You are on page 1of 360

'"Ill illMi<t

""III
Hill

illl> I[

nil

""(iiilllllll

(|MiiiiiJ|||||||||

""
tliii

'

iiiii>ll|i;*:in:|::::ii

IIIIIIIIIIKIIIIIIIIlHi

DIEGO

jtreda S. Harold
JHlanover,

N, H,

,tfU>

Digitized by tine Internet Arciiive


in

2007

witii

IVIicrosoft

funding from

Corporation

littp://www.arcliive.org/details/beginnersbookinnOOIiolviala

BEGINNERS' BOOK
IN NORSE

BY
J.

A.

HOLVIK,

A.

M.

Professor of Norse, Concordia College

Moorhead, Minnesota

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE


MINNEAPOLIS, MINN.

Copyrigrht, 1910.

by

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE


MINNEAPOLIS. MINN.

PREFACE
book aims to give the English-speaking student a
THIS
reading knowledge and to some extent a speaking
knowledge of present-day Norse. It lays no claim to
being a complete treatise on Norse grammar. Only such
principles and details of grammar are presented as were
thought necessary to make plain the differences between
Norse and English. The book is chiefly intended for the
classroom, and much is left to the instructor, especially drill
Howand review work, pronunciation, and conversation.
ever, it is hoped that anyone wishing to acquire a knowledge
of elementary Norse, who has no access to a classroom
course, will derive some benefit from the book in private
study.
The exact intonation, however, can only be gotten
from the spoken word.
As to the plan of the book, but little need be said. The
vocabulary of each lesson aims to give a group of words
which are associated with one another in common use.
These words are then used in the reading exercise, in somewhat connected discourse. The composition exercises are
made up chiefly of detached sentences, applying as much as
possible the principles presented in the respective lessons.
It was planned to take up literature as early as possible, to
furnish the desired element of interest.
Beginning with
Lesson XXXVI, the reading exercises consist of Bj^rnson's
little classic, "En glad gut."
The vocabularies and the composition and conversation exercises are based on the text.
As a beginners' book in Norse for English-speaking students is to some extent a new venture, the author keenly
realizes the possibility of many points of deficiency. In view
of this, he sincerely requests criticism and suggestions for
improvement. Arrangements are made for any such revision
as may prove necessary.
"Norse" has been used throughout in place of the cumber-

some and much mispronounced "Norwegian." To many this


be slip:htly confusing as Norwegian is more commonly

may

used.
discussion on the respective merits and correctness
of these terms would lead too far.
Suffice it to say that
present usa^e among writers and authorities shows that
Norse is rapidly supplantinjr Norwegian; and rightly so.

The author desires to acknowledge his indebtedness to


Prof. Gisle Bothne of the University of Minnesota, and
to Prof. O. E. R^lvaag of St. Olaf College, for reading the
manuscript and offering valuable suggestions. The author
is especially indebted to Prof. P. J. Eikeland of St. Olaf
College for his indispensable assistance and kindly encouragement throughout the preparation of this book.
The following books have been used for reference:
"Norsk Grammatik," by P. J. Eikeland.
"Dansk-Norskens Syntax," by Falk og Torp.
"Retskrivningsregler," by J. Aars & S. W. Hofgaard.
"Norwegian Grammar and Reader," by Julius E. Olson.
"Dano-Norwegian Grammar," by P. Groth.
J.

A.

HOLVIK.

Minneapolis, Minn., August, 1910.

TEACHERS

of Norse in America have recently formed


an association for purposes of co-operation and for
the publication of a series of textbooks. The first textbook published under the auspices of this association is J. A.
Holvik's "Beginners' Book in Norse."

GISLE BOTHNE,
President of the Association.
Minneapolis, Minn., August, 1910.

REVISED EDITION

THE

present edition has been revised and enlarged. The


treatment of the articles and adjectives has been altered;
conversation exercises are given in the first three lessons
in place of vocabularies with reading and composition exercontain illustrated exercises
Lessons XXXI
cises.
The illustrations may be used as
dealing with Norway.
material for lectures, conversation, and composition.
J. A. HOLVIK.
Forest City, Iowa, August, iQiS-

XXXV

CONTENTS
Page

Lesson
I.

II.

Pronunciation:
Alphabet, i.
Vowels, 3. Diphthongs,
2.
Musical accent, 6
7,

Stress,

4.

Gender,

i.

Article: Indefinite, 8,

7, 3.

8,

III.

Number,

Noun:

Consonants,

i.

5.

il

Case,

7, 2,

Postpositive,

16

Personal pronouns with at ha and at vaere,


9,

Word

order, 10

21

IV. Declension of personal pronouns,

11.

pronouns, 12.
Use of sin,
followed by possessive, 12, 2

sessive

Noun

V. Demonstrative
13,

I.

Den,

pronouns,

13, 2.

of adjectives, 14.
15.

Denne,

Use

13.
13, 3.

Use

Pos12,

23
of hin,

Declension

of strong declension,

Neuter form of adjectives as adverbs,

VI. Definite articles,

17.

i.

16.

2y

Adjectives after pre-

18.
Use of weak form of adjecAdjectives used as
summary, 19.

positive,
tives,

nouns,

20

VII. Conjugation,

Word

31
21.

order, 23.

Analysis of tenses, 22.


Rules for plural of nouns

and adjectives, 24
VIII. Verbal stem, 25. Strong conjugation,

Weak

conjugation, 26,

2.

35
26,

i.

Present tense, 27.


Personal pro-

Interrogative pronouns, 28.

nouns after copula, 29


IX. Numerals, 30
X. Composite words, 31. Gender of composite
words, 32. Pronunciation of -ig, 33

40
44
48

Lesson

Page

XL

Relative pronouns, 34
XII. Pronouns of address, 35
XIII. Passive voice, 36

XIV. Comparison

of

50
53
55

adjectives,

Declension

38.

of adjectives in comp. degree, 39; in superlative degree, 40

XV. Adverbs,
XVI. Present

Comparison, 42
participle, 43.
Use, 44.
English
forms in ing compared with related forms
in Norse, 45
XVII. Complete conjugation, 46.
Subjunctive
mode, 47. Imperative mode, 48. Perfect
41.

participle,

XVIII.

XIX.

49
Nei, 51. Av, 52. Om, 53. Ved,
Med, 55. For, 56. Paa, 57. Til, 58.
54Over, 59. Distinction in use of adverbs,6o.
Indefinite pronouns, 61. Det, 62. Man, 63.
En, 64. Nogen, 65. Ingen, 66. Somme, 67.

60
64

68

73

Ja, jo, 50.

Mange,

68.

som

Anden,

heist,

72.

Al, 70.

69.

Use

Hver,

of gang, 73.

71.

Re-

ciprocal pronouns, 74

XX. Modal

auxiliaries, 75.

78

83

SkuUe and

ville,

76.

Kunne,

Maatte, 78. Burde, 79. Turde,


77.
Expressions in common use, 81. Deponent verbs, 82. Prin, parts and conjugation of deponent verbs, 83.
Reciprocal
80.

verbs,
sig,

84.

Reflexive

verbs,

XXVII. Strafet vigtighct Det


XXVIII. To halvskillinger
XXIX. Tid er penge
Ely

Use

Rem

XXXI. Den norske kyst


XXXII. De norske f jorder
XXXIII. Fjeld og

of

88

XXI-XXV. Grammar review in reading


XXVI. Nu skal du til. Prosa eller

XXX.

85.

85

dal

XXXIV. Norske bygninger


XXXV. Norges hovedstad
XXXVI. En glad gut

exercises

93

poesi?
no
var ikke saa farlig.. 112
116

119
121

124

130
135

143
148

154

Page
Appendix

274

Norse-English Vocabulary
English-Norse Vocabulary

291

337

ILLUSTRATIONS
125
126

3.

Norges kyst
Torungerne fyr ved Arendal
Nordkap, midnatssol

4.

Balstad, Lofoten

128

5.

Svolvaer, Lofoten

129

129

1.

2.

7.

Henningsvser fyr, Nordland


Troldfjord i Nordland

8.

Lserdalsj^ren

9.

Krigsskib

6.

127

131

Sogn

132

Sognefjorden

132

10.

Smaajenter

11.

14.

Balholm i Sogn
Nedre Vasenden
S^ndfjord
Troldvandet i Nordland
Paa vei til Folgefonnen

15.

Valders,

16.

Naerj^dalen

I39

17.

Fra Folgefonnen
Snetunnel ved Haukelid
Hardangerj^klen

140

141

24.

Utsigt over Ringerike


Valders, mellem Skogstad og Grindaheim
Stalheim, Naerj^dalen
Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur
Frognersaeterens skihal

25.

Domkirken

26.

Sankthanshaugens restaurant

147

27.

Frognersaeterens restaurant
Karl Johans gate, Kristiania

147

Kristiania

149
150

12.

13.

18.

19.

20.
21.
22.
23-

28.

nationaldragt

134

136
137

Bagn med Fjeldheim

30. Kristiania,

138

140
141

142

142
144
145

Trondhjem

146

149

utsigt fra slottet

31. Kristiania, utsigt fra slottet


32. Kristiania, utsigt fra

mot

fjorden

151

Sankthanshaugen

152

Skien

152

Bergensbanen
Bergensbanen ved Gravhalsen

34. Finse,

35.

134

29. Slottet

33.

133

langs

153

153

BEGINNERS' BOOK IN NORSE.


LESSON

I.

PRONUNCIATION.

The Norse

letters

alphabet consists of the twenty-six

of the English alphabet plus the three vowels aa^

ce, 0.

Five of these (c, q,

alents,

and are used only

The following

d, f, h, k,
2.
3.

x,

z) have other equivwords and names.

Consonants.

2.
1.

IJ>,

in foreign

m,

n, p,

j has the

are pronounced as in English:

b,

t.

sound of y

has the sound of

in yes.
in

go; but before

has the sound of Norse /; g is silent before


h is silent before v and before /.
4.

and

y,

it

;'.

/ has less of the vowel quality in Norse, the tip


tongue
being pressed lightly against the root of
of the
the upper teeth, thus placing the tone more toward the
front and deadening the resonance.
r is usually formed by vibrating the tongue
6.
against the ridge of the upper gum.

5.

The pronunciation
country, from the

of r varies in different sections of the

uvular r to

the

trilled

r.

It

is

influ-

12
enced by other consonants, but it is always distinct and is
never given the modulated quality of the English middle and
final r.

sound of j in sister.
V has the sound of v in very, but pronounced

J has the

7.
8.

with less force.


c,

9.

q,

w, X, z are used only

in foreign

1.

of

8,

before the front vowels (e,


but before the back vowels

sound of k.
2. q is equivalent to
3.

5.

words and

....;..

names.
i,

y, ae,

(a,

aa,

jz()

o,

has the sound


u) c has the

k.

equivalent to Norse v.
*
4. X is equivalent to s in beginning a word, and to ks
medially and at the end of a word.

3.

is

is

equivalent to

Vowels.

s.

These are

a, aa, e,

Vowels may be long or

1.

i,

o, u, ^,

a,

0.

short.

Two of the vowels, e and 0, admit of a fixed


change of quality: they may be open or closed (the
names having reference to the air passage).
2.

In the following, the English sounds given are not exact


The vowels aa, o, u require a stronger round-

equivalents.

ing of the lips in Norse than in English; this places the


tone more forward and gives less resonance.

Rule:

3.

vowel

an accented

in

syllable is usually

long except when followed by two consonants.


Irregular pronunciation will be

ets.

macron denotes long

marked or given in brackand a breve or two

quantity,

consonants denote short quantity.


4.

a has the

sound of a

in father: ha,

have; hat [hat],

had.
5.

gone.

aa has the sound of a in

all

gaa, go

gaat [gaatt],

;;

13

is

The letter k is often used instead of aa;


used only as a phonetic sign (3, 6).
closed has the sound of

6.

in

open

book i

this

in

bok, book

sort, black.

o open [phonetic sign

long, a; short, 0] has the sound

in or: sove [save], to sleep; for [for], for, because.


e closed, long or short, has the sound of i in
7.

of

bin: en (c. g.), one; ett (n. g.), one.


e

open [phonetic sign e] has the sound of e in men;


but. This e is usually short; the long sound

men [men],
is

written

ce

(3, 11).

and open, but varies


and quality; it may be com-

e in unaccented syllables is short

somewhat both

in quantity

pared to e in open and to the first e in because.


e open before r has the sound of e in there

hverken [verken], neither.


i has the sound of ee in seen
8.

er, is

mm,

skrive, write

you (thou)

dugg,

my.

has the sound of

9.

do:

dtt,

dew.
10.

has no English equivalent.

3;

to French u and to

trude the

lips

German

and draw

ii.

It

corresponds

(Pronounce

the corners of the

pro-

ee,

mouth

for-

ward and inward).


11.

(u

has the same qualities as e except that of

unaccented ^ (3, 7).

The most common sound of ae is the open (which becomes broad before r). The closed long sound is very common in eastern Norway, especially in Christiania. In many
cases both the open and the closed are permissible.

Ex.:
(joy)

is

laese (to read) is pronounced


pronounced glaede or glede.

has the sound of

12.

(short vowel), dry.

French

eu.

It is

e in

laese or lese;

glaede

her: h0re, to hear;

equivalent to

German

tffr

o and

14

The e in her receives its quality from the position of the


tongue which curves back at the tip to form the r. In
pronouncing 0, the tongue lies in its natural position, the
corners of the

mouth

drawn inward, the

are

slightly

lips

This vowel follows the tendency of becoming


more open when short, and especially before r: 80t (sweet,
long and closed; s^tt (n. g.), short and slightly
c. g.),
open; d0r (door), short and more open,
protruding.

These are

Diphthongs.

4.

ai,

ei,

0u au^

oi.

Diphthongs are two vowels pronounced as one syllable.


Care must be taken to begin and end with the proper vowel
quality; there will necessarily be formed a series of intermediate tones.
ei

1.

begins with open e (3, 7) net, no.


of the two vowels pronounced as one
:

ai consists

2.

syllable: mai,

May.

01 consists of the

3.

two vowels pronounced as one

syllable: hpi, high.

au begins with a quality of a approaching that

4.

of

ce:

august', August.
oi begins

5.

words

oi

with open

konvoi, convoy. In French

has the sound of oa (or wd)

toilet [toalef],

toilet.

STRESS.
In native words the

5.
first

stress usually falls

on the

syllable.

Words with

1.

the prefixes he

usually take the stress


ling,

ge

and

syllable following

er

bestiV-

order; gevinsV, prize; erfa'ring, experience.

2.

stress

Words adopted from


on the

gestikulation'
3.

on the

sjon].

Verbs ending

stude're,

Latin and French take the

last syllable: student', present'

to study;

in

ere take the

stude'rer

[presang'],

stress as follows

(pres. tense);

studer'te

-15
(past

(perf.

tense); studert'

amples

similarly inflected

Other ex-

participle).

and stressed

kultivere, eksami-

nere, producere, multiplicere, servere.

MUSICAL ACCENT.
In addition to stress there is musical accent.
Simple musical
is simple and composite.

6.

This accent

accent consists of a uniformly rising inflection; com-

on

posite musical accent consists of a falling inflection

the stressed syllable

and a

rising inflection

on the

rest

of the word.
1,

Words

of one syllable take the simple musical

accent: gul, yellow;


2.

Words

god [go], good;

the composite musical accent


accent)

lang, long.

of more than one syllable usually take


(indicated by the grave

sko^le, school; Ice^rer, teacher.

There are exceptions to these preliminary statements regarding stress and musical accent. Further statements will
be made from time to time and a somewhat detailed discussion given in the Appendix.
Musical accent is in reality the melody that characterizes
the language. Its mastery is difficult, depending as it does
upon a good ear and ability to imitate. Both instructors and
students should give this subject the most serious attention.
Remember: Acute accent (') indicates simple musical
accent, and the grave accent C) indicates composite musical
accent.

CONVERSATION.
1.

2.

Gaar du paa skole?


[jei] gaar paa

J a, jeg

i.

Do you go

2.

Yes,

3.

What do you do

4.

school (the school) ?


I am learning Norse,
Do you learn to speak

go

to school?

to school.

skole.
3.

Hvad

4.

du paa skolen?
Jeg IcBrer ndrsk.
Lcerer du at [aa]

5.

norskf

[va] gjpr []^r\

tale

5.

Norse?

at

16
6.

Nei, ikke endda.

6.

No, not

7.

Hvad

7.

What do you

8.

then ?
I learn to read Norse.
Is
it
easy to learn

8.

Jeg

9.

Er

du da?

Icerer

Icerer at Icese tiorsk.

det [dae]

let at Icere

9.

learn,

Norse ?

norsk?
nok'saa

10. Ja, det er

Observe:

yet.

i.

musical accent

let,

Yes,

10.

it

is

quite easy.

That the following words have composite

(6, 2)

skole, laere, tale, ikke, endda.

That noksaa has simple musical accent although it has


more than one syllable (6, i).
This is the
3. That in jeg, eg is equivalent to ei (4, i).
case in many words: egn, region; tegn, sign; regn, rain;
tegne, to draw; regne, to rain.
4. That h before v is silent (2, 4), and that g before j
2.

is

silent (2, 3).

5. That the sign of the infinitive at is pronounced aa.


Very important!
6. That in det, t is silent and e has the open sound (3, 7).
7. That in questions the verb comes before the subject.
Forms like the English "Do you go" and "Are you going"

are never used in Norse.


8. Review the paragraphs on vowels and determine which
vowels are long, short; point out closed e, open e; closed
o, open o.

LESSON

II.

NOUN.
7.
I.

and

Nouns have number,


Number.

gender, and case.

There are two numbers:

singular

plural.

a.

Some nouns
Some nouns

have the same form

bers: brev, letter or letters; ord

in

[or], v^ord

both numor words.

form the plural by endings. Some


add -e: sing, dag (day), pi. dage; some add -r: sing.
nJie (week), pi. uker; some add -er'^ sing,
maaned
(month), pi. maaneder.
b.

17

'Some

nouns form the plural by changing the


mand mcend, man men.
Some nouns form the plural by changing the
d.
root vowel and taking a plural ending: haand hmider,
hand hands hok hpker, book books.
c.

root vowel of the singular:

1.

In the vocabularies

after the singular of the

Class a, by a dash
Class b, by a dash
Class

c,

Class

d,

the plural form will be indicated

word

either in full or as follows:

In

brev,

ending
by a dash with two marks
by a dash with two marks

many
doubled when
2.

dag,

mand,

e.

^.

ending, .haand, ^er.

cases the final consonant of the singular


the plural ending

is

added.
In such cases
the added consonant will be given with the ending.
that o changes to
(bok b0ker), that a
3. Notice
changes to ae (mand maend), and that aa changes to ae
(haand haender)

Gender.

2.

is

There are two genders:

neuter

and

nominative

and

common.
There are two cases:

Case.

3.

possessive.
a.

The

possessive

is

formed by adding

the

-s

to

is

added:

nominative: nom. hok, poss. hoks.

.When the nominative ends


b.
nom. Hans, poss. Hans's.
Note

in -s,

-s

We

might speak of three cases from the point


But
there is no inflection of the noun for the objective case; the
same form of the noun is used as subject and object.
Note 2. The possessive is used more extensively in Norse
I.

of view of syntax: subjective, objective, and possessive.

than in English.
English expresses possession with the
preposition "of" in many cases where N, rse requires the
possessive case: Ukens dage, the days of the week.

i8

ARTICLE.
There

8.

are

two

articles

used with the noun, the


a and an, and the

indefinite article corresponding to


definite article

The

1.

corresponding to

indefinite

article

is

the.

used in

singular

the

and agrees with the noun in gender. The common


gender (c. g.) form is en, the neuter gender (n. g.)
form is et.

only,

Common

Neuter gender.

gender.

en mand [maiin], a man.


en kvinde [kvinne], a woman,
en dag, a day.

et barn, a child.

et brev, a letter.
et aar, a year.

Note. The article is not used with nouns denoting a person's profession or occupation when such nouns are unmodified and follow the copula:
Han er laerer (He is a teacher;.

But when the noun is modified, the article is used: Han er


Other
en dygtig [dygti] laerer (He is an able teacher).
examples: Han er farmer, Han er advokat' (lawyer).

The

2.

definite article (postpositive article; see

17)

added to the noun as an ending; it agrees with the


noun in number, and with the singular of the noun in
is

gender.

DEFINITE ARTICLE.
singular

c.

g.:

singular n. g.:

en.
et

plural:

ene ne).
(

[e].

Singular.

Common

Neuter gender.

gender.

manden, the man.

brevet, the letter.

dagen, the day.

aaret, the year.

Plural
maendene, the men.
dagene, the days.
Note.

The

brevene, the letters.


aarene, the years.

postpositive article offers considerable

culty to the English-speaking student.

Bear

in

mind

diffi-

that

19
this article

for

comes

agreement

Nouns

3.

in the

(-j)

noun as

a suffix

and

is

inflected

possessive

case

used

with

the

(postpositive) take the sign of possess-

definite article

ive

after the

number and gender.

in

after the article:

mandens; dagens;

brevets,

etc.

The

4.

of the neuter article

is

except be-

silent

fore the possessive -s and in cases of special emphasis.

In the singular the musical accent

5.

is

not affected

by the addition of the postpositive article, although the


word thus comes to have more than one syllable: brev,
brevet

[brev'e]

aar, aaret

[aar'e].

few exceptions, takes the composite

The

plural,

musical

brev^ene, aar'^ene.

DECLENSION.
Singular.

Plural.
Indefinite.

msnd

nom.r en mand [mann]


poss.: en mands [manns]

[maenn]

msends [maenns]
Definite.

nom.: manden [man'nen]


poss.: mandens [man'nens]

msendene [msen^'nene]
maendenes [maen^nenes]

Indefinite,

nom.: en kvinde [nn]


poss.: en kvindes

kvinder
kvinders
Definite.

nom.: kvinden
poss.: kvindens

kvinderne
kvindernes
Indefinite.

nom.:

et aar

poss.: et aars

aar
aars
Definite.

nom.: aaret [aa're]


poss.: aarets [aa'rets]

aarene [aa^rene]
aarenes [aa^'renes]

with

accent;

20

Notice that mand and kvinde, nd=nn. This


for the
add only n or
Note Words that end in
postpositive singular.
Note haand and bok have simple musical accent also
in the plural [haend'er, b0k'er].
Note As the possessive case
regular (adding s to
Note

is

in

I.

a general rule with but few exceptions.

e,

2.

3.

4.

is

be sufficient to drill on the nominative


only: en mand, maend; manden, maendene.

the nominative),

it

will

Drill.
Decline the common gender nouns dag, uke,
I.
maaned, giving the English equivalent with each form.
2. Decline the neuter brev, giving pronunciation and English

equivalent of each form.

CONVERSATION.
1.

2.

Hvad
Vi

Er

og [6]

5.

6.

7.

ord

leksen til idag' let


vanskelig [ li].^

Leksen

har idag er

vi

vanskelig.
Var leksen vi hadde
igaar, vanskeligere end
denne leksef
Nei, jeg tror leksen vi
hadde igaar, var lettere
end [en] denne.
Hvad er det som er

vanskelig

1.

2.

What

did

terday

We

we

learnt

learn yes-

many words

and sentences.

S(Ttninger.

eller
4.

igaar'f

mange

Icurte

[or]
3.

IcBTte vi

3.

4.

5.

6.

7.

denne lek-

Is the lesson for today


easy or difficult?

The

lesson

day

is

we have

to-

difficult.

Was

the lesson we had


yesterday more difficult than this lesson?
No, I think the lesson
we had yesterday was
easier than this.

What

is

it

that is diflesson ?

ficult in this

sen?
8.

Det er den

best em' te

8.

artik'el.
9.

Hvor'for

It

is

the

definite

ar-

ticle.

er

den

be-

9.

stemte artikel saa van-

Why
ticle

is the definite arso difficult?

skelig f
10.

Fordi den er ikke lik


den engelske bestemte
artikel.

10.

Because it is not like


the English definite article.

21
.Drill.

Memorize

the following declensions (nominative)

and give the equivalent of each form in English.


words have all been used as examples.)

(These

en skole, skolen, skoler, skolerne.


en lekse, leksen, lekser, lekserne.
et ord, ordet, ord (pi.), ordene.
en student', studenten, studenter, studenterne.
en present [presang'], presenten, presenter, presen-

1.

2.

3.
4.
5.

terne.
6.

en artik'el, artik'elen, artik'ler, artik'lerne.

the omission of e before

in

(Notice

the plural, also the simple

musical accent throughout, which


foreign origin.)

LESSON

common

is

in

words of

III.

PERSONAL PRONOUNSVERB.
at [aa]

Personal pronouns with present tense of


/la, to have.
at vcere, to be.

jeg

har, I have.

9.

Singular.
[jei]

jeg er

[asr], I

du

you

du har, you have.


han har, he has.
hun [hunn] har, she has.
den [den] har, it has.

ban
hun
den

det [das] har,

det

it

has.

er,

er,

he

er,

she

er,

it

er, it

am.

are.
is.

is.

is.
is.

Plural.
vi har,

de
de

we

vi er,

have.

[di] har,

you have.

[di] bar,

they have.

de
de

we

are.

er,

you

er,

they are.

are.

1.
The verb is not inflected for person and number,
one form being used throughout the tense.

The simple

in Norse expresses the simand the emphatic forms of the


English
I read, I am reading, I do read.
Jeg laser
Ijecond person plural has two forms, de and /.
3.
2.

ple,

tense

progressive,

the


22

The

out of use, but

latter is falling

is

common

in liter-

ature.

Third person singular has two forms for it:


Det is
den, common gender, and det, neuter gender.
rains)
regner,
it
and
(Det
used as impersonal subject
has
blit
at
it
sagt
as introductory subject {Det er
,
4.

been said that

).

WORD

ORDER.

There are two kinds of word order, the nor'


10.
mal and the inverted.
In the inverted order the
verb comes before the subject.

As

have the inverted orhe reading?


2.
Unlike the English, Norse has the inverted order whenever a sentence or clause begins with a part
1.

in English, questions

der: Lceser han?

Is

of the predicate. By part of a predicate is meant (a)


an adverb, (b) adverbial phrase, (c) adverbial clause,
(d) predicate (attribute) complement, (e) direct object, (f) indirect object.
a.

Nil
Paa bordethan.
en bok.
der
Da han aapnet boken,
han
fandt
Lcereren var det som
IcBser

[bo're] laa

h.

c.

et

hadde lagt brevet

bo-

ken.

Brevet
i

/.

On

he is reading.
the table lay a book.

When

he opened the book


he found a letter.

brev.

d.

e.

Now

The

teacher

was who

it

had placed

the
book.
The letter he had placed in
the book.
To me he gave a card.
(laid)

letter in the

hadde han lagt

boken.

Mig gav han

et

kort.

CONVERSATION.
1.

Nu

har vi en ny

Er den
2.

lekse.

i.

vanskelig?

Net, den er meget

Now we
lesson.

let.

2.

No,

it

have a new

Is
is

it

difficult?

very easy.

aj
3.

Var leksen for langf

3.

Was

the

lesson

was

quite short.

too

long?

den var nok'saa

4.

Liker de korte lekserf

5.

Do you

6.

sons?
Yes, we like short lessons better than long

7.

What

Net,

No,

it

kort.

korte lekser
bedre end lange.
Hvad handler leksen

6. Ja, vi liker

7.

ant idagf
8.

9.

10.

handler om prono' mener.


Hvilke pronomener har
de Icert idagf
Vi har Icert pronomenerne jeg, du, ham

like short les-

ones.

Den

does the lesson


today?
treats of pronouns.

treat of
8.

9.

10.

It

Which pronouns have


you learnt today?

We

have
pronouns

learnt

the

(etc.)

(etc.).
11.

12.

Hvad

er et pronomen?
Et pronomen er et ord

brukt

isteden

for

11.

What

12.

et

a pronoun?
is a word
used instead of a noun.
is

pronoun

substantiv'.

DrilL I. Form a simple sentence and change it by using


various personal pronouns as subjects.
2. Review the words used and form original sentences
(ten or more).

LESSON

IV.

DECLENSION OF PERSONAL PRONOUNS.


1

Personal pronouns have three cases

1 .

native^ possessive, objective

Nominative

Possessive

Objective

Vist person:

s
pi.

jeg,
vi,

I.

min, my, mine.

mig, me.

we

vor, our, ours.

OS,

us.

2nd
nd person:
person
s

du, you (thou),

pi.

de, you.

{accusative).

your (thy),
yours (thine).

you

din,

dig,

deres, your, yours,

dere, you.

nonur

24
3rd person:
han, he.
s.
" hun, she.

hans, his.

ham, him.
hende, her.

"

den,

hendes, hers.
dens, its.

"

det,

pi.

it.

"

de,

"

dets,

it.

det,

"

dem, them.

deres, their.

they.

den,

[jei],
I. Observe carefully the pronunciation: jeg
han [han], hun [hunn], den [den], det [dae], min
[mln], vor [vaar], din [din], mig [mei], os [6s], dig [dei],
dcre [de'^re], ham [ham], hende [henne], dem [dem].

Note.

de

[di],

2. Second person plural


e'der and possessive eders.

det

3.

pronounced

is

dae,

(see 7, 3)

has the objective

but dets retains the sound of

t.

Min, din, and vor do not properly belong to this declension.


They are possessive pronouns, but used as possessive cases of the corresponding personal pronouns.
4.

POSSESSIVE PRONOUNS.

The

12.

possessive pronouns are min,

These are

vor.

agreement

inflected for

in

din,

sin,

number and

They agree with the noun modified, whether


be expressed or understood.

gender.
it

Plural.

Singular.

n.

g.

min bok.

nut brev.

din bok.

dit brev.

sin bok.

sit

vor bok.

vort brev.

I.

Sin

is

mine b0ker og brev.


dine b0ker og brev.
sine bjzlker og brev.
vore b0ker og brev.

brev.

a reflexive.

when

3d pers. poss.

either gender.

g.

It

is

used in place

the possessor

is

of

the

the same as the

nearest subject.
1.

Han

Iceste

sin bok

{sit

brev).
2.

Han

He

read his book (his

let-

ter),
IcEste

{sine brev).

sine

bpker

He

read his books (his

ters).

let-


25
3-

Hun

Iccste sin

bok

(sit

She read her book (her

Hun

b0ker
Iceste sine
{sine brev).
(sit
5. be Idste sin bok
brev).
bpker
IcBSte
sine
6. De
(sine brev).
4.

let-

ter).

brev).

She read her books (her


letters).

They read

their

book

(their

letter).

They

read their
(their letters).

books

a.
Notice that this possessive pronoun is not inflected
according to the number and gender of the subject, but
according to the number and gender of the word modified.
When the possessor (3rd person) is not the same as
b.
the subject, the possessive case form of the personal pronoun

is

used.
1.

2.

3.

Hun
Han
Han

bans brev.
hendes brev.
tok bans bok.
laeste (read)
laeste

De tok deres bok.


Notice that this distinction between the use of the reflexive (sin, sit, sine) and the possessive case forms of the
personal pronoun (3d person) avoids ambiguity. In the sentence "The boy took his hat," the possessive "his" does not
indicate whether the hat belongs to the boy or to some one
else.
But in the Norse sentence "Han tok sin hat," the
reflexive sin shows that the hat belongs to the boy; that
is, the possessor is the same as the subject.
And in the
sentence "Han tok hans hat," the possessive case form hans
shows that the hat belongs to some one else.
4.

When

the noun, the

word denoting possession comes


noun takes the postpositive article:

tok hatten sin;

Han

2.

after

Han

tok hatten hans.

Drill.
I. Change each of the sentences in sections i and
b to this word order (word denoting possession after the
noun).
2. Use each of the pronouns of the ist and 2nd persons
in each of sentences i and 2 in section i, being careful to use
the right words to denote possession.

26

VOCABULARY.

For

system

Note.

Gender
en

used

laerer,

teacher;

e,

in-

en elev', ^-er, pupil, student.


en lekse [lekse],
r, lesson,
en tavle,
r, slate.
en vaegtavle,
r, [veg, wall],

blackboard.
en saetning,

plural,

see

87.

i).

hadde, had.

g.,

ut'talte,

pronounces,
pronounced,

gav, gave.
tok, took.

sentence.

who, which,

pro.),

(rel.

that.

paper.

paa, on.

laerer, learns; teaches.

learned

ut'taler,

som

er,

laerte,

indicating

skrev, wrote.

structor.

papir', n.

in

indicated by the indefinite article (8,

is

saa,

men,

(past tense).

then.
but.

was or were.

var,

Note.

The

past tense ending -te does not change the

quantity of the root vowel;

if long in the stem, it remains


long also after the second consonant t is added.

READING.
Jeg

laeser

min bok, og du

Han

vore

bj2$ker.

Hun

skrev ikke

laeser

sin bok,

Vi

din.

laeser

men ban skrev boken


men bun laeste den.

laeste ikke,

sin.

Laereren skrev et ord paa vsegtavlen, og eleverne uttalte det.

og paa
ordene

Det var ordet papir.

det^ skrev
i

linjer,

Han gav

de ordene som ban

eleverne papir,

uttalte.

gav bam papirerne, og ban

Laereren gav os en lekse paa to sider


long).

De

Jeg

Iserer

laeste

laeste sine lekser;

skrev

dem.

(two pages

min, du laerer din, og bun

skrev sine ord og

De

men

Iserer sin.

bj^kerne'

sine Iseste de ikke.

Note I. The adverbial phrase paa det causes the inverted


order skrev de (10, 2, b).
Note 2. In this clause the object is placed first, hence
the inverted order laeste de (10, 2, e).

27

COMPOSITION.

4.

wrote him a letter. 2. He wrote me a letam reading his letter and he is reading mine.
are reading our letters. 5. He took his (own)

I.

ter.

3.

We

book.

He

6.

took his

(another's)

teacher gave us our lessons.

book.

He

8.

Our

7.

pronounces

the

words and we write them on the blackboard. 9. The


students learned their sentences and wrote them on
paper; the teacher read them.
10.
They were writing
11.
They
letters; he wrote his and she wrote hers.
read their lessons he read his and she read hers. 12. I
gave you (sing.) paper and you wrote your lessons on
it.
I gave you (pi.) paper and you wrote your les13.
He wrote his sentence on his paper.
son on it.
14.
She wrote a letter on her paper. 16. I g^ve them
15.
paper and they wrote their lesson on it.
;

LESSON

V.

DEMONSTRATIVE PRONOUNS.
#

The

pronouns are denne


These
(this), den (that), and hin (that, yonder).
pronouns agree vv^ith the noun in number, and with
13.

demonstrative

the singular of the

noun

in gender.

Singular.
1.

c.

g.,

denne, this

n. g., dette,
2.

3.

c.

g..

Plural.

den

^.^^^^ ^j^^^^

this

that

^e

n. g.,

det [dae], that

c.

hin,

g..

that

n. g., hint, that


I.

(remote)
(remote)

^^^^

The demonstrative hin

monly used except

in

[di],

those

^j^^^^

(remote)

(hint, hine)

elevated

style.

is

It

not comrefers

to

28
is remote in time and space; it also refers
something previously mentioned. Denne og hin are
sometimes used in the sense: the latter, the former.

that which
to

in

The demonstrative den {det, de) is identical


2.
form with the personal pronoun, 3d person, common

gender (9, 4). When this demonstrative is used substantively, it can be distinguished from the personal
pronoun by means of its stronger emphasis: DEN zar
god, That was a good one; Den var god, It was good
When the demonstrative is used ad(a good one).
jectively, there is

When

3.

the

no cause for confusion.


noun comes after the copula and

the

comes before the copula, there is no


agreement in gender the neuter only is used Dette er
en lang lekse. (Compare: Denne lekse er lang.) In the
case of a plural noun either the neuter singular or the
demonstrative

plural

may

be used

lange lekser.

Dette er lange lekser; Disse er

The neuter

is

used most.

the

DrilL I. Use each of the demonstrative pronouns with


following common gender nouns, giving (i) singular,

(2) plural: bok,

mand, kvinde, dag, uke, maaned,

lekse, laerer,

elev.
2. Use each of the demonstrative pronouns with the following neuter gender nouns giving (i) singular, (2) plural:
brev, aar, barn (pi. barn or b0rn).

14.

and

Adjectives have two declensions, the strong

the rvea^.

1.

In the strong declension the

adjective

agrees

with the noun in number, and with the singular of the

noun

in gender.

Singular common gender uninflected: lang.


Singular neuter gender adds langt.
Plural, either gender, adds lange.

a.

is

b.
c.

2.

t:

e:

In the weak declension both genders and num-

^
bers have the

lange; sing.

same form (the

n. g.,

lange;

pi.,

plural form)

sing.

c. g.,

lange.

Note. There are some irregularities in forming


neuter and the plural; these will be taken up later.

the

STRONG DECLENSION.
Singular.
I.

c.

g.,

n. g.,
2.

c.

g.,

Plural.

en lang lekse
et langt brev

lange lekser
lange brev

en stor bok
hus (house)

store hus

store bjzfker

n. g., et stort
3.

c.

g.,

en varm dag

varmt
(room)

n. g., et

varme dage
varme vaerelser

vaerelse

I. Give the strong declension of the following ad(Model: lang ^langt lange): ny, new; sterk, strong;
svak, weak; kold [kolU], cold; het, hot; hel, whole; rund
[runn], round; ung, young; bred^ [bre], broad; smal, narrow.

Drill

jectives.

Note
d

is

is

d
d

I.

is

2.

is

Similarly
1 to
form 11.
form nn (exceptions).
but may be pronounced when plural

assimilated with

assimilated with

Note

silent,

to

added.

The

strong forms are employed when the


used (a) as a predicate adjective, and
(b) as an attributive modifier of a noun not preceded
by any other limiting word.
15.

adjective

1.

is

Dagen er lang.
Det er en lang dag.
Brevet
Det er er langt brev.
Huset er
Det er
hus.

a.
b.

2. a.

langt.

et

b.

3.

a.

stort.

b.

et stort

Drill.
I

and
2.

a.

I.

Use

the adjective

Dagene

er lange.
skriver lange

leg

b.

brev.

a.

Husene er
Vi har store

b.

varm (warm,

store,

hus.

hot) in examples

3.

Use the

adjective hvit (a, 4) in examples 3 and

5.

30

Form

3.

original sentences using adjectives given in Drill

under Strong Declension

The

16.

(14).

forms of most adjectives are

neuter

used as adverbs.
Adverb.

Adjective.
n.

g.

c.

lang
h0i (high)
god [go], (good)

g.

langt

langt, far

h0it

h0it, highly, loudly

godt [got]

godt, well

VOCABULARY.
et blad

en

[bla],

side,

meget,

leaf.

page.

r,

et ord [or],

word.

er,

(of

letter

the alphabet).

en

linje,

et

sprog

en klasse,
n.

stance).
et papir',

lan-

g.,

(weak form),

first.

sorte (pi.), black.

class.

paper

each.

each.

let (pi. lette), light, easy.

f0rste
r,

g.,

quite.
g.,

laenger, longer.

[sprag],

guage.
papir',

hvert, n.

line.

r,

much.

ganske (adv.),
hver [vser], c.

en bokstav',

n. g.,

sent, late (adj.: sen).

(sub-

saa, so.

paa, on.

som

(rel.
pronoun),
which, that.
for, because.

cr, (a) paper.

klar, clear.

mange, many.

who,

READING.

En bok

mange blad. Hvert


mange linjer og ord.

bestaar' av (consists of)

blad bar to sider,

og hver

side bar

Bokstaverne er sorte; men papiret er hvitt.


i en ny bok, for da er ordene klare.

Det er

let

at laese

Denne

lekse er ganske lang.

leksen vi hadde igaar.


i

et

nyt sprog.

Der

er

mange

lekser

idag.

Han kom

Dette er bans

elever

klassen.

let

er laenger

end

at laere lange

En ung

gut

ban badde saa langt


dag paa skolen.

sent, for

fjzJrste

Den

Det er ikke

kom

at gaa.

51

LESSON

VI.

DEFINITE ARTICLES.
1

There are two

7.

definite articles

the preposi-

placed before adjectives, and the postpositive


added as a suffix to the noun. Both articles agree
with the noun in number and with the singular of the
tive

noun

in gender.

Singular.

Plural.

Prepositive Article.
c.

g.,

de

den, the

n. g.,

det [dae], the

c.

en, the

[di],

the

Postpositive Article.
g.,

n. g.,

et

Note.

[e],

ene ne],
[

the

the

Both

definite

strative pronouns.

The

articles

derived

are

prepositive article

the demonstrative pronoun

den

is

from demonidentical with

de) except that the


strong emphasis and the
prepositive article is not emphasized.
The postpositive
article is derived from the demonstrative pronoun hin (hint,
bine).
In Old Norse this demonstrative was added to the
noun as the article is now.

demonstrative pronoun

takes

(det,

After the prepositive

18.

weak

takes the

article

the

adjective

or definite form.

Note. Review 14. For convenience the weak declension


form of the adjective is called the definite form, as it is
used with nouns used definitely. (See 19.)

Singular.
1.

2.

den lange lekse


det lange hrev

5.

den nye bok


det nye hus
den unge mand

6.

det hvite papir

3.

4.

Plural.

de
de
de
de
de
de

lange lekser
lange brev
nye bpker

nye hus
unge mcend
hvite papirer

33

DrilL I. Change each example to the indefinite use of


the noun, using the proper form of the indefinite article

and the proper strong form of the adjective (14).


Give all the nouns used in the examples, both singular
and plural, with the postpositive articles and without the
(8, i)
2.

adjectives.

In

3.

colloquial

language,

and

great

to

extent

in

and the postpositive


articles are used. Give the examples as they are, adding the
proper form of the postpositive article: den lange leksen, etc.
literary language, both the prepositive

Summary.

19.

used (I

The weak form

) in direct address,

of the adjective

after the prepositive

(2)
(3) after a demonstrative pronoun, (4) after
a possessive pronoun, (5) after a personal pronoun in
the possessive case, and (6) after a noun in the

is

article,

possessive case.
1.

Direct address: kjcere ven, dear friend.

2.

Prepositive article (17, 18)

new

Demonstrative pronoun (13)

3.

new

this

denne nye bok,

book.

Possessive

4.

new

den nye bok, the

book.

pronoun

(12)

min nye bok,

my

book.

Pronoun

5.

in possessive case

new book.
Noun in possessive
bokj the boy's new book.

(11)

hans nye bok,

his

6.

Note.

In

case

3)

(7,

guttens nye

colloquial language, and to a great extent in


is used with a noun

literary language, the postpositive article

modified by a demonstrative pronoun.


Drill.
Change the modified nouns from singular to
I.

and observe carefully which of the modifying words


undergo inflectional changes. (Plural of ven is venner.)
2. Substitute brev for bok and use both singular and
Vary this exercise by using other nouns and adplural.

plural

jectives.
3.

Use other possessives

in

examples

and

6.

33

Both strong and weak forms of

20.

may

adjectives

be used as nouns.

Some

1.

adjectives have

become pure nouns and

are inflected as nouns: et onde

(adj.

ond, bad, evil),

These forms

ondet, onder; det onde, de onde.

all

take

the possessive.

Most

2.

adjectives used as nouns can not take the

postpositive article

and are not

inflected in the plural as

(blind person), de

nouns, but as adjectives: en blind


(the blind people)

blinde

en blinds, den blindes, de

blindes.

Note. Adjectives used as nouns may be modified by


other adjectives: den stakkars blinde, the poor blind (man).

VOCABULARY.
Explanation.

An

r after, the adjective indicates that

it

is

Irregular adjectives have


the common gender singular given, the neuter singular is
given or indicated in the first space following, and the plural
inflected regularly (see ny, hvit).

given or indicated in the second space following. A dash


represents the given form. Thus, in sort the neuter is like
the common gender, and in blaa the plural is like the singular common gender.
Nouns with the plural ending given as
e(r) omit the r
in the plural definite: hattene.
is

en skole,
r, school.
en hat,
te(r), hat.
en hanske,
^r,
glove.
et hjem,
home.
hjemme, at home.
paa skolen, at school.

ny,

kridt, n.

at

[aa]

g.,

(at

gaa

paa skole, to go to school,


to

gaar,
tar,

attend
pres.
pres.

tense of at gaa.
ta,

take,
gik,

t,

e,
,

indefinite

black.
blue.

pronoun: one,

meget, much.
der (adv. of place and expletive), there,

uten, without.

).

tense of at

they.

chalk.

gaa, to go.

blaa,

man,

white.

r,

sort,

new.

r,

hvit,

past tense of at gaa.

to

til,

om

to.

[omm], about; concern-

ing.

at skrive, to write.

34

READING.
Jeg har en ny hat og nye hansker. Jeg tar min
nye hat og mine nye hansker og gaar paa skolen. Der
laerer vi (io, 2, a) at laese og skrive norsk.
Vi laerer
lekserne hjemnie. .Paa skolen laeser vi (10, 2, b), og
skriver paa vseglavlen eller paa papir.
Der er mange
nye ord at laere. Vi skriver de lange ord men de korte
laerer vi uten at skrive (without writing) dem.
;

Paa skolen
tavlerne

Paa

vaegtavlen

sorte

vaigtavle

blyanten skriver sort paa det hvite papir.

som man skriver paa hvitt papir med, er sort


Paa blaat papir skriver man med hvitt blaek.

Han

skrev

sisting of)

mange

Han

om

skrev

Det var

et langt brev.

om

Det var

sider.

om

de lange lekser,

sin

et

Vseg-

man med

skriver

Kridtet skriver hvitt paa den

kridt.

men

er der (10, 2, b) store vsegtavler.

er sorte,

Blaekket

eller blaat.

brev paa (con-

skolen han skrev.

nye

Iserer,

og de

nye elever som gik paa skolen.

COMPOSITION.
I,

He

has

books, and his

my new
new

hat.

gloves.

learned their lessons.

He

2.

took his hat, his

They went home and

3.

She had a long

4.

letter

to

She wrote long letters about the school and


the new students.
6.
At school [on the school] we
write.

5.

have new blackboards.


with white chalk.

8.

We

7.

On

blackboards

The chalk

we

write

writes white on the

There we read
them at home. 10.
Are you (s.) reading? Do you (pi.) read? I was
reading.
I read.
11.
The glove, the new glove, my
new gloves. 12. A word, a new word; the word, the

blackboard.
(10,

2,

9.

go

to

a) our lessons; but

new word.

school.

we

learn

35

LESSON

VII.

CONJUGATION SIX TENSES.


21.
at

TTie principal parts of a verb are:

Icsse; present tense,

infinitive,

laser; past tense, IcBste;

and

perfect participle, last.

Other examples
ha

Infinitive:

at

at vaere

at skrive

Present tense:
Past tense:
Perfect participle:

har

er

skriver

hadde

var

hat

vasret

skrev
skrevet

As time is divided into present, past, and future, so the


corresponding tenses are spoken of as present tense, past
tense, and future tense.
In the case of a verb denoting
action as at laese (to read), the present tense (laeser, reads)
denotes the action as going on in present time, the past tense
(laeste, read) denotes the action as going on in past time,
and the future (skal laese, shall read) denotes the action as
going on in the future. These tenses are called simple or
primary tenses.
But a verb may also denote action completed in the
present, in the past, or in the future. This requires the corresponding perfect tenses. Present perfect (har laest, have
read) denotes that the action is completed now, past perfect
(hadde laest, had read) denotes that the action was completed at some time in the past, and future perfect (skal ha
laest, shall have read) denotes that the action will be completed at some time in the future. These tenses are spoken
of as compound or secondary tenses.

SIX

TENSES INDICATIVE.
(Other principal parts,

Infinitive: at loose, to read.

see 21.)
present:

read (am reading)


(was reading)
read (be reading)

Jeg

laeser

past:

"

laeste

future:

"

skal laese

" read
" shall

::

36
pres. perf

Jeg har laest


" hadde laest
" skal ha laest

past perf.:
fut. perf.

"
"

have read (been reading)


had read (been reading)
shall have read (been reading)

Infinitive

(Other

at skrive, to write.

present:

Jeg skriver

prin. parts, 21.)

write

past:

"

skrev

"

wrote

future:

"

skal skrive

" shall

pres. perf.:

"

har skrevet
hadde skrevet
skal ha skrevet

"

past perf.:

"

fut. perf.

"

Infinitive

at vcore, to be.

"

"

(Other prin. parts, 21.)


I

am

past:

"

var

"

was

future:

"

skal vaere

" shall

pres. perf.:

"

har vaeret [vaert]

"

present:

Jeg er

past perf.:

"

hadde vaeret

"

fut. perf.

"

skal ha vaeret

"

Infinitive

at ha, to have.

"

future

"

pres. perf.:

"

past perf.:
fut. perf.:

(Other

Jeg har

present:
past:

write

have written
had written
shall have written

hadde
skal ha

har hat
" hadde hat
" skal ha hat

"

be

have been
had been
shall have been
prin. parts, 21.)

have
had

have
have had
had had
shall have had

" shall
"
"
"

Suggestion: Copy the conjugations in parallel columns;


underline the principal parts of each verb; then compare the
forming of the tenses, especially the future and the perfect
tenses.
What auxiliary is used to form the future? Past
perfect?

22.

Future perfect?
Anal\)sis of the six temest indicative mode.

1.
The present tense consists oi an inflected form
of the verb, usually the infinitive +'*: Iceser, skrker.
Exception, er.
The past tense consists of an inflected form of
2.

37
the verb, either a tense ending {las-\-te) or a change

of the root vowel (skrev).

The

3.

future tense consists of the infinitive with

skal (or vil) as auxiliary: skal lase, skal skrive.

The present

4.

perfect tense consists of the perfect

and the present tense of

participle of the verb

auxiliary: har

The

5.

har

Icest,

auxiliary: hadde

The

Icest,

and the past tense of


hadde skrevet.

at

ha as

future perfect tense consists of the perfect

participle of the verb


Iccst,

ha as

past perfect tense consists of the perfect

participle of the verb

6.

at

skrez'et.

and

s1?al

ha as auxiliaries

skal ha

skal ha skrevet.

Drill.
I. Review paragraph 11.
Conjugate the verbs given
above with each of the personal pronouns as subject.
2. Make complete sentences of the given verbs, selecting
suitable subjects, objects, predicate adjectives, and other
modifiers.
Employ each tense in succession with the rest
of the sentence unchanged except where changes are neces-

sary to

in

make sense
As in English
I.
.

the present tense


often used
a future sense. Ex.: Gaar du snart? Are you going soon?
Note As Norse does not use an auxiliary equivalent to
Note

is

2.

questions like "Does he write?" must be


"Writes he?" before translating.

do,

changed to

Note 3. Verbs denoting change of place or condition


generally take the verb at vaere as auxiliary to form the
perfect tenses: er kommet, has (is) come; var reist, had
(was) gone.

Word

23.
auxiliary

after the subject.


ject

comes

Note.

order.

In

comes before the

See

10.

careful attention.

inverted

and

the

order

the

main verb

In the future perfect tense the sub-

after s^al or

culty to beginners,

the

subject,

vi7.

As word order

offers considerable diffithe subject should be given the most

38

Nu har han en ny
hok.
boken har han
meget
Naar
du kommer hjem,

Now

Icest

a.

b.

He

Iccrt

When

skal jeg vise dig noget

ex

vceret

thing new.
has been warm

It

You

ha

Mig har han

He

en ny

git

Most nouns ending

plural

onkel
2.

twelve

before

me

has g^ven
book.

new

Rules.

24.
the

day.

o'clock.

bok.

1.

all

have received the

shall

money

faat f0r klokken tolv.


f.

you come home, I


show you some-

shall

nyt.

Varmt har det


hele dagen.
Pengene
skal du

d.

new

has learnt many new


things in the book.

nyt.

c.

he has read

book.

-\-

er

ending

-e

and

in -el,

and

drop e before

-er,

spster

-er:

-\-

spstre;

onkler.

Adjectives ending in

the plural ending -e

= egne.

-el,

simpel

-\-

drop e before
egen -\- e

-en, -er,

= simple;

Adjectives ending in -el, -en, -er preceded by


3.
double consonant, drop both e and second consonant before plural ending e
e

gammel

= vakre.

-\-

= gamle; vakker

-f-

VOCABULARY,
en

familie

[fami'lie],

r,

family.

en

far

en datter, d0t're, daughter.


et barn,

(or fader,

pi.

faedre,

ancestors), father.

en bedstefar

[bestefar],

grandfather.

en mor (or moder), m0dre,


mother.
en bedstemor, grandmother.
forael'dre, parents

(no singular except far and mor).


oedsteforaeldre, grandparents.
en s0n,
ner, son.

(b0rn), child.

en s0ster, s0stre, sister.


en bror (or broder), br0dre,
brother.

s0skende

(pi.),

collective for

brother and sister (without


regard to number).
B0skendebam,
b0m, cousin

(either

sex).

en faet'ter,
en kus^ne,
an).

e,

cousin (man).

r,

cousin

(wom-

39
en on'kel,
en tante,

onk'^ler, uncle.

r,

at tale (taler

at

talte

talt), to

morsom,

gav
(tar tok

elsket
sket), to love.
at bo (borbodde bodd), to
(elsker

at elske

sang

me,
t,

amusing,

(used in
matic expressions),

git), to give.

tat), to take.

at ta

interesting

speak, to talk.
at gi (gir

synge (synger

sunget), to sing.

aunt.

el-

idio-

her, here.

hos, by; with.

ingen
no;

(n. g. intet; pi.

ingen),

none.

dwell, reside, live.

READING.
Her bor jeg (io, 2, a) og vor
min far, min mor og mine sjz(skende. Vi har
Der Iseser vi og synger og har det
det godt hjemme.
morsomt (i. e., have a good time). Vore bedsteforaeldre
bor hos OS. Det er morsomt at tale med dem.
Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor onDeres bj^irn
kel, og mors og fars Sjz^stre er vore tanter.
er vore s^skendeb^rn.
Vi har mange s^skendeb^rn,
baade faettere og kusiner.
Et barn elsker sit hjem, sine s^skende og sine forEn sjzJn eller en
aeldre, og forseldrene elsker sine b^rn.
ingen sdn, er
elsker
sine
foraeldre,
er
datter som ikke
sine sinner
elsker
forseldre
som
ikke
ingen datter. Og
foraeldre.
er
ingen
og d^tre,
Her

er mit hjem.

familie:

COMPOSITION.
you sang, he has sung, they have sung.
He had not spoken with
them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did
you read his letter? No. Have you read it? 5. I
gave him a book, but he has not read it. 6. He gave
the book to his cousin (masc). 7. He gave it to his
She was writing a letter about her
cousin (fem.). 8.
school, her teacher, and her books.
9. My aunt is my
I.

2.

sing,

spoke with (med) him.

40
mother's

Our

sister,

but your aunt

your father's

is

sister.

uncle's children are our cousins; his son

cousin (masc.) and his daughter

LESSON

is

is

lo.

our

our cousin (fern.).

VIII.

CONJUGATION STRONG AND WEAK.


Verbal stem. The verbal stem is the infinitive
25.
minus the final unaccented e: Ices from at Icese; sl^riv
from at strive. In verbs which do not have this -e, the
stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to
dwell) se from at se (to see).
;

There

Conjugations.

26.

and the

the strong

two conjugations,

are

rveak.

The strong conjugation forms its imperfect tense


1.
by a change of the root vowel: skrive skrev; vaere
var; synge
2.

sang.

The weak conjugation forms

its

imperfect tense

by adding endings to the verbal stem.


For convenience, the verbs of

conjugation are classed

this

as follows:

et for imp. tense, and ct for


elsket elsket.
Class
adds te for imp. tense, and for

participle: at
Class III adds dde for imp. tense, and dd for
participle: at bo bodde bodd.
Class

adds

perf.

participle: at elske
II

laeste

laese

In vocabularies,

weak verbs

perf.

laest.

will

perf.

be designated by these
will have imp.

numbers; strong and irregular verbs


tense and perf. part, given in full.
class

27.

TTie present tense

the infinitive
bor.

at elske

is

formed by adding

elsker; at l<sse

lesser; at

-r to

bo

41

At

There are a few exceptions.

vite (to

know),

pres.

tQnst'vet; at vcere, present er; at gjpre (to do), present

gj0r; at hcere has both the regular bcsrer and the irreg-

The

ular bar.

present tenses,

auxiliaries

skal

(Other modal

and

vil

are irregular

auxiliaries, 75).

INTERROGATIVE PRONOUNS.
Interrogative pronouns are

28.

hvem, hvadt hviU

ken.

DECLENSION.
Singular.

Plural.

obj.:

hvem, who
hvis, whose
hvem, whom

hvem, who
hvis, whose
hvem, whom

nom

hvad, what

hvad, what

poss

hvis,

obj.:

whose
hvad, what

nom.:

c.

nom
poss

hvis,

g.,

hvilken, which

n. g., hvilket,

hvis,

poss.:
obj.:

c.

g.,

n. g., hvilket,
I.

Ex.:

hvilke,

which

whose
hvilken,

whose

hvad, what

hvis,

which
which

which

whose

hvilke,

which

Hvem (who, whom) refers to persons.


Hvem er det? Det Who is it? It is

I.

er mig.

Hvem

talte

du medf

Med

Whom did you speak with?


With

l(Ereren.
2.

Ex.

the teacher.

Hvad (what) refers to things.


Hvad er dettef Det What is this?

It is

a book.

er en bok.
3.

Hvilken (which, what)

Ex.: Hvilken bok har du


Icestf

Hvilke bpker har du

Icestf

is

used adjectively.

Which

(or what)^ book


have you read?
Which (or what) books
have you read?

42

Which
Which

Hznlket hrev er dit?


Hvilke hrev er dine?

Hvem,

4.

hvad, and hvilken

Hvis

hvis (whose).

all

yours?
yeurs?

letter is

letters are

have the possessive

used adjectively, but

is

not in-

is

flected: hvis hok, hvis brev; hvis bpker, hvis brev (pi.)-

Hvad

5.

for en

also

is

The neuter

pronoun.

used as an interrogative

hvad for

is

ett,

and the plural

hvad for {no gen).


Ex.

Hvad

for en bok er

What book

is this ?

dettef

Hvad
Hvad

for ett brev er dette?


for (nog^n) bpker

What letter
What books

is

this?

are these?

er dette?

The demonstrative pronoun not inflected for


the constructions given above.
Hvilken used exclamations: Hvilken vakker
day!
dag! What a
an
similarly used, but
Note Hvad for en
Note I.
agreement
Note 2.

is

in

in

is

fine

(ett)

3.

in

is

abbreviated form: For en vakker dag! What a fine day!


Sometimes only for is used: For varme og vei! What (awful) heat and roads!
Note 4. Hvem is originally the objective form, but is now
used also in the nominative in the place of hvo, a form now
used only in solemn style.

A personal pronoun after a copula

29.

Third person may

in the objective case.

is

also

usually

be used

in the nominative.

Ex. Det er mig.


(han) er det.
:

Er

det dig?

Det

er

ham

(or han).

Ham

Note. There is a tendency among recent writers to use


only the nominative after the copula: Det er jeg. Er det du?
Det er han.

VOCABULARY.
en handling [nn],
action.

er,

act;

et

ver'bum,

ver^ber;

ver'bet, verb.

def.,

43

er, c. g., time,

tid,

tense [d

often silent].

is

prae'sens

or

nu'tid

(nu,

(for,

[kalle],

II,

to call;

name.

at ut'trykke, II, to express.


at handle,

handle

to act.

I,

cm,

or at
handle, to treat of.

svak,
idag',

r,

faat [faatt],

[imi^ren],

to-mor-

row.

imorges [ima'Tes],

this

morn-

ikveld [ikvell'], this evening.

at bruke, II, to use.

at kalde

r,

ing.

tense,

sterk,

fik

igaar', yesterday.

imorgen

before), imperfect (or past)

at

to get.

now), present tense.


imperfek'tum or fSr'tid

to

at faa

om-

meget, adv., very.


en (with stress), one (numeral and indefinite pronoun; the article is without stress),

anden

[an], other;

en

an-

other.

strong.

weak.

av,

of.

to-day.

Verbs

with a double consonant like uttrykke


consonant along with final e to form the stem:
uttryk; to this stem the proper tense ending is added: utNote.
drop the

last

trykte, uttrykt.

READING.
Idag har vi (io, 2, b) en ny lekse. Den er meget
men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.). Vi
I^ksen handler om
liker korte lekser, men ikke lange.
Det uttrykverbet. Et verbum er et ord i en saetning.
En av verker liandling.
Verbet har mange tider.
bets tider kalder vi praesens eller nutid, en anden kalder vi imperfektum eller fortid.
lang,

Hvem

leksen sin idag? Jeg har laert


paa den baade igaar og imorges.
Min bror laerte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han
en ny bok som jeg har git ham.
Hvilken saetning eller hvilke saetninger er det som
du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvilket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert? Det er

har ikke

min godt; jeg

verberne.

laert

laeste

Hvilke verber?

Det er verbet

at

handle

44

og verbet

at bruke. Verbet at handle bar imperfektum


paa -et; verbet at bruke bar imperfektum paa -te. Disse
er svake verber.
Det sterke verbum at skrive bar skrev
i imperfektum.

COMPOSITION.
I.

Whose
today

Wbose book? Whose books? Whose letter?


letters?
2.
Which lesson have you studied for
(lit., read to today) ?
Which word is it you
3.
have not learned

(sing.)

son to today)

? _ 4.

Which have

-te

in today's lesson

Which verbs have

(lit.,

the les-

-et in past tense?

past tense?
Yesterday we
5.
many new words; which were they
(it) ?
Who is it? It is I (me) it is we (us). Is
6.
Is it you (pi., dere) ? Which book
it you (s., dig) ?
was it you were reading yesterday? 8. Now we have
studied many long lessons and learned many new words

learned (10,

2,

in

b)

and sentences.

LESSON

IX.

NUMERALS.
Numerals are cardinal and

30.

Cardinal

1.

numbers

ordinal.

how many:

tell

fern,

five;

syv, seven.

Ordinal numbers give the position in a series:

2.

femte,

fifth

syvende, seventh.
Ordinal.

Cardinal.
1.

en

(n.

g.,

ett;

def.

den^ f^rste,

iste.

ene).
"
2.

to.

3. tre.

"
"

4.

fire.

5.

fem [fem].

"

anden^ [an], 2den.


tredje,

3dje.

fjerde

[fjaere], 4de.

femte,

5te.

45
den

6.

seks

7.

syv.

"

syvende, 7de.

8.

otte.

"

ottende, 8de.

9.

ni.

"

niende, Qde.

ti.

"

tiende,

"
"

ellevte

10.

[seks].

II. elleve.

sjette, 6te.

lode.
[ellefte],

12.

tolv

13-

tretten.

"

14.

fjorten.

"

15-

femten.
seksten [seisten].
sytten [sj^tten].

"

femtende, isde.

"

Itoll].

tolvte

[tollte],

iite.

I2te.

trettende, lade.
fjortende, i4de.

"

sekstende, i6de.
syttende, i7de.

i8. atten.

"

attende, i8de.

19. nitten.

"

nittende, igde.

20. ty've.

"

tyvende, 20de.

"

enogtyvende, 2ide.

"

toogtyvende, 22de.

30. tredive

"

tredivte

31.

"

[tred'defte].
enogtredivte, 3ite.

i6.
17-

og tyve

21.

en

22.

one and twenty).


to Og tyve (two and

(i.

e.,

twenty).
[tred'deve].
en og tredive.

"

fir

50. fem'ti.

"

fern 'tiende,

6o. seks'ti.

"

70. syt'ti

40. firti

[i0rti].

'tiende, 4ode.

sode.
sekstiende, 6ode.

"

syt' tiende, 7ode.

80. ot'ti.

"

ot' tiende,

90. nit'ti.

"

nit' tiende, gode.

[s0tti].

100.

hundrede.

lOI.

hundrede og

8ode.

en.

"

hundrede

og

f^rste,

og

anden.

loiste.
102.

hundrede og

to.

"

hundrede
I02den.

200. to

hundrede.

1000. (ett)

tu'sen,

eller

tus'ind(e).
loooooo. (en)

million'

(pi.

-er).

2.

I. The ordinals are used as adjectives; hence they


be preceded by the prepositive article (den, det, de).
Anden is declined: n. g. andet [ant or annet].

3.

hundrede and tusen have no ordin&ls.

Notes.

may

In rare caseg

46
hundrede

is

used as ordinal, but this should be avoided

if

possible.

Pronominal use of numerals:


en, one; den ene, the one.
b.
en anden, another; den anden, the other; det andet,
the other; de andre, the others,

4.

a.

for det f0rste, in the first place; for det andet, in

c.

second place,

etc.

Fractions are formed by adding del: en halvdel, en

5.

en fjerdedel,

tredjedel,

etc.

VOCABULARY.

year.
month.
uke,
week.
dag, ^-e, day.
time,
hour.
(en) minut',
min-

ct aar,

et

maaned,

en
en
en
en

alt'saa,

er,

often without the force of

r,

r,

ter,

meget), much.
be able.
Kan is
followed by infinitive withIn the inverted
out at.

kan,

ute.

[noen],

ind.

some.

pro.,

(n. g.,

can;

word order ( 10, 23), the


subject comes between kan
and the
tok

from.

fra,

conjunction),

megen

etsekund' [nn],
er, second.
hver,
t, every (each of two
or more).

nogen

consequently

then,

conj. used very freely,

(a

infinitive.

at ta

tat, to take.

saa, then, so, thus.


saa,

when.

Naar....

.then.

READING.
Der

og dage. Der er ogsaa


For det fjzJrste har vi
aar er der 12 maaneder. Saa har vi maane-

er aar, maaneder, uker

timer, minutter
aaret.

I et

den.

saa 12

uker

og sekunder.

en maaned er der 4 uker. I ett aar er der alt[gange] 4 uker, eller 48 uker. Men der er 52
et aar; altsaa er der nogen dage over 4 uker i

Nogen maaneder
I en uke er der 7 dage.
I den ene maaned,
har 30 dage, andre har 31 dage.
februar, er der 28 dage; men hvert fjerde aar har den 29.

hver maaned.

De maaneder som

har 31 dage er: den

den 3

47

den 8
den 10
den 5 , den 7
og den 12
Hvilke maaneder er det som har bare 30? (Designate
by ordinals). Hvilken maaned har bare 28?
I en dag er der 24 timer, i en time er der 60 minutDer er altsaa
ter, og i et minut er der 60 sekunder.
60X60 sekunder i en time, eller 3,600 sekunder. I en
dag er der altsaa 24 timer, eller 1,440 minutter, eller
Nu er der 4 maaneder paa 30 dage
86,400 sekunder.
hver, 7 maaneder paa 31 hver, og en maaned paa 28
dage. I ett aar er der altsaa 12 maaneder, 52 uker, 365
dage,

525,600 minutter,

8,760 timer,

eller

31,536,000

sekunder.

COMPOSITION.
This (n. g.) is a long lesson and there is much in
new. 2. But when we have learned this (n, g.)

I.
it

that

is

we can

(saa kan vi) use it in other lessons.


have now had seven lessons this is the eighth,
are from ten to thirty new words to learn
;

lesson.

5.

When we

(10, 2, c) use

them

learn the

words well

in sentences.

ing long sentences every day.

7.

6.

Now we

Some

are there in a minute?

day?

12.

11.

How many

in

we

each

can

are writ-

8.

We

day, or five lessons each week,

or twenty lessons each month.


there in an hour?

There

of the sentences

are long; they have from ten to fifteen words.


learn one lesson each

We

3.

4.

10.

How many seconds


9.
How many minutes are

How many

hours are there in a

days are there

in

a year?

48

LESSON

X.

COMPOSITE WORDS.
Words

31.

noun prefixed

are

compounded very

freely.

noun often takes the pos-

to another

an adjective prefixed often takes the


form of the weak declension.

sessive ending;

1.

Noun

2.

Adjective

noun aar -\- tid


-f- noun: styg
:

aarstid, season.

+ noun
+ verb:

3.

Preposition

4.

Preposition

5.

Verb -f noun: sove

-{-dag

til

veir

storm, bad weather.

=
=
=

idag, to-day.

tale

address.

tiltale,

sovevcerelse

veer else

-\-

styggeveir,

bedroom.

When nouns are compounded, the


32.
mines the gender:
Aar

(n. g.)

+ skin

(n. g.)

tid (c. g.)

= solskin

Pronunciation:

33.
ing on

have g

"ig

aarstid (c. g.)

last deter-

sol (c. g.)

(n. g.)

Adjectives and adverbs end-

silent: deilig>

deili.

VOCABULARY.
en aars'tid,

er,

season of

the year.

en
en
en
en
en
en
en
en
en
en

sommer, somre, summer.


vin'tcr, vin^tre, winter.

h0st,

sol,

e,

sun.
r,

r,

e,

g.,

light.

wind.
weather,

e,

sne, c. g., snow,


regn [rein], n. g., rain,
at regne regnte regnet,* to

rain.

moon.
stjerne,
day.
dag,
nat, naet'ter, night.
storm, e(r), storm.

et lys,

fall.

vaar, spring.

maane,

en vind [nn],
veir [vaer], n.

star.

varme, c.
at skinne
[sjinne,

g.,

heat,

skinte

etc.],

to

skint

shine,

at sne, III, to snow,


deilig,

e,

delightful.

varm,

r,

warm.

fine, beautiful,

49
k61d

ganske, indecl. adj. and adv.,

cold.

r,

[11],

whole.
saa'dan,
ne, such.
t,
ge, bad; opposite
styg,
t,
hel,

quite, entire(-ly).

r,

igjen', again.
laenge, adv., long.

saa'ledes,

of pretty.

som,

(rel.

that;

pro.),

(conj.)

who, which,

thus.

at, sub. conj.,

that.

as.

Notes. I. Names of seasons of the year and divisions of


time (except aar, minut, and sekund) are common gender.
2. The perfect participle (regnet) and the singular definite
of the noun (regnet) are spelled alike. The participle has
composite musical accent (see 6), the noun has single musical accent and t silent: regnet [rei'^net], rained; regnet
[rei'ne], the rain.
3.

Names

of the seasons often take the postpositive article

where English does not require the

definite article.

Observe

carefully such instances in the reading and composition that


follow.

READING.
Disse kalder vi sommer, vinVaaren er den f^rste aarstid saa
kommer den varme sommer, saa hjzisten og den lange,

Aaret har 4 aarstider.

ter,

hf^st

og

vaar.

kolde vinter.

Sommeren

meget varm, og vinteren kold; men


og hjzisten ogsaa. Om vaaren regner
det meget; da regner det ofte hver dag. Om sommeren
regner det ikke saa meget.
Men naar vinteren kommer er det noget ganske andet (quite different) da
har vi bare snestorm og styggeveir.
Om sommeren skinner solen varmt og godt. Da er
dagen lang og natten kort men om vinteren skinner
ikke solen meget, og da er dagene korte og naetterne
lange og kolde.
Solen gir os altsaa baade varme og
lys.
Saaledes taler vi baade om solens lys og om solens
varme, eller om sollyset og solvarmen.
Om dagen skinner solen, og om natten skinner
vaaren er

er

deilig,

so

maanen og

stjernerne.

Vi

sier

at

maanen

solen,

Saaledes taler vi ogsaa

stjernerne skinner.

om

og

solskin,

maaneskin og stjcrneskin.
bror har skrevet mig et langt brev.
Han sier
hvor ban bor, bar de vinter. Det har snedd i lang
Det snedde den
tid, saa (so tbat) nu er der mcgen sne.
"Men igaar", skrev ban,
dagen ban skrev ogsaa.
"badde vi deilig veir; solen skinte bele dagen."

Min

at der

COMPOSITION.

Where

a different idiom is required in Norse, a


be given in parenthesis (), or a literal
equivalent will be given in brackets [].

Note.

translation

I.

will

Spring

(def.

year [tbe year's

first

art.)

tbe

is

season],

first

summer

is

season

of

the second,

tbe
fall

tbe third and winter the fourth.

2.
In spring and sumhave rain. 3. Yesterday my sister
wrote a letter to our parents. 4. She wrote about the
snowstorm we had. 5. She says that it has snowed
every day this week, and that there has been no [has
not been] sunshine for a long time (paa Isenge). 6. Today we have sunshine again. It is the first time (gang)
tbe sun has been shining [has shone] for a long time.
Bvt today it shines beautifully on the new snow.
7.

mer we

often

LESSON XL
RELATIVE PRONOUN.
The

pronoun generally used is som


It refers to persons and things
either gender.
When governed
by a preposition, the preposition must come last in the
sentence.
When not used as a subject, som may be
34.

relative

(who, which, that).


of either number and

omitted.

The

corresponding possessive

is

hvis.

SI
.

Ex,
2.

or,
3.

I.
Her cr gutten som (who) skrev brevet.
Her er brevet som (which) han skrev.
Her er brevet han skrev.
Her er pennen og blcekket som (that) han skrev
:

med.
or,
4.

Her er pennen og blcekket han skrev med.


Her er gutten hvis brev vi har Icest.

As

in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken,


hvad (who or whom, which, what) have come to be used

som

as relatives; but in Norse, the relative

tensively that the use of the others

is used so excomparatively rare.

is

These, and the relative der, will be called attention to as


they occur. For discussion, see Appendix.

VOCABULARY.
Note.
et

navn,

Names of
(or

the

months are not

name.

e),

halv

capitalized.

[11], half,

j^nuar', January.

6'ver, past,

februar', February.

fm. (formiddag), A. M. (forenoon).


em. (eftermiddag), P. M. (af-

mars, March.
aprir, April.
mai, May.

ternoon).
e'gen,

ju'ni, June.
ju'li,

eg^ne,

e'g^et,

own

(one's own).

July.

August.
septem'ber, September.
Skto'ber, October.

fra,

novem'ber, November.
decem'ber, December.
en klokke,
^r, clock.

f0r (adv. of time), before,

sidste [siss'te], last.

augfust',

et

kvarter',

er,

at mangle,

(of an hour).
et tal,

hett, to

het(te)
be called, have the

quarter

or ifra', from.

at hete,

short

I,

name

of.

to lack; to be

of.

o. s. v., etc.

(from og saa

vi-

dere, and so forth).

number.

READING.
Vi har

fjzJr

at

laert

der er 12 maaneder

deiine lekse laerer vi at hver

Den

fjzfrste

maaned

maaned har

sit

et aar.

eget navn.

aaret heter januar, den anden heter

52
februar, den tredje mars, den fjerde

order and

De

name

og den

i0rste

to

o.

v.

s.

(Give

of each.)
er

sidste

vintermaanederne.

Disse er aarets kolde maaneder, altsaa de maaneder

har sne og storm.


Saa kommer
vaarmaancderne, mars, april og mai.
I mars maaned
(34, n)

hvilke

(the

vi

month of

har

vi ofte

sne og regn;

april og-

mai er der meget solskin; men det virkelige


juni.
Det er aarets deilige
(real) solskin kommer fjz^rst

saa.

solskinsmaaned.

Klokken sier os hvad tid det er paa dagen (time of


Der er tal paa den fra en til tolv. Den fjz^rste
time kalder vi klokken ett; den anden kalder vi klokken
o. s. v.
Naar
to; den tredje, klokken tre; den fjerde
day).

klokken er tredive minutter over tolv, sier vi at den er


lialv ett; naar den er tredive minutter over ett, sier vi
at

klokken er halv

vi

et

Femten minutter kalder


Naar altsaa

to, o. s. v.

kvarter; eller ogsaa bare et kvart.

klokken er 12:15, kan


tolv,

eller

over

tolv.

Naar

ett

vi

si

at

den er

ett

kvart over

kvarter over tolv, eller femten minutter

klokkefl er over halv tolv,

kan

vi

enten

gi

minuttallet (the no. of min.) over elleve, eller minuttallet

over halv

Saaledes kan
II, eller

som

tolv, eller minuttalet


vi liese 11 145

enten

som mangier paa tolv.


som (as) 45 min. over

15 min. over halv tolv, eller vi kan

si

at

klokken mangier 15 min. paa 12. Vi kan ogsaa laese


det saaledes: klokken er 3 kvart over 11, eller klokken

mangier

ett

kvart paa tolv.

COMPOSITION.
(Write Complete Answers.)

What time is it [how many is the clock] ?


What day of [in] the week is this? 3. Which day
the month have we today? 4. What month is this?
I.

2.

of

53
5- Which month erf the year do we have now? 6. How
many days are there in this month? 7. What is the
next (naeste) month called? 8.
How many days has
it?
How many days are there in it? 10. How
9.
many days are there in that? 11. Which months of the
year have 31 days? Which have only 30?
12.
What
month has only 28? 13. Give the various ways in
which each may be read: 11 130, 2:30, 8:15, 10:45.

LESSON

XII.

PRONOUNS OF ADDRESS.

Second person of the personal pronouns the


pronoun of address has two forms: the familiar and
35.

the polite.

Polite:

b.

polite

form

dig; de

din

Familiar:

a.

The

du
De Deres
is

the

same

deres

Z)e/n (sing,

dere.

and plural).

as the third person plural,

but written with capitals (11).


The polite form may also be called the formal pronoun
of address, and the familiar may be called the informal or
the intimate pronoun of address.
The best rule for when
to use the one or the other lies in these terms.

VOCABULARY.

Names of the days of the week are not capitalized.


en ven, ner, friend (man),
man'dag, Monday.
friend
en venin^de,
Note.

s0n'dag, Sunday.

r,

tirs'dag, Tuesday.

ons'dag, Wednesday.
tors 'dag, Thursday.

(woman).
et
prone 'men,

fre'dag, Friday.

en hustru,

l0r'dag, Saturday.

ental

(en

er, god.
en gud,
r, goddess.
en gudin^de,

er,

pro-

noun.
er, wife.

tal).

singular

number.
flertal

(flere,

several;

more

54
than

one,

plural

tal),

-|-

number.
forfaedre

liten,

(^r

-|-

faedre,

ancestors),

thers,

nemlig, namely; that


[lite],

pi.

is;

viz.

smaa,

def. lille, small.

fa-

forefa-

litet

kommer

av, is derived from,

thers; remote ancestors.

READING.
leksen vi hadde igaar,

derne

dage

aaret.

denne lekse

laerte vi

laerer vi

navnene paa maanehvad hver av ukens

heter.

Hver dag

uken har altsaa sit eget navn. Disse


gamle.
Det er nemlig vore forfaedre
meget
navne er
som har git dagene deres navne; og de navne som de
gav dem, bruker vi den dag idag. Nogen av disse navne
er gudenavne de kommer av navne paa vore forfsedres
guder. Onsdag kommer av navnet Odin (poss., Odins)
og ordet dag, altsaa Odins dag. Odin var nemlig en
av de store guder i hine dage. Odin hadde en s^n som
het Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi torsdag. En anden av guderne, ogsaa en s0n av Odin, het
Tyr.
Av Tyr faar vi tirsdag. Der var en stor gudAv hendes
inde; hun var Odins hustru og het Frigg.
navn faar vi fredag. Den sidste dag
uken kalder vi
l0rdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr {laugar,
poss. of laugr, bath).
Saa er der de to f^rste dage igjen
Mandag er maanedag, eller maanens dag; s0n(left).
dag er solens dag.
i

Vi har nu
har

om

nomen og pronomenet;
pronomenerne.
Naar
din, de,

ner,

sier vi du,

dem og

faettere,

andre,

som

om pronomener. Idag
pronomen. Vi sier at proflertal heter det pronomener og

flere lekser laest

ogsaa noget

vi

et
i

og naar

deres

til

sier vi

bjz(rn,

til

venner og veninder.

vi sier

De

til.

De? Vi

sier du, dig,

vore sj^skende, kusi-

Men

Vi skriver De,

der er

Dem

mange

og Deres

55

med
med

stor

D, men tredje persons pronomen skriver

vi

liten d.

COMPOSITION.
I.

This

(handler
3.

our twelfth lesson.

is

om)

the

2.

names of the days of

It

deals

[in]

This lesson also treats of (handler ogsaa

with

the week.

om)

a pro-

Each day has its own name.


Some
5.
names are derived from the names of [on] gods and
goddesses. 6. One of these gods was called Thor, another Tyr. 7.
Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin
had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great
goddess; she is the mother of [to] several other gods.
ID.
The first day of the week has its name from the
word sun. 11. The second day of the week gets its
name from the word moon.
12.
We use the pronoun
when we speak to our friends and to our
brothers and sisters.
But we often use the pro13.
noun
in speaking [when we speak] to others.
14.
Can you {pol.) tell (si) me where our lesson is for today? 15. Can you {jam.) tell me what new verbs we
had yesterday? 16. Can you {fam. pi.) learn all of
(hele) the next lesson for tomorrow?
noun.

4.

LESSON

XIII.

PASSIVE VOICE.
36. Passive voice is formed by the use of at hli (to
become). The present infinitive and the present, past,
and future tenses are also formed by adding es or s to
the tense stem.
at hli
pres.:

to
blir

past:

blev

future

skal bli

become

becomes
became
shall become

56
has

past perf.:

er blit
var blit

fut. perf.:

skal vaere blit

pres. perf.:

become

(is)

had (was) become


shall have become

Passive of at rose (to praise),

II.

to be praised

pres. inf.:

at bli rost

pres. tense:

blir rost

is

past tense:

was praised

future:

blev rost
skal bli rost

pres. perf.:

er blit rost

past perf.:

var

fut. perf.:

skal vaere blit rost

blit rost

shall be praised
has been praised
had been praised
shall have been praised

Passive of at rose.

2.
a.

praised

With auxiliary.

b.

With

at bli rost

at roses

pres. tense:

blir rost

roses

past tense:

blev rost
skal bli rost

rostes

pres. inf.:

future
I.

The

passive in -es

is

endings.

skal roses

used to indicate the usual

or customary, hence this occurs only in the simple tenses

and the infinitive. When a verb in the passive expresses


an act occurring only once, the passive is formed by
means of the auxiliary.
I.

Han

rostes av sin Icrrer.

He was

praised

by

his

praised
teacher today.

by

his

teacher.
2.

Han

blev

rost

sin

at'

He was

Icerer idag.

At

2.

kaldt,

var

hadde

blit,

3.

bli

takes the tense auxiliary at vcere: er

blit kaldt,

skal vcerc

kaldt (not har

Comparison of

ot vcure,

and

to be

Both are notional verbs meaning


derfor er
therefore
Both are used as copula Boken
new.
But be forms passive voice {=

exist:

to

tcenker,

jeg,

b.

c.

blit
blit,

etc.).

a.

is

blit

think,

to

Jeg

am.

er ny.

The book

at bit, or the

57
ending -es)

Han

at vcere does not

He was

blir rost.

He

rost.

is

Han

praising,

He

Han

praised,

is

Han

praised,

has been praised,

To be

d.

rostes,

Han roses,
Han blev

er blit rost.

He

used in the progressive tense:

He was

roser.

Han

writing,

is

skrev.

Note. Passive forms with the endings are very commonly used with the expletive der as subject: Der spises trc
(people) eat three times a day.
ganger cm dagen.

We

VOCABULARY.

en taller 'ken,
en kniv, ^-e(r),

er, platter.

frugt,

knife.

suppe,

c.

fruit.

g.,

c.

soup.

g.,

en gaff el, gaf^ler, fork.


er, spoon.
en ske [sje],
en kop,
per, cup.

kj0t, n. g., meat.

et glas,

suk'ker,

en skaal, e(r), saucer.


glass; tumbler.
en opvarter, waiter.
et bord [bor],
meal.
et maaltid,

pote'ter (en
potatoes.

pepper,

table.

salt,

er,

mid'dag, c.
en af ten,

noon; dinner.

g.,

er,

evening; af-

fro'kost,

c.

g.,

breakfast.

c.
c.

sugar.

mustard,

g.,
g.,

pepper,

n. g., salt.

(pi.),

c.

g.,

fl0te, c. g.,

kaf fe,

c.

milk.

cream,

g.,

coffee,

te, c. g., tea.

vand [nn],

n. g.,

souper [supe'], supper.

at daekke,

I,

daekke

dessert [dessaer'], dessert.


c.

f0de,

en

c.

ret,

food.

g.,
g.,

is,

ice

at spise, II, to

ter, dish.

(ices).

cover,

bordet,

to

set

(at

the

table.)

sandwich.
est, c. g., cheese

water,

to

at serve 're, II, to serve,

food.

br0d [br0], n. g., bread.


sm0r, n. g., butter.
sm0rbr0d or sm0rrebr0d,
dish corresponding
g.,

vegetables.

syltet0i, n. g., preserves,

diner [dine'], dinner.

mat,

cake,

g.,

n. g.,

gr0nsaker
melk,

tensmat, supper.

en kveld [11], ^-e(r), evening; kveldsmat, supper.

c.

r,

sen'nep,

e,

kake,

er),

potet',

at drikke

eat; to dine.

drak dnikket,

to drink,
n.

sent, late,

to

at

forsy'ne,

II,

to

supply;

to help.

nogen [noen], noget [noe],


nogen (pi.), any; some.

,, ,

. .

58

almin'delig,

usual;

e,

-ly.
forskjel'lig,

som

[ti'li],

mere,

things

differ-

e,

ent.

tidlig

5ftest, usually.

saa'dant

like

the

like;

that;

such

things.
early.

e,

efter, after.

ved
kl.

7 tiden, at 7

(o'clock),

[klokken], 3 o'clock.

omtrent', about.

Idiomatic expressions.

37.
at

gaa

to

tilbords.

at scBtte sig tilbords.

down

sit

to dinner (sup-

per,

etc.).

to sit

down

to dinner; to
to the table.
at table (at dinner,

up

sit

at sitte tilbords.

to

ved middagen.
ved middagsbordet.

supper, etc.).
at dinner.
at the dinner table.
(lit, be so good;

veer saa god.

sit

when anything

Veer saa god, forsyn Dent.

is

used

offered

or passed, both at table


and elsewhere).
(Be so kind as to) help
yourself.

skal det vcere

maa jeg

be

you have some


would you like some

....

om

will

may

..

ask for

jeg kunde faa


vand, tak.

et

glas

Vil De (vcere soa venlig


at) sende mig
at spise middag, at spise til
.

tak

[tak],

pass

middags.
Jeg har spist middag.
leg har varet i middag hos
en ven av familien.

mange

may

..

have
Could I have a glass of
water
(thank
you) ?
Please may I
have a
glass of water?
(would
you)
please
.

Om

to eat dinner, to be to dinner, to take dinner.


I have been to dinner.
I

have been to dinner at


the home of a friend of
the (or our) family.

tak, tusen tak.

The form "thank

59

you"

is

not used except in

full

J eg

sentences:

takker

Dent.

Vel hekomme, you are welcome; ingen aarsak (lit.,


no cause or reason), don't mention it; jeg ber (I beg).
These are expressions used in answer to expressions of
thanks: which to use, depends much upon the occasion.
The last two are also used in answer to "I beg your pardon," "Pardon me," etc.

READING.
Der

spises almindelig tre maaltider

om

dagen (a day,
Det f^rste

per day), nemlig frokost, middag og aften.


maaltid er frokost.

Da

serveres der brj^d, sm^r, kaker,

Frokost spises som


o. s. v.
paa dagen, omtrent ved 7 tiden.
Middag spiser man til (at) forskjellige tider; nogen
spiser middag kl. 12, andre kl. 6, og andre sent paa
eftermiddagen. Til (for) middags serveres forskjellige
kaflFe

med

flj^te

og sukker,

oftest tidlig

retter: kjj^t, gr^nsaker, poteter, o.

s.

v.

kj^tretter brukes sennep, pepper, salt

Til (along with)

og

syltetj^i.

Efter

middagen serveres dessert. Til dessert kan der serveres


frngt, is, kaker og saadant mere.
Dagens sidste maaltid er aftensmat eller kveldsmat.
Man kan si "spise aften", "spise til aften", eller ogsaa
"spise til aftens".
Paa landet (in the country) sier man
som oftest "kveldsmat" og "spise til kvelds". Man kan
ogsaa bruke de franske navn "souper" og "diner".
Opvarter, kan jeg faa et glas vand?
Mange tak!
Bring mig en kop te med fljzJte og sukker. Tak, jeg skal
ikke ha nogen kjjz^tret i aften (this evening) gi mig nogen kaker og et glas melk.
;

'

I.

2.

We

Twelve

COMPOSITION.

take breakfast early.


o'clock

is

It

is

our

first

meal.

the usual dinner hour (tid), but

6o

we have dinner

at one.

supper at

4.

six.

Some have

3.

dinner at one and

Meat, potatoes, and vegetables are the


Dessert

usual dinner dishes.

also served.

is

For

5.

supper, bread, butter, cheese, cold meats [meat dishes],

and milk

tea

is

served.

6.

have not been to dinner.

usually take dinner at 2 o'clock.

mer

home

ikke)

for

7.

dinner today;

(til)

am

take dinner with a friend of mine (av mig).

no

fork.

Do you

9.

some

like

Bring

cup or saucer.

plate,

fruit?

Do

When

13.

have

10.

Would you

you wish for cream and sugar


12.

Have you been

do you have supper?

you have for breakfast

to (skal)
8.

a spoon, a knife and a

wish for dessert?

11.

with your [to the] coffee?

ner?

me

not be (kom-

I shall

this

14.

morning [today]

to din-

What

did

LESSON XIV.
COMPARISON OF ADJECTIVES.
Adjectives are compared by adding to the

38.

form the comparative degree, and


form the superlative degree.

positive -ere to
to

Comparative

fsitive

kort
flink
1.

(diligent)

Superlative

kortere

kortest

flinkere

flinkest

Adjectives ending in

-el^,

-est

-en, -er,

drop the

e be-

fore the endings of comparison.

simpel (simple)
galen (crazy)
vakker^
2.

simplere

simplest

galnere
vakrere

galnest

vakrest

Adjectives ending in -e take only -re and


ringe (simple)

ringere

ringest

-st.

6i
Adjectives ending in

3.

-ig, -lig, -sovi,

take only -st

in the superlative.

maegtig (mighty)

masgtigere
venligere

venlig

maegtigst^
venligst

morsom (amusing) morsommere

morsomst

Adjectives which do not easily take the endings

4.

of comparison

may

be compared by use of

viere for the comparative


storslagen (grand)

and mest for the

mere storslagen

the

forms

superlative.

mest storslagen

Adjectives are compared below the positive by use


(less) for the comparative and

5.

of the forms mindre

mindst [minnst,

least]

for the superlative.

mindre klar

klar (clear)

The following

6.

adjectives have change of vowel:

ung [ong, young]

yngre

yngst

tung, [tong, heavy] tyngre

tyngst

lang

laengere

laengst

stor (large)

st0rre

st0rst

faa (few)

faerre

faerrest

The following

7.

and another

positive
lative

mindst klar

adjectives have one stem in the


in

the

comparative and

super-

meget

mere

mest

mange

flere

flest

liten

mindre

mindst

ond [onn, bad]

vasrre

vaerst

gammel

asldre

nser (near)

naermere

xldst [aellst]
naermest

Notes.

I.

Adjectives ending in

e before the plural ending

comparison

el.
en,
er drop the
and before the endings of

est.
ere and
double consonant precedes one of these endings,
both the e and a consonant is dropped.
3. The g is silent except in the superlative, where it has
the sound of k because of the combination with s.
2.

If a

62
Adjectives in the comparative degree have

39.

weak

only a

declension,

e.,

i.

they are not inflected for

agreement as they have the sign of the weak declension


(-e) in the ending of comparison.

Adjectives in the superlative degree take both

40.

and the weak.

the strong declension

The

1.

form when used

superlative has the strong

as predicate complement; but as such

not inflected

is

it

for agreement in gender or number.

Gutten er

Gutterne er

stprst.

Mine

Mill scEtning er Icengst.

The

2.

superlative has the

stprst.

scetninger er Icengst.

weak form when used

definitely (19).

Den

Hans

st0rste gut.

Den

Bedste ven!

Vor yngste

nyeste bok.

hror.

Dette er den langste.

Icengste lekse.

VOCABULARY.

house; residence.
room.
e(r), room;
salon
[salong'J,

ct hus,

ct vaerelse,

en
en

sal,

hall.

er,

P^^^^-

en stol, -e(r), chair.


en duk,
e(r), table-cloth.
en skik
[shik],
ke(r),
'
^
^
manner, custom.
en serviet^, ,
ter, napkm.
r,r 1
1
J
^
en karaf'fel,
ler, decanter.
et kj0k'ken, -er, kitchen.
en kok,
ker, cook.
en opvar'ter,
e, waiter.
en vert, ct, host.

vertin^de,

en

J.

gjest,

r,

hostess.

^^r, guest

selskap,

et

party.

r,

en

tale,

en

taler,

company;

er,

speech.

r,

speaker.

e,

en skaaltale,
r, toast.
g bordtale, -r, after-dinner
speech.

ct sprog,
.,

at tirlage,
.

language,

(or at
lacre til),
uij,
v
-< ^^bc
to prepare, to cook,
I,
.

^*

P^f

*<='

^'

^^'^

(on

table).

^* ^^* ^^> to cook.


at

skaale,

or

II,

(or

at

drikke skaal), to drink to


one's health; to toast.

63
at bestaa'

av,

consist of

to

der'som,

if.

samme, the same,


blandt [nnj, among,

(or in).

an'set,
e, esteemed.
enhver', ethvert. every.
,

kun, only.

READING.
I

mange hjem

Nogen

er der ett vaerelse

som brukes kun som

Dette vaerelse har Here (several) navne.

spisevaerelse.

kalder det spisestue, andre kalder

det

spisesal,

(Salon kan skrives som det utogsaa spisesalon.


tales, nemlig med g: salon g). I spisestuen er der bord
og stoler. Den som opvarter ved bordet kaldes opvarter.
eller

En

kvinde som opvarter kan ogsaa kaldes opvarterske.


Naar opvartersken dsekker bordet, Isegger hun f^rst paa

en hvit duk, og saa laegges der paa tallerkener, kniver,


gafler, skeer

vandkarafler

Der saettes ogsaa paa


ved hver tallerken laegges en

og saadant mere.

med

glas.

Og

hvit serviet.

Maten

Den som

tillages

lager

til

et

andet vaerelse, som kaldes kj^kken.

mat, kaldes kok

er det en kvinde, saa

kan hun ogsaa kaldes kokke, men kok kan brukes om


baade mand og kvinde. Ordene kok, koke, og kj0kken
kommer alle av ett og samme ord i et aeldre sprog (Lat.
coquere).

Hvert land har sine egne bordskikker. I et norsk


middagsselskab f^rer verten den mest ansete dame
blandt gjesterne tilbords, og vertinden f^res tilbords av
den mest ansete herre. Ved middagen, altsaa mellem
som ofte serveres litt senere
retterne og ved desserten

holdes

skaaltaler eller bordtaler.

(kinds of) bordtaler.

en for kvinden

(i. e.,

Der kan

Der

er

mange

slags

vaere en tale for kongen,

the ladies), en for verten

og

vert-

inden, en tale for anledningen, eller ogsaa for en eller

anden av gjesterne,

64

COMPOSITION.
This lesson

I.

is

longer than the other lessons.

2.

There are also more new words in this than in any of


the others. 3. The most simple is often the most beauti-

summer
The longest day of the year is the
22nd of June. 6. The days are short in (om) the fall,
but in winter they are shorter. 7. The 22nd of Dec. is
ful.

In spring the days are long, but in

4.

they are longer.

5.

the shortest day of the year.


it

Nothing

8.

is

so good that

cannot be better; nothing so bad (gait) that

be worse.

moon

who

for those

are old to

but fewest are they

til),

gent.

12.

much, there

10.

which

There are many who are

Even though
is much more

cannot

hard (tungt) for


but it is harder
learn that which is new.
11.
diligent now and then (av og
who always (altid) are diliwe (om vi end) have learned

all.

to learn that

it

nearer than the stars, and the

is

nearest of them

is

young

the

The sun

9.

that

It is

is

old

we have

not learned.

LESSON XV.
COMPARISON OF ADVERBS.
Most adverbs

41.

are identical -with the neuter

singular of the corresponding adjective.

Ex.
2.

^i.

h0it, highly,

derived from the adj. hpi, high.

godt, well, derived

3. snart, soon, derived

In

Note.

form

from the adj. god, good.


from the adj. snar, quick.

the case of adjectives that have no inflected

for neuter, the adverb will be identical with the ad-

common gender form; in such cases only the


context will show whether the word is used adjectively or
Det er en deilig dag (adj.); Solen skinner
adverbially.

jective in its

deili^ (adv.).

65

Comparison of adverbs

42.

I.
Adverbs formed from the neuter of adjectives
and a few primitive adverbs are compared as the ad-

jectives are sompared.

Comparative.

Positive.

Superlative.

godt

bedre

bedst

h0it

h0iere

hj^iest

vanskelig (difficult)

vanskeligere

vanskeligst

ofte

oftere

oftest

The following are

2.

stem

irregular in having a separate

in the positive:

ilde

vel

(badly)

[ille],

(well)

litet,

(little)

litt

gjerne (gladly, rather)


tit

For

(often)

vserre

vaerst

bedre

bedst

mindre

mindst

hellere

heist

tiere

tiest

paragraph 6o.

distinctions in use of adverbs see

VOCABULARY.
et uttryk,

expression.

en fe'rie,
r, vacation.
er, examinaen eksa'men,

tion.

en termin',
matematik',

[Art'sium],
required for

examination
the degree of Bachelor of
Arts.

term.

er,

ken),

ken), physics.


vi'denskap,
science.
videnska'belig,
(

klas'sisk,

real',

e,

e,

classical.

scientific.
er,

e,

en

student',

^-er,

post-

of

er,

studies,

medicine,

such

course
as

law,

etc.

a subject or
branch of study.
et kur'sus,
course.
semester [semes'ter],
semester.
et

fag,

er,

et

re,

sci-

entific.

graduate; student.
et stu'dium,

math-

ematics.
fysik',

Examen Artium

kemi [kjemi'],

c.

g.,

chem-

istry.

at op'holde

[11]

sig, to stay.

at stude're, II, to study.


at h0re

(med)

til,

II, to

be-

long.
at ind'dele, II, to classify or
divide.

66
begynde

at

[bejyri'ne],

latin', Latin.

II,

graesk, Greek.

to begin.

at bety', III, to
h0i,

mean.

fransk, French.

high.

r,

tysk,

secondly;

der'naest,

the

in

saa'som, such as; like,


end [enn], (conj. of com-

second place.
under [nn], under.
jul,

c.

ferie,

1.

parison) than.

Christmas; jxUeg.,
Christmas vacation.

paaske,

c.

German,

engelsk, English.

enten.

.eller,

Foreign nouns ending

in

^um and

^us,

ing before the postpositive and plural


diet
studier kur sus kur set kur'^ser.

2.

either... or.

Easter.

g.,

'

The names

'

er:

drop this endstudium stu-

As

of languages are not capitalized.

end on

sk;

sk

ad-

seldom permits the


use of the neuter t, they only take the plural ending
e:
en norsk bok; et norsk ord; norske b^ker; norske ord.

jectives they

as final

READING.
Den

opholder os paa skole, kaldes


der almindelig 9 maaneder.
tre terminer eller i to semestre.

tid vi hvert aar

skoleaar.

et skoleaar er

Aaret inddeles enten i


Det fjz^rste semester begynder som of test den anden uke i
September.
Det andet semester begynder enten sidst i
januar eller i den fjzJrste uke i februar.
Mellem semestrene er der ferie. Sommerferien er laengst; da har
vi ferie

paa

tre

De som
og

Ved

maaneder.

er der ogsaa ferie,

men

juletider

og

paasken

bare paa en eller to uker.

studerer ved h^iere skoler, saasom colleges

universiteter, kaldes studenter;

og de som studerer

ved mindre skoler kaldes elever. I Norge brukes ordet


student kun om en som har tat Examen Artium.
Der er ogsaa andre ord som brukes forskjellig i norsk
og i engelsk. I engelsk taler vi om at studere dette og
hint subject. Det som vi
engelsk kalder subject heter
paa norsk fag, og brukes om matematik, fysik, kemi,
i

graesk, latin, fransk, o.

s.

v,

De

fj2(rste

er

realfag,

de

sidste h^rer
at

med

til

de klassiske fag.

en studerer et fag,

man

eller at

forskjellige fag er inddelt

Man

kan enten

laser et fag.

kurser.

Av

si

Disse

disse er der to

nemlig det klassiske kursus og realkurset. Naar


en tar de fag som h^rer til det klassiske kursus, sier vi at
slags,

han tar eller gaar den klassiske linje. Om en som tar


fagene der (which) hj^rer til realkurset, sier vi at han
gaar reallinjen.

COMPOSITION.
The school-year is often divided into three terms.
The first term is the Fall term and begins about (omThe sectrent) the second Tuesday in September.
3.
I.

2.

ond term
than the

is

is two weeks shorter


term of the year is the

the Winter term; this

first

term.

4.

The

last

Spring term, which is the shortest. 5. Between the first


and second terms we have Christmas vacation. 6. The
subjects are classified in courses; two of these are the
Some of
classical course and the scientific course.
7.
the subjects which belong to the scientific course are
Greek and Latin
8.
physics, chemistry, mathematics.
are two of the subjects which belong to the classical
Some subjects are easy and some are hard.
course. 9.

Some subjects are more difficult than others. 11.


10.
Some subjects are easier than others. 12. It is not well
to take many subjects at a time (ad gangen).
It
13.
is

better to take

few subjects

The

well.

ficult

than the lesson for today.

14.

and get (learn)


tomorrow is more dif-

at a time

them

lesson for

68

LESSON XVI.
PRESENT PARTICIPLE.
43.
TTie present participle is formed by adding
elsl^ende; at
'Cnde to the verbal stem: at elske

s^inne

sl^innende; at flyte

fl})tende; at

gaa

gaaende.

The

44.

present participle

is

used

1.

as adjective: en skinnende sol, a shining sun;

2.

as adverb

Han

He spoke fluently
Han kom gaaende. He

taltc flytende,

as adverbial apposition:

3.

came walking.

The

45.

use of English forms in -ing

and of

Norse equivalents must be carefully observed.

The

I.

is

present participle in both English and Norse

used:
a.

kom

as adjective a shining sun, en skinnende


as adverbial apposition: He came walking,

sol;

b.

Han

gaaende.

1. The English participle used as adverbial apposition is


often equivalent to a finite verb in Norse: He sat writing,
Han sat eg skrev. He stood speaking, Han stod eg talte.

2. The
Norse participle used as an adverbial modifier
often equivalent to an adverb in English: Han talte flytende, He spoke fluently.
is

2.

In English the present participle

tenses; in

Norse

it

is

not:

He

is

is

writing,

used to form

Han

skriver

(not er skrivende)

When

the idea of continued action

progressive tense

(med)

He was
came.

to keep

writing

is

is

strong,

this

equivalent to the idiom at holde paa

on (with)

when

Han

holdt paa (med)


skrive da jeg kom.

at

69

The

3-

participle

having plus the perfect participle

of a verb (a construction denoting action just completed)


is

equivalent to a time phrase or clause

Having read
tore

it

the letter he

a.

to pieces.
h.

Efter at ha last brevet


rev hart det istykker.

Da
IcEst

(when) han hadde


han det

brevet, rev

istykker.

The

4.

ment

is

participle being plus

Being sick he could not


come.
Being wounded he had
go home.
Being that he was

a.

b.

to

c.

sick

he could not come.


5. a.

any predicate comple-

equivalent to a clause:

The gerund

Da han
ikke

var syk, kunde han

komme.

Da han

var saaret, maatte

han reise hjem.


Eftersom (as) han var syk
kunde han ikke komme.

(verbal noun in -ing)

is

equivalent

to the infinitive

(i) Writing book.


(2) He began writing.
(3) Writing letters is a
difficult
b.

is

modified by a noun or pro-

in the possessive case

(showing the agent of the


noun clause with sub-

the gerund

act expressed),
ject

skelig kunst.

art.

When

noun

Skrivebok.
Han begyndte at skrive.
At skrive brev er en van-

it is

equivalent to a

and tense according to context; the clause may be

introduced by det.

His coming home was

(i)

a surprise.
Their having
(2)

home was
6.

The

come

a surprise.

(Det) at han kom hjem


var en overraskelse.
At de var kommet hjem
var en overraskelse.

abstract nouns in -ing correspond

abstract nouns in Norse formed

by adding

to

the

to the verb

TO
stem -(n)ing or -en:

at skrive

skriven; at strabe (straeb)

Paa skolen
skrivning.
nene
Man
av

a.

b0r-

Icerer

al den-

blir trcet

b.

ne skriven.

Der er altid en strcpben


efter at Icere no get nyt.

c.

(skriv)

^skrivning, also

strceben (striving)

At school

the children learn


writing.
One gets tired of all this
writing.
There is always a striving
to learn something new.

VOCABULARY.

en bygning,
er, building.
e(r),
en gaard [gaar],

ni0blement'

large building.

en leiegaard,

ively.

c(r),

flat

(at

leie, to rent).

et hus,

en

house.
dwelling;
er,

res-

idence.

en indgang [nn],

e(r), en-

trance.

entre
[angtre'],
entrance; entry.
[eta'sje],

r,

story

(of a building).
et 16ft,

upper story; up-

stairs.

en kjelder [11],
e,
basement.
en trap,
per, stairs.

cellar;

en d0r, e(r), door.


threshold.
en ter'skel,

vindu,
window.
en gardin', ^-er, curtain.
teppe,
carpet; spread
et trin,

step.

^ler,

et g^ulv,
et

floor.

er,

et

(bedspread).
(pi.),

garded as pieces.

re-

room;

kam'mer, kam'^re, room.

[sive ],
sleeping room, bedroom.

r,

en seng,
e(r), bed.
en dyne,
r, a coverlet corresponding to a quilt.
en pute,
r,
pillow,
(also
hodepute; hode, head).
en so 'fa,
er, sofa; couch.
toiletsaker

[toalet'

],

toi-

let articles.

et foredrag,

lecture.

en klokke,
r, bell.
en forelaesning,
er, lecture
(in

course

of

instruc-

tion).
et

furniture

room.

et sovevaerelse

r,

ni0bler

r,

rum [romm],
space.

et
er,

et vaerelse,
et

en

en etage

en leilighet, ^r, suite of


rooms; apartments.
en stue,
^r,
a room; parlor.

bolig,

[mjzfblemang'],

furniture regarded collect-

kate'ter,

desk.

katetre,

chair;

71
at

bygde bygget,

bygge

without

to conduct

II,

eksamine

'

quiz;

to

II,

re,

to examine.

and
skal

75

bred [bre],
place

75

aux. 75 and 78),


r,

broad.

76),

[noen],
anyone.

modal aux.
to

is

of.

op, up.

nogen

ought; should.

(tense and

and

at),

istc'denfor, or istedetfor, in

(modal auxiliary,
79),

infinitive

must,

at ringe, II, to ring.

burde,

by

maa (modal

recitation; to hear lessons.

at

said to

is

(followed

at f0re, II, to lead.

at o'verh0re,

going to

(or 1), to build.

some

one;

'

is

READING.
Der

men de

er

mange

slags bygninger, baade store

mere

En

og smaa

bygning
kan ha flere (several) etager, loft og kjelder; i en saaEn bred
dan bygning kaldes kjelderen kjelderetage.
trappe fjzirer op til indgangen denne bestaar som oftest
av to d^rtr. I kontorbygninger er der lange ganger eller
korridorer. Era disse er der andre djz^rer som f^rer ind i
kontorerne. Trapper f^rer fra den ene etage til den aner alle

eller

mindre

like.

stor

den.

Og

i h^ie bygninger er der ogsaa


elevatorer eller
Saadanne bygninger kaldes gaarder i norske

heiser.

byer.

Altsaa sier

man

der forretningsgaard istedenfor

business block.

En bygning som

brukes

til

at

bo

i,

en bolig altsaa,

Der er ogsaa store bygninger


hvor flere familier bor sammen. Disse kaldes leiegaarde,
og svarer til amerikanske flats. De vaerelser som h^rer
sammen, kaldes leilighet. Til en leilighet hjzJrer flere forkaldes almindelig hus.

saasom kjj^kken, spisevaerelse, stue,


Der er ogsaa andre navn paa
vaerelser; en stue kan ogsaa kaldes storstue, dagligstue,
og salon. Der er ogsaa andre vaerelser, saasom gjestcvserelse, barnekammer, o. s. v.
Vakre mj^ler, tepper
skjellige

vaerelser,

sovevaerelse

og

entre.

72

paa gulvet og gardiner for vinduet tjener


hyggelig.

vaerelse

Til et

mer h^rer senger med


moder,

sovevaerelse

tepper, dyner

med mere.

speil, toiletsaker

entred^ren, er der en d^rklokke

som

uttryk

er

at

at gj^re et

sengekam-

og hodeputer, komentreen, eller ved

at ringe

paa
"Det ringte!" "Ringte nogen?"

almindelige
ringe.

til

til

eller

ringe

elder

De

med.

ogsaa

at

"Der var nogen

ringte (paa)."

En skolebygning
Den

ning.

som

er

er inddelt

oftest en

meget

stor byg-

kontorer, klassevserelser

og

Klassevaerelserne kaldes ofte auditorier,

ratorier.

laboisaer

saadanne klassevserelser hvor professoren holder forelaesninger.

COMPOSITION.

My

I.

is

father

The entrance

2.

is

building a large two-story house.

main building (hovedbygning)

to the

broader than the entrance to the other buildings. 3.


stairway should not have high steps. 4. This parlor

ought to have a new rug and some new furniture.


These curtains are not as long as they should be. 6.
am going to (skal) read a new book this evening.
Having read the book, he began writing a letter.

Which

is

the greater art [which art

or writing?

been using
10.

9.
it

This

After learning

He

II.

mine.

He was

12.

I
7.

8.

greatest], reading

not writing paper, but

have

as I haven't anything else (noget andet).

II o'clock.

ently.

is

is

5.

my

lessons, I sat writing letters

till

stood talking with an old friend of


a

good speaker; he spoke very

flu-

7Z

LESSON

XVII.

CONJUGATION.
46.

Paradigm of four type

are given only with the

verbs,

Auxiliaries

first.

PRINCIPAL PARTS.
Imperfect

Infinitive.
I.

at elske

Perf. participle.

elsket

II. at Isese

III. at tro
St. V. at skrive

elsket

l<este

laest

trodde
skrev

trodd
skrevet

ACTIVE VOICE.
Indicative

Mode.
II.

I.

IIL

St. V.

pres.

elsker

laeser

tror

skriver

past:

elsket

laeste

trodde

skrev

fut.:

skal elske

laese

tro

skrive

pres. p.:

har elsket

Isest

past

hadde elsket

laest

trodd
trodd
trodd

skal ha^ elsket

laest

skulde^ elske

laese

tro

2nd cond.:

skulde ha^ elsket

laest

trodd

skrevet
skrevet
skrevet
skrive
skrevet

pres.:

elske

tro

skrive

pres.:

elsk

tro

skriv

p.:

fut. p.:
I

St cond.:

Subjunctive Mode.
laese

Imperative Mode.
Ises

Infinitive
pres.:

at elske

perf.:

at

fut.:

at skulle

ha elsket
elske

Mode.
laese

tro

skrive

laest

trodd

laese

tro

skrevet
skrive

Present Participle.
elskende

laesende

troende skrivende

::

74

PASSIVE VOICE.
Mode.

Indicative
elskes

pres.:

elsket

Iseses

troes

skrives

laest

skrevet
skreves
skrevet

elskedes

laestes
laest

blev elsket
skal elskes

trodd
troddes
trodd

heses

troes

skrives

skal bli elsket

laest

pres. p.:

er blit elsket

laest

skrevet
skrevet

past

var

trodd
trodd
trodd
trodd

skrevet
skrevet

troes

skrives

trodd

skrevet

trodd
trodd

skrevet

trodd
trodd

skrevet

blir

past:
fut.:

p.:

laest

laest

skulde elskes
laeses
skulde vaere blit elsket laest

cond.,:

1st

blit elsket

skal vicre blit elsket

fut. p.:

2nd cond .:

Subjunctive Mode.
'

f bli

pres.
I

elsket

lasst

vaere elsket

laest

skrevet

Imperative Mode.
I

pres.

bli

elsket

laest

vaer elsket

Infinitive

laest

skrevet

Mode.

at elskes

laeses

troes

skrives

at bli elsket

laest

at vaere blit elsket

laest

trodd
trodd

skrevet

pres.

pres. p.:

skrevet

at skulle elskes

laeses

troes

skrives

at skulle bli elsket

laest

trodd

skrevet

trodd
trodd
trodde

skreven

fut.:

Present Participle.
sing.

c. g.

sing. n. g.

plural:

Notes.

elsket

laest

elsket

laest

elskede

laeste

I.

Present tense of at faa

may

skrevet

skrevne

be used instead of

skal (or vil) ha to form the future perfect:


naar jeg faar laest brevet (=:skal ha laest).

Jeg kommer

Skulde
2. Skulde as an auxiliary is equivalent to should.
and vilde are the past tenses of the verbs whose present
tenses are skal and vil (see 78). The present tenses, as we
have seen, are used to form the future tenses (from the point


75
of view of the present) the past tenses are used to form the
conditional tenses (future from the point of view of the
;

See 79.
Imperfect tense of at faa may be used instead of skulde
(or vilde) ha to form the second conditional:
Han sa han
skulde kcmme naar han fik Isst brevet (=skulde ha Ixst).
past).
3.

The

47.

subjunctive

form, that of the

mode has only one verb

infinitive.

It is

used to express wish,

prayer y and concession:


a.

Lcenge leve kongen!

b.

Komme

dit rike.

Enhver

c.

handle

efter

Long live the king!


Thy kingdom come,
Let each (every man)
according
judgment.

eget skj0n.

The

48.

imperative

-/e,

mode

the -e

is

his

act

own

mode has only one verb

form, that of the verb stem.

and

to

In verbs ending on -re

retained for euphony.

A verb in

this

expresses command'.

Read louder!
Honor the aged.

h0iere!

a.

'L<2s

b.

Hcedre de gamle!

INFLECTION OF PARTICIPLE.
Perfect participles of transitive verbs are used
and are inflected for agreement.

49.

as adjectives
1.

Strong declension.
en elsket s0n,

Class

I.

Class

II.

Class III.

en

Icsst

et elsket

bok, et

Icest

en sydd bokstav,

barn; elskede bprn.

brev; laste bpker.

et

sydd ord; sydde bok-

staver.
St. v.
2.

en skreven bok, et skrevet brev; skrevne bpker.

In the weak declension, the participle

plural form.

has

the

76

VOCABULARY.

novel.
en roman',
novel.
novel.
en novel'le,
poem.
et

et bibliotek',

library.

er,

bokskap,
book-case.
r, shelf.
en hylde [11],
en reol',
er, shelf of books.
er, colleotion.
en samling,
ler, example.
et eksem'pel,
story;
en fortael'ling,
er,

et

indhSId [nn
art, ^-er, c.

at samle,

at

-er,

verk,

most often of
work).
et bind [nn],
et dra'ma,

scientific

c.

which

at taenke, II, to think.

poetical,

c.

g.,

dannelse,

c.

litteratur',

c.

histo'rie,

c.

natur',

g.,

c.

g.,

g.,

compose; write

fiction.

name; men-

at danne, to form), cultured.


,

r,

that

similar.

like;

en


klasse,

at

finde

whether

e,

poor; bad.

class.

^r,

[nn],

fandt

fundet, to find.
at paa'staa, to claim; to say.

at ta sig ut, to appear (well)

ppose.
g.,

to

ede, (part, of
privat', ^-e, private.
ne, beautiful.
skj0n,
dannet,

lik,

in verse or in prose form.

pro'sa,

I,

daarlig,

poetry;

g.,

is

(as

skj0n'litteratur, fiction.

poesi',

place

t,

er,

[tein],

con-

tion.

volume.
drama.
skuespil, play.
et tegn
sign.
et

to

at naevne, II, to

production
book, but

any

of

kind.

I,

poetry or

(used

g.,

g.,

shelf or in line).

at digte,

er,

et

11], n,

to collect.

I,

opstille,

on a

er,

digt,

tents.

make

culture.
literature.

at

(a

komme

good) appearance.
an paa, depend on.

sam'men, together.

history.

nature.

st0rrelse,

r,

c.

g.,

size.

for 'at, so that; in order that.

READING.

Man
I ethvert hjem burde der vsere et bibliotek.
kan gjerne paastaa at et bibliotek er tegn paa en dannet
IVIen meget kommer an paa
familie, et dannet hjem.
hvad slags hfSker der findes i biblioteket. Der er ogsaa
daarlige bjzfker, og at saadanne blir laest, er alt andet end
tegn paa dannelse.
Bjzikerae opstilles

store skap

med

hylder

i.

Disse

77
kaldes bokskap

og bokhylder. En hylde med

ogsaa kaldes en reol, eller bokreol.


de b^er sammen som er av samme

Som

bjzflcer

kan

oftest opstilles

st^rrelse, forat reo-

lerne skal ta sig bedre ut.

Man

inddeler

bjz(ker

klasser efter deres indhold.

Der

er to store hovedklasser, nemlig videnskabelig litteratur

og

skjjzJnlitteratur.

Disse kan igjen inddeles

Videnskabelige

skjellige klasser.

verker

naturvidenskap, historie, miatematik,

mange

for-

handler

om

o. s. v.

kan vaere av mange slags. Der er


Der er digt, skuespil (drama, komedie,
tragedie), romaner og fortaelHnger.
En forfatter som
skriver skj^nlitteratur, kaldes digter. Norge bar mange
store digtere.
Blandt disse kan naevnes Henrik Ibsen,
Skjj2(nlitteratur

poesi

og

prosa.

Bj^rnstjerne Bj^rnson, Jonas Lie, Ivar Aasen,


Vinje, Per Si vie,

burde

alle bli

Aasmund

Arne Garborg og mange andre.

kjendt

med den

norske

Vi

litteratur.

COMPOSITION.
I.

books.

Every cultured home ought to have many good


2.
A good library whether it is a large or a

small collection

is

a sign of culture.

3.

Much

depends

upon what kind of books one reads. 4. We do not all


like the same kind of literature some would rather read
One
scientific works than they would read fiction.
5.
should read some of each it is not better to read science
;

only, than to read only fiction.

obtained through
classes

(faaes ved)

of literature.

the most]

7.

6.

The

best culture

reading the best

Poetry consists mainly

of short poems; but a

poem may

in

is

all

[for

also be

Brand is such a poem, and also


Peer Gynt; these are two of the greatest productions in
Norse literature. 9. Ibsen wrote Brand in his 37th
whole play.

Ibsen's

8.

year; he wrote

it

in [on] three

months.

10.

Peer Gynt,

78

which many claim to be [say

was written

dramas,

much

libraries are usually

the greatest of

is]

year

one

all

his

School

ii.

later,

larger than private libraries.

LESSON

XVIII.

There are a number of words of such nature that they


both to grammatical treatment and to definition.
In this and a few lessons following, some of these
particles, prepositions, and pronouns are taken up in examples showing their use. The student must bear in mind
that the equivalents given in English do not always give the
offer difficulty

exact shade of meaning.

50.
a.

/a, jo, yes.

In

question

Kommer han

snartf

2.

Kommer han

ikke snartf

b.

Ja and jo are used

1.

2.

is

zvell,

why,

etc.

4.
5.

used

when

the

nu kommer han.
Jo,

nu kommer han.

disconnected

way

like the

Ja has often an enquiring force

chiefly emphatic.

J a, hvad sier du

til

det?

Ja, det har ogsaa jeg

Well, what do you say to


that?
Well (or yes), I have said
the

gaar vi da.
Du er jo ganimel
Jo, det var gutten

Well,

Ja, saa

alt.

sin,

same

thing.

we

are off then.


Why, you are old already.
That was the fellow for

you

det!
6.

Ja,

in a

sagt.
3.

is

put negatively.

1.

English
jo

is

answering questions, jo

JJan kunde jo ikke andet.

7.

Ja

8.

Ak

9.

Jo da.

vel.

ja!

He

couldn't
course.

Very

help

it,

well.

Alas!

Why

yes; yes, certainly.

of

79
5

Nei

1 .

is

the negative answer to a question,

It

also has other idiomatic uses.


1.

saa vakkert!

2.

se der!

How beautiful!
Just look!

hvad sier du?


du sier da vel ikke

What?
You don't

aldeles ikke!

By no

Nei,
Nei,
Nei,
3.
Nei,
4.
detf
Nei,
5.

Nei

6.

No

da.

52.

Av

is

translated

by

say

means.

not at

all.

of, out of, off,

from,

in,

b}).

for,

Har De Icest no gen av


hans nye hpkerf
Nei hvor elskvcerdig dot
2.
var av Dent at komme.
Der var bare nitti av
3.
hvert hundrede som kunde baade Icese eg skrive.
0yvind tok huen av
4.
eg kastet den ende op.
Jeg hprte det av en ven
5.
azf mig.
Han var gammel av
6.
1.

Have you read any


new books ?

How

kind
come.

it

is

of his

of you to

There were but 90 out of


every hundred who could
both read and write.
0yvind took his cap off
and threw it straight up,
I heard it from a friend of
mine.

He was

old in years.

oar.
7.

Han kommer
en

8.

eller

Boken

ikke,

av

anden grund.
er

skrevet

av

He

is not coming for some


reason or other.
The book is written by

Bj0rnson.
53.

Om

during, per,
1.

2.

is

translated

by

if,

in,

about, b^, for.

a.

Jeg spurte han om han


kunde komme.
Han sa han skulde vcere

om en time.
Han skrev ikke noget
om hvordan han har det.
her

3.

Bjjz(rnson.

asked him if he could


come.
He said he would be here
in an hour.
He did not write anything
about how he is getting
I

along.

8o
4.
5.

6.

7.

De
De

om

gik side

Du

They walked side by side.


They played for money.
You have no idea (of) how

side.

om

penge.
har ingen ide om

spilte

hvor deilig det var.


Vi spiser ire ganger

om

beautiful it was.
eat three times a day.

We

dagen.

Ved

54.

Han

is

translated

by

He

ved uni-

er Icerer

at,
is

fc\j,

of, about, to.

instructor at the uni-

versity.

versitetet.

He

Han sitter ved bordet


og skriver.
Bordet staar ved vin-

is sitting at the
table
writing.
The table stands by the

window.

duet.

The

Det store slag ved Svolder stod

great battle of (or at)


Svolder took place in the
year 1000.
There is something about

aaret 1000.

Der er noget ved ham


som jeg ikke liker.
Hold fast ved hvad du

him that I don't like.


Stick to what you have.

har.

Med

55.

is

translated

by mth,

in,

b^, on,

among,

along.
1.

2.

det

Who will go with me ?


In other words, who will
come along?
to multiply by ...
He did it on purpose.

de fprste

He was among

Hvem gaar med migf


Med andre ord, hvem
vil

gaa med?

3.

at multiplicere

4.

Han

gjorde

med ..
med

forscet.
5.

Han
som

6.

var

med

For

Skriv
Vil

et

De

is

translated

brev for mig.

vcere saa venlig

litt for migf


Det er det sanime for

at Icese

mig.

the

first

to

leave;

et eneste spring.

56.

3.

med

gik.
at

by

a single
leap).

bound

(or

for, to, at, of, about, too.

Write a

letter for

me.
read a

Would you kindly


little to me?
It is all

the

same

to me.

8i
4.

Det

laa

for hans

like

right at his feet.

It lav

fptter.
5.

Jeg er bange for

am

den

for

afraid of that dog.

hunden.
6.

Jeg er

min
7.

3.

about

my

Paa

Don't read too much.

translated

is

Boken Hgger paa

by

bor-

on, in, at, of.

The book

det.
2.

worried

feel

brother.

Lees ikke for meget.

57.
I.

cengstelig

bror.

lying on the

is

table.

We

Vi bor paa landct.


Gaar De paa (or 1)

te-

live in the country.

Do you go

to the theater?

ater?
4.

Jeg har h0rt det

paa

teatret.
5.

have heard

it

at the the-

ater.

JIan er en niand paa 25

He

is

man

of 25 (years).

(aar).

Til

58.
1.

Han

2.

Har du

translated

is

by

'

talte

He

os.

til

leksen

Icert

til

imorgenf
3.

Han

4.

Du

5.

Odin

6.

til

7.

av og

to, for,

spoke to

Have you
for

tok veien

faar vente

til

til

by en.
siden.

towards,

until, of.

us.

learnt the lesson

tomorrow?

He

took the road towards


town.
You will have to wait until
later.

er far

til

Odin

Tor.

is the father of Thor.


to all sides,

alle sider.

59.

now and

til.

Over

is

translated

by

then.

over,

across,

above,

beyond.
1.

Hun

satte det over

il-

She put

it

over the

fire.

den.
2.

Han

3.

Vandet gik over sko-

gik over gaten.

ene.
4.

Det
velse.

er over al beskri-

He went

across the street.


the
shoe-tops.

The water went above


It is

beyond

all

description.


82
Distinction in use of adverbs.

60.

Gait (wrong) and daarlig

1.

used as positive instead of

and superlative are

(poorly)

Daarlig

retained.

are

often

while the comparative

ilde,

is

compared

also

regularly.

Det var gait nok fpr, men


nu er det vccrre.
Det staar daarlig til endnu.

men

det har vcsret vcerre.

Ojte and

2.

phatic and

both are used

may

are synonyms; but ojte

Det hccnder

before,

but now it is worse.


Conditions (or things) are
bad now, but it has been
worse.

common
tit

og

is

usage.

more emSometimes

ofte.

'Gjerne has no exact English equivalent, but

a.

3.

tit

preferred in

is

was bad enough

It

be rendered in various ways.

It

connotes the idea

may

of willingness where the element of will or volition


enter in; otherwise

connotes readiness or possibility.

it

do that
pleasure.

Det gjpr jeg meget gjerne.

I'll

Imorgen kommer det

Tomorrow

ne
b.

gjer-

at regne.

til

In

it

with

may

great

possibly

rain.

the comparative

and superlative gjerne ex-

presses an idea of preference.

Jeg laser hellere end

jeg

Jeg

write.

vil heist Icese.

Litet

4.

Litet

and

I
litt

prefer to read.

usually have

the

same meaning.

the neuter of the adjective liten, hence

is

regular adverbial form.


adverbs,

Det er

would rather read than

skriver.

litt

litt

Her

er

Han

Iceste

is

used in place of

sent.

litt

papir.

for

litet.

it

is

the

But before other adjectives and


litet.

It is

Here

He

little late.

is

some paper.

read (studied) too

tle.

lit-

83
5-

a.

Godt. and vel are both adverbs corresponding

to the adjective god.

In some cases they can be used in-

terchangeably,

Han kan

leksen
(not vel).

Far

min

vel,

I'el

b.

assurance

supposition

sin

He knows

godt

Farewell,

ven.

Ja det var vel.


Det gaar vel

friend.

Yes, certainly.
You are getting along well,

godt?

suppose?
goes too well.

vel

6.

my

used with secondary meanings:

is

intensive
Det gaar
(with stress) godt.

locality

his lesson well.

It

Adverbs indicating direction are made to indicate


hide,
by adding -e ut
ute, outside
ind

inside.
7.

Da (when) and

naar are used

as

conjunctive

adverbs.
a.

Da

introduces a clause whose

single act in past time


b.

Naar

Han

verb

denotes

introduces a clause whose verb denotes

a single act in future tense:

var hjemme da jeg kom.

Han

blir (will

be)

( i

hjemme

naar (when) jeg kommer; (2) a recurring act in any


Han hrukte at vazre hjemme naar (whenever)

tense:

ieg kom.

LESSON XIX.
INDEFINITE PRONOUNS.
61.

The

indefinite

pronouns

are,

deU man,

en,

nogen, ingen, somme, mangen, anden, ah hver, enhver.


62.

Det

sonal subject

is

translated

and

by

it.

It is

used as imper-

as introductory^ subject

84
Det regner; det sner;

1.

2.

3.

4.

at han er
himdrede aar gammel.
Det er ikke godt at vite
hvor snart det sker.
Det var mig som fortaltc

ham

it

snows

that he
dred years old.
is hard to tell
it will happen.

It is said

It

It

was

who

told

blows.

it

a hun-

is

how

soon

him

(it).

det.

Man

63.
It

It rains

det blaaser.
Det siges

may be

has no corresponding word in English.


(Comp.
rendered by the^, we, people, one.

Germ, man, French on.)


1.

2.

Man sier at han har


skrevet en ny bok.
Man tror ikke paa sppkelser

og

slikt

nu

They say he has written a


new book.

We

(or people) do not beand the

lieve in ghosts

Iccnger.

like

En

64.

man.

may

now any more.

used in the same sense as


can be used only as subject, en

(poss. ens)

is

But while man


be used both as subject and object, and also as

possessive modifier.
1.

En kan ikke tro


hprer nu tildags.

alt

en

One

every-

believe

can't

he

thing

hears

now

a-days.
2.

En

tror ens

egne ven-

ner bedst.

No gen

65.
jectively.

context.

One
his

has most confidence in


(one's)

own

friends.

used both substantively and addetermined from the


the equivalents are: some, some one,
anyone, anybody, something, any-

is

The meaning must be

Among

somebody, any,
thing.
1.

Her har du no gen


ker at

2.

3.

bp-

Icese.

Her

er noget papir for


dere at skrive paa.

Har du no gen bpker


^ller

no^et Icesestof?

Here you have some books


to read.

Here

is

some paper

for you

to write on.

Do you

have any books or


any reading matter?

8s

Jeg saa nogen gjennem

4.

vinduet.

Har du

5.

set

no gen T no-

saw some one thru the


window.
Have you seen anybody,

anything?
have heard something
nice about you.
haven't heard anything.

have heard nothing about

get?

Jeg har h0rt noget vak-

6.

om

kert

dig.

Jeg har ikke h0rt no-

7.

get.

Jeg har ikke h0rt noget

8.

om

det.

it.

66. Ingen (sing. & plur. n. g. inlet). The primary


meaning is i^^e en. As adjective it may be used in the
Other equivalents are: no one,
plural, meaning no.
none, nobody, nothing.
1.

2.

Jeg saa ingen (ikke


nogen) hvor jeg stod.
Gi mig nogen penner,
jeg har ingen.
67.

Somme

(some)

is

saw no

where

one

stood.

Give me some pens, I have


none (haven't any).

used both as adjective and

as substantive.

Der

1.

er

somme

som

ikke kan uttale vokalen


y2.

There are some who can


not pronounce the vowel
3'-

Somme

vokaler er mere
vanskelige at uttale end
andre.

Some vowels
ficult to

more

are

dif-

pronounce than

others.

The

mange (many) occurs as a


mangen (many a), mangen
en (many a one), mangt (many things).
68.

pronoun

1.

Det har han sagt mig


saa

2.

adjective

in various forms:

mangen gang.

Mangen
tapt

ens

liv

er gaat

hav og storm.

Many

me

a time has he told

that.

Many

a one's life
(has been lost

gone
sea.

lost)

in

is
;

lit.

lost
:

is

storm and

86

Var der mange hjem-

me hos dere igaar?


Han har mange penger
i

banken.

Der

mangt at gjpre
dagen.
farer med saa
mangt at han faar ingener

om
Han

nil

ting gjort.

is
I.

Were

there many at your


place yesterday?
He has a lot of money in
the bank.
There is a lot to do now
(a) days.
He is at so many things
that he doesn't get anynothing)
thing
(gets
done.

69.
Anden, n. g. andeU pi. andre (other).
used adjectivel}) and substantively.

Det var ikke dig jeg


mente, det var en anden.
Det er ikke det jeg
mener; jeg mener noget
ganske andet.

Hvad

didn't

mean you,

some one else.


That isn't what

mean

It

meant

mean

something

quite

different.

er det de andre

har at gj0re?
Hvad har andre folk
med det at gj0ref
Det var i en anden bok
jeg IcESte det, ikke i den-

What

is

it

the others have

do?
What have other people to
do with that?
It was in another book I
to

read

it,

not in this (one).

ne.

Aly n. g. alt, pi. alle (all). The common


70.
gender form, al, is used as adjective only. Alt and alle
are used both adjectivel}) and substantively.
I.

At j or den gaar og solen staar, er noget alle


vet

vore dage

som kan

de

Icese da.

That the earth moves and


the sun stands
still
is
something
everybody
knows in our day those
who can read, at any rate

(at least).
2.

Det er

ikke alt guld


[gull] som glimrer.

71.

It is

not

all

gold that

glit-

ters.

//ver, n. g. hvert (each, every), forms com-

pounds with the ind. art: enhver, ethvert (anyone,


Used adjectively and substantively.
any)
.

87
1.

Ft

Icprer

no get for hver

dag som gaar.


2.

Vi maa Icere hvert ord


eg hver scetning i hele
leksen.

3.

Enhver som
get,

maa

vil Icere

no-

med flid.

Icese

We

learn something each


day that passes.
We must learn every word
and every sentence in the
whole lesson.
Anyone who wants to learn
must study with dili-

gence.
4.

ilden [illen] er varm


er no get ethvert {hvert)

At

That

fire is

warm

is

some-

thing every child knows.

barn vet.

Some

72.

of the pronouns and conjunctive ad-

compounds by adding som heist.


somewhat to the idiomatic use of
The force of som heist
-ever, whatever, and at all.
rendered
by
an^.
be
sometimes
may
verbs form a class of
TTiis corresponds

1.

2.

Kom

naar som heist.


Dette er noget man kan
tale oni

3.

hvor som

Hvem som

heist.

heist

kan

Come at any time.


This is something one may
speak about any place.
Anyone at all may come.

komme.
4.

Nu
som

5.

6.

7.

kan vi

Icese

hvad

Nu kan vi snart Icese


hvilken som heist norsk
bok.
Er der nogen som heist
grund
[nn, reason] for
ikke at ha Icert leksen f
Der

er ingen

som

heist

grund.
73.
1.

2.
3.

4.

Use

Now we
at

heist.

can read anything

all.

Now we

shall soon be able


to read any Norse book

whatever.
Is there

any reason

at

of gang, time.

en gang.
engang.
den gang.
en
og anden
(gangen).

once (numerically),
once, once upon a time,
then that time,
once in a while.
;

gang

ah

for not having learnt the


lesson ?
There is no reason whatever.

88
5-

6.
7.

baade den ene gangen


og den anden.
gang paa gang.
no gen gang.

both the one time and


the other,
time and again,
any time (ever).
lit

RECIPROCAL PRONOUNS.
The

74.

pronouns

reciprocal

Hinanden

and hverandre [verandre.]


two, and hverandre to more than two.

[hinan]
fers to
1.

re-

The

teacher and the pupil


greeted each other.
The teacher and the pupils
greeted one another.

Lcereren og eleven hilpaa hinanden.


Lcereren og eleverne
hilste paa hverandre.

ste
2.

hinanden

are

LESSON XX.
MODAL
The

75.

six

AUXILIARIES.

modal

auxiliaries are skulle, vi7/c,

l^unne, maaite, burde, iurde.


1.

finitive

The modal

auxiliaries are followed

without the sign

Han

burde

komme

by the

in-

at.

snart.

He

ought (to) come soon.

In the inverted word order the subject comes be2.


tween the auxiliary and the verb.
F0rst da turde han komme. First then he dared to

come,

PRINCIPAL PARTS.
Infinitive.

Present.

at skulle

skal

at ville

vil

(shall)
(will)

Imperfect.

skulde
vilde

[11]
[11]

Perf.
skullet
villet

kan (can)

kunde [nn]

maatte
at burde

maa (must)

maatte
burde

kunnet
maattet
burdet

at turde

tjz<r

turde

turdet

at

kunne

at

b0r (ought)
(dare)

part

89
Skulle and

76.

and

shall

are

vi7/e

nearly identical with

will.

Their present tenses are used as

1.

form the future (22,

auxiliaries

to

and 6).

Their imperfect tenses are used as auxiliaries to


form the first conditional and second conditional tenses.
2.

1st

skulde skrive, should write.


skulde ha skrevet, should have written.

cond.:

2nd cond.:
1st

vilde laese,

cond.:

2nd cond,:

vilde

ha

would read.
would have read.

laest,

Skulle expresses an idea of:

3.

command: Nu skal du gaa. Now, go!


duty: Du skulde ha goat da han bad
should have gone when he
(asked) you
en
He
rumor Han skal
a.

dig.

b.

told

c.

stor taler.

vcere

You

to.
is

said

to be a great speaker.

4.

Ville expresses

a.

will:

an idea of:

because
do
Jeg gj0r det fordi jeg
want
choice Jeg gjpr hvad jeg
do what

am going
(intend
Jeg
to

vil.

b.

it

I please.

vil. I

vil skrive.

intent:

c.

(will to).

to)

to

write.

n. Kunne

knowing Jeg kan leksen. know the


He can read,
Han kan

permission Nu kan du gaa. Now you m^y go.


regn.
may
kan

a.

b.
c.

expresses an idea of:

d.

lesson,

ability:

Icese.

possibility

JDet

It

hli

rain.

CONJUGATION OF INDICATIVE MODE.


Mode.
know

am

knew

was

Indicative
pres.:

imp.:
fut.:

kan (can)
kunde (could)
skal kunne

shall

know

able

shall

able

be able

90
pres. perf.

have known
har kunnet
had known
hadde kunnet
skal ha kunnet shall have

past perf.:
fut. perf.:

have been able


had been able
shall have been

known
skulde kunne
skulde ha kunnet

cond.
and cond.:
1st

able

should know
should have

should be able
should have
been able

known

Mode.
know
have known

Infinitive
pres. inf.

kunne

to

ha kunnet

to

at

perf. inf.: at

to

have been able

kunne

at skulle

fut. inf.:

to be able

All the modal auxiliaries may be conjugated like


But they do not "make sense" in all the tenses.
However, they are used with a wider tense reference than
the corresponding English equivalents: Jeg maa gaa, I must
go; Jcg maatte gaa, I had to go.

Note

I.

kunne.

Note 2. In the 2nd conditional, ha is often omitted:


skulde kunnet. In a similar way any modal auxiliary may
be followed by a perfect participle: maatte reist; burde reist.

Maatte may be rendered by mustt be obliged

78.
to,

have

It expresses

to, etc.

obligation: Jeg maa gaa,

a.

maatte gaa,

must go (leave). Jeg

had to go.

^permission: Maa jeg faa glas


have a glass of water?

Maatte du aldrig glemnie


et

b.

^wish:

c.

vand?
dit

May

barndoms-

hjem. May you (would that you might) never forget


the hon^e of your childhood.

iSurJe

79.

is

equivalent to oug/i/.

It

expresses:

duty:
Du burde Icsre dine lekser bedre.
a.
ought to learn your lessons better.
b.

^fittingness

ikke anderledes.
wise.

You

Saadan (or slik) bpr det vcere, og


it ought to be, and not other-

Thus

91

Turde expresses an idea of:

80.

daring: Jeg

a.

tpr alt

som

cerlig er, I

dare

Do you

T0r du spprre hatnf

honorable.

all

that

is

dare to ask

him?

.permission

b.

May
c.

T0r jeg sp0rre Dent om Dcres navnf

ask your name?

.possibility:

Det

t0r vctre farlig, It

may

be dan-

gerous.

1 .

Expressions in

common

2.

Skal du hjemf
Hvad skal jeg derf

3.

Hvad

1.

Are you going home ?


What should I do there
(have I there to do) ?
should I
do with

med

What

Hvad

skal det veer e til f


skal det vcere!
skal saa vcere.

What

Saa
Det
Det skulde

Thus

jeg

skal

that?

det?
4.
5.

6.
7.

use.

en

vcere

It is

It

the use (of that) ?

is

shall be

it

thus to be.

was intended

as a joke.

vits.
8.

Han skal

til

at studere.

He

is

going to (begin to)

study.

Han

9.

skulde

at

til

Han skulde ha vceret


her ved g-tiden.

10.
11.

Skulde du traife ham,

ham

saa hils
12.

Der

fra mig.

skal penger

gaa paa

til

at

14.
vil.

15.
t6.

17.
18.

19.

about to begin writ-

Hvad er det du vilf


Han vet hvad han vil.
Hvad vil det si?
Det vil si (d. v.
Jeg kan ikke for

He was

to have been here

9 (o'clock).
If you happen to (should
you) meet him, greet
him from me.
at

It takes

money

to

attend

school.

skole.

Komme hvad der vil.


Man kan hvad man

13.

He was
ing.

skrive.

s.).

det.

(Let) come what

will.

One can do

that which he
wills to do.

What do you want?

He knows

his (own) mind.


does that mean?
That is to say (i. e.).
I can't help it.

What

92

The

82.
active in

following verbs are passive in form but

meaning (deponent verbs)

at synes, to seem.

at mindes,

at trives,

at dages, to

thrive.

to

at vaares,

for.

grow

The

83.

perfect tense

many

is

at lykkes, to succeed.

old.

present

become green,
coming of spring,

at gr0nnes, to

at laenges, to yearn, to long

at aeldes, to

remember,
dawn.

to

is

TTie im-

like the infinitive.

formed by replacing

cases other endings are used:

-es v^ith -edes.


-tes,

and

-ets.

lykkedes, lykkets, lyktes; laengedes, laengtes;

Ex.:

In

tri-

vedes, trivdes; aeldes, seldedes.

CONJUGATION.
Indicative
mindes.
mindtes.
imp.
skal mindes.
fut.:
pres. perf.; bar mindtes.
past perf.: hadde mindtes.
ska! ha mindtes.
fut. perf,:
1st cond. skulde mindes.
2nd cond. skulde ha mindtes.
pres.

Infinitive
pres. inf.: at
perf. inf.
fut. inf.:

I.

a.

at
at

Mode.
lykkes.

lykkedes.
skal lykkes.
er lykkedes.

var lykkedes.
skal vaere lykkedes.

skulde lykkes.
skulde vaere lykkedes.

Mode.

mindes [nn].

at lykkes.

ha mindtes.
skuUe mindes.

at

Lykkes

is

used

vxre lykkedes.

at skulle lykkes.

in

two ways:

The work

Arheidet lykkes.

is

successful (is

succeeding).
The work has been success-

Arbeidet har lykkedes.

ful.
0.

Det er lykkedes mig


bit fcerdig.

at

have succeeded
thru.

in getting

93
Notice that in a, it takes the auxiliary at ha like most
other verbs in the active voice. In b, the auxiliary at vaere
is

used.

RECIPROCAL VERBS.
84.
in

Some

verbs with passive form are reciprocal

meaning.

Vi sees igjen
in skal se hinanden igjen.
Vi trceffes imorgen
Vi trceffer hinanden imorgen.

REFLEXIVE VERBS.
85.

few verbs require the subject

am ashamed of
He made a break

Jeg skammer mig.

Han

to recur as

TTiey are called reflexive verbs.

object.

forsnakket

sig.

myself.
mis(lit.
:

spoke).

Nu

har du forsovet dig.

Sig

86.
of the

Ex.:

is

number

Now

you have

overslept.

used for the third person regardless

or gender of the subject:

Han
Hun

slog sig.
slog sig.
Barnet slog sig.
Barnene slog sig.

He

hurt

(struck) himself.

She hurt

The
The

herself.

hurt itself.
children hurt them-

child

selves.

LESSON XXI.
VOCABULARY.
gjammatik',

ken),

gram-

"^^'"-

kas'us,

form,

-er, noun.

et substantiv'.

navnord,

c.

'

c.

g.,

g.,

case.

case.

gen'itiv. genitive,

noun.
J
gender; sex.
faelleskj0n, common gender.

nom'inativ, nominative.

intetkj0n, neuter gender.

naevneform, nominative.

et

j^^ n.
kj0n,

g.,

eieform,' possessive.
"

94

en gjenstand [nn],

ob-

e,

e'gentlig, really.

begge, both,

ject; thing.

en e'genskap,
er, property.
en vokal',
er, vowel.
en samtale,
conversar,

let,

der'for, therefor.

name; men-

at naevne, II, to

eide
own.
satte

at b0ie

eiet, to

at saette

sat,

b0ining,

to

I,

c.

hvor'av,
what.

to add.

at foran'dre,

b0ideb0iet,

fleet (lit., to

place; put.
til,

show.

at vise, II, to

tion.

at saette

easy,

te, light,

fordi', because.

tion, dialogue.

at eie

hvor'for, why.

to in-

bend).
inflection.

g.,

from

what;

of

to change.

READING.
For

at

grammatik.

kunne

et

sprog

Grammatik

maa man

er det fag

studere

som

laerer

sprogets
os hvor-

dan sproget er bygget op eller sammensat. Et sprog


og disse er inddelt forskjellige klasser.
Den klasse som man fj^rst tar op for at studere, kaldes
substantiver.
Der er ogsaa et norsk ord for samme
klasse, nemlig navnord; de kaldes saa fordi substantiverne er navn, d. v. s., de naevner. Et substantiv (navnord) er altsaa et ord som naevner noget.
Et substantiv kan naevne en gjenstand, eller flere
gjenstande.
Denne egenskap, at det samme ord kan
bestaar av ord,

naevne en eller

fliere,

kaldes

tal.

Dersom

substantivet

naevner bare en, siges det at vaere ental; naevner det flere

end

en, siges det at vaere flertal.

gularis,

og

flertal

Ental kaldes ogsaa sin-

kaldes pluralis.

Substantivet bar ogsaa en anden egenskap, nemlig


kj0n.

Saadanne ord som hjem, bus, brev,

vi er intetkj0n;
lie,

o.

s.

v.,

saadanne som bok, mand, kvinde,

sier vi er fcolleskjpn.

Der

Disse ord heter artikkr.

fami-

er en liten ordklasse

viser os enten et substantiv er intetkj^n eller

sier

som

faelleskjjzJn.

95

Der er den
og den uhestemte artikel. Den ubehar to former en og ct. Et er intetkj^ns-

er forskjellige slags artikler ogsaa.

Der

hestemte artikel
stemte artikel

formen, og naar den brukes, viser det os at substantivet


er intetkjj2$n. En er faelleskjj^nsformen, og den viser os

Saa er der den bestemte

at substantivet er faelleskj^n.

Den

artikel.

og

artikel

er igjen av to slags: substantivets bestemte

adjektivets bestemte artikel.

ikke no;jet ord,


-en,

men

Den

fj^rste

er

en endelse; faelleskjjz^nsendelsen er

og intetkj^nsendelsen -et. Man kan let se hvorfor


og ubestemt. Ta til eksempel:

artikelen kaldes bestemt

en bok; det kan vsere denne bok, bin bok, eller hvilken
heist bok men sier vi boken, da kan det kun vaere
en bestemt bok der er tale om. Derfor kaldes disse arNaar et
tikler den bestemte og den ubestemte artikel.

som

navnord har den bestemte

artikel, sier vi at det staar be-

stemt, eller at det staar

bestemt form.

brukes kun

artikel

Den

ubestemte

ental; substantivets bestemte artikel

brukes ogsaa i flertal, og heter -ene i begge kjjz^n. Naar


et adjektiv brukes med et substantiv, bruker man en
anden artikel, nemlig adjektivets bestemte artikel. Denne
heter den

fselleskjjzfn,

det

intetkj^,

og de

flertal

den hjzfie bygning, det hjzlie


bus, og de h^ie bygninger, de hjziie bus.
Et substantiv danner flertal som oftest ved endelser.
Disse flertalsendelser er -e, -er, -r. De fleste danner flertal
paa -er, isaer saadanne ord som har mange stavelser. Intetkjjz^nsord paa kun en stavelse har som oftest ingen flertalsform, men samme form brukes baade i ental og flerNogen ord danner flertal ved at forandre ordets votal.
kal, og nogen baade forandrer vokal og tar endelse.
Dette, at forandre ord saaledes for at vise tal, kjj^n,
begge

o.

kjjzin.

s. v.,

Til eksempel

kaldes b0ining.

at b0ie.

kan ogsaa

At

Et substantiv, har
bj^ies

kasus.

ssette til endelser, o. s. v., er

vi laert,

Naar

kan b^ies

et substantiv

tal.

Det

brukes som

9^

subjekt eller

som

(kasus), eller

ohjekt, siges det at staa

Men

nccvneformen.

nominativ

det kan ogsaa brukes

saasom "guttens bok", hvor det viser


ken tilh^rer gutten. I denne form siges det at staa

adjektivisk,

tiv

(kasus), eller

s?ette

til

endelsen

eieform.

Som

-s.

tivsendelsen ogsaa saettes

vi

til

at boi

geni-

Eieformen dannes ved at


ser av eksemplet. kan geni-

substantivets bestemte artikel

naar denne brukes.

CONVERSATION.
1.

Hvad

2.

Hvilket fag

bestaar et sprog av?


os hvordan

laerer

sprog er sat

et

sammen?

5.

Hvad
Hvad
Hvad

6.

Hvordan

7.

Hvilke egenskaper bar

3.

4.

8.

9.

er

grammatik ?
navnord?

er et

er en artikel?
b^ies artiklerne?

Hvordan
Hvordan

bj^ies et

bj^ies

et substantiv?

substantiv

det

tal?

kasus?

LESSON

XXII.

VOCABULARY.

en handling [nn],

er,

act;

ut's*0telse,

en re 'gel, regMer,
en konsonant',

rule.

er,

conso-

egennavn,
name.
at laegge

en vokal', -er, vowel.


en undta'gelse,
excepr,

tion.

merke,

g.,

omission,

^^

r,
c.

sign.
g.,

doubling.

to cescribe.


la

^^^^^ ^^^k^

lagt, to lay,
^jl^

^^

p^y

attention to.
at fordob'le,

fordob'ling,

proper noun;

at beskri've,

nant.

et

c.

eliding.

action.

at ut'st0te
st0tt,

to

I,

to double.

utst0tte utdrop.

97
at beto'ne, II, to emphasize.

at kjende [nn], II, to

rcpognize;

know;

acquainted

be

with.

capable of being inflected.


-e, learned; edulaerd,
,


easy.
black.
devoid
c,
norsk,
Norse.
indbildsk,
conceited.
e,
common (to
two or more).
avsides, remote; outof-the-way.
mid
mediocre;
cated.

let,

light;

te,

sort,

e,

lens,

tilfreds',

of.

satisfied.

e,

e,

falsk,

false.

^t,

faelles,

'dels,

poor;

piti-

able.
fri,

free.

r,

st0,

negative prefix.
b0ielig,
(bendable),
e,
u

stakkars,

r,

steady.

blue.

noble.
lydelig,
sounded; not
stum,
regelmaes'sig,
regublaa,

t,

ae'del,

aed^le,

t,

-e,

silent.

^t;

^me,

silent.

e,

lar.

saerlig,

slut,

c.

til slut,

specially.
g.,

to

end.

end with;

in clos-

ing.

undta'gen, except.
for 'an, before; ahead of.
med hensyn til, with reference to; as regards.
at vaere tilfaelde(t) med....,
to be the case with.

middling.

READING.
Et substantiv kan naevne en person, en gjenstand, en
Men en person kan vaere
o. s. v.
stor eller liten, en gjenstand kan vaere ny eller gammel,
en handling kan vaere god eller ond. Disse ord, stor,

egenskap, en handling,

liten,

ny, god, brukes

beskrive det

som

sammen med

substantivet naevner.

substantivet for at

De kunde derfor
men gram-

kaldes beskrivelsesord (descriptive words),

Uttrykket
matikken kaldes de almindelig adjektiver.
beskrive betyr egentlig at si hvordan en ting er, eller
hvordan den ser ut. Et adjektiv er altsaa et ord som be-

som substantivet naevner.


Ogsaa adjektiverne bar sin brining. Et adjektiv kan
vaere ental eller flertal
ental kan det vsere faelleskjjz^n
skriver det

eller intetkjj2(n.

Den form

adjektivet bar naar det bare

98
naevnes

nogen bj^iningsendelse), kaldes


stor, gammel, o. s. v. Intetkjj^ns-

uten

(altsaa

ental fcelleskjpn. Eks.

formen dannes ved at


gammelt, nyt,
til

endelsen -e

Naar

til

endelsen

Eks.:

-t.

saette

gamle, nye.

danner

et adjektiv

stort,

-e,

intetkjjzJn

ved endelsen

-t,

og

sier vi at det bjz(ies regelma;ssig.

som ikke tar -t (altsaa ub^ielige


som ikke tar endelsen -e (ubj^ieadjektiver som tar hverken -t eller

der er adjektiver

kjjzJn)

lige

store,

ved endelsen

flertal

Men

saette

Flertalsformen dannes ved at

o. s. v.

tal)

der er adjektiver

og der er

-e (ubjzJielige

baade

kj0n og

tal).

Nu skal vi fjzfrst se paa dem som er ub^ielige kj0n.


Men f^rst maa vi nsevne en regel med hensyn til lang og
i

kort vokal.

nanter

lang

men

En

vokal er almindelig kort foran to konso-

foran en konsonant kan

eller kort.

Nu, dersom

vokal), saa kan vi saette


kjjzJnsformen hvitt,

som

altsaa en hvit side,

men

til

den vaere enten

vi tar adjektivet hvit

endelsen

uttales

med

-f,

da

blir

(lang
intet-

Vi

kort vokal.

sier

ei hvitt hlad.

Men dersom

adjektivet ender paa -t med kort vokal


da kan ikke ordet forandres ved at saette til intetkjj^nsendelsen, ^ordi det ender paa -t, og vokalen er allerede kort. Altsaa sier vi en let bok og et let sprog. Ad(let),

som ender paa -t med kort vokal, er altsaa ubjzfieDet samme er tilfaelde (is the case) med adjektiver som ender paa -t med konsonant foran, for ogsaa
da er vokalen kort en sort side, eller et sort papir. Ord
som ender paa lydelig d (d. v. s. dersom d ikke er stum)
jektiver

lige

kjj^n.

-t, da d foran t ikke kan uttamand, et Iwrd uttryk. Ord som ender paa -s
med konsonant foran, kan ikke b^ies i kjjzJn gjcengs,
-e.
Adjektiver som dannes av egennavn, saasom engelsk,
norsk, tysk, o. s. v., tar heller ikke -t (tysk,
-e), og
ikke andre adjektiver paa -sk (indbildsk,
-e) undtagen

tar heller ikke endelsen


les

en

Icerd

saadanne som har bare en stavelse {falsk,

t,

-e).

99
Saa er der en stor klasse adjektiver som ender paa
og -lig; disse er ogsaa ubjzfielige kjj^n lydelig,
-e.
Adjektiver kan ogsaa vaere ubj^ielige i tal. Fjzlrst bar
vi de adjektiver som ender paa vokal blaa,
Disse
t,
tar ikke endelsen -e, undtagen ny, fri og st0, som b0ies
-^g,

middels,

falles,

Tilslut er der en klasse

med konsonant

-s

foran

stavelse:

kj^n er altsaa

adjektiver paa med kort vokal


adjektiver paa med konsonant foran

d:
adjektiver paa

adjektiver paa s (ikke

adjektiver paa sk (ikke

adjectiver paa og
er

adjektiver paa vokal (ikke

adjektiver paa es ubetonet

a.

b.

lydelig

Icerd,

d.

alle)

alle)

-ig

f.

Ubjz^ielige

-lig

-te.

kori,

gjcengs,

-e.

lydelig,

e.

indbildsk,

-e.

-e.

-e.

tal

alle)

a.

b.

stavelse

adjektivets bj^ining er der to ting

merke

let,

e.

ubetonet

Ub^ielige

c.

som ender
som en-

Dernaest er der adjektiverne

regelmaessig.

paa -es:
der paa

.,

blaa,
:

t,

fcolles,

som

saerlig

maa

Det ene er konsonantfordobling, det


andet er utst^telse av vokal. Naar en konsonant kommer til at staa mellem to vokaler, og den fjzirste er kort
og betonet, da maa konsonanten fordobles: let -\- -e
lette.
Naar ord som ender paa -el, -en, -er, tar endelsen
-e, da maa den fj^rste -c stj^tes ut: codel -\- e
cedle;
vakre.
egen -\- e
egne; vakker -\- e
laegges

til.

Merk
get

Der

liten

f jzflgende

+ =
t

=
egen + = eget
t

vi

kun

talt

er ogsaa en svak brining,

om

den sterke bpining.

som brukes naar

sub-

Naar adjektivet b^ies svakt,


samme fprm som flertal den sterke b^inin^.

stantivet brukes bestemt.

tar det altid

Flertal av liten er smaa.

litet.

denne lekse bar

=
megen + = me-

100

CONVERSATION.
Hvilken ordklasse studerer

1.

idag?

vi

3.

Hvad
Hvad

4.

Hvilket norsk uttryk kunde

2.

er det adjektiverne brukes til?


er et adjektiv?

man bruke

istedetfor

adjektivf

Hvorfor b^ies adjektiverne?

5.

Hvad
Hvad
Hvad

6.

7.
8.

maessig ?
9.

10.
i

tal.

tiver

er merket paa intetkjj^n?


er merket paa flertal?

forstaaes

med

at et adjektiv bp(ies regel-

uregelmaessig ?

Naevn nogen adjektiver som er ubj^ielige i kj^n.


Naevn de klasser av adjektiver som er ub^ielige
Med andre ord, gi kjendemerker paa de adjeksom ikke kan ta flertalsendelsen.

LESSON

XXIII.

VOCABULARY.
komparation'
comparison^
gradb0ining,
son.

shon],

c.

g.,

c.

g.,

compari-

bestem'me,
stemte,
stemt, to modify; (to decide).

show.

merke, I, to notice; to
mark.
at svare til, II, to answer to;
correspond to.
at

(with

or

preposition

to belong.

til),

at mangle,

I,

po'sitiv,

positive,

r,

to lack.

super 'lativ, r, superlative,


kompa'rativ, r, comparative,
viss,

certain,

r,

n0dven'dig,

e,

neces-

sary.

pare.

at vise, II, to

h0re

med

er, degree.
en grad,
en fell,
mistake, error.
et mcrke,
r, a sign.
at kompare're, II, to com-

at

at

selv [sel],

self.

selvf 01 gelig, of course.


'

op'ad, upward.
nedad [ne'ad], downward.

en retning,

<r,

direction.

0st, east.

vest, west.

nord, [nor], north.

lOI
0verst,

syd, south.

eastern.
vestre, western.
nordre northern.
s0ndre, southern.
easterly.
westerly.
northerly.
nordlig,
southerly.
sydlig,
adet adver'bium,
0stre,

0stlig,

indre,

e,

most

e,

uppermost;

e,

excellent.

sidst,



last.

e,

mellem, between.
mellemst,

verb.

nede, down.

more netherly.
nederst,
most neth,

e,

(most)

central.

ene, alone.

e,

inner-

siden, later; after a while.

^bier,

nedre,

inner.

e,

e,

e,

uppermost.

e,

[nn],

most.
oppc, up.
ypperst,

vestlig,

inderst

inde [nn], in(side).

eneste, (the) only (one).

erly.

h0ire,

ute, out.

outer.
outermost.
over [6'ver], over.
0vre, upper.
ytre,

ytterst,

venstre,

right.

left.

til'svarende, corresponding.

end'nu [nn],
bruk,

c.

g.,

yet.

still;

the use.

READING.
Ved

siden av den almindelige bp'ining har adjektivet

en anden slags brining som kaldes komparation. Paa


norsk heter det ogsaa gradbpining. Vi har laert at et adjektiv

stand

bestemmer

som

et substantiv

eksempel, at den er stor

gjenstand vaere st^rre


stand.

For

vi

at

den gj en-

eller

til

Nu

kan denne
mindre end en anden gj en-

eller liten.

at vise eller uttrykke dette,

kunne forandres
change),

ved at vise

substantivet naevner, har en viss egenskap:

maa

(be able to be changed;

Denne forandring av

adjektivets

adjektivet

admit

of

form er det

kalder komparation.

Vi kan komparere opad og nedad; til eksempel: stor


stprst, liten
mindre
mindst; god
hedre
vcerre
vcerst.
hedst, ond
Den form vi begynder med, kaldes positiv, den nseste kaldes komparativ,
og den sidste kaldes superlativ.

st0rre

I02
I

ere

regelm^essig
{-re)

og

komparation

paa

superlativ

ender komparativ paa


-est

(st).

Men man

kan ogsaa komparere ved at saette foran positiv adverbierne mere og niest, mindre og inindst. Det mest almindelige er at bruke endelserne; men det er ofte n^dvendig at bruke disse adverbier. I visse tilfaelder kan man
bruke enten det ene eller det andet efter behag. Det
kommer egentlig an paa vellyden, paa klangen. Nyest
klinger bedre end mere ny; men derimot klinger mere
intens bedre end intensere. Regelen er: bruk den form

som er
Der

og som klinger bedst.


nogen andre regler med hensyn til bruken av superlativ og komparativ.
Bruk komparativ
lettest

er ogsaa

om to, superlativ naar der tales om flere


end to. Men i mange tilfaelder, og heist i aeldre uttryk,
kan man ogsaa bruke superlativ istedenfor komparativ.
I bruken av superlativ er der en meget almindelig feil.
Man bruker ofte saadanne uttryk som Goliat var st0rre
end nogen mand.
Goliat var jo ogsaa en mand, og
kunde selvfjzJlgelig ikke vsere st^rre end sig selv.
Med hensyn til den uregelmaessige komparation kan
der henvises til 38. Men der er nogen andre undtagelser
som b^r naevnes. F^rst er der nogen adjektiver som kun
har komparativ; baade positiv og superlativ mangier.
Disse er adjektiver som svarer til de fire retninger: s0ndre svarer til syd, nordre til nord, pstre til 0st, og vestre
til vest.
Der er ogsaa andre adjektiver som svarer til
naar der tales

retningerne

kan

Dernaest er
parativ

og

og vestlig disse
og med adverbier.
der nogen adjektiver som har baade komnordlig,

sydlig,

gradbjzJies

baade

med

superlativ;

av adjektivet har de

men

et

verbiet nede, hvorav vi

0stlig,

endelser

istedenfor den positive grad

adverbium.
faar

nederst; av ute faar vi ytre

og

Blandt disse er ad-

adjektiverne
ytterst;

nedre

av over faar

0vre og pverst, og av inde faar vi indre og inderst.

og
vi

I03

Saa ?r der nogen adverbier hvorav vi faar superlativ,


ypperst siden
ikke komparativ op
sidst; mel-

men
lem

mellemst; ene

Der

eneste.

endnu to adjektiver som h^v naevnes: hpire og


vi ser, bar de samme form som komparativ, men der er ikke nogen komparation i deres betydning.
De brukes som almindelige adjektiver. Vi taler saaledes om den hjz^ire side og om den venstre haand, o. s. v.
Man h^T merke sig at i norsk taler vi om at gaa til hj^ire
(venstre), mens vi i engelsk bruker den bestemte arer

venstre.

Som

sammen med de
Endnu er der en

tikel

tilsvarende ord: to the right (left).

som maa merkes.

ting

parative grad ender altid paa -e; den er

og

tal

kjj^n.

Den kom-

ubjzJielig

Superlativ er ogsaa ub^ielig

baade

kj^n

og

men den tar -e naar den brukes i bestemt form. I


komparativ hjz^rer e med til komparativendelsen i superlativ er dette e flertalsmerke, men brukes her som merke
paa den svake bjz(ining (14, 2).

tal;

1.

2.

CONVERSATION.
Hvad bar vi laest om denne lekse?
Hvad laeste vi om
den forrige
i

(previous)

lekse ?
3.

4.

er den
5.

6.

7.

og

Hvilke av disse to lekser er laengst?


Er denne lekse lettere end leksen for igaar,

eller

mere vanskelig?

Hvad

forstaaes

med komparation?

Paa hvilke maater (ways) kan man komparere?


Naevn nogen adjektiver som bar bare komparativ

superlativ.
8.

Hvad

er det

som

disse tilfaelder svarer

til

po-

sitiv ?
9.

Naevn nogen adjektiver som bar bare superlativ.

10.

Naar brukes komparativ, og naar brukes super-

lativ?

104

LESSON XXIV.
VOCABULARY.
en strae'ben, c.
noun from at

g.,

verbal

straeve,

saerskilt,
lik,

r,

intim',
h0flig,

e,

re'lativ,

relative.

r,

[slo]

tonl0s,

sp0rre,

at

^-e,
at beh0've beh0vde beindefinite.

r,

unstressed;

unac-

cented.

mens, while.
der'i, therein; in this.
ellers,

to ask),

u'bestemt,

slaat,

tjene, II, to serve.

a*-

fjem, r, distant.
sp0rgende, interrogative
of

lie

at peke, II, to point.

reflexive,

part,

to

[slaatt], strike.

polite,

r,

refer.

ligget,

^laa

at

re'fleksiv,

e(r),

e,

'vise, II,

intimate.

r,

diffi-

(in

like,

(pres.

at

special,

e,

^-er,

place.
natural.
hen
to

ligge
the sense of reclining).

slaa slog

natur'lig,

at

preposition,

er,

vanskelighet,

culty.

en plads [plas],

strive; striving.

en forskjel,
le, difference.
shon],
[
en preposition'

en

to

otherwise.
[f orhollsvis],

forholdsvis

comparatively.
tilba^ke, back.

h0vet, to need.

READING.
Naar

vi studerer

grammatik, finder

vi at der er en

Der er en ordsom saerskilt tjener til at gj^re sproget let og


Denne klasse er pronomenerne. For at vise
naturlig.

straeben efter lette

og naturlige

uttryk.

klasse

hvor nj^dvendige pronomenerne er, kan vi ta et ek'sempel


som dette "Ole sa til Oles bror at Oles bror skulde ta
:

Oles brors bok

med Oles

bror".

Denne

saetning klinger

ikke godt, det merker vi straks. Men naar vi sier: "Ole


sa til sin bror at ban skulde ta boken sin med sig", da
merker vi en stor forskjel. Forskjellen ligger i bruken
av pronomencr.
Der er forskjelHge klasser av pronomener. En
klasse kaldes

personlige pronomener.

De

fordi de brukes istedenfor personers navn.

kaldes

saa

Et personlig

pronomen kan vise enten det er den som taler (iste person), den som der tales til (2den person), eller den som
der tales om (3dje person). Pronomenet kan ogsaa vise
enten det brukes istedenfor en eller flere; altsaa har det
tal.
Tredje person har en form naar der tales om en
mand, en anden form naar der tales om en kvinde, og
cndnu en anden form naar der tales om en ting. Denne
egenskap ved pronomenet kaldes kj0n. Tredje person
ental har en form naar det brukes som subjekt, en anden
form naar det brukes som objekt, og en tredje form naar
det brukes adjektivisk.
Denne egenskap kaldes kasus.
Altsaa, det personlige pronomen er bj^ielig i person, tal,
kj0n, og kasus.

Der

pronomen som er vanskelig at laere, isier


som taler engelsk. Det er pronomenet for
2den person. Der brukes nemlig to forskjellige former,
hvor der engelsk brukes kun en. I fransk, tysk og andre europaeiske sprog brukes ogsaa to former som
er et

for saadanne

Disse to former er intimformen

{du-iormen)
og hpflighetsformen {De-iormtn). Vanskeligheten ligger i at bestemme naar vi skal bruke den ene, og naar vi
skal bruke den anden. Det kommer meget an paa skik og
bruk. Regelen ligger naermest i ordene hpflig og intim.
Man bruker almindelig at si du til barn, slegtninger og
norsk.

Ellers bruker

venner.

gelsk brukes

kun

man

heist h^flighetsformen.

I en-

som ogsaa kan

kaldes

flertalsformen,

hji^flighetsform.

Ved

siden av denne vanskelighet er der ogsaa

med hensyn

en

bruken av det refleksive


pronomen sig og den tilsvarende eieform sin. Disse gaar
tilbake paa det naenneste subjekt. Sin bjz^ies sterkt som et
adjektiv: sin
sine. Det samme er tilfaeldet med
sit
mit
mine, vor
eieformen til f^rste person: min
vort
vore, og med eieformen til anden person (duanden, nemlig

fonnen)

din

dit

til

dine.

io6

Saa har

vi

en anden klasse, de paapekende pronome-

og

ner; de kaldes saa fordi de peker paa dette

hint.

De

Disse b^ies ogsaa efter adjektivets sterke brining.

paapekende pronomener er: den

det

denne

de,

hint
hine. Denne brukes om
og hin
det som er naer, den om det som er fjernt, og hin om
det som er fjernt
heist om det som er fjernt
tid.
Man b0r merke sig at det paapekende pronomen den
(det, de) har samme form som adjektivets bestemte artikel; men pronomenet er betonet, mens artiklen er ton-

dette

disse,

ics.

De

pronomener er forholdsvis lette. Disse


og hvem. Eieformen hvis brukes for alle.
er det mest almindelige.
Det kan ikke ha preposiforan sig; dersom en preposition brukes, maa den
relative

er som, der

Som
tion

komme

sidst

sjelden

saetningen.

tale.

Hvem

Der brukes

brukes kun

De spprgende pronomener og
like.

Hvem

skrift,

men

personer.

de relative er naesten

Disse er: hvem, hvad, hvilken, og hvad for en.


brukes naar man venter navnet paa en person til

hvilken

samme

hvad for

hvilket

hvilke.

eieform, hvis.

ett,

og

h^xts, som et adjektiv:


Hvem, hvad, og hvilken
Hvad for en heter intetkjj^n

Hvilken

svar, ellers brukes hvad.

har

ofte

om

flertal

hvad for nogen.

Note. Norse grammarians speak of the formal or polite


pronoun of address as h0flighetsform, but as yet there is no
accepted term in the form of a noun for the informal or

As

there are practical reasons for having


author has arbitrarily chosen intimform
However, both of
as a parallel term to h0flighetsform.
these designations are open to criticism. The two sets of
pronouns might better be referred to as the du-form and

intimate pronoun.

parallel terms, the

the

De>form

respectively.

107

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.
5.

6.
7.

8.

9.
10.

Hvad
Hvad
Hvad
Hvad
Hvad

pronomen?
kan pronomener tjene til?
menes med iste person?
menes med 2den person?
menes med 3dje person?
Hvilke kasus har et pronomen?
Hvilke er de paapekende pronomener?
Hvordan bjzJies disse pronomener?
Hvilke er de sp^rgende pronomener?
Hvilke er de relative pronomener ?
er et

LESSON XXV.
VOCABULARY.
tilba^keblik,

n.

g.,

review.

et

led,

tence).

en

tid,

sen-

er,

er,

forestilling,
idea.

(of

predicate.
subject.
concept;
tense

et praedikat',

en

future

perfect.

part

et subjekt',

eksak'tum,

futurum

(blik, look).

er,

er,

(lit.

time).

f0r'fremtid, future perfect.

hovedtid, primary tense.

secondary tense.
en bi'saetning, clause.
bi'tid,

at hen'f^re,

ward;

II,

(imperfect).

perfek'tum, pres. perfect.

bandt
binde [nn]
bundet, to bind; connect.
funfandt
at finde [nn]

det, to find.

at finde sted,

for 'tid, past tense.

lead to-

at ind'dele, II, to classify.


at

present tense.
nu'tid, present tense.
tense
past
imperfek'tum,
prae'sens,

to

refer.

to take place.

ge'nus, voice.

form, voice.

f^r'nutid, pres. perfect.

f0r'fortid, past perfect.

mo'dus, mode (mood).


maate, mode.
kon junktiv, subjunctive.

futur'um, future.

indi'kativ, indicative.

remtid, future.

imper'ativ, imperative.

plus'kvamperfektum,
perfect.

past

'

io8

praedikatsord, predicate

(or participium),

et particip'

com-

plement.

pier, participle.

hvorom, about which.

READING.
Denne

lekse

om

handlet

med.

tas

er

Men

de

dikatet

som

Man

og

praedikat.

Subjektet er det

nsevner det

kan ogsaa

og

for en forestilling,

at subjektet

si

forskjellige slags klasser.

et praedikat,

verber

eller rettere,

s.,

en anden

kaldes uselvstcondige.

Transitiv

med

praedikat alene,

verber

som maa ha andre ord

verber er igjen inddelt


tive verber.

til

De som kan danne

kaldes selvstcendige verber (d. v.

De

sidste

F^rst inddeles verberne ef-

tersom de kan henf^re en forestilling

staa selv).

anden

den

uten hjaelpeord.

uttryk

er

praedikatet er uttryk for en

ved hjaelp av verbet henfj^res


forestilling til den i^rste.
Verberne inddeles i forskjellige klasser,

f orestilling

eller

som
som

hvorom noget siges. Praeuttrykker hvad der siges om det som subjektet

ssetningen

naevner.

lekser

der er ogsaa noget nyt

saetningslaeren finder vi at en saetning be-

staar av to led: subjekt


led

paa

tilbakeblik

et

verbet.

som kan

for at danne

Disse uselvstaendige

to klasser

transitive

kommer av

og kopulauttryk

det latinske

gaa over; handlingen som uttrykkes verbet


gaar over paa objektet naar verbet staar
aktiv genus
(handleform), og paa subjektet naar verbet staar passiv
transire, at

genus (lideform). Kopulativ kommer av copulare, som


betyr at hinde sammen. Kopulative verber binder praedikatsordet

til

saetningens

verber kan naevnes


hete.

Som

subjekt.

at vcsre, at

hli,

Blandt kopulative
at kaldes, at synes, at

praedikatsord kan brukes et adjektiv, et par-

substantiv,

en

substantivisk

ticip,

et

Naar

et adjektiv eller et particip

eller

brukes

som

bisaetning.

praedikats-


109
ord, b^ies det for at

og

stemme overens med subjektet

kj^n

tal,

Ved

Verbet bar ogsaa sine b^iningsformer.

kan

et

verbum

form
nu

sin

vise enten handlingen bar fundet sted

(i nutid), eller om den fandt sted fpr (i fortid), eller om


den skal finde sted stden (i fremtid). Denne egenskap ved
verbet kaldes tid. Og disse saerskilte former finder, fandt,
Finder er nutid
og skal finde, kalder vi verbets tider.
:

eller

fandt er fortid eller imperfektum; skal

prcesens;

finde er fremtid eller futurum.

Disse

kaldes

verbets

Foruten disse bar verbet ogsaa bitider. Nutid viser kun at handlingen finder sted mi; men verbet
kan ogsaa vise at handlingen har fundet sted og er nu avhovedtider.

Denne

sluttet,

kaldes

tid

fprnutid

Saaledes kan verbet ogsaa vise

at

perfektum.

eller

handlingen hadde

fundet sted {fprfortid eller phiskvamperfektum), og at


den skal ha fundet sted (f0rfremtid eller futurum eksaktum).
Som vi ser, dannes disse bitider ved hjaelp av
verbet at ha

ha og at

nogen

brukes verbet at

tilfaelder

At

vcere.

vcere kaldes hjaelpeverber.

Uten hjaelpeverber kan verbet kun


elsker

elsket

skrev.

Det

laeser

sidste

forandre vokalen

Iseste

tror

vise nutid

trodde

og

fortid:

skriver

verbum danner imperfektum ved


til

{avlyd, vowel gradation)

at

saa-

danne verber kaldes sterke verber. De som danner imperfektum ved hjaelp av endelser, kaldes svake verber.
Av svake verber er der tr klasser: den f0rste klasse tar
endelsen -et, den anden endelsen -te, og den tredje, -dde.

no

LESSON XXVI.
VOCABULARY.

et ansigt,

er,

at taenke, II, to think.

face.

en pande [nn],
r, forehead.
en arm
e(r), arm.
en pult,
er, desk.
et kate'ter,
re, an instruct-

desk.
en bxnk, e(r), bench.
vers, verse; poetry.
at glemme glemte glemt,
to forget.
at
de,
or's

et, to strive;

straeve,

to

to stare.

I,

at knytte,

I,

to tie; at knytte

en haand, to double a
at l0fte,

sittet,

talte,

sit.

talt,

tell;

[slaatt],

strike.

lyslet,

^te,

rigtig,

e,

right.

used as an intensive, equivalent

to

very,

quite,

real,

etc.

toil.

at stirre,

sat
to

to
to narrate.
at slaaslogslaat
to
light complexioned.

Often
at sitte

at fortael'le,

I,

to

lift;

fist.

omtrent', about.
enten
eller, either...
.

or.

hverken .. eller, neither, .nor.

to raise.

READING.
"Nuskaldu

iil\'"

Det var en stor gutteklasse ved en folkeskole. De


40 gutter i den klassen kan jeg aldrig glemme. Vi hadde
skrivning, og det var den store D vi straevde med. Den
var ikke saa let at faa rigtig vakker. Jeg hadde skrevet
min D op paa vsegtavlen. Der stod den og viste dem
i

hvordan en vakker
gTJtterne da.

skulde vsere

ja,

saa

syntes

klassen og set paa alle D'erne, satte jeg mig paa en


ved siden av kateteret og saa ut over klassen.
i

Der

nu

Efterat jeg hadde gjort en runde omkring

sat de alle

og

skrev.

Men

ret^

som

stol

det var, saa

de op fra skriveboken og bort paa vaegtavlen hvor min D


stod, og saa tok de fat^ paa sin egen D. Som jeg sat der,

maatte jeg
f^rste

bank.

isaer

laegge

merke

Han hadde

lagt

til

en

liten lyslet

pennen fra

sig, lagt

gut paa

armene

Ill

overkors og sat og stirret lange stunder paa vaegtavlen og


lange stunder i skriveboken. En rynke i panden fortalte
at

ban ikke var

rigtig tilfreds

med

sin

D.

Slik sitter

ban

omtrent syv minutter og er saa optat av at studere og


sammenligne de to D'er at ban glemmer alt og alle omi

kring

Med

sig.

pulten

"Nu

skal

du

veiret

!"
til

Prosa

"Er

bbnk i ^inene bans, ban lifter


og slaar den med kraft i

ett lyser et

den b^ire baand knyttet

det vers

De

eller poesi*f

skriver

til

hende?"

"Nei, ingen vers."

"De

bare ba prosa?"

vil

"Nei, jeg

"Men

vil

bverken ba prosa

maa nok

det

eller vers."

vsere enten det ene eller det an-

det."

"Hvorfor det?"
"Jo, fordi der findes ikke

nogen andre uttryksmaater

end prosa og vers."

"Der

findes ikke andet

"Nei.

Alt

som

end prosa og vers ?"

ikke er prosa er vers, og alt

som

ikke

er vers er prosa."

"Hvad
mine

t^fler

for noget?
!

Naar jeg

sier: Nikola,

bring mig

er det prosa?"

"Ja."

"Tsenk, nu bar jeg

av det

vite

talt

prosa

over

Notes.
1.
Selection adapted from Pauss and
bok; original by E. Reksten.
2. ret som det var,
every now and then.
3.

firti

aar uten at

!"

at ta fat, to take ahold

Corneliussen's

Laese-

to get after.

4. Selection adapted from Joh.


Bourgeois Gentilhomme.

Storm's translation of

Moliirc's

Le

COMPOSITION.
I.

Tbis

is

a story about a

young boy. 2. He was


Tbe teacber bad
3.

tbe youngest in a class of forty boys.

112
written

d.

on the blackboard.

(skulde) write their

was

difficult to get the

ing looked at

all

as

it

The

4.

jD's in their

pupils

were to

writing books.

should be.

6.

It

5.

After hav-

the books, the teacher took a chair and

by his desk. 7. He sat looking at


were writing. 8. There was a small
light complexioned boy who sat on the first seat. 9. Every
now and then he looked up and stared at the D on the
sat

down

(satte sig)

the boys while they

blackboard.
raises his

He

10.

doubled

forgets that he

fist

and

in the classroom,

is

strikes the desk with all his

might.

CONVERSATION.

6.

Hvad slags skole er det som der her f ortaelles om ?


Hvormange var der klassen?
Hvad var det disse gutterne skulde gj^re?
Hvem er det som fortaeller?
Hvem er det han isaer fortaeller om?
H\ad vil det si, at gutten var "lyslet"?

7.

Naar en

2.
3.

4.
5.

skal skrive, hvilke to uttryksmaater

kan

brukes ?
8.

Hvilken uttryksmaate brukes mest?

9.

Hvad

kaldes de

som

skriver vers ?

LESSON XXVII.
VOCABULARY.
en bonde [nn], b^n'der,
farmer (in Norway).
en soldat',
er, soldier.
en konge,
r, king.
en krigsmand [kriks'mann],

maend,

en

warrior.

kjaerring,

woman

er,

egg.
dish; bowl,

et egg,
et fat,

hagl, shot (as collective


c.

g.:

wise

n.

g.:

(vulgar term).

is

et hagl).

t i h e t]
c. g.,
smartness (as used in this
lesson); importance.

vigtighet [v

married

it

"den haglen"; otheri

113

en kule,
r, bullet,
sand'het [nn], c. g., truth,
et bevis',

proof,

er,

(to

begynde

[bejyn'ne],

II,

pr0vdc pr0vd

(or

to begin.
at pr0ve

pr0vet), to try.
at

sende [nn],

at tilbringe,
to

vacation,

(a

day, etc.).

at taelle

talte

talt,

a
to

count.

wear

der,

at forkla're, II, to explain,

skj0t skutt,

at 0delaegge,

destroy

to

make

a racket.

(lit.,

la,

lagt,

wear

to cause to

I,

sig,

I,

won-

to

mene,

mean;

II, to

to ex-

press one's opinion.

vigtig,

smart (in
way).
sand [nn], r,

important;

e,

pretentious

true.

dangerous.
saare,
sorely; great.
learned.
lo'gisk,
e,

laerd,

e,

I,

to

slitt,

adv.,

to

shoot.
at dundre,

out).

be puzzled.

to

farlig,

at skyte

to punish.

I,

slet

wonder.
at forundre
at

II, to send.

bragte, bragt,

spend

at forun'dre,

at bevise, II, to prove,


at

at straffe,
at slite

to

to lay waste).

e,

logical.

straks, immediately.

ganske, adv.,

mens

(conj.

quite.

adv.), while.

READING.
Straff et vigtighet.

Hans skulde bli noget rigtig stort, og blev sendt paa


en latinskole. Saa kom ban hjem i ferien for at besj^e
sin far, som var bonde. Hans vilde straks vise hvor laerd
ban var blit.

"Kan du taelle hvor mange egg der er?" spurte ban


ved aftensbordet.
"Aa, det er vel ikke saa vanskelig, det," mente faren.
"Der er f emten, ikke sandt^ ?" sa Hans.
leP, der er da vel ikke mere end fem,"

"Nei

sa

gam-

lingen forundret.

"Jo

vist er

der saa; jeg skal bevise at der er

hele*

"Se nu her," begyndte han, "hvor der


er fern er der ogsaa fire, hvor der er fire er der ogsaa tre,
hvor der er tre er der ogsaa to, og hvor der er to er der
femten," sa gutten.

114

og fire, og tre, og to, og en, det blir tilEr ikke det aldeles logisk ?"
"Jo, det er vel det," sa faren mens han tok fatet til
sig. "Nu tar jeg de fern, saa kan du ha de andre ti."
ogsaa en.

sammen

Fern,

f emten.

Det var ikke saa

saa

farlig.

Der var engang en kjaerring som gik paa en vei, og


mjz(tte hun en soldat.
"Goddag!" sa kjserringen. "Er ikke du en kongens

krigsmand ?"
"Jo," sa han.

kunde se paa ham*," sa kjser"Det var noget jeg har forundret mig saa saare
over," sa hun, "og det er at P gaar og gaar og gaar hele
dagen.
Jeg synes I maatte slite fjz(tterne ganske ut med
al den gaaingen, jeg."
"Vi gaar ikke, vi marsjerer," sa soldaten.
"Ja, var det ikke det jeg

ringen.

"Ja, var det ikke det

"Men

jeg taenkte,"

sa

kjaerringen.

det var noget andet jeg vilde saa gjerne

spjzirre om.
Jeg har forundret mig saa ofte hvordan det gaar til med
dere naar I er ute i krigen og skyter og dundrer. Jeg synes I maatte bli aldeles 0de\a.gt av al den haglen I faar

ind

dere," sa hun.

"Vi skyter ikke med hagl,

vi skyter

med

kuler," sa

soldaten.
"Ja, var det ikke det jeg tsenkte," sa kjaerringen.

"Saa

er det da vel ikke saa farlig."


Notes.

1.

ikke sandt?

Compare the Eng.

is

it

^is

not?_;

is often used where assent


Germ, nicht wahr?

is

expected.

used in colloquial expressions; in this case it is used to


make the negation less abrupt. Compare hardly.
3. hele, wk. form of adj. hel, whole.
4. Third person used instead of second, for the sake of politeness.
This is very common. Compare second person polite form (35, b).
5. I, older form of second person polite form.
2.

lei

is

"5
COMPOSITION.
Hans was attending

I.

(gik paa) school

he had come

He was

go-

ing to spend (vilde tilbringe) his vacation at home.

3.

home

for his vacation [in the vacation].

2.

Hans thought he had become quite learned. 4. He tried


to show how learned he had become by proving that five
There were only

eggs in the dish;


what (hvad
der) was left. 6.
She came walking along (langs) the
road there she met a soldier. 7. She asked if he was
a warrior of the king. 8. She said she had often wonare fifteen.

5.

five

these his [the] father took, and the boy got

dered
all

how

soldiers could keep

the day.

9.

He

on (holde paa) walking

told her that they did not walk, the>

marched.

CONVERSATION.
I

2
3

4
5
6,

7
8

Hvor hadde Hans vaeret?


Hvad skulde han der?
Hvor for var han kommet hjem?
Hvad var det han pr^vde at bevise?
Hvorledes beviste Hans at fem er femten?
Hvad hadde faren at si om s^nnens logiske bevis?
Hvad spurte kjserringen soldaten om?
Hvad var det fj^rste hun hadde forundret sig

over

9
10

Hvad
Hvad

altsammen ?

andet var det som hadde forundret hende?


syntes

hun da

soldaten hadde forklart det

ii6

LESSON XXVIII.
VOCABULARY.
en skirling

[sjil],

klemte klemt,
at graate graat graatt, to
cry.
at springe sprang sprun-

to squeeze,

apple.
pear.
sko, shoe.

et eple,

en
en

get, to run.

r,

paere,

^r,

et haaiT,

en taare,
r, tear.
en ver'den, ^-er, world.
klaer

en

at berge,

I,

to save.

at redde,

I,

to save,

at snakke,

hair.

klemme

at

cr, shil-

one cent).
en by, ^-er, town.
en gate,
r, street.
en fin'ger, fin^gre, finger
ling (about

falde

at

(klaeder), clothes.

ener,

-^-e,

to

mark

I,

[gla],

aldt
e [glade],
f aldt,

glad,
rik, r, rich,

to sell.

at svelge,

[11]

fall.

glad

of

highest excellence.
guld [gull], n. g., gold.
solgte solgt,
at saelge [11]

to talk.

I,

at kj0pe, II, to buy.

to swallow.

poor,
cheap,
proud,

fattig,

billig,

kry,

e,

e,

at peke, II, to point.

blank,

at naa, III, to reach.

vaat,

at rope, II, to call in a loud

t0r [t0rr],

r,

r,

bright.

wet.


t,

re,

dry.

igjen'nem, through

voice.

til

slut, at last

(lit.,

to end).

READING.
To

Den

fj^rste

hahskillinger.

halvskilHngen jeg

fik

verden, blev

jeg-

saa

Men

den naeste likte jeg ikke


saa godt. Jeg hadde vaeret flink paa skolen, og i en liel
uke hadde jeg bare faat enere. Vi var to gutter som hadde faat enere i den uken. Den andre gutten var rik, og
jeg var fattig; han som var rik fik en halv daler da han

glad

i^

at

jeg svelget den.

kom hjem om

l^rdagen,

men

jeg

fik

bare en halv skilling.

Jeg skammet mig over den halvskilHngen.


av med* den.

Jeg vilde

bli

117

Nede paa f jorden


solgte epler, pserer
halvskillingen.

det billigste.

og

laa en

maengde smaa jaeg^er som


Der ned gik jeg med

gulerj^tter.

Jeg vilde

kjjz^pe

gulerjzJtter,

Jsegterne laa like ved bryggen,

for det var

og

vi gutter

Jeg var liten og tyk,


til gulerj^tterne.
Jeg gik like i sj^en'.
Men jeg bar altid hat langt haar, og det berget mig. Jeg
blev halt op* efter luggen. Jeg var ganske skinnende av
sj^vand, og det sang i skoene mine mens jeg gik op igjensprang fra den ene
og naadde ikke over

nem

byen,

Og

til

den anden.

gutterne pekte fingre

av**

mig og

"Nei, se halvskillingen hvor blank ban er,"

ropte:

det var

den f^rste halvskillingen de snakket om; den anden gik


jeg og klemte mellem de vaate fingrene. Men da jeg kom
ind i en gate hvor der ikke var nogen gutter, da graat
jeg saa taarerne randt. Og det vaerste var, at da mor tok
av mig de vaate klaerne og gav mig tj2(rre paa, saa sa bun
"Nu tror jeg du aldrig faar halvskillinger mere, for enten svelger du dem, eller ogsaa gaar du tilbunds med
dem."
Saa gik jeg til en bakerkone med halvskillingen min.
"Jeg skulde ha for en halvskilling i smj^rkringler," sa jeg,
endda jeg visste at man ikke faar mere end en sm^rkringle for en halvskilling. Men bakerkonen tok i blusen
min med den ene haand, og pakket hele fanget mit fuldt
av varme smjz^rkringler.
"Jeg skal bare ha for en halv skilling, jeg," sa jeg og
stirret paa hende.
**Ja, men den halvskillingen der," sa bun, "den er meget vaerd, den. Slike halvskillinger som bar vaeret i f jorden, de er like saa god som guld, de. Det er ikke vaerdt'
du skiller dig av med^ den," sa bun. Og saa fik jeg sandelig halvskillingen med mig hjem igjen. Men den Ifirdagskvelden var jeg kry.

3.

at bli glad i, to like; to get an affection for.


1.
at bli av med, to get rid of.
gik like i sj^en, fell right into the water (sea).

Notes.
2.

ii8
4. at hale, to
5.
6.
7.

haul or pull (sailor's term).

peke fingre av, point fingers at.


Det er ikke vaerdt, you better not.
at skille sig av med, to part with.

COMPOSITION.
I.

from

This

is

school.

a half-shilling.
2.

got

it

when

Another boy and myself

He

so diligent that we got "A's" only. 3.


he got more when he came home, than
I went down to the fjord to get rid of

came home
had been
was rich, so

[I]

did [got].

my

4.

half-shilling

wanted to buy carrots for it. 5. There were several


men had apples and pears to sell.
6.
There was fruit to be (at faa) bought in the boats
by the pier. 7. The boys pointed fingers at me when I
walked up the street from the fjord. 8. They called me
"half-shilling" because I happened (kom til) to swallow
the first one I got. 9. I did not cry before I came to a
street where the boys could not see me.
10.
I wanted
to buy some cakes, but the lady would not sell me any;
she gave them to me [gave me them].
I

boats by the pier; the

CONVERSATION.
Hvad handler denne fortselling om ?
Hvad var det han fik halvskillingen for?
Hvor meget fik den andre gutten?
Hvad forskjel var der paa disse gutterne?
Hvad vilde gutten gj0re med halvskillingen
Hvordan gik

det

til

at

han

faldt

sj^en?

til

slut ?

Hvorledes blev han reddet?

Hvad

blev der av halvskillingen

sin?

119

LESSON XXIX.
VOCABULARY
penge(r), money.
ar^beide, n.

at raekke

work

g.,

bei'de, to work).

en

avis',

et

trykkeri',

er,

thing).

newspaper.

printing

er,

office.

ker, store.
kontor',

svar, answer.
en erfa'ring,
experien butik',

et

er, office.

pris,

er,

c.

et

price.

g.,

at forlang'e,

at hente,

to surprise.

I,

to decide.

I,

av'gj0re

avgjorde

avgjort, to close; to

come

an end.

to

b0d budt,
sober.

by (byde)
to

oflFer.

alvor'Iig,

e,

endelig, finally.
nylig, recently.

lar).

forret'ning,

er,

place

ness;

of

c.

g.,

busi-

business;

business deal.
c.

demand.

at beta'le, II, to pay.

at

at

en disk, ^(r), counter.


en dol'lar,
s, dollar.
en kvart, quarter (of a dol-

to

II,

to fetch (to call).

at beslut'te,

er,

ence.

I,

at o'verraske,

vis,

rakte
rakt, to
reach; to hand (one some-

(at ar-

g.,

at op'ta

to take up; to occupy.

at 0nske,

I,

the twinkling of an eye.


naesten, nearly.

manner; way.
optat,
optok

0ieblik'kelig, immediately; in

tilste^'de,

present;

(sted,

place).

bak, behind.

back; back again.


frem, forward; forth.

to wish.

tilba'^ke,

dog, nevertheless.

READING.
Tid er penge.

En vakker

solskinsdag var Franklin sterkt optat av

arbeide for sin avis, da en dagdriver

Han

kom

endelig en

"En
"En

ind

butikken.

og glante paa b^kerne saa tok han


haanden og spurte krambodgutten om prisen.

stod en times tid

dollar," var svaret.

dollar?" sa manden, "du

kan

vel saelge

billigere?"

"Paa ingen maate.

Prisen er en dollar."

den Htt

120

Der var naesten gaat nok^ en time da dagdriveren


"Er hr. Franklin tilstede?"
"Ja,

han er

trykkeriet."

j2(nsker at tale

"Jeg
Gutten gik
en herre

med ham."
og

jzJieblikkelig

sa

til

butikken som vilde tale

sa

Franklin at der var


Franklin

med ham.

stod snart bak disken, og dagdriveren rakte frem boken


og sa "Hr. Franklin, hvad er det billigste De kan saelge
denne bok for?"
"En og en kvart dollar," var svaret.
"En og en kvart dollar? Men gutten forlangte kun
:

en.

"Ganske sandt," sa Franklin, "og det vilde vaeret^ en


bedre forretning at faa en dollar da end en og en
kvart nu jeg er hentet ut fra mit kontor."

Manden var

overrasket,

men

syntes

dog

besluttet

at faa forretningen avgjort paa sin egen vis;

han

paa
sa:

"Nu, alvorlig talt, hr. Franklin, hvad er det mindste De


kan saelge den for?"
"En og en halv dollar."
"Hvad ? og nylig bj^d De mig den for en og en kvart
dollar."

"og det vilde vaeret bedre at faa den


da end en og en halv dollar nu, for min tid er penge."
Dagdriveren betalte og gik til sin forretning
hvis
han hadde nogen
og Franklin vendte tilbake til tryk"Ja," sa Franklin,

pris

keriet.
Notes.

The

1.

line 3.
2.

vilde vaeret

force

nok may be observed by comparing with

COMPOSITION.

^
I.

of

vilde ha vaeret

It

was a beautiful day.


2.
I have no time;

beautifully.

with work for

my

paper.

books for about an hour.

3.

4.

The sun was shining


I

am

all

(belt) taken

up

have been looking over


He is at work^ on his paper.
I

121

An

5-

came

idler

ing' over books.

Mr. Franklin.

call

into the store

He

6.

and spent an hour look-

sent the boy into the office to

Franklin's answer surprised him,

7.

but he had decided to close the deal in his

own way,

8.

Whom do you

Mr. Franklin is not present


What did you say the price
dollar and a quarter is too much.
Can't you sell

wish to see* ?
he has just gone home.
9-

is?
it

cheaper?

Notes.
The progfressive is expressed by the simple tenses: have
1.
har set.
been looking
But when the duration of the act is to be exgressed, the phrase at holde paa (med) is used: have been looking
har
oldt paa at se.
(See 45, 2).
2. Han holder paa med at arbeide.
looking,
3
....med at se.
4. at tale med; at se is not used in this sense.

CONVERSATION.
1.

Hvem

er personerne

denne fortselling?

3.

Hvad er en dagdriver for noget?


Hvad var der at faa kjjz^pt paa denne

4.

Hvem

5.

Hvad

2.

6.

butik?

eide butikken?

var det Franklin holdt paa med ?


Hvorfor kj^pte ikke dagdriveren boken av gut-

ten?
7.

Hvor meget mere maatte han

betale Franklin

end

gutten hadde forlangt?


8.

Hvad kan

vi laere

av dagdriverens er faring?

LESSON XXX.
VOCABULARY.
en jernbane,

r,

(jern, iron,

bane, track), railroad.

passenger,

en bro,
er, bridge.
et
lokomotiv', ^r,

et liv,

loco-

motive.

en kant,

life,

er, direction.

train.

e(r),

car.

mountain,
en ulykke,
r, accident,
en lue,
r, flame.
et fjeld [fjell],

en vogn [vangn],
et tog,

enpassager [passasjer'],^<r,

122
fSlk, n. g., people.

at vare, II, to last.

d0d,

at slukke,

ild

c.

death.

g.,

skrekskreket,

at blaase, II, to blow.

at skrike

at fors0'ke, II, to try; to at-

cry;

tempt.
at

haende

[nn]

II, to

[nn],

II,

to

burn,

hap-

to move,
d0de
d0dt, to

I,

die.

d0d

pen.
at kj0re, II, to drive; to ride.

at

d0

at

to

scream.

to

at flytte,

at braende

to put out; to

I,

quench.

[ill], c. g., fire.

skj0nteskj0nt,

skj0nne

(adj.),

r,

light; bright,

sint,

e,

angry,

endda,

to understand.

dead.

r,

lys (adj.),

still,

READING.
Ely Rem.

Der er en by som heter York, og jernbanen til York


gaar over en h^i bro like ved byen. En gang faldt nogen
kulgl^r fra lokomotivet ned paa broen da toget gik over
den,

og det tok

stod hele broen

ild
i

broen.

Det blaaste

sterkt,

og snart

lys lue.

Nu kom
sent,

folk og forsjzflcte at slukke. Men det var for


og broen brsendte op. Da ropte en at et nyt tog

skulde

komme

fra

samme kant om

ti

minutter.

Og

like

ved veien stod et fjeld, som gjorde at en ikke kunde se


broen fra jernbanen f^r en var like ved den. Nu kunde
en stor ulykke haende. Den som styrte toget visste vel
ikke at broen var braendt,
i

avgrunden med

alle

og saa kom ban til at fare ned


Der stod alle raadl0se, og

vognene,

visste ikke hvorledes de skulde faa varslet togfjzlreren^.

Men

saa var det en tolvaars gut.

og ban var mer snartaenkt end

alle

Ely

Rem

de andre.

hette ban,

Han gav

sig

og det varte ikke laenge


i^r ban saa det lange tog av vogner komme susende imot
ham, Hvad gjorde saa Ely Rem? Det var ingen hjaelp
i at rope
ingen kunde hjzire det, slik som vognene durte.
Han hadde ikke stunder til at grunde laenge, Han stilte

tiF at springe bortover banen,

123

vognene maatte kjj2(re over


frem, og der stod han og
skrek og fegtet med armene alt det han orket. F^reren
trodde at gutten var tullet, og han skrek og vinket at han
skulde gaa av veien. Men Ely Rem stod der han stod.
Han stod der med d^den for 0inene, og endda flyttet han
sig ikke av flekken for han skj^nte at alle disse menneskene maatte d0 dersom han ikke blev staaende.
Saa
maatte f^reren stoppe toget, ellers hadde han kjj^rt gutten
ihjel.
Men da var han ogsaa sint
Men nu kom folk springende fra broen, og fortalte
hvor naer toget hadde vaeret ved^ at gaa avgrunden. Da
kan du vel tsenke at togfj^reren gjorde store jz(ine, og snart
sig midt paa banen, saa alle

ham dersom de

skulde

komme

passagererne vite hvorledes de

fik alle

hadde Ely

naest

Gud

at takke for livet.

Notes.
Togffirer, en som fjJrer et tog.
1.
the word to be used for engineer.
started out.
2. gav sig til, began
.\ed, near.... to.
3. naer

Here the context shows

COMPOSITION.
York

I.

from

is

the

name of

this tovi^n there is a

caught [took]
out the

fire,

fire

[on] a town.

high bridge.

and burned up.

4.

3.

Not far
The bridge

2.

People tried to put

but the wind blew too hard.

5.

There was

a high mountain close by so the engineer could not see


the bridge in time

He
him.

(i

He was

years old.

tide).

6.

Ely

Rem was

only twelve

only a boy of [on] twelve years.

7.

ran up along the track until the train came toward


8.

He

stood in the middle of (midt paa) the track

and waving his arms. 9. The engineer had to


stop the train or he would have run (kj^rt) over him.
yelling

10.

When

derstood

the passengers

how

came out of

the cars, they un-

near they had been to losing their

lives.

124

CONVERSATION.

3-

Hvor hsendte det som der her


Hvad haendte med broen?
Hvad var faren ved dette?

4-

Hvorfor kunde ikke

I.

2.

fortaelles

om ?

togfjzfreren faa stanset toget

tide?

Hvad
Hvad

5.

6.

var det Ely

Rem

gjorde?

taenkte togfj^reren

om

som

gutten

stod der

paa banen?

Andre uttryk som brukes:


reise

med

at reise

tog; at ta toget; at ta

med

med

jernhane; at

toget, o.

v.

s.

LESSON XXXI.
VOCABULARY.

et billede,

et hav,

r,

picture,

ocean.
et fyr'taarn,
,
light-house,
,

steg steget,
beskytte sjyt'te],

at stige
at

I,

er, island,
en 0,
en holme,
r, a small island.

at seile, II, to

sail.

et skjaer,

veirbitt,

e,

skerry,
en kyst, ^-er, coast.
en klippe,
en b0lge, billow,
et syn, view.
en strand [nn], e(r), shore,
,

r,

cliff.

r,

en bugt, ^r, bay.


en bugtning, ^-er, bend,
en faedrelandssang,
e, na-

tional song.

to

step; to rise.

to

protect.

weather-

beaten.

furet,

-e,

furrowed.

traeffende, striking.

ber^mt',
steil, r,

fjern,

jevn,

r,
r,

lim,

r,

hist

og

e,

famous.

steep.
distant.

even.

cozy.
her, here

and there.


125

READING.

Den

norske kyst}

Ja, vi elsker dette landet,

som

det stiger frem,

over vandet
de tusen hjem,
elsker, elsker det og taenker
paa vor far og mor
og den saganat som saenker

furet, veirbitt

med

dr^mme paa vor

jord.

Norges kyst

SUk synger
sangen.

BjjzJrnson

faa ord har

det

fjzfrste

han her

vers av faedrelands-

git et traeffende billede

av Norge sHk som det viser sig fra havet. Men naar
man saaledes ser landet stige frem furet og veirbitt over
vandet, maa en undres over hvordan der i et saadant
land kan vsere plads til tusen hjem; for alt en ser er
nakne holmer og skjaer og saa den steile graa kyst av
veirbitte fjeld.

126

Vistnok kan man hist og her se et fyrtaarn. Av


saadanne er der mange langs den farefulde norske kyst.
Om kvelden tar de sig vakkert ut^ som de kaster sine
bHnkende lys ut over havet og fortaeller den sj^farende
Naer kysten kan en se en
at her bor folk her ogsaa.
maengde baater, baade store og smaa. Det er fiskere, som

og tidlig. Naar en kommer endda naermere,


kan en se de smaa fiskerhytter staa noksaa kmt inde
er ute sent

Torungerne

fyr ved Arendal.

mellem klipperne, hvor de er


strenge veir

Nu

som

delvis beskyttet

skal vi ta en seiltur langs

den merkeligste

fra det

blaaser ind fra havet.

hele verden.

denne merkelige kyst,


Vi begynder ved Lin-

Norges sydligste punkt. Nu er der to veier


Vi kan Izegge ruten utenom jzferne, holmerne og
skjaerene, hvor det aapne hav bruser; eller vi kan laegge
ruten indenfor disse 0er og holmer
skjaergaarden
som den kaldes
hvor havet er stilt for b^lgerne brytes paa de utallige skjaer f0r de naar ind til selve kysten.
Fj^rst seiler vi mot nordvest til vi kommer til Stavanger; paa denne straekning er der ingen skjaergaard,
desnes,

at ta.

127
saa havbjzdgerne ruller like ind paa stranden.

Fra Sta-

mot nord forbi Bergen og Aalesund.


vanger
nord^st og seiler forbi Kristiansund
mot
Saa bjzlier vi av
og Trondhjem, og saa videre langs Nordland og Finmarken til Nordkap, Norges nordligste punkt. Fra
Lindesnes til Nordkap er det iioo mil; men kystveien er
seller vi

meget

Isenger.

Langs hele kysten

ser vi omtrent det

samme

syn:

Nordkap, midnatssol.

med 0ev, holmer og skjaer.


den sydvestlige del er kysten lav saa vi kan se langt

graa, veirbitte fjeldmasser


I

som stiger jevnt mot fjeldene i det


Paa vestkysten og nordover blir klipperne steilere og hj^iere. Som oftest stiger de op av havet som
en vaeldig mur. Men hist og her er der en aapning i
indover landet,
fjerne.

muren, likesom en port der f^rer i mange bugtninger


langt ind i landet. Det er de ber^mte norske fj order.
I den nordligste del kan vi se solen baade nat og dag.

Vi

er kommet til midnatssolens land.


Paa veien har vi set bugter hvor der

er gode havner

128

og

mindre byer. Herfra gaar der skib ut


Nordmaendene bar altid vaeret

st^rre eller

sj^farende folk.
skjellige land
til

til

verdens kanter.'

alle

Amerika.

vikingetiden* seilte

Europa,
vor

tid

de ut

til

et

for-

og Gr^nland,

ja like

bar Norge en av verdens

stj^rste

til

Island

bandelsflaater.**

Balstad,

In these lessons

Lofoten.

it will be necessary to use a somewhat large map of Norway. It is hoped that the teacher will give some
more detailed facts in connection with the material here presented. The
pictures may be used as material for conversation.
For reference the
following works may be suggested:
"Norsk Konversations Leksikon"
Per Nissen "Fasdrelandet" "Lande og Folk," I. del.
(6 volumes)

Notes.

1.

(31-35)

at ta sig vakkert ut, to make a fine appearance.


alle verdens kanter, all parts of the world.
4. vikingetiden, the viking age, principally the 9th to the 11th century.
5. The merchant marine of Norway is the 4th largest, those of Britain,
Germany, and the United States being larger.
2.

3.

COMPOSITION.
I.

Tbis song

tbe melody
first

is

written by Bj^rnstjerne BjVrnson;

composed by Rikard Nordraak.

2.

Tbe

verse gives a 'striking picture of the country as

appears

Norway
ries

is

and

(tar sig ut)


is

from tbe

very remarkable.

islands.

5.

4.

it

Tbe coast of
Tbere are many sker-

sea.

3.

Along tbe coast one can

see li^bt-

129

Svolvser,

Lofoten.

houses and fishermen's huts.


tected

6. These huts are profrom the severe storms by the high diffs. 7. We

shall take

the boat

a trip along the coast in a steamer.

we

8.

From

can see high mountains and deep fjords.

Henningsvser

fyr,

Nordlaad,

130

LESSON XXXII.
VOCABULARY.

et dalf0re,

r, plain.
en vidde,
e(r), farm.
en gaard,
en bund, ^(r), bottom.

en

r,

elv, ^-e(r),

korn,

stream; river.

byg [bygg],

c.

havre,

oats.

rug,

c.

c.

g.,

g.,

g.,

branch

c(r),

to melt.

to cultivate.

I,

to dry.

I,

to stream

I,

(vio-

steep.
praegtig,
splendid.
bekvem, me, comfortabrat,

te,

dyrkbar,

tillable.

r,

e,

t,

ble.

en'kelte,
faelles,

at speile, II, to mirror.


tiJ'iate,

get

some.

hovedsa'gelig, chiefly.

of industry.

at

d, to

lently).

c. g., wheat.
jord fjor], c. g., soil; land.
jorddyrkning, c. g., farming.
a'kerbruk, n. g.. farming.
befolk'ning, c. g., population.

I,

at t0rke,

at fosse,

hvete,

at smelte,

de,

at fortje'ne, II, to deserve.

barley.

rye.

en naeringsvei,

along.
at dyrke,

bundle.

g.,

I,

at ernae're, II, to support.


at greie sig,

valley.

n.

[lingne],

to compare.

grain.

n. g.,

kornbaand,

sammenligne

at

lot,

^latt,

to

(in)

common.

nogenlunde
somewhat.

[noenlunne],

permit.

READING.

De

norske fjorder.

Fra Norges kyst gaar mange fjorder langt ind i lanDisse fjorder er ikke alle like, men har dog meget
faelles.
Som oftest er de brede ute ved havet og smalere
inde
landet.
Paa begge sider av fjorden staar h)zfie
det.

fjeld,

mange med

sne paa hele aaret.

inde paa fjeldvidderne^ smelter,

ned over den bratte

fjeldvaeg.

stranden nogenlunde jevnt.

En

del

av sneen

og vandet gaar fossende

Der

Enkelte steder stiger


er da

som

oftest dyrk-

131

bar jord, og vakre gaarder Hgger hint opimot

og

speller sig-

f jeldsiden

fjorden.

armer ut til begge sider;


Her
sine egne navn.
kan der ogsaa ligge gaarder langs strandene hvor disse
ikke stiger alt for brat op fra vandet. Ved bunden av
fjorden, det vil si ved fjordens ende, ligger landet noksaa flatt.
Der kan ogsaa vaere et langt dalfjzfre med
Fra

selve fjorden gaar der

disse kaldes ogsaa

fj order

og bar

Troldfjord

fossende

som
over

Og

elv.

f jeldene tillater
til

Som

dalf^ret

Nordland.

og opover siderne saa langt

det, ligger

gaard

gaard^ langt ind-

dalens ende.

av billederne, er ikke disse gaarder store


sammenlignet med farmene paa praerien. Allikevel er
akerbruk en av Norges vigtigste nseringsveier omtrent
vi ser

en tredjedel av landets befolkning ernaerer sig hovedMan dyrker omtrent de


sagelig ved jorddyrkning.

samme produkter som


hvete, isaer

og gaardene

Amerika byg, havre, rug, og


:

litt

det sydlige Norge, hvor landet er flatere


stj^^rre.

Paa de

stj^rre

gaarder er dyrk-

132

Laerdals^ren

Sogn.

ningsmetoden omtrent den samme som i Amerika; man


bruker helt moderne maskiner. Men paa de mindre
gaarder er metoden en helt anden* der maa man greie
;

sig

med mindre

maskineri.

Krigsskib

Da

det er vanskelig at faa

Sognefjorden,

133
sol nok til at tjzfrke h^i og korn, ssetter de kornbaandene
paa staur og haenger hjziiet paa hesjer.^ Saadanne hesjer
kan man se paa flere av billederne.
De norske fj order er ber^mte, og de fortjener at
vaere det.
Her kan man trygt seile med de mindste
baater saa vel som med de store Atlanterhavsbaater.

Endog

store krigsskib gaar

mil ind

En

landet.

Hge ind til bunden, over lOO


gjennem en saadan fjord

tur ind

Smaajenter

nationaldragt.

byr paa den rikeste avveksling fra det vilde og storslagne

til

det milde

Hvert aar kommer der


For at gj^re det
er der bygget mange prseg-

og yndige.

tusener av turister fra andre land.

bekvemt for disse

reisende**

tige hotelier.
Notes.

1.

fjeldvidde, literally a mountain-plain;

but they are in reality

mountainous plateaus.
2. speiler sig, are reflected.
to passive voice.
3.

4.
5.

Several such reflexive verbs are equivalent

gaard i gaard, one farm close to the other.


en helt anden, entirely different.
These are usually made of posts with many lines strung between

them.
6.

Present participle used substantively as adjectives are;

traveled

134

UWPt

Balholm

Sogn.

^c^~^
Nedre Vasenden

Sfindfjord.

135

COMPOSITION.
I. The fjords are often broad out by the sea and
narrow farther in between the mountains. 2. On the
mountains Hes snow, which melts and forms streams and
waterfalls.
3. Many farms lie on the shores along the
beautiful fjords.
4. Large battleships can sail clear in

to the

bottom of the fjord.

5.

Norway every summer and a


winter.

Along

6.

the

Many
great

tourists

come

to

number

also

in

most noted fjords and valleys are

built splendid hotels.

LESSON XXXIII.
VOCABULARY.

mountain.
er, peak.
en tind [tinn],
en brae,
er, glacier.
en egn [ein],
e, region.
er,
sea,
en indsj0 [nn],

et fjeld [fjel],

lake.

en vandflate,

r,

water sur-

face.

en skog,
en havn,
en fabrik',
kraft,

f0de,

g.,

ker,
g.,

factory.

rule.

II, to

to

chase.

satte

sat,

to

to err.

I,

waste, desolate.
evig,
eternal.
modig,
brave.
honest.
haederlig,
honorable.
taus,
reticent.
alvor'lig,
serious.
stenet,
stony.
bega'vet, ede, gifted.
,

e,

gather;

asrlig,

e,

e,

e,

e,

e,

e,

at o'verf0re, II, to transfer.


collect.

I,

at f0re, II, to carry.


to

flytt,

vinde [nn]
vundet, to win; to secure.
at vaage, I, to venture.

at

0de,

food, sustenance.

I,

to
vandt

plied.

chain.

at begynde [bejyn'ne],
begin.

fl0t

to flow.

at feile,

at kjende [nn], II, to know.


at rage, I, to tower.

samle,

fiyte
float;

with adverbs denoting


imis
direction, motion

e(r), water-fall.
r,

II,

set;

power.

en re 'gel, reg^ler,

at

at

[an'venne],

apply.

at saette

e(r), harbor.

c.

anvende
to

at jage,

e(r), forest.

-"er, c.

en foss,
en kjede,

at

to

136

READING.
Fjeld og

Norge

dal.

Bare 3 procent av landet er

er et fjeldland.

dyrket jord, omtrent 20 procent er bevokset

med

skog,

nakne fjeldtinder og jzfde fjeldvidder og snebraeer. Blandt de mest kjendte fjeldegne er Dovre, Jotunheimen og Hardangervidden. Disse Hgger saa at si
resten er

Troldvandet

midt inde

og

landet.

Nordland.

Fra fjeldegnene gaar store

indsj^er er meget vakre.


speller

dalfj^rer,

Disse elver og

dalf^rerne er der elver og indsj^er.

sjVernes blanke vandflate

fjeldene sig som^ de rager op

med

skogklaedte

og den evige sne om tinderne.


Landet nord for Dovre kaldes det nordenfjeldske,
og landet syd for Dovre kaldes det S0ndenfjeldske.
Denne fjeldegn, som paa en maate er Norges midtsider

punkt, danner det egentlige

vandskille:

fjeldske gaar dalene og elvene

det sjzJndenf jeldske gaar de

det norden-

mot nord og nordvest;

sydlig retning.

To

store dal-

137
fj^rer

begynder ved Dovre og gaar mot

som

er psterdalen,

Gjennem denne
vandrikeste

Det ene

Glommen, Norges

Isengste og
t^mmeret fra dalens maeghavnene ved havet, eller ogsaa til de

dal gaar

elv.

sydj^st.

er bekjendt for sine store skoger.

Den

fjzirer

ned til
mange sagbruk og cellulose fabrikker, som drives med
vandkraft fra elvens fosser. Det andre dalfjzJre er Gudtige skoger

brandsdalen.

Denne

dal er bekjendt for sine store gaar-

der og for sine gamle

Paa

vei

til

setter.

Her bar den gamle

kultur

Folgefonnen, Hardanger.

I Lillehammer, paa ^stsiden


i vor tid.
av den vakre indsjjzf Mjpisen, or der samlet mange gamle
bygninger som viser os hvordan vore forfaedre levde

holdt sig latigt op

hundrede aar tilbake.^


Norges vildeste fjeldegn er Jotunheimen.

for flere

Den

ligger

saa h0it over havet at sneen blir liggende fra aar

til

Det er den evige sne. Op fra vidden rager fj eldtinder, den ene efter den anden. Det hele ser ut som et
stjzJrknet hav.
Paa vidden mot vest ligger den berj^mte
Jostedalsbrae.
Det er en vaeldig ismark 50 mil lang og
50 mil bred. Den sender sine glitrende arme langt ned

aar.

138
i

de nsermeste dalf^rer.

Paa Ilardangervidden er der

ogsaa en bekjendt brae som kaldes Folgefonnen.


er 37 mil lang og indtil 28 mil bred.

Den

Fra disse fjeldvidder gaar der fjeldkjeder med dalmellem og store elver. I elvene er der mange
msegtige fosser. Disse lover at bli Norges st^rste rigif^rev

domskilde.

Efterhvert blir disse vaeldige fosser over-

Valders,
fj^rt til

Bagn med Fjeldheim.

elektrisk kraft,

som

ved forskjellige fabrikker.

igjen anvendes

Ved Rjukan

til

drivkraft

Telemarken er

verdens st^rste elektriske kraftstation.

Som

Norge ikke et land der flyter


med melk og honning. Den^ som et saadant land skal
vinde levebr^d for sig og sine, maa vaere modig og arDet skal mot til* at vaage sig lit paa det
beidsom.
vi

bar

set,

er

stormfiilde hav, hvor sildestimen gaar jaget av hvalen.

Det skal utholdenhet til at avtvinge den stenete jordbund


Der kraeves
tilstraekkelig korn til f^de for folk og fae.

139
et haardf^rt folk baade paa hav og i skog og mark.
haarde livsvilkaar har da ogsaa sat sit stempel paa

kets karakter.

Nordmanden

er

som

regel taus

og

De
fol-

alvor-

Alen han kan ogsaa vsere i besiddelse av et muntert


lune, som kanske bedst viser sig i de norske eventyr.
Nordmsendene har altid hat ord for at vaere et aerlig og
lig.

hsederlig folk.

Det

er

ogsaa

et

rikt

begavet

folk.

"Feiler jeg vel naar jeg tror det har herlige krsefter?"

NaerfJdalen,

Bjyrnson i ett av sine digt; og vor tid indrjzJmmer


han ikke tar feil. I folkeoplysning staar nordmaendene i f^rste raekke, og norske navn findes blandt
de mest ber^mte i videnskap, kunst, og litteratur.
spjz^r

villig at

Notes.

1.

som, adverbial conjuctive,

as.

2.

tilbake, back, ago.

3.

den, the one.


skal til, requires.
at ha ord for, to have a reputation for.

4.
5.

COMPOSITION.
I.

In

Norway

long, deep valleys.

many high mountains and


The low mountains are covered

there are
2.

140

Fra Folgefonnen, Hardanger.

with forests.

3.

Rivers flow through the valleys to the

lakes or to the fjords.

4.

In these streams and lakes

one can catch trout and salmon.

5.

Gudbrandsdalen and

0sterdalen are two of the largest valleys in Norway.


6.

Norway's largest

(nsest)

largest

is

glacier

is

Folgefonnen.

Jostedalsbraeen
7.

It

Snetunnel ved Haukelid.

the next

requires courage

141

Hardangerj0klen.

go out on the ocean in storms as the fishermen often


must do, 8. The Norsemen have a reputation for being
an industrious people.

to

Utsigt over Ringcrike.

142

Valdeis:

mellem

Skogstad

og

Stalheim, Nserjidalen.

Grindaheim.

143

LESSON XXXIV.
VOCABULARY.

en bjelke,
en aare,

r,

et ildsted

[illste],

t^m'mer,

log.

r,

r0k,

fireplace.

er,

n.

I,

roof.
corner.
et hj0rne,
et hul, hole.
pioneer.
en pioner',
dwelet bebo'elseshus,
ling (house).
en kirke, church.
et

teppe,
tapestry.
pattern.
et m0n'ster,
en stabbe, stump; block.
en sten, e(r), stone.
spinning wheel.
en rokk,

at flytte,

r,

to develop.

I,

skar skaaret,

at skjaere

to cut; to carve.

r,

tidlig

altar.

yndig,

re,

rank,

r,

early.

[ti'li],

Gothic,
charming.
straight, erect,
ready,

go'tisk,

r,

e,

e,

r,

faerdig,

e,

paa begyndt, begun,

er,

g.,

move.

to

I,

at ut'vikle,

n.

re-

preserve.

er,

et

to

at op'bevare, II, to keep; to

e,

I,

semble.

alter,

timber,

[lingne],

at ligne

et tak,

g.,

smoke,
to make,

g.,

at lage,

fire-

place.

trae,

c.

'

wood.

READING.
Norske bygninger.

Som

vi

har

set, er

Norge

rikt

Det er da
hjem av tj^mmer.

paa skog.

naturlig at nordmaendene bygget sine

Og

da sagm^ller ikke kjendtes

med

gamle dage, maatte de

som nybyggerne gjorde her i


Amerika. Saaledes bygget de sine bjelkestuer, som paa
lage

sit

tj^^mmer

j^ks,

en maate Hgner vore pionerers log cabins.

De
aaren,

aeldste

hus kaldtes aarestuer.

som var opmurt av

steg op

gjennem

et

hul

De

taket,

som

til

et hj^rne.

til

Rjzfken

vaeggen

Et saadant ildsted kaldes

er betydelig st^rre en vor

navn av

kaldtes Ijoren.

senere bygninger blev ildstedet flyttet

ogsaa

fik sit

sten midt paa gulvet.

eller

peis,

og

moderne Hreplace.

Naer beboelseshuset stod stabburet, hvor

man

opbe-

144

Som

varte sine matvarer.

navnet antyder, var dette

et

"bur" som var bygget paa stabber, forat ikke rotter og

mus

skulde

komme

ind

og

oftest var stabburet vakkert


ger.

Nordmsendene hadde

for kunst.

op matvarerne. Som
utsmykket med traeskjaerin-

spise

tidlig

en h^it utviklet sans

de lancfe vinterkvelder kunde maendene

Bygd0:

stavkirke,

aarestue,

og stabbur.

med sine tollekniver og skjsere ut vakre mjzJnstre


mens kvinderne spandt paa sine rokker og vaevet
praegtige tepper.
Endnu den dag i dag dyrkes denne
kunst baade
by og bygd.

sitte

trae,

gamle dage blev ogsaa kirkerne bygget av

Disse kirker kaldtes stavkirker.

omtrent 600
endnu.

Som

vi

Norge.

kan

se

Av

Nogen av
av

billedet,

disse

kirker bygget av sten.

kirker

staar

er stavkirkerne en

efterligning av den gotiske arkitektur,

vendtes

bjelker.

disse bar der vaeret

De

som

saerlig

an-

merkelige stav-

145
kirker passet udmerket
grantraeer
I
i

og h^ie

fjeld

man

senere tid har

den gamle

stil.

Av

yndig landskap m:d ranke

et

til
i

alle sider,

Norge opf^rt

flere

bygninger

saadanne kan naevnes Sankthans-

haugens restaurant, Kongssaeteren og Frognersaeteren.


De to sidste staar i meget vakre omgivelser i de skogklaedte hjziider nordvest fra Kristiania.

Frognersaeterens

skihal.

Den merkeligste av Norges gamle bygninger er


Trondhjems domkirke, Kristkirken i Nidaros som den
Denne kirke blev paabegyndt i Olav
ogsaa kaldes.
Kyrres

tid,

men den

sidste halvdel

av det iite aarhundrede;

blev ikke faerdig f0r ved slutten av det I3de

Det er en vaeldig korskirke omtrent 300


med 28 altere. Den har flere ganger
braendt og er endnu ikke helt gjenreist. Men siden

aarhundrede.
fot

lang og 150 bred,

vaeret

1869 har gjenreisningen foregaat

med

jevnt fremskridt,

den praegtige kirke staa fuldt faerdig som


storslagent minde fra sagatidens Norge.

og snart

vil

et

146

COMPOSITION.
The Norsemen

I.

built their

out of the wild forests.


like

was

our

log-

cabins.

3.

2.

houses of timber cut

These houses were somewhat

In the oldest houses the fireplace

middle of the

built of ?tone in the

Domkirken

floor.

4.

The

Trondhjem.

storehouses were usually nicely decorated with woodcarving.

5.

IMany old buildings from earlier centuries


(flyttet) to Lillehammer and to Bygd0,

have been moved

an island near Christiania. 6. Several new buildings


have been erected in which the old style of architecture
has been applied.
7. The largest and most famous
church in Norway is the cathedral at Trondhjem. 8. It

memory

was

built in

s^n,

one of Norway's kings.

of

(til

minde om) Olav Harald-

147

Sankthanshaugens restaurant.

Frognersaeterens restaurant.

148

LESSON XXXV.
VOCABULARY.

er, town, city.


en by,
en by 'del,
e, section of a

en utsigt,
er, view.
en lund [lunn],
e, grove.

town.
en gate,
r, street.
hovedgate, c. g., main street.
hovedstad, c. g., capital.
inhaben indbygger,
e,

storting,

et

trade,

g.,

congress.

[basseng'],

bassin

c.

g.,

busi-

consider.
at om'ringe,

to surround.

I,

handelsforbindelse,
c.
g.,
commercial connection.

at dele, II, to divide.

er, industry.
en industri',
er,
en ingeni^r [insjenijzir'],

at bes0'ke,

at vente,

verk,

folkerik,

work; achieve-

I,

to expect.
to visit.

II,

at sno (sig). III, to wind.

engineer.
et

r,

populous.

ut'strakt, extended.

ment.

vigtig,

e,

important.

statistik', c. g., statistics.

alli'kevel, nevertheless.

en konge,

forholdsvis

et slot,

r,

er,

virons.

ness.

enein],
at an'se ansaa anset, to

omegn

itant.
c.

g.,

reservoir.

han'del,

n.

king.

palace.

[11],

compara-

tively.

READING.
Norges hovedstad.

Da Norge

er et

litet

land paa mindre end to og en

man

halv million indbyggere, kan

ikke vente at byerne

maal med de store byer


England og Amerika. IVIen der er
skal holde

store byer; for

Norge har en

mer og mer

industriland.

nsevnes

med
og

et

Drammen med

37,261,

med

folkerike land

som

allikevel forholdsvis

utstrakt handel

og

blir

Av

de stj^rre byer kan


24,895 indbyggere, Stavanger

Trondhjem med

Kristiania

45,335,

Bergen med 76,867,

241.834 indbyggere.

Disse

tal er fra

av 1910.
Kristiania er Norges hovedstad og vigtigste by. Her-

statistikken

149

Karl Johans

gate,

Kristiania.

,.ai
f-

^^^1
.:

'^^

Hi

^^^^^^^^^^^^^^^H^^^^li^r

Slottet

Kristiania.

^
H

fra gaar gode veier og jenibaner til de forskjellige dele


av landet. Banen til Bergen er anset for at vaere Europas
mest storslagne ingeni^rverk den snor sig f rem langs
;

elv

og

gjennem en msengde

dal,

tunneller, over fjeld-

og saa nedover mot


Fra Kristianias havn gaar en maengde

vidder hvor der ligger evig sne,


havet
skib,

vest.

og smaa,

store

til

Kristiania,

Norges
staar

kyst,

til

de

forskjellige

steder

langs

utsigt fra slottet.

mange land over

havet,

som Norge

handelsforbindelse med.

Byen
fjord,

og

de

ligger ved

bunden av den bekjendte Kristianiaut i Nordsj^en. Paa de andre

som gaar mot syd

kanter er byen omringet av praegtige skogklaedte

hjzJider:

Ekeberg mot syd^st, Grefsenaasen mot nordjzfst, og


Holmenkollen og Voksenkollen mot nordvest. Gjennem
byen gaar Akerselven og deler den i en ^stlig og en vestlig del.
0stenfor Akerselven ligger den gamle bydel,

som kaldes

Oslo.

151

Kristianias hovedgate er Karl Johan. 0verst oppe paa


hjzJide ligger kongens slot, omgit av en stor
Fra slottet har man en henrivende utsigt over
byen og fjorden.
Paa venstre side av gaten ser man
en samling bygninger i graesk stil. Det er det norske
universitet,
Paa h^ire side ligger Studenterlunden, en
vakker park med boulevard og nedenfor parken staar

en vakker

park.

Kristiania,

utsigt fra slottet

den massive stortingsbygning.

mot

fjorden.

Studenterlunden, like

over for universitetet, er opf^rt en praegtig teaterbygning,


Nationalteatret.

Byen har mange parker.

En av

de mest bes^te er

sikpaviljong,

Her er der vakre spaserganger, mugammel


statuer, og en restaurant opf^rt

b}gningstil.

Paa toppen av haugen ligger

Sankthanshaugen.

Herfra har

og den

man den

et

vandbasin.

yndigste utsigt over byen, fjorden,

storslagne omegn.

152

Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen.

COMPOSITION.
I.

Norway

is

not a large country; the

not as large as in America.

and most important

city.

2.

3. It is

Skien.

cities

Christiania

is

there are

the largest

the capital of

Norway

153

Finse,

langs

Bergensbanen.

rail4, The
way between Bergen and Christiania goes over mountains and through many long tunnels.
oldest
5. The

the city has

about 250,000 inhabitants.

part of the city

Oslo.

6.

The

surroundings.

lies

capital
7.

On

east

has

of

the

one side

is

other sides are forest-clad heights.


are

many

river;

it

many parks and

is

called

beautiful

the fjord and on the


8.

Out

in the fjord

beautiful islands, of which the largest

Bergensbanen ved Cravhalsen.

is

Bygd^.

154

LESSON XXXVI.
VOCABULARY.

head.
en hals, e(r), neck.
en mund [nn],
mouth.
et bryst, breast.
heart.
et hjerte,
0ine, eyes.
et
et knae,
also knaer),
knee.
et berg, (or berge), mounen

jente,

r,

et hode,

at spaende

at samle,

e(r),

tain;
c.

at hoppe,

(pi.

at le

graes [grsess],
c.

g.,

n.

sen,

grass.

II,

to beat

to light,

lo ledd, to laugh.
lydde lyet or

lytte,

g.,

to pat;

to jump.

I,

(other

lydd),

breath.

l0v, n. g., leaves; foliage.

omhu,

I,

lye

at

cliff.

g.,

taste.

II,

or palpitate.
at taende [nn],

0ie,

edge.

to gather.

I,

at klappe,

r,

pust,

er,

[nn], II, to kick.

smake,

at

en kant,

girl.

r,

dit,

r,

I),

form:

at

to listen.

slow.

thither, there,

neppe, hardly.

care.

READING.

EN GLAD

GUT.^

Fprste kapitel.

pyvind het han, og graat da han blev f^dt. Men alt


han sat opreist paa morens fang, lo han, og naar de
taendte lys paa om kvelden, lo han saa det sang, men
graat da han ikke fik komme bort til det.
"Av den gutten maa der bli noget rart," sa moren.
era

Der hvor han blev

men

hang det bare berg utover^,


og birk saa ned; heggen

fj^dt,

det var ikke h^it; furu

oppe paa taket gik en


liten bukk som 0yvind aatte den skulde gaa der for ikke
at tulle sig vaek^, og 0yvind bar l^v og graes op til den.
En vakker dag hoppet bukken over og bort i berget den
str^dde blomster paa taket.

IVIen

kom

den aldrig hadde vaeret


0yvind saa ikke bukken da han kom ut efter non,

gik ende op* og

dit

ifir.

og

155
taenkte straks

pen, saa sig

paa

Han

raeven.

om og

blev het over hele krop-

lydde

"Kille-kille-kille-killebukken!"
"Bae-ae-se-ae !" sa biikken

oppe paa bergkanten,

la

ho-

og saa ned.
Men ved siden av bukken laa en liten jente paa knae.
"Er den din, den bukken?" spurte hun.
0yvind stod med aapen mund og jziine, stak begge
den kjolebuksen ban bar.
haender
"Hvem er du?" spurte ban.
det paa skakke

"Jeg er Marit, mor sin" unge, felen til" far, huldra* i


til Ola Nordistuen paa Heidegaardene,
fire aar til hj^sten, to dage efter frostnaetterne, jeg!"
"Er du det, du !" sa ban og drog pusten, for ban hadde
ikke turdet slippe den saalaenge hun talte.
huset, datterdatter

"Er den

din,

den bukken?" spurte jenten op

"Ja-ha," sa ban og saa op.


"Jeg bar faat saadan lyst paa den bukken
ikke gi mig den?"

"Nei, det

Hun

vil

igjen.

du

vil

jeg ikke."

og spaendte med benene og saa ned paa ham,


og da sa hun
"End naar du faar en smj^rkringle for bukken, kan
jeg saa faa den?"
0yvind var av fattigfolk ban hadde spist smjz(rsit liv
det var da bedstefar kom
kringle bare en gang
dit, og slikt hadde ban aldrig spist hverken f^r eller siden,
laa

Han

saa op paa jenten.

"La mig

Hun
som hun
stet

bit

faa se den kringlen fj^rst," sa ban.

var ikke sen paa


holdt

haanden

det, viste
:

en stor kringle frem

"her er den

!"

sa

hun og ka-

den ned.

"Au, den gik i stykker," sa gutten, ban samlet hver


op med omhu; den allermindste maatte han smake

156

og den var saa god at han maatte smake paa en til,


han selv visste av det, hadde han spist op hele

paa,

og

fj^r

kringlen.

"Nu

er biikken min," sa jenten.

med den sidste bit i munden, jenten laa


bukken stod ved siden, hvit i brystet, brunsort i
ragget, og saa ned paa skakke.
"Kunde du ikke vente saalaenge?" bad gutten; hjertet
begyndte at klappe ham.
Gutten stanste

og

lo,

Da

lo jenten endnii

mere, skyndte sig op paa knae.

"Nei, bukken er min, den," sa hun og slog armene

om

str^mpebaand og bandt omreiste sig og begyndte at


kring.
0yvind
dra
bukken den vilde ikke gaa med og tjzJide halsen
halsen paa den,

ljz(ste

saa paa,

Hun

nedover mot 0yvind.


tok

et

ragget

"Bae-ae-ae-ae !"

sa den.

med den ene haand, drog

baandet

Men hun
med den

anden og sa vakkert:
"Kom, du bukken, saa skal du faa gaa stuen og spise
av mor sine fat og mit forklae," og saa sang hun
i

Kom, bukken tW gutten,


kom, kalven til mor,
kom, mjauende katten
i

snehvite skor.

Notes.
1. With this lesson begins Bjjjrnson's little classic
A Happy
Boy. The story is given in full, with the omission ot a few letters and
This omission is due to language difficulties.
a story within the story.
2. hang
utover, i. e., the cliflf projected over part of the roof of
the house.
3. at tulle sig vaek, to stray off; ramble about and get lost.
4. ende [enne] op, straight up.
5. paa skakke, to the side.
In dialects the possessive
6. mor sin unge, mother's child (darling).
pronoun is often used instead of the possessive case of the noun.
7. til is often used to express possession.
huldren.
8. huldra, definite form,
.

COMPOSITION.

En glad gut, is written by BjjzJrnstjerne


wrote it when he was a young man of
twenty-seven. 2, In his stories Bj^rnson shows us the
I.

The

Bj0rnson.

story.

He

157
poetic side of [the] life in (paa) the country.

many

son has written

short stories;

longer and some are shorter than this


in this story is called

about him

One day

6.

the goat

up on the edge of the


Couldn't
could
it ?

10.

get it?

have

Does

taste

There he could not get

goat go about on the roof.

let his

lost.

The first thing we hear


when he was born. 5. 0yvind

0yvind.

that he cried

is

it

it

cliff.

good ?

Have you

I taste it ?

does

it

taste

9.

tasted

Do

before you are aware of

Can't you wait a while?

wait until

the roof [and]

have [get] it?


give you something for it,

How
it

May

7.

What if I
8. May

or you will eat

it

jumped from

then ?

taste

Bjj^rn-

3.

some of them are


one. 4. The hero

You

will

not
it.

have to (faar)

later.

CONVERSATION.
1.

Hvad

2.

Hvem

har forfattet den?

Hvor gammel var han da han skrev den?


Hvordan saa det ut der hvor huset stod?
Hvor var det furuen, birken og heggen vokste?
Hvor kom blomsterne fra som blev strjz^dd paa

3.

4.
5.

6.

taket

heter denne fortaelling?

Hvad

7.

taenkte

0vvind da bukken ikke var nogen-

var det

0y vind

steds at se?

Hvad

8.

skulde faa for bukken ?

LESSON XXXVII.
VOCABULARY.
en stemme,

maal,

voice.

n.

g.,

^r,

voice.

en lekekamerat, ^-er, playmate.

himmerike (himmel, heaven,


rike, kingdom), heaven.

gr0nsvaer,

n. g.,

tak, n.

thanks.

et suk,

mot,

sigh.

n.

g.,

g.,

green-sward.

courage.

158
lov [liv], permission.
forla'telse,

c.

at

at f0l II. to feel.

pardon.

er,

[inn],

lie

wood).

I,

to

go

followed

(often

bring.

to lose.

I.

at sovne,

sleep

to

by

ind


te,

et,

s t

],

[11]

in).

at danse,

to promise.

at ligge laa Hgget, to


(recline).
^^ forstaa', od
o
staat [staatt], understand,
beholdt
at behol'de
_ beholdt, to keep,
slem, me, mean.

sorrow.
per, cup; utensil

at miste.

II,

^* ^*^ f^j^^' "I' * ^^^PP^""


at bringe
bragte bragt, to

resolution.

(in this case, of

love [live],

a*

en beslut'ning,cr, decision;

en sorg,
en kop,

dr0mme dr0mte^^r0mt,
to dream.

forgiveness;

g.,

to dance.

t,

READING.
Der stod giitten.
Bukken hadde han stellet med^ siden vinter den blev
f j^dt, og aldrig hadde han tsenkt sig at den kunde mistes
men nu var det gjort paa en liten stund, og han skulde
i

ikke se den mere.

Moren kom

trallende op fra fjj^ren

med kopper som

hun hadde skurt; hun saa gutten sitte og graate med


benene under sig i graesset, og gik bort til ham,
"Hvad graater du for?"
"Aa, bukken, bukken!"
"Ja, hvor er bukken?" spurte moren, hun saa op paa
taket.

"Den kommer

aldrig

mere

"Kjaere, hvordan skulde

Han

til?"

vilde ikke straks tilstaa det.

"Har
"Ja,

igjen," sa gutten.

det gaa

raeven tat den?"

Gud

!"

gi det var raeven

"Er du paa steP !" sa moren "hvor er det


ken?"
skade for'
jeg kom
"Aa, aa, aa,
den for en kringle !"
;

blit

av bukat sselge

159
Just

var

det

at sselge

paa

taenkt

Moren

om

dig,

Og
at

samme han sa ordet, forstod han hvad det


bukken for en kringle i^r hadde han ikke
;

'**

det.

sa:

"Hvad

du nu den

bukken taenker

lille

gutten selv taenkte paa det, og forstod meget godt

han aldrig kunde

ikke

tror

naar du kunde saelge den for en kringle ?"

her

glad mere

bli

engang hos Gud,

tsenkte

han

verden

og

siden.

Saa megen sorg f^lte han at han lovte med sig selv
aldrig mere at gj^re noget gait, hverken at skjaere rokkesnoren, eller slippe sauerne, eller gaa ned
I

Ian sovnet ind der han laa,

at

den var kommet

skjeg likesom

av

et

skinnende

Vorherre

sat

med

stort

trae

men 0yvind

sat alene

ljz(v

paa taket og

op.

stak noget vaatt like borti ^ret paa

skvat op.

var

himmerike

katekismen, og bukken stod og bet

kunde ikke komme

Da

til

sjj^en alene.

til

og han dr^mte om bukken

"Bae-ae-ae-se !" sa det,

kommet

ham, han
og det var bukken, som

igjen!

"Nei, er du

kommet

igjen!"

Han

sprang

op,

tok

bgge forbenene op paa den og danste med den som en


bror; han rykket den i skjegget, og han vilde netop ind
t!l

mor med den da han

h^rte nogen bak sig

tcn sitte paa grjzinsvaeret like ved siden.

altsammen.

"Er

Hun

Han

det dig
sat

og saa

jen-

forstod han

slap bukken.

kommet med den?"


graes op med haandcn og

som

og rev

Nu

er

ikke lov at beholde den; bedstefar

sitter

sa "Jeg fik
deroppe og
:

venter."

Mens gutten stod og saa paa hende, hjzJrte han en skarp


stemme oppe fra veien rope: "Naa!" Da husket hun
hvad hun skulde gjcire hun reiste sig og gik bort til
0y vind, stak den ene muldete haand i en av bans, saa bort
;

i6o

"Om forlatelse."* Men saa var ogsaa hendes mot


hun kastet sig ned over bukken og graat.
"Jeg mener du faar beholde^ bukken, jeg," sa 0yvind

og

sa:

forbi,

og saa vsek.
"Skynd dig

Og

Marit

nil !"

sa bedstefar oppi bakken.

reiste sig,

og hun gik med dragende ben

opefter.

"Du glemmer nok str^mpebaandet

dit," ropte

0yvind

efter hende.

Da

vendte hun sig og saa f0rst paa baandet og siden

Endehg

hun en

og

sa

"Aa, ikke noget at takke for," svarte hun, drog


uhyre langt suk og gik videre.

et

paa ham.

fattet

stor beshitning"

med tykt maal: "Det kan du beholde."


Han gik bort til hende og tok hende
"Tak

Han

skal

satte sig

siden av

som

du ha

!"

haanden

sa han.

ned igjen

ham men han


;

graesset,

bukken gik ved


den

var ikke laenger saa glad

i0r.

3.
4.

1.
at stelle med, to tend to; to take care of.
of your wits?"
had
the
misfortune to....; I unfortunately happened to....
I
Om forlatelse
Beg your pardon. A short form for Jeg ber

Notes.
2.

"Are you out

om

forlatelse.
5. It is difficult to

render this in English. The sentence expresses a


willingness to give up his rights, and yet a willingness which is enforced
by the situation.
6. at fatte en beslutning, to make a resolution.

COMPOSITION.
I.

to

do?

The boy stood there thinking. What was he now


What could he do? Was he to do anything? Was

there anything that could be done?

stand what
did

it

means [or

is]

not think of this before ?

to sell

2.
it

Now

for a cake.

How could

do

it ?

under-

Why
What

He had never felt such


(fik til at) do it?
3.
sorrow before. This was the first time he felt anything
0yvind lay think4.
like [any such thing as] sorrow.
made me

i6i

ing

how mean he had been

He

While

to [with] his playmate.

thinking [he thought] about this he

fell asleep.

5.

He

dreaming about his playmate.


in Heaven.
6.
Did you come back
with it? Why didn't you keep it? 7. She begged his
(ham om) pardon. But then she lost her courage and
began to cry. 8. I have decided to come back. I have
began dreaming.
He dreamt it was

made a

lay

decision.

CONVERSATION.
1.

Hvad

var det 0yvind aldrig hadde

taenkc

sig

kunde ske?
2.
3.

4.
5.

Hvor hadde moren vaeret ?


Hvad saa hun da hun kom hjem?
Hvad var det gutten var kommet skade for ?
Hvad var det gutten lovte han aldrig skulde g']0re
i

mer?
6.

Hvad

7.

Hvem

8.

Hvorfor var 0yvind mindre glad

gjorde han da han

fik se

sendte Marit tilbake

bukken igjen?

med bukken ?
i

bukken nu end

fj^r?

LESSON XXXVIII.
VOCABULARY.
et

eventjrr,

tale;

fairy

en elv, ^(r), stream; river.


en back,
ke(r), small stream;

rivulet.

et hav,

animal.

bryn, (also 0ienbryn),

et dyr,

en

tale.

et

flue,

eyebrow.
forstand'

ocean.

fly.

^r,

[nn],

c.

g.,

en himmel, himle (def., himmelen or himlen, himlene),


heaven; sky.
er, cloud.
en sky [sjy],

ungdom,

en fugl

at hilse, II, to greet.

[ful],

c(r),

sense;

understanding.

bird.

c.

g.

(def.,

men),

youth; young people.


en kat,
te(r), cat.
en vinge,
r, wing.

at hvile, II, to rest.

syncs

condition of
hunger; satiated.

fatigued,
forn0i'et, ede,
maet,

at beskrive, to describe.
at

62
^te,

satisfied

syntessyntes,

to

think.

traet,

tired;

te,

satisfied;

amused.

READING.
Andet

kapitel.

Bukken gik bunden^ ved stuevaeggen men 0yvind gik


og saa op over berget. Moren kom ut til ham og sat hos
ham han vilde hj^re eventyr om det som var langt borte
;

nu var ikke bukken Isenger nok. Saa fik han hjzire om


at engang kunde alting tale; berget talte til bsekken og
baekken til elven og elven til havet og havet til himmelen
men saa spurte han om ikke himmelen talte til nogen?
Og himmelen talte til skyerne, men skyerne til traerne,
ti

men
erne

traerne
til

men graesset til fluerne, men flumen dyrene til b^rnene, men b^rnene

graesset,

til

dyrene,

og saaledes gik det endnu videre til det gik


og ingen visste hvem som begyndte. 0yvind saa
paa berget, traerne, sjj^en, himlen, og hadde i grunden^
Katten kom ut i det samme og la
aldrig set dem i0r.
til

de voksne

rundt,

sig paa hellen

solskinnet.

"Hvad sier katten ?"


Moren sang:

spurte 0yvind

og

pekte.

Solen skinner vakkert om kvelden,


katten ligger doven ut paa hellen.

"To smaa mus,


av et krus,
stykker fisk
stjal jeg bak en disk
og er saa god og mset,
flj^te

fire

og

er saa

doven og

traet,"

sier katten.

Men hanen med alle hjzfnerne kom. "Hvad sier


nen?" spurte 0yvind og slog haenderne sammen.

ha-

i63

Moren sang:
Kyllinghjztnen vingerne saenker,

hanen staar paa

et

ben og taenker.

"Den graa gaas


styrer

men

nok kaas;
om den kan

hj^i

sc

til

naa en hane
Ind, ind,

hjzJner,

forstand!

under

tak,

solen kan gjerne faa lov for idag,"


sier hanen.

Men
"Hvad

to

sier

smaa fugler

sat

og sang oppe paa m^^nen

fuglene?" spurte 0yvind og


"Herre Gud, det er godt
for den

som

lo.

at leve

slipper at straeve,"

sier fuglene.

Og

han fik h^re hvad altsammen sa like ned til mysom kr^p gjennem mosen, og ormen som pikket

ren

barken.

Samme sommer

begyndte moren at

laere

ham

at laese.

Bjzlkerne hadde han eid laenge og taenkt meget paa hvorledes det skulde gaa til naar ogsaa de begyndte at tale.

Nu

blev bokstaverne

men

snart begyndte de at gaa

som til var^


og to a stod og
hvilte under et trae som het h, saa kom c og gjorde det
samme men da de kom sammen tre og fire, var det som
til

dyr, fugler,

og

sammen

to

alt

de blev sinte paa hverandre; det vilde ikke rigtig gaa.

Og jo

han kom, des mere glemte han hvad


han paa a, som han holdt mest av
den var et litet sort lam og var venner med alle; men
snart glemte han ogsaa a, boken hadde intet eventyr,
de var

men

laengere utover
;

laengst husket

bare lekser.

Saa var det en dag moren kom ind og sa til ham:


"Imorgen begynder skolen igjen, da skal du fj^ge mig op
til

gaarden."*

164

0yvind hadde hjz^rt at skolen var et sted hvor mange


og det hadde han ingenting imot. Han var
meget forn^id; paa gaarden hadde han vaeret ofte, men
ikke naar der var skole, og han gik fortere end moren op
over bakkerne, for han laengtet. De kom op til livj^^restuen"*; en forfaerdehg surr som av kvernhuset hjemme
stod imot dem, og han spurte moren hvad det var."
"Det er ungdommen som laeser," svarte hun, og han blev
meget glad; for saadan var det ogsaa han hadde laest
Da han kom ind, sat der
ffSr han kjendte bokstaverne.
saa mange barn omkring et bord at der ikke var flere i
gutter lekte,

kirken

andre sat paa sine nistekopper langs vaeggene,

nogen stod i smaa hoper omkring en tabel skolemesteren,


en gammel, graahaaret mand, sat paa en krak nede ved
gruen og stoppet sin pipe. Da 0yvind og moren traadte
;

ind, saa

de

alle op,

de daemmet

moren

hilste

og kvernhus-surret

renden.

paa skolemesteren, som

"Her kommer jeg med en


laese,"

stanste

som naar

Alle saa de paa de indtraedende,

liten

hilste igjen.

gut som

vil

laere at

sa moren.

"Hvad
grov ned

heter den kroppen?" spurte skolemesteren

og

skindposen efter tobak.

"0yvind," sa moren; "han kan bokstaverne, og han

kan Isegge sammen."^

"Aa

nei

da," sa skolemesteren,

"kom

hit,

du

hvit-

hode!"

0yvind gik bort

til

ham, skolemesteren

fik

ham

paa

fanget og tok huen av ham.

"For en vakker

liten

gut!" sa han og

strp5k

haaret.

0yvind saa ham op i jzJinene og lo.


"Er det ad mig du ler?" han rynket brynene.
"Ja, det er det," svarte JZ)yvind og skratlo.

ham

i65

Da

lo

ogsaa de

ogsaa skolemesteren, moren

lo, bjz(rnene

skjVnte

og saa lo de allesammen.
Dermed var 0yvind kommet ind paa skolen.

Notes.

fik lov at le,

1.

picketed; tied by rope.

grunden [nn],

2.

3.

alt

som

til

var

in

fact;

alt

really.

som var

til.

At

vaere

til,

to exist.

0yvind's father was a husmand, that is, he had a small piece ol


land belonging to a larger farm or gaard. This smaller piece of land was
called en plads [plass].
For the privilege of using such a plads, the husmand was obliged to work for the owner. The people on the plads natur4.

ally refer to the home of the owner as gaarden.


5. Iiv0re, that which is reserved when one surrenders his property to
heir.
6. The children sat around a large table.
Tn studying their lessons,
all read aloud at the same time.
7. laegge sammen, read by spelling and adding syllable to syllable.

an

COMPOSITION.
0yvind asked (bad) his mother to tell him fairyShe told him that once upon a time everything
could talk. 3. 0yvind thought it was queer that mountains, streams, trees, and animals could talk.
4. He had
gotten books, and now he was to begin to read. 5. His
mother was to teach him. He expected that the books
could also talk. 6. He had never been to school before.
This was to be the first time. 7. 0yvind liked all that
noise.
It reminded him of how he read when he first
began. 8. When they came in she greeted the schoolmaster. 9. The schoolmaster asked him whom he was
laughing at. 10. This was 0yvind's first day at [on the]
I.

tales.

2.

school.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor

2.
3.

Hvad var
Hvad var

4.

Fortsel

vilde

0yvind

hjz(re

det han vilde


det

moren

eventyr?

hj2(re

fortalte

om?
ham om ?

eventyr

hvordan det gik da 0yvind skulde

til

laese.
5.

6.

Hvad
Hvad

trodde 0yvind at skolen var for noget?


saa han da han

kom

ind?

at

i66
Beskriv skolemesteren, saadan som du tror han

7.

ser ut.
8.

Hvordan

ser

0yvind ut?

LESSON XXXIX.
VOCABULARY.

en b0n [b^nn],
^ner, prayer,
en albue,
r, elbow.
en plads [plass],
e(r),

a part of a gaard. See pre-

ceding lesson, note


en bas,
ser,
bass

aflfection
I,

for.

to watch; to take

of.

(or
at synge sang sunget, to
at spille

effect; in-

spilte

spilt

sing.

fluence.

en bygd,
er, neighborhood;
community.
et sind [nn],

gjemme
to

to hold.

spillet), to play.

en virkning, er,

at

[11],

at passe,

care

voice; soprano.

to cover,

I,

at holde av, to think of; to

have
(bass

^r, treble

diskant',

at holde

4.

singer; bass voice).

en

at daekke,

at ende [nn], II, to end.

mind.

rask,

r,

quick.


duelig,
frygtelig,

rolig,

e,

gjemte gjemt,

quiet,

e, able.

c,

fearful.

hide.

READING.

Da han

skulde

ham; han saa

saette sig, vilde

sig ogsaa Isenge

de

alle gjj^re

om; de

plads for

og pekte;
kanter med huen i haanhvisket

han dreide sig omkring til alle


den og boken under armen.
"Nu, hvad blir det saa til ?" spurte skolemesteren, han
holdt atter paa med pipen.
Idet gutten skal vende sig mot skolemesteren, ser han
taet ved siden av ham nede ved gruestenen og sittende
paa en liten rjzkimalet ljz(p, Marit med de mange navn;
hun hadde gjemt ansigtet bak begge haender og sat og"
gl^ttet hen til ham.

i67

"Her

vil

jeg sitte!" sa 0yvind raskt, tok en

og

Ij^p

ved siden.

satte sig

Nu lj2<lftet hun Htt den armen som vendte imot ham,


og saa paa ham under albuen; straks daekket ogsaa han
sit ansigt med begge haender og saa paa hende under
albuen. Slik sat de og skapte sig til indtil hun lo, saa lo
ogsaa han, ungerne hadde set det og lo med da skar det
ind med frygtelig sterk stemme, men som blev mildere
;

after hvert:

spilleverk!^
stille og
mot mig, sukkergriser !"
Det var skolemesteren, som hadde for vis at fyke op,
men bli god igjen i^r han endte. Straks blev det rolig
"Stille, troldunger, smaatj^i,

vaer snilde

skolen indtil pepperkvernene atter begyndte at gaa

laeste

hjzfit

hver

sin bok,

de fineste diskanter

grovere stemmer trommet

hjzJiere

og h^iere

de

ha al
0yvind

for at

overveg^en, og en og anden hauket ind imellem

hadde

de

spillet op,

sine levedage ikke hat slik moro.

"Er det

slik

her bestandig?" hvisket han

til

Marit.

"Ja, slik er det," sa hun.

Senere hen maatte de

f rem til

skolemesteren og

en

liten

fik

de slippe og skulde gaa hen og

"Nu

gut blev dernaest sat

til

at laese

laese

med dem, og

saa

sitte rolige igjen.

har jeg ogsaa faat en bukk," sa hun.

"Hardu?"
"Ja, men den

er ikke saa vakker

som

din."

"Hvorfor er du ikke oftere kommet op paa berget?"


"Bedstefar er raed jeg skal falde utfor."

"Men

det er ikke saa h^it."

"Bedstefar

vil

ikke allikevel."

"Mor kan saa mange viser," sa han.


"Du kan tro bedstefar ogsaa kan."
"Ja, men han kan ikke om det som mor
"Bedstefar kan

om en dans,

han.

kan."

Vil du

hfirc

den ?"

i68
"Ja,

gjeme

"Men

det."

maa du komme

saa

laenger hit, at ikke skole-

mesteren skal merke det."

Han

og saa sa hun frem en liten visestump


ganger saa giitten laerte den, og det var det
fj^rste han laerte paa skolen.
"Op, unger !" ropte skolemesteren "idag er det fjzJrste
dagen, saa skal I sHppe tidlig; men f^rst maa vi holde
b^n og synge."
Der blev et leven i skolen, de hoppet av baenkene,
sprang over gulvet, snakket munden paa hverandre.
"Stille fantunger, skarvunger!
stille, og gaa vakkert over gulvet, smaabarn !" sa skolemesteren, og de gik
rolige hen og stillet sig op, hvorefter skolemesteren gik
foran dem og holdt en kort bjzJn. Siden sang de skolemesteren begyndte med sterk bas, alle bjzJrnene stod med
foldede haender og sang med, 0yvind stod nederst ved
dj^ren sammen med Marit og saa paa; de foldet ogsaa
haenderne, men de kunde ikke synge.
Dette var den i0rste dag skolen.
flyttet sig,

fire-fern

Tredje

0yvind vokste

kapitel.

og blev en rask gut


skolen var
han blandt de f^rste, og hjemme var han duelig i arbeide.
Det kom derav at hjemme holdt han av moren og i skolen av skolemesteren faren saa han litet til ti enten laa
han paa fiske,^ eller han passet deres kvern, hvor den
halve bygd malte.
disse aar hadde mest virkning paa bans
Det som
sind, var skolemesterens historic,* som moren fortalte
ham en kveld de sat ved aaren. Den gik ned i bans h0ker, den la sig under hvert ord skolemesteren sa, og sm^g
omkring skolen naar der var stilt. Den gav ham lydighfct og aerbjzfdighet og likesom et lettere nemme for alt
til

der blev

laert.

169

Notes.
1.
at skape sig til. to cut up, make faces.
troldunger, a naughty child is sometimes called a troldunge.
smaalit., little things,
spilleverk, spille -j- verk (works), music boxes.
3. at ligge paa fiske, to be out fishing.
4. The story of Baard takes up one chapter.
This is omitted as the
language offers some difKcuIties.
The main facts are given in the composition exercises of this and the succeeding lesson,
2.

tjii,

COMPOSITION.
Baard was the name of the schoolmaster. He had a
name was Anders. They thought much
of each other. They became soldiers and went to war together. After they had returned, their father died. There
was much property. They agreed to hold an auction
and divide the money. Among other things there was a
gold watch. Baard wanted to buy it, and so did Anders.
Baard expected Anders to let him have [get] it, and Anders expected the same of Baard. After a while Baard
bid fifty dollars. Anders raised him [bid over]. Then
Baard laughed: "One hundred dollars, and my brotherhood on the bargain (paa kjjzfpet)," he said, and walked
out. Soon after, some one came and told Baard that the
watch was his; Anders had given in [given himself].
Then he realized [understood] what it meant. Now he
brother whose

thought only of [on] his brother, not of the watch. He


stood a long while thinking about this. The people came
out, and among them Anders. When he saw Baard standing by his horse, he said "Tak for uret, Baard. Du skal
:

ikke se det gaa den dag din bror trceder dig

hcolene."

"Heller ikke den dag jeg rider tilgaards igjen," answered

Baard, mounted his horse (steg tilhest) and rode away.

CONVERSATION.
1.
fjzJrste

Hvem

var Marit?

Fortael

om

Marits og 0yvinds

m^ter.

2.

Hvorfor

3.

Hvad

fik

ikke Marit

var det

fj^rste

komme

0yvind

oftere paa berget?

laerte

paa skolen ?

170

Hvad

4.

var det som hjalp

0yvind blev saa

at

til

flink?

Hvad var
Hvad var

5.

6.

det hans far


det

hadde

at gj^re?

som hadde en saadan virkning paa

pyvinds sind?

LESSON XL.
VOCABULARY.

en religion',
en opdra'ger,

at konfirme're,

er, religion,

educator
brings up).

(lit., one who


en ildebrand [U-nn],
e, fire.
en kjaelke,
r, sled; coaster.
en bakke,
r, hill.

at gj0. III, to bark,


at bry. III, to bother.

ski [shi]

at

(pi.), ski.

en me'ster, mesterc, master;


champion.
en fri'stund [nn],
er, free

en have,
en gang,
c.

f0lge

g.,

[11],

r,

g.,

bry sig cm,

ualmin

for.

delig,

e,

unusual.

queer;

e,


gray
t,

re,

lively;

cheerful.

company.
c.

graa,

dagen, og lekte

Da han hadde

om

t,

g. sing.,

g.,

Han

(graat, n.

short vowel; graat,

imp. of
vowel).

hans videre opvekst

at

graate,

long

kapitel.
til

ett

laeste

aar f^r konfirmationen,

om

morgenen, arbeidet

kvelden.

et ualmindelig

ikke laenge i^r den naermeste

muntert

ungdom

gjerne fandtes der hvor han var.


til

show con-

to

strange,

er ikke stort at melde.

nedover

'

mun'ter,

Fjerde

om

cautious-

sneak,

at laane, II, to loan; to lend,

chase.
n.

move

to

I,

to

cern for; to care

orchard.

e(r), entry.

konfirmation' [sjon],
confirmation.
at blinke, I, to gleam.

Om

ly;

underlig,

hours.

jagt,

at liste,

con-

to

II,

firm.

e,

Der

sind, varte det


i

fristunderne

Ijzip

en stor bakke

bugten foran pladsen, langs berget paa den

ene side og skogen paa den anden,

som

f^r meldt,

og

171

den hele vinter var her hver godveirskveld og sj^ndag

0yvind van
og

kjaelkebakke for bygdens akende ungdom.

mester

den sidste laante ban ut til


styrte ban selv og hadde Marit

"Skabeistet"^

den

fjzirste

Det

"Skarptraaveren"

bakken, eide to kjaelker,


;

fjzfrste

var at se ut

0yvind

om

den

tid

stjzfrre
i

fanget.

gjorde naar ban vaaknet

og saa ban

det var t^veir,

at det

graat over buskene paa bin side bugten, eller


det dryppet av taket, da gik det saa sent

ningen som
vaaknet ban

og

om

f0lger,

med

belst

en s^ndag

klarveir, de bedste klaer

og

til

ban

paaklaed-

der intet var at utrette den dag.

og

bang

bjz(rte

Men

knitrende kulde

intet arbeide,

bare over-

efkirkegang om
et
med
stod
gutten
termiddagen og kvelden f ri,
bei da
kunde
byks ut av sengen, klaedte sig som til ildebrand, og
naesten intet spise.
Saa snart eftermiddagen var der og

formiddagen, og saa bele

bjz(ring eller

den

fj^^rste

gut

kom

staaende paa sine ski langs veikanten,

svinget skistaven over bodet.

og ropte saa det gjaldet

aasene omkring vandet, og saa en efter veien paa kjaelke,

og nok

nok

en,

en,

da gutten avsted med "Skarptraa'

veren", sprang bele Bakken

sidstkomne^

bugten

f ra

Han

med en

aas

til

Men

aas

saa

kom

og

d^^de f j^rst langt borte.

konfirmeres

til

j^vre

sig beller ikke

men var bun

mere

om

fj^rst

bende.

der en jul da gutten saavelsom jenten

vsere saapas

paa den

op imellem de
bauking der lo langs

stanste

saa da gjerne efter Marit;

kommet, brydde ban


kunde

og

lang, skingrende

som

sit

I7de aar og skulde begge

Fjerde dag jul stod et stort lag


av Heidegaardene bos Marits bedsteforvaaren.

bos bvem bun var opdraget, og som hadde lovt


bende dette lag nu paa tredje aaret, men endelig den belg
maatte ut med det. Hit blev 0yvind indbudt.
seldre,

Det var en balvklar, ikke kold kveld, ingen stjerner


dagen efter maatte der komme regn. Der gik en

saaes

172
noget djzfsig vind over sneen, som var avfj^ket hist og her
paa de hvite Heidemarker, andre steder hadde den lagt
skavl.
Langs efter veien hvor ikke netop sneen laa, var
der haalke, og den laa blaasort imellem sneen og den bare
mark, og blinket stykkevis bortover saa langt en kunde

Langs fjeldene hadde der gaat fonner; efter dem


men paa begge sider av deres
leie, lyst og sneklaedt
undtagen hvor birkeskogen stak
sig sammen og gjorde sort. Vand var ikke at se, men halvnakne moer og myrer laa op under fjeldene, sjz^nderrevne
og tunge. Gaardene laa i svaere klynger midt paa flaten
de saa i vinterkveldens mj^rke ut som sorte klumper hvorse.

var der m^rkt og tomt,

fra lys skar ut over

marken, snart fra

fra et andet; det syntes paa lysene at

ett vindu,

Ungdommen, den voksne og


sammen fra forskjellige kanter;

travelt^ inde.

flokket sig

gik veien, eller forlot den

gaardene, og

raever,

det

halvvoksne,

de faerreste

naar de

kom

nser

bak fjj^set, et par


laenge bak laaven og skrek

sig da frem, en

listet

under stabburet, nogen

som

alle fald

snart

man hadde

for*

andre svarte langt borte som katter, en stod

bak ildhuset og gjj^dde som en gammel,

sint

hund

for

hvem

kvinten var brusten, indtil der skedde almindelig

jagt.

Jenteme kom dragende

gen

gutter, heist smaagutter,

kring

dem

langs veiene for at

kom

dan jenteflok
voksne gutter

gangene

eller

en for en.

tilgaards,

fik se

ned

dem,

store flokker,

med

skilte

jenteme

tider

kom

eneste dans.

{\0'i

ind

ind,

var saa rent undselige at der maatte

som

der ogsaa en

buden, og hvis hensigt det


bare se paa,

sig,

haven og maatte drages frem og

Somme

gaa bud efter Marit; hun kom da ut og

Somme

hadde no-

som sloges omsynes karer. Naar en saaog en eller anden av de


sig,

indtil det blev

slet

stivnjzfdde

dem.

oprindelig ikke var

ikke var at gaa ind,

men

saa at hun blot skulde ta en

De som nu Marit

likte godt,

bad hun ind

173
i et litet kammer,
hvor gamlen sat
og bedstemor gik omkring; de blev da skjaenket^
tiltalt.
0yvind var ikke blandt dem, og dette faldt

til

selve kaarfolkene

og
og

r^kte,
vel

ham

noget underlig.

Notes.
age,

+
2.
3.
4.
5.

6.
7.

1.

beist,

Skarp, sharp, traaver, trotter,

fast

trotter.

Ska, dam-

beast.

sidstkomne, perf. part, kommen, pi. komne.


at ha det travelt, to be busy.
for [o long and closed], imp. of at fare,
ran about.
f aught. .. .to show off.
stivn0dde, stiv 4- imp. of at n0de (or n0), to urge.
skjaenket, treated to drink of some kind, most likely home-made

ale.

COMPOSITION.
Anders and Baard were no longer friends. They did
not speak to each other. Anders had a gaard. One evening his barn burned. That same evening people had
seen Baard go down toward Anders' home.
From that day on [av] Anders began drinking. At
His wife came and told
last he took [became] sick.
Baard [it]. He accompanied her home. Now the two
everything was
brothers began talking together, and
[became] explained. It had happened this way (det war
gaat til paa denne maate) Baard had often wanted to go
to his brother, but there was always something in the
way. One evening he had gone as far as to the door. He
heard voices inside "Baard went to communion today. I
"I know him. He
believe he was thinking about you."
thinks only of himself," was answered (blev det svaret).
Soon Anders came out. He drew a deep sigh and said:
herre Gud, herre Gud!"
Then he
ja
ja;
"Ja
went in. Baard wanted to have spoken to him, but he
was not able to do so. Baard went to the barn, lit a torch
and hung the watch where Anders could find it the next
morning. That night the barn burned. Now all was explained; but that day Anders died. Baard provided for
(tok sig av) his wife and child.
But now Baard wanted to do some good, and so he
became schoolmaster.
:

174

som gik om den gamle

Se, denne historic var det

skolemester,
blev

og

ham baade

0yvinds sind
religion

til

en saadan vekst at den

file

og opdrager.

CONVERSATION.
1.
Hvor gammel var 0yvind da vi sidst hjzJrte om
ham, og hvor gammel er han nu?
Fortsel om 0yvind og kjaelkebakken.
2.
Hvad menes der med at 0yvind ikke brydde sig
3.
mere om Marit naar hun f jz^rst var kommet ?
Beskriv aftenen da laget skulde finde sted.
4.
Hvordan bar ungdommen sig ad da de kom til5.

gaards ?
6.

Hvorfor syntes 0yvind det var underlig


med ind hvor de gamle var?
Hvorfor blev han ikke budt?

at

han

ikke blev budt


7.

LESSON

XLI.

VOCABULARY.
en
en
en
en
en
en
en

shoulder.
tooth.
prest,
pastor.
kamerat',
chum.
pain.
smerte,
tone,
tone.

at

sp0k (no

blaa,

sort,

skulder,

know

re,

tand [nn],

er,

er,

joke.

I,

to throw.

at stirre,

I,

to stare (at nid-

nid is an intensive).
at sp0ke, II, to joke.
stirre,

to

e.,

to

feel

be ac-

red.

r,

e,

t,

stolt,
fin,

r,
r,

fine;

e,

pretty.

straight.

because (seldom used in

ti,

speech).

grow.

for,

at smile, II, to smile.

at vite

II,
i.

[blaatt], blue.
black.
voksen, ne, grown up.
proud,
ben,

at glo, III, to stare.

vokstevokset,

[nn],

know,

r0d [r0],

at kaste,

at vokse

kjende
(also to

quainted with).

r,

r,

pi.),

have knowledge

(to

of).

-"er,

visste

visst,

to

because (most common).

fordi', because.

175

READING.
Bygdens gode spillemand kunde ikke komme

ifir se-

nere, saa de indtil da maatte hjselpe sig^

med den

en husmand som de kaldte Graa-Knut.

Han kunde

danser,^ nemlig to springere, en hailing

saakaldt Napoleonsvals

men

litt

efter

maattet gjVre hallingen om


og en springdans maatte paa

Han

spillet

men de halvvoksne

voksne;
fet

hverandre frem, drak

kom

litt

hadde han

samme maate

ten,

0yvind turde ikke gaa med

fire

og en gammel

skotsk ved at forandre tak-

til

polka mazurka.

gamle,

bli

til

nu op og dansen begyndte.
straks,

ti

her var for

mange

slog sig snart sammen, puf-

litt

sterkt 0l

ogsaa 0yvind med^ hett blev der


;

til

hjgelp,

og da

stuen, lystigheten

og j2^1et steg dem til hodet. Marit var mest paa gulvet
den kveld, ventelig fordi laget stod hos hendes bedsteforseldre, og dette gjorde at ogsaa 0yvind saa ofte til

men

altid

danste hun

gjerne selv danse

med hende

hende

med
;

andre.

Han

vilde

derfor sat han over en

dans for at kunne springe bort til hende straks den sluttet,
og det gjorde han; men en hjzfi, sortsmusket kar med
sterkt haar kaster sig foran

"Vaek, unge

!"

ropte han

ham.

og

puffet

til

0yvind saa han

naer var faldt baklsengs over Marit.

Aldrig var noget saadant hsendt ham, aldrig hadde folk

end snilde med ham, aldrig var han blit kaldt


"unge" naar han vilde vaere med han blev blussende rj!^d,
men sa intet og trak sig tilbake dit hvor den nye spillemand
netop var kommet og sat og stemte op. Der var stilt inde
vaeret andet

man ventet paa at h^re de fj^rste sterke


"ham selv"; han pr^vde og stemte, det varte
men endelig hug han i* med en springer, gutterne

imellem flokken,
toner av
laenge

skrek og kastet

sig,

par for par, svingende ind

ser paa Marit der

haarete

mand hun
;

lo

kredsen.

hun danser med den sterkover mandens skuldre saa de hvite

0yvind

176
taender vistes,

kende smerte

og 0yvind kjendte en forunderlig


brystet f^rste gang sit liv.

stik-

hende men hvorledes


ban end saa, forekom det ham at Marit var ganske
voksen; det kan ikke vsere saa, ta^nkte ban, ti bun er jo
med kjselkebakkerne endnu. Men voksen var bun dog,
og den sterkbaarede mand drog bende efter endt dans
ned paa fanget; bun slet sig l^s, men blev dog sittende

Han

saa laenger

og

laenger paa

ved siden.
'

0yvind

klser,

ser

paa manden

blaaternet skjorte

og

ban badde

fine blaa klaedes-

silket^rklaede

et Htet ansigt

0me, leende, trodsig mund ban


var vakker. 0yvind saa mere og mere, saa endelig ogsaa
paa sig selv; ban badde faat nye bukser til Jul, som ban
var meget glad
men nu saa ban det var bare graat
vadmel tr^ien var av samme slags, men gammel og
mj^rk, vesten av rutet bvergarn, ogsaa gammel, og med

badde ban,

blaa, sterke

og en sort knap. Han saa omkring sig og synmeget faa var saa daarlig klaedt som ban. Marit
badde sort livkjole av fint t^i, s^lje balst^rklsedet og et
sammenlagt silketjz(rklaede i baanden. Over bakbodet
badde bun en liten, sort silkebue, som var faestet med
store randete silkebaand under baken.
Hun var r^d og
bvit, lo, manden talte med bende og lo; det spillet atter
op, og de skulde atter danse.
En kamerat kom og satte
sig ved siden av bam.
to blanke
tes

"Hvorfor danser du

"Aa

nei," sa

ikke,

0yvind; "jeg

0yvind?"

sa

ban

blit.

ser ikke saadan ut."'

"Ser ikke saadan ut?" spurte kameraten;

men

ifir

ban kunde komme videre, sa 0yvind


"Hvem er ban i de blaa klaedesklaerne, som danser
med Marit?"
"Det er Jon Hatlen, ban som Isenge bar vaeret borte
paa en agronomskole og nu skal ta gaarden,"

177

samme

I det

"Hvem

satte Marit og Jon sig.


den gutten med det lyse haaret, som

er

sitter

der bortved spillemanden og glor paa mig?" spurte Jon.

Da

lo

Marit og sa: "Det er husmandsgutten paa

Pladsen."

0yvind hadde jo altid visst ban var husmandsg-tt


f^r nu hadde ban aldrig fj^t det. Han kjendte sig

men

likesom saa
det

som

i kroppen, kortere end alle


andre for
oppe maatte ban forsjzike at taenke paa alt
badde gjort bam glad og stolt, like fra kjsel-

liten

at bolde sig
bittil

kebakken til de enkelte ord. Da ban ogsaa taenkte paa sin


far og mor, der sat bjemme og trodde at ban nu badde
det godt, syntes ban nsesten ikke at kunne bolde graaten.

Omkring bam
ind

^ret

og sp^kte allesammen, felen Ijomte like


paa bam; der var et j^ieblik bvor der likesom
lo

steg noget sort op;

men

saa busket ban skolen

med

alle

kamerater, og skolemesteren som klappet bam, og presten


sidste eksamen badde git bam en bok og sagt
ban var en dygtig gut; faren badde selv sittet og b^rt
paa og smilt bortover til bam.
"Vaer nu snild, du 0yvind," syntes ban skolemesteren
si idet ban blev tat paa fanget som da ban var liten.
'"Herre Gud, det er saa litet vaerdt altsammen, og i grunden er alle mennesker snilde det ser bare ut som de ikke
er det. Vi to skal bli dygtige, pyvind, likesaa dygtige
som Jon Hatlen; skal nok faa gode klaer og danse med
Marit i en lys stue, bundrede mennesker, smile og tale
sammen, to brudefolk, presten, og jeg i koret, som ler
over til dig, og mor buset, og stor gaard, tyve kj^r, tre
"
bester, og Marit god og snild som paa skolen

som ved

Notes.
1.
maatte hjaelpe sig med, had to get along with.
four tunes.
3. kom....med, joined in the fun.
4. hug i med, struck up (a tune).
5. ser
ut, look (appear).
6. ta gaarden, take charge of the gaard.
7. All in quotation marks is what it seemed to him that the school*
master was saying.
2.

178

COMPOSITION.
Near 0yvind's home was a big hill. There the
I.
young people came together on Sunday afternoons and
coasted. 2' 0yvind was cheerful and had many friends.
He had no brothers and sisters (use one word). 3. When
he awoke in the morning, the first thing he did was to
look out through the window. 4. 0yvind had two sleds.
One he used himself (selv) and the other he lent to
There was to be a party at Marit's home,
others.
5.
pyvind was also invited. 6. When the guests had arrived [were come], Marit's best friends were taken into
another room to [for to] greet (hilse paa) her grandparents.
"Marit is already grown up," he thought to
7.
himself. "But she can't be entirely grown up either she
is along coasting yet."
8.
He began to compare his
clothes with Jon Hatlen's (J. H. sine).
He felt that he
was poorly dressed. He had not paid attention to such
things (saadant) before.
Marit was talking with
9.
;

"Who

Jon Hatlen.

[who

is

that light complexioned boy sitting

"Husmandsgntten,"
0yvind had always known that he
was only a simple "husmandsgut." But now he felt it.
sits]

over there," he asked.

she answered.

10.

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.
5.

6.

Hvem

var Graa-Knut?
Hvorfor danste Marit mere end de andre?
Hvorfor sat 0yvind over en dans?
Hvad syntes 0yvind om at bli kaldt en "unge"?
Hvorfor Hkte han ikke at Marit var blit voksen?
Hvad syntes han da han hadde sammenlignet an-

dres klaer

med

7.

Hvem

8.

Hvad

sine

egne ?

er Jon Hatlen?
forskjel er der paa

Jon Hatlen og 0yvind?

179

LESSON

XLII.

VOCABULARY.

mistake.

en skive

en lomme, pocket.
en lysning,
(as of
a
the distance).
en grund [nn],
reason
(grund
reason
at b0ie b0ide b0iet (or
en

feil,

et skridt,

step.

[sjive],

r,

slice.

at taale, II, to endure.


at feile, II, to err; to

at

er, light

in

e,

for).

til,

b0id), to bend.
at koste,

at t0rre,

to cost.

I,
I,

at

foregaa

holde

come

ail.

fulgte

follow.
to

op,

[11]

stop,

to end.

stanste stanat briste brast brustet,


to break; to burst.
dum, me, stupid,
ne, embarforle'gen,
at stanse
set, to

stop.

^t,

to dry; to wipe.

at r0re, II, to

at

[11],

fulgt, to

r,

fire

f0lge,

t,

rassed.

stir.

gik, gaat

frem'over, forward; ahead.


allerede, already.

[gaatt], to take place.

READING.
Dansen holdt

op.

^yvind saa Marit foran

baenken og Jon ved siden


en stor, stikkende smerte

med
kom

ansigtet

tset

op

til

sig paa

hendes

igjen brystet, og det var


som om ban sa til sig selv: det er jo sandt, jeg bar ondt.^
I det samme reiste Marit sig, og bun kom bent over
til

Hun

bam.

"Du

bjziide

sig

ned ove- bam.

og nidstirre paa mig," sa


bun; "du kan skj^nne folk logger merke til det; ta dig
nu nogen og dans med."
Han svarte ikke, men saa paa bende og kunde ikke
for det^ jzlinene l^p fulde. Hun badde allerede lettet sig
for at gaa, da bun saa det og stanste; bun blev med en
skal ikke sitte saadan

gang ildr^, vendte sig om og gik til sin plads men der
vendte bun sig igjen og satte sig et andet sted. Jon g^k
;

straks efter.

Han

reiste sig fra baenken,

gik ut mellem folket, ut

i8o
i en sval og visste
saa ikke
hvad han skulde' der, reiste sig, men satte sig igjen ti
han kunde jo likesaa godt sitte der som et andet sted. At
gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller
ikke; det var ham det samme. Han var ikke istand til
at samle noget av hvad der var foregaat; han vilde ikke
taenke paa det fremover vilde han heller ikke taenke ti
der var intet som han laengtes til.

paa gaarden, satte sig inde

Men hvad

er det ogsaa* jcg taenker paa? spurte han

og da han hadde

egen stemme,
kan dii endnn, kan du le? og han pr;?^vde
paa: jo, han kimde le, og saa lo han, h^it, endnu hj^iere,
og da syntes han det var kostelig at han sat der og lo
ganske alene,
og lo. Men Hans, den kamerat som
hadde sittet ved siden av ham, kom ut efter ham.
halvhjz(it sig selv,

taenkte

han:

hj^rt sin

tale

"I

Guds navn, hvad

foran svalen.

Hans

Da

du ad ?" spurte han og


0yvind op.

ler

holdt

stanste

blev staaende som^ han ventet hvad der videre

vilde ske

0yvind

reiste sig, saa sig forsigtig

om, og da

sa han sagte:

"Nu

skal jeg

si

dig,

Hans, hvorfor jeg har

vaeret saa

glad i0r; det har vaeret fordi jeg ikke rigtig har holdt

av nogen

men

f ra

Han

!"

vi

og han brast

laenger glade,"

"0yvind

den dag

holder av nogen, er vi ikke


graat.

hvisket det ute paa gaarden

stanste

og

"0yvind

!"

lyttet.

"0yvind," sa det en gang

til,

litt

sterkere.

den han taenkte.


Det
han,
ogsaa hviskende,
"J^>" svarte
maatte vaere

tj^rret

og traadte frem.

Da kom

et kvindfolk stille over gaarden.

"Er du der?" spurte hun.


"Ja," svarte han og stod,

"Hvem

er hos dig?"

sig raskt av

""

i8i

"Det er Hans."

Men Hans vilde gaa "nei, nei !" bad 0yvind.


Hun kom nu taet hen til dem, men langsomt, og
;

det

var Marit.

"Du kom

Han

saa snart bort,"" sa

hvad ban

hun

til

0yvind.

Derved blev ogsaa bun forlegen de taug alle tre. Men Hans
De to stod igjen,
listet sig vaek saa smaat efterbaanden/
visste ikke

dertil

skulde svare.

saa ikke paa hinanden,

men

rj^rte

sig beller ikke.

Da

sa

bun bviskende:
"Jeg bar

men
ifir."

og en
kunde

bele kveld gaat

med noget

julegodt

lom-

0yvind; men jeg bar ikke kunnet gi dig det


trak op nogen epler, en skive av en bykake
paelflaske,^ som bun stak^ til bam og sa ban

dig,

til

Hun
liten

bebolde.

0yvind tok det

"tak," sa

ban og gav baanden f rem


som badde ban

bendes var varm, ban slap den straks


braendt sig.

"Du

bar danset meget

kveld."

"Jeg bar saa," svarte bun; "men du bar ikke danset


stort," la

bun

til.

"Jeg bar ikke det," svarte ban.


"Hvorfor bar du ikke det?"

"Aa

"0yvind !"
"Ja."

"Hvorfor

"Aa

"Marit

sat

du og saa saadan paa mig!"

!"

"Ja."

"Hvorfor likte du ikke at jeg saa paa dig?"


"Der var saa mange folk."
"Du danste meget med Jon Hatlen ikveld.'*
"Aa, ja."

;;

l82

"Han

danser godt."

"Synes du?"
"Synes ikke du?"
"Aa, jo."
"J eg vet ikke hvorledes det er, men i kveld taaler jeg
ikke at du danser med ham, Marit !" han vendte sig bort
det hadde kostet ham at si det.
"Jeg forstaar dig ikke, 0yvind."
"Jeg forstaar det heller ikke selv det er saa dumt av
;

nu
om.

Farvel, Marit,

mig.

skridt uten at se sig

Da

sa

hun

efter

vil

Han

jeg gaa."

gjorde

et

du har

set,

er voksen jente er ikke

feil

ham: "Det

er

feil,

det

0yvind."

Han

stanste:

"At du

alt

set."

Han kom

med

hun hadde taenkt, derfor taug


dette ser hun lysning av en pipe ret 'foran sig det var hendes bedstefar, som netop hadde dreiet
om hj^rnet og kom forbi. Han stanste
"Er det her du er, Marit?"
ikke

det

hun men under


;

"Ja."

"Hvem

taler

du med?"

"0yvind."

"Hvem,

sa du?"
"0yvind Pladsen."
"Aa, husmandsgntten paa Pladsen

f^g med
3.
4.

= What
5.

kom straks og

1.
at ha ondt, to be ill.
kunde ikke for det, couldn't help it.
skulde der, was there for, had there to

Notes.
2.

ind."

peculiar use of the word, but


I thinking about, anyhow.

do.
in the

common

spoken language

was

som

= som

om.

6. at komme bort, to get away, to leave, to disappear.


7. saa smaat efterhaanden, gradually, little by little (efterhaanden
here used as an adverb of time).

measure: half pint.


ham, handed him so no one could tee

liquid

8.

pael,

9.

Stale til

it.

is

i83

COMPOSITION.
I.

"Why

are you staring at

me? Don't you

not feel (reflexive) well.

he sat

He

see that

0yvind did
got up and went out. There

people are noticing [pay attention to] it?"

by himself [alone].
what [there] had happened,

He

all

3.

did

He

2.

not

understand

did not

care

to

think of the past; neither did he care to think of the fu-

There was nothing to long for. 4. He was sur[it surprised him] to find that he could talk aloud.
Then he tried to find out if he could laugh. 5. When
he heard himself laugh, it struck him so funny that he
laughed still more. While he sat there, one of his friends
came out. 6. What were you laughing at? Oh (aa),
nothing much (ikke noget videre). Why are you not
dancing? Why have you not been dancing any this evening? 7. What is the reason? Are you sure [on that]
there is no other reason? Perhaps there is, but I don't
understand exactly what it is. 8. Are you ill ? Are you
not feeling well ? Is there anything the matter with you
(er det noget som feiler dig) ? What is the matter [what
ture.

prised

is it] ?

CONVERSATION.
Hvad mente 0yvind med

at han hadde ondt?


Hvorfor vilde ikke Marit at folk skulde laegge
merke til at 0yvind saa paa hende?
Hvorfor satte ikke Marit sig paa sin plads, men
3.
gik et andet sted og satte sig?
Hvorfor hadde 0yvind vseret glad f^r?
4.
Hvorfor var han ikke glad nu laenger?
5.
Hvad var det 0y vind hadde set f eil ?
6.
1.

2.

i84

LESSON

XLIII.

VOCABULARY.
en

leilighet

^r,

[leilihet],

occasion.

en skog,
en figur',
sign.

woods.

e(r),

en farve,
en nakke,

de-

figure;

er,

I, to depress (adj.
tung); to weigh heavily.
at stunde [nn], I, to aspire
to; to long for.

r,

neck

(see

pile;

r,

stiff.



ussel,

ter,

hill.

taus,

e,

reticent.

tyst,

e,

hushed;

t,

at

c. g.,

sleep

sovne)

s0lv

[sj^ll],

ved

[ve],

(see at sove,

n.
c.

g.,
g.,

wood

(see

to awake.

seli;

glimre,

I,

to glitter.

denly.

to

remember.

e,

sober
mel-

ancholy.
pludselig

I,

I,

silent.

miserable;

heavy-minded);

(lit.,

at vaakne,
at huske,

usle,

poor.
tungsindig,

silver.

ved, prep.).

at

at naevne, II, to mention.


stiv,

mitten.
v6t,
haug, e(r),

s0vn,

skraemte

skraemt, to scare.

color.
r,

skraemme

at

note).

en
en

at tynge,

ds

skikkelig,

[plusseli

= ss

or

e,

or

plut-

ts],

sud-

proper.

READING.
Femte

Da 0yvind

kapitel.

morgen slog j^inene op, var


og lykkelige drj^mmer.
Marit hadde ligget paa berget og kastet \0v ned paa ham,
han hadde tat imot^ og kastet op igjen; det var gaat^ op
og ned tusen farver og figurer solen stod paa,^ og hele
den

fjz^lgende

det fra en lang, kvaegende s^vn

berget glimret opunder.

cm

for at finde alt igjen

han vaaknet, saa han sig


da husket han gaarsdagen, og

Idet
;

den samme stikkende, saare smerte i brystet beg>'ndte


straks.
Denne blir jeg nok aid rig mere kvit,* taenkte
han og fj^lte en slaphet som' faldt hele fremtiden fra
ham.

i85

"Nu har du sovet laenge," sa moren, hun sat ved siden


og spandt. "Op nu og spis din far er alt skogen og
i

faelder ved."

Det var som denne stemme hjalp ham han stod op


Moren husket nok" sin egen danselitt mere mot.
tid ti hun sat og trallet ved rokken mens han klaedde sig
og spiste derfor" maatte han reise sig f ra bordet og gaa
til vinduet
den samme tyngsel og ulyst la sig over ham,
;

med
;

han maatte

ta sig

sammen^ og

var slaat om,^ der var

der igaar truet

Han

vaat sne.

sj^mandstrj^ie

med

taenke paa arbeide.

kommet

at falde

kulde

litt

som

Veiret

luften, saa det

som

regn, faldt idag

tok paa sig^ snesokker, en lodden hue,

og

votter, sa farvel

og gik med

jzfksen

paa

nakken.^^

Sneen

faldt

langsomt

store vaate dusker

de opover kjaelkebakken for

til

venstre" at

han

straev-

bjziie

ind

sommer, var han fj^r gaat


kjaelkebakkerne uten at huske noget som gjorde ham
glad, eller som han laengtes til. Nu var det en dj^d, tung
vei han gled
den vaate sne, knaerne var stive enten av
dansen igaar, eller av ulyst; nu fj^lte han det var forbi
med kjaelkebakkerne for iaar, og dermed for bestandig.
Noget andet laengtes han til der han gik ind mellem stammerne, hvor sneen faldt tyst; en skraemt rype skrek og
flakset et par favne borte, og ellers stod alting som ventet det paa et ord der aldrig blev sagt.
Men hvad det
var han stundet efter, visste han ikke tydelig, kun var
skogen; aldrig, vinter

eller

det ikke hjem, heller ikke bort, ikke

arbeide

til

lystighet, ikke

det var noget h^it tilveirs, like" op

Litt efter samlet dette sig

et

bestemt

jzJnske,

som en

til

sang.

det var at

bli

og ved den leilighet at vaere nummer en." Brystet banket mens han taenkte derpaa, og
fjzJrend han endnu kunde h^re farens 0ks
de skjaelvende
konfirmert

til

vaaren,

smaatraer, hadde dette j^nske sterkere slag"

noget siden han blev

ifidt.

ham end

i86

Faren sa, som sedvanlig, ikke stort til ham de hugget


begge to' og drog sammen i hauger. De kunde en og
anden gang mj2(tes, og ved et saadant mjzite lot 0yvind
;

tungsindig

f aide

"En husmand maa


"Han som andre,"

slite

meget ondt,"

sa faren, spyttet

naeven og tok

^sen.

Da

var

traeet

og faren drog det op

faeldet,

velten,

sa 0yvind:

"Var du gaardmand/^

slaepte

du ikke

saa."

"Aa, da var der vel andre ting som tynget," han tok

med begge haender.


Moren kom op med middagsmat til dem de satte sig.
Moren var munter, hun sat og trallet og slog f^tterne
sammen efter takten.
"Hvad skal du ta dig for^* naar du blir stor, 0y-

vind?" sa hun pludselig.

"For en husmandsgut er der ikke mange

veier," svarte

han.

"Skolemesteren

"Kommer

en

sier

du maa^ paa seminariet," sa hun.

frit dit ?"

spurte 0yvind.

"Skolekassen betaler," svarte faren, han

"Har du

lyst

"Jeg har

lyst

til

spiste.

det?" spurte moren.


at laere noget,

til

men

ikke

til

at

bli

skolemester."

De taug
for sig.*

alle tre

en stund

Men 0yvind

hun

trallet igjen

og saa

ut

gik bort og satte sig for sig selv.

Notes.
1.
at ta imot, to receive or catch.
var gaat op og ned, i. e., the showers of leaves had been going etc.
solen stod paa, the sun shone against the leaves and the clifif (see

2.

3.

beginning of story).

left

4.

at bli kvit,

to

5.

som

som om

out

faldt
this is

get

rid

very common.

of.

faldt.

Om

is

Notice the inverted order with cm


also omitted with the regular word

order.
6.

husket nok

i.

e.,

it

was plain

to

0yvind that she remem-

bered.
derfor, because of this (note 6).
8. ta sig sammen, to compose himself; to
himself.
7.

make an

effort to control

i87
9. slaa om, change.
10. at ta paa sig, to put on.
This idiom is used in connection with
articles of dress : at ta paa sig hatten, hanskerne, skoene etc.
11. The word for neck is hals; nakke means the back of the neck.

The English idiom would here use


12.

for

til

turned to the

venstre at b0ie

o.

s.

"his shoulder."
v.,

i.

e.,

he walked up the

hill,

then

left.

13. like, straight.


14. According to custom, those who were to be confirmed were placed
in a certain order in the center aisle, the boys on one side, the girls on
the other.
It was considered a distinct honor to be placed at the head
of the row.
15. slag, stroke;
took a firm hold.
16. begg^e to, lit., both two; a parallel form to alle tre, alle fire, etc.
17. gaardmand, owner of a gaard.
Var du...., notice inverted order
to designate condition, and past tense because of condition contrary to fact.
18. at ta sig for, to take to, to take up, to do (as an occupation, a

life

work).
19.

The verb

is

here omitted after the modal auxiliary.


looked out into vacancy.

20. saa ut for sig,

COMPOSITION.
I.

It

was

late

The sun was

ing.

when 0yvind woke up

the next

shining through the window.

morn2.

He

had slept well [good]. He had been dreaming. He


dreamt about his first meeting with Marit. 3. When he
awoke he remembered all that had taken [found] place
the evening before.

4.

"How

shall I get rid of this sting-

ing pain?" he asked himself, but could find no answer.

0yvind had lost all his courage. His future seemed


5.
dark to him [him dark]. 6. I must take hold and begin
It was
to work. This will not do (gaar ikke an).
7.
snowing. The snow was falling thick and heavy. It was
hard [heavy] walking up the hill. 8. 0yvind did not
know clearly what he was longing for. But after a while
it became clear to him.
He wanted to win honor, and
9.
the highest honor he
his confirmation.

What

10.

knew

of was to be

Now

are you going to do

number one

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.

at

you are nearly grown up.


Are you going to school ?

Hvor hadde 0yvind vseret kvelden f^r?


Hvordan var det gaat ham der?
Hvad var det 0yvind hadde drj2^mt?
Hvor var det 0y vind og far hans arbeidet ?

i88

Hvad

5.

er en kjaelkebakke?

var det 0yvind gik og taenkte paa?


gaardmand?
er en husmand?
var det 0yvind hadde lyst til ?
Hvorfor vilde han ikke bli skolemester?

Hvilket

6.

Hvad
Hvad
Hvad

7.

8.
9.

10.

jzJnske

er en

LESSON XLIV.
VOCABULARY.
en
en
en

sjael,

e,

soul.

temptation.
feeling.
et maal, aim; goal.
en kvern, ^-e(r),
en
doubt.
en maate,
manner; way
fristelse,

f0lelse,

at betrag'te [kt], to view; to

consider.

r,

r,

at staenge, II, to bar; to

mill.

tvil,

at tvile, II, to doubt.


at male, II, to grind (also to
paint).

^r,

(in

Aid,

which things are done).


c.

lyst, c. g., desire; (at

to

at

diligence.

g.,

as

like,

to

hem

in.

ake

akte aket

(or

akt), to coast.

ha

lyst,

to

like

at skille

part

do,

skilte

skilt, to

(transitive;

skilles

is

used for intransitive).

etc.).

at angre,

I,

to regret.

READING.
"Vi behj^ver just ikke

hun da gutten

Manden
"Jeg
fattig,

De
h^re
ker

at laane

av skolekassen," sa

var^ gaat.

saa paa hende

liker ikke,

"Fattigfolk

som

vi ?"

Thore, du bestandig gir dig ut for*

naar du ikke er det."


skottet

begge ned efter gutten om' han ikke kunde

Derefter saa faren kvast paa konen

det.

som du bar

Hun

lo

vetet

"det er likesom* ikke at takke

er gaat os vel," sa

"Du

snak-

til."

hun og blev

alvorlig.

Gud

for at det

i89

"Han kan
mente

vel takkes uten

med

sjzHvknapper

paa,"

faren.

"Ja,

men ved

at la

0yvind gaa som igaar

til

dansen,

takkes han heller ikke."

"0yvind er husmandsgut."
"Derfor kan han klaedes skikkelig, naar
til

om

"Snak

"Han

har raad'

la

det saa han selv h^rer det!"

hjzJrer

det," sa hun,

og

vi

det."

det ikke; ellers

kunde jeg nok ha

lyst

til

og saa tappert paa manden, som var m^rk

skeen bort for at ta sin pipe.

"Slik ussel plads

"Jeg maa

le

ad

som vi har," sa han.


som altid taler om pladsen hvor-

dig,

du aldrig kvernene?"
"Aa, du og de kvernene jeg tror du

for naevner

dem

taaler ikke

hjzfre

gaa."

"Jo,

Gud

ske' lov

og tak bare de
;

vilde

gaa baade nat

og dag."

"Nu

har de staat siden ifiv jul."


"Folk maler da ikke om juledagene."
"De maler naar der er vand men siden de
ved Nystrjz(mmen, gaar det skr^pelig."
;

"Han

fik

kvern

sa ikke saa, skolemesteren, idag."

"Jeg skal

la

en tausere kar styre

med

vore penger end

skolemesteren."
"Ja,

han burde

sidst tale

med

din egen kone."

Thore svarte ikke herpaa, han hadde netop faat ild


til en risbundt og flydde med
blikket f^rst for konen, siden for s^nnen og heftet det
ved et gammelt kraakerede som hang halvkvaelvt bortpaa
paa pipen, heldet sig nu op

en furugren.

0yvind

sat for sig selv

en lang, blank

is,

med

fremtiden foran sig som

hvorefter han for f^rste

Staa strykende avsted fra den ene strand

gang

til

lot det

den andcn.

At fattigdommen

staengte

alle sider,

til

al

bans tanke ut paa at

han; men

fjzflte

komme

den forbi.
Fra Marit badde den vistnok skilt bam for bestandig;
hende betragtet han halvt som bortlovet til Jon Hatlen;
men al bans tanke stod tiF at kapljzJpe med bam og bende

derfor gik ogsaa

Ikke oftere at

bele livet bortover.

Guds

almaegtige

Han badde

til

bjaelp

der faldt ikke en

tvil

som

bli puflfet

igaar,

ban var noget og saa med den


bli noget, det taenkte ban paa, og

derfor bolde sig borte

bans

sjsel

om

at det vilde lykkes.

av at gjennem laesning vilde


det gaa bedst; bvad maal den skulde bane, maatte ban
en dunkel

fjz^lelse

senere selv taenke paa.

Det blev kjaelkef^re*

men

bakken,

og ban badde ikke

bjz(rte.
i

Ved aaren

ban og laeste.
Barnene ventet

sat

et jz^ieblik at spilde.

kom

ruten

stor forundring;

men ban

vendte ryggen

kjaempet trolig for at samle mening. Senere

ban

Marit beller ikke kom.

selv faren maatte

ansigtet, der

Han

med en
Han blev

laeste

gik for vidt.^

si

badde

grere, skarpere,
lekte

vseret saa rundt

og

kom paa bam,

og

bjzJrte

Aid

som

alvorlig;

bljMt, blev

ma-

til."

Naar

var det som nogen bvisket

fri-

"siden,

og bestandig: "siden."

siden!"

Barnene rendte, ropte og


de ikke kunde kalde

akende lystigbet
ten, blev

pladser,
Notes.

til

baardere; sjelden sang ban, aldrig

jz^iet

ban; det var som tiden ikke slog

stelsen

op,

laeste,

at

paa

og ropte ind men ban lot som ban


Der kom flere, og kveld efter kveld de gik

la ansigtet til

ikke

kom

kvelden, barnene

en og anden utaalmodig

Isenge, tilsidst blev

utenfor

om

ikke 0yvind.

bam

ut

eller sine

lo
til

en stund som f0r


sig bverken

rop ind

med

med

men da

sin

egen

ansigtet paa ru-

de efterhaanden^^ borte; de fandt andre leke-

og snart stod bakken tom.

1.

at vsere used as tense auxiliary in place of at ha.


as poor.

fattig, to pose
2. at gi sig ut for, to pretend ;
3. i. e., to see if he could
4. likesom, as if.
exact shade of meaning is

The

not expressed in the

191
Det

literal translation.
attitude.
5. at ha raad

er refers to his

way

of acting and talking, to his

to have the means, to afford.


ske2_ subjunctive (47), lit., (to) God happen

6.

thank

praise

and thanks,

(jod.

stod

7.

til,

til,

was bent

on.

8. In such composite words, f0re is used to designate favorable condition; kjaelkef0re


snow in fine condition for coasting; skifffre. . ..for
skiing.
9. at la (late) som, to act as if; to pretend.
In English the negative
expression would be used: did not let on that
10. at gaa for vidt, to go too far (in a figurative sense) ; to overdo.
At gaa for langt is usually taken literally, but may also be used for going

beyond bounds,
11.
12.

limits,

etc.

e., time seemed too short,


efterhaanden, by and by.
i.

at slaa

til

(of time), to reach.

COMPOSITION.
I.

Is that

your book, or have you borrowed

Whose book have you borrowed?


book [can

get to borrow].

in the bank.

[to thank] for.


hear [he hears]
9. I couldn't

7.
it.

6.
I
8.

He
He was

4.

it?

2.

take your

pretended to be

not poor he had


have nothing to be thankful
have a notion to say this so he can
I can't stand to hear all this noise.

poorer than he really was.

money

May

3.

5.

We

bear to hear those mills grinding (use inf.)

day and night.


his poverty and

10.

pyvind

his future,

[the poverty] stood in the

sat
ii.

by himself thinking about


He saw that his poverty

way of

[for] his future.

12.

overcome that first of all. 13. He wished


to attain to [to become] something and he did not doubt
[doubted not on] that he would succeed [it would be succeeded him].
14. He wanted to study, but he did not
know what the goal would be. 15. He began to be [become] very diligent; he studied constantly.
16.
His
friends came to get him along coasting, but he pretended
I

must

try to

he did not hear them.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor

behjzfvde ikke

0yvinds

foraeldre at laane

av skolekassen?
2.

Hvorledes tjente de pengene?

3.

Hvem

var det som

stelte

med

deres penger?

192
visste 0yvind om disse penger?
Hvorfor
trodde 0yvind at fattigdommen skilte
5.
ham fra Marit?
6.
Hvorfor vilde han "bli noget" ?
Paa hvilken maate taenkte 0yvind han skulde
7.
bedst naa frem (i. e., attain his aim, succeed) ?

Hvad

4-

Hvad har vi i^r laest om kjaelkebakken?


Hvad menes der med at selv faren syntes

8.

9.

det

gik for vidt?

LESSON XLV.
VOCABULARY.

et sjm,
c.

at

merke,

g.,

I,

at lokke,

at

I,

lete

at baere

carry.
to notice.

to coax.

lette

lett,

to

depends upon the subject


and context. Maanen bar

oflfend;

to

utover,

search,
at

kraenke,

I,

to

I,

at speile,

at

be (or bede)

bedt,

skamfuld

to sigh,

or II, 10 mirror,

bad

own

aergjer'rig,

(or glide)

gled

at bevaege,

I,

to

move

tious

glidd (gledet), to glide,

sailed

it

all).

r,

ashamed.

such; (adv.), in

same way or manner.

n0dvendig,

up.

vaeget,

the

to ask; to request,

at tilstaa, to confess; to

at gli

[11],

slik, r, (adj.),

[ba]

moon

the

forth above

hurt (one's feelings).


at sukke,

bar
baaret, to
(This verb is used
intransitively as a verb of
motion; the exact meaning

view; sight.

ice.

is,

necessary.
ambie,

(acre,

e,

honor, gjerrig.

greedy).
flink,

(be-

r,

able (in text:

become

good student).

moved emotionally;

agitated).

READING.

Men

skolemesteren merket snart det var ikke den

gamle 0yvind, der

laeste fordi

fordi det var njzidvendig.

Han

det faldt sig saa,


talte ofte

og

med ham,

lekte

lokket

193

og

lette

men

foraeldrene,

kveld sidst

ham

det vilde ikke lykkes

at finde guttens

gamle dage. Han talte ogsaa med


og if^lge samraad kom han ned en sjz^ndagspaa vinteren og sa, da han hadde sittet en

hjerte saa let

som

stund

"Kom

nu,

gjerne tale

0yvind,

med

saa

skal

vi

gaa

jeg

ut,

vil

dig."

0yvind tok paa

sig^

og

fulgte.

Heidegaardene, samtalen gik godt,

Det bar opover mot

men om

intet vigtig;

da de var kommet naer gaardene, b^ide skolemesteren


av mot en som laa i midten, og da de kom Isenger frem,
hjz^rte

rop og lystighet derifra.

de

"Hvad
"Her

er her paafaerde^?"

spurte 0yvind.

er dans," sa skolemesteren; "skal vi ikke

gaa

ind?"
"Nei."
"Vil du ikke gaa

med paa

dans, gut?"

"Nei, ikke endnu."

"Ikke endnu?

Han

Naar da?"

svarte ikke.

"Hvad mener du med

Da

endnu ?"

gutten ikke svarte, sa skolemesteren

"Kom

nu,

ikke slik snak."

"Nei, jeg gaar ikke!"

Han

var meget bestemt og dertil bevaeget.

"At* din egen skolemester skal staa her og be dig

gaa

til

dans!"

Der blev lang taushet.


"Er der nogen derinde som du er raed for'
"Jeg kan jo ikke vite hvem som er der."

"Men kunde

at se?"

der vaere nogen?"

0yvind taug.

Da

gik skolemesteren like bort

paa bans skulder: "Er du

til

ham, la haanden
Marit?"

raed for at se

194

0yvind saa ned, aandedrsettet blev tungt og kort.


"Si det til mig, du 0yvind."
0yvind taug.
"Du er kanske skamfuld for at tilstaa det, siden
du ikke er konfirmert; men si mig det allikevel, du
0yvind, og du skal ikke angre det."
pyvind saa op, men kunde ikke faa ordet frem og
gled

til

side

"Du

med

^iet.

er heller ikke^

mere glad paa det

sidste'; hol-

der hun mere av andre end av dig?"

0yvind taug fremdeles, skolemesteren f^lte sig litt


ham; de gik tilbake.
Da de hadde gaat et langt stykke, stanste skolemesteren saa vidt^ at 0yvind kom paa siden av ham.
krsenket og vendte sig fra

"Du

laenges

vel

efter

at

b!i

konfirmert?" sa han.

"Ja."

"Hvad

taenker du saa at ta dig for?"


"Jeg vilde gjerne ind paa seminariet."^"

"Og

saa

bli

skolemester ?"

"Nei."

"Du

synes ikke det er stort nok?"


0yvind taug. De gik atter et langt stykke.
"Near du har vaeret paa seminariet, hvad

vil

du

saa?"

"Jeg har ikke rigtig tsenkt paa det."


"Dersom du hadde penger, vilde du nok gjerne^^
kjj2$pe dig en gaard?"
"Ja,

men

"Da

er det bedst at

beholde kvernene."

du

tar paa^^

agronomskolen."

"Laerer de saa meget der

som paa seminariet?"


hvad de siden skal bruke."

"Aa, nei; men de laerer


"Faar de nummer^^ der ogsaa?"
"Hvorfor sp^r du saa?"

"Jeg vilde gjerne


"Det kan du vist

bli

bli

flink."

uten nummer."

195

De

gik atter tause,

de saa Pladsen; der skar lys

til

hang

ut av stuen, berget

nu

sort over

vinterkvelden,

vandet laa nedenfor med blank, blinkende is, skogen


stod omkring den stille bugt, men uten sne, maanen
bar utover og speilte skogen

"Her

isen.

er vakkert paa Pladsen," sa skolemesteren.

0yvind kunde sommetider se paa den med de 0me


hvormed han saa da moren fortalte eventyr, eller med
bakken nu gjorde
det syn han hadde naar han rendte
laa
Ij^ftet
klart.
han dette: alt
og
i

"Ja, her er vakkert," sa han,

"Far din har hat nok


ha nok i den."

men

sukket.

du kunde ogsaa

den plads;

Det glade syn av stedet var med

en

gang

borte.

Skolemesteren stod som han ventet svar; han fik intet,


Han sat der en
rystet paa" hodet og gik med ind.
stund hos dem, men var mere taus end talende, hvorved ogsaa de andre blev tause.
Da han sa farvel,
fulgte baade manden og konen ham utenfor d^ren; det
var som de begge ventet paa at han skulde si noget.

De

blev imidlertid staaende

"Her

er

blit

"siden barnene har


"I

og

saa uvant
flyttet

se^^

op

stille,"

bort

med

kvelden.

endelig moren,

sa

sin lek."

har heller ikke laenger noget

barn

huset,"

sa skolemesteren.

Moren forstod hvad han mente. "0yvind er ikke glad


paa det sidste," sa hun.
"Aa, nei den som er sergjerrig, er ikke glad," han
saa med den gamles ro op i Guds stille himmel.
;

Notes.

1.

at ta

3.

paafaerde
Elliptical

4.

"The

it so happened; it was convenient.


on (articles of dress).
going on.
statement beginning with a subordinate clause.
Supply

det faldt sig saa,

paa

2.

to put

sig,
[

faere],

idea that (or of)

5.

In this idiom

"

Norse requires the preposition,

English does not:

raed for at se,


6.

tences.

Rel.

afraid to see.
pro. after inter, pro.

is

used in dependent interrogative sen-

196
7.

heller ikke

8.

paa del

.. .either; not .... either.


of late.

nor.

sidste,

saa vidt at....koni, long enough for.... to come.


10. Et seminarium corresponds to our Normal School.
11. vilde du nok gjerne, I presume (dare say) you would like to
(jerne (60, 3).
12. tar paa agrono^nskolen, go (off) to (attend) the agricultural school.
13. nummer, grades of rank.
14. at
ryste paa hodet, the Norse idiom requires the preposition
instead of the possessive pronoun.
place
15. In
of using two participles, the second verb takes the infinitive form: not blev staaende og seende, but blev staaende og se.
9.

COMPOSITION.
I.

0yvind was not

happy as he used to be. 2. Behad to, and play because


Now he had quit playing [with to
as

fore he used to read because he


it

was necessary.

play] and used

3.

all his

He

time for reading

(til

laesning;

til

0yvind would come out, he


wanted to talk with him. 5. 0yvind asked what [there]
was going on. 6. The schoolmaster answered that there
was a dance, and asked him if he wouldn't come along in.
When 0yvind would not go in, the schoolmaster asked
7.
him if there was anyone in there whom he was afraid to
meet (se; traeffe). 8. 0yvind answered that he did not
know who was there. 9. 0yvind was not confirmed yet
he was to be confirmed the following [to the] summer.
at laese i).

4.

asked

if

They stood a long time

10.

[long] looking at the beauti-

ful view.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor hadde pyvind

laest,

og hvorfor hadde han

lekt?
2.

Hvad

var grunden

4.

Hvorfor
Hvorfor

5.

Hvad var

3.

vilde ikke
fjz(lte

det

til at han laeste saa meget nu?


0yvind ind i dansestuen ?

skolemesteren sig krsenket?

0yvind

taenkte at ta

sig

for

naar

han blev konfirmeret?


6.
Hvorfor vilde han ikke bli skolemester?
Hvorfor vilde 0yvind vite om man fik nummer
7.
ved agronomskolen?

197

Naar var

8.

det hans

mor hadde

fortalt

ham

eventyr?

ham om ?

Hvad var det hun fortalte


Hvordan saa pladsen ut nu mens han taenkte paa
den tid da moren fortalte eventyr?
Hvordan saa den ut da skolemesteren mente han
11.
9.

10.

"kunde ogsaa ha nok" pladsen ?


Hvorfor var ikke 0yvind glad laenger?
12.
i

LESSON XLVI.
VOCABULARY.

en bi'bel,

Bible; bibel-

ler,

historie,

en
en

st0vle,
c.

angst,

uttat

boot; shoe.

r,

praise.

g.,

en pr0ve,
en draape,

(to

dread; anx-

c. g., fear,

iety.

c.

test;

r,

g.,

r,

trial.

drop

I,

behavior; con-

slap

I,

to

mand, kind

to escape; (here used for


passing the confirmation

at gripe

re,

t,

grep

e,

e,

affec-

(kjaer,

dear; kjaer-

lighet, love).

e,

heartfelt;

an

ness; inderlig venskap, intimate friendship; inderlighet,

sluppet,

transitive: to let go; intr.

test).

select

intensive expressing hearti-

singne],

bless, (velsignet

man).

kjaerlig,

tionate

to sob.
[

to

certain; se
forun'derlig,
strange.
kind;
sik'ker,

inderlig,

at velsig'ne

at slippe

(uttaget),

take out).

(regn-

duct.
at hulke,

ut-

sikkert, see clearly.

draape, rain-drop).
adfaerd,

gripe).

sat,

fot, f0t'ter, foot.

ros,

with a grip.

(as

at ut'saette

commandment.

catch

utsatte
to postpone.
at ut'ta (uttage) uttok

en profet', ^-er, prophet.


et bud,

to

Compare Eng.

Bible-history.

e,

impossible.

omkring', about, around.


nemlig, namely.
iblandt',
slet,

grepet,

cordiality.

umu'lig,

an

among.
intensive

slet ikke, not... at

adverb;
all.

198

READING.
Sjette kapitel.

Et halvt aar efter, om


nen var blit utsat til da),
ter

prestens borgestue

nemlig (konfirmatiohovedsognets konfirman-

hj^sten

sat

for at uttages;

iblandt

dem

0yvind Pladsen og Marit Heidegaardene. Marit var


netop komniet ned fra presten, hvor hun hadde faat en
vakker bok og megen ros; hun lo og snakket med sine
veninder til alle sider og saa omkring sig mellem gutMarit var fuldvoksen jente, let og fri i al sin
terne.
adfaerd, og gutterne saavelsom jenterne visste at bygdens bedste ungkar, Jon Hatlen, gik paa frieri^ til
hende; hun kunde sagtens vsere glad,^ der hun sat.
Nede ved djziren stod nogen j enter og gutter som ikke
var sluppet frem; de graat, mens Marit og hendes veninder lo; iblandt

dem

var en

liten

gut

sin fars st^vler

mors kirketjzfrklaede.
"Gud, aa Gud!" hulket han, "jeg t^r ikke gaa
hjem igjen."
Og dette grep dem der endnu ikke hadde vaeret
oppe, med samf j^lelsens magt der blev almindelig taushet. Angsten stod dem i hals og 0ine, de kunde ikke se

og

sin

sikkert

og

heller ikke svelge, hvortil de

fj^lte

en bestan-

dig trang.

En sat og regnet over* hvad han kunde, og skj^nt


han blot nogen timer i forveien hadde fundet ut at han
kunde alt, fandt han nu like saa sikkert ut at han kunde
intet, ikke engang laese indenad."
En anden la sammen sit synderegister fra han var
saa stor han kunde huske til nu han sat der, og han
fandt det just ikke underlig av Vorherre om han lot
ham gaa tilbake/
En tredje sat og tok merke av alle utvortes ting*;
dersom klokken, som netop skulde slaa, ikke fik slaget

199
f rem f^r

hj^rte

han

kom

20, saa slap

til

han

dersom den han

gangen, var gaardsgutten Lars, saa slap han;

dersom den store regndraape som arbeidet nedover ru-

kom

ten,

sidste

h^ire

saa langt som til listen, saa slap han.


Den
og avgjj^rende prpJve skulde vaere cm han fik den
fot snodd omkring den venstre, og dette var ham

aldeles umulig.

En

om

om

eller
i

fjerde visste

Josef

budene,

med

bibelhistorien,

Saul, eller
eller

han

og

om

daapen

hustavlen, eller
sat

han bare

sig selv at blev

hjz^rt

forklaringen,

om

Jesus, eller

endnu og prfivde da han blev

ropt ind.

En femte hadde lagt en forunderlig elsk paa bjergpraekenen; han hadde drjzJmt om bjergpraekenen, han
var viss paa at bli hj^rt i bjergpraekenen, og han ramop bjergpraekenen for sig selv; han maatte gaa ut^
ved husvaeggen for at laese over bjergpraekenen,
da
han blev kaldt op for at eksamineres om de store og
smaa profeter.
set

En sjette taenkte paa presten, som var en velsignet


mand og kjendte saa godt bans far, tsenkte ogsaa paa
skolemesteren, som hadde et saa kjaerlig ansigt, og paa
Gud, som var saa inderlig god og hadde hjulpet mange
i0r,

baade Jakob og Josef, og saa taenkte han paa at


sj^Jsken sat hjemme og bad for ham, saa

mor og bans

det visst vilde hjselpe.

Den syvende
taenkt at bli her
ville

drive

det

sat
i

og slog av

verden.

til"

paa*** alt det

han hadde

Engang hadde han

konge,

engang

til

taenkt at

general

eller

nu var den tid forbi; men like til han kom hit,
hadde han dog tsenkt at ville gaa tilsjjzJs og bli kaptein,
kanske sjjz^r^ver, og handle sig frygtelige rigdommer
til^^; nu slog han fjzlrst av rigdommen, saa sj^rj^veren,
saa kapteinen, styrmanden, han stanste ved matrosen, i

prest,

200
det

baatsmanden,

hjz(ieste

ikke gik

tilsjj2(s,

men

det

ja,

var

muHg han

slet

tok plads under sin fars gaard."

Before confirmation, all


refers to a fixed custom.
Notes.
1. This
candidates meet for private examination in the Porklaring (explanation
Those who pass (slipper frem)
to the Catechism) and in Bible-history.
?et confirmed; those who fail must attend classes for another year
Each gets a number which shows his grade and detergaa tilbake).
the aisle at the ceremony.
mines his position
2. at gaa paa frieri (til), to court.
3. kunde sagtens vaere glad, of course she ought to be happy
well,
she ought to be happy, der hun sat is added for emphasis
this addage
Du er bra fin, der du gaar.
is very common in colloq. language
(at regne, to count, to figure), reckoning over;
4. at regne over,
figuring out; testing himself.
5. indenad, in or from the book
utenad, by heart from memory.
6. synd, sm, register, index,
at laegge sammen, to sum up.
7. ^aa tilbake, note 1.
8. 1. e., took note of (made omens of) external things.
9. at laegge elsk paa, to take a liking to.
10. at slaa av paa, to renounce.
11. at drive det til, to work (himself) up to become.
12. at handle sig rigdomme til,
(handle til sig
to gain riches
),

through trading.
13. at

ta

plads

(part

of a

gaard),

to

become husmand.

COMPOSITION.
I.
The
summer till

confirmation had been postponed from [the]


[the]

autumn.

came

2.

It is

now

half

year

pyvind along to
a dance [on dance]. 3.
The boys and girls of the
neighborhood had [were] met up at the pastor's home. 4.
Some were confident [sure on] that they would pass, but
others were afraid they would not [afraid for they not
should]'.
Those who had [were] passed were laugh5.
ing, while those who had not passed sat crying. 6. One
sat thinking about [on] what he would do if he passed.
Another was figuring out what he knew and what he
7.
did not know. 8. Only a little while ago he found he
since the schoolmaster

knew

it all

by heart

now

[for] to get

he finds that he can't even read

from the book. 9. One sat taking note of things about


him; the last test was to twist one (at sno det ene) leg
around the other. 10. Another was sure that he would
be examined on (h^rt i) the Sermon on the Mount; he
was called in and asked about the prophets.

201

CONVERSATION.
1.

Hvad hadde Marit

2.

Hvem

faat ros for?

Jon Hatlen?

er

om ham

3.

Hvor har

4.

Hvorfor turde ikke gutten gaa hjem?

5.

Her

vi lajst

om

fortaelles

den f^rste sig ad?

i0r

syv av gutterne; hvordan bar

Den anden? den

tredje? osv.

LESSON XLVII.
VOCABULARY.

r,

en nabo,

neighbor.

responsibility.
en dommer,
judge.
en byrde, burden.
en tanke,
thought.
et haap, hope.
beginen begjm'delse,
ning.
resolution.
et
en negl
e(r), finger
et ansvar,

at vaenne sig

^r,

forsaet,

ter,

[neil],

nail.

uorden,

c.

g.,

confusion; dis-

order.

naade,

one's habit of

mercy.

g.,

at tygge,

I,

at sladre,
tattle.

at;

sig,

I,

sig,

to chew.

I,

to

l0i

to

to

draw near.
wonder

to

I,

r,

gentle; mild.

sm0g sm0get,
to slink; to creep.
smooth.
maegtig,
mighty.
ledig,
super
fluous.
sad;
Vemo d
mournful.
bestan'dig,
constant
at

smyge

glat,

^te,

'

gossip;

used

marvel.

to

blid [bli],

e,

e,

ret, c. g., right; justice.

at lyve

naerme
at undre

at

c.

to accus-

av med, to break

at vaenne sig

r,

I,

to; to get

to.

e,

r,

til,

tom oneself

g,

(adv.,

selv

e,

l0iet, to lie.

idle;

e,

always).

[sel],

adv.: even.

READING.
Den

ottende var mere viss

sin sak,

dog ikke

sik-

den flinkeste var ikke sikker. Han taenkte


paa de klaer ban skulde konfirmeres i, hvad de skulde
ker;

ti

selv

202

Men slap ban, skulde


til hvis han ikke slap.
ban til byen og faa klaedesklaer og komme bjem igjen
julen til misundelse for alle gutter og forog danse

brukes

bauselse for alle

Den

enter.

niende regnet anderledes; han oprettet en

kontrabok

med

liten

Vorherre, hvori han paa den ene side

som "debet": han skal la mig slippe frem, og paa


den andre siden som "kredit": saa skal jeg aldrig mere
lyve, aldrig mere sladre, bestandig gaa i kirke, la jenterne vaere^, og vaenne mig av med at bande.
Men den tiende taenkte at hadde Ole Hansen sluppet ifjor, var det mere end uretfaerdighet om ikke han
slap iaar, som altid hadde vseret bedre paa skolen og
desuten var av bedre folk^.
Ved siden av ham sat den ellevte, som droges' med
de raedsomste hevnplaner tilfaelde av* at han ikke slap,
enten at braende ned skolen, eller T0mme bygden og
komme igjen som prestens og hele skolekommissionens tordnende dommer, men hj^imodig la naade gaa
for ret.
Til en begyndelse^ vilde han ta tjeneste' i
nabobygden hos nabopresten og der til nseste aar staa
nummer i og svare saa hele kirken maatte undre sig.
Men den tolvte sat for sig selv under klokken med
begge haender i lommen og saa vemodig ut over forsamlingen.
Ingen her visste hvad byrde han bar,
Hjemme var der en som
hvilket ansvar han stod i.
En stor, langbenet
visste det; ti han var forlovet.
kongle gik hen ad gulvet og naermet sig bans fot; han
pleide at trae paa det ekle insekt men idag l^ftet han
kjserlig foten for at den i fred kunde gaa dit den vilde.
Hans stemme var blid som en kollekt^, bans ^ine sa
vedholdent at alle mennesker var gode, bans haand
gjorde en ydmyg bevaegelse ut av lommen og op i haaret for at laegge det mere glat.
Blot han kunde smyge
lempelig igjennem dette farlige naalejz^ie, vilde han nok
satte

203
vokse ut igjen paa den andre siden, tygge
gj^re

forlovelsen

tobak

og

offentlig.

Men nede paa en lav skammel med benene i krok"


op under sig sat den uroHge trettende; hans smaa,
gnistrende j^ine l0p hele stuen rundt tre ganger i sekundet, og under det sterke, stride hode veltet alle de
tolvs tanker i en broget uorden, ra det maegtigste haap
til den mest s^nderknusende tvil, fra de ydmygste forsaetter til de mest bygde-jz^delaeggende
hevnplaner, og
imidlertid hadde ban spist op alt det ledige kjjzJt paa
sin h^ire tommelfinger, holdt nu paa med neglene og
sendte store stykker bortover gulvet.

at la en vaere, to let (leave) one alone.


folk, i. e., as to social rank.
imp. tense of at drages, to wrestle.
4. i tilfaelde av, in the event that ; in case of.
5. til en begyndelse, to begin with.
6. at ta tjeneste, to take service ; to hire out.
7. This refers to the reading of a portion of Scripture in the

Notes.

1.

2.

av bedre

3.

droges,

ritual.
8.

church

with his legs drawn up under him.

COMPOSITION.
I.

for

if

What

church.

When

3.

know my

confirmation suit [clothes]

The

2.

passed he would neither


to

my

shall I use

don't pass?

ninth decided that

if

he

nor swear, but always go to


he passed, I ought to pass too I used
lie

lessons better than he did.

If I don't pass,

4.

I shall skip the country [neighborhood] and never come


back for a long time (paa Isenge). 5. To begin with I
shall hire out in a neighboring district and be confirmed

there,

6.

No

one knows what a burden

responsibility I

am

in,

7.

this needle's eye, I shall


right.

8.

The

I bear,

If I only can

slink

nor what
through

bulge out on the other side

thirteenth

was

sitting

on a low

stool

all

by

the door; in his head tumbled the thoughts of the other

twelve in motley confusion.

ao4

CONVERSATION.
Hvad
Hvad

1.

2.

var det den ottende taenkte paa?

den niende

lovte

dersom han

at gjjz^re

slap

frem?

Av

3.

hvilke grunde ventet den

tiende

slippe

at

frem?

Hvad

4.

den

vilde

dersom han ikke

ellevte gjj^re

slap?

Hvorfor vilde den tolvte saa gjerne tro at alle


5.
mennesker er gode?
Hvad vilde han (den I2te) gjj^re dersom han
6.
slap?
7.

Hvordan

8.

Hvad

saa den trettende ut?

han paa?

taenkte

LESSON

XLVIII.

VOCABULARY.
et blik,

glance.

en forsa'gelse,
nial;

exer-

^r,

'

tion.

at ryste,

en an strengelse,

r,

self-de-

renunciation.

kund'skap [nn],

c. g.,

to press,

I,

^-e, final.

forlot' forto leave; to forsake.


forel0big,
temporary;
adv.: for the present.
ready; through.
omhyg'gelig, careful;

knowl-

latt',

c.

luck;

g.,

good

for-

faerdig,

tune.

I0n [Ijzfnn], c.
op'muntring,
agement.
lat'ter,

to storm.

I,

at forla'te

edge.
lykke,

endelig,

to shake,

I,

at storme,
at trykke,

c.

at skuffe,

g.,
I,

g.,
c.

reward.
encourg.,

,^-e,

streng,

to disappoint.

e,

painstaking.
r,

overlegen,

laughter.

e,

strict.

ne,
t,

heller... end, rather.

superior.
.

.than.

READING.
0yvind

sat borte

hadde svaret paa

alt

ved vinduet, hadde vaeret oppe og


hvorom han blev spurt; men ikke

205

hadde presten sagt noget, ei heller skolemesteren han


hadde i over et halvt aar taenkt paa hvad begge vilde
si naar de fik vite hvad han hadde arbeidet, og han fjzilte
sig nu meget skuffet, tillike kraenket.
Der sat Marit,
som for ulike mindre anstrengelse og kundskap hadde
faat baade opmuntring og Ij^n; det var netop for at
arbeidet,
og nu
staa stor i hendes jz(ine han hadde
naadde hun leende hvad han hadde arbeidet til med
;

saa

megen

forsagelse.

Hendes

latter

og spas braendte

ham paa sjaelen den frihet hvormed hun bevaeget sig,


gjorde ham ondt. Han hadde undgaat omhyggelig at
der skal gaa aar hen,
tale med hende siden hin kveld
taenkte han; men synet av hende, saa glad og overlegen hun sat der, det trykket ham til jorden, og alle
;

bans

stolte

Han
kom an

paa^

ventet han.

hang som vaatt Ij^v.


dog litt efter litt at ryste av.
Det
han idag blev nummer en, og herpaa

forsaetter

forsj^te

om

Skolemesteren pleide at

presten for at ordne^

bli

ungdommen, og

litt

efter hos

siden gaa ned

dem utfaldet; det var jo i'kke den endelige


men det var hvad presten og han forelj^ig
var kommet overens* om.
Samtalen
stuen blev livligere efterhvert som flere blev pr^^vet og slap; men

og

fortaelle

avgj^relse,

nu begyndte de

aergjerrige at sondre sig sterkt ut fra

de glade; de sidste gik saa snart de hadde faat


for at

meddele foraeldrene

andres skyld, som ikke var faerdige; de


blev mere

og mere

Endelig var

stille,

fjzdge,

sin lykke, eller de ventet for


fj^rste

derimot

^inene saa spaendt mot dj^ren.

ungdommen

faerdig,

de sidste var kom-

met ned, og skolemesteren take altsaa' nu med presten.


0yvind saa til Marit; hun var like glad, men blev dog

om

for sin egen skyld eller andres, visste


han ikke. Hvor vakker Marit var blit; blendende fin i
huden var hun som ingen* han i0r hadde set, naesen
var litt opkastet, munden smaaleende^.
0inene var
sittende,

206
halvlukkede naar hun ikke netop saa paa en,

kom

med

men

der-

magt naar det kom,


og som hun selv vilde loegge til at him ikke mente
det samme.
Haaret
noget med det, smilte hun halvt
var heiler m^rkt end lyst, men det var smaakruset, og
fpr

blikket altid

uventet

laa langt

begge sider saa at det sammen med


gav noget dulgt som man aldrig
faerdig med.
Man var ikke ganske sikker

frem

de halvlukkede

til

jziine

kunde bli
paa hvem det var hun saa efter naar hun sat for sig
selv og imellem flere; heller ikke hvad hun egentlig

hun saa vendte sig til en og talte; ti hun


tok likesom straks tilbake hvad hun gav.
Indunder

taenkte naar

Jon Hatlen gjemt,

alt dette er vel egentlig^

taenkte

men saa dog bestandig paa hende.


Da kom skolemesteren. Enhver forlot

0y-

vind,

plads

sin

og stormet omkring ham.

"Hvad nummer har jeg?"


"End jeg?"
"End jeg, jeg?"
"Hys, opl^pne unger,
lige,

saa skal

"Du

somt om.

faa
er

barn

hjzire det,

nummer

Han

!"

2," sa

han

"Du

nummer

er

som

rj^dhaaret, rask liten en

"du er nummer
rit:

"Du

5,

12,

sk^ierfant;

en gut

og

ham
Han fik

slet

8," osv.

du nummer
13,

tr^ien;

men

forsj^cte at

se

smile.

har vaeret doven, din knegt, og

min; du nummer

med

Ma-

av jenterne"; hun blev blussende

T0d over ansigt og hals,

nummer

stod

du nummer

nummer

er

3,"

til

ro-

saa sig lang-

og gutten danste
han slog paa en

blaa ^ine, der saa b^nlig paa ham,


ut av kredsen.

spektakel her!

intet

11, ikke

maa

laese

en

"Du
stor

bedre at vente, gutten


dygtig, mpJte frem

til

overhearing, ellers gaar det dig gait!"

0yvind kunde ikke holde det ut laenger; nummer


men han stod den hele tid saaledes at skolemesteren kunde se ham.
I

var vistnok ikke nsevnt

207
"Skolemester !"

!"

han h^rte ikke; "skolemester


tre ganger maatte han gjenta det fjzJr det blev hjzfrt.
Endelig saa skolemesteren paa ham. "Nummer 9
eller 10, husker ikke sikkert hvilket," sa han og vendte

sig

til

en anden.

"Hvem

er nummer i da?" spurte Hans, som var


0yvinds bedste ven.
"Det er ikke dig, du krushode!" sa skolemesteren
og slog ham paa haanden med en papirrulle.
"Hvem er det da?" spurte flere, "hvem er det, ja

hvem

er det?"

"Det

faar

den

vite

som har nummeret,"

svarte

skolemesteren strengt; han vilde ikke ha flere sp^rs-

"Gaa nu vakkert hjem, barn, tak eders Gud,


Tak ogsaa eders^ gamle skolemester; I hadde sittet der net og gnaget ben^^, hadde
ikke han vseret!"
De takket ham og lo, de drog jublende avsted; ti
dette jzfieblik da de skulde hjem til foraeldrene, var de
Blot en var igjen, som ikke straks kunde
alle glade.
finde sine b^er, og som, da han fandt dem, satte sig
ned som skulde han paany til at laese dem over.
maal.

og

glsed eders forseldre!

not
either.
Notes. 1.
ei heller
det kommer an paa, it depends on (upon).
ordne, give them their respective places.
4. at komme overens, to agree (come to an agreement).
5. See sentence having note 3.
Marit.
Such expressions are logical errors,
6. ingen also excludes
but they are allowed in usage.
leende (pres. part, of at le). Such composite
7. smaa (pi. of liten)
forms with smaa are very common.
8. vel egentlig, used to express supposition (vel, 60, 5.)
2.
3.

9.

rolige,

10. eders.
11. i. e.,

vaer rolige.

See 11, note

2.

you would have been

in a pretty fix, etc.

COMPOSITION.
I.
0yvind had answered all the questions,
he expected the minister to say something. 2.
minister had not said anything when he was
(ready). 3. This was what 0yvind had been

and now
But the
through
working

208
for,

and now he

who had
given

very

felt

much

disappointed.

Marit,

4.

merely been playing and amusing herself, was


both praise and presents.

Everything depends on
one. 6.
It was not always
the one who was most diHgent who received this number.
8.
It was often given to those who had rich parents.
7.
The children rushed toward him to find out which num(file)

my

5.

number

getting

There was one who did not


and
down as though [som om] he was going to begin

ber each was to get.

10.

leave [go] with the rest [others], but took his books
sat

reading again.

CONVERSATION.
1.

Hvad

0yvind

ventet

og skolemesteren

at presten

skulde si?

Hvorfor hadde han Isest saa fiittig?


Hvad var det 0yvind hadde "forsaget" for
laere saa meget?
Hvad menes der med "de aergjerrige"?
4.
Hvad menes der med "de glade"?
5.
Hvordan ser Marit ut?
6.
2.
3.

7.

8.

at

Hvem

er Hans? Hvor har vi fjzfr h^rt om ham?


Hvordan gik det med 0yvind?

LESSON XLIX.
VOCABULARY.
en pagt, ^-cr, covenant.
en utsigt,
er, chance; op-

portunity.
et

aandedrag [nn],
(lit.

breath

en stilling,
er, position.
er, sin; synen synd [nn],
der [with d pronounced],
sinner.

c.

g.,

grati-

tude.

sedvane,

breath-draw).

taknem'melighet,
c.

custom.

g.,

kris'tendom,

c.

g.,

Christian-

ity.
f orf aen

'

gelighet,

asrgjer'righet,

vrede,
hast,

c.

c.

g.,

g.,

c.

g.,

c. g.,

anger.

hurry.

vanity,

ambition.

209
at haeve,

I,

at lette,

I,

heftig,

travel,

to raise.
to

lift;

c,

to

r,

bamslig,

raise.

busy.

childish;

e,

childlike.

violent.

READING.
Skolemesteren gik bort

du

ikke gaa

Han

med

til

ham: "Nu, 0yvind,

skal

de andre?"

svarte ikke.

"Hvorfor slaar du op^ dine bj^ker?"


"]eg vil se hvad jeg bar svart gait idag."

"Du

bar vistnok ikke svart noget gait."

0yvind saa da paa bam, taarerne stod bam i ^inene,


ban saa ufravendt paa bam, mens en efter en randt
nedover; men ban sa ikke et ord.
Skolemesteren satte sig foran bam: "Er du ikke
glad nu, at du er sluppet frem?"

Det baevret om munden, men ban svarte ikke.


"Din mor og far vil vaere meget glade," sa skolemesteren og saa paa bam.
0yvind kjaempet laenge for at faa et ord frem, endelig spurte ban sagte og avbrutt: "Er det. .fordi jeg
er busmandsgut,
at jeg staar nummer 9 eller
.

10?"

"Vistnok er det derfor," svarte skolemesteren.

"Saa nytter det jo ikke mig at arbeide," sa ban


og sank sammen over alle sine drummer.
Pludselig l0het ban bodet, bsevet den b^ire baand, slog
den bordet med al sin magt, kastet sig ned paa sit ansigt og brj^t ut i den beftigste graat.
klangljzfst

Skolemesteren
graate
til

ut.

lot

bam

Det varte Isenge

ligge
;

graaten blev barnsligere.

med begge

baender, lettet det

grsedte ansigt.

og

graate,

rigtig

men skolemesteren ventet


Da tok ban om bans bode
op og saa ind

det for-

210

"Tror du det er Gud som nu har vaeret hos dig?"


og holdt ham venlig imot sig.
0yvind hulket endnu, men kortere, taarerne randt
mere stille; men han turde ikke se paa ham som spurte,

sa han

ei heller svare.

"Dette, pyvind, har vaeret

har ikke

laest

av kjserhghet

til

ljz(n

som

Du

forskyldt".

din kristendom

og dine

du har laest av forfaengelighet."


Der blev stilt stuen mellem hver gang skolemesteren take, 0yvind kjendte hans blik hvile paa sig, og
han blev optj2(dd og ydmyg under det.
dit hjerte kunde du ikke ha
"Med saadan vrede
mj^tt frem for at ta pagten av din Gud; kunde du vel,
0yvind?"
"Nei," stammet han saa godt som han formaadde.
"Og stod du der med forfaengelig glaede over at
du var nummer i, stod du da ikke frem med en synd?"
"Jo," hvisket han og skalv om munden.
"Du holder endnu av mig, 0yvind?"
foraeldre;

"Ja"; han saa op for f^rste gang.


"Saa skal jeg si dig at det var mig som
flyttet

ned;

ti

Den anden
taarerne randt

fik

dig

jeg holder saa av dig, 0yvind."


saa paa ham, blinket nogen ganger,
taet

og

ned.

"Du har ikke noget imot mig derfor?"


"Nei"; han saa fuldt og klart op, skj<z(nt stemmen
var kvalt.

"Mit

kjsere barn; jeg vil vaere

om^ dig saa

Isenge

jeg lever."

Kan

ham

til han fik ordne sig og samle


han vilde i^lge ham hjem.
De
gik langsomt hjemover, i begyndelsen var 0yvind endnu stille og kjsempende; men litt efter litt vandt han
paa sig selv*.
Han var saa overtydet om at det forefaldne" var

sine

ventet paa

b^er, sa saa

at

211
det bedste

som nogensinde kunde ha

truffet

ham. og

ifir han kom


han takket sin Gud og sa det til skolemesteren.
"Ja, nu skal vi taenke paa at naa noget i livet," sa
skolemesteren, "og ikke Ij^pe after blindmaend' og numre.
Hvad sier du om seminariet?"

hjem, var troen derpaa

blit

saa sterk at

"Jo, jeg vilde gjerne dit."

"Du mener agronomskolen?"


"Ja."

"Den

er vistnok ogsaa den bedste; den gir andre


!"
end en skolemesterstilling
"Men hvorledes skal jeg komme dit? Jeg har in-

utsigter

men

derlig lyst,

ikke raad."

bra, saa skal der nok bli raad!"


0yvind f^te sig ganske overvaeldet av taknemmeligHan fik denne tindren^ for filet, det lette aandehet.
drag, den uendelige kjaerlighetens ild som baerer frem
naar man f^ler menneskers uventede godhet. Hele

"Vaer

flittig

og

man sig et ^ieblik som at vandre


man baeres mere end man gaar.

fremtiden forestiller
i

frisk fjeldluft;

Da
hadde
tid

og

efter,

de

kom

sittet

der

travelt.

begge

"Nu?"
Moren

stille

venten,

Skolemesteren

skjjz^nt

kom

stuen

og

det var arbeids-

0yvind

f^rst ind.

smilte.

han la en salmebok bort, hvor han


"en konfirmants bjz(n."

sa faren,

netop hadde

men hun

hjem, var begge forseldre

laest

stod ved gruen, turde ingenting

si

hun

lo,

var usikker paa haanden; hun ventet j^iensyn-

noget godt, men vilde ikke r^e sig,


"Jeg maatte bare f^lge med for at glsede eder med at
han svarte paa alt han blev spurt om, og at presten sa,
da pyvind var gaat, at han ikke hadde hat flinkere kon-

lig

firmant."

"Aa, nei*!" sa moren og blev meget bevaeget.


"Det var jo bra," sa faren og Tffmmet sig usikkert.

212
Efterat det hadde vaeret laenge

"Hvad nummer

sagte:

"Nummer
Moren

eller

stilt,

moren

spurte

faar han?"
10," sa skolemesteren roHg.

saa paa faren, denne

ifirst

paa hende, saa

paa 0yvind.
"En husmandsgut kan ikke vente mere," sa han.
0yvind saa paa ham igjen; det var som atter noget
vilde op i halsen men han betvang sig ved
en hast
at huske paa kjserlige ting, den ene after den anden,
saalaenge til det gik ned igjen.
i

"Nu
ket

er det bedst jeg gaar," sa skolemesteren, nik-

og vendte sig.
Begge foraeldrene

hellen

fulgte efter sedvane ut paa sten-

her tok skolemesteren sig en skraa

og

sa smi-

lende

"Han

blir

nummer

en allikevel;

vaerdt^^ han faar vite noget

"Nei, nei,"

sa

faren

om

og

det

men

ifir

det

ikke

er

dagen kommer."

nikket.

"Nei, nei," sa moren, hun nikket ogsaa; derpaa tok


hun skolemesteren i haanden; "du faar ha tak for alt

du gj^r imot ham," sa hun.


"Ja, du faar ha tak," sa faren, og skolemesteren
gik; men de stod endnu laenge og saa efter ham.

Notes.
1. at
slaa op (speaking of books), to open;
side...., to turn to page
2. I0n som forskyldt
(reward as deserved or caused),
gotten what you deserve.
3. at vaere om, to stand by (as a protector).

at

slaa

op

you have

. vandt paa
5.
6.

sig selv, gained self-control.


at vaere overtydet om, to be convinced.
forefaldne, that which has taken place.

blindmaend

(lit., blind men), bubbles, illusions.


tindren, verbal noun from at tindre, to sparkle.
venten, from at vente (n. 8).
Negative particle used as interjection.
11. ikke vserdt, i. e., it is best not to
better not to

7.

8.
9.
10.

COMPOSITION.
The schoolmaster asked him why he

I.

when

did not leave

the others did [with the others], but he would not

answer.

2.

Did

answer wrong?

What have

an-

213
swered wrong? What was wrong in my answers? 3.
Don't you think your parents will be very much pleased
to hear that you have passed ? 4. It is of no use to work
if one is to be kept [held] back because he is poor.
5.
You have gotten what you deserve, neither more nor
6.
less; you have read from [of] ambition and vanity.
Now, take your books and we shall go home and tell your

how well you have done [able you have been].


0yvind was satisfied with going to the agricultural
I
school; he was tired of chasing after numbers. 8.
merely came to tell you that 0yvind is the most able canparents

7.

didate (konfirmant) the minister has ever had.

9,

After

a while the mother asked what number he was to have.


10.
The schoolmaster told them that he was to have

number one

just the

same

but he was not to find

it

out

yet.

CONVERSATION.
1.

2.

ler at
3.

Hvorfor slog 0yvind

bjzJkerne sine

op?

Hvad var stj^rst for 0yvind, at bli konfirmert, elstaa nummer i ?


Hvad menes der med at han sank sammen over

drj^mmer?
Hvilke drummer tales der her om ?
Hvilke drummer har vi i^r h^rt om?
5.
Fortjente 0yvind den "Ifin" han fik?
6.
Hvorledes?
Hvorav kom det at skolemesteren hadde saa7.
dan magt over 0yvind?
Hvorfor fik skolemesteren ham flyttet ned?
8.
sine

4.

2X4

LESSON

L.

VOCABULARY.

^ner, prayer,
en b0n [bjzJnn],
en pligt,
er, duty.
et mid 'del, mid^ler, means.

impression.
mirror.
krave,

et indtryk,

acre, c. g., honor.


trods [tross], spite; defiance.
at traekke
trak
trukket,
to draw.
at beun'dre, I, to admire,
at forberede, II, to prepare.

et speil,

en
en

vilje,

r,

will.

at reise, II, to leave.

et alter,

e,

altar.

at synes

altergang,

c.

g.,

collar.

r,

gaa

at

til

communion;

alters,

to

go to

communion.
reise,

c.

g.,

at 0ve,
at

0ve

bl0t,

r,

varsom,

ture.

happy.
careful,

,

t,

tidlig [ti'li],

avsked, to bid farewell.


tillid, c. g., confidence.

vant

c.

g.,

to;

(til

e,

soft.

avsked [avsje], parting; atta

tro,

to like.

to practice.

sig, to train oneself.

lykkelig,

journey; depar-

cm,

I,

^me,
,

e, early.

or med), accustomed

used

to.

faith.

READING.
Syvende
Skolemesteren hadde

bad presten
en.

prj^ve

tat

kapitel.
rigtig-

om 0yvind

de tre ukers tid

j2(iemerke^

taalte

som hengik

at

staa

da

han

nummer

indtil konfirmatio-

nen, var han hos gutten hver dag; ett er at en ung,


blj^t sjael kan gi efter for^ et indtryk, et andet er hvad
den med tro skal besidde. Mange mjzJrke timer faldt
paa gutten fj^rend han laerte at ta sit fremtidsmaal av
bedre ting end sere og trods. Ret* som han sat i fuldt
arbeide, slap han lysten og arbeidet: hvortil, hvad vinog saa en stund efter husket han skoleder jeg?
mesteren, bans ord og bans godhet; men dette menneskelige middel trsengte han at stige op igjennem hver
gang han paa ny faldt ned fra forstaaelsen av sin

h^iere pligt.

215
de dage

man paa Pladsen forberedte sig


man sig ogsaa paa bans

til

kon-

reise

firmationen, forberedte

til

dagen efter skulde den foregaa.


Skraedder og skomaker* sat i stuen, moren bakte i
kj^kkenet, faren arbeidet paa en kiste, Der takes meget om hvad ban vilde koste dem i to aar, om at ban
ikke kunde komme bjem den fjz^rste julen, kanske beller ikke den anden, og bvor tungt det vilde vaere at
Der taltes ogsaa om den kjaerfindes skilt saa laenge.
ligbet ban maatte ba til sine foraeldre, der vilde straekke
0yvind sat som den
sig saa langt^ for sit barns skyld.
der badde vaeret ute og forsj^kt paa egen baand, men
hadde kuldseilet og nu var tat op av kjaerlige mennelandbruksskolen

ti

sker.

En saadan
mer meget

f jzflelse

og med den komdag naermet sig, turde

gir ydmygbet,

Da den

andet.

store

ban kalde sig forberedt og turde


lidsfuld bengivenbet.

med,

vaere

skjjzJt

smerten ved at
sig

i,

men

blev

ban det forsigtig


gjjzire

se

fremover

Hver gang Marits


det.

Dette

til

side,

forsjzJkte

med

billede

men
ban

til-

vilde

kjendte
at

^ve

dog aldrig sterkere derved, tvertimot,

smerten som vokste. Derfor var ban traet den


da ban efter en lang selvpr^velse bad at
dette stykke maatte Vorberre ikke pr^ve ham.
Skolemesteren kom da det led^ paa. De satte sig

det var

sidste kveld,
i

hadde vasket og redt* sig som


skal gaa til alters eller h^imesse.
Moren var bevaeget og faren taus avskeden
laa bak morgendagens b^itid, og det var uvisst naar de
Skolemesteren tok salmeatter kunde sitte sammen.
b^kerne frem, de holdt andagt og sang, og bakefter
sa ban en liten bj^n, saadan som ordene vilde falde'.
Disse fire mennesker sat nu sammen
til
det led
langt paa kvelden, og tanken drog ind til sig selv; de
skiltes da med de bedste ^nsker for den kommende dag
ind

stuen, efterat alle

sedvanlig aftenen

fjz(r

man

2l6

og hvad den vilde bringe. 0yvind maatte indrj^mme


da han la sig, at aldrig hadde ban lagt sig saa lykkelig
kveld gav han nemlig dette en egen fortolkning, ban
forstod dermed: aldrig bar jeg lagt mig saa bengiven
Marits ansigt vilde
Guds vilje og saa glad i den.
straks frem igjen, og det sidste han endnu sanste var
at han laa og fristet sig selv: ikke ganske lykkelig, ikke
men atter
ganske,
og at han svarte: jo, ganske
i

igjen:

ske

ikke ganske,

Da han

jo ganske;

nei,

ikke gan-

vaaknet, husket han dagen straks, bad og

som man g']0r om morgenen.


Han
hadde siden i sommer ligget paa lemmen^" for sig selv;
han stod nu op, if^rte sig sine nye, smukke klser varsomt; ti han hadde aldrig hat saadanne paa i^r. Isaer
var der en rund klaedestr^ie som ban mange ganger
maatte i0\t paa f^r ban blev vant til den. Han fik op
et litet speil da han hadde faat kraven paa og for fjerde
gang c^saa trak trjz^ien paa. Da han nu saa sit eget
fjzilte

sig sterk,

fornj^iede

ansigt

kring ligge og
atter bestemt

fra

Vistnok,

men

skyld.

en synes
likte vel

merke

om

efter

bam

som var

det

ikke fuldt saa glad


visst

at se

baar om-

ind^^ at dette

men

Ja,

ban

idet

synd at se
sig selv for

velklaedt

ban trak
deri.

den saks

men Vorherre maa da ogsaa like at


Kan vel vsere; men han
godt ut.

bedre du var det uten selv at laegge saa meget

dertil.

av at alting
litt

ualmindelig lyse
faldt det

folk faa vsere, svarte

speilet

Nei

det

speilet,

var forfsengelighet.

og ren maa da
ansigtet

med

le

litt

Det er sandt men


men
er saa
Han
det
;

nyt.

laegge

Ja,

av.

se,

kommer nu
maa du ogsaa

det

saa

grep sig

snart over dette emne, snart over hint gik

og

at

ban

fjzfrte

saa-

dan selvpr^vende samtale, at ikke en synd skulde falde


ned paa dagen og plette den men han visste ogsaa at
der maatte mere tiP*.
;

217

3.

1. at ta ^iemerke, to size up; to judge.


at gi efter for, to yield to.
ret som han sat,
while sitting.

4.

Tailors and shoemakers would go from house to house and do the

Notes.
2.

work needed.
5. at strxkke sig saa langt, to put themselves so much out.
6. stykke, matter (i. e., in the matter of keeping her picture out of
his thoughts of the future).
7. led, imp. tense of at lide, a verb which expresses passing of time.
Det led ut paa kvelden, it was late in the evening.
8. redt, p.
part, of at rede, somewhat equivalent to the expression
"fix up".
It is used in various idioms.
9. i. e., not a prayer committed to memory.
10. lem, upstairs.
11. at falde en ind, to occur to one.
12. maa mere til, more is required.

COMPOSITION.
There -vere three weeks left till the day of
confirmation.
During [in] this time they were together every day.
They were preparing for the
2.
confirmation.
At the same time they were getting
[kept on to make themselves] ready for his departure.
This was to take place the day after the con3.
firmation.
He was to leave for (han skulde paa)
4.
the agricultural school and stay (bli) there two years.
This was the last evening. The next day he would
5.
be confirmed and then he was to leave. 6. There were
two things 0yvind had to struggle with: the thought
[each time]
of Marit, and his vanity. 7. Whenever
he felt happy, either the one or the other and sometimes both would come up in his thoughts, against
his will.
8.
He awoke early and remembered immeHe lay a
diately what was to take place that day.
9.
long time thinking about that he was to leave the next
day and be gone (bli borte) two long years. 10. He
caught [took] himself in admiring his looks in the mirror.
"This is vanity," he thought, and turned [looked]
away.
I,

CONVERSATION.
1.

Hvordan

2.

Hvad menes

maal av

aere

prj^vde

der

og trods?

presten 0yvind?

med

at

0yvind hadde

tat livs-

2l8

Hvad

3.

der

forberedelser blev

slags

da

gjort

0yvind skulde reise?


Naar skulde ban avsted?
4.
Hvor skulde ban ben?
5.
Hvorlaenge skulde ban bli der?
6.
Hvad var det 0yvind badde forsjzikt paa egen
7.
l.aand

8.

Hvad menes

der

med

badde

ban

at

kuld-

seilet ?
9.

10.

vi f^r bjzJrt om 0yvinds klaer?


Hvorfor trak ban ansigtet f ra speilet ?

Hvor bar

LESSON

LI.

VOCABULARY.

collection.
crowd; multitude.
en 6rdre, order,
et f0lge
company.
et bedrag', deception.
en plan,
plan.
en lyk0nsk'ning,
con-

en samling,
en skare,

er,

at jage,

r,

at grue

[II],

er,

gratulation.
c. g.,

holiness; sane-

to chase.
to quiver.

I,

grudde

gruet

(grudd), to dread.
at savne,

I,

to miss.

skimte [sj ], I, to catch


a glimpse of.
at klage, I, to complain;
over, to complain of.
at

at tilskrive, to ascribe to.

tity.

opmerk'somhet,

c.

g.,

atten-

at saette

til,

to

add

(to

some-

thing).

tion.

helse,

earnestness,

g.,
I,

at dirre,

r,

er,

hellighet,

alvor, n.

r,

c.

g.,

fravaer, n.

undervis ning,
'

lummer,

health.

g.,

absence
c.

g.,

bar,

instruc-

fort,

r,


t,

re,

sultry.

bare,

fast.

tion.

READING.

Da ban kom ned, sat foraeldrene fuldt paaklsedt og


bam med maten.^ Han gik bort og tok dem
baanden med tak for klaerne, og et "slit dem med

ventet

219

De

helsen'" fik

han

og

Moren tok av bordet og bar

til

spiste.

igjen.

kirkefaerden.
sine

tet

t^rklaer,

vei,

til

Faren drog paa sig

bords, bad

stille*

ind nistelj^pen

tr^^ien,

moren

hef-

de tok sine salmeb^ker, laaste huset

Saa snart de var kommet op paa den

og gik opover.
^vre

satte sig

og gaaog andet fj^lge


som endnu denne ene gang

m^tte de kirkefarende

folk, kjj^rende

ende, konfirmanter indimellem, og


hvithaarete bedsteforaeldre

ett

maatte avsted.
solskin, som naar
Der gik skyer sammen og

Det var en h^stdag uten


er ved at slaa over*.

somme

igjen,

tider blev

der av en stor samling

mindre, som jaget bortover

med

nede paa jorden var der endnu


let

og

veiret
skiltes

ordre

l^vet

stilt,

dirret ikke engang^, luften var

men

til

litt

dem

uveir;

tyve

men

hang avsja:lummer; folk

En

ual-

mindelig stor skare hadde samlet sig omkring den

frit-

med

bar

sig reiseplag,

liggende
straks ind

kirke;
i

Da

ikke.

konfirmationsungdommen

kirken for at

begyndte.

sten
klaer,

men

brukte

bli

stillet

var det at skolemesteren

frakke og knaebukser, h^ie

gik

op* f^r gudstjene-

stivt

stjzivler,

blaa

halsbind

og pipen stikkende frem av baklommen, kom nedover,


nikket og lo, slog en paa sktilderen, talte et par ord til
en anden om at svare h^it og tydelig, og kom under alt
dette^ nedover til fattigblokken hvor 0yvind stod og
svarte paa alle sin ven Hans's spj^rsmaal

anledning av

reisen.

"God
ved

tror alt godt

om

som
dig.

faar beholde pladsen

han tok ham


med ham; "h0T du,
Nu har jeg talt med presten; du
din
gaa op paa nummer en og

dag, 0yvind, vakker dag,"

trjzfiekraven

vilde

han

tale

svar tydelig!"

0yvind saa forbauset op paa ham, skolemesteren


skridt,
atter nogen
gutten gik nogen
stod,

nikket,

220
skridt, stod

"Du
til

han har

jo visst er det saa,

mig; og gutten gik

for

skal jo vaere

talt til

presten

fort opover.

nummer

en allikevel," hvisker en

ham,

0yvind sagte, men


han turde.

svarte

"Ja,"
rigtig

om

OpstiUingen var

endnu ikke

visste

kommet*, de ringte

faerdig, presten

sammen, og folk holdt paa at strjzlmme ind. Da


saa pyvind Marit Heidegaardene staa like foran sig,
hun saa ogsaa paa ham men begge var saa bundne av
;

Han

stedets hellighet at de turde ikke hilse.

saa blot

hun var skinnende vakker og hadde bart haar, mere saa


han ikke. 0yvind, som i over et halvt aar hadde bygget saa store planer paa at staa
glemte, da det

og

hende,

alt

var endt,

kom

overfor

like

baade

stykket",

til

han nogensinde hadde

at

Efterat

kom

taenkt

slegtninger

hende,

pladsen

og

paa dem.

og kjendin-

ger for at avlaegge sine lykj^nskninger, dernaest kom


bans kamerater for at ta farvel med ham, da de hadde

han skulde reise den naeste dag; saa kom mange


smaa som han hadde aket med bakkerne, og som han
hadde hjulpet paa skolen, og det var ikke frit at de

hjz(rt

putret

litt

ham og

ved avskeden.

Sidst

kom

skolemesteren, tok

haanden og gjorde tegu til


De fire var atter sammen, og
at gaa; han vilde fjzilge.
Paa veien var der
det skulde nu vaere sidste kveld.
endnu mange som tok farvel og jzlnsket ham til lykke^;
men ellers taltes de ikke ved indbyrdes i^T de sat hjemme
i

foraeldrene taust

stuen.

Skolemesteren pr^vde paa at holde


mot; det var ikke mere end saa at de
nu, naar det

da de

hittil

vilde vaere

kom

til

dem ved godt


alle tre

ikke hadde vaeret skilt en dag;

ved det".

grudde

stykket, for hele to aars fravaer,

Jo laenger det

led,

men

jo

ingen

mere be-

221

klemt blev 0yvind, han vilde gaa ut for at


til

komme

litt

TO'K

Det var halvmj^rkt nu, og en forunderlig susning


han blev staaende paa stenhellen og saa op.

luften;

Da

h^rte han fra bergkanten

ske sagte, det var intet

Han

sit

og skimtet
huk^^ mellem traeme og saa ned.
ganger.

"Hvem

eget navn naevne, gan-

bedrag;

saa op

ti

det

gjentokes

at et kvindfolk sat

to

paa

er det?" spurte han.

"]eg hj^rer du skal reise," sa hun sagte, "saa maatte


jeg gaa til dig og si farvel, siden du ikke vilde komme
til mig."
"Kjaere, er det dig, Marit!

Jeg skal

komme op

til

dig."

"Nei, gjj^r ikke det; jeg har ventet saa laenge, og


da maatte jeg vente endnu laenger; ingen vet hvor jeg
cr, og jeg maa skynde mig hjem."

"Det var snildt av dig at du vilde komme," sa han.


"Jeg kunde ikke holde ut at du skulde reise slik,
0yvind; vi har kjendt hinanden fra vi var smaa."
"Vi har saa."
"Og nu har vi ikke talt med hinanden paa et halvt
aar."

"Nei, vi har ikke det."

"Vi
"Ja;

skiltes

ogsaa saa rart den gang."

jeg tror jeg maa komme op

til

dig."

"Aa, nei; gj^r ikke det! Men si mig: du er vel


ikke sint paa mig?"
"Kjaere, hvor kan du tro det?"
"Farvel da, 0yvind, og tak for det vi har hat sam-

men !"
"Nei Marit!"
"Jo, nu maa jeg gaa; de savner mig."
"Marit, Marit!"

222

"Nei jeg

tj2(r

ikke vaere laenger borte, 0yvind.

Far-

!"

vel

"Farvel

!"

Siden gik han som


ventelig

opmerksomhet

drjz^m,

og svarte langt borte

til

det

skolemesteren

^ieblik

tok avsked og gav

deii

en

ham; de tilskrev det avreisen, som


kunde vaere", og denne hadde ogsaa bans hele

fra naar de talte

ham noget

om

kvel-

haanden, som han

Men siden, da han


han ikke paa avreisen, men paa de ord
der var kommet ned fra bergkanten og gik op igjen.
Som barn fik bun ikke lov til at komme paa bergkanten
fordi bedstefaren var raed bun skulde falde nedfor.
Kanske kommer bun nedfor allikevel!
siden saa var en femdalerseddel.
la sig, tsenkte

Notes.

=
1.

waited breakfast for him.

2.

Wear them with good

3.

said grace in silence.

4.

var ved
was about to change.
ikke engang, did not.... even.
stillet op, put in their places according to the number each had

5.

6.

health.

been given.
7. under alt dette, while doing this
meanwhile.
8. Presten var kommet.
The original has presten.
participle being inflected for agreement in gender.
;

9.

10.
11.
12.
13.

when

.kommen,

the

came

to the point.
at 0nske en til lykke, to congratulate.
at ville vaere ved, to admit; let on.
to calm himself.
som ventelig kan vaere, as might be expected.
it

COMPOSITION.
I.

pyvind was away for

[in]

three years.

After

he had been there two years, the school gave him


year's

instruction

free.

2.

During

these

years

ont:

he

wrote many letters home to his parents. 3. The schoolmaster read them. He also wrote to the schoolmaster.
Marit.
He
sent him a letter for [to]
4.
wanted to know how she was getting along [how she
had it]. She answered with a short letter. He was
The next letter from 0yvind was someto burn it.
5.
what (noget) longer. He wanted to know how she
was getting along "in every way" (i alle maater).

Once he

223

She answered that she ate

6,

well, slept well,

and went to

church when there was not too much snow. 7. She


added in a joking (spjzJkefuld) way that if he hadn't
would
gotten to know what he wanted to know, he
have to (saa fik han) write again. 8. He answered
that he

was no longer the boy who

sat

with tears in

(og saa paa) her dance. 9.


She
must have understood what he meant. He ended with
Soon 0yvind got a letter from the
a last farewell.
10.
He complained [over] that Marit's
schoolmaster.
tears and sweet words had made him [gotten him] to
11.
0yvinds answer is very
send a letter with hers.
With this the chapter ends.
friendly and full of hope.
his

eyes watching

CONVERSATION.
1.

vi

nu
2.

Hvad var det som skulde foregaa den dag som


om?
Hvad tid paa aaret var det?

laeser

5.

Naar skulde konfirmationen ha fundet


Hvordan var veiret?
Hvordan saa skolemesteren ut?

6.

Ved

3.

4.

hvilke

sted

h^rt

om

skolemesteren

nu

anledninger har vi

fj^r

Hans?
7.

trodde
8.
9.

10.

Hvad menes
alt

godt

der

med

at

om 0yvind?

Hvorfor blev 0yvind forbauset?


for at lyk^nske 0yvind efterpaa?
Hvad menes der med den sidste saetning?

Hvem kom

224

LESSON

LII.

VOCABULARY.

boat.

6vn,
stove; range.
cane,
st6k, ke(r),
president;
besty'rer,
manager of a school.
en for'beredelse, prepa
en
en
en
en
en
en

baat,

er,

aare,

^r,

oar.

e(r),

staff;

e,

r,

ration.

attest',

en

kraft,

er,

certificate.

kraefter,

power;

indbild ningskraft
'

etsteds
fart,

imagination

[nn-11],

c.

at snuble,
at tindre,

c.

I,

I,

to stumble.

to

beam; to spar-

at straale, II, to radiate,


I, to pack; at pakke
unpack.
at to, III, to row.

at pakke,
ut, to

at

skynde
hurry.

at undres

stans,

place.

kle.

(power of

).

8t0v, n.

some

[etstes],

speed.

at str0, III, to strew.

force.

g.,

sight.

sigte,

g.,
g.,

[nn]

sig,

II,

to

undredcs un-

dres, to wonder.

dust.
stop.

READING.
Niende

En

kapitel.

midsommers rodde Thore Pladsen over


sjz(n,
som om eftermiddagen
skulde komme fra landbruksskolen, hvor han var faerMoren hadde hat leiekone flere dage i forveien,
dig.
stand^ for
alt var rent og skiirt, kammeret var gjort
lang tid siden, ovn var sat ind, og der skulde 0yvind
Idag bar moren friskt l0v derind, la rent linned
bo.
tilrette, redte sengen og saa ut alt imellem,^ om nogen
ljz(rdag

vandet for at hente sin

baat skulde ro over vandet.

Inde var stor opdaekning,

og altid noget som manglet, eller fluer at jage vsek, og


i
kammeret var stjz(v, bestandig st^v. Endnu kom ingen baat; hun hvilte sig paa vinduskarmen og saa utover; da hj^rte hun skridt taet ved sig oppi veien og
vendte hodet; det var skolemesteren, som langsomt

kom

nedover, stj^ttende sig

til

en stok;

ti

hoften

var

225

De

daarlig.

og

kloke 0ine gik rolig

nikket

hvilte,

hende:

til

"Nei, jeg venter

dem

"God

h^it^rke idag."

"Men

hett at

hodet; han stanste

"Endnu

hvert

kommet?"

ikke

j^ieblik."

gaa for gammelt

folk."

Skolemesteren saa smilende paa hende: "Har ungt


folk vaeret ute idag?"

"Har

men

saa,

er gaat igjen."

"Ja visst, ja; skal vel trgeffes i kveld etsteds."


"Skal vel saa, ja; Thore sier de skal ikke m^tes
bans bus f^r de bar de gamles samtykke."

"Rigtig, rigtig."

Om

en stund ropte moren: "Der tror jeg naesten

de kommer."
Skolemesteren saa laenge bortover.
"Jo, det er dem;" bun gik fra vinduet, og han gik
ind.

og drukket, drog de ned til


Da ban badde bvilt
men baaten pilte fremover mot dem med sterk
fart; ti baade far og sj^n rodde.
De roende' badde
li'"^

sjjzfen;

kastet tr^ien, det bvitnet under aaren, derfor var baa-

ten snart side

og saa

op,

ropte:

"God

om

han

side

med dem.

traf de to

ved

dag, mor, god dag, skolemester

"For voksent maal ban bar


tindret

bun

til.

0yvind sprang

st^t*

forbi

mot

baaten, faren la aarene

bam og

op,

baanden, saa skolemesteren, ban lo og


ske

!"

!"

sa moren, bun
ban er hke lys," la

faat

ansigtet; "aa nei, aa nei,

Skolemesteren tok
ind,

0yvind vendte hodet


hvilte aarene og

stjz^en,

mot binders

om

skik'^

fortalte

gav

han straks

moren
og gan-

i0rst

lo igjen,
i

en rivende

og gode
han spurte om aarsveksten, kjendinger
undtagen en. Faren boldt paa og bar op av baaten, men
vilde nok' ogsaa hjz(re, mente^ derfor det kunde staa
strj^m

tilbud;

eksamen, reisen, bestyrerens

attest

226

og fulgte med. Og saa bar det opover, 0yvind


og fortalte, moren lo med, for hun visste slet ikke
hvad hun skulde si. Skolemesteren drog sig langsomt
ved siden og saa klokt paa ham, faren gik serb^dig Htt
hen,
lo

laenger borte.

Og

saadan

saa,

f^rst

kom

Han

de hjem.

over

alt

han

over

at

kvernhuset var utvidet, saa over

erne var uttat


i

kom

ind,

var alting saa

kakket som en

som de

var

var glad*

malt,

saa

at blyvindu-

kommet

stjzirre.

Da han

forunderlig smaat,

som han

og vinduskarmen

men

ikke hadde husket det,

slet

huset

stuen og kammeret, hvitt glas

for gr^nt,

stedet

over at

saa muntert.

Klokken

var utskaarne^, naesten

fet hjz(ne, stolene

kop paa det daekkede bord


gruen smilte saa hvitkalket velkommen
l^v stod og duftet langs vaeggene, ener^ laa str^dd paa
gulvet og talte om h^itid.
De satte sig ned for at
spise men der blev dog ikke stort spist, ti han snakket
uten ophjzJr.
De betragtet ham nu hver enkelt med
mere ro, opdaget forskjel og likhet, saa paa det som
var aldeles nyt ved ham, like til de blaa klaedesklaer han
Engang han hadde fortalt en lang historic om
gik i.
en av sine kamerater og endelig sluttet saa der blev
en liten stans, sier faren:
vilde snakke, hver

kjendte han,

;.

"Jeg forstaar nsesten ikke

du

gut,

De

et

ord av hvad du

slog

en

allesammen, og

latter

0yvind

mindst; han visste meget godt det var sandt,

var

ham

han paa

ikke mulig

saaledes jaget

kom

hadde

set

indbildningskraft

ham

der laenge hadde

langsommere.

at tale

sin store utfserd

grepet hans

ledes

sier,

taler saa overhaendig fort."

ikke

men

det

Alt det nye

og laert, hadde saaog opfatning, og

ut av vante forhold at kraefterne,

hvilt,

var som opskraemte, og hodet

uavladelig arbeide.

han hadde for vane"


to, tre ord op igjen,

hist

atter

la de merke
og her rent vilkaarlig
og atter op igjen av

Endvidere

til

at

at ta
lutter

227
travelhet; det var

me

som han

Somog glemt

snublet over sig selv.

men

tider faldt det latterlig,

saa lo han,

Skolemesteren og faren sat og speidet

var det.

oni

noget av omtanken var gaat bort; men det lot ikke


saa" han husket alt, var selv den som mindte om at
:

de burde losse baaten, pakket straks ut


op, viste frem sine

hf/Sker,

sit

ur,

alt

sit t^i

og haengte
og det

det nye,

I sit lille vserelse var han


var vel bevaret, sa moren.
overmaate glad han vilde viere hjemme for det f^rste,
;

sa han, hjaelpe

med

til

hj^ionnen,

siden skulde hen, visste han ikke

Han hadde

kurat det samme.


i

taenkningen

trykke

sin

som

som

og

Isese.

men

Hvor han

det var

faat en raskhet

og en

forfrisket,

fjzllelse,

livlighet

ham
og
i

ak-

kraft

at

ut-

den saa godt der hele

gjjz^r

aaret igjennem blot Isegger an paa^^ at holde tilbake.

Skolemesteren blev lo aar yngre.

"Nu

er vi

straalende,

kommet

da han

saa

reiste sig

langt

med ham,"

sa

han

for at gaa.

Da moren

var kommet ind fra det sedvanlige f^lge


bad hun 0yvind ut i kammeret. "Der er
en som venter paa dig kl. 9," hvisket hun.

til

stenhellen,

"Hvor?"
"Oppaa berget."

1. at gj0re istand, to put in order; to fix up.


tmellem, every now and then meanwhile.
roende, the ones rowing
the oarsmen.
4. i. e., braced against....; drew in the boat.
5. The peasants are usually quiet and reserved.
6. Observe the force of nok.
that it could be put off till later.
7. := remarked
8. utskaarne, perf. part, plural, of at skjaere ut, to carve.
The artistic
wood-carving of the Norse peasants has won renown.
9. encr
(sing., ene), juniper.
Refers to the custom of strewing
juniper twigs on the newly washed floors before festive occasions like
Christmas, Easter, etc.
10. at ha for vane, to be in the habit of.
11. this did not seem to be the case; it didn't seem like it.

Notes.

2.

alt

3.

12.

at laegge

an paa, to endeavor to; to strive

to.

COMPOSITION.
I.

She was waiting for [on] some one.

looking out through the window,

2.

From

She stood
there one

228

The boat must soon be


I wonder if he has
years he has been away?

could see far out on the water.


(sigte)

sight

in

she thought.

3-.

changed much in these three


While she stood thinking about this, she heard
some one come walking. 5. She turned to see who it
6.
Soon a boat came
was.
It was the schoolmaster.
It came toward land with great
into view (til syne).
There were two rowing [who rowed]
speed.
7.
both were in their shirtsleeves. 8. "There they come,"
She hurried from the window and
cried the mother.
Everything
started for (la ivei mot) the shore.
9.
seemed smaller now than it did before. He had been
10.
He
sure he remembered how everything looked.
found it all interesting.
4.

CONVERSATION.
1.

Hvilke forberedelser var der

gjort for

blit

0y-

vinds hjemkomst?
2.

hvor han hadde

Fortael

vaeret,

om

og

hvordan

det var gaat ham.


3.

ret

Hvad menes

der

med

at

"ungt folk" hadde

vse-

ute?
4.
5.

Hvad
Hvad

var det gamle ved 0yvind?


var det nye ved

ham?

LESSON

LIII.

VOCABULARY.
et

ekom,

squirrel.

en hund [nn],
en opda'gelse,

e(r), dog.

discoven beskri velse, descriplak], eyelid.


et 0ielok
meeting.
et m0te,
r,

at

tion.

r,

at

tryst,

to

meet

passe, I, to watch; at
passe op, to keep an eye
on, to keep

^r,

m0te

meet; at m0tes,
each other.

r,

ery.

'

m0tte m0tt, to

et stevnemcite,

at

nynne,

I,

watch
hum.

to

of.

229
at knurre,

I,

to snarl, growl.

st0i, c.

at l0se, II, to loosen.

P3^t,

kl0v

kl^vet,

climb.

to

begrep
begrepet, to understand; to
comprehend.
at kjende igjen, to recognize.
at begri'pe

at klyve

gj0, III, to bark.


at r0re, II, to stir.
at

noise.

g.,

c.

g.,

finery;

ornament

(see note s).

troskyldig

c,

unsuspect-

ing.
r, crazy; frantic.
rasende, furious.

gal,

at frelse, II, to save.

READING.
pyvind saa paa klokken, og den gik til 9.
Inde
kunde han ikke vente, men gik ut, kljz^v op over berget,
stanste deroppe og saa.
Hustaket laa taet opunder;
buskene paa taket var blit store, alt ungtrae omkring
hvor han stod, var ogsaa vokset, og han kjendte hvert
Han saa nedover veien, som gik langs berget og
ett.
hadde skogen paa den andre siden. Veien laa graa og
alvorlig,

men skogen

var

og bent voksne, inde

tjz^i

hjz(ie

for slappe seiP

vind.

Han

stod

med
i

det var lastet

saa ut over vandet,

frem og tilbake; det laa

men

alt;

den

stille

slags

ljz(v;

traerne

bugt laa et farplanker og ventet

lille

med

som hadde baaret ham


og blankt, nogen sjV-

Faren
paa stenhellen, saa
utover likesom sjzJnnen, gik derefter ned mot vandet for
Moren kom ut paa den
at forsyne^ baaten mot natten.
ti
hun
kom
fra kjj^kenet; hun saa
ene side av huset;
gik
tunet med noget til
over
op mot berget idet hun
h^nsene, saa atter op og nynnet.
Han satte sig ned
for at vente; smaaskogen vokste tset saa han ikke
kunde se langt indover, men han lyttet til den mindste
stj^i.
Laenge var det blot fugP der ^0i op og narret
ham, snart igjen et ekorn som hoppet over i et andet
trse.
Men endelig knaker det laenger borte, stanser litt,
knaker igjen; han reiser sig, hjertet banker og blodet
fugle

fl^i

over,

kom gaaende

uten skrik;

fra kvernen,

ti

stanste

det var sent.

230

ham til hodet; da bryter det buskene taet ved


ham men det er en stor, lodden hund, som kommer og

sprj2{iter*

ser

ham, stanser da paa

ben og r^rer sig ikke.

Det
bak den
hunden vender hodet og logrer; nu
tre

var hunden paa 0vre-Heidegaardene, og

knaker det igjen,

kommer Marit.
En busk holdt

hun vendte

kjolen,

taet

sig for at l^se,

Hun
da han f^rst saa hende.
hadde bart, oprullet haar, saadan som jenterne pleide at
hverdagslaget, hun hadde en sterk, rutet Hvkjole
gaa
uten sermer, intet om halsen uten den nedfaldende Hn-

og saadan stod hun


i

nedkrave; hun hadde stjaalet sig hke fra markarbeidet


og hadde ingen p^nt turdet gj^re^. Nu saa hun op paa
skakke og smilte; det lyste i de hvite taender og under
de halvlukkede

men

saa

skridt.

j^Jielok;

hun stod saadan

lem begge

sine.

Hun

og

pillet;

og saadan stod

saa dypt ned,

"Tak for alle dine brev," var


og da hun nu saa op litet grand og

men han

var fangen, og

de,

han sa,
han at hun
kunde m^te i en

det
lo,

var det mest skjelmske trold" han

skog;

litt

kom hun og blev mere og mere r^d for hvert


Han gik hende til m^^ite, tok hendes haand melf^rste

f^lte

hun var

det

nok ikke

mindre.

"Hvor

stor

ganske andet.

du

er blit!"

Hun

sa hun,

og mente

saa mere og mere paa

noget

ham,

lo

mere og mere, han lo ogsaa; men de sa ingen ting.


Hunden hadde sat sig paa skrenten og saa ned paa
gaarden
Thore bemerket dette hundehode nede fra
vandet, og kunde for sit liv ikke begripe hvad det var
;

som

viste sig

oppaa berget.

Men

de to hadde nu sluppet hinanden og begyndte


saa smaat at tale. Og da han f^rst hadde begyndt, blev

han snart saa kringmaelt

at

hun maatte

le

ham

ut.

"Ja, ser du, det er naar jeg er glad, rigtig glad, ser

231

du; og da det blev godt imellem os


der sprang op en laas inden

Hun

Siden sa hun:

lo.

to,

da var det som

mig, sprang op, ser du."

"Alle de brev du sendte

mig, lean jeg naesten utenad."

"End jeg
kort."

dine da!

Men du

skrev bestandig saa

"Fordi du bestandig vilde ha det saa langt."


"Men det er sandt; aldrig bar du sagt mig hvorledes du blev kvit Jon Hatlen!"

"Jeg lo."
"Hvorledes?"
"Lo vet du ikke hvad det er
"Jo, le kan jeg!"
;

"Faa

at le ?"

!"

se^

"Har du hjzJrt slikt! jeg maa da ha noget at le ad."


"Det beh^ver ikke jeg naar jeg er glad."
"Er du glad nu, Marit?"
"Ler jeg nu da?"
"Ja, det gjjzfr du!" ban tok begge hendes haender og
slog dem sammen. Mask i klask, mens han saa paa
hende.

Her begyndte hunden


haar og satte
tere,

tilsidst

ket tilbake,

bans

fai

at

knurre, siden reiste* den

gj0 bent ned, den blev sintere og singanske rasende.


Marit sprang forskraekmen 0yvind frem og saa ned. Det var
i

at

den gj^de paa; han stod

med begge

haender

lommen og

Hvad

"Er du der, du ogsaa?


hund du har deroppe ?"

under berget

taet

saa op paa hunden.


er det

for

en gal

"Det er en hund fra Heidegaardene," svarte 0yvind


noget forlegen.

"Hvordan pokker
Men moren hadde
hjzfrt

den skraekkelige

er den

kommet derop?"

set ut fra kjjzikkenet


stj^i,

ti

og hun forstod

hun hadde
alt, lo og

232
sa:

"Den hunden

farer her hver dag, saa det er ikke

noget underlig."

"Det er da ogsaa en glubsk hund."

"Den

blir

bedre naar en klapper den," mente 0y-

vind og gjorde saa; hunden taug,

men

knurret.

Faren

gik troskyldig ned, og de to var frelste for opdagelse.

"Det var

nu

den

gang,"

sa

Marit

da

de

atter

mattes.
siden, mener du?"
"Jeg kjender en, jeg, som vil passe os op."
"Din bedstefar?"
"Netop."
"Men han skal ikke gjjzJre os noget."
"Aldrig det slag."
"Og det lover du?"
"Ja, det lover jeg, 0yvind."
"Nu maa jeg gaa, 0yvind."

"Blir det vaerre

"Jeg skal f^lge dig, jeg."


"Men ikke ut av skogen; da kan bedstefar se dig."
"Nei, ikke ut av skogen. Kjaere, l^per du?"
"Vi kan da ikke gaa side om side her."
"Men sligt er da ikke f^lgeskap!"
Hun \0p, han efter, og hun hang
"Ta mig da!"

snart fast saa han tok hende.


for

des

bestandig,
liv.

"Jeg

"Har

jeg nu tat dig

Marit?" han hadde haanden

hun sagte og
Nei, nu maa det

tror det," sa

lo,

om

hen-

men

var

baade v0d og
han, og han tok og vilde kysse hende; men hun bj^ide
hodet ned under bans arm, lo og I0p. Hun stanste dog
borte ved de sidste traer; "naar skal vi saa mjzJtes igjen?"
alvorlig.

ske, taenkte

hvisket hun.

"Imorgen, imorgen !" hvisket han tilbake.


Farvel !" hun Ij^p.
"Ja, imorgen
"Marit!" og hun stanste. "Du, det var rart
mattes oppe paa berget."
!

at

vi

233

hun \0p igjen.


saa laenge efter hende, hunden

"Ja, det var saa,"

Han

gj0dde, hun efter og hysset.

Han

vendte

for

foran og

sig,

tok huen

og kastet den ende op, tok den igjen og kastet; "nu


nok jeg begynder at bli glad, jeg," sa gutten
og sang hjemover.
tror jeg

Notes.
1. laa for slappe seil, lay with slack sails.
at forsyne, to provide; here, to fasten, or to take the boat under

2.

cover.

concrete

fugl,

3.

nouns used

in

have the force of

form,

indefinite

collective nouns.

We

would say rushed, or surged (str0mmet).


5. at gi0re pynt, to dress up
to fix up.
6. In
Norse folk-lore, the sylvan elfs would bewitch the lonesome
wanderer and take him away. This is the allusion in the words trold,
4.

fang en.

la mig faa se.


reiste haar, i. e., the dog's hair bristled.
9. Not in the least.

faa se

7.

8.

COMPOSITION.
I.
it

is?

What

time

Can you

it?

is

It is past eight.

It is

recognized every bush and

tell

me what

a quarter of nine.

time

He

2.

The smaller ones had

tree.

become much larger than when he left. 3. But the


older ones stood straight and proud as they used to do.
It was late.
Below, the water lay without the
4.
least ripple.
A few boats were gliding to and
5.
fro, and a large ship lay waiting for wind.
6.
Thore
had been down to the shore [sea] to see to the boat.
When he came back he noticed a dog on the edge of
the

cliff

[upon the

time looking up.

cliff-edge].

He

meant [should mean].

7.

could not

He

stood a long

imagine

Have you

what

that

by
you can read them from memory. 9.
This was 0yvind's first evening at home. He
had been gone a long time. 10. Much had been [was
become] changed since he left.
But it was himself
who had changed the most.
heart?

Let

me

see

if

8.

learned

it

234

CONVERSATION.
Hvad skulde 0yvind paa berget?
Hvor bar vi ifSr b^rt om at bustaket

1.

2.

laa

taet

opunder berget?
3.

stod

Hvordan saa Pladsen ut derfra


og saa utover?

Hvor bar

4.

0yvind

bvor

f^r bat en beskrivelse av Pladsen?

vi

av aaret var det da, og hvilken


nu?
6.
Hvordan saa Marit ut den kveld bun mj^tte
0yvind paa berget?
Naar badde de f^r mj^ttes paa berget?
7.
8.
Hvad mente bun da bun sa ban var bHt stor?
Hvem er det som vil komme til at passe dem
9.
op?
Hvorfor fik ikke 0yvind og Marit traeffes bjemme
10.

Hvilken

5.

tid

er det

bos bans foraeldre?

LESSON

LIV.

VOCABULARY.
et

errand.
load; bur-

erende [nn],

et las [lass],

den.
et hop,

r,

leap.

h0i, n. g., hay.

en h^isaate,

at

l0pe

g.,

r,

hay-cock;

I,

to dry; to wipe.

at

I,

to

trille,

to roll,

trill;

at bestille, II, to do.

inopporpudsig [ds=:ss], e, omtrodsig [ds=ss], stubborn.


hidsig [ds=ss], ^, quickubelei'lig,

e,

tune(ly).

run,
at rake, II, to rake.

l0pet,

ical.

hay-mow.
l0p

to brush.

I,

at t^rre,

small pile of hay.


c.

sprang sprun-

get, to run.

at b^rste,

jump;

er,
meadow;
en mark,
ground.
en sed'del, sed^ler, note.
en trille,
^r, trill.

laave,

at springe

to

tempered.

e,

235

READING.
Tiende

En

kapitel.

eftermiddag ut paa sommeren, da moren og en

og 0yvind bar ind, kom


og barhodet gut hoppende nedover
bakkerne og bortover marken til 0yvind, som ban gav
pike rakte h0\ sammen, faren

en

liten

barfotet

en seddel.

"Du

l^per godt, du !" sa 0yvind.


"Jeg bar betaling for det," svarte gutten.
Paa sp^rsmaal om ban skulde ba svar, \0d det nei,
og ban tok veien bjem igjen over berget; ti der kom
nogen efter ham oppi veien, sa ban. 0yvind aapnet
brydsomt seddelen; ti den var fjzfrst lagt sammen i en
strimmel, dernsest var den knyttet, saa forseglet og tillakket,

og

"Nu

sedlen stod:

er ban paa marsen^;

Spring paa skogen

men

det gaar langsomt

og gjem dig!

Den du
*Nei

om

jeg gj^r,"' taenkte 0yvind og saa trodsig

opover bakkerne.

gammel mand
se paa.

Det varte

beller ikke

sig j^verst

viste

bvilte igjen;

litt,

vet."

laenge

f^r en

bakkerne, bvilte, gik

baade Tbore og konen stanste for at


smilte snart, konen derimot skiftet

Men Tbore

farve.

"Kjender du bam?"
"Ja, her er just ikke let at ta feil."

Far og s0n begyndte paa ny


sidste passet det saa

oppi bakken
vestenveir.

kom langsomt
Han var meget

badde onde ben, og gik

og

stav.

Han kom

at baere

at de altid

naermere likesom et tungt


bj^i

og noget

fot for fot

med

snart saa naer at de

ndie; han stanste, tok huen av bodet

med

et

tjzJrklae.

Han

men den
Den gamle

hjzJi;

fulgtes.

var ganske

og

fjzfrlig;

han

svaer holdning*

kunde

se

ham

turret svetten

skaldet

langt

bak-

336
over; han hadde et rundt, sammenfoldet ansigt, smaa
gnistrende, plirende fime, buskete bryn,

og

alle taender

munden. Naar han talte, var det med en ^karp, gneldrende stemme, der hoppet som over grus og sten;
men paa et og andet "r" hvilte den med stort velbehag, trillet saa henover det i flere alens laengde og
gjorde i det samme et vseldig hop i tonen. Han hadde
i yngre dage vaeret bekjendt for en munter, men hidsig
mand; paa sine gamle' var han ved mange slags motgang bHt liter og mistaenkelig.
Thore og s^nnen gjorde mange vendereiser f^r
Ole kunde vinde frem; de forstod begge at han ikke
kom for det godes skyld, der for var det saa meget pudsigere at han aldrig naadde*. De maatte begge gaa der
meget alvorlige og tale ganske sagte men da dette
i

aldrig tok

som

ende, blev det

Blot et halvt ord

Ijziierlig,

kan. under saadanne omstaendigheter taende


og allerhelst naar der er fare forbundet med at
le.
Da han tilsidst var nogen favner borte, men som
aldrig tok ende, sa 0yvind ganske tjz(rt og sagte: "Han
maa i0re tungt lass, den mand,"
og mere skulde der
traeffer,

latter,

ikke tiF.

"]eg mener du er ikke klok," hvisket faren,


han nok selv lo.
"Hm, hm!" kremtet Ole oppi bakken.

"Han
faldt

lager* halsen

til,"

hvisket

Thore.

paa knae foran h^isaaten, stak hodet ind

skjjint

0yvind
og

hj^iet

Faren b^ide sig ogsaa ned. "La os gaa ind paa


laaven," hvisket han, tok et fang h^i og travet i vei';
0yvind tok en liten dusk, sprang efter, kroket av latter,
og slap sig f^rst ned indpaa laaven. Faren var en alvorlig mand men fik nogen ham ind paa latteren, smaaklukket det i0Tst i ham, derpaa blev det altid laenger,
lo.

men

avbrutte

triller,

indtil

lang ulyd, hvorefter der

de

kom

flj^t

sammen

b^lge paa

bjzflge

en eneste

med

altid

^37

Nu

laengere sug^.

paa

var han

kommet

De hadde sig en gang imellem


"dette kom ubeleilig," sa faren.
hvorledes dette skulde gaa;
vaere

kommet

"Jeg

ham

vei,

s^nnen laa

faren stod over, og begge lo saa det brakte.

giilvet,

ti

lattertak;

slikt

Tilsidst visste de ikke

den

gamle

maatte

jo

tilgaards.

ikke ut," sa faren; "jeg har ingenting

vil

men

med

at bestille."

"Ja, saa gaar heller ikke jeg," svarte 0yvind.

"Hm-hm,"
truet

l^d det like utenfor laavevaeggen. Faren

med

gutten: "Vil du bare ut

til

dig!"

gaa du f^rst!"
"Nei, vil du bare pakke dig!"
og de b^rstet av hinanden og
"Ja, gaa fj^rst!"
gik meget alvorlige frem.
Da de kom nedenfor kloppen, saa de Ole staa vendt
mot kj0kkend)^ren som om han betasnkte sig; han
holdt huen i den haand hvormed han holdt staven, og
tj^rret med et t^rklae svetten av
det skaldete hode.
men rusket ogsaa op i bustene bak jz(ret og i nakken
"Ja,

saa de stak ut

som

pigger.

0yvind holdt sig bak faren denne maatte derfor


staa stille, og for at gj^re en ende paa det sa han uhyre
alvorlig: "Er saa gammelt folk ute og gaar?"
Ole vendte sig, saa kvast paa ham og satte huen tilrette f0r han svarte "Ja, det Iseg's tiP^."
"Du kan^^ vaere traet, vil du ikke gaa ind?"
"Aa, jeg kan hvile her jeg staar; jeg har ikke
;

langt erende."
Notes.

2.

mars

3.

i.

4.
5.

6.
7.

1.

sounded,
marsj, march.

l(<d,

there was answered.

do no such thin^.
svaer holdning, erect carnage
Supply dager.
Supply frem.
more was not needed.
e..

I'll

(svaer,

great,

ponderous).

at lage til, to prepare.


trave ivei, laegge ivei: ivei in these idioms is equivalent to off.
sug, gasp.
11. at pakke (reflexive), to be off; to get away.
8.

9.

10.

238
12.

it:

laeg's

til

come

things
13.

See

laegges

til;

to pass so

passive of at laegge

one must

(in his case,

to add.
The idea
take this long walk).

til,

d.

77,

COMPOSITION.
Write

your own words a summary of the story


36 and 37.

in

in lessons

CONVERSATION.
1.

2.

leeser
3.

Hvad laeste vi om sidste time?


Hvad tid paa aaret finder det sted som vi idag
om?
Hvad var det folket paa Pladsen holdt paa
i

med?
4.

Hvad

5.

Hvorfor sprang ikke 0yvind paa skogen?

stod der

seddelen?

Hvordan saa bedstefaren ut?


vi noget om hvad motgang han har hat?

6.
7.

Vet

8.

Hvad

han

er det

vil?

LESSON LV.
VOCABULARY.

en stav,
e(r), cane.
me, property.
en erendom,
er, hindrance;
en hindring,

at

of; to
c.

g.,

pay; recom-

pense.
vaerdighet,
vagt,

c.

harme,

c.

g.,
c.

g.,

dignity.

watch; guard.

g.,

skyld [111, c.
at beskyl'de

anger.
g.,

I,

of

use
of).

to take care

I,

for.

to hinder.

at gifte sig,

I,

at slutte,

to

I,

be

make use

provide

at hindre,

to marry,
quit.

at s0ke, II, to seek.


at leve're, II, to deliver; to

blame.
to blame;

hand over,

fault;

[11], II,

to

I,

at s0rge for,

obstacle.

beta' ling,

nytte,

(transitive: to

to accuse.

at op'drage, to bring up.

at

bevi'se,

II,

to

show; to

prove.
at sope, II, to sweep.

239

ge,
married.
uncertain.
uviss,
lovlig
^-e, lawful.
tryg,

skikkelig

safe.

t,

gift,

e, de-

alde'les, entirely,

r,

[a],

[sj-],

cent; respectable,

e,

natur'ligvis, of course.

READING.
Der var en som glj^ttet paa kjjz^kendi^ren imellem
hende i kjjz^kkend^ren og Thore stod gamle Ole med
hueskjermen nedover j2<inene ti huen var for stor nu
;

For

siden haaret var gaat bort.

at

kunne

hodet dygtig bakover, staven holdt han

og den venstre holdt han


gestikulerte

men

spaendt

h^ire haand,

siden^ naar

han ikke

det gjorde han aldrig sterkere end

ved at sende den halvt ut fra sig og holde den


der som en vagt om sin vaerdighet.

"Er

med

han

se heldet

det s^n din

som

staar

stille

bak dig?" begyndte han

rask stemme.

"De

sier saa."

"0yvind heter han, ikke saa?"


"Jo, de kalder

"Han har

ham 0yvind."

vseret

paa en av disse akerskolerne' der

syd paa ?"

"Det var noget

slikt,

ja."

"Nei, jenten min, hun

hun

"Det var

ja.

leit^"

"Hun vil ikke gifte


"Nu da?"
"Hun vil ingen ha
sig

Marit

datterdatter min,

er bht gal paa det sidste."

sig."

av

alle

de gaardgutter

som byr

til*."

"Ja saa!"

"Men

det

der."

"Ja saa?"

skal

vaere

bans skyld, bans

som

staar

246

"Han

skal ha gjort hende hodetullen"


0yvind."

din,

Sfin

"Det var som pokker."


"Ser du, jeg liker ikke

dem

naar jeg slipper

gen tar

mine naar jeg

dj^trene

nogen

at

tilfjelds,

ja,

han

der,

mine

tar hestene

liker heller ikke at no-

slipper

dem

dans, liker

til

det slet ikke."

"Nei, det forstaar sig."

"Jeg kan ikke gaa efter; jeg er gammel, jeg kan


ikke passe paa."

"Nei-nei; nei-nei!"

og orden'; der skal


og der kniven, og

"Ja, ser du, jeg vil holde skik

stabben staa, og der skal

jzlksen ligge,

der skal de sope, og der skal de kaste


d^ren,

men

der

kroken, der netop,

Altsaa, naar jeg sier

andet sted.

men ham

ham

saa skal det vsere

til

ut,

ja,

ikke utenfor

og ikke noget

hende: ikke ham,

og ikke ham

!"

"Naturligvis."

"Men
og

er

ondt;

slik er det

tre aar

ikke;

tre aar

har hun sagt

har det ikke vaeret godt imellem

og det

ham saa du
ham ikke; han
si

er

nei,

Dette

os.

ham som

hj^rer det,

er grunden; saa vil jeg


du som far er, at det nytter

faar slutte."

"Ja ja."
Ole saa en stund paa Thore, da sa han:

"Du

svarer

saa kort!"

"Den p^lse er ikke laenger^."


Her maatte 0yvind le, skjjz^nt bans
til

det.

Men

sind

ikke

hos freidige mennesker staar frygten

paa graensen av

latter,

og nu

fik

han heldning

til

var
altid

det

sidste.

"Hvad

ler

du ad?" spurte Ole kort og

"Jeg?"
"Ler du ad mig?"
"Be Gud bevare mig!" men

bans

skarpt.

eget

svar

gav

241

ham

Dette saa Ole og blev aldeles rasende.


latterlyst.
Baade Thore og 0yvind vilde b^te av med alvorlig
ansigt og b^n om at gaa ind men det var tre aars harme som s^te luft, og derfor var den ikke til at stanse.
;

"Du maa ikke toenke at gjVre nar av mig," begyndte han "jeg gaar
lovlig erende, jeg s0rger for
mit barnebarns lykke saaledes som jeg forstaar den, og
hvalpungers latter hindrer mig ikke.
En opdrar
ikke j enter for at kaste dem ned i den i0rste husmandsi

plads

som

vil

lukke op, og

man

aar for at levere altsammen

til

styrer ikke bus

den

firti

som narrer

fj^rste

Datter min gik og skapte sig saa Isenge

jenten.

til

og han drak dem overende^^ begge to, og jeg maatte ta barnet og betale nioroen; men, dyre d^d^^ om det skal gaa datterdatter min
paa samme maate, nu vet du det!
Jeg skal si dig,
hun

fik gifte sig

med en

fark,

Ole Nordistuen paa Heidegaardene,


skal presten ijir lyse^^ til bryllups for huldrefolket oppe
i
Nordalsskogen end han skal slippe slike navn ned
fra prsekestolen som Marits og dit, din julebukk^^
Skal du kanske gaa og skrsemme skikkelige friere fra
gaarden, du? Ja, pr0v paa at komme. saa skal du
faa slik en reise nedover bakkerne at skoene skal staa
Du tror
bak efter dig som en rjzfk. Din fliremikkeP*
kanske jeg ikke vet hvad du tsenker paa, baade du og
hun? Jo, I taenker at gamle Ole Nordistuen skal vende

at saa sandt jeg er

nsesen

frem

til

og saa
nu bar jeg levd 66

veiret bortpaa kirkegaarden,


alteret.

Nei,

vil I

aar,

jeg skal bevise dig, jeg, gut, at jeg skal leve saa
faa bleksot av det begge to!

trippe

og
I

skal

skal gi dig det

til^",

Jeg
omkring vseggene som
nysne og endda ikke se hendes fotsaaler; for jeg sender hende ut av bygden, jeg sender hende dit hun er
tryg, saa kan du flakse om her som en latterskrike og

jeg, at

du

gifte dig

skal

faa laegge dig

med regn og

nordenvind.

Og

saa taler jeg

242
ikke mere

til

dig

mening, og vil du
da maa du faa ham

men nu

vet

d u

bans

vel

som

til

som
det

at bj^ie elven dit

over min eiendom er det forbudt."

med smaa,

Ijz^ftet

forte" skridt, idet han

sterkere end venstre

og smaaskjendte

den kan Ij^pe;


vendte sig

Han

h^ire

fot

litt

for sig selv.

2.

akimbo.
1.
akerskoleme instead of agronomskolerne.

3.

leit,

Notes.

min

far er,

her gjaelder,

too

different idioms.

The meaning

bad.

Jeg er

lei

det,

of this
....tired of it.

word

Han

varies with
er saa lei, He is

(lei)

so mean.
4. at by sig til, to volunteer.
tullen (loony, to be out of one's right mind).
5. hode
Han skal
They say he has turned her head.
(66, c) o. s. v.,
[sjik] og orden, == system in things.
6. skik
that is all there is to it.
7. Evidently a current saying,
8. at b0te av, to make amends so as to ward off the outburst of
anger.
9. skapte sig, acted up.
10.
drank them both to ruin.
11. dyre d0d, dear (costly) death, used as an oath.
12. at lyse til bryllups refers to the custom of announcing weddings
from the pulpit at the close of services preceding the day of the

ceremony.
13. julebuk (Christmas-goat).
visits dressed
14. flire,

15.

til,

up

From

the custom of

making Christmas

like clowns.

to snicker, Mikkel, popular name for fox.


in addition;
Notice throughout
besides.

the

repetition

of

personal pronouns.
16. adv. used as adj.

COMPOSITION.
Write a summary of the story

in lessons

38 and 39.

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.

Beskriv Ole saadan som han stod der og

talte.

Hvad var det han beskyldte 0yvind for?


Hvad var det 0yvind lo ad?
Hvad faar vi vite om Oles motgang?

Paa hvilken maate vilde han holde 0yvind og


5.
Marit fra hinanden?

243

LESSON

LVI.

VOCABULARY.

et opgj0r,

en tunge,
en harpe,
en sang,
sp0k,
et

c.

settlement.

r,

r,

e,

g.,

tongue.
harp.

aldrig, never.

at tigge,

warning;

ler,

omen.
skraek,

c.

fear; scare.

g.,
g.,

to beg.

svang svun^
get (or
to swing.
at bryte br0t brutt, to
break.

lustre.

at blande [nn],

I,

to mix.

al tone, I or II, to sound.


at juble,

I,

at svinge

I),

c.

glans,

to threaten.

klang klinget.

to ring (the ring of a bell).

song.

I,

at klinge

joke; jest.

var'sel,

at true,

I,

at avstaa (av

+ staa),

to de-

sist.

to exult; to ex-

press joy.

READING.
Der var

faldt

fuldkommen alvor over de

staaende, et ondt varsel hadde blandet sig

tilbake-

deres spj^

og huset stod et jzJieblik tomt som efter en


Moren, som fra kjjzfkkendjzJren hadde hj^rt alt
saa bekymret paa 0yvind, na^sten til taarer^, og hun
vilde ikke gj^re det tyngre for ham ved at si et eneste
og

latter,

skraek.

ord.

Da

de

alle stiltiende^

var gaat ind, satte faren sig

ved vinduet og saa ut efter Ole med meget alvor over


0yvinds 0ie hang ved bans mindste minesit aasyn'.
spil*; ti i bans fj^rste ord maatte jo naesten de to unges
fremtid ligge.
Satte Thore sit nei sammen med Oles,
stod det neppe til at komme forbi'. Tanken Ipp skraemt
fra hindring til hindring; ban saa et j^ieblik bare fattig-

dom, motvilje, misforstaaelse og kra;nket aeresf^else,


og enhver stj^tte ban vilde ta til, gled under tanken.
Det for^kte bpns uro at moren stod med haanden paa
kjjz(kkendj^rsklinken, uviss om hun hadde mot til
at
vsere inde og vente opgj^r, og at hun tilsidst ganske
^yvind saa ufravendt paa
tapte motet og listet sig ut.

244

som

faren,

aldrig vilde dra blikket ind

sj^nnen turde

den anden maatte jo faa taenke fuldt


Men netop i samme stiind hadde sjselen Ijzipet sin
ut.
angstens bane belt ut og tok holdning igjen; "ingen
heller ikke tale,

ti

Gud kan dog

syvende og sidst^ skille os,"


til
ban ved sig selv og saa paa farens rynkede
bryn
nu kom der snart noget. Tbore drog et langt
suk, reiste sig, saa indover og traf SjzJnnens blik. Han
stanste og saa laenge paa ham.
uten

taenkte
;

du opgav bende; ti man skal


Vil du ikke avstaa
derfra, saa tjzJr" du ved leilighet si mig til, og kanske
Han gik til sit arbeide, og
jeg saa kan hjaelpe dig."

"Min

vilje var' det at

n^dig tigge

true sig frem,

eller

s^nnen

fulgte.

Men om kvelden hadde pyvind sin plan fserdig;


ban vilde sj2(ke om at bli amtsagronom og be bestyreren
og skolemesteren hjaelpe sig. "Holder bun saa ut, skal
jeg med Guds bjaelp vinde bende gjennem mit arbeide."
Han ventet forgjaeves paa Marit den kveld; men
ban sang, mens ban gik der, den sang ban boldt mest
av.
hode, du raske gut!
eller to blev brutt,
blinker et nyt i dit ^ie,
straks det faar glans av det hjzJie!"
dit

Ljrfft

Om

et

haap

Ljzfft dit

Noget
noget

hode og se dig om!

som roper: kom!


tusende tunger,

er der

med

som om

freidighet

sjunger."

L^ft dit hode; ti i dig selv


blaaner" ogsaa et utstrakt hvaelv"
hvor der med harper klinger,
jubler, toner og svinger!
Lfih dit hode og sjung det ud:"
Aldrig kuer du vaarens skud;

245
hvor der er gjaerende

kraefter,

skyter det aaret efter.

L^ft dit hode, og ta din daap


av det hj^ie, straalende haap
som over verden hva;Iver
og i hver livsgnist skjaelver!
Notes.

1.

i.

2. stiltiende,

e., worried nearly to tears.


pres. part, of at tie stille.

aasyn, ansigt.
4. mine, facial expression, -f- spil, play.
5. i. e., the refusal of both Ole and his father would form an obstacle
which could hardly be overcome.
6. angstens bane, (the) course of anxiety.
7. tU syvende og sidst, ultimately; when it comes to the utmost, to a,
3.

issue.

final
8.
9.

imperfect used for present, to make


t0r....si mig til, may let me know,

venience here> when time comes.


from on high.
10. av det h0ie,
synger.
11. sjunger
12. at blaane, verb formed from adj.

less direct.
leilighet,

ved

at

(your) con-

13.
14.

it

utstrakt hvaelv, expanded dome.


ud (= ut) an older spelling to

blaa;

to

become

blue.

rhyme with skud (budding

leaves,

stems, etc.).

COMPOSITION.
Write a summary of the story

__

40 to

in lessons

42.

CONVERSATION.
1.

2.
3.

Hvad

betyr ordet tilbakestaaende

Hvorfor var der faldt alvor over dem?


Hvorfor var det saa vigtig for 0yvind hvad

hans far vilde si?


4.

Hvad

var Thores mening?


Paa hvilken maate kan faren

5.

LESSON

hjselpe

ham?

LVII.

VOCABULARY.
en void

[voll],

e,

sward;

en

slette,

et tak,

lecture; at

improveen forbe'dring,
ment.
being.
et vae'sen,
et

foredrag,

holde

lawn.

en hensigt,

r,

plain;

meadow,

hold.

er,

purpose.

to deliver
er,

er,

246

show

at vise, II, to

randt run accidental.


hemmelig, secret.
utaalmo'dig
impa
at rinde [nn]

sig,

to appear).

det, to flow,

demand.

at forlan'ge, II, to
at beha'ge,
at forbe'dre,

at hive,

I,

-de,

tilfaeldig

to please.

I,

to improve.

e,

e,

to fling.

at

c,

to throw;

et,

[11],

tient.

beskytte

to

[besjyt'te],

traet,

te, tired.

bange, afraid.

protect.

READING.
Ellevte kapitel.

Midt

middagshvilen var det; folkene sov paa de

store Heidegaarde, h^\ti laa kastet efter

den,

og riverne stod

staket

kloppen stod h^islsederne,

sselet0iet

dem paa

vol-

Nedenfor laave-

jorden.

laa avspraettet ved

og hestene gik i tjor et stykke derifra. Foruten


disse og nogen h^ns som var kommet borti akeren,
saaes ikke et levende vaesen paa den hele slette.
I fjeldet over gaardene var,der et skar, og der gik
siden,

veien ind
sletter.

til

Heidegaardssaetrene^, store, graesrike fjeld-

Oppe

over sletten,

skaret stod idag en

ret^

som om ban

laa et litet fjeldvand,

gjorde skar*

hvorifra den baek

fjeldet;

omkring

dette

begge sider kreaturveier indover mot


kunde se langt borte*.

Men 0yvind
solen

og

Ij^p

sat

gik

saetrene,

skjorteaermerne

saa ned-

Bak ham
.ned som

vand

var det som sat deroppe

Han

ventet.

mand og

ventet nogen.

paa

som ban

middagsved den
sig endnu

taet

som randt ut av vandet. Ingen viste


paa Heidegaardssletten, og ban begy^ndte saa smaat^ at
bli bange, da pludselig en stor bund kom tungt drabaek

gende" utav en
i

d)Z(r

ban

turde ikke.

Nordistuen, og efter den en jente

bun sprang bortover voldene op mot


hadde stor lyst til at bauke ned, men
Han saa opmerksomt paa gaarden om

skjorteaermerne;

berget;

247

nogen

men

tilfseldig

skulde

beskyttet var hun,

komme

ut

og ban

reiste sig flere

og bemerke hende;
ganger

av utaalmodighet.

Saa kom bun endelig arbeidende sig frem langs


baekken, hunden litt foran og lugtende i luften,
bun med tak i smaabuskene og traettere og traettere
gang, pyvind sprang nedover, hunden knurret, og der
blev hysset paa den; men straks Marit saa bam komme, satte bun sig paa en stor sten, rj^d som blod, tract
og forkommen av varme. Han bivde sig op paa stenen
!"
ved siden av "Tak for det du kom

med

"For varme og

Har du

vei^!

ventet laenge?"

"Nei.
Siden de passer os op om kvelden,
bruke middagen:
Men berefter taenker jeg
skal ta det saa

derom jeg

maa
vi

bemmelig og mj^isomt; det er

vil tale

med

dig,"

vi

ikke

netop

"Ikke bemmelig?"

"Jeg vet nok at alting bebager dig mest som gaar


bemmelig tiP, men at vise mot bebager dig ogsaa.

Idag kommer jeg til at tale laenge med dig, og nu maa


du b^re."
"Er det sandt du sj^<er om at bli amtsagronom ?"
Dermed bar jeg en dob"Ja, og jeg blir det nok.
belt bensigt, ifirst den at vinde stilling, og dernaest og
isaer den at utrette noget som din morfar kan se og
Det traeffer sig saa beldig at de fleste opskjj^nne.
forvil'
sittere paa Heidegaardene er unge folk som
bedringer og forlanger bjaelp; penger bar de ogsaa.
Saa begynder jeg der; jeg skal rette paa alt, fra deres
fj^s

til

deres vandledninger, jeg skal bolde

og arbeide, jeg skal saa


gode gjeminger."
"Dette er kjaekt

talt;

at

si

beleire

foredrag

gamlingen med

mere, 0yvind!"

Notes.
1. en saeter is an open plain up
the peasants keep their cattle in summer.

among the mountains where


The name may also apply

248
to

the

girl)
2.

cabin

where

(chalet)

stays.
ret som

om, just as

the

dairy-girl

(scterjenten,

the

chalet-

if.

3. gjorde skar (note the omission of art.), i. e., not only had been,
but was still making a glen or pass.
the original Yollows a splendid description which here has
4. In
See
(About 20 lines.
been omitted because of language difficulties.
Bj. Fortaellinger, Jubilaeumsutgave, p. 283.)
5. saa smaat, little by little.
6. tungt dragende, (dragging heavily), descriptive of the dog's movements.
vci may refer to the path, to the
7. For, == what, in exclamation
distance, or to both.
8. gaar hemmelig til, takes place secretly.
;

9.

desire improvement.

COMPOSITION.
Write a summary of the story

in lessons

43 to 45.

CONVERSATION.
Hvad var det som
Hvad kunde man

1.

2.

haendte
se

sidste kapitel?

nede paa Heidegaardene

0yvind stod?
Hvorfor begyndte 0yvind at bli bange?
Hvad var det ban vilde tale med Marit om?
4.
Hvad hensigt hadde 0yvind med at ville
5.
amtsagronom ?
fra der hvor
3.

LESSON

bli

LVIII.

VOCABULARY.

en hemmelighet,
en gjerning,
er,

et 0nske,

en fare,
en vogn

r,

er,

e(r),

mile.

Hapenhet,

skam, c. g., shame.


stand [nn], c. g., rank; position.

takt,

song (used espespeaking of folk-

songs).
tjaerlighet,

c.

c.

g.,

g.,

love.

openness.

to wish.

I,

at frygte,

at

time; rhythm,

g.,

at 0nske,

at plage,

c.

g.,

shyness.

carriage.
,

r,

cially in

c. g., obedience.
undseelse [unnse'else], c.

lydighet,

wish.

danger.

r,

secret.

act; deed.

[vaangn]

wagon;
en mil,
en vise,

I,
I,

angaa (an
cern.

to fear.

to torment,
-f-

gaa), to con-

249

traadte traadt,

at traede

of'fentlig,

at

baktale,

II,

to

e,

public.

aapen,
ne, open,
t,
pHgtig, fplikti],
obliged; in duty bound.

to step.

back-bite;

to slander.

e,

Du maa

ikke

READING.

om

"Ja, det andet skal handle

os

to.

reise."

"Naar han befaler det?"

"Og

ikke ha noget hemmelig, hvad os to angaar.''


"Naar han plager mig?"
"Men vi opnaar mere og beskytter os bedre ved at
la

Vi skal netop

alt bli offentlig.

der folks

j^ine at

av hinanden

des-

Du maa

OS vel.

de

altid

maa

vaere saa

tale

om

snarere jzinsker de at det

Der

ikke reise.

meget un-

hvor^ vi holder

er fare for

maa gaa
dem som

Vi
kan begynde
saa smaat at tro det andet. Vi to skal m^tes en gang
om uken og le bort alt det onde som de vil saette imellem os; vi skal kunne^ mjz<tes paa en dans og trae
skilles,

og der kan bryte snak ind imellem dem.

tror ikke

noget det

takten saa det synger,

fjzJrste

aar;

mens de

men

sitter

vi

rundt

om som

bak-

Vi skal mj^tes ved kirken og hilse til hinanden saa alle de ser paa det som kunde j5nske os hundrede mil fra hinanden. Digter nogen en vise om os,
saa sitter vi sammen og prjzJver paa at lage en som kan
Ingen
svare det maa altid gaa naar vi hjaelpes ad*.
kan naa os naar vi holder sammen, og ogsaa v i s e r
folk at vi holder sammen. Al den ulykkelige kjaerlighet
taler os.

tilhjzirer

enten raedde folk, eller svake folk, eller syke

folk, eller

beregnende folk som gaar og venter paa en

viss leilighet, eller listige folk

egen

list,

eller sanselige

folk

som tilsidst svier for sin


som ikke holder saa vidt

av hinanden at stand og forskjel kan glemmes,


de
gaar og stikker sig vaek, sender brev, skjaelver^ ved et

250
ord,

og

det, tar
lige

og

frygten, denne bestandige uro

og stikken

de saa

i filer

lj2(ses

for kjserlighet,

tilsidst

op som sukker.

Pyt,

sa'n"^,

av hinanden, saa frygtet de ikke, saa

tig

de aapent
ord.
selv

]eg bar
ogsaa

paa kirkeporten

like

laest

om

det

det er skralt

blo-

holdt de riglo de, saa

gik

hvert smil og hvert

bjz^erne,

med den

sig ulykke-

og jeg bar

set det

som gaar

kjaerHgbet

Den maa begynde i bemmeligbet, fordi den


begynder i undseelse; men den maa leve i aapenhet,
fordi den lever i glaede.
Det er som i ljz(vskiftningen^,
at det ikke kan gjemme sig, det som skal vokse, og i alt
fald saa scr du at alt det som er t^rt paa traeet, falder
Ho-i,
av i den samme stund Ij^vsprsettet begynder^.
jente, de skal bli glade av at se os glade; to forlovede
bakveier.

som holder ut, gjj^r folk en velgjerning, for de gir dem


som deres barn laerer utenad til de vantro foraeldres skam.
Jeg bar laest om saa mange saadanne,
folks mund^ ber
bygden, og
der lever ogsaa nogen
netop b^rnene av dem som engang forvoldte alt det
onde, er det som nu fortseller og T0res. Ja, Marit, nu
skal vi to gi hinanden haanden, saadan, ja, og saa skal
vi love hinanden at holde ihop, saadan, ja, og saa skal
det gaa, hurra
" Han vilde ha fat i hodet men bun
vendte det vsek og lot sig glide ned av stenen,
Han blev sittende, bun "kom igjen, og med armene
paa bans knae blev bun staaende og talte med bam, idet
bun saa op, "Hjz^r nu, 0yvind, naar ban nu vil jeg
et digt

skal reise,

"Saa

bvad saa?"
du si nei, rent

skal

ut."

"Kjaere, gaar det an^''?"

"Han kan da

ikke baere dig ut i vognen!"


ban ikke netop g]0r det, saa kan han paa
mange andi-e maater tvinge mig."
"Det tror jeg ikke lydighet er du jo pligtig^^ saalaenge den ikke er synd; men du er ogsaa pligtig at la

"Om

"

" "

251

ham

ut hvor tungt det denne gang er dig


Jeg mener han betaenker sig naar han
det; nu tror han som de fleste, at det bare er barnefuldt

vite

at vaere lydig.

ser

Vis ham det er noget mere."


"Du kan tro han er ikke grei^^.

fjas.

som en

Han

vogter

mig

tjoret gjet."

"Men du sliter tjoret flere ganger om dag."


"Det er ikke sandt."
"Jo, hver gang du hemmelig taenker paa mig, saa
sHter du det."
"Ja saadan. Men er du ogsaa viss paa at jeg taenker saa ofte paa dig?"
"EUers sat du ikke her."
"Kjaere, du sendte jo bud at jeg skulde komme!"
"Men du gik fordi tankerne drev."
fordi veiret var saa vakkert."

"Heller

"Du

sa nylig det var for varmt."

imot

"Til at gaa

bakkerne,

ja,

men ned

igjenl"

"Hvorfor gik du saa op ?"


"For at kunne springe ned."
"Hvorfor er du ikke alt sprunget?"
"Fordi jeg maatte hvile."

"Og

tale

med mig om

"Jeg kunde gjerne

kjaerlighet?"

gjj2(re

dig den

gisede

at

hjirt

paa."

fugler sang
Og de andre sov
" Og de klokker klang
"
skov"."
den

"Mens

"

Notes.

hvor

that

han

er!

1.

is

:= how (much) we think of each other.


hvor
Noticft
used without adverb in this case.
Compare: Hvor glad

Hvor han maa

vaere glad

2.

des snarere, the sooner.

3.

See

77.

at hjaelpes ad
at hjaeipe hinanden.
at stikke sig vaek, to hide.
6. Pyt, interjection expressing indifference or unimportance; sa'a ss
han.
skiftning, verbal noun of at skifte, to change.
7. I0v, foliage,
8.
tew lines omitted.
4.
5.

grj2^nne

252
9.

i.

e.,

gaar det

10.

in tradition ; in current stories.


an, would that do?
at gaa

an,

is

idiom.
saalaenge vi

difficult

Compare Dette gaar ikke an. This won't do. Det gik an
var sammen, It was alright as long as we were together.
:

11. du er pligtig til


12. grei, clear; not

lydighet
tangled.

Han

til at vaere lydig.


er ikke grei. It is not easy to

have

anything to do with him.


13. skov [skaav]
skog.

COMPOSITION.
Write a summary of the story

1.

2.
3.

bort

in lessons

46 and

47.

CONVERSATION.
Hvilke planer talte 0yvind om
sidste lekse?
Hvilke planer fortaeller han om
denne lekse?
Hvor har vi i0r hfirt om at Marit skulde reise
i

Hvor
sammen ?
5.

6.

0yvind og Marit

er det

4.

er

mens de

taler

Hvorfor var de kommet sammen der?


skulde de traeffes fra nu av?

Hvor

LESSON

LIX.

VOCABULARY.
en kjaempe,
en f0lge [11],
sequence.
et utfald [11],

^r,

effect;

conre-

^r,

bell;

snor, bell-rope.

klokke-

or

te,

I,

I,

II,

et,

to join,

to suspect.

to pick,

to saunter.

sleepy.
angry.

s0vnig,
vred,

at rusle,

baer,

at ane,

at plukke,

kick.
hyl, howl.
et
b?rry.
en klokke,

e(r), line; rope,

at ringe, II, to ring.


at fore'ne,

outcome;

suit.

et spark,
et

en snor,

giant.

^r,

tilsidst

e,

e,

[sst],

at last;

to the

last.

READING.
Her

saa de begge Marits bedstefar

komme

ruslende

og saa gaa hen til klokkesnoren


ringe folkene op.
Folkene* drog sig frem av

ut paa gaarden

for at
laaver,

253
skjul

og

gik s^vnige

stuer,

og

spredte sig paa marken,

en stund var

Kun^ bedstefaren gik

arbeide paa nyt.

bus og ind

hestene og riverne,

til

om

det andet, tilsidst op paa den

En

klop og saa utover.

liten

gut

kom

alt liv

og

ut av det ene
hjz^ieste

laave-

springende hen

ham, ventelig hadde ban ropt paa bam.


Gutten
ganske rigtig nedover* i den retning Pladsen laa, bedstefaren imidlertid rundt om gaarden, idet han ofte saa
opover, og ante vel mindst at det sorte oppe paa "Skorstenen" var Marit og 0yvind.
Men anden gang var
Marits store bund til uleiligbet*. Den saa en fremmed
best kjjz(re ind paa Heidegaardene, og idet den trodde
at den stod midt i sin gaardsforretning, gav den sig
til at gj0 av alle livsens' krgefter,
De bysset paa hunden men den var blit vred og vilde ikke bolde op bed-

til

stefaren stod nede

og

blev endnu vaerre

ti

forbauselse den
saa

at

stirret

ende

alle gjaeternes

Men

veiret.

bunder

fremmede stemme og

\0p

det

med
Da de

bj^rte
til.

det var en stor, graabenlignende' kjsempe, for-

ente alle de stridhaarte finnehunder sig om denne ene.


Marit blev saa forskraekket at bun
Ij^p
uten farvel,
0yvind midt op i slagsmaalet, spsendte og slog; men de
bare flyttet kampplads og saa^ atter isammen under

grusomme
like til
til,

byl

og

spark,

de valset sig bort

bvorav

vandet just

fpJlgen
et sted

han efter paa


til

nyt,

baekkebrinken

og saaledes
da l^p ban

vaeltet allesammen ned i


hvor det var rigtig dypt, drog sig

var at de

da skamfulde fra bverandre, og saaledes endtc dette


pyvind gik skogen* bortover til ban naadde
skogslag.
bygdeveien; men Marit m^tte bedstefaren oppe ved skigarden; det hadde hunden forvoldt bende.

"Hvor kommer du fra?"


"Fra skogen!"

"Hvad gjorde du der?"


"Plukket br."

254
"Det er ikke sandt."
"Nei, det er det heller ikke."

"Hvad gjorde du da?"


"Jeg talte med en."
"Var det med Pladsegutten ?"
"Ja."

imorgen

"Hjz(r nu, Marit,

reiser du."

"Nei."
Marit, jeg

"Hjj^r nu,

bare

vil

du s k a 1 reise."
"Du kan ikke l0fte mig
"Ikke? Kan jeg ikke?"
"Nei, for du vil ikke."

bare en

si

dig en eneste ting,

"Vil jeg ikke?

nu, Marit, bare for moro, ser

Hj2(r

moro

du, bare for

vil

vognen."

jeg

fortaelle

dig at jeg skal slaa

rygstykkerne^ i-^tykker paa den fiUegutten^" din."


"Nei, det t^r du ikke!"
"Tjz(r

jeg ikke?

mig

gjjzJre

Sier

dti

jeg ikke

tj2<r?

Hvem

skulde

hvem?"

noget,

"Skolemesteren."
"Skole-skole-skolemesteren?

Bryr han sig

om

ham,

mener du?"
"Ja, det er

ham som

har holdt

ham paa agronom-

When

used as a collective; the

skolen."

"Skolemesteren?"
"Skolemesteren
Notes.

folkene

1.

!"

the servants.

def. is folket.
2.

i.

e.,

All

went to work again except the grandfather, who kept


one house and into another, etc.

on going out of
nedover, verb omitted, commonly so in
3. Gutten
bedstefaren
Other examples in this passage:
rundt
.atter isammen.
(de)
.han efter
midt op i
.

style.

Qyvind

at vserc til uleilighet, to Le to inconvenience


to cause trouble.
livsens (sign of gen. added both to noun and article; so regularly
Old Norse)
livets; alle livsens kraefter, for dear life; of all (his)
4.
5.

in

spirited

might.
6.
7.
8.

woods.

graaben, wolf, lignende, from at ligne, to resemble or be alike.


See note 3.
Saa
atter, then again.
he walked along (or through) tbe
skogen, used adverbially,

backbone.
stykker, pieces,
ryg, back,
\0. fiUe, rag, often prefixed to show worthlessness.
9.

255

COMPOSITION.
Write a summary of the story

in lessons

48 and 49.

CONVERSATION.
1.

Fortael

hvad der staar

Porta:!

hvad der staar

de

fj^rste linjer

dette

kapitel.
2.

de

linjer

fjz(rste

denne

lekse.

Hvorfor l^p gutten nedover mot Pladsen?


Naar hadde hunden i0r vseret til uleilighet?

3.

4.
5.

Fortsel

6.

Hvad

om
blev

slagsmaalet.

der

sagt

da Marit

m^tte

bedste-

f aren ?

LESSON LX.
VOCABULARY.
en sorg,
en a'ker,

er,

sorrow;

at s0rge for, to tend to; to

grief.

take care

a''kre(r), field; culti-

vated ground.

en nar, narre,
bedr0'velse,
f0de,

c.

g.,

folkesnak,

at banke,

fool.

c.

g-,

sadness.

food; daily bread.


n.

g.,

I,

at spaa,

to foretell;

III,

talk (of the

fornuf'tig,

to disturb.

to

to provide for.

e, sensible.
ede,
,

forfaer'det,
I,

to thrash.

at forstyr're,

prophesy,

people).
at fors0r'ge,

of.

I,

terri-

fied.

READING.
"H^T

nu, Marit, jeg

vil

Du

ikke vite av^ dette rend*,

mig^ bare sorg og beJeg er en gammel mand, jeg vil se dig godt
folkesnak som en nar for
fors^rget, jeg vil ikke leve
den saks skyld* jeg. vil bare dit eget bedste du skal

du skal ut av bygden.

gjj^r

drji^velse.

skj^nne paa' det, Marit.


s?ia

staar

med mig,
ha gaat mor din

Snart er det forbi

du der; hvordan

vilde det

256
hadde ikke jeg vaeret? H0v nu, Marit, vaer vitug^, 1yd
paa" hvad jeg sier; jeg viP bare dit eget bedste."
"Nei, det vil du ikke."

Hvad

"Saa?

"Ha

om

jeg da?"

vil

din vilje frem, det

vil

du; men du

spjzir

ikke

min."

"Du

Du

skulde kanske ha

skulde kanske forstaa


gi dig

Jeg skal

H^T

er.

ris^^,

litt

nu, Marit, la

vilje,

dit

du, din

maaseunge P^"

eget bedste, du, din nar?

skal jeg, saa stor og lang du


mig godsnakke med dig. Du

grunden ikke saa gal, men du er forstyrret^^. Du


hjz(re paa mig, jeg er en gammel og
fornuftig
mand. Vi skal godsnakke litt, det staar ikke saa rart
tiP^ med mig som folk tror; en fattig, \0s fugl kan
er

skal

snart flyve vsek

med

det

lille

jeg bar; far din tok haardt

paa det, ban. La os s0vge for os selv i denne verden,


Skolemesteren bar godt for
den er ikke bedre vaerd.
det bar presten
at snakke, for ban bar penger selv
med^, de kan praeke, de.
Men vi som skal tr?elle for
fj^den, med os er det en anden sak.
Jeg er gammel,
;

jeg vet meget, jeg bar set

mange

ting; kjaerligbet, ser

kan vsere vel nok saadan til at snakke om, ja,


men det duger ikke det er godt nok for prestefolket og
de dele^ bjz^nderne maa ta det paa en anden maate.
FjzJrst maten, ser du, saa gudsord, og saa litt skrivning
og regning, og saa litt kjaerligbet, bvis det saa kan
lage sig; men det nytter bitterdjzJd" ikke at begynde
med kjaerligbeten og ende med maten. Hvad svarer
du nu, Marit?"
du, det

"Jeg vet ikke."


"Vet du ikke hvad du skal svare?"
"Jo, det vet jeg."

"Nu

da?"

"Skal jeg
"Ja

si

det?"

visst skal

du

si

det!"

257
"Jeg holder meget paa den kjaerligheten."
Han stod et ^ieblik forfaerdet, husket saa hundrede
Hgnende samtaler og med lignende utfald, rystet paa
hodet, vendte ryggen til og gik.

Han

sig

eglet

ind^'

paa

husmaendene,

banket den store hund, og

jenterne,

av en liten hj^ne som var kommet


hende sa han intet.

livet
til

Den

overfuste

skrjemte naesten
i

akeren;

men

kveld var Marit saa glad da hun gik op for at

laegge sig, at

-og sang.

hun aapnet vinduet,

Hun

hadde faat en

laa

liten

karmen, saa ut

fin kjaerlighetsvise,

den sang hun


Holder du av mig,
holder jeg av dig
alle mine levedage;
sommeren var kort,
graesset blegner bort,

kommer med vor


Hvad du

sa

lek tilbage."

ifjor,

husker jeg iaar,


sitter som en fugl i karmen,
kakker paa"" og slaar,
synger litt og spaar
lykke under solevarmen.

will have none of this


Notes.
1.
vil ikke vite av dette
rend, run (or junning), refers to her going to meet 0yvind.
causes me
gj0r mig
4. for den saks skyld, on account of this matter.
5. skj0nne paa, understand and appreciate.
6. saa staar du der, nearly equivalent to
and there you are.
fotnuftig.
7. vitug
8. 1yd [ly] paa
mind; obey.
9. vil, := desire; intend.
10. Maase, dialect word for maage, gull or sea-gull.
Notice use of
possessive din where English requires pers. pro. nominative.
11. ris, a switch of twigs used to punish with; corresponds to the
proverbial "rod" or "shingle".
12. i. e., not so bad
but you have lost your senses.
13. det staar ikke saa rart til, things are not in such very good condition; I am not as well fixed as
14. han har godt for (at snakke), it is easy for him
15. med, used colloquially;
ogsaa.
16. og ae dele, and the like.
d0d. bitter death.
17. bitter
2.

3.

258
up quarrels with.
(= tilbake) to rhyme with levedage.

18. picked
19. tilbage

kakke paa, to rap (on a door).

20. at

COMPOSITION.
Write a summary of the story

50 and

in lessons

51.

CONVERSATION.
1.

Fortael

2.

Hvad

om

Marits mor.
det

er

bedstefaren

hvad

after

vil

han

selv sier?
3.

Men

4.

Hvordan

5.

Hvad

hvad

sier

er det

Marit han vil?


med hans rigdom?

var Marit glad for?

LESSON

LXI.

VOCABULARY.

scene.
en
en perm,
cover of a
book.
en at,
family (including ancestors).
generation.
et
message; meset bud,

et optrin,

ti'tel, tit^ler,

er,

^ter,

aetled,

at slaenge, II, to

at

pi.,

dyrkning,
pleie,

c.

c.

g.,

bryderi', n.
at blade,

I,

cultivation.

care; tending.
g.,

to shut.

I,

at lukke op, to open,

at

glaede,

a book); to turn over the

to

I,

please;

to

make happy.
hxnge,

II, to

hang,

grow

(in speak-

vegetation;

ing of

vokse).
likegyldig,

trouble.

to page (through

leaves.

bend,

at gro. Ill, to

glasses.
g.,

b0ide b^iet (also

at lukke,

at

senger,

bpie
I), to

briller,

throw care-

lessly; to sling.

title.

e,

see

indifferent;

careless.

for'an,

adv.

ahead of;

prep.:

before;

in front of.

READING.
Tolvte kapitel.

Nogen aar

er gaat hen siden sidste optrin.

Det er ut paa hasten, skolemesteren kommer gaa-

"

259
ende op

Nordistuen, lukker op den ytre d^r, findei

til

ingen hjemme, lukker op en

til,

finder ingen

hjemme,

gaar saa stedse videre ind til det inderste kammer i


den lange bygning; der sitter Ole Nordistuen alene for-

an sengen og ser paa sine haender.


Skolemesteren hilser og hilses; han tar en
og saetter sig foran Ole. "Du har sendt bud
mig," sier han.

krak
paa^

"Jeg har saa."


Skolemesteren bytter skraa', ser sig om i kammeret,
tar en bok som ligger paa bsenken, og blader i den.
"Hvad var det du vilde mig?"
"Jeg sitter just og ta;nker paa det."
Skolemesteren gir sig god tid', leter frem* sine briller for at Isese bokens titel, t^rrer dem og saetter dem
paa.

"Du

blir

gammel nu, Ole."


derom jeg vilde

det var

"Ja,

tale

med

Det

dig.

gaar bakover; jeg ligger snart."

"Da

du se til at du kan ligge godt, Ole,"


han lukker boken og sitter og ser paa vinduet.
faar

"Det er en god bok, den du der har imellem haenderne."

"Den

er ikke ilde;

men, Ole?"

"Nu paa

er du ofte kommen

det sidste,

forbi per-

saa"^

Skolemesteren laegger boken bort og gjemmer


lerne.

"Du

har det nok ikke som du

vil,

"Det har jeg ikke hat saa langt


kan mindes."

bril-

nu, Ole?"

tilbake

som jeg

"Ja, det var ogsaa laenge slik med mig. Jeg levdo
usams med en god ven og vilde at h a n skulde komme
Da fandt jeg
til mig, og saa laenge var jeg ulykkelig.
paa at gaa til ham, og siden har det vaeret bra."
Ole ser op og tier.

26o
Skolemesteren

"Hvorledes synes du det gaar

med

gaarden, Ole?"

"Bakover som med mig

"Hvem

skal ta den

selv."

naar du gaar bort?"

"Det er dette jeg ikke vet; det er ogsaa dette som


graver' mig."

"Med naboeme

dine gaar det godt nu, Ole."


den agronomen til hjaelp, de."
Skolemesteren, mens ban likegyldig vender sig mot
vinduet "Du skulde ha hjselp, du ogsaa, Ole.
Stort
kan du ikke gaa, og litet kjender du av det nye steF."
Ole
"Der er nok ingen som vil hjaelpe mig."
"Har du bedt omdet?"
Ole tier.
Skolemesteren "Jeg hadde det laenge slik med Vorherre, jeg.
Du er ikke god mot mig, du, sa jeg til
Har du bedt mig om det ? spurte han. Nei,
ham.
jeg hadde ikke det; saa bad jeg, og siden har det rigtig
"Ja, de har

gaat godt."

Ole tier, men nu tier ogsaa skolemesteren.


Endelig sier Ole
"Jeg har et barnebarn hun vet
hvad som vilde glaede mig i0T jag bares bort; men hun
:

gjf^r

det ikke."

Skolemesteren smiler: "Kanske det ikke vilde glaede


hende."

Ole

tier.

Skolemesteren: "Der er
dig;

men

mange

ting

som

graver

saa vidt jeg kan forstaa, dreier de sig dog

allesammen om^ gaarden."


Ole sier stille: "Den har gaat gjennem mange
aetled og er god i jorden^.
Alt det far efter far har
slitt sammen, ligger i den
men nu gror det ikke. Ei
heller vet jeg, naar de kjjz^rer mig bort, hvem som skal
kj^re ind. Av aetten blir han ikke."
"Hun som er datterdatter, vil opholde aatten."
tilsidst

"Men han som

tar hende, hvorledes vil

han

ta gaar-

26l
Dette maatte" jeg vite {0t jeg

den?

De
litt

med mig og

Baard, baade

hast,

ut

tier

og

se

mig.

la

begge da sier skolemesteren "Skal


paa gaarden i det gode veir?"
:

"Ja, la OS det; jeg har arbeidsfolk oppe


tar

men

\0y,

Det har

gaarden."

arbeider

ikke

vi

gaa
de

Hen^*,

uten hver gang jeg

ser

Han stolprer hen efter den store hue og stokken


og sier imidlertid "De liker nok ikke at arbeide hos
mig; jeg forstaar det ikke." Da de var vel kommet
ut, og de b0ide om huset, stanste han.
"Her, ser du?
paa,"

Ingen orden; veden slaengt utover, ^sen ikke hugget


stabben, han bj^ide sig med bryderi, \0het den og
hug den fast. "Her ser du en feld som er faldt ned;
men har npgen haengt den op?" han gjorde det selv.
"Og her stabburet" mener du trappen er tat bort ?"
han bar den til side. Da stanste han og saa paa skolemesteren og sa: "Saaledes hver eneste dag."
i

Notes.
1. bud paa
bud efter.
takes another "chew" (or quid) of tobacco.
at gi sig tid, to take one's time.
4. at lete frem, to hunt up.
5. saa
this is often added in colloquial style;
,
repetition of what has gone before.
2.
3.

it

worries.
7. You are not able to walk about much, and you
about the new ways of doing things (lit., management).
8. dreier sig om, turns about ; centers on.
9. god i jorden, good soil.
6.

i.

10.

is

equivalent to a

e.,

See

know very

little

78.

11. li,
a gently sloping mountain-side, where leaves and grass cait
often be gathered and used as fodder.
12. stabbur, a building where the food-supplies were stored, built on
low pillars and so constructed that rats or other animals could not get in.

COMPOSITION.
Write a summary of the story

in lessons

52 and 53.

CONVERSATION.
2.

Hvad
Hvor

3.

Hvorfor hadde Ole N. sendt bud

1.

mesteren ?

var det som haendte


laenge

iite kapitel?

er det siden?
efter

skole-

262
t

Hvem var det skolemesteren hadde vseret


4.
"usams" (uvenner) med? Fortael om det
Hvem var Ole uvenner med?
5.
Hvad menes der med at det hadde hast baade
6.
med Ole og med gaarden?

LESSON

LXII.

VOCABULARY.

en gren,
e(r), branch.
en busk,
e(r), bush.
en top,
pe(r), top.
en niste, lunch; lunch-bag or
basket.

en

dal,

et kind

magt,

valley.

e,

[kjinn],

c.

er,

cheek.

power; strength.

g.,

tilsyn, n. g., supervision; care.

tvang,

c.

c.

sharpness;

g.,

shrillness.

ensomhet,

at savne,

at nikke,

I,

at risle,

I,

at ruUe,

I,

miss

to

I,

shows lack

(here:

of).

to nod.

to pur4; to ripple,
to roll.

at sn0re, II, to lace; to tie up.

at bruse,

II,

to

rush

(as

turbulent stream).
at fylde

restraint.

g.,

skarp'het,

luft, c. g., air.

[11],

to

fill.

ke, quick;
kostbar,
expensive; costly,
mun'ter,
merry.
kvik,

lively.

t,

r,

c.

g.,

loneliness.

t,

re,

READING.

Som det^ gik opover, hj^rte de en munter sang


Heme.
"Nu, de synger til arbeidet," sa skolemesteren.
"Det er lille Knut 0stistuen som synger; han
Ij^v

for sin far.

Derborte

arbeider

mine

folk

fra

tar
;

de

synger nok ikke."

"Det er ikke av bygdens

viser, dette!"

"Nei, jeg hj^rer det."

"0yvind Pladsen har


ti

der

fjzJlger

Herpaa

vaeret

meget derborte

dem han har


megen sang med ham."

stuen; kanske det er av


svartes ikke.

f^rt

til

0sti-

bygden;

263

Marken de
pleie.

Ole.

"Jeg har ikke magt

"Fremmede
bart*.

du

gik over, var

ikke

god;

Skolemesteren bemerket^ dette,


arbeidsfolk

Men

til

mere," sa

uten

tilsyn

og
ban

den

savnet

da

stanste

naesten r^rt.

falder

for

kost-

det er tungt at gaa over slik mark, kan

tro."

fremover mellem dem om hvor


og hvad som mest traengte dyrkning,
besluttet de at gaa op i lien for at overse det hele.
Da
de langft om Isenge* var naadd op til et hjzfit sted og
tok det i j^iesyn'', var den gamle bevaeget: "Jeg vilde
Vi har arbeidet derret ikke gjerne gaa fra den slik*.
nede, baade jeg og mine foraeldre, men det vises ikke."

Da

der blev tale

stor gaarden var,

ned over deres hoder, men


som en guttestemme
De var ikke langt
har naar den rigtig stormer paa.

Da skar der en sang


med den eiendommelige
fra det trse

like

skarphet

lille Knut 0stistuen sat og


og de maatte lye^ paa gutten.

hvis top

l^v for sin far,

Naar du vil paa fjeldesti*


og skal nisten sn^re,
laeg saa ikke mere
i

end du

let

kan

fj^re!

ei med dig dalens tvang


de grjzinne lider,*
skyi den i en freidig sang

Drag

ned ad

fjeldets sider!

Fugler hilser dig fra gren,


bygdesnakket viger,"
luften bliver

mere

ren,

h^iere du stiger."
Fyld dit glade bryst og syng,

og smaa barneminder
vil blandt busk og lyng
frem med r^de kinder.

nikke

Stanser, lytter du engang,


vil

du faa

at

h^re

faeldte

264
ensomhetens store sang
bruse til dit 0re.
Blot en fjeldbsek risler kvikt,
blot en smaasten ruller,
f0res hit din glemte pligt
med en verdens bulder.
Baev, men bed, du bange sjael,
mellem dine minder!
Gak" saa frem: den bedre del
du paa toppen finder.
Der som f^r gaar Jesus Krist
med Elias, Moses;
ser du dem, skal ganske visst
farten*' evig roses.

Ole ha:dde

"Her

der.

vil

sat sig

ned og gjemt hodet

jeg tale

med

sine haen-

dig," sa skolemesteren

og

ved siden.

satte sig

Notes.
1. The impersonal det gik (it went) for de gik (they walked).
bemerket, mentioned, commented upon.
is too expensive.
falder for kostbart, comes too high
4. langt om laenge, after some (a long) time; at length.
5. at ta i 0iesyn, to take a view of.
6. I should not like to leave it in this condition.
h0re paa.
7. lye paa

2.

3.

=
=
=
=
=

fjeldsti (fjeld 4- sti, path).


8. fjeldcsti
Her, the d retained to rhyme with sider.
9. lider
10. at vige (or vike), to yield; to recede.
11. h0iere
jo h0iere (des h0iere), the higher.
12. gak
gaa.
13. farten, the

journey.

COMPOSITION.
Give summary of story

in lessons

54 to

56.

CONVERSATION.
1.

2.

Hvor er Ole og skolemesteren?


Hvad var det arbeidsfolkene holdt paa med?

Hvorfor syntes Ole det var tungt at gaa over


3.
marken ?
Fortael med egne ord hvad der staar i f^rste
4.
vers.

265

LESSON

LXIII.

VOCABULARV.

en tn^Ue,
r,
en hylde [11],
en erin'dring,

at begjae're, II, to desire; to

mill.

wish; to ask for.

shelf.

r,

er,

memory;

recollection.

sore; wound.
cross; kors,
crosswise,

et gevaer% gun.
bes0k',
et saar,

et

kors,

et tilbud,

offer,

at h0ste,

mel,

n.

(compare:

flour

g.,

m0l]e, male, mel).

vind [nn],

c.

pays to do
at stryke

sno,

biting

c.

g.,

lynild,

c. g.,

c.

gav, git, to
reproduce.
at utbryte,
brutt, to
gjengi,

to

^br0t,

exclaim

(lit.,

to break out)..
I,

to thun-

der.

thunder.

at lyne, II, to lighten.

undse'lig [nn],

*, em-

barrassed.

lightning.
at laene, I or II, to lean,
at mangle,

(as: it

str0k str0ket,

at tordne [tome],

(or lyn, n. g.),

g.

pay

this).

gesture.

n. g., grain.

tor'den,

to

I,

do
something with a sweeping

conveys more the idea of


"biting" than of wind).

korn,

to reap.

give (again)

wind (sno

sow

to stroke; to sweep, or

at

wind,

g.,

I,

at Icfnne sig,

visit.

(as to

grain).

et

sow

at saa, III, to

I,

to lack; to

blek,

be

r,

pale (see blegne).

ihjel', to death.

lacking.

READING.
Nede paa Pladsen var 0yvind netop kommet hjem
endnu for d^ren, da
0yvind nu hadde god fortjeneste som amtsagronom, bodde han endnu i sit lille
kammer nede paa Pladsen og hjalp til i hver mellemtid.
fra en Isengere^ reise, skydsen var

hesten hvilte.

Skjj^Jnt

Pladsen var opdyrket fra ende

til

anden^,

men den

saa liten at 0yvind kaldte det hele^ dukkespillet


ti

det var isaer hende der drev*

Han hadde

med

var

mor;

jordbruket.

kommet ind
og hadde ogsaa byttet De

netop nu byttet, faren var

fra mjgfllen, hvit av mel,

til

266

og snakket om at gaa litt fjzfr kveldsmaten, da


moren kom ganske blek ind: "Her gaar rart fremmedstod just

folk

bus; kjsere, se ut!"

til

Begge maend
f^rst utbrjz(t:

det naesten

til vinduet, og 0yvind var den som


"Det er skolemesteren og
ja, jeg tror

jo visst er det

bam !"

gamle Ole Nordistuen," sa ogsaa Tbore,


ban vendte sig fra vinduet for ikke at sees; ti de

"Jo, det er
idet

to var alt foran buset.

0yvind fik et blik av skolemesteren i det samme


ban forlot vinduet; Baard smilte og saa tilbake paa
gamle Ole, der straevde i vei med stok og de smaa, korte
skridt, hvortil et ben stadig \0itedes b^iere end det
andet.
Utenfor bjzJrtes skolemesteren at si: "Han er
nok nylig kommet bjem," og Ole to ganger at si "Naa:

naa."'

De

stille ute
gangen, moren var krjz^pet
krok bvori melkebylden stod, 0yvind badde
sin yndlingsplads, nemlig ryggen Isenet op til det store
bord og ansigtet mot d^ren, faren sat der ved siden

op

stod laenge

en

Endelig banket det paa, og ind traadte da skoleav.


mesteren og str^k batten av, siden Ole og strjzfk buen
av, bvorefter ban vendte sig mot d^ren for at lukke

ban var lang i vendingen'', ban var aabenbart


Tbore reiste sig, bad dem sitte indpaa; de
satte sig side om side paa baenken foran vinduet, Tbore
satte sig ned igjen.
Men saaledes som nu skal fortaelles, gik frieriet til.
Skolemesteren: "Vi fik et vakkert veir allikevel i

den

undselig.

bj2{st."

Tbore: "Det bar


staar nok
over paa den kant."

"Han
"Er

nu paa det sidste."


ban er sprunget

med hjzfstningen^" deroppe?"


Ole Nordistuen ber, som du kanske

faerdige

"Ikke det;

laget^ sig

ellers laenge, siden

267
kjender,

intet

ellers

gjerne

j2(nsker

var

du

din

hjselp,

blir

begjaert,

0yvind,

hvis

veien."

0yvind: "Naar den


hvad jeg kan."

jeg

skal

gj^^re

for det snare" ban


gaarden, synes ban,
ikke
frem
med
gaar
mente.
Det
driftsmaate
og tilsyn som
ban
tror
det
er
den
rette
og
mangier."
det var ikke saa ganske

"Ja,

0yvind: "Jeg er saa litet hjemme."


Denne fjzfler ban nu
Skolemesteren ser paa Ole.
maa rykke i ilden," rammer sig et par ganger og begynder fort og kort.
"Det var, det er
ja, det er meningen, at du likesom skulde ba fast,
at du skulde, ja, likesom ba det
vaere der naar du ikke var
bjemme deroppe bos os,

ute."

"Du

skal

ha mange tak for

tilbudet,

men

jeg

vil

gjerne bo bvor jeg bor."

Ole saa paa skolemesteren, som


i bulder"
for Ole idag.

nok likesom

bar vaeret ber en gang


ger ordene

litt

f^r,

"Det gaar
Saken er at ban

sier:

og erindringen derom

laeg-

kors for bam."

Ole rask: "Saaledes er det, ja; jeg for^* galmandsjeg droges saa laenge med jentungen til traeet
fliste sig^'.
Men glemt skal vaere gjemt; vind bryter
kornet ned, men ikke sno; regnbaekken IjzJser ikke stor
faerd,

sten

sneen

mai

liggende

blir ikke laenge

det er ikke

tordenen som slaar folk ibjel."

De
du

ler alle fire;

skal

skolemesteren sier: "Ole mener at

ikke buske dette laenger,

og

beller

ikke

du,

Tbore."

Ole ser paa dem og vet ikke cm ban


Da sier Tbore: "Klungeren tar i

igjen.

taender,

men

river ikke saar.

tagger igjen."

mig

tpfr

begynde

med mange

sitter visst

ingen

"

"

268

Nu ser
Ole: "]eg kjendte ikke gutten den gang.
jeg det gror der han saar; hj^st svarer vaar; der sitter
penger i fingerenderne paa ham, og jeg vilde gjerne ha
fat

ham."

0yvind

dem paa

ser paa

faren,

denne paa moren, hun fra

skolemesteren, og saa alle paa ham.

"Ole mener at han har en stor gaard

Ole avbryter: "Stor gaard, men ilde brukt; jeg kan


og benene gaar ikke hodets
erender.
Men det kan l^nne sig at ta i deroppe."

ikke mer, jeg er gammel,

"Den

st^rste

gaard

prestegjeldet

og

vel saa det,"

falder skolemesteren ind.

"Den
ulykken
godt,

stjz^rste

gaard

prestegjeldet;

for stor sko falder av

men

det

mot pyvind).
du?"

det

netop

er

det er bra gevaeret er

maa kunne l^ftes." (Med rask vending


med,
"Du kunde kanske ta et tak
i

"Jeg skulde altsaa vaere gaardbestyrer ?"


"Netop, ja; du skulde faa gaarden."
"Skulde jeg faa gaarden?"
"Netop, ja; saa skulde du styre den."

"Men

"Vilduikke?"
naturligvis."

"Jo,

"Ja, ja; saa er det avgjort da, sa hjzJnen,

hun

fl^i

paa vandet."

"Men

Ole ser forundret paa skolemesteren.

"0yvind sp^r nok

om

Ole fort: "Marit paa

han ogsaa skal faa Marit?"


kjj^pet,

Marit paa kj^pet!"

Da slog 0yvind en latter og hoppet ende op, efter


ham lo alle tre, 0yvind gned haenderne, for frem og
i

tilbake
kjj^pet,

paa giilvet og gjentok uophj2$rlig: "Marit paa


Marit paa kjjzJbet!" Thore lo med dype klunk.

269

moren oppe
til

de

Notes.
fra

2.

kroken med

(z(inene

uavvendt paa s^nnen

fik taarer.

comparative used for the positive.


anaen, from one end to the other.

laenger. the

1.

ende

til

3. det hele, the

whole (thing).

drev med (imp. tense of at drive), carried on the work;


work on the farm.
4.

did the

8.

change (clothes).
siden (traadte) Ole (ind) og
i.
e., slow in his movements.
(changed for the better).
i. e., the weather has turned out alright

9.

han, the wind, the weather.

at bytte,

5.
6.
7.

to

10. h0stningen or indh0stningen, from, at (ind)h0ste,


a short time.
11. snare, wk. form of snar,
12. Military term: enter the fray.
13. i. e., things sort of get mixed up
this
14. for, imp. tense of at fare, to go.

From

we

to harvest.

get faerd in gal-

mandsfaerd.
at flise sig, to become splintery, as a worn piece of wood, an apt
comparison with his irritability on his former visit.
16. og vel saa det, and more than that; and then some (see 60, S).
15.

COMPOSITION.
Write a summary of the story

in lessons

57 to 60.

CONVERSATION.
Hvordan

1.

er det gaat

2.

om ham?
Fortael om

3.

Hvordan

hj?(rte

langt

Oles f^rste

er det gaat

og

Beskriv Oles

4.

som

5.

til

med 0yvind

siden vi sidst

paa Pladsen.
siden den gang?

besjz(k

med Ole

skolemesterens

bes^

(saa

samtalen).

Gjengi samtalen

med egne

ord.

LESSON LXIV.
VOCABULARY.

candle.
wheel.
et kor, chancel.
en kone, wife.
et lys,

et hjul,

light;

r,

en hustru, er, wife.


forbau' seise, c. g., surprise;
astonishment.

gl0d

[g\fi],

c.

g.,

glow,

kul, n. g., coal; coals,


leiefolk, hired people,

at passe,


te,

et, to fit;

match,
at betragte [betrak'te],
look at; to watch.

I,

to
to

270
at st0ie,

I,

to

make

gned gnedet
sedvcui'lig,
usual.

at gni(de)

noise.

at gape, II, to gape.

at

komme

sig, to

(or gni, III), to rub.

recover.

e,

READING.
Ole meget spaendt: "Hvad mener du om gaarden?"
"Ypperlig jord!"
"Ypperlig jord, ikke sandt?"
"Makel^s buhavn."
"Makel^s buhavn! Det kan gaa?"
"Det skal bli den bedste gaard i amtet!"
"Den bedste gaard i amtet! Tror du det? Mener

du det?"
"Saa sandt jeg

staar her!"

"Ja, er det ikke det jeg har sagt!"

og passet hinanden som

like fort

De

talte

begge

to hjul.

"lien penger, ser du, penger!

Jeg har ingen pen-

ger."

"Det gaar langsomt uten penger, men det gaar."


"Det gaar Ja visst gaar det Men h a d d e vi penger, gik det fortere, sier du?"
"Mange ganger fortere."
"Mange ganger? Vi skulde hat^ penger! Ja, ja;
den kan ogsaa tygge som ikke har alle taender; den
kommer nok frem som kj^rer med okser."
!

Moren

stod

og

blinket

til

ofte paa hende fra siden av,

med overkroppen og
munden

mens han

str^k sine

skolemesteren pliret

knaerne;

vind

Thore, der saa kort.

oppe, kremtet

talte

st^iet saa

uavladelig

til

sat

hsender

ham,

men

og vugget
ned

Thore

over

hadde

og forsj^te; men Ole og 0ymunden paa hinanden, lo og

lit
i

en ikke kunde faa 1yd.

"I faar tie

litt;

Thore har noget han

vil si,"

falder

skolemesteren ind.

De

stanser

og

ser

paa Thore.

Denne begynder

en-

271
slik paa
denne
sagfte: "Det har vaeret
har hat en kvern i den sidste tid har det
Disse kverner har altid git
at vi har hat to.

delig ganske

plads

at vi

vaeret slik

liten skilling mellem aar og dag; men hverken far


min eller jeg har brukt av de skillinger uten den gang
0yvind var borte. Skolemesteren har styrt med dem,
og han sier at de har trivdes godt der de stod; men nu
er det bedst 0yvind faar dem til Nordistuen."

en

Moren

stuen

ikke

det

over gulvet

"Du

sang.

glaede

dum

naesten

som

ut: Ole Nordi-

ham med gapende mund; 0yvind


som kom sig av forbauselsen, brjzft ut:
som lykken fjz(lger mig?" gik dermed

til

faren, slog

ham paa

men

skulderen saa det

far!" sa han, gned haenderne

"Hvor mange penger kan


Ole,

sig ganske liten,

betragtet Thore,

overfor

sat

var den f^rste

"Er

og gjorde

stod borti kroken

mens hun med tindrende


sat meget alvorlig og saa

sagte,

og gik

videre.

det vaere?" spurte endelig

skolemesteren.

"Det er ikke saa litet."


"Nogen hundreder?"

"Litt

til."

0yvind, litt til! Gud bevare dig


gaard det skal bli!" Han reiste sig og storlo.
"Litt til?

for

"Jeg maa f^ge med dig op til Marit," sier 0yvind;


skydsen som staar utenfor, saa gaar det

"vi bruker
fort."

Vil

"Ja, fort, fort!


"Ja, fort

og

du

ogsaa ha alting fort?"

gait."

Akkurat som da jeg var ung, ak-

"Fort og gait!
kurat!"

"Her

"Du
du

er

fjzflger?

sammen

huen og stokken; nu jager jeg dig!"


men du i^ger, ikke sandt,

jager mig, ha, ha!

Kom

andre med;

saa laenge der er g\0d

kveld

kullet;

maa vi sitte
kom med!"

'^

"'

272

De

lovte dette,

avsted op

kjj^rte

til

0yvind hjalp ham


vognen, og de
Nordistuen. Deroppe var ikke den
i

store hunden den eneste som blev forundret, da Ole


Nordistuen kj^rte ind paa gaarden med 0yvind Pladsen.
Mens pyvind hjalp ham ut av vognen, og tjenere

paa dem, kom Marit ut i gangen for


hvad hunden gj^dde saa vedholdende paa, men
stanste som fasttryllet^, blev sprutende^ T0d og \0p ind.
Gamle Ole ropte imidlertid saa forfaerdelig paa hende,
da han kom i stuen, at hun maatte mjz(te frem igjen.
"Gaa hen og fli* dig jente; her er han som skal ha
!"
gaarden

og

leiefolk gapte

at se

"Er
saa

hj2{it

det sandt?" sier hun, uten selv at vite av det

0yvind og klapper

"Ja, det er sandt!" svarer

dermed svinger hun


hun har i haanden langt fra
derne
vind

og

at det klang,

efter.

haen-

om

paa taaen, kaster det

sig

og

Ij^per ut;

men 0y-

Snart kom skolemesteren, Thore og konen; den


gamle hadde faat lys paa bordet, dsekket med hvit duk;
vin og 0\ b^des, og selv gik han bestandig omkring, l0itet benet endnu hjzJiere end sedvanlig, men dog bestandig hjz^ire fot laenger op end venstre.
*

Fjz(rend

at

denne

fem uker

lille

efter blev

kan meldes om
0yvind og Marit viet i sognets

fortaelling ender,

Skolemesteren styrte^ selv sangen den dag, da

kirke.

Han

bans hjaelpeklokker^ var syk.


let

nu,

for han var

gjorde godt at

haanden og
ren

ham.
hende op

hjz(re

fjz^rt

mot ham

gammel

Og
til

alteret, nikket

fra koret, akkurat

mens taarerne

vilde op.

maa-

syntes

da han hadde

git

dans;

det

Marit

skolemeste-

som 0yvind hadde

det da han sjz^rgmodig sat ved hin

igjen

var brusten

men 0yvind

han

set

nikket

273

Hine taarer ved dansen var indgangen til disse


og imellem dem laa bans tro og bans arbeide.
Her ender fortaellingen om en glad gut.
Notes.
2.

1.

skulde hat
skulde ha hat
rooted to the spot as by magic; from

fasttryllet,

charm.
3.

4.
5.
6.

fast,

her,

trylle, to

blushed crimson.
here merely an intensive adverb,
vulgar speech.
Used only
at fli sig, to fix up to dress up.
styrte sangen
ledet sangen.
The klokker assists the pastor; he announces the hymns and leads
sprutende

is

in the singing.

COMPOSITION.
Write a summary of tbe remainder of tbe

story.

APPENDIX
THE ALPHABET.
Both the

I.

Roman and

the

German

characters are

used; but the latter are rapidly yielding to the former.

Roman.

A
B

D
E

German.
51

33

Q
R

3)

e
S

^
S
S
^

9^

P
q

91

f
X t

u
V

It

Ww

f)

X
Y

t
i

mm

Mm
N
O

German

Roman.

a
b
c

33

SB

to

g)

i)

ae

3
ce

0(Q)0
Aa (A)

aa

STa QQ

PRONUNCIATION.
CONSONANT GROUPS.
2.
a.

d before s

ds =
ds =

is

either assimilated or

hardened to

ensteds, spids.
b.

t.

ss: hedst, sidst, celdst, plads, hidsig, pudsig,

ts:

tilfreds,

pludselig, rcedsel, fpdsel.

::

275

c,
In some words d may be pronounced as ^ or as /
gods [goss or gots] trods [tross or trots.]
dt is pronounced as tt: godt, r0dt, f0dt.
3.
4.
gj has the sound of Norse ; ^J0re, gjerne.
As a rule the group gn causes the preceding
5.
vowel to become nasal: agn [angn], vogn [vangn],
ligne [lingne]. Words with the root vowel e followed
by gn vary in pronunciation: regn [rengn or rein], egn
[engn or ein].
:

6.

gs

is

7.

gt

is

pronounced aj ks: krigsmand.


pronounced as kt\ pligt, vigtigst.

h before ; and v is silent: hjem, hvem.


It is a
kj has no exact equivalent in English.
weaker fricative sound than ch in chair.
A nearly
correct sound may be obtained in the following manner
Pronounce at you; notice the fricative produced by the
escaping breath between the words.
Apply this sound
in kjar.
It will be found that this sound of kj requires
the tongue to be placed farther forward than in pronoucing ch.
8.

9.

Id

10.

is

usually pronounced

//:

fjeld,

skulde, snild,

Exceptions are derivatives in -ig: fyldig,

tuld, falde.

There are also other exceptions not

skyldig.

easily

classified: alder, ccldre, voeld, hulder, sktdder, gylden.


11.

/z/

is

pronounced

//

in

tolv,

tolvte,

in primitive

words
as a

selv,

spiv,

hah.
12.
nd is usually pronounced nn
mand, kvinde, hende, kjende, ind.
rule have d pronounced:

Derivatives

a.

derivatives in -ig: mandig.

h.

derivatives in -lig: mandlig.

c.

derivatives in -elig: kvindelig, kjendelig.

d.

derivatives in -el: handel, vandel.

e.

derivatives in -le; handle, vandle.

276
f.

derivatives

g.

most

in -else: kjendelse, frikjendelse.

words

in

which nd

(except present tense): aander

is

hindre, synder; also synde

andre,

followed by r or er

(pi.

of aand [aann]),
[synde], but synd

[synn].

nk has the sound ngk:

13.

tcenke [taengke], sccnke,

Iccnke.

In many words with rd, the d is silent, the


14.
vowel remaining long as though followed by one conord,

(paa)f(urde.

jord,

of d and short vowel

haard,

Others have retained the sound


:

byrde, fcerd, orden, ordre, verden,

Baard.

vcerd, Icerd,

skj

15.

gaard,

nord, bord, fjord,

sonant:
gjcsrde,

is

equivalent to sj

(English sh)

skjcne,

skjcelve.

vt

16.

V may be
tolvte

pronounced as

is

ft: lavt, ellevte; after

either assimilated or

[tollte

become

voiceless

the

(f)

or tolfte].

STRESS.

The

17.

subject of stress offers so

that classification

ities

is

in addition to stress there is

and rising
will here
a.

inflection.

ly will

irregular-

Then

Both

musical accent, a falling


stress

and musical accent

be spoken of as accent.

In native primitive words accent

syllable.

many

well nigh impossible.

As words are

be an accented syllable in each

compound

word:
long compounds,

falls

on the

first

freely compounded,, there natural-

kjendemerke

member

of the

[kjen^nemer'ke].

In

especially with inflections, there will

not only be a primary and secondary accent, but a certain

rhythm due

to the natural accent of the individual

elements and to the logical emphasis: gam^leka'rene'.


b,

Native

prefixes also take the accent as a rule:

av-, fro-, frem-, gjen-,


oP-j paa-,

gjennem-, om-,

itid-,

med-, ned-,

These prefixes are used to

und-, ut-.

til-,

form a large number of words,

especially verbs: avgaa,

fragaa, fremgaa, indgaa, gjengaa, gjennemgaa, nedgaa,

opgaa, paagaa(ende)
tilgaa(t), undgaa, utgaa.
If
words thus formed are compounded, the original prefix
,

loses

its

l0ns'paal(Bg'

accent: paalceg

cars'

opgjpr

opgj0r'.
c,

The

not take the accent


fix for-

man

(German)

foreign
:

when

follows the same rule

ver\ forla'te,

meanings forcented in verbs


d.

prefixes he-, er-, ge-, do

The

is
:

forgri'pe,

forlo've.

In

its

other

for^svar, forsva're.

negative prefix

This

uis

is

Before

accented

of derivate adjectives in ig and

some other

syllable

accented in nouns:

is

also the case in perfect

u^brukt, u^straffet.

one syllable the prefix


accent

pre-

equivalent to Ger-

usually accented in nouns and unac-

li^raad, ii^ro, u^lykke.

participles:

The

gehaW.

begri'pe, erfa're,

of

adjectives

but in the large class

lig,

the tendency

uro'lig, ulyk'kelig.

This

to

is
is

es-

which only occur in the


But in the case
form
(without
positive
u), the proof adjectives with a
emphasis
often favoring
nunciation varies, the logical
pecially the case with adjectives

negative form: uneg'telig, ustan'selig.

accent on the prefix: taalmo'dig


e.

The

u'taalmodig.

foreign suflfixes -inde and -eri take the ac-

But many words


formed with the suffix -eri are so commonly used that
they have yielded to the native law and take the accent
on the first syllable fri^eri.
cent: Iccrerin^de, tyveri' , bedrageri'.

f.

Foreign

words have as a

cent of the original language.

to "naturalize" words, a process

colloquial speech.

rule retained the ac-

The tendency, however,


which

first

begins

is
ir

278

MUSICAL ACCENT.
The

l8.

word may be a

stress in a

rising inflection

(simple musical accent) or a falling inflection followed

by a rising inflection on the unstressed syllable or syl(composite musical accent). The former is in-

lables

dicated by acute accent

cent

('),

Musical accent

C)'

is

the later
in

by

grave

ac-

a sense the melody of

marked in words spoken inwords receiving emphasis in conUnemphasized words of course lose

the language, especially


dividually

and

in the

nected speech.

their respective musical accent along with the syllable

The musical

stress.

accent

is

also

We

lable,

falls

intervals.

about a third on the stressed

then rises about a fourth.

syl-

Musical accent varies,

however, in the different parts of Norway.

The

presented here

in

is

the

may

In composite

In simple accent the voice rises a fourth.


accent the voice

by

affected

end of a sentence.
musical
accent in terms of musical
speak of
falling inflection at the

that of cultured

speech

accent
eastern

Norway. (Christiania).
Simple musical accent.

Composite musical accent.

I^*^^
Yen vennen Ser du solen ven-ner ven - ner-ne ven-in - der-ne.

Composite musical accent belongs to words of


syllable.
The definite forms of nouns,
however, take the same accent as the indefinite. Thus
a plural ending may change the accent of a word (ven'
19.

more than one

while

ven'ner)
{ven'nen).

the

postpositive

article

For words of more than one

does

not

syllable with

simple musical accent see next paragraph.


20.

Simple musical

words of one

syllable.

article singular

accent

belongs

primarily

to

In such words the postpositive

does not affect the accent, nor does the

279

words that have the same


form in both numbers. There are a great many words
of more than one syllable that also take the simple
musical accent. Note the following:
a.
Some native words which originally had one sylplural postpositive article in

lable

aker, linger, skulder, hulder, fager, diger, t0mmer.

Some native words with plural

b,

in -er

of root vowel: hccnder, bpker, natter,

and change

cender, stcender,

tcender, fitter, rptter.


c.

The present tense of strong verbs

also several verbs that

strong verbs
krcever.

now

Iceser, blaaser, tigger,

By analogy

other

skriver, griper;

weak but have been

are

vokser, galer, maler,

weak verbs are pronounced

with simple musical accent, while conversely the present


tense of strong verbs are often pronounced with com-

which

posite musical accent

of

all

is

the correct pronunciation

genuine weak verbs of two or more

words with the prefixes


simple musical
See 17,
Foreign words which are but
d.

^All

accent.

syllables.

have

be-, er-, ge-,

c.

e.

partly assimilated

or "naturalized," are pronounced with simple musical


accent.
f.

The

definite

form of nouns have the same musical

accent as the indefinite. But in the case of neuter nouns

of one syllable that

now do

but formerly had plural

-e,

not take a plural ending

the pronunciation varies be-

tween simple and composite musical accent gulvene,


:

fjel-

dene, husene, brevene, ordene, bladene, bordene, takene,


togene, skibene, etc.

Preference should be given the

composite accent.
g.

The

accent:

following comparatives have simple musical

bedre,

mindre,

stprre,

vcerre,

yngre,

ccldre,

fcerre, Icrnger, tyngre.

h.

Simple musical accent occurs

in

compounds (i)

28o

member is in the possessive: krigsmand:


(2) when the first member is a verb stem: trakfugl,
stikord, slcengord; (3) when the following are prefixed
when

the

to verbs

first

av, fra, frem, ind,

med, ned, mot, und, op, an,

(N.B. Nouns derived from verbs by adding -ing


and -else have the same accent as the verb frem' stilling,

gjen.

mot' sigelse)

ARTICLES.
INDEFINITE ARTICLE.
21.

The

indefinite

en,

from which

numeral
It is

article
it

derived

is

from

the

differs in not taking stress.

evident that this article can only be used in the

singular;
indefinite

its

place in the plural

pronoun no gen:

mcsnd) som

vil tale

indefinite article

med

Her

dig.

may
er

be

en

It is also

filled

mand

by the
{no gen

evident that the

can only be used with the real

common

nouns designating classes of things that


can be counted. But when so used the article does not
designate one of the class as opposed to a certain other
number, but as opposed to all the other members of
the same class. However, this article is sometimes used
with abstract nouns
en uendelig kjcerlighet. In such
cases that which is designated by the noun becomes individualized.
The same principle holdes good in the
case of the indefinite article used with names of subnouns, that

is,

stances.

The use of

the indefinite article differs from English

following: The article is not used with


unmodified predicate nouns (i) that denote position or
chiefly in the

profession
(2)

Han

er IcErer,

that denote religion:

denote nationality;

Han

Han er prest, Han er farmer;


Han er lutheraner; (3) that

er amerikaner.

(The predicate

28l

and 3 must not be confused with predicate


Note the
similar English expressions.
difference: He is American (adj.) He is an American).
In some expressions words denoting relationship do not
take the article: Han er S0n til den ganile; but, Han er
en s0n av den gamle. Note also the following distinction: Som mor (being a mother) taalte hun det.
Hun
nouns

in 2

adjectives

in

det

taalte

som en mor.

In brief: when the class

thought

of,

member

or part of the class

the article

is

omitted
is

when an

thought

is

individual

of, the article

Hence the article may be used in all the above


examples when an adjective is suppHed: Han er en flink
Icerer.
Han er en god liitheraner. Han er en rik
is

used.

amerikaner,

etc.

DEFINITE ARTICLE.
22.

According

to its position the definite article

spoken of as prepositive

and

postpositive.

For

is

con-

speak of two separate


While they are derived from different
demonstrative pronouns and have different form, the
venience grammarians often

definite articles.

is in reality one
to make
Whether one or the other form of the
be used depends generally upon the syn-

function of the articles as such

a noun definite.
article is to

tactical relation

of the noun: nouns modified by adjec-

tives generally take the prepositive article.

function of the definite article

is

While the

always the same, the

meaning may vary.


a.

The

article

may

signify that a

noun designates

an object or objects previously referred to or known:


Han tik et brev; brevet var fra hans bror.
b.

The

from the
case the

article

may

single out an object or objects

class in general (separative

noun

is

meaning),

in

which

modified by an adjective: densorte hest.

282
c.

The
The

may

article

be used with a noun to designate

the class (generic meaning)


d.

may

article

Han

a distributive sense:

H est en

er et nyttig dyr.

tjener to dollars

(om) dagen

By

(i.e.,

each day).

come

to be used in

analogy the definite article has


many instances in which the noun is

Thus Norse often uses

already definite.

with abstract nouns where English

article

the

definite

does

not:

Other instances are given


the discussions of the separate forms of the definite

Livet er kort (Life


in

be used with a singular noun in

is

short).

article.

Postpositive Article.

The

23.

postpositive article

demonstrative pronoun hin.

derived

is

from

the

This demonstrative was

originally placed after the noun, followed by a modify-

ing adjective as in "Peter the Great."


the demonstrative

has obtained extensive use also in cases where a

definite

use

became fused with the noun as a

In the modern language this postpositive ar-

suffix.
ticle

In course of time

is

article

naturally

than in

would logically seem unnecessary. Its


more common in the spoken language

strict literary style.

This

article is principally

used with unmodified nouns:

With a noun previously mentioned: Nu er huka.


ken min, sa jenten.
With nouns whose reference is clearly underb.
stood: Men alt da han sat opreist paa morens fang, lo
han.

This use of the

article

is

very

common

(i)

in

referring to relatives of the person spoken about (ex-

ample given); (2)


Gutten stanste

in referring to parts of the

med den

sidste hit

munden; (3)

body:
in re-

ferring to personal belongings:

Han

huen og kastet den ende op; (4)

in referring to things

about a

given

place:

Heggen

vendte

strffdde

sig,

blomster

tok

paa

283

Other examples: Han reiste fra by en (where he


Han er paa kontoret (his own office or the one
in which he is employed). Han gik til Icegen (the usual
one but this definite form is really equivalent to the
indefinite).
Observe that in the first three examples the
article is equivalent to a possessive pronoun (his mother,
his mouth, his cap).
taket.

lived).

With

c.

session:

nouns followed by a word denoting poshuset hans; bukken til gutten;

hatten min;

paa huset (of the house).

taket
d.

With geographical names and other place names

of which a

common noun

is

a component part:

fjorden, Nordsj0en, Mjpsen,

Telemarken,

dene,

Sprlandet.

0stlandet,

Vestlandet,

names with land do not take the

article

Sogne-

Heidegaar-

(But

other

England, Tysk-

land, Nordland.)
e.

With

diseases,

in

names of materials

and

a general sense: kjcerligheten,

guldet, gigten.

livet,
f.

abstract nouns,

when used

With

common noun

class (generic use)

H esten

used to

represent

er et nyttig dyr.

the

Ulven er

et rovdyr.

sense:
With a noun used a
om uken.
modified
the
adjectives
by
With nouns
in

g.

distributive

fire

kroner dagen; en krone pundet; fern ganger


h.
al,

hel, halv,

samme, begge,

gangene,

samme

selv:
stedet,

hele dagen, halve natten,

begge

giittene,

selve

alle

kongen.

Other adjectives are occassionally used in the same


manner, especially ordinals and superlatives paa slette
Notice that
marken, 2>dj^ gangen, i pverste toppen.
these adjectives have the weak or definite form as they
have with the prepositive article. But in rare cases the
Han var ikke star
adjective may have the strong form
:

gutten dengang.

284
i.

The

postpositive article

is

also

with nouns preceded by the prepositive


monstrative pronouns

om

tcenker

Hvad

tror

commonly used
article and de-

du nu den

lille

bukken

dig? Er den din, den bukken?


Prepositive Article.

The

24.

prepositive article

is

derived from the de-

monstrative pronoun den (det, de), from which


taking stress.

in not

that are to be

(except selv,

made
al,

This

article is

it

differs

used before nouns

when modified by adjectives


The article is also used with

definite,

begge).

names modified by adjectives: det store Amerika, den


vakre Mjpsen, den rike Hansen.
But when a certain
adjective becomes closely associated with a name, the
article may be omitted
gamle Norge, vesle Lisbet, store
:

In Biblical language the prepositive article

Per.

Brevet

may

noun without an intervening adjective:


de Hebrceer, Johannes den dpper, det Guds

the

precede

til

lam.

NOUNS.
GENDER.
25.

From

a syntactical point of view gender merely

noun requires

certain

signifies

that the

inflected

modifying words such as

forms of the

articles,

adjectives,

Thus mand
and demonstrative pronouns.
and kvinde are said to be common gender nouns, while
barn and menneske are said to be neuter. As many of
the modifying words have a final -n when used with a
common gender noun and -t when used with a neuter
noun, some grammarians prefer to call the former nnouns and the latter f-nouns. The genders of nouns
can best be learned by associating each noun with an

possessive

article,

tion

definite or indefinite.

may

be of some

help.

The following

classifica-

:;

285

Common

Gender.

Names of living beings: en bukk, en en


Names of
and plants en
en
Natural divisions of land and water: en
en
Names of the heavenly bodies maanen,
kat,

a.

en

0rn,

flue.

trees

b.

rose.

ek.

c,

sj0,

0,

en

fjord.

d.

solen,

en

stjerne.

e.'Names of the seasons and most divisions of time


sommeren, en uke, en dag. But et oar, et sekund, en or
et

minut.
f.

A great many

derivatives, especially those

having

the suffixes -dom, -else, -het, -ing, -sel: barndom, skabelse, kjcerlighet, Icesning, advarsel.

Neuter Gender.

Names of towns and places: det store Neiv


York, det vakre
Nouns denoting substances det rpde guld, det
blanke
Names of
and parts of speech:
a.

Italien.

h.

spiv.

et a, et b;

letters

c.

et adjektiv, et

verbum; also words that are not nouns

but spoken of as nouns: et men, dit

Nouns derived from verbs


hop.
of an ending:
Most nouns with the
d.

ja.

without the addition

et slag, et

suffixes -n, -skab,

e.

-maal:

frieri,

-dpmme,

venskap, kongedpmme, sp0rsmaal.


Possessive Case.

The

is formed by adding-^ to the


noun ends in s, -es or -s is added
only the later form is permissible with proper nouns.
When a group of words denotes a person or thing, the
sign of possession is added to the last word Kongen av
Norges trone.

26.

nominative.

possessive case
If a

286

The

2^.

in

possessive case

used to express several


is or may be used

is

which the preposition oj

relations for

English:

a.
Logical subject for the action implied in the
modified word: en IcErers arbeide, a teacher's work, the

work of a teacher
b.

Logical

modified word

(i.

e.,

object

work a teacher does).

the

for the

action

implied

the

in

Amerikas opdagelse, the discovery of


America. This relation may also be expressed by av:
opdagelsen av Amerika; but possession can not be ex:

pressed by av:
c.

The

relation of source or origin: vindens sus,

the sighing of the wind; bplgernes brusen, the roar of

the waves.

many

In

28.

instances

prepositional phrases take

the place of possessives.

Guttens bukk, bukken

a.

til

gutten.

b.

Husets

tak, taket

c.

B ok ens

blad,

d.

Amerikas opdagelse, opdagelsen av Amerika.

paa huset.

bladene

bo ken.

RELATIVE PRONOUNS.
29.

ken,
a.

The

relative

and hvad.

Som

is

pronouns are som, der, hvem,

The

possessive

the

relative

is

hvil-

hzns.

generally

used.

When

governed by a preposition, the preposition comes last


Her er pennen som han skrev med. When used objectively, som may be omitted: Her er pennen han skrev

med.
b.

quite

Der

language.

when

is

common

This relative is
used as subject only.
seldom used in spoken

in literature, but

Der

is

used instead of the relative som

the adverbial conjunction

som

occurs in the same

:
;

287
sentence:

Han

talte

som

(like)

en der ikke har

Icert

sproget.

Hvilken

c.

is

inflected

neuter hvilket, plural hvilke.

for

number

and

This relative

is

gender:

used with

a predicate as antecedent:

Han

hvilket jeg ikke har

hvad jeg ikke har). This


Han kan Icese godt, hvilken

(also

relative is used adjectively

kunst er vanskelig at
after a preposition,

Icere.

har

Icest

As som can

hvilken takes

its

preposition precedes: de maaneder

mange

bpker,

not be used

place

when

the

hvilke; det aar

hvilket.

Hvem is used as object and refers


When governed by a preposition, the

d.

only.

may come

Han
Han

to persons

preposition

before the relative or at the end of the clause

mand paa hvem 'du kan stole (depend)


mand hvem du kan stole paa.
Hvad may refer (i) to a clause: Han er amee.
rikaner, hvad man let kan h0re paa hans sprog; (2) to
an

er en

er en

infinitive:

Han kan

synge, hvad jeg ikke kan; (3) to


Han er Sanger, hvad jeg ikke

a predicate complement:

er; (4) to the indefinite pronoun alt


er

Alt hvad jeg har,

dit.

As indefinite relative pronouns hvem and hvad


When used as subject they
antecedents.
have
do not
relatives
the
som and der: Hvem som
are followed by
er
Hvad
In modern
der
ret, b0r ske.
vil kan komme;
30.

prose such indefinite relatives are rarely used, as preference

is

given to the use of the demonstrative followed

by a relative clause:

Det som er

ret,

Den

bpr ske.

(de)

som

vil,

kan komme;

288

STRONG VERBS.
Strong verbs usually have change of vowel in
and in the perfect participle. In some verbs

31.

past tense

the perfect participle

has

lost

its

original vowel

and

takes a form corresponding to that of participles in the

weak

a.

On

verbs.

verbs

may

the basis of

vowel change, strong

be divided into six classes

First

class

vowel

series a

y)

{(E,

bundet

binde

bandt

briste

brast

brustet

drikke

drak

iinde

fandt

drukket
fundet

hjcelpe

hjalp.

klinge
rinde

klang
randt
rak
skalv
skvat

rakke
skjcelve

skvcette

hjulpet
klinget (weak)

rundet
riikket
skjcelvet
skvcBttet

slippe

slap

sluppet

spinde
springe

spandt
sprang

spundet
sprunget

stikke

stak

stukket

svinge

svang
sang
sank

svunget

traf
trak

truffet

synge
synke
trcEife

trcekke
b.

Second

class:

i,

e,

(weak)
(weak)

siinget

sunket
trukket

<^

(aa)

i,

e,

ce

be{de)

bad

bed(e)t

bcere

bar

baaret

gi(ve)

gav

gi{ve)t

ligge
se

laa

ligget

saa

set

sitte

sat

sittet

stjcele

stjal

stjaalet

vcne (pres. er) var

u.

vceret

(aa).

29
c.

Third

class

a (aa, e)

(aa,

e,

o).

dra(ge)

drog

dra(ge)t

fare

for

faret

grave

grov

gravet

la(te)

lot

latt

le

lo

ledd (weak)

staa

stod

staat

ta(ge)

tok

ta(ge)t

d.

Fourth

class:

vowel

series

(weak)

e.

bli(ve)
drive
gli(de)

blev

blevet (blit)

drev
gled

drei-et

gni(de)

gned

gripe

grep

gnedet (gnidd)
grepet

lide

led

ledet (lidt)

rive
skrike
skrive

rev
skrek
skrev

revet
skreket
skrevet

gledet (glidd)

(weak)

slite

slet

slitt

stige

steg

trive

trev

steget
trevet

e.

Fifth

class:

vowel

series

y0u

(0).

(weak)

bryte

br0t

brutt

by{de)

bpd

budefltHbudt)

(weak)

flyte

fl0t

flytt

fyke

f0k

f0ket
kl0vet

klyve

kl0V

krype

kr0p

kr0pet

skyte

Skj0t

skutt (weak)

smyge

sm0g

sm0get

stryke

strpk

str0ket

f.
l1

The

sixth class has the

same vowel

in all

parts.

falde

faldt

faldt

graate

graat
het (hette)

graat t (grcedt)

hete

hett

290

g.

holdt

holde

holdt

komme

kom

kommet

Ippe

Ipp

Ippet

sove

sov

sovet

The

following do not properly belong to any of

the six classes:


faat

faa

fik

gaa

gik

gaat

flyve
lyve

flffi

fl0iet

Ui

Ipiet

Some

verbs have both change of root vowel and

tense endings.

These are sometimes classed as mixed

32.

verbs
bringe
fplge
gj0re
Icegge
rcekke

bragte

hragt

fulgte

fulgt
gjort

gjorde
la(gde)

scelge

rakte
solgte

scEtte

satte

trcB(de)

traadte

lagt

rakt
solgt
sat
traadt

tcelle

talte

talt

vcskke

vakte

vakt

vcelg^

valgte

zmlgt

NORSE-ENGLISH VOCABULARY.
A.
aa,

er, c.

aabenbar,

small stream.

g.,

revealed; plain.

r,

aandedrag

aftensbord [af'tensbor],
g., supper (table).

[nn],

n.

g.,

agronom

r, c.
r,

c.

oar.

r,

er,

e(r),

n. g.,

c.

g.,

aatte,

cen-

season
year's

g.,

c.

g.,

owned;

an

hill.

visage.

imperfect

c.

c.

ad'jektiv,

all.

elbow,

g.,

a'len,

quite,

never.

measure of length

ale'^ne, alone.

of

conduct;

g.,

be-

er,

n.

g.,

adjec-

bier, n. g., ad-

verb.

allerhelst, preferably,

allermindst,

smallest of

of

least

r,

all;

all.

all

(together),

nevertheless,
almin'delig,
usual;
,
e,

almaegtig [almek'ti]

c.

g.,

er, c. g.,

affair.

evening.

e,

almighty.
alt, all; everything; adv., already,

af'ten,

(=

adv.: usually.

tive.

adver'bium,

adverb

intensive

all),

alli'^kevel,

havior.

affae're,

le,

r,

allesam'men,

at.

adfaerd,

g., field,

allerede, already,

ridge;

tense of at eie.
ad,

t,

al'ler,

n. g., face;

g.,

(2 feet),

c.

aldrig,

growth (crop).
aa^syn,

c.

alde'les, entirely;

fireplace.

g.,

aars'vekst,

c.

a'kerbruk, n. g., farming,


akkurat', exactly,
albue,

(of the year).

aas,

a'ker, a^kre,

al,

g.,

aars'tid,

openness;

year.

aarhun^drede,
tury.

breath.

ne, open.
g.,

n. g.,

n. g.,

^ter,

aapenhet, c.
frankness.

aare,
aare,

r,

coast.

aar,

skole,

agricultural school.
ake, II (or akte
aket), to

breath.

aandedraet,
aapen,
t,

'

n.

alter,

alt 'for,

e, n. g.,

too.

altar.

292
altid

arbei'de,

always.

[al'ti],

consequently;

alt'saa,

so;

me,

trious.

alv6r, n.

everything.

all,

e(r),

arm,

sober;

e,

c.

architec-

g.,

ture.

earnest.

g.,

alvor'lig,

indus-

t,

arkitektur',

there.

altsammen,

work.

to

I,

arbeidsom,

al'ting, everything.

art,

c.

g.,

arm.

kind; sort.

er, c. g.,

grave; adv., earnestly.


district,
amt,
er,
n.
g.,
county.

at, conj., that; prep., to.

amts agronom,

after, again.

c.

'

agri-

g.,

anden

c.

devotion.

g.,

annen],

or

[an

sec-

of anden.

angaat

[gaatt], to concern; to re-

to

regret;

to

I,

be

dread; apprehen-

g.,

sion.

anled'ning,

er, c. g.,

ansaa
ansigt,

an'se

chance;

anset,

an'strenge,

n. g.,

to

II,

to

c.

r,

g.,

an'strengelse,

r,

avis', ^-er,

av'laegge,

c.

c. g.,

g.,

abyss.

paper (news-

lagt, to

la,

g.,

to

ef-

avreise,

c.

departure.

g.,

remote; out of the

way.
un-souled.

av'spraette,

to

I,

cut

n.

av'staa, to desist.

avsted [avste'], away.

exertion.

g.,

responsi-

B.

bility.

an'tyde,

I,

ar^beide,

to apply.

baade...og, both... and.


band,
baand [nn],

work.

baat,

to indicate.

an'vende [nn],
r,

IT,

n. g.,

put

to quit.

avsked [avsje], departure.

face.

c.

deci-

sion; close.

av'sjaelet,

exert;

av-

to decide.

off.

strain.

ansvar,

av'gj0relse,

avsides,

consider; to esteem.
er,

avbr0t

brutt, to interrupt.

off;

opportunity; occasion.

fort;

av'bryte

paper).

sorry for.
c.

august, August.

avgrund [nn],

late to.

angst,

certificate; tes-

er,

gjort,

ane, II, suspect; anticipate.

angik

infini-

av'f0ken, blown off or away.


av'gj0re,
gjorde
[jore],

andre, others; the other.

angre,

av, of (see 52).

anderledes, otherwise.
andet [ant or annet], n. g.

of

timonial.

ond; other.

an'gaa

(sign

to

[aa],
tive).

attest',

culturist (of a district).

andagt,

at

er, c. g.,

boat.

(rip)


393
baats'mand

boat-

nn],

[ss

swain.

bedr0'velse,

c.

r,

bak, behind,

bedst, supl. of god.

bake,

bedstefa(de)r,

bak

'

to bake,

II,

bakhodet,

back part ot

n. g.,

r,

c.

baklomme,

hill,

g.,

hip-pocket,

r,

c.

g.,

secret

clear a way.

et),

r,

c.

g.,

bange, afraid.
banke, I, to thrash; to pound,
r,

bas,

c.

bassin

g.,

e,

n.

^r,

g.,

bebo elseshus,
'

n.

n.

g.,

c.

be-

g.,

n. g., desire.

begjaere, II, to desire.


n. g., pleasure.

beholdt beh0vde, h0 vet,

[11]

holdt, to keep.
'

ve,

to need.

beklem'me,

.c, known.

II, to

oppress.

me,

bekvem',

t,

convenient.
bekyrn're [bekjym're],

com-

fortable;

pray;

to ask.

I,

to

trouble; to be concerned.
n.

g.,

deception;

swindle.

I,

to

grieve;

belei're,

I,

bemer'ke,
mark.

be'dre, comp. of god.

bedr0've,
sadden.

r,

beklemt', anxious; heart-sick.

dwelling house.
be(de) bad bedt, to
bedrag',

begjaer',

bekjendt',

er,

begyn'delse,
ginning.

beh0

bass (voice),

reservoir.

g.,

understand; to comprehend,
[bejyn'ne], II, to

begynde

keeping.

child-like,

[bassaeng'],

popula-

ede, gifted.
begri'pe, grep, grepet, to

beholde

childhood memory,
barnslig,

g.,

beha'ge, I, to please.
behold [behol'], n. g., safety;

bark, c. g., bark,


barn, b0rn, n. g., child,
barnefjas, n. g., child-play.
[nn],

c.

bega'vet,
t,
begge, both.

behag*,

bare,

bare, only; mere,

bameminde

command.

to

II,

begin.

way; path;

track.

bar,

tion.

path; underhanded means,


bande [nn], II, to swear,
bane
bante
bant (or

to
bane,

befolk'ning,

baktale, II, to back-bite,

c(r),

bedsteforaeldre, grandparents.

befa'le,

baklaengs, backward,
bak 'over, backward,

bakvei,

grand-

g.,

bcdstemo(de)r,
m0dre,
g., grandmother.

the head,

c.

father.

afterward,

cf ter,

bakke,

grief;

g.,

affliction.

to

ben,

ben,

r,

n.

to besiege.
I,

to notice; to re-

g.,

leg; foot; bone.

straight.

294
beregne

rei'ne],

to fig-

I,

ure out; to calculate.


berg,

n.

moun-

cliff;

g.,

nify.

bety'delig,

berge, I, to save.
bergkant,
er, c.

betaenke

edge
a
ber0mt', e, famous.
besid'de, sad,

of

g.,

to

siddet,

tect.

possession.
skrevet,
skrev,

to describe.

r,

c.

de-

g.,

scription.
II,

to

accuse; to charge with.


beskyt'te,
beslut'te,

beslutning,

er,

c.

deci-

g.,

bestemt',

con-

definite.

e,

bibliotek',

bestil'le, II, to do.

e,

c.

g.,

bible.

g.,

er, n. g., library.

c. g.,

birkehei,

mana-

n.

picture.

g.,

volume.

bandt bunn.

bind;

to

det,

Biblical

r,

g.,

to

tie.

birch.

c(r),

c.

g.,

mountain side covered with


birch trees.

ger.

bes0k',
bes0k'e,

bit,

betaling,

pay.

bi'tid,

accent; to em-

bjelke,

beto'ne,

g.,

II, to

betrag'te [kt],
at.

n.

I,

to view; to

to coerce;

^tvang,

tvunget,

sig,

or control oneself.

g.,

sub-

to

calm

bite.

g.,

c.

r,

log.

g.,

r,

c.

g.,

log

house.
bjergpraeken,

c.

secondary tense.

bjelkestue,

phasize.

betving'e,

er,

ordinate clause.

II, to visit.

c.

bi'saetning,

n. g., visit.

betal'e, II, to pay.

look

move-

g.,

r,

bind [nn],
binde [nn]
birk,

besty're, II, to manage.


besty'rer,

c.

c.

bibelhistorie,

bestaa' av, to consist of.

always;

r,

ler,

billede,

stantly.

history.

move.

to

I,

ment; motion; emotion.

sion; resolve.

bestan'dig,

(with

Bibelen, (the) Bible.

to decide, to re-

I,

solve.

bevae'ge,

bi'bel,

to protect.

I,

proof.

g.,

covered

bevok'set,

bevae'gelse,

[ sjylle],

beskyl'de

n.

bevise, II, to prove.


plants).

beskri'velse,

to admire.

I,

bevis',

possess.
beskri've,

e,

beva're, II, to save; to pro-

c, g.,

sig-

think (of); to reflect (on).

beun'dre,

cliff.

besid'delse,

to

considtaeng'ke], to
,

erable.

tain.

mean;

bety', III, to

c.

g..

on the Mount.
blaa,


t,

blue.

blaase, II, to blow.

Sermon

295

bluish
blaaternet,
e, bluecheckered.
blad [bla],
blaasort,

e,

black.

leaf.

blade,

page;

to

I,

turn

to

over leaves.
blande [nn], I, to mix.
blank,
blek,

sot,

blendende, dazzling.
bli
blev ^blit, to become; to
remain.
blik,

mild; gentle.

[bli], r,

n. g.,

blind [nn],

look; glance.

blind.

r,

men;

lit.,

blind

illusions.

to gleam; to wink.
blod [bio], n. g., blood.
'er, c. g., flower.
blomst,
I,

blot, only.

bluse,

blazing; (a

bly'vindu,

er, n. g.,

window

into.

I,

to

lit,

promise away.

aWay

-f over,

bort'paa, over on.


bortved [bort've], over by.

good; worthy.
crash; rumble.
brat, te, steep.
brev,
glasses.
bringe bragte bragt, to
bring.
briste brast brustet, to
burst; to break.
bro,
bridge.
bra,

brake,

I,

briller

n.

letter.

g.,

(pi.),

c. g.,

broth-

er.

ede,

broget,

motley;

many-colored.
brudefolk,

g.,

bruk,

brake,

of lead-glass.

black [blek], n.
r,

servants'

n.

bridal

g.,

couple.

cil.

bl0t,

over

bort'love,

bro(de)r, br0dre,

blouse.

g.,

strong adj. used in speaking of blushing).


bly'ant,
er, c. g., lead-pen-

made

after-

g.,

er, c. g.,

r, c.

blussende,

c.

r,

blindmaend [nn-nn],
blinke,

dinner speech.
borgestue,
bordtale,

bort 'over,

sickness; anemia.

blid

bonde [nn], ^er, c. g., farmer in Norway.


bord [bor],
, n. g., table.

bort'i,

pale

blek,

dwelling;

g.,

bort, away.

pale.

bleksot,

c.

hall.

bright.

r,
r,

er,

house.

r, c. g.,

among.

blandt,

bolig,

c.

g.,

brunsort,

ink.

use.

II, to use.
,

e,

brownish

black.

soft.

bo, III, to dwell; reside.

bruse, II, to rush; to roar.

bok, ^er,

brusten,

c.

g.,

book.

case.
bokstav,

bokskap,

er,

n.

g.,

book-

er, c. g., letter (of

the alphabet).

ne,
^t,

broken;

cracked.
bry. III, to bother.

bry sig cm, to mind; to care


about.

290
bryderi, n.
ble.

to brew.

I,

c.

r,

g.,

bryte

n.

g.,

br0t

wedding.

eye-

n. g.,

breast.

brutt,

to

c.

[also

n.

er,

br0],

n.

g.,

g.,

g.,

c.

er,

c.

g.,

curve.

bu'havn,

c,

[nn],

g.,

parish,

e(r),

g.,

n.

r,

bytte,

burden,

g.,

to

I,

jump,

g.
c.

trade,

bot-

baek,

ke(r), c.
baekkebrink, c.

g.,

g.,

brook,
the brink

of a stream (brook).

e(r),
bench,

berry.
baere bar baaret, to
bear; to carry; sig ad,
baenk,
basr,

c.

n.

g.,

g.,

baevre,

quake.

to

I,

to quiver.

I,

b0ide b0id (

capable of being
b0ining,
b0lge,
billow;
wave.
b0n, net,
prayer; enb0ie

bunden, see binde.


bukk,
e(r), c. g., he-goat,

bukser, trousers.
bul'der, n.
I

g.,

(pres.

rumble,
b0r), ought.

e(r),
bush.
e, bushy.
bust(e),
but,
stubby; adv.,
snappish.
butik', ker,
store;
shop.
by,
town.
busk,

c.

g.,

(e)r,

c.

g.,

te,

c.

er, c. g.,

et),

to bend; to inflect.
b0ielig
,
e, b e n d a b

e;

inflected.

79.

busket,

ex-

to

change.

baeve,
c.

to behave,

pasture.

tom.

burde,

the

g.,

district or

hygge, I, to build,
bygning,
er, c. g., building,
by'kake,
c. g.,
(sweet)
r,

byrde,

command,

-ment; message; messenger.


bend; bay.
bugt,
at faa med, to master;
to get the upper hand.
bugtning,
bend,

See

c(r),

highway of the

byks,

glacier,

g.,

bread; a loaf of bread.

bund

to

cake,
c.

braende [nn], II, to burn.

bud,

budt,

neighborhood.

trict;

break,
brae, ^-er,

br0d

b0d

byg [bygg], c. g., barley,


bygd, cr, c. g., country disbygdevei,

pier,

g.,

bryn [brynn],
brow.

by(de),

offer; to invite,

^me, trouble-

t,

bryllup, ^-cr, n.

bryst,

trou-

brydsom,
some.
brygge,
brygge,

bother;

g.,

hair,

er, c. g., inflection.

r,

c.

g.,

c.

g.,

treaty.

b0rste,

b0rste,

I,

b0nlig,

r,

c.

e,

g.,

pleading.

brush.

to brush.

g,,

C.
cellulo^se,

c.

g.,

cellulose.

297
therein;

der'i,

D.

when.

da, adv., then; conj.,

daap,

c.

baptism,

g.,

poor; bad.
day.
loafer.
dagdriver,
dale; valley.
c,
valley.
dalf0re,
lady.
dame,

daarlig,

dag,

e,

c.

e,

g.,

c.

c,

dal,

c.

n.

r,

c.

r,

danne,

g.,

g.,

form;

to

I,

g.,

g.,

educate,

refine.
c.

culture.

g.,

ede, cultured.
dance.

dannet,

er, c.

g.,

danse,

II,

datter,

d0t're,

to dance.
c.

der'imot, against
the contrary.

derinde

der'med

(that).

on

that;

in

in'^ne],

there.

therewith;

[-mae],

with that.
next place.

der'naest, in the

up

derop'^pe,

there.

der'paa, then; thereupon.


be-

(place);

that

to

der'til,

der'som,

the case.

in

if;

der'steds

there;

[stes],

at

that place.

des

daugh-

g.,

des, the

the.

dessert [dessaer'],

c.

g.,

des-

sert.

ter.

granddaughter.
de [di], 3rd pers. pi., they;
dem. pro. pi., those; pre-

datterdatter,

pos. art.

the.

pi.,

De, second person

formal

g.,

part.

dem, objective of

de.

den, 3rd pers. sing.,


pro.,

pos. art.,

denne

c.
c.

g.,

adv.,

der,

the.

g.,

there;

who, which,

g., it;

c.

that; pre-

(dette, disse),

[dae,

sing.,

over

3d pers.
dem. pro.,

n],

11,

3,

n.

it;

g.,

pre-pos.

art., n.

the.

digte,

compose.

to

I,

dit dine, your(s).


to quiver.
counter.
disk, e(r),
treble
diskjmt',
dirre,

rel.

pro.,

that.

there;

yon-

der,

der 'for, therefor; for that.


der 'hen, there; thither.

I,

c.

g.,

er,

c.

g.

(voice).
dit, n.

this.

der'av, thereof, from that.


derbor'^te,

sorry to say.

din

dele, II, to part; to divide.

dem.

am

dig [dei], obj. of du.

beautiful.

e,

e, c.

n. g., that;

desvaer're, unfortunately;

g.,

decem'ber, December.
deilig,

des'uten, besides.

det
in

address.
deb'et, debit.

del,

that.

sides.

dannelse,
dans,

in

from there

der'ifra,

dit,

g.

of din.

thither.

dob 'belt, double.


dog [dag], however;

dom'kirke,
d6mnier,
dol'lar,

doven
lazy.

s,

c.
c.

e,

g.,
g.,
c.

[dSven],

still.

dollar.

cathedral.
g.,

judge.


^t,

^ne,

298

draape,

c.

r,

feather-bed.
deep.

animal.

dyne,

drop.

g.,

^r,

dra'ma,
er, c. g., drama.
drog
draget,
dra(ge)
to draw; to go.

dyp,

dreie,

dyrkbar, r, tillable.
dyrke, I, to cultivate,
dyrkning, c. g., cultivation.

to turn.

I,

drifts ' maate,

agement;

way

r,

c.

g.,

of

man-

(farm-

drak drukket,
drink.
drive drey drevet,
drikke

me(r),
dream.
dr0mte dr0mt,
c.

to cover.

d0d,

to drip.

I,

II,

to

d0d

dryppe,

or

daemme, I, to dam.
d0de
(d0dt), to
60

motive power.

c. g.,

g.,

dear; high-priced.

to

drive.

drivkraft,

n.

r,

daekke,

ing).

dr0m,

dyr,

dyr,

r,

c.

[d0],

dead.

r,

d08ig,
d0r,

die.

death.

g.,

door.

e(r),

c.

g.,

c,

drowsy.

g.,

dr0mme

E.

to dream.

du, second pers. informal ad-

dress (35, a), you; thou.

due. III, to be

duer
good.
det

to be able;

fit;

ikke,

it

no

is

I,

to give off odor.

duge,

I,

see due.

dugelig,

able;

e,

capa-

ble.

e(r),
cloth.
dukke,

duk,

^r,

dukkespil,

c. g.,

cloth; table-

n.

doll-

g.,

game.

n. g.;

eg^ne,

pi.,

egenskap,
erty;
egentlig,
egg,
egg.
not.
eide eid
n.

c.

g.,

g.,

proper
prop-

e, real.

n.

g.,

ei,

dulgt, hidden,

me,

dum [domm],

t,

stu-

eie

(^-et), to

own.

pid.

dundre,

I,

dun'kel,

make

to


t,

racket.

^le,

dark;

dim.
dure, II, to rumble.

dusk,

own.
egennavn,
name.

little.

quality.

doll.

g.,

by

little

eftersom, as.
e'gen, c. g.; eget,

er,

c.

to.

efterhaan'den, gradually.
efterhvert',

dufte,

next

efter, after; behind-;

efterat, after,

dygtig,

e(r), c.

plenty.

e,

gT

eieform,

c.

able; capable;

genitive case.
c.

t,

tassel.

g.,

me,
property; possession.
loathsome,
ek'kel,
ekorn, squirrel.
eksa'men,
exameiendom,

g.,

^le,

er,

ination.

c.

g.,

299
eksamine're,

examine;

II, to

eksem'pel,
ple.

elev',

ler, n. g.,

exam-

er,

c.

elske,

I,

love.

elv,

e(r), river.

to

emne,

experi-

g.,

n.

r,

er,

c.

g.,

recol-

remembrance.
nourish;

to

II,

to

feed; to support.

etage [eta'sje],

er,

c.

g.,

story; floor.

etsteds [etstes'], somewhere.

subject.

g.,

et, n.

g.;

remember.

to

I,

emae're,
otherwise.

indefinite

g.;

eventyr,

n.

fairy-tale;

g.,

story in folk-lore.

article.

en,

erin'dre,
lection;

pupil.

g.,

ellers, else;

c.

er, c.

erin'dring,

el' ler, or.

en,

erfa'ring,

ence.

to quiz.

(numeral)

c. g.; ett, n. g.;

evig,

eternal.

e,

one.

en

pronoun), one;

(indefinite

F.

they, people.

than; om,
naar, but when

end [enn],
what if:

faa,

faa

few; faatalende, taciturn.

fik

faat [faatt], to

get.

(if).

endda, yet; even.

ende [nn],

c.

r,

end.

g.,

ker,

fa(de)r,

c.

fag,

endelig, finally.

endnu [ennu],

fabrik',

yet;

falde

still.

g.,

faldt

[11]

e'ner, one (used as a noun).

falsk,

eneste, only

fami'lie,

fang, n.

g.,

fange,

to catch.

(one).

upon

a time.

eng'elsk, English.

enhver', ethvert, every.


en'kelt,

simple;

single;

ental, singular

number.

.eller, either.

ter negative

eple,

erende,

r, c. g.,

whether...

^r,

c.

g.,

entry.

apple.

n. g.,

I,

errand.

r,

c.

g.,

family.

armful.

lap;

nothing.

fare,

r,

fark,

er, c.

farlig,

fart,

c.

c.

g.,
g.,

e,

g.,

danger.
a good-for-

dangerous.

speed.

boat; vesfarve,
color.
farvel', goodby.
firm;
try
ede,
fart0i,

.or; af-

or.

entre [angtre'],

false.

r,

fantunger, fant, gipsy.

(pi.), some.
ensom,
^me, lonely.
t,
ensomhet, c. g., loneliness.

enten.

faldt, to

fall.

e'^ner, c. g., juniper.

en' gang, once

factory.

subject of study.

n. g.,

c.

father.

g.,

er, n. g.,

sel.

r,

fast,

fast'

llet,

charmed.

c.

g.,

solid.

e,

300

n. g., dish; bowl.


an adv. used idiomatic-

fSt,
fat,

Det
Things

ally: ta fat, take hold;

med

er gait fat

are not well with.


fatte,

understand;

to

I,

to

catch; to comprehend.

fattig,

c.

g.,

fattigddm,

c.

g.,

favn,

c.

favne,

embrace; lap.
to embrace.

g.,

I,

fj0re =

fjaer,

fj0s,

fjaere.
n.

r,

flink,

c.

mistake;

g.,

error;

or

II

feld

to err.

I,

e, bed-cover made

[11],

of skins; a robe.

fele,

c.

r,

dollar


ke(r),
party.

to

c.

g.,

five-

r,

g.,

er,

c.

vacation.
figure;

g.,

nice; fine; delicate.

fandt fundet,

finde [nn]
to find.

fin'ger,

flue,

r,

c.

''re,

c.

g.,

finger.

finnehund, Finland dog; (pol-

fl0t

flyve

move;

fl0te,

c.

folde

[11],

fl0i

fish.

g.,
c.

g.,

fisherman.

mountain;
mountain
mounmountain path;
tain plain; vidde, mounplateau; vand,

luft,

air;

sti,

slette,

tain

mountain
fjern,

r,

to remove.

fl0iet,

to

fly.

to fold.

I,

folk, n. g., people.

folkeoplysning,

c.

en-

g.,

lightenment of the people.


folkerik, r, populous.
folkesnak,

n.

for, prep., for.

[11],

to flow;

cream.

g.,

fonn, ^-er,

c.

e,

shun.

flytt,

to float.

firskaaren, square-built.

fisker,

fly.

flee;

fisk,

e,

crowd;

g.,

talk; ru-

g.,

mor; gossip.

ar dog).

c.

g.,

III,

flytte, I, to

c.

shape.

fjeld

diligent.

e,

flyte

bill.

figur',
fe'rie,

r,

diligence.

smart; able.

r,

flittig,

fly.

fiddle.

g.,

fem'dalerseddel,

fn,

plain.

g.,

flok,

fault.
feile,

c.

comp. of mange: several; more (in number).


flertal, plural number.
flest, Euperl. of mange: most.
flere,

flid, c. g.,

feil,

cow-barn.

g.,

to flap (wings).

I,

fegtc [fekte],

to fence.

g.,

beach; strand.

e.g.,

r,

februar, February.
I,

c.

feather.

e, c. g.,

fjaere,

flate,

alms-box.
poverty.

e(r),

[fjor],

fjord; long bay.

flakse,

^-c, poor.

fattigblok,

fjord

lake.

distant.

c.

See
See

for, adv., too.


for,

snowdrift.

g.,

56.

56,

7.

imp. tense of at fare.

for'an, before; in front of.

foran'dre,

I,

to change.

for'at, in order that.

forbe'dre,

I,

forbe'dring,

provement.

to improve.

er,

c.

g.,

im-

301
forholdsvis

for 'ben, n.

g.,

fore-leg.

for'berede,

II,

to prepare.

over with.
bandt
forbin'de [nn],
bundet, to connect; to
combine.
budt, to
b0d,
forby'(dc),
forbi', past;

forbid.

forbau'se, I, to surprise.
fordi', because.
fordob'le,

fordob'ling, ^-cr,
ling.

foredrag,

c. g.,

forklae(de),

doub-

has

taken place.

met, to occur (to one)


forelaesning,

er,

c.

g.,

course

of

lec-

in-

struction).

present;

the

for

meanwhile.
fore'ne
forente

forenet,

to unite.

forla'telse,

er,

c.

con-

g.,

troth;

compose; to

to

I,

ne, heedless.
t,

to refresh.

I,

forfaeng'elighet,

c.

g.,

vanity.

ede,
dreadforfaer'delig,

forfaer'dct,

terri-

fied.

e,

I,

sig,

forgjae'ves, in vain.

e,

red from

to

be-

become

engaged.

engagec.
g.,
ment.
form,
er, c. g., form; shape;
(gram.) voice, case.

forlo'velse,

formiddag, forenoon.
formaa', III, to be able (to
do).
c.

reason; sense.

g.,

fornuftig,

sensible.

e,

to please; to de-

I,

light; to gratify.

forsa'gelse,

orsam

er, c. g., busi-

ness.

^r,

c.

g.,

renun-

ciation.

.f

'

ling,

er, c. g.,

gath-

ering.

to sea'

e, carefulcautious.
different
forskjel'lig,

forsegle

sei'le],

forsig'tig,

ful.

weeping.

forgiveness;

c. g.,

forret'ning,

write (a story).

forgraedt',

to for-

latt,

la've],

to

forn0i'e,

cept; idea.

forle'gen, embarrassed; perplexed.


.

to imagine.

I,

forestilling,

forfrisk'e,

apron.

n. g.,

r,

lot,

fornuft',

forestiUe sig,

forfl0i'en,

forlove

kom, kom

forekomme,

forfat'te,

ex-

g.,

give; to leave.

which

that

forel0big,

c.

forkom'men,
t,
ne, overcome; exhausted.
forlan'ge, II, to demand.
forla'te,

n. g., lecture.

(in

er,

planation.

foregaa, to take place.

ture

forkla'ring,

pardon.

forefaldne,

forkla're, II, to explain.

to double.

I,

ccmparative-

[11],

ly.

forskraek'ke,

I,

I,

e,

to scare.

302
[-sjylf], deserved;

forskyldt
merited.

forstaa',

staat

stod

[sto],

forael'dre, parents.

g.,

under-

ffiss,

for0'ke,
c.

fosse,

standing.

forstand'

intellect;

[nn],

understanding.

sense;

forstyr're,

ede,
,

de-

ranged; crazy.
forsy'ne,

supply; pro-

II, to

ter, n.

g.,

purpose;

determination.
II, to

fors0r'ge,

c.

r,

sole of a

g.,

foot.

from.

itakke,

r, c.

coat; over-

g.,

fransk, French.

fred [fre], c. g., peace.


fre'dag, Friday.

freidighet,

dauntless.

e,

c.

dauntless-

g.,

ness.
frelse, II, to save.

fast.

past tense.

frelse,

fortje'ne, II, to earn; to deserve.

c.

salvation.

g.,

frem, forth; forward.

fremde'les,

fortje'neste,

c.

that which

g.,

earned or deserved.

fortol'ke,

I,

fortolk'ning,

to interpret.

er,

c.

g.,

to narrate.

forun'derlig,
fortael'le,

talte,

talt,

fremtid,

to

the

e,

frier,

wonder; to

I,

to

marvel.
forun'dre,

I,

to surprise;

e,

wonder; to marvel.
c.

g.,

foru^ten, without.

surprise;

frisk,

c.

r,

g.,

that

aim (for
toward

g.,

wooer.

courtship.

g.,

freedom.

well.

friste, I, to

fristelse,

n.

strives.

c.

frieri, n. g.,

fri'het,

future.

g.,

future)

free.

queer;

fonin'dre,

wonder.

c.

fri, r,

strange.

forun'dring,

which one

er, c. g., story.


,

still.

fremtidsmaal,

tell;

f ortael ' ling,

fremmed,
e, strange.
frem 'over, forward.
fremskridt, progress.

in-

terpretation.

sig, to

foot.

g.,

freidig,

try.

to provide for;

I,

to care for.

is

fall.

fravaer, n. g., absence.

for'tid,

water

g.,

coat.

vide.

fors0'ke,

fot, ''ter, c.

fra,

disturb.

forstyr'ret,

II, to increase.
c.

to flow in torrents.

I,

fotsaale,

to interrupt; to

I,

or

c(r),

cause.

II, to

[11],

under-

stand.

fort,

vance.
forvol'de

to

[staatt],

forstaa 'else,

forsxt,

for'veien, beforehand; in ad-

tempt; to try.
c.
g., tempta-

r,

tion.

fri'stimd

[nn],

er,

c.

g.,

303

moment;

spare

which one
frd'kdst,
frugt,

c.

c.

frygt,

f0re, II, to lead; to carry.


bird.
e(r),
fugl
fuld
perfuldkommen,

fuldvoksen,
grown.
furet, e, furrowed.
(tree); gren,
furu,
branch.
futu'rum, future tense;
eksaktum, future perfect.
fyke f0k f^ket, to
frygtelig,

e, fearful.

[ful],

c.

[11],

g.,

full.

r,

accompanying,

f0r, before.

to fear.

I,

to

fulgt,

following.

fruit.

g.,

fulgte

f0lgeskap,

breakfast.

g.,

f0lge

follow; to accompany.

g., fear.

c.

frygte,

time

free.

is

^ne,

t,

[nn], before.

f0r'end,

f0rlig,

corpulent.

e,

f0r'nutid, pres. perf. tense.


f0rst; first; in the first place.

fect.

full-

^ne,

^t,

g., fir

c.

fly.

fylde, II, to
fyr,

light.

fill.

n.

light-

g.,

house.
fysik',
fae,

c.

drop;

to

down (trees).
common;

faelles,

mon

to

cut

kj0n, com-

gender.

faerdig,

e,

faa.

faerrest, superl. of faa.


fseste,

faet'ter,

c.

e,

cousin

g.,

(man).
f0de,

c.

food; daily bread.

f0dt, born.
f0le, II, to feel.
fjzilelse,

f0lge

[11],

r,

g.,

build-

ing.

gaardgut,
a gaard.

ter, c. g., heir to

gaard.
gaards'bestyrer,

c.

c.

one

g.,

a gaard.

g.,

feeling.

^r.c. g.,

company;

crowd; consequence.

the

day of yesterday.
gaards'gut,

ter, c. g.,

hired

man.

gaffel,

gaf'ler,

c.
c.

g.,

goose.

g.,

table-

fork.

mad; crazy; wrong.


er, c. g., old man.
gammel,
le, old.
t,

gal,

r,

gang,

g.,

Norway);

(in

gamling,

to fasten.

I,

c.

farm

gaas, gjaes [jes],

ready; expert.

comp. of

faer're,

til,

gaars'dagen, yesterday;

beast.

II,

go;

who manages

physics.

g.,

n. g.,

faelde,

gik gaat [gaatt], to


happen.
gaard [gaar], e(r),

gaa

gaardmand, one who owns a

fyr'taam,

G.

e(r),

c. g.,

time; walk;

corridor.

ganske, quite; entirely.


gape, II, to gape, to stare.
er, n. g., or c. g.
gardin',

curtain.

garn,

n. g.,

yarn; net.

304
gate,

general,

er, c. g.,

ge'nitiv, genitive.

ge'nus, voice.
gestikule're, II, to gesture,

gav

gi

gift,

married.

glitre,

to ring; to resound

I,

horn in the woods),


gjemt,
gjemte

(as of a

gjemme

gjengi [jen'ji], to render; to

gjen'reise, II, to re-erect; to

glubsk,
gljrtte,

e,

g.,

c.

restoraobject;

g.,

thing.

tok,

g.,

gladden;

to

I,

to

glaede sig, to rejoice.

er,

c.

g.,

glow;

(pi.)

embers.

I,

glytte.

gnage, I, to gnaw.
gned
gni(de)

gnedet,

tat, to re-

gnistre,

I,

to sparkle; to shoot

fire.

rather.

gladly;

gjerne,

60, 3-

er, c.

er, c.

gjest,

See

g.,

g.,

act.

guest.

er, c. g., goat.

gjaere, II, to ferment.

to herd.

II,

gjaeter,

e,

gnaeldre,

god

gjerning,

gjaete,

c.

r,

to rub.

peat.

gjet,

e,

gl0tte,

gjen'ta,

ferocious,
to peek,
gladness;

I,

joy.

gl0d,
restore.

gjenstand,

glitter.

cheer; to please.

gjennem, through,

c.

to

I,

glaede,

reproduce.

tion.

glit-

glo. III, to stare.

glaede,

to hide.

gjen'reisning,

glimmer; to

to

I,

ter,

marry,

gifte, I, to

gjalde,

glimre,

git, to give,

e,

slip-

te,

pery,

glide,

gun.

cr, n. g.,

gevaer',

smooth;
glemme glemte glemt,
to forget.
gli(de) gled gledet, to

glat,

street.

^r,

general',

c.

g.,

to whine.

I,

good.
god'het, c. g., goodness;
kindness.
goddag [godag'], a word of
[go],

r,

greeting.

godsnakke,

herdsman.

I,

to speak gently;

to reason; to coax,

gj0, III, to bark.

godveir [govser],fine weather.

gj0re

godveirskveld, fine evening.

gjorde gjort, to do.

gj0re plads,

glad,

glad

e,

glad; happy.

fond

i,

make room.
of.

glans,

c.

g.,

splendor; lustre.

n. g., glass;

graa,

tumbler.

c,

t,

c.

glane, II, to stare.

glas,

Gothic,
gray.
graaben,
wolf;
nende, wolf-like.
graate graat g a a

go'tisk,

lig-

g.,

(graedt), to cry.

305

cr, c. g., degree.


gradb0ining, comparison (of

grad,

adj.

gran,

and
c.

spruce (tree).

grand

[nn],

n.

a
gravet, to
de, to get

particle; litet

grave

(small)

g.,

little.

grov

dig.

greie sig,

d,

along.
e(r),
gren,

branch.
grep grepet, to
grasp; to clutch; to grab.

hog.
c.

er, c.

gulv,
gut,

grue, III, to dread.


grue,

hearth; fire-

g.,

c.

^r,

gruesten,

e,

c.

hearth-

g.,

grund [nn],e,

e.g.,

reason;

cause;

n.

graense,

cruel;

r,

c.

graes [gres], n.

g.,

limit;

r,

g.,

grass.

luxuriant.

grsesk, Greek.

ne,
t,

gr0nsvaer,

green.

n. g.,

lawn; green-

c.

[nn], ^er,

haar,

g.,

n.

g.,

I,
,

gudin^de,

g.,

hand.

hard.
hardy.

r,

n.

r,

r,

hair.
r,

shot.

g.,

c.

g.,

chin.

c.

g.,

tail.

hale, II, to pull.


hals,

er, c.

e(r),

g.,

c.

a dance.

g.,

nee

halsbind [nn],

k;

neck-

n. g.,

halst0rklaede,

n.

neck-

g.,

(hand)kerchief.
halv [hall], r, half.

halvdel

[haldel],

-e,

c.

g,

(part).

halvh0it,

half-aloud;

half-

whisper.
halvkvalt, half-smothered.

ham, him.

Gud, God.
er,

c.

hope.
to hope.

n.

haardf0r,

hake,

hat, to have.

ice (in a road).

g.,

halvkvaelvt, half turned over,

sward.

hadde

haalke,

half

gr0nsakcr, vegetables.

gud,

ha

tie.

boundary.
grsesrik,

boy's

r, c. g.,

th roat.
^me,

^t,

awful.

boy.

g.,

H.

hailing,

grusom,

to ponder.

rubbish; gravel;

g.,

ruin.

gr0n,

c.

soil.
I,

car-

g.,

voice.

hale,

grunde [nn],

c.

n. g., floor.

ter,

guttestemme,

hagl,

stone.

gold.

g.,

r0tter,

haard [haar],

place.

grus,

haap,
haape,

coarse.

r,

divine

g.,

rot.

haand

gro, III, to grow.

g.,

g.,

grov [gray],

n.

[11],

gulerot,

gripe
gris,

c.

service.

guld

adv.).

g.,

guds'tjeneste,

c.

r,

g.,
c.

god.
g.,

goddess.

han, he.

hane,

r,

c.

g.,

rooster.

3o6
han'del,

c.

trade;

g.,

busi-

hen, away; senere hen, later

mer-

hende [nn],

ness.

on.

han'delsflaate,

c.

g.,

chant marine.
handle,

to trade; to act.

I,

handle cm, to treat

of.

act; achanske,
glove.
harme,
wrath; anger.
harpe,
harp.
hast,
hurry.
hat,
hat.
haug, e(r),
hauke,
to shout; to
hav,
ocean.
have,
garden.
havn, e(r),
harbor.
havre,
oats.
hefte,
to attach; blikket, to
one's gaze.
heftig,
violent; imhandling,

cr, c. g.,

tion.

c.

g.,

hensyn,

g.,

g.,

g.,

c.

g., hill.

call.

I,

n.

r,

g.,

c.

g.,
c.

c.

ness.

henrivende,

fascinating.
hensigt, ^-cr, c. g., purpose.

ter, c.

hente,

e,

hel,

kind of cherry.

g.,

to refer.

herlig,

e,

glorious.

her'paa, on (to)

this.

herre,

gentleman;

r,

c.

g.,

master; (hr.
hest,
het,

hete

e(r),

r,

c.

Mr.).

horse.

g.,

hot.

het(te) hett, to

be

called.

hevn, c. g., revenge.


hevnplan,
er, c. g., plan for
revenge.
hidsig [hissi],
e, quicktempered.

whole.

r,

II,

petuous.
c.

regard; con-

n. g.,

her, here.

g.,

to fetch.

I,

hen 'vise,

g.,

fix

sideration.

I,

hegg,

r, c. g.,

r, c.

c.

her, ace. case.

hen'gi (sig),
gav, git, to
devote oneself (to).
hengi'venhet, c. g., devoted-

helde

heldig,

c.

helle,

e,

heldning,
helg,

to lean.

II,

[11],

c.

g.,

r,

g.,

fortunate.

hilse, II, to greet.

leaning.

himmel, himle, c. g., heaven,


himmerike, n. g., kingdom of

festive time.
c.

g.,

stone;

flat

slab.

rather;

heller,

neither.

tive)

heller

nega-

(after

c.

g.,

than.

holiness;

yon.

each

hindre,

I,

to hindre.

hindring,

^-er,

c.

g.,

hin-

drance.

sanctity.
helse, c. g., health.

hemmelig,
^,
,
hemmelighet,
er,

cret.

that,
'

other.

end, rather

hellighet,

heaven.
hin (hint, hine),
hinanden [hinan

hist,

secret.
c.

g.,

se-

yonder.

histo'rie,

^r,

story; history.

hit, hither.

hit 'til, to this time.

307

hivde hivd
hjem [jem],
hive

(^<t),

n. g.,

home.

hjemme, at home.
hjem' over, homeward.

hjaelpe
to help.
hj0me,
hode,
hjerte,

r, n.

hjul,

hjaelp,

c.

hjulpet,

hodetullen,

out

crazy;

of

[11]

c.

^r,

g.,

holdt,

to hold.

hver,

carriage (as

hop,

hop,

r, c. g.,

c.

g.,

e(r),
n.

hoppe,

c.

I,

small island.

jump.
jump.

hos, with; by;

main

build-

staeder,

n.

g.,

c.

hueskjerm,
visor.

hvis,

c.

g.,

hvit,

in

if;

r,

I,

skin; hide.
g.,

hvitne,
c.

g.,

case; whose.

white.

e,

white-

haired.

cap.

^(r),

hvilke),

to whisper.

hvithaaret,

g.,
r,

wheat.
rest.

hvile, II, to rest.

hviske,

capital.

g.,
g.,

c,

c.

hvilken
(hvilket,
which,

principal parish.

hue,

t, each; every.
hverandre, one another.
hvergarn, home-spun yarn.

hvile,

'

c.

g.,

sharp.

r,

hvete,

hovedsa gelig, chiefly.


hovedsogn
songn],

hud,

c.

erybody.

at.

ing.

hovedstad,

whale.

g.,

hver'mand, every man; ev-

hovedtid, principal tense.

hovedbygning,

c.

e(r),

hverdagslag, in reference to
every-day affairs.
hverken, neither.

honey.
g., crowd.

g.,

to

e(r),

hvem, who; whom.

of a person).

whelp;
puppy.
hvalpunge, young whelp.

holdning,

holme,
honning,

[va], what.

hvalp,

hvas,

g.,

4,

holde av, to care for.


holde op, to quit.
holde ut, to endure.
c.

n. g., house.
huske, I, to remember.
hustru,
er, c. g., wife.

hval,

hip.

holdt

to sob.

I,

hvad

one's head.

holde

n. g.,

hund [nn],
e(r), c. g., dog.
husmand, see Lesson 38,
hus,

head.

n. g.,

^dre,hole.

note

r,

hugget, to

lore.

n. g., corner.

r,

hSfte,

hulke,

hjalp

hiig

c. g., the fairy


of the herd in Norse folk-

wheel.

help.

g.,

hul,

hul'der,

heart.

g.,

n. g.,

hugge

chop; to cut.

to throw; to fling.

cap-

I,

to turn white.

hvor, where; (in exclamation)

how.

3o8
hvor'av, whereof; of what.
hvor'dan, how.
hvor'fra, from what; whence,
hvor'for, why.
hvor'ledcs, how.
hvor'med, wherewith,
hvor'om, about which,
hvor'til, to which; to what,
hvor'ved, whereby,

hvaelv,

hvaelve,

vault;

n. g.,

I,

to vault;

n.

g.,

dome,
cap-

to

size,

hyl,

howl.

[11],

c.

r,

hush.
hysse, I, to hu:h.
fist),

h0i,

to

I,

raise.

g.,

h0ide,

r,

h0imesse,

idag', today.
idet [id.-e'], just as.

c.

height.

g.,
c.

r,

to put

I,

on

(ar-

ticles of dress).

(side etc.).

^-cr,

c.

festival;

g.,

holiday.

komme

at

g.,
r,

re-

evening.

r,

n.

haying season.
c.

hay-cock.

g.,

c.

g.,

g.,

hay-sled.

favorable

weather for drying hay.

[11

nn],

c.

6o,

i.

g., fire;

conflagration.
ildhjul,

ildsted

n.

g.,
r,

[ilste],

fire-wheel.

crimson.
n.

g.,

fire-

place.
il'ter,


t,

re, irritable.

imel'lem, between.
imid'lertid

imorgen

h0re,

II, to hear.

iinorges

h0st,

c.

autumn.

See

bad.

[ille],

ildebrand

^r,
h0ne,
c. g., hen.
hpns, poultry.

g.,

to

ihu,

this

[11],

ildr0d [ilr0],

h0islaede,
h0it0rke,

death.

to

ikveld
ilde

c.

igjen'nem, through.
ihjel',

ikke, not.

morning

g.,

h0isaate,

igjen [ijen'], again; back.

ild [ill], c. g., fire.

right

h0i6nn,

company;

to.

member.

h g hh0imodig,
e,
minded; magnanimous.
h0itid,

from.

if0lge [if0rie], in

ihu',

hay.

service.

h0ire,

among.

iblandt',

ihop', together.

high.

r,

aften, this even-

ing.

igaar', yesterday.

h0i, n.

this year.

iaf ten or

if0re (sig),

(with

haende [nn], II, to happen.


haengt, i(^
haenge
being
hang.
haeve,

harvest.

g.,

according

threaten

to

I,

the

c.

m.

iaar',

ifra',

shelf.

g.,

hytte,

1,

harvest.

to

I,

h0stning,

ifjor', last year.

hylde
hys(s)

h0ste,

'

meanwhile.
tomor-

[ima^ren],

row.

[ima^res],

morning.

this

309

'.mot', against.

insekt,

imper'ativ, imperative.
imperfek'tum, imperfect

intet, n. g. of ingen.

or

past tense.

indbildning,
tion;

c.

imagina-

g.,

something imagined.

indbildningskraft,

c. g.,

c.

g.,

ice.

ismark,
er, c. g., ice-field,
iste'denfor or istedetfor, in
the place of.
especially.

isaer',

power

of imagination.

J.

conceited.
ind'by(de), b0d, budt, to
indbildsk,

c,

invite.

indbygger, c,

c.

inhab-

g.,

yes.

ja,

jage,

I,

to chase.

jagt,

c.

g.,

jeg

[jei],

jente,

itant.

chase.
I.

c.

r,

jern, n. g., iron.

ind'dcle, II, to classify.

jernbane,

inde [nn], inside.


to read from
indenad, laese
the book, as opposed to

jevn,

reading from memory.


inderst [in'nerst], innermost.
n.

con-

g.,

tents.

indik'ativ, indicative
indre, inner.

indgang

[nn],

mode.
c.

g.,

entrance.

indsj0 [nn],

^r,

ind'r0mme

[nn],

c.

lake.

g.,

I,

to

ad-

mit; to concede.
industri',

er,

c.

railway.

the far-

ther.

jordbund

[jorbunn], c. g.,
ground.
jorddyrkning, c. g., farming.
jorden [jor'en], (the) earth.
soil;

to express joy.

I,

Jul,

g.,

c.

Christmas.

juleferie,

mas

jubilation; mirth.

c. g.,

juble,

c.

r,

g.,

Christ-

vacation.

julegodt, Christmas-dainties.
g.,

indus-

ju'li, July.

to.

jaegt,

ju'ni,

try.

ind'til [nn], until;

g.,

yes; jo laenger,

jo,

ju'bel,
er,

c.

r,

even.

r,

jord [jor], n. g., earth; soil.


jordbruk, n. g., farming.

inderlig, heartfelt.

indhold [inhol],

girl.

g.,

indbyrdes, mutual (ly).

insect,

g.,

intetkj0n, neuter gender,


is,

ind'bilde [nn 11], II, to imagine; to make believe.

er, n.

up

ind'traedende [nn nn], the


one (those) entering.
n. g., imindtryk [nn],

June.

e(r),

c.

g.,

boat with

one mast.

kaas,

pression.

ingen, no one; no; none; no-

body.

See

66.

kafe',

c.

g.,

er,

taurant.

course,
c.

g.,

cafe;

res-

310
kaf'fe,

c.

g.,

kake,

r,

c.

kirkegang,
going.

coflFee.

cake.

g.,

c.

g.,

kiste,

calf.

compan-

chum.

ion;

g.,

t0rklaede,

(hand)kerchief.

er, c. g.,

church-

g.,

kirket0rklaede, n.

kakke, I, to rap; to cackle.


kald [11],
n. g., call.

kalv, c(r),
kamerat',

c.

c.

r,

kjede,

kjelder

trunk.

g.,

c.

r,

[11],

chain.

g.,

c.

e,

cellar.

g.,

know;

kam'mer, kam'^re, n. g., room.


kamp,
e, c. g., fight; battle.

kjende [nn],

kamp'plads,

kjende igjen, to recognize.


kjending [nn],
er,
c.
g.,

c.

place

g.,

of

See

kan, pres. of at kunne.

acquaintance.
kjolebukse,

kant,

er,

c.

direction;

g.,

edge.

n. g.,

^ler,

chapter.

n. g., race.

kar,

er,

karaf fel,

c.

captain.

g.,

man.

g.,

karafier,

c.

de-

ka'sus,
kat,

c.

c.

kate'ter,

g.,

cat.

er, c. g., cate-

c.

g.,

hill

r,

to fight.

I,

dear.

^,

kjaerlighet,

c.

kind; loving.
love.

g.,

c.

g.,

love-

sex.

kj0pe, II, to buy.


re,

n.

(in-

g.,

structor's) chair or desk.

kemi [kjemi'],

c.

g.,

[kjinn],

^-er,

cheek.

chem-

[kjirke],

r,

n.

c.

kj0re,

g.,

g.,

church.

I,

klang,

c.

bell;

church-going

ride;

to

sound.
dull-toned.

klanglds,

r,

klappe,

to pat; to palpitate.

r,

I,

clear.

klarveir, n.

g.,

clear weather.

klask, smack.

(adj.).
c. g.,

churchyard.

drive.

meat.
to complain.
g., clang; ring of a

g.,

klage,

klar,

kirkefarende,

to

II,

kj0t, n.

istry.

kirkegaard,

sled.

r,

kj0k'ken,
er, n. g., kitchen.
kj0kkend0rsklinken, the knob
on the kitchen-door.
kj0n [kj0nn], n. g., gender;

case.

g.,

katekis'mus,
chism.

kirke

kjaer,

song.

to throw.

te(r),

kind

kjaelkebakke,

g.,

kjaerlighetsvise,

karakter', c. g., character.


karfolk, man; men-folk.
I,

r, c.

kjaerlig,
g.,

canter.

kaste,

manly.

r,

kjaempe,

er, c.

a boy's gar-

g.,

for coasting.

kap^l0pe, to race.
kaptein',

kjaek [kjek],
kjaelke,

kap'l0p,
kapit'el,

c.

ment.

perhaps.

sje],

to

feel.

battle.

kanske

II, to

klasse,

r,

c.

g.,

class.


311

classic(al).
pinch.

klemte klemt,

klas'sisk,

klemme,

klemme

ft,

c.

r,

pinch;

to

g.,

(to-

press

to

gether).

klang klinget,
to ring; to sound.
klippe,
wise.
kick,
watch;
klokke,
a sexton;
klokker,
klinge

c.

r,

cliff.

g.,

r,

bell.

r, c. g.,

e, c.

an assistant

g.,

in

church serv-

ice.

klokkesnor, c,

c.

bell-

g.,

rope.
klop,

c. g.,

a log-bridge

ground to
the hay-mow.

the

floor of

klunk,

n.

g.,

the

word

imitate the sound.

klump, ^-er,
klunger,
klynge,

c.

klyve

c. g.,

r,

c.

g.,

kljzfv

cluster.

kl0vet, to

climb.
klae(de), II or III, to dress.
klaedesklaer, clothes

cloth.

klaedestr0ie,

r,

c.

made
g.,

of

tr0ie,

coat or jacket.
knake, I or II, to creak.
per, c. g., button.
knap,
knegt,
er, c. g., lit. a young
man, but used as a term of
contempt.

knitre,

kniv,

I,

er, c. g., knife.

knurre,

I,

knytte,

I,

fist).

to crackle.

a lady cook.

cold.

r,

[11],

komme

cook.

g.,

to cook.

II,

kold

kom

kommet,

be

derived

to come.

komme

to

av,

from; to be due

komme

to.

recover;

to

sig,

improve.
kommo'^de,

c.

r,

g.,

to

com-

mode.

c.

r,

wife.

g.,

konfirmant',

c.

g.,

candidate

for confirmation.
sjon'],

c.

g.,

confirmation.

konge,

kongle,

to confirm.

II,
c.

r,

king.

g.,

r,

c.

konjugation'

g.,

large

spider.

sjon],

con-

jugation.

konjuge're,

klae(de)r, clothes.

fine

koke,

konfirme're,

lump; clod.

brier; thorns.

g.,

c.

r, c. g.,

konfirmation
to

knee.

r, n. g.,

knaebukser, knee-pants.

kone,

per,

from

kok, ke(r),
kokke,

knae,

to conjugate.

II,

kon'junktiv, subjunctive.
konsonant',
er, c. g., con-

sonant.

kontor',
er, c.
kon'trabok, ^er,
book.

kop,

per,

c. g.,

g.,
c.

office.
g.,

pass-

cup; kitchen

utensil.

kor, n.

korn,

g.,

n.

kors, n.

g.,

grain.

cross.

to snarl; growl.

kort,

to tie; to double (a

kostbar,
kSste,

chancel; choir.

g.,

e,

I,

r,

shor*.

costly; expensive.

to cost.

312

kraakerede,
kSstelig,

r,

c.

amusing.
crow.
n. g., crow's

e,

kue,

I,

g.,

kul,

kraake,

r,

"er,

c.

power;

g.,

ker,
krave,
krak,

krambod,

c. g.,

low

g.,

store,

c.

r,

c.

stool.

shop.

kredit',

kreds

c.

g.,

one's

throat; to pretend to cough.

chalk.

g.,
c.

e,

krlgs'mand,

-^j

ship.

kringle,

g.,

warrior.
battle-

g.,

c.

g.,

cake

speech.
c.

g.,

Christian-

Christian teaching.
e(r), c. g., corner;

nook; hook.

per,

c.

g.,

body;

fel-

kultur',

n.

krushode,

g.,

mug;

r,

n.

dish.

c.

g.,

curly-

c.

g.,

kun-

know.

kvart,

n. g.,

course,

g.,

cousin

c.

to

quarter (as of an

g.,

hour),

er, n. g., quarter


of an hour.
kvas,
se, sharp.
t,

kveld [kvel],
e(r), c. g.,
evening.
kveldsmat, c. g., supper,
kvern, --e(r), c. g., mill.
kvernhus,
n. g., mill-house.

ke,
kvinde [nn],
,

t,

quick; lively;

woman,
woman; pi.,

r, c. g.,

n.

g.,

kvaege,

I,

to refresh.

II,

to

quench;

to

er,

g.,

smother.

to offend

(or kj0r),

a quarter (of a

g.,

dollar),

kvaele,

e(r),

^77.

kvit, rid.

I,

See

kunst, c. g., art.


kur'sus, kur^ser,
kusi^ne,
c.
r,

kvint, treble (string),

e,

creep.

kraenke,

g.,

women-folk,

ripple.

curly.
kry, proud.
krype kr0p kr0pet,
,

c.

net (pres. kan), to be able;

kvindfolk,

kruset,

culture,

g.,

alert.

head.

krusning,

bullet.

g.,

kun, only,

kvik,

low.

c.

kvarter',

like the figure 8.

kringmaelt, talkative; rapid in

krist'endom,

r,

kvart, n.

r,

shaped

c.

n.

(lady),

war.

g.,

krigsskib,

cow.

kule,

to

clear

to

I,

kridt, n.

ku,

cold,

c.

e,

circle.

kremte,

krus,

coal,

g.,

g.,

credit

g.,

[krets],

krop,

c.

kund'skap [nn],
er,
knowledge.
kunne
kunde [nn]

collar.

g.,

kreatur'vei, cow-path.

krok,

kulde,

kulgl0r, embers.

might; strength.

ity;

n.

kuldseile, II, to capsize,

nest.
kraft,

krig,

subdue,

to
,

c.

g.,

kylling
chick.

[kjy ],

c.

313

kyllingh0ne,
c.
g., hen
r,
with a brood of chicks.
kysse [kjy ], I or II, to

kyst [kjyst],

cr,

c. g.,

coast.

L.

or

laas, c. g.

n.

r,

c.

lock.

g.,

barn-bridge.

g.,

lage,
lam,
,

I,

g.,

to

make.

n.

agricultural

n. g.,

long.

legged.

slow; te-

t,

dious.

laste,

leie,

leg.

g.,

g., bed (in this


an avalanche).

n.

r,

n.

n. g.,

load.

blame;

to

hired

g.,

c.

r,

leilighet,

help
hired

g.,

occasion.

er, c. g.,

lek,

e(r),

c.

g.,

play; game.

leke, II, to play.

lekekamerat,

er, c. g.,

play-

mate.

lekse,

plass],

c(t),

playground.

g.,

lem,

I,

super-

idle;

troublesome; unpleas-

r,

c.

me,

langsom,

lei,

to laugh.

c,

lekeplads

langs, along.

to prepare.

woman.

landscape.

langbenet, bente, long-

landskap,

lass,

to make.

leiekone,

school.

r,

til,

(people).

lamb.

g.,

landbruksskole,

lang,

lave

leiefolk,

party.

n.

I,

case, of

see late.

lag,

bird

ant.

c.

See klop.
la,

pro-

low.

r,

lave,

c.

barn-floor;

g.,

hay-mow.
laaveklop,

lav,

laase, II, to lock.

laave,

g.,

(shrike).

lo ledd,

ledig,
fluous.
legg, e(r),

n. g., thigh,

c.

for

le

laane, II, to loan.

r,

name

vincial

lattertak, laughing-spell.

kiss.

laar,

latterskrike,

mer,
r,

c.

g.,
c.

lesson.
loft;

g.,

up-

stairs.

to

load

lempelig,

(a ship).

e,

gentle; le-

nient.
lat,

late

to

r,

lazy.

lot

latt,

to

lens, devoid.
let;
let,

seem; to pretend.

latin',

c.

latinsk',

g.,

lete

Latin.

e,

Latin

(as

lat'ter,

c.

lat'terlyst,

laugh.

to

te, light.

lett,

to hunt;

search.

lette, I, to lighten; to

adjective).
latin 'skole,

lette

grammar
g.,
c.

school.

desire

d
de,

Ievebr0d

laughter.
g.,

leve,

to

brjzJ],

lift.

et), to live.
n. g., live-

lihood.

levedage,

(life)

born days.

314
le'ven,

n. g., uproar; noise.


leve're, II, to deliver.

Ijome [Ijome or jome],

ligge

led 'den,

laa

ligget, to lie

(recline).

U,

mountain slope

covered with vegetation.


ligne [lingne],

to liken; to

I,

with various meanclear to; like

til,

same, just

the

just

as well.
like,

to like.

II,

indiffer-

e,

er,

c.

in-

g.,

if.

r, c. g., line.

g.,

linnedkrave,

c.

^r,

linen

g.,

move

stealthily; to

sneak.
liste,

liten,

n.

c.

r,

g.,

molding.

litet,

g.

pi.

smaa;

er, n. g.,

loco-

c.

^r,

pocket.

g.,

unload (a boat).

lot,

see late.
lov flav], c.

permission;

g.,

love, II or

lue,

I,

e,

c.

r,

g.,

to promise.
lawful; legal.
blaze; flame.

c.

hair; forelock.

g.,

lugte,

I,

to smell.

lukke,

I,

to close.

cozy.

r,

lund [nn], e,

c.

lime,

mood.

c.

r,

g.,

g.,

grove.

lum'mer,

t,

re,

sultry.

1yd,

c.

lydig,

er,

c.

g.,

liter-

lykke,

c.

lykkelig,

n. g., life.

livkjole,

livs'gnist,

c.

c.

livs'vilkaar,

g.,

bodice.

e, lively.

livs'maal, n.

e,

c.

g.,

sound.
obedient.

obedience.

luck; happiness.

g.,

fortunate;

e,

lucky; happy.

r,

g.,

lye, III, to listen.

ature.

livlig,

to

I,

lydighet,

little.

litteratur',

liv,

tail).

lutter, pure(ly); sheer.

def. lille, little; small.


litt,

(the

to call; to coax.

lukke op, to open.

cunning.

g.,

losse,

lun,

linen.

collar.
c.

wag

to

lomme,

lugi

likesom, (just) as

liste, I, to

I,

luft, c. g., air.

diflference.

likesaa, also.

list,

I,

lokke,

upstairs.

logical.

e,

logre,

lovlig,

ent.

linje,

lo'gisk,

loft;

g.,

leave.


likegyldighet,
likegyldig,

linned, n.

furry.

t,

motive.

ings: like

godt,

ne,

n.

lokomotiv',

resemble.
lik, r, like.

like, adv.

15ft,

er, c, g.,

II,

to resound.

g.,
g.,

dition (s) of

life.

life-aim.

life.

good

of

spark of
n.

lyk0nsk'ning,

g.,

g.,

wishing

congratula-

tion.

Ij^,

con-

c.

luck;

n. g., lightning.

lyne, II, to lighten.

lyng,

c.

g.,

heather.

315
lys,

lys,

r,

n. g., light;

lyslet,

lysning,

c.

c.

lystighet,
lytte,

light

c.


laegge la

merriment.

lagt, to lay.

Ixnge siden, long ago.

t,

laerer,
lacs

c.

II,

l0fte,

I0fte,

I,

n. g., load,

to read.
n.

r,

l0ierlig,

teach.

to

teacher.

g.,

[laess],

laese,

learned; erudite.

e,

to learn;

II,

laere,

promise.

g.,

to

lift.

c,

funny.

reward.

I0n [l^nn],

c.

I0nne,

pay (wages).

I0nne

to

I,

I0p,

l0pe
l0s,

g.,

c.

g.,

lunch-box.

run.
l0p I0pet,
,

t",

n.

g.,

to run.

loose.

l0se, II, to loosen.

I0se op, to untie; to dissolve.


I0v, n.

g.,

leaves; foliage.

I0vski{tning,

c.

g.,

change of

tnaate,

g.,

leafing;

shooting of leaves.
n.

c.

r,

make,

r,

g.,

c.

g.,

g.,

way; man-


^t,

to.

See

"Te, poor, thin.

might; power.

g.,

r,

c.

g.,

mate; coun-

terpart.

makel0s, r, matchless.
male, II, to grind; to paint.
man, ind. pro., man; one;
they.
See 63.
mand [mann], ", c. g., man.

man'dag, Monday.
mange, many.
mangle, I, to lack.
mangt, much; many things.
ground;
mark,
er,
c.
g.,
field.

mark'arbei'de, n. g., fieldwork.


mars, March.
marsj, c. g., march.
marsje're, II, to march.

maski'ne,

budding.

maskineri',

mas'siv,

foliage,

I0vspring, n.
l0vspraet,

month.

sig, to pay.

I0p, ^-cr,

er, c. g.,

mai, May.

to long,

I,

moon.

(sea) gull.

ma'ger,
magt, c.

laengst, longest.

g.,

(maage),

78.

laeng'er, longer,

meal.

cr, n. g.,

r, c.

maatte, to be obliged

laenge, long.

laerd,

maane,
maaned,

ner.

laene, II, to lean,

laengte,

maase

l0iet, to lie.

l0i

maaltid,

c, jolly.
g.,

mas^ must. Fres. of at maatte.


maal,
n. g., measure; aim;
voice.

to listen.

I,

lyve

blonde.
(as of

desire.

g.,

lystig,

fair;

te,

g.,

the distance).

fire in

lyst,

M.

candle,

light (in color).

machine.
machinery.

r, c. g.,

n. g.,

r, massive.
mat, c. g., food.
matematik', c. g., mathemat-

ics.

316

matrSs',
matvare,

mid'del, mid'^ler,

er, c. g., sailor.


r,

c.

c.

g.,

article of

g.,

mil,

food.

mazur'ka,

med

See 55to inform; to

med'dele,

II,

impart.

me 'dens,

see mens,

megen,

n.

mel,

g.,

n.

meget, much,
meal; flour,

g.

g.,

c.

n.

mile.

g.,

mit,

g.

sion.

minespil,

melk, c. g., milk,


melke, I, to milk.

melkehylde

hylle],

^r,

n. g.,

c.

forstod, for-

mis'forstaa,

to misunderstand.

staat,

mellem, between,
mellemtid, c. g., interval; the
intervening time,

misforstaaelse,

men, but.
mene, II, to mean; to express

mistaenkelig,

skene,

man

opinion,

menne-

def.

(in general).

,
menneskelig,
e, human,
mens, while; meanwhile.
mer(e), more.
merke, r, n. g., mark; notice.
merke, I, to mark; to notice;
sig, to take note of.
e, remarkamerkelig,
,

ble;

meto'^de,
mid 'dag,

r,

g.,

mass,

c.

g.,

c.

g.,

e, c. g.,

mid'dagshvil,

c.

master;

method,
dinner.

g.,

g.,

misun-

miste,

I,

to lose.

g.,

suspiun'nelse],
e,

cious.
[

c.

envy.

mjauende, mewing.

mo,

er, c.

g.,

heath; plain.

mo(de)r, m0dre, c. g., mother.


modig,
e, brave.
moder'ne,
modern.
,
morfar, c. g., grandfather

(mother's father).
[maaren],

morgen

c.

g.,

morning.

morgendagen, the morrow.


more, c. g., fun.

strange.

messe,
^r,
c.
mest, most,
mest'er,
e,
champion.

c.

derstanding.

misundelse

(as one's opinion),


g.,

play of facial

expressions.

mik-shelf.

mening, ^-er, c.
menneske,
r,

means.

to report,

[11],

n. g.,

[mei], me.

pi. mine, my
or mine.
minde,
n. g., memory;
r,
memorial.
mindre, less; smaller.
mindst, least; smallest.
mine,
r, c. g., facial expres-

min,

a dance,

[mae], with.

melde

mig

noon

rest.

midt, in the middle (of).

mose, c. g., moss.


mot, n. g., courage.
mot, against.
motgang, c. g., adversity.
motvilje,

c.
r,
g., opposicontrariness (on the
part of others).

tion;

muldet,

e,

soiled.

317

possible.
mouth.

cheerful.
mun'ter,
mur, e,
(stone) wall.
mus.
mouse.
musik',
music.
myr,
marsh.
myr (or maur),
ant.
mighty.
maegtig,
satiated.
maet [maett],
mulig,

mund

[nn],

e, c. g.,

re,

t,

c, g.,

c. g.,

c.

g.,

c.

e,

g.,

c.

g.,

e,

te,

m0'bel, m0bler,

n. g.,

(piece

furniture.

of)

m0blement'
niture.

ni0isom,

mang],

^me,

^t,

fur-

trouble-

some.

m0lle,

m0ne,

m0te

r,

natur 'ligvis, of course,


navn,
e),
(or
n.
,

ned

or], n. g.,

g.,

noun,

down,

ned'ad, [or ne'ad],


ward.
nedenfor, below,

down-

ne'derst, nethermost.
nedfor [ne'for], down,

nedre, nether,

neg,
negl

n. g., sheaf.

[neil],

e(r),

(finger)

g.,

mill.

nei, no.

c.

g.,

ridge of a

nemlig, namely; that is.


nemme, aptness; ability

re, n. g., pattern.

n.

g.,

m0tte

g.,

e(r),

r,

meeting.
m0tt, to

net, neatly,

netop, exactly; just,

Norse
niste,

to stare,

g.,

n.

needle.

g.,

needle's

folk-tales,

lunch (for travel).

c. g.,

nistekop,

c.

g.,

utensil

c.

g.,

lunch-box.

nogen [noen], some


g.,

neighbor.

for

carrying lunch.
nistel0p.

I,

to nod.

^r,
c. g.,
hobgoblin;
an imaginary character in

mercy.
c.

I,

nisse,

eye.

naar, when.
nabo,
er, c.

(to

learn),

neppe, hardly.

dark.
r,

naa, III, to reach.

naal0ie,

c.

N.

c.

[ne],

nidstirre,

name.
navnord

nikke,

naal,

natural,

e,

r,

meet.

naade,

nature,

g.,

^r,

roof.

m0te,

c.

natur'lig,

nail,

m0n'ster,

m0rk,

natur',

one. See

65.

neighnaken, ne, naked.


nakke,
neck.
nar,

nogenlunde [nn], somewhat,


nogensinde [nn], any time;

narre,

non, lunch time (about 3


nord [nor], north.

nabobgyd,
borhood.

er,

c.

g.,

t,

^r,

c.

g.,

re, c. g., fool.

I,

to fool.

nat, ""tcr,

c.

g.,

night.

ever.

nok, enough,
no'minativ, nominative,
p,

m)

3i8
nordenvind

[norenvinn],
north wind.

g.,

nordlig,

[nor'mann],

msend,

c.

Norseman;

g.,

present (tense).

g.,

new.
nybygger,
r,

e, c.

g.,

pioneer.

nylig, recently.

nynne,
nytte,

make use

to

I,

of; to

be of use.
naer, near.

e(r),

naeringsvei,

of

earning

g.,

way

living;

in-

c.

dustry.

naerme
naese,

(sig),

naeste,

c.

r,

c.

to

I,

g.,

draw

near.

nose.

neighbor;

g.,

fel-

low-man.

naevne,

r,

c.

II, to

g.,

hand;

fist.

name; to men-

tion.

(case).

c.

r,

om [omm

sary.

lar.

t,

6mm]

or

c.

about.

g.,

en-

virons.

omgi'velser,
surroundings;
environment.
om' handle, I, to treat of.
c.

care.

g.,

omhyg'gelig,
e, careful.
omkring', (a)round; about.
om'ringe, I, to surround.
,

omstaen'dighet,

er,

c.

g.,

circumstances.

omtanke,

c.

discretion;

g.,

forethought.
omtrent', about; nearly.
end [onn], r, bad; evil.
onkel [ong'kel],
ler, c.

ons'dag, Wednesday.
op [op or opp], up.
op'ad, upward.

g.,

c,

neces-

II,

to

keep;

to

preserve.
I,

opdagelse,

precise; particun^ken,
ne, naked.
,

ox.

g.,

See 53.
omegn [omein],

op'dage,

reluctantly.

n0dven'dig,
n0ie,

op'bevare,

nominative

naevneform,
n0dig,

6k'saa],

or

uncle.

nsesten, nearly.
naeve,

[os'saa

okto'ber, October.

omhu,

hum.

to

I,

[6], conj., and.

okse,

ber.

ny,

public.

e,

also.

novem'ber, November.
nu, now.
num'mer, numre, n. g., numc.

og

ogsaa

northern.

nSrsk, Norse, Norwegian.


novel 'le,
^r,
c. g., novel.

nu'tid,

6fte, often.

dg, adv., also.

Norwegian.
nordre,

5f' fentlig,

northerly.

e,

nordmand

O.

c.

to discover.

^r,

c.

g.,

discov-

ery.

op'drage,
dreg,
draget,
to bring up; to educate.
opdrager,
e, c. g., educator;

one who Wrings (one) up.

319
op'daekning, c. g., used in
speaking of a set table.
op'fatte, I, to understand; to
construe.
op'fatning,
cr, c. g., understanding; construction.

op'f0re,

to

build;

to

II,

erect.

gav,
opgj0r,
(of

ophSld

op'gi,

n.

c.

optrin,

op'ta,

to

git,

give

settlement

g.,

opvar'te,

opvar'ter,

ordne,
ordre,

opholde

(at

g.,

cessatijon.

ne, overgrown.
^me,
opmerk'som,
t,

at-

^t,

n. g., word.
order (in things).
,

to arrange.

r,

c.

g.,

e(r),

c.

order;

com-

mand.

snake;

g.,

worm.
ost,

place).

oph0r, n.
op'l0pen,

I,

orm,

stay

to

sig,

^holdt, to

c, c. g., waiter.

opvart'ning, c. g., waiting.


opvekst, c. g., growing up.

sojourn; intermission; sup^holdt,


op'holde,
support; to delay.

take

(on a

wait

to

I,

c. g.,

port.

to

scene.

n. g.,

orden,

n. g.,

^tat,

op't0. III, to thaw; to melt,

stay;

[11],

^tok,

up.

ord [or],

affairs).

arrange-

g.,

ment.

table).

up.

op 'stilling,

c.

g.,

cheese.

See

6'ver, over.

overende
down.
overens',

54.

en'^ne],
komme

at

over,

to

agree.

tentive.

opmerk'somhet,

c.

g.,

atten-

tion.

op'muntre, I, to encourage.
op'muntring, c. g., encouragement.
op'mure, II, to build up (of
stone).

op'naa, III, to reach; to attain.

op 'pi (oppe

i),

op'reist,

op'rette,

I,

up

in.

e, erect.

to erect; to estab-

lish.

oprin'delig,

to roll up.

opsitter, ^-e,
op'stille^ I

c,

c. g.,

or

o'verf0re,
ive;

to

II,

transfer.

overhaendig,

e,

excess-

tremendous.

o'verh0re,
amine.

to hear; to ex-

II,

o'verh^ring, c. g., examining; examination.


o'verkrop, c. g., upper part
of

the

body.

o'verlate,


to
superior;
lot,

latt,

give over; to surrender.

op'rulle,

I,

o'verfor, opposite; above.


o'verfuse, II, to abuse.

original.

land-owner.

II,

to place.

overlegen,

t,

^ne,

supercilious.

o'verraske,

o'vertyde,

I,
I,

to surprise.
to convincCt

320
o'vervegt,
balance.

c. g.,

o'verveie,

I,

over-weight;

to consider; to

(something) over,
o'vervaelde, I, to overwhelm.
fivn,
e(r),
c.
oven;
g.,
think

stove.

pen,

fine; nice.

r,

penge(r), money.
pepper, c. g., pepper,

e(r),

pepperkvem,

c.

g..

pepper-mill,

perm,
er,
book),

c.

cover (of a

g.,

person', ^-er,

c.

person,

g.,

pigger, pegs,

P.
paa, on.

See

paafaerde

pike,

57.

going on.

c.

dress-

g.,

ing.

'

claim;

to

[staatt],

to

as-

sert.

er, c.

pakke,

I,

pakke
pakke

ut,

covenant.

g.,

to pack.

sig, to

pande [nn],
papir', n.

forehead.
paper.

paperr,

g.,

papir'ruUe,

r,

c.

g.,

n.

ier,

passager
c.

g.,

[passasjer'],

er,

plads

r,

to watch; to be ap-

paviljong',

c.

pioneer,

g.,

pipe.

g.,

[plass],

er,

c.

plage,

I,

trouble,
plan,
planke,

er,

c.

g.,

c.

c.

r,

pleie,

c.

torment;

g.,

I,

plank,

d (et),

-de,
wont to.

pleie,

plette,

g.,

care; tending.

g.,

to be

to stain; to mar.

er, c. g., duty,

to

II,

blink;

wink

to

rapidly.

pa-

peke^ II, to point.


c.

g.,

to pick,

I,

pluskvampe rf ek tum,
'

poesi',

c.

g.,

pol'ka,

c.

g.,

pose,

r,

c.

potet',

pen.

e,

sudden.

po'sitiv,

villion.

ne(r),

g.,

torment,

to

r,

past

perfect tense.

passe (en) op, to keep watch


of.

er,

c.

place; part of a gaard.

plukke,

passenger.

I,

propriate.

pen,

pludselig [plutselig],

participle.

passe,

pioner',

plire,

n. g., couple.

some-

(at

thing).

pligt,

roll.

particip'(ium),

swiftly.

er, c. g., plan,

to unpack.

be gone; to get
(oneself) gone.

par,

pick

I,

plage,

pagt,

girl.

g.,

to

pipe,

paany', anew; over again.


staat
staa,
stod [ sto ]

paa

c.

r,

move

pille,

fae ''re],

paa'klaedning,

pile, II, to

r,

er,

prent, print.

poetry,
polka.
g.,

bag.

positive,
c.

g.,

potato,

321

^r,

present [presang'],
g., present; gift,

pastor.
g parish.

privat', c, private.
procent sent'], per cent.
produkt', ^r,
product.
profes'sor, so'rer,
prest,

er, c. g.,

prestegjeld,
pris,

n.

er, c. g., price.


,

n. g.,

c.

g.,

professor.

profet',

er,

c.

noun.
praedikat',

prophet.

g.,

prono'men,

er,

c.

g.,

pro-

n.

predi-

g.,

attribute)

praegtig,

predicate

(or

praekestol,

e,

c.

grand;

sjon],

er,

-de,

pr0ve,

pudsig

(et),

to

test;

g.,

trial.

[pussig],

e,

to

if.

er,

c.

g.,

pute,

putre,

pynt,
paere,

p^lse,

n.

(writing)

g.,

point.

breath.

to breathe.

c.

r,

g.,

n. g.,

pillow.

bubble; to cry.

to

I,

finery (in dress).

pear.

^r,

c.

^r,

sausage.

g.,

c.

g.,

brim;

edge; streak.
rar,

straight.

r,

strange;

r,

remarkable.
furious.

rask,

r, quick; brisk.
rask'het, c. g., briskness.

c.

e,

real'kursus,

raven.

g.,

ser, n. g., sci-

course.
to save.

I,

n. g., nest.
rede, II, to put in order.
r,

r,

reflexive.

re 'gel, reg^ler,

regelmaes'sig,

c.

g.,

rule.

regu-

e,

[rein], n. g., rain.

regnbaek

n. g., puff;

I,

to repeat hurriedly.

I,

ran, see rinde.

c.

[reinbek],

ke(r),

rivulet.

g.,

regne

^r,

puste,

ramse,

regn

push.

desk.

past,

r, erect; straight.
rake, II, to rake.

lar.

push.

g.,

I,

he-goat's

rak,

re'fleksiv,
c.

r,

the

g.,

"whiskers."

rede,

queer; comical,

punkt,

n.

redde,

try.

pr0ve,

to rise; to tower.

I,

ragg,

entific

preposition.

g.,

prae'sens, present tense.

pult,

rage,

ravn,

pulpit.

g.,

praeposition'

means.

bewildered.
rad, ^-er, c. g., row.

rasende,

complement.

splendid.

puf,

g.,
r,

rank,

cate.

puffe,

raad, n.

raadl0s,

rand [nn], ""der,

er,

praedikatsord,

c.

R.

c.

[reine],

or

II,

to

rain.

regne,

or

II,

to reckon; to

figure.

regning [reining], n. g., reckoning; computation.


reise,

reise,

leave.

^r,

II,

c.

g.,

journey;

trip,

to

travel;

to

322

reiseplag,

article of cloth-

ing for travel; plaid.


re'lativ,

ren,

er, c. g., religion.

run; running

n. g.,

c.

praise.

g.,

rotte,

rug,

(about).

c.

r,

c.

ruUe,

to roll.

rum [romm],

water-wheel.
restaurant [ rang'],

rundt, around,
ruske, I, to muss,

er, c.

dish (of
fond); (dinner) course.
right; correct.
direction.
retning,
me(r),
rigdom,
ret,

ter,

ret,

c.

g.,

^te,

er, c. g.,

c.

g.,

wealth.

rik,

g.,

c.

^r,

rutet,

c.

to flow;

c.

^r,


risbundt,

ringe,

small;

insig-

c.

g.,

er,

c.

g.,

bundle

to purl; to ripple.

I,

r,

c.

ro, III, to

rake.

g.,

revet, to tear.

rest; quiet.

g.,

row.

^ke(r),

c.

g.,

spinning-

rokkesnor,
e(r), c. g., belt
on a spinningwheel.
,

r0be,

I,

to

railing.

g.,

g.,

betray;

to

dis-

t,

r0be sig, to give oneself


away.
r0d [rfi], r, red.
r0dmalet or
malt, painted

red.

wheel.

c.

close.

rive rev

rive,

n.

raev,

of fagots.

rolig,

g.,

to

nificant.

rok,

g.,

to

to ring.

ringe, II

c.

g.,

I,

r,

ro,

g.,

e,

t,

run(of time) to

ran(dt)

pass.

risle,

room,

I,

correct; right.

e,

[nn],

det,

n. g.,

route,
checkered.
ryg, ge(r),
back,
rykke,
to jerk,
rynke,
wrinkle,
rynke,
to wrinkle,
rype.
grouse,
ryste,
to shake.
raed [red], de, timid;
scared.
raedsom, me, fearsome;
dreadful.
raekke,
row, rank,
raekke rakte rakt,
extend (the hand),
reach;
raek'verk,
c(r),
iox.
rute,

r. c.

c.

rich.

r,

rinde

saunter.

to

I,

I,

^-er,
rigdomskilde,
source of wealth.
rigtig,

I,

rusle,

restaurant.

g.,

rat.

g.,

rye.

g.,

rende [nn],
r, c. g., pipe;
channel conducting water
to the

novel;

g.,

n. g., call, shout,


,
rope, II, to call; to cry (out),

ros,

pure.

r,

rend [nn],

c.

rop,

relative.

r,

religion',

roman', ^-er,
romance.

quiet.

r0k,

c. g.,

smoke.

r0mme, I, to skip;
"hum and haw."
r0re,

II,

to

stir;

(emotionally).

sig, to

to

move

323
8.
saa. III, to sow.

such; (adv.) thus.

r,

saakaldt, so-called.

saa'ledes, thus; in this

man-

ner.

long

as

(as);

n.

wound.

g.,

see.

ler, c. g., note.


r,

c.

custom;

g.,

8agm0lle,
<iagbruk,

n.

selv

r,

sawmill.

g.,
c.

sawmill.

g.,

sag 'tens, easily;


c.

dare

salme,

r,

c.

salmebok,
n.

should

c.

samf0lelse,

ay.

hymn

g.,

c.

book.

sympathy.

g.,

collec-

samraad,

n.

sende [nn],

c.

g.,

conversa-

tion.

consent.

n. g.,
r,

true; real.

sandelig, certainly.

sand'het,
sang, e,
c.

cr,

c.

c.

sense.

te,

^t,

remember.

g.,

truth.

song.

g.,

g.,

e(r),

seng,

II, to
c.

sengekammer,

sem-

send.

bed.

g.,

n.

g.,

bed-

room.

napkin.
sa(gde) sagt, to

serviet',

to notice; to

ter,

say; pres.
side,

sam'tykke,
sand [nn],

n. g.,

^ier,

serve're, II, to serve.

joint consid-

g.,

r,

inary; normal school.


sen, r, late; slow.

si(ge)

semes-

re, n. g.,

eration.

samtale,

semes 'ter,

sen'nep, c. g., mustard.


septem'ber, September.

samme,
same.
sam'men, together.
,

self.

semina'rium,

hymn.

g.,

samle, I, to gather.
samling,
er, c. g.,
tion.

g.,

salt.

g.,

n.

selvf0rgelig, of course.
selvpr0velse,
r, c. g., selfexamination.
ter.

case; matter.

g.,

(ly).

e,

[sell],

as.

sagte, slowly; softly.


think;

usual
sekund' [nn],
second.
selskap,
company;
sedvan'lig,

er, n. g.,

saasnart', as soon.

sanse,

set, to

party.

saavel'som, as well

sans,

sedvane,

er,

sorely.

saare,

salt,

sheep.

er, c. g.,

seiltur, ^-e, c. g., sailing trip.

while.
saa'pas, about.

sak,

se
saa
sed'del,

sensuous.

c,

I,

habit.

saalaen^ge,

saar,

to miss; to lack.

sau,

saa, so; thus; then; as.

saa'dan,

sanselig,

savne,

^r,

c.

siden, later;

c.

sier or siger

sir,

side; page.

g.,

since.

sidst

[sist],

sigte,

sight; view.

sik'ker,

g.,

last.

^re,
^t,

sure; cer-

tain; safe.

sildestim,

c.

g.,

shoal of her-

ring.
silke, c.

g.,

silk.

324

Me,

sim'pel,

sponding

pro.

the

to

ske,

simple,

t,

possessive

sin,

corre-

reflexive

mind,
of
angry.
of
sat
to
ne, rare; adv.
sjelden,
seldom.

soul.
sea; wave.

seaman;
8J0mand,
sj0mandstr0ie,
jacket.
sj0r0ver,
e(r),
sj0fugl [
sea-bird.
e(r),
bowl;
skaal,
sint,

sin.

e,

n.

n. g.,

sine, pi.

sit,

sin.

g.

sittet,

sitte

sit.

t,

sjael,

e,

c.

g.,

er, c. g.,

sj0,

sailor.

c. g.,

er,

c.

g.,

sailor's

c.

e,

g.,

pirate.

ful],

c.

c.

skade,

c.

ke,
t,

See

e,

c.

g.,

full],r,

c.

g.,

II,

act

to

up,

to

make

n.

skarp,

cut; glen.

g.,

r, c. g.,

crowd; host.

c.

sharpness;

g.,

keenness.
skarv,
skarvunger,
unge, child,
skavl,

g.,

c.

staff

in skiing.

ke(r),

to part.
skirling,
skik,

c.

skikkelig,

custom.

g.,

decent.

e,

skille, I,

er,

c.

shilling,

g.,

about equal to one cent.


skimte, I, to catch a glimpse
of.

skin, n.

g.,

skind [nn],
skindpose,

light; shine.

r,

n. g., skin.
c.

leather-

g.,

bag,
skingre,

I,
to ring
sound).

(with

skinte skint, to
skive,
skjeg [sjeg],
beard.
skjelm, e(r),
rogue.
skjorte,
skjorteaerm, e(r),
shirt-sleeve.

cover; hidingplace.
skjaelve skalv
shine.

er, c. g., slice.

c.

r,

c.

g.,

g.,

shirt.
n.

skjul,

g.,

n. g.,

er, c.

[sje],

g.,

^r,

to quiver.

skjaenke, II, to treat; to give.

skerry.
skar skaaret, to
skj0n [sj^nn], ne, beauskjaer,

sharp.

r,

skarp'het,

ske

er,

ski'stav,

er, c. g.,

skjaelvet,

faces.

skare,

n. g.,

76.

bald,
shame,
skam,
ashamed,
skamfuld
stool.
skam'mel,
skape,
to make; sig
skaldet,

'gar],

[sji

fence.

used

ski.

g.,

ship.

to change.

I,

skigard

c.

g.,

skinne

damage.

g.,

n.

shrill

skuUe.

skar,

g.,

bent; awry.
skal, shall; pres. tense of at

til,

skib,

g.,

saucer.

skak,

to

skifte,

sig.

sind [nn],

happen.

III,

ski [sji],

c.

n.

g.,

cut.

scamp;

t,

tiful.

snow-drift.
g.,

skjaere

spoon.

skj0n'litteratur,

skj0nne

c.

g.,

fiction.

skj0nte skj0nt,

325
to understand; to compre-

hend; to surmise.
skj0nt, though.
c.

c.

g.,

g.,

n.

g.,

fight.

r,

c.

g.,

c. g.,

e, c. g.,

c.

c,

g.,

maker.
skotte,

skraa, e.g., quid (of tobacco).


r,

edge of

step; pace.
skrike skrek skreket,
scream.
skrive skrev skrevet,
write.
skraedder,
skraek [skrek],
skraemme skraemte
skraemt, to scare.
8kr0pelig,

er,

c.

g.,

cliff.

skridt,

n. g.,

to

to

c.

e,

g.,

c.

feeble;
I,

skul'der,

der

skuUe
let,

skure,

bad

tailor.

fright.

g.,

fragile;

e,

skuffe,

(condition).

to disappoint.

c.

convey-

g.,

ance,

skyld

c.

[11],

skylle,

fault;

g.,

guilt.

to wash,

I,

skjmde [nn],

hurry,

II, to

skyte
skj0t
skutt, to
shoot; to push (aside).
sk0i'erfant,

slaa

[slaatt],

sladre,

er, c. g.,

slog

[slo]

rogue,
slaat

to strike.
to slander; to tell

I,

n.

strike

g.,

(of a

clock),
slags, kinds of.

frail.

skratio, laughed boisterously.

skrent,

skyds [sjyss],

slag,

skotsk, schottish.
skral,

er, c. g., cloud,

tales.

to glance.

I,

[sjy],

sky, III, to shun,

(or skor),
shoe.
skog, c(r),
forest;
woods.
skogslag,
forestskole,
school.
skolekasse,
school fund.
skolemester,
school
master.
skoma'ker,
shoesko,

sky

^re,

c.

g.,

shoul-

slags'maal [gs
g; fight.

pe,

slap,

t,

slap'het,

c.

ks],

n.

slack; dull,

slackness;

g.,

apathy.

relative,
me, bad; horrid,
bad; wicked,

slegtning,

slem,
slet,

er,

c. g.,

t,

te,

slet ikke,

not at

all.

plain,
such;
that; thus,
slippe slap sluppet, to
go; to pass,

slette,

slik,

r,

c.

g.,

like

r,

let

slite

slet

slitet

to pull (off); to

(slitt),

wear out;

to drudge.

skulde [11]
skulto be obliged. See 76.
II,

skvaette

to scour.

skvat skvaettet,

to jump, to start.

slot,

te(r),

slukke,

I,

n. g., palace,

to quench; to put

out.
sliit,

c.

g.,

end; close.

sluttc, I, to quit; to close.

326
slaenge,

throw (care-

to

II,

slaepe,

to drag;

II,

work

to

used
as diminutive prefix with
nouns and verbs.
smaaklukke, I, to chuckle.
smaakruset, slightly curly.
smaaskjende [nn], skjende,
of

liten;

to scold.

smake,

II,

smelte,

I,

n.

g.,

nice.

r,

particle; tri-

r, c. g.

fle.

to slink; to sneak.

of
sm0rkringle,
r, a kind
pastry in the shape of a
figure

I,

snar,

quick.

quick

(of

e,

soldat',

c.

par-

sun.

g.,

cr, c. g., soldier.

sunshine.

g.,

who; which;

pro.)

(rel.

that.

som,

(conj.)

as;

oftest,

usually.

somme, some.
sommer,
re,

c.

summer.

g.,

sommetider, sometimes.
sondre,
sorg,

to sunder; to part.

I,

^-er,

c.

sorrow;

g.,

grief.

c,

black.

sortsmusket, with dark complexion and beard.

sov

sovet,

ker, c.
snesok,
sock; legging.
e(r),

r,

n.

g.,

bed-

room.
sovne,

g., snow.
sne, III, to snow.

to

I,

go to

sleep.

spaa. III, to predict.

c.

spark,
g.,

c. g.,

n. g., kick.

snow-

spas,

snow-

spasser'gang, -c(r), c. g.,


walk, path for promenad-

storm.

c.

g.,

jest.

ing.

snild [snill],
g.,

g.,

bed-room.

thought).

c.

sol,

sovevaerelse,

snestorm,

n.

sovekammer, sleeping- room;

to talk.

snartsenkt,

ish.

to sleep.

talk.

g.,

snart, soon.

sno,

er, c. g., sofa.

sogn [songn],

sove [save]

8.

r,

to stumble.

I,

so 'fa,

sort,

snak, n.
snakke,

string;

g.,

sope, II, to sweep.

sm0r, n. g., butter.


dish
sm0r(re)br0d, n.
g.,
(corresponding to sandwich).

c.

sn0re, II, to lace; to tie up.

som,

smile.
smuk,
pretty;
smule,
smyge sm0g smjiget,
,

e(r),

solskin, n.

to taste.

to melt.
^r, c. g., pain; smart.

smerte,

sne,

rope.

snuble,

hard.

amaa, plural

smil,

sno, III, to wind; to bend.


snor,

lessly).

r,

kind, good.

biting wind.

speide,
speil,

I,

to spy; to look for.


n.

g.,

mirror.

327

^r,

peile, II, to reflect;


sig,
to look in a mirror,
spekta'kel,
ler, n. g., racket.

staur,

spilde

sted [ste], ^-er,

to waste;

II,

[11],

to

spill.
c.

fiddler.

g.,

spinde [nn]
spandt
spundet, to spin,
spise,

stav,

steil,

spillemand,

sprang sprunto run.


springer,
a Norse
dance.
sprog [sprig],
langet,

c.

g.,

n. g.,

guage.
sprute,

squirt;

to

I,

to

stemme,

(op), II, to tune (a

r,

c.

voice,

g.,

stamp,

n. g.,

e(r),
stone;
mur, stone wall,
stenet,
stony,
sterk,
strong.
stevne,
stevnem0te,
stige steg steget, to
to
stikke stak stukket, to
quiet; adv. also
c.

g.,

e,

r,

n. g., tryst.

r,

^r,

n. g., tryst,

step,

stille,

to

I,

stilling,

spaendt, intently.

joke.
to joke.
sp0rre spurte spurt
(pres. sp0r), to ask.
staa stod [sto] staat
to stand.
stabbe,
block;
sp0k,

c.

g.,

II,

[staatt],

^r,

c.

g.,

stump,

house

n.

built

I,

s t

g.,

on

r e-

pillars.

to stake,

stamme,

r,

c.

g.,

stem;

trunk (of a tree),

to stop.

stanste

stanset,

place,

er,

c.

position,

g.,

to stare,

I,

stiv, r, stiff.

stivn0(de), III, to urge,

stok, ke(r),
c(r),
stjerne,

er, c.

stjaele

star.

g.,

stjal

stjaalet, to

steal,

c.

stol,

c.

g.,

cane,

chair.

stagger;

to

I,

g.,

to

walk awkwardly,
stolt,

^-e, proud,

stoppe,

I,

stor,

large; great,

r,

to stuff; to stop.

ledd, to laugh
storm, e(r),
storm,
storme,
to storm,
storslagen,
grand.

storle,

stand [nn], c. g., condition;


rank (in social position).

stirre,

stSlpre,

stabbur,

II, to strain; to

kick.

stanse

place,

stilt,

spaende [nn],

stake,

staflf.

g.,

stemme

stille,

to spit,

I,

sp0ke,

n.

stick,

surge.
spytte,

statue,

cane;

g.,

steep,

r,

rise;

to spurt.

I,

spr0ite,

er, c.

g.,

sten,

springe

e,

c.

violin).

spread.

to

II,

pole,

c. g,.

r,

stem 'pel,

to eat.

II,

sprede,

statu 'e,

lo,

boisterously,

c.

g.,

I,

t,

^ne,

328
straale,

straale,

beam;
beam; to

c.

r,

g.,

to

II,

ray.

ra-

punishment.

fe, c. g.,

immediately.

strand

c.

g.,

strand; shore,
streng,

streng,

r,

strid,

e(r),

c.

strid [stri],

rigorous,

r,

coarse; bristly,

^ler, c. g., strip.

stryke
str0k
str^ket, to
stroke; to sweep,

strakte strakt,
to stretch; to extend.
straekke strak strukket,
(intransitive), to reach.
straekning,
stretch,

straekke

er, c. g.,

-de,

st0ie,

noise.

make

to

I,

racket.

st^rrelse,

st0tte,

to support; to sus-

(or I), to

c.

size.

g.,

tain.

dust.

g.,

st0vle,

subjekt',

r,

c.

g.,

er,

n.

boot.
g.,

subject

(of a sentence).

sub'stantiv,

er,

n.

g.,

sub-

stantive; noun.

suk,

r,

I,

st0v, n.

sug,

straev, n. g., toil,

straeve,

steady.

r,

st0i, c. g.,

st0rre, larger.

strife,

strim'mel,

string.

g.,

strict;

g.,

staenge, II, to bar.


st0,

c.

^, c. g.,

a ship).

e(r),

[nn],

manage.
mate (on

styre, II, to

styr'mand,

strafFe, I, to punish,

straks,

piece; short

r, n. g.,

distance.

stykkevis, part by part.

diate.
straf,

stykke,

n.

sukke,

g.,

gasp.

n. g., sigh.

to sigh.

I,

toil.

suk'ker, n.
str0, III, to strew.

str0m, me(r),
str0mpe,
r,

c.

c. g.,
g.,

str0mpebaand [nn],
garter.

student',

stream.

stocking.

n. g.,

c.

g.,

student

(at a college or university),

stude're, II, to study.

stu'dium,

study;

ier, n. g.,

room;
me,
stund [nn],
stum,

r,

e.g.,

parlor,

mute.

er, c. g.,

time;

while,

stunde [nn],

I,

styg [stygg],

ge,

styggeveir,

sour.

r,

n. g.,

to yearn.
t,

c.

g.,

murmuring;

whizzing.
svak,
sval,

weak.

r,
r,

cool.
er,

c.

g.,

the

entry

outside the door.

silent;

^t,

sugar.

surr, n. g., buzz.

sval,

subject of study,

stue,

sur,

susning,
er,

g.,

super 'lativ, superlative.


suppe, c. g., soup.

ugly.

bad weather.

answer.
answer; svare
til, correspond to.
svelge [11], I, to swallow.

svar,

n.

svare, II,

svette,

c.

g.,

to

g.,

sweat; perspira-

tion.
svi, III, to

burn; to smart.

329

svinge
svang
svunget,
to swing,
svaer, r, huge; ponderous,
syd,

c.

sydlig,

syk,

sick.

e,

r,

syltet0i,

n.

c.

e,

synderegister,

s0sken(de), n. g., collective


for
brother(s)
and sis-

c.

g.,

n. g.,

view,
g.,

sad; sor-

c,

ter(s).

sinner,

n.

g.,

cousin.

catalogue

sjmtes syntes, to
^om, to
sang sunget,
sing.
synke sank sunket, to

s0ster,

^re,

c.

s0vnig,

sister.

c. g.,

sleep.

g.,

e,

sleepy.

like,

to

sink.

T.
taa,

taer,

c.

g.,

toe.

taale, II, to bear.

saelet0i,

n.

[11]

harness,

g.,

solgte solgt,

^-e, special; espe

plain for

saerlig,

cially,

saerskilt,

seat.

n. g.,

r,

sae'ter,

distinct,

c,

^re,

c.

s0ke,

s0lv
s0n,
saette

tok
tabel',

er, c. g.,

satte

II,
r,

to

patieni^.

g.,

tear.

g.,

to take.

tat,

ler, c. g., table.

er,

c.

peg.

g.,

tak, thanks.
tak,

n.

roof; hold (of

g.,

something).

the

sentence,

sat, to set.

takke,

thank.

to

I,

taknem'melig,

c,

grate

g.,

grati

ful.

taknem'melighet,

c.

tude.

seek.
takt,

c.

patient.

c,

c.

c.

r,

ta

tagg,

g.,

grazing
up
among
mountains; chalet,
saetning,

taalmo'dig,
taalmodighet,
taare,

to sell,

saenke, II, to sink; to lower,

s0lje,

S0skendebarn,

sin.

s0vn,

synes
seem;
synge

saete,

mourn.

sweet-meats;

of sins.

saelge

rowful.
g.,

synd [nn], ^-er,


ssmder,

to grieve; to

I,

80rgmodig,

n. g., sight;

s0ndre, southern.

southerly,

preserves.
S3m,

to break (to

II,

pieces).

s0rge,

south,

g.,

s0nderknuse,

brooch.

g.,

[11], n. g.,

silver.

^ner, c. g.,

son.

s0n'dag, Sunday.
s0n'der, to pieces, asunder.
S0nderreven,
ct,
^ne, torn

(to pieces).

c.

tale,
tale,

II,

taler,

time; rhythm.

g.,

tal,

number.

n. g.,

c.

^r,

g.,

speech.

to speak.

c,

taller 'ken,

c.

g.,

er,

speaker.
c.

g, plat-

ter.

tand [nn], "er,

c.

g.,

tooth.

330

tanke,
tante,

r, c.

g.,

thought.

tillid, c. g.,

c.

g.,

aunt.

tillidsfuld,

r,

tap' per,

t,

^re, brave.

taug, imp. tense of at

be

to

tie,

tavle,

te,

g.,

c.

c.

g.,

c.

r,

tilsidst', to

the

tilsj0s', to

sea.

slate.

til'skrive, to ascribe.

g.,

n.

sign;

g.,

cover; car-

g.,

termin', ^-cr,


terskel,
ternet,

g., term.
checkered.
c. g., thresh-

c.

e,

let,

[ti],

til,

c.

time.

g.,

c, early.

maining.
tilbringe,

(those)

re-

bragte, bragt,

[11], lit.

to mountain.

frets],

isfied.

tilfaelde,

r,

tilfaeldig,

n.

g.,

e,

latt,

in the air.

c.

r,

hour.

g.,

(moun-

er, c. g.,

peak.
to sparkle.

I,

tirs'dag, Tuesday.

ler, c. g., title.

ti'tel,

often.

work

in-

tjener,

e,

for

c.

g.,

hos

servant.

tjeneste, service.
tjor,

n.

tjore,

I,

tobak',

tog

g.,

picket-rope.

to tether.
g.,

tobacco.

[tog or tag]

c.

g.,

train.

toilet

[toalet'],

tollekniv,

er,

n.
c.

g.,

g.,

toilet.

sheath

knife.

mit.
'lave,

up

to

sat
case;
stance.
incidental.
tilgaards'
gaars], to the
gaardtiria(tc), lot,
to per-

tilfreds

to address.

tjene, II, to serve;

tilbunds', to the bottom.


tilfjelds'

supervision.

g.,

II,

tind [tinn],

titt,

n. g., offer.

to.

tin'dren, sparkling.

spend (time).

tilbud,

til

n.

tindre,

back (again).

tilbakestaaende,

to

tilsyn,

tain)

to.

tilba^ke,

suffi-

e,

tilsvarende, corresponding.

time,

to beg.

I,

answer

til'svare, to

tilveirs',
er,

tidlig [ti'li],

tigge,

the

at

tilstraek'kelig,

til'tale,

because.

tid

present;

tilste^de,

cient.

old.
ti,

admit.

til'stase, II, to fix up.

place.

n.

r,

theater.

g.,

tapestry.

pet;

last.

til'staa, to confess; to
n.

tegn [tein],
mark.
teppe,

to seal.

I,

aright.

silence.

tea.

e,

tca'ter,

til'lukke,
tilret'^te,

silent; reticent.

r,

taus'het,

confident.

tilli^ke, nlso.

silent.

taus,

confidence.
r,

I,

to prepare.

tom'melfinger,

c.

g.,

thumb.

331
tomt, er,

c.

lot;

g.,

ground

for building.

pe(r),

tone,

tone; tune.

r, c. g.,

to

drag; to pull.
traelle, I, to drudge.

c.

top.

g.,

tor 'den, c. g., thunder.


tordne, I, to thunder.

traenge,

trang,

c.

tran'sitiv,

tra'vel,

c.

t,

tra'velhet,
trille,

trille,

I,

c.

r,

c.

to
n.

g.,

tiring.

r,

step.

g.,

c.

g.,

r,

to roll,

trippe,
to mince.
trive trev trevet,
snatch.
des, to thrive.
trin,

n.

trill.

g.,

g.,

t,

bustle.

trill;

tired.

te,

c.

r,

busy.

le,

g.,

r,

collar.

stair.

g.,

tr0ie,

transitive.
r,

wood-

g.,


coat; jacket.
tr0iekrave,
coattr0isam,
me,
tun,
farm-yard.
tung [tong],
heavy.
tunge,
tongue.
tungsindig,
e, melan[tret],

traet

need; desire.

trap(pe),

c.

carving.

hum.

g.,

need.

to

II,

traeskjaering,

tSrs'dag, Thursday.
tralle, I, to

truffet,

to find; to meet.

hit;

tone, II, to sound.


t6p,

traf
to
traekke trak trukket,

traeffe

c.

g.,
,

choly.

I,

to

turde, to dare; see 80.

turist',

er, c.

g.,

tourist.

tvang,

trives,
tro,

c.

to believe.

tro,

III,

tro,

tvile,

trods [tros], defiance,


trodsip;

trold

[ss],

[trol],

elf.

trolig,

tromme,

n.

defiant.

g.,

troll;

],

e,

unsuspecting.
true,

tryg [trygg],
trykke,

I,

trykkeri',

ge,
t,

safe.

trae(de)

thick.

t,

weigh;

to

be

tysk,

c.

g.,

burden.

German.

hushed;

e,

talte

quiet.

talt,

to

count.

taende [nn], to light; to ig-

er, n. g.,

printing-

nite.

taenke, II, to think.

oflfice.

trae,

clear.

ke,

to

I,

tyng'sel,

taelle

to press.

e,

to chew.

tyk [tykk],

tyst,

to threaten.

I,

I.

heavy.

sjy

tygge,
t3mge,

credible,

to doubt.

II,

tydelig,
e,

to drum.

I,

troskyldig

e,

doubt.

tvil, c. g.,

true.

restraint.

g.,

tvert'imot', on the contrary;


against.

faith.

g.,

c.

r,

n.

g.,

tree;

traadte

to tread; to step.

wood.
traadt,

taet

[taett],

t0f' fel,

^ler,

c.

t0i, n. g., cloth;

^te,

g.,

close.

slipper.

trash.

332
t0ie,

foolery.

t0m'mer,

g.,

turde.

t0r

n.

dare;

t0r,

tion.

r,

dry.

und'gaa,

t0rklae(de),

n,

g,,

hand-

to dry; to wipe.

I,

(sig),

instruc-

g.,

gaat

gik,

avoid.

wonder; to

to

I,

marvel.

kerchief.
t0rre,

undre

c.

to

[gaatt],

r,

to instruct.

II,

undervisning,

80.

to dry.

I,

undervi'se,

See

[tjzSrr],

t0rke,

queer;

e,

strange.

timber.
tense of at

pres.

underlig,

to stretch.

I,

t^i'^eri, n. g.,

thawing weather.

t0veir, n. g.,

undres

undredes

un-

to wonder.

dres,

undse'lig,

bashful;

^-e,

embarrassed.
undse'else,

uncommon; extremely.
continuavla'delig,
ual;
u'avvendt, unaverted.
inopporubelei'lig,
tune.
udmerket, ede, splen-

ualmin'delig,

e,

e,

ly.

e,

c.

bashfulness.

g.,

undta'gelse,

r, c.

excep-

g.,

tion.

undta'gen, except.

ung [ong],
ungdom, c.

young.
youth; young

r,

g.,

people.

unge,

child; youngster.

r,

ung'kar,

c.

ungtrae,

n.

g.,

g.,

young man.
young tree;

did.

uen'delig,
u'fravendt,

sapling.

e,

endless.

intent;

fixed;

-ly.

enormous;

r,

c.

ulei'Ughet,

week.

g.,
c.

g.,

that which

c.

g.,

ulykke, r,

c.

umu'lig,

g.,

us'sel,

noise.

misfortune.

e, unhappy,
impossible.
,

g., dislike.
,

e,

under [nn], under.


un'der, un^dre,
der; miracle.

c.

"sams,

c. g.,

ulyk'kelig,

"^o,

uro'lig,

inopportune.

ulyst,

er,

n.

g.,

uni-

uorden, disorder.

ulike, unequal.

ulyd,

uoph0r'lig,

less.

huge

is

'

versity.

uhy're,
uke,

universitet

n.

uneasmess; unrest.

restless.
unfriendly.
usMe, poor;
e,

t,

wretched,
ut,

out.

utaalmo'dig,

utaalmo'dighet,
g.,

won-

c,

impa-

g.,

impa-

tient.

tience.
utal'Iig,

e,

c.

numberless.

333

uventet,

ute, out.

uviss,

ede,

br0t,
bnitt, to
ut'bryte,
break out; to exclaim.

unex-

pected,

uncertain.

r,

uten, without.

mem-

utenad, by heart; from

V.

ory.

utcnfor, outside (of).

utenom, outside
utfald

vaage, I, to dare; to risk.


vaakne, I, to awake.

from the outside.

utenfra,

(of).

outcome;

[11], n. g.,

re-

sult

down.

utfor, off;
utfaerd,

c.

utholdenhet,
ut'rette,

endurance.

c. g.,

rakte, rakt,

ut'raekke,

to

c.

satte,

sat,

to

postpone.

tok,

c.

vagt,

cr,

tat, to

select;

express;

to

pronounce.
ut'trykke,

c.

vak'ker,
vals,

or

II,

to

ex-

press.

uttryksmaate,

er, c. g., waltz.


te,

c.

r, c.

g.,

mode

ut'st0te, II, to drop; to elide.

r, c. g., dropping (of a letter); eliding.

canal

vandskille,

n.

g.,

c.

g.,

dif-

e,

external;
uvant, ^-c, unaccustomed;
unusual:
,

ly.

storm.

ly.

vare, II, to last.


r,

c.

warm.
g., warmth; fire.
let, n. g., omen.

to
varsom, me,
var'sel,

g.,

difficult.

disbelieving.

varsle,

extend

velop.

uvcir, n.

divide.

e,

er,

to explain; to de-

aquesupplying

c. g.,

for


vanskelighet,
vant,
accustomed.
van'tro, incredulous;

(a

to

surface).

utvortes,

sur-

water or draining.
I, to wander.

varm,
varme,

I,

I,

water

vandledning, er,

ut'vikle,

water.

g.,

face.

ut'vi(de),

to waltz.

et,

n. g.,

ficulty.

of expression.

ut'st0telse,

watch;

g.,

vak're, beauti-

t,

vanskelig,

homespun.

g.,

vandre,

to

II,

duct;

to pick out.
ut'tale,

vadmel,

vandflate,

to decorate.

I,

ut'saette,

spring.

vand [nn],

view.

g.,

ut'smykke,

ut'ta,

wet.

valse,

extend.
utsigt,

g.,

r,

ful.

to accomplish.

I,

c.

vaat,

guard.

trip.

g.,

vaar,

signal.

I,

^t,

careful.

ved [ve], c. g., wood.


ved [ve], with; by; at.
vedholdende, incessant.
vedholdent, continually

334

vedhugger,

e,

c.

g.,

wood-

vei,

e(r),

veikant,
veir

c.

way; road.

g.,

road

er, c. g.,

or

[veir

vaer],

side.

n.

g.,

weather.
veirbitt,

e,

g.,

growth.

weather-

c.

vel, n.
vel,

60,

n.

g.,

delight,

good deed.
well dressed.
vellyd, euphony.
to
velsigne
sing'^ne],
er,

velklaedt,

e,

I,

velt, c. g., pile

(of

vemodig,

e,

net,

c.

vcnde [nn],

wood).
friend.

to turn.

(back and forth).


lady
venin^de,
friend.
friendly.
venlig,
r,

r,

c.

g.,

c.

trip

g.,

e,

to expect; to wait.

I,

ventelig, presumably.

ver'bum,

ber,

n.

er, c.

er,

n.

an author,

g.,

g.,

verb.

world.

works

g.,

(of

etc.).

verse.
vers, verse; poetry.
host.
vert,
hostess.
vertin^de,
vers,

n.

g.,

er, c. g.,
r,

vest,

c.

g.,

vest'enveir,

c.

g,

west.
n. g.,

storm from

e,

westerly.

exsci-

e,

er, c. g., science.

further.
to wed.

I,

important;

e,

smart.
vigtighet,

c.

g.,

importance.

vilje,

c.

g.,

will.

vilde
to
See
willing.
wine.

wind.
vind [nn], ^-e,
vinde [nn] vandt vundet, to win.
vindu,
window.
^r,

ville

villet,

[11]

will.

^76.

villig,

e,

c.

e,

g.,

g.,

er,

n. g.,

vinduskarm,

er,

dow

to
vin'ter,
vinge,

vinke,

r,

g., wing.
wave.

'^re,

virkning,
n.

vis,

r,

vise,

c.

g.,

er, c.

g.,

winter.
eflFect.

manner; way.

g.,

wise.

r,

c.

visestump,

g.,

c. g.,

vise, II, to
viss,

win-

g.,

c.

I,

vis,

c.

sill.

(folk-)

song.

a short song.

show.

certain.

r,

visst, certainly.
vist,

adv.

expressing

possi-

bility.

vistnok, no doubt.
visste
visst (pres.
vite

vet), to

the west.
vestlig,

plain;

g.,

c.

sad.

g.,

II,

vendereise,

c.

entific.

vin,

bless.

verk,

r,

panse.
videnska'belig,

vigtig,

5.

pleasure.

velgjerning,

ver'den,

vidde,

vie,

See

vel'behag,

vente,

sense.

g.,

videre,

welfare.

g.,

well.

ven,

n.

we.

vi,

vi'denskap,

beaten.
vekst,

vestre, western.
vet,

cutter.

vitug,

r,

know.
sensible.

335

vogn

e(r),

[vongn],

v5g^e,

car-

vowel.
vdkse vokste vokset,
grow,
grown
voksen,
er,

c.

g.,

to

ne,

t,

c.

ss],

fa-

yngre, younger,
yngst,
e, youngest,

ypperlig,

ytre,

excellent

e,

most

yppcrste,

excellent,

outer,

yt'terst,

(-up).
[11],

[nn

vorite place,

to watch.

I,

vokal',

v61d

yndlingsplads

wagon.

riage;

outmost.

e,

sward; green

g.,

plain.

vor [vaar], r, our (-s).


Vorherre, our Lord.
v6t,

ter, c.

vred,

angry.

r,

vrede,

c.

vuggc,
vugge,
vaeg

mitten.

g.,

c.

r,

cradle.

g.,

ge(r),

c.

g.,

er,

c.

r,

g.,

black-

board.

mighty.

e,

vaelte, I, to tip.

vaenne,

or

vaerdighet,

c.

dignity.

g.,

var vaeret

er),to
vaerd(t), worth.
(pres.

vaerelse,

sense
aergjer'rig,
ambitious.
e, honest,
aerme,
sleeve,

family

I,

c.

g.,

aerlig,

e,

act

n. g.,

ter,

[et],

c.

g.,

(including ancestors).
setled,

n.

g.,

generation.

0.
0de, desolate.
0delaBgge, la,

vaerst, worst.

r,

rf honor.

room.

vaerre, worse.

vac 'sen,

respect,

g.,

be.

n. g.,

r,

[vaert],

respectful.

honor.

acre, c. g.,

^r,

accustom.

II, to

duckling,

g.,

e,

oldest,

c.

aeresf0lelse,

vaeldig,

vaeve,

c.

noble,

aed'^le,

wall.

vaegtavle,

vaere

serb0dighet,

older,

selling,

to rock.

I,

[veg],

e,

t,

seldre,
aeldst,

anger.

g.,

aerb^'dig,
ae'del,

er, n. g.,

being.

to weave.

to

lagt,

destroy.
0ie, 0ine, n. g., eye.

0ieblik,

^ke,

n.

moment.

g.,

0ieblik'kelig, immediately.

0iel6k

Y.

lak],

lid.

y'derst, outmost.

ydmyg, r, humble,
ydmyghet, c. g., humility.
3mdig,

charming.

0iemerke, at ta

n. g.,

up; to judge.
0iensynlig. evidently.
0ks,

e(r),

c, g.,

ax.

to

eyesize

336
01,

n.

g.,

0n8ke,

0nske,

I,

0re,

n,

08t,

c.

ale; beer.
r,

n. g.,

wish.

0stlig,

to wish.

0ve,

n. g., ear.

0'ver8t,

g.,

east.

c,

easterly.

08tre, eastern.
I,

to train; to practise.

0vre, upper.

e,

uppermost.

ENGLISH - NORSE VOCABULARY.


another, en anden.
a,

an, en,

answer, svare, II;


c.

n. g.

et,

g.;

paa.
(med)

able, flink, r; dugelig,

e.

om; omtrent;

about,

accompany, f0lge

fulgte

fulgt.

add, f^ie til, I.


admire, beundre,
,

bange,

any, nogen, c.
nogen, pi.

noget,

g.;

n. g.;

anybody, nogen.
anyhow, allikevel.
anywhere, nogensteds.

apple, eple,

r,

n.

apply, anvende,

after, efter.

afternoon,

eftermiddag,

g.

g.

architecture, arkitektur,
arrive,

siden.

komme overens.
agricultural school, agronomskole,

almost,

c.

g.


t,

komme, ankomme,

I.

be

g.

som;

er,

n.

g.

isfivn.

ved; paa; ad; av.

always, altid.
ambition, asrgjerrighet,
blandt.
I.

n. g.

aunt, tante,

r,

c.

er,

c.

g.

g.

autumn, hjzfst, c. g.
awake, vaakne, I; (adj.) vaa-

also, ogsaa.

amuse, more,

saa.

spurte spurt;
bad bedt.

auction, auktion,

g.

August, august,

langs.

alphabet, alfabet,
already, alt.

c.

ask, spj^rre

at,

along, med;
aloud, hjz(it.

c.

as, da; siden;

asleep,

nassten.

animal, dyr,

g.

e(r),

kunst,

art,

le.

alone, alene.

among,

c.

arm, arm,

agree,

all, al,

II,

April, april.
e,

again, igjen.

ago,

c.

svar,

g.

anything, noget.
I.

de;

afraid, raed,

n.

ne.
at vite av
visste visst).
ken,

c.

g.

t,

aware,

away, bort; borte.


awhile, en stund.

(vite

338
bright, blank,

B.
back, (adv.) tilbake.

bare, bar,

er,

c.

dre,

g.

be, vaere (pres.: er) var


bear, bsere bar baaret;
re;
beautiful, vakker,

because,
blev
become,
battleship, krigsskib,

n. g.

vaeret.

taale,

II.

t,

skj(5n,

ne.

t,

fordi.

bli

blit.

before, (adv.)

med

h^re

c.

build, bygge,

I.

building, bygning,

bulge out, vokse


burden, byrde,

er, c. g.

ut.
r,

c.

g.

burn, braende, II.


bush, busk,
e(r),

c.

g.

men;

but,

bare,

(adv.)

g.,

II.

between, (i)mellem.
beyond, bakenfor; bak.

stor,

budt.

vaegtavle,

c.

r,

call,

kalde, II, is called, kal-

can, kan.
capital,

blackboard,

e.

c.
r,

c.

car,

care,

g.

blow, blaase,

II.
er,

c.

case

g.
g.

n.

and,

g.

breakfast, frokost,

c.

staeder,

vogn,
e(r), c. g.
bry (sig), III or bry

(in
g.

c.

gram.), kasus,
form,
er, c. g.

er, c. g.

r, c.

aarhundrede,

S-

chair, stol,

g.

I.

g.

ceremony,
g.

brydt.

catch, fange,

century,

boy, gut,
ter, c.
bread, br^d, n. g.
bridge, bro,

g.

cathedral, domkirke,

begge both
baade
eg.

both,

See kunne.

hovedstad,

brjzid

book, bok, ^er, c.


borrow, laane, II.

g.; kringle,

des; heter, II.

hfid

r, c.

g.

r.

sort,

boat, baat,

cake, kake,

better, bedre.

black,

n.

(til);

best, bedst.

by

broderskap,

g-

below, nedenfor; under,

big,

g.

II.

tilh5zJre,

bid,

c.

r,

g.

brotherhood,

buy, kjVpe,
by, ved.

II.

believe, tro, III.


(to),

(broder), br0-

butter, sm^r, n.

fj^rend.

fjzJr;

begin, begynde,

belong

r.

brother, bror
n.

bragte

broom, sopelime,

g.

r.

barn, fj>s,

bragt.

broad, bred,

bad, ond, r.
bank, bank,

r.

bringe

bring,

festlighet,

e(r),

g.

c.

r,

cr, c.

339
chalk, kridt, n. g.

change, forandre (sig),

chapter, kapitel,
chase, jage,

cheap,


tnunter,
t,

cheese, ost,

c,

child, barn,

c.

Christmas,
city,

er,

class,

c.

g.

r,

c.

classic(al), klassisk,
classify,
ficere,

c.

r,

inddele,

c.

II;

e.

klassi-

r,

clear, klar, r;

ly, klart.

clear (adv.), like,

berg,

cliff,

c.

r,

n.

g.;

klippe,

clock, klokke,

er,

c.

g.

close, avslutte, I; (adv.) nser;

close by, nzer ved, like ved.

akte

coast, kyst,

c.

g.

komme kom komer, c. g.

met.

common
n.

constantly, stadig.
converse, konversere,
could, kunde.
country, land,
n.
,

cover, daekke,

cream,

g.

n. g.

n. g.

I.

fl^te, c. g.

cry, graate

graat graatt;

culture, dannelse,

c.

g.

cultured, dannet,

ede.

cup, kop, per,

c.

n. g.

cut, skjaere

g.

er, c. g.

skar

or

skaa-

ret.

gender, faelleskj^n,

D.

communion, altergang; go to
gaa til alters.
compare,
sammenligne,
I;
komparere, II.
comparison,
komparation,
,

er,

II.

courage, mot, n. g.
course, kursus, kurser,

g.

konsonant,

g.

curtain, gardin,

r.

collection, samling,

come,

aket.

er, c. g.

coffee, kaffe,

cold, kold,

c.

rope, II.

clothes, klse(de)r.
coast, ake

consonant,

cousin, sjz<skendebarn,

g.

^r,

forvirring,

g.

consist, bestaa (av).

g.

II.

g.

er, c.

er, c. g.

confusion,

g.

classroom, klassevaerelse,
n.

confirm, konfirmere, II.


confirmation,
konfirmation,

g.

jul, c. g.

by,
klasse,

kompo-

I;

g-

children, barn.

church, kirke,

digte,

complain, klage, I.
concept, forestilHng,

re.

g.

c.

gradb}z(ining,

g.;

g.

nere, II.

g.

chemistry, kemi,

c.
c.

compose,

e.

r.

r,

comparative, komparativ.

ler, n. g.

I.

billig,

cheerful,

I.

dance,

danse

danset; dans,
dark, m^rk, r.

danste

daughter, datter,

e,

c.

dfitrt,

g.

g.

340
day, dag,
decide,

(sig)

E.

g.

c.

c,

bestemme

beslutte, I;

bestemte

stemt.
decision, beslutning,

be-

er,

c.

g-

each, hver,

deep, dyp,

I.

east, 0st,

er, c. g.

departure, reise,

c.

easy,

g.

komme

depend on,

an paa;

eat,

let,

edge (of

kate

g
dessert, dessert,
d^de part, not
used),
diligent,

dinner, middag,

egg, egg,

disappoint, skuife,

entrance,

desk, pult,
ter,

er,

g.;

c.

n.

re,

c.

die, df^

(p.

flittig,

e; flink,

e, c.

g.

I.

dish, skaal; ret (mat),

gjorde
dog, hund,
door,

doubled
knyttede haand.

doubt,
down, ned; nede.
drama, drama,
draw, drage drog dradream, dr^mme drj^mte
dr^mt; (noun) dr0m,
me(r),
dress,
drink, drikke drak druk-

gjort.

gjjzfre

e(r),

e(r),

c.

c.

g.

g.

fist,

tvil,

c.

g.; tvile, II.

er, n.

get.

c.

klje

ket

te.

II.

g.

er,

c.

n.

g.

bergkant.

cliff),

g.

enten. .eller;

not

.either, ikke. .heller,

ellers;
anything else,
noget andet.
end (v.), ende, II; slutte, I.
engineer, togfjzJrer; lokomoelse,

tivf^rer,

c.

e,

g.

entirely, aldeles.

c.

divide, dele, II.

dj^r,

e.

g.

either.. or,

g.

r.

do,

c.

spise,

deserve, fortjene, II.

or ^ren,

jrfre(r)

edge, kant,

paa.

stole

pi.

g.

c.

early, tidlig,

r.

degree, grad,

hvert, n. g.

g.;

hverandre.
ear, fire,

decorate, (ut)smykke,

c.

each other (of two), hinanden; (of more than two),

indgang,

e(r),

g.

erect, opf^re,

especially,

II.

isser.

evening, kveld,
aften,

(=
(= any

er,

ever,

c.

c.

g.;

g.

time),

all

time),

every, hver,

e(r),

c.

altid;

nogen gang,

g.;

hvert, n. g.

everything, alting; alle ting.


exactly, akkurat; nfiiagtig.
expect, vente, I.
explain, forklare, II.

F.

g.

(sig),

III.

faldt

fairytale, eventyr,
fall,

hj^st,

fall,

falde

c.

n.

g.

g.

faldt

341
Q.

far, langt.

farewell, farvel.

farm, farm,
e,
farmer, farmer,

gender,

g.

c.

genitive,

farther, laenger(e).

(fader),

father, far
f0le,

feel,

supl.

faerre,

faerrest).

skj^nlitteratur,

fiction,

figure,

regne,

re, c. g.

varme,

fire, ild, c. g.;

c. g.

fjord, fjord, e(r),


strand,
gulv,

flow,
fireplace, ildsted,

aare,

c.

r,

floor,

peis,

g.;

c.

c.

g.
g.;

n.

g.

fl^t

for;

for today,

idag.

til

e(r),
glemme glemte
c.

g.

fork, gafTel, gafler,


(v.),

free, fri,

danne,

lost,

c.

g.

c.

r,

g.

faat.

gaa sig bort;

tulle

sig vaek.

get rid (of),

bli kvit.

gav
glacier, (sne)bra5,
glide, gli(de) gled gleglove, hanske,
go, gaa gik gaat.
goal, maal,
goat (he-goat), bukk, e(r),
god, gud,
give, gi

git.

er,

c.

g.

det.

c.

r,

n.

g.

g.

g.

c.

g.

gold, guld, n. g.
gold watch, guldur, n. g.

good, god,

r.

great, stor, r; storslagen,

Greek, graesk;

ner

(masc.)

(fern."),

r,

t,

II.

grind, male,

II.

V*.

fruit, frugt, c. g.

(adj.)

ksen,

ne.

r,

er,

e-

futu-

rum.
future perfect, futurum eks-

aktum; f^rfremtid.

g.

H.
j!^

half,
g.;

c.

(adv.)

ment.
c.

up,

t,

rart.

furniture, mj^bler;

fremtid,

grown

vokse;

guest, gjest,

rar,

graesk,

(adj.)

greet, hilse,

grow,

from, fra; av.

future,

fik

I.

r.

ven,

veninde,

funny,

get

eie-

g.;

c.

ne.

glemt.

friend,

faa

er,

forest, skog,

form

get,

c.

flytt.

flytende.

fluently,

genitiv,

g.

flyte

n.

er,

g.;

e, c.

forget,

g.

I.

finger, finger,

for,

c.

fandt fundet.

find, finde

net),

(def.

form, c. g.
gentleman, herre,

g.

c.

II.

few, faa (comp.

kj^n,

g.

c.

e,

halv,

r.

hang, haenge, II.


happen, haende, II; ske, III.
happy, glad,
e; lykkelig.

342
hard, haard,

vanskelig,

r;

in,

om;

i;

ind(e).

indicative,

hat, hat,

ter, c.

head, hode,
heart,

n.

r,

hjerte,

know by

inflect,

g.

hfiid

g.

to

r,

n.

g.,

heart,

at

kunne

utenad.

indikativ.

b0ie

inflection, brining,

er,

g.

c.

indbygger,

inhabitant,
c.

(-et)

bjzJide

(-et).

e,

g.

Heaven, him(me)len; himmerike (less common).

ink, blaek,

inside, inde;

indenfor.

heavy, tung,

instruction,

undervisning,

r.

heights, h^ider

(pi.)-

c.

here, her.

c.

r,

c.

into, ind; ind

i.

bad budt.

indby
indbudt; be

invite,

ta fat.

n.

interessant,

interrogative, spjzfrgende.

g.

ta

g.

g.

r.

hjzfi,

hill,

g.

interesting,

e(r),
high,
bakke,
hire out,
tjenestc.
hold, take
home, hjem,

hero, belt,

n.

g.;

at

indbjzJd

island, ^,

er,

c.

g.

home, hjemme.
honor,

sere,

c.

hotel, hotel,
hour, time,
house, bus,
horse, best,

g.

e(r),

r,
,

g.

g.

c.

n.

c.

J.

n. g.

ler,

jump, boppe,

how, hvorledes, bvordan; how


(many), bvor (mange).
hurry, skynde (sig), II.
hut, bytte,

r,

c.

I.

g.

g.

K.

keep, bebolde

beboldt

beboldt.

keep on, bolde paa (med).


kind
idler, dagdriver,

c.

e,

g.

(adj.)

om; dersom.

if,
ill,

syk,

imagine (=understand), bebegrc'


begrep
gripe

important, vigtig,

snild,

knife, kniv,

e.

slags;

r.

e(r),
r,

c.

g.
er,

c.

kjende,

II;

kunne

kunde

(pres.

kan).

visste

n.

g.

g.

vite

visst (pres.

t.

many

g.;

kitchen, kjjzikken,

know,

pet.

immediately, straks.
imperative, imperativ.

n.

mange

of,

king, konge,

r.

slag,

(n.),

kinds

t.

vet);

kunnet

343
literature, litteratur, c. g.

(ad.)

little,

lad, gut,

ter, c. g.

dame,

lady,

vand,

er, c. g.;

land, land, n. g.
large, stor, r.
,

noget),

c.

set.

r.

M.

g.

(e), n. g.

learn, laere, II.

mindst.

least,

gaa

leave, (v.)

gik gaat;

reise, II.

igjen.

venstre;

leg, ben,

(adv.)

r,

lot

c.

g.

er,

brev,

n.

g.

bibliotek,

er,

n.

g,

lie

ligget.

lie,

I0iet;

IjzJi

e,

c.

lighthouse, fyrtaarn,
like,

(v.) like,

te;

r.

light, (v.) tasnde, II.

line, linje,

(n.)

g.

let,

(color), lys,

II;

(n.)

g.

mathematics, matematik, c.
may, kan. See kunne.
er, n. g.
meal, maaltid,
(adj.)

me.
meat, kj^t,
m^tte
meet,
traf
meeting, m^te,
melody, melodi,

g.

slem,

g.

n. g.

II;(adj.)lik,r.

r, c.

g.

m(i<tt;

truffet.

trasffe

r,

correspondence),

(recline), ligge laa

lyve
l^gn,

light (weight),
library,

ere,
c.

mjz(te

g.

c.

(of

er,

n.

latt.

letter (of alphabet), bokstav,

letter

t,

lesson, lekse,

mar sj

mean, bety, III;

mind re.
la

march,

g.

c.

n. g.

lend, laane, II.


less,

man, mand, *,
many, mange.
marsj,

(adj.)

left,

saa

looks, utseende, n. g.
lose, miste, I.

latter,

lo

leaf,

let,

r.

I.

low, lav,

e.

le

c.

la-

(adj.)

g.;


ledd;
laugh,
blad,
tinsk,

lille.

exist); bo, III (to reside),

look, se

e.

late, sen, r.

Latin, latin,

litet,

long, laengte, I; stunde (efter

last, sidst,

g.;

def.

c.

pi.;

levde levet (to

long, lang,

n. g.

liten,

smaa,

g.;

live, leve

c. g.

r,

lake, indsjj?(,

n.

n.

g.

er, c. g.

melt, smelte,

I.

memory, hukommelse,
read from memory,

c.

g.;

laese

utenad.
merely, bare.

middle

(of),

midt

(i

might, magt, c. g.
milk, melk, c. g.
ter,
minute, minut,
n.
mirror, speil,

or paa).

c.

g.

g.

mirror, speile, II.

mode (mood), modus; maate.

344

mon^,

p6nger,

gene.

pen-

(def.)

g.

(adj.)

note, take note of, ta

merke

e.

av.
g.

c.

m(z(-

motley, broget,
ede.
mountain, fjeld,
n. g.
much, meget.
maatmust, maa
maatte
,

g.;

c.

not, ikke.

g.

c.

tiorsk,

norsk,

month, maaned,
er, c.
moon, maane,
r, c. g
more, mere; flere.
morning, morgen,
er,
mother, mor (moder),
dre,

Nors6,

noted, bekjendt,
nothing, ingen ting;
ikke noget.

e.

notice, merke, I; laegge

merke

til.

notion, have a notion to, ha


lyst

til.

noun, substantiv,
navnord,
n.

tet.

er,

N.

n.

n.

g.;

g.

name, navn,
narrow, smal,

intet;

now, nu.
number, nummer, numre,

g.

n.

g.; antal.

r.

near, naer.
nearly, naesten.

necessary, n^dvendig,
needle, naal,
e(r),

g.;

needle's eye, naalej^ie, n. g.

neighborhood,
c.

byg

d,

er,

ocean, hav,

bygd,

district,

nabo-

neither, teller (ikke); neither

them,

neither

av dem;
hverken el-

ingen

nor,

ler.

ofte;

or,

naeste;

(adv.)

nicely, fint; vakkert.

night, nat,

"ter,

c.

g.

g.

man;

en.

eller.

other, anden,

andre,

c.

g.;

andet, n.

pi.

other things, andre ting; andet.

ought, burde.

no, nei.
noise, st0i,

n.

gamle.

t,

(indef. pro.),

g.;

nsest.

er,

once, en gang; (adv.) engang.


one (numeral), en; ett.
only, bare.

r.

titt.

gammel,

old,

one

(adj.)

g.

oldest, aeldst.

never, aldrig.
next,

n.

i.

neuter gender, intetkj0n.

new, ny,

office, kontor,

often,

er, c. g.

of (sign of poss.) -s; (prep.)


av;

g.

neighboring

of

O.

e.

c.

c.

g.

nominative, nominativ; naevneform, c. g.

out, ut; ute.

over, over; over there, derborte.

345

vandt,
vundet.
own,
egen, eget, egne;
eie eide eid (or

overcome, overvinde,
(adj.)

brygge,

pier,

place, sted,

e(r),

c.

r,

g.

er, n. g.; plads,

c.

g.

(v.)

plate, tallerken,

eiet).

play, sKuespil,

er, c. g.

n. g.

play, leke, II; spille

c.

er,

c.

c.

r,

avis,

g.;

er,

c.

e,

c.

e.

ier,

er,

c.

del,

g.;

n. g.

er,

slap
passager,

pass, slippe (frem)

sluppet.

daarlig,

e;

positive, positiv,

r.

er,

c.

utsatte

utsat.

potato, potet,

g.

passenger,

vers,

g.;

postpone, utsaette

part,

^-e.

c.

poorly, daarlig.

particip,

party, selskap,

er, c. g.

poverty, fattigdom,
praise, ros,

c.

praise, rose,

predicate,

c.

g.

g.
II.

praedikat,

n.

er,

g-

g-

tum.
pay, betale, II; pay attention

merke
r,

g.

c.

g.
c.

g.

c.

g.

r,

II.

c.

r.

er,

g.

praesens;

nu-

perf ektum ;

perfect,

f^rnutid.

pretend, late (som)


latt.

lot

er, c. g.

principal tense, hovedtid.

g.

present, gave,

price, pris,

ske.
c.

prae-

g.

preposition, praeposition,

present

people, folk, n. g.
perhaps, kan hsende, II; kan-

picture, billede,

n.

tid.

c.

er,

physics, fysik,

present tense,

til.

pen, pen, ner,


pencil, blyant,

pear, paere,

dikatsord,

prepare, forberede,

tum; f^rfortid.
past tense, fortid, imperfek-

laegge

complement,

predicate

past, fortid, c. g.

past perf-ct, pluskvamperfek-

to,

n. g.

g.; salon,

c.

r,

hjiJflig,

poor, fattig,

er, c. g.

g.

n. g.

part,

er,

point, peke, II.


polite,

ents, bedsteforaeldre.

digt,

poetic, poetisk,

poetry, poesi,

parents, foraeldre; grand par-

participle,

g.

poem,

g.

n.

g.

park, park,
parlor, stue,

playmate, lekekamerat,

P.
pain, smerte,
paper, papir,

spilte

spilt.

n.

g.

private, privat,

e.

346

production, verk,

responsibility,

er, n. g.

pronoun, pronomen, ^-er,

n.

return,

g-

pronounce, uttale,
property, gods,

komme

(v.)

rich, rik,

n. g.

r.

get rid

I.

'rid,

proud, stolt,
proove, bevise,

e.

ride (a horse), ride

pupil, elev,

c.

road, vei,

Q.

roof, tak,

quarter (of an hour), kvarter or kvart, n. g.;

dollar), kvart,

of a

room,
row,

ro,

n.

n. g.

n. g.

r,

III.

n. g.

r,

springe
sprunget.

rush, storme,

I.

g.

c.

g.

run,

er,

e(r), c. g.
e(r), c. g.

vaerelse,

rug, teppe,

g.

c.

r.

question, sp^rsmaal,
quit, slutte,

red

krusning,

ripple,

g.

river, elv,

queer, rar,

redet.

II.

er,

tilbake;

bli kvit

protect, beskytte,

n.

hjemkomst.

(n.)

II.

ansvar,

g-

sprang

I.

quite, ganske; noksaa.


S.

R.

railway, jernbane,
raise,

Ijz^fte,

c.

r,

g.

I.

(gerund)

at

laese;

(abst. n.) laesning.


egentlig.
reason, grund,

receive, faa

ready, faerdig,
really,

e,

c.

c.

II.

remember, huske,

komme

e.

skolemester,

er,

seat, basnk,

c.

11.

reputation, ord, n. g.; rygte,


require, krscve,

de,

et.

g.

e(r),

c.

g.

er, n. g.

or

g.

secondary tense,
c.

g.
c.

sci-

realkursus.

c.

season, aarstid,

second, sekund,

ihu.

n. g.

at

g.;

scientific, videnskabelig;

sea, sjV,

remarkable, merkelig,
I;

c.

g.

g.

entific course,

relative, relativ.

e.

c.

schoolmaster,

g.

faat.

recognize, kjende igjen,

r,


e(r),
say, si(ge) sa sagt.
school, skole,
saucer, skaal,

school, paa skolen.

reflexive, refleksiv.

remind, minde,

g.

r,

e.

virkeli

fik

c.

satisfied, tilfreds,

read, laese, II.

reading,

salmon, laks,
same, samme.

g.

see, se

saa

bitid,

set.

er,

347

syntes synsaelge solgte


send, sende,
sentence, saetning,

eem, syncs
tes.

solgt.

sell,

II.

er,

c. g.

serve, servere, II.


several,

mange;

flere.

severe, streng,

skulle.

shine, skinne, II.

ship, skib,

n. g.

skjorteaermer.

shirt-sleeves,

e(r),

shore, strand,
short, kort,

g.

c.

vise, II.

sick, syk,

sukket.
sign, tegn,
simple, simpel,
sing, synge sang sunr,

sigh, suk,

c.

g.

(def.)

n. g.

le.

skerry,

skip, r^mme r^mte


r^mt.

sleep, sove sov sovet;


sm^smyge
sitte

sat

sittet.

skjasr,

sled, kjaelke,

(n.)

n.

r,

c.

g.

g.

sfivn.

slink,

s.mjrfg

get.

c.

smaa

litet,

(v.) sne, III;

(pi.),

sne,

(n.)

g.

er, c. g.

snakke,

speed, fart,

c.

c.

e,

I.

g.

g.

splendid, prsegtig,
spoon, ske,

e(r),

c. g.

e.

er, c. g.

spring, vaar,

c.

g.

per,
stand, staa stod
stand (to bear),
erne,
stare,
blev
stay,
stairway, trap,

r,

c.

blit.

dampbaat,
step, trin,
still,

c.

g.

II.

I.

steamer, damper,

stille;

er,

c.

e,

c.

g.;

g.

n. g.

still

more, endnu

mer.

stak stukstool, baenk, e(r),


krak, ke(r),
stop, stoppe,
stanse
stanste stanset.
store, butik, ker,
storehouse, stabbur,
story,

a building), etage,

sting, stikke
ket.

g.;

c.

g.

I;

g.
,

in

r,

g.

er,

g.

staat.

g.

c.

bli

jord(bund),

soldier, soldat,

c.

taale,

star, St j

fortaelling,

so, saa.

til'

tilbragt.

c.

snowstorm, snestorm,

soil,

g.

c.

small, liten,

snow,

c.

stirre,

get,
sister, sj^ster, s^stre, c. g.
sit,

ner,

sfin,

soon, snart.
sorrow, sorg,
speak, tale, II;
speaker, taler,

r.

side, side,

someone, nogen.
something, noget.
sometimes, sommetider.

bragte

should, skulde; burde.

show,

anden

eller

maate.

spend (time), tilbringe

e.

noget, n.

g.;

c.

nogen (pL).
somehow, paa en
g.;

son,

r.

See

shall, skal.

some, nogen,

c.

g.

straight, ben,

r.

n. g.

er, c.

g.;

,,

348
str^m, me,
e(r),
ke(r),
street, gate,
slaa slog

stream,
elv,

c.

g.;

baek,

g.;

c.

strike,

fortaelle

slaat.

struggle, kjaempe,

test,

dent,

er,

c.

c.

stil,

subject, fag,

subjekt,

writing,

(gram.)

n. g.;

det vilde lykkes ham.


ne.
such, saadan,
t,

sun, sol,


sommer,
n.

c.

e,

c.

g.

n.

g.

supper, aftensmat,

c.


t,

17.

there, der.

ke;
thing, ting,
think, taenke, II; think of
holde av

thick, tyk,

taet,

t,

te.

g.

c.

till,

superlative, superlativ.

c.

See

the, definite article.

sunshine, solskin,

til;

re.

tired,
r,

g.

to,

g.

indtil.

timber, tjz$mmer, n. g.
time, tid, c. g.; gang,

g.

overraskelse,

surprise,

(conj.)

through, (i)gjennem.
thought, tanke,
r, c.

g.

Sunday, s0ndag.

sure, sikker,

som;

that, (rel. pron.)

g.

re,

taknemmelig,

then, da.

g.

subjunctive, konjunktiv.
succeed, he would succeed,

summer,

g.

at.

er, n.

sugar, sukker,

c.

than, end.

II.

laese,

g.
,

er, c. g.

r,

thankful,

II;

building,

(of

etc.),

g.; stu-

g.

study, studere,
style

I.

er, c.

g.

g.

er, c. g.

term, termin,

c.

e,

c.

pr^ve,

tense, tid,

striking, trseffende; slaaende.

student, elev,

fortalte

r,

fortalt.

g.

c.

tear, taare,
tell,

c. g.

er,

teacher, laerer,

traet,

c.

g.

te.

til.

today, idag.

omgivelser

surroundings,
(pl.).

swallow, svelge,
swear, bande, II.
sweet, s0t, r.

together,

sammen.

too, for; ogsaa.

ke(r),

I.

torch, tyrispik,

e(r),
tog,

town, by,

er,

track, spor,

T.

c.

c.

g.

n. g.;

sporvei,

c. g.

tat; take
tok
dinner, spise middag.
taste, smake, II.

take,

ta

tea, te,

teach,

c.

train,

II; undervise, II.

tree, trae,
trip, tur,

trout,

g.

laere,

g.

toward, imot; heniniot.

n. g.

n.

r,

e,

(Z<rret,

c.
c.

truth, sandhet,

g.
g.

g.

er,

c.

349
try,

pr^vde pr^vd

pr^ve

(or -et).

tumble, tumle,

ler,

g.

c.

U.

ler,

c.

up, op; oppe.


use, (v.) bruke, II; (n.) bruk,

no

It is of

nytter ikke.

usual, almindelig,

usually,

som

Det

use,

e.

Hg.

V.

f^re,

r,

e(r),

c.

c.

g.; dal-

c.

g.

voice

n.

g.
g.

(gram.), genus;

passive

passiv

wild, vild,

lideform; active

aktiv

genus; handleform.
volume (of books), bind,
n.

g.

vowel, vokal,

er, c.

I.

I;

g.

)2(nske,

n.

er,

re,

I;

on

table,

n.
c.

g.

g.

(n.)

fin

g.

without, uten.

wonder, undre

sig, I;

undres

imdredes.

wood-carving,
g.

beide,

opvarte,

c.

traeskjaering,

word, ord,
n. g.
work, (v.) arbeide,

W.
wait, vente,

r,

g.

with, med.

c.

er, c. g.

eller.

r.

winter, vinter,
ske,

form.
genus;

why, hvorfor.

wish, (v.)

r, c.

30.

r.

wind, vind,

60, 5.

r.

hel,

window, vindu,

syn,

See

where, hvor.

vegetables, grji;isaker.

stemme,

g.;

g.

well, godt; vel.

verb, verbum, verber, n. g.


very, meget.
vievr,

c.

e,

g.

n.

wife, hustru,

vanity, forfaengelighet,

voice,

c.

water fall, foss,


e(r), c. g.
wave, vifte, I.
way, vei; in the way, iveien.
week, uke,
r, c. g.

whole,

g.

n. g.

r,

vil

n. g.

water, vand,

white, hvit,

valley, dal,

",

whether ... or, enten


while, mens.

to,

g.

what if, end om.


when, naar; da. See

of test; alminde-

vacation, ferie,

c.

e,

g.

until, indtil.

g.;

gaat.

want

kriger,

krigsmand,
watch, ur,

understand, forstaa forstod


forstaat.

c.

war, krig,
warrior,

uncle, onkel,

gik

ha;

(plus infinitive).

I.

tunnel, tunnel,

walk, gaa
want, vil

works
n. g.

r,

n.

(books),

I; (n.) ar-

g.

verk,

er,

3SO
worse, vaerre.

Y.

worst, vaerst.

would,

See ville.
write, skrive
skrev
skrevilde.

vet.

n. g.

yell,

(n.)

n. g.

yesterday, igaar.

writing (gerund), to write;


(abs. noun), skrivning.

wrong,

skrike skrek skreket;


skrik,

year, aar,

gait.

yet, endnuyoung, ung,

ungdom.

r;
c.

young people,
g.

**

lOT-f^S"