,

ARc'(l)iN·2tt

,. :

Roll espi II, Brettspi II, Kortspi II, M i niatyrer, Tegneserier, Boker, Filmer, Figurer

Vi ferer:

Axis & Allies, Axis & Allies:Europe, Risk, Diplomacy, Roborally, Vampire: the Masquerade, Mage: the Ascension, Hunter: the Reckoning, Deadlands, Star Trek RPG, Settlers of Catan, Seafarers of Catan, Britannia, Conspiracy X, Age of Renaissance, Samurai Swords, Shadowrun, Vampire: The Dark Ages, Star Wars Monopoly, PokEmon: Base set, Jungle, Fossil, Team Rocket, 7th Sea, Legends of the Five Rings, Fabula, Elric, Werewolf: the Apocalypse, Button Men, GURPS, Alternity, Wheel of Time ccg, Call of Cthulhu, Paranoia, Vampire: the Dark Ages, Warhammer, Mordheim, Wheel of Time ccg, Colonial Diplomacy, Marvel Super Heroes, Titan, Junta, Doomtown, Magic: The Gathering: Revised, 4th ed, 5th ed, &th ed, Arabian Nights, Antiquities, Alliances, Weatherlight, Visions, Homelands, Ice Age, Urza's Saga, Urza's Legacy, Urza's Destiny, Tempest, Exodus, Mercadian Masques, Nemesis, Prophecy, Unglued, Fallen Empires, Rifts, Nephilim, All Flesh Must Be Eaten, Star Wars, Medieval Merchant, Samurai, Cults Across America, Rolemaster, Babylon 5 ccg, Wraith: the Oblivion, DC Universe og mye, mye mer ......

Du finner 055 i 0stbanehallen ved Oslo 5, i Munkegata. 58 i Trondheim, og i Kirkegata 2 i 5tavanger Oslo tlf: 22 17 70 10, Trondheim tlf: 73 52 05 45, og 5tavanger tlf: 51 93 80 80.

d

4 Leder. Matthijs Holter viI gjerne at du skal kjope Draug. Akkurat J« Og tarrta di ogsa.

4 Tante Grusom: Revoljutsjonl Tror du T'ante er i godt humor i dag? Da kjenner du ikke tarita di, og enda mindre Anders Nygaard.

5 Nytt og unyttig. Det skjer mye f<elt pa 1~loden, men i norsk spillmiljo er alt bare fryd og gammen.

S<erlig pa rollespill.net.

6 Draug - ei anmeldmg. Svein Borge Hjorlhaug har tatt en titt pa Draug. En gmndig titt. (Red. anm.:

Ikke tro pa alt han sier! Spillet mitt er bare bra!)

2 Areon. Anders Nygaard har ikke bare serverl

1 den rituelt pakrevde risottoen iffJrl gul Tskjorte. Han har ogsa vzert ... GM pa can.

13 Reiseskildring Seljord-Areo~. Ifort et "rollespill.net" -banner toget Gallte Jllveth til Oslo for a domme levende og Vampire-spill ere.

6 Beyond Role & Play. Matthijs Holter am en

1 bok sam gjerne viI veere akademisk. Jantelov?

Hvem, vi? Hei, ikke kom og TIO dll er noe ...

18 Det terninglaee rollespillet. Anders Nygaard gar gamle nye veier, med ferske ideer. Og han vii spise terrringerie dine.

2 0 Vintervetter. Et ordentlig eventyr til et ordentlig rollespill! Og sa til Draug, til og med! Overraskende nok av Matthijs Holter.

31 Roggen. NOK et eventyr? Denne gang til Shadowrun, av Dag Fossmo. Og - det er sbarten pa en kampanje!

4 2 Bifokalium. Denne gang: Bifokalium pa, ehm, nynorsk. Sann orntrent. Vilr helt pa tur i et ... kjent norsk rollespill. T'emanummer?

4 4 Kollektivet. Dll leste riktig: Det er snakk am Torbjorn Liens norgcsberornte tegneserie! Nesten-ekskillsivt i lmagonem!

4 6 Overraskelse! Hva blir dette? En tom side? Noe fullstendig irrelevant? I skrivende shmd: hun et sidetall!

Illustrasioner og fotos

Piotr Cieslinski Robert Elneskog Bjorn Olav Holter Matthijs Holter Th. Kittelsen Anders Nygaard Egil Paulsen

Illustrasjoner til "Roggen" Cover, 4

20, 23

12-15,25

7,8

30

31

Imagonem # 33 September 2004 (# 3/2004)

Imagonem er et medlemsblad for spillklubben Ares i Oslo, og utgis med stette fra Kulturstyret ved Studentsamskip-naden i Oslo.

Abonnement pa Imagonem tegnes ved a betale kr. 200,- for 6 nummer (1 ar) til konto 0534.44.82766 (Imagonem v / Herman Ellingsen, Heimdalsgata 36, 0578 Oslo). Husk a oppgi navn og adresse!

Kontakt Imagonem v/Matthijs Holter, Rambergvn. 1, 3080 Holmestrand e-post imagonem@ yahoogroups.com (Ieses kun av redaksjonen) I redaksjonen Matthijs Holter, Dag Fossmo, Anders Nygaard, Herman Ellingsen Deadline # 34 er 1. november Copyright pa aIle bid rag holdes av respektive forfatterey illustraterer Bidragsytere dette nummer Dag Fossmo Ole Peder Gisever Svein Berge Hjorthaug Matthijs Holter Gaute Juveth Torbjorn Lien Anders Nygaard

Illustratorer dette nummer Robert Elneskog Bjorn Olav Holter Matthijs Holter Th. Kittelsen Anders Nygaard Egil Paulsen Forside Robert Elneskog Forlag anmeldt i deUe Dummer Spartacus Solmukohta '04 Layout Matthijs Holter

Jmagonem 4

Tante Grusom: Revoljutsjonl

lkkje noko leik i dag ungar. Tnnte er argo

Det cr cin mann i byen.

Di veit kem han et. Han tok frJ oss Nansen. Han tok Gehndi. Han tok Martin.

Han tok mor mi og far mi og farfar mi og bror mi og mange godtfolk med.

Han kjem for a ta deg.

Di veit ka de hnr a gjera, ungar. Om han kjem som Gamle Pesta,

med innhule augo og hud som kokllesk. Om han kjem i dress med vankjemma sveis. Om han kjetn som Sd/, om han kjem som svelt, om han kjem som alder sjtel. De veit k;'l de hsir a gjetn.

Om du kverks ein klan med orkar ein dag. Om du skvisa anden ut av ein and kultist. Om du kl¢y-

va to koboldar i dag. Om du stnkk geirodd opp i rova pa eit troll. Du sko he gjort de mot han.

De veit ktJ de her tJ gjera.

Om du trudde du slass mot vondskap. Om du truckle du hadde det g¢y. Om du trodde du bygde deg sjsel.

De var han du knekte milten pa De var han du trakka pa tarmane til

De var han du sparka ut IiIhjarnen ptJ

De var han du ville sa inderleg vont

Og ettarpa, salo duo

Niie'an her. Puss

Ta'an.

Han er i din lokale by. Bruk ditt favorittsystem. Hver gang noen skader ham far den skadende poeng. Max antall poeng per skade er anrall spillere minus en. Hver spiller utenom den skadende kan gi poeng til den skadende, bedemt erter skadens oppfinnsomhet og alvorligher. Han kan, i kraft av sin natur, ikke de. Han vii dukke opp igjen, i en ny form. Derfor kan dere finne ham igjen. Han kan gjenkjennes ved at han har en hoy istedet for en vensrrefot.

Ellers er dere pa egenhand.

Hvis dere ikke [inner ham innen et visst anrall hand linger - fastsatt av spilleder, vii en av rollene di1l.

Vinneren er den som star igjen med mest poeng.

.;.; ~~.p'. '.

. ~~, -_ " ...,,\

, ~,

\

II

g

OVIlig

Del er maIlg~ prosjek.lcr pit gang, jada. M~Il de hlir liKc;;om iKK~ petl f~rdig~ ... Et p~d~rlig dIlIltaK Komm~r jra ~Il gjcng tr~Ild~r~ ~om aldrt srer Ilo~. m~Il bars paIldhr:

F9bYI9 Vill~9rk?

Tomas Merkrid pastar hardnakker at Det Nye Fabula-Tillegger Skal Komme Ut! Vi haper, vi ber.

'~9gI1Ne~-Nettsider

Nettsidene yare finnes faktisk (pa http://imagonem.rollespill.nof) men vi har ikke lansert dem med brask & bram, akkurat. Hvorfor? VeL. sannheten er nok at vi bruker mest ressurser pa papirblader. I tillegg har det vist seg at flere av forfatterne fra gamle nummer rett og slett virker litt flaue over fordums utskeielser, og ikke onsker a ha gammelt skrot liggende ute. Nettstedet vart kornmer til a inneholde de nye bladene etterhvert som de kommer ut - men det store artikkelarkivet tror jeg vi lar ligge inntil videre.

D9t9~9skiNeN er st9dig diN veNN.

Paranoia - rollespillet om en forferdelig overlykkel ig framtid styrt av en gal data mask in som bare vii din aller beste - har kommet i ny utgave: Paranoia XP! Akkurat som fl<1r, bare mye bedre! Vel, like godt a bruke penger pa noe man vet er bra, selv om man har spilt det fl<1r. .. ?

S1119t: I stk. ~'1tisk \l.9Nge

White Wolf har vzert pa shopping, og har kjept opp rollespillet Pendragon. (Vi venter na spent pa Werewol f/Pend r ag o ncrossover'n som kommer

til jul).

Skikkelig YNdergr'lNN!

8 spill fra forfatter tilknyttet The Forge har blitt utgitt under navnet "No Press Anthology". Har jeg besrilt et eks? Jeg har slikt a gj ere , jeg har slikt a f0re ... Anmeldes nok i nesre nummer!

Ob '1esss, ~9ster!

Vel, arets spill rna nok vzere "My Life with Master". Det stakk av med flerfoldige priser pa arets Indie RPG Awards, og fikk i tillegg The Diana Jones Award. Du store alpakka! Na star ikke verden til paske!

FiNSk rl111esPilltel1ri •••

.. . er hakket mer spennende enn finsk fjernsynsteater, ja. Men det krever litt a sette seg inn i. Boken "Beyond Role and Play", med artikler fra spillteoretikere i Finland, Sverige, Norge, Danmark og USA, er na gratis tilgjengelig for nedlastning pa http://www.ropecon.fi/brap/

KrigeN p~ rl111esPiII.Net

"En handfull brukere. En hard kjerne moderatorer. Et skifte av forumprogram. Hvem vi! overleve?"

Prosjektgruppa pa rollespill.net slo forumet sammen med Hyperions, uten a sperre brukerne pent om loy. Men som kjent: Forumbrukere pa nettet er en medgjerlig gjeng, og tar ikke sa tungt pa slike detaljer, sa lenge de kan kose seg og snakke om hobbyen sin.

Og hvis du tror pa det, har jeg en bro du kan fa kjept billig av meg ...

N a som det blir vinter, blir Jens lett sa merk til sinns. Men na har jeg malt rommet hans rosa og Iysegult mens han var pa spillfestival! Det tenker jeg vii letne pa humere+, ja!

lmagonem 5

Orang - ei anmelding

Svein Borge Hjonhaug

Dertom :Q.o~o:Q. 'eler "rolle,pel pA :Q.o:tJ~". '\t1l del f1e,te 'IUert te:Q.IUe pA de:Q. rude

og de:Q. blA DIID-bo~a 'om ~om at pA ,latte:Q. a'\t 80-tald. og ~a:Q.'IUe F4bala '0111 ~01l1 '\tel 10 AI' 'el:Q.are. DeUe ~a:Q. e1:Q. tll e1 '\tl" grad f0rttA. 'lda:Q. ddte er del el:Q.a,te :Q.o"~,prA~ege rolle, pel - hft~e:Q.e '0111 1J1:Q.tll :Q."leg l1adde profe'J0:Q.ell atgl'\tel,e og dl't:t1ba,jo:Q.. Me:Q. ,j~I'\t 0111 :Q.o"~e rolle,pel lWe '\te~, pA tre. bdyr lWe dd at dellWe :f1J1,.

Under overt lata har det alltid funnest fleire privaturgitte prosjekr, og enno fleire prosjekr som hat sirkulert i form av arbeidsdokumenr m.m. som aldri blei heilt ferdige.

Draug var lenge eit slikt arbeidsdokument, og det var snakk om a gi det ut privat heilt til fodaget Spartacus klokeleg beit pa l~roben. No er difor boka a fa tak i gjennom bokhandlarar over heile landet. Det bemerkelsesverdige er ikkje bene at Jette er eit profesjonelt utgitt rollespel skapt av nordmenn (det har vi mange deme pa, bade pa engelsk og norsk) og utgitt pa norsk (har ogsa skjedd fer), men at sjelve bakgrunnen og settinga ogsa er heilnorsk. Dei tradisjonelle fantasirollespela er gjerne inspirerl av universa til J .R.R. T'olkien og aile hans etterfelgjarar, medan Draug er inspired av dei norske folkeeventyra samla av Asbjernsen og Moe, sarnt norsk historie ha rundt byrjinga av 1800-talet.

Kva er det sa ei n gar til hvis ein invester er i denne boka? Er Draug noko for aile? Lurer du pa dette, ber du lese vidare.

Det er mange mater a vurdere rollespel pa.

Ein har sjeolve bakgrunnen og rrriljoet, ein har

konfliktsystemet og regelbruben, og eiri bar organiseringa og preserrtasjo nen av materialet.

For a ta Jet sistnevnte f0rst, sa er boka delt inn i he Jelar: Spelarens bok, Spelleiarens bok og Eventyrets bob. Sj01v er eg sapass retroorientert at eg med ein gong tenkjer at denne inndelinga hadde vore veldig veleigna til a dele inn i he mindre b0ker og samle dei i ei bob, slik dei f0rste rollespela gjorde det. Eg trur nok at det praktisk sett hadde Yore ein fordel for dette spelet om det hadde hatt ei slik utforming. Problema med a samle spelardelen og spelleiardelen i same bok burde veere velkjende for alle som har spelt med beker som samler all denne infoen. Dette

gjeld ogsa i aller hogste grad Draug, sidan bol~a rett og slett inneheld sa store mengder informasjon, spesiclt historisk sad an, at det langt ifra er forl gjorl for spelarane a plege gjennom denne delen fer speling, Det kan fort hli for mykje av det gode for ein gjennomsnit-

UDet i.; fort bii for

mykje av det gode for ein gjennomsnittieg speiarn

tleg spelar - for ikkje a seie nybegynriar - a lese gjennom alt sarnan. Ein spelleiar kan sjolvsagt lane ut boka eller be spelararie kjope sine eigne eksemplar, og stole pa at spclarane ikkje les meir enn det dei skaJ. Det mest sannsynlege er dog at mengdene med info forer til at dei fleste spelararie ikkje vii lese gjennom denne inlocn pa forehand, men rna klare seg med ein begrensa dose kunnskap formidk av spelleiaren i forkant. Dette er litt dumt sidan spclarcns bok ogsa har mykjc god info om rollespeling generelt, og Draug spe-

"

TK

sielt, som spesielt nye rollespelarar kan ha godt av a lese. Dette bm difor berre vzer e ei loysing pa kort sikt. Pa lengre sikt bor det absolutt veere eit mal at aile spelarane far litt meir innsikt i period en, noko som berre vii auke engasjernentet og Iysta til a spele i denne pcriodcn.

DeHe bringjer meg til den forste advarselen:

Drallg er noksa lllikt andre rollespeJ. Ein rna fullstendig gloyme orkar, alvar, sverdkamp og store muskel1untar av karakterar. I Draug finn ein istaden bondeliv, harde kar, historikk

Imagonem 7

og nasjonalromantikk, og kanskje ogsa vesen som nokken, huldra, vetter, troll og nisser - for ikkje a snakke om Gamle-Erik sjolv! Sjolv om Draug langt fra er blotta for mystikk og det overnaturlege, kan spelet likevel vaire eit skikkeleg stilbrot for mange spelarar, Dette rna ein veere klinkande klar over fra forste sturid, ellers viI ei n fort Ll: skuffa. Draug er

il"kje eit heltesystem. Det er ikkje eit kampsystem. Det er i det heile tatt ikkje lagt opp til ein spelestillik den mange andre roIlespeI har. Miljoa er ogsa pa

overflata langt mindre fantastiske enn det ei n vanlegvis far presentert, sjolv om det altsa er nok av ovcrnaturlcge element tilstades. Draug kan vzere meir enn bondeliv og hardt arbeid - men samstundes rna ein ikkje forvente at kvar speling er £yIlt til randa med vesen fra gamal norsk folketru. Om dette er onskeleg er eit heilt anna spcrsmal, sid an dei underjordiske vesena ofte er farlege og spelararie fort viI stryke med hvis dei ikkje er sveert forsiktige. Den beste analogien er kanskje at den sunnaste innstillinga er a forholde seg til det overnaturlige pa same maten som spelarar av Call of Cthulhu

"Draug er ikkje eit heltesystem. Det er ikkje eit kampsystem. n

forheld seg til vesena og mythoset som fins der.

Eg har alt yore inne pa at bokene er fulle av historiske fakta, oversikter over datidas daglegliv i forskjellige samfunnslag med meir. Og dette vii eg gjerne understreke: her i.. forfattaren gjort eit fabelaktig arbeid med a lese historiske referansar, sarnle saman kunnskap og gjenskape den pa ein oversiktleg mate. Eg tor knapt a tenkje pa kor mange timar med research som rna ligge bak denne delen. Nivaet pa det som blir preserrtert er ogsa meir enn godt nok til slwlebruk, og hvis rollespel nokonsinne skal iritegrerast i undervisrring, kan eg kan ikkje forsta noleo anna enn at Draug rna veere ein av dei beste kandidatane til dette. Sjolv om eg rna tilsta at mengda med fakta gjorde denne biten l.u tung a lese gjennom forste gongen, sa er informasjonen liI"eveI veldig bra strukturert, preseritert pa ei n god og irrteressant mate, og har den perfekte balanse me 110m overflatisk sveip pa den eine sida og detaljrikdom pa den andre. Dog; sidan boka prover a ogsa henvende seg til nye spelarar, foler eg likevel at mykje av denne informasjonen kunne ha Yore betre tilrettelagt for praktisk

"Her har lorlattaren gjort eit labelaktig arbeid med a lese historiske reler-

n

ansar

brub for spelleiarar. Visse deler bunne ogsa med fordel ha yore litt meir utbroderte, spesielt gjeld dette tidsribtige bart (og gjerne ogsa fleire geografisbe opplysningar) over dei sh)rste/vihligaste byane og omrada i Norge fra denne tida. Men dette er bnsbje nobo som laner seg spesielt godt til bjeldeb0ber, dersom forfaHaren ynslejer a byggje ut spelet med

Heire tiJlegg?

I till egg til dei historisbe detaJjane, har vi ogsa avsni+ta som besbriv elementa ha foJbeeventyra og gamle sagn: det overnaturJege og det mystisbe. Denne infoen er

UNokre virkar a veere vanskelege a broke i praksis med mindre ein reit og slett ynskjer dod og fordervelse over spelarene

. "

sine

most a finne i spelleiarsebsjonen for a bevare mystibben rundt dette for spejarane, nobo som virber fornuftig. Her finn ein alt fra opplysningar om vesen fril norsb folbetru til overnaturlege evner [som er tilgjengelege for prabtiserande innan bristendom, djeveltru og andemagi (berre for samarl]. Dette virber ogsa godt researcha, sj0lv om dei strenge brava for a spclc ein god noiade [ein slags same-shaman) er sa strenge at eg ibbje ser det som mogleg a spele ein slib brabter i lengda. Kapittelet om dei underjordisbe og vesena fril gamal folbetru "er veldig bra, og sjolv om eg sabnar info om gamle norsbe favoriHvesen som Daldegasten og Kvernbnurren, er aile dei mest bjende - og end a fleire til - representerte her. Igjen er det tydeleg eit imponerande research som ligg

bak. Det ban dog virbe som om mange av dei er med for bomplettheitas sbuld - nobre mangler ei komplett fysisb sbildring, og andre virkar a veere vanskelege a bruke i prabsis med

mindre ein rett og slett ynskjer d0d og fordervelse over spclarane sine (igjen, tenk Call of CthuJhu-vesen). Fascinerande lesning er det Jell.

Dette bringer meg etterbvart over pa sjolve reglane. Desse er i utgangspunletet inspirert av gratissystemet Fudge, sjolv om dei har blitt noko tilpassa og delvis omskrevne sidan star+en. Eg har sett nokre av dei gamle arbeidsdobumenta til Draug, og kan seie at ornslanvinga i nesten aile tilfelle har forbetra systemet fra utgangspunktet. Sp0rsmalet er om dette er nob. Det bor nevnast at eg sjelv ikkje er nokon stor fan av Fudge. Ein kritikk av reglane i Draug kan difor fort 11i det same sorn ein britikk av Fudge, men det b0r sei ast at det er nok av dei som likar Fudge. Desse viI sikkert like Draug veldig godt ogsa. Personleg synes eg systemet gir alt for generelle baraktersbldringar, i tiJlegg til at det har ein hang til a belonne I~reative spelarar. Dei mest breative spelarane bruker som regel a blare seg gansbe bra i rollespel, og eg f0ler forsavidt at vi ibkje treng regelsystem som bel0nner desse ytterlegare.

I Draug er dette spesielt synleg i karaktergenereringsprosessen. Her rullar ein i ngeri terningar for a finne ut kor sterk/smidigl 1~lok/flink ein er. Det

fins faktisk irige n predefinerte barakteristikkar eller ferdigheiter i det heile tatt! Det ein har, er ti tomme plassnr pa arket, der ein sjolv rna velge kva omrade karakteren sbl ha ferdigheiter eller

upersonleg synes eg systemet gir alt for generelle karakterskildringar, i tillegg til at det bar ein bang til a belonne kreative

epelerex. n

Imagonem 9

evner innan. 1 Draug blir desse ferdigheitene kalt for trekk. Saman med desse far ein ti prebesternte nivdverdiar, som ein sjolv kan plassere ut over desse trekka som ein onsker (to gode, tre greie og fern snittlege). Det fins sju niva i Draug, fra elendig (darlegast) til fremrugende (best). (1 Draug er "dugeleg" faktisk bedre enn "god", noko som ikkje heilt

sternrner for meg, men det far sa veere.) I utgangspunktet er det altsa kun fantasien som set grenser for kva type trekk ein karakter viI kunne ha. kunne ba. n Dette viI folgjeleg gje dei

kreative spelurane i gruppa eit vanvittig storf spelcrorn til a lage karakterar med dei rnest utrulege trekk ein kan kome pa, men erfaringsmessig er det ogsa folk som il~kje er like komfortable med ein slik prosess og ender opp med tradisjonelle, mindre kreative treklz. Desse gar det sjolvsagt an a hjelpe, men dette rna da gjerast med omhu ellers kan dei fort fole at treHa til karalzteren ikkje er deira eigne - dermed foles karakteren heller iklzje som deira eigen. Hvis ein Iykkast med denne proses sen, viI ein derimot fole at ein har ein levande og spermaride karakter. Det kan veere verdt a lzaste seg ut i det, med andre ord - men igjen: ein b0r veere lzlar over kva ein gar til. Eg Irur il~kje at dette er noko for alle, men mange viI silzlzert like denne metoden.

I tillegg til dei rievrrte trelzlza, viI typisk ein lzaralzter ogsa ha eit yrke. Her fins det mange forslag i boka som spelarane lzan vurdere, eller lage sine eigne hvis dei har gode og akseptable lzonsept. Eit yrke viI mest v ee re med pa a gi karakterane i spelet motivasjonen for kva dei gjer og korleis, og tre ng ikkje vzcre veiledande for dei hekka ein vel. Av og til vii sj01vsagt nokre trekk veer e natur lege a ta for visse typer yrke - hva er vel ein fiskar utan kunnskap om bathald? - men det kan sj01vsagt samstundes alltids vzer e ein grunn for at ting er som dei

er, og dette er og blir det viktigaste. Balzgrunnshistoria speIer ei stor rolle i Draug.

I Draug brukar ein sakalla "Fudge"terningar - terningar med pluss, minus og blanke sider. Sidan det viI vrere nok av spelarar som ikkje har Fudge-terningar for handa eller ein spelbutil~k rundt hjmnet, synes eg kanskje at boka kunne ha beskreve ei 10Ys-

"1 utgangspunktet er det altsa kun fantasien som set greneer for kva type

trekk ein karakter vii

ing sa ei n klarer seg med to heilt vanleg sekssida terningar. Dersom e in t.d. seier at 2 = fire minus, 3 = he minus, 4 = to minus, 5 = eit minus, 6, 7 og 8 = null, 9 = eit pluss, 10 = to pluss, 11 = he pluss og 12 = fire pluss. Fungerer ikkje dette pa bortimot same maten?

Reglane er ellers ganske uniforme og generelle, og £Ungerer som regel greit. Som regel treng e in eit visst resultat for a Iykkast med ei spesifikk handling, og terningane med pluss/minus blir brukt for a justere opp/ned det mest relevante trekket ei n har for a sja om ei n klarte det. Fordelen med ein sapass generell prosess er at den er svzert anvendelig i neste n aile situasjonar. Ulempa med den er at det alltid vii vze re nolzre fa omrade der det til gjengjeld blir litt for generelt. Eit d0me pa ein stad det ikkje fungerer for meg, er i kampsituasjonane. Det blir sagt fleire stader at dette ikkje er eit kampsystem eller eit heltesystem slik mange andre rollespel er. Dette er heilt greit, men det betyr ikkje at visse karalztertyper ikkje viI veere involvert i fysisk kamp fra tid til annan [systernet apnar for a lage soldatar, fantepakk med kniv i slira etc), sa eg synes det blir for vagt at vi ikkje far noko spesifikt om korleis konfliktsystemet skal brukt i kamp. Ein blir henvist til reglane for tevling (som blir brukt i aile situasjorrar der ein karakter fors0lzer a "konkurrere" mot andre om eit eller anna). Her skal begge ta eiri test, og den som far best resultat vinn tevlinga. Dette er rett og slett alt for vagt! Ogsa reglane for kva skade ein far i forskjellige situasjonar ser ut til a vzere litt tilfeldige og prega av skjonn, og dei fa punkta med forslag nederst pa side 57 er alt ein har a ga etter. Det er mogleg at eg er vekkskjemd/miljoskadd etter a ha spelt ei rimcleg stor mengd med rollespel gjennom tidene som har langt klarare reglar for (og fokus pa) slike ting. Det er moglegvis eit av forfattarens mal a neerast forminske kampfokuset ut av boka, men eg vii tru det fins andre og bedre matar a gjere dette pa. Personleg er eg ogsa av den oppfatninga at det er lettast a ignorere ein regel etter at ein forst har satt seg godt inn i den - noko ein ilzkje kan gjere her. Dette kan bety at aile som speIer Draug rna lage seg eigne husreglar for korleis dei handterer bmp. Definitivt ilzkje ein enkel sak for nye spelarar, heller.

Eg ynskjer a nevne den siste av dei Ire "b",kene" ein finn i Draug: Eventyrets bok. Denne har eg utruleg stor sans for! I tillegg til eit introdulesjonscventyr [sorn i motsetning til dei Beste ei n far serverl i liknande regelbeber er velskrive og bra!) er dette spelleiarens vesle skattekiste med idear, metodar og verl~ty som ein kan benytte seg av nar ein lagar evcntyr i Draug. Eg har sett mange fors",k pa a lage noko liknande andre stader, og langt fra aile har yore like nyttig i praksis. Dette fors",ket er langt meir

"Eventyrets bok er spelleiarens vesle skaHekisie med idear, metodar og verl<ty n

verdifullt!

Eg er likevel uviss pa om Draug er ei veleigna bok for ferske spelleiarar. Pa den eirie sida har bob mykje av det som mange andre b",ker mangler. Lesarens kunnskap blir aldri tatt for gitt. Alt blir forklarl pa ein grei mate, utan at det virkar fordummande overfor meir erfarne spelurar, I tillegg blir grunnleggjande ting forklarl - sh er her, fra det hadisjonelle "kva er eit rollespel"-kapittelet til den omtalte "Eventyrets bok" som smidig geleider spelleiarar gjennom eve ntyrets mange komponent. Alt dette er sveert fint a ta med seg hvis ein aldri har spelt eller spelleia fer, og mykje er nyttig ogsa for folk som har halde pa ei stund! Pa de~ andre sida er det mykje i boka som ikkje er godt nok tilrettelagt for nye spelle1arar. Her er t.d. mykje historisk info - fantastisk samla og strukturert, men likevel lite om korleis ein faktisk kan bruke det

meste av dette i praksis. Det at mange av reglane er uklare (eller i beste fall sveert generelle og fleksible) er og eit problem. Eg

vii tr u det er lettare for nye spclarar a

forholde seg til klare, utvetydige reglar, sjolv om ein seinare med rette vii sja pa denne typen reglar som darlegare nar ein blir meir erfaren. Same kor klare reglane matte vrere,

villikevel dei fleste

"Eg er likevel uviss pa am Draug er ei veleigna bok for ferske spelleiarar n

som les ei rollespelbok for aller ferste gong slite med kjensla av at spelct framstar

som vagt og uklart. I tilfellet Draug kan faktisk dette til tider vrere eit problem ogsa for erfarne spel~rar. Samstundes kan settinga fort virke litt overveldande. Dei store mengdene med hak-

grunnsinfo had de garantert gjort sitt til at eg hadde slitt veldig i starten, dersom dette

hadde yore den f",rste rollespelboka eg las som uerfaren spelleiar.

Eg veit ikkje om det er eg som kraftig undervurderer nye spelarar, eller om det er Draug som overvurderer dei, men sj",lv om eg tek heilt feil pa dette punletct er eg uansett viss pa at det er

"Eg veit ikkje am det er eg sam kraftig undervurderer nye spelerer, eller am det er Draug sam overvurderer dei n

dei meir erfarne som har mest a hente her. Dette har m.a. sarnarrheng med at erfarne spelurar ikkje vii slite pa langt rreer I ike

mykje som nybegynnarane med dei problema eg har papeikt. Samstundes kan Draug virke forfriskande annleis fra andre spel e in er med pa. SeHinga og reglane gir i kombinasjon ein spelcstil som er annleis fra det aller meste andre, og ei opplevirig sorn ber vrere heilt unik for aile nordmenn i rollespelsamanheng. Sidan dette er ein del av var hi storie og kulturarv, vii vi alle ha eit forhold til dette pa den eine eller andre rnaten. Samstundes viI det nok krevje litt fra spelaren a spele ei lengre kampanje satt i Norge ca 1801, men det kan ogsa gi desto meir tilbake igjen hvis det blir vellykka. Og mest vellykka blir det dersom aile spelarane bid reg saman med spelleiaren for a fa dettil.

Etter a ha levd med og testa Draug ein manads tid rna -s difor konkludere med at dette spelct nok ikkje er for alle, men aile som har sans for norske folkeeventyr (er det eigentleg nokon som ikkje har det?) og/eller norsk historie ca 1801, burde i aile fall med dette omsider ha btt det spclet dei har verrta pa. Folk som er sugne pa noko annleis b",r ogsa ha ein god del a hente her. Drallg er ei nasjonalromantisk perle som fortjener a bli gitt ein sjanse, Anten du ender opp med a elske det eller mislike det, er du garantert nokre heilt unike rollespelopplevingar! Kva meir kan ein be om? Og kor mange av dei nye speln som har kame dei siste ara kan love det same?

Johannes hadde med rette yore veldig stolt over dedil'ilsjonen.

Imagonem 11

Areon

Anders Nvgaard

Ja! Jeg innremmer det!

Jeg er en av disse lese eksisrcnsene, disse huloyde, viljelpse kreaturene som henger rundt etablissementer hvor rollespill spilles og venter pa a here de magiske ordene

"Hjelp! Hjelp! Vi har ikke nok GM'er!"

Det er sa klart rushet i f¢lelsen av uinnskrenket, herriningsles rnakt over mine spilleres f¢lelsesliv som gj¢r det for meg.

Andre gj¢r det for fortellergleden, et dop jeg tidlig ble hekta pa, men na finner for tamt. Jeg vet, gjennom overhorre rvkter i det merke hjerner av Arcon-puben, at en subkultur av forskrudde connaisseurs liker a hoppe rundt og a lage lydeffekter, for slik ;'\ bygge et bedevende sler av minner om barndommens cowboy- og indianerlcker. Men for meg er kun det srerkeste godr nok etter mange ars misbruk.

I ar skulle bli siste skritter pa veien mot friheten. [eg skulle konfronrere min avhengighet og bli frio Det var Arcon-rider igjen. I tre ar hadde jeg reisr til Roskilde i stedet.

Tre ar i helvete. Na var jeg rilbake,

For a GM'e? A nei! Ikke denne karen! Jeg hadde ikke krysset av for GM i en enesre pulje!

Viljestyrken! Offerer! De sammenbitte tennene! De urgnagde, bledcndc leppene!

Jeg forlot hjernmers lune sofa en dag f¢r festivalsrart. Jeg matte opp til den angitte tiden. Jeg spurte meg fram til Therese, min elskelige slavedriver for i dag. Ja. Du har nok gjettet det allerede, hvis du da ikke er dimmere enn en latviskprodusert sparep~re; jeg var na en riggegopher.

Og ikke nok med det! Mitt offer var mer vidtrekkende, mer episk enn som sa!

Da rigginga var over, gikk jeg hjem.

Ingen ¢Iling! Ingen Cheapass Games! Ingen drukning av riggingens traumer i en hemingsl¢s orgie av prefestival spilling! Det var vondt, men det matte til.

Fe r s r c pulje fredag:

Jeg sitter i dera. lkledd en kanarigul t-skjorte med red skrift.

Ydmykelsen er total i det jeg blir kontaktet av en billertles eldre mann som har tatt tildekkingen av de lokale automatene som en krigserkla-ring mot hans egen oppheyde person. Han er i ferd med a fori me de sinnsfriskes rekker for fulle seil med de vanlige bannerne vifrende i en frisk bris; romarredt ansikr, stramme rynker, hentesveis konvertert til en ensom gulgra vimpel. Hans rettferdige harme kompletteres med en viftende pekefinger og begynnende frade i munnvikene, og et heylvtr gjentatt litani om a ta saken til heyseteretr om nedvendig. Uren srerlig mye skyldfelelse benytter jeg autoriteten gitt meg i kraft av den kanarigule t-skjorren til a peke ut et komirernedlern, som straks blir seresskjelt pa det grusomste.

Sa er det tid for min f¢rste erfaring som rollespillspiller pa ar og dag. Jeg skal spille igjen! Tankene flyter tilbake til dagene i speidern. Ensomme hytter Iangr oppe i marka, D&D-b¢ker, pils og autoritetspersoner med bandskjorter, langt svart har og en Drap-&Gullpengebasert innstilling til scenariodesign. Jeg skal spille Matrix vs, Verdikornmisa-rene.

Sa er det der. Arrangerens urgamle nedskrik gjaller utover forsamlingen som har mett opp til regelinnfering.

"Hjelp! Hjelp! Vi har ikke nok GM'er!"

Jeg kan finne meg noe annet a gj¢re i min f¢rste arconpulje.

EllerGM'e.

Hadde de bare visst! De are lange forberedelsene som har bygget opp til dette ¢yeblikket! De grusomme of rene. Blodet! Svetten! Tarene! Flashbacks fra fjorarers Turbonegerkonsert ruller over netthinna mens kaldsvetten tar et godt tak i ryggtavla. Jeg synes jeg kjenner den sa-regno lukra av roskildegj¢rme i nesa. Kroppsva-sker, hasj og pissvarrn tuborg. Over meg er den danske stjernehimrnelen; et eyeblikk vet jeg at svenskene i nabocarnpen lurer i nserheten, og begynner a legge planer for a beskytte pilslageret med brukne teltstenger i hand.

Jeg tar meg kraftig sammen. V~r sterk na. Bare Si Nei. Ga og ta deg en bayer.

Nar jeg kommer til meg selv igjen sitter jeg ved enden av et bordo Rundt det sitter fire forventningsfulle spillere. Jeg har en halv time til a lese scenariet pa.

Jeg kjenner spillmesteren i meg ta tak. Et dedningeflir fester seg i tryner mitt.

Jeg vet at jeg har rapt. Og jeg liker det.

Reiseskildring, Seliord - Areon

Gaute Jllveth

Tog er en fin ting. Der f!lliger sitt spor uforstyrrer. Jevne klunkende lyder heres og legger en rolig stemning over vognen mens toget holder et behagelig tempo. Man ser terrenget uterifor fare elegant forbi. Saerdeles fint er det nar man far et sete i riktig retning. Riktignok et sete pa enden av vognen slik at man far to personer tvers ovenfor som sitter pa seter i feil retning. Personer pa slike seter mot hverandre har ofte alvorlige problemer med a feste eynene. Man kan jo ikke stirre rett pa den som sitter Foran seg? Ikke et ord blir utvekslet mens aile de fire passasjerene prover a finne ut hva sidemannen leser pa. (Noe de aIle prover a skjule best mulig), Hell i uhell i hell eller noe slikt blir det nar det sitter en sinnssvakt pen jente rert ovenfor deg. Desperat renker man pa en eller annen lur ting for a srarre en samrale mens man titter litt i det skjulre. Hva skal man si? .. Jeg sitter a renker hardt en stund. Men gir til slutt opp og drar Iornevd frem en rollespill bok, og undrer meg litt over hva de andre renker na. Siden de andre ikke viser noen reaksjon lar jeg, lirr fornaermer, boka ligge igjen. Man har da lest den f!llr uansett, Det er akkurat da jeg eyner en avis i det fjerne. AIle kvekker til da jeg sper om jeg kan fa lane avisa, Litt fortumler finer medpassasjeren den frem og mumler et ja. Godt forneyd leser jeg avisa nesten helr ril vi ruller inn pa Oslo S. Egentlig far jeg ikke med meg sa mye av hva som star i avisen for der er spennende ring i vente de kommende dagene. Det er tidlig torsdag ertermiddag og jeg skal pa con!

Forste stoppested er som alltid Outland. Etter a ha presser seg gjennom derene med fullsrappede bager baerer det rett til terning urvalget. Forskrekket innser jeg at fremridens rerninger faktisk mangler i den ellers sa overfylre disken! "Har dere FUDGE-teminger?", sper jeg. Etter en liren diskusjon betjeningen i mellom kommer svaret: "Nei det er vi tornme for." [a vel, jeg hiver bagen inn i en oppbevaringsboks og spurter opp til Avalon. "Hva?" svarer betjeningen bak kassa. "FUDGE, slike terninger med pluss og minus sider?" sper jeg igjen. Etter lirr om og men kom de frem til at de ikke f!llrte disse terningene der lengre. Heldigvis var jeg forberedt pa dette og sjekker at de "hjernme-tusjede" er med i lomma. Man ma jo srille litr forberedt til Draug som spilleder syntes jeg.

Etter en orne lett pa kafeen like ved Avalon baerer der ned til Outland igjen. Hei, der er det jo noen kjente ansikt, Karianne Grcnningszeter sitter a prater "Rornanse!" med to andre. (Som jeg dessverre har glemt navnet pa slik jeg pleier. .. ) Det er hyggelig, men siden jeg bare har spilt Romanse pa Arcon for to ar siden skjenner jeg ikke sa mye de prater om og ferden gar snart videre mot Blindern. T'banen er neste faste transportstrekning til Arcon, men det blir ikke helt det sarnrne

som toger. Vogna starter noksa tom men etter et par stopp kommer det en raring som absolutt skal sitte rett ved siden av meg. For sa vidt greitt det, bare det at bagen min satt der f!llrst og det er mange andre sete ledige! ...

Men sa er vi oppe. [a, jeg og bagen. Tydelig ar jeg har kommet tidligere enn vanlig i ar, ikke noe banner der og fa folk. Jeg lurte pa om jeg skulle henge opp rollespill.net banner men bestemte meg for a vente ril ring kom litt mer i orden der. Derfor ble det til a sette seg ned og lese musikkbladet Scream Magazine. Mange gophere kikker rart pa meg og trodde jeg sikkert var en unnaslunrrer i arbeider, Nar de plurselig begynte a baere inn bord og stoler der jeg satt bestemte jeg meg for a sperre om de trengte hjelp. Men nei der gjorde de altsa ikke. Sa jeg ble sittende litt til a se pa de slite seg ut f!llr arsm!lltet starter.

Arsm!lltet kommer sikkert noen andre til a oppsummere fint. Men at det var fullstendig kaos er ikke a stikke under benk .. !Il!ll!ll .. vel ikke fullstendig, og annet enn kaos er kanskje ikke a forvenre nar man hiver en bunsj med spillelystene gophere inn i samme rom. En eller annen fyr (navn er vanskelig!) ble valgt inn i styret etter mye frem og rilbake. De snakket litt om auksjonen og Johannes Berg sitr minnefond. Etter arsm!llret ble der et Hvperion-rnete med et ganske mye mindre oppmere. Og som Inge Carlen sa har nok mange alt herr nok om Hyperion. Men det var noen der som lurte pa saker, og selv fikk jeg svar pa er par spersmal ogsa. Blant annet at man kan fa stetre fra andre ordninger/organisasjoner nar man er under Hyperion og at de dessverre ikke har kontakt med noen spillgrupper i Telemark. Sa om noen Telernarkinger leser detre, fa ut fingeren og bli meld dere inn! Skal overbevise spillgruppen min til hesren.

Errerpa var det laffing. Altsf ga rundt men mening og formill og kikke. Stetre da pa Matthijs Holter og Hakon Thunestvedt. Matthijs ville spille et brettspill. Tror det het Hero Click, og det gikk egentlig helt enkelr ut pa at man hadde x antall Marvel-figurer hver som skulle slass mot de andre sine figurer. Det var morsomt i cirka ett minutt. Men jeg vant! (eller?) Etter litt prating om heir forskjellige emner som sjeormen i Scljordsvamer (ja den finnes god dammit!) og noen tegneserier jeg aldri hadde hert om, fant nok en gang Matthjis pa at han ville spille. Denne gang rollespill faktisk. Etter a ha yrret min skepsis sart vi (les: han) i gang. Jeg husker ikke hva han kalte det, men det var roralt improvisert .. Han brukte en veldig kul mate astarte spiller pa ved a i stor grad la den andre spilleren beskrive min rolleperson (og jeg hans). Derte stort sett med konkrete spersmdl fra spilleder, som for eksempel "Hva er Stefan sin srersre svakhet?" "- Naiv". Spiller endre opp

Irnagonern 13

med a bli noksa absurd og det var godt det bare var rollespillere som satt rundt oss ellers matte de begyme a lure noe sinnssykt. Men det endte bra med at vi kjerte pa en manestrale til man en og opprerrer en by der!

Etter det var det helt nedvendig med en pause f\ilr vi ble invitert til a spille kortspillet "San Juan". Vi fikk akkurat spilt sa mye at jeg begynte a ane at dette var et fett spill da vi ble kastet pa d\ilr. De skulle stengel Hva for et con er dette da!?! A, hadde visst ikke starter enda nei .. Vi ruslet opp pa Ulleval for a sove. Men hei det var lys pa i gymsalen fortsatt! Det var bare a sette i gang med neste spill. Har ikke peil pa hva det var for noe men gikk ut pa a ha mest bennero Og vi matte handle kort med hverandre, dermed ble det en del prat, De prevde a stoppe oss ved asIa av lyset, men vi lot ingen stoppe benne krigen av den grunn! Etter ha sittet a ha irritert folk som prevde a sove en ri-fernren minutt til, begynte forstaelig nok folk a bli sure. Heldigvis nade spiller sin slutt ornrrent da, og stillheten sank ned over salen. (Vel, med unnrak for de som matte prate lltt til. Tror egentlig noen prater hele natten i den gymsalen).

Om ovematring pa Ulleval skole kan det sies fryktelig mye, og alt for mye av det er negativt .. Jeg skal gi vordende Arcon'ere en kort guide: Vii du ha luft men vzere den som best herer st\ily fra urolige nattevakter hele natten legger du deg under vinduene. Trenger du ikke luft legger du deg pa andre sida, men da kan du banne pa at du far en solstrale i ever klokken syv om morgenen! Men der er ogsa er lyspunkt i air detre, for det er nemlig en ting du ikke trenger renke pa: Absolurr uansett hvor du legger deg fester det seg en spesiell lukt i deg som sitter resten av Arcon. Og siden da halvparten av Arcondeltagerne alr er infestert med denne lukten trenger du ikke bry deg om hva det lukter av deg. Det kan stadig observe res stakkars spillere som febrilsk prover a kvitte seg med denne arornaen i dusjene om morgenen. Lykke til kara! Tross alt dette (cllcr mer riktig pa grunn av alt dette) har jo skolen sin egen consjarrn, og der er faktisk litt trist om overnattingen blir flyttet til neste ar.

Med en solsrrale i 0yet ender man jo nede pa Blindern lenge f0r man planla. Der kan man sitte a se pa aile de raringer som ikke har fatt seg band enda. Det er nesten litt som a sirte pa toget; man venter ... Riktig nok har man ikke den jevne lyden, og ikke passercnde landskap, Nei forresren sa ligner det egentlig ikke sa mye pa toget. Kanskje et rollespill om tog? Endelig starter apningsseremonien! Mye av det samme fra dagen f0r blir gjematt. Folk klapper og kongressen er i gang. Og endelig kan denne reiseskildringen dreie seg om selve Arcon ogsa.

Ferste virkelige kongressgjcremdl blir Draug.

Jeg far signert boka mi og springer fornevd avgdrde til f0rste pulje med "7th sea". Jeg skal ikke skrive sa

mye om spillene her, det kan gj0res andre plasser som pa feedback skjerna. Men spillet var nytt for meg og var kraftig basert pa var verden pa 1600-tallet med magi. Akkurat de vanvittige klare trekkene til var verden virket litr ostete (cheesy) for meg til rider, men spillet var kult. Modulen var litt standard eventyraktig med a Finne en forsvunnet slektning, men dette var bra utfert og hadde en god hisrorie rundt seg. Det eneste a virkelig utserte pa modulen er at den var for lang. (Men na skal det sies at vi kom litt sent i gang ogsa da.) Regelsystemet var litt tungt a serre seg inn i for en con spilling, og selv om jeg f¢lte det var rart a kaste oss inn en kamp som start scene var nok ikke dette dumt med tanke pa a here oss spillere kamp reglene til sluttkampen. Likte ogsa veldig godt "Dramateming"!

Under pausen i detre spiller var det pa tide med litt promoterings arbeide. Folk fra rollespill.net hadde overbevist i sin oppramsing av de mange fordeler med visittkort , derfor hadde jeg trykket opp na-rmere hundre stykk for nettsiden. De ble plasserr fint ut pa Draug/lmagonem standen og et par andre plasser. Selv har jeg en mistanke om at disse kortene ikke promoterte mye for seg, men litt kule var de i aile fall. Og jeg sitter igjen med flere til neste ar! Jeg kan rope at det aldri vii bli trykt opp makene kort, og regner med at de vii fa en rimelig h¢y verdi om fa ar. Alrsd f¢rste mann til mella neste Arcon! Ole Peder Gizever var sa hyggelig at han hjalp meg a henge opp rollespill.net-banneret. Ganske stolte fikk vi det til a henge nesten vannretr. Det fikk ikke den beste plassen, for den hadde Draug-plakaten (forrjent) tart, men jeg tror da alle som gikk trappa fikk med seg banneret likevel. Og ja, for de som lurer, jeg er litr srolt av det banneret. ja, bokstavene er litt skeive og slik. Men jeg srress-lagde bannerer pa onsdagen f¢r, og errer at jeg lagde der sa flere folk til meg at det var veldig bra til a va-re handlaget! :-)

Neste pulje stod Fabula for tur. Tomas Merkrid skulle ha oss ut. Oer gikk vi i sirkel og ropte "UGH!" Vi skulle Finne villdyret i oss! Oette inspirerte tydeligvis spillerne! Aile ville spille jegere unntatr ei som ble heks. BJ0RNEN!, ble ropt flere ganger i eventyret. Og etter at modulskriver Tomas og spilleder hadde lurt oss Ferdig midt i spillet, fortsatte spillet ganske annerledes. Det var en spennende vri, men allikevel f¢lte jeg ikke at eventyret nddde helt opp.

Seksten ar aldersgrense!, ja de var strenge pa det i Kulr. Og diskusjonen gikk hardt for seg om aldersgrenser pa avslutningsseremonien pa sendagen. I Kulr sitt tilfelle er jo aldersgrensen trykket pa bekene sa det var greirr nok. En spennende modul der vi spilte en spesiell sesken flokk pa fire. Modulen virket alt for lang og ivan tilfelle ble der ikke sa "grovt' som annonsert pa forhand. Men modulen ga mersmak pa kult spillverdenen og lysr til a spillede modulen for stakkars intetanende spillere hjemrne.

MWHAHA. Det ble altfor sent og fy jeg var tretr pa slutten. Heldigvis hadde jeg tenkt sa langt pa forhand og tart meg fri flllrste pulje pa lerdagl Nei vent! Klokken rolv var det roltcspill.ner-rnete.

Etter a ha dyrter vekk han som la pa soveposen min fikk jeg en liten blund pa ¢yet flllr rollespill.nersideprogrammer. (Forresten sa har jeg aldri serr er sa fullstappet gymsal som det flllr. Oet var sa vidt jeg fikk sneket meg inn til plassen min!) Oet var pa det meste tre stykk som lyrter pa oss fire i "rollespill.netpanelet", Skuffende oppmore, men vi fikk diskurert en del saker oss i mellom med enkelte innspill fra de oppmore. Og maler med programposten var jo a snakke lin om fremtiden til sid en, og det fikk vi gjort. Jeg haper vi kan fa sideprogrammet til pa et ridspunkt da flere kan komme til neste ar!

Neste post var Draug presentasjon. Marrhijs gav en god og uformell presentasjon pa en times tid. Akkurat hva som ble sagt husker jeg lite av, men jeg lover at det var en underholdende time. En del folk hadde alr stukket til nesre pulje nar han takket for seg, men de mange resterende fikk allikevel til en skikkelig applaus. Vii pasra applausen til og med danket ut applausene pa Sophus Lie der det var dobbelt sa mange applauderende. Men der er kanskje noe spesielt med akustikken i sal 2.

Sjette og syvende pulje gikk til Fabula igjen. Vi var i samme landsby men hadde ikke opplevd de tidligere hendelser. Jeg kom pa gruppe med to andre gode spillere og rre renaringer som kjente hverandre fra f¢r, og en utrolig talmodig spilleder, Karianne! For a vsere helt a-rlig kan jeg ikke mine villesre fantasier tro denne vennegjengen har spilt rollespill i sa mange ar de pastod. Jeg har tidligere blitt imponert over nivder til unge spillere pa Arcon, i ar endrer dessverre dette seg. Men jeg haper resten av gruppens rollespilling var med pa a fa dem til a selv rollespille i fremtiden. Pa grunn av dette er det litt vanskelig a uttale seg om selve eventyrer, men jeg felre der var litr for apent. Der var ikke girt noe sserlig med ledetrader pa hva som sku lie gjeres, og rollepersonene matte prove seg frem pa mara. Slik var det til dels i det flllrste Fabula-eventyret ogsa. Jeg sier ikke at det var en darlig ting, men en uvant ting for con-event yr. Oet la jo egentlig ingen hinder for rollespillingen me 110m spillerne sa lenge de tre guttene ikke krangla om de var med inn til heksa eller ikke. Uansett sa skal Villmark-hefret skaffes til h¢sten, uren tvil.

Lerdagens siste pulje var Oraug! Oet var et godt

oppmere, noe av det srerste jeg har sen for et spill pa Arcon. Og mange ganger srerre en fjorarets oppmete, men der skulle bare mangle sid en spillet na ble lansert, Mitt inntrykk er at det flesre spillere var godt forneyd selv om kveldens eventyr var noe soert og kanskje ikke helt represenrativr for et norrnalt Oraug-eventyr? Men man kan si der slik at det er med pa a vise de mange mulighetene som ligger i spiller. Jeg var i aile fall srralende forneyd med spillingen (selv om jeg i ettertid ser en rekke ring jeg burde og skulle gjort bedrel ), og det virket det som mine spillere ogsa var, Jeg sa 3 av 5 kjepe spiller etter spillingen eller pa sendag! (En hadde alt kjopt.) For de som ikke har kjept spiller enda er det bare en ting a skrike: "KJ0P ORAUG FOR POKKER!". Bob fortjener mye mer en de lusne tre hundrelappene man rna gi for det!

Sendagen gikk rolig for seg, jeg var oppmeldt pa T men orker ikke. lkke orket jeg noe sserlig anner heller sa jeg slo meg ned pa Oraug sranden og kikket pa folk passere forbi, Og, det kan egentlig spoles raskt over. Sa pa auksjon og var pa avslutningsseremoni. Ur pa ettermiddagen pakket jeg sarnmen og reiste ned pa busstasjonen. Oet var mange timer til neste tog gikk, og slik edela jeg noe som kunne veert en fin slutr pa denne historien. Buss er nemlig ikke en sa fin ting som tog. Det humper, man blir kaster fra side til side, den skal stoppe hele riden, det er dyrere og tar Iengre tid. Men en ting skal bussen ha, den kjerer meg nesten helt hjern til deral Oet gidder ikke roger.

Selv om hisrorien om min reise til Arcon er slutt vii jeg ra med en ting til. Denne ene tingen nar jeg vaknet opp noksa utvilr mandagsmorgen imine egne deilige seng. Egentlig hadde jeg ikke fatt sover sa mye den natten helIer siden jeg na var i con-rytrne. Jeg husket dagen flllr da jeg var lei og ikke orket noe. Ute regnet det. Og den ene tingen var:

Jeg savnet Arcon! Allerede. Jeg ville ha mer, jeg ville til bake. Etter hvert satr jeg ned ved daraen, logget meg pa internett. Og gikk inn pa rollespill.net der det venter poster i hopetall. Jeg leste, og savner gikk ertervert over. Da husker jeg det. To gode slagord som begge ble brukt pa Arcon! Begge kreditert Marthjis Holter: "Rollespill.ner - er der for deg nih Arcon er over!" Og "Rollespill.net - et con sorn aldri sl~tter!" Sa sant sa sam! Takker til arrangerer og alle andre spilte med for en fantastisk kongress som a-ret minnet av Johannes Berg!

Imagonem IS

Bev ODd Role & P lav

Her er det mye a si noe om. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, eller hvilke slutninger jeg kommer til a trekke. Sa na er jeg spent, girt!

Vel. "Beyond Role and Play" er den andre av Knurepunkt-bekene, savidt jeg vet. Og Knurepunkr er en ariig festival for laivere fra helc Skandinavia. Hverr ar skifrer de

by, og navnet oversettes til det lokale spraker: i ar var lander Finland, og festivalen her da Solrnukohra '04.

Pa disse festivalene motes folk med ideer, Dette er laivarrangerer, mange av dem ogsa ivrige bord-rollespillere (eller eksbord-rollespillere), som bar gjort seg tanker om hobbyen, og gjerne vil ha disse tankene fram. Det er

pa ingen mate a ta for hardt i a si at dette er en slags elite innen nordisk rollespillteori.

Og na har de alrsd begynt a utgi boker. Den forrige boken, fra

~ .. ~..n.""J).t..,~ .. Ihkr.nlYJCt_-,.ct~ .. o.J~I"<roI.'_'" IA G.Jt.Io4<Ytr.r.,l'A''-fc.-.IT-"''''-''1 ~ \1otJtL.J,,,, r"'r·>t!-4"' h.t.Lu.....(ltlII'>I~~TriI ... G_(~A~A.loo""IMl..,,"'n. ... I'I • ....._ (j_"._J~r-.p_"""""(J1'"",,,,, ~1.1Ul'1

I I

."

Knudepunkt '03 (riktig, i Danrnark), var et noe famlende forsek. Artiklene var kraftig sprikende, bade i tema, vinkling og utferclse, og man fikk fi1llelsen av a sitte i et rom med mennesker som forsekre a rope hevest mulig

for endelig a bli hart. Mange hadde mye pa hjerret: ikke alt kom sa godt fram.

Har BR&P klan det bedre? Tja, si det. Bob er ganske donn series: de fleste deltakerne virker som om de prover a holde en akademisk stringent tone, og bygge opp et slags teoretisk rammeverk for rollespill-analyse. Mange modeller skisseres, og det er en del name-dropping og bruk av

teorier som ikke all tid virker like relevante.

Det er tydelig at rollespillteori holder pa a famle seg fram fra merket. Men hvilken vei skal

teorien ta?

Noen forseker a starre med definisjoner og karegoriseringer av rollespill - hva er laiv, hva er b o r d vr o l l espill, hva er narrativisme, hva er osv. Andre forseker a presentere forklaringsmodeller P,I hva som skjer nar vi spiller rollespill. Det som kanskje er

mest frukt-

bart, er

VIKTIG INFO

Sok om rOllespill-teori

Redakterer: Markus Montola og Jaakko Stenros

Ca. 300 sider A5

Kan lastes ned gratis pa http://www.ropecon.fi/brap/

r rhrU' ..... IIp"..,....w.Al'ddlt.n .. t<l>palu..."' ... otclh ...... kt<'ltl.l ~1!'Jr..._~.~"1""5IpI_ .. :b- 1J .... ~, ... ,ldw>uJ." ..... N.,1Ir UmttlJwXl ..... ".Ij"\J,,\~\" ...... .r"""kr'f>dI.~ ... cl.tl>(.~

bruken av eksisterende teorier for a forklare og analysere rollespill. Og sper du meg, er det ikke teatervitenskap eller litterrer analyse som fungerer best; det er kulturelle analyser innenfor sosiologi og antropologi.

Rollespill er mennesker som sarnhandler, skaper noe felles. Dynamikken mellom menneskcne, forstdelsen av grenser mellom forskjellige deler av virkeligheten, sosiale kontrakrer, aksept og deling av aurorirer - dette er det som fungerer .. For meg. Og ikke minst er jeg veldig forelsket i teorier som viser sammenhengen mellom rollespill og ritual som sosiale fenomener. Det er virkelig ... virkelig sexy greier.

Boka BR&P er umulig a kategorisere som helhet. Formen - med liren skrift, dellr akademisk layout, hardkjer pa referanser og litteraturlister osv - er he It klan ment a skulle gi er inntrykk av seriesiret, av at dette er teori pa hoyt niva. Jeg har ingenting imot rollespillteori; jeg kan til og med like slikt veldig godt, spesielt hvis jeg drikker nok kaffe. Likevel er jeg av den mening at det ikke er noe som kan eksistere for sin egen del. Alrsa: Rollespill er kult i seg selv; teorier om rollespill skal faktisk kunne rilfere roIlespiIlet noe. Om det sa bare er en ny vibb, en ny mate a se pa det pa, nye i1lyne.

Men det a sitte og sarnrnenligne teorier og lage nye teorier pa gamle teorier, bare som rent inrellektuell eksersis - for meg er det jevngodt med a sitte pa gutterommet og lage nye kampregler til Rolemaster. [oda, man kan godt lage slike systemer (teori-systemer eller kampsvsrerner), men de betyr lite for omverdenen,

skaper lite glede i virkelig spill, og blir dessverre ofte tredd nedover hodet pa Den Jevne Hop av fanatikeme som har sitter og lagd demo

Ikke ra detre som en generell forkastning av rollespillteori! Nix und nada. Og i hvert fall ikke en forkastning av BR&P. For det er mer der.

Boka er ogsa prydet av en del beskrivelser av laiver, Og her er det mye som skinner! A lese om Hamlet, Panopticon, og ikke minst Mellan Himmel och Hav - jeg har aldri f¢r hart sa lyst a dra pa laiv. Og det a se hva disse arrangerene har vager a preve ut - og fatt til - av ideer er utrolig inspirerende. Man far noe a se opp til og male seg etter. Folk som tar sin kunst seriest, det er gode greier!

Jeg er fristet til a sette opp en oversikt over bokens innhold, og kort beskrive hver enkelt artikkel. Tror jeg ikke skal gj¢re det. Det vii bli mye synsing og feilrepresentasjon av forfattemes ideer, Men jeg vii plukke fram en liste over anbefalinger, i omtrentlig prioritert rekkefelge, personlig favoritt f¢rst:

- Play to Love, av Martin Ericsson. Ritualer, overgangsfaser, saftige saker.

- Rules of Engagement, av Emma Wieslander. Presentasjon av en metode for a simulere/gjenskape/utfere erotiske scener i laiv,

- De fire arriklene som beskriver konkrete laiver, under "Games", av Johanna Koljonen, Gabriel Widing, Tova Gerge og Karin Tid beck

- Autonomous Identities, av Mike Pohjola. Innlevelse, roller, a omskape virkeligheten.

Narrative Function, av Erling Rognli. A lage selvoppholdende eventyr ved a lage roller med klare funksjoner i eventyrer.

Participatory Education, av Eige Larsson. Kritisk om rollespill i undervisningen.

Sa. Hvor er jeg hen? Vel, i forhold til akkurat denne boken er det sare enkelr: Noe liker jeg, noe liker jeg ikke; mye virker dessverre som det er skrevet for at forfarteren ska I fa posisjonere seg i eliren. Samme som skjer overalt hvis du setter en gjeng aktive gutter i et rom: Aile forseker a presentere seg best mulig, en del begynner a krangle om filleting for a se hvem som er sjef, og etter en srund er hierarkiet etablert. Underveis blir mange lure ting sagr, og en del flaue. De som er der bare for a snakke om ting de liker, blir everhart i starten, men kommer kraftig fram etterhvert. De som er der for a vise hvor smarte de er - de er rett og slett delle a here pa.

Og det er tilfelle i BR&P ogsa; man ser ganske lett hvilke artikler som er intellektuell masturbasjon, og hvilke som er presentasjoner av virkelige funn. En tommelfinger-regel: Hvis noen presenterer lure ideer som andre har kommet pa, er sjansen sror for at det virkelig er lure ideer, Presenterer folk sine egne ideer, og bruker mange sider pa det, er sjansen ... liten.

Jeg heres nok veldig foraktfull ut na. Hvis folk bruker min tid pa a fortelle meg kjedelige ting uten relevans til min virkelighet, tja ... det er som da jeg jobbet pa Dreamlands og matte here folk fortelle meg om fighterne sine med 18/00 i styrke. Jeg vii ikke here det. Gi meg ordentlige ideer, ting jeg kan bruke, som det er hold i. Da er jeg med.

Okei, Matrhijs, nok surmuling na. Jeg rna avslutte med et par positive ord, og de kommer heldigvis lett.

Jeg er glad for at denne boken kom ut. Jeg har blitt kraftig inspirert av en del av artiklene, og fatt ¢ynene apne for laiv som uttrykksform. Jeg har fatt nye tanker, blitt minnet pa garnle, og fatt en veldig god vibb. Jeg har fatt lysr a revolusjonere bade det ene og det andre.

Boka er bra, den. Nar den er bra, alrsa.

Detterninglose rollespillet

AlldarJ JJyga.ard tar Iak, i terl}il}g'el}e. Og ~l}a~er dep}. Ilvorfor 'Vet fal}del}, men pal} stcr det rkkc. Del gj~r ;\l}der~.

TERrflNGL0SD Det f0rste store terninql0se systemet VaI Amber. son bruker et

enselt system: Den beste vlnner alltld.

Ferst litt frenetisk bortforklaring.

Terninglese spill har blitt dytta rundt pa diverse nettfora, spillklubber o.a, som Svaret. De skal visstnok Innvarsle en Ny Era i Rollespill. Laiverne har vzert med pa denne Stor Kunst-greia i mange ar allerede. Kommunal st¢tte. Manifester, Assosiasjoner til dogmatiske dansker og pa-kanten sosiale experimenter med ikke sa rent lite psykologisk arrvev i kjolvannet.

Sa jeg skal skvise livet lit av deres paretiske sma kunsrnerforhapninger na med en gang. Jeg kjoper ikke denne greia. Simuleringsspills f¢rste funksjon er a utsette hjelpelese spillnarkiser som meg for timevis av smapervers og selvforherligende underholdning. [ada. Det gar sikkert an a bruke rollespill til a vrenge sjela di og gi deg apenbaringer av universets helhet mens du overveldes av en esterisk impuls srerkere en reakroren pa Kjeller og begynner a grine over den uforlignelige skjennheten, Men vi har heksedokrorer, Jannicke og Dalai Lama til a dekke den fronten. Sa jeg er her for a fonelle deg hvordan du skal forvandle noe som var ment som et medium for a overfere Stor Kunst til de uvaskede masser om til deilig deilig hjernedrops.

teminger. Med meg sa langt?

Ternillqutryddelse: Bvordan

Forst ma mesteparten av rollelagingen shapes, siden terninger er involvert direkte eller indirekte i mesteparten av prosessen. Hvordan skal vi da fa presentert hovedrollene vihe? Vel, malet med rollespilling er a forrelle en hisrorie, er det ikke? Okay. Kanskje ikke. Men hvis du er mener sdnt er det kanskje greiest hvis du firmer deg noen tinnsoldater a male med en gang. Altsa: Hvis du forteller oss historien til rollen din, sa har du en rolle. Sann som dette:

"Kinthi Minorai ble f¢dt i jungelkanten pa industriplaneten Mars XVII, yngste senn aven frigjort slave og en bondedetter. Etter a ha [otlett hjemmet i en otntrentlig alder av 25 }u/ianske ar, undergikk han de smertelulle irmvielsestitunlene til Hermes Trismegistous Orden i hovedseaden Castoripolis. Som Clienta av den hermetiske Potitiiexen har han uttorsket gabksen bade apene og under dekke, elltid pa oppdrag fra Orden en. n

Ser du? Det er en rolle! Ny, blankpussa og klar for a puttes inn i fortellingen. Na rna vi bare finne ut hvordan Borger Kinthi skal behandles mens vi spiller.

Det er her terningspill har en Forde!. I et spill med terninger hadde vi na hatt Minorai kartlagt og fylt til harfesrcr med merits, egenskaper, disadvantages, fordeler, skills, koder og blanke leket¢y p1l rekke og rad og klare til a viftes med. N1I er der slik at vi ikke har det, sa vi ma improvisere. For a unnga roralt kaos begrenser vi improvisasjonen med noe regler,

I. Fersre gang en spiller vil ha rollen sin til a gj¢re noe som vanligvis involverer trening og/eller spesialkunnskap rna han forklare hvor rollen fikk tilgang til denne muligheten. Han kan gj¢re unna dette f¢r spillet begynner eller under spillet, sa lenge en slik apenbaring ikke virker alt for utrolig. ("Hva? Snakker du Klingon? Hvortor sa du ikke det f¢r?!" "lngen spline! Farmoren min var halve Klingon Si1... ")

II. Evner som kan defineres pa denne

NORD~IENN UTEN TERrfIliGER Science fitiionrollesplllet -Imperium 3000' brukte Jkke ternlnqer, men badde ltkevel et relatiYt detaljert kampsysten,

]Ivorfor brenne de dyrebare ternlnqene dine?

En av Fandoms Hemmelige Mestre lserte oss en gang at det finnes spillsystemer og spillmetoder. Et system gj¢r ikke en merode. Et system er sant som 11 velge mellom tilfeldig eller poengbasert rollemekking, og 11 shu sammen et kampsystem som bestar starisrikkog virkelighetstester. En merode, pa den annen side, er din spesielle og personlige mate a utnytte de rallene pa, slik at spiller blir bra. Sa ideelt sett burde et terningl¢st rollespill la deg konsentrere seg om a la deg skape et bra spill fremfor a kasre borr tid p1l a glane pa trillende

"VI. Arre f9rfeJliN!ler er f9rsI9!l: SPiliedereN er sjef, !lYd 9!l ijber" b9r der"

~9NN, 9!l f9r Vef9~9kf."

maren er ferdigheter, egenskaper og trekk. En ulempe av noe slag tildeles med hver egenskap, enten gitt av spillederen eller av en spiller som ikke stoler pa spillederen sin og vil definere sin rolles ulemper selv.

Ill. Ferdigheter trenger en beskrivelse av nar ferdigheten ble lrert, hvor den ble leert bort, av hvem og til hvilken pris.

IV. Egenskaper ber defineres f¢r spiller, i rollens historie. En egenskap bestar av opp til tre ord inkludert rimelig slakk, som beskriver en positiv eller negativ fysisk eller mental egenskap rollen er f¢dt med eller har fatt. Positive og negative bar veere i balanse. Hvis det er mer av ett slag enn en annen star spilleren fritt til a jevne dem ut ved a fortelle hvordan de som var til overs forsvant eller noen ekstra dukket opp.

V. Trekk er en oppsamlingskategori for uvanlige ferdigheter og egenskaper som kan veere bade positive og negative, sa som spesielle sanser eller kvbernetikk,

VI. AIle fortellinger er forslag: Spillederen er sjef, gud og ubermann, og har derfor Vetomakt.

"I orden en fikk Borger Kinthi opplesririg i de Hermetiske Mysterier. Tiden med orden ens ltetere pavirker ham fremdeles. Disiplinen var streng, og han var aldri belt komfortabel med de dogmatiske og ub¢yelige lseresettungetie han ble Foret med. Til tross for at lteretne besktev ham som telenttull og intelligent gjorde stehct og uregjerlighet at han ble sendt fra avsnitt til evsnitt uten noen gang ana opp nar det var tid for forfremmelser. Ettetsom Minorai blir eldre blir han ogsa mer og mer bitter og fremmedgjon overfor Ordenens ltere."

Minorai er disiplinert og intelligent, men opprersk, gammel og bitter - dermed har vi plass for en positiv egenskap, eller en forbedring i lynne, som kan komme frem i leper av spiller. Men hva er det han har la:rt?

"Treningen hans inkluderer Hennes hellige titer; Minorai er svserr dyktig i spakunst og amulettmakeri, som han Irene i trettitirseldeten av Ponriiex Chirez i Beregundus' sanctum. Han skuffet sin Mentor dypt da han ikke gikk videre i rnysreriene og i stedct ville ltere Praxis. Han tok den faretulle toarige intersteJJare reisen til Terra for a studere kampkunstene. Med anbefalinger fra Patriarken Claudius Verius, et medlem av Orden en, ble han tatt opp ved Colosseumskolen i selveste Roma. Selv om han begynte treningen sent var kunnskapen om mysteriene til stot hjelp, og han oppniukk: en moderar kompetanse i prekognitiv sverdkamp, skytevapen og akrobatikk. Som en provinsieJJ og en dedikert kultist var han ikke popultet blant hovedstadens botgetskep, og xenofobi drev han vekk fra Terra errer fem ars studer. Han ettcrlot en elsker og flere tuere venner."

S1I na har vi pa det rene at Minorai er kjent med noen nyttige magiske knep sarnt kampkunster i stil med Den Ex-Triologien Vi Alle Kjenner (TM). Nrermere definisjon av egenskapene hans kan vente til vi begynner a spille. Neste punkr er a slenge inn noen egenskaper og kjennerrekk:

"1 sin tid i Roma ble Minorni tilkjent borgerskap. Han gar fremdeles med jemringen som merk-

er ham som en mann av Imperiets }uvel. En slosskamp kostet ham hans venstre ¢ye. Selv om han fikk grodd et nytt for mange ar siden har han fremdeles et skremmende aIT fra skalpen, over eyet og ned det venstre kinnet, noe som gir ham et skjevt smil og en tendens til ufrivillig blunking. Han har fact et rykte pa seg som en dyktig men uiotutsigber og uansvarlig mann, en forkjemper for Ius Romanum of Orden en som muligens mangler noe av den irotnbeten og slvoret en mann av slik status burde innehs."

Under spilling vil Minorai komme skarpere inn i fokus. Nar han bruker en ferdighet eller egenskap noterer spilleren det. En ferdighet som ut¢ves ofte ber gi rollen en fordel nar han bruker den.

Konfllktl0snlllg.

Det er her hovedgrunnen og -nytren i a bruke terninger kommer inn. Derfor er det ogsa det vanskeligsre ornrader 11 hale dem ut avo De fleste rollespill simulerer konflikt ved a definere et universelt konfliktl¢sningssystem og deretrer kornplisere det for a simulere kamp i detalj.

Vi setter alt det reret til side, og prover den fortellende metod en igjen. Pa den maren blir vi konsistente. Jeg herer det skal vsere en bra ting. Sa her er The Rules of Engagement:

I: Ndr evnen som skal brukes har blitt forklart, hvis dette ikke ble gjort f¢r, beskriver spilleren hva rollen forseker a gj¢re og hvordan den gj¢r der. Motstanderen, i form av en fiende, en stor stein, universet, tyngdekraften et cetera, representert ved spillederen eller en annen spiller, kan sa forsake a beskrive hvordan det kan motvirkes,

II: I en rask konfrontasjon vinner den beste beskrivelsen av de to. Der er opp til de andre de lragerne a bes_temme hvilken som er best, om nedvendig ved avstemning. Uansett har spilliederen alltid veto.

1lI: Hvis ingen kan bli enige, spillederen bruker veto, avstemningen er uavgjort eller spillerne bestemmer seg for det, kan konflikren trappes opp; spillederen vil da bestemme det egenrlige resulratet av de to morstaende beskrivelsene, hvor begge motstandere mislykkes. Mostanderne prover sa igjen eller gir opp i en fortsettende beskrivelse.

IV: Spilleren noterer kort hva det var han forsekte a gj¢re. Etter a ha forsekr den samme tingen flere ganger bruker man en vertikal linje til a vise suksess og en horisonral til a vise et mislykket forsek. Hver suksess teller som en stemme, og trekker en suksess fra motstanderens oppte lling. Dette virker begge veier; to morstandere med et likt antall tidligere suksesser sletter hverandres stemmer. Ti mislykkede forsek teller som en suksess. Spillederen kan gj¢re en suksesstemme vanskeligere eller lettere a oppna (to for hver bruk, en for hver femte bruk et cetera), ettersom hvor fort hun ensker at rollene skal forbedres i leper av sagaen. Man kan ogsa gi spillerneet anrall stemmer a fordele f¢r spiller starter, om man ensker mer erfarne roller.

Det er vel omtrent det. Dette virket for meg; fa here hvis det virker for deg og. Ha det g¢y.

Imagonem 19

... lJuori rntlene honnner ut for

en m4idt og i~klllb uiutttlllltt

«Hvem graver du denne graven [or?» spurte jeg, i det hap at det kanskje kunne utspinne seg en sam tale av dette spersmiil,

«For fanden og kjerka,» svarte graveren. Dette matte jeg be om en forklaring pa. «Fanden tar sjela og kjerka far pengene,» svarte han.

- ASBJ0RNSEN & MOE: "Graverens fortellinger"

ml INTRODUKSJON

Vintervetter er et eventyr til rollespillet "Draug". Det er spesielt laget for a introdusere nye spillere til Draug, og fokuserer pa innlevelse og dramatikk. Eventyret passer best for en gruppe pa 4-5 spillere pluss spilleder, men det er mulig a spille med et vilkarlig antall spillere.

I Vintervetter forseker spillerne a lese et mysterie. En sen vinternatt sjanglet bonden Halvard Bakken hjemover fra Prestebroa, full og god etter a ha ranglet med en gjeng plankekjerere. Morgenen etter kom kona hans, Turid, ned til prestegarden - Halvard var ikke kommet hjem. Flere dager etterpa er han stadig ikke funnet - og det ryktes at Halvard var stinn av gull ...

IKKE LES VIDERE HVIS DU SKAL SPILLE VINTERVETTER.

ml GUROS 000

Taterkona Guro Svendsen hadde Isert mangt i et langt liv; men det var nok av dem som sa at av alt hun lserte, var lite eller intet av det gode. Den eneste som var der da hun dede i husvognen en sen

vintersendags kveld var datter hennes, Aina, for bade mannen hennes, Per, og sennen Jakob med kona var ute i bygda for a skrape sammen tillivets opphold. De siste ordene Guro raspet fram fra en vissen strupe var det bare en eneste levende sjel som harte, og det var Aina. Men der var ogsa andre som lyttet med mens parafinlampen blafrende kastet sitt skinn over de to.

"Sa skal jag vel samma vag som din far drog. Den onda tar min sjal nu, men jag tror inte han vill fa gladje av den. Av alt han givit mej, finns inget som hjalper mej nu. Oeh av manniskor har jag aldrig fatt nat av et gott hjarta. Till helvetet med dom alia. Lyssna til mej nu, flieka. Dar ute star min karl, han ar av mitt blod oeh av den ondas kraft, han ar din bror lika myeket som Jakob. Ve den som kommer i hans vag, for han blev vackat tillliv av avund, oeh intet har pa jorden kan forstora en sadan kraft. Oeh han are din bror ... nu kander jag en klo som rispar pa mitt hjarta, jag hor hans stamrna kallar mej ... heheh - akta dej for manniskorna, Aina, akta dej for dom alia."

I det samme var det som om noe brast i Guro; og en lyd som av en spent fiolinstreng som rek, ga gjenlyd i vognen. Utenfor hertes skritt, lette og lange, som fjernet seg sakte fra taterleiren. Aina gikk ikke ut i market for a se den fremmedes ansikt; hun ble sittende og hol de sin mors hand til det lysnet av dag, og hennes far og bror kom tilbake for a finne Guro dod.

m RESYME

Guro ble pa sine gamle dager mer og mer bitter og avundsyk mot folk flest, og tolererte kun sin nzerrneste familie. Sine heksekunster brukte hun etterhvert mest til hevn og djevelskap. Noen maneder fer hun dade dro hun ut i skogen og skapte seg en tuss (se avsnittet om tussen). Denne tussen, eller hennes "karl", som hun kalte den, brukte hun ikke mye; hun hadde den mest for a veie opp for sin egen svinnende styrke, og lot den ligge i skjul i neerheten av leiren. Men av og til ble tussen sendt ut for a hente avklippede negler, harrester og lignende som tankelese mennesker hadde forsernt a brenne; slike ting kunne Guro bruke til a fa makt over folk.

Da Guro dede, hadde tussen plutselig ingen til a styre seg. Et par dager ble den liggende pa skjulestedet sitt under isen i Krokvann og vente; men tirsdag kveld dro den ut igjen for a sanke det den fer hadde hentet til Guro.

Den uheldige Halvard var ved kroen ved prestegarden den kvelden, og ble som sedvanlig full og brautende. Han snakket med en del mennesker - alle reisende folk, for Halvard kom ikke sa godt ut av det med folk i bygda. De fleste har dratt sin kos, men et par av plankekjererne harte ham skryte av gullet sitt.

Sa sjanglet Halvard seg ut i vintermerket og begynte pa den lange veien hjem. Han sang og gaulte, og tussen harte ham langveis fra. Den er en enkel skapning, og gjer ikke forskjell pa hvor den henter tenner og negler fra; Halvard ble drept fordi han ikke ville sta stille mens tussen gjorde sitt arbeid pa ham. Tussen tok ham med til skogen ved Krokvann og lot ham ligge der. Sneen som falt den natten dekket aIle spor.

Mens dette skjedde, var Truls' and ute og flay, som den gjer om natten. I dremme sa han hva som skjedde, og ble nesten skremt fra det han har av sans og samling. Om morgenen tenkte han gjennom hva som var skjedd, og konkluderte med at han selv hadde drept Halvard den natten. Han sa ingenting om dette til noen.

Da Aina harte om hva som hadde skjedd, tenkte hun sitt. Hun vet at tussen er skjult neer leiren et sted, men ikke hvor; og hun hadde forsekt a ikke tenke pa den etter at Guro dede, Men etter-

hvert som det blir mer og mer klart for henne hva som holder pa a skje, vii hun forsake a stanse den pa den eneste maten hun kan tenke seg: ved a skape sin egen tuss, som kan nedkjempe den andre. Aina har en ekstremt sterk tilstedevzerelse: hun har arvet bade farens og morens krefter, og er i en alder hvor kropp og sjel er i blomstring og kaos. En av rollepersonene vil se henne i drernme tirsdagsnatten.

Det begynner a ga mange rykter i bygda. Noen mener at Truls har gjort HI pa Halvard, andre mener det er tull og Truls ikke kan gj0re en flue fortred. Noen mener at det er taterne som har tatt ham. Noen mener at han har blitt ranet av plankekjererne som ville ta gullet hans. Noen mener sagar at han har dratt til de underjordiske, der vil han ha det bedre. Noen mener at Turid har dyttet ham utfor en skrent et sted og Iatt ham fryse i hjel. Men ingen har funnet liket, og det vil vrere meget vanskelig a Finne.

Onsdag kveld er tussen ute igjen, i samme iErend som alltid. Pa dette tidspunktet er rollepersonene i bygda; men sjansen er stor for at de ikke klarer a forhindre det som skjer: En av plankekjereme, Arne, har sovnet i fylla, men vakner om natten og gar ut for a sia lens. Mens han er der ute far han en ikke spesielt Iys ide: han skal forsake a Finne ut hva som skjedde med Halvard og se om han finner gullet. Han begynner a traske oppover veien mot Nerigarden, og treffer tussen. Arne lever ikke lenge, og tussen gj0r Ferdig sitt arbeid bare noen meter fra veien: Den tar hans negler og har,

Onsdagsnatten sner det ikke; torsdag morgen er det mulig for rollepersonene a Finne spor etter tussen, bade til Arne, og til raken. Men Truls forsvinner ogsa denne morgenen, og remmer til skogs - noe som selvfolgelig gj0r at hele bygda tror det er han som star bak begge dedsfallene.

Torsdagskvelden ringer presten med klokkene, en gammel skikk for a holde ander og skrernt borte, og kalle tilbake de som har blitt bergtatt. Tussen tiltrekkes og frastetes av klokkene, og gar i ring pa den andre siden av elven, i market.

Denne kvelden stjeler Aina en hest og rir ut i natten. Hun rir estover til hun kommer til en ely, og stiller seg naken uti det iskalde vannet med et said og det som skal til for a lage en tuss. Hun roper ut reglene i bekmerket: hvis rollepersonene ikke klarer a stanse henne i tide, klarer hun a skape seg en tuss. Felgene av dette kan vzere fatale ...

~ TIDSLINJE

Fredag - taterne kommer til bygda.

Sondag - Guro der. Tussen forsvinner, legger seg i raken.

Tirsdag kveld - Halvard skryter om huldregull til plankekjerere, Han gar ut i natten og forsvinner, tatt av tussen. Truls' dremmeand ser hva som skjer.

Mandag kveld - rollene kommer til Prestebro. De treffer en gjeng plankekjerere som star i veien

for lensmannens slede, og skal motsatt vei. De overnatter i prestegarden.

Tirsdag natt - en av rollene dremmer om Aina.

Onsdag kveld - Arne forsvinner, tatt av tussen. Truls' and ser dette ogsa. Torsdag - Truls forsvinner, rammer til skogs.

Torsdag natt - Aina forseker a lage en tuss.

m STEDER

Prestegiirden

Prestegarden er velholdt og bare ti ar gammel. Den bestar av et hus og en stall, hvor hester og kjerre er plassert. Her bor presten, hans kone og noen tjenestefolk. Det er alltid varmt og godt her; prestegarden er et lunt og trygt sted rollepersonene kan bruke som base. De har ofte ferskt bred og varm kaffe.

Kirken

Kirken er et lite trebygg, uten sserlig pynt. Den har en liten kirkegard omkranset av et plankegjerde. Tussen vil ha vanskelig for a bevege seg inn hit, og viI aldri komme inn i kirken (eller prestegarden). Det er kanskje mulig a bruke vievann eller prestegardsjord for a holde utysket borte, eller drive anden fullstendig ut av det.

Kroen

Kroen ved prestegarden er strategisk plassert ved veien. Plankekjerere og gjennomreisende kommer alltid innom. Det er et lavt, lite rom med en eltenne i hjernet, hvor krovertens datter deler ut 01. Folk star for sin egen underholdning: Felespill, sang, dans, slassing og skrenernakeri.

Bakkeseter \

I:)

.·······0

/ tl

Nerigarden Underbaug

• . LlU.

" 0:

I : ,,;' ....

'.

'.

'.

Taterleir

Nerigdrden

Denne lille garden er hjemstedet til Truls, Per og Kari. Garden er ikke spesielt velholdt; Per og Kari kan ikke gjore sa mye, og Truls har sin fulle hyre med a holde hjulene i gang sa det er mat til alle. Nerigarden ligger midt i en bakke; gudene vet hvorfor den ble plassert der, det er ikke spesielt praktisk. Nerigarden har tre kyr og en okse, pluss en skokk med hens som stadig stikker avo

........ ~c)

. .. . .. . .. ..: .. , D 0 Prestegarden

t:J: Kirka

Kro

Bakken

Bakken er en liten gard med god plass. Den ligger pa toppen av en as, et stykke unna prestegarden. Her bodde Halvard da han var i live. Turid bor der enda, med Anna og Anne, og Iurer pa hva hun skal ta seg til. De har en bikkje, en liten saueflokk og to kyr.

Underhaug

Underhaug er en nedbrent gardsruin. Det er rundt f0rti ar siden den brant; Per og Kari Nerigarden husker det i den grad de husker noe, men resten av bygda har stort sett alltid kjent Underhaug som en ruin. Det ryktes at det speker der. Det gjer det ikke - ingen skrernt ville vaget seg i nserheten av den ondskapsfulle nissen som holder til der blant svarte bjelker og mosegrodde steinheller.

Bakkenelva og Krokvann

Alt er frosset over na pa vinteren, men det er en rak i Krokvann der elven treffer vannet. Her bor Tussen. Isen er ikke like tykk aIle steder, og man ber passe seg for a trampe rundt for mye pa isen.

~ PERSONER

Halvard Bakken (t) Turid Bakken

Anna og Anne Bakken

Truls Nerigarden

Per og Kari Nerigarden

Per Svendsen (Heste-Per) Guro Svendsen (t)

Jakob Svendsen

(Jakob Knappefant) Karen Svendsen (Jakobs-Karen)

Aina Svendsen

Niels Caspar Bechmand Sofie Bechrnand

Arne

Knut og Peder Hallingen

Svartnissen Tussen

Halvard Bakken (47)

Forsvunnet og dod. Halvards kone.

Barn av Turid og Halvard.

I

Eldstesenn pa Nerigarden. Forelsket i Turid. Foreldrene til Truls.

Taterleder.

Pers kone, kraftig trollkone. D0d.

Senn av Per og Guro.

Gift med Jakob.

Datter av Guro og en annen mann.

Prest.

Prestens kone, bortreist.

Plankekjerer som forsvinner. Arnes venner.

SV<Er kar som slass med plankekjererne.

Kjip nisse som henger rundt pa Underhaugen Skapt av Guro.

"Han Halvard kom til bygda for en atte-ti ar siden. Jo, han kom vel nordifra, tenker jeg. Hvorfor han dro derifra? Nei, ikke spar man vel om slikt?! Men folk snakker jo, det sies at han hadde en kone der oppe ogsa, at han dro fra hele familien. Noen vii ha det til at han drap kona si og brant ned garden. Men han kom na hit, ja, og traff ho Turid. Det gikk ikke lange tida, sa var han Halvard oppe hos Turid titt og ofte,

og sa blei de forlova.

Det var som om han forandra seg, han Halvard, da ungene kom. Begynte a drekke mer, blei borte seint pa kveldene. Snakka bare med folk nar han hadde fatt for mye innabords, og da blei det mest plankekjerere og fant han rangla med. Og nar han kom heim, sa vanka det slag og skjellsord for ho Turid, og kanskje for ungene ogsa, hvem veit. Nei, han har nok ikke sa mange venner igjen, han Halvard,"

Halvard er allerede dod nar spillet begynner. Liket hans ligger meilom trserne vest for Krokvann, ikke langt fra raken der tussen holder til. Man ser at han har vsert en h0Y, litt mager kar, lutrygget, med langt skjegg og buskete bryn. Noen tenner er revet ut, hard otter ogsa, neglene har blitt dradd avo Det er frosne blodspor rundt ham. Han har pa seg en liten pung med gullklumper; tussen hadde ingen interesse av dem.

Den siste kvelden han levde, skret Halvard for et par plankekjerere om at han hadde funnet huldreguil. Han kunne hente sa mye han bare ville, sa han, og det var bare han som visste hvor det var hen. Om det er sant eller ikke, har lite a si na: han er dod, og ingen vet hvor gullet er, eller om det fantes.

Halvards egentlige etternavn er ukjent. Da han fIyttet inn pa Bakkengarden, ble han etterhvert bare hetende Bakken. Na er det ingen som tenker over det.

Turid Bakken (32)

"Ho Turid, ja ... ho Turid ... der er jente som har fatt sitt av de slag som livet deler ut. Ho var alltid sa grei nar ho var lita, blid og snill som dagen er lang. Ikke sa rart han Halvard la sin elsk pa ho, det var det flere som gjorde av de som traff henne; han Truls Nerigarden hadde lenge gatt og vsert kjrer i henne. Men han turde ikke si noe, stakkar tull.

Nei, foreldra til Turid Bakken dade fer han Halvard kom til bygda, i samme veka, mora ferst, sa faren. De to bredrene hennes var reist ut, Gud hjelpe dem, hvorfor de dro vet jeg ikke, men ingen har sett dem sida. Ho bodde der bare med sestera si, og var vel fornegd med det, men sa fikk sestera svekk - somrne sier sott. Da han Halvard kom til gards, Ia sestera i sykeseng hele dagen, og etter et ar var ho dau, ho ogsa, Men sa fikk de na ungene, da, Anna og Anne; og det var fryd og glede der i garden et par ar. Til han Halvard begynte a bli sa kranglete og lei."

Turid bor pa Bakken med ungene. Hun har langt Iyst bar, som har begynt a bli falmet i fargen, og som hun alltid har i en knott i nakken. En tynn kvinne, senete, med et pent ansikt som begyn- _ ner a bli dradd. Hun er bitter, men stolt, og lar ikke folk synes synd pa henne, eller fortelle henne hva hun burde tenke og gjere.

Det er ikke lett a komme inn pa Turid. Men av og til er det lettere a betra seg til fremmede enn til de man har kjent hele livet; og av og til blir ting for mye a bsere pa helt alene. Det er tvilsomt at hun vil snakke inngaende med en hel gruppe av gangen, men hvis en enslig raileperson drar til Bakken og bruker litt tid pa Turid, vil hun forteile sitt.

Det har aldri vsert noe forhold mellom Truls og Turid. Hun har forlengst forstatt hva han vil, men later som ingenting over for aile. Turid vet ikke noe om Halvards huldreguil; hun har aldri sett verdier av noe slag pa Bakken. Hun hater taterne inderlig, uten a ha noen bestemt grunn for dethun mener kanskje at sesterens sykdom skyldtes dem, for folket pa Bakken har aldri gitt taterne noe.

Anna og Anne Bakken (8 og 4)

"De srnajentene, ja, de ligner begge pa mor si. Pa en flekk. Og snille er de ogsa, og flinke med dyra. Ofte nede pa Nerigarden for a beseke de gamle del. Der har ho vsert heldig, Turid, at ungene ikke likna pa far

"Han er en god gutt, han Truls, finnes ikke noe vondt i ham. Jeg husker en gang han hadde vsert ute og gjeta sauene, og de kom ut for grabein, en hel flokk utav demo En annen stakkar ville bare sprunget for a berge Iivet, og mista sauene, men han Truls syntes det var for gudsjammerlig iIle at dyra hans skulle fa et slikt endelikt, og han reiv av seg skjorta og tente pa, og vifta for nesa pa vargen. Og skulle du tru det, han klarte a jage hele flokken til skogsl Og jeg vet det er sant, for jeg har snakka med en som var med Truls da det skjedde.

Det var vel nesten femten ar sida at bror hans Truls dro til Christiania for a seke Iykken. Han fant den visst og, sier Truls sjel; blitt handelsmann og jobber i kompaniskap med de store der borte, har kjept seg lasteskip og hus og bliven gift. Mens Truls er heime og passer de gamle ... det er ikke alltid like morosamt a vzere odelsgutt, nei. Ikke slik a forsta, han Truls har na alltid vzert hjemmekjzer, men det er ikke sa mye for ham a gjere her i bygda; garden er Iiten og ikke sa rik, og Turid fikk han aldri, sa na gar han mye rundt i skauen og drernmer og snakker med seg sjel."

sin ... nei, na skal jeg ikke si for mye, det var ikke slik ment. Men ungene har vokst opp godt, dem, runde i kinna og lyse i luggen."

Dette er glade og lekne unger, lite preget av alvoret pa Bakken. De er glade i faren Halvard, men mer redde for ham. De er sterkt knyttet til Turid, og til folket pa Nerigarden. De har arvet sin mors holdninger til tatere, og kaster stein etter taterne hvis de ser dem - og hvis de ter, for Heste-Per er en skremmende figur. Jentene er sikre pa at Guro er en heks, og har tenkt a drepe dem; de vet ikke at hun er dod.

Truls Nerigarden (34)

Truls tusler rundt pa Nerigarden, holder den ved like, passer dyra og gj0r det som trengs. Han er grei med foreldrene sine, og en favoritt hos Anna og Anne, som titt og ofte er pa besek hos ham. Men han er en dremrner, og hans frustrerte visjoner har med arene blitt mer og mer fantasier. Han har aldri klart a riste av seg forelskelsen i Turid, og drernmene hans om deres liv sammen; kanskje de kunne slatt sammen gardene og fatt den flotteste garden i vid omkrets; kanskje de kunne flyttet til Christiania og begynt butikk der ... Da Anna nettopp var fedt, kom Truls nesten til virkeligheten igjen, og begynte a jobbe hardt pa garden, ryddet land og hogget skog; men etterhvert som han sa at Turid mistrivdes mer og mer, begynte han igjen a forestille seg et liv med henne. Nii skal det mye til for at han skal rives tilbake til virkeligheten igjen.

Truls har aldri veert voldelig, og har ikke gjort Halvard noe fortred; han har unngatt mannen som best han kan, og de har knapt vekslet et ord siden Halvard og Turid giftet seg. Men det har skjedd noe med Truls i de siste arene; ettersom skillet mellom drern og virkelighet har blitt borte for ham, har han begynt a se virkelige ting i dromme. Om natten flyr anden hans ut av ham, som en liten sort fugl som flyr ut av munnen hans; ingen har sett dette skje, og han vet det ikke selv. Men den natten Halvard dade, var Truls der i drernme og sa det hele. Han forstar ikke disse synene selv, men de er veldig livaktige, og han tror na at det kanskje var ham selv som drepte Halvard.

Det finnes ingen beviser som peker mot ham - foreldrene sa ham sovne hjemme den kvelden, ingen har sett ham riser astedet, ingen blodspor pa klserne hans, osv osv - men det kan hende han lar det glippe at han vet Halvard er ded, mens resten av bygda bare vet han er forsvunnet.

Truls er en litt tufsete skikkelse, ofte ustelt i klserne og rufsete pa haret, med en skjeggvekst som er beskjeden, men far utfolde seg fritt. Han er vennlig, men nerves rundt folk, skjent han kan av og til fa anden over seg og prate fritt i vei lenge.

Per og Kari Nerigdrden (68 og 62)

"Det tok lang tid fer han Per Nerigarden turde fri til ho Kari fra Bakkelvtjernet, ja. Men ho sa ja med det sarnme. De har na vzert ihop i alle herrens ar, de to. Na sam de er gamle, ligger de mest inne hele dagen; han Per er sa skral til beins at han ikke kan ga, og ho Kari star bare opp nar ho skallage mat til mannfolka, De snakker na mest om gamle dager, de to, men de er vel negde med at ting har gatt dem veL Begge un gene har levd opp, og garden er i god behold."

Det er ikke mye vettugt a fa ut av de to gamle; Per sover nesten hele dagen, og er i ferd med a bli senil, mens Kari etterhvert har et veldig begrenset verdenssyn - hun har forlatt huset tre ganger pa to ar (unntatt for a beseke det lille huset med hjerte pa deren). De er vel dig vennlige og hyggelige, men har ikke fatt med seg sa mye de siste fern arene.

Heste-Per (Per Svendsen) (40)

Heste-Per er en h0Y, kraftig mann med ernenese og falkeblikk. Han smiler aldri til en buro (bonde), men ler ofte og hjertelig nar han er med sin familie. Han jobber som hesteskjeer nar han er i byen, og gj0r ellers forefallende arbeid pa garder og bygder. Han har et avstanclsforhold til bygdefolket, men selv om han ikke snakker mye med folk, ser han hva som skjer og forholder seg til det. Han vet hvem som er iErlige og hvem som snyter, og arbeider ikke for dem han ikke respekterer. Selv er han en denn eerlig fyr; ikke godhjertet, men han snyter ingen.

Guro Svendsen (t)

Guro er ded. Hun var en mektig trollkone, bitter over livet og verden, som felte at hun ikke hadde fatt det Gud skyldte henne. Hadde hun visst hva tussen gjorde etter hennes ded, hadde hun ledd av det og ment folk fikk det de fortjente.

Jakob Knappefant (Jakob Svendsen) (19)

Jakob er en bred fyr, med et svzert snyteskaft og en sterre bart. Han har arvet noe av sin mors avsky for bondesamfunnet, og har ikke sin fars integritet. Han beter pa kopper og kjeler, steper knapper og seIger metallgjenstander til bondene, men legger ikke mye flid i jobben; mye av det han lager og gj0r er av slett kvalitet. Han bryr seg ikke; det er et stort land, og mange man kan snyte underveis. Han bruker gjerne kveldene pa a drikke og hoie,

Jakobs-Karen (Karen Svendsen) (21)

Karen er en taus og sta kvinne, med langt svart har og mengdevis av smykker. Hun gj0r det hun kan og rna for a fa ting til a ga rundt, Start sett er det handarbeid og spadommer hun driver med. Hun er gift med Jakob, men de har ingen barn sammen,

Aina Svendsen (13)

Aina er datter av Guro og en ukjent mann. Alle vet hun ikke er Heste-Pers datter. Han har aldri tilgitt Guro for dette, men behandler Aina som sin egen clatter. Med andre ord forventer han hardt arbeid og ingen klaging. Aina assisterer Karen og Jakob med arbeidet. Hun har en potensielt utrolig vakker sternme, men verken hun eller familien ser ut til a bry seg mye om det; hun synger med nar det er spell og sang pa kvelden. Hun er en jente som holder pa a vokse opp til kvinne, og bserer pa enorme spenninger og energier som krever utlop. Derfor vil hun forsake a felge i sin mors spor, og lsere seg svartekunst.

Niels Caspar Bechmand (57)

Prest Bechmand er en godslig, rund og blid mann. Utseendet kan bedra: han er ikke fullt sa naiv og dumsnill som han virker. Faler han at han har en gjerning a gjere, gj0r han den, og nade de som star i veien. Far han ferten i at det skjer ugudelige ting i bygda, viI han straks ga til handling. Han er kompetent og gjor stort sett gode valg, men han har sine fordommer mot tatere, og det er mulig han vil gjere noe dumt dersom spillerne ikke leder ham pa rett vei.

Sofie Bechmand (46)

Prestens kone er bortreist. Ingen har noe vondt a si om henne, unntatt at hun ikke har baret noen barn. Det ryktes at det ikke er hennes feil: kanskje presten ikke gjer sin del av jobben?

Arne, Knut og Peder (30-35)

Arne, Knut og Peder er tre plankekjerere som drakk med Halvard Bakken den kvelden han forsvant. De er skjeggete, illeluktende, forfyllede og heylytte, men godhjertede og nesten spake i edru tilstand. De kan fortelle at Halvard skret av gullet han hadde funnet. Arne forsvinner noe senere; tatt av tussen, han ogsa.

Hallingen (25)

Hallingen er en svser brande. Ingen vet navnet hans, og han gidder ikke fortelle det. Han er i bygda for a slass og vise seg fram. Snakk er han ikke interessert i. Han henger pa kroen ved prestegarden

og haper pa handling.

Svartnissen

Svartnissen bor pa Underhaug, en gammel nedbrent gard. Han har blitt smarar av at garden brant ned, og hater mennesker og deres verk. Han er en farlig fiende aha; kjapp, sterk, lornmekjent i terrenget og ganske sa hensynsles. Han liker a plage smadyr nar det ikke er folk a tao

Tussen

Tussen er et halvintelligent vesen som gj0r det den har fatt beskjed om. Den er laget av en sopelime, noen sekker og noen hartuster, samt blod og livskraft fra

Guro. Nar hun na er ded, gar den rundt og felger sine ordre: hent inn har og negler. Men nar Guro ikke kan gi den bedre instrukser, tar den det pa den raskeste og ondeste maten.

Det letteste er a sla ned folk som gar alene, og rive ut det som trengs.

Hvis de braker og stritter imot, slar den videre til de ligger stille .

. /

..___---

110pet av 5 eventyr skal rollene gjennom en rekke prevelser som, hvis de gjennomf0res med suksess, vii rokke litt i den maktbalansen som eksisterer mellom norske myndigheter og de store multinasjonale selskapene. Sistnevnte er de som har den reelle makten i landet, og de har ikke

veert snille gutter og jenter. Landet er blitt plyndret og rana, og ligger igjen med brukkne bein og mange dype sar.

Men dypt nede i det apatiske og hjernevaska folkedypet ligger det en brennende vilje til a reise seg og sla tilbake, kreve sine rettigheter og gjenopprette velstanden. Organisasjonen SIGURD representerer denne viljen. dette inderlige hapet om at alt skal bli som Ier, eller det er hvertfall det de tror selv.

Disse eventyrene er satt til Norge i 2063, og handlingen tar i utgangspunkt i at rollene er norske skyqqelepere med Oslo som tilholdsted. Oslo og Norge er oqsa beskrevet i supplementet 'Shadows over Europe'.

De forskjellige eventyrene skal spenne over en rekke forskjellige typer skyqqelap, sa det er nok lurt a ha en gruppe som kan handtere det meste.

Kort fortalt gar kampanjen ut pa at rollepersonene blir leid inn av SIGURD til a fa en legendarisk stortingsrepresentant, Georg Skistad, som ga seg for over 20 ar siden, til bake pa tinget. Fyren ble legendarisk for a ha veert en av de fa personer som har statt opp til de multinasjonale selskapene, og kunnet fortelle om det etterpa. Han ga seg av hensyn til sin egen og sin families sikkerhet, da hans bravader pa l.evebakken begynte a pavirke visse korporasjoner nok til at det ble et eget punkt i regnskapene. Han matte oqsa ga i skjul, og har levd i en nybygger landsby i en ukjent Uordtarm oppi nordvestlandet et sted. Na som hans kone er dad og barna store nok til a ta vare pa seg selv, har han signalisert at han er klar til a qjere et comeback. For a sikre seg at ingenting skjer han har SIGURD planlagt tilbakekomsten under seers streng sikkerhet, og til det trenger de rollepersonenes hjelp.

2

Roggen

Del 1. Roggen. Rollepersonene rna finne en uteliggerlskyggel0per som har informasjon om hvor Skistad befinner seg. Da mannen er notorisk paranoid og hjernlas er han ikke sa lett a finne.

Del 2. G0y pa landet. Rollepersonene blir sendt ut for a bringe Skistad til Oslo. Pa veien meter de mange festlige hindringer, som 'Vikings' -gjenger, noen ekle ander. og kanskje en smarar cocatrice og sist men ikke minst sikkerhetsstyrker og skyqqelapere leid inn for a stoppe demo Husk a ta med nok ammo!

Del 3. Sveve over byen. Skistad trenger barnevakt i noen dager fram til han skal 'relanseres' pa landstyrernotet til Sosialistisk Venstreparti. Inntil da er det viktig at ingen far vite om han eller fa mulighet til a ta han av dage. Noe som kunne veert veldig enkelt hadde det ikke veert for at den vordende representant ikke har hatt kontakt med sivilisasjonen pa to tiar, og trenger a oppdatere seg. Sa rollepersonene rna leke gaider og historieforelesere, mens de dukker unna kuler og beiner fra no seri0S mojo.

Del 4. Vifte bikkja. l.andstyremetet til SV gar ikke helt som SIGURD og Skistad hadde planlagt. Han meter sterk motstand fra en fl0Y av partiet som er infiltrert av agenter fra Saedder-Krupp, et av verdens storste selskap eid av den ekstremt mektige dragen Lofwyr.

For a gi Skistad litt medvind leier SIGURD rollepersonene til a stjele en begravd rapport som vii stille AG Chemie, et av de sterste akterene pa norsk kontinentalsokkel, i et veldig darliq Iys. Meningen er a gi denne til Skistad som igjen vii gi denne til pressen, og bli helt pa landstyrernetets siste dag.

At AG Chemie er en av Saedder-Krupps viktigste konkurrent i en affentlig anbudsrunde en uke seinere, kan komplisere ting noe f0r og etter oppdraget er over.

Del 5. Deden pa Nasjonalteatret stasjon. Skistads mange motstandere har klart a finne en person som kan bevitne at Skistad drepte sin kane. De har hentet denne personen fra den bosetningen Skistad befant seg i mens han gjemte seg bort. SIGURD gir rollepersonene i oppdrag a ta denne personen av dage, og gir dem sted og tid en slik mulighet vii oppsta.

Rollepersonenes skarpskytterferdigheter blir nok ikke satt pa sa star prove sam deres moral og samvittighet, spesielt ikke hvis de prover a finne sannheten.

Roggen

3

INTRODUKSJON

Roggen aka Rouge aka Roger Svendsen er en mann pa kanten av stu pet. Han er seriest hekta pa tre eller fire ulovlige sentralstimulerende midler, bade av kjemisk og kybernetisk natur, og lever blandt seppel og pappkartonger eller hvor enn han matte finne husrom.

Roggen har alltids veert hekta pa noe, og for han blei vrak matte han daglig kjenne den brennende Ielelsen han fikk under hjulene av at turboen sparket han avqarde og vinden stryke over lakken som en sommerstorm nar farten neerrnet seg 200. Roggen pleide a veere en som koblet hue sitt til kjereteyets kontroller, rnalere og sensorer, noe de i utlandet ofte kaller 'rigger'. 'Riggere' blir de ofte oqsa kallt her, men av de sprakimperialistsk immune og andre patrioter ble det gjerne 'sjaffer' eller 'fjernis' (som kommer av at disse gutta og jentene oqsa pleier a ha en fetisjisme for fjernstyrte dingser, gjerne med va pen pal.

Roggen har ikke rert en eneste neurokabel siden

han fant kjreresten dad, torturert og maltraktert av noen skyqqelepere som var leid for a ta hevn for et eller annet. Som en isolert hendelse var ikke dette noe som kunne drive Roggen dit han er na, men dette kom bare som toppen av en blodig og tarevat kransekake fra helvete. Det siste aret Iar dama dade hadde han mistet barn og kone, venner og kollegaer, ene og alene fordi Roggen var skyqqeloper.

STRUKTUR

Dette eventyret bestar av en serie meter med 4 distinkte personligheter. Selv om det er lagt opp sapass linezert er det fullt mulig a uttere det pa andre mater, men det ville veert umulig a beskrive aile disse. Ikke la det bli noe vanskeligere om de skulle preve seg pa andre ting, som a sende ut 'watcher '<ander, trale slumornrader. sjekke div doplangere osv. Trikset er a finne mater a intradusere de to som kan ornqaes i noenlunde samme omstendigheter. F.eks. kan Absint bestemme seg for

Navn: Roger Svendsen

Gatenavn: Roggen (andre kjente alias: Rouge) Alder: 45

Erketype: Rigger

I disse dager lever han fra skudd til skudd.

For a fa penger til det neste tar han fremdeles oppdrag som skyqqeloper, og han tar de oppdragene som ingen andre vii eller kan tao Merkelig nok har han bygd seg opp et rykte som en av byens beste solo-kontrakterer. Hans lange erfaring mikset med en total gi-faen-holdning, en qudebenadet kreativitet og noen spredte porsjoner flaks gjorde at han tullterte noen ternmelig kinkige oppdrag med h0Y prafil.

Kommer man innenfor den evigvarende doptaka er Roggen en ganske alreit og likandes fyr, men oqsa temmelig nedfor og pessimistisk. Denne delen av han har opprettholdt en kobling til hans gamle liv; den patriotiske organisasjonen SIGURD (omtales senere). som han forsyner med diverse interessant info han kommer over.

4 Roggen 1· .. · .. · .. ·· · .. ·· · ·· .. ···· .. ···················· · ..

Navn: SIGURD

Type: Patriotisk organisasjon

I skyggene har de aller lleste hort om SIGURD, og aile har sin versjon av hva det er for nee, men ytterst fa vet hva det faktisk er. For ca. 6 ar siden var skyqqetoperne Beib og Deckard pa sitt aller siste oppdrag, og tjente sapass bra at de kunne trekke seg tilbake. I lepet av sin lange karriere hadde de jobbet for en god del rike og innflytelsesrike nordmenn som hadde sett seg lei av de multinasjonale selskapenes herjinger i landet. Mange var villige til a qjere noe med det, men de visste ikke om hverandre og var redd for Ielqene.

I stedet for a pensjonere seg og leve livets glade dager i karibien startet Deckard og Beib organisasjonen SIGURD.

SIGURD har som mal a fa makten i Norge til bake i folkets hender. Rent formelt er det fremdeles et parlamentarisk demokrati, men i praksis er det langt fra a vcere det. Det er pengene som rar. og evnen og viljen til a spille skittent som gir den reelle makten i landet.

Selv om SIGURDs mal skiller seg ut i skyggene, qjer ikke midlene deres det. De er gode kunder av landets mange skyqqelepere, og spiller ikke noe mindre skittent enn deres selvoppnevnte fiender; de multinasjonale selskapene - heller mer. De star ikke av veien for a bruke utpressing, tortur, mord e.l., selv ikke mot 'uskyldige', sa lenge det fremmer deres felles mal.

Organisasjonen er sponset vha av et intrikat og svzert subtilt nettverk av pengesterke og uavhengige individer og grupper som har en interesse i a 'friqjore' landet. Deckard er mann en som serqer for a hvitvaske midlene og qjere dem umulige a spore tilbake til kildene, mens Beib har kontaktnettet og handterer ressursene. Ressursene er i stor grad skyqqelepere, som SIGURD leier direkte eller via en handful! strarnenn. Strarnennene brukes ofte til a kaste mistanker pa andre ved frernsta a vcere fra andre interessenter.

a spore opp rollepersonene, og Slatti kan bestemme seg for a ta en prat med de som driver a sper etter favorittkunden hans.

SANIMENDRAG

Roggen har info som SIGURD vii ha. Problemet er at Roggen er sa paranoid at det er et svare strev a fa det av ham. SIGURD bruker derfor skyqqelepere til dette, og det er oqsa en fin mate a teste lag de ikke har brukt Ior.

Den eneste person en Roggen stoler mer enn 10% pa er BTL-Iangeren hans. Han har i sin tur sendt beskjeden videre til et skyqqeleperlaq som star SIGURD neer.

Rollepersonene rna kontate en viss Absint, pa et Drag Racing-show, sam etter litt overbevisning gir dem kontaktinformasjonen til BTL-Iangeren. Han kan

.................................................................................................................................................................. · ........ · .. · .. · .. · .. · ...... ··· .. ······· .. ·· .. 1 Roggen 5

fortelle rollepersonene hvor de kan finne Roggen.

Nar de kommer dit er Roggen pa et oppdrag, men en av naboene hans kan fortelle at han snakket om a fa seg noe meksikansk.

Roggen er for a sprenge et av det meksikanske selskapet Aztecnology sine bygninger, og dersom rollepersonene tar seg dit vii de se Roggen i det han kommer ut av bygningen.

Nar rollepersonene far tak i Roggen vii han gi dem en chip med infoen pa som de vii gi til sin oppdragsgiver og fa betalt.

M0TE IVIED HR. JONSEN

Fixeren til rollepersonene kontakter dem pa vanlig mate, og Ioreslar at de meter en Hr. Jonsen i Vigelandsparken den samme dagen. Han vii ha pa seg et supporterskjerf for landslaget.

Denne Hr. Jonsen sitter og venter pa en benk ved Monolitten.

Han er i ferd med a innta en tradisjonell norsk niste; torr kneip med gauda og servelat og kaffe pa termos, noe som ikke er sa spesielt hvis man ser bort fra at dette ikke er soya-derivater og derfor temmelig eksklusivt.

Veqarshei tilbyr rollepersonene 3000 kr. hver for a hente en chip, som en kar som kalles Roggen vii gi demo Det kan heres enkelt ut, men Roggen er ikke lett a Finne og er sapass skeptisk til moderne teknologi at man rna mete han ansikt til ansikt.

Veqarshei vet lite om Roggen eller hvordan man far tak i han, men kan fortelle at Roggen brukte en sjaff0r/rigger, som gar under navnet Absint, til a overbringe beskjeden.

M0TE MED ABSINT

Veqarshei kan fortelle rollepersonene at Absint er glad i alt som finnes av billop, og at det visstnok er stevne pa Gardermoen til helga. Veqarshei vet ikke assen han ser ut. men har blitt fortalt at man skjenner det nar man ser ham.

Veien fra Vigelandsparken til Gardermoen gir en utsikt som er et studie i skjevt fordelte goder og urettferdighet. Fra Majorstuas glitzy hypermoderne

uteliv- og shoppingdistrikt, med restauranter i verdensklassen, butikkomplekser med den siste moten fra Paris og ultrahippe diskoteker og barer. Til den qrasorte og anonymiserte slummen som sprer seg utover i aile retninger fra Operabyen, med spredte hoyblokker blant falleferdige hus og utdaterte leilighetskomplekser. Gamle og forlatte industriomrader huser de uendelig mange hjemlase, som hutrer seg sammen i plastemballasje og edelaqte plastcontainere. Folk pa vei til og fra flyplassen og de mest modige Operaby-turistene som vaqer seg ut pa en slumsafari, husker like darliq navnene pa stedene de suser forbi pa veien 50 meter oppe over bakken,

Navn: Per Veqarshei Gatenavn: Ulven Alder: 43

Erketype: Hr. Jonsen

R0slig kar i 40-ara, i ola-bukse og college genser, ganske mye gra har og tredagers skjegg.

Som Hr. Jonsen er han temmelig utradisjonell, alltid jovial, imetekornmende og uformell, men gir ikke noe mer ved derene enn andre Hr. Jonsen'er og tar ikke fem. ere for a rzevkjere rollepersonene hvis det gavner han eller hans arbeidsgivere.

Gardermoen International Stedsangivelse:

Funksjon: Flyplass

Gardermoen fikk en skikkelig oppussing for 6 ar siden, og ble da i stand til a ta imot suborbitaler. Avgangene herfra gar of test til byer i Europa, men oqsa New York, Seattle, Tokyo, Sydney, Hong Kong og Vladivostok er som regel a finne pa tavla. Sikkerheten her er ikke sa bra, da den eies og drives av det byrakratl-belernrede Luftfartsverket. Diverse brudd pa sikkerheten den siste tiden har derimot satt fart i debatten om hvorvidt et eller flere private selskaper ber overta driften.

6 Roggen 1···· · .. ······ .. ·· · ····· .. ···· · ·· ·· · .

som de som bor der; Ulven, Furuset, Lindeberg, Jessheim. Nar noen sper hvor de har veert sier de like gjerne 'helvete pa jord' som noe annet.

Absint er pa Drag-race stevne, som avholdes i nrerheten av den gam Ie militrerflyplassen. Det er egentlig litt feil a si, da kroppen hans ligger komfortabelt i en hypersacco i en trang leilighet pa Rornsas, men aile sansene hans er ihvertfall til stede i form av en sakalt antroform, en [jernstyrt drone med bein, armer, hode og andre menneskelignende trekk. Denne spesifikke antroformen, som forresten heter Marvin, er 2,30 hoy, breiskuldra som en okse og med litt gammeldags utseende, f.eks. har han ikke no hudlignende ytre skall, men en qrabrun heldekkende panser. Det er altsa ikke veldig

vanskelig a skjenne hva Veqarshei mente med at man skjente det nar man sa han.

Det er ikke vanskelig a finne en plass i neerheten av Absint/Marvin, da de andre tilskuerne holder behoriq avstand. Han er som vanlig blid og irnetekommen de, men viI ikke gi bort infoen til hvem som heIst. Det er ikke sa mye info han sitter pa: kun adressen til Roggens BTL-langer, men Absint viI putte rollepersonene litt pa pinebenken, sa han legger forst litt ut om hvorfor han ikke kan stole pa demo Noen anekdoter fra hans erfaring og litt almenn skyggeloper-fornuft kan veere greit a ha klart her. Han er glad i a fortelle og legger ingen bremser pa detaljrikdomrnen, og kan fortsette ganske lenge hvis ingen stopper han. Noe han ikke har noe imot.

Navn: Herman Volker Gatenavn: Absint Alder: 19

Erketype: Rigger

"Pa en kald stetben« ligger en kropp. Et antal/ sensorer og kameraer flyter over kroppen og registrerer omtrent al/e de biotunksjoner man vet om. Huden er flere steder gjennomhul/et av kabler, plugger, sy-sting og arrvev, og flere steder er det tyde/ig at kjott er byttet ut med metal/ og plast. De har ikke prevd a skjule det el/er qjere det pent, sa det er tydelig at denne kroppen ikke kan ha et normalt liv. Mest sannsynlig er han aldri utenfor disse fire veggene.

Sensorene konsentrer seg om et halvmeter langt operesjonsser som dekker nakken og halve ryqqseyten til gutten. Stingene som har lukket seret kan sevidt synes og nederst i seret stikker det ut en 10 centimeter lang metal/stang. Denne kroppen vii neppe kunne sove pa ryggen igjen ... "

Dette var Absints siste operasjon. Kort tid etter at de byttet ut halve ryggsoylen hans med en eksperimentell prototype av et dronestyringsenhet, overherte han to teknikere si at han skulle skrotes, dvs. at han ikke kunne fa mer kybervare installert uten a do og dermed ville de operere ut alt det

dyre utstyret, noe han neppe ville overleve.

Takket veere en velvillig forsker med et erlite fnugg av anstendighet klarte han pa spektakuleert vis a rernme. Selskapet fant det ikke verdt pengene a spore han opp, noe som heller ikke ville veert sa enkelt da den velvillige forskeren hjalp Absint til a fa beskyttelse fra Hazard, en av Oslos mest erfarne og dyktige skyggelopere. Hazard sa fort potensialet til Absint, og innen et par ar var han blitt fast [jerning for laget hans.

Absint er en seers jovial og omgjengelig person, tross hans serqeliqe bakgrunn. Da han ser ut som Frankensteins vansirede senn holder han seg alltid utenfor synsvidde av andre, mest av hensyn til dem, men oqsa fordi han er mildt agorafobisk og Iyssky. Dette kan han qjere fordi han alltid kommuniserer via radio og/eller Marvin. Sa lenge dronefjemstyrinqsenheten hans er innenfor rekkevidde av der dronene hans skal veere holder han seg i leiligheten, men rna of test utenders og da bruker han en van eller helikopter.

Da han oqsa har utviklet en sterk frykt for a legge seg under kniven, han er nemlig overbevist om at han ikke viI overleve en operasjon til, kan han ikke [jerne kybervaren og leve et norma It liv.

.............................................................................................................................................. ·· .. · .. ·· .. ········· .. · .. ···· .... · .. ·· .. · ... · .. ·· .. · .. ··· .. · ...... 1 Roggen 7

Absint papeker oqsa at han ikke vii qodtqjeres for infoen, men han vii at rollepersonene skal fortelle ham en bra vits for han gir dem den. Hva som er en bra vits far du som spilleder bedernrne. men det kan veere en ide a gi de grei skuring dersom de prover a tilpasse den til Shadowrun-verdenen.

Nar Absint er tomeyd vii han fortelle dem at de rna oppseke Roggens langer, Slatti, og gir dem adressen hans.

Absint kjenner Roggen kun av rykte, men kan oqsa fortelle at han er hjernles og BTL-avhengig.

M0TE MED BTL-LANGER

Roggens langer, Slatti, bor merkelig nok innenfor bufferet, den strengt bevoktede sonen som skiller Oslos fasjonable og sikre sentrum fra resten av rnelja. Ut fra adressen rna han qjere det eksepsjonelt bra som BTL-langer, og det faktum at Roggen bruker han taler litt om hvor stor hans paranoia er; selv om han bor i et lite skur i en bakgate bruker han altsa en av byens mest ekslusive BTL-leverand0rer, da han er den eneste han tor stole pa.

A komme innenfor bufferet er det terste man lzerer som skyggel0per i Oslo. Mange av oppdraga

Navn: Pavel Slotski Gatenavn: Slatti Alder: 36

Erketype: Fixer

Siotski innvandret fra Polen under Eurokrigene, men ble smuglet inn etter innvandringsstoppen i '36, sa han hadde ikke sa mye annet valg enn skyggene. Var lenge med i en polsk motorsykkelgjeng, som opererte pa l.illestrarn hvor de stort sett stjal biler og beskytta lokale langere, men ble Iaktisk kastet ut for a veere for geeren og brutal. Begynte a jobbe for en av langerne som gjengen hadde beskyttet, som var litt for glad i sine egne Yarer. Etter a ha overveert sin arbeidsgiver 10 timer lange dadskarnp pga en seer type dodliq BTL tok han over varene og klientellet og startet for seg selv. Deler av klientellet hans var skrudde og psykopatiske skyqqelepere, mens andre var 'Herr Jonsen'er som hadde behov for slike skyqqelepere. Siden Slatti var av samme avskyelige typen visste han hvordan disse skulle kobles sammen, og han tjente fort veldig mye penger pa dette, og har fortsatt med det til den dag i dag.

Siotti liker a kle seg litt antikt, i tjukke ulltogaer med abstrakte og urovekkende rnenstre. gar gjerne i sandaler og bak feite slaskete rastafari stumper glinser to tungt modifiserte selvlysende oyne over et arrpreget ansikt og platinadekte hoggtenner. Gleden fra oynene er som regel i lavt

rnerkt qrent, men det kan varieres ettersom det passer Siotti, og arrene i ansiktet er mest fra diverse knivkamper og har neppe veert stellt spesielt bra oppgjennom.

Han holder til og dealer som regel alltid fra en skitfet leilighet nede ved vannet i Operabyen. Hula er nesten alltid besekt av opptil et titalls kunder og assistenter,som kommer og gar i varierende grad, men Siotti snakker kun med en person om gangen og ikke veldig ofte i en rettferdig rekketelqe. Rike og attraktive kunder gar foran, og ellers er det bare tilfeldig.

Siotti er til tross for sine mange feil ikke god pa bunnen. Det er rett og slett ingen formildende omstendigheter ved denna fyren, han er tvers gjennom ratten, men man kan jo si han er gjennomfmt da. Ryktet hans derimot er godt som gull, og det han til slutt lever pa. Dukker det opp en liten skrape i den ernaljen flykter kundene hans som ratter fra et synkende skip. For dem er det viktig at Siotti leverer det han lover og at han ikke seiger info om sine kunder videre.

Siotti har et temmelig rolig og avslappet ytre, men med et hint av galskap og uforutsigbarhet. Han liker a omtale seg selv og alt annet i 3. person, og snakker gjerne heyt og med mye ekstravagante bevegelser, mest fordi at folk skal se pa han som en eksentriker, og ikke som det han faktisk er; ond og gal.

8 Roggen 1···· .. ···· .. ············· ··· .. · ·· ········ .. ···· .. ·· ..

kommer herfra og noen oppdragsgiverne tor ikke bevege seg ut i 'den ville naturen', sa da rna man mete dem pa deres hjemmebane. Sa det burde ikke veere noe problem for rollene a komme seg ned til Slattis krypinn, men det kan jo veere en grei ovelse for spillerne a finne det ut selv.

BUFFERET

Da polititjenestene i Oslo ble lagt ut pa anbud ble de de It opp i to hovedomrader. Byen hadde behov for to ganske forskjellige tjenester, en for sentrum og en for resten. Knights Errant, som er bra pa beskyttelse, fikk kontrakten for Operabyen, som sentrum blir kallt pa folkemunne, mens Wolverine, som er bedre pa a sla ned pa uro og oppteyer, fikk hoi de de gra massene i sjakk.

I begynnelsen slet de ganske mye med a hoi de ro i sentrum. Snart ble det opprettet en grensesone rundt byen hvor folk uten god grunn til a bevege seg mot sentrum ble stopppet og grundig kontrollert. Over tid har denne grensesonen utviklet seg til det som i dag kalles 'Bufferet', hvor sa a si aile uenskede elementer blir avvist og sonen strekker seg over et til to kvartaler i en halv-sirkel fra Nordstrand i S0r, til Sinsen og sa til Skeyen i vest.

Knight's Errant styrer kontrollpostene langs innIartsarene, mens Wolverin'e patruljerer og overvaker omradet og star hardt ned pa de som oppholder seg der 'unediq'. Det vii altsa si at Bufferet er ubebodd og at man rna vise gyldige identifikasjonspapirer og ikke veere demt/rnistenkt for uro eller oppvigleri for a passere, noe som betyr at skyqqelepere ofte rna finne pa no lurt hver gang de skal inn til sentrum og vanlige folk som ikke bor innenfor holder seg unna.

Bygningen som Siotti bor i er en typisk rikmans leilighetskompleks, sa rollene rna forst forsere bygningens sikkerhetsvakter, som ikke tillater at gjestene tar med seg hverken vapen eller rustning inn i bygningen. Siotti venter rollepersonene sa de slipper lett inn hvis de sier de ser etter Roggen og at de har blitt leid av Veqarsei.

Siottis krypinn fordeler seg utover 150 kvadratmeter og domineres av et par sveere sofagrupper. En

der Siotti prater med sine gjester og en der folk sitter a venter. Den sistenevnte er dermed ganske sa full mens den andre alltid litt overdrevent tom. Bortsett fra et soverom og et bad er det ingen andre rom sa det er ganske sa luftig sak. Ellers er det et sveert kjekken med velfyllt barskap og en platform med en 25 m svernrnebassenq og boblebad som ligger del vis utenfor pa den sveere terrassen. Er det pa sommeren sitter det kanskje en gjeng der ute og griller og nyter den fete utsikten over indre Oslofjord. Innredningen er litt halvveis nyklassisk og delvis romersk inspirert med forseggjorte mosaikkfliser i gulv og vegger og et par marmorseyler her og der. Musikken er derimot ikke sa klassisk, mer progressiv hardrock og ganske sa hey. Sammensetningen av klientellet i det rollepersonene entrer scenen overlates til spilleder, men typisk er det en lett blanding av B'll.-kjapere, prostituerte, skyqqelepere og muligens en Herr Jonsen eller to. De som krever mer diskresjon meter Siotti pa matrixet, sa en gang i blandt plugger han seg inn og sitter alene.

Nar det endelig blir rollepersonenes tur vii ikke Siotti gi dem informasjonen med det lorste. Det Iaktum at de sitter i hans sofa og spor om Roggen betyr at de er folk Siotti vii vite mer om, sa han sper de ut; hvem arbeidsgiveren er, hva de har gjort for, hvor de leerte sine ferdigheter, hvor de fikk utstyret sitt fra, osv. Dersom de stort sett holder kjeft og opptorer seg proft, kan det hende Siotti har jobb til de, na eller seinere. Er rollepersonene av det moralske slaget er de nok neppe interessert, men betalingen er som regel god sa det kan veere relevant for din kampanje. Vii du utvide dette eventyret eller hoppe litt ut av det, sa er dette en fin mulighet til a gi rollepersonene et oppdrag. F.eks. vii bare Siotti gi de infoen om Roggen dersom de qjor en jobb for han. Uansett om du velger dette eller ikke, sa gir ikke Siotti fra seg noe uten a forvente noe tilbake. Som regel tar han penger, i form av sertifiserte kredpinner, men er oqsa interessert i programvare, va pen og info, heist av det slaget som som er vanskelig a fa tak i. Da Roggen har interesse i at rollepersonene far

..................................................................................................................................................................... · ...... · .... · .. · .. · .. ·· ..... · ..... · .. ·· .... 1 Roggen 9

vite hvordan de far tak i han, vii ikke Siotti presse dem sa mye, Roggen er tross alt en av hans viktigste aktiva.

Nar endelig Siotti forteller rollepersonene det de vii vite er han ikke veldig presis. Roggen har ikke noe hjem, men Siotti vet at han pleier a sove i en liten plastkasselandsby like ved den gamle t-banestasjonen pa Jar.

M0TE IVIED ROGGEN

Plastkasselandsbyen ligger ute pa en liten slette ca. 50 m fra Jar t-banestasjon. Den er ikke spesielt vanskelig a finne, det er enten bare a Ielqe strommen av slitne uteliggere eller stanken av stekte rotter og uvaskede kropper.

'Landsbyen' bestar av et femtitalls plastkasser av den typen man pleier a ha utemobelputer i, noen utbrente jerntonner, en del bilbakseter og oppbrukte BTL-brikker og blodige spreyter ligger strodd rundt omkring. Her og der sitter og ligger folk i en eller annen grad av koma, mens de som er oppeqaende varmer seg rundt tennebalene, Ved en av dem star noen som kjenner Roggen, og dersom de blir tilbydt litt mat, penger eller dop/brikker kan de fortelle at Roggen var der for noen timer siden og mumlet noe om at han skulle fa seg no meksikansk.

Roggen mente da at han skulle uttere oppdraget sitt mot en av bygningene til det Aztekiske (tidligere Mexico) selskapet Aztechnology. Bortsett fra et par bygninger i Operabyen holder korporasjonen kun til i Sandvika, noe de aller fleste Oslo-baserte skyqqelepere vet, der de har sitt skandinaviske hovedkvarter, sa det burde ikke veere sa vanskelig a finne nar de skjenner hva han skal. Skjanner ikke spillerne det selv, at det er Aztechnology det er snakk om, kan kunnskapsferdigheter av relevant art hjelpe til. Ferdigheter som omhandler ekonomi, geografi eller kunnskap om internasjonale multikorporasjoner er relevante her.

Hva spillerne qjer for a vite hvor han dro kan veere sa mangt, men de kan anta og finne ut at han ikke har no kjeretey, sa da kan de sjekke overvakingskamerane for den ncermeste togstasjonen eller

sende ut overvakinqsdroner eller 'watcher' -ander til de to fasilitetene. De kan jo oqsa dra til begge stedene selv, men ikke la dette hindre dem fra a finne Roggen. Du kan jo heller gi dem et ekstra karmapoeng dersom de er effektive og kreative.

Hvordan du handterer det Ierste motet med Roggen er delvis opp til deg og hva spillerne har gjort for a finne han, men her er et forslag:

Rollepersonene kommer til Aztechnology sarin ca. rundt midnatt. Mens de cruiser rundt far en av de plutselig 0ye pa en person som kommer qaende ut av en av hovedbygningene i komplekset. Bygningen er en 2 etasjes plastbetongsenhet dekt med spellvinduer, og det er vanskelig a se hvem denne personen er da han dekker til anskiktet sitt, men det er trygt a anta at dette er Roggen.

Rollepersonene er enda sa langt unna at de ikke kan na han eller kommunisere med han. Person en stopper ca 50 meter fra bygningen, drar opp en pakke sigaretter, beyer seg litt fram for a fyre opp en og blaser den terste roykskyen rett opp, som om han had de veert foruten en god stund. I samme eyeblikk, i bygningen han kom ut fra, splitrer aile vinduer og inngangspartiet, og glassbitene biases ut foran buldrende flammekuler. Siden en del eksplsoive stoffer ble brukt til forskningen som foregikk i denne bygningen, er det sekundeereksplosjoner i ca. ett minutt Iar hele bygningen kollapser. Mens dette paqar tusler Roggen rolig av qarde til han enten er pa togstasjonen igjen, eller rollepersonene stopper han.

Dersom spillerne kunne tenkt seg litt action pa dette punktet og du har litt tid igjen av spillingen, kan du legge inn en trefning med et antall Aztechnology-sikkerhetspersonell.

Sa lenge rollepersonene ikke truer Roggen pa noen slags mate vii han veere samarbeidsvillig til det punkt der han kan gi dem den infoen de skal ha. Da Roggen er paranoid pa grensen til den sinnsyke ber de veere temmelig sikre pa at de ikke blir overvaket. Roggen er temmelig oppeqaende pa det tekniske sa han skjenner det hvis ikke rollepersonene har sikret dette godt nok. Avgrenset rom, hvit stey generator og radiosiqnatjamrner er minstekrav fra hans side.

10 Roggen 1· .. ·· .. · ·· .. · .. ·· · .. · .. · .. · .. · ·· .. ····· .. ····· .. · .. ······ .. · .

Dersom de ikke oppfylles gar han sin vei, uten diskusjon. Prover rollepersonene a tvinge han med makt, vii han kjempe til doden.

Man skulle da tro at Roggen skulle fortelle noe til rollene muntlig, men den gang ei. Han gir dem en databrikke, og sier farvel. Sikkerhetskravene var mest for a teste rollepersonene, men oqsa for a veere sikker pa at de selv ikke kom til a si noe som kunne brukes mot han.

Inneholdet av brikken er kryptert med niva 14.

Skulle rollepersonene knekke krypteringen vii de finne et sett filer som omhandler lokasjonen til en tidligere stortingsrepresentant, Georg Skistad, som gikk under jorden for 21 ar siden og na er klar til a stille i neste ars valg. Litt graving pa dette navnet kommer opp med en rekke treff, aile datert mer enn 20 ar tilbake. Naturlig nok er det tonnevis av stoff om denne fyren, siden han var en topp-politiker, men dersom rollepersonene setter seg ned noen timer med stoffet vii en ting komme fram som mer relevant enn noe annet. Han var leder av den nceringskomiteen, som i de siste 50 ara. har veert mest kritisk til de utenlandske multinasjonale selskapene. De fremla en masse lovforslag som var myntet pa a hindre innflytelsen til fremmede markedsaktorer. De aller fleste forslagene ble nedstemt av et storting som for det meste var sterkt pavirket av de som lovene skulle virke mot. Noen lovforslag kom gjennom dog, og noen av de er faktisk oqsa i effekt i 2063, den viktigste av dem er den som sikrer norskeide selskap under en viss storrelse utvidede skattelettelser og en rekke dispensasjoner til a drive forskning pa kanten av loven.

Etter en rekke trusler mot Skistad og hans familie ble han bare 7 rnaneder som leder av nceringskomiteen drevet under jorden. Na som familien hans enten har flyttet for seg selv eller qatt bort, er han klar til a gjore et 'comeback'. I den forbindele har han kontaktet SIGURD, for a innlede samtaler om et samarbeid, og brikken rollepersonene har Iatt av Roggen inneholder altsa stedet noen rna dra far a plukke han opp pa. Dette kan bli rollepersonenes neste oppdrag dersom de gjennomforer dette til-

fredstillende.

NORSK - ENGELSK SHADOWRUN-ORDOK Kyberbrett - Cyber Deck

Fjerning - Rigger

Kredpinner - Cred Sticks

IS (inntrengnings sikkerhet) - ICE

............................................................................................................................................................................. ·· .. · .... · .... ·· .. ·· .. · .. · ......... 1 Roggen 11

(l(~ -tl rJ ()€je~, Etlm 11.-1 ~;'41 (,A~bVb t.b, vr'IE I t<"E"9J'.I~JJufl.',

fNlfl't.!bJ V"ftSJ(J>ittJ1 vD~D, f'M~, fOS5£~~ iI"', rJ~~ .. '

(I

,. E't1~ ~)J$~>C:

OfT f~ ~v~

&AMLE-ER1~

17 (f

E6 ~A~ fAlf [iT ~£LL j() KN_l_ OfV\ ffr E C, s\\AL Sf R.E DO I> SJ\ApcN OM 5j~L\/E..

! -t h: 'i\RA !

--~ 0(, NO S l\A L c: c, OM\J(f'lvA (7-

Df~!

UPt~q~ REDDA MEG J

IKNE?OKMR ~

~'J AK MAM )-oK rEG 5j{2l_ Vt- _J

K4t'P5Y,STfM ... 8A H ! 1(0,J "V~~RI3ArJA-Li_)1t""R 11<6NC".fR fT tv'\MPSYSTtM.

MuAHAHA~AI MUHAJ!AI-W MOA - f10A - ~A

DfT CR. .):nR~tKT/ jt-1irJ ~DrAS7t LAt(:--i!

vf<AIJ~ £~ yrrA.v.s "ERiC t4 $~ Dfe.: 11(1::1£ 1<JeII ~ ft}

\-1'1 SJ! OCT ER NOE OER FRAMMe!

DRIT' OET NADAf D€T kAN . Vt£RE eN DEMON

OER FeAMME!

HALLO! liAR VI '\(Kc ENI66 OM A KUWBRUKE NoRSKc UTrR'1Kt::. ?/

OU KAN'ke

f>RU~ 1?0801ER ( IT FflNTASIRo {'lESPltL

~M oenc!!

Hcl.l£R ocr E.NN EN DEMON! 5~UkcR JE6 (KKe!!

Net oe1TE Gr006RJEG IKtE ! -rn.oR C€T GAR eN UNDCXReklAM£ Fi\ IV NA ...

ROL-LEsP/t!..(.. M,£ MAlt-lNfOL-KAN? Ai

DU 6IDD?!

TJA ... AA:nb A SL.IPPc LJNNA. ~VCR.DAGcN~ hA~ ('J, ICONfL.ltTER.. AV

ObTt!.. ••.

Fra leksikonet om

DE BULDRENDE FJELLENE

Allkunnetarnet Ukker Inkelimp

Arsaken til Allkunnetarnets sentrale plassering i De Buldrende Fjellene er Hybrid-kongens groteske overmot. Det som skulle bli et kongelig palass, ble ved en magisk feilberegning til det enorme, pukkelryggede, taru-befengte og rateholdende monstrum hvori verdens kultur na oppbevares. lfelge Hybrid-kongens biografer dode kongen skrikende i det han ble gjennomboret av det taggete irrgrenne spiret som star everst pa vestfloyen. Massene som bivanet det hele, applauderte hemningslest, Henrettelsene som fulgte tok tlere uker a fullfore, men arbeidet kulminerte i oppbygningen av det arkitektoniske mesterverket Knokkelkapellet, satt sam men av de dedes forkullede beinrester.

Det er ved skjebnens vakre ironi at dette forkvaklede bygg, skapt av de mest patetiske motivasjoner, na huser den ypperste visdom i De Buldrende Fjellene. Dessverre har mye av fortolkningen i den senere generasjon baret kraftig preg av dekadanse, og enkelte av de akademiske skrifter som har blitt produsert, sa som avhandlingen "Speculationer i hvorvidt Allfaderens Kunnskap overtreffer den Skriftleerdes Imagination, betraktct ITa en Dognflues Perspectiv i det den spiddes av en Naal", bzerer heller vidnesbyrd om begynnende senilitet enn om akademisk stringens.

Det gjores oppmerksom pa at bebyggelsene rundt foten av Allkunnetarnet pa ingen mate er affiliert med selve tarnet, De halvmenneskelige skapningene som har slatt seg til i fattigdom og fordervet barbari utenfor kunnskapens heyborg har i generasjoner kun vsert et hinder for Allkunnetamets virke, og deres usedelige livsfersel er en kilde til andelig smitte for de Vandrende Lrerde som rna passere gjennom deres domene.

Frygia

Ukker Inkelimp

Landet hvor Allkunnetarnet star er et skammens land. Et sergelig lappeteppe av fordums storhet; flerfoldige nasjoner, bystater og til og med imperier som hal' gatt til grunne under despoter, innavlede dynastier og ren og skjeer bamslighet (se ogsa min tekst "Hybridenes Tideverv", men unnga for all del de misforstatte kritikker rettet mot denne tekst av de som pastar seg a vzere mine kolleger. Jeg nevner ikke deres navn, da jeg ikke kjenner dem, og har mistanker om at de er rene fiksjoner. Nok om det.)

Frygia grenser til Centria og Vattdott-Duffeldyst, og omkranses av Krenshon-elven og Det Forferderiske Hav. Det pastas a veere et rent anarki, og framheves som et eksempel pa at anarkiske styresett kan fungere i praksis. I realiteten vil man finne at alle inntlytelsesrike personer - ogsa mange akademikere - er direkte etterkommere av medlemmer av Allfaderens Hand, som i sin tid remte fra Nifelspier.

Det star ogsa hevet over enhver tvil at disse hensynslese og hunde-etende kultister har vrert direkte innblandet i fallet til tlere av de riker som tidligere fantes i ornradet som na kalles Frygia.

Det land hvor Allkunnetarnet finnes, er altsa i realiteten styrt av en skyggekult av utenlandsk opprinnelse, som ved manipulasjon og snikmord har nedkjempet enhver motstand uten at noen har leet pa et oyenbryn.

http://www.n4fnolforum/showthread.php?t=550

tJ.ftd: KA~ ~~ 6T. tsERDEN: OLAV ~ 6r.2ct

TLf. ZZ.~ILi~~ Tt.F. S$~I~~zz.

~i1c.; Ww'w-AvALON.NO

r\re ... s·l,nI!J.·a.· ... :n·.-:Y·'·· .... , ..

J~!E ,.,l'b I . .' .. : .', ~J

,", ,,:'

gn/eZIVjU me'r(/?ron er!w'al-rh

7lnnl'efcfe.iJ'"e:.'· 7)093Ii:J the Vin'eyarv!

J/v1el71 er efilez}:.?' ,; •• i og'pfenly flleL~ /