakten n er blitt bedre(han viser mer sinne/frustrasjon og glede) etter som vi er blitt bedre kjent, taler mot Asperger-teorien etter min vurdering.
126/273
27.01.12 psykologspesialist Samtalen dreier seg om MMPI, samt en lengre samtale om politikk og observandens forstelse av forskjellige temaer. Temaer: Pasienten har fylt ut MMPI-2 men har utelatt svare p 24 av de 567 sprsmlene da han er usikker pa forstelsen av dem, hvilke personlighetstrekk de lader mot, og om det kan vre ''luresprsml". Eksempelvis trekker han frem sprsml 19: "Nar jeg begynner i en ny jobb liker jeg finne ut hvem det er viktig vre hyggelig mot" og lurer pa om dette er ment avdekke psykopatiske trekk. Sprsml 113: "Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer", synes pasienten kan hres paranoid ut ved bekreftelse. Sprsml 345: "Hvis jeg fikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville fa stor nytte av", mener pasienten kan hres megalomant ut ved bekreftende svar. Pasienten fr tilbakemelding om at testen mister verdi om han ikke svarer rlig og skarer det som passer best for egen selvoppfatning. Pasienten hevder fortsatt ha vrt rlig i sine svar, men synes det var mye rare sprsml som det ble vanskelig svare p. Han forteller videre at han ikke har noen tro pa at dette ogs er en test som kan brukes i ledelsesutvelgelse, men heller er ment for "svake mennesker". Dr. har begynt a lese deler at pasientens kompendie, og de samtaler litt om pasientens ideologi generelt og kvinnesyn spesielt. Enkelte av vurderingene i sakkyndigrapporten blir ogsa diskutert, hvor pasienten bl.a. reagerer pa at han skal ha utvist "psykomotorisk retardasjon". Pasienten mener dette kan skyldes at han under utredningen satt med bde transportbelterog hndjern, noe som sterkt begrenset hans rrelsesfrihet. Dr. og U.t. har heller ikke sett nevneverdige tegn til ovennevnte mulige psykotiske symptomer, og synes forklaringen til pasienten hres plausibel ut. Pasienten skal iflge de sakkyndige ogs ha utvist et "stirrende blikk", noe dr. og U.t. heller ikke sttter. Vurdering/videre behandling: Pasienten fremstr uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det har fortsatt ikke fremkommet noe i samtalen som sttter at pasienten har en aktiv psykoselidelse. Pasienten utviser sterkt paranoid og konspiratorisk tenkning, viser lite emosjonalitet i kommunikasjonen og fremstr nrmest totalt uanfektet av massedrapene han har utfrt. Etter U.t. vurdering kan dette fortsatt heller forsts som uttrykk for pasientens sannsynlige personlighetsforstyrrelser, med utstrakt bruk av primitive forsvarsmekanismer for opprettholde et grandiost selvbilde. Det har under samtalene ikke fremkommet noen indikasjoner p at pasienten oppfyller noen akse-1 lidelse. Pasienten kan ogs vre interessert i gjennomfre en WAlS-test, noe som vil vre differensialdiagnostisk nyttig, spesielt mht. om pasienten kan ha en Asbergers lidelse.
127/273
Pasienten oppgir a ha tatt IQ-liknende tester fr og at han da fikk en IQ pa 135. A v d e lin g s le d e r ^ ^ ^ ^ H bekrefter i etterkant av samtalen at det kan legges til rette for IQ-testing innenfor sikkerhetsrammene pasienten p.t, er underlagt. 17.02.12 ved overlege Behandlerne har gjennomgtt kriterier for Asperger jfr. notat, og kom til at han ikke har slik lidelse, men behandlerne har bemerket at de har noe ufullstendig informasjon. 17.02.12 ved psykologspesialist M 1
Vi prater s litt om paradoksene og dobbeltheten i pasientens personlighet og holdninger, som bde har fremkommet gjennom samtalene og i pasientens kompendie, som n bade U.t. og dr. har lest litt i: 1 Hans uttalte kjrlighet for sin familie og den gode omsorg og oppveksten han . mener a ha fatt og hatt vs. karakterangrep pa nr familie hvor han nrmest grenselst utleverer private opplysninger i en nedsettende og moraliserende tone. Pasienten oppgir igjen at han har gjort dette i hensikt a beskytte dem han er glad i mot gjengjeldelser for hans egne handlinger, u.t. synes ikke denne begrunnelsen fremstr troverdig da en slik oppgave kunne blitt lst pa en langt mindre blamerende og pinlig mte. Pasienten forteller at han i etterkant har angret p mye av det han har skrevet om sin familie, og at det egentlig var ment som en illustrasjon p hvor umoralsk han synes samfunnet har blitt. Han gjentar ogs senere i samtalen at han angrer p det han har skrevet om familien, og fremstr genuint angerfull p dette. 2. Pasienten tar ogsa i kompendiet tilsynelatende avstand fra seg selv og sin tidligere egoistiske innstilling, samtidig som kompendiet gjennomsyres av mye selvskryt. Han betegner seg ogsa som en kristen konservativ og ridder, samtidig som han ogsa utleverer sin egen dyssosialitet bl.a. i form av bruk av prostituerte, steroider, illegal forretningsvirksomhet. Pasienten veksler ogsa ofte i samtalene mellom a betegne seg som en vanlig fotsoldat og med a sammenlikne seg med historiske strrelser. Pa sprsml om han har noen negative egenskaper svarer han at han ikke er like god til a skrive som f.eks. Fjordman (se senere i notatet). I tillegg ser han pa det som en svakhet at han har trengt belnne seg selv i form av godteri som det star om i kompendiet, og at han planla kjpe seg seksuelle tjenester rett i forkant av aksjonen (han fikk ikke tid til gjennomfre det). Han sier at det er mange eksempler i historien pa at andre som har planlagt terrorangrep eller har forberedt seg til krig som har ladet opp bl.a med prostituerte, at han i s mate er i godt selskap. Han ser likevel pa det som et svakhetstegn, den ideelle ridder vil greie seg uten dette.
128/273
3. Pasientens nske om a redde norske kvinner fra overgrep de blir utsatt for av fremmedkulturelle, samtidig som han mener de har mye skyld i dette selv ved at de er en del av den frende kraften bak marxismen. Pasienten oppgir at han ikke ser sine ofre som sivile, men politiske aktivister, og at det for ham rettferdiggjr drapene, ogs p unge jenter. 4. Det fremstr ogsa som et paradoks hvordan pasienten ser ut til ha et elsk/hat forhold til andre terrororganisasjoner, som f.eks. Al Qaida. Pasienten svarer med at han kun beundrer metodologien, men at han hater ideologien som er ekspansiv. 5. Pasienten apnet samtalen med a erkjenne at det var belastende gjennomfre fengslingsmtet og at det er stor sannsynlighet for at han vil bryte sammen under hovedforhandlingen, men forteller senere i samtalen at han gjennom sitt engasjement i FPU er vant med a bli "demonisert" og at han som flge av disse erfaringene mener han kan "takle alt". Vi reflekterer sa sammen med ham over et par mulige motiver bak pasientens terror handlinger, utover de rent ideologiske: 1 Heve sin status blant hyreekstreme da han ikke holdt samme analytiske niv og . retoriske evner som sine idoler, hvor terroraksjonene fungerer som en "snarvei" til dette mlet for a kompensere for manglende evner og talent. Pasienten erkjenner ikke holde samme litterre niva som sine idoler (bl.a. Fjordman), men mener han har komplementre egenskaper ved at han er god pa samle hyreekstrem litteratur, samt er ekspert pa systematikk, logistikk, propagandavirksomhet, samt planlegging og gjennomfring av en effektiv aksjon. Han forteller videre at han gjerne hadde brukt kr. 100.000,- for f tak i dagboken til Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh, og at han hper kompendiet vil bidra til a rekruttere/konvertere nye militante nasjonalister. 2. Pasienten er ikke enig i at han ogsa kan ha et sjalusimotiv ved at Arbeiderpartiet star for en makt og et fellesskap som pasienten nsker seg, og Utya representerer en sosial tilhrighet hvor engasjert ungdom kan dele sine politiske ideer og lidenskaper. Han ser imidlertid for seg at han kunne ha trivdes stort pa en slik leir om den var for hans egne meningsfeller. Vurdering: Pasienten fremstr uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det observeres fortsatt ingen tegn til aktiv psykoseproblematikk.
14 4. MMPI-II ved psykologspesialist| MMPI-2 RAPPORT, VOP Brum, Brum Sykehus hitsettes in extenso: Bakgrunn for testen: Pasienten sitter i varetekt for massedrap og har fatt diagnosen F20 Paranoid Schizofreni av rettsoppnevnte sakkyndige. Da U.t. og overlege fra Psykiatrisk poliklinikk Brum ikke har funnet holdepunkter
129/273
for at ovennevnte diagnose stemmer, blir pasienten forespurt gjennomfre en MMPI-2 i hensikta belyse pasientens symptombilde bedre. Etter drfting med sine advokater gikk pasienten med p gjennomfre MMPI-2. Pasienten vurderes vre samtykkekompetent i dette. Gjennomfring: Kontakten med pasienten er en gang pr. uke og pasienten har derfor hatt en uke til utfylling av testen. Han oppgira ha utelatt a svare pa 24 av sprsmlene da han er usikker pa forstelsen av dem, hvilke personlighetstrekk de lader mot, og om de kan vre "luresprsml". Eksempelvis trekker han frem sprsml 19: "Nr jeg begynner i en ny jobb liker jeg a finne ut hvem det er viktig a vre hyggelig mot" og lurer pa om dette er ment avdekke psykopatiske trekk. Sprsml 113: "Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer", synes pasienten kan hres paranoid ut ved bekreftelse. Sprsml 345: "Hvis jeg tikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville fa stor nytte av", mener pasienten kan hres megalomant ut ved bekreftende svar. Pasienten fr tilbakemelding om at testen kan miste verdi om han er for defensiv og reservert i skringen. Pasienten svarer sa p 4 av de 24 ubesvarte leddene fr han leverer fra seg testen. Resultater: Validitetsskalaer: ?=20 L=84 F=52 K=64, FB=59 VRIN=31 TRIN=55 Kliniske skalaer: Hs=46 D=44 Hy=55 Pd=51 Mf=33 Pa=55 Pt=47 Sc=48 Ma=SO Si=38 Drfting: Pasienten skarer meget hyt pa validitetsskalaen L (T-skare 84). Dette forbindes ofte med en defensiv innstilling hvor leddene ikke er besvart pa en pen mte og hvor negative egenskaper er nedtonet eller benektet. Resultatene pa de fleste andre skalaene kan derfor bli for lave og gi et feilaktig bilde av pasientens symptomer og tilpasning. Formalet med L-skalaen er identifisere personer som forsker a gi et for perfekt bilde av seg selv ved skre bekreftende pa sosialt nskverdige holdninger og verdier, men som ytterst fa klarer a etterleve fullt ut. Vanligvis forekommer en hy L-skre hos personer som tror at negative egenskaper vil bli holdt mot vedkommende. En hy L-skare kan imidlertid ogs avspeile tilknytning til kulturelle normer og verdier som er mer absolutte enn vanlig, f.eks. religise subkulturer. Den lave skaren pa VIUN- skalaen bekrefter ogsa en defensiv innstilling hvor pasienten utviser stor kontroll i besvarelsene. En sa lav VRIN som testen vise re r meget uvanlig for personer med en aktiv psykoseproblematikk. K-skren p 64 antyder ogs at pasienten har hatt en relativt defensiv innstilling til testen, og at pasienten utviser kontroll over egen mentale helse og ikke anser at han trenger hjelp. Pasienten har ved flere anledninger bekreftet at han ikke opplever seg i behov for psykisk helsehjelp, men har likevel akseptert a gjennomfre faste ukentlige samtaler med psykiater og psykolog.
130/273
Konklusjon: Pasienten er i en situasjon hvor behovet for a presentere en god fasade er viktig. Hvor bevisst pasienten er i den rollen han har inntatt og presenterer til omverdenen, og hvorvidt han innehar en meget lav selvinnsikt er fortsatt vanskelig vurdere, og ser ut til variere avhengig av hvor truende materialet kan vre for pasientens opphyde selvbilde. MMPI-protokollen gir ingen holdepunkter for at pasienten haren aktiv psykoseproblematikk. Gitt den lave validiteten anses MMPIprotokollen ikke plitelig. Og tolkning av de kliniske skalaene anses derfor uhensiktsmessig. 03.02.12, psykologspesialist B 1
Temaer: Pasienten fr tilbakemelding om resultatene fra MMPI-2, at det fremkommer at han forsker a fremstille seg pa en perfekt og eksemplarisk mate som ytterst f vil klare etterleve fullt ut, og gitt hans erkjente drap og forstyrrende atferd blir da skarene p de vrige skalaene da a anse som totalt uplitelig. Pasienten responderer med at han etter hvert har "lrt seg" hva han skal svare og ikke svare, og bekrefter med dette at han ikke har besvart rlig pa sprsmalsleddene. Han prver seg likevel med at han har vrt rlig utenfor konteksten han p.t. befinner seg i, og at U.t. "br forsta" denne situasjonen og hvordan den pvirker ham. Pasienten fr tilbakemelding om hva U.t. p.t. opplever forst, at pasienten som regel utviseren meget lav selvinnsikt hvor han kun bekrefter materiale som gar i favr av hans egne opphyde selvbilde. rsakene til dette er det imidlertid vanskelig for U.t. forsta fullt ut, samt i hvilke tilfeller pasienten ikke er bevisst sine virkelighetsfordreiningerog i hvilke tilfeller fordreiningene gjres mer bevisst i hensikt fremst i best mulig lys i den rollen som ridder og nasjonalistisk helt han har valgt tre inn i. MMPI-resultatene ville vrt like uplitelige utenfor konteksten han p.t. befinner seg i. Han star imidlertid fast ved at han er og var en bra og respektfull person med store evner og talenter. Pasienten er fortsatt pen for WAlS-testing og blir informert om at det vil kunne la seg gjennomfre p Ila. Han blir ogsa orientert om at noe av hensikten med WAIS, er som ledd i utredning av mulig Asbergers syndrom. Pasienten hevder han ikke har autisme og blir orientert om kjernekriteriene ved Asbergers syndrom som kan passe for pasienten, eksempelvis ekstreme srinteresser (som han sier seg enig i) og manglende sosial forstelse og evne til empati og mentalisering. Pasienten hevder selv han har en velutviklet empati, at han selv ogsa opplevde sine terrorhandlinger som grusomme og at det er ubehagelig for ham minnes drapene. Pasienten fr tilbakemelding om hvor lite troverdig dette fremstr og vesensforskjellen mellom a inneha en mer teknisk og instrumentell empatisk innsikt vs. mer genuin empati, innlevelsesevne og medmenneskelighet som ville umuliggjort terrorhandlingene han har erkjent. 14.5. Spesialist i psykiatri Randi Rosenqvists vurdering 180811 utarbeidet Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri og rdgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, et notat til fengselsledelsen, hvor hun vurderer siktedes situasjon p Ila.
131/273
Rapportene er utarbeidet p grunnlag av de ansattes beskrivelser, og Rosenqvist har ikke selv underskt siktede. Hun legger vekt p: siktedes grundige forberedelser, evne til planlegging, god impulskontroll, evne til "dobbelt bokholderi", han klarer sortere det han nsker g ut offentlig med, og det han ikke vil bekjentgjre fr pa et dramatisk tidspunkt. Dette forutsetter gode kognitive funksjoner, evne til bedmme hva som er lnnsomt a meddele og hva som br holdes skjult, og igjen, god impulskontroll. Det bemerkelsesverdige med ABB er, slik jeg ser det n, hans utpregete narsissistiske personlighet med grandiose forestillinger. Han har ogsa demonstrert evne til ikke vise empati med ofre, i hvilken grad dette tyder p en grunnleggende relasjons-forstyrrelse, ren dyssosialitet eller for eksempel en schizotyp lidelse, trenger jeg mer informasjon for a vurdere. Det er i den informasjon jeg har om ABB ikke holdepunkter for psykotisk fungering i dag, selv om hans oppfatning av egen person virker ganske realitetsbristende. Det kan synes som om han de frste ti dagene var relativ "hy pa adrenalin og action", og s fikk en dupp mot nedstemthet fr han igjen tok fatt pa arbeidet med a prosedere sin sak, noe som igjen har satt han i bedre humr. Det kan ogsa tenkes at disse svingningene har forbindelse med at ulike psykoaktive stoff gikk ut av kroppen. Han kan ha hatt en forbigende abstinensperiode (adrenalin eller andre stoff). Det gjres en risikovurdering hvor overlege Rosenqvist tenker at den innsatte kommer til klare seg bra med bakgrunn i hvordan han ser pa seg selv (megalomane selvbilde) og sin sak, hvordan han vil bruke rettssaken som en "talerstol" og tiden frem til saken p a forberede seg. Risiko for suicidalitet drftes. Det anbefales at han br stimuleres til trening og aktivitet, og det framsettes en teori om hvis hans psykologiske forsvar ryker, sa vil han kunne bli manisk psykotisk med apenbare vrangforestillinger, i motsetning til dagens situasjon hvor han har et oppblst ego og fremstr som dannet og kontrollert.
NY VURDERING, ANDERS BEHRING BREIVIK 011120 Vurderingen bygger p logg vesentlig skrevet av a v d e lin g s le d e r ^ ^ ^ ^ ^ l for perioden august-oktober 2011 og en times samtale med den innsatte 011111. Loggen beskriver siktedes atferd, dagsprogram og hvordan forskjellige aktrer har oppfattet ham. Gjennomgende er det svrt lite bemerke, og han klarer seg svrt bra i fengselet. Han oppfattes som psykisk stabil, ingen svnforstyrrelse eller humrsvingninger. Referat fra deler av samtalen I. november 2011: Samtalen forlp flytende. Han ga god kontakt, og tilpasset sine argum entertil mine sprsml. Det var ingen latens eller merkelige assosiasjoner. Setningene var normalt oppbygget. I denne samtalen kom det ikke frem uvanlig ordbruk. Han viste fleksibilitet i vr diskusjon om justisminister Riisns, men en overbrende sikkerhet i vr
132/273
diskusjon om hvor mange muslimer det ville vre i Norge i 2050. Det synes som om han nsker fremst teoretisk meget belest med grundig argumentasjon, men jeg finner det pafallende at han har lite generell historisk kunnskap og underbygger sine pstander noks darlig. Han viste til kamera i rommet og sa at denne samtalen jo ble tatt opp. Jeg sa at jeg ikke visste om den ble lagret. Det synes ikke vre noe paranoiditet i dette. Det kom heller ikke frem andre paranoide vrangforestillinger (forflgelse, styring av tanker eller megalomane forestillinger) under samtalen. Oppfatningen av at personer med hans politiske meninger blir sensurert i Norge i dag, synes ikke ha noen psykotisk kvalitet. I denne samtalen var han tydelig p at han ikke hadde store framtidsutsikter, men ville forbli fengslet som fotsoldat. Dette avkrefter en grandios forestilling, med mindre han "vet" at han egentlig kommer til bli hersker, men velger fremst som ydmyk i samtale med meg. Hvis det er tilfellet, sa klarer han meget godt fremst "normal" mens han har psykotisk materiale som han klarer ikke meddele. Jeg har erfaring med at noen psykotiske personer klarer dette, men de fremstr heller fmlte, ikke diskuterende, og blir enten tause eller avvisende, eller tydelig psykotisk nr de blir provosert eller motsagt. Jeg vil likevel bemerke at han fremstr pfallende distansert fra det han har gjort. Det virker som om han betrakter det hele som en upersonlig ndvendighet. Jeg har ikke forutsetninger for vurdere om han har sett p det hele mer som et pc-spill enn som virkelighet. Hans vremte indikerer etter min mening klare avvik innen personligheten. Vurdering: Jeg finner ikke tegn til psykotisk fungering. Jeg er imidlertid ikke sikker pa om han snakker sant, selv om han prver a gi inntrykk av det. Man kunne ha en hypotese om at han omdefinerer informasjon han fr pa et psykotisk grunnlag og sledes har en realitetsbristende oppfatning av de realitetene han har vrt med pa. Jeg finner dette skt. Jeg finner det mer sannsynlig at han, som de fleste av oss, setter informasjon og erfaringer inn i det verdensbilde han har dannet seg. Sledes fr han bekreftet sine egne synspunkt. I den prosessen danner han seg sin egen oppfatning som han bevisst eller ubevisst forsker a manipulere omgivelsene med.
OM SAMTALE MED ANDERS BEHRING BREIVIK 191211 Det er intet nytt for de sakkyndige i denne samtalen, som ble holdt den 09.12.11. Alle temaene er kjent fra avhr og de sakkyndiges samtaler og refereres derfor ikke. Det inntrykk Rosenqvist har av ham inneholder ikke nye elementer. Psykisk status oppsummert vurdering:
133/273
ABB er vennlig interessert i samtale med meg. Han gir tilsynelatende god kontakt, og betrakter nok meg i samme sosiale klasse som han selv. Han forklarer sine ideer grundig, det er ingen tegn til lse assosiasjoner, ulogisk tale, nyord eller latens i hans tale. Han bruker enkelte fremmedord med en litt annen betydning enn vanlig. Han er motorisk rolig. Han virker verken deprimert, oppstemt eller labil. Provokasjoner fra min side mtes med vennlig korrigering. Han virker tilfreds. En times samtale virket ikke a trette ham ut, han kunne sikkert ha snakket lenge med meg om sine politiske oppfatninger. I samtalen syntes han a projisere sin egen oppfatning pa meg, han var delvis belrende, delvis fortalte ham meg hva han antok at jeg mente. Oppsummert vurdering: Med utgangspunkt i avdelingsleders logg og egen samtale med ABB finner jeg at han er i god psykisk form. Jeg oppfatter hans avvikende utsagn som et uttrykk for en ekstrem ideologi Ikke pa noe vis som en psykotisk virkelighetsoppfatning. Dette vil imidlertid de rettspsykiatrisk sakkyndige, som har hatt vesentlig mer informasjon om ham enn meg, ta stilling til. Vi kjenner fra historien mange sekter med religise eller annen ideologisk utgangspunkt hvor medlemmene forfekter forestillinger om verden og det hinsidige som f andre deler. Slike sekter kan vre ganske sma eller dreie seg om mange mennesker. Selv om noen slike sekter kan ha utgangspunkt i en karismatisk leder med vrangforestillingerog realitetsbristende opplevelser, for eksempel med utgangspunkt i epilepsi eller forbigende toksisk psykose, er det ikke slik at alle medlemmene har vrangforestillinger i psykiatrisk forstand eller annen alvorlig psykopatologi. Vi vet at slike sekter sker intern bekreftelse, og kan i lange tider (generasjoner) fastholde forestillinger som storsamfunnet ikke pa noe vis deler. Jeg mener at ABB befinner seg innenfor et slikt system. Det er uklart for meg i hvilken grad han har mange meningsfeller, men han selv har gitt uttrykk for overfor meg at han har bygget mye p den britiske, eller rettere sagt engelske bevegelse og ikke skt kontakt med nordmennene med samme ideologi, selv om det i flge ham finnes mange tusen av disse. Sa lenge han befinner seg trygt i dette univers kan man si at han lever i en "boble", men at han lever rimelig godt i denne "boblen". Til slutt beskrives noen mulige scenarioersom kan inntreffe, som ikke refereres, da de sakkyndige anser at det ikke er relevant her.
14.6. Dok 09,35 Avhr fastlege | ___ | opplyste at hadde snakket med siktede 11. april 2011. Siktede hadde ringt og bedt om f antibiotika, da han mente ha bihulebetennelse. Han hadde blitt oppfordret til mte pa legekontoret for underskelse, men nsket ikke det. Han fikk resept pa antibiotika, da han hadde beskrevet sine symptomer per telefon, og at det trolig var riktig at han hadde bihulebetennelse.
134/273
Siktede hadde sagt at han trodde han var blitt smittet av sin mor, og at han syntes det var rart, fordi han hadde gatt med munnbind hele tiden mens han var hjemme. Det at siktede brukte munnbind hjemme oppfattet som litt spesielt. I flge har han ingen psykiatrihistorie.
15.
Tvungen observasjon etter straffeprosessloven -167
15.1
Innledning ved de sakkyndige
Observanden nsket initialt ikke samarbeide med de nye sakkyndige. De sakkyndige anmodet retten, med bakgrunn i sakens alvorlige karakter, om observasjon pa regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark sykehus, etter reglene i straffeprosessloven 167. Politiet mente at tilstrekkelig sikkerhet ikke kunne ivaretas p Dikemark og foreslo at observasjon skjedde pa Ila. Oslo Tingrett ga 100212 kjennelse om observasjon gjennomfrt p Ila fengsel, men med personale fra RSA Dikemark, i inntil 4 uker (Saksnummer 11-188627MED-OTIR/05). Observasjonen varte i 3 uker (fra 290212-210312) og ble i sin helhet organisert av RSA- Dikemark. Det fant sted formte og ukentlige evalueringsmter mellom de sakkyndige og Dikemark (til sammen 4 mter). De sakkyndige gjennomfrte samtaler med observanden bde fr og under observasjonen p Ila. Nedenfor hitsettes sluttrapport in extenso: 15.2. 15.2.1. Sluttrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark jfr 167 observasjon i straffeprosessloven
Oslo tingrett avsa kjennelse den 10.02.12 om at Anders Behring Breivik skal underlegges judisiell observasjon jfr. 167 i straffeprosessloven. I kjennelsen ble det bestemt at den psykiatriske observasjonen skulle gjres av helsepersonell ansatt p Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st, Dikemark og at denne observasjonen av sikkerhetsmessige grunner skulle foreg i lokaler p Ila fengsel og forvaringsanstalt. Tingretten har besluttet at observasjonen kunne vare i 3-4 uker og at den skal gjennomfres fr utlpet av mars 2012. Kjennelsen ble ikke paklaget av observanden. 15.2.2. Planleggingsfase
I perioden 03.02 - 28.02.12 foregikk det flere planleggingsmter med Ila fengsel og forvaringsanstalt for drfte og planlegge gjennomfring av observasjonen i lokaler p Ila samt samarbeid angaende sikkerhetsrutiner under observasjonsperioden.
135/273
15.2.3.
Formte med sakkyndige den 20.02.12
Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Trrisen. Fra Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st, Dikemark var ansvarlige sykepleiere ^ ^ B l og psykolog samt psy te r Mtet ble holdt for avklare hva de rettsoppnevnte sakkyndige nsket observert og for drfte metoder for f frem relevante observasjonsfunn for denne observanden. Det var enighet om at observandens fungering, atferd og uttalelser skulle observeres, kartlegges og dokumenteres mest mulig objektivt og beskrivende. Det ble vurdert som spesielt viktig a ha srlig fokus pa mulige tegn og symptomer pa psykotisk tilstand da dette er kjernesprsmlet i mandatet til de rettsoppnevnte sakkyndige. Under mtet ble det avklart at de rettsoppnevnte sakkyndige ville fortsette sine samtaler med observanden under observasjonstiden, i observasjonslokalene med helsepersonell fra observasjonsteamet tilstede. Frste statusmte ble besluttet holdt 07.03.12 i lokaler p Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st pa Dikemark, klokken 10.00-12.00. 15.2.4 Statusmter 07.03.12 og 14.03.12
Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Trrisen, ansvarlige sykepleiere B | Mtet ble holdt i lokaler p Regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Under mtet ble frste ukens observasjonsfunn diskutert. Det ble lagt planer for observasjonen den kommende uken. Det ble avtalt neste statusmte 14.03.12 klokken 10.00-12.00. Statusmte 14.03.12 Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Trrisen, ansvarlige sykepleiere B I I B Mtet ble holdt i lokaler til Regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Under mtet ble to ukers observasjonsfunn diskutert og sammenlignet. Det ble lagt planer for viderefring av observasjonen den kommende uken. Det ble besluttet avslutte observasjonen 21.02.12, og hvordan informasjon om dette skulle formidles til observanden, Oslo tingrett og observandens advokater. Avtalt avslutningsmte 21.03.12 klokken 10.00-13.00 med hele observasjonsteamet.
136/273
15.2.5.
Avslutningsmte 21.03.12
Til stede var begge rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Trrisen samt 17 av 18 personer i observasjonsteamet (en psykiatrisk sykepleier kunne ikke delta). Mtet var av tre timers varighet, fra klokken 10.00-13.00 og ble holdt i lokaler p Dikemark. I mtet ble observasjonsfunnene diskutert inngende. Det ble drftet alternative tolkningsmuligheter av observasjonsfunnene. Det var mulighet for deltagere i observasjonsteamet til diskutere observasjonsfunnene samt svare pa direkte sprsml fra rettsoppnevnte sakkyndige. De rettsoppnevnte sakkyndige hadde ogsa anledning til diskutere ulike tema angende selve observasjonen med observasjonsteamet.
15.3. Rammer rundt observasjonen av observanden 15.3.1. Observasjonsperioden
Observasjonsperioden var fra klokken 7.00 den 29.02.12 til og med nattevakt som ble avsluttet klokken 7.30 den 21.03.12. 15.3.2. Observasjonssted
Ila fengsel og forvaringsanstalt, i lokaler som heretter vil bli kalt for observasjonsenhet. 15.3.3. Observasjonsteamet
Observasjonsteamet var en tverrfaglig sammensatt gruppe autorisert helsepersonell ansatt pa Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st, Dikemark, Oslo Universitetssykehus. Alle i observasjonsteamet har vrt ansatt i Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st over tid og har deltatt i utredninger av pasienter med voldsatferd, hvor det skal avklares om pasientene har psykoser, rusproblemer og/eller personlighetsforstyrrelser. Avdelingen behandler ogsa personer med psykotiske tilstander og voldelig atferd. Alle i observasjonsteamet deltar i behandling av pasienter som er innlagt i avdelingen. Observasjonsteamet var i alt 18 personer. Av disse var det 12 sykepleiere (hvor av ni var psykiatriske sykepleiere), tre hjelpepleiere (hvor av to med psykiatri som videre utdanning), en klinisk sosionom, en psykolog og en psykiater. Alle i observasjonsteamet har i tillegg til nevnt profesjonsutdanning ogs tatt videre utdanning p ulike omrader innen psykisk helsearbeid.
137/273
Observasjonsteamets samlede arbeidserfaring i det psykiske helsevernet er omfattende. Observatrene i observasjonsteamet har arbeidet i det psykiske helsevernet i gjennomsnittlig 21 r, (6 r - 34 ar, median 19,5 r). 15.3.4. Rammer for observasjonen
Observasjonen foregikk i observasjonslokaler pa Ila fengsel og forvaringsanstalt. Strrelsen pa observasjonsenheten var omtrent 60 kvadratmeter. Av sikkerhetsgrunner var observasjonsenheten overvket med kameraer som sendte bilde til fengselsavdelingen. Enheten var ikke lydovervket av fengselsansatte. Vaktordningen hos observasjonsteamet var fire observatrer p dagtid, fire p kveldstid og to p nettene. Det var til enhver tid minst tre observatrer til stede i observasjonsenheten, nr observanden var til stede. Observanden var til stede i observasjonsenheten p dag- og kveldsvakt fra cirka klokken 8.00, men returnerte til sin fengselscelle klokken 21.30 pa kvelden. Observasjon p nattestid var ved tilsyn via en luke i celledren, hver halvtime igjennom natten, inntil observanden returnerte til observasjonsenheten rundt klokken klokken 8.00 om morgen. Observanden kunne bevege seg som han nsket i observasjonsenheten. Han hadde ikke hndjern eller andre hindringer i sin bevegelighet mens han oppholdt seg i observasjonsenheten. Observanden hadde eget arbeidsbord med PC i observasjonsenheten som han kunne benytte seg av etter behov og eget nske. I observasjonsenheten var det lagt til rette med salong, Tv, spiseseksjon, sofa og stoler hvor det var mulig a trekke seg litt fra midten av rommet for hvile eller lese i ro. Det var ingen begrensinger i observandens muligheter til lese aviser eller benytte seg av brettspill som var tilgjengelige. De eneste begrensingene i bruk av TV-en handlet om at den var avsltt under mltider. Det var ikke WC i observasjonsenheten slik at observanden matte returnere til egen fengselscelle for bruke WC. Observanden matte ogsa returnere til celleavdelingen for a dusje og ryke. Observanden ble ikke observert av observasjonsteamet ved disse aktivitetene. Observanden kunne benytte seg av fengselets luftegard i opp til en time per dag. Dette foregikk under observasjonsperioden med tre fra observasjonsteamet til stede i luftegarden, samt en fengselsbetjent som hadde oversikt over luftegarden fra utsiden. Observanden kunne ogsa benytte seg av fysiske aktiviteter i et annet lokale enn observasjonsenheten.
138/273
Observanden ble under fysiske aktiviteter i trimrommet observert av observasjonsteamet via et kamera uten lydoverfring. All transport av observanden utenfor observasjonslokalene skjedde under fengselets ansvar hvor medlemmer i observasjonsteamet fulgte med observanden og fengselsbetjenter til og fra aktiviteter og avtaler. Observasjonsteamet var ikke til stede under politiavhr, samtaler med observandens advokater, samtaler med spesialisthelsetjenesten eller samtaler med fengselsprest. 15.3.5. Aktuell observasjonstid
I utgangspunktet var observasjonstiden planlagt fra klokken 8.00-21.30 hver dag, og halvtimes tilsyn pa fengselscellen i perioden fra 21.30-8.00. Grunnet to lange politiavhr de frste to ukene var observanden knapt nok tilgjengelig for observasjon de aktuelle dag- og kveldsvaktene disse to dagene. Observanden hadde ogs avtaler med sine advokater, psykiater/psykolog ved spesialisthelsetjenesten (Psykiatrisk senter Brum) og fengselsprest i lpet av observasjonstiden. I tillegg mtte observanden g til egen celle for ryke og g pa WC, samt at han mtte dusje i celleavdelingen. Av 283,5 timers mulig observasjonstid p dag- og kveldsvakter disse 21 dagene var det faktisk mulig gjennomfre observasjon i 229 timer. I tillegg ble observanden observert pa nattetid hver halvtime ved tilsyn via en luke i celledren.
15.4. 15.4.1.
Observasjon ved ansvarlig psykiater Samtaler med psykiater |
P s y k ia te rB I tok fem formelle samtaler med observanden hvor fire av disse var i lpet av observasjonsperioden og en i forkant av observasjonens oppstart (24.02.12). I all hovedsak er observasjonsfunn under samtaler og kontakt med p s y k ia te r^ B lik de observasjonene som ble gjort av andre observatrer i observasjonstiden. I samtaler med psykiater var observanden opptatt av de samme tema som han tok opp med andre i observasjonsteamet. Det er ikke observert mer tilbakeholdelse i uttalelser eller annen type atferd i samtaler med psykiater sammenlignet med andre personer i observasjonsteamet. Observanden oppgir at han ikke tar medisiner. Det var ikke klinisk mistanke om at observanden brukte rusmidler i observasjonsperioden.
139/273
15.4.2.
Informasjon til observanden
Observanden fikk i samtale den generell informasjon om judisiell observasjon jfr 167 i straffeprosessloven. Denne informasjonen ble gjentatt og spesifisert nrmere i samtale Observanden fikk ogs et informasjonsbrev fra Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st om judisielle observasjoner jfr 167 i straffeprosessloven. Med utgangspunkt i informasjonsbrevet forklarte undertegnede ["H o b s e rv a s jo n s te a m e ts rolle og at observasjonsteamet ikke var der for gi han helsehjelp, men for a observere han for rettsvesenet. Det ble forklart at observasjonsteamet har generell taushetsplikt som helsepersonell. Det ble presisert at observasjonsteamet har informasjonsplikt overfor de rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Trrissen. Dette ved at det blir flere mter med dem underveis og ved at all dokumentasjon observasjonsteamet gjr under observasjonsperioden vil bli levert til de sakkyndige (AA og TT), som kan bruke den videre i sin rettspsykiatriske erklring. Det ble videre forklart for observanden at det som han eventuelt snakker om, kan bli gjenstand for diskusjon i hans rettssak via de rettsoppnevnte sakkyndige og/ eller rettspsykiatrisk erklring fra dem. Det ble ogs forklart for han at han kan reservere seg for snakke med observasjonsteamet eller reservere seg i forhold til enkelte tema hvis han nsker dette. Observanden repliserte at han nsket a samarbeide med observasjonsteamet og de nye rettsoppnevnte sakkyndige og at det ikke var noe som han i utgangspunktet nsket reservere seg mot diskutere. 15.4.3. Vurdering av selve observasjonen
PMervasj.onensJ<yMte.t. I lpet av denne tre ukers observasjonen ble det gjort omfattende observasjon av observandens atferd og fungering, samt hans uttalelser og argumentasjon. Etter undertegnedes vurdering er observasjonsfunnene tilstrekkelige i mengde og kvalitet for avklare hvorvidt det foreligger psykotiske symptomer hos observanden, og dermed na de mal som ble satt for observasjonen. Observandens gode samarbeid med observasjonsteamet og det at han ikke reserverte seg for a bli observert, bidro til at observasjonsmalene ble oppndd under observasjonstiden. Observasjonens variahet Det er undertegnedes vurdering at observasjonens varighet var tilstrekkelig for a avklare eventuelle tegn eller symptomer pa psykotisk tilstand hos observanden.
140/273
P ro viso risk organ ise rin g av observasjonen Det at observasjonen foregikk i provisoriske lokaler pa Ila fengsel og forvaringsanstalt viste seg i denne saken ikke a medfre spesielle problemer i henhold til observasjonens kvalitet. Dette av to grunner; fordi Ila fengsel la forholdene s godt til rette som mulig, og at observanden selv hadde positiv holdning til a samarbeide med observasjonsteamet. Denne improviserte lsningen vurderes derfor ikke a ha frt til vesentlig forringelse av observasjonen i forhold til hva man kunne oppn i Regional sikkerhetsavdelings ordinre lokaler. Til forskjell fra observasjon i egne lokaler har denne organiseringen krevet betydelig mer ressurser. 15.5. 15.5.1 Observasjonsfunnene P syko k o g n itiv status
Observanden er orientert fo rtid , sted, situasjon samt egne data. Han viserat han forstr omstendighetene rundt observasjonen og observatrenes rolle. Han viser ingen tegn til forvirring. K o g n itiv oroaniserin q /ko m m u n ika sio n Observanden observeres til vre oppmerksom, konsentrert og organisert. Han snakker adekvat og sammenhengende. Han bearbeider informasjon og argumenterer ved blant annet forklare evt. uklarheter nrmere. Han spr og kan forholde seg til 3-4 samtalepartnere uten problemer, ved a huske utsagn fra flere resonnementer tilbake, eller ved minne en person pa at denne aldri snakket ferdig/fullfrte sitt resonnement. Observanden viser god konsentrasjon, bde i opplring og gjennomfring av Backgammon spill. Under spill kan han samtidig kommunisere med andre tilstedevrende og kommentere noe som skjer p TV uten miste konsentrasjonen om spillet. Han oppleves ha normal taleflyt og han holder seg til tema i samtaler uten pfallende assosiasjoner. Observanden oppfattes ha normal reaksjonstid ved at han svarer spontant nar svar ikke trenger betenkning, og han viser ingen tegn til latenstid. Observanden spr nar noe er uklart for han. Observanden refererer ofte til tall og prosentvise anslag i sin beskrivelse av ulike fenomen og sammenhenger. Observanden oppleves vre konsistent i sin ideologi og er konsekvent i de forskjellige diskusjoner der ideologien er relevant. Han oppfattes som noe omstendelig og detaljert, srlig angaende egen ideologi. Om historiske detaljer, og tolkninger av disse, oppleves det at disse kan vre mer omtrentlige og tilpasses hovedbudskapet. Observanden har under observasjonsperioden vrt opptatt av at han ma arbeide med forberedelser til rettssak og intervju han skal gjennomfre. Observanden har i strre
141/273
grad konsentrert seg om dette den siste uken av observasjonen, sammenlignet med de to foregende uker. I dialog med observanden kommuniserer han for det meste med god artikulasjon, med detaljerte opplysninger, og ofte med lite affekt inn i samtalen. Dette med unntak av nr samtalene er humoristiske, hvor observanden kan fleipe og komme med kommentarerog vitser som bidrartil humoristisk stemning. Observanden har ogsa ved flere anledninger fleipet pa egne vegne, ved vise selvironi. Persep sjon, Det er under observasjonsperioden ikke observert noe i observandens uttalelser eller adferd som kan tolkes i retning av hallusinasjoner, verken med tanke p syn, hrsel, smak eller lukt. Tankevirksomhet slik den fremkommer i observandens uttalelser Observanden viser i sine uttalelser en adekvat tankeprosess med logisk tankeinnhold og struktur. Det observeres vanlig tankeflyt, taletempo og passende volum i hans tale. Han kan forholde seg til samme tema gjennom en lengre diskusjon. Observanden avslutter setninger og argumentasjoner pa en mte som er forstelig for andre. Han kan forklare ytterligere om en observatr ikke forstr hans utsagn. Observanden har et godt ordforrd og bruker et dannet sprk. Det observeres adekvat setningsoppbygging hos observanden. Det observeres ikke stereotype eller vage uttalelser. Det er ikke erfart at observanden har feiltolket noe som er sagt eller gjort av observatrer eller fengselsbetjenter i lpet av observasjonsperioden. En vesentlig del av observandens verbale kommunikasjon preges av observandens fremstilling av hans politiske overbevisning. Hans diskusjon av dette tema oppfattes ikke innebre fastlast tankemnsterda han viser evne til regulere og modifisere sine egne utsagn og argumenter ut i fra tilbakemeldinger han far fra observatrer. Observanden evner a ta inn andres innspill og benytte disse videre i diskusjoner. Dette foregr uten at han viser overdreven affekt rundt slik diskusjon, men normalt engasjement. Observanden presiserer ofte at han forstr at andre kan ha andre tolkninger eller meninger, og at dette kan gjre at andre ikke deler hans politiske synspunkter. Observanden har vist evne til realitetstesting ved at han ved flere anledninger har spurt observatrene om ulike tema han har vrt opptatt av (inkludert politikk), og lurt p om det han tenker og mener har vrt troverdig eller realistisk. Observanden har vist evne til a regulere sine egne utsagn og tanker ut ifra tilbakemeldinger han fr, eller etter at observatrer har gitt han mer, og noen ganger nyansert, informasjon om et tema han p forhnd har en formening om.
142/273
Observanden kan ha sregne tolkninger av begreper og fenomener, som observatrer oppfatter er tilpasset hans ideologi. Alle ord og uttrykk som observanden bruker forsts og er meningsbrende for observatrene. Observanden gir uttrykk for mene at hans politiske ideologi er ndvendig for a forst hans opplevelse av sin situasjon og prosessen han mener han er i. Dette innebrer mye fokus p han selv og den politiske ideologien han nsker formidle. Samtidig sier han ofte at han forstr at andre mennesker ikke helt kan flge hans resonnement rundt enkelte av hans meninger, og at andre kan reagere med kortsiktig forferdelse. Observanden sier at handlingene 22. juli var grusomme, men m sees i et lengre tidsperspektiv, opp mot 70 r. 155.2. Hukommelse
Observanden kjenner igjen observatrene. Han husker detaljer fra hva han har snakket med de ulike observatrene om, og kan gjengi disse detaljene og hva han har sagt og ikke, i ulike sammenhenger. Observanden viser god korttidshukommelse. Hans hukommelse pa historiske fakta han har lest tidligere tyder pa god langtidshukommelse, noe som ogs bekreftes i samtaler med observatrene om andre tema.
Ldentltel/sejybilde
Observanden definerer seg selv som en martyr for kulturkonservativisme. Han identifiserer seg som en militant nasjonalist og forfekter et kulturkonservativt syn, der han vil forsvare norsk/nordisk kultur mot det multikulturelle eksperimentet han mener politikere, moderate, venstreorienterte og feminister i Norge na har ansvaret for. Observanden sier han ikke er rasist. Det oppleves vanskelig f frem informasjon om andre sider, interesser og selvbildet til observanden, som ikke er knyttet til den politiske ideologien og hans posisjon i det observanden kaller en motstandsbevegelse. Observanden veksler mellom si jeg og vi nar han forteller om sitt ideologiske syn, og det oppfattes da som at han henviser til sine stttespillere. Observanden mener selv at hans personlighet og personlige egenskaper ikke kan sees uavhengig av hans kompendium. Observanden forteller ved flere anledninger om sin kunnskap om ulike tema, for eksempel om historie og politikk. Dette er kunnskap han har tilegnet seg ved selv a ha lest og satt seg inn i stoffet, men han omtaler seg selv som en person med spesialkompetanse pa slike tema. Ved en anledning omtalte han seg som ekspert p politisk analyse. Nr observanden forteller om for eksempel risikofylte situasjoner under forberedelser til aksjonen 22.07, legger han ofte vekt pa hvor krevende dette har vrt, og viser til at han er selvlrt i alle forberedelser, men ogs i forhold til utfrelsen av handlingene
143/273
denne dagen. Observanden sier han er stolt av egne handlinger i forberedelser og utfrelsen av aksjonen 22.07. Han nsker fortelle observatrene hva han har gjort, og han har ved flere anledninger tilbudt observatrene lese det han arbeider med. Det er registrert at observanden ogsa viser glede over fortelle observatrene om sine kunnskaper, spesielt i forbindelse med de krevende og farlige forberedelsene, samt utfrelsen av aksjonen 22. juli. Observanden har under observasjonstiden vrt interessert i se nyheter om seg selv og episodene 22. juli. Han har vrt mindre interessert i annet nyhetsstoff under observasjonstiden. Observanden beskriver seg selv som en politisk fange. Han sier han ikke kan sammenlignes med de andre innsatte i fengselet, da han ikke anser seg selv som kriminell. Observanden har ved flere anledninger sammenlignet seg med andre historiske personer som Max Manus og Sverre Riisns (sistnevnte fordi han etter krigen ble erklrt sinnssyk). IVIestr.ing satferd Observanden har konsekvent fortalt at han fryktet at hans flelser skulle gjre det vanskelig gjennomfre prosessen han mente var ndvendig, spesielt utfrelsen av vold, slik han gjorde 22. juli. Han har beskrevet at han mediterer etter en japansk meditasjonsteknikk, Bushido, for kjempe imot det han mener er normal sinnstilstand, altsa en emosjonell tilstand. Han benytter denne meditasjonen for a bekjempe sin egen frykt, og for unnga ta innover seg flelser som mtte dukke opp bade under forberedelser, gjennomfringer og bearbeidelser av handlingene han har gjennomfrt. Han sier at denne teknikken ogsa hindrer flelser i trenge inn gjennom skjoldet han har bygd rundt sine flelser. Observanden forteller at han mediterer ved at han gar i raskt tempo samtidig som han repeterer to spesielle sangtekster og innholdet i en video han selv har laget. Om mestre observasjonssituasjonen forklarer han at han velger se denne som trening pa kommunikasjon med intelligente mennesker der han kan bruke, samt sjekke, virkning av sine meninger og forklaringer. Observanden anser sin tilvrelse som meningsfull, til tross for at han sitter i fengsel. Han sier han vil bruke mye tid i fremtiden pa a skrive. Han har planer om a fa utgitt bker med sin politiske ideologi. Han har ogsa sagt at dersom han skulle oppleve a bli tiet i hjel, og ikke f publisere sitt budskap, vil han ikke lenger ha noen misjon i livet. Observanden sier han har hp for fremtiden. Han har ikke utvist tegn pa resignasjon eller hplshet. Observanden opplever ikke isolasjonen i fengsel som noe stort problem. Han opplever heller ikke a ha fatt sin livskvalitet nevneverdig forringet i fengsel.
144/273
Han mener dette henger sammen med at han selv har forberedt seg til en slik tilvrelse. Han sammenligner sin situasjon med de som blir munker og frivillig gr i kloster, en selvvalgt situasjon. Observanden sier ogs at han trives med leve et asketisk liv, med struktur og rutiner.
M ap.ti.Y-fm ae.r.iJ3fl
Observanden gir god kontakt med observatrene, og i en samtale kan han henvende seg til flere, ved a inkludere alle i samtalen. Observanden tar ofte initiativ til samtale ved for eksempel stille et tilfeldig sprsml. Det erfares for vrig at han snart, etter et slikt initiativ, dreier samtalen inn pa et tema han er spesielt opptatt av. Ofte er dette tema vedr hans politiske ststed og ideologi. Han innrmmer at han er veldig opptatt av dette, og brukeralle anledningertil selge sitt politiske budskap, som han har sagt. Observanden gir inntrykk av a vre opptatt av at observatrene skal ha det bra i hans nrvr, og sier han nsker a vise at han bryr seg om andres ve og vel. Han fremstr som en hflig og dannet person i samvr med observatrer og fengselsbetjenter for vrig. Nr han blir bedt om a forklare hva han legger i begrepene sympati og empati, definerer han dette. Som et eksempel p egen empati nevner han at han kan sette seg inn i prrende etter 22. juli sin situasjon, og gjr dette ved a sammenligne sitt eget tap av kontakt med egne prrende etter denne dagen. Beskriver seg selv som en person med empati og flelser, og henviser da til at andre kan bevitne at han for eksempel grt mest av alle tilstede i en begravelse til en venn han hadde. Det observeres at ved de anledninger observatrene har bedt observanden beskrive de ulike flelsene han har sagt han har hatt i en situasjon, eller blir spurt om hvordan han i yeblikket har det, klarer han i liten grad a forklare dette med ord. Det synes a gjenta seg at observanden i slike situasjoner dreier samtalen inn pa detaljer og konkrete faktaopplysninger fremfor vise, eller fortelle om flelser. I samtale har observanden gitt uttrykk for drlig samvittighet overfor personer han har mtt, samt bekymring for barn som blir neglisjert av foreldre. Observanden er opptatt av reportasjer, og a se programmer, som omhandler ofrene og prrende etter 22.07. Observanden forteller at det er fordi dette er en del av saken hans, og han nsker fle seg forberedt dersom slike aspekter dukker opp i retten. Han forteller at han ikke blir emosjonelt berrt av tv-sendinger, og han forklarer dette med at sendingene ikke er emosjonelle, men at de er konstruert p en slik mte at folk skal oppfatte reportasjene slik. Det er observert at observanden gjentatte ganger smiler nr han overvrer nyheter om seg selv/saken sin. Til sprsml om dette svarer observanden at han ikke har vrt klar over dette selv, men at han gjr dette som en defensiv handling, og at han sannsynligvis gjr dette for forsvare seg mot det som evt. mtte komme pa
145/273
nyhetssendingen. Observatrene har observert at han kan snakke om handlingene, og om ofrene 22. juli uten a vise flelsesmessig affekt. Observanden kan ogsa snakke tilsynelatende uanfektet om bilder han har sett av ofrene, samt andre inntrykk og opplevelser under gjennomfringen av handlingene denne dagen. I slike situasjoner viser observanden ingen flelser eller annet synlig ubehag, heller ikke behag/glede. Observanden har ved flere anledninger sagt at han har trent seg opp til bli emosjonelt avflatet. Han sier han er en pragmatisk og saksorientert person snarere enn flelsesstyrt. Nar observanden omtaler ofrene personifiserer han ikke disse, men bruker betegnelser som for eksempel politiske aktivister. Observanden har ved en anledning uttrykt undring over at andre terrorister ikke har brukt hndvpen i sine terrorhandlinger, da han mener dette er en effektiv mate a ta liv pa. Han sier i pflgende dialog at han tror andre terrorister vil komme til a bruke hndvpen ved senere handlinger. Under nyhetssending hvor lydlogg fra 22.07 ble avspilt for frste gang, ble det samtidig i sendingen vist bilder av ungdommer som var dde, og andre som var i nd og vinket p hjelp. Under denne sendingen ble observanden opptatt av forklare i detalj hvordan hendelsesforlpet var under pgripelsen. Han viste til tekniske feil i kommentarene i sendingen, og fokuserte pa politiets utstyr som han mente var svrt darlig, sammenlignet med hans eget. Han viste ogsa til at han hadde utstyr tilgjengelig som ville hindre politiet i a klare drepe han. Observatrene oppfattet at observanden i denne situasjonen ikke forholdt seg til menneskelig lidelse, men kun diskuterte detaljer som handlet om andre forhold. Det oppfattes av observatrene som at observanden rasjonaliserer og intellektualiserer flelsene sine, der han blir utfordret pa emosjonalitet. Observatrene har ikke erfart at noe tema er for flelsesmessig belastende for han kommentere, men at det derimot er flere episoder i livet hans som han ikke vil utbrodere. Eksempler pa dette er observandens forhold til familie, og til dels ogs venner. Im puls/em osionell k o n tro ll Observanden fremstr som lite affektiv ved at han utviser kontroll over sine emosjonelle reaksjoner. Han forteller gjentatte ganger at han oppfrer seg pa en planlagt mate. Han har beskrevet i sitt kompendium hvordan han skal forholde seg til situasjoner og personer. Ved et par anledninger er det observert at observanden er blitt berrt av situasjonen han er i.
146/273
Observanden har av og til vrt opptatt av hvordan observatrene vil forholde seg til ham, da han har fortalt at han lurer p om observatrene personlig kan oppleve avsky og sinne overfor han og hans handlinger. Dette ble spesielt tydelig ved en anledning hvor observanden spr om det kunne bli lynsjestemning i observasjonsenheten etter et nyhetsinnslag med sterkt emosjonelt innhold fra 22.07.-saken. Det oppfattes at observanden har vrt vr pa stemningen i lokalet. Observanden har sagt at han regner med bli drept under rettssaken, men viser ingen frykt eller andre emosjoner knyttet til denne uttalelsen. Observanden har nevnt dette ved flere anledninger. Observanden har ikke under observasjonsperioden vist nysgjerrighet rundt hva observatrene har dokumentert om han underveis, men har uttalt at han har tillit til at observatrene er objektive og gir korrekt gjengitte beskrivelser. Stemninqsstatus Observanden har hatt stabilt stemningsleie under observasjonsperioden, og det er ikke observert spesielle humrsvingninger. Observanden virker noe mer tankefull siste uke av observasjonen. Han bekrefter dette selv, og forklarer dette med at han tenker mye pa rettssaken. Han avviser for vrig at han gruer seg til denne. Observanden er blid og imtekommende gjennom hele dagen, og ogsa i perioder humrfylt ved at han kommer med spkefulle kommentarer og utsagn. Disse blir ansett som adekvat i sammenhengen det er sagt i. Han har ved flere anledninger ledd hyt og spontant, da i forbindelse med humoristisk dialog med observatrer. I ca. et dgn e tte ra t observanden fikk forkynt tiltalen sin den 07.03.12, ble det observert at han hadde en noe mer stille fremferd enn hva som til da var erfart. Selv sa han om tiltalen at denne hadde gtt noe inn p ham med tanke pa detaljer, da spesielt knyttet til informasjonen om de ulike ofrenes skuddskader. Han viser interesse for omgivelsene, og er oppmerksom overfor observatrene og fengselsbetjening for vrig. 15.5.3 Funksjonell status
Observanden utfrer daglig hygiene pa cellen fr han blir hentet opp til observasjonsenheten. Han skifter klr regelmessig, og fremstr velstelt. Sosial funksjon Observanden beskriver at han opplever seg selv som en sosial person. Observatrene erfarer at observanden liker samvret observasjonen innebrer for ham. Observanden sier han synes han lrer mye av observatrene. P sprsml om hva han har lrt sier han at han har lrt mye om kommunikasjon.
147/273
Observanden sier ogsa at han regner kommunikasjonen med observatrene som en nyttig trening og forberedelse til rettsaken. I tillegg sier observanden at han har fatt kt kunnskap om psykiatri. Det observeres at mange av temaene observanden initierer til dialog om, er gjentagelser fra hva han har snakket om tidligere. Dette oppfattes som utrykk for engasjement for enkelte typer tema. Observanden har gjentatte ganger kommet med sprsml til observatrer som han tidligere har fatt svar pa av andre. Observanden sier han liker oppmerksomhet, og mener at denne oppmerksomheten er nyttig med tanke p at han pa denne maten kan f oppmerksomhet pa sin ideologi. Videre er observanden opptatt av hvorvidt observatrene oppfatter han som tilregnelig. Han forklarer dette med at dersom han oppfattes/erklres som utilregnelig vil hans ideologi og kompendium miste sin verdi, og han selv betraktes som useris. Observanden er opptatt av hvordan det er i psykiatrien, spesielt ved Regional sikkerhetsavdeling. Han forklarer dette med at han kan komme til bli dmt til behandling i psykiatrien. Sier ved flere anledninger at han er forberedt pa a komme til Regional sikkerhetsavdeling. Svn/hvile Observanden sier han sover godt pa natten. Det kan se ut som at han far noe avbrutt svn ved at han signaliserer til observatrer at han er vaken ved tilsyn. Observanden har ingen opplevelse selv av vkne ved halvtimestilsyn. Han har blitt vekket ca kl 08.00 hver dag, og str da opp. Det observeres at observanden ikke viser tegn til fysisk uro eller verbal aktivitet ved svn under de tilsyn som er gjort hver halve time gjennom alle netter. Selvskade/suicidalitet Observanden har ikke gitt uttrykk for at han er suicidal eller har tanker om skade seg selv. Han forteller at han har planer for fremtiden, og ikke har noe nske om avslutte livet. Han har ikke vist hplshet, og sier han heller ikke har hatt flelsen av dette etter at han ble satt i fengsel. Rus Observanden ryker ca. fire sigaretter daglig, og bruker snus i tillegg til dette. Observanden sier at han tidligere (i 2011) har brukt anabole steroider og ECA (Efedrin, Coffein og Aspirin), som forberedelse til aksjonen 22.07. Rmninqsfare Observanden sier han ikke har planer om rmning p nvrende tidspunkt.
148/273
Aqqresion/vold evt, srbarhet/forvarsler Observanden sier han ikke er en voldelig person, men at handlingene den 22.07 var en engangsforeteelse, og at han ikke vil gjre forsk p a skade andre. Observanden har under observasjonstiden ikke gjort verbale eller fysiske utfall mot observatrer eller fengselsbetjenter. Han beskriver aksjonen sin den 22.7. som et ndvendig tiltak, og presiserer at han aldri har vrt voldelig fr denne datoen. Observanden har for vrig fortalt at han har vrt i opptil 20 fysiske konfrontasjoner med muslimer tidligere i livet. Han beskriver en periode hvor han var en del av et milj som drev borgervern. Borgervernet begrunner han med at muslimer ofte kom unna voldtekter og andre forbrytelser, og han syntes derfor at han mtte gjre denne innsatsen. Observanden har ved flere anledninger sagt at han ikke angrer p sine gjerninger 22.07. Han sier at han ville gjort det samme igjen, om det hadde vrt ndvendig, slik han oppfattet at det var 22. juli. 15.5.5. Fysiologisk status
Observanden er cirka 180 cm hy og har utseende tilsvarende alder. Han oppgir vre fysisk frisk. Observanden har spist alle daglige mltider etter oppsatt plan for mltider i observasjonsenheten. Han spiser sammen med observatrene og spiser maten som er servert. 15.5.6. Familie og nettverk
Kontakt med familie, venner / besk Observanden har ikke hatt kontakt med sin familie eller venner under observasjonsperioden. 15.6. Oppbevaring av dokumenter Det sendes kopi av alle dokumenter i saken til de rettsoppnevnte sakkyndige. Originaler av dokumentasjonen oppbevares pa Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st, Dikemark. Begrunnelsen for dette er at det p senere tidspunkt kan oppsta tilsyns-eller klagesaker til Helsetilsynet eller andre myndigheter. Observasjonsdokumentene anses av Regional sikkerhetsavdeling Helse Sr-st som dokumenter utarbeidet av rettslige grunner. Disse dokumentene anses derfor ikke for vre en del av vanlig pasientjournal for pasienter som mottar helsehjelp i helsevesenet. Dokumentene arkiveres i et spesielt arkiv pa Regional sikkerhetsavdeling Helse Srst, Dikemark. I arkivet vil det ogsa foreligge fullt navn over alle observasjonsteamets medlemmer i tilfelle dette vil vre av interesse senere.
15.7. Oversikt over dokumenter oversendt de sakkyndige Avsluttende observasjonsrapport Rettslige avgjrelser angaende selve observasjonskjennelsen Referat fra formte Rammer for observasjonen Informasjonsbrev til observanden Mottaksnotat, sam talenotaterog avslutningsnotat ved ansvarlig psykiater Tre ukentlige sammendragsnotater Daglige observasjonsnotater(dag, kveld og natt) for perioden 29.02.12-21.03.12. Etter nske fra de rettsoppnevnte sakkyndige leveres observasjonsdokumentene i n papirkopi som er godkjent og signert samt n minnepenn som inneholder de samme observasjonsdokumentene i elektronisk form. Dato for utsending til de rettsoppnevnte sakkyndige: 26.03.12
(sign) (ansvarlig psykiater)
(sign)
(sign)
15.8. De sakkyndiges kom m entar til rapport fra RSA Dikemark Observasjon i institusjon innebrer at observanden har vrt sett av kvalifisert psykiatrisk helsepersonell i tre uker. O bservasjonsgrunnlager dermed vesentlig bredere enn det som kan oppnas kun ved samtaler med de sakkyndige. En-til-en samtaler er langt p veg strukturert fra de sakkyndiges side, mens dgnobservasjon i institusjon inneb rer at han ogsa blir sett i spontane, lst organiserte dagligdagse situasjoner, f.eks. hverdagslig small-talk, mltider, TV- titting, spill. Dessuten har man kunnet fange opp eventuelle reaksjoner i etterkant av politiavhr og de sakkyndiges samtaler, samt reaksjon pa nyheter og debattstoff i mediene om 22. juli saken. Observasjon foretatt av RSA Dikemark har derfor gitt de sakkyndige tilgang pa helt vesentlige observasjonsdata som ikke kan oppnas p annen mate. 16. Om ideologi, historie og politikk
De sakkyndige understreker at de ikke har noen spesiell fagkunnskap nar det gjelder historie, politiske ideologier og terrorisme. Man har likevel med basis i allmenn kunnskap, mttet forholde seg til disse em ner for a besvare mandatet.
150/273
Observanden har overfor politiet og de sakkyndige, forfektet en politisk ideologi som oppfattes som svrt avvikende og uakseptabel av det norske samfunn. Ideologien er ytterligere utdypet i hans kompendium eller manifest. Alle politiske partier har tatt klar avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utfrte 22.7. Det er samtidig vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har beskt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. Gates of Vienna, blaat.net og document.no er eksempler p dette. Ogsa saksdokumentene inneholder avhr med personer som langt p vei deler observandens politiske syn. I varetekt mottar han ogsa en jevn strm av sympatierklringerfra meningsfeller. Eksempler pa dette er referert under samtaler med de sakkyndige. P samme mate finnes det politiske og religise subkulturer med holdninger som avviker sterkt fra observandens holdninger, men som i likhet med observanden, bekjenner seg til revolusjonre og voldelige midler for na gjennom med sitt syn. Norsk ml-bevegelse p -70 og -80 tallet er eksempel pa en liten politisk gruppe som stttet vpna revolusjon. Det er imidlertid ikke tradisjon for bruke psykiatriske diagnoser pa personer med tilknytning til ekstreme politiske miljer, med mindre de ogsa har andre symptomer pa en diagnostiserbar psykisk lidelse. 22. juli-saken har utlst at fagfolk innen historie og politikk har skrevet artikler som belyser observandens holdninger slik de kommer til uttrykk i hans manifest. Blant annet kan nevnes professor ystein Srensen ved UiO (Artikkel i det danske tidsskriftet Kritik nr. 202 desember 2011). De sakkyndige vil med interesse flge vitneforklaringer fra relevante fagpersoner som kan belyse observandens ideologi og politiske syn under hovedforhandlingen. Pa samme mate haper man a f fagpersoners beskrivelse og analyse av nasjonalistiske ideologier og miljer generelt, herunder om subkulturelle kommunikasjonsformer, bruk av effekter, uniformer, hilsener etc.
17. 17.1.
De sakkyndiges underskelse av observanden Generelt
Ved oppnevnelse av nye sakkyndige anket observanden over oppnevnelsen til lagmannsretten og deretter til hyesterett. Da det ble klart at ankene ikke frte fram, stilte han seg positiv til samtaler med de sakkyndige, og han har siden medvirket til underskelser. Observanden er av begge de sakkyndige, forklart de formelle sidene ved den rettspsykiatriske observasjonen; om de sakkyndiges forhold til retten og at de sakkyndige ikke er underlagt den samme taushetsplikt som til vanlig gjelder for leger, men har opplysningsplikt til retten. Han er videre informert om at sakkyndigarbeid innebrer at det innhentes all tilgjengelig informasjon. Denne blir benyttet for vurdere hans helsetilstand under observasjonsperioden og pa tiden for de pklagede handlinger, dessuten risiko for fremtidig vold, men de sakkyndige utreder ikke fakta i
151/273
saken og tar ikke stilling til skyldsprsml. Observanden ga utrykk for a forst dette. 170212 avga han skriftlig samtykke til innhenting av helseopplysninger. Det er gjort lydopptak (digitalt utstyr) av alle samtaler mellom observanden og de sakkyndige. Opptakene er gjort tilgjengelig for forsvarerne og siktede. vrige parter har ikke ftt tilgang til opptakene. Det er de sakkyndiges klare oppfatning at dersom lydfiler pa noe tidspunkt skulle bli begjrt utlevert, m bade sakkyndig og observanden samtykke til dette. Forsvarer er meddelt dette og deler de sakkyndiges syn. 17.2. Arbeidsprosessen Etter oppnevnelsen har de sakkyndige hatt mter og telefonsamtaler for planlegge arbeidet og fordele arbeidsoppgavene seg imellom. Begge sakkyndige har gjennomgtt alle skriftlige referat av avhr. Arbeid med skrive sammendrag er fordelt mellom de sakkyndige. Man la vekt p ikke mte observanden sammen eller diskutere klinisk inntrykk, fr de sakkyndige hver for seg hadde dannet seg et klart bilde av ham, dessuten at innhentede helseopplysninger, testing m.m. forel. De sakkyndige har derfor frst hatt samtaler med observanden hver for seg, og til slutt fellessamtaler. Fra primo mars 2012 var informasjonsgrunnlaget svidt fullstendig at man fra dette tidspunkt startet kliniske drftinger og utarbeidelse av felles vurderinger. Dette har skjedd p mter og ved telefonkonferanser. Redigering og ferdigstillelse av rapporten er utfrt i fellesskap primo april 2012. 17.3. Anamnese (familieforhold, oppvekst, utvikling etc.) Nedenstende bygger p opplysninger gitt av observanden selv i samtaler med de sakkyndige, supplert med opplysninger fra sakens dokumenter. Der hvor det framkommer motstridende opplysninger er dette angitt i teksten. Utkast til avsnittet er forevist observanden til uttalelse, og han har korrigert enkelte unyaktigheter. Hans kommentarer er gjengitt i kursiv. Familie: Far kommer fra Stokmarknes, fra et strengt, konservativt milj med lite kommunikasjon i familien. Observanden vet ikke noe om yrkesbakgrunn til besteforeldre, men de skal ha hatt helt vanlig konomi. Far er utdannet sivilkonom fra handelshyskolen i Bergen. Etter eksamen gjennomfrte han Utenriksdepartementets aspirantkurs og har siden arbeidet i utenrikstjeneste i ulike land. De senere r har han bodd i Frankrike. Han har tre barn fra sitt frste ekteskap. Alle skal vre velutdannede, veltilpassede og friske. Far opplyses vre psykisk frisk.
152/273
Observandens mor er oppvokst i Morfar var muremester. Mormor kom fra en velstende familie i Oslo. Hun fikk poliomyelitt da hun gikk gravid med observandens mor. Hun ble senere rullestolavhengig. Morfar dde da observandens mor var 9 r gammel. |
| Mor dro hjemmefra da hun var ca. 17 r gammel, og i mange r hadde hun ingen kontakt med sin mor. Hun arbeidet en periode som au pair i Kbenhavn og Frankrike. 11968 ble hun utdannet hjelpepleier, har senere arbeidet pa institusjoner i Oslo. Hun fikk d a t t e r e n ^ ^ ^ ^ l i 1973. B 1 1 W Mor giftet seg senere med den 13 r eldre | som var skilt og hadde tre barn fra frste ekteskap. Familien bodde i Oslo da observanden ble fdt i 1979, men flyttet etter kort tid til London hvor far hadde stilling ved den norske ambassade. Forholdet mellom foreldrene ble snart vanskelig. Det kom til separasjon i 1980, og mor flyttet til Oslo med og observanden. De frste arene bodde de i fars leilighet. Mor gjenopptok arbeid som hjelpepleier, til dels nattevakter
Oppvekst, venner, utvikling: I journal fra SSBU opplyses det at observanden er fdt 8 dager over termin, og at han var bla ved fdsel, men at det ikke skal ha vrt noen unormal fdsel. Han utviklet seg normalt mht motorikk og sprk. Etter foreldrenes samlivsbrudd i 1980 vokste han opp sammen med mor og sster i Oslo Mor arbeidet i deltidsstilling pa sykehjem, syv nattevakter i mneden. Nar mor hadde nattevakt, ble barna de frste arene passet av en ung kvinne som leide et rom hos familien. F r a | ^ ^ ^ ^ | v a r ca. 10 r var barna alene nar mor var p jobb. Mor har hatt kjrester i lengre perioder, og to av disse er nevnt av observanden som stabile farsfigurer som han stttet seg til. Han hadde kontakt med faren ca. en gang i ret, beskte ham i utlandet, bl.a. i Frankrike, ca. tre uker hver sommer.
11981 skte mor kommunen og ba om helgeavlastning for observanden, fordi hun var sliten av a ha eneansvar for to barn. Observanden ble beskrevet som krevende. Avlastning kom i gang, men ble avsluttet da mor ikke syntes hjemmet passet for
snnen. Senere kontaktet hun familievernkontoret, da hun flte seg maktesls, nedbrutt og sosialt isolert. Henvendelsen utlste observasjonsopphold p SSBU i februar ^ ^ l Om observanden er det beskrevet at han har vanskelig for uttrykke seg emosjonelt; sprket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede. Han har manglende evne til leve seg inn i leken og mangler glede, dessuten problemer med leve seg inn i rollelek. Det ble konkludermed at observanden burde tas ut av familien, og SSBU anbefalte avlastningshjem eller fosterhjem. Dette utlste at observandens far krevde omsorgsretts. Kravet ble behandlet i byretten som konkluderte med at det ikke foreligger noen akutt situasjon som krever yeblikkelig inngripen. Etter dette trakk far sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til forlik mellom foreldrene. SSBU mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil, og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode. Etter strid mellom foreldrene om omsorgsrett, matte mor flytte ut av fars leilighet til ny bolig p pa Skyen, hvor familien bodde de neste 12-14 r. Observanden har karakterisert sin oppvekst som god, men har bemerket at han fikk lite grenser og struktur. Da observanden gikk i 7. klasse flyttet far tilbake til Oslo, og i en periode hadde de regelmessig kontakt, fram til far brt kontakten da observanden var ca. 16-17 ar gammel. Bruddet skjedde etter at observanden ble tatt for tagging, noe som provoserte far sterkt. I 5./6. klasse dannet observanden sammen med flere kamerater, en gjeng som kalte seg Skyen killers. De lagde shako-vpen, gikk med panneband, hrte p hiphop musikk og glorifiserte gangster-rapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritre og negative holdninger. Gjengen var kjipe mot andre, opptrdte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljet la grunnlaget for senere gjengdannelse pa ungdomsskolen. P ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop milj, og det var status kjenne farlige, kriminelle pakistanere, som medlemmer av A- og B-gjengen. Han innsa imidlertid etter hvert at det miljet han vanket i innebar risiko for ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Det ble derfor til at han etter hvert omfavnet borgerlige verdier. Han ble ekskludert fra gjengen i 8. klasse, noe han i ettertid har vrt glad for. Etter at han hadde forlatt hip-hop miljet, opplevde han at en tidligere kamerat, I M skrev nedsettende om ham i skolens arbok, og dette ble et tema blant en del andre. Observanden flte behov for a gjenopprette sin re. Han kontaktet sin tidligere k a m e r a t ^ ^ ^ l som opptrdte som en slags beskytter for og b a ^ ^ ^ l o m hans tillatelse til a r is e ju le ^ ^ ^ ^ ^ ^ B . B ] sa frst at han ville srge for at dette ville bli gjengjeldt, men ombestemte seg og sa
154/273
han ikke ville legge seg opp i saken. Observanden oppskte deretter og banket ham opp, mens en kamerat avledet vennene hans. Angrepet skal ikke ha frt til synlige skader, og observanden og gjenopptok sitt kameratskap. Dette skal vre det eneste tilfelle av vold observanden har utfrt fr 22. juli 2011.
A vslu tte t og konkluderte konflikten e r m e r dekkende. Episoden e r d e t eneste nevneverdige tilfelle a v vold.
Mot slutten av ungdomsskoletiden gjenopptok han kontakt med tidligere kamerater med borgerlige idealer og med seris interesse for skolearbeid, og han fikk venner fra et kulturkonservativt milj p Tasen. Observanden har opplyst at vennegjengen dannet et slags borgervern for forsvare seg mot muslimske gjenger. Han bodde hjemme til han ca. 22 ar gammel flyttet i kollektiv sammen med kamerater. Senere leide han egen leilighet fram til han flyttet hjem til moren ca. 2007 og ble boende der til han flyttet til Rena varen 2011. Leide e t rom fo r k r 3.500 i m neden hos
mor.
Interesser: Fra 7-8 rs alder spilte observanden fotball noen r i Bygdy fotballklubb. Han var KFUK-speider en periode, men var ikke srlig ivrig. Fra 14 ars alder spilte han litt basketball, og han kjrte snowboard i en del r. Han ble tidlig interessert i dataspill som Nintendo etc., spilte med kamerater p fritiden. Siden 2006 har han brukt betydelig tid pa nettbaserte dataspill som World og Warcraft. Han var medlem av FPU en periode i tenrene, hadde styreverv. Fra samme tid har han i kende grad utviklet interesse for ekstreme nasjonalistiske, kulturkonservative ideer. Dette er omtalt nrmere andre steder i erklringen. Ellers har han likt ga p kaf og restaurant, a reise, og han har gtt litt p smviltjakt, dog uten noen gang ha felt vilt. Han har ogs drevet regelmessig fysisk trening pa treningsstudio, bde styrketrening og spinning. Fra 2006 spilte han World og Warcraft (WOW) p heltid i ca et ar, etter ha bestemt seg for a ta et sabbatsr.
Spillingen m sees som en forberedelse til det senere selvm ordsangrepet.
W OW er opplyst vre et sosialt nettspill hvor grupper p opp til 40 medspillere, spiller sammen mot en datamaskin. Spillet bestr i at man gjennom synkronisert innsats, overvinner utfordringer, og det er ndvendig a samarbeide. Kommunikasjon foregr gjennom datatelefoni. Han deltok i raids, dvs. spillekter ca 5 timer, 4 dager i uken. Til sammen skal han ha brukt ca. 16 timer i dgnet pa spill gjennom dette aret. Han ble medlem av ledende spillergrupper (guilds) og var en periode leder for en slik gruppe. Denne form forspill skal kalles E-sport. Observanden kjenner til at en del spillere blir s besatt av spillet at de vanskjtter sine forpliktelser, bl.a. overfor barn.
155/273
I juli 2007 trappet han ned p spilleaktiviteten for konsentrere seg om sitt revolusjonre arbeid, men sluttet aldri helt spille. I 2007 ble han medlem av frimurerlosjen hvor han innehar 3. grad. Han skal ikke ha vrt spesielt aktiv. Skolegang/utdannelse/arbeidsliv: Observanden gikk i barnehage fra vren 1981. Fra barnehagen (dok. 00,01,05) er det rapportert normal motorisk utvikling og godt sprk Det er bemerket at han har lite fantasi til finne p ting i rollelek, men han blir med p det som andre finner pa.
Jeg m en er je g e r og h a r alltid v rt kreativ og initiativrik og denne kom m entaren stam m er fra en rapport da je g var 4 a r og e r ikke rep rese ntativ fo r vurdering av min kreativitet og initiativtagning.
De er ikke angitt spesielle problemer. P skolen skal han ha vrt faglig flink, og det skal ikke ha vrt problemer i barneskolen. P ungdomsskolen inntok han en antiautoritr holdning og lagde en del brk i timene. Skolen har angitt gode faglige prestasjoner, samt at han hadde evne til a forsvare seg intenst nar han har gjort noe galt. Han gikk senere pa Nissen videregende skole, skiftet til Oslo Handelsgym i 2. klasse fordi han syntes miljet og lringsmiljet p Nissen var for userist med stort innslag av hasjbruk og slapp akademisk holdning. Han gikk pa allmennfaglig studieretning, fikk noe over middels resultater. Han sluttet midtveis i 3. skoler for drive eget firma, har senere ingen formell utdanning. Selv har han omtalt 15.000 timer med selvstudier i business administrasjon, markedsfring, salg, statsvitenskap, religion og historie, dessuten en del kjemitimer. Dette dreier seg om selvstudier gjennom bker og gjennom internett, og han skal ha fulgt pensumplaneri konomi fra amerikanske universiteter. Fra 15 rs alder leste han daglig i Aftenposten om aksjemarkedet. Fra 17 ars alder kjpte han aksjer, skal pa et tidspunkt ha hatt 200.000 kr i fortjeneste, men tapte alt p en uheldig handel. Som tenring hadde han smjobber i feriene, og i 2. og 3. klasse p videregende jobbet han to ettermiddager i uken for et konomisk rdgivningsfirma. Jobben besto i organisere mter mellom potensielle kunder og firmaets rdgivere. I 3. klasse startet han eget firma sammen med en kamerat, hadde franchise-avtale med et amerikansk selskap som solgte utenlands telefonitjenester. Firmaet gikk drlig og ble avviklet uten ha generert noen inntekt av betydning. Etter videregende i 1998 ble han ansatt i firmaet SNT som driver teknisk support og kundeservice for tele- og internettselskaper. Han sa opp etter et rs tid, hadde da lagt seg opp 100.000 kr som han brukte for etablere et nytt firma Media Group AS. Firmaet leide gavlvegger i Oslo sentrum og leide ut veggplassen til reklame. To andre personer var involvert i utvikling av forretningsideen. Firmaet gikk ikke bra, det var problemer med a skaffe investorer, og
156/273
han solgte de inngtte avtaler til en konkurrent etter vel et ar, slik at han fikk tilbake innsatskapitalen, men uten ha tatt ut lnn fra selskapet.
D et var ansatt en person i fulltid i hele perioden, betalte svart.
Han gikk tilbake til SNT hvor han ble nsket velkommen etter a ha gjort en fantastisk jobb.
G od jobb.
Han ble teamleder for kundeservice/support og arbeidet for firmaet i 2000-2001. Pa denne tiden gjorde han research med tanke pa nye forretningsideer, bl.a. mobildekslerog reklame fra sykkel-boards, dvs. hengere med store reklameplakater, trukket gjennom sentrumsgater av en sykkel. Han kom sa langt at han fikk laget en prototype, men konstruksjonen holdt ikke, og han oppga prosjektet og kansellerte de inngtte avtaler. I disse arene arbeidet han i ordinr jobb om dagen og med private prosjekter pa kveldstid, til sammen 14-16 timer i dgnet, og han brukte ECA-stack, som den gang skal ha vrt lovlig a omsette i Sverige, for ke sin utholdenhet. ECA-stack inneholder efedrin, koffein og aspirin. Han utviklet deretter ideen om produsere pyntediplomer, dvs. falske diplomer og eksamensdokumenter. Han fant ut at dette ikke kunne rammes av norsk eller europeisk lovgivning, sa lenge han bare solgte til det amerikanske marked. Han etablerte firmaet City Group fra 2001, drev dette fram til 2005, da han etablerte ECommerce Group. Kunder ble rekruttert gjennom nettsteder. Det var stor pgang, slik at han sluttet i SNT i 2002. Han ansatte en person som jobbet svart for ham. Frst ble virksomheten drevet fra bofellesskapet hvor observanden bodde, senere fra en leilighet han leide i L .- M i Oslo, og den siste tiden fra et leid lokale i Han knyttet til seg medarbeidere i lavkostland som Indonesia, senere Romania og India, og han betalte medarbeiderne svart. I Norge hadde han etter hvert to fulltidsansatte som ble lnnet p lovlig vis. Selve produksjonen dreide seg om programmering og grafisk arbeid, deretter trykking av dokumentene i Oslo og forsendelse til kunder. Inntektene ble bl.a. overfrt direkte til skatteparadiset Antigua, og han tok ut kontanter p anonyme debetkort som ikke kan spores. Han drev firmaet fram til 2005/2006 og hadde tjent min frste million da jeg var 24 ar. Rkke oppndde det samme frst da han var 26 ar. Grunnen til at virksomheten i firmaet opphrte var at Aftenposten, angivelig etter tips fra en amerikansk konkurrent, hadde en strre artikkel om at et norsk firma drev denne type virksomhet p kanten av loven. P samme tid kom det en amerikansk dom mot et firma som drev med det samme. Observanden vget derfor ikke fortsette og trakk seg ut med en angivelig fortjeneste p ca. 4 millioner kroner. Politiet har under aktuelle etterforskning stilt sprsml til det angitte belpet (dok. 08,23). Firmaet ble formelt tvangsopplst i 2008.
157/273
Siden 2006 har observanden ikke hatt noe arbeid eller nringsvirksomhet. Han fortsatte imidlertid spekulere med aksjer, men holdt opp i 2007 etter a ha tapt to millioner kr. Politiet har under etterforskningen kommet fram til at netto tap i perioden 2003 - 2010, bade privat og gjennom E- Commerce Group, er vesentlig lavere, nemlig 356 276 kroner, (dok 08,23). Militrtjeneste: Han ble innkalt til frstegangstjeneste 19 ar gammel, skte om utsettelse med den begrunnelse at han hadde startet firma. Han fikk avslag og sendte da ny sknad, denne gang med den begrunnelse at han mtte ta seg av moren som var syk. Moren hadde pa denne tiden gjennomgtt og var sykemeldt, men likevel selvhjulpen, og observanden bekrefter at han overdrev hennes omsorgsbehov sknaden. Denne gang fikk han utsettelse. Han matte ske om forlenget utsettelse flere ganger inntil han ble dimittert for godt 25 r gammel. I ettertid har han tenkt at det ville ha vrt en fordel ha ftt militr trening som forberedelse til sitt militre oppdrag. Kjreste/samliv: Observanden hadde sin frste kjreste 16 ar gammel, forholdet varte dryt et halvt r. Han hadde en ny kjreste i slutten av tenrene, men gjorde det slutt da han startet Media Group, fordi han da ikke hadde tid til a vre i et forhold. Han har senere ikke hatt stabile relasjoner til kvinner over tid, grunnet 12-14 timers arbeidsdag, men har hatt flyktige relasjoner, har vrt involvert med ca. 20 damer og legger til at han med involvert mener sex. Han har aldri vrt samboende, har ingen barn. Han har datet en del med damer han har truffet pa nettet, bl.a. med en hviterussisk modell som han beskte i hjemlandet og som senere beskte ham i to uker i Oslo. Han bekrefter ha kjpt sex ved en anledning da han leide to prostituerte i Praha i 2010. Han hadde tenkt gjre det samme fr operasjonen 22. juli, men det ble ikke noe av. Rushistorie: Han har angitt at han aldri har brukt illegal rus, med unntak av at han ved to anledninger prvde marihuana. Dette skjedde mens han i 2010 gikk p steroidkur, som medfrte at han ikke kunne drikke. Han begynte a drikke alkohol ca. 16 r gammel, ganske moderat noen r, men fra 18-23 ars alder festet han mye. Senere har han oppgitt a ha hatt et lavt forbruk av alkohol, og han har benektet tenningsreaksjon, black-out og delirse reaksjoner. Han har ellers angitt ha brukt ECA-stack (efedrin, koffein og aspirin) som psykostimulerende middel i perioder med mye arbeid. Middelet skal ha vrt lovlig i Sverige tidligere. Han har ellers brukt anabole steroider i tre perioder for bygge opp muskelmasse. Kurene har besttt av Stanasalol, deretter Dianabol, kombinert med fysisk trening. Periodene var fra mai til juni 2010, desember 2010 til januar 2011 samt fra april 2011 fram til 22. juli samme ar. Den siste perioden ble lenger enn beregnet, fordi operasjonen ble forsinket. Han skal ha gtt opp til sammen 9 kg i vekt under kurene. Han har benektet bivirkninger, med unntak av noe kt aggresjon da han tok litt ekstra Stanasalol mot slutten av den siste perioden.
158/273
Somatisk helse: Han opplyser a ha vrt somatisk frisk, bortsett fra pollenallergi samt brudd i nesen i slutten av tenrene, ingen behandling. Ca. 20 r gammel ble han operert i nesen pa privatklinikk med avmeisling av brusk, slik at neseryggen, som tidligere hadde vrt krum, n ble rett. Psykiatrisk sykehistorie: Observanden har ikke hatt kontakt med eller flt behov for kontakt med psykisk helsevesen fr pgripelse i aktuelle sak. Han har enkelte ganger forskjvet dgnrytmen i forbindelse med arbeid og har da brukt sovemedisin (Zopiklon) kortvarig for a normalisere rytmen. Han har ogsa brukt sovemedisin i forbindelse med reising. Ut over dette har han ikke hatt svnproblemer. Han har aldri opplevd symptomer som angst, depresjon, selvmordstanker. Han benekter a ha hrt stemmer, sett syner, hatt uforklarlige luktopplevelser eller hatt flelse av insekter eller kryp p kroppen. Videre benekter han ha flt noen form fortankeoverfring, tankeavlytting, tankekringkasting, tankelesningsevne eller annen form for pvirkning av tenkning og resoneringsevne. Han har ogsa benektet forekomst av underlige ideer. Under aktuelle varetekt har han hatt kontakt med psykiater og psykolog. Dette refereres annet sted. 17.4 Fengslingsmte 06.02.12
Den 06.02.12 var det berammet fengslingsmte av observanden. P dette tidspunkt nsket observanden ikke a samarbeide med de sakkyndige. Det ble derfor besluttet at sakkyndig Trrissen skulle be Oslo Tingrett om bli akkreditert p tilhrerplass, for kunne danne seg et inntrykk av ham. Det kom ingen innvendinger fra partene. Fengslingsmtet startet kl. 12.30, og observanden ble frt inn i rettssalen. Han stoppet opp og hilste med hyre hnd, i det som av pressen ble beskrevet som en hyreekstrem hilsen. Han satte seg mellom to av sine forsvarere. Fengslingsmte forlp som forventet. Han fikk anledning til snakke og holdt en kort tale. Han har til de sakkyndige senere forklart at han holdt denne til sine tilhengere og ikke til salen. Det korte fengslingsmte ga ellers ikke grunnlag for konklusjoner om observandens psykiske helse. 17.5. Sakkyndig Trrissens samtale 17.02.12 Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt 17.02.12. Observanden er varslet om mtet pa forhand. Han er ifrt hndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas etter forhandsformidlet nske fra observanden, opp pa opptaksutstyr, og kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalen varer i ca. 2 timer, inkludert samtale forut for lydopptak, ved pause og litt i etterkant. I tiden utenfor opptaket ble det ikke tatt opp emner som er berrte erklringen. Han blir ogs kort orientert om min bakgrunn.
159/273
Han blir innledningsvis informert om den rettspsykiatriske underskelsen, mandatet og de sakkyndiges rolle, og hvem som skal ha erklringen. Han blir spurt om skrive under p samtykkeerklring for utlevering av helseopplysninger fra Ila, DPS og fengselsledelse (psykiater Rosenqvists vurdering). Han skriver under pa en slik erklring mot slutten av samtalen. Han orienteres om at de sakkyndige ikke har lest den forrige rapporten og at vi heller ikke kommer til gjre dette fr vi har dannet oss et eget inntrykk gjennom samtaler og det forvrige arbeidet. Han orienteres om at vi er kjent med konklusjonen og kjenner bruddstykker av erklringen, fordi det er umulig ikke a kjenne til noe av innholdet. Han informeres ogs om at undertegnede ikke har deltatt i den offentlige debatten. Det vil ikke vre mulig a skrive ut alle samtalene. Jeg har valgt gjengi ordrett en del av dagens samtale, mens andre deler vil resymeres pa vanlig mate. Flgende angir hvem som sier hva: 0=observand, S =Sakkyndig. S. Jeg vil inform ere deg om a t vi ikke h a r le st den forrige rapporten. O: Det er jo veldig imponerende at dere har klart a holde dere, jeg trodde ikke det var noen psykiatere i hele Norge som ikke hadde kommet med kommentar, for det er jo veldig fristende nr det er en s viktig sak, sa det er jo imponerende". Undertegnede fortalte observanden om prosessen fra oppnevnelsen og om tanker vi hadde gjort oss, eksempelvis om bruk av informasjon i den andre erklringen (dokumentutdrag) for spare tid. Jeg orienterer ham om at vi nsket a ta egne dokumentutdrag, noe han sier er veldig bra fordi de andre har valgt en selektiv metode. Han orienteres om at vi kan ha noe likelydende dokumentutdrag, men at vi kan legge vekt pa andre deler enn de forrige sakkyndige. O: "Inntrykket mitt var jo at de har valgt ut helt spesifikt eh de fa eller i hvert fall de kildene, som omtalte meg veldig negativt da, de hadde liksom klippet og limt i veldig stor grad. Det som er inntrykket mitt med tanke pa den rapporten, er at de pa et veldig tidlig tidspunkt avgjorde konklusjonen, de bestemte seg for en konklusjon, sa har de i etterkant prvd bygge opp under den konklusjonen. Det er sann inntrykket mitt er nr man leser den... at de har arbeidet." Han informeres om at det skal gjennomfres en 4 ukers observasjon, men at samtalene kommer til fortsette bade utenfor denne og i en slik observasjon. Undertegnede sier at det sannsynligvis ikke er ndvendig med 4 uker, men kortere. Han informeres om at de sakkyndige har fordelt arbeidet mellom seg. Han informeres om at det han forteller oss skal vi resymere/sitere korrekt, men vurderingen av det er opp til sakkyndige. Han forstr dette og han nsker snakke en del om den andre erklringen. Jeg apner for dette, men p et senere tidspunkt.
160/273
Han fortelles om oppbygningen av en rettspsykiatrisk erklringen og hvor langt vi er kommet i arbeidet, og hvordan vi tar ut bade avsnitt av de mer ekstreme tingene han sier og andre avsnitt som kan belyse hvordan han er. Han spr om vi har lest kompendiet (Manifestet) og blir orientert om at Aspaas skulle sette seg inn i dette og ta dokumentutdrag. Det foreligger en rapport fra PST, som ogsa skulle gjennomgs. Han var ikke kjent med at det forela en analyse fra PST, men sakkyndig gr ut i fra at dette ikke er en klausulert opplysning. Han orienteres om at de sakkyndige vil prve i sa stor grad som mulig lese manifestet. Han orienteres videre om hvordan de neste ukene vil se ut i forhold til hva vi skal arbeide med (dokumentutdrag etc.). Og at u.t. har gjennomgtt konomidelen av saksdokumenter (dok15). I det flgende siteres en samtale, som er typisk for hvordan observanden samtaler. Samtalen er gjengitt nesten ordrett i det observanden sier, men noen f ting er utelatt. Sakkyndige sprsml er resymert, fordi i en muntlig samtale kommer noen eksempler, som ikke er ndvendig a referere. Det viktige i vurderingen er ikke bare det han sier, men mten han sier det pa, og som naturligvis ikke fremkommer i en skriftlig erklring. Det fremkommer noe i status presens, men de sakkyndige har valgt skrive et eget avsnitt om dette. 0=0bservanden S=Sakkyndig
O: "Du har fatt med deg at det som kommer frem i ligningsmyndighetene, det stemmer overhodet ikke med det ekte bildet da., at jeg tjente 4 millioner men at det ikke kommer frem av ligningen. Du er klar over det? S: Jeg har utelukkende sett lignlngspapirene O: Det sier ingenting.. Jeg hadde et nettverk av kontoer. Det kan politiet gi deg en oversikt over. De forrige sakkyndige... jeg forklarte dem grundig hvordan jeg tjente min frste million nar jeg var 24 og 4 millioner senere. Hvordan det var lagt opp. P det tidspunkt visste jeg ikke om politiet ville fa en oversikt over det, sa jeg sa ikke sa mye om det. Men det har jo blitt bekreftet i ettertid at jeg tjente 4 millioner. S: Det er et faktum at du har hatt transaksjoner pa Nordnet og at det har vrt en del strre belp til og fra. men til slutt var det et registrert tap pa ca. 340.000.O: Det forteller fortsatt ingenting. For at jeg hadde over en million i kontanter og jeg har hatt flere millioner i kontanter... Man kan ikke ignorere det. Jeg brukte debetkort,
161/273
som var linket til kontoer i Bahamas for a ta ut penger over flere r, og alle disse inntektskontoene . .. jeg solgte da disse pyntediplomene og erstatningstranscriptene i flere r. I den forbindelse hadde jeg ogs 7 ansatte. Det kom ikke frem i den andre rapporten. Men politiet har en fullstendig oversikt over dette. Og de kan bekrefte det ogsa. Det som var min plan, det som var utad var at det sa darlig ut, men i realiteten sa tjente jeg sa 4 millioner.
S: Jeg forho ld er m eg pa en slik m ate a t det e r din versjon av det. og hvis p o litie t kan
bekrefte d e t sa e r det greit. Og hvis de ikke kan det fa r det vre slik. De sakkyndige skal ikke bevise e lle r m otbevise det og si fo r eksem pel si at du tjente ikke 4 m illio n e r...
O: Det er det som er interessant, for det er et av hovedargumentet til Husby og Srheim, fordi de kaller det grandiose vrangforestillinger. De tror at jeg tror at jeg har vrt kjempesuksessfull nr det ikke stemmer. Og de har sagt at det stemmer ikke. Det strste han ble var telefonselger. Mens politiet har bekreftet det.
S: I de avhrene je g h a r se tt hittil nevnes bade 4 m illio ne r og at du skulle g i deg n r

du hadde tjen t 30 millioner. S e r det nevnt en sum pa 6 m illioner, men je g h a r ikke sett a t dette e r bekreftet enn. Kanskje det k om m e r i senere avhr?
O: De har bekreftet at de har lokalisert de kontoene. S de har en oversikt over det.
S. Da skal je g sjekke hvilket a vh r det e r og hvo r po litie t do kum enterer dette. H a r

registrert at du hadde en del kredittkort det siste aret. h v o r det var bru kt en del av denne.
O: Jeg har brukt det meste... Har du sett filmen enn. Den 12 minutters filmen? Den resymerer egentlig kompendiet.
S: Vi h a r ikke fa tt full oversikt enna.

O: Bare sa du er klar over det. Jeg kapitulerte den 22. Jeg hadde en samtale med I ^ H ogs (leder p a v d H Ila). Jeg har aldri oppfrt meg truende p andre, bortsett fra det "vindu' pa tre timer den 22. Jeg er hflig og hyggelig mot alle. Bare slik at du er klar over det. Det bilde som er bygget opp i media at jeg er et psykotisk monster, som spiser babyer til frokost (ler litt her, men vurderes adekvat, selvironisk), er bare tull og du trenger ikke vre engstelig for meg. Jeg ser frem til samarbeide. Det er i min interesse at det kommer frem.
162/273
S: Hvordan h a r det endret seg e tte r at du kom u t av isolasjon og fikk tilgang til media.
Hvordan e r du b litt p virke t a v dette?
O: Man blir jo pvirket, fordi at... Jeg mente ikke a avbryte deg... S; Ved fengslingsm tet den 060212 var d et referert i m edia a t du skulle frem stille deg
pa en annen m ate bare fordi je g var tilstede i rettssalen.
0 : Det tenkte jeg ikke pa i det hele tatt. Jeg var meg selv. Hvis du kjenner meg, sa var det bare et skuespill det som foregikk i rettssalen. Det jeg sier er en formalitet. Jeg snakker til en bitte liten gruppe mennesker, noen fa tusen i Europa, men det kan jo bli flere da, og jeg vet jo at det er en virkelighetsbeskrivelse som er helt fremmed for de fleste. Men det er et show... Jeg spiller min rolle. S hvis jeg sier at jeg forventer f krigskorset med tre sverd, sa vet jeg at jeg selvflgelig ikke fr det. Og nar jeg sier at jeg forventer bli lslatt umiddelbart, sa vet jeg jo at det ikke er en realitet. Jeg kjrer bare det lpet da som jeg har planlagt hele tiden. S: Men h vo rfo r ikke bare vre deg selv? O: P en mte er jeg meg selv, fordi jeg representerer et helt annet verdensbilde, som ikke har vrt kjent siden annen verdenskrig. Og det finnes selvflgelig i Japan og Sr Korea. Mye av den ideologien jeg star for er normal i Japan og Sr Korea, for det er kulturpolitikk, men i et marxistisk samfunn sa er det s fremmed sa det kan bli. S: Vi skal ikke ga sa la n g t innpa det. m en d e t du s ie r e r e t m arxistisk sam funn, e r jo
m e r e t sosialdem okratisk sam funn, slik de fleste vil se det?
O: Jeg kan godt si et sosialdemokratisk samfunn. Jeg kan skille mellom de to. Men nr jeg sier kulturmarxistisksa er det for provosere, men jeg refererer til et sosialdemokratisk samfunn hvor primraspektene er fra marxisme, som likestilling mellom kjnnene... Det er i den sammenhengen da. Det er pa en mate en hersketeknikk da. Pa venstresiden bruker de slik teknikk og kaller gjerne andre for mrkemenn da, og vi bruker det mot venstresiden. O: Er du kjent med de 7 sprsmlene jeg stilte til de forrige sakkyndige? S; Nei. m en du kan stille de. O: Det som er viktig er at nar en s stor sak, som 22/7 skjer i et land, sa er det umulig ikke bli beveget emosjonelt av det. Det er det frste terrorangrepet av en slik dimensjon, bortsett fra noen mindre ting. Psykiatristanden har ikke noe erfaring med politiske motiverte voldsmenn, og det er et stort problem, at de ikke har hatt dette pa studiet. De vet ikke hvordan militante nasjonalister tenker, eller hvordan militante islamister tenker eller for s vidt militante marxister tenker. Det er en avsondret verden, som jeg tror de frreste psykiaterne har noe kjennskap til. Det er en s fremmed verden, og det er ikke noen eksperter pa omrdet og dere har ikke lrt om det pa skolen heller, jeg vet ikke om det er noe tilleggskurs p det heller. Kanskje du
163/273
kan fortelle meg om det? S; Ikke pa dette om rdet nei, m en vi f lg e r m ed pa dette, m en m e r i vanlig forstand.
D et e r ikke vrt fagom rde. Vi skal svare pa m andatet, som om h an dle r 44 og /eller 56 c. E r du syk (h a r en alvorlig sinnslidelse e lle r ikke). Bevisstlshet, psykisk utviklingshem m et (m ild/alvorlig), andre lidelser?
O: Men det er litt rart da at det blir oppnevnt to psykiatere, og ikke en psykiater og en psykolog. Det har jo vrt en debatt om det i media. Du tenger ikke svare pa det da. En annen ting er jo at de strste svakhetene ved psykiatrien er forholdet til religion og ideologi, det er for eksempel en person som heter Paul Ray i Storbritannia, fikk en apenbaring fra gud, som mange kristen far, sa var det en psykiater som sa at han var gal da, som mente det.. Og det samme kan man si om prester i Norge ogsa. Hadde det vrt opp til psykiatristanden, s hadde de alle vrt innlagt i galehus, fordi det er et kall fra Gud, sa det er et stort problem. Psykiatrien har et stort problem med religion og ideologi, for det finnes mange syke ideologier eller ekstreme ideologier, mange er ikke kjent med det. Og for eksempel Bushido kodeksen, som kommer fra Japan, hvordan en kan manipulere sinnet sitt for oppn ddsforakt. Da har man dette systemet, fra Japan, og sa har man det tyske systemet brukt under krigen, det med Valhall og martyrene. Islam har en annen versjon, som gar pa det be 5 ganger per dag, for bli en fryktls kriger da. Og i tillegg s har de et belnningssystem som gjr at de fr sex med 72 jomfruer, hvis de dr, men jeg har valgt helt bevisst en Bushido kodeks som er en blanding mellom Bushido og den kristne versjonen, som gar p manipulere sitt eget sinn som gar pa fortrenge frykt, og problemet da er at man fortrenger ikke bare frykt, men ogs andre flelser, og det er grunnen til at jeg virker av-emosjonalisert. Men jeg hadde ikke klart a overleve uten da. Det er viktig at du forstr hva det gr ut p, og det beskrives i et nylig avhr. S: D et vil vi lese. n a r det b lir tilgjengelig. O: Det er viktig at dere ikke undervurderer kunnskapen om mentaliteten til spesielt Al Qaida eller islamsk militante, som har vrt inspirasjonskilden min og som har vrt inspirasjonskilden til de jeg har knyttet meg til. De fa individene. Sakkyndig forteller observanden om noe kjennskap til religise sekter og hvordan jeg ser pa dem. Videre at jeg har litt allmennkunnskap omkring politisk ekstreme miljer, men er ingen ekspert pa dette. Og det at sakkyndige har satt seg inn i noen miljer, blant annet skt og fatt internettadresser (blaat.net), document.no, Gates of Vienna m.m. Det finnes utrolig mye p nett og det vil vre umulig sette seg inn i alt det. Det er heller ikke vrt fagomrade og vi har ikke mandat i forhold til politikk. O: Det er jo nesten umulig skille det. Hvis man prver totalt isolere det fra det ideologiske, er det helt umulig. Hvis man er en politisk motivert voldsmann, kan man ikke isolere det ideologiske, selv om man kan unnlate a ta det med i en rapport.
164/273
S: D et b lir vel a behandle det noe likt. altsa religis ekstrem ism e versus politisk
ekstrem ism e. D e t skal m ye til behandle det som sykdom , og je g e r forsiktig i m ine antydninger.
Han orienteres om formte med Dikemark. Og at vi kommer til a ikke se til den gamle rapporten for fa anamnese m.m. Aspaas kommer til ta opp anamnese. Jeg kommer til a utfre de psykometriske testene. Noen selvutfyllingsskjema og noen intervjuer, som jeg skal gjennomfre. Ogsa vil vi supplere hverandre. Observanden nsker a samarbeide om testene. Han forteller om sitt samarbeid med helsetjenesten pa Ila og DPS-Brum. Han gir samtykke til innhenting av helseopplysninger. Det samtales ogsa om inntak av steroider, og observanden sier han har tatt det i prestasjonsfremmende hensikt, og han er kjent med at det kan ha bivirkninger i form av depresjon, aggressivitet m.m., men observanden har ikke hatt noen bivirkninger av dette de 3 gangene han har brukt dette. Samtalen dreier seg over mot svakheten ved de rettspsykiatriske underskelsen, som ikke blir tapet. Han mener at det er mye spesielt i terminologien, som er viktig tapes. Man kan ikke huske alt som blir sagt. Han er interessert i at vi har lange samtaler, slik at vi fort blir ferdige med underskelsene. Han vil lese og forberede seg til rettssaken. Jeg understreker at vi nsker a samarbeide om alle aspekter i den fasen vi gar inn i, men at vi ma fa tid til gjre det vi skal. O (resym): Hovedgrunnen til at jeg ikke vil snakke med dere var ikke som oppgitt at jeg var redd for lekkasjer, men litt mer taktikk bak. Jeg sa p den frste rapporten som en katastrofe og at den var sa aggressiv. Den vakte ikke s stor tillit da. Det var mange som var skeptiske til den, og jeg tenkte at hvis det bare var den rapporten, ville det vre lett a latterliggjre den og tilbakevise den ved at jeg snakker og viser hvem jeg varda, men det jeg var livredd for, var at jeg mtte to psykiatere, som kanskje av ideologiske grunner eller andre grunner ville skrive nyaktig samme rapport. Hvis jeg da hadde hatt to like rapporter, ville jeg ikke hatt noe sjanser til rettferdiggjre noe annet da. Men s lenge samtalene dokumenteres, s kan jo det vi snakkerom etterprves. Men na som det tas opp pa band, sa er det lettere akseptere, og hvis det brukes slik begge parter forutsetter det, sa er det greit. Jeg star for alle meningene mine, og de er veldig radikale. Og sa lenge det som skrives ikke er fri diktning, slik som Husby og Srheim, sa gr det bra. De har jo sagt at jeg skulle nske a vre konge i Norge, og det er jo grove lgner og pastander som de har kommet med.
165/273
S. Men det st r jo noe i den retning i M anifestet? O: Jo vi vurderer monarkiet, det er jo noe vi har diskutert, s har jo de vridd det til at jeg nsket a bli konge eller hersker i Europa, i tillegg til 100 andre tilsvarende lgner da. Det stemmer ikke. S: Jeg h a r la g t m erke til a t du kom m er m e d korre ksjon er i avhr. Sa far je g se pa helheten. Han bes fylle inn selvutfyllingsskjemaer(SCL-90, AQ/RAADS) og blir orientert om hvordan dette foregr og hva dette gr ut p. O: Det er veldig vanskelig besvare, fordi en som bruker spesielle teknikker (Bushido) for a fortrenge flelsene sine. Jeg kunne jo bare la vre a meditere noen uker, s ville det emosjonelle spekteret mitt endret seg. Men det vil jeg ikke. I resten av samtalen kommer vi inn pa personlighet og hva dette betyr. Han er opptatt av at den kulturelle avemosjonaliseringen ikke er en diagnose, men et ideal for ham. Og at det ikke kan settes en diagnose p ham med manglende emosjoner, fordi dette er en villet handling. Han har ikke vrt voldelig fr det vinduet p 3 timer 220711. Han har ikke skadet en flue en gang fr dette. Psykiatrisk status presens ved sakkyndig Trrissen beskrives i eget underpunkt.
17 6. Sakkyndig Aspaas samtale 180212 Samtale finner sted pa ila fengsel og forvaringsanstalt 180212. Observanden er varslet om mtet p forhand. Han er ifrt hndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas etter forhndsformidlet nske fra observanden, opp pa opptaksutstyr, og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalen varer ca. 2 % tim e, inkl. pause. Innledningsvis informeres observanden om hensikten med samtalen og om den sakkyndiges rolle, herunder at referat av samtalen vil inng i den erklring som vil bli sendt retten, politi/statsadvokat, forvarer og den rettsmedisinske kommisjon. Observanden uttrykker at den sakkyndige ikke trenger frykte ham. Han har aldri vrt voldelig, ut over et vindu pa tre timer. Grunnen til at han har bedt om at det gjres lydopptak av samtalen, er at han mener de tidligere sakkyndige har skrevet usannheter i sin rapport. De har startet med konklusjonen, og sa har de bygget opp rundt den, mener han. Han mener at det burde vrt oppnevnt en psykiater og en psykolog, og sakkyndige med kompetanse p ideologisk motiverte voldsmenn, slik det skal finnes i enkelte andre land. Slik kunnskap er ndvendig for forsta ham. Det politiske er en del av meg.
166/273
Han forteller deretter om mentale teknikker som brukes av s vel militante islamister og nasjonalister, for fortrenge flelser, srlig frykt, slik at man skal bli i stand til gjennomfre voldelige aksjoner. Nr man bruker disse teknikker, fr det konsekvenser for hele spekteret av flelser, og man blir avemosjonalisert. Det finnes ulike mentale teknikker. Observanden bruker den sakalte Bushidokodeksen, som har eksister i Japan i 1000 ar, og som er blitt brukt av krigere, ogsa under 2. verdenskrig, for oppn ddsforakt. Observanden har brukt metoden i to r eller mer, og han bruker den fortsatt for hamre vekk frykt... vedlikeholde mentale skjold. Men det har alts den bivirkning at det pvirker hele spekteret av emosjoner. Noe av innholdet i hans mentale trening er sanger som passer til formalet, bl.a. Ode to a dying people av den svenske, patriotiske artisten Saga, samt en sang av norske Helene Bksle. Dette er i utgangspunktet ikke politiske sanger, men innholdet spiller p historie og norrne referanser. Den mentale beskyttelse han oppnr m ikke forveksles med sosiopati, som er en medfdt defekt, i motsetning til avemosjonalisering, som er oppndd gjennom de teknikker han beskriver. Teknikken er sentral for forst observanden og hvordan han kunne gjre det han har gjort. Det jeg gjorde strider mot menneskelig natur, uten teknikkene ville man ikke kunne gjennomfre. Man spr om han er redd for bryte sammen, og han bekrefter dette, men legger til at han aldri har brutt sammen tidligere. Han ser ikke bort fra at han kan komme til a ta inn over seg all den smerte og lidelse han har forrsaket, og de mentale teknikkene skal beskytte mot dette. Han nevner eksempler pa metoder som brukes av muslimer, herunder Al-Qaida, og hvor de bruker Koranen og bnn fem ganger om dagen fo ra undertrykke frykt. Han har lrt om teknikkene i bker og pa Wikipedia. Det fantes ogs en nordisk versjon brukt av vikinger, men denne er lite dokumentert. Han hrte om de mentale teknikkene frste gang av en serber. Man spr ham mer om sangene han har brukt under mental trening og om Helene Bksle. Han sier at hun ikke er direkte politisk, og han finner intet skjult budskap i tekstene, men Bksle og andre appellerer til nasjonalister, selv om tekstene ikke er direkte politiske. Man spr om hvordan han har det n. Han angir at han har det bra, men de frste ukene etter pgripelse merket han en reaksjon p at han hadde brsluttet med steroider. Det var ogs litt vanskelig venne seg til den passivisering som fengselsopphold medfrer, men det ble bedre etter at han fikk tilgang p medier, filmer etc. Han fr mye brev, bde hatbrev og sttteerklringer, dessuten henvendelser som ville at han skulle omvende seg. Etter hvert mottar han nesten bare sttteerklringer fra ideologiske stttespillere i Norge og andre land som Sverige, Tyskland, Russland, Storbritannia. Han svarer p henvendelsene s langt han klarer, men omfanget er strre enn han kan hndtere.
167/273
Han har ikke kontakt med familie og venner, da han ikke ser det som hensiktsmessig ha kontakt med mennesker som ser p ham som et monster. Han antar ogs at det er noen som kunne tenke seg kontakte ham, men som avstr, fordi det ha kontakt med ham ville delegge karrierene deres, og han har forstelse for det. Han savner familie og venner, men det er uproblematisk, og han har vrt forberedt p det. Han vet ogs at det er folk som vil drepe ham, og han skal ha mottatt to konkrete drapstrusler. Han gjetter ogsa pa at ca. 10 av de berrte kunne tenke seg a drepe ham. Dessuten antar han at marxister og muslimer kunne tenke seg drepe ham. Han har ingen ddsfrykt, og det er meditasjonen som hjelper ham til unnga dette. Han forteller om fengslingsmte i retten, at han spilte et skuespill og at hans uttalelser om at han burde f krigskorset med tre sverd og burde lslates, ikke var ment alvorlig. Hans radikale ytringer er myntet pa noen f, mens de fleste ikke skjnner det. Han sammenligner seg med folk som Mullah Krekar, som snakker til en liten gruppe nar de er i retten, de shower. Observandens mlgruppe for sine ytringer er nasjonalister som han nsker a pvirke til a bli militante nasjonalister. Jeg er en opportunist og bruker media. Man spr om han ogsa bruker den aktuelle samtalesituasjonen bevisst. Han benekter dette. Den sakkyndige ber ham om fortelle om sin bakgrunn. Han forteller fritt om fars og mors familiebakgrunn, om sine ssken og om sin egen oppvekst fram til slutten av tenrene. Detaljer om dette er inntatt i avsnittet anamnese, annet sted i erklringen. Han ser pa oppveksten som grei. Han var flink pa skolen, og familien hadde konomi i overkant av gjennomsnittet. Han hadde ressurspersoner rundt seg; mor, sster, mors kjreste som han hadde et godt forhold til, venners foreldre. Oppveksten var imidlertid kjennetegnet av mangel pa disiplin i hjemmet. Han antar det skyldtes at han vokste opp uten far og at kvinner ikke har biologiske forutsetninger for disiplinere barn. Det positive med den frihet han fikk er at han ble uavhengig og kreativ. Ulemper er at han brukte lang tid p bli strukturert. Frst etter pgripelse i aktuelle sak har observanden fatt vite at moren tidlig p 80tallet kontaktet helsevesenet pga problemer med ta seg av barna alene. Han har ingen erindring om den kontakt med evalueringshjem som dette utlste. Om bruddet med far, forteller han at dette skjedde da far skilte seg fra sin nye kone, d H som hadde vrt en sosial drivkraft for faren. Faren brt ogs kontakt med sine tre barn fra frste ekteskap pa samme tid, og det gjorde at observanden ikke tok situasjonen srlig tungt. Dessuten hadde han god kontakt m e d ^ H , mors kjreste. Forut for bruddet med far hadde faren blitt svrt sint, fordi observanden hadde sendt gaver som var ment vre spkefulle, mens far ble rasende. Bl.a. hadde observanden sendt tre hundematskler i gave til jul, en med hundens navn, en med fars navn og en m e d ^ ^ H navn. I dag synes observanden at det var uakseptabelt av h a m .B j
168/273
Han angir ha hatt mye omgang med venner i barnehage og p skolen. Han nevner spesielt vennskapet med den pakistanske som hadde innvirkning p mitt verdenssyn. Norske menn er feminiserte, passive og konfliktsky, mens minoritetsungdom er lrt opp til vre stolte av sin kultur og sin religion. De har i motsetning til nordmenn sans for alfahanner, noe ogsa observanden har vrt tiltrukket av, dvs. han er ikke redd for si hva han str for, selv om det er kontroversielt. Pa skolen blir man lrt opp til ikke vre stolt av forfedrene, som framstilles som storbnder som voldtok tjenestejentene, korsfarere som undertrykket muslimer etc. I ^ ^ ^ l foraktet norske verdier og kultur. Dette trigget observandens interesse for lre om norske verdier og historie, og frte til at han omfavnet kulturkonservative verdier. I utgangspunktet hadde observanden vrt eksemplarisk pa skolen. Da han ble venn med ble han trukket inn i hip-hop miljet, og sammen med noen andre kamerater dannet de en klikk fra 7. klasse. De dominerte miljet p skolen p en negativ mte, hadde antiautoritre holdninger og brakte i klassen. Han drev en del med tagging pa den tiden og ble tatt to ganger av politiet. Han var ikke med i BootBoys miljet, men dro pa konserter pa Blitz-huset. Etter hvert begynte kameratene hans med hasj og marihuana, noe observanden tok avstand fra. ble kriminell og voldelig en periode. Det endte med at observanden ble frosset ut av miljet. Han oppskte da gamle kamerater, normale/vanlige folk som ikke hadde spesielle negative holdninger og som var flinke p skolen, og dette var hans omgangskrets p videregende skole. Han hrte om og var ogsa vitne til, en rekke episoder hvor muslimske ungdomsgjenger ranet og banket opp norsk ungdom, kalt poteter, og voldtok norske jenter, potethorer. Han reagerte sterkt pa at muslimske gjenger fikk holde p fritt, mens politiet dekonstruerte Boot-Boys miljet. Under omtale av sin bakgrunn uttaler observanden at det er to forhold som er spesielt viktige for forst han utvikling, nemlig hans dragning mot de verdier som alfahannene str for, samt negative opplevelser med muslimske ungdomsgjenger. Som reaksjon p negative mter med muslimske miljer, meldte han seg inn i FPU i 9. klasse. Mot slutten av samtalen spr man om hans kroppslige helse. Han angir ha vrt frisk, bortsett fra ting som forkjlelser og influensa. Han har aldri hatt besvimelser eller anfall av noe slag. Han ble pfrt brudd i nesen i slutten av tenrene da han ble angrepet av en muslimsk gjeng. Nesen ble imidlertid ikke deformert eller skjev p noen mte. Noe senere fikk han operert nesen p en privatklinikk. Det ble meislet bort brusk, slik at nesen ble rett, i stedet for krum som tidligere. Han var fornyd med resultatet, men fra ca. 2005 har han vrt lite opptatt av utseendet sitt.
169/273
I tilslutning til samtale om kroppslig helse spr man om han vil samtykke til computerrntgen av hjernen og EEG underskelse. Han svarer at han ser pa det som en fornrmelse og en insinuasjon om at hans ideologiske prinsipper skyldes en hjerneskade. Han har aldri hrt om at militante islamister blir gjenstand for denne type underskelser. Han sammenligner foresprselen om billeddiagnostikkmed det skulle avkreve samme underskelse av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter for a se etter skader, siden de har tillatt innvandring av muslimer til landet. Han legger til at det var ment som en spk. Man spr ham avslutningsvis om hvordan han oppfatter samtalen. Han svarer at det gr greit. Han nsker understreke at det er srlig to av de berrte temaer som er viktige for a forsta ham. Det ene er at han tidlig ble opptatt av reskodeks og tiltrukket av alfahanner, dvs. gutter som star for noe og er uredde. Det andre er de gjentatte opplevelser av vold og aggresjon utfrt av muslimske gjenger, og myndighetenes manglende reaksjoner pa dette. Psykisk status presens er referert under senere samtale.
17.7.
Sakkyndig Trrissens samtale 200212
Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt 200212 under samme betingelser som frste samtale. Samtalens varighet er innpa 3 timer. Observanden er varslet om mtet p forhand. Han er ifrt hndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas opp pa opptaksutstyr. Kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Observanden orienterer om at han har hatt samtaler med DPS-Brum og tatt en test som heter MMPI. Han vil at de sakkyndige skal ha tilgang til denne. Innledningsvis blir det snakket om WAIS-IV (Evnetest). Observanden angir flgende: O: Den eneste problemstillingen er jo at normalt sett sa fr folk lov til forberede seg ved gjre internettsimuleringer, i mitt tilfelle har jeg ikke anledning til det, og da star jeg ikke pa samme utgangspunkt som andre. Nar det er et universelt testsystem, som man kan trene seg opp i og forberede seg p, sa vil jeg ogsa ha en mulighet til dette, og hvis jeg fr det sa kan jeg vre med pa en test. S: Men det er slik at en ikke skal forberede seg pa dette. O: Men alle gjr jo det, eller de fleste gjr det (etter at sakkyndig prver a si at det er uvanlig), og rsaken til at folk trener er jo at de er konkurransepreget, men det finnes kanskje noen idealister som ikke gjr det. Men jeg tror at over halvparten er konkurransepreget.
170/273
S: Hvem e r det som b lir testet pa denne m aten?

O: Sa lenge det er universell test, og de fleste forbereder seg, og jeg ikke kan det, s vil ikke jeg det. Min test vil kunne sammenlignes med andre og det vil jeg ikke. Media vil komme til bruke dette, hvis det lekkes.
S: La oss s i a t du lig g e r i norm alom radet ru n d t 100 + ...

O: Jeg tror jeg ligger hyere enn det. Jeg har tatt en test tidligere. Det var en online test. Da fikk jeg 130. Jeg forberedte meg nok p den. Nr det gjelder MR-underskelse og EEG-underskelse sier observanden flgende: O: Bakgrunnen er at man da insinuerer at man har en hjerneskade. Uansett hva slags politisk motiverte voldsmenn, s vil jeg tro at 100 % ville ha nektet. Det er ikke en tradisjon for det. Og alle ville ha oppfattet det som en grov fornrmelse. Det er ikke tradisjon for gjre det, jeg har aldri hrt om at det er blitt gjort, hvis en islamist, jihadist, har jeg aldri hrt om det. Sann sett ser jeg p det som en ganske rasistisk handling. En psykisk evaluering og MR har aldri blitt prakket p asiatiske og afrikanske voldsmenn, det er kun nr det er snakk om europeere det blir det. Det er rasistisk. For eksempel de 3 al-Qaida medlemmene, som ble tatt i Norge i fjor, ble ikke underskt, heller ikke andre i samme kategori er det. Grunnlaget for det er at vestlig styresmakter har stor forstelse for asiaters og afrikaneres kamp, sa de forstr kampen deres i veldig stor grad, derfor er det ikke krav om det, men hos militante nasjonalister s har linjen vrt etter 2. verdenskrig, sa er ikke kampen anerkjent, men i stor grad sykeliggjr dem. Og jeg vil ikke vre med pa det.
S: Hva sa H u sby og Srheim om dette da? Var d e t fo ra utelukke sykdom ? K oblet de

det m ed politikk?
O (resym): Husby og Srheim sa at man ville se etter eventuelle hodeskader, eller at det bare skulle ekskludere dette, og de koblet det ikke opp mot politikk. De sa jo ikke det. Men det kan jo umulig tolkes annerledes, men de kom med et krav....
S: V ar det e t krav?
O: Nei det var et nske, jeg feilformulerte meg. Jeg vet forskjellen pa et krav og et nske. Det har vrt mange politisk motivert voldsepisoder, og ingen har blitt stilt ovenfor dette. For meg er det apenbart hvorfor 22.7. ble gjennomfrt. Det var ikke at jeg fikk en murstein i hodet som 5 ring.
S: M R e r nskelig m ed bakgrunn i utelukkelse a v sykdom.

O: Hvorfor ble ikke det nske til Arfan Bhatti, Mulla Krekar m.fl. Hvorfor kun nske ovenfor militante nasjonalister om a fa det?
171/273
S: Hva m ed EEG ? H a r d e t v rt tatt opp m e d deg? Han forklares hva EEG og M R kan
gi s v a rp a . Epilepsi, frontale skad er m.m.
O: Jeg nsker ikke a legitimere den fornrmelsen. Han leverer tilbake sprreskjemaene SCL-90 og dette gjennomgs kort. S gjennomgs svnrytmen hans. Han legger seg mellom kl. 22-24 og star opp kl. 07.00. Han sover godt og lever regelmessig under fengselets rutiner. Hvis han har jobbet bra en periode, kan han sove litt lenger, eller hvis han har vrt i avhr i 12 timer, sa kan han sove litt lenger. Han "belnner seg selv" med a sove litt mer. Det er kun fa anledninger han ber om f sove mer. Han har en god og normal svnrytme. Han sover godt. Ikke mareritt. Han drmmer litt, men slik han ser pa det sa er det normale drmmer. Rett etter 22/7 drmte han litt mer rart. Drmte om DELTA, men ikke mareritt.
Pa Utya spurte du i avh r om du ble he nre ttet e lle r torture rt na.
Han sier at det var etter pgripelsen. Da sa han p vei opp til andre etasje, at hvis dere skal henrette meg, sa kan dere likesa godt gjre det her. Det er som et retorisk spill da. Ikke at han ndvendigvis trodde det, men i en litt mer defensiv tilstand. Jeg var jo i sjokktilstand under hele Utya-oppholdet. Man merker pa det avhret at det tar tid komme nedp. Jeg er opprmt og det tar litt tid.
V ar du i en sjokktilstand?
Ja, pa en mate, med at overlevelseinstinktet mitt kom inn i fight modus, mens de andre var i flight modus. Han var i alarmberedskap under hele fasen. Han var ikke i refleksjon (omtales som refleksjonshjernen, som var pa en mate utkoblet). Det kan hende at det var maksimal lynsjestemning og at jeg var strategisk og defensiv.
Men va r du strategisk da, e lle rh a rd u tenkt dette i etterkant (m odifisert forklaringen)? Om de ville henrette ham. Han sa jo dem tidlig.
Han tok frst en avgjrelse om at han ikke skulle gjre motstand. Han hadde ikke rustning p seg, men var p vei til a gjre det. Han hadde ikke intensjon om angripe norsk politi. Det var viktig ikke angripe politiet. Han forteller om alternative operasjoner, med sakalte bonusoperasjoner. Sjokkangrep med bilbombe i Regjeringskvartalet, Arbeiderpartiets kontorer og Slottet, men selvflgelig ikke nr kongefamilien var der, fordi jeg er rojalist. Slottet er representasjonsbolig av og til for andre, for eksempel Arafat. Jeg har skyldflelse overfor at jeg ikke klarte dette (plan A).
172/273
Hva m ed skyldflelse o ve n fo r familie, andre m .m ?
Nei, jeg har ikke skyldflelse overfor det jeg gjr, men av og til skyldflelse for eksempel nr jeg har hatt fylleangst. Skyldflelsen kommer fordi jeg har sagt noe dumt da. Og han har drlig samvittighet ovenfor venner, som han har ignorert i denne fasen. Han forteller om sine venner og hvem han anser som venner^ j
Han trakk seg unna allerede fra 2002, fordi han ikke ville belaste dem med det som ville komme. Han forteller at en del vil vre uenig i Utya-aksjonen. Det var mange unge der. Han hadde trodd at langt flere skulle vre over 18 r. Det sjokkerte meg at det var s unge som var p indoktrineringsleir. Det var et problem at jeg ikke klarte skille p alder, for eksempel de som stod med ryggen til. Til tross for det hoppet jeg over 2 personer, som s veldig unge ut. Jeg var i alarmmodus (fight and flight), og refleksjonshjernen fungerte ikke. Jeg manglet etterretning om mlet. Pa grunn av vanskeligheter med f laget nok eksplosiver, som var stoppet av myndighetene. Alternativet ble skytevpen, som er mer brutalt. De fleste militante vil velge eksplosiver, inkludert meg. Hadde jeg ikke kommet p etterskudd, s hadde bomben gatt av nar det var flere tilstede. Intensjonen var sl til kl. 1000 og utenom fellesferien. Han setter krav til at vi leser hele kompendiet, fordi vi skal forst hvorfor han gjorde det. Dette med bakgrunn i at Husby og Srheim ikke hadde lagt vekt pa det, fordi de hadde samtaler med ham, og ergo var det ikke sa viktig. Han mener at det er viktig a forsta politisk motiverte voldsmenn, og dette forklares i kompendiet. Han hadde mange tanker om mal, men flere var urealistisk mal, slik som slottet. Han forteller om planer om hvor han skulle kjre inn i slottsparken og inn til slottet med bil (PST-logo, bllys m.m.) og ta seg derifra med minimotorsykkel. Han var overrasket over at han i det hele tatt overlevde regjeringskvartalet, han regnet med at det var bare 5 % overlevelsessjanse. Han fr s utlevert flere selvutfyllingsskjemaer (RAADS og AQ). Han fr ogs HAD, (til tross for at det neppe vil gi noe). Han fr ogs selvutfyllingsskjema pa spilleavhengighet, med bakgrunn i at han har spilt noksa mye over en periode. Det blir litt feil, sier han, fordi han er prinsipielt imot gambling/pengespill. Det er vanedannende, og han kjenner mange som er tapt mye penger. Logisk er det slik at de fleste vil tape. Han har imidlertid spekulert med aksjer, men det er ikke det samme.
Hva m ed a spille "W OW " e t r?
Det var en kontrollert avhengighet. Jeg kunne slutte, men valgte spille videre. Hvis han hadde hatt tilgang pa det n, ville han ha spilt som en belnning. Det er som nar noen velger reise ret rundt eller spille golf. Jeg valgte a spille hardcore "W O W .
173/273
Martyrdomsgave er et begrep, mer brukt hos islamister, som skal gjennomfre en operasjon, som man ikke antar komme tilbake fra. Han kom i kontakt med militante nasjonalister i 2001. Han kom i kontakt med en engelskmann, som var hans mentor (Richard Lvehjerte). Han ville pa det tidspunktet starte en organisasjon for arbeide frem malet. Fra 2006 vurderte han konkrete ml. Han mistet det demokratiske hapet i 2001/2002 p grunn av trusselen fra islamister. Han har gtt gjennom faser, radikalisering, kapitalisering, spill, kompendium og den operasjonelle fasen. Observanden kan ikke beskrive om han pa et tidspunkt endret seg vesentlig eller begynte tenke annerledes. Han sier at hvis Norge hadde gjort noen strukturelle endringerog endret politikken slik de har gjort i Danmark, sa ville han ikke ha gjort dette. Han har tenkt at han kanskje skulle hoppe av vognen. Han hadde ikke bestemt seg helt. Han har vurdert mange ganger a sette pa seg skylapper, stifte en familie og flykte til Brum vest, nar det ble for mange muslimer i Oslo, slik som mange andre. Han forteller at han la om meditasjonen sin, for fortrenge emosjoner og frykt, fordi han mente at det var ndvendig for kunne gjennomfre operasjonen. Det kommer en lengre sekvens om den rettspsykiatriske erklringen, om krigsoppgjret, om historie og hvordan psykiatrien har bidratt til a sykeliggjre dissidenter, pa lik linje med psykiatrien i for eksempel Sovjet. Han referer til artikler i media om politiske fanger, at psykiatrien har bidratt til fengslinger, og han referer en del navn. Han lurer pa hvorfor Husby og Srheim lyver. H vilket in cen tiv h a r de fo r det? E r det
po litisk m otivert? Jeg vet ikke.
Han forteller at han i begynnelsen var ganske ekstrem. Han bestemte seg for flge en mer teoretisk linje. Den slo feil. Folk forstod ikke hva han mente, slik at han matte modifisere seg. Han valgte en fundamentalistisk linje i begynnelsen. Jeg star for alt, det er ikke feil, men jeg valgte en radikal linje. Alt er riktig. Jeg star for det jeg har sagt. Jeg har laget et system, men det ma ikke tolkes som noe annet enn et forslag. Hvis andre mener det ikke er realistisk, s er jeg klar over at det kan endres. Det er et teoretisk forslag. Knights Templar er en liten gruppe, som eksisterer, men vi arbeider alene.
Sa kom m e r vi inn pa uniform en. Det er kun et forslag. Det blir en veldig lang kamp, flere tir, og da er det en plattform, som kan arbeides videre med. Han tok bildet lenge fr operasjonen. Han ville selge et budskap, nemlig rekruttere tilhengere. Det er en hyreversjon av en islamsk "flaggseremoni. Uniformen er et forslag, hvis andre militante nasjonalister synes det er tv, s er det greit. Jeg gjorde dette som et forslag.
174/273
D et var 12 forskjellige utm erkelser, h vo rfo r presenterte du deg se lv m ed alle utm erkelsene. dels i en frim urerkontekst, dels m ilit r, dels egenkom ponerte utm erkelser? Tenk deg ELLOS katalog, de selger klr, jeg solgte en pakke om
ideologi. Det var et modellbilde for en person som gjr noe. Det er bare salg.
Noen vil si at du h a r e t usedvanlig h yt selvbilde. Observanden bekrefter dette. For kunne forst det, ma man kjenne til terrororganisasjoner. Al-Qaida lager filmer for promotere sitt syn. Det er akkurat som jeg har laget en video, som er et sammendrag av kompendiet pa 12 minutter. Du m kjenne til Taliban, som jeg er inspirert av, og jeg har kopiert dem (film, uniform). Uniformen er bare en europeisk tradisjon og ikke noe mer.
I den siste delen av denne samtalen gr sakkyndig inn p hvordan han ser pa storhetsideer, grandiositet, hvilke styrker og eventuelle svakheter observanden har. Han er sterk pa logistikk. Videre nevner han Ata, celleleder fra 9/11 og Timothy McVeigh (Oklahoma). Jeg er vel p deres niva. Han haper at det politiske dreier mer mot hyre og at samfunnet da vil se pa hans angrep pa en annen mate. Jeg tror at det kommer an p utviklingen i Norge og i Europa. Det er noen som sttter meg, men kanskje ikke en s radikal operasjon. Han refererer til en underskelse som ble gjort etter 9/11. Denne viste at mange stttet 9/11. Det finnes ogsa stttegrupper i Europa, som sttter ham. Jeg fr sttteerklringer fra forskjellige folk, som viser dette. Jeg vet ikke hvor mange som gjr det.
Hva m ed din egen m akt i Europa? Tror du a t du kan fa en s to r rolle?
Jeg har far mye blod p mine hender. Sa jeg tror ikke det, men jeg kan fa innflytelse ved at noen leser kompendiet og er enig og eventuelt gjr aksjoner, s vil jeg ha innflytelse. Samtidig sa synes jeg det er trist.
Men du h a r jo g jo rt dette!
Ja, det har jeg. Jeg er avemosjonalisert pa grunn av meditasjonen, og jeg vet ikke hva som skjer hvis jeg slutter meditere. Jeg synes det er grusomt, men jeg fler at jeg matte gjre dette av min overbevisning, slik som islamister gjr det de gjr. I lpet av siste timen gr sakkyndig gjennom en del temaer rundt hvordan han ser pa seg selv rundt selvbilde, referert opp mot en del utsagn som er kommet i avhr m.m. Dette er en del av SCID-II test omkring narcissisme og er referert under avsnitt om testing. 17.8. Sakkyndig Aspaas samtale 220212
Samtale foregr pa Ila fengsel og sikringsanstalt under samme betingelser som frste samtale, varighet ca fire timer, med pause.
175/273
Observanden tar straks ordet, nsker a legge til en del fra forrige samtale om miljet han vanket i i 5./6. klasse. Sammen med flere kamerater, deriblant tidligere omtalte dannet han en gjeng som kalte seg Skyen killers. De lagde shakovpen, gikk med panneband, hrte p hip-hop musikk og glorifiserte gangsterrapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritre og negative holdninger. Gjengen var kjipe mot andre, opptrdte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljet la grunnlaget for senere gjengdannelse p ungdomsskolen. Han redegjr for tilhold i hip-hop milj fram til han ble presset ut av dette i 8.klasse. P denne tiden gjenopptok han kontakt med tidligere kamerater med borgerlige verdier og interesse for serist skolearbeid, og etter hvert fikk han venner med kulturkonservativtststed. Dette tema er nrmere omtalt underavsnittet anamnese annet sted i erklringen. Man ber ham redegjre for sin utdannelse og yrkesbakgrunn, og han gir en detaljert beskrivelse som ogsa er resymert under avsnittet anamnese. Under hans redegjrelse for firma E-Commerce Group, som produserte falske diplomer og vitneml, ogsa kalt pyntediplomer, spr man ham om han hadde skrupler. Han svarer at han sjekket jussen, og virksomheten kunne ikke rammes juridisk i Norge, s lenge han ikke solgte til kunder i Norge og Europa. Inntektene var dessuten avgjrende for finansiere 22. juli operasjonen. Man spr igjen om han hadde moralske skrupler, f.eks. som flge av at noen brukte dokumentene til skaffe seg stillinger som de ikke var kompetente til, f.eks. i helsevesenet, og sledes kunne gjre skade. Han svarer at han visste at det var galt og umoralsk, men at han ga blaffen i det, og han gjentar at virksomheten juridisk sett var lovlig utenfor Norge og Europa. Hensikten med forretningsvirksomhet var a generere inntekter som kunne finansiere hans framtidige ideologiske virksomhet, vie livet mitt til endre Norge og Europa ideologisk. Det overordnede mlet hadde i utgangspunktet vrt a tjene nok til a etablere en sakalt NGO (non governmental organisation) som kunne arbeide politisk, men han klarte ikke a tjene de 30 millionene han ans ndvendig til dette forml. Han mtte derfor velge et annet ml, nemlig utarbeidelse av kompendiet, pluss politisk motivert vold. Selv om han ikke klarte a tjene nok til etablere en NGO, var han stolt over ha tjent ca 4 millioner kroner p 3-4 r, og dette utviklet selvbildet hans. Han legger til at han ogs er stolt over ha gjennomfrt 22. juli aksjonen. Han karakteriserer operasjonen som barbarisk, men den er samtidig et resultat av hardt arbeid, og han er stolt p et profesjonelt plan. Etter ha tjent penger som han kunne bruke til finansiere sitt politiske ml, sa han opp leiligheten han leide i Oslo, og for ikke a bruke opp mer av kapitalen enn ndvendig, flyttet han hjem til moren.
176/273
Han betalte henne de flgende r pa eget initiativ, kr 3.500 i uken for kost og losji. Han ville p dette tidspunkt unne seg ett r med fulltids dataspill, hvilket han gjorde fra sommeren 2006 til sommeren 2007. Dette er nrmere omtalt annet sted. Det spille karakteriserer han som utrolig moro, men det tar for mye tid. Man spr om han ans seg som spilleavhengig, og han svarer at han var kontrollert avhengig. Man spr om han pa noe tidspunkt hadde problemer med skille mellom spill og virkelighet, og han svarer bestemt at han aldri hadde problemer med det og at det ikke var noe problem holde spillet p avstand. Etter ha trappet ned spillingen i 2007 startet han med forberede operasjonen. Frste fase var skrive kompendiet, deretter kom fasen med operasjonell planlegging. Han redegjr s pa sprsml fra den sakkyndige, om sitt forhold til kvinner og kjrester, om sitt forhold til nettspill, om psykisk helse og rus. Alt dette er resymert under anamnese annet sted i erklringen. Pa sprsml om suicidalitet svarer han benektende, men med unntak av tanker han hadde om ta livet av seg selv da han var pa Utya, nsker jeg a overleve dette, ta de lidelsene det medfrer? P sprsml utdyper han at han med lidelser mener latterliggjring fra media og at folk hater ham, men jeg synes ikke det er noe rart, samt at han har mistet familie, venner og frihet. Men det var verd det, jeg er villig til a ta det offeret. I siste del av samtalen tar den sakkyndige opp en del emner og ber ham redegjre. Samtalen blir mer springende; i hovedsak fordi den sakkyndige stiller mer sprsml og skifter tema. Frst spr man om YouTube videoen han presenterte. Han forklarer at dette var en video p 12 minutter, som han laget selv. Det ble distribuert 22. juli en gang mellom kl 08 og kl 11. Den er utarbeidet som et slags slide-show med skrevet tekst, ledsaget av musikk som han har omtalt fr (Saga, Bksle). Den har fire deler: 1) Hvordan kulturmarxistene infiltrerte Europa etter den 2. verdenskrig. 2) Den islamistiske koloniseringen av Europa. 3) Beskrivelse av historiske europeiske helter 4) Beskrivelse av Knights Templar (KT) Mot slutten er det bilder av observanden i hhv sivilt antrekk, i frimureruniform, i KT uniformen han selv har komponert, samt i kamputstyr. Videoen er laget etter modell av propagandavideoersom er sendt ut av andre organisasjoner, bl.a. Al-Qaida, like forut for aksjoner. Dette skal vre en vanlig strategi for n gjennom med et politisk budskap. Man spr ham om uniformen, om det var en risiko a ha denne liggende hjemme. Han bekrefter at det var en risiko han tok. Uniformer er viktige for hyreekstremister. Det finnes bare ett eksemplar av KT uniformen, nemlig hans egen. Uniformen og
177/273
ordenene er ment som utkast, men han nsker ikke a uttale seg om hva eventuelle andre personer vet om dette. Man spr om tittelen justiciar knight. Han sier at dette er en tittel han selv har laget, ogsa dette et forslag fra hans side, og at den er sammensatt av ordene lovens mann og ridder, alts en ridder som har loven pa sin side. Han legger til at det er lang tradisjon i revolusjonre organisasjoner for titler, og han nevner et eksempel fra Rde Arm Brigade. Man spr ham om bakgrunnen for at han brukte tittelen justiciar knight da han presenterte seg 22. juli, herunder om det var lurt av ham bruke en tittel som bare han selv kjente til. Han svarer at det var en feilkalkulasjon. Ideen var markedsfre det han har beskrevet i kompendiet, i den hensikt rekruttere og selge et budskap til mulige sympatisrer. Men han innser i dag at han ikke burde ha nevnt det. Han understreker imidlertid at de individene som han har beskrevet i KT virkelig eksisterer, uavhengig av om politiet har klart a identifisere dem eller ei. Han burde brukt andre ord om KT innledningsvis, sagt at det dreide seg om noen f individer som nsket knytte seg til KTs identitet. Dette knytte seg til KT innebar samtidig et behov for etablere en avstand til nasjonalsosialister, da han er uenig med dem p en del omrder. Han gjentar at det var en taktisk feil betone KT sa sterkt som han gjorde, mens han pa den annen side tenker at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Han angir at han i dag lett vil kunne bevise eksistensen av nettverket, men han vil ikke bidra til at andre personer pgripes. Han nevner at mediene har hanet og latterliggjort ham, men han sier at han ikke bryr seg om det i det hele tatt. Man spr ham om framtidstanker. Han innser at han kommer til bli vrende i forvaring eller tilsvarende resten av livet, og han er komfortabel med tanken. Man spr seg om han kan ha vrt ensidig i sin politiske framstilling, om han kan ha gjort det samme som han beskylder Husby/Srheim for, nemlig a konkludere frst og bygge opp om konklusjonen etterp. Absolutt ikke, svarer han, men bekrefter at kompendiet ikke er objektivt, og han legger til at konklusjonen ndde han i 2002 og at han da mistet troen pa demokratiet. Man spr ham om det sette seg ut over demokratiets spilleregler, slik han har gjort, om hva som ligger til grunn for at han tenker han har rett til det? Han svarer at han er et resultat av utviklingen etter 2. verdenskrig. Egentlig ville han ha gjennomfrt et statskupp med et par hundre mennesker, men det er ikke mulig, fordi PST ville ha oppdaget det. Han ser p det norske styret som illegitimt. 100 % av journalistene sttter kulturmarxismen, derfor er Norge ikke et demokrati. Han legger til at han ikke er alene om mene dette i Norge og Vest-Europa. Han nevner aksjoner som er utfrt av nasjonalister i Norge og hvordan disse pga. konspirasjon mellom politikere og presse, er dysset ned i mediene.
178/273
Man spr ham hva han mener med konspirasjon, og han svarer at konspirasjon betyr samarbeid. Det finnesen motstandsbevegelse i Norge, mener han. Den er uorganisert, bestarav enkeltpersoner, men kommer til organisere seg p sikt, det er 100 % sikkert. Det vil drives fram av den demokratiske trusselen. Han trekker fram Libanon som et eksempel pa land som er overtatt av muslimene. Slike utviklingstrekk vil gjre at militante nasjonalister vokser fram. Det vil ogs bli slik at fle ro g fle rv ilf negative opplevelser som gjr at de fr hevnbehov overfor muslimer. Men han legger til at det ikke er 100 % sikkert at man vil lykkes i et statskupp. Han sier videre at folk p landsbygda ikke forstr problemet, for det er vi i Oslo som ma leve med faenskapet. Man spr ham om han har noen form for tvil, om det kan tenkes at han overdriver i sitt syn p utviklingen i Europa. Han sier at han er lite i tvil. Men nr det gjelder gjennomfring av selve operasjonen, var han i tvil. Etter det som er skjedd er han blitt tvunget til revurdere sprsmlet, men han blir mer og mer sikker p at det var riktig. Derimot er han usikker pa om aksjonen var formlstjenlig, om han kan ha skadet saken. Men forelpig tror han at han har tjent sin egen sak. Han sier at han har uttrykt seg mer presist om disse emnene i politiavhr og i kompendiet. Man sier at det er viktig hre direkte hva han mener og ikke bare lese om det, og han skjnner dette. Han snakker om fengslingsmtet for kort tid siden, hvordan han der spilte en rolle pa vegne av en politisk bevegelse. Man spr ham om hvem han selv anser seg for vre. Han svarer at han er en person av stor integritet og som nsker a redde landet og folket sitt. Han tar opp begrepet empati, sier det er kulturelt betinget, nevner som eksempel en norsk soldat som dreper en Taliban-soldat i Afghanistan, er det empati eller ikke? Pa samme mate kan man stille sprsml ved amerikanernes bombing av Japan i 1945, om tap av liv som flge av bombingen kan ha spart et mye strre antall liv som ville gatt tapt under en langvarig forlengelse av krigen. Men han legger til at ut fra norske verdier er jeg uempatisk. Selv mener han imidlertid at han har empati, men at han undertrykker det. Han kan sette seg inn i andres situasjon, men er han, og han ser pa seg selv som utrolig sympatisk, noe han mener at andre kan bekrefte. 17.9. Psykisk status presens ved Aspaas 180212 og 220212 Observanden framstar velstelt og ordnet, er vken og orientert i alle kvaliteter. Stemningsleiet er nytralt og uten tegn pa emosjonalitet. Han er vennlig og framstr med betydelig selvsikkerhet. Han tar hele tiden initiativ i samtalen og snakker mye og svrt detaljert, men uten vise tegn pa kt talepress. Han kan forflge en digresjon, men gjenopptar trden raskt. Spraket inneholderen del fremmedord som gir framstillingene et teknisk preg, srlig nr han omtaler de aktuelle volds- og
179/273
terrorhandlinger. Han har lett for vende samtalen inn i en politisk retorikk, som etter hvert viser seg vre noks stereotyp. Han er velformulert og gir umiddelbart inntrykk av ha et evneniv over middels. Han er rolig og konsentrert, lar seg ikke hisse opp, viser ikke trettbarhet. Han bruker ofte prosentangivelser for illustrere sine poeng. Selv om han p mange mter framstr adekvat, kjennetegnes samtalen av begrenset emosjonell kontakt. Det framkommer ikke tegn pa formelle tenkningsforstyrrelseri form av latens, vaghet, tankestopp, uvanlige assosiasjoner eller neologismer. Han benekter alle former for sansebedrag, og det framkommer ikke tegn pa realitetsbristene forestillinger i form av forflgelsesideer, tankepavirkning, uvanlige kroppsopplevelser, psykotiske storhetsideer eller annet. Nar han presses pa uklarheter i sin framstilling, viser han ikke tegn til bli stresset eller a bli desintegrert, men svarer rasjonelt, gir utfyllende og oppklarende opplysninger og prver skape sammenhenger. 17.10 Sakkyndig Trrissens samtale 230212 Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt 230212 under samme betingelser som frste samtale. Observanden er varslet om mtet pa forhnd. Han er ifrt hndjern, og det er to fengselsbetjentertil stede. Samtalen tas opp pa opptaksutstyr, og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalens varighet er innpa 5% time, fordelt pa samtaler med pause. Initialt gjennomgs noen av de selvutfyllingsskjemaene han har fylt inn. Derpa samtaler vi om begrepet empati, hvor observanden bruker eksempler fra krig. Handler noen empatisk eller uempatisk, hvis de dreper noen i krig? Sakkyndig
anm erker at h e r m enes em pati i det flelsesm essige spekteret hos den enkelte, ikke om kring handlinger. Hvis jeg skal frigjre meg fra politikk, s er jeg empatisk. Jeg er
en sympatisk person, som bryr meg om de som star nr meg. Jeg tar vare pa andre, og jeg mener jeg kan sette meg inn i andres situasjon. Fr man handler, sa ma man kunne forutse hva som kan skje. Han konkretiserer det med et eksempel med mor etter at det ble slutt med Jeg kjpte en hund til henne og tok henne med p en ukes ferie p Malta, fordi jeg brydde meg om henne. Jeg hadde ogs et godt og nrt
tili^ H ^ H I
S flger en lengre sekvens omkring hans politiske syn og hvorfor har gjorde det han gjorde, og mener det er en empatisk handling. Det jeg gjorde var en selvforsvarshandling, og nordmenn er etniske urfolk i Norge (samer er urfolk i sameland). Vare forfedre har bodd her i 12.000 ar og vi har rettigheter til landet og skal bestemmer eierforholdene i landet vart. Etniske nordmenn blir en minoritet innen ti r, og det kan jeg ikke godta. Og er det da ikke en empatisk handling det som jeg gjr? Sakkyndig bemerker at empati er noe som er i mennesket og kan ikke kobles til ideologi. Han forteller hvordan han opplevde Utya, og at han var i alarmberedskap (nevner amygdala), og ikke i refleksjonsmodus. Han var i en slags sjokkfase. Sakkyndig
180/273
nevner at under rekonstruksjonen var han ikke spesielt i sjokkfase, men gikk rundt som p en byggeplass. Dette kommer fordi jeg mediterer hver dag, jeg bade avemosjonaliserer meg og dehumaniserer meg, slik som militre gjr det. Jeg vet hva de fler, de som har tilknytning til Utya. Jeg kan ikke ta inn over meg alt, fordi det vil bryte meg helt ned. Det kan jeg ikke tillate. Jeg har trent i mange r pa denne aksjonen. Det er det samme som skjer i Afghanistan, de bruker ogsa teknikker, for dehumanisere talibanske soldater. Jeg bruker ord som marxister m.fl. for a dehumanisere, og det er det samme som skjer med enkelte soldater nr de for eksempel pisser pa lik. De er dehumanisert.
Hvordan e r det m ed spissform uleringer?
Jeg er en propagandist, som kan provosere, for eksempel i talen i fengslingsmtet den 060212, som var en tale til en liten gruppe, kanskje noen tusen i hele Europa. Under rettssaken vil jeg forfekte dette. Under rettssaken vil jeg vre i showmodus og skal selge et budskap. Folk flest vil ikke skjnne meg, men journalister vil skjnne det. De er intelligente.
E r jo u rn a lis te r m e r intelligente enn folk flest?
Ja, det er de.

H a r du endret strategi ?
Nei, jeg har endret vinklingen min. Jeg ma endre fremstillingen, slik at folk kan forst. Jeg hadde ikke tilgang til media og kunne ikke fa den ndvendige korreksjonen. Hvis folk hadde lest kompendiet, s hadde de visst hva jeg stod for og kunne sett at den rettspsykiatriske erklringen ikke stemmer. I erklringen, eller den del som beskriver samtalene, sa er 80 % av det som fremkommer der feil/lgn. Vi blir enig om a g gjennom erklringen pa et senere tidspunkt. Nar det gjelder bruken av vi, sier han at det er fordi han er en del av et fellesskap i form av ha en politisk ideologi sammen, og for ham er det svrt viktig, men han har ikke problemer med a skille pa vi og jeg. Han vet hva som er forskjellen. Observanden viser fram en del av brevene som han fatt, med sttteerklringer. Han har med store bunker med sttteerklringer, flere hundre brev. Han viser meg et utvalg. Det er svenske, tyske, danske, franske og norske brev. Flere av dem sttter hans politiske syn og Manifestet (og handlinger?). Det er brev med utvetydige sttteerklringer, med samme politiske syn som observanden. Det er politiske medsammensvorne som har skrevet. De bruker samme sprk og terminologi som ham. Og noen sier de er blitt inspirert av ham og blitt mer ekstreme, som flge av observandens handlinger. En skriver om 2048, og da sier observanden at han kanskje er mer optimistisk enn ham, fordi han bruker 2083, som rstall for nr muslimer er ute av Europa
181/273
(observanden ler litt nr han sier dette). Det er mer som en drm enn realisme, men jeg hper pa at vi fr tilbake Europa. Han har ogs fatt frierbrev og brev fra religise som vil omvende ham. De jeg setter mest pris pa er de som er enig med meg og som jeg kan samarbeide med i fremtiden. Det er det som er viktig. Sa dreier samtalen seg inn p inspiratorer, som Fjordman.
Du h a r tatt inn m ange essays a v ham ?
Ja, han skriver godt og klart. Det finnes mange som ham, men han er ikke voldelig og tar sikkert avstand fra meg og min handling. Det finnes mange anerkjente forfattere som er hyreorienterte. Noen utelater konklusjonen, fordi leseren selv skal trekke den, men det er ikke s mye tvil om hva de mener. Jeg er ikke nasjonalsosialist. Jeg tar avstand fra Hitler og Holocaust, og jeg tilhrer en annen hyreekstrem retning.
Hva m ed de konstruerte ordene fra rettsvesen, frim urerorden, ridderorden m .m .?
Suicidalhumanist har jeg laget selv. En humanist som er sa naiv, at de tar opp i seg en kultur som gjr at en selvutsletter seg selv. Det har jeg laget som flge av det som skjer. Om psykometrisk testing. I det flgende begynner testingen i SCID-I (inkludert SPIS, PANNS m.m), SCID-II og Asperger-utredning. Dette refereres ikke her, men framkommer under kapittelet om psykometrisk testing. Den andre delen av samtalen gjennomfres etter en liten pause. Observanden apner med fortelle om talen sin i rettssalen (060212) og at han gjr det samme som for eksempel Mulla Krekar gjorde i rettssalen. Krekar holdt en tale for en liten tilhenger-skare. Det er samme teknikken, som observanden benyttet seg av. Det var ikke ment for andre enn de som tilhrer samme milj, som ham. S fortsetter SCID-I intervjuet med vekt pa psykotiske symptomer. Dette refereres under psykometrisk testing. 17 11 Sakkyndig Aspaassamtale 260212 Samtale finner sted pa Ila fengsel og sikringsanstalt 260212 under samme omstendigheter som tidligere samtaler, varighet 3 Vi time med pause. Man spr frst observanden om det er noe han har tenkt over fra forrige samtale. Han tar opp begrepet empati og har med seg notater om tema. Begrepet empati er kulturelt betinget mener han, ulike kulturer har ulike syn p humanisme, og dette frer til ulike oppfatninger av empati.
182/273
Han viser til hjerneforskning. I truede situasjoner vil overlevelseshjernen som ligger i amygdala, sl inn. Denne delen av hjernen gjr oss da i stand til flukt, kamp eller immobilitet. Den fungerer autonomt og pvirkes ikke av vre verdier eller etiske overveielser, sa lenge man er i denne form for alarmberedskap. De reaksjonene man da har, sier derfor ingen ting om hva vi str for som mennesker. Mange kan tenke at en person som har utfrt en aksjon som den pa Utya, umulig kan ha empati. Noen psykiatere mener imidlertid at sprsml om empati bare er gjeldende ved den frste konfrontasjon. Etter denne, kommer man over i overlevelsesfase, fight/flight. For de andres del ble det flight, og for min del fight. Da fungerer bare deler av hjernen, og etiske verdier reflekteres ikke. Nr faren er over, vil refleksjonshjernen ta over igjen, dvs. man far igjen evne til refleksjon, og skyldflelse kan melde seg. Han unnskylder Eskil Pedersen som har vrt kritisert for ha dradd av sted med bt uten a redde andre, men ogsa han ble overstyrt av overlevelseshjernen og kan ikke klandres, mener observanden. Det samme gjelder for ham selv; den empatiske delen av hjernen fungerer ikke nr man er i overlevelsesmodus, og man handler ikke i trd med sine etiske og verdimessige retningslinjer. Han ser imidlertid at noen psykiatere kan vre uenige i dette. Han forteller at han 22.7. stoppet bilen et par hundre meter fr regjeringskvartalet og kjente sterk angst. Etter dette, husker han bare bruddstykker av det som skjedde, og det kan tyde pa at han var i overlevelsesmodus og hadde redusert hjernefunksjon, antar han. Etter at han hadde aktivert bomben og nadde bilen han hadde uplassert pa Hammersborg torg, slo refleksjonshjernen inn igjen og fungerte til han kom til Utya og ble konfrontert med de to personene som han skjt frst. Da tradde overlevelseshjernen inn igjen, og det er begrenset hva han husker fram til pgripelsen. Siden dette tidspunkt husker han nesten alt. Man spr ham om etiske overveielser under forberedelsene til 22.7. Han forteller at det skjedde noe med ham da han i april 2011 leide grden p Rena. Det gikk opp for ham at det na ikke var noen veg tilbake. Han kjente angst og hadde en fornemmelse av at det ikke ville ende bra, og han mtte derfor trappe opp sin meditasjon. Dessuten begynte han med steroider. Man spr igjen om etiske overveielser, og han svarer at han hadde en pragmatisk innstilling. Det var legitime mal han ville ramme, og han viser til nrmere begrunnelse i sitt kompendium. Teoretisk sett var det uproblematisk. I utgangspunktet hadde han bestemt seg for tre bombeml pluss tre skytescenarier. Fr han leide garden pa Rena hadde han skaffet det meste av det han trengte. Utstyret hadde forelpig vrt oppbevart i morens leilighet, dvs. p rommet han disponerte, samt i kjeller og p loft. Etter at han flyttet til Rena, skaffet han gjdsel og diesel. Han arbeidet pa garden sent og tidlig, avbrutt av sma turer til Oslo for a skaffe smting, f.eks. destillert vann.
183/273
Han traff ogsa venner iblant, var pa fest og p restaurant, og han angir ha levd et slags dobbeltliv overfor venner. Sosiale treff var en del av hans eget belnningssystem nar han hadde utfrt et stykke arbeid. Den harde jobbingen fungerte som avverge mot nervsitet. Han bekrefter a ha vrt redd for at noen skulle oppdage hva han holdt pa med p grden. Vennene ville beske ham, men han skjv dette foran seg. Til naboer sa han at sesongen var forfeilet pga drlig planlegging, og en nabo tilbd seg kjpe og hste forvekster som vokste av seg selv pa jordene. Produksjon av bomber tok lengre tid enn planlagt. Han hadde trodd han kunne lage tre bomber pa 30 dagen, men det tok ham 83 dager lage en bombe. Han begynte f darlig tid, hadde ikke penger igjen og var avhengig av kreditt. Et forventet teknisk hovedproblem var produksjon av pikrinsyre. Dette lyktes imidlertid pa frste forsk. Det mest tidkrevende var knuse kunstgjdselpellets. Disse er produsert etter myndighetenes krav, nettopp for hindre tilvirkning av bomber. Pelletene ma derfor knuses for at gjdselen skal kunne absorbere diesel. Knusingen utfrte han med kjkkenmaskiner. Han ppeker at norske myndigheter har gjort det s vanskelig lage bomber, at han ble tvunget til a utfre ogs en skytebasert aksjon. Pga de tekniske problemene mtte han avsta fra opprinnelige bombeml som stortinget, slottet, avishus, Arbeiderpartiets hovedkvarter, Skup-konferansen og Arbeiderpartiets landsmte. Han angir videre at pa selve aksjonsdagen ble Utya-angrepet gjennomfrt fordi han ansa angrepet pa regjeringsbygningen som mislykket, da hyblokka ikke hadde kollapset. Dette hrte han pa radio da han dro fra stedet i bilen han hadde utplassert. Hvis hyblokka hadde kollapset hadde han trolig dratt rett til politihuset pa Grnland og meldt seg for politiet. Han presiserer det han nsket a oppna 22.7.: 1. A distribuere kompendiet til de som str pa terskelen til bli militante kulturkonservative. 2. Trigge en heksejakt p moderate kulturkonservative, slik at disse vil miste troen p demokratiet, og det vil oppst en polarisering i samfunnet. 3. Sende et signal til alle som forrder den europeiske kultur gjennom sttte til multikulturalisme og islamisering, om at landssvik straffes med dden, dvs. spre frykt i vre fienders hjerter. Han mener i ettertid at ml nr. 1 er oppndd 100 %, mal nr. 2 over all forventning og ut over Norge og Europa. Dette understrekes ved Stoltenbergsnyttarstale, som var en krigserklring mot kulturkonservative. Dette vil ha en polariserende effekt p sikt, selv om man n kan se tegn pa tilsynelatende tilbakeslag. Ogsa nr det gjelder ml nr. 3 har han lykkes langt p veg, noe som illustreres ved de reaksjoner som
184/273
f.eks. oppstar hvis noen na ser en varebil utenfor Stortinget. Og Arbeiderpartiet vil frykte angrep pa sitt landsmte. Budskapet har gatt hjem. Man br heller rette skytset mot elitene enn skyte tilfeldige muslimer. Han leggertil at 99 av 100 terroraksjoner feiler. Pa sprsml om hvorfor han lyktes, angir han faktorer som grundig forarbeid, hardt arbeid, vilje og en del flaks. Man ber ham redegjre for de siste dagene fr 22.7. Han redegjr for at han var p grden, kjente et slags velbehag pga steroidene han gikk pa samt at han hadde begynt pa ECA-stack (som han hadde produsert selv av rvarer bestilt pa nettet). 20.7. kjrte han bombebilen til Oslo. Den var lastet med bomben, minus primr- og sekundrladning. Han tok toget tilbake til Rena neste morgen, arbeidet med de siste forberedelser fram til 19-tiden. Han visste han risikerte omkomme og var overrasket over at han ikke flte mer frykt. Ved 19-tiden kjrte han til morens leilighet i Oslo og hadde med diverse utstyr og en PC. Om kvelden gjorde han forberedelser til sende ut kompendiet. Han var sliten og sov godt om natten. 22. 7. sto han opp i 07-08 tiden, arbeidet noen timer med a laste over kompendiet og den egenproduserte videoen til servere. Han dro sa til Hammersborg torg og satte fra seg fluktbilen, dro tilbake med taxi og sendte ut kompendiet og videoen. Dette tok noe lenger tid enn beregnet. Han kjrte sa bombebilen til regjeringskvartalet, fulgte en nye planlagt rute. Bomben var da ferdig montert med primr- og sekundrladning. Ved Skyen var det en politisperring. Han var redd for bli stoppet, for politiet kunne da fattet mistanke til det hjemmelagede politiutstyret han var ifrt, men han hadde flaks. Han nadde fram litt fr 1530, var skuffet over ikke a ha blitt ferdig til aksjon fr folk gikk fra kontorene ved 14-tiden. I Grensen matte han kjre inn en gate hvor det er innkjring forbudt. Han var forberedt p kunne bli stoppet av politi. I s fall ville han ha apnet ild med pistolen han hadde pa seg. Han hadde pa seg tung vernevest og skuddsikkert visir, og om ndvendig ville han ha beskyttet bilen til den var detonert. Han kjrte inn i Grubbegaten og satte fra seg bilen ved regjeringsbygget, tente lunten, lste bilen. P dette tidspunkt slo refleksjonshjernen seg av. Han husker ikke alle videre detaljer, og han glemte igjen mobiltelefonen i bilen. Han var forberedt p bli angrepet, gikk med pistol i hnden i retning Hammersborg. Han s en mann pa vegen, lurte p om det var en sivil politimann, men mannen passerte. Han nadde fluktbilen han hadde utplassert, aktiverte GPS-en med fluktrute. Etter fa minutters kjretur hrte han et brak, men trodde det kom fra utstyrskassene som hadde veltet bak i bilen. P vegen hrte han p P4, som etter f minutter rapporterte om en eksplosjon. Han tenkte da at det ble en suksess, men visste ikke noe om omfanget. Han kjrte til trafikkmaskinen ved operaen. Ved Vika begynte trafikken korke seg, og han tenkte at det skyldtes at politisperring var satt opp. Han tok derfor av fra hovedvegen og kjrte smaveier gjennom Vika, Bygdy All til Skyen, opp Hoffsveien og opp til Ullern, og han kom inn pa E 18 ved avkjringen til Fornebu. Han fulgte med p nyheter hele vegen og var forberedt pa politisperringer. I s fall ville han
185/273
skyte seg gjennom og hindre forflgelse med spanske ryttere og rykgranater som han hadde med. Riflen la da demontert bak i bilen, mens han hadde en Glock pistol med 17 skudd og en hagle ladet med 6 slugs foran i bilen. Ved 1615-tiden ndde han Utvika. Han hadde sjekket fergetider, neste ferge gikk kl 1700. Han ventet derfor i 45 minutter et stykke fra fergeleiet. Han monterte riflen og skiftet fra tung rustning til stridsvest, dvs. vest uten beskyttelse, men med lommer til pistol- og gevrmagasiner. Fem minutter fr forventet fergeankomst kjrte han ned til fergeleiet. Han var forberedt pa a mte vpnet politi og kjempe til dden, men mtte bare sivile. Han fikk vite at ferga var innstilt. Han presenterte seg da som politi og at han var sendt for etablere sikkerhet. Ferga ble tilkalt, og han ventet i bilen i 10 min til den ankom. Han ble mtt av sikkerhetsansvarlig p ya, Monica, som spurte hvorfor de ikke hadde ftt beskjed om at han skulle komme. Han svarte at alt var bare kaos i Oslo, og hun godtok dette. Han fikk om bord kassene med utstyr. Pa Monicas anmodning dekket han til riflen med en plastsekk for at den ikke skulle virke skremmende. Han fikk vite at det var en politimann p ya, men at han var ubevpnet. Pa Utya ble han mtt av tre personer, den ene av dem politimannen som stilte ham sprsml. Observanden skjnte at politimannen begynte a bli mistenksom, fordi observanden ikke behersker politiets terminologi og sjargong. Han sa han ville brife dem i hovedhuset, og de gikk i retning husene. Han trakk da pistolen og siktet mot politimannen. Monica sa han ikke skulle sikte. Han skjt da politimannen, deretter Monica. Det var helt jvlig, og han hrte en stemme som sa han ikke skulle gjre det. Pa oppklarende sprsml angir observanden at det ikke var en stemme i auditiv forstand, men at det var hans egen samvittighet som sa han ikke skulle gjre det. Min empatiske natur prvde a stoppe meg. Han mener at han havnet i sjokktilstand ved det frste skuddet, og overlevelseshjernen skrudde seg pa, mens refleksjonshjernen skrudde seg av, slik at han gikk inn i en fight/flight tilstand. Han fortsatt innover ya, skjt mot de personer som han traff, gikk fra gruppe til gruppe slik han har beskrevet til politiet i avhr og ved rekonstruksjon. Han reflekterte ikke lenger over etiske og verdimessige sprsml. Han husker ikke sammenhengende, men husker bruddstykker. Han husker noen av enkeltpersonene som han skjt, husker at noen var hysteriske og ba for sitt liv, men det gjorde lite inntrykk pa ham. P sprsml benekter han ha kommet i den tilstand som av soldater, bl.a. i Afghanistan, beskrives som blodrus. Han sier ogsa det er feil at han skal ha ledd, slik noen overlevende skal ha beskrevet. Det var grusomt, men ndvendig. Man m skille mellom teoretisk/ideologisk vurdering og en biologisk/menneskelig vurdering, mener han. Man m deaktivere frykt og menneskelig vurdering. Han sier videre at det var utrolig vanskelig, men han kan ikke sammenlignes med vanlige mennesker fordi han har paramilitrtrening. Med dette mener han rifle- og pistoltrening, fysisk trening, herunder spesifikk trening
186/273
for kunne bre gevr i skuddposisjon over tid, simulering av kamp gjennom dataspillet Modem Warfare, samt meditasjon. Han utdyper om Modem Warfare at dette er et meget populrt spill hvor man kan trene pa kampsituasjoner og hvor man kan benytte mange forskjellige vpen og siktemidler. Gjennom treningen er det mulig manipulere flelsene og hamre vekk frykt. Treningen har vrt motivert av en vilje som kommer fra ideologisk overbevisning. Han gjentar at han hadde fortrengt flelser ved aksjonen pa Utya, og slik er det fortsatt, opprettholdt av meditasjon hvor han memorerer utvalgte sanger og videoen han produserte. Etter en kort pause fortsetter samtalen. Han bekrefter at han tenker mye pa 22.7. Det har han gjort nesten hele tiden etter pgripelsen. Det frste han tenkte pa var at Delta kanskje ikke ville la ham kapitulere, men heller skyte ham. Tankene i ettertid dreier seg om hva han evt. gjorde feil, og om konsekvensene. Primrmalet pa Utya hadde vrt Gro Harlem Brundtland, AUF-leder Eskil Pedersen og andre AUF-ledere. Han visste at Brundtland holdt en appell kl. 11, men han sa ikke bort fra at hun kunne vre der enda da han ankom. Det har i ettertid skjedd mye som resultat av attentatene, mener han, bl.a. at venstrevridde medier angriper moderate kulturkonservative. Man spr ham om hvordan det gar n. Han svarer at dette er fase 3 av operasjonen, dvs. formidling av ideologien til Norge og verden for a danne grunnlaget for videre motstand; han bruker rettssaken til a formidle sin ideologi og derved rekruttere sympatisrer. Man spr ham om hans hilsen under fengslingsmtet nylig, hvor han som omtalt i mediene, hevet hendene mot publikum. Han sier at det var for vise at han er stolt og viljesterk. Han uttaler at hans aksjon er en viderefring av 2. verdenskrig, som ble avlst av marxistisk styre. Han understreker imidlertid at han ikke sttter Hitler, som dela for nasjonalsosialismen for flere generasjoner. Dagens nasjonalsosialister lider fortsatt under dette. Om sin egen situasjon, sier han at han har blitt diskriminert hele livet, ikke sluppet til i mediene, er blitt latterliggjort, utsatt for forflgelse. Man spr nrmere om hva han mener med forflgelse. Han gir eksempler, herunder pressens dekning av en NDP-demonstrasjon (national defence league) i 2010, hvor lederen ble framstilt p en mte som gjorde at han i ettertid mistet jobben. Folk kan ikke sin mening uten a bli straffet karrieremessig. Selv har han vrt i skapet og har derfor ikke vrt forfulgt personlig. Han har ytret seg i diskusjonsfora, men har lagt band pa seg for unnga bli flagget. Han benekter ha flt seg utsatt for konkret forflgelse eller overvkning selv.
187/273
Han forteller at han kontaktet NRK fr stortingsvalget i 2009 og oppfordret til bredere dekning av opptyer i Paris, men dette skjedde ikke. Grunnen er, mener han, at ved bred dekning, ville FrP fatt strre oppslutning, og de ville kommet i regjeringsposisjon. Dessuten produserte pressen skittpakke mot FrP fr valget. Hvis pressen hadde dekket Paris- opptyene ordentlig, hadde det ikke vrt ndvendig for ham gjennomfre aksjonen sin. Derfor har pressen seg selv takke. Man innskyter at opptyene i Paris faktisk fikk en del mediedekning og at kanskje ikke alle er enige i hans framstilling. Han mener at dekningen frst kom etter valget. Man spr ham om hans syn pa den forestende rettspsykiatriske observasjon etter straffeprosessloven 167. Han sier det blir en utfordring, at det blir interessant og kanskje en positiv opplevelse. Han ber undertegnede om lese Fjordman-essayene i kompendiets del 2 for forst hans egne ideologiske ststed og ideologisk motiverte voldshandlinger. Han benekter kjenne Fjordman personlig, men uttrykker at denne formulerer seg bedre enn han selv klarer. Man spr ham om intervjusituasjonen, om han fler det vanskelig eller kanskje krenkende. Han benekter negativ opplevelse, sier at det var mye vanskeligere snakke med politiet til begynne med. Om seg selv sier han at han selger et budskap eller ideologi, og han er en av mange militante nasjonalister som sloss for etnisk europeiske urfolks rettigheter og mot marxisme og multikulturalisme. Det er en klassisk urfolk-kamp. Han er imidlertid nye med sitt ordvalg for a unnga bli oppfattet som nazisympatisr. Man spr om hans framstilling av Knights Templar (KT), om den innledningsvis var overdrevet? Han sier at det dreier seg om noen f individer med en felles visjon og et nske om a selge den. KT er en referanse, og framstillingen i kompendiet er et glansbilde. Hans egen utforming av uniform, titler, ordener etc. ma oppfattes som forslag til framtidige lsninger. I starten valgte han en pomps formidling, men etter at han har sett reaksjonene, har han valgt a tone ned framstillingen. Han bekrefter at de sakkyndige Husby/Srheim har ftt hre en mer pomps framstilling enn den han n formidlertil den sakkyndige om KT. Mlet med presentere KT som han gjorde var selge inn KT-pakka til framtidige nasjonalister som et alternativ til nazismens ideologi. Han sammenligner med andre organisasjoner som ETA, FARC, etc., hvor alle har sine ideologiske pakker med effekter, titler etc. Han nevner ogsa Mulla Krekar som eksempel; han selger inn en ideologisk pakke myntet p kurdere. Psykisk status 260212 er uendret fra tidligere.
188/273
17 12. Sakkyndig Trrissens samtale 020312 Samtale finner sted pa Ila fengsel og sikringsanstalt 030312. Pa dette tidspunkt er observanden undergitt observasjon etter straffeprosessloven 167. Observasjonen gjennomfres i et stort rom p Ila, hvor observanden oppholder seg hele dagen, sammen med personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Enheten er av sikkerhetsgrunner kameraovervket, men uten overfring av lyd. Observanden er ikke lenger ifrt hndjern. Som tidligere gjres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen varer i ca. 3 timer med lunsj inkludert, hvor sakkyndig spiser sammen med personalet og observanden. Innledningsvis er det en del generell informasjon om hvordan arbeidet skrider frem. Observanden ppeker at han mener han valgte en feil strategi, ved a vre altfor ekstrem i ordvalget sitt i begynnelsen, og han mener at det er en av grunnene til at Husby/Srheim har tolket uttalelsene hans som vrangforestillinger. Han vil derfor moderere seg i denne omgangen. Videre forteller han om manifestet og sitt politiske syn, og at det er mange som sttter ham, men ikke ndvendigvis den voldelige linjen han har valgt. Han nevner professor Lars Gule, som har sett pa det hyreekstreme miljet og sagt en del om hvor mange som egentlig sttter hyreekstreme holdninger. Observanden forteller om inndelinger i stttespillere, som militante nasjonalister, er delt i to. Han forteller at noen sttter bare bombingen av regjeringskvartalet (blant annet Varg Vikernes), men sttter ikke Utya. S: Hvordan vet du a t han st tter deg? Jeg har fatt det meddelt via blogger blant annet. Observanden forteller om underskelser, som viser hvor mange muslimer, som stttet 9/11. Han bruker dette som en referanse til hvor mange det er p hyresiden, som sttter kampen mot islamisering blant annet. Han kan ikke vite det helt, men han baserer sine estimat pa dette. Sakkyndig sier at vi ikke innehar denne kunnskapen, men vi vet litt. Det m bli opptil de som kan dette omrdet a redegjre for det. Observanden sier at Husby/Srheim har sagt at det er en vrangforestillinger at han har meningsfeller som sttter hans angrep. Observanden understreker at han vet ikke hvor mange som sttter ham, men han mener det er et realistisk estimat. Observanden forteller s om spillret sitt, som han kaller et sabbatsar. Han ville ikke reise, for det har han gjort mye fr.
H vo rfo r hadde du ikke kontakt m ed dine v e n n e rt
Fordi, ved a spille for eksempel WOW, sa var han forpliktet til a vre med. Hvis han ikke hadde stilt opp, sa hadde han blitt ekskludert. Han matte flge spillets regler. Han var kun med i ett og ett spill. Han var i et nettverk med 100 spillere. Dette var fra ca. juli 2006 og frem til september 2006, i nettverket Mystike. Derp i nettverket "Virtue fra september til 010107. Det var ogsa ca. 100 stykker med i dette spillet. Han forteller om at nettverkene ble redusert fra 40 til 25 stykker per raid. Han ble guild-
189/273
lederfor 100 stykkeri Virtue, med figuren "Anders Nordic". Guild-lederen leder raidene, og bestemmer strategiene, og hvordan man skal overkomme oppgavene, og fordeler disse til sine medlemmer. Man bygger opp karakteren sin etter hvert. Det er mye arbeid i dette, med organisering, tilrettelegging og a vre tilstede. Dette arbeidet krevde mye, sa han ville ikke vre leder mer. Han ville over i et annet guild, som var mer profesjonelt. Dette skjedde 010107, som het Unit, og der var han frem til ca. 010707. Han ble guild-leder der ogsa, sammen med en annen (han hadde lederrollen, men jeg var med og delte pa oppgaven). Han ville bruke mer tid, derfor ville han vre med i et bedre nettverk. Observandens mor reagerte kraftig pa at han spilte. Han sier at han kunne jo ikke fortelle henne at han skulle skrive et kompendium, og sa bega en terrorhandling. For ham var dette en martyrdomsgave (for han regnet med at han kom til d i angrepet). W OW er veldig sosialt, 50 % av tiden snakker man med folk, og lrer de a kjenne. Det er utfordrende og spennende. Husby og Srheim sier at han var asosial og trakk seg tilbake, men dette er ikke tilfelle. De skjnner ikke dette. Observanden sier at han isolerte seg fra venner ogsa, og grunnen til at han ikke tok kontakt tilbake med e k s e m p e lv is ^ H I, var fordi han ville beskytte ham fordi han visste hva han skulle gjre. Det var ogsa ndvendig beskytte seg selv. Jeg innrmmer at jeg kanskje var avhengig, men det var en kontrollert avhengighet. Det var et problem slutte, men han visste hvordan han skulle handtere dette. Det var ogsa et valg han matte gjre. Han sluttet pa flgende mate: Det ble slik at han tok p seg mer og mer, og da gar man lei av spillet. Da er det lettere a trekke seg. Det er flere som gjr det p den maten.
Det blir hevdet at du var deprimert en periode?
Det er feil, men min mor var veldig misfornyd, men jeg har aldri vrt deprimert noen gang. Jeg skulle jo begynne pa Manifestet, men jeg har jo spilt litt deltid, ogsa etter 2007. Det var helt planlagt at han tok et ar fri til a spille. Jeg hadde et begrenset budsjett, kanskje en million igjen. Jeg mtte ha en plan, og derfor matte jeg begynne p kompendiet. Budsjettet satte begrensinger og det var bakteppet. Men i flge Husby og Srheim sa jo de at jeg ikke hadde noen penger, fordi det ikke viste seg i ligningspapirene, og ergo eksisterte ikke de pengene. Vi kommer inn p aksjetap, og han mener at det som kommer frem i Nordnetrapporten, ikke kan stemme. Det m ha vrt mer. Han sier han er ydmyk i forhold til belp, og det kan hende jeg har tatt feil, men jeg hadde ganske mye penger, som kunne finansiere de 5-6 rene. Husby og Srheim, sier at dette var grandiose vrangforestillinger ved at han hevdet at han hadde mye penger.
190/273
Hvordan e r det m ed trangen til a frem stille noe som litt stort?
Joda, jeg gjr det, fordi jeg er en selger, jeg ma pakke inn ting i litt fint papir. Jeg kan vinkle det litt feilaktig hvis det tjener saken vr. Jeg mtte fremst representativt.
Hvordan vil du beskrive deg selv?
Jeg vil beskrive meg som en sympatisk person, jeg er sympatisk i mte med mine venner, og prver vre hyggelig mot alle. Jeg er i utgangspunktet en rlig person, idealene mine er noble, men jeg har levd et dobbeltliv, sa jeg skjnner at det ikke helt stemmer. De jeg ikke liker, er jeg ikke s veldig interessert i bli bedre kjent med, men jeg er hflig mot alle. Andre vil beskrive meg som en snill og sympatisk person og som oppfrer seg bra. Det kan vre noen som oppfatter meg som arrogant. Og en del vil si at jeg er veldig sta. For meg gr det pa prinsipper og det kan vre irriterende for andre. Jeg skjnner at dette ikke er sa veldig bra trekk ved meg.
H a r du sarbare sider?
Strste frykten er vel at mennesker ikke blir elsket, og det er vel min og. Og det er en srbarhet. Det kan ogs vre det ikke blitt satt pris p.
Hva m ed uvanlig tankeinnhold? E lle r hva m ed d e t a bli fulgt m ed? E r det forhndsregler? Hva m ed det a bli overvaket?
Jeg er ganske rolig og komfortabel, fordi etterretningen gar ofte mot venstresiden og islamister, og ikke mot hyreekstreme. Men nar det nrmet seg, sa begynte jeg jo a tenke pa det, men for meg var det en sunn "paranoia". Jeg var redd for a bli flagget, for eksempel omkring det polske selskapet, som det kom informasjon fra om at jeg hadde kjpt ting, som ble fanget opp av PST. Nr det gjelder episoden p garden, med den sivile politibilen og lvedren, s tenkte jeg at de kanskje hadde funnet ut eller at de skulle sette inn kamera p garden, slik de hadde gjort mot al-Qaida folkene, s det gjorde meg rvken. Han tenkte at det matte ha vrt noen p grden. Det var noen uker fr, og han skrev om dette i kompendiet, slik at andre kunne lre
og se hvordan han taklet det. Etter 20 minutters venting, sa gikk han inn, og han sjekket rundt, og etter hvert sa lette jeg etter kamera, men det er ikke sykelig paranoia. De fleste i min situasjon ville ha tenkt seg om (interessant passus p lydbandet pa 1 time og 25 minutter). Han konkluderte til slutt av lvedren m ha blst opp. Det skrev han ogsa i kompendiet.
E r dette den eneste opplevelsen m ed "paranoia"'?
Alle mennesker har en viss grad av paranoia. Det er et medfdt instinkt. Det er kanskje litt kontroversielt, men jeg tror p denne forstelsen. Man ma skille mellom sunn og usunn paranoia.
N a r begynte du a fle det pa den m aten?
Det var fra 2010, da jeg begynte anskaffelsesperioden. Jeg bestilte massevis av rustningsdelerfra hele verden, og hvis de satte meg p en liste, sa var jeg redd for at jeg kunne bli overvaket. Og jeg antar at de har lister, hvor noen er mer interessante enn andre, kanskje de har A-lister, som bestar av et visst antall personer, og en Bliste som bestar av litt flere og en C-liste med mange p. Jeg var ferdig med kompendiet i 2009, og i del 3 beskriver jeg nyaktige terrorplaner. Jeg var redd for at noen kunne hacke meg og fa tilgang til kompendiet, og vite om bok 3. Hvis de fikk se dette, sa kunne PST eventuelt vurdere ogsa kameraovervkning, og som de ville fatt tillatelse til.
H a r spilling hatt en innvirkning pa ordbruk, m ate a tenke pa?
Jeg har hentet justitiarius fra rettsvesenet og ridder fra riddervesenet. Ridder betyr en som vil ofre seg for noe. Jeg har ikke fatt det fra "WOW", slik enkelte har trodd.
Hva m ed film ?
Det er en som mener jeg har kopiert en film, som heter Rampage, men jeg har ikke sett denne filmen. Min inspirasjon kommer fra al-Qaida, World trade ce n te r-93, Oklahoma og Midt-sten, men den siste husker jeg ikke helt.
Nei, det var ikke det, men noen av "sitene" var overvket. Stormfont.com eller org. Jeg brukte lite energi pa bekymre meg for a bli overvket. Jeg har tatt en IQ-test, som jeg har tatt pa nett, og der fikk jeg 136 (den hadde jeg forberedt meg p).
Hvilke evn er h a r du som e r spesielle?
De fleste mennesker har talenter, jeg er flink pa logistikk, og jeg har ganske sterke analytiske evner, og flink til a strukturere, flink til a ordlegge meg, over gjennomsnittet.
Hva e r det som f r deg til tenke at du e r o ve r gjennom - snittet?
192/273
Det er basert pa tilbakemeldinger fra andre. Det med grandiose vrangforestillinger kommer fordi de ikke trodde at jeg tjente en million fr jeg var 24 r. Jeg tjente mye mer enn det, men det kom etter hvert. Og det er ikke bare pengene, men jeg er faktisk stolt over at jeg har distribuert kompendiet rundt til sa mange (flere tusen personer). Det at jeg har utrettet dette, gjr at jeg ser pa det som vellykket. Han forteller s om sitt politiske syn om at jeg/vi mener at vi har rett til kjempe for rettigheter og en plikt for alle norske menn kjempe mot dekonstruksjonen.
Hva m ed de 77 livene du tok? H vordan kan du forsvare det du gjorde og m aten du gjorde p ? D e t e r jo barbarisk. Men du vise rin g e n flelser?
Nei, jeg er en militant nasjonalist, jeg er en paramilitr, jeg har lik trening, som en norsk soldat. "Modern warfare er et spill, som en kan bruke til simulere krig, som er et verkty en kan benytte seg av. Husk at de som var p Utya, var p en indoktrineringsleir, og Marte Michelet var der 2 dager fr og indoktrinerte de unge menneskene. Hun er en av de farligste kommunister i landet her. Hvis Tore Tvedt hadde gjort det samme, sa hadde det vrt like ille. AUF varen reserveplan, som kom p grunn av forsinkelsen, og Utya var ett av 10 ml. Det var en backupplan. Bomben tok lengre tid en det jeg forventet, fordi norske myndigheter har gjort eksplosiver til nesten en umulighet, og slik tvinger de frem skytebaserte operasjoner. Men det er bare meg som har ansvaret. Det var jeg som gjorde det. Men jeg forsvarer det ut i fra min ideologi. Jeg har jo pfrt mange AUf-ere psykiske problemer. Jeg vet jo hva det vil si miste familie, s jeg vet hva jeg har gjort. Og for meg var dette legitimt. Jeg har flere ideologiske inspiratorer, noen er demokratiske, og noen er metodologiske som al-Qaida og de siste er de historiske inspiratorer. Jeg har hatt et par personer, som serberen og en engelskmann. En av dem er en kriger (serberen). For meg er vold den siste lsningen, men jeg forskte alt. Men vi blir forfulgt, latterliggjort og sensurert.
E r du krenkbar?
Nei, overhodet ikke. Men pa det politiske er vi krenket. Jeg ser for meg at jeg kommer til sitte inne pa isolat eller i isolasjon. Det er stor sannsynlighet for at andre vil prve drepe meg, sa det realistiske er at jeg blir sittende alene her eller p et galehus. Jeg har ikke tenkt ta mitt eget liv. Jeg er imot dette. Jeg sttter det katolske og ortodokse synet p ikke kunne ta eget liv.
Hva m ed livsgnisten, som du snakket om i august?
Jeg laget meg et system, med 0 som apatigrense, 20 % var levelig osv. Det var i begynnelsen, jeg var helt isolert, var ensom, men ikke depressiv. Det var vanskelig for
193/273
meg, jeg visste ikke hvor lenge dette skulle vare, og jeg trodde at det kom til vare i mange mneder (12). Jeg var nedfor, men det gikk over. N er jeg utrolig motivert og har hy kampmoral. Jeg har knyttet mange kontakter, og etter rettsaken vil jeg skrive bok. Det kommer ikke til bli slik som Randi Rosenqvist beskriver. Jeg fler meg sterk, og slik skal det fortsette. 17.13. Sakkyndig Aspaas' samtale 030312 Samtale finner sted pa Ila fengsel og sikringsanstalt 030312. P dette tidspunkt er observanden undergitt observasjon etter straffeprosessloven 167. Observasjonen gjennomfres i et stort rom p Ila, hvor observanden oppholder seg hele dagen, sammen med personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Enheten er av sikkerhetsgrunner kameraovervaket, men uten overfring av lyd. Observanden er ikke lenger ifrt hndjern. Som tidligere gjres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen er ellers avbrutt av lunsj, hvor observanden og den sakkyndige spiser sammen med personalet fra Dikemark. Varighet ca. 2 Vatime. Innledningsvis fr observanden lese utkast til kapittelet anamnese i rettspsykiatrisk erklring som er under utarbeidelse. Han tar seg god tid, leser nye, kommenterer muntlig og noterer i margen. Han er detaljopptatt, ppeker sm unyaktigheter (som rettes opp av den sakkyndige i ettertid), og han retter ogsa skrivefeil. Man spr ham om han har tenkt over sprsmlet om billeddiagnostiske underskelser. Han fastholder sitt syn; at han anser forslaget som en grov krenkelse og at det insinueres at han har hjerneskade. Ogs nr det gjelder den foresltte psykologiske underskelse med WAIS er han negativ. Han vil ikke medvirke til IQtest, fordi han ikke har tilgang til internett og derfor ikke har mulighets til forberede seg pa dette gjennom a ve pa lignende tester. Man spr ham om hans interesse for frimureri. Han angir at dette er en interesse han har hatt siden han var 17 ar gammel. Fokus pa selvutvikling, tradisjoner, heraldri (kunnskap om vpenskjold), genealogi (slektsgranskning) tiltaler ham. Pa sprsml om det kristne aspekt, sier han at dette ogsa er viktig, fordi det ekskluderer ikkekristne, herunder kommunister. Om sitt eget religise ststed, bekrefter han vre kristen, at han tror p et liv etter dette. Han benekter ha hatt spesielle religise opplevelser som apenbaringerel.lign. Han ser p sin tro som veldig normal og med vektlegging av det kulturelle perspektiv i kristendommen. Han vil at kristendommen skal ha monopol som religis referanse i Europa, men ser seg ikke som kristenfundamentalist. Som frimurer var han ikke spesielt aktiv, men mener han lrte mye av de personer han var tilknyttet. Det er verdifullt at de ivaretar eldgamle europeiske tradisjoner og ritualer, som neglisjeres av sosialdemokratiet. Han hadde sterke og positive opplevelser av ritualene, flte at det bidro til selvutvikling og refleksjon, at han ble mer innsiktsfull og fikk strre evne til vurdere sin egen rolle i en kultur.
194/273
Man spr ham om humanistiske verdier, og han bekrefter at dette er en vesentlig del av frimureriet. Man spr ham hvordan dette passer med hans handlinger 22. juli. Man m skille mellom ideologi og metodologi, svarer han. Metoden var barbarisk, for gjre slutt p et enda strre barbari. Han trekker sammenligninger han har nevnt tidligere; om amerikansk bombing av Japan i 1945 hvor 300.000 dde, men at bombingen reddet millioner av liv som ville gtt tapt ved en forlengelse av krigen. P samme mate var det med den antikommunistiske motstandsbevegelsen som observanden anser seg for a representere (og som han refererte til ved pgripelse 22. juli, sakk. anm ). Vi mener at vi h a ren humanistisk tilnrming. P sprsml om hvem vi er, svarer han at han med vi mener alle eller mange militante nasjonalister i Europa. Han har forstelse for at 22. juli aksjonen isolert sett blir vurdert som inhuman, men legger til at den ma sees i en strre sammenheng. Man spr ham om hans forhold til moren. De har alltid hatt et godt forhold, svarer han, de har kommunisert bra, og han har aldri opplevd omsorgssvikt. Men han opplevde svak grensesetting i hjemmet. Han bekrefter a ha vrt ute om natten i 14-16 ars alder, snek seg ut for a tagge sammen med kamerater. Til sammen kan det ha skjedd opp mot 10 ganger totalt, anslar han. En gang snek han seg ut ved klatre ut av vinduet. Han bekrefter ogs ha dradd til Danmark uten mors vitende ved to anledninger. Ved den ene anledningen dro han sammen med kamerater. Foreldre fikk vite dette, tok affre og sto pa kaia da baten kom hjem. Mor var skuffet, og observanden hadde drlig samvittighet etterp. Han mener at det tradisjonelt er faren som str for disiplinering i hjemmet, mdre er mer omsorgsorienterte. Han beklager at fysisk disiplinering n er kriminalisert. P sprsml om eventuelle konsekvenser av a ha hatt lite grenser under oppveksten, svarer han at han benyttet seg av den store grad av frihet han hadde, bl.a. ved a ske seg mot et drlig milj p ungdomsskolen.
Man spr ham om hans dekkhistorier under forberedelse til 22. juli aksjonen. Han bekrefter a ha brukt mye tid pa dekkhistorier, med tanke p om han eventuelt skulle bli pgrepet av politiet. Spesielt i perioder hvor hans virksomhet innebar en viss risiko for a bli oppdaget, tenkte han mye pa om han eventuelt kunne vre overvket. Dette gjaldt bl.a. pa den tiden han skaffet seg verneutstyr, vpendelerog kjemikalier. Han
195/273
sa ikke bort fra muligheten for at tollmyndighetene kunne fatte mistanke og varsle PST. Han tenkte ogs p om politiet kunne hacke datamaskinen hans pa den tiden han skrev kompendiet. Hvis de hadde kjent til innholdet i kompendietsdel 3 (hvor terroraksjon beskrives, sakk. anm.), ville dette kunne utlst overvkning, tror han. Ved en anledning i 2010 sjekket han rommet sitt og boder i mors leilighet, med tanke pa eventuelle overvkningskameraer. Han hadde ogsa en opplevelse 18. juni 2011, som gjorde at han lurte p om han ble spanet p av politiet. Dette skjedde p veg fra Oslo til Rena. Pa dette tidspunkt hadde han koblet ut bilens kjrelys pga. utprving av blalys som han hadde anskaffet. P vegen fikk han se en politibil, og han tenkte at det var rart at politiet ikke stoppet ham for kjre uten lys. Litt senere s han en sivil stasjonsvogn langs veien. Det satt to mann foran i bilen, som hadde pmontert tre antenner. Han tenkte at dette kunne vre sivilt politi og at det var ytterligere politifolk p garden, evt. om overvkningsutstyr hadde blitt montert der. Da han kom fram, var lavedra apen, og han tenkte at det var noe som ikke stemte. Han stoppet bilen og ventet i 20 minutter, fr han bestemte seg for g inn. Huset var tomt, og han inns at det var vinden som hadde blast opp dra. Han slo da fra seg tanken pa overvkning. Han legger til at alle haren liten, sunn grad av paranoia, og denne mistenksomhet er viktig for a greie seg i livet. Han utviste ellers forsiktighet i en del situasjoner. Bl.a. lot han mobiltelefonen ligge hjemme da han spanet pa Utya noen uker fr 22.7., med tanke p om politiet fulgte telefonen pa basestasjoner. Man spr ham om hans utsagn om a forvente tortur etter pgripelsen 22.7. Han svarer at han vet godt at tortur ikke brukes i Norge, men han gjorde seg likevel tanker om at noen i politiet i denne helt spesielle situasjonen, kunne handle irrasjonelt nr de s hva han hadde gjort. Han tenkte ogsa at det kunne vre en liten risiko for at Stoltenberg ville presse pa for f noe ut av den jvelen. Utsagn om tortur var strategisk sier han, et uttrykk for omvendt psykologi, et forsk pa formidle at han var tff og fryktls, at trusler, tortur og dd skremmer ikke meg. Spesielt med tanke p at politiet ville nske a avdekke risiko for aksjoner fra andre celler, kunne det vre en liten sjanse for at de ville avvike fra direktiverog anvende alternative metoder. Det oppna ddsforakt ved en pgripelse, var noe han hadde planlagt p forhand. Den sakkyndige skifter tema og spr ham hvordan han synes det er a bli observert av helsepersonell hele dagen. Det gar bedre enn forventet, svarer han. Det profesjonelle nivet er hyere, og fagfolkene er mer hyggelige og omgjengelige enn han hadde regnet med. Det fles sledes uproblematisk vre under observasjon, bortsett fra at det gr litt ut over mulighetene for forberede seg til rettssaken. Man han vil tilpasse seg. Man spr ham om hvordan han ser for seg framtiden. Han fler seg sikker pa at dommeren kommer til a anse ham som tilregnelig og at det betyr at han blir sittende p isolat i uoverskuelig framtid. Han vil da bruke tiden til skrive politiske essays, tre bker om temaer relatert til ideologi, samt a videreutvikle kompendiet. Han vil ogsa
196/273
arbeide for a etablere et europeisk nettverk av militante nasjonalister og kjempe med pennen for den konservative revolusjon og kulturkrig. Han kjenner seg sterkt motivert og gleder seg til a ta fatt pa skrivingen etter rettssaken. Han tror ikke han kommer til a bryte sammen, slik bl.a. Randi Rosenqvist skal ha antatt. Han har ofret sin frihet, og det var planlagt. Man spr ham om hva han mener om ha blitt ansett som sinnssyk av sakkyndige Husby og Srheim. Han synes det er ydmykende, men m forholde seg til det, og at det neppe vil bety sa mye. Han regner ikke med bli medisinert, selv om han skulle bli kjent utilregnelig. Neddoping ville vre et mareritt, og det ville forhindre ham fra a jobbe. 17.14. Psykisk status presens 030312 ved Aspaas Status vurderes som uendret fra tidligere. Stemningsleiet er nytralt, han er vennlig og hflig, skjenker kaffe, er tidvis spkefull, uten at det er upassende. Hans redegjrelser er detaljerte, men uten at han mistertrden i samtalen. Han faller lett inn i en stereotyp politisk argumentasjon, gjentar formuleringer og eksempler han har brukt tidligere. Man pviser ikke tegn til tenkningsforstyrrelser, sansebedrag eller vrangforestillinger. Den emosjonelle kontakten er fortsatt begrenset. Dette vurderes ikke vre pa en mate som sees ved negative schizofrene symptomer, men en emosjonell distanse som sees ved personlighetsforstyrrelser kjennetegnet av grandiositetog ukorrigerbarhet. 17.15. Fellessamtale med begge sakkyndige 050312 Fellessamtale finner sted p Ila fengsel og sikringsanstalt 050312. Observasjon etter straffeprosessloven 167 pagar fortsatt, og samtalen skjer i et lokale som er utpekt til observasjonsforml. Til stede er foruten observanden og de to sakkyndige, personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Som tidligere gjres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen er ellers avbrutt av lunsj, hvor observanden og de sakkyndige spiser sammen med personalet fra Dikemark. Samtale inkludert lunsj, har en varighet pa nr fire timer. Sakkyndig Trrissen tar utgangspunkt i siste fengslingsmte og spr observanden om hans opptreden. Observanden sier at han spilte en rolle slik han hadde planlagt, og framsto med vilje provoserende og konfronterende. Han trodde selvflgelig ikke at han ville bli dekorert eller lslatt, slik han ga uttrykk for, men han sa dette for hane samfunnet. P sprsml om hvordan han egentlig hadde det, svarer han at han var nervs, men at han virket annerledes ved a put the game-face on. Hans kommunikasjon var rettet mot meningsfeller, og han brukte oppmerksomheten som et mikrofonstativ. Litt showing er en del av denne kommunikasjon. Han viser til det han har skrevet om nettopp dette i manifestet.
197/273
Trrissen nevner at det har framkommet kritikk mot kompendiet, at det er blitt sett pa som grunt og ensidig. Observanden sier seg enig i at kompendiet er uferdig, at det er en kladd, men at det kan bli brukt av en liten gruppe militante nasjonalister, eller nasjonalister som er i ferd med a bli militante. Kompendiet er ikke ment for folk flest, som kan oppfatte det som ekstremt. Trrissen spr ham om den sakalte radikaliseringsprosessen og at observanden har nevnt flere tidspunkter i den forbindelse. Observanden bekrefter at det er flere tidspunkter som er aktuelle. 2002 var et viktig vendepunkt. Deretter fulgte en kapitaliseringsfase som ble avsluttet i 2006. Pa dette tidspunktet hadde han lagt seg opp tilstrekkelig kapital til kunne leve for i fem r, forutsatt lave kostnader, samt til finansiere operasjonen. I 2006 rekognoserte han for frste gang rundt regjeringskvartalet. Observanden konfronteres med at politiet tviler pa at han har hatt sa store inntekter som angitt. Blaser han opp sine inntekter? Observanden bekrefter at han er noe usikker p den nyaktige strrelsen av sine inntekter, men fler seg noksa sikker pa at han i 2006 hadde 1,5 millioner. Derav har ca 700.000 gtt til operasjonen, resten til lpende forbruk. Han blir spurt om lneavtale med moren, men vil ikke kommentere dette tema. Han blir sa spurt om det belp han skal ha tapt pa aksjer, at ogsa dette av politiet er beregnet til vre mye lavere enn det han har angitt. Observanden mener at det har skjedd overfringer av aksjeposter mellom private konti og bedriftskonti og at politiet kun har hatt tilgang til private konti. Belpet 40.000 dollar, som er omtalt i pressen, skal stamme fra diplomsalg. Inntekter har blitt innbetalt til konti pa Bahamas og andre steder, og det skjedde hvitvasking gjennom konti i baltiske land. Observanden bekrefter at han pa denne mten har drevet i en konomisk grsone, og han rettferdiggjr dette som ledd i et politisk prosjekt; malet helliger middelet. Den pgende dekonstruksjon av det europeiske samfunn kan rettferdiggjre konomisk kriminalitet, men det ville vre noe annet om han hadde brukt midlene pa seg selv. De sakkyndige bemerker at mye tyder p at han brukt en del midler pa seg selv. Han svarer at han mtte ha et forbruk som gjorde at han framsto som vellykket overfor nringslivet. Han blir spurt om bruken av vi i sin framstilling. Han svarer at han med vi mener militante nasjonalister. Han sprres sa om Knights Templar, om det er slik at han har skapt seg en fiksjon. Observanden svarer at hans uttalelser prinsipielt kan forsts p tre mter: 1, som en vrangforestilling eller fantasiverden 2, som et lite utgangspunkt som han har blast opp for imponere og f til a framst som viktigere enn det er i virkeligheten, eller
198/273
3, at den pompse framstillingen faktisk stemmer Han bekrefter etter hvert at det er alternativ 2 som er det riktige, at han hadde en id eller et forslag som han blste opp i de tidlige avhrene. Men denne strategi viste seg vre feilsltt, det innser han n. Alt om Knights Templars uniform, titler, hilsener etc. m forsts som en base, et forslag fra hans side, noe som evt. kan videreutvikles. Pa sprsml om det sakalte stiftelsesmtet i 2002, sier han at dette faktisk fant sted, men at mtet var seksjonert, og at den seksjon han selv var med p, bestod av fire personer, derav ham selv og serberen, som han traff i Liberia. Han mener at han aldri har sagt noe annet om dette til politiet eller til de sakkyndige. Han medgir at utgangspunktet for Knights Templar var stusselig, og derfor ville han koble organisasjonen til en konkret terrorhandling. Ved stiftelsesmtet var korsfareridentiteten et sentralt element, og dette var ikke observandens id. De sakkyndige presser observanden p tema Knights Templar, spr om det noen gang er andre enn ham selv som har brukt dette navnet. Han vil ikke kommentere dette konkret. Hva man kaller seg er ikke sa viktig, mener han. Det som er viktig er a velge en identitet og kjempe for saken. Han sammenligner med stiftelsen av speiderbevegelsen, hvor han selv har vrt medlem. Stifteren Baden Powel, utformet pa eget initiativ en standard for uniformer, utmerkelser, hilsener osv. Det skal ha vrt andre konkurrerende forslag, men Powel vant anerkjennelse for sine forslag. Observanden viser ellers til kompendiet s. 1326 vedr. forventede reaksjoner fra offentlighet og politi. Han henter raskt den aktuelle siden fra sitt skrivebord, viser de sakkyndige avsnittet hvor han beskriver forventet latterliggjring. Hvor vellykket presentasjonen av Knights Templar har vrt, er det for tidlig a si noe om, men akkurat n er det behov for a tone ned forslaget. Man spr ham om uniformen, om det var sa lurt a ha denne liggende med tanke pa eventuell interesse fra politiets side. Han innser at det var en risiko forbundet med dette. Dette illustrerer noe av problemet med a operere alene; han kunne hatt nytte av korreksjon fra andre. Han legger til at man ma skille mellom ideologi og staffasje og visertil andre organisasjoner og deres bruk av uniformer og hilsener, f.eks. hirden under krigen og dagens ungarske hyreekstremister. Man spr ham igjen om risikoen ved a ha en uniform liggende. Han sier at han hadde en dekkhistorie, nemlig si at det var et antrekk som skulle brukes pa et frimurerball. Man minner ham pa at politiet neppe ville ha problemer med finne noen som kunne verifisere hvorvidt dette virkelig var frimurereffekter, og han innrmmer at det var en risiko ha uniformen liggende hjemme. De sakkyndige spr ham om pgripelsen pa Utya, om han virkelig trodde han ville bli drept etter ha blitt arrestert. Han svarer at hans utsagn skyldtes at han ville framst som fryktls. Han sa ogsa for seg en lynsjestemning og kunne ikke helt se bort fra at politifolk ville reagere emosjonelt og irrasjonelt, eller at statsministeren kunne ha
199/273
nsket arrangere en ulykke. P sprsml om hans utsagn om a ha overveiet selvterminering, sier han at han ikke hadde forventet a overleve. Pa slutten av operasjonen hrte han helikopter i luften og forventet en konfrontasjon med Delta. Han tenkte da: nsker jeg a overleve dette? Som svar til seg selv, tenkte han pa den eden hadde avlagt og at han ville bruke forestende rettssak p a formidle sitt politiske syn. Han bekrefter at sprsml om suicidalitet har vrt et tema i hans kontakt med fengselshelsetjenesten, spesielt hsten 2011. P dette tidspunktet hadde han tilpasningsproblemer, det var frste gang han var i fengsel. Han kjente passivitet, tvilte pa om han ville holde ut isolasjon i et helt ar. Kampviljen var nede i 20 %, men godt over 0 %, eller apatigrensen, som ogsa var den antatte grense for suicidalitet. Kampviljen kte da han fikk utsikt til tilgang pa TV etc. Han nevner sin inspirator Fjordman, og viser til hans viktigste essay Will Holland survive the 21. century?, nsker at de sakkyndige setter seg inn i dette. Sakkyndig Aspaas vender tilbake til fengslingsmtet, omtalt tidligere i samtalen. Observanden bekrefter at han var nervs, merket at han var omgitt av mennesker som hatet ham, herav 80 prrende eller fornrmede, pluss 30 journalister som har omtalt ham som ondskapen selv. Han merket deres forakt gjennom blikk og kroppssprk, straks han kom inn i salen. Men han hadde pa sitt game-face og la vekt pa framsta som selvsikker og viljesterk. Han flte han lyktes i formidle dette inntrykk. Han var sliten etterp og tenkte p hvordan han skal klare 10 uker i retten. Det vil ikke vre brekraftig om han forsker opptre p samme mate da; han m satse pa ikke bruke s mye energi som p fengslingsmtet. Han bekrefter pa de sakkyndiges sprsml, at han er litt redd for kunne bryte sammen under den forestende rettssaken. Han har tidligere brutt sammen ved en anledning. Dette skjedde under en diskusjon med moren i 2007. j I. -, M Det han forskte a forklare henne gikk imidlertid ikke inn, og han ble frustrert, flte at hun ikke anerkjente hans kompetanse. Han begynte grte, holdt p et par minutter. Dette representerte brudd med hans japansk inspirerte ideal om ikke vise flelser. Moren er den person som kan rive ned mine mentale skjold, og han nsker derfor ikke at hun skal vre til stede i retten. Hvis hun i den situasjonen skulle begynne grte, ville dette kunne treffe samvittigheten hans og utlse en emosjonell reaksjon. Man spr ham om hans reaksjon p dokumentasjon som vil bli framlagt om drepte og skadede. Han sier han har forberedt seg pa dette, har sett bilder sammen med advokaten. Det er drye bilder, og han kan risikere bryte sammen hvis han ikke er godt forberedt. Man spr ham om tanker rundt de skader han har forarsaket, og han sier at det han
200/273
gjorde var barbarisk og grusomt, og han har delagt mange menneskers liv, men det dreide seg om a gjre slutt p et enda strre barbari. Han vet at mange har psykiske problemer i ettertid, og han nevner at han selv hadde en sterk reaksjon i en begravelse i 2002/2003. Broren til en venn av ham dde, og under begravelsen brt observanden sammen emosjonelt og grt mest av alle de tilstedevrende. Han tenker at de overlevende fra Utya vil ha det pa samme mte. Han kjenner seg ikke kapabel til ta inn over seg all den smerte som de berrte fler. Selv har han ogsa mistet alt den 22.7., men erkjenner at han valgte det selv. Han kommer inn p nasjonalistisk motiverte drap, herunder i Tyskland den siste tiden. Han viser ogsa de sakkyndige en utskrift fra VG-nett med en oversikt over hyreekstreme voldshandlinger i Norge siden 1977. Dette gjr han for vise at det ikke bare er ham som er en hyreekstremistisk aksjonist. Eksemplene viser at det finnes en antikommunistisk motstandsbevegelse, representert ved enkeltpersoner, og det er dette han har omtalt som den norske antikommunistiske motstandsbevegelse. 22.7. er ikke unikt, men fyer seg inn i en hyreekstrem tradisjon i Vest-Europa etter 2. verdenskrig. 22.7. skiller seg bare nar det gjelder omfang. De sakkyndige frer samtalen inn pa personlighetstrekk, spr ham om narsissisme. Han bekrefter a ha enkelte slike trekk. Imidlertid har han vrt villig til ofre seg selv, og det viser at han ikke kan vre narsissist. Han medgir imidlertid at hans offer vil gjre ham til helt i visse kretser. Han bekrefter at han strever etter perfeksjonisme, samt a anerkjenne den holdningen at den enes dd er den annens brd. Man han ser seg ikke som sykelig narsissistisk. Det gjennomgs enkelte sprsml fra SCID II. Dette refereres annet sted i erklringen. Det er karakteristisk at han har tendens til teoretisere og svare pa siden av sprsmlene, slik at det er tidkrevende f svar som kan skares. Om det kjenne seg berettiget til handle pa tvers av normer, sier han at han har hentet begrepet ekspropriering fra Bader Meinhoff, som brukte denne betegnelsen om anskaffelse av penger til revolusjonre forml gjennom bankran. Han bekrefter vre sta. De sakkyndige spr observanden om det er riktig at han har tendens til a gjre antagelser og deretter bygge opp et resonnement p grunnlag av disse antagelser. Som eksempel viser man til hans framskriving av den demografiske utvikling, med muslimsk dominans i framtiden. Han bekrefter at han i noen grad bygger sin argumentasjon pa antagelser. Samtalen dreies inn p observasjon ved Husby/Srheim. Han mener at de sakkyndige prvde krenke ham, bl.a. i sin omtale av kompendiet, for se hans reaksjoner p dette, men han lot seg ikke provosere. Han mener at det er mer enn 200 lgner i erklringen og at 80 % av det som er referert fra samtalene er oppdiktet.
201/273
Man spr ham pa nytt om flelser knyttet til 22.7. Han viser til det han har sagt tidligere i samtalen, legger til at de sakkyndige vil forst dette hvis de leser kompendiet. Avslutningsvis spr man ham om forskjellen mellom ham selv og en nasjonalsosialist. Observanden sier at han selv er mer moderat enn nasjonalsosialistene. Vi kan tillate innvandring, s lenge vi, dvs. nordmenn, er i flertall. Islamister m imidlertid deporteres, mens moderate muslimer ma konvertere til kristendommen. 17.16. Psykisk status presens 050312 Observanden framstr som ved tidligere samtaler, er hflig, svarer pa sprsml slik det er resymert ovenfor. Svarene er detaljrike, og han vender tilbake til stereotype ideologiske utsagn. Han viser ikke tegn p irritasjon eller opphisselse nar de sakkyndige presser ham og er konfronterende under utsprringen, og det er ikke tegn til fragmentering av tankegang. Tegn p tenkningsforstyrrelser, sansebedrag eller vrangforestillinger observeres ikke. 17.17 Sakkyndig Trrissens samtale 070312 Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt 070312. Observanden er varslet om mtet p forhand. Samtalen foregr i Aulaen, i observasjonsrommet pa Ila. 3-4 helsepersonell er tilstede under samtalen. De satt i bakgrunnen og u.t. og observanden ved bordet. Samtalen tas opp p opptaksutstyr og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Varighet er ca 2 'A time inkludert siste del av lunsj, samt middagsforberedelse. Denne delen ble ikke tatt opp pa band. Initialt sprres han om reaksjoner han fikk etter at tiltalen ble lest opp tidligere. Flelsesmessig prver jeg fortrenge det, men nr det er sa detaljert, s ble jeg til en viss grad emosjonelt berrt. Jeg vil sammenligne det med begravelse tidligere (hvis det var 100%), sa var vel dette ca. 20 %. Eller kanskje mindre. Idealet mitt er a fortrenge emosjonene mine. Det er ikke ukjent, for blant annet menn i Japan, at de ikke skal vise flelser.
E r d e t noe m l a vre uem osjonell da?
Det mener jeg br vre idealet, og at menn br vre fattet, og ikke vise flelser, slik som kvinner. Kvinner er verdt like mye, men kjnnsrollemnsteret m opprettholdes. Muslimer sammenligner kvinner med verdien p en ku. Og det er jeg imot. Nr kvinner tar beslutninger sa tar de det mer ut i fra emosjoner, mens menn er mer pragmatiske. Menn og kvinner har forskjellige syn og er forskjellige, men observanden beskrev slik den sakkyndige oppfattet det, kvinner som mer underlegne, noe han forklarer at han sier bare at kvinner og menn er forskjellige, men er like mye verdt.
202/273
Vi samtaler om tilbaketrekning fra 2002-2006, og hvordan han oppfatter dette. Han sier at det var med bakgrunn i at han var inne i en fase hvor arbeidet med skaffe penger til formlet. Ette dette kom han inn i spillfasen og skriving av manifestet, og da trakk han seg bevisst bort. Han beskriver seg selv som en veldig raffinert person, snakker riksml, mer intellektuelt orientert, bor pa vestkanten, er ren og har bra klr og opptatt av det ytre, men det var fr 2006. Etter dette har jeg kjpt lite klr, fordi jeg ville spare de midlene jeg hadde til aksjonen. Han tilbakeviser rykter om a vre homofil. Hvis man blir anklagd for vre homofil, sa m jeg jo ppeke det beskrive seg som raffinert, er noe som kan forbindes med homofile menn. Han beskrives som omstendelig og at han har god orden. Han forteller at hvis man skal f mest mulig ut av en dag, s m den struktureres. Jeg har lest en del bker som beskriver dette. Hvis jeg har strukturert godt en dag eller en periode, sa kan jeg belnne meg selv. Jeg bruker dette som et verkty for a f mest mulig ut av ting, slik at jeg kan bruke fritiden min til det jeg vil. Jeg er opptatt av struktur i hverdagene mine. Nar det gjelder tall og prosent, sa er det fordi det er lettere a forsta. Jeg er opptatt av demografi og statistikk, og jeg vet at jeg bruker det mer enn andre. Det blir lettere for andre forst meg, for eksempel det med livsgnist, s er det lettere for dere forsta enn hvis jeg bare skulle beskrive mer flelser diffust. Grunntanken med kommunikasjon er vre effektiv, og beskrive det som noks bra, bra osv. blir ikke s presist.
Kan m an kvantifisere flelser?
For meg er kommunikasjon sentralt og da m man tilstrebe a vre presis. Og det gir ikke s mye mening for meg vre upresis, derfor bruker jeg dette. Han beskriver s forholdet til kvinnen fra Hviterussland. Han var forelsket i henne, men det varte en ukes tid, og han fant ut at hun bare var en gullgraver (skulle ha penger og materielle goder fra ham). Sakkyndig prver f ham til beskrive emosjonell kontakt med andre. Han beskriver kvinnen fra Hviterussland, som varte kort. Han beskriver ogsa en ungdomsforelskelse over et par ar. Han var interessert, og de hadde litt kontakt. Han ble etter hvert ekstremt resultatorientert og ville tjene mest mulig penger, og prioriterte ikke forhold til kvinner. Han synes observasjonen pa lia har vrt bra, han elsker vre sammen med mennesker som kan mer enn ham, og kanskje de har lrt litt av ham og. Han er en veldig sosial person, og han innrmmer at han er mer emosjonell na, fordi p isolat kan han fortrenge mer, mens na er det ikke s lett. Han er litt bekymret for komme ned igjen pa isolat, fordi han ma omstille seg igjen. Det har vrt en stor glede, og det gjr ikke s mye at jeg ikke har ftt forberedt meg, men det har fordeler og ulemper.
203/273
Jeg fr forberedt meg pa en annen mte med snakke med og fortelle til de 16 som er her. Vi samtaler omkring flelser han har i forhold til 220711. Han sier han s pa Brennpunkt p TV og ble berrt, men kan ikke la flelser ta overhnd. Det vil vre helt uutholdelig, hvis han skal ta inn over seg flelser fra 1000 personer. Nr det gjelder testing konfereres han med strategiske svar, men han svarer at han er rlig i svarene sine. Han forteller at han ikke kan ta inn over seg alle flelser, han har valgt avemosjonalisere seg, men at han var empatisk fr han begynte med meditasjonen sin. Han bruker to lter (Saga og Bksle) og videoen fra YouTube. Han visualiserer videoen og styrker kampmoralen. Han indoktrinerer seg, slik at skjoldene kan opprettholdes. En islamist, som hadde vrt i mitt sted, hadde bedt 5 ganger, og det gr ut p det samme. Han kunne ogsa brukt bnn, men det funket ikke sa godt for meg, kanskje for at jeg ikke er s religis. Han begynte med dette allerede i 2006, men han fikk det ikke sa godt til i begynnelsen, frst med trance, men s prvde han en til, som fungerte, men best av alle var Sagas og Bksles tekster som fungerte optimalt. Innholdet er hentet fra sangene, men inspirasjonen er fra Japan (kunnskapen om det a erverve ddsforakt er hentet fra Bushido). Dette pvirker hele emosjonsspekteret. Nar det gjelder inspirasjon fra film er Matrix brukt noe, men det er mer ideene bak filmen, men jeg kunne brukt Dogville, som handler om at instinktet overvinner humanisme. Det er referansemateriale og ikke brukt direkte. Det er valgt for a inspirere og rekruttere unge, med et budskap som appellerer til unge. Man ma snakke et sprk, som de unge forstr. Idealet er at bare menn over 25 ar og som har eiendom, skal ha stemmerett. Jeg forfekter et syn, som enten kan gjennomfres via statskupp eller revolusjon.
Hva m ed deg da?
Jeg valgte a lage en bombe, og jeg er en fotsoldat. Jeg var ikke i posisjon til a flge dette n. Det er mange idealer jeg har, som jeg ikke lever opp til. Det systemet jeg forfekter vil ta flere tir for bli implementert, men jeg tror det vil komme eller haper at det vil komme. Jeg vil ha et annet samfunn, slik som det japanske for eksempel, og jeg vil ha tilbake normer og verdier vi hadde. Det er anarki i skolen, kvinner fr ikke barn, samfunnet forventer ikke at kvinner fder barn, som er deres primre oppgave. Vrt samfunn er ikke brekraftig slik det er. Fdselsraten er altfor lav pa grunn av kulturmarxisme, og dette m vi f bukt med. Han hevder at det koster flere hundre milliarder for eksempel med iv-fertilisering i Europa. Han kan belegge alle sine pstander, fordi han har brukt mye tid pa ske etter slike ting. Hvis jeg har gjort en feil i kompendiet, s vil jeg gjerne vite om det.
204/273
frem at forskning ikke ndvendigvis alltid er riktig. Han mener at han ikke har brukt argumenter, fordi det han sier blir ettergtt.
Hva m ed k il de kritikk i kom pendiet, som du h a r p lu kke t fra flere steder?
Jeg har ikke sjekket alt. Jeg har ogs mange studietimer, men de er ikke akkreditert. Jeg har totalt 15000 timer innen alle de felter jeg har nevnt innen business, statsvitenskap, religion m.m. Men jeg har aldri sagt at de var innen ett fag. Det er totalt 9 ars hyskole. Jeg har regnet det ut, fordi jeg visste jeg at jeg ville komme i en situasjon der det ville bli etterspurt. Jeg har tenkt at det ville gi et feilaktig bilde av meg, hvis de bare tenkte jeg hadde videregende skole. Det var viktig for meg kunne vise til at jeg hadde gjort noe mer. Jeg er ikke s opptatt av hva folk tenker, men er mer opptatt av selge inn et budskap.
Hva m ed kom pendiet, som b lir karakterisert som e t m akkverk/banalt?
Dette er kun laget for et ftall. Intensjonen er a lage det for et lite antall mennesker, som er ekstreme og som jeg hper vil ta det til seg (vippe over). Det var hensikten, ikke omvende de store masser.
H vo rfo r gikk d e t ga lt m e d deg? Hva fikk deg til a gjre dette?
Observanden sier at forklaringen er selve politikken som fres. Jeg kan ikke tillate meg f barn i denne verden, i dette samfunnet, og i ettertid kunne si til mine barn og barnebarn, som ville sprre: Hvordan kunne du la vre a gjre noe? Og det kan jeg ikke. Jeg mtte gjre det. Det er ikke bare meg, men det er flere som mener det jeg star for. Det som skiller meg fra andre er metodene. 17 18 Fellessamtale med begge sakkyndige 140312 Fellessamtale finner sted p Ila fengsel og sikringsanstalt 140312. Observasjon etter straffeprosessloven 167 har p dette tidspunkt pagatt i to uker, og samtalen skjer i observasjons- lokalet. Til stede er foruten observanden og de to sakkyndige, personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Som tidligere gjres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen som varer i litt overtre timer, avsluttes med at de sakkyndige spiser middag sammen med observanden og personale fra Dikemark, samlet tid ca. 4 timer. Innledningsvis orienteres observanden om at det forelpig er bestemt at observasjon etter 167 fortsetter i minst en uke framover. Man spr ham frst om hans reaksjon p tiltalen som ble forkynt for ham en uke tidligere og som ble dekket utfrlig p TV.
205/273
Han svarer at det var grusomme beskrivelser og det er umulig ikke bli berrt, men han hadde stlsatt seg. Han svarer noks teknisk, og de sakkyndige presser ham mht. eventuelle emosjonelle reaksjoner. Han svarer da jeg ble lei meg... mtte gjenoppleve marerittet... kjenner sorg pa vegne av de omkomne, men at han ikke hadde noe emosjonelt utbrudd. P sprsml om skyldflelse svarer han bekreftende, men sier samtidig at han ikke angrer. Pa sprsml om han kjenner stolthet, svarer han at det pa en mte blir feil snakke om stolthet. Han har et dualistisk syn p dette, er stolt over ha gjennomfrt en operasjon som han har arbeidet for i mange r, men er lei for at aksjonen var ndvendig. Han legger til at det vil skje igjen hvis ikke myndighetene endrer sin politikk. Det er leit. Han hadde ingen form for ubehag i form av uro, svnproblemer el.lign. etter at tiltalen var forkynt, og leggertil at han har flere ars erfaring i undertrykke flelser gjennom meditasjon, som han fortsatt praktiserer. I det meste av den flgende samtale stille de sakkyndige sprsml som utdyper emner som har vrt berrt tidligere. Man stiller ogsa sprsml knyttet til rettspsykiatrisk erklring ved Husby/Srheim. Man spr om han fortsatt ser p seg selv som ridderjustitiarius. Han svarer benektende pa det. Fr operasjonen hadde han bestemt seg for bruke en pomps framstilling av nettverket. I ettertid ser han at det ikke var helt vellykket. I kompendiet har han foresltt et system fo re n revolusjonr organisasjon. Han er villig til forkaste sitt forslag hvis det viser seg at ingen tar det opp. Han vil ikke bruke tittelen ridderjustitiarius under den forestende rettssak, fordi det vil fre til at han latterliggjr seg selv hvis ingen andre anerkjenner tittelen. Han ppeker at andre revolusjonre organisasjoner, bade marxister, hyreorienterte og islamister, bruker titler. F.eks. brukte RAF tittelen kommando om medlemmene, og tittelen frer ble ogsa konstruert i sin tid. Han tar ikke avstand fra det systemet han har forsltt, men vil avvente og se om det blir anerkjent av andre. De sakkyndige viser til sakkyndigrapportfra Husby/Srheim (s. 115) hvor han har antydet ha ftt beskjed fra en kommandr i London om a aktivere n. Han vedkjenner seg ikke slike formuleringer. Man spr ham igjen om han har mottatt noen form for beskjed, evt. i form av koder, om a gjennomfre angrep. Han vil verken bekrefte eller avkrefte dette, fordi han ikke nsker at informasjon skal fre til pgripelser. Man spr ham om hans forventninger om nasjonalistisk maktovertagelse i England og at dette kan resultere i at han blir lslatt (Husby/Srheim s. 160). Han sier at slike utsagn er opp- diktede, men leggertil at man ikke kan utelukke maktovertakelse fra hyreekstreme regimer i enkelte land. Sjansen for at han selv noen gang blir lslatt, vurderes imidlertid som null. Man tar opp tema Knights Templar og spr om det i den korrespondanse han na mottar framkommer indikasjoner pa at det er noen som responderer p hans forslag
206/273
om organisasjonsstruktur, uniformer etc. Han svarer at han verken direkte eller indirekte har ftt indikasjoner pa dette, men han har ftt positive tilbakemeldinger p kompendiet. Man spr om hans vurdering av mulighetene for nasjonalistisk statskupp i Norge. Han ser dette som urealistisk. Forutsetning for et statskupp er at konomien ligger med brukket rygg. I enkelte europeiske land hvor det er konomisk krise, kan et slikt kupp ikke utelukkes, f.eks. i Ungarn, men det vil ikke skje i Norge. Han sprres om egne ambisjoner om bli regent i Norge under navnet Sigurd Korsfareren den II, slik han skal ha utalt til sakkyndige (Husby/Srheim s. 185). Han svarer at slike utsagn er oppdiktet. Men i kompendiet del 3, kapittelet solutions for the future, har han skrevet at monarkiet skal best og at medlemmer av et framtidig vokterrd kan bli aktuelle som ny regent, men han har ikke nevnt seg selv i denne sammenheng, jeg har for mye blod pa hendene. Men han har uttalt at han er aktuell som medlem av et vokterrd. Man spr om hans tanker om deportasjon av islamister og om fdselsfabrikker for opprettholde den norske befolkning, om han virkelig anser slike forslag som gjennomfrbare. Han svarer at deportasjon i stort omfang har vrt gjennomfrt tidligere, bade av Hitler og av Stalin. Kan vi da utelukke at det kan skje i framtiden? Han viser til at ogsa andre, f.eks. Gert Wilders i Nederland, har foresltt deportasjon av muslimer. Nr det gjelder fdselsfabrikker, har han ikke uttalt seg s sterkt, men viser til at det i dag i India, finnes klinikker hvor surrogatmdre brer fram andres barn. Nr det gjelder sprsmlet om a opprettholde en norsk befolkning, har han ikke konkludert helt. Det er ogsa aktuelt overveie andre lsninger, bl.a. tiltak som reduserer kvinners deltagelse i samfunnslivet og som derved stimulerer til strre fokus pa familien og a bre fram barn. Man spr om hans tanker rundt rettspsykiatrisk erklring ved Husby og Srheim. Tror han at de gir en uavhengig uttalelse, eller mener han at de har vrt utsatt for fringer? Han sier at han ikke har grunn til tro at de sakkyndige har laget et bestillingsverk. Men han bekrefter ha uttalt at det kan ha ligget politiske motiver bak de psykiatriske vurderinger som ble gjort av nazi-ministre etter krigen og at psykiatrien den gang mottok ordre fra Arbeiderparti- regjeringen. Han viser fram et utkast til en kronikk han n skriver med tanke pa publisering i norske medier. Han framsetter der fem mulige alternativer for a forst de sakkyndiges motiver for a erklre ham psykotisk: 1. De sakkyndige kan vre sa berrte av hendelsene 22.7. at de ikke kan fatte at et menneske kan gjre noe slikt og derfor konkluderer med at han var gal. Han tror de konkluderte tidlig og deretter bygde opp premissene omkring en slik konklusjon.
207/273
2. De kan ha et hevnmotiv, et nske om a ydmyke ham og delegitimere hans budskap og ideologi. De fant det derfor ndvendig dikte opp mer enn 200 lgner for sikre tvangsinnleggelse. 3. Konklusjonen kan bunne i at de sakkyndige frykter at hans budskap kan fre til rekruttering og emulering, dvs. kopiering av tilhengere, og de har kjent et samfunnsansvar for a hindre dette gjennom kalle ham sinnssyk. 4. De sakkyndige er avhengige av offentlig tildelte kontrakter. Observandens ideologi vil bidra til danne grunnlag for en bevegelse og et regimeskifte som i framtiden vil true deres konomiske eksistensgrunnlag. 5. Nina Witoszeks teori omtalt i en kronikk Aftenposten i desember 2011, nemlig at erklringen er et bestillingsverk fra norske myndigheter, for verne samfunnet for hans ideologi ved delegitimere den. Han vil ikke ta endelig stilling til hvilken av disse fem alternativer som er mest sannsynlig, men heller til alternativ 1, og alternativ 5 tror han ikke pa i det hele tatt. Man spr sa om hans tidligere uttalelser til sakkyndige Husby og Srheim om at han skal ha hatt eksepsjonelle ferdigheter og vre briljant. Han vedkjenner seg ikke dette, tror ikke han har blitt lagt spesielt merke til fr 22. juli. Han har levd et dobbeltliv, men har framstatt som helt vanlig utad. Han tror at han fr 22. juli ville blitt positivt omtalt av sine venner, men ellers oppfattet som helt gjennomsnittlig. P sprsml om opptatthet av utseende, svarer han at han har sett pa dette som helt ok. Han bekrefter a ha sagt til moren at han tenkte pa a rette opp noen tenner, men at det var noe han sa for a flytte mors fokus pa et tidspunkt hvor hun spurte ham ut om ting han ikke ville utdype, da disse emner hadde med den forestende operasjonen gjre. Han benekter a ha brukt uttrykk som eksepsjonell om sine egenskaper. Man viser til hans uttalelser til sakkyndige Husby og Srheim om Knights Templar og at det virker som om dette avvikeren del fra det han har sagt til sakkyndige Trrissen og Aspaas. Han bekrefter at han overfor de frste sakkyndige uttalte seg p en pomps mte og at han n har dempet ned sin retorikk. Han har innsett at han med sin framstilling kan ha gitt dem ammunisjon til feiltolkninger, men ogsa overfor Husby/Srheim understreket han at hans uttalelser om organisasjonen var et forslag. Han mener seg ikke korrekt sitert av de sakkyndige. Han sa det samme til dem som han har sagt i de politiavhr han har godkjent, og dette er det samme som han har skrevet i kompendiet. De sakkyndige har pervertert det jeg har sagt. Man spr ham om den pgende observasjon ved personell fra Dikemark. Han svarer at det er hyggelig, at det har vrt en kjrkommen avveksling og at han nok vil komme til savne kontakten med mennesker nar observasjonsperioden er over. De sakkyndige viser til en uttalelse som er referert av personalet 070312 etter en nyhetssending pa TV om tiltalen som ble forkynt samme dag. Observanden skal da
208/273
ha spurt: Blir det lynsjestemning her n? Observanden svarer at han ikke har sett bort fra emosjonelle reaksjoner fra nrvrende helsepersonell, spesielt i forbindelse med TV-programmerom etterlatte og lemlestede etter 22. juli. Jeg ble jo grepet selv. Men han har ikke vrt redd for bli angrepet. Han benekter ogs ha flt seg utsatt for skjulte strategier eller feller fra helsepersonell. Heller ikke overfor de sakkyndige har han flt noe slikt. Man viser ogsa til refererte uttalelser om at han skal ha hatt tanker om at en av personalet var ansatt i politiet. Han benekter ha uttalt dette, men han har ved en anledning spurt hvis jeg hadde trodd at noen av dere var politi - hadde dere trodd at jeg var paranoid da? Han sier han vet at fengselsbetjenter har gjennomgtt hans papirkurv og har plukket opp makulerte notater som er overlevert politiet. Han har ftt bekreftet dette og viser fram kopi av dok. 03,05,01,27 som bekrefter at makulerte notater er overlevert politiet. P sprsml om hvordan det er for ham a se seg selv omtalt i medene, svarer han at det er som forventet; han blir omtalt som massemorder. Han er i noen grad skuffet; de har brukt de styggeste adjektivene i spraket. Han tror ikke at omtalen tjener hans sak. Det er for lite fokus p ideologi og for mye fokus p meg som person. Han hadde hapet at mediene ville belyse hvordan de selv har sensurert alle til hyre for Carl I. Hagen. Vi blir systematisk forbigtt og latterliggjort. Samtalen dreies inn p observandens handlinger 22.7., og observanden vender tilbake til politisk argumentasjon om hvorfor dette var ndvendig. Han medgir at Utya-aksjonen ikke var ideell. Operasjonen var blitt forsinket av praktiske arsaker, og det var ingen andre politiske mal enn Utya pa den aktuelle tiden. Han legger til at Arbeiderpartiet ikke har benyttet seg av muligheten til endre politisk retning. Man spr om han har noe a legge til. Han svarer at han skjnner at de sakkyndige ikke forstr hans politiske budskap og ber igjen om at man leser hans kompendium. Det finnes verre aksjoner enn den jeg har gjort. Hans rollemodeller er al-Qaida som bruker barbarisk metodikk og er effektive. Man spr ham om hans gjennomfring av MMPI (psykologisk underskelse utfrt av psykolog ved Brum DPS), og man viser til at det er vurdert at han har svart strategisk, dvs. svart for gi et best mulig inntrykk. Han mener at han har svart rlig, men at han utelot svare pa et lite antall sprsml, fordi han syntes de var uklare. Man spr om den korrespondanse han har mottatt. Han forteller om brev samt kommentarer og artikler p ulike nettsteder, bl.a. majorityrights.com, og som hans advokat har brakt ham kopier av. Tilbakemeldinger fra militante nasjonalister viser at halvparten tar avstand fra Utya-aksjonen, og han har forstelse for dette. Det er lett kritisere for en sofageneral. Den andre halvparten sttter aksjonen. En del brev kommer fra folk som frst angir ha tatt avstand til aksjonen, men etter ha lest kompendiet, har de gitt ham sin sttte. Dere br lese kompendiet dere ogsa, s vil dere ogsa forst.
209/273
17 19. Psykisk status presens 140312 I samtalen den 140312 framstar observanden slik han har gjort ved tidligere samtaler, er hflig og vennlig. Samtalen glir lett, han er detaljrik, kan spke iblant. Han virker selvsikker og uttrykker seg upafallende og uten logiske brist eller unaturlig tankeflukt. Stemningsleiet er nytralt. Han virker helt uberrt emosjonelt, ogsa nr han snakker om omkomne, etterlatte og skadede, og han viser ingen anger eller avstandtagen til sine handlinger. Under samtalen har han imidlertid adekvat modulerte emosjoner p andre omrader, som le pa de rette stedene. Han rper ikke tegn pa vrangideer eller overdreven mistenksomhet, heller ikke pa sansebedrag eller formelle tenkningsforstyrrelser. I forhold til tidligere samtaler har han noe mindre tendens til falle inn i en stereotyp politisk argumentasjon, men viser til ting han har sagt fr og til uttalelser i kompendiet. 17.20 Psykisk status presens ved sakkyndig Trrissen Denne status presens bygger pa alle samtaler og har vrt lik pa observasjonstidspunktene. O b jektiv iakttakelse: Observanden er en 33 r gammel mann, med utseende svarende til alder. Normal kledd. Ved de frste samtalene p G satt han i hndjern, mens i aulaen var han uten disse. B evissthet, ko g n itiv tilstedev relse i sam talen: Observanden hilser hflig og formelt. Han er bevisst og kognitivt tilstede under alle samtaler. Han flger godt med, og kommer med vennlige korreksjoner og oppklaringer av ting han sier, hva han mener og hvordan ting skal forsts. Han forklarer sine ideer grundig. Det er en viss form for stereotypi ved svarene hans, men han nyanserer utsagn han kommer med. Han hrer pa sakkyndiges redegjrelse, stort sett uten bryte inn, men innimellom spr han sprsml. Ingen deler av samtalen oppfatter sakkyndig som inadekvat i forhold til kognisjon. Nr det gjelder evner fremstr observanden i normalomrdet intelligensmessig, klinisk bedmt. Han har gjennomfrt grunnskole og videregende utdanning (avbrutt siste aret), med normalt gode resultat i alle fag. Arsak til avbrudd var mer at han nsket starte egen virksomheter. Det er ingenting som tyder p at han har intelligens i nedre omrdet eller i det som er rettspsykiatrisk definert i 56 c under 75 i IQ. Han sier at han har tatt en test p nettet hvor han skrer 136 i IQ, men han nsker ikke at dette etterprves med eksempelvis WAIS IV. Han viser ingen tegn til trettbarhet, men nsker tvert imot a fortsette samtalene. Observanden bruker i stor grad fremmedord og synes vre stolt over dette. Videre bruker han en noe sregen gradering med angivelse av prosenter. P sprsml om hvorfor han gjr dette, forklarer han at det er et godt system og en effektiv kommunikasjon til andre, for at de skal forsta hva han mener.
210/273
Orientering: Observanden er orientert for tid, sted og situasjon. Emosjoner/affekter/stemningsleie: Den emosjonelle kontakten er redusert. Observanden har et normalt stemningsleie, er blid og innimellom ler han av enkelte utsagn, men ikke pa en inadekvat mate. Han viser ingen flelser i forhold til den handling han er siktet for, og forklarer sin avemosjonaliserte tilstand som en flge av meditasjon (Bushido = meditasjon for a kunne vise ddsforakt), slik som andre krigere eksempelvis Afghanistan-soldater og andre som ma gjre det de gjr (ta liv). Observanden angir at han egentlig er empatisk, men med bakgrunn i meditasjon fremstr han som ikke empatisk. Sakkyndig vil anmerke at begrepet empati brukes instrumentelt av observanden, og kan representere manglende empati, forenlig med en dyssosial personlighetsstruktur. Han fremstr med affekter uten svingninger. Han vurderes ikke som deprimert, engstelig, affektmessig labil eller oppstemt. Han er tilfreds (selv-) under hele samtalen. Psykomotorisk tempo/mimikk: Observanden er motorisk rolig og har normal mimikk. Selvmordsrisiko: Observanden sitter pa Ila fengsel og forvaringsanstalt a v d .B , med meget hy grad av sikkerhet i en egen avdeling med mange ansatte rundt seg. Han er i praksis isolert fra annen kontakt med medfanger og kan kun forholde seg til ansatte. Han var helt isolert i flere mneder etter den pklagede handlingen uten tilgang til brev, media, besk m.m. Han anga i august at han hadde lav livsgnist, men dette var mer uttrykk for sin "kampmoral, som var lav med bakgrunn at han ikke flte han fikk gjennom noen av de krav han hadde satt. Dette har bedret seg utover hsten. Observanden oppfattes ikke a vre suicidal. Han forteller at det strider mot hans kristne overbevisning beg suicid. Han har ingen tanker eller planer om dette. Han understreker at han ser frem til rettssaken og tiden i etterkant, som han skal bruke til a skrive bker. Ingen som arbeider med ham har heller sett tegn til suicidalitet. Suicidrisiko anses som lav, ogsa av undertegnede. Persepsjonsforhold/ hallusinose/vrangforestillinger: Det fremkommer ingen tegn til at observanden noen gang har hatt hallusinasjoner. Han fremviser heller ingen vrangforestillinger av psykotisk karakter, men han kan ha flt seg forfulgt enkelte ganger i planleggingsfasen, men da kan han rasjonalisere hvorfor han flte det p denne maten. Den sakkyndige vurderer dette som normalt forekommende forflgelsesforestilling, situasjons- betinget. Nr det gjelder grandiose forestillinger, fremkommer det slike gjennom samtalene, men sakkyndig vurderer disse tilhre hans personlighet, med et hyt selvbilde (patologisk), som han selv ogsa beskriver er hans narsissistiske personlighet, men som han mener er normal. Sakkyndig kommer tilbake i vurderingen om han tilfredsstiller en diagnose. Enkelte utsagn han har kommet med/skrevet kan tolkes som grandiose vrangforestillinger, men han kan
211/273
forklare disse i ettertid, og hans mte si ting p (spissformuleringer) ligger mer i hans personlighet enn i psykosespekteret. Han har ingen unormale persepsjoner. Han har aldri hatt symptomer forenlig med dette. Tankegang/-innhold/-forstyrrelser: Observanden er ikke preget av tankeforstyrrelsereller assosiasjonsforstyrrelser. Han resonerer adekvat, og han har ingen latens. Det er ikke pa noe tidspunkt ulogisk tale eller lse assosiasjoner. Det forekommer ingen neologismer (nydannelse av ord), men han har satt sammen allerede eksisterende ord (fra tempelriddere, frimurerorden, rettsvesen) som gir mening for ham, men dette kan ikke ses pa som en neologisme. Noen av de skalte neologismene som tidligere sakkyndige har ppekt finnes skbare p internett. Det fremkommer ingen neologismer i avhr av ham, men han fremstr p enkelte omrder noe "pomps, som sakkyndig vil hevde tilligger hans personlighet. De forekommer ingen depersonalasjonssymptomer, til tross for at han ofte refererer til vi, men da i menig at han og meningsfeller (politiske). Han lar seg korrigere, nr sakkyndig ber ham skifte til "jeg form. Observanden fremstr samlet, detaljorientert, korrigerer pastander/ utsagn, nr han mener ting ma korrigeres. Han oppleves adekvat uten noen form for tankeforstyrrelser, bortsett fra at han ideologisk har et meget ekstremt syn. Negative symptomer: Det ses ingen tegn til negative symptomer, som affektmatthet, flelsesmessig tilbaketrekning, passiv/apatisk sosial tilbaketrekning, problemer med abstrakt tenkning, mangel pa spontanitet og ledighet i samtale. Sparsom emosjonell kontakt, som kan vre tilstede hos personer med schizofreniforme lidelser, har observanden, men trekket kan ogsa vre tilstede hos personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Observandens manglende emosjonelle kontakt er mer uttrykk for dyssosialitet etter sakkyndiges mening. Observanden fremstr med manglende empati. Nr det gjelder stereotyp tenkning kan dette ogsa ses hos personer med schizofreniform lidelse og kan gi seg til uttrykk i nedsatt flyt og fleksibilitet i tenkningen, uttrykt ved rigid, repeterende eller goldt tankeinnhold. Observanden har en rigiditet, men den tillegges mer hans personlighet enn den type rigiditet som beskrives hos personer med schizofreni. Personlighetsmessig utforming: Observanden fremstr med personlighetstrekk forenlig med personlighetspatologi bade i narsissistisk og dyssosial retning. Observanden fremstr med et unormalt opphyet selvbilde, kan vre belrende, til dels devaluerende, og han fremviser manglende empati (til tross for at han hevder det motsatte), det er ingen tegn til anger for de handlinger han har begtt. Han snakker om handlingene uten endring i stemningsleie eller emosjonelt uttrykk overhodet. Han fremstr som en lett krenkbar person nr en gr inn pa omrader som har med selvbilde, intellekt, kunnskap m.m. Observanden fremstr som rigid og sta, og vanskelig a korrigere hvis ham mener at han har rett. Han vil ofte omdefinere premissene som legges, slik at det passer med hans syn.
212/273
De sakkyndige vil grundig beskrive funn ved psykometrisk testing av personlighet senere i erklringen.
18.
Supplerende underskelser
18 .1. MR De sakkyndige har ikke funnet klinisk mistanke om hjerneorganisk sykdom hos observanden. Man har likevel nsket at det utfres MR-caput som rutineunderskelse. Observanden har avvist dette. 18.2. EEG Som angitt ovenfor er det ikke klinisk mistanke om hjerneorganisk sykdom hos observanden. De sakkyndige har likevel nsket EEG-underskelse som en rutineunderskelse. Observanden har avvist dette. 19. 19.1 Psykometri WAIS-IV
Observanden sier at han har tatt en IQ-test pa internett, hvor han skret 136 (i saks dokumenter er 130 og 135 nevnt). Han er i varetekstperioden forespurt av psykologspesialist ved DPS-Brum om a la seg teste med WAIS-IV (evnetest). Selv om det klinisk ikke er mistanke om at observanden har evneniv under middels, og slett ikke under den strafferettslige grensen for lett psykisk utviklingshemming (IQ 75), har ogsa de sakkyndige nsket at WAIS-IV blir utfrt for komplettere det kliniske inntrykket. Observanden har ikke villet la seg evneteste. Han har hatt en litt spesiell forstelse av hvordan en slik test fungerer og lar seg ikke korrigere i sitt syn. Hans avvisning oppfattes som tegn pa at han fler seg krenket av forslaget. Trolig er han ogsa er redd for at en validert test ikke vil gi samme resultat som det han skal ha oppndd ved tidligere testing pa internett. Psykologspesialist og psykolog ved RSA Dikemark sttter de sakkyndiges syn om at observanden ved klinisk bedmmelse har IQ i normalomrdet. I lys av disse inntrykk er de sakkyndiges vurdering at evnetest ikke er strengt ndvendig. 19.2. Testing av observanden Observanden har ftt diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni av de sakkyndige Husby og Srheim. Han mener selv at de sakkyndige har tolket politiske utsagn (observandens posisjon etter politiske omveltninger m.m.) og forhold rundt hans konomi som vrangforestillinger, grandiositet, uklar identitetsopplevelse (vi/jeg nar han omtaler den politiske gruppering han tilhrer) og at han har negative
213/273
psykosesymptomer med bakgrunn i kende grad av isolering. Hans egen forklaring er at tilbaketrekning i forbindelse med spilling, skriving av manifest, planlegging og gjennomfring av den politisk motiverte terroraksjonen er bevisste valg. Allerede ved frste avhr etter at observanden var gjort kjent med de sakkyndiges erklring (desember 2011), stilte han straks sprsml om han ikke har vrt litt for ekstrem i sine uttalelser og har feilet i sin kommunikasjon om ideologi og egen rolle. Han har senere fastholdt dette overfor politiet og de sakkyndige. For kartlegge hans symptomer systematisk, har de sakkyndige benyttet psykometriske tester. Det er gjort bade ved hjelp av selvutfyllingsskjemaerog ved semistrukturerte intervjuer. Dette beskrives i de flgende avsnitt. Det er en reel risiko for at observanden svarer negativt pa sprsml om symptomlidelser, personlighetslidelserog andre lidelser, for unng at det skal bli satt diagnoser pa ham. Hans utsagn m derfor vurderes opp mot annen kjent informasjon i saksdokumenter, helseopplysninger og kliniske samtaler, og ikke minst den informasjon man har ftt ved tvungen observasjon. En annen mulig feilkilde som observanden har papekt selv, er at han er "avemosjonalisert , dvs. bevisst har fortrengt/benektet flelser, gjennom daglig meditasjon. I SCID I og ll-intervjuer er sprsmlene komplettert ved innhente beskrivelser av observandens opplever av det fenomen som ettersprres. For eksempel har man ved utsprring om paranoiditet, ogsa kartlagt hvilken kvalitet dette hadde, hvordan og hvorfor, og om han kan gi forklaringer rundt dette. Dette har vrt srlig tidkrevende, men gjr at de sakkyndige mener ha grunnlag for valide overveielser. DPS-Brum ved overlege ^ ^ l o g psykologspesialist har ogsa testet observanden, og har sttt ovenfor de samme utfordringer i testsituasjon, nemlig at observanden svarer strategisk, slik at det pvirker validitet av enkelte av testene (MMPI-II). De sakkyndige mener likevel at resultater pa SCID-I (kontrolltest PANNS) og SCID-II, samt tester p autismespekter-lidelser er valide, nar de avgitte svarene sammenholdes med bruk av klinisk skjnn og tilgjengelige opplysninger i saksdokumenter. I vedlegg til erklringen beskrives hvilke generelle kriterier en test ma bygge p, og de anvendte testene beskrives nrmere. Vurderingskriterier for SCID-I intervjuet framkommer i referat fra intervjuet, mens kriteriene for SCID-II intervju er inntatt i vedlegget. I det flgende presenteres resultater og vurderinger for de testene som er gjennomfrt:
214/273
19.3. SCL-90-R Observanden fylte ut skjemaet 200212. Han skarer 0,08 p depresjon, 0,33 pa paranoid og 0,29 pa tilleggsskalaer. Dette viser at han subjektivt opplevd symptomtrykk er lavt, og det gjenspeiler det inntrykk som sakkyndige og behandlere har ftt ved samtaler og testing. Han er rolig, reflektert og fremstr ikke deprimert eller engstelig. Det er derfor naturlig at han skarer lavt, men noe underrapportering kan ikke utelukkes. 19.4. SCID-I, symptomlidelser ihht. DSM-IV SCID-I intervju er gjennomfrt. SCID-I baserer seg pa DSM-IV diagnoser (det amerikansk diagnosesystemet), men er konverterbarttil ICD-10 diagnoser. Biografiske data er gjennomgtt og resymert i andre deler av erklringen. De sakkyndige er klar over at observanden kan svare negativt pa sprsml, stilt direkte, f.eks.: "Har du noen gang opplevd hre stemmer? Forventet svar er nei. SCID-I gjennomgang er derfor forskt tilpasset observandens tendens til strategiske svar. Man har i stor grad tatt utgangspunkt i hva han har sagt i avhr, i samtaler, i manifestet, samt det som er referert i helseopplysninger. Det har pa den mten vrt mulig konfrontere ham med tidligere uttalelser og be ham om forklare hva dette betyr. Utsagnene er veid mot det kliniske inntrykket han gir og maten han svarer pa. De sakkyndige mener at SCID-I pa denne mate er valid. Observanden har samarbeidet velvillig under underskelsen som er utfrt ved sakkyndig Trrissen. Resultater er diskutert med medsakkyndig. I de flgende avsnitt gjennomgs SCID-I kronologisk. Det gjres ikke rede for hvert enkelt delpunkt, men i form av oppsummering under hver av de aktuelle diagnoser. De opplysninger som framkommer drftes opp mot bakgrunnsinformasjon: 19 5. SCID-I lidelser med rettspsykiatrisk betydning Diagnostiske kriterier gjengis nedenfor i dot-punkter. Depresjon Aktuell eller tidligere markant depressiv periode kjennetegnes av depressivt stemningsleie og/eller tap av interesse eller glede. Minst 5 av 9 kriterier pa depresjon m vre tilstede (depressivt stemningsleie, markert nedsatt interesse eller glede, betydelig vekttap uten slanking, svnforstyrrelse, psykomotorisk agitasjon eller retardasjon, tretthet/tap av energi, opplevelse av vre verdils, nedsatt konsentrasjon, tanker om dden). Symptomer forarsaker funksjonstap (sosialt, arbeid
215/273
m.m.) og skal ikke skyldes inntak av stoffer eller somatisk sykdom, eller ha oppsttt som flge av naturlig sorg etter tap. Det er intet i saksdokumentene, anamnese, komparentopplysninger eller andre opplysninger, som peker i retning av at observanden kan ha hatt en depresjon n eller tidligere. Det har ikke vrt sett indikasjoner p depressivitet under fengslingen, men han har selv rapportert om nedsatt livsgnist, angitt i prosent (10-20 % i august 2011). De sakkyndige tolker dette som uttrykk for opplevd isolasjon og frustrasjon pga manglende gjennomslag for de krav han hadde stilt. Hans egen beskrivelse er at han flte sviktende kampmoral og misnye, men dette var ikke uttrykk for suicidalitet. Observanden angir i intervjuet at han aldri har hatt opplevelse av ha vrt deprimert, men forteller om kortvarig kjrlighetssorg og nedstemthet etter aksjetap. De sakkyndige vurderer dette som normalreaksjoner p motgang og skuffelse. Mani/hypomani Aktuell manisk eller tidligere manisk episode kjennetegnes av en avgrenset periode med et unormalt og vedvarende hevet, ekspansivt, eller irritabelt stemningsleie av minst en ukes varighet. Minst 3 av 7 symptomer er til stede (oppblst selvflelse eller grandiositet, nedsatt svnbehov, mer snakkesalighet enn vanlig, tankeflukt eller subjektiv opplevelse av at tankene raser av sted, distraherbarhet, kning av aktivitet, overdrevent engasjement/ involvering), og merkes av andre, eller det kan vre ndvendig med sykehusinnleggelse. Ingen psykotiske trekk er til stede, og tilstanden skal ikke skyldes inntak av stoff eller somatisk sykdom. Aktuell hypoman eller tidligere hypoman episode, beskrives pa sammen mte, men er av kortere varighet enn manisk episode, og symptomene er ikke sa alvorlige. Observanden fremviser symptomer med oppblst selvflelse/grandiositet, noe som kan vre forenlig med manisk/hypomantsymptombilde. Han sier han har tjent store summer. Dette er na delvis bekreftet av politiet og kan ikke tolkes som uttrykk for manisk grandiositet. Uansett hvilken inntjening man leggertil grunn, er hans framstilling imidlertid preget av et sterkt behov for briljere og framsta som vellykket og kompetent ut over det vanlige. Ogs utsagn om egen posisjon organisasjonen Knights Templar viser et hyt selvbilde/grandiositet. Dette understrekes ved hans posering i selvlaget Knights Templar uniform. For vurdere eventuell mani/hypomani ma man ogsa kartlegge flere kriterier for manisk/hypoman episode: Nedsatt svnbehov, snakkesalighet, distraherbarhet m.m., samt om symptomene er periodisk fremtredende, om evt. innvirkning p hans funksjon og om andre har merket dette. De sakkyndige kan ikke se at det er observert noen av de foran beskrevne symptomer, verken na eller tidligere. Slik han fremstr under observasjonen, har han fortsatt tegn pa oppblsthet/ grandiositet. Det synes ikke som om dette forekommer i perioder, for s forsvinne,
216/273
hvilket er en grunnleggende forutsetning for klassifisere grandiositet som symptom p mani/ hypomani. Det framkommer i saksopplysninger, komparentobservasjoner eller i selve intervjuet, intet som indikerer at observanden har hatt episodiske symptomer forenlig med mani/hypmani. Han har selv heller aldri opplevd slike perioder. Han omtaler selv sin oppblsthet og grandiositet som en naturlig/normal form for narsissisme, og ikke som uttrykk for sykdomstrekk. De sakkyndige finner sledes ikke tegn pa tidligere eller nvrende mani/hypomani. Man kommer tilbake til andre forklaringsmodeller p hans grandiositet. Bipolar lidelse For tilfredsstille diagnosen bipolar lidelse m det pvises forekomst av depressive og maniske/hypomane faser, og vanligvis ogsa perioder med normalt stemningsleie. Det m pvises en distinkt periode med uvanlig og vedvarende opplftet, ekspansivt og irritabelt humr, varende minst en uke, samt 3 av 7 symptomer (styrket selvtillit eller storartethet, redusert behov for svn, mer snakkesalighet, ide-flom eller subjektiv opplevelse av at tankene raser av sted, lett distraherbarhet, kning av mlrettet aktivitet, overdreven deltakelse i forlystelser, innkjp, seksualitet m.m.). Perioder med affektive symptomer er sosialt eller arbeidsmessig hemmende, og ofte er det ndvendig med sykehusinnleggelse. Tilstanden skyldes ikke bruk av psykoaktivt stoff eller somatisk sykdom. Det finnes et spektrum av bipolar lidelser fra den mest kjente bipolar type I lidelse (ofte kalt manisk depressiv sinnslidelse), bipolar type II lidelse med mildere symptomer (depressive og hypomane faser), og med normal sinnsstemning i perioder. Det er spesielt type I lidelse som er av betydning i rettspsykiatrisk sammenheng. Som det framgar ovenfor har de sakkyndige ikke pvist tegn p depressiv episode. Heller ikke mani/hypomani. Det er derfor ikke grunnlag for stille diagnose bipolar lidelse. Affektiv symptomer forrsaket av somatisk helsetilstand eller stoff Dette er en aktuell problemstilling, fordi observanden ved flere anledninger har brukt stoffer som kan pvirke stemningsleiet (senke/heve). Han har brukt anabole steroider ved tre anledninger, senest de tre siste mneder fr 220711. Det er imidlertid ikke mistanke om somatisk sykdom, som kan ha pvirket stemningsleiet. Observandens mor har fortalt at observanden har vrt psykolabil/sint i perioder. Dette kan ha flere arsaker, men inntak av anabole steroider er en nrliggende forklaring, da mor ogsa har bemerket at han ble tiltagende muskuls, samtidig som han ble mer sint/oppfarende enn
217/273
ellers. Irritabilitet er en kjent bivirkning av de aktuelle stoffer, og det henvises til den sakkyndige underskelse ved Jrg Mrland. Anabole steroider kan ogsa fre til hypomani/mani ved sjeldne tilfeller. Etter arrestasjonen 220711 var observanden til dels noe affektlabil og hadde lett springende tankegang. De sakkyndige har hrt lydfilen fra Utya. Han framstr her noe opprmt, srlig innledningsvis, men det er ikke tegn til inkoherens eller pafallende assosiasjoner som ved affektive symptomer. Han ser pa den planlagte "operasjonen som vellykket, har ingen anger eller empati, men sier at han har gjort noe stort, og viser til sin ideologi. I videoavhr fra 230711 og utover fremstr han etter forholdene pafallende stabil og uten observerbare tegn pa mani/hypomani. Han virker imidlertid avemosjonalisert/ uemosjonell/ mangler empati, slik han ogs har gjort senere. I intervjuet har observanden opplyst at han under de frste ukene i isolasjon hadde lette symptomer p at de inntatte stoffene gikk ut av kroppen. Han har angitt ubehag i form av uro og redusert livsgnist, slik han ogsa har hatt i etterkant av tidligere bruk. Lett forekomst av en viss affektlabilitet kan ogs tenkes utlst av langvarig stress pga det dobbeltliv han har levd under planleggingsfasen fra 2006-2011, og hvor mor i perioder har mast p at han burde fa seg utdannelse, arbeide, ikke sitte sa mye inne m.m. Den mest sannsynlige arsaken til hans beskrevne affektlabilitet, slik de sakkyndige ser det, er en kombinasjon av de ovenfornevnte faktorer. Heller ikke opplysninger fra helsetjenesten ved Ila tyder pa forekomst av mani/hypomani i tiden etter pgripelse. Det vises ellers til den diagnostiske vurderingen av rusutlste tilstander. o G enerelle psykotiske og assosierte sym ptom er. Denne modulen benyttes for kode psykotiske og psykoseassosierte symptomer som har vrt tilstede pa et eller annet tidspunkt i personens liv. Ved intervjuet skal faktisk innhold beskrives for hvert psykotisk symptom, og det angis tidsperiode (for symptomet). Sakkyndige anvender den kronologi som fremkommer i SCID-I intervjuet. o Vrangforestillinger er definert som feilaktige personlige overbevisninger eller trossystemer basert p ukorrekte slutninger om ytre realiteter og som pa en fast mate opprettholdes til tross for uomtvistelige og innlysende bevis p det motsatte. Overbevisningen er av en slik art at den vanligvis ikke aksepteres av andre medlemmer i personens kultur eller subkultur. Etter pgripelse 220711 og i de pflgende avhr, har det fremkommet opplysninger som gir grunn til utrede sprsml om selvhenfring, forflgelsesforestillingerog grandiose vrangforestillinger (bisarre).
218/273
Det er i denne sammenheng sentralt at diagnosekriteriene ikke gir grunnlag for anse en id som en vrangforestilling, nar overbevisningen er av en slik art at den vanligvis aksepteres av andre medlemmer i personens kultur eller subkultur (religise og/eller politiske overbevisninger). Alternative forklaringer m derfor diskuteres, dessuten eventuell samtidig forekomst av andre alvorlige symptomer (neologismer, assosiasjonsforstyrrelser, hallusinasjoner, negative symptomer m.m.). o Vrangforestillinger deles inn i:
0 S e lvh e n f re n d e vra ng fore stillin ge r, fo r e k s e m p e l o m hen d e lse r, o b je k te r e lle r andre p e rs o n e r i in d iv id e ts n re o m kre ts tille g g e s en sp e s ie ll e lle r uvan lig betyd nin g.
1intervjuene har observanden beskrevet hendelser og tolkninger av dette, som kan forsts som selvhenfring: Nr han ikke har sluppet til i pressen med sitt politiske syn, har han flt seg latterliggjort og ekskludert av samfunnet. Han har ogs tolket nytrale hendelser, srlig i mnedene forut for 22. juli, som mulig indikasjon pa overvkning (episoden med lavedra). Han har imidlertid slatt fra seg dette etter ha underskt forholdene. Det er mulig at han har hatt lette tegn pa selvhenfring, men dette har aldri hatt psykotisk kvalitet. o F o rf lg e lse svra n g fo re stillin g e r, fo r e kse m p e l o m a t p e rso n e n (e lle r h a n s e lle r
h e n n e s g rup p e ) b lir angrepet, pla g e t, s n y tt fo rfu lg t e lle r u ts a tt fo r ko nsp ira sjo n
Det er i intervjuet gatt nye inn p tegn p paranoide vrangforestillinger. Observanden har i intervjuet sagt at han har vrt papasselig for ikke a komme med ytringer som kunne fre til at planene om forestende terrorangrep ble oppdaget av politiet/PST. Han brukte teknologi for a skjule IP-adressen sin og opptrdte generelt slik at han ikke skulle komme i politiets skelys. Fra nyheter har han kjent til tre al-Qaidam edlemm ersom ble kameraovervket, og han tenkte at disse personene hadde vrt p politiets A-liste. Han lurte pa om han selv kunne vre pa en slik liste og om det kunne vre kameraer hos ham. Ved en anledning lette han konkret etter mulig overvkningsutstyr. For teste om han kunne vre registrert p en eventuell A- liste, ville han kjpe en pistol. Hvis han var pa en liste, ville han ikke fa innvilget vpen- sknad. Han fikk imidlertid kjpstillatelse uten videre og tenkte at han da ikke kunne vre pa noen liste. Observanden mener selv at det var helt normalt at man i hans situasjon, under planlegging av en terroraksjon, ville bli litt paranoid. Han har aldri hatt slike ider tidligere, og det er heller ikke vitneobservasjoner, komparentopplysninger eller andre opplysninger (herunder tvungen observasjon etter 167), som tyder p paranoide vrangforestillinger. De sakkyndige mener at observandens forsiktighet vitner om en logisk evne til forebygge at noen skulle oppdage ham under forberedelsene til terrorhandlinger. Han har med god grunn tenkt over muligheten for at politiet og/eller andre kunne avdekke
219/273
hva han holdt p med. Det vurderes derfor at han ikke har hatt psykotiske forestillinger om forflgelse. Observanden skal ha ringt sin fastlege vedrrende bruk av munnbind da hans mor angivelig hadde en infeksjon. Dette er tolket av sakkyndige Husby/Srheim som en paranoid forestilling, og fenomenet er sett i sammenheng med andre antatte symptomer p paranoid schizofreni. De sakkyndige tolker historien om munnbind pa en annen mate, nemlig som overdreven forsiktighet/sykdomsangst, men uten realitetsbristende begrunnelse. o G randiose vrangforestillinger. som fo r eksem pel h a n d le ro m overdreven makt.
kunnskap e lle r innflytelse, e lle r spesielt forhold til en guddom m elig eller berm t person.
Observanden fremstr med grandiositet i samtaler og i avhr. Han har kommet med utsagn om at han skal bli regent eller f en maktposisjon. Han fremstiller seg med mye kunnskap og har lett for uttrykke devaluerende holdninger om andre. Under etterforskningen har det vrt sannsynliggjort at han "blser opp" den fortjeneste han har hatt, men inntjening p over 3 millioner kroner er dokumentert av politiet. Det er ikke grunnlag for vurdere hans opplysninger om inntekt som grandiose vrangforestillinger, men heller som overdrivelser. Det er ogsa beskrevet andre grandiose ideer, ikke minst hans pastatte posisjon i organisasjonen Knights Templar. Det er ikke bekreftet at organisasjonen finnes. I intervjuet nedtoner observanden betydningen av Knights Templar og sier det hele er et forslag til framtidig organisasjon, ment for inspirere og rekruttere sympatisrer. De beskrivelser han har gitt av organisasjonen er hans egne konstruksjoner. De sakkyndige finner derfor ikke holdepunkter for a vurdere ideene om organisasjonen som vrangforestillinger. Han har ogsa fremstilt de aktuelle hendelser og resultat av dem, i vendinger som gir ham en spesiell posisjon i samfunnet (bde i norsk og europeisk sammenheng). Andre ganger nedtoner han sin betydning til beskrive seg som en fotsoldat. Ved SCID I intervju, har han nedtonet sin retorikk. Han er fortsatt grandios, men det er ikke forekomst av uttalelser som kan tolkes som grandiose vrangforestillinger. o S om atisk vrangforestilling, om h an dle r fo r eksem pel foran dringe r e lle r forstyrrelse
av en persons fysiske utseende e lle r fun ksjon.
Det er ikke holdepunkter for at han p noe tidspunkt skulle ha hatt somatiske vrang forestillinger: Han har ftt utfrt en kosmetisk neseoperasjon (rhinoplastikk), men p et sannsynlig adekvat grunnlag. Han beskriver at han var opptatt av sitt ytre, men ikke pa en slik mte at det m karakteriseres som sykelig. Hans frykt for bli smittet med tilhrende bruk av munnbind, er drftet ovenfor.
220/273
o Andre vrangforestillinger om religisitet, skyld, sjalusi, erotomani. Det fremkommer ikke andre typer vrangforestillinger hos observanden pa noe tidspunkt. o Vrangforestillinger om a b li kontrollert, fo r eksem pel a t flelser, im pulser, tanker
elle r hand lin ge r b lir op plevd som om de e r kon tro llert av ytre krefter.
De sakkyndige har ikke avdekket tegn p ideer om at tankene blir kontrollert, avlyttet, eller om influens eller andre alvorlige positive psykotiske symptomer. o En b isa rr vrangforestilling ha n d le r om e t fenom en som individets sub kultu r pa ingen
m ate vil anse som troverdig e lle r m ulig
Som det framgar ovenfor vurderes selvhenfring og grandiositet som en del av observandens personlighet. Han tilfredsstiller ikke kriterier for symptomer forenlig med bisarre vrangforestillinger. Nr det gjelder tanker om mulig overvkning og forflgelse, er dette drftet ovenfor. De sakkyndige mener at det han har opplevd og hans beskrivelser av dette, er hyst forklarelig ut i fra den situasjon han har vrt i, og det pvises ingen logisk brist eller bisarre innslag. Hallusinasjoner eller sansebedrag, er en sensorisk persepsjon som har en overbevisende grad av likhet med en virkelig persepsjon, men som forekommer uten ytre stimulering av det relevante sensoriske organ (i vaken tilstand). Undergrupper av hallusinasjoner: o Hrselshallusinasjoner Den syke hrer lyder som andre ikke hrer, i form av lyder eller stemmer som hvisker eller snakker. Stemmene kan eventuelt vre kommenterende eller befalende (imperative), eller flere stemmer kan snakke med hverandre. o Visuelle hallusinasjoner, synsinntrykk som andre ikke kan se. o Lukt, smak, rare flelser i kroppen/hud Observanden har i intervjuet benektet ha hatt subjektive hallusinatoriske opplevelser. Det er heller aldri rapportert at andre har sett adferd som gir mistanke om forekomst av sansebedrag. Saksdokumentene inneholder opplysninger om at han flte seg plaget av insekter/biller da han bodde pa garden pa Asta. Innbilninger om insekter og dyr kan sees ved enkelte former for psykoselidelser, srlig psykoser utlst av hjerneorganisk pvirkning, herunder rusmidler. De sakkyndige har imidlertid ikke holdepunkter for at han har hatt andre tegn pa organisk psykose (som forvirring, skjelvinger, kramper mm). Man finner det heller ikke pafallende at det kommer insekter i et gammelt hus pa landet nr det blir varmt i vret om vren og forsommeren. De sakkyndige ser derfor bort fra at han har hatt hallusinose av noen karakter.
221/273
Andre psyko sesym p to m er kan v re kataton atferd, ste rkt ket m otorisk aktivitet,
ekstrem negativism e. tilstivning i bestem te situasjoner, ekkolali e lle r ekkopraksi. Dette er sym ptom e r forenlig m e d g ro vt disorganisert atferd (naivitet, uro. m anglende hygiene, pafallende pkledning, upassende seksuell atferd m.m.. dessuten grovt upassende affekter og /eller usam m enhengende tale.
Det har aldri vrt observert at observanden har hatt slike symptomer. Ingen i hans familie eller vrige omgangskretsen har rapportert noe som kan minne om dette. Han fremstr heller ikke slik i fengslingsperioden, verken overfor fengselshelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste eller de sakkyndig. Negative symptomer Negative symptomer kan vre uttrykk for psykoselidelse, eller kan oppsta sekundrt til andre psykiske lidelser som depresjon, eller kan skyldes inntak av substanser (medikament- indusert akinesi), somatiske lidelser, eller kan vre sekundrt til et psykotisk symptom, eksempelvis hallusinose. Nedenfor drftes ulike former for negative symptomer:
M ed viljesvakhet m enes nedsatt evne til a initiere e lle r opprettholde m lrettede

aktiviteter. F o r a vre klart pa tolo gisk ma viljessvakheten vre om fattende og hindre personen i a gjennom fre flere viktige aktiviteter.
Observanden har etter gymnastiden drevet flere firmaer pa begynnelsen av 2000tallet og frem til 2006. Formelt gikk det ikke s bra med konomien, men det er sannsynliggjort at observanden har hatt mer penger mellom hendene og pa utenlandske konti, enn det som fremkommer av ligningen. Nr det gjelder tilbaketrekning fra venner i 2006 og 2007, har han forklart at han da brukte tiden pa nettspill, i hovedsak World of Warcraft (WOW). Dette er av sakkyndige Husby/Srheim sett p som ledd i utvikling av negative symptomer ved schizofren lidelse. De sakkyndige tolker observandens beskrivelse annerledes. WOW et sosialt spill som krever god logisk resoneringsevne, og deltagelse pa hyt niv er lite forenlig med den tilbaketrekning som forekommer ved utvikling av alvorlig psykosesykdom. Han beskriver at han var sakalt guild-leader. For inneha en slik posisjon ma man ha hy arbeidskapasitet og lede en gruppe pa opp til 25 personer samtidig. Det innebrer taktisk planlegging, organisering og koordinering. De sakkyndige henviser til avsnittet om spill for ytterligere detaljer rundt dette. Etter ha spilt WOW pa heltid i et ar, skrev han pa kompendiet i ca. 3 r. Deretter planla han og gjennomfrte terroraksjonen 22. juli. Den omfattende planleggingen, kjp av materiell, innhenting av kunnskap for fremstille bomben osv., er etter de sakkyndiges mening ikke forenlig med utvikling av viljessvakhet av den type som sees ved schizofreni. Han har hatt en viss kontakt med venner og familie i perioden etter 2007. Vitneavhr forteller om redusert kontakt i lange perioder, men nar de fra tid til annen har mttes,
222/273
har han ikke framsttt som endret mht kommunikasjon eller sosial evne. I 2007 ble han opptatt i frimurerlosjen etter anbefaling av en fadder, og han ble intervjuet av tre frimurere. Han deltok p 4 1/2 mte med opprykk til 3. grad. Det er opplysninger om at han blandet begreperog ikke egentlig forstod hva det innebrer vre frimurer, men det er ikke vitneobservasjoner som tyder p pfallende adferd i denne setting. Han mistet interessen og deltok ikke videre, men dette kan forklares av hans uttalelser om andre gjreml. Observandens egne beskrivelser av de omtalte aktiviteter rper ikke holdepunkter for viljesvakhet.
Sprakfattigdom , antatt fattigdom /utarm ing a v tenkning basert pa observasjon a v ta le sprak. Dette kan kom m e til syne ved begrensning i spontan tale, eller korte og konkrete s v a rp a sprsm l. Tale kan vre fattig pa inform asjon, fordi den e r overkonkret, overabstrakt, repeterende, vag e lle r stereotyp (innholdsfattigdom ).
Observandens talemte i avhr, og overfor helsetjeneste og sakkyndige viser at han har et velutviklet sprk og et godt ordforrd. Han har en tendens til detaljrikdom, er konkret og virker repeterende og stereotyp nr han kommer inn p sitt ideologiske og politiske syn, som ofte overskygger alt. Han er svrt interessert i snakke om dette, men lar seg lett korrigere, og kan da snakke om andre temaer, hvor han ikke fremviser samme stereotype trekk. Det er derfor ikke funnet tegn pa sprkfattigdom hos observanden, men heller en altoppslukende interessert for hans politiske syn og virke.
Affektavflatning. ingen e lle r fa tegn pa flelsesm essige uttrykk.

Observanden fremstr i intervjuet helt avemosjonalisert, uten empati og anger nr det gjelder alle som er berrte av hans handlinger 22. juli. Han viser imidlertid ingen generell gledeslshet (anhedoni) og kan spke pa adekvat mate. Han er oppmerksom i daglig sosial omgang, slik det kommer fram ved observasjon ved RSA Dikemark. Hans symptomer vurderes derfor ikke hre inn under den form for affektavflatning som man ser ved psykotiske lidelser, men forsts som uttrykk for empatisvikt, som de sakkyndige kommer tilbake til. C Psykotisk differensialdiagnoser. Kriterier for schizofreni, schizofreniforme lidelser, schizoaffektive lidelser, vrangforestillingslidelse og kortvarige psykoselidelser. Schizofreni er en alvorlig psykoselidelse med en rekke symptomer som pvirker funksjonen til den syke. Som det framgr ovenfor har de sakkyndige ikke pvist positive eller negative symptomer. Schizofrenikapittelet drftes likevel for fullstendighets skyld.
223/273
Fora oppfylle SCID-I kriterier for schizofreni, skal to eller flere av flgende symptomer vre tilstede (vrangforestillinger, hallusinasjoner, disorganisert tale, svrt disorganisert eller kataton atferd, negative symptomer dvs. affektavflatning, sprakfattigdom eller manglende vilje). Kun ett symptom er ndvendig hvis vrangforestillingene vurderes som bisarre. Videre skal symptomene vare overtid, og det skal ikke vre samtidig substansmisbruk eller samtidig somatisk sykdom som kan gi psykosesymptomer. Varigheten avgjr om tilstanden er en schizofreni (> 6 mnd, med minst ett A -kriterium (vrangforestillingerog hallusinasjoner, med fravr av affektive symptomer) varende mer en 1 mned, eller en schizofreniform lidelse (kortere varighet). Det finnes flere subtyper av schizofreni:
0 1) P ara no id type: K jennetegnes a v vrangforestillinger e lle r h rsels- hallusinasjoner.

Ingen av de flgende sym ptom er e r utpreget: disorganisert tale. rotete atferd, fla t eller upassende opptreden e lle r kataton atferd.
Som omtalt ovenfor har de sakkyndige gjennomgtt observandens anamnese, tidligere sakkyndige underskelser, tvungen observasjon etter straffeprosessloven 167, komparentopplysningerog helseopplysninger. Dette er sammenholdt med observandens beskrivelse. Her resymeres kort: 1rene fra 2002 og frem til 2006, er det beskrevet at han trakk seg noe tilbake. Han flyttet ut av kollektiv til egen leilighet og drev sin forretningsvirksomhet i strre og strre grad, men har opplyst at han arbeidet svrt lange dager og var resultatorientert. Vitner beskriver ham i denne perioden ikke som annerledes enn tidligere, bortsett fra at han var mindre sammen med dem. Det er i tillegg funnet videoopptak som observanden har tatt av seg selv, familie og venner i den aktuelle perioden, trolig fram til 2006. Den adferd som kan observeres pa opptakene virker upafallende. Fra 2006 trakk han seg ytterligere tilbake, og det frste aret spilte han "WOW pa heltid. Denne aktivitet medfrer som beskrevet fr, stor grad av sosial interaksjon og ferdigheter, og det er vanskelig a tenke seg at dette er forenlig med schizofren tilbaketrekning. Deretter brukte han tre ar pa skrive manifestet, og ogsa dette anses som en villet oppgave, preget av mye arbeid og research, og heller ikke dette vurderes vre forenlig med tilbaketrekning og psykotisk betinget funksjonstap. Hans aktiviteter taler for at han ikke var sa avhengig av mor som det kunne se ut til p avstand. Det at han valgte bo hjemme hvor han betalte kr. 3.500 pr. mnd., kan ikke ndvendigvis tilskrives at han har tilbaketrekningssymptomer, men som en villet og kalkulert handling. I klinisk sammenheng ser man ikke sjelden at schizofrenipasienter flytter hjem til foreldrene under utvikling av sykdom, men de betaler oftest ikke for seg og viser ellers andre tegn p sykdomsutvikling. P tiden for den pklagede handlingen er det enkelte utsagn som kan tenkes tolket i retning av psykotiske symptomer i form av paranoide, grandiose, selvhenfrende og muligens ogs somatiske vrangforestillinger. Disse fenomener er drftet ovenfor og er
224/273
vurdert som uttrykk for et grandiost selvbilde og personlighetsmessig patologi i form av narcissisme og dyssosialitet, og naturlig situasjonsbestemte ideer om a komme i politiets skelys. Observanden har under intervjuet svart benektende pa alle sprsml knyttet til paranoid schizofreni. Etter en samlet vurdering finner de sakkyndige ikke opplysninger som sannsynliggjr at han har hatt vrangforestillingerav psykotisk karakter. o 2) Kataton type: To a v flgende sym ptom e r skal v re til stede: m otorisk
im m obilitet, overdreven m otorisk aktivitet, ekstrem negativism e. m e rkve rd ig h e te rve d volunt re bevegelser, ekkolali/ekkopraksi
Det er under henvisning til drftinger ovenfor, ikke funnet tegn pa at observanden har hatt symptomer forenlig med kataton schizofreni, verken na eller tidligere. o 3) D isorganisert type: D isorganisert tale. atferd, affekt, men tilfredsstiller ikke
kriterier fo r katatoni.
Man henviser til drfting av denne type symptomer ovenfor. Det er ikke grunnlag for hevde at observanden har hatt symptomer forenlig med disorganisert schizofreni verken n eller tidligere. o 4) U differensiert form : A kriterier (vrangforestillinger og hallusinasjoner, m ed frav r
av affektive sym ptom er) e r til stede, m en krite rie r fo r paranoid, kataton e lle r disorganisert e r ikke tilstede.
Av ovenstende flger at det ikke er funnet grunnlag for at observanden har hatt symptomer forenlig med udifferensiert schizofreni, verken n eller tidligere. o 5) R esidualform : K riterium A (vran gfore stillinge rog hallusinasjoner, m ed fra v r av
affektive sym ptom er) e r ikke le n g e r tilfredsstilt, h e lle r ikke kriterier fo r de foran nevnte subtyper. Vedvarende tegn pa forstyrrelsen, som in dike rt ved tilstedev relsen av negative sym ptom e r e lle r to e lle r flere av sym ptom e r lis te t un d e r kriterium A i svekket form (dvs. m erkelige oppfatninger, uvanlig persepsjonsopplevelser) e r til stede.
Det er ikke grunnlag for hevde at observanden har hatt symptomer forenlig med residual schizofreni, verken na eller tidligere. Schizofreniforme lidelser. Dette omfatter schizofrenilignende lidelser, men hvor varighet av symptomer er mindre enn 6 mneder (inkludert prodromal, aktiv og residualfase). Symptomene skal vare over 4 uker. Det skal ikke forekomme samtidig substansmisbruk og/eller somatisk sykdom, som kan forklare symptomene. I ICD-10 systemet vil denne type lidelser falle inn under diagnosegruppen F 23 Akutte og forbigende psykoser. De aktuelle symptomer er drftet ovenfor, og det er ikke funnet grunnlag for at observanden kan ha hatt symptomer forenlig med schizofreniforme lidelser, hverken n eller tidligere.
225/273
Ved schizoaffektive lidelser foreligger fremtredende symptomer p bade stemningslidelse og schizofreni innen samme sykdomsperiode, samtidig eller med f dagers intervall. Med stemningslidelse menes symptomer forenlig med mani og/eller depresjon med varighet minimum 2 uker, samt A-kriterier for schizofreni (vrangforestillinger og hallusinasjoner). Som det framgr ovenfor er det ikke opplysninger som tyder p at observanden noen gang har hatt stemningslidelser, og etter de sakkyndige vurdering heller ikke tegn p schizofreni. Dermed utelukkes schizoaffektiv lidelse. Vrangforestillingslidelse (Paranoide vrangforestillinger tilsvarende F 22.0 diagnose). Lidelsen kjennetegnes av nonbisarre vrangforestillinger (dvs. som dreier seg om situasjoner som kan skje i virkeligheten, slik som a bli forfulgt, forgiftet, bli gjenstand for en avstandsforelskelse, ha en sykdom eller bli bedratt av sin ektefelle eller kjreste), og symptomene er av minst en maneds varighet. Videre skal det ikke vre symptomer forenlig med schizofreni A-kriterier. Bortsett fra innvirkningen av vrangforestillingene eller deres forgreininger, er funksjonsnivet ikke markert senket, og atferden er ikke tydelig pafallende eller bisarr. Symptomene skal ikke skyldes inntak av rusmidler eller ha somatiske arsaker. Vrangforestillingslidelser deles inn i subgrupper pa grunnlag av symptomer (paranoid, sjalusi, erotomani, somatisk, grandiositet, blandet type). Som det framgr ovenfor har de sakkyndige ikke pvist psykotiske symptomer. Sprsml om vrangforestillingslidelse drftes likevel for fullstendighets skyld. Han har hatt tanker om kt egenverdi, makt og kunnskap, som kan minne om det man ser ved vrangforestillingslidelse. Ikke minst ideene om Knights Templar framstr som eiendommelige. Han har imidlertid rasjonalisert dette og forklart at det dreier seg om et viljestyrt pfunn. De sakkyndige legger vekt p at observanden i avhr og intervju med de sakkyndige, er i stand til argumentere for og nyansere sine uttalelser. Han har en korrigerbarhet, som man ikke ser hos personer med vrangforestillingslidelse. Grandiose forestillinger om egen konomi synes ikke aktuelt drfte, da inntekter av en viss strrelse er dokumentert under etterforskningen. En annen viktig observasjon er ogsa at han har klart a holde sine planer skjult for andre. Dette er lite forenlig med ideer av psykotisk kvalitet, hvor nettopp trangen til hevde den urett som oppleves, vil vre fremtredende. Observanden har vist usedvanlig stabil og god impulskontroll, noe han ogsa viser under fengslingen. Klinisk bedmt finner man hos observanden ikke den psykotiske karakter som kjennetegner vrangforestillingslidelser. Det kan vre nrliggende bruke begrepet realitetsbrist om hans ytterliggende politiske syn, men som omtalt ovenfor er dette ideer han deler med en subkultur som mlbrer de samme oppfatninger.
226/273
Sprsml om overvkning og mulige somatiske vrangforestillinger er drftet ovenfor. De sakkyndige vurderer sledes at observanden ikke har eller har hatt en vrangforestillingslidelse. Kortvarige psykoselidelser kjennetegnes av psykosesymptomer, som varer fra en dag til en maned, og ikke forklares ut i fra humrforstyrrelse, stoffutlst eller utlst av somatisk sykdom. Ofte, men ikke alltid, er symptomene utlst av stress. Under henvisning til drfting av mulige psykotiske symptomer ovenfor, finner de sakkyndige ikke grunnlag for at observanden kan ha hatt symptomer forenlig med kortvarige psykoselidelser, verken na eller tidligere.
19.6. SCID-I lidelser uten rettspsykiatrisk betydning,
o Dysthym forstyrrelse (aktuell).

De sakkyndige har gjennomgtt kriteriene. Observanden fyller ikke noen kriterier for denne lidelsen. E. Stoffmisbruksforstyrrelser SCID-I intervju gir ingen mistanke om at observanden har noen misbruksdiagnose, men han har i tre perioder brukt anabole steroider under trening, sist fra april til juli 2011. Dette er bekreftet av observanden, og han har ogs fortalt om dette til venner. Ellers har han hatt et alkoholforbruk som antas a vre vanlig for unge voksne, mest fra han var 18-22 ar, etter dette kun sparsom bruk. Han har prvd cannabis et par ganger i 2010, da med bakgrunn i at han gikk pa steroider og ville ha seg en fest, men det er ikke holdepunkter for etablert bruk. Han har sledes ingen diagnoser knyttet til alkohol- eller substansmisbruk. Han brukte ogsa efedrin (den sakalte ECAstack). Han fyller kriteriene for ICD-10-diagnosen: F 55.5 Misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer, steroider eller hormoner. Det vises ellers til vurdering vedr. sprsml om bevissthetsforstyrrelse eller psykisk sykdom som flge av inntaket. F. Angstforstyrrelser De sakkyndige har gatt igjennom SCID-I modul for angstforstyrrelser. Observanden har ikke slike symptomer n. Han har heller aldri opplevd angst tidligere. Han har opplyst vre redd for edderkopper, men dette skal ikke medfre spesielt ubehag eller unngaelsesadferd. Fenomenet anses som en forsterket normalreaksjon og tilhrer ikke en saka It arachnofobisk tilstand. Det er heller ikke rapportert om angstlidelse fra komparenter (familie, venner eller helsetjeneste). Det er sledes ikke grunnlag for stille diagnosen angstlidelse.
227/273
T va ngslide lse Nr det gjelder tvangslidelser, framkommer det at han har rigide trekk/stahet og er lite korrigerbar, og han er svrt detaljopptatt, trolig p bekostning av effektivitet iblant. Han gjr ogsa hyppig bruk av tall/prosenter nr han skal forklare noe, men han redegjr for dette fenomen p en adekvat mate, sier at dette er en effektivt mate kommunisere p, og han ser bare positive sider ved det. Tvangshandlingerog tvangstanker medfrer ubehag og irrasjonelle handlinger, og dette fremviser observanden ikke tegn pa. Det er sledes nrliggende a tolke hans rigidhet/stahet som uttrykk for personlighetstrekk. Det er heller ikke fra komparenter kommet frem observasjoner tydende p tvangslidelse. Generalisert angstlidelse, PTSD, somatisering, smerte, hypokondri, spiseforstyrrelser, tilpasningsforstyrrelser, akutt stressforstyrrelse, mindre depressiv lidelse, blandet angst/depressiv lidelse, andre srskilte forstyrrelser. Det er ikke grunnlag for at observanden pa noe tidspunkt har tilfredsstilt kriteriene for lidelser i denne kategori.
19 7. PANSS-Positive A nd Negative Syndrome Scale For fullstendighets skyld drfter de sakkyndige bruk av PANSS i observandens tilfelle. PANNS er en symptomskala for positive og negative symptomer ved psykoselidelser. Den positive skalaen P1-P7 beskriver flgende kategorier: Vrangforestillinger, tankemessig desorganisering, hallusinatorisk atferd, uro, storhetsideer, mistenksomhet/ forflgelsesideer og fiendtlighet. De sakkyndige har tidligere redegjort for at man ikke finner observandens storhetsideer, mistenksomhet og tanker om forflgelse som uttrykk for positive psykotiske ideer, men at dette tilskrives hans personlighet (jfr. SCID-II). Det gir sledes ikke mening a skare ideene pa en psykoseakse. Nar det gjelder sakalte negative symptomer, er disse beskrevet i kategoriene N 1-N 7: Affektmatthet, flelsesmessig tilbaketrekning, sparsom emosjonell kontakt med andre, passiv/apatisk sosial tilbaketrekning, problemer med abstrakt tenkning, mangel p spontanitet og stereotyp tenkning. De sakkyndige har som det framgar ovenfor, andre forklaringsmodeller pa symptomer/atferd som vil kunne tolkes som negative symptomer ved psykoselidelse hos observanden. Hans tilbaketrekning kan bedre forklares som selvvalgt. Det er sledes heller ikke grunnlag for skare observanden p negative symptomer.
228/273
PANNS inneholder ogsa en skala for skring av allmenn psykopatologi G 1- G 16: Bekymring for somatisk sykdom, angst, skyldflelse, anspenthet, unaturlig maniert motorisk atferd og kroppsholdning, depresjon, motorisk retardasjon, manglende samarbeidsvilje, uvanlig tankeinnhold, desorientering, nedsatt oppmerksomhet, manglende vurderingsevne og innsikt, forstyrrelse i evnen til ville noe, darlig impulskontroll, distraksjon og aktiv sosial unnvikelse. Disse allmenne symptomer er omtalt andre steder i erkl ringen (under SCID l-intervju og i samtaler) og gjentas ikke her.
19.8. MADRS MADRS er en skala for gradering av depressive symptomer. De sakkyndig har som nevnt under gjennomgang av SCID-I, ikke pvist at observanden har gjennomgtt depresjons- perioder. I helseopplysninger fra Ila og DPS om tales at han hadde forbigende redusert livsgnist. Dette forsts som situasjonsbestemt oppgitthet, avtagende kampmoral og mulige symptomer pa seponering av anabole steroider. Suicidalfare er hele tiden vurdert som lav av helsepersonell. I fravr av depresjonsdiagnose er det ikke meningsfylt a gjre MADRS- scoring. Punktene er likevel gjennom gtt som ledd i totalvurdering, men refereres ikke her.
19.9.
GAF (Global funksjonsskaring)
GAF er ikke av betydning for besvarelse av mandatet. De sakkyndige har valgt a ikke skre observanden med bruk av GAF, da hans ekstreme handlinger og omstendighetene rundt dette er vanskelig vurdere opp mot kriteriene for skring. Det skal ogs bemerkes at underskelser tyder p at fagfolks vurdering av GAF-score viser s store sprik (lav interrater- reliabilitet) at tallverdiene gir liten informasjon (Jens Egeland).
19 10 SCID-II, Personlighetsforstyrrelser ihht. DSM -IV SCID-II er en systematisk gjennomgang av symptomer pa personlighetsforstyrrelser. Intervjuet er gjennomfrt av sakkyndig Trrissen, og resultatene er diskutert med sakkyndig Aspaas. Ved skaringer gjres ogsa bruk av all kjent informasjon om observanden fra komparenter, helsetjeneste og tvungen observasjon. Kildene inneholder god tilgang p informasjon om observanden fra barndom, ungdom og tidlig voksen alder. Informasjonen fra senere r er noe mer sparsom, men vurderes som tilstrekkelig.
229/273
Det skal bemerkes at observanden trolig gir svar som indikerer normalitet og underrapporterer avvikende trekk, nr han blir spurt direkte, jfr. ogsa MMPI-II test. De sakkyndige mener likevel at den samlede informasjon gir grunnlag for en valid kartlegging.
SCID-II baserer seg p diagnosesystemet DSM-IV (det amerikanske diagnosesystemet), men er konvertibelt til ICD-10. Intervjuet bestr av sprsml, ett for hvert kriterium i den respektive kategori, og det skres 1 (uriktig), 2 (sub-terskel), 3 (terskel) eller 9 (ufullstendig informasjon). Fullstendig liste over kriteriene for de ulike undergrupper finnes i vedlegg til denne erklring. Personlighetstrekkene skal ha vrt til stede i minimum to r fra tidlig voksen alder, herunder de siste 12 mneder fr testing, og avvikende trekk skal ha konsekvenser for livsutfoldelse og samfunnsmessig tilpasning. Nedenfor gjennomgs de enkelte personlighetsdiagnoser. Det gjres (med et par unntak) ikke drfting punkt for punkt, men vurdering i form av oppsummering under hver diagnose:
19 11
Unnvikende personlighetsforstyrrelse
Observanden fremstr sosial, uredd, engasjert og trygg i sosiale situasjoner, og han har god selvtillit. Han har ikke hatt mange intime forhold i de senere rene. I flge ham selv skyldes dette at han ikke har nsket noen relasjoner, da det ikke har passet inn i hans agenda om framtidig terrorangrep. De sakkyndige vil tro at han likevel vil vre noe hemmet i mellommenneskelig kontakt pa et intimt plan. Han er ogsa sarbar for kritikk og blir lett krenket, men karaktertrekket hrer sannsynligvis hjemme annet sted enn her. Med mulig unntak for tilbakeholdenhet i intime relasjoner, er det ingen av de aktuelle mnstre/symptomersom passer. Han skrer ikke p terskelniv p noen av kriteriene. Observanden har ikke en unnvikende personlighetsforstyrrelse.
19 12. Avhengig personlighetsforstyrrelse. Observanden har hndtert sitt liv pa en selvstendig mate, selv om han en lengre periode valgte a bo hjemme hos mor. Han er selvhevdende, og har planlagt og gjennomfrt en meget kompleks terrorhandling alene, og dette krever at han er selvstendig p de fleste omrder. Observanden har ikke en avhengig personlighetsforstyrrelse.
230/273
19 13. Tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Observanden er opptatt av detaljer, skjemaer, orden og organisering, men det kan ikke sies at det gar p bekostning av de aktiviteter han er opptatt av. Han gjennomfrer det han har satt seg fore og synes det er meningsfylt ha orden og vre nye med detaljer. Han er opptatt av perfeksjonisme, og arbeidsoppgaver har tatt noe m ertid enn det han har tenkt det skulle gjre, men det har ikke hemmet ham i de aktivitet han har bedrevet (forretninger, spilling, aksjespekulasjon, skriving av kompendium og planlegging og gjennomfring av en ekstrem terrorhandling). Han har vrt intenst opptatt av det han har drevet med til enhver tid, med et pafallende hyt engasjement, som synes ha gtt pa bekostning av fritid og venner. Nr dette skyldes planlegging og bevisste valg, vil han ikke skare terskelverdi pa dette punkt. Nar det gjelder verdisyn virker han noksa konsekvent, trolig kulturelt/ subkulturelt betinget. Han er ikke en samlertype. Nr det gjelder delegering av oppgaver, kan han nok gjre dette, men vil vel tendere til mene at han gjr det best selv. Han fremstr ikke gjerrig, men bevisst sparsommelig ut fra det han har satt seg fore. Det eneste symptomet han skrer sikker terskelverdi p er rigiditet og stahet. P et par andre punkter har han (mulig) subterskelniva (delegeringsvansker, overdrevent engasjement). Dette er ikke tilstrekkelig til a oppfylle diagnostiske kriterier, og observanden har ikke en tvangspreget personlighetsforstyrrelse.
19 14 Paranoid personlighetsforstyrrelse Det er ikke grunnlag for tenke at han er mistenksom p et sviktende grunnlag (psykotisk, paranoid beredskap). Det finnes ikke opplysninger, som sttter et slikt syn. (Sprsmlet er grundig drftet ovenfor.) Nar det gjelder venner har han ikke hatt ubegrunnet tvil som har fatt ham til a stille sprsml om deres lojalitet. Nar det gjelder forsiktighet med a betro seg, kan dette sies ha vrt til stede, men frykt for at informasjon om hans terrorplaner skulle bli brukt mot ham, m vurderes som meget reell. Observanden erkrenkbarog sarbarog kan oppfatte uskyldige bemerkninger som truende og nedverdigende (WAIS IV-testing, MR-underskelse m.m.), og han skarer sannsynlig terskelverdi pa dette punktet. Ut fra de foreliggende opplysninger og hvordan han oppleves i samtaler og i observasjon, er det mest sannsynlig med en deloppfyllelse av symptomet. De to siste symptomene passer ikke inn i hans profil. Han skarer sledes maksimalt pa 2 (3) av 7 og har sledes ikke en paranoid personlighetsforstyrrelse.
19 15. Schizotyp personlighetsforstyrrelse Schizotyp lidelse (F 20.1) er en tilstand som ligger nrt opp til psykoselidelsene. Den er kjennetegnet av psykosenre symptomer og fornemmelser, men uten full psykotisk kvalitet som man ser ved f.eks. schizofreni. I lys av at tidligere sakkyndige
231/273
har anvendt schizofrenidiagnose, m sprsml om schizotyp lidelse underskes nye. Ordbruken i SCID-II er litt annerledes enn i ICD-10, men meningsinnholdet er noks likt. Det foreligger eksempler p lett selvhenfring (subterskel), jfr. tanker omkring bil med antenner og apen lvedr. Han har ikke eiendommelige sanseopplevelser, heller ikke noen form for underlig tankeverden, i betydning opptatthet av magiske, overnaturlige fenomener, tankeoverfring etc. Han har imidlertid tendens til gjenta seg selv p en stereotyp mate nr det gjelder politiske ideer, men denne tendens er ikke framtredende nr det gjelder andre emner. Han har en sterk oppfatning om politiske allianser som dekonstruerer samfunnet og som hindrer nasjonalister i a slippe til i mediene. Dette vurderes som uttrykk for politisk/ subkulturell tilhrighet. Han fremstr ikke som mistenksom i dagliglivet, ut over det som ma anses som forstelig ved planlegging og gjennomfring av en terrorhandling. Det er eksempler pa at han kan vre noe eksentrisk eller teatralsk i sin fremtoning, illustrert ved hans anskaffelse av uniform og nske om bre denne i rettssalen. Verken symptom 8 (mangler venner) eller 9 (sosial angst) er oppfylt p noen mte. Nr det gjelder upassende eller avstengte affekter, m man si at han tilfredsstiller dette kriteriet. Han er totalt uten emosjoner, empati og anger, og han viser ringeakt for ofrene, som han omtaler som landssvikere. Han sidestiller sitt eget tap av familie med de som mistet sine p Utya. Dette trekk gir ogsa positiv skare pa dyssosial personlighetsforstyrrelse. Alt i alt skrer han subterskelverdi for selvhenfring og eksentrisitet, terskelverdi for avstengte affekter. Han fyller derfor ikke diagnostiske kriterier for schizotyp personlighetsforstyrrelse.
19.16 Schizoid personlighetsforstyrrelse Observanden fremstr pa ingen mte som en person som ikke har glede av selskap med andre. Tvert i mot liker han seg godt i sosiale sammenhenger, noe som er bekreftet ved tvungen observasjon. Komparentopplysningertilsier heller ikke at han skarer terskelverdier p noen av symptomene pa schizoid personlighetsforstyrrelse. Det eneste man kunne diskutere var flelsesmessig kulde og avdempede effekter, men dette vurderes tilhre hans dyssosialitet. Observanden har ikke en schizoid pe rso n Iig h et sfo rsty rre Ise.
19 17. Histrionisk personlighetsforstyrrelse Observanden liker oppmerksomhet, og man kan si at han har subterskel eller terskelverdi pa dette punkt, men symptomet vurderes helhetlig passe bedre inn i narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han kan ikke karakteriseres som affektlabil, og han viser ingen utfordrende eller utagerende atferd. Han har vrt opptatt av utseende og klr, men ikke p en histrionisk mate. Han beskriver seg selv som
232/273
dannet, men har vrt oppfattet av andre som opptatt av suksess og status. Ogsa dette passer etter de sakkyndiges oppfatning, bedre inn i en narsissistisk personlighet. Han kan vre noe teatralsk, men ikke pa en slik mate at det gir terskelverdi. Observanden har ikke en histrionisk personlighetsforstyrrelse.
19 18 Narsissistisk personlighetsforstyrrelse Observanden har beskrevet seg selv som narsissistisk, men innenfor normalomradet. Pa bakgrunn av intervju, sammenholdt med saksdokumenter, helseopplysninger, komparenter, egne underskelse og observasjon etter straffeprosessloven 167, finner de sakkyndige at observanden har flgende narsissistiske trekk:
(1) Han fremstr med grandios oppfatning av egen betydning p mange omrader. Selv om han i gitte situasjoner kan moderere dette, gjenstr betydelig grandiositet. Dette gjenspeiles ikke minst i manifestet (tekst og bilder), og er ogs finne i de karakteristikker han har uttalt om seg selv og som er dokumentert tidligere i erklringen. Ogsa hans beskrivelse av Knights Templar og egen posisjon i denne sammenheng, illustrerer nske om storhet og status. Kriteriet anses vre oppfylt.
(2) I rene forut for terrorhandlingene og ogs i etterkant, har han i kende grad hatt tanker omkring egen suksess og makt. Dette fremkommer i avhr og ikke minst i manifestet, til tross for at han n modererer seg. nske om bermmelse kan ha vrt en drivkraft for ham. Kriteriet anses a vre oppfylt.
(3) Observanden er snar til fortelle at han liker omgas intelligente mennesker med hy status, og er mindre interessert i personer som ikke kan s mye. Han kan devaluere mennesker eller grupper, og ogsa de med presumptivt hye kunnskaper kan ha hull i sin utdannelse (dere forstr dere ikke pa terrorister, slik som franske, tyske og japanske psykiatere gjr). Hans selvforstelse om vre unik gar igjen i hans uttalelser. Kriteriet anses a vre oppfylt.
(4) Observanden har et hyt selvbilde og mener at det han har gjort er beundringsverdig. Et underliggende behov for a bli beundret er tilstede. Han kan moderere seg, men nsket om beundring kommer fort til uttrykk nr han forteller om sine ugjerninger og ekstreme ideologi. Kriteriet anses a vre oppfylt.
233/273
(5) De handlinger som observanden utfrte 22. juli vitner om at han i ekstrem grad har sett seg berettiget til sette seg ut over spillereglene i samfunnet. Han fastholder dette syn og devaluerer alle andre oppfatninger. Karaktertrekket kommer ogsa til uttrykk gjennom hans forretningsvirksomhet, som ogsa er grunnlagt pa ideen om lage egne spilleregler og operere i og til dels utenfor, juridiske og konomiske grsoner. Kriteriet anses oppfylt.
(6) Observanden har til en viss grad utnyttet mellommenneskelige relasjoner ved bo hjemme en del r. Han har etter de sakkyndiges mening gjort et bevisst valg ut fra hensiktsmessighet. Han har betalt for seg hjemme og fremstr ikke som en direkte utnyttende person. Hans bruk av mor som strmann for hvitvasking av penger, kan kanskje forsts som utnytting. Kriteriet anses ikke med sikkerhet vre oppfylt.
(7) Observanden mener han er en empatisk person, men at han ved hjelp av meditasjons- teknikker klarer a avemosjonalisere seg. Han sier han kan leve seg inn i tapet til de fornrmede, fordi han selv har opplevd miste familien sin ved utfre den aktuelle terrorhandling. Hans uttalelser demonstrerer med all tydelighet at han ikke har evne til empati. Han er totalt uten emosjonell innlevelse, anger eller andre flelsesmessige uttrykk overfor de som er berrt av handlingene han har begatt. Dette kommer til frem i politiavhr og samtaler med de sakkyndige, og ikke minst ved rekonstruksjonen p Utya. Det er vel kjent at mennesker i ekstreme situasjoner, f.eks. soldater i krig, kan framsta som emosjonelt avstumpet og utfre handlinger de ellers ville tatt sterk avstand fra. Observanden har imidlertid ikke vrt i en slik situasjon, men har selv laget en politisk tolkning om vre i krig mot multikulturalister. For a kunne utfre terrorhandlinger har han benyttet teknikker som har avemosjonalisert ham, men slik de sakkyndige ser det, har teknikkene bare forsterket en empatisvakhet som har vrt der fra fr. Man kan se sporene av dette i hans beskrivelser av egen ungdomstid, hvor han plaget og skremte andre p en hensynsls mate (Skyen Killers). PCL-R vurdering som er gjennomfrt i forbindelse med HCR-20, bekrefter trekket ytterligere. Det skal nevnes at observanden er beskrevet som hyggelig og omsorgsfull i mange situasjoner, og han har framstatt som vennlig og oppmerksom i observasjonsmiljet p Ila. Man er derfor ikke helt uten innlevelsesevne. Denne er imidlertid s grunn at den ikke er til hinder for den avstumpethet og kynisme som kommer til uttrykk ved de omfattende lidelser han har forrsaket og tanker rundt dette. Kriteriet er oppfylt.
(8) Det har ikke framkommet eksempler pa at observanden har vrt kjennetegnet av misunnelse. Hans kamerater har gjort det bedre enn ham mht formell utdannelse og i det ordinre arbeidsliv, men observanden har valgt gjre det pa sin mate uten a
234/273
bebreide andre. Kriteriet anses ikke vre oppfylt.
(9) Observanden fremviser arroganse i mange sammenhenger. Dette kommer ikke minst til uttrykk i hans bedrevitende holdning, tuftet pa selvstudier. Med leksikalsk og fragmentarisk kunnskap har han suverent satt til side andres oppfatninger. Han kan tilsynelatende uttrykke nske om bli korrigert eller lre av andre, men historien viserat han har gjort det motsatte, nemlig forkaste informasjon som ikke passer inn i hans oppfatninger. Kriteriet anses vre oppfylt.
Dette betyr at han oppfyller 7 av 9 kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvor oppfyllelse av 5 kriterier er nok for f diagnosen. ICD-10 har ingen egen kategori for narsissisk personlighetsforstyrrelse, som derfor er inkludert i diagnosen:
F 60.8 A ndre spesifikke p e rso n lig h e tsfo rstyrre lse r, narsissism e.
19 19 Ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse Observanden fremstr verken under samtaler eller gjennom andre opplysninger i saken, som en emosjonell ustabil person. Tvert imot er han bemerkelsesverdig stabil og uten affekt- svingninger eller flelsesutbrudd. Han tilfredsstiller ingen kriterier for en slik lidelse.
19.20. Antisosialpersonlighetsforstyrrelse SCID-II og ICD-10 har i noen grad ulikt formulerte kriterier. SCID-II legger strre vekt p at tegn pa dyssosial adferd har vrt til stede tidlig i livet, dvs. fr 13 rs alder, enn det som kreves i ICD-10. SCID-II diagnosen er likevel konverterbartil ICD-10 diagnosen F 60.2 Dysso sia I pe rso n lig hetsfo rstyrre Ise. Observanden har ikke hatt uvanlig dyssosial atferd i barne- og ungdomsr, men enkelte trekk kan ha vrt til stede: Han tok seg til en viss grad til rette og skulket skolen av og til. Adferden kan forklares av svake grenser hjemme. Opplysningene er s vidt usikre at man ikke finner kunne konkludere med pviste tegn pa avvik fr 13 rs alder. Han har imidlertid oppfylt flgende kriterier fr fylte 15 r: At han plaget og truet/skremte andre barn (observandens egne opplysninger), tagget (skade p annens eiendom), at han ikke var sannferdig overfor mor om hva han gjorde og hvor han var, samt at han var borte hjemmefra om natten uten mors vitende.
235/273
I voksen alder kommer tegn pa dyssosialitet tydeligere fram: 1. Manglende evne til flge samfunnets normer:
Gjennom sin forretningsfrsel i perioden 2000-2006 var observanden ikke lovlydig. Han har beveget seg bade i og utenfor en juridisk grsone ved selge sakalte pyntediplomer (falske vitneml), dessuten lovbrudd nar det gjelder regnskapsfrsel, revisorplikt etc., samt bruk av svart arbeidskraft og svart konomi gjennom utenlandske bankkonti og hvitvasking av inntekter. Han har begrunnet dette med at han trengte penger til den forestende terroraksjonen han er siktet for. Han har ogs ervervet vpen, kunstgjdsel etc. med urlige hensikter i 2010-2011. Kriteriet anses vre oppfylt. 2. Svikefullhet/kronisk lgnaktighet: Observanden har ved mange anledninger under planlegging av terroraksjon, opptrdt lgnaktig og pa en mte som m karakteriseres som svikefull. Ogs hans forhold til skattemyndighetene har vrt kjennetegnet av systematiske usannheter og tildekking av fakta, for oppna egen vinning. Kriteriet anses a vre oppfylt. 3. Impulsivitet: Observanden fremstr med en meget god planleggingsevne og impulskontroll. Det vises ogs under fengslingsperioden, hvor han har talt isolasjon usedvanlig godt. Dette kan tyde p at han trives med struktur. Det ser ut som om denne egenskap var tilstede ogs forut for den paklagede handlingen, jfr. hans nitidige planlegging og gjennomfring. Kriteriet anses ikke vre oppfylt. 4. Irritabilitet/aggressivitet: Observanden viser ingen irritabilitet eller aggressivitet, hverken fr eller etter at han ble fengslet. Det kan diskuteres om han gradvis har utviklet aggresjon ovenfor mennesker/ kulturer/grupper og at dette har vrt et motiv for hans forsvar av politisk terror. De sakkyndige mener imidlertid at han ikke har irritabilitet og aggresjon som en del av sin generelle personlighetsstruktur, slik den har kommet til uttrykk fr og etter de ekstremt aggressive terrorhandlingene 22. juli. Kriteriet anses ikke vre oppfylt. 5. Ringeakt for egen/andres sikkerhet: Observanden har gjennom sine handlinger 22. juli og under flere ars planlegging av dette, vist ringeakt for egen og andres sikkerhet i et omfang som ikke tidligere er sett i norsk etterkrigshistorie. Observanden selv ser annerledes pa dette, ved si at det er en politisk handling, motivert ut fra andre motiver, mens de sakkyndige oppfatter den ringeakt som er utvist som en del av hans personlighet. Kriteriet anses som oppfylt. 6. Uansvarlighet i jobb og konomi: Observanden har ikke hatt inntektsgivende arbeidet siden 2006. Hans skriveaktivitet (manifestet), planlegging og gjennomfring av terrorhandling, har imidlertid vrt et bevisst valg. Det har ogsa vrt s tidkrevende og strukturert, at hans mangel p ordinrt arbeidsforhold ikke kan sidestilles med falle ut av arbeidslivet i vanlig forstand. Hadde han brukt sine krefter pa en konstruktiv mte i utdannelse og arbeid, ville han sannsynligvis ha klart a gjennomfre dette.
236/273
Kriteriet anses ikke som oppfylt. 7. Mangel pa anger, bortforklarinastendens: Observanden viser ikke empati eller flelser overhodet for de omfattende lidelser og skader han er ansvarlig for. Tema er drftet nrmere under gjennomgang av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han tenderer til skylde p andre; at det er politikere, journalister mm som har opptrdt p en mte som har ndvendiggjort og som legitimerer hans politisk motiverte handlinger. Observanden hevder at han har handlet empatisk ved utfre en handling som p sikt vil hindre uendelig mye mer lidelse enn det han selv har forarsaket. Han blander sammen empati og politikk p en slik mate at de sakkyndige vil hevde at han ikke forstr hva empati betyr, selv om han kan definere begrepet. Kriteriet anses vre oppfylt. Dette betyr at 4 av 7 kriterier for lidelsen er oppfylt, dvs. tilstrekkelig for a fa diagnosen. Fravr av pavist forstyrret adferd fr 13 ars alder gjr at DSM-IV kriteriene ikke er sikkert oppfylt, mens ICD-10 kriterier (gjengitt under pkt. 21.7) klart er oppfylt. HCR-20, hvor PCL- R inngar, understtter konklusjonen. Observanden oppfyller kriteriene for ICD-10-diagnosen:
F 60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse.
19 21 Blandet personlighetsforstyrrelse (NOS) Dette er en kategori for tilstander hvor det foreligger tegn p flere personlighetsforstyrrelser, men uten at kriteriene for en spesifikk forstyrrelse er oppfylt. I dette tilfellet oppfylles kriteriene for to personlighetsforstyrrelser, slik at det er uaktuelt bruke denne diagnosen.
19.22 Autismespekterlidelse- RAADS-R, AQ, ASDI De sakkyndige har funnet grunn til underske om observanden kan ha en autismespekterlidelse, spesielt diagnosen F 84.5 Aspergers syndrom. De sakkyndige har benyttet ICD-10 kriterier for diagnostisering av slik lidelse hos voksne. ASF (Autismespekterforstyrrelser) defineres ved kvalitative avvik i utvikling av: evne til sosial interaksjon evne til gjensidig kommunikasjon forekomst av begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter
237/273
ASF er til stede fra spedbarnsalder. Diagnostikk bygger i stor grad pa anamnestiske opplysninger fra pasienten, prrende eller andre nkkelpersoner, dessuten p klinisk observasjon. Barndomsrene er srlig viktige kartlegge; psykomotorisk utvikling, psykososiale forhold under oppveksten, relasjoner til skolekamerater, forekomst av mobbing, spesielle interesser, motstand mot forandringer eller lre nytt, kommunikative eller sprklige problemer, spesielle evner, innlringsproblemerog behov for spesialundervisning. Det foreligger fullstendig anamnese for observanden og beskrivelser fra flere kilder om barne- og ungdomsr samt adferd i voksen alder. Blant kildene er opplysninger fra avlastningshjem, barnevern, innleggelse i barnepsykiatrien i 1983. Dette er referert tidligere i erklringen. Det er fra SSBU nevnt at han har problemer med rollelek. Ellers er det lite som tyder p at aktuelle kontaktpersoner i barner, pa skole, i ungdomsrene og i voksen alder har opplevd han som avvikende fra normal utvikling nr det gjelder evne til sosial interaksjon og gjensidig kommunikasjon. Heller ikke mor og sster har rapportert spesielle avvik under oppveksten. Ved de sakkyndiges samtaler pa Ila er det ikke sett tegn til at observanden har nedsatt evne til a ta initiativ til sosial samhandling. Under tre ukers psykiatrisk observasjon foretatt av regional sikkerhetsavdeling Dikemark, viser han til dels gode sosiale evner, er hyggelig og imtekommende, forholder seg til alle personer i observasjonsteamet, deltar pa normal mate i samtaler, er konsentrert og oppmerksom, gir god blikkontakt. Under mltider deltar han aktivt i kommunikasjon rundt bordet, spr om andre vil ha kaffe etc. Han har lrt nye brettspill og vist interesse for dette. Han snakker med normalt stemmeleie, snakker riksml og bruker en god del fremmedord. I samtaler fremviser han normal respons med tilhrende mimikk og gester. Han spker p adekvat mate og har normal setningsmelodi. Han forstr og resonerer godt omkring sprsmlene fra de sakkyndige. Iblant benytter han pa en noe eiendommelig mte, prosentangivelser og tallangivelserfor forklare seg. Han begrunner dette med at det er en effektiv mate kommunisere pa og at det er lett forst for andre, og fenomenet vurderes ikke som tegn p avvik. Mennesker med Aspergers syndrom er kjennetegnet av et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Opptatthet av detaljer gr p bekostning av helhets- og nytteperspektiv. Nr det gjelder observanden, har han en nesten altoppslukende ideologisk/ politisk opptatthet. De sakkyndige mener imidlertid at denne srinteresse ikke har vesentlig likhet med det man ser hos mennesker med autismespekterlidelser, inkludert Aspergers syndrom, da han ogsa kan innta mer helhetlig perspektiv. Hans interessefelt vurderes heller ikke som totalt ensporet, da han ogs kan vise interesse for samfunnsutvikling generelt, politikk, religion, forretningsvirksomhet m.m.
238/273
Observanden har ikke nsket gjennomg nevropsykologisk utredning som er vanlig brukt ved kartlegging av autismespekterlidelse. Hans adaptive funksjoner er godt observert av helsepersonell som gjennomfrte tvungen observasjonen i tre uker. Adaptive ferdigheter beskriver hvordan en person klarer tilpasse seg sitt milj og ivareta egne behov. Observanden tilpasset seg observasjonen meget godt, selv om situasjonen var uvant og virket oppkonstruert i begynnelsen, bde for observanden og helsepersonell. Eksekutive vansker, dvs. nedsatt evne til planlegge og gjennomfre handlinger, er vanlig hos personer med autismetilstander, selv om de ellers har et godt evneniv. Ofte vil disse vanskene komme tydeligst til uttrykk i situasjoner som er mindre strukturerte enn test- situasjoner, for eksempel i dagligdagse aktiviteter. Observandens eksekutive funksjoner er vurdert som gode under observasjonen, men det skal bemerkes at rammebetingelsene for vurdere eksekutive funksjoner ikke har vrt optimale. Han har vrt utsatt for stressmomenter, men synes ikke ha vrt forstyrret av dette i srlig grad. De sakkyndige vil ellers hevde at betydelig svikt i eksekutive funksjoner vanskelig er forenlig med de gjennomfrte terrorhandlinger, forretningsdrift, skriving av manifestet, kanskje heller ikke for hans funksjon under spill fW O W "). Observanden har fylt ut flgende skjemaer: RAADS-R (Ritvo Autisme Asperger Diagnose- skjema- revidert), AQ (Autismespektrum Quetient). De sakkyndige har ogs gjort bruk av ASDI. Det som viser seg er at observanden forholder seg til all testing pa samme mate. Han svarer strategisk og taktisk. Han gjennomskuer skjemaene og fyller ut det som framstiller ham mest mulig normalt. RAADS-R bestar av 63 symptombaserte sprsml, og 17 sprsml som beskriver ikke-symptomatisk (normativ atferd). Observanden skarer 0. Bruk av skjemaer fr derfor svak validitet, og de sakkyndige har mttet bruke annen tilgjengelig informasjon som vurderingsgrunnlag. AQ er vanskeligere gjennomskue. Den er ikke en diagnostisk test for lidelser i autismespekteret, men er en screeningsunderskelse som kan brukes til styrke eller svekke en hypotese om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Observanden skrer her kun 10 poeng totalt. Hvis man legger dette til grunn, vil det svekke en hypotese om autismelidelse. Man vil imidlertid anfre at validiteten p AQ heller ikke er optimal, da svarene ogs her kan vre strategiske, selv om det ikke virker som om han gjennomskuet dette skjemaet, slik han har gjort ellers. Det er imidlertid langt opp til en skare p 32, som er cut-off for mistanke om ASF.
239/273
De sakkyndige har ogsa anvendt ASDI (Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju):
Hovedkriterium 1: Store problemer i sprsml om gjensidig sosial interaksjon (ekstrem egosentrerthet). Observanden har ikke vanskelig for omgs personer pa egen alder, og han har flere venner, hvorav tre beskrives som nre, bade av observanden selv og av vennene (forut for handlingen). Han vurderes ikke til a ha problemer med oppfatte sosiale signaler. En kan innvende at hans oppfrsel og forstelse av egne flelsesmessige reaksjoner overfor ofrene i saken, er upassende. Denne empatisvikt er som omtalt tidligere, vurdert a passe bedre under dyssosial personlighetsforstyrrelse. En kan kanskje skre ham med en verdi p 2 (subterskel), men totalt sett er hovedkriteriet ikke oppfylt.
Hovedkriterium 2: Monomane, snevre interesser. Hans politiske prosjekt kan muligens beskrives som en monoman interesse. Han har ogsa hatt en sterk interesse for spill i en periode. Fr dette hadde hans opptatthet av forretningsfrsel et lignende preg. Det kan synes som om han i perioder legger mye energi i det han er opptatt av. Etter en totalvurdering vil de sakkyndige skare ham pa subterskelniv mht srinteresser og hobbyer. Det er ikke et stereotypt eller tvangsmessig preg i det han gjr. Hans interesser er i stor grad basert pa faktainnlring, og i mindre grad forstelse og mening. Dette understrekes blant annet i manifestet, som i stor grad inneholder elementer hentet fra andre kilder (klipp og lim), hvor han i stor grad godtar andres analyser. Han beskriver seg selv som en god analytiker, mens andre, herunder PST, bestrider denne pastand. Sledes er det ikke sikkert at dette hovedkriterium er oppfylt, men de sakkyndige holder muligheten apen og skarer ham p subterskelniv.
Hovedkriterium 3: Avhengighet av rutiner. Observanden mener at han ikke er spesielt avhengig av rutiner, men synes at dagen br vre strukturert, for da han far mest ut av tiden. Han ptvinger ikke andre mennesker sine rutiner, men da han spilte WOW og skrev kompendiet, kunne nok hans mor vre et lite offer i s mte. Han tilpasset seg fort nye rutiner i fengselet og under observasjonen p Ila. Det er s vidt vites, ingen i Norge som har vrt underlagt s mange ulike sikkerhetsregler som observanden, men han har adaptert seg til dette uten problemer. Han har heller ingen problemer med forholde seg til avtaler. Det ska res negativt pa dette kriteriet.
240/273
Hovedkriterium 4: Tale- og sprkproblemer. Observanden har hatt normal sprkutvikling. Han bruker i relativt stor grad fremmedord, og sprket kan ytre sett fremst som perfeksjonert. Han har et formelt sprk, men ikke egentlig pedantisk. Observanden har normal setningsmelodi og sprkforstelse, og han forstr humor, ironi og underliggende meninger. Kriteriet er ikke oppfylt.
Hovedkriterium 5: Ikke-verbale kommunikasjonsproblemer. Observanden har normal gestikulasjon, kroppssprk og mimikk. Kriteriet er ikke oppfylt.
Hovedkriterium 6: Motorisk klossethet. Observanden er ikke motorisk klosset. Kriteriet er ikke oppfylt.
Konklusjon: Observanden oppfyller ikke noen hovedkriterier i ASDI for utviklingsforstyrrelse (Aspergers syndrom). Det er mulig subterskelniv p enkelte omrder. Ogsa DPS-Brum har diskutert om observanden kan ha Aspergers syndrom og har benyttet ASDI. Deres funn samsvarer med de sakkyndiges funn og konklusjoner, noe som styrker konklusjonen. De sakkyndige har ogs hatt tilgang pa utfyllende informasjon som gjr konklusjonen ytterligere valid. Underskelsen kunne imidlertid ha vrt supplert av psykologiske tester (som observanden har motsatt seg).
Mulige differensialdiagnosertil ASF: Det er ingenting som tyder pa at observanden har noen hjerneorganiske lidelser, psykisk utviklingshemming eller spesifikke lrevansker. Det er heller intet som tyder p rusrelaterte lidelser, selv om han har brukt anabole steroider i perioder. Det er ikke indikasjon pa nevropsykiatriske lidelser som ADHD eller Tourette. Observanden har ikke psykoselidelse eller affektive lidelser, men har en narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. De to sistnevnte kan forklare noen av de avvik som er drftet (empativansker, sprak m.m.).
241/273
19.23. AUDIT og DUDIT AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et screeninginstrument for alkoholbruk. DUDIT (The Drug Use Disorder Identification Test) er ogsa et screeningsinstrument, utviklet som et paralellinstrument til AUDIT til bruk for a identifisere personer med rusrelaterte problemer. Det er ikke identifisert alkohol eller rusrelaterte problemer hos observanden, bortsett fra det tidligere beskrevne inntak av anabole steroider i tre perioder. Han har prvd cannabis ved to anledninger. Ellers beskrives et alkoholinntak forenlig med normalt forbruk i de forskjellige faser av livet hans.
19.24. Spilleavhengighet Patologisk gambling eller spilleavhengighet er betegnelser som karakteriserer personer med vedvarende tendens til spill, og aktiviteten frer til konomiske problemer og sosial og yrkesmessig mistilpasning. Det er opplysninger om at observanden har tilbrakt mye tid med internettspilling, hoved- saklig World of Warcraft. Spillutviklere definerer innholdet og selger abonnement. W OW er et gruppebasert rollespill, og mange spillere kan delta samtidig. Hver deltager oppretter og bygger opp en rolle/rollekarakter i en virtuell verden. Spillerne har felles oppgave i spillet, eksempelvis nedkjempe fiender. Spillerne kommuniserer med hodetelefon/mikrofon og chat-funksjon. Det oppleves av mange som en sosial arena som gir opplevelse av mestring. Spillet kan bli en (alt-) oppslukende og svrt tidkrevende interesse. Det er pa det rene at observanden brukte svrt mye tid pa denne type spill. Han har ogsa spilt andre nettspill med lignende innhold, til dels spill som i strre grad simulerer krigshandlinger. Disse har han brukt for a sette seg inn i rolle som "kriger". Observanden forteller at han spilte i over ett r p heltid (2006 - 2007). Han har ogs spilt en del tidligere, men ikke i tilsvarende omfang. Ogsa etter 2007 har han spilt, men i mindre grad enn i 2006-2007. Han har opplyst at ett ars heltidsspill var en gave han ga til seg selv, en martyrdomsgave. Det var et bevisst valg, slik som andre velger a bruke tid p reise. Han hadde drmt om dette lenge og ville bruke tiden p dette fr han fullfrte det han hadde planlagt (terrorhandling). Ordet martyrdomsgave indikerer at han mente at han ville d under den operasjonen han planla og at han som flge av dette ville f status som martyr i visse miljer. Det er ogs kjent at han isolerte seg fra sosial kontakt med venner da han spilte pa heltid. Senere begynte han igjen omgas venner, men i noe mindre grad enn fr spilleperioden.
242/273
Observanden var skalt guild-leder, som er en slags la gleder. Rollen innebrer store administrative oppgaver som bestar i organisere spillet pa vegne av laget, bestemme hvilke fiender som skal nedkjempes, fordele belnning innad i laget. Han m ogsa sette seg inn i taktikk, instruere lagets medlemmer og gi dem taktisk opplring. Det er i miljet kjent at en guild-leder ma vre en god analytiker, ha gode kommunikasjons- evner, vre fokusert og ha god evne til planlegging og koordinering av medspillere. Hvis guild-leder ikke fungerer godt, kan laget g i opplsning og/eller spillere finner seg andre lag, eller de finner seg en ny guild-leder. De sakkyndige har imidlertid ikke kilder som kan bekrefte om observanden faktisk var guild-leder. Det er flere meninger omkring tema avhengighet nar det gjelder nettspill. Observanden mener selv at han nok var avhengig , og han bekrefter opplevelse av en viss abstinens da han sluttet. Dette skjedde gradvis, frst ved a trekke seg som guild-leder, deretter trappet han ned pa spilletiden, hvilket skal vre en vanlig mte komme seg ut pa. Det kan synes som om observanden kan ha underrapportert spilling bde fr og etter den intense spilleperioden i 2006-2007, og det er kommet opplysninger om mye spilletid ogs i 2010-2011. Det kan reises sprsml om observanden pa noe tidspunkt har tilfredsstilt kriterier for diagnosen spilleavhengighet. Spill om penger og konomisk tap er et viktig aspekt ved patologisk gambling. Det er ikke holdepunkter for at observandens spilleaktivitet har hatt innhold av dette. Bruk av betegnelsen spilleavhengighet er derfor tvilsom. Rettspsykiatrisk er sprsmlet av liten betydning. De sakkyndige velger derfor ikke ta stilling til slik diagnose. Et relevant tema er hvorvidt observanden gjennom sin spilleaktivitet, isolerte seg, trakk seg tilbake og levde seg inn i spillverdenen som ledd i en schizofreni utvikling. De sakkyndige finner ikke grunnlag for en slik tolkning. Hans prioritering av spill p bekostning av andre aktiviteter er vurdert som selvvalgt og kontrollert, og selve spillet innebrer betydelig grad av sosial kontakt og samhandling. De sakkyndige har hentet et selvutfyllingskjema hentet fra internettsidene til KoRus st, ved Sl HF, Sanderud: NODS-skjema (NORC SDM screen for gambling problems), som er utviklet fra DSM-IV i 1998 og SOGS (South Oaks Gambling Screen) basert p DSM-III utviklet i 1987. Observanden nsket imidlertid ikke svare pa sprsmlene, fordi han syntes det var irrelevant.
243/273
19 1 Voldsrisiko sjekkliste V-10 Dette er en norskutviklet versjon av et instrument for voldsrisikovurdering som tar relativt korttid a utfre, og som inneholder de viktigste indikatorene p fremtidig risiko for vold. De sakkyndige anvendte dette skjemaet initialt. Konklusjon: Ut i fra en samlet klinisk vurdering av tilgjengelig informasjon, anses voldsrisiko som hy. Det er imidlertid i dette tilfellet pkrevet med en mer inngende vurdering. De sakkyndig anvender nedenfor HCR-20, som er et validert verkty for prediksjon av fremtidig risiko for vold. Denne beskrives i det flgende avsnitt.
19 2. HCR-20 (m ed PCL-R) HCR-20 er et klinisk og vitenskapelig basert instrument for vurdering av variabler som har vist seg kunne predikere risiko for framtidig voldsatferd. Temaene er sortert i tre kategorier: Historiske ledd, kliniske ledd og risikohndteringsledd. Skalaen er forskningsbasert, og er knyttet til et skringssystem. Det finnes opplringsprogram som sertifiserer brukeren. Inkludert i HCR-20 inngr en skala for skring av psykopati (PCL-R). Ogs denne krever opplring og erfaring i bruk. Begge de sakkyndige har gjennomgtt slik opplring og har erfaring med bruk av verktyet. Den pflgende framstilling er i hovedsak basert pa observandens opplysninger ved intervjuet, supplert med annen informasjon brukt for vekte de ulike punktene. Den informasjon som framkommer ved intervjuet er kontrollert mot opplysninger fra saks dokumenter, komparenter m.m. Det er ndvendig forholde seg til faktiske forhold ved evaluering med HCR-20, og de sakkyndige leggertil grunn at han har forholdt seg slik det framgr av tiltalebeslutning og som han selv har bekreftet. Evaluering og vekting av informasjonen har skjedd i etterkant av intervjuet, ved diskusjon mellom de to sakkyndige. Hvert punkt skares med verdiene 0 = risikofaktor ikke til stede, 1 = risikofaktor delvis eller kanskje tilstede, 2 = risikofaktorer oppfylt. Eventuelt kan leddet utelates pga manglende informasjon.
Historiske ledd H 1 Tidligere voldsatferd: Observanden er ikke tidligere dmt for vold, men han har opplyst ha grisebanket en bekjent i tenrene, som hevn for negativ omtale. Det skal ikke ha frt til fysisk mn. Han er na tiltalt for sprengning av regjeringskvartalet med 8 dde, og mange skadede, samt store materielle skader, hvorpa han tok seg til Utya og drepte/skjt 69 mennesker og skadet et stort antall. Han hadde inntatt efedrin, koffein, anabole steroider og et kosttilskudd for a ke sine prestasjoner, og hadde opparbeidet flelsesmessig avstand til handlingene, som han hevder var
244/273
ndvendige og politisk/ideologisk motivert. Han har erkjent de faktiske forhold, men ikke straffeskyld. Skare: Risikofaktor er til stede.
H 2 Tidlig debut av voldshandlinger: Det er opplysninger om ett tilfelle av vold i tenrene. Det mangler nyaktig beskrivelse av forholdet, som ikke er anmeldt eller pdmt. Det er ikke andre kjente tilfeller av vold fr de aktuelle handlinger, som skjedde da observanden var 32 r gammel. Skre: Risikofaktorer delvis til stede.
H 3 Ustabilitet i forhold: Observanden har ikke hatt langvarige intime forhold, men har hatt kortere kjresteforhold. Han mener kjnnsrollene br diskuteres, at mannen er den naturlige leder og at kvinner skal vre hjemme og fde barn, fordi de er skapt for denne oppgaven. De sakkyndige vil tro at disse holdninger ville fre til utfordringer i et samliv. Skre: Risikofaktor er til stede. H 4 Problemer i arbeid og sysselsetting: Observanden avsluttet skolegangen fr eksamen pa videregende skole. Han har vrt ansatt i diverse selskap, blant annet med telefonsalg og IT- support. Han har senere drevet flere enkeltmannsforetak og aksjeselskap som har blitt avviklet eller tvangsopplst. Han har drevet med salg av falske vitneml, alts i grsonen av hva som er lovlig. Han har ogsa drevet med aksjesalg og -kjp. Han skal ha hatt forholdsvis store inntekter, men i stor grad har dette vrt en svart konomi, som ikke har kommet til syne i ligningspapirer. Fra 2006 har han ikke hatt inntektsgivende arbeid, men har levd av oppsparte midler under forberedelse til terroraksjon. Observandens yrkesaktivitet er atypisk. Han har strengt tatt falt ut av arbeidslivet, men har vist evne til strukturerte og mlrettede aktiviteter/arbeid. Skare: Risikofaktor delvis til stede.
H 5 Rusmisbruk: Observanden opplyser a ha brukt anabole steroider i to perioder tidligere, samt de siste tre mneder fram til 22. juli 2011. Han har dessuten brukt efedrin, alt med prestasjonsfremmende hensikt. Utover dette har han ved to anledninger prvd cannabis, samt hatt et normalforbruk av alkohol. Det er ikke avdekket misbruk av rusmidler. Skare: Risikofaktor ikke til stede.
245/273
H 6 Alvorlig psykisk lidelse: Observanden har ikke alvorlig sinnslidelse i form av psykoselidelse. Skre: Risikofaktor ikke til stede.
H 7 Psykopati: Observanden er skret med instrumentet PCL-R. De sakkyndige har god bakgrunnsinformasjon, samt klinisk informasjon. Pa PCL-R skrer han i nedre omrade for sannsynlige trekk av psykopati, men skrer klart under grensen for sikker psykopati. Skre: Risikofaktorer delvis til stede.
H 8 Tidlig mistilpasning (fr fylte 17 r): Observanden har ikke klare indikasjoner p adferdsavvik i tidlige barner, men foreliggende informasjon tyder p at han ikke har hatt optimale oppvekstvilkr. Far har vrt lite til stede i observandens liv, og alt tyder p at han har vist begrenset interesse for a flge opp B 1
Ved opphold pa SSBU i 1983 ble det vurdert at mor ikke hadde tilstrekkelig omsorgsevne. Plassering i avlastningshjem eller fosterhjem ble foresltt, men barnevernet sluttet seg ikke til dette. Klare avvik ble ikke pvist hos observanden. I barndom og smskolealder beskrives han ikke med srinteresser eller med avvik, og han hadde venner og fungerte godt p skolen. Fra ca 7. klasse skte han seg til hip-hop- og taggermilj, og p denne tiden var han utprvende i forhold til grenser hjemme. Mor er beskrevet som svak i forhold til grensesetting. Tagging utlst politianmeldelse og straff. Skare: Risikofaktor er delvis til stede.
H 9 Personlighetsforstyrrelse: De sakkyndige har funnet grunnlag for diagnosene narsissistisk personlighetsforstyrrelse og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Skare: Risikofaktorer til stede.
H 10 Tidligere vilkrsbrudd: Det har ikke vrt situasjoner hvor dette har blitt testet ut. Skre: Ikke aktuelt.
246/273
Kliniske ledd
C 1 Manglende innsikt: Selv om observanden erkjenner de pklagede handlinger, forteller han om dette pa en mate som gjr det tvilsomt om han skjnner rekkevidden av det han har pfrt enkeltindividerog samfunnet. Han ser fortsatt pa handlingene som ndvendige av hensyn til samfunnsutviklingen. Det er ingen tegn til anger eller empati med ofre, prrende eller andre. Det m beskrives som en total mangel pa innsikt. Skare: Risikofaktor er til stede.
C 2 Negative holdninger: Observanden har pa mange omrder et syn p rett og galt som faller sammen med samfunnets normer. Nar det kommer til politisk motivert vold og alt som dreier seg om finansiering og gjennomfring av dette, er hans holdninger imidlertid sterkt avvikende og m karakteriseres som prokriminelle. Skare: Risikofaktor er til stede.
C 3 Aktive symptomer p alvorlig psykisk lidelse: Observanden har ingen psykotisk lidelse. Skare: Risikofaktor ikke til stede.
C 4 Emosjonell ustabilitet: Observanden forholder seg til alle regler i fengselet, og det har ikke vrt episoder med utagering eller emosjonell ustabilitet. Hans selvkontroll under det strenge regimet han n er underlagt er bemerkelsesverdig. Skre: Risikofaktor ikke til stede.
C 5 Drlig behandlingsrespons: Observanden mener han er frisk og ikke trenger behandling. Hans personlighetspatologi m p generelt grunnlag anses vanskelig pvirkbarav terapi, og ytterligere vanskelig nr han selv ikke erkjenner noe avvik eller ser behandlingsbehov. Man kan ikke se bort fra at det er en risiko for at han pa et eller annet tidspunkt ikke vil klare det presset han lever under, eller at han modnes og tar inn over seg det han har gjort p en ekte mte. Konsekvensene av en slik eventualitet er vanskelig forutsi, men det kan ikke utelukkes at han fr en depresjon, eventuelt med suicidalitet. Utvikling av psykose/psykotisk reaksjon kan heller ikke utelukkes. Skulle han f en
247/273
symptomlidelse i fremtiden, behandles denne pa vanlig mate (samtaler, medikasjon) etter individuell vurdering. Skre(nvrende helsetilstand): Risikofaktor er til stede.
Risikohndterinasledd
R I Urealistiske fremtidsplaner: Observanden mener at han kommer til tilbringe resten av livet i fengsel eller institusjon. Han planlegger a benytte tiden til politisk arbeid, hovedsakelig i form av skriving. Dette synes som en realistisk vurdering. Skare: Risikofaktor ikke til stede.
R 2 Eksponering for risikosituasjoner: Observanden er underlagt strenge sikkerhetsregler. Det er ikke mulig pa det nvrende tidspunkta si noe om hvordan han vil fremst i en annen situasjon, eksempelvis utenfor fengsel, i et psykiatrisk sykehus eller lignende. Det antas at det vil ga meget lang tid fr han eksponeres for slike situasjoner. Dette m vurderes nr det eventuelt blir aktuelt. Skre: Ikke aktuelt.
R 3 Manglende sttte og nettverk: Observanden har tidligere hatt sttte fra mor. I nvrende situasjon mottar han brev fra mor, og brev og hilsener fra politiske meningsfeller. I praksis har han imidlertid ingen konkret sttte eller privat nettverk. I hans tilfelle vil det nrmeste nettverk vre advokat samt fengsels- og helsepersonell. Skare: Risikofaktor er til stede.
R 4 Manglende behandlingssamarbeid: Observanden mener at han ikke har noen psykiatrisk sykdom eller er behandlingstrengende pa noen mate. Han har utelukkende utfrt en politisk ekstrem handling basert pa sin ideologi. Han flges opp av psykiatrisk personell, men dette har ikke karakter av spesifikk behandling. Skre: Ikke aktuelt.
248/273
R 5 Stress: Observanden har vist at han under fengselsopphold, dvs. en situasjon med betydelig stress i form av strenge sikkerhetsprosedyrer, langvarig brev- og besksforbud, konfronterende avhr, samt i lang tid har vrt uten tilgang til media, tler stress svrt godt. Under planlegging av de aktuelle handlinger, har han skjult og kamuflert sin aktivitet pa en mate som m ha vrt stressende i stor grad. Alt tyder p at han hndterer stress. Skare: Risikofaktor ikke til stede.
Konklusion: Faktorer som indikerer framtidig voldsrisiko er hans voldshistorikk, ustabilitet i nre relasjoner, delvis oppfyllelse av psykopatiske trekk, alvorlig personlighetsforstyrrelse som er vanskelig tilgjengelig for behandling, innsiktslshet, negative holdninger, svakt nettverk. Ved en samlet vurdering m det ogsa legges srlig vekt pa den ekstreme vold og hensynslshet som er dokumentert og hans holdninger til dette. Samlet sett indikerer HCR-20 at observanden har hy grad av risiko for gjentagelse av voldshandlinger, dersom han skulle f mulighet for dette. Ytre tiltak i form av opphold i fengsel/institusjon kan redusere/oppheve denne risiko, mens tradisjonelle behandlingstiltak neppe vil ha stor effekt.
20.
Sammendrag
Observanden er en 33 r gammel mann fra Oslo. Det er opplysninger om normal fdsel og normal utvikling av sprak og motorikk. Han gikk i barnehage, hvor det ogsa er rapportert normal utvikling. Far var ansatt i utenrikstjenesten, har tre barn fra tidligere forhold, og bde disse og far er opplyst a vre psykisk friske og velfungerende. Far er skildret som distansert flelsesmessig og skal ha vist begrenset interesse for sine barn. Foreldrene ble separert da observanden var ett r gammel, og han vokste opp sammen med mor og sin fem r eldre halvsster. Sistnevnte er frisk og v e ltilp a sse t.fl . i l ^ f l ^ ^ ^ ^ f l ^ ^ B f l ^ ^ ^ f l ^ ^ ^ H ^ ^ ^ ^ H ^ ^ ^ ^ f l l Mor er hjelpepleier, har arbeidet pa sykehus og sykehjem B J [ | Observanden hadde kontakt med far fram til far brt kontakten da observanden var 16-17 rs gammel. 11983 var familien, bestende av observanden, mor og sster, i kontakt med dagavdeling ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri (SSBU). Bakgrunnen var at mor hadde henvendt seg til kommunen for hjelp, fordi hun var sliten, f l Om observanden er beskrevet at han har vanskelig for uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig
249/273
spontanitet og elementer av lyst og glede. Han har manglende evne til a leve seg inn i leken, srlig rollelek. Det ble konkluder med at han burde tas ut av familien, og SSBU anbefalte avlastningshjem eller fosterhjem. Dette utlste at observandens far krevde omsorgsrett. Byretten fant ikke grunnlag for yeblikkelig inngripen. Det kom til forlik mellom foreldrene, og observanden ble vrende hos moren. SSBU mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil, og de ble ikke funnet grunnlag for omsorgsovertakelse.
Observanden skal ha vrt skoleflink, og det var intet spesielt bemerke mht hans adferd fram til ca. 14 rs alder. Det er imidlertid opplyst at hjemmet var preget av lite grenser, og observanden hadde stor frihet. Han var med i speideren en periode, spilte fotball, kjrte snowboard, spilte dataspill. Fra 14 ars alder vanket han i et hip-hop milj. De lagde shakovpen, gikk med panneband, hrte pa hip-hop musikk og glorifiserte gangster-rapperes antiautoritre og negative holdninger. Gjengen var kjipe mot andre, opptrdte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. 114-16 ars alder tagget han en del og ble tatt av politiet ved to anledninger. Han dro ogsa til Danmark uten mors vitende, for kjpe spraybokser. Pa ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop milj, og det var status kjenne farlige, kriminelle pakistanere. Ved en anledning banket han opp en kamerat som hadde fornrmet ham. Han ble ogsa tatt for mopedkjring under alkoholrus ved en anledning. Det er ellers ikke kjennskap til regelbrytende adferd i tenrene. Han innsa etter hvert at det miljet han vanket i innebar risiko for at han kunne ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Han vendte seg bort fra miljet og fikk venner med konservative holdninger. Han har opplyst a ha blitt angrepet og forskt ranet av muslimske gjenger ved flere anledninger da han var i tenrene. Han fikk ogsa kjennskap til at venner hadde vrt utsatt for lignende episoder og at kvinnelige bekjente hadde blitt voldtatt av muslimer. P videregende skole allmennfag, hadde han middels eller litt over middels resultater. Han sluttet i 3. klasse for starte egen nringsvirksomhet. Han har senere ingen formell utdanning, men har oppgitt ha bak seg 15.000 timer med selvstudier gjennom bker og internett, i fag som business administration, markedsfring, salg, statsvitenskap, religion og historie. Han ble innkalt til militret, men fikk utsettelse og etter hvert fritak, under henvisning til at han matte ta seg av moren som var syk. Han har erkjent a ha overdrevet hennes plager i sknaden. Han bodde hjemme til han ca. 22 ar gammel flyttet i kollektiv sammen med kamerater. Senere leide han egen leilighet fram til han flyttet hjem til moren ca. 2007 og ble boende der til han flyttet til Rena varen 2011.
250/273
I tenrene hadde han kjrester; to forhold med varighet p % til 1 r, samt en del kortvarige relasjoner. Han har aldri vrt samboende, har ingen barn. I tenrene meldte han seg inn i FPU og hadde mindre verv inntil han meldte seg ut etter noen r. I 2007 ble han medlem av frimurerlosjen hvor han innehar 3. grad. Han skal ikke ha vrt spesielt aktiv. Han er fysisk frisk og har aldri hatt psykiske plager. Han skal ha hatt et moderat forbruk av alkohol og har prvd marihuana ved to anledninger. Ellers ikke illegal rus, men han har i perioder brukt et sentralstimulerende middel som tidligere skal ha vrt lovlig i Sverige, og som inneholde efedrin, koffein og aspirin. Han har videre brukt anabole steroider i tre perioder. Som tenring hadde han smjobber i feriene og ved siden av skolen. Fra 17 ars alder kjpte han aksjer, skal pa et tidspunkt ha hatt 200.000 kr i fortjeneste, men tapte alt p en uheldig handel. I 3. klasse startet han eget firma som drev med salg av utenlands telefonitjenester. Firmaet gikk darlig og ble avviklet. I 1998 ble han ansatt i firma som driver teknisk support og kundeservice for tele- og internettselskaper. Han sa opp etter ett r og brukte fortjenesten, 100.000 kr, pa a starte firma som leide ut gavlvegertil reklame. Firmaet gikk ikke bra og ble avviklet, men med innsatskapitalen i behold. Han gikk tilbake til sin gamle jobb, var teamleder for kundeservice/support i 2000-2001. Pa denne tiden arbeidet han ogs med utvikling av andre forretningsideer, og skal ha arbeidet 14-16 timer i dgnet. I 2002/2003 startet han et firma som lagde og solgte falske diplomer og eksamensdokumentertil det amerikanske markedet. Han hadde ansatte i Norge og i lavkostland, og de ansatte ble til dels lnnet svart. Inntektene ble bl.a. overfrt direkte til skatteparadiser, og han tok ut kontanter pa anonyme debetkort som ikke kan spores. Inntektene er oppgitt ha vrt betydelige, inntil firmaet ble avviklet i 2006 med en angivelig fortjeneste pa ca. 4-6 millioner kroner. Grunnen til opphr var at det oppsto tvil om lovligheten av virksomheten, samt negativ omtale i Aftenposten. Han har siden ikke hatt arbeid eller inntekt. Uheldige aksjeinvesteringer skal ha frt til tap pa ca. 2 millioner i 2007. Politiet har under etterforskning i aktuelle sak stilt sprsmlstegn ved strrelse p oppgitte inntekter og aksjetap. Under oppveksten hadde observanden muslimske kamerater som utmerket seg med vise stolthet over sin kultur, dessuten en evne til hevde seg og st opp for seg selv. Dette appellerte til observanden. Han hadde pa denne tiden reagert pa den norske samfunnets kritiske holdning til egen historie og kultur. Inspirert av sine muslimske venners holdninger, utviklet han interesse for norsk og europeisk kultur og historie. Gjentatte konfrontasjoner med muslimske gjenger i tenrene, samt venners opplevelser av lignende karakter, gjorde ham tiltagende kritisk til kende muslimsk dominans i samfunnet. Hans kritiske holdning ble forsterket av at han opplevde det norske samfunn som bagatelliserende overfor problemene.
251/273
Samfunnet var slik han sa det, dominert av marxister og multiikulturalister, som gjennom aktiv sttte til innvandring, sto for en politikk som ville fre til opplsning eller dekonstruksjon av det norske samfunn. Han fant meningsfeller p nettet og oppdaget lignende utviklingstrekk i andre vesteuropeiske land. Han ble etter hvert skuffet over FrP's innvandringspolitikk og ga opp tanken p a kunne endre samfunnet p demokratisk vis.
I 2002 hadde han skaffet seg et internasjonalt kontaktnett. Han dro angivelig til London hvor han deltok i et nasjonalistisk stiftelsesmte og avla ed p ville kjempe mot marxisme og multikulturalisme. Gruppen skte en identitet knyttet til korsfarertradisjon. Observanden brukte de flgende ar pa tjene penger som skulle brukes til nasjonalistiske forml. Planen var frst a stifte en NGO (non governmental organisation) som skulle arbeide politisk. Han startet egne selskaper som beskrevet ovenfor og som opererte i en konomisk og juridisk grsone. Han klarte ikke a tjenes sa mye penger som han hadde hapetog matte derfor endre planene. Den nye planen var skrive et kompendium, dvs. en samling politiske essays. Kompendiet skulle utgis for rekruttere militante nasjonalister, og for skape blest om innholdet, skulle han iscenesette en terroraksjon p tidspunktet for distribusjon.
Da han hadde skaffet seg en konomisk basis i 2006, flyttet han hjem til moren for begrense utgifter til livsopphold. Deretter unte han seg et sabbatsar som forberedelse til sin politiske gjerning. Sabbatsaret besto i a spille nettspillet World og Warcraft (WOW) p heltid, slik han hadde nsket i lang tid. W OW er opplyst vre et sosialt nettspill hvor grupper pa opp til 40 personer, spiller sammen mot en datamaskin. (Antall spillere ble redusert til 25 i 2007/08.) Spillet bestar i at man gjennom synkronisert innsats, overvinner utfordringer, og nrt samarbeide er ndvendig. Kommunikasjon foregr gjennom datatelefoni. Han deltok i daglige spillekter, totalt ansltt til 16 timer i dgnet. Han ble medlem av ledende spillergrupper (guilds) og var en periode leder for en slik gruppe, inntil han i juli 2007 trappet ned for konsentrere seg om sitt revolusjonre arbeid.
I de flgende 2-3 r arbeidet han med utvikling av kompendiet. Dette er et dokument pa 1518 sider med tittelen A European Declaration of Independence, og som observanden distribuerte elektronisk f timer fr de paklagede handlinger 22. juli 2011 . Kompendiet inneholder en rekke artikler av andre forfattere, samt kapitler skrevet av observanden selv, og bestr av tre deler.
252/273
Del 1 er en fremstilling av europeisk historie, med srlig vekt pa a beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Hovedbudskap er at islam m forsts som en monolittisk voldsorientert ideologi som streber etter underlegge seg ikke-islamske kulturer, samt at multikulturelle og marxistiske makteliter i Europa inngr i en konspirasjon med den islamske verden for kolonisere og islamisere Europa. Del 2 omhandler dagens situasjon i Europa, med srlig fokus p multikulturalismens mange ideologiske uttrykk og de alvorlige flger dette skal ha hatt for europeisk kultur. Del 3 omhandlerforberedelsertil en voldelig aksjon. Det beskrives hvordan organisasjonen Knights Templar, har tatt opp kampen mot fienden, dvs. kulturmarxister/ multikulturelle regimer i Vest-Europa, og det gis til dels detaljerte veiledninger om hvordan voldelige virkemidler kan tas i bruk. Gruppen Knights Templar, er en hypotetisk gruppe, og hovedpersonen, en politisk aktivist som bestemmer seg for bli en sakalt Justicar Knight, er fiksjon. Det listes opp konkrete anklager mot en kulturmarxist/ multikulturell elite i Europa. De skyldige etter anklagene betraktes som forrdere som skal stilles til ansvar i domstoler, etter at de kulturkonservative har overtatt makten i Europa. Muslimer som befinner seg i vesteuropeiske land ma konvertere til kristendom, skifte av navn og forkaste sitt morsml. De som ikke etterkommer dette, vil bli deportert. Etter a ha utviklet sitt kompendium, startet observanden forberedelser til en terroraksjon. Han skaffet seg bl.a. vapen, verneutstyr og politieffekter, og han startet produksjon av bomber. Siste del at forberedelser til en aksjon skjedde p et grdsbruk han leide pa Rena fra april 2011. Observanden har til politiet og til de sakkyndige beskrevet omfattende og detaljert planlegging, og han innhentet ndvendig kunnskap gjennom ulike nettsteder. Han brukte ogs mye krefter p a skjule sin aktivitet og pa a konstruere dekkhistorier med tanke pa evt. a komme i politiets skelys. Han hadde ulike mal for terroraksjon og endret planer under vegs, fordi forberedelser var mer tidkrevende enn han hadde regnet med. Under forberedelsene lagde han ogsa en Knights Templar uniform og utarbeidet et rangsystem og utmerkelser/ ordener for organisasjonen. I juli 2011 hadde han produsert en bombe og skaffet vapen, kjretyer etc. 22. juli sprengte han en bilbombe ved regjeringskvartalet i Oslo. Det oppsto betydelige deleggelser, 8 personer omkom, og en rekke mennesker kom til skade. Observanden dro videre til Utya, hvor han utkledd som politimann skaffet seg adgang til AUFs sommerleir. Pa Utya skjt han og drepte 69 personer og skadet en rekke andre, fr han ble pgrepet av politiets spesialenhet. Etter ha blitt pgrepet uttalte han at "vi nsker a ta makten i Europa innen 60 r. Jeg er kommandr for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegater fra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister (...)
253/273
Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist s er du nasjonalist. Du kan ikke vre begge deler. Jeg er nasjonalist og anti-islamist. Jeg nsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener at Europa og Norge er verdt sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i 2010. Han har siden forklart seg meget detaljert til politiet og de sakkyndige, men har unnlatt a svare pa sprsml som kan involvere eller inkriminere andre personer. Under de tidlige avhr omtalte han Knights Templar pa en mate som kunne gi inntrykk av en veletablert organisasjon. Under etterforskningen har politiet ikke kunnet finne bevis pa at organisasjonen eksisterer. Observanden har etter hvert innrmmet at hans tidlige uttalelser om Knights Templar var oppblste og pompse og at organisasjonen fra hans side mer er a anse som en slags id eller et forslag til organisasjon i framtiden. Det er tvilsomt om det i det hele tatt er andre som har kjent til navnet Knights Templar. Om bakgrunnen til at han innledningsvis framhevet og overdrev organisasjonen, har han angitt at hensikten med dette var henvende seg til potensielle sympatisrer for motivere dem til militant nasjonalisme. Referanser til korsfarere og tempelriddere skulle ogsa signalisere et ideologiske grunnlag som med tydelighet framstr som et alternativ til nazistisk ideologi. Under etterforskningen er observanden rettspsykiatrisk observert. De sakkyndige Torgeir Husby og Synne Srheim, har konkludert med at observanden var psykotisk p gjerningstiden og p observasjonstiden, og de har funnet grunnlag for stille diagnosen paranoid schizofreni. Det er vist til at det foreligger omfattende paranoide systemer hos observanden, til dels bisarre vrangforestillinger og storhetsideer, at han har forstyrret tenkning i form av neologismer, samt at han har gjennomgtt et funksjonstap med tilbaketrekning. De sakkyndiges konklusjon utlste offentlig debatt, og bistandsadvokater i saken har begjrt oppnevnelse av nye sakkyndige. Dette frte til at Oslo tingrett 13. januar 2012 oppnevnte de undertegnede, Terje Trrissen og Agnar Aspaas, som sakkyndige og med samme mandat som Husby/Srheim. Under den aktuelle observasjonen har de sakkyndige gjennomgtt sakens dokumenter og har hatt samtaler med observanden, frst hver for seg, senere fellessamtaler. Til sammen har de sakkyndige snakket med observanden i ca. 37 timer. Det er med observandens samtykke innhentet uttalelser fra fengselshelsetjenesten ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, DPS Brum samt brev fra psykiater/rdgiver Randi Rosenqvist til direktren ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. I tillegg har de sakkyndige bedt om observasjon i psykiatrisk institusjon etter reglene i straffeprosessloven 167, og tvungen observasjon er med rettens kjennelse gjennomfrt av regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark av en tverrfaglig sammensatt personellgruppe. Av sikkerhetshensyn har observasjonen foregtt i provisoriske lokaler pa Ila. Observanden har samarbeidet om underskelsene, med
254/273
unntak av billeddiagnostiske underskelser og psykologisk evnetesting. Under observasjon ved RSA har det ikke vrt noen form for avvik eller eiendommeligheter ved hans adferd. Det er ikke avdekket tegn pa sviktende kognisjon, sregenheter i tale eller tenkning, heller ikke tegn pa sansebedrag eller realitetsbristene forestillinger. Derimot opprettholder han og forsvarer, sitt ideologiske syn, herunder bruk av vold og terror, for oppn sitt politiske ml; beskytte den norske og europeiske kultur fra g til grunne under press fra framtidig muslimsk og islamistisk dominans. Han har ikke vist anger, heller ikke emosjonelle reaksjoner p de lidelser og tap hans handlinger 22. juli har medfrt.
21.
Diagnostisk vurdering
21.1. Innledning Vurderinger nedenfor bygger pa den samlede informasjon som foreligger, herunder saksdokumenter, tidligere rettspsykiatrisk erklring, innhentede helseopplysninger, observasjonsrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark, samt de sakkyndiges egne underskelser, herunder bruk av psykometriske tester.
Det bemerkes at psykometrisk testing har vrt utfordrende fordi observanden svarer strategisk, og de sakkyndige antar at hans uttalelser i noen grad er styrt av et nske om fremst uten psykisk lidelse, symptomer eller avvik. De sakkyndige har derfor mttet veie hans utsagn opp mot den samlede kliniske informasjon. Totalt sett vurderer man ha grunnlag for a kunnet konkludere og besvare mandatet. De sakkyndiges vurderinger samsvarer i stor grad med vurderinger gjort ved DPSBrum og fengselshelsetjenesten, men fraviker p vesentlige punkter, fra de vurderinger som er gjort av sakkyndige Husby/Srheim.
For i strst mulig grad kunne gjre uavhengige vurderinger, har de sakkyndige frst gjennomgtt saksdokumenter og snakket med observanden hver for seg, deretter gjennomgtt innhentede opplysninger og tidligere rettspsykiatrisk erklring. Mot slutten av observasjonen er det gjennomfrt fellessamtaler. Manglende nrhet i tid mellom de sakkyndiges underskelser og de pklagede handlinger, er forskt kompensert ved gjennomgang av videomateriale fra avhr, srlig fra den frste tiden etter pgripelse. P dette grunnlag vurderes observandens psykiske status som nrmest uendret i perioden fra juli 2011 til mars 2012. Han har imidlertid moderert sine uttalelser pa noen punkter, trolig som en tilpasning til utviklingen av etterforskningen og de inntrykk han har ftt av dette gjennom medier.
255/273
21.2. Diagnostiske vurderinger Nedenfor flger vurdering av aktuelle diagnoser. Drftingene inneholder en oppsummering av det som har framkommet tidligere i erklringen, srlig den psykometrisk testing. Vurderingene flger de aktuelle hovedkategoriene i gjeldende diagnosesystem (ICD-10): Rusutlste tilstander (ICD-10, F 10-19). Psykoselidelser (ICD-10, F 20-29) Affektive lidelser (ICD-10, F 30-39) Personlighetsforstyrrelser (ICD-10, F 60-69) Psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser (ICD-10 F 70-89) Andre mulige aktuelle lidelser
21.3. Rusutlste tilstander (ICD 10, F 10-19, F 55) Prestasionsfremmende midler: Observanden har opplyst at han har inntatt prestasjonsfremmende midler og anabole steroider de siste tre mneder fr de pklagede handlinger. Dette har han ogsa benyttet tidligere. Han har opplevd noe irritabilitet, og nar inntaket har opphrt har han hatt lett ubehag i form av uro og nedstemthet. Han har benektet alvorlige psykiske problemer i forbindelse med slik bruk. Nar det gjelder brukt av andre illegale midler (narkotika), framkommer at han ved to anledninger i 2010 har brukt cannabis. Opplysninger ellers tyder pa sparsom bruk av alkohol. Holdepunkter for annet rusmiddelbruk har ikke framkommet, og blodprve like etter pgripelse viser ikke forekomst av cannabis, amfetamin, alkohol eller andre rusmidler. Professor Mrland har i sin sakkyndige uttalelse (gjengitt i kapittel 7), vurdert at det forela en lett til moderat pvirkning av sentralnervst stimulerende middel (efedrin). Muligheten for efedrin-utlst psykose er ansett som minimal. Den anfrte bruk av anabole steroider vil neppe ha frt til noen tilleggspavirkning, men mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani er ikke helt utelukket. De sakkyndige har vurdert Mrlands uttalelse opp mot lydopptak fra 22. juli, legeunderskelse like etter pgripelse samt observandens egne beskrivelser. Man finner intet som tyder pa at han har hatt en rusutlst psykose pa denne tiden, spesielt ikke tegn p psykotisk oppstemthet. Hans planmessighetog hans bemerkelsesverdig gode hukommelse for handlingstidspunktet og tiden fr, sannsynliggjr heller ikke forstyrret bevissthet p handlingstiden. Man slutter seg til Mrlands vurdering om at
256/273
observanden var lett til moderat pvirket av efedrin, koffein og steroider.
De sakkyndige har pa dette grunnlag ikke pavist noen lidelse klassifisert under kapittelet F 10-19. Derimot er det grunnlag for ICD-10 diagnosen:
F 55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende midler, steroider. 21.4. Psykoselidelser (ICD-10, F 20-29) 21.4.1. Generelt om psykoser:
Med psykose forsts en tilstand hvor det foreligger sviktende, feilaktig eller bristende, oppfatning eller tolkning av virkeligheten. De sentrale symptomer pa psykose er hallusinasjoner, vrangforestillinger og forstyrrede tankeprosesser, betegnet som formelle tenkningsforstyrrelser. Ofte ledsages psykosesykdom av skalte negative symptomer, dvs. funksjonstap. Nedenfor omtales disse symptomer kort:
Hallusinasjoner eller sansebedrag, betyr at man oppfatter sansesignaler uten at dette er utlst av ytre stimuli. Falske sanseinntrykk kan arte seg som hrselsinntrykk, oftest i form av stemmehring, feilaktige synsinntrykk, dvs. man ser syner, eller at man kjenner lukter, berring eller andre sensasjoner i kroppen. Sansemessig feiltolkning eller feilbedmmelse av virkelige sansestimuli kalles illusjoner og m ikke forveksles med hallusinasjoner. Det forekommer at en psykotisk person benekter hallusinasjoner, men likevel viser en adferd som gir mistanke om at slike fenomener er til stede Dette kan f.eks. arte seg ved at vedkommende ler umotivert eller prater med seg selv, distraheres uten noen synlig grunn, stopper opp og lytter, eller forsker jage vekk ikke-eksisterende objekter.
Vrangforestillinger er ideer om forhold som strider mot det som av andre betraktes som reelt. Eksempler p vrangforestillinger er ideer om overvkning eller forflgelse, om at kroppen rtner eller forandrer seg, eller helt urealistiske tanker om egen begavelse, kompetanse, innflytelse, rikdom etc. Det siste kalles psykotiske storhetsforstillinger eller grandiose vrangforestillinger. Med bisarre vrangforestillinger menes psykotiske ideer om fenomener som ikke er fysisk mulige, f.eks. at ens tanker kringkastes, at tankene styres av utenforliggende krefter, eller at flelser og impulser ptvinges utenfra. Ved vurdering av vrangforestillinger, ma man se hen til hva som er allment aksepterte forestillinger i den kultur, subkultur eller det milj en person lever i.
257/273
Formelle tenkninasforstvrrelser er en betegnelse for fenomener som angar tankeprosesser. Eksempler p dette er langsom tenkning (latens), pfallende vaghet, at tankene stopper opp eller blir ulogiske og usammenhengende, eller at tankene flger vilkrlige assosiasjoner og derved ikke gir mening. Neologismer er en form for tenkningsforstyrrelsersom betegner nydannelse av ord; uforstelige ord som en person finner pa selv og som ikke eksisterer i vanlig sprkbruk. Ordsammensetninger er vanlig forekommende i norsk sprkbruk og regnes vanligvis ikke som neologismer.
Neaative svmptomer brukes om forskjellige former for funksjonstap som ofte ledsager psykotiske lidelser. Tap av initiativ, passivitet, avflatet eller inadekvat flelsesliv, svekkelse av evne til mellommenneskelig kontakt, manglende interesse eller drive, sosial tilbaketrekning og formlsls adferd er eksempler pa negative symptomer. Ofte vil man da se forfall pa omrder som personlig hygiene, ernring, konomistyring, evne til a dra omsorg for seg selv og sine nrmeste etc.
Depersonalisasion og derealisasion er begreper som betegner at en person har endret opplevelse av seg selv eller star utenfor seg selv, hhv. opplever omgivelsene og verden som forandret. Dette kan forekomme ved psykoser, men kan ogs sees under sterkt stress eller ved fare, srlig hos srbare personer.
21.5. Vurdering av psykosesymptomer hos observanden Nedenfor drftes sprsml om eventuelle psykotiske symptomer hos observanden. Den aktuelle saken inneholder elementer som reiser sprsml om grovt avvikende psykisk fungering. De paklagede handlinger er bade i omfang og utfrelse av en type som ikke er sett i det moderne Norge. Etter pgripelse uttalte observanden seg om egen status i en organisasjon som kanskje ikke eksisterer. Han har bade skriftlig og muntlig gitt uttrykk for ekstreme politiske ideer som et samlet norsk partipolitisk milj har tatt sterk avstand fra, og han har uttalt seg om urealistiske politiske visjoner.
Hallusinasjoner Det har aldri framkommet opplysninger, verken i saksdokumenter, innhentede opplysninger, observasjon ved RSA Dikemark eller ved de sakkyndiges samtaler, som tyder p at observanden pa noe tidspunkt har opplevd sansebedrag. Heller ikke er det gjort observasjoner som tyder p at han forsker skjule eller benekte pgende hallusinose.
258/273
Vrangforestillinger: Det er i observandens tilfelle flere fenomener eller observasjoner som m vurderes med tanke p bakenforliggende psykotisk fungering. Allerede ved pgripelse 22. juli kom han med flgende eiendommelige uttalelse: vi nsker a ta makten i Europa innen 60 r. Jeg er kommandr for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegater fra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister. Observanden har i sitt kompendium gitt ufrlig beskrivelse av organisasjonen Knights Templar med tilhrende rangsystem, uniform, utmerkelser og hilsener. Det er ogs beskrevet hvordan han ser for seg en nasjonalistisk maktovertagelse og en rekke tiltak, herunder henrettelse av multikulturalisterog kulturmarxister, deportering av islamister, samt fdselsfabrikker. Beskrivelsen er gjentatt i de tidlige politiavhr og overfor de sakkyndige Husby og Srheim. I politiets etterforskning har det ikke vrt gjort funn som sannsynliggjr at organisasjonen Knights Templar virkelig eksisterer, og observanden har blitt konfrontert med dette. I senere politiavhr og overfor sakkyndige Trrissen og Aspaas, har han tonet ned sin beskrivelse. Han vedkjenner seg det han har skrevet, men har understreket at hans beskrivelse av organisasjonen er ment som et forslag til en framtidig organisering og struktur. Disse forslag kan eventuelt viderefres og utvikles av andre. Om sine livlige og oppsiktsvekkende uttalelser i kompendiet og under den tidlige etterforskningen, har han senere sagt at disse uttalelser var myntet p et utvalgt publikum, nemlig pa nasjonalister og militante nasjonalister. Hensikten skulle vre a spre det politiske budskap slik det framstilles i kompendiet, samt inspirere og rekruttere tilhengere for pvirke den videre samfunnsutvikling. De reaksjonene som har framkommet, og som observanden har hatt tilgang til etter at medieforbudet ble opphevet 121211, har gjort at han har revurdert sitt syn pa formidling og har lagt seg pa en mindre pomps linje. Det framsette uttalelser myntet pa et utvalgt publikum, skal i flge observanden vre en vanlig form for strategi og retorikk i militante bevegelser. Dette er finne, ikke bare hos hyreekstreme, men ogsa hos marxistiske og muslimske grupperinger, herunder al-Qaida, som p mange mater er et forbilde for observanden nr det gjelder strategi. P samme mate har observanden opplyst at hans hilsen med hevet, knyttet hnd p fengslingsmte 060212, skal vre eksempel p en henvendelse til sympatisrer, i kjent militant tradisjon. De sakkyndige legger til grunn at militante bevegelser ikke sjelden utvikler et system av rangbetegnelser, uniformer, hilsener etc. Tross dette ma den foreliggende beskrivelse av Knights Templar og ikke minst uniformen som observanden har ftt laget, karakteriseres som eksentrisk, teatralsk og grandiost. Det at han viljestyrt har diktet opp en framtidsvisjon kan likevel ikke forsts som uttrykk for psykose. Slik de sakkyndige ser det, har han hele tiden visst at hele iden med Knights Templar har
259/273
sprunget ut av hans egen fantasi. Den politiske ideologi som observanden har forfektet, bade overfor politi/sakkyndige og i sitt manifest, er oppfattet som svrt avvikende og uakseptabelt av det norske samfunn, og alle politiske partier har tatt klart avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utfrte 22.7. Det er imidlertid vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har beskt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. Under varetekt mottar han en jevn strm av sympatierklringerfra meningsfeller. De sakkyndige finner derfor ikke grunnlag for oppfatte observandens ytterliggende og urealistiske politiske oppfatninger og ml som uttrykk for psykotiske tankeprosesser. Det skal understrekes at de sakkyndige ikke har spesiell fagkompetanse nr det gjelder historie, statsvitenskap og politikk, og man ser fram til at vitnefrsel kan kaste ytterligere lys over disse fagfelt under hovedforhandlingen. Observanden har til alle de sakkyndige bekreftet ha hatt tanker om overvkning fra politiet, og ved minst to anledninger har han konkret gjort foranstaltninger og lett etter overvkningsutstyr. Han har ogs vist forsiktighet ved at han har latt mobiltelefon ligge hjemme nr han har rekognosert med tanke pa operasjoner, han har skiftet harddisk ofte, og han har unngtt a logge seg inn pa nettsteder som han har tenkt kunne bringe ham i P STs skelys. De sakkyndige legger til grunn at politiet og srlig PST, nettopp har til oppgave a overvke ekstreme og potensielt voldelige miljer, med tanke p hindre terroraksjoner. Man finner det derfor ikke pfallende at observanden under flere rs forberedelser til terroraksjoner, har hatt tanker om potensiell overvkning eller interesse fra politiet. Hans overveielser og papasselighet anses heller som uttrykk for helt normal forsiktighet og realistiske overveielser om a kunne bli oppdaget.
Etter pgripelse 22. juli anga observanden frykt for bli drept og torturert av politiet. Observanden har i ettertid gitt til kjenne at han vet godt at norsk politi ikke utfrer tortur og drap. I den aktuelle opphetede situasjon tenkte han imidlertid at han ikke helt kunne se bort fra irrasjonelle handlinger fra tjenestemenn som ble emosjonelt berrt. Hans uttalelser var ment a skulle gi inntrykk av at han var uredd og selvsikker.
I den helt spesielle situasjon som har oppsttt etter 22. juli, har politiet antatt at det foreligger en reell risiko for at observanden kan bli drept, og de ansvarlige har funnet det ndvendig innfre helt spesielle og ressurskrevende sikkerhetstiltak. Som eksempel kan det nevnes at det ikke ble funnet sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomfre rettspsykiatrisk observasjon p regional sikkerhetsavdeling Dikemark.
260/273
Dette skyldtes ikke frykt for de ansattes sikkerhet, men frykt for at noen skulle kunne skade eller drepe observanden. Observasjon ble derfor gjennomfrt pa Ila fengsel og forvaringsanstalt, noe som sa vidt de sakkyndige kjenner til, er unikt i Norge. Det kan derfor ikke i seg selv vurderes som psykotisk nr observanden har uttrykt tanker om kunne bli drept etter pgripelse.
Det er ikke tvil om at observanden har hatt og har hye tanker om egen betydning. Vitneforklaringer har ogsa nevnt hans opptatthet av vre vellykket og innflytelsesrik. Hans selvbestaltede titler (ridderjustitiarius mm) tyder pa betydelig grandiositet. Det samme gjelder den uniformen han har laget og de utmerkelser han har tildelt seg selv. Han har i samtaler heller ikke lagt skjul p at hans adferd har en viss grad av pompsitet. Det er ogsa mulig at han kanskje overdriver sin inntjening i rene 2002 - 2006. De sakkyndige har ftt bekreftet tall opp mot 3,6 millioner. Ytterligere etterforskning pagar p dette omrade. Hans vurdering av egen betydning for landets og Vest-Europas framtid er ogsa overdrevent gloris. De sakkyndige finner imidlertid ikke grunnlag for a ta hans grandiositet til inntekt for sikker forekomst av psykose. De beskrevne trekk kan like gjerne tolkes som uttrykk for narsissistiske behov og at han har trukket seg selv inn i en urealistisk framtidsdrm basert pa totalitr og militant ideologisk svermeri. Tilsvarende former for selvsuggesjon er skildret i faglitteraturen. Tidligere ble uttrykket pseudologia fantastica anvendt for a betegne tilstander hvor en person med teatralske personlighetstrekk, konstruerer historier som gjr dem betydningsfulle. Flgende beskrivelse er hentet fra Psychiatrie, Schulte und Tolle, Springer Verlag 1975, s. 97: Erlebnissucht ussert sich z.B. in unglaubwrdigen Berichten von grossen Ereignissen und besonderen Missgeschicken(...)Hchstens ein Bruchteil des Berichten hat sich wirklich ereignet; in der Vorstellung werden die Begebenheiten phantastisch ausgestaltet und mit der Wiederholung der Schilderungen immer mehr dramatisiert. Die Wunschvorstellungen sind so lebhaft und zur Selbstbestbesttigung der Persnlichkeit schliesslich so unentbehrlich geworden, dass der Hysterische selbst halb daran glaubt. Fritt oversatt: Hang til opplevelser ytrer seg ved utrolige beretninger om store hendelser og spesielle uhell... Hyst en brkdel av beretningene har virkelig funnet sted. I framstillingen blir begivenhetene fantastisk utformet, og ved gjentagelser blir skildringen stadig mer dramatisert. De nskede forestillingene er s livlige og egnet til selvbekreftelse av personligheten, og til slutt s uunnvrlige, at den hysteriske tror halvt p det selv.
261/273
Det er karakteristisk at denne type beretninger nedtones nr vedkommende konfronteres med fakta eller motforestillinger. Hos psykosepasientervil man ofte se det motsatte; nr de konfronteres med uklarheter og usannsynligheter, vil deres uttalelser bli tiltagende uklare og usannsynlige, og pasientene kan nr de presses, vise tegn p stress og psykisk dekompensering. Pseudologia fantastica er ikke en egen diagnose i diagnosesystemene, men fenomenet vil kunne gi grunnlag for personlighetsdiagnoser. Det er beskrivelser av at observanden har vrt spesielt opptatt av sitt utseende og har til tider hatt negative tanker om dette. Opptatthet av utseende frte bl.a. til at han gjennomgikk en plastisk operasjon for rette ut nesen. Det er ogs opplyst at han har vist overdreven forsiktighet med tanke p smitte, slik at han ved en periode gikk med munnbind innendrs. Disse opplysninger viser at observanden har hatt sykdomsangst og en viss opptatthet av sitt utseende. Etter de sakkyndiges vurdering, har imidlertid disse oppfatninger ingen karakter av realitetsbrist og gir derfor ikke grunnlag for konkludere med forekomst av psykotiske ideer om kropp og helse. Nar det gjelder insektplage p Asta grd, legger de sakkyndige til grunn at det ikke er usannsynlig at det kan vre mye innsekter i et gammelt hus pa landet, og at disse kommer fram nr det blir varmt i vret om vren.
T e n k n in a sfo rstvrre ls e r: I samtaler med de sakkyndige har observanden vrt ordrik og har forklart seg usedvanlig detaljert. Han har hatt digresjoner og har utdypet forhold pa siden av hovedtema, og han har hatt lett for falle inn i en stereotyp ideologisk retorikk hvor han har gjentatt tidligere synspunkter og historiske eksempler. Det samme er observert i videoopptak av politiavhr. Man finner imidlertid ikke grunnlag for mene at det har vrt forekomst av patologiske assossiasjonsforstyrrelser. Hans digresjoner og detaljopptatthet er ikke til hinder for at han er velformulert og poengtert, og det har ikke vrt vanskelig bringe ham tilbake til tema. Man merker seg ogsa at han under meget lange avhr ikke viser tegn til pfallende trettbarhet. Ved foreliggende tenkningsforstyrrelser ville man forvente at vedkommende under lange og til dels konfronterende samtaler, viser tiltagende tegn pa tankemessig fragmentering og ulogiske utsagn, ledsaget av ubehag og usikkerhet. Dette er ikke sett under samtaler, i observasjonen pa Ila eller i videoavhr. Observanden har bde skriftlig og muntlig benyttet en del ord han selv/andre har konstruert, f.eks. ridderjustitiarius, nasjonaldarwinist, anarkomarxist. Dette er ord som er satt sammen av to eksisterende ord. De sakkyndige leggertil grunn at denne form for nydannelse av ord er vanlig forekommende i norsk sprk; det er et anerkjent virkemiddel som gjr sprket levende og interessant. Kjente eksempler fra norsk offentlighet de senere r er smrkrise og askefast - ord som aldri har vrt forbundet med psykose. Norsk sprkrad registrerer denne type nyord. Hvis det viser seg at ordene blir mye brukt, blir de etter hvert inntatt i de offisielle ordbkene. I 2011
262/273
ble ordsammensetningen rosetog, som oppsto spontant i dagene etter 22. juli, kret til rets nyord. De sakkyndiges vurdering er at de nyord som observanden flittig har brukt, ma anses som ordinre ordsammenstillinger og ikke som neologismer. Med neologismer forsts ord som er helt ukjente og uforstelige for andre. De sakkyndige har ikke pavist eksempler pa dette. P dette grunnlag har de sakkyndige ikke funnet grunnlag for mene at observanden har hatt forekomst av formelle tenkningsforstyrrelser. Det at han har gjennomfrt en teknisk og logistikkmessig krevende operasjon forut for og under terrorhandlingene, taler ogs imot forekomst av alvorlige tenkningsforstyrrelser.
Neaative svmptomer: Det er godt beskrevet at observanden i lange perioder har trukket seg tilbake fra venner. Han har ogsa tilbrakt mye tid alene pa rommet sitt i morens leilighet for spille dataspill, spesielt i 2006/2007. Om sin tilbaketrekning har observanden forklart at han har brukt tiden p forberedelser til terroraksjonen og at han derfor har mattet gi avkall pa en del av sitt sosiale liv. Han har imidlertid holdt kontakt med venner helt opp til like fr 22. juli 2 0 1 1 .1den perioden han brukte mye av sin tid p dataspill, skjedde dette pa en mate som sa langt de sakkyndige kjenner til, innebrer at man i betydelig grad deltar i et sosialt samspill med et strre antall medspillere gjennom nettbasert verbal kommunikasjon, og i mange timer ad gangen. Tilbaketrekning slik man ser ved psykosesykdom er derfor etter de sakkyndiges vurdering, ikke pavist.
Det er konstatert at observanden falt ut av arbeidslivet i 2006. Siden dette har han ikke hatt lnnet arbeid eller studier. Han har bodd hos moren som har stelt mat, vasket klr for ham etc., og han har betalt kr. 3.500 pr. maned for dette. Han har brukt kreftene pa hhv dataspill, skriving og pa planlegging, anskaffelser og produksjon av utstyr til terroraksjonen. Han har mattet tilegne seg ny kunnskap om vapen og eksplosiver. Han har hele tiden vrt velstelt og har ikke framstatt som avvikende overfor sine venner. Moren har imidlertid vrt bekymret for at han ikke har vrt i jobb, at han har brukt for mye tid pa dataspill etc., og ikke minst p at han brukte kunstige stimuli i kroppsbyggingsyemed. I ettertid er det ogsa lett a se at morens bekymring var vel begrunnet. Selv om det er sannsynliggjort at observanden i lang tid har fungert pa siden av det ordinre samfunnet, finner de sakkyndige ikke grunnlag for oppfatte dette som funksjonssvikt i den forstand som man ser ved alvorlige psykoselidelser, men som bevisst adferd begrunnet i hans helt spesielle ml og aktiviteter.
263/273
Observanden framstr som emosjonelt avflatet nr det gjelder ta inn over seg den lidelse som han har pfrt andre. Han viser ikke anger og ville gjort det samme om igjen. Hans erkjennelse av ha utfrt grusomheter virker overfladisk og teknisk. Han har imidlertid vist helt adekvat evne til samhandle og kommunisere med de sakkyndige og helsepersonell. Hans emosjonelle avflatning vurderes ikke a vre av den typen som sees ved alvorlige sinnslidelser, men forsts som uttrykk for patologiske personlighetstrekk. Dette omtales annet sted i erklringen.
Forstyrret identitet: Observanden har overfor de sakkyndige og i videoavhr ikke vist tegn p ha uvirkelighetsflelse eller uklar identitetsopplevelse. Han sier ofte vi nr han redegjr for sine politiske og ideologiske holdninger. Dette vurderes av de sakkyndige, som uttrykk for at han snakker pa vegne av meningsfeller, altsa at han gjr seg til en slags selvbestaltet talsmann for et ytterliggende, militant hyreekstremt milj, som ikke er nrmere avgrenset. Hvorvidt han har dekning for representere et stort vi kan vanskelig bekreftes, men de sakkyndige leggertil grunn at han har sympatisrer i Norge og i andre land. Man finner ikke grunnlag for a mene at bruk av betegnelsen vi representerer noen form for identitetsforstyrrelse. Om terroraksjonen 22.7. har han brukt begreper som surrealistisk. De sakkyndige vurderer ikke dette som uttrykk for patologisk uvirkelighetsflelse eller derealisasjon, men som en plausibel flelse under utfrelse av en terrorhandling som fa hadde kunnet forestille seg muligheten av fr 22. juli 2011.
Muliahet for dissimulerina: Observanden har et sterkt nske om a bli kjent strafferettslig tilregnelig, da han mener at en psykosediagnose vil svekke hans ideologiske gjennomslagskraft. De sakkyndige har derfor mttet ta stilling til om han eventuelt kan tenkes dissimulere, dvs. bevisst dekke over eventuelle symptomer p psykosediagnose. MMPI-underskelse mm viser ogs at han svarer strategisk pa en del sprsml.
De sakkyndige kan derfor ikke helt se bort fra denne mulighet, men MMPI bestr av bortimot 600 sprsml og det vil vre lite sannsynlig at en person med en aktiv psykoselidelse skulle klare svare strategisk p denne testen. Det er videre lite sannsynlig at observanden ville vre i stand til a dekke over eventuelle psykosesymptomer overfor to sakkyndige gjennom en rekke av samtaler av opp til 5 % times varighet.
264/273
Politiavhr har hatt en varighet p opp til 10 og 12 timer, uten at avhrsansvarlig har funnet grunn til stoppe opp pga. tegn til utmattelse, forvirring eller andre tegn p psykisk dekompensering. Helsetjenesten ved fengselet og spesialisthelsetjenesten, som har gjennomfrt et stort antall samtaler med ham, har heller ikke sett tegn til psykotisk fungering.
De sakkyndiges underskelser er supplert med observasjon i tre uker utfrt av regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Til sammenligning hjemler psykisk helsevernloven for tvungen observasjon ved psykosemistanke i inntil 10 dgn. I unntakstilfeller kan observasjonstiden forlenges i ytterligere 10 dgn. Hvis psykotiske symptomer ikke observeres innen denne tid, anses psykosesykdom som usannsynlig. I det aktuelle tilfellet har observasjon i et tidsrom som tilsvarer maksimal observasjonstid etter psykisk helsevernloven, ikke avdekket tegn til psykose hos observanden. Det er vanskelig a tenke seg at eventuelle psykosesymptomer ikke ville komme til uttrykk under en slik observasjon, selv i tilfeller hvor personen eventuelt skulle forske a dissimulere.
Det er liten tvil om at observanden overfor de sakkyndige Trrissen og Aspaas, har nedtonet sine uttalelser, sammenlignet med det han har sagt til Husby og Srheim. Man finner imidlertid ikke kvalitative forskjeller mellom de uttalelser han gitt.
Pa denne bakgrunn antas observandens nske om a framst som normal, og eventuelle aktive forsk pa dissimulering, ikke a vre egnet til kamuflere en eventuell genuin psykose under de aktuelle observasjonsbetingelser.
21.5.1.
Sam let vu rdering av psykose hos observanden
Som det framgar ovenfor, har de sakkyndige ved gjennomgang av saksdokumenter, videoopptak av avhr, innhentede helseopplysninger, samt egne underskelser ikke pvist sikker forekomst av hallusinasjoner, vrangforestillinger eller formelle tenkningsforstyrrelser hos observanden. Heller ikke tre ukers observasjon i provisoriske institusjonslokaler har gitt psykosemistanke. De sakkyndige finner det derfor helt usannsynlig at observanden har en psykoselidelse p tiden for underskelse. De sakkyndige har ogsa drftet om observanden kan ha hatt forbigende psykotiske symptomer i tiden omkring 22. juli 2011.
265/273
Dersom han pa dette tidspunkt skulle ha hatt en schizofrenilidelse eller en paranoid psykose, er det usannsynlig at denne ville ha gtt over av seg selv i tiden fram til de sakkyndiges underskelser (februar/mars 2012). Man ser derfor bort fra denne mulighet. Forekomst av en forbigende psykose utlst av stress, anabole steroider og tabletter inneholdende efedrin, koffein og aspirin er teoretisk mulig. Man finner det imidlertid under henvisning til drfting av psykosesymptomer ovenfor, ikke sannsynliggjort at symptomer pa dette har vrt til stede pa tiden for de paklagede handlinger.
De skal understrekes at vurderingen ovenfor bygger p klinisk skjnn, og de sakkyndige konstaterer at andre sakkyndige har kommet til annet resultat ved sin utvelse av skjnn. Selv om de undertegnede ikke har funnet grunnlag for anse observanden som psykotisk, framstr observandens handlinger og holdninger som svrt avvikende fra gjengse oppfatninger i samfunnet. Sakens helt spesielle karakter gjr at de sakkyndige m flge hovedforhandlingene med srskilt oppmerksomhet med tanke p om det skulle framkomme nye opplysninger eller nyanser.
V urdering av observanden opp m ot de ulike p syko se d ia g n o se r i ICD-10 De sakkyndige har som omtalt ovenfor, ikke pavist sikre psykosesymptomer hos observanden. I lys av tidligere sakkyndig uttalelse som konkluderer med schizofrenidiagnose, redegjres likevel kort for de enkelte sentrale psykosediagnoser:
F 20 Schizofreni: Fra ICD-10 diagnosemanual: Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss kognitiv forstyrrelse kan utvikles over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tankeekko, tankepafring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger nar det gjelder persepsjon og kontroll, influens eller passivitetsbevissthet, hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer. De sakkyndige viser til de kliniske underskelser som er gjort, herunder psykometrisk testing, samt gjennomgang av journaler, saksdokumenter og helseopplysninger, samt til generell drftelse av psykosesymptomer ovenfor, og finner ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller kriteriene for en schizofrenidiagnose.
266/273
De schizofrene underkategorier drftes derfor ikke.
F 22.0 Paranoid psykose Fra ICD-10 diagnosemanual: Omfatter ulike lidelser der vedvarende vrangforestillinger eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende, og noen ganger livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan vre: forflgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bizarre vrangforestillinger). Funksjonsnivet hos personer med denne lidelsen kan vre helt eller delvis bevart. Personer med en slik lidelse kan ved krenkelser utfre handlinger rettet mot andre. Observanden er en krenkbar person, og han har klare grandiose trekk. Han mlbrer en politisk ideologi hvori inngr det syn at mainstreamsamfunnet har inngtt en slags konspirasjon som tillater gradvis muslimsk dominans i samfunnet. Dette legitimerer ekstreme virkemidler som terroraksjoner. De sakkyndige har slik det framkommer ovenfor, ikke vurdert hans forestillinger som uttykk for psykotiske tankeprosesser, men som ekstreme politiske oppfatninger, kombinert med bevisst neglisjering av motforestillinger. De sakkyndige leggertil grunn at det finnes en ideologisk subkultur som deler observandens ideologiske og politiske oppfatninger. Man finner derfor ikke grunnlag for vrangforestillingslidelse (F 22.0 Paranoid psykose).
A ndre p sy k o s e lid e ls e ro g a ffe ktiv lidelse med psyko tiske sym ptom er: De sakkyndige viser til SCID I, hvor det ikke pvises andre tilstander i diagnosekapittelet F23-29, herunder Schizoaffektiv lidelser (F 25). Dette er en tilstand med episodiske symptomer hvor bde affektive lidelser og schizofrenisymptom erertil stede samtidig. I fravr av schizofrenisymptomerog stemningssvingninger (drftes nedenfor) konkluderes det negativt. Da det som omtalt under generell drftelse av psykose ovenfor samt SCID-I gjennomgang, ikke har framkommet holdepunkter for sikre psykotiske symptomer p noe tidspunkt, konkluderes det ogs negativt mht andre psykose i kapittel F 20-29, herunder F 23 Akutte og forbigende psykoser Dette er tilstander kjennetegnet av klare psykotiske symptomer og med uttalt avvik fra vanlig adferd, men hvor symptomene klinger av i lpet av f uker.
267/273
21.6. Affektive lidelser (ICD-10, F 30-39) Dette kapittel omfatter tilstander med patologiske stemningssvingningner, bade depresjon og sykelig oppstemthet med tankeflukt, storhetsideer, kt energi og upassende, uansvarlig adferd. Symptomene er svingende overtid og med forekomst av perioder hvor stemningsleie og funksjon er normal. Tegn p denne type tilstander har ikke framkommet, og det vises til SCID l-intervju, samtaler, observasjon og saksdokumenter. Man ser derfor bort fra stemningslidelser.
21.7. Personlighetsforstyrrelser (ICD-10, F 60-69) Personlighetsforstyrrelser drftes pa bakgrunn av klinisk intervju, SCID-II intervju, saksdokumenter, innhentede helseopplysninger samt observasjon ved RSA Dikemark. Observanden oppfyller ICD-10 kriterier for 2 personlighetsforstyrrelsesdiagnoser:
1.
F 60.8 Andre sp e sifikke perso n lig h e tsfo rstyrre lse r, n a rs is s is tis k
Diagnosen har ikke eget diagnosenummer i ICD-10, men klassifiseres under Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser. Ved SCID-II intervju oppfylles 7 av 9 DSM-IV kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, (oppfyllelse av fem kriterier er tilstrekkelig for fa diagnosen). Resultatene korresponderer med vrige opplysninger i saken. Uten gjenta hele SCID-II gjennomgangen resymeres kort: Hans grandiositet er godt belyst, ikke minst i hans fantasier om status i en egenkonstruert organisasjon, likeledes ideer om framtidig anerkjennelse, posisjon og beundring. Han ser seg som unik, og bare noen fa kan forst ham (japanske og koreanske psykiatere). De pklagede handlinger viser klart hvordan han har sett seg berettiget til a handle pa egen hnd og pa tvers av samfunnets regler og moralske/etiske normer. Hans empatisvikt har vrt tydelig, ikke minst ved hans manglende evne til a innta de fornrmedes perspektiv pa en ekte mate.
2.
F 60.2 D yssosial P e rso n lig h e tsfo rstyrre lse .
SCID-II og ICD-10 har dels sammenfallende, dels ulike kriterier, og DSM-IV legger strre vekt pa avvik i tidlige r. Fra ICD-10 kriteriene for F 60.2, Dyssosial personlighetsforstyrrelse: Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel pa forstelse for andres flelser. Det foreligger en stor diskrepans mellom adferd og gjeldende sosiale normer. Adferden er ikke srlig pvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonsterskel, herunder
268/273
for voldshandlinger. Det er tendens til bebreide andre, eller til gi plausible rasjonaliseringer for den adferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.
I observandens tilfelle er det ikke rapportert holdepunkter for uttalt dyssosial atferd i barne- og ungdomsr, men enkelte trekk har vrt sett, slik at han oppfyller kriterier fr fylte 15 r: han tagget (skade pa ting), han skremte og plaget andre barn, han var ikke sannferdig om hva han gjorde og hvor han var ovenfor mor, og han var borte hjemmefra om natten uten fortelle mor hvor han var/eller ly om det. Nar det gjelder kriterier fr fylte 13 r, er disse usikre, da det er vanskelig a tidfeste sikkert tidspunkt for hans inntreden i hip-hop- og tagge-milj. Detaljer omkring dette er mindre vektlagt i ICD-10 kriterier, som klart oppfylles. De paklagede handlinger og hans holdninger til dette, understreker hans mangel pa hensyntagen til andres flelser og rettigheter. Regelbrytende adferd i voksen alder er godt dokumentert, ikke minst gjennom hans nringsvirksomhet pa siden av samfunnets lover og normer. Eksternaliseringstendens, dvs. at andre personer eller samfunnet, tilskrives ansvar for hans handlinger, har kommet tydelig fram under den aktuelle observasjon. Srlig framtredende er hans empatisvikt. Resultat av HCR-20, hvor PCL-R inngar, understtter vurderingen. Det bemerkes at DPS-Brum har testet ham og kommet til samme resultat, men p grunnlag av mindre tilgjengelig informasjon enn de sakkyndige har hatt, og til tross for observandens tendens til a svare strategisk og framstille seg i et best mulig lys. De sakkyndige bemerker ellers at observandens narsissistiske trekk er mer uttalte og mer gjennomgripende enn hans dyssosiale trekk.
21.8. Psykisk utviklingshemming og ASF (ICD-10 F 70-89) Observanden har ikke gjennomgtt spesifikk evnetesting (WAIS IV). Alle opplysninger tyder imidlertid pa at observanden har intelligens i normalomrdet, ikke minst hans normale skoleprestasjoner. Observanden sier selv han har en IQ pa 136, noe de sakkyndige ikke kan etterprve. Nyaktig beregning av IQ anses ikke vesentlig for besvarelse av mandatet. Nar det gjelder en eventuell utviklingsforstyrrelse (ASF) i retning av F 84.5 Aspergers syndrom, er det heller ikke noe som tyder pa at han har dette, jfr. utredning med bruk av strukturerte intervjuer. Observanden har en del personlighetstrekk som kan minne om utviklingsforstyrrelser: Han fremstr som rigid og sta, og ikke minst hans politiske engasjement kan tolkes som monoman opptatthet av enkeltomrder, men dette er ikke tilstrekkelig for a oppfylle kriterier for autismespekterforstyrrelser (ASF).
269/273
21.9. Andre diagnoser Den utredning som er gjort og referert ovenfor gir ingen indikasjoner p at observanden har andre diagnoser enn de to oppgitte personlighetsforstyrrelser samt diagnosen misbruk av ikke avhengighetsskapende midler, steroider.
22.
Besvarelse av mandat
Rettspsykiatrisk observasjon har vrt gjennomfrt etter de retningslinjer som flger av mandatets pkt. 1 og 2. Det er redegjort nrmere for arbeidsmte i de innledende kapitler. Nedenfor besvares de vrige punktene i mandatet, som gjengis i kursiv:
De sakkyndige b es vurdere om observanden va r psykotisk, b evisstl s e lle r p s y k is k u tviklin g she m m e t i hy g ra d pa tiden fo r de paklagete h a n d lin g e r (straffeloven 44).
22.1
Psykose
Det vises til nrmere drfting under pkt. 21.4 om psykose. Av drftingen framgr at de sakkyndige ikke har pvist holdepunkter for at observanden har opplevd hallusinose, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser eller annen virkelighetsbristende opplevelse, verken fr, under eller etter tiden for de pklagede handlinger. Han fremstod pa underskelsestidspunktet helt uten psykotiske symptomer. Det er alts ikke sannsynliggjort at han har noen sykdom eller lidelse som kvalifiserer for bruk av det rettspsykiatriske begrepet psykose. Tvungen observasjon etter straffeprosessloven 167 sttter dette. Det konkluderes derfor med at observanden ikke vurderes som psykotisk i rettspsykiatrisk forstand n, og heller ikke pa tiden for de pklagede handlinger 22. juli 2011. De sakkyndige understreker at vurderingene er basert p skjnn. Dette gjelder srlig ved grenseoppgang mellom psykotiske ideer og ytterliggende ideologiske standpunkter som forsvarer bruk av vold og terror for oppna politiske ml.
22.2. Bevisstlshet, bevissthetsforstyrrelse De rettspsykiatriske betegnelsene bevisstls (straffeloven 44) og sterk bevissthets forstyrrelse (straffeloven 56 c), er juridiske begrepersom ikke refererer til konkrete medisinske tilstander. Straffelovradet har beskrevet begrepet sterk bevissthetsforstyrrelse i NOU 1974:17 side 57 som en tilstand hvor et individs oppfattelse, orienteringsevne, sansning og vurderingsevne er sterkt svekket eller alvorlig forstyrret.
270/273
Bevisstlshet forutsetter komplett eller nrmest komplett, erindringsutfall for det aktuelle tidsrom. Det vises til NOU 1990:5 samt rundskriv fra riksadvokaten 031201. Man kan imidlertid ikke slutte omvendt, at en person med manglende erindring har vrt bevisstls i strafferettslig forstand.
Observanden beskriver detaljrikt og konsistent hendelsesforlpet i tidsrommet for de pklagede handlinger 220711. Det er ingen hukommelsesutfall for hendelsene. Hans beskrivelser er ikke forenlig med bevisstlshet eller bevissthetsforstyrrelse i strafferettslig forstand.
Det har heller ikke framkommet opplysninger eller holdepunkter for noen alvorlig hodeskade eller annen somatisk sykdom som disponerer for bevissthetsforstyrrelser p tiden for de paklagede handlinger. Det konkluderes sledes negativt mht bevisstlshet som flge av en organisk eller en psykogen tketilstand.
Rettstoksikologiske prver bekrefter at observanden har inntatt efedrin, koffein, konitin og anabole steroider stoffer forut for handlingene, i prestasjonskende yemed. Rettstoksikologisk sakkyndig har konkludert med lett til moderat pvirkning. Pvirkningsgrad lar seg ikke oversette til alkoholenheter, da stoffene ikke er sammenlignbare mht. rusvirkning. Under henvisning til ovenstende vurderer de sakkyndige at det ikke kan ha foreligget en sterk bevissthetsforstyrrelse som flge av de inntatte stoffene. Opplysninger om observandens kompliserte, detaljerte og krevende handlinger i det aktuelle tidsrommet er uforenlige med en slik bevissthetsforstyrrelse. Det konkluderes derfor med at observanden ikke var bevisstls eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse pa tiden for de paklagede handlinger.
22.3. Psykisk utviklingshemming Psykisk utviklingshemmet i hy grad (straffeloven 44 annet ledd) betyr i strafferettslig sammenheng tilstander med IQ-poeng 55 eller lavere. Under henvisning til drfting ovenfor, finner de sakkyndige ikke kliniske holdepunkter for dette. Med lettere psykisk utviklingshemming forsts i rettspsykiatrisk sammenheng ( 56 c), at en person har IQ-poeng 75 eller lavere. Under henvisning til drfting ovenfor finner man ikke dette sannsynliggjort. Alt tyder pa at observanden har en intelligens i normalomradet.
271/273
22.4. Alvorlig psykisk lidelse

D ersom de sakkyndige kom m e r til a t observanden ikke var i en tilstand som nevnt i p u n kt 3, bes de vurdere om observanden pa handlingstiden, hadde en alvorlig psykisk lidelse m e d en betydelig svekke t evne til realistisk vurdering av sitt forho ld til om verdenen, m en ikke va r psykotisk, e lle r va r lettere psykisk utviklingshem m et,
e lle r ha nd let un d e r en sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven 56 bokstav c).

Det vises til den diagnostiske vurderingen pkt. 21.5, hvor man avkrefter tegn pa psykose eller psykoselignende lidelse. Observandens tilstand pa handlingstiden faller flgelig utenfor de tilstander som er nevnt i Ot. prp. nr. 87 (1993-1994) side 35, som har det til felles at de er psykosenre tilstander med betydelig funksjonssvikt. De sakkyndige finner ikke at det p noe tidspunkt har vrt beskrevet slike symptomer. Sprsml om bevissthetsforstyrrelserog lettere psykisk utviklingshemming er behandlet ovenfor. Det konkluderes derfor med at observanden ikke hadde noen tilstand som omfattes av straffeloven 56 c pa tiden for de paklagede handlinger.
D ersom de sakkyndige m en er at observanden pa handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som k o m m e r inn un d e r straffeloven 44 e lle r 56 b o kstav c. ma arsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt.
Besvarelse av dette punkt er ikke aktuelt, jfr. negativ konklusjon p sprsml om bevisstlshet/bevissthetsforstyrrelser.
De sakkyndige bes vurdere om observanden var psyko tisk pa tiden for underskelsen.
Under henvisning til drfting av psykose ovenfor, konkluderer de sakkyndige med at observanden ikke var psykotisk p tiden for observasjon (februar/mars 2012).
272/273
22.5.
Tillegg dersom srreaksjon for utilregnelige er aktuelt
D ersom de sakkyndige m en er at observanden var i en tilstand som e r beskrevet i straffeloven 44, e lle r e r de i tvil om dette, bes prognosen fo r sykdo m m en / tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som m a til fo r fa en optim al prognose, hvilken oppflgning observanden fa r fra helsevesenet ved underskelsen.
Ikke aktuelt, jfr. negativ konklusjon pa sprsml om psykose, bevisstlshet og psykisk utviklingshemming.
22.6. Prognose for gjentatte voldelige handlinger Forvaring.

Prognosen fo r siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herun der risiko fo r voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjre fo r hvilke forutsetninger som ma oppfylles fo r en optim al prognose og hvilke faktore r som vil tilsi en dariig prognose. D e tm a redegjres fo r i hvilken g ra d eventuelle diag nose r kan endres ved behandling.
Ved drftingen av prognose har de sakkyndige gjort bruk av anerkjente instrumenter (V-10 risk og HCR-20) for vurdering av voldsrisiko. Detaljer framgr under kapittel 19.2. De sakkyndige konkluderer pa dette grunnlag med at det er hy risiko for alvorlige voldshandlinger i framtiden. Det er lagt vekt pa observandens ekstreme politiske syn og at han fortsatt gir uttrykk for at vold og terrorhandlingerer ndvendig for a fa gjennomslag for sitt politiske syn. I tillegg bidrar hans personlighetsstrukturtil ke risikoen for slik vold. Redusert risiko for voldsutvelse forutsetter en total endring av mentalitet og at observanden tar avstand, bade fra de handlingen han er tiltalt for og den tilhrende voldsanerkjennende ideologi. Dette synes lite realistisk i dag. Den type personlighetspatologi som er pavist er generelt lite tilgjengelig for terapi. Faktorer som forverrer prognosen for vold, vil vre nr kontakt med miljer som anerkjenner og sttter observandens politiske ideologi og syn pa politisk vold.
273/273
23.
Forbehold i den rettspsykiatriske erklringen
De sakkyndiges vurderinger er begrunnet i det ovenstende og er basert pa gjennomgang av det totale materialet, testing og klinisk skjnn. Usikkerhetsmomenter er gjort rede for. Utvelse av klinisk skjnn er vanskelig etterprvbart med naturvitenskapelige metoder. Ut over denne generelle begrensning, finner de sakkyndige ikke grunn til anfre spesielle forbehold. Man vil imidlertid mtte flge hovedforhandlingene nye og ta stilling til eventuelle nye opplysninger som kommer fram.
24.
Konklusjon
De sakkyndige finner etter utfrt rettspsykiatrisk underskelse av Anders Behring Breivik f. 130279: 1. Observanden var ikke psykotisk, bevisstls eller psykisk utviklingshemmet i hy grad ( 44) pa tiden for de paklagede handlinger. 2. Observanden har ikke en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse p tiden for de pklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshem m et ( 56 c). 3. Observanden var ikke psykotisk p tiden for underskelsene.
4. Mandatets punkt 7 utgar da de sakkyndige har konkludert negativt mht. tilstander som omfattes av straffeloven 44. 5. Det er hy risiko for gjentatte voldelige handlinger.
Oslo 10. april2 0 1 2
(sign) Terje Trrisen, spesialist i psykiatri
(sign) Agnar Aspaas, spesialist i psykiatri
1/11
Tilleggserklring til Oslo tingrett
Avgitt den 30. april 2012 Sak nr. 11 -188627MED-OTIR/05
Sakkyndige: 1. 2. Spesialist i psykiatri, Terje Trrissen Spesialist i psykiatri Agnar Aspaas,
Observanden: Navn Adresse : Anders Behring Breivik : Ila fengsel og forvaringsanstalt, Jssingveien 33, Pb. 150, 1332 sters Sivilstand : Ugift Yrke : Arbeidsledig

Den Andre Psykiatriske Rapporten Om Anders Behring Breivik

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Den Andre Psykiatriske Rapporten Om Anders Behring Breivik

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Tilleggserfclringen - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

Rettspsykiatrisk erklring til Oslo tingrett

Observanden er tidligere judisielt observert. Observanden er tidligere straffet.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erkl ring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

5. Utdrag av sakens dokumenter

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

Ingen bter i siste 5 rs periode, bteattest utskrevet 240711.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

7. Kliniske us., prver og sakkyndig uttalelse (Jrg Mrland)

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

P sprsml om hvor han bor svarer siktede frst

fr han retter det opp

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklring - Trrissen/Aspaas

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strket enkelte opplysninger om tredjeperson.