KUNDEMAGASIN - INFORMASJON - desember 2013

LANGS VASSDRAGENE KUNDEUNDERSKELSE VIL ORKDAL VEL FRISKLIV

Gnist
P Orkdalsmessa 30. november delte vi for frste gang ut Gnistprisen, en pris som anerkjennelse og til inspirasjon for en ungdom i Orkdal som har gjort gode prestasjoner innen idrett, kultur eller utdanning. Prisen er p 10 000 kr som skal bidra til at vinneren kan utvikle sitt talent videre. Vi ba vre kunder i Orkdal foresl kandidater til prisen, og vi kk en overveldende respons, som vitner om at vi i kommunen har mange, unge talenter med gnist innenfor mange ulike omrder. Vi satser p at Gnistprisen vil bli en n tradisjon, og en pris vi hper vil henge hyt hos unge Orkdalinger. Vrt valg falt denne gang p en veldig ung olinist fra Svorkmo. En vanskelig avgjrelse, og sikkert overraskende for mange. Vi vil imidlertid ikke vre redde for ta utradisjonelle valg ogs i framtida. Vi gratulerer vinneren og benytter samtidig anledningen til nske alle vre kunder og lesere

Langs vassdragene
Livet i Kursdalen - en livsstil
Noen hundre meter etter at du har passert Torshus Folkehgskole p vei srover, gr det en anonym grdsvei av p hyre side. Kjrer du den til enden kommer du til Leirbekken Kraftstasjon. P veien passerer du smbruket til ge Kristiansen. ge kjpte maskinistboligen ved Leirbekken kraftstasjon for snart 30 r siden. Det var litt tilfeldig. Maskinisten p kraftstasjonen skulle g av med pensjon og jeg kontaktet sjefen p E-verket, Haugseth. Kan jeg f kjpt boligen? Det kk jeg. Det var nok romantikeren i meg som slo til, humrer ge. Jeg har alltid vrt glad i naturen, dyr og landbruk har interessert meg. To snner har hatt sin oppvekst her. Med husdyr og naturen nrt innp seg. Det har vrt bra for dem.

ge er en driftig kar. Han gjr alt selv p grdsbruket.

I dag bor ge alene p smbruket. Skjnt, alene er vel ta i. Med 8 islandshester, 30 sauer, 2 griser og noen hner. Og Teddy II, blandingshund, gjeter og assistent. Med fulltids lrerstilling p Torshus Folkehgskole har ge nok nne p. Hovedsatsingen p smbruket er hestene. Under navnet Leirbekken Islandshester tilbys rideturer i den vakre Kvlsmarka som ligger i umiddelbar nrhet. Terrenget er perfekt for islandshestene. De fr utfoldet seg i et variert terreng, samtidig som jeg kan instruere deltakerne i grunnleggende rideteknikk. Hos meg skal alle fle seg trygge p hesteryggen. Han kan ikke f fullrost hvor bra det er for oss mennesker ri. Du fr en helt annen naturopplevelse, blir ikke sliten, men m vre konsentrert. Klokka blir uvesentlig, du blir rolig og avslappet. De to grisene lever et usikkert liv n i frjulstida.

en riktig god jul og et godt nytt r!

ge med islandshestene og assistenten Teddy II.

Rideturer arrangeres for grupper p 3 og oppover. Det er est jenter som er interessert i ri. Flesteparten i aldersgruppen 25 60 r. Mange familier velger ogs ridning som en n felles aktivitet. Hestene er hardfre og gr ute hele ret. Her fr de beite i det pne otte kulturlandskapet som ge er s glad i. Sauene og hestene holder vegetasjonen nede. Det er viktig. Landsbygda i Norge er i ferd med gro ned, sier han engasjert.

vite. Jeg har ansvaret for bryte veien om vinteren, mens Orkdal Energi holder sommervedlikeholdet. Det hadde ikke gtt an bo her uten den hjelpa. Leirbekken herjer fra tid til annen s mye at veien forsvinner.

Neste vinter (2015) er Orkdal Energi 100 r. ge feirer samtidig 30 r p smbruket. Det tenker han feire med en friluftskonsert ved den gamle kraftstasjonsbygningen fra 1914. Perfekt arena og plass til mye folk, sier den musikkglade ge.

Han ser for seg bli boende i Kursdalen s lenge som mulig.
ge er en driftig kar. Han gjr alt selv p grdsbruket. Fra dyrehold, snekring og annet vedlikehold i innmark og utmark. Skilting av virksomheten ved Riksvei 65 vil han ikke ha. De som vil nne meg gjr det likevel. ge skryter av naboforholdene. Det er et stykke til den nrmeste, men det er et samhold her oppe. Det er alltid godt

Han ser for seg bli boende i Kursdalen s lenge som mulig. Det er blitt en livsstil. Jeg blir boende til noen brer meg bort, ler ge, mens islandshestene okker seg rundt ham. ge foran Leirbekken Kraftstasjon som ble oppfrt i 1914

Produksjon
Utgiver: Orkdal Energi Megardsvegen 1 N-7320 Fannrem Redaktr: Eirik Jrum Epost: orkdalenergi@orkdalenergi.no Design, produksjon & foto: Navigator Reklamebyr AS Tekst: Navigator og Orkdal Energi Trykk: Skipnes AS

Konkurransevinner
Randi Synnve iaas Oddli ble vinner av konkurransen i forrige utgave. Premien er boka Midtnorske turopplevelser. Hun ble veldig fornyd med premien sin, da hun er en ivrig turger. Hun har gtt 39 av de 40 turene i boka 40 turer i Orkdal, s da passet det perfekt med pfyll.

Klatrehall ogs for montrer

- Vi har allerede ftt ere henvendelser fra energiselskap som nsker leie hallen for ve klatring i stolper, sier daglig leder i klatrehallen Torstein Grnningen. For Orkdal Energi har bidratt til realiseringen oss betyr det kjrkomne ekstrainntekter. av den nye klatrehallen. Som et ledd i Torstein melder forvrig om stor aktivitet i dette ble det ogs lagt til rette for mon- hallen etter pningen. Faktisk mye strre tering av en frittstende stolpe som kan aktivitet enn vi hadde sett for oss. Ingen benyttes av el-montrer som skal trene p tvil om at klatring er i skuddet, og det som er artigst er at vi har klatrere i alle aldre og stolpeklatring. begge kjnn. Klatrehallen p Orkanger ble pnet med brask og bram 18. oktober. Siden da har aktiviteten bare gtt rett til vrs.

KONKURRANSE

Vinn ottpremie

Ser du hvor dette er?

Send svaret til: orkdalenergi@orkdalenergi.no eller til Orkdal Energi, Megardsvegen 1 N-7320 Fannrem innen 31. desember. Da er du med i trekningen av en ott premie fra oss.

10.000 KR

Gnistprisentilungtfi olintalent
Sophia Maric imponerer alle med sitt spill og ble en fortjente vinner av Gnistprisen for 2013. Gnistprisen er Orkdal Energis talentpris som utdeles til en ung utver innen idrett eller kultur. Prisen kan ogs tildeles skolelever som utmerker seg faglig positivt. Prisvinneren er 13 r fra Svorkmo, og er et stort talent p olin. Dette kk et stort publikum p rets Ordalsmesse demonstrert til fulle da Sophia kk overrakt prisen. Prisen p kr. 10.000,- og et ott diplom malt av Inga Dalsegg ble delt ut av daglig leder i Orkdal Energi, Eirik Jrum. I alt var det kommet forslag p 17 kandidater til prisen. I neste nummer av kundemagasinet fr du en nrmere presentasjon av det unge talentet.

Kundeunderskelse hsten 2013

rets kundeunderskelse viste en kraftig forbedring i kundetilfredshet og lojalitet i forhold til tidligere r, og vi er n blant de selskapene i Norge med hyest score p disse omrdene.
Svarene i underskelsen har overveldet oss, og gjr oss ydmyke i forhold til utvikle oss videre til glede for kundene vre. Metoden for underskelsen var utsendelse av 1000 sprreskjema p e-post til kunder som er knyttet til strmnettet i Orkdal, med en svarprosent p ca 35. Vi har ftt gode tilbakemeldinger p alle omrder, men har fremdeles litt hente p informasjonssiden. De ordene som est har karakterisert oss med er lokal, plitelig og solid. Kundetilfredsheten er mlt til 85,5 p en skala Noen gullkorn fra uttalelsene om Orkdal Energi: - Grunnen til at vi bruker OE er den lokale tilhrigheten og de fordeler dette medfrer. - Har bare positiv erfaringer - over mange, mange r. Trivelige og dyktige folk! - Vi er svrt fornyd med at strm- - Nettleien er for hy og vi nsker att forbruket blir avlest automatisk p det blir lagt jordkabel p Songmoen vr hytte! s vi slipper stolpene som str i hytt og pine. - Keep up the good work dude :) fra 0 til 100, mens lojaliteten er utregnet til 90. Begge er solide hopp i forhold til tidligere mlinger. I Norge er det bare Flytoget som scorer s hyt, og kanskje noen andre lokale energiverk. (kilde: Norsk kundebarometer). og trygg strmleverandr. Bare 1 % av kundene er misfornyd med kundebehandlingen. Halvpartene av kundene er fornyd med strmprisen vi tilbyr, mens bare 10 % er misfornyd. Kundemagasinet du n leser har ftt god mottakelse, og 7 av 10 er fornyd med bladet. Facebooksidene vre er ogs populre, men ikke s godt kjent enn.

Bare 1 % av kundene er misfornyd med kundebehandlingen.

To av tre kunder mener det er viktig med en lokal strmleverandr, mens 9 av 10 kjenner til at vi bidrar til lokalsamfunnet. Like mange mener at vi er en plitelig

Fjernvarme - noe for deg eller din bedrift?

Orkdal Energi Varme har konsesjon for utbygging av fjernvarme i Orkdal. Kontakt Kurt Srum p 975 49 605 kurt@orkdalenergi.no

Det vanskelige strmmarkedet

orientere seg i jungelen av produkter og tilbydere i strmmarkedet er nesten umulig for den som ikke har dette som sin daglige arbeidsoppgave.
Og nr den rlige gevinsten ved nne det billigste produktet kun er et par hundre lapper, er det s verdt innsatsen? I "gode gamle dager" var alt sre enkelt. Det lokale energiverket leverte strm og Televerket leverte telefon, riktignok etter litt ventetid, men det gjorde bare produktet enda mer eksklusivt. Man var ogs trofast mot sin lokale bank, sitt forsikringsselskap og sin nrbutikk. I vre dager er valg mulighetene nrmest uendelige. med et leverandrtillegg. Nett leia reguleres av Staten ved at selskaper med lave kostnader kan ha lav nettleie og motsatt for selskaper med hye kostnader. Nettleia nansierer utbygging og vedlikehold av strmnettet helt fra kraftstasjonene til sikringsboksen i husene til folk. Nettleia er det ikke mye gjre med, bortsett fra ytte til en annen kommune. Strmprisen kan man heller ikke pvirke noe srlig, da storparten av prisen er bestemt p brsen. Det er kun leve randrtillegget alle strmleverandrene konkurrerer om. Om man nner en billig leverandr, kan en gjennomsnittlig forbruker kanskje kunne spare 1 re/kWh, som omregnet blir 200 kr pr r. I tillegg m man passe p at det ikke blir pplusset forsikringskostnader, fakturagebyr etc, slik at gevinsten blir spist opp og litt til. Orkdal Energis spotprodukt er verken det billigste eller dyreste i markedet, men vre kunder kan vre sikre p ha tilgang til lokal og rask kundeservice, nettleie og strm p samme faktura. I tillegg er vi en engasjert strmleverandr som sttter kultur og idrett for barn og unge i nrmiljet. Vi har heller ikke gebyr p papirfakturaer.

Det lokale energiverket leverte strm og Televerket leverte telefon.

Nrbutikken er borte, men er produktene blitt billigere? Svaret p det er nok ikke gitt, og det er ogs et stort sprsml om markedet p ere av disse omrdene er kundevennlig. P bakgrunn av kundeunderskelser tr vi pst at i hvert fall strmkunder nsker det enkelt. Bare det forst forskjellen mellom nettleie og strm er vanskelig for de este. Strmprisen fastsettes p en kraftbrs

Vi sttter kultur og idrett for barn og unge i nrmiljet.

Er et tilbud for godt til vre sant, er det sannsynligvis nettopp det.
Orkdal Energi har valgt gjre strmproduktene s enkle som mulig. Vrt hovedprodukt, spotpris, er basert p brsprisen, og er det produktet som over tid er billigst. I tillegg tilbyr vi fastpris for kunder som nsker forutsigbar strmpris. Spotpris med makspris er en forsikring mot hye strmpriser det kommende ret. I vr pris inngr et fastbelp og et leverandrtillegg som ogs inkluderer lovplagte elsertikater. Elsertikatene er med p nansiere utbygging av fornybar kraft som skal bidra til lavere strmpriser over tid.

Uforandret nettleie
Orkdal Energi har i 2013 lavest nettleie i MidtNorge. Selv om staten ker forbruksavgiften, velger vi ikke endre nettleia for 2014, noe som betyr at vi befester posisjonen som billigste nettselskap i regionen. En gjennomsnittskunde i Orkdal betaler 23,2 re/kWh I nettleie. I tillegg kommer statlige avgifter i form av forbruksavgift og MVA som utgjr 47 % av nettleia. Det er varslet kt forbruksavgift i statsbudsjettet. Vr store nabo TrnderEnergi, som ligger nrmest oss i nettleie i 2013, har varslet en kning p 4,8 re/kWh fra rsskiftet. Vi kan derfor nesten garantere at vi blir billigst i Midt-Norge ogs i 2014.

Nettleia finansierer utbygging og vedlikehold av strmnettet.

P nyret lanserer vi vre strmprodukter under nytt navn, strm +, som skal gjre det enklere for deg som kunde nne det produktet som passer deg best. Hvis man i jungelen av produkter i strmmarkedet skulle komme over et tilbud som nesten er for godt til vre sant, s er det sannsynligvis nettopp det. Noen s kanskje "TV2 hjelper deg" i midten av november, og kk se hvordan ere av de "billige" strm leverandrene forledet kundene til velge dyrere produkter enn de som var tilbudt. Dette er bare ett av triksene som benyttes. Andre teknikker er selge "10-p-toppprodukter", og ikke minst forskjellige tilleggsprodukter som har veldig hy pris i forhold til kostnadene. Mange har ogs svrt hye fakturagebyrer. 39 kr pr mned blir nesten 500 kr i ret. Vi hper du tar en telefon til oss nr du fr eller nner et tilsynelatende godt strmtilbud, slik at vi kan gjre en reell sammenligning.

Hans Kringstad Fdt 19.mai 1959 p Orkanger Journalist i Avisa Sr-Trndelag Arbeideravisa Dagens Nringsliv (kort frilansperiode) VG

Skrev boka Bjugn-formelen som han ble tildelt SKUP-diplomet for i 1998. SKUP star for Stiftelsen for Kritisk og Underskende Presse. Var ogs bidragsyter i boka Norge gjennom 100 r (Utgitt av VG og Posten) Har sammen med Olav Gravrk skrevet OIFs og Orkanger Vels historie.

Jobber i dag som kommunikasjonsrdgiver i Trondheim kommune, spesielt knyttet til prosjektene Miljpakken, Trondheimsregionen og Framtidens byer. Kjent for sitt sterke lokale engasjement, mange turer til Rokollen og sitt forhold til QPR.

Hans Kringstad - vil Orkdal vel

De fleste har kanskje ftt det med seg. Hans Kringstad er en ekte Orkangergutt.
Hans er vokst opp rett bak Gryttingbygget. En god barndom med sking i elva, bading i Furumoen, alpint i Perbakkan og langrenn i Ulvsen og fotball selvflgelig. Fotball - tidlig og seint. Banemesteren i Idrettsparken hadde sin fulle hyre med holde de unge, ivrige guttene unna nr banen var i drlig forfatning. Laget i hans hjerte var og er OIF. selv om karrieren brtt var over i unge r. - Jeg oppdaget at jeg ikke var god nok og da var det slutt. Men interessen for fotball har han hatt siden. Humret i helgene er i stor grad avhengig av hvordan det gr med Queens Park Rangers(!). Jeg prvde ogs s vidt. Husker enda stemplinga p Vigor. Det var ikke noe for meg. Drmmen om bli journalist ble vekket tidlig. En gammelonkel hadde Dagbladet. Jeg har alltid likt skrive, vrt samfunnsengasjert og jaktet p de gode historiene. Jo mer kunnskap man fr, jo mer interessant blir sam funnet og dermed ogs interessen for avslre sam funnets skjevheter. Jeg skte sommer jobb i Sr-Trndelag, kk ikke det, men en liten freelancejobb med dekke lokalfot ballen. Det m jeg ha gjort ganske bra for jeg kk etterhvert tilbud om jobb i lokal avisa. Det ble ialt 5 r i Srkonsekvenser og konsekvenser for enkeltpersoner. Den frste er Bjugn-saken, boka om den og det som fulgte i kjl vannet med avslring av en rekke justismord. Jeg husker fortsatt kvelden da en pensjon ert lagdommer ringte for forsikre seg om at innholdet i boka var korrekt. I Bjugnsaken hadde leger feiltolket funn - ingen barn var skadet. Lagdommeren begynte se p gamle saker, noe som frte til at 20 tidligere dmte ble frikjent for overgrep. En av dem hadde tatt livet av seg og ble frikjent 11 r etter sin dd.

I Bjugn-saken hadde leger feiltolket funn - ingen barn var skadet.

Den andre saken dreier seg om barnevern, et omrde som hadde vrt preget av lite seris journalistikk i Norge. VG satte fokus p myndighetenes manglende tilsyn i private og offentlige institusjoner, noe som frte til endring av regelverk og praksis. Den tredje saken dreide seg om spilleautomater designet for hekte folk. Teknologien utviklet seg fortere enn lovverket. Norge var som et stort casino, der noen f tjente seg skkrike p andres elendighet. Gjennom en artikkelserie i VG kk vi vist fram hva som faktisk foregikk, noe som bidro til et lovforbud. Det hele startet med at en som hadde spilt bort alle pengene sine ringte meg for fortelle historien sin.

OIF smguttelag som ble kretsmestere i 1972. Bak fra venstre: Ivar Sognli, Ove Aanonsen, Brre Olsen, Asgeir Rnning, Thor Ingar Halvorsen, Stein Wormdal, John Egil Korsen, Ingvar Auran og Snorre Amundsen. Foran fra venstre: Arild Singstad, Arne Solbu, Hans Kringstad, Stein Ivar Leinan, Odd Johan Kvakland og Per Morten Landr.

Jeg er vokst opp med at jobb var synonymt med arbeide i industrien.
Hvordan havnet du i journalistikken? Etter en god oppvekst og artium p Follo ble det studier p universitet i Trondheim. Jeg er vokst opp med at jobb var synonymt med arbeide i industrien. P Orkanger jobbet nesten alle mannfolk i industrien tidlig opp og alvorstynget hjem om ettermiddagen, eller skiftarbeid.

Trndelag, ett r i Arbeider-avisa, litt freelance i Dagens Nringsliv og etterhvert 24 r i VG. Arbeidsvilkrene ble etterhvert slik i VG at jeg valgte ta imot sluttpakke i 2010. Er det spesielle saker i din journalistkarriere som har gjort sterkt inntrykk p deg? Det er tre saker jeg vil nevne spesielt, saker som har ftt bde samfunnsmessige

Foto: Hans Kringstad

Du er kjent for ditt lokale engasjement. Hva driver deg i arbeidet for Orkanger og stedsutvikling? Orkdal har enestende muligheter, men vi bruker dem ikke godt nok. Gjennom jobben min har jeg reist mye og sett store forskjeller p tettsteder. Jeg har skt kunnskap, lest meg opp og jobber i dag tett p byplanleggere i Trondheim kommune. Konklusjonen er klar: styring m til ingenting blir av seg selv, som en del l okal politikere i Orkdal hevder. Men nr det er sagt, er jeg mer optimist n enn for noen f r tilbake. Ingen kommuner i Trndelag har like gode forutsetninger som Orkdal for lykkes i bli et attraktivt region senter. Men det er helt avgjrende at vi klarer skape en bykjerne med urbane kvaliteter for at nye innbyggere skal nske bosette seg her. Sentrumsfunksjonene m ligge nr hverandre. Det gledelige er at ere mener dette n ogs ere lokal politikere. Kommunen er inne p et riktig ere spor n enn fr. Tenk om det kunne bli snn at folk fra andre deler av landet reiste hit for lre hvordan det kan gjres ikke hvordan det kan g galt. Det hadde vrt noe!

sprsmlene og legge vekk flelsene vil alle se at vi har felles ml i Orkdal.

Grendestriden var reell fr. Den var basert p flelser, ikke p fornuft.
Grendene vil vinne p at sentrum blir sterkere. Vi har en unik mulighet til befeste og forsterke vr posisjon til bli en levende og attraktiv kommune. Vi har et forsprang, men andre kommuner presser p. Vr nrhet til Trondheim er bra og br utnyttes. Benytter vi ikke muligheten vil vi bli en sovekommune. Vi bor i en kommune med stor aktivitet, innen nringsliv, offentlig tjenestetilbud og i frivillige lag og for eninger. Er det noe du savner for at Orkdal skal bli et enda bedre sted bo? Vi har ftt p plass mye, ikke minst otte idrettsanlegg. Vi br selvsagt f p plass et svmmeanlegg med utendrsbasseng. Et kulturhus eller erbrukshus i sentrum vil ha stor betydning for annen aktivitet. Fr vi ikke mer aktivitet inn vil sentrum tynnes ut. Slike mekanismer er selvforsterkende. Vi kan risikere bli sitten de igjen med to kjpesentre og ikke noe annet. Du vil nok av mange bli oppfattet som svrt samfunnsengasjert. Mange som har s sterkt engasjement velger en politisk karriere. Har du noen gang vurdert det? Nei! Jobben som journalist lot seg ikke kombinere med partipolitisk engasjement.

Jeg mener det er en kvalitet i seg selv at noen vil delta i samfunnsdebatten uten delta i politiske fora. Det er viktig at det nnes personer utenfor det partipolitiske systemet som bde kan komme med innspill og vre kritisk til innhold i saker og de beslutninger som fattes. Hva gjr deg sint? Maktarroganse. Journalistikk handler dypest sett om vise fram makt og maktutvelse.

Har lst mange problemer p Rokollen for VG og Orkanger Vel.

Du er observert i godt driv p stien opp til Rokollen bde titt og ofte. Er du opptatt av holde deg i form? Det er jeg. Ikke visste jeg for noen r siden at en slik tur som opp til Rokollen er den beste formen for fysisk aktivitet man kan drive med. Det har jeg lest om og ftt forklart av forskere i ettertid. Turen gir meg velvre og jeg tenker klarere nr jeg lper. Har lst mange problemer p Rokollen for VG og Orkanger Vel. At det ble Rokollen var nok en tilfeldighet. Det startet som en liten konkurranse blant venner. Noe av motivasjonen er at det ligger ei bok i trimkassa p toppen. I fjor ble det 200 turer. I r er det blitt 180 s langt. Belnningen forvrig ligger i utsikten. Perfekt utsikt over Orkanger, avslutter Hans Kringstad med et aldri s lite glimt i yet- og resten av dalen selvflgelig!

ingenting blir av seg selv, som en del lokalpolitikere i Orkdal hevder.

Du er av mange blitt beskyldt for nre opp under grendestrid, s splid og splitt else. Hva har du si til dem? Grendestriden var reell fr. Den var basert p flelser, ikke p fornuft. Hvis man tar seg tid til se fornuftig p samfunns-

Foto: Hans Kringstad

 gir overskudd
Denitivt en suksess! Elisabeth Lund er ikke tvil om at satsingen har gitt resultater bde for enkeltpersoner og bedrifter.
Det strste folkehelseproblemet i dag er knyttet til livsstilssykdommer. Mange ere har i dag stillesittende arbeid og det har konsekvenser for hvilke sykdommer vi risikerer f. Daglig leder ved HMS Tjenesten Orkladal er engasjert nr hun snakker om Friskliv-satsingen de str bak. Vi utviklet et program der vi fokuserer p aktivitet og enkle kostholdsgrep. Det er ingen hestekur, men tvert i mot et program som har som ml f til varige livsstilsendringer. Det er de sm endringene i hverdagen som gir resultater. Kutte ut noen f drlige kostholdsvaner og gjennomfre to intervallkter i uka er faktisk nok. Vi har satset p kompetanse i vrt program, med lege, fysioterapeut og sykepleier. Det er gjennomfrt to program i 2013 der ansatte i ere bedrifter fra Orkdal har deltatt med gode resultater og otte tilbakemeldinger. I tillegg har Orkdal Energi et eget program for alle ansatte. Da fr man i tillegg den gode effekten av at ansatte gjr noe i fellesskap, noe som skaper samhold og samarbeid og som bidrar til et godt arbeidsmilj. Dette kan gi lavere sykefravr, bedre lnnsomhet og til slutt bli et konkurransefortrinn. Friskliv gir overskudd p mange mter, avslutter Elisabeth som minner om at de setter i gang en ny Frisklivsgruppe i mars, der er det fortsatt noen f ledige plasser igjen.
Foto: Orkdal Energi

Friskliv

Sprekinger p Rokollen.

Friskliv er HMS Tjenestens nye tilbud for lavere sykefravr og konomisk gevinst. Friskliv er et 12-ukers program der du starter med f en status p livet ditt. Videre fr du tett oppflging underveis og du vil oppleve et sosialt og artig gruppepress. Deltakerne vil f en status p livet sitt i form av blodprver, blodtrykk, BMI og kondisjonsvurdering. Deretter en individuell aktivitetsplan for de neste 12 ukene for komme i bedre form. Underveis er det samlinger med undervisning i ulike tema, styrkevelser og gturer med intervallkter. Alt med tanke p at den enkelte skal f kjennskap til effektive treningsmetoder som det er lett fortsette med fremover. Til slutt tas det nye prver for mle framgangen! Friskliv gir deg inspirasjon til gjre noen varige endringer i din livsstil

Det er de sm endringene i hverdagen som gir resultater.

Ansatte i Orkdal Energi p Raudhammeren.

10

Foto: Orkdal Energi

Midt i november kom den frste hststormen til Trndelag, denne gangen med usedvanlig stor kraft, og med medflgende store nedbrsmengder.
Uvret med navnet Hilde satte Orkdal Energis beredskap p prve.
Orkdal Energi har et robust strmnett, som kombinert med vr beliggenhet i et dalfre som i liten grad er utsatt for de vrpkjenninger som kyststrkene i Trndelag utsettes for. Spesielt i de befolkningstette strkene, der strmnettet ligger nede i jorda, er strmbrudd en svrt uvanlig hendelse. Det er likevel noen typer vrpkjenninger som vi kan frykte; kraftige tordenvr, ekstreme vindstyrker og store snmengder som kan feste seg til luftledningene vre. vinteren. Likevel var Hostovatnet langt fra fullt, med over 10 cm g p. For sikkerhets skyld begynte vi tappe vann, samtidig som vi overvket vannstanden via driftssentralen. Selv om Hilde ble varslet ville herje mest med nord-trnderne, tok vi kontakt med alle montrene vre lrdag, for forsikre oss om at de var tilgjengelige dersom det skulle oppst unskede hendelser. Alle, unntatt en, viste seg vre klare til rykke ut ved behov. Myndighetene tok kontakt for forsikre seg om at vi hadde full kontroll med situasjonen. Svein Olav, hjemme p Evjen, merket lite til uvret utover lrdag. Litt mer regn og vind enn normalt, men tilsynelatende ikke noe alvorlig. Plutselig kommer det melding om at vannstanden i Hostovatnet brtt har kt, og at vannet begynner renne over demningen. Han kjrer utover og registrerer at vinden er blitt s sterk at den presser vannet opp og over hyeste tillatte vannstand. Da er det i flge reglementet ikke annet gjre enn pne omluka, noe som frer til plutselig kraftig vannfring i Vorma. Vinden fortsetter ke, etter hvert fra vest, noe som gjr at innlandet blir mer utsatt. Litt fr kl 1800 faller Rbygda ut, men bare i 25 sekunder, uvisst av hvilken rsak. 500 av vre 7 000 kunder ble berrt. Tre timer senere fr vi feil p strmnettet mot Hoston. blitt rykket opp med rttene og har lagt seg over strmledningene. Da er det fram med motorsaga. Arbeidet ble utfrt i sterk vind og montrene mtte vasse opp til brystet i bekker for komme fram. Etter en og en halv time hadde de este kundene strmmen tilbake.

Da Hilde kom p besk

Etter enda en time var alt i orden igjen.

Montrene hadde s vidt rukket seg hjem, da en ny feil oppstod kl 0130. Denne gang retning Svorkmo - mrkt hos nye 200 kunder. Igjen var det trefall som var rsaken. I lpet av en time har alle ftt lyset tilbake. Om ikke dette var nok, kk vi en ny feil, sannsynligvis p grunn av alle koblingene i nettet, klokka 3 om natta p Fannrem. N var 750 kunder ute, de este i en og en halv time. Alle hadde strmmen tilbake klokka 5. Ei hektisk natt for vaktmannskapene var over, og de kunne krype til sengs, i visshet om at kundene hadde ftt strmmen tilbake. P sndag kk vi kontroll p omsituasjonen i Vorma. Nr vi i ettertid ser hvilke herjinger Hilde gjorde i NordTrndelag, innser vi hvor heldige vi var. Utrolig nok var det bare to av kundene vre som ringte vakttelefonen vr under strmbruddene. Vel tilbake p jobb mandag morgen kk vaktmannskapene sprsml om hvordan helgen hadde forlpt.

Vi flger derfor vrmeldingene svrt nye.

Orkanen Hilde slo inn en lrdag ettermiddag, men ble ikke varslet fr ett dgn i forveien. Vi hadde likevel ftt forvarsler tidligere i uka om en urolig vrtype. Bde vindstyrker og nedbrsmengder ble imidlertid nedgradert utover uka. Orkdal Energi valgte derfor ikke forsterke beredskapen fr det ble tatt helg fredag ettermiddag. Til enhver tid har vi to personer p vakt. Den ene opererer en driftssentral der feilmeldinger mottas, fjernstyrer kraftverkene og brytere i strmnettet. Den andre str klar for rykke ut p feilretting. Denne helga var det Svein Olav og Hkon som hadde hjemmevakt. Helga begynte med et vedvarende regnvr. P forhnd hadde vi samlet mye vann i magasinene vre, Hostovatnet, Vasslivatnet, Mjovatnet og Sika, slik at vi kan produsere jevnt med kraft vinteren gjennom. Vanligvis er det lite tilsig om

200 kunder er rammet. Tre montrer kalles ut.

I tillegg til Hkon fr vi fatt i Erik og Steinar, som fort nner feilen. 5 digre grantrr er

Helt greit, varsvaretvifi kk.

Kundeservice Vi i Orkdal Energi har fokus p god og personlig service. Ringer du vrt sentralbord 72 46 63 60, treffer du en av vre ansatte som kan hjelpe deg eller lede deg videre til riktig person.

11

Fr hadde gutta hr
Bildet er tatt i forbindelse med en lokal innendrs fotballcup p 90-tallet.
Orkdal Energis spreke herrer gikk helt til topps i sin klasse og vant den store pokalen. Vi som omgs fotballheltene til daglig ser at de este har tlt tidens tann relativt godt. Noen kilo har riktignok kommet p og noe hr har falt av..

Foran fra venstre: Atle Heggem, Kre Kurs, Kjell Jrund Lian og Lars Einar Rnning. Bak fra venstre: Asbjrn Belsvik, Ola Erik Rttereng, Einride Asbll, Svein Olav Gjerstad og Sturla Fagerholt.

Vinner
Vinner av den frste IPAD-en som vi trakk ut blant de som har valgt elektronisk faktura fra oss ble Lisa Floremia og Torkjel Solem fra Fannrem. Vi gratulerer!

Det ble lys p Evjen

I hst ble det en del skriving i avisa om mrke gatelys p Evjen. I Orkdal ligger ansvaret for gatelyset p kommunen, mens det er everket som p oppdrag fra kommunen srger for strm og lysprer til gatelysene. I hst var imidlertid kommunens budsjett oppbrukt, og da hstmrket senket seg over Evjen, ble savnet av gatelyset stort. Kommunen fant imidlertid penger, og Orkdal Energi satte umiddelbart i gang utskifting av defekte prer. Det viste seg underveis at det i lpet av sommeren var strmkabler som var blitt gravd over og fjernet, uten at synderen meldte fra om det. Alle feil ble raskt rettet, og vi hper at folk p Evjen kan se en lys vinter i mte.

MOTTA FAKTURA ELEKTRONISK Send SMS med meldingen ORK FV og din e-postadresse til 26166.

www.orkdalenergi.no - Tlf.: 72 46 63 60 - Tlf. feilmelding: 72 46 63 80 - pningstider: 07.30 - 15.00