You are on page 1of 6

Geografi prøve

Nedbør
 Nedbør dannes i troposfæren (8–16 km over jordoverflaten)

Ulike typer nedbør


 Luft som stiger, og deretter blir avkjølt og synker kalles konvektiv(betyr
varmeledning) nedbør. Kommer som kraftige regnskyll, bygenedbør, fra
mektige haugskyer
 Når vinden blåser inn mot høyt land eller fjellkjeder og lufta blir presset
til værs dannes orografisk nedbør (oros er gresk, betyr fjell). Det regner
da på losiden av fjellene. Store nedbørsmengder. På lesiden synker luften
og temperaturen stiger. Lesiden kalles regnskyggen.
 Når varm luft møter kald luft kan det dannes front nedbør. Varmluften
som er lettest blir presset til værs over den kalde luften. Luften blir
avkjølt i høyden, vanndampen kondenserer, og det kan begynne å regne.

Vind
 Lufttrykket er et mål for tyngden av luften over et gitt punkt på
jordoverflaten. På samme måte som vanntrykket du føler når du dykker,
er tyngden av vannet over deg.
 I et lavtrykk stiger luften til værs. Det blir underskudd av luft, og ny luft
kommer til for å fylle underskuddet. Det blåser med andre ord inn mot
lavtrykket.
 Høytrykk dannes der hvor luften synker ned mot jordoverflaten, da
oppstår det et overskudd av luft. Vinden blåser derfor ut fra et høytrykk.
Vinden blåser derfor alltid fra et høytrykk til et lavtrykk. Jo høyere trykk,
jo mer vind.
 Fordi jorden roterer, blir vindene avbøyd mot høyere på den nordlige
halvkule. Det medfører at vinden alltid blåser mot klokka rund et lavtrykk
og med klokka rundt et høytrykk.
o Blir avbøy mot venstre på den sørlige halvkulen
o Denne effekten kalles corioliseffekten.
 Høytrykk og lavtrykk på ulike geografiske områder
o Lokalt
o Regionalt
o Globalt
 Lavtrykkene og høytrykkene styrer luftsirkulasjonene i atmosfæren
 De globale er alltid der, men lokale og regionale varierer med tiden på
døgnet eller med årstidene.
De globale sirkulasjonene
 Ekvator (tropene) mottar lang mer solstråling enn polområdene.
o Dette fører til temperaturforskjeller
o Som igjen fører til bevegelse i vind og vann
 Dette er de globale luft– og havstrømmene

Luftstrømmene
 Pga varmen fra solen blir det dannet lavtrykksone over ekvator.
 Luften som stiger til værs, blir etter hvert avkjølt og stopper opp ca 15–16
km over jordoverflaten.
o Herfra blåser litt luft nordover, og resten sørover.
o Det dannes et sirkulasjonsmønster
o På ca 30 bredde er luften så avkjølt at noe vil synke ned og danne
høytrykk på jordoverflaten.
 Noe av denne luften vil blåse inn mot lavtrykksonen ved
ekvator
o Jordrotasjonene gjør at vindene blir avbøyd til høyre. Da får vi
nordøstpassaten og sørøst passaten.
 Passatvinder er stabile vinder
 Resten av vinden fra ekvator blåser videre mot 50–60 breddegrad. Her
møtes den kalde og varme luften, og vi får det som heter polarfront.
o Den varme luften blir presset til værs ovr den kalde lufta.
 Vindene som blåser mot nord blir avbøyd til høyre og
danner vestavindbeltet.
 Den varme luften fortsetter nordover over den kalde
vinden, og synker over nordpolen. Her synker tropevinden,
og det blir dannet et høytrykk.
 Disse vindene som blir dannet kaldes de nordøstlige
polarvindene.
 Kontinentene ligger i veien for luft og havstrømmene.
o Påvirker også trykkforskjellene
 Langs ekvator og polarfrontene stiger luften til værs og blir avkjølt. Det er
derfor mye skydannelse, og konvektiv nedbør og frontnedbør.
 Høytrykksonene ved ca 30 bredde og polene har lite nedbør.

Havstrømmene
 Skiller mellom overflatestrømmer og dyphavsstrømmer
o Utgjør de globale sirkulasjonene i verdenshavene
 Vinden driver overflatestrømmene
o Nær sammenheng mellom de globale luftstrømmene og
overflatestrømmene i verdenshavene
o Bare de øvertse 200–300 meterne som er med i denne
sirkulasjonen
o Vannet som overflatestrømmene fører med seg påvirker ofte
klimaet langs kontinentkystene.
 Nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen) og Norge
 Kaldt overflate vann synker til bunns noen steder lengst sør og nord
o Dette er fordi at havvannet blir tynge, får større tetthet, når det
blir avkjølt.
 På denne måten oppstår dyphavsstrømmene
 Overflate strømmene og dyphavsstrømmene danner et transportbånd
 Kladt vann strømmer fra høyere breddegrader mot lavere breddegrader
med dyphavsstrømmene.
o Her varmes vannet oppigjen, og stiger til overflaten. Så føres det
med overflatestrømmen mot høyere brddegrader.

Regionale og lokale luftsirkulasjoner


 Solstråling varmer opp bakken raskere enn havet.
o På vinterstid er det motsatt.
 Derfor flyttwer høytrykk og lavtrykk på seg i takt med
årstidene

Monsunvind
 Sommermonsun er en pålandsvind
o Den fuktige havluften blir presset til værs i asia når den treffer de
høye fjellene, og det dannes ororafisk nedbør.
 Store nedbørsmengder i landene sør og øst for himalaya
 Om vinteren blir det vintermonsun, og da fralandsvind.
o Blåser mot land med lavere trykk.

Solgangsvind
 Solgangsvind er en ”monsunsirkulasjon” i liten skala.
o Vanlig på kysten om sommeren
 Bakken varmes opp, og det dannes lavtrykk. Det dannes store haugskyer.
Det blir dannet høytrykk i vannet, og luften over land blåser ut. Luften fra
høytrykket blåser inn mot land.
 Om natten snur vindretningen, fordi vann kjøles mye treigere ned enn
bakken.
o Da blåser det fralandsvind

Klimasoner
 Tropisk klima, tørt klima, temperert klima og polartklima.
 Tropisk
o Høy temperatur (ikke lavere enn 18 grader)
o Mye nedbør (Konvektiv)
o Høy luftfuktighet
o Høy vegetasjon
o Eks. Caribbean.
 Tørt
o Høy temperatur, men ofte kaldt om natten
o Lite nedbør (pga høytrykksonen på 30 bredde)
o Lav luftfuktighetL
o Lite vegetasjon
o Eks. Sahara
 Temperert
o Medium temperatur
o God del nedbør
o Medium luftfuktighet
o Medium vegetasjon
o Eks. Oslo
 Polart
o Lav temperatur
o Ganske tørt (lite nedbør)
o Lav luvtfuktighet
o Lite vegetasjon
o Eks. Svalbard
 Lavtrykksonen over ekvator flytter seg litt mot halvkulen som har
sommer.

Tropiske orkaner
 Forskjellig navn, samme type orkan
 Utvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen
o Flytter seg gjerne vestover med passatvindene
o Hvis hvvannet er varmere enn 26–27 grader fordamper mye vann.
Denne vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarme
som fyrer opp orkanen.
o For at orkanen skal utvikle seg videre, er det viktige at det er
kraftige luftstrømmer i høyden som får lufta unna raskere enn luft
tilføres nedenefra. Dette gir en sugeeffekt som trekker mer fuktig
luft opp fra havoverflaten og forsterker orkanutviklingen.
Orkanene følger med passatvindene, og de kan øke i styrke dersom
de kommer inn over varmere vann. De dør ut når de kommer over
kalde områder hvor de ikke lenger får tilført ny energi.
 Oppstår ikke utenfor 20 grader fra ekvator, pga. at vannet ikke er varmt
nok.
 Oppstår 80–90 orkaner hvert år.
 Kan ha en diameter fra 300–1000 km.
o I midten er det vindstille og skyfritt. Diameter på 8–25 km. Det er
omgitt av roterende, vertikale skyvegger og sterke vinder. Rundt
øye kan vind hastigheten komme oppi 200–300 km/t.
 Øye beveger seg opptil 60 km/t
 Orkansesongen varer fra august til oktober
Tornadoer
 Vanskelige å varsle
 Svært lavttrykk nederst i trakten
o Inni trakten kan vindhastigheten komme opp i 500 km/t
o Diamter på 5–1500 meter
 Lever fra noen sekunder til maksimalt noen timer
 Luften beveger seg oppover inne i trakten
 Agder, Telemark og østlandet er mest utsatt i Norge.
 I 2001 gjorde en tornado skade for 25 millioner kroner i Tinn i Telemark.

Det norske klimaet


 Norge ligger i den temperte klimasonen, i vestavindsbelte.
 Den nordatlantiske strømmen gir oss et temperert klima

Kystklima
 Lite temperatursvingninger pga nærhet til havet
 Høy luftfuktighet pga nærhet til havet
 Mye nedbør
o Frontnedbør
o Orografisk nedbør
 Temperaturen blir avgjort av hvaluften og nærheten til havet

Innlandsklima
 Store temperatursvigninger
 Lav luftfuktighet
 Mindre nedbør
o Bygnedbør
o Konvektiv nedbør
 Temperaturen blir avgjort av solstråling

Klimaendringer
 Forandringer over en periode på flere ti år
 20–30000 år til neste istid

Global oppvarming
 Uten drivhuseffekten ville det vært 33 grader kaldere enn det det er i dag
(15 grader)
 Mer enn 7 milliarder tonn karbondioksid pr år

Noen følger av global oppvarming


 Mer ekstremvær
o Kraftigere vinter, mer regn og større flommer, lengre periode med
tørke
 Isbreer smelter
o Havnivået kan stige
 Smelting av permafrost
o Minke med 50% til 2050
o Dal– og fjellsider blir utsatt for skred. Oppbløtte jordmasser glir
lett ut. Det er allerede et problem i alpene at dette skjer hyppigere.

Tilbakekoblinger
 Eksempel på positiv tilbakekobling
o Dersom temperaturen på jorden stiger og permafrosten tiner, kan
det føre til forsterket oppvarming. I permafrosten ligger nemlig
mye dødt plantemateriale som ikke har råtnet i det kalde klimaet
på tundraen. Når permafrosten tiner, råtner disse planterestene –
og da avgir de metan, en meget effektiv klimagass, til atmosfæren.
Det vil føre til økt drivhuseffekt og en enda varmere jord, som igjen
tiner enda mer av permafrosten, osv.. Dette kalles en positiv
tilbakekobling fordi det ene forsterker det andre.
 Eksempel på negativ tilbakekobling
o En global oppvarming gir også økt fordamping fra havene og mer
vanndamp i atmosfæren. Vanndampen er en effektiv klimagass, og
økt fordamping vil kunne forsterke drivhuseffekten og
oppvarmingen av jorden. Altså en positiv tilbakekobling. Men det
stikk motsatte kan også skje. Mer vanndamp i atmosfæren vil føre
til mer skyer og mer nedbør. Skyene vil redusere solstrålingen ned
til jordoverflaten, og dermed svekke drivhuseffekten –og føre til
lavere temperatur på jorden. Dette kelles en negativ tilbakekobling
fordi det ene motvirker det andre.