You are on page 1of 54

^ Vi arbeider med: We will be working with

:

Tema Theme
Presentere seg Presenting yourself
Land. Språk Countries. Languages
Stave navn Spelling names

Grammatikk Grammar
Spørsmål og svar Questions and answers
Verb i presens Verbs in the present tense
Personlige pronomen Personal pronouns

1 Hei!

a Hva heter du?

Marek: Hei! Jeg heter Marek. Hva heter du?
Gloria: Jeg heter Gloria. Jeg kommer fra Filippinene.
Hvor kommer du fra?
Marek: Jeg kommer fra Polen.

Han heter Marek. Han kommer fra Polen.
Hun heter Gloria, og hun kommer fra Filippinene.

Hva heter du? Jeg heter Marek.
Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Polen.
Hvor bor du? Jeg bor i Norge.

Jeg heter Marek. Jeg kommer fra Polen. Nå bor jeg i Norge.

Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvor bor du nå?
Hva heter hun/han? Hvor kommer hun/han fra?

Fortell om Pablo og Hong. Lag samtale mellom dem.

Pablo Hong
fra Brasil fra Vietnam
bor i Bergen bor i Stavanger

11

1 Hei!

b Snakker du norsk?
Jens: Hva gjør dere?
Pronomen og verb i presens
Marek og Gloria: Vi går på norskkurs.
Jeg snakker norsk.
jens: Snakker dere norsk?
Du snakker norsk.
Marek og Gloria: Ja, vi snakker litt norsk.
Han snakker norsk.
Hun snakker norsk.
Marek og Gloria går på norskkurs.
Vi snakker norsk. De snakker litt norsk.
Dere snakker norsk.
De snakker norsk.
S e s. 184 og 193.
See p. 184 and 193.

Hva heter dere/de? Hvor kommer dere/de fra?
Snakker dere/de norsk?
Hva gjør du/dere/de? Snakker du/dere/de norsk?

1 Hei!

c I klassen
Lærer: Nå snakker dere litt norsk. Gloria: Jeg snakker filipino, engelsk og
Marek: Ja, vi snakker norsk i klassen. spansk.
Lærer: Hva snakker du hjemme? Carlos: Jeg snakker også spansk!
Marek: Polsk. Lærer: Flott! Og hvor kommer du fra?
Lærer: Snakker du russisk også? Carlos: Fra Argentina.
Marek: Nei, ikke russisk, men jeg Lærer: Hvem snakker norsk nå?
forstår litt tysk. Alle: Vi!
Lærer: Hvilke språk snakker du, Lærer: Flott!
Gloria? Gloria: Hva betyr flottl
Gloria: Jeg snakker filipino og engelsk Lærer: Det betyr fint, bra. Forstårdu?
-ogespan... Hvordan sier du Gloria: Ja, jeg tror det.
espanol på norsk? Lærer: Flott!
Lærer: Spansk.

Hvor snakker Marek norsk? Snakker Marek russisk? Hvem
snakker spansk? Hvilke språk snakker Gloria? Hva betyr flottl

Land og språk i klassen. Kommer du fra ...? Snakker du ...?
Forstår du ...? Hvilke språk snakker dere i ...?

Noen land og offisielle språk

Land Språk Land Språk
Norge norsk Frankrike fransk
Polen polsk Kina kinesisk
Latvia latvisk India hindi, engelsk
Japan japansk Irak arabisk, kurdisk
Sudan arabisk Kenya swahili, engelsk
England engelsk Belgia nederlandsk, fransk, tysk
Spania spansk Brasil portugisisk
Estland estisk Afghanistan pashto, persisk
Kongo fransk Irland irsk, engelsk
Iran persisk Sveits tysk, fransk, italiensk

13

1 Hei!

Verb
Infinitiv Presens Infinitiv Presens
hete heter forstå forstår
komme kommer si sier
snakke snakker bety betyr
være er gå går
gjøre gjør tro tror

Spørsmål med spørreord
Hvem kommer fra Filippinene? Hvordan sier du England på norsk?
Hvilke språk snakker dere?

Spørsmål uten spørreord Svar
Snakker dere norsk? Ja, litt.
Kommer Marek fra Latvia? Nei, fra Polen.
Er Gloria fra Filippinene? Ja.
Forstår du norsk? Ja, litt.

Forstår du? Ja, jeg tror det.
Nei, jeg forstår ikke.

Snakker du spansk? Nei, jeg snakker ikke spansk.
Ja, jeg snakker spansk og fransk.

- Hva heter du?
- Kristyna Lehman.
- Hvordan staver du det?
- K -r - i - s - t - y - n - a L - e - h - m - a - n.

Hva heter du?
Hvordan staver du det?

14

Oppgaver til b 3 Fyll ut: hun .han .vi . 2 Fyll ut Hvor_____________________________________ _ Sonia? Jeg kommer fra Bosnia. _______________________________? Nå bor hun i Oslo. Alfabetet a b c d e f g h i j k t m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Oppgaver til a 1 Fyll ut Hei. Hvor____________________ nå? Jeg bor i Oslo.__________kommer d u __________ ? __________ kommer fra Marokko. Hvor____________________ nå? Nå bor jeg i Drammen.dere . Hvor kommer Ahmed__________? __________kommer fra Marokko. Hvor bor han nå? Nå bor__________i Drammen. ________________________ du? Jeg heter Ahmed.de Marek __________ du og jeg Marek og Gloria __________ du og Marek Gloria Marek og jeg 15 . _________________________ Sonia_________ ? Hun kommer__________ Bosnia.

og hva du skal gjøre Telling where you’re going and what you’re going to do Grammatikk Framtid Grammar Modalverb: skal og vil Future Ordstilling Modal verbs: skal og vil Word Order 18 .^ Vi arbeider med: We will be working with: Tema Theme Hilse Greeting Spørre om noe Asking for something Fortelle hvordan du har det Saying how you are Fortelle hvor du skal.

19 . men syk i dag. - 2 Hvordan går de Hvordan har du det? Ikke så bra. Jeg er Fint Jeg er frisk og i Ikke så verst. god form. jeg er litt trøtt.

Jeg leser mye. Ivar: Ha det bra. God bedring! A Takk skal du ha. Vil du bli med? Marek: Ja. Jeg har eksamen snart. 20 . b Gruer du deg? Ivar: God morgen. Jeg kjøper klær. Carlos. ja. Carlos: Ha det! c Hvor skal du? Marek: Hei. / Ikke så verst. Hvor skal du? Gloria: Jeg skal til byen. Gloria. / Fint. Ivar: Lykke til! Det går sikkert bra. Gloria: Jeg vet det. B Stakkars deg. B Og med deg? / Hva med deg? / Hvordan har du det? A Bra. / Ganske bra.. og du ser på folk. Gloria: Ok. Hva skal du gjøre i byen? Gloria: Jeg skal kjøpe klær.. Carlos: Morn. Etterpå spiser vi lunsj. / Hallo.2 Hvordan går det? i ~ A Hei! / Morn. men jeg e r. Ivar! Ivar: Hvordan har du det? Har du mye å gjøre? Carlos: Huff. A Hvordan går det? B Bra. / Ganske bra. / Hallo. gjerne. Du er genial. Marek: Kjøpe klær? Å nei! Gloria: Hva vil du gjøre? Marek: Jeg vil ikke kjøpe klær. Ivar: Gruer du deg? Carlos: Hva betyr Gruer du degt Ivar: Det betyr Er du nervøs? Carlos: Ja. Marek: En god idé. / Ikke så verst. B Hei! / Morn. litt. Jeg vil bare se på folk. / Fint. Carlos: Jeg håper det.

Etterpå spiser vi lunsj. snakker ikke norsk. (vil = ønske) Han vil bare se på folk. Verbet står på plass nummer 2. Ordstilling z. Vi kan også bruke presens: Etterpå spiservi lunsj. Nå bor jeg i Norge. 2 Hvordan går det? Hva gjør Carlos? Hvorfor er han nervøs? Hvor skal Gloria? Hva skal hun gjøre der? Vil Marek bli med? Hva vil han gjøre? Hva skal de gjøre etterpå? Framtid Vi kan bruke modalverb (alene) eller modalverb + infinitiv: We can use the modal verb (alone) or the modal verb + infinitive Hun skal til byen. Han vil bare se på folk. The verb takes second position. ” langa: bare bra fra hva har kort a: takk skal snakker stakkars 21 . (skal = plan) Hun skal kjøpe klær. Han vil ikke kjøpe klær. Plassering av adverb Han vil ikke kjøpe klær. Vi spiser lunsj etterpå.

2 Skriv A Hvordan_________du det? B __________ så verst. Skal ha eksamen Er nervøs Bor sammen med en venn Kommer fra Tromsø Skal reise til USA etter eksamen Oppgaver til a 1 Skriv A ________________går det? B Bare___________ . men je g ______ forkjølet. Petersburg Skal reise hjem etter norskkurset Torstein johannessen Studerer økonomi. A Stakkars deg. 22 . God____________________! B ____________ skal du ha. takk.2 Hvordan går det? Se på uttrykkene i rammene og spør hverandre: Hvor skal du? Hva skal du gjøre? til byen kjøpe avis hjem kjøpe klær på kafé se på tv på norskkurs spise lunsj i kiosken lese og snakke norsk Lag samtale mellom A og B. Elena Smirnova Skal på norskkurs Er forkjølet Bor på studenthjem Kommer fra St.

Leser du mye? ? Ja. . jeg er litt nervøs.Oppgaver til b 4 Lag en dialog mellom A og B A: B: ? Ganske bra. 5 Lag setninger i presens (se på tv) Han (drikke kaffe) Hun (sove) Hun (spise middag) De 6 Svar Hvorfor er Carlos nervøs? Hva gjør han? Hva gjør du nå? Hvor kommer Carlos fra? Hvor kommer du fra? 23 .! Takk skal du ha.

Snart_________________________________________________________________ . Hå studerer hun norsk. 8 Lag setninger Eksempel: norsk studerer nå hun Hun studerer norsk nå. kjøpe eller kjøper Han vil ikke__________ _________ klær. Han_________________ ___ mat og en avis. han ikke vil klær kjøpe Han__________________________________________________________________ . Studerer hun norsk nål har eksamen han snart Han__________________________________________________________________ . stave eller staver Hvordan_____________ _____ _ du det? Skal je g _____________ ______ det? spise eller spiser Vil d u _______________ ____ nå? Vi kjøper mat. V il___________________________________________________________________ ? 24 . Etterpå_______________________________________________________________ . og etterpå _____________________vi. Har__________________________________________________________________ ? etterpå spiser lunsj de Spiser________________________________________________________________ ? De___________________________________________________________________ .Oppgaver til c 7 Infinitiv eller presens? snakke eller snakker du norsk? Ja. jeg_______________ _____ norsk og litt spansk.

cappelendamm. 25 . Hvor skal du i dag? Hva skal du gjøre? © Flere oppgaver på www. thanks. Good luck! It will be alright. Jeg har mye å gjøre.han bare folk se på vil Han_____________________ _____ V il_________________________________________________________________ _ j 9 Fortsett setningene Hvordan______________________________________________________________ ? Hvor_____________________________________________________ ? Hva skal______________________________________________________________ ? Vil d u ________________________________________________________________ ? 10 Skriv Fortell. How are you? Not so bad. Lykke til! Adjø.no Å hilse: Hvordan går det? Bare bra. Saying goodbye: Encouraging: Bye! Get well soon! Goodbye. Å si adjø: Å oppmuntre: Hei! God bedring! Ha det (bra). Hvordan har du det? Ikke så verst. I’ve plenty to do.norskpal23. Greeting: How’s it going? Very well. Det går sikkert bra.

Ordliste 1-2-3 .

billig . She just wants a cup all den hjelpen de kan få all the help they can get of coffee. de ansatte på kontoret employee.bedre .har kjøpt atten eighteen bo(-dde): bo .pent . -dde) work Hunkjønn: avis/-a el. Get well soon! den andre siden av gata the other side of the street begge both ane (-te). andre juni 2nd June bedring. bætsjeler) bachelor degree Hovedtrykk (Primary stress) er markert med _ og . avjs/a el. I'm fine. God bedring! improvement. -en work experience Intetkjønn: hus/et arm/en arm arrangement/et event Verb er markert ved preteritumsendelsen: artikkel/en article vaske(-et): vaske .vasket . deal billig.-.billige avtale (-te) agree. pen . allerede already barn/et child alltid always barnehage/n kindergarten altfor mye (much) too much barnetog/et children's procession alvorlig. -en newspaper pen. B baby/en (utt. Thanks. bade(-et) swim _ betyr lang vokal: adjø bagasje/n luggage .vasker . notice begynne (-te) begin ansatt. -de).bor . -t.kjøpte .vaska . jeg beklager apologise. It's better to own mange andre many others than to rent.best) better andre other. betyr kort vokal: adresse bagett/en baguette bak behind A baker/en baker adjø goodbye bakerj/et bakery administrasjon (studiefag) administration bank/en bank adresse/-a el.har bodd attende eighteenth august August Adjektiv er markert ved endelsen i nøytrum og avdrag/et instalment flertall. (god .vasker . alle everyone Takk. I have no idea begge veier round trip. det kommer an på it depends bedre. -e: billig . suspect.har vaska) atmosfære/n atmosphere kjøpe(-te): kjøpe . second Det er bedre å eie ennå leie. I'm sorry staff beskjed/en message 163 . return ticket annonse/n advertisement. -en arbeidserfaring/a el. -.har vasket assistent/en assistent (Disse verbene kan også bøyes slik: at that vaske . arrange Spesielle bøyningsformer skrives fullt ut. jeg aner ikke guess. Ordl Ordklassene er markert slik: apotek/et pharmacy april April Substantiv arbeid/et work Hankjønn: bil/en arbeide (-et el. -en address barbere (-te) seg shave aldershjem/met nursing home bare only all all Hun vil bare ha en kaffe.kjøper . be(i)bi) baby Trykk: bachelorgrad/en (utt.bodde . har bedt) om noe ask an.-e serious be (ba(d).pene avtale/n agreement. Bare bra. the office beklage (-et el. -e.

bøkene book datter/a el. er/har blitt) be. stay bli med til byen come along to town D Blir dere lenge? Will you be staying here long? da then.well dere you (plural) Så bra! Great! deres yours. the bror/en. inhabit datamaskin/en computer bok/a el...good.) bolle/n. Very well. bare bra. brødrene brother dialog/en dialogue 164 . -en grandmother bukett/en bouquet bestemme (bestemte) decide bukse/-a el. thanks. en del reiser bort away.. -en bookshelf de they. eat buns dekke (-et el. swap. dekte) på bordet lay the table bords.best) best brus/en soda pop den beste uka i året the best week of the year bryllup/et wedding bestefar/en grandfather bryst/et.-.-e brown best. spise boiler bun. change besøke (-te) visit studies betale (-te) pay bønne/-a el.. døtrene daughter bpkhylle/-a el. obj.bedre . til bords table. betød) mean b å d e -o g both-and bibliotek/et library bål/et bonfire bjl/en car bjlde/t picture C b jllig .-en bean bety (-dde el. -en. become. ... blikk. dwelling deg you (sing. that. en del reiser bort part. -tt. come. theirs Takk. brødre. at the table dekorasjon/en decoration bort. bytte studium change.. har brukket) armen break one's arm dessuten besides bremse/-a el. (god . -(e) blue i dag today bo (-dde) live. few. All is well with desember December brekke (brakk. a few people leave dekorere (-te) decorate bprte away del. -en brake dessverre unfortunately brev/et letter det it.e cheap cappuccino/en cappuccino biologi biology cjrka approximately bli (ble(i). vondt i brystet chest.Ordliste ta imot en beskjed take a message brun. book buss/en bus bestille mat order food butikk/en shop bestille en time make an appointment by/en town besøk/et visit bytte (-et)..-t. a few (people) leave være borte noen timer be away for a few hours dem them der borte over there der there bra. pain in the chest besteforeldre grandparents brød/et bread bestemor/a el. -en. when gatene blir dekorert the streets are decorated Da spiser han. When he was young.. bøker. -en trousers bestemme seg for decide/choose bunad/en (Norwegian) national costume bestille (bestilte) order. derfor therefore Alt er bra med . Then he eats. døtre(r).. kjærlighet ved første blikk glance: love at Da han var ung. da? What sort of blomkål/en cauliflower job can you get now. first glance Hva slags jobb kan du få nå. the bolig/en housing. then? blomst/en flower dag/en day blå.

dratt) leave Hvordan er det enklest å komme dit? What is dress/en suit the simplest way to get there? drjkke (drakk. -e.-e bad. eldest farris/en mineral water elefant/en elephant fart.-e fabulous ekspeditør/en shop assistant fag/et subject. et enkelt bryllup a simple wedding diskusjon/en discussion enkeltrom/met single room dit there enklere. trade ekstra. er/har dradd el.) eple/t apple dum.-e expensive et (artikkel) a(n) dør/a el.-t.-me stupid e-postadresse/-a el. ett (tall) one etter after (prep. de blir enige om agreed. yours enkel. Hva er egentlig norsk mat? actually.eldre . -t. er. full fart speed. (gammel . That's wrong. fedre. He hasn't got a job yet. -.-t.-en widow din (di. være på farten be on the move elleve eleven fastlege/n GP. du you (sing.extra famjlie/n family ekteskap/et marriage far/en. har vært) is dusje (-et) shower erfaring/a el. ditt. mat og drikke food and drink to rent than to buy drømme (drømte) om dream about ennå yet drømmejobb/en dream job Han har ikke fått jobb ennå. elder farge/n colour eldst. . -.enklest) simpler dobbeltrom/met double room enklest dra (dro(g). -. dine) your. endelig finally fejre (-et) jul celebrate Christmas ene.eldre . -.eldst) older. -en door etablere (-te) seg establish oneself. det ene øret one. the one ear fern five engelsk. (være.-.-e English femte fifth enig.eldst) oldest. -en email address dusj/en shower er. they agree about femten fifteen 165 .) E etterat after(conj. (enkel . He is bad/not feeling well. -e electric farten. You've got the wrong number. -e digital enke/-a el. én (tall) one Du har ringt feil. var. ill etasje/n floor. dyrere å leie enn å eie than: more expensive drjkke. storey Han er dårlig. Ordliste digital. set up dårlig. etternavn/et surname What is actually Norwegian food? etterpå after(wards) ei (artikkel) a(n) Etterpå skal han på kino. -en experience dyr. fedrene father eldre./adv. -et) own to the cinema.) egenskap/en quality.enklere . doctor ellevte eleventh feber/en fever elske (-et) love februar February emne/t subject fejl/en mistake en (artikkel) a(n) Det er feil. eksamen/en exam uka etterpå the week after eksamensnerver exam nerves eksempel/-p(e)let example F for eksempel for example fabelaktig. har drukket) drink enn. (gammel . characteristic ettermiddag/en afternoon egentlig. Afterwards he's going eie (-de el. full speed elektrisk.-.

She is from .. for for. . ready foreløpig for the present bli ferdig med be finished with fordi because maten er ferdig The food's ready forhold/et. -en future flybuss/en airport bus fransk. . God fornøyelse! enjoyment. still. -e clever fra morgen til kveld from morning to evening flott. gå rett fram forward. -en form. har fortalt) tell fjell/et mountain fortsette (fortsatte.-t. have time off for stor too big frjdag/en day off Hun er glad. -t. De er her fremdeles. vacation Sami affairs fest/en party forkjølet.Ordliste femtende fifteenth foreldrepenger cash benefit for parents femti fifty forelesning/a el-en lecture ferdig. -. -e sensible finne (fant. -en research fjsk/en fish forstå (forsto(d). har forstått) understand fjske (-a el. -en leisure time bestemme seg for å flytte decide to move frokost/en breakfast forandre (-et) change frukt/a el.. -e healthy happy. (få . har fortsatt) continue fjerde fourth fot/en foot fjorten fourteen med én fot i hvert land with a foot in each country fjortende fourteenth fptball/en football flere. full of people forbjnde (forbandt. too. several fra from flest.flere . fullt av folk full. -e different fire four forskning/a el. -. because. har funnes) be found.flest) more. ferie/n holiday. go straight ahead fly/et aeroplane framover forward fly (fløy.færre . -en fruit forberedelse/n preparation full. to fri.(mange-flere-flest) most Hun er fra . -t.færrest) fewer foreldre parents fødsel/en birth 166 . affair.-et) fish fortelle (fortalte. She is frjsk. Enjoy finnes (fin(ne)s. They are still folk people here.having a cold festspill/et cultural festival form/a el.-e formal filipino Filipino formiddag/en morning film/en film fornavn/et first name fin. fan(te)s. -t. har forbundet) associate fylle (fylte) ut et skjema fill out a form Hva forbinder du med jula? Whatdoyou fysjkk (studiefag) physics associate with Christmas? færre. -e nice fornuftig. -. because now they'll get married frisørsalong/en hairdresser's salon for en måned siden a month ago fritid/a el. for nå skal de gifte seg. har funnet) find fornøyelse/n.. fine fram. flydd el. flink.-e smart.. fløyet) fly framtid/a el. samiske forhold condition. -.. exist yourself! fiolin/en violin forresten by the way fiolinjst/en violinist forskjellig.-e French flyplass/en airport fredag Friday flytte (-et) move fremdeles. shape frihet/en freedom Hvordan er formen? How do you feel? fiasko/en fiasco være i god/dårlig form be in good/bad shape filial/en branch formell. ha fri free. -e finished. (mange .

og etterpå skal jeg ..-(e) grey G gråte (gråt. det er noe galt med . It will soon pass. hadde. færrest) few grønnsak/en vegetable grå.. gjerne (heller.-t.... shop 167 . First I'll grinete.-t. be married ha (har. -. -dde) seg dread første first grunn... previously greie (-de) manage først first greit.-e yellow gammel.-e half Gjett om jeg gleder meg! As you can imagine halv ti half past nine I'm looking forward to it! ham him gjøre (gjorde..-e brilliant Filmen går klokka ni. gulrøttene carrot 20 år gammel 20 years old gutt/en boy gam m eld ags. . due to førti forty grunnlov/en constitution få (fikk. i går yesterday genser/en jersey. gjør du ikke? You study. I would like to have. .. and then I'll. god jul merry Christmas føle (-te) feel god. gjerne Yes. genitiv genitive går. gaveAa el -en gift Når går bussen? When does the bus go? genial.-e oldfashioned gøy fun gang/en time Dette er gøy.. gulrøtter.. Ordlist fødselsdag/en birthday Du studerer. har hatt) have gifte (-et) seg get married Ja. helst) willingly Hvordan har du det? Howareyou? Ja.grumpy . -e green få (færre.. Yes. det har vi... sweater gl (ga(v). gjennom through Jeg vil gjerne ha . på grunn av reason.. wrong gul. The film starts at nine o'clock.. gamle old gulrot/a el....-. This is fun. I would like to hallo heilo gjest/en guest hals/en neck gjette (-et) guess halv.-t. -dde) seg til look forward to Når er du født? When were you born? God bedring! Get well soon! Han er født i. don't you? fødselsdato/en date of birth g l a d . har gitt) give H gift.-e good føle seg dårlig feel ill godt nyttår happy New Year følelse/n feeling grammatikk/en grammar før before gratis.-tt. please Ha det bra! Bye! Jeg vil gjerne. -e happy. we have.. He was born in. Deter greit! okay. grue (-et el. har fått) get grønn. har gått) go noen ganger sometimes gå på kurs follow a course ganske bra quite good gå på tur go for a walk gate/-a el.. være gift married.. -en. glad fødselsår/et year of birth glass/et glass født born glede (-et el. -en street Det går snart over. grønt. -. har gjort) do han he Hva gjør du? What are you doing/What do you do? handle (-et) buy. -e pregnant før i tida before. har grått) weep galt. en gang til once more gå (gikk. it's okay Først skal jeg .-t.free of charge før vi spiser before we eat gravid. -t.

har hjulpet) help hjem/met home I hjem..gåinn in. go in hvem who inne. ta imot en beskjed take a message hundre hundred indisk. elevator hvit.. -et) cough en god idé a good idea hotell/et hotel igjen again.. I don't want to do it Hyggelig å se deg! Nice to see you! either. either hygge (-et el. hennes her.-e high. left hovedstad/en capital city gjør det igjen do it again huff oh dear det er en måned igjen there's a month left hun she ikke not hund/en dog imot. tall hete (het el. holde ham inne keep him in iallfall at any rate holdeplass/en stop idé/en idea hpste (-a el. -en weekend hvorfor why heller rather.Ordliste hans his hver each hanske/n glove hverandre each other havforskning/a el. være inne in.. -en cabin. håndklær. go home i in hjemby/en hometown i Norge in Norway hjemme.-e Indian hus/et house ingeniør/en engineer huseier/en houseowner inkludere (-te) include huske (-et) remember Er frokosten inkludert? Is breakfast included? hva what jnn.. red-letter day hjelp/a el.. har holdt) hold. hvitt. They have lived here for holde (holdt. hither høvtid/a el. cottage helse/-a el. .-t. -en festival hjelm/en helmet høytidsdag/en festival. story høyre right fortelle historier tell stories til høyre for to the right of studere historie study history høvskole/n college hjt here. -. be at home i morgen tomorrow hjemover homeward De har bodd her i to år. I'd rather have .-en health høre (-te) på listen to helsestasjon/en health clinic høres (-tes). That henne her doesn't sound good.. -e white heldigvis fortunately hvor where hele dagen all day long hvordan how helg/a el. -te) hope hjelpe (hjalp. nice Jeg vil heller ikke gjøre det. keep two years. be in 168 . være hjemme home. hette. hyggelig. -en oceanography hverdag/en weekday hei hi hvjlken (hvilket. hygde) seg feel at home Jeg vil heller ha.gåhjem home. hvilke) which hejs/en lift. Det høres ikke bra ut. håndklærne towel økonomisk hjelp economic aid håpe (-et el. than . har hett) be called høydepunkt/et climax hilse (-te) greet årets høydepunkt the climax of the year historie/-a el. hytte/-a el. -e pleasant. enn. -en help håndkle/et. hers høst/en autumn her here høy... -en history. sound..

-e classic(al) Jo. har kunnet) can (be able to) kone/-a el. But that's what I said. at. -en class jo yes klassisk. -et kilo være på kontroll have a check-up per kilo per kilo kopp/en cup 169 . -en church interessant. be kjempekos very nice. Ordliste jnnføre (-te) introduce ti kroner kiloen ten crowns a kilo innføre en bachelorgrad introduce a bachelor's kino/en cinema degree kiosk/en kiosk innom. -. I have. jpbbe (-et) work klesskap/et wardrobe jobbmulighet/en job opportunity klima/et climate jul/ael. dress Det er jo viktig.-t. Then it's ready. -en jacket stomach januar January klar. That suits you.-e cold kommode/n chest of drawers kan. kom innom in. -en canteen konsert/en concert kaotisk. kunne. drop in kjrke/-a el. . pleasant interested in kjenne (kjente) know internasjonal. har kommet) come K Hvor kommer du fra? Where do you come from? kafé/en café Det kommer an på. kle (-dde) clothe. kle på seg get dressed jobb/en job Den kler deg. -en clock julefeiring/a el. O yes. jenteAa el. kaffe/n coffee Kommer du til å flytte? Will you be moving? kald.. The food's ready. That depends.-e ready jazz jazz Maten er klar. But that's important. -e interesting kjempegøy great fun interessert.-e chaotic kontakt/en contact kaste (-et) opp vomit kontor/et office katolikk/en Catholic kontroll/en control kilo/en el. jeg I Da er det klart. -en wife kanskje maybe konsentrere (-te) seg concentrate kantjne/-a el. -e international kjenne mange mennesker know lots of people intervju/et interview kjole/n dress invitasjpn/en invitation kjærlighet/en love invitere (-te) invite kjøkken/et kitchen is/en. (kunne. kan.-t. kle seg godt dress well Det sa jeg jo.-en girl klasse/-a el.-en Christmas klokke/-a el. -en Christmas celebration klokka åtte eight o'clock julekveld/en Christmas Eve klær clothes julesang/en Christmas carol kne/et knee juletre/et Christmas tree koffert/en suitcase juli July kokk/en cook juni June kombinasjon/en combination komme (kom. være interessert i interested. det har jeg. sjokoladeis chocolate ice kjøpe (-te) buy kjøtt/et meat J kjøttdeig/en mincemeat ja yes klappe (-et) noen på magen pat someone on the jakke/-a el. -t.

-te) seg have a good time ikke så lenge jeg har. . It's easy to . husmaler painter..lengre . -en art exhibition levende lys candlelight kurs/et course levere (-te) deliver kvalm. I like måte. It's in the centre of town. a little.. some. I can't wait any longer. feel relieved kunstutstilling/a el. The same to you.. (lang . har latt) oss kjøpe let's buy a little Norwegian.. -t.lengst) longer (adverbs) krangle (-et) argue Jeg kan ikke vente lenger. liking Vi har en ledig time We can fit you in ha lyst på noe fancy something Rommet er ledig. apartment leke (-te) play M lenge long (time) mage/n stomach Lenge siden sist! Long time no see! mai May Hvor lenge? Howlong? male (-te) paint Hun har ikke vært her så lenge. He hasn't been maler/en. (lang .. kveld/en evening like (-te) like kvittere (-te) sign Han liker å jobbe. -en lamp lunsj/en. være lei seg fed up.. krav/et demand lengre. -de) make lodd. trekke lodd lottery ticket. draw lots lage frokost make breakfast loppemarked/et jumble sale laks/en salmon lue/-a el. kvart på ni quarter to nine Den ligger i sentrum. lengst) long lys/et light ta lang tid take a long time elektrisk lys electric light le (lo. (lenge . want to lege/n doctor lærer/en teacher legesekretær/en doctor's secretary løk/en onion legesenter/-sent(e)ret health centre lønn/a el. (lengre. We speak la (lot. kunsthistoriker/en art historian lettet.Ordliste k o r t . ha lyst til å . -en wages. go to bed lørdag Saturday lei.lengst) longest kropp/en body lengte (-et) etter yearn for kultur/en culture lese (-te) read kunsthistorie/-a el. Det er lett å . føle seg lettet relieved. kylling/en chicken Liker du deg her? Do you like it here? kål/en cabbage likevel even so kåpe/-a el. -en art history lett. city block Ilke.-e free. spise lunsj lunch land/et country lure (-te) på wonder her i landet in this country Lykke til! Good luck! lang. easy.lengst) longer (adjectives) kredjttkort/et credit card lengst. -en woolly hat lampe/-a el. feel down lån/et loan leie (-de) rent låne (-te) penger borrowed money leilighet/en flat. vacant lyst delight. be situated kvart.e short here long. har lagt) seg lie down. lage (-et el. He likes working. små) little L litt.lengre . salary legge (la. -en (woman's) coat lingvistikk linguistics liten (lita. -. lite. kose (-et el.. koste (-et) cost lenger. være kvalm be queezy ligge (lå.. not as long as I have . har ligget) lie... sorry. har ledd) laugh levende lys candlelight ledig. The room is vacant. house painter 170 . kvartal/et quarter. Vi snakker litt norsk. -e.lenger .

det er ikke mulig possible. mean helt nede ved sjøen right down by the sea menneske/t person. a lot mannen til Anita Anita's husband mørk. it's not possible mandag Monday museum/museet museum mange many musjkk/en music mann/en man.mer . -t. The same to you.. check on the miljøutvikling/a el. . mine njtten nineteen mindre. must mat/en food måned/en month matematikk maths måte. har måttet) have to.-. any miste (-et). lose one's freedom noen some. -. sjekke på nettet net. -en master's thesis må.-e Norwegian morgen/en morning norskkurs/et Norwegian course god morgen good morning notere (-te) note down i morgen tomorrow november November om morgenen in the morning null nil. go down mellom between nede down men but være nede be down. -en nose mest. miste friheten lose.modern nokså rather mor/a el. (mye .-en night meg me natur/en nature melde (-te) seg på en gruppe enrol on a course navn/et name melk/ael. -en web page milliard billion nj nine million million niende ninth mjn. -e environment-friendly nettside/-a el.mindre . (liten .-t. i morges this morning nummer/et number 171 . way. måtte..-e nervous mer. web. mitt.minst) less njttende nineteenth mjnst. mi. mødrene mother nprsk. med with være sammen med be together with N bli med til byen come along to town nabo/en neighbour ta det med ro take it easy nasjonaldag/en national day være med på å . Ordliste maleri/et painting Morn! Heilo! mamma/en mum mosjonere (-te) take exercise man one mulig. nasjonalitet/en nationality medium/mediet medium natt/ael. -en environmental Internet development nettopp exactly.minst) least njtti ninety misforståelse/n misunderstanding noe some. (mye ..mest) more nese/-a el. human being nervøs.mest) most neste next middag/en dinner.. gå ned down. -en. har møttes) meet masteroppgave/-a el. just miljøvennlig. må.mer . downstairs mene (-te) think. any moderne.-.-en milk ned. husband mye much. (måtte. take part in. I like måte. midday nesten nearly mjdt i in the middle of nett/et. mødre(r). (liten .-e dark mars March møte (-tte) opp hos legen show up at the doctor's massevis lots møte/t meeting mastergrad/en master's degree møtes (møttes.mindre . zero morges. mine my.

-en potato room is taken praksis/en practice optimistisk. It will soon pass. When there's snow.-e popular oppgave/-a el. have to ost/en cheese nødvendig. ppp. go up plattform/a el. -e lovely orkester/-t(e)ret orchestra nyttår/et.-en overtime 0 P odontologi dentistry pakke/-a el. the potet/a el. -en platform oppe. -en task portugisisk. taken. bell pepper ofte often pasient/en patient og and pass/et passport også also. upstairs polsk. rommet er opptatt engaged. -e necessary over over.postmodern oppmuntre (-et) encourage postnummer/et postal code opprjnnelig originally poststed/et postal district opptatt. -e official paprika/en paprika. pc. -.-e Polish oppfylle (-fylte) fulfill populær. -e optimististic prat.-t. være oppe up. -. -e personal omelett/en omelett pjnnekjøtt/et salted rib of lamb omtrent about pjzza/en pizza onkel/en uncle plan/en plan pnsdag Wednesday plass/en place. happy new year oseanografi oceanography nærhet/en.-e pretty. I have a job. fine oljeselskap/et oil company pent vær fine weather om in. alt i orden order. by. review we go skiing. . -. være nødt til obliged. nå now kvart over to quarter past two når when overalt everywhere Når kommer du? When are you coming? overraske (-et) surprise Når det er snø. computer olje/-a el. about. be obliged to. -. går vi på ski. past nøkkelkort/et keycard Det går snart over. and you also have a job. have a chat ord/et word prate (-et) chat orden. ta en prat chat. PC-en el. ogdu harogsåjobb. room opera/en opera Vi trenger mer plass. The clothes fit well. pause oktober October PC el. godt nyttår new year. oversikt/en survey. -elt. i nærheten av proximity.Ordliste nydelig. -en oil pen. Klærne passer fint. -en parcel offentlig. pause/n break. look after Jeg harjobb. suit. -. overtid/a el. penger money om to dager in two days permisjon/en leave of absence om dagen by day person/en person spørre om noe ask about something personlig. close to oss us nødt.-t. We need more room. -. too passe (-et) fit. pc-en pc. everything in order preposisjon/en preposition 172 . passe barn look after children Hun vil ha en jobb her også.gåopp up. -. -e Portuguese opphold/et stay postmoderne. She wants a job pasta/en pasta here too. -e public pappapermisjon/en paid leave for fathers offisiell.

It's raining. -t. har sett) see.-e religious seg himself. rules samtale/n conversation regional. -en ointment pynte (-et) seg make oneself smart samboer/en partner pølseAa el. Så rart. itself. 1will try it. do the cleaning sei/en coley (fish) renteAa el. -en pork ribs selvfølgelig of course rjnge(-te) ring semester/et semester ro. watch rejse (-te) travel se på tv watch tv rekke (rakk. -en pillow. straight selskap/et party. Ordliste presang/en present rund. I'll meet you later. cushion salveAa el. -e private røyke (-te) smoke pronomen/et pronoun råd. odd.-e Sami samme. være sammen be together realistisk. -en bill. They are calculating. har rukket) en konsert make it to the se fram til noe look forward to something concert on time Hyggelig å se deg! Nice to see you! religiøs. gjøre rent clean. look. -.-e round presens present tense rundstykke/t bread roll presentere (-te) present russisk. -te) rain sankthanskveld/en Midsummer Eve Det regner. -en sausage samfunn/et society påskeAa el. the same as R sammen together rart. slowly romantiker/en romantic Det går sent. savne (-et) miss regning/a el. regel/en. herself.-e regional sankthans Midsummer regne (-et el. tidy røde prikker på armen red spots on one's arm rygg/en back pris/en price rød. take it easy senere. They speak Norwegian redd. sant. true. You're right. -e red privat. themselves rent. ha råd til afford prøve (-de) try Jeg vil gjerne prøve den. Go straight ahead. -t. Vi møtes senere. det samme som same.-e afraid to each other. reckon saus/en sauce De regner. rom/met room sengetøy/et bedclothes en 2-roms leilighet a two-room flat sent late.-e Russian prjkk/en spot. How odd. et internasjonalt selskap an international company rjbbeAa el.-t.-en interest sekretær/en secretary resepsjon/en reception seks six resepsjonist/en receptionist seksten sixteen resept/en prescription sekstende sixteenth restaurant/en restaurant seksti sixty rett right. regne (-et) calculate. . It takes a long time. regler rule. -en Easter samisk. ta det med ro rest. Det er sant.-t.-. -. dot rydde (-et) clear. gå i selskap go to a party Gå rett fram. S prøverom/met fitting room salat/en salat pusse (-et) tennene brush one's teeth salgs. til salgs for sale puteAa el. quiet. later. It's true. company Du har rett. e realististic De snakker norsk sammen. -. -. check se (så.

har skrevet) write si (sa. -en. (skulle. They're talking (together). har skullet) shall sosiologi sociology skap/et cupboard sove (sov. -t. slutt. dra til sentrum centre. -e angry slå seg løs enjoy oneself. Lenge siden sist. It will probably be alright.-en ham servere (-te) serve skive/-a el. last.Ordliste komme for sent arrive late skj. I'll sit up for a while smjnke (-et) seg put on makeup (i. finish Han sitter i bilen sin. slå (slo. har sovet) sleep skaut/et headscarf spvne (-et) fall asleep 174 . -et) av relax for en måned siden a month ago slik. be divorced september September skinkeAa el.-en shirt sette (satt. snakke (-et) speak. set.-e kind sjette sixth kan du være så snill would you be so kind sjokolade/n chocolate snø/en snow sju seven sofa/en sofa sjuende seventh sol/a el. Long time no see. what sort det er to uker siden it's two weeks ago slappe (-a el. He sits in his car. være skilt divorced. her. har sagt) say skynde (-et el. sivil status civil status Snakker du norsk? Do you speak Norwegian? sjef/en boss De snakker sammen. I won't go to bed). something worth seeing skrive (skrev el. -te) seg hurry siden since. its. probably føle seg sliten feel tired Det gjør det sikkert. har slått) hit Hun ser i veska si. har satt) put.e. til slutt end. let one's hair down sjst.-me tiring. finally sin (si. sine) his. ago slags. their slutte (-a el. go skiing sentrum. skreiv. talk sivjl. -en sun sjø/en sea sommer/en summer sjåfør/en driver sommerfest/en summer party skal. forest the words skole/n school sette seg ned sit down gå på skole go to school sette seg til bords sit down at table skolesystem/et school system severdighet/en sight. hard Det går sikkert bra. ei skive brød slice. slice of bread servitør/en waiter skje(-dde) happen se(e)s. -et) end.-t. sitt. Vi snakkes! See you! sjekke svarene check the answers snart soon sjekke inn på et hotell check in at the hotel snekker/en carpenter sjekke ut check out snjll. sit skjørt/et skirt sette strek mellom ordene put a dash between skog/en wood. slå opp i en katalog look up in a catalogue sjnt. snilt. gå på ski ski. on such a day ved siden av next to sliten. -. smake (-te) taste sitte (satt. see one another skjema/et form Ses snart! See you soon! skjerf/et scarf Vi ses! See you! skjorte/-a el. skulle. slitsom. hva slags sort. meet. slitne tired sigarett/en cigarette være sliten be tired sjkkert certainly. -e narrow Jeg sitter oppe ei stund. go to the town skille (skilte) seg divorce centre skjlt. har sittet) sit smal. She looks in her bag. I expect it does.-t. på en slik dag such. skal. sjekke (-et) check snakkes.

...-e black sparing/a el. -t. sultne hungry tema/et theme sunn. har stått) stand teknologi/en technology stå opp get up.-en aunt størrelse/n. søstre(r).størst) biggest teater/-t(e)ret theatre stå (sto(d). i stedet for instead of så so.størst) big ta (tok.. har tatt) take strand/a el.. civil status sønn/en son stave (-et) spell søsken sibling sted/et place søster/a el. . (stor . har spurt) ask sytti seventy spørsmål/et question søknad/en application stakkars deg poor you søndag Sunday status. — 1 Ordlist. First.. then stemning/a el.-en atmosphere Først..-elt.exciting sykehus/et hospital spesiell. spansk. tenner.størst) bigger tante/-a el. tann/a el.-e special sykdom/men illness Hadde du det hyggelig? Ikke spesielt. then . Did you sykepleier/en nurse have a nice time? Not particularly. stol/en chair Har du ventet så lenge? Have you waited that long? stole (-te) på noen rely on someone stoppe (-et) stop T stor.-en beach ta bussen take the bus strøm/men current. sick spennede.. -t.. størrelse 40 size. -e Spanish svar/et answer spare (-te) penger save money svart. rise telefon/en telephone substantiv/et noun telefonnummer/et telephone number sulten. sunt. per stykk each tannlege/n dentist større. -t. electricity ta en øl have a beer student/en student ta lang tid take a long time studere (-te) study ta på seg ei jakke put on a jacket studiekamerat/en student colleague ta telefonen answer the telephone studium/studiet study takk thanks stund/a el. -en.større .større . så . (stor . sykkeldress/en cycling outfit spille (spilte) play sykkeltrening/a el. -en.større .. (stor . har syntes) think språk/et language sytten seventeen språklærer/en language teacher syttende seventeenth spørre (spurte. tennene tooth stykk.-en cycle training spille fiolin play the violin synd pity spille fotball play football synes synd på ..-en while tall/et number Jeg sitter oppe ei stund. -e. sivil status status. size 40 te/en tea størst. spise (-te) eat Så synd! What a pity! sprøtt.. supre super Hvem tenker på penger? Who's thinking about surkål/en sour cabbage money? svangerskap/et pregnancy tenne (tente) et bål light a bonfire svangerskapskontroll/en maternity clinic check-up tett i nesa stuffy nose 175 . I'll sit up a while. feel sorry fo r. Det høres sprøtt ut! crazy. syntes.. -e healthy tenke (-te) think super. it sounds crazy synes (syn(e)s. -e ill.-.-en saving syk.-t..-.. søstrene sister stedet.

have another turn tirsdag Tuesday tur-retur return.-. -en week tolvte twelfth fire dager i uka four days a week tomat/en tomato um ulig. mean? trenge (-te) need unnskyldning/a el.-e German tjue twenty tøff. trekke (trakk.. tjl to Jeg tror han er syk. turn bestille time make an appointment gå på tur go for a walk Vi har en ledig time We can fit you in ta en tu rtil. tøft.. -en keep-fit class Hun har god tid.-t.. -e tough. I think he's ill. ringe til. I'mjust looking to begin with.. appointment tung..-e tired tilbake back se trøtt ut look tired tjlbud/et offer tsjekkisk. digitale tjenester services.-. har trivdes) thrive. Yes.. what trene (-te) train does. -. do well tidlig. i tillegg in addition tull.. trær. -e early tro(-dde) believe. -en training group be om unnskyldning say sorry treningsklær track suit ut out tretten thirteen gå ut go out trettende thirteenth invitere noen ut invite someone out tretti thirty utdanning/a el.-en time trimgruppe/-a el.. Have you treffe (traff. har underskrevet sign torsdag Thursday undersøke (-te) en pasient examine a patient torsk/en cod ung. tre el. She has plenty of time. trives (triv(e)s.-en excuse treningsgruppeAa el.-t. trjst. trærne tree unnskyld sorry. I believe so. tv-en tv La oss titte på nettet. tynt. think tiende tenth Ja. -e informal tolv twelve uke/-a el.-e Czech på tilbud on offer tulipan/en tulip tjllegg/et.. underskrev. tro? How much do I need. tv. -.-. digital services tysk.? Excuse me. reise til. cool tjuende twentieth to two U tog/et train uformell. har trukket) lodd draw lots Unnskyld. excuse me tredje third Har du ventet så lenge? Unnskyld. walk. travel to Hvor mye trenger jeg. Don't fool around! time/n hour.-e young tradisjon/en tradition unge/n child tre three universitet/et university tre/et. -e sad Han har ikke tid.-e impossible torg/et marketplace underskrive.Ordliste ti ten trettiende thirtieth tid/ael. trivdes. trea el. tynn. -elt. TV el. men hva betyr. round trip tjtte (-et) look tusen thousand Jeg bare titter litt først.-e heavy vente i en time wait for an hour tur/en trip. har truffet) meet been waiting that long? Sorry. Ikke tull! nonsense. Let's have a look on the net. ring I wonder? Lykke til! Good luck! trærne (et tre) trees glede seg til look forward to trøtt.-e thin tjeneste/n.TV-en el.-en education . jeg tror det. She doesn't have time..

Alt skjer via nettet. (ville. -en (girl)friend øre/t. He has been waiting år/et year an hour. i utkanten av on the outskirts of videregående skole upper secondary school utlandet. warm Y vaske (-et) wash. reise til utlandet abroad. utenfor out of. har villet) want. painful vaksjne/n vaccine Det gjør vondt.verst) worst 177 .-t. very studere økonomi study economy velkommen welcome økonomiavdeling/a el. It hurts vanlig. vil. will utslett/et rash vin/en wine utstyr/et equipment vindu/et window uttrykk/et expression vinter/en winter uttrykke (-trykte) express virke (-et). -. utkant/en. (vite. vet el. våre our. ours vare(-te) last vår/en spring varehus/et department store varm. var.verre . har visst) know vaffel/en. -. garage åtti eighty verst.-e hot. vårt.wealthy øl/et beer venn/en friend ønske/t wish venninneAa el. stand-in et rom med utsikt a room with a view vjktig. It all happens online.-e difficult vår. tutor økonomi/en economy veldig terribly. (ille . veit. visste. -e important utsikt mot sjøen view of the sea vjl. såvidt only just utsikt/en view vikar/en substitute. årstid/a el. -en (hand)bag spise ute (på restaurant) eat out (at a restaurant) vet. -en economy department velstående. travel abroad vidt. vondt i øret ear venstre left øyeblikk.-e usual ha vondt i hodet have a headache vanligvis usually vær/et weather vann/et water være (er. Ordlist ute out(side) ikke så verst not so bad være ute be outside veske/-a el.-t. han virker ikke frisk seem. har vært) be vanskelig. veit.. I don't know. -en expense via. et øyeblikk just a moment til venstre for to the left of vente (-et) wait Å vente på noen wait for someone åpne (-et) open Han har ventet i en time. ville. Hva er i veien? What's wrong? økonom/en economist vejleder/en supervisor. visste. outside v| we utgift/a el. -. vafler waffle vokse (-te) opp grow up vakker.-. clean yrke/t trade vaske seg wash (oneself) vaske huset clean the house 0 veien. vakre beautiful vondt bad. har visst) know uten without Jeg vet ikke. -en season vente barn be pregnant åtte eight verb/et verb åttende eighth verksted/et workshop. he doesn't seem well V vite (vet el.

Grammatikk 1-2-3 .

en gutt. en bil. and the article shows the noun’s gender. She is an American. while en is most common when the noun has an abstract meaning and in a formal style: Maskulinum (M): en mann. ei (or en) in the feminine and et i the neuter. He is a Muslim. Det gjelder spesielt der substantivet klassifiserer subjektet: Norwegian sometimes omits the article in settings where English retains it. et glass. og artikkelen viser substantivets kjønn. ei/en dør Nøytrum (N): et barn. et fjell. She plays the piano. Hun spiller piano. De fleste substantiv kan ha ubestemt artikkel foran. Jeg er student. Det er også ganske vanlig med artikkelløse substantiv når fokus er på aktiviteten. 179 . masculine. This is particularly the case when the noun classifies the subject of the sentence: Huner lege. I am a student. Artikkelen er en i maskulinum. feminine and neuter. We have bought a house. rather than on the object: Jeg kjører bil. og i formell stil: The nouns have three genders in Norwegian. en student Femininum (F): ei/en dame. Hun er amerikaner. mens en er vanlig når substantivet har abstrakt betydning. Most nouns can have an indefinite article in front. et eple. ei (eller en) i femininum og et i nøytrum. et vindu Kommentarer Comments Norsk har noen ganger uttrykk uten artikkel. der engelsk har artikkel. Vi har kjøpt hus. ei/en jente. The article is en in the masculine.Substantiv Nouns Kjønn og ubestemt artikkel Gender and the indefinite article Substantivene har tre kjønn på norsk: maskulinum (hankjønn). femininum (hun­ kjønn) og nøytrum (intetkjønn). She is a doctor. ei/en klokke. en lærer. ikke på objektet: The noun is also frequently used without the article when the focus is on the activity. I femininum er artikkelen ei vanligst i ord med konkret betydning. Haner muslim. In the feminine the article ei is most common in words with a concrete meaning. I drive a car.

For feminine nouns -a is frequent in common words with a concrete meaning. I bestemt form flertall får de fleste ord endelsen -ene: Most nouns are declined in the plural and in the definite form. og når stilen er formell. Barn skal ha -a i bestemt form flertall. -en er vanlig når substantivene har abstrakt betydning. feminine nouns have -a (or -en). Also the singular definite form is indicated by a suffix in Norwegian. I femininum er-a vanlig i dagligdagse ord med konkret betydning. In the plural most nouns in the definite form have the suffix -ene: Hovedmønster Main pattern De fleste substantiv følger dette mønsteret: Most nouns follow this pattern: Entall Singular Flertall Plural ubestemt bestemt ubestemt bestemt M en bil bilen biler bilene F ei klokke klokka klokker klokkene N et vindu vinduet vinduer vinduene Andre mønstre Other patterns 1 Ingen endelse i ubestemt form flertall: No suffixin the indefinite form of the plural: Nøytrumsord med én stavelse får normalt ingen endelse i ubestemt form flertall. feminine ord får -a (eller -en). andre nøytrumsord kan få -a. Også bestemt form markeres på norsk ved hjelp av endelser. mens nøytrum får-et. 180 . In the indefinite form most nouns take the suffix -er in the plural. I bestemt form entall får maskuline ord endelsen -en. In the singular masculine nouns have the suffix -en in the definite form.Bøyning av substantiv Noun declension Vi bøyer de fleste substantivene i flertall og i bestemt form. while neuter nouns have -et. I ubestemt form flertall får de fleste ord endelsen -er. while -en is frequent when the meaning is abstract and the style is formal.

Some masculine and feminine words of one syllable also are without a suffix in the indefinite plural. Many words for measurements and currency have no suffix in the indefinite plural: et hus huset hus husene et glass glasset glass glassene et barn barnet barn barna en feil feilen feil feilene en ting tingen ting tingene ei mus musa mus musene en euro euroen euro euroene en dollar dollaren dollar dollarene en liter literen liter literne 2 -e og -ne i flertall: -e and -ne in the plural: Ord som ender på -er og betegner personer. other neuter nouns can have -a. Barn always has -a in the definite plural. får -e i ubestemt form flertall og -ne i bestemt form: Nouns that end in -er and denote people have the suffix -e in the indefinite plural and -ne in the definite plural: en lærer læreren lærere lærerne en tysker tyskeren tyskere tyskerne 181 . Mange ord for mål og valuta har ingen endelse i ubestemt form flertall: Neuter nouns of one syllable usually have no suffix in the indefinite plural.Noen maskuline og feminine enstavelsesord får heller ikke endelse i ubestemt form flertall.

like the English the. og noen som ender på -er. not a separate article. In Norwegian the definite form is indicated by a suffix. mister en -e i flertall. Dobbel konsonant blir forenklet: Nouns ending in -el. Double consonants are reduced to single consonants: en gaffel gaffelen gafler gaflene et kapittel kapittelet kapitler kapitlene ei søster søstera søstre(r) søstrene Uregelmessige substantiv Irregular nouns Entall Flertall ubestemt bestemt ubestemt bestemt ei bok boka bøker bøkene en bror broren brødre brødrene ei datter dattera døtre(r) døtrene en fot foten føtter føtte ne ei hånd hånda hender hendene et kne kneet knær knærne en mann mannen menn mennene ei mor mora mødre(r) mødrene ei natt natta netter nettene ei strand stranda strender strendene ei tann tanna tenner tennene et tre treet trær trærne ei tå tåa tær tærne et øye øyet øyne øynene Kommentarer Comments På norsk markeres bestemt form med en endelse. ikke med en separat artikkel.3 Sammentrukket form i flertall: Contraction in the plural: Substantiv som ender på -el. and some ending in -er lose an -e in the plural. .

Hvor er nøkkelen? I have broken my leg. sønnen min min sønn bilen til Tom Toms bil huset vårt vårt hus my son Tom’s car our house Norsk har normalt bestemt form etter demonstrativer: After demonstrative determiners nouns usually have the definite form in Norwegian: den bilen dette stedet disse ukene that car this place these weeks Genitiv Genitive Vi setter -s til et substantiv for å uttrykke at det har eller eier noe. My arm hurts. Armener vond. There is no apostrophe before -s: Toms bit Maries familie lærernes planer Norgeshistorie Tom’s car Marie’s family the teachers’ plans the history of Norway I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjonsfraser: Instead the genitive we often use prepositional phrases: Bilen til Tom familien til Marie planene til lærerne . Where is my key? Substantivet står i bestemt form foran en possessiv bestemmelse. Norwegian often uses the definite form where English would use a possessive determiner. Det er ingen apostrof foran -s: We add -s to a noun to express that it has or owns something. i ubestemt form etter. Jeg har brukket beinet. 1 T Norsk bruker ofte bestemt form der engelsk har en possessiv bestemmelse. The noun takes the definite form before a possessive determiner and the indefinite form after it.

pers. en universitetslærer a teacher a Norwegian teacher. henne. en skolelærer. en skiferie. Some words acquire an -s in compounds: working clothes. a Norwegian book. en annen når de er objekt eller har andre funksjoner. den. ungdomsbok. skal ordene alltid skrives sammen på norsk. 2. Siste ord er hovedordet. en morsmålslærer. Personal pronouns have one form when they are the subject of the sentence and another when they are the object or have other functions. gutteskole. school for boys. a skiing holiday. Pronomen Pronouns Personlige pronomen har én form når de er subjekt i setningen. she. a native language teacher. julefest Some words acquire an -e: children’s clothes. a foreign holiday en lærer en norsklærer. Subjekt jeg 1 du you han. The last word is the main word while the first specifies the meaning: en ferie en sommerferie. the words should always be contracted in Norwegian. it Objekt meg me deg you ham/han. hun. her. When a noun specifies another noun’s meaning. a bookforyoung people Noen ord får en -e: barneklær. it Flertall Subjekt vi we dere you de they Objekt oss us dere you dem them 184 . a university teacher ei bok ei grammatikkbok.Sammensatte substantiv Compound nouns Et substantiv består ofte av to eller flere ord. 3. pers. ei barnebok a book a grammar book. mens første ord spesifiserer betydningen: A noun often consists of two or more words. Entail 1. pers. en utenlandsferie a holiday a summer holiday. ei norskbok. a school teacher. en skoleferie. den. det he. Christmas party Kommentarer Comments Når et substantiv spesifiserer et annet Substantivs betydning. det him. a book for children Noen ord får en -s i sammensetningen: arbeidsklær.

en bil. Han barberer seg hver dag. When the subject is in the 3rd person (han.. Norwegian has many verbs with a reflexive pronoun. Dere vasker dere.et hus. bruker vi seg som refleksivt pronomen. . person (hun... person entall bruker vi den for maskuline og feminine substantiv som ikke er personer. subjektet og objektet refererer til samme person. og det for nøytrumsord: In the 3rd person singular we use den for masculine and feminine nouns that are not people and det for neuter words: . Man is used only as a subject. En bruker vi i alle funksjoner. i. One has to understand him. It is nice. Man må forstå ham. Den erfin. . Se også side 69. De vasker seg. She washes (herself). He shaves every day. . Kommentarer Comments Norsk har mange verb med refleksivt pronomen.. Han vasker seg.. a watch. Du vasker deg.. 185 . ei klokke. hun. Når subjektet er i 3.e. They wash (themselves). En må forstå ham. Jeg må konsentrere meg.. Vi vasker oss. People don’t speak to one. See also page 69. You wash (yourselves). Folk snakker ikke til en. It is nice. It is nice. the subject and the object denote the same person. a house. de) we use seg as the reflexive pronoun. En can be used in all functions.. Ubestemt pronomen Indefinite pronouns Man brukes bare som subjekt. Refleksive pronomen Reflexive pronouns Et refleksivt pronomen viser tilbake til subjektet. We wash (ourselves). Den er fin. hun. a car. He washes (himself)... I wash (myself). . Jeg vasker meg.. . dé). Hun vasker seg. I have to concentrate. A reflexive pronoun refers back to the subject.Kommentarer Comments I 3.. You wash (yourself). Det erfint.

foreign words ending in -isk and adjectives ending in -e have no -fin the neuter.Adjektiv Adjective Ubestemt form Indefinite form Adjektiv bøyes i genus og tall i forhold til substantivet de beskriver. nasjonalitetsord som ender på -s/<. De fleste adjektiv er like i maskulinum og femininum. Most adjectives add -t when describing neuter nouns and -e when describing nouns in the plural: Hovedmønster M F N Flertall en fin bil ei fin bok et fint hus fine biler Biten erfin Boka erfin Huset erfint Bilene er fine Andre mønstre Other patterns 1 M/F N Flertall en bitlig bil et billig hus billige biler en spansk bil et spansk hus spanske biler en praktisk bil et praktisk hus praktiske biler en moderne bil et moderne hus moderne biler a cheap car a cheap house cheap cars a Spanish car a Spanish house Spanish cars a practical car a practical house practical cars a modern car a modern house modern cars Adjektiv som ender på -ig. nationalities ending in -sk. fremmedord på -isk og ord som ender på -e. får ikke -t i nøytrum. Adjectives ending in -ig. I nøytrum får de endelsen -f og i flertall endelsen -e: Adjectives agree in gender and number with the noun they describe. 186 .

Bestemt form Definite form Adjektiv foran et substantiv i bestemt form ender på -e og er lik flertalls­ formen. M/F N Flertall bilen huset bilene den fine bilen det fine huset de fine bilene 187 . A double consonant is reduced to a single consonant in front of another consonant. mister e-en og får sammentrukket form i flertall. får -tt i nøytrum. Artikkelen bøyes i kjønn og tall. Normally. Many one-syllable words ending in a vowel have -ft in the neuter. -er og -el. Dobbel konsonant forenkles foran en ny konsonant. the adjective also requires a definitive article that agrees in gender and numberwith the noun. 3 M/F N Flertall en åpen bil et åpent hus åpne biler en lekker bil et lekkert hus lekre biler en gammel bil et gammelt hus gamle biler Ord som ender på -en. Words ending in -en. -er and -el lose an -e in the plural. Vanligvis har adjektivet også en bestemt artikkel foran. 2 M/F N Flertall en ny bil et nytt hus nye hus Mange enstavelsesord som ender på vokal. Attributive adjectives describing a definite noun end in a -e like the plural form above.

Adjektiv som ender på -ig og -som. har spesiell bøyning: Note the special declension of two common adjectives. liten og annen. liten and annen: M F N Flertall ubestemt form en liten bil ei lita jente et lite hus små biler en annen bil ei anna jente et annet hus andre biler bestemt form den lille bilen den lille jenta det lille huset de små bilene den andre bilen den andre jenta det andre huset de andre bilene Komparativ og superlativ Comparative and superlative De fleste adjektiv danner komparativ og superlativ ved hjelp av endelsene -ere i komparativ og -est i superlativ. får sammentrukket form. Adjektiv som ender på -en.Uregelmessige adjektiv Irregular adjectives To vanlige adjektiv. Double consonats are reduced to single consonants. Adjectives ending in -en. Dobbel konsonant forenkles. Hovedmønster Uregelmessig bøyning Positiv Komparativ Superlativ Positiv Komparativ Superlativ fin finere finest god bedre best ny nyere nyest ille verre verst billig billigere billigst stor større størst ensom ensommere ensomst liten mindre minst åpen åpnere åpnest ung yngre yngst enkel enklere enklest gammel eldre eldst sikker sikrere sikrest tung tyngre tyngst lang lengre lengst 188 . -el og -er. får bare -st i superlativ. Adjectives ending in -ig and -som add only -st in the superlative. -el and -erhave a contracted form. See item 3 on page 187. Se punkt 3 på side 187. Most adjectives form the comparative and the the superlative by adding the suffixes -ere in the comparative and -est in the superlative.

Bergen eller Trondheim? Når er det varmest der? Kommentarer Comments Vi bruker superlativ også når vi sammenlikner to: We also use the superlative when comparing two: Hvem er eldst. eller man kan tenke seg å sette inn enn: Both comparatives and superlatives express comparison. The comparative is often accompanied by enn. Det er varmere der om sommeren (enn nå). The superlative behaves like other adjectives in the definite form: M/F N Flertall den fineste bilen det fineste huset de fineste bilene Både komparativ og superlativ uttrykker sammenlikninger. Per eller Ola? Hvilken leilighet er størst? Jeg snakket med den eldste av guttene. Komparativ følges ofte av enn. Superlativ får bestemt form foran et substantiv i besternt form: The comparative form is not declined. Determiners refers to a noun. M/F N Flertall nær denne (bilen) dette (huset) disse (bilene) close this this these fjernere den (bilen) det (huset) de (bilene) distant that that those 189 . Bergen er større enn Trondheim. Hvilken by er størst. The demonstratives agree in genderand numberwith the noun.Komparativ er ubøyelig. or it is possible to add enn. Demonstrativer Demonstratives Demonstrativene bøyes i samsvar med substantivets genus og tall. De kjøpte den største leiligheten. Determinativer Determinatives Determinativer er bestemmelser til substantivet.

The noun is in the definite form when it comes before a possessive and in the indefinite form when it comes after a possessive. din og vår bøyes etter substantivet som eies. The books are mine. kan possessivene stå foran substantivene. Bøkene er mine. meningen min eller min mening my opinion foreldrene dine eller dine foreldre your parents sønnen vår eller vår sønn our son Possessivene har samme form når de står etter et verb som når de står til et substantiv: Possessives have the same form whether they stand alone after a verb or occur together with a noun: Her er bøkene mine. the possessive can come before the noun. hennes og deres er ubøyelige: The possessives min. your (pi. Det gjelder også hvis possessivene har trykk. Hans.). This is also the case if the possessive is stressed. i ubestemt form etter: Possessives usually come after a noun when we are talking about concrete things. Substantivet står i bestemt form foran possessiver. I skrift og når substantivet er abstrakt. In writing and when the noun is abstract. 190 .) and their) are invariable: «Eier» M F N Flertall jeg (bilen) min (boka) mi (huset) mitt (bilene) mine du din di ditt dine han hans hans hans hans hun hennes hennes hennes hennes vi vår vår vårt våre dere deres deres deres deres de deres deres deres deres Kommentarer Comments Possessivene står vanligvis etter substantivet når man snakkerom konkrete emner. while hans.Possessiver Possessives Possessivene min. our) agree in gender and number with the noun that is “owned”. Here are my books. your. hennes og deres (his. her (sing. din and vår (my.

which is declined according to gender and number. (En annen mann eier bilen. Other refer to uncountables: Tellelig Countable Utellelig Uncountable få (dager) few (days) lite (tid) little (time) noen få a few litt a little noen some noe some mange many mye much ingen no ikke noe no alle (dager/dagene) all all (vinen (M/F) all alt (ølet) (N) all 191 .) (He likes another man’s car.) Han liker bilen hans. (Han eier bilen. like min and din above: De eier tingene: M F N Flertall Han liker bilen sin klokka si huset sitt bøkene sine Hun liker bilen sin klokka si huset sitt bøkene sine De liker bilen sin klokka si huset sitt bøkene sine Kommentarer Comments Den engelske setningen He likes his car harto mulige former på norsk: The English sentence He likes his car has two different translations in Norwegian: Han liker bilen sin. person og «eier» objektet. a reflexive form of the possessive is used. andre står foran ord som ikke har flertall (utellelige): Some quantifiers refer to countable nouns with plural forms.I Refleksiv form Reflexive form Possessivene har en egen refleksiv form når subjektet er i 3.) Kvantorer Quantifiers Noen kvantorer står til substantiv som har flertallsform (tellelige).) (He likes his own car. Den refleksive formen bøyes i kjønn og tall slik som min og din over: When the subject is in the 3rd person and «owns» the object.

Vi har spist opp det meste. Vi trenger mer mat.most lite mindre minst little . Most (pupils) like it here.most Kommentarer Comments Også i komparativ og superlativ skiller vi mellom tellelig og utellelig: We differentiate between countables and uncountables when using comparatives and superlatives: Tellelig Utellelig Vi trenger flere kopper. Countable Uncountable We need more cups.more .least mye mer mest much . We need more food.more .Få. De fleste (elevene) liker seg her. mange.less . lite og mye bøyes i komparativ og superlativ: Positiv Komparativ Superlativ få færre færrest few . Verb Verbs Infinitiv (å) spise Infinitive (to) eat Perfektum partisipp spist Perfect participle eaten Presens spiser Present tense eat(s) Preteritum spiste Past tense ate Presens perfektum har spist Present perfective has/have eaten Presens futurum skal spise Future tense will eat Preteritum perfektum hadde spist Past perfective had eaten Preteritum futurum skulle spise Past future was/were going to eat 192 . We have eaten up most of it.fewest mange flere flest many .fewer .

Jeg ønsker å dra. vil. Jeg skal/vil/må/kan/børdra. Infinitiv De fleste verb ender på -e i infinitiv: å snakke. Vi bruker infinitiv med å etter mange andre verb og preposisjonsfraser. å bo Vi bruker infinitiv uten å etter modalverbene (se s. The form is the same regardless of the subject of the sentence. 198) kan. We use the infinitive with å after many other verbs and prepositional phrases. Kommentarer Comments Norsk bruker ofte infinitiv med å hvor engelsk kan ha en -ing-form: Norwegian often uses an infinitive with å where English would use the -ing form. å lese. The forms are the same for all subjects. Infinitiv å snakke å lese å leve å tro å gå Presens snakker leser lever tror går 193 . They like swimming. å bety. Jeg foretrekker å reise med tog. vil. må. I prefer going by train. skal. å bo Most verbs have the ending -e in the infinitive: å snakke. 198) kan.Kommentarer Comments Formene er de samme for alle subjekter. å bety. må. skal. Presens Present tense Nesten alle verb danner presens ved at det legges en -r til infinitiv. Hun hørte på dem uten å forstå. Nearly all verbs form the present tense by adding -r to the infinitive. Formen er den samme uavhengig av subjektet i setningen. børwe use the infinitive without å. She listened to them without understanding. After the modal verbs (see p. å leve Some end in othervowels: å tro. De liker å svømme. Jeg har lyst til å dra. bør. å leve Noen få ender på andre vokaler: å tro. å lese. Jeg ser fram til å dra.

Jeg leser betyr både / read og / am reading. jobba. -de o r-dde in the past tense: Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum -et vente venter ventet har ventet jobbe jobber jobbet har jobbet Slik bøyer vi: vaske.Noen vanlige verb har en spesiell form i presens: Some common verbs are a little different: Infinitiv å være å gjøre å vite å spørre å si Presens er gjør vet spør sier Se også Modalverb. glede seg. like. reise. osv. lese. studere. flytte ofl. Kommentarer Comments Norsk har ingen egen progressiv form . åpne. I muntlig preget språk kan denne gruppen ha -a i stedet for -et: venta. -de eller -dde i preteritum: Regular verbs add the endings -et. leke ofl. koste. handle. barbere seg. -te. Norwegian has no progressive form./eg leser means both I read and / am reading. side 198. Preteritum og presens perfektum The past tense and the present perfective Regelmessige verb Regelmessige verb ender på -et. -de leve lever levde har levd greie greier greide har greid forsetter neste side 194 . bestille. page 198. pusse. stole på. begynne. snakke. invitere. -te kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt spille spiller spilte har spilt Slik bøyer vi: kjøre. See also Modal verbs. . føle seg. -te.

Some verbs follow the pattern of suffixes in the past tense. så ofl. Most irregulär verbs have no ending in the pasttense Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum bli blir ble/blei harblitt dra drar dro(g) har dradd drikke drikker drakk har drukket finne finner fant har funnet forstå forstår forsto(d) har forstått få får fikk har fått gi gir ga (v) har gitt forsetter neste side 195 . but undergo a vowel change or other changes. skje. -dde tro tror trodde har trodd bo bor bodde har bodd ha har hadde har hatt Slik bøyer vi: bety. Uregelmessige verb Irregular verbs a Noen verb følger mønsteret over med endelse i preteritum. men skifter vokal eller har andre forandringer. Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum gjøre gjør gjorde har gjort fortelle forteller fortalte har fortalt sette setter satte har satt spørre spør spurte har spurt velge velger valgte har valgt vite vet/veit visste har visst De fleste uregelmessige verb har ingen endelse i preteritum. sy.

Infinitiv Presens Preteritum synes synes/syns syntes think finnes finnes/fins fantes exist trives trives/trivs trivdes feel happy ses ses/sees sås/såes see each other møtes møtes møttes meet each other Preteritum og presens perfektum om fortid The past tense and the present perfect when referring to the past Vi bruker preteritum om fortid når vi er interessert i hva som skjedde. når det skjedde og hvor det skjedde. i 2008. Preteritum står ofte sammen med tidsuttrykk som fo r-sid en . i fjor. Presens perfektum bruker vi om fortid når vi ikke spesifiserer tidspunkt. og når vi er opptatt av konsekvensene for situasjonen i nåtida: 196 . gå går gikk har gått hjelpe hjelper hjalp harhjulpet komme kommer kom har kommet legge seg legger seg la seg har lagt seg ligge ligger lå har ligget se ser så har sett si sier sa har sagt sitte sitter satt har sittet skrive skriver skrev/skreiv har skrevet slå slår slo hårslått sove sover sov har sovet stå opp står opp sto(d) opp har stått opp ta tar tok har tatt treffe treffer traff har truffet være er var har vært c Noen verb ender på -s i alle former. i går. De brukes mest i presens og preteritum.

The present perfective is used about the past when we do not specify a time. The past future describes an action in the future seen from the past: Da de hadde spist. we use kommer til å + infinitive or vil + infinitive.We use the simple past tense when we are interested in what happened. Vil er vanligst i skrift: We use skal + infinitive when the action is planned. bruker vi kommer til å + infinitiv eller vil + infinitiv. Når handlingen ikke kan planlegges. i 2008 (in 2008). ifjor (last year). Det vil bli endringer i helsepolitikken. The simple past is often used with temporal phrases like fo r-s id e n (. gikk de ut. When the action is not planned. De skulle gå på kino.) Presens futurum The future tense Vi bruker skal + infinitiv når vi kan planlegge handlingen.ago). Jeg kommer til å savne deg. i går (yesterday). sett fra fortida: The past perfective refers to something that happened before something else in the past. (Jeg kan matematikk. when it happened or where it happened. Vil is most common in writing: Hun skal reise i morgen. Jeg har studert matematikk. and when we are focused on the consequences for the present situation: Jeg studerte matematikk (da jeg var ung / i 2003/ før / for mange år siden / i USA). 197 . Preteritum perfektum og preteritum futurum The past perfective and the past future Preteritum perfektum forteller om noe som skjedde før noe annet i fortida Preteritum futurum beskriver en handling som er framtid..

Passiv Passive voice Passiv dannes av en form av verbet bli + perfektum partisipp: The passive uses a form of the verb bli (to be) + past participle: Infinitiv (å) bli lest (to) be read Presens blir lest Preteritum ble lest Presens perfektum har blitt lest / er blitt lest / er lest Presens futurum skal bli lest / vil bli lest Preteritum perfektum hadde blitt lest / var blitt lest / var lest Preteritum futurum skulle bli lest / ville bli lest Vi kan også danne passiv med -s. I must go out. Hun ville til byen. Den formen brukes mest i presens og i infinitiv etter modalverbene skal. The modal verbs are mostly used in present and past tenses. She wanted to go into town. Some modal verbs can be used alone: Jegskalhjem. kan. må og bør. I am going home.Modalverb M odalverbs Modalverbene er mest brukt i presens og i preteritum. måtte må måtte have to/must De måtte dra. Infinitiv Presens Preteritum skulle skal skulle should De skal flytte. Jegmåut. De følges vanligvis av infinitiv uten å. kunne kan kunne could/might Jeg kan hjelpe. 198 . They are normally followed by an infinitive without å. ville vil ville would Hun vil hjelpe. Noen modalverb kan brukes alene. burde bør burde ought to Du burde gå.

m å og b ø r. when or where it happened. It is mostly used in the present tense and in the infinitive following s k a l. De løper ute. Adverb knytter også sammen setninger. f o r e k s e m p e l h v o rd a n . Adverbene kan også endre innholdet av hele setningen: Adverbs can change the meaning of the whole sentence: De bor ikke her. for example h v o r d e n s k je r. De gikk på kino. De løper ofte. Han kommer alltid for sent. The doer may be preceded by the preposition av: B o k a b lir le s t a v a lle . Etterpå spiste de. n å r o g Adverbs generally tell more about an action. k a n .Norwegian also has a passive form ending in -s. how. Jeg har aldri sett dem. Adverbs can also link together sentences. Den som utfører handlingen. Adverb Adverbs A d v e r b f o r t e lle r o fte m e r o m h a n d lin g e n . De løper fort. Presens leses Boka leses av alle. Komparasjon Comparison En del adverb har komparativ og superlativ form: Some adverbs have a comparative and a superlative form: lenge lenger lengst (tid) long (time) langt lenger lengst (distanse) far (distance) gjerne heller helst godt bedre best 199 . Hun var syk. Derfor ble hun hjemme. Infinitiv leses Boka bør leses. kan uttrykkes ved preposisjonen av.

Kari er jo syk. Norwegian has a number of adverbs that modify the meaning of the sentence without having a very exact meaning. In questions without interrogatives. 1would guess that Kari is ill. 1år vil ikke elevene ta eksamen. kan det komme etter adverb som ikke: Elevene vil ikke ta eksamen i år. I have heard that Kari is ill. Kari er visst syk. Kari er vel syk.Modale adverb Norsk har en del adverb som modifiserer betydningen av setningen. plass. 1år vil de ikke ta eksamen. Hvorfor vil ikke elevene ta eksamen i år? 200 . as you (ought to) know. Når vil de ta eksamen? Vil de ikke ta eksamen? Andre mønstre Når subjektet ikke er et pronomen. Kari er nok syk. Kari is probably ill. hovedmønster 1 2 3 4 De vil ikke ta eksamen i år. uten å ha en veldig presis betydning. the verb starts the sentence. In Norwegian main sentences have quite a fixed word order with the verb in second position. Spørsmål uten spørreord begynner med verbet. Helsetning. Kari is ill. Du kan vel komme? I hope you can come? Ordstilling Word order Norske helsetninger har en temmelig fast ordstilling med verbet på 2.

Jeg spurte om han ikke var frisk. Subordinate clauses have a different structure. De begynner normalt med en subjunksjon. men han gikk ikke hjem. Leddsetninger har en litt annen struktur. fordi (because). og han gikk hjem. Jeg så ikke Kari. for. Jeg så henne ikke. for (for) and so (so): Han var ikke frisk. Han var ikke frisk. Subjunksjoner knytter en leddsetning til en helsetning. Han gikk hjem. Konjunksjoner o g subjunksjoner Coordinating and subordinating conjunctions To helsetninger kan bindes sammen av konjunksjonene og. fordi. De la ikke barna før midnatt. Vanlige subjunksjoner er at. hvis. 201 . men. hvis (if). så han gikk hjem. that. og både subjektet og adverb som ikke kommer før verbet. hovedmønster subjunksjon subjekt adverb verb Qeg har hørt) at elevene ikke vil ta eksamen i år. De la seg ikke før midnatt. om GO. Han gikk hjem fordi han ikke var frisk. når verbet bare er ett ord. Jeg har en kollega som ikke er frisk. • o Oeg lurer på) hvorfor de ikke vil ta eksamen i ar. men (but). for han var ikke frisk. which): Han fortalte at han ikke var frisk.Når objektet er et pronomen. må han gå hjem. (De fortalte) at de ikke la seg før midnatt. som og mange andre: Subordinating conjunctions link the subordinate clause to the main clause. så: Two main clauses are linked by the conjunctions og (and). som (who. Some common ones are: at (that). starting with a subordinating conjunction. Han var ikke frisk. kommer det foran ikke. The subject and adverbs like ikke come before the verb: Leddsetning. om. Hvis han ikke er frisk.