KLASSEKAMPEN

KOMMENTAR
debatt@klassekampen.no

Mandag 5. desember 2011

3

KRONIKK &DEBATT

Vitenskap forgår, besvergelser består

HAUK

DAGENS SUKK

Kjønnsforskningsprogrammet kuttes. Det er en dårlig idé.

Forsvinne i strømmen
Kristoffer Jul-Larsen

PÅ TEPPET
Revolusjonær
I en kronikk i Aftenposten rettet mot feministenes egoistiske korstog, minner Nina Witoszeck leserne om at herrene «Michel de Montaigne, Erasmus Montanus og Alexander von Humboldt skapte den humanistiske revolusjon i Europa». Tenk at en satirisk rollefigur skapt av norskdanske Ludvig Holberg Montaigne hadde æren for god hjelp den humanistiske revolusjon! skriver overrasket leser.

FEMINIST, JAVISST
Norges forskningsråd besluttet nylig å
«ikke videreføre» forskningsprogrammet for kjønnsforskning. Siden 1996 har tre påfølgende program vært rettet mot å utvikle grunnforskning om kjønn. I 2012 tar det inneværende programmet slutt. Det vil si, slutt er det visst slettes ikke; ifølge Forskningsrådet vil denne omleggingen følges av ikke mindre, men mer kjønnsforskning. På rådets egne nettsider understreker divisjonsdirektør for vitenskap Anders Hanneborg, at: «Den viktigste oppgaven framover blir å arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i forskningen generelt.» Fremover skal alle søknadsvurderinger i Forskningsrådet ta høyde for kriteriet «kjønnsperspektiver i forskningen». Det er ikke verst! Kjønnsforskningen har vunnet gjennom helt til høyeste hold i det norske forskningshierarkiet og blitt et perspektiv som skal brukes i evalueringen av alle forskningsprosjekt, den blir del av mainstreamen.

Anførselstegn

UTVIKLING: Når Verdensbankens fokuserer på likestilling, viser det med all tydelighet at likestilling mellom kjønnene er essensielt for å oppnå bedre økonomisk utvikling, skriver Kristoffer Jul-Larsen. FOTO: ADEK BERRY, AFP/SCANPIX
opp med konkrete bevilgninger til den forskningen som faktisk interesserer seg for temaet og dets grunnlagsspørsmål. studier har ikke kommet av seg selv, og slik vil det også være i andre disipliner.

Avisa Fosna-Folket avslører på fredag stor uenighet rundt driften av ferjestrekningen Flakk- Rørvik: Det er for mange kokker og mye søl i Statens vegvesen, skriver avisa under tittelen: For mye «søl» om Flakk – Rørvik. Men kokkene kan vel alltids «jukse litt»?

Fullt så lykkelig ender dette likevel ikke.

Kjønnsforskningens representanter ser ikke ut til å glede seg slik Hanneborg og Forskningsrådet legger opp til. Hvorfor ikke? Å bli del av forskningspolitikkens sentrale strategi burde da være ethvert fagfelts drøm? Svaret ligger i lignende omlegginger i beslektede felt: Likestillingsarbeid skal for eksempel være innlemmet i all offentlig forvaltning. Meningen er at vi hele tiden jobber for likestilling, selv om det ikke er det vi egentlig holder på med. Dette ligner Forskningsrådets strategi, kjønnsperspektivet skal være med, selv om det ikke er det forskerne egentlig er opptatt av. Likestillingsutvalget har imidlertid nylig funnet at denne strategien for likestillingsarbeid ikke fungerer særlig godt om den ikke også kombineres med finansiering av dette arbeidet og spesialkompetanse på likestillingsspørsmål.

To ferske eksempler illustrerer på

Det andre eksemplet er mer hjemlig. I

Extraordinary

forskjellige måter at kjønn er mer enn et snevert fagfelt, men at perspektivet ikke får oppmerksomhet av seg selv. Årets utgave av Verdensbankens World Development Report kom ut i høst med tittelen «Gender Equality and Development». Rapporten viser med all tydelighet at likestilling mellom kjønnene i

«Timingen for å kutte støtten til kjønnsforskning kunne vært bedre»
tillegg til å være et gode i seg selv, er essensielt for å oppnå bedre økonomisk utvikling. Likestilling – det vil i hovedsak medføre mer makt til kvinner – fører til en bedre verden for alle. Så kan en si at nettopp denne rapporten nettopp viser kjønnsperspektivets gjennomslag når en institusjon som Verdensbanken tar det i bruk. Så enkelt er det imidlertid ikke, for de analyser som rapporten tar i bruk hadde aldri blitt utviklet hadde det ikke vært for en ekstensiv forskning på kjønnsteoretiske grunnproblemer som langsomt har gjort det klart at kjønn er et uomgjengelig perspektiv når en skal studere utvikling. Innpasset i utviklings-

I forskningsverdenen finnes det et ord for

hva forskere bedriver når de skal søke penger fra kilder som stiller krav som ikke er i tråd med forskernes egne interesser: Søknadsgymnastikk. De som i fremtiden skal søke penger fra Forskningsrådet vil skrive noen setninger om kjønn og prosjektets relevans i det perspektivet, men kommer til å la det ligge når forskningen først kommer i gang. Og kan vi egentlig klandre dem for det? De fleste forskere er ikke kjønnsforskere. En «interesse for kjønnsspørsmål» er lite verdt om den ikke samtidig følges

diskusjonen omkring den ideologiske bakgrunnen for terroranslaget den 22. juli har det blitt tydelig at kjønn har spilt en viktig rolle i terroristens paranoide tankespinn. For ham var det like viktig å uttrykke skepsis og kritikk mot feminisme og «feminisering» av Norge, som det var å kritisere islam og innvandringspolitikk. Det såkalte manifestet brukte nesten like mye plass på å hate kvinner og feminister som islam. Likevel var det kun folk med et spesielt våkent øye for kjønn som tok tak i dette spørsmålet. Mannsforskeren Michael Kimmel har gjennom sin forskning gitt oss svært gode perspektiv for å forstå den tendensen av sinte menn hvori Anders Behring Breivik skriver seg inn, men det er det stort sett bare feminister som er opptatt av. Og nå vil forskningsrådet kutte den særskilte støtten til kjønnsforskning. Timingen kunne vært bedre. Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU og redaksjonsmedlem i Fett
kristoffer.jul@gmail.com

I serien Overraskende informasjon vi ikke kunne ha levd uten, ser vi i dag på en artikkel om Scarlett Johansson fra Dagbladet. no. Her siteres superstjerna på hva hun ikke ser etter i en partner: Jeg blir overhodet Liker snille menn ikke tiltrukket av ondskap eller mobbing. Hvem skulle ha trodd det!

Nødvendig

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Tone Bleie, Bodil Stenseth, Asta Beate Håland og Wencke Mühleisen skriver i Klassekampen mandager.

Mens finanskrisa herjer i Europa, reiser nordmenn til Syden som vanlig, melder vg.no. Lena S. Petersson i Star Tour forklarer hvorfor: – Å dra på en ferie er for nordmenn en nødvendighet som en oppvaskmaskin. Vi får håpe Star Tour tilbyr leiligheter med hvitevarer.
teppet@klassekampen.no