Architecture and design along 18 tourist routes in Norway

Detour.
Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 1

DETOUR
ARCHITECTURE AND DESIGN ALONG
18 NATIONAL TOURIST ROUTES
IN NORWAY
Omveg. Arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistvegar 2 Detour. Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 3
Foreword
In the course of the past couple of years a number of small but
noteworthy architectural projects along Norwegian roads have
received national and international attention. These enhance-
ment sites observation platforms, rest areas, service facilities
and stopping points are characterised by a boldness in concep-
tual development and a high level of quality in their implemen-
tation. The Norwegian Public Roads Administrations ambition,
through the Tourist Route project, is to heighten and cultivate
the driving experience, and otherwise provide it with a distinctive
character. The investment in the development of 18 road sections
into tourist routes passing through the unique Norwegian natural
landscape, shall contribute to strengthening trade and industry
as well as settlement, particularly in the outer regions of Norway.
The various enhancement sites have been designed by
a series of Norwegian and international architects, landscape
architects and designers. A large amount of resources have been
invested in the development of innovative solutions and the
implementation of building projects of a high quality standard in
every aspect. Several of these sites have already received inter-
national recognition within the architecture profession. Norway
has a long tradition of having to adapt buildings to topographi-
cally demanding terrain. The designers have in the context of
this project redened and rened this tradition. The exhibition
Omveg shows an exciting and innovative Norway, in the midst of
a magnicent and diverse natural and cultural landscape, which
is familiar to many of us. We are pleased and proud that this
until the present date, national exhibition will now be shown to
broader audience.
Welcome to an experience of a small piece of contem-
porary Norway and we hope that you will visit Norway soon!
Liv Signe Navarsete Jonas Gahr Stre
Ministry of Transport and Ministry of Foreign Affairs
Communications
Statens Vegvesen
Nasjonale turistvegar
Norsk Form
Redaktr / Editor: Nina Berre
Design / Graphic Design: Jan Neste, jnd
Skrift / Typography: Interstate
Papir / Paper: Highland Offset
Trykk / Print: Merkur-Trykk as, 5000
ISBN: 978-82-452-0039-5
Forord
I lpet av de siste par rene har sm, men oppsiktsvekkende
arkitekturprosjekter langs norske veger ftt nasjonal og inter-
nasjonal oppmerksomhet. Disse tiltakspunktene utkikksplatt-
former, rasteplasser, serviceanlegg og stoppesteder kjenne-
tegnes av dristighet i konseptutviklingen og hy kvalitet i
gjennomfringen. Statens vegvesen sine ambisjoner gjennom
Nasjonale turistveger er forsterke, foredle og gi srpreg til
kjreopplevelsen. Satsingen p utvikle 18 vegstrekninger
gjennom unik norsk natur til turistveger skal bidra til styrke
nringsliv og bosetting, ikke minst i distriktene.
Tiltakspunktene er tegnet av en rekke unge norske, men
ogs internasjonale arkitekter, landskapsarkitekter og designere.
Store ressurser er lagt ned for utvikle innovative lsninger
og gjennomfre byggeprosjekter med hy kvalitet i alle ledd.
Flere av disse punktene har allerede oppndd internasjonal
arkitektfaglig anerkjennelse. Norge har en lang tradisjon i
mtte tilpasse bygninger til et krevende topogrask terreng.
Denne tradisjonen har formgiverne redenert og foredlet i dette
prosjektet. Utstillingen Omveg viser et spennende og innovativt
Norge, midt i det storsltte og varierte natur- og kulturlandskapet
som mange kjenner. Vi er stolte og glade for at den hittil
nasjonale utstillingen n kan vises for et strre publikum.
Velkommen til oppleve en liten bit av det moderne Norge
og velkommen til et snarlig Norgesbesk!

Liv Signe Navarsete Jonas Gahr Stre
Samferdselsminister Utenriksminister
Omvegar 6
Detours
Kjartan Flgstad
Nasjonale turistvegar. Spor fr vr tid 10
National Tourist Routes traces of our time
Jan Andresen
Meirverdi langs turistvegar. Arkitektur og design 14
Architecture and design. Added value along tourist routes
Karl Otto Ellefsen
Turistvegenes former 22
The Forms of The National Tourist Routes
Janike Kampevold Larsen
Nasjonale turistveger som arkitekturpolitikk 28
National Tourist Routes as architectural policy
Nina Berre
P omvgar 1.0 32
Making detours 1.0
Barbro Westling/Peter Johansson
P omvgar 2.0 34
Making detours 2.0
Barbro Westling/Peter Johansson

Strekningane 39
The Routes
Organisering av Turistvegprosjektet og utstillinga 168
The organisation of the National Tourist Route Project and the Exhibition
Omvegar
Onsdag den 20. januar 1960 blei det innleidd ein serie mte i
hovudkvarteret til Union Carbide Corporation p 42. gate p
Manhattan i New York City. Hovuddeltakarane p mtet var Fred
Shanklin fr toppleiinga i Carbide, og direktr Harald Blegen
fr UCCs smelteverk i Sauda, Norway. Blegen, NTH-utdanna
kjemiingenir, har 37 r bak seg som metallurg ved Electric
Furnace Products Company, Limited, for ta det fulle namnet p
smelteverket. Fr norsk side er han einaste deltakar i samtalane.
Herrane Meek og Shoemaker fr Metalldivisjonen i Carbide blir
fr tid til annan tatt med p rd.
Emnet for mtet er tilsynelatande trivielt, men trykket fr
drlege tider og trangare innteningsmarginar gjer fort tonen an-
strengt og konfrontasjonane dramatiske. Tilsynelatande handlar
det om handsaminga av rstoff ved verket i Sauda. Det handlar
om lite atterande produksjonsresultat, og dermed om pengar. I
grunnen handlar det likevel mest om uautoriserte overskridingar
ved smelteverket og ved kraftselskapet Saudefaldene.
I 1960 blei smelteverket med det klingande namnet,
og forkortinga, EFPCo.Ltd. leidd av direktr Blegen. Sjef for
ssterselskapet A/S Saudefaldene var Knut Vesthassel. Begge
hadde eit langt arbeidsliv bak seg i Sauda, og kjende kanskje
like stor lojalitet til folket rundt seg, som til eigarane p andre
sida av Atlanteren. Ikkje berre forsvarte dei ein vidtgande sjlv-
rderett andsynes dei amerikanske eigarane, men ogs heile det
systemet av spesialordningar og bemanningsavtalar som dei fag-
organiserte arbeidarane hadde kjempa og forhandla fram medan
produkta deira hadde ei dominerande stilling p verdsmarknaden.
I 1960 ndde talet p tilsette ved EFP ein historisk topp p 1345.
Same ret fullfrte A/S Saudefaldene bygginga av fylkes-
vegen fr Sauda til Rldal, i forlenginga av den skalla Dollar-
vegen, som var bygd fr Ropeid til Sauda i mellomkrigstida.
Ogs den nye vegen var ein dollarveg, for ein stor del nansiert
av Union Carbides meir og mindre autoriserte pengar, og med
selskapa sine fagfolk og tekniske utstyr. Rldalsvegen, som den
blir kalla i Sauda, var uttrykk for eit sterkt og langvarig folkekrav
om vegutlysing austover. Trasval, stikking, sprenging og sjlve
vegbygginga blei utfrt av anleggsarbeidarane ved Saudefaldene,
og det ber vegen preg av. Staben til kraftselskapet hadde meir
Detours
On Wednesday, 20 January 1960, a series of meetings started
at the headquarters of the Union Carbide Corporation on 42nd
Street in Manhattan. The main participants of the meetings were
Fred Shanklin, a member of the Union Carbides senior manage-
ment, and Harald Blegen, a director at UCCs smelting plant in
Sauda, Norway. Blegen was a Norwegian Institute of Technology-
educated chemical engineer with 37 years experience as a metal-
lurgist at Electric Furnace Products Company Ltd, to use the full
name of the smelting plant. He was the only member from the
Norwegian side taking part in the discussions. Every now and
then, the gentlemen Meek and Shoemaker from Union Carbides
Metals Division were consulted.
The topics of the meeting were seemingly ordinary, but
the pressure caused by hard times and tighter earnings margins
quickly made the tone of the meeting strained and the confronta-
tions were dramatic. Apparently they were about the manage-
ment of raw materials at the plant in Sauda. They were about not
particularly attering production results and thus about money.
However, at the end of the day, they were mostly about unauthor-
ised spending at the smelting plant and at the power company,
Saudefaldene.
In 1960, the smelting plant with its memorable name, ab-
breviated to EFPCo.Ltd, was headed by Director Blegen. The head
of its subsidiary A/S Saudefaldene was Knut Vesthassel. Both
had long careers behind them in Sauda and perhaps felt as much
loyalty to the people around them as they did to the owners on
the other side of the Atlantic. Not only did they defend a wide-
ranging independence with respect to the American owners, but
also the entire system of special schemes and workforce agree-
ments which the union organised workers had fought for and
negotiated while their product held a dominant position in the
global market. In 1960, the number of employees at EFP reached
an historic peak of 1,345.
That same year, A/S Saudefaldene completed the con-
struction of the county road from Sauda to Rldal, an extension
of the so-called Dollar Road, which was built from Ropeid to
Sauda during the interwar period. The new road was also a dollar
road because it was largely nanced by Union Carbides more
erfaring med oppfra demningar og kraftstasjonar enn med
vegbygging. Ikkje minst ser det ut til at dei har spart p, eller
har mtta spara p dynamitten. Dermed har dei ogs spart det
skrinne landskapet, som tidlegare mest hadde vore sauebeite og
nedbrrikt nedslagsfelt for kraftproduksjon. Over det storsltte
hgfjellet mellom Kyrkjenuten i nord og Skaudel i sr svingar
og slyngar og kveilar Rldalsvegen seg kjrleg rundt og over
og framom og p sida av alle hindringar i terrenget. Fr fjord-
botnen i Sauda dukkar vegen brtt inn i den trange kanjonen i
Allmannajuvet, forbi innslaget til dei nedlagde sinkgruvene, der
Peter Zumthors visningsbygg skal reisast. Deretter gr den forbi
kraftstasjonen i Hellandsbygda, fr stigninga tar til for alvor opp
mot sjlve fjellovergangen. Ved Svartavatnet flger vegen frst
damkrona. Deretter gr den i vasskanten eine dagen og neste dag
langt oppe i fjellsida, alt etter om det regulerte kraftmagasinet
er fullt eller uttappa. P det hgaste er vegen meir enn 1200
meter over havet. Skrekkslagne bilturistar har nok flt seg end
nrmare enten himmel eller helvete enn som s. Bussjfrane
som trakkerer strekninga fortel om bubilar og campingvogner
som har gitt opp turen over fjellet, og blir stande utan vga
seg verken att eller fram, fr bussfraren overtar og losar dei
gjennom dei mest sensasjonelle partia av vegen. S opnar det
seg eit svimlande utsyn mot stavkyrkja i den gamle valfartsbygda
Rldal, og endeleg, p Hra, kan bilistane vestfr falla inn p, og
etter kvart kanskje falla til ro p Europavegen aust over Haukeli.
I juli 1981 kjem vogntoget til Cirkus Arnardo motsett veg
over fjellet, og direktren takkar hgare makter d han omsider
kjem heilskapt ned til Sauda. Traileren med elefantar har hatt
vanskar med bremsane, og kva er vel eit sirkus utan dyr? spr
ein forskremd Arnardo i lokalavisa, fr han legg til: Det var meir
eller mindre med livet som innsats.
Med bremsane i orden, og utan elefantar i lasta, er
Rldalsvegen i dag bde fullt framkommeleg og ein storsltt
biltur, men berre i sommarmnadene. Snmengder p opptil 5-6
meter gjer at den kan vera vinterstengd til langt ut i mai. Bde
vegtrasen og naturen rundt gir ei sreiga oppleving. Vegen
er bygd av anleggsarbeidarar, med amerikanske kapital, men
like mykje av eigenrdige bedriftsherrar med meir enn ein fot i
lokalsamfunnet. P toppen, fr nedstigninga mot Sauda, er det
reist ein minnestein med relieff av vegbyggaren Vesthassel. Nede
ved fjorden, der vegen svingar forbi Sauda Smelteverk, som n
or less ofcial funding, and built by the companys experts and
technical equipment. The Rldal Road, as it was called in Sauda,
was an expression of a powerful, long-standing public demand for
the construction of a road eastwards. The choice of route, stak-
ing out, blasting and the actual road construction were carried
out by the plant workers from Saudefaldene, and the road bears
witness to this. The power companys employees had more ex-
perience in the construction of dams and power stations than in
road building. In particular it appears as if they scrimped, or were
obliged to scrimp, on dynamite. They have in this fashion also
preserved the scraggy landscape, which for the most part had
previously been used for sheep grazing and as a precipitation-
rich catchment area for power production. Over the magnicent
high mountains between Kyrkjenuten in the north and Skaudel in
the south the Rldal Road turns, snakes and coils its way lovingly
around, over, past and along all the hindrances in the terrain.
From the bottom of the fjord in Sauda the road climbs steeply
into the narrow Allmannajuvet Gorge and past the entrance to
the closed zinc mine, where Peter Zumthors exhibition build-
ing is going to be constructed. From here it runs past the power
plant in Hellandsbygda before seriously starting the climb up to
the mountain pass itself. At Svartavatnet the road initially follows
the crown of the dam before running along the waters edge on
some days or far up the mountainside on others, depending on
whether the power plants regulated reservoir is full or low. At its
highest point the road is more than 1,200 metres above sea level.
Terried tourists in cars have probably never felt closer to either
heaven or hell. Coach drivers navigating the route report mobile
homes and campers that have given up on their journey over the
mountains and got stuck, not daring to go forwards or backwards
before the coach driver takes over and gets them past the most
sensational section of the road. Here a dizzying panorama opens
up towards the stave church in the old pilgrimage destination of
Rldal, and at last, at Hra, the car drivers coming from the west
enter the motorway going eastwards over Haukeli, eventually
perhaps with a sense of relief.
In July 1981, Circus Arnardos convoy arrived from the
opposite direction across the mountains and the circus director
thanked a higher power when he nally arrived down in Sauda
in one piece. The elephant trailer had had problems with its
brakes, and, after all, what is a circus without its animals? asked
blir blir eigd av det franske selskapet Eramet, str ei anna byste.
Den er reist av dei fagorganiserte til minne om Harald Blegen,
som dydde brtt og uventa, kort tid etter det dramatiske mtet
med konsernleiinga i New York. Vegen som gr mellom dei to
minnesmerka, og forbi dei begge, fortel om industrialismens
lykkelege augneblink, som tok slutt p denne tida, rundt 1960,
d dverande samferdselsminister Trygve Bratteli, p vegne av
styresmaktene og storsamfunnet, klipte over snora og erklrte
den kronglete hgfjellsvegen Sauda Rldal for opna, inn i ei ny
tid.
Kjartan Flgstad, forfattar
a frightened Arnardo in the local newspaper before adding: We
more or less risked our lives.
With your brakes in order, and without a cargo of
elephants, the Rldal Road is today both easy to navigate and
a magnicent drive, but only in the summer months. Snowfalls
of up to 5-6 metres mean that the road can be closed for the
winter long into May. Both the roads route and the scenery
around it provide a unique experience. The road may have been
built by plant workers with American capital, but it was built
just as much by wilful businessmen with more than a foot in
the local community. At the top, before the descent to Sauda,
a memorial has been erected bearing a relief of the roads
builder Vesthassel. Down by the fjord, where the road swings
past the Sauda smelting plant, which is now owned by Eramet,
a French company, stands another bust. It was erected by union
members in memory of Harald Blegen who died suddenly and
unexpectedly, shortly after the dramatic meeting with the groups
senior management in New York. The road that runs between
the two memorials, and past them both, tells of industrialisms
happy moment, which ended at about this time, around 1960,
when the then Minister of Transport, Trygve Bratteli, on behalf of
the government and general public, cut the ribbon and declared
the gnarly, high mountain Sauda-Rldal road open, heralding the
start of a new era.
Kjartan Flgstad, Author
Nasjonale turistvegar spor fr vr tid

Fram til 2007 har Turistvegprosjektet arbeidd med sikte p at
18 komplette turistvegstrekningar skulle opnast i tur og orden
fram mot 2015. No har Vegdirektren med sitt kvalitetsstyre
for nasjonale turistvegar sagt ja til prosjektet sitt forslag om
endra denne strategien. For stimulera dei mange aktrane til
innsats p alle strekningane, oppn raskare gevinstar av satsinga
og sikra eit godt og uttesta totalprodukt, vil 18 strekningar f
mellombels status som Nasjonale turistvegar innan 2011, men
med klare krav til kva som m vidareutviklast og supplerast langs
kvar enkelt turistveg for kunna f fornya status innan 2016.
Fr prveprosjekt til mlretta satsing
Arbeidet starta med Reiselivsprosjektet. Dette prveprosjektet
blei gjennomfrt i ra 1994 1997 og konkluderte i 1998 med ei
tilrding om at Noreg br satsa p utvikla Nasjonale turistvegar
med unik norsk natur som berebjelke. Turistvegprosjektet kom i
gang, og i ra 1999 2004 blei det gjort eit omfattande arbeid
for spissa og tydeleggjera prosjektet, og korleis det br jobbast
for utvikla ambisjonen om ein ny nasjonal turistattraksjon.
Utviklingsarbeidet resulterte i Vegdirektren sitt Prosjektdirektiv
for satsingsomrdet Nasjonale turistvegar 2002 2015 og
Prosjektplan 2006 2015 for Turistvegprosjektet. I 2005 starta
gjennomfringsfasen for alvor og har s langt resultert i mange
spennande stoppestader p eire av de 18 strekningane.
Turistvegsatsinga eit spleiselag for norsk nringsliv
Ei vellukka turistvegsatsing er avhengig av samarbeid og aktiv
deltaking fr mange aktrar. Lokalt handlar det om kommunar,
fylkeskommunar, andre offentlege organ, nringsliv og bygdelag.
Sentralt m innsatsen samordnast fr ulike departement og
nasjonale organ. Utfordringa er f til engasjement, eigarskap
og samla innsats med full oppslutning om dei hge kvalitetskrava
som m til for gjera Noreg synleg og freistande i den globale
konkurransen om turistane. Totalt handlar det om ei satsing i
prosjektperioden 2002 2015 p over 2000 millionar kroner.
Av dette er 1200 millionar kroner turistvegsatsing over
vegbudsjettet til utvikling og bygging av spennande stoppestader,
parkering for aktivitetar og opplevingar, utsiktsrydding og andre
The Tourist Route Investment
Dutch Treat for Norwegian Trade and Industry
A successful tourist route investment depends upon collabora-
tion and active participation by many actors. Locally this means
the municipalities, county council districts, other public agencies,
trade and industry, and regional society. Centrally the contribu-
tions of different ministries and national agencies must be co-
ordinated. The challenge is to succeed in inspiring involvement,
a sense of ownership and coordinated efforts with complete
support for the high quality requirements that must be met for
a new tourist attraction that is intended to make Norway visible
and attractive in the global competition for tourists. It is a mat-
ter of a total investment during the project period 2002 2015 of
more than NOK 2000 mill. Out of this, NOK 1200 mill. comes from
the public roads budget, and is allocated to improvement of the
driving route, development of exciting stopping points, parking
for activities and recreational experiences, tourist route infor-
mation along the route and on the Internet, stimulation of other
initiatives of quality and implementation of the project work.
Among the expectations with regard to other actors one might
mention are activities and experiences, food, overnight stopping
facilities and bed & breakfasts each satisfying the same strict
quality requirements as those imposed on the projects own ini-
tiatives.
The Tourist Route Initiative Traces from our Time
Each individual National Tourist Route shall have its own identity,
but equally so be a piece of an entire, comprehensive mosaic made
up of 18 sections. Mountains, fjords and the coastline are strong
fundamental and recurring elements found in all sections and which
therefore must be spiced up with different types of content in order
to enhance each areas distinctiveness. It is crucial that such ele-
ments be varied so that the different sections do not converge. With
this as a point of departure it is necessary to be bold and resilient
with regard to quality, particularly in terms of the architectonic
expression. Further, the aesthetic challenges shall normally be ad-
dressed in relation to the situation and atmosphere at the location
in question, and in particular both functional and exciting solutions
must be created that have endurance and the ability to age with
dignity. In order to achieve this, the tourist route project has put a
large emphasis on seeking out and challenging skilled professionals
with the proper expertise for each individual task.
Varanger Havysund
Senja
Andya
Helgelandskysten nord
Helgelandskysten sr
Atlanterhavsvegen
Geiranger - Trollstigen
Gamle Strynefjellsvegen
Gaularfjellet
Aurlandsfjellet
Hardanger
Ryfylke
Jren
Rondane Rondane
Valdresflye
Sognefjellet
Oslo
Kristiansand
Bergen
Trondheim
Troms
Bod
Stavanger
Framtidige turistvegar / Future Tourist Roads
Nasjonale turistvegar / National Tourist Roads
Hurtigruta / The Norwegian Coastal Voyage
Hovudvegar / Main Roads
Lofoten
National Tourist Routes traces of our time
Up until 2007 the Norwegian Public Roads Administrations
Tourist Route project has worked towards a target objective of
18 completed tourist route sections to be opened consecutively
up until the year 2015. In 2007 the Quality Council and the
Road Director agreed to the projects proposal for a change
of strategy. If everything proceeds as planned, 18 sections will
acquire the temporary status of National Tourist Route by 2011.
The Quality Council will set clear parameters for the work to
be carried out and for the subsequent development along each
individual tourist route that will be required in order to qualify
then for a renewed status by 2016.
From pilot project to targeted initiative
The work began with the Tourismand Travel Project (Reiselivs-
prosjektet) after getting the green light fromthe Committee of
Transport and Communications of the Norwegian parliament.
This pilot project was implemented during the time period 1994
1997 and was concluded in 1998 with a recommendation that
Norway also should invest in developing national tourist routes
with the unique nature of Norway as its girder. The Tourismand
Travel Project was a beginning and in the years 1999 2004
extensive work was invested in specifying and clarifying both
the attraction itself and how one should proceed
in the work to full the ambition of develop-
ing this into a new national tourist attrac-
tion. The result of this developmental work
is presented in the Road Directors project
directive for the investment sphere Na-
tional Tourist Routes 2002 2015 and the
Project Plan 2006 2015 for the Tourist
Route project. The implementation phase
got seriously underway in 2005 and has up
until 2007 resulted in a series of exciting
stopping points at many of the 18 road sec-
tions as indicated in the catalogue.
tiltak som betrar kyreturen, som turistveginformasjon langs
vegen og p internett. Det er samtidig viktig stimulera andre
til innsats med kvalitet og til drive prosjektarbeidet. Statens
vegvesen forventar at andre aktrar som tilbyr aktivitetar og
opplevingar, mat, overnatting og vertskap oppfyller dei same
hge kvalitetskrava som gjeld for prosjektet sine eigne tiltak.
Turistvegtiltaka spor fr vr tid
Kvar enkelt Nasjonal turistveg skal ha sin eigen identitet, men
like fullt vera bitar i ein heilskapleg mosaikk sett saman av
18 strekningar. Fjell, fjord og kyst er sterke basiselement som
gr att p strekningane og som derfor m krydrast med ulikt
innhald for framheva srpreg slik at dei ikkje skal yta over
i kvarandre. Med dette utgangspunktet er det ndvendig
vera dristig og spenstig nr det gjeld kvalitet, ikkje minst i det
arkitektoniske uttrykket. Vidare skal dei estetiske utfordringane
lysast p grunnlag av situasjonen og stemninga p den enkelte
staden. Det m lagast funksjonelle og spennande lysingar,
som er varige og som eldast med verdigheit. For f til dette
legg Turistvegprosjektet stor vekt p nna fram til og utfordra
dyktige fagfolk med den rette kompetansen for kvar enkelt
oppgve.
For sikra hg internasjonal kvalitet har
Turistvegprosjektet knytt til seg to arkitekturrd, ei ordning
som tidlegare er nytta i store offentlege satsingar som
OL-94 p Lillehammer og utbygginga av hovudyplassen
p Gardermoen. I arkitekturrda deltek arkitektar,
landskapsarkitektar og biletkunstnarar. S langt har Statens
vegvesen Turistvegprosjektet engasjert over 40 ulike arkitektar
og landskapsarkitektar, bde unge og veletablerte.
Fundamentet den unike landskapsopplevinga
Turistvegane gr gjennom landskap med unike naturkvalitetar
der kyreturen skal vera ei god oppleving. Her ligg den faglege
grunngjevinga for kva strekningar som er valde ut. Mange
av desse strekningane gr i srbart landskap, der det gode
samspelet mellom vegen og omgivnadene er heilt avgjerande
for oppfylla turistane sine forventningar og dei krava som
er stilt til turistattraksjonen Nasjonale turistvegar. Dette
samspelet str ei rekkje stader under press fr tekniske inngrep
som vegutbygging, kraftutbygging, massetak og bygningar.
To ensure a high standard of international quality the Tourist
Route project has afliated itself with two architecture councils,
a system which has been previously implemented in connection
with large public endeavours such as the 1994 Olympics at
Lillehammer and the expansion of Oslo Airport at Gardermoen.
The councils comprise architects, landscape architects and
pictorial artists. So far, the Norwegian public roads administra-
tion has employed more than 40 architects, both young and
well established.
The Foundation the Experience of the Unique Landscape
The tourist routes pass through landscapes with unique natural
qualities where the driving experience in itself shall be pleasurable.
Herein lay the professional grounds regarding which sections were
chosen for inclusion in the tourist route initiative. Many of these
sections pass through vulnerable landscapes, where the proper
interaction between the road and the surroundings is wholly
decisive to fullment of both the motoring tourists expectations
and the requirements imposed on the tourist attraction National
Tourist Route. This interaction is in a number of places under
pressure fromtechnical interventions such as road development,
expansion of power generating capacity, soil extraction sites and
physical developments. For example, half of the 18 sections are
located along the coast and in areas that are or can be suitable for
the building of wind power installations.
Locally, the wish for expediency of roads with enhanced
accessibility in the manner of road improvements and the raising
of standards is a factor, and this implies initiatives that will result
in drastically reducing the overall experience in a way that is at
variance with the purpose of the tourist route investment. Some
of these initiatives will lead to such a signicant deterioration of
the tourist route potential that the sections can be disqualied
as National Tourist Routes. The Road Director has joined forces
with a separate Quality Council for national tourist routes that
shall contribute to the tourist route investments upholding an
international quality standard. The Council has been granted the
nal quality responsibility for administration of the National tour-
ist route logo and shall advise the Road Director on professional
guidelines for areas of investment, choice of sections with their
distinctive characteristics, the development of trade and industry,
marketing and proling as well as the granting and renewal of
the tourist route status. For the Council, the administration of the
Eksempelvis ligg halvparten av dei 18 strekningane langs kysten
og i omrde som er eller kan bli aktuelle med tanke p utbygging
av vindkraft. Lokalt nskjer ein ogs ofte vegar med betre
framkomst i form av vegutbetringar og standardhevingar, med
tiltak som vil kunna gi sterkt reduserte opplevingar i strid med
fremlet til turistvegsatsinga. Nokre av desse tiltaka vil kunna
fra til s vesentlege svekkingar at strekningar kan bli uaktuelle
som Nasjonale turistvegar. Vegdirektren har knytt til seg eit eige
Kvalitetsstyret for nasjonale turistvegar som skal srgja for at
turistvegsatsinga held internasjonal kvalitet. Styret er tildelt det
overordna kvalitetsansvaret for forvaltninga av logoen Nasjonal
turistveg og skal gi Vegdirektren avgjerande rd om faglege
retningslinjer for satsinga, val av strekningar med sine srpreg,
nringsutvikling, marknadsfring og prolering, samt tildeling
og fornying av turistvegstatus. For styret vil forvaltninga av
merkevara Nasjonale turistvegar i forhold til ulike utbyggingar
vera sentrale tema for forhindra at attraksjonen forvitrar.
Turistvegstatus inga kvilepute
Ei strekning vil frst kunna f status som Nasjonal turistveg
nr vegen og omrdet oppfyller dei hge kvalitetskrava som
gjeld for dette turistproduktet. Men for oppretthalda den hge
kvaliteten, skal ein Nasjonal turistveg kvalitetsreviderast kvart
femte r. Ein viktig del av godkjenninga freset derfor klare
avtalar mellom dei ansvarlege aktrane om drift og vedlikehald,
og at eventuelle manglar blir utbetra raskt. Og ikkje minst
m alle vera innstilt p at godkjende Nasjonale turistvegar
m videreutviklast for kunna oppfylla forventningane til dei
beskande i framtida.
Jan Andresen, prosjektleiar
Statens Vegvesen, Turistvegprosjektet
branded good National Tourist Route with respect to different
developments will be a key theme in preventing deterioration of
the attractions.
Tourist Route Status No Resting upon Laurels
A road section will only qualify for status as a National Tourist
Route when both the section and adjacent area satisfy the pre-
vailing quality requirements for this tourist project. But in order
to uphold the high level of quality, a National Tourist Route shall
be quality audited every fth year. An important prerequisite to
such approval will accordingly be the pre-existence of clear agree-
ments between the responsible actors regarding operations and
maintenance and the swift rectication of any aws. And last but
not least, everyone must share the attitude that approved National
Tourist Routes must continue to evolve in order to assure full-
ment of future tourists expectations.
Jan Andresen, Project Manager,
Norwegian Public roads Administration, the Tourist Route project
Arkitektur og design
Meirverdi langs turistvegar
Opplevinga av reise gjennom norsk natur er den verdien
Turistvegprosjektet odlar. I tillegg blir det rydda opp og bygd
nye tiltak langs vegen, for leggje praktisk til rette for dei som
reiser, slik at naturopplevinga kan bli rikare og mtet med Noreg
meir mangfaldig. Men tiltaka skal ogs formidle ein verdi i seg
sjlv, og gi eit bilete av det moderne Noreg, ved representere
det beste i arkitektur og design som dette landet kan vise fram.
Dette er meirverdien i prosjektet, det som kjem i tillegg til
opplevinga av dei elementa i naturen som alltid har vore der og
av eit kulturlandskap som over tid stadig blir endra til ny bruk.
Den folkeyttinga som no skjer i Noreg m vi attende
til slutten av 1800-talet for nne maken til. Produksjon og
levemte blir endra, og omgivnader det bygde tek preg av
samfunnsendringar. Ein gong fanst tydelege samband mellom
produksjon, natur og det bygde kulturlandskapet. All busetting
var prega av vertikale band mellom det bygde og lokale
ressursar. Bde jordbruksamfunnet og det norske industri-
og velferdssamfunnet blei forma etter ein enkel og leseleg
grammatikk. Den omstruktureringa som no skjer, syner seg p
landsbygda i nedlagde landbruks- og industrilandskap, i spor av
nye nringar og teknologiar industrialisert landbruk, havbruk
og vindkraft, i store samferdselsprosjekt og i eit lag av nye
rekreasjons- og fritidslandskap.
Endra rekreasjonsvanar og utbyggingstiltak i reiselivs-
nringa er no ein av dei mest tydelege kreftane bak endring av
landskapet. Reiselivsnringa er historisk sett ei bygdenring
som blir drifta av ei mengd aktrar med lokalt ankerfeste. Med
f unntak, som hotella bygde ut i samband med Vestlands-
turismen og i nokon grad dei strre hgfjellshotella, er norsk
reiselivsnring ein collage av sm bedrifter med liten tilgang
p kapital og liten grad av profesjonalitet i utbygging. At folk
har sloppe til og ftt hve til forme sine eigne bygningar og
anlegg utan srlege krav fr lokale styresmakter, sett bort fr
plegg om vatn, kloakk, veg og brannsikring, er bde typiske
og sympatiske trekk ved norsk utbyggingspolitikk. Men ogs
reiselivsnringa blir modernisert og har tilgang til maskin-
parkar av ein heilt annan dimensjon, og kan bruke eit globalt
produksjonsapparat som bde famnar billig baltisk maskinlafting
og eksessar i kinesisk ferdigvareindustri. Og i somme hve der
hyttemarknaden er heit eller attraksjonen har potensial til stor
inntening har ein ogs tilgang p nasjonal og internasjonal
kapital. Auka etterspurnad etter rekreasjonslandskap skapar
handlekraftige aktrar som oftast er vel tekne imot i kommunar
der nye arbeidsplassar har prioritet nummer ein.
I ein strre samanheng br ein sj Turistvegprosjektet i
samband med dette kraftige ombruks- og ombyggingspresset i
norsk kulturlandskap. Korleis skal norsk natur bli brukt i ei tid d
vi br forvalte den som ein knapp ressurs? Korleis skal dei nye
kulturlaga som blir lagd over norsk landsbygd sj ut? Kva for
bilete av Noreg blir formidla? Kva er meiningsinnhaldet i det nye
vi byggjer? Er omdanninga av kulturlandskapet ein prosess som
kan bli kultivert, eller handlar det om lokale prosessar som i alle
hve m f flgje sine eigne vegar?
Turistvegprosjektet er som statleg prosjekt eit srs
uvanleg reiselivstiltak som best kan bli jamfrt med store infra-
strukturprosjekt: systemet av fyrlykter og hamneutbygging
langs kysten, kraftutbygging i fjellet, jarnbane og vegnett. Tiltak
som blir bygd langs vegen er delar av statlege vegprosjekt, slik
mteplassar, rasteplassar, utsiktsplassar og hus for naudsynte
behov alltid har vore ein del av norsk riksvegutbygging og
ikkje noko som blei lagt til lokalt. Praktiske behov som skal bli
tilfredsstilt er som oftast enkle. Det handlar om leggje til rette
parkeringsplassar som kan handtere ekspansiv sommartrakk,
stoppunkt slik at hgdepunkt p reisa kan fotograferast, informa-
sjonspunkt, stader parkere bubilen om natta, stader ete mat
og gjere opp bl, sppel- og tmmeplassar og toalettanlegg.
Eit tiltak kan vere nokre enkle benkar eller ei avkyring som gir
tilgang til eit unikt omrde, srgjer for at folk som er drlege til
beins kan ta del i naturopplevinga, eller legg til rette at alle kan
n sjen over glatte berg. Eit rekkverk skal hindre at folk dett i
juvet. Vegetasjon blir verna mot trkk ved hjelp av ein enkel og
vakker stig gjennom graset.
Tilrettelegginga vil i Turistvegprosjektet alltid vera ei form
for kultivering. Det som i utgangspunktet var rein pragmatikk,
blir diskutert som eit arkitekturproblem i forhold til funksjon,
form, konstruksjon, val av material og tekniske lysingar. Srs
tydeleg blir dette illustrert i kultivering av tiltak langs vegen som
Architecture and design
Added value along tourist routes
The values cultivated by the National Tourist Routes Project
are those inherent to the experience of travelling through the
Norwegian countryside. In addition to this, the routes have
been tidied up and new amenities have been built along the
roads to make them more convenient for travellers. The rich
experiences of the countryside are hereby enhanced, making
travellers encounters with Norway more diverse. However, the
amenities themselves are meant to have a signifying function
and provide an image of modern Norway by representing the
best architecture and design that this country has to offer. This is
the added value to be achieved through the project, in addition
to providing an experience of the elements in the countryside
that have always been there and a cultural landscape that has
continuously changed over time with new uses.
We have to go all the way back to the end of the 1800s to
nd population migrations similar to those currently taking place
in Norway. Our production practices and lifestyles are changing,
and the built environment bears evidence of social change. Once
there were clear links between production, nature and the cul-
tural landscapes. All settlements were characterised by vertical
ties between the constructed environment and local resources.
Agrarian society, and the Norwegian industrial and welfare soci-
ety were all designed according to a simple, readable syntax. The
restructuring that is currently taking place is manifested in rural
areas through dismantled agricultural and industrial landscapes,
in the traces of new industries and technologies industrialised
agriculture, sh farming and wind power in major transport
projects, and through a wealth of new recreational and leisure
landscapes.
New recreational trends and development initiatives in
the travel industry are some of the most evident forces behind
the changes in the landscape. Historically speaking, the travel
industry is a rural industry that has been run by a number of
locally based actors. With few exceptions, such as hotels de-
veloped as part of Fjord Tourism and to some extent the larger
alpine hotels, the Norwegian travel industry is a collage of small
companies with little access to capital and a low level of profes-
sionalism in terms of development. The fact that people have
been given access and given the opportunity to construct their
own buildings and facilities, without any particular requirements
from local authorities apart from water, sewerage, road and
reproong regulations, is both a typical and appealing feature
of Norwegian development policy. However, the travel industry
has also been modernised and now has access to machine parks
of a totally different scale, and can utilise a global production
network encompassing cheap Baltic cog joint machining and
the excesses of the Chinese ready-to-use products industry. And
for the same reason in those cases where the country cabin
market is hot or the attraction has the potential to generate
large prots there is also access to national and international
capital. An increasing demand for recreational landscapes is
producing dynamic actors who are often well received by com-
munities where new jobs are the number one priority.
In a larger context one ought to view the National Tour-
ist Routes Project in connection with this powerful pressure
concerning reuse and reconstruction in the Norwegian cultural
landscape. How should we be using the Norwegian countryside
at a time when we ought to be managing it as a limited resource?
What should the new cultural overlay to be implemented in the
Norwegian rural communities look like? What image of Norway is
being communicated? What is the immanent signicance of the
new things we are building? Is the transformation of the cultural
landscape a process that can be cultivated or is it about local
processes that above all must take their own course?
The National Tourist Routes Project is, as a public project,
a particularly unusual travel industry initiative that can best be
compared with major infrastructure projects: the network of
lighthouses and port facilities along the coast, power develop-
ment projects in the mountains, and railway and road networks.
The roadside amenities that are being built are elements of a
public roads project, including lay-bys, rest areas, lookout points
and emergency shelters that have always comprised part of Nor-
wegian state road construction and have not been built at a local
level.
As a rule the practical needs that have to be met are sim-
ple. It is about the installation of car parks that can handle extra
summer trafc, pull-off points that allow the highlights of trips to
tidlegare blei sett p som reint tekniske: tunnelar, tunnelopningar,
snuplassar, vegfyllingar eller sikringar mot ras. Det som i utgangs-
punktet var rein pragmatikk blir kultivert til arkitekturverk som
legg til si eiga forteljing.
Kultiveringa blir i mange hve styrt av ambisjonar om
skape stader langs vegen. Med det meiner eg at prosjekta skal
lyse ut potensial som alltid har vore der, men som f har sett
og f har brukt. Tiltaka gir staden namn og preg. Eit meir enn
talande dme er eit rekkverk langs ein stig i Nappskaret i Lofoten.
Skaret hadde eit potensial fordi ein fr vegen utover i yriket
enkelt kunne g opp til ei hgd og sj vestover dit ein skal og aust-
over der ein kom ifr. Stigen vart utstyrt med eit gult rekkverk i
stillasmateriale som leiger turisten til utsiktspunktet. Ingen tiltak
langs Lofotvegen har ftt slik merksemd, og Nappskaret med det
nebbgule rekkverket er blitt ein stad ogs for turistar.
I andre hve er utfordringa tolke etablerte stader som
ber sin eigen meir eller mindre kjende historie. Den nasjonale
infrastrukturen mter p sin veg det lokale og unike, og
prosjektet m i stor grad bli narrativt og tolke lokal kontekst. Eit
eksempel p dette er prosjektet for Allmannajuvet der den frste
gruvedrifta tok til, som seinare skulle vekse til industristaden
Sauda. Ambisjonen blir her ikkje berre leggje til rette for opp-
leving av natur, men fortelje meiningsfullt om staden si historie
og bruken av naturressursene. I andre hve er det rydje opp,
etablere stader og opplevingar p nytt og gjenreise situasjonar
som rffe veganlegg og tankelaust bygde tiltak langs vegen i si
tid har rasert. Heile problemet rydjing og nyetablering er srs
vanskeleg og omfattande p stader med store naturikonar der
straumen av turistar er strst, naturinngrep og slitasje om-
fattande og turisme som nring er etablert med ein infrastruktur
av tvilsam kvalitet. Desse attraktive lokalitetane til dmes
Vringsfossen, Trollstigplatet og Gjendeosen var tidlegare
ikkje omfatta av eit nasjonalt ansvar. g inn i denne typen
omrder krev nansiering der mange yter og vilje og evne
til delta i vanskelege prosessar, samstundes som det reiser
komplekse arkitekturproblem bde i hve til grad av inngrep og
val av form. Prosjektet skal ikkje ta over. Arkitekten har i beste
fall ei god birolle. Det dreier seg om styrkje den signaturen
staden alt har og byggje opp om forteljinga.
Hg kvalitet er eit credo for heile turistvegutbygginga.
n mlet om kvalitet byrjar med val av strekningar. Rondane-
vegen er til dmes valt fordi den gir ei unik naturoppleving i bil
gjennom innlandsfjellet. Strekninga er lite prega av endringar
i kulturlandskapet, samstundes er vegen ei hveleg rask,
meandrande og alternativ rute nordover. Dernest var oppgva
prve forst kvalitetane denne vegen har by p og velje
tiltak. Langs Rondanevegen var det lite behov for rydje opp. Det
handla om verne det som var og styrke opplevinga av kyre
gjennom landskapet ved hjelp av nokre sterke tiltak. D rre
vi ved prosjekt og diskusjonar av kva som er meint med hg
kvalitet i arkitektur og design.
Norsk og nordisk arkitektur og design har nokre
historiske kjenneteikn som ogs er interessante i hve til
Turistvegprosjektet. Tradisjonen er prega av funksjonell
omsorg. Norma er at det skal leggjast til rette for brukaren
p ein omsorgsfull og naturleg mte. I materialtradisjonen er
argumentet for bruk av naturmateriale styrka av intensjonar
om berekraft og resirkulering. I arkitekturen lever ogs ein sterk
handverkstradisjon faktisk er Noreg det einaste territoriet og
kulturomrdet i Europa der vi nn ein ubroten byggjetradisjon i
tre, ogs der denne tradisjonen jamnt er utfordra av nye bruks-
omrdar og ny arkitektur. Tradisjonen er bde i arkitektur og
design prega av hg profesjonalitet i utfring og flgjer opp den
modernistiske trussetninga om at Gud bur i detaljen. Og den
nordiske tradisjonen har dyrka det enkle p ein nesten mytisk
mte og synt stringens i bruk av virkemiddel.
Mange av desse kjenneteikna er enkle modernistiske
dydar som har blitt utforda gjennom eire tir av postmoderne
normsystem som gjer estetisk oppleving viktigare enn funksjon,
som vel kompleksitet i formgiving, er mangetydige og nytter
ornament og gurar med intrikate eller ptrengjande meinings-
innhald.
Det nst ein tydeleg samanheng fr denne nordiske
tradisjonen til dei prosjekta somhar blitt valt og bygd langs turist-
vegane. Materialtradisjonen blir frt vidare, og prosjekta syner
stor omsorg for det praktiske og funksjonelle. Men uttrykket,
formsprket og det meiningsinnhaldet prosjekta formidlar, er langt
meir samansett. Ein av grunnane til det er nok den hybridiseringa
somskjer mellomprofesjonane. Ein gong var arkitektur arkitektur,
kunst var kunst og design var kunsthandverk. I Turistvegprosjektet
kan ein observere korleis ulike formar for praksis overlappar
kvarandre. Baumgarten, somdenerte kunstartene p 1700-talet
be photographed, information points, overnight parking for rec-
reational vehicles, sites for eating a meal and lighting a campre,
rubbish bins and dumpsites, and public toilets. An initiative may
involve a few simple benches or a roadside rest area that pro-
vides access to a unique location, ensures that people who are
less mobile can participate in experiencing the countryside, or
that everyone is able to reach the sea across a landscape of slip-
pery rocks. Railings are intended to prevent people from falling
into crevices. Vegetation is protected against foot trafc through
the construction of simple and beautiful paths through the grass.
The amenities in the National Tourist Routes Project will
always be a form of cultivation. What at the outset was purely
pragmatic is addressed as an architectural matter in relation
to function, form, structure, choice of materials, and technical
solutions. This nds a particularly clear expression in the culti-
vation of projects that were previously regarded as having a
purely technical function: tunnels, tunnel openings, turnarounds,
road embankments or safety measures against landslides. That
which initially was purely pragmatic is cultivated into a work of
architecture that supplies its own narrative.
In many instances this cultivation is guided by ambitions
to create place. By this I mean that the project is intended to
realise a potential that has always existed, but one that few have
seen and few have utilised. The amenities give the location a
name and a character. An especially telling example is a railing
along a path in Nappskaret in Lofoten. The Nappskaret pass
did have a potential because one could easily hike from the
road that runs through the archipelago up to an elevated point
with a view to the west facing the direction in which one was
travelling, and to the east from which one had come. A yellow
railing made from the same materials as the scaffolding that
guides the tourist to the lookout point was installed along the
path. None of the amenities along the Lofot Road have received
similar attention and Nappskaret with its bright yellow railing has
become a tourist attraction as well.
In other cases, the challenge is to interpret established
locations each of which carries its own more or less well-known
history. All along its route, the national infrastructure encounters
that which is local and unique, and a project must to a large
extent acquire a narrative function and interpret local context.
One example of this is the project concerning the Allmannajuvet
gorge where the rst mining ventures commenced that later
developed into the industrial town of Sauda. The ambition here
was not only to make it possible to experience the countryside,
but to tell a meaningful story about the towns history and use
of natural resources. In other cases it is about tidying up, re-
establishing sites and experiences, and rehabilitating situations
such as poor roads and thoughtlessly built amenities along the
route that over time have fallen into disrepair. The whole issue
of tidying up and re-establishing is particularly difcult and
extensive at locations hosting major natural icons where the ow
of tourists is the greatest, encroachments on the countryside
and wear and tear extensive, and tourism as a business based on
an infrastructure of a dubious nature. These attractive locations
such as the Vringsfossen waterfall, the Trollstig plateau and
Gjendeosen were not previously a national responsibility.
Initiating projects in these types of areas requires nancing from
multiple sources, a willingness and ability to take part in difcult
processes that simultaneously raise complex architectural
problems, both with respect to the degree of encroachment and
the choice of its form. The project should not assume control.
The architect plays at best a strong supporting role. It is a matter
of strengthening the locations existing signature statement, and
developing the narrative.
High quality is a motto for the entirety of the tourist
routes development scheme. Achieving the goal of quality begins
with the choice of routes. For example, the Rondane Road has
been chosen because it provides a unique experience of the
countryside by car through the inland mountains. The route
has been little marked by changes in the cultural landscape in
recent years, while the road is an alternative, meandering and
sufciently rapid route to the north. The task was subsequently
to try and understand the qualities this road had to offer and
choose appropriate initiatives. There was little need to tidy up
along the Rondane Road. It was a matter of protecting what was
there and enhancing the experience of driving through the land-
scape with the aid of a few potent measures. And here we arrive
at the project and discussion of what is meant by high quality in
architecture and design.
Norwegian and Nordic architecture and design have
some historical characteristics that are also of interest with
respect to the National Tourist Routes Project. The traditions
innlemma truleg arkitekturen under tvil, og faghistoria omfattar
tallause dme p forsk p snevre inn faget til handverk og
industriprodukt. Og arkitektur er urein kunst. Den er ein reiskap,
skal vere nyttig og er bunden fast i teknologi og i produksjons-
apparatet for omgivnadar. Kunst er per denisjon eigentlig unyttig.
Sjlv om einskilde fagtradisjonar fortsatt er sterke, ser vi
korleis arkitektur og design tek seg inn p kunsten sine omrde
og korleis kunstnaren tek p seg nye typar oppgver. I dei sm,
men mange og temmeleg intrikate prosjekta som blir bygd av
Norske turistvegar, er heile hybridiseringa mellom faga noko som
gir prosjektet som heilskap meirverdi. Men som samstundes,
p grunn av ambisjonen om formidling av innhald og meining
utover arkitektur- og designtradisjonen, gjer kvalitetsomgrepet
vanskelegare handsame.
Kva er d dei viktige elementa i diskusjonen om
kvalitet? La meg g omvegen om andre store statlege
infrastrukturprosjekt; sikring av skipsleia, utbygging av hamner,
bruer, dammar, jernbane og vegar, alt saman nasjonale prosjekt
som har blitt prioritert og som derfor har ftt relativt rikeleg med
ressursar og som det har blitt stilt store kvalitetskrav til. Kvalitet
i desse prosjekta kjem fram ved at dei fullt ut tilfrestiller bruksk-
rav. Dei er teknisk og som ingenirkunst innafor sitt felt og i si tid
heilt p hgde med det beste som blir laga i verda, som handverk
meir enn skikkeleg gjennomfrte, og dei er prega av yrkeskunne
og iver etter gode resultat som gr langt ut over det ein kan
krevje. Prosjekta er kultivert til eit niv der dei str fram som fa-
gre. Framifr eksempel, med stor relevans til Turistvegprosjektet,
er koplinga mellom landskapsarkitektur, ingenirkunst og veg-
bygging i vegprosjekt som Atlanterhavsvegen og den nye E18
fr Drammen og srover. Eller eksempel kan hentast i dei store
kraftverksprosjekta. Sjlv den strste steinfyllinga i Noreg,
dammen av sprengstein som stryper og temde vatn til Vrings-
fossen, som er eit av dei mest omstridde naturinngrepa i landet,
og ligg rett ved turistvegen over Hardangervidda, str fram som
eit kultivert og vakkert uttrykk for det moderne Noreg.
Enkelt sagt er det dette ein skjer ogs i Turistveg-
prosjektet. Ambisjonen om kultivering og hg kvalitet skal ogs
famne om tiltak og anlegg som flgjer vegen. D er vi avhengige
av eit kvalitetsomgrep som byggjer p skjnn, men som ogs kan
gjerast operasjonelt. Vi m kunne fortelje korleis vi diskuterer
kvalitet.
Nokre element i ein slik diskusjon er meir mlbare enn andre:
Kvalitet i tiltak kan diskuterast i hve til bruk. Arkitektur kan med
andre ord kvantitativt og temmeleg greitt evalueras som reiskap
er den eigna? Arkitektur kan ogs bli evaluert i hve til hand-
verkskvalitet og teknisk kvalitet. Nr vi det framifr nivet som
Turistvegprosjektet skal strekkje seg etter? Og kvalitet kan ikkje
minst bli mlt opp mot retningsliner som prosjektet flgjer: nske
om minimale naturinngrep, bruk av naturmateriale, berekraftige
og robuste lysingar og ikkje minst varsam bruk av virkemidlar
dersom ikkje det er svrt gode grunnar til understreke, st
fram og vere tydeleg.
Men deretter blir vurderingane mindre eintydige. Kvalitet
kan ikkje p same mte bli mlt, og det trengst eg tr nesten
ikkje seie det kompetanse for delta i diskusjonen. P same
mte som kunst kan vurderas i hve til sine eigne tradisjonar
med andre ord i hve til kunst som er laga fr kan ogs
arkitektur og design bli vurdert faginternt i eigen tradisjon.
Ein kan vurdere graden av originalitet, graden av nyskaping og
posisjonering i den fagtradisjonen prosjektet er ein del av. lage
arkitektur og design som er kulturelt aktive produkt, dreier seg
bde om fre vidare og tolke tradisjonen p nytt.
I tillegg nst kvalitetsdiskusjonen som blir referert til som
smak og behag, med andre ord den estetiske opplevinga av
prosjektet, smaken av prosjektet slik den kjennest fr den som
smakar har prvt forst prosjektet. I denne diskusjonen har
alle meiningar lik verdi, og den dreiar seg om meiningsinnhaldet i
prosjektet. Kva eit prosjektet formidlar, er yktig, fordi det endrar
seg over tid, slik omgrepet funkis, som for ti r sida var eit
skjellsord og no er ein eigenskap ved ein bustad som medverkar
til verdistigning og derfor blir nytta for kva han er verdt i bustads-
annonsane. Arkitekten har heller ikkje styring med meiningsinn-
haldet. Ulike folk tolkar p ulik mte, og nr verket er ferdig, lever
det livet sitt heilt uavhengig av opphavsmannen eller -kvinna.
I dette kulturelle feltet mter Turistvegprosjektet mot-
stand og utfordringar som er krevjande handtere. Tiltaka
hyrer til vegen sedd som ein landskapstilpassa struktur som ligg
over landet. Men vegen gr gjennom kulturlandskap med tunge
byggjetradisjonar. Den norske byggjeskikken dde i hovudsak ut
for snart 100 r sidan, d populariteten til den nye sveitserstilen
kvelte den norske tradisjonen som Eilert Sundt hadde registrert
og klassisert i bygningstypar. Men byggjeskikken har levd vidare
new types of assignments. In the small but numerous and quite
intricate projects being built by the National Tourist Routes
Project the overall hybridisation between the professions is
something which affords the project added value as a whole.
However, at the same time, the ambition to communicate content
and meaning beyond the realm of the architectural and design
tradition makes the dimension of quality that much more difcult
to address.
What are the important factors in the discussion
about quality? Allow me to digress into other major public
infrastructure projects: the securing of ship channels, the
building of harbours, bridges, dams, railways, and roads, all
national projects that have been made a priority and which
have therefore received relatively generous resources, and
upon which high quality requirements have been imposed. The
quality of these projects manifests itself in that they fully satisfy
their use requirements, are technically speaking and in terms of
engineering completely on a par with the best in the world being
constructed at the time. In terms of craftsmanship they are more
than properly executed, and characterised by professionalism
and a zeal to achieve a good result that far surpasses the
stipulated requirements. The degree of cultivation in the projects
is such that they achieve the status of beauty. Particularly good
examples of this, of great relevance to the National Tourist
Routes Project, are the links between landscape architecture,
engineering art, and road construction in road projects such
as the Atlantic Ocean Road and the new E18 motorway from
Drammen running south. Examples can also be found in major
power plant projects. Even the largest riprap in Norway, the dam
made of blasted rock that chokes and harnesses the water of the
Vringsfossen waterfall, one of the most controversial encroach-
ments upon the countryside in the country, and situated right
by the tourist route across Hardangervidda, comes across as a
cultivated and beautiful expression of modern Norway.
Simply put, this is also what one is looking for in the
National Tourist Routes Project. The ambitions with regard to
cultivation and high quality should also encompass the initiatives
and amenities along the routes. In these circumstances we are
reliant upon a concept of quality that is based on subjective
evaluation, but which can also be made operational. We must be
able to explain how we discuss quality.
are characterised by functional concerns. The norm is that they
shall empower the user in a caring and natural manner. The
argument in favour of the use of natural materials in the material
tradition is reinforced by intentions regarding sustainability and
recycling. A strong tradition of craftsmanship is also alive in the
architecture Norway is actually the only territory and cultural
sphere in Europe where we nd an unbroken tradition of building
in wood and where also this tradition is constantly challenged
by new areas of use and new architecture. The tradition is char-
acterised, both in architecture and design, by a high level of
professionalism in execution and adherence to the modernist
dogma that God is in the details. And the Nordic tradition
has cultivated the simple in an almost mythical fashion and
fostered a low-key use of effects.
Many of these characteristics are simple modernist virtues
that have been challenged for several decades by the post-
modern norm system which opens the door for making aesthetic
experience more important than function, along with complexity
in design, which can be interpreted in many ways, and uses orna-
ments and gures with an intricate or ostentatious signicance.
There is a clear connection between this Nordic tradition and
the projects that have been chosen and built along the tourist
routes. Traditions in the use of materials are being passed on,
and the projects manifest a great concern for the practical and
the functional. However, the expression, the design and the
meaning communicated by the project are far more complex. One
of the reasons for this is probably the hybridisation that is taking
place among professions. Once architecture was architecture,
art was art, and design was craft. In the National Tourist Routes
Project one can observe how various forms of practice overlap.
Baumgarten, who dened the forms of art in the 1700s, probably
included architecture with some reluctance, and the history of
the profession contains countless examples of attempts to dene
the profession as being more craftsmanship and an industrial
product. And architecture is an impure art. It is a tool, it is
supposed to be useful, and it is permanently bound to technology
and production methods. Strictly speaking, art is, by denition, of
no practical use.
Even though the traditions of the individual profes-
sions are still strong, we can see how architecture and design
have invaded the sphere of art, and how artists are taking on
i arbeidslivet sine bygningar, i lvar og uthus, og kommunane
nskjer byggje vidare p det gamle. Nr lafta trestokkar blir
kombinert med glas og att tak i leik med gamal norsk byggje-
tradisjon ved Flydalsjuvet, blir dette ei utfordring i dialogen
mellom kommunen og Turistvegprosjektet.
Men det nst ingen etablert byggjeskikk for denne typen
tiltak. Prosjekta har, slik tilfelle ogs er med bensinstasjonar og
bygningar for snggmat langs vegen, inga verdifull bygnings-
historie. Ein nn berre ei lang rekke eksempel fr nyare tid
som har lg kvalitet og som ikkje br dane mnster for det nye.
Derimot nst ein sterk tendens ikkje minst i norsk reiseliv til
kopiere historiske formar, ofte med hjelp av drleg handverk,
slik at bde det gamle og det nye mister meining. Ingen trur at
lokal kontekst naturgrunnlaget, territoriet, staden, lokale byggje-
tradisjonar, det bygde miljet er verdilaust som grunnlag for ut-
vikla ny arkitektur. Utfordringa er lesa kontekst og sj potensial.
Arkitektane er opptekne av uttrykkje si tid og skape prosjekt
som ikkje er sjlvsagte, men som derimot omsett brukskrav til
form, konstruksjon og materiale p eit nyskapande og jamvel
utfordrande sett. Det er ikkje riktige og gale svar i diskusjonen
om kulturell meining i eit avansert arkitekturprosjekt. Filteret
ein nyttar for evaluere prosjekt og velje lysing ut fr blir
derfor ein nkkel. Mlet er fruktbar dialog mellom arkitekt, lokale
synspunkt og fagfolka prosjektet nyttar som evalueringslter. Og
ein vel formgjevarar som evner nytte denne typen motstand til
utvikle kvalitetane i prosjektet vidare.
Det beste er at arkitekturen blir elska, at folk tek den til
seg og gjer den til sin fordi den speler p eit felles referanse-
grunnlag som gr langt ut over interne tradisjonar i arkitektur og
design. Vi nn prosjekt langs Norske turistvegar som sjlv med
enkle inngrep og i liten skala makter referere til eit kulturelt
felleseige og blir ein attraksjon i seg sjlv. Andre prosjekt tolkast
ulikt av folk med ulike verdiar og ulikt referansegrunnlag, og
treng truleg tid fr dei heilt ut blir akseptert lokalt.
Tankegangen er at det ligg absolutte, profesjonelle
kvalitetskrav i botnen, krav som ein ikkje kan g utanom, men
som samstundes skal opne for mangfald av uttrykk og for
diskusjon av Turistvegane som kulturell manifestasjon.
Karl Otto Ellefsen, professor ved
Arkitektur- og designhgskolen i Oslo
Some elements in such a discussion are more measurable than
others: the quality of an initiative can be discussed in relation to
use. Architecture can in other words be quantitatively and quite
easily evaluated as a tool is it suitable? Architecture can also
be evaluated in relation to the quality of craftsmanship and the
technical quality. Are we achieving the rst-class level that the
National Tourist Routes Project is striving for? And, not least,
quality can be measured against the guidelines to which the
project adheres: the desire for minimal encroachment on the
countryside, the use of natural materials, sustainable and robust
solutions, and above all a modest use of effects, unless there are
very good reasons to highlight, enhance and make clearly visible.
However, the evaluations become subsequently less unambiguous.
Quality cannot be measured in the same manner, and what is
needed I almost dare not say it is competence in order to take
part in the discussion. In the same way that art can be evaluated
in terms of its own traditions in other words with respect to
art that has been created previously architecture and design
can also be evaluated within the profession in terms of its own
traditions. One can evaluate the degree of originality, the degree of
innovation, and positioning in relation to the professional tradition
of which the project is a part. Creating architecture and design
that is a culturally active product is about both developing and
reinterpreting tradition.
In addition to this there is the quality discussion that can
be referred to as to each his own; in other words, the aesthetic
perception of the project, the immediate taste of the project as
it is experienced often before there has been any attempt on the
part of the taster to understand the project. In this discussion
all opinions are equally valid and concern the meaning contained
in the project. What a project communicates is uid because it
changes over time, like the termfunkis, the Norwegian nickname
for the pre-war functionalist style. Ten years ago this termwas
derogatory, but it is now a quality that increases the value of a
residence and is therefore exploited for all it is worth in real estate
adverts. Neither does the architect control the content. Different
people interpret things in different ways, and once the work is
completed it lives its own life independent of its originator.
Within the cultural sphere the National Tourist Routes
Project is encountering resistance and challenges that are
difcult to address. The initiatives stem from a perception of the
route as a structure adapted to the landscape across the country.
However, the route also passes through a cultural landscape with
strong building traditions. Norwegian building traditions virtually
died out almost a hundred years ago when the popularity of the
new Swiss gingerbread-house style strangled the Norwegian
tradition that Eilert Sundt had recorded and classied into build-
ing types. However, building traditions lived on in working build-
ings, in barns and outbuildings, and local authorities want to build
new upon the old. When notched logs are combined with glass
and at roofs in an interaction with old Norwegian building tradi-
tions at Flydalsjuvet, this represents a challenge in the dialogue
between the local authority and the National Tourist Routes
Project.
However, there are no established building traditions for
these types of initiatives. The project has, as is also the case with
roadside petrol stations and fast food venues, no building history
of value. One nds only a long series of examples of a low quality
from recent times that should not form a template for the new
projects. On the other hand there is a strong tendency not least
in the Norwegian travel industry to copy historic forms, often
utilising poor craftsmanship, in a manner that results in both the
old and the new losing their meaning. Nobody believes that local
context the natural environment, the terrain, the location, local
building traditions, the built environment is worthless as a basis
for developing new architecture. The challenge lies in reading
the context and seeing the potential. Architects are interested in
expressing their era and creating projects that are not matters of
course, but which to the contrary transform requirements con-
cerning use into form, structures and materials in an innovative
and even challenging way. There are no right and wrong answers
in the discussion of cultural meaning in an advanced architecture
project. The framework of values through which one evaluates
the project and chooses the solutions therefore becomes a key.
The goal is a fruitful dialogue between the architect, local view-
points and the professionals that the project uses as an evalu-
ation framework. And one chooses designers with the ability to
exploit this type of resistance in order to further develop the
qualities in the project.
In the best-case scenario the architecture is loved, people
immediately accept it and make it their own because it reects a
shared reference point that transcends by far the internal tradi-
tions in the architecture and design. We nd projects along the
Norwegian tourist routes that, even though they are simple in-
stallations and small in scale, manage to invoke a common cultur-
al point of reference and become an attraction in their own right.
Other projects are interpreted differently by people with different
values and referential frameworks and probably need time before
they are totally accepted at the local level.
The idea is that the projects are based on absolute, profes-
sional quality requirements, that are unavoidable, but which at
the same time are intended to pave the way for a diversity of
expression and for discussion of the tourist routes as a cultural
manifestation.
Karl Otto Ellefsen, Professor,
The Oslo School of Architecture and Design
The Forms of the National Tourist Routes
The National Tourist Routes Project offers a unique body of
material with respect to understanding and examining the blurred
distinction between nature and culture. The installations along the
routes present themselves as formal expressions, and consciously
or unconsciously they problematize the dualisminherent in a
concrete ground being represented by an abstract signier. The
tension between ground and expression is often capitalized on
when landscape design is intended to provide a representation
of nature as if nature was an essential, autonomous and original
form. If one examines the National Tourist Routes landscape
design projects hermeneutically one will see that it is precisely this
that is not the case. In line with strong trends within contemporary
landscape design we will discover that these installations produce
themselves as forms more than undertaking to present nature.
They present and organize the landscape to some extent, yes, but
primarily they present themselves as forms, and they activate
an experience for the viewer that is close to an experience of
art. Installations in nature are always structured by ideas about
what landscape is, and they can be structured by this in terms
of breaking with earlier perceptions of what landscape is and
means to us. If this is the case we have to examine the degree to
which they create landscapes, visually, but also existentially, as
something we can be in as climate and as form.
The National Tourist Routes installations address
questions of a phenomenological character: how do they
portray, activate or produce the images of what nature is to us?
To answer these sorts of questions we have to investigate the
relationship between landscape and images. There are hardly
any conceptions of landscape that are not visual, even though
landscapes also exist as practices and processes of various kinds.
We always regard landscapes in specic ways. The distinction
between a landscape and a not yet objectied terrain can be
traced to the Old English word landskip, a word that does not
refer to landscape but to an image of the landscape like in the
Dutch landscape paintings of the 1600s. Landscape is always
a product of the formation of an image, an imaging of nature,
and thus productive of what nature means to us. Until the 1600s
nature was rst and foremost present through various practises
that involved multiple senses. It was a sensuous space of move-
ment, sounds, light, smells and air as components and a eld
of activity, a sphere for movement and projects. The Enlighten-
ment brought with it a strong tendency to objectify the world,
which allowed the optical to gain privile relation to nature. Nature
became an object to be regarded, looked upon, and lled with
objects that could be studied. The visual relationship becomes
hegemonic: nature becomes landscape, and is presented as a
view, as a contemplative object for the eye.
View or eld?
An installation in nature is characterized by two things: its own
form and its relationship with the terrain or land that it stands
on. A typical sculpture will perhaps rst and foremost attract
attention to its own form. The installations along the National
Tourist Routes, how ever, all have a use aspect: they are lookouts,
rest areas, car parks, ferry berths, or benches. They all involve
some kind of human activity; in other words they have to exceed
their form as their nal goal in some way or other. Or do they?
The interesting thing about the installations along the National
Tourist Routes is that they take great liberties with respect to
their own form. They also take great liberties with respect to the
views. In fact, very many of them affect not to care about the
view particularly!
There are many examples. In Jusnes in Lofoten we nd a
beautiful path made from railway sleepers that ings itself over
a meadow and down towards the whitest sandy beach. It is just
that one can easily imagine that a walk down this path entails a
certain degree of wobbliness, you quickly associate it with the
dizzying feeling of balancing on a railway line, and all the time
you can see the paradise down there: the smooth white beach
where you could kick off your shoes and feel that you have fully
arrived in nature.
At Grunnfr in Lofoten we nd an architectural structure,
a bicycle shed that has been constructed adjacent to a cycle
path. You can park your bicycle at the bottom and climb up into
a tower room with windows, sheltered from the wind, and with
a view both of the mountains and the sea. It is an installation
that meets the physical existence of those who stop and enter.
At the same time it somehow repeats the form of the mountain
behind it, offering an imagined trip up the steep mountainside:
Turistvegenes former
Turistvegprosjektet tilbyr et unikt materiale for forstelse og
underskelse av det vanskelig bestemmelige skillet mellom
natur og kultur. Installasjonene langs veiene fremsetter seg som
formmessige uttrykk, og bevisst eller ubevisst problematiserer
de dualismen som ligger i det at en konkret grunn fortolkes i et
abstrakt uttrykk. Denne tvetydighet blir ofte aktivert nr land-
skapsdesign skal gi en representasjon av naturen som om
naturen var en essensiell, autonom og opprinnelig form. Under-
sker man turistvegenes landskapsprosjekter hermeneutisk
vil man se at det nettopp ikke er det som er tilfellet. I trd med
sterke strmninger innenfor kontemporr landskapsdesign vil vi
oppdage at disse installasjonene produserer seg selv som form
mer enn de setter seg fore presentere naturen. De presenterer
og tilrettelegger landskap til en viss grad, ja, men frst og fremst
presenterer de seg selv som form, og de aktiverer en erfaring
for betrakteren som ligger kunstuttrykket nr. Installasjoner
i natur er alltid strukturert av ideer om hva som er landskap,
men de kan vre strukturert av dette gjennom et brudd med
tidligere oppfatninger om hva som er landskap. I tilfelle m vi
underske i hvilken grad de skaper landskapet, visuelt, men ogs
eksistensielt, som noe vi kan vre i som klima og som form.
Turistvegenes installasjoner adresserer sprsml av
fenomenologisk karakter: Hvordan avbilder de, aktiverer de, eller
produserer de bilder av hva naturen er for oss? For besvare
slike sprsml m vi underske forholdet mellom landskap og
bilder. Det nnes nemlig knapt forestillinger om landskap som
ikke er visuelle, selv om landskap ogs nnes som praksiser og
prosesser av ulike slag. Vi ser alltid landskap p bestemte mter.
Distinksjonen mellom et landskap og et enda ikke objektivisert
terreng kan fres tilbake til det gammelengelske landskip, et ord
som ikke refererte til landskap, men til et bilde av landskapet
som i 1600-tallets nederlandske landskapsmalerier. Landskap
er alltid et produkt av en billeddannelse, en imagering av naturen
og dermed produserende for hva naturen betyr for oss. Inntil
1600-tallet var naturen frst og fremst tilgjengelig gjennom ulike
praksiser som involverte ere sanser. Den var et sansemessig
rommed bevegelse, lyder, lys, dufter og luft somkomponenter og
et virkefelt, et felt for bevegelse og prosjekter. Med opplysnings-
tiden fulgte den sterke tendensen til objektivisere verden, som
lot det optiske privilegeres i relasjon til naturen. Slik ble naturen
et objekt vi kan betrakte, fylt av objekter som kan studeres. Den
visuelle relasjonen blir hegemonisk: Naturen blir landskap, og den
presenteres som utsikt, som kontemplativt objekt for synssansen.
Utsikt eller felt?
En installasjon i naturen er preget av to ting: sin egen form og sin
relasjon til terrenget, eller landet den str p. En utpreget skulp-
tur vil kanskje frst og fremst ha oppmerksomhet for sin egen
form. Installasjonene langs turistvegen har alle et bruksaspekt:
de er utkikksposter, rasteplasser, parkeringsplasser, fergeleier,
benker: de involverer alle en menneskelig aktivitet, de m alts
p en eller annen mte overskride formen som sitt endelige ml.
Eller m de det? Det interessante med installasjonene langs
turistvegene er at de tar seg store friheter med hensyn til egen
form. De tar seg ogs store friheter med hensyn til utsikten.
Faktisk er det svrt mange av dem som later til ikke bry seg
nevneverdig om utsikten!
Eksemplene er mange. I Jusnes i Lofoten nner vi en
vakker sti laget av jernbanesviller som slynger seg over en eng
og ned mot den hviteste sandstrand. Det er bare det at en godt
kan tenke seg at en tur p denne stien medfrer en viss vakle-
vorenhet, assosiasjonene gr fort til den svimlende flelsen av
balansere p en jernbanelinje, og man ser hele tiden paradiset
der nede: den slette hvite stranden der man skal kjibbe av seg
skoene og vre helt fremme i naturen.
P Grunnfr i Lofoten nner vi en arkitektonisk struktur,
et sykkelskur som er anlagt i tilknytning til en sykkelsti. Man kan
parkere sykkelen nede og klatre opp i et trnrom med vinduer, ly
for vr og vind, og utsikt, bde til fjell og sj. Det er en installas-
jon som ivaretar den fysiske tilstedevrelsen til den som stanser
og tar seg inn. Samtidig mimer den fjellene bak og en tenkt
bevegelse opp den bratte fjellsiden: Man m klatre opp for n
vinduene. Sett utenifra er det noe antropomorft over konstruk-
sjonen, den ser ut som et menneske som str i besluttsom ro og
lar kraften fra havet synke inn. Dermed mediterer denne instal-
lasjonen stedet det sees fra menneskets sted, mennesket inte-
grert i landskapet. Sohlbergplassen i Rondane gjr det samme:
den modulerer betrakterens sted slik at hun allerede har flelsen
av benne seg i de avrundede fjellformasjonene hun betrakter.
you have to climb up to reach the windows. Seen from outside,
there is something anthropomorphic about the structure, it looks
like a person standing in resolute calm allowing the power of the
sea to sink in. This installation thus meditates the place from
which someone sees the place of the human being, a human
being integrated into the landscape. Sohlbergplassen in Rondane
does the same thing: it modulates the viewers site such that she
already has the feeling of being surrounded by the softly rounded
mountain formations she is looking at.
At Hellga on the shores of Sjonafjord on the Helgeland
coast (north) we nd a wide rest area with toilets, sitting groups
and a stairway leading down to the water. The outdoor furniture
and stairway were cast on site and the colour of the concrete was
chosen to match the hues of the bare rock face. The architect says
the rest area was designed around two natural features: the wider
perspectives of view up on the gravel plateau and the shoreline
perspective along the rock face. I amlooking at the stairway that
connects the two levels and amstruck by this: that when one
moves through this site, the perspective is deep and steep, the
railings are necessary, and one is invited to enter the marginale
zone where the rock face meets the sea, the preferred area for
walking, that which provides both the view and a sense of physical
climate and environment. Or seen fromthe top of the stairway:
ones eye (and body) is drawn to the sea, not to the view.
All these installations encourage a striking focus on the
landscape as something through which we move, use our senses
in, and not least locate ourselves in. They preserve the experiences
we are all familiar with of wanting to nd the right place to sit, to
walk over a bit to get a better view, and not least the experience of
seeking shelter fromthe wind and weather, or vice versa wanting
to walk towards something: down towards the sea, across the
meadow, always away fromthe road, towards nature, always
seeking yet another level of intimacy with it over there. These
installations address ones urge to stop the car and enter into that
which we are otherwise left to watch. They take into account the
fact that we have a strong desire for nature and form and a
desire to be in touch with it, to do away with the distance between
it and us, like we are constantly trying to do by driving, hiking, sh-
ing, swimming, paddling or lying down into it, in grass and heather.
The most discussed and most proled project so far of
those that have been nished, namely Stegastein along the
Aurland Road, appears to push many of the other projects
inclinations to the extreme. This installation does two things:
it presents a relationship with the land by turning it into a
landscape and, as it does this, it exhibits an enormous self-
reference. It focuses so strongly on itself that the view is lost to
sight!
It should not be necessary to underline the fact that
nature is present at Stegastein. This spectacular fjord in Western
Norway and the fjords slopes are overwhelming, the rises and
falls in perspective is breathtaking. The panorama is so immense
that one almost turns blind to it. And it is this paradoxical
blindness to landscape that Stegastein stages! The structure
draws ones attention away from the view and towards itself,
its form and dimensions yes, towards itself as a precipice of
massive dimensions, towards itself as a form of nature. With
this it draws the attention towards the physical presence of the
viewer and, not least, towards the point one is looking from,
rather than the view one was going to look at.
Stegastein functions metaphorically in two respects: it is
a metaphor for the fact that nature is seen and thus formed by
a gaze, the fact that it is we who create images of what nature
is. But, given its form it is also a metaphore of a deep impulse
in our relationship with lanscape and nature. Its leaves land
horizontally, shoots 33 metres out from the roads hard shoulder
and carries the viewer the same number of metres out into thin
air. In this way it is as if it does not just carry us away from solid
ground, but into the landscape. It launches us into this impossible
space thin air so that here we can gain even greater access to
nature, as if out there we are really able to see it in all its majesty.
We are allowed to follow our desire for nature right into it! And
what happens out there is that the physical feeling of being
there is all one can think about. Because of the sharp angel that
the structure rests on, and not least because of the transparent
glass at the end of the diving board, the feeling of dizziness is
intensied, and more so since we have already been horizontally
displaced from solid ground. Ones attention is turned inwards
towards the structure itself, we lean out over it, look back upon
it in the same way we turn our attention to our own bodies when
they threaten to fail us. The structure itself actually becomes the
surroundings more than the mountain ranges around us, and its
scale its large enough for it to unfold like a lanscape.
P Hellga langs Sjonafjorden p Helgelandskysten (nord) nner
vi en bred rasteplass med toalettanlegg, mbelgrupper og en
trapp som frer ned i vannet. Mbelgruppene og trappen er stpt
p stedet, og tonen i betongen er tilpasset valren i svabergene.
Arkitekten selv sier at rasteplassen er tegnet med utgangspunkt
i to naturopplevelser: utsyn og utsikt oppe p grusplatet og det
sjnre perspektivet langs svabergene. Jeg ser p trappen som
forbinder de to nivene og er sltt av dette: at nr man beveger
seg gjennom dette lille anlegget, er perspektivet dypt og bratt,
rekkverk er ndvendig og man inviteres ned til svabergets rand-
sone mot sjen, den foretrukne sonen for vandrende, den som
bde gir utsyn og gir oss flelsen av fysisk klima og milj. Eller
sett fra toppen av trappen: blikket (og kroppen) ledes rett i sjen,
ikke mot utsikten.
Alle disse installasjonene oppfordrer til et bemerkelses-
verdig fokus p landskap som noe vi beveger oss i, sanser i og
ikke minst plasserer oss i. De hegner om den opplevelsen vi alle
kjenner av ville nne det rette stedet sitte, g litt bortenfor
for se litt bedre, og ikke minst opplevelsen av ske ly for vind
og vr, eller omvendt ville g mot noe: ned mot sjen, bort-
over engen, alltid bort fra veien, mot naturen som for kjenne
den litt ekstra der borte. Disse stedene tar hnd om behovet
etter stoppe bilen og ske inn i det vi ellers er overgitt se
p. De tar hensyn til at vi har et sterkt begjr i forhold til natur
og form og et nske om komme i kontakt med den, oppheve
distansen mellom den og oss, slik vi stadig vekk prver ved
kjre, vandre, ske, bade, padle eller legge oss ned i den, i gress
og lyng.
Det hittil mest kommenterte og prolerte av de ferdige
prosjektene, nemlig Stegastein langs Aurlandsveien, synes
trekke mange av de vrige prosjektenes inklinasjoner til det
ekstreme. Denne installasjonen gjr to ting: den presenterer en
relasjon til land ved gjre det om til et landskap, og idet den
gjr dette, oppviser den en enorm selv-referanse. Den fokuserer
s sterk p seg selv at det mister utsikten av syne!
Det skulle ikke vre ndvendig understreke at naturen
er tilstede ved Stegastein. Den spektakulre vestlandsfjorden og
fjordsidene er overveldende, hydene og dybden i perspektivene
kan ta pusten fra en. Utsikten er faktisk s svr at man nesten blir
blind for den. Og det denne paradoksale blindheten for landskapet
Stegastein iscenesetter! Konstruksjonen vender oppmerksom-
heten bort fra utsikten og mot seg selv somformog dimensjon
ja, mot seg selv somet stup av massive dimensjoner, mot seg
selv somen type natur. Dermed trekker den oppmerksomheten
mot det fysiske nrvret til betrakteren og ikke minst mot det
punktet det sees fra, heller enn mot den utsikten man skulle sett
p.
Stegastein virker metaforisk i to henseender: den er en
metafor for det faktum at naturen er sett og dermed formet av
et blikk: Det er vi som skaper bilder av hva som er natur. Men i og
med sin form er den metaforisk for en dyp impuls i vr relasjon
til landskap og natur. Den forlater landjorden horisontalt, skyter
seg 33 meter ut fra vegskulderen og tar betrakteren de samme
meterne ut i tomme luften. P denne mten er det som om den
ikke bare tar oss ut fra landjorden, men inn i landskapet. Det
skyter oss inn i dette umulige rommet lse luften for at vi der
skal kunne f enda bedre tilgang til naturen, virkelig skal kunne
anskue den i all sin velde. Vi kan flge vrt begjr etter naturen
rett ut i den! Og det som skjer der ute er at den fysiske flelsen
av vre der er alt man kan tenke p. P grunn av den spisse
vinkelen konstruksjonen hviler i, og ikke minst p grunn av det
gjennomsiktige glasset for enden av stupebrettet, blir flelsen av
svimmelhet intensivert, ikke minst siden vi allerede er horisontalt
forskjvet fra landjorden. Oppmerksomheten vendes inn mot kon-
struksjonen selv, vi lener oss ut over den, ser tilbake p den som
p vre egne kroppen nr de truer med svikte oss. Konstruks-
jonen selv blir faktisk betrakterens omgivelser mer enn fjellmas-
sivene rundt, og dens skala er stor nok til at den kan utbre seg
som et landskap.
Idet den iscenesetter og nesten parodierer vre anstren-
gelser for f tilgang til naturen, fremviser Stegatein det faktum
at det er umulig n inn til den. Vi kommer alltid bare til
kunne iscenesette den, produsere den, og produsere oss selv i
forhold til den. Vi ser alltid p den fra et sted, og dette stedet er
investert med kultur, ideologi, personlig historie og s videre. Ver-
den er alltid allerede fortolket nr vi ser p den, der nnes ikke
noe uskyldig ye, ingen nytral ellers passiv billeddanning.
Subjektets relasjon til landskapet er heller aldri lsrevet
fra relasjoner til territorier, konomier og andre denerende
strukturer og praksiser. Likevel makter mange av disse installas-
jonene iscenesette vr relasjon til naturen med et fokus p den
kroppslige og sansemessig komponenten i erfaring. Nr land-
Given that it stages and almost parodies our efforts to gain
access to nature, Stegastein exhibits the fact that it is impossible
to really be one with it. We are always only going to be able to
stage it, produce it, and produce ourselves in relation to it. We
always look at it from somewhere, and this somewhere is
invested with culture, ideology, personal history and so on. The
world is always already interpreted when we look at it; there are
no innocent eyes, there is no neutral or passive image formation.
Nor is the subjects relationship with landscape ever dis-
connected from its relationships with territories, economies and
other dening structures and practices. Nonetheless, many of
these installations endeavor to stage our relationship to nature
with a focus on the physical and sensuous components of the
experience. When installations such as those presented along the
National Tourist Routes, stop trying to represent landscape, they
become productive: they produce themselves as form and as a
form of nature. Thus they grant us an opportunity to develop an
attention to our own imaging and production of nature.
The National Tourist Routes many installations stresses
the location of the person doing the looking our here. With
respect to this they are very temperate. They do not turn nature
into anything other than our here. They harbour a sense for
the individual who is going to move in the landscape. One is
invited to rummage through their forms and nature, their forms
as nature, and thus these projects revitalize a much earlier
perception of nature as a sensuous eld, presenting it as climate
and physical presence as well as form.
Janike Kampevold Larsen, Literary critic and writer
skapsdesign, som den vi kan se utfolde seg langs turistvegene,
slipper taket i anstrengelsen som ligger i skulle representere et
landskap, blir den produktiv: den produserer seg selv som form
og gir oss dermed mulighet til utvikle oppmerksomheten p vr
egen billedliggjring og produksjon av natur.
Turistvegenes mange installasjoner understreker ststedet
til den som ser vrt her. I dette er de svrt edruelige. De
slr ikke naturen opp som noe annet enn vrt her. De tar opp
i seg en sans for det individet som skal bevege seg i landskapet.
Det inviteres til romstering i former og i naturen, og dermed
gr kanskje disse prosjektene helt tilbake til den tidligere
oppfatningen av natur som et sansemessig felt og revitaliserer
den som klima, fysisk nrvr, sansemessighet.
Janike Kampevold Larsen, litteraturviter og skribent
Nasjonale turistveger som arkitekturpolitikk
Nasjonale turistveger utvikles og drives av Turistvegprosjektet
i Statens Vegvesen. Mandat og rammebetingelser fastsettes av
vegdirektren etter Stortingets bevilgninger med andre ord er
Turistvegprosjektet statlig styrt. Arkitektur, design og landskaps-
arkitektur spiller en vesentlig rolle i prosjektet.
Norske myndigheter har lang tradisjon for bruke de
beste arkitektene til tegne viktige statlige bygg og anlegg.
Ambisjoner om hy arkitektonisk kvalitet har ligget til grunn for
utviklingen av prosjekter for tidlige tiders forsvarsverk, kongehus
og statsmakt, for bygninger knyttet til infrastruktur, for sykehus
og helseinstitusjoner og for universitets- og hyskolearkitektur.
Etter den andre verdenskrigs deleggelser spilte norske
arkitekter en sentral rolle i en statlig styrt gjenoppbygging. Stats-
bygg, Norges strste sivile eiendomsselskap og statens frste-
valg i byggesaker, har lenge praktisert arkitekturpolitikk ved
gjennomfre intensjoner om kvalitet i bygg og bygde omgivelser.
Men frst i 1992 kk Norge en eksplisitt arkitekturpolitikk
gjennom kulturmeldingen Kultur i tiden der arkitektur og design
var viet et eget kapittel. P bakgrunn av dette ble Norsk Form
etablert, Norsk Arkitekturmuseum styrket og en interdeparte-
mental gruppe opprettet, der sju departementer var representert
for koordinere regjeringens innsats p omrdet. Ett initiativ
som kom ut av dette interdepartementale samarbeidet var
veilederen Estetikk i statlige bygg og anlegg (1996). De store
nasjonale satsingene p 1990-tallet, som OL p Lillehammer og
utbyggingen av hovedyplass p Gardermoen, fulgte nettopp
slike overordnete og helhetlige retningslinjer for oppn kvalitet
i produksjonen av arkitektur, design og visuell prolering. Norsk
Form initierte prosjekter i samarbeid med departementer og
kommuner for heve kvaliteten p bygde omgivelser langs vegen
og i norske tettsteder.
Den statlige oppmerksomheten p arkitekturpolitikk
har skiftet med skiftende regjeringer. I 1992 ble det opprettet
en ny stilling Spesialrdgiver i arkitektursprsml i Kultur-
departementet. Stillingen kk kort levetid. Det nnes pr. i dag ikke
hykvalisert kompetanse p regjeringsniv somkan ta initiativ,
formulere ny politikk og gi overordnet statlig tyngde. Koordinering
og samordning av innsatsen p arkitektur og design mangler bde
p departementsniv og mellomstatlige aktrer. Praktiseringen
kan virke spredt og tilfeldig: Statens bygge- og eiendomsselskaper,
Husbanken og andre hel- og halvstatlige organer sombefatter seg
med arkitektur og design flger ulike arkitekturpolitiske strategier.
Det er dermed ikke sagt at disse strategiene er drlige.
Statens vegvesen har siden tidlig p 1990-tallet vist seg
vre en viktig aktr i gjennomfringen av en slik til dels egen-
formulert arkitekturpolitikk. Turistvegprosjektet er sregent
i s mte med sitt svrt hye ambisjonsniv om skape topp
internasjonal kvalitet p de produktene som settes ut i livet. For
fullbyrde denne ambisjonen kreves tid, ressurser og ikke minst en
smidig organisering.
Til tross for at Nasjonale turistveger ligger under Statens
vegvesen, har Turistvegprosjektet sin egen prosjektleder og sitt
eget kvalitetsstyre. Styret str ansvarlig for budsjetter og priori-
teringer.
I prosjektet nnes i tillegg ulike typer rd, bestende
av eksperter fra ere fagfelt, som skal sikre kvalitet. Gjennom
dyktige prosjektledere legges stor vekt p forankringen av
tiltakspunktene lokalt. Nasjonale turistveger er slik sett et klart
denert prosjekt i seg selv, hvor organisasjonen muliggjr
hndteringen av komplekse problemstillinger knyttet til denerte
vegstrekninger spredd over hele landet og med hver sine lokale
utfordringer, eiere, samarbeidspartnere og konsulenter.
I selve prosjektutviklingen brukes det mye tid p idstadiet.
Det legges stor vekt p evaluering av konsepter. De konomiske
rammene for idutvikling er gode, og prosessene gjennomfres
ere ganger omdet er ndvendig. Konsulenter byttes ut dersom
idgrunnlaget ikke viser seg holde. Et annet viktig forhold som
er med p sikre kvalitet langt over det ordinre, er Turistveg-
prosjektets penhet for faglig skjnn i diskusjonene somfres.
Betegnelser somet prosjekts preg eller prosjektets stemning
er vanskelige evaluere og tilpasse tradisjonelle metoder for
verdisetting, i en sektor hvor ingenirenes tradisjon for vekting
str sterkt. Nr Turistvegprosjektet m kvantisere verdi i plan-
leggingen, vektlegges kvalitet i utgangspunktet hyere enn pris.
Dessuten bemanner Turistvegprosjektet seg opp slik at det blir
en fruktbar diskusjon p likeverdig niv mellombyggherre og
konsulent.
Det aller viktigste er likevel hvordan Turistvegprosjektet
velger sine konsulenter. Noen av prosjektene er s sm at de kom-
National Tourist Routes as architectural Policy
The National Tourist Routes are being developed and run by the
Public Roads Administrations National Tourist Routes Ofce. The
mandate and framework are set by the Director General of Public
Roads pursuant to the Stortings (the Norwegian parliament) ap-
propriations in other words the National Tourist Routes Project
is administered by the state. Architecture, design and landscape
architecture play an essential role in the project.
The Norwegian authorities have a long tradition of using
the best architects to design important government buildings and
structures. A desire to achieve a high level of architectural quality
has been the starting point for the development of projects con-
cerning earlier defence works, royal residences and state power,
for buildings linked to infrastructure, for hospitals and health
institutions, and for university and university college architecture.
Following the destruction of World War II, Norwegian architects
played a key role in the government administered reconstruction.
Statsbygg The Directorate of Public Construction and Property,
Norways largest civilian property company and the governments
rst choice when it comes to building matters, has long practised
an architectural policy by carrying out its intensions concerning
the quality of buildings and built surroundings. However, it was not
until 1992 that Norway gained an explicit architectural policy with
the White Paper on culture Culture with the times in which a
separate chapter was dedicated to architecture and design. On the
basis of this Norsk Formwas established, the Norwegian Museum
of Architecture was strengthened, and an inter-ministerial group
was formed in which seven ministries were represented in order to
coordinate the governments efforts in this area. One of the initia-
tives that came out of this inter-ministerial cooperation were the
Aesthetics in Public Building and Construction (1996) guidelines.
Major national projects in the 1990s such as the Winter Olympic
Games in Lillehammer and the construction of the international
airport at Gardermoen followed precisely these sort of overall,
holistic guidelines in order to achieve quality in the production
of architecture, design and visual proles. Norsk Forminitiated
projects in cooperation with ministries and local authorities in an
attempt to raise the quality of the built environments along roads
and in Norwegian urban areas.
The governments attention to architectural policy has changed
with different governments. The position of Special Adviser on
Questions of Architecture established in the Ministry of Culture
in 1992 did not last very long. Given this there is no longer any
highly qualied competence at a government level who can take
the initiative, formulate new policy and put the weight of the
government behind it. Coordination and synchronisation of the
efforts in architecture and design are lacking at both a ministerial
level and between government actors. Practices can appear
diffuse and incidental: public building and property companies,
the Norwegian State Housing Bank, and other wholly or partly
owned public bodies who concern themselves with architecture
and design follow differing architectural policy strategies.
This does not mean that these strategies are poor. Since the
early 1990s the Public Roads Administration has proved to be an
important actor in the carrying out of such partially self-formu-
lated architectural policies. The National Tourist Routes Project is
peculiar in this respect given its extremely high level of ambition
concerning achieving top international quality vis--vis the prod-
ucts that are realised. What is required in order to achieve this
ambition is time, resources and, not least, a exible organisation.
Despite the fact that the National Tourist Routes Project
is subordinate to the Public Roads Administration, it has its
own project manager and its quality committee. This board is
responsible for budgets and prioritisation. In addition to this the
project has various types of panels consisting of experts from
several professional elds who are charged with ensuring quality.
Its capable project managers attach great weight to embedding
initiatives locally. Thus the National Tourist Routes Project is a
clearly dened project in itself whose organisation enables the
management of complex issues linked to dened stretches of
road spread across the entire country, each with its own local
challenges, owners, partners and consultants.
A lot of time is spent on the concept stage during the
actual project development. A great deal of weight is attached to
the evaluation of concepts. The budgets for concept development
are generous and the processes are carried out several times if
necessary. Consultants are replaced if the basic concept proves
not to be viable. Another important factor that helps to ensure
quality far in excess of what is normal is the National Tourist
Routes Projects willingness to take into account professional
mer under lovverkets terskelverdi. Arkitekter kan engasjeres
direkte uten konkurranseutsetting. Andre ganger utlyses inviterte
konkurranser. Den pne konkurransen, hvor alle arkitekter har
mulighet til vise framgode ider, benyttes ikke. Men hvordan
nner da Turistvegprosjektet framtil dyktige arkitekter uten
henvende seg til demsomalle vet kan gjre jobben?
Gjennom stadig oppdatering av hva som rrer seg i norsk
arkitektur, gjennom scanning av markedet og underskelselser
om talenter som til enhver tid utdannes, nner prosjektet fram til
unge og samtidig kvaliserte arkitekter for de ulike oppgavene.
Samtidig kan det virke som Turistvegprosjektet ogs har en
ambisjon om ske arkitekter utenfor de store byene stadig
med bakgrunn i nsket om lete fram talenter som ikke er opp-
brukt de med friskt blod som evner tilfre norsk arkitektur
nye dimensjoner. Her ligner prosjektet de aller beste miljene i
Europa som dyrker fram unge og nytenkende arkitekter. Arkivet
hos den nederlandske statsarkitekten oppdateres jevnlig med de
unge og nyutdannete. Her utlyses heller ikke mange pne konkur-
ranser, men kontoret oppsker og inviterer unge arkitektmiljer
kontinuerlig for aldri stagnere eller reprodusere. Slik har ogs
Turistvegkontoret intensjoner om utvikle arkitektur med en ver-
di utover det strengt talt ndvendige. Og slik ser ogs Turistveg-
prosjektet ut over det nrmest forestende prosjektet. Mlet er
hele tiden ske dyktige arkitekter som bde kan tilfre noe nytt
og samtidig dokumentere kvalitet gjennom hva de allerede har
gjort. Slik sett fungerer Turistvegprosjektet som en inkubator for
ny norsk arkitektur, hvor det etablerte utfordres og hvor det er
mulig utvikle nye uttrykk for nye typologier, som ikke har lange
tradisjoner bygge p.
Dette grepet er ogs interessant i et europeisk perspektiv.
Europeiske arkitekter har lenge misunt nederlendernes ordninger
for gi unge arkitekter plass og praksis. Og diskusjonen gr stadig
om hvordan man sikrer like konkurranseforhold, kvalitet og lar
de unge slippe fram. I en workshop om unge arkitekters vilkr p
konferansen Means to improve Quality, i regi av European Forum
for Architectural Policies i juni 2006, var konklusjonen entydig:
Det er viktig at det offentlige tar en rolle i utvikle ny arkitektur
ved benytte unge arkitekter. Det er behov for statlige bygg-
herrer som tar risiko ved gi unge arkitekter oppdrag og som
samtidig kan fungere som de unges mentor. Og det er behov
for utvikle arkiver eller systemer som stadig oppdateres som
judgement in the discussions that are held. Terms such as a
projects character or the projects atmosphere are difcult to
evaluate and adapt to traditional methods of appraisal in a sector
in which the factors that engineers have traditionally attached
weight to are still regarded as very important. Basically, when
the National Tourist Routes Project has to quantify value, greater
weight is attached to quality than price in the planning face.
Besides this the National Tourist Routes Project populates itself
in such a way that a fruitful discussion is achieved in which the
opinions of the client and the consultant are of equal worth.
Nonetheless, the most important factor is how the
National Tourist Routes Project chooses its consultants. Some of
the projects are so small they fall below the so-called threshold
value. Architects can then be engaged directly without a tender
competition. Other times invitations to tender competitions are
announced. Open competitions, in which all architects are able to
present good ideas, are not utilised. But given this how does the
National Tourist Routes Project nd capable architects without
contacting those who everyone knows can do the job?
The project nds young, and at the same time qualied,
architects for the various projects by continuously staying
up-to-date vis--vis what is happening in Norwegian architec-
ture, monitoring the market, and carrying out surveys of which
talented people are being trained at any given time. At the same
time it appears that the National Tourist Routes Project also
aspires to nd architects from outside the major cities always
looking to seek out talents that are not burnt out those with
fresh blood and the ability to add a new dimension to Norwegian
architecture. Here the project emulates the very best environ-
ments in Europe, which cultivate the young and innovative. The
archive of the Dutch National Architect is regularly updated with
young, recently qualied architects. Not many open competitions
are announced here either; rather the ofce continuously seeks
out and sends invitations to young architect circles in order to
never stagnate or reproduce. The National Tourist Routes Ofce
also intends to develop architecture with a value in excess of that
which is strictly necessary by using this method. And this is also
how the National Tourist Routes Project views the most imminent
project. The goal is to always seek out capable architects who
can both bring something new to the table and at the same time
document quality through what they have already done. In this
way the National Tourist Routes Project functions as an incubator
for new Norwegian architecture, challenges the architecture
establishment, and makes it possible to develop new expressions
for new typologies that do not have long traditions on which to
build.
This method is also interesting in a European perspective.
European architects have long envied the Dutch scheme for
giving young architects space and experience, and there is an
ongoing discussion concerning how one can both ensure the
same competitive conditions and quality, while at the same
time giving the young an opportunity. In a workshop on young
architects conditions at the Means to Improve Quality
conference, arranged under the auspices of the European Forum
for Architectural Policies in June 2006, the conclusions were
unambiguous: it is important for the public sector to play a role
in developing new architecture by using young architects, there
is a need for public clients willing to take a risk by giving young
architects commissions and who can at the same time function
as the young architects mentor, and there is a need to develop
archives or systems that are continuously updated such as the
French Les nouveaux albums des jeunes architectes, which
enable principals to seek out relevant rms.
The National Tourist Routes Project was presented at the
conference. The feedback was clear: the intentions, goals, means
and results are especially interesting from an architectural policy
perspective. In the case of the situation in Norway, the project
highlights the importance of revaluating the long-term and
strategic thinking in Norwegian architecture and design. Norway
should have the necessary resources. The National Tourist
Routes Project ought to be the springboard necessary to revise
and develop further a holistic national architectural and design
policy.
Nina Berre, Director of Architecture, Norsk Form.
det franske Le Nouveaux albums des jeunes architectes hvor det
er mulig for oppdragsgivere ske seg fram til aktuelle rmaer.
Turistvegprosjektet ble presentert p denne konferansen.
Tilbakemeldingene var klare: Intensjoner, ml, virkemidler og re-
sultat er spesielt interessant sett i et arkitekturpolitisk perspektiv.
For norske forhold peker prosjektet p viktigheten av revurdere
den langsiktige og strategiske tenkningen for norsk arkitektur og
design. Norge har de ressurser som skal til. Nasjonale turistveger
er ett enkelt prosjekt som kan bidra til n statlige ambisjoner
og br utnyttes som springbrett for revidere og videreutvikle
en helhetlig nasjonal arkitektur- og designpolitikk.
Nina Berre, Fagdirektr Arkitektur, Norsk Form
Making detours 1.0
Oslo October-November 2006. Lillehammer 2007-2008
Wenn jemand eine Reise tut, so kann er etwas erzhlen
Matthias Claudius, popular German eighteenth century writer.
What do you really do when you are planning a journey? Do you
think ahead?
Do you see what the landscape and scenery looks like in
your minds eye? Do you imagine encounters with astonishing
nature and friendly locals. Visualize everything that is waiting for
you once you get in your car and are on your way.
Most of us imagine travelling by way of road, in the
countryside and through populated areas. We follow their
winding lines across the map, visualising the terrain. Thats where
weve been before; these are the places we have yet to see! But,
todays travellers are not satised with just seeing everything!
We also yearn to see things that surpass our expectations. Places
off the main roads, something that surprises us, something really
marvellous. Whether we know it or not, we all long for a detour
that makes the journey special and makes us want to tell every-
body at home what a wonderful time weve had.
The project the Norwegian Public Roads Administration
in partnership with the travel industry and local authorities are
implementing is marvellous in all sorts of ways. Impressive and
immense just like the high Norwegian mountains, and just as
intricate and full of detail as the complicated Norwegian coast-
line. Nature meets architecture, art meets trafc! All gathered
in one single Norwegian form, but with many different cultural
characteristics and just as many shifting scenic vistas!
What does one really do when one is planning an exhibi-
tion about a huge project like this? Does one think ahead? Does
one imagine the Norwegian landscape and its new sites in ones
minds eye? Well, thats exactly what we have done. With our
exhibition we want to evoke a sense of everything that has been
so thoroughly planned but yet still awaits you, full of surprises,
out there on the road. We hope to arouse curiosity and play-
fulness with our multimedia mise-en-scne which the visitors
reach by walking up a winding ramp and then enter by literally
stepping through a beautiful Norwegian panorama.
P omvgar 1.0
Oslo oktober-november 2006. Lillehammer 2007-2008
Wenn jemand eine Reise tut, so kann er etwas erzhlen ,
Matthias Claudius, folkkr, tysk 1700talsfrfattare.
Vad gr man egentligen nr man planerar en resa? Gr hndel-
serna i frvg?
Ser landskap och scenerier fr sitt inre ga, frestller sig
mten med vacker natur och vnliga ortsbor, de som vntar vl
man satt sig i bilen och r p vg.
De esta av oss tnker nog resandet via vgarnas
strckning genom landskap och bebyggelse. Vi fljer deras
slingrande linjer ver kartbladet och frestller oss utifrn dem
terrngen. Dr har vi ju varit frr, det har vi nnu inte sett!
Men idag vill vi som resenrer inte bara se allt. Vi hyser
ocks lngtan efter det som vertrffar det vntade. Ngot som
ligger vid sidan om vgen, ngot verraskande, kanske rentav
fantastiskt. Vare sig vi vet om det eller inte, lngtar vi efter en
omvg som ger resan srskilt skimmer och fr oss att livligt vilja
bertta fr dem drhemma om vad vi varit med om.
Det r ett p alla stt stort projekt som Statens Vegvesen
tillsammans med Reiselivsnringen och norska kommuner r i
frd med att genomfra. Imponerande och vldigt som de hga
norska fjllmassiven och minst lika omfattande och detaljrikt
som den invecklade norska kusten. Natur mter arkitektur, konst
mter trak! Allt samlat i en enda Norsk Form men i mnga skilda
kulturella utfrandena och med lika skiftande naturliga utsikts-
punkter!
Hur gr man egentligen nr man planerar en utstllning
om detta vldiga projekt? Gr man hndelserna i frvg? Ser
man Norges landskap och dessa nya platser fr sitt inre ga? Ja,
det har vi gjort. Med vr utstllning har vi velat skapa en franing
om allt det vlplanerade och nd verraskande som vntar
drute p vgarna. Med vrt multimediala illusionsbygge vill vi
vcka nykenhet och lekfull inlevelse i det rum som beskaren
nr genom att g uppfr en slingrande ramp och bokstavligen
trda inn genom ett vackert Norgepanorama.
P andra sidan benner man sig i halvdunkel, bland riktiga
hga tallar men nd p en stadig plat, lika sker som bilvgen.
O
m
v
e
g
1.0
. O
s
lo
, o
k
to
b
e
r 2
0
0
6
. F
o
to
: T
o
rd
L
u
n
d
En plat som krker och slingrar sig kring
tallarna och kring det norska landskapet.
Fr uppe frn platn kan beskaren
blicka ned ver ett drygt 16 meter lngt
Norge i miniatyr som strcker ut sig i
modellform. Eller kan beskaren vlja
att skda ut frn ngon av de tre utsikts-
punkter dr lmer frn spnnande plat-
ser lngs med de nationella turistvgarna
spelas upp. Filmer som d och d vxlar
ver i sekvenser frn miniatyrlandskapet,
lmer av ett mer underligt slag. Det r
upptagningar frn de bilar som kr runt
drnere i landskapet och gr beskarens
upplevelse komplett genom att lite naivt
pminna om vgarnas betydelse.
Genvgar r ofta senvgar heter
det i ett svenskt ordsprk. Med andra ord, det gller att spara tid,
dock utan att verdriva. Om omvgar har vi trkigt nog ingenting
att sga. Men s r Sverige ocks ett fjord- och bergfattigt land
dr man kan gna sig t att frdas rakt fram. Hur annorlunda
r det inte med vgarna i Norge! Vad dljer sig efter nsta krk,
bakom nsta hjd, ett utvik p kartan bort? Resans ml skymtar
snart vid horisonten men oj, s ovntat lng och krnglig vgen
r dit! Det mste nstan bli ngot lustigt gckande ver sjlva
frden!
Vr frhoppning r att vuxna svl som barn ska lockas
och bedras av vyerna frn verklighetens Nasjonale Turistveger
och samtidigt roas av att upptcka och flja bilarna p deras
frd, dels i miniatyrlandskapet, dels i lmerna frn deras vg
frn sder till norr, bland igenknnbara proler och inplacerade
arkitektmodeller. Tanken med utstllningen har varit att p olika
stt konstnrligt skapa en knsla av hur Norge nu via samtidsut-
tryck och nya former grs versiktligt och attraktivt fr turister
och samtidigt hur det behller sin starka och naturliga tjusning!
Omvgen kan vara enda sttet att nna tillbaka innan de
alltfr snabba hemkomsterna genskjuter varje sllsam tervndo.
Barbro Westling/Peter Johansson, kuratorar
Here the visitors nd themselves in
half light, amongst real, tall pine trees
on a sturdy plateau, just as solid as the
Norwegian roads. A platformthat bends
and twists around the pine trees, but also
encircles the Norwegian landscape. Up
here visitors can have a look at the more
than 16 metre long model of Norway. Or
they can choose to look out fromone of
the three lookout points where lms from
exciting places along the National Tourist
Routes are shown. Films that fromtime to
time switch to shots fromthe miniature
landscape, lms of a more peculiar kind.
Films fromlittle cars that drive around in
the landscape and complete the visitors
experience by, perhaps somewhat naively,
pointing out the importance of the roads.
There is a Swedish proverb that goes: short cuts often
prove to be long roads. It is a question of saving time, but one
shouldnt go over the top. Boringly enough we have nothing
to say about detours, but then Sweden lacks both fjords and
mountains. It is a country where you can concentrate on driving
straight ahead. How different the roads in Norway are! Whats
there around the next bend, over the next crest, one fold-out
away on the map? Your destination may well be in sight but the
road to get there is still long and winding. There is something
mockingly elusive about driving in Norway!
We hope both adults and children will be attracted and
delighted by the real life sites along the National Tourist Routes
and at the same time enjoy discovering the cars on their way
from the north to the south, passing well-known proles and new
architectural models. Our aim has been to create an exhibition
that functions like a piece of art, to create a vivid sense of how
the image of Norway has been renewed with contemporary
expressions and new forms and made attractive for tourists while
maintaining its powerful, natural appeal!
A detour may be the only way to nd your way back
before hurried journeys overtake each singular return.
Barbro Westling/Peter Johansson, curators
Omveg 1.0 p Vegmuseet, Lillehammer
Omveg 1.0 on The Road Museum, Lillehammer
O
m
v
e
g
1.0
. O
s
lo
, o
k
to
b
e
r 2
0
0
6
. F
o
to
: T
o
rd
L
u
n
d
O
m
v
e
g
1.0
. O
s
lo
, o
k
to
b
e
r 2
0
0
6
. F
o
to
: T
o
rd
L
u
n
d
Kaiserpanorama 1910
Making detours 2.0
Berlin October-November 2007 Caen November-December 2007
Paris December-January 2008. Europe. USA. Japan.
Last century was the era in which those with sufcient means
began travelling to foreign destinations, visiting countries with
the sole purpose of experiencing them rst-hand. The journeys
went to both neighbouring countries and further aeld. One
travelled in small groups under the organisation of travel
agencies or planned made plans on ones own with the help
of timetables and recommendations of others. It is interesting
to note that this curiosity about the world arose at about the
same time as national romanticism and idealisation of the own
hearth and home ourished. Nowhere could be better or more
beautiful than at home. The desire to explore, to be travelled,
nevertheless drove these early tourists to places far away. During
the late 1800s the tourist became a person who could appear in
any given landscape and make demands on both nature and the
native population. Observation points, breathtaking panoramas,
picturesque motifs and ditto locals were what enticed tourists to
seek out and imagine the experience of something unique and
valuable.
A mere hundred years later
we have mass tourism, the leisure
industry, and sales strategies. The
tourist is an exceedingly familiar gure
and everywhere tourists are welcome.
A sufcient number of tourists can
save entire regions and put a nations
economy on its feet. At the same time,
it has become more difcult to catch
a glimpse of the foreign and the
unique. Away resembles home more
and more and we travel further and
further away in the search of some-
thing as yet undiscovered.
In spite of this the driving forces
behind tourism have remained quite
similar. Now, and then, Norway was
one of the ideal destinations. The mere
P omvgar 2.0
Berlin oktober-november 2007 Caen november-desember 2007
Paris desember-januar 2008. Europa. USA. Japan.
Frra sekelskiftet var den tid d de bemedlade i samhllet brjade
gra resor till frmmande platser och beska lnder med enda
syftet att f en egen upplevelse av hur dr sg ut. Man kte svl
till grannlnder somlngre bort. Man reste i resebyr
mindre grupper eller planerade p egen hand med tgtidtabell
och andras rekommendationer. Intressant att noter
nykenhet p vrlden intrffade samtidigt som
och idealiserandet av den egna hembygden blomstrade. Ingen
stans kunde det egentligen vara vackrare eller bttre n i det fagra
hemlandet. nd drev nykenhet och vilja
bli berest, dessa tidiga turister till platser borto
det sena 1800-talet blev turisten en person somkunde dyka upp i
geogran och stlla krav bde p natur och ortsbefolkning. Utsikts
punkter, underskna vyer, pittoreska motiv och dito lokalbefolkning
var det somlockade turister att upptcka och tycka sig uppleva
ngot annorlunda och vrdefullt.
Drygt hundra r senare har vi massturism, upplevelse-
industri och sljstrategier. Turisten har blivit en mer n vlbekant
gur. verallt nns turister och verall
r turisten vlkommen. Tillrckligt
mnga turister kan rdda regioner
och f hela lnders ekonomi p ftter
Samtidigt har det frmmande och
annorlunda blivit svrare att f syn p.
Borta liknar alltmer hemma och vi reser
stndigt lngre bort p jakt efter ngot
nnu oupptckt.
Drivkrafterna bakom turism och
resande har frblivit sig ganska lika
under hundra r. D som nu var Norge
ett av de ideala resmlen. Blotta stor-
slagenheten i fjll, hav och slingrande
kust rckte vl fr att stilla turistens
nykenhet och lngtan efter det extra-
ordinra. Resmlen var liksom givna, av
naturen sjlv. Idag vill vi som resenrer
Omveg 2.0 Internasjonal Vandring
Omveg 2.0 Detour on tour
inte bara se naturen. Vi lngtar ocks
Med vr skulptur och tittskp har vi velat knyta an till den
tidiga turismen och dess frkrlek fr the mystical masterview.
Det utskta yttre hljet i valnt, titthlen i mssing och de f
platserna runt skpet vill anknyta till det exklusiva i turismens
historiska rtter. Att uppleva frmmande platser var lnge ngot
fr the happy few. En exklusivitet som dock fortstter prgla
varje upplevelse av nya platser, hur mnga busslaster turister
Barbro Westling/Peter Johansson, kuratorar
magnicence of the mountains, the
ocean and the winding coastline was
certainly enough to satisfy tourists
longing for the extraordinary. As trav-
ellers today we dont just want to see
nature. We also want the unexpected.
Something found at the side of the
road, something surprising. Whether
we are aware of it or not, we long for
a detour. Tour or detour is of course a
question of where one is heading. But
you are not really heading anywhere
as a tourist. Its not a question of utility but of making detours.
The meandering digression is often that which actually gives the
trip character and radiance.
With our sculpture and peepshow we have chosen to
relate to the early period of tourism and its love for the mysti-
cal master view. The exquisite outer walnut encasement, the
brass peepholes and the limited number of seats surrounding the
show relate to the exclusiveness of tourisms early days. The
experience of foreign places was for a long time restricted to the
happy few. This has changed. But the same exclusivity continues
to inuence our experience of new destinations, regardless of
how many busloads of tourists that have been there before!
Barbro Westling/Peter Johansson, curators
Illu
stra
tio
n
: N
ik
e
K
a
rlsso
n
Strekningane
The Routes
Varanger [Gornitak, Stegelneset] 40
Havysund [Lillefjord, Snefjord] 48
Senja [Tungeneset, Husya] 54
Andya 60
Lofoten [Grunnfr, Henningsvr, Gimsystraumen, Torvdalshalsen, Grdsvatn, Eggum, Akkarvikodden] 62
Helgelandskysten nord [Hellga gskaret, Braset] 82
Helgelandskysten sr 92
Atlanterhavsvegen [Askvgen, Kjeksa] 94
Geiranger-Trollstigen [rnesvingen, Flydalsjuvet, Trollstigplatet, Gudbrandsjuvet] 100
Gamle Strynefjellsveg [Videsterfossen] 114
Sognefjellet [Liasand, Mefjell, Nedre Oscarshaug] 118
Gaularfjellet [Likholefossen] 126
Aurlandsfjellet [Stegastein, Nalfarhgda] 130
Hardanger [Steinstberget, Hereiane] 138
Ryfylke [Svandalsfossen, Ropeid, Almannajuvet] 146
Jren 156
Valdresye [Vargebakkane, Rjupa, Nye Vandrerhjemmet] 158
Rondane [Sohlbergplassen, Straumbu] 166
Varanger Havysund
Senja
Andya
Helgelandskysten sr
Atlanterhavsvegen
Geiranger - Trollstigen
Gamle Strynefjellsvegen
Gaularfjellet
Aurlandsfjellet
Hardanger
Ryfylke
Jren
Rondane Rondane
Valdresflye
Sognefjellet
Oslo
Kristiansand
Bergen
Trondheim
Troms
Bod
Stavanger
Framtidige turistvegar / Future Tourist Roads
Nasjonale turistvegar / National Tourist Roads
Hurtigruta / The Norwegian Coastal Voyage
Hovudvegar / Main Roads
Lofoten
The Road to the Arctic Ocean
Sognefjellet over Noregs tak
Framtidige turistveger 1
Lofoten langs tindeveggen i storhavet
Geiranger-Trollstigen i slyng langs stupbratte fjell
Aurlandsfjellet snvegen mellom fjordane
Rondane langs bl fjell
Atlanterhavsvegen vegen i havet
Havysund mot det yttarste nord
Valdresflye der vegen svevar
Ryfylke langs frodige fjordar og nakne fjell
Gaularfjellet fr Sognefjorden til Fosseheimen
Varanger vegen til ishavet
Senja langs djevelens tanngard
Andya der havet gr p land
Jren hg himmel
Helgelandskysten sr den frodige kysten
Gamle Strynefjellsveg Langs steinmurar og stabbesteinar
Nasjonale turistveger
Helgelandskysten nord fr breifall til dei yttarste yane
Hardanger fosser, fjord og fjell
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
E6
E75
E75
T
a
n
a
T
a
n
a
f
j
o
r
d
e
n
Btsfj ord
Berl evg
E75
E75
Gorni tak
Stegel neset
Vard
Hamni ngberg
Skal l el v
Vads
V a r a n g e r f j o r d e n
V a r a n g e r h a l v y a
Varanger
Strekning / Route: Gornitak Hamningberg
Lengde / Distance: 154 km
Vegnr / Road No: E 75 / Fv 341
Fylke / County: Finnmark
Framtidig turistveg / Future Tourist Road
Foto / Photo: Brd Lken
Gornitak, Varanger
Turistveg / Tourist route: Varanger, Ev 75
Aktivitet / Activity: Rast med toalett / Rest area with toilet facilities
Arkitekt / Architect: Margrete Friis
Landskapsarkitekt / Landscape architect: Berg & Dyring
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Byggananlyse
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Haile Garman Hansen
Hovudentreprenr / Main building contractor: Mesta
Fullfrt / Completed: August 2006
Foto / Photo: Ivan Brody
Gornitak, Varanger
Omveg. Arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistvegar 42
Stegelneset, Varanger
Muligheitstudie Feasibility study
Turistveg / Tourist route: Varanger, Ev 75
Aktivitet / Activity: Stegelneset til minne om ofrene for hekseprosessene /
Stegelneset memorial in memory of the victims of the witch trials
Arkitekt / Architect: Peter Zumthor
Kunstnar / Artist: Louise Bourgeois
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Siv. ing. Finn-Erik Nilsen
Illustrasjon: Peter Zumthor
In the farthest North
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
E69
P
o
r
s
a
n
g
e
r
f
j
o
r
d
e
n
S
v
r
h
o
l
t
h
a
l
v
y
a
S
y
s
u
n
d
e
t
R
e v s b o t n
K v a l y a
M a g e r y a
Rypefj ord
Hammerfest
Honni ngsvg
Li l l efj ord
Kokel v
Snefj ord
Havysund
R o l v s y
Havysund
Strekning / Route: Kokelv Havysund
Vegnr / Road No: Rv 889
Fylke / County: Finnmark
Lillefjord, Havysund
PUSHAK arkitekter
Lillefjord, Havysund
Turistveg / Tourist route: Havysund, Rv 889
Aktivitet / Activity: Rast med toalett naturstig / Rest area toilet facilities and hiking path
Arkitekt / Architect: PUSHAK arkitekter (Langeland, Drage Kleiva, Melbye og Gromholt)
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Aas-Jacobsen
Fullfrt / Completed: Juni 2006 / June 2005
Foto / Photo: Hjalmar Steinnes
Snefjord, Havysund
Turistveg / Tourist route: Havysund, Rv 889
Aktivitet / Activity: Rast med sitteboksar / Rest area with shelter
Arkitekt / Architect: PUSHAK arkitekter (Langeland, Drage Kleiva, Melbye og Gromholt)
Hovudentreprenr / Main building contractor: Einarsen Snner, Havysund Patentslipp
Fullfrt / Completed: Juli 2005 / July 2005
Foto / Photo: Gsta Reiland
Snefjord, Havysund
Along the Devils Teeth
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
E8
E6
E6
86
86
G r y t y a
Andsel v
Botnhamn
Fi nnsnes
Andenes
Troms
Gryl l efj ord
V
g
s
f
j
o
r
d
e
n
M
a
l
a
n
g
e
n
Tungeneset
Senja
Strekning / Route: Gryllefjord Botnhamn
Vegnr / Road No: Rv 86/864/861 / Fv 253/252/274
Fylke / County: Troms
Foto / Photo: Hjalmar Steinnes
Tungeneset, Senja
2 3
Tungeneset, Senja
Turistveg / Tourist route: Senja, Rv 862
Aktivitet / Activity: Rast med havutsikt / Rest area with ocean view
Arkitekt / Architect: Code arkitektur Marte Danbolt
Landskapsarkitekt / Landscape Architect: Aurora Landskap v/Anita Veiseth
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: B-Consult AS
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Hugo Faremo
Hovudentreprenr / Main building contractor: Senja Entreprenr AS
Foto / Photo: Hugo Fagermo [1] Hjalmar Steinnes [2,3]
Husya, Senja
Turistveg / Tourist route: Senja, Fv 277
Aktivitet / Activity: Utsiktspunkt / Lookout point
Arkitekt / Architect: 70 Nord Gisle Lkken
Husya, Senja
Where the Sea meets the Land
Andya der havet gr p land 2013
83
83
82
V
g
s
f
j
o
r
d
e
n
Grytya
V
e
s
t
e
r
l
e
n
Bj rnski nn
Sortl and
Borkenes
Gryl l efj ord
Harstad
Andenes
Andya
Strekning / Route: Bjrnskinn Andenes
Vegnr / Road No: Fv 974/976 / Rv 82
Fylke / County: Nordland
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
Lofoten
Strekning / Route: Melbu
Vegnr / Road No: Ev10
Fullfrt / Completed: September 2007
Nasjonal turistveg / National Tourist Road
A Wall of jagged Peaks rising from the Sea
Engelya
Austvgya
Stamsund
Melbu
Svolvr
Stokmarknes
Vestvgya
Moskenesya
Flakstadya
V
e
s
t
f
j
o
r
d
e
n
Grunnfr
L
o
f
o
t
e
n
Gimsystraumen
Torvdalshalsen
Grdsvatnet
E10
Eggum
Akkarvikodden
Henningsvr
Grunnfr, Lofoten
Grunnfr, Lofoten
Turistveg / Tourist route: Lofoten, Ev10
Aktivitet / Activity: Syklisthus / Bicycle house
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Norconsult
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Magne T. Pettersen
Foto / Photo: Steinar Skaar [1,3,4] Vegar Moen [2]
Grunnfr, Lofoten
3
4
2
4
2
5
3
Henningsvr, Lofoten
Lofoten
Aktivitet / Activity: Informasjonsbygg / Information ofce
Arkitekt / Architect: Jarmund/Vigsns AS
Byggeleiar / Building manager: Ing S.J. Wiik AS - Magne W. Pettersen
Fullfrt / Completed: September 2007 / September 2007
Foto / Photo: Steinar Skaar [1,3] Stian Schjelderup [2,4] Vegar Moen [5]
4
2
3
1
Gimsystraumen, Lofoten
Gimsystraumen, Lofoten
Aktivitet / Activity: Rast og bygg med toalett / Rest area toilet facilities
Arkitekt / Architect: Jarmund/Vigsns AS
Foto / Photo: Vegar Moen [2,3,4,5] John Stenersen [1]
2 3
Torvdalshalsen, Lofoten
Torvdalshalsen
Aktivitet / Activity: Rast / Rest area
Foto / Photo: Vegar Moen [1,3] Steinar Skaar [2]
Grdsvatn, Lofoten
Aktivitet / Activity: Fugletittartrn / Tower for birdwatching
Foto / Photo: Vegar Moen
Grdsvatn, Lofoten
Eggum, Lofoten
4
2 3
Eggum, Lofoten
Eggum, Lofoten
Aktivitet / Activity: Rast, parkering og toalett / Rest area, parking and toilet facilities
Arkitekt / Architect: Snhetta AS
Byggeleiar / Building manager: Ing. S. J. Wiik AS - Magne W. Pettersen
Hovudentreprenr / Main building contractor: Lofot Entreprenr AS
Foto / Photo: Lars Nordbye Jrstad [s.76-77]
Vegar Moen [1,2] Steinar Skaar [3] Lars Nordbye Jrstad [4]
Akkarvikodden, Lofoten
4
2 3
Akkarvikodden, Lofoten
Aktivitet / Activity: Rasteplass / Rest area
Landskapsarkitekt / Landscape Architect: Landskapsfabrikken Inge Dahlmann
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Magne T. Pettersen
Fullfrt / Completed: 2004
Foto / Photo: Steinar Skaar [1,2] Vegar Moen [3,4]
Helgelandskysten nord fr breifall til dei yttarste yane 2005
Strekning / Route: Stokkvgen Storvika
Fornya status / Renewed Status: 2005
From Cascading Glaciers to the Outermost Islands
E6
n a s j o n a l p a r k
S a l t f j e l l e t - S v a r t i s e n
S v a r t i s e n
T
r
n
fjo
rd
e
n
Glomfjord
rnes
Mo i Rana
Stokkvgen
17
Hellga
Storvika
gskaret
Braset
Hellga, Helgelandskysten nord
Turistveg / Tourist route: Helgelandskysten nord, Rv 17
Aktivitet / Activity: Rast med toalett / Rest area with Toilet Facilities
Arkitekt / Architect: Nordplan AS - Arild Waage
Landskapsarkitekt / Landscape architect: Landskapsfabrikken - Inge Dahlmann
Byggeleiar / Building manager: Byggteam Bod AS - Frank Helgesen
Foto / Photo: Vegar Moen [s.84/85 + 1,2,4] Hege Lysholm [3]
3
4
2
gskaret
Turistveg / Tourist route: Helgelandskysten nord, Riksvei 17
Aktivitet / Activity: Ferjeleie med servicebygg / Ferry landing with service facilities
Landskapsarkitekt / Landscape architect: Landskapsfabrikken - Inge Dahlmann
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Steinar Skaar
gskaret, Helgelandskysten nord
Braset, Helgelandskysten nord
Turistveg / Tourist route: Helgelandskysten nord, Riksvei 17
Aktivitet / Activity: Utsikt mot Svartisen / View of the Svartisen glacier
Landskapsarkitekt / Landscape architect: Landskapsfabrikken Inge Dahlmann
Byggeleiar / Building manager: Byggteam Bod AS Frank Helgesen
Braset, Helgelandskysten nord
Detour. Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 91
The bountiful Coast
Helgelandskysten sr den frodige kysten 2015
Helgelandskysten sr
Strekning / Route: Vennesund Alstadhaug
Ole P. Rrvik/Scanpix
73
Vega
Rytvoll
17
Brnnysund
Mosjen
Alstadhoug
Vennesund
The Road that hugs The Sea
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
H
u
s
t
a
d
v
i
k
a
R o m s d a l s f j o r d e n
A v e r y a
F r e i
T u s t n a
N o r d m r e
E i d e
Sj hol t
Skodj e
Vatne
Tomra Sunndal sra
Vestnes Brattvg
Hj el set
E l n e s v g e n
Rensvi k
Spj el kavi k
Kj eksa
Askvgen
Bud
64
64
E39
64
I s f j o r d e n
E39
Uthei m
Kri sti ansund
Mol de
Atlanterhavsvegen
Strekning / Route: Kjeksa Utheim
Vegnr / Road No: Fv 235/238/242/Rv 663/64
Fylke / County: Mre og Romsdal
Framtidig turistveg / Futrure Tourist Road
Askvgen, Atlanterhavsvegen
Turistveg / Tourist route: Atlanterhavsvegen, Fv235
Aktivitet / Activity: Molo, utsiktspunkt / Molo, lookout point
Arkitekt / Architect: 3 RW Jakob Rssvik
Landskapsarkitekt / Landscape architect: Smedsvig
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Node Rdgivende ingenirer
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Per Arne Gjerde
Fullfrt / Completed: Mai 2005 / May 2005
Askvgen, Atlanterhavsvegen
Kjeksa, Atlanterhavsvegen
Turistveg / Tourist route: Atlanterhavsvegen, Fv 235
Aktivitet / Activity: Parkering - liten rast / Parking small rest area
Arkitekt / Architect: 3 RW - Jakob Rssvik
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineer: Node Rdgivende ingenirer
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Per Arne Gjerde
Foto / Photo: Hege Lysholm [1] Magne Flemster [2,3]
Kjeksa, Atlanterhavsvegen
3 2
Omveg. Arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistvegar 100 Detour. Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 101 Detour. Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 101
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
Geiranger-Trollstigen
Strekning / Route: Langevatn Sogge bru
Fylke / County: Mre og Romsdal
Winding alongside precipitous Mountains
E136
E136
E15
Aursjen
T a f j o r d f j e l l a
R
o
m
s
d
a
l
e
n
Stryn
Stranda
Sykkylven
Sunndalsra
Langvatnet
Volda
rsta
Spjelkavik
lesund
rnesvingen
Geiranger
Flydalsjuvet
ndalsnes
Gudbrandsjuvet
Trollstigplatet
Sogge bru
63
63
rnesvingen; Geiranger-Trollstigen
Turistveg / Tourist route: Geiranger/Trollstigen, Rv63
Arkitekt / Architect: 3 RW Sixten Rahlff
Kunstner / Artist: May Eiks Bjerk, overatestruktur / Surface
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Sveinung Myklebust
Hovudentreprenr / Main building contractor: Christie & Opsahl
Foto / Photo: Jarle Whler |1] Magne Flemster [2,3]
rnesvingen, Geiranger-Trollstigen
3 RW
3 2
Flydalsjuvet, Geiranger-Trollstigen
Flydalsjuvet, Geiranger-Trollstigen
Turistveg / Tourist route: Geiranger/Trollstigen, Rv63
Aktivitet / Activity: Utsiktspunkt rast med toalett / Lookout point rest area with toilet facilities
Arkitekt / Architect: 3 RW Sixten Rahlff
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Sveinung Myklebust
Foto / Photo: Magne Flemster [1,3] Vegar Moen [2]
3 2
Trollstigplatet, Geiranger-Trollstigen
Trollstigplatet
Turistveg / Tourist route: Geiranger/Trollstigen, Rv 63
Aktivitet / Activity: Parkering, rast og servicefunksjonar / Parking, rest and service facilities
Arkitekt / Architect: Reiulf Ramstad Arkitekter AS
Landskapsarkitekt / Landscape Architect: Multiconsult
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineer:
Dr. Techn. Kristoffer Apeland, Tesaker vann, Stltun, Erichen & Horgen
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Sveinung Myklebust
Foto/Illustrasjon / Photo/illustration: Reiulf Ramstad Arkitekter AS
Gudbrandsjuvet, Geiranger-Trollstigen
Gudbrandsjuvet
Aktivitet / Activity: Parkering. Utsiktspunkt i juv, rast og servicefunksjonar /
Lookout point in Gorge, Parking, rest and service facilities
Arkitekt / Architect: Jensen & Skodvin
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineer: Siv.ing Finn-Erik Nilsen, AS Bygganalyse, Cowi
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Sveinung Myklebust
Foto/illustrasjon / Photo/Illustration: [Jensen & Skodvin 108/109 + 2,3,4] Knut Wold [1]
Gudbrandsjuvet, Geiranger-Trollstigen
2
4
3
Juvet Landskapshotell - Knut Slinning. Geiranger/Trollstigen
Aktivitet / Activity: Landskapshotell / Panoramic hotel
Arkitekt / Architect: Jensen & Skodvin AS
Landskapsarkitekt / Landscape Architect: Multiconsult
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineer: Siv. ing. Finn-Erik Nilsen, AS Bygganalyse, Cowi
Muligheitstudie / Feasibility study
Foto/Illustrasjon / Photo/illustration: Jensen & Skodvin
Juvet Landskapshotell, Geiranger-Trollstigen
Gamle Strynefjellsveg langs steinmurar og stabbesteinar 2003
Past Stone Walls and Guard Stones
Gamle Strynefjellsveg
Strekning / Route: Grotli Ospeli
Vegnnr / Road No: Rv 258
Fylke / County: Sogn og fjordane/Oppland
Fornya status / Renewed Status : 2003
Foto / Photo: Werner Harstad
15
15
15
55
J
o
s
t
e
d
a
l
s
b
r
e
e
n
S t r y n e f j e l l e t
J o t u n h e i m e n
Stryn
Lom
25
Grotli
Ospeli
Videster
Hurrungane
S o g n e f j e l l
B r e h e i m e n
Videsterfossen, Gamle Strynefjellsveg
2 3 4
Videsterfossen, Gamle Strynefjellsveg
Turistveg / Tourist route: Gamle Strynefjellsveg
Aktivitet / Activity: Utsiktsplattform / Observation platform
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Terje Orlien
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen
Hovudentreprenr / Main building contractor: Stryn Vognfabrikk
Foto/Ill. / Photo/Ill. Jensen & Skodvin [1,3,4] Ove Bergersen/Samfoto [2]
Sognefjellet over Norges tak 2003
Across the Roof of Norway
J
o
s
t
e
d
a
l
s
b
r
e
e
n
S t r y n e f j e l l e t
vre rdal
Gaupne
Vgmo
Lom
55
Hurrungane
S o g n e f j e l l
Br e h e i me n
55
Liasand
Nedre Oscarshaug Mefjell
Sognefjellet
Strekning / Route: Lom Gaupne
Vegnr / Road No: Riksvei 55
Fylke / County: Sogn og fjordane/Oppland
Fornya status / Renewed Status: 2003
Liasand, Sognefjellet
Turistveg / Tourist route: Sognefjellet, Riksvei 55
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Interconsult
Hovudentreprenr / Main building contractor: Statens vegvesen
Foto / Photo: Jensen & Skodvin
Liasand, Sognefjellet
Mefjell, Sognefjellet
Mefjell, Sognefjellet
Turistveg / Tourist route: Sognefjellet, Riksvei 55
Kunstnar / Artist: Knut Wold
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Interconsult
Foto / Photo: Rune Nilsson [1] Werner Harstad [2,4] Magne Flemster [3]
3 2
4
Nedre Oscarshaug, Sognefjellet
Turistveg / Tourist route: Sognefjellet
Arkitekt / Architect: Carl-Viggo Hlmebakk
Foto / Photo: Werner Harstad [1] Nils Petter Dahle [2,3]
Nedre Oscarshaug, Sognefjellet
3 2
In the Realm of falling Waters
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
E39
13
J l s t r a v a t n e t
V i k a f j e l l
S t l s h e i m e n
L
G u l e n
S u l a
S u n n f j o r d
Kaupanger
Hermansverk
Hyanger
Vi kyri
Sandane
Frde
Fl or
Li khol efossen
Hol sen
Dragsvi k
13
S
o
g n e f j o r d e n
Gaularfjellet
Strekning / Route: Dragsvik Holsen
Vegnr / Road No: Rv 13/55
Fylke / County: Sogn og Fjordane
Strekning Dragsvik - Holsen
Likholefossen
Turistveg / Tourist route: Gaularfjellet, Rv 13
Aktivitet / Activity: Parkering naturstig liten rast / Parking hiking path small rest area
Arkitekt / Architect: Nordplan Arild Waage
Landskapsarkitekt / Landscape architect: Nordplan
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Jon Harald Huseklepp
Foto / Photo: Bjrn Andresen
Likholefossen, Gaularfjellet
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
Aurlandsfjellet
Strekning / Route: Aurlandsvangen Lrdalsyri
Vegnr / Road No: Fv 243
Fylke / County: Sogn og Fjordane
Foto / Photo: Rolf M. Srensen
The Snow Road between the Fjords
H
a
l
l
i
n
g
s
k
a
r
v
e
t
L
r d
a
l e
n
H u r r u n g a n e
H
e
m
s
e
d
a
l
V i k a f j e l l
F i l e f j e l l
V a l d r e s f l y e
Kaupanger
Hermansverk
Balestrand
Vikyri
rdalstangen
vre rdal
Voss
Lrdalsyri
Stegastein
Aurlandsvangen
E16
E16
Sogndal
Stegastein, Aurlandsfjellet
Turistveg / Tourist route: Aurlandsfjellet, Fv 243
Aktivitet / Activity: Utsiktspunkt med toalett / Lookout point toilet facilities
Arkitekt / Architect: Todd Saunders / Tommie Wilhelmsen
Byggeleiar / Building manager: Asplan VIAK Ola Aaberge
Hovudentreprenr / Main building contractor: Veidekke Entreprenrer
Foto / Photo: Knut Bry [s.132/133] Vegar Moen [1,3,4] Helge Stikbakke [2]
Saunders & Wilhelmsen
2 3 4
Omveg. Arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistvegar 136 136 Omveg. Arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistveger Detour. Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 137 137
Nalfarhgda, Aurlandsfjellet
Nalfarhgda, Aurlandsfjellet
Turistveg / Tourist route: Aurlandsfjellet, Fv 243
Aktivitet / Activity: Parkering og rast / Rest area and Parking
Landskapsarkitekt / Landscape Architect: Lars Berge og Ziva Jelnika
Foto/illustration / Photo/Illustrastion: Lars J. Berge
Hardanger 1
Strekning / Route: Halne-Steinsdalsfossen / Utne - Jondal
Fylke / County: Hordaland
Hardanger 2
Framtidig utviding / Route: Tyssedal - Kinsarvik
Fylke / County: Hordaland
National turistveg / National Tourist Road
Foto / Photo: Rolf M. Srensen
F
o
l
g
e
f
o
n
n
a
H
a
r
d
a
n
g
e
r
f
j
o
r
d
e
n
H
a
l
l
i
n
g
s
k
a
r
v
e
t
H a r d a n g e r v i d d a
Odda
Voss
Steinsdalsfossen
Tyssedal
Hereiane
Utne
Jondal
Kinsarvik
Steinstberget
Halne
13
Bruravik
Brimnes
Hardanger fosser, fjord og fjell 2007
Waterfalls, Glaciers and Fjords
Steinstberget, Hardanger
Steinstberget
Turistveg / Tourist route: Hardanger 1, Riksvei 7
Aktivitet / Activity: Rast med toalett / Rest are with toilet facilities
Arkitekt / Architect: Tordis Hoem
Foto / Photo: Brd Lken [1] Nils Petter Dahle [2,3]
3 2
Hereiane, Hardanger
Turistveg / Tourist route: Hardanger, Riksvei 550
Aktivitet / Activity: Rast med toalettbygg / Rest area with toilet facilities
Arkitekt / Architect: Asplan Viak - Knut Hells/3 RW - Susanne Pushberger
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Eystein Knag
Fullfrt / Completed: Juni 2005/Juni 2007
Foto / Photo: Hege Lysholm
Hereiane, Hardanger
Utne, Hardanger
Turistveg / Tourist route: Hardanger 2, Riksvei 550 og 13
Aktivitet / Activity: Ferjeleie / Ferry landing
Arkitekt / Architect: Kompas AS
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Eystein Knag
Fullfrt / Completed: April 2005
Foto / Photo: Nils Petter Dahle
Utne, Hardanger
Past verdant Fjords and bare Mountain Peaks
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
13
L y s e h e i a n e
R y f y l k e
K a r m y
R y f y l k e h e i a n e
B y k l e h e i a n e
H a u g a l a n d e t
B m l o S u n n h o r d l a n d
H a u k e l i f j e l l
R l d a l s f j e l l e t
Tau
Skudeneshavn
Sauda
Hra
Oanes
Jrpel and
Kopervi k
Sandnes
Haugesund
13
Ropei d
Svandal sfossen
Al mannaj uvet
Nesvi k
Sand
Hj el mel and
Stavanger
Ryfylke
Strekning / Route: Oanes Sauda Hra
Vegnr / Road No: Rv 13/46/520
Fylke / County: Rogaland
National turistveg / National Tourist Road
Foto / Photo: Knut Wold
Svandalsfossen
Turistveg / Tourist route: Ryfylke, Rv 520
Aktivitet / Activity: Parkering fossestig / Parking hiking path by waterfall
Arkitekt / Architect: Haga Grov/Helge Schelderup
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Knut Utaaker
Hovudentreprenr / Main building contractor: B & G Suldal
Fullfrt / Completed: 2003/2006
Foto / Photo: Helge Schjeldrup [1,4], Nils Petter Dahle [2] Undi Torstensen [3]
Svandalsfossen, Ryfylke
717 1 673 1 400 1 400
1 400 1 400 1 673
717 1 113 1 400 1 400 1 400
3 2
4
Ropeid, Ryfylke
Aktivitet / Activity: Ferjeleie med servicebygg / Ferry berth with service facilities
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen - Knut Utaaker
Foto/illustrasjon / Photo/Illustration: Jensen & Skodvin
Ropeid Ropeid, Ryfylke
Allmannajuvet, Ryfylke
Aktivitet / Activity: Parkering for oppleving av gruver, rast og servicefunksjonar / Parking, rest and service facilities
Arkitekt / Architect: Peter Zumthor
Foto/illustrasjon: Peter Zumthor
153 152 Omveg. Arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistveger
Big Sky
Jren hg himmel 2014
E3
42
50
50
D a l a n e
L y s e h e i a n e
Randaberg
Ogna
Syland
44
Egersund
Sandnes
Stavanger
Jren
Strekning / Route: Ogna Syland
Fylke / County: Rogaland
Foto / Photo: Emil W. Breistein
Here the Road virtually oats on Air
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
n a s j o n a l p a r k
O r m t j e r n k a m p e n
R o n d a n e
S y n n f j e l l
F i l e f j e l l
V a l d r e s f l y e
S o g n e f j e l l
V a l d r e s
Fagernes
vre rdal
Ri ngebu
Vi nstra
Otta
Vgmo
Sj oa
Randsverk
Skammestei n
Rn
Nye Vandrerhj emmet
Rj upa
Vargbakkane
Besstrondster
Garl i
Bei tostl en
E16
51
Ryfoss
Tyi nkrysset
H u r r u n g a n e
Valdresye
Strekning / Route: Garli Besstrondster
Fylke / County: Oppland
Vargbakkane
Turistveg / Tourist route: Valdresya, Rv 51
Aktivitet / Activity: Parkering liten rast / Parking small rest area
Arkitekt / Architect: Knut Hjeltnes
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Terje Halbakken
Hovudentreprenr / Main building contractor: Trakk og Anlegg
Foto / Photo: Helge Stikbakke [1] Roger Ellingsen [2,3]
Vargbakkane, Valdresye
Knut Hjeltnes Sivilarkitekter
2
3
Rjupa, Valdresye
Turistveg / Tourist route: Valdresye, Rv 51
Aktivitet / Activity: Parkering liten rast / Parking small rest area
Arkitekt / Architect: Knut Hjeltnes
Hovudentreprenr / Main building contractor: Trakk og Anlegg
Foto / Photo: Hege Lysholm [1,2] Helge Stikbakke [3]
Knut Hjeltnes Sivilarkitekter
Rjupa, Valdresye
2 3 1
Nye Vandrerhjemmet, Valdresye
Nye Vandrerhjemmet, Valdresye
Turistveg / Tourist route: Valdresye, Rv 51
Aktivitet: Rast, samlokalisert med nringsbygg
Activity: Rest area with service facilities and youth hostel
Arkitekt / Architect: BFS Arkitekter Petter Aasen / Herman Fuglu
Landskapsarkitekt / Lanscape architect: Multiconsult AS - Bjarne Aasen
Illustrasjoner / Illustrations: BFS Arkitekter
Along The Blue Mountains
Jren hg himmel
2003
2007
2008
2008
2009
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2013
2014
2015
2003
2005
2007
27
Storsjen
Aursj en
R i n g e b u f j e l l e t
R o n d a n e
Ri ngebu
Koppang
Vi nstra
Otta
Vgmo
Dombs
Hj erki n Tynset
Al vdal
D o v r e f j e l l
D o v r e
Lgen
Fol l dal
Sohl bergpl assen
Dal hol en
Atnbrufossen
Rondane
Strekning / Route: Atnbrua Folldal
Fylke / County: Hedmark
Foto / Photo: ystein Sbye/Samfoto
Sohlbergplassen, Rondane
Turistveg / Tourist route: Rondane, Rv 27
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Dr Tech. Kristoffer Apeland
Fullfrt / Completed: November 2005
Foto / Photo: Carl-Viggo Hlmebakk [s.166-171] Helge Stikbakke [s.169;2]
Harald Sohlberg: Vinternatt i Rondane. 1913-1914. Nasjonalgalleriet
2 3
Straumbu, Rondane
Straumbu, Rondane
Turistveg / Tourist route: Rondane, Rv 27
Aktivitet / Activity: Rast med toalett og nringsbygg / Rest area with toilet and service facilities
Rdgjevande ingenirar / Consulting engineers: Sweco Grner/IBR-elprosjekt/Aalerud AS
Byggeleiar / Building manager: Statens vegvesen Brd Lykstad
Foto/illustrasjon / Photo/illustration: Carl-Viggo Hlmebakk
175
Kvalitetsstyret for Nasjonale turistveger, 2007
The Quality Committee of the National Tourist Route Project, 2007
Leiar / Chairman: Kjell Bjrvig, vegdirektr, Statens vegvesen / Director General
Ola Skauge, avdelingsdirektr Direktoratet for naturforvaltning / Departmental Director
Trine Kanter Zerwekh, seksjonsleiar Norges Automobil Forbund / Section Leader
Tore Haug, regiondirektr NHO Reiseliv / Region Manager
Ole Christian Torpp, regionvegsjef Statens vegvesen / Regional Highways Manager
Kai-Erik Breivoll, reiselivssjef Nordland Reiseliv / Director of Tourism
Terje Devold, administrerande direktr Fjord Norge AS / Managing Director
Prosjektleiinga / Project management
Leiar / Chairman: Jan Andresen, Statens vegvesen, Turistvegprosjektet
Delprosjektleiarar / Subsidiary Project Managers
Helge Stikbakke - Rondane, Valdresye, Sognefjellet
Astri Taklo - Ryfylke, Jren
Bjrn Andresen - Hardanger, Gaularfjellet, Aurlandsfjellet, Gml. Strynefjellsveg Strynefjellsveg
Magne J. Flemster - Geiranger-Trollstigen, Atlanterhavsvegen
Steinar Skaar - Helgelandskysten sr, Helgelandskysten nord, Lofoten, Andya
Hjalmar O. Steinnes - Senja, Havysund, Varanger
Kvalitetsrdet for konsept og nasjonale punkt
Quality Council for Concept and National Considerations
Leiar / Chairman: Karl Otto Ellefsen, professor sivilarkitekt MNAL
John Thorsrud, rdgiver Gillebo AS / Consultance
Knut Wold, kunstnar / Artist
Arkitekturrda fr 2006 / The Architectural Councils from 2006
Leiarar / Chairmen: Nils Mannsker, sivilarkitekt MNAL Fortunen Arkitekter AS
Morten Lvseth, sivilarkitekt MNAL / Architects
Medlemmer / Members: Svein Rnning, kunstnar / Artist
Ellen Njs Slinde, landskapsarkitekt Statens vegvesen / Landscape Architect
Eva Preede, landskapsarkitekt Statens vegvesen / Landscape Architect
Arkitekturrda 2002-2006 / The Architectural Councils 2002-2006
Karl Otto Ellefsen, arkitekt / / Architect
Ketil Kiran, arkitekt / Architect
Nils Mannsker, arkitekt / Architect
Svein Rnning, kunstnar / Artist
Karl-Johan Giskedegrd, kunstnar / Artist
Arne O. Moen, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Mari Rrlien, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Cecilie Kure, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Yngvild Meinseth, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Mari Klauseth, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Grete Kongshaug, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Johan stengen, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Jan Lvdal, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Ellen Njs Slinde, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Ellen Anita Nilsen, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Werner Harstad, landskapsarkitekt / Landscape Architect
Organisering av Turistvegprosjektet og utstillinga
The Organisation of the National Tourist Route Project and the Exhibition
Prosjekteier / Project Owner: Kjell Bjrvig, vegdirektr, Statens Vegvesen / Director General, Norwegian Public Roads Administration
Byggeleiarar / Building Managers
Terje Halbakken, Statens vegvesen / Brd B. Lykstad, Statens vegvesen / Jan Nrstegrd, Statens
vegvesen / Sandra Reimundo, Statens vegvesen / Syver istuen, Statens vegvesen / Knut Utaaker,
Statens vegvesen / Magne Mo, Statens vegvesen / Eystein Knag, Statens vegvesen / Jan Harald
Huseklepp, Statens vegvesen / Ola Aaberge, AsplanViak / Sveinung Myklebust, Statens vegvesen /
Per Arne Gjerde, Statens vegvesen / Per Dagnn Fagerli, Hammer & Storvik AS / Magne T. Pettersen,
Statens vegvesen /Haile Garmann Hansen, Statens vegvesen / Hugo Fagermo, Statens vegvesen /
Frank Helgesen, Byggteam as, Bod / Magne Pettersen, Ing. S. J. Wiik AS, Bod /Asbjrn Knutsen, Ing.
S. J. Wiik AS, Bod
Omveg Koordineringsteam, Norge / Detour Coordinating team, Norway
Knut Wold, Turistvegprosjektet / The National Tourist Route Project
Arne O. Moen, Turistvegprosjektet [Omveg 1.0] / The National Tourist Route Project [Detour 1.0]
Harald Bech-Hanssen, Turistvegprosjektet / The National Tourist Route Project
Hege Lysholm, Turistvegprosjektet / The National Tourist Route Project
Jan Neste Design
Nina Berre, Norsk Form
Pia Bodahl, Norsk Form / Katharina Dale Hkonsen, Norsk Form /
Solveig Olsen Fjrvik, Norsk Form [Omveg 1.0]
Omveg 1.0 Utstillingsteam / Detour 1.0 Exhibition Team
Peter Johansson/Barbro Westling, kunstnarar og kuratorar / Artists and curators
Nike Karlsson, arkitekt / Architect
Tomas Olsson, scenograf, dekormaler / Set designer, Painter
Bruno Tardat, teknikk / Technical expert
Stefan Hansson, smed / Smith
Gsta Reiland, Fotograf, regissr / Photographer and director
Nils Ljunggren, Filmprodusent / Filmproducer
Filip Tyden, B-fotograf / Photographer

Omveg 2.0 Utstillingsteam / Detour 2.0 Exhibition Team
Peter Johansson/Barbro Westling, Kunstnarisk id og prosjektleiing / Artistic direction and project management
Nike Karlsson, Arkitekt, produksjon, Grtlingbo Mbelfabrik AB / Architect and production supervisor
Torgny Segerstedt, Utstillingsteknikar, Grtlingbo Mbelfabrik AB / Exhibition technician
Stefan Hansson, Smed. Nya Gotlands Smide AB / Smith
Gsta Reiland, Fotograf og regissr / Photographer and director
Nils Ljunggren, Filmprodusent og regissr / Film producer and director
Tord Lund, Fotograf / Photographer
Benny Britten-Austen, Video- och lydteknikk, Presentationsdesign AB / Video and audio technician

Architecture and design along 18 tourist routes in Norway

Uploaded by

Document Information

Original Description:

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Architecture and design along 18 tourist routes in Norway

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Detour.

Architecture and Design along 18 National Tourist Routes 1

You might also like