TeKstbok

GerdManne

BoiNorge

TEKSTBOK

N orsk for utlendinger Mellomniva

Fag og Kultur

© 1987 Forlaget Fag og Kultur a.s

Denne boka ble Ierste gang utgitt av Tiden Norsk Forlag i 1987. Rettighetene er pr. 1112 1987 overtatt av Forlaget Fag og Kultur a.s.

Boka er utarheidet med stette fra Norsk Faglinercert Fond

Forlagsredakter: 0yvind Martinsen

Grafisk formgiver: Liti Behle Heiness Omslag og illustrasjoner: Freda Magnussen

Sats: Bredr. Fossum, Oslo Trykk: A.s Reistad Offset, Oslo

Utgave/opplag: 2/12-2000

ISBN 82-11-00011-3

Andre illustrasjoner:

Bud Blake/Bulls 76

Dik Browne/Bulls 10, 21 jern A.Jensen 29 Kumhel58

Bodil Nederby 6

Iben Sandemose 82

Ulf Swerin 75

Henrik Tikkanen 69

Det rna ikke kopieres fra denne bok i strid med andsyerkloven eller avtaler om kopiering inngatt med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til andsverk. Kopiering i strid med loy eller avtale kan medfere erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bater eller fengsel.

Forord

Bo i Norge er en lreremiddelserie i norsk far frernrnedspraklige sam har Ny i Norge eller en annen begynnerbak bak seg. Tekster og arbeidsoppgaver er utforrnet slik in de passer bade far ungdam og voksne.

Bo i Norge forutsetter en kammunikativ undervisningsmodell der arbeidet med sprakfunksjoner og sprakstrukrurer virkersammen. Som utgangspunkt for hver leksjon er det gitt et antall funksjanerdet man vil oppna medspraket: hilse, uttrykke glede eller sorg, advare, rade, be om forklaring osv, Eksernpler pa uttrykksrnater far ulike funksjoner presenteres i tekstene og eves i oppgavene j

arb eidsboka.

Det har vsert min hensikta skrive tekster som fremmedspraklige lesere vi] Finne interesante, informative, provoserende eller morsornme og sam vii gi dem Iyst til a diskurere, sammenlikne og stille spersrnal.jeg har agsa tattmed et folkeeventyr og noen enkle dikt SOm passer til de temaene sorn boka tar opp for a gi leserne et ferstemete rued norsk Iitteratur,

Teksteneer forholdsvis lange. Det beryr imidlertid ikke at det presenteres flere ukjente ord pr.Ieksjon enn i andre tekstbeker .. Ordlista pa slutten av rekstboka forklarer ukjente ord pa norsk.

I tillegg til tekstbok bestar lrerernjddelserien avarbeidsbokmed avinger pa [unksjoner, grammatikk og ordforrad samt kommunikative avinger som kornbinerer disse momentene, lydbdndkassetter med rekstene i boka, og lcererveiledningmed rnetodiske anvisninger og forslag til konkrete unde-rvisningsopplegg ..

T ekster og evinger er prevd ut i en toarsperiode ved norskkurs for ungdom ogvoksne i Bergen, Oslo ag Diepenheim, Holland. Mange elever, lrerere og vermer har gin konsrruktiv kritikk og Iorbedret

sprak og innhold. Takk til dere aile - ikke minst for oppmuntring og tro pa prosjektet! En spesieil takk til Nils Arne Ree og Valgjerd Nauta-Fredriksen.

En stor takk gar ogsa til Bjerg Svanes og Reidun Oanres Andersen for inspirerende og givende samarbeid. For ekonomisk stette takker jeg Norsk Faglitterser Forfatterforening.

GerdManne

Innhold

SIDE LEKSJON FUNKSJONER GRAMMATIKK*
7 Innledning Be om gjentakelse
Be om at noen staver
et ord
Si at man ikke forstar
Si at man ikke herer
Be om forklaring
Kontrollere at den
andre forstar
8 1 Nyenaboer Hilse Spersrnal
11 Folk (ikke fiender) Presentere seg Verb: preteritum
13 Norge - kort oversikt Gi kompliment eller perfektum?
13 Det vil aldri bli fred ... Svare pa kompliment
Be om gjentakelse
Vise overraskelse
Si adje
14 2 Noen venter pa ditt brev Begynne et brev Ordenstall
16 Ond hverdagssirkel Avslutte et brev
16 Lykke Be noen hilse
17 Viktige data i en Gratulere
nord manns liv Vurdere positivt
Si hva man foretrekker
19 3 Forskjellige interesser Si at man liker noe Tidsuttrykk: adverb,
21 Altsa tapte du ! Si at man ikke liker noe preposisjonsuttrykk,
22 Best? Foresla leddsetning
22 Ensom Svare pa forslag
25 4 En veske uten navn Overtale noen Substantivets beyning
28 Eitord Uttrykke enske
29 F0r felte jeg meg alltid Be om beskrivelse (ting)
slapp og svimmel ... Beskrive noe
* Oppgaver i arbeidsboka. SIDE LEKSJON FUNKSJONER GRAMMATIKK
31 5 Kjepe kleer Be om hjelp Adjektivets beyning
36 Sennavindvalsen Si hva man vil kjepe
Be om informasjon
Sperre for a vrere sikker
Oppfordre
Si hva man mener
Si at man vil kjepe
Avslutte en samtale
38 6 Slik ser han ut- Be om beskrivelse Adjektiv: gradbeyning
og slik ser hun ut (person) Utbrytning
40 Noen som passer for Beskrive en person
meg? Sammenlikne personer
Beklagenoe
Vise at man ikke er
sikker
43 7 En pensjonist Svare i telefonen Personlige pronomen
45 Jeg gar omkring Begynne en sam tale Refleksive pronomen
45 Hjemmet Uttrykke uro Verb: imperativ
Uttrykke medfelelse Utrop
Uttrykke skuffelse
Uttrykke glede
Uttrykke misneye
Bagatellisere
47 8 Norsk ferie nar den er Uttrykke glede Verb: preteriturn,
som best Uttrykke misneye perfektum, imperativ
50 Deilig veer Uttrykke overraskelse Adjektiv: gradbeyning
50 N orges geografi Si hva man foretrekker
51 De 9 fjellreglene U ttrykke hypotetiske
forhold
54 9 Pa besek Presentere andre for Fordil derfor
58 Til en reformator hverandre
58 De sterste politiske Uttrykke seg heflig i
partiene i Norge selskap
Unnskylde seg
Svare pa unnskyldning SIDE LEKSJON FUNKSJONER GRAMMATIKK
60 10 Hvem passer best til Si hva man mener Det-setninger
stillingen? Sperre hva andre mener Preposisjoner
65 Tre norske lover Be om begrunnelse
Begrunne noe
Uttrykke enighet
Uttrykke uenighet
Si at man ikke er sikker
67 11 Forelsket Si at man liker noen Hovedsetningl
69 Hunsnakket Lovenoe leddsetning
kjserlighetens sprak ... U ttrykke overraskelse Konjunksjoner
70 Et dikt om kjeerlighet Sperre for a vsere sikker
Advare
72 12 Synspunkter pi en Si at man har glemt noe Ordstilling i
norsktime Si hvordan man har fatt leddsetning
75 Innlsering krever vite noe Indirekte tale
75 En musehistorie Avbryte noen som
76 Gir snakker
76 J eg har Isert Prikken a Unnskylde seg
plystre Be om forklaring av ord
Uttrykke skuffelse
81 13 A vise hensyn Uttrykke irritasjon, Verb: aktiv og passiv
84 Hva skal jeg gjere? sinne form
Vurdere positivtl
negativt
Bagatellisere
Giordre
Forby
86 14 Gjett hvem som Uttrykke irritasjon, Verb: aktiv og passiv
kommer til middag! ergrelse form
90 K yllinggryte med Be om rad Konjunksjoner
sopp og paprika Rade, gi rad
True
Instruere
Komme med et tillegg
Skifte samtaleemne SIDE LEKSJON FUNKSJONER GRAMMATIKK
92 15 Leserbrev om T a parti for / mot noe Eiendomspronomen
kjennsroller Begrunne noe
93 Det er vanskelig ... Uttrykke likegyldighet
94 janteloven Gi eksempel
94 jenteloven Signalisere at en felger
med i samtalen
96 16 En ny fabrikk - fordeler Si hvordan man har fatt Verbbeyning
ogulemper vite noe Preposisjoner
99 am a vokse nedover Si hva man mener
99 Dialog Si at man ikke kan eller
viI ta stilling
Uttrykke uro
101 17 Etveddemal Tilbynoe Indirekte tale
103 Fakta om reyking N",le
104 Presten og klokkeren Overtale
(folkeeventyr) Anklage noen for noe
Uttrykke likegyldighet
Forbynoe
U ttrykke go de ensker
106 18 Kultursjokk Utbrytning
108 Det motsatte av kjeerlighet Leddsetning
108 Jeg motte engang en mann Ordstilling
109 En ny jord
110 Funksjoner
113 Ordforklaringer
143 Alfabetisk ordliste Innledning

Velkommen til norskkurset Bo i Norge! Les dette fer du begynner med leksjon 1:

1 Spar alltid lsereren nar du ikke forstar hva han/hun sier. Du kan bruke en av disse setningene:

- Jeg forstar ikke hva du sier. Kan du forklare en gang til?

Kan du forklare hva ... betyr? Hva betyr ... ?

Kan du gjenta det du sa?

V zer snill a skrive pa tavla!

V rer sa snill a stave !

2 Si fra til de andre elevene i klassen hvis du ikke herer eller forstar hva de sier. Det er svsert viktig for dem a vite om de snakker sa tydelig at det er lett a forsta, Du kan broke disse setningene:

Veer (sa) snill a snakke hl2lyere/langsommere/tydeligere! - Ikke snakk sa fort, er du snill!

- Jeg kan ikke here hva du sier.

- Jeg forstar ikke hva du sier. Kan du gjenta det?

- Kan du forklare hva du mener med ... ?

3 Av og til er du kanskje usikker pa om de andre forstar hva du

sier. Sper dem da:

Forstar dul dere hva jeg sier? Skjenner dul dere hva jeg mener? Uttaler jeg ordet ... riktig?

4 Utenfor klasserommet kan du broke de samme setningene hvis du ikke forstar hva folk sier.

LEKSjON 1

Nyenaboer

TEKSTl

Familien Tveit flyttet fra Stavanger til Oslo pa lerdag. Hele helgen er gatt med til a pakke opp og sette tingene pa plass. Na er det mandag morgen, og Line er alene hjemme. Hun holder fortsatt

pa med oppakkingen, men samtidig ser hun stadig vekk ut

av vinduet. Hun er spent pa a fa treffe naboene i huset. Enna

har hun ikke hilst pa no en av dem. I leiligheten ved siden av bor

en vietnamesisk familie, det har hun i hvert fall sett. Kona gikk

ut for en halvtime siden, antakelig til postkontoret, for hun

hadde et par brev i handa,

Naser Line at den vietnamesiske nabokona er pa vei oppover bakken mot huset. Line bestemmer seg fort for a late som om hun skal ga til butikken. Hun tar pa seg ytterteyet og gar ut. Utenfor huset meter de to kvinnene hverandre. Begge smiler litt og saktner farten.

LINE God dag.Jeg heter Line Tveit. Detervi som har flyttet inn her

ved siden av dere.

THI God dag. Jeg heter Thi. Jeg haper dere kommer til a trives. LINE Det gjer vi sikkert! Kommer dere fra Vietnam?

THI Ja, fra Saigon.

LINE Du snakker sa godt norsk!

THI Ja, men sa har jeg ogsa gatt pa norskkurs i tre ar! Ferst i Bergen og sa her i Oslo. - Det er litt lettere for meg enn for andre vietnamesere, for jeg lserte fransk pa skolen i Vietnam.

LINE Men fransk er jo veldig forskjellig fra norsk! THI Unnskyld?

LINE Jeg sa at det er stor forskjell pa fransk og norsk.

THI Ja, men sammenliknet med vietnamesisk er fransk grammatikk ikke sa ulik norsk.

LINE Sa du at dere bodde i Bergen fer?

THI Ja, men vi likte ikke klimaet. Vi flyttet hit da mann en min fikk tilbud om stilling her.

LINE Var det ikke vanskelig med dialekten i Oslo nar du var vant til bergensk?

THI Nei, lsereren var i Bergen snakket estlandsk, sa det var ikke noe problem. Men her i Oslo fikk jeg ferst en lserer som snakket trendersk. Den dialekten er virkelig forskjellig fra bade bergensk og estnorsk.

LINE Ja, det skal vsere visst! - Vi kommer fra Stavanger. Der er dialekten ogsa litt spesiell.

THI Men du snakker vel ikke Stavanger-dialekt?

LINE Nei, jeg er vokst opp i Nord-Norge, men det er nok ikke sa lett a here. Jeg har flyttet sa mange ganger at jeg dessverre har mistet dialekten min.

THI Dessverre? Det ville vel vsere mye bedre hvis folk snakket ett sprak i Norge.

LINE Det spraket man snakker, er en del av ens personlighet, synes Jeg.

TEKST2

Etter skoletid kommer Vinh bort til Stein.

VINH Hei. STEIN Hei.

VINH Er det du som er flyttet inn ved siden av oss? STEIN Jeg vet ikke. Hvorbordu, da?

VINH I Markeveien 3B. Og dere bor i 3A, ikke sant? STEIN Jo, det gjer vi. Hva heter du?

VINH Vinh. Og du?

STEIN Stein.Jeg sa deg ikke i morges. Syklet du? VINH Hva sa du?

STEIN Jeg spurte hvordan du kom til skolen. Tok du bussen eller

syklet du?

VINH Syklet. Og du? STEIN Jeg tok bussen.

VINH Det var kanskje faren min som kjerte da. Han er bussjafer. STEIN Er han? Min far jobber i posten.

VINH Har moren din ogsa jobb?

STEIN Ja, hun har fatt en jobb, men hun er ikke begynt enna. Hun

er politikonstabel.

VINH Er det sant? Jeg rna vel begynne a oppfere meg skikkelig da ... STEIN Tull!

VINH Der kommer bussen! Du rna lepe hvis du skal rekke den. Vi sees. Ha det!

STEIN Ha det!

Folk (ikke fiender)

Folk/lest er bra .folk.

De sImler og hilser og oPP./iJrer seg stort sett./int mot hverandre.

Dette

er et godt utgangspunkt.

StigHo/mas

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Hilse - Hei.

- Goddag.

- God morgen.

-Mor'n.

Presentere deg - Jeg heter ...

- Mitt navn er .

- N avnet mitt er .

Gi en kompliment

- Du snakker sa godt norsk!

- Sa godt norsk du snakker!

- Sa flink du er!

- Sa fin kape du har!

- For en fin kape du har!

Svare pa kompliment

-Takk!

Be om at den andre skal si noe en gang til

- Unnskyld! (ViI du gjenta?)

- Hvasadu?

-Hva?

- Jeg forstod ikke.

- Sadu at ... ?

Vise at du er overrasket - A!

- Sier du det?

- Er det sant?

- Du sier ikke det!

Si adja

- Ha det godt/bra,

- Hadet!

- Morn da I Morn' a.

- Godkveld.

-Adj0.

- Vi sees.

- Vi snakkes.

NORGE. KORT OVERSIKT

Norge er et kongerike.

Hovedstad Oslo

Andre store byer Bergen, Trondheim, Stavanger

Speak Norsk (bokrnal og nynorsk), samisk Religion Protestantisk kristendom, 93 % tilherer den lutherske statskirken

Mynt Norskkrone (NOK) a 100 ere

Mal og vekt Metrisk mal og vekt

N asjonaldag 17. mai (grunnlovsdag) Nasjonalsang «]a, vi elsker dette landet ... »

Flagg Et hvitkantet merkeblatt kors pa red bunn

HAREK

HGA/ KORL£JS SK'AL V / F;f ALL£ FOU:RfJOeJ)1 TIL'" T/fLE. IlJj/NORM::~

lJtr vtc ALDR/ BLI FR£D P_" JORJ)/I F¢R. FOLK. L~~£R.

~FORsr'" KV"i'UINOR.£ I

LEKSjON 2 _

N oen venter pi ditt brev

Oslo, 15. september 19 ..

Kjsere Hilde og Olav!

Tusen takk for brevet. Det er godt for oss a vite at dere trives. Gratulerer med pensjonsalderen, Olav! Er det ikke fint a fa sove litt lenger om morgenen og kunne gjere det dere har lyst til om dagene?

Flyttingen gikk fint. Selvfelgelig har vi hatt mye a gjere, men alt har gatt bedre enn ventet. Leiligheten var er sterre og mer moderne enn den vi hadde i Stavanger. Med to ungdommer i huset setter vi stor pris pa a ha to bad.

Det er fire leiligheter her i huset. Vi og en vietnamesisk familie bor i 1. etasje. I den ene leiligheten i 2. etasje bor det et middelaldrende ektepar uten barn, og i den andre leiligheten bor det en familie med to smabarn. De har ogsa en eldre jente som studerer ved universitetet. Hun er fra mannens tidligere ekteskap. Pa loftet er det en liten

hybel, og der bor to studenter. Aile ser ut til a vsere greie, men vi har ikke hatt sa mye kontakt enna. leg haper vi snart blir bedre kjent med naboene vare.

Dag er i full gang med jobben pa postkontoret. Han ser ut til a trives like godt som i Stavanger. Men han har allerede arbeidet overtid flere kvelder, og det liker jeg ikke. Selv begynner jeg ikke pa politistasjonen f0r den 1. oktober. Det er fint a veere hjemme en stund ferst,

slik at jeg far orden i huset og blir kjent med omgivelsene fer arbeidet begynner.

Barna har det OK. Stein gar i 8. klasse na. Nar jeg sper hvordan han har hatt det pa skolen, sier han for det meste: «leg har overlevd i dag ogsa.» Den vietnamesiske familien som bor ved siden av oss, har forresten en gutt i samme klasse.

Stein skal begynne a ga til konfirmasjonsforberedelse neste uke. Ferst sa han at han ikke ville ga for presten, men vi greide a overtale ham. Vi synes han trenger a fa mer kunnskap om kirken og kristendommen slik at han har mulighet til a velge selv hva han viI tro pa,

Grete har ikke Fan fast jobb enna, Hun vikarierte i en butikk her i Markeveien i to uker, men hun likte ikke arbeidet. Hun foretrekker a arbeide med barn, sier hun na, Problemet er at hun forandrer mening hver uke. Forrige uke ville hun bli politikonstabel, uken fer ville hun bli noe i oljen. Hun hadde nemlig sett i avisen at oljearbeiderne har sa h0Y lenn!

Ha det fortsatt bra! Hils onkel Nils fra oss nar dere treffer ham.

Hjertelig hilsen L./'rJ-<.-

Ond hverdagssirkel

Vi kjente hverandre ikke sa veldig godt, men vifikk barn,

derfor matte vi ha leilighet. Fordi vifikk leilighet

fikk vi likegodt et barn til,

- sa var det ouerstdtt - Fordi leiligheten var dyr, matte mor ut ogjobbe, og barna pa daghjem.

Fordi barna matte pa daghjem, matte vi ha bil

for a hente og bringe demo Fordi mor mdtte jobbe ble det aldri tid

til stopping og lapping sa aile matte ha nytt. Ble ikke tid

til annet enn/erdigmat, alt ble sa dyrt -

Fasit: Leilighet, bil, nye kler.ferdigmat

fire gra mennesker

som ikke kjenner hverandre.

Karin Bang

Lykke

Atte eyne i hverandre.

Fire munner rundt et bordo Fire vegger kring en lykke:

Vesla, Pasan,/ar og mor.

Atte hender hektet sammen til en ring om stort og smdtt. Herregud - om hele vide

verden hadde det sa godt.

Einar Skjeraasew

VIKTIGE DATA I EN NORDMANNS LIV

7 ar

Barna begynner pi skolen. Skolen er obligatorisk i 9 ar.

14 ar

Man kan bli konfirmert.

16 ar

Foreldrene far ikke lenger barnetrygd.

18 ar

Man blir myndig:

- Man far stemmerett.

- Man kan gifte seg uten foreldrenes samtykke.

- Man kan ta fererkort for bil.

jf

- Man kan kjepe 1211 og yin.

19 ar

Menn rna gjere rnilitsertjeneste.

20 ar

Man kan kjepe brennevin pa Vinmonopolet.

25 ar

Man kan fa adoptere et barn.

67 ar

Man far alderspensjon fra folketrygden.

DATO Deterden 15. september 198 .. I et brev kan vi skrive dette slik:

Oslo, (den) 15. september 198 .. Oslo, 15-9-198 ..

Oslo, 15/9 -8 .. Oslo, 15.09.8 ..

VIL DU GJ0RE DETTE?

DA KAN DU SI DETTE

Begynne et brev • til venner:

• til fremmede:

A vslutte et brev

Be no en hilse til en annen

Gratulere noen

Vurdere positivt

Si hva du foretrekker

- Hei Stein!

- Kjsere Hilde!

- Kjsere Olav Tveit!

- Herr Olav Tveit

Skogveien 5 Trondheim

- Hilsen ...

- Vennlig/hjertelig hilsen

- Mange hilsener fra ...

- Beste hilsen fra .

- Kjserlig hils en fra .

- Klemfra ...

- Din ... (til kjsereste)

- Hils ... fra meg!

- Du rna hilse ... fra oss.

- Hilshjem!

- Gratulerer!

- Gratulerer med dagen!

- Tillykke med dagen!

- Gratulerer med pensjons-

alderen!

- Det betyr sa mye ...

- Flyttingen gikk fint.

- Det gar fintl godt/bra.

- Det fungerer fintl godt/bra,

- Vi setter stor pris pa a ha

to bad.

- Hun liker arbeidet.

- Jeg foretrekker a arbeide med barn

- Jeg liker best a .

- Jeg viI helst bli .

LEKSJON 3 _

Forskjellige interesser

TEKSTl

Stein har na gau pa den nye skolen et par uker. Han feler seg fortsatt litt alene, men er glad for at han har Vinh. De sykler sammen til og fra skolen nesten hver dag, og av og til gjer de leksene sammen. Men i friminuttene er Vinh for det meste sammen med de gamle vennene sine, og Stein blir ofte staende alene.

En ettermiddag sitter Vinh og Stein pa trappa utenfor huset og kjeder seg:

VINH Blir du med og spiller fotball? STEIN Nei, det er sa kjedelig.

VINH Det synes ikke jeg! Det er kjernpegey.

STEIN Kan vi ikke ga inn til meg og spille sjakk i stedet? VINH Jeg spiller sa darlig.jeg taper alltid.

STEIN Akkurat som nar jeg spiller fotball.

VINH Men det viktigste er vel ikke a vinne! Det viktigste er vel at

en er med og spiller?

STEIN Selvfelgelig ...

VINH OK. Da spiller vi fotball, da ...

STEIN Jeg sa jo ... Hvis du ikke blir med og spiller sjakk, gar jeg inn og ser pa TV.Jeg liker ikke fotball.

VINH Greit, sa spiller vi sjakk, da. Men ikke sa lenge. De andre er pa fotballbanen.

STEIN Som du viI. Det er en serie pa TV i kveld som jeg ikke vil ga glipp av, sa det er OK.

VINH Jeg vet hvilken du mener, men jeg har ikke sett de ferste episo-

dene, sa det er ingen vits i a begynne a se na, STEIN Har dere ikke video, da?

VINH Nei, hardere?

STEIN Vi? Nei, mamma er haples. Hun tror at jeg kommer til a sitte klistret Foran TV-en bestandig, hvis vi kjeper video.

TEKST2

En kveld da Dag og Stein var alene hjemme, la Dag merke til at Stein sa trist ut. Stein sa pa TV en stund, men da programmet var slutt, satt han bare og stirret rett ut i lufta. Dag lurte pa om han skulle Foresla et parti sjakk, men sa bestemte han seg for a prove a Finne

ut hva det var som plaget sennen hans.

DAG Hvordan gar det pa skolen? STEIN Bra.

DAG Har du fatt noen venner?

STEIN Ja, du sa vel at Vinh var her for en stund siden?

DAG Ja, jeg sa at han var innom. - Lsererne, da, er de greie? STEIN Finnes det noen greie lserere?

Dag visste ikke om han skulle forlate emnet eller ikke. Han lurte pa hvorfor det var sa vanskelig a snakke med Stein. Han sukket. Han hadde sa sjelden tid. Han arbeidet overtid et par kvelder i uken, sa han var sliten nar han kom hjern. Og Line, hun hadde det ogsa travelt. Jobben og husarbeidet og sa de politiske metene. De hadde i grunnen hatt noksa liten tid til Stein. Og nar de hadde tid, ville han ikke prate ...

Akkurat idet han skulle foresla at de skulle ga og legge seg, begynte Stein a snakke:

STEIN Vet du hva som er verst? Det er gymnastikktimene nar vi sparker fotball. Ferst skal vi velge lag. Det er alltid de beste som velger, Per og Gunnar.Jeg blir alltid valgt sist. ..

DAG Er du den darligste, da?

STEIN Kanskje. Det er vanskelig a si. Jeg far aldri ballen.

Og sa rna jeg alltid spille forsvar. Forstar du?

DAG Ja, Stein, jeg tror jeg forstar.

HAREK

Best?

Det er best a uere best

Det er ddrligst a oiere ddrligst Hvem som er best

bestemmer mamma, pappa.freken og kameratene

Da sierde:

Duerbest

Jeg liker deg best Bravo Ikkegideg

Dette greide du fint Bedrekandu

Best ble du likevel ikke

Du kan ikke hoppe tau

Du kan ikke hoppe tau Hvem vinner premie Hvem vinner forste premie [asd, dufikk bare tredje premie

Na konkurrerer vi sa blir det morsommere

Det er best a cere best, ikke sant?

Siv Widerberg

Ensom

Tegn noe ensomt, sa liereren. Piken tegnet seg selv, men hun smilte pa tegningen. Dette er ikke noe ensomt,

sa Lereren.

Jo, sa hun.

Smilet er falskt.

Gunn-Euy Kristensen

VIL DU GJ0RE DETTE?

DA KAN DU SI DETTE

Si at du liker noe

- Jeg liker a spille sjakk.

- J eg liker meg her.

- Det er morsomtz'(kjempejgey.

- Jeg er glad i a. ..

- J eg elsker a. ..

- Det er toppen!

Si at du ikke liker noe

- Jeg liker ikke fotball.

- Det er sa kjedelig.

- Jeg kan ikke fordra a ...

- Jeg hater a ...

- Det verste jeg vet, er gymnastikk.

Foresla noe

- Blir du med og ?

- ViI du bli med og ?

- Skal vi ?

- Vikan .

- Kan vi ikke ... ?

- Har du lyst til a ... ?

- Kunne du tenke deg a ... ?

- Du kunne ikke tenke deg a ... ?

- Jeg foreslar at ...

Svare positivt pa forslag

- Ja, (takk).

- Ja, (det vil jeg) gjerne.

- Ja, det gjer vi.

-OK.

- Enig.

- Det var en god ide.

- Ingen dum ide!

Svare negativt pa forslag

-Nei.

- Nei, det er sa kjedelig.

- Jeg er sa trett, Geg orker ikke.)

- Nei, jeg gidder ikke.

- Nei, jeg villkan ikke.

- J eg har ikke lyst.

- Det kunne vi godt, men ...

- Jeg er dessverre opptatt.

TIDSUTTRYKK

NAR?

For Vinh og Stein spilte sjakk, I

For sjakkpartiet satt de og snakket sammen.

Forst

Nar de har friminutt, I friminuttene Da

er Stein ofte alene.

Da programmet var slutt, Etter programmet Etterpa

satt Stein og stirret rett ut i lufta.

Nar Dag kom hjem, I

Etter arbeidsdagen var han sliten.

Da

HVOROFTE?
aldri nesten sjelden iblantl ofte for det mestel alltid/
aldri avogtill som of test bestandig
noenganger

en gang i timen time
to ganger omdagen morgen
et par ganger i uken hver dag
flere ganger i maneden uke
i aret maned
sommer
hvert ar LEKSJON 4 _

En veske uten navn

TEKSTI

Alf og Ester var pa vei hjem fra sendagsturen sin. De hadde gatt en skikkelig tur til tross for at det var kjelig og takete. Alf syntes de trengte frisk luft etter en lang arbeidsuke, sa han prevde alltid a overtale Ester til a bli med pa tur selv om vseret var darlig. For det meste sa hun ja, Helst ville Alf dra til hytta pa fjellet hver helg, men

den la sa langt borte at det bare var i pasken og i ferien de kunne dra dit.

Hvis de ikke kom seg ut i helgene, fikk Alf darlig samvittighet. Fra han var liten, hadde han Isert at man enten skulle ga tur eller ga i kirken om sendagen. Sendagene ble ogsa lange nar de var hjemme. Ikke var det sendagsaviser, og ikke var kafeene apne om sondagene. TV-programmet begynte ikke fer om kvelden. Andre familier var sammen med barna sine den dagen, men Alf og Ester hadde ikke barn. Naboene kjente de ikke. Slektningene deres bodde pa Vestlandet, sa det ble ikke sa mange ganger i aret de traff dem.

De diskuterte om de skulle ta bussen det siste stykket hjem.

- Ester var sliten og ville gjerne ta bussen. Alf var enig, men han oppdaget at han ikke hadde noen penger med seg. Ester husket

at det la noen kroner i bunnen av ryggsekken. Hun stanset

og felte med handa under termosen, saftflaska, den halvspiste nistepakken og vottene. Seks kroner plukket hun opp etter hvert. I anorakk- ~~~~

lomma fant hun fern krone- ~ stykker til og en tier. Billetten hjem kostet 12 kroner for hver,

det visste de, sa det manglet tre kroner.

De matte altsa gao Da de nsermet seg det ferste stoppestedet for bussen, la Ester plutselig merke til en red veske pa en benk. Men det var ikke et eneste menneske i nserheten. Alf tok opp veska, som var oval og hadde skulderreim. Han apnet den. Den var sa full at lommeboka nesten fait ut. Han lette etter et navn i veska, men fant ikke

noe. Lommeboka var full av smamynter. Alf sa pa Ester og foreslo

at de skulle lane tre kroner. De kunne legge dem tilbake nar de kom hjem. Sa kunne Alf levere veska pa politiets hittegodskontor mandag morgen pa vei til jobben.

Etter en lang sondag blir det endelig mandag.

TEKST2

Pi hittegodskontoret

GRETE Jeg viI gjerne melde fra at jeg har mister handveska mi.

POLITI-

BETJENTEN Kan du beskrive den?

GRETE R0d, noksa Iiten ... ekte her, veldig pen.

P Varden ny?

GRETE

P GRETE

P GRETE

P GRETE P GRETE P

Nei, det var den ikke.Jeg fikk den til konfirmasjonen, sa den varvellitt slitt ... men slitt pa en pen mate.jeg synes den var fIott. Jeg haper jeg far den tilbake!

Hvor mistet du den?

Jeg er ikke sikker. Da jeg skulle betale pa bussen, hadde jeg bare denne posen i handa, Den var sa tung, sa jeg trodde at jeg hadde veska i samme hand.

Og innholdet?

Ja, hva hadde jeg i den? Hm ... lommeboka selvfelgelig, og neklene og lommeterkle og leppestift ... Ikke noe annet, tror jeg, jo, kam og berste, og hanskene ogsa, tipper jeg.

Hva heter du? Grete Tveit.

Og adressa? Markeveien 3A.

Vi har fan inn en veske som stemmer med beskrivelsen din. Det var faktisk naboen din, Alf Olsen, som leverte den inn i morges.Jeg fikk adressa hans, og han bor ogsa

i Markeveien 3A. Hvis du hadde hatt navn i veska, kunne han ha gitt den til deg direkte i gar da han fant den. - Ja, sa var det innholdet. Det er ingen hansker i den. Men lommeboka og neklene er der og et brev, en ring, seks blyanter, to kammer, tre lommeterkleer, en kortstokk, ja, jeg skal ikke fortsette, men det er enda noen saker der.Jeg kan ikke forsta at det kan vsere plass til sa mye i en sa liten veske ...

Eitord

Eitord

- einstein

i ei kald elv. Ein stein til -

Eg ma bafleire steinar skal eg kome over.

OlavHHauge

F0f felte jeg meg alltid slapp og svimmel

FCR ~~L.T£ JEG MEG ALLTID SLAPP OG svrMMEL. JE:G HApPE HOPfPINE" OG Kl.ARTE II<KE )i.

KONSENTRERE M,_~G •

oM sruersr ...

JEG SOV LENGE

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Overtale no en - Du kan vel bli med! - Gjer det, er du snill!

- Jeg skulle enske at ...

- Kunne du ikke ... ?

Uttrykke enske

- Jeg viI ta bussen.

- Jeg har lyst til a ta bussen.

- Kan vi ikke ta bussen?

Be no en om a beskrive en ting

- Hvordan ser den ut?

- Kan du beskrive den?

- Hvor stor er den?

- Hvor gam mel er den?

- Erdenny?

- Hvilken farge har den?

- Hvilken form har den?

- Hvilket materiale er det?

- Hva er den laget av?

Beskrive en ting

- Det er en liten, avlang lrerveske som er vel dig slitt, men den erpen.

BEGREPER
AntaU Sterrelse Form Alder Materiale Pris Utseende
en/ett liten firkantet antikk lser fryktelig dyr flott
seks mellomstor rund gammel tre dyr nydelig
noen stor oval ny gull ikke sa billig pen
etpar lang avlang moderne selv ganskedyr stygg
flere kort to ar gammel ull ganske billig skitten
mange like stor som fersk bomull ikke sa dyr ren/rein
nummer36 paplr billig slitt
glass veldig billig utslitt
plast LEKSJON5

Kjepe klser

Hoai gar for det meste kledd i gamle, slitte dongeribukser. Best liker han bukser av merket Levi's. Thi synes at han av og til kunne bruke litt penere bukser, men nar hun foreslar det, svarer Hoai diplomatisk at «smaken er forskjellig». En gang nevnte han ogsa ordet «generasjonsmotsetning», men da han sa This sure mine, gjentok han det ikke.

Na er Hoai i et varehus for a kjepe en genser. En ekspeditrise ser at han gar og leter etter noe. Hun gar bort til ham.

EKSP.l Trenger De hjelp?

HOAI ja, kan De si meg hvor jeg finner herreavdelingen? EKSP.l I annen etasje. De kan ta rulletrappa opp ... der borte til

heyre, Det er forresten en oversikt over de forskjellige etasjene pa veggen her.

Hoai finner genserne, men han ser ingen farge han liker. Han viI heIst ha en bla genser. Han far 0ye pa en ekspeditrise og henvender seg til henne:

HOAI Unnskyld, erdu ledig? EKSP.2 Ja, vser sa god.

HOAI Jeg viI se pa en genser. EKSP.2 Hvilken sterrelse?

HOAI Nr. 52, tror jeg. Det er mulig at jeg kan bruke 50. EKSP. 2 Skal det veere en sportsgenser eller noe tynnere? HOAI N oe som jeg kan ha pa jobben.

EKSP. 2 Skal det vsere en bestemt farge?

HOAI Ja, jeg hadde tenkt meg noe i blatt. Men ikke for dyr. EKSP. 2 Her er en ensfarget og en stripet som gar i blatt. HOAI Kan jeg fa prove dem?

EKSP.2 Ja, gjerne. Preverommet er der borte. HOAI Takk.

Hoai kommer ut fra preverommet med den stripete genseren pa seg.

EKSP.2

Hvordan gar det?

Den ensfargete passet ikke, og denne er litt vid, ikke sant? Men den krymper kanskje?

Det er uIl, sa den krymper selvfolgelig hvis en ikke vasker den forsiktig. Vaskeanvisningen sitter pa innsiden. Her. Den skal vaskes i 30 grader. Den taler a bli sentrifugert, men ikke a bli terket i terketrommel. - Men du kan preve en sterrelse mindre.Jeg skal hente nummer 50.

Takk.

EKSP.2 HOAI

HOAI

Ekspeditrisen kommer med sterrelse 50, og Hoai tar den pa.

HOAI Denne sterrelsen passer fint. Den tar jeg.

EKSP.2 Ja, den sitter bra, og det er en god kvalitet.Jeg tror du

kommer til i bli forneyd med den!

HOAI Hva erprisen? EKSP.2 420,-

HOAI Jeg hadde tenkt meg noe billigere. Men den er pen ... EKSP.2 Jeg synes den er rimelig. «Levi's» er et merke man kan stole

pi. De lager klser som holder fasongen.

HOAI jasa, er det «Levi's». Det merket kjenner jeg faktisk noksa godt.jeg tar den - selv om moren min ikke'er sa begeistret for akkurat det merket.

EKSP.2 Kassen er der borte. Du kan betale, sa skal jeg pakke inn genseren.

HOAI Takk for hjelpen. Forresten, er det mulig a fa bytte hvis jeg angrermeg?

EKSP.2 Ja, hvis du tar yare pa kvitteringen, er det i orden. - Vser sa god, hererposen. Velkommen tilbake.

1 frakk

7 genser 13 kape 19 skjer!

2 dress 8 slips 14 kjole

20 strempebukss

3 jakke 9 sloyfe 15 bluse 21 sokk

4 bukser 10 belte 16 skjort 22 beha

5 dongeribukser 11 undertroye

17 lue

23 truse

6 skjorte

12 underbukser 18 hatt

ITRYKK DU TRENGER NAR DU KJ0PER KLJER
ftDuel.fe Farge Monster Materiale Pris
tor lys bia menstrett e) avull nesten gratis
iten merk brun stripete(e) avbomull kjempebillig
mg f0d Iilla rutet(e) avnylon vel dig billig
.ort rosa svart blomstret( e) av syntetisk ikke sa billig
id grenn hvit prikket(e) stoff ikke sa dyr
~ang gul dyr
kjempedyr Sennaoindualsen

Ogjenta sa til sennauind:

Rer ikke sleret pa hatten min, for den md uare rein og pen

sd jeg kan/d mete min elskede venn i hatt med sler og silkestra

og kjole med blonder pa kragen, to hvite sko med sleyfer pa

og stremper sa klare som dagen.

Ogjenta gikk i sennauind

og svinset og svanset i stasen sin. Pd kryss og tvers og sa pa skra,

sa hun sku' bli sikker pa alle jikk sja en hatt med sler ...

Ogjenta kom i sennasnnd

og sto som ei rose/or gutten sin, han langet ut en kraftig arm

og trykte sa inn til sin bankende barm~~~\;

en hatt med sler . . . ..._~~-""''\

Og dansen gikk i sennaoind, ogjenta ble kastet i ringen inn blant kvae, bar og beksemskor

der kunne du skimte detflakset ogfor en hatt med sler ...

Og dagen kom med sennauind /lJr hun kunne sleppe Ira gutten sin, hun smlJg seg fram sa stilt pa td

og bdpet sa innerlig ingen jikk sja en hatt med sler ...

Ogjenta sov med smil pa kinn og dremte sa deilig om gutten sin, hun vogget seg i seunen inn,

og ute pa klessnora vogget i vind en hatt med sler ...

Alf Preysen

Dialektuttrykk i sangen eroversatt til bokmdl.

Trykt med tillatelse av Musikkhusets Forlag A. S, Oslo.

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Be om hje1p i butikk - Unnskyld, er Del du ledig? - Kan Del du hjelpe meg?

Si hva du vii kjepe - Jeg leter etter ...

- Jeg vil gjerne se pa .

- Kan jeg fa pmve ?

- Jeg hadde tenkt meg noe i

blatt/nee billig.

Be om informasjon - Kan Del du si meg hvor ... ? - Hvorfinner jeg ... ?

- Hardere ... ?

- H vilken sterrelse er dette?

Sperre for a vsere sikker

- Den er litt vid, ikke sant?

- Den krymper kanskje?

Oppfordre no en til a gjere noe

- Prev (gjerne) en sterrelse mindre!

- Forsek denne.

Si hva du mener

- Denne sterrelsen passer fint.

- Den sitter godt.

- Jeg liker kvaliteten.

- 380 kroner er ikke sa mye

for en slik genser. - Jeg foretrekker ...

- Jeg liker ikke sa godt ...

- Du kommer til a bli forneyd.

Si at du vii kjepe

- Den tar jeg.

- Jeg tar den stripete.

- Jeg kjeper denne.

A vslutte samtalen

- Takk for hjelpenl Tusen takk.

- Kassen er der borte.

- Velkommen tilbake/igjen.

LEKSjON 6 _

Slik ser han ut

- og slik ser hun ut

TEKSTl

GRETE LINE

GRETE LINE GRETE

LINE

GRETE LINE GRETE LINE

GRETE

Hvordanser han ut?

Har du hilst pa den vietnamesiske familien som bor i 3B? Bare pa kona. Hun heterThi. - Jeg har sett mannen og begge guttene deres ogsa, men jeg har ikke snakket med dem enna. Den yngste er pa alder med Stein. Den eldsee er vel omtrent 20 ar, skulle jeg tro, muligens noe eldre, Jeg synes det er vanskelig a gjette alderen til asiater.

Hvordan ser han ut?

Den eldste, mener du?

Selvfelgelig, Den yngste har jeg sett mange ganger. Det er jo han som er sammen med Stein av og til.

Han er merk og har ganske langt, glatt har. Briller. Han er

. .

pen etter nun memng.

Er han hey?

Til vietnameser a vsere er han h0Y, synes jeg. Kanskje 1,75 ... Erhan tykk?

Nei, det er han ikke. Men ikke tynn heller. Kraftig. - Hvorfor er du sa interessert?

Er jeg interessert? Ikke det minste.

TEKST2

Vii du jeg skal beskrive Grete for deg? 0 K, jeg skal forsake. Hun er 19 ar. Det er forresten bare et par uker til hun fyller 20.

Jeg skal begynne med utseendet. Folk sier at hun likner mer pa sin

far enn pa sin mor. Og det stemmer nok, men jeg synes at holdningen og selve kroppstypen er den samme som Lines. Grete er h0Y, noe

over 1,70. Men hun ser ut til a vsere enda heyere, fordi hun nesten alltid har sko med heye hseler, Hun er tynn, altfor tynn, synes Line, som blir irritert hver gang Grete snakker om a slanke seg. 0ynene

er grabla. Hun har ofte bla eyemake-up, men det er faktisk den eneste make-upen hun bruker na for tiden. Hun bruker ikke engang leppestift.

Hun har fregner over hele fjeset. Pannen kan en egentlig ikke se, fordi luggen gar ned over eynene, Harer er lyst. Det er glatt og rekker ned til skuldrene.

Det er ikke vanskelig a beskrive hvordan hun er kledd, for hun gar nesten alltid i jeans og en kjempestor genser. Og sa heyhselte sko, somsagt.

Grete heres noksa aggressiv ut nar hun begynner a snakke om kvinnekamp og likestilling. Det er synd, for hun kommer ofte med interessante synspunkter.

- Jeg liker henne best slik som hun er

nar hun er sammen med familie og venner. Da er hun et varmt og festlig menneske.

Fer var Grete noksa sjenert, men na er hun blitt mer utadvendt. Hun har lettere for a uttrykke seg na enn tidligere, og hun liker a diskutere, spesielt kvinnesak. Hun har mange venninner, men hun

er ikke sa ofte ute med gutter.Jeg tror

guttene er litt redde for henne. Men det finnes unntak. Jeg la for eksempel merke til at Hoai

i gar stod i vinduet og sa pa henne da hun

kom hjem, og han var merkbart interessert. Men jeg tror ikke at Grete la merke

til ham i det hele tan ...

UTTRYKK DU TRENGER FOR A BESKRIVE EN PERSON

Kjann mann. kvinne • gutt • jente

Alder 20 ar • omtrent 20 ar .ung • middelaldrende • eldre .gammel. ..

Heyde ea. 170 em • liten • h0Y. meget h0Y ...

Kropp kraftig e muskules • tykk • tynn • mager • sterk • svak ...

Farger lyst/rnerkt har • brune eyne • bleke kinn • rede lepper ...

Klser bla jakke • brune sko ...

Andre

kjennetegn briller • smykker • fregner ...

Utseende ser glad/blid/sint/ sur/trett/ alvorlig/flott ut

Har:

o

kort har

langt har

lugg

glatt/ slett har

krellet har

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Be no en om a - Hvordan ser ... ut?

beskrive en person - Kan du beskrive .. .for meg? - Er ... hey /kort/fykk/tynn?

- Hvor hey er ... ?

Beskrive en person - Han er pen/ikke sa pen I

merk/Iys,

- Hun ser sur uti ser dum ut.

- Hun er sjenert/utadvendtl

aggresSlV.

Sammenlikne personer

- Den yngste heter Vinh.

- Den eldste er merk.

- Til vietnameser a vsere er han ...

- Hun likner ikke pa ...

- Hun erlik ...

- Hun er ikke det minste lik ...

Beklagenoe

- Det er synd for .. .I at ...

- Hun er dessverre aggressiv.

Vise at du ikke er sikker

- Jeg tror han er 20 ar.

- Han er vel om trent 20 ar.

- ... skulle jeg tro.

- Han er kanskje 1,75.

- Hvis jeg ikke tar feil, sa ...

- Jeg er ikke sikker, men jeg

tror at ...

LEKSJON 7

En pensjonist

TEKSTI

DAG HILDE DAG HILDE

DAG

HILDE

DAG

HILDE

DAG

288449!

Er det deg, Dag? Det er mamma. Hei. Hvordan gar det?

Jo takk, jeg har det bra, men jeg er litt engstelig for pappa. Han er urolig og sover ikke om nettene. Han liker ikke a vsere pensjonist.

Ikke det? Og jeg som syntes det matte vsere sa fint for ham a kunne ta det med roo Han har sett sa sliten ut i det siste. Han liker ikke a slappe avo Det vet du vel? Han lengter etter arbeidet og karene pa fabrikken. Han feler at han ikke duger lenger. A arbeide gay ham felelsen av a bety noe. Na blir tiden sa lang.

Dette var trist. Stakkars pappa! - Hva gjor han om dagene, da? Leser han ikke?

Jo, han leser avisen. Og ser pa TV. Jeg har foreslatt at han skal ga pa biblioteket og lane noen beker, men han har ikke lyst. Nar jeg ber ham om a hjelpe til her hjernme, sa gjer han det - men bare av plikt, Han tar ikke lenger initiativet til noe selv. Han rakte sammen levet i hagen fer sneen kom, men da hadde jeg mast om det Here ganger. Og jeg som har gatr og lengtet etter at vi skulle fa mer tid sammen! - Jeg matte til og med overtale ham til skituren for noen dager siden.

Du, jeg skal be Grete reise og beseke ham. Hun er sa glad i bestefar.

HILDE Og han i henne. For en fin ide, Dag!

DAG Men ikke si noe til ham! La det bli en overraskelse.

Etter telefonsamtalen diskuterte Dag og Line hvordan man skulle kunne lette overgangen fra aktivt arbeidsliv til pensjonisttilvserelsen. De ble enige om punktene nedenfor, og Line bestemte seg for a fortsette diskusjonen i den politiske arbeidsgruppen hun tilherte:

• Nar man har fylt 60 ar, bar man selv fa bestemme nar man viI ga av med pensjon. Man ber ha loy til a arbeide til man er 70 ar.

• Man ber ha mulighet til a redusere arbeidstiden til halv tid fra 60-arsalderen, hvis man ensker.

• Mange har behov for a forberede alderdommen. De som snart skal bli pensjonister, ber fa tilbud om et frivillig kurs.

• Man rna ikke behandle pensjonister som barn. De bar fa sjansen til a delta i aktiviteter som stimulerer tankevirksomheten.

• Eldre og yngre generasjoner ber fa mulighet til a vsere mer sammen.

TEKST2

HILDE Gjett hvem som er her! OLAV Harvi besek?

GRETE Hei, bestefar!

OLAV Neimen, Grete, for en overraskelse! Sa hyggelig a se deg.Jeg ante ikke at du skulle komme.

GRETE Det var ikke meningen heller. Bestemor og jeg bestemte at det skulle vsere en overraskelse. Hvordan har du det, du som er sa heldig at du far lenn uten a jobbe?

OLAV Ikke sa bra. Det blir lange dager her hjemme. Og ingen trenger meg lenger.

HILDE T0YS ...

GRETE Men, bestefar, du harvel ingen grunn til a klage!

Tenk pa meg som er 20 ar og ikke har noen fast jobb enna, Og ikke far jeg den utdannelsen jeg vil ha. J eg sekte pa politiskolen, men hadde for darlige karakterer ... Men na skal vi snakke om deg. Du har jo alltid sagt at det ville vsere morsomt a kunne snakke engelsk. Hvorfor tar du ikke et kurs i engelsk? Hvis du kan litt engelsk, sa kan dere dra pa ferie til England. Var ikke det en flott ide!

OLAV Du er deg selv lik! Du far meg alltid til a le. Skulle jeg ga pa kurs? J eg som snart er 70 ar! J a, det matte vsere om du blir med til England, da ...

Jeg gar omkring

leg gar amkring

ag tar pa en og annen ting,

sam mine hender er /ortrolig med - en gammel snadde og en lyses take. Ogjeg har gjemt et bldmalt esekar; det er de eldste tingene jeg har.

De bringer stunder av mitt liv tilbake.

leg tar i stolen, der jeg ofte satt

i drem og grubleri tillangt pa natt. Og plutselig fomemmer jeg, at tiden er det som var, og sam er lenge siden.

Na er det kveld.

leg tar pa tingene. leg tar farvel. leg ser pd henne og pa barna vare. Det er vel mangt,jeg gjerne ville si. legjdr det ikke til. jeg gar /0 rbi,

ag sakte stryker jeg dem over baret:

A mulf 0verland

4. BoiNorge

Hjemmet

Til den gamle som ma ha hjelp

for a komme fra sengen til gas to len

som har et nattbord en radio enkalender

med mange dager

til ham har vi ikke tid til a komme ikkemandag

ikke tirsdag

ikke onsdag

ikke torsdag

ikke pinse ikkepaske

men tiljul blir han husket: dajdr han kort

med jesus barnet

og engler pd

Britt Larsen

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Svare i telefonen - 28 8449!

- (Hilde) Tveit (vser sa god)!

- Hallo!

Begynne en samtale

- H vordan gar det?

- Hvordan har du det?

- Hvordan star det til?

- Sa hyggelig at du ringte!

U ttrykke uro

- leg er (litt) engstelig.

- leg feler meg redd/bekym-

ret/urolig.

Uttrykke medfelelse

- Stakkars pappa/ deg!

- Dette var trist.

- Det var leit a here.

- leg synes sa synd pa ham.

Uttrykke skuffelse

- leg som har gatt og lengtet

etter dette !

- Sa synd/leit/trist!

- leg er sa skuffet!

- Det var (virkelig) en skuffelse.

Uttrykke glede

- For en fin ide!

- Sa hyggelig.

- leg gleder meg til a se henne!

Klage, uttrykke misneye

- Det er ikke sa bra.

- Det er ingen som trenger meg.

- leg feler meg deprimert/

nedfor.

Bagatellisere

- Du har vel ingen grunn til a

klage!

- Det er vel ikke sa farlig!

-T0YS!

- Gi deg na!

LEKSJON 8 _

Norsk ferie nar den er som best

Hytta til Alf og Ester Olsen ligger ved et lite vann pa Hardangervidda. Den er ikke stor, men Alf og Ester trives. I hvert fall trives Alf. Han glemmer storbyens stress og nyter naturen nar han er pa hytta. Livet her minner ham om «den gode gamle tiden», da man ikke hadde elektrisk lys, bad, telefon, kjeleskap og fjernsyn. Ester synes det er fint hvis det ikke regner og er kaldt, men hun lurer pa hva som skjer nede i byen, og hun tar av og til en tur til telefonkiosken som ligger en halv mil borte.

De gar kledd i gamle bukser og tykke gensere som ikke er pene nok til

a brukes hjemme. Alf bruker mesteparten av tiden til a reparere hytta, slik at den skal tale all sneen nar vinteren er som hardest. Men best liker han seg nar han sitter i baten sin ute pa vannet og venter pa napp. Stort sett lever de av fisk i ferien. «Bare det beste er godt nok,» sier Alf.

Ester gar lange turer. Hun feler seg harmonisk her oppe pa fjellvidda med den store himmelen og stillheten rundt seg. Alt far andre proporsjoner enn hjemme. Penger og status blir uvesentlig i forhold til den Friske lufta og de endelese viddene. Hvis hun i till egg til alt dette hadde hatt det like lettvint som i byen med telefon og elektrisitet og rennende vann, og hvis Alf kunne la vsere a jobbe hele tiden og i stedet ga tur sammen med henne, sa ville livet nesten ha veert perfekt ...

Om kvelden sitter Ester og Alf Foran peisen og snakker sammen elIer herer pa radioen eller leser en bok. Det er bra a slippe fjernsynet, sier de begge to. De er overrasket over aIle de gode programmene i radioen.

Etter tre uker er ferien slutt. Sendag kveld kjerer de hjem igjen. Ester skifter ut nikkers og joggesko med skjert og heyheelte sko. Hun ser seg i speilet og sier: «Huff, som jeg ser ut!» Sa ringer hun til bestevenninnen sin for a fortelle om ferien og for a fa vite om det er skjedd noe nytt. Alf finner en pizza i fryseren. Han varmer den i mikrobelgeovnen, og sa setter han og Ester seg Foran fjernsynet. Ferien er slutt, og hverdagslivet begynner.

Deilig veer

Hvis solen ville komme, og regnet ville gd,

og vinden bli litt stille og himmelen bli iu

og kulden bli til varme sd ville dette her

I grunnen oeere ...

ja, et usedvanlig deilig veer.

Kumbel

, ,

NORGESGEOGRAFI

Norge grenser til Sverige, Finland og Sovjetunionen Sterste ey Svalbard

Sterste vann Mjesa

Heyeste fjell Galdhepiggen

Lengste elv Glomma

Nordligste punkt Nordkapp

Sydligste punkt Lindesnes

Sterste by Oslo

De 9 fjellreglene

1 Legg ikke ut pa langtur uten trening.

2 Meld fra hvor du gar.

3 Vis respekt for vseret og vsermeldingene.

pa korte turer. T a alltid med ryggsekk og det utstyr fjellet krever.

Fa lengre turer:

Alltid spade!

6 Husk kart og kompass.

7 Ga ikke alene.

8 Vend i tide, det er ingen skarn a snu.

4 Lytt til erfarne fjellfolk.

5 V::er rustet mot uvser og kulde selv

~-- .. o()

o '>, Vo tI

\ o~- 0

.:

o ,

9 Spar pa kreftene og gray deg mn 1 snoen om nedvendig,

VIL DU GJ0RE DETTE?

DA KAN DU SI DETTE

Uttrykke glede (Se leksjon 7)

Uttrykke misneye

Uttrykke overraskelse (Se leksjon 1)

Si hva du foretrekker (Se leksjon 2)

Uttrykke hypotetiske forhold

- leg er sa glad/lykkelig!

- Sa fint det er her.

- For en nydeligl deilig dag!

- Det er fantastisk a vsere her.

- Det er sa morsomtl g0y I

flott/herligl skjent/ fabelaktig.

- leg nyter livet!

- Uff, som jeg ser ut!

- JEsj!

- Huff, sa f<elt a vsere i byen

19Jen.

- leg er sa misforneyd med haret,

- Alt er haplest!

- T enk at Erik har satt inn telefon i hytta si!

- Sa mye fisk du far!

- leg er sa overrasket over all

den fisken du far!

- leg liker meg best pa fjellet.

- leg vil heller ga tur enn fiske.

- Fjellet er finere enn haver.

- Havet er ikke sa fint som

fjellet.

- Hvis hun har det lettvint, trives hun.

- Hvis solen ville komme, skulle jeg vsere forneyd. - Om jeg liker meg der, er avhengig av vseret.

SAMMENLIKNING

Likhet - Den er like umoderne som for ti ar siden. - Hytta likner/er lik huset til bestefar,

- Livet pa fjellet minner om «den gode gamle

tiden».

Ulikhet - Det er ikke like lettvint som i byen.

- Livet pa fjellet er forskjellig fra livet i byen.

- Penger og status er uvesentlige i forhold till

sammenliknet med den Friske lufta.

Grad av ulikhet - Programmene i radio en er bedre enn de trodde. - Trine gar stadig oftere til kiosken.

- Alf liker seg best nar han sitter i baten.

- Buksene er ikke pene nok.

LEKSJON 9 _

Pa besek

TEKSTl

En fredag kveld var Dag og Line invitert til middag hos en kollega av Dag. De var litt seine fordi det var vanskelig a finne fram til riktig adresse i market. Dag hadde en bukett blomster i handa,

MARTIN DAG

God dag og velkommen!

God dag. Dette er Line, kona mi, og dette er Martin som jeg har fortalt deg om.

Hyggelig a hilse pa deg, Line.

I like mate.

MARTIN LINE

MARTIN Var det vanskelig a finne fram?

DAG Ja, det var det faktisk. Vi kjerte feil et sted. Det var sa merkt at det var vanskelig a lese skiltene. Det er derfor vi er litt seine.

MARTIN Det gjer ikke noe. Eva holder fortsatt pa med maten. -

Nei, her harvi henne! Dette er altsa kona mi, Eva. Og dette er Line og Dag.

Hjertelig velkommen! Sa hyggelig at dere kunne komme. Takk! Her ernoen blomster, vser sa god!

Tusen takk! Sa nydelige de er!

MARTIN La meg ta kapen din, Line. - Vser sa god og kom inn i

stua na. - ViI dere ha et glass sherry fer maten?

DAG Nei takk, jeg kjerer.

LINE Hvis du viI, kan jeg kjere hjem.

DAG OK, da sier jeg takk til et glass.

MARTIN Og du Line, viI du ha et glass juice?

LINE Ja takk, gjerne.

EVA DAG

EVA

TEKST2

Mens de ventet pa at maten skulle hli ferdig, satte Martin, Dag og Line seg i sofakroken i stua. Til a hegynne med var det helt stille.

AUe prevde a finne pa noe a si. Dag hegynte med a si noe om vseret, og Martin fortsatte ivrig med a forte lIe om vservarslingen for helgen. Sa ble det en pause igjen, Line spurte hvor mange harn Eva og

Martin hadde, men hun skjente med en gang at hun hadde sagt noe upassende da Dag sa pa henne og ristet litt pa hodet. Martin svarte kort at de dessverre ikke hadde noen harn. Sa ble det stille igjen.

Det var en lettelse da Eva kom og sa at maten var ferdig. Hun had de dekket pa kjekkenet. Men heller ikke da de satt ved hordet, ville samtalen komme i gang. Martin spurte om Dag var sportsinteressert, floe han svarte nei pa. Da gikk Martin over til a snakke om politikk. Han sa at han var aktiv i Heyre. - Dag ble redd at Line skulle si

hva hun mente om Heyres politikk. For sikkerhets skyld sparket han henne pa heinet, men hun viste ikke med en mine at hun hadde forstatt, I stedet sa Eva overrasket pa Dag. Line hegynte a kritisere Heyres partiprogram nar det gjaldt trygder og hjelp til arbeidslese. Dag felte seg uvel, men Martin smilte og sa at det var kjekt at de hadde et sa interessant emne a diskutere. Line fortalte at hun lenge hadde vsert aktiv i Arheiderpartiet. Snart var samtalen i full gang,

og Line og Martin oppdaget at de hadde samme syn pa mange saker. Ogsa Eva og Dag ble invol vert i diskusjonen. Snart satt de og snakket i munnen pa hverandre, og tiden gikk fort.

A, sa seint det er hlitt! Na tror jeg vi rna si takk for oss. Det har veert en hyggelig kveld!

DAG J a, det har det virkelig! Klokka gar fort nar man koser seg.

MARTIN Det var morsomt a bli kjent med dere. Og Line, tenk om du hadde tilhert vart parti! Det er kvinner som deg vi trenger. Jeg er glad for at vi har fatt sa god kontakt! Det hetyr mye at man far venner nar man flytter til et nytt sted.

N ei, na rna vi virkelig takke for i kveld! Det er en dag i morgen ogsa. - Neste gang haper jeg vi sees hjemrne hos

oss.

Takk, det vil vi gjerne. - Her er kapen din, Line. Tusen takk.

T akk og god kveld!

LINE

DAG

LINE

MARTIN LINE DAG

MARTIN

og EVA God kveld. Og vel hjern!

Til en reformator

HumId

Folk, som uilforbedre hele verden, kan med hell starte i dens sentrum

og begynne med seg selv.

Kumbel

DE ST0RSTE POLITISKE PARTIENE I NORGE

A Det norske Arbeiderparti

- et sosialdemokratisk parti; A er det partiet som har nest representanter pi Stortinget

H Heyre

- et konservativt parti som bygger pi folkestyre, eiendomsrett og politisk frihet

V Venstre

- et sosialliberalt parti som legger stor vekt pi naturvern

Sp Senterpartiet

- tidligere het partiet Bondepartiet; Sp tar seg tradisjonelt av distriktsproblemer

KrF Kriste1ig Folkeparti

- et livssynsparti, hovedformalet er i verne om kristne og moralske verdier

SV Sosialistisk Venstreparti

- et sosialistisk parti som ligger noe til venstre for Arbeiderpartiet.

Frp Fremskrittspartiet

- et liberalistisk parti som ensker i redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep,

VIL DU GJ0RE DETTE?

DA KAN DU SI DETTE

Presentere andre for hverandre

Uttrykke deg haflig i selskap/besek

• nar gjestene kommer

• ved bordet

• nar gjestene synes det er pa tide a ga hjem

• nar gjestene tar avskjed

Unnskylde deg

Svare pi unnskyldning

- Dette er ... og dette er ...

- Far jeg presentere ... for deg?

- Har du truffet ... ?

- Velkommen!

- Hjertelig velkommen!

- Hyggelig a se/treffe/hilse

pa dere.

- Hyggelig at dere kunne komme.

- Jeg skal ta/hjelpe deg med kapen.

- Vser sa god og kom inn (i stua).

- Dette var godtl deilig.

- Det smakte herlig.

- Skal!

- Sa seint det er blitt!

- Jeg trorvi rna takke for oss.

Det er en dag i morgen ogsa.

- Takk for i kveld/ria!

- Takkformeg/oss.

- Det har veert en hyggelig

kveld.

- Takk for en hyggelig kveld.

- Velhjem!

- U nnskyld at vi er seine!

- (leg) beklager at vi er seine.

- Det var sa merkt. Derfor er

vi (dessverre) litt seine.

- Det gjer ikke noe/ingenting.

- Det er i orden.

- Det er greit/OK.

- Ingen arsak.

DAGUG LEDER FOR KURSSENTER FOR INNVANDRERE

Et nytt senter for innvandrere apner den I. januar. I senteret blir det sprakkurs, praktiske kurs, kafe og oppholdsrorn (bibliotek, bordtennisrom og TV-rom).

Det er opprettet en ny stilling som daglig leder av senteret. Lederen skal ha ansvar for daglig drift, informasjon til besokende og pamelding til kurs. I tillegg skal lederen serge for innkjep av undervisningsmateriell og utstyr, samt betjene biblioteket i apningstiden.

Vi legger stor vekt pa at sekere har evne til samarbeid og har lett for a fa kontakt med bade ungdom og voksne. Gode sprakkunnskaper er en forutsetning. Erfaring fra arbeid med innvandrere/utlendinger er en fordei.

Vedkommende bar like utfordringer og se muligheter der andre ser problemer. Vi tilbyr den rette personen en selvstendig og interessant stilling. Lonn etter kvalifikasjoner.

Seknadspapirene sendes til Kurssenter for innvandrere, Personalavdelingen, Postboks 189, Oslo

Amsterdam, 18. oktober 198 ..

Kurssenter for innvandrere Personalavdelingen Postboks 189, Oslo

Jeg Ieste Deres annonse om en le dig stilling pa et nytt innvandrersentrum i Aftenposten den 15. oktober og tillater meg hermed a seke stillingen. Jeg er 36 ar og har arbeidet til Sj0S siden jeg var 22.Jeg

har sjakapteinseksamen, og de siste 6 arene har jeg arbeidet som ferstestyrmann.

Ni viI jeg gjerne fa en stilling i land, og jeg tror at stillingen som daglig leder ved et senter for innvandrere ville passe meg utmerket.

Jeg har gjennom irene Isert meg a samtale bade pa engelsk og spansk. Fransk og tysk forstar jeg nar man snakker langsomt. Vi har nesten alltid noen utlendinger som arbeider pa baten, sa det gjelder a kunne gjere seg forstatt. Men det har aldri vsert noe problem, tvert imot. Jeg er utadvendt og har lett for a fa kontakt.

Jeg kan legge til at jeg er noksa praktisk og kan reparere bade hus og bil. Dette kan kanskje vsere nyttig ved et slikt senter.

Jeg haper pi positive svar.

Med vennlig hilsen

C(lv/a {!l'lttc/

5. Bo i Norge

OsI0,20.10.8 ..

STILLING SOM DAGLIG LEDER

VED KURSSENTER FOR INNV ANDRERE

Jeg heter Thi Bau, er 41 ar og kommer fra Vietnam. Jeg har bodd i Norge i tre ar. Jeg er gift med Than Bau og har to barn pa 21 og 14 ar. Da guttene na er store og greier seg selv, vii jeg gjerne komme

ut i lennet arbeid igjen.Jeg har lett for a fa kontakt med folk og tror at jeg passer i stillingen som leder for et innvandrersenter.

J eg har lserereksamen fra Saigon 1974. Se vedlegg.

I Vietnam hadde jeg felgende stillinger:

1969-70 arbeidet jeg i en bokhandel som onkelen min eide. 1974-83 arbeidet jeg som lserer i fransk og vietnamesisk pa en ungdomsskole i Saigon. Se vedlegg.

Etter flukten fra Vietnam har jeg ikke hatt yrkesarbeid. Siden jeg kom til Norge, har jeg gatt pa intensivkurs i norsk, og ifelge lsereren min (Fredrik Sande, tlf. 20 87 54) snakker jeg sa godt norsk at det ikke er noen problemer med a forsta meg.

Jeg tror at det kan vsere en fordel om lederen for senteret selv er innvandrer eller flyktning. Hvis man selv har gatt gjennom den f0rste harde tiden med tilpasning til nye forhold og nytt sprak, er det lettere a forsta andre som er i samme situasjon.

Med vennlig hilsen j3c<-v-L

Oslo, 15. oktober 198 ..

Kurssenter for innvandrere Personalavdelingen Postboks 189

Oslo

Jeg seker med dette stillingen som daglig leder pa innvandrersenteret.Jeg er bare 20 ar, men jeg har noksa lang erfaring nar det gjelder kursvirksomhet. Jeg har vsert speider siden jeg var 8 ar, de siste to arene som troppsleder i Stavanger. J eg har vsert pa sprakkurs i England to somrer og snakker spraket nesten flytende.Jeg har ogsa selv en viss erfaring med sprakundervisning, etters om jeg i ett ar gay privattimer til en spansk oljearbeider i Stavanger.

Nar det gjelder utdanning, er jeg Ferdig med videregaende skole.Jeg har gatt spraklig linje og har fransk som Bvsprak og spansk som Cvsprak. Vitnemal vedlegges.

Pa grunn av at jeg sammen med familien flyttet fra Stavanger til Oslo i august, har jeg enna ikke fatt en fast jobb.Jeg har et vikariat i en barnehage og trives utmerket, men jeg vil gjerne ha et mer utfordrende arbeid.

Jeg haper pa et positivt svar.

Med hils en

~47~£

Kurssenter for innvandrere Personalavdelingen Postboks 189

Oslo

J eg viser til annonsen Deres i Aftenposten den 15. oktober og seker den ledige stillingen som daglig leder for et nytt innvandrersenter.

Mitt navn er Ola Storvik.Jeg er 51 ar og ugift.Jeg har universitetseksamen (cand.mag.) i norsk, historie og filosofi (vedlegg 1).

Jeg har arbeidet som lserer i norsk for innvandrere i nesten ett ar. Tidligere var jeg lserer pa Lennasen ungdomsskole i Bergen, men jeg gikk trett av a arbeide med denne aldersgruppen og skiftet derfor til innvandrerundervisning for voksne (vedlegg 2 og 3). Jeg trives bedre med denne undervisningen. Det er heldigvis ikke noen disiplinproblemer med voksne.

Jeg liker a organisere og tror derfor at jeg viI passe til arbeidet pa senteret.

Bergen,1/11198 ..

a C;;~~~

Pa side 66 finner du en oversikt over funksjoner du kan ha bruk for i diskusjonen om hvem som skal fa stillingen som leder for innvandrersenteret.

TRE NORSKE LOVER

1 SYSSELSETTINGSLOVEN

Hovedregelen er at arbeidsgiverne har plikt til a melde aIle ledige stillinger til arbeidskontoret.

2 LOV OM ARBEIDERVERN OG ARBEIDSMILJ0 Arbeidsgivere kan ikke kreve opplysninger om arbeidstakeres politiske, religiose eller kulturelle innstilling, eller om de er medlemmer av lennstakerorganisasjoner.

Loven verner ogsa arbeidstakere mot usaklig oppsigelse.

3 LOV OM LIKESTILLING MELLOM KJ0NNENE Loven skal fremme likes tilling mellom kjennene, slik at kvinnenes stilling blir bedret. Stillinger i arbeidslivet rna ikke lyses ledig for bare det ene kjenn.

Gratulerer!

Blant over 100

sekere var det De sorn fikk jobben. Men na er det slik at vi rna perrnittere folk, og da

De er den sist ansatte, rna jeg dessverre sidern

opp

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Si hva du mener - Jeg synesl mener at ... - Jeg tror at ...

- Jeg har inntrykk av at ...

- Jeg ser det slik at .

- Min mening er at .

- Mitt inntrykk er at .

- ... , synes Jeg.

Sperre hva andre mener

- Hva synes du om ...

- Hva er din mening om ...

- Hva er dirt syn pa ...

- Si hva du mener.

Be om begrunnelse

- Hvorfor synes du det?

- Kan du forklare hvorfor du

tror I mener det.

Begrunne noe

- Han passer best fordi han har erfaring.

- Hun er selv innvandrer. Derfor passer hun best.

Uttrykke enighet

- Ja/jaha.

- Riktig/akkurat/nettopp.

- N aturligvis/ selvfelgelig/ selvsagt.

- Det synes jeg ogsa,

- Det er sant/det stemmer.

- Jeg er (helt) enig.

U ttrykke uenighet

- Nei (jeg synes ikke det).

- Det er jeg ikke enig i.

- Nei, slett ikke.

- Jeg er (helt) uenig.

Si at du ikke er sikker

- Jeg vet ikke/jeg aner ikke.

- Jeg har ingen anelse.

- Jeg har ikke peiling.

- Jeg har ikke satt meg inn i

dette.

- Jeg vil ikke ta stilling.

- Det tviler jeg pa.

LEKSjON 11

Forelsket

TEKSTl

12. etasje i Markeveien 3B bor Bjern og Nin:a Hauge. Bjern er rerlegger, og Nina er hjemmeveerende husmor. De har to senner pa 9 og 5 ar. Kristine, Bjerns datter fra et tidligere ekteskap, bor ogsa hos demo

Bjerns ferste kone ble drept i et trafikkuhell da Kristine bare var

seks ar. De Ferste arene etter uhellet brukte Bjern all sin fritid pa sin datter, men etter noen ar traff han Nina, og de giftet seg. Til a begynne med hadde Kristine problemer med a akseptere Nina, men etter hvert ble de venner.

N a er Kristine 21 ar. Hun er en begavet jente som studerer ved universitetet. Faren hermes er meget stolt av henne. Han pleier a si at hun kommer til ana langt. Han er lykkelig over at hun far sjansen til a studere - noe han selv aldri fikk mulighet til.

Akkurat na studerer ikke Kristine. Hun er sammen med Anders, som hun er svsert forelsket i.

ANDERS Jeg vet ikke om du forstar hvor glad jeg er i deg, Kristine.

KRISTINE Nei, hvordan skulle jeg kunne

forsta det, nar du aldri sier det?

ANDERS Synes du ikke det er pa tide at vi flytter sammen?

KRISTINE Hva tror du faren min ville si da? ANDERS Er det viktigere hva han synes, enn hva jeg synes?

KRISTINE Liker du ikke faren min? ANDERS Joda, han er hyggelig, men litt gammeldags.

Dessuten tror jeg ikke

han er spesielt glad i meg.

KRISTINE Bare han blir kjent med deg, blir han like glad i deg som jeg er. Men han har sagt at han synes du fester for mye. Og det synes jeg ogsa, egentlig.

ANDERS Jeg lover a slutte med a drikke nar vi har flyttet sammen. KRISTINE N ar vi er gift, mener du ...

ANDERS OK, nar vi er gift.

TEKST2

Bjorn Hauge gikk fram og tilbake i rommet. Han var svsert opprert. Hans Kristine, hans stolthet og glede, var plutselig blitt som et fremmed menneske. Hun pleide alltid a komme til ham for a fa rad, men na var de nesten ikke pa talefot med hverandre.

I gar kom Kristine til ham og fortalte at hun hadde forlovet seg. Hun viste ham ringen og sa at Anders og hun skulle gifte seg allerede til sommeren. For Bjorn var dette et sjokk. Han ensket Kristine det beste i livet, og han var overbevist om at Anders ikke var god nok for henne. Bjorn husket at han hadde sett ham sist lerdag. Antakelig hadde Anders ikke vsert edru da, for han gikk og sang heyt midt i gata. «Slikt gjer en jo ikke,» tenkte Bjorn, «ikke her i Markeveien i hvert fall.»

Kristine var gal. Hun og Anders hadde bare vsert sammen et par maneder. Og Kristine hadde flere gutter a velge mellom. Edvard, for eksempel, eide en stor forretning i sentrum, og han var en skikkelig kar som kunne gi Kristine trygghet. Sa var det Peter. Det kom stadig brev og kassetter fra England med Peters handskrift pa.

Men best ville det vsere om Kristine kunne vente med mann og barn. Selv hadde han vsert 28 da han giftet seg med Kristines mor. De hadde kjent hverandre i fern ar da og vsert forlovet i tre. Da han fortalte om sin egen forlovelse, smilte Kristine overbserende og sa

at det var andre tider na,

Bjern advarte henne mot a gifte seg med noen som hrukte alkohol. I deres familie hadde de alltid vsert avholdsfolk. Men Kristine forsvarte Anders. Hun sa at han hare drakk fordi han var sjenert. Hun var sikker pa at han ville slutte nar de ble gift. Bjern var av motsatt oppfatning, men han skjente at det ikke var noen vits i a si det.

Da Bjern spurte om de ikke kunne vente med a gifte seg til de var ferdige med utdannelsen, spurte Kristine om han ville at de skulle flytte sammen uten a vsere gift.

Bjorn sukket. Han hadde alltid satt pris pa at Kristine var selvstendig. Han tenkte pa hvordan det var i land der foreldrene fikk besternme hvem barna skulle gifte seg med. Det var kanskje ikke sa dumt ...

Et dikt om kjcerlighet

Snakkervi om kjcerlighet: din mate a holde koppen pa,

din mate a diskutere politikk pa din mate a ga mot vinden pa.

lo, ndr vi snakker om kjcerlighet: bdret ditt kreller seg ndr du blir suett, skjertet diu strammer over ldrene,

bdnden din fir rom i et lite hanskenummer.

Visst viljeg snakke om kjcerlighet:

du stopper og far utsikten stremme mot deg, du dpner en bok og legger den fiatt i bdnden,

du strekker bena under bordet ndr du spiser middag.

I det hele tatt viI jeg snakke om kjcerlighet: du tar av deg kjolen med stor selofelgeligbet,

du kjeper med deg avisen hjem ndr du har vcert ute, du kjerer litt for fort tuir du bruker bilen.

leg skal ikke snakke om kjcerlighet mer, bare dette:

du vet neyaktig hvordan vaskemaskinen skal bebandles, du vet hva du gjer ndr du stikker et nakent lar /ram under dynen,

du har et eget bandlag nar du syr i en knapp.

Simen Skjensberg

VIL DU G10RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Si at du liker no en - Jeg liker deg.

- Jeg er (veldig) glad i deg.

- leg er forelsket i deg.

- leg elsker deg.

- Jeg er vill etter deg.

- leg kan ikke leve uten deg.

- Du ervidunderlig/deilig.

Love noe - leg lover a slutte a drikke. - leg skal gjere det.

- Det er helt sikkert.

Uttrykke overraskelse - A!

- Er det virkelig sant!

- Det er ikke santo

- Erdugal!

Sperre for a veere sikker

- Det sier du bare.

- Det er bare noe du sier.

- Mener du det?

- Er det sikkert?

- Teyser du?/Du teyser?

Advarenoen

- V <er forsiktig!

- Ikke gjer det!

- Jeg advarer deg mot a ...

LEKSjON 12

Synspunkter pa en norsktime

THI forteller:

- Ferst spurte Fredrik, lsereren var, om vi hadde hert pa vsermeldingen. Han begynner alltid hver time med det spersmalet. De fleste hadde som vanlig glemt det, men Mary fortalte at det skulle bli oppholdsvser, men overskyet i leper av dagen og utpa kvelden lett bris og utrygt for enkelte regnbyger.

Deretter ville Fredrik vite om vi hadde hert nyhetene pa TV eller i radio siden sist, og da begynteJoseph a forte lie om demonstrasjoner i hjemlandet sitt. Han viste ogsa et bilde fra en avis. Det var interessant, og jeg syntes han var flink til a forklare hva som holdt pa a

skje i Sri Lanka. Jeg skjente alt han sa. Synd at Fredrik avbret ham

sa fort og sa at vi ikke hadde tid til a snakke mer om dette. Jeg hadde nettopp tenkt a sperre ham om det var vanskelig a ringe til Sri Lanka, men det fikk jeg ikke anledning til.

Sa gikk vi over tilleksen. Vi skulle kunne uttrykke funksjonen «a be om unnskyldning» pa forskjellige mater. Vi evde pa dette i en pareving. Fredrik hadde laget kort med instruks. Den ferste oppgaven var morsom.Jeg skulIe spilIe en dame som ble veldig sint fordi en ung mann trakket henne pa tserne uten a be om unnskyldning. J eg satt sammen med Ali. Min norsk er bedre enn hans, men jeg synes at vi begge fikk det til. Ali ser takknemlig ut nar jeg retter pa grammatikken hans av og til. Fredrik retter sjelden pa oss nar vi snakker. Det gj er at en aldri er sikker pa om en snakker rett elIer ikke. Han gikk rundt i klassen og lyttet, men han rakk ikke a here pa Ali og meg. Da vi hadde gjort halvparten av oppgavene pa kortet, sa han at vi skulIe slutte og i stedet arbeide med en grammatikkeving.

Vi fikk en lukeeving dervi skulIe sette inn passende verb i lukene. Vi skulIe lese en setning hver i den rekkefelgen vi satt, Jeg regnet ut hvilken setning jeg skulle fa, og prevde a Finne rett verb mens de andre leste de setningene som var fer min. Det var ett ord i min set-

ning som jeg ikke forstod. Jeg ble derfor usikker pa hvilket verb jeg skulle velge.Jeg felte meg frustrert og ble klam i hendene, men det viste seg at jeg hadde valgt rett.

Et par av de amerikanske elevene bad deretter Fredrik forklare noen ord, og da begynte han a forklare pa engelsk.Jeg skjente ikke hva de sa der de satt og skravlet i vei. Men etters om de fleste i klassen forstar engelsk, ville jeg ikke beklage meg.

Jeg synes at Fredrik er en bra lserer. Det er lettere a forsta ham enn den lsereren vi hadde siste semester. Hun snakket veldig fort, og dialekten hermes var svsert spesiell. Fredrik pa den annen side snakker faktisk unaturlig langsomt av og til.

FREDRIK forteller:

- Til de nne timen hadde jeg laget noen parevinger der en person skulle be en annen om unnskyldning. Sa hadde jeg plukket fram en gammel lukeeving som jeg vet fungerer bra.

F0r jeg begynte med disse oppgavene, tok jeg den vanlige oppvarmingen. Elevene fikk snakke om vseret og nyhetene. Jeg tror det er en mate a motivere dem til a here pa radio, se pa TV og lese aviser. Jeg ble litt skuffet fordi det bare var Mary som hadde hart vsermeldingen.Joseph pratet om en nyhetssending pa TV som handlet om hans hjemland. Han uttrykte seg ikke sa darlig, men jeg var usikker pa om de andre forstod, sa jeg avbret ham etter en stund. Han uttalte u-lyden feil hele tiden.Jeg hadde til hensikt a si det til ham etter timen, men glemte det dessverre.

Elevene arbeidet deretter to og to med rollespill ut fra de situasjonene jeg hadde notert: be om unnskyldning nar man trakker noen pa tserne, nar man kommer for seint til timen, nar man forstyrrer noen, nar man har odelagt en ting som tilherer en ann en person osv. Jeg syntes evingen fungerte bra. ABe jobbetintenst.jeg gikk rundt og lyttet, men rettet ikke sa mye, for jeg var redd elevene da skulle miste arbeidslysten. Da det ferste paret var Ferdig med oppgavene, gikk

vi over til grammatikkevingen.

Lukeevingen gikk fint. Den var sikkert altfor lett, for det var nesten ingen feil. Pa slutten av timen bad Mary og Don meg forklare noen ord. J eg gjorde det pa engelsk fordi det gar fortest.

I det hele tatt synes jeg at jeg har grunn til a vsere forneyd med timen. Jeg hadde god kontakt med elevene, og de var aktive mesteparten

av tiden.

Innleering krever.

En musehistorie

En liten musemor var ute og gikk med barna sine. Plutselig motte de en stor katt. M usemoren reiste seg pa bakbeina og pep:

- Vo./1 vo./1 uoff!

Daforsvant katten, og musemoren sa til barna:

- Der ser dere barn! Det er nyttig a kunne mange sprak.

Gir

erpredikat Hvemgir?

SONJA giro Sonja er subjekt. Hva gir Sonja?

S UKKER. Sukker er objekt.

Til hvem eller hva gir Sonja sukker? Til HESTEN Som blir omsynsledd. M.a.o. en vanlig norsk hovedsetning:

Sonja gir hesten sukker.

Jan Erik VoId

BEGREPER - A UTTRYKKE SEG

JEG- .sA AT JE4- l\ACDE l.fieT HAN-

\I('o(~ AT \-IAH \-1-,6. 1-t£e~/

\~

• Lsereren sp0r om vi har hart vsermeldingen.

• Jeg svarer at jeg har glemt det.

• Jeg forteller at jeg har en ny radio.

• Jeg forklarer hva som skjer i Sri Lanka.

• Lsereren avbryter meg.

• Hun sier at vi skal snakke om noe annet.

• Jeg har problemer med a uttrykke meg av og til.

• Thi retter pa norsken min.

• De andre sitter der og skravler.

• Thi og jeg prater om norskkurset.

• Det er morsomt a diskutere med henne.

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Si at du har glemt noe - Det har jeg glemt.

- Jeg glemte det dessverre.

- Jeg husket ikke a ...

- Jeg kan ikke huske at ...

- Jeg kommer ikke pi hva vi

hadde i lekse.

Si hvordan du har - Det star i avisen at ...

fatt vite noe - Jeg har herr at ...

- I nyhetene sa de at ...

- Folk sier at ...

Avbryte noen som snakker - Et eyeblikk, sa du at. ..

- Unnskyld at jeg avbryter, men ...

Unnskylde deg

- Unnskyld (meg)!

- Unnskyld at jeg forstyrrer.

- Du rna unnskylde meg. Det

var ikke med vilje. - Om forlatelse!

- Jeg beklager at .

- Jeg er lei for .

Be om forklaring av ord

- Hva betyr «sludd»?

- «Sludd», hva er det for noe?

- Hva er/heter «sludd» pa

engelsk?

- Kan du forklare hva «sludd» betyr?

Uttrykke skuffelse

- Jeg ble skuffet da de ikke hadde lest leksen.

- Sa synd at de ikke arbeider hardere.

- Seren! De kan ikke leksen i dag heller.

6. BoiNorge

Da vi var barn, var det alltid fint veer ...

BEGREPER - V JERET

Nedber Vind Sol-skydekke Temperatur
regn nordlig vind sol uendret temperatur
(enkelte) serlig vind perioder med sol stigende temperatur
regnbyger (serjvestlig vind (forholdsvis) synkende tempera-
hagl (nordjestlig vind pent vser tur
sne flau vind delvis skyet + 10 grader
sludd svak vind overskyet 10 varmegrader
oppholdsvser sterk vind skiftende skydekke -10 grader
_- avtakende vind dis 10 kuldegrader
lyn lett bris take
torden skiftende bris
laber bris
frisk bris
liten kuling
stiv kuling
sterk kuling
full storm
orkan D K Torden
Skyomrade ,
Regn Antall og
~ sterrelse
~ beskriver
skymengde
Nedber-
omrade I > Bris
*# Sn0
~Kuling ::s!
0 ~
~Storm
Regnbyger
• Bris
, • .~
Kuling ~
Q " ~
• Storm
Snebyger
L Lavtrykk
H Heytrykk LEKSjON 13

A vise hensyn

TEKSTl

DAG Fy, sa irriterende det er a here pa det braket!

LINE Ja, de har gjester der oppe. De kunne godt dempe musikken lin. - Men jeg synes ikke det er sa farlig. Det er sjelden at Alf og Ester har gjester.

DAG De burde ha sagt fra pa forhand at de skulle ha gjester ... I hvert fall hvis de tenker a holde pa hele natten. Klokka er halv tolv na,

GRETE Sa sur du er! Det heres g0y ut ... jeg skulle enske at de hadde invitert oss ogsa. Vi har aldri dans her.

DAG Jeg har god lyst til a ga opp og si fra. Det er forbasket at folk aldri kan vise hensyn! De gir blaffen i naboene sine.

LINE La oss ikke krangle med dem i kveld ! Vi kan snakke med dem i morgen og be dem ta det litt roligere en annen gang.

DAG Og du skal vsere politi! - Jeg gar og legger meg, da. Far se om jeg far sove.

GRETE Mamma, sa du at gjestene hadde pyntet seg? Jeg lurer pa om det er fedselsdag ...

LINE Kanskje det. Nar du sier det sa ... det kom faktisk blomster fra butikken. Tenk om det er en sterre fadselsdag! - Da burde vi ha gratulert. Men vi kunne jo ikke vite ...

GRETE Synd at en ikke kjenner naboene bedre.

TEKST2

Neste morgen finner Alf og Ester Olsen dette oppslaget pi dera:

,RAPPA I OPP0AN0EN SKALVASKES NAR DET ER DIN TVf\ A 6j¢RE DET.

/NNt:,AN65DQlRA SIG4L HOLDES STEN6T OM NATTA·

*(*~~

DET 51<A~ VANL! Gvis VA':RE RO I lio:iu6HETEN M£L-LOM KL.2.2.00

OG 06·00

~USHOLDNIN65AVFA~L SK<\~ PAI<KE5 INN OG L£GGES I ANV! BE.HOLDERE ElLER 5¢PPELSjAKT

j:5i~Ll

o

SkAL DU RiSTE TEPPER M DU 6A NED I GARDEN. PU MA IKKE

SKAl- DU BADE eLLECI< DUS Ie "'A DU Gj¢l<E. DE.T1E FctR KlOk~N Z3 oo

DC!)

Alf og Ester lurer pa hvem som har satt oppslaget pa dera deres. Kan det vsere familien Dao? De er jo utlendinger, og det ervanskelig a vite hvordan man oppferer seg i deres land. Men de har alltid vsert sa vennlige ...

Og familien Tveit? Da de flyttet inn i huset, kom de og hilste og presenterte seg. Det sa ut som om de varveldig opptatt av at naboene skulle like demo Alf og Ester har flere ganger snakket om a invitere dem pa kaffe eller te, men det har aldri blitt.

Nina og Bjorn Hauge kan det i hvert fall ikke veere. De har ferie og har tatt en tur til Syden. Kristine er selvfelgelig hjemme. Det kunne vrere hun ...

Kunne muligens studentene pa hybelen pa loftet ha satt opp plakaten? Antakelig ikke, for de har selv ofte fester. Da kan en here stereoanlegget deres uansett hvor en befinner seg i huset.

H va skal de na gjere? Be om unnskyldning? Late som om ingenting er skjedd? Invitere naboene pa kaffe? Men ville ikke det vsere a tigge pres anger? De vet kanskje ikke at det har vsert 60-arsdag i huset.

Kjell Aukrust

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Uttrykke irritasjon, sinne - Uff! -Fy!

- sa irriterende det er a .. .I at .

- Det irriterer meg a .. .I at .

- Det ergrer meg a .. .I at .

- Jeg er sa sint /irritert pa dem fordi ...

- Det er forbasket at ...

Vurdere negativt, kritisere

- Sa sur du er!

- Sa heyt de spiller!

- Det er altfor heyt.

- Vi har aldri dans her.

Vurdere positivt

- Sa flott/fint/rnorsomt!

- Utrnerket/fantastisk/ sv;ert

bralikke verst!

- Det heres morsomtl g0y ut!

- Sa morsomt de har det!

Bagatellisere

- Jeg synes ikke det er sa farlig.

- Det er sjelden at ...

- Det gjer ingenting.

- Det spiller ingen rolle.

Giordre

- Dera skal holdes stengt!

- Hold dera stengt!

- Du skal holde dera stengt!

- Du rna se til at dora er stengt!

Forby

- Ikke rist tepper fra balkongen!

- Du skal ikkel du rna ikke riste tepper fra balkongen. - Tepper rna ikke ristes fra ...

- Det er ikke tillatt a ...

LEKSJON 14 _

Gjett hvem som kommer tilmiddag!

TEKSTI

Trine satt og arbeidet med en matematikkoppgave da hun ble forstyrret av Geir, som kom plystrende inn i leiligheten.

GEIR TRINE GEIR TRINE

GEIR TRINE GEIR

TRINE GEIR

TRINE GEIR

TRINE

GEIR

TRINE

GEIR

TRINE

GEIR

Gjett hva jeg har gjort?

Du heres glad ut! Noe goy? Invitert gjester til middag!

Er du gal? Jeg som har sa mye a lese ... Du kunne ha spurt ferst!

JEsj! Vser litt solidarisk na. Gjett hvem som kommer! Har ikke peiling. Noen pa kurset ditt?

Nei, Grete, hun som bor i ferste etasje. Og Hoai, den vietnamesiske gutten.

Men du kjenner dem jo ikke?

Men jeg vil bli kjent med dem. De stod og snakket sammen her utenfor da jeg kom, sa jeg stoppet, jeg ogsa, - Vet du forresten hva de snakket om?

Nei, hva da?

Om vseret! Det var da jeg fikk ideen til a hjelpe skjebnen litt. Sa jeg inviterte dem pa en enkel middag.

Og hva skal du lage? Apne en boks? Eller blir det fiskekaker som vi bestemte i gar?

Jeg tenkte du kunne lage noe godt, du som liker a lage mat. Ellers gar jeg og kjeper ferdig kylling.

Gjer det! Det er tilbud pa kylling akkurat na, - Du kan forresten lage kyllinggryte. Det er litt festligere, og det er vel dig enkelt.

Det var en god ide! - Men det gar sikkert fortere om du gjer det, du som er vant med det.

Ikke tale om! Det er dine gjester. Det er best du slar opp oppskriften i kokeboka og skriver en handleliste.

OK. - Her er oppskriften. Det ser faktisk ikke sa vanskelig ut. Hvis jeg kjeper ferdiggrillet kylling, gar det fort.

TRINE Hvis jeg var deg, ville jeg kjepe dypfryst kylling. Det er billi-

gere.

GEIR Det tar lengre tid, og tid er penger. TRINE Gjer som du viI. Skal du ha dessert? GEIR Vet ikke ... Hva synes du?

TRINE Jeg tror jeg ville ha laget fruktsalat. Det er enkelt, og det er en evighet siden vi hadde det sist.

GEIR Ja, det har du rett i!

TEKST2

GEIR Hei, na er jeg tilbake.Jeg kjepte fersk kylling!Jeg setter den pa med en gang, slik at den ikke er for varm nar jeg skal skjsere den i biter.

TRINE Det er bra. Siden kan du vel begynne med fruktsalaten. Den tar tid ...

GEIR Det blir ikke noen fruktsalat. Det var nedsatt pris pa me loner, sa jeg tok to meloner i stedet.

TRINE To stykker? Vi trenger vel ikke en halv hver?

GEIR Jeg sa jo at det var tilbud. Dessuten elsker jeg melon, og sa er det sa lett a tilberede. N a ligger kyllingen i gryta, sa na setter jeg meg og slapper av og leser avisen.

TRINE Kan du ikke rydde pa kjekkenet i stedet? Oppvasken fra i gar star der fortsatt. Det er mye lettere a lage mat hvis det er ryddig pa kjekkenet, Dessuten harvi ikke nok tallerkener hvis du ikke vasker opp.

GEIR Ikke mas er du snill! Jeg tar bare den tiden jeg ville ha trengt for a lage fruktsalat. Jeg har ikke lest tegneseriene engang .

. . . Forresten, maten er ikke det viktigste nar man har gjester. Det viktigste er at en har noe hyggelig og interessant a snakke om.

TRINE Som for eksempel?

GEIR AIle liker a snakke om seg selv, det vet du vel? Sa vi har to emner for konversasjonen i kveld. Det ferste emnet er Grete, og det andre emnet er Hoai.

OPPSKRIFT

K yllinggryte med Sopp og paprika

1 kokt eller stekt broiler

1 hg sjampinjonger eller 1 boks hermetisk sopp (ca. 100 g)

1 grenn og 1 rod paprika 2 ss margarin

2 - 3 ss hvetemel 3 dl buljong

salt

hvit pepper

1 eggeplomme 1 dl flete

1 Kjettet skjreres i srna biter - terninger. Skinnet ber tas avo 2 Den ferske soppen renses, skylles og skjeeres i skiver. Hvis hermetisk sopp brukes, helles kraften bort.

3 Kjernene tas ut av paprikaen, som finhakkes.

4 Soppen og paprikaen brunes forst i margarin i en stekepanne eller gryte.

5 Melet tilsettes og reres sammen med paprikaen og soppen. 6 Buljongen helles i under stadig ornrering, og stuingen kokes et par minutter.

7 Kjettet tilsettes, og stuingen smakes til med salt og pepper. 8 Eggeplommen reres med fleten, og blandingen helles i stuingen, som sa vidt far et oppkok.

9 Kyllinggryta serveres med kokt ris, halve egg og erter.

U oMGAs, ER

st MEG HVEMsf DEG HVEM DU

sA sKAL JEG

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Uttrykke irritasjon, ergrelse - Er du gal?

- Jeg som har sa mye a gjere!

- JEsj!

-Uff!

- Seren ogsa!

- Det irriterer meg at du ikke

sper ferst,

Be om rad

- Hva synes du?

- Synes du at ... ?

- Kan du gi meg et rid?

Rade, gi dd

- Gjer det!

- Du kan lage ...

- Det er best du skriver en liste.

- Hvis jeg var deg, ville jeg ...

- Jeg ville ha laget ...

True no en

- Gjer det, ellers ...

- Du kan vel gjere det,

ellers ...

- Hvis du ikke gjer det, sa ...

Instruere no en

- Skjser kjettet i biter!

- Du skjeerer kjettet i biter.

- Kjettet skjseres i biter.

Komme med et tillegg

- Dessuten elsker jeg meloner.

- Du kan forresten lage ...

Skifte samtaleemne

- Vet du forresten hva de snakketom?

- Forresten, maten er ikke det viktigste.

LEKSjON 15

Leserbrev om kjennsroller

I bydelen Marken er det et par gymnasiaster som lager en bydelsavis. «Markeposten» heter den. Pa innsendersiden har det i det siste vsert en heftig debatt om kjennsroller. Her er noen av innleggene:

Herr redaktor!

I denne avisen har det i det siste gatt en debatt om likestilling og kjennsroller. Jeg har fulgt debatten med stor interesse og vii gjerne komme med noen synspunkter.

Jeg er nordmann, men jeg er gift med en kvinne fra Asia. Dette gir meg en annen innfallsvinkel til likestillingsproblematikken enn de tidligere brevskriverne.

Kona mi har ikke noe enske om a arbeide utenfor hjemmet. Hun mener at ansvaret for hjem, mann og barn er hennes sterste livsoppgave. Det er gjennom a oppdra barna med kjeerlighet og fasthet hun hjelper til ~ skape et bedre liv for neste generasjon. Hun er der nar barna trenger henne, i motsetning til sa mange norske madre, som foretrekker lennet arbeid og bare tar seg av barna i fritiden nar de er slitne etter en lang dags arbeid.

Nar jeg sammenlikner mitt eget liv med mine arbeidskameraters, skjenner jeg at jeg er privilegert. Nar jeg kommer hjem fra jobben, star maten pa bordet, og jeg blir behandlet med respekt og kjserlighet. Jeg gjetter at mange nordmenn gjerne ville bytte medmeg.

Tor Anders Moen

Herr redakter!

Nar jeg leser denne innsendersiden, begynner jeg a lure pa om kvinnesaken gar Iremover eller bakover. Det ser ut som om aile pf0ver a samle argumenter som skal gi kvinnen darlig samvittighet og fa henne til a ga tilbake til slavearbeidet for a tilfredsstille mannens behoy og barnas krav.

Selvfolgelig rna vi ta godt hand om barna Yare, men det er ikke en selvfelge at det er kvinnen som skal gjere det alene. Det er heller ikke sikkert at det er hun som gjer det best. Barna trenger begge foreldrene!

Mann og kone ber begge ha yrker som de trives med. Da blir de sikrere pa seg selv og far mer a snakke om hjemme. De far ogsa bedre ekonorni og dermed en hyggeligere fritid. Jeg tror at mangel pa penger er en av de viktigste grunnene til krangel i en familie.

Det burde vsere en selvfelge at mannen far del i de myke verdiene. En mann som klemmer smabarn, baker boiler og grater, er kanskje mindre «mannligifelge var tradisjon, men han er mer «menneskelig», og sikkert lettere a leve sammen med.

Grete Tveit

Herr redaktor!

Herr redakter!

Det ser ut til at det mest er kverulanter som skriver leserbrev i avisen Deres.

Det finnes faktisk familier der likestilling fungerer utmerket! I var familie deler vi pa arbeidet. Aile har ansvar, bade barn og voksne. Hver sendag samles vi hele familien og diskuterer hva som rna gjeres i lepet av den kommende uken. Ferst velger hver og en ut det som de har lyst til a gjere, og deretter fordeler vi de resterende oppgavene rettferdig, Det betyr at jeg selv, som faktisk liker a lage mat og skifte bleier, kan gjere dette uten darlig samvittighet, mens kona skifter dekk pa bilen eller reparerer ring som er i ustand i huset.

Ved a arbeide sammen har vi fatt et bedre samhold i familien. Derfor vii jeg anbefale andre menn a ta ansvaret i hjemmet alvorlig. Vi vinner mer enn vi taper!

Svein Storlien

Det snakkes sa mye om likes tilling i vare dager, men i realiteten har kvinnene fatt det darligere enn fer, Da var det nok a vsere en god kone og mor. Na skal vi i till egg utfere et yrkesarbeid pa niva med mannen. Vi skal ha synspunkter pa aile kontroversielle spersmal og engasjere oss politisk. Nar skal vi gjere alt dette? Degner har bare 24 timer. Vi er trette nar vi kommer hjem fra jobben og skal ta oss av barn, matiaging, vasking og sying.

Det herer dessverre til unntakene at mannen tar pa seg ansvar for hjem og barn. Kona er fortsatt takknemlig om hun far hjelp med oppvasken. Har vi dobbeltarbeidende kvinner virkelig fitt det bedre?

LivHansen

Del er vanskelig ...

Det er vanskelig a uere kvinne, man skal tenke sam en mann oppfere seg sam en dame

se ut sam en ung pike

ag arbeide sam en hest

7. Bo i Norge

Janteloven

1 Du skal ikke tro at du er noe.

2 Du skal ikke tro at du er like sa meget som oss. 3 Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.

4 Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. 5 Du skal ikke tro du vet mere ennoss.

6 Du skal ikke tro du ermere ennoss.

7 Du skal ikke tro atdu duger til noe.

8 Du skal ikke le av oss.

9 Du skal ikke tro at no en bryr seg omdeg. 10 Du skal ikke tro at du kan Lere oss noe.

Aksel Sandemose

Jenteloven

1 Du skal tro at du er noe.

2 Du skal tro at du er like god som aile andre og aile andre like gode som duo

3 Du skal tro at du er like klok som andre, av og til klokere.

4 Du skal vite at du er like bra som andre. Hvis du vet at du gjfJr

ditt beste, kan du sette pris pa dem som er bedre. 5 Av og til vet du mer enn andre.

6 Du er ikke mer enn andre, men du er enestdende som aile andre. 7 Du duger til mye.

8 Le av deg selv og din verden - det gjfJr degfri. 9 Du skal tro at mange bryr seg om deg.

10 Du skal tro at du kan lere andre en god del og leere av demo 11 Hvor/or? Fordi du ernoen, en som trenges!

Gudrun Hjelte

I diskusjonen om de innsendte brevene kan du ha bruk for uttrykkene nedenfor. Se ogsa oversikten etter leksjon 10.

VIL DU GJ0RE DETTE? DA KAN DU SI DETTE

Ta parti for/mot noe - Jeg er for likestilling. - Jeg ermot ...

- Jeg er enig/uenig med ham.

- Jeg er enig/uenig i det han sier.

Begrunne noe - Mange kvinner rna arbeide

fordi familien ikke kan leve pa mannens lenn.

- Mange har darlig ekonorni.

Derfortni: begge arbeide. - Ettersom kona har heyere lenn enn mannen, er han hjemme.

- Pd grunn av store studielan rna hun arbeide full tid.

Uttrykke likegyldighet - Det spiller ingen rolle

- Det ene er like godt som det andre.

- Det er likegyldig.

Gi eksempel - Det er for eksempel flere

husmodre som har skrevet brev.

- T a for eksempel mine naboer ...

Signalisere at du felger med i samtalen

- Jal Aha/Hm.

- Ja, jeg forstar,

- Nettoppl Akkurat/Selvfolgelig.

- jasa.

- Sa interessant/Sa hyggelig.

- Sa forferdelig.

- Sier du det!

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful