You are on page 1of 756

x-*t

to
(Ehe
^Ci
of
tije
tt of (Enronta
The Estate of the late
^r. tf.H. Lohse
ENGELSK-DANSK-NORSK ORDBOG
ENGELSK-DANSK-NORSK
ORDBOG
AF
J.
BRYNILDSEN
FOR DANSKENS VEDKOMMENDE GENNEMSET AP'
JOHANNES MAGNUSSEN.
UDTALEBETEGNELSEN AF OTTO JESPERSEN.
F0RSTE BIND: A M.
K0BENHAVN.
GYLDENDALSKE
BOGHANDELS FORLAG-
GREBES
BOGTRYKKKRI.
1902.
A DICTIONARY
OF THE
ENGLISH AND
DANO-NORWEGIAN
LANGUAGES
BY
JOHN
BRYNILDSEN.
w
DANISMS SUPERVISED BY
JOHANNES
MAGNUSSEN.
ENGLISH PRONUNCIATION BY OTTO
JESPERSEN.
PART I
(A-M).
'S
COPENHAGEN.
GYLDENDAL
PUBLISHERS.
PRINTED BY GRJBBE.
1902.
#7*
jx.l
FORORD
T^ORELIGGENDE
Bog,
hvis Iste Heftc kom i
1900, tager
fortrinsvis
Sigte paa
det
*-
engelske Nutidssprog
i Tale
og
i Skrift
og sager
at fremstille det med tilstraekke-
lig Udferlighed
for den store Flerhed af
Lsesere,
som ikke
forfelger specielle,
rent
faglige
Maal.
Forevrigt
er der
lagt
forholdsvis ikke liden
Vsegt ogsaa paa Fagudtryk.
Derimod er seldre
Forfattere,
en
Shakespeare,
en
Milton,
en
Spenser,
kun komne
med,
forsaavidt Steder af dem
gaar igen
som Gitater eller
Erindringer
i den senere
Literatur,
hvad der alt i alt heller ikke er
ganske ubetragteligt. Saalaenge
det dansk-
norsk-engelske Ordbogsvsesen ligger
saa
langt tilbage,
som det
g0r,
forekommer det
mig
at haste mindre med seldre Aarhundreders
Vserker,
som allerede
laenge
har
foreligget
i en
lang
Rsekke af
gode,
let
overkommelige Udgaver
med Glossar
og
Tolk-
ning,
en Rsekke der
stadig 0ges.
At
Realoplysninger,
literaere
Allusioner,
Egennavne
o. s. v. er
optagne,
er intet
nyt Trsek;
at Grsenserne
paa
dette Felt er
vanskelige
at
drage, og
at Inkonsekvenser
(^Vilkaarligheder")
kan
paavises,
er sikkert nok. Paa den anden Side har disse uund-
gaalige Ulemper
ikke afskrsekket andre
Forfattere,
som
dog
i
Regelen
henviser
saadant Stof til sserskilte
Tillaeg.
Skulde
nogen
lade
sig
skrsemme af
Betaenkelig-
heder i disse
Str0g,
maatte det
tankerigtig
fere til
Umuligheden
af i det hele at
op-
tage
andet end de blotte
Appellativer,
ved hvilke forresten heller ikke
uangribelig
Konsekvens lader
sig gennemfere.
Idet
jeg
nu
indr0mmer,
at endel
Forklaringer
f0jede
til
udtalebetegnede Egennavne
kanske kunde veere
udeladte,
skal
jeg
rent ud
tilstaa,
at
paa mig g0r
en Raekke
n0gne
Ord
(endog
om de er
forsynede
med
Udtale)
et trist
Indtryk
af torn
Lyd og
forekommer
mig
at slutte
sig
kun altfor
virknings-
fuldt til den
T0rhed,
Kedsommelighed og Hsengen
i et eller andet
Pensum,
som i
manges 0jne
er
uadskillelige
fra en
Ordbog. Og
med
Hensyn
til det store Flertal af
til
Egennavne fejede Oplysninger
er det min
Tro,
at de vil vaere
nyttige og
vel-
komne, og paapegede
Savn vil for
mig
vaere
ligesaa mange
Erkendelser
af,
at
jeg
her i det hele har vaeret
paa rigtig Vej.
Hvad
angaar Bogens Indretning for0vrigt,
er Ordenes
(tit
ogsaa Talemaadernes)
Opstilling alfabetisk; ligelydende
Titelhoveder foran Artikler af st0rre
Omfang
er
VIII
nummererede
og
har faaet
ny
Linie;
de
vigtigere,
mest
almengyldige Gengivelser
er
jsevnlig
fremhsevede, og
i de
vidtleftigere
Ord vil der ofte fmdes
antydet
et Skille
foran del
paa
hver Overssettelsesraekke
felgende Frase-Udvalg.
Paa
mange
Steder
staar her et starre Antal cross
references,
hvorved vedkominende Artikel end mere
afrundes, samtidig
med at rum-edende
Gentagelser undgaas.
Derimod er intet
vig-
tigere og almindelig
forekommende Ord i
Bogens
Hoveddel
affserdiget
med en blot
og
bar
Henvisning,
der kunde nade
Brugeren
til at slaa
mange
Sider frem eller
tilbage.
I korte Artikler
betyder
den
Raskkefalge,
hvori Fraserne
kommer,
lidet. Vanske-
ligheden
er der
farst,
naar de
optraeder
i store Masser. Blandt alle de
Veje,
som
her kunde
vandres,
har
jeg valgt
at
gaa
frem efter de
elementaere,
fra Grammatiken
kendte
Kategorier (Inddelinger),
fra det enkelte til det mere
sammensatte, og
mest
muligt
alfabetisk. Et for alle eller
endog
blot for to
Sprog gyldigt,
fra alle Sider
uklandreligt Princip
for
fraseologisk Opstilling-
fmdes ikke. Det bevises bedst
af,
at
dygtige
Forfattere
gennem
Tiderne har naaet Maalet ad de mest
afvigende Veje og
har
bygget paa,
at Laeseren efterhaanden bliver
fortrolig
med
Bogens Lag
i det hele.
Et
givet
Ords
Betydning
er
meget
ofte
noget
som blot
,,svaever over",
uden at
lade
sig opfange
i et andet enkelt Ord i et fremmed
Sprog.
Hvad en
mellemfolkelig
Ordbog
da kan
byde,
er en
Samling Forslag
til
Gengivelser
i et vist Antal Tilfaelde.
Disse
Vederlag
Nadmidler altsaa kan ikke uden videre kaldes
Betydninger.
Dette bar
fastholdes,
hvis man vil damme
om,
hvorvidt det har
lykkes
Forf. at for-
ene Korthed med Klarhed
og Grundighed,
hvorvidt
tilsyneladende ^Gentagelser"
er
mer end
tilsyneladende. Sprogene
er ikke
indbyrdes kommensurable, og
ikke
laenge
ad
Gangen
laber to
Sprog langs parallele
Linier. Om man vilde oversaette en
laengere
Artikel efter en
udfarlig Nationalordbog,
der
fulgte
et Ord fra dets
dybeste
Rod til de
yderste Forgreninger,
vilde Resultatet blive
underligt
i den fremmede
Laesers
0jne, og
sikkert vilde man da faa en
ganske
anden Grund til at tale om
^Gentagelser".
Nogle uagtsomme Afvigelser
fra det
valgte
Skema
Mangier
som
aldrig ganske
undgaas
har
jeg
andetsteds
gjort opmaerksom paa.
* *
*
I Henseende til
Stavningen
har danske
og
norske Ord tildels voldt
Bryderi:
de
danske fordi
Saabys iavrigt fortrinlige Bog
er
utilstraekkelig
til dette
Brug;
de norske
fordi man her i Landet
ganske
savner en
Retstavningsordbog,
om der end er nok
af
spredte Forslag
indenfor snsevrere Omraader. Inkonsekvenser i Ordenes
Stavning
vil nok kunne
paavises;
men i det store
og
hele vil
neppe nogen
Lseser,
som ikke
tilfseldigvis
selv rider en
ortografisk Kaephest, tage Forargelse
af den
Dragt,
de
skandinaviske Ord har faaet her.
En
Inkonsekvens er den i
Bogens
senere Dele nu
og
da
brugte
adskilte Skriv-
ning
af
sammensatte Substantiver. Det er en Indrammelse til
engelske Brugere,
for
hvem den
tysk-skandinaviske ubegrsensede
Sammenskrivning
er en haard N0d. For
os har dette intet at
sige.
IX
Paa
Tillaeg og
Rettelser er der
lagt megen
Flid.
Tilfojelserne
er mere
omfattende,
end
nogle
maaske havde ventet. Man ville i
denne
Anledning
erindre,
at der
paa seks-syv
Aar kan komme
mangt og meget nyt
til, og
det ikke altid det mindst
interessante,
ligesom
det under heftevis
Udgivelse
kan
traeffe,
at Savn
opstaar
i en
faerdigtrykt Levering
som
Felge
af
noget
som
staar,
og
maatte
staa,
i en senere o. s. v. Til at
0ge
Addenda
bidrog ogsaa meget
en sendret
Bestemmelse m. H. t.
Bogens Omfang,
efter at de forste
Bogstaver
allerede var be-
handlede. Disse maatte da tilsidst
bringes paa
Trin med de
f01gende.
Her
berigtiges
endnu
fig
Steder:
Pag.
1057 clavicorn. Der skal laeses kellehornet.
214
cowberry.
B0r oversaettes
Tytte(*Tyte)baer:
Vaccinium vitis idcea. 1067
crush-hat.
Henvisningen
skal vaere crush hat. 1079 drowse. I
( )en
skal laeses
slave. 1092 footer. Det her indkomne
,,(Fodstykke n).
Tilf. Sokkel c
[scarcement]"
samt Forbindelsen med make herer t. et udfaldt
footing.
318
gafftopsail. Signa-
turen c
udgaar.
* *
Angaaende
Korrekturen
ytrer
en anset dansk
Fremsteder,
at der af
Trykfejl
er
M
forbausende faa."
Af
paaagtelsesvaerdige
Recensioner har
jeg
set
felgende
fire:
Ad. Han
sen,
i Politiken
1900,
Nr. 78. Vedkommer Iste Hefte.
V.
0sterberg,
i Nord. Tidsskrift f.
Filologi, 3dje
Rsekke,
IX Binds Iste Hefte
1900,
53-60. Vedk. 1-2 Hefte.
H.
Jantzen,
i
Englische
Studien XXIX 1901. Vedk. 19 Hefte.
W.
Archer,
i
Morning
Leader
Sept. 16,
1905. Vedk. 130 Hefte.
Blandt de af de aerede Fremstedere
gjorte
faktiske Udssettelser er der
dem,
som
jeg
med
Taknemmelighed
har
taget
til
Indtaegt
i
Tillaeg.
Andre finder
jeg
helt eller
delvis misvisende. F. Eks.
abortion;
have an _.
,,At
man i dansk
Folkesprog siger
,fare
ilde' for at
,abortere%
tvivler
jeg paa," siger
en Anmelder.
Jeg
skal hertil
bemaerke,
at
,fare
ilde' er vel
kendt i
p
norsk.
Og jeg
finder i Molbech
,onen
foer ilde
(fedte
i
Utide).'
At det
maaske
tillige
findes hos
Holberg,
skader
jo
ikke.
afford.
,,B0r
ikke
gengives
ved
,har
Raad
til',
hvilket hedder can
afford."
Anm.
erkender altsaa
,have
Raad til' kun i Forbindelse med can.
Jeg
har ved Citater i
Tillaeg
vist det
urigtige
i denne
Antagelse og
kan henvise til
Murrays
Definitioner.
again.
,,Betydn.
af ~ som rent forstaerkende i Udtr. som roar ~ er
neppe
til-
straekkelig
betonet" Der er ofret tre Linier
(hvoraf
to
Eksempler) paa
denne Side
af
again, og
Ordet
,forstaerkende'
er
udtrykkelig
sat i
Spidsen.
Kan der kraeves mere?
age. n
Look one's
age
savnes." Det er saa. Men skulde det mest
passende sages
under
aget
Det er
jo
ikke
Substantivet,
der er
noget maerkeligt
ved. Forbindelsen
staar under look.
all.
,,Under
all savnes all but
(naesten),
all the
same, og
et Udtr. som all the better.
11
Men all but staar under
but,
og
det
ogsaa
med andre Bett. end
,naesten'.
All the same
staar under same. Anm. har hidtil
aUigevel
sine Ord i Behold. Det har ban
ikke,
hvad
angaar
all the
better,
som findes
lyslevende
sidst i Artikelen 1. all.
amendment. Til amendment kunde
fejes
move an a.
u
Det
naturlige
er at
soge
dette under
Verbet,
hvor det
ganske rigtig
findes.
answer.
^Hvorfor
er answer intr i
,a.
an
address,
a
description,
a name
1
,
men
trans i
,a.
a
bill,
a
belt,
a
purpose'
u
?
Det er ikke
mig,
som har sat answer an
address,
a
description,
a name klos sam-
men,
uden Oversaettelse
og
som
fuldstaendig
ensartede
Udtryk.
De er hos
mig tydelig
adskilte,
hvert med sin
fyldte [ ]. Ang.
det ferste
maerkes,
at answer an address
(svare
til en
Adresse) kendelig
skiller
sig
fra answer an address
(besvare
en
Tale),
og
answer a
description (svare
til et
Signalement)
kommer
vanskelig paa
Linie med
answer a
bill,
a
purpose,
idet det
ogsaa
kan hedde answer to a
description. Endelig
synes
answer a name ikke at dsekke
noget
af de
Tilfaelde,
som omhandles i 1. answer.
Ogsaa
i dette Tilfaelde kan answer staa med to
(Murray).
Men answer er et
vanskeligt
Verbum,
og
ikke
engang Murrays
udtemmende Be-
handling,
hvorunder vt
og
vi
idelig
skifter,
formaar at haeve de
Tvivl,
som melder
sig,
naar - skal
opstilles
med sine Vaerdier i et fremmed
Sprog.
JLmrfpev* *Nogle
til
Kategorien Papirdansk
herende
Betegnelser
som
,Anviser',
,en
Sengerederske' og
isaer den skraeksomme
,Overfalder'
forstyrrer
kun i
ringe
Grad
Helhedsindtrykket,
men bar
dog paatales." Jeg
kan ikke tale med
Myndighed
i
kSpergsmaal
om dansk
Sprog, og
Anm. har ikke
givet Stedet,
hvor
,Anviser'
fore-
kommer. Men Ordet er ialfald
norsk,
ikke
papirnorsk, og almindeligt
nok.
Og
hvilket
dansk Ord skal saettes
istedet,
naar
,Anviser'
vrages? Ang. Sengerederske (bed-
maker),
da har alt Molbech
,Sengereder'.
Det
latterlige
i
,Overfalder'
er det for
en norsk
vanskeligt
at se. Hvad
siger
man i dansk for assaulter?
,Overfaldsmand*
er
angivelig
udelukkende norsk.
atomy ( n
som
Shakespeare dog
snarere
bruger
i
Betydn.
,Atom*
el.
,Pusling'
end
,Benrad'
a
).
At
atomy
kan staa for
atom,
er
muligt.
At det skulde vsere en fremher-
skende
Brug, benaegtes. Jeg
har i
Tillaegget
sat et
maerkeligt
Sted af
Besant,
som
ogsaa
har andre
shakespearske Erindringer.
For Besant stod ialfald ikke
atomy
som
,Pusling*.
attempt. ^Medens
~ to
sing
or
singing
har Plads under det trans
attempt,
som
rigtigt
er.
u
Ja,
det er
rigtigt
efter skandinavisk
Skolegrammatik.
I
Virkeligheden
er
attempt,
hvad
Signaturen angaar,
aldeles ikke
rigtig
behandlet,
det
ligesaa
lidt
som
adskillige
andre
Verber,
hvor
jeg optaget
af
vigtigere Spergsmaal
fandt
det 0rkesl0st at forlade det
vedtagne,
som altid tidsnok kan
berigtiges.
(Man
lader
heist vaere at skifte Heste midt i et
Vadested.)
Tales der derimod
om,
hvad der er
,ret',
da maa det
fastholdes,
at en Infinitiv med
Prseposition (to} aldrig
kan vaere
Objekt,
direkt
Styrelse.
bad. Her savner Anm. bad
grammar og keep
bad hours. Det forekommer
mig,
at
disse
Ting naturligere sages
under
Substantiverne.
Og
der findes de.
^bankhollday
er
neppe
tilstraekkelig oplyst
ved det lakoniske
,Bankferie'.
Det
XI
benyttede
Ord maa
alligevel antages
at vsere nok for den
nogenlunde kyndige.
,Bankferie*
er 'i ethvert Fald det faste Ord i vore Avisers
Forretningstelegrammer.
begin.
Naar man kraever
begin
med
fig
Verbum behandlet som
transitivt,
sker
det i Henhold til den Paastand i
Skolegrammatikerne,
at
-ing
ved dette
og
en
(tem-
melig blandet) Klump
af andre Verber er
vbs,
og
at Infinitiven er
Objekt.
Om
-ing
ved
nogle
af disse vv
t
saaledes ved
begin,
er det tilladt at naere Tvivl.
For min Part er
jeg tilbejelig
til i
begin searching
at se et intransitivt Verbum med
Praes.
part.
Ved denne
Opfatning
faar man
ogsaa
en let
og
harmonisk
Forklaring
af
tredje
Led i f. Eks.
begin searching
the house. For den taler
ogsaa
det alternative
begin
to
search,
hvor Infinitiv med
Proposition
danner et
Komplement (en
Dativ-
infinitiv).
Her at
opfatte
to search som
Objekt
er
almindeligt,
men aabenbart
urigtigt.
Skolegrammatiken
bar fra den berarte
Regel
allerede maattet
undtage
Forbb.
som
go
on
reading.
Der maa
ogsaa
ellers
tages
Forbehold. Man vil saaledes
neppe
stille start
swimming (igangsaette Svomning) grammatikalsk lige
med start
swimming
(begynde
at
svemme,
start to
swim).
bill.
,,Og
under ~ var der Grund til at nsevne det
almindelige
stick no bills."
Denne Talemaade staar mindst
ligesaa godt
under stick. Der findes den da
ogsaa.
* *
En Tak for
uegennyttig Tjenstvillighed skyldes
en Flerhed af Landsmsend
og
Udlaendinger,
som bar
ydet Bidrag,
mest i Form af Svar
paa Spcrgsmaal, jeg
bar
stillet
dem,
hver i sit
Fag.
En mindre Liste over maritime
Udtryk skylder jeg
Kom-
mandar C. J.
MORCH, og
en
laengere
Rsekke medicinske
Termini, udarbejdet
af
Laege
EDV. KELD
(Svendborg, Danmark),
er kommet
Bogens
sidste to
Tredjedele tilgode.
Prof. OTTO
JESPERSEN,
hvis
Udtalebetegnelse
vistnok er en af
Bogens
staerkeste
Sider,
bar
ogsaa
stettet med
Oplysninger,
Vink
og
Raad. Efter den anden danske Med-
arbejders Bortgang overtog
Prof. J.
Gennemsynet
af Dansken i
Tillaeg
fra Ordet dead.
BIRKELI,
HORTEN
(Norge),
Marts Juli 1907.
J. BRYNILDSEN.
OM UDTALEBETEGNELSEN
MINE
bestrsebelser ved
udarbejdelsen
af den
lydlige
del af denne
ordbog
bar vaeret rettede
pa
at
bringe
denne i overensstemmelse
med,
hvad man i
nutiden,
efter det
vaeldige
opsving
fonetikken bar
taget,
bar lov til at krseve af en
lydbetegnelse.
Medens man i de
sidste snes ar bar fact et ikke
ringe
antal fonetiske
engelske
texter
og ligeledes gode
om-
skrivninger
i
glossarer, navnlig
til elementaere
beger,
bar
ordb0gerne,
isser de i
England
selv
udkomne,
ikke
rigtig fulgt
med. De fleste af dem bar endnu den
gamle opfattelse,
hvorefter
vokalerne i de
svage
stavelser
angives
med de
lyd,
de vilde ha
haft,
om de stod i stserk
stavelse,
altsa i natural med vokalerne i tune
og alley,
i
corrupt
som i
corn,
osv. Endvidere
betegnes
de stummeste r'er
ligesom
de
tydeligt
konsonantiske,
o. a. m. I
modsaetning
hertil bar
jeg
villet
give
en mere
virkelighedstro udtalebetegnelse,
der viste de vokal-
og
konsonant-
svaekkelser,
der faktisk findes i
alle,
selv de mest dannede
englaenderes naturlige
udtale. Van-
skeligheden
bestod sa kun i at
afgrsense
de
tilfaelde,
hvor svaekkelserne
naturligt indtraeder,
idet der er en hel del
tilfaelde,
hvor man ved siden af den svsekkede udtale kan here den fulde
vokalklang
mer eller mindre rent. For ikke
bestandig
i sadanne tilfaelde at skulle
spilde plads
ved efter hinanden at
trykke
to
udtale-angivelser
liar
jeg
fundet
pa
at
benytte
skrd
(kursive)
bogstaver,
der altsa
betegner,
at bade en klar
og
en mer eller mindre udvisket vokal kan
bruges.
Det kan tilrades i de mere-
dagligdags
ord at udtale det
skrat-trykte bogstav
med
vserdien
[a],
i mere
hqjtidelige
eller laerde ord derimod snarere at
vaelge
den klare vokal. Pa
lignende
made
bruges typen
[6]
for at
betegne
vaklen mellem det mere
hojtidelige [e] og
det
mere
dagligdags [i].
Hvor
jeg
i
slutningen
af
(mest indiske)
ord bar skrevet
a,
menes der
egent-
lig
vaklen mellem
langt [a'] og
kort
[a].
Lydskriften
er ellers den samme som
jeg
i en arraekke bar
brugt
i
forskellige laerebeger
og
i min
Fonetik, og
som
egen og
andres
erfaring
bar fundet
praktisk.
Den skiller
sig
kun
meget
lidt fra det internationale*
System,
der
bruges
i Mattre
Phonetique og stadig
vinder
stigende udbredelse;
de fa
og
sma
afvigelser
rammer kun
punkter,
hvor den internationale
lydskrift
viser
sig
i
praxis
at volde danske
og
norske laesere
vanskeligheder.
At skrive
[maen]
for man forleder let til at udtale med samme
lyd
som i vort
mcend; [mein]
for mane voider
forvexling
med
[main]
i mine
pa grund
af vort
eget
ei
(ej), og ligeledes
f0rer
[ou]
i
[bounj
for
bone let til overdrivelse af
diftongen.
Disse
ulemper undgas
ved mit
[man, me^,
bo
u
n].
Der-
ved bliver
bogstavet [se]
frit til anvendelse i ord som hair
[hae'a],
hvor den internationale
lyd-
skrift bar
[].
Med
hensyn
til
lydvaerdierne
ma
jeg
her
nojes
til mine
fremstillinger
i min
Grammatik
og Fonetik;
blot vil
jeg
advare mod den lukkede udtale af
[i]:
dette
star,
isaer i
svag stavelse,
imellem vort i
og e,
f. ex. i
only ['o
u
nli], ligesa
i den
dagligdags
udtale af
uge-
dagenes navne, Sunday ['sAndi],
hvor et
skarpt (tyndt) [i]
vil stede mere end den fulde ud-
tale
['sAnde'].
XIII
Som kilder bar
jeg benyttet
forst
og
fremmest en
msengde optegnelser
om
udtaleformer,
jeg
selv bar hert bos dannede
englaendere
i en raekke af
ar;
dernaest bar
jeg systematisk
seddelfert alle de
oplysninger
om
udtale, jeg
bar kunnet
opdrive
i vaerker af
virkelige
fone-
tikere fra de sidste artier:
Bell, Ellis,
Sweet,
Miss
Soames, Jeaffreson, Edwards, Rippmann
o. a.
Men det
siger sig selv,
at
jeg
i
utallige
tilfaelde bar mattet
tage
mine
oplysninger
fra ord-
b0ger og bestandig
under mit
arbejde
bar haft en del af dem
opslaede
for
mig.
Storst
nytte
bar
jeg naturligvis
haft af
kaempeordbogen
A New
English Dictionary, udg.
af
Murray, Bradley
og Craigie,
sa vidt den er udkommen
(eller
var
udkommen,
da
jeg
var ved vedkommende
bogstav).
Dernsest ma
jeg
fremhajve The Standard
Dictionary (Funk
&
Wagnalls);
af
ikke-engelske
forfattere,
der bar vaeret
mig nyttige,
ma
jeg
isaer naevne
Schroer,
Muret
og Tanger.
At
jeg
i en
del tilfaelde er blevet ladt i stikken af alle mine
hjaelpekilder,
kan ikke undre i
betragtning
af
den
ualmindelige sporsans
overfor overset
stof,
der udmaerker denne
ordbogs forfatter;
i ikke
fa tilfaelde bar ban da selv kunnet
hjaelpe mig,
i andre bar
jeg
trods al anvendt
umage og
tit
mundtlige og skriftlige foresporgsler
bos indf0dte ikke kunnet na videre end til det
[?],
som bar vaeret det
mojsommeligste tegn
for
mig
at anvende under mit
arbejde.
At tilfredsstille
alle,
hvor det
gaelder noget
sa
flygtigt og
vaklende som et levende
sprogs
udtale,
er
pa
forhand
umuligt.
Hver kender
og
anerkender i
reglen
kun een udtale af hvert
ord,
selv hvor ban til
daglig (ubevidst) bruger
flere i sit
eget naturlige sprog. Mange
vil for-
kaste en
udtaleform,
nar de ser den skrevet med
lydskrift,
blot fordi de fortolker dennes
tegn
p<i
en anden made end det var forfatterens
hensigt. Jeg
bar bestrsebt
mig
for ikke at for-
kaetre
nogen
af de i
virkelig naturlig
dannet
sydengelsk
tale forekommende
former,
om
jeg
end ved den
orden,
hvori
jeg
bar
opstillet
dem,
og navnlig
ved det
semikolon,
hvorved
jeg
bar skilt
gode
fra mindre
gode udtaler,
bar
viist,
hvilken der efter mit skon
fortjener
at fore-
traekkes. En
saerlig vanskelighed
bar
jeg
felt ved dialektord. Det bar tit ikke vaeret
muligt,
ikke
engang
ved
hjaelp
af
Joseph Wright's lige
afsluttede store
sex-bindsvserk,
at finde ud af
vedkommende
egns udtale;
en
nojagtig angivelse
af den
stedlige lyd
vilde
ogsa
kraeve
mange
flere
lydtegn
end den ellers anvendte
lydskrift. Jeg
bar da i
reglen ligesom
ved de ikke belt
optagne
ord fra fremmede
sprog valgt
at
betegne
den
udtale,
som en dannet
rigsmalstalende
englaender
vilde
anvende,
nar ban skulde laese vedkommende form
op. Udvejen
er ikke belt
tilfredsstillende,
bl. a. fordi en sadan dannet
mand,
nar ban vilde vaere
aerlig,
i de fleste til-
faelde vilde
sige pas;
men belt skaevt er
princippet
ikke. Kun overfor skotsk som den bedst
kendte
dialektgruppe,
der
ogsa
i litteraturen
spiller
den storste
rolle,
bar
jeg
delvis
fraveget
princippet
ved at indfere
saerlige tegn
for den skotske
cb-lyd [x] og
for det
[y]
eller
[0]
der
tit heres daer. De fleste
sydenglaendere
vil
ganske simpelt
saette
[k]
istedenfor den forste
og
[(j)u']
istedenfor den anden. Det skotske r bar
jeg noget
inkonsekvent somme steder omskrevet
med konsonanten
[r],
andre steder med den
sydengelske erstatning [a], Lignende vanskeligheder
findes med
hensyn
til
mange stednavne,
hvad
jeg dog
ikke skal
fordybe mig
i.
OTTO JESPERSEN.
over
uataiBDeiegneisen.
(Udtalebetegnelsen
staar i
skarpe
Klammer
[ ]
i
Begyndelsen
af
Artiklen.)
['] betegner Tryk (Akcent):
det
saettes for an den staerke
(ak-
centuerede)
Stavelses
Begyn-
delue,
f. Eks.
city ['siti]
med
Tryk paa ferste,
insist
[in'sist]
med
Tryk paa
anden Stavelse.
Staar
Tegnet
to
Qange, betyder
det
ligelig
eller vaklende Ak-
centuation,
som inside
['in'said]
med
Tryk paa
ferste eller anden
Stayelse (eller
paa begge);
in-
comprehensibility [in'kampri-
hensi'bilitij
med tilnaermelses-
vis
llge
stserkt
Tryk paa
anden
og sjette
Stavelse.
[] betegner Lydlsengde;
f. Eks.
seat
[si t],
medens sit
[sit]
ud-
tales med kort Vokal.
[]
inde i Ord
betegner,
at den
foregaaende Lyd
er stavelse-
dannende
;
f. Eks.
flattener
['flatn-a] trestavelses; ['fl&tna]
vilde Iseses som to Stavelser.
[a-]
som
far [&], father ['ftrtto].
[ai]
som
eye [al].
[au]
som how
[hauj.
[&]
som hat
[hat],
[b]
som bed
[bed],
ebb
[eb].
[d]
som do
[du ],
bed
[bed].
[]
som then
[Sen].
[b]
som thin
[bin].
[e]
som i let
[let],
[ei]
som i hate
[he't].
[e]
vaklende Udtale mellem
[e] og
[i]
som i basket
['ba-sket
=
'ba-sket, 'ba-skit].
[a-]
som i hurt
[ha-t],
her
[he-].
[e]
som i inner
['ina], a&ot*[e'baut],
hear
[hie].
[
9
]
den samme
Lyd svag
som i
far
[fa-], vary ['vse^ri].
[fj
som
find [faind].
[g]
som
go [go"],
[h]
som hat
[hat].
[i-]
som
feel [fi'l].
[i]
som
fill [fil].
[la]
som
hear,
here
[hie],
[j]
som
you [jir].
[k]
som can
[kanj.
[1]
som low
[Ion],
ell
[el],
[m]
som man
[man],
[n]
som no
[no
u
].
[rj]
som
singer ['sirj a], finger
['firjge].
[o
u
]
som i no
[no
u
],
[o]
det samme
svaekket,
som i
phonetic [fo'netik],
[oi]
som i
boy [boi].
[p]
som i
pea [pi'].
[r]
som i red
[red], vary ['v
<e
ri].
fs]
som i so
[so
u
].
[/]
som i she
[/!],
cWn
[t/in].
[t]
som i *oe
[to"].
[ir]
som i
fool [ftil].
[u]
som i
full [fill].
[v]
som i vivid
['vivid].
[w]
som i we
[wi
1
] ; [hw]
som i
when
[hwen].
[x]
som i skotsk Udtale af loch
[lax];
Ikke-Skotter udtaler i
Region [k]: [l&k].
[y]
som i skotsk
guid [gyd, g0'd].
[z]
som i eeal
[zH].
[j]
som i measure
['mega], join
[dgoin].
[]
som i hair
[hse'a], vary ['vse^ri].
[0]
som i skotsk
guid [g0'd, gydj.
[&]
som i
caught [k&'t],
court
[ka
>e
t].
[a]
som i cot
[k&t].
[A]
som i cut
[kAt].
Kursive
Vokaltegn betyder
Vaklen
mellem Vokalens fulde
Lyd og
den svaekkede
[a],
f. Eks. am-
bition
[dm'bi/an]
udtalt
[am-]
eller
[am-]; possible ['p&stbl]
udtalt
['pasibl]
eller
['pasabl];
authority [d'bariti]
udtalt
[a(')'baritij
eller
[a'bariti] ;
accuracy ['akjurasi]
med
[juj
eller
[ja].
I Stedet for kursivt
[A]
er
brugt [9]
om Vaklen
mellem
[A] og [a],
f. Eks. subdue
[wb'dju-J
med
[sAb]
eller
[sab].
( )
omslutter
Tegn
for
Lyd,
som
kan
medtages
eller
udelades,
f. Eks.
every ['ev(a)rl]f empty
['em(p)ti]. () angiver
vak-
lende
Laengde,
f. Eks.
soft
[sa(-)ft]
med
langt
eller kort
[a].
[fr.J, [it.]
osv. ved Fremmedord vil
sige,
at dannede
Englaendere
bestrseber
sig
for saa vidt som
muligt
at
efterligne
denfranske,
italienskc osv. Udtale af ved-
kommende
Ord;
i
Region
er
tUf0jet
den
almindelige
Til-
naermelse hertil med
eugelske
Lyd,
som ofte
bruges.
Hvor et Ord
opferes
med to eller flere
Udtaler,
er den f0rete
den,
som anses for den
bedste;
hvis
de adskilles ved
Komma,
er de to Udtaler
dog paa
det naermeste
lige gode,
medens de
Udtaleformer,
der
staar efter et
Semikolon,
maa
betragtes
som
afgjort ringere
end de foran Semikolon. I mange
Tilfselde beror
Afeerelsen af,
hvilken af flere forhaandenvserende Udtaler der er at
foretrsekke, paa
et
8k0n,
hvor det er
nmuligt
at tilfredsstille alles
Smag.
De
vigtigste Tegn og
Forkortelser.
(kort Slange) betegner,
at
Hovedordet
gentages.
*
(Stjerne) betegner
Ordet som
norsk.
\ (Komet) betegner
Ordet som
sjseldent.
t (d0d) betegner
Ordet som for-
seldet.
F daglig
Tale,
p Folkesprog.
<J> S0sprog.
^ Militaersprog.
(Tandhjul)
teknisk
Sprog.
$
Botanik.
i Ornitologi.
X Iktyologi.
J"
Musik.
a
Adjektiv.
aba absolut.
ad Adverbium.
agr Jordbrug.
aim
almindelig.
amr amerikansk.
anat Anatomi.
antiq
Antikviteter.
arch Arkitektur.
archce
Arkaeologi.
art Artilleri.
ast Astronomi.
bet,
Bet.
betyder; Betydning.
biU bibelsk.
bill Billard.
bl. blandt.
bl. a. blandt andet.
c Ftellesken.
COD Kavalleri.
ehem Kemi.
chir
Kirurgi.
cj Konjunktion.
coll kollektivt.
comp Komparativ.
cone konkret.
cont
ringeagtende,
dadlende.
(Imp Dampmaskine.
d. o. dette Ord.
ds det samme.
dss det samme som.
egl, Egl egentlig.
Eks.
Eksempel.
el. eller.
ent
Entomologi.
esp specielt.
f. for.
fig figurlig,
overfert.
flg f01gende.
fort
Fortifikation.
fr. fransk.
geol Geologi.
geom
Geometri.
git gammelt.
gr
Grammatik.
gr. graesk.
her Heraldik.
hst
h0j
Stil.
imp Imperfektum.
int
Interjektion.
ir irsk.
iron ironisk.
is. isser.
istf. istedenfor.
it. italiensk.
joe sp0gende.
jwr juridisk.
jvf,
Jvf
jaevnf0r.
log Logik.
m. med.
mach Maskinvaesen.
man
Manege.
mat Matematik
med Medicin.
mere merkantilt.
met
Metallurgi.
min
Mineralogi,
Grubedrift.
mng Manege.
myth Mytologi.
n Intetk0n.
ndf nedenfor.
nt
noget.
ogs. ogsaa.
6. 1.
og lignende.
opt Optik.
ord Ordenstal.
orig, Orig oprindelig.
osv
og
saa videre.
ovf ovenfor.
p. paa.
parl
Parlament.
part Participium.
path Patologi.
pharm Apotekervsesen.
phil
Filosofi.
phys Fysik.
pi
Pluralis.
poet poetisk.
pron
Pronomen.
prov provlnciel(t).
prcep Proposition.
railm Jsernbane.
rhet Retorik.
s Substantiv.
sc skotsk.
Shak.
Shakespeare.
si
Slang'.
sml.,
Sml.
sammenlign.
sms.,
Sms.
Sammens8etning(erj.
sp. spansk.
sp Sport.
st
something.
stip Superlativ.
t.
tysk;
til.
tel
Telegrafi.
teleph
Telefoni.
theat Teater.
theol
Teologi.
Tilff. Tilfselde
pi.
typ Typogran.
ud. uden.
univ Universitet.
v Verbum.
v. ved.
vet Veterinserkunst.
vi intransitivt Verbum.
v.
reft
refleksivt Verbum.
vt transitivt Verbum.
eoo
Zoologi.
A
1. A
[e
1
]
A c & n. Forkortelser: a. o: ana. Sel. ana!
A 1 o:
first
class, letter
A,
i
Skibsklassiflkation; fig
af
allerferste Sort,
af f0rste
Skuffe,
la creme de la
creme;
the
wedding
cake stands
,
staar
0verst,
er det
ypper-
ste;
an. o: ana. Sel. ana! A. B. o: artium
baccalaureus,
bachelor
of
arts.
Ogs.
f. able-bodied
(seaman);
A. B. C:
an _
book,
en Abe;
go
into an - o:
go
into an aerated
bread
company (shop);
the _
process
o: the
alum,
blood,
charcoal
(or clay, chalk) process.
Denne
bruges
for at
g0re Forurensningspartikler
i
Vanddrag (*Vas-
drag)
saa
tunge,
at de straks
synker
til bunds
;
abt. 0:
about
ca., omkr., cirka, omkring;
A. C. o:
after compli-
ments; Alpine club;
anno
Christi;
A. D. 552 0: anno
Domini 552 i Aaret 552 efter
Kristus;
an A. D. C. 0: an
aide-de-camp;
ad lib. o: ad libitum efter
Behag;
A. E. I.
p. Guldsmedsager: for
ever and
for aye.
Grsesk
aei;
A. M o: anno
mundi(i
Aaret . .
.)
efter Verdens
Skabelse;
artium
magister,
master
of arts;
ante meridiem om For-
middagen,
om
Morgenen;
at 3
~;
A. 0. F. o: ancient
order
of foresters.
En
gensidig Sygeforsikringsindret-
ning;
A. P. A. 0: American
protective association;
A. R.
o: anno
regni
i det
og
det
Regeringsaar;
A. B. A. o:
associate
of
the
royal academy;
A. B. S. A. o: associate
of
the
royal
Scottish
academy;
A. S. 0:
Anglo-Saxon;
A. S. S. o:
antiquarice
societatis socius Medlem af det
antikvariske Selskab.
2. a
[-a, V'e
1
],
an
[-en, \ 'an]
art
en, et;
a hand-
somely fitted-up
saloon en smukt monteret
Salon;
twice
a
day
to
Gange
om
Dagen;
a hundred a
year
et Hun-
drede om
Aaret;
she was a widow hun var
Enke;
when
she becomes
of
an
age
to wear ornaments naar hun
kommer i den
Alder,
at hun kan
(el.
naar hun bliver
gammel
nok til
at)
bsere
Smykker;
be
of
an
age
vsere
p.
samme
Alder, jsevnaldrende, jsevngammel; they
areofasise,
af en
(el. ens) St0rrelse;
i
(el. af)
samme
Format
;
live and die a bachelor
(a maid)
leve
og
d0
som
Ungkarl (som Jomfru),
d0
ugift;
it is not a sin to
sell dear det er ikke
(nogen) Synd
at . .
.;
was stabbed
in an
arm,
i
Armen,
i den ene
Arm;
be
of
a decided
opinion,
that . . . af den bestemte
Formening,
at ...
3. a
[9],
Et i det hele
git
&
poet Prseflx, opr. on;
go a-begging gaa og tigge; gaa Tiggergang,
ikke
finde
lysthavende.
Bedre:
go begging; go a-fishing
gaa
ud at
fiske, gaa
ud
*paa Fiske;
*roFiske. Bedre:
go (out) fishing;
he
lay a-dying
ban laa for
D0den;
a-bed i
Seng [in bed]; afoot
tilfods. I denne Bet bedre:
on
(or by) foot.
aard-Tark
['a
-a
dva'
a
k] kapsk
Jordsvin n:
Orycteropus
Capensis.
Aaron
['ae
a
ran]
Aaron. Aaron's rod
Kongelys
n:
Verba'scum
thapsus.
aback
[a 'bak]
ad
&
bak
;
brace ~ brase bak
; lay
the
sails ~
laegge (el. stille) Sejlene bak;
at all this I was a
good
deal
put ~,
blev
jeg
ikke lidet
perpleks;
be
taken ~
&
faa
bak,
faa bakke
Sejl;
blive
h0jlig
over-
rasket, p
blive
gauske perpleks;
the
information
took her
~
ogs.
denne
Underretning
kom saa rent
bag p
hende.
abacas
['abakAS, -as] Regnebraet w; Regnemaskine, Kugle-
ramme. Aim
counting board;
arch
Abakus, Dsekplade
c, paa S0jlekapitsel.
Abaddon
[a'badan] Abaddon, (grsesk:) Apollyon.
Navn
p.
en ond
Engel, Odelaegger, j0disk D0dsengel.
Aabenb.
IX. 11.
abaft
[a'ba'ft]
ad
& agter; prcep:
~ the beam
agtenfor
tvsers.
abalienate
[ab'eUjaneit]
vt afhaende.
abandon
[a'bandan]
vt
opgive, give
til
Pris, prisgive,
udlevere; svigte; forlade;
_ all
P ogs.
10be fra
alt,
gaa
fra det
hele;
- an
idea, ogs. slippe
en
Tanke;
they
~ed their native dialect
for [for
at
antage]
the
more cultivated
language;
_
[overlade]
him to his
fate;
~
himself [hengive sig]
to . . . abandoned
[a'ban-
dand]
a
forladt; vserge!0s; rygges!0s, p gudsforgaaen.
abandonment
[a'bandanmant] Opgivelse; Afstaaelse;
For-
ladthed; ^
Abandon c.
abase
[a'beis]
vt
fornedre; ydmyge.
abasement
[a'bete-
mant] Fornedrelse; Ydmygelse
c.
abash
[a'ba/]
vt
besksemme, g0re forlegen; ~ed, ogs.
skamfuld, forlegen;
he is not even ~ed
by
the
presence
of [ban
skammer
(el. unds6r) sig
ikke
engang for]
his
wife.
abate
[a'beH]
vt
nedslaa; formindske; dsempe;
slaa
af,
i Pris. abate
[a'beH]
vi
formindskes; aftage,
f. Eks. om
Sygdom; Isegge sig,
om
Vind; hofte, ogs. *bedage sig,
om
Vejr.
abatement
[a'beitmant]
Formindskelse c
;
Ned-
slag, Afslag n, Rabat,
Moderation
c;
I have no
hope of
getting any
~. abater
[a'beHa] Formindsker; Dsemper
c.
abatis
['abatis; aba'tr] ^ Forhugning, f Braade,
*For-
huguing,
Braate c.
abat-jour [fr.; aba'gua]
Skraavindue
(*Skraavindu),
skraat
Ovenlys
n. abattoir
[aba'twa
-a
]
Slagterhus
n.
abb
[ab],
abb-wool Ksede
c, Rendegarn
n.
abba
['aba] Abba,
Fader c.
abbacy ['abasi] Abbedvserdig-
hed
c;
Abbeds
(el. abbedlige) Rettigheder og
Besiddelser
hote; [o
u
] so; [ai] I; [au] out;
[6] the; [\>] thin; [/] she; [g] measure; [q] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
1
abb
abl
pi.
abbatial
[a'be'/(j)al]
a
abbedlig.
abbess
['abes]
Ab-
bedisse c.
abbey ['abi]
Abbedi n;
Klosterkirke c.
ahbogado [abo'ga'do].
Se avocado!
abbot
['abat]
Abbed c. abbot
ship ['abat/ip]
Abbedvaer-
dighed, -stilling
c.
abbreviate
[d'bri'vie'tj
vt forkorte. abbreviation
[dbri'-
vi'e'/an]
Forkortelse c;
forkortet
Navn,
Kselenavn
n;
the
ladies
usually
called him
by
.s. abbreviator
[d'bri'vie'ta]
Forkorter c.
abbrefiatorj [d'bri'viatarij forkortende,
for-
kortelses-,
forkortet.
abbs
[abz], pi, sefafco/
Abdal
['abdal] Abdallerc, persisk Fanatiker,
som 10ber
grassat gennem
Gaderne for at
myrde
anderledestroende.
Abdera
[ab'diaro]
Abdera n. Abderian
[ab'diarian]
ab-
deritisk. Abderite
['abdirait] Abderit; fig Abderit,
Molbo c.
abdest
['abdest] Tvset, Tvsetning c,
far Ben. Bl. Ma-
homedanerne.
abdicate
['abdike't]
vt
frasige sig, nedleegge,
om
hajere
Embede;
abs
esp
takke
af, abdicere, frasige sig Tronen,
nedlsegge Kronen;
_d
princes Fyrster,
som bar abdiceret
Ac;
to - the throne, abdication
[abdi'ke'/an] Nedlseg-
gelse,
af
hejere Embede;
is.
Tronfrasigelse,
Abdikation c.
abdlcatire
['abdikeUiv] \ Abdikations-, Frasigelses-.
Abdiel
['abdiel] Abdiel,
den tro
Engel,
der modstod
Satan,
da denne vilde have
Englene
til at
g0re Opr0r.
(He)
adheres with the
faith of
~ to the ancient
form of
adoration,
W. Scott.
abdomen
[ab'do
u
men] Underliv,
Liv
n, Bug;
ent
Bagkrop
c. abdominal
[ab'daminal]
a
Underlivs-, Bug-;
. belt
Mavebselte;
.
fin Bugfinne;
.s
Jf Bugfinnede.
abduce
[db'dju's]
vt
aflede,
is.
anat; bortvende,
traekke
(el. dreje)
hen. abduction
[db'dAk/an] Abduktion,
is. i
Btt. Bortf0relse c.
Ogs.
om en Muskels
udadgaaende
Bevsegelse;
Benbrud naer
Leddemodet;
Maade at
drage
en
Slutning.
abdnrtor
[db'dAkta] Abduktor,
udadbevae-
gende Muskel;
Bortf0rer c.
Abe
[e'b; 'e'bi] F Abraham;
honest
(or old)
~ Lincoln.
abeam
[a'bi'm]
ad
& tyaers; got
the wind _ fik Vinden
tvaers;
in the several
bearings of
_ i de
forskellige
Ret-
ninger
fra tvaers.
abecedarian
[e'bisi-'dse-arian] Abc-Lserer; -Laerling
c.
abed
[a'bed]
ad
p
i
Seng [in bed].
Abednego [d'bednigo
u
]
bibl
Abednego,
en af de tre
i Ildovnen.
(Daniel I, 7).
Abel
['e'bl]
bibl Abel.
abele
[e'bH, ebl],
abel-tree
['e'bltri'] ^ Abild, Abelle,
S01vpoppel
c:
Populus
alba.
abellow
[a'belo]
ad
p br01ende, *ogs. beljende;
brusende,
larmende.
Abencerrage [a'bensare'dg] Abencerrage
c.
Abercorn
['abaka
a
n]
Abercorn
n,
skotsk
By.
Abercrombie
['abakrAmbi, aba'krambi]
a.
Aberdeen
[aba'drn]
Aberdeen
n;
~
fish Laberdan,
Kabliov
(ogs. *Torsk)
c saltet i Tender.
aberdevine
[abadi'vain] ^
Gr0nsisken,
*Sisik c: Frin-
gilla spinus.
Abergayenny ['abageni, aba'g-]
8.
Abernethy [aba'ni bi,
sc
'nepi] ;
. biscuits
Tvebak,
en
Art store
Kommenkavringer
(*Karvekjex).
Efter en
Doktor A.
aberrent
[ab'erant] \ afvigende, omvankende,
om-
strejfende.
aberration
[abe'rei/an] Afvigelse; Forvildelse,
Vildfarelse
c;
mental _
Sindsforvildelse, Sindsforvirring
c;
the -s
of passion
Lidenskabens
Forvildelser;
_s
of
youth Ungdomsforvildelser.
abernncator
[aberAn'ke'ta] Lugemaakine c.
abet
[a'bet]
vt
tiLskynde,
(under)st0tte, hjselpe,
t. det
onde. Se v aid! abetment
[a'betmant] Tilskyndelse;
Underst0ttelse, Hjselp
c.
abetter,
abettor
[a
1
beta]
Til-
skynder; Medskyldlg, Hjaelpers-Hjaelper, Haandlanger
c
[aider
and
~]
.
abeyance [a'be'ans] jur Ekspektance, Forventning,
Venten
p. Hjemfald; fig Hvile,
Slumren
c;
it is
probable
that the human
faculties
in
plants
are
only
in -
,
blot
beflnder
sig
i
Hvile,
kun
slumrer;
the inheritance is
(or lies)
in _ Arven er f.
Ojeblikket herre!0s;
the
question
is in ~
Spargsmaalet hviler,
er
hvilende; fall
into ~
slumre
ind;
leave it in ~ bl. a. lade det staa
hen;
lie in . om Len: vsere
midlertidig inddraglt.
The
memory
is in a condition
of
absolute _.
abhor
[db'ha *]
vt
afsky. abhorrence
[db'harans]
Af-
sky c;
have an - to have
(el. nsere) Afsky for;
as
for
anonymous
letters, that odious
system
was
my ~,
s&&
var dette Uvsesen min
Afsky;
I hold all such
things
in
,
jeg
naerer
Afsky
f. alt
saadant;
turn
away
in ~
vende
sig
bort m.
Afsky.
abhorrent
[d'b'harant]
som
afskyer, afskyende,
fuld af
Afsky; afskyelig, modbydelig;
> to
modbydelig for; uforenelig
med. abhorrer
[d'b'hara]
Hader, afgjort Fjende (*Fieude)
c. Abhorrers kaldtes
Hofpartiet
under Karl
II,
de senere Torier.
1. abide
[a'baid]
vt bie
(el. vente) paa, bibl; taale,
udstaa,
bsere m.
Taalmodighed,
bibl &
poet.
.
2. abide
[a'baid]
vi
blive, bo, opholde sig,
bibl &
poet;
it was
manifest
that here was no
abiding place
for us,
ikke var blivende Sted f.
os;
_
by
a con-
tract staa v. en
Kontrakt;
-
by
a resolution blive
staaende ved
(el. fastholde)
en
Beslutning.
abietic
[abi'etik] Gran-;
. acid
Abietinsyre.
Abigail ['ftbigeH]
bibl
Abigail; F Kammerpige, Terne,
esp
theat Soubrette c.
ability [a'biliti] Dygtighed, Duelighed,
Evne
c; pi
(Aands)evner,
Talenter
pi;
each
working
to the best
of
his
(or
to his
best) ~,
efter bedste Evne.
Abimelech
[a'bimilek].
Abingdon ['abirjdan] Abingdon n, By syd
f.
Oxford,-
a brute
of
a mare
of
mine had
fell
with me
only
two
days before,
out with the
~, fuldstsendig
:
Abingdon
hunt or hounds.
Abinger ['abindgaj
s.
abintestate
[abin'testet] Intestatarving
c.
abject ['abdgektj
a
lav, ussel, foragtelig, ynkelig.
abjectly ['abdgektli]
ad
foragtelig, ynkelig. abjection
[db'dgek/en]
is.
Ydmygelse
c for Gud.
abjectness ['ab-
dgiktnes] Lavhed, Usselhed, Foragtelighed
c.
abjuration [abdgu're'/an] Afsvsergelsec. abjure[db'dgu9]
vt
(h0jtidelig) afsvserge.
ablactate
[db'lakteH]
vt
afvsenne,
fra
Brystet;
ablak-
tere, afsuge,
i
Gartnersprog.
ablactation
[ablak'te'Ian] Afvsennelse; Ablaktation,
Afsugning
c.
ablation
[db'leifan] Borttagelse, Fjernelse;
med
ogs.
Udt0mmelse c.
ablatire
['ablativj
: the ~
(case) gr
Ablativ c.
ablaut
['ablaut] gr Aflyd
c.
ablaze
[a'ble'z]
ad i
Brand,
i
lys Lue, F
i fuld
Fyr;
in
spring
it is _ with
roses,
blusser det af
Roser;
set ~
ssette
(el. stikke)
i
Brand;
once more
fanaticism
was
set _ atter blussede
(el. luede)
Fanatismen
op.
able
[ebl] duelig, dygtig, habil; sagkyndig; &
helbe-
faren,
fuldbefaren
[ bodied];
an ~
article, ogs.
en vel-
skreven Artikel
(*ogs. Opsats);
be _ to vsere istand til at,
kunne;
..bodied
stserk,
rask
og r0rig; &
helbefaren,
fuldbefaren. Jvf. A, B.t
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a'] hurt; [a] inner;
abl abr
abloom
[a'bhrm]
ad i
Blomst;
be
(all)
staa i
Blomst
(i
fuldt
Flor).
abluent a
['abluent] rensende,
affiarende. ablution
[ab'lu'/an] Vadskning, Tvsetning,
Renselse c.
ably [eibli]
ad
dygtig,
med
Dygtighed,
med
Duelig-
hed;
med
Sagkundskab;
an ~ edited
paper, ogs.
et vel-
redigeret
Blad.
abnegate ['abnigeU]
vt
\ naegte; fornsegte; give
Afkald
paa. abnegation [abni'geyen] Nsegtelse; Fornsegtelse; Op-
givelse c;
_
of self Selvfornsegtelse.
abnormal
[db'na'
a
ml] abnorm, uregelmsessig; sygelig;
vanskabt.
abnormity [db'na^miti] Abnormitet, Uregel-
msessighed; Sygelighed; Vanskabthed,
Misdannelse c.
abiiormous
[db'na-
a
mas], a,
se abnormal!
Abo
['a-bou]
Abo n.
aboard
[a'ba
-a
d]
ad
P ombord;
all _! amr railw
tig
ind! aboard
prcep,
ombord
paa.
1. abode
[a'bo
u
d]
v blev &c. Af abide.
2. abode
[a'bo
u
d]
s
Bolig, Bopsel c;
took
up
his ~
tog
Bolig; during
this time his house was the ~
of peace,
en Fredens
Bolig.
abolish
[e'bali/]
vt
afskaffe, ophseve; inddrage,
om
Embede
&c; nedlsegge,
om Skole &c. abolishable
[a'ba-
li/abl] afskaffelig; inddragelig.
abolisher
[a'balija]
Af-
skaflfer; Inddrager
c. abolition
[abo'lijan] Afskaffelse,
Ophsevelse; Inddragning, Inddragelse; Nedlseggelse
c.
abolitionist
[abo'li/anist] Abolitionist,
En der
s0ger
at
faa
noget afskaffet;
amr is.
Forksemper
c for
Neger-
slaveriets
Ophsevelse;
the ~s
of
the national debt For-
kaempere
for
Statsgseldens
Afskaffelse.
abominable
[a'baminabl] afskyelig.
abominate
[a'bamineH]
vt
afsky.
abomination
[aba-
mi'neijan] Afsky; Afskyelighed,
hst
Vederstyggelighed c;
pi Afskyeligheder;
the ~
of
desolation bibl
Odelseggelsens
Vederstyggelighed ;
he is
my
_ ban er
mig
en
Pest;
hold in _ have (el. nsere) Afsky
for.
aboon
[a'bu'n]
ad
prov
over
[above].
aboriginal [abo'ridginal] oprindelig, Ur-;
-inhabitants
Urbeboere, Urindvaanere;
s
Urbeboer, Urindvaaner;
Ind-
fdt c.
aborigines [abo'ridgini'z]
Urindvaanere
pi; \ sg:
Type of
an
Aborigine [abo'ridgini-].
abortient
[a'ba'
a
;(j)ant] $ gold, ufrugtbar.
abortion
[a'ba-ajan] Abort, mislykket (el.
for
tidlig)
F0dsel
c;
Mis-
foster
n;
have an ~
abortere, P
fare ilde. abortive
[a'ba/niv] utidig, umoden; mislykket, forfejlet;
old
leaves
of
~
memorials,
m.
mislykkede Forestillinger;
prove
~
mislykkes, strande,
slaa
fejl,
slaa
Klik,
vise
sig
forfejlet;
render ~
bringe
t. at strande.
abound
[a'baund]
vi findes
(el. haves,
vsere
tilstede)
i
Overflod,
vaere
overfl0dig tilstede;
those
_, ogs.
af
dem
(el.
af
saadanne)
er der
(el.
har
vi)
nok.
1. about
[a'baut] prcep omkring, om;
have him
constantly
_ me
stadig
have ham om
mig;
I am
easily
swayed by (the opinions of)
those ~ me
jeg
lader
mig
let bestemme af mine
Omgivelser;
walk ~ the room
gaa omkring (el. op og ned)
i
Vserelset;
walk _ the
streets
gaa (el. spadsere) (omkring)
i
Gaderne;
somewhere
~ the house etsteds
(*ogs. ensteds)
i
Huset;
several
persons
_ the court
nogle
Personer ved
Hoffet;
I have
no
money
_
me,
hos
(*ogs. paa) mig; omtrent,
cirka,
ca. Sml. dbt.l animals ~ the size
of
rabbits
Dyr
omtrent af Sterrelse som . . .
; (at)
~ the same time
omtrent
paa (el.
heuved
den)
samme
Tid);
_ 20 I cirka
(el. omtrent)
20
Pund;
_ how old
might
this here child
be? hvor
gammel
omtrent kunde dette Barn vsere?
*ogs.
hvor
gammel p. Lag
kunde dette Barnet vsere?
They
are ~
[snart sagt]
the best
respected people
in ten
parishes round; angaaende, iAnledning af; om;
he saw me twice _ the
purchase,
i
Anledning
af Han-
delen;
what the conversation is _ hvad Samtalen
drejer
sig om;
what are
you talking
~? hvad taler I om?
without
knowing
what it was aU
_,
hvad det hele
drejede sig
om el.
gjaldt,
hvad det altsammen skulde
betyde,
hvad der var
paafaerde; they
were not
long
_
it de var ikke
Isenge
om
det; you ought
to know all ~
it du maa vide det
altsammen; ved, i;
there was
something
_ all I saw which seemed to
intimate,
ved
alt hvad
jeg
saa . . .
;
the natives see
nothing
odd ~
it,
ser ikke
noget underligt (*ogs. rart)
deri
;
there was
something
~ the
girl,
abs: der var
noget
ved
Pigen
0:
hun
duede;
what are
you
_? hvad har du for
(*for
dig, fore)?
hvad bestiller du? he is _ no
good
han har
intet
godt isinde; go (or set)
~ a
thing tage
fat
(el.
begynde) p. noget.
2. about
[a 'bant]
ad
omkring; omtrent;
all ~ til
alle
Sider; overall;
north _
nordpaa;
do the
thing
right
~
forsvarlig, tilgavns;
he knows his
way
~ han
er
kendt, lokaliseret, lokalkendt;
be _ vsere
paa-
fserde;
vaere
paa Benene;
vsere
oppe, ogs.
efter
Syg-
dom; gaa, grassere,
om
Sygdom;
staa
paa [to
be
pending];
she is _
again
hun er
oppe (el. paa Benene)
igen;
she is
everywhere
~ hun er overall
paafserde;
he knew what he was ~ han
vidste,
hvad han
gjorde;
there is much illness ~ der er
(el.
der
hersker)
megen Sygelighed
blandt
Folk; if
the
smallpox
were ~
hvis
Kopperne grasserede; diphtheria
is much ~ Difteritis
grasserer staerkt;
there is a
good
deal
of
distress _ der
hersker stor
N0d;
while the Irish trouble is ~ medens
de irske
Uroligheder
staar
paa ;
come ~ komme
istand;
put
~ ssette
ud,
om
Rygte
&c
; put
a
ship
~
Isegge
et
Skib
om, gaa
over
Stag, (stag)vende;
wait ~ vente
der,
vente
deromkring; they
would treat us ~ as
[om-
trent
som]
the
chieftain
treated his
prisoners; you
are
~
right
there deri har du saa
temmelig
Ret.
about-sledge [a'bautsledg]
Forhammer c.
1. above
[a'bAv]
ad
oppe, ovenpaa; oventil, foroven;
ovenpaa [upstairs];
over and ~
ovenik0bet, p
*
om-
fremt;
she was _ in her room hun var
(oppe) p.
sit
Vaerelse; lighted from
~
oplyst ovenfra,
m.
Ovenlys.
2. above
[a'bAv] prcep over, ovenover; over,
mere
end;
_ all f0rst
og fremmest,
fremfor
alt,
mere end
noget andet, fornemmelig;
-
board, fig
med Kortene
p. Bordet,
aabent
og serlig,
uden
Falskhed;
be ~ all
commendation or
praise
vsere hsevet over al
Ros;
be
~
ground
vsere oven
Mulde,
endnu vsere
ilive;
seamen
in laced coats ~ their own
tarry jackets, udenpaa
deres
(*sine) tjserede Tr0jer;
it is ~ me det er
(el. ligger) mig
f.
h0jt;
it seldom
happens
~ once a
year,
mere end en
Gang
om
Aaret;
_ att the rest bl. a. mere end alle de
0vrige ;
be ~
suspicion,
hsevet over Mistanke
;
~ water
oven Vande.
3. above
[a'bAv].
Som
Adjektiv:
the ~ ovenstaaende
(n);
the ~
improvements
ovennsevnte
(i
Kancellistil: for-
meldte) Forbedringer;
the ~
languages
ovenstaaende
(el. nsevnte, ovennsevnte) Sprog;
entitled as ~ under
ovenstaaende Titel; per
~
[med ovennsevnte] ship.
abracadabra
[abraka'dabra]
Abrakadabra
n,
kabbalistisk
Fonnel; (menings!0s)
Rarase c.
abrade
[db'reJd]
vt
afskrabe, afgnide, *ogs.
skrubbe.
Abraham
['e^raham, 'eibram] Abraham;
si
Vaga-
bond, Klsedej0de
c.
abranchial
[a'brankjal],
abranchiate
[a'brankjet]
a
jf
gsellel0s.
[e*] hate; [o] so; [ai] I; [au] out; [8] the; [>] thin; [/] she; [5] measure; [n] sing; [a, d, e]
osv. vaklende med
[a].
1*
abr
abs
abrasion
[db're'gan]
Afskrabning, Afgnidning c;
hud-
lest
(*ogs. skrubbet)
Sted n; bumps
and .s.
abraum
['abraum, -a'm]
red Okker c.
abraxas
[d'braksas]
Abraksas c, pi
Abrakser, (Trylle-
stene med) indgraverede Hieroglyfer.
abreast
[a'brest]
ad
jaevnsides,
ved Siden af
hinanden,
ved Siden af
hverandre;
line
formed
~
& Frontlinje;
a
fleet formed
. en Flaade (formeret)
i
Frontlinje;
six .
is. seks Mand
h0j;
_
of
the island
p. H0jden (el. tvsers)
af
Oen;
_
of
the main channels tvsers ind f.
Storer0st;
be -
of, fig
vsere a
jour med; bring
the establish-
ment .
of
modern
requirements
bringe
Anstalten
op
i
H0jde
m. Nutidens Krav, op
t. et
tidsmaessigt
Stand-
punkt ; keep
-
of, fig
holde
sig
a
jour
med ;
keep
~
of
the times
f01ge (el.
holde
sig
i
H0jde)
m. Tiden.
abreuroir
[fr.j Fuge c,
i
Muring [joint].
abridge [a'bridg]
vt
forkorte; formindske;
sammen-
drage;
that
liberty
is
sadly
~d
now,
er nu i en
s0rgelig
Grad indskrsenket, beklippet; goes far
to
~, ogs. g0r
et
dybt
Skaar i . .
.;
would ~ him
of
his
rights, beklippe (el.
indskraenke, g0re
et Skaar
i)
bans
Rettigheder. abridger
[a'bridga]
Forkorter
Sec, Udtogsforfatter
c.
abridgment
[a'bridgmantJForkortelse;
Indskraenkning,
Formindskelse
c; Sammendrag, Ddtog n; pi
t Knaebukser.
abroach
[8'bro
u
t/J
ad
anstukken,
om T0nde; set ~
anstikke,
fig udbrede;
saette i
Gang; bringe p. Tapetet;
set
mischief
. stifle Ufred.
abroad
[a'bra d]
ad ude
(af Huset); ud; udenlands,
udenfor
Landet,
udenfor Landets
Graenser,
*hst i det
fremmede; udenlands,
til
Udlandet;
at home and _
hjemme og ude;
the market ~ det udenlandske Marked;
in several
offices
~
p.
flere udenlandske
Kontorer;
he is
- ban er i
Udlandet;
the town was _ in the
thorough-
fares,
var ude
paa Gaderne;
the
smallpox
is ~,
grasserer;
be att
(or quite)
_
F
vaere rent ude af sit
Element;
vaere rent
vsek,
have tabt
Fatningen;
vsere
ganske
uden-
for
Forstaaelsen;
it is all ~ det er kommet
ud,
det er
almindelig bekendt;
he
escaped
~ ban undkom
(el.
flygtede)
t.
Udlandet;
ban
slap
ud af
Landet; go
~
drage (el. rejse) udenlands;
he was ordered ~
&
ban
blev
udkommanderet; she sent ~
for
a
phalanx of
tutors,
indforskrev en Haerskare af Laerere
;
set , ssette
ud, udsprede, g0re
bekendt el.
offentligt;
this threw all
~
again, bragte
atter det hele i
Uorden, P
*i
Ugreie;
walk _
gaa ud;
learn the
difference
between us ana
_,
mellem os
og Udlandet,
mellem
hjemme og
ude
a letter
for _,
til Udlandet
; bring from
~
hjemfare
(fra
Udlandet); something brought
direct
from
_
noget
direkte
hjemf0rt;
take a lesson
from
_
tage
Laerdom
af
(el. fra,
lade
sig
belsere
af)
Udlandet
;
write
for
an
article
from
_
hjemforskrive
en
Vare;
he does a
good
business with ~ ban driver store
Forretninger p.
Udlandet.
abrogate
['abroge't]
vt
ophseve,
ssette ud af Kraft.
abrogation
[abro'ge'/an] Ophaevelse
c.
abrupt
[ab'rApt] afbrudt; brat, stejl; fig brat, pludse-
lig, *ogs. braa;
_
precipitous
rocks
afrevne,
bratte
Klipper.
abruptly [ab'rAptliJ
ad
brat, stejlt; brat, plud-
selig, *ogs. braat.
abruptness [ab'rAptnes] Afbrudtbed;
Brathed, Stfjlhed; Brathed, Pludselighed
c.
Abruzzi
[a-'bnrtsi-] pi:
the - Abruzzerne
pi.
abscess
['abses]
Svulst
(F *ogs. Svul), Byld
c.
abscissa
[db'sisa]
mat Abscisse c;
pi
abscissae
[ab'sisi ].
abscission
[db'sigan] Afskserelse, Fjernen, Fjernelse
c.
abscond
[db'skand]
vi
skjule sig; r0mme, *F
stikke
paa sig;
an
-ing prentice from
en
(bort)r0mt Laeredreng
fra ... absconder
[db'skanda] R0mningsmand
1
, *ogs.
R0mling
c.
absence
['ftbsans]
Fravaerelse
c, *ogs.
Fravaer
H;
Udeblivelse; Fors0mmelse; Aandsfravaerelse, Distraktion
c
[
~
of mind]; your
~ would be more
agreeable
than
your company, ogs.
vi saa
heist,
at du holdt
dig
borte
herfra);
our _
[Udeblivelse]
had created the
greatest
alarm; you
don't know how I
feel
his ~ du ved ikke
el. kan ikke taenke
dig),
hvor
jeg
savner
ham;
with such
an entire -
of parade
m. saadan en
gennemf0rt Prunk-
10shed el.
Bramfrihed;
_
of
wood
Mangel p. Skov,
Trae-
[0shed,
Traebarhed
c;
in the ~
of
the chairman
(through
illness)
i Praesidentens
(Sygdoms)forfald;
in the _
of
such
Mangel
af
saadanne,
naar
(el. hvor, hvis, forsaavidt)
saadanne ikke haves el.
flndes;
a sealed
envelope stating
the cause
of
his _ en lukket
Forfaldsskrivelse,
en luk-
ket Skrivelse indeholdende
Oplysning
om
Forfaldet;
20
per
cent,
of
~s
20% (is. Skole)fors0mmelser,
he has
frequent fits of
~ ban bar
hyppige
Anfald af Distrak-
tion,
ban er tit
aandsfravaerende,
er
meget distrait;
he
was on _
from
India ban havde Permission
(*ogs.
var
for!0vet)
fra I.
1. absent
['absent]
a
fravaerende;
distrait,
tanke!0s
[-
in
mind];
with
quite
an
~, distraught
air m. en
fuldstaendig
aandsfravaerende
Mine;
the
large
number ~
det store Antal
(el.
de
mange) fravaerende;
de
mange
Fors0mmelser;
those
(or the)
_ de
fravaerende;
the ~ are
always
in the
wrong
de fravaerende bar altid
Uret,
det
gaar gerne
ud over de
fravaerende;
he is ~ bl. a. ban
bar ikke Tankerne m.
sig; from
most
of
the dictionaries
his
very
name is ~ i de fleste
Ordb0ger
findes ikke en-
gang (el.
savnes
endog)
bans
Navn;
the word is still
(or continues)
~
from your dictionary,
er freindeles
ikke kommet med
(el. ind)
i Deres
Leksikon;
~
from
home fravaerende
(fra Hjemmet),
borte fra sit
Hjem;
a
subject rarely
~
from
his mind en
Sag
der
sjaelden
kom
ham af
Tankerne; defend
the ~ forsvare
de(n)
fra-
vaerende.
2. absent
[db'sent]
v.
reft:
_
himself fjerne (F
ab-
sentere) sig.
absentee
[absan'ti ]
s & a
fravaerende,
udenforboende
(c);
_ landlords udenforboende
Godsejere, *ogs. Verier,
is.
Godsejere
som
stadig ligger
i Udlandet. absenteeism
[absan'ti-izm]Absent(ee)ismec,
is.
stadigtOpholdn
uden-
for Landet.
absent-minded
aandsfravaerende, distrait, adspredt.
absent-mindedly
ad
ogs.
i
Distraktion,
af
(el. i)
Tankeles-
hed. absent-mindedness
Aandsfravserelse,
Distraktion .
absinth
['absinb; fr.]
Malurtbraendevin n. absinthiated
[ab'sinbieHid]
malurtblandet,
bitter.
absolute
['absal(j)u't]
absolut:
uindskraenket,
ube-
graenset; fuldkommen, ubetinget; vilkaarlig, egenmaeg-
tig; Captain
Absolute,
en
despotisk
Person i Sheridans
the
Rivals;
it
appeared
an act
of
_
insanity,
at vaere
ligefrem (el.
det
rene) Vanvid;
the water rushed in ~ cas-
cades
[formelig styrtede
ind i
Str0mme, *ogs.
fossede
ind]
from
the
ports;
.
king Enevoldskonge. absolutely ['ab-
sal(j)u-tli]
ad
absolut; ganske;
- like madmen
ganske (el.
aldeles)
som
gale Mennesker;
-
nothing
slet
(el. aldeles)
intet,
ikke det
ringeste.
absoluteness
['absal(j)u
-
tnes]
Uindskraenkethed
;
Fuldkommenhed ; Ubetingethed
e.
absolution
[absa'l(j)u Jen] Frikendelse;
rel
Absolution,
Syndsforladelse, Afl0sning
c. absolutism
['absal(j)utizm]s
Enevaelde c & n
(*Enevaelde n);
rel
Praedestination,
For-
udbestemmelse
c, ubetinget Naadevalg
n. absolutist
['absal(j)utist]
s
Absolutist,
Ven
(el. Tilhamger)
c af
Enevaeldet;
a
absolutistisk, enevaeldig;
_
proclivities.
absolutory [db'saljutari] frifindende;
an ~ sentence.
absolratory [d'b'salvatari]
frifindende,
Frifindelses-.
[a-
i-
u-]
OST.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [4-] faU; [a] hot; [A] but; [a-] hwrt; [a] inner;
abs ace
absolve
[gb'zalv; 9b'salv]
vt frikende
[for from};
give Syndsforladelse (*ogs. Aflosning);
lose
[fra
en For-
pligtelse from
an
obligation;
fra et L0fte
from
a
pro-
mise], fritage [for
en
Forpligtelse from
an
obligation]
.
The court-martial ~d them
from
all blame, absolver
En der
frikender,
Frikender
c,
&c.
absorb
[ab'sa
9
b]
vt
opsuge, indsuge, optage
i
sig,
absorbere; sluge, opsluge, absorbere;
these
things
are
being
discussed with
~ing interest,
dr0ftes m. alt-
slugende Interesse; they
had some
~ing object
in view
de havde en eller anden Genstand af
altopslugende
Interesse i
Kikkerten;
an ~ed
picture
et indslaaet
Maleri,
et Maleri m. indslaaede
Farver; ~ing
well ab-
sorberende
Br0nd;
the weaker states were ~ed
by (or
became ~ed
in)
the
stronger, gik op
i
(el. slugtes af)
de
stserkere;
he was ~ed
by (or in, with)
his
studies,
ganske optaget
af sine
Studier;
be ~ed in
thought
sidde
(el.
staa
&c)
i
dybe (el. vsere
optaget af) Tanker,
sidde
(el.
staa
&c)
hensunken i
Betragtninger.
absorbent
[9b'sa'
9
b9nt]
a & s
opslugende, indsugende,
absor-
berende
(Middel,
Absorbens
n). absorption [ab'sa^p/an]
Absorption, Opsugning, Indsugning, Optagelse; fig
For-
dybelse, Optagethed, Opgaaen
c.
absorptive [ab'sa^ptiv]
absorberende.
absquatulate [ab'skwatjuleH]
m si stikke
af, *ogs.
stikke
paa sig.
abstain
[db'stein]
m afholde
sig [fra from]
. abstainer
[db'ste'na]
En som afholder
sig,
Afholdsmand
c;
a
total _ en
Totalafholdsmand, F
Totalist.
abstemious
[db'strmjes] afholden,
afholdeude. ab-
stemiousness
[db'strmjgsnes]
Afhold
n,
Afholdenhed c.
abstention
[ab'stenjan]
Afhold
n,
Afholdenhed c.
absterge [db'st9'dg]
vt
vadske,
rense.
abstergent [db-
'sta'dgant]
rensende. abstersion
[db'st9'/3n] Rensning,
(Ud)vadskning c,
af Saar. abstersive
[db'st9
-
siv]
ren-
sende.
abstinence
['abstinans], abstinency ['abstingnsi]
Af-
hold
n,
Afholdenhed c
; day of
~
Fastedag.
abstinent
['abstingnt] afholden,
afholdende.
1. abstract
['abstrakt]
a
abstrakt, almindelig,
for
sig
betragtet;
_ numbers ubensevnte Tal.
2. abstract
['abstrakt]
s abstrakt
Begreb; Uddrag,
Udtog n,
Ekstrakt
c;
-
for
concrete abstrakt f.
konkret;
an ~
of
the accounts en Ekstrakt af
Regnskabet,
et
Regnskabsuddrag;
in the ~ in abstracto.
3. abstract
[db'strakt]
vt
afsondre; uddrage, udtrsekke,
udskille, fraskille; g0re
et
Uddrag (el.
en
Ekstrakt) af;
chem
udskille, udvinde,
udtrsekke
[aim
to
extract];
phil abstrahere,
om
Begreber ;
tilvende
(el. tilegne,
be-
msegtige) sig, stjsele; -ing [naar
man
fratrsekker,
med
Fradrag
af
]
these sums . . .
abstracted
[db'straktid]
a is.
forfinet, lutret;
aands-
fravaerende, adspredt, distrait; dunkel, dyb,
ufor-
staaelig.
abstraction
[db'strak/9n]
Abstraktion
[Afson-
dring c;
abstrakt
Begreb n]; eneboermsessig
Verdens-
opgivelse; Tilegnelse, Tilvendelse, Bemsegtigelse c,
Tyveri n; Adspredthed, Aandsfravserelse,
Distraktion c.
abstractive
[db'straktiv]
abstraherende. abstractiveness
[db'straktivnes] Abstraktion; Dunkelhed; Spidsfindig-
hed c.
abstruse
[db'stnrs] dunkel, uforstaaelig, vanskelig.
ab-
struseness
[db'stru'snes]
Dunkelhed
&c, Vanskelighed
c.
absurd
[9b's9'd] absurd, urimelig, meningsl0s,
ufor-
nuftig. absurdity [9b's9'diti] Urimelighed, Meningsl0s-
hed, Ufornuft,
Absurditet c. Se even! the ~
of this,
the .
of
the notion det
urimelige (el. menings!0se,
ab-
surd
e) heri;
where is the _
of...?
hvad
urimeligt
er der
i . . . ? reduce to an ~ reducere ad
(el. in) absurdum,
vise
(sin Modpart),
at hans Paastand &c er
urimelig.
Abukir
[abu'kig]
Abukir n.
abundance
[9'bAnd9ns] Overflod, Overfl0dighed, rig(elig)
Msengde
c
;
the ~
of fuel, ogs.
den
rige Tilgang p.
Brsende
(Brsendsel);
have an ~
of
these articles have
Overflod
paa (el.
en
Overfl0dighed af)
disse
Artikler;
if
the bill had been
introduced,
it was in ~
of time,
var den kommet
rigelig tidsnok,
havde der vseret
rige-
lig
Tid
; of
the _
of
the heart his mouth
speaketh
af
Hjertets Overfl0dighed
taler Munden. abundant
[9'bAn-
d9nt] rigelig, overfledig. abundantly
ad i
Overflod,
i
Overfl0dighed;
it is ~
[til Overflod]
clear that . . .
a burton
[9'b9'tn]
ad: stowed
J>
stuvet tvserskibs.
abuse
[9'bju z]
vt
misbruge; udskselde, F bruge
Mund
(*ogs. bruge sig) paa.
abuse
[9'bju's]
s
Misbrug c&n;
Skaeldsord, Ukvemsord,
GrovhederpZ, F engrovMundc.
abusive
[9'bju'siv] urigtig; grov;
an ~
fellow
en
grov
Person;
use ~
language bruge Skseldsord, F bruge
Mund, F *ogs. bruge sig. abusively
ad
urigtig;
med
Skseldsord. abnsiveness
Sksendelyst;
Grovhed c.
abut
[9'bAt]
vi: _ on
grsense (el.
st0de
op) til,
trseffe
sammen
med,
ende
ved; hvile
paa.
abutment
[9'bAt-
m9nt]
arch
Hvaelvingspille c; Vederlag
n
(Murpille,
der
bserer en Bue el.
Hvaelving).
abuttal
[9'bAt9l]
Skel
n,
Grsense; agr Agerkant, Agerr6n
c.
Abydos [9'baid9s] Abydos
n.
abysmal [9'bizm9l]
bund!0s.
abyss [9'bis] Afgrund c,
Svselg, *ogs. Slug, Gjuv
n.
acacia
[a'ke
1
^] $ Akacie;
mere
Akaciegummi
c.
acacio
jg'keiJYiJou] Acajou
c.
academic
fakg'demik]
a
akademisk;
a
figure of
-
proportions
o: i Halvdelen af
naturlig
St0rrelse. acade-
mic s akademisk
Filosof;
Student c. academical
[ak9-
'demikl] akademisk;
-s akademisk Uniform c. acade-
mician
[9kadi'mi/9n]
Akademiker
c,
Medlem n af et
Akademi.
academy [9'kadimi] Akademi,
laerd
Selskab;
Univer-
sitet
n; H0jskole; h0jere
Skole
c;
an ~
figure
en Akademi-
figur,
aim i Halvdelen af
naturlig
St0rrelse efter
n0gen
Model; an ~
for young
ladies en
(h0jere) Pigeskole,
et
Pigeinstitut.
Acadia
[g'ke^jg]
o6s &
poet Nyskotland
n.
acajou [fr.; 'ak9gu] Acajou
c.
acaleph i'akalefj, acalepha [akg'li f9], acalephan [ake-
'li'fgn]
soo
Gople, *ogs.
Manset c: Medusa.
acanthus
[9'kan>9s] $ Bj0rneklo;
arch Akant c,
pi
Akanter
pi,
L0vvserk n.
a
capite
ad calcem
[e
1
'kapitr
ad
'kalsgm]
fra
Top
til
Taa,
fra Isse til Saal el. Fod.
accede
[dk'si'd]
vi: _ to
gaa
ind
paa;
tiltrsede
[en
Konvention a
convention].
accelerate
[dk'selareit]
vt
fremskynde, paaskynde;
.d motion
phys (Bevaegelse
c
med)
akcelererende
Hastighed.
acceleration
[dksete're'/an] Fremskyndelse,
Paaskyndelse ; phys
& ast Akceleration c
;
_
of
motion
0gende (el. voksende, akcelererende) Hastighed c;
the ~
of
the moon, accelerative
[dk'selargtiv] fremskyndende,
paaskyndende.
accelerator
[dk'selareHg] Fremskynder;
is.
Posthusvogn
c.
1. accent
['aksnt]
Akcent: Tone
c, Tryk, Eftertryk
p.
en
Stavelse,
Tonefald
n, Lydveegt c; Tonetegn;
Tonefald, Sving, Sserpraeg n,
i Udtale ; pi
ogs. Toner,
Ord
;
he
spoke
in .s that went to all our
hearts,
i
Toner,
som
gik
os alle t.
Hjerte ;
in
sepulchral
-s i en
gravlignende
Tone,
m.
Gravrest; speak English
with
a Danish
~,
m. dansk Tonefald el.
Sving.
[e
1
] hate; [o] so; [ai] I; [au] out; [8] the; [b] thin; [J] she; [5] measure; [n] singf; [a, a, e]
osv. vaklende med
[9].
ace
ace
2. accent
[dk'sent]
vt akcentuere: betone, Isegge
Eftertryk paa, ogs. fig;
ssette
Tonetegn paa
el. ved.
accentual
[dk'sentjual]
Tone-, Betonings-, Akcent-,
som
angaar Betoning.
accentuation
[dksentju'e'/an]
Ak
centuation, Akcentuering
c.
accept [dk'sept]
vt
modtage, antage, akceptere,
ogs. godtage; tage
tiltakke
med;
mere
akceptere [en
Veksel a
bill].
Se mason! Mserk at to
accept
tit
staar m.
overfledigt of;
be ~ed bl. a. blive
antaget;
som
Bejler F ogs
faa
J
a
;
which was read and ~ed
(som blev) oplaest (el. forelagt) og vedtaget;
_ the
crown,
an
invitation,
an
offer modtage Kronen, modtage
en
Indbydelse, modtage (el. antage)
et Tilbud
;
the Em-
peror
will not ~ that
explanation,
lade den
Forklaring
gaelde; friends please
~ this intimation
(Dedsfaldet)
meddeles kun
p.
denne
Maade;
he
begged
us to ~
it,
bad at vi ikke vilde forsmaa
den;
it
may
be ~ed
[an-
tages]
as
certain; my lady
~ed
every
excuse as bona
fid, tog
enhver
Undskyldning
f.
god,
lod enhver Und
skyldning gaelde.
acceptability [dksepta'biliti] Antagelighed
c.
accep-
table
[dk'septabl; 'aksaptabl] antagelig, akeeptabel;
kaerkommen, velkommen;
these
gifts
are
often ~, F
*ogs.
saadanne Gaver kommer tit vel
med; sacrifices
~
to God Gud
velbehagelige
Ofre.
acceptably,
ad: the
change
came
very -,
var
meget
kserkommen.
acceptance
[dk'septans] Modtagelse; Antagelse, *ogs. Godtagelse,
Akceptering; Billigelse c,
Bifald
n\
mere
Akcept;
mere
Akcept, (akcepteret)
Veksel
c;
we ask the ~
by your
Lordship of
a volume vi beder Deres
Herlighed
mod-
tage
. .
.;
I
request your
~
of
a small
present, ogs. jeg
beder Dem ikke
(at)
forsmaa . . .
;
his ~ to
favour [at
ban blev
taget
t.
Naade]
was the result
of ...; force
it on his . nede ham t. at
modtage det; paan0de
ham
det;
hear with _ b0nh0re.
acceptation [aksap'te^an]
Betydning
c.
accepter, acceptor [dk'septa] Modtager;
is. mere
Akceptant
c.
access
['akses, dk'ses] Adgang; Adgang, *ogs. Adkomst;
Tilvaekst, Foregelse
c
[aim accession];
Anfald
n,
af
Sygdom [aim accession];
an ~
of territory, ogs.
en
Landudvidelse, Landvinding;
the - is
by
a neck
of
land
Adgangen dannes af . . .
; gain
-
[faa Adgang]
to a
prince;
~ was had to the interior
by [Adgangen
t. det indre dannedes
af]
a
rickety ladder; of easy (or
easy of)
-'let at koinme
til,
hvortil
Adgangen
er
let,
let
tilgaengelig, *F
let
tilkommelig.
accessary ['aksesari, dk'sesari]
a. se
accessory!
accesserant
[akse'siarAnt] pi
af
accessit; proocime
_
Akcessit fik
felgende:
accessibility [aksesi'biliti] Tilgaengelighed
c. acces-
sible
[dk'sestbl] tilgsengelig;
~ to
reason, ogs.
mod-
tagelig
f. Grunde.
accession
[dk'se/an]
Tiltrsedelse
; (Embeds)tiltr8edelse,
Tiltraeden
[.
to
office] ;
is.
Regeringstiltrsedelse,
Tron-
bestigelse
[.
to the
throne]; Foregelse, Tilgang,
Til-
vaekst; Andel, Delagtighed;
med
Sygdoms Begyndelse c;
the -
of Savoy
to
[Savojens
Tiltrsedelae
af]
the Grand
Alliance;
an .
of territory
en
Landudvidelse,
Land-
rinding,
territorial
Udvidelse;
that he had
any
actual -
to
[Andel i]
his
flight,
he
positively denied;
since the -
to
office of
the
present
Government, accessit
[ak'sesit]
egl
han kom nser: Akcessit
n,
anden
Pris, anden
Praemie
c;
anden Praemie tilfaldt
....
Akcessit fik . . .
Ofte m.
tilfejet proorime.
accessory ['aksesari,
dk'sesari]
a
underordnet, Bi-;
delagtig, medskyldig [i to];
. revenues
Biindtaegter;
that is but _ det er kun en
Biting,
det er
noget
under-
ordnet el.
uvsesentligt. accessory
s
Medskyldig, Delagtig;
Bidel
c,
Akcessorium
n,
is.
ipl
Rekvisiter
pi, Tilbehern;
pi Bifigurer pi, Staffage c,
i Maleri
&c;
was
placed upon
his trial as an ~
after
the
fact
sattes under Tiltale f.
efterfelgende Delagtighed. Cycles
& accessories.
acciaccatura
[it.;
a
tjaka'tu'ra] ^
kort
Forslagsnode
c.
accidence
['aksidans] gr
Formlaere c.
accident
['aksidant]
Tilfselde
n;
Hsendelse
c; Ulykkes-
tilfselde
n; uvsesentlig Omstsendighed; tilfseldig Egen-
skabc; pi gr
Akcidenser
pi,
som
K0n, Tal,
Kasus. Se
vi meet! ~
company Ulykke(s)forsikringsselskab ;
-s
insurance
Ulykke(s)forsikring;
_s will occur
(in
the best
regulated families)
saadant
noget
kan hsendes den
bedste;
naar
Ulykken (el. gait)
skal
vsere,
kan man
bryde (el. braekke)
sit Ben
p.
et
jsevnt
Gulv
(el. Stue-
gnlv);
hvem kan f.
Ulykken fly?
insured
against
~s
ulykke(s)forsikret; by
, ved et
Tilfselde,
v. en
Haendelse;
v. en
ulykkelig Hsendelse,
v. et
Ulykkestilfaelde;
by
the
merest -
(in
the
world), by
sheer ~ ved et rent Til-
faelde
; by
a
fortunate (or by some)
~ ved et
lykkeligt
Tilfeelde; by
some
~,
in
consequence of (or through)
an ~ ved en
ulykkelig Hsendelse,
v. et
Ulykkestilfaelde;
they
seldom come to
any
_ de kommer
sjselden
t.
noget,
der kommer dem
sjselden noget
til
;
he saw
through
the ~s
of life
to its essentials bans Blik
traengte gen-
nem Livets
Tilfseldigheder
til dels Vsesen.
accidental
[aksi'dentl] tilfseldig; jur hsendelig;
uvaesentlig, tilfaeldig, phil akcidentel;
- death D0d r.
et
Ulykkestilfselde;
-
profits, ogs. Biindtaegter ;
_s
J^
tilfasldige Afledningstegn. accidentally [aksi'dentali]
ad
tilfseldigvis, hsendelsesvis,
ved en Haendelse ;
_ shot om-
kommet v. et
Vaadeskud;
it is ~ done
for
the
purpose
det er et
Tilfaelde,
der ser ud som en Tanke.
accipient [ak'sipiant] Modtager c, git.
accite
[ak'sait]
vt t
=
cite;
excite.
1. acclaim
[a'kle'm]
vt
S tiljuble, tiljuble (el.
til-
raabe) Bifald, juble im0de;
hilse som.
2. acclaim
[a'kleim]
s
Jubelraab,
Bifaldsraab n
[ac-
clamation],
acclamation
[akla'meijan] Tilraab, Bifaldsraab,
Jubel-
raab
n;
amidst the ~s
of
the
people
under Folkets
Jubel;
admitted a member
by
~
optaget
m. Akklama-
tion.
acclamatory [a'klamatari] Bifalds-,
Jubel-.
acclimate
[a'klaimet] itfakklimatisere,*ogs.
akklimatere:
vejrvsenne, g0re landsegen; ~d, ogs.
stedvant. acclima-
tion
[akli'mei/an],
acclimatatioH
[aklaima'tei/an],
aecli-
atlsation
[aklaimat(a)i'ze
s
;an] Akklimatation,
Akkli-
matisering, *ogs. Akklimatering
:
Vejrvaennelse ; Vcjr-
vanthed,
Stedvanthed c.
acclimatise
[a'klaimataiz] vt,
se acclimate!
accllTlty [a'kliviti] Skraaning (opad),
Bakke c. Mod-
sat
declivity.
accolade
[ako'leid, 'la'd] Ridderslag n; J^
Klammer c.
To
give,
to
refuse
him the ~.
1. accommodate
[a'kamadeH]
vt af
passe; anbringe
[p.
Gulvet on the
floor] ; optage, afgive
Plads til
[hun-
drede
Fanger
a hundred
prisoners]
; udjaevne, bilsegge,
forlige; forsyne [m.
Vaerelse with a
room;
m.
Penge
with
money]; hjaelpe,
statte
[m. Penge withmoney],
laane;
be well ~d is. have
(et) godt Logi,
bo
godt
el.
bekvemt;
the
footman
will be ~d
[anbragt] elsewhere;
her sisters were ~d
[ogs.
til hendes S0stre var der
redet]
on the
floor;
matters were ~d
Sagen
blev for-
1
The
first form of
the word is
anomalous;
the sec-
ond is that used in
French,
and the third is that most
in use in
English.
A. Findlater 1882.
la-
1-
u-]
oav.
lange
som I
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hwt; [a-] hurt; [aj inner;
ace ace
ligt
el.
bilagt,
det kom t.
Forlig;
~
himself
to cir-
cumstances
lempe (el. f0je) sig
efter
Omstsendighederne;
people
~ each other
[hjaelpes ad,
st0tter
hinanden]
in
money
matters.
2. accommodate vi
passe [t;
we _
together
vi deler
Vserelse.
accommodating [a'kamadeitirj]
a is.
im0dekommende,
hjselpsom; medg0rlig;
his ~ conduct bans Im0dekom-
menhed
c;
an ~ conscience en elastisk
(el. frisiudet)
Samvittighed ;
the terms will be ~ Vilkaarene
s
bliver
lempelige.
accommodation
[akama'dei/an] Afpasning, Indretning;
Ordning; \Passeligbed,
Bekvemhed
;
Plads
c, Husrurn,
Kvarterw; ogs. pi
Udstyr n, BekvemmelighederpZ; Bilseg-
gelse, Forligelse c; Forlig n; Forsyning;
Understattelse
c,
Laan
n;
mere
Rytterveksel
c
[bill of ~] ; good
and
clean ~
godt og renligt (*rensligt) Kvarter, gode og
renlige (*renslige) Kvarterer, *ogs. gode
Kvarterer
og
rensligt
Stel; -
for
the
night Nattekvarter; passenger
~
Passagerbekvemmeligbeder pi ; sleeping
~
Soveplads c;
Sovesteder
pi
;
cells
for
the ~
of refractory prisoners,
t. Anbringelse
af
genstridige Fanger;
bill mere
Rytter-
veksel, *ogs. gjort
Veksel
c, gjort Papir n;
ladder
&
Faldrebstrappe
c.
accompaniment [a'kAmpanimant] Ledsagelse c; ogs.
Akkompagnement
n
;
to an ~
of
under
Ledsagelse (el.
med
Akkompagnement)
af . . .
accompanist [a'kAmpa-
nist] Akkompagnat0r
c.
accompany [a'kAmpani]
vt
f01ge, gaa (el. rejse, vsere) med, ledsage [ham p. flugten
him in his
flight];
>
ledsage, akkompagnere;
the
~ing
collection
of
anecdotes
medf01gende (f.
Eks. i en For-
tale:
foreliggende) Anekdotesamling;
the
~ing
letter med-
felgende Brev; F01gebrevet [covering letter}; ~ing paper,
is. Bilag
n.
accomplice [a'kamplis] Deltager Medskyldig c;
be an
.
of, ogs.
vsere i
Ledtog
med.
accomplish [a'kamplij]
vt
fuldbyrde, fuldf0re,
fuld-
ende;
udrette
[sit
yErinde his
errand]; opfylde [et
L0fte a
vow,
a
promise}; opnaa [sin Hensigt
his
pur-
pose];
naa
[sit
Maal his
object]; tilbagelaegge [en
Strsekning
a
distance] ;
without
~ing
our
errand,
is.
med uforrettet
Sag. accomplished [a'kamplij't]
a fuld-
endt; talentfuld, dannet; very highly
~
b0jtdannet;
the
most ~ men
of
their
age, ogs.
Msend der staa
(el. stod)
p. H0jden
af sin Tids Dannelse.
accomplishment [a'kam-
pli/mant] Fuldbyrdelse, Fuldf0relse, Fuldendelse;
Ud-
rettelse
; Opfyldelse ; Opnaaelse
&c
;
Fuldendtbed c
; pi
Fserdigheder, Talenter; pi (en Kvindes) Fserdigheder,
Talenter, *ogs. (Fruentimmer)netheder [female ~s] ;
a
cricket
ground
which had all the ~s
possible [alle
mulige Dyder, Egenskaber] for
the due
prosecution
of
the
game.
1. accord
[a'kS^d]
vi
J^
&
fig' stemme; fig
stemme
overens;
an air
of melancholy
which ~ed
[stemte]
ex-
actly
with his own
feelings.
2. accord vt
bringe
til at
stemme, bringe
i
Samklang;
forsone; jaevne,
hseve
[Vanskeligheder difficulties],
bi-
laegge [Stridigbeder differences]; indramme, bevilge,
tilstaa
[grant].
3. accord
[a'ka-ad] Akkord, Samklang.
Oftere:
concord, chord; fig
Overensstemmelse
c; Forlig n; of
his own ~ af
egen Drift; of
his own ~ he summoned a
meeting of
the
Privy
Council ban sammenkaldte selv
et
Statsraad;
with one ~
enstemmig.
accordance
[a'ka^dans]
Overensstemmelse
c;
in ~
with.
according [a'ka'
8
dirj]
a
stemmende, harmonisk;
- as
(alt) eftersom;
efterbaanden
(*ogs. efterbvert) som;
- to
prcep
i Overensstemmelse
med, if01ge;
i Forbold
til;
the rates were
increasing
~ to distance Satserne
steg
med
(el.
i Forhold
t.) Afstanden;
dress ~ to the
weather,
eftersom
Vejret
er el. var.
accordingly [a'ka/
a
dirjli]
ad i Overensstemmelse der-
med,
i
Overensstemmelse
hermed, derefter; derfor,
altsaa
1
, f01gelig,
i den
Anledning;
he made a
speech,
ban boldt en
(el.
indrettede
sin)
Tale i Overensstem-
melse dermed
;
> I went there
jeg gik altsaa;
which
many of
them did _ som
mange
af dem
ogsaa gjorde.
accordion
[a'ka adjan] J^ Akkordion, (Trsek-)Harmonika,
*ogs. Trsekspil n; plaited trsekspilfoldet,
som
Serpen-
tinedanserinders
Kjoler.
The three stories
[Etager] of
finely-kilted, accordion-pleated,
or
ruffled
material.
accost
[a'kast]
vt
gaa (el. traede)
hen
til;
tale
til,
til-
tale, accostable
[a'kastabl] tilgsengelig, omgsengelig,
venlig.
accouchement
[fr.; a'kuj"m8nt, a'kaut/mant] Forl0sning;
Nedkomst; F0dselshjselp
c. accoachenr
[fr.; aku'/a-J
Aceoucheur, F0dselshjselper
c. accoucheuse
[fr.; aku'/a'z]
Jordemoder,
*is. Jordmoder c.
1. account
[a'kaunt]
vt
regne (el. holde) for;
he is
~ed a learned
man;
no one .s that an
abridgment of
liberty;
it was not ~ed to them
for [det regnedes
dem
ikke
til]
shame.
2. account vi
g0re rede, aflaegge (el. g0re)
Regnskab [for oppebaarne Penge for money received];
_
for, fig ogs. g0re sig
Rede
for, motivere,
forklare
sig [dette Mysterium
this
mystery};
an
of-
ficer
must ~ to
(or with)
the treasurer
for money
re-
ceived, maa staa Kassereren t.
Regnskafl
f.
Oppeb0rsler;
we ~ed
for
several men vi
gjorde
Rede for
(o:
vi
fseldede,
nedlagde)
flere: R.
Haggard, King
Solomon's Mines
XIII;
that -s
for
it det forklarer det
hele,
intet
(*ogs.
ingen)
Under da.
3. account
[a'kaunt]
s
Regning, Beregning;
mere
Konto c
;
is.
pi Regnskab w, Regnskabsvaesen n, Bog-
holderi
n; pi
Mellemvserende
n, *ogs.
Mellemvser
n;
Beretning, Forklaring, Redeg0relse; Beskrivelse;
Gen-
givelse c,
Referat
n; *Opfatning; Aarsag,
Grund c. Se
delivery, money!
the Julian ~
of
time den
julianske
Tidsregning. Styret
af Verber:
find
his ~ in it
finde sin
Regning derved;
an ~ is one
day
to be
given
der skal
engang aflaegges Reguskab; give
an ~
of
himself
klare
(el. g0re Rede)
f.
sig; give
an ~
of your-
self! g0r
Rede f. Dem ! the vessel is said to be
heavily
armed,
but I dare
say
we shall
give
a
good
~
of her,
men vi skal nok faa Has
p. det;
have ~s
against
have et Mellemvserende
(*ogs.
et
Mellemvser) med,
is.
fig ogs.
have
noget
udestaaende
med; keep
an
(accurate)
~ holde
(n0jagtigt) Regnskab; keep
-s f0re
B0ger; keeping (of)
~s
Regnskabsf0relse, *Regnskabsf0rsel
c; keep
an ~ with the bank have
(en)
Konto i
Banken;
lay
his ~ with
g0re Regning paa;
he makes his ~
of
it
ban finder sin
Regning derved; after
~s made
up
efter
Regnskabets Afslutning; open
an ~ with him
aabne ham en
Konto;
settle ~s
g0re op, afg0re
sit
(el. et)
Mellemvserende
(*ogs. Mellemvser) ;
I have an
~ to settle with
him, fig ogs. jeg
bar
noget
udestaaende
m. ham.
Styret
af
Prsepositioner:
at last ~s three
arrests were made det sidste vi h0rte
var,
at der var
foretaget
. .
.;
latitude
by
~
& formodet, gisset
Bredde
(ogs. *Brede); by
all ~s efter alle
Beretninger,
efter
1
Om
det,
der er
naturligt,
sk0nt ikke
logisk
n0d-
vendigt.
Om det sidste hedder det
consequently.
[e
1
] hate; [o
u
] so; [ai] I; [au]
out;
[8] the; [p] thin; [J] she; [g] measure; [rj] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
ace 8 ace
alt hvad der
berettes; by
last .8
if01ge
de seueste Efter-
retninger
el. Beretninger; for private
. for
privat Reg-
ning,
undert. for
privat
Konto
;
the mines are worked
for
.
of
the state, f. Statens Regning ; speculation for
(the)- Termin-SpekulationerpZ,
-Forretuinger pi,
Diffe-
renceforretninger ;
take into
(the)
.
medregne, ogs.
fig medtage
i
Beregningen; fig
tage
i
Betragtning, regne
med, tage Heiisyn til;
what the
country
had lost in
its
great
naval hero was
scarcely
taken into the ~
of
grief,
det taenkte man
nseppe p.
i sin
Sorg; from
all
. efter alle Beretninger,
efter alt hvad der
berettes;
on Government - for
Regeringens (el. Statens, offentlig)
Regning;
on
my
~
paa
min
Regning; p.
min
Konto;
f. min
Skyld;
on no _ i intet
Tilfeelde,
under
ingen
Omstaendighed, p endelig ikke; they
commenced on
their own
~,
f.
egen Regning,
undert. for
egen Konto;
on
my
own ~ and risk
p.
min
Regning og Risiko;
on
that - af den
Grund, derfor; pay
on
_,
i
Afdrag,
a
conto;
on -
of
honorarium a conto
Honorar;
on ~
of
f.
Regning
af
; p.
Grund
af;
on ~
of himself
f. bans
(.
. .
sin) egen Skyld;
leave God out
of
~ ssette Gud
ud af
Betragtning,
ikke
regne
m.
nogeu Gud;
call
to - kraeve t.
Regnskab; go
to his _ hst
indgaa
f.
sin Dommer
; pay
to his ~ indbetale
p.
bans
(.
. .
sin)
Konto ;
place
to his ~ skrive
p.
bans Konto el.
Reg-
ning; put
to ~
bringe
i
Regning;
fare
sig
t.
Nytte
[turn
to
-] ; put
down to his _ skrive
(el. fere) p.
bans
Konto,
skrive
p.
bans
Regning;
send him to
his _ sende ham over i
Evigheden;
turn to _ vi:
svare
Regning;
vt:
drage Nytte af,
f0re
sig
t.
Nytte,
g0re sig nyttig, g0re (god) Brug af;
here
Bitty
turned
his time to such
good
~ that . . .
;
I shall not trouble
the reader with an .
[en GengSvelse,
et
Referat] of
the
speech.
accountability [akaunta'biliti] Ansvarlighed, Tilregne-
lighed; Regnskabspligt
c. accountable
[a'kauntabl]
an-
svarlig; regnskabspligtig. accountancy [a'kauntansi]
Regnskab, Regnskabsvaesen w, Regnskabsf0relse, *Regn-
skabsfarsel c. A
separate
... accountant
[a'kauutant]
Regnskabsf0rer, Bogholder
c.
accountjbook Regnskabs-
bog; Kontobog;
.sales
Forhandlingsregning c;
-work
Regnskabsf0relse, *Regnskabsf0rsel
c.
accoutre
O'kuta]
vt
klaede, beklaede, udruste,
ud-
styre,
is.
J&.
accoutrements
[a'ku'tamants] pi &
Be-
klsedning, Udrustning, Mundering, (*ogs. Mundur) c,
Udstyr
n.
accredit
[a'kredit]
vt skaenke sin
Tillid;
mere
give
(el. forsyne med)
Kreditiv el.
Kreditbrev;
~ed soni a
troet
;
anset
;
anerkendt
;
. him to the French monarch
akkreditere ham hos . .
.,
i det
diplomatiske Sprog.
accrescence
[a'kresans] Vsekst, Ogning
c. Git.
accrescent
[a'kresant] voksende, 0gende. Git.
1. accrete
[a'kri't]
vt: _ a
thing
to
oneself berige sig
med
(el. tilegne sig, profitere af) noget.
2. accrete vi vokse sammen.
S. accrete
[a'kri't]
a
$
sammenvokset.
accretion
[a'kri'Jan] Tilvaekst, Ogning, Foregelse
c.
accretire
[a'kri'tiv] voksende, tiltagende, 0gende.
accrue
[a'knr]
vi
egl
vokse
til; opstaa, udkomme,
flyde [af from}; tilfalde; tilligge, tilb0re;
the
accruing
interest de
paa!0bende
Renter;
the
profits accruing
therefrom
den deraf
flydende Fordel;
the
right of
freshwater
fishing
_s
[tilligger, tilh0rer]
as a rule to
the owner
of
the
soil;
the
importance
which would _
to him den st0rre
Betydning
ban da vilde faa.
accubation
[akju'be'Jan] antiq Liggen tilbords;
med
Barselseng
c.
accumbent
[a'kAmbant] tilbagelseuet, liggende; $ paa-
liggende [incumbent].
accumulate
[a'kju'mjule't]
vt
opdynge, ophobe; laegge
sig til;
this
sum,
with ~d
interest, [med
Renter
og
Renters
Rente]
has become
nearly ...;
vi
ophobes, op-
dynges; vokse, 0ge, tiltage;
I have directed the sum
to
-, [anordnet,
at Renterne
laegges
t.
Kapitalen]
until
you
are
eighteen,
accumulation
[akju mju'le^an] Op-
hobning, Opdyngning; Opsamling; Hob(*Haug), Dyngec.
accumulative
[a'kju'mjulativ] ophobende, opsamleude;
ophobet; opsamlet.
accumulator
[a'kju'mjuleHa] Op-
hober; Opsamler;
elect Akkumulator c
[secondary
battery],
accuracy ['akjwrasi] N0jagtighed, F Akkuratesse; Rig-
tighed; ^ Skudsikkerhed,
Tnefsikkerhed
c;
the .
(of
instinct)
with which birds
of passage
den Sikkerhed
(el.
det sikre
Instinkt)
hvormed
Traekfugle
. . .
;
the ex-
traordinary
_
of
the
enemy's artillery;
an
opportunity
of testing
the .
[Rigtigheden] of
what I have said.
accurate
['akjwret] n0jagtig; they
are in their aim
de
sigter (el. trseffer) godt;
an .
person, ogs.
et Ordens-
menneske,
en Ordensmand.
accursed
[a'ka sid, a'ka'st] forbandet; nederdraagtig.
accusable
[a'kju-zabl]
som kan
anklages; strafbar;
for-
demmelig, dadelvaerdig.
accusation
[akju'ze
!
/an]
An-
klage, Klage c;
make an .
[rette
en
Anklage] against
him;
in
jail
on an _
of [anklaget for]
murder, accu-
sative
[a'kju'zativ]
s: the _
gr Akkusativ,
Genstands-
form c
[the objective];
the
personal pronoun ~,
som
(el. i)
Akkusativ.
accusatory [a'kju zatari] auklagende;
with an _
emphasis
m.
anklagende Eftertryk;
the ~
libel
Anklageskriftet ;
the ~
process Anklage-Maksimen,
-Processen. accuse
[a'kju'z]
vt
anklage;
stand ~d
of
vaere
anklaget for;
the ~d
(party)
den
anktegede,
An-
klagede.
A mistake as to the -d's
identity,
accuser
[a'kju-za] Anklager
c.
accustom
[a'kAStam]
vt
vaenne;
.ed
ogs.
a vant
[til
to] ; vant, tilvant, ssedvanlig ;
be ~ed to walk, ogs.
at
pleje
at
gaa.
Be ~ed to
be(ing)
alone.
accustomary [a'kAstamari] ssedvanlig.
Aim
customary.
ace
[e's] 0je n, paa
Kort el.
Terning;
Es
n,
*Es c
&n,
i
Kortspil;
the _
of
diamonds Ruder
Es;
be within
an ~
of doing
it vsere
meget
nser ved
(el.
staa
p.
Springet til, p. Nippet t.)
at
g0re
det.
Aceldama
[a'keldeima, a'selde'ma]
bibl Hakeldama
n,
Blodageren.
aeephal [a'sefal], acephalan [a'sefalan], acephalous
[a'sefalas]
soo hoved!0s.
acer
[e'sa] ^ L0n,
Ahorn c
[maple].
acerbate
[a'sa'be'tj
vt forbitre.
acerbity [a'sa'biti]
Bitterhed c.
aceric
[a'serik] L0n-, Ahorn-;
_ acid.
acerose
[asa'ro
u
s],
acerous
['asaras] ^ avnet, *ogs.
agnet [chaffy]; naaleformigt,
om Blad.
acervate
[a'sa'vet] hobet,
voksende i Hob(e)
el. i
Klynge(r).
acescencv
[a'sesans]
chem
Syrlighed;
Surnen c. aces-
cent
['asesant] syrlig;
surnende. acetabnlum
[asi'tabju-
lam] antiq
Eddikekar
n\
anat
Hofteskaal;
000
Suge
skaal
c,
hos
Blseksprutten [sucker].
acetarious
[asi-
'tse-^rias] brugelig
til Salat.
acetary ['asitari]
sur Masse
c,
i
Frugt.
acetate
['asite
1
^
eddikesurt
Saltn;
-
of
copper Kobbergrant;
ointment
of
~
of
lead K01esalve c.
acetic
[a'si-tik, a'setik] eddikesur;
_ acid Eddikesyre.
acetifler
[a'setifaia]
Eddikedanner c.
acetify [a'setifai]
vt
g0re sur,
forvandle til
Eddike;
vi blive
sur,
forvand-
les til Eddike. acetimeter
[asi'timita]
Acetimeter
n,
[a-
I"
TZ-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; [
f
ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [A] hot; [A] h*t; [a-] hurt; [aj inner;
ach
acq
Maaler c for
Eddikesyre.
acetone
['asito
u
n]
Aceton n.
acetose
[asi'to
u
s],
acetous
['asites] sur;
_
fermentation.
Ichab
['eikab]
Akab.
Achates
[a'keHl z] Achates,
^Eneas'
Ledsager; fidus
~ trofast
Ledsager
c.
1. ache
[e
s
k]
s
Vaerk,
Smerte c. Is. i sms. som
headache. 2. ache
[e'k]
vi
vaerke, smerte; my
head
(my heart)
_s mit Hoved
vserker, jeg
bar ondt i
Hovedet
(mit Hjerte b!0der);
I ~d all over det vserkede
i alle
Lemmer;
he is
aching
to be
off
ban er
syg (*F
ban
verker)
efter at komme afsted.
Acheron
['akaran] myth
Acheron c.
Achievable
[a'tJTvabl] udf0rbar, praktisk; opnaaelig.
achieve
[a'tjrv]
vt
udf0re, fuldende; opnaa, erholde,
vinde; opnaa, bringe
Cel.
drive)
det
til,
hst ramme
[Idealet
af the beau ideal
of] ;
Thor
only
~d
[vandt
kun
at,
drev det kun t.
at] drinking
the ocean down
to
ebb-mark;
thus
Napoleon
~d
making
his
every
word
and look
affect
his soldiers like a charm saaledes
bragte
N n det
dertil,
at bans
Ord,
bans Blik for-
tryllede Soldaterne;
~
conspicuous failure,
iron, g0re
eklatant
Fiasko,
veere
ganske mserkelig uheldig;
the
marvellous results ~d de
vidunderlige Resultater,
som
er
opnaaede;
she
(the piece)
,d immense
success,
a
genuine triumph
bun
(Stykket) gjorde umaadelig Lykke,
fejrede
en sand Triumf.
achievement
[a'tJTvmant] Udf0relse, Fuldendelse; fig
Fuldendelse; Daad, Bedrift, Heltegerning, Heltedaad,
*ogs. Bragd c;
her
^resskjold,
Vaabenmaerke
n;
a
great
_ en
Stordaad,
et
Storvaerk;
it is the ~
of
cri-
ticism to
[det
er Kritikens sidste Ord at
kunne,
den
hejeste
kritiske Kunst
atj distinguish
such
counterfeits
from originals.
achira
[di'tjrra] $ sydamerikansk
Pilerod c: Canna
edulis.
Achitopel [a'kitofel] Achitophel,
Davids
Raadgiver.
Drydens
Navn for
Shaftesbury.
achor
['eika,
'eika,'
9
]
Skufv c
[scald-head].
achromatic
[akro'matik] opt
farve!0s. achromatism
[9'kro
u
matizm]
Farvel0shed c.
achromatopsy [a'kro
u-
matapsi]
Farveblindbed c.
Aclmrch
['e't/a-t/]
s.
acicular
[a'sikjwla] $ naaleformig, naaledannet;
-
leaves naaledannede Blade
pi,
Bar n.
acid
['asid]
a
sur; svovlsyregarvet,
om Hemlock-
laeder. acid s
Syre
c. acidiflable
[a'sidifaiabl]
som kan
gaa
over til
Syre.
acidification
[asidifi'kei/an]
Over-
gang
c til
Syre.
acidifler
[a'sidifaia] Syredanner
c.
acidify [a'sidifai]
vt
g0re sur,
forvandle til
Syre. acidity
[a'siditi]
Surhed c. acidulate
[a'sidjwleH]
vt
g0re syrlig,
syre;
~d
ogs. syrlig.
acidulous
[a'sidjwlas] syrlig.
aciform
['asifa-am] naaleformig,
naaledannet.
acinaciform
[asi'nasifa^m, a'sinasifa-om]
dannet som
en Krumsabel.
acinose
[asi'no
u
s],
acinous
['asinas] kornet,
om Baer.
ackman
['akman] & Tyv c, paa
Inds0 eller
paa
Flod,
Elv.
1.
acknowledge [a'knalidg; ak'n&ledg]
vt
erkende,
anerkende; tilstaa,
vedkende
sig;
kendes
ved, *ogs.
kjende sig ved; erkende,
vaere
erkendtlig for; paa-
sk0nne
; by way of acknowledging
his attentions som
en Paask0nnelse af bans
Opmserksomhed ;
the curate ~d
[kvitterede (m. Tak) for,
takkede
for]
the
gift;
I
forgot
to -
[erkende Modtagelsen af]
his last
letter;
some
funny
observations, which she ~d
[honorerede]
with a
merry laugh;
he was not
far from acknowledging
to
[erkende
ved el.
for] himself
that . . .
2.
acknowledge,
vi: . to erkende. A woman will
never ~ to a
defeat.
acknowledgment [a'knalidgmant] Erkendelse,
Aner-
kendelse; Tilstaaelse, Vedkendelse; Erkendtlighed;
Paa-
sk0nnelse; Tilstaaelse, Erkendelse, Kvittering
c
[receipt];
pi ogs.
Tak
c;
make
my
~s to those ladies bevidne
Damerne min
Erkendtlighed
el.
Tak;
she is
by
~
[er
anerkendt
som]
one
of
the most
beautiful ladies; by
way of
~ til
Tak,
for at vise sin
Erkendtlighed
el. Paa-
sk0nnelse;
in ~
of [til
Tak
for,
som en Anerkendelse
af]
his
great
services.
ack-pirate ['akpairet] & Tyv
c
[ackman].
acme
['akmi] Top c, Toppunkt; Glanspunkt; path
H0jdepunkt n, Krisis,
Krise
c;
the _
of perfection Top-
punktet
af
(el.
den
h0jeste)
Fuldkommenhed.
acne
['akni] Finne, Filipens
c.
a-cockbill
[a'kakbil] &
for
Kranen,
om
Aiiker; kajet,
om Rser. The anchor is
(the yards are)
~.
acology [a'kaledgi] Akologi c,
Lseren om
Saarlsege-
midler.
acolyte ['akolait], t
acolyth Akolut, Akolyt: Fselle,
Stalbroder;
is.
Messehjselper
c.
aconite
['akonait] ^ Akonit, Stormhat,
en
Giftplante;
poet Forgift
c.
acorn
['e^a^n] ^ Agern n, *Egen0dc, Aakornw;
^ F10jknap
c
[truck];
the little .
[det
lille
Agern,
*den lille
N0d] you
are now
planting may grow
to an
oak;
~
galls Knopper.
acorned
['eika^nd]
fedet ined
Agern (*Egen0dder, Aakorn).
acotyledon [ekati'lrdan] $ Akotyledon, Sporeplante,
Kryptogam
c.
acotyledonous [akati'li'danas] ^ akoty-
ledon, blomster!0s, kryptogam.
acoustic
[a'kaustik, 9'ku'stik] akustisk, H0re-;
~
organ
H0reredskab n. acoustics
Akustik, Lydlsere c;
the ~
of
the hall are
very satisfactory
Lokalet er i akustisk
Henseende
meget heldigt, Lydforholdene
er
meget
beldige.
acoustician
[ak(a)u
l
sti/an]
Akustiker c.
acquaint [a'kwe^t]
vt
g0re
bekendt
[med with],
underrette
[om with],
melde til. Se
acquainted!
it was
no use
~ing
the
captain,
at
g0re Kaptajnen (*Kap-
teinen)
bekendt
dermed,
at melde det t.
Kaptajnen;
v.
reft:
~
himself
with
g0re sig
bekendt med. ac-
quaintance [a'kweintansj
Kendskab
w, *Kjendskab
n
(& c);
i Forhold t. en Person: Bekendtskab
n;
Kund-
skab; Bekendt, F Kending;
coll Bekendtskabskreds
c,
Bekendtskaber
pi
;
an ~ with
[Kendskab til]
the rules
of syntax;
our
great
~s
[fine Bekendtskaber, Bekendte]
from town;
we are old
~s,
undert. old
_, gamle
Kendinger; form (or make) (an)
_ with
g0re (el.
stifte)
Bekendtskab
med;
I had no ~
[Bekendtskab]
with
them;
make his ~
(the
nearer ~
of) g0re,
stifte bans Bekendtskab
(gore,
stifte naermere el.
n0jere
Bekendtskab
med); for
old _
(sake)
for
gammelt
Kend-
skabs
Skyld, *f
for
gammelts Skyld;
he is somewhat
retiring
and modest on
first ~,
ved det f0rste Bekendt-
skab;
take a
glass
with
you
to our better
~, paa
naermere Bekendtskab.
acquaintanceship [a'kweintansjip]
Kendskab
n, *Kjend-
skab n
(& c);
Bekendtskab n.
Ogs.
i
pi.
acquainted [a'kwemtid] bekendt,
kendt. Se
locality!
the
prisoner
is
pretty
well ,
[kendt] from
Richmond
to
Alexandria;
be -
with,
om
Ting ogs.
at have
Rede
paa;
be
closely
~ with the state
of things ogs.
vsere
n0je
inde i
Forholdene;
_ with
[kendt i]
a
family,
a
library;
a
person
~ with
seamanship,
som er kendt
med
S0mandskab,
en
s0kyndig
Mand
;
become ~ with
blive bekendt
med;
blive kendt i
[en
Familie a
family;
[e] hate; [o] so; [ai] I; [au] ottt; [8] the; [J>] thin; [J] she; [g] measure; [n] sing- [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
acq
10 act
et Bibliotek a
library];
a
lucky
chance which has
brought
me - with
you,
soin bar ladet
mig g0re
Deres
Bekendtskab;
he
keeps
me - with
[holder mig
under-
rettet
om]
the state
of affairs;
make
him(self)
~
[be-
kendt]
with it.
acquiesce [akwi'es]
vi: ~ in, undert. ~ to ak-
kviescere
(el.
bllve staaende) ved,
veere tilfreds
(el.
lade
sig neje) med,
finde
(el. f0je) sig i;
om Dom: ak-
kvlescere
ved, vedtage;
slutte
sig
til
[en Mening
an
opinion]
;
this measure has been -d in man bar udeu
videre
(el. rolig)
fundet
sig
i
(el.
man bar underkastet
sig,
ikke modsat
sig)
denne Forboldsregel. acquiescent
[akwi'esntj f0jelig, medgerlig.
acquirable [a'kwai-rabl]
erhvervelig, opnaaelig.
acquire [a'kwaia]
vt erhverve
[Formue
a
fortune],
.
erhverve
sig, F Isegge sig til;
erhverve
(hst forhverve)
sig [/Ere glory,
honour;
et
h0jt Ry reputation];
I -d
[bar Isert] my
French in
Paris;
she has
lately
-d
[til-
egnet sig,
faaet fat
paa, lagt sig til]
some sentimental
ideas;
. a
thing by
habit faa
noget
ind v. Vauen.
acquired [a'kwaiad]
tillsert.
acquirement [a'kwaiamant]
Erhvervelse,
hst Forhvervelse
;
erhvervet (el. tilegnet)
Egenskab c; ~s, ogs. Kundskaber;
Talenter.
acquirer
[a'kwai
3
ra]
Erhverver c.
acquisition [akwi'zijan]
Er-
hvervelse; Tilegnelse;
Anskaffelse
c; (tilegnet)
Talent
n;
new -s
Nyanskaffelser.
acquisitive [a'kwizitiv]
er-
hvervet
\; opsat paa
at
erhverve,
som bar Sans for at
erhverve, erhvervstilbejelig,
is. i
Frenologien.
An ~
person.
An ~
disposition.
acquist [a'kwist] git
Erhvervelse
c;
make .
of
er-
hverve, opnaa.
acquit [a'kwit]
vt 10 se
[fra
en
Forpligtelse of
an
obligation],
fri
finde,
frikende
[Arrestanten
the
pri-
soner] ;
v.
reft:
~
himself
well
g0re
sine
Sager godt;
the
performers
~ted themselves
well, ogs.
de
optrsedende
skilte
sig godt
v. deres
(*sine)
Roller
(el. Partier),
gjorde
deres
(*sine)
Numre
(el. Sager) godt;
_ themselves
with
exemplary propriety opfare sig monstervserdigt.
acquittal [9'kwitl] Frifindelse,
Frikendelse c.
acquit-
tance
[a'kwitans] Befrielse, L0sning; Kvittering
c
[re-
ceipt];
omittance
(or forbearance)
is no ~
gemt
er
ikke
glemt.
1.
acrejf'e'kaj
s: an ~
of rupees 100,000 Rupi,
i Mon-
goliet.
Jvf. 2. lac!
2. acre
['e'ka]
Acre
c,
10.271 Kvadratalen ca.
8
/
4
Tende
Land,
0.405
Hektar,
ca. 40
Ar,
ca. 5 Maal
Jord; t Ager c;
God's .
Kirkegaard c;
_s
pi
tit:
Jord
c,
Land
n; twenty
-s
of
land hundrede Maal
Jord.
acreage ['e'karids] Arealn,
i Acres, acred
['e
5
kad]:
a
large-acred
man en Hand m.
megen Jord,
m. store
Jordejendomme.
Acres
['e'kaz]
s: Bob -. En Person i Sheridans
Rivalerne; Kryster
c.
acrid
['akridj skarp; bitter, besk.
acridian
[d'kridjan]
zoo
Grseshoppe
c.
acridity [a'kriditi] Skarphed; Bitterhed, Beskhed c.
acrimonious
[akri'monjas] skarp, bitter;
_ humors
skarpe Vsedsker.
acrimony ['akrimani] Skarphed,
Bitter-
hed c.
acroa(ma)tic
[akroa'matik, akro'atik] akroamatisk,
esoterisk,
for
indviede, videnskabelig, Iserd, h0jere.
acrobat
['akrobat], Akrobat,
Linedanser c. acrobatic
[akro'batik] akrobatmsessig, Akrobat-;
_
feats
Akrobat-
kunster.
urolith
['akrolip]
Akrolit
c,
antik
Statue,
hvisHoved,
Hsender
og
F0dder er af
Sten, Kroppen
derimod af
Tree eller Bronze.
acromiou
[d'kro
u
mj9nj
s: the -
(process)
anat Skul-
derbladkammens
Spids
c.
acronyc(h)al [d'kranikl]
ast
akronyktisk,
som
gaar op,
naar Solen
gaar
ned.
Acropolis [d'kr&polis]
s: the ~
Akropolis
n.
acrospire ['akrospaia] $ Staengelspire,
Maltkim c
[plumule].
across
[a'kra(')s]
ad over
(*ogs. i) Kors,
over
hinanden;
paatvoers, tvaersover;
with arms ~ med
korslagte Anne,
m. Armene
overkors;
a river more than a mile
~,
over halvanden Kilometer
bred; everything goes _,
gaar
sksevt
(*ogs. skakt);
take him _ saette ham
over, across
prcep (tvsers) over; hinsides;
a blow ~
[over]
the
back;
broad ~
[over]
the
shoulders;
~
country
over
Marken,
over
Markerne, *ogs.
over
Jordet,
over
Jorderne;
i
Terrsenridning, paa Jagtridt [cross-country];
he sometimes came
unpleasantly
~
[i ubehagelig
Be-
r0ring m.]
the
police;
the most
stupid
bore he ever
came ~ det dummeste
og kedeligste Menneske,
ban
nogensinde
havde truffet
paa, *ogs.
havde vseret ude
for;
a sort
of
consciousness
of
he didn't know
what,
coming
~
him,
der kom over
ham,
der
paakom
ham.
acrostic
[d'krastik]
Akrostikon
n,
et
Digt,
hyori
Linjernes Begyndelses-
el.
Endebogstaver
v. at laeses
sammen
giver
et Navn el. en
Saetning.
1. act
[akt]
vi
handle, virke,
vaere i
Virksomhed;
fangere, funktionere, virke;
theat &
fig spille
Komedie; &
&
fig operere; fig [ogs. optrsede [imod
against].
Se 3.
hint,
2. instinct! he ~ed
foolishly
in
doing
so deri
gjorde
ban
dumt; if they
are
only -ing,
[kun spiller Komedie]
we
despise them;
but to the
driver's
great
alarm the brakes did not ~
properly,
virkede Bremserne
ikke,
som de skulde
;
~
against
your
wishes handle mod Deres
0nske, g0re
Dem
imod;
_ on
[f01ge]
his
advice,
the
hint;
Dr.
Strong
had ~ed on
[gjort
Alvor
af]
his intention
of retiring;
~ on
[gribe
ind
i]
the destinies
of Europe;
~ out
of
character falde ud af
Rollen;
he seldom ~ed
up
to
[handlede efter, falgte]
this
principle;
~
up
to
[opfylde]
all
my engagements.
2. act
[akt]
vt
opf0re, spille, give [et Stykke
a
play];
spille, udfore, give [en
Rolle a
part] ; fungere (el. op-
trsede) som; give, agere.
Se charade! be
~ed, ogs.
gaa
over
Scenen;
_ the cicerone
fungere
som Om-
viser;
she is
only ~ing
a
part
det er blot
Komediespil;
_ the
(part of a) spy agere Spion ;
the children were
~ing plays, spillede
Komedie
;
such scenes have been
-ing [opfarte]
in our
very vicinity;
a
tragedy
intended
for
the
stage,
but never
-ed, ogs.
men som
aldrig
kom
t.
Opf0relse;
_ out
[ud0ve, praktisk udf0re,
0re i
Gerningen]
the sermon. "A
good
woman is an under-
study for
an
angel".
3. act
[akt]
s
Handling,
is. hst
Akt;
theat
Akt,
Handling; parl Parlamentsakt,
Lov
[~ of parliament];
univ
Disputats, Disputationsakt c;
the Acts
of
the
Apostles Apostlernes Gerninger;
the
act(s) of
God en
h0jere Magt,
en
uforudselig Hsendelse,
en
uafvendelig
(Natur)begivenhed,
en vis
major
c
;
an ~
of friendship
en
Vennetjeneste; open
~s
of hostility
aabenbare
Fjendtligbeder (*Fiendtligheder) ;
an _
of liberality
en
Liberalitet;
en Im0dekommenhed ;
a
five-act [Femakts]
opera;
the bill became an ~
Forslaget
blev
Lov; my
messmates had done me a
friendly ~, gjort mig
en
(Venne)tjeneste;
no other nation was to have ~ or
part [skulde
have
nogensomhelst Andel]
in the Fram
expedition; perish by
her own - d0 f.
(sin) egen
Haand
;
I was in the ~
of ringing,
in
(the)
. to
ring
[a-
i-
ir]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hwt; [a
1
] hurt; [a] inner;
act 11 Ada
jeg
var ifserd m. at
ringe, *ogs. jeg
holdt
(just) p.
at
ringe;
be
caught (or found, taken)
in the
(very)
~
gribes
p.
fersk
Gerning, p.
fersk
Fod; pass from
word to ~
gaa
(over)
fra Ord t.
Handling [from
sounds to
things].
actable
['aktabl] gennemferlig, mulig.
act-drop ['aktdrap]
theat
Mellemaktstseppe
n.
acting ['aktirj]
a
fungerende, konstitueret, fore!0big
ansat;
i
nogle
tilff.
Saette-, *Saet-;
_
captain fungerende
Kaptajn (*Kapteiu); Ssetskipper c;
_
governor fungerende
Kommandant &c
;
receive an ~ order to a
brig
fore-
10big
anssettes
p.
en
Brig;
I am
only ~,
and
may
not
be
confirmed jeg
er kun
forelobig ansat, og
min An-
ssettelse bliver kanske ikke bekrseftet.
acting ['aktirj]
s
Handlen
c;
theat
Spil n;
-
[(det)
at
spille Komedie]
is
not learnt in a
day;
the ~
[spillet]
is
good throughout;
there is that in her ~
[noget
v. hendes
Spil] which...;
~ edition
Sceneudgave;
_
rights Opf0relsesret c;
his ~
upon [Handlen
i Overensstemmelse
med, *ogs.
Be-
f01gelse af, Tilf01getagelse af]
the advice.
actinia
[ak'tinja] Aktinie,
S0anemone c.
actinic
[ak'tinik]
aktinisk. actinism
['aktinizm]
Ak-
tinisme,
Solstraalernes kemiske
Virkning
c.
action
['ak/an] Handling, Gerning,
hst
Daad;
Virk-
somhed; Aktion, Optrseden; (Ind)virkning; {&
Mekanisme
(f.
Eks. i et
Klav6r);
Gestikulation c;
Gestikulationer
plt
Gestus
pi ; sp (Hests) Bevsegelser pi; sp Fodlag n;
Jji Aktion, Kamp, Trsefning; jur Proces, Sag c; S0gs-
maal
n, Sag c;
a well-actioned horse en Hest m.
gode
Bevsegelser; bring (or enter, lay)
an _
against
an-
Isegge Sag imod;
there is an
(no)
.
jur Klagen
er
(ikke)
grundet;
do a charitable
(or good)
~
g0re
en
god
Gerning;
the horse has a
beautiful ~,
bar sk0nne Be-
vsegelser;
the ~
(or
the scene
of _)
is laid in
[Hand-
lingen
er
henlagt til, foregaar i]
the time
of Queen
Anne;
take _
tage
Affsere
(*ogs.
r0re
p. sig),
ssette
sig
i
Bevsegelse,
ssette
sig
i
Aktivitet;
no
further
_ has been
taken der er intet videre
foretaget;
but now I shall
(or will)
see that ~ is taken
upon
it men nu vil
jeg
ogsaa s0rge for,
at der handles
derefter;
would to
Heaven that I could
express
to
you my gratitude by
~s! . . . i
Gerningen,
i
Handling!
it crumbles to dust
by
the -
of
the
sun,
v. Solens
Indvirkning;
be in _ is.
vsere i
Kamp,
vsere i
Ilden;
stories shown in
~,
frem-
stillede i
Handling(er) ; carry (or put)
into ~ om-
ssette i
Handling, ivserkssette; go
into ~
drage
i
Kamp;
a man
of
~ en
Handlingens
Mand
; plan of
_ Plan
(t.
Handling) ; Felttogsplan ;
scene
of
~
Kampplads
c
;
the
style of
art is
full of ~,
er
livfuld,
fuld af
Liv;
place (or put)
out
of
~ is.
g0re ukampdygtig,
ssette ud
af
Kamp,
ud af
Spillet ;
stille
(el. saette)
hors de com-
bat;
come to ~
]
komme i
Kamp.
actionable
['akjanabl] paatalelig,
som kan
paatales
el.
medf0re Ansvar.
active
['aktiv] virkende, virksom; fremmende;
ak-
tiv, rask, driftig, p
som der er Fart
i; rask, r0rig,
*ogs. dispos, P* ogs. sprsek; livlig; praktisk; gr aktiv;
the most ..
of
climbers den raskeste
Fjeldbestiger;
an ~
demand,
mere
livlig Eftersp0rgsel, livligt Begser ;
the
functions of government
are
negative
and
restrictive,
rather than
positive
and
~,
snarere
negative og
hem-
mende end
positive og fremmende;
the duties
of
~
life
det
praktiske
Livs
Pligter;
an _ trade
livlig Handel,
livlig Omssetning;
the _
(voice) gr
Aktiv
n,
Handle
:
form
c;
~ volcanoes virksomme
Vulkaner,
Vulkaner i
Virksomhed.
actirely ['aktivli]
ad is.
virksomt; raskt;
kraftig;
_
engaged
is.
ivrig optaget.
activity [dk'tiviti] Virksomhed; Raskhed, Driftighed,
Aktivitet,
Iver
c; inspire
~ into
bringe
Liv
i, p
saette
Fart
i; put
into ~ ssette i Virksomhed.
actor
['akta]
handlende Person; theat
Skuespiller; fig
Komediant
c;
the ~s
ogs.
de
agerende, medvirkende,
optrsedende, spillende;
become an
_, ogs. gaa
t.
Scenen;
the -s in
[de
der
spillede
en Rolle
i,
Akt0rerne
i, Deltagerne i]
the
bloody
drama, actress
['aktres]
theat
Skuespillerinde
c.
actual
['aktjual, 'akt/ual]
a
virkelig; haandgribelig,
*paatagelig; formelig; nservserende, nuvsereude,
aktuel.
Se
mutiny!
become an ~
fact, ogs.
traede ud i
Virkelig-
heden,
ud i
Livet,
blive
(t.)
en
Kendsgerning ;
in _
life
i det
virkelige Liv;
down to ~ times indtil
Nutiden;
words
in ~
use, ogs.
Ord som
virkelig bruges.
actualize
['ak-
tjualaiz, kt/J
vt
virkeligg0re. actuality [aktju'aliti, kt/]
Virkelighed,
Aktualitet c.
actually ['aktjuali, 'aktjuali]
ad
virkelig,
faktisk
; formelig, p ordentlig;
on the
third
day they
could ~
[formelig , ordentlig] fly
a
little.
actuary ['aktjuari, ktj] Aktuar,
Protokolf0rer c.
actuate
['aktjueit, ktf]
vt saette i
Virksomhed,
ssette i
Gang, drive, bevsege; fig ogs. tilskynde, paavirke;
the
actuating [drivende, ledende] principle;
be ~d
[ledes]
by
the most
generous
motives.
acu
[lat.]
: ~ rem
tetigisti
du traf det
paa
en Prik.
acuition
[akju'ijan]
med
Skserpelse
c.
aculeate
[a'kju'ljet] tornet, pigget,
med Barktorne.
acumen
[a'kju'men] Skarpsindighed c,
hst
Skarpsind
n. acuminate
[a'kju'miuet] ^ (langt og) skarpt
til-
spidset.
acnmination
[ekju'mi'nei/an] skarp Tilspids-
ning
c.
acupressure [akju'preja]
med
Akupressur, Naaletryk-
ning
c.
acupuncturation [akjupArjktju're^an; -kt/a-],
acupuncture [akju'pArjkt/a] Akupunktur, Naalestikning c,
i Orienten et smertestillende Middel.
acushla
[? a'ku'/la]
ir
Yndling, Kseledsegge
c
[darl-
ing]. Egl.
a cuisle
=
pulse (of my heart)!
acute
[a'kju't] skarp, h0j,
om
Lyd; fin,
om Sanser A
Aandsevner; spids; path hidsig, akut; heftig,
om
Smerte;
fin, skarpsindig.
Jvf. cute! an ~
angle
en
spids Vinkel;
an ~ ear et fint
0re;
a man
of
~
eye-
sight
en Mand m.
skarpt Syn;
an ~
memory skarp
Hukommelse;
an ~ observer en fin
(el. skarp) lagttager;
an ~ tone en
skarp (el. skingrende)
Tone,
acutely
[-li]
ad is.
skarpt;
he
feels
it ~ han f01er det
dybt,
p
*det
gaar
ind
p.
ham. acuteness
[a'kju'tnes]
Skarphed ;
Finhed &c
; path Hidsighed,
akut
Karakter;
Heftighed; Skarpsindighed
e.
1. ad
[ad]
amr forkortet f. advertisement. Sml.
deadad!
2. ad
[ad],
lat.
prcep ad, til;
the
proposal
is not
only
~
hoc,
it is ~
omnia, gselder
ikke blot dette ene
Tilfselde,
det
gselder
i
Almindelighed;
an
argumentum
_ hominem et
Argument bygget p.
en Mauds Tsenke-
ssst,
Interesser eller
Lidenskaber;
_ interim
midlertidig;
appoint
~
interim;
. libitum
frit,
efter
Behag;
_
valorem, ogs.
efter Vaerdien.
Ada,
Adah
['e'da]
Ada c.
adage ['adidg] Ordsprog, Mundheld,
Ord n.
adagio [a'da'dgio] ^ adagio, langsomt;
aw -
(move-
ment)
en
Adagio.
Adair
[a'dsea]
s.
Adam
['adam]
Adam
c;
the ancient
(or
the old
man)
~ den
gamle Adam;
~'s ale or wine Gaasevin
c;
~'s
apple Adamsseble;
I don't know the man
from
~
jeg
kender ikke
Manden,
om
jeg
faldt
(el. snublede, p
*ogs. dat)
over ham
;
a son
of
~ en Adamss0n.
[e'] hate; [o] so; [ai] I; [au] out;
[8] the; [}>] thin; [/] she; [g] measure; [n] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
ada
add
adamant
['adamant]
Diamant
c,
eller andet
meget
haardt
Stof; t Magnet
c.
adamantine
[ada'mantin]
Diamant-; diamantfast,
ubrydelig.
Aclamic
[d'damik]
adamisk; . earth K0dler n.
Adamite
['adamait]
Adamit,
Adamianer
c;
in an .
state i
paradisisk Paaktodning (*ogs. Antraek),
kostu-
meret som Adam oer Eva.
adap fVj
Palmel0v
n,
bl.
Malayerne; Tsekning
c
[atapj.
adapt [a'dapt]
vt
afpasse,
indrette
[efter Jo]; bearbejde,
f. eks. for Scenen; anveude; -edfrom [bearbejdet efter]
the
French;
-ed to its
purpose, ogs. formaalstjenlig,
hensigtsmsessig.
adaptability [adapta'biliti] Smidighed; Anvendelighed,
F *H0velighed
c
;
he had not
patience
or ~
[Smidig-
hed] enough
to
respond
to their
advances;
the ~
of
the climate
[Vejrligets Skikkethed] for agricultural
pursuits;
~ to
purpose Tjenlighed
for (el. til) 0jemedet,
Hensigt*maessighed c;
struck
by
her cleverness and
-,
og Smidighed
el. Elasticitet.
adaptable [a'daptabl]
som
lader
sig afpasse; anvendelig, F *ogs. hevelig;
this _
[smidige,
t.
meget anvendelige,. alsidige] lady,
the
Cupid of
the
first piece, appeared
as an old heart-
broken
grey-haired Lucia;
is ~ to
far
wider
purposes
er
anvendelig (el.
lader
sig anvende)
i
langt
videre
Ojemed.
adaptation [adap'te'/an] Tilpasning, Tillempning;
Be-
arbejdelse c;
a
free
. into
[Bearbejdelse paa] English;
is commended
for
its _
[Tjenlighed]
to the
purposes
for
which . . .
adapt
at ire
[a'daptativ]
is.
bearbejdende;
-
experience
Bearbejderroutine
c.
adapter [a'dapta] Bearbejder
c.
adapti?e [a'daptiv] smidig, elastisk;
/ did not believe
him -
enough
to make use
of
such
weapons.
adaptor [a'dapta] Bearbejder
c
[adapter].
1. add
[ad]
vt
tillaagge, tilfeje, laegge (el. f0je)
til.
Se added! a
building
-ed en
Tilbygning;
-
[bygge
til]
a studio at the
west;
some salt must be
-ed,
maa
tilsaettes,
maa haves
(el. kommes) i;
_ in
tillsegge,
tilf0je;
two
may
have been -ed in
[kan
vaere
tilf0jet,
tilkommet
under]
the
revision;
the work has ~ed a
new word to the
English language,
har skaenket det
engelske Sprog (el. beriget
det
engelske Sprog m.)
et
nyt Ord;
_
something
to
[indlaegge, inddigte noget i]
a known
motive;
_
force
to the
blow, strength
to
the
inference, vivacity
to the
description give Slaget
eget Kraft, styrke
denne
Slutning, bringe (st0rre)
Liv
i
Skildringen;
.ed to
this,
~ed to which hertil
(el.
hvor-
til) kommer,
at . .
.,
foruden at . . .
;
to this
(or these)
may (or must)
lie -ed hertil kan
fejes,
hertil kommer
(endnu)
. . .
;
-
together
or
up addere,
addere
(el.
laegge)
sammen.
2. add
[ad]
vi & abs: _ to
for0ge, 0ge, forh0je
[Vh-kningen
the
effect] , paabygge [et
Hus a
house] ;
it
would
only
. to
your offence, gere
din Forseelse
st0rre,
g0re gait vaerre;
see
if
it -s
up right!
se
(efter).
om
Additionen er
rigtig!
. . . om der er
lagtrigtig
sammen!
added
['adid]
a
foreget, 0get, forh0jet; give
.
relief
to fremhseve
stserkere;
surely
what he should
say
would have an _
force,
addendum
[a'dendarn]
Til-
fojclse c, noget
som skal
tilf0jes.
PI
addenda;
addenda
tt
corrigenda Tillseg og Rettelser.
adder
['ada] Hugorm
c:
Vipera berus; deaf
as an -
dev som en
Stok; ..fly Guldsmed, ogs. *Libelle, 0jen-
stikker c: Libellula
[dragon-fly];
..wort
$
tvevreden
Pileurt, Slangeurt c,
*tvevredent Skedeknae n:
Poly-
gonum
bistorta.
addioe
['Mis],
se adz !
addict
[a'dikt],
v.
reft:
.
himself
to
hengive (F slaa)
sig til,
forfalde
(el.
blive
forfalden) til;
-ed to
drinking
forfalden
(t. Drik), drikfseldig.
addictedness
[a'diktid-
nes],
addiction
[a'dik/an] Tilb0jelighed [til to], Svaghed
c
[for to];
. to
drink(ing), ogs. Drikfaeldighed
c.
addition
[a'di/an, a'di/an] Tilf0jelse, Tilssetning,
For-
0gelse, 0gning c, Tillaeg
n
;
mat. Addition c
;
altera-
tions and ~s
Forandringer og Tilf0jelser;
Om-
og
Til-
bygninger;
build ~s
foretage Tilbygninger ;
an ~ to
coffee
en
Kaffetilssetning;
in . som
Tillaeg dertil;
i TU-
gift;
in ~ to the
fact [foruden]
that he was not hand-
some . . . additional
[a'di/anal] tilf0jet, tillagt, yder-
ligere; (senere) tilkommet; ekstra;
without _
charge
uden
Ekstrabetaling ;
uden
Prisforh0jelse ; by paying
5
dollars
., ekstra;
I know
nothing
~
[mere, videre,
yderligere]
about
him;
. observations
Tillaegsbemserk-
ninger; something
_
noget mere; noget ekstra;
_ trains
Ekstratog; threepence
extra
for
each
five
words
.,
f. hver tilkommende
(el. overskydende)
fern Ord. ad-
ditionally [a'dijanali]
ad som en
Tilfejelse;
i
(el. som)
Tilgift.
additiye
['aditiv]
som kan
(.
. .
skal) tillsegges;
the . index error
plus Indeksfejlen.
1. addle
['adl]
a
bedservet, raadden, syg; torn, hul;
gold, ufrugtbar; thy egg
is
by
no means
., noget
Vind-^g.
2. addle vt
bedaerve; g0re
torn
(el. gold, ufrugtbar);
he is
half _d, halvvejs s!0v, halvtosset;
a
rotatory
movement that would have ~d the brain
[vilde
for-
styrret Hjernen paa,
vilde have ladet det 10be
(*gaa)
rundt
for] any
sane
man;
he ~d his brass in
jute
(R. Kipling:)
han 0dede sine M0ntsorter
paa
Jute o:
Klseder
;
_ their
eggs laegge Vind-^g ;
~d
egg
Vind-
^Eg;
the ~d
parliament
det
ufrugtbare Parlament,
under
Jakob I.
3. addle
['adl]
s
agr Ajle, flydende G0dning c,
*Land
n, Lande;
Vinbserme c
[lees of wine].
4. addle
['adl]
vt
f
& sc
tjene, fortjene; laegge op;
vi
f
trives.
5. addle s
prov. Arbejdsl0n
c
[labourer's wages],
addlejhead
Dumrian
c, *ogs. Tomhovedn; brained,
headed
dum,
tomhovedet
; pate, pated,
se
^head(ed)!
addorsed
[a'da
-a
st]
her med
Ryggen
vendt mod hin-
anden.
1. address
[a'dres]
vt henvende
sig til; tiltale;
tale
med; adressere,
om Brev
[direct]; henvende, rette,
adressere;
henvise
[refer].
Sml.
apply!
~ him
by
letter
henveude
sig skriftlig
t. ham
;
he ~ed me in the
Eng-
lish
language,
tiltalte
mig p. Engelsk ;
I cannot
guess
whom I have the honour
of -ing,
den JEre at tale
med;
it ~es the heart det taler t.
Hjertet;
members
who desire to . the House
[som
0nsker
Ordet] usually
hand in their names to their
respective whips;
Dr.
Stockmann will ~ the
meeting,
vil tale v.
M0det;
har
Ordet
;
Mr. Simon ~ed
[talte ved]
a
large meeting at;
_ this
office Ekspeditionen anviser; you
is used in
-ing
a
person
De
bruges
i
Tiltale;
the town at which the
colonel was to -
him,
til hvilken Obersten skulde
adressere Breve t.
ham;
- his discourse to henvende
(el. rette)
sin Tale
til;
we take the
liberty of -ing
[henvise, vise]
him to
you.
2.
address,
v.
reft:
~
himself
to henvende
sig
til
[Forfatteren
the
author] ; give sig
ifserd
med, tage
fat
paa [Arbejdet
the
task].
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [& ] fall; [a] hot; [A] hwt; [a
1
] hurt; [a] inner;
add 13
adj
3. address
[a'dres]
s Henvendelse
; Tiltale;
Tale
{speech];
Maade c at
udtrykke sig;
Veesen n
[manners];
Behsendighed [dexterity]; Forestalling, Adresse;
Tak-
adresse; Udskrift,
Adresse c
[direction of
a
letter];
deliver
(or make, spe+k)
an ~ holde en
Tale;
have
a
good
~ f0re et
godt Sprog, udtrykke sig godt;
he
began paying (his)
~es to the
girl,
at vise
Pigen Op-
mserksomhed;
commission mere Adresse-Kommission,
-Provision, addressee
[adre'sr]
Adressat c. The ~ could
not be
found,
addresser
[a'dresa] Ans0ger,
Indsender
af
Forestilling
el.
Adresse;
Afsender
c; ~s, ogs.
om
Folkepartiet
under Karl II
[petitioners].
Modsat: ab-
horrers.
adduce
[a'dju's]
vt
fremf0re, anfere;
- instances an-
f0re
(el. levere) Eksempler;
these evidences were ~d
disse Vidner
f0rtes, *ogs
disse
(Vidne)prov
fremf0rtes
el. fremkom. adducible
[a'dju'sibl]
som kan anfiares. ad-
duction
[a'dAk/an] Fremf0relse, Anferelse, *ogs. Anf0rsel;
anat
Tiltraekning
c. adductor
[a'dAkta]
anat tiltrsek-
kende Muskel c.
Adela
['adila] Adele,
Edle c. Adelaide
['adileid]
Adelheid,
Adelaide c. Adele
[fr.] Adele,
Edle c. Ade-
lina
[adt'laina],
Adeline
['adil(a)in]
Adelina c.
Adelphi [a'delfi];
the . Adelfi
n,
et Kvarter i
London,
mellem West-Strand og
Covent Garden. Her
ligger
et
Teater.|
ademption [a'dem/an] jur Tilbagetagelse
c.
Aden
['eidn]
Aden n.
adenoid
['adinoid]
anat
adenoid, kirtellignende.
adenology [adi'naladgi] Adenologi,
Kirtellsere c.
adeps ['adeps]
med Fedt n.
adept [a'dept] indviet, Iserd, forfaren;
s
Mester, Adept;
Guldmager
c. Sml. 2.
dab! I am no ~ at
[just ingen
Mester
i] this;
be an .
[Mester]
in
flattery.
adequacy ['adikwasi] rigtigt
Forhold
n,
Forholdsmses-
sighed; Tilstrsekkelighed [sufficiency]; Hensigtsmsessig-
hed, (Formaals)tjenliglied
c.
adequate ['adikwet] lig,
tilsvarende; forholdsmsessig; passende, rigtig;
tilstrsekke-
lig, fyldestg0rende ; hensigtsmsessig, (formaals)tjenlig;
if
an ~
advantage
were to be derived
from
it hvis
deraf skulde
flyde nogen klsekkelig Fordel, *ogs.
om
der skulde blive
nogen
Mon i
det;
in those
days
Ire-
land had no ~
[fuldt tjenlig] champion;
he is not ~
to the task
(to
the
thing), Arbejdet (Tingen)
voksen.
adequately [-li]
ad
forholdsmsessig &c; passende, rigtig;
to .
[rigtig, traeffende]
characterise the sensation.
adhere
[ad'hia]
vi
hsenge fast, hsenge ved;
- to
[trolig g0re]
his
duty; sticky objects
~ to
[hsenger
fast
v.]
the
fingers;
~ to
[opfylde]
an
obligation;
~ to
[fast-
holde,
holde fast
ved, hsenge ved]
an
opinion; by
adhering
too
strictly
to the text v. at
hsenge
for
meget
i Tekstens
Ord,
i
Ordene;
he will ~ to
[staa ved]
his
word, adherence
[dd'hiarans] Vedhsengen, Hsengen ved;
fig ogs. Fastholden,
Troskab c
[attachment];
the obstinate
~ to
[Fastholden af, Hsengen ved]
the wild habits
of
savage life,
adherent
[dd'hiarant]
a
vedhsengende;
ad-
hserent, tilfseldig forbundet;
s
Tilhsenger
c
[follower,
partisan],
adhesion
[d'd'hi'gan] Vedhsengen, Fasthsengen,
Hsengen ved; Tilslutning c; give
in their _ to
[yde
sin
Tilslutning til]
the
peace party,
adhesive
[dd'hi'siv]
fasthsengende, klsebende;
_
envelope gumm(i)eret
Kon-
volut;
_
plaster Hsefteplaster, ogs. *Heftplaster.
adhibit
[dd'hibit]
vt ssette
(el. klaebe) paa; indgive.
adiaphora [adi'afara] pi
af
adiaphoron. adiaphoron
[adi'afaran]
theol Adiaforon
n, ligegyldig Ting, *ogs.
Middelting c;
med
Adiaforon,
neutralt Middel n. adia-
phorous [adi'afaras]
som kan
g0res
eller
lades,
indiffe-
rent, ligegyldig; indifferent, neutral,
som hverken
g0r
fra eller til.
adieu
[a'dju
-
]
ad
adj0, farvel;
s Afsked
c;
our ~s
[Afskeden
mellem
os]
were
anything
but
affectionate;
bid ~ to
tage
Afsked
(el. Farvel) med, sige
Farvel
til;
waved his hand
by way of
~ vinkede t. Afsked.
Adige ['adidg]
s: the -
Adige,
Etsch c.
adipocere, adipocire ['adiposia] Fedtvoks, Ligvoks
n.
adipose [adi'po
u
s] fed, fedtet,
Fedt-.
adit
['adit] Adgang, Indgang, Tilgang;
min
Dagaab-
ning [_
in the
open];
Stoll c
[adit-level].
adiye
[d'daiv]
soo
Korsakreev,
Kirsa c:
Vulpes
corsac.
adjacency [a'dge'sansi] Tilgrsensning, Tilst0den,
Hos-
liggen,
Nserhed c.
adjacent [d'dgeisant] tilgrsensende;
tilst0dende
[Vserelse room] ;
two ~
rooms, ogs.
to sam-
menhsengeude
Veerelser.
adjectitious [adgek'tijas] tilf0jet,
tilsat.
adjectival [adgek'taivl] adjektivisk, adjektiv-.
ad-
jectivally
ad
adjektivisk;
used ~.
adjective ['adgektiv]
Adjektiv, Tillsegsord n;
law .
Proces,
Procedure c. Mods.
law
substantive;
used as an
(or for the)
_
brugt
som
Adjektiv. adjectively
ad
adjektivisk.
adjoin [a'dgoin]
v stede
(el. grsense, ligge op) til;
-ing,
a,
is.
tilst0dende;
a
farm ~ing (to)
the
highway,
en til
Landevejen
st0dende Gaard.
1.
adjourn [a'dga'n]
vt
opssette, udssette; parl ajour-
nere, udssette;
- court
[haeve Retten] for
that
night;
on
motion,
the
meeting
was ~ed
paa
derom fremsat
Forslag
hwvedes
M0det;
that this
meeting
stands ~ed
[at Forhandlingerne udssettes, *ogs. udstaar]
till two
o'clock
sharp;
the
sitting
was ~ed
[den
videre
(el.
Sagens) Behandling udsattes]
to the
following Monday.
2.
adjourn [a'dga-n]
vi
parl ajourneres,
indstille
sine
M0der, tage Ferier; F begive sig [tiHo];
the court
~ed Retten
hsevedes;
that the House should ~
[tage
Ferier]
over
Derby Day;
the
legislature
~ed sine die
Legislaturen
blev
op!0st
amr.
adjournment [a'dga'n-
mant] parl Ajournering c;
Ferier
pi.
adjudge [a'dgAdg}
vt
tild0mme, tllkende; paad0mme
[en Sag
a
case] ;
id0mme
;
the
prise
was ~d to
[til-
kendt]
the
victor;
that
prize
was not
~d,
blev ikke ud-
delt;
be ,d to
pay
the whole
expense
id0mmes samt-
lige Omkostninger. adjudgment [a'dgAdgmant]
Tild0m-
melse, Tilkendelse; Paad0mmelse; Id0mmelse;
Dom c.
adjudicate [a'dgu'dikeH]
vi
d0mme,
fselde Dom
[i
en
Sag upon
a
case];
_
upon, ogs. paad0mme;
be-
d0mme
[de
indsendte
Arbejder
the works sent
in] ; vt,
paad0mme [Klagen
the
complaint;
en
Sag
a
case],
ad-
judication [adgirdi'keJJan],
se
adjudgment! adjudicator
[a'dgu'dikeHa] Tilkender;
Dommer c.
adjunct ['adgAqkt] tilfejet, (dermed) forbundet;
s Til-
f0jelse, Tilssetning c;
Tilbeh0r
n; (Professors)
Med-
hjselper, (Adjunkt)stipendiat
c
; gr Komplement n; phil
Egenskab,
Akcidens
c;
~s
(to
a
picture) Staffage
c.
adjunction [d'dgArjk/an] Tilf0jelse; Tilf0jelse,
Tilsats
c,
Tillseg
n.
adjunctive [d'dgArjktiv] tillseggende ;
s Ad-
latus, Adjutant; Adjunkt, Medhjselper; Tilf0jelse c;
Til-
lseg,
Tilbeh0r n.
adjnnctly
ad i
Forbindelse,
i For-
ening [med with];
som en
F01ge
deraf.
adjuration [adgu're^an] Besvsergelse
c.
adjure [a'dgua]
vt
besvserge.
adjust [a'dgAst]
vt
berigtige, bringe
i
Rigtighed,
bringe
i
Orden, ordne, F *greje;
mere
opgere [et
Regnskab accounts] ; regulere,
stille
;
afrette
[en
Ma-
skine an
engine],
indstille
[et
Instrument an
instrument;
en Maskine an
engine];
verificere
[en
Sekstant a
sextant];
fig bilsegge [Tvistemaal differences], afg0re.
Se ami-
hate; [o"] so; [ai] I; [au] out, [S] the; [)>] thin; [J] she; [g] measure; [rj] si^; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
adj
14 adm
cably! -ing
balance Justervsegt; -ing
block Juster-
klods
; -.ing file
Justerfll
; -ing
screw Stilleskrue,
Fin-
skrue.
adjust,
v.
reft:
-
himself lempe (el. indrette)
sig,
efter to.
adjustable [a'dgAStabl]
is.
indstillelig,
*stil-
bar.
adjuster [a'dgAsta]
is.
Berigtiger;
Ordner; Justerer,
Justermester c
[> of weights
and
measures]
.
adjustment
[a'dgAStmant]
Berigtigelse, Ordning; Regulering, Stilling;
Afretning; Indstilling;
Verifikation
; Udjsevning; Bilseg-
gelse, Afgerelse
c
; Opg0r n,
is. ved
Assurance; get
a
good
- faa Instrumentet godt (ind)stillet;
be in
(out of)
-
(ikke)
vaere indstillet;
throw
(be thrown)
out
of
-
bringe (komme) aflave, *ogs. bringe (komme)
i
Ulag;
come to an amicable ~
of differences
komme til
mindeligt Forlig,
t. et venskabeligt Opg0r.
adjutage [a'dgu'tidg, 'adgutidg]
Straaler0r n, Ac.
Se
ajutage!
adjutancy ['adgutansi] Adjutantpost
c.
adjutant ['ad-
gutant] (Regiments)adjutant ; 3fr Adjutant, Kaempestork,
Marabu( stork), Filosof, Argolac: Leptoptilus crumenifer;
..general Generaladjutant. adjuvant ['adguvent] hjael-
pende, medvirkende;
s med
Adjuvans,
Bimiddel
n;
~
causes medvirkende
Aarsager.
admeasure
[d'd'mega]
vt
maale, opmaale; tilmaale;
udskifte. admeasurement
[dd'megamant] Maaling, Op-
maaling; Tilmaaling; Udskiftning c; system of
. Maale-
system.
adminicle
[dd'minikl] f Hjselp c; scjur
underst0ttende
Bevis n
[collateral proof].
1. administer
[ad'minista]
vt
administrere, bestyre,
forvalte; give, yde; meddele,
uddele
[Sakramentet
the
sacrament] ; anvende, give (ind),
lade
tage [et Opiat
an
opiate];
tildele
[Straf punishment;
en Irettessettelse
a
reprimand] ;
haandhseve
[Lov og
Ret
justice] ;
_
the oath to a
person
forestave En
Eden,
edfaeste
En;
_ the
poison bibringe
ham
(&c) Giften;
~
relief yde
Hjaelp.
2. administer
[ad'minista]
vi: .on
bestyre [et
Bo
an
estate];
~ to
bidrage (el. bidrage sit, g0re sit) til;
hjselpe paa, for0ge, forh0je, 0ge; serge for, afhjaelpe
[vore
Savn our
wants];
his
presence
~s to our
pleasure,
er en Glaede f.
os;
_ to his tastes and
fancies
til-
fredsstille (el.
feje sig efter)
bans
Smag og Indfald;
beings
destined to - to the
happiness of
true
believers,
at
tjene
t. sande troendes
Lykke;
a
fountain
~s to the
pleasure of
the
place, forh0jer
Stedets
Behagelighed.
administration
[admini
1
stre
ir
an] Administration,
Be-
styrelse, Forvaltning; Administration, Forvaltning,
ud-
0vende
Magt, Regering;
Ydelse
[af Hjselp of relief];
Meddelelse, Uddeling [af
Sakramentet
of
the sacra-
ment] ;
Anvendelse
; Bibringelse ;
Tildelelse
[af
Straf
of
punishment;
af en Advarsel
of
an
admonition] ;
Haand-
haevelse, Pleje [Rettens of justice] ; Bestyrelse
c
[af
Bo
of
an
estate] ; powers of (or
talents
for)
_ Admimstra-
tionstalent n. administrate
[dd'ministreHiv]
admini-
strativ, forvaltende; Bestyrelses-, Forvaltnings-.
admin-
istrator
[dd'ministre'ta,
admini'
stre'to] Bestyrer,
For-
valter
; Administrator
[af
et Bo
of
an
estate] ;
sc
Vserge,
Formynder c.
admirable
['admirabl] beundringsvaerdig ; fortrseffelig,
udmaerket;
.
specimen Pragteksemplar. admirably
ad
is.
udmaerket, fortrseffelig;
_
adapted for
udmserket
velskikket
for;
_ wen done udmaerket
godt gjort.
admiral
['admiral]
Admiral
c; Admiralskib
n;
Lord
High
Admiral Lord
Storadmiral,
bl. a. Praesident i
Admiralitetsretten.
admiralship
['admiral/ip]
Admirals-
vaerdighed c,
Admiralat n.
admiralty ['admiralti]
Admi-
ralitet
n;
Marinekommando
c; first
lord
of
the - ferste
Admiralitetslord.
admiration
[admi're'/an] Beundring [for of,
undert.
for]; f Undren, Forundring
c
[wonder];
in
years lony
past
it was
my _,
var det Genstand f. min
Beundring,
var det mit
Svsermeri;
note
of
~
Udraabstegn n;
he did
this to
-, ndmaerket;
to the ~
of
all his
neighbours
t.
Forundring
for . . . W.
Irv.,
The Alhambra.
admire
[ad'maia]
vt
beundre; ynde,
svserme
for;
amr
sserdeles
gerne ville;
Mr.
Newland,
the -d
[den
be-
undrede]
and the leader
of fashion ;
at one time the
~d
of
a brilliant court, Genstand f. et
glimrende
Hofs
Beundring;
she was much ~d
[ogs. gjorde megen
Lykke]
at the
ball;
the book was
universally _d,
gjorde almindelig Lykke;
the
suggestion
was not much*
~d
by
the ladies Tanken
gjorde
ikke
megen Lykke (el.
vandt ikke
synderligt Bifald)
hos
Damerne;
in most
(or much)
admired
confusion
i malerisk
Forvirring.
admirer
[ad'maira] Beundrer;
Elsker c
[af of];
she i
the centre
of
a crowd
of ~s, ogs.
hun er
meget
om-
sveermet.
admiringly [ad'mai
a
rirjli]
ad
beundrende,
med
Beundring.
admissibility [ddmisi'biliti] Antagelighed ; Adgangs-
berettigelse
c. admissible
[dd'misiblj antagelig, op-
tagelig, adgangsberettiget; antagelig,
som lader
sig
h0re; boys
are ~ at
any age
between seven and
fifteen
years Adgang
bar
(el. optages kan) Drenge (*Gutter)
i
Alderen fra . . . til . .
.;
if
such
people
became
-,
flk Ad-
gang,
admission
[ad'mijen] Indladelse, F Indslipning;
dmp Indslipning, Paaslipning; Adgang; Adgang, Op-
tagelse; Anerkendelse, Indremmelse;
Entree
c;
Admis-
sion,
1 s Entree 1
Krone;
the ~
of
the demands
of
France en Indr0mmelse
(el. Anerkendelse)
af
Frankrigs
Krav;
examination
for
~
Optagelseseksamen ;
at a
charge for
_
of
Is each mod en Entree af 1 Krone
pro persona; prices (or fees) of
,.
Billetpriser ;
dinner
H0nsegilde, H0nselag
n.
1. admit
[ad'mit]
vt
indlade, give (el. tilstede)
Ad-
gang, slippe ind; optage, antage; antage, anerkende,
indr0mme; indr0mme,
tilstaa. Se 2. admit! be
(or
get)
~ted.
ogs.
faa
Adgang;
be -ted a member
op-
tages
som
Medlem;
a
large proportion of
the
passages
-ted
[af
de
optagne Stykker]
are taken
from
examina-
tion
papers;
- a
modified supremacy
in the
Pope
indr0mme Paven en
betinget Overh0jhed;
_ the
sig-
nature as his own vedkende
sig
Underskriften ; be
-ted as one
of [optages i]
the
sisterhood;
~ a stu-
dent into
[optage
en Student
ved]
a
college;
~ into
[skaenke
. .
.]
his
confidence;
- such a notion
(into
his
mind) give
en saadan Tanke
Rum,
f. Alvor tro
(el.
teenke)
dette
&c;
. it into
[optage
det
paa]
his
pro-
gramme;
the
poet
was -ted
of [blev optaget i]
their
number.
2. admit vi
tilstede, tillade;
as well as our circum-
stances would
~,
som vore Omsteendigheder
tillod
det,
tilstedede
;
it -s
of explanation
det lader
sig forklare;
it
hardly
-s
of
a doubt det tilsteder naeppe (el. lader
nseppe
Rum
for) Tvivl, *Tvil;
there is no law
-ting of
the taxation
of [som giver Adgang
t. at
beskatte]
such
incomes.
admittance
[ad'mitans]
Indladelse; Adgang c;
No ~
(except
on
business)!
Uvedkommende forbydes
Ad-
gang
!
except by special
order there was no - at
[kun
v. saerskilt Tilladelse flk man
Adgang til]
his
house;
deny (gain)
-
uaegte (faa) Adgang.
admixture
[ad'mikt/a]
Tilsaetning
c.
admonish
[ad'manij]
vt
paaminde,
formane,
advare.
[a-
i-
u-]
osv.
lange som i
far, feel, fool; [ba] Trykstavelse; [a] hat; [& ] fall; [a] hot; [A] hut; [a
1
] hurt; [a] inner;
adm 15 adv
admonisher
[ad'manija]
Paaminder c. admonition
[ad-
mo'ni/an] Paamindelse, Formaning,
Advarsel c. Se 1.
nurture! admonitive
[dd'manitiv] paamindende,
for-
manende,
advarende. admonitor
[ad'manita]
Paamin-
der,
Formaner c.
admonitory [dd'manitari] advarende,
formanende, Formanings-.
admors
['admaz] jur
si Administratorer
pi.
Sammen-
trukket af administrators.
admortization
[ddma^ti'zeijan] Admortikation,
Hen-
Iseggelse
c under den d0de Haand. Sml. mortmain!
adnascent
[ad'nasant]
voksende
paa, paavoksende;
~
plant Snylteplante.
adnate
[ad'neit]
vokset
paa, paa-
rokset,
tilvokset.
ado
[a'dir] Vidtl0ftighed c, Besvser, Vr0vl, *ogs.
Be-
styr, Plunder,
KUis
n;
much ~ about
nothing
hvilke
Opheevelser
f. en
Bagatel! *ogs. megen
Kvalm
(el.
stor
Staahei)
f.
ingenting ;
make a
great
~ about
trifles
g0re
stort Vsesen af
(el. g0re Ophsevelser over)
Smaa-
ting;
with much ~ med stort Besvser.
adobe
[a'do
u
b(i)]
amr raa
(el. ubrsendt) Teglsten
c.
adolescence
[ado'lesans] Ynglingealder
c.
adolescent
[ado'lesant] opvoksende,
i
Opvseksten;
Ynglinge-.
Adolph [a'dalf], Adolphns [a'dalfas]
Adolf c.
Adonais
[ado'neUs] Shelleys Digt
over
og
Navn for
Digteren
John Keats.
Adonis
[9'do
u
nis] myth
Adonis c.
adopt [a'dapt]
vt
adoptere, antage (et Barn)
som
sit,
tage
i Barns
Sted, F tage (Barn)
til
sig,
hst
setlede,
knsessette; fig adoptere, knsessette, g0re
til sin
(el. sit,
sine
&c), tilegne sig; optage;
_
[antage, f01ge]
his
advice;
an ~ed child, ogs.
et
Adoptivbarn;
his ~ed
country
ban andet
(el. ny, nye) Fsedreland;
his ~ed
father,
amr bans
Adoptivfader ;
what means did he _
[brugte ban]
to obtain it? his ^ed
parents,
amr bans
Adoptivforseldre ;
. . . moved a resolution which was
unanimously ~ed,
der
enstemmig vedtoges;
_
[til-
egne sig]
a
rule,
a
view;
an ~ed word et Ord som bar
faaet Hsevd
(el. Borgerret)
i
Sproget; for
a
wonder,
I
can
agree
with
you
and ~
your words, og g0re
Deres
Ord t.
mine;
- a lection into
[optage
en Lsesemaade
i]
the
text;
a word ~ed into the
language
et Ord som er
optaget (el.
bar faaet
Hsevd, Borgerret)
i
Sproget.
adoption [a'dapjan] Adoption, Antagelse
i Barns
Sted,
hst
Knsesaetning, ^Etledning; fig Adoption, Knsessetning,
Antagelse, Tilegnelse; Optagelse,
Indf0relse
c;
the
speedy
~
of
the contrivance in
[Indretningens snarlige
Indferelse
i] every household; recommending
its ~ into
[Antagelse til] general use;
the
country of
his ~ bans
andet
(el. ny, nye)
Fsedreland
;
the new
language of
their
~,
som de havde
autaget.
adoptive [a'daptiv] Adoptiv;
_
father,
son
Adoptiv-
fader . . .
adorable
[a'da-rabl] tilbedelsesvserdig.
adoration
[ada'rei/an] Tilbedelse; Hyldest c; pay
_ to
yde
. . . Til-
bedelse. adore
[a'd9>]
vt
tilbede; fig tilbede; forgude.
adorer
[a'da'ra]
Tilbeder
c;
the adored
of
all -s alles
tilbedte.
adorn
[a'da
-a
n]
vt
pryde, smykke; udsmykke,
deko-
rere;
forskenne. adornment
[a'da-
a
nmant] Prydelse,
Pryd c; Smykke w;
Dekoration c;
Ornament n.
adoscnlation
[adaskju'le'Jan] Podning; Mgs Befrugt-
ning
c udenfor Moderens
Legeme.
Adriatic
[e'dri'atik, ad-] adriatisk;
the ~ Adriater-
havet.
adrift
[a'drift] ^
i Drift
(*prov. paa Rsek), flydende
om,
drivende
(for Vind
og Vejr); 10s,
10srevet
(fra
Sur-
ring &c) ;
be . vsere i
Drift,
drive
; fig
vide hverken
ud eller
ind;
vaere
p. Vildspor;
the
spars
are
_,
er
los;
break ~
gaa
i
Drift, *prov.
komme
paa Rsek;
broken
~
ogs. 10srevet,
fra
Surring &c;
cut ~
10se, g0re (el.
sksere)
10s
;
go
~
gaa
i
Drift; go
~
from
the sub-
ject, fig skeje
ud fra
Sagen,
komme ud
p. Vidderne;
send him _ slaa Haanden af
ham,
lade ham
sejle
sin
egen S0;
at
eight
I was turned
~,
blev
jeg
kastet
ud i Verden
(p. egen Haand);
it would be inhuman to
turn him _
[slaa
Haanden af
ham]
in his old
age,
adroit
[a'droit] behsendig, f adrset;
_ at
[behsendig
t.
at] eluding
the blows,
adroitly
ad
behsendig.
adroit-
ness
[a'droitnes] Behsendighed
c.
adscititious
[adsi'tijas] tilf0jet, tilkommet,
laant.
adscript ['adskript]
s: an _
of
the soil en
Livegen.
adstriction
[ad'strik/an] Sammenbinding;
med Sam-
mensnserpning; Forstoppelse
c.
adulate
['adjuleH]
vt
git &
\ smigre.
adulation
[adju'leifan] Smiger c, Smigreri
n. adulator
['adjuleita] Smigrer
c.
adulatory ['adjulatari] smigrende.
adnlatress
['adjule^res] Smigrerske
c.
Adullam
[a'dAlam] s;
the cave
of
~ Adullams Hule.
Se 1 Sam. XXII 1 & 2 ! Adullamite
[a'dAlamait]
Adul-
lamit, Frafalden,
et
Spottenavn
der f0rst
brugtes
af
John
Bright
om en
Gruppe engelske Liberale, som i
1866 skilte
sig
fra Gladstone i
Valgreformsagen.
adult
[a'dAlt]
a & s voksen
c;
_
baptism
Voksnes
Daab;
~
people;
an ~
passenger;
the .s.
adulterant
[a'dAltarant]
Forfalsker
c; Forfalsknings-
middel n. adulterate
[a'dAltaraH]
vt
forfalske,
om
Vare eller M0nt. adulteration
[adAlta'reiJan]
Forfalsk-
ning
c. adulterer
[a'dAltara]
Horkarl c. adulteress
[a'dAlt(9)res]
Horkvinde c. adulterine
[a'dAltarain] Hore-;
usegte; ulovlig;
s i Hor avlet Barn n. adulterous
[a'dAl-
taras] skyldig
i
Hor, segteskabsbrydersk, horagtig.
adultery [a'dAltari] Hor, vEgteskabsbrud n; Ukysk-
hed c.
adultness
[a'dAltnes] Modenhed, *ogs.
Voxenhed c.
adumbrant
[a'dAmbrant] givende
et
(Skygge)rids,
skitserende(*skisserende),,skitseret(*skisseret).
adumbrate
[a'dAmbreH] vtgive
et
(Skygge)rids af,
skitsere
(*skissere),
g0re
et
flygtigt
Udkast til. adumbration
[adAm'bre'/on]
(Skygge)rids, flygtigt
Udkast
w, Skitse
(*Skisse)
c. To
see in it the ~
[et Skyggerids] of
some
deeper mystery.
1. adust
[a'dASt] forbrsendt, sveden; t0r; skr0belig,
sk0r;
med
hidsig, betsendt, inflammeret;
a
specimen,
shrivelled and ~.
2. adust
[a'dASt]
st0vet
[dusty].
G.
Eliot,
Romola.
adnsted
[a'dAStid] a,
se 1. adust! adustion
[a'dAst/an]
Brand; Ophedning; T0rhed; Hidsighed, Betaendelse;
Ud-
brsending,
Kauterisation c.
1. advance
[ad'va'ns]
vt
bevsege (el. f0re, rykke &c)
frem;
fremssette
[en Mening
an
opinion;
en Teori a
theory}; befordre,
forfremme
[en
Officer an
officer],
lade
avancere; paaskynde [Modningen
the
ripening];
frem me
[deres
Interesser their
interests;
Kirkens
Sag
the cause
of
the
Church], fremhjselpe, op-
hjselpe;
forskudsvis udrede
[Penge money],
for-
strsekke med
[Penge money], Isegge
. . . ud for. Se
advanced! ~ a claim fremssette
(el.
fremkomme
med)
et Krav;
~ matters
foregribe Begivenhederne;
- him
the
money, ogs. g0re Udlseg.
2. advance vi
avancere, gaa
frem el.
fremad, rykke
frem;
brede
sig (videre og videre),
om
Luer;
rulle
frem,
komme
(frem)rullende,
om
B01ger; fig avancere, g0re
Fremgang
el.
Fremskridt; fig g0re
det f0rste Skridt
[make
the
advances] ; & avancere,
blive forfremmet el.
hate; [o
u
] so; [ai] I; [au] owt; [8] the; [b] thin; [/] she; [g] measure; [rj] sing- [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
adv
16 ad
1
befordret;
mere
stige,
i
Pris;
his
advancing age
bans
fremrykkende Alderdom;
-
[rykke,
rykke frem]
against
the
enemy;
- in
years
komme op
i
Aarene;
_ on the last bidder
overbyde
sidstbydende ;
the
Turks _d
upon [rykkede (frem) mod] Vienna;
we saw
three
figures
advancing upon [komme imod]
tts.
3. advance
[ad'va'ns]
s
Fremrykning, fremadgaaende
Bevregelse;
Naermelse; Fremrykkethed, Stilling fremfor;
fig
Tilnsermelse c; ogs. fig
Fremskridt n
[progress];
Frem-
gang,
Bedring
c
[mending];
mere Overbud
n;
mere
Avance, Fordel, Fortjeneste; Befordring,
Forfremmelse
c,
Avancement; Forskud, Udlseg n,
forstrakt Sum
c;
the concerto is a considerable -
upon [Fremskridt fra]
his
previous
compositions;
make ~s bl. a.
s0ge
en
Tilnsermelse;
make ..s to bl. a.
s0ge
en Tilnsermelse
med,
naenne sig til;
make the
_,
the
(first)
~s
g0re
det f0rste Skridt;
science has in recent
years
made
great
~s, gjort
store Fremskridt;
A made
large
.s to B
gjorde
store
Udlseg
for
B,
forsk0d B
(el.
forstrakte (*for-
strak)
B
med)
store
Summer;
make
prodigious
~
[mserk-
vaerdige Fremskridt]
in the
knowledge of
the
language;
meet his ~s komme bam im0de
(p. Halvvejen) ; put
off
at an
~,
mere afssette m.
Avance,
m.
Fordel;
ready for
an ~
fserdig
t.
Fremrykning; passengers
must be booked well in
_,
en rum Tid i
Forvejen,
*ogs.
i
god Betids; pay
in
_, paa Forskud, forskudsvis;
payable
in _ som
erlsegges
forskudsvis
;
walk in ~
gaa
foran
; gaa (el. drage)
i
Forvejen ;
in ~
of
fremfor,
foran
;
the
legislature
is sometimes in ~
of [forud for]
public opinion;
I have the news in ~
of [f0r] them;
situated a little in _
of [foran]
the
smokestack;
A is in
- to B a thousand
pounds,
staar i 1000 Funds Forskud
til
B;
be on the
,,
under
Fremrykning; Ney
dashed
on the ~
of
the allied
troops,
kastede
sig
over de
allierede
Troppers Avantgarde.
advanced
[ad'va'nst] fremrykket; fig
fremskreden
[Tinker thinker] ;
the
day (month, morning)
was
far
~
det var
langt op
ad
Dagen, *langt p. Dag (langt
ind
(*ude)
i
Maaneden, langt op
ad
(*langt p.)
For-
middagen);
~ sheets
Udbaengsark;
the
preparations
reached a
comparatively
~
stage (of progress),
et for-
holdsvis
fremrykket Stadium; text-books, introductory
and
~,
for
Begyndere og
f.
Viderekomne;
as the work
became more _ eftersom
Arbejdet
skred
(el. rykkede)
frem,
eftersom det led med
Arbejdet; people
in ~
years
Folk i
fremrykket Alder,
seldre Folk
;
the inhabitants
were not
far
_
[komne langt]
in
civilisation;
~ in
life
i en
fremrykket Alder,
en seldre
Mand, pi
seldre Folk.
advance-guard [ad'va'nsga
a
d] ^ Avantgarde.
advancement
[ad'va'nsmant] Fremskriden;
fremskreden
Tilstand; Fremme, Fremhjselp, Ophjselp;
Forfremmelse
c,
Avancement
n;
forskudsvis Udredelse
c; for
the ~
of
science t.
Videnskabeligheds
Fremme.
a<lvaHce|money [ad'va'ns mAni]
forstrakt Sum
c,
For-
skud
; Udlseg n; & Udgaaningspenge pi [~
on
wages];
note
J, Anvisning
c
paa Udgaaningspenge.
advancer
[ad'va'nsa]
is.
Fremmer, Fremhjselper ;
Bod-
merist c
[.
on
bottomry].
advance-sheet
Udhsengsark.
1.
advantage
[ad'va'ntidg] Fordel; Overvsegt c,
For-
trin, F *Prse;
Gode n ;
confined lodgings,
their .s and
disadvantages,
deres Fordele
og Mangier,
deres For-
dele
og Ulemper, deres
Dyder og Lyder; if they find
it
to their . dersom de finder deres
(*sin>
Fordel
derved;
gain
an over
(undert.
of) them,
en Fordel over
dem
;
he had
greatly
the - over
[bl.
a. et stort Prse
fremfor]
his brother
officers; you
have the _
of
me
F
jeg
bar ikke den
Forn0jelse
at kende Dem
; I
fail
to
see that
you
have
any
-
of (or over) your brother,
at
du bar
nogen
Fordel fremfor
(el. noget
forud
for)
din
Broder
;
take ~
of
f0re
sig
til
Nytte, p" nytte ;
dadlende:
benytte sig
af
; overliste, narre, F snyde, F *ogs.
lure.
They
should in
every
instance endeavour to dis-
guise
their
position,
or
may
be taken
of
them
by
those with whom
they
have to
deal;
have him at - hare
en Fordel fremfor
ham;
bave
(el. faa)
ham i sin
Magt;
overrumple
bam
;
to the best ~
paa
det
fordelagtigste,
m. st0rst
Fordel;
i det bedste (el. fordelagtigste) Lys;
in the saddle he did not
appear (or exhibit, look,
show)
to
-,
viste ban
sig
ikke
(el. tog
ban
sig
ikke
ud)
t. sin
Fordel;
look to better _
tage sig
bedre
ud;
can be used to
equal -,
med
ligestor Fordel;
a com-
parison
that would
hardly
be to
my _,
vilde falde
ud t. min
Fordel;
sell
(work)
to ~
sselge (drive)
m.
Fordel
;
under
every
~ under de
gunstigste Forhold,
under de
trenkelig gunstigste Omstsendigbeder;
a book
that students
may
consult with
~,
med
Fordel,
m.
Udbytte;
the illustrations
might
with _
[gerne]
have
been more numerous.
2.
advantage [ad'va'ntidg]
vt
gavne, hjselpe;
frem-
bjselpe, ophjselpe.
advantage-ground ^ fordelagtigt
Terrsen
[vantage-
ground], advantageous [advan'teidgas] fordelagtig.
advantageously [-li]
ad
fordelagtig;
med
Fordel,
med
Nytte. advantageousness [-nes] Fordelagtighed
c.
advent
['advent]
hst Komme
n, Tilkommelse,
Til-
komst;
Advent
c; from
Joan
of
Arc's ~
[Fremtrseden],
the
English power
in France had
gradually
declined.
Death's
dreadful
.. adventitious
[advan'tijas]
tilkom-
men; fremmed; tilfseldig;
ikke
arvet,
ikke medf0dt.
adventive
[ad'ventiv] ^ tilfseldig (el. spredt)
forekom-
mende;
s
t
fremmed c. adventual
[ad'ventjual]
Ad-
vents-.
adventure
[ad'ventja]
Hsendelse
c, Trsef; Eventyr n,
(eventyrlig) Hseudelse, Oplevelse c; Vovestykke, farligt
Foretagende;
mere
git Handelsforetagende w, Spekula-
tion,
is.
tils0s; Ekspedition, Rejse, K0bmandsfserd;
Ladning c,
Varer
pi
sendte
(el. forskrevne) p. Spekula-
tion;
gross
~ Bodmeri
n;
_ in a mine
Grubelod,
Kuks
c; his
~, ogs.
hvad der var haendt
ham;
the -s
of
his
life, ogs.
bans
Oplevelser;
be out in search
of
-s
vsere ude
p. Eventyr.
adventurer
[ad'ventjara]
Vove-
hals; Eventyrer, Lykkeridder; f rejsende Spekulant,
Rejsende c;
a Scotch ~ en skotsk
Eventyrer,
en for-
10ben Skotte. adventuress
[ad 'vent/ares] Eventyrerske
c adventurous
[ad'veut/aras] forvoven; eventyrlig.
adventurousness
Forvovenhed; Eventyrlighed
c.
adverb
['adva'b] gr Adverbium,
Biord n. adverbial
[ad'va bjal]
adverbial,
adverbially
ad
adverbialt,
som
Adverbium,-
adversaria
[adva'sse ria] antiq Kladdebog; Noticebogc.
adversary ['advasari] Modstander, Modpart; Modspiller;
Satan c
[1
Pet. V.
8].
adversative
[tfd'va sativ] gr
adver-
sativ,
modssettende
;
s modssettende (el. adversativt)
Ord n. adverse
['adva s] modsat; ugunstig, ulykkelig,
uheldig; through
~ circumstances under
ulykkelige
Omstsendigheder;
i
Modgang;
_
fate
or
fortune
ulykke-
lig Sksebne, Vanskaebne;
-
party Modparti n;
~
wind(s)
Modvind c. adverseness
['adva snes] Modssetning,
Mod-
strid; Ugunst, Ugunstighed, Uheldighed
c. adversity
[d'd'va'siti] Modgang c;
in the school
of
~ i
Modgangens
Skole;
in seasons
of
~ i
Modgangens Dage..
advert
[ad'va't]
vi: _ to
Isegge
Maerke
til,
vaere
op-
mserksom
(el.
have sin
Opmaerksomhed rettet) paa;
la-
i-
tr]
osv.
lange
som i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a-] hurt; [a] inner;
adv 17 aff
g0re opmserksom paa,
omtale
1
. advertence
[ad
'va'
tans]
Opmserksomhed
c. have _ to
Isegge
Maerke
til,
vsere
opmserksom (el.
have sin
Opmserksomhed rettet) paa.
1. advertise
['advataiz]
vt underrette
[ham
om
him
of};
aver te re
[et
Hus
tilsalgs, tilleje
a house
for
sale,
to
let], bekendtg0re, fremlyse [fundne Sager
property found]
; efterlyse [en
Deserter
(*R0mling)
a
runaway],
_
things
lost avertere efter
noget
tabt.
2. advertise vi avertere
[efter
en Kontorist
for
a
clerk}.
advertisement
[ad'va'tizmant] Underretning,
Efterret-
ning; Annonce, Bekendtg0relse c,
Avertissement n.
advertiser
['advataiza, adva'taiza] Underretter;
Aver-
tereude; Efterlyser;
Annoncetidende
c,
Avertissements-
blad
n; Morning
Advertiser:
Organ
f.
Gsestgivere og
Vsertshusholdere.
advertising Avertering c, &C;
~
columns
Avertissementsspalter, office
Annoucebureau
n,
van
Annoncevogn.
advice
[ad'vais]
Raad
n; Betsenkning c, Respons w;
is. i
pi
Efterretning ;
mere Advis c. Se 1. act! a bit
(or piece) of
~ et
Raad; good
~
gode
Raad
pi;
several
pieces of
~ flere Raad
;
it is the
only [det eneste]
- I
can
give you;
take ~
s0ge Raad;
lade
sig belsere;
indhente
(en) Betsenkning; s0ge Lsege;
the ~
of
the
fac-
ulty Fakultets-Betsenkningen, -Responset; according
to
(or by)
last ~s
if01ge
de seneste
Efterretninger ;
at
(or
on)
the ~
of paa
Ens
Raad; acting
on
(or under)
the _
of
Dr.
N, ogs.
efter Dr. N's
Raad;
boat Aviso-Baad
c,
-Fart0j
n.
advisability [advaiza'biliti] Raadelighed, Tilraadelig-
hed c. advisable
[ad'vaizabl] (til)raadelig.
advise
[ad-
'vaiz]
vt
raade; tilraade;
underrette
[om of];
mere
avisere;
ill-advised mindre vel
betseukt;
well-advised
velbetsenkt. advise vi
overveje Sagen, overlsegge;
_
with raadfare
sig
med.
advisedly [ad'vaizidli]
ad med
Overlseg,
med beraad Hu. adviser
[ad'vaiza] Raadgiver;
Underretter c
; legal
~
juridisk Kousulentc; spiritual
~
Sjseles0rger
c.
advisory [ad'vaizari] raadgivende;
_
power raadgivende Myndighed.
advocacy ['advokasi]
Forsvar
n,
Advokatur
c;
his -
of
[ogs.
at han
g0r sig
t. Talsmand
f.]
Irish
rights;
his ~
of [at
han
tager
Ordet
f.]
an
inquiry
into . .
.; they
would
give
him their
~, g0re sig
t. hans Talsmseud.
The
people
were
grateful for
this _.
1. advocate
['advoket]
is. sc Advokat ;
fig ogs.
Tals-
mand; Forfsegter c;
the Advocate theol Talsmanden o:
Frelseren.
2. advocate
['advoke*t]
vt
forsvare, forfsegte;
udtale
sig (el. tage Ordet) for;
- his cause
forfsegte (el. tale)
hans
Sag. advocateship ['advoket/ip]
Forsvar
n, Sag-
f0rsel,
Advokatur c.
advowee
[advau'i
1
] Kirkepatron,
Kaldsherre c. ad-
vowson
[ad'vauzn] Kaldsret,
Patronatsret c
[right of-}.
adynamic [adi'namik]
kraft!0s.
adynamy [a'dinami]
Kraftesl0shed,
Kraftl0shed c.
adytum ['aditAm] Adyton n,
det
allerhelligste
el. inderste.
ad/,
adze
[adz] B0dker0kse, Tsengsel, *B0dker0x,
Dixel,
Texel c
[addicej.
x. Ord med JP er her oftest
opferte
med Skrive-
maaden e.
~aegagropila [i'ga'grapila] Haarkugle, Haarbold,
*Haar-
balc, p Troldn0stew;
hos
Fugl: Fjerbolle, *ogs. Fjser-
bal c.
1
At a later
day, learning
how
suspicion
had ad-
verted to
[vendt sig mod]
his
employer,
he dared not
state the truth.
Engineering
1887 579
3
.
hate; [o] so; [al] J; [au] out; [S] the; [p] thin; [f] she; [5] measure; [n] sing; [a, a,
aeger ['i'dga]
univ
syg;
s
Lsegeattest, Sygeattest
c.
aegilops ['edgilaps] path Byld
i
0jekrogen; 0jefistel
c.
aegis ['i-dgiB] myth yEgide; fig ^Sgide c, Skjold (og
Vaerge),
Vaern n.
aegrotat [i'gro
u
tat]
univ
(er) syg;
s
Sygeattest, Lsege
attest
c;
~
degree Kontinuation,
Kontinuationseksamen
c, paa
Grund af
Sygdom.
JEneld
[i'ui'id, 'i-njid]
s: the , ^Eneiden.
vEolian
[i'o
u
ljan] seolisk;
.
harp
or
lyre jEolsharpe,
Vindharpe
c.
aaolipile [i'alipail] Dampkugle, Vindkugle
c.
aeon
[i'an] Verdensalder, Evighedc; they may
endure
far
into the ~s
of futurity,
ud i en
meget lang
Frern-
tid, F evindelig.
aerate
['se^reU]
vt forbinde med
Kulsyre t;
lade
optage
Luft;
soo
arterialisere, rense;
~d bread Luftbr0d. Sml.
A. B. C.! ~d waters
Bruslimonade, F
*Brus c. aera-
tion
[33
>al
rei/an]
Forbindelse med
Kulsyre f;
soo Ar-
terialisation; agr (Jordens) Udluftning
c. aerial
[e'rrial]
Luft-; h0jtliggende, h0j ; seterisk;
_
feats
Luftkunster;
- roots Luftr0dder.
aerie
['se
>8
ri, 'iari] (0rne)rede
c
(*n); 0rneuuger pi;
fig
Afkom n
[ayry, eyryj.
aeriferons
[se
-al
rifares]
Iuftf0rende. aerification
[33'
a
ri-
fi'kei/an]
Forbindelse
(el. Maetning)
med
Luft;
Over-
gang
til
Luftform; Luftformighed
c. aeriform
['ae^ri-
fa-om] luftformig. aerify ['se-arifai]
vt
indbringe
Luft
i,
fylde (el. forbinde)
med
Luft;
forvandle til Luftform.
aerodynamics [se^rodi'namiks] Aerodynamik
c. aero-
graphy [se'
a
'ragran] Aerografi c,
Beskrivelse af den
atmosfseriske Luft. aerolite
['se->rolait] Aerolit,
Meteorit.
Meteorsteu c. aerolitic
[se-aro'litik] Meteorsten-;
_ iron
Meteorjaern. aerology [se-a'raladgi] Aerologi,
Luftlsere c.
aerometer
[se-a'ramita]
Aerometer
n,
Luftmaaler c.
aeronaut
['se-arona't] Aeronaut, Luftskipper,
Ballon-
f0rer c. aeronautics
[8e
>8
ro'na'tiks] Luftsejlads c,
Luft-
skipped
n.
aerophyte ['se'
a
rofait] ^ Luftplante
c.
aerostat
['se^rostat] Aerostat,
Luftballon
c,
Luftskib n.
aerostatics
[se^ro'statiks],
aerostation
[se^ro'steJ/an],
se
aeronautics !
aerugo [i'ru
-
go
u
]
Rust
c; Spanskgr0nt w.
esthete
['esbi-t, 'i'sj^i't], &c,
se esthete &c!
jet.,
se cetat.!
aetat. i en Alder af. Forkortet af lat.
cetatis;
a
por-
trait
of
Dobbs -
25,
i 25aars-Alderen .
aetltes
[eU'taiti'z],
aetitestmw
Aetit, 0rnesten, Klapper-
sten c
[eaglestone].
aface
[a 'fete]
ad: ~
of
him
f ligeoverfor
ham
[in
front of him],
afar
[a'fa'
a
]
ad
fjernt, laugt borte;
_
off t langt
borte
[far off]; from
-
langvejs, langvejs fra; paa lang
Af-
stand, F *paa lange
Leder.
affability [afa'biliti] Venlighed, Omgsengelighed,
Ned-
ladenhed
c,
nedladende Vsesen n. affable
['afabl]
ven-
lig, omgaengelig,
nedladende.
affair
[a'fse-a] Anliggende n, Aflfsere, Sag; Forretning,
Affsere; ^ Fsegtning,
Affsere
c;
continental
~s,
the state
of
.s on the Continent Forholdene
(el. Sagernes
Stil-
ling, Stillingen) p. Fastlandet,
de kontinentale
Affserer;
quite
a
different
~ en
ganske
anden
Sag, noget ganske
(el. helt) andet, F
*andre
Boiler;
that's his ~ det bliver
hans
Sag,
han om
det,
det maa han
om;
an -
of
posts ^
en
Forpostfeegtning ;
the smallest ~ in the
shape of
a church
[den
mindste
Tingest
af en
Kirke]
J had ever
seen;
on his
private
~s i
private
Forret-
ninger.
affect
[a'fekt]
vt
afficere, (ind)virke paa, paavirke;
ber0re,
vedkomme
[vore
Interesser our
interests];
am-
osv. vaklende
med
[a]
2
aff 18 aft
cere, angrlbe [0jnene
the
eyes] ; afficere, g0re Indtryk
paa, rore; stemme, g0re
. . .
stemt; leegge
an
paa [en
letlivet Skrivemaade a
frivolous style] ; gerne antage
[en
rund Form o round
figure};
give sig
Mine
(el.
Ud-
seende) af, hykle, affektere; ynde, g0re
af
[fancy],
Se 1. air! her
eyesight
is -ed hendes
Syn
er afficeret
(el. noget svaekket);
Italian
poetry
has
powerfully
-ed
ipaavirket]
some
of
our
greatest minds;
the matter -s
Sa-t'ii
ber0rer]
landowners
quite
as much as
tenants;
this does not -the
principal question Hovedsp0rgs-
maalft bliver uber0rt heraf
;
the -ed
person,
is. den
angrebne;
how did it - the
king?
te. hvilket
Indtryk
gjorde
det
p.
Kongeu? f
hvorledes
tog Kongen
det?
deeply
-ed
dybt r0rt;
-
[tragte efter,
stile
til, tage
Sigte paa] imperial sway;
-
ignorance hykle
Uviden-
bed,
lade (ogs.
*anstille
sig) fremmed;
_ a stare
lade
forundret, ogs. *spille
den
forundrede;
~ the
character
of
an
[give sig
Udseende af at have
vseret]
eye-witness;
I .ed to be
satisfied (to
overlook
him) jeg
lod som
jeg
var tilfreds
(lod
som
jeg
ikke saa
ham,
oversaa ham m.
Forsset) ;
a
soft buff
colour is much
~ed
[yndet, s0gt] by brunettes;
-
him, ogs.
have til-
overs f.
ham;
-ed
[r0rt]
to
tears;
-ed with
[angreben
af] ophthalmia.
affectation
[afek'te'/an] Laeggen an,
Given
sig Udseende
(el. Mine\ Aflfekteren; Affektation, tvungen Efterlig-
ning,
forceret Straeben
c, noget
villet
n;
his absurd ~
of scholarship
bans
urimelige Lyst
t. at
agere (el.
gaelde f.) laerd;
_
of
wit
Vittighedsjagt
c.
affected
[a'fektid]
is.
affekteret,
kunstlet.
affectedly
ad
paa
en kunstlet
(*ogs. tilgjort) Maade;
med Forsaet.
affected ness
Forstillelse;
Affektation
c,
affekteret Vassen
n, *ogs. Tilgjorthed
c.
affectibility [afekti'biliti]
Paa-
virkelighed, Modtagelighed
c. affectible
[a'fekttbl]
paavirkelig, modtagelig. affecting [a'fektirj]
is.
roreude,
bevaegelig, hjertegribende. affectingly
ad
paa
en r0rende
(Ac) Maade,
i
gribende Ord.
1. affection
[a'fek/au] Affekt, (Sjaels^temning; (vae-
sentlig)
Beskaffeuhed
; (naturlig) Tilb0jelighed, Lyst;
Velvilje, Hengivenhed, Kferlighed,
0mhed
c; figure,
rveight
&c are -s
of [vaesentlige Egenskaber
ved] bodies;
love, fear,
and
hope
are .s
of
the
mind, sjsolelige
Stemninger
el.
Affekter; conjugal
_
aegteskabelig
Kifrlighed; feel (or have)
an -
for (sjseldnere to,
towards)
nsere Godhed el.
Tilb0jelighed for; my chief
had no
great
-
for me, ogs. min Chef havde ikke stort
(el.
synderlig, *ogs. noget st0rre)
tilovers f.
mig;
she
upon
whom his soul's .s are
fixed, ogs. den bans Hu staar
til; gain
his - vinde bans Godhed el.
Hengivenhed;
the mistress
(or queen) of
his -s bans
Hjertes
Dame.
2. affection
vt, \
nsere
Tilbejelighed (el. Godhed)
for, g0re
af.
affectlonal
[a'fek/onal] Stemnings-, Affekts-,
stem-
ningsm*s.sig. affectionate
[a'fekjanet] kserlig, 0m,
hen-
given;
an _
[venligt] countenance; your
-
[hengivne]
daughter, affectionately
ad
0mt, kaerlig. affectionate-
ness
[a'fek/anitues] Hengivenhed c.
affiance
[a'faians] givet L0fte
n, Tro,
Trolovelse
c;
-
in, poet
Tillid
til,
Tro
paa.
affiance vt
forlove;
trolove
sig med, faeste;
poet
sksenke sin
Tillid,
slaa Lid
til,
tro
paa;
the -d one hendes Kaereste
(hst Fsestemand).
af-
fiant
[a'faiant] Bekrseftende, Erklseringsudsteder
c. af-
fidavit
[afi'de'vit] beediget
Forklaring, Erkltering,
Be-
krtpftelse, Attest; Bekraeftelse, istedenfor
Ed;
Leveattest c.
affiliate
[a'fllieH]
vt
antage
i Barns
Sted, adoptere; op-
tage,
som
Medlem;
-
(on, to) udlsegge
som
(Bame)-
fader;
.d school
Filialskole, Annekgskole; (Universitete)-
filial
c,
-d
society
Filial
c, Filialselskab, *ogs.
tilsluttet
Selskab n. affiliation
[afili'e'/on] Adoption, Antagelse
i
Bains
Sted; Optagelse;
Filial
c, Filialselskab
w; jur
Udlaegning c,
af
Barnefader,
som
Barnefader;
take
out an - summons
against
him
tage (Amts)resolution
p. ham, p.
Barnefaderen.
afflnage ['afinidg] f
met
Affinage, Affinering c.
affinity [a'finiti] Svogerskab, Slaegtskab n; Overens-
stemmelse, Lighed; Forbindelbe, Sammenhasng;
chem
Affinitet
c, Valgsleegtskab n; languages
which bear a,
close - to
[er
i naer
Slaegt m.]
the
Greek;
silver has
little - to
[Afflnitet til] oxygen.
affirm
[a'fa-m]
vt stadfseste
[Dommen
the
judgment};
udtale,
bekraefte
1
, paastaa; vi, bekrsefte, paastaa.
af-
firmance
[Q'famens]
Stadfaestelse
;
Konfirmation
c,
af
Testament,
i
nogle tilff.; a statute in _
of
common law
en skreven Lov som stadftester den uskrevne. afflrmant
[a'fa-mant] Beknefter,
Bekrseftende c. affirmation
[afa-
'me'/an] Bekrreftelse; Forsikring; h0jtidelig Forsikring,
Bekraaftelse
c,
istedenfor Ed. affirmative
[a'fa'mativ]
a
afflrmativ, bejaende,
bekrsefteude
; bekraeftende,
stad-
ftestende;
the French
imperative ~, Imperativ
uden
Naegtelse ;
an act ~
of
common law en
(skreven) Lov,
der stadfaester den uskrevne. affirmative s
bejaende
(el. bekrseftende, affirmativt)
Ord
n; Bejaelse,
Be-
krseftelse
c;
answer in the ~ besvare
bejaende,
med
ja;
vi: svare
bekrseftende,
svare
ja, give
et bekraeftende
Svar; being
answered in the ~ da ban
(&c)
fik et be-
kraeftende
Svar;
there were
seventy
votes in the
_,
Ja-
stemmer.
afflrmer
[a'fa'ma] s,
se afflrmant!
affix
[a'fiks]
vt
tilf0je, vedf0je, tilhaenge, faeste, haenge
(el. faeste, sactte) paa
el.
til, knytte;
we -ed our names
vi satte vore Navne
under;
- his seal
trykke
sit
Segl
under
[et
Dokument to a
document] ;
names -ed
[som
er
knyttede,
som
knytter sig]
to
ideas;
- a
syllable
to a word
affigere
en
Stavelse, tilf0je
en Stavelse
Slutningen
af et Ord. fflx
['afiks] gr
Affiks n.
afflation
[a'fle'Jan] Paablsesning, Paaaanding
c. af-
flatus
[o'fleHas]
Pust
n; (poetisk; profetisk) Inspiration.
Beaandelse;
med
Traekluft, p
Trsek c.
afflict
[a'flikt]
vt
bedr0ve, aengste; pine, plage; hjem-
s0ge;
-ed
ogs. nedb0jet;
-ed at bedr0vet
over;
.ed
by
(or with) great misfortunes hjems0gt (el. ramt)
af
store
Ulykker;
.ed with
(undert. by)
the
gout plaget
af
Podagra
affliction
[a'flik/an] Sorg, Kummer,
Graem-
melse; Lidelse, Plage c,
Kors n. afflictive
[a'fliktiv]
smertelig, smertefuld;
kummerfuld.
affluence
['afluans] Velstand,
Overflod c;
this raised
him to
(a
state
of) ~, gjorde
ham t. en velstaaende
Mand. affluent
['afluant] overfl0dig;
s Biflod
c,
Till0b
n,
*ogs.
Bielvc. afflux
['aflAks] Tilstr0mning
c
[af
Blod t.
Hovedet
of
blood to the
head],
affluxion
[a'flAk/an] s,
se
afflux
I
afforce
[e'fa'
9
s]
vt forstserke
(Jury,
med
nye
Med-
lemmer).
afford
[a'f&
9
d]
vt
yde, frembringe, afgive, give, levere;
mere kunne
saelge,
kunne
levere,
t. en vis Pris;
be-
stride,
have Raad
til, overkomme;
- accommodation
for [have (el. afgive)
Plads for
(el. til)] sixty persons;
the best medical assistance the town -ed,
som kunde
skaffes i
Byen;
the
finest clothing
the market -s,
som
Markedet kan levere el.
praestere;
-
[yde]
consola-
1
bekrsefte,
som almindelig
er
ligt stadf33ste,
be-
tegner
i
juridisk Brug ogsaa
overhovedet at udtale
noget
i
positiv Retning.
fa-
I
1
tr]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['b] Tryketavlse; [a] hat; [&] fall; [&] hot; [A] hut; [a*]
hurt; [a]
inner;
aff 19 aft
tion;
I cannot _
myself [kan
ikke
have]
that
pleasure;
the
milage
~s
[afgiver] comfortable quarters; grapes
_
[yder, giver] wine;
he can _ his son a liberal allowance,
give
sin S0n rundelige Maanedspenge ;
we cannot ~ it
vi bar
(*ogs.
vi ser
os)
ikke Raad
dertil, *ogs.
vi bar
ikke
Magt
t. at koste det; we can no
longer
-
[bar
ikke
Isengere
Raad t. at
holde]
a
governess; my
mother
cannot - me
[bar
ikke Raad til at
give mig, *ogs.
kan
ikke koste
mig]
another suit
of clothes; you
can -
[afse]
the time
too;
I can - to
jeg
bar Raad t.
at; jeg
kan finde
mig
i at . .
.;
unable to -
[holde, *ogs.
koste
sig]
better
lodgings;
Adams can ~
[levere]
wine at a
less
price
than Benson;
he can .
[afse]
a sum
yearly
in
charity.
afforest
[a'f&rist]
vt forvandle
(el. udlsegge)
til
Skov;
beplante
med Skov. afforestation
[afari'ste^an]
For-
vandling (el. Udlseggelse)
til
Skov; Beplantning
c med
Skov.
affray [a'fre
1
]
vt
poet
forskrsekke;
s
Slagsmaal, p.
offentligt Sted; Opl0b n,
Tumult c.
affright [a'frait]
vt
forskrsekke, skrsekslaa;
s
Sknek,
Alteration c.
affront
[a'ft-Ant]
vt
mode, Ansigt
t.
Ansigt git;
for-
nserme; forhaane;
-
danger
m0de
(el. trodse)
Faren
;
be ~ed with him vsere
(.
. .
blive)
fornsermet
p.
ham. affront
[a'frAnt]
s Fornsermelse
;
Forhaanelse
c; offer
an ~
to, pass
an - on
tilfeje
... en For-
nperm
else;
vise . . .
Haan;
an ~
offered
to me
[en
For-
nsermelse mod
mig]
as her
guardian,
affronter For-
npermer c.
affusion
[a'fju'gan] Paagydning;
med Badning
c.
afghan ['afgan]
amr hseklet
(el. stukket) Vogntseppe;
Sofatseppe w,
*Sofal0ber c.
Afghan ['afgan] afghansk;
s
Afghaner
c.
Afghanistan [af'ganistan] Afghanistan
n.
afield
[a'fi Id]
ad i
Marken; &
i
Felten;
ud
paa
Mar-
ken; ^
i
Felten; ud; fig paa Vildspor, *ogs.
ude
paa
Vidderne; far
_ vidt
og bredt, lange Veje; further
-
Isengere (ud, bort) ; go (or look)
~ se
sig om; go far
_
for [g0re sig sserlig Umage m.]
a
thing;
he has no time
to
go far
_
for [at umage sig langt
for at
faa] society;
lead - f0re vild.
afire
[a'faia]
ad i
Brand;
she was all ~ bun var lutter
Fyr og Flamme;
set _ stikke
(el. ssette)
i Brand.
aflame
[a'fleim]
ad i
Luer,
i
Flammer;
be ~ staa i
Luer; fig
komme i
G10d,
i
Brand;
set _ stikke
(el.
ssette)
i Brand.
afloat
[a'flo
u
t]
ad
flot, flydende, sv0mmende; tils0s, ude;
fig paa Farten,
i
Bevsegelse.
Se ashore! time _ bl. a.
Fartstid;
be - vsere
flot;
vsere
tils0s,
vsere ude; vsere
p. Togt;
mere vsere i
Oml0b;
a detective is
~,
er
ude,
er
p. Farten,
er
paafserde;
attain a
greater speed
than
any ship _,
end
noget Skib,
der
flyder p. S0en;
all
ships
~ alle Skibe som er i Farten
;
the
gangway
and
quarterdeck
were
~,
stod under Vand; rumours
get
~
[der begynder
at
gaa Rygter om]
that . .
,; keep
- holde
(refl
holde
sig) oppe,
holde
(.
. .
sig)
oven
Vande,
holde
(.
. .
sig) flot;
set her -
bringe
Skibet
flot;
rumours have been set
-,
er satte i Oml0b.
afcam
[a'fo
u
m]
ad i
Skum;
the sea is all
_,
staar i et
Skum
[is
all in a
foam].
afoot
[a'fut]
ad tilfods
[on foot, by foot]; fig
i
Gserde,
i
Gang;
i
Bevsegelse, paa Benene;
a
design
is _ der er
en Plan
(el. noget)
i
Gserde; get
~
again
koinme
p.
Benene,
efter
Sygdom.
afore
[a'fa'
a
]
ad &
prcep,
se
before!
-said
fornsevnt,
bemeldt; -thought,
a: malice ~
Overlseg
n
[malice
prepense].
a fortiori
[e> fa^/i'a'rai]
lot med des st0rre
Grund,
med desto stserkere
F0je;
end mere.
afonl
[a'faul], ad, se
foul!
A vessel ran ~
of
us.
afraid
[e'fre'd]
a
bange, rsed;
I am - so
jeg
er
bange
(el. reed)
f. det
;
"Your
fortune
. . . but
you
have no
fortune".
"I am - not . . ."
Nej, jeg
er
bange
for
det;
I am much _ she
will, meget (*ogs. sterkt, F stygt)
bange for,
at bun
(det) vil;
the
keeper
was ~
for
his
life, bange
f. sit
Liv;
-
of
death
bange
f.
D0den;
_
of
her mother
bange (el. rsed)
f. sin
Moder, f~ *ogs.
rsed
sin Mor.
afresh
[aTreJ]
ad
paa ny, *ogs. paanyt, F *paa nyt
Lag;
start
-, ogs. begynde p.
en
frisk, *ogs. begynde
p. ny
frisk.
Afric
['afrik]
afrikansk
t;
- heat en sand
tropisk
Hede. Africa
['afrika]
Afrika n. African
['afrikan]
afrikansk;
s
Afrikaner(inde) c;
. traveller
Afrikarej-
sende. Africander
['afrikanda] Afrikander, Sydafrikaner
c,
Efterkommer af
europseiske (is. hollandske)
Kolo-
nister. Africo
['afriko]
hind
Negerslave
c. Afridis
['afridis?] pi Afridier,
en
afghansk
Klan vest &
syd
f.
Peshawar.
afrit
['afri(-)t, a'frit],
afrite
['afrait] (ond) Daemon,
Djsevel c,
i mahomedansk
Mytologi [ufreet].
aft
[a-ft]
ad ,,
agter; agterlig; agterind,
om
Vmd;
let the
guns
be
pointed
more
~,
mere
agterlig.
1. after
['a fta] prcep efter; placed
in a line one
another,
den ene efter den anden
; Battleships of
the
future (~
Admiral
Reveillere),
efter Admiral
R.;
_ all
naar alt kommer t.
alt; alligevel; things
will be so
different
-
tomorrow,
fra
imorgen;
_
supper
efter
Aftensmad(en
;
;
_ a
year
efter et Aars Forl0b
;
. next
year
fra nseste
Aar;
be ~ a
thing
at
p0nse p. noget;
he is ~ no
good
ban bar intet
godt isinde;
what tricks
are
you
~ now? hvad
Streger
bar du nu for? hvad
gaar
du nu
og p0nser
(el. lurer) paa? inquire
_
[sp0rge
efter]
a
friend;
make a
thing
~ a
model,
efter en
Model;
efter Model.
2. after
['a'fta]
ad
efter;
in a moment ~ et
0jeblik
efter.
3. after
['a'fta] cj
efter
at;
- the
ship
sails
(sailed),
er
(var) afsejlet,
er
(var) afgaaet.
4.
after,
i smss.
; ages Eftertiden, Efterverdenen,
de kommende
(el. senere) Slsegter;
birth
Efterbyrd;
body & Agterskib n; clap
Eftersmsek
n;
cost senere
Udgift c; fig EfterveerpZ; crop Efterh0st;
dinner
wine Dessertvin
c, nap
Middagss0vn c, speech
Bordtale
(ved Desserten);
face
&
10s
Agterstsevn c; grass
Eftergrses n, Efterslset,
*auden
Slaat, Efterslaat, (Efter)-
haa c ;
guard J, Agtergaster pi
hoars Fritimer
pi,
Fritid
c;
life: in ~ i
(sine)
senere
Aar; .math,
se
-.grass!
-most
agterst;
-noon
[a'fta'nu-n;
i smss. 'a'fta-
nu'n] Eftermiddag
(mellem Kl. 12
og Aften) ; good
_!
Adj0!
Farvel! in the _ om
Eftermiddagen ;
in the -s
om
Eftermiddagen(e) ;
on the -
of
the same
day
om
Eftermiddagen
samme
Dag,
_
church,
~
tea; -pains
Efterveer; -part
sidste
Del; ^ Agterdel c, Agterskib n;
-peak:
the _
& Agterskarpen indenbords; period
senere
Periode;
at an _
paa
et senere
Tidspunkt;
-piece f01gende (el. senere) Stykke; bageste (el. sidste)
Stykke;
theat
Efterstykke,
lille
(*lidet) Lystspil &c;
Bagstykke
n
; ^ Rorfylding
c
; -thought
senere
Tanke,
Eftertanke
c, noget
man f0rst senere
(el. bagefter)
tsenker
paa ;
I was
only
an ~
paa mig
tsenkte man
f0rst senere el.
bagefter;
this came as an ~
paa
dette
taenkte ban <fec f0rst
bagefter;
-wale
Stavpude,
Kumte-
pude c;
-wards
['a-ftawadz]
ad
sidenefter, senere, bag-
hate; [o] so; [ai] I, [au] out; [8] the; [J>] thin, [/] ; [g] measure; [rj] sing, (a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
2*
aft
age
efter;
Edward Fowler,
-
bishop [(den)
senere
Biskop]
of
Gloucester;
-wise
bagklog, ogs. *efterklog.
aftnard
[a ftwad]
ad
agter, agterover.
ag [ag, a-g]
hind lid c. Give me some -/
aga [a'ga-,
'ago, 'e'ga] (tyrkisk) Herre; Opsynsmaud;
Anferer; Qberst
c.
again [a'getn, a'gen]
ad
igen, alter,
en
Gang til,
endnu (el. nok)
en Gang; endvidere,
v.
Opregniug &c;
paa
den anden Side;
don't do it ~!
g0r
det ikke
igen
el. oftere! I shall call -
jeg
kommer
igeu;
- and -
den ene
Gang
efter den
anden, Gang
efter
(*ogs. paa)
Gang;
over ~ enduu en
Gang;
and he struck him
~,
and still
(or yet) -,
endnu en
Gang og
nok en
Gang;
as
big
-
[dobbelt
saa
svser]
as
you
were this
morning;
as
fast
- dobbelt saa strerkt
(*fort);
as much - en
Gang
til
(el. dobbelt)
saa
meget;
the news was communicated
to
Adams,
to
Benson,
and to the servant,
who ~
[igen,
p.
sin
Side]
told his
master;
what's his name -? hvad
er det nu ban hedder? but, -, [paa
den anden
Side]
the tread was too cautious and
stealthy for
that.
Forstferkende :
my eyes
ached ~ det sved i
Ojnene;
he
struck his
fist
on the table so
heavily
that the wood
cracked
_,
saa det
(formelig) knagede.
1.
against [a'genst, a'ge'nst] prcep ligeoverfor
[over-];
sammenlignende: imod,
ved Siden af
/as
compared to];
om
Modssetning
eller
ugunstig
Stem-
ning: mod, imod; sp
om
Kap(s)
med
[for
a
wager];
om Tiden : hen
ad, ogs. *henimod;
- the mouth
of
the river udfor
Flodmundingen, *ogs.
udfor Elvemun-
dingeu,
udfor
Elveosen; put
a cross ~
[ved]
his
name;
_
[mod]
the
wind;
he looks like a
boy
~
[mod,
ved
Siden
af] you;
510 as ~
[mod]
343 last
year;
~ law
mod Lov
og
Ret
;
- reason mod Fornuften
;
/ have an
account _
[en Regning paa] him;
it is ~
us,
i
Kortspil:
at
tage,
at stikke, Mr.
Sedley
was
strongly
~
[meget imod]
this
plan;
is there
anything
-
[at sige paa]
this
lady's
reputation?
what have
you got
~
[hvad
bar du
imod]
him? I won't hear one word ~
[til Forklejnelse for]
my father;
J know
nothing
~
[ufordelagtigt om] him;
drink - him drikke
omkap (*ogs. kapdrikke)
m.
ham;
swallows
fly
low ~
[f0r, mod]
rain.
2.
against cj F
til.
They
ordered a steak and
some
oysters
~
they
came back.
agal-agal ['e'gel'eigal] s,
se
agar-agar!
agalaxy ['&gdl&kni] path Agalaksi, Mangel
c
paa
Maelk
i
Bry
sterne.
agamogenesis
[agamo'dgenisis] Agamogeuesi,
k0ns!0s
Avling
c.
agamouft ['agamasj $ agam, agamisk,
k0ns!0s.
1.
agape [a'geip]
a & ad
gabende;
stand with
mouth - staa m.
gabende Mund.
2.
agape ['agopi], pi agapae ['agapi'] Agape, Kserlig-
hedsmaaltid n.
agar-agar ['e'gar'e'ga] ceylonsk
Mos n
(*Mose c),
ben-
galsk Husblas
c,
bestaaende af flere Arter
Tang
i t0rret
Tilstand. Som Gracilaria
lichmoides,
Eucheuma
spi-
nosum.
Bruges
i Orienten t.
Supper og
Geleer.
agarle
['agarik, a'garik] Paddehat, Bladsvamp c;
oak
~
Fyrsvamp,
*Knusk c.
1.
agate [a'ge't]
ad
p igang; get [komme]
...
2,
agate ['agit]
s
Agat c.
Agatha
['aga>a] Agate, *ogs. Aagot
c.
agatiferous
[aga'tifaras] agatf0rende.
agatise ['agataiz]
vt forvandle til
Agat.
1
Agar-agar,
en
Substans,
i hvilken man
dyrker
Bakterler. Naturen 1887 No. 3. Kaldes
ogs. agal-
agal.
Svarer
vaesentlig
til Gelatin c. Sml.
gelose!
agave [a'ge'vij ^ Agave
c:
Agave
Americana.
ag-boat ['agbo
u
t,
a
g-]
hind
Dampskib
n
[steamer].
1.
age [edg]
s
Alder;
Menneskealder
(lifetime};
Alder-
dom
[old -];
Alder c,
Alderstrin
n;
moden
Alder;
Tids-
alder; Slsegt c, Slaegtled;
Aarhundrede
n; lang Tid,
Evighed
c. Se 2.
a,
admissible! ~
[Alderdomj
and
rheumatism had
left
him a
cripple;
double
my
- det
dobbelte af min
Alder,
dobbelt saa
gammel som
jeg;
what ~ is he? hvor
gammel
er ban? when I was
your
_ da
jeg
var
p.
din
Alder;
the seven ~s
(of man)
de
syv Aldere,
Alderstrin. Se
Shakespeares
^4s
you
like it
II. 7! the _
of chivalry
Riddertiden
;
_s
yet
unborn
(endnu)
uf0dte
Slaegter;
these
five
_s disse fern Aarhun-
dreder;
he has not been here this
-,
i
lang Tid, *ogs. paa
langsommelig
Tid.
Styret
af
Prsepositiouer:
die at
the -
[i
en
Alder] of forty;
behind the , ude af
Tideu, F
agterudsejlet;
between the .s
of
10 and 30 i Alderen fra
10 til 30
Aar; for
an ~ i
lang (langsommelig) Tid;
m.
Naegtelse
: i
(el. paa) lang(e) Tid(er);
in
(his)
old
~,
in his
_
paa
sine
gamle Dage, p.
sin
gamle Alder;
a man
of
my ~,
i
(el. paa)
min
Alder; of
~
enough
to
gammel
nok til at
;
a
youth of eighteen years of
_ en ISaars
Yngling;
the
prejudices of
the ~ Tidens
Fordomme;
den Tids (el. Tidsalders) Fordomme;
until
you
are
of
an ~ to wear them,
i den
Alder,
at du kan bsere
(el.
gaa med) dem;
he was
just of _,
var
netop
bleven
myndig;
come
of
~ blive
myndig;
in the course
of
_s
gennem
Tiderne
;
be over
_,
over
Alderen;
she
was neither better nor wiser than her
~,
end sin Sam-
tid;
to all .s i al
Evighed,
for al
Fremtid;
live to a
great
-
opnaa
en
h0j Alder,
blive en
gammel
Mand
&c;
under ~
umyndig, mindreaarig.
2.
age [e'dg]
vt
aelde, g0re gammel.
3.
age
vi
aeldes,
blive gammel.
age-clause [e'dg
kla
z] Aldersklausul;
he retired
from
the service under the
~,
faldt for
Aldersgrsensen.
aged [e*dgid] gammel; tilaarskommen, aldrende;
be-
daget;
i en Alder af . . .; show
deference for
the
.,
for
Alderdommen;
a
youth
.
[e>dgd]
nineteen en nitten-
aai*s
Yngling,
en
ung
Mand i 19aars-Alderen
;
over-
aged
for
gammel,
over
Alderen, overaarig.
age-limit ['eMg'limit] Aldersgnense.
agency ['e'dgensi] Virken,
Virksomhed c; Middel
n;
Agentur
c &
n;
Bureau
n\
the .
[Virken, Virksomhedj
of
Providence in the natural
world;
moved
by
some
unseen
~, usynlig Kraft, usynligt Middel; by
the
simple
of [simpelt
hen
ved]
an
oyster;
God
may speak
to
us
through
the ~
of dreams, gennem Dr0mme; through
Reuter's
Agency genuem
R.'s
Bureau;
-.office Kom-
missionskontor.
agenda [a'dgenda] Noticebog; Agende c,
Ritual
n\
the
., ogs. Dagsordenen. agendum [a'dgendam] \ nogot
som skal
g0res.
agent ['e'dgantjhandlende Person, Fuldmsegtig, Agent;
Ekspedit0r [shipping
~, steamship _];
ir & sc
Forvalter,
Bestyrer [steward]; Agens c, (Virke)middel;
Redskab
n;
the ~
gr
agens c;
det
logiske Subjekt,
i Passiv
[the
~
of
the
passive];
a
bleaching
~ et
Blegemiddel ;
be a
free
~ bl. a. have fri
(el. frie) Hsender,
vsere sin
egeu
Herre,
vaere Herre over sine
Handlinger,
handle
frit; man is a
free -,
er et frit
Vsesen,
handler af fri
Vilje;
Heaven made us -
[til
virkende
Vsesener], free
to
good
or
ill; singer
marks the -
Sanger betegner
agens,
en handlende
Person;
-
for (or to)
the
Company
Agent
f.
Kompagniet;
God was
merciful
in
removing
the -
of [Redskabet for]
such
affliction;
--noun
gr
nomen
(pi nomina) agentis.
[a
i-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['baj Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hwt; [a ] hurt; [a] inner;
Age
ago
Aircsilaus
[adgesi'leias]
s.
ag-gari [a'g-,
a
g'ga-ri]
hind
egl. Ildvogn
c: Lokomo-
tiv; Jsernbanetog
n
[railway train].
agglomerate la'glamareH]
v samle
(sig)
i Hob
(*Haug),
dynge (sig) sammen, pakke (sig)
sammen.
agglomera-
tion
[aglama'rei/an] Opdyngning, Ophobning;
Masse c.
agglutlnant [a'gkrtinant] klsebende, sammenlimende,
bindende;
s Bindemiddel n.
agglutinate [a'glu'tineH]
vt klsebe
(el. lime, binde) sammen;
a
[a'glutinet]
sammenklsebet
;
_
languages
agglutinerende Sprog.
agglutination [aglirti'nei/an]
Sammenliming ;
Sammen-
hseng
c.
agglutinative [a'glu'tineHiv; -nativ]
sammen-
limende;
_
languages
agglutinerende Sprog.
aggrandize ['agrandaiz]
vt
udvide, forst0rre; fig
for-
h0je ;
~
[udvide]
our
conceptions ;
his scheme
for
aggrandising
his son bans Plan til Sennens
Oph0jelse.
aggrandizement [a'grandizmant] Udvidelse, Forst0rrelse;
fig Oph0jelse c;
an ~
(of territory)
en
Landudvidelse,
en
Landvindiug.
aggravate ['agrave't]
vt
forvserre; skserpe [Straffen
the
punishment}; farve,
markere stserkt
[en Skildring
a de-
scription],
karrikere
lidt, chargere, overdrive, g0re
et
st0rre Nummer
af; p tirre, f terge, *tirre,
erte
(op),
prov terge; ~d, ogs. kvalificeret,
om
Forbrydelse;
be
~d,
om Person
ogs.
vsere
(.
. .
blive) sergerlig; aggravat-
ing
circumstances
skserpende (el. graverende)
Omstsen-
digbeder; aggravating
crimes
graverende Forbrydelser;
. the
mischief g0re gait vserre; for
treasons so ,d
[for
saa kvalificerede
Majestsetsforbrydelser]
there could
be no
pardon, aggravation [agra'veijan] Forveerrelse;
Skserpelse [af
en Straf
of
a
punishment] ;
stserk Farve-
Isegning, Markering, Chargering, Karrikering, Farvning,
Overdrivelse;
Ondskab
c;
circumstances
of
such
peculiar
_ saa sserdeles
skserpende (el. graverende) Omstsendig-
heder; by
a little -
of
the
features [ved
at
markere,
karrikere Trsekkene
lidt]
he
changed
it into the
Saracen's
head;
he was
probably acting
out
of pure ,
af bare Ondskab.
aggravators ['agrave>taz] f.sZ (hos
costermongers:)
Orelokker.
aggregate ['agrige't]
vt samle
(i
en
Sum,
i en
Masse);
i alt be!0be
sig til;
the
receipts of
lumber ,d 2000000
feet, aggregate
a
samlet;
the ,
testimony of many
hundreds;
~
value;
9
per
cent, on the ,
patients
ni
Procent af
samtlige (el.
det samlede
Antal) Patienter,
*ogs.
af det samlede
Belaeg. aggregate ['agriget] Samling,
(samlet) Sum;
Masse
c, Aggregat
n.
aggregately ['agri-
getli]
ad
samlet, (tagen)
i en
Sum,
i en Masse,
aggre-
gation [agri'geijan] Samling; Sum;
Masse
c, Aggregate.
aggregative ['agrigeHiv] samlet, tilsammentagen.
aggress [a'gres]
vi anfalde
abs;
~ on
anfalde,
over-
falde.
aggression [a'gre/an] Anfald, Angreb,
Overfald n.
aggressive [a'gresiv] angribende; paagaaende;
assume
the _
gribe Offensiven, gaa angrebsvis tilvserks.
aggress-
iveness
[a'gresivnes] Tilb0jelighed
til
Angreb;
Paa-
gaaenhed c.
aggressor [a'gresa] Angriber
c.
aggrieve [a'gri'v]
vt
forurette, kraenke;
with an ~d
[ogs. malkontent] face.
aghanee
[ag'hani']
hind Vinterris
[amunj;
anden
Rish0st c.
aghast [a'ga st]
a & ad
forfserdet;
he
caps your story
with an
experience
that
simply
leaves
you
~
,
som faar
Dem t. at
gaa bagover;
stand
(or
be
struck)
~ staa
ganske forfserdet
[over at].
agile ['ads(a)il] rask, *ogs. ledig, adrset, *prov
snau.
agility [a'dgiliti] Raskhed, *Ledigbed
c.
Aginconrt ['adginka^t]
Azincourt n.
agio ['adsio
u
, 'eidgio"]
mere
Agio, Opgaeld
c.
agiotage
['adgjotids, 'ei-] Vekselaager, Agiotage c, B0rsspil w,
B0rsspekulationer pi.
agitable ['adgitabl]
t
bevsegelig;
som lader
sig dr0fte,
som kan droftes.
agitate ['adgiteH]
vt
(voldsomt)
be-
vsege,
saette i
Bevsegelse ; ryste ; forstyrre ; afhandle,
dr0fte, undersoge [et Sp0rgsmaal
a
question] ; omgaas
med
[fortvivlede
Planer
desperate designs];
~d
ogs. op-
r0rt,
f. eks. om
Hav; ophidset,
om Sind; be
~d,
om
et
Sp0rgsmaal, ogs.
vsere
p. Bane,
i
Bevsegelse, oppe;
he was
greatly ~d, ogs.
det
gjorde
et stserkt
Indtryk
p. ham;
an ~d countenance en
forstyrret Mine; ques-
tions that are now
agitating
the
public,
som nu ssetter
Sindene i
Bevsegelse;
the wind ~s the sea ssetter Havet
i
Bevsegelse;
_ his
views, ogs. agitere
f. sine Me-
ninger. agitate
vi
agitere [for for,
in
favour of], agi-
tation
[adgi'teijan] Bevsegelse; Rystelse; Forstyrrelse,
Uro; Ophidselse, ophidset Stemning; Dr0ftelse,
Under-
s0gelse; (politisk &c) Agitation c; religious
~s
religi0se
Brydninger;
the sea is in _,
i voldsom Bevsegelse,
i
Opr0r, opr0rt;
a violent ~ was set on
foot [en
voldsom
Agitation
blev sat i
Gang]
to . . .
;
the scheme which he
had
in-,
som ban
omgikkes
med.
agitator ['adgite
{
ta]
Ophidser; Tilskynder; Agitator c; Rystevserk
n.
aglao! ['agla
o
u
]
hind
bring (el. giv) mig
lid!
aglee, agley [a'gli'j
ad sc
sksevt; gait; gang
~.
aglet s,
se
aiguillette.
Aglionby ['aglianbi]
s.
aglow [a'glo
u
] g!0dende; bed;
her
face
all ~ med
gl0-
dende Kinder.
agnail ['agueU] Neglebyld [whitlow];
Neglerod
c
[hangnail].
agnate ['ague
1
!] beslsegtet paa
fsedrene
Side;
s
Agnati
fsedrene
Frsende, Slsegtning
c
paa
fsedrene Side,
agiiatic
[dg'natik] agnatisk, paa Mandslinien;
_ succession
Arvegang p.
Mandslinien.
agnation [ag'ne^an] agna-
tisk
Slsegtskab,
Fsedrenefrsendskab n.
Agnes ['agniz] Agnes.
agnomen [g'no
u
men] antiq
Tilnavn n.
agnomination
[agnami'neijan]
Tildelelse
(el. Givelse)
c af
Tilnavn;
Tilnavn
w;
rhet Paronomasi c
agnostic [ag'nastik]
a
agnostisk;
_ doubt,
agnostic
s
Agnostiker c,
En der ikke vil
udsige noget
bestemt om
det
guddommeliges
Natur.
agnosticism [ag'nastisizm]
Agnosticisme c.
agnns ['agnas] egl.
Lam
n; Agnus
Dei en
Vokskage
m.
indprseget Figur
af et Lam baerende
Sejersfanen;
~~castus
ty Kyskhedstrse
n: Vitex
agnus
castus.
ago [a'go
u
]
ad for ... siden
;
three
days
_ for tre
Dage siden; long
~ for
Isenge siden, forlsengst;
not
long
~ for ikke
Isenge siden; days of very long
~
laengst
for-
svundne
Dage. ago
s: in the
long
~ i
gamle, Isengst
forsvundne
Dage.
agog [a 'gag]
a & ad
lysten, opsat;
set him ~
for
(or on) g0re
ham
lysten paa;
set his
curiosity
-
pirre (el. vsekke)
nans
Nysgerrighed ;
- to
lysten
efter
(el. paa) at, opsat p.
at ...
agoing [a'go
u
irj]
i
Gang;
set ~.
agone [a'ga(-)n]
ad
p
&
poet
for ... siden
[ago] ;
a
svunden, fremfaren;
in
years
_ i fremfarne Tider.
agonism ['agonizm] Vseddekamp,
Vseddestrid c.
agonist ['agonist] Vseddeksemper ;
theol
Agonistiker,
Donatist c.
agonistes [ago'nisti-z] Vseddekaamper c,
i
det
Udtryk
Samson
Agonistes,
Titlen
p.
en
Tragedie
af Milton,
agonistic [ago'nistik] Vseddekamp-,
Vsedde-
ksemper-, vseddekampsmsessig; polemisk. agonize ['ago-
naiz]
vt
pine, martre;
the ~d
cry of my
brother min
Broders
Smerteskrig;
to
escape from
an
agonizing
hate; [o] so; [ai] I, [au] out; [8] the; ()>] thin; [/] sfee; [g] measure; [n] sing; [a, d, e]
osv. vaklende med
[e].
ago
aid
[kvalfuld] death;
the -d
[ulykkelige] father;
he -d his
mother
by
his behaviour.
Agonize
vi
martres, pines,
lide
Kvaler; fig arbejde (el. ksempe, anstrenge gig)
til
det
yderste, pine sig; every
one who has no real
fancy
seems
agonizing for [at jage efter] originality;
I
might
-
[arbejde
t. det
yderste]
in words
for
a
day,
and I
should not
express
the
delight;
I'd ~
[g0re
mit
yderste]
to serve
you if
I could, auronothete
[o'go
u
nobi't] antiq
Kampdommerc. agony ['agoni] opr. Kamp; D0dskamp,
Dedskval
t;
Kval
c,
Kvaler
pi, Pine; Sjaelekval, Angst,
Fortvivlelse
; Krise, hoj Spending
c
; F
ni Point
pi,
i
Whist
1
;
the ~ column
Jammerspalten.
En
Afdeling
af
en
Avis,
f. eks. i the
Times,
hvori
Bekendtg0relser
om
savnede Paararende &c
indrykkes;
the -
moment, sp
det
afgerende (el.
niest
spsendende) 0jeblik;
mortal
~,
_
of
death
D0dskamp, Agoni
c
;
the crisis or essential
_
of
the battle Slagets
Krise eller
afg0rende
Moment.
Carlyle ;
an ~
of
tears fortvivlet Graad c
;
she was in
an _ nun led Angstens (el. D0dens) Kvaler;
nun var
ganske ulykkelig ;
some
of
his
followers,
who had eaten
some,
died in
~,
under store
Smerter;
be in an ~
of
apprehension, of fear
svseve i den
d0deligste Angst;
in
an -
of pain
under svsere
(el. ulidelige) Smerter;
he
struck the marble in an _
ofpleasure, [i
en
Paroksysme
af
Begejstring] bidding
it
"Speak!"
burst into an ~
of
tears,
of weeping
brast i voldsom
(el. fortvivlet)
Graad.
agouti [a'gu-ti]
Guldharec:
Dasyprocta.
agrarian [a'grae^rian] agrarisk, jordbrugs- ;
s
Agra-
rianer;
Lov c om Jordens
Udstykning
i
lige
Dele.
agrarianism [a'grse^rianizm] Agrarianisme c, Principet
om Jordens
ligelige Fordeling.
1.
agree [a'gri']
vt indr0mme
[Faktum,
dette the
fact];
blive
enige om;
~d?
enig?
/ am
~d, enig; well,
it is -d
godt,
det er en
Aftale,
et
Ord;
and it was ~d
bl. a.
og
saaledes blev det
da;
it was ,d that man blev
(.
. .
var) enig om,
at . .
.;
the ~d
[stipulerede, *ogs.
om-
forenede] charge of
100
gs ;
the
price
-d to be
paid
den
aftalte
(el.
stipulerede, *ogs. omforenede) Pris; pay
him
his -d
[den aftalte] salary;
at the -d
[aftalte] spot.
2.
agree
vi
stemme,
stemme
overens;
vsere
enig(e),
vaere
enstemmig; enes,
blive
enig,
komme til
Enighed;
enes,
leve i
Enighed;
the brothers did not _ kunde
Ikke
enes,
kom ikke
overens;
.
for
the
price
enes
(el.
blive
enige)
om
Prisen;
authors do not ~ in
[er
ikke
enige om]
the sense
of
this
expression;
~ on
blive
enige (el.
komme t.
Enighed)
om
[en
Kendelse a
decision] , vedtage [en Beslutning
a
resolution};
~ to
indvilge
i
[et
Tilbud an
offer] ; vedtage [en
Resolution
a
resolution] ;
this was .d to
ogs.
dette blev
indvilget;
I ~ with him
[er enig
in. ham
i]
that . .
.;
I
quite
~
with him there
F ogs.
det holder
jeg ganske
m. ham
i;
lobsters do not with
him,
bar ban ikke
godt af,
harinonerer ikke m.
ham,
bekommer ham ikke
vel;
I
don't . with
[jeg
befinder
mig
ikke vel
paa, *ogs. jeg
kommer ikke af det
med]
the sea.
agreeable [a'gri'abl]
overensstemmende
[med to];
be-
hagelig;
do the ,
g0re sig behagelig, F *ogs. g0re
sig fore;
do the
(or
make
himself)
_ to
g0re sig
be-
hagelig
for
; if
all the
company
are ~
R
hvis alle saa
synes, *ogs.
hvis
ingen er
modbydelig;
/ am
quite
- to
anything [jeg
vil ikke modsaette
mig, *ogs.
vsere
modbyde-
lig
t.
noget]
that will
he&pedite business;
mix
[forene]
the
useful
with the -.
agreeably [a'gri'abli]
ad be-
1
[There are]
nine
points
to an
agony of
whist.
Choice
Reading.
Ed.
by
W. A. Clouston.
Melbourne,
E. W.
Cole, p.
192.
hagelig, paa
en
behagelig Maade;
- to i Overensstem-
melse med.
agreement [a'gri'mant] Overensstemmelse,
Enighed ;
Aftale
; Akkord, Overenskomst,
Kontrakt
c;
Forlig
n
;
we met
by ~,
efter
Aftale;
come to an . slutte
(el. gaa til) Forlig;
slutte Akkord.
agrestic [a'grestik] landlig; bondeagtig,
raa.
agrl-
cultor
['agrikAlta]
Landmand c
[husbandman], agri-
cultural
[agri'kAltJaral] Jordbrugs-, Landbrugs-;
_
college
hejere Landbrugsskole c;
the _
prospects
are
fair
H0studsigterne
er
ganske gode;
-
society
Landhushold-
ningsselskab. agriculture ['agrikAlt/a] Jordbrug,
Land-
brug
n.
agriculturist [agri'kAltJarist] Agronom
c.
agrimony ['agrimaui] ^ Agermaane,
*Akermaane c:
Agrimonia eupatoria.
agriot ['agriat] prov B0nderkirsebaer,
surt
Kirsebser,
Syltekirsebser,
*Kirseb?er n : Prunus cerasus.
agrom ['e^rdm] path Agrom c,
i
Bengalen kc en
Sygdom
hvorved
Tungen
revner
og
klseber v. Ganen.
agronomy [a'granami] Agronomi, Jordbrugslaere
c.
agrostology [agro'staladgi]
Grseslsere c.
aground [a 'graund]
ad
& paa
Grund
;
we ran her
[satte Skibet]
..
agroupment [a'gru-pmant] Grupperiug
c
[grouping].
ague ['eigju] Kuldegysning;
Koldfeber c.
ague ['e'gjuj
vt slaa med
(el. ligesorn med) Koldfeber;
-d
febersyg;
fever
Koldfeber;
tree
Sassafrastrse,
indisk Fenuikel-
trse: Radix
(s. Lignum) sassafras, aguish ['e'gjui/]
feberagtig; feberkold; gysende.
agnn-boat [?]
hind
Damper c, Dampskib
n.
ah
[a
1
]
int ah! o! ak! _ me!
ak,
ve
mig!
aha
[a'ha']
int aha ! s Haha
c, Aabning
i
Hegn
m. en
dyb
Grav
foran
[ha-ha].
Ahab
['ehab]
Achab.
Ahasuerns
[ahazju'rras]
Ahasverus c.
ahead
[a'hed]
ad
forud, foran; fremad; & forud; ^
forover
;
line ~ K01vandslinie
;
a vast stride ~ et
langt
Skridt
fremad;
be so much ~
fig
ogs.
have
saameget
For-
spring (*til Forgangs);
wind
right
- stik
Modvind,
Vind
stik i
Stsevn;
the wind is
right ~,
stik i
Staevn; get
~
komme forud
; fig ogs.
faa
Indpas ; go
~
gaa forover;
skyde
over
Stfevn; go
_! forover !
Ogs.
som arnerikansk
Valgsprog;
a
go-ahead
man en Fremskridtsmand.
ahead,
i Forb. m.
of:
be .
of
vsere foran (el.
forud
for);
vsere (el. sidde)
ovenfor
[i
Klassen in
class];
be
_
of
her time
&
vsere forud i
Ruten; get
_
of,
amr
overliste, narre, *ogs.
lure
;
the island bore but a little
~
of [pejledes
blot et kort
Stykke forenfor] us;
he sat
for
some moments
looking
-
of him, og
saa frernfor
sig;
run _
of\
the
reckoning
vsere forud for Be-
stikket.
ahint
[a'hint]
ad &
prcep bagved, *ogs. bag
sc A
prov [behind];
his rooms _ the club.
Ahithophel [d'hibofel]
Achitofel c.
ahoy! [a'hoi]
int
J, hoj!
all hands ~! alle Maud
op!
ahull
[a'hAl]
ad: lie .
J, ligge
hi for Takkol og
Tov
f*Taug).
1. ai
['a'i]
zoo
(almindeligt, tretaaet) Dovendyr n, Aj
c:
Bradypus tridactylus.
2. ai
[a(-)i]
ad
ja [ay].
Ofte hos R.
Kipling.
1. aid
fe'd]
vt hjaalpe,
staa
bi, st0tte;
Heaven
[Gud]
-a those who ~ themselves;
he ~ed
my escape, hjalp
mig
t. at
undvige.
2. aid vi
hjaelpe til, bistaa;
- and abet
gaa
ham
(Ac) tilhaande,
v. en
Ugerning;
- in
[hjselpe
til m.
at]
concealing
the
goods;
,ed in
[bistod ved]
the destruc-
tion
of
the
pirates'
nest.
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hot; [&] fall; [a] hot; [A] but; [9'}hwrt; [a] inner;
aid
aja
3. aid s
Hjselp, Stette; Penge-Hjaelp,
-Underst0ttelse
c, an _ to
memory
en Stette f. Hukommelsen
; F
en
Fuskelap;
these
may
be *s
[Stetter,
en
St0tte]
to mem-
ory; gave (or rendered)
such ~ in the household as
might
be
expected hjalp
til i
Huset,
saa
godt
de
kunde;
render -
yde Hjselp;
call him in ~ kalde
(el. tage)
ham til
Hjselp;
in .
of
the
funds
t.
Indtsegt
for
Fondet;
come
(swim)
to his ~ komme ham t.
Hjselp
(sv0mme
ud f. at
hjselpe ham);
the translation has to
be
performed
without
any ~,
uden
noget Hjselpe-
middel.
aide
[e
!
d] & Adjutant c;
with - and
staff,
aide-de*
camp [fr. ; 'eiddakarj] & (Generals) Adjutant
c. Forkortet
A. D. C. aider
['e'da] Hjselper;
St0tte c, Se abettor!
aigrette ['e'gret] Diamantbusk,
Bsevrenaal c. Se
egret,
aiguillette [eigwi'let] Dup, *ogs. Dop, p. Frynse
el.
Snor; ^ Aiguillette c,
Snorebaand
n,
Sn0relidse c.
ail
[el]
vt
fejle;
what ~s
you?
hvad
fejler
du? hvad
er det som
fejler dig? something
~s him han
fejler
noget,
der
fejler
ham
noget,
der er
noget
som
fejler
ham. ail vi
fejle noget.
ail
[eU] t Upasselighed
c.
nil a nt us
[ententes] ;
. tree
Ajlanttrse, Anghikatrse
n:
Simarubacece, Xanthoxylacece.
ailing ['eilirj]
a
upasselig; skranten, *ogs. hanglesyg.
ailment
['eUmant] Upasselighed, Sygdom c;
little -s
*ogs.
smaa
Ramperier;
Andrew
Ague
asked his aunt her
~,
hvad der
fejlede
hende?
Begyndelsen
t. en
Slags
0velsesstykke
i
Tungefcerdighed,
f.
B0rn;
he has the ~
badly
at
present.
ails
[eUz] $ prov
Stak
c,
Avneb0rste
c, ogs.
*Akse-
skaeg n, *Snerp
c.
1. aim
[em]
vi
sigte [paa a*]; fig
stile
[til a*];
strsebe; tragte [efter kongelig Magt
at
royal power};
~
high sigte h0jt; fig
stile
h0jt;
_
at, ogs. sigte til;
tage Sigte paa;
m.
upers. S\ibj. sigte til, tilsigte, gaa
ud
paa;
efterstrsebe
[nans
Liv his
life] ;
it was ~ed at
you,
you
were ~ed at det
sigtede (el.
der
sigtedes)
til
Dem,
det var m0ntet
.(ogs. *myntet) p. Dem;
_
for sigte
efter;
both boats were
~ing for [ogs.
stilede
til]
the
same whale.
2. aim vt
rette; fig rette,
stile - his
rifle
at
sigte
(m.
sin
Riffel) paa;
a satire ~ed at
[rettet mod,
stilet
til,
som
tager Sigte paa]
this vice.
3. aim
[etai]
a
Retning c, Sigte; Maal, Sigte; fig
Sigte, (For)maal n\ my life's
~ min
Livsopgave,
mit
Livsmaal; technique
is not the ~ and end
of art,
Kun-
stens
Endemaal; cry
_ raabe
Sigt!
v.
Bueskydning;
fig f opmuntre, st0tte, segge; give
_
f
l ede Ens
Sigte,
vejlede
En
(v.
at
sige
ham Udfaldet af
foregaaende
Skud),
i
Bueskydning;
a
society having for
its _ the
the revival
of,
som bar til
(el.
saetter
sig det)
Formaal
at faa
genindf0rt
. .
.; take .
tage Sigte, sigte;
take
-!
>& (Iseg)
an! take a
steady
~ now! tag
nu
godt
Sigte
! crier
Vejleder,
Bistand
(v. Sigtet,
under Bue-
skydning); fig Hjaelper
c med Ord alene.
aiming Sigten,
Sigtning c, Sigte n;
~
apparatus Sigte-Apparat n,
-Mid-
ler
pi;
-
tube,
art
0velsespatron
c. aimless uden Maal,
hensigts!0s, formaals!0s;
an ~
life
et Liv uden Maal
(og Med). aimlessly
ad uden Maal
og
Med.
ain
[e
!
n]
sc
egen [own];
en
[one].
Aino
['aino
u
]
Aino
c,
Menneske af endel lavtstaaende
Stammer
p.
Jeso
&c;
a Aino-.
ain't,
aint
[e'nt]
v. Staar for am
not,
is
not,
are not.
Undert. f. have
not,
has not.
1. air
[se-Q]
8
Luft; Luftning; J* Melodi; ^ Arie;
Mine
; Holdning
c
;
Vsesen n
; light
-s lette
Luftninger;
a
lofty
. en stolt
(el. vserdig)
Mine
; affect
the ~s
of
a
lady spille
Dame
;
horse and rider
passed through
man and
carriage,
as
if they
had been thin
~,
som
de havde veeret
Luft;
he is thin ~ to me han er Luft
f.
mig;
it would
simply
be
beating
the _ det blev lutter
Slag
i
Luften; find
_ faa
Luft; give himself (or
put on)
_s
g0re sig til, g0re sig vigtig, give sig
en
air;
the
grand
~ he is
giving himself [den
fornemme
Mine han
giver sig]
this
morning;
the . smells
sweet,
ogs.
Luften er
ren;
take ~ trsekke frisk
Luft; f
blive
bekendt,
komme
ud;
take the _ trsekke frisk
Luft;
*motionere;
I
feel
as
free
as
~,
fri
(og let)
som
Fuglen
i
Luften; gasp for
_
snappe
efter
Luft;
numbers
were
walking for ~,
var ude for at trsekke
Luft;
it is
[ligger]
in the
~;
the boatswain raised his cat
high
in
~, h0jt
i
Vejret; up
into the ~
(op)
i
Luften, tilvejrs;
a trout would
leap
a
foot
into
[op i]
the
air;
live
on _ leve af
Luften, F
leve af Herrens
Vejr og
Norden-
vind.
2. air
[ae*8]
vt
lufte, udlufte; ventilere; fig give Luft,
F
lufte
[sine
Tanker om his ideas as
to;
sine Besvse-
ringer
his
grievances] ;
_ his French
opfriske
sin
Fransk
;
*bravere m. sin Fransk
;
_
[r0re, ogs. *movere]
a
horse;
the usual
first
ideas that ~ themselves
[ogs.
som
ventileres]
on
every
new
acquaintance;
~
quo-
tations kaste
(el. slaa)
om
sig m.
Citater;
_ his
[komme
m.
sin,
tillade
sig denne]
insolent
swaggerings.
air|ball,
balloon Ballon
c,
som
Leget0j;
bladder
Luftblaere;
Sv0mmebl8ere
;
born
Iuftf0dt, luftig,
fan-
tastisk;
built
bygget
i
Luften;
_ castles
Luft-Slotte,
-Kasteller; casing Kappe c, paa Dampskibsskorsten;
draught Lufttrsek;
drawn
tegnet
i
Luften;
_ castles
Luft-Slotte, -Kasteller; gun
Luftb0sse
c;
holder
Gasmaaler
c,
Gasometer n.
airily ['se-arili]
ad
luftig;
fig friskt, raskt, vindig;
i det blaa. airiness
['se
%9
rines]
Luftighed; fig Friskhed, Lethed, Raskhed, Vindighed
c.
airing ['a^rir)] Luftning, Udluftning; Ventilation; Luft-
ning,
af Vind
; Motion,
Tur
c;
a
light
~ en
svag
Luft-
ning, *ogs.
et
Hseng
af
Vind;
_ hours
Spadseretid(en);
walk out
(take
the child
out) for
an ~
gaa
ud for at
trsekke frisk
Luft, *ogs.
motionere
(movere Barnet).
airjplant Luftplante ; poise Luftvsegt;
sac
Luftssek,
i
Fuglelegeme;
shaft
Luftskakt; spacing (et
vist
Antal)
Kubikfod
Luft;
..thread
(Edderkops)
Lufttraad
c; pi flyvende
Sommer
c,
*Lufttraade
pi [gossamer];
tight lufttset; -.trap
Vandlaas n.
1.
airy ['se^ri]
s
R Gaardsplads c,
under Gadens
Niveau
[area];
in a
parenthesis
were the words
"airy
bell",
as an instruction to the bearer. Pickw. P.
2.
airy ['se'
9
ri]
s
(0rne)rede c,
*n
[aerie, eyry].
3.
airy ['se'Ti]
ad is. amr
nogensinde.
m.
Nseg-
telse
[ary,
ever
a];
- a sail en eneste
Sejler.
4.
airy ['se-ori]
a
luftig; fig frisk, let, luftig,
i det
blaa, rask, vindig
: i dadlende Bet.
; merry
and ~
glad
og let; empty
sound and ~
notions, og vindige
Ideer.
aise
[ete] ^ prov
H0rsilke, *Snyltetraad
:
Cuscuta;
mere
Shilling c,
i
Billingsgate.
aisle
[ail]
arch
F10j ; Gang c,
i
gotisk Kirkebygning;
is.
Sideskibw, ogs.
side
~;
middle .
Midtskib;
.d med
F10je ;
med Sideskibe.
ait
[et]
Ulle
(*liden) 0, Holm,
*Holme c
[ayot, eyotj.
aitch-bone
['eH/boin] Halestykke
w.
aits
[e
j
ts] pi
sc Havre c
[oats].
Aix-la-Chapelle [e'(k)sla/a'pel]
Aachen w.
ajar [a'dga-
9
]
ad
paa Klem, F *P
a
Glyt, paa G10t;
leave the door ~ lade D0ren staa
p.
Klem
<fcc; open
the door ..
ajar
ad:
they
are ~ der er kommet en
[e
1
] hate; [o
u
] so; [ai] I; [au] out; [3] the; [b] thin; [/] she; [g] measure; [n] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[].
aju
Alb
Kurre
paa Traaden,
der er kommet dem
noget
iraellem.
8ml. 1 & 2
jar!
ajutage fo'dgu tidg, 'adgutidg] Straalerer, Regulerings-
rer; dmp Aflebsrer;
cfcem Forbindelsesrer
n,
mellem
to
Apparater.
ajutment o'dgAtmont] Fremspring
n.
Marryat,
P.
Simple.
alt* s* f? Akasa c & n,
forste aabenbarede Element
i
Kosmos,
Urstof n. I teosofiske
Beger.
Akbar
['akbir
a
]
Akbar
c, egl. meget
stor. En
Mogul-
kejser
i 16. Aarh.
;
the
king
was as tolerant as , in
matters
of belief.
Sml. Allah!
Akenside
''e'knsaid]
s.
Akerman
['akoma'n] Akjerman
n
(By).
akimbo
[o'kimbo
11
]
ad i
Siden;
arms ~ m. Hamderne
i
Siden;
tvith one arm -.
akin
[o'kin]
a
beslsegtet,
i
Slsegt, *R
i
Skyld [med to];
the ttvo
families
are near
_,
er na?r
besla^gtede, *P
i
nsert
Skyldskab;
tvith a
feeling
, to
[som
var
besla-gtet
m.,
i
Sla>gt
m. I
gratitude.
knee
[o'ni'j poet paa
Kme.
Akyab [a'kjab]
s.
al., andre, flere,
en Forkortelse af alii
[e'liai] ;
at the
suit
of
Aleck
Brodie,
et ~ efter Rekvisition af A B.
med flere (m. fl.).
Alabama [illo'ba
ma]
Alabama n
;
the -
question
Ala-
bamasagen,
et
Stridssp0rgsmaal
mellem de nordameri-
kanske Fristater
og England
i
Anledning
af
Krydseren
Alabama.
alabaster
i'aloba'sto, ala'ba'sta]
Alabast
c; ..glass
Alabastglas, Mjelkeglas.
alack!
[a'lak] int,
ak !
_a>day!
Gud
hjselpe mig!
alacrity [o'lakriti] Frejdighed, Kvikhed,
Raskhed
c;
- to 'Redebonhed t.
at]
undertake the
commission;
the
soldiers advanced tvith _ to meet the
enemy, rykkede
frejdig Fjeuden (*Fienden)
im0de.
Aladdin
[.Vladin]
Aladdin
c; finish
Js window o:
at
(forsoge at) fuldf0re et
Arbejde
som eu stor Aand
bar ladet ufuldendt.
a-la-grecque [fr.; alo'grek]
arch a la
grecque
c &
n,
rette Linier brudte under rette Vinkler.
alamode
[fr.;
I
al8'mo"d] moderne,
alamodisk.
aland
[a'land]
ad iland. Aim. ashore,
Alani
[o'leinai],
Alans
['alanz] pi
Alaner.
alar
[e'la] Vinge-; vinget.
Alaric
['alarik]
Alarik c.
1. alarm
[a'la m]
s
Alarm, Alarmering c, Anskrig n;
Brandalarm, Brandmelding [an
-
of fire]; Uro, ^ng-
stelse; Bekymring;
Vaekker c
(i Ur);
Vsekkerur n
[alarum]; Appel c,
i
Fsegtning;
~s
of fire, ogs.
Brand-
raab,
Raab
p. Brand; beat an , slaa
Alarm; give
the
-,
m.
pers. Subj. g0re
Anskrig;
the
cry of
the
pay-
master had
given
an
(or the) ,,
havde sat Folkene
(&c)
i
Bevfegelse,
havde alarmeret
Folkene;
I
gave
him no
small -
jeg gjorde
ham ikke licit
(lidet) urolig;
on an
~
of fire being given
da der var
gjort
Brandalarm,
da
Brand var
varslet;
v.
(en) Brandalarm;
raise an
(or the)
~
gere
Anskrig, g0re
Alarm, raabe;
take
(the)
.
tage
Skraek,
mrerke
Uraad;
take the
., ogf.
blive alar-
meret,
komme i
Beva?gelse;
take - at blive
urolig
(e4. *ngstelig &c) over. "What do
you
mean?" she
cried,
in
., raabte him
urolig;
I was
constantly
in .
about him
jeg gik i
stadig Uro
(el.
yEngstelse) f.
ham;
keep
them in a state
of
- holde dem i
stadig Uro;
the
party
were under
great ., befandt
slg
i stor
Uro;
you
need not be under the
slightest ., beh0ver aldeles
ikke at
sengste Dem.
2. alarm
[a'la-<m]
vt kalde til
(el. under) Vaaben;
saette i
Bevsegelse, bringe paa Benene, alarmere; varsle;
skraemme; forurolige, aengste; ~ed, ogs. forskrtekket;
urolig, aengstelig. alarm|bell Alarmklokke, Larmklokke,
Stormklokke;
-.clock Vsekkerur n drum Alarm-
tromrne, Larmtromme, Stortromme; gauge [ ge'dg]
dmp
Manometer
n,
Vandstandsmaaler
c; -.ground
Alarmplads; .-gun
Alarmkanon.
alarming
a skrsek-
indjagende, frygtelig;
mindre stserkt:
foruroligende,
sengstende. alarmingly
ad is. i en
foruroligende (el.
seugstende) Grad;
the
fever
increased
~;
the knees
of
the trousers
began
to
get
~
[beta?nkelig]
white, alarm-
ist
[9'la-
a
niist] Alarmist,
Urostifter c.
alarmjpost
Alarm-
plads c;
natch Vaekkerur n. alarum
[a'laram]
Vfek-
kerur
n;
is.
^ Larmpibe
c.
Ogs.
larum.
alary ['e'lari] Vinge-; vingedannet.
alas!
[o'la's, a'las] int, ak!; destovserre, ogs.
*des-
vserre; for
loss
of life along
that coast
was,
-/
[des-
vserre]
no
novelty;
~
for us, [saameget
vaerre for
os,
ve
os] if
we
get
a
few pinches!
but -
for
the
vanity of
human
hopes!
men ak ! hvor tomme er ikke men-
neskelige Forhaabninger
!
alastor
[o'la'sto]
Hsevnaand
; Alastor,
or the
Spirit of
Solitude,
et
Digt
af
Shelley.
alate
['eUeH]
anat &
$ vinget.
a latere
[e
5
'Jatari
] (legatus)
a latere
c, paveligt
Sendebud. Sml. de latere!
alaya [?]
Verdens
Sjsel c,
Aanden
(Buddhi)
som Ver-
deus
Princip.
I teosofisk &c
Sprog.
alb
[alb],
alba
['alba] Albe,
Messesserk
c,
hos Kato-
liker.
albacore
['albaka-
9
] s,
se albicore!
Alban
['alban]
a: the , Mount
Albanerbjsorget.
al-
ban Alban
n,
et hvidt
krystallinsk
Stof udvundet af
Guttaperka.
Albania
lal'be'nja]
Albanien n. Albanian
[al'be'njan] albanesisk;
s Albaneser c. Albans
['a'lbanz].
Albany ['a Ibani],
bl. a.: the ~
Albany
n. Et Kvarter i
Piccadilly, London,
m.
elegante Lejligheder
f.
ugifte.
albata
[al'beHa] Nys01v
n
[German silver].
albatroKs
['albatras] 3f
Albatrosc: Diomedea eoculans
fman-of-war bird].
albeit
[al'bi'it] cj poet hvorvel,
endsk0nt.
Albemarle
['albima 1]
s.
Albert
['albot]
Albert
c;
a
prince
- amr
Surtout, Slags
dobbeltknappet Boujour c;
an , chain en
(*ogs. et)
kort
Urkaede;
_ rock Albertitc.
Alberta
[dl'ba ta] Alberta,
Berta c.
albescent
[al'besnt] hvidnende; hvidlig.
albicore
['albika
a
] Jf
Bonitc:
Thynnus pelamys.
Albigenses [albi'dgensi-z], Albigeois [fr. ; 'albidgois]
Albigensere. Alblgensian [albi'dgensian, -Jan]
albi-
gensisk;
the ~ war
Albigenserkrigen.
Albin
['albin]
sc
(det skotske) H0jland
n.
albinism
['albinizm] Albinisme, Lysskyhed
c. albino
[al'bi no",
-
(
baino] Albino,
Kakerlak c. PL albinos.
Albion
['albjan] poet Albion, England
n
;
- metal
Alb(ion)metal,
fortinnet
Ely
n.
Alboin
['alboin]
s.
albugineons [albju'dgi njas] seggehvideagtig, *0jehvide-
agUg. albngines [al'bjirdsini z\pl
af
albugo [aPbju'go"]
path
hvid Staer c. album
['albam]
hvid
Tavle,
is. til
Bekendtg0relser,
hos
Romerne; Stambog c; (Fotografi)-
Album
n; Navneprotokol
c. albumen
[al'bju'man] ^Egge-
hvide
c; ^Eggehvidestof n\
Frohvide c. alburnum
[al'bd-nam] Spint,
Gede
c,
Hvidtrse
n, ogs. *Splint, *Gjete,
Yte c
[blea, sap, sapwood].
Albyn s,
se Albin!
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
for, fee], fool;
[ba] Trykstavelse;
[a] hat, [A] fall; [a] hot; [A] hut; [a-] hurt; [a] inner;
ale alh
alcade
[81'ke'd]
=
alcalde & alcaid.
alcahest
['alkahest]
Alkahest c &
w, Menstruum,
al-
mindeligt Opl0sningsmiddel
n.
Alcaic
[al'keUk] alkseisk;
s alkseisk Vers el. Verse-
maal n.
alcaid
[al'ke
{
d] (spansk) Kommandant;
Slutter c.
Alcaia
[alka'la-]
s.
alcalde
[al'kaldi] Alkalde, Byfoged c,
i
Spanien.
alcanna
[al'kana]
Alkanna c. Se
(al)henna!
alcarraza
[alka'ra za]
Vandk01er c.
aleayde, s,
se alcaid!
Alcester
['a'lsta, 'a'(l)sta]
8.
alchemist
['alkimist] Alkymist, Guldmager
c. alche-
mistic
[alki'mistik] alkymistisk. alchemy ['alkimi]
Al-
kymi c, Guldmageri
n.
alchymist &c,
se
alchemist,
&c\
Alcina
[aTtJrna]
Alcina
c,
en Person i Ariosts Orlando
Furioso. N0d sine Elskere en
Tid, og
forvandlede
dem saa til
Trseer, Stene, Kilder, Dyr.
Alco
['alko] ;
_
dog Alkohund,
en Varietet af Vild-
hunde i Meksiko
og
Peru.
Alcock
['a-lkak]
s.
alcohol
['alkohal]
Alkohol c. alcoholic
[alko'halik]
alkoholisk. alcoholize
['iilkohdlaiz]
vt
alkoholisere,
for-
vandle til Alkohol. alcoholmeter
[alko'halmita],
alco-
bolometer
[alkoha'lamita]
Alkoholometer
n,
Brsende-
vinspr0ver
c.
Alcoran
[alko'ra-n, 'ran; 'al-]
s: the - Koranen.
alcove
['alkouy, al'kov] Alkove, Fordybning,
i Vse-
relse;
Niche
c,
til Statue &c.
alcyon ['Slsidn] s,
se
halcyon! alcyonian [alsi'o
u
njan]
alcyonisk; -poZt/psKorkkoraller. alcyoninm [alsi'o
u
njam]
Korkkora
c;
-
digitatum D0dningehaand
c
[dead
men's
fingers].
Aldebaran
[al'debaran]
as* Aldebaran c.
aldehyde ['aldihaid]
chem
Aldehyd
c & n
1. alder
['a'lda] $
El
c,
Elletrse
n,
*Or
c,
Oretree
n,
prov
Older c : Betula
alnus;
- buckthorn T0rstetrse
n,
*Brakal, Hundheg, Troldheg
c : Rhamnus
frangula.
2. alder
sp
en Art
kunstig
Flue c til
0rredfangst
Sort
Krop,
brune
Vinger,
sorte Tva?rbaand.
alderman
['a/ldaman] Oldermand, Raadmand,
Raads-
herre c
; mayor
and ~
Borgmester og
Raad
;
an in
chains,
si f. en Kalkun
behsengt
m. P01ser. aldermanic
[a'lda'manik]
a
Raadmands-;
the vacant ~
gown,
alder-
manship ['a'ldemanjip] Raadmandsvserdighed
c.
aldern
['a'lden]
a
Elle-, *Ore-, prov
Older-.
Aldersgrate ['a-ldazge
1
!];
_
Street,
i London.
Aldershot
['a'lda/at]
Aldershot
n,
en
Standlejr
i
Hamp-
shire, sydvest
f. London.
Aldine
['a'ldain, 'aldain]
a
aldinsk, trykt
af Aldus
Manutius i
Venedig;
s Aldiner c.
ale
[en] (staerkt, klart, gulagtigt)
01
n;
-
-berry f
aleatory ['e^jatari] afhsengig
af et
Terningekast,
usikker, hasarderet, *ogs.
hasardi0s.
alecampane [alikam'pe^] Slags Brystsukker n,
Kara-
mel, Drops
c.
alecnst
['eUkast] ^ Balsom, ogs.
*Balsam c: Tana-
cetum balsamita.
alectryomachy [alektri'amaki] Hanekamp
c.
alee
[a'lr]
ad
&
i
Lse;
helm ./
alegar ['iiliga, 'eUiga]
surt 01
n,
Malteddike c.
ale|glas8 01glas [aim. tumbler};
..house
01hus; -poli-
tician, ogs. politisk
Kandest0ber c.
Alemanni
[ali'manai]
Alemanner. Alemannie iili-
'mauik]
alemannisk.
alembic
[a'lembik]
Destillerkolbe c.
Aleppine [ale'pi'n] a, aleppensisk,
fra
Aleppo;
s
Aleppenser
c.
alerion, s,
se allerion!
alert
[a'la't] aarvaagen, agtpaagivende,
rask
(i
Ven-
dingen), f vaagen;
he is
always
on the
~,
altid
p.
sin
Post,
altid
aarvaagen;
a sentinel on the , en
aarvaagen
Skildvagt;
the Sorbonne became on the
~,
kom i Ge-
vaer; keep
attention on the _ holde Folk i
Aande;
put
him on the -
g0re
ham
aarvaagen,
advare
(el.
*varsle)
ham. alertness
Aarvaagenhed ; Raskhed, F
Vaagenhed
c.
alesilver
f 01afgift c,
til Londons
Lordmayor.
aleuromancy [a'lju^ramansi] Aleuromanti, Melspaa-
dom c. aleurometer
[alju'ramita] Melmaaler, Melpr0ver
c,
til at bestemme Melets
Maengde
af Plantelim.
aleuron(e) [a'lju
<a
ran,
-ro
u
n] Aleuronat,
Glutenmel
w,
^Eggehvide,
is. udvundet af Hvede. aleuronlc
[a'lju-
'ranik]
Aleuronat-.
Aleut
[ali'u-t]
Aleut c. Aleutian
[ali'u fan],
Aleatic
[ali'u-tik]
aleutisk.
alewife
01v8ertinde;
amr
Jf Alose, Aletflsk, Majflsk,
Stamsild c :
Clupea
alosa.
Alexander
[aleg'za'nda]
Alexander c;
~ the
coppersmith,
se 1 Tim. I. 20 & 2. Tim. IV. 14!. Alexandra
[aleg-
'za'ndra].
Alexandrian
[aleg'za'ndrian]
Aleksandriner
c;
a aleksandrinsk. alexandrine
[aleg'za'ndrin]
Aleksan-
driner
c,
en Versart.
alexipharmic [aleksi'fa-amik]
indeholdende
Modgift,
*ogs. modgiftig;
s
Modgift
c.
alexiteric
[aleksi'terik]
indeholdende
Modgift, *ogs.
modgiftig;
s
Modgift
c.
Alf
[glf] Alf,
Alv
c,
forkortet f. Alfred.
alfa
['a'lfa] ^
Alfa
c, Spartogrs
n:
Stipa
tenacis-
sima.
Alfonso
[al'fanso
u
]
Alfonso c.
Alford
['alfad].
Alfred
['alfred].
al fresco
[al
'fresko
u
]
i det
fri,
i fri
Luft,
under aaben
Himmel; _
cafe Friluftskafe, *ogs. Udekaf6;
_ con-
certs, luncheons;
an ~ costume en
luftig Dragt.
alga [alga] $ Tang, Tare, Alge
c. PI
algae ['aldgi'].
algal ['algal]
a
algeagtig;
s
Alge
c.
algebra ['aldgibra] Algebra
c.
algebraic(al) [aldgi-
'breMk(l)] algebraisk. algebraist [aldgi
1
breast] Alge-
br(a)ist
c.
Algeria [al'dsiaria] Algerien, Algier
n.
Algerian
[al'dgiarian] algiersk;
s
Algierer
c.
Algerine [aldsi'ri'n]
algiersk;
s
Algierer; fig
S0r0ver c.
Algernon ['aldganan].
Algic algonkinsk [Algonkin].
algid ['aldgid]
is.
path iskold;
. cholera asiatisk
(el.
indisk) Kolera;
the cholera reached the ~
stage.
Algiers [dl'dgiaz] Algiern.
alglflc [al'dgifik]
med steerkt k01ende.
algology [al'glladgi] Algologi c,
Lseren om
Algerne.
Algonkin, Algonquin [al'garjkin] algonkinsk.
algor ['alga] path Frysning,
Kulde c.
algorism ['algarizm], algorithm ['algaribm]
det ara-
biske
Talsystem; Beregning c;
the ~
of numbers, of
surds.
algous ['algas] Alge-, Tang-, Tare-; algeagtig; algerig.
alguazil [algwa'zil] (sp.) Politibetjent
c.
algum ['algam]
bibl r0dt Sandeltrse n
[almug].
Alhambra
[al'(h)ambra]
s : the- Alhambra
n,
et Slot i
Granada.
Alhambresque [al(h)am'bresk] alhambresque,
i Alhambrastil.
alhenna
[al'hena] ^
Henna
c,
en orientalsk Plante
som
bruges
t. Sminke
[alcanna].
hate; [o*] so; [ai] /; [au] out; [8] the; [b] thin; [f] she; [g] measure; [n] siw^; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
alh
26 all
alhydic [al'baidik]
a: > chain
&
Luftsaekksede
c,
til
Optagning
af sunkne Skibe.
All
[a -11] *;
-
Baba,
en K0bmand i Tusind
og
en
Nat.
alia
['e'lja]
a: inter ~ blandt andet. alias
['eUjas,
aljas]
ad
alias, ogsaa kaldet;
s andet
(el. autaget) Navnn;
he
goes by [under]
several
~es;
the numerous ~es he
had assumed, alibi
['alibai] egl.
andensteds
(ad);
jur
Alibi
n,
Ikketilstedevterelse c, paa Gerningsstedet ;
prove
his - bevise sit Alibi.
Allcant(e) [iili'kant] Alikantew;
Alikantevin c.
Alice
['alia],
Alicia
[a'li/a]
Alice c.
alidad
[ali'dad],
alidade
[ali'de'd]
ast Alhidade c.
alien
['e'ljan]
a & s fremmed
[for from, to];
the Alien
BUI Fremmedloven
;
-
jury
Fremmed
jury,
halvt be-
staaende af
Udlaendinge;
-
office
Paskontor. alienabi-
lity [e'ljana'biliti]
Af
haendelighed
c. alienable
['eUjanabl]
afhsendelig.
alienate
['eUjaneH]
vt
afhsende; overdrage;
vende Ens
Hjerte fra;
st0de fra
sig,
vende Ens
Hjerte
fra
sig, forspilde
Ens
Sympati /"-
the
affections of];
the recollection
of
his
former life
is a dream that
only
the more _s him
from [fjerner
ham mere
fra, bringer
ham i et end
fjernere
Porhold
til]
the realities
of
the
present; having
-d his relations . . . alienation
[eHja-
'ne'/an] Afhaendelse; Overdragelse ; Bortstedelse,
For-
spildelse
af
Velvilje
el.
Sympati; Sindsforvirring [- of
mind,
mental
_];
hind
Afgiftsfrihed
c. alienator
['eHja-
ne
{
ta] Afhaender, Overdrager c.
alien(e) ['e'ljan]
vt af-
haende; overdrage; sselge;
~ him
from
faa
(el. bringe)
ham t. at afstaa fra. alienee
[eUja'ni
1
]
K0ber c.
alienism
['eUjanizm]
Fremmedforhold n. alienist
['e
1
!-
janist] Sindssygelaege, Alienist, Psykiatriker
c. alienor
('e'ljana, 'eilja'na
a
] Overdrager, Sselger
c.
alift
[a'lift] rejst;
the hackles were _ on her back.
1.
alight [a'lail]
vi
stige ned; stige (el. staa) af,
om
en ridende
[~ from
a
horse, from
on
horseback];
stige ud,
om en k0rende
[~ from
a
carriage] ;
dale
(el. falde) ned;
Noah .ed
from [steg
ud
af]
the
Ark;
a bird ~s on
[daler
ned
i,
slaar
sig
ned
i,
saetter
sig i]
a
tree;
and
may
his
blessing
_ on
[hvile over] my
endeavours!
2.
alight [a'lait]
a
tsendt; oplyst; fall asleep
with the
candle
_, ogs.
sove
(*ogs. sovne)
fra
Lyset;
no stoves
shall be .
[der
skal ikke vsere lid
(F Varme)
i
nogen
Ovn] after
a certain
hour;
the
lamps
were
~, taendte;
many of
the windows were
open
and
., og oplyste;
the whole house was _ with
[oplyst af]
the
sunshine;
keep
the
cigar
. holde lid
(F Fyr, Varme)
i
Cigaren;
I had
left
the
lamp .,
ladet
Lampen (staa og) bnende;
set the
patch
- ssette
Fyr paa (el. afsvide)
denne
Jordplet (Mordflek).
align [a 'lain]
vt
opstille
i
(el. paa) Linie,
an
bringe
i
en Linie el. i
Linier; udstikke,
om
Vej [aline];
art
*bringe
over
et;
the recruits ~
themselves,
man
by
man;
the route is so ~ed that this
place
is never
likely
to be
reached;
the route will be in
parts
~ed
[rettet]
and
widened;
_ his
rifle;
~ the
sights
and the
buUseye. align
vi
& stille,
stille
sig op,
trsede an
[fan
into
line], alignment [a'lainmant] Opstilling (el.
Ordning, Anbringelse)
i el.
paa Linie(r) ;
Linie
;
Snor-
rethed; Udstikning c,
af
Vej
&c.
alike
[a'laik]
a
ens, lige,
uden
Forskel; you
two are
much
~, Ugne meget
hinanden; today
or next
day,
is
- to
him,
er det samme f. ham. alike ad
lige, lige-
meget; weigh
.
veje ligemeget (*ogs. ligt);
dressed -
ens klaedte
; deaf
to us and to him d0v baade f. os
og
f. ham.
aliment
['alimant] Nsering,
F0de
c;
sc
Underholdnings-
bidrag; Opfostringsbidrag
n
[alimony],
alimental
[ali-
'mentl] naerende, Nserings- ;
>
sop Ernaeringssaft.
ali-
mentallj
ad som
(el. til) Ernsvring. alimentary [ali-
'mentari] Naerings , F0de-;
- canal
Ford0jelseskanal;
_ substances
Naaringsstoflfer, *ogs. F0deemner. all*
mentation
[aliman'te^an] Ernsering;
naarende
Kraft,
Naeringsvaerdi
c. alimentative
[ali'mentativ] Ernaerings-;
their ~
machinery,
alimentiveness
[ali'mentivnes]
Er-
naeringsdrift c,
i
Frenologi; Ernseringsdriftens Organ
n
[organ of ]
.
alimony ['alimani]
Alimentation
c,
Under-
holdningsbidrag,
t. fraskilt Hustru
&c; Opfostrings-
bidrag n,
til Barn.
aline
[a'lain] vt,
alinemeat
s,
se
alignment)!
aliped ['aliped]
a & s
vingefodet (Dyrn).
ali.inant ['alikwant] uligedeleude. aliquot ['alikwat]
ligedelende;
- tone
J^ Bitone,
Alikvottone.
Alison
[-alisan]
s.
alit
[a'lit] v, f steg
ned &c. Af 1.
alight.
alitrnnk
['alitrArjk]
ent
Vinge- Segment, -Stykke,
-Led n.
alive
[a'laiv]
a
levende;
i
Virksomhed; livlig,
fuld af
Liv;
med en levende F01else
[af to] ;
burial ~ levende
Begravelse;
man J. men Menneske
dog!
the best man
~ det bedste Menneske af
(el. i) Verden; bring
him
to
camp,
dead or
~,
d0d eller
levende;
he came ~
[levende]
to
land;
a
pool of
water
absolutely
_ with
[som formelig
vrimlede
(el. mylrede, *ogs. yrede, F
aulede) af] slimy reptiles;
while -
[i
levende
Live]
he
had
given
instructions how to
proceed;
within the
memory of
those now ~ i
(el. indenfor)
nulevendes
Erindring;
the
city
was all ~
Byen
var
(el.
i
Byen
var
der)
lutter
Liv;
the
company
were all - Selskabet var
lutter
Liv;
be ~ to vaere
vaagen og indse,
have aabent
(el. opladt) 0je (el.
have
0jnene aabne, oppe) for,
have
en
vaagen
Forstaaelse
af;
fee . to
every
sound vsere
aarvaagen
ved
(*ogs.
vsere vak
for)
den mindste
Lyd;
become ~ to faa
0jnene op for,
faa (el. vaagne t.)
Forstaaelse
af, F
blive
klog paa [at
the
fact that] ;
keep
~
vedligeholde [Uden
the
fire],
holde Liv i
[Hadet
the
hatred}; keep
the
game (the lawsuit)
~ holde
Spillet (Processen) gaaende; t
look ~
F rappe (el.
rubbe) sig, *rappe (el. svinte, raske, R n0ite) sig.
alizari
[ali'za-ri]
mere
Krap c,
i Orienten
[madderJ.
alizaric
[ali'zarik] Krap-. alizarin,
alizarine
[a'lizarin,
ali'za'rin]
Alisarin c.
alkahest
s,
se alcahest!
alkalescence
[alka'lesans] Udvikling
af
Ludsalt,
raadden
Gaaring
c. alkalescent
[alka'lesant]
udviklende Ludsalt.
alkali
['alkal(a)i] Kali, Alkali,
Ludsalt
n,
Potaske c. PI
alkalies, alkali!
y ['alkalifai]
vt forvandle til et
Alkali;
vi forvandles
(el. gaa over)
til et Alkali, alkalfmeter
['alka'limita]
Alkalimeter
n,
Alkalimaaler c. alkaline
['alkalain] alkalisk, ludsaltagtig. alkalinity [alka'liniti]
Alkali(ni)tet
c. alkalize
['alkalaiz]
vt
alkalisere,
brasnde
til
Ludsalt;
blande
(el. maette)
med Ludsalt. alkaloid
['alkaloid]
Alkaloid
n,
Plantebase c.
alkanet
['alkanet]
Alkanne
c,
et Farvestof
af
Planteu
Anchusa tinctoria.
alkekengi [alki'kendgi] $ Blserebfeger, ogs.
*J0de-
kirsebser
n,
Boborelle c :
Physalis alkekengi.
alkermes
[al'ka'miz] pharm
Alkermeskonfekt;
Kermos-
saft c.
alkool
[al'ku'l]
Kohol c &
n,
et Farvestof,
is. soin
0jensminke
bl. Orientalerinder.
1. all
[a 1]
a al (n
alt, pi alle); hel; lutter; pi ogs.
samtlige.
Se 1.
for,
3. mistake!
Adjektivisk:
_
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] faU; [a] hot; [A] ht*t; [a-] hurt; [a] inner;
all all
day (long)
den hele
Dag,
hele
Dagen, Dagen igennem;
-
day
tomorrow hele
Dagen
i
Morgen, f
*i hele
Morgen;
J did
nothing
but dream _ last
night,
hele
Natten, ogs.
*i hele
Nat;
- this
year (i)
hele dette Aar
; (over)
. Den-
mark
(over)
hele
D.;
- over
(or
over
~)
the
country
hele Landet
over; good night, gentlemen
~!
Godnat,
alle mine Herrer ! have a talent
for becoming
~
things
to ~
men,
blive alt f.
alle; why
should it be in
Norway, of
_
places?
hvorfor skulde det
netop (el.
endelig)
vsere i
Norge
? J like it
of
~
things
det lider
jeg meget vel,
det
synes jeg
sserdeles
godt om,
det ser
jeg meget genie;
det saa
jeg meget gerne.
Som
Ap-
position: my
heart is ~
his,
tilherer ham
helt;
she
is ~ smiles
(soul),
lutter Smil
(Sjsel);
the tools were
jags
and notches
Vserkt0jet
var Hak i
Hak;
it was ~
a dream det hele var en Dr0m. Prsedikativt: it
was ~ she could do to
[hun
kunde ikke andet end
lige,
*det var saavidt hun
kunde] squeese
out
of
the
window;
it is ~ I can do to
F *ogs. jeg
har
evig
nok m. at . .
.;
is that ~? er det det hele? ikke andet?
p
ikke vserre?
if
that be ~ hvis det er det hele . .
.;
er der ikke andet
ivejen,
saa . .
.;
that's ~
(about it)
det er det
hele;
would ~ were ~/
jeg
vilde 0nske alle var
enige!
I
Forbindelse med Pronominer: _ and
every,
~
and
each,
each
(or one)
and ~ alle
og enhver,
hver
og
en; (and)
I don't know what ~
og
hvad ved
jeg
alt?
we ~
(of us)
vi alle
;
_ whose
carriages [hvis Vogne
alle]
were in the hands
of
. .
.;
who were
~,
who ~
of
them were . . . som alle
(el.
som
samtlige)
var . . .
;
_
(of)
which reasons
[Grunde
som
alle,
hvilke Grunde
alle el.
samtlige]
have been conclusive with the
young
couple;
_
of
which
[hvilket altsammen]
would occasion
delay; for
~
your
sakes for
eder(s)
alles
Skyld ; gentle-
men,
~
your
healths!
Skaal,
alle mine Herrer! Sidst
i en
Opregning:
and ~
F og
hele
Resten,
etcetera
etcetera.
Styret
af
Prsepositioner:
at _ i det
hele,
i det hele
taget, overhovedet,
is. v.
Naegtelse,
v.
Tvivl,
v.
Superlativ; f ganske [altogether, wholly];
not at ~
aldeles
(F slet, p *slettes) ikke;
som Svar
p.
en Tak-
sigelse:
intet at takke for!
aa, jeg
be'er!
nothing
at ~
[intetsomhelst,
aldeles
intet] poetical;
could
you give
me
any information
at _
touching [som p. nogeu
Maade
angaar]
Miss N? I do not think so at
~, ogs.
det kan
jeg aldrig tro, jeg
tror
aldrig
det
;
with no
inscription
at _ uden
nogen(somhelst) Indskrift; if
he
could at >
[paa nogen Maade
kunde] help it;
is
my
mother
changed
at .? er . . .
paa nogen
Maade ander-
ledes? the ablest
general
that this war did
produce
at
,,
som denne
Krig
i det hele kunde
opvise ; you
were
afraid of going
down at
~;
she ridiculed them
for wearing
such dresses at
-;
it will at ~ tell det
bliver
ganske (el. meget)
virkuingsfuldt,
vil
g0re
forme-
lig
Effekt.
Trollope, Orley
Farm
XXXIV;
a
paper
for
~ et Blad for
Hvermand;
in _ i
alt,
i det
hele,
alt
i alt
;
seven in ~ i alt
syv;
in
part
or in
,~
delvis eller
ganske ;
this man seemed _ in - to
her,
seemed her -
in
~, syntes
at vsere
hende(s) alt;
that is ~ in ~ det er
Hovedsagen,
det
vigtigste;
he is . in ~ with the
family,
Pot
og
Pande der i Huset
;
taking (or take)
him
for
_
in ~ he is a
pleasant enough fellow
i det hele
taget
(el.
alt i
alt)
er nan en
ganske behagelig
Mand. For-
stserkende en
Komparativ:
that
only
made the
room
(~)
the
warmer,
kun
saameget lunere;
- the
better
(kun) saameget desbedre.
2. all
[&1]
ad
ganske;
helt. Se 1.
along,
1.
right!
fight
_
[ganske] alone;
_
along [langs hele]
the
frontier;
stretch
himself
.
out,
helt
ud;
shake -
over skselve over hele
Legemet, ryste p.
alle
Leramer;
.
round,
is. helt
rundt;
Bordet
(el. Salen, Kredsen)
rundt, *F ogs.
over hele
Jaegten.
Sml. all-round!
eat ~
up splse ganske (el. helt) op;
the
bogeyman
will
eat us -
up, spiser
os m.'Hud
og Haar;
come ~ too
soon komme altfor
(*ogs.
saa
altfor) tidlig.
3. all
[a-1]
s alt
w;
risk their _ ssette alt i
vove,
spille va-banque ;
it was
my
little ~ det var alt
(*det
lille) jeg
havde.
all-age(d) ['a
le
i
dg(d)] sp
af enhver
Alder,
af alle
Aldere;
_
horses; all-age
stakes Leb n for Heste af eii-
I hver
Alder,
Allah
['ala]
Alia
c;
_ Akbar! Gud er stor! _ ho Akbar
(Kipling, Life's Handicap 326).
Dette er Muezzinens
Ord fra Minaretens
Top.
allantotoxicon
[a'lante'taksikan] P01segift
c.
allay [a'le
1
] vt, bringe
til
Ro, berolige, dsempe;
for-
milde, lindre, mildne; daempe,
om Suit
og T0rst;
_
popular
excitement
dsempe Ophidselsen (ude
i
Folket);
something
must be done to ~
public feeling,
berolige
Almenheden;
_ the
severity of affliction
mildne
Hjems0gelsens Haardhed.
all-blaze
[aTble*z]
et
Slags Fyrfad
n.
Ogs.
an ~
pot;
heating
an ~
pot
on a
fire of twigs.
allegation [ali'gei/an] Paastand, *ogs.
Anf0rsel
c,
An-
bringende n;
erroneous ~s
of fact fejlagtige
faktiske
Paastande
;
a
false
_.
allege [a'ledg]
vt
paastaa, anf0re,
angive; paaberaabe (sig) [en
Autoritet an
authority};
he is ~d to have said han
angives
at have
(*ogs.
han
har
angivelig) sagt. allegeable [a'ledgabl]
som lader
sig
anf0re el.
paastaa;
som kan
paaberaabes.
Alleghanian [ali'geinjan]
a
alleghanisk
s
Alleghanier
c.
Alleghany ['aligeini]
s: the _ Mountains or
Ridge,
the
Alleghanies Alleghany n, Apalacherne pi
; _ vine
ty
klatrende
Jordr0g (*Aakersissel)
c : Adlumia cirrosa.
allegiance [a'li'dgaus] Troskabspligt, Troskab; Lydig-
hed
c;
bear -
hylde; give
in his _ to the Bour-
bons
hylde Bourbonerne;
own ~ to . . .
hylde
. .
.,
ogs.
fig;
swear ~ to at
svserge
. . .
Troskab;
throw
off
~ to
(or
withdraw their ~
from)
the
King opsige
Kongen Huldskab
(og Troskab);
take the oath
of
~
aflaegge Hyldingseden ; aflaegge
Lenseden.
allegiant
[a'li-dgant]
huld
og tro; tro, trofast, brav, loyal;
s
Undersaat c.
allegoric(al) [ali'garik(l)] allegorisk, sindbilledlig.
allegorically
ad
allegorisk. allegorist ['aligarist]
Alle-
gorist, Allegoriker
c.
allegorize ['aligaraiz]
vt
allegori-
sere;
forstaa
(el. opfatte) allegorisk
el.
billedlig;
vi tale
i
Allegorier,
i en
Allegori. allegory ['aligari] Allegori,
sindbilledlig Fremstilling
c.
alleluia(h) [ali'lu-ja]
int & s
Hallelujah (w); ^ G0ge-
mad, Skovsyre, Surkl0ver, *Gj0gsyre
: Oxalis
acetosella;
Farvevisse, gul
Visse c : Genista tinotoria.
all
| embracing altomfatteude; ..engrossing
alt
slugende,
altopslugende;
the ~
topic.
1. alien
['alin] prov nyp!0jet
Grsesland
n; Brakmark;
Stubmark c.
2. Allen
['alin]
Allen
c;
Barbara Allen's
Cruelty,
en
engelsk Folkevise; Lough (or bog of)
~
Allens0,
i Ir-
land, gennemstr0mmet af Shannon
; a-Dale,
en Bue-
skytte
i Robin Hoods Bande
og
Helten i flere
gamle
Ballader.
allenarly [a'lenali]
ad
jur alene, blot, ikkun;
a
aller-float
['a'l8flo
u
t],
aller-trout
['a'latraut] jf
Hvid-
0rred,
*Laks0rret c : Salmo trutta.
allerion
[a'liarian]
her 0rn c uden Naeb
og
K10r.
hate; [o] so; [ai] J; [au] out; [S] the; [b] thin; [/] ^e; [g] measure; [n] sing; (a, a, e]
ov. vaklende med
[a].
all
all
allerlate
[a'H-viet]trflindre,
lette;
formilde
[Straffen
the
punishment},
alleviation
[ali'vi'e'/an]
Lindring, Lettelse;
Formildelse c. alleviator
[a'li-vie
1
^] Lindrer;
Formilder
c
; Lindringsmiddel n,
Lseskedrik c.
alleriatory [a'li'vja-
tari]
lindrende.
1.
alley ['ali]
Alle, Gang,
f. eks. i en
Have; Gyde, ogs.
*Gang c, *Smug n, "prov
Veit
;
arch
Gang,
Korridor;
sp
Keglebane
c
[bowling
or skittle
~J; they
rolled over
like skittles in an ..
2.
alley ['ali] sp
Marmel, ogs. *(Kixe)kugle, prov
*Kiksert,
Mablis c. Forvansket af alabaster
[ally].
alleyite ['aliait] F Gydebeboer,
*Smugbeboer ; fig
Plebejer
c.
alleytavr, alleytor ['ali'ta-(
e
)] sp,
se 2.
alley!
All
I
Father
myth Alfader;
the - is
just;
..Fools'
day
Narredag,
Iste
April
c.
alljfours
engelsk
Firkort
c; go
on -
gaa p. (alle) fire;
this
example goes
on _
[stem-
mer t. Punkt og Prikke]
with the
rest;
no simile can
go
on ~ der er ikke den
Lignelse
som
jo halter;
run
on -
fig
gaa glat;
shoe ~
kringsko; good algod;
the
Allgood
den
Algode;
hall! int nil
(vaere) dig!
-
and welcome! hil
og
ssel !
Alljhallow [a'l'halo
11
],
i smss.
Allehelgens;
_ eve
Allehelgensaften,
31.
Oktbr.;
hal-
lows
Allehelgensdag,
Iste
Novbr., f Helgemesse
c. all-
heal
$> Baldrian,
*Vendelrod:
Valeriana; Fuglelim,
ogs. *Mistel,
Mistelten c : Viscum album.
alliaceous
[ali'e'/as] 10gagtig; hvidlogagtig; lugtende
af
Hvidleg.
alliance
[a'laians]
Forbund
n, Forbiudelse, Alliance;
(^gteskabs)forbindelse c, Giftermaal,
Parti
; Slsegtskab,
Svogerskab n\ pi ogs. Forbundsffeller, forbundne,
al-
lierede
[allies] ; form (or make)
an . stifle en For-
bindelse; gifte sig;
enter into
[iiidgaa]
an _.
alllce
['alls] f Alose, Aletfisk, Majfisk,
Stamsild c:
Clupea
alosa.
allied
[a'laidj forbundet; beshegtet, besvogret.
Se 1.
ally!
the ,
powers
de forenede
(el. forbundne) Magter,
de
allierede;
climate and its _
[og
dermed
beslsegtede]
phenomena.
allies, pi,
af
ally.
alliitate
['alige't]
vt
sammen-binde, -knytte f; beregne
ved Alligation,
alligation [ali'geijon] Sammenbinding f;
Legering c; (rule of)
~ alternate
Blandingsregning,
Alligationsregning c;
- medial
Gennemsnitsregning.
alligator ['alige
l
ta] Alligator, Kaiman,
amerikansk
Krokodille
c;
-
pear Advokatpsere [avocado pear].
all-important
sserdeles
vigtig, *ogs. h0jvigtig.
alliteration
[alita're'/an]
Alliteration
c, (Bog)stavrim
n.
alliterative
[a'litorativ, -eUiv]
allitererende.
allmouth
['a'lmaup] jf S0djsevel
c.
Lophius pisca-
torius.
Alloa
['aloaj
8.
Allobroges [o'l&brodgi z] pi Allobroger.
allocation
[alo'ke'Jan] Tildelelse; Anvisning,
t. Udbe-
tnling,
af
Plads; (An)ordning, Opstilling
c.
allni-ution
[alo'kju-Jan] Tale, Allokutiou,
Henven-
delse c.
allodial
[a'lodj9l]
a
Odels-, Ejendoms-;
allodials
Odelsjord c;
-
farm Ejendomsgaard, Odelsgaard;
- law
Odelsret,
Odelslov c.
allodlally
ad til
(Odel og) Eje.
allodium
[a'lodjam] Odelsgods n, Selvejendom
c.
allogamy [d'lagami] ^ Krydsning
c.
allonge [fr.; a'l&rjg] Tilsatsstykke n, Forlsengelse ;
is.
mere
Allonge, Tllhaengsseddel
c; f
for
lunge;
-
wig f
Allongeparyk
[full-bottom].
allonym ['alonim] Allonym,
laant
Navn, Pseudonym
*/.
allopathic [alo'pa}>ik] allopatisk. allopathist [d'la-
papist] Allopat
c.
allopathy [a'lapebi] Allopati
c. Mod-
sat
homoeopathy.
allot
[a'lat]
vt
udlodde,
fordele ved
(el.
som
ved)
Lodtrsekning; fordele; tilkende; sksenke, tilstaa;
is. hst
beskikke, beskrere,
om Sksebnen
&c; fastssette, tilmaale;
each one had his .ted
[bestemte,
hst
beskikkede] share;
every
man should be content with that which Provi-
dence .s to
[beskaerer, tilskikker] him;
vi: _
upon
amr
P agte,
tsenke
paa [lot];
I 'lot
upon going
to
Boston, allotment
[a'latmont] Udlodning; Tildeling,
Tildelelse; Tilkendelse; Tilstaaelse; Tilskikkelse;
concr
Lod, Del; Tilskikkelse; agr Jordlod,
Parcel
c;
tmnGrube-
felt
n; &
Trrck
c&n, TraekptngepZ;
_ note Tnekseddel
c;
cottar's ~
Hus(mands)lod, *Husmandsplads,
Pladseb6t c.
allot rious
[a'latrias] frenimed,
uvedkommende.
allotropism [a'latropizm], allotropy [a'ldtropij
chem
Allotropi
c.
allottee
[al&'ti ] Deltager, Lodhaver; Modtager
c.
all-over
[a'l'o
u
vo]
a
P ganske syg;
s mere
helforgyldt
(el. helpletteret) Knapc;
~s Ildebefindende n. all-orerlsh
[a'l'o
u
varij] f" utilpas, utidig, *ogs. doucement;
an ~
feeling of
sickness et
almindeligt
Ildebefindende
=
all-
orerishuess.
1. allow
[a'lau]
vt
indromme, tilstaa, give; indromme,
lade
gselde, inedgive; tillade; godkende; godkende,
lade
passere,
om
Revisor; fradrage,
slaa
af;
sc & amr
paa-
staa, udtale, erklsere, sige;
amr
mene, tsenke, tro;
amr
agte,
taenke
(paa), prov
*vsere tsenkt
paa,
med
Inf. el.
at-Sa?tn.;
amr
synes,
saa
synes,
finde for
godt;
children are not ~ed on the
grass,
maa ikke
gaa
i
Grsesset;
. a claim erkende
(el. indr0mme)
et
Krav;
the claims
of
the
applicants
in most cases were
~ed,
ogs. Ans0gernes
Paastand blev . . .
taget tilfelge;
the
judge refused
to , costs Sagens Omkostninger ophseve-
des; dogs
are not ~ed
[maa
ikke
medtages]
in this
park;
those who will ~ the
expense
de som vil
spen-
dere det
; if
I
may
be ~ed
[om
man vil tillade
mig]
that
expression;
will
you
~
nothing, then, for [vil
du
da ikke
tage noget Hensyn til]
the
long misery
I was
made to endure? he was ~ed
[der
blev tilstaaet
ham,
F
*han blev
tilstaaet]
three thousand
pounds
a
year;
no
smoking
is ,ed Tobaksr0gning forbydes;
_
[af-
drage]
a sum
for leakage;
I
scarcely
-
myself
time
for
meals
jeg
under mig kuapt Madro;
-
[tilladej
his son to be
absent;
we are ~ed
only
to
accompany
the travellers
(on a) part of
the
journey
vi faar
(hst
det
forundes
os)
kun
fulgt (*f01ge)
. .
.;
/ didn't ~ to ever see
you again,
amr
jeg
tsenkte ikke nogensinde
at skulle
se
dig igen ;
he asked as a
favour
to be - ed to die
[om
at maatte
d0]
in his native
country;
no tobacco was
~ed
[Tobak
maatte
ikke]
to be
grown;
- time
for
him
[lade
ham faa
Tid, give
ham
Tid]
to
get off;
~
him
[give
ham
Henstand]
till
Monday morning
to . .
.;
be .ed on shore
<J,
faa Landlov.
2. allow
[a'lau]
vi & abs: .
for
tage Hensyn til,
medtage
i
Beregningen, F regne [Luftmodstanden
the
resistance
of
the
air};
.
for
tare beregue
Rabat f.
Tara;
~
of tilstede, tillade;
it .8
of
an excuse det
lader
sig undskylde;
it is ~ed
of
in
[det
kan
gaa
an
for]
men
of your years,
allowable
[a'lauobl]
tilstede-
lig, tilladelig, tilladt;
in these
every shift
and
dodge
are -. allowance
[a'lauans]
Indremmelse, Tilstaaelse,
Erkendelse;
indremmet
(el. tilstaaet) Del, Portion;
is
<t Ration, p Ranson, Luns,
Lons
c, Hensyn n, Hensyn-
tagen;
mere Rabat
c, Nedslag,
Fradrag
n-
Refaktie;
Tolerance
c, Remedium, Spillerum n,
i M0ntv. Se
af-
ford!
house ~ is.
Huslejegodtg0relse
c; monthly
.
[a-
i-
u-]
osv.
lange
om i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [a ] fall; [a] hot; [A] but; [a-] hurt; [a] inner;
all alo
MaanedspengepZ; pay
and ~s
& Gage og Einolumenter;
make
~s,
abs
tage Hensyn;
even when that ~ was
made,
is.
endog
bortset
derfra;
make ,
for tage
Hensyn til;
we must make
for youth
and
inexperience,
ogs.
man maa holde
Ungdom og
Uerfarenhed
noget
tilgode;
make ~
for,
and
yield to,
one another und-
skylde (el.
baere over
med) og f0je sig
efter
hinanden;
making (proper)
_
for
naar man
tager (tilborligt, pas-
sende) Hensyn til; go beyond
his _ overskride den
tilstaaede (el. anviste) Sum,
overskride det faste
Bidrag
&c;
live within the
compass [holde sig
inden Graen-
serne] of
his
_; put
them on
(an) .,
on short ~
ssette dem
p.
Ration, allowance
[a'lauans]
vt saette
paa
Ration.
"alloy" [a'loi]
vt
legere [S01v
m. Kobber silver with
copper],
ogs. fig blande; fig forringe, nedsaette, *ogs. op-
blande; pleasure
~ed
[blandet]
with
misfortunes, alloy
[a'loi] Legering [Tilsaetning ; Blanding, Sammensaetning
c];
no
happiness
without
~,
er ublandet.
alloyage
[a'loiedg] Legering
c.
all
| poke [&Tpo"k] f Solhat, *ogs.
Kraakehat c
[.
bonnet];
round ad belt
rundt; iflaeng,
uden
Forskel,
over en
Bank, (saaledes)
som det falder. Se 2. all! a
som
gaar
belt
rundt; almindelig; gennemsnitlig, gen-
nemsnits; alsidig, mangesidig;
.
fire Skydning
over
bele
Linien;
_
game Selskabsspil. Aim.
round-game;
an . man en
jaevnt dygtig (el.
til alt
brugelig) Mand;
at an .
price of
. . . til
(el. efter)
en
Gennemsnitspris
af . . .
alls
[a'lz] pi
si
Tapdryp
n.
All!
Saints
[aTseints] Allehelgensdag c,
Iste November
[All
Saints'
day];
-wort
$ Perikon,
*Pirkum c :
Hyperi-
cum
perforatum;
Souls alle
Sjaele c,
2den November
[All
Souls'
day], allspice ['a'lspais] $
Allebaande c :
Myrtus pimenta. all-to-pieces
amr overvaettes
;
ad
.
ganske og
aldeles.
allude
[a'l(j)u'd]
vi
alludere, hentyde, sigte [til to],
*ogs. henspille [paa to].
allure
[a'l(j)ua]
vt
lokke; forlokke, forfore;
. them
on lokke dem. allurement
[9'l(j)uamant] (Til)lokkelse;
Forlokkelse,
Forf0relse
c;
Lokkemiddel
n; Tiltraeknings-
kraft, Dragelse; pikant
Interesse c.
alluring [a'l(j)uarinj
tillokkende,
hst
dragende.
allusion
[9'l(j)u
-
gan] Hentydning [til, paa to],
Allusion
c
[til to];
the _ seems to be to
[der synes
at
hentydes
til, *ogs. henspilles paa]
a
horse;
in~ to med
Hentydning
til
(el. paa),
med Allusion til. allusive
[9'l(j)u'siv]
hen-
tydende,
alluderende.
allusively
ad
hentydningsvis.
allus
['a laz]
ad
F
=
always.
alluvia
[a'lj)u-vja] pi Alluvialland, opsv0mmet Land,
*ogs. Opsv0m
n. Af alluvium, alluvial
[9'l(j)u'VJ8l]
alluvial, opsv0mmet, opskyllet.
alluvion
[a'Kjjirvjan],
alluvium
[9'l(j)irvJ9m] pi alluvia,
se alluvia!
.allwool
['a Iwul]
a
belulden;
_ wear
Normaldragt
c
(f.
Eks.
Jagers).
ally [a'lai]
vt
forene, forbinde;
forene
(v Slaegtskab).
Se allied!
ally [a'lai]
s
Forbundsfaelle,
Allieret
c;
the
war
of
the allies
Krigen
m. Forbundsfsellerne.
ally
['ali] s,
se 2.
alley!
Alma
['alma] s;
bl. a. the , Alma
c,
en Flod
p. Krim;
the battle
of [ved]
the
-;
- Mater Universitetet.
alma,
s,
se almah!
Aim tick's
['almaks]
Al macks n. Et i 1765
bygget
Lokale i
King's Street,
London.
Subskriptionsballer
f.
det fineste Selskab. Nu kaldes Stedet Willis's Rooms.
Almagest ['almadgest] Almagest c,
et astronomisk
Vterk af Ptolemaeus.
almagra [al'meigra] Spanskr0dt
n.
almah
['alma] (segyptisk)
Danserinde c
[almeh].
almanac
['a'lmanak]
Almanak
c; maker
-trykker
c.
almandine
['alma' d(a)in]
Almandin
c,
en Art r0dGranat.
alme(h),
se almah.
Almeric
[al'merik] s;
~
road,
i Brixton.
almery [? 'almari]
arch
Skab, Vsegskab n\
Kommode
c. Sml.
ambry!
almightiness [aO)l'maitines] Almagt
c.
almighty [&()!-
'maiti] almaegtig; P kolossal, svaer, voldsom;
Almighty
God,
the
Almighty
den
Almaegtige;
the ~ dollar
Penge-
dyrkelsen.
Et
Udtryk
som f0rst
brugtes
af W.
Irving
i
1837;
be in an ,
fix R
vaare i Fedtefadet
(*i
en
ge-
valtig Vaande).
almirah
[al'maira]
hind Skab
n\ Kommode c.
almond
['a'maud]
Maudel
c, ogs. anat;
nuts Peber-
(*Pepper)u0dder
m. Handler
i; powder
Mandelklid
pi (*n).
almoner
['almane, 'a'mne] Almosenier, Huskapellan,
Slotspraest
c.
almonry ['almanri] Slotspraastebolig
c. Se
almery!
almost
['a'lmo
u
st]
ad
naesten; naer;
naer
(el. snartj
sagt ;
_
all, ogs.
omtrent alle
;
- and
very nigh
saves
many
a lie naer ved
skyder ingen
Hare el. slaar
ingen
Mand
ihjel,
na3sten slaar
ingen
af
Hesten;
siibtle,
me had ~ said casuistical vi bavde naer
sagt
kasuistisk;
I'd ~
forgotten
that det bavde
jeg
naer
glemt.
alms
[a'mz]
Almisse
c;
Almisser
pi,
Almisse c &
coll;
|
ask an _ bede om
(en) Almisse;
ask ~
from
him
bede ham om
Almisse;
bestow ~
give Almisse(r);
take heed that
ye
do not
your
~
before
men!
give
much ~
give mange Almisser;
scorn
[forsmaa]
an
~;
live on
[af] ~;
.deeds bibl Almisser.
Ap. Gern. IX.
36;
.giving
det at
give
Almisse
;
.house
Fattighus n, *ogs.
Fattigstue c;
_
for
widows Stiftelse for
Enker, *ogs.
Enkestue c; -woman
fattig Kone, *ogs. Fattigkone.
almuce
['almju's] f
Amiktus c
[amice].
almug ['almAg]
bibl r0dt Sandeltrrc n
[algum].
almura, almyra, s,
se almirah!
alnage ['a'lnedg] f Alenmaaling
c.
Alnaschar
[al'naske]
Alnaschar c. En K0bmand i
Tusind
og
en Nat
; fig Dr0mmer,
Fantast c
;
the dream,
of
~ A's Dr0m. Svarer t. vort Konen med
,ZEggene.
Aln(e)wick ['anik]
s.
aloe
['alo
u
] ^
Aloec:
Aloe; pi
ogs. Aloesaftc;
American
(or century)
_ amerikansk
(el. hundredaarig) Agave
c.
aloetic
[alo'etik] aloeholdig,
lavet af Aloe.
aloft
[a'l&Oft]
ad
h0jt,
i
Vejret, tilvejrs ; ^ tilvejrs;
- and alow
tilvejrs og
nede
;
the colours
flew
.
Flaget
fl0j tiltops; go
_
gaa tilvejrs; F krepere; go
.
[gaa
til-
vejrs, spraenges
i
Luften]
in
good company;
hold . holde i
Vejret; fall from
.
^
falde ned fra
Riggen, *ogs.
fra
Vejret.
alogians [a'lo
u
dgianz] pi
theol
Aloger.
alogy ['alodgi] Alogi,
Ufornuft c.
1. alone
[a'lo
u
n]
a
ene, alene;
-
withhim,
is.
paa
Tomandshaand;
it is not
good
that the man should be
_,
at Mennesket er
(for sig) alene;
we are not
(or
do
not
stand)
~ in this
belief
vi staar ikke
(al)ene
med
denne
Tro;
the murderer was not ~ in
[ene om,
alene
om]
his
crime;
leave it _/
bryd dig
ikke m. det!
let me leave it
~,
then! naa saa faar
jeg
lade
vsere ! leave me ~! lad
mig
vaere !
; forstyr mig
ikke!
some
place
where
they may
be
left
~
by [kan
vaere i
Fred
for]
the
wolf;
let ~
p endsige;
/ didn't
hide,
nor
wouldn't, from any
man
living,
let ~ a
woman;
let
that book ,! lad den
Bog (F
*den
Bogen) ligge! P
*ikke aens den
Bogen! whatever,
I
do,
or let
~, [hvad
hate; [o] so; [ai] I; [au] out; [8] the; [p] *fein; [/] she; [3] measure; [n] si0; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
alo
30
alt
jeg
saa
g0r
eller ikke
g0r]
all
one,
it
goes against me;
let - the
fact
that . . . ikke at tale om at . .
;
let well
(enough)
-! det bedste er det
godes Fjende (*Fiende)!
F
*lad vrere m. det som er!
(det er)
bedst ikke at base
mere
paa
det! let me -
for
that! lad mig serge
for
(el.
lad
mig om)
det! det skal
jeg
nok
serge
for! det er
min mindste Kunst! let him ~
for [ban
finder altid
paa]
an excuse! stand ~,
is. staa
paa egne Ben;
walk
_ om Smaab0rn: gaa
alene.
2. lone
[a'lon]
ad
alene;
not ~ ikke alene,
ikke
blot
[not only].
1.
along [a'l&rj]
ad
afsted, *ogs.
bortover; med;
all . hele
Vejen ;
hele Tiden
; henstrakt,
saa
lang
ban
var;
/ said so all ~ det var det
jeg sagde
hele Tideu;
be - vaere med;
is the book -.
9
er
Bogen
med? it
was ~ in
[ude i]
this wild
country
somewhere that...;
come J
f01g (el. kom)
med ! as I came _ idet
jeg
kom
gaaende (el.
k0rende
<fcc);
the children are
coming
.
'efterj presently; get
~ komme
afsted, F
*komme
sig
afsted,
fig
klare
(*ogs. greie) sig,
klare
(*ogs. greie)
det;
/
suppose
I'd better be
getting -; if you
know
English, you'll
be able to
get
~
nearly everywhere;
I
shall
get
~
very well;
we shall
get
_ all
right together,
komme ud
(*ogs. komme)
af det m.
hinanden; get
~
i klare
sig]
without
it; go
~
gaa; go
-
(with you)!
gaa
Deres
Vej! gaa
m. Dem!
go ~, [aa
Sludder!
*ogs.
aa T0v! aa T0v m.
dig!] you stupid fellow!
I
manage
to
keep
-
jeg
holder det
nogenluude *(saavidt) gaaende ;
lie-
knenge over; put
them .! k0r
paa!
k0r vsek! I'll
take him
~, tager
ham
med; ~of,
se
long of,
u. 4.
long!
- with sammen
med; tilligemed; ligesom;
it's 0! to be
a slave _ with
[Trtel ligesom]
the barbarous Turk!
2.
along [a'larj] prcep langs, langsmed, *ogs.
bort-
over.
alongside [a'laqsaid]
ad Side om
Side; fig jsevnsides;
.,
til
Siden,
undert.
langbords;
come
(or go, lay)
~
ogs. Isegge til,
v. Bro
(*Brygge),
v.
Skibsside; free
from
~ frit fra
Skibsside, *ogs.
frit over Reekken.
alongside prcep:
~
(of)
ved
(.
. .
til)
Siden
af, langbords
rned;
_
(of)
the
ship, ogs.
ved Skibssiden
;
she'll come
~ the
quay
den
(f.
eks.
Damperen) laegger
til
Kajen;
but ~ this
[ved
Siden
heraf]
there is another
step
which
might
be taken . . .
loo
[?]
Ind.
Kartoffel,
*Potet c
[potato];
- Bokhara
Bokharablommer, *Bokharaplommer. Moore,
Lalla
Rookh.
aloof
[a'hrf]
ad
paa (el. i) Afstand; borte; they
are
all most
pleasant
and
chatty,
and do not hold
you .,
;paa Afstand, F
tre Skridt fra
Livet]
like some
upstart
people; keep (or stand)
~
from
holde
sig
borte
fra,
fig.
aloofness
[a'lu fnes] Forbeholdenhed,
Reserverthed
c;
in a
soft
tone which
had, however,
a distinct
.,
even
hauteur.
alopecy [a'lapisi, 'alopisi] path Alopeki c,
Haar-
fald n.
alose
[a'los] Jf Alose, Aletfisk, Majflsk,
Stamsild c:
Clupea
alosa.
aloud
[a'laud]
od
h0jt ; overlydt ;
think . toenke
h0jt.
a 1'outrance
[fr.]
ad til det
yderste;
a
outrance;
trial
.
Sprsengningsfors0g.
alow
[a'lo]
ad lavt; lavt
nede;
nede. Se
aloft!
with
studdingsails
. and
aloft
m. alle
Laesejl
satte.
alp [alp] h0jt Fjaeld, H0jfjseld n, the
Alps Alperne.
alpaca [aTpaka] Paka, Alpaka c, peruviansk
Faar n -.
Auchenia
paca; Alpaka
c &
n, Slags T0J.
alpnhorn ['alpenha n] ^ Alpehorn n, Lur c.
alpen-
stock
['alpanstak] Alpestok
c.
alpestrine [al'pestrin]
Alpe-;
_ diseases
Alpesygdomme.
alpha
'iilfa Alfa n &
c;
I am
Alpha
and
Omega,
the
beginning
and the end.
alphabet ['atfabet]
Alfabet
n, Bogstavrsekke ;
Abe c
;
he had
only
learned the -
of
it
[dens Abe]
in his
father's
sudden death,
alphabet
vt ordne
alfabetisk; betegne
ved
Bogstaver. alpha-
betic(al) [alfa'betik(l)]
alfabetisk.
alphabetize ['alfsbi-
taiz]
vt ordne alfabetisk.
alphenic [al'fenik]
med
Alfeniks,
hvidt
Bygsukker
n
[white barley-sugar].
alp-horn ['alpha'
a
n] J* Alpehorn n,
Lur c.
Alpine
['ftlpain] alpinsk, alpikolisk, Alpe-, H0jfjselds-;
.
climber,
is.
Tindebestiger c,
club
Alpeklub, Turistforening c,
horn
Alpehorn n,
Lur
c, plants Alpeplanter,
stock
Alpestok
c.
alp-staff ['alpsta f] Alpestok, Alpestav
c.
.
already [aQl'redi]
ad
allerede, F
& hst alt; even >
allerede
(da);
allerede
(nu);
- as an
undergraduate;
.
in
1804,
in those
days;
the contrivances ~ in use.
alright
amr f. all
right.
alruna
[al'ru'na] $
Galdebaer n:
Bryonia
alba.
Alsace
j'aisas, al'sa's, iil'se's]
Elsass n. Alsatia
[al-
I
se
1
/(j)a]
Elsass
n; f ogs. Forbrydertilholdssted
i London.
Alsacian,
Alsatian
[ar.se
i
j(j)an] elsassisk;
s Elsasser c.
alsine
['alsain] ^ Fuglegrses,
H0nsebid
n, *Arve,
Vassarv c : Alsine
(s. Stellaria)
media
[chickweed].
also
['&(')lsou]
ad
ogsaa, F og-
alt
[alt] ^
Alt c.
Altai
[al'tai]
s: the _
Altaj
n. Altaian
[arte
l
au,
Altaic
[al'te'ik] altaisk, Altaj-.
altar
['&( )lta]
Alter
n;
an - to
[for] Eros;
lead her
to the
~, ogs.
f0re hende t. Brudeskamlen. altarage
['ar)ltarids]
Offer
n, Offerpeuge pi. altar|cloth
Alter-
Klsede
n, -Dugc; -..piece
Altertavle c;
screen Alter-
skab n, --slab Altersten
c; steps
Knrefald n.
alter
['&(-)lt3]
vt
forandre, oendre;
- his mind
skifte
Sind;
that ~s the case det forandrer
Sagen.
alter m forandre
sig. alterability [aitara'biliti]
For-
andrelighed
c. alterable
['a(-)ltarabl]
forandrelig.
alteration
laita'rei/an]
Forandring, .Endring
c.
alterative
['a(-)ltarativ]a&swed
altererende
(Middeln).
altercate
['altakeH, 'a(-)lt-]
vi
traette,
trsettes. alter-
cation
[alta'kei/an, &lt-]
Trtette,
Ordstrid c.
alter
ego ['altar
'i
go
u
]
audet
Jeg
n
[Dobbeltgsenger;
Fuldmsegtig c].
altern
[al'ta n,
'altan; ogs.
med
a] crystall.
alter-
nerende. alternant
[al'ta nant, &lt-] geol
med alter-
nerende
(el.
vekslende) Lag.
alternate
['altane't, 'a(-)lt-]
vt udf0re skiftevis el.
turvis,
skiftes til
(el. om) ;
sende
(el.
lade
f01ge) skiftevis;
forandre skiftevis.
God -s
good
and evil, alternate vi
skifte,
veksle. alternate [al-
'ta'net, alt-]
a
skiftende, skiftevis, vekslende; ^
veksel-
stillet;
-
angles
Vekselvinkler;
on -
(Fri)days,
mornings
hver anden
(Fre)dag, Morgen;
-
generation
Genera-
tionsskifte n. alternate
[al'ta net, alt-]
s amr
Sup-
pleant
c.
alternately [al'ta netli, &lt-]
ad afvekslende,
skiftevis, F
i
Bunterad;
black and white .. alternation
[alta
1
'net/an, alt-] Veksling, Afveksling c, (indbyrdcs)
Skifte
n;
math
Ombytning,
Permutation,
Variation c;
theol
Responsorium n\
-
of generation
Generations-
skifte n. alternative
[al'ta "nativ, alt-]
a alternativ,
mellem hvilke der kan
vselges.
alternative s Alternativ;
Valgw, egl.
mellem to
Ting;
there is no ~,
intet Valg,
ikke
noget
Enten
Eller;
der er ikke andet for
[end
but],
in either - i
begge Tilfaelde,
i
begge
Fald. alter-
natively
ad alternative
althea
[al'bi'a] $ Altsea,
vild Katost c.
[a-
I'
n-]
OT.
lsn?e
som i
far, feel, fool; I'ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a-] h**rt; [9\ inner;
alt 31 amb
Althorp ['a-lpa-ap]
s.
although [aC)l'8o] cj endsk0nt, uagtet,
ihvorvel.
altimeter
[dTtimita] H0jdemaaler
c.
altimetry [dl-
'
timitri] H0jdemaaling
c.
altincar
[al'tirjka] Tinkal,
raa Boraks c
[tincal].
altitude
['altitjird] H0jde c,
is.
ast;
the ~
of
a
star,
mountain,
a bird's
flight;
take an ~.
alto
['alto
u
] J" Alt,
Altstemme c.
altogether [a(-)lta'geSa]
ad alle
sammen, &
til
gelik;
tilsammcn,
i det
hele,
i
alt,
alt i
alt;
i det hele
taget;
aldeles, ganske [quite];
for
bestandig, f
*for
godt,
for
godt og
alt
[for good, for good
and
all].
alto-relievo,
alto-rilieyo
[altori'li
vo
u
] Hautrelief,
stserktoph0jet Arbejde
n.
altruism
f'altruizm] Altruisme, Naestekserlighed
c.
Mods,
egotism,
altruistic
altru'istik] altruistisk,
nseste-
kserlig.
Mods,
egotistic,
altruist
['altruist] Altruist,
Menneskeven c.
alum
| 'alom;
s Alun c & n. alum vt alune. alumina
[a'l(j)u-min8],
alumine
['aljumain] Aluminiumjord
c.
aluminium
[alju'minjam] ,
aluminum
[9'l(j)u-ininam]
Aluminium n. aluminous
[a'l(j)u
-
min9s] alunholdig.
alumish
['alamij] alunagtig.
alumni
[a'lAmnai] pi
Alumner. Af alumnus
[a'lAm-
nas] Alumnus, Discipel
c.
alntaceous
[alju'tei/as]
Isederbrun.
. Alva
['alva]
s
Alba;
Duke
of
-. alvamarina
[alvama-
'raina]
mere t0rret
Tang c, S0grses
n.
alveary ['alviari] Bikube; 0rehule,
Orehulhed c.
alveated
['alvieUid] cellet,
bullet, alveole
['alviol]
Celle,
i
Kube;
Tandhule c. alveoli
[al'vrolai], pi,
af
alveolus
[al'vi olas].
Se alveole! alveus
['alvias]
anat
Gang,
Kanal
c; Flodleje, Elveleje
n. alvine
['alvainj
Underlivs-;
_
discharges.
always ['a'lwez]
ad
altid, F alletider,
hst
stedee;
not
for
~ ikke for
bestandig.
am
['am, (a)m]
v. I am
jeg
er. Af to be.
amadavat
[amada'vat] "^
Amadavat
c,
en indisk
Spurvefugl:
Estrilda amadava.
amadou
['amadu'] Fyrsvamp, *ogs.
Knusk c.
Amag [? 'amag], Amager ['a'ma-ga] Amager
n.
amah
['a'ma]
hind
Amme, Tjenestepige
c.
amain
[a'me'n]
ad af al
Kraft, paa Kraft; shout
~;
let
go
J.
& (kast)
los! lower J. fir ned! strike J. lad
10be!
Amalekite
[a'malikait, 'amel-]
Amalekit c.
amalgam [a'malgam] Amalgam n, Legering
mellem
Kviks01v
og
Metaller.
amalgam
vi
amalgameres,
amal-
gamere sig. amalgamate [a'malgame
1
!]
vt
amalgamere;
vi
amalgameres, amalgamere sig; fig ogs. gaa op
i hin-
anden.
amalgamation [amalga'mei/an] Amalgamering
c.
amandine
[a'mandin] Amandin, Sk0nhedspaste
c.
amanuenses
[amanju'ensi'z] pi.
Af amanuensis.
amanuensis
[amanju'eusis] fHaand)skriver ;
Famulus c
[esp.
a
bishop's ~].
amaranth
['amaran)>] ^
Amarant:
Amarantus;
uvisnelig Blomst,
som Billede
p. Ud0deligheden;
Amarant
c,
en
blaaligr0d
Farve. amaranthine
[ame-
'ranpiu] Amarant-; uvisnelig.
amaryllis [ama'rilis] ^ Amaryl
c.
amass
[e'mas]
vt samle
[en
Formue a
fortune}.
amassette
[ama'set] (Malers)
Farvekniv c. amassment
[a'masmant] Ophobning, Hob,
Masse
c;
an -
of imagin-
ary conceptions.
amateur
[ama'ta-, \ 'amatjua] Amat0r, Dilettant,
Kunstven
c;
an _ casual et
frivilligt Fattighuslem ;
-
performances Dilettantforestillinger. amateurship [ame-
'ta'/ip] Egensk&b
c som Amat0r el.
Kunstven; Dilettanteri
n;
the
danger of
~.
Amati
[a-'ma'ti ]
Amati
pl\
an
J^
en
Amati,
en
Kremoneserviolin.
Opr.
fabrikeret af Familien Amati
fra Kremona.
amatorial
[ama'ta'rial] elskovs-, kaerligheds- ;
~
pro-
geny
Elskovsb0rn
pi.
nmatorian
[ama'taTian] elskovs-,
erotisk;
_ odes,
amatory ['amatari] elskovs-, kferlig-
heds-, erotisk;
_
potion
Elskovsdrik.
amaurosis
[ama'ro
u
sis] path
sort Staer c.
amaze
[a'me^]
vt
betage, forfaerde;
forbavse. amaze
s hst Forfterdelse
;
Forbavselse c
;
the other men stood
in
_,
stod
forfaerdede;
the
pictured ceiling, from
which
gods
and men looked down
upon
them with ~. amaze-
ment
[a'meizmant] Betagelse,
Forfaerdelse
;
Forbav-
selse c.
amazingly
ad i en forbavsende
Grad, F
for-,
ferdelig.
ama/.on
['amazan]
Amasone
c;
- ant
Amasonmyre
c:
Formica
rufescens.
Amazon s: the ~ Amasonfloden.
Amazonian
[ama'zo
u
njan] Amasone-;
Amason-.
ambages ['ambidgi'z, am'beidgi'z] Omsv0bpZ.
ambassador
[d'm'basada]
Ambassad0r
c; appoint
him ~ to
[i]
Paris, ambassadorial
[ambasa'da rielj
Ambassad0r-. ambassadress
[am'basodres]
Ambassa-
drice;
Ambassadors Gemalinde c.
amber
['amba] Oplagssted n,
mere Ambar c & n
1
;
you may
be
disposed
to
preserve
it in
your
_. Notes
and
Queries,
cit. i Brewer, amber
['amba]
Rav
n,
Bernsten c:
Electrum, Succinum;
a
fly (or straw)
in
. o : en Raritet
;
that
girl ought
to be
preserved
in ~
[ssettes
i
(el. paa) Spiritus]
as the
only
one
of
the kind
in
existence; gris ['ambogri's]
Ambra c: Ambra am-
brosiaca s.
grisea.
amberline
['ambal(a)in] J,
Amberline c
[hambroline,
hamberline];
serve out
marline, ~,
and
different
stores
F.
Marryat,
Driven to
Bay
1 157 T.
amber|seed Abelmoskusfr0, Bisamkorn, Bisamfre,
Desmerkornw: Semen
Abelmoschi; ..tipped ravspidset,
med
Ravspids.
ambidexter
[ambi'deksta] Tvehsending,
En der
bruger
begge
Hsender
lige godt; fig behsendig Man0vrist,
Poli-
tikus, Vejrhane,
Vendekaabe c.
ambidexterity [am-
bideks'teriti] Tveheendethed,
*Tveha3ndthed
; Behsendig-
hed c i
Man0vren, dygtige
Man0vrer
pi, Dobbeltspil
n.
ambidextrous
[ambi'dekstras] tvehfendet, *tvehsendt; fig
behsendig, man0vredygtig, politisk,
som
haenger Kap-
pen
efter
Vinden,
som blscser varmt
og koldt.
ambient
['ambjant] omsvsevende, omsluttende,
om-
givende;
the ~
air,
clouds.
imbign ['ambigju'] f Ambigu, Blandingsret c,
F
Ruskomsnusk n.
ambiguity [ambi'gju'iti] Dobbelttydig-
hed, Tvetydighed, Utydelighed c;
when the
phrase
is
not
subject
to
~, ogs.
naar
Tvetydighed
ikke kan
op-
staa;
words
of single signification,
without
any ,;
no
shadow
of
^ can rest
upon
. . .
ambiguous [am'bigjuas]
dobbelttydig, tvetydig, utydelig. ambignousness s,
se
ambiguity
!
ambis
[? 'ambis]
Ambis
c,
en
Musling,
af hvis Skal
der laves
kunstige
Taender.
ambit
['ambit]
Omkreds
c,
Omraade n.
ambition
[am'bijan] ^Ergerrighed ; Magtsyge,
Herske-
syge ; Fordringsfuldhed c,
Pretentioner
pi ;
have no .
to be ikke naere den
^Ergerrighed t^el.
ikke
tragte efter)
1
Ambar
(russ.) Pakhus,
isaer de i de russiske Hoved-
eksportstseder
vaerende store Pakhuse til
Opbevaring
af
HampogLin; Hampambaf.
J.
Lampe,
Handelsordb.
[e*] hate; [o] so; [ai] I; [au] ott; [8] the; [b] thin; [/] afce; (&] measure; [n] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[].
amb
ami
at vtere el. blive. ambitious
[dm'bi/as]
rergerrig, hejt-
stilende; magtsyg, herskesyg;
fordrlngsfuld, pretenti0s;
.
of conquests erobrelysten ;
be -
of obtaining,
ogs.
stte en JEre i at
opnaa,
saette stor Pris
paa;
be -
of
honours, ogs. tragte
efter Udmaerkelser ;
Jess ~ ivories
mindre fordringsfulde (el.
mere
beskedne) Arbejder.
amiiitiis
['ambitas] antiq
Ambitus, Stemmehvervning
(*-hverving);
Omkreds,
Yderkant
c;
arch aabent Rum
ft, langs Bygning
el. Grav.
amble
['ambl]
vi
gaa Pasgang;
s
Pasgang
c. ambler
['ambla] Pasgsenger
c.
ambling gaaende Pasgaug; fig
trippende;
s
Pasgang; Trippen, trippende Gang c;
an -
pace,
amblingly
ad i
Pasgang; trippende.
amblyopy ['ambliopi] path 0jentaage, Svagsynet-
hed c.
ambo
['ambo
u
],
ambon
['amban]
Ambon, aflaug
Kirke-
pult
c.
ambreada
[ambri'a da] kunstigt
Rav
w; gulred
Glas-
perle
c. ambreate
['arnbrie
1
^
ambrainsurt Salt n. am-
breic
[am'bri'ik] a;
_ acid
Ambrainsyre. ambreln(e)
f'ambriin] Arnbrafedt,
Ambrein n.
Ambrose
['ainbro
u
z]
Ambrosius
c;
the
hymn of
St. ~
den ambrosianske
Lovsang.
ambrosia
[am'bro
u
zia, -ga]
myth Ambrosia,
Gudernes
Spise ; ^
Ambrosia c. am-
brosial !am'bro
u
zial, -gel] ambrosisk, vellugtende,
s0dt-
duftende, himmelsk, dejlig.
Ambrosian
[am'bro
u
zian,
-gan]
ambrosiansk
;
the - chant den -e
Lovsang.
ambry ['a'mbri] Skab,
K0kkenskab
n; Niche,
For-
dybningc, Aflukken,
til Kirkes
hellige
Kar
[= almery}.
Ogs.
ved Misforstaaelse f.
almonry Almisse-bus,
-rum n.
ambsace
[amz'e's]
Esser alle
pi,
laveste
Terningekast;
I had rather be in this choice than throw ~
for my
life. Sh.,
All's well . . .
ambulance
['ambjulaus]
Ambulance
c, Feltlasaret,
Felthospital w; Ambulancevogn, Sygevogn
c
[- cart];
-
association
Samarit(an)forening ;
- class Samaritkursus
w;
_ classman Samarit c
;
St. John ~ man Johanniter c.
ambulant
['ambjulant] ambulerende,
vandrende. am-
bulation
[ambju'lei/an] (Om)vandring
c. ambulator
'iimbjule'ta]
ent T0mrnermand: Lamia
cedilis;
surv
SkridtUeller c
[perambulator], ambulatory ['ambju-
lotari]
a
ambulerende, vandrende;
for Tiden
ugyldigt
[Testament
will] ;
_ animal
Dyr
m.
Bevsegelsesevne;
_
feet ^ Gangf0dder.
ambulatory
arch
Gang, S0jle-
gang c,
Galleri n &c
; Promenadeplads ; & Voldgang,
Rundegang
c.
ambury ['ambari]
vet Blodvorte c.
ambuscade
[amba'ske'd] & Baghold n,
om
Personerne;
lay (or prepare)
an _
Isegge
et
Baghold;
draw
[lokke]
them into an _. ambuscade vt
laegge sig
i
Bag-
hold efter. ambuscade vi
Isegge
et
Baghold; ligge
i
Baghold,
lure, ambush
['ambuj] & Baghold n,
om
Stedet; lay (or
prepare)
an
~;
station them in ..
ambush v
laegge (vi
ligge)
i
Baghold.
ami-bean
[ami'bi'an]
skiftevis svarende.
ameer
[a'mia]
Emir c.
Amelia
[a'mrlja] Amalie.
ameliorable
[a'mi
Ijarabl] forbedrelig,
som kan for-
bedres el.
foraedles. ameliorate
[a'mi'ljare't]
vt for-
bedre; foreedle.
ameliorate vi blive
bedre, bedres,
bedre
sig;
forsedles;
wines .
by age,
v. at
ligge.
amelioration
[a'mi
Ija're'Jan] Forbedring; Forsedling
c.
amelioratlre
[a-mi'ljareHiv] forbedrende;
foraadlende.
ameliorator
[a'mi'ljare'ta] Forbedrer; Foraedlerc.
amen!
fe^men, 'a-'men]
int & s Amen n.
amenability [emi'na'biliti] Medg0rlighed, F0jelighed;
Ausvarlighed c. amenable*
[a'mi'nabl] medg0rlig, f0je-
lig ; ansvarlig [overfor,
for
to] ;
be ~ to counsel
tage
imod
(el.
vsere modtagelig f) Raad,
lade
sig raade,
lade
sig slge;
- to reason
modtagelig
f.
Grunde,
med-
g0rlig; prisoners
that have committed one
great
crime
are not so
depraved,
and are much more ~
[when
in
prison];
make -
drage
t.
Ansvar;
saette under
Tiltale
[make
_ to
justice];
made
_,
but not con-
victed.
amend
[a'mend]
vt rette
paa, forbedre; parl tendre;
_ our
ways
forbedre vort Levnet. amend vi rette
paa (el. forbedre) sig; aendre; my fortune [Vilkaar pi]
-s;
A moved to -
by [stillede
det
Jindriugsforslag at]
striking
out shall, amendable
[a'mendabl]
som lader
sig rette;
_ errors,
amendatory [a'mendatari] retteude,
forbedrende,! berigtigende ; ^Endrings-.
amende
[fr.;
a'marjd; a'mend] (fr.) Bod, Mulkt; Tilbagekaldelse; Op-
rejsningc;
-
honorable, ogs. offentlig
Af
bigt
c. amend-
ent
[a'mendrnaut] Forbedriug; (moralsk) Forbedring;
Berigtigelse, yEndring
c i Lovtekst
&c; ^ndringsforslag
n
; prov Gedske, G0dning c, M0g n, *Gj0dsel, Haevd,
M0g, Gj0dning
c
[manure]; put
an _
parl
&c stille
et
^ndringsforslag ;
vow - love Bod
og Bedring.
amends
[a'mendz] pi Oprejsning c; Fyldestg0relse c,
Erstatning
c
; ample
_ were made der
gaves
fuld
Op-
rejsning;
make ~
for
. . .
g0re
. . .
god igen;
erstatte.
amenity [a'meniti] Behagelighed; Sk0nhed, Fagerhed,
Ynde
c;
amenities is. Skonheder.
a in P nsa et toro
[e
1
'mense* et 'ta-ro
u
] jur
fra Bord
og Seng.
ament
[a'ment] ^ Rakle c
[catkin],
amentaceous
[aman'te'Jas] ^ rakle-lignende ; -bserende;
~
plants
Rakleplanter.
amentum
[a'mentam] s,
se ament!
amerce
[a'ma's]
vt id0mme
(*ogs. ilsegge)
en Bod
[af
25 Pund in the sum
of 251],
mulktere. amercement
[a'ma-smant] Bod, Kendelse,
Mulkt c.
America
[a'merika]
Amerika n. American
[a'merikan]
amerikansk;
_ chair
Kaminstol;
_ cloth
Voksdug c,
-
ivy
vild
Vin,
*Vildvin c :
Ampelopsis quinquefolia;
~ trunk
EtagekuflFert.
American Amerikaner c. Americaness
[a'merikanes] \
Amerikauerinde c. americanism
[a'nie-
rikanizm]
Amerikanisme c. americanize
[a'merikanaiz]
vt amerikanisere.
ametabola
[ami'tabola] pi Ametamorfoter,
Insekter
uden
Forvandling.
ametabolian
[ameta'bo
u
ljan]
Ameta-
morfot c.
amethyst ['amibist] Ametyst c,
blaaviolet ^Edelsten.
amethystine [ami'bistin] ametyst-,
blaaviolet.
Amhara
[am'ha-ra]
Amhara n.
Amherst
['am(h)a-stj
Amherstn.
amiability [emja'biliti] Elskvaardighed
c. amiable
['eimjabl] elskvaerdig;
make
herself
.. amiableness.
amianthus
[ami'anpas]
Amiant
c, Slags
Asbest.
amicability [amika'biliti] Venskabelighed
c. amicable
['amikabl]
venskabelig; fredsommelig ;
mindelig.
Se
adjustment!
an ~
temper
en
fredsommelig Karakter,
Fredsommelighed c; if you
take that
tone, any
- ar-
rangement
will be
impossible, amicably
ad venskabe-
lig &c;
~
adjust afg0re
i
Mindelighed.
amice
['amis]
Amiktus
c, Gejstligs
Hoved- el. Skulder-
klsede,
Akselklaede n.
amicus
[a'maikas] (lat.)
Yen
c;
~ curia?
tilfaeldig
Raad-
giver
c.
amid
[a'mid] prcep
midt
i, (midt) iblaudt; under;
-
[under] hearty cheers,
the
laughter of
the rest.
amide
['amaid, a'maid]
chem Amid //.
amidin(e)
['amidin]
Amidin n.
amidogen [a'maidodgen] s,
se
amide!
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a-] hurt; [a] Inner;
ami 33
amp
amidships [a'mid/ips]
ad midtskibs.
amidst
[a'midst] prcep
midt
i, (midt) iblandt;
midt
under;
under
[Folkets
Jubel the acclamations
of
the
people};
-
my family
i min Families Sk0d.
Aminadab
[a'minadab] Amminadab;
Kvteker
c,
i
gamle
Komedier.
amir
[a'mia]
Emir c
[ameer],
amiss
[a'mis]
a
fejlagtig, urigtig;
it
may
not be ~ to
det t0r ikke vsere
afvejen (el.
saa
gait,
saa
ilde)
at. .
.;
it would not be ~
[afvejen] if
. .
.;
she is not _ hun er
ikke saa
ilde, *ogs.
ikke
vserst;
tell her what was ~ in
[ivejen med]
her
dress;
that there is
anything
~
[ivejen]
with . . . amiss ad
fejl, fejlagtig, F gait;
come -
komme i
Utide,
komme t.
Ulejlighed; nothing
comes .
to him
(to
a
hungry stomach)
ban
tager
tiltakke med
hvad det skal
vsere;
ban bar
Brug
f. alt
muligt;
ban
er med til
(*paa)
alt
; (for huugrig
Mave er iutet Br0d
sort, Hunger
kreever
ej Herreretter);
a bathe could not
come
~,
kunde ikke vsere
afvejen,
kunde komme vel
med;
do ~ forse
sig, fejle, F g0re gait;
take ~
optage
ilde.
amity ['auriti]
Venskab
n;
conclude
(or make)
a
treaty of
~ and
commerce,
en Venskabs-
og
Handels-
traktat;
bonds
(or ties) of
~
Venskabsbaand; they parted
on
great
terms
of ~,
i den bedste
Forstaaelse,
som sser-
deles
gode
Venner.
Amhvch
['amluk]
Amlwch n.
a nuna
['ama] Abbedisse,
Moder c i Gud. ttrama
['ama]
Bind,
Beelte
n, Bandage
c.
ammite
['amait] Rognsten,
Oolit c.
ammochryse ['amokrais] Guldglimmer c, Katteguld
n.
ammodyte ['amodait] Sand-Aal; -Snog;
-Plante c.
ammonia
o'mo"njo
Ammoniak c. ammoniac
[a'mo
u
n-
jak]
a
Ammoniak-, ammoniakholdig ; spirit of
sal ~
Salmiakspiritus.
ammoniac s
Ammoniakgummi
n
[gum
-].
ammoniacal
[amo'naiakl] a,
se ammoniac! ~
water Ammoniakvand
n, Salmiakspiritus
c.
ammonite
['amonait]
Ammouit
c,
forstenet Blsek-
eprutteskal.
ammonium
[a'mo
u
njam]
Ammonium n.
ammunition
[amju'ni/an] Krigsforraad pi;
is. Krudt
og Kugler pi, Artillerigods n,
Ammunition
c;
-
bread, shoes, stockings Kommis-Br0d, -Sko, -Str0mper.
amnesia
[am'ni-sia]
Hukommelsestab n.
amnesty
['amnisti] almindelig Tilgivelse,
Amnesti c
[act of
oblivion];
the
persons
included in the _ de af Amne-
stien omfattede
Personer,
de amnesterede.
amnion
['amnidn],
amuios
['amnids] Fosterhinde,
Lammehinde c. amniotie
[amni'atik] Amnions-;
-
fluid
Amnionsvsedske,
Modervaedske
c,
Modervand n.
amo'ba
[a'mi'ba] Vekseldyr
n. PI amoebae
[-br].
amoe-
baean
[ami'bi'an] vekslende,
skiftende. amcebseum
[ami-
"bi-am] Vekseldigt, Digt
n i Samtaleform. amoeboid
[a'mi'boid] vekseldyrlignende, vekslende, skiftende;
an
~ movement, amoebons
[a'mi'bas]
a i
Samtalefonn,
dialogisk.
amok
ad,
se amuck!
among [a'mAn] prcep blandt,
iblandt
; fought
~ them-
selves
sloges indbyrdes;
select
from
~
[vaelge i, vselge
af]
the whole collection those which . . .
amongst
[a'mAnst] prcep blandt, iblandt;
^ other
things
blandt
Andet,
bl. a.
Amoor
[a'mua]
s: the ~ Amur c.
amorist
['amarist] Elsker,
forelsket c.
amorous
['amaras]
som let forelsker
sig,
let
forelsket,
letfsengelig, F
forlibt af
sig; forelsket, F
forlibt
[i of};
jElskovs-, Kserligheds-;
the -
couple,
is. de forlovede
pi,
F
Kserestefolkene
; of
an -
disposition
m.
Anlseg
til
Forelskelse,
erotisk
anlagt, letfsengelig ;
_
glances
for-
libte
0jekast. amorously
ad
forelsket;
kaelent.
amorphism [a'ma
-a
flzm] Amorfisme,
Amorfi
c,
uformet
Tilstand;
in a state
of
. i amorf Tilstand.
amorphous
[a'ma-afas]
a
amorf,
amorfisk
[uregelmsessig formet;
ukrystalliseret].
amortization
[ama
>a
ti'zei/an] Amortisation,
is.
Afdrag-
ning
c. amortize
[a'ma-
a
tiz]
vt
amortisere,
is.
afbetale,
afdrage.
amortlzement
[a'ma-
a
tizmant] s,
se amortisation.
Amos
['e'mas]
s Amos c.
amount
O'maunt]
vi be!0be
sig, gaa op [til to} ;
his
bill ~s to
fifty pounds; suspicions
almost
.ing [der
nsesten
grsenser]
to
certainty;
a
sensibility
which ~ed
to
[som
nsesten blev
til,
som nsesten fik
Lighed med]
a
disease;
their
testimony
~s to
[indeholder] little;
his
fears
almost _
[er
nsesten blevet
til]
to
madness;
which
-s to the same
(thing)
hvad der kommer ud
p.
det
samme,
ud
p. et;
make the number ~
[bringe
Tallet
op]
to
six;
his
speech
~s to this bans Tale
(el. Replik)
siger (el. indeholder)
alt i alt
f01gende:
. . . amount s
Bel0b
n,
Sum
c;
the -
[Summon] of
7 and 9 is
16; any
~
of newspapers
en sand
(el. Guds) Velsignelse (el.
en
stor
Overflod)
af
Aviser, *ogs.
Aviser i
lange Baner;
the
~
of damage Skaden;
the ~
of damages Erstatningens
St0rrelse
c;
the ~
[Summen] of
his
discourse;
the ~
of
the
testimony
is this
Vidneudsaguene (*-provene) gaar
i
e n Sum ud
paa falgende ;
the ~
of traffic Trafikmseng-
den,
Trafiken
;
what
prodigious
_
of traffic!
this o
confidence
on rather a short
acquaintance,
saa
megen
Tillid . .
.;
to a
large
- til
(el. med)
et stort
Bel0b;
to
the .
of
til et Bel0b af.
1. Amour
[a'mua]
s: the ~ Amur c.
2. amour
[a'mua] Kserligheds-Forhold n,
-Forstaaelse
c, galant Eveutyr n; carry
on an ~ with staa i
Kserlig-
hedsforhold til.
amourists,
se amorist!
amour-propre
[fr.] Egenkaerlighed
c.
ampelite ['ampilait] Ampelit c,
en
kulstofholdig
Alunskifer.
ampersand, amperse-and [ampa'sand] Tegnet &,
som
tidligere
stod i
Alfabetet,
efter s.
amphibia [am'flbja] pi
Amflbier. Af
amphibium.
amphibian
am 'lib
Jon;
Amfibium n.
amphlbiology [am-
fibi'aladgi] Amfibiologi c,
Leeren om Amflbierne. am-
phibious [am'flbjas] amfibisk;
~
beings, ogs.
Amfibier.
amphibiousness
amfibisk Natur c.
amphibium [am'fi-
bjam]
Amfibium n. PI
amphibia.
amphibole ['amfiboul] Amfibol, Hornblende,
Straal-
sten c.
amphtbolite [am'fibolait]
Hornblendesten c.
amphibological [amfibo'ladgikl]
af tvivlsom
Betydning,
utydelig, tvetydig. amphibology [amfi'baladgi] tvetydig
Frase
(el. Tale, Ssetning), Tvetydighed
e.
amphibolous
[dm'fibolas] utydelig, tvetydig.
amphictyonio [amfikti'anik] Amfiktyoner-. amphietyons
[dm'fiktidnz] pi:
the .
Amfiktyonerne pi, Amfiktyoner-
raadet
[the
council
of -]. amphictyony [am'fiktiani]
Amfiktyonerforbund n,
Forbund mellem Nabostater.
Amphion [am'faian] myth
Amfion c.
amphisbaena [amfis'bi'na] Dobbeltl0ber, Orme0gle
c.
amphisoians [am'fi/anz], amphiscii [am'fi;iai] pi
to-
skyggede
Folk.
amphitheatre [amfi'bi ata]
Amfiteater n.
amphi-
theatrical
[amfibi'atrikl] Amfiteater-;
amfiteatralsk. am-
phitheatrioally
ad
amfiteatralsk,
i Form af
(el.
som
paa)
et Amfiteater.
Amphitrite [amfi'traiti-] myth
Amfitrite c.
amphora ['amfaroj antiq
Amfora
c,
stor tvebanket
Krukke.
hate; [o*] so; [ai] I; [au] emt; [8] the; [b] thin; [/] she; [g] measure; [n] siw^; [a, a, e}
osv. vaklende med
[a].
amp
34 ana
amphoterlc [amfo'terik]
amloterisk,
dels det
ene,
dels
det
andet,
neutral.
ample [ampl] vid,
rummelig; overfledlg, ruudelig;
fyldig,
udfarlig.
Se amends! an -
[vid] cloak;
an ~
rummeligt: house;
-
[fuld] justice;
in an . wanner
overflodig,
i
Overflod,
m. rund Haand
;
_
[overfl0dig,
rundelig provision;
there was ~ time
to, nmdelig
Tid
(inok)
til at.
ampleness
Vidhed c,
&c.
Hinpliative ['ampliativ-
udvidende, tilf0jende,
ud-
sigende noget nyt, syntetisk.
amplification [amplifi-
'ke'/ani
Udvidelse; (videre) UdvikHng,
videre Udforelse;
Videredigtning c;
what he had to
say
was in _
[var
en videre Udforelse,
videre
Udvikling] of
statements
previously
made; briefly,
without
any ~,
uden al Vidt-
loftighed,
udeu Bredde. ampliflcative ['amplifikeHiv]
udvidende;
videre udviklende; (mere) udfort,
detailleret.
amplify 1'amplifaij
vt udvide; udvide, for0ge, 0ge,
for-
storre
;
forstserke
; fig udvikle,
udfere
(i
det
enkelte,
i
Detaillen),
behandle udf0rlig(ere) ;
all concaves _
[for-
stserkerj
the sound,
amplify
vi udvide
sig; for0ges,
eges; fig
tale
(el. skrive) bredt;
udbrede
sig [over
et
Emne
upon
a
subject], amplitude ['amplitju'd] Vidde,
(stor) Udstra?kning ; fig
Evne
c,
Midler
pi;
art & ast.
Amplitude c;
_
compass & Pejlkompas, Azimutkompas
[azimuth compass] ;
.
of
oscillation
(Penduls) Sving-
ningsbue, Svingebue
c.
amply ['amplij
ad
vidt,
rumme-
lig; overfledig, rundelig,
mere end
tilstrsekkeligt,
i fuldt
Maal, p *ogs.
fuldskurende
; they
should be ~
[rigt]
rewarded;
_
sufficient
mere end
tilstrtekkeligt,
runde-
lig (stor Ac)
nok.
ampul I'ampAl] Ampulla c,
is. Kar m.
Salveolje,
i
den kat. Kirke.
ampulla [am'pAla] antiq Ampulla c,
et
tranghalset,
buget Kar.
ampullaceous [ampA'te^as]
flaskeformet, buget.
amputate ['ampjute't]
vt
amputere, afsaette;
lemlaeste.
Se
mahogany! amputating "knife Amputationskniv.
amputation [iimpju'te'/an] Amputation, Afssetning
c.
amuck
[a'mAk]
ad: run ~
gaa Bersa?rkergang (*Ber-
M-rkgang), gaa grassat Gang,
10be
grassat; fig
tale
(el.
skrive) op
ad
Va>gge og
ned ad
Stolper;
lade Fantasien
lobe af m.
sig.
amulet
['amjuletj
Amulet
c, Tryllemiddel
baaret
paa
Kroppen.
amuletic
[amju'letik]
baaret som Amulet.
amun
['amen]
Vinterris
c,
i
Nedrebeugaleu [aghanee].
amuse
fc'mjirz]
vt
more, underholde; afspise, opholde
m. tomme Lafter with idle
promises]
. F
sm0re om
Munden 'm. Fraser with
fair words];
to ~
my
leisure
hmtrs til Morskab i
ledige Timer;
I must leave
my
sister to _
[underholde] you; you
seem to be ~d De
synes
at more
Dem,
De
synes
at finde det
morsomt;
they
were
highly
_d
by
. . . de morede
sig ineget
over . .
.;
I was much .d
by (or with)
her
playing jeg
fandt
hendes
Spil meget
uuderholdende.
amuse,
v.
reft:
.
himself
more
(el. uuderholde) sig; Emma,
to _
herself,
took
[t. Tidsfordriv
tog E.]
a
rifle
and went
out;
.
himself by (or in, with) reading
a book underholde
sig m. en
Bog;
my keepers
-d themselves with
my
proceedings,
morede
sig ved,
hvad
jeg foretog mig.
amusement
[a'mju'zmant] Morskab, Forn0jelse,
Under-
holdning c; for
. for
(el. til) Morskab; for
his . for
Morskabs
(el.
for
Moro) Skyld,
for sin
Pornejelse,
til
Tidsfordriv;
read
for
. Isese f. sin
Forn0jelse,
Isese f.
Morskab
;
to the
great
.
of
til stor Morskab
(el. Moro)
for ...
amusing [d'mjirzirj] morsom, forn0jelig,
under-
holdende..
Amj ['emi]
Ka-lenavn f.
Amata, Amelia.
Amyag ['amids ?] Amyas
c.
amygdalae [tVmigdali']
anat
Handler,
Tonsiller.
amygdalate [a'migdaleH]
Mandelma-lk c.
amygdaloid
[a'migdaloid]
Mandelsten c.
nmykos [a'maikas ?| Amykos c;
aseptin
,
Amykos
Aseptin.
amyl ['amil]
Stivelse
c, Amyl
n.
amylaceous [ami-
le^as] Stivelse-, stivelseagtig. amylic [a'milik] Stivelse-;
_ ether
Amyl-^Eter.
an
[an ; \ 'an]
art
en, et;
an
enemy,
an hour.
Bruges
af
nogle ogsaa
foran udtalt h i ubetonet Sta-
velse: an
historian,
an
horticulturist,
an humanitarian.
an
[on] cj f
&
poet
dersom.
Ogs.
an
if.
ana
['ana]
med
ana, lige
Dele, ana
['e'na, 'a'na].
En
Endelse
som, f0jet
t. et
Navn, betegner
en
Samling
mindevrcrdige Udsagn,
Anekdoter
&c,
f. eks. John-
soniana.
anabaptism [iina'baptizm] Auabaptisme c,
Gend0ber-
nes Lsere.
anabaptist [ana'baptist] Anabaptist,
Gen-
deber c.
anabaptlstic [iinebap'tistik] anabaptistisk,
gend0bersk.
anabasis
[a'nabssis]
Anabasis c.
Oprejse,
Rejse (el. Tog) op
fra
Kysten,
som
Cyrus
den
yngres;
the ~
of Napoleon.
anacardic
[ana'ka
-a
dik] Anakardien0d-, (A)cajoun0d-;
_ acid
(A)cajousyre, Anakardsyre.
anaoardium
[aiie-
'ka
ia
dj9m] ^ Anakardietrtc, (A)cajoutra?
w. anacathartic
[anaka'pa-atik]
auakatartisk
(Middel,
is. Brsekmiddel
w).
Anacliarsis
[ana'ka'
a
sis]
Anakarsis
c;
_
among
the
Scythians
o: en Vismand blandt Daarer.
anachoret
[ii'nakdret]
Eneboer c. Aim. anchoret.
anachronism
[o'nakronizm] Anakronisme, Tidsreg-
ningsfejl; Ubetimelighed c; noget
n som kommer i
Utide. anachronistic
[onakro'nistik]
anakronistisk.
anaclastic
[ftne'klastik] anaklastisk,
bevirket ved
Straalebrydning;
_ ciirves. anaclastics
[-s] Dioptrik
c.
anacoluthic
[anako'l(j)u-pik] gr anakolutisk, maug-
lende
F01ge og Sammenhreng.
anacoluthon
[anako-
'l(j)u'pan] Anakolut,
Anakoluti c.
anaconda
[iiua'kanda]
Anakonda
c,
storste Kvfeler-
slange.
Anacreon
[a'nakrian]
Auakreon
c;
the ~
of
the
guillotine
0: Bertrand Barere. Anacreontic
[anakri'antik]
ana-
kreontisk,
handlende om Vin
og Krerlighed;
s ana-
kreoutisk
Digt
n.
anacrusis
[ana'kru'sis] Anakrusis, Optakt c,
i Verslare.
anadem
['Jinadem]
Blomsterkrans
c,
om Hovedet.
anadromous
[a'niidromas] opad!0bende, anadrom,
om
Fisk som t visse Tider
s0ger op
i
Ferskvand,
Elve &c.
anaemia
[a'nrmja] Antomi, Blod-Fattigdom, -Mangel
c.
anaemic
[a'nemik] antemisk, blodfattig.
anaesthetic
[ani-s'petik, -'pi'tik] ansestetisk,
bed0vende
(Middel w).
anaesthetize
[a'ni'spitaiz, o'nesb.]
vt
bed0ve.
anaglyph ['anaglif] Anaglyf, Auaglypt c.
Basrelief
n,
Billedvrcrk i
halvoph0jet Arbejde. anaglyphic(al) [ana-
'gliflk(l)] anaglyfisk. anaglyphies [ana'gliflks]
Ana-
glyfer.
aMngogic(al) [ana'gadgiktl}] anagogisk, aandig, Imj,
mystisk,
om
Bibelfortolkning.
anagram ['anagram] Anagram n, Bogstavomflytning,
hvorved en anden
Mening faas; form (or turn)
his:
name into an - lave et
Anagram
af bans Xavu. ana-
grammatifst [ana'gramatlst]
Anagrammatiker
c. ana-
grammatize [ana'gramataiz]
vt
anagrammatisere.
anal
['einal] Anal,
h0rende til
Anus;
-
fin Halefinne,
Gatfinne.
analcime
[o'nalsaim]
Analcim c &
n, Tsernlngzeolit c,
et
halvgennemsigtigt, r0dligt
Mineral.
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som 1
far, feel, fool; ['be] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [&] hot; [A] hut; [a'] hurt; [a] inner;
ana 35 anc
analecta
[ana'lekta],
analects
f'analekts]
Analekta
pi,
(Samling
c af) udvalgte Brudstykker pi.
analogic(al) [ana'ladgik(l)] analogisk, grundet paa
Analog!
el. Forholdslighed. analogically
ad
analogisk.
analogism [e'nalodgizm] f Analogisme, Slutning
fra
Aarsag
til
Virkning; analogisk Undersegelse
c. ana-
logize [a'naladgaiz]
vt
analogisere,
forklare
analogisk.
analogon [a'nalagau] s,
se
analogue! analogous [a'na-
lagas] analog, liguende. analogously \ad analogt;
i
Lighed hernied,
i
Lighed
dermed.
analogue ['analag]
Analogon, Sidestykke n, Analog! c, noget
tilsvarende
el.
lignende;
the nearest ~
[bl.
a. det nsermest tilsva-
rende]
I can
find for it;
meet
[trseffe, flnde]
its ~
in ...
analogy [a'naladgi] Analog!, Lighed c;
his mind
bears a
singular
to
[bar
en
mserkelig Lighed m.j
his
body;
there is an ~
[der
er
Analog!] between
plants
and
animals; after
the _
of
i
Analog! (el.
i
Lighed)
med . . .
analphabet [d'nalfabet]. analphabete [ct'nalfabi t]
a &
s
analfabet, ulpesekyndig(c). analphabetic [dnalfa'betik]
analfabetisk,
om
Lydtetegnelse forskellig
fra
Bogstav-
princippet.
analysis [a'nalisis], pi analyses [a'nalisi'z] Analyse
c.
analyst ['analist] Analytiker, Analyst
c.
analytical)
[ana'litik(l)] analytisk;
~
geometry analytisk Geometri,
F" Analyt
c.
analytically
ad
analytisk. analytics [ana-
litiks] Analytik
c.
analyzable ['analaizabl]
soni kan
analyseres,
som lader
sig analysere. analyzation [ana-
lai'zeijan] Analyse, Opl0sning
c.
analyze ['analaiz]
vt
analysere, op!0se; fig ogs. (kritisk) eftergaa, unders0ge,
vurdere;
~ an action to ascertain its
morality,
ana-
ly/er ['analaiza] Analytiker c; Oplosningsmiddel
n.
anamnestic
[anam'nestik]
Hukommelsen st0ttende.
anamorphosis [ana.'ma"fasis], pi anamorphoses [-si'z]
Forvrtengning c, Vrsengebillede
n
; catoptrical
ana-
morphoses.
auan!
[a'nan]
int
p
hvad?
*ogs.
bee?
well,
what
say
you
to a
friend
who would take the better
bargain off
your
hand? Anan! Goldsm.
ananas
[a'neinas, a'na'nas, a'nanasl ^
Ananas c
fpine-applej.
ananthous
[#'nanj>as]
blomster!0s.
anapest ['anapest] Anaptest
c. En Versfbd af to korte
Stavelser
og
en
lang,
som General og
intervene.
anaphora [a'nafara]
rhet Anafora c.
an
aphrodisiac [dnafro'diziak]
K0nsdriften s!0vende
(Middel n).
anarch
['ana
-a
k] f Anark, Fredsforstyrrer,
Urostifter
c;
the Union
of Labour,
a born ~ and
tyrant, anarchic(al)
[a'na-kik(l)] anarkisk,
Iovl0s. anarchist
['ana
a
kist]
Anarkist, Fredsforstyrrer, Urostifter,' Opr0rer
c. anarchize
['ana<kaiz]
vt f0re til
(el.
ud
i)
Anarki.
anarchy ['anaki]
Anarki
n,
Voldsvselde c & n
(*Voldsv?elde w),
Lovl0s-
hed, Forvirring c; bring society
into a state
of [f0re
Samfundet ud
i]
~.
anasarca
[ana'sa
>a
ka] Hndvattersot,
Anasarka
c,
0dem
n. anasarcous
[ana'sa
>9
kas] vattersottig.
Anastasia
[ano'ste'ga]
Anastasia c.
anastomose
[a'nastomo
ll
z]
vi anat
anastomosere,
inoskulere,
forbinde
sig,
munde ind;
the
anastomosing
network
of
vessels, anastomosis
[anasto'mo
u
sis]
Ana-
stomose, Inoskulation, Indmunding c,
Sammenl0b n.
anathema
[a'na]>ima] Banlysning, Forbandelse,
Ud-
st0delse c
(af
Kirkens
Samfund), Anatema,
Ban
n;
ud-
st0dt, banlyst (Person), banlyst Ting c; pronounce
an ~
against lyse
. . . i
(Kirkeus)
Ban.
anathematic(al)
;an8j>i'matik(l)] anatematisk, Ban-, Banlysnings-,
For-
bandelses-. anathematize
[a'najjimataiz]
vt anatemati-
sere, lyse (el. ssette)
i
(Kirkens)
Ban.
anatifa
[a'natifa], pi
anatifse Andesksel
w; Lepade
c.
anatifer
[a'natifa] Langhals, Lepade
c. anatlferous
[ana'tifaras] andfrembringende,
om Andesksel.
If01ge
den
Tro,
at de f0dte .Ender.
anatomic! al) [ana'tamik(l)]
anatomisk.
anatomically
ad
auatomisk,
ad anatomisk
Vej.
anatomist
[a'nata-
mist]
Anatom c. anatomize
[9'natamaiz]
vt
anatomere,
s0nderlemme,
i
videnskabeligt 0jemed. Ogs. fig.
ana-
tomy [a'natami]
Anatomi
; fig Anatomeriug,
S0nder-
lemmelse
c; poet
Benrad c <fc
n,
Skelet n. Sml.
atomy
!
anatron
['anatran] Glasgalle, Glasgalde
c: Fel
vitri;
Salpeter
n <fc c.
anbury
['anbarij^ef
Blodvorte
famburyj; K10vning
c i flere Grene. en
Sygdom paa
Roer
(*Naeper). Ogs.
kaldt
fingers
and toes.
ancestor
['ansista] Ane, Stamfader, *ogs. Forfader; jur
Arvelader
c; pi
is.
Forfsedre;
our ~s vore
Forfaedre;
Fsedrene;
the direct .
of
direkte Stamfader til
;
- wor-
ship Fsedredyrkelse.
ancestral
[an'sestral, 'ansistral]
Fsedrene
, arvet, nedarvet;
- estate
Fsedrenegods,
Stam-
gods n, Faedrenegaard
c
;
~ trees
seldganile Traeer. an-
cestress
['ansistres] Ane,
Stammoder c.
ancestry ['an-
sistri]
Aner
pi,
Stamfsedre
pi,
Forfaedre
pi ; Byrd,
Her-
komst
c; my
maternal ~ mine Forfcedre
p.
m0drene
Side;
a
long
line
of
_ en
lang
Auertekke.
anchor
['arjka] j,
Anker n\
cast ~ kaste
Anker;
fig ogs. havne; drop
~ kaste
(P dryppe) Anker;
weigh
~ lette
Anker,
abs
lette;
ride at ~
ligge
til
Ankers,
f.
Anker; twenty-four
hours at - et Anker-
Etmnal;
come to
(an)
~ komme til
Ankers,
ankre
op, *prov.
ta'
fast;
with all her _s out,
ogs.
med alle
Joern ude. anchor vt ankre
med,
forankre
[et
Skib a
ship];
forankre
[Kabler cables],
anchor vi
ankre,
kaste
Anker; fig ogs.
havne. anchorable
f'arjkarabl]
skikket
til
Ankring. anchorage ['arjkaredg] Ankerplads c, *ogs.
Ankersaat
n; Aukrings-Redskaber pi;
-Afgift
c.
anchoret
['aqkaret] Anakoret,
Eneboer c. anchoret-
ic(al) [arjka'retik(l)] Eneboer-, eneboermeessig.
anchor| ground Anker-Bund, -Grund,
Holdebund
c;
hold
Ankerhold;
--ice Bundis
/ ground-iceJ.
anchoiite
['arjkarait] s,
se anchoret!
anchory [an'tjo
ll
vi, 'antjavi] Ausjovis, F Ansjos
c:
Engraulis encrassic(h)olus ; paste Ansjossnuar w;
pear Anschojepsere
: Grias
ca/uliftora; pickler,
preserver Ansjosnedlregger c; sauce.
anchylosis [anki'lo
u
sis]
Stivhed (i
et
Ledemod),
Ube-
V33gelighed
c.
1'ancien
regime [fr.], ogs.
det
gamle Regimente,
den
gamle Tingenes
Tilstand.
Egl.
om Tiden f0r 1789.
ancient
[Vnjant]
a
gammel;
more
(most)
_ seldre
(aaldst);
the -s de
gamle,
Oldtidens Mennesker;
the An-
cient
[den gamle] of days;
~
author, city, days, forest;
the - continent den
gamle Verden; according
to ~
custom or
usage
efter
gammel Skik;
in ~
[den seldre]
history;
the Ancient Mariner Den
gamle
S0mand: et
Digt
af
Coleridge;
in ~ and modern times i
gammel
og ny (el.
aeldre
og nyere)
Tid. ancient
['etojant] t
Flag n\
the
bloody
-
Blodflaget. anciently
ad
fordum,
i fordums
(el. gamle) Dage
el. Tider.
ancile
[dn'saili]
Ancile
n,
Mars's himmelfaldne
Skjold.
ancillary ['ansilari] tjenende,
underordnet.
ancipital [dn'sipital], ancipitous [dn'sipitas] ^
tve-
segget.
hote; [o] so; [ai] I; [an]
out;
[5] the; [b] /fcin; [/] she; [z] measure; [n] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
anc
36
ang
ancon
['aqkdn]
(gr. lat.) Albue;
arch Konsol
c;
Ancon
sheep
Ankonfaar,
en
(uddod)
Faarerace m.
lang
Krop, meget
korte Ben
og krogede
Forben
[otter breed].
ancone
s,
se ancon!
ancony f'aqkani] Luppe c, ogs. *Smeltestykke n,
formet som en flad Jwrnstang
m. et firkantet Hoved i
hver Ende.
and and, an] c; og; og det; frank,
candid,
and
honourable:
Komma efter candid! ~ tvith reason
og
det med rette;
I must run
for it,
-
soon, og
det
snart;
there are women,
~ handsome women
too, og
det til
og
med (el. tilmed)
smukke
Kvinder;
there are
wometi ~ women Kviuder og
Kviuder er
to,
der er
Forskel
paa
Kvinder. and
cj 1 hvis,
dersom
[an].
Andalusia
[anda'lu'ga]
Andalusieu n.
Andaman
r
anda'man] ;
the ~
Islands,
the ~s Anda-
manoerne.
andante
[an'danti]
Andante
(c).
andarac
['andarak]
Andarak
c,
rodt
Auripigment
n.
Andean f'andion] andinsk, andes-,
Andes-. Andes
['andi-z]
s: the .
Andesbjsergene,
Anderne.
andiron
;'andai(r)an]
Ildbuk,
Buk c til
Stegespid.
andranatomy ;andra'natarni}
Menneskets Anatomi c.
Andrew
['andnr] Andreas, Anders, *ogs.
Endre. Se
ailmentt St. ~'s cross Andreaskors,
i Form af
X;
. Millar
&
si
Orlogs-Mand c,
-Skib n.
Androcles
['andrdkli'z
Androkles.
androgynal [dn'dradginal], androgynous [dn'dradgi-
nas,
hermafroditisk, tvetullet; $
tvekonnet.
android
['android] Androide, menneskelig
Automat c.
PI andrnides
[an'droidi zj.
Andronicus
[iindro'naikas, Shakesp. an'dranikas]
Andronikus.
androsphinx f'androsnqks]
Audrosflnks
c,
L0ve med
Menneskehoved,
i
aegyptisk
Kunst.
androtomy [an'dra-
tami]
Menneskets Anatomi c. Mods,
sootomy.
anecdotage [anek'do
u
tidgj Anekdotesamling c; joe
den
snaksomme
(Oldinge)alder.
anecdotal
['anekdotl]
anekdotemtessig.
anecdote
['anekdo
u
t] Anekdote,
lille
(*liden)
Historie
c, pi ogs.
Smaahistorier
;
much .
mange Anekdoter; full of
~ fuld af Anekdoter;
monger
Anekdotekraemmer c. anecdotist
['anek-
do
u
tist] Anekdote-Fortaeller; -Samler c.
anele
[a'ni'l]
vt
give
den sidste Olie.
anelectrlc
[ani'lektrik]
uelektrisk
(Legeme n).
anelec-
trode
[ani'lektro
u
d] positiv
Pol c.
anellid
['anilid],
anellidan
[a'nelidan]
Ledorm c
[annelid].
anemia
[a'ni'mja]
Anaemi c
[ancemia].
anemography [ani'magrafi] Anemografi,
Vindbeskri-
velse c.
anemology [ani'inaladgi] Anemologi,
Vindlsere
c. anemometer
[ani'mamita]
Vindmaaler c.
anemone
[a'nemani] ^ Simmer, Anemone, *Symre
c.
Anemone;
blue -
Blaasimmer, *Blaasymre,
Blaaveis c:
Hepatica triloba;
white -
Hvldsimmer, *Hvidsymre,
Hvidveis c: Anemone nemorosa.
anend
[a'nend]
ad
^ paa Ende; omhoug, *omhaug.
anent
[a'nent] prcep
is. sc
ligeoverfor; om,
an-
gaaende;
live _ the
church; say nothing
. this
parti-
cular.
Anerley ['anali] Anerley n,
ved London.
aneroid
['aniroid]
a: . barometer Aneroidbaro-
meter.
aneuriam
I'anjurizm] Aneurysma n, Aareknude,
Puls-
aaresvolst c.
anew
[a'njir]
ad
paany, *ogs. paanyt.
anfractuosity [dnfraktju'asiti] Bugtethed; Krumning
Bugtniug, Bugt, Vinding
c. anfractuous
[dn'fraktjuas]
bugtet, snoet, vreden;
the ~
spires of
a horn.
angel [
l
e
i
n(d)gal] Engel c; angels' visits, few (or short)
and
far
between
sjtelden (el.
en
Sjaaldenhed)
som en
hvid
Ravn, P sjrelden
som Steg
i
Ugen;
an -
passes
hrough
the room der
gaar
en
Engel gennem Stuen,
*o?s. der
gaar
en Konstabel
forbi;
talk
of
the ~s . . .
here she is naar man taler om
Solen,
saa skinner
den;
vrite like an . skrive som det var
prentet. Egl.
krive som
Angelo Vergecio,
en Skeuskriver i XV Aarh.
mgelic [dn'dselik] Engle-, englelig. angelica [dn'dge-
ika] ^ Engelskrer, ogs. *Kvan, Angelika, *Kvanne,
Kvannerod, (Kvan)j6l
c:
Angelica (archangelica).
angelical [dn'dgelikl] Engle-, englelig. Angelina [and-
gi'laina] Angelina, *ogs. Inghild. Ange'o ['andgilo"]
Angelo;
the Castle
of
St. _
Engelsborg n,
en
Frestniug
Rom.
angelology [e'ndga'laladgi] Angelologi c,
Lren
om
Engleue. angelot i'andgtlat] Angelika,
en
Slags
Lut el.
Guitar; Engelot, Engelsdaler; Angelot c,
en
Slags
Ost fra Normandiet.
angel-shot LrenkekuglerpZ.
angelus ['andgilas] Angelas c,
en katolsk B0n
&.Ring-
ning
t. denne Bon.
anger ['anga]
Vrede c
[paa with};
what he does in
~,
i Vrede
;
a shot
fired
in - et
skarpt Skud, affyret
i
fjendtlig (*fiendtlig) Hensigt,
et
skarpt
Skud i Felten;
he had never seen a shot
(or
smelled
powder) fired
in
,, lugtet
Krudt i et
Slag,
i Felten.
anger
vt be-
tfende, inflammere, hidse; eegge, tirre, g0re
vred.
Angermania [anga'meinja] Angermanland
n.
Angerin(e) ['andgavin]
fra
Angers,
fra
Anjou, auge-
vinsk.
angina ['andgina, do'dgaina] Halsbetfendelse, Hals(e)-
syge c;
.
diphtherica
ondartet
Cogs, trondhjemsk)
Hals(e)syge.
angiography [andgi'a^rafij
anat Karbeskrivelse, Angio-
grafi
c.
angiology [audgi'aladgi] Karlasre, Angiologi
c.
angiotomy [andgi'atami]
Kardissektion c.
angle ['arjgl]
Vinkel
c;
at
right
-s i rette
Vinkler;
at a
right
~ to or with i en ret Viukel med
; fire
at
high ~s,
med stor
Elevation;
view
from different -s,
fra forskellige Synspuukter,
under
forskellige Syns-
vinkler.
angle' ['angl] Medetoj, ogs. *(Fiske)redskab n,
P *Fiskegreier pi;
cast his - on the water,
angle
vi
mede, ogs.
*flske
[, for fish];
~
for mede, ogs.
*flske
efter, ogs. fig ;
she is
angling for
him hun
laegger
sine
Garn ud efter
ham;
- with a silver hook flske
p.
S01vkrog. angle vtfig
mede
(ogs. *angle, fiske) efter, s0ge
at
lokke; bar,
..iron
Vinkeljaern. angler ['aqgla]
Fisker, Sn0refisker; Jf Sadjaavel,
Marulk c:
Lophius
piscatorius; angler's fish Sportsfisk [game-fish].
Angles ['anglz] pi:
the -
Anglerne.
Angle|sea, -sey ['anglsi'].
anglet ['aqglet]
lille
(*liden)
Vinkel c.
Angll ['aqglai] pi:
the ~
Anglerne. Anglla ['arjglia]
poet England;
East -
Ostangeln
n.
Anglican ['aqglikan]
engelsk;
theol
anglikansk;
the - Church,
anglicanism
[arjglikanizm] Anglikanisme
c.
anglice ['aqglisi] paa
Engelsk; paa godt Engelsk; LAvorno, -, Leghorn, angll-
cism
['aqglisizm] Anglicisme, engelsk (Sprog)egenhed
c.
anglicize ['aqglisaiz]
vt
anglisere, g0re engelsk, give
et
engelsk
Tilsnit.
angling ['aqgllq] (Sn0re)fiskeri
n.
anglo>, Anglo- [aqglo(
u
)], ismss;
..German
anglotysk;
mania
[-'metaja] Anglomani;
-maniac Angloman c;
-phll anglofll, engelsksindet; -phobia [-'fo
u
bja] Anglofobi,
Frygt
c for
Engelskmsendene ; -phobian Anglofob c;
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
for, feel, fool; [ba] Trykstavelse; [a] hot; [a-] foil; [i] hot; [A] hut; [a'j hurt; [a] inner;
Ang
37 arm
-portugos portugisiske
0sters fedede i
Kent;
Saxon
[-'sakssn] angelsaksisk;
s
Angelsakser
c.
Angola [arj'go
ll
la] Angorakamelot
c &
n;
~
pea
Due-
sert:
Cytisus cajan [pigeon pea]. Angora [cirj'ga'ra]
Angora n;
- rabbit
Angorakanin,
Silkekanin.
angrily ['arjgrili]
ad vredt.
angry ['arjgri]
a vred
[over at\ paa with,
undert.
at], p vild, *P sint, vond,
prov ful; path indammeret;
Christian the
Angry,
om
Kristian II
;
the wound had assumed such an ~
[hidsigt]
appearance
that , .
.;
never an ~ word
passed [der
faldt
aldrig
et ondt
Ord]
between
them;
he
got
~ about
(or at) nothing
ban blev vred f.
ingenting.
angnllllform [arj'gwilifa
-8
m] aalformig, aalagtig.
an-
gninal [arj'gwinjal] Snog-, suogagtig.
anguish ['angwij] (Sjsele)angest, Fortvi(v)lelse ; Kval,
Marter,
Pine c.
anguish ['arigwi/]
vt
pine;
vi lide.
angular ['arjgjwla] spids, vinkeldannet, ogs. fig kantet;
-
point (Vinkels) Toppunkt. angularity [arjgju'lariti]
Vinkelform, Spidskantethed; fig
Kantethed c.
angularly
ad i
Vinkel,
i
Vinkler,
med
spids(e) Kant(er). angulated
['aijgjuleHid] (spids)kantet. angulosity [arjgju'lasiti]
(Spids)kantethed
c.
anhelation
[anbi'lelfan] Stakaandethed,
Hiven
c;
be-
svserligt
Aandedrset n.
anhungered [an'hArjgad] sulten; Isengselsfuld.
anhydrite [an'haidrait] Anhydrit, Karstenit, Muriacit,
Pengit,
vandfri Gibs c.
anhydrous [an'he.idras] vandfri;
~
vinegar
Iseddike.
Aniba
[a'ni'ba-]
s,
anidiomatical
[anidja'rnatikl] sprogstridig, modSprogets
Aand. You would not
say
two
times;
it is ,. Landor.
a-night(s) [a'nait(s)]
om Natten.
anil
['anil] Anilindigo
c.
anile
['anailjgammelkonemeessig, ksellingeagtig (*kjser-
ringeagtig).
Sml. senile!
puerile
or ~
ideas;
a childish
or ~
overacting of
hitman
testimony.
aniline
['anilain]
Anilin c.
anility [a'niliti]
det n at vaere en
gammel Kone;
(Kones) Alderdom, S10vhed,
S10vbedstilstand c. Sml.
senility!
marks
of
~
Tegn paa
S10vbed.
animadversion
[animad'va'Jan] (dadlende, kritiske)
Bemserkninger
pi, Kritik, Dadel, *ogs. Klander;
Irette-
sfettelse
c;
dismiss them with severe ~ lade dem
gaa
m. en
streng
Irettessettelse. animadversive
[animed-
'va-siv]
a: .
faculty lagttagelsesevne, Opfattelsesevne.
animadvert
[animad'va't]
m
iagttage;
is. ~ on
g0re
(dadlende, kritiske) Bemaerkninger
om el.
ved,
kriti-
sere, dadle, *ogs.
klandre. animadverter
Kritiker,
Dadler c.
animal
['animal] Dyr n; go
the entire
(or extreme)
.
P tage
Skridtet fuldt ud. Sml.
hog!
~
fable Dyre-
fabel;
-
painter Dyremaler.
animal
animalsk; dyrisk;
-
appetites dyriske Lyster;
.
chemistry Dyrkemi,
Zoo-
kemi;
-
food
animalsk
F0de; K0d-F0de,
-Kost
c;
-
functions
Livsfunktioner
;
the ~
"kingdom Dyreriget;
_
spirits Livsaanderp?, Spiritus
animales
pi,
Nervevsedske;
Kraft
c,
Liv n
;
his
courage
rose and
fell
with his _
spirits, steg og
faldt m. bans
legemlige
Befindende.
animalcnla
Smaadyrpi.
Af animalculum. animalcular
[ani'malkjula] Smaadyr-,
h0rende til de
meget
smaa
(is. mikroskopiske) Dyr.
animalcule
[ani'malkjul]
lille
(*lidet) Dyr, mikroskopisk Dyr
n. animalculist
[ani-
'malkjulist]
Animalkulist
c,
Kender af
mikroskopiske
Dyr.
animalculum
[ani'malkjulam] s,
se animalcule!
PI animalcula
[-19].
animalism
['animalizm] Dyretilstand, dyrisk Tilstand;
Dyriskhed, dyrisk Sanseligbed
c. animalization
[ani-
Animalisation,
Meddelelse af
dyrisk
Liv
el.
dyriske (animalske) Egenskaber; (F0dens)
Forvand-
ling
c til
dyrisk
Stof. animalize
['animalaiz]
vt ani-
malisere.
animate
['animeitj
vt
give Liv, g0re levende, *ogs. belive,
besjsele; (op)ildne, animere;
tlie harbour
presented
an
~d
[livligt] appearance;
an -d
[levende] sandwich;
his
speech
was
very
~d bans Tale var
meget
livfuld el.
livlig,
der var
meget
Liv i bans
Tale;
-
[opmuntre,
opildne]
the soldiers to
battle;
the
passion
which ~s to
any
active
purpose,
animate
['animet]
a
levende,
med
Liv;
- bodies.
animation
[ani'me^an] Levendeg0relse c; Liv;
Liv
n,
Livlighed. p
Fart
c;
there is not much ~
[stort Liv,
synderlig Fart]
in trade
just
at
present; signs of
re~
turning
~
Tegn p. tilbagevendende Liv;
with ~ med
Liv, livfuldt;
recite a
story
with
great ~,
m.
meget
Liv, p
med
megen
Fart, animator
['anime'ta] (den,
det) besjselende,
*belivende c
(ri)\ bevsegende Princip
n.
anime
['animi] Animegummi
c &
n, Courbarilbarpiks,
Flodbarpiks
c & n: Resina anime.
animosity [ani'masiti] Had, (bittert) Fjendskab (*Fiend-
skab) n,
bitter
Uvilje c;
I bear them no ~
jeg
nserer
ingen Uvilje
mod dem
;
these
factions
never
suspended
their animosities
[lodikkeHadethvile]
till
they
ruined ...
animus
['animas] Aand, Hensigt, Retning, Tendens;
Animositet, personlig Uvilje c;
the ~ in which the boolc
is
written;
accuse them
of
~
sigte
dem f. at neere
personlig Uvilje
mod ham
(&c).
anion
['anian]
s: the ~ chem
Anionen, Medgsengeren.
Mods, the cation.
anise
['anis] ^ Anis, Anisplante
c:
Pitnpinella
anisum; seed,
ani-seed
['anisi'd]
Anisfr0
n,
Anis c:
Semen
anisi;
Anisbrfendevin n. anisette
[ani'zet]
Anisette,
Anislik0r c.
avjeela [an'dgi'la] flydende Hus,
Kanobus
n,
blandt
Singhaleserne.
Anjfvin a,
se
Angevin!
anker
['arjka]
Anker
n,
som Maal.
ankle
['aqkl]
Ankel
c;
bone
-Ben; boots, _jacks
-Sko. anklet
['anklet] Ankelprydelse c;
iron ~s Fod-
jsern; heavy
iron ~s
*ogs. Fodheller.
anlace
['anlas] f
&
poet Dolk, Daggert,
Kniv c.
anlaut
['anlaut] gr Forlyd, Fromlyd
c
[initial sound}.
anna
['ana]
Anna
c,
en ostind. M0nt
=
Vie Rupi
=
11 0re.
annalist
['analist] Annalist, Aarbogsforfatter
c. an-
nalize
['analaiz] \
vt
annalisere, optegne (i Aarbog).
annals
['analz] Annaler, Aarb0ger.
Annam
[a'nam]
Aunam n. Annamese iino'mi'/
,
An-
namite
['anamait] Annamit;
a annamitisk.
Annandale
['anande
1
!],
en Dal i Skotland.
Ogs.
en Dal
i Nserbeden af Simla
(Forindien).
Med
V8eddel0bsbane,
Boldplads
&c.
annat(e)s ['ane'ts, 'anats]
Annater
pi,
F0rstegr0de,
f0rste
Aarsindtsegt
c af
Praestekald,
Naadsensaar n.
Anne
[an] Anna,
Anne c; Queen
- is dead 0:
gainmelt
nyt [stale news].
anneal
[a'nll] afk01e,
om
Glas; udg!0de, adoucere,
om
Metal; efterg!0de,
for at indbrsende Farver i
noget.
annealing [a'ni'lirj],
annealment
[a'nHrnant] Afk01iug;
^Udgl0dning
c,
&c.
,
Annecy [fr.; a'n'si']
s.
, annelid
['anilid]
Ledorm c. aunelida
[a'nelida]
Led-
onne. annelidan
[a'nelidan]
Ledorm c.
Annesley ['anzli]
s.
annex
[a'neks]
vt
vedf0je, tilknytte, tilf0je; hoslregge,
[e] hate; [o] so; [al] J; [au] out; [8] the; [b] thm; [/] she; [g] measure; [n] sing, [a, d, e]
osv. vaklende med
[a].
ann
38 ano
vedlsegge; forene, indlemme, annektere;
I hand
you
.ed account
of,
mere
jeg
overraekker Dem
vedlagt (el.
hoslagt) Reining
over . .
.;
there is no
salary
-ed Stil-
lingen (Ac)
er ikke forbuudet m. L0n;
-
[f0je]
a codicil
to a
will;
. a
penalty [knytte
en
Straf]
to the
prohibi-
tion;
- this
province
to
[indlemine
denne Provins
i]
his
kingdom,
annex vi slutte
(el. knytte) sig.
annex
[a'neks]
s noget tilknyttet,
Anneks w. Sml. annexe!
the -es
of [det
der slutter
sig til] divinity,
annexation
[anek'se'Janj Vedfejelse, Tilfojelse, Tilkuytning;
Hos-
la^ggelse, Vedhoggelse ; Auneksion, Forening,
Indlem-
melse, Tilknytning c;
French
appetites of ~, Tilknyt-
ningslyster,
Anneksionslyster.
annexe
[a'neks] noget
tilknyttet,
Anneks
[annex];
Anneks
n, Anneksbygning
c;
the
society
is little more than an ~
[et Anneks]
to
the
Foreign Office.
anniciit
['anikAtj
hind
Dam, Daemniug c.
Annie
['aui
Annik c.
annihilate
[a'naiileH]
vt
tilintetgore.
annihilation
[anaii'le'/an] Tilintetgorelse
c. annihilator
[a'naiileHa]
Tilintetg0rer, 0delsegger ;
Ekstinkt0r c
\ fire .].
an-
nihilatorj [a'naiilatari] tilintetg0rende, 0delseggende.
anniversary [ani'va'sari] aarlig (tilbagevendende) ;
an
~
feast. anniTersary Aarsdag;
Aarsfest c;
the -
of
his
wedding
bans
Bryllupsdag;
the
(one-)hundredth
.
of
American
independence
Hundredaarsdagen
for den
amerikanske
Uafhtengighedserklsering.
anno
['ano
u
]
i Aaret . . .
;
- Domini
['daminaij
i
Aaret . . . efter Kristus. Se A. D.
annomlnation
[anami'ne'/an] Ordspil; (Bog)stavrim
n.
Aanonay [fr.;
ano'ne
1
]
s.
annotate
['auoteUj
vt
annotere, forsyne
med Noter
el.
Anmserkninger ;
an ~d edition
[ogs.
en Anmaerk-
ningsudgave] of
Childe Harold, annotation
[ano'te^an]
Note, Anmferkning
c
[til on},
nnnotator
['anote'ta]
Annotator,
Fortolker c.
annotto
[a'nato
u
] Annatto, Annotto, Orlean,
Oste-
farve,
Sm0rfarve c.
announce
[a'nauns]
vt
forkynde, tilkendegive,
be-
kendtg0re ;
melde
; forkynde [en
Lsere a
doctrine} ;
the
servant ~d
[meldte] me;
Lord Clive now -d his inten-
tion
(or p^^rpose) of [tilkendegav, meldte,
at det var
bans
Agt at] proceeding
to
England,
announcement
[a'naunsmant] Forkyndelse, Tilkendegivelse,
Bekendt-
g0relse; Melding c,
Budskab n. announcer
Forkyuder
c.
annoy [a'noi]
vt
tilf0je Skade, fortrsedige; ulejlige,
plage, genere; forurolige; tirre; chikanere, aergre, p
krepere; -ing kedelig;
~ed
ogs. sergerlig [over
at af-
'
brydes
at
being interrupted} ;
he would be ~ed
if [ban
vilde blive
lergerllg,
det vilde
eergre ham,
ban vilde
zergre sig, hvis]
it was
supposed
. . .
/
.
[forurolige,
genere]
the
army by
a continued
cannonade;
be much
-ed
by (or with) flies generes (el. plages) meget
af
Pluer.
annoyance [a'noians] Plage, Ulejligbed,
For-
trsed,
Gene
c;
this is a
great
~ to him or
gives
him
great
_ dette voider ham stort
Besvaer,
er ham t. stor
Plage el.
Ulejlighed;
to the
great
-
of farmers
t. stor
Fortned (el.
Plage)
f. Landmanden.
annoyer Plage-
aand c.
annual
['anjual] aarlig;
.
grant Aarstilskud, Annuum,
noget vist n
aarlig;
.
plant enaarig Plante;
.
poetry
Nytaarsgavepoesi,
Julenummerpoesi ;
the Annual Re-
gister Aarsprotokollen,
et
Tidsskrift,
hvorl mindevaer-
dige Begivenheder aarlig
optegnes;
.
ring %
Aarmrerke
n, ogs. *Aarring, *Aarsring, Gaare,
Voxt(r)c;
- tenant
Fsester
p.
Aaremaal
;
_ ticket
Abonnementskort
n,
Aars-
billet
c,
is.
paa
Jaernbane. annual
Aareskriftn; poetisk
Kalender, Nytaarsgave ; ^ enaarig
Plante c ; Aarskort
,
Abonnementsbillet
c,
is. i
pi. annually ['anjualij
ad
aarlig;
om Aaret.
annuitant
[a'nju itant] Livrentenyder,
Pensionist c.
annuity [a'nju'ili]
Livreute c. Sail, to
defer!
annul
[a 'HA!]
vt
annullere,
erklsere
ugyldig,
kende
uefterrettelig, omst0de, ophasve ;
the
signal
made is
-led, tilbagekaldes.
annular
['anjwla] ringforniig; ringet; Ring-;
.
finger
Riugfinger. annulary ['anjwlari] a,
se annular! an-
nulated
['anjwleUid] ringet,
cirklet. annulation
[anju-
le'/an] Ringform ; Ring c,
Bselte n. annulet
['anjwlet]
lille
(*lideu) Ring; Ring c, paa S0jleskaft.
annulment
[a'nAlmant] Annullering, Omst0delse, Op-
hfevelse; Tilbagekaldelse
c.
annnlose
[anju'lous]
bestaaende af
Rtnge, ringet;
.
animals
Leddyr.
annum
['anam]: per
annum
=
pro anno,
om Aaret.
annunciation
[anAnsi'e^an] Forkyndelse c;
Budskab
n;
Marias
Bebudelse;
Marise
Bebudelsesdag c,
25. Marts
[day}.
annunciator
[a'nAnsieHa, a'ttAn/ie'ta]
For
kynder; Klokkeledning c, Ringeapparat
n.
annus
['anas] (lat.)
Aar n. Sml.
anno, annum,
A. D.! - mirabilis Underaaret 0: Aaret 1666.
anode
['ano
u
d] positiv
Pol c. Mods, cathode.
anodyne ['anodain]
smertestillende
(Middel n);
-
necklace
Tand(perle)halsbaand w;
Strikke
c,
Goldsm.
anoint
[a'noiut]
vt salve
[ham
t.
Konge
him
king};
si
gennemprygle, *cgs.
sm0re
op ;
the Anointed deu
salvede
;
the Lord's Anointed Herrens salvede
;
an ~ed
scoundrel is. ir en
^Erkeslyngel. anointing Salving;
si
banket
Tr0je c, *ogs. opsmurt
Skind n. anointment
[a'nointmant] Salving
c.
anomal
[a'no
u
mal] \ gr uregelniaassigt (el. afvigende)
Ord n. anomalism
[a'namalizm] Anomali, Uregel-
msessighed, Afvigelse
c. anomalistic
[anaina'listik]
anomal, uregelmsessig, afvigende;
ast anomalistisk .
anomalous
[a'namalas] anomal, uregelmsessig, uregelret,
afvigende. anomaly [a'nameli] Anomali, Uregelmsessig-
hed, Afvigelse
c.
anon
[a'nan]
ad ret
nu, straks; igen; of
whom
(of
which)
more _ om hvem
(hvorom)
mere siden;
ever
and ~
git
nu
og
da
[now
and
then];
let vsek
[every
now and
then],
anonyma [a'nanima] Halvverdensdame,
Demimonde-
dame,
Demimondaine c.
anonymity [ano'nimiti]
Ano-
nymttetc. anonymous [a'nanimas] anonym, navnl0s,
unaevnt, unavngivet;
the author is -.
anonymously
ad
anonymt.
anophyte ['anofait] ^ Mosplante
c.
a n
opsy ['anapsij
Blindhed c.
anormal
[a'na
a
mal] uregelmiessig,
anormal
[ab-
normal],
anosmia
[a'nasmia] Lugttab,
Tab n af
Lugtesansen.
another
[a'nASa]
en
anden,
et andet;
en
(el. et) til,
endnu
(el. nok) en,
endnu
(el. nok)
et, Se 1. one!
I won't walk _
step jeg gaar
ikke et Skridt
videre;
you'll
never have -
happy
moment du faar aldrig
mere
en
lykkelig Stund;
in ~ six months om seks Maaneder;
you
are an
Englishman,
I am
~,
det er
jeg ogsaa;
Tell-tale! ... You're _/ Sladderhank! ... det kan du
selv vsere! I am ~'s
jeg
tilh0rer en
anden;
I'll kill
her sooner than see her Js hellere end se hende til-
[a-
i-
u-j
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['DA] Trykstavelse; [a] hat; [a ] fall; [a] hot; [A] hwt; [a
1
] hurt; [a]
inner;
ano 39 ant
h0re en
anden; -guess, -guise andeu,
anderledes
1
;
the
law is executed in ~ sort
of way.
anotta
[d'nate] s,
se~ annotto!
ansated
['anse'tid] banket,
med Hank.
Ansc(h)arius [an'skse'^rias] Ansgar
c.
anserine
['ans9r(a)iu] Gaase-; Gaasehuds-;
an - skin
en Hud som Gaaseus.
Anstruther
['ansta, 'an(')stnr3a].
1. answer
['a'nsa]
vt svare
[ham hint], besvare,
svare
paa [et Spargsmaal
a
question;
et Brev a
letter];
fyldestgore, tilfredsstille; forsvare, g0re
Rede
(el.
staa
til
Ansvar) for;
b0de
for;
svare til
[binandeu
each
other]-,
- the
bell, door,
milk
passe (p.) Klokken, passe Daren,
lukke
op
f.
Mselkemanden;
- a bill
of exchange,
a
claim,
a debt honorere en
Veksel, fyldestg0re (el.
til-
fredsstille, dsekke)
et
Krav;
she ~ed her helm no
longer
Skibet
lystrede
ikke
Irenger
Roret
;
to - a
purpose tjene
et
0jerne<3;
som
Hensigtsssetn.:
naar ban
(&c)
havde en
Hensigt dermed;
this does not ~ the
purpose,
svarer
ikke t.
Ojemedet;
these holes _ the
purpose of [kan
tjene som, tjener som] receptacles;
~ me one
question!
svar
mig p.
et
Sp0rgsmaal!
Lord F. -ed
[is. irn0degik]
the
speaker;
and
grievously
has Ccesar ~ed
it,
b0dei
derfor;
to the other
question
she
absolutely
knew not
what to ~
paa
det andet
Sp0rgsmaal
vidste bun
ikke,
bvad bun skulde
svare;
I cannot ~ it to
[forsvare for]
my
conscience to . . .
2. answer vi
svare; g0re Rede; gaa an,
kunne
bruges,
lade
sig bruge,
vsere
anvendelig,
slaa
til;
btere
sig,
om
Forretning;
svare
til;
staa i Forhold
til;
and shoes to ~
og
dertil svarende
(el. og tilsvarende) Sko;
a
very few
will ~ det vil vsere nok m.
nogle ganske faa, F nogle
ganske
faa
g0r det;
this did not ~ dette viste
sig
ikke
heldigt,
dette
slog
ikke
til, F
dette
gik ikke;
it -.s ad-
mirably
bl. a. det svarer udmserket
Regning;
he
stopped before
a house
-.ing [der
svarede
til]
the ad-
dress;
it does not ~
my description,
svarer ikke t. min
Beskrivelse,
t. mit
Sigualement;
the lad -s the name
of [lyder Navnet, F *ogs. roper sig for] Jim;
_
again
svare,
om nsesvis
Tjener &c; gypsum
~s
[er anvendelig]
as
mamire;
III ~
for
it
jeg
svarer
(el. indestaar)
f.
det;
I'll -
for
it
[jeg
skal svare
for, jeg vaedder]
that she
loses
herself;
know how to ~
for
it vide at klare for
sig;
the same
furniture
which had ~ed
for [var brugt
af,
var
benyttet af]
his
predecessor;
this
spar
will ~
for [vil
kunne
bruges til]
a
jib-boom; every
one must
~
for himself
enhver faar svare f.
sig;
_
for yourself!
ogs.
*vi er
ej Ordet;
- in law
m0de, give M0de,
som
indsUevnt;
it does not -
[svarer ikke]
to
my descrip-
tion; Starlight
Tom -s
[svarer]
to his
name; by
the
time the bell was
sounded,
most
of
the
passengers
had
arrived to ~ to
[efterkomme, f01ge]
its
summons;
the
man must _ to his
employer [maa
vsere sin
Principal
ansvarlig] for
the
money
entrusted to his care.
3. answer s
Svar;
math Resultat
n,
Facit
c, pi ogs.
Facitbog c; Ansvar; jur Forsvarsindlseg
n. Se 1.
ques-
tion! in three
days you
shall have an
~,
skal De faa
Svar;
make ~
svare, sige
til
Svar;
make
[give]
an
_;
made no . to this
gav
intet Svar
(herpaa);
an ~ will
1
Burke uses the word
anotherguess,
in which
expression
are both
vulgarity
and
ignorance.
The
real term is another
guise;
there is
nothing of
guessing. Landor,
cit. i
Imperial Dictionary.
Anotherguess
er en
Fordrejelse
for
anothergets, -gates;
Dryden
skriver
-ghess;
det
bruges ogsaa
bl. a. af Field-
ing og
R.
Browning.
oblige
or is
requested
Svar udbedes
[S. u.];
be held to
_
[drages
til
Ansvar]
as an
accessory before
the
fact;
was not without his _ havde Svar
p.
rede Haand.
answerable
['a'nsarsbl]
som lader
sig besvare,
som
kan
besvares; ausvarlig; tilsvarende,
som kan
lignes
[med to]; passende,
svarende
til, tilsvarende;
tilstnekke-
lig;
som er i
H0jde med; anvendelig, tjenlig.
answer-
less
svar!0s;
hvortil
(el. hvorpaa)
intet Svar kan
gives.
an't
[eint, a'nt]
v
P
er ikke. Smtr. af am
not,
are
not. Sml. ain't!
ant
[a
-
nt, ant] Myre, p *ogs.
Maur c:
Formica; go
to the
~,
thou
sluggard!
du
lade, gak
til
Myren
!
anta
['antd]
arch Ante
c, fremspringende
Sidemur i
et
grsesk Tempel.
PI antce
['anti'];
a
temple
in antis
et
Tempel
med
Anter,
in antis.
antacid
[ant'asid] syredsempende (Middel n).
antagonism [dn'taganizm] Autagonisme, Strid,
Mod-
strid
c, Modstetningsforhold
n.
antagonist [dn'taganistj
Modstauder; Antagonist c,
en Art
gr0nne
Stikkelsbser.
antagonistic [d'ntaga'nistik]
stridende
[mod to], rnodsat;
modvirkende;
dressed in a costume
wholly
~ to his
views
of
the
becoming, antagonize [dn'taganaiz]
vt
modvirke, modarbejde,
modstette
sig;
the
paper
in
question
has made it an
object
to ~ all
attempts
at . .
.;
vi
f
virke imod.
antanaclasis
[ante'naklasis]
rhet Antanaklase
c,
Ords
Gentagelse
i en anden
Betydning.
antaphrodisiac [antafro'dizjak]
antafroditisk
,
mod
K0nsdriften virkende
(Middel,
Antafrodisiakum
n).
antaphroditic [antafro'ditik]
antivenerisk
(Middel n).
Antarctic
[du'ta-<ktik] antarktisk, sydpolar;
the ~
circle
Sydpolarkredsen,
Ocean
Sydishavet, pole Syd-
polen;
the ~
regions,
the ,s
Sydpobiregnene,
An-
tarkterne.
antarthritic
[anta^'britik] god
for
(el. tjenlig mod)
Gigt;
s
Gigtmiddel
n.
antasthmatic
[antds(b)'matik] god
for
(el. tjenlig mod)
Astma;
s Middel n mod Astma.
ant-bear
['a-ntbse'a, 'antbse-a] Myresluger, *ogs. Myre-
bj0rn
c:
Myrmecophaga.
ante
['anti]
lat.
prcep, foran, f0r; ad
foran, ovenfor;
see >! se ovenfor! ante
['anti] Indsats,
Pouille
c,
i
Poker;
vi
ssette,
i
Poker;
aim. ~
up.
anteact
['autiakt] tidligere (el. forudgaaende)
Hand-
ling.
ant-eater
['anti ta, a] s,
se ant-bear!
antecedence
[anti
'si
-dans] Antecedens, Forudgaaen,
Forudgang;
Planets
tilsyneladende Bevaagelse
c mod
Vest,
modsat
Tegnenes
Orden. antecedent
[anti'srdant]
forudgaaeude ;
_
history Forhistorie,
Historik
c;
an
event _ to
[som gik
forud
for,
som
foregik f0r]
the
the
deluge,
antecedent
noget forudgaaende; gr
Antece-
dens
c,
Ord
hvorpaa
Relativet
gaar;
math Forled
n;
log
Forsaetning c;
-s
ogs. tidligere
Liv
n,
Fortid
c,
An
tecedentia
pi. antecedently
ad
tidligere,
forud
;
- to
conversion forud for Omvendelsen. antecessor
[anti-
'sesa] Forgaenger
c.
antechamber
['antitjeimba] Antichambre,
Forveerelse n.
anteclan
a,
se antiscian!
antedate
['antideH] tidligere Datum; Forudnydelse
c.
antedate
['antideH]
vt
antedatere;
vaere eeldre
end, Hggo
forud
for; anticipere, nyde
forud
[anticipate].
antedilurlan
[antidi'Kj^rvjan] autediluviausk,
som
var til
(el. indtraf)
f0r
Syndflodeu;
the -
world, ogs
Forverdeuen. nntodiliiTian s antodihivirtiisk Menneske
el.
Dyr
n.
antelope ['antilo
u
p] Antilope
c.
[e] hote; [o] so; [ai] 7; [au] out;
[3] the; [}>] thin; [/] sfee;
[z] measure; [n] sing;
e\ osv. vr.klende med
[a].
ant 40 ant
antemeridian
[ftntimi'ridjan]
Formiddags,
f0r
Middag.
antemundane
[anti'mAnde'n]
fra
(el.
som var
til)
for
Verdens Skabelse.
antenatal
[anti'ne'tl] (fra)
f0r
F0dselen;
dim
phantoms
of
some ~ existence.
antenna
[dn'tena]
F01ehorn n. PI antennae
[-ni'].
Antenor
[an'ti'na]
Antenor c.
antepasfhal [anti'paskal]
f0r Paasken.
antependium [anti'pendjam]
arch
Antependium,
An-
temensale n,
en Tavle af Tree eller Metal eller et ud-
sp;cmU
brod^ret
Stof
p.
et Alters Forside
og
Side-
vsegge.
antepenult [antipi'nAlt], antepennltima [antipi'nAltimo]
gr Antepenultirna, 3dje
Stavelse c fra Enden. ante-
penultimate [antipi'DAltimet] (som
h0rer
til) Antepenul-
tirua c.
antepileptic [antepi'leptik] tjenlig (Middel w)
mod
Epilepsi.
anterior
[dn'tiarie] forangaaende, foranliggende,
tid-
ligere, feldre; foranliggende, *ogs. ^fremmere, fremre;
forrest, *ogs. fremmest,
fremst
;
the ~
[forreste] part of
the
mouth;
an event ~ to
[som
indtraf
f0r,
som
ligger
forud
for]
the
fall of Constantinople, anteriority [dn-
tiari'ariti] tidligere (el.
seldre)
Datum, Prioritet;
Be-
liggenhed
c foran.
anteriorly [dn'tiariali]
ad
tidligere;
fortil.
anteroom
['antiru(-)m]
Forvaerelse n.
antestomach
['antistAmak] Formave,
Kirtelmave.
anthelion
[an'brljan, ant'hi'ljan] Bisol, Solglans,
Sol-
ulv, (.Sol)ur, Vejrsol
c.
anthelmintic
[anbel'mintik]
ormdrivende
(Middel,
Ormemiddel
w).
anthem
['anbem] Anthem, (kirkelig) Vekselsang;
senere:
(kirkelig)
Kantate
c;
the national _ National-
sangen.
anther
['anba] $ St0vpung
c. anthesis
[an'bi'sis]
Blomstring, Blomstringstid c.
ant
| hill,
..hillock
Myretue, p *ogs.
Maurtue c.
anthocarp ['anboka'
9
p] ^ Frugtstand
c. antholite
['anbolait]
forstenet
Blomst, Blomsterforstening
c. an-
thology [dn'baladgi] Antologi,
Krestomati
c, udvalgte
Laesestykker pi.
Anthony ['antoni] Antonius,
Anton c. Se absolute!
an ~
pig
en
Dseggegris, ogs. "Kselegris;
St. ~'s
fire path
Rosen c:
Erysipelas.
anthophyllite [anbo'filait, an'baf.] Autofyllit, *ogs.
Potetsten c. antho/.oa
[anjjo'zo
u
9] pi Blomsterdyr.
anthracite
['an)>r9sait]
Antracit
c,
Glanskul n &
pi.
anthracometer
[anj>re'kamit9] Kulsyremaaler
c. anthrax
['anj)rceks] path Blodbule, ogs.
*Blodbyld, Brandbyld,
Karbunkel;
vet
Miltbrand;
min Litantraks
c,
Stenkul
n &
pi.
anthropography [anj>ro'pagr9fi] Antropografi
c. an-
thropoid
['an)?ropoid] menneskelignende ; motikeys
are
an .. race,
anthropolite [an')>ro
u
polait] Antropolit,
menneskelig Forstening
c.
anthropologist [anj>ro'pa-
ladgist] Antropolog
c.
anthropology [an^ro'palodgi]
An-
tropologi,
Menneskets Naturlaere c.
anthropometric [dn-
>ro
u
po'metrik] antropometrisk ;
an ~
laboratory,
an-
thropometry [an]?ro'pamitri] Antropometri [Menneskets
Proportionslare
; Maaling
c af
Mennesker, t. senere
Genkendelse af en
Forbryder &c] ;
a
process of
.
for
the
purpose of checking
the evils
of fraudulent
en-
listment and desertion,
anthropomorphic [dnbro"po'
ma
-
fikj antropomorfisk.
anthropomorphism [dnJ?ropo'ma-9-
flzm] Antropomorfisme,
Sanseligg0relse, Forestilling
c
om Gud 1
menneskelig Skikkelse.
anthropomorphlte
I
[-'ma-
9
fait] Antropomorflt
c.
anthropomorphous [
menneskelignende,
med
menneskelig Skikkelse,
antro-
pomorf;
an ~
[antropomorf] plant;
~
monkeys
Menne-
skeaber:
Anthropomorpha. anthropophagi [anj>ro'pa-
fadgai] Menneskesedere, Kannibaler.
anthropophagous
[-'pafages] menneskesedende,
kannibalsk.
anthropophagy
[-'paf9dgij
Menneskesederi
n,
Kannibalisme c. anthro-
posophy [-'pasofl] Antroposofi,
Menneskets Naturlaere c.
anthropotoiny [-'pat9mi]
Menneskets Anatomi c.
anti
['anti] gr.
prcep
imod.
antiar
['antja^, 'ant/a]
chem Antiarin n &
c, paa
Java
en Gift af
Upastrseets
Saft.
anti-attrition Antifriktionsmiddel
n,
Sm0relse c.
Autibes
[fr.; aq'ti'b]
Antibes n.
antibilious
[anti'biljgs] tjenlig
mod
Mavesyre, syre-
dsempende, galdefordrivende;
_
pills.
antic
['antik] gammel,
sselsom
f.
antic Hans Kvast
f;
arch
grotesk Ornament
n,
fantastisk
Figur c;
-s
(under-
lige) Fagter, Krumspring;
Dikkedarer. antic
['antik]
vi
g0re (underlige) Fagter &c.
anticardinm
[anti
'ka-
a
d
jam] Hjerlekule, Hjertegrube
c
[pit of
the
stomach].
anticausodic
[antika-'sadik],
anticausotic
[-tik] (Mid-
del
n)
mod Feberhede.
antichlore
['antiklg, a]
Antiklor n.
Antichrist
['antikraist]
Antikrist c. antichrisfinn
[an-
ti'kristjan] antikristelig; antikristelig.
antichronism
[an'tikronizm] Antikronisme, Tidsreg-
ningsfejl
c.
anticht hones
[an'tikjjoni z] Antiktoner,
Jordboere
under
lige Bredde, p.
modsatte Halvdele af Kloden.
anticipant [dn'tisip9nt] foregribende, forudfolende,
forudanende,
m.
of. anticipate [dn'tisipeH]
vt
(forudse
og) forekomme; anticipere, foregribe, forudgribe, tage
f0r
Tiden; (forlods) tage op paa [sine
Midler his
means];
forudse; forudf01e, (forud)ane;
forud
nyde, nyde
i
Forventningen ; glsede sig
til
[look forward to];
love
(el. vente) sig;
a&s
foregribe Tingenes Gang, foregribe
Begivenhederne [advance matters];
I ~
[venter mig,
lover
mig]
much amusement
from
. .
.;
~
[forudse]
and
prevent
a
design;
_ the evils
of life g0re sig
Livet
tungt
f0r
Tiden; Henry certainly
does ~
[tager
virkelig op
af
(*paa)]
his
means;
the barrister ~d
[an-
ticiperede, foregreb,
fremsatte allerede
da] part of
his
argument;
~
payment anticipere Indbetalingen,
be-
tale f0r
Forfaldsdag ;
. the
pleasures of [ogs. glsede
sig til, *ogs. hygge sig til]
a
visit;
I did not ~
[ventede
ikke]
a
refusal.
anticipation [dntisi'pei/an] Anticipation, Foregribelse,
Forudgriben; Forudfalelse, (Forud)anelse ; Forsmag;
Forudnydelse [af
Himlens Glseder
of
the
joys of Heaven]',
Forventning, glad (Forud)anelse ;
forudfattet Mening c,
Forhaandsindtryk ; phil
Forhaandsbegreb ;
mere For-
skud
n, Forskudsoptagelse c;
the
happy
~
of [den
glade Forventning om]
a renewed
existence; payment
by
~
Forudbetaling ; Forskudsbetaling ;
I
feel
that I
hate him
by -, paa Forhaand, forhaandsvis;
as in -
of
this is.
ligesom
i Forudfblelsen
heraf;
our doors were
guarded,
in _
of [idet
vi
ventede, *ogs.
i Paavente
af]
a
visit
from
the
famous thief;
in -
[i Tilfselde] of
a
pos-
sible sudden
storm; many
men
give
themselves
up
to
the
first of
their
minds,
overlader
sig
til deres
(*sit)
f0rste
Indtryk. anticipatire [dn'tisipeitiv]
anticipi-rendo,
foregribende; forudfolende; forlods,
forhaands-. Med
of.
antlcipatlTely
ad
forud, paa Forhaand,
forlods. antici-
patory [an'tisip9t9ri] a,
se
anticipative!
[a-
i-
u']
osv.
lange
som i
far, feel, fool; fba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a
1
] hurt; [a] inner;
ant 41 ant
anticlimax
[anti'klaimdks]
rhet Antiklimaks c.
Ogs.
dss. bathos.
anticlinal
[anti'klainal] geol antiklinal, udfaldende,
om
Lagstilling;
- line or
axis, ogs. Sadellinje
c.
anticonstitutioiial
[antikansti'tju'Janal]
antikonstitu-
tionel, forfatningsstridig, grundlov(s)stridlg.
anticontagious [antikan
1
tongas] (god)
mod Smitte.
anticouYnlsive
[antikan'VAlsiv] (god)
mod
Krampe.
anticor
['antika-e]
vet
Hjertehaevelse
c.
anticorrosiye
[antika'ro
u
siv]
mod Rust.
anticnm
[an'taikam]
arch
Bislag n, udbygget
Vestibule c.
antidactyl [anti'daktil] pros,
omvendt
Daktyl,
Ana-
psest
c.
antidotal
['antido
u
tl]
indeholdende
Modgift, *ogs.
modgiftig. antidotally
ad som
Modgift.
antidote
['antido
ll
t] Modgift
c.
antidj
senteric
[antidieen'terik] god (Middel w)
mod
Blodgang.
anti-fat
['antifat]
a
(god)
mod Fedme
;
a
very
~ diet.
antifebrile
[anti'febril, 'fi'bril] feberstillende,
feber-
daempende (Middel,
Feberiniddel
n).
antifebrin
[anti-
'febrin]
Antifebrin n.
anti-fouling [anti'faulirj] (god)
mod
Forurensning ;
_
composition
or marine
paint & Bundmaling
c.
antifriction
[anti'frikjan] (god)
mod
Friktion;
_
grease
Smorelsec;
- metal
Antifriktionsmetal, Taplagermetal.
Antigone [an'tigoni ] Antigone c;
the modern ~ 0:
Marie-Therese-Charlotte, Hertuginde
af
Angouleme.
antigropelos [anti'grapilas,
-lo
u
z]
vandtatte Gamasker
pi, *ogs. Leggings pi;
the
surgeon of
the
union,
in
Mackintosh and ..
Kingsley,
Yeast 1.
antiguggler [anti'gAgla] Sifon,
krurn Hsevert c.
antihypnotic [antihip'natik]
Middel n mod
Sovesyge.
antilithic
[anti'libik]
virksom
(Middel w)
mod Sten.
Antilles
[an'til(i')z] pi:
the ~ Antillerne.
antikemic
[anti'li'mik] ,
antiloimic
[-'loimik]
Pest-
middel n.
antimacassar
[antime'kasa]
Antimakassar c
[tidy].
antimask
['antima'sk]
Antimaske c. Et komisk Mel-
lemspil
i de saakaldte masks.
antimonial
[anti'mo
u
njal] Antimonial-, Spydglans-;
s
Antimonprseparat
n.
antimony ['antimani] Antimon,
Antimonium
n, Spidsglans, Spydglans
c.
antinephritic [antini'fritik] tjenlig (Middel n)
mod
Nyresygdomme.
Antinomian
[anti'no
u
mJ8n]
theol
antinomistisk;
s An-
tinomist, Lovfjende (*Lovfiende) c, paa
Luthers Tid.
antinomy [an'tinami] Antinomi, Lovstrid, Modsigelse
(mellem
to
Love);
modsat
Lov, Modssetning
c.
Aiitiiioiis
[an'tinoAs]
Antinous c. Hadrians
Page og
el-
skede,
et Menster
paa mandlig Sk0nhed,
antiparalytic [antiparo'litik] tjenlig (Middel n)
mod
Lamhed.
antipathetic [antipa'J)etik] antipatisk. antipathic [an-
ti'paj>ik] antipatisk. antipathist [an'tipe^ist] Hader,
Fjende (*Fiende) c;
the -
of light
en
Fjende (*Fiende)
af
Lyset. antipathy [an'tipajn] Antipati, (uvilkaarlig)
Modbydelighed, (naturlig) Afsky [for to], Modvilje
c
[mod to] ;
the -
of
class to class
Antipatierne
imellem
Klasserne, Klassehadet;
inveterate
antipathies against
[indgroet (Af)sky for] particular nations;
what is
your
_ to
[hvad (el. hvorfor)
har du
egentlig imod]
this
man?
if
a natural ~ should exist between
hope
and
reason, ogs.
hvis Haab
og
Fornuft aldeles ikke skulde
kunne
forliges;
have an ~ to
(\ against)
nsere Af-
sky for;
take a
great
. to faa
(el. fatte)
stserk
Antipati
(el.
Afsky, Modbydelighed)
for.
antiperistasis [antipa'ristasis] Antiperistase c,
som naar
ulsesket Kalk kommer i Brand v. Vand.
antiphon ['antifan] s,
se
antiphony! antiphone ['an-
tifo
u
n]
Korets Svar
n,
ved
Vekselsang. antiphony [dn-
'tifoni] Antifoni, kirkelig Vekselsang
c.
antiphrasis [an'tifrasis]
rhet Antifrase
c,
Ords
Brug
i
en
Betydning
modsat den
egentlige;
this court
ofjustice,
this court
of vengeance, antiphrastic [anti'frastik]
antifrastisk.
antipodal [dn'tipodal] antipodal, antipodalsk,
stik
modsat;
be
utterly
- to . .
.;
the knack
of seeing
con-
nexions between the most
seemingly
~
things, antipode
['antipo
u
d] Antipode; fig Antipode, Modsaetniug
c.
PI
antipodes [dn'tipodi z];
she was the
perfect
s
of
her
husband,
i et
og
alt sin Mand
modsat,
en Modsset-
ning
t. sin Mand
; fairly
wish him at the ~s formelig
0nske ban sad
p. Bloksbjerg, formelig
0nske ban var,
hvor Peberet
(*Pepperen) gror.
autipope ['autipo
u
p] Modpave
c.
antipyrin(e) [anti'pairin] Antipyrin
n.
antiqua
mater
[an'tikwa 'meHa] gamle
Moder 0: Uni
versitetet.
antiquarian [anti'kwae-arien] Antikvar, Oldforsker,
Oldgransker c;
in ~
[antikvariske] circles; of
some
interest to s.
antiquarianism [anti'kwa3'
a
ri8nizm]
Old
forskning
c.
antiquary ['antikweri] Oldgransker
c.
antiquate ['antikweH]
vt
antikvere, g0re forseldet; bringe
ud af
Brug;
erklsere
forseldet, afskaffe, opheeve.
anti-
quated ['antikweHid] gammel; antikveret, forseldet,
af
Brug gaaet, ubrugelig,
af Mode
gaaet, umoderne,
for-
ladt, opgivet;
~
misery gammel Elendighed, Elendig-
bed af
gammel Dato;
an _ view et forladt
(el.
over-
vundet) Standpunkt.
antique [dn'ti'k, poet 'antik] antik,
fra
Oldtiden, gam-
mel; garnmeldags;
he has rather an . look
f
*han ser
temmelig
forhenvserende ud
;
an ~
robe, ogs.
en
gam-
melmodisk
(el. gammeldags) Dragt;
an ~
[antik] statue;
the ~
style of [den
antikiserende
(*ogs. alderdommelige)
Tone
i]
Thomson's Castle
of Indolence;
.
[gammeldags
af
Brug gaaede]
words,
antique [dn'ti'k] gammel
Gen-
stand,
Genstand af
agtvserdig ^Elde, Antik(e),
autik
Kunstgenstand c; study
the ~ studere Antiken;
adorned with woodcuts
from
the
~,
elter Antiken
;
draw
from
the ~
tegne
efter Antiken.
antiqneuess
dn'ti'knes]
JElde
c, Oldtidspraeg,
antikt
(*ogs.
alder-
dommeligt)
Tilsnit
n; Gammeldagshed, Gammelagtig-
hed c.
antiquity [dn'tikwiti] Oldtid; ^Elde;
Antikvi-
tet
c, (*ogs. Stykke n) Oldsag, Oldtidslevning, *ogs,
Fornlevning c,
Oldverk
n; pi
ogs. Oldtidsindretninger,
OldtidssEeder
;
the remote
(or
venerable)
~ den
fjerne
(el. graa)
Oldtid
; you
are a shrewd
~, neighbour
en
listig gammel Mand, *ogs.
et
listigt Stykke Oldsag; from
all
(or from
the most
remote)
~ fra den
fjerneste (el.
graa)
Oldtid
;
a dealer in
antiquities
en Antikvitets-
bandler
;
one
of
the most
eloquent
orators
of ~,
en af
Oldtidens st0rste
Talere;
remnants
of
~
Oldtidslevninger
[antiquities];
a
family of great
~ en meget ganirnel
Familie,
en Familie som
gaar langt tilbage (i Tiden);
the tower is
of
such
high (or great)
~
[af
saa
h0j ^Ide]
that no man knows who built it.
antis
['antis]:
in
~,
se anta!
antiscians
[dn'ti/anz],
antiscii
[dn'tisiai, -'tijiai]
Anti-
scii, modskyggende.
antiscriptiiral [anti'skript/wral]
skriftstridig;
s Ord
pi
af den
Art,
der omhandles i det 2det
Bud,
Banden
c,
Raaheder
pi,
raa Tale c.
[e
5
] hate; [o] so; [ai] J; [au] out; [8] the; [p] thin; [/] she; [g] measure; [n] s\ng; [a, d, e]
osv. vaklende med
[a].
ant
42
any
antiseptic [anti'septik]
antiseptisk,
mod Forraadnelse
bevarende (Middel w).
antlslaferj [anti'sle'vri]
Autislaveri-,
mod Slaveriet
ksempende
Ac.
antisocial
[anti'so
u
;al] samfundsfjendtlig,
*samfunds-
fiendtlig.
antispasmodic [antispaz'madik]
krampestilleude (Mid-
del H .
antlstrophe [an'tistrofi ]
Antistrofe.
aiitlstriunatic [autistru'matik]
god
for
Krop.
antithesis
[au'tipisis], pi
antitheses
[an'tiJMsi'z]
Anti-
tese,
Mtfsietning
c. antithetic(al) [auti'betik(l)]
anti-
tetisk
[til to],
Modsa-tnings-, modssetningsvis;
be -
to,
ogs.
staa i Modstetuing
til.
antitype ['antitaipi Antitype c,
Modbillede n
[paa,
for
ofj;
the
paschal
lamb is the
type [Billede] of
which
Christ is the
.;
the Ark was
supposed
to be the ~
of
the
Argo. antitypical [anti'tipikl] antitypisk,
mod-
billed
tig.
antler
['antla] sp
Tak, Bade, Spids, paa Hjortehorn;
Opsats
c
paa Raabnk;
.ed med
Takker,
med
Opsais,
takket.
ant-lion
['a'ntlaian, a]
ent
Myrel0ve
c:
Myrmeleo.
untied
[an'ti sai] pi,
se antiscians!
antonomasia
[d'ntono'meizja]
rhet Antonomasi
c, Brag
af Faellesnavn for
Egennavn
eller omvendt. antonoiuas-
tically [antono'mastikali]
ad ved
Antonomasi,
antono-
mastisk.
Antony ['antonij Antonius,
Anton. Se
Anthony!
anus
['etnas] Anus, Endetarnisaabning
c.
anvil
['anvil]
Ambolt
c;
be on the ~
fig
staa
p.
Stabelen,
vsere
p. Tapetet,
vsere
igserde.
anxiety [iiij'zaitti] ^ngstelse, Angest, Uro; Spsending
c, (ivrigt)
Onske
1
n. Se 2. look! his -
of
mind bans
Sjseleangst;
his _ to
please
hans Strseben efter (el. bans
Ouske
om)
at taekkes
andre; my
~
for [den Spending
hvori
jeg ventede]
that news threw me into a
fever;
the ladies were all
~,
stod
(el. sad,
befandt
sig)
i stor
Spending;
his health continues to
give great
~ to his
friends,
voider vedblivende hans Paarorende stor Be-
kymring;
he was
watching
with intense
~, iagttog
det
hele i stor
Spsending.
anxious
['arj(k).fas] rengstelig, angst, bange, urolig;
spsendt; ivrig, ivrig 0nskende, laengselsfuld.
Se Note
t.
anxiety!
one ~
[bange]
hour
dragged
on
after
an-
other;
_
[spa?ndt] expectation; Sophiafelt
an interest in
[en
nerves Interesse
for]
all that concerned
them;
there
can be no
question
that the times are
~,
at Tiderne
jo
er
betydningsfulde
el. urovsekkende
;
Nelson's most ~
[inderligste, ivrigste]
wish
was,
to be once more in com-
mand;
I am ~ about
[sengstelig, urolig for] them;
~
for ivrig for, F opsat paa; spsendt paa;
I see now
why
he was so ~
for my company,
var saa
ivrig
efter
(el. for,
F
*saa
nedig om)
min Tilstedekomst
;
. . . saa
ivrig
s0gte
mit
Selskab;
be -
for [spsendt paa]
the issue
of
a
battle;
the
people
were _
for [Landet Isengtes efter]
peace; they
are >
for
his
presence
de
Isenges
efter at
(el.
de vilde sierdeles
gerne)
se
ham, lamges
efter at
han skal
komme;
de ensker hans
Tilstedevrerelse,
de
ousker han skal vare tilstede
;
he is ~
for your safety
han vil saa
gerne (.
. . han ensker
at)
se
dig
i Sikker-
hed,
din Frelse
ligger
ham
meget p. Hjerte.
Med
1
Ligesom
a anxious tit bar mistet sit
Begreb
af
nerves
(el. spsendt) Interesse
Ac,
saaledes forekommer
ogs.
s
anxiety
ofte m. den
svagere Betydning 0nske.
Infinitiv: be ~ to have stor
Lyst
til
at, gerne ville,
ladedetva>resigmagtpaaliggende;0nske, ville;
be
deeply
_ to
[jengstelig spa?ndt p. at]
know . .
.;
be _ to
please
gerne
ville trckkes andre;
vsere
behagelysten ;
the
Queen
was ~ to
possess [havde
stor
Lyst
til
(*paa)]
a
splendid
set
of diamonds;
~ to
purchase k0belysten.
Med
at-Ssetuing: why
are
you
so - she should
[hvorfor
vil du
endelig
nun
skal] marry
me?
anxiously
['arj(k)Jasli]
ad
fengstelig &c;
_ await the result vsere
spamdt p. Udfaldet;
the end I so -
[gerne, ivrig] desire;
Mrs. P. did at last
find
the
opportunity
she so ~
[ivrig] sought;
- wait
[vaere spsendt paa]
to see ...
any ['eni] pron en, iiogen, uogeusomhelst ;
hvilkeu-
somhelst,
euhver. Se 2. detail! in -
(and every)
case
i ethvert Fald;
-
day
hvad
Dag
dct skal
vsere,
naar-
somhelst;
- distance hvilkensomhelst Afstaud el.
Vej-
Isengde,
hvor
langt
det skal
(.
. .
skulde) vsere;
if you
are
going
. distance hvis De skal
rejse
et
Isengere
Stykke Vej,
hvis De skal
langt;
evidence
for
the im-
putation
there was
scarcely
- af Bevis . . . fandtes der
saagodtsom intet;
at - hour til hvilketsomhelst Klokke-
slet, naarsomhelst;
at ~ moment hvad
0jeblik
det skal
vsere, naarsomhelst;
~ number
(et)
hvilketsomhelst An-
tal, hvormange
det skal
vaere; plunge
into _ and
every [enhver] self-abasement;
- time
[naarsomhelst]
before three;
are there - witnesses
[(nogen) VLdner]
present?
I don't think we ~
of
us
[at nogen
af
os]
did
him
justice;
the
puff
collusive is the netvest
of -,
den
allernyeste; for
the
purpose of determining
what
sum,
if _, [i Tilfselde]
should be
paid, any ['eni]
ad. For-
stserker en
Komparativ: they
don't know ~ better de
ved ikke
bedre;
are
you
~ better? er De bedre? 1
couldn't bear it -
longer,
holde det ud
Isengere;
~ more
mere,
anybody ['enibadi] pron
nogen; hvemsomhelst,
enhver;
in the
presence of everyone
in London who
is
.,
i Nservserelse
(*ogs. Overvser)af
enhver mere
betyde-
lig
Londoner,
anyhow ['enihau]
ad
p paa nogen Maade;
paa
en hvilkensomhelst Maade; paa
en
Maade, paa
en
Vis,
taliter
qualiter,
*ogs. paa
Sset
og
Vis
;
i ethvert
Fald,
i ethvert
Tilfselde;
~ and
everyhow paa
alle
mulige Maader; paa
en
Maade, *ogs. paa
Sset
og Vis;
he did it - han
gjorde
det saa som
saa;
he went on .
han f0rte et vildt
(el. frygteligt) Liv; ~, you
must
manage
it
for
me
paa
den ene eller den anden Maade
(*ogs. paa
Saet
og Vis;
. .
.;
an ~
story
en 10s
Historie;
en
Intrige
uden
Hold,
i Drama &c.
anyone ['eniwAu]
pron,
se
anybody! anything ['enipirj] pron noget; alt,
hvadsomhelst,
hvad det skal
vsere,
alt
muligt;
she can
do -
[hvad
det skal
vsere]
with
him;
~ but
(or
rather
than) agreeable
alt andet end (el. just ikke) behagelig,
is - the matter
[er
der
noget ivejen]
with him?
if
the
men do ~ like
[kun nogenlunde, nogenledes,
tilntermel-
sesvis
g0r]
their
duty;
as
pleased
as ~ saa tilfredse soin
bare
muligt, p *ogs.
saa forn0iede som dertil;
I would
not
for
. have him believe
jeg
vilde ikke for alt i Ver-
den (el. for
meget, p *ogs.
for aldrig det,
for alt
det),
han skulde tro . .
.;
I would not have had this
happen for
~
jeg
vilde ikke for
meget,
at dette skulde
vsere hsendt
; for.I
know saa vidt
jeg ved,
for alt
det
jeg ved; if
~
nsermest, *ogs. heist;
the sea had,
if ., increased, ogs. S0gangeu
var snarere til- end af-
taget. anyway ['eniwe
1
]
ad
paa uogen Maade; paa
hvilkensomhelst Maade;
i ethvert Tilfselde, P
nok er
det . . .
anywhen ['enihwen] ad,
is. amr naarsomhelst,
til alle
Tider,
til enhver Tid
;
the London Trader ar-
rived ..
anywhere ['enihwara]
ad
nogensteds, noget-
steds
;
hvor det skal
(.
. . skulde) vsere, overalt,
alle-
[a-
i'
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; [
(
ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] httt; [a
1
] hurt; [a] inner;
Aoi 43
apo
vegne. anywise ['eniwaiz] ad, paa nogen Maade; paa
enhver Maade: i alle Maader.
Aoiz
[a'o'i'p,
a 'wi
J>]
Aoiz n.
Ionian
[e
ll
o
u
njan] aonisk,
Musernes
(gen);
the ~
fount.
aorist
['se
a
rist] gr
Aorist c &
n;
a aorlstisk.
aorta
[ei'a
a
ta]
anat Aorta
c,
den store
Hjertepulsaare.
aortal
[ei'^tol],
aortic
[e^'a-Hik]
a Aorta-.
apace [a'pe's]
ad
rask, *raskt;
winter is
coming
on
,
nsermer
sig
m. stserke
Skridt,
i Stormskridt
;
hand
out the cable -!
J,
stik
villig paa
Tovet
(*Tauget)!
the
work is now
proceeding ~, gaar
nu rask
(*raskt)
fremad.
Apaczai [a'pa
-
'tsr]
s.
apagoge [apa'go
u
dgtj log Apagoge, Apagogi c,
Bevis
f. en
Ssetnings Rigtighed
ud fra den modsattes Urime-
lighed. apagogic(al) [apa'gadgik(l)] apagogisk;
_ demon-
stration, ogs.
indirekte Bevisf0relse.
apart [a'pa-t]
ad
afsides; afsondret,
for
sig
selv.
Se 2.
pull! any
two
points
at a convenient distance
~,
fra
hinanden; joking
~!
Sp0g
tilside ! that _ bortset
(el.
afset) derfra; begin
business -
begynde (en
Forret-
ning)
f.
sig selv,
f.
egen Regning,
etablere
(en) egen
Forretning; fall
~ falde fra
hverandre;
falde i
Staver,
om
T0nde;
falde
op,
om
Bog;
the book was sure to
fall
~
[det
var
sikkert,
at
Bogen
faldt
op]
at his
essay
on
gardens;
live ~ leve
adskilte,
hver f.
sig;
set
funds
~
for
some
particular purpose
reservere
(*ogs. afssette)
Penge
t. et bestemt
0jemed;
number 8 was to be set
[reserveres] for him;
a
portion of
the
prison
set -
for
[bestemt for, anvist] boys
under
fourteen;
take a
thing
~
tage noget
fra
hinanden,
fra hverandre
;
tell them ~
tage
dem ud
(el.
skelne
dem)
fra hverandre
;
teeth
far
~
Tseuder med store
Mellemrum, *ogs. meget glisne
Tsender; eyes
wide ~
0jne
som
ligger langt
fra hin-
anden;
vidt
opspilede (el. opspserrede) 0jne; legs
wide
~ strittende
(P skrsevende) Ben;
-
from
bortset
(el.
afset)
fra
;
a
speech
_
from [som
ikke
angaarj
the
pre-
sent
purpose;
~
altogether from ganske bortset
fra,
for slet ikke at tale om.
apart
afsides
Replik c;
an-
other _.
apartment [a'pa
-a
tmant]
Vserelse
n\ pi ogs. Lejlighed
c, Bekvemmelighed c;
he's
got
.s to let si haiis Kvist-
etage (*Overetage)
er saa
temmelig
torn
;
live
(or reside)
in ~s
logere, leje
m0blerede
Vserelser;
house is. amr
Leje-Hus n,
-Gaard c
[tenement-house].
apathetic [apa'petik] apatisk, kold, koldsindig,
ube-
r0rt;
sl0v.
apathetically
ad
apatisk. apathy ['apapi]
Apati
c.
apatite ['apatait]
min
Apatit
c.
ape [ep]
Abe:
Pithecus; fig Abekat, Efteraberjc;
lead -s in hell d0 som
gammel Jomfru.
ape
vt
efterabe.
apeak [a'pi'k]
ad
& op og ned;
*i
Kryds og Pig;
the
anchor is
-,
er
op og ned,
er i
Brsekning; my
anchor's
short
~,
er hevet ind t.
kortstagsvis ;
set her
yards
./
bras i
Kryds og Pig!
Apelles [a'peli-z] Apelles
c.
apellous [a'pelas] n0genhudet.
Apennines ['apinainz] pi
-. the _
Apenninerne.
apepsy [a'pepsi] Apepsi, mangelfuld Ford0jelse
c.
aper ['e'pa] Efteraber, P
Abekat c.
aperon [fr. ; apa'sju
1
] Aper^u,
Overblik
;
Udkast
n,
Skiise
(*Skisse)
c.
aperient [a'pi'ariant] aflf0rende,
aabnende
(Middel,
Aperiens n). aperitive [a'peritiv] Aperitiv,
aabnende
(el. aff0rende) Middel, Aperiens
n.
a-per-se ['eipasi'J
en
(el. noget) ganske aparte
Sml.
an A. 1.
aperture ['apat/ej Aabning;
Revue
c;
Hul n,
apetalous [a'petalas] (blomster)blad!0s, kron!0s.
apex ['e'peks] Top c; Toppxmkt n; fig ogs. Spids
c
; gr
Lsengdetegn;
mat
Toppunkt
n. PI
apexes
&
apices
['eipisi-z, 'apisi-z].
aphasia [a'feizja] Afasi,
Maall0shed c.
aphelion [a'fi'ljan] Afel, Afeliuni, Solfjerne
n.
apheresis [a'flarisis] Afaeresis,
Ords Forkortelse c forfra.
aphides ['iifidi z] pi
Plantelus. Af
aphis.
aphilanthropy [afi'lanprapi] manglende
Menneskekser-
lighed; path Folkeskyhed
c.
aphis ['afis]
Plantelus c. PI
aphides.
aphlogistic [aflo'dgistik] flammelos;
~
lamp davysk
Sikkerhedslampe.
aphonous ['afouas]
stemme!0s.
aphony ['afonij
Stem-
metab n.
aphorism ['afarizm]
Aforisme
c, Tankesprog
n.
aphorist ['afarist]
Forfatter c af
Tankesprog. aphor-
istic
[afa'ristik]
aforistisk.
aphrodisiac [afro'dizjak]
K0nsdriften
pirrende (Mid-
del,
Afrodisiakum
n). aphrodisiacal [afrodi'zaiakl]
K0nsdriften
pirrende. Aphrodite [afro'daiti]
Afrodite c.
aphthae ['afj>i'] Mselkeskorper pi, Frosk, Mundsvie,
Tr0ske c.
a
piacere [it.] ^
a
piacere,
efter
Behag.
apiarian [e^i'se^rian], apiarist ['eipjarist] Biavler,
Biholder, Bir0gter
c.
apiary ['eipjari]
Bihave c.
apical ['apikl] Top-, Toppunkt-. apices ['e'pisi'z,
'apisi'z] pi Toppe, Toppunkter.
Af
apex.
Apician [a'pijan] apiciansk; epikurseisk, uds0gt, fin,
om Mad.
Apicius [a'pi/ias] Apicius.
a-pick-a-back [a'pikabak]
ad
paa
Ens Skuldre
[pick-
a-back].
apiculture ['9pikAlt/a]
Biavl c.
aplculturlst [e'pi'kAl-
t/aristj
Biavler c.
apiece [a'pi's]
ad
(for) hver, tilmands, p *per Snude;
(for) Stykket;
be
fined
a thousand
pounds ~, hver;
they
cost a
shilling _, Stykket.
a-pigga-buck, ad,
se
a-pick-a-back
!
apis ['e'pis]
ent
Bi,
*Bie c.
Apis ['e'pis] Apis ; Apis-
okse
c,
i
segyptisk Mytologi ;
the
god
-
;
mummied ~
bulls.
apish ['e'pij] Abe-, abeagtig; fig ogs. efterabende,
uar-
agtig, *ogs. tilgjort.
aplomb [fr.; a'plarj] Aplomb, Frejdighed, Ligevaegt,
(Selv)sikkerhed,
Selvtillid c
[self-possession],
apocalypse [a'pakalips] Apokalypse, Aabenbaring
c.
apocalyptic(al) [apaka'liptik(l) apokalyptisk;
the ~ num-
ber,
apocalyptist [apaka'liptist] Apokalyptiker c,
For-
fatter om
(*over) Aabenbaringen.
apocopate [a'pakopeH]
vt
apokopere,
afkorte et Ords
sidste Del.
apocope [a'pakopi] Apokope,
Endeafkort-
ning
c.
apocrypha [a'pakrifa] pi Apokryfer. apocryphal [a'pa-
krifal] apokryf, apokryflsk;
mindre
paalidelig, tvivlsom,
af tvivlsom
^Egthed.
apod ['apad]
fod!0s.
apodal ['apodal] fod!0s; f
bar-
buget, bugfinne!0s. apode ['apo
u
dj
fod!0st
Dyr n;
bar-
buget (el. bugfinne!0s)
Fisk c.
apodictic(al) [apo'diktik(l)] apodiktisk, uimodsigelig,
iudlysende.
apodosis [a'padosis] gr Apodosis, Efterstetning c,
is.
om
betinget Ssetning.
apodous ['apodas] a,
se
apod!
apogean [apo'dgi'an] apogseisk, jordfjern;
~ tides
Nip-
[e
l
] hate; [o] so; [ai] /; [au] out; [8] the; [p] thin; [/] she; [g] measure; [n] King; [a, a, e]
osv. vaklende med
[].
a
point
44
app
tider.
apogee ['apodgi ]
ast
Apegfe, Apogaeum, *ogs.
Jordfjerne
n.
a
point [fr.J
a
point, paa
en
Prik, nojagtig; passelig,
F *ogs. passe.
Ipollinarian [apali'nse erian] apollinarisk;
s
Apollina-
rist c.
ApolHnarls [apali'n8e-ris] ApolHnarisvand n,
et
kulsyreholdigtMineralvand
fra Ahrweiler
iRhinprejssen.
Apollo [a'palo
u
] Apollo c;
- Belvidere den belvederiske
A.,
en ber0mt Billedst0tte i
VatJkanet;
_ Bunder
Apollo
Skibsbro
(*Brygge),
i
Bombay ;
a
perfect _, ogs.
en ren
Adonis.
Apollyon [a'palian] Apollyon
c. Se Abaddon!
apologetir(al) [ap&lo'dgetik(l)] apologetisk, Forsvars-,
til
Forsvar; undskyldende. apologetics [apalo'dgetiks]
theol
Apologetik
c.
apologist [a'paladgist] Apologet,
Talsmand, Forsvarer, Forfsegter
c.
apologize [a'p&-
ladgaiz]
vi
g0re Undskyldning [for for], apologue ['apo-
lagj Apolog,
Fabel c.
apology [a'palsdgi] Apologi,
For-
svarstale
c, Forsvarsskrift,
Forsvar n
; Undskyldning;
formildende
(el. maskerende) Omskrivning; Nedhjaelp c,
Surrogat
n
;
an _
for
a
breakfast (pocket), ogs. noget
som skulde
betyde (en)
Frokost
(en Lomme);
take a
hasty
~
for
a
breakfast
i Hast
spise
lidt
Frokost;
an
~
for
an oath en maskeret
Ed;
an ~
for washing
en
Slags Toilet, F
en Kattevask
[a
lick and a
promise];
make
(or offer)
an .
g0re (en) Undskyldning;
in ~
[til
sin
Undskyldning]
he
pleaded
. . .
apophlegmatic [apofleg'matik]
slimafferende
(Middel n).
apophthegm ['apobemj Tankesprog
n.
apophyge [a'pa-
fidgi]
arch
Apofyge c, S0jleskaftets
0verste Led.
apo-
physis [a'pafisis]
Benudvsekst
c,
Overben n.
apoplectic
[apo'plektik] apoplektisk [Slag-, slagagtig;
m. Ansats t.
Slag];
an -
fit
or stroke
Slag,
et
Slaganfald
n.
apoplec-
tic
Apoplekliker
c.
apoplexy ['apopleksi] Apopleksi c,
F Slag n;
be in
(die of)
an _ have ftiaet
(d0 af) Apo-
pleksi;
die
of
an .
of
the
heart,
af
Hjerteslag.
aport [o'pa-^t]
ad
& Bagbord; put
the helm _.
aportoise [a'pa-
a
tiz]
ad: lower the
yards
~
^
fire
Rseerne ned til
Rtelingen.
aposiopesis [aposaio'pi'sis]
rhet
Aposiopesif, Aposio-
pese, Tankefoitielse, pludselig Afbrydelse
c midt i
Talen. Saa skal
jeg
da . . .!
apostacy, apostasy [a'pastasi]
Frafald n.
apostate
[a'pastet] Apostat,
Frafalden c.
apostatic(al) [apo'sta-
tik(l)] Apostat-, apostatmaessig, Frafalden(s). apostatize
[a'p&stataiz]
m
apostasere,
blive
Apostat,
falde fra
[-from
his
religion}.
apostemate
[a'pastime^]
vi
bulne, ogs. *bolne,
*ssette
sig
til Verk.
apostemation
[a'p&sti'meijan]
Bulnen
(ogs.
*Bolnen), R0dessetning,
*Verk c.
apostematous [apo-
'stematasj Bylde-, byldeagtig, Svulst-, svulstagtig.
uposteme
['apostrm] Byld, Svulst, F *ogs.
Svul c.
a
posteriori [e
1
pasteri'&Tai]
a
posteriori, aposteriorisk,
ad
Erfaringens Vej;
an ..
argument.
Mods, a
priori.
apostil(l) [a'p&still Apostille, Randbem^erkning
c.
apostle
[a'pasl] Apostel
c. Se 3. act! Paul the
Apostle Apostelen Paulus;
the ^ creed den
apostoliske
Bekendelse;
the _
of
France
(to
the
Indians) Frankrigs
(Indianernes) Apostel.
apostleship [e'paal/ip], apostolate
[a'pastaleH]
Apostelembede, Apostolat
n.
apostolic
[apo'stalik] apostolisk ;
His
Apostolic Majesty,
en Titel
f.
Kejseren
af
0sterrig.
apostrophe
[a'pastrofi]
rhet
Apostrofe; gr Apostrof
c.
apostrophic
[apo'strafik] apostrofisk.
apostrophize [a'pa-
strofaiz]
vt
apostrofere
[henvende sig til, tiltale;
be-
tegne
en
Forkortelse
af].
apostnme a,
se
aposteme!
apothecary
[a'paj>ikari] Apoteker; Laege, Underlsegec.
I
England
bar en
apothecary
Ret til
ogsaa
at foreskrive
Lsegemidler;
~'s Latin
K0kkenlatin;
an ~'s
shop
et
Apotek [aim.
chemist's
shop],
apothegm ['apobem] Tankesprog
n
[apophthegm].
apotheosis [apobi'o
u
si8] Apoteose, Optagelse
c blandt
Guderne.
apotheosize [apo'bi osaiz]
vt
apoteosere, op-
tage
blandt Guderne.
apothesis [a'p&bisis]
arch
Apotesis c, S0jleskaftets
nederste Led
n;
chir
Ledssetning
c.
apozeni ['apozem]
med Dekokt n
[decoction].
appal [a'pa/1]
vt
forfserde, indjage
Skreek.
appalling
forfserdelig, skrsekindjagende.
appanage ['apanedg] Apanage c; fig
Underhold n.
appanagist ['apanedgist] apanageret
Person c.
apparatus [apa'reHas] Apparat,
Redskab
n; respiratory
AandedrsetsredskaberpZ. apparel [a'paral] Klsedning,
Dragt,
Garderobe c.
apparel [a'paral]
vt
klsede; kltede,
pryde, smykke.
apparent [a'pa^rant, a'parant] tilsyneladeude;
git 0jensynlig [evident, obvious];
~ death
skind0d;
heir
- nsermeste
Arving; Tronarving, Kronprins
c
;
_ horizon
ast
apparent Horisont, Kimmiug c;
-
[tilsyneladende]
motion
of
the
sun;
- noon sand
Middag;
_ time sand
Tid;
as is _
from
som det
fremgaar
af
[as
is evident
from], apparently
ad
tilsyneladende,
som det
synes,
(i Fortid:)
som det
syntes; git 0jensynlig;
- dead skin-
d0d
;
one - dead en skind0d ; intoxicated
synlig
be-
ruset.
apparition [apa'ri/an] Tilsynekomst ;
Aaben-
barelse; Genstand,
Skikkelse
c; Syn n,
Aabenbarelse
c;
Syn;
Genfserd
n;
ast
Synlighed
c
[mods, occupation],
apparitor [a'parita] Pedel, Retstjener
c.
appeal [a 'pi 1]
vi
appellere;
to ~
against (or from)
a
decision,
a sentence
appellere (el. paaanke, *ogs. paa-
kjaere)
en
Kendelse;
. to
appellere til, indskyde sig (el.
sin
Sag, Sagen)
for el.
under;
beraabe
sig paa; klage
til; appellere (el. tale) til, F
slaa
paa [de patriotiske
F01elser
patriotic feelings] ;
~ to
arms,
to the sword lade
Svserdet
afg0re Sagen, (i
sidste
Instans)
lade Vaaben-
lykken afg0re Sp0rgsmaalet;
/ - to
Cesar, appellerer
til
(*ogs. indskyder
min
Sag f.) Kejseren;
I _
[ogs.
henviser]
to the
Scriptures
in the
original;
she used to
say
she
liked
things
that -ed
[talte]
to the
heart;
it does not ~
to me det tiltaler
(el. huer) mig
ikke
;
J ~ to all man-
kind
for
the truth
of
what is
alleged jeg appellerer
(el. heustiller)
til den hele
Menneskehed,
om det an-
f0rte ikke er
Sandhed;
there is no
superior
to ~ to
for
relief,
t. hvem man kan
klage
(f. at faa
Oprejsniug).
appeal
vt
kalde, stsevne,
udfordre
f; appellere, paaanke,
*ogs. paakjaere;
the case was ~ed
from
the
inferior
court,
blev
paaanket
fra
Underretten,
Underretsdommen
blev
paaanket (*ogs. paakjjeret). appeal [a'pi'l]
8
App
el
(til),
i flere Tilff.
; jur ogs. Paaankning c, *ogs. Kjeere-
maalw;
Beraabelse
(paa),
Paaberaabelse
(af);
B0n,
Hen-
stilling,
Henvendelse
(til); Tilflugt c,
Middel n\
an ~ to
arms
(to force)
is all that is
left
us at lade Svserdet
afg0re Sagen (Magtanvendelse)
er nu vor eneste Til-
flugt ;
an ~
lay [der
kunde
appelleres] from
it to a
superior council;
woe to the
defaulter
whose ~
lay
to
[som
skulde
(el. maatte) appellere til,
indanke sin
Sag
for]
the tribunal where he
presided;
make an ~ rette
en
Appel, appellere, henstille,
vende
sig [til to] ;
the ~
was
(made in) vain, ogs.
bans &c B0n var
forgiuves;
- can be made to der kan
appelleres
til . . .
;
make
an - to the
country
rette en
Appel
t. Landet 0:
oplose
den
lovgivende Forsamling og
udskrive
nye Valg;
cases
on ~
Appelsager, *ogs. Kjaeremaalssager;
summons on _
Ankestsevniug, Appelstsevning.
la-
i-
ir]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [it] hat; [&] fall; [&] hot; [A] hut; [a-] hurt; [aj inner;
app
45
app
appealable [a'pHabl] appellabel, paaankelig, *ogs.
paakjaerelig. appealant [a'prlant] f Appellant
c
[ap-
pellant],
appealing
a
bedende, b0nlig;
an ~ look.
appealingly
ad
b0nlig.
appear [a'pia]
vi blive
(.
. . vaere) synlig,
komme
(el.
lade
sig) tilsyne,
komme
(el. traede) frem,
vise
sig;
udkomme,
om
Bog &c;
indfinde
(el. fremstille) sig,
mode, give M0de; optraede;
vise
sig,
kunne ses; se ud
til, forekomme,synes.
Se
applicant
! the
defendant
did not ~ indstaevnte m0dte
ikke;
it ~s so det
synes
saa,
det lader
til;
she was
not, however,
what she ~ed
hun svarede imidlertid ikke t. sit Ydre
; why (or from
what
cause)
does not _ uvist
hvorfor,
uvist af hvad
(el. hvilken) Grund;
he never let it det maerkedes
ikke
p. ham,
ban lod
sig
ikke mserke
dermed;
I
replied
so as to make it ~
that,
saaleies at det fik Udseende
af,
at . . .
;
there -s
[der synes]
to have been a million
of
men
brought
into the
field; you
had better not ~ to
know
anything
about it det er bedst du
lader,
som du
ikke ved om
det;
at
first sight
it
might
_
[synes]
that
...;
this ~s as
if
it would be
[dette
lader til at
skulle
blive]
a
strong gale;
this man ,ed
[optraadte
(som Vidne,
som
Klager)] against me;
we must all -
before [mede for,
fremstille os
for,
hst *fremstaa
for]
this
judgment
seat;
~
(before
the
public)
as a writer
optraede
som
Forfatter;
it will ~
by
what
follows
det
vil ses af det
f01gende
. . .
;
it ~s
by
or
from [fremgaar
af,
ses
af]
his
letter; from
what
you
hinted
just
now
it would ~ that
[det
lod
p.
Dem
f0r, som] you
mean
to
say
. .
.;
I cannot
decently
~
[optraede,
vise
mig]
in
this
jacket;
~ in
[optrsede paa]
his
pulpit;
an
angel
~ed to
[viste
sig for]
him in a
dream;
it ~s to
[fore-
kommer]
me that . .
.;
how
impossible
did it ~ to her to
lose him, ogs.
som hvor
umuligt
stod det ikke f. hende
at skulle miste ham ! his absence ~ed to me
long,
forekom
mig lang;
_ with their own heads
optraede
fel. vise
sig)
m. deres
(*sit) naturlige
Haar.
appearance [a'piarans] Tilsynekomst, Fremkomst,
Fremtrseden, Optraeden; Tilstedekomst, Tilstedeblivelse;
(Bogs)
Fremkomst, *ogs.
Udkomst c
; noget
som
ses, Syn n,
Aabenbarelse; Foreteelse, Fremtoning, Tilsyneladelse c,
Faenomen; Skin,
Udseende; Ydre, Udseende, Udvortes;
Vaesen n
; Mine; Holdning; (Afgivelse
c
af)
M0de n
;
-s
pi
is. Skinnet
n,
i
bestemtForm; (*Fiske-, Silde-)Syner
pi,
Fornemmelser
pi [.s of fish].
Se
applicant,
1.
gen-
eral! an ~ in the
sky
en Foreteelse
p. Himlen,
et Luft-
fsenomen,
et
Luftsyn;
the ~
[Holdning] of
the
regiment
was
exceptionable;
-s are
against
him hau bar Skin-
net imod
sig;
his
first
~ is. hans f0rste
Optraeden;
hans
Debut;
~s are
often deceitful
Skinnet
bedrager ofte;
there was
every
~
of rough weather, of
a
gale
alt
tegnede
til
(el.
det saa sikkert ud t. at
blive)
haardt
Vejr,
Storm
;
there is no -
of [det
ser ikke ud
til] fine
weather;
the
defendant
had entered no
~, [havde
ikke
givet M0de,
var ikke
m0dt]
nor
filed any defence;
keep up
-s
[holde gode Miner]
with
him;
make his
_ vise
sig,
lade
sig tilsyne;
trsede
frem;
traede ind
[enter
the room
&c] ;
iodfinde
sig, give M0de,
komme
tilstede; fig frerntrsede, optraede [som
Historiker as a
historian] ; frembyde
et
Skue;
vaekke
Opsigt ;
laughing
at the ~
[den Figur]
we made . .
.;
made his
first
~
[debuterede]
in
1842;
the
forest presented
the .
of
hav-
ing
been
[saa ud,
som den
var] destroyed by
a hurri-
cane; put
in an ~ indfinde
sig, m0de,
komme til-
stede;
lade
sig se; put
on the ~
[give sig Skin] of
poverty ; (just)
to save ~s for at frelse
(el. redde)
Skin-
net;
his sudden
[Tilsynekomst] surprised us; judge
not
according
to ~/ bibl d0mmer ikke efter Anseelse!
to
judge from
~s at d0mme efter det
udvortes,
efter
det
ydre ; for
the sake
of
~s for Skinnets
(el.
for et
Syns) Skyld ;
to ~ at
any
rate ialfald
tilsyneladende;
to all _ efter alle
Tegn, Solemaerker, Julemserker, *ogs.
Merker
(at d0mme);
the next
morning
the town
was,
to all
~, [tilsyneladende] quite quiet; they
all
prostrated
themselves
before
the
image,
with
every
-
of [alle Tegn
paa]
the
greatest
devotion.
appearant [a'piarant], appearer [a'piara] jur Kompa-
rent,
m0dende c.
appeasable [a'pi'zabl]
som lader
sig berolige (el.
til-
fredsstille, stille, daempe). appease [a'pi'z]
vt
bringe
til
Ro, berolige, daempe;
-
[stille]
his
hunger;
-
[daempe]
the tumult
of passions, appeasement Beroligelse,
Daem-
pelse
c.
appeaser Beroliger, Dsemper
c.
appellant [a'pelant] Appellant
c.
Ogs.
the
party
...
appellate [a'pelet]
a
Appellations-;
-
court, judges.
appellation [ape'le'/an]
Benaevnelse c.
appellative [a'pela-
tiv] gr appellativisk;
s
Appellativ,
Faellesnavn n.
ap-
pellatively
ad som
Appellativ, appellativisk. appella-
tory [a'pelatari] appellatorisk;
_ libel
Appellationsskrift
n.
appellee [ape'li'] jur Appellat
c. Mods,
appellant.
append [a'peud]
vt
vedhaenge, vedhaefte; tilf0je, knytte
til; hidsaette;
the condition which she had ~ed
[knyttet]
to her
help;
the seal ~ed to the record det Protokollen
vedhsengende Segl. appendage [a'pendidg] Vedbaeng,
Tillaag, Appendiks; *Underbrug
n
[under to]', modesty
is the
of [et
Tilbeb0r
til] sobriety, appendant [a'pen-
dant] vedhaengeade, vedheftet; medf01gende;
the seal ~
to the
paper
det
Papiret vedbaengende Segl ;
the ad-
vowson is ~ to
[tilligger]
the manor,
appendant
s Til-
beb0r; Tilliggende n, Tilliggelse
c.
appendix [a'pen-
diks] Bilag, Tillasg
n. PI
ogs.
appendices [a'peu-
disi-z].
Appenzell [apant'sel] Appenzell
n.
appertain [apVte'n]
vi hst tilhore
[dette
Liv to this
life].
appetence ['apitans], appetency ['apitansi] Lyst, (Natur)-
drift, Tilb0jelighed c,
Instinkt
n;
an ~
for [Lyst til,
*paa] food;
an .
for [Lyst til]
rest,
appetite ['apitait]
Lyst c, Begaer n, Begaerlighed; Madlyst, Appetit
c. Se
annexation! an _
for plunder Rovlyst;
his ~
for
revenge
haus
Hsevnlyst;
walk to
get up (or for)
an -
spadsere (*ogs. motionere)
for at faa
Appetit; give (or
produce)
an _
give (el. frembringe) Appetit;
eat with
an
~,
med
god Appetit; compelling appetitvaekkende.
appetitive ['apitaitiv, a'petitiv] lysten, begaerende;
-
faculty
or
power Begaereevne. appetize ['apitaiz]
vi
vaekke
Begaer, g0re lysten; give Appetit, skaerpe Appe-
titen.
appetizer ['apitaiza] Appetitvsekker c,
Lokke-
middelw.
appetizing appetitvaekkende, appetitlig,
ind-
bydende,
fristende.
Appian ['apjan] appisk.
applaud [a'plad]
vt
tilklappe (el. tilraabe) Bifald,
klappe til, applaudere; rose, prise, modtage
med Bifald.
applauder [a'pla-da] Blfaldsytrer ;
Ynder c.
applause
[a'pla'z] Bifaldsytringer pi,
Bifald
n,
is.
(Haand)klap,
Applaus; fig
Ros
c,
Bifald
w;
the
performance
met
with
general ~,
vandt
almindeligt
Bifald.
applansire
[o'pla siv] Bifalds-, bifaldende, velvillig;
the House was
crowded and - Huset var
fuldt, og
Bifaldet stserkt.
apple ['apl]
^Eble
w;
how we .s swim! vi
Paerer,
vi
sv0mmer ! the ~
of
discord et Tvistens ^Eble
;
I loved
him as the
very
~
of my eye,
som min
0jesten;
cart
^Eblevogn;
it will
upset
the ~
p
det vil volde stor
Larm
(*ogs.
et svare
Opstyr); upset
his ~ si endevende
Ie] hate; [o] so; [ai] I; [au] owt; [8] the; [p] thin; [/] she; [g] measure; [rj] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
46
app
(el.
vende
op og
ned
p.) ham;
down with his J. si slaa
hamoverende! cobbler atnr
(i Pennsylv.) .Eblepostej,
.Eblepai c;
fool .Eblegred;
fritters
^Ebleskiver;
..jack
amr .Eblebrandevin w; John
,Eble n i Kon-
volut?
pie .Eblepostej, .Eblepai c;
an _ bed
F
en
Seng
hvis Lagener
er lagte saaledes,
at man ikke
kan faa F0dderne ued i
den;
in ~ order i den
nyde-
ligste Orden,
saa
nydelig
som Perler
p.
en
Snor;
rose
Hunderose,
*Klunger, Nyperose
c: Rosa
canina;
.-sauce jEblemos c.
appliable [.Vplaiobl] t anvendelig [applicable], ap-
pliance [.Vplaions]
Anvendelse; Indretning c,
Redskab
n;
pi
Tilbehor
n; pi
Reinedier
pi;
iise various
-s;
a
machine with its .s.
applicability [aplika'biliti]
An-
vendelighed
c.
applicable f'aplikabl] anvendelig [paa
foreliggende
Tilfa?lde to the case under
consideration];
these
general
observations are
fully
~ to
[ogs.
bar sin
fulde Anvendelse
paa]
the
present
state
of
our own
affairs, applicant ['aplikant] Ans0ger, Kandidat;
Re-
flekterende, Lysthavende;
amr
flittig
Studerende c
;
the
.
for [den
der beder
om]
a
cup of
water declares him-
self
to be the
Messias;
-s are
required
to
appear
in
person
vedkommende
(Ans0ger)
maa indfinde
sig per-
sonlig. applicate ['apliket]
a
anvendt;
- ordinate mat
Applikat,
Ordinal c.
application [apli'ke'/an]
An-
bringelse; Paala?gning; Paastrygning c, (Paa)str0g;
Om-
slag w; Henvendelse, Begsering; Ans0gning c,
An-
dragende n; Anvendelse, Brug;
Flid
c, iha>rdigt
Ar-
bejde n;
Anvendelse
c,
f. eks. af en
Bemserkning; prak-
tisk
Anvendel.se, praktisk Brug c;
cold -s kolde Om-
slag; well, sir,
what is
your
~? . . . hvad er Deres Be-
gfering?
I make the remark and leave
you
to make
the
.., og
overlader t. Dem at anvende
den, g0re
An-
vendelsen;
his _
for
the
grant of
land bans
Ans0gning
om at faa Jord
overladt;
there have been numerous ~s
for [der
bar meldt
sig mange til]
this
office;
the _
of
emollients to
[Anbringelse
af . . .
paa]
a diseased
limb;
mustard ~s to
[Sennepsomslag paa]
the soles
of
the
feet; indefatigable
_ to
[ufortredent Arbejde, utrfettelig
Flid
i]
the
public
business;
the ~
of
the
microscope
to
researches
[Anvendelse
v.
Forskninger]
in that
study;
the _
of
balloons to the
purposes of war,
Anvendelse
til
Krigsbrug,
i
Krig;
the ~
of botany
to
medicine,
An-
vendelse i
Medicinen;
the
expression certainly
did
have an . to
[havde
sin Anvendelse
paa] himself;
make .
[henvende sig]
to the
court;
~ to be made
[man
henvende
sig (el.
Henvendelse
sker)
to the
steward;
send ~ sub "H. S." to this
paper!
Billetter mserkede
H. S.
indlrcgges paa
dette Blads
Kontor, nedlspgges
i
Ekspeditiouen; by
- efter
(el. paa) Ans0gning;
the
pain
was removed
by
this
~,
ved dette Middel
; prospectus
(sent)
on ., tilstilles
p. Forlaugende;
on _ at
[v.
Hen-
vendelse
t.]
the
office;
on the
proper
.
being
made
p.
derom sket Henvendelse.
applicative ['aplikeHiv]
ud-
ovende, praktisk. applicatory ['aplikat8ri] ud0vende,
praktisk. applied [a'plaid]
a
anveudt;
- mathematics.
applique ffr. ; apli'kei] Applikationsarbejde, paalagt
Arbejde
n.
1.
apply [o'plai]
vt
anbringe, Isegge (el. saette) paa,
F applicere ; anvende, bruge; ans0ge (el. anholde,
an-
drage)
om
[at that].
Se
inwardly!
be
applied,
ogs.
komme til
Anvendelse;
ladders were now
applied,
til-
sattes
nu;
. the hand to
[la?gge
Haanden
paa]
the
breast;
_ medicaments to
[lacgge
. . .
paa]
a diseased
part of
the
body;
I _
[laegger] my
ear to the
wall;
_
[anvende]
a sum
of money
to the
payment of;
- the
testimony
to
[anvende
. . .
paa]
the
case;
the
first
that
applied
the term to
[brugte Udtrykket om]
the unknown
novelist: ~ his mind to rette sin
Opmrerksomhed paa;
Isegge sig efter, Isegge
Vind
paa,
ofre
sig for, F
slaa
sig paa; CEdipus applied
his
powerful
mind to
[anvendte
(*lagde)
sin
msegtige
Aandskraft
paa]
the
subject;
as
applied
to the state
of
the weather
[brugt
om
Vejret]
the word means . . .
2.
apply [o'plai]
v.
reft:
-
himself
g0re sig Flid,
gribe sig an;
Vfere
flittig;
~
himself
to
tage
fat
paa;
laegge sig
efter
[Grsesk
the
study of Greek].
3.
apply [a'plai]
vi
passe;
henvende
sig (m.
Aumod-
ning), anmode;
melde
sig; g0re sig
Flid
git;
v?ere
flittig git /- himself] ;
the
description applies [passer]
but
partially;
no Irish need ~ Irloendere beh0ver ikke
at melde
sig;
Tom
applies
too
much,
er altfor
flittig;
_
at this
office
man henvende
sig her
paa Kontoret;
I
doubt whether the word would _ to
[passe paa,
lade
sig brnge om,
have
(sin)
Anvendelse
paa]
her at
all;
the word
applies
to
[ogs. bruges om]
a low
cart;
~ to
a
friend for information
henvende
sig t. en Ven om
(el.
for at
faa) Oplysninger ; for price
&
particulars
~
to H. nrermere
Oplysninger
erholdes
(el.
det nsermere
erfares)
ved Henvendelse til . . .
;
~ to him
for relief
anmode ham om
Underst0ttelse;
- to or address Mr. H.
man henvende
sig mundtlig
eller
skriftlig
til ...
appoggiatnra [it. ; apadga'tu'ra] J^ Forslag n,
For-
slagsnode
c.
1.
appoint [a'point]
vt
bestemme, fastssette;
fore-
skrive; anordue; udpege, bestemme, udva^lge;
udnsevne
(*ogs. opna?vne), ansatte; anvise, bestemme; udstyre,
ud-
ruste. Se moment! well ~ed
godt (el. vel) udrustet,
i
god
Stand;
-
[nedsfette]
a
commission;
at the ~ed hour t.
aftalt
(el. bestemt)
Tid el.
Klokkeslet;
~
[bestemme,
be-
rarnme]
a
meeting,
a
time; exactly
at the ~ed
[aftalte,
bestemte] minute;
a
person
is ~ed
(as) [ansa^ttes som]
steward;
Mr. H. was ~ed his heir iudsattes til
Arving;
was ~ed
[udnpevntes til]
ambassador at
Constantinople;
he ~ed me
for (or
to come
at)
six
o'clock,
satte
mig
Stsevne t. Kl.
seks;
the
Queen
~ed him to be one
of
her
pages,
gav
ham Ansjettelse som
Page;
- him to
command
[ssette
ham t. at
f0re]
a
regiment; Captain
H. was ~ed to
[fik
Kommaudo
over]
a
frigate;
_ him
to
[ansfette
ham
i]
the
office;
be ~ed to
office
komme i
Embede,
komme i
Stilling;
that the
vacancy
should be
~ed to abs at Posten skulde bessettes.
2.
appoint [a'point]
s mere
Appoint,
Afsuit n.
appointee [opoin'ti']
s
ansat,
udntevnt
c;
he is an ~
of
my son's,
er ansat af niin S0n.
appointer [a'pointo]
Bestemmer, Fastsa^tter; Udnsevner, Ansa^tter,
ansa>ttende
Myndighed
c.
appointment [a'pointmant]
Bestem-
melse, Fastsrettelse; Anordning; Ansa^ttelse, Udna^vnelse,
Antagelse ; Ansattelse,
Post
c,
Embede n
; Aftale,
Be-
stemmelse
c; (aftalt) Staevne,
M0de
n; pi Udstyr n\ pi
L0n
c, Gage c;
divine .s
guddoinmelige (el. Guds)
An-
ordninger;
her toilet table .s
Udstyret
af
(el. paa)
hen-
des
Toiletbord;
it is his - is. det er anordnet
(el.
be-
skikket)
af ham
; get
an _ faa en Ausa^ttelse
[v.
Jtern-
banen on the
railway],
faa et
(el.
komme
i) Embede;
you
should not
give people
~s
[saette
Folk
Staevne],
when I am out
of
the
way; having
an ~, [da jeg
skulde traffe
nogen]
I
left
the house
just afterwards;
schoolmasters
holding
~s Skolelserere som bar An-
sajttelse,
ansatte Skolelarere
;
we made an - to meet
[aftalte
et Mode
(til),
satte hinanden Sta;vne
til]
six
o'clock;
receive the ~
of [faa
Posten
som]
ambassador;
received his _ to
[flk
Kommando
til]
a
gunboat;
came
according
to
.,
efter
Aftale; by
~ efter
Aftale; (efter
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; [ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hwt; [Q-] hurt; [oj inner;
app
47
app
Firma:) Hofleveraud0r,
Hofleveranderer
;
the cavaliers
emulated their
chief
in the richness
of
their
~s,
ved
deres
(*sin) rige Ekvipering.
apportion [a'pa/a/an]
vt
fordele, udskifte;
time
among [fordele
sin Tid
paa, mellem]
varioiis
employ-
ments,
apportioner Fordeler,
Udskifter c.
apportion-
ment
[a'pa-a/anmant] Fordeling, Udskiftning c;
the ~
of
punishment Strafudmaalingen.
appose [a'po
u
z]
vt
f sp0rge,
eksaminere. Sml.
appo-
sition & to
pose! apposite ['apazit] passende,
anvende-
lig, trseffende;
this
argument
is
very
~ to
[rammer netop]
the case,
appositeness Anvendelighed, Passelighed c;
an ~
of imagery, apposition [apo'zi/an] Tilvsekst,
For-
0gelse; gr Apposition; f
Eksamination
c;
-
day
Aars-
fest, v. St. Paul's
School,
London,
appositional [apo-
'zi/anal] gr appositionel. appositive [a'pazitiv]
i
Appo-
sition
[til to], appositiv.
appraisal [a'preizol] Vurdering, Vserdssettelse, Takst.;
Vserdi, Takst,
Vserditakst c.
appraise [a'pre'z]
vt vur-
dere, vaerdssette, taksere;
~d value
Takst-sum, -vaerdi,
Vurderingssum
c.
appraisement Prisberegning
c. Se
appraisal! appraiser
Taksationsmand c.
appreciable [a'prr/jabl] mserkelig, mserkbar, kendelig,
synderlig. appreciably
ad
mserkelig, kendelig;
-
lighter.
appreciate [a'prr/ie^t]
vt
vurdere, vserdssette, taksere;
fig
ogs. paask0nne, skatte,
ssette Pris
paa;
amr
0ge
Vser-
dien
af, bringe
t. at
stige
i
Vserdi;
we seldom
sufficiently
_
[ssetter
. . . nok Pris
paa]
the
advantages
we
enjoy;
.
them at
[skatte
dem
efter] their
proper
value,
ap-
preciate
vi amr
stige
i Vserdi.
appreciation [apri'/iei-
Jan] (rigtig) Vurdering;
Paaskennelse
;
amr
Vserdistig-
ning, Stigning
i
(el. 0get)
Vserdi c
;
show her _
of
vise,
at hun saetter
(.
. .
satte)
Pris
paa; from
an _
of
fordi ban
(Ac)
satte Pris
paa
. . .
;
meet with little ~
from
those who finde lideu Paask0nnelse hos dem
(el.
fra deres
Side)
der . . .
appreciate [a'prrjjativ]
sk0n-
som;
an _
[skensomt; taknemmeligt]
audience,
ap-
predatory [a'pri'Jjatari] sk0nsom;
an ~ commendation.
apprehend [apri'hend]
vt
anholde, paagribe; begribe,
fatte, forstaa, opfatte; befrygte, frygte (for), apprehend
vi
autage,
formene.
mene,
tro.
apprehensible [apri-
hensibl] fattelig,
som kail
begribes. apprehension [apri-
'heu/an] Griben; Anholdelse, Paagribelse; Forstaaelse,
Opfatning;
Tanke
c, Begreb; Begreb n, Fatteevne, p
Begribelse; JEngstelse, bange Anelse, Frygte,
.s
of
war
Krigsfrygt c;
in our
., [efter
vor
Opfattelse]
the
facts
prove
the
issue;
Claudius was in no small ~
for
[nserede
ikke
ringe ^ngstelse,
var ikke lidet
sengstelig
for]
his own
life; organ of
~ Griberedskab
n;
dull
of
(or of dull)
~ af
langsomt Begreb, p tung
i
Begribel-
sen; quick of
-
hurtig
t. at
opfatte,
af
hurtigt Begreb,
som har let ved at
opfatte;
be under
great
~s svseve i
stor
Angest;
be under the -
of
nsere
Frygt
for.
ap-
prehensive [apri'hensiv]
Iserenem
f;
falsom
t; bange
[for of-,
for at
that].
apprentice [a'prentis] Lserling, Laeredreng *ogs.
Lsere-
gut
c Se 1. bind! Sml.
prentice! apprentice [a'pren-
tis]
vt ssette i Lsere
[hos
t
o]
was ~d to
(the
trade
of)
a
millwright,
i
M011ebyggerlsere,
i Lsere hos en M011e-
bygger. apprenticeship Lsere, Lserlingestilling;
Lsere-
Tid
c,
-Aar
pi-
serve his . to
whaling
udstaa sin Lsere-
tid
(*ogs.
staa
Lseren)
som
Hvalfanger;
has served three
years'
~ bar vseret
(el. staaet)
tre Aar i Lsere.
apprise [a'praiz]
vt underrette
[om of].
appri/.al [o'praizal], apprize [a'praiz] vt,
se
appraisal,
appraise
!
appro, [a'pro
11
].
En Forkortelse af
approbation;
on
~,
bl. Juvelerer: i
(el. per)
Kommission
[on
sale or
return],
approach [a'pro
u
t/]
vi nserme
sig,
komme
nasrmere,
vsere i Anmarch. Kun i
uegentlig
Bet. med
to;
congratulate yo^l upon your ~ing [forestaaende] happi-
ness;
_
very
near
gaa (.
. .
komrne) meget nser;
-
nearer or more
nearly gaa (.
. .
komme)
naermere
;
~
near and more near komme nsermere
og neermere;
violence
~ing
to
[som
nsesten
grsenser til] madness;
the
cat ~es to the
tiger
neermer
sig
i Natur t.
Tigeren,
staar
Tigeren nser;
_ to a close nperrne
sig (el.
lakke
ad)
Enden
;
be
fast ~ing
to a state
of completion
raskt
neerme
sig
Fuldendelsen;
I saw a
figure .ing
towards
me,
nserme
sig mig. approach
vt
bringe (el. f0re,
rykke)
nser el.
nsermere;
naerme
sig (til),
komme
nser;
henvende
sig til,
trsede i Forbindelse
med;
_ his
camp
as near as he can to the
city rykke
sin
Lejr
saa naer
ind mod
Byen
som . . .
;
~
completion
nserme
sig
Fuld-
endelsen;
the stalls are ,ed
[tilgsengelige] from
each
side
of
the
entrance;
and
from
it alone can
they
be
~ed
og
dette er den eneste
Vej
(el.
*Adkomst)
t.
dem;
the church was not
easily
~ed
[let
at komme
til, *ogs. p
let
tilkommelig]
in bad
weather;
it was not wise to _
him bl. a. ban var ikke
god
at komme
nser;
_
[hen-
vende
sig til]
the
Sanitary
Board
upon
the unsatis-
factory
state
of,
on the
subject;
I don't know how to _
the
task,
hvorledes
jeg
skal
gribe Sagen an;
he
thought
to have ~ed even
Homer,
at vsere kommen Homer nser.
approach [a'pro
ll
t.n
s
Nsermelse; Adgang, Adkomst; Op-
k0rsel, Indk0rsel; <, Indsejling
c
[seaward ~] ; pi
Ad-
gang c,
Adkomst
c; pi X L0begrave, Approcher pi ; fig
Tilnsermelse
c;
the
only (way of)
~
[Vej, Adgang,
Ad.
komst]
was a narrow
staircase;
I did not
perceive
his
~,
bans
Nsermelse,
bans Komme
;
the nearest ~
fig
det nsermest
tilsvarende;
the ~ to
[Adgang til, Omgang
med] kings;
the ~
of
the
herring
Sildens Indskriden
c,
*Sildens
Indsig
n- the ~
of
winter Vinterens
Nsermelse;
graft by
_
afsuge
vt
;
on a still nearer ~ da ban &c
kom endnu nsermere
;
alluded to the near ~
of
her
[t.
sin naer
forestaaende] confinement, approaching
s Af-
sugning
c.
approachless utilgsengelig.
approbate ['aprobe^]
vt
t
& amr
antage, approbere;
a
person
~d to
[med
Ret til
at] preach,
to
keep
a
public-house, approbation [apro'beijan] Billigelse c,
Bi-
fald
n;
Ros
c;
a smile
of
~ et bifaldende
Smil;
none
of
these
proposals
met the baron's
~,
vandt Baronens Bi-
fald.
approbative ['aprobeHiv]
bifaldende.
appropriable [8'pro
u
pri8bl] tilegnelig;
som kan afssettes
(el. disponeres)
til et bestemt
Brug. appropriate [e'pro
11 -
prieit]
vt
tilegne sig,
beholde for
sig (alene); afssette,
anvise, bestemme; bevilge; henlsegge (til gejstlig
Stif-
telse);
a
spot of ground
~d
for [bestemt til]
a
garden;
_
funds
towards
bevilge Penge til; special funds
~d to-
certain
public
necessities
sseregne Fonds, hvorpaa
visse
Statsforn0denheder er anviste.
appropriate [-et]
a be-
stemt for en vis Person el. et vist
0jemed;
som udeluk-
kende tilh0rer
En, egen, saeregen; passende; skikket; paa
sin
Plads, velvalgt. appropriately
ad
paa
en
passende
Maade.
appropriateness Skikketlud, Passelighed
c.
ap-
propriation [8pro
u
pri'ei/8n] Tilegnelse; Anvisning;
Bevil-
ling (*Bevilgning); Henlseggelse c,
f. Eks. til
Reservefond;
_ bill Fiuanslov
c, *Budget w;
make the
necessary
~s
anvise (el. bevilge)
de
n0dvendige Pengemidler;
make
an ~
of
1500 I towards
bevilge
. . . til . .
.;
this act
of
~
denne
Besiddelsestagelse;
denne
Tilegnelse. appropria-
tive
[a'pro
u
prietiv] tilegnende, Tilegnelses-; Bevillings-,
*Bevilgnings-. approprlator [8'pro
u
prie
1
ta] Tilegner;
Au-
[e] hate; [o] so; [ai] J; [an] out; [8] the; [b] thin; [/] she; [g] measure; [n] ting; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
app
48 arb
viser, Bevilger, bevilgende Myndighed; (Praebendes)
Indehaver c.
approrable [a'pru'vabl]
bifaldsvaerdig, antagelig;
for-
tjenstfuld,
rosvrcrdig. approval [a'pnrral]
Bifald
n;
Billigelse; Approbation c; if
the
plan
meets
your ~,
vimler Deres Bifald;
books
(boots)
sent on -
B0ger
t.
Geunemsyn (Stevler
sendte t. Prove), approve [a'pnrv]
vt bifalde, billige; ynde;
finde Behag i; rose; antage,
approbere;
stadfieste
[en
Dom a
decision].
Se
approved.
M;erk at - ogs.
staar m. overfl0digt of!
the war was
not
universally
.d
(of),
ogs. Krigen
omfattedes ikke
ra. almindeligt Bifald;
.
of
his conduct,
approved
[a'pnrvdj
a
anerkendt; yndet, afgjort;
dressed
after
the most _
fashion,
*i den mest
patente
Stil
;
the most
_
Janerkendte] surgeon of
the
town;
an -
[yndet, popu-
l.-er]
writer,
approvement [a'pru'vmant] Optraeden
c
som Kronvidne el.
Angiver og
Vidne mod
Medskyldig(e).
approver [a'pnrva]
Bifalder c; jur
Kronvidne
n,
An-
giver og
Vidne mod
Medskyldig(e) ;
turn -.
approv-
ingly
ad bifaldende.
approximate [a'praksimet]
a
omtreutlig, tilnaermelses-,
npproksimativ. approximate [a'praksimeU]
vt
nserme,
bringe naer;
vi komine
naer,
nserme
sig. approximately
ad
tilnaermelseavis, nogenledes, approksiniativt ; very
-
meget naer, paa
lidet naer.
approximation [apraksi-
'me
l
/an]
Tilnsermelse c.
approximative [a'praksimetiv]
lilnsennelsesvis
n0jagtig, omtrentlig.
appulse [O'PA!S]
Sammensted
n, Berating;
ast
Appuls,
B3r0ring
c.
appulslon [a'pAl/on] f
Sammenst0d n.
ap-
pnlsive [a'pAlsiv] sammeust0dende,
ber0rende.
appurtenance [a'pa'tiuans]
Tilbeh0r
n; Tilliggelse,
tilliggende
Ret c.
appurtenant [-nant] tilh0rende;
til-
liggende.
apricot ['e'prikat] ^ Aprikos
c: Prunus Armeniaca.
April ['e'pril] April c;
make an ~
fool of
him narre
ham
April; my
~ morn
git
iron min
Bryllupsdag.
a
priori [e
l
pri'a'rai]
a
priori, paa
Forhaand
[at
the
outset];
an ~
[apriorisk] argument.
apron ['e'pran; 'e'pan] Forklaede; (Skomagers)
For-
skind, Sk0dskind;
Forskind
w, paa Vogn; Vindueskarm,
*ogs. (Vindus)brysting [sill]; & Inderstaevn, p. Forstsevn;
Slemholt
c;
art
Platlod,
Dseksel
n; string
For-
klaedebaand.
apropos [fr.; apro'po
u
]
a
propos [tllpas, belejlig;
del
er
sandt,
medens
jeg
busker
del].
apse [aps],
se
apsis! apsis [apsis], pi. apsides ['ap-
sidl
z]
ast
Apsis c, pi Apsider pi;
arch hvaelvet
Tag n;
Korhvaelving c; Relikvieskrin n.
apt [apt] skikket, bekvem, passende, F *ogs. h0velig;
traeffende; tilb0jelig (til),
udsat
(for),
som let bliver
(.
. .
g0r) noget; tllb0jelig (til), anlagt for, F *ogs. lagt
(for); laerenem, laervillig;
the
comparison
is
anything
but
-,
alt andet end
passende
el.
trseffende;
this
affords
-a
very
_
[trseffende] illustration;
~ instruments be-
kvemine
Redskaber;
. at
[anlagt f.,
flink
i] languages;
-
for [anlagt f.]
social
intercourse;
the
song
was ~ to
[passede til]
what was
going on;
wheat on moist land
is . to
blast,
udsat f.
Meldr0je ; which it would other-
.wise be
very
_ to
do,
som den ellers
meget
let kunde
(gere);
that is - to be the case
[det er,
det bliver
gerne
Tilfseldet]
with such as . . .
;
> to
forget glemsom,
*ogs.
glemsk;
a
pupil
. to learn en Iferenem
(el.
Iser-
villig)
Etev.
aptera
['aptara], apterans
['aptaranz] ^ vingelese
.apterous
['aptaras] vingel0s.
apteryx ['aptariks]
"
Snaeppestruds
:
Apteryx;
Kivi c
A. Mantelli.
aptitude ['aptitju-d] Hang, Anlaeg n, Tilb0jelighed;
-
Skikkethed
c, Anlseg;
Nemme
n, Leerenemhed,
Laervil-
ighed
c
;
men
acquire
an - to
[faar Hang til] parti-
cular
vices;
oil has an _ to
[bar Tilbojelighed
til
at]
burn;
shwv an ~
for
vise
Aulaeg for;
a
boy of
re-
markable
~,
med srerdeles
godt Nemme.
aptly
ad
pas-
sende; traeffende;
it has ~
[traeflfende]
been said . . .
aptness ['aptnes] s,
se
aptitude!
the ~
of things
to their
ends
Tingenes Hensigtsmaessighed c; the -
of
iron to
\Taerns
Tilbojeligbed
til
at]
rust.
aptote ['aptoH] gr Aptoton, ubejeligt
Ord n.
apyretic [api'retik] feberfri;
-
days, apyrexy ['api-
raksi]
Feberfrihed c.
apyrous [a'paires, 'apiras]
ufor-
braendelig,
ildfast.
aqua ['e'kwa, 'akwa]
Vand
w;
.
fortis ['f& tis]
Skede-
vand;
_ marina or marine
[ma'ri'n]
Akvamarin
c,
Slags Beryl ;
_
regia ['ri'dga] Kongevand. aquarium
>'kwfe'
a
riam]
Akvarium n.
Aquarius [a'kwae -arias]
s:
the - ast
Aquarius, Vandmanden.
aquatic [a'kwatik]
akvatisk, Vand-;
.s
Vandsport(en). aquatint ['akwatint],
aquatinta
[akwa'tinta] Vandfarveman6r,
Tuschman^r c.
aquavit:?
[eikwa'vaiti']
Akvavit c.
aqua-virarinm [e'kva-
vi'vae^riam]
Akvarium
n, for
Dyr. aqueduct ['akwi-
dAkt] Vandledning;
anat
Gang,
Kanal
c; bridge
Akvaedukt c.
aqueous ['e^wias] vandagtig, vandig;
vandrig;
^ humor
(0jets) Vandvaedske;
- rocks Flets-
bjerge, neptuniske Bjergarter. aquiferous [a'kwifaras]
vandforeude.
aquiline
['akwil(a)in] 0rne-;
_ nose Ornenaese.
aquosity [a'kvvasiti] Vandagtighed, Vandighed
c.
Arab
['arab]
s Araber
c; (City
or
street)
.s Gade-
mennesker, hjemlose Gadedrenge (*Gadegutter).
Arab a
arabisk;
an ~
dome, village.
araba
[a'ra'ba] Karre, *Kjaerre;
is.
Oksevogn c;
a
train
of
~s.
arabesque [ara'besk]
arch
Arabesk, Slynge c, Slynge-
ornament n. Arabia
[a'reibja]
Arabien n. Arabian
[a'reibjan]
arabisk. Aim. Arab: the ~ bird 0:
Fugl
F0niks;
an _ horse en
Araber;
the ~
Nights (or Nights'
Entertainments)
Tusind
og
en
Nat;
it sounds like an ~
night,
som et
Eventyr
fra Tusind
og
en Nat. Arabic
['arabik] arabisk,
is. orn
Sprog
&
Tal;
a dial with ~
figures;
the ~
Gulf,
arabist
['arabist]
Araber
c,
Kender
af Arabisk.
arable
['arabl]
a
p!0jbar, F *p!0iende; lagt
under
Ploven
(*Plaugen), opdyrket, dyrket.
arable s
Ager-
land, P10jeland, *ogs. Plaugland
n.
Araby ['arabi] poet
Arabien n
[Arabia];
~ the
Happy
Det
lykkelige
A.
arachnoid
[a'raknoid] spiudelvaevagtig;
s anat
Spinde
1
vsevhud c
/"- membrane].
Arad
['a^rad]
s.
Aragon ['aragau] Aragonien
n.
Aral
['aral]
s: Lake - Aralsoen.
Aram
['se
a
ram]
s.
Aramaic
[ara'meUk],
Aramean
[ara'mi an]
arainaeisk.
ara neons
[a're'njas] spindelvaevagtig.
arango [a'rango
11
] Araugo c,
Perle af usleben Karneol.
Aranjueth [sp.; a'ranjuep] Aranjuez
n.
Ararat
['ararat]
s: Mount - Ararat n.
aratory ['aratari] P10jnings-, P10je-, Jordbrugs-.
arbalist
['a
-a
balist] Arinbr0st,
Laasbue c.
Arbela
[a-'bHa],
Arbil
['a^bi'l]
Arbela n.
arbiter
['a
a
bita] Voldgiftsmand [aim. arbitrator};
Dommer c
;
the ~
of
the situation Situationens Herre
c;
on ~
of
taste en
Smagsdommer.
arbitrament
[a-'bitra-
[a-
i-
u-]
osv.
lange
Bom i
for, feel, fool; [ba] Trykstavelse; [a] hot; [a ] fall; [a] hot; [A] ht*t; [a-] hurt; [a] inner;
arb 49 ard
mant]
fri
Vilje, Afg0relse c,
frit
Valg n; Voldgifts-
kendelse c. arbitrariness
['a'
e
bitrarines] Vilkaarlighed
c.
arbitrary ['a ^bitrari] vilkaarlig; egeumsegtig.
arbitrate
['a^bitreH]
vt
afgere, *ogs.
kende
i,
som
Voldgiftsmand;
afg0re, bestemme;
vi d0mme
(el. optrsede)
som Vold-
giftsmand [i on, upon],
arbitration
[a
a
bi'treijan]
Void-
gift c;
_ court
Voldgiftsret ; refer (or submit)
a case
to .
undergive
en
Sag Voldgift, voldgive
en
Sag.
ar-
bitrator
I'a-abitre'ta] Voldgiftsmand; Herre, (uind-
skrsenket)
Hersker
c;
-
of averages Dispacher
c. arbi-
tratrix
[a^bi'treHriks],
arbitress
['a'
a
bitres] Voldgifts-
kvinde c.
arblast
['a^bla'stj
Armbr0st,
Laasbue c.
arbor
['a
>a
ba]
lat. Tree
n\
~ vitce Livstrae :
Thuja,
ar-
boreal
[a
-a
'ba-rialj Tree-, Skov-,
som lever
(el. findes)
p. Treeer,
i Skove. arboreous
[a'
a
'ba'rias] traeformig;
trseagtig;
som vokser
paa
Trseer. arborescence
[a
>a
ba-
'resans] Traeform, trselignende Forgrening c,
i
Krystaller.
arborescent
[a'
a
ba'resant] trselignende,
som
gerne
an-
tager Lighed
m. et Tree el. bliver
traeagtig.
arboricul-
ture
['a'
a
barikAlt/a] Traedyrkning
c. arboriform
['a'
a
ba-
rifa^m] traeformig.
arborist
['a
-a
barist] Trsegartner;
Traekender c. arborization
[a^barai'zei/an] Planteteg-
ning, Lovtegniug c, paa
Sten. arborized
['a'
a
baraizd]
traelignende.
arbour
['a'
a
ba] L0vhytte c, Lysthus
n.
arbuscle
['a
-a
bAsl] Dvergtrse
n. arbuseular
[a-
a
'bAskJMla]
buskagtig.
arbustive
[a'
a
'bAstiv] f busket,
kratbevokset.
arbute
['a^bju't]
Jordbsertrse n: Arbutus.
Arbuthnot
['a'
a
bej>nat,
sc
ar'bAjmat]
s.
arc
[a
-a
k] Bue, Cirkelbue; F Buelampe
c. Uudert. f.
arch; forming
the ~
of
a circle dannende en Cirkel-
bue;
-
lamp (light) Buelampe (Buelys).
arcade
[a'
a-
'ke'd] Buegang, Arkade; Hvselving c\
~d med Bue-
gange,
hvselvet.
Arcades
['a'
a
kadrz]
lat.
pi Arkadiere;
_ ambo
begge
to Arkadiere o:
lige
eksceutriske
begge
to. Arcadian
[a-
al
ke
!
djan] arkadisk; landlig, landlig-uskyldig;
an -
youth F
en
Klodsmajor,
et
Fjog.
Arcadian s Ar-
kadier c.
arcanum
[a^'keinam] Arkanum, hemmeligt Middel,
L0nmiddel n. PI arcana
[-na],
1. arch
[a
-a
tfj
Bue
c,
Hvaelv
n;
~ and
pillar
bricks
for stferkt brsendte Mursten. 2. arch vt
bue, hvselve;
_ his back krumme
Ryggen opad; skyde Ryg;
~ed
bridge
Buebro. 3. arch m bue
(el. hvselve) sig.
4. arch
[a
-a
tr]
a
skalkagtig, *ogs. sk0jeragtig; ^rke-;
an -
[polisk, *skejeragtig] lad;
an -
[skselmsk,
skalk-
agtig] look;
an _
rogue
en Mesterskselm.
rchaeologic(al) [a'
a
kio'lad3ik(l)] arkseologisk ;
.
museum, ogs. Oldsamling
c.
archaeology [a^ki'aladsi]
Arkaeologi, Oldkyndighed
c. archaic
[a
>a
'keUk]
ar-
kaistisk, arkai'serende, forseldet,
is. om Ord. archaism
['a-
a
ke'izm]
Arkai'sme
c,
foraeldet Ord el.
Udtryk
n.
archangel ['a^k'e'ndgal] ^rkeengel; ^ Kvan, ogs.
*Angelika, *Kvannerod, (Kvann)jol
c:
Archangelica.
Archangel [a^'keiudgal] Arkangel(sk)
n.
arch|bishop ['a^t/'bi/apj ^rkebiskop; -bishopric
^rkebispedamme;
.buttress
['a^t/bAtris]
svsevende Bue-
kontrefort;
.deacon
Arkidiakon, ^Erkedegnc; deaconry
Arkidiakonat;
.diocese yErkestift;
.ducal
serkehertugelig;
.duchess
^rkehertuginde ; .duchy ^Erkehertugdemme;
.duke
^rkehertug;
the Archduke
Stephen ^Erkehertug
Stefan;
.dukedom
^rkehertugdemme ; .enemy
Arve-
fjende,
*Arveflende.
archer
['a'
a
t;a] Bueskytte, *Bueskytter
c. archeress
'a-
a
tjares] kvindelig Bueskytte, *Bueskytterske
c.
archery ['a
-a
t/ari] Bueskydning
c
;
_ hat
Amazonehat;
_
meeting Bueskydningsm0de
n.
Arches
['a^t/iz] ;
_
Court,
Court
of
- Overkonsisto-
rium
n,
0verste
gejstlige
Ret.
arche|typal ['a
-a
kitaipal,
a
-a
'ketipal] oprindelig, origi-
nal;
.type ['a-akitaip]
Monster
n, Original;
Normal
c,
M0nstereksemplar n,
af
Maal, M0nt, Vsegt; -typical
[a-
a
ki'tipikl]
se
-typal!
archi-
[a'ki],
i
sms.;
.ater
[a^ki'eita] Livlsege,
f0rste
Livmedikus; Stadsfysikus c;
-diaconal
[a
>a
kidai'akanal]
arkidiakonal
;
-episcopacy [a
>8
kii'piskapasi] aerkebiskop-
pelig Vaerdighed
c
; .episcopal [-e'piskapal] aerkebiskop
pelig.
archil
['a-atjil,
'a'
a
kil] Lakmusplante,
Orseille c.
archimandrite
[a'
a
ki'mandrait] Arkimandrit,
Over-
abbed
c,
i den
grseske
Kirke.
Archimedean
[a'
a
ki'mrdjan]
a: _ screw Arkimedes'
Skrue. Archimedes
[a
a
ki'mi
-
di'z] ;
-
screw,
se Archi-
medean !
archipelago [a
-9
ki'pelago
u
] Arkipelag, Arkipel,
0hav n-
the
Archipelago Arkipelagus
n.
architect
['a'
a
kitekt] Arkitekt, Bygmester c;
the ~
of
his own
fortunes
sin
egen Lykkes
Smed. architect!??
['a'
a
kitektiv] Bygnings-, brugt (el. brugelig)
t.
Bygning,
til
Bygningsbrug.
architectonic
[a'
a
kitek'tanik]
a arki-
tektonisk, Bygnings-;
s
phil
Arkitektonik, Anordnings-
laare, Systematik c;
-s
Bygningskunst,
Arkitektonik c.
architecture
[a'
a
ki'tektja] Arkitektur, Bygningskunst c;
military
-
Befsestningskunst ;
naval ~
Skibsbygnings-
kunst c.
architrave
['a
a
kitre>v]
arch
Arkitrav,
nederste Del af
Gesims
;
Gerikt c
/. moulding,
~d
dressing],
archival
['a'
a
kival] Arkiv-,
arkival.
archive-keeper
['a'
a
kaiv
ki-pa]
Arkivar c. archives
['a
<a
kaivz;
'a'
a
kivz]
pi
Arkiv; Arkiv
n, Arkivsager pi,
Arkivalier
pi ; lodged
among
the ~
nedlagt
i Arkivet. archivist
['a'
a
kivist]
Arkivar c.
Archkensim
[? a^t/'kenzim] tysk-polske
J0der
[Ash-
kenasim],
archly ['a
-a
tjli]
ad
skselmsk, skalkagtig.
archness
Skselmeri
n, Skselmskhed, Skalkagtighed
c.
archon
['a
-a
kdn] antiq
Arkont c.
archway ['a^tjwe
1
] (hvselvet)
Port
c,
Portrum n.
archwise
L'a^t/waiz]
ad som
(el.
i Form
af)
en Bue el.
Hvaelving.
Arcite
['a-asait]
s.
arc-lamp ['a^klamp] Buelampe.
arco
['a
>a
ko
u
]
min
Stykmessing
c & n
[impure brass],
arctation
[a^k'te^an] path egl Forsnsevring ;
For-
stoppelse
c.
Arctic
['a
<a
ktik] arktisk, hejnordisk, nordlig, Nord-;
the . Ocean
Nordishavet;
-
raspberry
*Aakerbaer : Bu-
bus
arcticus;
the -
regions
de
nordlige (el. arktiske)
Egne,
Arkterne
pi, H0jnorden
n.
arcubalist
['a
-a
kjubalist] Armbr0st,
Laasbue c.
ardassine
[a
a
da'si'n] Ardassin,
Perlesilke c.
Ardeche
[fr.]
s: the - Ardeche n.
Arden
['a'
9
dn]
s.
ardency ['a-dnsi] Varme, Fyrighed, Inderlighed; Iver;
& Luvgerrighed
c.
Ardennes
[a
<a
'den] pi
: the ~ Ardennerne
;
the Forest
of
- Ardennerskoven.
ardent
['a'
a
dnt] brsendende, fyrig, varm; ivrig; ^
luvgerrig;
_
explorers ivrige Opdagere
el.
Opdagelses-
rejsende;
this ~ mind dette varme
Gemyt;
with that ~
[braendende]
thirst
for knowledge;
~
spirits
ildfulde
Sjaele,
varme
Gemytter; hidsendeDrikkep?,
Brsendevin.
[e
1
] hate; [o
u
] so; [ai] J; [au]
out;
[8] the; []>] thin; [J] she; [3] measure; [n] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
4
ard 50 an
ardour
['a'*da] Hede, Varme; fig Hede; Vanne, Fyrig-
hed, Inderlighed; Iver, Ivrighed; (brsendende) Lyst c;
martial .
Krigslyst
c, krigersk
Sind n ; his - in
[Iver
for]
the
cause;
the _
of
the sun's
rays
Solstraalernes
Bnenden, Solbranden,
den braendende
Sol;
in the -
of
conversation i Talens Hede
;
in the ~
of
his zeal
[i
sin
store
Iver,
i sin braendende
Xidkaerhed]
he
promised
more than he was able to
perform;
he
pursues study
with
~,
med Liv
og Lyst.
arduous
['a
-8
djuas]
a
brat, stejl, h0j poet ; svaer,
be-
svserlig, vanskelig;
an ~
post,
task,
arduously
ad med
(stort) Besvaer,
med
(stor) Vanskelighed.
arduousness
Besvserlighed, Vanskelighed
c.
1. are
[a'*, a;
foran Vokal a
r, (a)r]
v. tve
(you, they)
[\vi-
a'
9
, wia; ju'
a'
9
, jua, joa, jaV
8
;
Se
1
a
-9
, Saea]
_ vi
C. .
.) er,
hst vi
(...)
ere. Af to
be;
tve ~
praised
vi
blive
roste,
vi roses.
2. are
[a-*]
s
Are,
Ar c
=
100 Kvadratmeter.
area
['ae^ria] (afgraenset, indhegnet)
Plan
n, (plan)
Flade; (indhegnet, bebygget) Tomt; (saenket)
Gaards-
plads c; Fladeindhold, Rumindhold, Areal; path
bart
(el. skaldet)
Sted
n, f
Maane
c,
i
Hovedet; path
Haar-
fald
n;
the ~
of
St.
Paul's;
..drain arch
Luftlag
n.
areal
['se rial]
a Flade
,
Plan-, area-sneak Gaards-
pladstyv.
areca
['arika] $ Arekapalme, Betelnodpalme
c: Areca
catechu.
areek
[a'ri'k]
ad
darapende, rygende.
arena
[a'ri'na] egl
Sand c &
n;
sandet
Plads; Arena,
Kampplads c; path Nyregrus
n. arenaceous
[ari'ne'/as]
a
Sand-, sandet, sandagtig; smuldrende;
-
quarts
Kvarts-
sand c & n. arenarious
[ari'nae
9
rias] sandet, sandig.
arenatton med Sandbad n. arenose
[ari'no
u
s] sandet,
sandig.
areola
[a'ri'ola] Rand, Ring c, omkring Brystvorte,
omkring Kopper
<fec. PI areolce
[-li].
areometer
[ae
8
ri'amita]
Araeometer n.
.
areopagite [ari'apagait, -dgait] Areopagit c,
Medtem
af
Areopagus Areopagus [ari'apagas]
s: the -
antiq
Areopagus , H0jesteret c,
i
Athen; fig Areopag n,
h0j
Domstol c.
Arezzo
[it.;
a''retso
u
]
Arezzo n.
1.
argal ['a^gal] Argol, Argal c,
raa Vinsten.
2.
argal ['a -gal] cj.
En
Fordrejelse
af
ergo (altsaa),
f. Eks. i Hamlet V. 1.
argali ['argali]
zoo
Argalifaar
n : Ovis ammon.
argand ['a'
8
gand] argandsk Lampe
c
[ArgandlampJ.
Argean [a'
9
'dgran]
som herer til
Argo
el. Arkcn.
argent ['a^dgantj
s her S01vfarve
c,
hvidt
n;
a
S01v-,
s01vhvid.
argental [a ^'dgental] S01v-, s01vlignende,
s01vholdig. argentan ['a-adgantan] Argentan, Nys01vw.
argentic [a-a'dgentik] a, se
argental! argentiferous
[a-dgan'tifaras] s01v-f0rende, -holdig.
Argentina [a'
9
dgan'taina] Argentina n.
Argentine [a'dgan'taiu] argentinsk,
the ~
republic.
argify ['a^gifai]
m
p rsesonnere, snakke;
vt
prov
betyde [argue];
don't
you
,! ikke rsesonnere! - with
him snakke f. ham.
Ogs.
argufy.
argil ['a
8
dgil] Pibeler, Pottemagerler
n.
argillaceous
[a 'dgi'leVas]
leret.
argilliferous [a dgi'lifaras]
staarkt
lerholdig. argllllte
['a-Mgilait]
Lerskifer c & n.
Arrive [> gaiv,
'a'-'dgaiv] argivisk, graesk.
argol ['a
a
gal],
se 1.
argali
t0rret
M0g n,
*t0rket
(el.
terret) M0g c,
som Brsendsel.
argol-bargol ['a gal
'ba^galj
vi sc
mundhugges,
bides.
argon
['a'gan] Argon, luftformigt
Grundstof, opdaget
1894 af de
engelske Kemikere
Rayleigh og
Ramsay.
Argonaut ['a^gona't] Argonavt c,
en af Jasons Ffeller
ombord
p. Argo. argonauta[a-
9
go'nata]zooNavtilc. Argo-
nautic
[a
9
go'na'tik]
a: the ~
expedition Argonavtertoget.
Argonne(s) [a
<9
'gan(z)]
s: the - hills
Argonne
n.
argosy ['a^gasi] git
&
poet kostelig
ladet Snekke
c,
rigtladet
Skib
n\
the
Argosy,
Titel
p.
et Tidsskrift
argue ['a'
9
gju]
vi
argumentere, bruge Argumenter;
raesonnere; disputere; they
-d
[rsesonnerede
som
saa,]
that . .
.;
I can't
pretend
to with
you. argue
vt af-
handle, dr0fte; jur procedere [en Sag
a
case] \ vise,
bevise, tyde paa; overbevise, overtale v.
Grunde;
- the
case or
point, ogs.
dr0fte
Sagen,
afhandle den
Sag;
not to know me ~s
yourselves [viser,
at I selv
ere]
unknown,
The lowest
of your throng. Milton,
Paradise
Lost;
~
away bortprocedere, procedere vsek;
. a
man into
[(ved Grunde) bibringe
en
Mand]
a
different
opinion;
~ them out
of [(ved Fornuftgrunde) bringe
dem
fra]
their determination,
arguer ['a
>a
gjua]
Bevis-
f0rer, Argumentator ; Disputant,
Polemiker c.
argufy
['a-egjufai] v,
se
argify! argument ['a
a
gjwmant] Argu-
ment,
Bevis
n, (Bevis)grund ; Begrundelse, Udvikling,
Argumentation c,
Raesonnement
w; Dr0ftelse, Diskussion;
Disput,
Ordstrid
; jur
Procedure
;
i
Bog
&c : Indholdsan-
givelsec, Udtog;
ast
Argwcaentn; pretty strong
~s temTae-
lig
stserke
(el. kraftige) Argumenter;
the ~
from design
en
Argumentation
ud fra
(at
der
foreligger)
en
Plan,
ud
fra det
planmoessige ;
much _
[mange Argumenter]
has
been advanced to show that . .
.;
the -
[Proceduren]
in
this case was continued in
support of
. ..
; pursue
the
_ fortssette Diskussionen
;
he
firmly
resisted
~, ogs.
ban var
utilgsengelig
for
(Mod)grunde; nothing
was to
be
gained by .,
ved
(Fornuft)grunde ;
too weak to
engage
in
~,
til at
optage nogen
Diskussion el.
Argu-
mentation
&c; for
the sake
of
- for
Eksemplets Skyld,
som et
(blot) Tankeeksperiment;
in the course
of
his _
under bans
(.
. .
sin) Argumentation &c;
in the heat
of
- i
Disputens
Hede.
argumentation [a
-a
gjwman-
'te'/an] Begrundelse, Bevisf0relse, Udvikling, Argu-
mentation
c,
Rsesonnement
w;
this manner
of
~. ar-
gumentative [a
-a
gju'mentativ]
som
viser,
som beviser
el.
tyder paa [en uendelig
Visdom
of infinite wisdom};
demonstrerende,
docerende
; disputerelysten ;
this ~ ad-
dress, ogs.
dette vel motiverede
Foredrag ;
an - writer.
Argus ['a-
9
gasj myth Argus c; possess
the
eyes of
,
have
Argus0jne;
Richelieu is an
~,
bar
Argus0jne;
eyed
med
(el.
som
bar) Argus0jne;
the ~
vigilance
of
his
father
Faderens
Argus0jue pi.
argute [a
e
'gju t] skarp, skarpsindig.
Argyle [a'
9
'gail, a'-'gail]
s.
arhan,
arhat hind stor Aand c
[mahatmaj.
aria
['a-ria] ^ Arie,
Melodi c.
Arian
['ae
9
rian]
ariansk
;
s Arianer c.
arid
['arid] t0r, udt0rret,
forterret
(*ogs. forterket),
*ogs.
t0rlsendt.
aridity [a'riditi],
aridness T0rhed c.
Ariel
['83'
9
riel]
Ariel.
aries
['83
9
rii
z] antiq Aries, Stormbuk, Vasdderc;
the
Aries ast
Veedderen,
Aries
c; Nulpunktw
afVaedderens
Tegn [the first point of Aries].
Gen. Arietis.
arietta
[a-ri'eto],
ariette
[a-ri'et]
lille
(*liden) Arie,
Ariette c.
aright [a'rait] git
&
poet, rettelig, rigtigen.
aril
['aril],
arillns
[a'rilas] ^ Fr0da?kkew, Fr0kappe
c
[seed-coat].
Arion
[a'raian]
Arion c.
ariose
[ari'o
u
s] ^ arioso, sangmaessig, melodies,
i0refaldende.
rise
[a'raiz]
in
rejse (el. haeve) sig, stige (op) ;
staa
[a-
i-
u-]
osv.
lange
om i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a-] hwrt; [a] inner;
Ari 51 aro
op,
om
Solen; opstaa,
fra de
d0de; optrsede, fremtrsede;
m.
upers. Snbj. opstaa, opkomme.
Se
inquiry!
the
name arose
[opkom] upon
that
occasion;
~
from fig
ogs.
skrive
sig
fra; this ~s
from
not
considering,
kom-
mer
af,
at man ikke betsenker . . .
Aristarch
['arista^kj
Aristark
c; fig ogs.
oni en
streng
Kritiker el. Kunstdommer.
Aristides
[ari'staidi'z]
Aristides c
aristocracy [ari'stakrasi]
Aristokrati n, aristocrat
[a'ristakrat, 'aristokiat]
Aristokrat c. aristocratic
[ari-
sto'kratik, arista'kratik]
aristokratisk.
Aristogiton [aristo'dgaitdn]
s.
Aristophanes [ari'stafani'z]
Aristofanes c.
Aristophauic
[aristo'fanik]
aristofanisk.
Aristotelian
[aristo'trljan] aristotelisk;
s Aristoteliker c.
Aristotle
[ari'statl]
Aristoteles c.
arithmancy ['aribmansi] Aritmanti, Spaadom
c af Tal.
arithmetic
[e'ri^mitik] Aritmetik, Regnekuust; Regning;
Regnebog
c. Sml.
mental,
the three R's! arithmetical
[aritjj'metikl] aritmetisk;
. table
Regnetabel.
arithmet-
ician
[a'ribmi'tijan, aribmi'tijan] Aritmetiker, Regne-
mester c.
arithmocracy [arib'makrasi]
Aritmokrati
n,
Talvselde n & c
(*Talvselde n), Majoritetsvaelde
n & c
;
a mere brute ~.
Arius
['se^rias, e'raias]
Arius c.
Ark
[a-k]
bibl: the ,
Arkeu;
the .
of
the Covenant
Pagtens (*Paktens)
Ark. ark amr
(Flod-, Elve)baad,
(Torve)baad;
sc
Kasse, *ogs. Bing(e) c;
a meal-ark.
Arkansas
[a'
8
'kansas,
amr 'a
8
kansa.-]
Arkansas n.
Ark
wright ['a'
8
krait]
s.
arle
[a
>8
l]
vt sc
fseste, give Fsestepenge; give
Haand-
penge.
arles
[a'
a
lz]
sc
Fsestepenge, *ogs. Stedpenge;
Haandpenge pi { penny. Eng. earnest-money].
1. arm
[a
tf
m]
s
Vaaben;
Vaaben
n,
Vaabenart c
[an
~
of service].
Se arms! it is the
rifling, sighting,
and
regulation of
the ~ that makes a
perfect match-rifle.
Cit.
Whitney, Century Diet.;
the
cavalry
_ Kavalleri-
vaabenet,
Kavalleriet.
2. arm
[a'
a
m]
vt
vsebne;
om
Skib,
om
Magnet:
armere; styrke, beslaa, forstcerke; pansre;
the
employ-
ment
of
~ed
force,
af vsebnet
(el.
af den
vsebnede)
Magt;
_ the lead ssette
Talg p. Loddet;
~ed men be-
vsebnede;
the
league of
.ed
netitrality
det vsebnede
Nevtralitetsforbund;
-
himself [vsebne sig]
with
patience.
3. arm vi vsebne
sig; gribe
til Vaaben.
4. arm
[a
-9
m]
s
Arm; &
Nok
[yard-arm]; fig ogs.
Magt c;
make a
long
~ strsekke Armen
ud,
for at naa
nt;
hold a
thing (out)
at ~'s
length
holde nt
(ud
fra
sig)
i stiv
(el strakt)
Arm
; keep
him
(off)
at, ~'s
length
holde ham i
tilberlig Afstand, F
holde ham tre
Skridt fra
Livet; Edward had his sister on his ~ ved
(*i) Armen; fly
to
[flyve i]
his
-s;
throw
himself
into
the ~s
of
kaste
sig
i Armene
paa
. . .
armada
[a
8
'me
i
da] Armada, (armeret) Flaade,
Eskadre c.
armadillo
[a
>e
ma'dilo
u
]
zoo Armadil
c, Panserdyr,
Bseltedyr
n:
Euphractus.
Armageddon [a^ma'gedn]
s.
Armagh [a
<a
'ma
-
]
s.
armament
['a^mamant] Krigsmagt, Vsebning ;
art Be-
stykning, Armering, Montering
c
;
a land and naval ~
en Haer
og
en Flaade
(el. Eskadre); apparently of
about the same ~ as ourselves, armatoli
[a^mato'li
1
,
-'to
u
li]
Armatolis
pi, nygraesk Folkeveebning.
armature
[a
>9
mat;a] Bevasbning c,
Vaaben
pi, Rustning f; (Bjael-
kes, Magnets) Armatur; (Bjaelkes) Forstserkning
c.
arm
|
hand
^ Gcvaer-Opsats, -Raekke,
-Reol
c;
-chair
Lsenestol ; .chest
Armaturkiste,
Gevserkiste.
Armenian
[a'
9
'mi'njan] armenisk;
s Armenier c.
armful
['a
-e
mful] Favnfuld, Byrde c, *Fange
n. arm-
gasket *t, Noksejsing.
Armida
[a^'mi'da] myth
Armida c.
armiger ['a
a
midgaj
lat.
Vaabendrager, Vaebner;
senerer
Vaabenskjoldbasrer
c
[esquire].
armillet
['a-
8
miletj f (lille, *lidet)
Armbaand n.
Sml. armlet!
arming ['a^mirj] Vaebning; ^
Armatur
(el. Armering)
paa Lod, Lodtalg
c
/- of
the
lead];
~s
gammelt
Tov-
vserk n Klasder
pi hsengte
t.
Terring
udenbords.
Arminian
[a
a
'minjan] arminiansk;
s Arminianer c.
armistice
['a'
a
mistis] Vaaben-Hvile,
-Stilstand c.
armless
['armies] vaaben!0s; armies.
armlet
['armlet] egl.
lille
(*liden) Arm; (lille, *liden)
Arm, Vig c,
af
S0en; (lille, *lidet; ^Ermew;
Armskinne
c;
Armbaand n
[bracelet].
armorial
[a s'maTial] Vaaben-;
_
bearings (or ensigns,
insignia), signs
~
Vaabeu-Billede, -Mserke, Skjold-
maarke n.
Armoric
[a
-a
'marik]
armorikansk. Armorican
[a'
a
'ma-
rikan] armorikansk;
s Armorikaner c.
armour
['a'
a
ma]
Vaaben
pi, Bevsebning; Rustning c,
Harni^k, Panser; ^
Panser
n;
in
complete
~ i fuld
Rustning.
armour vt
pansre, panserklsede ;
hearer
Vaabendrager c; breaking panserbrydende ;
clad
panserklsedt, pansret;
s Panserskib
n, p
Panser c.
armourer
['a'
9
mara] Vaabensmed;
Rustmesterc. armour-
plated pansret. armoury ['a^mari] Rustkammerw;
her
Vaabenlsere;
amr Vaabenfabrik c.
armpit ['armpit] Armhule, Armhuling
c.
arms
[a
>a
mz] pi Vaaben;
her
Vaaben;
assume
(or
take
up)
~
gribe
t. Vaaben
;
be in
[staa under]
~ ; rise
in
[gribe til]
~
;
be taken in ~
gribes
m. Vaaben i
Haand el. ihsende
;
beat to ~ slaa Alarm
;
call to ~
raabe
(F *ogs. rope)
i
Gevser;
a
cry
to ~ was
given
der raabtes i
Gevaer; get
to ~ trsede under
Vaaben,
i Gevaer
;
be under
[staa under]
_
; get (or
turn
out)
under ~ trsede under
Vaaben,
i
Gevser;
be
up
in
[staa under]
-
;
call
up
in
[kalde til]
_
;
the Sorbonne
was
up
in
~,
var kommet
(.
. .
kom)
i Gevaer.
army
['a
-9
mi] Hser, Arme; Landetat; fig Hserskare,
Hser
c;
be
in
[staa ved]
the
~;
the
princes
were with
[laa ved]
the ~ in
Caledonia;
cloth Militserklaede
; corps
Armekorps;
estimates
Armebudget, Militaerbudget ;
list Armeens Rulle
c,
Armeens Ruller
pi;
Militser-
kalender
c;
-...officer
Landofflcer,
Officer i
Landetaten;
surgeon Militserlaege ;
worm Processionslarve
c,
af
Bombyx processionea.
arnatto
s,
se annotto!
Arnaut
['a^naut,
a
-a
'naut] egl. tapper Mand; Arnavt,
albanesisk
Fjseldbonde
c.
arnee
['a'
8
ni]
zoo Arnibeffel c: Bubalus Ami.
arnica
['a'
a
nika] $ Nyseblomst, Tobaksurt, Volverlej,
*Solblom, Olkong
c: Arnica montana.
Arnold
['a'
a
nald]
s.
arnot
['a'
9
nat]
Jordn0d
c,
af Bunium bulbocastanum.
Arnott
['a-anat]
s.
arnotto
s,
se annotto!
arn't
[a
-8
nt]
v. Sammentr. af are not.
arnut
['a'
8
nAt, -at] 8,
se arnot!
aroint!
int,
se
aroynt!
aroma
[a'ro
u
ma] Aroma, Duft, Bouquet c;
the ~
[den
Duft] of youth
and
freshness
which . . . aromatic
[aro-
'matik] aromatisk;
_
pills Aandepiller, F
undert.
[e] hate; [o
u
] so; [ai] I, [au] out; [8] the; [b] thm; [/] she; [g] measure; [rj] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
4*
aro
arr
*MundpiUer;
-
vinegar
Regeddike, Vinaigre
c. aromatic
s aromatisk Stof, Krydderi
n. aromatization [aro
u
ma-
tai'ze'/an] Krydren, Krydring
c. aromatize
[a'ro"ma-
taiz]
vt
krydre.
arose
[a'ro
u
z]
vi
rejste sig,
&c. Af arise.
aroand
[a'raund] prcep
& ad rundt
(om), (rimdt;
om-
kring,
om
;
I haven't been
,,
rundt
omkring,
har ikke
setmigom;
take it all -
[alt
i
alt,
i det
hele],
there is
quite
a
good
deal
of information
in the
book;
several
of
those ~ flere af de omstaaende.
arouse
[a'rauz]
vt
vsekke, opvsekke;
-
[vaekke] suspi-
cions;
_
reflection
vaekke t. Eftertanke.
arow
[9'ro]
ad i
Rad,
i Rad
og Rsekke;
the ameer
turned to his nobles all ~.
aroynt
!
[a'roint] int, git
&
poet
: . thee bort
(med dig)!
arpeggio [a^'pedgo
11
] J* Arpeggio, Harpemaner
c.
arpent ['a'-'pant] $
St.
Hansurt, *Husl0g,
Smorbuk c:
Sedunt
telephium. Ogs.
..weed.
arquebusade [a^kwibA'se'd]
Arkebusadevand,
Saar-
vand;
Hagebesseskud
n.
arquebnse, arquebuss ['a
a
kwi-
bAs] Hagebesse
c.
arquebnsier [a^kwibA'sia]
Hage-
skytte, *Hageskytter
c.
arrach
['aratj] $
Havemelde c:
Atriplex
hortensis
[orach],
arrack
['ardk, a'rak] Arrak,
Arak
c,
Risbrsendevin n
[rack].
arraign [a're'n]
vt stille for
Retten; anklage, sigte
[for
for],
arraignment Anklage, Beskyldning, Sigtelse
c.
arrange [a're'nCd^j
vt
ordne, bringe (el. Isegge, ssette,
stille)
i
Orden, loegge tilrette; opstille; indrette,
foran-
stalte, arrangere; aftale; ^ arrangere, udssette;
_
[for-
anstalte, arrangere]
a
grand funeral;
~ the materials
Isegge
Stoffet
tilrette;
it was an ~d
thing [et
aftalt
Spil]
between
them; troops
~d
for
battle
Tropper opstil-
lede t.
Slag,
i
Slagordeu;
it was -d
[det
ordnedes saa-
ledes,
man orduede
sig saaledes,
det
aftaltes]
that . . .
arrange
vi ordue
sig;
ordne
(el. indrette) sig;
we must
.
accordingly,
indrette os
derefter; proceed
there
for
the
purpose of arranging
about
[f.
at ordne
sig (el.
ordne det
forn0dne)
med
Hensyn til]
the
machinery;
for
tomorrow the Comedie announces
"Frou-Frou",
as
originally
~d
for,
som
tidligere bestemt;
_ to indrette
(el. ordne) sig p.
at ...
arrangement [a're
i
n(d)3mant]
Orduing, Anordning, Foranstaltning c, Arrangements;
Aftale;
Overenskomst
c, Forlig; J^ Arrangement,
Ud-
togn,
Udsjettelse
c; temporary
.
midlertidig Orduing;
make the ~s ordne det
fornedne;
/ made
my
.s ac-
cordingly,
indrettede
(el. ordnede) mig derefter,
der-
paa;
make .s
for [f0je Anstalt,
trseffe
Foranstaltninger,
g0re Forberedelser til
at] meeting
the
attack;
make
an -
[ogs.
ordne
sig]
with his
creditors;
deed
of -,
is.
Akkordforslag n;
an ~ was come to
[det
kom t. en
Ordning,
t. et
Forlig) by
which . . .
arranger Ordner,
Anordner; Arrang0r
c.
arrant
['arant]
a
berygtet ; durkdreven, yErke-, Top-
maals,
topmaalt;
_ coward
^rkekryster;
.
fool top-
maalt
Fse;
.
rogue
yErkeskselm.
arras
['aras] egl Arrastapet;
broderet
Tapet n;
..door
Tapetder.
array [a're]
s
Orden, Orduing; Slagorden, Fylking;
Dragt,
Paakl^dning; jur (Fortegnelse
c
over) Jury-
msend
pi;
a
gallant
,
[Fylking] of
nobles and
cavaliers;
drawn
up
in battle .
opstillede
i
Slagorden, fylkede
t.
Slag,
array [a're
1
]
vt
ordne; opstille, fylke; klsede;
pryde;
. a
jury opraabe
Jur>'msendene, ssette
Juryen;
- themselves in
defence of fylke sig (t.
Vsern) om,
slaa
Kreds
(el.
slutte
Vagt)
om.
arrear
[a'ria] Rest,
Restance
c, pi Restancer;
-s
of
taxes
Skatterestancer,
resterende
Skatter;
be in ~ staa
til Rest
(m. Betalingeu), *ogs.
reste
(f.
Terminen
&C)
1
;
the biisiness
of
the House was
greatly
in
~s,
laa
meget
tilbage
el.
tilagters;
be in his -s
1
staa i Restance t.
bam
;
he is six weeks in - to
my proprietor,
staar til
Rest f. seks
Uger
hos min
Vsert;
the rent has been so
long
in -
Lejeu
har staaet saa
Isenge ubetalt;
salaries
become in ~
Gagerne
bliver ikke betalte
;
he
got
nine
months in -s with
[kom
tre
Fjerdingaar tilagters med,
kom . . . i Restance
for]
his
rates; fall
into - blive
ubetalt.
arrearage [a'riaridg]
Restancer
pi.
arrest
[a
1
rest]
vt
standse; arrestere, standse, stoppe,
saette
fast; Isegge Beslag (el. g0re Arrest) paa; fseste,
laegge Beslag paa [bans Opmaerksomhed
his
attention],
tiltrsekke
sig [bans
Blik his
eyes] ;
_ the current
of
a
river hsemme Flodens
(*is. Elvens) Lob,
stemme Floden
(Elven).
arrest
[a
1
rest] Arrestatiou, Haeftelse, Faangs-
ling;
Arrest
c, Beslag
n- an - was laid
[der
blev
lagt
Beslag]
on the
cargo;
make an _
foretage
en Arresta
tion;
two _s were made der
foretoges
to
Arrestationer;
be under . vaare i
Arrest,
vsere
Arrestant; place
him
under
(or put
him under
an)
- saette ham i
(el.
belaegge
ham
med) Arrest; he was threatened with ~
[m. Gseldsarrest] by
his tailor,
arrester,
arrestor
[a'resta]
Arrestudf0rer;
Arrestrekvirent c.
arriere-pensee [fr.] Bagtanke
c.
arris
['ftris]
arch
Grad, Grat,
Kant
c; -.gutter Tag-
rende,
af Trse
;
-wise ad
diagonal!.
arriral
[a'raival] Ankomst, Fremkomst, Henkomst;
mere
Forsendelse, Forsyning, f Sending
c
;
~
platform
Ankomstperron ; fresh
_s
[ny Forsyning, ny Tilf0rsel]
every week;
hotel _s ankomne
Rejsende;
steamer >s
ankomne
Dampskibe;
our ~ at the
castle,
at
home,
at
the
(railway) station,
in
England,
in
London,
on the
ground (spot, cruising station),
vor Ankomst t.
Slottet,
vor
Hjemkomst,
vor Aukomst t.
Stationen,
t.
England,
p.
Pladsen . .
.;
our - at this conclusion
(Opnaaelsen
af
)
dette Resultat
;
Mr. F was the
first ~,
den f0rste som
kom,
den f0rst ankomne; I am a
fresh
~ in
[nylig
kommen
til]
South
Africa;
at
(or on) my
_ ved min
Ankomst : a bad look-out
for
later
~s,
for senerekom-
iriende
;
on .
of
the mail v. Postens Ankomst
[naar
Posten er kommet
;
da Posten var
kommet] ;
on
safe
~
of
the
goods
ved Varernes
lykkelige
Fremkomst. ar-
rive
[a'raiv]
vi
ankomme, komme;
komme frem;
komme
tilstede
/_
on the
spot,
on the
scene]; expected
to .
mere
hidventet; reinforcements
need be
arriving [maa
vsere
undervejs],
or
they
will be too
late;
the doctor
thought himself ~d,
taenkte ban var der
(-
:
var
fremme);
.d there
[ankommet dertil],
he
fortified
three
camps;
. at
[ankomme til]
the
castle, London; opnaa,
komme
til
[et
Resultat a
conclusion], opnaa,
drive det til
[saadan
Fuldkommenhed such
perfection] ;
latitude -d
at
& paakommende Bredde;
_ in
[til] England,
a
country, London;
~ on the
ground
komme
(tilstede)
p. Terrsenet, *ogs.
komme til Feltet;
both
girls
~ on the
scene
[optraeder (p. Skuepladsen),
kominer ind
p.
Scenen]
armed with
knives;
- on the
spot
komme til
Stedet;
vsere
p.
Pletten.
arrogance ['aragans] Anmasselse, Arrogance c,
Over-
mod,
Hovmod n.
arrogant ['aragant]
aumassende,
overmodig, hovmodig. arrogate ['arage't]
vt anmasse
1
A
person may
be in arrear
for
the whole amount
of
a
debt;
but arrears and
arrearage imply
that
a
part
has been
paid.
Webster.
[a-
i-
u-]
osv.
lar?e
som i
for, feel, fool; V'ba] Trykstavelse; [a] hat; [a-] fall; [a] hot; [A] hwt; [a-] hurt; [aj inner;
arr 53 art
(el. tiltage, tilrive) sig; krseve;
- dominion
over,
the
right of deciding dogmatically.
Undert. . to
himself.
arrogation [are'geifan] Anmasselse, Tiltagelse;
For-
dring c,
Krav n
[paa of]
;
jur Adoption
c.
arrope [a'ro
u
p] Sherrykul0r
c.
arrow
['aro
u
]
s Pil
c;
broad . bred Pii. Et
p.
forskel-
lige
Maader
brugt Symbol. Bruges
is. som det offent-
liges
Mserke
p.
Gods
beslaglagt
af Toldvaesenet
; green
.
$ Rellike, *Rylk, Ryllik,
01kal c: Achillea mille-
folium.
arrow vi undert.
skyde spidst
i
Vejret; grass
Salting, ogs. *Trehagec
:
Triglochin; green.
Se root!
-head
Pilespids,
Pileod
c;
~ed characters Kileskrift c.
arrowlet
['aroint] (lille, *liden)
Pil c. arrow-root vest-
indisk
Salep c, Arrowmel, Pilerodmel,
amerikansk
(el.
indiansk)
Stivelsemel n:
Amylum
arrow,
arrowy
['aro
u
i]
a Pile-
; pildannet, spids ; pilsnar.
arroyo [a'roio
11
]
amr Vandleb
n, Aa,
Bsek c.
Arry ['ari] vulg.
Udtale af
Harry; lystig Fyr
af Lon-
dons P0bel.
Arryese [ari'i s] simpelt Londonnersprog
n
[Cockney]. Arryish ['ariij] simpel-gemytlig.
arse
[a's] Bagdel, Bag; J>
Nakke c.
arsenal
['a'
a
sanal] Arsenal, T0jhus
n.
arseniate
[a
a
'si'njet]
arseniksurt Salt n. arsenic
['a
-8
snik]
Arsen
n,
Arsenik c. arsenic
[a
-a
'senik]
a
Arsen-, arsenikalsk, arsenikholdig. Ogs.
arsenical,
arsenicate
[a ^'senikeH]
vt forbinde med Arsenik. ar-
senions
[a'
8
'srnjas] a,
se arsenical! arseninret
[a'
a
'sen-
juret]
Arsenikmalm
c;
-
of
nickel Nikkelkis c.
arsis
['a
-a
sis]
Arsis
c,
i Metrik : den stserke Stavelse.
arson
['a'
a
S8n] Brandstiftelse, Ildspaassettelse,
Mord-
brand c.
1. art
[a-n]
v. thou ~ du est. Af to be.
2. art
[a'
a
t]
s
Kunst; Kunstfserdighed ; Forstillelse;
Klegt,
List
c;
the ~s
Kunst, Kunsten,
de sk0nne Kunster
[the fine ~sj;
the ~s
of
rule, the ~ hotv to rule Kunsten
at herske
;
the .s
of painting
and
sculpture
Maler-
og
Billedhuggerkunsten ;
there's the _
of
it det er
(netop)
Kunsten
;
J was
(or had)
no - nor
part
in
it,
havde
ingensomhelst (An)del deri;
cultivate
peaceful
-s or
the -s
of peace dyrke (el. drive) fredelige (el. Fredens)
Kunster el.
Sysler,
0ve
fredelige Idrsetter;
the
English
had the ~
to,
var saa
listige
(el. var
listige
nok
til) at.
Artegal(l) ['a^tigdl]
s: Sir
~,
en Helt i
Spensers
Faery Queen.
Irenes Befrier. En
Type paa
Ret-
fserdighed.
artcmisia
[a
a
ti'mizia, -'miga] $
Malurt c.
Art emus
['a'timas]
s Artemus
c;
-
Ward,
en Fore-
viser
[showman], meget klegtig, meget amerikansk,
meget forfsengelig.
Den
angivelige
Forf. af C. F. Brownes
saaledes betitlede
Afhaudlinger.
arterial
[a'
a
'tiari9l] arteri0s,
arteriel. arteriali/.ation
[a-niarialai'zei/an]
Arterialisation c. arterialize
[a
>a
'tia-
rialaizj
vt
arterialisere,
omdanne t. Arterieblod
[aerate].
arteriology [a
8
tiari'al8dgi] Arteriologi c,
Lseren om
Pulsaarerne.
arteriotomy [a niari'atami]
Arteriotomi c
[Pulsaares Aabning;
Pulsaarernes
Anatomi]. artery
['a
<9
tari] Arterie, Pulsaare, *ogs.
Livaare c.
Artesian
[a
a
'ti
-
gan] artesisk;
-
well, ogs.
boret Br0nd.
artful
['a
>a
tf(n)l kunstig, kunstfserdig; k!0gtig,
snu
(*slu).
Sml.
Dodger! artfully
ad is. med
K10gt,
k!0gtig.
artfulness is.
K10gt,
Snuhed
(*Sluhed)
c.
arthritic
[a a'pritik] Lede-,
som
angriber Ledemodene;
gigtagtig, *ogs. gigtisk; gigtlsegende.
arthritis
[a'
9
'prai-
tis] Ledbetaendelse; Gigt
c.
Arthur
['a
ia
ba]
Artur
c; Js,
nml.
chib,
en af de aeldre
Spilleklubber
i
London;
.'s chase den vilde
Haer,
den
(el. Kong Valdemars)
vilde
Jagt, *Aasgaardsreien,
Oskereiden;
-'s seat Arturs
Ssede,
et
Fjeld
v. Edin-
burgh;
Js round table bl. a. 24 i
Fjeldet udgravede
Seeder i
Denbigh
Amt i Wales.
artichoke
['a^titjouk] $
Artiskok c:
Cynara
sco-
lymus;
_ bottom
Artiskok-Bund,
-Stol c.
article
['a'
a
tikl] Led,
Afsnit
n, Del; Genstand;
Post
c,
Punkt n
; gr
Artikel
;
mere
(Vare)artikel, (Handels)-
artikel,
Vare
[ of merchandise]; (Avis)artikel, (Blad)-
opsats c,
*undert.
Opsset;
si Vsesen
n, Figur, Perpen-
dikel c. Se
genuine!
~s is. Genstande
pi, Sager pi;
Lserebrev
n,
Lserekontrakt
c; ^ Hyrekontrakt
c
/-s of
agreement];
~s
for offices
Kontorrekvisiter
;
-s
for
use
Brugsgenstande ;
an .
of
dress et
Klsedningsstykke, F
*ogs. Kl3ed(es)plag;
an -
of faith
en Trosartikel;
an .
of food
et
F0demiddel, *ogs.
et
F0deemne; pi ogs.
F0devarer, Levnetsmidler;
an .
of furniture
et
Stykke
Bohave;
that's the ~ si det er
Hovedsagen, derpaa
kommer det an
;
what's the next ~? mere hvad kan
jeg
saa
tjene
Dem med? contribute two ~s on
[levere
to
Indlseg i]
the
question;
serve his ~s
honourably
udstaa
sin Lseretid m.
JEre; sign
.s onboard
[tage Hyre paa]
a
ship;
such as hold it as an ~
of faith [de
for hvem
det er en
Trosartikel]
that . .
.; dispose of
her heart as
an ~
of
merchandise,
som en
(anden) Haudelsvare;
in
the ~
of
death in articulo
mortis, paa D0dslejet;
be
within seven months
of
the
expiration of
his ~s have
7 Maaneder
igen
af sin Lseretid. article
['a'
a
tikl]
vt is.
ssette i
Lsere,
hos
to;
an ~d clerk en
Sagf0rerfuld-
msegtig;
an ~d
pupil
en Elev
paa
Kontrakt
1
,
Elev
og
Medhjselper, *ogs.
Laeredatter c.
articular
[a
a
'tikjwla]
Lede-
;
_
disease, process,
ar-
ticulate
[a-
al
tikjttlet]
a
Led-, ledet; artikuleret, tydelig
adskilt, klar, tydelig;
the
assumption,
~ or tacit den
udtalte eller stiltiende
Antagelse.
articulate
[a'
a
'tikjw-
let]
s
Leddyr
n. articulate
[a^'tikjwlek]
vi
artikulere,
udtale
(Ordene) tydelig;
tale
tydelig;
Lord
C,
melted
to
tears,
could not ~,
but held his arms
open
to em-
brace his son. articulate
[a^'tikjwle't]
vt
Iedf0je,
arti-
kulere; artikulere, tydelig udtale, ogs. fig. articulately
[-letli]
ad
tydelig.
articulateness
[-letnes] Tydelighed
c.
articulation
[a^tikjw'le^an] Ledf0jning, Leddannelse,
Artikulation; (tydelig)
Udtale
c;
_ now became
difficult
det blev nu
vanskeligt
for ham &c at tale
tydelig.
artifice
['a
-a
tifis] (kunstfserdig) Indretning c;
Kunst-
stykke n, Kunst;
List
c, Kuustgreb
n. artificer
[a
-a
'ti-
fisa] Kunstner, Haandvterker; ^
Haandvaerker c. arti-
ficial
[a'
a
ti'fijal] kunstig; kunstlet;
~ manure
kunstig
G0dning (*ogs. Gj0dsel), Handelsg0dning ;
_
[fingerede]
persons, artificiality [a-nifiJTaliti] Kunstighed;
Kunstlet-
hed
c,
kunstlet Vaesen n.
artificially
ad
paa kunstig
Maade,
ad
kunstig Vej.
artiflcialness s.
artillerist
[a
a
'til(8)rist]
Artillerist c.
artillery [a'
a
'til-
O)ri]
Artilleri
n;
man Artillerist
c; ..park
Artilleri-
park.
artisan
[a^ti'zan,
'a'
a
tizan]
Haandvserker c.
artist
['a
-a
tist]
Kunstner c. Tit is. om
Malere; formed
by
the ~ hand
of nature,
af Naturens
Kunstnerhaand;
>
life Kunstnerliv(et).
artiste
[a
>a
'tist] Artist,
Skue-
spiller
2
; virkelig
Kunstner c i sit
Fag.
artistic
[a'
a
'ti-
stik] kunstnerisk, artistisk; kunstmaessig.
artist-like
kunstmaessig.
artless
['a'
a
tles] naturlig, ukunstlet;
naiv; jaevn, *ogs. enkel; play
the
parts of
~
girls
1
Miss
Sharp
was an articled
pupil, Thack.,
Vanity
Fair.
Betyder der,
at hun havde frit
Ophold
og Undervisning
mod selv at undervise i Fransk.
2
Saaledes is. i Avisreferater.
hate; [o] so; [ai] I; [au] ott; [6] the; [p] thiu; [/] she; [g] measure; [n] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
aru
54 asc
spille Ing6nueroller. artlessly
ad is. naivt. artless-
ness
s,
bl. a. Naivetet c.
arum
['& ram] $ Arum,
dansk
Ingefser
c: Arum
maculatum
[cuckoo pint],
Arnndel
['arandal]
s. Arundellan
[aran'di Ijan]
arun-
delsk;
the . marbles de arundelske Marmortavler,
Marmorkreniken,
i Oxf.
arundinaceous
[arAndi'ne'/as] R0r-; rerlignende.
arun-
dineous
[aran'dinjas]
rerbevokset.
arnpa [? a'nrpa]
a uden
Form,
i Teosofi.
aruspex [a'rASpeks],
aruspice [a'rASpis] antiq Haruspeks
c.
arusplc) [a'rASpisi] Haruspicisme
c.
ary ['se
a
ri, 'eri]
ad is. amr
nogensinde [3. airy];
since that
day,
have
you
seen ~ a sail on the sea?
Aryan ['se^rian; 'a'rian]
arisk;
s Arier c.
arj
itallus
[ari'balas] antiq (Vin)flaske, (Vin)ssek
c.
arytenold [ari'ti-noid] (cartilage) Tudbrusk, Pyramide
brusk c.
1. as
[as]
: ~ in
prcesenti.
En af de ferste
Konjuga-
tionsregler
i den latinske Formlsere. Fuldst. : as in
prcesenti perfectum format
in avi. Nsevnes tit som
Eksempel p.
en
ganske
elementser
Regel.
2. as
fas]
s
antiq
As
c,
en romersk
Vsegt
& M0nt.
3. as
[as] myth As,
Aas
c; pi teser, Aser, /Eser;
Thor the As Asator.
4. as
['az,
aim.
az]
ad
lige saa; som;
we have
many
writers -
[lige saa] great
as
he;
the barometer was ~
low -
[stod
belt nede
paa]
41
degrees;
-
easily lige
saa
let;
we
might
~
easily
~ not
[vi
kunde
lige
saa
let]
have . .
.; accompany
him _
far
_
[felge
ham
til]
the
theatre;
~ much _ to
say
som
(om)
ban &c vilde
sige
. . .
;
- soon saa snart som
;
I
may
~ well
[lige
saa
godt; gerne]
do
it;
it would be ~ well
[det
er
bedst]
to tell him
so; I,
~ well -,
you,
am
wrong jeg
bar
Uret,
saavelsom du.
5. as
['az,
aim.
az] cj sammenlignende
:
ligesom,
som;. samtidig: idet;
kavsalt:
idet, eftersom;
forsikrende,
i Udraab: saasandt
[as
sure
as]; grad-
vis
tiltagende: eftersom,
efterhaanden som
[ac-
cording as];
som
om,
som
[as if,
as
though]; far from
helping each,
~ became
[som
det semmede
sigj good
neighbours
. .
.;
_ it is som
Sagerne
nu staar; nu;
alle-
rede
nu;
_ it was som
Sagerne stod; da, nu;
allerede
da;
.
you
were!
^
midtad! the
captain
remained on
deck all
night,
_ did
[og
det samme
gjorde]
most
of
the
officers;
when Harold comes
again,
~ come he
will,
og
ban vil
komme, og
ban kommer . .
.;
late ~ the
hour was sent som det var
[da
det var
sent;
sk0nt det
var
sent] ;
we esteem
you highly
~ an
individual,
som
Menneske;
he died in
604, leaving
a
name,
.
priest
[som Freest], ruler,
and
writer,
second to none
of
. .
.;
- we
go [undervejs],
I'll let
you
into a
secret; ravaging
~ he went
hterjende
hvor ban kom
;
a horse
unfit for
the
road,
~
wanting [som manglende,
saasom den
manglede]
an
eye;
_ J have
life!
~ I live! ~ saasandt
jeg
lever! . I
hope
to be saved! saasandt
jeg
haaber
p. Saligheden!
they
will
improve.
~
[eftersom] they
grow older;
the
Spirit paused
a
moment,
-
observing
[som
om den
mserkede]
his
condition;
I remember it ,
it were but
[som
om det
var] yesterday;
Mr. Barnacle
bent his
head,
- who should
say: [som
om ban vilde
sige]
"I do not
deny that";
. it were to meet som for
at mede . .
.;
. it
were, adverbialt efterstillet:
ligesom,
saa at
sige.
Med
spergende Pronomen eller
Adverbium: _ how
hvorledes,
hst &
joe hvorlunde;
Digby
did not
fail (.
how could a lover
neglect?)
to
try
. . .
(og
hvorledes kunde . .
.?) ;
and
very likely
Emily
was
jealous,
~ what mother is
not, [og
hvilkeu
Moder er ikke
det?] of
those who . . .? I was
content,
~ who would not have
been, og
hvem vilde ikke
(have)
vseret det ? som enhver vilde va?ret
;
I didn't return
the
venison,
-
why
should I? thi hvorfor skulde
jeg
det? I
nogle prsepositionale
Forbb.: .
[az] for
med
Hensyn til,
hvad
augaar,
hvad det
angaar,
at. .
.;
he
might
look in at that address -
per advertisement,
efter
(el. ifelge) Bekendtg0relsen;
-
[azj
to med
Hensyii
til,
hvad
angaar;
- to
[paa] body
and mind.
6. as
[az]
Som
pron som,
efter
same, such,
as.
p
som
almindeligt
relativt
pron; p
for
cj that;
such -
saadanne
(el. de)
som
;
_
many -;
much ~.
7. as. Forkortet f.
assigns.
asadulcis
[iisa'dAlsis]
Benzoe c. asafetida
[asa'fetida]
Dyvelsdrsek
c.
asbestine
[dz'bestin] asbestisk, uforbrsendelig.
as-
bestos,
asbestos
[az'best&s, -tas]
Asbest c.
Ascalon
['askalan, aska'lan]
Askalon
n; publish
it not
in _/ bibl bebuder det ikke
p.
Gaderne i Askalon!
fig
fortsel det ikke
p.
Gader
og
Strseder!
ascarls
['askaris] Askaride, Spolorm
c. PI ascarides
[a'skaridi-z].
ascend
[a'send]
vi
stige
i
Vejret, gaa (el. stige) op
el.
tilvejrs,
haeve
sig;
entre. Sml.
4>
to
'scend,
send! ~ to
heaven fare tilhimmels. ascend vt
bestige;
. a
hill,
ladder, rampart,
throne, tree, asceudant
[a'seudant]
a
(over Horisonten) opstigemle, opgaaende; fig overlegeu,
overvejende, overmsegtig.
ascendant
[a'sendant]
s
Herredomme
n, Magt; Overmagt, (overvejende)
Ind-
flydelse, Overlegenhed ; Ascendent, Sltegtning
i
op-
stigende Linje;
astrol Ascendant
c,
den v. et Menneskes
F0dsel
opgaaende
Del af
Ekliptikeu;
snow and rain
struggling for
the
~, ksempende
om
Overvaegten,
om
Overtaget; my
star is in the
~,
er i
Opgaaende,
i
Op-
gang,
staar
h0jt,
mine
Udsigter lysner;
be in the ~
vsere v.
Magten,
have
Overvsegten,
vsere den
(el. det)
overvejende. ascendency [a'sendansi] Overlegenhed,
(overvejende) Indflydelse, (Over)magt c, Overtag
n.
ascendible
[a'sendibl] bestigelig.
ascension
[a'sen/anj
Opstigning; Bestiguing, Bestigelse c;
Ascension Ascen-
sion n;
the Ascension Kristi
Himmelfart;
_
Day
Kristi
Himmelfartsdag.
ascent
[a'sent] Opstigning, Opfart,
Opgang, *ogs. Optur; Opgang, Vej op; Bakke, H0jde;
Stigning, Haeldning
c. Hseldw. Se lineal! a
steep
~ en
stejl Bakke, *ogs.
en
Bnekke;
the road has an .
of
[Stigning paa, Stigning af] five degrees;
a hill said to
be two miles
of ~,
to Mil
op
ad
(*op for)
Bakke.
ascertain
[asa'te'n]
vt
bringe paa
det
rene,
forvisse
sig om,
skaffe
sig
at
vide, bestemme, fastslaa,
komme
efter, konstatere;
it is an ~ed
fact,
sikkert
nok, ganske
sikkert;
to ~ the
fact
for at forvisse
mig herom,
for at
komme
p.
det rene hermed. ascertainable
[asa'te'nobl]
bestemmelig,
som lader
sig
bestemme el. fastslaa &c.
ascertainment
[asa'te'nmant] Bringen paa
det
rene;
Bestemmelse, Fastslaaen, Fastslaaelse, 'Konstatering c;
the
verification
and ~
of
these accounts.
ascetic
[d'setik]
asketisk
;
>
theology Asketik, Opbyg-
gelseslsere
c. ascetic
[d'setik] Asket;
Eneboer c. asceti-
clsm
[d'setisizm] Askese, Verdensforsagelse
c.
Aschani
['askam]
s Ascham c. ascham
sp
Skab
n,
Kiste,
Kasse
c,
til
Buer,
Pile
og
andre Rekvisiter v.
Bueskydning.
ascians
['a/ianzj pi Askii, skyggelese.
ascldian
[a'sidjanj,
ascidium
[a'sidjam]
zoo
S0puug,
S0kede c PI ascidia
[a'sidja].
ascii
f'ajiai] pi
Askii, skyggelese.
[a-
1-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hot; [&] foil; [a] hot; [A] but; [a
1
] hwrt; [a] inner;
asc 55
asp
ascites
[a'saiti'z] path
Underlivsvattersot c.
ascititious
[asi'ti/as] a,
se adscititious !
Ascot
['askat]
s: . Heath Askot Hede
(*Mo),
v. Wind-
sor. Med et Vseddel0b i
Maj
Maaned.
ascribable
[a'skraibabl]
som kan
tilskrives,
som er at
tilskrive, tilregnelig ;
a
failure largely [f.
en stor
Del]
_ to . . . ascribe
[a'skraib]
vt: -to henfere
til, tilskrive,
tilregne. ascription [a'skrip/an] Tilskrivelse, Tilregnelse,
Tillfeggelse c;
his habitual ~ to them
of [det
at hail
stadig tillsegger dem,
bans
stadige Udstyrelse
af dein
med]
a
saintly freedom from
all the
passions of
ordi-
nary political humanity;
the ~
of
human
passions
to
the
Supreme Being
det at
tillsegge
det
h0jeste
Vaesen
menneskelige Lidenskaber;
en Udflndelse (el. Op-
dagelse)
af
menneskelige
Lidenskaber hos det
bejeste
Vaesen.
ascriptitious [askrip'ti/as] livegen.
Sml.
adscript!
aseptic [a'septik] uforraadnelig, aseptisk.
asexual
[a'seksjual]
a k0ns!0s.
Asgill ['azgil]
s.
ash
[aj] $
Ask c:
Fraxinus;
Asketree n. ash
[a/]
Aske c. I aim.
ashes; cigar
~, bone -
Cigaraske
. .
.;
a
white
biilky
_ is
left; light grey
or _
lyse-
eller aske-
graa ;
of
an _ colour askefarvet
;
the absence
of
~ and
scoria.
ashamed
[a'/e'ind] skamfuld;
be
~, ogs.
skamme
sig;
he
was so ~ about
f
skamfuld
over] it;
I am ~
[jeg
skam-
mer
mig for]
to
beg; they ought
to be ~
of
themselves
de burde
(el. rnaatte)
skamme
sig (noget);
and
hope
maketh not ~ bibl men Haabet besksemmer ikke.
Ashantee
[ajau'ti', a'/anti']
Asbantier
c;
a asbantisk.
Ashby ['ft/bi]
s.
Ashby-de-la-Zouch [-dela'zu-J].
ash
j
cat
f
askefarvet
Kat;
coloured
askefarvet,
aske-
graa.
ashen
['ft/an] Aske-, Asketrses,
af Asketrse. ashen
{'ajau]
Aske-; askegraa;
his
face
was
_;
he turned an
_
colour;
his
face
turned an ~
grey (or white).
ashory ['ajari]
Askehul
n;
Potaskefabrik c. ashes
fajiz] pi
Aske c
;
lie
among [i]
the
~;
the house lies
[ligger]
in
~; lay
in
(or
reduce
to)
~
Isegge
i
Aske;
. to
-,
dust to dust! af Jord er du
kommen,
t. Jord
ekal du blive!
Ashiepattle ['a/ipatl]
sc
Askepot c,
for-
s0mt Barn n.
Ashkeuazim
[ajki'nazim] pi tysk-polske
J0der. Mods.
Sephardim.
ash-keys ^
Askens
Frugtstand
c
[culver-keys]
.
ashlar
['a/la] Kvadersten; Kvader(stens)mur ;
Mur c
med
Kvaderblendering. ashlaring ['ajlarin]
arch korte
opretstaaende Stcendere,
mellem Gulv
og Bjaelkelag
i
Loflsvserelse,
hvorved
uudgaas
de
spidse
Vinkler.
ashler
s,
se ashlar!
Ashmolean
[a,f'moljau, ajuio'lran] ashmoleansk;
the ,
Museum,
i Oxford.
ashore
[a'/a'
a
]
ad
& iland;
and
afloat
iland
og tils0s;
be ~ vaere
iland;
staa
p. Land, p. Grand; go
_
gaa
iland;
komme
p. Grund;
runher _
sejle
Skuden
iland,
laudsjette Skuden.
ash
pan Askeskuffe; pit dmp
Aske-Grav
c,
-Hul n.
Ash-
Wednesday Askeonsdag.
ash-weed Skvalderkaal c:
jEgopodium podagraria. ashy ['a/i] Aske-; askestr0et;
pale
ask
graa,
i
Ansigtet.
Asia
['e'/a] Asia,
Asien
n;
- Minor
['maina]
Lille-
asieu. Asiatic
[e^'atik, eisi'atik] asiatlsk;
s
Asiat(er)
c.
aslaticism
[e^i'atisizm] Asiatisme, Efterligning
c af
asiatisk Skik.
aside
[a'said]
ad
tilside,
til
Siden; paa
hver Side
f
[on
each
side]; grow
~ vokse
sksevt;
take him
~,
af-
sides, tilside;
that is
totally
_
from
the
purpose, Jigger
ganske
udenfor
Sagen, *ogs. p.
Siden af
Sp0rgsmaalet;
some one backed me
against
another man
for fifty
pound
~: Jacob
Faithful
VII. aside s afsides
Replik
c.
asinine
['asinainj ^Esel-, aeselagtig.
ask
[a'sk]
l
vt
bede,
bede
om; bede, indbyde; sp0rge,
sp0rge om; krseve, fordre, forlange.
Se alms! ~
alms,
his consent bede om
Almisse,
om bans
Samtykke;
would it be
~ing
too much
of
him
[var
det for
meget
forlangt]
to
beg
. .
.?; your opinion
is not ~ed man
sp0rger
ikke om Deres
Mening;
I have st to _
you jeg
bar
noget
at bede
dig om,
en B0n t.
dig;
what makes
you
- that? hvad
bringer
Dem t. at
sp0rge
om det?
. . .
sp0rge
saaledes?
p
bvorledes
(el. hvordan)
det?
what sum did
you
- him? hvilken Sum
(el. hvad)
forlangte
De af ham? - his
way, ogs. sp0rge sig
frem; they
were ~ed
(in church)
der
lystes
f.
dem, *f
de faldt ned fra Prsekestolen
;
- her to dance
engagere
hende
;
~ him to dine bede bam t.
Middag ;
we have
been ~ed to
publish [ogs.
efter
Anmodning offentliggor
vi]
the
following correspondence;
~ him
for
it
(for
news)
bede ham derom
(sp0rge
ham om
nyt);
how
much do
you
~
[hvad forlanger De] for
this book? -
st
of
him bede ham om
noget;
fordre
noget
af ham.
ask vi
sp0rge [efter after; for;
om
about, after};
bede
[om for];
do
they
,
for [sp0rger
man
efter]
passports
? he would ~
for
no
forgiveness from Harry
ban vilde ikke bede Henrik om
Tilgivelse ;
we ~ed
for
the
light
to be
covered,
bad om at
Lyset
maatte blive
tildaekket.
askance
[a'ska-ns, a'skans]
ad til
Siden; sksevt; paa
sk0ns; eye
him . skseve t.
ham,
skotte hen (el. skele)
t. ham
;
look ~ at skaeve
til,
skotte hen
(el. skele) til;
eye (or view) ~,
look ~ at
fig
se sksevt til.
asker
['a
-
ska] Sp0rger;
bedende
c;
zoo Vandfirben n:
Triton
[water newt].
askew
[a'skju
1
]
ad
skaevt, *ogs. paaskakke.
asking [a'skirj] Beden; Sp0rgen; Lysning c,
til
^Egte-
skab;
have it
for
the ~ faa
det,
blot man beder
(derom); you may
have
anything for
the
~, ogs.
. . . alt
hvad du
(blot) peger paa;
the banns are
published
between N N and N N. This is the second time
of
.
der
lyses
til
^Egteskab
auden
Gang
for ...
og
. . .
aslant
[a'sla'nt]
ad
paask0ns, paaskraa, *ogs. paa
Sned,
asleep [a'sli'p]
ad i
S0vne; sovende;
be _ at
sove;
a
man who's _ does no harm den der
sover, synder
ikke;
catch him - is.
overrumple ham; drop (or fall)
_
falde i
S0vn, *ogs.
sovne
(paa) ; go fast
_ falde i
dyb
S0vn; something
that will
put
me
.,
sound -, som
jeg
kan sove
af,
sove
trygt
el.
godt
af.
aslope [a'slo
u
p]
ad
hseldende,
skraanende.
asp [a
-
sp, asp]
zoo
Giftsnog
c: Coluber
haje. asp
[a
-
sp, asp] 3f Bsevreasp, ^sp, *Asp, Esp, Osp
:
Populus
tremula; S01vpoppel
c: P. alba.
asparagus [a'sparagas] ^ Asparges
c.
aspartate
[a'spa'
a
tet]
chem
aspargessurt
Salt n.
aspartic [a'spa^-
tik]
a
Asparges-;
_ acid.
aspect ['aspekt; \ poet a'spekt] Aspekt, Udseende,
Aasyn;
ast
Aspekt n; Beliggenhed, Retning c;
his
piteous
~
[Udseende] might
have moved even
Tod;
their ~
[Beliggenhed] being mostly
towards the South
. .
.;
the -
of
the
garden
was almost due
[ogs.
Haven
laa nsesten stik
imod,
ret
i] south-west;
consider the
matter under new ~s. under three
~s,
fra
nye Syns-
puukter,
fra tre
forskellige
Sider.
asked udt. ofte
[a'stj.
[e>] hate; [o] so; [ai] I; [au] out; [8] the; [b] thin; [J] she; [g] measure; [n] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
asp
56 ass
aspen ['a-span. 'aspanl
a
.Espe-, *Aspe-, Espe-, Ospe-;
s
.Esp, *Asp, Esp, Osp
c
[asp];
tremble like an
-,
som
et
JEspel0v,
*som et
Aspelov.
asper ['ftspe]
a:
spiritus
-
gr Spiritus asper
c.
asper
['aspa] Asper c,
en
tyrkisk Ment,
ca. 4 0re.
aspergery [a'spa'dsari]
Asparges-Bed, -Anlaeg
n.
aspergill ['aspedsll], aspergillum [aspa'dsilam]
Vie-
vandskost c.
asperifollate [aspari'fo
u
ljet"|, asperlfollous [-'fo
u
ljas] $
rubladet.
asperity [a'speriti] Ruhed, Ujsevnhed; (is.
Stemmens, Sindets) Haardhed,
Barskhed
c;
the accliv-
ities and
asperities of duty Pligtens stejle og
knudrede
Veje.
aspermous [a'spa'mas] ^
frelos.
asperse [a'spa's]
vt
stwnke; beklikke, bagvadske,
svaerte.
asperser Bagvadskerc. aspersion [a'spa-Jan] Bagvadskelse
c.
aspersorinm [aspa'sa'riam]
Vievands-Kar
M;
-Kost c.
aspersory [a'spa-sari] bagvadskende.
asphalt ['asfalt, as'falt]
Asfalt c
;
vt asfaltere
;
~ed
felt
Asfaltfilt.
asphaltic [as'faltik]
asfaltisk.
asphalt-paper
Tagpap
c & n.
asphaltum [as'faltam]
Asfalt c.
asphodel ['asfodel] 3(
Asfodel:
Asphodelus ramosus;
Pinselilje
c: Narcissus
poeticus.
asphyctlc [as'fiktik]
skinded;
still
living, although
in
an ~ condition,
asphyxia [as'fiksja]
Skinded c. as-
phyxiated [as'fiksieUid]
skind0d.
asphyxy
Skind0d c.
1.
aspic ['aspik]
200
Giftsnog
c
[asp].
2.
aspic $
bredbladet Lavendel c: Lavandula
spica.
3.
aspic ['aspik]
Gelee c: _
of eggs Mg
i
Gelee o. 1.
Aspinall ['aspina-1, 'aspinl]
s.
Aspinwall ['aspinwa'l]
s.
aspirant [a'spairant; 'aspirant] Kandidat, Aspirant
c.
aspirate ['aspire't]
vt
gr aspirere,
udtale med
h-Lyd.
aspirate ['aspiret]
s
Aspirata
c
; Aspirationstegn n, Spiri-
tus
asper ; h-Lyd
c.
aspirate
a
aspireret ;
h
,,
the . h.
aspiration [aspi're'/an]
Pust
w; gr Aspiration; fig Attraa,
Higen, Tragten c,
tit i
pi;
~s
ogs.
Strseben c.
aspire
[a'spaia]
vi
hige, tragte [efteraf], stile; stige, stile;
a&s
stile
hejt ;
a
person
like
myself
had better not ~ stile
hejt,
vsere
sergerrig;
he -d no
higher
ban stilede
(el.
bans
Higen gik)
ikke
hejere;
-
after [tragte efter]
hidden
knowledge;
I have -d at
great things, tragtet
efter store
Ting,
stilet
hejt;
_ to
[aspirere til]
a crown.
aspiring
a
higende; opadstrsebende ; sergerrig, h0jt-
stilende;
.
pump Sugepumpe.
asp-tree s,
se
asp!
asquint
[a'skwint]
ad
skelende,
skeevt.
As.,uith
['askwip]
s.
ass
[a-g, as]
^Esel n :
Equus asinus; fig
JEsel
c,
Fae
n\
~'s milk ^Eselmselk.
assagai ['a-sagai] Assegaj c, (sydafrikansk) Kastespyd
n.
assail
[a'se'l]
vt
angribe, anfalde;
.
[bestorme]
with
questions,
assailable
angribelig,
som kan
angribes.
assailant
Angriber
c.
Assam
['asam]
Assamn. Assamese
[asa'mi'z]
assame-
sisk;
s Assameser
c;
Assamesisk n.
assapanic
[asa'panik] Assapan
c:
Sciuropterus
volu-
cella,
en Art
Flyve-Egern (*Flyve-Ekorn).
in
[a'sasin] (Snig)morder c. assassinate
[a'sasineH]
vt
(snig)myrde. assassination
[asasi'ne^an] (Snig)mord
n.
assault
[a'sa(-;lt]
vt
angribe, anfalde; jur
overfalde
/-
and
batter]. assault vi: _ on
jur
overfalde.
assault
[a'sa(-)H]
s
Angreb, Anfald; ^ Stormangreb n,
Storm; jur Realinjurie c, Overfald
n;
an . with intent
to kill
ogs. forsegt Mord,
et
Mordforseg;
the . had been
given
three times
[tre Stormangreb var
foretagne]
in
one
night;
make an - on
gere
et
Angreb paa; fig ogs.
gere Indgreb
i
; carry
by^~
tage
m.
Storm,
storme.
assaulter
Angriber; Fornsenrier, Overfalder, *ogs.
Over-
faldsmand c.
assay [a'se
5
]
s
Pr0ve, Probering; Justering
c.
assay
[a'se
1
]
vt
prove, probere. assayer Probermester,
Vurder-
mester, (M0nt)guardein
c
[~
to the
mint], assay] master,
se
assayer! piece Pr0vestykke.
assegai s,
se
assagai!
assemblage [a'semblidg] Samling,
af
Ting; Forsamling
c,
af Personer. assemble
[a'sembl]
vt
samle;
samle,
forsamle;
sammenkalde. assemble vi
(for)samles, (for)-
samle
sig;
sammentrsede
;
the Parliament has
again
~d,
er
igen
traadt sammen.
assembly [a'sembli]
For-
samling c, Selskab;
is. Balselskab
n,
Assemblee
c; &
Samlingssignal, Signal
n til
Opstilling [, call];
the ~
beats det trommer
(el.
der
trommes)
t.
Opstilling;
call
Samlingssignal, Signal
n til
Opstilling;
rooms
Bal-, Festivitets-,
Societetslokale n.
assent
[d'sent] Samtykke,
Bifald
n;
the
royal
.
(kongelig, Kongens)
Sanktion
c; pass
the
royal
~ faa
(el. opnaa) kongelig Sanktion;
I nodded
my
head in -
jeg
nikkede
samtykkende,
t.
Samtykke;
a murmur
of
~ en Bifaldsmumlen ; with one ~
enstemmig.
assent
[a'sent]
vi: ~ to
samtykke i,
bifalde. assenter sam-
tykkende
c.
assert
[a'sa't]
vt
hsevde, paastaa; haevde, forsvare,
tage
i
Forsvar;
_
[hfevde, forsvare, g0re gseldende]
our
rights;
_ him
from
forsvare ham mod el.
overfor;
^
himself g0re sig gseldende; hunger
-ed
itself, [gjorde
sig gfeldende]
but there was
nothing
to eat. asserter
Hsevder,
Forsvarer c. assertion
[a'sa-Jan] Paastand;
Hsevdelse
c,
Forsvar
n\
it is a
big
- to make
[ogs.
det
er
meget (*ogs. sterkt) sagt]
but . . . assertive
[a'sa'tiv]
paastaaelig; selvbevidst,
suffisant. assertireness
[-nes]
selvbevidst Vsesen n, Sufflsance c.
assess
[a'ses]
vt
paalaegge Skat, *ogs. skatlsegge,
skatte-
Isegge, ligue
i
(el. iligne) Skat, p ligne;
- the
damages
bestemme
Erstatningssummen ;
-ed taxes direkte
Skat;
the -ed value Skattetaksten
;
- him at 401
ligne
ham
i 40 Funds Skat, assessable
[a'sesabl]
skatbar. assess-
ment
[a'sesmant] Beskatning; (Skatte)ligning ; Udlig-
ning c;
.
[Bestemmelse] of
the
damages;
~ committee
Ligningskommission
c. assessor
[a'sesa] Assessor,
Bi-
sidder; Ligningsmand
c
/- of taxes]; Valgvidne
n.
assets
['asets] jur (Bos)
Masse
c;
- and debts or
liabilities
(Boets)
Aktiva
og
Passiva
pi, Indgaeld og
Udgseld
c.
asseverate
[a'sevare't]
vt
(bestemt) forsikre, (hojtidelig)
bekrsefte. asseveration
[a'seva're'/an] Forsikring,
Be-
krseftelse
c;
make a solemn - forsikre
h0jtidelig.
assibilate
[a'sibile't]
vt
gr assibilere, give Hvislelyd;
shot,
an -d
form of
scot.
assiduity [asi'dju iti] Vedholdenhed, (stadig) Flid,
(ufortr0den) Driftighed c; pi Opmserksomheder,
Ga-
lanterier. assiduous
[a'sidjuas] vedholdeude; flittig;
ufortr0den;
an ~
frequenter of [en flittig
Gaest
i]
the
readingroom.
assiduousness
s,
se
assiduity!
assiento
[asi'ento"]
Overenskomst
angaaende
For-
syning
m.
Negerslaver;
is. den
spanske Forpagtuings-
(*Forpaktnings)kontrakt
c om Slavers Indfersel t. Ame-
rika; Negerhandelsselskab
n.
assign [a 'sain]
vt
anvise; bestemme; vaelge, *ogs. op-
nsevne; afhaende, overdrage;
_ new
meanings
to old
words
underlregge gamle
Ord
nye Betydninger [affix];
mean motives to his
opponents tillsegge
sine Mod-
standere lave Motiver
[impute];
the vessels ~ed
for
fa-
i-
tr]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hot; [&] foil; [a] hot; [A] hut; [a
1
]
hurt; [a] Inner;
ass 57 ast
[udsete til]
the
expedition;
~ each class to the
super-
intendence
of henlsegge Opsynet
m. hvert Parti til ...
assignable angivelig, paaviselig. assignation [asig'ne
1 -
Jan] Anvisning; Henlseggelse c;
aftalt
M0de, Stsevne,.
Stsevnem0de
n\ Afhsendelse, Overdragelse
c.
assignee
[asi'ni
1
] Fuldmsegtig, Reprsesentant ; (Bos) Bestyrer
c.
assigner [a'saina]
Anviser
c,
&c.
assignment [a'sain-
mant] Anvisning; Henlseggelse; Bestemmelse; Angivelse;
Overdragelse c; Overdragelsesdokument
n
[deed of ~/;
Konkurs;
Udnsevnelse c af
Bestyrer,
i
Bo;
he made an
~
of
his
affairs
ban
opgav
sit Bo
;
-
[Angivelse] of
reasons,
assignor [asi'naV
9
]
Anviser
&c; Overdrager
c.
assimilable
[a'similabl] assimilabel, *ogs. indoptagelig;
is.
omsaettelig, fordejelig.
assimilate
[a'simile't]
vt assi-
milere; omssette, ford0je;
m assimilere
sig,
lade
sig
ind-
optage;
is.
omssettes, fordejes.
assimilation
[asimi'le
1 -
Jan] Assimilering, Indoptagelse ; Lighed; (Stof)omsset-
ning, Fordejelse; Lighed,
Identitet c. assimilative
[a'simileHiv], assimilatory
assimilerende.
Assist
[as
'si
-si] ;
Francis
of
~.
assist
[a'sist]
vt
hjselpe, bistaa, gaa tilhaande,
vsere
behjselpelig; hjselpe paa;
_ his
memory (his will) hjselpe
p.
bans Hukoinmelse
(komme
bans
Vilje
til
Hjselp);
_
him in
[hjselpe ham,
vsere ham
behjselpelig med] doing
it;
~ her
off
hef horse
(to
a
sofa) hjselpe
hende af
Hesten
(hen
t. en
Sofa),
assist vi
hjselpe
til
[ved in;
med at in
-ing], yde Hjselp, g0re
sit
[til in] ;
_ at
vsere tilstede
ved, bivaane;
vsere med til
(*i, ved).
assistance
[a'sistans] Hjselp, Bistand, F
Assistance
c;
we
may
be
of
some ~ to him vi kail vsere ham t.
Hjselp;
run to the ~
of
the
marquis
ile Markien t.
Hjselp.
assistant
[a'sistant] Medhjselper,
Assist
ent; Andenlserer,
Underlserer
[~ teacher];
Amanuensis
/_ siirgeon]; Sveud,
*Diskemand
[,
in a
shop
or at the
counter, draper's .];
Laborant
c;
_
chief
bl. a.
Afdelingschef,
f. Eks. i Brand-
vsesenet;
_
professor Lektor, Universitetsstipendiat c;
I have no . bl. a.
jeg
bar
ingen (til) Hjselp,
f. Eks. i
Butiken.
assize
[a'saiz]
s
(af
det
offentlige fastsat) Pris,
Takst
c,
is. for Br0d
[~ of bread]; pi
Assiser
pi,
Assiseret
c,
(Kreds)ting, (Retter)ting n;
the
bloody
~s det
blodige
Ting,
1685 i Dorchester under Overdommer
Jeffreys;
at
every
~s
paa
hvert
Ting,
assize
[a'saiz] f
vt ssette
Takst(en) paa; udligne [assess],
assi/.ement
f
Efter-
syn n, Kontrol,
af Maal
og Vsegt; (Br0dtakstens)
Sset-
telse c. assizer
f
Kontrollor
c,
af Maal
og Vsegt.
assizor
[a'saiza] f
sc
Jurymand
c.
associable
[a'so
u
jabl] forenelig; omgsengelig,
selskabe-
lig [sociable],
associate
[e'soufieH]
vt
knytte
til
(el.
til
sig); optage,
som
Fselle,
som
Medlem; optage
i
sig;
the
interest ~d with
[som knytter sig t.]
the
appearance of
the
book; particles of
rock ~d with
[indblandede i]
the
substance;
it is ~d in
my
mind with det
bringer mig
altid t. at
tseqke paa,
det minder
mig
altid om . . .
associate vi slutte
( F slaa) sig sammen,
slutte
sig
til
hinanden;
~ with fserdes sammen
(el. s0ge Omgang)
med, sage
sin
Omgang blandt, F
holde til med.
associate a
forenet, forbunden; medoptaget, associeret;
~
judge Meddommer,
Assessor c
; foreign
~ members
udenlandske
(korresponderende)
Medlemmer. associate
[a'so
u
/iet]
s
Fselle, Kammerat, Omgangsfselle ; jur
Med-
dommer, Kollega,
Assessor
[-judge];
mere
Kompaguon,
Medinteressent
; Deltager c;
his , in
guilt
bans Med-
skyldige.
association
[asouji'e'/an]
Forbindelse,
For-
ening; Forening c,
Selskab
n;
Ideforbindelse
/- of ideas];
pi ogs. Erindringer, Minder;
the ~s
[Minder]
called
up
by
the
name;
localities
famous for
their _s with Wil-
liam
Tell,
kendte fra W. Tells
Historic;
rich in
(or
charged with)
~s
minderig
a.
assoil
[a'so'l]
vt
t frikende;
theol
tilsige Syndsforladelse,
give Afl0sning;
10se afBand
(*af Ban,
af
Bannet);
is. iForb.
whom God ~! omtr.
velsignet
vsere bans Minde !
assoilyie
[a'soUji],
assoilzte vt sc
jur frikende,
frifinde. Se assoil!
Her er s en Misforstaaelse for det
gamle Bogstav g
==
y.
assonance
['asanans]
Assonans
c,
Halvrim n. assonant
['asanant] assonerende,
halvrimet.
assort
[a'sa
-a
t]
vt sortere
[sort];
mere
assortere,
for-
syne,
m.
fuldstsendigt
Vareforraad i en bestemt
Genre;
well ~ed
vel(as)sorteret ;
an ~ed
cargo
en
Stykgodslad.-
ning.
assort vi
passe, egne sig; passe sammen;
_ with
omgaas (med).
assortment
[a'sa>tmant] Sortering c;
mere
Assortiment n.
assuage [a'swe'dg] ^lindre, mildne; berolige, dsempe.
assuagement [a'swe'dgmant] Lindring; Beroligelse,
Dsem-
pelse
c.
assnager Lindrer; Dsemper
c.
assume
[a's(j)u-m]
vt
overtage [et (el. sit)
Embede
office] ; antage, paatage sig [en
Mine an
air;
en Skik-
kelse a
form]; paatage sig [Fromheds
Maske a mask
of piety] ; forudsaette, antage ; tillage sig ; forpligte sig
til
[undertake].
Se
aggressive!
- a coat
anlsegge
en
Frakke;
affekteret &
joe: tage
en Frakke
paa [put
on a
coat];
~
[overtage, tiltrsede]
the
government;
with
cm air
of
~d
indifference
m. en
paataget ligegyldig
Mine;
an ~d
[antaget] name; assuming
that forudsat
(el.
naar man
antager)
at . . .
;
- too much to
himself
have for
h0je
Tanker om
sig selv,
vsere anmassende el.
indbildsk. assume vi vsere anmassende el. indbildsk.
assuming anmassende, overmodig, pretenti0s,
indbildsk.
assumpsit [a'SAmsit] jur
L0fte
n;
make an ..
assump-
tion
[a'SAmJan] Overtagelse; Anlseggelse,
af en
Dragt
[adoption]; Antagelse, Forudssetning; Anmasselse,
Ind-
bildskhed
[presumption]; Himmelfart,
is. Jomfru
Marise;
(Mariaa) Himmelfartsdag;
theat
Opfattelse, Fremstilling
c
(af
en
Rolle) ;
we are
writing
on the
[under
den For-
udssetning,
vi
gaar
ud
fra]
that . . .
assumptive [a'sAm-
tiv] antagelig; autaget,
forudsat.
assurance
[a'Juarans] Tilsikring, Forsikring;
Forvis-
ning, Fortr0stning ; Sikkerhed, Selvtillid, Suffisance;
mere
Forsikring,
Assurance c. assure
[a'Jua; a'/aV
9
]
vt
forsikre, tilsikre; love;
mere
forsikre, assurere;
he -d
[forsikrede]
me that . .
.;
but who is to ~ us
[men
hvem
sikrer
os, F
hvem bar
givet
os Brev
paa]
that . . .? I
solemnly
~d her to
[forsikrede
hende
om]
the
contrary;
we
may feel
or rest ~d
[vsere
forvissede
om,
vsere sikre
paa]
that . .
.;
~
himself of [sikre sig]
obedience, as-
suredly [a'Juaridli]
ad
sikkerlig,
sikkert. assuree
[a/ua'ri-] Forsikret, Forsikringstager
c. assurer
[a'Juara]
Assurand0r c.
Assyria [a'siria] Assyrien
n.
Assyrian [a'sirian] assyrisk;
s
Assyrer
c
; Assyrisk
n.
Astarte
[a'sta
>9
ti] myth
Astarte c.
a-stay-peak [a'ste'pi'k]
ad
& stag(s)vis.
aster
['asta, a-sta] > Aster, F
Asters c. asteriatcd
[a'stiarie^id] stjernedannet,
straale-. asterisk
['astarisk]
Asterisk, Stjerne c,
i
Bogtryk &c;
~s
ogs. R
for
hysterics;
lying
in
screeching
~s now down the hill. Westward
Ho! I 192 T. asterism
['astarizm]
lille
(*liden) Stjerne-
klynge c;
tre
Stjerner,
i
Bogtryk
&e.
astern
[a'sta'n]
ad
& agterud; drop [sakke] ~;
he
fell
_
fig
det
gik tilagters
m.
ham;
be ~
of
the reckon-
ing
vsere
agterud
f. Bestikket.
asteroid
['astaroid]
ast Asteroide c.
asthenia
[asbi'naia], astheny ['asbini] path Asteni,
Svsekkelse c.
[e] hate; [o] so; [si] 7; [au] out; [8] the; [p] thin; [/] she; [g] measure; [q] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
ast 58 ath
asthma
['asmaj path
Astnia, Trangbrystighed
c. asth-
matic
[as'matik]
astmatisk, trangbrystig;
s Astmatiker c.
astir
[a'sta']
ad i
Bevtegelse, oppe, paa Benene; early
as it
was,
the toivn was ~.
Astley ['astli] Astley c,
bl. a.
Grundlreggeren
af en Cir-
kus
(med Folketeater)
i
London, Astley's.
Nu
ganger's.
Astlej'Cooprr
: Sir
_,
en
engelsk Kirurg,
bekendt f. sit
Vid
og
sit frie
Sprog.
astonied
[a'stanid] part
lamslaaet, rrcdselslagen.
astonish
[a'stani/]
vt
forbavse,
ssette i
Forbavselse;
_
his n-eak mind
git
forbavse ham
(den svage Sjsel).
En
i sin Tid stnaende
Sp0g; literally
to ~ his son's weak
mind,
i Dickens' Christmas Car.: fordi denne Tale-
maade
passer bogstavelig p. Hamlet;
Brand looked at
him, ~ed;
be ~ed at
(.
. . to
find)
va?re forbavset over
(ved
at
finde)
. . . ; / am ~ed at
you
De forbavser
mig,
gor mig formelig
forbavset.
astonishingly
ad forbav-
sende;
i en forbavsende Grad. astonishment
[d'stanij"-
mantj
Forbavselse c; looked at her in ~ saa forbavset
p. hende;
in
great
~
bajlig forbavset;
to the no small ~
of
til ikke
ringe
Forbavselse for . . .
Astor
['astaj s;
bl. a. William
~,
en amerikansk
Rig-
maud;
_
Hotel,
et stort Hotel i New York.
Astoreth
['astarep] myth Astoreth,
Astarte c.
astound
[a'staund]
vt slaa med Forbavselse.
astraddle
[e'stradl]
ad
skrrcvs,
ridende.
Astnea
[a'stri'a]
Astrsea
(Gudinde og Stjerue); Aphra
Behns
Pseudonym.
astragal ['astragal]
arch
Astragal,
Rundstav c.
Astrakhan
[astra'kan,
-'ka
n] Astrakan;
Astrakauskind
M,
Baranke c
/_ lambskin];
a black _
cap.
astral
['astral] Astral-, Stjerne-, stjerneliguende ;
-
lamp Astrallampe.
astray [o'stre
1
]
ad
paa Vildspor; go
~
gaa vild;
komme
p. Vildspor, (undert.) vildre;
lead ~ fore
vild,
lede
p.
Vildspor.
astriction
[a'strikjan] path Sammentrsekning ;
For-
stoppelse; Underbindiutf; Blodstillen,
v.
snerpende
Midler;
sc
Malletvang
c
[socome, thirlagej.
astride
[a'straid]
ad
skrsevs, ridende;
_
of
or on
skrsevs
over,
rideude
paa;
Bacchus ~
on a barrel
Bakkus
p.
T0nden.
astringc
[a'strin(d)3]
vt
sammentrsekke,
sammen-
trykke; binde, forpligte. astringency [a'strin(d)3ansi]
bindende (el.
sammensnerpende, snerpende)
Kraft.
astringent [-ant]
a & s
astringerende, bindende,
sam-
mensnerpende, snerpeude (Middel, Astringens n).
astrolabe
['astrole'bf f
<*st Astrolabium n. astrol-
atry [d'stralatri] Stjernedyrkelse
c.
astrologer [d'stra-
ladgaj Astrolog, Stjernetyder
c.
astrological [astro-
ladxikl] astrologi^k. astrology [fi'straladgi] Astrologi c,
Stjernetyderi
n. astronomer
[d'stranama]
Astronom c.
astronomical
[astro'uamikl]
astronomisk
astronomy
[d'stranami]
Astronomi c.
astrut
[a'strAt]
ad
spankende.
Asturian
[
<i
1
st(j)uoriau]
a asturisk
;
s Asturier c. Astu-
rlas
[d'st(j)uarias]
:
(the)
. Asturien n
;
the -
[asturiske]
mountains.
astute
[e'stjirt]
a
snu,
*slu. astuteness s.
asunder
[a'sAnda]
ad
istykker, *F isonder;
adskilt,
fra
hinauden,
fra
hverandre; trees
growing full
six
feet _,
fra
hverandre;
start ~ fare fra
hinanden;
take it
-
tage
det fra
hveraudre.
a-swim
;a'swim]
ad
svemmende, *paa Sv0m,
til-
svems; sc
flydende, svemmende
[afloat];
drive the
horse
~;
start ..
a-swoon
[e'swu u]
ad besvimet.
asylum [a'sailam] Asyl, Fristed, Tilflugtssted n,
Til-
flugtc; B0rneasyl (*Barneasyl) w,
*Barnekrybbe/w/cw* -7;
Sindssygeanstalt
c
[lunatic .//
.
for
the
poor Fattig-
husn;
.
for
the
deaf
and dumb D0vstummeinstitut n\
right of
~
Asylret,
Kvarterfrihed c.
asymmetry [a'simitri] Asymmetri, Mangel paa Sym-
metri;
mat Inkommensurabilitet c.
asymptote ['asiin-
to
u
t]
mat
Asymptote
c.
asyndeton [a'sinditan]
rhet
Asyndeton n,
Bindeordenes Bortfald.
at
[at,
aim
at] prcep ved; i; hos; paa;
til. Se to
aim,
to arrive! come in .
[ind ad,
ind
af]
the
door;
. him
again! paa
ham
igen!
~ a little
after [lidt over]
four;
_
[ved]
his
accession, death; ready
.
[hos]
all
booksellers and news
agents;
I am so
frightened!
What
.,
dear? ... for hvad . . .? -
[mod]
a
compara-
tively trifling sacrifice; they
are not dear , that
(price)
det er ikke
dyrt,
det er ikke forme?et
forlang!;
(f. dem);
Smith had sold him a vicious
horse,
and a
dry
cow ~
that, og
dertil en
gold
Ko.
atabal
['atabal, ata'bal]
Atabal
c,
mavrisk P.xvkc.
ataghan ['atagan] Yatagan
c
[yataghan].
ataman
['ataman] Hetmau, Kosakhovding
c.
a-tanto. Se a-taunto!
atap [?]
Palrael0v n
(is.
af
Nipa fruticans),
som
Tajkningsmateriale; (Tag)tajkning c,
i de
malayo-javau-
ske
Egne
[atepj.
atar
['ata]
Rosenolie c
[attar].
a-taunt(o) ra'ta-ut(o
u
)]
ad
&
fuldt
rigget,
m. alt
oppe,
i
(fuld)
Puds.
atavic
[d'tavik]
atavistisk. atavism
['atavizm]
Atav-
isme c. atavistic
[ata'vistik]
atavistisk.
ataxia
[a'taksja], ataxy [o'taksi] path Ataksi, Uregel-
msessighed
c.
ate
[et,
e
!
t]
v
spiste; spist.
Af to eat. I
part
bedre
eaten.
Ate
['e'ti] myth Ate, Hsevngudinde
c.
atop s,
se
atap!
Athulia
[a'beUja]
Atalia c. Athanase
[aba'ne's]
Ate-
uasius c. Atlianasian
[aba'ne'/au]
atanasiansk
[Beken-
delse
creed] ;
s Atanasiauer c. Athanasins
[apa'ne'/as]
Atanasius c.
atheism
['e'pjizm] Atei'sme, Gudsfornaegtelse
c.
atheist
['eipjist]
Ateist c. atheistic
[e'pi'istik]
ateistisk.
Athena,
Athene
[d'pi'ua, -ni] myth
Atenec. athenteum
[api'ni'am]
Ateueum n
[Ateuetempel ; Lseseselskab;
offentlig Leesesal];
the
Athenceum,
kritisk
Ugeblad
i
London. Athenian
[a'prnjan] ateniensisk;
s Atenienser c.
Athens
['apinz]
Aten
n;
modern ~ det moderne
(el.
Nu-
tidens) A.;
the modern
~,
om
Byen Edinburgh;
the ~
of
America or
of
the New World Boston n.
Atherley ['apali, 'aSali]
s.
athirst
[a'^a'st]
a
terstig, *ogs. t0rst;
.
for
battle
tarstende efter
Kamp, kampt0rstende.
athlete
['aplrtl Atlet, Naeveksemper; Turner, Gymnast c;
.
of
the
faith Troshelt, Martyr
c. athletic
[ap'letik]
atletisk; kcempestserk;
. shoes
Gymnastiksko,
Turnsko.
athletics
Legemsovelser pi, Gymnastik
c.
Athol
['apdlj
Athol
n;
_ brose or
porridge
Athol
Suppe-,
en
Blending
af
Whisky, Honning,
Mselk.
at<home
[at'ho
u
m]
s
Modtagelses-Aften, -Dag
c. at-
home(igh)ness [at'ho
u
m(ijjnes] Hjemlighed, Hyggelig-
hed, Hygge
c.
athwart
[a'pwa
8
tj prcep tvsersover; ^
tvsers
for;
tvsers
paa.
Se
forefoot
! the
yards
are laid still more ~
the
ship's length,
er endnu mere
opbraste; .ships
tvaerskibs.
[a
i-
u-]
osv.
lange som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [a ] fall; [a] hot; [A] hwt; [a']
l: M
rt; [a] inner;
ati 59 att
atilt
[a 'tilt]
ad
paa Haeld;
run - fare 10s
[paa
at,
with].
Atkins
['atkinz] s,
se Thomas!
Atlantean
[atlau'ti'an]
a Atlas-
; atlantisk, ksempe-
maessig;
_ shoulders Atlasskuldre. atlantes
[at'lanti z]
pi
arch
Atlanter, mandlige Figurer,
som St0tter under
Bygningsdele.
Atlantic
[at'lantik] atlantisk,
som barer
t. Atlanterhavet eller t. 0en
Atlantis;,
fra Atlas stam-
mende;
the ~
Atlanterhavet, *ogs. p
Atlanteren.
Atlautides
[at'laatidi'z] pi:
the _ ast
Atlautiderne,
Plejaderne og Hyaderne.
Atlantis
[at'lantis]
Atlantis
n,
en
uhyre
stor
0,
der skulde have
ligget
udenfor Gibral-
tarstrsedet. Skal efter Teosoferne vsere den 4de Races
Bolig.
atlas
['atlas] Atlas, *ogs. Kartverkw;
Atlasfolio
/_ folio] ;
mere
Atlas, Atlask;
anat
Atlas(hvirvel)
c.
Atlas
myth
Atlas
c;
atlases is.
Atlasser,
Atlanter.
atma
['atmaj
Universalaand
c,
i Teosofi.
atmolosry [at'maladgi] Atmologi,
Lseren om Vaud-
dampe.
atmometer
[at'mamita] Fordampningsmaaler
c.
atmosphere ['atmasfia] Atmosfsere, Dunstkreds,
Luft-
kreds
;
Luft
c, ogs.
i Maleri
;
the
figure
wants more -
[Luft],
more
perspective;
his ~
of life
haiis Livsluft;
war is in the ~ der er
Krig
i Luften.
atmosi)heric(al)
[atmas'ferik(l)] atmoslaerisk;
_
presstire Lufttryk.
atoll
[a'tal, 'atal],
atollon
[a'talau]
Atol c &
n, Ring-
rev
n,
Koral-0 c med
Lagune
i Midten.
atom
['atam] Atom, St0vgran;
Gran
n,
Smule
c;
a
man destitute
of
even an ~
[det ringeste Gran] of
imagination;
crush
(grind)
to ~s knuse i
Atomer,
slaa
i tusinde
Stumper og Stykker (male
t.
Atomer, F
knuse i
Mas);
the
glass
was shivered to ~s, ogs.
. . .
gik
i tusiude
Stykker.
atomic
[a'tamik] Atom-; lillebitte,
*bitteliden, f 0rliden; atomistisk;
_
weights
Atom-
vsegte, *Atomvegter.
atomist
['atamist] Atomist,
atomi-
stisk Filosof c. atomize
['atamaiz]
vt forvandle til
Atomer.
atomy ['atami]
Benrad c &
n,
Skelet n.
Shakesp.
atone
[a'to
u
n]
vt b0de
for,
sohe.
Ogs.
-
for.
atone*
rnent
[a'to
u
nmant] (Ud)soning;
theol
Forsoning c;
make
~
for (ud)sone.
atouer
[a'to
u
na]
theol Forl0ser c.
atonic
[a'tanik]
a atonisk
[nedspsendt, slap; gr
ton-
las, ubetonet, svag].
atonic s
Atonou,
toulost
(el.
ube-
tonet) Ord;
med nedstemmende Middel n.
atony
['atoni] Nedspsendthed, Slaphed,
Atoni c.
atop [a'tap]
ad
ovenpaa;
-
of ovenpaa.
atrabilarian
[atrabi'lae^rian, eHra-] galdesyg,
melan-
kolsk
(Melankoliker c).
atrabilarious
[-as],
atrabiliar
[-'bilja], atrabiliary [-'biljari],
atrabiliOHS
[-'biljas] galde-
syg,
melankolsk.
atrial
['e'trial]
herende til en Forhal eller
Forgaard.
atrip [a'trip]
ad
& let;
under
Hejsniug;
the anchor
is
~,
er
let,
af Gruuden
; ,
the
topsails
are ~ nu
hejses
Mserssejlene.
atrocious
[a'tro
u
/as] afskyelig, frygtelig, F fsel;
most
~
ogs.
himmelraabende. atrociousness
Afskyelighed
c.
atrocity [a'trasiti] Afskyelighed;
Grumhed
c; pi
Af-
skyeligheder.
atrophied ['atrofidj hentseret,
indsvunden.
atrophy
['atrofl] Atrofl, Hentsering, Indsvinding;
Hentserethed c.
Atropos ['atropasj myth Atropos
c.
attach
[a'tat/]
vt fseste, knytte (*knyte), binde; jur
arrest
ere, hsefte, beslaglsegge ; fig
vinde
(f. sig,
f. en
Sag), knytte
til
sig &c; tillsegge;
- it
by [faeste
det
medj
a
string; my father
~es blame not to
[Isegger Skylden,
ikke
paa]
the
Pope,
but
to...;
become ~ed to
[blive
ansat
ved]
the revenue
department;
the
mystery
~ed
to
my birth,
the interest ~ed to
[som knytter (el.
knyttede) sig til]
the
performance;
he thus succeeded
in
~ing
them to
[vinde
dem
for, knytte
dem
til]
the
cause;
too
great importance
should not be ~ed to it
man b0r ikke
tillsegge
det f. stor
Vigtigbed;
man maa
ikke
laegge formeget
deri. attach vi
knytte sig,
vsere
knyttet;
the
degradation
which ~es to a
blow;
a
deep
interest ~es
[knytter sig]
to this
event;
the
importance
which once ~ed to
[som
i sin Tid
tillagdes] them;
a
penalty
~es to it der er sat Mulkt
derfor;
the
privileges
~ing
to
[som
tilkommer
(*ogs. tilligger)]
this
class;
no
responsibility
~es to
[paahviler]
the
occupant of
the in-
vaded
premises,
attachable
[a'tat/abl]
som kan fsestes
&c; arrestabel;
where the blame was - to
[Skylden,
den var at
tilskrive]
the Board
itself,
attache
[fr.;
a'ta-Je
1
]
Attache c attached
[a'tat/t] knyttet; hengiven;
it is a common
enough belief
that cats are - to
places
only,
kun holder af
(el. knytter sig t.) Steder;
become ~
to faa . . .
kser, *ogs.
blive
glad (el. kjser)
i.
attacheshlp
[a'ta-Jei/ip] Attachepost
c; the
military
_
[Hosten
som
Militserattach6]
at Berlin, attachment
[a'tatjmantj
Knytning, Tilkuytning; Fasthsengen; fig Hoengen [ved
to] Troskab; Hengivenhed, Sympati, Kserlighed,
Til-
bojelighed c, Sympatier pi;
Forbindelse
c, Faeste,
Baand; Tilhseng,
Tilbeh0r
n; Hseftelse, Beslaglfeggelse
c, Beslagw;
an ~
[Forbindelse]
between the
phonograph
and the
window;
tell him
of
his ~
[Tilb0jelighed,
F01elser] for
his
daughter;
- to
liberty
Frisind n;
form
an ~ to fatte
Tilb0jelighed for,
kaste sin
Tilb0jelighed
paa;
she had an ~ to him hun nserede
Tilb0jelighed
(*ogs. inklinerede)
f. ham.
attack
[a'tak]
vt
angribe, anfalde,
kaste
sig over;
antaste; fig tage
fat
paa [Arbejdet
the
task};
si
tage
for
sig af, g0re Indhug paa,
om
Mad;
be ~ed with
[au-
grebet af] dysentery,
attack
[a'tak] Angreb,
Anfald.
pi ogs. Angrebsvserker ;
the ~s
of calumny, ogs.
onde
Tungers Antastelser; make
ready for
an
(the)
~
g0re
sig fserdig
t.
Angreb (t.
at
modtage Angrebet);
he was
killed in
[faldt v.]
the ~ on
Lucknow;
come on
(rush,
rush
on)
to the ~
rykke (styrtej
frem t.
Angreb.
attain
[a'te
!
n]
vi: ~ to naa frem
til; fig opnaa.
at-
tain vt
naa, opnaa; naa,
komme
op imod,
komme i
Ja3vnh0jde
med.
attainability [atema'biliti] Opnaaelig-
hed c. attainable
[a'teinabl] opnaaelig.
attainder
[a'teinda] Besmittelse; Skamplet, *ogs. Skamflek; t
borgerlig D0d, Vanaare; Faaldelse c for hals!0s For-
brydelse ;
a bill
of
en Lov
givet
f.
Tilfaaldet,
mod
Persouen: en Karrikatur af
Rigsretstiltale impeach-
ment, attainment
[a'te^mant] Opnaaelse c;
Taleut
n,
is. i
pi.
attaint
[a'teint]
vt besmitte
[taint] ;
ssette en
Skamplet (*ogs. Skamflek) paa; f bibringe borgerlig
D0d, (vansere
v.
at)
fselde f. hals!0s Forbrydelse.
Sml.
(bill of)
attainder! attaint
[a'te'nt]
s
f Plet, Skamplet;
Smitte;
Besmittelse c
[taint], attaintmeut,
attainture
[a'tetotja] f borgerlig D0d,
Vausere c.
attal
['atl]
Grus n\
min
*Berghalder pi.
Attalia
[ata'laia]
Atalia c.
attar
['ata]
Rosenolie c
[~ of roses].
Aim. otto.
attempt [a'tem(p)t
vt
fors0gc; foretage sig; tragte (el.
strsebe) efter; g0re
et Attentat
paa;
the bill will be ~ed
[der
vil blive
gjort
et
Fors0g
m.
Lovforslaget]
next
session;
~ an
escape,
an
excuse,
a
laugh,
resistance
fors0ge (paa)
at
undvige,
at
undskylde sig,
at
le,
at
g0re
Modstaud el. saatte
sig
t.
Modvaerge;
_
impossibilities
fors0ge (p.)
det
umulige;
_ a
(his) life
strsebe En
(ham)
efter
Livet;
_ his
(own) life fors0ge Selvmord, laagge
Haand
p. sig selv; Pope
~ed
[fors0gte sig i]
the
pathetic;
a case
of
-ed suicide et
Selvmordsfors0g;
- to
sing
or
sing-
[e>] hate; [o] so; [al] I; [au] out; [8] the; [p] thin; [/] she; [g] measure; [q] King; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
att 60 att
ing fors0ge (el. prove, F probere)
at
synge; fors0ge sig
i
Sang, attempt
vi
forsoge, pr0ve (paa);
- on a
person's
life
strobe
(el. staa)
En efter Livet.
attempt [a'tem(p)t]
Forseg; fig Tilleb, *og.. Tilsprang;
Attentat n
[paa
ham
on his
life];
an _ at
murder,
on
life,
to kill or murder
et Mordforseg;
an ~ at
[et
Tilleb
til] mirth,
at a
smile;
an . at conciliation et Forsoningsforseg;
et
Mseglings-
forseg;
make an ~ on his
life gere
et Attentat
p.
ham
el.
paa
bans
Liv,
efterstrsebe bans
Liv, *ogs.
staa
(el.
etnebe)
ham efter Livet
; after
an
unsuccessful
~ at
[For-
s0g m.j
the
study of law; perish
in
[under]
the
~;
the
author
of
some dramatic
~s, Fors0g;
on the
slightest
_
of escape, Fors0g p.
at
undvige, Flugtfors0g.
attend
[a'tend]
vt
ledsage, f01ge,
is. om at
ledsage
en
Foresat; betjene, opvarte, p *ogs.
stelle
for; pleje;
fig ledsage, f01ge med, felge af; bivaane, overvsere,
vsere tilstede
ved; h0re,
f. Eks. en Professor
[i,
over
for];
the
ceremony
was
largely ~ed,
fandt Sted under
stor
Tilslutning;
the circumstances
.ing [de
nsermere
Omstsendigheder ved]
his
death;
_ the debates
(school)
felge Debatterne,
overvsere
Forhandlingerne (s0ge
Skolen);
_
[ledsage; opvarte, betjene]
the
Emperor;
he
passed
some time
~ing [tilbragte nogen
Tid
ved]
the
medical
faculties;
~ a
funeral
overvsere en
Begravelse;
vfere til
(*i) Begravelse ;
~ his
funeral, ogs. folge
ham t
Graven;
success did not ~ him ban havde ikke
Lykken
med;
_ an
invalid,
a
patient pleje
en
syg;
- mass bi-
vaane
Messen, git lyde Messe;
she ~ed
[betjente] my
ship
as a bumboat
woman;
the theatre was well
~ed,
var
godt bes0gt;
a book .ed
[ledsaget] by
a
map;
was
~ed
[blev tilset], for lock-jaw, by
a
veterinary surgeon;
- him to the door
f01ge
ham t.
D0ren, tild0rs;
a book
..ed with
[ledsaget af]
a
map;
an
enterprise
.ed
[for-
bundet]
with
danger;
the omission was ~ed with no
[fik (el. havde) ingen] disagreeable consequences;
be
~ed with sticcess faa et
heldigt
Udfald. attend vi vsere
tilstede; tage sig
af
Sageu;
~
(up)on ledsage;
vsere til-
stede
hos,
vsere tilstede i Ens
Nserhed,
have
Tjeneste
hos;
m0de
(el. give M0de)
for el.
hos;
_ to
give Agt
paa, Isegge
Mserke
til; passe;
h0re
paa, lytte til; tage
sig af;
I had the
boy
-ed to
[lod Drengen (*Gutten) tilse]
and
examined;
_ to
[ekspedere]
a
customer;
~ to his
duty passe
sin
Tjeneste;
the
surgeons
had more
upon
their hands than
they
could ~
to,
end de kunde over-
komme;
I wish
you
would ~ to the
question,
at De
vilde h0re
efter,
hvad der
sp0rges om;
he was
required
to .
upon [m0de for]
the
committee;
~ below
[gaa
ned
om
Lse]
with the
carpenter.
attendance
[a'tendans]
Tilstedeveerelse
; Tjeneste c;
M0de
n; Opvartning; Betjening c, Tjenerskab; F01ge;
Bes0g n,
Frekvens c. Se to dance! the
average
. den
gennemsnitlige S0gning
el.
Frekvens,
det
gennemsnit-
lige Bes0g;
the _ was not
large Bes0get
var ikke
stort;
der var ikke
mange Folk,
f. Eks. i
Teatret;
a
larger
~
[Tilslutning] of
the workmen
of
the
locality;
a select
- et
uds0gt Publikum; (compulsory)
. at school
(tvungen) Skolegang; official
duties,
. on
[M0der i]
Parliament called his
father
to
town;
a rebuke
for
their late
.,
fordi de indfandt
sig (el. kom)
saa
sent;
in
.,
is.
tjensthavende, tjenstg0rende, opvartende;
the
officer
in .
tjenstharentJe Officer
-&c;
be in ~ is. Tsere
tilstede;
komme
tilstede; find
this
officer
in finde . . .
tilstede
; certificate of
_
Flidsattest, ogs. "Frekvensattest;
hours
of
.
Skoletid; Kontortid
c,
Ac.
attendant
[a'tendant] medf01gende;
ledsagende; tjenst-
havende, tjenstg0rende
[hos upon] ;
fig ledsagende;
on
[tilstede hos]
their
Lord; battues and .
[de
dem
]
ledsagende,
de m. dem
forbundne] butcheries;
the un-
|
avoidable inaccuracies ~ on the execution, attendant
s Tilstedevaerende
; Ledsager; Opvarter, Oppasser, Op-
vartende
c; noget
som
f01ger med;
medical .s tilstede-
vserende
Lseger;
an _ at
(or on)
a
meeting
en af Del-
tngerne
i et
M0de,
en v. et M0de tilstedevserende
;
is
delirium
usually
an _ on
[f01ger
Vildelse
ssedvanlig-
vis
med]
this disorder?
attention
[a'ten/an] Opmserksomhed c; & Retstilling,
*Givagt
n. Se
arrest,
attract ! attract
(or direct, draw)
-
to henlede
Opmserksomheden (el. gore opmserksom) paa;
call ~ to henlede
Opmserksomheden paa; *ogs. fremholde;
- is also called to . . .
ogs. tillige bringes
. . . i
Eriudring;
catch
(or excite)
~ vaekke
Opmserksomhed;
this dis-
covery
drew
[henledede] upon
him the -
of
. .
.; fix
~
on fseste
Opmaerksomheden ved; give
- abs
Isegge
Mserke,
vsere
opmserksom,
h0re efter
;
no _ was
given
to the invention
[Opfindelsen
sksenkedes der
(*skjsenke-
des) ingen Opmserksomhedj
until . .
.; pay
me
(great)
~
vise
mig (megen) Opmserksomhed; pay
~ to
Isegge
Mserke til
; tage Hensyn til ; drage Omsorg
for
; Isegge
sig efter,
drive
(el. Isegge Vind) paa ;
be
paying
her
[vise hende] _; pay
close
(or great)
to ~
Isegge n0je
Mserke
til, give n0je Agt paa;
nor did he
pay
much ~
to dress heller ikke sin
Dragt
sksenkede han
synderlig
Oprnserksomhed ; if
he had
paid
but tolerable - to
[blot
nogenlunde
havde
passet]
his business . .
.;
the
navy,
too,
received much
of
Peter's ~
ogsaa
Flaaden ofrede
(el. sksenkede)
Peter
megen Opmserksomhed; sheep
are
receiving particular
. der drives isser
(*paa) Faareavl;
we received
every [der
vistes os al
mulig] _;
she con-
tinued to receive her lover's
~s, Opmserksomheder;
show us
every [al mulig] ~;
the .s
[den Opmserksom-
hed]
I had shown
her;
Edward now turned his ~ to
[rettede
sin
Opmserksomhed paa] Scotland;
the battalion
was
(or
stood drawn
up)
at
-.,
stod
ret,
*stod
(opstillet)
i
Givagt,
stod
opstillet,
havde
stillet;
stand to - *staa
i
Givagt;
*stille
sig
i
Givagt, stille;
be treated with
every
[al mulig] ~;
the vessel is
fitted up
with
every
~
[alt
muligt Hensyn]
to
comfort; signal Opmserksomheds-
signal.
attentive
[a'tentiv] opmserksom [paa to], paapasselig.
attentively
ad
opmserksomt.
attennant
[a'tenjuant]
a & s
fortyndende (Middel n).
attenuate
[a'tenjue
1
!]
vt
fortynde; findele, pulverisere;
fig svaekke;
the ~d
[svsekkedej garrison
were
expecting
to be
reinforced,
attenuate vi
fortyndes; formindskes,
blive mindre. attenuation
[atenju'e'/an] Fortyndelse;
Findeling, Pulverisering ; fig Svsekkelse; Afmagring
c.
attest
[a'test]
vt
bevidne, bekrsefte; tage
til
Vidne;
fig
vidne
om;
an -ed
[bekrseftet] copy;
the ruins
of
Palmyra
_
[vidner om]
its ancient
magnificence.
attestation
[ate'ste^an] Vidnesbyrd w; Bevidnelse;
Un-
derskrift c til
Vitterlighed;
in -
[til Bevidnelse] of.
Attic
['atik]
a
attisk;
_ salt attisk Salt. Attics
Atenienser c. attic
['atik]
arch
Kvistetage,
Kvist c
/. storyJ; Kvistvarelse, Tagkammer w;
i autik Arki-
tektur:
Attika,
Attike c. Sml. basement!
queer
in
the . si ikke
rigtig
i
Overetagen.
atticism
['atisizm]
Atticisme c. atticize
['atisaiz]
v
bringe
i
Samklaug
med Kttisk
(Sprog)brng; bru^e
Atticismer.
attire
[a'taia]
vt
^klsede,
if0re; pryde;
.d in
[ogs.
if0rt]
a white robe, attire
[a'taia]
s
Klsedning, Dragt c,
*ogs.
Antrsek
n; pi Hjortehorn, Takker;
a man in
female
..
attitude
['atitju'd] Stilling, Holdning; F Postyr,
Positur,
Attitude c;
fig Stilling. Holdning c;
preserve
[a-
1-
u-]
osv.
lange
som i
for, feel, fool; [
(
ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a'] hurt; [a] inner;
att 61
aug
a,
firm
~,
en fast
Holdning ;
an ~
of entreaty
en
bedende Stilling;
his ~ to
[Stilling til, Standpunkt til]
fiction;
strike
(or take)
an
~, put himself
into
(or
in
an)
~
p
ssette
sig
i
Positur; standing
in an _
[staaende
i
Positur, posereude]
at his
writing
table.
attitudinize
[ati'tjirdinaiz]
vi
indtage
en teatralsk Stil-
ling
el. teatralske
Stillinger, posere; g0re sig til, gore
sig. vigtig, F vigte sig, *gj0re sig til, gj0re sig vigtig.
attle
['atl]
Grus
w;
min
Berghalder pi [attalj.
attorney [e'ta'ni]
Fuldmsegtig; f
& amr
Sagforer
c
{solicitor];
letter
(or power, warrant) of
~
Fuldmagt c;
general Regeringsadvokat ;
amr Justitsminister c.
attorneyship
Fuldmsegtigstilling ; t
& >w^
Sagf0rer-
stilling
c.
attract
[a'trakt]
vt
tiltrsekke; fig ogs. lokke; tiltale.
Se attention! ~
[tiltrsekke sig, tildrage sig] attention;
his attention was ~ed
by
. . .
ogs.
ban blev
opmserksom
paa
. .
.;
her ears were ~ed
by [bendes
0ren
opfangede]
a
noise;
~ed
[tiltrukne,
lokkede
did] by
the
hope of
plunder;
~
my
attention
away [bortdrage
rain
Op-
mserksomhed] from my
books,
attractability [atrakte-
'biliti]
Evne til at
tiltrsekkes, *ogs. Tiltrsekkelighed
c.
attractable
[a'traktabl] tiltrsekkelig ;
udsat for Tiltrsek-
iiing.
attraction
[a'trakjan] Tiltrsekniug; Tiltrseknings-
kraft;
fig Tiltrsekningskraft, dragende Magt, Dragelse c;
theat Kassestykke, F Trsekplaster n; beauty
is a
powerful
~,
ever en
msegtig Tiltrsekning ; feel
an ~
towards f01e
sig
tiltrukket af
(el. draget til),
f01e en
Dragelse til;
music has no -
[Tiltrsekning] for
him.
attractive
[a'traktiv]
tiltrsekkende
(Middel,
Trsekmiddel
w);
this made them
mutually ~, bevirkede,
at de f01te
sig
tiltrukne af binanden.
attractively
ad
paa
en til-
trsekkende Maade. attractiveness Tiltraekningskraft
c.
attrahent
['atrahant]
a
(til)trsekkeude ;
s
noget
tiltrsek-
kende;
med Trsekmiddel n.
attributable
[a'tribjutabl]
som kan
tillsegges (el.
til-
skrives, tilregnes);
is ~
to, ogs. hseuger
sammen
med;
no blame whatever is ~ to
[ingen Fejl
kan
tilskrives]
her
officers;
a
fault
not ~ to the
author, ogs.
en For-
fatteren
utilregnelig Fejl.
attribute
[a'tribjut]
vt til-
Isegge, tilskrive, tilregne [ham Fejlen
the
fault
to
him}.
attribute
['atribjut]
s
Egenskab c; Attribut, Sserkende,
Ssermserke; gr
Attribut n
;
a club is the _
of
Hercules.
attribution
[atri'bju'Jan] Tillseggelse; tillagt Egenskab
c.
attributive
[a'tribjutiv] tillseggende.
attrition
[a'trijan]
Slid
n,
ved
Friktion;
slidt
Tilstand;
.theol S0nderknuselse c.
attune
[a'tju'n]
vt
stemme; bringe
til f.t stemme
[med to].
aubaine
[fr.; o'bein] (Kronens
Ret
til)
Arv c efter
Udlsending.
aubin
[fr. o'barj] Travgalop
c.
auburn
f'a'ban] kastanjebrun,
barkbrun.
Auckland
['aVkland]
s.
au courant
[fr.; oku'rarj] ;
be ~ have
fulgt med,
vsere
a
jour;
be ~
of
vsere a
jour med,
have Rede
(F* ogs.
<5reie) paa; anyone
who has cared to
keep himself
~
with
[f01ge
med
i]
what has been
doing during
recent
years
. . .
auction
['a-k/an]
Avktion
c;
I
bought
it at
[p. en] _;
sell
by (amr at) ~,
ved
Avktion;
a sale
by
_ en
Avktion;
put up
to
[ssette til] ~;
go
to
[paa]
~s. auctioneer
[a-kja'nia]
s Avktionarius
; h0jre
Haand
c,
i
Bokser-sZ;
tip
him the - si slaa ham t.
Jorden;
it was as
if
a
fighting
man were
engaged
to
go
about the
house,
ad-
ministering
a touch
of
his
art,
which I believe is
-called The
Auctioneer,
to
every
domestic he met with:
Christmas Stories 13 T. auctioneer vt: ~
away
bort-
avktionere,
foravktionere. auction-rooms Avktions-
lokale
w;
visit ~
gaa p.
Avktioner.
audacious
[a''de'Jas] forvoven, dristig;
frsek. auda-
ciously
ad
forvovent, dristigt;
frsekt.
audaciousness,
se
audacity! audacity [a-'dasiti] Forvovenhed, Dristighed;
Fraekhed c
;
this
piece of
~ denne
Dristighed ;
have the
[den]
. to . . .
audibility [a'di'biliti] H0rbarhed, H0rlighed c. audible
['a/dibl]
h0rbar.
Ji0rlig, lydelig;
an -
voice, whisper;
cries were
distinctly ~,
kunde
tydelig h0res;
make
himself (or
his
voice) ~,
render-
himself
~ faa
(el.
skaffe
sig) 0renlyd; failing
to render
himself
~ da det
ikke
lykkedes
ham at
trsenge igennem,
at skaffe
sig
Orenlyd.
audience
['a'djans]
Avdiens
c, Foretnede;
Publikum
w,
Tilskuere
pi,
Tilh0rere
pi, Forsamling c;
is. univ Auditorium
w;
a
large
~ bl. a. en
talrig
Til-
h0rerskare;
ask
(or beg, request)
an ~
from
bede oni
Avdiens
hos;
close
[hseve]
the
~;
draw crowded ~s
traakke fuldt
Hus;
have an ~
of,
sometimes with have
Avdiens
(el. Foretrsede)
hos
;
to such an
appeal
we shall
always give ready ~,
skal vi altid
villig
laane
Ore;
no
pacific
overture could obtain ~ der var ikke
0renlyd
at faa f.
noget fredeligt Forslag ;
at a
private
- i Pri-
vatavdiens.
audiphone ['a
-
difo
u
nl
Audifon,
H0revifte c.
audit
['a-dit]
s Revision c. audit
['a'dit]
vt
revidere;
_,ale Camb. univ
Revisions01,
sserdeles stserkt
01,
der
antages
at
drikkes,
naar
Regnskaberne
er revi-
derede;
commissioner Statsrevisor
c; department
Revisionsdepartement.
audition
[a-'dijan] H0ren;
H0relse, H0reevne, *ogs.
H0rsel
c; noget h0rt, def.
det
h0rte;
one
of
the -s
[et masrkeligt Udsagn] of Pytha-
goras
was this . .
.;
what
may
be called
~,
the
listening
to French sentences and
rapidly interpreting them;
the music lies
quite beyond
the limit
of
his ~. audit-
office
Revisionsdepartement
n. auditor
['a'dita]
Til-
h0rer;
Revisor c. auditorium
[a'di'ta-riam]
Avditorium
n. auditorius
[-ta/rias]
: meatus anat
H0regang
c.
auditory ['a'ditari]
a
H0re-;
the .
nerve;
s Avditorium
n, Tilskuerplads
c. anditress
['a/ditres]
Tilh0rerinde c.
au fait
[fr. ; o'fe]
i
Grunden;
be ~ at
(or to)
vsere
inde i.
Augean [a/'dgran]
a-, clean the ~
stable(s)
rense
Augias'
Staid.
auger ['a'ga]
Naver
c,
stort Bor n
(*stor
Bor
c);
bit
Borbid
n,
*Borbid
c; bore,
hole
Borhul; J>
Bolte-
hul n.
aught [a't] pron
hst
noget;
he
may stay
or
go for
_
I care for
mig
kau ban blive eller
rejse; for
_ I know
for alt det
jeg
ved.
augite ['a'dgait]
min
Avgit
c.
augment [a'g'ment]
vt
0ge, for0ge. augment
vi
0ge,
for0ges, tage
til.
augment ['a'gmaut]
s
0gning,
For-
0gelse,
Tilvaekst
c; gr Avgment
n.
augmentation [a'g-
man'tei/an] 0gning, For0gelse c; her
^Erestegn n,
i
Vaaben;
-
court,
court
of ~(s) Avgmentationsretten,
en
af Henrik VIII
oprettet
Domstol t.
Behandling
af
Sager og
Trsetter vedkommende Klostre
og
Abbedi-
land.
augmentative [a'g'nientativ] 0gende, for0gende,
For0gelses-;
s
gr Augmentativ, betydningsforstserkende
Ord n.
augur ['a-ga]
s
Avgur, (romersk) Spaamandc. augur
['a'ga]
vi
tage Varsler; gsette; ane;
a circumstance
from
which he ~ed
ill,
af hvilken han
spaaede ilde,
tog daarlige Varsler;
it ~s well
of [varsler (el. spaarj
godt for]
the
expedition, augur
vt
spaa, varsle;
this ~s
no
good, auguratien [a/gju're'Jan] f Spaadom c, egl.
hate
.
[ou] so; ; [au]
.
[r]] sing
.
[a
d
.
e]
osv vakiende med
[a].
aug
a ut
af
Fugles Flugt
Ac. augnrial [& 'gjuarial] Avgur-,
avgurmfessig. augury ['a gjuri] Spaadom
c, egl.
af
Fugles Flugt &c; Varsel,
Omen
;
and his mother
drew
many happy auguries from [tog mangt
et
lykke-
ligt
Varsel
af]
the
gallantry of
his
manner; full of
evil -
ulykkespaaende.
august [a'gASt] bej, oph0jet. August ['a-gast] Avgust,
Hestmaaned c.
Augusta [d'gASta]
bl. a.
(et
latinsk Navn
f.)
London n.
Augustan [d'gAstan] augustseisk; augs-
burgsk;
the -
[augustseiske] age;
the -
confession
den
augsburgske
Bekendelse, Augustana
c.
Augustine
[a'gAStin,
'a
gastin] Aiigustinermunk ;
St. ~
Augustinus
[Austin]. Angustinian [a'ga'stinjan] Augustinermunk
c.
augustness [a'gAStnes] H0jhed, Ophejcthed
c.
Augustus
[d'gAstas] Avgust (Personnavnet).
auk
[a k] >
Alke: Alca;
great
_
Gejrfugl:
A. im-
pennis;
little _ lille
Krabbedykker, S0konge,
Gr0nlands0rn,
lille
Kongeand, *Alkekonge
c: Mer-
gulus
alle.
nularian
[a'la?
a
rian]
a uni-v
avlisk, avlar,
som an-
gaar
en Hall el. et mindre
pengestierkt Kollegium;
j
s Avlarianer
c,
Medlem n af en Hall.
auld
[aid, aid]
sc
gammel [old]; (the days of)
~
lang syne gamle, laengstforsvundne Cage,
det som var
engaug;
Auld
Lang Syne,
Titelen
p.
en
Vise,
skrift-
ftestet af Robert
Burns;
Auld Reekie
p
det
gamle R0g-
hul 0:
Byen Edinburgh;
~fannul
gammelklog, gammel-
voksen, *ogs.
veslevoxen.
aullc
['a lik] Hof-;
. councillor
(court)
Hofraad
(Hof-
ret),
i
Tyskland.
aullc theol
Doktordisputats ;
Doktor
promotion
c.
auiuuce
s,
se almuce!
aunt
['a-nt] Tante, Faster,
Moster
c;
Aunt
Sally
Kastning
m.
Keeppe
efter en
Figur
som liar en Kridt-
pibe
i
Munden; go
to see
my
~
joe gaa
t. Tante
Meyer.
auntie, aunty ['a nti] p
lille
Tante, *ogs.
Tantemor c.
aura
['& ra] egl. Luft; Duft, Uddunstning
af en
Tings
finere
Dele; Avra, Udstraaling, Lysning
c I teosofisk
fc
lignende Sprog.
aural
['a'ral]
Luft-. aural
0re-;
_ catarrh
Orekatarrh;
_
surgeon 0renlsege.
aurate
['a-ret] $ Guldpa?re c;
chem
Avrat, guldsurt
Salt n. anrelia
[d'rMja]
ent
Puppe;
zoo
Oregople
c:
Aurelia aurita. anrelian
[d'rrljan] Puppe-;
s Insekt-
samler c. aureola
[a'ri'ala],
aureole
['a-rio"!] Glorie,
Straalekrans
c,
is. over hele
Legemet.
auric
f'a-rik]
Guld-;
_ actd
Guldsyre.
auricle
['a'rikl] udvendigt
Ore; (Slags)
H0rer0r
n;
the ~
of
the heart
Hjerte0ret.
auricled
['a'rikld] eret, (forsynet)
med 0re. auricula
[d'rikjttla] $f
Aurikel c: Primula
auricula;
Judas0re
n: Peeisa auricula, auricular
[d'rikjwla] 0re-; Hjerte-
0re-;
~
confession hemmeligt Skriftemaal,
Oreskrifte-
maal. aurlculate
[d'rikjtdet] 0ret,
0redannet, auriferous
[d'rifaras] guldf0reude.
auriform
['a
rifa
9
mJ ereformig,
0redannet.
auriga [a'raiga]
anat
fjerde Leverlnp c;
chir Side-
bind n.
Auriga
ast Kusken.
auricalp ['a-Tiakalp] 0reske;
chir
Oreske,
Oresoude c.
aurlst
['a-ristj Orelsege
c.
aurochs
['auraks, 'Araks]
zoo
Ksempeokse,
Urokse c:
Bos urns.
aurora
[d'ra-ra]
Morcenr0de
c;
. borealis
(aiistralis)
Nordlys (Sydlys)
n. Aurora
myth
Aurora c. auroral
[d'raral]
a
Morgenr0de-; frisk;
Nordlys-;
.
light,
~
splendour,
aurorean
[d'r&Tian] poet
=
auroral.
Anrungaliail [a TAnga'ba'd]
s
auscultation
[a skAl'te'/an]
Auskultation
c,
Under-
s0gelse
af
Hjerte
&c ved Herelsens
(*H0rselens) Hjaelp.
anficnltatory [a'skAltatari]
auskultatorisk.
auspice ['a-spis]
Varsel
n, egl.
af
Fugles Flugt &c;
-s
Auspicier pi, Beskyttelse c,
Ledelse c; under the .
of
the
King
under
Kongeus Auspicier (el. Ledelse,
0jne, Tilsyn). auspicious [d'spi/as] lovende, heldig,
lykkevarslende; gunstig, gunstig
stemt.
auspleiousncss
[-nes]
lovende
(el. gode) Udsigter, lykkelige
Varsler
pi;
Lykke c,
Held n.
austere
[a'stia] streng;
an ~
[strengt ssedeligt] life;
an ~
look;
. morals
strenge
Saeder.
austerity [a'steriti]
Strenghed
c.
Austin
['a'stin] Eystein, Osten;
St. -
Avgustinus;
-
friar (nun) Avgustiner
Munk
(-Nonne)
austral
['a'strdlj sydlig,
avstral. Australasia
[a
strol-
'e^a] Avstralien, Oceanien, Polynesien.
Australasian
[a-stral'e'/an] avstralisk;
s Avstralier c. Australia
[a'stre'lja] Avstralien, Nyholland n,
Avstraliens Fast-
land. Australian
[a'stre'ljan] avstralisk;
s Avstralier c.
Austria
['a'stria] Osterrig w; Hungary Osterrig-
Ungarn.
Austrian
['a'strian] 0sterrigsk;
the .
lip:
den
tykke Lsebe,
der
kendetegner
Huset
Habsburg;
the .
woman
0sterrigerinden,
is. om Marie
-
Antoinette.
Austrian s
0sterrigerc. Austro-Hungary [a'stro-'bArjgari]
Osterrig-Ungarn
n.
authentic(al) [d'bentik(l)] avtentisk, paalidelig, rigtig;
aegte; retsgyldig.
authenticate
[a'pentikeU]
vt avtenti-
sere,
bekrrefte
; legalisere ;
bevise Avtentien
(el.
Piialide-
ligheden)
af. authentication
[dbenti'ke'/an] Bekraeftelse,
Legalisation
c.
authenticity [a pan'tisiti] Avtenti,
Paa-
lidelighed; ^Egtbed; Retsgyldighed, Formrigtighed
c'
r
a line
of doiibtful
..
author
['aba] Ophavsmand,
Fader
c, Ophav n,
For-
fatter,
Autor
c;
the _s
of
this statute denne Lovs
Faadre;
who is the ~
of [f
Fa'r
til]
this
joke
cannot be
ascertained. authoress
['a pares]
Forfatterinde c.
authorial
[a'pa'rial]
Forfatter-. I am a total
stranger
to .
vanity. Scott, Antiquary
XIV. 128. authoritarian
e-orian]
a avtoritetstro. authorttatire
[d'pari-
avtoritetsmsessig, officiel,
efter
Bemyndigelse
af-
givet; myndig, bydende;
an . contradiction has been
given
det er
(blevet)
officiel t
dementeret,
demeuteret
fra
kompetent
Hold,
anthoritatively
ad officielt; myn-
digt.
authoritativeness
[-nes] Myndigbed
c.
authority
[d'bariti]
Avtoritet, Myndighed; Myndighed c, bydende
(el. respektindgydende)
Vsesen
w; Vfegt,
Anseelse
c;
Vidnesbyrd,
Vidne
n, Hjemmelsmand, Hjemmel; Kilde;
Bemyndigelse c; jur Praejudikat w; Praejudikatsamling,
c;
the authorities Avtoriteterne, Myndighederne;
the -
of parents
[Forseldres Myndighed]
over
children;
our ~
on
[Kilde for]
the
early Merovingian reigns;
an ~ on-
[Avtoritet i] German;
the
Gospels
are our
only
au-
thorities
[Kilder] for
the miracles
of
Christ;
he carries
no - in
appearance
hans Ydre
indgyder ingen Respekt,
*ogs.
der staar
ingen Respekt
af haus
ydre
Meuueske
;
in Hallam's
work I
find
-
[St0tte] for
this
opinion;
I
have
my
~
jeg
har miu
Hjemmelsmand, *P jeg
bar
Mand f.
mig;
the
bishop
had no _
[Adgang, Befojelse,
Berettigelse, Kompetence, Myndighed]
to do
so; people
who
by
- obtained an order
to,
som af Avtoriteterue
fik
Tilladelse til at . .
.;
witnesses
appointed by
- Retsvid-
ner, *ogs
mandtalsf0rte Vidner, Retsbisiddere; published
by
-
udgivet
efter offentlig Foranstaltning ; by my
~
efier
Bemyndigelse
fra
mig;
those in , Avtoriteterne,
Myndighederne;
a historian
of
no
~,
som ikke nyder
nogen
Anseelse
;
in a voice
of menacing
~ i en
myn-
dig,
truende Tone ;
with an air
of
~ med en
myndig
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [& ] fall; [&] hot; [A] hut; [a
1
] hurt; [a] inner;
aut 63 ave
Mine ;
in virtue
of
their own
.,
on their own ~ af
egen
Magtfuldkommenhed
el.
Myndighed, p. egen Haand;
on his
_, ogs.
med ham som
Kilde;
7 have it on
good
-,
fra
god Kilde,
fra
paalideligt
Hold
;
the work was
produced
under the ~
of
the Lords
of
the
Admiralty,
p.
Admiralitetets
Foranstaltning.
authorization
[a'parai-
'zeijan] Bemyndigelse;
Bekraeftelse c. authorize
['erparaiz]
vt
bemyndige, give Fuldmagt; give Magt; g0re retsgyldig,
legalisere;
~
[bekrsefte, stadfseste]
an
opinion,
a
report;
idioms
~dby [som
bar faaet Hsevd
v.] usage,
authorlet
['a-palet], authorling [-lin]
lille
(el. dimiuutiv, *liden,
diminutiv)
Forfatter
c, pi
Smaaforfattere.
authorship
Forfatterskab
n\
commence -
begynde
sin Forfatter-
virksomhed
;
a
poem of
unknown
~,
af en iibekendl
Forfatter,
hvis Forfatter er ukendt.
auto] biographer [a'tobai'agrafa] Selvbiograf;
-bio-
graphical [baio'grafikl] selvbiografisk; .biography [-bai-
'agrafi] Selvbiografi c.
autochthon
[a'takpan] egl. Jordfeding;
Urindvaaner c.
autochthonic
[a tak'banik],
autochthonous
[a'takpanes]
egl. jordfodt; Ur-, indf0dt, oprindelig.
autocracy [a'takrasi]
Avtokrati
n,
Enevselde c & n
(*Enevselde n).'
autocrat
['a/tokrat] Avtokrat,
Selv-
hersker, enevseldig
Hersker c. autocratic
[a'to'kratik]
avtokratisk, enevseldig.
antocratrix
[a'takratriks]
Selv-
herskerinde c.
auto-da-fe
[a'toda'fe*, au-] Avtodafe,
Ksetterbrsen-
ding
c.
autogeneal [a'to'dgi'njal], autogenous [a'tadganas]
selv-
avlende,
selvdanneude.
autograph ['a'tograf] egenhsendig |
Skrivelse
letter] ;
s
egenhsendig
Skrivelse
c; egeuhsendigt
Skrift
n\ egen-
hsendig
Underskrift c; sp Aftryk
n af Hestehov. auto-
graphic [a-to'grafik] egenhsendig; Avtograf-;
-
press
Avtografpresse. autography [a'tagrafi]
Haandskrift-
kyndighed; Litografering, Kontratryk c; Litografi,
Kon-
tratryk
n. Se
autograph!
Autolycos [a't&likas], Autolycus myth.
automata
[a'tamata]
Avtomater. PI af automaton.
automatic
[a'to'matik]
avtomatisk
[selvbevsegende ;
maskinmsessig].
automatism
[a'tamatizm]
avtomatisk Be-
vaegelse
el.
Bevsegelsesevne
c. automaton
[a'tamatan]
Avtomat, selvbevsegende
Maskine el.
(isser menneskelig)
Figur
c. PI ~s or automata.
automedon
[a'tamidan] Avtomedon,
Kusk c.
antonomic
[a/to'namik] avtouomisk, Selvstyre-,
Selv-
lovgivnings-. autonomy [a'tanami]
Avtonomi
c,
Selv-
styre
n.
autopsy ['a'tapsi, a'tapsi] Avtopsi c, Selvsyn n;
anat
Obduktion c.
autoptkal [a'taptikl] avtoptisk, selvseet,
ved
Selvsyn iagttaget
el. erhvervet.
autumn
['a'tam] Efteraar,
H0st
c;
- is
setting
in or
coming on,
det bliver
H0st, *ogs.
det
hestes;
in the _
om Efteraaret &c
;
in the _
of
1897. autumnal
[a'tAm-
nal] Efteraars-, Host-, h0stlig.
autumn-sown: ~ corn
Efteraarssaed,
H0stsaed c.
auxiliary [ag'ziljari] hjselpende, hjselpe-;
an ~
(verb)
et
Hjselpeverbum;
-
troops Hjaelpetropper. auxiliary
s
Hjaelper, Underst0tter,
St0tte
c; gr Hjeelpeverbum n;
pi Hjaelpetropper ; anything
that
might
be an - to
intelligence,
som kunde
hjselpe
ham t.
Oplysninger.
Ava
['a
-
va]
Ava
n,
et Sted i Birmah. Med Marmor-
brud,
i hvilke Gudebilleder
forfaerdiges, og
hvor kun
Prsester bar Lov t. at handle. Se
Moore,
Lalla RooTch I !
a?a'
[a'va
1
]
ad sc. Staar f.
of a', of
all. Ofte
=
at
all. ava
['a'va]
Ava c Paa
Sydhavs0erne
en berusende
Drik lavet af Avabuskens Rod. ava
['e^ej 3t Topas-
kolibri, Topas
c:
Topasa pella.
aradavat
[avade'vat] 3t
Amadavat c
[amadavat].
avail
[a'veU]
v
refl:
~
himself of benytte sig af,
f0re
sig
til
Nytte, nytte.
avail vi
gavne, hjselpe, nytte;
no
canvas ~s
[hjselper] against
the desert
sun;
~
of
be-
nytte (el. betjene) sig af, nytte ;
if every opportunity
was ~ed
of
to . .
.;
~
upon t
fore
bag Lyset, bedrage,
dupere,
bestikke
[impose upon],
avail
[a've
1
!]
Gavu
n &
c, Nytte, Hjselp,
Fordel
c; pi Udbytte n, Frugt c;
the -s
[Udbyttet] of
a sale
by auction;
the ~s
[Frugten,
Frugterne] of
their own
industry;
his endeavours were
(of)
no ~ var
frugtes!0se, frugtede ikke;
but without
~,
uden
Frugt,
t.
ingen Nytte. availability [aveila'biliti]
Fordelagtighed, Gavnlighed, Nytte, Hensigtsmsessighed;
Disponibilitet; Gyldighed
c. available
[a'veUabl] gavn-
lig,
som der er Gavn
(el. Hjaelp) i, nyttig, fordelagtig,
hensigtsmsessig ; disponibel,
f. Eks. om
Kapital; gsel-
dende,
f. Eks. om en
Billet,
om
Lov; gyldig,
om
Lov,
om
Argument ; brugbar ;
trout
fishing
and
ptarmigan
shooting
are ~ der er
Adgang
til . . .
;
there are
many
smaller
buildings
in which
quiet
rest is ~ to
[kan
faas
af]
those who
suffer from
. .
.;
have books ~ have
Adgang
t.
B0ger. availably
ad med
Fordel,
med
Nytte;
med
Virkning, hensigtsmaessig.
avalanche
[fr.; 'ava'la-nj]
s Lavine
c,
Sneskred n
(Sne-
skred c &
n] ;
vi skride
(el. glide)
ud
;
rutsche
; every
time we ~d
from
one end
of
the
stage-carriage
to the
other.
avant-courier
[fr.;
a'va
ntkuaria]
Forbud
n, Forl0ber,
Kurer c.
avanturine
[a'vantjurin] s,
se aventurine!
Avar
[9'va
>e
] avarisk;
s Avar c.
avarice
['avaris] Gerrighed, Havesyge c; of power
Magtsyge
c. avaricious
[ava'rijas] gerrig, havesyg.
avariciousness
s,
se avarice!
avast!
[a'va-st]
int
&
vast! staa!
stop!
~
hauling!
staa i Braserne! -
heaving!
staa hive! avast
[a'va'st]
Standsning, F *ogs.
Stans c.
avatar
[a-ve'ta'
9
,
'avata'
9
] myth (Guddoms,
is.
Vishnus)
Nedstigning, K0dspaatagelse, ogs. fig Aabenbaring; fig
(ny) Optraeden; (ny) Ytringsform; Udgave,
Skikkelse c;
woman is seldom
present
there save in her worst and
foulest
_.
avaunt!
[a'va'nt, a'va'nt]
int hst bort!
Ave
['eM] egl
vser hilset! _ Maria or
Mary
hilset
vsere
du,
Maria! Avemaria
n,
en m. disse Ord
begyn-
dende
B0n;
Bedeklokke c.
Aveley ['e^vOi]
s.
avenaceous
[avi'nei/as] Havre-, havrelignende.
avenge [a'ven(djg]
vt hst
heevne;
it is certain to -
itself [det
vil
ganske
vist hsevne
sig,
straffe
sig selv]
in the end.
avenger
Hsevner c.
avens
['avanz] ^ Engklokke, Kopatte,
*Humleblomst :
Geum rivale
[drooping ~J; Nellikerod,
*Nellikrod c:
Geum urbanum
[city ,].
Aventine
['avantain]
: Mount -
Aventinerbjerget.
aventurine
[9'ventjurin]
min
Aventurin, Avanturiu,
en Art Kvarts; Guldflus, kunstig
Avanturin c.
avenue
['avinju] Tilgang, Vej;
Alle
/. of trees];
amr
bred
Gade, Boulevard, Hovedgade,
is. i
Byens Lsengde-
retning,
mods,
street; Opk0rsel, Indk0rsel,
Avenue
; fig
Adgang, Tilgang, Vej
c. Se
fifth!
the .s
[Adgangeu]
to the
army
and
navy
are closed to
them; every
. was
closed
against [alle Veje
var
stsengede (*staengte),
alle
Sunde var lukkede
for]
me.
aver
[a'va ]
vt
erklsere,
forsikre.
average ['av(a)ridg]
[e] hate; [o] so; [ai] J; [au] out; [8] the; [>] toin; [/] she; [g] measure; [n] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[9],
ave 64 awe
Geunemsnit, Middeltal,
Medium
n; pi
is. Gennemsnits-
Kornpriser pi ;
Havari n
; general
- Havari
grosse ; im-
perial
_
Kapitelstakst c; particular
~ Havari
parti-
culaire el.
particuliere ;
strike an ~
tage
Middeltallet
(el. Medium)
af
;
an -
may
be struck at... de kan i
Gennemsnit ssettes
til;
above the _
ogs.
over det al-
mindelige;
the harvest now in
progress
is below
., ogs.
under et
Middel(*Middels)aar ,
statement
of
~
Dispache c;
put
into a harbour
upon _,
under
Havari;
on an
(or the)
_ i
Gennemsnit,
efter
Middeltal, *ogs.
i Middel.
average
som a
genuemsnitlig, Gennemsnits-;
an ~
girl
en
Pige
af
det almindelige Slags
el. af
Genuemsnittet,
en
Pige,
som
Piger (er) flest;
an .
year, ogs.
et
Middel(*Middels)aar.
average ['av(a)rids]
vt
beregne (el. tage)
efter Gennem-
snittet el. Middeltallet; fordele, repartere, udligne;
tage
Gennemsnittet (el. Medium, Middeltallet) af; gen-
nemsnitlig
be!0be
sig
til
(el. afholde, dreje sig om,
drive det
til, g0re, have, koste);
- six balls a
month,
slips
an
hour, meetings
a
week;
-sized af Gennemsnits-
St0rrelse el.
-Format, mellemstor, middelstor;
an ~
farm;
statement
Dispache
c. averment
[a'va'nwnt]
Erklsering, Forsikring
c.
averruncator
[av9rArj'ke
!
ta] Trsebeskseringssaks,
Rosen-
saks
c,
med Snor.
averse
[a'va's] utilb0jelig, uvillig [til from
or
to] ;
he
has shown
himself strongly
~
from it; my
nature is ~
to it det er imod min
Natur,
min Natur imod. averse-
ness s. aversion
[9'va J"9n] Modbydelighed, Afsky,
Modvilje, Uvilje c;
conceive an - to faa
(el. fatte)
Af-
sky for, F
faa
imod, p
*faa
Stygge til; feel (or have)
an _
against (or to,
sometimes
for)
usere
Afsky (el.
have
Modbydelighed)
for el.
Uvilje
mod. avert
[a'va-t]
vt bortvende
[Ojnene
the
eyes] ;
afvende
[bans
Vrede
his
ire] ;
with his
face
~ed med bortvendt
Ansigt.
aviary ['e'vjari] Fuglehus, (stort) Fuglebur, Flyvebur
n,
Voliere c.
Arice
['avis]
s.
aviculture
['e^ikAltJa] Fuglekultur
c.
avidity [a'viditi] Griskhed, Begaarlighed
c.
avigato ['avi'geHo]
-
pear Avokatpaere, Frugten
af
Avokattrseet .- Laurus
perfea.
avitchi
[?] Ulyksalighed c,
Helvede
n, betragtet
som
Tilstand,
ikke som Sted. I teosofiske
B0ger.
Avocm
[9'vouka];
the Vale
of .,
Emnet f. enaf Moores
Irske Melodier.
avocado
[a vo'ka-do] s,
se
avigato!
avocation
[avo'keVan],
is. i
pi (Kalds)forretning,
Dont c.
avocato
[a-vo'ka'to] s,
se
avigato!
avocet(te) ['avoset] > Brogeblit, Strandskade, ogs.
*Klyde
c: Recurvirostra avocetta.
avoid
[a'void]
vt
sky, undgaa; undlade; jur
ikke ind-
lade
sig paa (at gendrive), forbigaa;
erklsere
(el. g0re)
ugyldig;
_
[sky]
the
company of gamesters;
~
[undgaa]
me;
in order to ,
[for
at
undgaa,
for at
b0je
af
for]
a
constitutional
conflict; examples
to be ~ed,
som ikke
b0r
efterlignes el.
f01ges; -ing
notice
of,
is. med Forbi-
gaaelse af. avoid vi blive
ledig,
blive vakant. avoid-
able
[9'voidabl] undvigelig;
som kan
undgaas;
som b0r
undgaas. avoidance
[9'voidans] Undgaaelse; Ledig
bliven, *ogs.
Ledigblivelse ; (is. Prsestekalds) Ledighed,
Vakance;
Ugyldighedserklaering
c.
avolrdnpois [avada'poiz, -dju-] Handelsvsegt,
Viktualie-
vsegt
c. Mods,
troy weight;
1
pound
- er 453
l59
Gram.
Afon
['e'van, 'av9n]
s.
avouch
[a'vaut/]
vt
erklsere,
forsikre, paastaa;
be-
krsefte,
st0tte.
avouchable
[a'vaut/abl]
som lader
sig
paastaa
fcc. avoucher
[a'vaut/9] Forsikrer,
En c der
paastaar.
avourneen
[a'va
a
ni
-
n]
ir
Skat, F
Snut c
[darling].
Sml. mavourneen!
avow
[9'vau]
vt aabent erklsere
(el.
udtale, tilstaa),
bekende,
vedkende
sig;
an ~ed
[erklseret] enemy;
1
yedkende sig]
his
principles,
a crime, avowable som
frit
(el. aabent)
kan
udtales,
som man aabent kan ved-
keude
sig.
avowal
[a'vaual]
aaben
Erkleering, (frimodig)
Erkendelse,
Tilstaaelse c.
avowedly [o'vauidlij
ad
aabent, frimodigt,
frit
;
efter hvad der er in confesso.
avowee
[avau'i'] s,
se advowee!
avuncular
[a'vAqkjwla] Onkel-, Onkels, onkelmsessig;
an ~
privilege.
await
[e'weU]
vt
oppebie,
veute
paa; vente, forestaa.
Se
development!
a
glorious
reward ~s the
good;
the
punishment that ~ed him.
awake
[a'we*k]
vt veekke. Sml. to call! I Fortid
ogs.
awoke, awake vi
vaagne.
I Fortid oftest
awoke;
the
watchman
gave
so
great
a
thump
at
my door,
that I
-d at the
knock;
_ to
righteousness,
awake
[a'we'k]
a
vaagen;
be ~ vrere
vaagen;
si veere
vaagen,
have
0jnene
oppe;
be - to the
thing
si skonne
Tingen,
vsere inde i
det. awaken
[a'we'kn]
vt
vsekke;
vi
vaagne;
~ed som a
is.
(religi0st) vakt;
those -ed de
vakte; ~ing
som a
vsekkende; they
had
suddenly
-ed to the
fact that,
to
the
importance of,
havde faaet
0je (el. 0jnene op)
for
at . .
.,
for
Vigtigheden
af . . . awakener Vsekker c.
awakening (is. religi0s)
Veekkelse c.
award
[a'vva
a
d]
vt
tilkende, tild0mme; forunde, tildele
tilstaa;
-
damages;
were ,ed
[fik, *ogs.
blev
tilfundne]
long
terms
of penal servitude;
the
punishment
to be
~ed
[id0mmes]
in each case, award vi
keude, afgive
(el. afsige) Kendelse; afgive
sin Censur. award
[a'wa'
d
d]
s
Kendelse; Bedommelse, Censur;
Karakteristik
c;
make
his ~
afgive
sin Kendelse fcc. awarder
Dommer;
Censor c.
aware
[a'wse'a] opma?rksom [paa of],
vidende
[om ojTj;
be ~
of
or
that, ogs.
kende til
(til at),
mserke
(at)
. .
.,
vide
(at)
. .
.;
we are but little -
of
it det er saavidt vi
rnserker (
P *gaar til)
det
;
he was well ~ that . .
.,
is.
han vidste
godt,
at . . .
;
before
he was ~
of it, ogs.
*inden han fik Ord f.
sig;
become ~
of
blive
opmserksom
paa
el. vidende om
;
mserke
;
make him -
[opmeerksom]
of
or that . . .
awash
[a'waj
1
]
ad
&
i
Vandspejlet,
i
Vandskorpen;
the rock is
just [ligger lige]
..
away [a'we
1
]
ad
borte, F vsek; bort, F vsek;
forstserkende
v. et Verburn : v se k. Se
far (ad)
! the master is .
(from
home)
er
borte,
ikke
hjemme ; they
were better -de
burde heist
vsere(t) borte;
he was ~
[vaek
var
han,
*ogs.
afsted bar
det]
like an
arrow;
I cannot ~ with
his music
jeg
kan ikke med bans
Musik; frown .,
[rynk
kun
Paudeu]
but I must
speak!
mount a horse
and -/
og
saa af Sted!
F *og
saa
afgaarde! speak
-/
tal vsek ! stand ~ !
gaa
tilside !
awe
[&]
8
(.Ere)frygt, (hellig) Ra9dsel; Respekt c;
we
stood in ~
of him,
we held him in ~ vi havde stor
Respekt
f. ham. awe vt
indgyde (^Ere)frygt
el. Re-
spekt,
vsekke
JSrefrygt hos; skrtemme, imponere,
domi-
nere;
be ~d
by
clamours lade
sig
sknemme
(el.
domi-
nere)
af
Skriget,
him into slcrsemme ham til ...
aweary [a'wiari] a(d)
trset.
aweather
[3'we8a]
ad
&
til Luvart
;
helm ./
op
m.
Roret!
aweigh [o'we
1
]
ad
& let,
af
Grunden;
the
anchor is -.
awejinspiring serefrygtiudgydende ; skrsekindjageude;
stricken,
struck
greben
af
^refrygt
el. af
hellig
[a-
i-
u']
osv. lan-e som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hwt; [9-]
hurt; [9] inner;
awh 65 Baa
Rsedsel, betageu
.
(af <Erefrygt,
af
Reedsel), hajtidelig.
awful
['a'f(u)l] serefrygtveekkende, h0jtidelig, betagende
poet;
skrtekiiidjagende; p
skrsek^elig,
frygtelig, fsel;
an _
hat,
nose,
awfully ['a'fwli]
ad
p skrpekkelig &c;
..
dull jolly.
awhile
[a'hwail]
ad en
Stund,
en
Tid;
not
yet
~ ikke
f. det
ferste,
ikke endnu
p.
en Stund.
awkward
['a/kwadj avet, akavet, ogs. *kejtet, klodset,
ubehsendig; p slem, *ogs.
lei. Sml.
squad!
this is ~ det
var da
kedeligt (el. slemt, P *ogs. leitj;
an ~ sort
of
[et slemt, P *ogs. leit] animal;
some ~
[famlende]
essays;
this
produced
a rather ~
[forlegeu ; pinlig]
pause;
tve soon
passed
the ~
[slemme, p *leie] place
near the
summit;
it is an ~
thing
. . .
ing
det er saa
sin
Sag
at ... awkwardness
Avethed, ogs. *Kejtethed,
Klodsethed, Ubehseudighed c; find
some , in
[fiude
det
noget
ubekvemt
at] dismounting.
awl
[a-1] Syl
c.
unless
['ales] uaerb0dig; ubetageu ;
som man ikke
bar
Respekt for, *ogs.
som dei ikke staar
Respekt
af.
awlwort
['a-lwo't] Sylblad
n. Subularia
aquatica.
awn
[a-u] agr Stak, Aviieb0rste, *Snerp(e), Agne
c.
awued
[a'ud]
stakket &c.
awniug ['a-uiq] Solsejl,
Soltelt
n,
Markise
c;
- deck
overbygget
Daek
n, (nieget let) Overbygniug c;
~
fish
Flynder (*Flyndre)
c til
Solsejl.
awoke
[a'wo
u
k]
v
veekkede; vaagnede.
Af awake.
awry [a'rai] a(d) skaevt, paa Skraa;
til
Siden; glance
a look - kaste et
Sideblik, skele;
her
cap
is
~,
sidder
skeevt.
ax
[aks, a'ks]
v
P
bede &c
[ask].
axayacatl [a'ksa'jakatl]
Kaviar c af
(en
vis
Slags)
Flue-^Eg,
i Meksiko.
axe
[aks] (Hugge)0kse,
*0x
c; hang up
his ~ traekke
sig tilbage
fra
Forretningeme ; opgive
et
Foretagende;
head Oksehammer c.
axes
['aksiz] pi
Akser. Af
axis;
0kser. Af axe.
axial
['aksial] aksial, Akse-;
its _
rotation, ogs.
dens
Akse-Omdrejning,
dens
Roteriug
om sin Akse.
axil
['aksil],
axilla
[ak'sila]
anat
Armhule; $
Blad-
vinkel c.
axiom
['aksiam, 'akjiam]
Aksiom
n, selviudlysende
Sandhed c. axiomatic
[aksio'matik] aksiomatisk,
selv-
indlyseude.
axiometer
[aksi'amita] ^
Aksrometer
n, *ogs.
Vise-
piude,
Ratviser c.
axis
['aksis]
Akse c. PI axes, axle
['aksl] (Vogn>
aksel, (Hjul)aksel c;
box
Taplager n; pin
Lund-
stikke,
*Luustikke c
[linch-pin];
tree Aksel
c;
tree
hoop &
art
Dragbaand
n.
AxmiHster
['aksminsta]
s
(By) ;
axminster Axminster-
tfeppe
n.
axolotl
['aksolatl]
soo Axolotlc:
Ambystoma
axolotl.
axotomous
[ak'satamas]
tnin lodretklevbar.
Axy ['aksi] p
forkortet f. Alexander.
ay [a'i, ai]
ad
ja!; ak!; (undert.)
hvad?
ay ay,
sir!
ja
vel
(Hr. Kaptajn,
*Hr.
Kapteiu &c) ;
oh - / aa
jo
! _
me
unhappy!
ak
jeg ulykkelige!
ayah ['eija, a'ia]
hind
(Tjeneste)pige; Barnepige
c.
Aybar [ai'ba'
9
]
s.
aye [a(')i]
ad
ja [ay].
Se
ayes! aye [e'j
ad hst
stedse;
allow the
greatness
to
pass from her,
it
might
be
for
-,
for stedse. Jvf. A. E. L!
aye-aye ['aiai]
soo
Abe-Egern n, ogs. *Aye-aye,
Gnaver-Abe
c, Fingerdyr
n :
Chiromys Madagascar
ensis.
ayes [a( )iz] parl Jaer;
. and
noes;
call
for
the - for-
lange Afstemuiug.
Ayesliah ['aiaja', Vaja'] Ayeshah,
Mahomeds 2den
og
Yudlingshustru.
Aylesbury ['e'lzbari]
s.
Aylesham [
1
e
i
lz(h)8m, 'eU/am]
s.
Aylmer ['eUma]
s
Aymer ['eima] Ajmar
c.
ayont [a'jant]
ad
prov
hinsides
[beyond]; from
the sea.
Ayrshire ['se-aja] s;
the ~ Poet 0: Robert
Burns,
f0dt
i Nserheden af
By
en
Ayr [se'a].
ayry ['se^ri] (0rne)rede c, *(0rner)rede
n
[airy, eyry],
Aytoun ['e'tu'n, 'e'tau]
s.
azalea
[a'zeUje] ^
Azalea
c; alpine (or trailing)
~
*Fjeldbrisk, Grepplyng, Hsengebrisk, Kreplyng
c: A.
procumbens.
Azazel
[a'zeizal] Azazel, Syndebuk,
bl. J0derne. I Mil-
tons Paradise Lost Fanebserer f. Helvedeshseren.
A/.a/.il,
se Asasel!
azimuth
['azmiAf>]
ast Azimut
c;
-
compass & ogs.
Pejlkompas.
azimuthal
['azimju'^alj azimutal;
- dial
Azimutal-Ur n.
a/oic
[a'zo
u
ik] azoisk,
udeu
Dyrelevuinger;
~ rocks.
Azores
[a'za/
a
z, a'za'rrz] pi
Azorer. Azoriait
[a'za-rian]
azorisk.
axote
[a'zo
u
t,
'azo
u
t]
chem
Azot,
Kvaelstof
n;
-d
kvselstofholdig.
azotic
[a'zatik]
a
azotisk,
Kvselstof-.
u/oti/e
['azotaiz]
vt
azotisere,
kvselstofmsette. azotous
[a'zo
u
tas] Salpeter-;
_ acid.
Azrael
['azHel] myth D0dseugel
c.
Aztec
['aztek] azteksk,
oldmeksikansk
;
s
Aztek(er),
Oldmeksikaner
c;
Azteksk n.
azure
['e^a, 'aga] azur-, himtnel-, lyse-blaa;
s
Azur,
azur-, himmel-, lyse-blaat n; poet Himmelhvselving c,
Himlens Blaa
[heaven's ~];
her blaat Felt
n;
vt farve blaa.
B
B,
b
[bi] B, b, *ogs. c; h;
.
flat
b. Forkortel-
ser: B. A. 0: bachelor
of arts;
Bart. 0:
baronet;
B.
Q,
o:
before Christ; ^
bad
character,
hvilket i sin Tid
indbrsendtes
paa
vedkommende for Desertion
&c;
B.
C. L. o: bachelor
of
civil
law;
B. D. 0: bachelor
of
divinity;
bds. 0: boards
Pap, Papbind;
B. 0. O: branch
office; Bp.
0:
bishop;
B. L. 0: bachelor
of law;
B. L. L.
o: bachelor
of laws;
B. and S. o:
brandy
and
soda;
B. Sc. o: bachelor
of
science: B. S.
^
0: botanical
society of London;
Bt. 0:
Baronet;
B. V. 0: blessed
virgin;
B. W. G. o:
Birmingham
wire
gauge.
baa
[ba
-
] Brsegen c, *ogs. Braeg
n. baa v
braege, *ogs.
mekre.
Baal
['be^al]
Baal c. baalism
['be'alizm] Baalsdyrkelse,
Baalisme c.
hate; [o
u
] so; [ai] I, [au]
out;
[5] the; [])] thiu; [/] she; [g] measure; [n] sing; [a, a, e]
osv. vaklende med
[aj,
5
Bab
66 bac
Bab
[bab] F
forkortct f. Barbara. bab
[bab] Tatte,
Tat,
Taate c. Slags
Snere t. Aalefangst.
baba
['ba-ba-]
hind Fader;
lllle
Dreng, *Lillegut c,
brugt
som Kseleord til B0rn. Ofte I
pi (babalog,
babalok)
=
Smaafolk,
B0rn.
Babbage ['babidgj
s. Bl. a. Navnet
p. Opfinderen
af
en Regnemaskine.
babble
['ba'bl]
r*
pludre, *ogs. prate,
om
B0rn; pjatte,
ogs. *prate, *skravle; every babbling [sladrende] brook;
a
babbling
hound
sp
en Hund som st0der formeget p.
Foden. babble ttf
(frem)pludre.
babble s Pludren
c, ogs.
*Prat; Pjat, ogs. *Prat,
*Skravl n. babblement
F
Pludren
c, ogs.
*Prat
n,
Passiar c. babbler Pludder-
mund, p
Pluddermads, *Pratmager, Skravler;
Sladder-
hank c.
babe
[be'b] (Patte)barn
n.
Babel
['be'bl] Babel, Babylon n; by
~'s streams
Babylons Floder]
we sat and
wept;
that ~
[det Babel,
den
babyloniske Forvirring] of strange tongues.
Babington ['babirjtan]
s.
babironssa
[ba'bi'nrsa]
eoo Bablrussa
c, Hjortesvinw:
Porous babirussa.
baboo
['ba'buj
s
t
se babn!
baboon
[ba'bu'n]
zoo Bavian c:
Cynocephalus.
babu
['ba-bu]
hind en Titel som Hr.
(Mr.); bengalesisk
Kontorist c.
baby ['bebi] (Patte)barn w;
the ~
(of
the
family) ogs.
den
yngste (el. mindste, lille);
his -
daughter
bans lille
Datter;
calf
Spaedkalv; farmer(ess) Englemager(ske)
c; farming Englemageri
n.
babyhood tidligste (el.
spaed)
Barndom c.
babyhouse
Dukke-Stue
c,
-Hus n.
babyish pattebarneagtig; barnagtig.
Babylonian [babi'lo
u
njan] babylonisk;
the ~ whore o:
Paved0mmet.
Babylonian
s
Babylonier; Stjernetyder
c.
Babylonic [babi'l&nik] babylonisk, ogs. fig. Babylonish
;babi'lo
u
ni/] babylonisk;
the _
captivity of
the Church.
baby-pin
Sikkerhedsnaal.
babyrougsa s,
se babiroussa!
bac
[bak] Faerge,
Pram
c; Bryggerkar
n.
bacca
['bake] p
Tobak c
[bacco, baccy, tobacco].
baccalaureate
[bako'la'riat]
Bakkalavreat
n,
Kandidat-
eksamen c.
baccarat
[fr.;
baka'ra
]
Baccarat
c,
et vist
Kortspil.
baccaroon
[baka'nrn] Arbejderdepot, Slaveoplag
n.
baccate
['bake
1
!] baeragtig,
kedet.
bacchanal
['bakanal] Bakkusdyrker, Bakkantfinde);
Drikkebroder
e; Svirelagw;
a
bakkantisk; svirende.
baechanalia-
[baka'ne'lja] pi Bakkusfester,
Bakkanalier;
Svirelag.
bacchanalian s &
a,
se bacchanal! bacchanals
pi,
se bacchanalia! bacchant
['bakant] Bakkuspraest,
Bakkant c. bacchante
[ba'kant(i), 'bakent]
Bakkus-
prsestinde,
Bakkantinde c. Bacchic
['bakik]
a
bakkisk;
p glad,
drukken.
bacciferous
[bak'sifaras]
baerbaerende.
baccilll, baccillus,
se bacillus!
bacclToroui
[bak'sivaras] basr-aedende, -spisende.
baeco
['bako] p
Tobak c
[tobacco], baccy ['baki] p
Tobak c
[tobacco]; ..prick &
stor Tobaksrulle
c,
med
Smerting om.
bach,
p Ungkarl c. Forkortet f. bachelor, bachelor
','batjila] Ungkarl, p Pebersvend
c;
her ~" ir hendes
Ksereste
[her
sweetheart];
die a
-, ogs.
d0
ugift;
the
party
was a Js one det var et
Ungkarleselskab
;
-
of
arts Kandidat
(efter
3 Aars
Ophold) ;
he took his -
of
arts
degree
ban blev
Kandidat;
Js
button(s).
Et folke-
ligt (*og8. Trivial-)Navn
for
adskillige Planter,
saasom
|
Nyser011ike,
*Hvitkomming
c: Achillea
ptarmica.
bachelorhood Ungkarlestand c, Ungkarleliv
n.
bacillus
[ba'silas] pi
bacilli
[ba'silai] path Bac(c)ille
c.
1. back
s,
se bad
2. back
[bak]
s
Bag, Ryg; Bagside; Rygside; &
Agterkant; Stoleryg c,
Lsene
n;
~ and
belly p
KIsader
og Kost;
the ~
of
a book en
Bogryg;
the .
of
the hand
Haandbagen;
the -
of
the
head, of
the neck
Nakken;
the
_
of
a
knife Ryggen
af en
Kniv, *ogs.
en
Knivsbag;
the
-
of
the wood Skovens
Bagside;
~
foremost baglsengs,
*bagfrem; get (or put)
his ~
up gere Modstand,
stride
imod;
blive vred
(*ogs. harm, P *sint), rejse B0rster,
skyde Ryg, *ogs.
sastte
Ug,
vise
Uggen; give (or make,
proffer)
a ~ staa
Buk,
f. ham
&c; put
a
person's
~
up
faa En t. at
skyde Ryg, g0re
En vred
(P *sint);
see
the -
of
st blive
noget
kvit
;
the
gentleman
turned his
~,
vendte ham
(&c) Ryggen;
turn
my
_
upon
him vende
ham
Ryggen ;
at the -
of bagved, ogs. *bag, *bag(en)om;
I'd
give something
to discover whether there's another
man at the ~
of [om
der staar
nogen
anden
bag-
ved, *bag]
all
this;
have
eyes
at the -
of
his
head,
0jne
i
Nakken;
have him at his _ have ham i
Ryggen;
well sheltered in
front
and in
~,
foran
og bag(til) ;
be
on a
person's
~ vaere
p.
Nakken af
En;
he is
thoroughly
on his
~,
er kommet rent
p. Knseerne;
she has
eighty
years
on her
~, paa Bagen ;
hat on the ~
of my
head
med Hatten
bag
i
Nakken;
have no clothes
(shirt)
to
his ~ ikke have Klseder
(Skjorten) p. Kroppen;
stand ~
to
~, Ryg
mod
Ryg.
3. back ad
tilbage, P *tilbars; P igen;
a
two-pair
~
et Vaerelse
p.
anden Sal
(*i
tredie
Etage)
til
Gaarden;
a month or two -. for et Par Maaneder
siden;
am I to
say
'Good
morning'
~?
igen?
get (or receive)
~ faa til-
bage,
faa
igen;
stand -!
tilbage! try
~
p pr0ve igen;
s0ge
at komme
10s, s0ge
at
retirere, fors0ge
at komme
fra
det; sp fig f01ge Sporet, f01ge Sporene;
a house
situated ~
[som ligger rykket ind, *indrykket] from
the
street; far
-
[langt lilbage, *ogs. op]
in the Middle
Ages;
_ in the thirties
(tilbage, oppe)
i Trediverne
;
we must
find
out who stands ~
of [staar bagved (*bag)] him;
~
of
the barracks
bagved (*bag) Kasernen;
I decline
to
go
~ on
[komme tilbage til]
the
question
whether ..
I'll be
[tilbage]
to
supper.
4. back vt
ligge paa Bagsiden af, ligge bagved (ogs.
*bag);
danne en
Baggrund til; st0tte, ogs. fig [,
a
friend];
bsere
paa Ryggen; rykke tilbage [en
Stol a
chair]; dmp reversere,
kaste bak
[Maskineu
the
engine];
&
bakke
[Sejl sails] ;
saatte
Ryg
i
[en Bog
a
book] ; i
katte,
et Anker t. et
st0rre; sp
saette
Penge paa, ogs.
fig
holde
paa;
- him saette
Penge p. ham, ogs. fig
holde
p. ham;
I ~ him at a rebus or a charade
against
the
best
rymer
in the
kingdom;
III ~ him to do it
jeg
vasdder ban
g0r det;
I -
myself
to run him
any day
jeg
vil (forbinde mig
t.
at)
10be
omkap
m.
ham,
hvad
Dag
det skal
vasre;
- a bill mere endossere eu
Veksel;
. a horse
bestige
en
Hest;
humme en
Hest, ogs. *rygge
(m.)
en
Hest, *prov haape, hoppe; sp
holde
(el.
saette
Penge) p.
en Hest
;
~ the
oars,
- water
skaade, skodde,
*hamle, skaate, stryge;
_ down kaste
(p. Ryg), *ogs.
saette i
Bakken;
faa
Bugt med;
>
up st0tte, fig ogs.
give
. . . et
Rygst0d ; sp
slaa
(el. st0de) tilbage [en
Kugle
a
batt].
5. back vi
gaa (el. bevaege sig, rykke) tilbage; ^
bakke; J, baghale sig,
om
Vind;
the horse
refuses
to
~,
vil ikke humme
sig, ogs.
*vil ikke
rygge;
- and
fill &,
bakke
og fylde ; fig sige (snart) ja og (snart) nej ;
-
down
gaa baglaengs nedad,
f. Eks. en
Stige; fig vige,
[a-
i-
u-]
osv.
lange
som i
far, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hot; [&] foil; [a] hot; [A] hut; [a-]
hurt; [a]
inner;
bac 67 bad
give tabt, F opgive ^Evret, give sig; tage
sine Ord
(el.
en Beskyldning) tilbage;
be
firm,
don't ~ down!
;
- out
gaa baglsengs ud; fig
trtede
(el.
trtekke
sig) tilbage;
_ out
of
the
royal presence
gaa
. . . ud af det
konge-
lige Gemak;
-
[trsekke sigl
out
of
a
difficulty;
then
that's
why you
~ed out
of going [trak
Dem
tilbage og
ikke
gik]
down the Chute.
6. back a
Bag-, bagre, Ryg-;
Mod-.
7.
back-,
ismss.
;
balance
dmp Modvregt;
bite
vt
bagtale,
biter
Bagtaler c;
board
Haekbrsedt,
i
Fsergebaad; Rygbrsedt n,
som skulde
give Pigeb0rn
rank
Holdning;
bone
Rygben n, Rygrad; fig ogs.
Holdning, Karakter;
baerende Tanke c, bserende Prin-
cip n;
he is the _
of [det
er ham som
bserer]
the
business; you always
wanted
~, ogs.
du har altid
vseret en
holdnings!0s Person;
Kroomen are the labour
_
of [med
Korornanerne staar
og
falder
Arbejdsmarkedet
i]
some W.
African colonies;
he has
plenty of
- ban
bar Ben i
Naesen;
a
gentleman
to the ~ Kavaler til
Fingerspidserne,
nobel t. det
yderste,
i Sind
og Skind;
a
queen
to the .
Dronning lige
ud i
Fingerspidserne;
breaker
agr Formand,
Leder
c,
for
Arbejdslag;
comb
Nakkekam, Topkam; country
amr
Opland;
door
Bagd0r.
.backed,
i smss.
-rygget.
back
| eddy Vandbvirvel, Bagevje,
end
Slutning;
is.
sc
Slutning
af
Efteraaret,
H0stens
Slutning
c
[latter part
of autumn];
I
clipped
the
hedges
with
my
ain hands
last
~;
~
handicaps.
backer
['baka] St0tte, St0tter; Yen;
is.
Kaverings-
mand; sp
Vseddende
c,
En der ssetter
Penge p.
en
Hest.
back)
front
Dsekgrund c,
ved
Radering
el.
Graveriug;
gam
mon
Triktrakw;
_ board Triktrakbraet
; garden
Baghave,
Have
p. Bagsiden; ground Baggrund,
Fond
c;
hair Nakkebaar
n; Chignon,
10s
Fletning (*Flette) c;
handed a & ad med
Bagen
af
Haanden,
med Haand-
bagen;
a _
Now;
a ~
[indirekte] compliment;
-
[bag-
overliggeude] letters;
hander
F Slag
med Haand-
bagen ; fig Sidehug
n
[til at] ;
house
Baghus ; Privet,
*ogs.
Udhus n.
backing I'bakin]
bl. a.
Tilridning, *ogs. Indridning,
af en Hest
; Bakning c, Underlag n,
af Tree el.
Mur;
Bakning, Reversering; (Bogrygs) Liming; fig
St0tte
c;
he has an Irish ~
;
I received no -
; up sp Bakning
c,
i Cricket.
back|lill bagved liggende (*ogs. bagre)
Hul
n, paa
et
Instrument.
Fejlagtig back-lilt;
number seldre Num-
mer; -.parting Nakkeskilniug; paternoster
Fadervorw
Isest
bagfra,
som
Tryllemiddel ;
mumlende Ed el. For-
bandelse
c; pay
resterende
L0n(ning) c; ..payments
Restancer; ..pressure dmp Modtryk;
..rent Restance
c,
paa Forpagtningsafgift;
room Vaerelse t. Gaarden.
backs
[baks]
mere
engelsk
Pundlseder n eller Affaldet
deraf;
a - et Parti Pundlseder.
back
| scraper Ryg-Kradser, K10pind
c
[scratch-back];
seat
Bagssede;
take a ~ amr
fig
trade i
Baggrunden;
settlements,
is. Graensekolonier.
backshee
['bakfi ], backsheesh,
backshish
['bak/i /]
is.
hind Bakshish, (Penge)gave c,
Gratiale w.
back] shop
Vserelse n
bag Butik;
show
Perspektiv-
kasse
c;
side
Bag, Bagdel c;
..sided
vankantet;
..slide
['bakslaid, bak'slaid]
m falde
fra;
..slider Fra-
falden, Apostat c; ..sliding
Frafald
w, Apostasi c;
slum skummelt Hul
n,
skummel
Baggade c; Tyve-
rede c
(*n); square
et
Vserkt0j: Anslagsvlnkel c;
stair is.
fig Bagtrappe- ;
no -
influence for
me bl. a.
jeg gaar
ikke ad
(*i) Bagtrapper;"
a
few cowardly
.
rogues, fejge
Karle af dem som
gaar
ad
(*i)
Bagtrapper;
..stairs
Bagtrapper; fig ogs. Bagveje; stay &
Bardun
c;
. stool R0st n til
Barduner; ..stitch
Attersting;
..surf
Bags0 c, ogs. *Rendesug n, *Dragsu(g) c;
..swanked
p svajrygget, *keikrygget, svairygget;
..sweep Bags0 c, ogs. *Rendesug, *Dragsu(g)
c
/. of
the
waves];
sword
sp Huggestok
c
[singlestick];
tools
(Bogbinders) Stempler og Fileter; track
Bag-
spor;
take the - amr
fig gaa tilbage (fra
sin
Stilling),
retirere;
train
Returtog;
volume seldre Bind.
backward
['bakwad]
a
uvillig,
modstrsebende
;
efter
liggende, tilbageliggende ; sen, unern; sildig, sen,
som
kommer for
sent; forbigangen;
-
ships
mere backward
Skibe o: Skibe som er
p. Tilbagevejen og
ventes om
noget Isengere
Tid. Sml.
forward! spring
is
_,
kom-
mer
sent; agriculture
was in a -
state,
laa
tilbage, F
*laa i
Baglexen; they
thrive like
everything
else in this
country,
and that is .the _
way,
det vil
sige
den anden
Vej,
det vil
sige
at de
gaar Krebsegang;
-
[modstrse-
bende] wills;
-
[tilbageliggende]
in the art
of raising
vegetables,
backward ad
tilbage. Aim. backwards.
Backward . . . March!
backwardation
[bakwa'de^n],
backwardizatlon
[bak-
wadi'zei/an]
mere Backwardation
c,
HenstandsrenterpZ,
Renter
erlagte
f. at
opnaa
Udssettelse m. at levere
Vserdipapirer.
backwardness
Uvillighed; Efterliggen; Trseghed,
Sen-
bed, Unemhed; Sildighed, Senhedc; sildigt
Komme
n,
lang
Udebliven
c;
lavt
Standpunkt
n.
backwards
['bakwadz]
ad
tilbage; bagover, baglaengs;
fall ~, bagover;
the work went ~ det
gik tilbage m,
Arbejdet;
move _
[tilbage]
and
forward;
read - laese
bagover el. bagfra.
backjwash
Mods0
c;
water
*Bagevje c;
Vand n
kastet
tilbage
fra
M011ehjul ; swamps
and
~s;
water
v
skaade, skodde, *skaate, prov hamle,
stryge;
the
craft
was
instantly
.ed out
of
harm's
way;
winter
Eftervinter;
.woods amr Vestens
(el.
de
vestlige)
Ur-
skove,
i Amerika. I amr
Dagligtale
er Ordene back
og
western
indbyrdes ombyttelige;
-woodsman Kolonist
i de
vestlige Urskove, Skovrydder c;
the -woodsmen
of
civilisation Kulturens
Pionerer, Nybrudsmsend.
bacon
['beikan]
Flsesk
n,
af
Dyrets
Sider
og Bug;
save his - si
hytte
sit Skind. Bacon
['be*kan]
s. Baco-
nian
[be
i
'ko
u
njan] baconsk, bakoniansk;
s Bakonianer c.
bacterium
[bak'tiariam] path
Bakterie
c; pi
bacteria
[bak'tiaria]
& bacteriums.
bacteriology [baktiari'aladgi]
Bakteriologi
c.
Bactrian
['baktrian] baktrisk;
_ camel
almindelig
Kamel : Camelus Bactrianus.
Bacup ['bakap]
s.
1. bad
[bad]
a
ond, slet; ond, slem; bedservet, syg;
F syg, daarlig; daarlig, mislig, slet; falsk, eftergjort;
-
crops
Misvsekst
c, *ogs.
Uaar n
;
.
[bedeervet] fish, lobster;
.
fortune Ulykke;
come back like a ~
halfpenny,
m.
uforrettet
Sag;
a .
sovereign
bl. a. et falsk
Pundstykke;
chopped
horsehair in their oats isn't a .
thing,
er ikke
ilde,
er ikke
(saa) gait;
_ words
Skseldsord,
stygge Ord;
it is ~
[stygt] of you;
but it was
just
as .
men
lige gait (el. ilde)
blev
det;
what do
you
think
of
it? . . . not so ., ikke saa
gait; nothing
is so . as
not to be
good for
st intet er saa
gait,
at det
jo
er
godt
f.
noget;
thafs too _ det er for
gait (el. grovt, dr0jt);
she is
very
.
[daarlig] indeed;
be -
of
a
fever
vsere
daarlig
af
Feber;
how _
[daarlig] you
look! that looks
. det ser
gait ud;
be taken .
p
blive
daarlig.
hate; [o
u
] so; [al] J; [au]
out-
[S] the; [>] thin; [J] she; [g] measure; [rj] sing; [a, d, e]
osv. vakleude med
[a].
bad
68
bai
2. bad ondt;
slet
n;
there are -s and
goods among
them der er
godt og
slet iblandt
;
make ~ worse g0re
gait
(el. ondt)
vserre;
matters went
from
- to worse det
blev vwrre og
vrre
; go
to the - blive 0delagt gaa
i
j
Hundene;
blive ruineret, P *ryge; tabe,
tilsrette
Penge;
I am now 100
pounds
to the _
jeg
bar nu tabt
(el.
tilsat)
. . .
Badajo/ [sp.;
bada'ko
u
s]
s.
badderlorkn ['badalaks]
$
'Bladtare,
Butarec: Alaria
esculenta.
bade
[bad]
v bod &c. Af bid.
Baden
['ba'dn;
Baden
w;
a
badensisk,
badensk.
Budener ['ba'dn-aj
Badener,
Badeuser c.
badge [badg]
Kendetegn, Tegn,
Mserke
w;
is. i
pi
ogs.
Distinktioner,
f. Eks.
paa
Militserhue; (Ordens)insignier;
member's
~ Medlems-Tegn n; -Knap c;
-
of
honour
jErestegn. badge
vt mrerke.
badgeer ['badsia]
hind &
pers Vindfanger,
Venti-
lator c.
badger ['badge]
Grsevling, prov Brok, *prov
Svintax,
Svinsok:
Meles
vulgaris;
Pensel af
Grfevlingehaar;
Kornpranger
c.
badger
vt
forf01ge ; plage ; dog
Grav-
hund, Grrevlingehund,
Taks c : Canis
vertagus; legged
(hos
Shakesp.) halt, *ogs. laag-, lav-, steg-,
stuthalt.
badgir,
se
badgeer!
badian
['ba'djanj ^ Stjernanis
c: Fructus anisi
stellati.
badigeon [be'didgan]
Kit
n,
hos
Billedhuggere og
Snedkere.
badinage [fr.; 'badinidg] Sksemt, Sp0g
c.
bad-looking
ilde udseende
;
she is not . hun er ikke
ilde,
ser ikke ilde ud.
badly
ad
slet; slemt; daarlig,
ilde; things
had been
going
. with
[det
var
gaaet
daarlig for (el. raed)]
both uncle and
nephew;
need
(or want)
them
(so very)
_
trsenge
haardt til
dem,
*ogs. traenge
dem
saart;
~
[slemt, haardt]
wounded.
bad-metal
Knapmetal.
Badminton
['badmintan]
Badminton
n;
Badminton
c,
en vis Sommerdrik af R0dvin &c.
iiadncss
['badnes] Slethed; Daarlighed, Slethed,
dnar-
lig
Beskaffenhed c.
bael
['be'al]
$ bengalsk
Kvfedetrre n.
ba
flaty ['bafati]
Kattun
n,
bl. Manufakturister.
baffle
['bafll
vt
narre; spotte; if
the wind does not ~
[ikke narrerj MS;
it ~d
[spottede]
all our
efforts; baffling
[lunefuld, omflakkende, ustadig] wind;
door
dmp
Leded0r; plate Beskyttelsesplade.
baffler En som
narrer; Tilintetgorer, Forstyrrer
c af Plan &c
;
slaaende
Modbevis
n,
Trumf c.
baft
[baft
, bafta
['bafta]
mere Kattuu n
[baffaty].
bag [bag]
s
Sa?k, Pose; Haarpung; Taske, *ogs. Vseske
c;
vet
Yver, *ogs.
Jur
w;
Kuffert
[travelling -7;
_s si
Beuklreder,
Bukser
[trousers]; get
the - faa
Fur, ogs. *faa
Lubepas,
*faa
Fyg [get
the
sack];
make a
good
.
sp
g0re god
Fangst;
we've made a
pretty good ., ogs. vi
har haft
ganske god Jagt; -(s)
made
Fangst c, (Fangst)-
udbytte n; Jagt c, Jagtudbytte
n
; put your
head in a
-/ hvor vil De hen ?
gaa hjem og Issg
Dem !
*ogs.
De
da!
bag
vt
putte (el. pakke)
i Saek el.
Pose; fig
drive
ind i en
Seek, klemme
op
i en
cul-de-sac; sp fange;
flake; vejde, faelde, nedlaegge, skyde;
a
~ged army;
i
himself, ogs. for!0be
sig.
bag
vi
pose sig, laegge sig
(el. ligge)
i
Poser;
a
~ging [poset]
waistcoat.
bagait ['ba 'ga-it]
hind Have
c,
Haveland n.
bagasM
[ba'gas] Bagasse c,
Rester af Sukkerr0ret
[canetrash].
bagatelle
[baga'tel] Bagatel, Ubetydelighed c, pi ogs.
Smaating pi; sp
<Halvbillard c,
en afaendret Form af
Billardspil.
Bagehot ['be'dgat]
s.
bag-fox sp
S8ekkeroev,
en i en Sa?k
p. Jagten
med-
bragt Rsev,
der
slippes og
derefter
jages [bagman].
baggage ['bagidg] ^ Bagage c, Tros;
is. amr
Rejse-
t0j n, Bagage;
cont
Sk0ge git; (joe git) T0jte,
T0s
c;
bag
and ~ med Pik
og Pak;
car amr
Bagagevogn;
smasher
joe
amr
(Jernbane)port0r c; waggon
Bagagevogn,
Trosvogn.
baggala ['bagala
1
] J, Baggala c,
arabisk tomastet
Baad,
i det indiske Hav.
bagging
a
poset,
som
hsenger
i Poser,
bagging
s
Ssekkelserred n;
-
factory
Posefabrik;
S?ekkefabrik.
baggit ['bagit]
Hunlaks c.
baggy ['bagi] poset;
vid som en
Srek;
- trousers.
bagh [ba-g]
hind
Tiger
c.
Baglers ['baglaz] pi:
the ~
Baglerne.
baglo ['biiglo
1
'] s,
se
baggala!
bag]
man
['bagman]
mere
Haudelsrejsende.
Nu aim.
commercial
traveller; sp
si Stekkeraev c
[bag-fox];
net
Posenot,
*Kilen6t.
bagnio ['banjo] f Badehus, Bad;
Bordel
n; keeper
Bordelvpert(iude)
c.
baglpiper J^ Ssekkepiber c; pipes:
a
pair of
~
^
en
Ssekkepibe;
reef
J,
uuderste
Rev,
i
M?erssejl.
bagsman s,
se
bagman!
baguette [ba'get]
arch lille
(*liden)
Rundstav c.
bag-wig ['bag'wig] Pungparyk
c.
bah!
[ba-]
int ba!
(aa) pyt!
Bahama
[ba'ha-ma]
s: the _
islands,
the _s Bahama-
0erne.
Bahia
[ba'(h)i'a]
Bahia n.
BaYkal
['baika-1] Bajkal n;
Lake ~
Bajkals0en.
Baikaleaii
[bai'keUjan] bajkalsk, Bajkal-.
bail
[be
1
!]
vt
deponere; jur
10slade mod Kavtion; gaa
i Kavtiori
for;
he was ~ed
out,
10slodes mod Kavtion;
_
up,
is. i Austr. sZ
staudse, stoppe (og plyndre),
om
Stratenr0ver.
Ogs.
skrevet bale
up; they
were ~ed
up,
and
making
some resistance,
were shot down and all
their
gold
stolen, bail
[be
!
l]
s
Kavtionist; Kavtion;
Hank, *ogs. Hav, p.
Kedel
&c; sp Tvserpind c, paa
Wicket;
he was
only
a ~ det var blot en Kavtionist;
find
~ skaffe
sig
Kavtion el.
Kavtionister; go (put
in)
_
gaa
i
(stille)
Kavtiou
;
a
couple of
~
[aldrig
bails
i
pi]
et Par Kavtionister
;
the man is out on
., paa
fri
Fod mod Kavtion;
the
prisoner
was admitted to
~,
flk
Lov til at stille Kavtion. bailable som kan loslades
mod Kavtion
;
the
charge
is not a ~ matter der kan i
denne
(el.
i en
saadan) Sag
ikke stilles Kavtion. bailee
[be
11
!!
1
] jur Depositarius, Modtager
c.
bailey ['be'li]
t Ydermur,
v. et fevdalt
Slot; Ydermur; ydre Borg-
gaard c;
the Old
Bailey
Garnle
Bailey
n
t
et Retslokale
i
London,
Sfedet f. the Central Criminal Court, bailie
['beUij s,
se
bailey!
sc
Foged
c. bailiff
['be'lifj
Sogue-
foged, *Lensmand;
Underforvalter c. bailiwick
['beUi-
wik] Sogn, ogs. *Fogderi,
*Lensmandsdistrikt n. bail-
ment
['be'lmant] Sikkerhedsstillelse, Afgivelse
c af De-
positum
t. Sikkerhed.
hain't,
balnt
[bent]
v
p
er ikke
[ain't, isn't];
this is
the
tenth,
~ it?
It a Irani
['bai'ra'in] Bajranic,
Mahomedanernes
Paaske,
efter Ramadanfast en.
bairn
[bae'an, beru]
sc Barn n.
bait
[be't] sp Madiug, ogs. *Lokkemad,
*Mad
c, Agn w;
til
Rovdyr:
Lokkemad
c,
*is. Aate c &
n; Hidsniug c,
af
Dyr,
in.
Hund; Forfriskniuger pi,
indtagne
under-
-
i-
u-]
osv.
lange
som 1
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse; [ft] bat; (&] fall; [a] hot; [A] hwt; [a-] hurt; [a]
i
nner;
bai bal
vejs; Beden, ogs. *Hvil, Rast; Jt
Hvidsild c:
Cltipea
alba
[whitebait].
Se nibble! the _
took,
is. ban bed
p.
Krogen, *ogs
ban
gik p. Agnet;
swallow the . bide
p.
Krogen, *ogs. gaa p. Agnet;
be in a ~
p
vsere
vred,
vsere
vild, *ogs.
vsere vond
; put
him in a ~
g0re
ham
vred, *ogs. gj0re
ham
vond,
faa ham
sint,
erte ham
op.
bait vt ssette
Madiug paa, *segne, ague; udlsegge
Lokkemad
(*Aate)
i el.
paa; hidse; fig plage, forf01ge;
~
[hidse]
a
bear;
.
(up)
the
ground (or pitch, spot, swim)
udkaste Lokkemad til Fisken
(for
at den skal sarnie
sig;, *fly,
flu
;
- the horse lade Hesten
bede, ogs.
*fodre
Hesteu, give
Hesten Foder. bait vi
bede, ogs. *indtage
Forfriskninger,
holde Hvil el.
Rast, raste; bede, ogs.
*fodre, fore;
we
stopped
to
., ogs.
vi stand.sede for at
give Hesten(e) Foder;
~
for
all
fish
mede
(*lsegge Agn
ud)
efter alt
muligt.
baiter bl. a.
Forfelger, Plageaand;
Driller, ogs. *Ertepotte
c
[teaser],
baito
['be'to ?] anglo-hind
f. wait
you
vent
(hvor
du
er)!
I
Kiplings
Soldiers Three.
bait-stables
pi
Foderstald c. Tit i Forbindelstn
livery
and bait stables.
baize
[be
5
z] Baj
c &
n,
et vist
Uldt0j.
iiajan ['be'dgan]
sc univ Rus c
[bejan].
bake
[be
j
k]
vt
bage; stege,
i
Ovu,
i
Aske,
i
Solen;
brsende,
om
Potter, omTegl
1
;
_
[stege] apples; baking
apple Madseble;
the meal which ~d her
[hvoraf
hun
bagte sine] cakes;
a ~d
[stegt] leg-of-mutton,
bake vi
bage; bages; steges;
the horses were
baking [stegtes]
in
the
sun;
..house
Bageri
n. baker
['be'ke] Eager c;
a
Js dozen si
tretten, (undert.) fjorten.
Eftersom der
gives
et eller to Br0d
p. K0bet; give
him a ~'s dozen
si
give
ham eu
ordentlig Lussiug, *ogs. rundjule ham;
Js salt
Hjortetaksalt; legged kalvbenet,
*kalvbent.
baking Bagning, *ogs. Bagst; Bsegt, *Bagst
c.
bakshish
s,
se backsheesh!
Balaam
['beUsm, 'beHi-im]
bibl Bileam
c;
si
Spalte-
fyld
c &
n, Spaltef0de c,
for Aviser.
balachoiig ['balatjarj] Rejepulver (*Raekepulver),
Fiske-
pulver ,
et kinesisk
Krydderi.
balalaika
[bala'laika] Balalajka c,
russisk Citer
med to eller tre
Strenge.
1. balance
['balons] sfig Veegt, Vsegtskaal; Overvsegt;
Forskel, Difference, Rest;
is. amr Rest
c;
Overskud
n;
mere is.
Saldo;
mere
Balance; Vejning (mod hinanden),
Sammenligning; Vurdering c, Sk0n; rigtigt (el. ret)
For-
hold
n, Ligevsegt, Balance;
Uro
c,
i
Ur;
the Balance
ast
Vsegteu ;
disturb the ~
of power
in
Europe
for-
styrre
den
evropseiske Ligevaegt;
it is an even ~
Vaegt-
skaalen vakler
(*ogs. vejerj,
det staar
paa Vippebrsedtet
(p paa Vip),
det
vejer op, F *ogs.
det staar
p.
Bil
begge;
det
gaar lige op, *ogs.
det
gaar op
i
op ;
hold the .
of
power
have
Overmagten,
have
Overvaegten;
strike the
. mere
opg0re Balaucec;
a .
of parties
took
place
der
begyudte
en
Vseddekamp
mellem
Partierue;
turn the ~
g0re Udslaget, la?gge
det
afg0rende
Lod i
Vsegtskaaleu;
hang
in the ~ staa
p. Vippebreettet, F *ogs.
staa
p.
Bil
begge ;
the
fate of
the bill
hung
in the .
;
his
life
hung
in the
_, ogs.
han svsevede mellem Liv
og D0d;
push (or throw)
him
off
his -
bringe
barn ud af Ba-
lance el.
Ligeva?gt,
lade ham miste
(el. tabe) Balanceii;
owing
to the close ~
of parties p.
Grund af deu
knappe
1
Dog
skelnes der tildels
netop
mellem at broende
og
at
bage Tegl:
I
^Egypten
brsendte man ikke
Teglene,
men
bagte
dem i Solen. A. Chr.
Bang
til et Sted i
Vogts Bibelhistorie,
mellemste
Format,
1890.
(el. ringe)
Forskel i Partiernes
Styrke,
fordi Partierne
staar
(.
. .
stod)
neesten
lige
1
.
2. balance
['balans]
vt
veje fig- overveje; bringe
i
Ligevsegt, briuge (el. faa)
til at
balancere; opveje, veje
op; veje
mod
hinanden, sammenholde, sammenligne;
mere
balancere, saldere, afslutte,
om
Bog
el. Konto
&C;
~d, ogs.
i
Ligevsegt; stabil;
vel
afvejet, symmetrisk;
equally ~d,
is. i
Ligevsegt; ligevaegtig;
~ the
account,
ogs.
slutte Kontoen
(el. Regningen, Regnskabet);
the
Emperor
~d
[afvejede]
his
favours
with an
impartial
hand;
~ his income faa sine
Indtsegter (og Udgifter)
t.
at
balanceve, bringe
Balance i sit
Budget;
-
[svigte]
the
mizen; -partners g0re Balance, figurere (f. sin
Dame,
f. sin
Herre); parties
were
nearly equally
~d
Partierne stod
og vippede,
stod nsesten
lige,
var nresten
jsevnstserke ;
was
evidently balancing
in his mind
[overvejede]
whether he should . . .
3. balance vi
balancere, veje lige,
vsere i
Ligevsegt,
veje op ;
mere
balaucere, stemme,
om
Regnskab &c;
gaa lige op, *ogs. gaa op
i
op;
vtere
uvis;
flsh Men-
neskesederc:
Carcharias; pole Balancerstang;
reef
Svigtereb, Diagonalrev;
vt
klosreve;
sheet mere
Status
c; file
his _
gaa
t.
Konkurs, opgive
sit
Bo;
step ^
ferste
Gang0velser pi,
Rekrutgang,
Rekrut-
march
c; verge
mech
Balancerstang
c
;
wheel
Gang-
fa
jul, Stighjul, Echappement n,
i Lommeur.
balas
['bales]
a: ~
ruby Ballasrubiu,
Rubin
balais,
Rubin
spin
el c.
Balaton
['bfilatan]
Plattense c.
balaustine
[ba'lft-stln] ^
vildt Granatrebletrse n.
balbuties
[bal'bju'/ii z] path
Stammen c.
balcony ['balkeui] Balkon,
Altan
; ^ Vsegtergang c,
Galleri n.
bald
[bald] skaldet; n0gen, bar;
om
Fugl: bseldet,
ogs. *fjserl0s; ^ blad!0s;
a ~
crown;
. on the
top of
the head
flenskaldet,
*fleinskaldet
;
~ wheat stak!0s
Hvede.
baldachin
['baldakin] Baldakin,
Tronhimmel c.
baldcoot
s,
se baldicoot!
balderbrae
['ba-ldabre
1
] $ git Baldersbraa,
Liuharts-
urt, *Balblom,
Balderbraa c:
Pyrethrum
inodorum
[mayweed].
balderdash
['b&'ldadaj] Miskmask, Lavsammeu;
is.
P01sesnak, Vr0vl, *ogs. T0v,
R0r n.
t
bald|head Skaldepande c;
..headed
(flen)skaldet,
*(flein)skaldet;
snatch him ~
\
stikke ham
ganske ud,
tage
Luven fra ham.
baldicoot
['ba'ldiku't] egl n0gen
Vandh0ne (*Soth0ne);
fig
kronraget
c.
Ogsaa
baldcoot.
baldly ['ba-ldli]
ad
skaldet; n0gent,
uden
Pynt
el.
Broderier; ligefrem, ligetil.
baldmoney ['baldmAni] $ Bj0rnefennikel
c: Meum
athamanticum.
baldness
Skaldethed; N0geuhed,
Barbed c.
bald|pate
Skaldepande c; pated skaldet;
rib Svinekotelet c.
baldric
['baVldrik]
Akselskserf n.
Baldwin
['ba-ldwin] Balduiu,
Boldevin.
bale
[bel]
s
git & list
Elendighed, Sorg, Ulykke,
N0d
c;
when ~ is
hext,
boot is next naar N0den er
st0rst,
er
Hjselpen nsermest;
the idol could work bitt
little
.
[volde
lidet
Fortreed]
at the bottom
of
a
good
i
Mk.
ogs.
N. Univ. & Skoleann.
1893,
P. 188
(Juell-
T0unesen):
I
Tegniug
drev man det til Ornamenter
og
Genstande with a balance o: med to
Sider,
bestaaende
af tilsvarende krumme
Linjer.
[e
f
] hate; [o] so; [ai] I; [au] out; [S] ^e; [b] thin; [J] she, [g] measure; [rj] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
Bal
70
bam
deep
n-ell bale s mere
(Vare)balle
c
/- of merchandise].
I
bale vt
pakke
1 (el. som) Bailer;
stacks
of
~d
hay
|
Stakke af He i
Bailer;
.
up
einballere, indpakke, pakke
(i Bailer),
bale vt 0^
; Ifense,
0se
(laens) ;
> out
[0se
Isens]
a
boat;
~ out
[bakke op]
the
peasoup.
bale :
_
up
si standse, stoppe.
Se bail!
Balearic
[bali'iirik'
a: the ~ islands Balearerae.
baleen
[ba'li
ir Hvalbarde c,
Hvalben n.
bale-fire sc
Signalild,
Bavn c. baleful
['beUf(u)l]
for-
dttrvflig; odeheirgeude;
farlig, frygtelig; giftig.
Balestier
[bo'lestia,
'balostio]
s.
Balfe
[bftlf
s.
Bal four
;'balfuoj
s.
ball
">
'ba
li,
hind is. Offer
n,
til en Gud.
ballki
[ba'li'ki]
russ. roget St0r(ryg)
c.
Ballol 'l..'ilj.>l
s.
balist
j'balistj
Ballist
c,
en Kastemaskine. balister
[ba'listo;
Arrabrost,
Laasbue c
[arcubalist].
Balize
[b&
'li'z s.
balk
[ba'k]
s
Agerren; Bjselke;
fransk
Kant,
en Form
af Trrelast; fig Skuffelse, Streg
i
Regningen; Hindring c,
Afbr?ek n;
min
(Lejes) Forsna?vring
c. Sml. baulk!
balk vt
agr rispe; tilokse, ogs. *ruhugge, *grovhugge,
rubbe
(i Skoven),
om
T0inmer; fig skuflfe; spotte, g0re
tiliutet, tilintetg0re ; bedrage,
narre
[for of],
forholde
[ham
en
Fornejelse
him
of
a
pleasure}.
Sml. baulk!
~ed, ogs. fejlslagen;
_ him
of
a customer skille ham
ved en
Kunde,
tnekke en Kunde fra ham. balk vi
standse
brat,
standse med
et, F *ogs. stoppe (plud-
selig) op, braastanse; gaa bag Tojleu,
om
Hest;
he ~ed
in his
speech.
Balkan f'ba-lkan, bal'ka'n]
: the ~
peninsula
Balkan-
halv0en;
the
~(s)
Balkan n.
balker
f'ba'ka]
En der skuffer
(forstyrrer, tilintetg0r);
Hest som
gaar bag T0jlen, stfedig (*sta) Hest; Varsler,
Udkigsmand (F *ogs. Udkik, Udkiger), Signalmand c,
paa Sildefangst:
varsler Stirnernes
Reining, balky
amr
som gaar
bag Tejlen.
ball
r
b&-l] sp Boldt, ogs. *Bold, *Bal; sp
& art
Kugle;
Balde,
i flere
.tilff;
ret
Pille,
t. Hest
[horse-ball] ;
Tin-
grube,
i
Cornwall; Luppe c, *Smeltestykke,
i Jternfabr
rbloom]; N0gle,
*N0ste n
[_ of yarn &c] ;
.
of
the
eye
(knee) 0jesteu
c
(Kmeskal c);
three
(red)
~s tre
(r0de)
Kugler,
is. *som Pantelaauerskilt
; keep up
the ,
fig
holde Samtalen
gaaende; play
at -
spille (el. slaa)
Boldt
(ogs. *Bold, *Bal); fire
ivith .
skyde skarpt.
ball
[b& 1]
sp
Bal
n, Dansefestc; give
them a ..
g0re (el. give)
et
Bal f.
dem;
be at
(go to)
a
(or the)
~ vsere
(gaa) p.
Bal. ball vi: the horse
,s,
samler Sne
p.
Hovene.
ballad
['balod; (Folke)vise; (Gade)vise c; ..monger
Visesa-lger c; poetry Visedigtning; ginger
Vise-
sanger; Gadesanger c.
ballahon
['balohu ] ^
Ballahou
c,
en
Slags hnrtig-
sejlende Tomaster m.
Skonnertrig,
i
Vestindien;
slet
Skib
n, *ogs. Filleskude c.
ballam
['balem]
Kano
c,
bl. Perleflskere
p. Ceylon.
ballan
['balon] ;
. wrasse
Jf Berggylte, *ogs. Berg-
sugge
c:
Labrus maculatus.
ball-ari(l-sork.-t
Ledhoved n med Ledskaal
;
.
joint
Kugleled.
ballarag ['balarag
vt
p
kujonere, *ogs. topride,
n0d-
true
[bullyragJ.
ballast
['biilast;
Ballast
c; Grusdakke
n, paa Jsernb;
discharge (or heave,
take
out)
the .
skyde Ballasten;
she will stand and
shift (or stands and
shifts)
without
- Skibet kan
ligge
tomt
og forhale uden Ballast, bal-
iMt vt
ballaste; gruse;
vi
indtage
Ballast; gruse.
ballastage 'balastid/,;. Ballastpenge pi. ballast)
hea?er
Ballasthiver, lighter
-Pram,
ballasting Ballast;
Grus-
ning
c.
ballast-naggon Grusvogn.
ball
| cartridge skarp Patron;
cock
Svommekran;
dmp
& art
Kugleventil
c.
ballerina
[bate'ri'na] (Ballet)danserinde
c. PI ballerine,
ballet
['bftlit]
Ballet c.
Balliol
['beUjal]
s.
ballista
[ba'lista]
art Ballist c,
en Kastemaskine.
ballister
[ba'lista] Armbr0st,
Laasbue c
[arcubalist].
ballistic
[ba'listik] Kaste-, ballistisk;
-s Ballistik
c;
Projektillaere
c.
ball-lightning Kuglelyn.
balloon
[ba'lu'n] Ballon; Ballon,
Glasbeholdei c.
balloon
[ba'lu-n]
vt
udspile, opbl?ese; fig g0re
staerk
Reklame
for;
fish Pindsvinflsk : Diodon. balloonist
[ba'lu'nist] Ballonf0rer, Luftskipper
c.
balloonry [-rij
Luft-Fart, -Sejlads c, -Skipperi
n.
ballot
['balat]
s
Kugle, brugt
v.
Stemmegivning ;
al-
mindelig: Stenimeseddelc;
Antal n
afgivne Sternrner;
(skriftlig, anonym) Afstemning, Stemmegivning,
Vo-
tering
c
[private ~J; complete
the militia
by ~,
ved
Lodtr?ekning ;
become members without
,,
uden Vo-
tering.
ballot vi stemme
(skriftlig, anonyrnt), votere;
box
Valgurne
c.
ball|practice ^J Skyde0velser pi, Skarpskyduing c;
proof kuglesikker, skudfast;
room Balsal
c;
shoot-
iug Skarpskydning.
bailsman
Jongl0r
c.
balllralre
Kugleventil [ball-cock];
work
Arbejde
i
Tiugrube.
bally ['bali] p praegtig, ypperlig, *ogs. grusk [bully
a] ;
a -.
horse, picture, run;
let us make . asses
of
ourselves!
bally ['bali]
s ir
By
c. Et Led i
mange
irske Stedsnavne.
Ballyacliath [bali'akliilb]. Egl
Ris-
gaerdernes (*FlettegfBrdernes) Stad,
et irsk Navn for
Dublin.
balm
[ba'm]
Balsam; Balsam, Vellugt; Lfegedom,
Lin-
dring c;
-
of
Gilead Mekkabalsam
;
..cricket ent Tree-
L0ber, -Pikker, *-Kryber
c : Certhia
familiaris.
Dette
Ord,
der forekommer i A.
Tennysotis Dirge,
er
opkom-
met v. Misforstaaelse af T.
Baumgrille.
Se
Murray^
Ordbog og
The Westminster Gazette 1893. 121 !
Balmoral
[bal'marol]
Balmoral
n,
et
kongeligt
Slot i
Aberdeenshire i Mellemskotland. balmoral
Slags
m0n-
stret Sk0rt
n; (Dame)sn0rest0vle c;
~
stockings
skotsk-
vsevede
Str0mper.
balmy ['ba'mi] balsamisk;
balsamisk
duftende; Itegende,
lindrende;
si
aandssvag.
balneum
['balniAm]
lat. Bad n;
~ Marios chem Marie-
bad,
Vandbad.
balsa
['balsa]
Fiskeflaade
c,
ved Det stille
Hav; lif
e ~
Reduingsflaade,
af
Kavtschukpuder.
balsam
['balsam]
Balsam
c; garden
~ Balsamine c:
Impatiens balsamina;
-
of
Mecca Mekkabalsam. bal-
samic
[baTsamik, b#l-] balsamisk; laegende;
lindrende.
balsamine
['ba'lsamin] ^
Balsamine c:
Impatiens
bal-
samina.
Bait
[baXOlt] Balte(r)
c. Jvf. Baltic!
Balthasar
[bal'be'sa] Baltasar,
Beltsasar c.
Baltic
[ba(-)ltik] baltisk, 0sters0-,
0stersoisk
;
the .
Det baltiske
Hav,
0sters0en.
Baltimore
['b&C)ltiin&-].
baluster
['balasta] Baluster,
Tremme c i Rsekvserk
balustrade
[bala'stre'd]
Balustrade
c, Raekvaerk, *ogs.
Haandrev n.
bam
[bam]
s
Snyderi, *ogs.
Jux n; Historic, *ogs.
Skr0ne c. bam vi
snyde, *ogs. juxe.
bamboo
]bdm'bu-]
Bambus
c,
Bambusr0r: Bambusa
la-
i-
u-]
osv.
lange
som i
for, fed, fool; ['ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [&] hot; [A]
hwt:
[c'] hwrt; [9] inner;
bam 71 ban
arundinacea;
Bamboo
n, Slags uglasseret, brungult
Porcellsen. bamboo
[bdm'bir]
vt
prygle
m. Bambus.
bamboozle
[bam'bu'zl]
vt si
snyde, *ogs. juxe.
bam-
boozler si
Snyder, joe Snydenstrup, *ogs.
Juxer c.
Bampfield ['bampfHd]
s.
ban
[ban]
s
Kundg0relse c; pi Lysning c,
til
^Egte-
skab
[the
~s
of marriage]; Forbud;
Ban
n, Forbaudelse;
(Rigens, Rigets) Akt; Pengestraf
c
;
bid
(or publish)
the
-s
lyse
til
jEgteskab ; forbid
the ~s between . . . and . . .
nedlsegge Indsigelse
v.
Lysningen
for . . .
og
. .
.; place
a ~
upon,
is. ssette i Samfundets
Ban; place
a
potent
_ on the business
of prizefighting
nedlsegge
et
kraftigt
Forbud mod Bokserfaget;
the -s were
published today
idag lystes
der f. hende
(el. dem), joe
idag
faldt hun
ned fra Prsedikestolen ; publish
the ~
of
the
Empire
against
him erklsere ham i
Rigens Akt;
be
(come)
under
the ~
of
the law vsere
(komme)
i Lovens
Ban; fall
under the ~
of
Government authorities komme
p.
Re-
geringens
sorte
Brset; place
under a ~ ssette i
Ban;
saette i Samfundets Ban; put
him under the ~
of
the
Empire
erklsere ham i
Rigens
Akt. ban
[ban]
v
git
&
sc bande; ~ning away
at a deuce
of
a rate, ban
[ban]
s
Ban,
Guvern0r c,
for Eks. i Kroatien.
banal
['betaal,
'banal] banal,
triviel.
^banality [ba-
naliti]
Banalitet,
Trivialitet
c.;
banana
[ba'mvna]
Adamsfigen, Banan, Paradisfigen,
Pisang c, Frugten
af Musa
paradisiaca;
~ man si
Queenslsender
c.
banat
['bauat'j
Banat n. Se ban!
banco
['banko
u
] Bank,
is. den
venetianske; Banko,
Baukom0nt c, Bankopenge pi,
mods. Kurant
;
mark ~
Bankomark; sittings
in ~
jur regelmsessige
Sessioner af
de
h0jere
Retter i Retsterminen.
Bancroft
['baqkraft]
s.
band
[band]
s
Baand, ogs. fig; (Dame)baelte n; *,
Forsteerkningslap, Styrkelap c; pi
Prsestekrave
c,
Blad-
krave c
[clerical ~s]; pi (Jurists)
Krave c
[legal ~s];
Forening,
Skare
c, Samfund; Musikkor, Musikkorps n,
Musik
c, ^ ogs. Spil
n
[~ of musicians] ;
a
gold
. en
Guldsnor,
en
Guldtresse;
_
of hope Ungdomsforening c,
for Totalaf
hold;
a
composition for
a
full
instrumental
for fuldt Orkester;
in ~s under
(Kors)baand.
band
vt
binde, knytte;
mserke m.
Baand; samle, forene;
cont
sammenrotte; ~ed,
is.
(stribet)
m.
Tvserbaand;
si sulten.
band vi rotte
(el. Isegge) sig
sammen.
bandage ['ban-
didg]
s Bind
n, Forbinding, Bandage c;
Brokbaand
n;
cooling
~s kolde
Omslag;
the .
[Bindet]
was taken
from
his
eyes;
it has torn the ~
off my eyes;
still with
the ~ on
my eyes, bandage ['bandidg]
vt
forbinde;
binde for
[0jnene
his
eyes] ;
his
eyes
were
~d,
is. nans
0jne
blev
tilbundne,
der blev bundet f. bans
0jne;
_
(up)
their hurts forbinde deres Saar.
bandalore
['baudala-a] Slange c,
et
Legetej
som kan
kastes til
Jorden,
men v.
Hjselp
af en
Spiralfjeder
kan
springe
tilbage
i Haanden.
bandan(n)a [bd'n'dana]
mere Bandanna
c, Slags
indisk
T0rkleede.
bandar
[?]
hind Abe c
[monkey].
banrlari
[ban'da-ri]
hind Kok c
[cook].
liaiida-soap ['band8so
u
pj
indisk Muskatsm0r n.
bandbox
['bandbaks] (Dames)
Hataeske
c;
neat as a ~
net som et
pillet Mg\
he
(she)
comes out
of
a _
fig
nan
(hun)
ser
ud,
som om ban
(hun)
kom
lige
fra
Skrsedderen
(Modehandlerinden) ;
maker
Paparbejder
c. bandelet
['bandalet]
arch lille
(*liden)
flad Liste c.
bandelore
['bandala'
9
] sp Slange
c. Se bandalore!
banderbast
[banda'ba'st]
hind
Orden; Ordning
c.
banderole
['bandaral] Vimpel; Trompetsnor medKvast,
Banderole;
Lansefane c.
bandicoot
['bandiku't]
soo
Bandikut,
avstralisk
Pung-
grsevling
c: Perameles.
banding
bl. a.
Partidaunelse; Sammenslutning; Stribe,
Linie
c;
Baand
n;
its -_
[Stribning af]
the stream with
colder and warmer
water;
indistinct
.s; plane
Not-
h0vl m. Baksav
(*Baksag).
bandit
['bandit] Bandit, R0ver,
Stimaud c. banditti
[ban'diti] pi Banditter,
R0vere ;
the
captain of
~ Ban-
ditchefen, R0ver-H0vdingen, -Kaptajnen (*-Kapteinen);
a
party of
~ en R0verbande
;
a ~
[en
hel
Bande] of
bailiff's followers.
bandle
['bandlj
ir 61
Cm.,
omtrent 1 Alen c.
bandlet
['bandlet]
arch lille
(*liden)
flad Liste.
band)-
man
J^ Hoboist, Spillemand c;
master Musik-
instrukt0r c.
bandog Lsenkehund, *ogs.
Bandhund.
bandoleer
[baudo'lia] ^
Akselrem c med
Kuglepung
&c,
Bandoler n. Nu
cartridge-box
and shoulder-
belt, bandoline
['bandolin] Bandolin(e) c,
Kvsede-
slim n.
bandore
['ban'da
a
] J^
Pandore
c, Sstrenget
Guitar.
band-plant: large
~
Sf Vinca
major
c. bandrol
s,
se
banderole! bandsaw
Baandsav, *Baaudsag.
bandsman
Hoboist, Spillemand
c
[bandman].
band-stand Musik-
tribune.
bandy [? 'ba'ndi]
hind
Vogn c, K0ret0j
n.
bandy
['bandi] sp b0jet Boldtrse,
*b0iet
Baltrse; Spil
n med
Bandy, Bandybold;
sZ
Sekspenny
c.
bandy
vt kaste
(el.
slaa)
frem
og tilbage, slsenge
fra Mund til
Mund; skifte,
(ud)veksle, give og faa;
_
[udveksle] compliments;
let
not obvious truths be bandied about
[slsenges
fra Mund
t.
Mund]
in a
disputation!
-words skifte
(el. udveksle)
mange Ord; bides, mundhugges; legged hjulbenet,
*hjulbent; legs Hjulben.
bane
[beta] Gift, Forgift,
is.
fig
& i
smss.; fig
Bane
c;
Banesaar, Ulivssaar;
Forlis
n, Undergang;
vet Lever-
syge, *ogs. Mingle c,
hos
Faar;
_ and antidote Gift
og
Modgift; money,
thou _
of
bliss! . . . du
Lyksaligheds
Ruin! the ~
of
the case
(cause)
det som
gjorde,
at
Sagen
tables
(det hvorpaa Sagen strandede);
this was
the ~
of
his
life,
blev bans Livs
Ulykke; berry
Drue-
munke
c, *Ormegra?s, Svinebter,
Troldbser n: Actcea
spicata.
baneful
giftig; fordservelig.
banewort
['beta-
wat]
Galnebser
n, ogs.
*Belladonna c:
Atropa
bella-
donna.
Banff
[bamf]
s.
bang [ban]
vt
banke, slaa;
smaelde
med;
lade
brage
el.
dundre,
dundre
paa; dsenge, prygle, p *svolke;
si slaa af
Marken, overgaa, tage
Luven fra
[beat];
klippe
tvsers
af; arrangere
med
(el. give) Paudehaar;
the
present style of
~ed
girl,
Pige
med
Pandehaar;
that's what ~s me most about it all det er f.
mig
det
ufatteligste
v. den hele
Sag;
- the door slaa D0ren i m.
Brag,
smselde m.
D0ren;
_
[dundre
10s
paa]
a
drum;
~ a hand on
[slaa i]
the table,
bang
vi
smaelde,
dundre, brage;
a
couple of men-of-war ~ing away [som
dundrer
10s]
at each other,
bangs Slag; Smseld, Brag,
Dr0n
;
Paudehaar n
[bangs], bang
! int bum !
bang
[ban]
s
Bang
c & n
[banguej.
Bangalore [bango'la'
9
]
s.
banghy ['barjgi]
hind
Skulderaag n; Pakkepost; Baerer,
Drager c,
Bud
n;
bedar
(Last)drager, Bsererc;
trallah
[-wala]
Mand med
Skulderaag, (Last)drager,
Bserer c.
banging ['barjirj]
a si
svaer,
stor
svser,
som bar
vasket
sig;
a -
fellow
en stor
Prygl,
*en stor
Rusk, p
en svser Svolk.
[e
1
] hate; [o
u
] so; [ai] I; [an]
ot;
[ft] the; []>]
thin; [/] she; [z] measure; fn] siwflr; [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
Ban
bar
Bangkok "ban'kak]
s.
bangle ['bantf] Armring [braceletJ;
Ankelring
c.
Bangor 'bMij-.-i'-
.-
banin*
[barjz] pi
Pandehaar /.
bane-tail lang, klippet (Heste)hale.
banjfuc
[ban]
hind Bang
c A
,
et Berusningsmiddel
af
Hampeblade.
bang-np ['\ iirj Ap]
sJ
forstcrangs, *ogs. gild, grum, grnsk.
banirnan
;?J (zuluisk) Stik-Assegaj
c.
banian
;'banjan]
hinduisk
Kobmand, Banjan
1
; Banjan-
Kjortel, -Kappe c;
indisk Figentne
n
[banyan];
~
days
<. Fastc-, Fiske-, Grod-Dage.
haniRh
i'ba'ni/]
vt forvisc
[fra Riget (from)
the
king-
dom;
til to
; fig
ogs. banlyse, fjerue, fordrive, forjage;
_
himself
gaa
i
frivillig Landflygtighed.
banishable
om kan
forvises;
som kan medf0re
(el. straffes
med)
Forvisning;
a -
offence,
banishment
[-mont] Forvisning
c
; place of
-
Forvisningssted.
banister
Cbanista] Balustre,
Tremrae
c,
i Raakvserk
[baluster].
banjo ['ba'ndgo
11
] Banjo, Negerguitar c;
frame
dmp
Skrueramme.
baujoist ['bandgo
u
ist] Banjoist(inde)
c.
banjore ['bandga
8
] s,
se
banjo!
bank
[bank;
s
Banke,
i
adskillige tilff.; (Flod, *Elve)-
Bred :
Bakke,
Greftevold
;
mere Bank c
;
a _
of
clouds
(raspberries; violets)
en
Skybanke (en Hindbrerbakke,
*Bringeb?erbakke;
et
Violbed);
how's the .? si hvordan
staar det til med
(*hvor stanr)
Finanserne?
keep
Jfee.holde
(el. Isegge) Bank; he is as rich as a ~ han bar
Penge som
Gnes; deposit (or lay up)
at
(or in)
a - indsaette i en
Bank,
sa?tte i
Banken; mining by
~s
Strossebrydniug c;
give
each other down the ~
f give
hiuanden
ordentlig (paa
Pukkelen), *ogs. give
hinauden
fuldskurende;
stock in ~
Bankkapital;
stand in the .. bank vt
omdremrae;
si
anbringe
i
Sikkerhed;
_ the
fires & dmp
bsenke
Fyreue.
bank vi saette i en
Bank,
saette i
Banken;
drive
Bank(ier)forretninger ;
_
up,
om
Skymasser:
trsekke
op;
you
must -
[dele]
with me si. bankable
anbriugelig,
i Bank &c.
baiikjbill Bankveksel;
is. amr
Banknote,
Pengeseddel c;
..book
Bankbog, Kontrabog,
m.
Bank;
Bankprotokol c. banker
['banks] Bankier,
Veksellerer
(*Vexeller), Peugehandler ; Bankfisker;
Bank-Fisker
c,
-Fartoj n, -Skojte;
austr flonimeude Flod el.
Elv,
Elv i
Flom
(belt op
t.
Bredderne), *ogs.
flo Elv c
;
the river
was then
nearly half
a
_;
I wish
you,
would let me be
your
.
for [tjene
Dem
m.]
a hundred
pounds;
came
from
his
Js,
fra sin Bankier.
bank-holiday [bank'halide]
Bankferie.
banking
Bankvaeseu
n; Bank(ier)forretninger
pi [ogs.
_
business] t Pengehandel
c;
_
firm
or house
Bankier-Firma,
-Hus.
banknote Banknote, Pengeseddel
c; postbill
Bankanvisuing, paa
7
Dages Sigt.
bank-
rapt
['bankrapt]Bankerott0r,Fal lent,
*ogs.Opbyderc;
turn
-(a) fallere, F spille Bankerot, f *spille op.
bank-
rupt
a
bankerot, fallit; go
.
gaa baukerot el.
fallit;
make him ,
gore
ham
baukerot,
ruinere ham. bank-
nipt
t
gore
bankerot,
ruinere.
bankruptcy ['bankrapsi]
Bankerot, Fallit, Konkurs c,
go
into ~
gaa (til)
Konkurs
Ac;
. court
Skifteret.
bankshall
['bank/al]
hind
Pakhus;
Havuekoutor n.
bankMock
Bankaktie.
Bannatyne
['banatain] s;
.
club,
en litener Klub der
har
udgivet
adskilligt
af aeldre sc Poesi.
Opl0st
i 1859.
1
Dissc er
bekendte f. deres
Nyjsomhed.
Spiser
slet
ikke Ked.
Deraf saadanne
Udtryk
som Nor must it be
forgotten
that a Banian will
flourish, where even a
Jew would starve. The Mail 25. 5. 1888.
banner
['bana] Banner,
Mserke n. banneret
['banaret
Banncrherre c.
Ogs.
lord
-;
seven lords ,.
bannock
f'Muak] (flad) Kage
c. Bannockbnrn
['ba-
nak'ba-n]
s. bannock-fluke
Jf
sc
Pig(h)var, *ogs.
Sand-
hverv c
fturbotj.
banns
[banz] pi Lysning
c
[bans].
banqnet ['barjkwet]
Banket
c,
Gaestebud
n, Fcstc;
a.
|
held to Odin en Fest f. Odin,
banquet ['bankwei]
vt
gere (et)
Gaestebud
for,
bevaerte.
banquet
vi
feste,
V3ere til
Gsestebud;
leve
h0jt, *ogs. gasterere; ~ing
hall
Festsal, (i
celdre
Sprog:)
Gildesal. banqueter Vsert;
Gsest,
Festeude c.
banshee
['ban/I ]
ir & sc
dodspaaende Fe, *Drang
c.
banstickle
['banstikl] jf Hundestejle, Pigsild, *Sting-
sild, prov Stikling
c : Gasterosteus aculeatus.
Bantam
['bantam]
s. bantam
['bantam]
Bantam-
hene c.
banter
['banta]
vt
spege (el. skasmte) med,
drille.
banter s
Sp0g,
Sksemt
c,
Drilleri n. banterer
Sp0ge-
fugl
c.
Banting ['bantirj] Banting.
Is. Navnet
p.
en
eng.
Be-
gravelsesentreprenar, p.
hvem den af
Lsegeu
\V.
Harvey
opfundne Bantingkur
f0rst blev anvend!
;
do ~
p brnge
Bantingkuren. bantingism ['bantirjizm] path
Banting-
kur
c,
en vis
Afrnagriugskur.
bantling ['bantlin] f Unge c,
lille
(*lidet)
Barn.
Bantu
['bantu]
Bantu c &
pi,
en vis Folkea?t i
Syd-
afrika; Bantu, Bautusprog
n.
banyan ['banjon] $ Baniantne,
iudisk
Figentro?
n:
Ficus indica.
Ogs.
>,tree.
baobab
['ba
-
obab,
'be
1
-] ^
Baobab c &
n,
Abebr0dtrse
n: Adansonia
digitata.
bap [blip]
sc
(3-0res-, 7-0res-)
Br0d n.
Baphomet ['bafomet]
Bafomet
c,
en
Afgud
el. et
Sym-
bol,
som
Tempelherrerne sagdes
at tilbede.
baptism ['baptizm]
Dnab
c;
his -
of fire
Ilddaabeu;
the
sign of
the cross is used in
-,
v. Daabeu. baptismal
[bap'tizmal] Daabs-;
. name D0benavn
;
- covenant
Daabspagt, *Daabspakt. baptist ['baptist]
D0ber;
Gen-
d0ber, Baptist c;
St. John the
Baptist
Doberen Jo-
hannes,
baptistery ['baptist(a)ri] Baptisterium,
D0bested,
Daabskapel
n.
baptistical [bap'tistikl] D0be(r)-,
Daabs-.
baptize [bdp'taiz]
vt d0be
[Barnet
med Navnet M the
child
by
the name
of Margaret];
be -d a Christian,
ogs. tage Daaben,
lade
sig
d0be.
1. bar
[ba-<]
s
Slaa, ogs. *Bom, Stang; Tremme,
Stang,
f. Eks. i et
Bur;
Labank
c,
Tvsertise
n,
i
Kasse;
fig Bom, Hiudring,
Skranke
c, Stsengsel n; & Bauke,
Barre, p Bar,
forau
Havn; Sandbauke, ogs. *0r,
ved
Flod- el.
Elvemunding; Skranke,
i
Tingsal; fig
Domstol;
Skaenk,
i
Vsertshus; Restavrant,
Restavration ; J" Takt-.
streg; f Takt; sp
Rsekke c
[horizontal ~J; Baand,
Tvserbaaud
n, paa Fuglevinge;
her
Bjaelke; jur
Ekscep-
tiou, Indsigelse;
mech
Brajkstang c, *ogs. Spet
n
1
;
the
.,
is.
Advokatstanden,
Advokaturen
c, Advoknternej)?;
~s, ogs. Stangjseru [iron
in
~s] ; parallel
~s bl. a.
Stang c,
i
Gymnastik;
the .s
of
a
gate
Tremmerue
i
et
Led, *ogs. Stsengerne
i en Grind
;
the ~s
of
a
fence
Tremmeme
(*ogs. Grinderne)
i et Gserde;
-s
of
rest
J*
1
hele Pavser; the .
of [Barren (F Baren) ved] Sandy-
hook;
a -
of soap
en
Stang Ssebe;
create new .s to
commerce skabe
nye
Skranker
(el. Staangsler)
f. Haude-
len;
a case at - en
Sag
der mi
procederts,
som
staar f.
Retteu;
a trial at _ eu
Sag
f0rt f. en West-
minsterdomstol. Mods, a case at nisi
prius;
below the
1
Larsen
(1897)
har: Lauer
(paa Hest)
bars.
[a-
i-
ir]
osv.
lange
som i
far, 'eel,
too}-
[bft] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [9-] hurt; [a] inner;
bar 73 bar
.,
is.
parl
nedenfor
Skranken,
i
Uuderhuset; pass
his
examination
for
the _
tage
sin
juridiske Eksamen;
iron in ~s
Stangjsern; soap
in ~s
Stangssebe;
be ad-
mitted
(or
be
called, go)
to the - faa
Bestalling (*Er-
klsering)
som
Advokat,
blive
Advokat; calling
to the ~
Advokat-Bestalling, *-Erklaering
c.
2. bar
[ba
a
]
vt
stsenge, steenge
for. Forsteerket: ~
up; fig ogs. afskaere, forbyde, forhindre; udelukke,
und-
tage; afslaa,
i
Piquet;
vet aabne
og
underbinde
[en
Aare a
vein]; baande,
maerke m.
Tvserbaand;
over-
strege;
a
five-barred gate
et Led m. fern
Tremmer,
*ogs.
en Grind m. fern
Stsenger;
J ~ that throw
jeg
protesterer
mod det
Kast,
del Kast
gselder ikke; stop,
I ~/ abs
vent, jeg
reserverer
mig!
-red
by
time
jur
pneskriberet ; wings faintly
-red with
black,
m.
svagt
sorte Baand.
3. bar
[ba
>9
] prcep undtagen [barring];
~ mistakes
mere m. Forbehold af
Fejl (og Udeladelser).
Se
barring!
~ one
paa
en nser.
Barabbas
[bo'rabss]
s.
barb
[ba
>a
b] $ Skseg n, paa
Plantedele
; Straale, p.
Fjer; Genhage, *ogs. Holdert, Agnor; Taggc, paa
Jsern-
traad;
_
fence Pigtraadgserde, Taggegcerde.
barb
[ba
e
b]
Panser
[bard];
senere: Skabrak n. barb vt bessette
med
Genhager (*ogs. Aguorer); pansre;
a ~ed wire
fence
et
Pigtraadgserde, Taggegserde;
a ~ed
steed;
this
~ed the
point [bkserpede Brodden] of
his hatred. Barb
Berber c. barb
Berber,
marokkansk
Hest; Kilke,
numi-
disk Due c : Columba Numidica.
barbacan
['ba^bakd'n] Brotaarn, Porttaarn; Skyde-
skaar n.
Barbadian
[ba-e'btidjan]
barbadisk. Barbadois
[ba'-
'be'do"/]
Barbadoes
n;
~ cedar
Barbadoesceder,
Kuba-
ceder
(hvoraf Cigaikassetrse) ;
~
leg path Baibadoesben,
Elefantben
n,
Elefantiasis c:
Elephantiasis Arabum;
Fodfnat n
[~ leg
in
poitltry],
Barbara
['ba
ta
baia]
Barbara. Se Allen!
barbarian
[ba
a
'bse
a
rian] Barbarc; pi ogs.
Barbaresker
pi;
outside ~s, is. Ikkekinesere. barbarian a barbarisk.
barbaric
[ba
a
'barik] barbarisk;
wild ~ music, barbarism
['ba
-a
barizm]
Barbari
w; Barbarisme, Sprogsynd c,
is.
unodigt
Fremmedord.
barbarity [ba
a
'bariti]
Barbari n.
barbari/c
['ba
-a
baraiz]
vt
barbarisere, g0re
til en Barbar
el. til
Barbarer,
f0re
tilbage
til Barbariet. barbarous
['ba-
d
baras] barbarisk,
i flere Tilff.
Barbary ['ba'
a
bari]
Berberiet;
between
Tripoli
and
~;
~ lion
Berberl0ve,
Atlasl0v: Leo
Barbarus;
~
pigeon Kilke,
numidisk
Due c: Columba Numidica
[barb].
barbate
['ba^beH] $ sksegget, *skjegget.
barbated
['ba^be^id] geuhaget,
med
Genhager (besat).
barb-bolt
&
Hakkebolt.
barbecue
['ba'
a
bikju-] Dyr
'n
stegt belt; f
arch
Terrasse;
Platform c til
T0rriug
af
Kaffe, p.
Jamaika.
barbecue vt
stege (et Dyr)
helt.
barbel
['ba
a
bal] Skseggetraad,
hos
Fiske; Sksegkarpe
c:
Barbus.
barber
['ba^ba]
Barber c;
-
surgeon Feltskger,
Bart-
skser
c;
Js block
Parykblok.
Barberini
[ba
-a
ba'rrrri] s;
is. the ~
Barberinivaseu,
Portlandvasen,
i biitisk Museum.
barberry ['ba-abari] 5^
Berberis c: Berberis.
barbet
['ba^bet] Pudel(hund):
Cam's
familiaris
aquaticus; > Sksegg0g
c: Bucco.
barbette
[ba
a
'bet]
art Barbette
c,
aabent Batteri
w;
a ~
battery;
the
guns
are in
~,
er monterede a
(el. en)
Barbette; fire
en ~
skyde
over
Bank,
over
Bseuk,
over
Brystvternet. Mods,
gennem Skydeskaar.
barbican
['ba
a
bikdu]
s. Sebarbacan!
Barbican, ogs,
Navii
p.
en oftere nsevnt Gade i
London,
v.
Aldersgate
Station.
barbnle
['ba'bju-l]
fint
Skseg w;
lille
(*liden)
Geu-
hage; Hage c, paa Fjer;
F01ehaar
n, paa
Fisk
[feeler].
barb-vrire
Pigtraad.
barcarolle
['ba
-a
k9ro
u
l] J^ Barkarole,.
Gondolf0rer'
sang
c.
Barclay ['ba
%a
kli] s,
is. en bekeudt
Brygger.
bard
[ba
>a
d] Barde, Skjald (*Skald)
c. bard
(Bests)
Pauser.
Bardell
['ba-
a
'del]
s.
bardic
['ba
<a
dik] bardisk, Barde-,
a -
poem,
bardism
[ta-odizm] Skjalde(*Skalde)kunst
c.
bardit Bardit
c, gammeltysk Kampbymne.
bare
[bse'
a
]
v
bar, &c.
f
f.
bore,
af to bear, bare a
bar, u0geu, blot, blottet;
blottet
[for of] ;
the _
\
det
n0gne [the nude]; lay
-
blotte; my
illness has
left
me
~
(of cash),
har aldeles blottet
mig (f. Kontanter);
~
contract
jur u0gen Kontrakt, pactum nudum; going
in
his ~
feet,
m. bare
F0dder;
throttle the brute with his
~
hands,
m. blotte
Hseuder;
the _ idea or notion den
blotte
Tanke,
allerede
(F bare)
Tanken
;
it is .
justice
to
[kun simpel
Retfsei
dighed mod]
Clive to
say
that . .
.;
lie, lie-to,
scud
(or run)
under ~
poles,
for Takkel
og Tov;
-
[bare, blad!0se, afl0vede, skaldede]
trees.
bare vt
blotte, afklsede; afl0ve;
.back
paa
usadlet
Hest,
uden
Sadel;
ride
.;
the renowned ~
rider;
-backed
usadlet, banygget ;
-bone
skindmager (*ogs. skranglet)
Peison
c;
-bones frasestserk Fauatiker
c;
-faced util-
hyllet; fra?k; of
the most ~
possible description
af det
freekkest
mulige Slags; -facedly utilhyllet; frsekt;
-foot
a & ad
barfodet;
-handed a med bare
Hsender;
-headed
a
barhovedet; -legged barbenet,
*barb6nt.
barely
ad
knapt (el. ueppe, F* ogs. snaut) nok; knebent, *ogs.
saavidt. Se
just!
and ~
that;
I could -
hold, ogs.
det
var
knapt
nok
(*ogs.
det var
saavidt) jeg
kunde holde . . .
bareness
Barbed, Blottelse, N0genhed
c. baresark
['bee
>a-
sa-k]
Berserk.
Barenth Baireuth n.
bargain ['ba'
a
gin]
K0b
n, Handel, Forretning; Altaic,
Akkord
c;
a . is a _ K0b er
K0b;
let it be a -/ lad
det vspre en Aftale! it's a -/ det er altsaa en Aftale!
det er
afgjort!
det er et Ord!
buy
a ~
g0re
en
god
Forretning
el.
Handel,
et
godt K0b; buy (or get)
it a
(great, hollow)
~ faa det f.
(meget) godt
K0b
(faa
det
f.
R0verk0b);
too honest to drive so
good
a
~,
til at
g0re
en saa
god Forretuing; give up
the ~ lade Haude-
len
gaa tilbage;
have a
good
~
of [let
faa
Bugt m.]
the
pirates,
W. Sc.
;
make a _
[akkordere, g0re Akkoid]
with the
cabman;
into
(undert.
in
to]
the ~ oven i
K0bet, paa K0bet, p. Handeleu; get [fua],
throw
[give]
s into the
-;
she dreaded to be made an
object of
~
and
sale, (en)
Genstand f. K0b
og Salg. bargain
vi
k0bslaa, tinge [om for}:
staa i Handel
[om for};
-
for,
ogs. tinge paa; aftale; betinge sig; bestille, tinge [Vogn
a
carriage];
a
carriage
can also be ~ed
for Vogu
kan
ogsaa tinges;
it wasn't
exactly
what I ~ed
for, ogs.
. . . det
jeg
ventede
(el.
havde tsenkt
mig). bargain
vt: ~
away
handle
bort; borttinge. bargainee [ba
8
gi'nr]
K0ber c.
bargainer [
r
ba
a
gina] Sselger
c.
barge [ba'
9
dg]
stor
Lystbaad, Pragtslup, Studsbaad;
& Chefsslup;
mere
(Laste)pram, *ogs. (F0rings)praui c;
the
Barge Office Faergekontoret (is. i
New-York),
hvor
Emigranter
interneres v.
Landstigniugeu,
f0reud det
tillades dem at lande i De forenede Stater.
barge|board ['ba
a
dgba
>a
d]
arch
Vind-Ske, Sked,
-Skede,
*is.
Vindski,
Svil
c, paa Tagende;
.course
[e] hate; [o] so; [ai] J; [an] out; [8] the; [b] thin; [f] she; [g] measure; [q] si^, [a, d, e]
osv. vaklende med
[a].
bar
74 bar
Lesholt
c;
course Tags Fremspring (el. Udstik) n,
udover Gavlen.
bargee [ba^'dgi']
Baadforer;
Praminand c;
-s Baad-
luandskab n,
Roere
ft,
ved Cauibr. univ.
bargeman
Prammand.
barghefit, bargnest ['ba^gestj prov
Spogelse,
Gen-
tard M.
baric
['bae
-e
rik; o Barium-.
barilla
[ba'rila]
chem Barilla, spansk
Soda c.
Baring ['bwTiij]
s.
bar-iron
['baTai(rten]
Stangjaern.
baritone 'barito"n:
J" Bariton, h0j Bas;
Baritonist c.
barium
M
bif->ri.nnj
chent
Barium, Baryum
n.
bark
[ba-*k]
s
Bark;
Kinabark
;
si
Irlaender(inde),
Ire
c;
ibirch-)bark
Birkebark, *ogs.
Nsever
c;
that's the word
tvith the ~ on it der bar De Ordet uskrsellet el. rent
ud af Posen. bark vt
afbarke, *ogs. barkflette, sokke,
stette, sevle, syre;
flaa Huden
af, *ogs.
skrubbe
[Ar-
mene their
arms],
bark G0eu
c; furious
~s rasende
Geen c. bark
[ba-k]
vi
ge [ad, *paa at]; dogs
~ at
the moon, bark
[ba'k]
s
&
Bark
c,
Barkskib n
[barque].
barkantine
['ba
kauti
n] &
Skonnert-Skib
n,
-Bark c.
bark
(bag Barktaske,
*Nfeverskrukke
c;
--bared af-
barket.
barkeeper Krovfert, ogs.
*Vsertshusholder c.
barkentine
['ba <>kanti-n] J.
Skonnert-Skib
n,
-Bark c.
barker
['ba
ia
ka] G0er; Afbarker, *ogs. Barkfletter;
si
Kundekaprer [tout];
si Pistol c.
barkery ['ba
>a
kari]
Garveri,
Skavsted n.
barking G0en; Afbarkning c;
-
trows (Bark)fljekkejfern n, *ogs. Kyttel c, Tykel
c.
barley ['ba
a
li] Byg
c & n: Hordeum
;
French
(or
peeled, pot,
Scotch)
~
Bankebyg
c &
n, *Helgryn pi
;
corn
Bygkorn.
Soin
Liengdemaal 8.5 mm.
; sugar
Bygsukker, Brystsukker.
barling ['ba'
3
lirj]
mere
prov
Stage c, pi ogs.
Stik
c,
en Dimension af
Treelast; Jf prov Ni0je, ogs. *Lampret,
Negenoje
c.
Petromyson [lamprey].
barloom
['ba
>a
lu'm]
M011estol
c,
til
Baandvsevning.
barm
;ba
>a
m] Gaer, *ogs.
Gang, prov Gjester c; pressed
-
Presgaer.
barmaid
i'ba^me'd] Opvartningspige,
Jomfru c.
barmaster
['ba'ma-sta] prov Bjsergmester, *Borg-
mester c.
Barmecide 'ba-
a
misaidj
Barmakifle
c,
Medlem af den
persiske
Familie
Bannak;
a
-feast
et Gsestebud i Fan-
tasien. Efter en
Fortfelling
i Tusind
og
en
Nat,
om en
Barmakide
og Tiggeren
Shacabac.
Yarmouth
['ba'amap]
s.
barn sc Barn n
[bairn, child],
barn
[ba
-a
n] agr
Lade
c,
*Lade c &
n, *ogs. Laave
c;
a
parson's
_ is never
so
full
but there's room
for
more Praestessekken bliver
aldrig fuld; gather
into _s samle i Lader.
barnacle
['ba^iiakl]
conch
Langhals, Andeskael, Lepade
:
Lepas; > Bramgaas,
svensk
Gaas, *Fjeldgivas
c : Bernicla
leticopsis;
.8 Bremse
c, Naesejsern n,
til
Hest;
si Briller
pi;
Njeseklemmer c.
Barnardo fba-
&
'na-
9
do]
s. Is. om Dr.
~,
eu
engelsk
Filantrop
af irsk
Herkomst
(f. 1845),
"the Father
of
Nobody's Children", Stifter af en
Mamgde
efter ham
opkaldte
B0rne(*Barne)hjem i London
og
andctstcds.
barn-door
Laded0r;
-
fowl
H0ns
pi.
barney ['ba-nij
si
Snyderi, *ogs.
Jux
n; Muntration;
Kommers
c,
L0jerpl; Udflugt, Turc; raise
(or rise)
a
- si samle et
Publikum, omkring
et
Marionetteater &c.
harn|floor (Ta?rske)lo, *Laave
c;
..landing Ladebro,
Laavebro
c,
..owl
S10rugle, *Perleugle:
Strixflammea;
..it ormen si
I^destormere 0:
Skuespillere p.
Landet.
Barnum
['ba^nain].
Is. om
Ejeren
af det bekendte
Kuriositetsmuseum i
New-York,
den moderae
Humbugs
og
Reklames Fader.
Bamwell
['ba
a
nwelj
s. Is.
George .,
Titelen
p.
et
S0rgespil
af G. Lillo
f
1739.
barn-yard Ladegaard c,
*Tun n.
barometer
[ba'ramita]
Barometer n. barometric
[ba-
ro'metrik] barometrisk;
. curve Barometerkurve
;
_
column,
barometrically [baro'metrikali]
ad
barometrisk;
v. Barometrets
Hjselp.
baron
['baron] Baron, Friherre; jur ^Egtemand c;
create
(or make)
him a
~, ogs.
baronisere ham
;
_
of beef
belt
Bagred (*bel Bagpart),
af
Kreatur;
-s
of
the Ex-
chequer
Skatkammerbaroner,
Dommere i
Finaussager
mellem Staten
og private, baronage ['baranidg] (samtlige)
Baronerp^, *ogs. Friherskab; Baronat, *ogs. Friberskab;
Baroni n. baroness
['baranes] Baronesse,
Friherreinde
c;
the Baroness B. C. baronet
['baranet]
Baronet c.
Forkortet Bart,
baronetage ['baranetids]
Baronetter
pi; Baronetvaerdighed
c.
baronetcy ['baranetsi]
Baronets
Range,
baronial
[ba'ro
u
njal] baron(i)al,
Baron-,
barony
['baranij Baronat, *ogs.
Friherskab
n, Baronvserdighed c;
Baroni, *Friherskab;
Salser til
Skatkammerbaron;
ir
Herred
n,
Kreds c.
baroque [ba'ro
u
k]
barok.
baroscope ['barosko
u
pj Baroskop n, Lufttrykmaaler
c.
barouche
[ba'ru
1
/]
Barutsche
c, Slags firhjulet
Kalesche-
vogn
c. barouchet
['baru/e
5
]
Barutschet c.
barque [ba'*k] ^
Bark
c, Barkskib;
Skib
n, Skude;
Baad c.
barquentine ['ba
<a
kanti'n]
Skonnert-Skib
n,
-Bark c.
barrack
['barak]
Kaserne
c;
-s
pi
&
sg
Kaserne
c;
in
a
respectable
house,
not in a
~;
a
cavalry
.s. bar-
racoon
[bara'ku'n] Slave-Depot n,
-Gaard
c, -Oplag
n.
barrage ['ba'ridg] Spurring c, Sttengsel
n.
barras
['baras; fr.] Barras,
ordinser
Fyrreharpiks
(*ordinaer
Furukvae); Ba(r)ras, Rapper c,
en Sort ordi-
nsert Paklaarred.
barrator
['barataj Traettebroder, Tingstud;
is.
uredelig
Skibsf0rer el.
S0mand; jur
sc
bestikkelig
Dommer c.
barratrous
['barotras] uredelig; bestikkelig,
bestukken.
barratry ['baratrij Tilskyndelse
c til
Trsette; ^ Baratteri,
Underslseb n, Uredelighed; jur
sc
Bestikkelighed c,
som Dommer.
barrel
['baral]
s
T0nde; Maalt0nde; lang (og hul, cylin-
drisk) Genstand; (Hests) Krop; J, Rat-Bom, jStamme,
*ogs.
-Aas
/"- of
a
wheel]; Snaekke,
i
Stueur;
art Gevaer-
Pibe
c, -L0b; Fjederhus n,
i
Lommeur,
i
Taffelur;
~
of
a
capstan
Spilstamme
c
;
-
of
the ear anat Tromme-
hule
c;
-
of
a
pump
Pumpest0vle
c. barrel
['baral]
vt
pakke,
nedlaegge, fylde,
i
T0nde(r);
J,ed
goods
T0nde-
gods;
a double barrelled
gun
et dobbelt!0bet
Gevaer,
P
et Dobbeltl0b
;
bulk
Va> Reg.
Tons
; buoy
T0ude-
b0je;
curls korte, tykke Kr011er; ..organ Haandorgel
n,
Lirekasse c
l
Positiv n. Se
grind!
.rault T0nde-
hvselving
c.
barren
['baran]
a
gold, ufrugtbar [paa of; in]; mager,
tynd; gold,
*is.
gjseld,
om
Ko; gold, skarp, *ogs. skrind,
om
Jord;
the
marriage proved
~,
blev
ufrugtbart,
barn-
10st;
an
age
~ in
great men;
a book ~
of [ogs.
fatti
paa]
ideas, barren s amr
Hede,
*Mo c. barrenneis
Goldhed c &c. barrenwort
[-wa t] Epimedium
c al-
pinum.
bar-rest
J*
hel Pavse.
barricade
[bari'ke'd]
s
^
Barrikade
(af
Trfeer
&c),
For-
hngning, *ogs. Braate; fig Bom,
Skrauke
c, Stsengsel
n.
barricade vt
barrikadere, spserre, stsenge.
barrier
[a-
i-
uj
osv.
langc
som i
for, feel, fool; ['ba] Trykstavelse;
[a] hat,
[a ] fall; [a] hot; [A] ht*t; [a
1
] hwrt; [a] inner;
bar 75 bas
['baria] Barriere,
Bom
c, Staengsel;
Greense-Vsern
n,
-Fsestning; fig Boni, (For)hmdring,
Skranke
c, Staeng-
sel;
Skel
n,
Grsense
c, *ogs.
Dele
n;
-
of
a
fish-pot
Landgarn, *Ragarn n, paa Fiskeruse; gate ^
Barriere-
port;
reef
Koralrev, parallelt
m.
Kysten. barring
['ba'riq]
is.
Stsengning c;
- out
Udestaengning. barring
['ba'rir)] part
&
prcep
undtagen;
- accidents hvis ikke
noget
uforudset
indtrseffer;
~ a
few rings undtagen (el.
med
Undtagelse af) nogle Ringe;
. mistakes mere med
Forbehold af
Fejl (og Udeladelser),
salvo errore et
omissione,
S. E. &
0.;
~ that
undtagen (el. paa
det
nser)
at ... barrister
['barista]
Advokat c. bar-room
Sksenkestue.
barrow
['baro
u
] Haandvogn [handbarrow;
is. coster-
monger's ~] ; (Trille)b0r, (Hjul)b0r
c
[wheel-barrow]
'.
barrow
['baro
u
] Galtegris, Gjseldgris
c
[ hog, ~~pig].
barrow
['baro
u
] Kaempe-Dysse, -H0j, Jsettestue, *Kjaempe-
haug c;
coat Uldsk0rt n med
Liv,
for Smaab0rn.
barse
[ba
-a
s] prov Jt Aborre, *ogs. Tryte, prov Skjebe,
Fandens Fisk
[perch].
barlshoe
Ringsko,
Sko f.
hovesyg Hest;
shot
Stang-
kugler pi, Knipler pi.
Bart. Forkortet f. baronet.
bar-tender amr
Betjent c,
i Restavration.
barter
['ba'ta]
vi
bytte;
drive
Byttehandel.
barter
vt
bortbytte. Ogs.
_
away; tilbytte sig.
barter s
Bytte
n
; Byttegenstand
c
;
take st in ~
against
or
for
tage noget
i
(el. til) Bytte for,
i
Bytte mod;
the
prin-
cipal
articles
comprised
in the ~. barterer
Bytter,
byttende; Byttehandler
c.
Bartholomew
[ba
a
']mlomju-] Bartolomseus, Bertel;
St.
_ som
Tidsbetegnelse
: St.
Bartolomaeus, p* ogs. Barsok,
Bardonbukkekniv
[J,ide];
the
massacre(s) of
St.
~,
the
(Eve of)
Saint _
Bartolomeeusnatten, Blodbryl-
luppet;
~
fair, p. Smithfield, London; -tide,
se Bar-
tholomew !
bartizan
[ba^ti'zan] fremspringende
mindre
Taarn,
Bitaarn, Hj0nietaarn;
Galleri n.
barton
['ba
-a
tan] Lensgods, adeligt Jordegods,
Ridder-
gods;
Herressede n
;
Udhuse
pi,
Udrum
pi.
bartram
['ba^rem] $ Nyser011ike, *Hvidkomming
c :
Achillea
ptarmica.
bar|way (G0erde)led
med
bevaegelige Staenger, *ogs.
(Skutel)led, (Skusle)led n;
weed
Agersnerle,
*Vindet
c,
Vindelgrses
n: Convolvulus
arvensis;
wood afrikansk
R0dtne, Angolatrse,
rundt Sandeltrse.
baryta [ba'raita]
chem
Baryt
c.
barytes
[ba'raitrz]
min
Tungspat
c
[heavy-spar], barytone ['barito
u
n]
a
baryton;
s
gr Barytonon,
Old n med ubetonet Eude-
stavelse; J^ Bariton, h0j
Bas c. Se baritone!
barynm
'b3e
>8
riam]
min
Barium, Baryum
n.
basal
['be'sal]
a
basisk,
som h0rer til
(el. danner)
Grundfladen;
-
plane,
i
Krystallseren
: basisk
Flade;
cleavage
K10vniug parallel
med Aksen.
basalt
[ba'sa(-)lt, 'basalt]
Basalt c. basaltic
[ba'sa(-)l-
tikl
basaltisk, Basalt-;
a _ column en Basaltst0tte.
base
[bete]
a
lav, dyb; fig ringe,
mindre
sedel; lav;
slet; usegte, falsk;
_ coin slet
(el. falsk) M0nt; by
>
means ved lave
(el. lavtliggende) Midler; alloyed
with
~r
[ringere] metal;
do a ~
thing [begaa
en
Lavhed]
toward
her;
the ~ tone
[Bastonen] of
a violin, base
[bete]
s Grundvold
;
Fod
c, Fodstykke
n
; Grundflade,
Basis; Grundlinie; chem Base c
; Bejdsemiddel n,
i Farv-
ning; J^
Bas
[bass];
surv Hovedlinie
c, sp
Maal
n,
ved
uogle Spil; off
his _ si som
tager fejl,
som bar
Uret;
forrykt.
base
[bete]
vt
grunde, grundlsegge, fig
ogs.
basere;
he wrote a
history of
animated nature
chiefly
~d
upon [efter, p. Grundlag af] Buff
on's
great work;
ball amr
Slags Boldspil n\
born
uaagte;
lavsettet.
Basel
['ba'sal]
Basel n.
baseless
['beteles] grund!0s, ugrundet;
a ~
prejudice.
base-line is. surv Hovedlinie.
basely ['be'sli]
ad uaedelt.
lavt, slet; usegte,
udenfor
^Egteskab.
basement
['bete-
mant]
arch underste
Etage, Underetage; Kaelderetage
c
[underground ~J; from
~ to attic fra Kaelder t.
Loft,
fra 0verst t. nederst. base-minded
lavsjselet.
baseness
Lavhed; Ringhed, ringe
Beskaffenhed
; uaegte
F0dsel
c;
the _
of
. . .
ing
den
Nedrighed
at ...
base] pi
ate is.
drnp Bundramine, Tundameutplade c; ring f
art
b0jeste
Frise
c;
rocket
^ Vav, *Vau,
vild Reseda c:
Reseda luteola. bases
['beisizj pi.
Af base & af basis.
base-string J^ Basstreng.
bash
[baj
1
]
vt si
slaa; indslaa, indst0de;
a
shocking
bad
hat,
all ,ed
[bulet, ramponeret, *ogs. bunket]
and
bent;
~
about, ogs.
at
hundse;
~ in
[indst0de
Pullen
i]
the tall hats, bash s
Slag,
St0d n. bash int burdus !
ogs.
*bardus !
Bashau
['beijan]
Basan n.
bashaw
[ba'fa j
Pascha
[pacha],
bashful
['bajf(u)l] unds'elig, p *flau;
be
., ogs.
at
genere sig;
don't be ~ on
my
account!
ogs. gener
Dem ikke f.
mig!
bashfulness
Undselighed, F
*Flau-
hed c.
Bashibazotik
[bajiba'zu'k]
Baschibosuk c.
basic
['beteik]
chem
basisk;
_ cinder or
slag
basisk
Slagg.
basifler
['beisifaia]
Basedanner c.
basify ['be'si-
fai]
vt basiftcere. basil
['bazil]
skraa
JEg, (i
Grader an-
given)
Slib
c,
f. Eks.
paa H0vljsern.
basil vt afskraa,
slibe
(f.
Eks.
H0vljsern)
i en bestemt Vinkel. basil s
%
Basilikum n : Ocimum basilicum. basil s mere Basant-
c, garvet
Faareskind n. Basil
['beteil, 'bazil]
s Basilius.
basilar
['basila] basilar, basilaer,
Grund-. basilic
['ba-
silik]
arcfeBasilika
[RetshaL B0rshal; Domkirke, Lang-
kirke]
c
; Palads,
Slot n
;
a i Basilikastil. basilica
[ba-
'silik9],se6as^c/
basilical
[-kl]
a i Basilikastil. basilican
[ba'silikan]
a i
Basilikastil;
the ~ churches
of
Rome.
basilicon
[ba'silikan]
med
Kongesalve
c. basiliscine
[basi'lisin]
a
Basilisk-;
her _
eyes,
basilisk
['bazilisk,
bas-]
Basilisk c
[et Fabeldyr; Firben;
en
gld Kanonj.
basilweed
['bazilwi'd] ^
Kransb0rste c:
Clinopodium.
basin
['beten] Kumme, *ogs.
Kum
c;
Vandfad
n, *ogs.
Bolle; Dam;
Br0ndkiste
c, ogs.
*Bassin
n, *Kum; Dok
c, Bassin; Nedslagsdistrikt
n
[fluvial ~]; sugar
_ Sukker-
Skaal, -Kop c;
faced med
Fuldmaaneansigt.
basis
['betels]
Grundvold;
Fod
c, Fodstykke n; fig
Grundvold
c, Grundlag n;
Grundbestanddel c. PI
bases;
the bases
of
the
cliffs [Klippernes Fod]
are skirted
with
evergreens;
make this the
of
~
[laegge
dette t.
Grund
f.]
their
verdict;
in
framing my text,
I have
taken Ernesti's
for my
., lagt
Ernestis til Grund.
basisity [ba'sisiti]
chem Baseitet c. basist
['beteist] /
Bassist c.
bask
[ba'sk]
vi varme
(*ogs. mose) sig,
bade
(el. bage)
sig,
i lun
Varme;
sole
sig /"-
in the
sun(shine)];
be
-ing
[sole sig]
in
thoughts of sage
and onion, bask vt bade
(el. bage)
i
Solen, *ogs.
mose.
basket
['ba'sket]
s
Kurv, ogs. paaKaarde; &
Skanse-
kurv
[gabion];
arch Akantuskurv c. basket vt
pakke
(i Kurv,
i
Kurve) ;
buttons kurvem0nstrede Metal-
knapper;
handle-arch
Kurvebanksbue;
hare
sp
Kurvehare,
en
fangen
Hare som
slippes
ud af en Kurv
for at
jages
i
Mangel
af
andet;
hilt
Kurvparerplade c;
osier
Baandpil, *Kurvpil
: Salix viminalis.
basketry
['ba-skitri]
Kurve
pi, Kurvearbejde
n.
basketfsalt
[e>] hate; [o] so; [ai] I, [au] oui; [8] the; [b] thin; [/] she; [g] measure; [n] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[a],
bas
76
bat
Bordsalt;
..woman Kurvekone;
irork Kurve(mager)-
arbejde.
basking-Hhark ^ Brygde
c :
Squalus
maximus.
Basle
M
ba-s9i;
Basel n.
bason
,
se basin!
Basque [ba'sk]
baskisk;
s Basker c. basque (Dame)-
kofte
c,
Kofteliv
n,
*Kufte
c,
Kufteliv n.
bas-relief ;ba'(s)ri'li'f]
Basrelief
n,
mindre end halv-
ophejet
Arbejde.
bass
[ba's] X
Bars c: Perca labrax.
bass
'ba'S; $
amerikansk (el. negeu)
Liud c: Tilia
glabra
s. Americana,
bass
[be's] ^
Bas c. Bass
[bas]
lyst
01 n
[pale ale],
Efter FabrikanteDS Navn.
bassa f'ba^a
]
Pascha
[bashaw, pacha].
Bassanio
[ba'sa'njo
11
]
8.
bass-drum
!'be<sdrAni]
Stortromme.
basset
'Lasit] sp
Basset
c, Bassetspil
n. basset
['basit]
geol
Laghoved,
Skikthoved n. basset vi
geol
dukke
frem el.
op;
vise
sig
i
Dagen;
horn
J^
Bassethoru
n,
Basklarinet c. bassett s & vi
geol,
se basset!
bassinet
[basi'net] Kurvevugge; Vuggevogu,
Barne-
vogn
i Form af en Kurvevugge; $ Kabeleje, Koblomme,
*Hestehov, Myrsoleie
c : Caltha
palustris.
bassock
i'basdk] f
Bastmaatte:
Bede-Maatte,
Knaele-
Maatte,
*-Matte c. Jvf hassock!
bassoon
[ba'strn] J^ Fagot
c. bassoonist
Fagotist
c.
bass-relief,
basso-rlliero
[it.; basori'lje^o"] s,
se 6as-
relief!
bass-riol
['be'svaiolj Gambe,
Violoncel c.
bast
iba'stj Bast; Bedematte,
Knselematte
c[bassock].
bast
sp
Bete c.
bast a!
['basta]
int
stop!
bastard
['bastad;
'ba'stodl s Bastard
c, usegte
Barn
w;
.s mere Farin c & n. bastard a
usegte;
file Bastard-
fil. bastardize
>'bastadaiz]
vt
g0re
til
(el. bevise at
vaere,
erklsere
for)
eii Bastard, bastard
(oats Flyve-
havre,
vild
Havre, *Fald-, Flog-, Kryb-, Laud-, Svart-,
Trold-Havre : Avena
fatua;
title Smudstitel.
bastardy
['bastodi] usegte
F0dsel el. Herkomst c.
baste
[be'stj
vt
(mele og) dryppe [en Steg
a
joint];
si
(ind)sm0re, bauke,
it was ~d with cream and salt.
baste
[be'stj
vt
rempe, rimpe, ri(e), *traakle, prov neste;
-
together, ogs.
kaste sarumen.
bastile
[ba'sti'l, 'ba-stil] Bastille, hastig opfert
Tree-
fjestning; (Be)fcestning c;
the Bastile Bastillen.
bastinado
[basti'ne
l
do]
s
Stokkeprygl j>Z, *Stokkeprygl
c &
n;
is. Bastouade
c, Stokkeslag
pi
under
Fodsaalerne;
vt straffe m. Bastonade.
basting ['be'stirjj Drypning; Riniug, *Traakliug c;
_
ladle
Dryppeske.
bastion
['bastion] fort Bastion;
~ed med Bastioner.
basto
['ba'8to
u
]
Basta
c,
K10ver
Es,
i Lhombre.
bat
[bat] K011e, *ogs.
Klubbe
c; sp
Boldtiae
n, *ogs.
Klubbe
c;
Skiferler
n,
*Skiferler c &
n; Vatplade c;
Stykke
n
(ituslaaet) MursUm, pi ogs.
Murstensbrokker,
Skserver
[brick-bats];
on his own ~ si
paa egen
Kouto
el.
Regning, p. egen
Haand. bat w fare en K011e
(*ogs.
Klubbe); bruge (el. f0re)
et Boldtrae el. en K011e
(*ogs.
en
Klubbe).
Se
batting! they
all -ted ff0rte
K011en,
ogs.
forte
Klubben] up
to their
reputation,
bat
[bat]
s
> Flapgermus c:
Vespertilio.
batable
'be'tobl] omtvistet, stridig;
is. .
ground.
batata
[ba'ta to,
ba'teUs] % Batate,
s0d Kartoffel
(*Potet)
c: Batatas edulis.
Batafia
'>Vttvjaj
Batavia n. Batavian
[bs'te'vjan]
batavisk, hollandsk.
batch
[batf] Ba?gt, ogs.
*Bagning, *Bagst; fig Afdeling,
Portion
c, Hold; Slamg n;
he was
promoted
in the last ..
bate
[be't]
vt
sp
su-tte
Mading paa, *a>gne
[bait].
bate
[beH]
vt
formindske;
slaa af. I
nogle Udtryk
[abate];
nor ~ their hearers
of
an inch
(poet) ej spare
dem som
lytter
f. en Tomme. Don Juan XIII
98;
abandon the idea that
they
tiill ~ one, iota
of [slaa
en
Teddel af
i]
their
pretensions;
with -d breath med til-
bageholdt Aandedrset;
med
dsempet R0st, dsempet.
bath
[bab; pi
ba
8z]
s
Bad; Badekar;
Badehus n.
Bath s Bath n; Hanko Baths Hank0 Bad
n;
have a ~
tage
et
Bad;
in a
perfect
~
of perspiration
fuldstaendig
badet i
Sved; knight of
the Bath Ridder af Bath-
ordenen
; go
to the ~s
rejse
t. Bad; (you) go
to Bath!
P
ti du stille !
*ogs.
hvad sk0uner du
?; gaa
Pokker i Void!
*ogs.
aa reis! reis
p. Vseggen! (a)
du da! let
thy
ser-
vants take us to the -/ . . . f0re os i Badl bath
[ta-p]
vt
Ifegge
i
Badekar;
. the
baby;
brick
[Bath-brick]
Pudsesten
c;
chair Rullestol
(m. Kalesche); coating
si korthaaret
Dyflfel
c & n.
bathe
[be'S]
vt bade
[sine 0jne
his
eyes];
vi
(undeit.
reft:
-
himself)
bade
sig, bade; perish
when
(or while)
bathing,
ved
(el. under) Badniug).
bathe Bad n
;
have
you
had
[faaet, taget] your
.? bather
['be*6a]
badeude;
Badegsest
c.
bathershiu ad
R
mod
Solen, *ogs. rangs01es; forkert,
bag
vend t.
bath-gloves
Vadskeskindshandsker.
bathing ['be'Sirjj
Badniug c;
box Afklreduiugs-
v^erelse n\
machine
Badevogn c; place Badested;
tub
Bade-Balje c;
-Kar
w;
fan Badevogn.
bath|man
Bademand;
metal Tombak
n,
*Tambak c.
bathorse
['bath&^s, 'b&'-] Officershest; Bagagehest.
bathos
['be'bds]
rhet
Batos, latterlig
Antiklimaks c.
Bathshela
[bab'JTba]
Batseba.
Bathurst
['ba -past]
s.
i>;ithj
metric-ill
[babi'metrikl] batymetrisk, Dybde-
maalings-. bathymetry [ba'pimatri] Batymetri, Dybde-
maaling.
bating ['be'tirj] prcep undtageu;
s Formindskelse c.
batist
[ba'tist]
Batist c.
batlet
['batlet]
Bauketaerskel
c,
Banketrae n.
but.
man
['ba'mdn; 'batman] ^ Oppasser c; money
^ L0nningstill8eg
n. Jvf. batta!
batn. Forkortet f. battalion.
baton
['batan; fr.] Stok, Stav; &
Kommandostav, p.
Epaulet; ^ Instnikt0rstok,
Taktstok
[conductor's .];
Politistok c
[~ of
a
policeman];
the ~
of
a
field-marshal
Marskalkstaven. batoon
[ba'tirn],
se baton!
batrachia
[ba'tre'kja] pi
n0genhudede. batrachomyo-
machy [batrokomai'aniaki] Fr0musekamp,
*Froskmuse-
kamp c;
is. the
B.,
en Parodi
p.
Iliaden.
batsman
['batsman],
batster
['batsto] sp Kolleferer,
*Klubbef0rer c.
batswing ['batsvvirj] Flag(g)ermusvinge c,
is. om en
vis Form af Gasbreetider.
batta
['bata] ^ (L0nnings)tillseg n,
for
Tjeneste
i
Indien elltr anden
speciel Tjeneste; Kostpenge pi
;
Til-
laeg
n
[bat-money]; Kursforskel, Agio, Opgseld;
Dis-
kouto
c, Fiadrag n, paa undervsegtig
eller ikke gang-
bar M0nt. Batta
['bata] Battasprog n;
the .s
Battaerue,
et Folk i det Indre af Sumatra.
battalion
[ba'taijan] Bataljon; fig Fylking
c.
battel
['batl] f Tvekamp c,
som Gudsdom
[battle].
battel
['batl]
vi
f0des, underholdes;
Oxf. univ lade
sig
skrive
(el.
staa
skrevet)
for
F0devarer; ligge
ved Uni-
versitetet. Sml.
dinner-eating
t battel univ F0devarer
pi,
leverede fra
Pioviantrummet; Betaling (el. Uge-
regniug)
c for Kost. batten
['batn]
vt
g0de (ogs. agr},
fede,
mseske. batten vi
g0de (el. fede, mseske) sig.
batten
[a-
i-
u-]
osv.
lar?e
som i
far, feel, fool; I'ba] Trykstavelse; [a] hat; [&] fall; [a] hot; [A] hut; [a-] hurt; [aj inner;
bat 77 be
['batuj
s
Syvtommers(*Syvtoms)planke c; &
Skalke-
list, Skalkningslist ;
Labank
c,
Tvsertrse
n,
i Kasse
; pi
& ogs. Skamfilingsskaaler ; K0jeribber
;
pi Langsentere.
batten vt skalke. Ogs.
_
down;
the hatches were
pro-
perly
secured and ~ed down,
battening,
is.
Skalkiiing
c.
batter
['bata]
vt forslaa
; bearbejde (m. Slag,
is. med
Skyts); beskyde; forskyde, rampouere;
~ed
forslaaet,
for-
stedt, beskadiget (v. St0d), medtaget, ramponeret;
for-
skudt, rampoueret;
a ~ed hat en
ramponeret
Hat. batter
vi skraane
tilbage,
om
Dossering.
batter arch
Dosseriug
c. batter R0rec. batter
K011e(*Klubbe)f0rer
c
[ batsterj.
batterdeau
[bata'do
u
] Fangdsemuing
c
[cofferdam],
battering
is.
Beskydning, Bearbejdelse;
arch Mave
c;
charge:
the
gun
has not
yet
been
fired
with its
full
~,
med sin st0rste
Laduing; --pieces Belejringsskyts w;
ram
Stormbuk,
Murbrsekker
c;
--train
Belejrings-
park
c.
batter-pudding
Gr0d c
[hasty-pudding], battery
['batarij
Batteri
w; Stampe c,
til
Erts; jur
Overfald n
[assault
and
~] ;
a -
of
horse et rideude Batteri i
place
in ~ affutere.
batting ['batirj]
is.
K011e(*Klubbe)f0ring c, Spil
n-
Pladevat c &
n;
machine
Slagniaskine,
Batt0r
c,
til
Bomuld
[scutcher &c];
staff Banketrse
n,
til Vask.
battle
['bftti] & Slag n, Batalje c, Feltslag
n. Se 1.
join,
2. next!
careful
attention is
half
the
~,
er halv-
vundet
Slag,
er den halve
Sejr;
do ~
fksempe] for
the
truth; fight
a ~
udkaempe (el. levere)
et
Slag; fight
his
.(s)
slaas f.
ham, vserge ham; give
~ levere
Slag; for
the
purpose of giving
us _
(of giving
~ to
Charles)
for
at levere os
(Karl) Slag; offer [tilbyde] -;
he
fell
at
(or
in)
the ~
of
W i
Slaget
ved W. battle vi
slaa, slaas,
holde
Slag, ksempe.
battle vt: _ it out
udksempe
Striden;
leave them to ~ it out
among themselves;
array Slagorden c; form
in
~;
axe
Strids0kse,
*Strids0x; &
Entrebil
c;
-dore
['batlda-*] sp Ketser,
*Katscher
c;
-
barley Viftebyg:
Hordeum
seocriton;
field
Valplads c, *ogs. Slagfelt; Slagsted n; ground
Valplads
c. battlement
['bailment]
kreneleret (el.
med
Murtinder
forsynet) Brystvsern n, (takket) Murkrans,
Murtiud(e) c;
~ed
kreneleret,
takket.
battlcjpiece Slag-
Stykke, -Maleri, Bataljemaleri n; painter of
~s
Slag-
maler, Bataljemaler; royal Slag (tit: Slagsmaal)
over
heleLiuien; ordentligt Slagsmaal
el.
Skseuderiw; .ship
Kampskib, Slagskib.
baltock(iug) ['batak(irj)]
Batokker
pi, Padogger pi,
Stokkeprygl pi (*Stokkeprygl
c &
w), Spidsrod c,
i
Ruslaud.
battoule
[ba'tu
1
!];
-.board
Spriugbrsedt n,
is. i Cirkus.
battue
[fr.; ba'tjir] sp Klapjagt, *ogs. Drivjagt c;
make a .
for
anstille
(el. afholde)
en
Klapjagt paa,
jage
efter . . .
batty ['batij
si L0n
c; Sportier pi.
Jvf. batta!
batwing ['batwirj] Flag(g)ermusvinge
c
[batswing],
baubee
['ba
-
bi]
sc
Skilliug, Tre0re, *ogs. Tre0ring c;
Jenny's
~
Jennys Medgift
c.
bauble
['baVbl] Stykke
n
Leget0j (el. Snurrepiberi n,
Stads); Bagatel;
Narrebriks c
[a fool's -].
baud(e)kin ['ba'd(i)kin] f Slags Gyldenstykke
n.
baudric
['ba'drik]
Akselskserf n
[baldric].
baiulrons
['ba'dranzj
sc
Kis, ogs. *Pus,
Kat c.
baulk
[ba-k] ^ Tvsersentw; Barkun,
Muffers c. Sml.
balk! in
~,
i Billard : in salvo. baulk
[ba'k]
vt
J,
forst0tte med Tvsersenter.
Kavaria
[ba'vse^ria] Bajern
n. Bavarian
[-n] bajersk;
s
Bajrer
c.
bavin
['bavin] Risbrsende, ogs.
*Kvas
n,
*Risved
git;
prov
ureii Kalksten c.
bawd
[ba'd]
s
Ruflfer(ske)
c. bawd vi
ruffe,
drive
RufTeri.
bawdy ['ba'dij liderlig; smudsig;
house
Bordel, berygtet
Sted n.
bawhorse
s,
se bathorse!
bawl[ba-l]^skraale.
bawlsSkraalw. bawlerSkraalerc.
bawn
[ban] ydre Indhegning,
v. et irsk Slot
f;
Ydermur
f;
***
Kvseghave, Kvaegfold, ogs. *L0kke,
*Kreaturhage,
v. Gaarden; (stor) Bondegaard
c.
baxter
['baksta] Bagstehelle, *ogs.
Takke c.
bay [be
1
]
a
r0dbrun, fuksr0d;
a > horse en Fuks.
bay
s Fuks c.
bay [be
5
]
s
Bugt,
af S0en
; M011edam
c,
opstemmet
Vand n
[tumbling-bay];
arch
(D0r)aabning,
(Vindues)aabning c;
arch
Fag, Felt; H0rum, *ogs.
H0-
brut
[~ of
a
barn]; Vinduesniche, Vinduesfordybning
c
[~ of
a
window]; &
Batteridaek n foran
Beddingen;
sick ..
J, Syge-Rum,
-Telt n
;
the,
Bay of Naples
Bugten
v.
Neapel;
Aboukir
Bay Bugten
ved A.
bay [be
1
] ^
Lavrbfertrse
n, poet
Lavre
c; pi
Lavrbserkrans
c, fig
ogs.
Lavrbser
pi [laurels], bay [be
1
]
s Glam
n,
G0en
c;
the -
of
the
bloodhound; full
~
sp Hals, *ogs.
Los c; hold
(or keep)
the
dog (the enemy)
at ~ holde
sig
Hunden
(.
.
.)
fra
Livet,
holde Hunden
(.
.
.)
fra
sig;
holde
Hunden
(...)
i Klemme; stand at ~
tage Stand,
have
taget
Stand
(for
at ssette
sig
t.
Modvaerge, egl
om for-
fulgt Vildt), g0re Front,
have
gjort
Front
(mod
sine
Forf01gere, byde
ham
(el.
dem
&c) Spidsen,
holde
Stand; trsenges (el. trues) haardt; bring (or drive)
to ~
faa til at
tage
Stand el.
g0re Front; bringe t. det
yderste, F bringe
i
Klemme;
turn to - vende
sig
mod
siu(e; Forf01ger(e); endelig
ssette
sig
t.
JModvserge. bay
vi
glamme, g0, halse, give
Hals,
bay
vt halse
paa, g0
ad
(*paa);
- the
boar,
the moon.
bayadere [ba-ja'dia,
-'dee
a
] Bajadere, (ostindisk)
Danser-
inde, *ogs. Dansepige.
bayard ['beted]
r0dbrun
Hest,
Fuks
[bay];
Hest c.
bay-berry
Lavrbser.
Bayes [be'z]
s. Is.
Hovedpersonen
i
Hertugen
af
Buckinghams
Farce The Rehearsal, en Satire
p.
Hof-
digteren
John
Dryden.
bay
-ice Iskrav n.
baying ['be'irj]
Glam
n, Glammen, Halsen, G0en, *ogs.
Los c.
bay-leaved
lavrbserbladet
;
_ willow
Lavrbserpil,
*Ister-
vidje
c : Salix
pentandra.
bayonet ['be'auet; 'bagonet, 'banet]
s
^ Bajonet; drnp
Sikkerheds-Stift,
-Naal
c;
with ~s
fixed,
with
fixed
-s
med
opplantede Bajonetter,
m.
Bajonetterne paa ; they
had
fixed
~s de havde
Bajonetterne paa. bayonet
vt
nedstikke med
Bajouetten;
were ~ted
[blev p. Bajonet-
spidsen drevne]
out
of
. .
.; fencing Bajonetfcegtuing.
bayou ['bain']
amr
(Sydst.)
Miude
n, Mundiug c, *ogs.
Os c & w;
Kanal c.
bay!
rum
Bayrum, Lavrbser-Spiritus c,
-Vandw:
Spiri-
tus
myricce acris;
salt
Bajsalt,
raat
Havsalt;
tree
Lavrbsertrse
;
window
(mangekantet,
fra Jorden
op-
gaaeude) Karnapviudue ;
wood
Hondurasrnahogiii c;
yarn Uldgarn [woollen yarn].
bazar
[ba'za'
8
]
Basar
c, (0sterlaudsk)
Torv n.
baxugar [?]
hind
Akrobat, Gymnast, Luftspringer
c
[tumbler].
bdellium
['deljam]
Bdellium
c, Slags Gunimiharpiks.
be
[bi ]
vi
vaere;
vsere
til; blive,
i Fortid
og
is. til
at danue Passiv. To
be;
was var
(pi
were
var,
hst
vare); blev, bleve;
been
vseret; blevet;
its
magnificence
is now
among
the
things
that are
not,
tilh0rer
ganske
Fortideu,
er nu kun en
Saga;
it was hours
[det tog
flerc
Timer,
det varede i
timevis] before
the caravan
hate; [o] so; [fti]
I,
[an] out; [8] the; [b] thin; [/] she; [ Z] measure; [n] sing, [a, a, e]
osv. vaklende med
[a].
be
78 be
could be
collected; today
is
[er,det]
Wednesday; from
Marseilles to Genoa is er del] a run
of
one
night;
to
satisfy myself
that there tvas no
deception,
at der ikke
var Bedrageri
m. i
Spillet; girls
were
girls
then da
var der
Piger til;
wheat tvas 10 d a
(or the)
bushel
Hvedfn stod i
(el.
Prisen p.
Hvede var)
. . .;
there was
no answer der var ikke noget Svar,
der skulde ikke
ventes
p. Svar;
der kom Intel Svar;
there was a battle
(a change)
der stod et
(el.
det kom
til) Slag (der
ind-
traadte et
Omslag,
der kom en Forandring);
there was
a
pause
der indtraadte (el. kom, opstod, blev)
en
Pavse;
there was a reconciliation
(a scene)
det kom til
Forsoning (t. en Scene);
instead
of hanging,
there was
transportation,
blev det t.
Deportation.
Indrom-
meude: Bath - it then! lad det vsere B.l Sml. how-
ever! Betingeude: if
I were
you
. . . var
jeg (el.
hvis
jeg var)
som Dem . . .
;
it seems as
if
it was to . det
synes (at vsere)
saa beskikket
(R
*saa
laget).
I Prse-
sens Participium:
that
being
so naar saa er
(Til-
fseldel)
. .
.; being [da
de
var, som] closely
interested in
the matter
they thought.
. . Omskrivende med
Prspsens Participium:
the wind is
freshening
Vinden frisker i
(el. op, paa),
*Vinden frisker
(paa),
Vinden friskner
(i);
while
they
were
discussing [medens
de
(som bedst) dr0ftede]
this
favourite question
. .
./
he
was
fully twenty
minutes
dressing
ban
brugte
fulde
tyve
Min. til (el. var fulde
tyve
Min.
om)
at klaede
sig
paa.
I Forbindelser med Infinitiv: where am I
to sit? hvor skal
jeg
sidde? it seems as
if
it was to ~
det
synes
saa beskikket
(R *ogs. laget
1
); my
brother-in-
law that is to
., F my
brother-in-law to ~ min til-
kommende
Svoger; if
I was to make it known hvis
jeg
gjorde
det
bekendt; if you
were to see him now om du
nu fik ham at
se,
*om du nu fik se ham
;
this was not
to , dette skulde ikke ske
(el.
blive
Tilfseldet);
det var
ikke saa beskikket
( R *lagetj ;
his
surprise
is not to _
described,
er ikke til at
(el.
lader
sig ikke) beskrive;
he tvas not to _
saved,
stod ikke t. at redde. Med
nogle
module Verber: that can't
very well,
can it? det
gaar
ikke
(*rigtig) godt an,
hvad?
if
such
things
could _ hvis saadant var
muligt;
we must all
die,
when it must
.,
naar det er saa
beskikket,
naar det
maa saa
vsere;
it must not _ det maa ikke ske. Pas-
sivt: he was killed ban blev
drsebt,
ban
drsebtes;
ban faldt
;
she would not ~
comforted, guided, warned,
lade
sig treste, lede,
advare. MedAdverbier: as
it
is,
se 5. as! here we are her er
vi;
her bar vl
det,
nml. det
sogte ;
here
you
are ! vser saa
god
! be-
fore you
know where
you
are f0r De
(el. man)
ved
et Ord af
(*ved
Ord af
det) ;
ask her how her mother
/... bar
det, lever,
befinder
sig,
hvorledes det staar
til m. hendes Moder!
(how
do
you
do?..
.)
how are
you? (Goddag,)
hvordan staar det til? *hvor staar til?
how's att at home? is. amr hvordan staar det til
(*hvor
staar
til) hjemme? I can't tell how it
is, but... hvor-
dan det bar
sig
. .
.;
I'll tell
you
how it
is,
hvordan det
forholder
sig ;
how is it
[gaar
det
til]
that I see
you
here? how much is that
goose?
hvad koster Gaasen?
how much is this butter a
pound?
hvad koster Pundet
af . . .? hvad koster . . .
pr.
Fund? how much will that
.?
hvormeget bliver det? he was
[det varede] long
before
he could
satisfy himself;
had we listened
to
him,
this would never have
been,
var dette
aldrig
(el. ikke) sket;
her hair is much darker than it
was,
T blevet
meget
merkere,
er
meget merkere end f0r.
Sml.
young!
there it is der er
det;
der bar vi det oi
jeg ventede
det; there
you are,
is.
vsers'go! Se here
we
(you)
are! I am
frequently thus, ogs. jeg
bar det
hyp-
pip
saaledes
;
I wonder where he is
[ogs. fserdes]
now.
Med Pronomen: a
gentleman every
inch
of him;
in
his own
way,
that
is,
det vil
(da) sige p.
siu
Maade;
/ have
accepted
his
offer
. . .
conditionally,
that
is,
det
vil
sige betingelsesvis, betingelsesvis da; by
the same
way,
that is
[ogs. nemlig] through
the
windows;
his
lady,
Miss M that
was, F
fdt
M.,
*Fr0ken M
var;
there
were two classes
of
created
objects
which he held in the
most
unmingled
horror:
they
were
[nemlig] dogs
and
children;
I'll tell
you
what it
is,
hvordan det forholder
sig,
hvori det
stikker; you
have not told me what that
favotir is,
hvori denne
Tjeneste bestaar,
hvad det er f.
en
Tjeueste.
I Forbindelser med
Prsepositioner:
_ about
to,
se about! he knew what he was
about,
hvad ban
gjorde;
the talk had been all about
[havde
kun
drejet sig om] dress; my first question
was
after
[gjaldt] Clennam;
~ at is. vsere
(etsteds, *ensteds);
vsere
med
ved; bestille, foretage sig;
fare 10s
(el.
have
fat) paa,
*F
vsere
paa;
_ at it vsere i
Gang (el. ifserd) dermed,
*ogs.
holde
paa
med
det;
abs vsere i
Gang
el. i Ar-
bejde, *ogs.
holde
paa; why
didn't
you
kill
him,
while
you
were at it ? . . . med det samme ? he was at
[paa]
me in a
moment;
the
poor duckling
knew not what to
_
at,
hvad den skulde
gribe (F* ogs. tage sig) til;
what are
you
at there? hvad bestiller du
(el.
bar du
for,
*ogs.
hvad bar du
fore) der?;
hvad er det f. Anstalter?
I know what I am
at,
hvad
jeg g0r;
General F was
at
[var
med
ved]
the attack on
Buenos-Aires,
was at
[var
med
(i Slagene) ved]
Nivelle and
Toulouse;
he has
been at his tricks
[paa Spil, *ogs.
ude m. sine
Streger]
again;
the election is
by [foregaar v.] ballot;
~
for
is.
holde
paa (el. med);
vsere stemt
for; ville;
skulle til
/, going to];
this is
for [til] you;
what's
[hvad
er
der,
hvad skal vi
have] for breakfast
?
no,
thank
you,
I am
not
for any tak, jeg
skal ikke ha'
;
I am
for staying
[holder for,
at vi
bliver]
at
home;
I am
for [skla til]
Highgate tonight; my
last
thought
at
night,
and
my
first
in the
morning,
was
for [gjaldt] my monkey;
what
is the
English for Dreng?
hvad hedder
Dreng paa
Engelsk?
_ all
for
vsere
opsat paa;
svserme for; I am
just [jeg
kommer
lige, F Jeg
kan
hilse] from England;
~
in bl. a.: bo
i; ligge i; ^
staa
ved,
m. Tone
paa
in : vaere
engageret,
f. Eks. som
Sagf0rer;
vsere
hjemme;
what's
that in
[hvad
hedder det
paa] English?
he was
twenty
minutes in
[brugte
... til
at,
var . . . om
at] dressing;
the lover's
pleasure,
like that
of
the
hunter,
is
[ligger]
in the
chase;
I'll
speak
to
him,
and see whafs
[hvad
der
bor]
in
him; repent, if
it ~ in
you!
. . . hvis det
ligger
f. Dem at
angre!
_ in
[staa v.]
the
Fusiliers;
~
in
it,
is. vsere
med,
vsere
delagtig(e); they
are not in
it, ogs.
de er ikke med
paa Noderne,
*de er udenfor
Begribelsen; F
de maa ikke komme
der;
- in
for
have
ivente,
kunne vente
sig;
we are in
for
a
shower,
ct
curious
trip,
some
trouble;
~ in
for it,
is. have
paataget
sig (el.
indladt
sig paa) det;
in with si vsere ind-
gaaet med;
I have never been into
[i]
a
church;
his
last
thought
was
of [gjaldt] her;
I must _
off jeg
maa
afsted, *ogs. jeg
maa komme
afgaarde;
~ on it si vsere
fserdig (t. Slagsmaal) ;
he has been out
twice,
is. ban bar
haft to
Dueller, *ogs.
ban bar to
Gange gaaet
ud f. Haan-
den;
J have never been to
[i] India;
I've been to
[hos]
the
doctor; my first
visit was to
[gjaldt]