1/2014

Nr. 44 rgang 28
MARXIST-LENINISTISK
TIDSSKRIFT
Europa er igjen truet av fascisme og krig. Leder side 3
Stolte brygge-
sjauere viser vei
Til kamp
for faglige
rettigheter
n Offensiven fra
kapitalen og NHO for
knekke fagbevegelsen og
tariffavtaler m sls tilbake.
Faglig side 47
Grunn til feira?
n Ingen tenestefolk,
arbeidarar eller
kvinner var med p
vedta Grunnlova
p Eidsvold i 1814.
Like fullt var ho ei
srs demokratisk
forfatning for si tid.
n Borgarskapen
av i dag har
opphrt vera
nasjonalt, difor
vert Grunnlova si
and og bokstav
radbrekt om ho
str i vegen for
interessene til den
klassen som har makta i Noreg.
Side 810
Imperialismen
truer miljet
n Lengre isfrie perioder skjerper den
imperialistiske appetitten og rivaliseringa i
nordomrdene. Les side 12 og 13
n Tre r etter nedsmeltinga ved atomkraft-
verket i Fukushima, blir katastrofens virkelige
omfang fremdeles dekket over. Side 14
Den russiske isbryteren Arktika p tokt i nordomrdene.
Grunnlova av 1814.
ARBEIDERE I ALLE LAND, FORN DERE!
Demokratiet rykker fram i Tyrkia og Ukraina.
Tegninger: Carlos Latuff.
Revolusjon nr. 44 1/2014 Redaksjonelt 3
Postboks 4480 Nydalen Abonnement (3 nr.) kr 100, ISSN 1500-1849
0403 Oslo For institusjoner: kr 200, Red.: J. R. Steinholt
revolusjon@revolusjon.no Bankkonto: 0530 27 63498 Utgiver: KPML
Signerte artikler uttrykker ikke ndvendigvis synspunktene til redaksjonen og Kommunistisk plattform (KPML).
Hvor ikke annet framgr, er viderebruk av innholdet i denne publikasjonen tillatt etter
vilkrene i denne lisensteksten: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/legalcode
Europa er igjen truet av fascisme og krig
n n De imperialistiske kreftene forsker velte
byrdene av hele krisa over p det arbeidende folkets
skuldre. Til det trenger de fascismen.
De forsker lse markedsproblemene ved slavebinde
de svake folkene, ved forsterke undertrykkelsen av
koloniene og ved dele opp verden p nytt ved hjelp av
krig. Til det trenger de fascismen.
Ordene stammer fra Georgi Dimitrovs bermte tale p
Kominterns verdenskongress i 1935, alts noen f r fr
krigshelvetet brt ls i Europa.
Dessverre er ikke dette bare historie
fra ei tid som er forbi. Fascistiske be-
vegelser vokser i hurtig tempo fram i
det srlige og stlige Europa, som en
direkte flge av den brutale krisepolitikken og dens virk-
ninger. Fordi kapitalen og imperialismen trenger dem for
avlede folkets fortvilelse og opprrstrang og styre den i
retninger som tjener, ikke truer, herskerklassen og det ka-
pitalistiske systemet. I Spania, Hellas og Ungarn styrker
fascistiske og nazistiske partier sine posisjoner, bde
gjennom parlamentarisk representasjon, p gata og til
dels innenfor de gamle etablerte hyrepartiene.
n n Ogs i Norden vokser de fascistiske miljene og ter-
roren de bringer med seg. Det ferskeste eksemplet fant
sted den 8. mars, da nazister fra Svenskarnas parti gikk
ls p unge demonstranter i Malm med kniver. De var
nettopp hjemvendt fra besk fra sine meningsfeller i
Ukraina, som n har inntatt regjeringskontorene i Kiev.
I hele etterkrigsperioden har borgerskapets partier i
Europa, fra sosialdemokratiet til det konservative og libe-
rale hyre, tatt klart avstand fra pent nazistiske og
fascistiske partier. Det har vrt en uskreven lov, som for
eksempel resulterte i at sterrike og det konservative
Volkspartei ble sttt ut i kulden da de gikk inn i regje-
ringskoalisjon med Jrg Haiders hyreekstreme
Frihetsparti i 2000.
n n Utviklinga i Ungarn, og enda tydeligere i Ukraina
etter statskuppet der, forteller at vi har kommet til et tids-
skille i Europa. Det kommer ikke et fnugg av protest fra
liberale, liberalistiske eller konservative partier mot euro-
peiske regjeringer som innbefatter fascistiske og jamvel
nazistiske statsrder. Tvert imot. Utenriksminister Brge
Brende (H) omfavner regjeringa i Ukraina, der en rekke
statsrder kommer fra det renoverte nasjonalsosialis-
tiske Svoboda og Pravy Sektor (Hyre sektor). Denne
koalisjonen av liberalister og fascister er en god og re-
presentativ regjering vi kan samarbeide med, sier
Brende. Ikke en gang det faktum at disse kreftene er jde-
hatere, ser ut til spille noen rolle. Samme innstilling ser
ut til deles av ledelsen i Arbeiderpartiet mindre enn tre
r etter Utya-massakren, en terrorhandling som alle veit
ble direkte utlst av fascistisk ideo-
logi. Likevel har det nr dette skrives
ikke vrt mulig oppfatte antydning
til fordmmelse hverken av regjeringa
i Kiev eller av utenriksminister
Brende fra partihovedkvarteret p Youngstorget. Det
samme gjelder for vrig SV-ledelsen, som har brukt all
sin energi p ensidig fordmmelse av Russlands rolle i
kampen med Vesten om innfytelse over Ukraina.
n n Vi forsvarer p ingen mte Putins Russland, som sjl
fr stadig mer autoritre trekk av fascistisk (men dog
ikke nazistisk) karakter, ei heller det imperialistiske
Russlands militre maktoppvisning og de facto annekte-
ring av Krim. Samtidig viser fargelegginga av det euro-
peiske kartet siden 1991 med all mulig tydelighet at det er
USA, EU og Nato som fytter fram sine posisjoner i en
hemningsls ekspansjonisme der den endelige utgangen
peker mot en ny europeisk storkrig.
n n I Norge har vi ei regjering og en opposisjon som
godtar brudd p folkeretten hvis det er i samsvar med
Natos ekspansive strategi, og som velger mane bort den
fascistiske trusselen sfremt fascistiske (eller jihadis-
tiske) stormtropper ses p som nyttige for virkeliggjre
Vestens imperialistiske ambisjoner. Det vre seg i Syria
eller i Ukraina.
n n Bare de europeiske folkene og arbeiderklassen kan
snu denne farlige utviklinga, ved intensivere kampen
mot vre egne regjeringer og deres imperialistiske po-
litikk som fremmer fascisme og krig.
Redaksjonen avsluttet 18. mars 2014
Neste nummer utkommer 15. oktober. Stoff-frist: 15.09.
Hva vi mener
4 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 44 1/2014
Typisk norsk vre irsk
Flyselskapet Norwegian er
i ferd med bli en norsk
kloning av irske Ryanair.
Av E. Holemast
Norwegian-myten gr ut p at trivelige
Bjrn Kjos med sine to tomme hender har
skapt et selskap som har befridd nord-
menn fra SAS-monopolet og gitt billige
fyreiser. Sannheten er at norske myndig-
heter tidlig p 2000-tallet ga Norwegian
aktiv starthjelp ved nekte SAS tilby bo-
nuspoeng, og at bde Norwegian- og SAS-
ansatte har mttet bl for billigbillettene.
I selskapsprofleringa har Kjos spilt p
hele registeret av norsk-nasjonalt fleri, i
alt fra frmanavnet til de historiske heltef-
gurene som pryder fyhalene. Men nr
hjemmemarkedet blir for smtt, fordun-
ster kapitalistenes nasjonale sinnelag.
N sier Kjos at han skiter i Norge, som er
et altfor lite marked. Derfor velger han
irsk bekvemmelighetsfagg ved etablere
langdistanseselskap i Dublin, der selska-
pet kan nyte samme vilkr som Ryanair
det vil si de slakkeste i Europa.
Planen er ansette asiatiske og ameri-
kanske piloter og kabinbesetning p hjem-
landets lnnsvilkr. Norske, amerikanske
og europeiske pilotforeninger har protes-
tert mot det de kaller shopping av billig
arbeidskraft, og har sendt faglige delega-
sjoner til Norge.
Norwegian og Kjos har lenge vrt kre-
ative nr det gjelder metoder for sosial
dumping, blant annet ved gi innleide pi-
loter ved basen i Finland vesentlig drli-
gere betingelser. Spanske kabinansatte
har vrt brukt p norske innenriksruter,
fr de s fyr tilbake til Spania. Hele veien
p spanske kontrakter. Oppsplitting og ta-
riffknusing er en annen variant selskapet
forsker seg p. Men her tvang streike-
trusselen fra Norwegian-pilotene hsten
2013 Kjos til gjre midlertidig retrett.
Det hele minner om hvordan den nor-
ske rederstanden, til tross for ha blitt f-
ret med skattelettelser av borgerlige og
Ap-regjeringer i mange tir, forsynte hek-
ken med et maltesisk, panamansk eller
kypriotisk fagg for slippe skatt helt og
holdent. Deretter begynte de dumpe
bde lnninger og norske sjfolk.
For at rederne likevel skulle f vise sitt
nasjonale storsinn, ble Norsk Interna-
sjonalt Skipsregister (NIS) etablert i 1987.
Fred Olsen var blant rederne som pressa
fram registeret, med Gro Harlem Brundt-
lands Ap-regjering som iverksetter. Med
NIS ble det pnet for bruk av utenlandsk
mannskap p hjemlandets lnnsvilkr.
Fra da av kunne sosial dumping med ra-
sistiske overtoner foreg legalt under
norsk fagg. I dag jobber rundt 20 000 f-
lippinske sjfolk om bord p norskregis-
trerte farty. Til flippinsk lnn.
Norwegian avviser kritikken og viser
til at etableringa skjer i Irland fordi Norge
har utdaterte srregler. Det vil nok H/
FrP-regjeringa lytte til, kanskje med et
Norsk Internasjonalt Luftfartsregister
som resultat? n
Transportarbeiderne krever at ES-avtalen sies opp!
Norsk Transportarbeiderfor-
bund har p sitt landsmte i
Kristiansand enstemmig ved-
tatt at forbundet vil arbeide
for:
At Norge sier opp dagens
ES-avtale. En stadig strm
av EU-direktiver og ES-re-
gler utgjr en trussel mot nor-
ske faglige rettigheter, f. eks.
vikarbyrdirektivet, postdi-
rektivet, kabotasje reglene og
Jernbanepakke 4.
samarbeide med den
europeiske fagbevegelsens
kamp mot hyresidens angrep
p faglige rettigheter.
Vedtaket til transportarbei-
derne er historisk viktig. Dette
er frste gang et forslag om
si opp ES-avtalen vinner full
oppslutning i et LO-forbund.
N gjelder det at mange andre
forbund flger etter transport-
arbeiderne. n
Hva de mener
Spetalens skrekkabinett
Investor og milliardr ystein Stray Spetalen jobber med et antisosialistisk
museum p Bygdy i Oslo. N holder vi p lage et skrekkabinett i
kjelleren, av brune og rde sosialister, sier Spetalen til Kapital.
Brune sosialister fns ikke, Spetalen. Brune kapitalister, derimot
www.revolusjon.no
for bakgrunn og flere analyser
Kommentar
Kanskje et bilde av Michael OLeary
kunne passe p flyhalen?
Foto: Norwegian.com
Revolusjon nr. 44 1/2014 Arbeid og kapital 5
Seig kamp mot reaksjonr bedriftseier
Ansatte ved Design Forum-
butikker i Oslo, Asker, Bod
og Lillehammer gikk ut i streik
i januar med krav om tariffav-
tale og ordna arbeidsforhold.
Solidariteten med de strei-
kende har vrt massiv.
Etter fem ukers streik slo
direktr og styreleder Haakon
Strmsmo bedriften konkurs
for riste av seg kreditorene,
og prver n gi de streikende
skylda. Men Strmsmo hadde
kreditorene p nakken lenge
fr streiken begynte. Han har
kjpt opp deler av konkurs-
boet for fortsette driften i et
par av butikkene, uten organi-
serte ansatte. Kampen mot
denne rabiate og reaksjonre
arbeidsgiveren er derfor p
ingen mte over.
Overfor avisa Gudbrands-
dlen Dagningen hevda
Strmsmo i vinter at de HK-
organiserte er lurt inn i med-
lemskapet og at ansatte ikke
trenger barnepike (les:
vre fagorganisert). Design
Forum skryter i egenreklamen
av at de har fokus p milj og
rettferdig handel. n
Tariff 2014: Pensjonsplaster
Etter pensjonsreformen er pensjonsordningene blitt s skjre og
utilstrekkelige at stumpene m lappes p gjennom tariffoppgjrene.
F
ellesforbundet vil legge malen for
det forbundsvise oppgjret til v-
ren, med LO-ledelsen som koordinator
for f tjenestepensjon inn i tariffavta-
lene. Det kreves at tjenestepensjonene
i privat sektor avtalefestes og organise-
res p en mer kostnadseffektiv og mer
samordnet mte enn i dag. (LOs Ho-
vedlinjer for Hovedoppgjret i 2014.)
Tidligere har det dreid seg om AFP,
n handler det om tjenestepensjon. Nr
turen kommer til offentlig sektor vil det
srlig handle om arbeidstida til l-
rerne, som KS har gtt til angrep p et-
ter dansk modell (danske KS gikk til
storlockout av lrerne i fjor). Begge de-
ler gir varsel om at vrens hovedopp-
gjr kan ende i konfikt, srlig med ei
regjering utgtt av Hyre og FrP.
Norsk Industri og NHO har i ut-
gangspunktet avvist blande pensjon
inn i oppgjret i det hele tatt. De er spe-
sielt avvisende til miste den enevel-
di ge st yr i ngsr et t en over
pen sjons ordningene. Dersom kapita-
lens representanter allikevel gr med p
opprette ei ny pensjonskasse, garante-
rer Fellesforbundets leder Arve Bakke
at oppgjret blir meget moderat nr
det kommer til kronekravet, sjl om den
eksportretta industrien har kt proftt-
marginene formidabelt etter en ti pro-
sent svekkelse av kronekursen det siste
ret.
Fellesforbundet vil at alle innskudds-
pensjonsordningene samles i en egen
pensjonskasse i privat sektor, basert p
hybridlsninga lagt fram av Bankkom-
misjonen. Forvaltninga av den nye pen-
sjonskassen vil forbundsleder Arve
Bakke legge ut p anbud (!) for f ned
administrasjonskostnadene.
Y
telsesbaserte pensjonsordninger er
den eneste tjenestepensjonsvarian-
ten som gir garanti for pensjonsutbeta-
ling tilnrmet 66 prosent av tidligere
lnn. Ytelsesordninger sikrer en viss
pensjon fra du gr av og s lenge du le-
ver. Kostnadene og risikoen ligger hos
ar bei ds kj per en. Kapi t al og
regjering(er) vil derfor ha vekk ytelses-
pensjonen. Da skulle man tro at LO ville
st imot og slss for en allmenn ytelses-
pensjon for alle, enten lovfesta eller
gjennom tariffavtalene. Det ville ogs
lse problemet med at kvinner ofte en-
der opp med drligere pensjon enn
menn.
Men nei. LO-toppen har hele veien
vist forstelse for at bedriftene trenger
forutsigbarhet og at ytelsespensjonen
er for dyr. Det slo nestleder Tor-Arne
Solbakken fast allerede i 2012, og be-
driftene har sttt i k for melde over-
gang til innskuddsvarianten. Solbakken
og den vrige LO-ledelsen har for lenge
sida akseptert den skalte hybridls-
ninga fra Bankkommisjonen, som er en
forfnet variant av innskudds pensjon.
Ytelsespensjonen er s si forhandla
vekk fr forhandlingene har begynt.
Mange bedrifter i privat sektor har
gode ytelsespensjoner, men disse er un-
der avvikling, konstateres det lakonisk
i Hovedlinjer for tariffoppgjret. LO
medgir at (U)tfasing av ytelsesordnin-
ger medfrer ofte bortfall av supple-
rende ufredekninger, dessuten at
fripoliser (som utstedes nr du gr fra
en pensjonsordning til en annen red.
anm.) har ikke gitt den verdien som var
lovet. Disse kjensgjerningene blir p-
pekt. Men slss for ytelsesordningen
er alts uaktuelt.
Etter at hevdvunne og lovfesta rettig-
heter er solgt ut bit for bit av Arbeider-
partiet og borgerskapets vrige partier,
vil hovedoppgjrene handle om prve
vinne tilbake biter av det som er tatt
fra oss gjennom pensjonsreformen. Det
skal skje ved f forutsigbare kollek-
tive ordninger inn i tariffavtalene.
Oppskriften som er skissert minner om
Danmark og Sverige, hvor fagbevegel-
sen administrerer A-kassene som med-
lemmene finansierer sine egne
dagpenger gjennom.
Arve Bakke og Gerd Kristiansen kre-
ver en hnd p rattet etter at pampene
frst har hjulpet Ap med kjre pen-
sjonsbussen i grfta. Da er ikke enda
fere faglig-politiske kjretimer med
Arbeiderpartiet, som Gerd Kristiansen
nsker seg, spesielt betryggende.
H
va en enn mener om linja LO har
lagt seg p, er en ting klart: Fagor-
ganiserte m forberede seg p kamp og
konfikt til vren. Og de forbundsvise
forhandlingene m brukes aktivt til re-
elle lnnslft. Kronetillegga skal ikke
forhandles bort til gjengjeld for tariff-
festing av pensjonsrettigheter som vi al-
lerede hadde fr de blei stjlet fra oss.
revolusjon.no 18-02-2014
Faglig kommentar
P streikevakt i Oslo. Foto: R.
6 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 44 1/2014
Kystopprr mot kapitalen
Stopp ranet av kysten!, Slutt rv-
sleik storkapitalen! var blant parolene
da Kystaksjonen aksjonerte foran Stor-
tinget 4. mars.
Kystfolket ble forsikret om at restruktu-
rering av fskeften ikke var noe problem
dengang Ap og Hyre ga Rkke og trler-
ften frie tyler.
Leveringsplikt til landanlegg var betin-
gelsen for fskekvotene. Rkke og Aker
Seafoods kjpte opp den lokale fskein-
dustrien bl.a. i Mehamn. N legges lan-
danleggene ned og kystfolket slss for f
tilbake kvotene.
Kravet m vre at de store fabrikkski-
pene m nasjonaliseres og kvotene bindes
ulselig til ilandfring. n
Giftig havnebrygg fra NHO
Oslo Havn og NHO
med oppskrift p
fagforeningsknusing.
Den giftige menyen er spesielt utvikla
med tanke p bryggearbeiderne, men
hovedingrediensene er velegnet til
forgifte organiserte arbeidere i alle
bransjer.
Havnearbeiderne har lenge vrt ut-
satt for grov trakassering, provokasjo-
ner og lgnaktige utspill fra
havneeiere, NHO og andre represen-
tanter for makta. Medieutspillene
kunne kanskje virke som spontane ut-
fall fra rabiate arbeidsgivere. Men s
viser det seg at alt dette inngr i en hel-
hetlig strategi. Sist hst ble det avslrt
et hemmelig dokument (se faksimile)
som styret i Oslo Havn hadde vedtatt
s langt tilbake som i desember 2012.
Her skisserer man angrepsplanen for
knekke fortrinnsretten havnearbeidere
har til lossing og lasting av skip i nor-
ske havner, offentlige som private. In-
grediensene spenner fra hvordan vi
kan obstruere slik at bryggarbeiderne
vil endre seg til fffge virksomhets-
overdragelser slik at den nye virk-
somheten ikke vil arve
tariff bestemmelsene om fortrinns-
rett.
Mlet er penbart: Fagforenings-
knusing og sosial dumping i norske
havner. Og deretter i alle andre bran-
sjer.
Desto viktigere er det for fagbeve-
gelsen og hele arbeiderklassen at
bryggearbeiderne vinner de kampene
de str oppe i. Solidariteten er avgj-
rende for seier. Transportarbeiderfor-
bundet har tillyst en stor
solidaritetsmarkering p Youngstorget
i Oslo lrdag den 5. april.
J. St.
Faglig kommentar
Sjarker ved kai.
Foto: This Pilgrims Progress.
Solidaritet med
havnearbeiderne p
facebook
Hold deg oppdatert om hva som skjer i
havnekonfikten: Skann koden!
Revolusjon nr. 44 1/2014 Arbeid og kapital 7
Havnekonfliktene handler
om viktige prinsipper
Konfiktene i Risavika og Oslo er forskjellige, men de
handler om samme grunnleggende prinsipper.
Kampen blir langvarig, men vi vil ikke gi
oss, sa nestleder Lars Johnsen i Norsk
Transportarbeiderforbund til Revolusjon i
november 2013 (intervjuet kan leses p re-
volusjon.no). Han har ftt rett i begge
pstandene.
Ved Risavika Terminal i Stavanger og
Holship Norge AS i Drammen, dreier
konfikten seg om krav om opprette ta-
riffavtale. Havnearbeidere i Mosjen og
Troms er tatt ut i sympatistreik. Ved Oslo
Havn handler konfikten om forsvare
den eksisterende tariffavtalen mot angrep
fra arbeidskjperne. Det er alts snakk om
to forskjellige kamper som allikevel har
til felles at arbeidskjperne forsker
kvitte seg med organiserte havnearbei-
dere og deres fortrinnsrett til lasting og
lossing.
NHO trekker i trdene
Det er ogs penbart at NHO har en sty-
rende hnd med det som skjer i Oslo, til
tross for at styret i Oslo Havn er offentlig
oppnevnt og Oslo Havn et kommunalt
foretak, fnansiert av skattebetalerne. I et
strateginotat fra desember 2012 er ett av
punktene Hvordan vi kan obstruere slik
at bryggearbeiderne vil endre seg. Av
samme dokument framgr at NHO skal
hjelpe til med argumentasjonen. Planene
om en ny privat containerhavn p Sjursya
blir forskt brukt av styreleder Bernt Stil-
luf Karlsen ved Oslo Havn til undermi-
nere avtalen og fortrinnsretten.
Del av en global kamp
Portugisiske havnearbeidere har lenge
vrt i kamp etter at landets regjering ved-
tok ei ny havnelov i 2013. Loven er et
framstt for liberalisering p havnene og
et klart brudd p ILO konvensjon 137. I
Lisboa fkk 47 bryggearbeidere sparken
da havneeierne ville erstatte dem med uor-
ganiserte lsarbeidere. Etter mer enn et
halvt rs hard konfikt blir de faste bryg-
gearbeiderne n gjeninnsatt.
Snt viser at kamp nytter. Dette er en
stor inspirasjon for oss i vre havnekon-
fikter, som handler om det samme, sier 2.
nestleder Terje Samuelsen i NTF.
EU planlegger nye framstt
Som s ofte ellers spker kapitalens EU i
kulissene. Kriseramma land som Hellas
og Portugal blir brukt som brekkstenger
for gjennompresse innholdet i havnedi-
rektivet som EU-kommisjonen ble tvun-
get til legge i skuffen i 2006, etter hard
og velorganisert kamp fra de europeiske
havnearbeiderne og sjfolkene.
N vil kommisjonen prve seg igjen,
idet utsiktene er gunstige til presse fere
av de bankerotte medlemslanda til gjen-
nomfre omfattende liberalisering, salg
og privatisering av havnene. Hnd i hnd
med denne prosessen ser de muligheten
for knuse Europas kanskje best organi-
serte og mest klassebevisste
fagforeninger, de organiserte hav ne-
arbeiderne.
Det skal de ikke greie. n
Bryggefakta
n LOSSE- og lastearbeiderne er fast
ansatt i et losse- og lastekontor, som
enten eies og drives av fagforeninga
eller som fagforeninga eier og driver
sammen med arbeidsgiverne i havna.
Lossekontorene samordner
oppdragene p havna. Uten denne
samordninga ville det ha vrt et reint
lsarbeidersystem med mange ulike
aktrer og oppdragsgivere.
n TARIFFAVTALENE for havnene og
fortrinnsretten gir arbeidsgiverne
mindre styringsrett enn det som er
vanlig i de feste ordinre
tariffavtaler. Det liker NHO drlig.
n EU-KOMMISJONEN har to ganger
tidligere forskt seg med direktiver
for innfre fri konkurranse i
havnene og avskaffe fortrinnsretten.
Begge ganger er framstta blitt sltt
tilbake. Men EUs hvitbok for
transportsektoren foreslr likevel p
nytt liberalisering av havnedriften og
fri konkurranse p havnene.
n ILO-KONVENSJON 137 gir
registrerte havnearbeidere
fortrinnsrett til havnearbeid.
Konvensjonen ble ratifsert av Norge i
1974. NHO hevder at bde
tariffavtalen og ILO-konvensjonen
bare gjelder i offentlig eid havn, men
verken tariffavtalen eller ILO-
konvensjonen har en slik begrensning
i sitt virkeomrde.
n RISAVIKA er en privat havn og
defnert som tarifftomt rom. Norsk
Transportarbeiderforbund (NTF) har
av LO ftt retten og plikten til
opprette tariffavtale for losse- og
lastearbeidet ved Risavika Terminal
AS.
Internasjonal klassesolidaritet: Havnearbeiderne str sammen,
derfor str de sterkt. Her aksjonerer norske bryggearbeidere for
kamerater i New Zealand, i 2012. Foto: ITF (flickr)
8 Politikk og historie Revolusjon nr. 44 1/2014
Av Espen Andersen
G
runnlova vert tidvis trekt inn i det
politiske ordskiftet i Noreg av
ymse politikarar, og som konsti-
tusjon og den fremste rettskjelda i landet er
ikkje det so merkeleg. Det kan i dette my-
kje omtala jubileumsret vera eit poeng
sj litt nrare p kor mykje Grunnlova i
dag har seia for norsk politikk og sam-
funnsutvikling, og kor mykje ho i rynda
vert vektlagt av norske styresmakter
utanom festtalene.
Korleis grunnlova vart til
Fyrst kan det vera eit poeng sj litt p kor-
leis den norske grunnlova vart til. Ved un-
derskrivinga av Grunnlova i 1814 fekk
Noreg ei av dei i si tid mest radikale og de-
mokratiske grunnlovene i verda. Dette
trass i alle klassemes-
sige, kjnsmessige og
geografiske veikska-
par ved grunnlovfor-
samlinga p Eidsvold.
Grunnlova vart ved-
teke av ei gruppe
menn som yrkesmes-
sig fordela seg p 57
embetsmenn, 37 bn-
der (11 av desse hadde
lgare stillingar innan kyrkja og justisve-
senet i tillegg til garden) 13 kjpmenn og
fem gods- eller brukseigarar. Fleirtalet av
folkesetnaden i Noreg fekk ikkje ta del i
valet til den grunnlovgivande forsamlinga.
Ingen kvinner, ingen husmenn, ingen ar-
beidarar eller tenestefolk, ingen samar, in-
gen fr Nord-Noreg (valmennene som vart
valte rakk ikkje fram) ingen under 25 r.
Vilkret for deltaking var at ein var mann,
over 25 r, embetsmann, eller hadde byb-
orgarskap eller skattesatt matrikulert eige-
dom p landet . Men p grunn av at alle
(mannlege) bnder p dette viset fekk
delta ved valet av valmenn som sende ut-
sendingar til Eidsvold, so antar ein allike-
vel at omlag 40-45 prosent av den vaksne
mannlege folkesetnaden fekk rysterett i
1814.
Grunnlaget for grunnlovsarbeidet og
den nasjonale oppreisten i 1814 var Napo-
leonskrigane som Danmark-Noreg var del
av, og lidingane og hungersnauden som
var resultatet av dei, samt den opplagra
misnya med det undertrykkjande og vil-
krlege danske einevaldsstyret som landet
hadde vore utsett for i feire hundre r. Den
direkte rsaken til riksforsamlinga p
Eidsvold var Kielfreden, kor stormaktane
bestemde at Noreg skulle tilfalla Sverike
som takk for innsatsen p den sigrande
sida under Napoleonskrigane.
Det idemessige grunnlaget
Siste halvdelen av 1700-talet og byrjinga
av 1800-talet var ei tid med nye politiske
tankar, nytegning av
landegrenser og ved-
taking av nye konsti-
tusjonar over store
delar av verda. Slik
vart det hastige arbei-
det med den norske
grunnlova srleg in-
spirert av den ameri-
kanske konstitusjonen
av 1787, den franske
fr 1791, 1793 og 1795, men og fr det bri-
tiske statsstyret slik dette hadde utvikla seg
gjennom sedvane fr og med Magna Carta
i 1215, samt fr naturrettsflosof og poli-
tisk tenkjing utvikla av til dmes Rousseau
og Montesquieu.
Sentralt for riksforsamlinga p Eids-
vold var folkesuverenitetsideen, at eit-
kvart folk eller nasjon har rett til r over
si eiga statsform. Dinest maktfordelings-
prinsippet mellom utvande, lovgivande
og dmande makt, som i Noreg i 1814
srleg gjekk ut p fremja stillinga til
handelsborgarane og embetsmennene, og
avgrensa makta til kongen. Eit tredje
viktig punkt var vedtaking av ein del bor-
gar-og menneskerettar, som ytrings- og
forsamlingsfridom, og at ingen kan straf-
fast utan grunnlag i lov og dom. Slik la
vedtakinga av Grunnlova den legale basi-
sen til at Noreg atter kunne verta ein eigen
stat, og at landet gjekk fr vera ein eine-
valdsstat til verta meir av ein rettsstat.
Grunnlova og det
nasjonale sjlvstendet
Grunnlova som vart vedteke i 1814 var eit
politisk dokument for si tid. Ho skulle
sikra strst mogleg grad av sjlvstende og
sjlvrderett. Dette syner seg p feire vis.
Grunnlova skulle sikra nasjonal kontroll
med kven som kunne verta norsk statsbor-
gar for unng framandstyre og at kongen
kunne utnemna utanlandske embetsmenn.
Ho freistar sikra kontroll med kven som
kunne eige jord med fastsl at odels-og
setesretten ikkje skal opphevast. Og
Grunnlova set opp strenge og bestemte vil-
kr for om og nr suverenitet skal avstast.
Den paragrafen i Grunnlova som omhand-
lar reglane for dette er 93. Denne para-
grafen vart omformulert og teke inn i
Grunnova i 1962, i samband med det fyrste
ordskiftet om norsk tilslutning til EEC/
EU, og lyder soleis:
For at sikre den internationale Fred og
Sikkerhed eller fremme international
Retsorden og Samarbeide kan Storthinget
med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at
en international Sammenslutning som
Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et
saglig begrnset Omrde, skal kunne
udve Befielser der efter denne Grund-
lov elles tilligge Statens Myndigheder,
dog ikke Befielse til at forandre denne
Grundlov. Naar Storthinget skal give sit
Samtykke, br, som ved behandling av
Grundlovsforslag, mindst to trediedele av
dets Medlemmer vre tilstede. Bestem-
melserne i denne Paragraf gjlde ikke ved
Kvinner, husmenn,
arbeidarar og tenestefolk
fekk ikkje ta del i valet
til den grunnlovgivande
forsamlinga
Grunnlova kan ho enno brukast?
Det kan i dette mykje omtala jubileumsret vera eit poeng sj litt nrare p kor mykje
Grunnlova i dag har seia for norsk politikk og samfunnsutvikling, og kor mykje ho i
rynda vert vektlagt av norske styresmakter utanom festtalene.
Revolusjon nr. 44 1/2014 Politikk og historie 9
Deltagelse i en international Sammenslut-
ning, hvis Beslutninger har alene rent fol-
kerettslig virkning for Norge.
Sjlv om sprket i Grunnlova korkje er
srleg moderne eller srleg norsk, so
skulle tydinga her allikevel vera ganske
klr. Skal suverenitet avstast til interna-
sjonale organisasjonar, so skal det vera p
eit sakleg avgrensa omrde, det skal gje-
rast med minst 3/4 feirtal i Stortinget, og
minst 2/3 av stortingsrepresentantane skal
vera til stades. Denne paragrafen som vart
teke inn for p srskilte vilkr f Noreg
inn i Det europeiske fellesskap som det
vart kalla p 1960-talet, har altso som ut-
gangspunkt at suverenitet berre kan avst-
ast p et saglig begrnset Omrde.
Korkje EU eller ES-avtala, sistnemnde
formelt tiltrdd av Noreg 1. januar 1994,
kan ved ein kritisk gjennomgang no seiast
falla inn under omgrepet sakleg be-
grensa omrde. EU har for lengst vedteke
og starta arbeidet med skipa ein politisk
og konomisk union med overstatleg sty-
ring som er langt meir omfattande enn
unionen med Sverike i 1814-1905. Fleir-
talet av politikarane p Stortinget har heilt
sidan sprsmlet om norsk EU-medlem-
skap fyrste gong kom opp, vore tilhengja-
rar av norsk
medlem-
skap, medan
det norske
folket som
kjend har
vore mot
dette, noko
som mellom
anna har synt
seg ved resul-
tatet av to fol-
kerystingar.
Difor har Stor-
tingsfeirtalet
gjort det lett-
vint for seg
sjlve, og for
EU, ved nytta
ein paragraf i
Grunnlova som ikkje krev slik kvalifsert
feirtal som 93, nemleg 26, 2. avsnitt:
Traktater andgaaende Sager af srlig
Viktighed og i alle Tilflde Traktater hvis
Ivrksttelse efter Konstitutionen nd-
vendiggjr en ny Lov eller Storthingsbe-
slutning, blive frst
bindende, naar Stort-
hinget har givet sit
Samtykke dertil.
Fleirtalet i mange
pflgjande Storting
har slik overfrt suve-
renitet i ei lang rad sa-
ker til EU og ES, i
strid med Grunnlova.
Fleire leiande juris-
tar, som professor Ei-
vind Smith, har reagert p at Stortinget p
dette viset har gitt fr seg suverenitet med
simpelt feirtal etter 26, framfor etter dei
strengare krava som 93 oppstillar.
Grl 93 har allikevel skapt strid i Stor-
tinget, d han vanskeleggjer EU-tilhen-
gjarane sine planar om f Noreg inn i
unionen. Difor har g d EU-venlege poli-
tikarar p feire pflgjande Storting kome
med framlegg om endring av denne para-
grafen, slik at kravet til kvalifsert feirtal
for suverenitetsavsting skal falla bort el-
ler reduserast. Dette har so langt ikkje ftt
gjennomslag, m.a. p grunn av dei strenge
krava som Grl 112 set opp for grunn-
lovsendring.
ES-avtala baserast som kjend p EU
sine fre fridomar, fri fyt av varer, te-
nester, personar og kapital, og utvidast sta-
dig til nye omrde. I perioden 1. januar
1994 til 31. desember 2010 (som visstnok
er siste gongen som norske styresmakter
har talt gjennom dette) so hadde 8311 EU-
lover vorte norsk lov, anten gjennom di-
rekte lov eller via forskrift. Dette er
regelverk som automatisk vert norsk lov,
oftast utan sreigen handsaming i Stortin-
get og utan politisk ordskifte. Ved eventu-
ell motstrid so gr EU-lova fre norsk lov.
Norske domstolar vert overprvde av EU-
domstolar, vedtak fr norske folkevalde
vert overprvd av EU-byrkratar. I tillegg
til at dette uthular det nasjonale sjlvsten-
det, so bidrar det til endra rammevilkra
for samfunnsutviklinga. Det siste srleg
ved at det blir etablert privat marknadstil-
gang og jag etter pro-
ftt p omrde som
tidlegare har vore om-
fatta av offentlege til-
bod, fr post og
persontransport til
helse og friluftsliv.
Dme p EU-direktiv
som i tida framover
g fr stor innverknad
p livet til folk i No-
reg, er Tenestedirekti-
vet, Data lagrings direktivet og
Postdirektivet. Og det synast som om ik-
kje ein gong ein liten detalj som tollsatsen
p ost er noko som lengre kan avgjerast av
Stortinget.
Det er eit paradoks at det i EU-landet
Danmark er oftare og meir omfattande
ordskifte om ymse tilfelle av suverenitets-
Fleirtalet i mange
pflgjande Storting
har overfrt suverenitet
i ei lang rad saker til
EU og ES, i strid med
Grunnlova.
Den norske grunnlova var den mest demokratiske
i Europa i 1814. Men det var av di monarkane i
Europa i ra fre hadde komne attende p tronen
og reiv sund dei progressive forfatningane, slik som
den franske etter revolusjonen i 1789.
Den klassen som har makta i Noreg, borgarskapen,
har opphrt vera nasjonal, og er no meir enn
viljug til selja folket og landet for euro.
Framhald p neste side
10 Politikk og historie Revolusjon nr. 44 1/2014
avsting i Folketinget, enn det er blant
EU-servile Stortingspolitikarar i Noreg.
Grunnlova og militrvesenet
Grunnlova hadde og har enno ei rad para-
grafar om kongen og hans virke. I mange
av desse paragrafane so meinast i dag
Kongen sitt rd, altso regjeringa, i sta-
den for bokstaveleg kongen som person.
Mange av alle desse grunnlovsparagrafane
freista i sin opphavelege form i rynda
avgrensa makta til kongen so mykje som
d var mogleg. Dette vart enno klrare et-
ter revideringa av Grunnlova som var
naudsynt etter at unionen med Sverike var
eit uungeleg faktum. Det syner seg m.a. i
dei avgrensingane som Grunnlova freistar
stilla opp nr det gjeld kongen sitt hve til
g til krig. Revideringa av Grunnlova et-
ter unionsinnginga sikra d og Stortinget
makta over dei norske militre styrkane,
og gjorde det i rynda umogleg for kongen
eller regjeringa kalla saman troppar eller
g til krig utan Stortinget si godkjenning.
Dette var noko som var viktig for nord-
mennene i 1814, d ein so langt som rd
ville verna landet mot nye krigar. Landet
hadde vorte utarma fr Danmark gjennom
hard skatteleggjing og omfattande utskri-
ving av soldatar til dei mange krigane som
dei danske kongane ofte lg i med eit ag-
gressivt og stadig meir ekspanderande
Sverike. Fr midten av 1600-talet og fram
til unionen med Danmark vart avvikla var
utskrivinga av soldatar i Noreg so stor at
andelen av folkesetnaden i dei vpna styr-
kane var strre enn i dei feste andre land,
inkludert Sverike,
Danmark, Frankrike
og Russland. Til d-
mes var det p det
meste i 1675 20 000
soldatar i Noreg, av
ein folkesetnad p
berre 450 000. Solda-
tane som vart ut-
skri vne var ut an
unnatak tenestedren-
gar, bonde- og hus-
mannssnar. I tillegg til at mange av desse
soldatane dydde i krigar og av sjukdom
so frte krigstenesta g til at dei ikkje
kunne ta del i gards- og onnearbeidet, noko
som ikkje nett gjorde denne militrtenesta
meire populr hj folket.
Grunnlovas paragraf 25 har klre reglar
for hindra at norske styrkar skal kunne
delta i krig i utlandet, og for at dei ikkje
skal kunne setjast under utanlandsk kom-
mando: Kongen har hieste Befaling
over Rigets Land-og Smagt. Den m
ikke forges eller formindskes, uden Stor-
thingets Samtykke. Den maa ikke overla-
des i fremmede Magters Tjeneste, og
ingen fremmede Magters Krigsfolk,
undtagen Hjlpetropper imod fendtligt
Overfald, maa inddrages i Riget uden
Storthingets Samtykke. Landevernet og
de vrige Tropper, som ikke til Linjetrop-
per kunne henregnes, maa aldrig, uden
Storthingets Samtykke, bruges udenfor
Rigets Grnser.
Nr Stoltenbergregjeringa i mars 2011
gjekk til krig mot
Libya, so hadde ikkje
Stortinget handsama
dette. Avgjerda om
norsk krigsdeltaking
mot eit land som No-
reg ikkje hadde nokon
som helst konfikt g-
ande med, vart teke av
ei lita gruppe leiande
regjeringsmedlemar
pr. mobiltelefon og
tekstmelding. Leiarane av opposisjonen
ga si tilslutning til dette p same viset. Re-
gjeringa i plenum var ikkje innkalt. Stor-
tinget vart ikkje samankalt, og hadde ikkje
teke stilling til sprsmlet fr statsminis-
ter Stoltenberg uttala at Noreg skulle
senda F-16 fy avgarde til Middelhavet.
Den norske krigfringa mot Libya mangla
soleis naudsynt heimel, d ho slik var i
strid med Grunnlova. I tillegg til dette so
kan det i denne samanhengen og vera rett
vurdera dette opp mot internasjonale
rettsreglar og krigen sin folkerett.
Vidare er det grunn
til festa seg ved
Grunnlovas avgrens-
ning mot at norske
militre styrkar ikkje
skal kunne setjast un-
der framand kom-
mando, maa ikke
overlades i fremmede
Magters Tjeneste.
Her har Stortingsfeir-
tal bde under innmel-
dinga i Nato i 1949 og under norsk
tilslutning til EU sitt sams militrprogram
i beste fall vore noko kjappe, og i alle hve
korkje teke Grunnlovas and eller bokstav
p alvor.
Grunnlova si rolle i dag
Den norske grunnlova har vorte endra i alt
omlag 300 gonger p desse 200 ra som
har gtt. Alt fr sm sprklege rettingar, til
politisk vidtfemjande sprsml, som under
innginga av unionen med Sverike eller
ved avskaffnga av statskyrkja.
Grunnlova er g freista modernisert
noko gjennom ra, ved at til dmes ganske
lmeine paragrafar om rettane til det sa-
miske folket, om milj, om retten til ar-
beid og om menneskerettar er teke inn. Og
ho er gjort meir demokratisk i tradisjonell
borgarleg forstand, ved at til dmes parla-
mentarismen vart grunnlovsfesta vel 120
r etter at han hadde vorte gjennomfrt
som prinsipp i Stortinget. Samstundes sy-
ner nokre av desse
nye reglane seg meire
som fromme nske
enn som forpliktande
lovparagrafar. Dette
gjeld i hgste grad Grl
110, som slr fast:
Det paaligger Sta-
tens Myndigheder at
lgge Forholdene til
Rette for at ethvert ar-
beidsdygtigt Men-
neske kan skaffe sig udkomme ved sit Ar-
beide. Nrmere Bestemmelser om
Ansattes Medbestemmelsesret paa deres
Arbeidsplads, faststtes ved lov. Ei
streng tolkning av denne paragrafen opp
mot rynda i Noreg pr. desember 2013, sy-
ner d at staten ikkje har makta leggja til-
hva til rette for dei offsielt 99 000
arbeidslause.
Stortinget i 2014 legg mindre vekt p
verna det nasjonale sjlvstendet enn ting-
mennene i 1814, og det synast som om
hensynet til folket som dei skal represen-
tera heller ikkje alltid er meir framtre-
dande no enn i 1814. Den klassen som har
makta i Noreg, borgarskapen, har opphrt
vera nasjonal, og er no meir enn viljug til
selja folket og landet for euro.
Samstundes er det slik at lovene i eit
samfunn, og dette gjeld sjlvsagt g for
konstitusjonen, er eit uttrykk for dei ko-
nomiske og politiske makttilhva i sam-
funnet. Og like enkelt som borgarskapen
set til sides og bryt eigne lover og reglar
nr det hver fortenesta mest, so setjast g
Grunnlova til sides nr ho mtte st i ve-
gen. n
Norske soldatar
maa ikke overlades
i fremmede Magters
Tjeneste, seier
Grunnlova.
Borgarskapen har
opphrt vera nasjonal,
og er no meir enn viljug
til selja folket og
landet for euro.
Les flere artikler p
revolusjon.no
og kpml.no
Revolusjon nr. 44 1/2014 Politikk og historie 11
Etterretningsstormakta Noreg
I kjlvatnet av avslringane
til den tidlegare CIA-tilsette
Edward Snowden har det
stadig kome fram meir
informasjon g om norsk
overvakingsverksemd.
D
et har mellom anna vorte kjend at
norsk E-teneste p berre ein m-
nad i rsskiftet 2012/2013 samla
inn data om 33 000 000 telefonsamtalar,
tekstmeldingar og datask i utlandet.
Dette fekk frst stor merksemd i norske
media. Men etter at E-tenesta ved sin sjef
generallytnant Grandhagen gjekk ut og
sa at dette utelukkande gjaldt norsk etter-
retningsverksemd i utlandet, berre retta
mot utanlandske borgarar, so stilna all kri-
tikk i dei same medieverksemdene. Vidare
har det vorte tydeleg for alle at E-tenesta,
som er den militre norske etterretnings-
tenesta, og som antas vera den klrt str-
ste av dei norske overvakings- og
etterretningsorganisasjonane, har srs tett
samarbeid med ulike amerikanske etter-
retningsorganiasjonar. Det har tidlegare
vore kjend at den norske E-tenesta har eit
omfattande samarbeid med den britiske
etterretningstenesta. Samarbeidet mellom
norsk og diverse vestlege etteretningste-
nester starta like etter 2. verdskrigen, og
vart intensivert under den kalde krigen.
Dette overvakings- og etteretningssamar-
beidet vart formalisert i den sokalla NO-
RUSA-avtala fr 1954.
Rangordning
Dei vestlege etterretningstenestene har si
eiga rangordning, skapt av USA og
Storbritannia under og like etter den 2.
verdskrigen. I den innarste sirkelen, blant
dei e-tenestene som venteleg skal dela all
relevant informasjon med kvarandre og
som visstnok heller ikkje skal driva spio-
nasje p kvarandre (?) er USA, Storbri-
tannia, Canada, Australia og New Zealand.
Dette er dei sokalla 5 eye partners. Nest
i rekkja er dei sokalla 9 eye partners,
med Frankrike, Nederland, Danmark og
Noreg i tillegg. Edward Snowden har lagt
fram dokument som syner at USA i alle
hve har hatt feire spionprogram gande
andsynes Frankrike, noko som sjlvsagt
har skapt mykje irritasjon i Paris. Eit even-
tuelt atterhald om at desse ni partnarane
ikkje skal spionera p kvarandre gjeld i
alle hve tydelegvis ikkje for USA. Her
kan det g nemnast at franske etterret-
ningsagentar for f r sidan vart avslrte
medan dei dreiv med industrispionasje i
USA. Etter dei ni kjem 14 eye partners,
kor land som Belgia, Italia, Tyskland, Spa-
nia og (det nytrale) Sverike og er teke
med.
Viktigaste partner
Det er srleg nr det gjeld signaletteret-
ning (SIGINT) at norsk e-teneste gjev
store bidrag til USA og Nato. Sigint er ter-
men som vert nytta p avlytting, nedlas-
ting, samling og bearbeiding av tele-,
radio-, satellitt- og annan sambandsinfor-
masjon. Denne norske militre ettereret-
ningsverksemda vert srleg drive i
Afghanistan, og fr dei ulike lytte- og ra-
darstasjonane som er plasserte p norsk
jord, og som inngr i eit globalt ameri-
kanskleia lytte- og varslingssystem. Den
amerikanske signaletteretningsorganisa-
sjonen NSA (National Security Agency)
uttalar via lekka dokument fr Snowden at
den norske E-tenesta er ein av dei to vikti-
gaste utanlandske partnarane til USA nr
det gjeld nettopp teknisk signaletteret-
ning. Vidare seier NSA om sin norske kol-
lega at E-tenesta er ein modellpartnar,
at dei har unik tilgang, er ein leiande
leverandr av informasjon og at det er
ingen problem med partnaren pr i dag.
Her er det d tydelegvis ei norsk verksemd
som utmerkar seg internasjonalt, og som
fungerer upklageleg andsynes sine
samarbeidspartnarar!
Det er i denne samanhengen klrt at
USA er den verkelege oppdragsgjevaren
til det meste av norsk overvaknings- og
etterretningsverksemd, og det landet som
dreg mest nytte av dette arbeidet. Noreg
leine hadde korkje hatt kapasitet til eller
interesse av driva denne omfattande spi-
onasjen, om det ikkje var for at storebror
USA ynskjer at dette skal skje. n
Ukraina er kastet til ulvene
Det ukrainske folket er kastet
til ulvene, bde innenfor og
utenfor landets grenser.
Kampen om Ukraina har
lite med demokrati og
menneskerettigheter
gjre. Ukraina er et slagfelt
for rivaliserende imperialis-
tiske blokker. Geostrategisk
er Ukraina uhyre viktig, ikke
minst for Russland.
Borgerskapet i Vesten str
fram som ivrige tilhengere av
gatas parlament og vpna
revolusjon s lenge det gjel-
der folkeopprr mot uavhen-
gige regimer som NATO,
USA og EU vil ha fjernet og
erstattet med sine utvalgte
nikkedokker. Imperialistene
gr ikke av veien for la fas-
cister og islamister vre
spydspisser for disse folke-
opprrene.
Hverken i Ukraina eller i
Syria.
Du fnner analyser av situa-
sjonen i Ukraina p revolu-
sjon.no og kpml.no
Se ogs leder side 3.
12 Imperialismen og miljet Revolusjon nr. 44 1/2014
Det er lenge siden
imperialiststatene fordelte
verden mellom seg, men
noen omrder var for lite
tilgjengelige for kapitalistisk
utbytting. Arktis er et slikt
omrde, men er takket
vre klimaforandring og
nedsmelting rundt Nordpolen
blitt lettere tilgjengelig.
Av Dagbjrn Skipnes
R
edere, oljeselskaper, trlselskaper
og andre jubler over de fantastiske
mulighetene som er blitt blottlagt
etter avsmeltingen av isen. Nrdstpassa-
sjen og nordvestpassasjen har, i hvert fall
fram til 2012, hatt stadig lengre isfri perio-
der. Dermed blir det mulig n fram med
bt til omrder som forventes inneholde
store mengder olje og gass. Det er funnet
olje og gass bde i tjresand og p store
havdyp (mer enn 500 m). Det antas at 13
prosent av jordas gjenvrende olje og
gassressurser ligger i Arktis. Utfor-
dringene med utvinne denne oljen er
store og risikoen for oljeutslipp er
tilsvarende stor. I tilfellet tj-
resand har det vist seg at
det i praksis oppstr
forurensing av
grunnvannet.
For lokalbe-
folknin-
gen
innebrer dette kt kreftfare og dyre og
plantelivet har ingen mulighet til over-
leve i utvinningsomrdene. For urbefolk-
ningene i omrder der det foregr utvinning
av tjresand er ogs livsgrunnlaget rui-
nert. I tillegg kommer selvsagt utslipp til
luft bde fra selve ut vinningsprosessen og
CO
2
-utslipp ved forbruk av oljen.
Shipping
Isfrie passasjer i nord forkorter reiseveien
for interkontinentale frakteskip og betyr
ogs at det er mulig seile fra Europa til
Asia uten mte problemer f.eks. i Suez-
kanalen. Antallet interkontinentale seila-
ser har kt kraftig for hver sommer, og
oppslag av typen over 40 seilinger gjen-
nom nordstpassasjen i 2012 har domi-
ner t bi l det . J ong- Deog Ki m,
av de lingsdirektr ved Sr-Koreas mari-
time institutt anslr at s mye som 25 pro-
sent av trafkken mellom Asia og Vesten
kan g gjennom Nordstpassasjen i 2030.
Et besk p nettsidene til Norges Rederi-
forbund avslrer imidlertid at det er de lo-
kale fraktoppdragene til den gryende
pet ro leumsutvinningen som gir strst hp
om proftt.
Fiskeressursene
I Beringshavet, Norskehavet og Barents-
havet fskes det rlig mellom fre og seks
mill. tonn (mot 90 mill. tonn p verdensba-
sis). Dette er et viktig tilfang til verdens
matforsyning, men det er en srbar ressurs.
Overfske er vanskelig kontrollere i de
store omrdene og det kompliseres av at
det kreves multinasjonal kontroll. Faren
for oljeutslipp er overhengende og skade-
begrensning kan vre svrt vanskelig p
grunn av det rffe klimaet. Det er heller
ikke godt si hvilken beredskap som vil
bli bygd opp i disse noks de omrdene.
Det tok imidlertid ikke lang tid fr regje-
ringen Solberg fkk satt i verk prosjektet
MARPART som skal se nrmere p
koblingene mellom offentlig forvaltning,
militre ressurser og kommersielle akt-
rer for styrke sikkerhet og beredskap i
nordomrdene.
Hey, we have got
a new ocean to control!
Der det fns rikdom dukker militret opp,
men Nordomrdene har ogs strategisk
betydning. De fem omkringliggende na-
sjonene USA, Canada, Russland, Norge
og Danmark (gjennom Grnland) er mili-
trt til stede og samtlige ruster opp. Dan-
mark har, som Norge, forsterket marinen
med en ny fregattklasse og Canada har ny-
lig sjsatt 6 nye ishavsskip. I tillegg
er Kina p plass og vil sikre sin
andel av frakten til Eu-
ropa. De rdgrnne
skrt i 2013 av at
de fi kk sat t
sprsmlet
om nord-
omr-
Imperialisme i arktis
Revolusjon nr. 44 1/2014 Imperialismen og miljet 13
dene p dagsorden i NATOs rd og skrev
p regjeringssidene at Det norske nr-
omrdeinitiativet er gjenspeilt i NATOs
nye strategiske konsept.
Med kanonbtene p plass
kan diplomatene komme
Petroleumsressursene alene er nok til
fange interesse hos enhver imperialiststat,
men det er de fem omkringliggende sta-
tene som har sikret seg rettighetene. I ut-
gangspunktet er det kontinentalsokkelen
p 200 nautiske mil som utgjr grensen for
en nasjons rettigheter, men i dette tilfellet
er det inngtt en avtale om at den natur-
lige forlengelsen av kontinentalplatene
gjelder som grense for de ulike statenes
konomiske omrde. Dette ble gjort mulig
gjennom FNs artikkel 76, UNCLOS. Der-
etter fulgte den skalte Ilulissat-deklara-
sjonen i 2008 der blant annet sprsmlene
om ansvarsfordeling mellom de fem ark-
tiske nasjonene i beredskap og sikkerhet i
Arktis slik at utbyttingen kan ta til i ord-
nede og effektive former. Norge og Russ-
land greide tilbakelegge en 50 r gammel
disputt om grensedragningen i grsonen
i 2010. Denne avtalen var avgjrende for
at prveboring kunne starte i det potensielt
rike omrdet vest for Shtokman-feltet, en
av verdens strste naturgassf orekomster.
Det tok ikke mange mneder fr norske
Petroleum Geo-Services var p plass!
I 1996 ble Arktisk Rd opprettet med
formlet sikre en brekraftig utvikling i
Arktis med hensyn til milj, sosiale for-
hold og konomi. Ikke minst det siste,
konomiske interesser, har ftt brekraft.
Den frste juridisk bindende avtalen som
ble inngtt i Arktisk Rd var den skalte
Nuuk-konvensjonen, der det i 2011 ble av-
talt ansvar for sk- og redningsoperasjo-
ner. Hjemmesidene til rdet fokuserer p
miljvern og urfolks rettigheter, men de
konkrete resultatene sier sitt om hvor fo-
kus ligger. Til n har det vrt forbud for
alle som driver gruver p Grnland ut-
vinne hyradioaktive mineraler som uran
og thorium. Men i oktober 2013 opphevet
grnlandske politikere forbudet, penbart
etter kraftig politisk
og konomisk press
fra Kbenhavn.
P den norske re-
gjeringens hjemmesi-
der kan vi lese at
Nordomrdene er
Norges viktigste uten-
rikspolitiske in-
teresseomrde og
gjennomgangstonen
er tilrettelegging for
nringslivet.
Imperialisme vs Sosialisme
Nr Arktis n er blitt tilgjengelig for utbyt-
ting er det et resultat av klimaendringene
og imperialismen. Imperialismens logikk
er la de multinasjonale selskapene ta
hnd om naturressursene og utnytte dem.
Da er det de selskapene som klarer hente
ut mest proftt som vinner kampen. Det
innebrer at arbeidskraft og naturressur-
ser skal utbyttes s mye som mulig.
For Arktis betyr fortsatt kapitalisme og
imperialisme utnytting av fskeressursene
til randen av det som er antatt brekraftig,
og gjerne litt mer. Imperialiststatene kom-
mer heller ikke til ha verning av nordom-
rdene som sin sak. Tvert om er konomisk
utbytting selve mlsettingen. Kostnadene
til beredskap og sikkerhet i den enkelte be-
drift vil selvsagt bli presset ned til et mini-
mum og s langt det gr
pdyttes nasjonene, slik
at skattebetalerne tar reg-
ningen i stedet for aksjo-
nrene i selskapene.
Profttjaget vil ogs inne-
bre store farer for foru-
r e n s n i n g f r a
oljeindustrien og over-
fske. Og i bakgrunnen
ligger den militre trus-
selen.
En sosialistisk politikk innebrer i fr-
ste rekke at folks behov skal tilfredsstilles
p en miljmessig brekraftig mte. I
praksis vil det innebre ingen oljeutvin-
ning i arktiske strk. Sosialistiske stater
ville ogs srge for at overnasjonale orga-
ner overvket fskebestandene og satte
grenser for beskatningen slik at ressursene
ikke ble truet men kunne opprettholdes p
lang sikt. Dette betyr ikke at befolkningen
i nord ville bli avskret fra hste fra na-
turen; tvert om ville de, og ikke de multi-
nasjonale selskapene, overta retten til
forvalte naturressursene i et langsiktig
perspektiv.
Det haster redde Arktis, men det er
enn ikke for sent. Kjemp mot petrole-
umsutvinningen i nordomrdene! n
13 prosent av jordas gjenvrende olje og gassressurser ligger trolig i Arktis
Det norske
nromrdeinitiativet er
gjenspeilt i NATOs nye
strategiske konsept.
Regjeringa Stoltenberg.
Str du st ved din rde fane, eller tusler du rundt i tvil?
Uten kommunistisk ledelse blir all motstand som fres mot krisepolitikken og
det kapitalistiske systemet sjelden mer enn nlestikk. Kommunistisk plattform
jobber derfor for gjenreise et kommunistisk
parti i Norge.
Vi tilbyr studiesirkler og et milj
for utvikle kommunister og
revolusjonre. Vil du ha en prat
med noen fra KPML?
Send en e-post til kontakt@kpml
eller ring 52 98 32 45
14 Imperialismen og miljet Revolusjon nr. 44 1/2014
Ei gruppe av eksperter fra IAEA
ser ned p bassenget for brukte
brenselsstaver ved TEPCOs Fukushima
Dai-ichi kjernekraftverk den 27.
november 2013.
IAEA Imagebank
Tre r etter det som
er kalt den strste
industrikatastrofen i
menneskehetens historie,
vokser Fukushimakatastrofen
i omfang. Men det er
pfallende taust i mediene.

Av Jan R. Steinholt
F
lgene av nedsmeltinga av tre reak-
torer og verdens mest overhengende
miljtrussel fr sparsom oppmerk-
somhet i mediene. Spesielt hvis en sam-
menl i gner med oppst yr et r undt
klimatoppmtene. Medienes lunkne inter-
esse skaper inntrykk av at faren er over.
Sannheten er at vi antakelig bare har ftt
noen forvarsler om hva som kan komme.
Jordskjelvet og tsunamien som rammet Ja-
pan i mars 2011 har uoverskuelige konse-
kvenser, ikke bare for japanerne, men for
hele verden. Det er mlt strleverdier i tun-
fsk s langt borte som utenfor California,
radioaktivitet som kan spores til
Fukushima.
I desember 2013 ble det mlt radioakti-
vitet i grunnvannet 25 meter under brn-
nen til reaktor fre. Det ble mlt 6.7
becquerel per liter av Cesium 137 og 89
bq/l av strontium og andre radioaktive
stoffer som avgir betastrling. Det kan
bety at nok en grunnvannskilde lekker ut i
havet. Ved reaktor 2 har den radioaktive
betastrlinga kt kontinuerlig siden no-
vember 2013 og kom opp i rekordhye 1,9
millioner becquerel pr./l. ved juletider.
N snakker man offsielt om at det kan
ta frti r fr anlegget kan stenges ned, det
vil si fr det er helt og fullt under kontroll.
Reven passer hnsegrden
Eieren av Fukushima-anlegget er Tokyo
Electric (Tepco). Den japanske regjeringa
har overlatt oppryddinga til selskapet. En
ting er at forbryteren vokter stedet, verre
er at Tepco neppe har ressursene og ek-
spertisen som trengs for ta hnd om ka-
tastrofen, slik de tre siste ra har vist. Japan
har liten erfaring med avvikle utrangerte
atomkraftverk, i motsetning til for eksem-
pel USA og Frankrike.
Jordskjelvet og tsunamien forrsa-
ket det strste enkeltutslippet av radio-
aktivitet til det maritime miljet som
noen gang er mlt. Deler av utslippet
skjedde med forsett, ettersom Tepco
dumpa 11 millioner liter lavradioaktivt
vann i Stillehavet. Dette ble gjort for
skaffe plass i bassengene til enda mer for-
urensa vann som mtte pumpes ut av de
delagte reaktorene i et forsk p bringe
dem under kontroll. (Kilde: Nature.)
Fremdeles renner tusenvis av tonn med
radioaktivt forurensa vann gjennom an-
legget i Fukushima og videre ut i Stilleha-
vet. Dette djevlebrygget av radioaktive
isotoper vil det ta generasjoner bryte
ned.
Livsfarlig operasjon
Tepco er n i gang med en opprenskning av
atomavfallet som befnner seg i kjlebas-
senget ovenp reaktor 4 ved Dai-ichi (nr.
1) i Fukushima. Selskapet skal fjerne 1300
brenselsstaver fra et basseng med omfat-
tende skader. Disse stavene er fre meter
lange rr fylt med uran- og plutonium-
brensel. Det risikable arbeidet ble pbe-
gynt i november 2013 og kan ta ett r
fullfre, iflge Tepco.
Reaktor fire gjennomgikk vedlike-
holdsarbeid da tsunamien rammet, derfor
var alle brenselstavene fyttet over til et la-
gerbasseng. I tre av de andre reaktorene
skjedde en nedsmelting da kjleanleggene
der ble delagt. Brannene frte til eksplo-
sjoner og skader p reaktor fre.
Situasjonen er spesielt akutt ved denne
delen av anlegget fordi 400 tonn med kjer-
nefysisk materiale i verste fall kan bli an-
tent. Brukt radioaktivt brensel m holdes
nedkjlt, det vil i praksis si vannkjling.
Eksperter fra hele verden har advart mot
mulige flger ettersom kjlebassenget er
nrmest falleferdig og fordi grunnen syn-
ker. Bassenget vil neppe klare st imot et
nytt jordskjelv.
De andre delagte bygningene innehol-
der mindre radioaktivt materiale, men fa-
rene forbundet med fjerne brukt brensel
derifra er enda hyere. Det blir antatt at
fere reaktorer har smeltet gjennom inn-
kapslinga og muligens trengt ned i grun-
nen slik at de forurenser grunnvannet, noe
de ferskeste mlingene bekrefter. Det d-
delige strlingsnivet rundt fere av disse
bygningene gjr at Tepco ikke en gang
planlegger pbegynne arbeidet her fr
om mange r.
Dekkoperasjon Fukushima
Revolusjon nr. 44 1/2014 Imperialismen og miljet 15
Nyere mlinger viser at grunnvannet
rundt Fukushima er sterkt forurensa av
strontium 90, et ddelig biprodukt av f-
sjonen av uran og plutonium i kjernereak-
torer. Tepco har tidligere sagt at
grunnvannet bare er svakt forurenset, og
har brukt dette som argument for at vannet
kan slippes ut i Stillehavet. Sist sommer
mtte Toshihiko Fukuda, en direktr hos
Tepco, likevel medgi at nivet av stron-
tium 90 har kt 100 ganger fra desem-
ber 2012 til mai 2013. Den samme
direktren sa til The Tokyo Times at han
ikke trodde at grunnvann forurenset
med strontium 90 har lekket ut i havet.
Proporsjonene
Reaktor fire inneholder rundt 400 tonn
med uran og plutoniumbrensel. Til sam-
menlikning inneholdt hydrogenbomben
Fat Man som utsletta Nagasaki 6,2 tonn
plutonium. Det blir ansltt at mer enn 1700
tonn med radioaktivt materiale befnner
seg p omrdet til Dai-ichi. I Tsjernobyl
fantes det til sammenlikning 180 tonn med
brensel. En ny ulykke ved Fukushima
kan utlse 15 000 ganger mer radioaktiv
strling enn det som ble utlst i Hirosh-
ima i august 1945.
Professor Charles Perrow ved Yale Uni-
versity har omtalt kjlebasseng 4 i Bulle-
tin of Atomic Scientists. Her sa han at ett
anlegg inneholder ti ganger mer radioak-
tivt cesium enn det som fantes i Tsjerno-
byl. Han advarte om at ett feilsteg under
fjerning av brenselsstaver kunne utlse en
kjedereaksjon.
Dette gjr meg svrt skremt, sa han til
australske ABC (31. oktober 2013).
Tokyo vil mtte evakueres fordi cesi-
umet og andre gifter vil spre seg svrt
raskt. Selv om vinden blser i motsatt ret-
ning vil dette bli deleggende, la han til.
En annen som advarer mot farene er
Yoichi Shimatsu, tidligere redaktr av Ja-
pan Times. Han har siden 2011 foretatt
egne mlinger av radioaktiviteten i det
evakuerte 20 kilometerlange beltet om-
kring Fukushima-anlegget. Shimatsu me-
ner at risikoen for kata strofe er enda strre
som flge av at det ogs befnner seg nye
brenselsstaver p anlegget. Disse skulle
brukes i forbindelse med en overhaling av
anlegget i samme tidsrom som tsunamien
og jordskjelvet inntraff i 2011. General
Electric og Hitachi sto for den tekniske
oppgraderinga, men detaljene er holdt til-
bake av Tepco.
Mye av det som foregr rundt atom-
kraftverket holdes skjult av Tepco og ja-
panske myndigheter. Det internasjonale
atomenergibyret IAEA later til spille
med p avdramatiseringa. Det samme
gjelder Verdens helseorganisasjon WHO
og FAO. I en felles rapport fra de to sist-
nevnte heter det for eksempel at Radio-
nukler forurensning av sjmat, om noen,
utenfor disse omrdene (utenfor umiddel-
bar nrhet av Fukushima) vil ligge bety-
delig under grenseverdier som gir grunn
til helsemessig bekymring, selv p Stille-
havsyer med stort inntak av sjmat.
Det konomiske bakteppet
Alle er enige om at de delagte brensels-
stavene utgjr en stor potensiell fare og m
fjernes, selv om operasjonen er svrt risi-
kabel. Sprsmlet er om Tepco har ressur-
sene, evnen og viljen til gjre det som er
ndvendig p sikrest mulig vis. Dette er
tross alt et kapitalistisk energimonopol
som tydelig har vist at det er proftt og ikke
sikkerhet som driver konsernet. Tepco har
lidd store tap som flge av Fukushima,
men selskapet forsikrer likevel sine kredi-
torer om at det forventer generere store
overskudd i den kommende tirsperioden.
Forutsetninga er at de fr lov til starte opp
igjen verdens strste kjernekraftverk
Kashiwazaki-Kariwa, som ligger nordvest
for Tokyo. Men japanerne har mistet en-
hver tiltro til bde Tepco og sine politikere,
og de lokale protestene kan skape proble-
mer. Japanere fest vil ikke ha atomkraft.
Etter Fukushima har 48 av femti atom-
kraftverk vrt midlertidig nedstengt.
Energitapet m erstattes med omfattende
import av naturgass og olje, noe som dras-
tisk forverrer landets konomiske situa-
sjon. Japan har trolig verdens strste
statsgjeld. Gjelda er rundt 250 prosent av
BNP, og er dermed langt strre enn den til
de kriseramma statene i eurosonen.
Kan vi stole p japanske
myndigheter og IAEA?
Bare et internasjonalt samarbeid mellom
verdens aller beste forskere og ingenirer
kan fnne en holdbar vei ut av ufret. Men
det tok to og et halvt r etter ulykken fr
Japan tok initiativ til opprette et interna-
sjonalt forskningsinstitutt for utveksling
og samarbeid omkring avvikling av kjer-
nekraftanlegget i Fukushi ma. Selv om
IAEA observerer prosessen og kommer
med anbefalinger til Tepco gjennom regel-
messige rapporter, ser det ut til at Tepco og
den japanske regjeringa nsker holde
kortene tettest mulig inntil brystet. Dette
har medfrt spekulasjoner om Fukushima-
anlegget ogs kan ha vrt et anlegg for ut-
vikling av atomvpen, noe Japan offsielt
ikke besitter.
Tepco har satt bort mye av oppren-
skingsarbeidet til underleverandrer som
igjen har brukt kontraktrer som gir full-
stendig blaffen i sikkerheten til arbeiderne
som blir utsatt for radioaktiviteten. 70 pro-
sent av disse frmaene bryter med landets
arbeidsmiljlover, meldte Enformable.
com 18. mars 2014. Mange av disse tvil-
somme frmaene har tette bnd til den ja-
panske mafaen Yakuzi. Det er stipulert at
oppryddinga etter ulykken vil komme p
rundt en billion norske kroner (150 milli-
arder dollar). Dette er reine honning-
krukka for Yakuziene, som har gode
forbindelser helt til topps i det japanske
politiske systemet.
Fukushima-nedsmeltinga er den alvor-
ligste og mest akutte miljtrusselen men-
neskeheten str overfor. Likevel er det
pfallende stille om saka i kontrast til
strmmen av alarm-meldinger om faren
for en global oppvarming som ikke har latt
seg pvise de siste 15 ra. n
Hovedkilder:
Fukushima Update
Global Research
Nature
Cesium-137
I motsetning til de feste andre radio-
isotoper, er cesium-137 ikke produsert
fra sitt ikke-radioaktiv isotop, men fra
uran. Det fantes ikke i naturen fr
man begynte med kjernefysiske
prvesprengninger.
FAKTA
Skisse av de fire reaktorene ved Dai-
ichi anlegget. Ill. fra Wikimedia.
16 Internasjonalt Revolusjon nr. 44 1/2014
I
verdens midte [konferansen fant sted i
Ecuador, ved ekvator o.a.] og i en at-
mosfre av internasjonalt kamerat-
skap og sol i dari t et , mt t es Den
internasjonale konferansen av mar xist-
leninistiske partier og organisasjoner
(IKMLPO) for utveksle analyser og er-
faringer. Vedtakene fra mtet vil bidra til
oppfylle den historiske rolla til marxist-
leninistene, til de revolusjonre, anti-im-
perialistiske og antifascistiske aktivistene,
til arbeiderklassen, undertrykte folk og
ungdommen.
De mest grunnleggende
motsetningene i vr
epoke tilspisser seg
Den internasjonale konomiske krisa som
rr i noen land, srlig i Vest-Europa, og
den konomiske nedgangen i andre, er det
tydeligste tegnet p at de grunnleggende
motsigelsene tilspisser seg: Motsetnin-
gene mellom arbeid og kapital; mellom
imperialismen og undertrykte folk og na-
sjoner; mellom de imperialistiske mak-
tene og monopolene innbyrdes. Det er
snakk om ei syklisk krise som utvikler seg
p toppen av den forverra allmenne krisa i
kapitalismen som begynte for hundre r
siden.
Den ideologiske og politiske kampen
mellom det revolusjonre proletariatet
som kjemper for sosialisme og de reaksjo-
nre kreftene, liberalismen og opportu-
nismen som forsvarer kapitalismen og
imperialismen, er ogs blitt skarpere.
De imperialistiske landa leder an i den
konomiske nedturen. I frste rekke
USA, som har null industrivekst. I Japan
er det ytterligere nedgang i konomien.
Flere land i EU str overfor en resesjon
som viser seg srlig tydelig i Hellas, Spa-
nia, Portugal, Italia og Irland og som truer
Frankrike, Belgia og andre stater.
Selv de borgerlige konomene sier at
disse landa vil bruke mange r p n opp
til nivet fr 2008 og hente seg inn igjen.
konomiene som blir kalt motorer for
kapitalismens vekst: Kina, India og Russ-
land, er i en prosess med nedbremsing.
Denne nedbremsinga viser seg ikke minst
i Brasil.
De avhengige land i Latin-Amerika,
Afrika og Asia lider under krisevirknin-
gene i mindre grad, men p grunn av de
hye prisene p rvarer, naturressurser og
landbruksprodukter, oppviser de en ujevn
vekst. Mo no polselskapene, de imperialis-
tiske landa, det lokale borgerskapet og de-
res regjeringer legger byrden av krisa
over p de arbeidende massene, p folket
og ungdommen.
I alle land i verden ser vi at utbyttinga
av arbeiderklassen ker, med bedring av
konkurransekraften som pskudd. I Eu-
ropa skjer det masseoppsigelser av arbei-
dere, lnna presses ned gjennom diktat
osv. Midlertidige ansettelser og
feksibilisering brer om seg som midler
for sikre maksimal monopolproftt.
Migrantene rundt om i verden er ofre
for denne politikken, de mter dessuten
diskriminering, fremmedfrykt og rasisme.
De blir framstilt som fender av de inn-
fdte arbeiderne som klandrer dem for
kende arbeidslshet, de er billig arbeids-
kraft som kapitalistene bruker for ke
kapitalakkumulasjonen.
P landsbygda blir betingelsene for liv
og arbeid stadig verre som flge av pris-
politikken og frihandelsavtalene som er
til gunst for jordbruksmonopoler. Land-
brukskapitalen utvikler seg hnd i hnd
med den kende monopolisering av jorda.
Jordbruksproduksjonen og nringsutvik-
linga er basert p ekstrem utbytting av ar-
beiderne p landsbygda og den
imperialistiske avhengigheten de feste av
landa er underlagt.
De unge blir rammet av at det offentlige
utdanningstilbudet blir snevrere og dels
kommersialisert, skoler omdannes til pro-
dusenter av billig arbeidskraft i kapitalens
tjeneste. Enorme massene av unge men-
nesker, inkludert studenter med universi-
tetsgrad, slr flge med millioner av andre
arbeidslse.
Mens de store fnans- og industrimono-
polene fortsatt blir tilgodesett med offent-
lige midler, kuttes det drastisk ned p
velferdsbudsjettene, penger til offentlig
helse, utdanning, bolig osv. Opptjenings-
rene for kunne g av med pensjon er
kt og i noen land er det ogs innfrt
lnnskutt og forlengelse av arbeidsdagen.
Krisa er av et slikt omfang at imperia-
lismen og regjeringene tyr til en stadig
mer brutal, aggressiv og undertrykkende
politikk retta mot arbeiderklassen og fol-
kets breie lag.
Kapitalen tyr til mer
og mer autoritre og
undertrykkende metoder
Ved siden av den konomiske krisen gjen-
nomlever borgerskapet ei politiske krise.
Den gir seg uttrykk i at de institusjonene,
det borgerlige demokratiet, politikk som
sdan og de politiske partiene i srdeles-
het er i miskreditt.
Et eksempel p denne virkeligheten er
den lave valgdeltakelsen i mange land
mangelen p tillit til de tradisjonelle poli-
tiske partiene til borgerskapet, de
reformistiske og sosialdemokratiske par-
tiene medregnet. I fere land frer denne
situasjonen til skuffelse og misnye blant
massene, til sken etter alternativer for
forandring som ofte er borgerlige alterna-
tiver ikledd begreper som venstre, de-
mokratisk sosialisme og sosialisme for
det 21. rhundre. Misnyen baner ogs
vei for nye reaksjonre krefter, i noen til-
feller fascister, fundamentalister og popu-
lister som p demagogisk vis blir
presentert som alternativer for forandring.
Ved siden av mistilliten til de nasjonale
borgerlige institusjoner kommer dessuten
prestisjetapet til internasjonale agenturer
for kapitalisme og globalisering som IMF,
WTO, NATO, EU, FN osv.
Om den internasjonale situasjonen
Slutterklring fra det 19. plenumsmtet i IKMLPO
Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner avholdt
sitt verdensmte i den ecuadorianske hovedstaden Quito i oktober 2013. Slutterklringa
oppsummerer konferansens analyse av den aktuelle internasjonale situasjonen.
Revolusjon nr. 44 1/2014 Internasjonalt 17
Massene har enn ikke ndd til et punkt
der de fullt ut kan skille partiene og kref-
tene som representerer deres interesser.
rsaken er i hovedsak innfytelsen fra re-
aksjonre ideer, imperialismens og bor-
gerskapets ideologiske offensiv, som gjr
at folk mister interessen for kampen om
makta og forholder seg likegyldige. Der-
med kan herskerklassene fortsette mani-
pulere massene og makta. En annen rsak
er aktiviteten til ulike former for opportu-
nisme og revisjonisme, og sjlsagt svak-
het og mangler hos den revolusjonre
venstresida.
Et annet utslag av denne utviklinga er
at lufta har gtt ut av de skalte progres-
sive regjeringene, srlig i Latin-Amerika,
som har vist sine ideologiske og politiske
begrensninger. I egenskap av vre ad-
ministratorer av krisa treffer de tiltak som
rammer folket og kriminaliserer sosial
protest. I noen til-
feller framtrer de
som venstre, som
tilhengere av revo-
lusjon, av sosia-
lisme, for forsere
frem sitt prosjekt
for kapitalistisk
modernisering.
Generelt er vi
vitne til en prosess
med kende auto-
ritre trekk, ei ut-
vikling av statlig
terrorisme i den
borgerlige maktut-
velsen, fornek-
telse av nasjonal
suverenitet og folkenes rett til selvbe-
stemmelse, innskrenking av sivile og de-
mokratiske rettigheter, kriminalisering av
sosial og folkelig kamp og gradvis avskaf-
felse av de rettigheter og friheter som folk
har vunnet gjennom mange rs kamp.
Skjerpet kamp for en
nyoppdeling av verden
Imperialismens manglende evne til for
lse sin egen krise, samt de enorme ofrene
som folkene og de arbeidende masser blir
avkrevd, tvinger den til ske andre for-
mer for lsning. En av disse er forbere-
delse av nye imperialistiske kriger,
voksende militrbudsjetter, okkupasjons-
tropper i land rike p naturressurser som
ligger i geostrategiske omrder som Afg-
hanistan, Irak, Libya, Kongo, Mali. I sin
tur presser dette fram nye militre
krigseventyr.
Denne situasjonen er spesielt tydelig i
Afrika, et kontinent med enorme natur- og
jordbruksressurser som imperialismen
forbedrer den teknologiske utvinninga av
for prve komme seg ut av krisa, og i
Midtsten for kontroll og utnyttelse av
energiressursene.
I disse delene av verden er motsetnin-
gene og rivaliseringa mellom de imperia-
listiske maktene og monopolene
iynefallende. De viser tendensen til en
strre polarisering mellom USA og EU p
den ene siden og Kina p den andre. Russ-
land er med i kampen for sine egne inter-
esser mens BRICS tegner seg som en ny
blokk for verdensherredmme.
I Syria har en politisk og militr kon-
fikt utviklet seg som omfatter hele be-
folkningen. Den har frt til en reaksjonr
borgerkrig som er pskudd for imperialis-
tisk og sionistisk intervensjon. Den inter-
nasjonale opinionen, de ulike
imperialistiske landenes srinteresser,
fordmmelsen fra demokratiske sektorer
og jamvel fra fere regjeringer og enkelt-
personer har midlertidig bremsa for denne
intervensjonen. USA klarte bare f
Frankrike, Israel, Saudi -Arabia og Tyrkia
til delta direkte i denne aggresjonskri-
gen. Vi merker oss at i denne konfikten
fkk ikke USA sttte fra den britiske impe-
rialismen som i alle r har vrt en betin-
gelsesls alliert.
Samtidig s vi en mer aktiv rolle for
Russland p diplomatisk og militrt niv.
Sammen med USA kom Russland til et
forlik over konfikten i Syria, helt over ho-
det p folket og arbeiderne som vil mtte
avfnne seg med planene til de utenland-
ske maktene. Prinsippet om folkenes selv-
bestemmelse er nok en gang blitt hnet og
trkket p av de imperialistiske landa.
Den konomiske krisa, den grove ut-
byttinga av de arbeidende masser samt
den imperialistiske krigs- og plyndrings-
politikken frer til at millioner av men-
nesker tvangsfordrives fra sine land og
fykter fra krig, vold og elendighet og leter
etter en bedre framtid. Det de mter er
stengte grenser. Hundrevis dr under
overfarten, og hvis de lykkes i n sine
ml blir de mtt med den mest grusomme
undertrykkelse og utbytting. De blir mis-
brukt og mishandlet av de samme imperi-
alistmaktene som er ansvarlige for
ruinering av landa de har fyktet ifra.
Hendelsene i Syria, andre hendelser i
Afrika, Asia og Midtsten og den kine-
siske konomiske ekspansjonen skjerper
de interimperialistiske motsetningene.
Kina vinner fotfeste med en aggressiv ek-
sportpolitikk, med viktige investeringer i
Innsatsen vr er i dag retta inn mot organisering og styrking av
folkefronter som et ndvendig verkty for forene og mobilisere de
breie massene imot planene til imperialismen og reaksjonen. Dette er
fronter og koalisjoner som samler seg rundt et helhetlig program som
forsvarer interessene til arbeiderklassen, de arbeidende massene og
folkene.
Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner,
samlet i Ecuador hsten 2013.
Fortsetter p neste side
18 Internasjonalt Revolusjon nr. 44 1/2014
avhengige land og ved inneha amerikan-
ske statsobligasjoner (Kina har blitt USAs
strste kreditor). Dessuten utbygger Kina
sitt militre arsenal.
Det er ingen tilfeldighet at USA har gitt
prioritet til den asiatiske regionen som et
strategisk omrde og konsentrerer sin mi-
litrmakt for opprettholde sin overlegne
stilling.
Arbeiderne, folkene og
ungdommen gir svar p tiltale
Imperialisme og borgerskapet legger byr-
den av krisen p skuldrene til arbeiderne,
folkene og unge i alle land, bde imperia-
listiske og avhengige.
Men folk forholder seg ikke passive, de
utvikler sin kamp og organiserer seg. De
vedvarende og viktige kampene til arbei-
derklassen og ungdommen i Tyrkia, Bra-
sil, Egypt, Tunisia, Portugal, Kina,
Bangladesh, Colombia, Chile, Hellas og
Spania er blant de som srlig utmerker
seg.
Aksjoner mot systemet fra store deler
av de unge og mellomlag i ulike regioner
fyer seg til arbeidernes
motstand, kamper som
har gtt utover reint ko-
nomiske krav. I de siste
mnedene har svre bl-
ger av massekamp vist
seg i protester mot det r-
dende systemet. Selv om
de ikke har revolusjonr
retning, pner de per-
spektivet for en ny situa-
sjon, de oppmuntrer de
progressive og revolusjonre kreftene.
Kort sagt: I alle land uttrykker folk sin
misnye, de protesterer og leter etter en
utvei fra problemene de str oppe i.
En viktig kamp som arbeiderne, fol-
kene og de unge frer mot diktaturer og
tyranni har tatt form i Nord-Afrika og
Midt sten. I Tunisia og Egypt vokser
motstandskampen mot imperialismen og
reaksjonen til tross for alle de ressursene
som brukes til prve lamme kampene
og avlede dem fra en revolusjonerende
lei. Anvendelse av islamske fundamenta-
lister, statskupp og direkte militre inter-
vensjoner er noen av formene og
avledningsmetodene som brukes av de re-
aksjonre kreftene.
IKMLPO er en organisk del av arbei-
derne og folkene som kjemper for sine
rettigheter, for sin sosiale og nasjonal fri-
gjring. Vi tar opp vr forpliktelse til
vre der kamper blir utkjempet; vi sttter
dem slik at de kan g videre fram mot sitt
endelige ml. Spesielt sttter vi kampen
som fres av folket i Tunisia, der vrt ss-
terparti og Folkefronten kjemper for
oppn revolusjonens ml og folkemakt.
Kommunistenes oppgaver
I disse stormfulle tider i klassekampen er
det opp til oss utvikle politikk og oppga-
ver som svarer p flgende sprsml: Hva
er den sosiale krafta som er i stand til
vinne over imperialismen, borgerskapet
og reaksjonen? Hvem br lede kampens
store og sm blger? Hva slags samfunn
trenger arbeiderne til erstatning for dette
dende systemet?
For gi svar p disse sprsmlene er
det ndvendig konsolidere, utvikle og
bygge kommunistpartiet som arbeider-
klassens fortroppsparti. Det m vre en
fast bestanddel i massekampens smeltedi-
gel. Under alle omstendigheter m vi m
arbeide for forene disse kampene, enten
de er organiserte eller spontane, og lede
dem fram mot den sosiale revolusjonen.
Vi har til hensikt styrke mobiliseringa
og organiseringa av de ut-
bytta og undertrykte mas-
sene alle steder, idet vi
gjr bruk av alle former
for kamp og organisering
som svarer til de konkrete
vilkra.
Det er av grunnleg-
gende betydning
fremme enheten blant ar-
beiderklassen og bn-
dene, samt av alle lag
som er undertrykt av kapitalismen og an-
dre fr-kapitalistiske former for utbytting,
under ledelse av arbeiderklassen og dens
parti. Vi understreker viktigheten av
fremheve det beste arbeidet p dette feltet
for klargjre sprsmlet om folkefron-
ten og legge til rette for arbeidet med
bygge den konkret.
Vi m vie ungdomsarbeidet srlig opp-
merksomhet og gi de unge som har rykket
ut i heftig sosial og politisk strid, revolu-
sjonr retning p kampen de frer. Vi m
videre styrke arbeidet blant arbeiderklas-
sens kvinner og kvinner fra folkets rekker
som utgjr mer enn halvparten av men-
neskeheten. De som fler virkningene av
oppsigelser, jobbusikkerhet osv. og som
har et stort revolusjonrt potensiale.
I diskusjonen om arbeidet med arbei-
derklassens kvinner og kvinner fra folkets
rekker understreker vi behovet for bygge
en brei bevegelse av demokratiske, anti-
imperialistiske og revolusjonre kvinner
med sine egne mlsettinger.
For yeblikket er innsatsen vr rettet
inn mot organisering og styrking av folke-
fronter som et ndvendig verkty for
forene og mobilisere de breie massene
mot planene til imperialismen og reaksjo-
nen. Dette er fronter og koalisjoner som
samler seg rundt et helhetlig program som
forsvarer interessene til arbeiderklassen,
de arbeidende massene og folkene.
Lrdommene fra marxismen-leninis-
men og fra vre partiers praksis lrer oss
at vi m kjempe til siste slutt mot alle ut-
slag av sekterisme, mot avvik til hyre el-
ler til venstre, at vi str fast p prinsipper
samtidig som vi tillemper en smidig tak-
tikk.
For lse oppgavene er det ndvendig
kjempe ideologisk og politisk mot impe-
rialismen og borgerskapet, s vel som mot
holdningen og praksisen til klassesamar-
beidsfolka som pvirker arbeiderne og
folket med revisjonisme, opportunisme,
reformisme og andre former som forvirrer
og avleder dem fra mlet om den sosialis-
tiske revolusjonen og demokratiske folke-
revolusjoner.
Vi m organisere en strre offensiv om-
kring hva begreper som venstre, den
samfunnsmessige revolusjon, sosialisme
og kommunisme innebrer. Vi m spre
vidt og bredt de forslagene som vi kom-
munister har, vi m konfrontere og av-
slre hva kapitalismen og dets
representanter har gjort mot arbeiderne.
Spesielt i disse tider, nr de prver re-
versere et rhundre med sosiale og demo-
kratiske vinninger.
I 2014 er det 20 r siden IKMLPO lan-
serte sin verdenserklring, sin forplik-
telse til fremme enheten i den
internasjonale kommunistiske bevegel-
sen, til gi et avgjrende bidrag til at mar-
xismen-leninismen blir en materiell kraft
blant arbeiderne og folkene for be-
kjempe imperialisme og kapitalisme og
etablere sosialisme og kommunisme som
samfunn med full frihet og velstand for
folkene.
IKMLPO oppfyller sin rolle med be-
sluttsomhet. Konferansen har ndd vik-
tige resultater, om enn fortsatt
utilstrekkelige. Vi stadfester atter vr re-
volusjonerende forpliktelse til konsoli-
dere og utvide den internasjonale
marxist-leninistiske bevegelsen for
sikre et internasjonalistisk, revolusjonrt
lederskap for kampene som fres av ar-
beiderklassen, folkemassene og verdens
undertrykte folk. Ecuador, oktober 2013.
I alle land uttrykker
folk sin misnye, de
protesterer og leter etter
en utvei fra problemene
de str oppe i.
Revolusjon nr. 44 1/2014 Kultur og debatt 19
Steigan sitt sjlvbilete
Av ystein stby
P
l Steigan kom hausten 2013 med
ein sjlvbiograf. Boka gir som
rimeleg er for sjangeren mange
personlege opplysningar om forfatta-
ren, men kjem g med interessant infor-
masjon om hans perspektiv p
oppbygginga av og uviklinga i ml-
rrsla i Noreg. Dette d srleg i perio-
den 19681984, som er den tida som er
mest utfrleg handsama. Boka fortel le-
vande om politisk oppvakning, ideolo-
giske ordskifte, hgtfygande idear og
ungdomleg overmot, som vart omsett
til politisk og orga-
nisatorisk ryn-
dom gj e nnom
planleggjing, hardt
arbeid, disiplin og
offervilje fr slut-
ten av 1960-talet
og frametter.
Boka er sjlv-
sagt samstundes
personleg, slik at
ho gjennomg-
ande fungerar
som eit forsvar
for Steigans eigne
val og stand-
punkt. Og mel-
lom all movilje til
ta p seg verv,
alle mta og et-
terkvart dei skarpe politiske og person-
lege motseiingane som utvikla seg i
AKP(m-l), so unngr ein ikkje som le-
sar f med seg kor smart og fink og
innovativ som forfattaren av boka har
vore. Og trass i refeksjonar om at det
skulle ha vore rom for strre politisk
takhgde i ml-rrsla, og at diverse mot-
seiingar skulle vore takla ansleis, so er
Steigan ndelaus i omtala av einskilde
tidlegare partikameratar. Dette gjeld
srleg for Sverre Knutsen, og den
gruppa av partimedlemer som gjekk ut
av partiet i 1984, med kritikk av at
AKP(m-l) hadde vorte revisjonistisk.
Steigan held fram med polemikken mot
det som vart defnert som ei venstre-
line, og gir desse alt han kan av politisk
tyn og negativ personomtale.
Eit ordskifte som denne venstre-lina
i ml-rrsla ville reisa var sprsmlet om
utviklinga i Kina etter at Mao dydde.
Steigan var til liks med feirtalet i parti-
leiinga heile tida sterkt imot at dette
ordskiftet skulle reisast, og skriv og om
det i denne boka, utan at han no gir
noko betre svar p kvifor han var imot
dette, enn han gav nr dette var mest ak-
tuelt utover p 1980-talet. Mangelen p
ordskifte kring dette sprsmlet vart
sterkt ydeleggjande for AKP(m-l) Det
frte til at ein ikkje tok sprsmlet om
kontrarevolusjonen p alvor, at partiet
mista tillit, at revisjonismen vann fram
og at partiet til slutt
smuldra opp og som
organisatorisk ei-
ning.
Steigan tek g opp
eigen innsats for sat-
singa p parlamenta-
risk arbeid mot slutten
av 1970-talet og ut-
over. Dette var g
noko som var om-
stridt i partiet og
skarpt kritisert av dei
som sto p den ven-
stre-lina som Steigan
gjekk hardt inn for
nedkjempe, d denne
satsinga i samtida vart
oppfatta som ei svek-
king av partiet som
klassekamporganisasjon.
Steigan ser ut til heilt ha gitt opp
trua p noko som han nytta mange vik-
tige r av livet sitt til, - kommunistisk
organisering og bygging av det kom-
munistiske partiet. Boka gir elles ut-
trykk for at Pl S absolutt hadde sin del
av ra for det som gjekk bra i ml-rrsla,
men at han hadde lite og meir motviljug
ansvar for det som gjekk drleg. Og so
er det vel diverre symptomatisk for den
politiske utviklinga til Steigan, og
mange feire med han, at det som i sam-
tida av han sjlv og andre vart sett p
som bygging og styrking av den kom-
munistiske rrsla, no vert omtala som
grunderverksemd i sjlvbiografen
hans.
Pl Steigan: En folkefende.
Aschehoug, 2013.
Bokomtale
Notert
Agenda for
klassesamarbeid
Kjendismilliardren Trond Mohn har
vrt ute i mediene (29.12.13) og fordmt
streik som en utdatert aksjonsform. I ste-
det for at arbeidere skal kunne sette hardt
mot hardt overfor en arbeidsgiver som vil
forverre arbeidsdagen deres, skal de n
sette seg rundt bordet og komme frem til
lsninger, som han uttaler til Bergensa-
visen. Han sier videre at blir snakket for
lite om verdien av arbeid og arbeidsglede
Vi byer oss i stvet for den dype inn-
sikten Mohn har i arbeidsfolks hverdag.
Samtidig har Trond Mohn lovet store
pengebelp til oppstarten av Agenda, en
ny tenketank for sentrum-venstre. S
fr Mohn sin egen Agenda for klassesam-
arbeid. H.H. n
Er du ikke abonnent?
Ved abonnere fr du bladet i postkassa i
lukka konvolutt to ganger i ret. I abonne-
mentet inngr ogs mulighet for laste
ned e-bker fra Forlaget Revolusjon
gratis.
Som ny abonnent kan du prve ut tre
nummer av Revolusjon for bare en femti-
lapp (halv pris!). Skriv til oss eller send en
e-post til abonnement@revolusjon.no
P.S. Det er ogs mulig gi bort et til-
budsabonnement til en venn som du tror
kan ha utbytte av tidsskriftet!
Elektronisk faktura
For spare tid og porto sender vi ogs fak-
tura for fornyelse av abonnementet p e-
post via PayPal. nsker du ikke bruke
PayPal eller kredittkort, kan du betale til
oppgitt bankkonto over nettbank.
Besk Revolusjon p facebook og
KPML p twitter @kpmarxlenin
Flere artikler: revolusjon.no og kpml.no
20 Kultur og debatt Revolusjon nr. 44 1/2014
Ny forfatning i Tunisia
Det tunisiske parlamentet vedtok en ny forfatning
den 25. januar i r. Tunisias arbeiderparti vurderer
forfatninga i hovedsak som et stort framskritt.
I intervjuet De progressive kreftene i den arabiske
verden m samordne kreftene sine, gir Hamma
Hammami (bildet) fra Tunisias
arbeiderparti sin vurdering av
framtidsutsiktene for Tunisia
og den arabiske verden. En
forkortet versjon er oversatt av
Revolusjon. Ved skanne koden
kommer du direkte til artikkelen.
Militrkuppet til general
Suharto i 1965 ble fulgt
av en masseslakt p alle
som kunne mistenkes
for sympatisere med
kommunistene.
Mellom en og to og en halv millioner men-
nesker ble drept p bestialsk vis. Til dags
dato har ingen av morderne blitt stilt til an-
svar, hverken lederne som sitter p toppen
av stats- og regjeringsapparatet eller dds-
skvadronene som blei rekruttert fra de kri-
minelle gatebandene. De har tilsynelatende
ikke hatt noe frykte i de snart femti ra
som har gtt.
Oscar-nominerte The Act of Killing
har grepet fatt i dette p sin egen, unike
mte. Det skjer ved at drapsmennene og
deres stttespillere har ftt lov til vre en
slags medprodusenter og iscenesettere.
Med sin forkjrlighet for flmdrama (mor-
derne vedgr at fere av drapsmetodene
var inspirert av amerikanske actionflmer)
og nske om skryte av sine drapshand-
linger, vil de mer enn gjerne bli kjendi-
ser p lerretet. Slik lar regissr Joshua
Oppenheimer rollefgurene avslre bde
seg sjl og regimets absurde historiefor-
telling.
Krigsforbrytere pleier
bortforklare eller nekte for
hva som faktisk skjedde,
og i srdeleshet sin egen
medvirkning. Det motsatte
er tilfelle i denne flmen.
Alle bestialske handlinger
som skildres er sterk kost,
men enda sterkere er hvor-
dan hovedpersonene brautende vedstr
seg drapene og utfrelsen. Bestefar Anwar
skryter uhemmet av sine mordergjernin-
ger, med barnebarna sittende p fanget.
Drapsmennene er villig med p for-
telle og gjenskape i detalj hvordan de tor-
turerte, banket opp og drepte alle som
kunne mistenkes for vre kommunister,
eller som p en eller annen mte sympati-
sere med dem. Det er f eller ingen tegn til
anger, samtidig som fere av fgurene
penbart har psykiske forstyrrelser.
I nesten femti r har systematisk psyko-
logisk indoktrinering gitt ofrene skylda
for at de ble massakrert, mens drapsmen-
nene har hatt heltesta-
tus. Etterhvert som
flmens rekonstruksjo-
ner skrider fram, melder
ettertanken seg hos
noen av slakterne. Etter
nesten femti r.
The Act of Killing vi-
ser at Indonesia er et
land (rettere; ei y-
gruppe) som styres som en mafastat, ogs
etter den skalte demokratiseringsbeve-
gelsen i 1998 som tvang Suharto til g
av. Korrupsjon, bestikkelser og innkre-
ving av beskyt telsespenger er det nor-
male, i hvert fall p Sumatra. Makta sikres
ved at flle proletariatet rekrutteres til den
fascistiske paramilitre organisasjonen
Pancasila som sprer skrekk i nabolagene.
Film
Det fascistiske
Pancasila har tre
millioner medlemmer.
PRESIDENT SUKARNO var en
anti-imperialist og leder av
den alliansefrie bevegelsen.
Han blei i 1965 fjernet fra
makta gjennom et militr-
kupp leda av general Suharto
i tett samarbeid med CIA.
Sukarno hadde sttte fra
breie lag, ogs fra Indonesias
kommunistiske parti (IKP)
som p dette tidspunktet var
verdens strste kommunis-
tiske parti utenfor det som ble
kalt den sosialistiske leir. IKP
hadde ogs ministerposter i
Sukarnos regjering. Partiets
innfytelse var voksende i en
situasjon med stadig drli-
gere levevilkr for folk og en
infasjon p 600 prosent.
USA, de militre og isla-
mistene var urolige, og gene-
ral Suharto ble satt i
bevegelse. Minst en million
psttte kommunister ble
massakrert i mnedene som
fulgte. Drapslistene ble over-
levert av den amerikanske
ambassaden i Jakarta.
Fagforeningsfolk, fattig-
bnder, intellektuelle og et-
niske kinesere sto p
drapslistene. Hren opp-
muntret til drapene, men de
feste mordene ble utfrt av
paramilitre ddsskvadroner
som ofte besto av flleprole-
tarer rekruttert fra gata.
BAKGRUNN
Sterk dokumentar om anti-kommunistenes
drapsorgie i Indonesia
USA i Ukraina
Washington sitt samarbeid med
ukrainske nazister er dokumentert.
Skann ko-
den for g
direkte til
artikkelen
p revolu-
sjon.no
Dokumentasjon
Revolusjon nr. 44 1/2014 Kultur og debatt 21
Pancasila sier penlyst at den skal be-
kjempe, og om ndvendig sl i hjel, gamle
og nye kommunister og venstrevridde.
Den har tre millioner medlemmer som
med stolthet kaller seg sjl for gangstere.
Offserer, politi og regjeringsmedlemmer
stiller gjerne opp for kaste glans over be-
vegelsens manifestasjoner.
Kommunisme vil aldri bli akseptert i
Indonesia, fordi vi har s mange gang-
stere. Gangstere kommer fra engelsk og
betyr frie menn, og det er fnt at vi har
mange av dem. Banditter og pbler vil ha
frihet til gjre det de vil, ogs nr det er
gale ting. Men det er ikke s farlig. S
lenge vi vet hvordan vi skal snakke med
dem, kan vi ogs kontrollere dem.
Utsagnet stammer fra regimets guver-
nr p Nord-Sumatra.
Vi tapte penger p at kommunistene
var s sterke vi drepte med glede, leg-
ger han til.
Det er disse folkene som fortsatt styrer
Indonesia, p basis av en grunnlov som
fremdeles forbyr kommunistisk aktivitet.
Politisk protest er i praksis bannlyst, og
det rr politisk sensur. For omg sensu-
ren, er The Act of Killing frigitt for gratis
nedlasting i Indonesia. Det har vrt holdt
en mengde private hjemmevisninger i
mange byer og nabolag. For frste gang
har indonesiske medier begynt omtale
folkemordet.
Med sin flm har regissr Joshua Oppen-
heimer klart rette internasjonal opp-
merksomhet mot et av de verste
folkemordene i forrige rhundre. Et folke-
mord der kommunister, fagforeningsfolk,
fattigbnder, intellektuelle og etniske ki-
nesere var ofrene.
Oppenheimer er amerikaner bosatt i
Danmark. Det norske produksjonsselska-
pet Piraya har sttt for store deler av etter-
arbeidet p flmen. Musikk og lyddesign
er ogs norsk. n
Hovedperson og ddsskvadronleder Anwar (i midten), flankert av likesinnede. Sjfren har p seg den oransje
uniformen til fascistbevegelsen Pancasila. Scene fra Oscar-nominerte The Act of Killing.
The Act of Killing
De rike og rikdomskilden
VERDENS 300 RIKESTE kte
i fjor sin samlede formue
med 3 236 milliarder kroner,
iflge Bloomberg. Det svarer
til nesten tre norske statsbud-
sjett. De samme 300 rder
over verdier tilsvarende 23
000 milliarder kroner, eller
23 billioner om man vil.
Disse driftige herrer blir
beundret og fryktet for sin
kreative evne til skape
verdier. Sannheten er at
denne rikdomsveksten har en
og samme kilde: Utpressing
av stadig mer merverdi av ar-
beidskrafta til millioner av
mennesker. Dette skjer enten
direkte gjennom egne sel-
skaper eller gjennom speku-
lasjon og oppkjp, det vil i
klartekst si at noen kapitalis-
ter river kapital og akkumu-
lert merverdi ut av hendene
p andre kapitalister. Bill Ga-
tes (Microsoft) er eneren nr
det gjelder formuevekst. Han
kte formuen med 100 milli-
arder kroner. Skipsreder John
Fredriksen (nr. 54 p riking-
lista) m nye seg med en to-
talformue p samme belp.
Norges tre rikeste (bortsett
fra kyprioten Fredriksen)
er eiendomskongen Olav
Thon, Kjell Inge Rkke og
tobakkskongen (n uten to-
bakk) Johan H. Andresen. n
22 Kultur og debatt Revolusjon nr. 44 1/2014
Rd sommerleir i august
Fra torsdag 7. til sndag 10. august gr rets rde sommerleir av
stabelen p stlandet. Meld deg p i god tid!
Hovedtemaer:
Ny krigsfare i Europa
vil NATOs ekspansjon mot st
ende med krig?
Fascismen
markedsliberalismens tvilling?
Norge ut av ES men hvordan?
Det blir ogs seminarer om ulike
temaer. Samt selvflgelig tid til
bading, konkurranser og
kameratslig samvr.
Deltakeravgift: Kr 1100 for folk i
arbeid; kr 500 for studenter,
trygda og skoleelever.
Fellestransport blir organisert.
Skriv til kontakt@kpml.no
eller ring 52 98 32 45
for mer informasjon.
Vannrett
1) Godkjenne formelt
8) Gass
9) Toalett
10) Personer som treffes ofte
14) Slektning
15) Hylte
16) Sl omkull
18) Turbulent europeisk stat
21) Nasjonalt toppnivdomene
23) Skolenes Landsforbund
24) Steinrys
25) Blir matet
27) Innbygger i Levanten
30) En Yoko
31) yboer
33) Kjemisk stridsmiddel
Loddrett
1) Omveltning og tidsskrift
2) Eur. hovedstad
3) Beholdere
4) Aldri utendrs
5) Havneanlegg (bakv.)
6) Verdig el. storsinnet
7) Gnagerne
11) Jentenavn
12) Kakesort
13) yne
17) Tallord
19) Duplisere
20) Jentenavn
22) Makte
26) I yet
28) Bruker rene
29) Bitterhet
32) Rde Stjerne
Lsning kryssord nummer 43
Lsning kan sendes til vr postadresse (side 3).
Vinnerpremien er et gaveabonnement du kan gi
til noen du synes fortjener f Revolusjon i post-
kassa. Husk oppgi navn og adresse til mottaker!
Bladet blir sendt i lukket konvolutt.
Kryssord nummer 44
,.
Revolusjon nr. 44 1/2014 Kultur og debatt 23
Verv en venn og vinn ei bok
fra Forlaget Revolusjon
Revolusjon trenger flere abonnenter. Vi har ingen pressesttte eller
rike onkler. Du kan gi en kamerat ny innsikt, du kan hjelpe oss og
samtidig gi deg sjl en gave ved skaffe en ny abonnent til
tidsskriftet. Vervepremien er en av de to bkene Folkefront mot krise,
krig og fascisme eller Sosialist? Javisst!
Skriv til vr postadresse (side 3) eller til abonnement@revolusjon.no
Oppgi boknske og husk fullstendig adresse
til bde mottaker og verver!
Du har vel ikke glemt fornye abonnementet? Fremdeles bare kr 100,- for 3 utgaver.
Theodor Kittelsen (18571914)
I r er det hundre r siden maleren og
tegneren Theodor Kittelsen dde.
Kittelsen er mest kjent som illus-
tratr av Asbjrnsen og Moes norske
folkeeventyr. Han har utvilsomt bi-
dratt til forme vre forestillinger om
hvordan skogstroll og andre mystiske
vesener i den norske naturen egent-
lig ser ut. Folkeeventyrene, mange
med skarp brodd mot fut og embets-
menn, var ogs del av ei nasjonal og
folkelig bevisstgjring som Kittelsen
bidro til p sin mte.
Kittelsen var langt ifra bare natur-
mystiker. Oljemaleriet Streik! fra
1879 var inspirert av romanen til Per
Sivle med samme tittel. Bildet henger
i Folkets hus, Trondheim.
Oslo 8. mars 2014
12 000 p gata i protest mot angrep p kvinnenes rettigheter
9 771500 184002
ISSN 1500-1849
Europa er igjen truet av
fascisme og krig (leder) ................ side 3
Typisk norsk vre irsk ................ side 4
Transportarbeiderne krever
at ES-avtalen sies opp! .............. side 4
Seig kamp mot
reaksjonr bedriftseier ................ side 5
Tariff 2014: Pensjonsplaster .......... side 5
Giftig havnebrygg ........................ side 6
Kystopprr mot kapitalen ............ side 6
Havnekonfliktene handler
om viktige prinsipper .................... side 7
Grunnlova kan
ho enno brukast? .......................... side 8
Etterretningsstormakta
Noreg ............................................ side 11
Imperialisme i arktis .................... side 12
Dekkoperasjon Fukushima ........ side 14
Om den internasjonale
situasjonen .................................. side 16
Bok: Steigan sitt sjlvbilete ........ side 19
Film: The Act of Killing ................ side 21
Kryssord og annonser ................ side 22
Theodor Kittelsen (18571914) .. side 23
I dette nummeret:
www.revolusjon.no