Fordøyelsessystemets anatomi

    . lever og bukspyttkjertel Fordøyelseskanalen er ca 9 m lang og består av munnhulen. svelg.  Til fordøyelsessystemet hører fordøyelseskanalen. spyttkjertlene. tynntarmen og tykktarmen Fordøyelsesorganenes overordnede oppgave er å sørge for tilførsel av næringsstoffene for å dekke cellens energibehov og for byggestener til nye cellebestanddeler. magesekk. spiserør.

Fordøyelsessystemet Fordøyelsessystemet utfører sine oppgaver ved hjelp av tre delfunksjoner: 1. og alt som bfinner seg i tarmen er ”utenfor” kroppen . Spalting av næringsstoffene til mindre molekyler Rent anatomisk er fordøyelseskanalen et rør fra munnen til endetarmsåpningen. Opptak av næringsstoffer over fra tarmen 3. Transport av maten gjennom fordøyelseskanalen 2.

ligger plexus myentericus. ligger plexus submucosus. Nærmere lumen.Fordøyelsessystemet   Veggen i hele fordøyelseskanalen har en liknende oppbyggning og består av følgende lag (fra innerst til ytterst)     Mucosa (slimhinne) Muscularis mucosae (glatt muskulatur) Submucosa (bindevev) Musculus externa (glatt muskulatur)     Fordøyelseskanalens nervefibre er lokalisert i to sjikt. mellom ringmuskellaget og lengdemuskellaget. mellom submucosa og ringmuskellaget. Ytterst. .

peritoneum. Krøs er en fold av peritoneum som går ut fra bukveggen. Bukhulens innside er kledd av en hinne. De organene som er tilnærmet helt omgitt av peritoneum kalles intraperitoneale.og nervetilførsel Peritoneum danner også en dobbel fold som henger ned fra ventrikkelen som et forkle mellom framre bukvegg og tarmen. . på norsk. mens de organene som ligger utenfor kalles ekstraperitoneale eller retroperitoneale. Peritoneum dannes også krøs og oment. Krøset virker som oppgeng for tarmen og her går også tarmens blod. bukhinnen.Bukhulen og peritoneum           De fleste fordøyelsesorganene ligger i bukhulen eller i veggen av denne. Denne folden kalles det store oment.

mekanisk nedbryting ved hjelp av tygging og kjemisk nedbryting ved hjelp av amylase fra spyttkjertlene .Munnhule og svelg           Taket i munnhulen består av den harde gane fortil og den bløte gane baktil En plate av tverrestripet muskulatur avgrenser munnhulen nedad Oppå denne hviler tungen. Disse cellene sitter i ”knopper” som kalles smaksløker Munnhulen har to viktige funksjoner i fordøyelsen. som består av tverrstripet muskulatur Tungen består av en rekke sanseceller som formilder smaksimpulser.

Spyttkjertlene         I tilslutning til munnhulen ligger tre store og flere mindre spyttkjertler. men øker betraktelig like før og under et måltid. Til sammen blir det produsert mellom èn og halvannen liter spytt i døgnet Spytt inneholder blant annet mucin (slim) og det karbohydratspaltende enzymet amylase . Spyttkjertlene er parrede organer Glandula parotis (ørespyttkjertelen) er den største av dem. De to andre store er glandula sublingualis og glandula submandibularis Spytt skilles ut kontinuerlig hele døgnet.

ventrikkelen Muskulaturen i øvre halvdel av spiserøret er tverrstripet.Spiserøret         Spiserøret. øsofagus. som resten av fordøyelseskanalen Øsofagus har to viktige oppgaver. som svelgmuskulaturen. 25 cm langt muskulært rør og danner fortsettelsen av svelget. mens den i nedre halvdel er glatt. Det tømmer seg i magesekken. dvs forhindre at innholdet fra ventrikkelen beveger seg opp i øsofagus igjen. er et ca. Den skal føre maten fra munnhulen til ventrikkelen og i tillegg hindre tilbakeløp av matinnhold. Det siste punktet er viktig da ventrikkelen produserer mye syre som kan skade veggen i spiserøret .

sphincter pylori som regulerertarminnholdets passasje til tolvfingertarmen.Ventrikkelen               Ventrikkelen (magesekken) ligger like under diafragma i epigastriet og venstre hypochondrium. corpus ventriculi og antrum . syre (parietalceller) og hormoner (endokrine celler). For å beskytte sin egen vegg mot syrepåvirkning. I ventrikkelmukosa finnes celler som produserer fordøyelsesenzymet pepsinogen (hovedceller). Ventrikkelen har to lukkemekanismer (sfinkter) en ved inngangen og en ved utgangen. Ventrikkelen påvirker maten både mekanisk og kjemisk. finnes også celler som produserer mucus. duodenum Ved overgangen mellom øsofagus og ventrikkel har vi den fysiologiske cardiasfinkter. Den glatte muskulaturen i veggen kan ved peristaltiske kontraksjoner elte og bearbeide føden mekanisk. Ved ventrikkelutgangen finner vi m. cardia. som forhindrer regurgitasjon (tilbakeløp) av mageinnhold til øsofagus Ventrikkelen deles antomisk inn i fundus ventriculi.

Jejenum er vesentlig lokalisert oppad til venstre i abdomen. duodenum (tolvfingertarmen). I duodenum finnes utførselsgangene for sekreter fra lever og pankreas. I tillegg finnes det rikelig med mucosaproduserende kjertler i submucosa. noe som optimaliserer oppsugingen av næringsstoffer Duodenum ligger i en C-form. plica circulares. jejenum og ileum. Sammen med.13 og 8. Slim fra disse kjertlene beskytter mucosa mot syrepåvirkning og er dessuten alkalisk slik at syren nøytraliseres Jejenum og ileum utgjør mesteparten av tynntarmen.14 senere). og mucosa danner fingerliknende utposninger. villi (tarmtotter). mens ileum ligger nedad til høyre . Utførselsgangene munner i to knopper. Duodenum er ca 25 cm lang. mens jejenum og ileum til sammen er 4-5 meter I tynntarmen skjer opptak av spaltete næringsmidler fra fra lumen til blodbanen.Tynntarmen         Tynntarmen består av tre avsnitt. mikrovilli. Mucosa og submucosa danner tverrfolder. små fingerliknende strukturer på tarmtottene. gir dette tynntarmslimhinnen en svært stor overflate. papilla duodeni major og papilla duodeni minor (se fig 8.

34 I Menneskekroppen. fett og proteiner og absorpsjonen av nedbrytningsproduktene Fig 13.Tynntarmen     Tynntarmen er den lengste og viktigste delen av fordøyelseskanalen I tynntarmen foregår den endelige nedbrytningen av karbohydrater. Anatomiske forhold som bidrar til å øke tynntarmens absorpsjonsoverflate .

Tarmtotter .

Elektronmikroskopisk bilde av mikrovilli på tarmtotter .

colon ascendens (oppadstigende). Colon ascendens og descendens ligger an mot bakre bukvegg. coecum (blind sekk). taeniae coli og haustra . Colons samlete lengde er ca halvannen meter. inndeles i fem avsnitt. mens colon transversum og sigmoideum har krøs Opptaket av næringsmidler er stort sett avsluttet i tynntarmen. I tillegg har colon en rekke mucin -produserende celler som laget et sekret (slim) som smører tarmen Tykktarmen er lett å adskille fra andre tarmavsnitt på grunn av appendices epiploica. colon.Tykktarmen         Tykktarmen. I colon skjer ytterligere opptak av salter og vann. colon descendens (nedstigende) og colon sigmoideum (S-sløyfe). colon transversum (tversgående) .

dvs hindrer tilbakeløp fra colon til tynntarm. Appendix vermiformis er egentlig spissen av coecum. men ser nærmest ut som et separat vedheng Appendiks kalles ofte feilaktig bare for blindtarmen.Tykktarmen           Coecum er en utvidet første del av colon og ender blindt i høyre fossa iliaca I overgangen mellom ileum og coecum finner vi ileocoecalåpningen. Det korrekte norske navnet på appendiks er blindtarmsvedhenget . men det er coecum som er ”den blinde tarm”. Denne fungerer som en lukkemekanisme som sikrer enveisstrøm av tarminnholdet.

m. sphincter ani internus (indre lukkemuskel) består av glatt muskulatur. Den ligger i det lille bekken og krummer seg etter bekkenets form Nedre del av rektum er betydelig utvidet og kalles rektumampullen Analkanalen utgjør de siste fire centimetrene av fordøyelseskanalen og ender i anus (analåpningen) Analkanalen har kraftige lukkemekanismer som består av to muskler: M.11b og c . og er derfor viljestyrt Fig 8. mens den ytre muskelen. sphincter ani externus består av tverrstripet muskulatur.Tykktarmen         Rektum er drøyt 10 cm lang.

og giftsstoffer fra fordøyelseskanalen Viktig rolle i kroppens omsetning av bla fett.5 kilo og opptar mye av plassen i bukhulen Leveren har mange viktige oppgaver:           Mottar næring.Lever       Leveren (hepar) er kroppens største enkeltstående organ Den veier i snitt 1. proteiner og karbohydrater Fjerner giftstoffer fra blodet Produserer plasmaproteiner som bla albumin og koagulasjonsfaktorer Danner galle som er viktig i fordøyelsen av fett .

Levervevet er det samme i ulike lapper Leverporten (porta hepatis) danner en passasje hvor flere strukturer passerer: galleutførselsganger. Folder av peritoneum omkring leveren kalles ligamenter (lig. Det tilførende blodet til leveren er arterielt blod i a. hepatica. leverarterien (gren av aorta) og venøst blod i v.Lever         Så og si hele leveren ligger omsluttet av peritoneum. falciforme og lig. men denne inndelingen har ingen funksjonell betydning. coronarium) Leveren deles inn i en høyre og venstre leverlapp. autonome nervefibre og blodkar med tilførende blod. portae .

Pankreas               Pankreas (bukspyttkjertelen) er lokalisert retroperitonealt på bakre bukvegg Organet strekker seg fra duodenum til milten Makroskopisk inndeles organet i et hode (caput) og en hale (cauda) Det er to celletyper i pankreas. Bukspyttet inneholder også store mengder bikarbonat som buffrer det sure mageinnholdet De eksokrine sekretene fra pankreas tømmes ut i duodenum via en utførselsgang. Eksokrine celler produserer bukspytt. fett og proteiner. som inneholder enzymer som bryter ned henholdsvis karbohydrater. altså i papilla duodeni major Endokrine celler i de Langerhanske øyer produserer blant annet insulin og glukagon. som er spesielt viktige for blodsukkerreguleringen . ductus pankreaticus Utførselsgangen munner på samme sted som gallegangene.

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful