You are on page 1of 84

Nr.

2 - 2010 – av og for Nord-Norge –
Næring – i nord
Nord-Norges største Næringsmagasin
Totaldistribueres til 19.000 frma i Nordland, Troms og Finnmark.
Ny utsikt gir ny innsikt. Hurtigruten er alltid i bevegelse og utsikten aldri den samme. En unik arena for å søke inspirasjon og
motivasjon, som igjen skal skape verdier og suksess for din bedrift. Enten det er kurs, møte eller konferanse du arrangerer. Med alle på ett
sted kan det arbeides konsentrert og målrettet. Samtidig kan samhold og fellesskap styrkes. Hvis du vil, tilrettelegger vi et program som
kan brytes opp med spennende aktiviteter i det området du befinner deg. Ingen andre kan tilby en lignende ramme rundt det du skal
gjøre. Og få kan gi deg samme fleksibilitet. Enten det er timer eller dager konferansen varer. På kjøpet får du ramsalt hav, frisk sjøluft og
en utsikt som tar pusten fra de fleste.
Mer info finner du på hurtigruten.no/konferanse,
e-post: kk@hurtigruten.com, tlf. 810 30 000 eller ditt reisebyrå.
U
A
N
S
E
T
T
S
T
R
E
K
N
IN
G
D
øgnpris per person som
inkluderer overnatting
i uspesifisert singellugar, frokost, lunsj og m
iddag,
2 kaffepauser per dag og m
øterom
.
F
R
A
K
R

1
.
3
5
0
W
W
W
.H
U
RTIG
RU
TEN
.N
O
/K
O
N
FERA
N
SE
Mot nye horisonter Nyt lokale råvarer Møteromskapasitet fra 2-200 personer Hold ditt møte om bord fra 1 til 11 dager
P
h
o
t
o
:

P
å
l

R
ø
d
a
h
l
P
h
o
t
o
:

P
å
l

R
ø
d
a
h
l
Næring i nord_240x330.indd 1 03.06.10 13.31
Det er de miljøvennlige næringene
som har skapt Nord-Norge slik vi kjen-
ner det. Landsdelen kan blomstre når
økonomien må grønnvaskes, men da
må oljeindustrien holdes unna.
D
e neste årene vil vi innse at vi ikke kan leve av klima- og mil-
jøødeleggende næringer. Skal vi nå målet om å begrense tem-
peraturstigningen til 2 grader, er det nødvendig å kutte klima-
gassutslippene med opp mot 85 prosent innen 2050. Allerede i 2015 skal
utslippstoppen være nådd. Innen 2075 vil det være over ni milliarder mennes-
ker på jorda. Da må matproduksjonen økes, og det på en miljøvennlig måte.
I dette perspektivet ser Nord-Norges fremtid lys ut. Det er der store de-
ler av potensialet for ren og fornybar energiproduksjon ligger. Det er der
noe av den mest miljøvennlige matproduksjonen – fskeriene – foregår.
Får oljeindustrien det som den vil, går det ikke slik. Olje- og gassproduksjon
er risikosport. Bellona anmeldte nylig både Statoil og Esso Norge for store
lekkasjer av giftig avfall i Nordsjøen gjennom mange år. Oljekatastrofen i
Mexicogulfen vil etter all sannsynlighet rasere livsgrunnlaget for østers- og
rekefskere i området for mange år framover.
I april kom fere rapporter som danner grunnlaget for regjeringens av-
gjørelse om hvorvidt oljeboring skal tillates utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja. De avdekket at oljevernberedskapen ikke er tilfredsstillende, selv for
dagens aktivitetsnivå.
Vi kan ikke ta oljeindustriens lovnader om fordelene ved oljevirksomhet
på alvor. De viste seg å ikke holde når det gjaldt oljefeltet Goliat i Barents-
havet. Da det ble klart at en gigantkontrakt på feltet gikk til et sørkoreansk
verft, skrev Fylkesrådet i Troms at ”ENIs handtering av Goliat-utbyggingen
så langt kan være dråpen som får skeptikerne og tvilerne til å si nei. Det kan
føre til et politisk press som gjør det umulig med en videre utvikling av pe-
troleumsnæringa i nord”. I for gikk tidligere Hasvik-ordfører Geir Iversen
(Sp) ut og sa at han føler seg lurt av oljeindustrien, etter at bygda ikke fått
noen nye arbeidsplasser på grunn av Goliat-utbyggingen, og advarte samti-
dig Lofoten og Vesterålen mot å slippe oljeindustrien til.
Det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg. Det er konkurranse-
kraft – og ikke beliggenhet – som bestemmer hvem som får oppdragene.
Faren er overhengende for at Lofoten, Vesterålen og Senja vil sitte igjen
med få arbeidsplasser, men stor belastning i form av fare for oljeulykker og
redusert fske. Lofotfsket har eksistert i over 1000 år, og kan vare i 1000 til.
Det gjør ikke oljen.
Turistnæringen, som har vært i vekst i området det siste tiåret, kan også
lide dersom oljeindustrien slipper til. Det viste rapportene i forbindelse med
Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, som kom i april. Ifølge del-
rapporten som tok for seg konsekvensene for reiselivsnæringen, vil et gassfelt
med ilandføringsanlegg medføre et tap for reiselivsnæringen på hele 75 mil-
lioner kroner – hvert eneste år.
Da vi i Bellona i for sammen med Lofoten Næringshage arrangerte en
konferanse om næringsutvikling i nord, ble det lagt fram en rapport som vis-
te at Norge har store muligheter til å dyrke såkalte makroalger kommersielt.
Det er ganske enkelt vanlig tang og tare, og kan brukes både som tilsetning i
matvareindustrien og som miljøvennlig biodrivstof og fskefôr.
På verdensbasis er produksjonen allerede oppe i 14 millioner tonn.
Norges potensial ligger ikke minst i Nord-Norge. I motsetning til oljepro-
duksjon er algeproduksjon arbeidsintensivt. Det betyr fere arbeidsplasser.
Planene for en av de mer tradisjonelle formene for fornybar energi, vind-
kraft, er kommet lengre. Mulighetene er enorme, og aller størst er de i Nord-
Norge. Potensialet tilsvarer mer enn 1,5 ganger landets samlede produksjon
av vannkraft i et vanlig år.
Finnmark har hele 70 prosent av dette. Selv om langt fra alt dette kan bli
tatt ut, for eksempel på grunn av at viktige naturtyper må vernes, har Nord-
Norge her en ressurs som vil gi inntekter, arbeid og miljøgevinst.
Fra selskapet Hydra Tidal i Harstad kommer et annet spennende og
fremtidsrettet prosjekt. De bygger kraftverk som lager ren kraft av tidevanns-
strømmene. Lykkes de, kan regionen ikke bare bli eksportør av miljøvennlig
energi, men også av teknologi og kraftverk. Hammerfest Energi er også langt
framme i utviklingen av tidevannskraft, og de samarbeider blant annet med
med energigiganten ScottishPower om store prosjekter.
I områder med mye hardt vær kan bølger brukes til å produsere kraft,
og Nord-Norge har massevis å ta av. Spesielt i området opp til Lofoten er
potensialet stort, men også langs kysten av Troms og Finnmark er mulig-
hetene gode. Mulighetene fnnes. Nord-Norges framtid er ikke et valg som
kan overlates til oljeindustrien. Det er all grunn til å håpe at Folkeaksjonen
oljefritt Lofoten og Vesterålen vinner kampen om å verne torskens fødestue,
og at andre som driver innovative og rene næringer lykkes, slik at landsdelen
får ta del i miljørevolusjonen som må og vil komme.
Frederic Hauge, leder i Bellona
Fremtiden er ikke svart
Av Frederic Hauge, leder i Bellona
Frederic Hauge
DET SOM ER VIKTIG FOR DEG
ER VIKTIG FOR OSS
BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med nærmere
600 ansatte fordelt på kontorer over hele landet.

Vi tilbyr tjenester innen hovedområdene revisjon, rådgivning,
skatt og avgift samt regnskap og lønn. Kundene våre spenner fra
store børsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. Våre
medarbeidere er økonomer, revisorer og advokater med sterk faglig
tyngde og stor breddekunnskap.
For mer informasjon om oss og hva vi kan hjelpe deg med, se:
www.bdo.no
BDO330x240proIilannonseHarstad.indd 1 08.06.2010 13:49:02
DET SOM ER VIKTIG FOR DEG
ER VIKTIG FOR OSS
BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med nærmere
600 ansatte fordelt på kontorer over hele landet.

Vi tilbyr tjenester innen hovedområdene revisjon, rådgivning,
skatt og avgift samt regnskap og lønn. Kundene våre spenner fra
store børsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. Våre
medarbeidere er økonomer, revisorer og advokater med sterk faglig
tyngde og stor breddekunnskap.
For mer informasjon om oss og hva vi kan hjelpe deg med, se:
www.bdo.no
BDO330x240proIilannonseHarstad.indd 1 08.06.2010 13:49:02
Næring –i nord - nr. 2-2010 5
Fornybart i nord
Erkjennelsen av at det må satses på fornybar energi er synlig både
nasjonalt og internasjonalt. I regjeringens nordområdestrategi har
fornybar energi en sentral plass; strategien tar sikte på «å legge til rette
for bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare ressurser»
i nordområdene.
Nord-Norge har naturgitte ressurser som kan gjøre Norge til en av
verdens ledende eksportører av fornybar energi. Vindkraftpotensialet
i Nord-Norge er enormt. En utvinning av vindressursene kan føre
med seg en stor næringsutvikling og arbeidsplasser.
Det teoretiske potensialet for vindkraft i Nord-Norge er på ca 193
TWh. Til sammenligning utvinnes det i hele Norge ca 120 TWh
vannkraft i året.
Til denne utgaven av Næring – i nord, har vi besøkt en del aktører som
utnytter vindforhold, fosser og ikke minst tidevann i Nord-Norge, og
vi sitter igjen med et inntrykk av at mye spennende skjer og kommer
til å skje innen fornybar energi i Nord-Norge i tiden fremover.
Dere kan også lese om hele Norges Riking, Lars Ole Johansen.
Lofotværingen som gjennom VG-TV er blitt rikskjendis over
natta. Bak glamouren skjuler det seg en hard arbeidende gründer
som allerede tidlig i barneårene startet arbeidslivet med skjæring av
torsketunger for hjembygdas mange fskere.
Vi tar dere også med på noen deilige sommeruker på Nordkyn,
gjennom Randulf Valles naturskildringer og bilder.
Da gjenstår dere bare å
ønske alle kunder og lesere
en riktig god sommer.
Redaktør
Michael Ulriksen
Leder
Innhold
8-11
Portrett
Lars Ole Johansen
13-22
Det fornybare
Nord-Norge
48-49
Størst på småkraft
56-61
Tre sommeruker
på Nordkynn
70-71
Rasområdets
førstelinje
36-37
Sprer miljøvennlig
varme
80
Utvikles for kundene
28-29
Sola skinner for ITS
• Næring -i nord nr. 2-2010 • Opplag: 20.200 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Forsidefoto: Ioannis Lelakis • Layout: www.tghansen.com •
• Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark • Distribusjon: Posten Norge AS •
• Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla • 977 89 477 • 911 18 493 • www.naeringinord.no
Vil legge sentrumssøpla
under bakken
32-33
DET SOM ER VIKTIG FOR DEG
ER VIKTIG FOR OSS
BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med nærmere
600 ansatte fordelt på kontorer over hele landet.

Vi tilbyr tjenester innen hovedområdene revisjon, rådgivning,
skatt og avgift samt regnskap og lønn. Kundene våre spenner fra
store børsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. Våre
medarbeidere er økonomer, revisorer og advokater med sterk faglig
tyngde og stor breddekunnskap.
For mer informasjon om oss og hva vi kan hjelpe deg med, se:
www.bdo.no
BDO330x240proIilannonseHarstad.indd 1 08.06.2010 13:49:02
DET SOM ER VIKTIG FOR DEG
ER VIKTIG FOR OSS
BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med nærmere
600 ansatte fordelt på kontorer over hele landet.

Vi tilbyr tjenester innen hovedområdene revisjon, rådgivning,
skatt og avgift samt regnskap og lønn. Kundene våre spenner fra
store børsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. Våre
medarbeidere er økonomer, revisorer og advokater med sterk faglig
tyngde og stor breddekunnskap.
For mer informasjon om oss og hva vi kan hjelpe deg med, se:
www.bdo.no
BDO330x240proIilannonseHarstad.indd 1 08.06.2010 13:49:02
O
ECD mener Norge kan være den første
økonomien som kommer seg helskinnet
gjennom fnanskrisen. Men bare dersom vi spiller
kortene våre riktig. OECDs eksperter i Paris
advarer mot det overforbruket av oljepenger som
regjeringen nå legger opp til. Konsekvensene
av et slikt overforbruk kan bli såkalt hollandsk
syke, som vi omtaler fyldig i denne utgaven av
Finalisten.
S
om et usannsynlig, men like fullt lærerikt,
skrekkscenario, viser jeg til den ulykkelige
skjebnen til det lille øysamfun net Nauru i
Stillehavet, som fkk sin selvstendighet i 1968.
Som Norge fkk også de tilgang til enorme
rikdommer fra en uforny bar naturressurs. I
Naurus tilfelle dreide dette seg om gjødsel fra
guano, eller fugleskitt, som vi sier på godt norsk.
A
v en eller annen grunn fnnes det
sjøfuglearter på de kan tene av Stillehavet
som nødig gjør fra seg i havet. I stedet holder de
seg helt til de kommer over en sjelden øy, som
Nuaru. Gjennom årtusenene har det samlet seg
meterhøye lag av dette fosfatrike avfallet. Guano
er perfekt som gjødsel, og jordbruket i land som
Australia betalte gode penger til Nuarus etter
hvert velfylte statskasse.
N
auru hadde som Norge vært et fattig fske-
og jordbruks samfunn, men ble nesten over
natten regnet som verdens nest rikeste land i
forhold til innbyggertallet. Inntektene ble for en
stor del fordelt blant innbyggerne, som i løpet
av kort tid eide to til tre biler hver på en øy med
bare 29 kilometer asfaltert vei. Privatøkonomien i
befolkningen ble ytterligere anstrengt av et stadig
jag etter nye og moderne forbruksprodukter.
S
kjønnhetsidealet på øya var å være fetest
mulig. Med en diett av fersk fsk, frukt og
grønt var fedme uvanlig blant nauru ene, som
i tillegg måtte jobbe for føden. Den nyvunne
rikdom men førte til at de feste ikke trengte å
jobbe. Gjennom dette, kombinert med importert
hurtigmat, var fedme oppnåelig for de feste.
Resultatet var at over halvparten av befolkningen
fkk diabetes. Staten måtte inn med stadig mer
penger til helsevesenet.
N
år myndighetene på Nauru innså at
guanolagrene begynte å tømmes, opprettet
de et fond for fremtidige generasjo ner. Et fond
med handlingsregler som tilsa at man bare skulle
bruke avkastningen av fondet. Men en stadig
fetere og sykere befolkning trengte stadig mer
midler for å holde seg på bena, så myndighetene
bestemte seg for å bruke av selve fondet (Høres
dette kjent ut?).
I
tillegg hadde ikke myndighetene ansatt
fondsforvaltere fra øverste hylle. De satset
deler av formuen på en musikal i London som
ble tatt av plakaten kort tid etter premieren.
Resten gikk til tvilsomme innvesteringer i
eiendomsmarkedet i utlan det, blant annet
Nauru House i Melbourne, som bare blir kalt
«fugleskitthuset» på folkemunne.
N
å er Nauru blant de fattigste landene i
verden. Hovedinn tekten kommer fra
asylsøkerleire, som Australia betaler dem for å
drive.
Dette var bare et lite varsko i økonomiske tider
som ellers er på bedringens vei.
Eivind Simonsen
Administrerende direktør
i Finale Systemer
Til ettertanke
– tæring og næring
Nauru sett fra luften.
Foto: Wikipedia
VI TAR MILJØ
PÅ ALVOR
Alles perspektiver er med i betraktningen når vi utvikler våre
løsninger. Både kunden, sluttbrukeren og samfunnet som helhet
skal oppleve at vi tar miljø på alvor i våre prosjekter.

Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte
tjenester innen plan, design og teknikk. I Norge har vi en sterk lokal
forankring mange steder i landet, med 1100 medarbeidere fordelt
på 27 kontorer. I Nord-Norge er vi representert i Narvik, Setermoen,
Tromsø, Alta, Vadsø og Kirkenes. Virksomheten har totalt 9000
medarbeidere lokalisert i mer enn 20 land.
www.ramboll.no
8 Næring –i nord - nr. 2-2010
Tekst: Anne-Lene Frølandshagen og Michael Ulriksen
Foto: Geir A. Carlsson • Illustrasjon: Jørgen Ulriksen
Næring –i nord - nr. 2-2010 9
I
to luksuriøse etasjer på toppen av en blokk
nær bryggepromenaden i Fredrikstad, le-
ver Rikingen (44) sammen med sin 18 år
gamle kjæreste, glamourmodellen Camilla Fors.
De to norgesberømte turtelduene traf hverandre
i august i for. Da var de ikke klar over den store
aldersforskjellen. Han sa at han var 33. Hun sa
at hun var 24. Det var først senere at de fant ut
hvordan det virkelig lå an. Og det var greit, selv
om Camilla ble født lenge etter at kjæresten hen-
nes var ungdom og gikk rundt med hockeysveis.
Men begge er nordlendinger, begge er sta, og
de bryr seg ikke om 26 års aldersforskjell.
– Vi prater om alt, sier Lars Ole.
– Noen ganger blir jeg egentlig litt oppgitt.
Da er kanskje jeg den mest voksne, sier Camilla.
– Lars har valgt å se positivt på livet. Det er
sånn «Drit! Vi gjør det!». Han er impulsiv og
kreativ, og det ser i alle fall jeg som positive egen-
skaper, legger hun til.
Den travle innehaveren av frmaet Oslo
Liftutleie er god for fere titalls millioner kro-
ner og lever et liv mange bare kan drømme om.
Dyre biler, et luksuriøst hjem, kjendisven-
ner og ekstravagante reiser preger dagliglivet
til nordlendingen som er bosatt i Fredrikstad.
- Det vil alltid være folk som kanskje vil se på meg
med misunnelse eller som en blære. Jeg tenkte litt
på det før jeg sa ja til denne VG-serien, men jeg må
jo bare være den jeg er, og ikke prøve på noe annet.
- En ramsalt nordlending?
- Jeg er jo født i Lofoten og må vel
kanskje veie ordene mine litt ekstra. For
jeg er nok ganske frittalende, sier han.
- Men jeg har ingen problemer med å gi av meg
selv. Jeg tar meg godt av de rundt meg og har
hjulpet mange ut av knipen. Men det er mange
som har hjulpet meg ut av knipen også, sier VG-
TVs nye gründerkjendis.
FEIL FREMSTILT
Selv om Lars Ole føler at han blir feil fremstilt,
har serien på VG-TV vært en morsom opplevel-
se, og jeg opplever det som en fn markedsføring
for frmaet. Men jeg tror ikke jeg har noe fnere
vaner enn andre folk. Tittelen på serien er det
VG-TV som har funnet på. Jeg har føttene plan-
tet på jorden, går på jobb hver morgen og spi-
ser vanlig brød fra butikken, påpeker Johansen.
Denne telefonen har jeg hatt den i nøyaktig én
måned og har snakket i 78 timer bare i denne
perioden, sier han som eksempel på hvor mye
han ennå jobber.
Også fere komikere har fått øynene opp for
Lars Ole og Camilla. I ulike sammenhenger
har de begge blitt parodiert i beste sendetid, og
vinklingene har ikke akkurat fremstilt dem som
rakettforskere.
Hva synes du om disse parodiene?
- Det tar jeg kun for det det er. Humor. Blir
man parodiert har man i alle fall blitt lagt merke
til, sier han.
Selv om både Lars Ole og Camilla takler sin
nye kjendisstatus godt, innrømmer Lars Ole at
det har kostet å bli allemannseie over natta.
- Man skal være rimelig hardhudet for å bli
kastet ut i et slikt mediesirkus uten å kjenne til
det fra før. Man blir gjenkjent over alt, og alle har
en mening om deg. En mening basert på noen
treminutters klipp fra VG-TV.
40 MILLIONER
I Fredrikstad går Lars Ole Johansen under til-
navnet «40 millioner» etter at han kjøpte num-
meret 40 00 00 00 for 33 500 kroner.
Han firer godt når vi spør hvordan det er å ha
Norges råeste mobilnummer.
- Det er et nummer det er lett å huske, og
det kan både ha positive og negative sider, sier
Lars Ole.
Han forteller at det var på en auksjon i 2001
at han kjøpte det eksklusive nummeret.
- Jeg betalte 33.500 kroner for nummeret. En
av hovedgrunnene til at jeg betalte så mye for
nummeret var at alle pengene gikk til Rednings-
selskapet. Jeg bruker sjøen veldig mye, og ville
derfor gi min skjerv til det viktige arbeidet de
driver, sier Lars Ole.
- Men jeg legger ikke skjul på at det er greit å
ha et nummer som folk legger merke til og kan
huske, legger han til.
Vi har besøkt paret i deres toppleilighet på
Værste – for å se hvordan de har det i virkelighe-
ten. Lars Ole har virket åpen og glad i telefonen,
en kar som vil by på seg selv. Men når vi stiger
ut av heisen, rett ut i hans private gang i bolig-
blokken, med notatblokk i vesken og kameraer
over skulderen, er Rikingen på vakt og gjør det
klart hva vi ikke får skrive om, som kjendisven-
nene hans.
– Det var VG som sa at serien måtte kalles
«Rikingen». Jeg svarte at det var feil, og det sa
Det var VG som sa at serien måtte kalles «Rikingen». Jeg svarte at det var feil,
og det sa jeg til dem mange ganger. For man kan være rik i dag og fattig i
morgen. Jeg mente at serien heller skulle hete Gründere, forklarer hele Norges
Riking, Lars Ole Johansen.
Den rike Gründeren
Lars Ole Johansen og samboer Camilla Fors bryr seg ikke om aldersforskjellen på 26 år.
10 Næring –i nord - nr. 2-2010
jeg til dem mange ganger. For man kan være rik i
dag og fattig i morgen. Jeg mente at serien heller
skulle hete «Gründeren», sier han.
– Jeg har aldri sett på meg selv som rik, og jeg
ser heller opp til folk, enn ned på dem.
Camilla, som sitter tett inntil kjæresten i so-
faen, blogger om livet deres i den store leilighe-
ten på Værste, og om reiser til sydlige breddegra-
der. Karrieren som glamourmodell er hun i ferd
med trappe ned:
- Jeg føler nesten at jeg har fått min dose, sier
hun.
VANT MED JOBB
Livet til rikingen og gründeren Lars Ole Johan-
sen begynte i Lofoten. Faren var ingeniør og
takstmann, og hadde på det meste 160 ansatte.
Nå er entreprenørfrmaet avviklet, men Johansen
senior (82) er fortsatt yrkesaktiv i full stilling,
forteller sønnen stolt.
– Mor er pensjonist, men hun hadde to jobber.
Om dagen i et apotek, og om kvelden i svømme-
hallen.
Og som andre unger i Nord-Norge lærte Lars
Ole tidlig hva det vil si å jobbe. 11 år gammel skar
han 97 kilo fsketunger på én kveld. Lønn: 550 kro-
ner.
– Var det pengene som fkk deg til å jobbe?
– Neeei, jeg vet ikke.
Den voksne mannen drar på svaret.
– Det var naturlig for meg å jobbe. Vi unge hjel-
per til i Nord-Norge.
Etter grunnkurs for agronomer og utdanning
som tømrer, satte han som 20-åring kursen for
Oslo. Etter en periode som snekker, slo Lars Ole
og en kompanjong seg inn på markedet for rekla-
memontasje.
– Vi fkk en fying start, sier 44-åringen.
Deres nyetablerte frma, Oslo Reklamemonta-
sje, fkk en stor jobb for Rimi-Hagen. Flere butik-
ker skulle profleres om til Rimi og Ica. Samtidig,
om kveldene, hadde Johansen og kompanjongen i
oppdrag å dekorere biler for Coca-Cola og Ring-
nes.
– Og i helgene var vi hos Borg Bryggerier og
dekorerte deres biler!

DEN FØRSTE LIFTEN
Etter å ha jobbet døgnet rundt med montasje for
NorgesGruppen, i Tokyo på Uglands båter, for Oslo
Taxi, Coop og Prix og Fredrikstad Plast, var veien
stukket opp til etableringen av Oslo Liftutleie.
– Den første liften vi kjøpte var festet på en
brukt brannbil fra Ystad i Sverige. Vi kjøpte brann-
bilen i 1996, og jeg tror ikke liften hadde vært i
bruk på mange år, for da vi hadde kjørt den opp
kom vi ikke ned igjen. Og der sto vi i sludd, 25 me-
ter over bakken.
Lars Ole humrer. Når han snakker om jobben
er han komfortabel.
Næring –i nord - nr. 2-2010 11
– Det er ikke noe liv å bare hygge seg. Det å ha
en jobb å gå til er det som driver meg, sier han.
– Du tar aldri ferie, men jeg visste hva jeg gikk
til. Jeg føler meg ikke tilsidesatt, forsikrer kjæres-
ten Camilla.
Lars Ole Johansen er hovedeier i Oslo Lift-
utleie, med kontroll over 85 prosent av aksjene,
mens kameraten, Raymond Andersen, har de øv-
rige 15. Sammen har de gått veien fra kun å ha
årlige regnskap til månedsavslutninger.
Stallen av lifter har blitt stadig større. Den
største de har i dag er på 62 meter.
– Det er Norges største, skryter Johansen, og
forteller at han holdt på å kjøpe en lift på 77 meter
i for.
– Men den kostet ni millioner kroner, og det
var ikke lønnsomt.
– Oslo Liftutleie hadde ifølge ofentlig til-
gjengelig regnskap en omsetning på 74 millioner
i 2008.
Hvordan gikk det i for?
- Vi hadde en nedgang åtte prosent på grunn
av fnanskrisen. I år følger vi samme trend.
- Bekymrer det deg?
- Nei, jeg har sluttet med å bekymre meg etter
å ha vært dau og våknet opp igjen.
FALT I KOMA
All jobbingen, alt slitet for å komme opp og frem,
har gitt penger i kassa, men kan også ha medført
at det har blitt en helsemessig pris å betale.
– Det er derfor jeg er så ofte sørover, sier Lars
Ole, og tar seg over høyre hånden.
Han er plaget med leddsmerter, og var nede
for telling en gang på 90-tallet, og igjen for om
lag fre år siden.
Det var dramatisk, sist.
– Jeg hadde kommet hjem fra Gran Canaria
hvor jeg hadde vært på ferie, da jeg fkk vondt
i ryggen. Jeg skjønte ikke hvorfor. Jeg ringte til
broren min som sa: «Se å komme deg til lege!
NU!».
Dagen etter hjemkomsten gikk turen rake
veien til legevakten i Fredrikstad. Der rakk han
så vidt å oppgi sine ulike koder til bank og andre
steder hvor han hadde verdier
- Skriv ned! Jeg dør, var det siste han sa før
han segnet om.
Lars Ole ble liggende tre uker i koma, trolig
på grunn av en lungebetennelse. Han husker at
han hallusinerte om at sykehuset lå under Glom-
ma, og at båter seilte over. Han kunne se båtene
gjennom et glasstak.
– Jeg husker også at jeg hadde et «møte» med
broren min om hvilken farge det skulle være på
elven, smiler den nå så solbrune karen.
Mens han var hinsides, begynte hans nær-
meste å avhende verdier.
Aksjer ble solgt, og bilparken sto for tur da
Johansen våknet opp.
– Og da var jeg ti millioner kroner rikere!
Etter ukene i koma bar det av gårde på reha-
bilitering. Nervene i kroppen var døde, og han
var praktisk talt lam fra livet og ned.
Men da Lars Ole hadde våknet, våknet ner-
vene også, og de begynte å vokse.
- Jeg hadde kraftige nervesmerter, men fkk
beskjed om at jeg ikke skulle klage. Jeg var tross
alt i live.
Tiden som rekonvalesent var tøf for Lars
Ole Johansen.
– Jeg besøkte ham hver dag på Sunnaas, og
fkk oppleve en sårbar side ved ham, forteller
kompanjongen Raymond Andersen.
– Har den dramatiske hendelsen forandret
ham?
– Den første tiden, ja, men etter hvert så var
det ikke så stor forandring.
– Jeg har med meg hendelsen som en indre
bagasje, men vi mennesker glemmer veldig fort,
sier Lars Ole.
Han karakteriserer seg selv som snill og be-
stemt, med en ekstra tanke for dem som er syke
eller i en vanskelig situasjon.
– Jeg har nok blitt snillere med årene, og kan-
skje roligere, sier han.
Lars Ole Johansen har bokstavelig talt jobbet seg
opp i livet. Toppleiligheten på Værste i Fredrikstad
har vært favoritten blant boligene han eier eller
leier i Norge og utlandet.
Tegner ut fra personlighet
M
an kan gjerne portrettere et
menneske man ikke vet noe
om eller kjenner til, og få et
resultat som ligner, men for å få det rette
livet i øynene på vedkommende er det viktig
å vite noe om personen, forteller Ulriksen.
Derfor er det spesielt utfordrende å tegne
barn, da de ennå ikke har noe ”levd liv”
i ansiktstrekkene, og dessuten uferdige
personlighetstrekk.
Generelt er det å tegne mennesker
på mange måter vanskeligere enn annen
tegning/illustrasjon, fordi man har helt
spesifkke rammer å forholde seg til for at
resultatet skal bli vellykket.
Karikatur gir større kunstnerisk frihet
enn portrett, da man kan fremheve spesi-
fkke trekk og særegenheter hos vedkom-
mende, som på en humoristisk måte skal
fortelle hvem personen er.
- For å få til gode karikaturer må
du derfor ha den egenskapen å kunne
se hvilke trekk som er spesielle og skal
fremheves, forklarer Ulriksen.
Får jeg for eksempel vite at en person
er meget stille og sjenert, har jeg det i
bakhodet under hele prosessen, og det blir
på en måte en ekstra dimensjon i tillegg til
selve streken.
Solid bakgrunn
Med eksamen fra mange ulike kunst- og
formgivningsfag, samt solid designererfa-
ring fra blant annet Porsgrunns Porselens-
fabrikk, har Jørgen stort sett jobbet med
forming og design i ulike sjangre.
- De siste årene har mye av jobben vært
relatert til bedrifter i regionen, hvor jeg har
utført mange ulike bedriftsprofleringer.
Dette innebærer design av logoer, bildekor,
vindusdekor m.m.
Interessant oppdrag
Gjennom sin tidligere arbeidsgiver
sto Jørgen for utforming og design av
”Bygda” i Målselv Fjellandsby. Dette var
et omfattende prosjekt, som gikk ut på å
designe planløsninger og eksteriør til 80
bygg. Bygda skulle blant annet inneholde
kirke, rådhus og butikker, i tillegg til
leilighetsbygg. Felles for dem alle var at de
skulle utføres i gammel Røros-stil.
- Dette var en av de mest interessante
og største utfordringene jeg har hatt som
designer, sier Ulriksen.
Beklageligvis fkk jeg ikke fullføre
prosjektet, da min tidligere arbeidsgiver
gikk konkurs midt i prosessen.
Næring – i nord kommer til å fortsette
å benytte seg av hans kompetanse på fere
områder.
Andre bedrifter kan også kontakte
Næring - i nord rundt forespørsler om
hans tjenester.
Når tegner og designer Jørgen Ulriksen setter seg ned med et nytt portrettoppdrag
for Næring – i nord, har han ofte lest seg opp på personlighetstrekk og egenskaper
hos det aktuelle portrettobjektet.
Næring –i nord - nr. 2-2010 13
DET FORNYBARE
NORD-NORGE
SORTLAND
HAMMERFEST
TROMSØ ALTA
KAUTOKEINO
KIRKENES
MO I RANA
MOSJØEN
HARSTAD
NARVIK
BODØ
Hele dette bilaget er annonse for Energi Norge
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
Fra EBL
til Energi Norge
Energibedriftenes Landsforening skiftet i november 2009 navn
til Energi Norge. Det nye navnet bærer bud om en interesseor-
ganisasjon som favner bredt. Medlemsbedriftene i Energi Norge
dekker hele verdikjeden fra produksjon og transport til forbruk
av energi. Kraft og varme går igjen, men også nye infrastruktur-
løsninger som telekom og bredbånd, samt entreprenørbedrifter
er en del av det nye energi-Norge.
Hvorfor skifte navn?
En av de viktigste grunnene til at vi nå har skiftet navn til Energi
Norge er for å markere tidsskiftet som klimautfordringene bærer
med seg. Vi må slippe ut mindre CO2, samtidig som det glo-
bale energibehovet vokser. Dette har betydning for produksjon,
transport og forbruk av energi – også i Norge. Med våre forny-
bare energiressurser er vi en del av klimaløsningen.
Samtidig markerer navneskiftet at vi alt i dag ser en rivende
utvikling på fere av områdene som Energi Norges medlems-
bedrifter jobber innenfor. Utviklingen av digital teknologi og
bredbånd, teknologiutvikling både på produksjons- og nettsi-
den, omfattende forretningsmuligheter og en ny debatt om hva
vi skal satse på i dette landet. Energi Norge har fremtidsfokus,
samtidig som bedriftene i energi-Norge hver eneste dag gjør det
de alltid har gjort – forsyner Norge med sikker og miljøvennlig
energi.
Energi Norge organiserer bedriftene som la-
ger, frakter og selger kraft og varme. Vi foku-
serer på forsyningssikkerhet, verdiskapning
og miljøhensyn. Norge har store fornybare
ressurser, og norske energibedrifter er viktige
leverandører av klimavennlige energiløsnin-
ger. Energi Norges medlemsbedrifter står for
99% av all kraftproduskjon og har over 90%
av nettkundene.
Energi Norge samler energi-Norge
Antall medlemsbedrifter: Ca. 270
Medlemmenes totale omsetning:
55 milliarder i 2008
Eierskap: I all hovedsak offentlig
Arbeidsplasser:
Ca. 15.000, fordelt rundt i hele landet
Vi kan løse
utfordringene
Energi er uunnværlig. Men heretter må den være klima-
vennlig. Norge sitter på enorme fornybare energiressurs-
er – og de må utnyttes.
Energi Norges medlemsbedrifter favner alle typer teknologi
innenfor varme- og kraftproduksjon, varme- og krafttransport
og omsetning og salg. Vi arbeider også innenfor nye
forretningsområder, som sikkerhet og bredbånds- og
internettjenester. I fremtiden vil våre medlemmer også
være viktige bidragsytere innenfor klimarettede tjenester,
løsninger og teknologi. På samme måte som vår bransje
har tatt et krafttak for å legge til rette for fremveksten
av det moderne Norge, med utvikling av den fornybare
vannkraftproduksjonen og fremføringsveiene for strøm, tar
vi i dag mål av oss å være den sentrale bidragsyteren for å
realisere det fornybare Norge. Vår bransje vil alene kunne
bidra med brorparten av løsningene og tiltakene som må
til for at Norge skal nå sine klimamål. Vi har løsninger på
tegnebrettet som kan redusere utslippene av CO
2
fra dagens
11 tonn per innbygger ned mot 2 tonn per innbygger. Vi er
både stolte og ydmyke i forhold til dette faktum.
Norge har en plass i verden, og alle må bidra til å løse den
globale klimasituasjonen. I Europa er det ingen andre
land som har like store fornybare kraftressurser som oss.
Vi kan løse klimautfordringene, bidra til nye spennende
arbeidsplasser og legge til rette for grønn vekst for landet
vårt. Oppgaven vår vil være å få ny CO
2
-fri energi frem til
forbrukerne, for på den måten å få ned klimautslippene.
En fornybar fremtid for Norge og Europa nås ikke uten en
formidabel omstillingsprosess.
Våre medlemmer har tidligere vist at de kan ta på seg store
oppgaver og levere nasjonsbygging. Vi er rede til å brette opp
ermene igjen dersom vi får anledningen. I denne prosessen må
vi aldri glemme at en sikker energiforsyning er blodomløpet
i det moderne samfunnet. Energien skal være der når vi slår
på lyset for å lese siste nytt om fremtidens klimavennlige
energiløsninger. Norske energibedrifter lever og ånder i dette
balansepunktet. Vi leverer her og nå – og vi tenker på tiden
som kommer. Vi gir energi for en bedre fremtid.
Administrerende direktør i Energi Norge: Steinar Bysveen.
Administrerende direktør i Energi Norge: Steinar Bysveen. Foto: Johnny Syvertsen.
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
H
arstadselskapet Hydra Tidal Energy Technology AS har
utviklet prototypen på et tidevannskraftverk som kan vise
seg å bli fremtidens tidevannsteknologi på steder med stor
fo-/færeforskjell og i havstrømmer.
- Høydeforskjellene mellom fo og fære skaper tidevannsstrøm-
mer i kystområder. Disse strømmene kan være sterke nok til å drive
turbiner, forteller Svein Dag Henriksen, gründer av Hydra Tidal En-
ergy Technology AS.
Vannets store tetthet (1000 ganger mer enn luft) gjør at det
er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer, faktisk ned til
hastigheter på 0,5 m/s. Henriksen fkk sin idé til å utnytte energien
i tidevannet etter å ha studert vindmølleindustrien gjennom fere år.
- Tidevannskraftverket fungerer faktisk som en vindmølle under
vann, beskriver Henriksen.
Fleksibel teknologi
Kraftverket Morild er en forankret fytende konstruksjon som er ba-
sert på samme prinsipp som horisontalakslede vindturbiner. Kraft-
verket har fre toblads turbiner som er nedsenket i vannet og utnyt-
ter energien i tidevannsstrømmer og havstrømmer. For vedlikehold
pumpes vannballast, ut og kraftverket heves til overfaten.
Teknologien er feksibel med hensyn til lokalisering, da anlegget
er enkelt å fytte. Teknologien er dessuten patentert gjennom fere
internasjonale patenter.
Langt nord i Norge kan man måle en forskjell i tidevannet på
hele 4 meter. Dette er likevel lite i forhold til andre steder. Vi skal for
eksempel ikke lenger enn til den engelske kanal for å fnne forskjeller
på opp til 8-9 meter. Den største forskjell på høy- og lavvann har de
i Kanada, i Bay of Fundy innenfor Nova Scotia. Der er tidevannsfor-
skjellen ca. 14 meter.
Når disse enorme endringene skjer med kun få timers mellomrom,
dannes det sterke strømmer til og fra land.
Enormt potensiale
Men det er ikke bare i tidevannet det fnnes kraftpotensial. I havstrøm-
mer er det et mye større kraftpotensial. Eksempelvis inneholder Golf-
strømmen og Den norske kyststrøm store nok vannhastigheter til at
Morild kan produsere elektrisitet fra disse i større skala.
Det fnnes betydelige forekomster av kraftpotensial i tidevann og
havstrøm både i Norge og i utlandet. Foreløpige målinger viser et
utnyttbart potensial fra tidevann på mellom 1-2 TWh. Forsiktige
anslag viser et utnyttbart potensial på minst 10 TWh i havstrøm i
Norge.
– Vi er helt alene med denne spesielle løsningen, der vi henter
energien fra overfaten eller dybden. Det betyr at både tidevann,
havstrøm og kyststrøm kan utnyttes. Jeg påstår at slik teknikk kan
dekke halvparten av Norges strømbehov, sier Henriksen i Hydra
Tidal til NRK Nordland.
Den 9. februar 2010 var Olje- og Energiminister Terje-Riis Jo-
hansen med følge på besøk i Harstad og tok turen innom hallen der
tidevannskraftanlegget Morild nå bygges som en fullskala prototype.
- Dette har potensial til å bli veldig stort, og prosjektet er 5 ganger
større enn jeg hadde trodd, sa en tydelig imponert minister.
Fremtidsrettet tidevannskraft
Med ca seks timers mellomrom veksler vannmålet mellom fo og fjære.
Dette danner tidevannsstrømmer som kommer og går hver dag, hver
uke, hele året igjennom. Hydra Tidal i Harstad har forsket frem en
teknologi som utnytter disse endringene til å produsere miljøvennlig og
fornybar energi.
Illustrasjon: Morild.
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
D
et er et svært ambisiøst klimamål som skal nås: dersom
Norge skal bli et bærekraftig samfunn, må CO2-utslippene
på sikt ned fra dagens 11 tonn per innbygger til 2 tonn per
innbygger.
– De kommende årene blir de viktigste vi noen gang har hatt. Ram-
meverket vil bli lagt, og deretter må vi begynne å levere konkrete kutt
i klimagassutslippene. Det vil være utallige utfordringer, og det eneste
som er sikkert, er at bidragene vil komme fra mange hold og gjennom
mange ulike initiativer. Summen av alle tiltakene kan gjøre oss til et
bærekraftig samfunn. Jeg er overbevist om at vi vil skape både arbeids-
plasser, grønn vekst og verdier for samfunnet samtidig, sier Bysveen.
Gradvis utfasing
Norge står ikke alene i arbeidet med å bekjempe global oppvarming
gjennom solide kutt i klimagassutslippene. Over hele verden jobbes
det med å fnne løsninger for å redusere disse utslippene. Særlig må
det gjøres noe med bruken av fossile energibærere som kull og olje.
De feste analytikere og forskere spår at verden vil bevege seg gradvis
bort fra disse energikildene i tiårene som kommer. Det er fere grun-
ner til det; både fordi prisene på olje og gass stiger jevnt og trutt
samtidig som reservene minker, og fordi fornybar energi er på frem-
marsj, mye takket være sterke myndighetssubsidier, lovreguleringer
og et taktskifte i etterspørselen.
For Norges del bør klimamålsettingen løses ved hjelp av tre stra-
tegier i følge Energi Norge som må henge nøye sammen: Økt pro-
duksjon av fornybar energi, endring og efektivisering av energibru-
ken og reduksjon i klimagassutslippene.
– Vi står foran den største omstillingen i energiproduksjon og
forbruk som vi noensinne har sett. Vi kjenner ikke detaljene i alle
løsningene, men vi ser at det er mulig å få til en omstilling dersom det
er vilje til det, sier Bysveen.
– Vi tar utfordringen
Høsten 2011 kommer regjeringens nye klimamelding med konkrete
planer for hvordan Norge skal gjennomføre sine annonserte klimakutt.
Administrerende direktør Steinar Bysveen i Energi Norge sier hans
medlemsbedrifter både vil og kan bidra til å levere disse klimakuttene.
Biobrensel Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan
foreligge i fast, fytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets,
briketter, fis, bark og biodiesel.
Effekt Arbeid eller energi per tidsenhet. Målen-
heten er Joule/sekund = Watt.
Elektrisk spenning Et mål for den “kraft” som
driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spen-
ning måles i volt (V).
Energi Evne til å utføre arbeid. Enhet: I SI-systemet måles ener-
gien i den avledede enhet joule (J). En vanlig enhet for energi
er kilowattime (kWh) En eldre enhet er kalori. Energi er produkt
av effekt og tid.
Energiproduksjon Energi kan ikke produseres (i fg. termodyna-
mikkens første setning), men i dagligtale menes foredling av
energi til en form som kan nyttiggjøres. Et eksempel er produk-
sjon av elektrisitet fra vannets potensielle energi i vannkraftverk.
Fornybar energiressurs Energiressurs som inngår i jordas natur-
lige kretsløp og dermed kontinuerlig “fornyes”. Dette er kretsløp
med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne
olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare
energiressursen.
Fossile brensler Fossile brensler er biologisk ma-
teriale som gjennom millioner av år er blitt til kull,
olje og gass. Ofte raffnerer vi fossile brensler (for
eksempel til bensin) før vi benytter dem.

ORDLISTE FOR FORNYBAR ENERGI
Administrerende direktør i Energi Norge: Steinar Bysveen. Foto: Johnny Syvertsen.
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
Et av de største bidragene til å redusere klimagassutslippene her i
landet vil komme fra å fase ut fossile energikilder og la strøm og fern-
varme være primære energikilder for bygg. Potensialet for økt elektri-
fsering og økt bruk av varme til oppvarming er langt større enn vi har
tatt ut til nå. Energibruken må bli slik at det kun er CO2-fri energi som
leveres til kunden. Andre tiltak inkluderer elektrifsering av olje- og
gassvirksomheten, samt overgang til biodrivstof og elbiler i transport-
sektoren. Det må også investeres betydelige summer i forskning for å
fnne teknologiske løsninger på de gjenværende utfordringene.
Flere veier til målet
– Vi må jobbe langs fere akser samtidig og velge ulike tiltak avhengig
av hvilken sektor eller hvilken type utslipp det er snakk om. For å
kutte utslippene i transportsektoren foreslår vi en rask innfasing av el-
eller hybridbiler når det gjelder personbiler. Samtidig vil vi forsterke
strømnettene fordi vi vil bruke mer strøm i fremtiden. Dette er strøm
som skal komme fra produksjon av ny fornybar kraft, både vann, vind
og annen teknologi, sier Bysveen.
Statnett har planer om å forsterke og utvide dagens sentralnett,
både for å sikre vår egen strømforsyning og for å koble det norske
nettet tettere til Europa. Europas sentralnett ble bygd med nasjonale
perspektiver, den gang hvert land sørget for sin egen strømforsyning.
Nå kan det hentes ut store klimagevinster ved å koble disse nettene
tettere sammen. Dersom det for eksempel bygges ut store mengder
vindkraft på den norske kontinentalsokkelen, vil Norge ha masse
vindkraft tilgjengelig når det blåser. Dersom Norges strømnett ikke
var knyttet til utlandet, ville denne strømmen konkurrert med den
fornybare vannkraften. Klimagevinsten ville ha uteblitt. Men dersom
Norge er tett knyttet til Europa via sjøkabler, kan overskuddet av
strøm erstatte kullkraft på kontinentet de dagene det blåser mye. Da
får vi klimaefekt i bøtter og spann.
Strømmen må frem
– Planlegging og dimensjonering av produksjon av ny fornybar energi
og fremføring av elektrisitet må balanseres nøye. Vi må huske at den
fornybare energien må helt frem til forbrukerne før vi oppnår en
klimagevinst. Dersom ikke Europas strømnett er koblet godt sammen,
vil enkelte land brenne inne med fornybar elektrisitet, mens andre må
kjøre forurensende kraftverk for å dekke etterspørselen.
Også de lokale nettene som frakter strømmen frem de siste kilo-
meterne til hus og hytter i det langstrakte Norge, må rustes opp for å
kunne føre frem mer strøm.
– Er det ikke en fare for at vi glemmer tradisjonelle naturverns-
hensyn, når alt som betyr noe er å få ned klimagassutslippene?
– Det er ingen reell fare for det. Tradisjonelt vern er like viktig som
før, og i Norge har myndighetene og bransjen gode ordninger for å
ivareta disse hensynene. Vi skal ikke bygge ned Norge bit for bit. Men
det må sies at vi har fått en ny og svært viktig utfordring som må løses.
Da må vi spørre oss hva vi kan bidra med.
– Er du optimistisk med tanke på fremtiden?
– Ja. Jeg tror bestemt at klimautfordringen er løsbar. Vi har knapt
med tid, men det vil være mange veier som fører til målet. Vi kommer
i mål dersom vi vil. Jeg håper bare at regjeringen og myndighetene
ikke senker ambisjonsnivået, Vår bransje skal greie å bygge løsnin-
gene.
Axel Revheim
Norge kan bli fornybart.
Det handler kun om vilje.
Høyspenning Høyspenning er defnert som elektrisk energi med
spenning høyere enn 1 000 V (1 kV) for vekselstrøm og 1 500 V
(1,5 kV) likestrøm (i Norge).

Klimagass Gass som bidrar til å forsterke drivhuseffekten, og
som dermed kan skape endringer i det globale klima.
Konsesjon Konsesjon er en tillatelse fra offentlige myndigheter
til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller
fjernvarmeanlegg.

Kraft En fysisk størrelse som endrer hastigheten til
legemer. Måles i Newton (N). Innen energisekto-
ren brukes ofte ordet kraft som er felles beteg-
nelse for elektrisk effekt og energi.
Leveringssikkerhet Et uttrykk for et produksjons-
og overføringssystems evne til å dekke en
kraftetterspørsel.

Volt (V) Enhet for elektrisk spenning.
Watt (W) Enhet for effekt. 1 W = 1 Joule/sekund Økonomisk leve-
tid Bestemmes av bruk, vedlikehold og teknisk utvikling. Ofte må
man forutsette utskifting til mer effektive, driftssikre eller mo-
derne komponenter etter betydelig kortere tid enn den tekniske
levetiden for produktene. Begrepet avskrivnigstid brukes også.
Kilde: www.fornybar.no
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
D
et er en formidabel omstilling som
skal skje i løpet av de neste tiårene.
Verden må legge om energipro-
duksjonen, og Norge må kutte betraktelig i
klimagassutslippene. Norge må, i likhet med
andre industrialiserte land, redusere utslippe-
ne fra dagens 11 tonn CO2 per innbygger til
2 tonn CO2 per innbygger. Hvis ikke, fryktes
det at den globale oppvarmingen kommer ut
av kontroll.
– Energien som skal forbrukes, må være
produsert CO2-fritt. Norge har store mu-
ligheter til å øke produksjonen av CO2-fri
energi, faktisk nok til å dekke våre behov i
2050. Vi må satse på elektrisitet, varme og
bioenergi, og om mulig hydrogen. Dette er
energiformer som ikke slipper ut CO2 ved
bruk. Vi konkluderer med at energibransjen
langt på vei kan bidra til å realisere vår for-
nybare fremtid, forteller Steinar Bysveen i
Energi Norge.
Omstilling av energibruken
Sant nok produserer Norge allerede mye
fornybar energi i form av vannkraft. Men
likevel stammer hele 70 prosent av klimag-
assutslippene våre fra bruk av fossil energi.
Denne prosentandelen stammer fra trans-
portsektoren, oljesektoren og fra oljebasert
oppvarming. En omstilling av energibruken i
transportsektoren er derfor viktig, i tillegg er
det nødvendig med en storstilt elektrifsering
av oljevirksomheten. Det vil også være viktig
å legge om energibruken til oppvarmingsbe-
hov. De gamle oljefyrene må ut for godt.
Hva så med kvotekjøp? Kan det løse
problemet? Nei, ikke ifølge Energi Norge.
Kvoter er ingen holdbar strategi på lang
sikt, fordi utviklingsland som i dag sitter på
et overskudd av kvoter, om noen år ikke vil
ha kvoter å selge. De vil ha behov for å øke
sine egne utslipp som en naturlig konsekvens
av økonomisk vekst. Det er derfor ingen vei
utenom fysiske utslippskutt i Norge eller i
den industrialiserte verden forøvrig.
Noen utslipp er det svært vanskelig å gjøre
noe med. I landbruket og i avfallssektoren er
det tøft å kutte vesentlig. Prosessutslipp fra
industrien er det mulig å redusere, men det
kan vanskelig reduseres til null med dagens
teknologi. I praksis betyr 2-tonnsmålet at
utslippene fra energisektoren må kuttes med
100 prosent.
Fra 11 til 2 tonn – steg for steg
Så hva er de konkrete tiltakene vi må igang-
sette for å komme ned fra 11 tonn til 2 tonn
per innbygger? Energi Norge peker på føl-
gende løsninger:
All energibruk – utenom til transport –
kan dekkes med elektrisitet og varme. Ut-
fasing av oljefyrer ved satsing på fernvarme,
varmepumper (1 kWh elektrisitet gir 4 kWh
varme) og andre smarte CO2-frie oppvar-
mingsløsninger vil bidra vesentlig. Nye an-
legg innen olje- og gassnæringen må ta i bruk
elektrisitet fra land eller produksjon av forny-
bar kraft ofshore. Også eksisterende anlegg
må bruke elektrisitet fra land ved gjennom-
føring av større ombygginger.
• Ved å elektrifsere personbiltranspor-
ten og kollektivtransport kommer vi et
stykke på vei. Det er en rivende utvik-
ling innen elbilutviklingen, og om få år
vil alle de store bilprodusentene ha hy-
bridbiler eller rene elbiler for salg.
• Drivstofbehovet til tungtransporten,
skip og fy må møtes med fornybare
løsninger. Biodrivstof, produsert fra
trevirke og landbruksavfall, vil være det
viktigste drivstofet. Naturgass vil muli-
gens være nødvendig i noen tilfeller. Hy-
drogen er en joker i dette bildet, men det
krever store teknologiske fremskritt. I
tillegg må langt mer av godstransporten
over på tog, som går på elektrisitet.
• Forskning og innovasjon må til for at vi
skal komme helt i mål.
Håpet er lysegrønt
Det må også gjøres noe med punktutslippene
fra petroleumssektoren.
– Vi er optimistiske med tanke på den
teknologiske utviklingen som skjer innenfor
karbonfangst og -lagring. Petroleumssekto-
rens bidrag her, sammen med våre løsninger
for en omstilling til fornybar energibruk, vil
bringe oss svært, svært nær 2-tonnsmålet. Vi
må også oppfordre til mer energiefektive
løsninger i industrien og avfallssektoren. Vi
mener uansett at det er fullt mulig å oppnå en
bærekraftig situasjon, sier Bysveen.
Fremtids-Norge vil kanskje ikke se så
helt annerledes ut, og nordmenn vil fortsatt
kunne leve godt og nyte de aller feste av de
samme godene som vi gjør i dag. Men end-
ringer vil det bli, tradisjonelle bensinstasjoner
forsvinner, elektrisitet vil være det viktigste
drivstofet i bilene våre, og oljefyrene i husene
våre vil være byttet ut med CO2-frie oppvar-
mingsløsninger. Samtidig vil det være skapt
mange nye arbeidsplasser knyttet til fornybar
energi, og det er ingen ting i veien for at vi
ikke også skal kunne bli en eksportør av kli-
mateknologi og -kompetanse.
– På mange måter er vi heldige. Vi har
penger til å investere i denne omstillingen, og
vår livskvalitet vil ikke bli forringet, sier Bys-
veen. Utfordringen nå er å komme i gang og
ta i bruk alt vi allerede vet. Vi kan løse de aller
feste av utfordringene med kjent teknologi,
men vi må komme i gang nå.
Rapporten «Den grønne ledertrøya» kan
lastes ned fra Energi Norge sine hjemmesi-
der der alle tiltakene er beskrevet i detaljer.
Axel Revheim
Det fornybare Norge er innen
rekkevidde
Vårt største problem
akkurat nå er mangelen
på det. Vi kjenner ikke
problemet tilstrekkelig
på kroppen.
For 40 år siden startet den norske oljealderen. Om 40 år må Norge gå på
fornybar energi. Fossile energikilder må fases ut. Ikke bare er det mulig
– det vil også gi meningsfulle arbeidsplasser og grunnlag for nye vekst-
næringer.
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
S
trategi for å oppnå dette er å vise
utviklingslandenes energibehov og
klimautfordringen knyttet til dette,
samt å synliggjøre hvilke kommersielle
muligheter som ligger i disse markedene.
Samtidig vil prosjektet bidra til å skape en
aktiv åpenhet og dialog om utfordringer
norsk kraftindustri som satser i utviklingsland
har hatt og har, både når det gjelder miljø,
HMS, korrupsjon og menneskerettigheter,
forklarer prosjektleder Kristin Aase.
Den store økningen i energietterspørselen i
nye vekstmarkeder gjør mange av u-landene
til svært kommersielt interessante markeder.
Selv med økonomiske nedgangstider er
etterspørselen etter energi i land som India
og Kina forventet å øke, og det samme
gjelder andre vekstmarkeder. SN Power
har, gjennom sine seks år som investor i
kraftprosjekter i Asia og Latin-Amerika,
vist at det ligger interessante muligheter
i markedene, og at investeringene kan gi
god avkastning. Norge er, gjennom tilgang
på både kompetanse og kapital, godt
posisjonert til å utvikle og hente ut det
kommersielle potensialet i disse markedene.
God avkastning på investeringene gir
muligheter for ekspansjon og videre
utbygging av fornybar energi.
Norske myndigheter har tydelig signalisert
at de ønsker betydelig større satsing på
norsk kompetanse innen fornybar energi
som en del av norsk bistandspolitikk
Det er positive signaler om økt satsing på
fornybar energi fra et bredt politisk miljø.
Energi Norges satsing gjennom prosjektet
Energi og utvikling er godt i tråd med
Energi Norges rolle, både når det gjelder å
bedre rammevilkår for medlemsbedriftene,
når det gjelder å følge med på viktige
utviklingstrekk innen energiområdet og
som møteplass for nettverksbygging. Energi
Norge ønsker å være en viktig samfunnsaktør
på klimaområdet nasjonalt og internasjonalt,
og prosjektet er et ledd også i dette.
- Gjennom prosjektet vil en søke å skape
en bred dialog med det politiske miljøet
for å oppnå en form for konsensus for
en langsiktig satsing på norsk fornybar
energikompetanse i utviklingsland, avslutter
Aase.
Prosjektet blir realisert i et samarbeid mellom
Energi Norge, Norfund, SN Power, Norad,
Statkraft, Eidsiva Energi, TrønderEnergi,
NTE, BKK og Agder Energi.
Energi Norge lanserte for ett år siden prosjektet Energi og utvikling.
Prosjektet har som hovedformål å bidra til at norske myndigheters økte
satsing på bruk av norsk kompetanse på fornybar energi i utviklingsland
blir langsiktig og robust mot politiske skiftninger.
Satser på utbygging i u-land
TrønderEnergi har
bygget et moderne
vannkraftverk i Uganda.
300 lokale ingeniører
og håndtverkere bidro i
byggingen av kraftver-
ket i Uganda.
I for høst åpnet TrønderEnergi
og Norfund sitt første kraftverk
i Uganda. Det skjedde gjennom
deres felleseide selskap TronderPo-
wer Ltd. Kraftverket i Bogoye er
det første nye moderne kraftverket
i Afrika på over 10 år, og det skal
stå for 6% av all fornybar energi i
landet.
Dette er et godt eksempel på
at norske selskap har lyktes med
å etablere denne type kraftverk i
utviklingsland.
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
Når våren kommer og smeltevannet med den, produserer
vannkraftverkene i vårt langstrakte land energi som aldri
før. Mange småkraftverk er i dag tilkoblet mindre lokale
forsyningsnett, som i smelteperiodene ikke klarer å ta
imot den økte energien, uten at det skaper problemer. Når
produksjonen blir vesentlig større enn bruken på et nett,
øker spenningen. Også ute hos sluttbruker. Helgelands-
kraft har sett nærmere på problemet.
Helgeland har et gedigent uutnyttet potensial i
småkraftverk, på hele 1,7 TWh, som er halvparten av
strømforbruket ved Alcoa Mosjøen. Allerede er 25
småkraftverk i drift, og det kommer stadig nye til. Man
regner med at antallet på Helgeland kan ligge på 70–80
om noen år.
- Men det er en stor utfordring å ta imot den nye ener-
gien på små nett som ikke er dimensjonert for oppgaven,
sier energiingeniør Eivind Parelius.
Når småkraftverk kobles til en vanlig forsyningslinje
kan variasjonen i kraftproduksjonen føre til økt spenning
på nettet. Det vil si at hver sluttbruker på nettet får høyere
spenning i sine uttak. For å se nærmere på denne problem-
stillingen i en tid med masseutbygging av småkraftverk,
har Helgelandskraft startet et eget forskningsprosjekt.
– Til forskningsprosjektet bruker vi Røvassdalen i Rana
som case. Dalen forsynes i utgangspunktet fra Langvatn
kraftstasjon. Når forbruket er på topp på kalde vinterdager,
vil spenningen falle hos kundene i dalen. Men nå er det
bygd småkraftverk i området, og de produserer mest vår
og høst mens forbruket er lavt. Dermed risikerer vi å få for
høg spenning ute hos kundene, noe som kan skade maski-
ner og annet elutstyr.
– En løsning kan være å bygge ei ny og kraftigere
høyspentlinje. Men det koster vanligvis så mye at det river
beina unna økonomien for småkraftverkene. Derfor er vi
veldig opptatt av alternative løsninger. Konkret tenker vi
på trinnløs transformator (spenningsboostere) som både
kan heve og senke spenningen automatisk. Dette er for-
skning som ikke minst alle grunneierne med fallrettigheter
er svært interessert i. Her ligger nemlig nøkkelen til realis-
men i en rekke småkraftverk på Helgeland, sier Parelius.
I en tid med mye utbygging forsøker vi også å samordne
nye anlegg innenfor et bestemt geografsk område. Konk-
ret ser vi da på muligheten for at de ulike utbyggerne går
sammen og bygger én felles linje ut til større regionale
høyspentlinjer som ikke lar seg påvirke av produksjons-
variasjoner på lik linje med de mindre, forklarer Parelius.
Stor småkraftproduksjon skaper
nettproblemer
Regjeringens målsetting er at det skal rulle 200 000 elbiler på norske
veier i 2020.
Dette er en ambisiøs målsetting sett i lys av at populasjonen av elbiler er
under 3 000 i dag. Interessen for elbiler er økt betydelig, men kunnskapen
om bilenes fordeler og ulemper er fortsatt mangelfull.
For å bøte på dette har Handelshøgskolen i Bodø (HHB) startet
forskningsprosjektet ”Klar for elbil?”. Dette er et forsknings- og
utviklingsprosjekt hvor både økonomiske analyser og adferdsforskning
knyttet til bruk av elbiler skal gjennomføres.
En viktig målsetting med prosjektet er å avdekke hvordan en bedre
kan tilrettelegge for økt bruk av elbiler. Prosjektet gjennomføres i nært
samarbeid med Moving City AS (MC) som kjøper inn elbiler og leaser
disse ut til ofentlige etater og private bedrifter. HHB skal over en periode
på to år følge opp bedriftene for å dokumentere erfaringene disse har med
bilene. Prosjektet er fnansiert av Norges forskningsråd (RENERGI) og
Nordland fylkeskommune (DA-Bodø). MC har allerede fere elbiler i
Bodø, Tromsø, Trondheim og Oslo.
- Gjennom å følge opp de bedriftene som leaser biler, vil vi skafe
oss økt kunnskap og kompetanse innenfor praktisk bruk av elbil. Dette
er kunnskap som er sterkt etterspurt, og som er mangelvare i dag, sier
forskningsleder Gisle Solvoll ved HHB.
En av de største barrierene ved leasing av elbil i dag, er momsen. Elbiler
er i dag fritatt for moms ved kjøp, men får fortsatt moms ved leasing.
- Dette misforholdet gjør det billigere å eie en elbil enn å lease den
samme bilen, noe som slår meget uheldig ut for ofentlige fåteeiere som i
stor grad leaser bilene sine, forklarer prosjektleder hos Energi Norge, Ole
Henrik Hannisdahl.
Et representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden
og Trine Skei Grande, som omhandler tiltak for å øke bruken av elbiler,
foreslår blant annet og gi et regnskapsmessig
fradrag for moms på elbiler. Dette kan for
eksempel gjennomføres ved å klassifsere elbiler
som driftsmiddel.
- Det er også vanskelig for leasingselskapene å
vite hva bilen er verdt etter endt leaseperiode, da
teknologien er ny og utviklingen går raskt, legger
Hannisdahl til.
Er fremtiden elektrisk?
E
n
e
r
g
i
i
n
g
e
n
i
ø
r
,

E
i
v
i
n
d

P
a
r
e
l
i
u
s
.
Gisle Solvoll
D
E
T

F
O
R
N
Y
B
A
R
E

N
O
R
D
-
N
O
R
G
E
S
om en del av det nordiske strømmar-
kedet er det mange ulike faktorer som
påvirker strømprisen vår. Likevel kan
man si at det i utgangspunktet er forholdet
mellom den til enhver tid gjeldende etter-
spørsel (forbruk) og det gjeldende tilbudet
(produksjon) som avgjør prisen.
- Økende befolkning, kombinert med
redusert oljebruk og økende elektrifsering
av samfunnet, gjør at vi kommer til å for-
bruke mye mer ren energi i fremtiden enn
det vi gjør i dag, selv med økt innsats på
energiefektivisering i årene som kommer.
For å imøtekomme denne problemstillingen
ønskes det økt produksjon av fornybar kraft
fra blant annet vann og vind, slik at vi på
best mulig måte skal unngå utrivelig høye
strømpriser i årene som kommer, forklarer
Ole Haugen i Energi Norge.
Vann er billigst
Som i mange andre bransjer, er det også
slik i kraftbransjen at det billige selges først.
Rent driftsmessig er kraft produsert av
vann og vind billigst, og den selges derfor
før dyrere kraft som er avhengig av olje-
og kullpriser og kostnader knyttet til CO2
Vannkraften kan lagres opp i magasiner til
perioder med stort kraftbehov, mens vind-
kraften må brukes når det blåser. Dette gjør
at disse to lett kan kombineres.
- Det vanlige er at prisene i markedet
er lavere om sommeren enn om vinteren.
Dette er en naturlig konsekvens av at vi ikke
trenger så mye lys og varme på denne tiden,
og dermed forbruker mye mindre strøm om
sommeren, informerer Haugen
På de heteste sommerdagene er kraftbeho-
vet i Norden ofte dekket av vannkraftverkene.
Når det blir høst og kaldere dager, øker
også forbruket. Den billige vannkraften må
da suppleres med kull- og atomkraftpro-
duksjon, og prisene stiger.
- Hvorfor var strømprisene så høye i vinter?
- Kuldebølgen i Norge og Norden ga høyt
strømforbruk, og 35 – 40 % av svensk kjerne-
kraftproduksjon var ute av drift på grunn av
tekniske problemer og planlagt vedlikehold.
Dette ga mindre kraft i hele Norden.
Kraftsystemet var på grensen av sin yte-
evne med å håndtere disse utfordringene
samtidig, og manglende overføringskapasitet
mellom ulike deler av Norden/landsdeler ga
ulike priser mellom regionene.
Hvorfor varierer strømprisen mellom
landsdelene?
- Forskjellene på strømprisen mellom
landsdelene skyldes at kraftforbruket har økt,
samtidig som produksjonen ikke har økt og
man mangler nettkapasitet til å få inn kraften
fra andre deler av landet. Manglende overfø-
ringskapasitet i nettet gir ulike priser mellom
regionene.
- Dette viser at vi er for sårbare for vær
og tekniske problemer. Kraftsystemet er
ikke robust nok.
- Hva må gjøres for at vi skal unngå å få
så høye priser som vi hadde i vinter?
- Vi trenger investeringer både i mer
energiproduksjon og mer nett.
- I 2002 og 2006 hadde vi også høye
kraftpriser. Siden den gang er det skjedd
mye på produksjonssiden, men ikke på nett
siden.
Det politikerne kan bidra med er fort-
gang i nettutbygging og kabler, spesielt lin-
jene Ørskog-Fardal og Sima-Samnanger.
Det haster å få disse linjene på plass.
Det er avgjørende å tenke langsiktig. I
dag er man kanskje for opptatt av å løse den-
ne ukens krise, men vi må også ha i mente at
vi må ta beslutninger idag for å løse de pro-
blemene vi møter om 8-10 år. Det tar i snitt
7 år fra man planlegger en kraftlinje eller et
produksjonsanlegg til det er i drift.
- Kraftbransjen skal investere 100-150
milliarder kroner, både i økt nettkapasitet
og produksjon frem mot 2020 - det er den
eneste medisinen som hjelper. Men bransjen
har også tatt det ansvaret i fere år å gjøre
myndighetene oppmerksomme på at det vi
ser i dag er et resultat av manglende satsing,
avlutter Haugen.
Hvilke faktorer er med å påvirke strømprisene, og hvorfor kan vi oppleve
store variasjoner i forhold til geografsk beliggenhet? Og: Vil strømregnin-
gen din påvirkes av den storstilte satsingen på fornybar energi?
Hva bestemmer strømprisen?
Ole Haugen, Energi Norge.
Næring –i nord - nr. 2-2010 23
Ta kontakt med vår redaksjon!
Tor Erling Njålla - 977 89 477 - Marked
Michael Ulriksen - 911 18 493 - Redaktør
naeringinord@gmail.com
www.naeringinord.no
Annonsér hos oss
og bli sett av 19.000
andre bedrifter
GRØNNE MØTER
PÅ SCANDIC
|a s.aceoe:|ete scacc|c e: |æ:e|:a|t et cø||e|c:c |c: a||e oøte:. ua se: cet
| a|t - |:a cø,e at.a|cte ø|c|cc|s|e o:cca|te: .ec |:c|cst, |acs| cc o|ccac,
t|| .a:t o|||øsoa:te scacc|c wate: sco .| ||t:e:e: cc taooe: oa stecet.
i .a:e |,se, |cso|:e:ecce oøte:co sta: a|t ||a:t |c: ce:e, s||| at ce:e
|cooe: :as|t | cacc. |tte: oøtet |ac ca |c||e a. | .a:e
aoo o
a
oec t:ec|ccs:co cc |acstae. sest||| oøte: |c:
ec cac e||e: oec c.e:catt|cc. |ec aoo |cstcacs|:|e
oa:|e:|ccso|asse: |cce: ca a||t|c o|ass t|| |||ec.
1e|e|cccaooe: |c: |cc||cc a. oøte: +|/ // /· ·o ·º /
+|/ // /· ·o oo.
|a||. t:cosc@scacc|c|cte|s.cco
SCHN 266 - Annons Tromso 248x365.indd 1 09-08-12 13.55.44
Næring –i nord - nr. 2-2010 25
Utviklingen av småkraft representerer et
betydelig potensial av fremtidens produksjon
av fornybar energi. Lokalisert i et område med
bratte fjell og mange elver, har Hålogaland
Energiteknikk (Hetek) i Harstad valgt å fokusere
på vannkraft og da spesielt småkraft.
Stort fokus på småkraft
D
et har den siste tiden vært mye fokus
på småkraft som et av de beste alter-
nativene til utbygging av ny fornybar
energi. - Mange grunneiere som sitter med
fallrettigheter ønsker å få klarhet i om det vil
være lønnsomt å bygge ut vassdraget. Til disse
kan vi tilby skisseprosjekter for å se på inntekts-
potensialet for en utbygging. Ser det lovende ut
kan vi ta prosessen ett steg videre og gjennom-
føre et forprosjekt, hvor vi også kan inkludere
en konsesjonssøknad. Etter at konsesjon er gitt
kan vi stå for detaljprosjektering og oppfølging
under utbygging av småkraftverk om det er
ønskelig, forklarer daglig leder Geir Pettersen.
- Noen elver som har brukbar vannføring under
nedbørsrike høstperioder og i smelteperiodene
om våren, kan være helt tørre om sommeren.
Dette er viktig å kartlegge i en tidlig fase, slik
at kostnadene for de ulike privatpersonene blir
minst mulig om det viser seg at de sitter på et
lite lønnsomt prosjekt.
En annen viktig del av jobben hos Hetek
er kontrollering og rehabilitering av dammer
og damsikring. Hålogaland Energiteknikk har
lang erfaring med revurderinger av betong-
dammer og fyllingsdammer.
- Hvert 15. - 21. år skal alle klassifserte
dammer revurderes. På slike oppdrag sammen-
lignes standarden på de ulike dammene med
dagens gjeldende forskrifter. Det utarbeides en
rapport med anbefaling av tiltak for utbedring,
forklarer Pettersen.
Rehabilitering er noe de også utfører på el-
dre kraftverk.
- Vi er nå i gang med et slikt prosjekt på
Rolløya utenfor Harstad. Her skal hele kraft-
stasjonen rehabiliteres, og en god del rør skal
byttes ut, sier Pettersen.
Men hverdagen handler ikke bare om vann.
Grundig erfaring fra fere tidligere anleggs-
prosjekter har ført til et større engasjement på
Ofotbanen.
- Selv om dette ikke har noe med vann å
gjøre, er selve oppgavene nært beslektet med
mye vi har gjort tidligere. Dette oppdraget
handler om prosjektadministrasjon, og enga-
sjementet vil vare et godt stykke ut i 2011, av-
slutter Pettersen.
Hålogaland Energiteknikk AS er et rådgiv-
ende ingeniørfrma innen forretningsområdet
energi med fokus på vannkraft og da
spesielt småkraft. Firmaet ble stiftet som
aksjeselskap i 2005 og eies av Hålogaland
Kraft AS med 37,25% og private aksjonærer
med 62,75%.
Daglig leder Geir Pettersen
- Etter at konsesjon er gitt
kan vi stå for detalj-
prosjektering
Rådgivende ingeniører innen småkraftverk, prosjektadministrasjon, bygg- og anleggsteknikk.
26 Næring –i nord - nr. 2-2010
R
iktig energibruk har positive konsekven-
ser for både det lokale og det globale mil-
jø. Utfordringene med å redusere klimag-
assutslippene er nær knyttet til hvor mye energi vi
bruker, hva slags energi som brukes og hvordan.
Gjennom god energirådgivning kan både miljø
og lommebok spares.
COWIs ferfaglighet er et fortrinn når det gjel-
der å få full oversikt over energibehov og forbruk i
et bygg. Kartleggingen, og mulighetene for bespa-
relser, kan dermed utredes fra ulike vinklinger.
Nye krav til energirådgivning
COWI har lang erfaring med å fokusere på enøk,
parallelt med å forbedre kvaliteten på de tjenes-
tene bygget yter overfor brukerne, ikke minst er
arbeidsmiljøet viktig.
- Våre energirådgivere kjenner de støtteord-
ningene Enova tilbyr, og vi har bistått en rekke
byggeiere med søknader som har delfnansiert
sparetiltak ved deres bygg, forklarer avdelingsle-
der hos Cowi i Tromsø, Øystein Dale.
I fere år har selskapet hatt en rammeavtale
med forsvarsbygg, der energiefektivisering og
energirådgivning er blitt utført.
- Det har de seneste årene kommet inn en del
nye energikrav som det må tas hensyn til allerede
i forprosjekteringen av nye bygg hos stat og kom-
mune. I dag er det blant annet opprettet egne an-
svarlige for energirådgivning i alle nye prosjekt.
Slik var det ikke tidligere, forklarer Dale.
Fiskeribransjen med fokus på energi
COWI i nord har etter hvert opparbeidet seg
stor kompetanse knyttet til ulike sider av fske-
rinæringen.
Da Norges Fiskarlag i 2005 planla et FoU-
prosjekt for å efektivisere energiforbruket i fs-
kefåten, ble COWI, sammen med andre fors-
kningsmiljøer i Norge, bedt om å komme med
løsningsforslag. - Vi leverte den beste løsningen,
hvor metodikk og modell for prosjektgjennom-
føring bygget på våre erfaringer fra andre nett-
verksprosjekt for fskeindustrien, forklarer Øy-
stein Dale.
Efektiviseringsprosjektet ble ledet fra
COWIs kontor i Tromsø.
For Dale og hans medarbeidere har samar-
beidet med fskerinæringen vært spennende på
mer enn en måte.
- For det første får vi mer inngående kjenn-
skap til ett av de mest tradisjonsrike næringene i
vår landsdel. Dernest får vi jobbe med en bransje
som aldri har tenkt på energibesparelse tidligere,
forteller Dale.
Økte priser og et ustabilt olje- og energi-
marked, samt nye avgifter (NOx), er en stor ut-
fordring for fskefåtens lønnsomhet.
I løpet av 2010 vil medarbeidere fra COWI
ha vært om bord i over 70 fskefartøy fra hele
Norge. Efekt, drift og utnyttelse av utstyr og
prosesser blir kartlagt i samtlige fartøy, for deret-
ter å danne grunnlag for vurdering og utarbei-
ding av nøkkeltall og verktøy for forbedrings-
tiltak. Efekten av iverksatte tiltak blir fulgt opp
med nye målinger. Slik avdekkes eventuelle be-
hov for nye/endrede tiltak.
Store besparelser
En kartlegging av 16 ringnotfartøy viste at olje-
forbruket i gjennomsnitt var kuttet med 22,7%
etter tiltak initiert av COWI. NOx-utslippene
var redusert med 13,5 tonn.
Også rederne og fskerne ønsker disse pro-
sjektene velkommen.
En av rederne som har vært med i nettverket,
Sigvald Berntsen på «Segla», sa det slik:
«Deltakelse gjorde oss mer bevisste på ener-
giforbruket til båten og avdekket hvilke områder
det lønner seg å jobbe videre med for å få lavere
energiforbruk»
- Etter arbeidet ble det foreslått en rekke
tiltak som bidro til å spare drivstof, både un-
der fske og under gange til og fra felt/lossing.
For fskefåten er oljeprisene doblet på få år, så
prosjektet vil derfor være av stor betydning for
næringen, avslutter Dale.
Våre energirådgivere
kjenner de støtte-
ordningene ENOVA tilbyr.
På COWIs avdelingskontor i Tromsø, Narvik og Bodø jobber det konsulenter
med hovedfokus på energi. Gjennom omfattende samarbeid med blant
annet Forsvaret, fskerinæringen og store eiendomsselskap i nord, besitter
konsulentselskapet inngående kompetanse om energirådgivning i mange ulike
bransjer.
God energirådgivning
– et lønnsomt miljøtiltak
www.cowi.no
Næring –i nord - nr. 2-2010 27
Første energimerking i Tromsø
- For oss var det spesielt å kunne få være med å
energimerke Fiolveien 10 som det første i Tromsø,
da vi også var med i prosjekteringsfasen av bygget,
og bidro med energirådgivning, forteller daglig le-
der ved Cowi Tromsø, Øystein Dale.
Konsulentfrmaet i Tromsø var blant annet med
på å bestemme hvilke type oppvarmingskilder
bygget skulle inneha, og de fkk også gjennomslag
for fere energibesparende fasadedetaljer.
- Særdeles hyggelig var det å få konstatert at
bygget rent energimessig fungerer optimalt, og
endte opp i kategori B. De feste nybygg som settes
opp i dag, med dagens lovpålagte standard, havner
i kategori C, legger han til.
Selv om den lovpålagte energimerkingen ikke
trer i kraft før 1. juli, har oppdragene allerede be-
gynt å melde seg for energirådgiverne i Cowi.
- Vi har blant annet signert en avtale med Rica,
hvor vi skal energimerke seks av kjedens hoteller i
Nord-Norge, informerer Dale.
Energirådgivere hos COWI i nordnorge. Fra venstre: Øystein Dale, Frank Nilsen, John Ingar Jensen og
Eskil Elvåg ved Tromsø-kontoret. Bildet oppe til høyre: Edgar Sletten ved Bodø-kontoret. Nederste bilde:
Tore Lorentzen og Line Cecilie Larsen ved Narvik-kontoret.
28 Næring –i nord - nr. 2-2010
En nylig signert kontrakt med verdens største solcelleprodusent, Q-Cells, gir
Innotech Solar i Narvik god vind i seilene. På to år har selskapet eksplodert fra
å være en god forretningside til å bli et verdensomspennende konsern med
rundt 60 årsverk.
Sola skinner for ITS
- som nettopp har signert gigantkontrakt
Prosessoperatør Gunnar Satjasit i produksjon.
Fabrikkdirektør Rune Nystad (innfelt).
Næring –i nord - nr. 2-2010 29
V
åren 2008 fkk Håvard Lillebo ideen om
at ødelagte solceller kunne få nytt liv,
brøt opp fra jobben i Rec Scancell og
startet Innotech Solar. I for høst startet de opp
med 24-timers produksjon i Narvik, og nå står
Tyskland for tur.
Ifølge fabrikkdirektør i Narvik, Rune Nystad,
er den enorme ekspansjonen et resultat av fere
ting.
- For det første har vi en unik forretningside,
som vi foreløpig er alene om i verden. I
tillegg har vi i dag et av Europas mest erfarne
solcelleteam, og vi har også en gründer med en
solid kompetanse innen kapitalfremskafelse.
Sammen har disse faktorene vært med på å
gi skuta vind i seilene gjennom disse to første
fantastiske årene, forteller Nystad.
En del solceller som produseres har ikke
god nok efekt til å settes inn i solcellepaneler.
Vi kjøper fra mange ulike produsenter, noe som
gjør at vi får stort nok volum, og vi bruker vår
oppgraderingsteknologi slik at solcellene kan
brukes i sertifserte solcellepaneler, forklarer
Nystad.
Innotech Solar (ITS) har den siste tiden jobbet
tett opp mot de største solcelleprodusentene i
verden, og har inngått avtaler som sikrer dem
tilgang på råstof i årene fremover.
Milliardkontrakt
Nylig undertegnet Innotech Solar en ferårig
særavtale med verdens største solcelleprodusent,
Q-Cells i Tyskland.
- Avtalen gir oss enerett til å kjøpe råvarene vi
trenger fra Q-Cells. Resultatet er at vi i Narvik
får en fabrikk med over 50 ansatte, og den vil
komme til å ekspandere ytterligere i årene som
kommer, sier han videre.
- Nå har vi en jevn og stabil tilgang på
råvarer, og vi opplever i tillegg et sug i markedet.
Situasjonen i bransjen har på kort tid endret seg
fra overfylte lager til lange leveringstider, legger
han til.
Mindre sårbar
Men selv da bransjen fkk juling som mest,
opplevde det ferske solcelleselskapet i Narvik
vekst.
Vi er ennå så små i forhold til mange av
produsentene at vi ikke blir eksponert for slike
konjunkturer på samme måte som de største.
Vi klarer oss med langt færre prosjekter og
leveranser, forklarer Nystad.
Har hånd om hele verdikjeden
Selve driften er delt inn i tre ulike kategorier og
selskap.
- Først har vi selve produksjonsselskapet som
i dag ligger i Narvik. Dette er selskapet som
foreløpig sørger for verdiskapningen i konsernet,
gjennom produksjon av celler og ferdige
moduler.
Videre har vi en avdeling som har som
hovedmål å etablere egne solcelleparker rundt
omkring i verden, og som også i neste rekke
vil sørge for at produksjonsselskapet får større
leveranser av moduler.
Til sist har vi en avdeling som skal selge den
kraften som produseres i solcelleparkene. Dette
gjør at vi, i tillegg til å være en teknologibedrift
innen fornybar energi, også vil komme til å selge
kraft produsert av fornybare energikilder. På den
måten er vi et konsern som tar hånd om hele
verdikjeden selv, forklarer Nystad.
Tredobler volumet
I løpet av ferde kvartal i år vil Innotech satse
videre i Narvik med to nye produksjonslinjer.
Som en naturlig konsekvens av opp-
graderingen i produksjonen må selskapet ansette
fere ingeniører og doktoringeniører.
- Vi ser for oss mellom 15 og 20 nyansettelser
i løpet av neste halvår. De feste av disse kommer
til å jobbe på de nye produksjonslinjene, men vi
ønsker også folk til utviklingsavdelingen, legger
han til.
Nye laboratorier
Utviklingsavdelingen skal blant annet få boltre
seg i fre splitter nye laboratorier på til sammen
200 m2. Her skal fremtidens solceller utvikles.
Dette skjer i samarbeid med Norut.
- Lokalisert i samme bygg som Innotechs
øvrige drift, vil man nå få forskning og produksjon
under samme tak, noe som er en kjempefordel,
sier Nystad.
- Med den modellen blir avstanden mellom
produksjon, forskning og teknologiutvikling,
ekstremt efektiv. Med de nye laboratoriene
på plass vil vi få et mangfold og bredde
som gjør selskapet godt forankret i Narvik.
I tillegg til at gründer Håvard Lillebo er knyttet til
Narvik, har også en del av de ansatte eierandeler
i selskapet. Dette er også med på å knytte ITS
som selskap opp mot Narvik som lokalitet, også
i fremtiden, avslutter Nystad.
En del av arbeidet med kvalitetssikring av
non-prime-celler foregår manuelt.
www.innotechsolar.no
Moderne lokaler. ITS holder til i nye moderne
produksjonslokaler, og samlokalisert med andre store
aktører innen fornybar energi.
30 Næring –i nord - nr. 2-2010
K
la
re
r d
u
e
n
B
?
Fra 1. juli 2010 skal alle boliger og yrkesbygg som selges eller
leies ut ha en energiattest. Da vil kjøpere og leietakere få svar
på et hittil vanskelig spørsmål. Hvor energieffektivt er bygget?
M
ulticonsult har forberedt seg godt,
og står klar til bistå byggeiere med
å gjennomføre den lovpålagte en-
ergimerkingen.
- Vi har allerede utført energimerking av
næringsbygg i Narvik, informerer Tomas Ha-
reide hos Multiconsult i Narvik.
Energiattesten består av et energimerke som
viser bygningens energitilstand, og et oppvarm-
ingsmerke som indikerer oppvarmingssytemets
klimabelastning. Bygninger vil bli klassifsert fra
A til G, hvor A er særdeles energiefektivt, mens
G viser dårlig energiutnyttelse.
- Målet er å øke bevisstheten om energibruk
og løsninger som kan gjøre boligen eller bygnin-
gen mer energiefektiv, sier han videre.
Sammen med Andreas Jespersen er han nå
klar til å gå løs på oppgaven med å energimerke
næringsbygg i regionen.
Utføres av kyndige
Mens energimerkingen av eneboliger er lagt opp
til at huseier selv gjennomfører dette, via en of-
fentlig nett-tjeneste, skal energimerkingen av
yrkesbygg utføres av fagkyndige.
- Bygninger står for opp mot 40 prosent av
Norges totale energibruk. Vi håper at denne en-
ergimerkingen kan være med på å sette fokus på
energiforbruk. Det kan bidra til at samlet energi-
forbruk i boliger og bygninger går ned og be-
hovet for å bygge ut ny energi reduseres, utdyper
han.
Grundig prosess
- Prosessen for energimerking av et stort
næringsbygg starter med en grundig befaring
hvor vi kartlegger hva bygget består av, hvordan
det er isolert og hvilke type varmeanlegg som be-
nyttes, sier han videre.
- Videre går vi gjennom alle tegninger, og leg-
ger all relavant og oppsamlet data om bygget inn
i et dynamisk beregningsprogram.
Når alle parametrer er tatt hensyn til, kommer
man frem til en klassifseringsgrad for bygget.
Flerfaglig
- Vi har lang erfaring med energirådgivning på
Narvik-kontoret, og vår ferfaglige kompetanse-
sammensetning vil komme kundene til nytte.
Når et stort næringsbygg skal klassifseres vil
det kreve grundig gjennomgang av alt fra bygg-
tekniske detaljer til varmeanlegg og ventilasjons-
systemer. Ved å trekke inn kompetansefolk fra
fere ulike avdelinger vil man lettere kunne gi en
rett totalvurdering av bygget, forklarer Hareide
videre.
- Like viktig som selve energimerkingen er
forbedringstiltakene som kommer frem etter
endt analyse. Det vil bli gitt konkrete forslag til
tekniske forbedringer som vil føre til at bygget
behøver mindre energi. For eksempel etterisoler-
ing, forbedring av det tekniske anlegget eller
utskiftning av energikilde. Tiltakene kan både gi
et bedre energimerke og ikke minst et omgående
lavere energiforbruk, informerer Hareide.
For energimerking av yrkesbygg kreves det at
eksperten har bygningsteknisk og energifaglig
kompetanse på ingeniørnivå og minimum tre års
praksis med energivurdering av bygninger med
tekniske anlegg.
Eier har ansvaret
Energimerking blir obligatorisk for alle som skal
selge eller leie ut yrkesbygg. Alle yrkesbygg over
1000 m2 skal alltid ha gyldig energiattest. Det er
eier av bygget som har ansvaret for å gjennom-
føre energimerkingen. Hvis bygningen markeds-
føres, skal det komme frem hvilken karakter
bygget har fått.
- Som kjøper eller leietaker bør du kreve å få se
energiattesten. Attesten gir en indikasjon på hvilken
byggteknisk tilstand bygget er i. Energimerket viser
bygningens energitilstand og beregnes uavhengig
av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygnin-
gen, avslutter Hareide.
Forslag til endring i forskriftene som regul-
erer energimerkingen er for tiden ute på høring,
men det er ventet at en revidert utgave vil være
på plass før ordningen blir obligatorisk 1. juli.
Hvis bygningen markedsføres,
skal det komme frem hvilken
karakter bygget har fått
MULTICONSULT har sammen med Avenir AS
utviklet den offentlige nettjenesten for
energimerking av bygninger.
MULTICONSULT er også direkte rådgiver for
NVE, både innen bygg- og energifaglig
kompetanse, og i forbindelse med bibliotek
for energi og bygningsdata som skal brukes
i beregningene.
www.multiconsult.no
Næring –i nord - nr. 2-2010 31
A = Svært Energieffektivt
G = Lite energieffektiv
Energirådgivere hos Multiconsult:
Tomas Hareide (øverst) og Andreas Jespersen.
32 Næring –i nord - nr. 2-2010
Etter snart 10 år med avfallssug i private boligområder, vil Remiks i
Tromsø nå overføre teknologien og de gode erfaringene til næringslivet
i Tromsø sentrum. - Vi ser for oss et sentrum uten søppelbokser, uten
søppellukt og uten store søppelbiler, forklarer administrerende direktør i
Remiks Tromsø, Bård Jørgensen.
Vil legge sentrumssøpla
under bakken
Markedssjef Gørhild Olsen og Salgs- og kundekonsulent Bengt Åge Lind viser her et av
nedkastene til avfallssuget på Fagereng. Avfallssug og optisk sortering fungerer godt sammen.
Nå står næringslivet for tur. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Næring –i nord - nr. 2-2010 33
E
n betydelig andel av Tromsøs
befolkning har allerede fått eller vil
få installert eget anlegg for avfallssug.
Et avfallssuganlegg består av innebygde eller
nedgravde tanker, forbundet med rør, der
avfallet transporteres i et lukket system ved
hjelp av luft. Avfallet blir enten fraktet til
en felles oppsamlingscontainer (stasjonært
avfallssug) eller tømtes av en spesialkonstruert
sugebil (mobilt avfallssug). Dette er et
oppsamlingssystem der nedkastpunkt erstatter
søppeldunker, og hvor kastested for publikum
og hentested for Remiks (operatør) er på
forskjellige steder. Dette gir maksimal service
og bomiljø siden ingen renovasjonsbiler lenger
trenger å kjøre inn i boligfeltet. Det ferner
også tidligere problemer med forsøpling rundt
tradisjonelle containere, forklarer Jørgensen.
15% av abonnentene har avfallssug
Remiks har lagt opp til at avfallssug som
innsamlingssystem skal etableres i alle nye
boligområder av en viss størrelse. Hittil har i
overkant av 4000 husstander i Tromsø (15 %
av abonnentene) allerede fått erfare fordelene
med underjordisk avfallshåndtering og avfalls-
sug. Rundt 2000 av disse er tilknyttet et mobilt
avfallssug, mens de andre er koblet til det
stasjonære avfallssuget på Stakkevollan, som
frakter avfallet i rør direkte ned til det optiske
sorteringsanlegget på Remiks Miljøpark, uten
noen form for mellomstasjon - nærmest direkte
fra kjøkkenbenken til endelig behandling
(uberørt av menneskehånd).
Tromsø kommune er langt fremme både
når det gjelder kildesortering og bruk av
moderne teknologi i avfallshåndteringen.
Alle husstander i kommunen har nå optisk
sortering som avfallssystem, noe som er spesielt
efektivt i sambruk med avfallssug. Dette er en
kombinasjon Tromsø kommune er alene om.
Avfallssug - også for næringslivet
- Selv om vi ikke rent lovmessig har samme
ansvar for byens næringsliv som vi har for
byens husstander, ønsker vi å overføre de gode
resultatene fra denne type avfallshåndtering
til næringslivet. Utbygging av sentrum sør
og ikke minst etablering av ny terminal for
Tromsø Havn, gir unike muligheter for en
helt ny og renslig avfallshåndtering i sentrum,
noe både næringsliv, beboere og publikum for
øvrig vil nyte godt av, informerer Jørgensen
entusiastisk.
Stor interesse for
den teknologi Remiks bruker
Remiks var tidlig ute med å ta i bruk teknologien,
og fremstår i dag som en av landets fremste
kunnskapsbedrifter på området.
- Vi får stadig henvendelser fra andre
aktører både nasjonalt og internasjonalt.
Nylig var Danmarks største avfallsselskap på
besøk i ishavsbyen for å lære mer om avfallsug
og optisk sortering. Tidligere i år ble fere
fra Remiks invitert til Oslo for å bidra med
kompetanse og erfaringer i forbindelse med
innføring av optisk sotering i hovedstaden, og i
juni i år tar Remiks imot delegasjoner både fra
Sverige og fra USA, sistnevnte i regi av Rotary
International.
- For oss er det både givende og motiverende
å få bekreftelse på at vi gjennom disse årene har
evnet å tilegne oss kompetanse og erfaringer
som i dag etterspørres, sier Jørgensen videre.
Stadig fere entreprenører har også fått
øynene opp for denne moderne avfallshånd-
teringen.
- Vi opplever oftere og oftere at entre-
prenører kommer til oss i en tidlig fase av
byggeprosjektet og ønsker å legge inn avfallssug
som en del av den totale infrastruktur. Det er
helt klart mange fordeler med å implementere
dette i en tidlig fase. Da kan man samordne
nedgraving av tanker og rør med det øvrige
gravearbeidet, forklarer Jørgensen videre.
Avfallssug i større byområder
Når vi nå har startet arbeidet med å legge
”sentrumssøpla” i Tromsø under bakken, håper
vi at alle vil få øynene opp for fordelene med
dette systemet. Det er plassbesparende og gir
også en større arkitektonisk frihet i utforming
av arealer, i tillegg til at det fremstår rent og
ryddig
Bergen har vedtatt, og påbegynt etablering
av, ”bossug” i hele sentrum, en storsatsing og
nytenkning innen avfallshåndtering i urbane
strøk, som også Tromsø vil gjennomføre,
avslutter administrerende direktør i Remiks
Miljøpark AS – Bård Jørgensen.
Administrerende
direktør i Remiks
Miljøpark AS,
Bård Jørgensen.
Foto: Rune Stoltz
Bertinussen.
www.remiks.no
34 Næring –i nord - nr. 2-2010
www.nordnorskhavkraft.no
NORDNORSK HAVKRAFT EIES AV:
Samarbeid om utvikling av
ARKTISK HAV- OG VINDKRAFT
Gjennom Nordnorsk Havkraft satser de fire nordnorske energiselskapene Salten Kraftsamband,
Tromskraft, Nordkraft og Lofotkraft på utvikling av prosjekter innen offshore fornybar energi.
• Klimatrusselen krever mye mer fornybar energi.
• Europa satser på havvind. Frem til 2030 vil Europa satse 1200 mrd kroner
på fornybar energi (iflg EWEA). Havenergi forventes å bli Europas største
industri som man tror vil skape 3360 arbeidsplasser.
• EU fremhever Norge som landet med sterkest potensial for havenergi i
Europa. I den nordlige landsdel – fra Sognefjorden og nordover – finner
vi landets beste ressurser innen vindkraft, tidevannskraft og bølgekraft.
• Nord-Norge har et sterkt FoU-miljø innen kaldt klima og arktisk teknologi
med fokus på fornybar energi, samt sterke fagmiljøer innen klimaforsk-
ning og miljøovervåkning.
• Gjennom å utnyttelse av egne naturressurser, samarbeid og videreutvikling
av landsdelens FoU-miljøer har vi en unik mulighet for å skape spenn-
ende arbeidsplasser, økt innovasjon, næringsutvikling og verdiskapning.
VIL DU VÆRE MED PÅ DETTE?
• Eierne av Nordnorsk Havkraft ser spennende muligheter tilknyttet lands-
delens olje og gassforekomster og ønsker å samarbeide med oljeselskaper
om elektrifisering av sokkelen utenfor Nord-Norge.
• Nordnorsk Havkraft – landsdelens instrument for satsing på havenergi.
N
O
R
-
T
R
Y
K
K

Næring –i nord - nr. 2-2010 35
D
a selskapet ble opprettet i 2003 var det
to kunder på lista. Bodø Energi AS og
Fauske Lysverk AS. I dag, syv år senere,
er lista blitt lengre.
Idag utfører de også kontroller for
Vesterålskraft, Sørfold Kraftlag, Røde Lurøy
Kraftverk og Reppvåg Kraftlag.
Nordland Elsikkerhet AS har også utført
tilsyn for Yara ved Glomford Industripark.
- Arbeidsstaben består av syv teknikere og
ingeniører, og vi har et overordnet mål om at både
kundeliste og antall ansatte skal vokse i tiden
fremover, forklarer daglig leder Åge Jørgensen.
- Vi er en sammensatt gjeng med bred erfaring
fra anleggsbransjen, gruvedrift, skipsautomasjon
og ordinær installatør-virksomhet, legger han
til.
Nordland Elsikkerhet utfører i år tilsyn med
ca. 2700 elektriske anlegg.
Dette er bare mulig ved hjelp av dyktige
medarbeidere med en stor porsjon stå-på-vilje.
Sikkerhet i alle ledd
Mennesker og elektrisitet er en del av vår hverdag.
Hele døgnet møter mennesker teknologien i en
eller annen form. Norske hjem har elektriske
anlegg slik at de får lys til arbeid og behagelig
varme døgnet rundt. Næringslivet krever energi
hver dag hele året.
Elektrofagfolk arbeider med drift og ved-
likehold, og forvalter på den måten disse
verdiene for private og næringsliv. I Nesas
jobber vi for en helhetlig tankegang, og for
å bidra til best mulig sikkerhet i alle ledd.
Derfor er forståelse av samspill på alle nivåer me-
get viktig. I hvert enkelt hjem, blant elektrofag-
folk, i næringslivet og i et samfunnsmessig lys.
Vi som arbeider i Nesas skal bidra til økt
el-sikkerhet gjennom veiledning, opplæring og
ulike former for tilsyn.
Bidrar i brannetterforskning
Selv om et eldre el-anlegg er
uten feil og mangler, er det
alltids rom for forbedringer.
Dette er med hensyn til
endringer i bruksmønster
og elektriske produkter
som er i salg i dag.
Skulle uhellet likevel
skje, kan Nesas også i en
slik situasjon stille sin
kompetanse til rådighet.
- Vi har et stort fokus
på brannforebygging, og
assisterer ofte politiet
ved brannetterforskning,
forklarer Jørgensen.
Nesas er et datter-
selskap av Bodø Energi.
Morselskapet eier 76 %,
Fauske Lysverk 19 % og
Rødø-Lurøy Kraftverk
AS 5 %. Selskapet ble
etablert i oktober 2003,
først og fremst for å ivareta
eierselskapenes lovpålagte
tilsyn med elektriske
anlegg.
Alle nettselskap er lovpålagt å gjennomføre kontroll av elektriske anlegg i sine re-
spektive forsyningsområder. Dette ligger som en betingelse når konsesjonssøknad
blir innvilget. Nordland El-sikkerhet AS (Nesas) har etter hvert utviklet seg til et kon-
trollselskap som betjener nettselskaper fra Nordkapp i nord til Helgeland i sør.
Tar Kontroll
Fra venstre: Geir Lande, Arvid Kristian Jenssen, Bjørn Tore Hanssen, Roger Randulf, Ola Holsmo, Alf Eriksen og Åge Jørgensen.
36 Næring –i nord - nr. 2-2010
I Norge er Mo Fjernvarme AS det eneste
fjernvarmeanlegget som baserer seg helt
på utnyttelse av spillenergi.
Sprer miljøvennlig varme
- med spillenergi fra industrien
Mo Fjernvarme AS er et datterselskap i MIP-konsernet. Selska-
pet eies av Mo Industripark AS og HelgelandsKraft AS med
henholdsvis 60 % og 40 % av aksjene. Selskapet sin primære
virksomhet er lønnsom gjenvinning, distribusjon og salg av fjern-
varme fra energiintensive bedrifter i Mo i Rana. Sekundært vil
selskapet gjennom datterselskap, aksjeinnskudd eller på an-
nen måte delta i energigjenvinning og fjernvarmevirksomhet
andre steder.
www.mofjernvarme.no
Næring –i nord - nr. 2-2010 37
F
orsyningen til fernvarmenettet i Mo i
Rana er basert på gjenvinning av over-
skudds-energi fra prosessbedriftene i Mo
Industripark. Fjernvarme brukes til oppvarming
av bygg og forbruksvann, og erstatter i stor grad
oljefyring og elektrisk oppvarming. På denne
måten spares det lokale og globale miljøet for
uheldige utslipp. Ved utfasing av elektrisk opp-
varming får man i tillegg et viktig bidrag til nas-
jonale målsettinger om energibruk.
Mo Fjernvarme produserte i 2009 nesten 72
GWh fernvarme. Av dette var andelen gjenvun-
net energi 92 %.
- Det er få forunt å ha tilgang til så mye
spillenergi som det vi har i Mo. Dette har vært
vår hovedforse fra første dag, og gjort oss til en
ledende aktør i bransjen, informerer daglig leder
i Mo Fjernvarme, Terje Sund-Olsen.
Forsyner næringslivet
De feste større bygg i sentrum av Mo i Rana er
tilknyttet nettet til Mo Fjernvarme. Det gjelder
for eksempel Nasjonalbiblioteket, Statens Ink-
revningssentral, Helgelandssykehuset, Byporten,
Mo Handelspark, skoler og større borettslag.
Gjenvunnet energi holder også gågatenettet snø-
og isfritt om vinteren.
- I Mo Industripark mottar blant annet et
fskeoppdrettsanlegg store mengder fernvarme,
forklarer Sund-Olsen
Selskapet har tre ansatte og leier inn tjenes-
ter til drift og vedlikehold samt administrative
tjenester.
- Vi holder til i lokaler like utenfor Mo Indus-
tripark, der vi også har gjenvinningsanleggene og
varmesentralen for spissfyring, legger han til.
Fjernvarmeaktiviteten i Mo i Rana startet i
1985. Gjennom 25 års utbygging er byen i dag
blant landets mest miljøvennlige med tanke på
energibruk i bygg.
- Rana Kommune har i denne sammenhen-
gen spilt en viktig rolle som tilrettelegger, og har
i en årrekke jobbet målrettet med konvertering
fra oljefyring til fernvarme i sine bygg. De har
også lagt opp til energifeksible løsninger/vann-
båren varme ved oppføring av nye bygg, forklarer
Sund-Olsen.
Ønsker å gi råd
I en forholdsvis ny bransje fremstår Mo Fjern-
varme som en av de mest erfarne i klassen.
Det er kun Trondheim Energi Fjernvarme
som har holdt på like lenge som ”varmespred-
erne” fra Mo i Rana.
- De feste som driver med dette i dag er un-
der fem år gamle, og mange av prosjektene rundt
omkring er fortsatt på tegnebrettet, forteller
Sund-Olsen.
Nå ønsker han å bidra med erfaring og kom-
petanse til andre aktører som enten er i planleg-
gingsfasen, eller som ønsker å optimalisere eksis-
terende anlegg.
- I første omgang ser vi for oss å kunne bidra
med kompetanse rundt trasévalg, rørkvaliteter,
leggemetoder og selve driften. Vi har sett fere
fernvarmenett i landsdelen som det er umulig å
drive optimalt på grunn av svak engeneering og
dårlige tekniske løsninger. Nettdesign og drifts-
stategi er svært viktig uansett hvordan varmen
produseres eller hentes, forklarer han videre.
Mo Fjernvarme er kvotepliktig med sine
spisslastkjeler som kan fyres med kvotepliktig
energivare (CO-gass og olje). Bedriften er tildelt
frikvoter tilsvarende ca. 60 % av de beregnede
CO2-utslippene i perioden 2008-2012. Rester-
ende kvoter handles i kvotemarkedet til marked-
spris
Bedriften er også tilsluttet «Næringslivets
NOx-fond» og har forpliktet seg til å betale inn
en NOx-avgift til fondet, som skal brukes til å
gjennomføre NOx-reduserende tiltak i norsk in-
dustri og næringsliv.
Terje Sund-Olsen og Mo Fjernvarme utnytter spillvarme fra
industriparken til å varme opp andre næringsbygg i Mo i Rana.
Jobber for fornybart i nord
V
årt satsningsområde er småskala
vannkraftanlegg og vindkraftanlegg
forklarer daglig leder hos Enerconsult
i Narvik, Svein-Erik Høiem.
Utbygging av småkraftverk har et stort
potensiale i Nordland og Troms. Enerconsult
utarbeider konsesjonssøknader og detaljplaner
i henhold til NVEs forskrifter samt detaljpro-
sjektering for tilbudsgrunnlag for utbygging
av småkraftanlegg.
- Vindkraft er en ny fornybar energikilde
som har stort fokus i Norge. Enerconsult pro-
sjekterer infrastruktur, tekniske installasjoner
og bygg i forbindelse med vindkraftanlegg,
informerer Høiem.
Gir råd for Enova
Energirådgiverne fra Narvik er inne i sitt 7. år
med svartjenester for Enova.
Enova Svarer er Enovas landsdekkende
informasjons- og rådgivningstjeneste. Ved å
kontakte denne tjenesten kan brukeren få gra-
tis energirådgivning fra spesialister på ener-
gibruk. Enova Svarer kan kontaktes både via
telefon, e-post og chat.
- Vi er nå i den tredje samarbeidsperio-
den med Enova. At vi har blitt fortrukket tre
ganger på rad, tar vi som et tegn på at vi kan
energi og evner å formidle kompetansen vide-
re, sier daglig leder i Enerconsult, Svein-Erik
Høiem.
Gjennom Enova Svarer har våre rådgivere
en nasjonal kontaktfate ut mot hele landet,
og veileder energibrukere og andre som er
opptatt av energispørsmålet. Denne tjenesten
stiller store krav til oss, både når det gjelder
kompetanse og servicekvalitet.
Samarbeid med svenskene
Gjennom et samarbeid med svenske Vatenfall
Power Consultant (VPC), som nylig har eta-
blert avdeling i Oslo, kan Enerconsult nå ta på
seg fere og større oppgaver.
- Et samarbeid med dem gir oss tilgang på
ytterligere kompetanse, og ikke minst kapasi-
tet, forklarer Høiem.
Det kan komme godt med nå som en ram-
meavtale med Nordkraft er i boks.
- VPC kommer til å være en av våre le-
verandører i denne rammeavtalen, hvor vi har
som mål å få mange av de ”fornybare” opp-
gavene Nordkraft ønsker å få utført, forklarer
Høiem.
I gang med energimerking
I forbindelse med den lovpålagte energimer-
kingen av bygg som trer i kraft 1.juli, har Ener-
consult også bidratt med sin kompetanse.
- Vi har på oppdrag for NVE bidratt med
testing av de systemer som utgjør grunnlget
for utstedelse av energimerket. Selskapet har
allerede utført fere energimerkinger, og har
fere på blokka i ukene som kommer.
Nytt Tilbud
Mange norske hus er mindre tette enn de
burde vært. Lekkasjer og mangelfull isolering
er en belastning for både husholdningens øko-
nomi og inneklima.
Termografering viser temperatu-
ren på bygningens overfate. På den må-
ten kan du se varmelekkasjer forårsaket
av utettheter eller mangelfull isolasjon.
Termografering kan også brukes i elek-
triske anlegg for å oppdage varmgang el-
ler på andre områder der temperaturfor-
skjeller kan gi en indikasjon på problemer.
- Plan- og bygningsloven stiller nye krav til
tetthet i bygg, avslutter Høiem.
Målet om bli Nord-Norges ledende kompetansesenter for fornybar energi styrer mye av den daglige driften mot prosjekter og oppdrag som fremmer anvendelsen av miljøvennlige energikilder.
enerconsult.no
Fra venstre: Kenneth Tollefsen,
Svein-Erik Høiem, Jim-Roger
Pedersen, Gisle Netland og
Kurt Einar Nystad.
ENERCONSULT utfører prosjekterings tjenester innenfor fornybar
energi og tilbyr rådgivning som bidrar til et mer effektivt og
miljøvennlig energibruk.
FORNYBAR ENERGI
ENERGIEFFEKTIVE BYGG
PLANER, UTREDNINGER OG ANALYSER
INFORMASJON OG OPPLÆRING
enerconsult.no
FORNYBAR FREMTID
Enerconsult_NiN_Annonse 10.06.10 15.18 Side 1
www.norconsult.no
Bygninger er årsak til om lag 40 % av de globale klimautslippene og repre-
senterer det satsingsområdet som har størst potensial for lønnsomme klima-
reduserende tiltak. Energieffektiviseringspotensialet med bruk av eksisterende
teknologi i bygg er ca. 12 TWh innen 2020. Passivhusstandard for nye bygg og
ved oppgradering av eksisterende bygg er en viktig løsning for en bærekraftig
bebyggelse i fremtiden.
Tverrfaglighet er nøkkelen
Gjennom samarbeid mellom alle fagfelt fra starten av en bygge-
prosess oppnås robuste bygg med lavt energiforbruk og lave
livsløpskostnader. Passive energitiltak som påvirker energibruken i
bygg, krever beslutninger i en tidlig fase når handlefriheten er stor og
kostnadene lave. Med integrert energidesign oppnås bygg med langt
lavere energibruk enn konvensjonelle bygg.
Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger
Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse som
dekker både bredde- og dybdekompetanse som kreves for å designe
bærekraftige bygg. Gjennom brukerstyrt forskning og stadig søk etter
nye løsninger på morgendagens utfordringer, engasjerer vi oss aktivt
for å oppnå redusert klimagassutslipp fra energibruk i bygg.
Vi vet hvordan
Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og
prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet
rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.
HUSK:
Alle yrkesbygg over
1000 m
� skal energi-
m
erkes innen
utgangen av 2011.

Fremtiden krever
bærekraftige bygg
www.norconsult.no
Bygninger er årsak til om lag 40 % av de globale klimautslippene og repre-
senterer det satsingsområdet som har størst potensial for lønnsomme klima-
reduserende tiltak. Energieffektiviseringspotensialet med bruk av eksisterende
teknologi i bygg er ca. 12 TWh innen 2020. Passivhusstandard for nye bygg og
ved oppgradering av eksisterende bygg er en viktig løsning for en bærekraftig
bebyggelse i fremtiden.
Tverrfaglighet er nøkkelen
Gjennom samarbeid mellom alle fagfelt fra starten av en bygge-
prosess oppnås robuste bygg med lavt energiforbruk og lave
livsløpskostnader. Passive energitiltak som påvirker energibruken i
bygg, krever beslutninger i en tidlig fase når handlefriheten er stor og
kostnadene lave. Med integrert energidesign oppnås bygg med langt
lavere energibruk enn konvensjonelle bygg.
Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger
Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse som
dekker både bredde- og dybdekompetanse som kreves for å designe
bærekraftige bygg. Gjennom brukerstyrt forskning og stadig søk etter
nye løsninger på morgendagens utfordringer, engasjerer vi oss aktivt
for å oppnå redusert klimagassutslipp fra energibruk i bygg.
Vi vet hvordan
Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og
prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet
rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.
HUSK:
Alle yrkesbygg over
1000 m
� skal energi-
m
erkes innen
utgangen av 2011.

Fremtiden krever
bærekraftige bygg
www.norconsult.no
Bygninger er årsak til om lag 40 % av de globale klimautslippene og repre-
senterer det satsingsområdet som har størst potensial for lønnsomme klima-
reduserende tiltak. Energieffektiviseringspotensialet med bruk av eksisterende
teknologi i bygg er ca. 12 TWh innen 2020. Passivhusstandard for nye bygg og
ved oppgradering av eksisterende bygg er en viktig løsning for en bærekraftig
bebyggelse i fremtiden.
Tverrfaglighet er nøkkelen
Gjennom samarbeid mellom alle fagfelt fra starten av en bygge-
prosess oppnås robuste bygg med lavt energiforbruk og lave
livsløpskostnader. Passive energitiltak som påvirker energibruken i
bygg, krever beslutninger i en tidlig fase når handlefriheten er stor og
kostnadene lave. Med integrert energidesign oppnås bygg med langt
lavere energibruk enn konvensjonelle bygg.
Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger
Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse som
dekker både bredde- og dybdekompetanse som kreves for å designe
bærekraftige bygg. Gjennom brukerstyrt forskning og stadig søk etter
nye løsninger på morgendagens utfordringer, engasjerer vi oss aktivt
for å oppnå redusert klimagassutslipp fra energibruk i bygg.
Vi vet hvordan
Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og
prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet
rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.
HUSK:
Alle yrkesbygg over
1000 m
� skal energi-
m
erkes innen
utgangen av 2011.

Fremtiden krever
bærekraftige bygg
Norconsult AS
Halvor Heyerdahlsv. 4,
8626 Mo i Rana
Tel: 75 12 93 80
Norconsult AS
Alsgården, Notveien 17
8013 Bodø
Tel: 75 56 58 00
Norconsult AS
Teknologiveien 10,
8512 Narvik
Tel: 76 96 78 60
Norconsult AS
Skoleveien 1,
9407 Harstad
Tel: 77 00 11 33
Norconsult AS
Sjøgata 39, 9008 Tromsø
Tel: 77 66 70 80
Norconsult AS
Brenneriveien 30,
9600 Hammerfest
Tel.: 78 60 85 00
Norconsult AS
Kirkeveien 5, 9700 Lakselv
Tel: 78 46 08 88
Norconsult AS
Fiksekaia, 9790 Kjøllefjord
Tel: 78 49 90 90
Norconsult AS
Tollbugata 7, 9800 Vadsø
Tel: 78 59 80 05

Norconsult AS
Storgata 5, 9900 Kirkenes
Tel: 78 59 80 00
O
pprinnelig skulle Energifis
kun levere fis til biobrensel.
Men siden i februar har selskapet
levert trefis til produksjon ved Elkem Salten.
- Leveransene til Elkem er store og tar opp
mye av kapasiteten vår, men vi er meget fornøyd
med avtalen, som sikrer oss god fart i selskapet ut
året. Klarer vi å levere i henhold til Elkems krav
og ønsker, håper vi på fornyet kontrakt neste år,
informerer Blomberg.
- Vi er fornøyd med den jobben de gjør, det
er høy kvalitet på fisen og ikke minst innsatsen
Energifis AS gjør for oss, sier råvaresjef Øyvind
Engan ved Elkem Salten.
Kontrakten med det lokale selskapet er fore-
løpig for ett år. Siden 2002 og frem til i 2009 har
Elkem hatt et behov for fra 20.000 til 33.000
tonn fis i året. Men nå økes behovet betydelig.
Økt satsing på biobrensel
Energifis er et bioenergiselskap med aksjonærer
i hele verdikjeden, fra skog til sluttbruker. Selska-
pet produserer og leverer energifis i Nord-Norge
og Trøndelag. Gjennom avtaler med skogeiere,
entreprenører og transportører, kvalitetssikrer de
produktet, og gir forutsigbare og stabile leveran-
ser av energifis til forbrenningsanlegg i regionen.
Tilsvarende selskap fnnes ikke i Salten i dag.
- Energifis vil åpne for økt satsing på bio-
energi for mange kommuner, private og energis-
elskap, forklarer Blomberg.
- En av våre styrker vil være å produsere ener-
gifis av virke fra skog som ikke tidligere har vært
nyttbar. Dette vil gi skogeierne avsetning på et
nytt råstof, noe som igjen vil øke verdiskapnin-
gen fra skogen og gi nye arbeidsplasser i distrik-
tene. Selskapet kommer også til å kjøpe slip og
sagtømmer, legger han til.
Ønsker kontakt med skogeiere
Nå ønsker selskapet å komme i kontakt med
grunneiere som vil selge tømmer på rot eller fer-
dig hogd.
For og kunne drive økonomisk forsvarlig med
oppkjøp og transport av denne type virke, må alt
komprimeres slik at transportørene får med seg
store nok lass på hver transportetappe. For å få til
denne komprimeringen benytter Energifis seg
av en nyutviklet komprimeringsmaskin. Firmaet
jobber også med andre logistikkløsninger.
Etter at virket er komprimert kan det trans-
porteres med vanlige tømmerbiler, som da vil
kunne frakte en mengde tilsvarende et tømmer-
lass. Buntene som kommer ut fra komprime-
ringsmaskinen veier fra 700 kg til 1000 kg, og
har en diameter rundt 70 – 80 cm.
- Energifis AS ble opprettet i februar 2008.
Selskapets formål er å levere energifis til for-
brenningsanlegg. Selskapet skal også drive med
rådgivning og veiledning innen bioenergi, av-
slutter Blomberg.
For å kunne imøtekomme etterspørselen fra Elkem, må Energifis årlig hente
fere båtlass med tømmer fra Sør-Norge. - Vi håper vi kan få kontakt med fere
skogeiere i Salten, slik at verdiskapningen skjer i nord, og logistikken blir enklere
for oss, sier daglig leder i Energifis, Sven Blomberg.
Vil produsere fis
- av Nordnorsk virke
Energifis AS eies av Rognan Bioenergi AS,
Statskog SF, Fauske Lysverk AS,
Mo Fjernvarme AS, Arbor-Hattfjelldal AS,
Dyrøy Bioenergi AS, Bergene Holm AS og
Sørfold Kraftlag Al.
ÅRETS MILJØBIL 2010
Berg & Co AS
76 06 83 33

Alta Motor AS
78 44 40 50

Kirkenes Bil AS
78 97 01 00
Varanger Auto AS
78 95 59 00
Sortland Auto AS
76 11 27 00

Møller Bil Bardufoss
77 83 01 99
Møller Bil
Tromsø
77 60 99 00
Hansen Bil
Sandnessjøen
75 06 37 10
Hansen Bilverksted
Mosjøen
72 47 11 00
Johnsen Bil AS
Harstad
77 01 86 00
Svebjørn Auto AS
Narvik
76 95 02 30
U
tmerkelsen Årets miljøbil 2010 gikk ikke til en enkelt bilmodell, men til Volkswagens BlueMotion-teknologier. BlueMotion-betegnelsen er i praksis en samlebetegnelse på en rekke drivstoffbe-
sparende tiltak. Blant disse er optimalisert aerodynamikk, motorstyring og girutveksling, girskiftindikator, start-stopp-teknologi og dekk med ekstra lav rullemotstand.
Volkswagen har laget egne BlueMotion-utgaver av både Polo, Golf og Passat, og disse modellene deler dermed World Green Car 2010-prisen. Det finnes også en BlueMotion-utgave av Touran.
BlueMotion-begrepet ble innført i Volkswagens modellrange høsten 2007, og har vært et godt alternativ for de av våre kunder som ønsker lavere utslipp og forbruk. BlueMotion teknologien er under
utvikling kontinuerlig, og det er i dag 2. generasjon som tilbys. Volkswagen skiller mellom BlueMotion Technologies (BMT) og BlueMotion. Bilene leveres i Norge med 1 års klimakvote inkludert i
prisen. Miljøbil-prisen kommer på toppen av det faktum at Volkswagen Polo ble tildelt utmerkelsen Årets verdensbil 2010.
- Det er ikke nødvendig å ta i bruk en elektrisk motor og en tung batteripakke for å oppnå klasseledende effektivitet. Basert på Volkswagens common rail-motorer, er BlueMotion-modellene blant
de mest drivstoff-effektive personbilene på markedet. Faktisk kan en Passat BlueMotion kjøre nesten 1.600 kilometer på en tank drivstoff i henhold til den europeiske målemetoden. Når du ser på
forbrenningsmotorer som finnes på markedet i dag, er disse de mest fullendte som finnes, kommenterte World Car Awards-juryen.
For å kvalifisere seg til Årets miljøbil-prisen, som offisielt altså kalles «World Green Car», må kandidatene oppfylle flere kriterier. Blant annet må den aktuelle bilmodellen være ny eller kraftig
modifisert - samt være i salg i minst ett stort marked året forut for prisutdelingen.
Berg & Co AS
76 06 83 33

Alta Motor AS
78 44 40 50

Kirkenes Bil AS
78 97 01 00
Varanger Auto AS
78 95 59 00
Sortland Auto AS
76 11 27 00

Møller Bil Bardufoss
77 83 01 99
Møller Bil
Tromsø
77 60 99 00
Hansen Bil
Sandnessjøen
75 06 37 10
Hansen Bilverksted
Mosjøen
72 47 11 00
Johnsen Bil AS
Harstad
77 01 86 00
Svebjørn Auto AS
Narvik
76 95 02 30
44 Næring –i nord - nr. 2-2010
Vår tid er preget av raske og omfattende endringer. Befolkningsvekst, globale
klimaendringer og ressursknapphet stiller oss overfor utfordringer som krever
helt nye måter å tenke på.
Miljø i alle ledd
Interaktivt bord: Under klimakonferansen i København kunne man gjennom Bellona få visualisert ulike klimareduserende løsninger på et interaktivt
bord. Mikael af Ekenstam (innfeldt) bidro under utviklingen av bordet, og var selv i København og så det i bruk.
Foto: Terje Østensen/Screenergy
Foto: Lars Tulin
Næring –i nord - nr. 2-2010 45
D
erfor er vår misjon i Sweco, å bidra til
en bærekraftig utvikling av samfunnet
gjennom et helhetlig miljøfokus i alle
de prosjektene vi er engasjerte i, forklarer energi-
og miljørådgiver hos Sweco i Narvik, Mikael af
Ekenstam.
Det betyr en utvikling som imøtekommer
dagens behov uten å ødelegge for at kommende
generasjoner får dekket sine behov, legger han til.
Med sin miljøviterutdannelse fra Universitet
i Göteborg, og erfaring som rådgiver for Enova,
er Ekenstam nå ansatt som rådgiver ved Swecos
kontoret i Narvik.
- Som rådgivere ønsker vi å sette nye
standarder i bransjen. Vi prøver hele tiden å
fnne nye og bedre løsninger – og vi utfordrer
gjerne etablerte ”sannheter”. Vi er opptatte av
å utnytte ressurser og kompetanse på tvers av
fagområdene. Derfor tar vi ofte til ordet for at
de ulike faggruppene i de ulike prosjektene vi er
med i, skal sette seg ned og diskutere seg frem
til en miljøplan med gjennomtenkte og mest
mulig miljøvennlige løsninger. Gjør man dette i
en tidlig, kreativ fase av prosjektet, vil en naturlig
konsekvens bli redusert bruk av ressurser, noe
som igjen vil gjøre det mer økonomisk gunstig
for oppdragsgiver. Det skjer alltid noe når man
kobler forskjellige fagområder sammen, forklarer
Ekenstam.
Miljøfokus i alle prosjekt
Som en del av miljøsatsingen har Sweco valgt å
ha et bærekraftig fokus i alle sine prosjekt. Det
siste året har konsernet i tillegg plukket ut rundt
40 prosjekt som skal ha et ekstra bærekraftig
fokus.
Et av disse var et tunellprosjekt i Alta, hvor
Sweco-kontoret i Narvik var innvolvert.
- Det dreide seg om prosjektering av tre nye
tuneller på oppdrag fra Statens Vegvesen.
Selv om oppdragsgiver setter de feste
premisser for hvordan de ønsker et ferdig resultat,
er det likevel rom for konsulenter og andre til å
komme med innspill som kan bedre prosjektet,
også rent miljømessig.
I arbeidet med prosjektering av disse tunellene
i Alta, så vi på problemet rundt blanding
av vaskevann og brannvann inne i tunellen.
I vaskevannet kunne det være brannfarlige
kjemikalier, som ikke måtte blandes med
brannslukkingsvannet.
Vi så da på mulighetene til å separere
vaskevann fra brannvann, og endte opp med en
løsning som gjorde at vaskevannet kunne samles
opp i etterkant av innvendig tunellvask, forklarer
Ekenstam.
Oppdrag fra Bellona
Ekenstams spisskompetanser har også
ført til oppdrag for store anerkjente miljø-
organisasjoner.
I forbindelse med klimatoppmøtet i
København i for høst hadde Sweco-kontoret i
Narvik og Ekenstam et oppdrag for Bellona.
Oppdraget dreide seg om å komme med
data og statistikk som skulle implementeres i et
interaktivt bord som synliggjorde løsninger på
klimakrisen.
På bordet kunne du se hvor mye hver
enkelt løsning kunne bety, og lære hvordan
de forskjellige løsningene hang sammen med
hverandre i kampen for en ren fremtid.
- Oppdraget var veldig lærerikt, og jeg var
selv nede og fkk sett bordet i bruk, forteller
Ekenstam.
Den nye energimerkeordningen som trer
i kraft i juli i år, kommer til å omfatte både
næringsbygg og vanlige bolighus. Ordningen
krever at alle bygg skal merkes med hvor
energiefektive de er, basert på beregnet levert
energi. Med energimerket skal det følge en attest
med alle opplysningene som ligger til grunn for
merkingen, og tiltaksliste som viser hvordan man
kan øke energiefektiviteten i bygget.
- For næringsbygg er det et krav at denne
energimerkingen utføres av kompetente foretak
og personer.
Med erfarne energirådgivere er vi klare til å
bistå kundene våre med denne energimerkingen.
Sweco benytter fere beregningsprogram
i forbindelse med energimerking. Disse
beregningsverktøyene er tilpasset kravene og
kompleksiteten til de byggene som skal merkes,
avslutter Ekenstam.
Vi stilte oss selv følgende spørsmål:
Er det noe mer vi kan gjøre for å redusere
miljøbelastningen ved å produsere
magasinet vårt, som omhandler miljø og
bærekraftige løsninger? Utover det at det
består av resirkulert papir?
Sammen med fagfolk kom vi frem til at
det var mulig å redusere antallet spiraler i
trykksakens rygg til det halve – uten at det
fkk innvirkning på ”bærekraften”.
50 % mindre metall. Kanskje ikke all verden
når man snakker om et par tusen trykksaker.
Men et godt eksempel på hvordan vi alle
kan gjøre ting litt bedre.
På vår måte.
www.sweco.no
46 Næring –i nord - nr. 2-2010
S
ammen med 19 andre ungdommer fra
Mosjøen videregående skole har Forsmo
vært på Azorene i et klima- og språk-
prosjekt fnansiert av EU. Etter turen fkk de
også et klimastipend på hele 50.000 kroner fra
bedriftene i KlimaHelgeland.
— Dette har vært kjempestort, og vi har lært
mye. Turen til Azorene og dette prosjektet har
gjort at jeg nå bryr meg veldig mye mer om kli-
ma enn tidligere, smiler Christine Forsmo som
er elev ved Helse- og sosiallinja.
Alltid klima
- Jeg har alltid vært opptatt av klima, og dette
prosjektet har lært meg så mye mer, sier Henrik
Halsan Solrud, som er elev på Landbruksskolen i
Marka ved Mosjøen videregående skole. 17 årin-
gen fra Vega ville gjerne plante trær for et bedre
miljø. Samarbeidspartner Statskog stilte trær til
rådighet, og sammen med resten av gruppa fkk
han raskt de 320 granene i jorda.
- Det hadde klart seg med 250 trær for å
kompensere for vår fytur til Azorene, men noen
trær vil ikke klare seg, derfor valgte vi 320, for-
teller Maja Valberg, også hun fra Helse- og so-
siallinja.
Fem bedrifter
De 20 elevene har i prosjektet dannet fem grup-
per med hver sin bedrift i KlimaHelgeland som
partner.
- Nå vet jeg at Nova Sea synes klima er vik-
tig, sjøl om de ikke har store utslipp som Alcoa.
Gruppa mi vet nå mer om alger, maneter og
havstrømmer, ting som er viktig både for vår sa-
marbeidspartner og for Azorene, avslutter Val-
berg.
- Vi har en visjon om et klimanøytralt Helge-
land, og vi tror at vi kan få til noe i lag, sa Lene Tokle,
kvalitetsleder hos Helgelandskraft da hun møtte
elevene for å overrekke stipendet tidligere i år.
Mosjøen videregående har i mange år hatt et
samarbeid med en skole på den portugisiske
øygruppa Azorene. Dette samarbeidet ble vi-
dereført i prosjektet «Diferent Languages - the
same Echo» (forskjellige språk - samme ekko)
som altså fkk 50.000 kroner fra KlimaHelge-
land.
– Vi synes det er veldig spennende at 20
elever fra Mosjøen videregående skole kan stu-
dere lokale klimautfordringer på Helgeland og
Azorene, konsekvenser av global oppvarming,
energikilder som brukes og kan tas i bruk, og at
de kan sette seg inn i hvordan det jobbes for å
hindre global oppvarming, sier Lene Tokle.
Målet med prosjektet er at elevene skal få økt
bevissthet rundt morgendagens miljøutfordring-
er, både globalt og lokalt.
KlimaHelgeland håper at de 20 elevene skal
bli gode «klimamisjonærer”.
- Før var klima viktig, nå er det blitt skikkelig viktig,
derfor planter jeg gjerne træ
r, sier Christine Forsmo.
- N
å
e
r k
lim
a
b
litt sk
ik
k
e
lig
v
ik
tig
Tekst/foto: Håvard Eide
- Vi planter gjerne trær for et bedre miljø, sier (f.v.)
Christine Forsmo, Maja Valberg og Henrik Halsan Solrud.
Næring –i nord - nr. 2-2010 47
K v a l i t e t s b e v i s s t
Mesterbedrift
- NYBYGG
- VÅTROM
- TEGNING
- TILBYGG
Tlf. 930 98 554
byggfirma.ulriksen@live.no


- PROSJEKTERING
Unikt klimasamarbeid på
Helgeland
For første gang går sentrale bedrifter fra fem ulike bransjer
sammen i et unikt samarbeid for å styrke klimaarbeidet.
Målet er å sette fart i lokale klimatiltak, redusere kli-
mautslipp og bidra til et renere miljø på Helgeland. Gjen-
nom samarbeid skal bedriftene komme fram til konkrete
løsninger på de ulike klimautfordringene hver enkelt virk-
somhet står overfor.
KlimaHelgeland har høye ambisjoner for hvilke resultater
nettverket skal skape. Bedriftene har en felles erkjennelse
av at langsiktig lønnsomhet er nært knyttet til et godt
miljøarbeid. Blant annet skal nettverket bidra til å:
• Redusere miljø- og klimaforurensende utslipp
• Utvikle miljøsamarbeidet mellom
sentrale næringslivsaktører på Helgeland
• Bedre bedriftenes resultat
www.tts.no
www.alcoa.com
www.Helgelandskraft.no
www.novasea.no
www.statskog.no
48 Næring –i nord - nr. 2-2010
S
måkraft er idag en av de viktigste veiene
til mer fornybar energi i Norge.
Nordkraft har sterke ambisjoner om
utbygging av ny fornybar energi gjennom små-
kraft og vindkraft. Som følge av det ble Nord-
kraft 100 % eier av Fjellkraft i 2009. Fjellkraft
er Norges nest største selskap innen småkraft, og
ett av de fre store selskapene som til sammen
danner G4-alliansen, forklarer prosjektdirektør i
Fjellkraft, Børge Klingan.
Fjellkraft AS ble etablert i 2003 og har sitt
hovedkontor i Oslo.
Selskapet har ingen bindinger til utstyrsleve-
randører, banker, kraftkjøpere eller liknende. De
ansatte har bred erfaring fra ulike fagområder
innen kraftmarkedet, det private næringsliv og
ofentlig forvaltning.
- Dette gjør oss i stand til å handle raskt og
riktig, og benytte de muligheter som et kraftmar-
ked i stadig endring byr på, forteller Klingan.
Selskapets formål har hele veien vært å in-
vestere i ny, miljøvennlig vannkraftproduksjon.
Våren 2006 ble Fjellkraft slått sammen med
Kraftpartner ASA, et selskap som hadde mye
til felles med Fjellkraft. Begge selskapene hadde
ved sammenslåingen en rekke prosjekter under
planlegging, og sammenslåingen innebar at sel-
skapene kunne utnytte stordriftsfordeler og fel-
les konkurransefortrinn til å utvikle prosjektpor-
teføljen videre, og gjøre selskapet til en enda mer
attraktiv samarbeidspartner for fallrettseiere over
hele landet.
Dette betyr at Narvik-kontoret nå jobber med
prosjekter langt utenfor by- og regionsgrenser.
- Når avtaler for utnytting av fallrettigheter
foreligger, kommer mappen hit til oss i Narvik.
Etter oppkjøpet av Fjellkraft, er Nordkraft i dag landets største kraftleverandør
innen småkraft. Utviklingsavdelingen er lagt til Narvik, og staben vil vokse be-
hørig i løpet av de neste månedene. 10. mai var det markering av den store
småkraftsatsingen. Det skjedde samtidig med at Nordkraft innviet nye lokaler i
Teknologiparken i Narvik. Fjellkraft er Norges nest største småkraftutbygger.
Størst på småkraft
Prosjektdirektør i Fjellkraft AS, Børge
Klingan t.v. og administrerende direktør i
Fjellkraft AS Torstein Jenssen.
Næring –i nord - nr. 2-2010 49
Her tar vi oss av konsesjonssøknader, ut-
bygging og drift, forklarer Klingan.
Vi kan i tillegg få bistand til realisering
av prosjekter fra avdelingskontoret i Mo i
Rana, legger han til.
Milepæl
4. mai ble de første kilowattimene levert
fra Nordkraft-konsernets første vann-
kraftverk utenfor Nordland.
- Oppstart av Imsland Kraftverk er en
viktig milepæl for Nordkraft-konsernet.
Avtalen om å utvikle Imsland Kraftverk
var den aller første avtalen Fjellkraft inn-
gikk. At kraftverket nå kommer i produk-
sjon er derfor en viktig milepæl både for
Fjellkraft og for de berørte grunneierne,
sier Torstein Jenssen, administrerende
direktør i Fjellkraft AS.
Stort potensiale
Vannkraft er den desidert viktigste kilden
til energiproduksjon i Norge i dag, og vil
også være det i fremtiden. I små norske
vassdrag ligger det en ubrukt reserve på 25
TWh, noe som tilsvarer 41 Alta kraftverk.
- Småkraft har et fantastisk potensial
som kan videreutvikles innenfor forsvar-
lige miljøgrenser, forklarer Klingan.
Per dags dato har selskapet 17 konse-
sjoner, fem småkraftverk i drift og rundt
120 under planlegging. Porteføljen i dag
ligger på rundt 1,5 TWh.
- Prosjektene er spredt over hele lan-
det, og det er mange i Nord-Norge. Det
blir mye utbygging av småkraftverk de
nærmeste årene. Dette vil skape aktivitet
og lokal/regional verdiskapning både i
næringslivet og gjennom økte inntekter til
det ofentlige, forklarer Klingan. Det ek-
sisterer ikke støtteordninger for småkraft-
utbygging, men det er et mål å få på plass
et felles svensk-norsk teknologinøytralt
sertifkatsystem f.o.m. 1.1.2012.
Gunstigere for grunneiere
På grunn av et større fokus og en mer
konkurranseutsatt situasjon, er forholdene
mellom grunneier og utbygger av småkraft
helt annerledes i dag enn de var tidligere.
- Tidligere var det knapper og glans-
bilder, nå snakker man om standardkon-
trakter og markedspris, forklarer Torstein
Jenssen.
For de som utvikler småkraft represen-
terer grunneierne selv nøkkelen i prosjek-
tene. De feste fallrettigheter er private, og
man må spille på lag med eierne om man
ser for seg utbygging.
- I disse mer og mer standardiserte
kontraktene, går avtalen ut på et leiefor-
hold mellom grunneier og utbygger. Fall-
rettighetene leies bare, de bytter ikke eier.
Lengden på leieforholdet kan variere noe,
men rundt 60 år er ganske vanlig, legger
Jenssen til.
Det stadig større fokuset på småkraft
skyldes fere situasjoner. For det første er
mye av den store kraften allerede bygd ut.
Dernest har etterspørsel og økte priser
gjort at mindre prosjekter også kan vise
seg å være lønnsomme på sikt, om for-
arbeidet og prosessen gjøres riktig. Det
er også gode statlige støtteordninger for
nye fornybare prosjekt som er med på å
gi denne karusellen større og større fart,
avslutter Jenssen.
- Småkraft løser ikke
verdens klimaproblemer
alene, men er en del av
løsningen.
Børge Klingan åpner Fjellkrafts Narvikkontor
Åpningene av Virakelva
Småkraftverk i 2009
50 Næring –i nord - nr. 2-2010
Det installeres stadig ere varmepumper og vannbårne systemer i Norge. Kanskje ikke så rart, det er jo både en miljøvennlig og
rimelig form for oppvarming. Dessuten er varmeevnen og komforten uslåelig. Kanskje er det derfor Statsbygg en gang for alle har
slått fast at ALLE deres nybygg over 500 kvadratmeter nå og framover skal varmes av vannbårne systemer.
Rimelig og miljøvennlig varme til alle
I Norge planlegges og bygges det for tiden en rekke
fjernvarmesystemer. Ny teknologi gjør at varme-
pumper i stor grad alene kan mette disse anleggene
uten bruk av fossilt brennstoff til å ta av for top-
pene.
Også i eldre bygg
Foreløpig har det blitt fokusert minimalt på opp-
varmingsutgifter i større, tilårskomne bygg. Dette
forandrer seg nå.
Høy energipris, nye forskrifter og konsumente-
nes krav til komfort, tvinger entreprenører, bygg-
herrer og eiendomsbesittere til å tenke nytt og
grensesprengende. Nyutviklede komponenter gjør
at vannbåren varme seiler opp som et soleklart
førstevalg også i eldre bygg.
Ny teknologi
Vi har i samarbeid med VSC Gruppen utviklet
høytemperatur varmepumper med ammoniakk som
medium. Dette gjør at vi nå kan tilby effektive og
miljøvennlige varmepumpeløsninger som leverer
vanntemperaturer over 90 C ࡈ
Ammoniakk varmepumper er langt fra nytt, men
det har tidligere vært klare begrensninger på avgitt
temperatur på grunn av manglende komponenter.
Dette har vi nå løst ved å sette sammen en se-
rie skruekompressorer med maks trykk på 75
bar/112C, noe som muliggjør temperaturer verden
ikke har sett maken til så langt.
Kompressorene kjennetegnes også ved at de har
eksepsjonelt gode virkningsgrader ved dellast og
samtidig er meget rimelige å vedlikeholde.
Lang erfaring
Norsk Kulde har lang erfaring med bygging av
industrielle kjøleanlegg og har levert anlegg fra
Svalbard i nord, til Chile og New Zealand i sør.
Vi skreddersyr våre varmepumper i størrelser fra
300kW og oppover uten noen øvre grense. I design-
prosess legger vi vekt på høy virkningsgrad, lave
vedlikeholdsutgifter og kort inntjeningstid. Vi job-
ber hovedsakelig med utvikling og installering av
industrielle anlegg med naturlige og miljøvennlige
kuldemedier som ammoniakk og CO
2
.
Norsk Kulde – vi varmer Norge
ª Norsk Kulde AS har hisIorie Iilbake Iil 1976.
SelskapeI er i dag eh av Norges ledehde
ehIreprehører ihheh ihdusIriell kiøleIekhologi.
ª Norsk Kulde har omIaIIehde kierhekuhhskap
ihheh uIviklihg og driII av krevehde kulde- og
varmepumpesysIemer med NH3 og CO
2
som
kuldemedium.
ª Norsk Kulde har virksomheIer i AlIa, Tromsø,
Fihhshes, HarsIad, Svolvær, Bergeh, Alesuhd
og Oslo.
ª Norsk Kulde er prekvaliIserI i SellihcasysIemeI.
NH3 høytemperatur varmepumpe for fjernvarmeanlegg
og prosessindustri har en rekke fordeler, noen av dem er:
ª KiehI Iekhologi.
ª FordelakIig pris.
ª Miliøvehhlig.
ª Null GWP (P134a = 1300)
ª Null ODP
ª FremIidsreIIeI kuldemedium
Noen nøkkeltall
Kuldemedium: NH
3
(Ammohiakk)
KapasiIeI: 14,3 MW
COP: > 3,0 @ 90°C
Varme: +60 Æ 90°C
Siøvahh: + 8/4°C
Byggherre: Drammeh Fierhvarme AS
FerdigsIillelse: iahuar 2011
Verdens største ammoniakk høytemperatur varmepumpe.
D
ette nettverket består av kommunene
Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og
Narvik. Disse kommunene satser for
tiden hovedsaklig på ENØK-tiltak. En viktig del
av arbeidet et å utarbeide og vedta en klima- og
energiplan i løpet av programperioden.
Programmet er en samarbeidsavtale mellom
KS og Regjeringen ved Kommunal- og regio-
naldepartementet, Olje- og energidepartementet
og Miljøverndepartementet med prosjektpe-
riode fra 2007 til 2010. Det er en tilleggsavtale
til programmet Livskraftige kommuner – kom-
munenettverk for miljø og samfunnsutvikling.
Bakgrunnen for programmet er at kommunene
har virkemidler til å redusere Norges klimagass-
utslipp med 20 prosent. Kommunene som deltar
i programmet er organisert i 5 nettverk. Satsin-
gen som gjøres gjennom prosjektet skal foran-
kres i kommunenes overordnede planlegging, og
integreres i kommunenes ordinære plan- og sty-
ringssystem. Det skal også utarbeides en energi-
og klimaplan, eller det skal sørges for at temaet
er innarbeidet på andre måter i kommunenes
planarbeid. Kommunene som er med må i til-
legg fastsette konkrete mål for reduksjon av ut-
slipp av klimagasser i kommunene. I ettertid skal
det dokumenteres at kommunene har iverksatt
konkrete tiltak innen energi- og klimaplanleg-
ging, samt hvilke efekter disse tiltakene har hatt.
Erfaringene hver enkelt kommune sitter igjen
med etter endt prosjektarbeid skal så formidles
gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kom-
muner.
Garanterte sparetiltak
Norske kommuner kan spare millioner på ener-
giutgiftene og samtidig få fornyet egne bygg og
anlegg, rasjonelt, efektivt og med liten risiko
Energy Performance Contracting (EPC) er en
modell for gjennomføring av lønnsomme ener-
giefektiviseringstiltak med garanterte besparel-
ser.
Potensialet for lønnsomme energitiltak i
kommunale bygg kan ofte være over 20 % av
energibruken eller mer. Vedlikehold av kommu-
nale bygg når ofte ikke opp i den årlige budsjett-
kampen. Stram økonomi, lav kapasitet og man-
glende kjennskap til nye metoder er ofte årsaker
til at kommunene ikke gjennomfører energitil-
tak, selv om disse er lønnsomme. For de som ikke
ser seg i stand til å prioritere gjennomføring av
energitiltak på tradisjonell måte, åpner EPC nye
muligheter.
En ekstern aktør – en energientreprenør –
står for planlegging og gjennomføring av avtalte
energitiltak. Reduksjonen i energikostnader dek-
ker nedbetalingen av investeringen.
Garanti for besparelse og lønnsomhet i til-
takspakken kontraktsfestes. Redusert arbeid og
risiko med gjennomføring av tiltakene er resul-
tatet for byggeier.
Dette er også noe kommunene er blitt intro-
dusert for gjennom arbeidet med GE.
Grønne energikommuner - i nord
Målet med prosjektet, Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse
mer på energieffektivisering og fornybar energi og å få ned klimagassutslip-
pene. Hele landet er delt inn i ulike nettverk, ett av dem befnner seg i nord.
NARVIK
KOMMUNE
BARDU
KOMMUNE
SØRREISA
KOMMUNE
MÅLSELV
KOMMUNE
LENVIK
KOMMUNE
52 Næring –i nord - nr. 2-2010
S
vanemerkingen omfatter trykkeriets pro-
duksjon av trykksaker.
- Et svanemerket trykkeri oppfyller
både miljø- og helsekrav, og har redusert produk-
sjon av avfall og redusert forbruk av kjemikalier,
forklarer administrerende direktør ved trykkeriet
i Tromsø, Frank Amundsen.
Selve merkingen er utført av Miljømerking,
som har som mål å minske de miljøbelastnin-
gene produksjonen av trykksaker medfører.
Miljømerking vurderer produksjon av papir,
kjemikaliebruk, utslipp fra trykkeri, sortering og
håndtering av avfall. Kravene omfatter råvarene
og selve trykkeprosessen.
Svanen er et klimatiltak som stiller krav til
energikrevende prosesser. Alle produkter og tje-
nester merket med Svanen krever lite energi – og
gir dermed lavere utslipp av klimagasser. Ener-
gikravene til svanemerket papirproduksjon er ett
eksempel på hvordan Miljømerking tar hensyn
til valg av energikilde, gjenbruk av energi og ut-
slipp av CO2 ved energiforbruk. Også Svanens
krav til redusert bruk av kjemikalier vil påvirke
trykkeriets utslipp av klimagasser.
En svanemerket trykksak har fått miljøegen-
skapene sine vurdert gjennom hele livsløpet – fra
råvare til ferdig trykksak.
Produksjonen av en trykksak har gjennom alle
faser av produksjonen en rekke miljøkonsekven-
ser. Et trykkeri som produserer en svanemerket
trykksak oppfyller Miljømerkings krav til valg
av blant annet papirråvare, kjemikalier, løsnings-
midler og fargestofer, og de må dokumentere
redusert avfallsproduksjon og reduserte utslipp.
Papiret er viktig
Hvilket papir som benyttes har tradisjonelt blitt
vurdert som det aller viktigste i vurderingen av
om en trykksak er ”miljøvennlig”. I dette inngår
hensynet til naturmangfoldet i form av vurde-
ring av skogbruket og energibruken knyttet til
masse- og papirproduksjonen. Produksjon av
denne energien kan også ha store konsekvenser.
Skogbruk, masse- og papirproduksjon innebærer
også en betydelig bruk av kjemikalier, mange av
disse er helse- og miljøskadelige.
Men også trykkeprosessen
har miljøkonsekvenser
Det er mye som tyder på at miljøkonsekvensene
av selve trykkeprosessen har vært undervurdert.
Produksjon, bruk og utslipp av fargestofer og
bruk av løsemidler og flmkjemikalier har bety-
delige miljøkonsekvenser, ikke bare når det gjel-
der helse- og miljøfarlige kjemikalier, men også
når det gjelder energibruk.
Desentralisert trykking
Nr1 Trykk er et av landets ledende rotasjonstryk-
kerier, og den norske delen av A-pressen ASA
sin trykkdivisjon.
- Vi produserer dagsaviser som Nordlys,
Som en stor aktør i den grafske bransjen, har Nr1trykk begynt å Svanemerke
sine trykkerier. Strengere krav til innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i pro-
duktene og mindre energibruk er noen av tiltakene som er satt i verk for oppnå
miljø-merkingen.
Svanemerking av trykkerier
Miljømerking tar hensyn til
valg av energikilde, gjenbruk
av energi og utslipp av CO2
ved energiforbruk.
Fra venstre: Skiftleder pakkeri,
Einar Mellomgård, Skiftleder trykkeri
Harald Brusethaug og administrerende
direktør Frank Amundsen.
Næring –i nord - nr. 2-2010 53
Etter seks år i bransjen, og nærmere 70 tak i
porteføljen, har Randes Takservice AS fått et
godt fotfeste i Narvik. Ditt nye tak er bare en
telefonsamtale unna.
- Med svennebrevet innrammet på kontoret, og mange
gode referanser, er vi klare til å
TA TAK.
Vi har lang erfaring i montering av Velux takvindu.
Fagmessig utført til avtalt tid og pris


Tlf. 415 58 283 - rande@email.no
Tar Tak
Kravene til trykksaker som skal tilfredsstille
Svanemerket er formulert i to hovedkrav:
1. Mer enn 90 prosent av vekten av trykksaken skal be-
stå av godkjent papir (kravet er mer enn 80 prosent
for blant annet bøker, kataloger og ringpermer). I
godkjent papir er fbrene fra bærekraftig skogbruk,
det er begrenset bruk av miljøfarlige kjemikalier
i papirproduksjonen, og produksjonen medfører
reduserte utslipp til luft og vann og redusert ener-
gibruk gjennom hele produksjonsprosessen. Trykk-
saken må heller ikke inneholde PVC-plast. Dette
gjelder også emballasjen.
2. Trykkeriet som står for trykkingen må oppfylle svane-
merkekravene til trykkerier. Dette innebærer at tryk-
keriet må oppfylle strenge krav i forhold til hvor mye
avfall som oppstår og hvordan avfallet håndteres,
hvilke kjemikalier som benyttes, hvor mye energi
som brukes i trykkeprosessen og hvilke utslipp til ar-
beidsmiljø, vann og omgivelser som kommer som
følge av trykkingen.
Miljømerking stiller noen absolutte og noen poenggi-
vende krav til råvarer, kjemikalier og utslipp. Absolutte
krav som må oppfylles, er for eksempel klare grenser
for innholdsstoffer i fargestoffer og at trykkeriet må re-
gistrere og begrense forbruk av løsemidler.
iTromsø, Framtid i Nord, Nye Troms og Finansavisens NordNorgeopp-
lag. Vi lager også et stort antall kunde/reklameaviser, blant annet Nord-
Norgeutgavene for Elkjøp og Expert, forklarer Frank Amundsen.
Med hovedkontor på Lillestrøm og samarbeidende trykkerier over
hele landet står trykkerikjeden rustet til å løse de feste oppgaver.
- Vi har solide regionale trykkerier på Gjøvik, i Larvik, i Mosjøen og
i Tromsø. Det betyr at vi kan koordinere landsomfattende produksjoner
med regionale tilpasninger, og med samme leveringstid. Vi er nærmere
kundene, nærmere Postens regi-
onale innleveringssteder og man
får en enklere innstikksmulighet
i aviser som trykkes samme sted,
avslutter Amundsen.
www.nr1trykk.no
54 Næring –i nord - nr. 2-2010
KLIMAEFFEKTIV FOREDLING AV
NORDNORSKE RÅVARER
Finnfjord omdanner nordnorsk kvarts og fornybar energi til
ferrosilisum, som brukes av europeiske stålverk, samt silikastøv,
som blant annet brukes i produksjonen av betong. Dette er klima-
effektiv eksport av nordnorske råvarer.
Fornybar energi er en edel og kostbar råvare som ikke skal sløses
bort. Energi er vår største kostnad og viktigste innsatsfaktor, men
også vårt strategiske satsingsområde. Vi setter kraftforedlende
industri på dagsorden, vi bygger kompetanse på effektiv fordeling
av energi og vi ønsker å bli verdens mest klima- og energieffektive
ferrosilisiums-produsent.
Derfor prosjekterer vi nå bygging av et energigjenvinningsanlegg
som skal omdanne varmen i avgassene våre til elektrisk kraft. Fra
2012 håper vi å produsere elektrisitet tilsvarende 250 Gwh i året.
For å få mest mulig effekt ut av anlegget skal vi også produsere
damp tilsvarende 125 Gwh per år. Med slike mengder damp kan
man varme opp en by på størrelse med Tromsø med fjernvarme.
Beliggenheten gjør at vi må vi tenke annerledes.
Planen er å omdanne nordnorsk og importert biomasse i form
av trevirke og skogsavfall til biopellets. Da kan vi eksportere
energioverskuddet vårt. Biopellets er per i dag den mest
konkurransedyktige formen for bioenergi, og et produkt som kan
erstatte deler av kullet i Europas kullkraftverk og dermed lette
Europas utfordringer knyttet CO2-utslipp. I samarbeid med Troms
Kraft har vi etablert selskapet Finnfjord Miljøenergi AS. Selskapet har
som målsetting å starte bygging av et anlegg for produksjon av 100
tusen tonn biopellets så snart Finnfjords energigjenvinningsanlegg
er satt i drift. Det vil da være landets nest største anlegg for
produksjon av biopellets.
Næring –i nord - nr. 2-2010 55
V
ed Polarmiljøsenteret i Tromsø fnner vi
hovedsete for Akvaplan-niva. Selskapet
har vel 50 heltidsansatte, som kommer
fra hele 16 ulike land. Firmaet er ledende innen
kompetanse på oppdrett av kaldvannsarter,
både innen forskning og innen utvikling av
kommersielle konsepter. - Selv om det for tiden
jobbes mest med laks, har vi også bred kompetanse
på oppdrett av andre arter som torsk, kveite, steinbit
og røye, forklarer frmaets direktør, Salve Dahle.
Selskapet har vært med på et stort antall miljø- og
oppdrettsprosjekt rundt om i hele verden.

Globalt anerkjent
Firmaet har jobbet mye med miljøovervåking,
konsekvensutredninger, miljørisikoanalyser og
tilhørende forskning relatert til industri ofshore
og på land, forurensing og biologisk mangfold,
samt klimaendringer. Godt hjulpet med egne la-
baratorier i Tromsø fnner Akvaplan-niva svar på
mange spørsmål og problemstillinger.
Med internasjonal akkreditering for ulike
typer miljøovervåking, prøveanalyser, tekni-
ske inspeksjoner av oppdrettsanlegg og ut-
stedelse av dugelighetsbevis, er Akvaplan-
niva en globalt anerkjent aktør i sin bransje.
- Mange av våre ressurser beslaglegges av
store tunge internasjonale aktører. Samti-
dig er vi ekstremt fokuserte på å tilby vårt
nærmiljø vår kompetanse. Vårt mål er at en-
hver oppdragsgiver skal kjenne oss på vår
kvalitet og feksibilitet, fortsetter Dahle.
Polare interesser
Hvert år i siste uke av januar arrangerers den in-
ternasjonale konferansen, Arctic Frontiers, hvor
Akvaplan-niva er initiativtaker og prosjektleder.
Dette er en konferanse som behandler det enorme
utviklingspotensialet i den arktiske region og
de miljøutfordringene en slik utvikling vil gi.
- Nye vitenskaplige resultater skal presenteres for
beslutningstakere, noe som tiltrekker seg fore-
dragsholdere fra store deler av verden. Normalt
samles mer enn 600 deltakere.
Akvaplan-niva er et av Nord-Europas største forsknings og rådgivingsselskap
innen vannmiljø og fskeoppdrett. Fra sitt hovedkontor i Tromsø tilbyr de sine
tjenester over hele verden.
Akvakultur og vannmiljø
i polare strøk
Er du reiselysten kan du besøke Akvaplan-
niva i Oslo, i Bergen, på Island, i Frankrike,
Spania og Russland. Listen over kunder og
samarbeidspartnere er lang. Størstedelen
av konsernets om-setning er relatert til
internasjonal olje- og gassindustri, samt
oppdrag fra myndigheter og organisasjoner
med interesse i arktiske marine og
ferskvannsmiljø.
www.akvaplan.niva.no
Bildene viser arbeid i våre laboratorier
og fra feltarbeid ofshore.
56 Næring –i nord - nr. 2-2010
Tre sommeruker på Nordkynn
Sommerdagen er varm. Sola refekteres i havet og i den
lyse sandstranda vi trasker langs. Der stranda avsluttes
overtar grønt, frodig gras. Akkurat nå er det lite som tyder
på at dagens turmål er Norges nordligste fastlandspunkt.
Tekst og foto: Randulf Valle
Det er ikke hver dag man kan ligge i shorts og t-skjorte på
Norges nordligste fastlandspunkt.
Næring –i nord - nr. 2-2010 57
Tre sommeruker på Nordkynn
58 Næring –i nord - nr. 2-2010
S
å godt som alle nordmenn har hørt om
Nordkapp. Ganske mange har også fått
med seg at Knivskjellodden egentlig lig-
ger litt lenger mot nord. Men begge disse punk-
tene ligger på en øy; Magerøya.
Skal man besøke Norges nordligste fast-
landspunkt må man legge turen lenger østover,
til Nordkynnhalvøya. Kinnarodden er det nord-
ligste punktet her, og det kan kun nås til fots eller
i båt. Det er forresten bare så vidt at Nordkynn
er en halvøy. Landtunga Hopseidet, som knyt-
ter Nordkynn til fastlandet, er bare noen hundre
meter bred.
Maksdag
Vi startet fra fyplassen i Mehamn sent på kvel-
den for to dager siden. Den første teltleiren eta-
blerte vi etter bare noen kilometer, i går gikk vi
ut hit til Sandforden. Akkurat det navnet fnnes
mange plasser i Finnmark, men det er utvilsomt
berettiget for dette stedet.
Nå skal vi rusle fra teltleiren ut til selve
Kinnarodden, og vi kunne som nevnt knapt vært
mer heldige med været. Det er ikke mange da-
ger i året man kan gå her i shorts og t-skjorte.
Barentshavet er nærmeste nabo, og sommertem-
peraturer noen få grader over nullpunktet er ikke
uvanlig. Havskodda kan også legge en klam hånd
over området rundt Kinnarodden. Da er det greit
at Gamvik kommune har sørget for å merke ruta
med varder med registrerte GPS-koordinater. I
dag orientere vi derimot greit uten slik hjelp.
Vi bruker ikke lange tida på turen, selv om vi
etter hvert skal opp en grei mengde høydemeter.
Snart kan vi spise lunsj med utsikt rett nordover
– uten at vi ser noe annet enn blått hav. Etter at
vi har ligget ei stund og slappet av i sola, setter
vi kursen hjemover mot teltplassen. For variasjo-
nens skyld velger vi en litt annen rute.
Ørret i havkanten
Etter å ha slappet av litt ved teltet tar vi med fs-
kestengene, og det er ikke torsken som er målet.
Vi er derimot klare for å utforske et lite vann
noen hundre meter unna leiren. Vakene som bry-
ter vannfata gir håp om uttelling, og det går ikke
mange kastene før slukene stopper brått. I løpet
av en hektisk time kommer et knippe fn steike-
fsk på land. Både ørret og røye er representert.
Denne opplevelsen viser noe av det som er
både tiltrekkende og eksotisk med turer langs
Finnmarkskysten. Fjellnaturen går nesten helt
ned i færa. Vi fsker altså ørret noen skarve hun-
dre meter unna storhavet, og samtidig kan vi
møte både fellrype og sjøfugl.
Rundt midtsommer er det fort gjort at døg-
net snur seg, og det er ikke lett å komme seg i po-
sen. Vi blir sittende å se utover det nesten blikk-
stille havet mens sola etter hvert forsvinner bak
Kinnarodden. Det er ikke lenge til den dukker
fram igjen. Da blir det etter hvert uutholdelig i
teltet. Det er like greit å fnne veien til drøm-
meland, nå som det er svalt og godt. Etter et siste
blikk utover havet rusler vi tilbake mot teltet.
Finnkongkeila
Noen dager senere er sola og sommervarmen
byttet ut med regn, vind og et par varmegra-
der. Samtidig har jeg skiftet turfølge. Hilde har
dratt hjem, og pappa har kommet sørfra. Vi har
satt kursen østover på Nordkynnhalvøya – mot
Tanaforden. Her er det verken grønt eller frodig.
Stein er det eneste vi ser i alle retninger.
I likhet med på turen til Kinnarodden, er også
vi nå på vei mot et spesifkt mål. Men opplevel-
sen og stemningen vi søker er en annen. Kinna-
rodden føyer seg inn i rekka av geografske punkt
Sola skinner over Kinnarodden.
Fast fsk!
Bålstekt, krøllfersk ørret. Kan det bli bedre?
Det er ikke mange dager i
året man kan gå her i shorts
og t-skjorte.
Næring –i nord - nr. 2-2010 59
som ligger høyest oppe eller lengst borte i en el-
ler annen retning. De blir turmål nettopp av den
grunn, og dypest sett er det kanskje en trang til
oppdagelser og mestring, i tillegg til et behov for
å lage mål for det målløse, som gjør at så mange
av oss søker etter slike punkt.
Nå er vi derimot på vei til ruinene av det gamle
fskeværet Finnkongkeila. Jeg tror kanskje at det
er en slags pilgrimsvandring. En tur for stille re-
feksjon og mental retur til en svunnen tid.
Turen over til det gamle fskeværet, som ble
brent under krigen og aldri gjenoppbygd, tar oss
et par dager. I det vi ser ned den bratte bekkeda-
len, som fører ned til ei slette nede ved sjøen, er
vi litt i tvil om vi kommer til å fnne en farbar vei.
Etter litt rekognosering går det greit.
Vi går lenge og rusler mellom de gamle
grunnmurene, mens vi prøver å skape et bilde av
hvordan det så ut her for over 60 år siden. Det
slår oss hvor pent utført alt steinarbeidet er, også
forbygningen langs elva står fellstøtt på tross
av alle vårfommene som har funnet veien ned
her siden den ble bygd. Etter ei kafepause med
ryggen mot en murvegg setter vi kursen opp lia
igjen. Vi har teltet stående i steinørkenen inne
på fatene. Været tykner til og det skal bli godt
å krype i le innenfor nylonveggene. Så venter et
par dager til fots for å komme seg tilbake til bil
og fyplass.
Tørrfuelaks
Noen dager har gått igjen. Nok en gang har jeg
skiftet turfølge. Nå er det en kompis fra tiden jeg
bodde i Trondheim som har tatt turen nordover.
Tomas sitter i soveposen og lar blikket gli over
den speilblanke vannfata på Stjernevassdamman.
Godværet er tilbake, dagen er for lengst slutt, og
det som er igjen av den lyse julinatta skal tilbringes
under åpen himmel.
«Eg gler meg te’ kaf i måro,» kommer det et-
tertenksomt fra turkompisen.
Tomas har sine røtter i Rogaland, og sier kaf
med «i» til slutt, og en «a» som er i ferd med å tippe
over mot «æ». Etter nok et sveipende radarblikk
langs vannfata konstaterer han tydeligvis at ingen
av vakene er lovende nok til å krype ut av soveposen
igjen. Det går ikke mange sekundene fra han har
lagt seg ned til pusten går tungt og rolig.
Selv blir jeg liggende litt og tenke. Jo mer jeg
selv har vært på tur, jo større glede gir det meg at
turfølget trives, og når lengsel etter morgenkaf-
fen er den dominerende følelsen ved leggetid –
da kan ikke livet være så ille.
Det skulle ikke være noen grunn til å klage
heller. I tre dager har vi ligget ved Sandfordelva
og fsket laks. Vi har hatt full sommer samtidig
som myggen har vært riktig så hensynsfull. Alle-
rede første kvelden landet Tomas sine to første
laks – begge på tørrfue. Senere har det blitt en
til. Selv står jeg notert med kun én laks. Den tok
også ei lita tørrfue, fsket fritt drivende på over-
fata – akkurat som om jeg var ute etter ørret.
Nå er det derimot nettopp ørreten vi har vært
ute etter – og røya da. Laksefsket i Sandfordelva
er stengt på fra søndag ettermiddag og et døgn
framover. Da passet det fnt å forsøke seg på inn-
landsfsken. Det ble ei solid panne med steikefsk
som en sen kveldsmat.
God og mett legger jeg meg på siden. Enda er
det noen dager igjen av eventyret på Nordkynn,
og jeg er helt sikker på en ting – jeg skal tilbake.
Laksen tok en liten klekker.
Flotte steinarbeider ligger igjen på Finn-
kongkeila. De var ikke redde for å jobbe i
gamle dager.
Tid for kafe igjen...
Randulf Valle er eventyrer, fotograf og
skribent. Han er reportasjesjef i bladet Frilufts-
liv, har en rekke langturer og ekspedisjoner på
samvittigheten, har gitt ut fere bøker og laget
TV-program. Randulf er også en erfaren fore-
dragsholder, og tilbyr både rene villmarksfore-
drag og motivasjonsforedrag for næringslivet.
Han er bosatt i Hammerfest sammen med
kona Hilde og to grønnlandshunder.
www.randulfvalle.no
60 Næring –i nord - nr. 2-2010
Eg gler meg
te’ kaff i måro
Julinatta blir aldri helt mørk, selv om
sola etter hvert går ned et par timer på
det mørkeste.
Næring –i nord - nr. 2-2010 61
62 Næring –i nord - nr. 2-2010
Lyse utsikter
Fra venstre; Stene Hyllestad, Rune Wartiainen,
Yngve Fagerheim, Jan Marthinussen og Ulf Ligaard
Fra takterrassen utenfor kontorvinduene, kan arbeiderne hos ABB i Harstad nyte
en fantastisk utsikt. Utsiktene ser også meget lyse ut fra kontorstolen.
U
lf Ligaard og hans kolleger går en spen-
nende tid i møte.
Mye tyder på at elforsyningen i
Nord-Norge står ovenfor en massiv oppgrade-
ring i årene som kommer. Da er det om å gjøre å
være først på ballen.
- Det betyr store muligheter for oss i ABB.
Kampen spilles på vår hjemmebane, og da gjel-
der det å ha fullt lag. Vi er godt forberedt, og
som en del av et stort selskap har vi hele ABB på
reservebenken, sier Ligaard.
Utbygging skaper større behov
Behovet for styrkingen av strømforsyningen i
nord skyldes blant annet utbyggingen av småkraft
og annen fornybar energi som må knyttes i strøm-
nettet. Den økte olje- og gassindustrien på Finn-
markskysten vil også kreve mer kraft.
- Den økte belastningen vi opplever på nettet
i nord, gjør at vi må oppgradere nettet. Vi har den
siste tiden sett eksempler på hvor sårbar dagens
situasjon kan være, forklarer Ligaard.
Avdelingen som holder til i Favusgården i
Harstad, feiret i for sitt 25-års jubileum.
I 1984 kjøpte National Elektro opp en lokal
aktør, Brødrene Norwich, og etablerte elkraftav-
delingen som i dag er ABBs nordligste kontor.
Avdelingen har sitt nedslagsfelt i våre nordlig-
ste fylker og leverer produkter, systemer og service
til kunder innen elforsyningen.
Og butikken går godt i følge Ligaard.
Det er for tiden stor aktivitet i Nord, og ABBs
tilstedeværelse og engasjement mener vi er posi-
tivt. Vår etablering i Nord bidrar til en årlig om-
setning på i størrelsesorden 70-100 millioner, sier
Ligaard. Med det forventede aktivitetsnivået ser
vi muligheter til å kunne doble dette i løpet av de
neste 5 årene, legger han til.
God arbeidsplass
I løpet av alle disse årene er det ingen av arbei-
derne hos Ligaard som har sluttet for å begynne
et annet sted.
- Det er vi stolte av, og vi tar det som et tegn på
et godt og inkluderende arbeidsmiljø hvor vi alle
er med på å utfylle hverandre, sier Ligaard som
har vært med fra første dag.
ABB er alene blant de store med eget Nord-
Norge-kontor.
- Vi er i en god posisjon i markedet, med høy
markedsandel. Her oppe er det viktig å fremstå
som en komplett leverandør. Derfor er det en klar
styrke for oss å kunne trekke veksler på kompe-
tansen lengre sør i landet, forklarer avdelingslede-
ren.
Plass til de rette
Går veksten i markedet slik de feste tror, vil antall
ansatte hos Ligaard øke den kommende tiden.
- Vi er alltid på jakt etter folk med den rette
kompetansen og spesielt hvis de gode progno-
sene slår til. Dessuten er det nok en og annen
gamling som etter hvert ønsker å takke for seg,
smiler Ligaard.
- Alle bedrifter trenger nye impulser. I vår
bransje trenger vi også å tiltrekke oss den yngre
garde. Man kan se en tendens til at hele bransjen
eldes, og det ønsker vi å gjøre noe med.
Det er på den tekniske siden utfordringene
og utviklingen i vår bransje ligger.
Høy ingeniørkompetanse er helt avgjørende
for at vi skal få løst de oppgavene som ligger
foran oss, og vi må rekruttere fere ingeniører.
Dette er en framtidsrettet og spennende
bransje, avslutter Ligaard.
Man kan se en tendens til at
hele bransjen eldes, og det
ønsker vi å gjøre noe med
ABB er et ledende selskap innen kraft- og
automasjonsteknologi, som gjør det mulig for
kundene å øke produktiviteten samtidig som
man reduserer miljøpåvirkningen. ABB i Norge
har over 2000 ansatte og en årlig omsetning
på rundt 8,5 milliarder kroner. Selskapet er en
del av den internasjonale ABB-gruppen med
rundt 117.000 ansatte i rundt 100 land.
www.abb.no

Bygger rør på rør
Det som startet med noen rørtenger og godt på-
gangsmot i 1983, er idag blitt en rørleggerkjede
med 3 avdelinger i Nord-Norge.
Morbedriften Ofoten Rør i Narvik, Langnes Rør i
Tromsø og VVS Huset Ballangen.
Ved siden av moderne butikkutsalg og private rørtje-
nester har alle 3 bedriftene også større næringspro-
sjekt i porteføljen.
Med mulighet for å bruke kompetanse på tvers av
selskapene, kan alle tre påta seg større nærings-
oppdrag.
Forskningsparken i Tromsø, byggetrinn 2, utført av Langnes Rør. Foto: Norinnova.
Et av byggene på Millerjordnes, utført av Ofoten Rør. Ny storføs i Ballangen, utført av VVS Huset Ballangen.
Noen av våre Referanser
Siva-byggene i Narvik -
Ombygging/utbygging -
av postterminalen på
Langnes
Høgskolen i Narvik -
Ombygging -
Nordlandsklinikken
Ombygging -
Fylkesskattekontoret i
Tromsø
Forskningsparken i Tromsø -
Alle nye næringsbygg på -
Millerjordnes i Narvik
www.ofotenror.no www.vvshusetballangen.no www.tromsobaderom.no
64 Næring –i nord - nr. 2-2010
T
anken er i stor grad å bygge videre på de
ressursene som allerede fnnes her i dag,
slik at man på en kostnadsefektiv måte
får et sted i Nord-Norge der de mange forskjellige
aspekter av olje- og miljøberedskapen er samlet,
forklarer daglig leder Stig Hansen i Nordkapp
Næringshage.
- Vi mener at statens innsats må knyttes til
og bygges på de miljøer som allerede eksisterer
i Nordkapp. Midt-Finnmark IUA har sammen
med Nordkapp Maritime skole, North Energy,
Finnmark Fylkeskommune og Arctic Protection
vært aktive for oljevernberedskap i Honningsvåg.
- Vi mener det er fornuftig å bygge et kom-
petansesenter her oppe. Vår intensjon er at Nord-
kapp Næringshage skal bidra til at Nordkapp skal
spille en sentral rolle i oljevern, miljø og beredskap
i olje- og gassutviklingen i nordområdene, legger
han til.
Et av selskapene som bidrar med kompetanse
og erfaring i beredskapsarbeidet i Nordkapp, er
Arctic Protection. Deres mål er å efektivt beskyt-
te den arktiske kystlinjen og å være den foretrukne
leverandør av beredskapstjenester for alle mariti-
me operasjoner. De leverer oljevernberedskap for
kyst- og strandsonen i forbindelse med lete-, pro-
duksjons- og petroleumsvirksomhet.
Et annet frma som både er medlem i nærings-
hagen, og lokalisert i samme bygg som nærings-
hagen og Arctic Protection, er North Energy. Ol-
jeselskapet har bred kompetanse innenfor kystnær
beredskap, og støtter fere ulike prosjekter som
kan redusere konsekvensene ved uhell i forbindel-
se med olje- og gassaktivitet i nord. North Energy
mener at den nordnorske lokal- og mørketids-
kompetansen som kystfskerfåten besitter, er ver-
difulle naturlige fortrinn i et slikt arbeid. Forstå-
else og bruk av denne kompetansen vil være en
sentral faktor uansett type oppgaver. Hos North
Energy kalles den «Kjentmannsmodellen». Sel-
skapet arbeider nå med å systematisere og regis-
trere informasjon relatert til denne modellen, og
- Med våre eksisterende medlemsbedrifter og vårt kompetansemiljø i Finnmark,
representerer vi i dag en tverrfaglig kompetansearena der oljevernberedskap
og havmiljø står i sentrum.
Vil samle beredskapskompetansen i Finnmark
Foto: Arctic Protection
Næring –i nord - nr. 2-2010 65
Vil samle beredskapskompetansen i Finnmark
www.nordkappnh.no
har ansatt ekstra ressurser med spesifkt ansvar for denne oppgaven.
Næringshagen har et nært og godt samarbeid med Nordkapp Ma-
ritime Fagskole og videregående skole, som er den eneste skolen i
Finnmark med ansvar for maritim utdanning.
Fylkeskommunen har investert i en fantastisk brosimulator som
benyttes mye, både i skolesammenheng, og i samarbeidet rundt kyst-
nær beredskap, forklarer Hansen.
I bygget til Honningsvåg Brygge, hvor også de overnevnte selska-
per er lokalisert, er det nå ferdigstilt et tipp topp moderne møte- og
konferanselokale.
Honningsvåg Brygge tilbyr overnatting og moderne konferan-
selokaler som en alternativ møtearena for bedrifter som ønsker en
samling eller et seminar på Norges nordligste øy. I samarbeid med
tilbydere av opplevelser her oppe, ønsker Honningsvåg Brygge alle
bedrifter velkommen til en annerledes, men moderne møtearena.
Nye møtelokaler. Foto: Nordkapp Foto
Foto: Nordkapp Foto
Har Dere et budskap Dere ønsker å dele med
næringslivet i nord, hjelper vi Dere med å
formidle det til alle bedrifter i Nordland, Troms
og Finnmark.
Med totaldistribusjon til 19.000 små og store
bedrifter i hele landsdelen, er vi Nord-Norges
desidert største næringsmagasin.
Ta kontakt med vår redaksjon!
Tor Erling Njålla - 977 89 477 - Marked
Michael Ulriksen - 911 18 493 - Redaktør
naeringinord@gmail.com
www.naeringinord.no
Sjenert av sollys?
Lærling glassfag søkes!
Vi leverer og monterer –
persienner, markiser og interiør,
for privat- og proffmarkedet.
Postboks 510, 8507 Narvik
www.narvikglass.no
Tlf. 76 96 50 60 - 47 87 50 60
Sliten fasade?
Vi produserer og monterer komplette fasadeløsninger, automatikk-
dører, aluminiumsdører og aluminiumsvinduer til nybygg.
Vi rehabiliterer eksisterende
fasader i aluminium og glass.
Vi kan tilby deg et spennende yrke med varierte arbeidsopp-
gaver. Du vil få jobbmuligheter innenfor en rekke fagområder.
T E C H N O L O G Y F O R I D E A S
O
ppdraget er spennende og involverer
fere faggrupper hos oss, sier
gruppeleder og sivilarkitekt, Hanne
Skeltved.
Sammen med senior veiingeniør, Rolf
Hillesøy og landskapsarkitekt, Ragnhild Nessa
danner hun plangruppen hos Asplan Viak som
er engasjert i prosjektet.
I tillegg til arbeidet med infrastrukturen
mot industriområdet, skal de også prosjektere
ny rundkjøring på E8/E6, ny sammenhengende
gang- og sykkelveg forbi rundkjøring og inn til
Vollan, samt vurdere plassering av ny trase for E6.
Oppdragsgiveren på denne biten av prosjektet er
Statens Vegvesen.
Flerfaglig styrke
Asplan Viak baserer sin virksomhet på å ha
kompetanse innen alle fasene av et prosjekt.
- Det betyr at vi kan bistå kundene våre hele
veien fra overordnet planlegging, via tekniske
og økonomiske mulighetsstudier, til prosjektene
tar sin endelige form og blir realisert. Slik
får kunden en samarbeidspartner som kan
bidra med detaljkunnskap i den overordnede
planleggingsfasen, og som utvikler detaljer basert
på en helhetstanke, forklarer Skeltved.
- Vårt tverrfaglige miljø både på Tromsø-
kontoret og i organisasjonen for øvrig, er et av
våre sterkeste fortrinn. Dette gjør at vi kan levere
godt faglig fundamenterte jobber tilbake til
kunder og oppdragsgivere, forklarer Skeltved.
Ved siden av avdelingen som er engasjert
i prosjektet besitter kontoret i Tromsø også
spisskompetanse på bygg, vann og avløp.
- Dette er også fag som enkelt kan trekkes
inn i arbeidet etter behov. Arbeidsfyten og
kontinuiteten i prosjektet blir mye bedre når man
har alle de ulike kompetanseområdene samlet
under et og samme tak, legger Skeltved til.
- Arbeidet i Balsford består i å utarbeide
reguleringsplan for utvidelse av regulert
industriområde mot sør inntil planlagt ny trasé
for E6. I tillegg skal vi utføre prosjektering,
dimensjonering og kostnadsberegning av veg
og annen infrastruktur. Vi skal presentere
kostnadstall for politikere, samt utarbeide
konkurransegrunnlag for en eventuell
totalentreprise og ivaretakelse av forhold til
naboer og ofentlige myndigheter, forklarer
Skeltved
- Målet med planen er tilrettelegging for
eksisterende og ny industri og næringsvirksomhet
i Nordkjosbotn, samt tilpasning til vegvesenets
planer for overordnede vegnett i området,
avslutter gruppelederen.
I april startet Asplan viak i Tromsø arbeidet med utformingen av ”nye” Nord-
kjosbotn sentrum. På vegne av Balsfjord kommune skal Tromsø-konsulentene
stå for utarbeiding av reguleringsplanen for industri- og næringsområde med
infrastruktur i Nordkjosbotn.
Designer fremtidens Nordkjosbotn
www.asplanviak.no
vi kan bistå kundene våre
hele veien fra overordnet
planlegging, via tekniske og
økonomiske mulighetsstudier,
til prosjektene tar sin endelige
form og blir realisert
Nordkjosbotn sett fra luften.
B
EWI Polar er i ferd med å ferdigstille sin
nybygde fabrikk for EPS produkter, og
skal i Nordkjosbotn produsere emballa-
sje og isolasjonsprodukter for markedet i nord.
Bedriften har produsert rundt 2,5 millioner
isoporkasser som brukes av lakseoppdrettere i
Troms og Finnmark. De to fabrikkene i Torsken
på Senja og Øksford i Loppa legges nå ned, og
all produksjon fyttes til Nordkjosbotn.
Daglig leder Kåre Bartholdsen fyttet til
Ballsford i August i 2009 og har pendlet mel-
lom Nordkjosbotn og Øksford i vinter. Han
har samtidig vært med på byggingen av den nye
fabrikken. Han forklarer at dårlig lagerkapasitet
ved de to anleggene var noe av årsaken til fyt-
tingen av produksjonen.
Bedre Logistikk
- Nå får vi et funkende nytt bygg som har mer
enn nok lagerkapasitet, og som også tilfredsstil-
ler kravene den planlagte utvidelsen av produk-
sjonen krever. Bedriften ligger tett opp til E6, og
rent logistikkmessig er dette en stor fordel både
med hensyn til mottak av råvarer, som vi får fra
Finland, og utfrakting av isoporkasser til våre
kunder i nord, sier Bartholdsen.
Men fabrikken kommer ikke bare til å pro-
dusere fskekasser. Her vil det også etter hvert bli
produsert elementer til byggindustrien.
- EPS er et av de raskest voksende bygge-
materialene i byggeindustrien. Dette er mor-
gendagens byggemateriale, forklarer Bartholsen.
-Blant mange fordeler er 40 prosent kortere byg-
getid, 40 prosent lavere byggekostnader og at det
er miljøvennlig, legger han til.
Bruker LNG
Bewi har høstet positive erfaringer med bruk av
naturgass i sin produksjon på Frøya, og valgte
derfor å klargjøre for gass også i sitt nybygg.
BNG vil stå for prosjektering og bygging av
LNG-terminal, og kommer til å plassere en 160
m3 vakuumisolert LNG-tank med luftfordam-
pere på stedet.
-Vi er meget glade for kontrakten med BEWI
Polar, sier adm.dir Gudrun Rollefsen i Barents
Naturgass. -Dette betyr at enda et nytt område
får tilgang til konkurransedyktig og miljøvenn-
lig energi som bidrar til reduserte utslipp. Ved
å velge naturgass foran f.eks. fyringsolje bidrar
BEWI Polar til å redusere CO2-utslippene fra
sin produksjon med rundt 25 % og at utslipp av
NOx med opp mot 90 % samtidig som utslipp av
svovel, støv og partikler forsvinner helt.
LNG-terminalen vil plasseres i industriom-
rådet i Nordkjosbotn, like ved den nye planlagte
adkomstveien til området. Etableringen gir mu-
ligheter for ny industri i området, og tilgang til
konkurransedyktig energi.
EPS har i mange sammenhenger vært et om-
diskutert produksjonsmateriale.
- Bruken av EPS i forhold til kartongpapp til
thermotransport av sjømat har mange fordeler.
Produktet er mer solid og kostnaden er lavere,
vekten er mindre, noe som gir mulighet til å
sende fere kolli pr. forsendelse. Det brukes min-
dre energi i fremstillingsprosessen, noe som er
kostnadsbesparende både for miljø og sluttpro-
dukt, og for hvert kilogram olje som blir brukt til
produksjon av EPS-byggisolasjon, sparer vi 150
kg olje til fyring over en femtiårsperiode, avslut-
ter Bartholsen.
For over fem år siden kjørte Svenn Bekken og kona Eli forbi Nordkjosbotn. Bekken,
som er administrerende direktør i Bewi AS, lot seg imponere av beliggenheten
og stedets mange muligheter. – Jeg sa den gang til kona at her skulle vi ha
hatt en stor fabrikk, i stedet for tre spredt over hele landsdelen. Og slik ble det.
BEWI bygger ny
fabrikk i Nordkjosbotn
www.bewi.no
Ved å velge naturgass foran
feks. fyringsolje bidrar BEWI
Polar til å redusere
CO2 utslipp
Uansett hva du trenger til ditt bygg- eller anleggsprosjekt,
kan du leie det hos UCO. Vi setter fokus pΠsikkerhet,
kontroll, service og god kundeoppf¿lging pŒ en mŒte du
kanskje ikke har opplevd f¿r.
Vi bistŒr med prosjektering, og hjelper deg Œ Þnne den
beste l¿sningen, enten prosjektet ditt er stort eller lite.
Lift? Byggheis? Gravemaskin? Truck? Elektro? Kompressor?
Eller noe annet? UCO er alt du beh¿ver Œ huske!
Vi gir deg et nytt syn pΠleiemaskiner og utstyr!
www.uco.no ALT DU BEH¯VER  HUSKE

k
i
k
k
u
t
.
n
o

70 Næring –i nord - nr. 2-2010
Terje Moe.
Næring –i nord - nr. 2-2010 71
V
i har en erfaren og dyktig stab som vet
hva de driver med. Og det er vi spesielt
avhengig av i vår bransje. Jobbene er langt
fra risikofrie om de ikke utføres riktig, forklarer
frmaets opphavsmann og leder, Kjell Arne
Olsen.
Det startet med en 32 meter høy lift og et
renskespett. I dag er Betongrenovering Drift AS
i Bjerkvik et stort frma som har spesialisert seg
på rassikring.
Olsen har vært i anleggsbransjen i hele sitt
liv. Faren hadde lastebil, selv kjøpte han sin
første dumper som 17-åring. I 1989 etablerte
han Betongrenovering AS sammen med Georg
Karlsen og Kirsten Bones Olsen, frmaet er idag
spesialisert i fellsikring, montering av ras-/fang
og snøskredgjerder, og inspeksjon og renovering
av bruer.
Firmaet rekrutterer egne folk via unge
mennesker som er praktisk anlagt, men ingen
kommer ut i oppdrag før de er skikkelig kurset.
- Vi investerer omlag 50.000 kroner i form
av sikkerhetskurs, klatrekurs og så videre på
hver ansatt. I dag er vi et 30-tall ansatte med
spisskompetanse på den sektoren vi jobber i,
forklarer Kjell Arne Olsen, daglig leder i frmaet.
Eget HMS-system
Ofte går vi inn i ustabile områder, hvor det er
stor sjanse for nye ras. På bakgrunn av det har
vi utviklet vårt eget HMS-system, forklarer
arbeidsleder Patrik Bones Olsen.
Systemet består av en rekke instrukser som
må følges til punkt og prikke. Alle instruksjonene
er et resultat av årelange erfaringer i bransjen.
Før noen får starte på en jobb ute i felten må
alle arbeidsoppgavene være defnerte, eventuelle
faremomenter være kartlagte og de nødvendige
forhåndsreglene tatt.
Klatreerfaringene og de fnspissede sikkerhets-
reglene er noe Betongrenovering Drift AS nå
videreformidler til andre bedrifter.
I samarbeid med Aak Safety fra Åndalsnes
har Bjerkvik-frmaet nå gjort den nedlagte
satelittstasjonen i Bjerkvik om til et tipp topp
moderne kursanlegg. Sammen vil de tilby bedrifter
i nord nødvendige og pålagte sikkerkurs knyttet til
arbeid i høyden. Dette skjer i et nytt nord-norsk
kompetansesenter for tilkomstteknikk, fallsikring
og redning i bedriftens lokaler i Bjerkvik.
Før lokalene i Bjerkvik ble tatt i bruk, måtte
alle bedrifter i nord til Åndalsnes eller Bergen for
å ta disse kursene. Dette førte til at bedriftene ofte
sendte færre på kurs enn det som var ønskelig, da
kostnadene ble store.
- Vi håper at vår tilstedeværelse i nord vil føre
til at fere bedrifter her oppe vil sende sine ansatte
på sikkerhetskurs, sier Patrik Bones Olsen.
Men det er ikke bare de ansatte og nye
kurslokaler det investeres i. Maskinparken må
også fornyes og oppdateres. Mest synlig på plassen
er en Bronto Skylift personløfter med løftehøyde
på 54 meter.
Integrert i maskinen er det vannpumpe i
chassis med kapasitet på 4200 l/ min, og det er
montert vannkanon i kurven for efektiv rens og
spyling av fellskjæringer.
Det er også montert hydraulisk vinsj og
boreutstyr i kurven for å sikre fellskjæringen
ytterligere med bolt, nett, band eller lignende
dersom nødvendig. Bjerkvik-frmaet har alle
materialer med seg på utstyrsbiler til Brontoene,
for raskt og efektivt å kunne gjøre en komplett
sikring av problemområdene.
Tar oppdrag over hele landet
Med kompetanse i arbeidstokken og de rette
maskinene tilgjengelig har Betongrenovering
Drift AS gjort seg bemerket langt utenfor egen
region.
- Vi arbeider i hele vårt langstrakte land, og
har investert i en maskin- og utstyrspark som er
skreddersydd for vårt arbeidsområde.
Vi har dyktige fagfolk som er spesialtrente til
å arbeide under svært vanskelige forhold, og som
ikke har noen begrensninger i høyden!
Ved å velge Betongrenovering Drift AS som
entreprenør, kan du være trygg på at du har valgt
en seriøs entreprenør, som prioriterer sikkerhet og
kvalitet i alle ledd, avslutter Patrik.
Bedriften har nå 32 ansatte og omsatte i 2009
for 64 mill.
Ekspansjon
I 2005 kjøpte bedriften Monan’s kran i Kristian-
sand, dette frmaet heter nå Fjellrenovering AS.
Fjellrenovering AS drives som eget selskap der 4
av de ansatte er medeiere. Firmaet har i dag 16
ansatte og omsetter for 30 mill. i året. I løpet av
sommeren fytter frmaet inn i nye lokaler i Kris-
tiansand. Dette frmaet konsentrerer sin virksom-
het i sør- og øst-Norge.
Når raset går, og alle i nærheten blir bedt om å holde seg langt unna, blir
klatrerne til Betongrenovering Drift AS bedt om å gå inn i området og opp i
fjellsiden for å renske området.
Rasområdets førstelinje
Vi håper at vår tilstede-
værelse i nord vil føre til at
fere bedrifter her oppe
vil sende sine ansatte på
sikkerhetskurs
I 2007 ble Betongrenovering
Rehab AS etablert i Stjørdal.
Dette frmaet spesialiserer seg på
betongrehabilitering av bru, kai etc.
Firmaet har 7 ansatte og omsetter for
14 mill i året.
Hele konsernet omsatte i 2009 for mer
enn 100 mill.
I løpet av høsten 2010 starter vi ny
avdeling med kontor i Bergen og
lager/verksted på Voss.
Bedriften søker nå om sertifsering i
Miljøfyrtårn, og arbeider med å bli Iso-
sertifsert ved utgangen av 2010.
Tommy Garnes (nærmest)
og Robin Fagerli.
Vår styrke sikrer dine verdier www.voithhydro.no
Kontrollanlegg Generatorer Turbiner
Apparatanlegg Turbinregulatorer Magnetiseringer
ISO3 er et nyutviklet Norsk oljevernsystem
med små robuste arbeidsbåter som er
tungt utstyr for efektive renseoperasjoner
etter store oljepåslag på strand og i fære.
3 båter kobles sammen
Båtene er utstyrt med kraftige pumper, slanger
og tanker, og kan kjøres opp på strender og stein-
grunn slik at mannskapene kan gå i land og raskt
starte.
Oljesølet pumpes opp i tankene om bord i bå-
tene, og kan transporteres til mottaks-stasjoner
eller bli pumpet over i større båter som ligger
lenger ute på dypere vann.
Den ene av båtene i ISO3-systemet vil ha utstyr for
å blåse ut store mengder mose som er unik i forhold
til at den suger opp oljesøl fra steiner, svaberg og
sjøen, uten å trekke til seg vann. Mosen suges
deretter tilbake i tanker eller storsekker i båtene.

Bodø Industri AS og Norlense er to av de
nordnorske aktørene som har vært sterkt
delaktige i utviklingen av konseptet.
Prosjektgruppen jobber nå også tett sammen
med Arctic Spill Control AS i Narvik som nå
designer og produserer en pumpe for å blåse ut
ren mose og suge tilbake mosen etter at den har
tatt til seg oljen fra steiner og svaberg.
- Vi tror også at markedet er stort i andre land,
og vi ser ikke minst et stort potensial for ISO3
i forbindelsen med oljesølet etter den tragiske
ulykken på Deep Horizon-riggen i Mexico
«gulfen», sier Rune Rørstad hos Bodø Industri.
Tirsdag 22. juni ble det sjøsatt og demonstrert et helt
nytt oljevern-konsept på Sjursøya i Oslo. Bak ISO3-
konvoien som ble vist frem for innbudte gjester og
presse, står fere nordnorske selskaper.
Nordnorske bedrifter med nytt oljevernskonsept
www.itpartner.no
IT Partner Finnmark AS
Tlf: 78 44 95 00
alta@itpartner.no
IT Partner Tromsø AS
Tlf: 77 75 94 00
tromsø@itpartner.no
IT Partner Harstad AS
Tlf: 77 00 27 50
harstad@itpartner.no
IT Partner Bodø AS
Tlf: 75 56 56 00
bodo@itpartner.no
IT Partner Helgeland AS
Tlf: 75 13 75 50
helgeland@itpartner.no
IT Partner Møre AS
Tlf: 71 11 96 00
more@itpartner.no
IT Partner - det beste alternativ innen IT!
Telefoni Mobilitet CRM Sharepoint Timeregistrering
Dersom du skulle trenge en IT Partner, vil
våre 6 selskaper med kontorer på 10 ulike
steder i Nord-Norge og Møre kunne hjelpe
deg.

Sammen kan vi tilby unik kompetanse i landsdelen
innen data, tjenester, telefoni og videokonferanse.
Tillit henger ofte sammen med lokal tilstedeværelse.
Vår geografske spredning langs hele kysten i
nord, gjør at tilgjengeligheten til våre tjenester er
stor, og tilliten hos kundene sterk. Gjennom lokal
tilstedeværelse har vi opparbeidet oss nærhet til
kundene over tid, og skaffet oss god kunnskap om de
ulike lokale markedene vi opererer i.
Kontakter du ditt nærmeste IT Partner-selskap, så
hjelper vi deg direkte, eller setter deg kontakt med
andre eksperter i vårt nettverk. Våre selskap har
samarbeidsavtaler internt, og fere felles avtaler mot
leverandører. Dette sikrer kundene høy fokus fra
produsent og distributør, og vi har gjennom dette, stor
leveringsevne til svært gunstige priser.

I samarbeide med Itum tegnet vi i fjor en rammeavtale
med Uninett. Kontraktens totalt verdi over 4 år er
anslått til å være mellom 800 mill og 1 milliard.
LØSNINGER
FOR LIVET
Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte
tjenester innen plan, design og teknikk.
www.ramboll.no
Næring –i nord - nr. 2-2010 75
P
å et styremøtet tidligere i vår
bestemte Lofotkraft at det
skal investeres i en ny sjøka-
bel som vil sikre Værøy og Røst nok
og stabil kraftforsyning. Prisen er på
mellom 140 og 150 millioner kroner.
Med dette vil kapasitetsproblemene ved
overføring av kraft til Værøy og Røst være
løst. Dette vil i følge Lofotkraft gi en sik-
rere og mer stabil forsyningssituasjon for
hele Vest-Lofoten.
50 nye arbeidsplasser
For ordfører Arnfnn Ellingsen kunne
ikke forsommeren ha vært bedre i hav-
gapet.
- Nå kan vi endelig fortsette ut-
viklingen av øysamfunnet vårt. Vi har
arbeidsplasser og prosjekter på gang,
og er helt avhengig av mer energi.
Blant annet har vi 50 nye arbeidsplas-
ser som har vært satt på vent på grunn
av manglende energiforsyning. Nå kan
disse realiseres, forklarer Ellingsen.
Ellingsen ser også for seg mange nye
næringsmuligheter nå som både strøm
og moderne bredbånd kommer på plass.
- Med hurtig og stabil informasjonsfyt
kan kompetansebedrifter fra mange ulike
bransjer fnne det tjenlig å etablere seg her
ute hos oss.
- Vi har allerede sett en økende inter-
esse for tomter, både fra næringslivet og
private, informerer han.
At mange ønsker seg ut til det fotte
øysamfunnet er ikke vanskelig å forstå.
Unike opplevelser
På Røst fnnes fantastiske muligheter for
natur- og friluftsliv. Her kan det ekte og
sjelelige fskerlivet rundt Lofotfske opp-
leves. På øya fnnes også et usedvanlig rikt
fugleliv, med en av verdens største kolo-
nier av lundefugl. Det er i tillegg rikelig
med andre utfuktsmuligheter, blant an-
net ut til Skomvær fyr.
Overnattingsmulighetene er mange.
Andre etasje i Fiskarheimen er nylig opp-
gradert med nye rom av god standard.
Her kan man nyte øyas fotteste utsikt,
og Fiskarheimen kan også tilby kurs- og
konferansefasiliteter.
Røst Bryggehotell er et moderne ho-
tell som ligger helt ute på bryggekanten,
med et fott utsikt mot havet og de ru-
vende fuglefellene.
Her kan man sitte godt og lunt inne
mens kulingen pisker opp havet utenfor,
eller nyte måkeskrik og noe forfriskende
å drikke ute på bryggeterassen en stille
sommerkveld.
Også på dette hotellet legges det til
rette for spennende konferansetilbud.
Havfsket utenfor øya er viden kjent, og
her fns fere tilbydere av guidede turer så
vel som leiebåter.
Kaikanten Hotell er også et godt al-
ternativ for de som søker fotte opple-
velser i havgapet. Hotellet ligger helt på
kaikanten, og er du en morgenfugl kan
du få med deg utroret av fskefåten på
vinterstid. Med skreien råder optimismen
i fskehavna; alt dreier seg om fsk i det
650 sjeler store øysamfunnet. Her kan du
oppleve alt fra midnattssol og nordlys, til
ruskevær og havblikk.
Strømkabelen ut til øykommunen Røst i Lofoten, har lenge
vært sprengt. Det har ført til stans i både næringsutvikling og
boligbygging. Men tidligere i år kom nyheten ordfører Arnfnn
Ellingsen og resten av befolkningen på Røst har ventet på lenge.
Røst
Røst kommune
Besøksadr. : Rådhuset
Postadr. : 8064 Røst
e-post:
postkasse@rost.kommune.no
Telefon : 76 05 05 00
Faks : 76 05 05 01
– Ny strømlinje vil skape vekst
Økonomihuset Consis
- din virksomhetspartner
Consis er en av Norges største landsdekkende regnskapskjeder med nærmere 50 kontorer.
Et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og
rådgivningstjenester og egne selskaper innenfor IKT og kreditt.
Ønsker du å effektivisere hverdagen din? Ønsker du å effektivisere hverdagen din? Ønsker du å effektivisere hverdagen din? Ønsker du å effektivisere hverdagen din?
I dag er vi mange engasjerte ansatte som utfører økonomitjenester for hele nord-regionen.
Vi er i forkant av den teknologiske utviklingen, og satser stort på kompetanse og høy grad
av service. Alt for å hjelpe deg som kunde å nå dine mål.
Her er noe av det vi kan bidra med for å effektivisere hverdagen din:
Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap
Regnskapet inneholder mye viktig informasjon om bedriften. Bruken av denne informasjonen
er nøkkelen til bedre økonomisk styring og kontroll! Vi sørger for skikkelig sekundering - fra
start til mål.
Lønn Lønn Lønn Lønn
Consis er spesialister på lønn og ivaretar lønnsfunksjonen for mange av våre kunder.
Vårt lønnssystem dekker behovet for en effektiv lønnsutbetaling innen alle bransjer.
Årsoppgjør Årsoppgjør Årsoppgjør Årsoppgjør
Vi utarbeider komplett årsoppgjør i samarbeid med din revisor.
Outsourcing Outsourcing Outsourcing Outsourcing
Vi kan overta hele økonomistyringen i ditt selskap.
Budsjettering Budsjettering Budsjettering Budsjettering
Vi analyserer bedriften din og setter opp et hensiktsmessig budsjett med relevante faktorer.
Her finner du oss Her finner du oss Her finner du oss Her finner du oss
Kontakt ditt nærmeste økonomihus i dag for en uforpliktende prat om hva vi kan hjelpe deg
og din bedrift med. Du finner oss i Harstad, Narvik, Fauske og Bodø.
Consis Harstad AS Consis Narvik AS Consis Fauske AS Consis Bodø AS
Tlf. 77 01 61 00 Tlf. 76 96 50 90 Tlf. 75 60 10 40 Tlf. 75 50 08 50
harstad@consis.no edbrs@consis.narvik.no terje.andersen@consis.no bodo@consis.no
Økonomihuset Consis
- din virksomhetspartner
Consis er en av Norges største landsdekkende regnskapskjeder med nærmere 50 kontorer.
Et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og
rådgivningstjenester og egne selskaper innenfor IKT og kreditt.
Ønsker du å effektivisere hverdagen din? Ønsker du å effektivisere hverdagen din? Ønsker du å effektivisere hverdagen din? Ønsker du å effektivisere hverdagen din?
I dag er vi mange engasjerte ansatte som utfører økonomitjenester for hele nord-regionen.
Vi er i forkant av den teknologiske utviklingen, og satser stort på kompetanse og høy grad
av service. Alt for å hjelpe deg som kunde å nå dine mål.
Her er noe av det vi kan bidra med for å effektivisere hverdagen din:
Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap
Regnskapet inneholder mye viktig informasjon om bedriften. Bruken av denne informasjonen
er nøkkelen til bedre økonomisk styring og kontroll! Vi sørger for skikkelig sekundering - fra
start til mål.
Lønn Lønn Lønn Lønn
Consis er spesialister på lønn og ivaretar lønnsfunksjonen for mange av våre kunder.
Vårt lønnssystem dekker behovet for en effektiv lønnsutbetaling innen alle bransjer.
Årsoppgjør Årsoppgjør Årsoppgjør Årsoppgjør
Vi utarbeider komplett årsoppgjør i samarbeid med din revisor.
Outsourcing Outsourcing Outsourcing Outsourcing
Vi kan overta hele økonomistyringen i ditt selskap.
Budsjettering Budsjettering Budsjettering Budsjettering
Vi analyserer bedriften din og setter opp et hensiktsmessig budsjett med relevante faktorer.
Her finner du oss Her finner du oss Her finner du oss Her finner du oss
Kontakt ditt nærmeste økonomihus i dag for en uforpliktende prat om hva vi kan hjelpe deg
og din bedrift med. Du finner oss i Harstad, Narvik, Fauske og Bodø.
Consis Harstad AS Consis Narvik AS Consis Fauske AS Consis Bodø AS
Tlf. 77 01 61 00 Tlf. 76 96 50 90 Tlf. 75 60 10 40 Tlf. 75 50 08 50
harstad@consis.no edbrs@consis.narvik.no terje.andersen@consis.no bodo@consis.no
Consis Lofoten
Tlf. 76 06 69 10
lofoten@consis.no
Næring –i nord - nr. 2-2010 77
På tross av et innbyggertall som til for-
veksling minner om et sørnorsk post-
nummer, er Nordkapp kommune med
sin ekstreme natur og beliggenhet mer
enn en hvilken som helst småkommune.
Her fnner vi en av kongerikets desidert
viktigste turistmagneter.
- Nordkapplatået akkumulerer enorm
turisttrafkk gjennom hele landet, både
på land og til sjøs. Nordkapp og Porsan-
ger Havn IKS hadde 110 cruiseanløp i
2009. Dermed er havna en av Norges de-
sidert største cruisehavner. Ca 200.000
personer kommer hvert år sjøveien for
å besøke Nordkapp. Dette gjør cruise-
trafkken, medregnet Hurtigruten, til
en dominerende del av verdiskapningen
på øya, forteller havnefogd Leif Gustav
Olsen.
- Nordkapp kan sammenlignes med
brøddisken på Rema. Innerst i butikken.
Du må forbi, rundt og igjennom alt an-
net før du endelig kommer dit. Det be-
tyr at hele kysten og landet tjener på at
Nordkapp videreutvikles som turistde-
stinasjon, forklarer Olsen.
- Vi mener det fremdeles er stort
potensiale i de produktene vi har, og vi
jobber kontinuerlig med å tilrettelegge
for turistnæringen i området. De posi-
tive ringvirkningene merkes over hele
landet! Bollesalget på Shellstasjonen ved
Mjøsa øker når Europas hunger etter
polare opplevelser materialiseres i form
av horder med bobiler vinglende langs
E6 på tur mot det høye nord, sier Gun-
nar Frank Holst.
Vinterturisme gir resultater
- Til tross for global fnanskrise sørger
Hurtigruten og den øvrige cruisetrafk-
ken for stadig økende besøkstall til kom-
munen. Storstilt satsing på vinterturisme
har også vært vellykket og gir nå resul-
tater. Fokuset på vinterturisme startet i
2003. Siden den gang har antallet vinter-
turister til Nordkapphallen mangedoblet
seg. Vinteråpen vei og et velutviklet sam-
arbeid med Hurigruten er fundamentet i
dette eventyret, sier Markeds- og Kom-
munikasjonssjef for Nordkapphallen,
Hans Paul Hansen.
I 1664 nådde Franciskaneren Francesco Negri Nordkapp etter
en vandring gjennom skandinavia. Han blir kalt Nordkapps første
turist. Etter ham kom det fere.
Nordkapp
Nordkapp kommune
Telefon: 09750
Epost:
postmottak@
nordkapp.kommune.no
Adresse: postboks 403,
rådhusgata 12, 9751
Honningsvåg
www.nordkapp.kommune.no
78 Næring –i nord - nr. 2-2010
M
ichael Ulriksen er, ved siden av å
være redaktør i Næring – i nord, en
ivrig naturfotograf.
Bildene hans strekker seg fra landskap og lys, til
fugler og dyr. Han er særdeles opptatt av fske,
som ved siden av fotointeressen tar det meste av
fritiden.
Det begynte som frilanser i lokalavisen Frem-
over. Siden den gang har det egentlig bare ballet
mer og mer på seg. Som frilanser har han levert
stof til alt fra friluftsmagasiner til VG og Dag-
bladet. Han har også skrevet en del reiseskild-
ringer og levert bilder fra ulike turer rundt om
kring i verden.
Før han startet eget næringslivsmagasin var
han fast ansatt i Mediehuset Narvik, der han
jobbet som fotograf og journalist.
- Selv om jeg kategoriserer meg selv som
naturfotograf, har jeg nok et annet uttrykk enn
mange andre naturfotografer. Jeg har vel et slags
kunstnerisk tilsnitt i en del av bildene mine, noe
som gir mer grafske naturbilder. Selv har jeg
valgt å kalle det for veggnatur, forklarer redaktø-
ren, som også har eget fotostudio.
Ulriksen har jobbet med foto og journalistikk
i snart 15 år.
Han har også hatt fere separatutstillinger de
siste årene.
GALLERI NORD-NORGE
PRESENTERER MIcHAEL ULRIKSEN
Næring –i nord - nr. 2-2010 79
80 Næring –i nord - nr. 2-2010
G
jennom brukerstøtte-funksjonen er det
registrert og systematisert en mengde
nyttige innspill, betraktninger og ideer
som har resultert i kontinuerlige forbedringer.
Verdien av denne kontakten er så åpenbar at
alle i frmaets utviklingsavdeling med jevne
mellomrom sitter på brukerstøtte for å møte
kundens erfaringer direkte, forklarer Finales
opphavsmann Eivind Simonsen.
Selv mener han årsaken til suksessen egentlig
ligger i en litt bedagelig personlighet.
- Jeg er skrudd sammen på en slik måte at
når jeg må gjøre samme ting mer enn tre ganger
begynner jeg å se på muligheter for å automatisere
prosessen. Som regnskapsmann besto hverdagen
mye i å utføre de samme tingene om og om igjen.
Da to av mine tidligere kolleger som jobbet som
programmerere tok kontakt, besluttet vi å starte
utviklingen av et årsoppgjør. Det var starten på
en lang historie.
Det var med stolthet Finale i 2008 markerte
20-årsjubileum for sine økonomisystemer.
Siden begynnelsen i 1988 har Finale Systemer
vært Norges største leverandør av programvare
for regnskapsavslutning, analyse, avstemming,
skattebergning og ligningsdokumenter.
- Finales programmer tar over der
økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger,
ligningsoppgaver, skatteberegning etc, forklarer
Simonsen.
Hvert år utfører 6.400 kunder mer enn
140.000 årsoppgjør med programvaren FINALE
Årsoppgjør.
- Vi vet at fornøyde kunder er vårt sterkeste
kort. Derfor er Finales organisasjon tilpasset
kundens behov for support og service, legger han
til.
Finale driver også omfattende kursvirksomhet
for å gi kundene og brukere av programmet en
grundig innføring i de forskjellige modulene, nye
produktoppdateringer og ajourføring av lover og
regler for årsoppgjør.
- Våre produkter er under kontinuerlig
utvikling. Årvisst kommer det større eller mindre
endringer i skatte- og regnskapsregler som våre
produkter må håndtere. I tillegg har vi endringer
initiert av den teknologiske utviklingen, og
selvfølgelig våre egne og kundenes ideer
til videreutvikling av våre produkter. Dette
innebærer at vi må være helt i forkant av
utviklingen, sier Simonsen.
Mange av nyhetene i de ulike programmene
legges fram på Finales årlige BrukerForum.
- Her får kundene servert alt fra nyttige
og faglig innspill, til vinkurs og standup-show,
forteller Simonsen.
Selskapet gir også ut kundemagasinet Fina-
listen.
- Her tar vi opp ulike tema under den
økonomiske stjernehimmelen, og belyser det fra
fere sider, forklarer han videre.
Pr. i dag har selskapet 14 ansatte, hvorav 11
arbeider på selskapets hovedkontor i Tromsø, 2
personer arbeider på avdelingskontoret i Oslo og
1 person arbeider i Årviksand.
- Hos oss har hver arbeider i snitt vært ansatt
i 13,5 år. Lojaliteten tar vi som et godt tegn på
en inkluderende og interessant arbeidsplass,
avslutter Simonsen.
Finale Systemer arbeider tett med regnskapsførere og revi-
sorer over hele landet, og har i alle år lagt vekt på en åpen
kontakt med de ytterste profesjonelle brukermiljøene.
Vår flosof er at vår pro-
gramvare og brukernes
fagkunnskaper sammen skal
være et uslåelig team.
Det er hovedsak tre drivere
for innovasjon
• Markedsdrevet innovasjon – basert
på behov identifsert i markedet, i
samspill med kunder etc.
• Kostnadsdrevet innovasjon
– basert på behovet for å
redusere kostnader i fremstilling
og leveranser av produkter og
tjenester.
• FoU drevet innovasjon – basert
på resultater skapt gjennom FoU
aktiviteter
Utvikles for kundene
Næring –i nord - nr. 2-2010 81
– VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00
VIC HARSTAD AMFI Kanebogen, Tlf. 77 07 37 22 - VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00
VIC PYRAMIDEN TROMSØ Tromsdalen, Tlf. 77 68 80 00 - VIC SVOLVÆR Torget, Tlf. 76 07 13 34
82 Næring –i nord - nr. 2-2010
Hydra Tidal i Harstad har forsket frem
teknologi som utnytter tidevannsstrøm-
mer og havstrømmer til å produsere
miljøvennlig og fornybar energi.
Baksnakk
H
v
e
m
?

E
i
v
i
n
d

N
y
d
a
l
N
y

a
d
m
i
n
i
s
t
r
e
r
e
n
d
e


d
i
r
e
k
t
ø
r

i

H
y
d
r
a

T
i
d
a
l
Hva leser du helst på senga?
Der er jeg altetende, og det blir helt etter
innfallsmetoden. I øyeblikket er det den siste
boken til Wilbur Smith som har plassen på
nattbordet.
Hva engasjerer deg?
Nord-Norge, de fantastiske menneskene og
alle de ubrukte mulighetene som fnnes her.
Hvem ville du sendt alene til en øde øy?
Egentlig synes jeg ikke noen skulle være
nødt til å være alene på en øy. Ser ikke at det
skulle være godt for noe.
Hvem ville du tatt med deg til den samme
øya?
Med en hektisk arbeidsdag og mange gjøre-
mål og for lite tid til de nærmeste, måtte det
ha blitt kona mi.
Hvilken arbeidsgruppe i Norge fortjener
en ekstra klapp på skulderen?
Menneskene jeg tenker på er de som bryr
seg, tar ansvar og er med på å spre frem-
tidstro. Disse fortjener en ordentlig klapp
på skulderen og å bli minnet på om at de er
viktige forbilder.
Hvilken ministerpost kunne du tenke deg
å bekle for en dag, og hva ville stått på
agendaen?
Jeg kunne godt ha tenkt meg og ordnet det
slik at Giske kunne få seg en dag fri. På
agendaen ville det da ha stått: Tilrettelagte
arbeidsforhold for små og mellomstore be-
drifter i Norge.” De er mange og gir mange
arbeidsplasser, men er allikevel så lette å
glemme.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for
deg?
Etter to måneder i ny stilling, er det ingen
dager som kan kalles vanlige. Det er mange
som skal snakkes med og mye som skal
graves i.
Hvordan er det å komme inn å overta
styringen i et selskap det er knyttet så
store forventninger til i tiden fremover?
Det er med ærefrykt jeg har tatt løs på arbei-
det med den videre utviklingen av selskapet.
Teamet i selskapet har gjort en fenomenal
jobb, og det vil fortsatt være teamet som skal
bære utviklingen videre, og der vil alle ha
fullt fokus på sine arbeidsoppgaver, også jeg.
Hva betyr utviklingen av teknologi knyttet
til tidevanns- og havstrømmer for fremti-
dens energiproduksjon i Norge?
Norge har en svært høy selvforsyningsgrad av
fornybar energi, samtidig som vi har gunstige
naturgitte forhold for å utnytte energien fra
tidevanns- og havstrømmer. Det betyr at ny
produksjon vil kunne sikre områder hvor det
i dag er energiunderskudd og vanskelig til-
førsel, samtidig som vi kan bli en enda større
energileverandør til det europeiske markedet.
Hvor stort er potensialet?
Dette er like enkelt å svare på som hvor mye
olje fnnes det på norsk sokkel. Mye og sann-
synligvis litt til. Dersom jeg skulle tallsette
dette må det bli en plass mellom 1,0 TWh
og 10,0 TWh
Hvordan skal Hydra Tidal bli en ledende
aktør innen fornybar energi?
Vi skal ha fokus på alle de små arbeidsopp-
gavene og utføre dem så godt som vi bare
kan. Samtidig skal vi våge å tenke stort.
Hvis du kunne ønske deg en annen jobb,
hva ville det ha vært?
Jeg har den mest spennende jobben jeg
kunne tenke meg, så det å tenke seg en an-
nen jobb, ville være som å ta ett trinn ned, og
det er ikke noe jeg ønsker meg.
Annonsér i Nord-Norges
største næringsmagasin!
Tor Erling Njålla - 977 89 477 - Marked
Michael Ulriksen - 911 18 493 - Redaktør
naeringinord@gmail.com
www.naeringinord.no
Vi tror ikke på tilfeldigheter. Det er en grunn til at kundene våre velger oss.
Der mange av våre konkurrenter har valgt å knytte seg til internasjonale kjeder,
har vi i Inter Revisjon i Nord-Norge valgt å være der kundene våre er. Vi er en del
av en landsdekkende kjede med lokale, selvstendige kontor. Med riktig kompetanse.
Nært kunden. Forankret i næringslivet vi selv er en del av. Det er derfor vi blir valgt.
Les mer på www.interrevisjon.no
INTER REVISJON I NORD-NORGE Narvik, Tromsø, Bodø, Honningsvåg og Kirkenes
VI VIL VÆRE ET
BEVISST VALG
F
o
t
o
:

L
a
r
s

B
o
t
t
e
n

/

P
a
l
o
o
k
a
v
i
l
l
e
Alle bekker små...
Elvas betydning skal gjenreises. Kanskje kan de virke små
og sjarmerende, men ingen skal la seg lure. Selv svært små
vannkraftverk kan være viktige bidragsytere i møtet med et
økende energibehov. Småkraft er småskala klimaløsninger.
Ny teknologi tuftet på erfaringer samlet gjennom generas-
joner gir løfte om nye muligheter. Selv den minste elv kan
bidra til næringsutvikling og optimisme i distriktene.
Elvekraft
Elvekraft bygger og drifter småkraftverk over hele Norge og har høy kompetanse i
hele utbyggerprosessen fra konsesjonssøknad, vannmåling, finansiering, bygging,
og drift til kraftomsetning. Elvekraft AS er et selskap i energikonsernet Troms Kraft.
Elvekraft er en profesjonell utbygger av småkraftverk.
Sammen med grunneiere og eiere av fallrettigheter
benytter vi oss av tradisjon, kunnskap og kompetanse for
å vurdere utnyttbare ressurser i nærmiljøet. Små vann-
kraftverk er kortreist energi – et viktig og miljøvennlig
bidrag i vår felles klimadugnad.
www.elvekraft.no
En del av løsningen på våre klimautfordringer renner like i nærheten