You are on page 1of 1

KLASSEKAMPENKLASSEKAMPEN

KOMMENTAR

Mandag 5. mars 2012

3

debatt@klassekampen.no

Så kort et liv, så lang en lidelse

HAUK

DAGENS SUKK
DAGENS SUKK

KRONIKK

&DEBATT

 

Vi må diskutere abort, også i 2012.

Hvem bestemmer?

  Vi må diskutere abort, også i 2012. Hvem bestemmer? Kristoffer Jul-Larsen FEMINIST JAVISST Når to

Kristoffer Jul-Larsen

FEMINIST

JAVISST

Når to diskusjoner som i større eller

mindre grad berører abort – den om fastlegers reservasjonsrett og den om bruken av tidlig ultralyd – dukker opp samtidig, er det ikke tilfeldig. Motstan- derne av dagens ordning griper enhver anledning for å yte motstand mot kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Samtidig er det slik at selve abortspørsmålet og strukturene og institusjonene som skal behandle det, er i bevegelse. Denne bevegelsen gjør ny diskusjon nødvendig, ikke fordi vi må finne frem til nye svar, men fordi svare- nes begrunnelser må oppdateres til nye forhold. Litteraturviteren Barbara Johnson har gjennom retorisk analyse undersøkt abort som et politisk problem («Apos- trophe, Animation, Abortion» i Diacritics nr. 1, 1986). Hun viser hvordan språket i seg selv, gjennom å uvegerlig «blåse liv i» det som omtales, bidrar til å struktu- rere abortdebatten. Når vi stiller spørsmålet «er fosteret et menneske?», har vi gjennom å stille spørsmålet gitt fosteret liv i vår egen bevissthet og dermed besvart vårt eget spørsmål. Dette språkproblemet viser igjen til en større ubestemthet i språket som vi ikke kan avklare: Hva utgjør en person? Johnson mener det er denne ubestemtheten som gjør abort til et politisk spørsmål: «the undecidable is the political. There is politics precisely because there is undecidability.»

En slik interesse for politikk og ubestem- melighet finner vi igjen også hos filoso- fen Jacques Rancière, men han interes- serer seg ikke så mye for det ubestem- melige, som han simpelthen peker på det faktum at det finnes uenighet og at uenighet alltid vil bli forsøkt stilnet av de styrende. I hans perspektiv finnes politikk når det finnes uenighet, når noen som ikke blir hørt krever å få fremme sin sak. Gjennom historien har kvinner som har utført aborter utvist nettopp en slik politisk uenighet overfor de styrende institusjonene kirke og stat som har ønsket å bygge en konsensus omkring svangerskapets ukrenkelighet. Kvinne- bevegelsens kamp for selvbestemt abort er en kamp for at kvinner selv skal bestemme over et spørsmål som først og fremst angår dem, en kamp for å gjøre den svangre kvinnens perspektiv viktigere enn noe annet. De to sakene som har aktualisert abortspørsmålet, berører disse spørsmå-

har aktualisert abortspørsmålet, berører disse spørsmå- BØR IKKE KUNNE VELGE: Legekontoret er ikke en arena for

BØR IKKE KUNNE VELGE: Legekontoret er ikke en arena for politiske meningsytringer, og derfor bør leger ikke kunne reservere seg mot å utføre abortinngrep, mener Kristoffer

Jul-Larsen.

FOTO: GORM KALLESTAD, SCANPIX

lene på forskjellig vis. Spørsmålet om legenes reservasjonsrett aktualiserer for eksempel igjen dette spørsmålet om uenighet. Som gode liberalere ønsker vi jo nettopp å fremme meningsmangfold og forskjellige svar på vanskelige spørsmål. Dermed kan det se ut som det eneste mulige standpunktet om vi ønsker å forsvare uenigheten under et regime som har selvbestemt abort som prinsipp, er å forsvare reservasjonsret- ten.

allmenn ordning med ultralyd i tolvte uke, slik blant andre Arbeiderpartiet har tatt til orde for, ser ut til å være en passiv aksept av en utvikling mot et homogent og «feilfritt» samfunn. Samtidig som det offentlige vurderer å allmenngjøre tilbudet, strømmer kvinner som har mulighet til det, til private klinikker. Dette er del av en større utvikling hvor menneskelivet underlegges nye institusjonelle og teknologiske regimer. Disse regimene bringer mennesket

større trygghet, men bidrar også til å disipli- nere oss i større grad. Hvem tør bære frem et barn en vet vil påføre samfunnet kostnader? Hvem tør å ikke vite?

«Hvem tør bære frem et barn en vet vil påføre samfunnet kostnader?»

Diverse aviskommentatorer ser ut til å ende opp her. Dette er en misforståelse. Fastlegen er øvrighetens representant, og legekontoret er ikke en arena for politiske meningsytringer. Er det noen som har, og har hatt, stor innflytelse i abortspørsmålet er det leger. De er ikke en undertrykt gruppe, selv ikke de som er skeptiske til abort. Det er den svangre kvinnen som skal fatte et valg. Ingen andre.

Saken om ultralyd i tolvte uke gjør

abortspørsmålet komplisert med et helt annet utgangspunkt. Utviklingen i andre land viser at tidlig ultralyd fører til en markant nedgang i antall barn født med Downs syndrom. Å gå inn for en

Med ultralyd og andre undersøkelser plasseres fosteret i en fortelling som ender med et mennes- kes fødsel. Undersøkelsene sier noe om hvilket menneske dette vil bli. Når en fatter et valg på basert på denne infor- masjonen, har valget fått helt nye etiske implikasjoner. Det må vi tore å se i øynene, samtidig som vi står støtt på dette: Det er den svangre kvinnen som skal fatte et valg. Ingen andre. Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteratur- vitenskap, NTNU, og redaksjonsmedlem i Fett

kristoffer.jul@gmail.com

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Bodil Stenseth, Asta Beate Håland og Wencke Mühleisen skriver i Klassekampen mandager.

og Wencke Mühleisen skriver i Klassekampen mandager. PÅ TEPPET Staute mannfolk Det går mot 8. mars,

PÅ TEPPET

Staute mannfolk

Det går mot 8. mars, og vi gjev ordet til Øystein Storeide på open linje i Sunnmørsposten:

Øystein Storeide frå Vanylven er frustrert. Bakgrunnen er tildelinga av stillinga som ny prost på Søre Sunnmøre til ei kvinne.

Fire

staute

mannfolk

søkte,

men dei

som styrer

valde

likevel å

gje

men dei som styrer valde likevel å gje Helt greit stillinga til ei kvinne, opplyser Storeide,

Helt greit

stillinga til ei kvinne, opplyser Storeide, som meiner det

no må bli slutt på at menn let seg styre av kvinner.

– Kva er vitsen ved å

skaffe seg kone dersom ho skal styre alt? Det einaste kvinnfolka bryr seg om no til dags er å springe rundt i dressjakke og bere stresskoffert. Dersom det er slik det skal vere, kan vi like godt vere ungkarar og ete boksmat. Det er riktig. Set ord på det.

Motetips 1

I MinMote.no sin evigva- rende artikkelserie «I

sminkepungen til

denne gangen Mona Grudt vi får komme under (og mest over) huden på.

» er det

vi får komme under (og mest over) huden på. » er det Babyface Er – Veldig

Babyface

Er

– Veldig

ofte

bruker jeg

våtservi-

etter fra bleie produsenten Pampers når

jeg fjerner

de god nok for en barne- rumpe, er de også god nok

for ansiktet mitt, sier hun.

Et godt tips for andre

40-åringer som ikke bare vil se 20, men 40 år yngre ut.

Motetips 2

En brillestylist gir gode råd på kjendis.no:

Om du har en stor nese, vil du jo ikke fremheve den. Da bør du unngå de minste brillene.

Vi synger med: Og hvis

nesa di er rett og du ligner

en hakkespett, kan du pynte den med litt fjær og spise små rognebær.

teppet@klassekampen.no