Dagens Medisin 11-04-2011

Pandemiberedskap: Hvem skal vi stole på?

- Kunsten å «skremme vettet» av folk? Skal vi tro på ekspertisen til
helsemyndighetene? Ja, det er selvsagt lett å være etterpåklok.
Viggo J. Estensen, allmennlege/medisinskfaglig rådgiver, Bodø

EVALUERINGEN? Flere enn undertegnede har stilt spørsmål vedrørende

helsemyndighetenes håndtering av svineinfluensapandemien som kom til Norge for
snart halvannet år siden.

Hvor finner vi evalueringen som skulle gjøres i etterkant? Jeg har spurt og lett, men
ikke funnet mye. Jeg takker derfor professor Bjørg Marit Andersen for å ha engasjert
seg i dette, sist i et innlegg i Dagens Medisin (4/2011). Her tar hun for seg
smitteverntiltak som ikke ble vektlagt godt nok og ikke minst det jeg har stilt spørsmål
ved, nemlig selve vaksinen; dens effektivitet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og
norske myndigheters eventuelle bånd til legemiddelindustrien.

Når det gjelder politikerne, tenker jeg på stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF),
som har tatt til orde for å få belyst eventuelle forbindelser til legemiddelfirmaet som
produserte Pandemrix. Andre politikere har sagt det samme, men har det kommet
noe svar?

FAKTA - OG SPØRSMÅL. Det vi vet, er at det ble kjøpt inn en vaksine som ikke var
godt nok utprøvd, som var kostbar, som ga bivirkninger til i hvert fall ti prosent av
dem som ble vaksinert. Etter det jeg har lest, døde cirka 30 pasienter i Norge som
følge av svineinfluensaen: De fleste hadde underliggende sykdommer og var også
ikke i de eldre aldersgrupper.

Om man tenker samfunnsøkonomisk, var det snakk om nærmere 700 millioner

kroner i innkjøp av vaksiner. På verdensbasis er estimatet på cirka 55 milliarder
kroner, men det er nå en annen sak. I ettertid har man beregnet risiko for død av
denne influensatypen til 0,003 prosent. En vanlig sesonginfluensa i Norge tar til
sammenligning 1000-5000 menneskeliv.

Hvilke kostnadsanalyser er gjort i ettertid? Jeg bare spør - og presiserer at jeg verken
er epidemiolog eller spesialist i samfunnsmedisin.

MILD INFLUENSA OG FALSK PANDEMI. For å si litt om håndteringen fra en

allmennleges ståsted, hvor jeg bor, foregikk den med nærmest militær presisjon og
organisering, og det var jo betryggende å vite i ettertid. Men noen mindre kommuner
mottok vaksinen for sent, noen fikk for få doser og noen mottok for mye.

Folk ble redde: Skrekkscenariet hadde jo helsemyndigheter, med god hjelp av

mediene, allerede presentert, noe professor Per Fugelli har skrevet godt om.

Jeg skal ikke gå inn på tilsetningsstoffene i denne vaksinen, det har vel de fleste hørt
om. Men i ettertid har jo flere bivirkningsrapporter kommet. Den tyske professoren
Wolfgang Wodarg, tidligere formann for Europarådets helsekomité, har karakterisert
vaksineringen som en av tiårets/århundrets medisinskandaler. Han uttalte blant
annet: «Vi har hatt en mild influensa og en falsk pandemi».

STATEN GRANSKER STATEN? Dikterte den farmasøytiske industrien

pandemiberedskapen? I så fall; hva med de rapporterte meget sannsynlige
bivirkningene av denne vaksinen; som ME, Guillain-Barré-syndrom og eventuelt
narkolepsi? Hvem skal i verste fall betale erstatningen her?

Ellers har mange fagfolk som er i besittelse av mer kunnskap om dette enn
undertegnede, uttalt seg, også professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk og lege
og tidligere SV-politiker Olav Gunnar Ballo.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har evaluert tiltakene i Norge, og

professor Andersen bruker uttrykket «staten gransker staten». Det virker som hun
har rett.

TIL Å STOLE PÅ? Mitt spørsmål blir da: Hvor hentet helsemyndighetene i Norge sin
ekspertise fra? Da tenker jeg i hovedsak på Folkehelseinstituttet - og selvsagt
Helsedirektoratet. Ble ledende mikrobiologer i Norge og/eller utland rådspurt?

Kommer det noen gang noe svar på om der var bånd mellom WHO, nasjonale
myndigheter og det aktuelle legemiddelfirmaet?

Jeg spør fordi jeg ikke har fått noe svar, og ikke på grunn av min stilling. Menneskeliv
kan selvsagt ikke måles i kroner og ører, så ikke misforstå meg.

Men hvem skal man stole på? Hvem har svaret og, i så fall, når vil det komme?

Debatt, Dagens Medisin 07/2011

Kommentar
Skrevet av: Sandy Lunøe, 17:14, 11 april 2011

UKLOKT VALG AV VAKSINE

Mange stiller spørsmål ved valg av Pandemrix. Av alle svineinfluensavaksiner på
markedet har Pandemrix en av de svakeste konsentrasjoner med virusantigen,(som
er dyrt). Derfor inneholder vaksinen den høyest konsentrasjon med skvalen/squalene
(billig), til å øke immuneresponsen. (Det er kjent at immunrespons er ikke den
samme som immunitet).

SKVALEN
Skvalen/squalene er meget omstridt og er er sterkt mistenkt for å forårsake
autoimmunsykdommer, selv om mange ”vaksinefrelste” er uenige. Stoffet har vært
forbudt i USA. Narkolepsi er en autoimmune sykdom. Noen seriøse utenlandske
forskere mener at den høye konsentrasjonen av skvalen/squalene forårsaker økt
risiko for narkolepsi.
Fordi skvalen/squalene er en olje må en emulgtor brukes, her polysorbat, for å kunne
blande skvalen/squalene med den vandige fasen.

POLYSORBAT
Polysorbat (Tween 80) gjør blod-hjerne barrieren mer porøs slike at stoffer i
vaksinen, eks. tiomersal/kvikksølv passerer lettere gjennom og inntil hjernen. (Denne
egenskap er brukt i noen injeksjoner innen psykiatri ifm ”drug targeting”. Polysorbat
tilsettes injeksjonen når det ønskes at et legemiddel skal komme i direkt kontakt med
hjernevev).

Det var betenkelig at Pandemrix, som inneholder både polysorbat og kvikksølv, ble
anbefalt brukt til småbarn og gravide fordi småbarn har underutviklede blod-hjerne
barrierer.

KVIKKSØLV
Våre helsemyndigheter har forsøkt å overbevise at kvikksølv i små mengder ikke er
toksisk. Kvikksølv er et av de aller mest toksiske stoffer som eksisterer, uansett
mengden.
Å referere til og sammenligne større mengder kvikksølv som vi spiser i fisk er ikke
logisk. Legestudenter og andre lærer at stoffer oppfører seg annerledes når de er
spist eller injisert.

Konserveringsmidler (eks tiomersal/ kvikksølv), er unødvendig i engangssprøyter,

men disse er dyrere enn flerdoses glass. Det ble valgt de billigere flergangsvaksiner,
som da måtte inneholde konserveringsmiddel/kvikksølv.
EGG
Norges Astma- og Allergiforundet sendte brev til helseministeren med krav om at det
skaffes en eggfri vaksine, og refererte til Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven. http://www.naaf.no/Documents/Diverse/Lik%20rett%20til%20va
ksine%20mot%20svineinfluensa-NAAF-271009.pdf

KONKLUSJON
Hadde det blitt valgt en mer kostbar vaksine kunne både skvalen/squalene,
polysorbat og egg vært unngått. Hadde det blitt kjøpt inn de dyrere ferdigfylte
engangssprøyter kunne kvikksølv ha vært unngått.

Våre helsemyndigheter har tette forbindelser med den farmasøytiske industrien. Har
dette påvirket valg av vaksinen?

Kommentar
Skrevet av: V. Estensen, 14:23, 11 april 2011

Jeg vil presisere at jeg nå ikke jobber som med.fagl.rådgiver lengre, så det ikke
skulle bli noen misforståelser her. Innlegget er som jeg avslutningsvis skriver fordi jeg
ønsker at sannheten kommer fram, og det tror jeg det er mange andre som også vil.
Jeg regner med at FHI vil komme med kommentarer og ser fram til det!