You are on page 1of 3

Eksamensoppgave 2 Emosjoner

Innledning
I løpet av en vanlig arbeidsdag kommer en opp mange forskjellige situasjoner som kan aktivisere et
bredt spekte av følelser. I måten vi behandler og forholder oss til sosial informasjon, spiller affekt en
stor rolle. I bedrifter og organisasjoner er det en arena for utpreget rasjonell adferd. Emisjoner kan
være en av årsakene til at en ikke oppnår størst mulig produktivitet og effektivitet.

Holdningsbegrepet er fundamentet for å beskrive jobbholdninger som trivsel og engasjement. Som


også er en viktig brikke i målet om produktivitet og effektivitet.

Definisjoner
Emosjoner er ”positive eller negative evaluerende reaksjoner på stimuli. Det er følelsesmessige
reaksjonstilstander. Det finnes utallige emosjoner i menneskets register. Noen av de mest
grunnleggende hos mennesker er frykt, angst, sinne og glede”

Holdninger er ”summerisk evaluering av et psykologisk objekt i dimensjonen god - dårlig, behagelig –


ubehagelig, like – mislike.”

Holdninger har tre grunnleggende komponenter. Den ene komponenten er den kognitive. Den
referer til tankeinnholdet i en holdning. Den andre adferdskomponent som refererer i klassisk
holdningsteori til personen observerbare adferd overfor ”holdningsobjektet”, og/eller hva personen
sier og hevder om sine handlinger overfor objektet. Den tredje og siste komponenten viser forholdet
mellom emosjoner og holdninger. Den dreier seg om følelser og affekter og kan for eksempel komme
til uttrykk gjennom sympati eller antipati overfor andre mennesker.

Emosjoner
Emosjoner kan deles inn i to kategorier:

Negative emosjoner som for eksempel angst, depresjon, skuffelse, aggresjon og sinne. Dette kan for
eksempel medføre at det innsnevrer oppmerksomheten. Konsekvenser av negative emosjoner kan
være angst mot noe udefinert, innskrenket kortidsminne, svakere idêassiasjoner, tilbaketrekking,
isolasjon og frykt mot et definert objekt. Hva som karakteriserer en ledelse med negative emosjoner
er at de kan være svært kontrollorientert, systemorientert og perfeksjonistisk adferd.

Positive emosjoner som gleder og oppstemthet kan bidra ut utvidet tenkning og adferd. Kan danne
grunnlaget for utforskning og læring. Konsekvensene av positive emosjoner er høyere aktivitetsnivå,
bedre utholdenhet, økt tro på egne evner, større engasjement (se organisasjonsegasjement lengre
ned), større toleranse for feil og motgang, større kreativitet, ser på andre mer positivt og prososial
adferd. I tillegg blir et positivt emosjonelt individ tillagt flere positive egenskaper enn det en kanskje
viser.
Jobbholdninger
Med jobbholdninger menes de relativt konsistente tanker, følelser og handlinger som er knyttet til
ulike sider ved jobben vår. Ofte omtales disse som jobbtilfredshet. Dette betraktes da som en
holdning på lik linje med andre holdninger. En annen jobbrelatert holdning er det vi kaller
forpliktende organisasjonsengasjement. Begge de to holdningene er sentrale i forhold til å forstå
individets adferd i organisasjonen, både med hensyn til produktivitet, trivsel og viktige forhold som
fravær og personalgjennomtrekk.

De teoriene som omhandler jobbtilfredshet kan deles inn i to teorier. Innholdsteorier som tar
utgangspunkt i de faktorer som påvirker holdningene, slik som personlige forventninger, behov og
verdier. Et eksempel på dette er jobbetingelser som lønn. Herzbergs tofaktorteori gjenspeiler dette.
Prosessteorier omhandler hvordan slike faktorer i samspill med selve jobben bidrar til å utvikle
jobbtilfredshet hos personen.

Innholdsteorier
Innholdsteorier/ behovsteorier bygger på antakelsen om at alle mennesker har visse behov, og at
disse er allmenngyldige (gjelder for alle mennesker). Et behov kan defineres som en mangeltilstand,
og som skaper drivere - som er adferd med hensikt å tilfredsstille behov. Behovsteorier er særlig
relevante for å forstå hva som igangsetter adferd. Behov kan variere i styrke og varighet, samt over
tid - eksempelvis kan behovet for å gjøre det godt i en studiesammenheng bli viktigere dess eldre en
blir (variasjon over tid), behov for selvaktualisering er viktigere for noen mennesker (variasjon i
styrke) og behov for drikke (umiddelbar behovstilfredsstillelse) i motsetning til behov for tilhørighet -
som har en lengre tidshorisont. Av forskjellige behovsteorier er Maslows behovshierarki og Herzbergs
tofaktorteori to av de mest kjente.

Prosessteorier
Prosessteoriene tar utgangspunkt i at mennesker har et kognitivt forhold til sine mål og hvordan nå
disse, i motsetning til behovsteoriene som fokuserte på motivasjon som en mangeltilstand for å
dekke ulike behov. Prosessteoriene har det rasjonelle og målrettede menneske som utgangspunkt.
Den mest kjente teorien her er Lockes verdidiskrepansteori.

Organisasjonsengasjement
Organisasjonsengasjement er definert som styrken i et individs identifikasjon med og involvering i en
organisasjon. Individet har sterk tro på organisasjonens mål og verdier. Dette medfører at individet
er villig til å yte mer, og at en har et ønske om å fortsette i jobben.

Konsekvenser for holdninger


Ved god holdninger og organisasjonsengasjement hos individer så vil det gjøre at individet vil yte
mer. De ansatte vil bli lengre i jobben. De vil identifisere seg med organisasjonen gjennom en
psykologisk uskreven kontrakt.