You are on page 1of 1

NYHETER

KLASSEKAMPEN

ndsbygda Lrdal gtt rundt:

er tusen r

Mandag 27. juli 2015

Julie Nordby Egeland

ENDELIG
MANDAG

Mblerte hjem.

Galehuset
Sommeren da jeg fylte ti fikk vi en ny nabo. Jeg

visste at hun ikke var normal, for hun pleide hente


posten i bare trusa. De voksne sa at hun ikke kom
fra et mblert hjem. Jeg skjnte ikke hva det
betydde, s jeg kalte det bare for galehuset.
En dag p seinsommeren banket jeg p for hre
om vi kunne lne en kopp med sukker. Hun pnet i
den samme lille trusa som hun hentet posten i, og
jeg angret umiddelbart. Jeg tittet inn i stua, og s at
hun ikke hadde sofa, eller bord eller noe. Hun hadde
kun en liten tv og en strandstol. Plutselig skjnte jeg
hva de voksne hadde ment. Jeg glemte sukkeret, og
kunne ikke komme meg raskt nok ut.

Det bor grne folk i byen og. Jeg holder nemlig p

med selge mbler fra leiligheten min p finn.no, og


de folka som kommer for hente ting er spr. De
kommer rekende inn i stua mi i crox og baris, og
pruter p en stol til femti
kroner.
Det var i helga at jeg til
slutt fikk kippa den siste
finn-grningen ut dra. N
var det endelig meg-tid! Jeg
begynte raske sammen en
oreokake og satte p noe
Beyonc p full guffe. Det ringte med ett p, og jeg
tenkte det bare var kjresten min som kom tidlig
hjem.
Halla motherfucker, ropte jeg inn i calling-anlegget.
Plutselig sto det en jente og en gammel mann i
gangen min. Hvem er du? spurte jeg, og pekte
hissig med slikkepotten mot jenta.
Eh, Det er meg fra finn, jeg som skal kjpe den
reolen av deg. Og jeg tok med pappa, svarte hun.
God dag, sa pappaen hytidelig og tok meg i
hnden. Men hnda min var full av kakedeig, og han
trakk den raskt til seg.

Halla mother-

fucker, ropte jeg


inn i callinganlegget

Det var da det gikk opp for meg: Jeg hadde lovet st

Gudrun Sigurdardttir, eller Gunna p folkemunne,


var bare 25 da hun ankom
Lrdal i 1988 og er derfor en
av Lrdals arbeidsinnvandrere som har vrt der lengst.
Bare to islendinger var der fr
henne, de kom for godt i 1985.
Det siste tallet jeg hrte
var at vi er 35 islendinger her.
Sigurdardttir skulle bare
jobbe p sykehjemmet i to r,
men endte opp med bosette
seg. Island fikk heller flytte etter.
Det er vanskelig rekruttere sykepleiere til sm plasser, derfor begynte jeg hre
med bekjente p Island, sier
hun.

Trenger sykepleierne selv


Etter det har det bare ballet p
seg. De som har bodd i Lrdal

en stund hjelper til med videre rekruttering. I dag verves


de fleste gjennom en Facebook-side for islendinger som
har dratt eller nsker dra til
Norge. Den har nesten 10.000
medlemmer.
Nr kommunen i framtida
nsker flere islandske sykepleiere velkommen er det
imidlertid etiske sprsml
som reises.
Da Sigurdardttir ba om
f sette inn en annonse for
norske sykepleierstillinger i
et islandsk blad ble hun kraftig avvist. ta sykepleiere fra
et land som allerede hadde
mangel p helsepersonell var
uhrt.
Det der gjr meg irritert.
Hvert individ m f ta sine
egne valg. Jeg vil ikke bli vrende i landet mitt bare fordi

de har behov for flere sykepleiere, sier Sigurdardttir.


Damene p Lrdal aldersog sjukeheim har heller ikke
drlig samvittighet for ha
dratt fra hjemlandet. Men flyttingen har ikke bare vrt enkel. Barn og barnebarn, venner og familie ble forlatt til
fordel for fjellene i Lrdal.
Da jeg bestemte meg for
dra, opplevde jeg flere som
skuffa spurte hvem skal ta
vare p oss n, da?, sier Johannsdttir.
Sykepleierne har imidlertid
stor tro p at det kan bli bedre
p Island etter hvert.
Men mye m skje fr jeg
orker flytte tilbake. Det er
godt komme p besk til Island, men det er best komme hjem. Til Lrdal.
theae@klassekampen.no

klar med en flunkende ny Bolia-benk. Men jeg var


alt annet enn klar. Reolen var nedstvet og jeg var
nedslet i oreokjeks. Jeg var i tillegg ikledd en liten
nattkjole for anledningen. Jeg mumlet noe om at
det er nemlig det jeg pleier ha p nr jeg danser til
Beyonc i stua.
Dere kan bli med meg til soverommet, sa jeg til
far og datter. Det ble stille. Bare for hente reolen
alts, stotret jeg, mens jeg veivet rundt med en
Jif-flaske. Idet jeg byde meg ned for trke av
benken med Jiffen, kom jeg
p at jeg hadde droppet ta
p meg truse denne dagen.
Ops, sa jeg, mens jeg
smilte desperat til faren.
Men det var ingen tid til
dekke seg til n: Denne
reolen mtte bli ren fort
som svint! S jeg sprayet og
jeg gnikket for harde livet,
med rumpa i vret, og det
hele begynte minne
mistenkelig om starten p
en veldig drlig pornofilm.
Eh, det er sikkert nok
vaska n, sa plutselig jenta,
DANSING: Trusels Beyonc
og det hadde hun rett i. For
i tillegg til reolen hadde jeg
ogs sprayet ned faren. Han begynte f irriterte
luftveier og en lei hoste.
Skal jeg hjelpe dere ut dra med reolen? spurte
jeg.
Jeg tror vi sier takk for deg, sa faren. Hva n enn
det skulle bety. Og selv med den tunge reolen under
armene, kunne de ikke komme seg fort nok ut.

Det var mens jeg sto der og vinket farvel til far og

datter, at jeg plutselig skjnte det: Det hjelper ikke


ha et hjem med overprisede mbler, nr du ikke har
p deg truse.
Julie Nordby Egeland
journalist
Julienordby@gmail.com