– Av og for nord-norge

TOTALDISTRIBUERES
til 23.000 bedrifter
I NORD-NORGE
www.naeringinord.no
Nr. 1 2011Næring – I Nord
FRAMTIDEN
BYGGES PÅ FAKKEN
Nye tider krever nye løsninger. Derfor ønsker Troms Kraft å
utvikle mer ny og fornybar energi. Fakken vindpark er vårt
første vindkraftprosjekt. Her utnytter vi både de nordnorske
naturkreftene og vår kompetanse innen moderne teknologi.
Slik bidrar vi til bærekraftig energiproduksjon og utvikling.

Foto: Ingun A. Mæhlum

Vi bringer kraft til landsdelen
– og energi til alle oss som bor her.

Les mer om prosjektet på www.tromskraft.no

«Forholdet mellom kraftproduksjon, overføringslinjer
og marked er litt som mellom høna og egget» Oluf Ulset
Nye kraftlinjer må på plass
Strømbruddet som rammet deler av
Nordland og Troms i februar, viser
hvor sårbart kraftsystemet vårt er.
N
ye kraftlinjer må på plass både for
å styrke forsyningssikkerheten
og for å åpne for mer fornybar
kraftproduksjon. Dette kan
i neste omgang legge grunnlaget for ny
næringsvirksomhet og økonomisk vekst i
Nord-Norge.
Det er et paradoks at en landsdel som
formelig flommer over av kraftressurser, skal
måtte oppleve at strømmen blir borte. Nord-
Norge har betydelig vannkraftproduksjon,
og potensial for å bygge ut mye mer av både
vann- og vindkraft. Kapasiteten i nettet er
imidlertid for svak til å frakte strømmen
ut i markedet. Vi trenger et nett som er
robust nok til å tåle påkjenninger ved
høyt forbruk på kalde vinterdager, og vi
trenger nye «motorveier» for å frakte strøm
mellom landsdelene, slik at vi kan utnytte
kraftressursene best mulig.
Viktig med bred tilslutning
God infrastruktur er en forutsetning
for næringsutvikling, arbeidsplasser og
bosetting i den nordlige landsdelen. Uten
nye og oppgraderte kraftlinjer blir det
minimal utbygging av ny kraftproduksjon
de kommende årene. Dermed svekkes
også grunnlaget for etablering av ny
næringsvirksomhet. Derfor er det viktig
at lokale og regionale myndigheter gir
bred tilslutning til de nettutviklingsplaner
for Nord-Norge som nå foreligger og de
konsesjonssøknader som ligger til behandling
hos myndighetene.
Det planlegges ny sentralnettslinje fra
Ofoten til Balsfjord, som skal settes i drift høsten
2014. Søknaden fra Statnett ligger nå hos NVE
i påvente av tilleggsutredninger. Den nye linjen
vil gå parallelt med den som kollapset i februar,
og gi et solid løft for forsyningssikkerheten i
regionen. Nå gjelder det at myndighetene får
ferdigbehandlet konsesjonssøknaden uten
unødvendige forsinkelser. Det samme gjelder
den planlagte linjen videre fra Balsfjord til
Hammerfest, som vil være viktig for utnyttelsen
av vindressursene og det økte forbruket i
Finnmark. Denne skal etter planen stå ferdig i
2016.
Rikelig med ressurser
Nord-Norge har rike ressurser av både
vann-, vind-, bølge- og tidevannskraft. I de
tre nordligste fylkene er det allerede meldt/
søkt konsesjon for bygging av nærmere
200 småkraftverk, 40 vindkraftverk og
ett tidevannskraftverk. Ikke alle disse vil
bli realisert, men utbyggingen kan likevel
gi investeringer på mange milliarder
kroner. Prognoser fram mot 2015
tilsier at kraftoverskuddet i Nordland
og Troms vil øke, nettopp som følge av
ny produksjon. Finnmark går derimot
mot et kraftunderskudd, grunnet økt
petroleumsvirksomhet i Hammerfest. Hvis
ikke Nordland og Troms skal brenne inne med
kraften sin, må en styrke nettforbindelsene
både nordover mot Finnmark og sørover
mot Midt-Norge, hvor det allerede i dag er
mangel på kraft. Det kan også være aktuelt å
samarbeide med våre naboland i øst om å få
kraften transportert sørover.
Samtidig bør det være interessant å se på
om mer av strømmen kan brukes i landsdelen.
Nye kraftverk kan legge grunnlaget for svært
kjærkommen næringsutvikling i landsdelen.
Olje-, gass- og bergverksindustri har alle et
betydelig vekstpotensial i Nord-Norge. Da
må også øvrige rammebetingelser være på
plass. Nordnorske virksomheter mangler
7600 kvalifiserte arbeidstakere, ifølge
konjunkturbarometer for Nord-Norge, høsten
2010. Dette er en utfordring som næringsliv
og myndigheter i Nord-Norge må ta på største
alvor og løse i fellesskap. Uten kompetanse
og investeringer, blir det heller ingen fart på
fornybarprosjektene i landsdelen.
Høna og egget
Forholdet mellom kraftproduksjon,
overføringslinjer og marked er litt som
mellom høna og egget. Uten produksjon,
ingen linjer. Uten linjer, ingen produksjon.
Uten etterspørsel er det verken behov for
produksjon eller linjer. Skal landsdelen få
fullt utbytte av sine ressurser, må nærings-,
energi- og miljøspørsmål ses i sammenheng
og legges til grunn for en strategisk satsing
på infrastruktur i nordområdene. Derfor
hilser vi velkommen stortingsmeldingen om
nordområdene som norske myndigheter nå
arbeider med, og som vi håper vil gi klare
signaler om retning og virkemidler for den
videre satsingen i landsdelen.
Kraftbransjen har store ambisjoner for
utvikling av energiressursene i Nord-Norge.
Økt kraftproduksjon vil gi både bedre
forsyningssikkerhet, jevnere strømpriser,
økt verdiskapning og klimaeffekter – i den
forstand at fossil energi kan erstattes med
fornybar. Vi håper på et godt samarbeid
med øvrig næringsliv, lokalsamfunn
og myndigheter om et kraftfullt løft for
landsdelen. n
Oluf
Ulseth
Administrerende
direktør,
Energi Norge
Nr. 1, 2011 3
 Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim
Vil du
bygge ?
uT FElT

Klar for Hild: Mikkel Fjeldheim,

spesialistingeniør boring.

I TOTAL har vi en tradisjon for å dele. Vi deler kompetanse og

erfaringer på tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landene
vi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til å finne,
utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for å løse
de miljømessige utfordringene som følger med.

Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden – og dem deler vi gjerne

med deg. I de nærmeste årene sikter vi mot å utvikle funnet Hild i Nordsjøen.
I år skal vi dessuten bore på Norvarg i Barentshavet. Nå ønsker vi oss flere
erfarne medarbeidere med på laget.

Les mer og legg inn en generell søknad på www.total.no

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens
samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.
leder innhold

Mental omstilling
– Viktigst for å nå klimamål
For 40 år siden startet den norske oljealderen. Om 40 år må
08 Mange velger
frivillig revisjon
Norge gå på fornybar energi.
Fossile energikilder må fases ut. Ikke bare er det mulig – det
vil også gi meningsfulle arbeidsplasser og grunnlag for nye
vekstnæringer. Heldigvis blir erkjennelsen av at det må satses
på fornybar energi mer og mer synlig både nasjonalt og

36
internasjonalt. Bygde svømmehall
Et av virkemidlene som er på plass i andre land, og som det og kino på Lovund
jobbes med i Norge nå, er grønne sertifikater.
Innføringen av grønne sertifikater åpner døra for produksjon av
fornybar energi. Handel med elsertifikater for fornybar energi
har til hensikt å stimulere til økt
«Vi kjenner produksjon av elektrisitet fra
ikke problemet fornybare energikilder som vind,
tilstrekkelig
på kroppen»
vann og bio. I realiteten er det
et tilskudd til kraftprodusentene
for å få fart på produksjonen
53 20 milliarder skal
brukes i nord
av fornybar energi. Regningen skal betales av forbrukerne.
Ordningen trer i kraft fra 2012.
Men selv om man kommer opp med mange fornuftige
virkemidler i kampen om å nå klimakutt-målene, er det likevel i
hodene til hver og en av oss at den største jobben må gjøres. For
akkurat nå er vårt største problem mangelen på det. Vi kjenner
ikke problemet tilstrekkelig på kroppen. 88 Anleggsarbeid ved
jernbanesporet
Likevel er vi på mange måter heldige. For om vi evner å ta denne
problemstillingen inn over oss, så har vi penger til å investere
i denne omstillingen, og vår livskvalitet vil ikke bli forringet.
Utfordringen nå er å komme i gang og ta i bruk alt vi allerede vet.
Vi kan løse de aller fleste av utfordringene med kjent teknologi, – Av og for nord-norge
men vi må komme i gang nå.

Nr. 1 2011Næring – I Nord

Ansvarlig redaktør:
Michael Ulriksen, telefon 911 18 493
Markedsansvarlig:
Tor Erling Njålla, telefon 977 89 477.
Opplag: 23.000
Trykkeri: GTC Trykk Luleå
Førstesidefoto:
Rolf M. Aagaard
Grafisk design og produksjon:
Michael David A. Erichsen, telefon 970 35 284

Ulriksen
www.daesign.no
Distribueres med Posten Norge AS
Ansvarlig redaktør til alle registrerte foretak i
Nordland, Troms og Finnmark.
www.naeringinord.no

Nr. 1, 2011 5
6 Nr. 1, 2011
Revolusjonerer (el)bilmarkedet
I
årets korteste måned, februar – har Mitsubishi
signert 92 kontrakter på nye i-MiEV. Siden
lansering fjor høst har over 700 Nordmenn
bestilt nyvinningen. Av Norges absolutt
mestselgende bilmodell VW Golf ble det levert
ca 450 per mnd sist år, dette gir et perspektiv
på hvor fantastiske salgstallene til nye i-MiEV
er. Elbilen til Mitsubishi ligger så langt an til å
havne på Topp 15 listen av mest solgte modeller
for 2011.
Presidenten i Mitsubishi Motors
Corporation, Osamu Masuka uttalte under
bilutstillingen i Geneve tidligere i år at Norge
er et foregangsland når det gjelder elbil. Både
på offentlig tilrettelegging og salgstall. Dette gir

«Norge er et fore-
gangsland når det
gjelder elbil. Både
på offentlig tilrette-
legging og salgstall»
Norge internasjonal oppmerksomhet som elbil-
land og suksesshistorien med i-MiEV gjør at det
blir lettere å få flere elbiler i store mengder hit.
Nå bruker den japanske bilgiganten
nettopp Norge som testarena for å bl.a. utvikle
mer effektive varmeapparat som skal bruke
mindre energi, og dermed tillate ennå høyere
rekkevidde på kjøretøyet i vinterhalvåret.
Få land i verden har de samme klimatiske
utfordringene som Norge. Når et produkt fungerer
slik det er tiltenkt hos oss, da fungerer det også
i resten av verden. I Tana i Finnmark har den
lokale Mitsubishi forhandleren i vinter kjørt
rundt med sin i-MiEV i -37C, og dette med en
større bekvemmelighet, og ikke minst til en lavere
miljømessig og økonomisk kostnad – enn sine
konkurrenter i sine demo-biler med dieselmotor.
Mitsubishi i-MiEV er nemlig den første
elbilen fra en større bilimportør som ble
lansert i Europa. Modellen er i ferd med å
revolusjonere måten man tenker på bil. Den
gir null utslipp, har fire seter, fem dører, er
NCAP testet, har utbygd forhandlernett
over hele landet og er kjøreglad med høyt
dreiemoment fra start. Men ikke minst, du
lader bilen med stikkontakt i veggen hjemme
der du får «full tank» for 16,- kr. – litt mer
enn det en liter bensin koster. Når du i tillegg
vet at du ved hver service slipper å bytte
oljer, filtre og reimer, så gir det også lavere
vedlikeholdskostnader. Vi er i starten av noe
stort. n
Fakta:
Motor: El motor på 63 HK / 180 NM fra 0 km/t
Co2 / Nox utslipp: 0 g/per km
Vekt: 1100 kg – Seter: 4 – Dører: 5
Mål: 347,5 / 147,5 / 161 (l/b/h)
Bagasjeplass: 255 l / 800 l (nedfelte bakseterygger)
Rekkevidde henhold til NEDC / EU standardmålinger
Levetid batterier: 10 år – Ladetid 16A: 6 timer
Ladetid med hurtiglader: 20 min / 80 % full kapasitet
5 år/100.000km garanti også på batteri
Bilen er utstyrt med 6 airbag, stabilitetskontroll(ESP),
Traction Control, aircondition, navigasjon mm.
Bilen er også testet i Euro NCAP
Toppfart: 130 km/t
Pris: kr. 240 000,-
Ventetid: forhåpentligvis kort
Annet: gratis parkering, gratis frakt med hurtigrute,
gratis bompengepassering, fri adgang kollektivfelt,
fritak for mva og engangsavgift ved nyregistrering.

SF6 - gassisolerte høyspentanlegg/effektbryter © ElektroMedia as

SF6 - gassisolerte SF6 - gassisolerte SF6 - gassisolerte høyspentanlegg/

høyspentanlegg/ høyspentanlegg/ effektbryter
effektbryter effektbryter
SF6-gassbehandlingsvogn Etterfyllingstralle for SF6 - Analyzer
for effektbryter SF6-gass med veiecelle
type GTRU-1/2 og digital display
© ElektroMedia as

© ElektroMedia as

© ElektroMedia as

www.gasbanor.com – Telefon: 31 28 30 30 www.gasbanor.com – Telefon: 31 28 30 30 www.gasbanor.com – Telefon: 31 28 30 30

Tjenester og deler for drift og vedlikehold av SF6 - gassisolerte høyspentanlegg og effektbryter.

Sertifisert ihht EG nr. 305/2008, gjenvinning av bestemte fluorholdige

drivhusgasser i høyspentanlegg/effektbryter.

Agenturer:

Hurumveien 2 – 3440 Røyken

Høyspentkondensatorer Oljebehandlingsanlegg for transformatorer Telefon: 31 28 30 30 – www.gasbanor.com

Nr. 1, 2011 7

Inter Revisjon Bodø Inter Revisjon Finnmark
bodo@interrevisjon.no finnmark@interrevisjon.no
75 50 71 00 78 47 63 50
Plikt eller ikke
– Mange velger frivillig å beholde
revisor, selv om revisjonsplikten nå
faller bort for en del aksjeselskaper.
D
ette viser både erfaringer fra våre
naboland, men også tilbake-
meldingene fra kundene våre, sier
daglig leder ved Interrevisjons
Bodø-kontor, Håvard Edvardsen.
– Årsaken er at revisjon gir tillit,
troverdighet og trygghet. Samtidig er det
viktig å være klar over at det mange opplever
som en jungel av regler og krav fortsatt er det
samme. Er ditt firma blant dem som likevel
velger bort revisjon eller som av andre årsaker
ønsker en rådgiver med høy integritet, kan
Inter Revisjon tilby et bredt spekter av andre
8 Nr. 1, 2011
«18.000 bedrifter
har valgt
Inter Revisjon»
Inter Revisjon Narvik
narvik@interrevisjon.no
76 96 12 00
tjenester – faktisk enda flere tjenester enn
vi kan levere til våre revisjonskunder, legger
Edvardsen til
unntas fra revisjonsplikt
I desember ble det klart at regjeringen vil lempe
på revisjonsplikten, noe som kan bety sparte
kostnader for små aksjeselskaper. Selv om
reglene ikke er endelig vedtatt, legges det opp
til at disse vil gjelde fra 2011. Det innebærer
at små selskaper kan velge bort revisjon med
virkning for inneværende år.
Kriteriene for å komme inn under
Inter Revisjon Tromsø
tromso@interrevisjon.no,
77 60 06 50
unntaksreglene er (1) at selskapet ikke
er morselskap (eier mer 50 % av et annet
selskap), (2) ikke har driftsinntekter på mer
enn 5 millioner, (3) at sum bokført verdi av
eiendelene ikke overstiger 20 millioner, og
(4) at selskapet har mindre enn 10 ansatte.
Samtlige kriterier må være oppfylt for å kunne
velge bort revisor.
Likevel tror Inter Revisjon at de vil kunne
bistå mange av disse til tross for bortfall av
revisjonsplikten.
– Vi tror at de mindre revisjonskundene
kommer til å være kunder fordi de
verdsetter det vi gjør for dem, og ikke fordi
myndighetene tvinger dem, sier Edvardsen.
– Revisjon er bare en del av det vi i Inter
Revisjon driver med, og for kunder hvor vi
ikke er engasjert som revisor kan vi tilby et
enda større spekter av tjenester. Bakgrunnen
er de strenge reglene til en ekstern revisors
uavhengighet, legger Edvardsen til.

«Vi vil være
et bevisst valg»
Dette kan for eksempel være
avgrensede kontrollhandlinger, revisjon av
enkeltområder, bistand ved fusjoner, ulike
skatte- og ligningsforhold, verdsettelse
av selskaper, risikostyringer og interne
kontrollgjennomganger eller mer generelle
økonomianalyser, for å nevne noe.
Mange grunner til samarbeid
– Erfaringer fra våre naboland, hvor det har
skjedd lignende lempninger i revisjonsplikten,
tilsier at svært mange som ikke lenger er
revisjonspliktige, frivillig vil velge å beholde
revisor, forklarer han.
Selskapsformen NUF (Norskregistrert
utenlandsk foretak) ble innført i norsk
selskapsrett som et resultat av EØS-avtalen.
Mange av disse selskapene er opprettet for å
slippe krav om revisjon, jf. reklamen fra dem
som tilbyr NUF-pakker. Erfaringen viser
imidlertid at disse ofte har problemer med å
få kreditt hos leverandører og banker, fordi
de ikke kan legge frem reviderte regnskaper,
og på grunn av skepsis til selskap som ikke vil
«Revisjon er bare en
del av det vi i Inter
Revisjon driver med»
og/eller har råd til å ha revisor eller innbetale
aksjekapital.
– Små aksjeselskap uten revisor kan
lett komme til å havne i samme klasse, sier
Edvardsen.
I selskap med flere aksjonærer, kan
aksjonærer som ikke er med i ledelse/
administrasjon ønske at selskapet skal ha
«400 ansatte
har valgt
Inter Revisjon»
en uavhengig revisor for å følge med på hva
ledelsen foretar seg. Med 2/3 flertall kan
generalforsamlingen etter forslaget gi styret
fullmakt til å velge bort revisor.
Selv om et aksjeselskap etter loven
kan slippe revisjon et regnskapsår, kan det
likevel være at de har, eller vil få, bruk for
revisor. En revisor som kjenner selskapet
og bransjen vil kunne gi verdifulle råd,
og har god kompetanse som sikrer mot
ubehagelige overraskelser fra skatte- og
avgiftsmyndigheter.
Det er sågar uttalt fra myndighetene at
fravalg av revisor vil ha betydning i deres
utvelgelse av kontrollobjekter.
- Inter Revisjon fokuserer på å tilby
tjenester av høy kvalitet og som gir kundene
mest mulig verdi. Ta gjerne kontakt dersom
det er interessant å få en presentasjon av
hva vi kan tilføre deg eller din virksomhet.
avslutter Edvardsen. n
Nr. 1, 2011 9

Setter spor
Som eneste sementprodusent i Nord-
Norge, og en av to på landsbasis, har
Norcem i Kjøpsvik levert råstoff til
utallige murer og betongkonstruksjoner
i landsdelen i snart 100 år.
M
ed en fortsatt god og sunn
utvikling både innen teknologi
og på personalsiden, ligger alt
til rette for at bedriften i vakre
Tysfjord også i fortsetningen vil komme til å
sette sine spor i nord.
«Det finnes et stoff (genus pulveris) som
av naturen bevirker forunderlige ting. Dersom
dette pulveret blandes med kalk og knust
stein, gir det ikke bare alminnelige bygninger
stor styrke, men selv murer som er bygget i
havet får så stor styrke at verken strøm eller
bølger formår å ødelegge dem.»
Dette skrev Vitruvius i år 25 f.Kr.
Mer enn 2000 år etter står Colosseum i
Roma der som bevis på hvordan antikkens
betongkonstruksjoner har bevart sin styrke.
Den moderne sementen ble oppfunnet
på 1800-tallet. Flere ulike typer sement ble
utviklet og patentert, men Portland-sementen
ble etter hvert den ledende. Navnet er avledet
fra "Portland stein", en type kalkstein som ble
tatt ut fra øya Portland i England.
Viktig hjørnestein
Det er i dag over 90 år siden sementfabrikken
startet opp i Kjøpsvik.
Norcem Kjøpsvik har i dag en
årsproduksjon på omlag 0,5 millioner tonn
sement og har ca 125 ansatte. Norcem AS
utvikler, produserer, markedsfører og selger
alle typer sement til bygg-, anleggs- og
oljenæringen. Markedsområde er primært
10 Nr. 1, 2011
Sementfabrikken
i Kjøpsvik.
Norge, men også Skandinavia og Baltikum.
I tillegg har Norcem en viss eksport til og
Russland og ulike land i Afrika. Rundt 30 % av
den totale produksjonen går ut av landet.
Fabrikken er på alle måter
hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet rundt
Kjøpsvik. En sementfabrikk er avhengig av
en rekke ulike kvalifikasjoner - ikke minst
innenfor prosessystemer og produksjon,
og sørger derfor for mangfoldig og variert
jobbtilbud for lokalbefolkningen rundt
Kjøpsvik.
Bedriften er også
en viktig startgrop for
bygdas mange unge
arbeidstakere. Opp mot
10% av arbeidsstokken
er lærlinger, hvor
fagområdene spenner fra
bergverk til automasjon.
– Vi jobber blant
Asgeir Kvitvik annet aktivt inn
mot ungdomsskolen
her i Kjøpsvik og
Narvik videregående skole, for på et tidligst
mulig tidspunkt gjøre oss interessant som
arbeidsplass.
Samtidig har vi også i flere år hatt et godt
samarbeid med Høgskolen i Narvik, først og
fremst gjennom å bidra med hovedoppgaver
til avgangsingeniører, informerer Kvitvik.
Som en del av et av verdens største konsern
innen sementproduksjon, HeidelbergCement
«Her kan
produseres
sement i
100 år til»

Northern Europe, er det også gode muligheter

for internasjonale jobber.
Med ressursene i nærheten
Kalkstein er hovedråvaren for produksjon av
sement og en sementfabrikk vil, som tilfellet
også er i Kjøpsvik, normalt ligge tett ved
kalksteinsuttaket. Etter at kalken er hentet ut,
knuses steinen ned i knuseverket. Det tilføres
i tillegg en mindre mengde andre mineraler
som males ned til råmel.
Etter ulike prosesser omdannes råmelet til
klinker, som raskt kjøles ned.
For å produsere sementen blir klinkeren
malt til fint pulver i store, roterende
sementmøller. Det blir til slutt tilsatt gips
og eventuelt andre stoffer for oppnå ønsket
kvalitet på sementen.
Miljøvennlig og moderne
Norcem AS er ISO 14001-sertifisert, og
fabrikken i Kjøpsvik er blant de mest moderne
i Europa, også når det gjelder energiforbruk
og utslippsbegrensninger.
Som selve bindeleddet i betong er sement
en svært viktig komponent i byggingen av
et bærekraftig samfunn. Betongbygninger
har lang levetid og krever mindre energi til
kjøling og oppvarming enn andre materialer.
Dette bidrar til at betong oppnår gode
resultater i sammenliknende studier ut fra et
livssyklusperspektiv.
– Vår ambisjon er å være en viktig
bidragsyter til et bærekraftig samfunn
ved å investere i produktutvikling og
levere ekspertise innenfor bærekraftig
byggevirksomhet, forklarer Asgeir Kvitvik.
– Ved å utvikle oss på alle områder har vi
stor tro på fremtiden, fortsetter han.
Fortsatt røyk i pipa
– Som en pensjonert arbeider sa det da han
ble spurt om hvordan han trodde framtiden
ville bli for sementfabrikken i nord.
– 90 år er jo ingen alder. Her kan
produseres sement i 100 år til. Kalklinja
strekker seg helt til Liland i Evenes - en
kommune forbi Tysfjord mot nord. Det vil
nok ryke i pipa i fortsatt mange tiår... n

Nr. 1, 2011 11
Jubilant med
Etter 34 år i rørleggerbransjen, trives
rørleggermester Kjell Horn fortsatt best
med rørtang i hånda ute hos kunder. I år
feirer han 25 års jubileum i eget firma.

T
il tross for snart fylte 50 år, har den
fargerike bedriftseieren fra Leknes
ingen planer om å trekke seg tilbake
til kontoret eller butikken.
– For det første har jeg på butikksiden
min bror Eivind, og en meget dyktig dame i
Line. Disse utfører butikkarbeid mye bedre
enn meg. Jeg opplever i tillegg at helsa
mi er like god nå som for 20 år siden, og
kundekontakten jeg får når jeg er ute, vil jeg
heller ikke være foruten, forklarer Horn.
Det som for 25 år siden startet som et
enkeltmannsfirma med lager i egen garasje, er
i dag blitt til en velrenommert rørleggerbedrift
med 5 ansatte, en oppsiktsvekkende flott
butikk og rundt 12 millioner i omsetning.
Tydelig strategi
– Jeg har vært utrolig heldig med folkene jeg
har sammen med meg. Både ute i service og
inne i butikk. De står på hele tiden uten å se
på klokka, forteller Kjell.
Strategien har hele veien vært å betjene
småmarkedet med sine VVS-tjenester.
– Det har de siste årene nærmest vært
en uskreven regel at de større oppdragene
skulle gå til konkurrenten vår, mens vi har fått
konsentrere oss om privatmarkedet. På den
måten kan du si at vi har kunnet jobbe i et BUTIKKEN:
godt og stabilt marked, forteller Horn. Eivind og Kjell utenfor
Ved å fokusere på mindre oppdrag som forretningsgården i Leknes sentrum.
restaureringer av bad, vedlikehold, leiligheter skrur: Etter 34 år i bransjen trives Kjell Horn Bilder: Espen Seierstad
og private nybygg har man ungått å låse opp fortsatt best med skruing.
all arbeidskapasitet i måneder og år til et eller
få oppdrag. – Du må gjerne begynne for deg selv, men gikk straks i dialog med dem.
– Det spørs om småjobbene hadde stått og om du en eller annen gang får en tanke om Det resulterte en 10 års avtale med den
ventet på oss om vi hadde takket nei til dem i å fakturere for 3 der du bare har brukt 2, så lukrative leietakeren.
et helt år, legger han til. anbefaler jeg deg å avslutte før du har begynt. – Etter at avtalen var i boks rev vi
I tilegg til å ha et nært samarbeid Ikke fordi vi er feilfrie, men fordi vi ikke må ta umiddelbart hele det gamle bygget, prosjekterte
med ulike snekkerfirma på Vestvågøy, betalt for ting vi ikke har gjort eller brukt. og førte opp det nye i løpet av ett år. Jeg kjøpte
har rørleggermesteren også et svært nært Rådet fra faren har på mange måter vært også opp mer areal rundt bygget slik at jeg
samarbeid med Flakstad og Moskenes en rettesnor gjennom hele driften, og Kjell er kunne utvide størrelsen og fortsatt ha rikelig
Kommune i Vest-Lofoten. overbevist om at en ærlig fremgangsmåte har med parkering og uteområder, forklarer han.
Jobbene for kommunene har også ført til vært med på å gi bedriften et godt rykte og I dag måler bygget rundt 2000
mange private oppdrag, og bedriften har flere skapt god tillit ute i markedet. kvadratmeter, og huser tre solide leietakere i
ukentlige turer til kommunene i vest. tillegg til rørleggervirksomheten.
– For tiden er det ingen etablerte rørleggere Lønnsom investering – Selv disponerer vi rundt 600
i de to kommunene, så markedet er åpent. Ved å Tilfeldighetene ville det også slik at Kjell kvadratmeter, resten er utleid til Posten,
vise velvillighet og fleksibilitet, har vi lyktes med skulle bli næringsbyggeier på Leknes. Da han Relacom og Securitas, legger han til.
å etablere oss der ute, informerer Kjell. begynte å vokse ut av lagerlokalene han leide,
og garasjen hjemme, kom han over en eldre I pappas fotspor
Nyttig rettesnor foretningsgård i sentrum som skulle selges. Også to av Kjells tre voksne sønner har valgt
Gjennom alle de 25 årene han har drevet for Selv om den gamle bygården trengte mye samme yrkesvei som faren. Jostein og Andreas
seg selv, har Kjell opplevd en jevn og fin vekst oppusning for å bli innflytningsklar, valgte har begge fullført studiene sine på Fauske, og
i bedriften. Mye av hemmeligheten tilskriver Kjell å slå til. Han begynte straks å planlegge jobber i dag hos Oras Nordland i Bodø. Her
han et råd han fikk av faren rett før han de nye lokalene for virksomheten sin. Rett har de blitt meget godt mottat, og har gått i
etablerte eget firma. Arvid Horn, som den etter at handelen var et faktum viste det seg at lære. I dag kjører de hver sin servicevogn i
gang var en av eierne, og drev Horns Slakteri, Posten var på jakt etter lokaliteter på Leknes. samme selskapet. Også Ruben er stasjonert
kom med følgende råd til sønnen sin. Kjell så muligheter for Posten i sitt bygg, og i Bodø, hvor han tar fagbrev i sveisefaget, og

12 Nr. 1, 2011
pågangsmot
Butikkansvarlig: Innomhus er det Kjells
bror, Eivind Horn som har det daglige ansvaret.
håper på sikt å få seg jobb i nordsjøen. bedriftsutviklingen gått som den har gått.
Etter endt ungdomsskole jobbet alle tre Det er også noe Kjell har i tankene den
guttene, et år i farens firma. dagen har ikke lenger er i full drift.
– Dels for at jeg og madammen syntes de – Da ønsker jeg å gjøre stas på
var litt for unge til å reise ut å gå på skole, og madammen. Ta henne med å reise litt rundt.
dels for å opparbeide seg en fin startkapital. Det har hun virkelig fortjent, avslutter den
At ingen av guttene foreløpig har valgt å spreke jubilanten. n
bruke rørkompetansen sin i farens firma, tar
Kjell med knusende ro.
– Det hadde selvfølgelig vært stas om guttene «En ærlig frem-
ville overta virksomheten en dag, men da må det
være etter eget ønske og egen lyst, sier Kjell.
gangsmåte har
Om fremtiden
vært med på å gi
Foreløpig har han ingen planer om å slutte
bedriften en godt
med skruingen. rykte og skapt god
– Om helsa holder seg like bra i
fortsetningen, kommer jeg nok til å holde
tillit ute i markedet»
på i mange år enda. Men når jeg først
bestemmer meg for å legge rørtengene på
hylla, kommer jeg nok fortsatt til å sysle litt i
eiendomsbransjen.
Veien frem til i dag har kostet både
energi og tid. Uten en fantastisk tålmodig
kone på hjemmebane, hadde nok ikke
Nr. 1, 2011 13
Fiskeri

Den beste
sjømaten
kommer fra Norge

14 Nr. 1, 2011
VEKST: Eksporten av laks til land i Øst-Europa økte med 1,4 milliarder.
Fantastiske tider
for norsk laks.
V
åre oppdrettere produserte
over 1 million tonn laks i fjor.
Eksportverdien av norsk sjømat
endte på fenomenale 54,7 mrd,
og trenden fortsetter inn i dette året. I
januar sendte man sjømat ut av landet for
4,2 mrd. kroner, en økning på 684 mill.
kroner i forhold til samme måned året før.
Hovedårsaken er norsk oppdrettslaks.
– En fortsatt sterk global økende
etterspørsel etter norsk laks bidrar til høye
laksepriser og vi ser derfor at veksten i
sjømateksporten fra 2010 fortsetter også
i 2011. Dette kommer som følge av sterk
vekst i etterspørselen etter norsk laks
globalt, effektive norske aktører, og at den
internasjonale konkurransen er redusert.
Summen av disse tre hovedfaktorene har
bidratt til å løfte eksportverdien av laks til
nye høyder. Norge har aldri produsert mer
laks, samtidig som prisen øker, sier Are
Kvistad i FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening).
Problemene internasjonalt
Den reduserte konkurransen internasjonalt
kommer først og fremst av at næringen i Chile
har ligget nede med brukket rygg. Ved siden
av Skottland var Chile var i ferd med å bli
verdensledende innen lakseoppdrett, større
enn Norge. Chilenske anlegg ble rammet av
sykdom, og eksporten deres ble redusert med
75 % til 100 000 tonn i fjor. Dette har bidratt
til at norsk laks har holdt et historisk høyt
prisnivå. Så langt i år har prisene på fersk laks
ligget på over 40 kr. per kilo samtidig som
man ukentlig eksporterer rundt 11 000 tonn.
Det gir enorme inntekter for næringen.
Store forventninger
Med et fantastisk år bak seg, er det ingen
grunn til å tro at næringen skal ha mindre
suksess i tiden fremover. Are Kvistad har store
forventninger også til 2011.
– Troen på fortsatt fremgang i 2011
skyldes først og fremst at laks og ørret
oppfattes som svært sunne matvarer i
markeder verden over. Samtidig har norsk
havbruksnæring blitt svært innovativ og
lanserer stadig nye produkter, noe som igjen
bidrar til økt etterspørsel, forklarer Kvistad.
Markedet i EU viktigst
Norges viktigste laksemarked er EU.
Syv av ti laks kjøpes av unionslandene.
Viktigste mottakere av norsk laks i 2010 var
Frankrike, Polen og Danmark. Mens laksen
til Frankrike hovedsaklig går til innenlands
konsum, blir laksen til Polen og Danmark
for en stor grad videreforedlet og solgt til
andre EU land. Veksten til EU-markedet
skyldes i første rekke økt etterspørsel etter
røykte produkter internt i EU. Nylig er det
blitt spilt inn reklamefilmer for norsk laks
og torsk på Sommarøya utenfor Tromsø,
disse er blitt vist på Fransk TV gjennom
hele mars.
Sterkest vekst i Øst-Europa
Eksporten av laks til land i Øst-Europa økte med
1,4 milliarder kr. eller 63 %. Dette er den relativt
sett sterkeste veksten til noen markedsregion.
Eksporten av laks til Russland økte til 3
milliarder kroner og utgjør i 2010 hele 82 %
av eksporten til Øst-Europa. Årsaken til den
sterke veksten er blant annet bedret distribusjon
og økt etterspørsel spesielt utenfor de sentrale
delene av Russland og redusert tilførsel av ørret.
Andre marked som har sterk vekst i regionen er
Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan.
Sushi og sashimi til Asia
Også ørreteksporten økte i januar med 5
millioner kroner til en samlet verdi på 123
millioner kroner. Russland er vårt største
marked for ørret i januar, mens Japan viser
størst vekst. Gjennomsnittsprisen for fersk hel
ørret var i januar nesten 46 kr. per kilo, altså
ennå høyere enn for oppdrettslaks. n
Nr. 1, 2011 15
I hjertet av
opplevelsen
Gjør neste kurs
eller firmafest til
en uforglemmelig
opplevelse.

U
t mot vestfjordens frådende
hav, i hjertet av Lofoten, ligger
Kræmmervika – et levende
fiskevær som har vært en lun havn
i århundrer. Ta med de ansatte hit og la den
lofotske atmosfæren være med å gjøre neste
kurs eller firmafest til en uforglemmelig
opplevelse.
Opplevelsen av saltet fra det hvite havet
som åpner sansene, sjelen og nesa. Følelsen
av å hale inn en selvfisket sprell levende torsk.
Stå i havgapet i ensomheten og senere nyte
fellesskapet rundt bordet. Kjenne lukten av
gammel tjære fra veggene, lyden av sprakende
ild i peisen, og annamme følelsen av å høre
til og kjenne den fullkomne ro og velvære.
Alt dette er med på skape en fornemmelse av
fiskeværets historie. Den gang rorbuene ga
husly til lofotfiskerne.
Kræmmervika Rorbuer har vært bolig for
tusenvis av fiskere under Lofotfiske. Lofotens
storslåtte tinderekker og rike fiskeressurser
har lokket til seg mennesker i årtusener
Veidemann og fisker, gjestgiver og prest,
kunstner og eventyrer.
De første kom på leting etter mat, og fant
det de søkte etter i skreien.
Den nydelige fisken som vinterstid
foretar sine årlige gytevandringer til Lofoten i
eventyrlige mengder.
I dag er Lofoten - der det strekker seg
ut i Nordishavet som haiens sylskarpe
tanngard – et av Europas siste fristeder for de
med sans for uberørt natur og ekte, ubrutte
tradisjoner.
Flotte farkoster
Når man har tatt turen til det vakre fiskeværet
på yttersida er det naturlig å kombinere
kursene og konferansene med hyggelige og
aktive opplevelser.
Naturen i dette fantastiske øyriket
oppleves best fra sjøsiden. Derfor har
Kræmmervika Rorbuer 10 sjøgående
fartøy som skal gi besøkende en best mulig
opplevelse når de skal studere det storslagne kystkultur være rammen omkring ditt neste
landskapet fra havet. salgsmøte eller konferanse.
Alle båtene har styrhus med salong Konferanserommet har plass til 30 personer,
hvor man kan varme seg innendørs med og bruker man restauranten i tillegg, kan
en god kopp kaffe eller lage fiskesuppe lokalene romme 80 personer i plenumssal. n
av dagens fangst. De er utstyrt med en
romslig og smart fiskeplass på dekk og har
topp moderne navigasjonsutstyr som raskt
leder opplevelsessøkende til de neste gode
fiskeplassene. Vel fremme forteller ekkoloddet
deg raskt hvor fisken står. Når fangsten er
om bord, bevares den levende og renslig i
fiskebrønnene. Telefon: 76 06 09 20
La susen av fordums tid og denne post@kremmervika.no
storslåtte kombinasjonen av høyfjell og www.kremmervika.no

16 Nr. 1, 2011
 Solid næring
i medvind

Foto: Rolf M. Aagaard

I Nord-Norge har vi brukt generasjoner på å
lære oss hvordan vi på en best mulig måte kan
høste høykvalitets sjømat fra våre kalde og
værharde farvann.
Gang på gang har vi evnet å utvikle ny
teknologi som har revolusjonert næringa, og
som har i varetatt den på en bærekraftig måte.
Fiskerinæringen har også vært vår fremste
eksportnæring i flere hundre år.I denne
utgaven av Næring –i nord, profilerer vi en
rekke nordnorske selskap og leverandører
innen fiskeri og oppdrett. n

GODT DEKKET MED WIIKHALL

WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for
midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt
utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr

FOTO: SHUTTERSTOCK.COM
tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I
forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere
og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse
fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

Oljeselskapet North Energy er et lete- og utforskningsselskap lokalisert til Alta i Finnmark.
Selskapet er i vekst og har i dag 19 lisenser fordelt på Norskehavet, Barentshavet og Nord-
sjøen. North Energy har 50 ansatte hvor de fleste har sitt arbeidssted ved hovedkontoret i Alta.
Selskapet har også kontorer i Honningsvåg, Tromsø, Bodø, Bergen, Stavanger og Oslo. North
Energy er et børsnotert selskap.

Til vårt hovedkontor i Alta søker vi to nye dyktige medarbeidere

Business Controller | Innkjøper

Les mer om og søk på stillingene via vår karriereportal på www.northenergy.no.

For mer informasjon, vennligst kontakt:

Direktør, Administrasjon, Marion Høgmo

(marion.hogmo@northenergy.no) telefon: 91 73 22 11.

CFO, Knut Sæberg

(knut.sæberg@northenergy.no) telefon: 91 80 07 20.

www.obwiik.no Søknadsfrist 20. april 2011.

Nr. 1, 2011 17
Terje Dypvik, Nord-Norsk Spedisjon og Rune Arnøy, Narvik Havn.
Vil frakte fisk
fra Narvik
Nord-Norsk Spedisjon AS ønsker igjen å
satse på togtransport av fisk til Russland.
H
ver eneste uke transporteres
mellom 60 og 80 østeuropeiske
vogntog fisk fra N-Norge og
østover, forteller administrerende
direktør i Nord-Norsk Spedisjon, Terje
Dypvik.
Han forteller videre at det nå jobbes
med fisketransport med tog østover, i
første omgang til St. Petersburg og Moskva,
og understreker at det både vil gi økt
transportkvalitet og klare miljømessige
fordeler.
Allerede sent på 90-tallet ble
fisketransporten fra Narvik, via Sverige og
Finland til Russland prøvd ut. Den gang
handlet det om sild. Etter hvert ble det
spesialfrakt av malm i storsekker for LKAB,
før det lokale jernbaneselskapet Ofotbanen
sprakk, og Nord-Norsk Spedisjon sto uten
samarbeidspartner på fraktesiden.
Stor interesse
Men tanken om en egen fiskerute fra Narvik
og inn i hjertet av Russland har igjen fått nytt
liv.
Han har allerede vært i flere møter med
norske lakseprodusenter og russiske kunder.
– Interessen er som forventet meget
stor, og vi har allerede konkrete aktører på
begge sider av grensen. Vi ønsker nå å se mer
inngående på mulige returvarer som vil være
med å gjøre prosjektet enda mer lønnsomt,
innformerer Dypvik.
Man har til nå vært veldig opptatt av å
fokusere på at dette kan være første ledd i en
enda større logistikkjede både vestover med
jernbane og østover med båt. Vi mener at
dette prosjektet er så stort alene, at det ville
være en uovertruffen suksess om vi skulle
få til å etablere denne forbindelsen mellom
18 Nr. 1, 2011
Narvik og Russland. Om muligheten i
fremtiden skulle by seg, er det klart at vi alle er
interessert i å kunne videreutvikle konseptet,
og når den tid kommer vil det kanskje være
naturlig å først se mot Kina, informerer
Dypvik.
Jernbanen er nøkkelen
I dag lever Nord-Norsk Spedisjon
hovedsakelig av byens egen industri. Selskapet
med tre ansatte rundet i fjor 19 millioner
kroner i omsetning. De opplever i dag Narvik
Narvik:
Oversiktsbilde over Narvik Havn.
Foto: Jimmy Bakke
som et pulserende trafikknutepunkt hvor øst/
vest og nord/sør møtes.
I tillegg til LKAB som har generert
mye arbeid opp gjennom årene, har vi
fått en betydelig solcelleindustri i byen,
som har internasjonalt preg og som har
behov for mange typer transport, både av
ferdigprodukter og råvarer.
Han mener at Narviks framtidige posisjon
innen nordområdesatsingen i stor grad
avhenger av hvordan jernbanen skal bli brukt i
tiden som kommer.
– Jeg mener at det aller viktigste nå er å få
styrket jernbaneforbindelsen mellom Narvik,
Finland og Russland. Russland blir en stadig
viktigere importør av norsk oppdrettslaks.
I dag fraktes denne laksen for det meste på
trailere som kommer fra Estland, Litauen og
Russland. Denne trailer transporten opplever
kødannelser og lange ventetider i områder
med stor trafikkpress. De russiske kundene
vet ikke på forhånd når de får fisken levert,
påpeker Dypvik.
– Å få mye av denne lakseeksporten over
på jernbane vil innebære store fordeler, både
for de norske produsentene og for kundene
i Finland og Russland. Man vil oppnå
forutsigbarhet, slik at mottakerne i Helsingfor
s, St. Peter sburg og Moskva nøyaktig vet
når de får fisken. I tillegg oppnår man store
miljøbesparelser.
«Interessen er som
forventet meget
stor, og vi har
allerede konkrete
aktører på begge
sider av grensen»
Først jernbane, så sjø
Havnedirektør Rune J Arnøy sier at først når
volumene er store nok på jernbanesiden vil
det bli lønnsomt med regulær sjøtransport.
Containerskip har mye større kapasitet enn
hva som er tilgjengelig i dag fra jernbanesiden.
Derfor blir dette fisketransport-prosjektet
viktig i en oppbyggingsfase før neste fase kan
innledes.
Jernbanen er og blir en viktig
suksessfaktor for utvikling av transport/
distribusjon over Narvik og spesielt Narvik
havn. Narvik havn er den eneste havna
i Norge som kan knyttes inn i et globalt
nettverk for containerisert gods i transitt og
ikke bare bulk.
Både samferdselsminister Kleppa
og utenriksminister Støre har ved flere
anledninger gitt positive utsagn om de
muligheter som “Narvik-korridoren” gir. Både
for Norge og våre naboland i øst. Jernbanen
til og fra Narvik knyttet til sjø gir oss enorme
muligheter, muligheter som vil gi mer effektiv
logistikk og dermed reduserte fraktkostnader.
I så måte blir arbeidet med å arrangere en
internasjonal konferanse for Arktiske havner
i Narvik neste vår en viktig milepel å nå. Vi
anser tiden for mer moden nå til å ta i mot vår
gode ide om en effektiv øst/vest korridor via
Narvik, avslutter havnedirektøren. n
Narvik
Havn KF
Nr. 1, 2011 19
Liten hai:
Pigghåene som var
fast i trålen var ikke
store men hadde
likevel et fryktinn-
gytende ansiktsuttrykk.

20 Nr. 1, 2011
Reke-
tokt
– En liten hai, roper
jeg i det reketråler
Roar Fredriksen
drar første del av bruket
om bor i båten. uu
Tekst og foto: Michael Ulriksen

Nr. 1, 2011 21
StyrEhus: Inne i styrehuset har Roar alt han trenger for å trives og ha det bra sommer som vinter.

22 Nr. 1, 2011
Majestetisk: Den majestetiske ørna kom også på besøk da den skjønte det var en matbit å få.
P
igghåen er ikke mer enn en halv
meter lang, men de karakteristiske
haitrekkene er tydelige.
Etter hvert som bruket hales inn
dukker flere småhaier opp, og nederst i trålen
ligger en sprell levende skate og bukter seg
frem og tilbake i håp om å finne veien ut av
nettmaskene.
Når alle blåsene er om bord skimter vi
endelig konturene av trålposen i enden av
bruket. Spenningen stiger. Vi har alle tippet
vekt på rekefangsten på forhånd, og nå får vi
snart svaret.
Rekene heises opp i et firkantet metallkar
før de kokes og sorteres.
Etter noen stille timer på Ofotfjorden kan
man trygt si at det livner til i og rundt båten.
Måkene som har fulgt nøye med oss under
hele ferden er nå blitt svært nærgående og
mange av dem setter seg fremme på båten
og oppe på styrhustaket. Dagen er fantastisk
og Ofotfjorden ligger nærmest speilblank
rammet inn av vakre fjell på alle kanter.
Trålingen har resultert i ca. 70 kilo usorterte
reker av flere ulike typer. De fleste artene er røde,
men der ligger også en del helt hvite reker og
bukter seg i metallkaret. Tre små uer hadde gått seg
fast i garnet, og disse kastes til måkene som kriger
og sloss om den røde fisken. Den hardhudede
dypvannsfisken faller ikke i smak hos måkene men
«Ørna er ofte og
besøker meg når
trålen trekkes opp»
blir liggende å duppe for seg selv mens måkene
fortsetter å tigge godbiter fra oss i båten. Plutselig
er det som om måken våkner til liv igjen. Denne
gangen er det ikke mat som forårsaker rabalderet,
men en atskillig større bevinget skapning som
nærmer seg båten. En havørn har lagt merke til
spetakkelet og kommer for å se om det kan være
en matbit å få. Det tar ikke lang tid før ørna får
øye på ueren med de trykksprengte øynene et lite
stykke bak båten. Etter en liten sving over båten
stuper den for å sette de lange klørne i delikatessen.
Men måkene har for lengst oppfattet hva som er i
ferd med å skje og kaster seg på vingene for å jage
ørna bort fra matfatet deres. Til tross for en enorm
størrelsesforskjell, klarer måkene å jage ørna som
ikke rekker å få med seg ueren før den må gjøre
retrett.
– Ørna er ofte og besøker meg når trålen
trekkes opp. Jeg har hatt henne så nær at jeg
har kjent vinddraget fra vingeslagene hennes
når hun har tatt fisk og fiskeslog i nærheten av
båten, forteller Narviks eneste rekefisker Roar
Jørgensen.
Mens jeg er opptatt med å fotografere
måker og ørn, jobber Roar i sitt vante
tempo om bord i båten. Reker kokes og
sorteres før de legges sammen med is i
oppbevaringsboksen lengst frem i båten.
To dager i uka går med til tråling, mens
ytterligere en eller to går med til salg. De
dagene Roar tråler, er han mildt sagt tidlig på
jobb. Han er som regel på tur mot feltet før
klokka er fem, men setter ikke ut bruket før
etter seks.
– Å stå tidlig opp er en vanesak. Det verste
er egentlig å komme hjem etter 10-12 timer
på havet.
Om man ikke holder seg i aktivitet
kommer Jon Blund sigende rett som det er.
I dag er vi to om bord, men til vanlig er
Roar helt alene. En trålingsøkt varer ofte et
halvt døgn, og det er ikke hver dag været er
som i dag.
– Det må jo bli ensomt for deg å være så
mye alene?
– For meg er det et privilegium å få lov
til å leve av å være fisker. Allerede fra jeg fikk
min første jobb om bord på en reketråler som
ni- tiåring, har jeg kjent en slags tiltrekning
mot et liv på sjøen, sier Roar.
Han var bare ni år da han første gang fikk
smake på fiskerlivet.
– Jeg ble hjelpegutt om bord på Nordlys.
Båten var eid av en Harstad-mann som drev
reketråling.
Årene som hjelpegutt satte spor, og da
jeg for 26 år siden mistet jobben som slakter
på Nord-Norges Salgslag, innså jeg at tida
var moden for å realisere drømmen om å
bli yrkesfisker, sier Fredriksen og lar blikket
streife over den flotte tråleren. Selv om båten
bærer preg av være noen tiår gammel, er den
flott vedlikeholdt. På mange måter kan man si
den er slik en fiskebåt skal være.
– Utheim er en 1963-modell fullrigget
reketråler. Det er min tredje båt, og jeg er
svært fornøyd med sjøegenskapene til denne
krysseren, sier Roar. Om bord finner man
alt som er nødvendig for å drive moderne
reketråling. Foruten utstyret og bruket har uu
Nr. 1, 2011 23

Ferdigkokt: Etter noen minutter i kokekaret er rekene klar til servering.
uu Roar blant annet en sorteringsmaskin om
bord.
– Denne bruker jeg for å sile ut de minste
rekene som jeg ikke kan selge, informerer han.
– Hender det at du får uvanlige arter i
trålen?
– Ja, jeg har blant annet dratt opp en
håkjerring på 2,5 meter en gang. En haiart som
lever på store dyp. Jeg har også fått miner og
ammunisjon fra krigens dager. I tiden før vi
var pålagt å bruke rist, kunne jeg ha 20 ulike
fiskeslag i trålen i tillegg til rekene, svarer Roar.
– Hvordan får du timene til å gå når du er
ute på feltet?
– Hmm. Roar tar seg en god kjeft kaffe.
– Uansett vær og vind har jeg det varmt
og godt inne i styrhuset. Der inne hører jeg
litt radio, leser litt og ser litt på TV. Ellers
handler det jo også om å få gjort unna en del
vedlikehold på båt og utstyr, sier han.
– Hva med det sosiale?
– Denne jobben er jo på mange måter
tosidig. De dagene jeg ligger til kai og selger
får jeg jo møte masse trivelige folk, mens
jeg på havet lever et ganske ensomt liv.
Kombinasjonen passer meg perfekt, sier Roar.
– Å være alene på havet i alskens vær kan
jo til tider være risikofylt. Hva synes dine
nærmeste om dette?
– Kona stoler på meg og mine avgjørelser,
men for min egen del handler det om å ha
respekt for havet og naturen. Jeg bruker alltid
lengre tid på havet når været er dårlig, og
årsaken er at jeg prioriterer sikkerhet og må
24 Nr. 1, 2011
Sortering: Etter at
rekene var kokt ble de
sortert i sorterings-
maskinen om bord.
Maskinen skiller rekene
i tre ulike størrelser
hvor kun de største
er egnet for salg.
gjøre ting på litt andre måter under slike forhold.
– Hender det at du velger å ikke dra ut på
feltet på grunn av dårlig vær?
– Ja, men det er meget sjeldent. I hele fjor
lå jeg inne en dag. Det samme er tilfellet i år.
Når vinterkulingen plystrer rundt ørene på
deg, sjøen er grov og det meste av utstyret er
frossent, vurderer jeg av og til om jeg orker
«For min egen
del handler det om
å ha respekt for
havet og naturen»
å dra ut. Jeg har opplevd dager med så mye
is på dekk at det ikke har vært forsvarlig å
gå utenfor styrhuset, forteller Roar og peker
bortover mot lasterommet.
Når alle reker er kokt og emballert
i oppbevaringsboksen lengst frem i båten er
det på tide å vende nesa hjemover. Måkene
følger oss et godt stykke før de skjønner at
serveringen er over for denne gang.
Inne i moloen venter et nytt gjeng på
matorgie. Under brygga venter en stim med
større sei.
– Dette er kompisene mine, fleiper Roar
og kaster uti en del av rekene som var for små
til å selges. n
Nr. 1, 2011 25
Leppefisk ble
starten på
økologisk
luksuslaks
Tidlig på 90-tallet begynte to
tenåringsgutter å fiske leppefisk
for lokale lakseoppdrettere.
D
ette var en helt ny måte å løse
problemet med lakselus, og det
eneste miljøvennlige alternativet.
Guttene så fort potensialet for en
levedyktig forretningsidé og i 1995 grunnla de
Villa Leppefisk ANS.
I dag har Villa-konsernet sin
hovedaktivitet i Øst- Finnmark og er en
helintegrert produsent, med kontroll over
hele verdikjeden fra smolt til konsumklar
fisk. Rognen kjøpes, men de har eget
klekkeri, yngelproduksjon, smoltproduksjon,
matfiskproduksjon, slakteri og salgsselskap,
og er tillegg deleier i et fileteringsanlegg.
Konsernoverbygningen er Villa Organic
AS, mens produksjonsselskapet i Finnmark
er Villa Arctic AS. Villa sin visjon er å bli
det naturlige valget innen bærekraftig og
økologisk sjømat.
Ideologien og visjonen bak bekjempelsen
av lakselus med leppefisk har Villa-konsernet
videreforedlet. Villa ønsker å begrense
kjemikaliebruken i lusebekjempelsen så mye
som mulig. På grunn av de lave temperaturene
i Øst-Finnmark er luseplagen svært begrenset,
og det har heldigvis vært meget lite behov for
avlusing så langt.
– Det er viktig for oss at vårt fotavtrykk
her i Øst-Finnmark skal være så grønt og
bærekraftig som mulig. Siden leppefisk
ikke tilhører det biologiske mangfoldet i
havet i Finnmark, har Villa Organic satset
på å finne lokale arter som kan overta
rollen til leppefisken. Vi er nå i gang med et
forskningsprosjekt på dette. Finnmark har en
stor bestand med rognkjeks, og denne fisken
har mange av de samme egenskapene som
leppefisken. Planen er at rognkjeksen kan
overta leppefiskens rolle, forklarer kontorsjef
Terje Meyer.
et fortrinn for Villa og naturen.
Hovedtyngden av Norsk oppdrett finner
vi langs kysten fra Nordland og sørover.
Forklaringen på dette er at laksen vokser
fortere og klimatiske forhold gjør havbruk
mindre arbeidskrevende. Det som av mange
i næringen betraktes som utfordringer, snur
Villa til miljømessige fordeler.
26 Nr. 1, 2011
– Laksen vokser ikke like fort her
oppe, men vårt fokus er heller ikke
størst mulig produksjon for en hver pris.
Havforskningsinstituttet beskriver i sine
rapporter en del miljømessige forhold vi
verdsetter høyt. Utskiftingen av vann, altså
den fysiske vanngjennomstrømningen i våre
annlegg, er mye høyere enn det man oppnår
lenger sør. Dette gir laksen vår et meget rent
oppvekstmiljø og optimal oksygentilførsel.
Vi har av samme årsak mye mindre
punktbelastning på havbunnen. Enkelte steder
kan det være et miljømessig problem at fiskens
avføring og rester etter fòr sedimenteres på
havbunnen under merdene. Her oppe er
sterkere havstrømmer med på å fordele dette
over langt større områder. Resultatet er en
mye lavere miljøpåvirkning for naturen rundt
våre anlegg, forteller Meyer.
Villa produserte i fjor 10 tusen tonn
økologisk og såkalt Best Practice laks.
«Det er viktig for
oss at vårt fotavtrykk
her i Øst-Finnmark
skal være så grønt
og bærekraftig
som mulig» To andre miljøtrusler som lokalmiljøet i
nord er opptatt av, er sykdom og rømming.
Selskapet har i dag 26 konsesjoner med en – Det er viktig å skape forståelse for at
årlig kapasitet på opp mot 30 tusen tonn laks i dette er faktorer som ikke bare er en trussel
året. Likevel produserer de kun 10.000 tonn. mot miljøet. De er trusler også mot oss, både
– Hovedårsaken til dette er at vi i dag økonomisk og omdømmemessig. Vi bruker
mangler lokaliteter til fullt ut å utnytte derfor betydelige ressurser på å redusere
konsesjonsbasen. Vår policy vil være å spre denne risikoen. Villa Arctic er stolte av at vi
biomassen over flere lokaliteter, for derved ikke har hatt rømminger i Finnmark. Vi har
å redusere det miljømessige fotavtrykket meget gode sikkerhetsrutiner når vi flytter
på hvert sted. I tillegg ønsker vi å etablere fisk, og i tillegg inspiserer vi nøtene med
en driftsmodell hvor vi legger hver lokalitet dykker, dobbelt så ofte som vi er pålagt. Når
brakk en lengre periode hvert tredje år, det gjelder sykdom, så screener vi all smolt
vesentlig mye lengre enn det som er pålagt av som tas inn for å unngå å bringe sykdommer
myndighetene. En slik driftsmodell vil ta vare inn. I tillegg vaksinerer vi smolten mot flere
på bærekraften, samtidig som vi kan bidra til kjente sykdommer.
økonomisk vekst i Finnmark. Vi har et godt – Kunde våre kjøper produktene på grunn
samarbeid med lokaler myndigheter om dette, av høy kvalitet og vår miljøprofil. Vi lager et
og det samarbeidet skal videreutvikles. nisjeprodukt som blir mer og mer etterspurt.
 I rapporten fra Gullestadutvalget beskrives
flere faktorer som omhandler arealbruk
for oppdrettsnæringen. Det viser seg at
Villa-visjonene stemmer særdeles godt med
utvalgets anbefalinger.
– Dette tar vi som et bevis på at vi hele
veien har gjort gode valg på bakgrunn
av vår miljøbevissthet. Forskningen fra
Havforskningsinstituttet viser at det er
rom for en bærekraftig vekst i Finnmark,
og vi er særdeles godt posisjonert for å bli
et mønsterfylke med tanke på fremtidig
havbruksforvaltning. Denne muligheten må
lokalsamfunnet utnytte.
Ringer i vannet
Villa Arctic er det eneste selskapet som driver
lakseoppdrett i Øst-Finnmark. For få år
tilbake ble det hevdet at dette ikke var mulig.
De ansatte i Villa ville det annerledes! Vi er
stolte over hva våre ansatte har fått til. De har
en utpreget stå på vilje, takler de utfordrende
klimatiske forhold og produserer en laks som
er etterspurt internasjonalt hos kresne kunder.
– Senest i mars hadde vi besøk av vår
amerikanske kunde som i tillegg til å fly hit –
kjørte 700 km med bil i 20-30 minusgrader,
bare for å besøke laksen og røkterne på
Bondejorda i Laksefjord, der han skal få sendt
laks fra i tiden fremover. Finnmarksnaturen,
vinteren og været viste seg fra den beste siden
og ga inspirasjoner til flere besøk og ønske om
å kjøpe mer fisk.
Sist år handlet Villa-konsernet varer og
tjenester lokalt i Øst-Finnmark for over 200
millioner kroner. 80 personer har sitt daglige
virke i Villa Arctic.
Siste regnskapsår viser et solid overskudd
og Villa skal vokse videre. Med meget
begrensede miljøbelastninger.
– Villa-konsernet skal fortsette å vokse.
I løpet av de neste tre-fire årene har vi et
mål om å doble produksjonen. Vi vil bruke
ressurser fremover på å styrke rekrutteringen
av lokal ungdom til å ta utdanning, og vi
ønsker også å bidra til næringsutvikling på
leverandørtjenester. Villa Arctic har behov for
mye varer og mange tjenester og for vår del
er det en stor fordel om våre tilbydere har en
lokal forankring, avslutter Terje Meyer. n
Nr. 1, 2011 27
 Lakselus
n Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) finnes naturlig
i norske farvann. Lakselusen er en parasitt med ti
livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og
tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert
eggstrenger), voksen hann: 6 mm. Formerer seg hele
året, men hurtigere når temperaturen øker utover
våren. Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og
kyststrømmer.
n Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk),
mekanisk (spyling) eller ved
bruk av legemidler.

Næringens handlings-
plan mot lakselus
Gjennom bedre koordiwnering og flere Norge, en i Midt-Norge og en på Vestlandet.
Disse regionene er videre inndelt i totalt

konkrete tiltak skal havbruksnæringen 17 subregioner for å oppnå et så effektivt

bekjempelsesarbeid som mulig.

lykkes i kampen mot lakselusa. Næringen Flerårig prosjekt

har nå laget en egen handlingsplan. Over en treårsperiode vil havbruksnæringen

gjennomføre flere tiltak langs kysten. Planen
inneholder både kortsiktige og langsiktige mål.

S
amtlige norske havbruksselskaper
fra nord til sør samarbeider for
å begrense omfanget av lakselus.
Gjennom det nasjonale luseprosjektet
blir økt kunnskap, kvalitet og dokumentasjon
på alle områder sentrale stikkord. Dette skal
bidra til varig bærekraftig balanse mellom
sjømatproduksjon og forekomsten av lakselus
i forhold til villfisk. Næringen ser det viktig at
de koordinerer all innsats i langt større grad
en tidligere. I tillegg til hovedkoordinator er
det tre egne regionkoordinatorer - en i Nord-
I sum dreier dette seg om en ressursinnsats
på 4,5 milliarder kroner gjennom perioden.
I tillegg er det bevilget 3,5 millioner kroner
til selve prosjektarbeidet. Bare i 2010 ble det
brukt rundt en milliard kroner. I 2011 vil vi
videreføre innsatsen. n

Vi ønsker å være ledende

– nå og i framtida
Vi oppnår dette ved å være endringsdyktige
og i kontinuerlig utvikling. På denne måten
styrker vi både vår egen posisjon og hjelper
våre kunder, samtidig som vi trygger arbeids-
plasser og lokalsamfunn.

28 Nr. 1, 2011
 Næring -i nord er et næringsmagasin, med
et opplag på 23.000, distibueres vi ut til alle
bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.
Som Nord-Norges største kanal ut til
næringslivet, tar vi mål av oss å publisere
næringslivsstoff for folk flest. Ved siden av
å fokusere på innholdet i sakene, er vi også
veldig opptatt av god layout. Aktivt bildebruk,
gode portretter, fantastiske naturopplevelser
og flotte naturgalleri gjør at magasinet blir
noe mer enn bare et næringsmagasin.

e m m e r
AD
VA du gldet aldri!
RS
EL
!

En opplevelse for livet!

Bli med oss på snøscootersafari og opplev spektakulære Svalbard
som regnes som ett av verdens mest eksotiske steder.
La deg forføre av Svalbards klare polarnetter med tindrende stjerner

Vi søker
og flammende nordlys, eller det majestetiske landskapet badet i
midnattsol. Bli bergtatt av store isbreer under mektige fjell, urørt
villmark, fjorder og et fascinerende dyreliv. Vi kan love deg høy puls
om du er så heldig å få et møte med selveste ”Kongen av Arktis”,
isbjørnen. Frilans-
Besøk også verdens nordligste gourmetrestaurant, “Huset” som er
viden kjent for sitt fantastiske kjøkken, hvor bruken av arktiske journalist
råvarer står høyt i fokus, og ikke minst for sin rikholdige vinkjeller,
som er av de mest velassorterte i Nord- Europa.
Er du over gjennomsnittet
dyktig med pennen, og
Opplev Svalbard minst en gang i livet, vi garanterer deg en ufor-
glemmelig opplevelse
evner å sette deg inn i nye
og spennende ting, kan det
BOOKING: TEL 79 02 46 60 / www.SVALBARDBOOKING.COM være deg vi er på jakt etter.
Ta kontakt med Michael Ulriksen
på telefon, 911 18 493
eller epost: mu@n-in.no
Se mer på www.naeringinord.no

Nr. 1, 2011 29
Serviceinnstilt fi
bedrift for kystfl
Myre Fiskemottak har lyktes med sin tunge
satsing mot fiskeflåten. Hit kommer båter fra
nord og sør for å levere sine fangster til et av
landets mest moderne mottakeranlegg.
Tekst: Svein-Arne Nilsen Foto: Rolf M. Aagaard og Svein Arne Nilsen
M
yre Fiskemottak AS er et av de
mest moderne fiskemottakene
langs kysten. Med sine 5000 tonn
var de det fiskemottaket som
tok i mot mest fisk i Myre havn sist vinter.
Bedriften har ambisjoner, og legger opp til å ta
i mot minst like mye fisk denne vinter.
Med fokus på trygge
leveranser og effektive
løsninger, ønsker Myre
Fiskemottak å jobbe
fremtidsrettet for
fiskeflåten i området.
Inne på mottaket er det
montert en sløyelinje
slik at flere båter kan
få levert sine fangster
Ted R. Endresen samtidig. Bedriften tilbyr
i tillegg egne sløyere som
står klare til å sløye fisken for dem som ikke
ønsker å gjøre det selv.
Åpent hele døgnet
Hos Øksnes-bedriften vil fiskerne aldri
komme til stengte dører under sesongen.
Bedriften tar i mot fisk 24 timer i døgnet.
– Det er viktig for oss å kunne gi de som
kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere
er slitne etter en lang dag på havet. Da kan
vi tilby dem å ta hånd om fangsten fra den
er kommet til kai. Dette er et tilbud som
etterspørres mer og mer, og som ser ut til å
være noe fiskerne setter stor pris på.
At stadig flere båter ønsker å levere
fangsten hos oss, spesielt på vinterstid, tar vi
som et tegn på at vi har lyktes i arbeidet med
30 Nr. 1, 2011
legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig
leder Ted Endresen.
I tillegg til håndtering av fangst, kan
bedriften også tilby nye og moderne rorbuer
med sanitær anlegg, hvor det er mulig å vaske
klær, dusje og lage mat. En flott kai står
disponibel for de som måtte ønske å besøke
bedriften, og man kan også tilby bil for de
som ønsker å være litt mer mobil mens de
deltar i fisket.
Satser på saltfisk
Ved siden av fersk fisk, satses det nå på
produksjon og salg av lutefisk og annen saltfisk.
Under vinterfisket er det 150 personer som
jobber ved bedriften. Utenom sesong er det 40
personer som er tilknyttet Myre Fiskemottak.
Den ledige arbeidskapasiteten utefor sesongen
har gjort at Øksnes-bedriften sammen med
to andre fiskekjøpere i Myre havn nå har gått
sammen og dannet et selskap som produserer
saltfisk. Selskapets satsing på tørrfisk har
ført til at Myre fiskemottak har investert i et
tørrfiskanlegg på Gimsøy i Lofoten. Her henges
700 tonn fisk i året til tørk.
Ved siden av å gi mer arbeid til flere, har
vi tro på at dette kan bli et flott tilskudd til
bedriften, avslutter Endresen. n
iskeri-
Mye Fiskemottak AS:
n Salg av fersk fisk
n Salg av salt fisk
n Salg av lutefisk
n Salg av tørrfisk

åten
n Salg av fersk
lever og rogn
n Telefon: 76 13 32 00
Mobil: 913 47 380
n E-post:
ted@kystrederi.no
n Utleie av rorbuer
til turister.

Nr. 1, 2011 31
Energi-
rådgivere
til havs
Som sentrale aktører i en stor rådgivnings-
bransje, har Cowi de siste årene fokusert
mye på energisparing i bygg og land-
basert industri. Nå har de tatt med seg
kunnskapen på sjøen.

C
OWI har de siste årene vært om
bord i over 60 fiskefartøy fra hele
Norge. Effekt, drift og utnyttelse av
utstyr og prosesser har blitt kartlagt
i samtlige fartøy.
Selskapet har vært en sentral aktør i
«Energinettverk Fiskeflåte». Her har COWI
gjennom ulike prosjekt samlet inn detaljerte
data fra kystflåten.
Detaljkartleggingen viste hvilke energibehov
de ulike båtene hadde, og ble et verktøy som
fungerte best når en så det i lys av det totale
forbruket over året. Sammen med fangstverdi
gir energiforbruket rederen en ganske nøyaktig
pekepinn på hvor effektivt hans eget fartøy fisker
fra periode til periode, eller i forhold til andre
sammenlignbare båter. Målet har hele tiden
vært å gjøre skipper og rederi klar over hva som
gir høyt energiforbruk, råd om hvordan en kan
forbedre energiforbruket og beregninger av de
nødvendige investeringer.
Starten på ny kompetanse
Da Norges Fiskarlag i 2005 planla et FoU-
prosjekt for å effektivisere energiforbruket
i fiskeflåten ble COWI sammen med andre
forskningsmiljøer i Norge bedt om å komme
med løsningsforslag. Selskapet leverte den
beste løsningen, hvor metodikk og modell
for prosjektgjennomføring bygget på deres
egne erfaringer fra andre nettverksprosjekt
for fiskeindustrien. COWI fikk oppdraget, og
effektiviseringsprosjektet ble gjennomført av
Øystein Dale og de andre ansatte på Tromsø-
kontoret.
Selv om det hele ble styrt av oss på
kontoret i nord, samarbeidet rådgiverne i
Tromsø hele tiden med kolleger fra ulike
kontorsteder i Norge.
– Vi bisto med råd innen mange ulike
Energirådgivere: Fra venstre:
Eskild Selvåg, John Ingar Jenssen
og Øystein Dale hos Cowi.
disipliner, eksempelvis kuldeteknikk,
motorstyring, automatisering, ventilasjon og
NOx-vurderinger.
Å arbeide i nettverk er effektivt
og inspirerende, både når det gjelder
identifisering og løsning av problemstillinger,
forklarer Dale.
– I etterkant har disse kartleggingene
dannet grunnlaget for vurdering og
utarbeidelse av nøkkeltall og verktøy for «For fiskeflåten er
komme frem til forbedringstiltak.
oljeprisene doblet på
Postiv næring få år, så dette arbei-
– Før mange av disse prosjektene så man for
seg at mange fiskere og redere kunne være
det har derfor vært
negativ til at det ble utført et slikt arbeid av stor betydning»
om bord i båtene deres. Erfaringen vi har
fått gjennom disse årene viser det motsatte.
Rederne og fiskerne ønsket disse prosjektene
velkommen, og en av rederne som har vært områder det lønner seg å jobbe videre med for
med i nettverket, Sigvald Berntsen på «Segla», å få lavere energiforbruk».
sa det slik: – Etter arbeidet ble det foreslått en rekke
«Deltakelse gjorde oss mer bevisst på tiltak som bidro til å spare drivstoff, både
energiforbruket til båten og avdekket hvilke under fiske og under gange til og fra felt/

32 Nr. 1, 2011
lossing. For fiskeflåten er oljeprisene doblet på
få år, så dette arbeidet har derfor vært av stor
betydning for næringen, forteller Dale.
Lærerikt nybrottsarbeid
For Dale og hans medarbeidere har
samarbeidet med fiskerinæringen vært
spennende på mer enn en måte.
– For det første har vi fått en unik
kompetanse om energirådgiving mot
fiskeflåten, og vi har fått samlet inn data og
presentert det på en måte som aldri tidligere
er vært gjort.
Dernest har vi fått en mer inngående
kjennskap til et av de mest tradisjonsrike
næringene i vår landsdel, der fokuset ikke har vært
så stort på energisparing tidligere, forteller Dale fondet om midler til utbedring og energi-
Sannheten er at det aldri tidligere effektivisering blant annet på bakgrunn av
har eksistert slike bransjetall for de ulike våre analyser. Dette førte til at oljeforbruket
flåtegruppene. På mange måter kan man kalle i gjennomsnitt var kuttet med 22,7 % etter
disse prosjektene for nybrottsarbeid. tiltak initiert av COWI. NOx-utslippene var
– Det er første gang næringen får se så redusert med 13,5 tonn.
spesifikke tall sort på hvitt. Det viser velvillighet i næringen, avslutter
Økte priser og et ustabilt olje- og Dale. n
energimarked, samt nye avgifter (NOx), er en
stor utfordring for fiskeflåtens lønnsomhet,
så potensialet på verdibesparelsen i prosjektet
har også vært et spennende moment.
Store besparelser
– Etter kartleggingen av 16 ringnotfartøy,
valgte 10-11 av disse båtene å søke NOx-
Nr. 1, 2011 33
Lokal verdiskaping
– Like viktig som
å slakte laks
Med et brennende engasjement for sine
hjembygder, har eierne av Astafjord Slakteri
skapt rundt 25 arbeidsplasser i nye
og moderne lokaler i Gratangen.
L
ysten og iveren etter å opprettholde
befolkningstallet og å skape arbeids-
plasser i Foldvik og på Engenes, ligger
i ryggmargen hos eierne våre i alt de
gjør, sier daglig leder på Astafjord Slakteri,
Knut-Erik Rekstad.
Ved siden av å tilby nordmenn så vel
som utlendinger solide arbeidsplasser,
ønsker eierne også å gjøre det lille ekstra
for at trivselen blant arbeiderne skal være
på topp. Et eget solariumsrom er allerede
på plass, og et treningsrom er planlagt. I
tilknytning til kantina har de også anlagt
en flott vinterhage, hvor arbeiderne kan
sitte med havet foran seg og himmelen over
seg og nyte lunsjmåltider så vel som andre
pauser.
– Med mange nasjonaliteter på
lønningslista har det hele tiden vært viktig
for oss å tilby de samme betingelsene til
utlendinger som til nordmenn, informerer
Rekstad.
Nye regler ga nytt slakteri
Selv om fasilitetene og lokalene i Astafjord er
nye, er det ikke noe nytt at det slaktes laks i
bygda. Allerede midt på 80-tallet tok den første
slakterivirksomheten til. Da kunne man slakte
rundt 5 tonn på en dag. Etter hvert som eierne fikk
flere konsesjoner og produserte mer laks, måtte
man stadig øke kapasiteten i slakteriet, og på slutten
var kapasiteten 6-doblet til 30 tonn per dag.
Men strengere krav til matsikkerhet,
arbeidsmiljø og kvalitet gjorde at
bedriften i 2008 valgte å bygge helt nye
produksjonslokaler, med tilhørende nytt og
moderne utstyr.
– Første fase er nå ferdigstilt med et
anlegg som er bygget for å kunne slakte inntil
100 tonn laks per dag/skift. Med dagens
tilgang på råstoff ligger vi på rundt 40 tonn,
forklarer Rekstad.
34 Nr. 1, 2011
Anlegget består av et flott bygg i to etasjer,
med en grunnflate på 1700 kvm. Ved siden av
å huse produksjonslokaler, lager og tekniske
rom, har man også bygd en administrativ fløy
med kontorfelleskap, hvor fire andre selskaper
er etablert.
HMS i fokus
Som matprodusent er slakteriet underlagt en
mengde strengehygiene krav. Det første man
som utenforstående får stifte bekjentskap med
under et besøk, er de strenge kravene knyttet
til fottøy. Når man allerede rett innenfor
inngangsdøra må bytte sko, har det ingen ting
med flekker og avtrykk på gulvet å gjøre. Det
handler om en liten bakterie ved navn Listeria.
Rekstad kan fortelle at denne bakterien
finnes ute på bakken og at man på den måten
kan dra den med seg inn i slakterilokalene
gjennom skoene.
Den norske oppdrettslaksen blir stadig
oftere brukt rå i retter som sushi og sashimi,
og da kan Listeria-smitte være svært alvorlig.
De strenge hygienekravene går igjen over
hele fabrikken. Da undertegnede skal inn
i produksjonen for å ta bilder, må klærne
byttes ut, hodeplagg tas på, hendene vaskes
og desinfiseres og skotøy byttes. Alt skjer i
ulike soner, hvor man tilslutt må gå gjennom
et desinfiseringsbad, for å forsikre seg om at
støvlene er bakteriefri.
Når brønnbåten med levende laks legger
til kai ved slakteriet, kobles en tykk slange
fra brønnen på båten over til en stor tank på
utsiden av slakteriet. Tanken styres av en stor
kompressor som danner vakuum når fisk skal
fra båten og inn i tanken, og lager trykk når
fisken skal videre fra tanken og inn i slakteriet.
Enda mens fisken befinner seg i tanken
er den levende. Når den så fraktes videre
inn i slakteriet, blir den straks bedøvet med Monica Baltuskaite
strøm. Tilstanden kan sammenlignes med en sorterer fisken.
Daglig leder, Knut-Erik Rekstad
utenfor slakteriet.

menneskelig narkose. Deretter bløgges den

manuelt før den fraktes via transportbandet
inn i en automatisert sløyemaskin. Her renses
den for innvoller og blod, før den kontrolleres
manuelt.
Ferdig kontrollert fraktes laksen videre
inn i pakkeavdelingen hvor den sorteres etter
størrelse og kvalitet og pakkes i kasser med is,
før den til slutt havner på paller.
Hele verdikjeden
Som likeverdige eiere av slakteriet, står Kleiva
Fiskefarm AS og Gratanglaks AS for det meste
av råstoffleveransene til Astafjord Slakteri.
Begge selskapene har i mange år drevet
oppdrettsvirksomhet, og har også sitt eget
smoltanlegg i Foldvik.
Gjennom smoltanlegget klarer de å dekke
ca halvparten av eget behov. Målet er å øke
produksjonen og bli mere selvforsynt med
smolt.
Smoltproduksjonen, oppdrett og eget
slakteri gjør at selskapene selv har hånd om
det meste av verdikjeden. Eneste ledd som
mangler er et klekkeri og produksjon av yngel.
– For oss på slakteriet er det meget
interessant å komme i kontakt med
flere lakseprodusenter som ønsker seg
samarbeidspartnere på slakterisiden. Vi har
mulighet til å doble dagens snittproduksjon,
og har umiddelbar ledig kapasitet, avslutter
Rekstad. n

www.astafjordslakteri.no
www.gratanglaks.no
www.kleiva-fiskefarm.no
Nr. 1, 2011 35
Nova Sea AS på Lovund:

Bygde svømmehall
– for å få fornøyde arbeidere.

S
juogtredve mil nordover, litt vest, og
bakover – der ligger Lovund med
sitt 625 meter høye fuglefjell som
et lett gjenkjennelig landemerke.
Slik ville kanskje den godeste Kjell Aukrust
beskrevet øysamfunnets perifere beliggenhet. At
lokalsamfunnet også har sine Reodor Felgener
innen marin næring, gjør at vi ser likhetene med
den sagnomsuste bygda Flåklypa.
Kompetanse
Av de 420 innbyggerne på øya jobber 100 hos
oppdrettseventyret Nova Sea AS. For mye har
forandret seg siden den første oppdrettslaksen
i Nord-Norge ble fraktet i plastpose med
sjøfly til Lovund for 39 år siden. I dag har
Nova Sea AS 170 ansatte i 11 kommuner
langs hele Helgelandskysten, og eksporterer
Det røde gull for nærmere en milliard kroner.
Hvert døgn, året igjennom, går det 4-5
fergeavganger fra Lovund med til sammen
10-12 trailerlass med fersk laks som skal ut på
markedet.
«Lovundsamfunnet
består av dyktige
gründere som har
forstått verdien av
lokalt eierskap»
At det har kostet både krefter og penger
å bygge opp en industribedrift av et slikt
format er innlysende. At man i tillegg gjør
det i et lokalsamfunn hvor tilfredsstillende
infrastruktur mangler, setter prestasjonen i

36 Nr. 1, 2011

svømmehall og kino
et enda sterkere lys. Over en halv kilometer
med molo, nye industriområder, forsterket
strømforsyning via sjøkabel til øya samt ny
vanntilførsel har måttet komme på plass.
Dernest: folkene – hodene og hendene.
Et oppdrettsselskap i denne målestokk trenger
alt fra kompetente biologer og veterinærer,
via effektive slaktere og pakkere til dyktige
selgere og økonomer. Hvordan har man
klart å tiltrekke seg slik spisskompetanse
til Helgelands Flåklypa?
Idyll: Lovund er et vitalt øysamfunn, skapt av samspillet
mellom et svært dyktig næringsliv og en proaktiv kommune.
Foto: Rolf O. Erjan, Nova Sea AS
Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea AS: attraktive arbeidsplasser, men vi må også ha et
– Lovundsamfunnet består av dyktige attraktivt lokalsamfunn.
gründere som har forstått verdien av lokalt Bedriftene her ute gikk dermed sammen
eierskap, man har hatt ildsjeler med hjerte om å initiere og bidra til finansiering av både
for hjemplassen sin, samt at man har hatt en svømmebasseng, squash-hall, treningssenter,
dyptgripende forståelse for sammenhengen kino og kystkultursenter for øyas beboere.
mellom samfunns- og næringsutvikling. Dette samspillet med Lurøy kommune har
Med dette som bakteppe har Nova Sea AS, bidratt til å skape fornøyde ansatte, avslutter
sammen med andre aktører på øya, hatt et Odd L. Strøm fra Lovund. n
bevisst forhold til at bygda og bedriftene har
sammenfallende interesser.
Attraktivt lokalsamfunn
Etter hvert som vi vokste ble tilgangen til
kvalifisert arbeidskraft en utfordring. Stabil
arbeidskraft gir forutsigbarhet og grunnlag
for sunn økonomi, så vi satset på ektefeller
og samboere. For å få familier til å flytte til
Lovund har vi innsett at det ikke er nok å tilby
Nr. 1, 2011 37
 Verkstedhallen ble for liten
for de nye fôringsflåtene
til oppdrettsnæringen.
NYE MOTORER: Reservebåten til legeskyssen får nye motorer. Det sørger Willy Danielsen og
Simen Haugen Simonsen for.
Satser
stort
– i lille Øksfjord
M
en optimismen er stor. Derfor
investerer Øksfjord Slipp og Mek
AS, med støtte fra Innovasjon
Norge, nå rundt 20 millioner i ny
hall. Det kreves muskler for å gjennomføre et
slikt prosjekt i Øksfjord. Det har de nye eierne.
Øksfjord Slipp og Mek AS står foran
en umiddelbar og betydelig utvidelse og
oppgradering etter at Frydenbø Industri AS
nå har kjøpt halvparten av aksjene i selskapet.
38 Nr. 1, 2011
Dette bekrefter administrerende direktør Rolf-
Erik Berle-Jørgensen i Frydenbø Industri.
Den mekaniske bedriften i Finnmark har
i en årrekke vært forhandler av motorer, deler
og service for Frydenbø Sabb Motor AS.
Frydenbø Industri AS har lenge hatt
som målsetting å utvide sitt geografiske
nedslagsfelt, og en posisjon i Nord Norge har
lenge vært svært interessant med tanke på den
forventede utviklingen i landsdelen.
Viser muskler: F.v: Per Gunnar Richardsen, Simen
Det årelange nære samarbeidet med
Øksfjord-bedriften førte til at Frydenbø
Industri AS tidligere i år kjøpte halvparten
av aksjene, og fikk dermed et solid fotfeste
i det nordnorske markedet. Fra før består
konsernet av selskapene Frydenbø Sabb Motor
AS, Frydenbø Power AS, Frydenbø Electric
AS, Frydenbø Marine Services AS, samt en
andel av det tyske selskapet Schottel GmbH, -
som er en av verdens ledende leverandører av
propellsystemer.
– Vi har samarbeidet med Frydenbø i
snart 40 år, så dette kjennes riktig. Nå får vi
realisert planene om ny hall, i tillegg til at vi
kommer til å skape 8–10 nye arbeidsplasser,
forklarer daglig leder hos Øksfjord Slipp og
Mek, Arne Kristian Vestre.
Familiebedrift
Slipp og Mek er en familiebedrift som akkurat
har vært gjennom et generasjonsskifte. Etter
10 og 12 år i utenriksfart, har brødrene Arne
Haugen Simonsen, Arne Kristian Vestre, Jerzy Stanczyk, Simen Seljevold Løkke, Alf Arne Vestre og Alexander Vestre.
Kristian og Alexander Vestre vendt tilbake til
Øksfjord for å ta over.
Det er livsverket til bestefar Arne Knut,
og pappa Alf Arne, som skal videreføres. Det
som startet som et lite mekanisk verksted på
begynnelsen av syttitallet, har nå blitt til hele
20 arbeidsplasser i Øksfjord.
Det er mye på et sted med om lag 600
innbyggere.
Drift hele året
En av hovedkundene er oppdrettsnæringen,
som er stor i Loppa kommune. Og det er
denne næringens behov som gjør utbyggingen
nødvendig.
– Flyteriggene til oppdrettsanleggene, de
såkalte materiggene, er høye og brede. Det
er et problem å få tatt dem opp på slipp for
overhaling og vedlikehold. Verkstedhallene er
som regel for små, forklarer Vestre.
Da er alternativet å slepe riggene,
hundrevis, kanskje tusenvis av kilometer for
å få dem på slipp. Det blir kostbart, både med
hensyn til transportkostnader, og med hensyn
til tidsbruk.
– Med nytt bygg kan vi ta dem inn i
oppvarmede lokaler og til helårig drift. Slik
været kan være her ute, er det en enorm
fordel, sier Vestre.
«I den nye hallen
skal man kunne
dra opp fartøyer
på opptil 400 tonn»
– I dag kan man ta opp båter på opptil
80 fot og 60 tonn. I den nye hallen skal man
kunne dra opp fartøyer på opptil 400 tonn. To
traverskraner på 12,5 tonn hver gjør arbeidet
enklere i den planlagte 735 kvadratmeter
store hallen som skal stå ferdig våren 2012.
Interessant er det også at Loppa kommune
Bilder: Vidar Dons Lindurpsen
bygger et stort industriområde rett i nærheten
av nyhallen, avslutter han.
Historie
Øksfjord Diesel & Mek ANS ble stiftet av Arne
og Alf-Arne Vestre (far og sønn)
Avtaler og kontakt med North Cape
Minerals AS ble etablert tidlig på 1970-tallet,
og bedriften er også i dag en betydelig kunde.
Dagens firma, Øksfjord Slipp og Mek AS,
ble dannet i 1997 av Alf-Arne, Arne Kristian
og Alexander Vestre (far og sønner).
Selskapet overtok dagens lokaler i
Vassdalen, Øksfjord, i 1997. n
Nr. 1, 2011 39
 Veien fra samebygda Snubba
i Evenes Kommune, til eget
Tv-program på NRK i beste sendetid,
kan for mange virke både lang
og kronglete. For Per Heimly
har den vært nettopp det.

Fra Snubba 
L
ikevel føler Per at en del av den
suksessen han opplever i dag kan
tilskrives ballasten fra barneårene i
den fredelige bygda i nord.
– Selv om det til tider var ensomt, var
tilværelsen veldig trygg og god. Jeg tror på
mange måter man blir litt smartere av å vokse
opp under slike forhold, enn man blir når man
vokser opp i en storby.
Treg start på fotokarieren
Da Hemly etter et år på videregående skole i
Narvik, flyttet til Oslo, tok det flere år før han
begynte å få gode og nære venner. Etter et år
med studier på en fotolinje i hovedstaden,
begynte han å lete etter jobb som fotoassistent.
Da ingen var villig til å ansette han, var det
sosialen som sørget for at den nå så anerkjente
fotografen fikk brød i magen.
Det var også sosialen som gav han støtte
for å komme i gang med eget firma.
– På den måten representerer jeg
motsetningen til de som får både utdannelse
og penger lagt i fanget av velstående foreldre.
Jeg har måttet bygge meg opp den harde veien.
I dag er han utvilsomt en av Norges mest
profilerte fotografer og favorittfotograf til
en rekke norske kjendiser. Heimly er kjent
for sine innovative fotografier. Han har
jobbet med de fleste store norske artister,
og med mange motemagasiner nasjonalt og
internasjonalt.
En del av suksessen bak kamera tilskriver
han en av sine mer personlige egenskaper. Det
å kommunisere med mennesker.
– Når man jobber så tett på mennesker
blir det jo en del psykologi. Det handler om å
få folk til å føle seg vel i en noe ukomfortabel
situasjon, forklarer Per.
Etter å ha figurert som en av landets
hotteste fotografer i flere år, var det først i fjor
han kom opp med sin første separatutstilling.
– Jeg har vel egentlig et rimelig komplisert
forhold til det jeg driver med. Jeg blir liksom
aldri helt fornøyd. Derfor har det også tatt tid
å komme opp med en egen utstilling som den
jeg kjørte i 2010.
Gutta på Snurr
Heimly traff sin ikke ukjente venn, Ari
Behn, lenge før prinsessegemalen kom inn i
kongefamilien og ble allemannseie.
Til tross for at Per beskriver forholdet til
bestekompis Ari som en såpeopera med både
«Når Gutta på tur
gikk å la seg,
skulle Gutta på
snurr ta over»
oppturer og nedturer, opplever de nå suksess
sammen rundt TV-programmet Ari og Per.
Sammen har de reist verden rundt for å
besøke uvanlige miljøer, usedvanlig spesielle
mennesker med rare og spennende historier.
Gjennom serien inviterer de oss med inn
i sitt vennskap, i sine betraktninger om livet
og de menneskene de møter. Per fotograferer
underveis og er den mest observerende, mens

40 Nr. 1, 2011
 nordlending i vinden

til Gullrekka
Ari går rett på menneskene, nysgjerrig og
vitebegjærlig
Serien preges av en masse humor, vidd
og overraskelser. Miljøene de to besøker
er kanskje lite kjent for folk flest, og det er
spennende og interessant det vi får lære. Pers
bilder er brukt som et formgrep gjennom
serien og gir dybde til programmene.
Selve grunntanken til TV-programmet er
gammel, og startet som en ide om enn mer
rocka utgave av Gutta på Tur.
– Vi så vel for oss et slags Gutta på Snurr.
Når Gutta på tur gikk å la seg, skulle Gutta
på Snurr ta over. Da Ari ble forespurt om å
lage TV sammen med Rubicon og NRK, var
det derfor på tide å børste støv av den gamle
ideen, forklarer Heimly.
Drapsmann i sitt tidligere liv
Under program nummer tre, besøker
radarparet Lily Dale i USA, en bitteliten by der
det bor folk som lever litt alternativt.
Der lar både Ari og Per seg hypnotisere
tilbake til tidligere liv av Richard Sutphen, en
hypnoseterapeut som omtales som en guru i
spiritualistbevegelsen.
– Det var en spesiell følelse å komme dit.
Det var som å være i en by med små dukkehus.
Vi var der litt off-season, så det var ganske stille.
Samtidig var det en rar stemning. Det bor mange
spesielle mennesker der, som holder på med
mange rare ting, forteller Heimly.
Ved siden av å oppnå kontakt med døde,
finner Ari også ut at det var hans beste venn
som drepte han i sitt tidligere liv.
Illustrasjon: – Hva skal jeg si. Jeg var sinnssyk i
Jørgen Ulriksen gjerningsøyeblikket, parerer Per. n

Nr. 1, 2011 41
Lokal og
regional
verdiskapning
– gjennom vindkraft
Om det går slik Nord-Norsk Vindkraft ønsker
seg, vil vinden fra sørøst på Sleneset i Lurøy
kommune kunne gi både lokale ringvirk-
ninger og strøm til 30.000 husstander.
N
ord-Norsk Vindkraft er et ungt
kraftselskap som ble etablert i
1998. Eierne er SKS Eiendom AS
med aksjemajoritet, Troms Kraft
Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS
med til sammen 99,93 % av aksjene. Meløy
Energi AS innehar den resterende eierandel.
Eierselskapene er blant de største
vannkraftprodusentene i landsdelen.
Sleneset
Nord-Norsk Vindkraft har i lengre tid
42 Nr. 1, 2011
arbeidet med å identifisere områder egnet for
vindkraftutbygging i landsdelen. Felles for alle
lokaliteter er at de befinner seg på Helgeland.
Sleneset er en lokalitet som har pekt seg ut
som spesielt lovende som følge av meget gode
vindforhold. Basert på målinger i vindparken
er det beregnet en årsmiddelvind på 8,5 m/s i
80 meters høyde.
– Det er vinden fra sørøst som er mest
fremtredende i området, og vinden er sterkest
om vinteren, da kraftforbruket er størst,
forklarer daglig leder Ronald Hardersen.
Etablering av et vindkraftverk på Sleneset
vil få både positive og negative konsekvenser
for lokalmiljøet. Nord-Norsk Vindkraft legger
vekt på å prioritere tiltak ved utbyggingen som
kan gjøre ulempene minst mulig.
Frem til, og inne i vindparken skal det
bygges ca. 31 km med ny grusveg frem til hver
enkelt vindmølle. Vegene vil krysse i alt 40
sund. Over 9 av sundene vil det bli bygd broer
med en samlet lengde på ca. 940 m - enten
pga. dybdeforholdene, eller for å holde sundet
åpent for båttrafikk.
Over de øvrige sundene legges vegene
i steinfylling med nødvendige kulverter for
vanngjennomstrømning.
Dersom de økonomiske rammebetingelser
tilsier utbygging, planlegger Nord-Norsk
Vindkraft å starte arbeidet med veger og
annen infrastruktur ca. ett år etter at det er
gitt konsesjon. Utbyggingstiden ventes å bli
ca. 3 år.

Prosjektet klassifiseres som et nøkkelferdig
prosjekt, da det er plass for den nye
elektrisiteten i det eksisterende sentralnettet.
Kraften fra Sleneset vindkraftverk vil bli
ført i sjøkabel inn til fastlandet, til Urdvika i
«Kraftverket ventes å
ville produsere ca. 675
GWh pr. år, tilsvarende
strømforbruket til over
30.000 husstander.»
Aldersundet. Sjøkabelen vil ha en lengde på
ca. 28 km.
Det planlegges en vindpark med plass
til inntil 75 vindmøller innenfor et område
på 11,7 km2, hvorav 5,2 km2 er landareal og
resten sjø.
Miljø og fornybar energi
Kraftverket ventes å ville produsere ca. Fordelingen avhenger av den spesifikke
675 GWh pr. år, tilsvarende strømforbruket til kompetansen i nærområdet.
over 30.000 husstander. Om de grønne sertifikatene blir
Som et pluss i margen vil vindkraft- implementert her til lands, vil hele
anlegget på Sleneset ligge perfekt til for å Norges befolkning betale litt ekstra på
kunne forsyne Luva-feltet til Statoil med strømregningen sin som vil gå til å finansiere
strøm.
– Vi jobber nå med å få Sleneset til å bli
prosjekter innen fornybar energi nasjonalt.
– Har man ikke prosjekter i nord vil
en del av elektrifiseringen av norsk sokkel, alle de ekstra kronene som betales av
forklarer Hardersen
Det er det vi kan kalle en vind – vinn
nordlendinger gå til prosjekter lengre sør. Vi
tror at en slik ordning vil være med å skape
situasjon, legger han til. bevissthet rundt viktigheten av fornybar
Ringvirkninger
energi, og i neste rekke endre folks holdninger
til for eksempel vindmøller og vindkraft,
For Nord-Norsk Vindkraft har det hele tiden avslutter Hardersen. n
vært viktig å kunne skape ringvirkninger i
egen landsdel. Vinden som utnyttes i nord,
bør legge mest mulig av verdiskapning igjen
i nord. En rapport fra Ask Rådgivning viser
at rundt 25% av kostnadene i en byggefase
blir lagt igjen lokalt, regionalt eller nasjonalt.
Nr. 1, 2011 43
Fornybar energi
– Viktig tiltak for å nå klimamål
Innen utgangen av 2010 skal norske
myndigheter ha lagt konkrete planer for
hvordan Norge skal gjennomføre sine
annonserte klimakutt.
D
et er et svært ambisiøst klimamål
som skal nås: dersom Norge skal bli
et bærekraftig samfunn, må CO2-
utslippene på sikt ned fra dagens 11
tonn per innbygger til 2 tonn.
Inneværende år blir derfor det viktigste
vi noen gang har hatt med tanke på
klimatiltak. Rammeverket vil bli lagt, og
deretter må vi begynne å levere konkrete kutt
i klimagassutslippene. Det vil være utallige
utfordringer, og det eneste som er sikkert,
er at bidragene vil komme fra mange hold
gjennom mange ulike initiativer. Summen av
alle tiltakene kan gjøre oss til et bærekraftig
samfunn.
For Norges del bør klimamålsettingen
løses ved hjelp av tre strategier som må henge
nøye sammen.
Økt produksjon av fornybar energi,
endring og effektivisering av energibruken og
reduksjon i klimagassutslippene.
Vi må også huske at den fornybare
TID til gode relasjoner
Når vi tar regnskapet får du mer tid til kunder
og medarbeidere - til beste for din bedrift.
44 Nr. 1, 2011
energien må helt frem til forbrukerne før
man oppnår en klima-gevinst. Dersom ikke
Europas strømnett er koblet godt sammen,
vil enkelte land brenne inne med fornybar
elektrisitet, mens andre må kjøre forurensende
kraftverk for å dekke etterspørselen.
Nord-Norge har naturgitte ressurser som
kan gjøre Norge til en av verdens ledende
eksportører av fornybar energi, om ting legges
godt nok til rette, og infrastrukturen kommer
på plass.
Vindkraftpotensialet i Nord-Norge er
enormt. En utvinning av vindressursene kan
føre med seg en stor næringsutvikling i tillegg
til mange arbeidsplasser.
Det teoretiske potensialet for vindkraft
i Nord-Norge er på ca 193 TWh. Til
sammenligning utvinnes det i hele Norge ca
120 TWh vannkraft i året.
I denne utgaven av Næring i - nord har vi
sett nærmere på en del av de planlagte fornybar-
prosjektene i vår nordligste landsdel. n
w w w . o k o n o r. n o
Økonor
Økonor KontorTlf: 76 96 46 00
Narvik
Adresse
Økonor Ballangen Tlf: 76 92 76 70
Postboks
Økonor Poststed
Evenskjer Tlf: 77 08 99 00
Nye muligheter
– med mikrovannkraft
En ny type mikrovannkraftverk kan ta opp energi. Med så lite som 55 liter vann pr.
sekund kan kraftverket produsere 1,4 KwH.

konkurransen med solcellepanel på hytta. Det holder til mye lys og litt varme. Selskapet
har også større modeller under utvikling, som
vil komme i salg i løpet av året.

D
en norsk tyske bedriften Smartkraft
har utviklet og patentert et
mikrokraftverk som kan produsere
nok kraft til lys og varme for en
vanlig norsk hytte.
Et 20 cm tykt rør, legges ved siden av
en bekk eller elv, med et kort tilløps- og
avløpsrør. I løpet av året vil de også komme
opp med en løsning der hele turbinen kan
ligge nedsunket i vann.
– En av de største fordelene med denne
løsningen i forhold til vind og sol, er at
man her vil få produsert jevn med strøm
hele døgnet, forutsatt at man har en jevn
vanntilførsel, sier daglig leder Rolf N. Enersen.
En annen fordel er at hyttenaboer
kan spleise på et mikrokraftverk. Første
generasjons kraftverk vil nok energi til
belysning og ladning av elektriske produkter
for flere hyttenaboer.
«Hyttenaboer
kan spleise på et
mikrokraftverk»
Verdensnyhet
Den nye turbinkostruksjonen som går under
navnet Hamann-turbinen, har fått navnet sitt
etter den tyske oppfinneren Georg Hamann.
Turbinen krever kun et fall på to til tre meter
for å få nok gjennomstrømning til å produsere
Turbinen ble første gang presentert på
Nerec i fjor høst, en messe for fornybar energi.
Nyvinningen vakte stor interesse.
Konsesjonsfritt
I Norge må du normalt ha konsesjon fra
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
for å installere et vannkraftverk. Smartkraft
skal søke om konsesjonspliktvurdering, fordi
turbinrøret ikke innebærer noe inngrep i
naturen.
Dersom NVE innvilger søknaden, vil
kraftverket bli konsesjonsfritt. I så fall blir
prosessen for hytteeierne langt enklere.
Da vil det normalt være nok med en enkel
byggesøknad til egen kommune for den som
vil ta i bruk mikrovannkraftverket. n

Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne

TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab
vargen.no

AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden

av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.

TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene

og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser
er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller.

Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å
sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø.
Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt,
kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

www.toslab.no

To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f : 77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: post@toslab.no

Nr. 1, 2011 45
VINDKRAFTPRODUKSJON I SMÅ KYSTKOMMUNER:

– En god satsing
For Hasvik Kommune vil vindkraft være en gylden mulighet til å
slutte opp om en felles strategi for Finnmark fylke, som tar mål av
seg å bli en europeisk kraftregion med store naturressurser: Olje,
gass, mineraler, vindkraft og andre former for fornybar energi.

D
a Vindkraft Nord i 2005 tok
kontakt med kommuneledelsen i
Hasvik Kommune i Finnmark, ble
de møtt med positivitet, både fra
kommune og lokalbefolkning.
Ordfører Eva D. Husby og resten av
Kommuneledelsen har lagt ting godt til rette
for vindkraftproduksjon i Hasvik. Ved siden
av å fokusere på selve vindkraftprosjektet,
har kommunen også tatt nøye hensyn til
befolkning og lokale næringsutøvere. Dette
har bidratt til å skape bred oppslutning om
prosjektet.
BELØNNING FOR STREVET - RØST
I 2005 sendte Vindkraft Nord en konsesjons-
søknad om vindkraftutbygging på Røst. Av
alle saker i Norge, er dette en av de sakene
som har ligget lengst inne til behandling hos
NVE.
Men for en liten måned siden ble
tålmodigheten belønnet med vedtak om
konsesjon, og Vindkraft Nord kan nå ta fatt
på det videre planlegging av utbyggingen på
Røst.
For samfunnet på Røst betyr en slik
utbygging enormt. I tillegg til at det legges
igjen investeringer i lokalsamfunnet under
bygging og drift, så sikrer det fremfor alt
en stabil strømforsyning som igjen bidrar
til å fremme videre næringsutvikling i
øysamfunnet lengst vest i Lofoten.
MANGE LIKHETER
Ser man nærmere å på disse to prosjektene er
det ikke vanskelig å finne fellesnevnere. Både
Hasvik og Røst er små tettsteder i Nord-
Norge, som også er attraktive turistmål.
Ved tett dialog mellom utbygger,
kommune og øvrig befolkning, ser man i
begge disse tilfellene at det er mulig å skape
positiv blest om vindkraftutbygging.
Størrelsen på prosjektene er også like.
I første omgang dreier det seg om tre - fem
turbiner, som i rene investeringskostnader
samlet kommer til å ligge på mellom 200 og
250 millioner kroner. Mye av investeringene
kommer i anleggsfasen, men også i driftsfasen
vil anleggene generere sysselsetning og gi
lokale ringvirkninger.
«Vi har helt klart en
ambisjon av å være
med på den utbyggin-
gen som vil komme i
nord i årene fremover»
STORE MULIGHETER LENGST NORD
For Vindkraft Nord fremstår Finnmark på
mange måter som mulighetenes fylke i årene
som kommer.
Store arealer som kan utnyttes i
kombinasjon med mye vind, gjør Finnmark
til et av landets fylker med størst vindkraft-
potensial.
Sammen med Finnmark Kraft analyserer
Vindkraft Nord strømnettet i fylket, med tro

46 Nr. 1, 2011

på at man på sikt kan overføre strøm fra vårt
nordligste fylke til det europeiske marked.
– Vi har helt klart en ambisjon om å være
med på den utbyggingen som vil komme i
nord i tiden fremover, og sammen med vår
svenske samarbeidspart, Gotlandsselskapet
Slitevind AB stiller vi godt forberedt.
For Geir Skoglund er det et poeng at
Norge må få til samarbeid med Sverige.
Svenskene er kommet lengre enn oss
i utviklingen av vindkraft, og nå står et
sertifikatmarked for døren i et felles løft
mellom våre to land.
– Et felles sertifikatsystem inviterer
til et nært og bredt samarbeid med våre
naboer i øst – også om prosjektutvikling
og investeringer i vindkraft, kommenterer
Skoglund.
I dag eier det svenske selskapet Slitevind
AB 66 prosent av aksjene i Vindkraft
Nord, mens Geir Skoglund og de andre
initiativtakerne har de resterende 34
prosentene. n
Medvind i Andøy
V
indenergi har en forholdsvis
lang historie i Andøy. I 1917
ble den første vindmølla reist
på Dverberg for å gi elektrisk
energi til Ulrik Dahles sykkelfabrikk. Den
sørget også for elektrisk lys i 20 hus. Til
sammenligning vil den nye vindparken
kunne sørge for lys og varme til rundt
23.000 husstander.
Da anken til Olje og energi
departementet på NVEs konsesjon av
20. desember 2006 i fjor ble avslått av
regjeringen, kunne Asgeir Andreassen
og de andre i Andmyran Vindpark slippe
jubelen løs. Vindkraftverket i Andøy
kommune i Nordland hadde dermed fått
stadfestet konsesjon.
– Vindkraft er en av fremtidens
energibærere, og vi ser vedtaket som
et viktig signal fra Regjeringen om en
ønsket satsing på vindkraft og fornybar
energi. Det tror vi er både riktig og bra.
Samtidig er dette et signal fra Regjeringen
om en ønsket videre utvikling i Andøy.
«Vindkraft er en
av fremtidens
energibærere»
Dette er en distriktskommune med
ressurser som kan tas i bruk til beste for
miljøet og lokalsamfunnet. Vi ser derfor
vedtaket om vindpark som en moderne og
fremtidsrettet handling, hvor fokus rettes
mot levedyktige distrikter i framtida, sier
daglig leder Asgeir Andreassen
Andmyran Vindpark er utviklet
og eies av Andøyselskapet Andmyran
Vindpark AS, som ved en utbygging
vil være eid av Vindkraft Nord AS
og Wallenstam Vindkraft Norge AS.
Svenske Wallenstam har allerede bygget
ut 27 MW vindkraft i Sverige og har 40
MW under utbygging bare i 2010. Som
en bedrift som opererer i et marked der
grønne sertifikater allerede er operativt,
er Wallenstam opptatt av de fremtidige
rammevilkårene.
Første utbyggingstrinn (250 mill kWh)
vil bestå av 16 til 32 turbiner avhengig av
turbintype.
Når vindparken er fullt utbygd (450
mill kWh) vil den kunne gi strøm til 23
000 husstander. Endelig antall turbiner vil
avhenge av turbintype og kapasitet.
opp til næringslivet lokalt
Apriori på Andenes har henvendt seg til
næringslivet i kommunen med spørsmål
om hva de kan levere i forbindelse med
utbygging og drift. Andøy har en sterk bygg-
og anleggsbransje og ringvirkningene kan
være betydelige, om man organiserer seg
riktig og ser mulighetene.
Ringvirkningene av vindkraft
er analysert av Ask Rådgiving på
bakgrunn av utbyggingene på Hitra,
Smøla, Bessakerfjellet og Kjøllefjord. I
gjennomsnitt viser undersøkelsen at 2 mill
per MW installert havner lokalt.
Driftsperioden på 20 år er også
interessant. Gjennomsnittet her er 0,2 mill
per MW i ringvirkning for næringslivet.
Apriori har sett på flere faktorer i
tillegg til dette, som årlig kommunal
eiendomsbeskatning, 5–7 mill,
inntektsskatter av direkte og indirekte
sysselsatte, 1,5–2,0 mill, årlige
grunneiererstatninger, reduksjon av
nettleie og verdien av fornying av regionalt
kraftnett. Til sammen utgjør dette mer
en 20 millioner per år. Driftsperioden
for vindkraftverk er gjerne 20–25 år. I
tillegg kommer gode forsyningsforhold
for industri og annen kraftkrevende
virksomhet som en naturlig konsekvens.
Overvåker fuglelivet
Som aktør i et meget artsrikt og naturskjønt
område, har man også gitt miljø og
miljøovervåkning stor prioritet i prosjektet.
Norsk Institutt for Naturforskning
igangsatte allerede i 2005 et eget miljø-
oppfølgingsprogram som AVP vil bekoste
for hele anleggets levetid. Det omfatter
overvåkning av fugleliv samt en rekke andre
tema når parken bygges og drives. n
www.vindkraftnord.no
www.andmyranvindpark.no
Nr. 1, 2011 47
Suksess – skapt
Løfter sammen: En av suksessfaktorene til Innotech har vært et ren sammensatt arbeidsstokk som står på når det trengs, og løfter i samme retning.
Fra venstre: Anniken Kristiansen, Beate Feragen, Johnny Buyle, Bengt Skogli, Simon Lahdenpera, Jan Carlsson, Ole marius Aasheim og Jon Runar Kleppe.
Etter snart tre år med en formidabel vekst, går
Innotech Solar sitt datterselskap i Narvik nå inn
i en fase hvor utfordringen handler om å holde
seg stabil på et høyt og effektivt nivå.
F
or å lykkes i dette arbeidet er selskapet
avhengig av selvstendige og dyktige
folk i alle ledd.
– Det er ofte lett å trekke frem
ledere og strateger når suksessen til en bedrift
skal formidles og beskrives. I Innotech har vi
fått erfare viktigheten av kompetente folk med
ståpå-vilje og knowhow i hele organisasjonen.
48 Nr. 1, 2011
Uten snarrådige operatører ved produksjons-
linjene, uten dyktige økonomimedarbeidere,
uten rette ressusrer og uten våkne folk på
lageret, hadde vi ikke vært der vi er i dag,
forklarer fabrikksjef Rune Nystad.
– Når vi nå går inn i en fase hvor vi skal
stabilisere oss på et høyt nivå, blir det viktigere
enn noe sinne å bygge en bedriftskultur hvor
forventningene forblir på høyste nivå, men også
der vi alle trives og føler vi blir satt pris på. Da vil
vi få en arbeidsstab som jobber med de riktige
tingene og drar i samme retning, legger han til.
Innotech har de siste tre årene vært gjennom
kontinuerlige forandringer hvor selskapet har
vokst betydelig fra måned til måned. Fra å
være en god ide for ca tre år siden, snakker vi i
dag om et internasjonalt solcellekonsern med
fler enn 100 ansatte og flere hundre millioner i
omsetning. Nå handler det om å jobbe videre
med strategien og at vekstprofilen til selskapet
stabilisere seg på et høyt internasjonalt nivå.
Med bakgrunn i denne veksten og
det innovative bedriften står for, har den
nærmest abonnert på priser og utmerkelser
den siste tiden. Medieomtalene har vært
av menneskene bak
hyppige og vinden har blåst bedriftens
vei siden oppstarten. Hederen og æren
ønsker fabrikksjefen å dele mellom alle i
bedriften, ikke bare ledere og direktører.
– Når vi nå avslutter en hektisk
«Alle trives og føler
vi blir satt pris på»
oppstartfase og skal inn i en mer stabil
driftsfase, handler det om å bevare gløden
og iveren vi har brukt for å komme oss til
dagens nivå. Om hele organisasjonen bidrar
på samme måte i fortsetningen som den har
gjort til nå, vil Innotech forsette å være en
solskinnshistorie, avslutter Nystad. n
Jon Runar Kleppe,
HR/Training Manager
Med en mastergrad
innen ledelse og
organisasjonspsykologi
jobber Jon Runar mye
med tilretteleggelse for
lederteamet hos Innotech.
I tillegg styrer han
endringsprosesser og sørger
for en gjennomgående kompetanseutvikling
på alle plan i bedriften.
Han har flere års erfaring innen
ledelsesoppbygging gjennom eget firma,
og betegner seg selv om HR-generalist. På
fritiden er han mye ute i det fri, og trives aller
best ved roret på sin egen seilskute.
Simon Lahdenpera, Forsker
Også Simon kommer fra det
blå-gule nabolandet i øst.
Etter flere års spesialisering
innen teknisk-fysikk med
hovedvekt på optikk, har
han de siste årene jobbet
med laser og optikk i et
svensk firma. Hos Innotech
består arbeidsdagen i å overvåke og forbedre
produksjonsprosessene, da først og fremst
laserprosessene. Han beskriver Narvik-
bedriften som en ideell plass i forhold til sin
spesialkompetanse, og føler seg heldig som får
lov å være med på å utvikle teknikk som ingen
andre i verden driver med. Som bror av en
svensk landslagsalpinist, liker han naturligvis
å stå på ski på fritiden.
Anniken Kristiansen, HR/Økonomi
Med administrativ bakgrunn
fra anleggsbransjen så
vel som det offentlige, er
Anniken skikket til å bekle
flere stillinger hos Innotech.
Hun er selskapets potet, og
bidrar på mange områder
i bedriften. Mest synlig er
hun i frontdesken hvor hun sitter og ønsker
alle besøkende velkommen. Ellers har hun
ulike arbeidsoppgaver knyttet til personal og
økonomi. Hun trives godt, og føler selskapet
viser sine ansatte stor tillitt, noe som gjør at
alle jobber veldig selvstendig.
Beate Feragen, Økonomikonsulent
Etter flere år i avis- og
trykkeribransjen bestemte
Beate seg for å utdanne
seg innen regnskap og
økonomi. Som nyutdannet
regnskapsfører, søkte
hun i juni i fjor på jobben
som økonomikonsulent
hos Innotec, og fikk jobben. For Beate er
det spennende å få være med å forme sin
egen arbeidsplass i et nytt firma med store
internasjonale ambisjoner.
Jan Carlsson, Kvalitetsoperatør
Jan Carlsson er en av mange
svensker på lønningslistene
hos Innotec Solar, og han var
en av de første operatørene
som ble ansatt i selskapet.
Spennende jobbmuligheter
kombinert med en
lidenskap for klatring og
friluftsliv gjorde av han havnet i malmbyen.
Carlssons ansvarsområde hos Innotech er
materialflyten i produksjonen. Gjennom å ha
den overordnede kontrollen i produksjonen
skal han sørge for at kvaliteten opprettholdes
på alle tre produksjonslinjene.
Johnny Buyle, Logistic
and Warehouse Manager
Jonny har mange års erfaring
med salg og salgsledelse.
Av utdannelse har han en
bachelorgrad i økonomi
og administrasjon, med
spesialisering innen
logistikk.
Etter å ha skrevet
hovedoppgaven sin for Innotech, fikk ha
tilbud om fast jobb etter endt utdannelse. For
Jonny handler hverdagen om lagerkontroll.
Han har ansvaret for alt som kommer inn og
går ut av lageret.
Bengt Skogli, Prosessoperatør
Med flere ulike fagbrev på
CV-en, blant annet innen
elektronikk, er Bengt
Skogli en av de mange
viktige prosessoperatørene
som hver dag sørger for
at produksjonslinjene hos
Innotech blir matet med
solceller. Han ser også til at maskinen går
jevnt uten for mye stopp og nedetid. For Bengt
er det meget spennende å kunne være med
å påvirke ulike prosesser i en ny og ambisiøs
bedrift.
Ole Marius Aasheim,
Produksjonsingeniør
Med opphavet i Sørfold, og
studenttid i Tromsø fant Ole
Marius ut av det var greit å
slå seg ned en plass midt i
mellom disse stedene. Han
er utdannet ingeniør, og har
til tross for sin unge alder
rukket og opparbeide seg en
del arbeidserfaring før han kom til Innotech.
Hos solcellereparatøren sørger han for å drifte
produksjonslinjene og samtidig supportere
operatørene rundt det tekniske.
Nr. 1, 2011 49
 Ønsker du å
annonsere?
Kontakt Tor Erling Njålla – 977 89 477 – Marked
eller Michael Ulriksen – 911 18 493 – Redaktør

post@n-in.no
www.naeringinord.no

– Nord-Norges største næringsmagasin –

Kontrollanlegg Generatorer Turbiner

Apparatanlegg Turbinregulatorer Magnetiseringer

Vår styrke sikrer dine verdier www.voithhydro.no

50 Nr. 1, 2011
Full fres med nye eiere
Som en del Veolia Miljø, ble Bodø-firmaet
med det opprinnelige navnet, Metall og
Gjenvinning AS, tidligere i år kjøpt opp av
en nordisk konstellasjon av investorer.
A
ltor Fund III signerte rett etter
årskiftet en avtale om kjøp av Veolia
Miljø AS.
Veolia Miljø har vært Norges
ledende og mest komplette leverandør av
miljø- og gjenvinningstjenester. Selskapet
har tilbydd en rekke bærekraftige løsninger
for avfallshåndtering og gjenvinning for
næringsliv, offentlig sektor og private
husstander på tvers av landet, fra flere enn 70
anlegg.
Veolia Miljø omsatte for mer enn 3
milliarder, og har omkring 1.200 ansatte
som arbeider innen avfallsinnsamling og
gjenvinning, metallgjenvinning og tjenester
innen industri, offshore, farlig avfall og
miljøsanering.
Altor-fondene investerer i Nordiske
selskaper med fokus på verdiskapning
gjennom vekst, strategisk utvikling og
operasjonell forbedring og har siden starten i
2003 foretatt 27 plattforminvesteringer og mer
enn 30 tilleggsoppkjøp.
Sterke eiere styrker utvikling
Selv om Bodø-bedriften for andre gang på
kort tid får nye eiere og må endre navn, vil
fokuset på miljøvennlig gjenvinning være like
sterkt som før.
– Vi ønsker å forsikre kundene om at
de kan vente det samme fokuset på miljø og
kvalitet som tidligere. Det som er skapt, skal
ikke gå tapt. Det er fortsatt vår ledestjerne,
forklarer daglig leder Arnold Midthun.
Metall & Gjenvinning AS er landsdelens
største aktør på innsamling og produksjon
av stål- og skrapmetall. Anleggene deres
håndterer årlig ca. 20 000 tonn stål og ca. 1800
tonn metaller av ulike legeringer. Avdelingene
i Bodø, Mosjøen og Meløy er også godkjente
«Metaller har den
egenskap at de kan
omsmeltes og er
derfor av stor verdi»
mottak for næringselektro.
Han har selv vært med å bygge opp Metall
og Gjenvinning i Bodø, men ser store fordeler
med å ha tunge eiere i ryggen.
– Dette er en styrke for framtida. Det
vil være med å hjelpe oss med den videre
utvikling også lokalt her i Bodø, forklarer
Midthun, som nettopp har investert i Nord-
Norges største metallsaks.
Saksen som kommer til å være stasjonert
i Bodø er mobil, og skal etter planen kunne
flyttes til anleggene i Tromsø og Mosjøen.
– Den nye saksen vil gjøre arbeidet vårt
en god del enklere, spesielt på vinterstid, da vi
nå kan klippe en del av det vi tidligere måtte
skjære, forklarer han.
Viktig gjenvinning
Etter en større nedgang i prisene under
finanskrisen, er prisene på metall nå på et slikt
nivå at det igjen er mulig å drive fornuftig.
Metallgjenvinning er viktig for mange typer
industri, og gjenvinningsprosenten er stor.
– Alle metaller kan gjenvinnes, forteller
Midthun.
Metaller har den egenskap at de
kan omsmeltes og er derfor av stor
verdi for hele gjenvinningsindustrien.
Returmetaller brukes i en rekke industrielle
sammenhenger både som primærråstoff til
store produksjonsmengder (eksempelvis
armeringsjern og støpejernsovner) eller som
tilsatsstoffer i produkter som for eksempel
forkjellige jernv arer, legeringer og andre
kjemiske produkter.
– Gjenvinning av metaller er en global
råvare. Mellom 40 og 50 % av Europas
metallproduksjon kommer fra resirkulert
metall. Gjenvinning av metaller sparer energi
og bidrar til reduksjon av klimagassen CO2,
avslutter Midthun. n
www.metall-gjennvinning.no
Nr. 1, 2011 51
Fra papir til vannkraft
Fra å ha sitt største fokus rettet mot modernisering og bygging av papir-
maskiner, har Fadum Tekniske (FT) de siste årene vendt fokuset mot en
annen stor og tradisjonsrik bransje her til lands. Nemlig vannkraft.

S
elskapet som har eksistert siden
1963 har i dag egen produksjon
innen maskinering, sveising
og konstruksjon. Firmaet har
tradisjonelt arbeidet mye innenfor
papirindustrien, med modernisering og
nybygging av papirmaskiner. De senere år
er virksomheten mer rettet mot vannkraft og
nybygging av turbiner.
1980
De første turbinene ble produsert i 1980, og
i den senere tid, har all turbinproduksjon
fore­gått i nært samarbeid med BNTurbin as.
Samarbeidspartneren står for turbin­konstruksjon,
mens Fadum Tekniske gjennom­fører produksjon,
levering, montasje og igangkjøring.
I tillegg samarbeider FT med HM
Elektroautomatikk as, slik at de er i stand
til å levere en komplett elektromekanisk
utrustning til mindre kraftverk.
52 Nr. 1, 2011
Turbinprodusenten er lokalisert i Lier, et bredt utvalg av standard modeller, noe som
utenfor Drammen, og kan tilby styringer som forenkler tegningsfremstillingen. n
er skreddersydd hvert enkelt kraftverk med
tilhørende overvåkning via gsm, telefonlinje
eller bredbånd.
Solid samarbeidspartner
Som Fadums nærmeste partner, kan
BNTurbin tilby et utvalg standardturbiner
fra den minste på 100 kW til den
største på 7000 kW. Turbinene dekker
et fallhøydeområde på 8–400 meter.
Turbinmodellene er testet i laboratorium,
og alle leverte turbiner kontrolleres og elektro
testes ved igangkjøring. Det brukes kun automatikk as
høyverdige materialer og nøyaktig tilvirkning.
www.hmelektroautomatikk.nowww.bnturbin.no
En lang referanseliste, og stadig økende
oppdragsmengde, vitner om turbinenes
kvalitet og gode virkningsgrad.
Firmaets hovedoppgave er å konstruere,
tegne og beregne vannkraftturbiner tilpasset www.fadumtekniske.no
hvert enkelt prosjekt. De har opparbeidet seg
20 milliarder skal
brukes i nord
Nå ønskes Nord-Norges næringsliv på banen.
S
tatkraft og Statnett vil ha flere
nordnorske leverandører, og har nå
startet et større arbeid for å skape
kvalifiseringslyst hos landsdelens
mange bedrifter. Sammen skal de bruke
milliarder i nord.
Elektrisitetsgigantene vil de neste 10-15
årene investere for omlag 20 milliarder
kroner i Nord-Norge. Statnett, Statskraft
og Innovasjon Norge i Nordland, Troms og
Finnmark har derfor satt i gang prosjektet
«Leverandørutvikling til energisatsingen i
nord» (LUEN).
Målsettingen til LUEN
er å bidra til utvikling av
en kompetent, solid og
konkurransedyktig nord-
norsk leverandørindustri,
som kan tilby produkter
og tjenester til
energisektoren i nord.
Representanter fra
næringslivsorganisasjoner,
Ole-Edvard kunnskapsparker,
Pedersen, Statnett utviklingsselskap og
Norges forskningsråd er
med i prosjektets arbeidsgruppe.
Gjennom prosjektet skal prosjekteierne
sammen med aktørene i arbeidsgruppen
arrangere ni seminarer, tre i hvert av våre
tre nord-norske fylkene. På agendaen står
informasjon om hva som skal til for å kunne
levere, og ikke minst prøve å skape en
motivasjon og lyst til gjøre det nødvendige
kvalifiseringsarbeidet.
– Vi er svært tilfreds med å ha fått til dette
prosjektet sammen med de øvrige partene
og ser frem til å starte gjennomføringen av
tiltakene og møte leverandørene fra Nord-Norge
til dialog og samarbeid om de investeringene
som vi skal gjøre de kommende år, sier sjef for
nordområdesatsingen i Statnett, Audun Hustoft.
Jobber sammen
– Vi i Statkraft skal ruste opp en lang rekke
kraftverk og Statnett skal
både ruste opp linjenettet
som finnes og bygge nye
linjer, forteller Bjørnar
Olsen i Statkraft.
Gjennom LUEN
håper han at langt flere
bedrifter fra landsdelen
skal bringes inn i
prosjektene.
– For oss er det viktig Bjørnar Olsen,
å synliggjøre at våre Stakraft
utbygginger dreier seg om
langt mer enn turbiner og ledninger, sier Olsen.
Alt fra entreprenører og transportbedrifter
og vaskebyrå og hotell vil kunne tjene på den
storstilte opptrappingen i arbeid knyttet til
nybygging og vedlikehold i kraftbransjen i nord
de kommende år.
Når det er sagt, ønsker han likevel å påpeke
at kvalifikasjonene her oppe i nord rundt bygging
av kraftverk og kraftlinjer, nærmest har forvitret
de siste årene. Han håper nå at dette prosjektet
også være en start på reoppbygging av denne type
kvalifikasjoner i den nordligste landsdelen.
Han understreker også at det viktigste for
å kunne bli med på slike prosjekter er å være
kvalifisert gjennom kvalifiseringsprogrammet
disse to selskapene er tilsluttet. Det er her
Innovasjon Norges rolle i prosjektet ligger.
– For oss er det viktig at vi inspirerer
og hjelper til slik at bedrifter fra nord, kan
bli kvalifisert og ønske å være med på slike
kontrakter, sier Randi Abrahamsen i Innovasjon
Norge.
I arbeidet er representanter fra nærings­
livsorganisasjoner, kunnskapsparker,
utviklingsselskap og Norges forskningsråd med.
Etter planen skal programmet arrangere
møter med mulige leverandører over hele
landsdelen allerede fra forsommeren av. Et arbeid
som vil pågå til godt uti 2012.
Muligheter for leveranseR
For å tilrettelegge best mulig ønsker både
Statnett og Statkraft å dele opp de ulike
leveransene slik at de blir håndterbare også for
mindre aktører i Nord-Norge.
– Flere av leveransene er av en størrelse som
gjør at de må, i henhold til regelverket, lyses
ut i et europeisk/internasjonalt marked. Men i
disse leveransene vil det være en rekke oppgaver
som er tilpasset nord-norske leverandører
og gir muligheter for leveranser. I tilegg har
Statkraft og Statnett løpende driftsoppgaver og
rehabiliteringer som omfatter en rekke leveranser
nord-norske bedrifter kan være med å regne på,
forutsatt at de er kvalifisert, avslutter prosjektleder
for LUEN Ole-Edvard Pedersen. n
Nr. 1, 2011 53
Forbruksreduksjon™ fra Ishavskraft:
Reduserer
energikostnadene
Dette er en løsning fra Ishavskraft som
revolusjonerer norske bedrifters mulighet
til å spare strøm og penger.
E
n løsning som revolusjonerer
norske bedrifters mulighet til å
spare strøm og penger. Konseptet
består av et automatisk webbasert
energioppfølgingssystem (AEOS), opplæring,
aktiv kundesupport, rådgivning, brukermøter
m.m. Konseptet overvåker, varsler, loggfører
og automatisk rapporterer alt energiforbruk
på en enkel og oversiklig måte.
Uansett hvor mange bygninger,
målepunkter eller energityper du som
kunde bruker, vil systemet lett oppdage og
54 Nr. 1, 2011
rapportere alt forbruk på et veldig tidlig
stadium. Konseptet gir i første bilde oversikt
over byggets totale energiforbruk. Dette
gir deg økt kontroll med ditt totale forbruk
og dokumenterer all energiforbruk, feil på
teknisk anlegg, byggets enøk potensial og
effekten av enøk-tiltak som du har iverksatt.
Flere større kunder har allerede tatt
systemet i bruk og tilbakemeldingene er
unisone. Hos Rica Hotels AS sier Lise Sunsby
som er miljø og sikkerhetssjef at:
– Systemet er logisk oppbygd og
brukervennlig. Det gjør oss i stand til å
overvåke, motivere, energimerke bygninger
og lage gode historier. Det ville vært utenkelig
å jobbe med gode enøk-tiltak uten denne
løsningen til Ishavskraft.
Nofima i Tromsø fikk presentert
løsningen i fjor høst, og de valgte raskt å
implementere produktet fordi man hadde
etterlyst et pålitelig og automatisert system
som både logger alle målere og gir mindre
avvik enn manuell avlesning.
– Vi har fått synliggjort hvor og hvordan vi
forbruker energi.Vi har forskjellig infrastruktur
på bygget med laboratorier, prosess-hall og
kontorer,som gjør at vi til tider har et samlet
høgt forbruk pr.kvm. Nå kan vi enklere se hvor
det økte forbruk slår ut og knytte det opp mot
ulike aktiviteter på instituttet.
 Alt i ett: Illus
komplett oversikt av s på en
forbruk som pr
enkel og pedagogisk
måte med alt i
ingen
ksjon: I utregn
Kraftfull redu eksisterende
kt i et
er det tatt utgangspun
rtefølje. Totalkostnaden er
bygg i vår po 9,- til kr 1.650 425,-
05
redusert fra kr. 2.633 uksjon.
red
og tilsvarer ca. 37 %
Systemet identifiserer umiddelbare avvik
og endringer i forbruket, noe som har gitt
oss mye bedre kontroll på drift av bygget.
Gjelder både fastkraft og fjernvarme, samt
vannforbruk.
Implementering tok Ishavskraft seg av
og den tok kun noen timer. Hvor mye vi har
redusert energikostnadene våre med, er litt
tidlig å si, men vi har redusert kostnadene
siden oktober i fjor, sier en fornøyd Bodil
Salomonsen, driftssjef ved Nofima sitt
anlegg i Tromsø.
Dette er i tråd med at Ishavskraft er det
kraftselskapet som ønsker mest å selge minst
kraft til sine kunder. Da sparer kunden penger
og miljøet vinner, avslutter markedsdirektør
Stig Hanssen. n
For spørsmål om Forbruksreduksjon™
fra Ishavskraft:
Hilde Berg: 907 82400, hilde@ishavskraft.no
Torgeir Fosse: 951 35434, torgeir@ishavskraft.no
trasjonen viser en
hele ggets
by
ese ntere
oversiktlig
et bilde .
Total kontroll
n Automatisk avlesning av forbrukt
elektrisitet, varme, olje, gass m.m.
n Alarm som avslører feil i anlegget
n Viser totalt energiforbruk per
bygg og per m2 per bygg
n Viser totalt energiforbruk
over flere år, teknisk og økonomisk
n Dokumenterer byggets enøk-potensial
n Viser ukentlig driftslogg
Reduserte energikostnader
n Motta råd om energivalg på SMS,
epost eller web
n Velg riktig energikilde basert
på gode råd
n Regner ut kostnad for ulike
energikilder basert på virknings-
grad og gjeldende priser
n Avslører overforbruk tidlig,
unngå høye strømregninger
Økt lønnsomhet
n Økt bevissthet rundt energi-
forbruk i alle bygg
n Varsling ved avvikende
forbruk eller feil i anlegg
n Sammenligning av bygg,
energiforbruk per m2
n Motiverte medarbeidere med
fokus på riktig energiforbruk
n Dokumentasjon av status
og effekt av tiltak
n Skreddersyr rapporter.
n Lager automatiske rapporter
som sendes ut daglig, ukentlig
eller månedlig
Bedre miljøregnskap
n Energimerking av bygg og virksomheter
n Enova programmer
n Miljøfyrtårn sertifisering/rapportering
n Miljøregnskap
n Reduser din bedrifts miljøbelastning
– En vei-
bygger
– Ishavskraft lager
veien de andre kraft-
leverandørene etter
hvert vil kjøre på.
S
itatet kommer fra Rune Haaland
i Norstart-norsk elbilforening
For oss er Ishavskraft
en spydspiss innen miljø.
Selskapet har åpenbart et dypt forankret
miljøstandpunkt. At administrerende
direktør Bjarne Sætrum tar med seg
hele staben til atomanlegget Sellafield
i Skottland, slik at organisasjonen skal
lære å forstå hvilke konsekvenser denne
installasjonen har for Norge, viser en
tanke for miljøet og fremtiden helt
utenom det vanlige.
Det er ingen andre kraftleverandører
som har klart å ta ut det markedsmessige
potensialet i å ha et miljømessig
standpunkt slik Ishavskraft har
gjort. At selskapet velger å etablere
verdens nordligste ladestasjon for
elbiler i Havøysund i Finnmark
med 1093 innbyggere, får sikkert
økonomidirektørene hos sine
konkurrenter til å smile blygt. Men
Ishavskraft har forstått at liv og lære må
ha sammenheng, og at slik opptreden
skaper et omdømme som er unikt. De
har en bevisst strategi med tanke på
elektrifisering av veitransport, og med
dette kaprer de innovatørene som kunder.
Effekten er bl.a. at Østfold
Fylkeskommune nylig inviterte Bjarne
Sætrum og Ishavskraft til vårt sør-
østligste fylke for å etablere Østfolds første
ladestasjon for elbiler ved kjøpesenteret
Mosseporten. Man har skaffet seg et
merkenavn og en kompetanse som gjør
at store aktører i Oslo-området ønsker å
bruke det nordnorske selskapet. n
www.ishavskraft.no
Nr. 1, 2011 55
For å styrke sine posisjoner innen utvikling
og produksjon av fornybar energi, har fem
nordnorske kraftaktører funnet sammen.
Sammen for
småkraft
N
ord-Norsk Småkraft AS har som
forretningsidé å utvikle, bygge og
drive småkraftverk i Nord-Norge.
– Vi kan også delta med
eierandeler i eller kjøpe oss inn i prosjekter og
andre småkraftselskaper. Vi har som mål å bygge
ut småkraftverk med en samlet årlig produksjon
på 300 GWh innen en tiårsperiode, forklarer
daglig leder i selskapet, Tore Rafdal.
Det var julen 2005 de fleste av dagens
eiere fant sammen og startet arbeidet som
i mai 2006 endte opp med etableringen
av Nord-Norsk Småkraft. Da hadde
MiljøKraft Nordland søkt en stund etter
samarbeidspartnere nordover, samtidig som
SKS var på søken etter et redskap for å drive
frem småkraft.
Sammen har eierne nå samlet sin
småkraftportefølje (prosjekter inntil 10 MW)
og skal utvikle den gjennom Nord-Norsk
Småkraft AS.
I dag er porteføljen på ca. 330GWh, og
selskapet har som mål å ha en porteføjle på 0,7
TWh innen 2016.
– Vi har pr dags dato et godkjent prosjekt
(Femtevasselva på Hamarøy), og venter svar
fra NVE på flere prosjekt i løpet av vinteren,
forklarer Raftdal.
Småkraft har generelt lavere
utbyggingskostnader enn annen fornybar
energi som vind, tidevann etc, og er i dag
utbyggbart med bakgrunn i de energipriser
man har i markedet nå. Annen fornybar
energi er foreløpig avhengig av å få tilskudd.
Eierne
Nord-Norsk Småkraft AS ble stiftet med
MiljøKraft Nordland AS, Rødøy-Lurøy
Kraftverk AS, SKS Produksjon AS og Nord-
Salten Kraftlag AL som eiere.
Aksjene er i dag likt fordelt på eierne
med 20 prosent hver, og eierselskapene leier
ut ressurspersoner på timebasis ut fra de
kvalifikasjoner de har behov for, noe som gjør
56 Nr. 1, 2011
driften meget kostnadseffektiv da de ikke har
fast ansatte i selskapet.
Med nærhet til markedet
Markedsområdet er hele Nord-Norge, og
selskapet er etablert geografisk gjennom sine
eiere i de forskjellige regionene.
– Vi er til stede i lokalsamfunnet som
en medspiller for de som ønsker å utnytte
fallressursen de eier. Nord-Norsk Småkraft har
inngått flere avtaler med private fallrettseiere
som er tilpasset den enkeltes behov, forklarer
Rafdal.
– Vi har i tillegg opsjon på utvikling av
fall på statens grunn gjennom en avtale med
Statskog, legger han til
Nord-Norsk Småkraft har flere prosjekter
«Vi er til stede i
lokalsamfunnet
som en medspiller»
til konsesjonsbehandling i NVE. Disse
har en samlet årsproduksjon på ca 97,6
GWh. Ytterligere ca 54,8 Gwh er klare for
innsending, og selskapet har total portefølje
på ca 350 Gwh. Utvikling utover dette skal
skje igjennom nye prosjekter og oppkjøp av
etablerte anlegg
– Nord-Norsk Småkraft skal være en
lokal utvikler av småkraft med nærhet til
grunneiere og lokalsamfunnet. Vi skal være
en lagspiller som bidrar til lokal verdiskapning
med lys og varme inn i fremtiden, avslutter
Raftdal. n
www.nnsmakraft.no
Prosessen frem
mot produksjon
I den innledende fasen utføres grove overslag
over vannmengder, fallhøyde og produksjon.
Med disse dataene på plass er det mulig
å skissere opp et kraftverk og gi grove anslag
på utbyggingskostnader og lønnsomheten i
prosjektet.
Dersom de innledende arbeidene viser
at prosjektet kan være lønnsomt, er et
skisseprosjekt neste steg på veien.
Her gjøres mer detaljerte beregninger
og kostnadsvurderinger. I tillegg vurderes
de hydrologiske forholdene nøyere.
Skisseprosjektet gir et klarere bilde av om
dette er et prosjekt som er interessant å utrede
nærmere.
Konsesjonsprosessen er et omfattende
arbeid. Her gjøres blant annet grundige
miljøkartlegginger hvor det må benyttes
spesialister med flere befaringer i vassdraget.
Det er i dag stor fokus på miljøforholdene
ved småkraftutbygginger og det er også mange
brukerinteresser som det må tas hensyn til.
Når konsesjonen er på plass utarbeides
detaljplanene for prosjektet samt
anbudspapirer for elektromekanisk utstyr,
bygg- og anleggsentrepriser. Innkomne
tilbud evalueres og settes i bestilling. Vi
leder hele prosjektet med prosjektledere og
byggekontrollører.
Dette er en viktig fase i prosjektet hvor
fokus er på å få best mulig sluttresultat, både
økonomisk og teknisk.
Når anlegget er kommet i drift har vi høy
kompetanse på drift og vedlikehold. n

Våre eiere:

www.ballangen.energi.no

www.nordsaltenkraft.no/

www.miljøkraft-nordland.no

www.rlk.no

www.sks.no

Nr. 1, 2011 57
Tredoblet arbeidssto
Vår visjon er at vi forsker for en bærekraftig vekst
i nord, sier adm. dir. hos Norut Narvik, Terje
Nordvåg som, leder et arbeidsteam i vekst.
E
tterspørselen etter kompetanse innen
fornybar energi har vært stor de
siste årene, og gjennom målrettet
rekruttering fra forskermiljøer i
hele verden, har Norut kunnet bygge opp et
team som kan støtte en offensiv industri med
mange og krevende utfordringer. I 2004 var
det 12 ansatte, i dag er det 36. Det er et ungt
miljø med elleve nasjonaliteter representert.
2011 vil nok være preget av konsolidering,
58 Nr. 1, 2011
men vi regner likevel med å hente fire til fem
nye forskere, sier Nordvåg.
Offensiv satsing på fornybar energi
Det er stor interesse for forskning på
fornybar energi i Nord-Norge. Dels gjøres
det kartlegging av muligheter og utfordringer
i anvendelsen av mer fornybar energi. En
interessant oversikt for områdene Lofoten,
Vesterålen og Sør-Troms (LoVeS) finnes på
www.lovesenergi.net. Norut Narvik ledet
arbeidet med undersøkelsen.
Nordland Fylkeskommune går nå i
spissen for en satsing på forskning og
innovasjon innen fornybar energi gjennom
et treårig program for Virkemidler for
Regional forskning og Innovasjon (VRI).
Norut Narvik har prosjektlederansvar, og
her er noen av områdene som er valgt ut.
Småkraft
Interessen for småkraft har blitt veldig
stor de siste årene. Stort sett velges
utbyggingsløsninger og dimensjoner ut
fra en enkel nedskalering fra mye større
anlegg, dette på grunn av at en der har et
større erfaringsgrunnlag. Det kan dermed
tokken på sju år
Norut
n Norut er et nasjonalt
forskningskonsern med
ståsted i Nord-Norge.
Norut består av tre
forskningsinstitutt med
virksomhet innen teknologi
og samfunn, og et
innovasjonsselskap. Norut
har over 120 ansatte og en
omsetning på 93 millioner
kroner (2009).
n Norut Narvik er det
største teknologiske
forskningsinstituttet i
Nord-Norge og har 36
ansatte. Gjennom flere år
er spisskompetanse utviklet
innenfor fagområdene:
n Fornybar energi
n Kaldt klima-teknologi
n Konstruksjonsteknikk
n Materialteknologi
n Prosess- og
miljøteknologi

være en utfordring å sikre en god og trygg
økonomi når anlegg skal bygges og driftes.
Norut er engasjert i å komme frem til mer
kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.
– Vi undersøker muligheter for å bruke
nye, lettere materialer i byggingen, sier
forskningsleder Hugo Remlo.
Bioenergi
Utnyttelsen av bioenergi er kommet mye
kortere i Nord-Norge sammenlignet med våre
naboland på Nordkalotten. Dette til tross for aktiv
tilrettelegging fra Fylkesmannen og Innovasjon
Norge. Hovedproblemet med effektiv og lønnsom
utnyttelse av bioressurser i dag, er knyttet til
tilgjengelighet. Det finnes enorme mengder
skog og stor årlig tilvekst, men bare små deler
av dette er tilgjengelig for utnyttelse dersom
energipris i forhold til andre energibærere skal
være konkurransedyktig. Norut vil forske på
driftsmodeller der flere integrerte systemer spiller
sammen. Som eksempel vil et slikt bioenergianlegg
ta et overskuddsprodukt fra en nabobedrift til
råstoff. Varme kan leveres til flere foretak i den
nære omkrets, og spillvarme finner anvendelse i et
tredje system eller til produksjon av egen biomasse.
– Vi samarbeider gjerne med bedrifter
som vil realisere et miljøvennlig varmeanlegg
i en slik sammenheng, sier prosjektleder Bjørn
Bergan.
Solenergi
Norge er et foregangsland innen solenergi, og
Norut Narvik har bygget opp stor kapasitet og
internasjonalt anerkjent kompetanse. Norut
vil bidra til at solcelleindustrien i Nord-
Norge fortsatt vil være ledende i verden. Et
internasjonalt forskerteam samarbeider med
bedriftene i landsdelen om deres teknologiske
utfordringer.
– Vi forsker på og utvikler eksisterende
og nye teknologier for solcelleindustrien
med fokus på fremstilling av silisium,
celleprosessering, solcellesystemer samt
materialkarakterisering, sier lederen Tobias
Boström. n
www.norut.no

Nr. 1, 2011 59
Går du med planer om
å bygge småkraftverk?

D
a bør du bli medlem i interesse­
organisasjonen for alle som
eier småkraftverk, leier ut
fallrettighetene eller har planer om
å bygge ut. Med nesten 600 medlemmer er vi
landets største medlemsorganisasjon innen
energibransjen.
Småkraftforeninga representerer
medlemmenes interesser i maktens korridorer
og arbeider til enhver tid for å skape bedre
og mer stabile rammevilkår for bransjen.
Vi arbeider for tiden aktivt med saker som
de grønne sertifikatene, grunnrenteskatt,
eiendomsskatt og en rekke andre viktige saker.
I tillegg representerer vi bransjen i bransjefora
og media.
Vi har opp gjennom årene fått gjennom­
slag for en rekke avgjørende saker og satt
småkraft på dagsorden hos myndigheter,
nettselskaper og i bransjen. Vi har et utstrakt
samarbeid med viktige aktører i bransjen og er
et viktig referansepunkt for fornybar kraft.
Småkraftforeninga arrangerer årlig det
som er verdens største småkraftarrangement,
nemlig Småkraftdagene. Dette gir en unik
mulighet til øke egen kompetanse både under
planleggingsfasen og senere under driftsfasen.
Småkraftforeninga tilbyr medlemmene en
rekke medlemsfordeler, som en av markedets
gunstigste kraftomsetningsavtaler, gratis
adgang på Småkraftdagene, omsetning av
LEC-sertifikater og opprinnelsesgarantier.
Foreninga gir også medlemmene generell
rådgivning og veiledning. Vi har også
samarbeidsavtaler med ulike juridiske miljøer.
Foreninga gir fire ganger i året ut det eneste
fagbladet for småkraftbransjen, Småkraftnytt.
Bladet er gratis for alle medlemmer.
Våre nettsider www.smakraftforeninga.
no er en kilde til aktuelle nyheter, veiledning
og tips til deg som driver eller skal bygge
kraftverk.
Bli medlem og bli med på å bygge en
bedre framtid for bærekraftig produksjon av
fornybar kraft! n

Medlemsfordeler:
3 Markedets rimeligste
omsetningsavtale av kraft,
gjennom NEAS (Nordmøre
Energiverk). http://www.
greenstream.net/
3 Omsetning av grønne verdier
via GreenStream Network.
3 Gratis rådgivning
og veiledning, bl.a. 3 Rabatterte jordskiftetjenester Småkraftforeninga
avtalegjennomgåelser. hos Dekar AS: http://www. Postboks 123, Lilleaker
3 Omsetning av dekar.no 0216 OSLO
opprinnelsesgarantier 3 Gratis adgang (for en
Telefon: 22 51 89 55
3 Rabatterte juridiske person) til Norges største Telefaks: 22 51 89 10
tjenester gjennom advokat småkraftmesse/seminar e-post:
Bendik Christoffersen,www. 3 Avtaleverk. post@smakraftverk.com
thommessen.no. 3 Småkraftnytt 4 ganger i året.

60 Nr. 1, 2011
 – vi har vært med på oljehistorien i Kristiansund

Bred kompetanse innen

• Inspeksjonstjenester
• Ingeniørtjenester
• Spesialstjenester
HOLM Kristiansund

Nr. 1, 2011 61
Omfylling med stedlig masse.
Duktile
støpe-
jernsrør
for vann-
transport
SAINT-GOBAIN PAM er verdens største
produsent og teknologileverandør av
duktile støpejernsrør til kraftverk og
kommunale vann- og avløpssystemer.
S
AINT-GOBAIN PAM, som ble
grunnlagt i 1856, produserer også
ventiler i alle varianter og størrelser.
Selskapet opererer over hele verden,
med produksjon i Europa, Brasil og Kina. Det
62 Nr. 1, 2011
produseres 10 millioner meter rør per år i alle
dimensjoner opp til 2 meter i diameter.
Den norske avdelingen, PAM Norge,
ble etablert i 2001 med lokalt ansatte for å
gi nærhet, teknisk støtte og service til sine
Avvinkling i skjøter.
norske kunder, og er den eneste produsenten
av duktile støpejernsrør med egen avdeling og
kompetanse i Norge. SAINT-GOBAIN PAM
er bransjens ledende høyteknologibedrift, og
anses som «den innovative bjellesauen» på
alle områder. Typisk er at SAINT-GOBAIN
PAM eier de fleste patenter som benyttes i all
europeisk produksjon av duktile støpejernsrør
innenfor tilhørende NS-EN standarder.
PRODUKTENE
PAM Norge tilbyr rør og skjøtemetoder
opp til 100 bars trykk. Spesielt strekkfaste
skjøter har fått en god mottakelse i Norge.
I småkraftutbygging og kommunale
 råvannsledninger i bratt bruk av dieselmotorkjøretøyer i prosjektet. til stede ved mottak eller ved oppstart av
terreng anvendes denne Eksempelvis dro Fjellkraft i Narvik stor nytte montasje. Denne servicen, PAMs rørkvalitet,
løsningen med fordel. av dette i det veiløse Storåprosjektet i Tysfjord erfaring og dokumentasjon har medført at
Utbygger spares da kommune i Nordland. alle rørinstallasjoner fungerer problemfritt
for store kostnader til til glede for profesjonelle og private
annen fundamentering, LEVERANSER kraftprodusenter. n
transport og montasje PAM Norge har hittil levert 170 000 meter
av disse. rør til 187 utbyggingsprosjekter, hvorav
Duktile rør er de også et i Mosambique og et i Indonesia via
mest solide rør som norske utbyggere. Resten er levert i Norge,
Jan Svendsen benyttes i dag, og fra rør med to meter i diameter til Byrkjelo
PAM Norge
muliggjør bruk av stedlig Kraftverk og lengder opp til 4500 meter til
Brobekkveien 84
masse til omfylling, slik at det unngås lange og Lyse Kraft i Hjelmeland. Leveransene går 0614 Oslo
kostbare transporter av gradert masse. I tillegg fra produksjon og rett til byggeplass med bil www.pamline.no
oppnås en betydelig miljøgevinst ved redusert eller båt, og ofte er PAM Norges egne folk Tel. 23 17 58 60

Nr. 1, 2011 63
Hva er grønne
sertifikater?
Handel med elsertifikater for fornybar energi,
vanligvis elektrisitet, har til hensikt å stimulere
til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare
energikilder som vind, vann og bio.
E
t marked for elsertifikater, eller
grønne sertifikater, vil fungere slik at
produsenter av fornybar elektrisitet
tildeles sertifikater tilsvarende
energimengden de produserer. I tillegg kan
TID til nye utfordringer
Når vi tar regnskapet får du mer tid til å takle
utfordringene i markedet - til beste for din bedrift.
64 Nr. 1, 2011
elektrisitet. Kjøp av sertifikater kan også være
frivillig. Da vil prisen på sertifkatene være
avhengig av individuelle preferanser.
I et system med produksjonsstøtte, såkalte
«feed-in»-tariffer, bestemmer myndighetene
prisen på elektrisitet gjennom tilskuddene som
gis, mens markedet bestemmer hvor mye som
bygges ut.
I et marked med grønne sertifikater,
myndighetene kreve at alle som kjøper strøm derimot, bestemmer myndighetene hvor
også må kjøpe en viss mengde sertifikater. mye som skal bygges ut, mens tilskuddet
Det oppstår da en etterspørsel etter (sertifikatprisen) bestemmes i markedet.
sertifikatene og de vil få en pris. Dette gir en Elsertifikater blir også omtalt som grønne
ekstra inntekt til produsenter av fornybar sertifikater. n
w w w . o k o n o r. n o
Økonor Kontor Tlf: 76 96 46 00
Økonor Narvik
Adresse
Økonor Ballangen Tlf: 76 92 76 70
Postboks Poststed
Økonor Evenskjer Tlf: 77 08 99 00
Smart Grid Norway AS er etablert med grunnlag
i Scandinavian Electric AS sine produkter og
løsninger som er rettet mot utbygging av smarte nett.
Nå styrkes selskapet med en ny solid eier i ryggen.

Smarte løsninger for

redusert energiforbruk
A
gder Energi Venture har investert
i Smart Grid Norway, som er
landets ledende miljø innen måling,
innsamling, analyse, overføring
og visualisering av energirelaterte data og
hendelser.
– Smart Grid Norway styrkes ved å få inn
en sterk industriell eier som Agder Energi
Venture. Vi er svært godt fornøyd med
avtalen, og ser frem til den videre utviklingen
av selskapet, sier daglig leder Geir Nilsen
Aksdal.
Spydspiss
Scandinavian Electric har gjennom flere år
etablert seg som en betydelig aktør innen
utvikling, salg, og leveranse av avanserte
systemer for effektiv måling, styring, og
effektivisering av energidata og hendelser.
Gjennom oppkjøpet av Teamnett og
Phitec Solutions i 2009 er det bygget opp
et ledende miljø rettet mot den pågående
utbyggingen av smarte nett og AMS. Dette
har resultert i flere spennende prosjekter med
større og mindre nettselskaper.
Nå har selskapet tatt steget fullt ut og
etablerer Smart Grid Norway AS, som en
spydspiss i satsningen på å bli landets ledende
selskap innen utbygging av smarte nett
for energibransjen. Samtidig styrker dette
Scandinavian Electric’ fokus på å fortsatt være
en ledende leverandør av utstyr og systemer
til installatører, grossister, og tavlebyggere.
Selskapene vil samarbeide tett på produkt og kommunikasjonsløsninger. Dette vil vil kunne gi enkelt tilgjengelig data om nettets
teknologiområdet og sikrer gjennom dette en gi kunden mulighet til å kunne bruke 'helsetilstand'. Dette vil igjen gi bedre kvalitet
fortsatt god support til både eksisterende og elektrisitet mer effektivt og gir kraftselskapet på levert kraft og færre utfall av nettet samt
nye kunder. mulighet til å detektere problemer i systemet kortere varighet av eventuelle utfall.
umiddelbart, og i noen tilfelle før kunden
Eksempel på bruk merker det. Det vil også gi mulighet for Smart produkt
Smart produksjon, overføring, lagring og differensiert prising ved at måleren kan Sammen med Elektroskandia introduserer
forbruk av elektrisk kraft er omtalt som aldri motta sanntids informasjon om kraftpriser og selskapet Energieksperten som er et
før og blir ofte samlet under betegnelsen kommunisere denne videre til de enheter som konsept med fokus på energieffektivisering
-Smart Grid. kan nyttiggjøre seg dette ved enten å senke i næringsbygg og industri.Den lokale
Et eksempel på hva dette kan inkludere forbruket eller endre tidspunktet for forbruk. elektroinstallatør blir med dette Energiekspert
er den forestående utbyggingen av Avanserte Dette kan f.eks være en tørketrommel der en og kan gjennom konseptet skaffe seg
Måle Systemer (AMS) med tilhørende sier at den skal starte når prisen på strøm er nødvendig kompetanse for å være en
under et visst nivå, eller en elektrsik bil som pådriver for energismarte løsninger i sitt
en ønsker å få ladet når dette kan gjøre billigst kundesegment. n
mulig. Ved å benytte moderne selvlærende
IT systemer vil huset kunne 'lære seg'
preferansene til forbrukeren og agere deretter
istedenfor slik som nå der det er motsatt.
For kraftselskapet vil en Smart Grid
utbygging kunne inkludere installasjon av
Daglig leder nettverksanalysatorer i trafo stasjonen slik at
Geir Nilsen Aksdal. dette sammen med informasjon fra måleren

Nr. 1, 2011 65
Miljøfyrtårn med
I et tempo som
kan ta pusten fra de
fleste er Morten
Guttormsen i ferd
med å bygge en
markant størrelse
innen elektrobran-
sjen i Nordnorge.

G
jennom oppkjøp og naturlig
ekspansjon har Sinus med
Guttormsen i førersetet, doblet
omsetningen og antall ansatte
siden 2007. Sommeren 2009 ble Sinus, som
første bedrift i Sandnessjøen, godkjent
Miljøfyrtårn. Innsatsen har blitt lagt merke til
og i 2010 ble Morten Guttormsen nominert
til Ernst & Young Entrepreneur Of The Year,
verdens største vekstskaperprogram.
Sinus har kompetanse og leverer
tjenester og varer over hele «elektrolinja».
Alt fra normal el-innstallasjon i bolighus og
energieffektiviserende tilltak i alle typer bygg,
til produksjon av høyteknologiske vindmøller,
samt kompliserte styringssystemer og
automasjonsannlegg for industri og offshore.
Sinus har en interessant CV. I 2008
og 2009 hadde Sinus store kontrakter
på supplyskipene BOA Galatea og BOA
Thalassa som ble bygget av Bergen Group
Fosen. Gjennom lang tid har Sinus levert
varer og tjenester til oljeforsyningsbasen
Helgelandsbase som ligger i Sandnessjøen. Nå
skal de gjennom Helgeland V&M levere varer
og tjenester til Skarvskipet utenfor Helgeland.
Den delen av Sinus mannen i gata oftest
ser, minner litt om slagordet til det gode gamle
Heimevernet: Overalt – alltid. I hvertfall på
Helgeland. Vi finner ansatte i kommunene
Alstahaug, Vega, Herøy, Dønna, Lurøy, Træna,
Nesna,Vefsn, Grane og Leirfjord. I tillegg
beveger de seg langt utover disse områdene
for å utføre alle mulige typer oppdrag.
Fornybar energi
Like utenfor hovedkvarteret i Sandnessjøen Det sier seg selv at landbruket, løsninger der flere teknologier ofte bør
har Sinus montert sin egen vindmølle. Her oppdrettsnæringen og ellers industri vil ha kombineres.
produseres strøm til eget forbruk. -Dette er stort utbytte av å dekke deler av sitt kraftbehov
en løsning som vil kunne passe for mange. med egne vindgeneratorer.
Slike lokale miljøtiltak er med på redusere
kapasitetsproblemene i eksisterende strømnett Energieffektivisering
og er en viktig bidragsyter til vårt eget totale Energieffektivisering for bolighus
miljøregnskap. Vi utnytter fornybar energi på og næringsbygg er et selvfølgelig
en måte som ennå ikke er så vanlig i Norge, satningsområde for Sinus. Det finnes
forteller Guttormsen. mange metoder og løsninger for å redusere
Sinus har inngått en samarbeidsavtale energibehovet i de aller fleste installasjoner
med svenske Hannevind om lisensproduksjon og bygninger. Et bolighus kommer ofte
av tilsvarende vindmøller i sine lokaler i langt med en varmepumpe, mens større
Sandnessjøen. Norge og Nordvest-Russland er landbrukseiendommer og industribygg er
markedet Sinus konsentrerer seg om. langt mer komplekse og krever gjennomtenkte Skarv FPSO: Skarvskipet. Foto: BP

66 Nr. 1, 2011
fart på propellen
– For oss er det viktig å komme i kontakt
med kunden og spesialtilpasse hver enkelt
løsning. I alle tilfeller er vårt mål å redusere
kundens energiforbruk med de positive følger
dette får, både økonomisk og ikke minst for
miljøet, sier Guttormsen.
Satser offshore
Morten Guttormsen har flere jern i ilden.
Gjennom Sinus er han medeier og styreleder i
Helgeland V&M. Nylig var han med og skapte
historie da han sammen med daglig leder
i Helgeland V&M, Olav Botn, undertegnet
en meget atraktiv vedlikeholdsavtale med
BP om vedlikehold på Skarvskipet. I tre
år, med opsjon på ytterligere to år, skal
Helgeland V&M bistå BP med utarbeidelse
av vedlikeholdsplaner, styre og koordinere
«Vi utnytter fornybar
energi på en måte
som ennå ikke er
så vanlig i Norge»
arbeidsprosesser, levere verkstedtjenester
innen sveising og rørarbeid, kran- og
dekkspersonell. Telekommunikasjon,
automasjon og elektro inngår også i avtalen.
I ekspAnsjon: Morten
Guttormsen og Sinus har
opplevd en formidabel
vekst de siste årene.
Foto: Morten Hofstad
Totalt estimeres avtalens verdi til ca. 20
millioner kroner pr. år.
Sinus har i dag mange spennende
arbeidsoppgaver og er involvert i flere større
prosjekter og selskaper. For hele regionen
er vi med og skaper positive ringvirkninger.
Som Helgelandspatriot på min hals, kunne
jeg ikke forestille meg en bedre hverdag enn
å få ta del i dette eventyret, avslutter Morten
Guttormsen. n
Nr. 1, 2011 67
 For et renere samfunn

Miljøfokuserte Breeze Gruppen har banet vei for

nye trender innen vaskeridrift ved å bli den første
Svanemerkede vaskerikjeden i Norden.
Zero – som -ze i navnet henspeiler
til – eller null utslipp er en
målsetning som er både kostbar og
kompetansekrevende for å nå, men som
på bunnlinjen vil komme ut som pluss i
både miljøregnskap og firmaregnskap.
Breeze-Gruppen, består utelukkende av
industrielle vaskerier som alle har investert
i opplæring og kompetanseheving, maskiner
og forskning rundt tekstilutvalg, logistikkutstyr
og annet.

4 Utleie
4 Henting
4 Vask
4 Vedlikehold
Levering av:
4 Tekstiler
4 Arbeidstøy
4 Matter
4 Mopper

Breeze har som målsetning å være
Nordens mest miljøforkjempende og
miljøvennlige tekstilleverandør.
Kjeden består utelukkende
av industrielle vaskerier, som
alle har investert i opplæring og
kompetanseheving, maskiner
og forskning rundt tekstilutvalg,
logistikkutstyr og annet. Målet er å være
helt i front – alltid. Og årsaken til vårt
engasjement er simpeltent deg.
For, som alle andre, er du innom
en kafé, restaurant, et vertshus, hotell,
sykehus, pleiehjem eller noen andre
profesjonelle kunder Breeze leverer
tekstiler til. Og uansett puster og lever du
i det ene miljøet vi alle har, og fortjener at
flest mulig bryr seg om det.
Hos Breeze går det meste på skinner.
Miljøvennlig teknologi og vaskemidler gir
oss status som Svanemerket.

Våre vaskerier: n Oteren n Harstad n Bodø n Fauske n Mo i Rana n Jørpeland (Rogaland)

Breeze Tekstil AS Tlf. 75 56 59 00

Bodøsjøveien 80 Faks: 75 56 59 01
8013 Bodø www.breeze-gruppen.no
Boks 4155, 8089 Bodø. post@breeze-gruppen.no

68 Nr. 1, 2011
Fra vaskeri til
eiendomsutvikling
Med utgangspunkt i eiendomsporteføljen til
de ulike vaskeriene konsernet eide, valgte Ole
Kristian Ertsvik å etablere et eget eiendoms-
selskap som i all hovedsak skulle forvalte
denne porteføljen på en best mulig måte. Det nye bygget til Luftfartstilsynet i Bodø.
SPACE GROUP Mot havnepromenade
Fra boat på nord havn

N
å er eiendomsselskapet i ferd med
å ferdigstille Luftfartstilsynets nye
signalbygg i Bodø.
Det som begynte med tekstiler
og vask har i dag også blitt til en anerkjent
eiendomsutvikler i Nordlands egen hovedstad,
Bodø.
Da eiendomsselskapet først var etablert,
valgte Ole Kristian Ertsvik å kjøpe to sentralt
beliggende eiendommer i Bodø sentrum i
2001.
Det var da eiendomsutviklingen skjøt fart.
Etter å ha leid ut bygningene på
eiendommene i noen år, startet prosjekt-
utviklingen av eiendommene.
Store prosjekter
Unni Furfjord som er utdannet sivilarkitekt
har samarbeid mye med Ole Kristian Ertsvik
og de har i lengre tid hatt et sterkt ønske om
å utvikle de to sentrumseiendommene til noe
særeget og spesielt for Bodø.
– Eiendommene har en unik beliggenhet
og har appellert oss til å tenke annerledes
med hensyn til prosjektutviklingen, forklarer
Furfjord.
– I 2008 ble eiendommen i Sjøgata 41
slått sammen med Sjøgata 43, eid av Morten
Jakheln, og vi leverte i felleskap inn et
konkurranseforslag for nytt NAV-bygg i Bodø. Ole Kristian Ertsvik og Unni Furfjord.
Konkurransen vant vi, og byggingen ble
satt i gang våren 2008. Det hele ble ferdigstilt i løsninger er blitt sterkt implementert i I forbindelse med en økt miljøbevissthet
nov 2009, og er i dag et rent næringsbygg med prosjektet. i konsernet, både i vaskerisammenheng og i
ca 7400 m2, forklarer hun videre. – I tillegg ønsket vi å bidra til å skape et nytt eiendomsutviklingen, skiftet vi navn til Breeze
Våren 2009 startet de utviklingen av næringskvartal i Bodø sentrum med høy fokus Eiendom AS. Luftfartsbygget er skilt ut i eget
prosjektet til Luftfartstilsynet. Det var på arkitektur, hvor det etter ferdigstillelsen i selskap, Breeze Luft AS. Breeze-navnet skal
også en tilbudskonkurranse, hvor vi valgte juli 2011 vil være arbeidssted for nærmere 400 symbolisere en fresh ny bris av nye ideer og
arbeidstakere, forteller Furfjord. bevissthet rundt bærekraftig utvikling.
– Vi ønsker jobbe videre for å bidra til
«Eiendommene har Spisskompetanse en mer bærekraftig utvikling av eiendommer
en unik beliggenhet Eiendomsutviklingen i konsernet styres med høy arkitektonisk kvalitet. Vi har
i dag av sivilarkitekt Unni Furfjord i potensielle eiendommer både i Bodø og
og har appellert samarbeid med Ole Kr Ertsvik. Furfjord ellers i landet som vi vil se videre på i årene
oss til å tenke driver i tillegg et eget arkitektkontor UNO framover. Det viktigste for oss er å finne
design & arkitektur AS, som nylig vant samarbeidspartnere som har samme visjoner
helhetlig og en stedsutviklingskonkurranse i Meløy i og ønsker som oss, og som gjør det spennende
annerledes» samarbeid med Solhaug-gruppen AS. å jobbe for et renere og mer bærekraftig
– Vi driver begge vår næringsvirksomhet samfunn, avslutter hun. n
å bruke eksterne samarbeidspartnere. og prosjektutvikling delvis fra vårt bosted
Space Group AS som arkitekt og Stavn AS på Halsa i Meløy, og er fullt etablert med
som miljøkonsulenter. Det arkitektoniske kontorutstyr her. I tillegg har vi begge
utformingen i tillegg til en sterk bevissthet kontor på Breeze Salten i Bodø, informerer
rundt bærekraftig materialbruk- og tekniske sivilarkitekten.

Nr. 1, 2011 69
Northug-puls eller
fullkommen harmoni?
– Destinasjon 71° Nord
kan gi deg begge deler

L
andets lengst eksisterende realityserie på fjernsyn er
TV Norges actionprogram 71° Nord. At en TV-serie
i denne sjangeren har holdt stand i 12 år vitner om
substans i konseptet.
Formålet med turen er å komme først til Nordkapp og
Europas nordligste punkt. Likhetene mellom TV serien
og den suksessrike aktivitets- og reiselivsbedriften på
«Palmeøya» og Honningsvåg er således påfallende mange.
Ikke bare navnet – Destinasjon 71° nord, eller kampen
om å få kundene til Nordkapp. Men likefullt ektheten i
produktene bedriften har sydd sammen, samt substansen
i naturopplevelsene gjestene får. En tilbakemelding fra en
Engelsk gruppe lød slik:
– Hei, på vegne av en gruppe engelske turister vil jeg takke
for et fantastisk opplegg med kongekrabbe, snøscooter og ATV.
Gruppen var helt i ekstase etter opplevelsen. Krabbene smakte
meget godt og vi spiste såpass mye at middag på kvelden ble
mer eller mindre avlyst. Selv det noe rufsete været og mørket
satte en ekstra spiss på det hele. Igjen takk!
For adrenalinjunkies har Destinasjon 71° Nord fire ulike
actionfylte hovedaktiviteter: havrafting, kongekrabbesafari,
snøscootersafari og ATV safari. Der tilbyr man også lavvucamp
som fremskutte baser til gjestene, både for bespisning men ikke
minst nedjustering tilbake til hvilepuls. For besøkende som
ønsker mindre heseblesende opplevelser har man nye rorbuer
for utleie, der fullkommen stillhet, ro og harmoni råder. Kurs-
og konferansepakker for bedrifter syr man også sammen.
– Ny og utvidet cruisekai i Honningsvåg gir oss ennå
større muligheter til å ta imot interessante grupper. Og
dersom du ønsker å ta dine kollegaer med på et kick-off helt
uten om det vanlige, så er Destinasjon 71° Nord et særegent
alternativ. Summen av den ville naturen, det spesielle lyset
og folkelynnet her oppe
gjør at du får en opplevelse
du vil huske, sier Daniel
Ness Myhre i selskapet
som fikk prisen for Årets
reiselivsbedrift i Finnmark
for fire år siden. n

70 Nr. 1, 2011
Sola skinner over
Nordkapp Havn
Å
bleke et langt lerret tar gjerne litt tid.
Å få realisert over 170 m ny
fiskerikai, derav 100 meter kaifront
tilpasset inntil 300 meter lange
cruiseskip, i en kommune med 3400
innbyggere, er heller ikke gjort over natta.
– Vi har brukt ti år, slitt ut to ordførere
og tre havnesjefer. Jeg har fått det ærefulle
oppdraget av å være den havnefogden som
loser prosjektet i havn, sier Leif Gustav Prytz
Olsen ved Nordkapp og Porsanger Havn IKF.
Mye saltvann er rent gjennom
Magerøysundet siden italieneren Francesco
Negro besøkte Nordkapp som den første
turist i 1664. I dag har kommunen en av
landets største cruisehavner. Med rundt
hundre årlige cruisebåtanløp som vertskap
for et sekssifret antall reisende, og med over
230 000 besøkende turister på Nordkapp
platået, troner man på landsdelenes absolutte
destinasjonstopp.
Reiselivsnæringen i kommunen omsetter
for 200 millioner kroner og sysselsetter over 400
personer fordelt på minst 150 årsverk. Samtidig
som turiststrømmen øker sjøveien opplever
man at cruisebåtene blir større. De største båtene
har man ikke kunnet fått til land fordi dagens
kaier har vært for små, og både næringsliv og
lokalsamfunn har måttet se dollarturister passere
Palmeøya med uforrettet sak. Dette ville man
lokalt og regionalt gjøre noe med.
– Å få realiserte dette prosjektet på 35
millioner kroner skyldes først og fremst et
utmerket håndverk på alle politiske nivåer.
Paradoksalt nok ble prosjektet ytterligere
«Med over 230 000
besøkende turister
på Nordkapp platået
troner man på lands-
delenes absolutte
destinasjonstopp»
forbedret pga «finanskrisa», da den løste ut
ekstraordinære midler til Kystverket for å
også mudre både havnebassenget og utenfor
kaifrontene, sier Olsen.
Til sommeren kan lokalsamfunnet, som
Reiseradioens lyttere i P1 for fem år siden kåret
til Norges Sommerby, ta i mot «Oasis of the
Seas», verdens største cruisebåt, like lang som tre
Ullevållmatter med sine 360 meter.
– Man kan si at sola virkelig skinner på
Nordkapp Havn, sier havnesjefen.
Samtidig påpeker havnefogden at det
i vårt nordligste fylke kun er Hammerfest
og Kirkenes som har tilnærmet tilsvarende
havneinfrastruktur for å kunne ta del i den
fremtidige verdiskapningen som spesielt
petroleumsindustri, fiskeri og reiseliv vil
representere.
– Det må være et Nord-norsk mål at flere
av landsdelens havner får samme muligheter
som oss, både fordi reiselivet er i en slik
kraftig vekst og at olje og gassnæringen
ruller inn over landsdelen. Videre blir
oljevernberedskapen viktigere enn noensinne,
avslutter Olsen. n
Nr. 1, 2011 71
Arktisk skildring
Galleri Nord-Norge

I
denne utgaven av Galleri Nord-Norge
ønsker vi å presentere en nylig utgitt
bildebok med motiver fra det arktiske
Norge. Bak initiativet står mangeårig
fotograf og To Foto-gründer Bjørn Rasch-
Tellefsen. Boka som forklarer de ulike bildene
på 4 forskjellige språk, inneholder for det
meste motiver som er foreviget av Tellefsen
selv, men Tommy Simonsen, Mads Paaske
Tellefsen og Roar Edvardsen står også bak
noen av de utvalgte blinkskuddene.
Boka inviterer til en reise gjennom det
nordlige Norge, fra Helgeland til Nordkapp
og videre til den delen av landet som
ligger like langt øst som Istanbul og Kairo.
Byer og tettsteder besøkes, verdenskjente
turistattraksjoner presenteres, men fotoreisen
går også innom mindre kjente steder.
Øyer og fjorder, vidder og fjell
er elementer i den naturens mektige
komposisjon som utgjør Nord-Norge, og som
er vel dokumentert i de flotte skildringene i
boka.
Boka kan bestilles på www.tofoto.no. n

72 Nr. 1, 2011
BILDEbok: «Arktiske Norge» inviterer til
en reise gjennom det nordlige Norge.

Nr. 1, 2011 73
Velutstyrte lastebiler
Ved å tilby HIAB kraner, Multilift
krokløftere og Zetterbergs tipper har
Fauske-bedriften Transportindustri AS,
skaffet seg anerkjennelse og kunder i
våre fem nordligste fylker.
B
eliggende i et av Nord-Norges
største logistikknutepunkt har det
vært naturlig for Fauske-bedriften
å se i flere retninger etter kunder. I
dag identifiserer de markedsområdet sitt til
å omfatte våre fem nordligste fylker. Fra Sør-
Trøndelag i sør til Finnmark i nord. Enkelte
spesielle kran-leveranser leveres også til
østlandsområdet.
Etter snart 35 år i markedet er
kundelistene etter hvert blitt lange. Alt fra
lastebilforhandlere og transportfirmaer til
offentlige etater og entreprenører er å finne i
kundeprotokollen.
De har også måttet gjøre noen spesielle
grep for å imøtekomme de mange kundene i
vår langstrakte landsdel.
– For å gi våre kunder effektiv oppfølging
i vårt store distrikt har vi engasjert
samarbeidspartnere med servicevogn som
setter oss i stand til å utføre enklere service
74 Nr. 1, 2011
og reparasjoner ute hos kunden, informerer
daglig leder Gert Hansen, og legger til at de
også foretar reparasjon, service, årskontroller
og sertifisering av utstyret de har levert.
Et annet grep i samme retning, er velfylte
lager med reservedeler
– For å kunne betjene våre kunder etter
et utført oppdrag og samtidig minimalisere
lengre avbrekk ved plutselige feil, har både vi
og våre leverandører lagt vekt på å ha et høyt
lagre av reservedeler, legger Hansen til.
Kjente leverandører
Ved siden av å selv inneha nødvendig
kompetanse er kvalitetsutstyr fra dyktige
leverandører også en viktig del av suksessen i
bedriften.
– Krokløfteren fra Multilift har slått svært
godt an i markedet, forklarer Hansen.
– Den lave byggehøyden gjør at mange
nå går over til å kjøre flerbruksbiler, og som
markedsleder vil multilifts lavbygde krokløfter
være et meget godt valg.
Vi har levert mange kombinasjons-
løsninger, både bil med fast kran i tillegg til
krokløft, og kran montert på planramme,
legger han til.
Også på tippsiden har Fauskebedriften en
solid leverandør i ryggen. Med Zetterbergs
tipper og dumpere kan Transportindustri
tilby høy kvalitet og velprøvd teknikk med
lav egenvekt og stor nyttelast. Den lavbygde
konstruksjonen gir også god kjørekomfort og
ergonomi.
I tillegg til å levere kraner, krokløftere, og
tipper har de også bygget opp en kompetanse
rundt egenprodusert utstyr.
Mange av kundene har spesielle behov,
og kan de ikke dekkes av utstyret som finnes
i de ulike katalogene, så må Fauske-bedriften
spesialtilpasse leveransen.
– Gjennom mange års drift har vi bygget
opp en høy kompetanse både når det gjelder
konstruksjon, produksjon og oppfølging av
våre produkter, avslutter Gert Hansen. n
www.ti-as.no
En aktiv
tilrettelegger
Vår visjon er å være et fyrtårn i samfunnet
som kan kombinere god attføring og god
vareproduksjon i en spennende fremtid.
A
v 110 attføringsbedrifter på landsbasis
er Galvano den eldste. Bedriftens
hovedmål er å gi deltakere som
er innsøkt fra NAV arbeids-
utprøving, trening og kvalifisering, slik
at disse kan få seg arbeid i det ordinære
arbeidsmarkedet.
Selskapet som årlig omsetter for ca 70
millioner, har til sammen rundt 150 sysselsatte
fordelt på 50 fast ansatte og 100 tiltaksplasser.
Galvano er i dag en av tre store
leverandører av fjellsikringsmateriell i Norge,
og har kunder over hele Norge og Sverige.
Alt fra de store riksentreprenørene til
kraftselskaper og Forsvaret står oppskrevet i
kundeprotokollen.
I perioden 2010-2013 er Fauske-bedriften
bl.a. hoffleverandør av fjellsikring til det tyske
storkonsernet Bilfinger Berger i forhold til
Citybane-prosjektet under Stockholm by og
Sila-prosjektet i Narvik.
Galvano har et moderne sveiseverksted
og sveisetjenester er de siste årene blant annet
levert til store prosjekter som Hamsunsenteret
I tillegg har de et moderne og Nord
Norges eneste varmgalvaniseringsanlegg.
Mye spennende på gang
Selv i en spisset konkurransesituasjon ser
Galvano meget lyst på fremtiden
Det skal brukes ca 300 mrd. kroner
på Norsk transportplan frem til 2019. I
transportsektoren i Sverige er satsingene 500
mrd. i samme tidsperiode. Gruveindustrien
er i vekst på Nordkalotten samtidig som
myndighetene signaliserer at Nordområdene
vil være vekstområde nr 1 i Norge.
Komplett overflatebehandling
Sammen med Transportindustri eier Galvano
Ilas. Til sammen representerer Galvano og Ilas
et komplett overflatebehandlingstilbud.
Ilas har høyt kvalifiserte fagfolk innen
industrilakkering, lakkeringsarbeider på
kjøretøy og pulverlakkering. Sammen med
gode anlegg og materielleverandører sikrer
dette høy kvalitet på utført arbeid.
Bedriften har en topp moderne
lakkeringshall på 16 x 6 meter, som kan deles
i 2 separate kabiner etter behov. Utstyrt med
lifter på begge sider, sørger fasilitetene for
effektivt og sikkert arbeide også på større
enheter.
Bedriften har også egen hall for
sandblåsing, hvor de i tillegg har et system
for gjenvinning av blåsesand. Dette gir
en miljøriktig og effektiv løsning for både
stålkonstruksjoner og kjøretøy. Hallen er
dessuten utstyrt for termisk sprøyting som gir
ypperste kvalitet der det stilles strenge krav til
korrosjonsbeskyttelse. n
www.il-as.no
www.galvano.no
Nr. 1, 2011 75

Dekkmann
Dagens Dekkmann er resultatet av en
sammenslåing av to selskaper; Olrich
Gummiservice, som ble startet så tidlig
som i 1929 og Dekkmann, som ble
etablert i 1957. Olrich navnet ble tatt
bort i 1996 og selskapets navn har vært
Dekkmann AS siden da. Kjeden består
av 43 avdelinger fra Mandal i sør til Alta
i nord. Selskapet Dekkmann AS er en
datter av Continental Dekk Norge AS og
dermed «datterdatter» av Continental AG
i Tyskland.
Mesterteknikk
Vi er et selskap som har som målsetting
å bli det naturlige valg for kunder som
ønsker
VVS-tekniske totalløsninger. I 2007
ble vi som en av de første bedriftene
i Troms; Miljøfyrtårn-sertifisert. Det
innebærer at en rekke bransjekrav til
miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø
er tilfredsstilt.
76 Nr. 1, 2011
Bardu Kommune
www.bardu.kommune.no
Et allsidig
Med Forsvaret
som spydspiss, har
næringslivet i Bardu
Kommune evnet å
utvikle seg i mange
ulike retninger.
N
æringslivet i Bardu kommune
preges i stor grad av et sterkt
tilstedeværende forsvar, en solid
aktør som sørger for svært mange
arbeidsplasser. Forsvaret har siden 1898
hatt en omfattende virksomhet her og er
kommunens største arbeidsgiver.
Det er ingen tvil om at Forsvaret gir
en rekke ringvirkninger, både direkte og
indirekte, men ringvirkningene kan også bli
større, gjennom å selge inn flere lokale varer
og tjenester til Forsvaret, sier Evy Fredly hos
Bardu Kommune.
I tillegg til Forsvaret har kommunen i
indre Troms også flere større arbeidsplasser.
Bardu kommune, Viken senter, Telenor og
Coop representerer alle store solide aktører
med mange på lønningslistene.
Coop har i mange tiår vært en viktig
hjørnestein i handels-Bardu, og har vært en
garantist for Bardusamfunnets behov for
varehandel.
Bardu er også en vannkraftkommune med
flere store kraftverk langs Barduelva.
Eget industriområde
Ved siden av de store, huser kommunen
også en rekke mindre virksomheter. En del
av disse er lokalisert på kommunens eget
industriområde. Denne klyngen er lokalisert
nord for Setermoen, og huser foreløpig
mellom 15 og 20 bedrifter. Men kommunen
har et ønske om at enda flere skal se det
tjenlig å ta del i næringsfellesskapet, og ønsker
derfor å legge alt til rette for bedrifter som er
interessert.
Setermoen er kommunesenteret og
handelssenteret i Bardu, og man ser på det

næringsliv
som en styrke for næringslivet at det bare
er ett senter der de ulke aktivitetene kan
konsentreres. Det er de senere år også vedtatt
en sentrumsplan for Setermoen, som blant
annet inneholder en estetisk profil som
skal bidra til et ytterligere løft for å styrke
Setermoen som kommunens senter.
Naturlige fortrinn
Plassert i et fantastisk stykke Norge med
vakker natur på alle kanter, har naturen til alle
tider vært en viktig faktor i verdiskapningen
i Bardu. Før i tiden handlet det om høsting
av naturens goder til inntekst ervervelse,
nå er det stadig flere bedrifter som bruker
naturen på andre måter i forretningsøyemed.
Ved Altevann har flere bedrifter etablert seg
med tilbud om transport og naturopplevelser
i villmarksområdene innover mot
svenskegrensen.
Nå har man nettopp fått etablert enda en
fantastisk nasjonalpark i direkte nærhet til
innlandskommunen i Troms. Rohkunborrri
Nasjonalpark ligger øst for Altevann og man
regner med at dette vil gi enda mer trafikk
Foto: To Foto
til området. En bemannet fjellstue er allerede
under planlegging
Med mange bruk og relativt mange
sysselsatt, står landbruksnæringen sterkt i
kommunen.
Landbruk har alltid vært ei stor næring i
området med gode naturgitte fortrinn. Som
«Det er ingen tvil om
at Forsvaret gir en
rekke ringvirkninger»
trenden i resten av landet er utfordringa for
bøndene i Bardu å drive med tilstrekkelig
lønnsomhet, og å være i stand til å komme opp
med tilleggsnæringer.
– Ellers er Bardu er en kommune med
godt utbygd skole og barnehagetilbud, og
vi har også lyktes med å bygge opp et svært
rikt kultur- og idrettstilbud, noe som gjør
kommunen vår til en god kommune å bo i.
Dette er også faktorer som spiller inn og er
viktige når næringslivet skal rekruttere nye
medarbeidere, avslutter Fredly. n
Bapro
Barduprodukter AS er en av ca. 235
Vekst-bedrifter i Norge. Bedriftens formål
er å skape grunnlag for opplæring av
yrkeshemmede gjennom produksjon eller
annen næringsvirksomhet. Vi tilbyr våre
arbeidstakere personlig vekst og utvikling
gjennom varierte arbeidsoppgaver i et
trivelig arbeidsmiljø. Alle våre tiltak har
individuell tilrettelegging i forhold til
arbeidstid og -oppgaver og vektlegger at
deltaker er aktiv i eget attføringsløp.
Fagsøm
Etableringen av Fagsøm AS har sitt
direkte utspring fra at Forsvarets
Salmakerverksted er satt ut til privat drift
ved en såkalt «virksomhetsoverdragelse».
Ansatte ved Forsvarets Salmakerverksted
har overtatt driften av verkstedet, og
driver dette som en privat bedrift. Det
er i denne sammenhengen inngått en
avtale hvor Fagsøm AS er leverandør
av sømrelaterte tjenester til Forsvaret.
Fagsøm AS leverer også alle typer
sømrelaterte arbeider til private kunder.
Klimaservice
Klimaservice AS er et ingeniør- og entre­
prenørfirma innenfor ventilasjonsteknikk
og kobber & blikkenslagerfaget. Bedriften
ble etablert i 1986, og fusjonerte i 01 med
S.Steien Blikk & Ventilasjon. Vi er i dag
15 medarbeidere. Vi utfører alle oppdrag
innen kobber- og blikkenslagerfaget. Med
lang og bred erfaring innen de fleste typer
arbeider kan våre montører produsere
det meste, med de fleste materialer som
finnes innenfor dette området.
Nr. 1, 2011 77
 Et hav av muligheter!
Universitetet i Nordland, Norges nyeste universitet,
tilbyr høyere utdanning med god faglig kvalitet og
tyngde. Universitetet i Nordland (UiN) holder til på
Mørkved (10 km fra Bodø sentrum) og har med sine
om lag 500 ansatte og 5700 studenter en etablert
posisjon som undervisnings- og forsknings-
institusjon. UiN har en av landets mest moderne
og kompakte campus. Nærhet og tilgjengelighet er
viktige faktorer for studentene, og den årlige,
nasjonale studentundersøkelsen viser at studentene
er blant de mest fornøyde når det gjelder under-
visningsmiljø. UiN tilbyr mer enn 100 ulike studier
som spenner over mange fagområder og ulike nivå
fra årsstudier til doktorgrad.

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er et av

fire fakultet ved UiN. FBA har som målsetting å drive
forskning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet
og tilbyr topp moderne laboratorier og forsknings-
stasjon. Fakultetets faglige satsingsområder omfatter
marin akvakultur, økologi og genomikk.

FBA tilbyr følgende studier:

• Bachelor in Animal Science
• Bachelor i biologi
• Bachelor i havbruksdrift og ledelse
• Bachelor i eksportmarkedsføring
• Master i havbruk
• Master i marin økologi
• PhD i akvakultur
• Etter- og videreutdanning innen havbruk:
Havbruksdrift og Kvalitetsledelse i sjømatproduksjon.

FAKUltEt For BiovitENSKAP og AKvAKUltUr

www.uin.no/fba

78 Nr. 1, 2011

Forsyner oljeindustrien
I 2009 etablerte Asco seg på Horvnes
baseområde utenfor Sandnessjøen.
Arbeidet med Skarv har sikret dem
en gunstig posisjon i markedet.
D
a Asco Norge for et par år siden
sikret seg basekontraktene til
BP’s Skarv-utbygging, var de
allerede etablert i område med
en midlertidig base, hvor de blant annet
håndterte gassrørledningen til Skarv.
De nye kontraktene med BP har sikret Asco
arbeid i flere år, med mulige forlengelser. Uten
opsjoner vil kontraktene til sammen være verdt
90 millioner kroner for base-selskapet.
Da tildeling av kontrakter fant sted, var
det stor spenning knyttet til hvem som ville
vinne anbudene fra BP. Basekontraktene var
langsiktige, og Alstadhaug kommune hadde
allerede investert flere titalls millioner kroner i
å utvikle den nye basen.
Da BP valgte seg Asco som sin
samarbeidspartner, var det et valg basert
på at Asco totalt sett hadde det mest
konkurransedyktige tilbudet. Ved siden av
pris, ble også momenter som HMS og tekniske
aspekter tatt nøye hensyn til.
Oppdraget er en strategisk meget viktig
tildeling for ASCO Norge.
– Det betyr først og fremst at vi kommer
i gang med operasjoner i et av de desidert
viktigste utviklingsområdene på norsk sokkel,
forklarer Ståle Edvardsen.
– Jeg er veldig opptatt av at Skarv bare
er starten. Det vil skje mye nytt på sokkelen,
da tenker jeg blant annet på Nordland seks
og sju samt Victoria, Gro, Gullris og Luva, så
aktiviteten vil bare øke, forklarer Edvardsen.
Ulike oppgaver
Forsyningsavtalen med BP handler i
grove trekk om å styre vareflyten til og fra
boreoperasjonene. Disse oppgavene vil vi også
gjøre for Skarv-skipet når det står klart utpå
vårparten, forklarer Ståle Edvardsen hos Asco
Norge i Sandnessjøen.
– Videre utfører vi ulike lagerstyrings­
funksjoner, og har også ansvar for laste- og
lossefunksjonene på basen. Gjennom
ulike underleverandører tilbyr vi i tillegg
transporttjenester til og fra basen, og
håndtering av avfallet fra arbeidet med
Skarv. Vi forskyner også oljeselskapene
med lastbærere som vi leier ut, informerer
Edvardsen videre.
Ved siden av å fokusere på egne oppgaver,
ønsker Asco også å bidra til å bygge et sterkt
basemiljø i Sandnessjøen.
– Med to aktører på et baseområde, ligger
alt til rette for en sterk og sunn konkurranse
som gir kundene større valgmulighet.
Foto: BP Norge
Som to aktører i samme marked, kan vi
og Helgelandsbase utfordre hverandre og
samtidig dele erfaringer hvor vi i fellesskap
kan finne frem til de beste løsningene.
Den nære lokaliseringen til hverandre
åpner også for muligheter for felles utnyttelse
av ressurser og infrastruktur, sier Edvardsen.
Internasjonal aktør
Som en del av et verdensomspennende
konsern med leveranser til olje- og gass-
industrien over hele kloden, ble ASCO Norge
i 1994 etablert som en del av ASCO Group i
Storbritannia
– Vår overordnede ambisjon er å være
sterkt tilstede i de områdene langs kysten hvor
aktiviteten er stor, og behovet for en solid
baseaktør er tilstede, forklarer Edvardsen.
Fra hovedkontoret i Tananger utenfor
Stavanger betjenes oljeindustrien langs hele
kysten.
– ASCOs store fortrinn er at vi tilbyr
kundene logistikktjenester fra A til Å.
Selskapet er i ferd med å bygge et nettverk
langs kysten for å være representert på alle
sentrale forsyningssteder for oljeindustrien og
energisektoren. Vi opererer baser i Farsund,
Sandnessjøen og Tananger, og kan også levere
basetjenester på Mongstad utenfor Bergen, i
Kristiansund og Barentshavet, avslutter han. n
Nr. 1, 2011 79
Ingen kjenner lan
og oljeındustrien
Gründeren Kåre Storvik vil gjerne utvide sitt
virke til også å omfatte hjemfylket sitt, Nordland.
Nå tar han med seg vennene sine dit.
Tekst: Ole Kristian Arvesen, Strategisk Kommunikasjon AS
K
åre Storvik har gjennom hele
Norges oljealder vært industri-
gründer i Osloområdet, på
Orkanger, i Egersund og i
Kirkenes. I tur og orden.
Kåre Storvik var først ansvarlig
for Kværner Engineerings inngang i
oljeindustrien og solgte og ledet de første
oljeprosjektene i selskapet. Så dro han til
Orkanger og bygde ut og ledet Vigor, landets
første spesialiserte verksted for modulbygging
til oljeindustrien. Deretter gikk turen til
Kværner Egersund og den omstillingen som
gjorde verkstedet til det fremste flerfaglige
oljeindustriverkstedet i landet. Dernest sto
Kirkenes og Russland for tur. I Kirkenes
skapte han det nye Kimek som dagens
maritime Kirkenes er vokst ut fra.
I all sitt virke har virksomhetsbygging,
markedsføring og måloppnåelse for kundene
vært hans viktigste satsingsområder.
Storvik – en bauta i Kværner
Det var særlig innenfor Kværnerkonsernet at
han gjorde sine bragder opp til begynnelsen
av nittiårene. En Statoilveteran sa nylig at
han ikke kjente noen som hadde bekledd
så mange direktørstillinger i Kværner som
Kåre. Han hadde i Kværnertiden et svært
nært og tillitsfullt forhold etter tur til
generaldirektørene Langballe, Røtjer, Grønner
og Tønseth.
Etter den tid har stadig Kirkenes og
Nordvest Russland tatt det meste av tiden
hans. Storvik har ikke bare satt Kirkenes på
kartet nasjonalt og internasjonalt. Han har til
og med tegnet kartet, sammen med vennene
sine. I St Petersburg nylig fortalte Vadim V.
Shmakov, sjefingeniør i Rosneft at Sherpa’s
kart var et daglig arbeidsverktøy for ham.
Som betaling for det ville Sherpa alltid være
velkommen til å kontakte og besøke ham.
Kåre Storviks plass
Utrettelig markedsføres Kirkenes mot
individuelle selskaper nasjonalt og
internasjonalt i skrift og tale og på messer og
konferanser i USA, Storbritannia, Russland
og Norge. Et flertalls medier og medlemsskap
utnyttes daglig for å følge med i hendelser og
muligheter i bransjen.
Sør Varanger kommune hedret nylig hans
innsats med å gi plassen foran Kimek navnet
Kåre Storviks plass.
Nå trekker hans hittil aldri sviktende teft
80 Nr. 1, 2011
for nye muligheter og utfordringer ham til sitt
barndoms Nordland sammen med vennene
sine. Vennene er hans kolleger i Sherpa
Konsult AS og den samlokaliserte bedriften
Strategisk Kommunikasjon AS.
Kamp for industriutvikling
Prioritet nummer en er å få til en skikkelig
industriutvikling i landsdelen som del av
oljeindustrien.
I forbindelse med Lofoten og Vesterålen
overgår Oljeindustriens Landsforening og
Statoil hverandre med å love tusener av
arbeidsplasser. Ingen av dem er likevel hittil
kjent for å sette inn tiltak som gir resultater i
den retning.
Når det gjelder oljevirksomheten i
nord kalles lokal oljeservicevirksomhet for
ringvirkning. I Kunnskapsforlagets Store
Ordbok defineres ringvirkning som en
virkning som brer seg i stadig videre kretser
(som ringer i vann); de ringvirkninger som
en storbedrift får i sitt distrikt. Med andre ord
«Det må være lov
å bruke hodet!»
«noe som kommer av seg selv» dersom man
oppretter en storbedrift.
Norsk oljeservicenæring har så visst ikke
kommet av seg selv, insisterer Storvik.
– Den har i høyeste grad vært villet
og etablert av norsk industri og støttet av
norske myndigheter. Man har sett og tatt
konsekvensen av hvor verdifull og viktig
denne virksomheten er for den samlede
nasjonale oljevirksomheten.
Større ringvirkninger
Oljeservicevirksomhet er en direkte og
likeverdig partner i en komplett oppstrøms
næringsklynge som består av myndigheter,
oljeselskaper, oljeservicenæring,
forskningsvirksomheter og andre.
– Det er denne samlede oljeklyngen som
på en forbilledlig måte har brukt norsk sokkel Gründeren:
som et formidabelt utviklingslaboratorium Portrett av Kåre
og gjort Norge til en stormakt innen offshore Storvik, gitt i gave
oljevirksomhet. I tillegg er det en bonus at fra ansatte i Kværner
oljeservicevirksomhet ofte også gir større Kimek as og Norsk
ringvirkninger der den er etablert enn de Russisk Kunstsenter
andre aktørene gjør, slår Storvik fast. i Kirkenes.
Storvik brenner for at en lokal
oljeservicenæring skal være en integrert del
andsdelen www.sherpakonsult.com

en bedre
Vi utfører:
3 Prosjektutarbeidelse og finansiering
3 Forretnings- og næringsutvikling
3 Strategi- og markedsplaner
3 Bistår med utarbeidelse av profil og
utarbeidelse av markedsmateriell
3 Bistår med internasjonal messe og
konferansedeltakelse
3 Prosjektlederoppgaver

www.strategiskkommunikasjon.no
Vi gir våre kunder råd og medvirker til:
3 Bedre virksomhets- og ledelseskommunikasjon
3 Samfunns- og myndighetskontakt
3 Risikoanalyse og krisehåndtering
3 Finansiell kommunikasjon
3 Næringsutvikling
3 Medierelasjoner
3 Analyser

av innsatsen og utbyttet når Norge skal erobre

nye skanser i nord.
– Det må myndighetene og oljeselskapene
legge opp til. Lokal maritim, arktisk
kompetanse, tilstedeværelse og goodwill
er faktorer som myndigheter og næringen
trenger om de skal lykkes godt.
Storvik mener det bør være lønnsomt
for alle parter. I tillegg kommer at
oljevirksomheten bare vil være ønsket i
nord om den bidrar til å øke og styrke
befolkningsgrunnlaget både i antall og med
en bedre balanse enn i dag når det gjelder
kjønn, alder og utdanning, understreker den
engasjerte næringslivslederen.
– Både hos oljeselskapene og helt til topps
i politiske partier bruker man EØS regler som
unnskyldning for sin mangel på visjoner og
for sin unnfallenhet. Til det svarer jeg med
sjefingeniør Rolf Wiborg i Oljedirektoratet.
Det må være lov å bruke hodet!
Enkle grep – Langt bedre resultat
Storvik minner om hva som er nedfelt i norsk
lovgivning: «Petroleumsressursene skal forvaltes
i et langsiktig perspektiv slik at de kommer
hele det norske samfunn til gode. Herunder
skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og
bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre
miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell
utvikling samtidig som det tas nødvendige
hensyn til distriktspolitiske interesser og annen
virksomhet.»
– Ingen av oss snakker om subsidier, men
om energisk og målrettet tilrettelegging og om
utvikling av kunnskap, verktøy og fasiliteter.
Storviks medarbeidere og han selv har
fulgt med i gjennomføringen av Snøhvit og så
langt Goliat. Noen ringvirkninger er kommet.
– Likevel er det få funn som tilsier at disse
prosjektene har vært brukt og bidratt til å
etablere en oljeservicenæring i regionen. Vi
har sett at man med enkle grep kunne ha fått
til langt bedre resultater på dette området.
Slike grep vil vi gjerne bistå landsdelen
med. Spør oss om forslag til tiltak, lyder
invitasjonen fra Kåre Storvik til myndigheter,
bedrifter, virkemiddelorganisasjoner og andre
interesserte i nord. n

Nr. 1, 2011 81
MoMek_Norne_stilling_mod 24_b:Layout 1 19-01-11 12:58 Side 1

Bli med og gi oss et LØFT!

MOMEK Group er en av Nord-Norges største totalleverandører til industrien, on- og offshore.
Konsernet sysselsetter ca 250 personer og har hovedkontor i Mo i Rana. Her er vi en del av
ett av Norges største industrinettverk i Mo Industripark. Våre ansattes kompetanse, Det finnes en løsning
trivsel ogengasjement er avgjørende for at vi skal nå våre ambisiøse mål. Har du lyst til å bli
en del av Momek-familien?

MOMEK
R
ANSETTE
NYE
EIDERE
MEDARB
HARSTAD

*
Momek har inngått en kontrakt med Aibel
vedrørende vedlikehold og modifikasjon på
Norne-skipet. Vi søker etter ingeniører og
prosjektledere til vårt felles prosjektkontor med
Aibel i Harstad. Nå har du sjansen til å delta i
oljeeventyret i nord!

Mer informasjon om stillingene finner du på

www.momek.no

*Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene.

82 Nr. 1, 2011
Goliat tar form
For første gang begynner Goliat å
vise seg. I disse dager tar kjempen
sine første skritt mot nord.
T
i år er gått siden Eni Norge fant olje
og gass på Goliatfeltet 85 km nordvest
for Hammerfest. I dag deler man
lisensen med Statoil i forholdet 65 og
35 prosent. I juni 2009 ga regjeringen, med et
klart Stortingsflertall i ryggen Goliatprosjektet
grønt lys. Og nå er arbeidet med den
plattformen som skal være tilknyttet 22
havbunnsbrønner godt i gang. For om to og et
halvt år skal anlegget være i produksjon.
STORE ringvirkninger
Eni skal investere 28,5 mrd kroner i Goliat,
og utbyggingen av feltet vil gi betydelige
ringvirkninger spesielt i Hammerfestregionen.
Direkte og indirekte anslår man 500 nye
arbeidsplasser frem til 2030. 65 prosent, eller
i overkant av 18 mrd av kontraktskronene
ser ut til å gå til norske leverandører. Troms
Offshore fikk nylig en kontrakt på en
kvart milliard kroner for leie av supplybåt.
Kommunikasjonsbyrået Blått Blikk fra
Vadsø har nettopp fått en avtale med tanke
på oppgaver innen samfunnskontakt.
Polarbase er i ferd med å ansette flere hender
og hoder, og får et mangeårsperspektiv på
sin virksomhet, for i disse dager kommer
de enorme brønnrammene nordover fra
Egersund. Åtte gigantrammer, 20 meter høye,
30 meter lange, hver med en vekt på 300
tonn skal lagres på basen før de i løpet av
våren skipes ut på feltet for nedsenkning og
installasjon.
«Med dagens
oljepris og dollarkurs
betyr det verdier
for over 100
milliarder kroner»
Verdier for minst 100 000 000 000
Oljedirektoratet siste estimater tilsier at Goliat
inneholder 174 millioner fat. Med dagens
oljepris og dollarkurs betyr det verdier for
over 100 milliarder kroner.
Miljøvennlig løsning
For å redusere utslipp av klimagasser fra
plattformen, vil strømbehovet til Goliat
langt på vei bli dekket av strøm fra land.
En 100 km lang sjøkabel som kan overføre
inntil 75 MW, noe som er verdens lengste
sjøkabel i sitt slag. Kapasiteten gir fleksibilitet
i forhold til fremtidige behov ved eventuelle
andre funn i nærheten. I tillegg vil
innretningen være utstyrt med en tradisjonell
gassturbindrevet generator. Dette vil sikre
tilstrekkelig strøm selv om ett system faller ut.
Infrastrukturforbedringene innebærer også
en ny trafostasjon på land, samt omfattende
oppgradering av linjenettet på Kvaløya,
noe som vil komme alle i Hammerfest til
gode. Det første spadetaket tas omtrent
samtidig som når brønnrammene når
Finnmarkskysten.
Styrking av oljevernberedskapen
Sammen med NOFO rekrutterer Eni Norge
nå nærmere 40 kystfiskebåter fra Finnmark
inn i oljevernberedskapen i regionen, og bruk
av kystfiskeflåten som en permanent del av
beredskapen, er helt nytt på norsk sokkel.
Petroleumsindustrien er underlagt strenge
bestemmelser, noe som gir en mye bedre samlet
oljevernberedskap utenfor Vest-Finnmark –
uansett uslippskilde enn det man har i dag.
Standbyfartøyet med to datterfartøyer på
oljeinstallasjonen vil også bidra til å forsterke
både den ordinære beredskapen samt trygge
liv og helse for fiskere til sjøs. Redningsbåten er
blant Norges mest avanserte, og fra plattformen
skal den kunne plukke opp folk fra sjøen i løpet
av seks minutter. n
Nr. 1, 2011 83

Fornyer maskinparken med
supersuger og
edderkoppgraver
Felles for begge nyinvesteringene er at de
har enorme bruksområder, og kan benyttes
i situasjoner der konvensjonelle anleggs-
maskiner ikke strekker til.
F
or å imøtekomme kundenes behov på
en best mulig måte, har A. Markussen
alltid tatt mål av seg om å være
innovativ i forhold til å tørre og ta i
bruk nytt utstyr. Dette ønsket ligger også i
bunn når de nå har gått til anskaffelse av disse
to nye og spesielle anleggsmaskinene.
Med den nye supersugeren har
anleggsentreprenøren nå fått en mobil
vakuumstasjon som er konstruert for å
suge, blåse og transportere alle typer våte
og tørre masser. Med enorme krefter og stor
fleksibilitet har den 6–7 ganger større kapasitet
sammenlignet med en ordinær slamsuger.
Økt sikkerhet
Dette utstyret gjør at man får enorme
besparelser på tidskrevende manuell
håndtering av masser, i tilegg til å kunne
utføre arbeid som tidligere var helt umulig.
Ved siden av effektiviteten har man også fått
en betydelig økt sikkerhet for personellet som
nå slipper samme type kontakt med masser
som tidligere. Arbeidsmiljøet blir også sikrere
når man nå i stor grad slipper å stå i grøfter,
tanker, blottlagte kabler og i trafikken når man
skal legge til eller hente ut masser.
Utallige arbeidsområder
En rammeavtale med Jernbaneverket gjør
at Narvik-entreprenøren stadig vekk må
84 Nr. 1, 2011
10
“Full-flex” slangearm
med justerbar
høydebegrensning
amarku
Dimensjon på slange
opptil 200 mm.
Opptil 400 m lengde
på sugeslangen.
utføre arbeidsoppgaver i, eller ved siden av
jernbanesporet på Ofotbanen. Også her vil de
kunne nyte godt av de mange egenskapene til
supersugeren.
Ved siden av å være et nyttig verktøy i
arbeidet mot jernbanen, ser Narvik-bedriften
det mulig å bistå bilbergingsfirmaer, bygg
og anleggsentreprenører, større industri,
kraftselskaper og offshore-næringen.
Med en så kraftig maskin som både kan
suge og blåse tørre og våte masser, er det
egentlig bare fantasien som setter en stopper
for bruksområdene til den nye Vakuumjeten.
Noen tenkte bruksområder
n Uttak av masser fra kjellere, loft
og bjelkelag
n Utblåsing av masser f.eks. pukk og Leca
n Blottlegging av kabler og rør,
n Fjerning av betong, bygningsrester
og isolasjon
n Renhold og oppsamling av søppel og støv
n Suging av masser, eksempelvis
jernbanepukk
n Fjerning av miljø og helseskadelige stoffer
n Suging av vann og slam i alle former
n Assistanse ved storbil-berging
n Oljevernberedskap, oppsamling
av utslipp
n Tømming av sluk og kummer
n Tømming og rengjøring av brønner
0m3 lasterom
ussen.no
Tankvolum 10.000 liter
- skiller ut vått fra tørt ved
slamsuging eller mudring
Egen motor på krokveksel-
ramme, gjør arbeid
uavhengig av lastebilen
Fastmontert slampumpe med
kapasitet på på opptil 1400
liter i minuttet
Alt er mulig med Menzi Muck
D
en kalles ikke «edderkoppgraver»
uten grunn! I arbeidssituasjoner
med veldig bratte stigninger, i vann
eller i dyp gjørme og på fjellet.
Menzi Muck kjenner ingen grenser, og det
fleksible understellet tilpasser seg alle typer
terreng.
Den har en lang og suksessrik historie i
mange europeiske land. Gravemaskinen som
kommer til områder der alt annet for lengst
har måttet gi opp. Nå har A. Markussen i
Narvik fått sin egen edderkoppgraver.
Maskinene har en ekstrem
manøvreringsevne og bemerkelsesverdig
fleksibilitet og stabilitet. I tillegg sitter føreren
komfortabelt med 360 graders syn uansett
terreng. En høy grad av motorisering og unik
stabilitet resulterer i ytelse på opptil 70% høyere
enn tradisjonelle maskiner i samme vektklasse.
Den spesielle graveren har sveitsisk
opphav, og er en multifunksjonell graver som
kan brukes i alle typer terreng. Med en Menzi
Muck kan man utføre arbeid i svært bratte
fjellsider, i elveløp, på jernbanespor, til havs
og til skogs. Med mulighet for å justere alle
fire hjulene uavhengig av hverandre i høyde-,
så vel som i bredde- og lengderetningen, har
man en unik graver som kan klatre over det
meste av hindringer.
Egnet for jernbaneoppdrag
Også denne maskinen har egenskaper og
tilleggsutstyr som gjør den meget anvendelig
til bruk i og rundt jernbanespor.
Man kan for eksempel påmontere
skinneføringshjul på, en prosess som tar i
underkant av 15 minutter.
Venter i spenning: I påvente av den
virkelige edderkoppgraveren må Florian
Aschwanden enn så lenge nøye seg med denne
mini-utgaven.
Ved arbeid på skinner brukes støttearmer
for god stabilitet. Maskinen kan tas av og
settes på jernbanesporet hvor som helst, uten
at sporet må stenges.
Et annet tilleggsutstyr rettet mot jernbane
er svilleskuffen. Dette er et redskap for
utlegging og planering av jernbanepukk samt
montering og reetablering av jernbanesviller.
Verktøyet har en hydraulisk 360 graders
svingbar knipetang som er plassert slik at
den sikrer en skånsom montering av tre eller
betongsviller.
Kan brukes i vann
Alle komponenter på chassi er tilpasset bruk i
vann, og maskinen kan jobbe i vanndybder på
inntil to meter.
For å sikre seg selv og maskinen i svært
bratt terreng er det også påmontert en vinsj
som er utviklet spesielt til Menzi Muck.
– Vi ser frem til å få ta denne maskinen i
bruk, og ser også mange muligheter hvor man
kan kombinere egenskapene til supersugeren
og edderkoppgraveren, avslutter daglig leder
hos A. Markussen, Florian Aschwanden. n
www.amarkussen.no
Nr. 1, 2011 85
Senking: Den første Marecom-matten senkes ved kaia i Svolvær

Sikrer erosjonsutsatte
kaianlegg og miljøavfall
Marecom har utviklet en matte som deg seg raskt at produksjonskostnadene her i
landet ble for dyre.
er like enkel som den er genial. Dette førte til at Hadsel-bedriften begynte
å se seg om etter andre alternativer, og endte
til slutt opp med å legge produksjonen til en

F
ra sitt forretningskontor i Hadsel
Kommune i Vesterålen, har Marecom
utviklet den unike Marecom-
matten fra en spennende idé til et
kommersielt produkt.
Prinsippet bak matten er like enkel som
den er genial.
Ideen går ut på å produsere en slags
luftmadrass med innebygd armering i et
gjennomgående rutenett.
Når matten er lagt på sin
tiltenkte plass fyller man
den med betong, noe som
fører til at matten da blir
som en forskaling rundt
området den er ment å
sikre.
Dette ble i 2004 testet
under kaia i Svolvær,
hvor man så en stadig
Daglig leder økende erosjon rundt
Jens Winther kaifundamentet under
vann. Prosjektet ble
gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen,
Mesta og Nordlense, som et pilotprosjekt for å
kvalitetssikre Marecom-matten.
7 år etter konstaterer man at produktet
har svart til forventningene og prosjektet blir
betegnet som meget vellykket.
– Både Vegvesenet og andre kaieiere har
mange lignende utfordringer de må løse i
årene fremover, markedspotensialet er derfor
stort på dette området, forklarer Winther.
Opprinnelsen
Man ser også for seg annet stort bruksområde.
På havbunnen og inne i fjorder ligger
en mengde skipsvrak, og representerer
en miljøutfordring. Oftest er man redd
for at skipene skal lekke olje eller andre
miljøskadelige stoffer. Det var tanken på
dette som er Marecom-mattens egentlige
opprinnelse.
Det hele startet med en ide om å utvikle
et produkt som kunne legges over det sunkne
skipet Estonia
Først å se på dette konseptet var en
bergenser, før konseptet ble kjøpt opp, og
havnet i Nord-Norge.
Sammen med det velrenommerte
forskningsinstituttet NORUT i Narvik,
arbeider Marecom nå med et konkret
prosjekt der man ser på muligheten for å
innkapsle skipsvrak i en permanent armert
betongkonstruksjon.
Produksjon i India
Etter å ha prøveprodusert matten i Norge viste
flunkende ny fabrikk i Kolkata i India.
Partneren i India som har mange års
erfaring innen erosjonssikring, har også
salgsrettighetene i de nærmeste landene rundt.
Det nære teknologiske samarbeidet med
Norlense på Fiskebøl har gjort at mye av
produksjonslinjen i India er kopiert fra denne
suksessrike lenseprodusenten i Vesterålen.
Kun en måned etter at Marecom
etablerte egen agent i Philadelphia, kom
den første forespørselen fra ansvarlige for et
erosjonssikringsprosjekt i USA.
Kunden er blant annet ansvarlig for
utredning, utvikling og vedlikehold av USA’s
vannveier og relaterte miljøressurser
– Dette første samarbeidet med USACE,
åpner betydelige muligheter for Marecom AS i
det amerikanske markedet, forklarer Winter.
Selv om man nå er å regne som et
internasjonalt selskap med salgskontor i
USA og en produksjonsenhet i India, er det
viktig å påpeke at det internasjonale salgs- og
markedskontoret fortsatt vil ligge i Vesterålen
i Nord-Norge, avslutter Winther. n
www.marecom.no

86 Nr. 1, 2011
Spesialtilpasser
nye Man-biler
Tre nye Man-biler er den siste tiden blitt
påbygd og utstyrt slik at de på en best
mulig måte kan tjene eierne, Betong-
renovering Drift, under krevende
rassikringsoppdrag over hele landet.
M
ens en av de tre nye Man-
bilene har vært i Finland, og
fått påmontert en 52 meters
lang lift, har guttene hos
Betongrenovering selv jobbet med å bygge om
godscontainerne som står fastmontert på de to
andre bilene.
I de ombygde godscontainerne finnes alt
fra spiserom med innlagt vann, til lager av
borreutstyr og verktøy.
– Det å ha alt du trenger på hjul, er meget
verdifullt med tanke på tidsbesparelse når
man må raskt inn å sikre rasfarlige områder,
forklarer Patrik Bones Olsen.
I bilene er det i tillegg ordnet med egen
garderobeavdeling samt muligheter for å tørke
klær.
Da Bjerkvik-bedriften igjen trengte å
oppgradere bilparken, var det ingen som
kunne matche tilbudene fra Nordvik Last og
Buss.
– Ved siden av et meget prisgunstig tilbud,
føler vi at servicetilbudet på Man har blitt
kraftig forbedret de siste årene. Vi har også
tidligere hatt Man-kjøretøy som vi har vært
meget godt fornøyd med, og vi føler vi får
veldig mye bil for pengene når vi nå valgte
å investere i tre nye Man, informerer Bones
Olsen.
Egne autoriserte merkeverksteder for
MAN drives i Bodø, Glomfjord og Tromsø.
I tillegg finnes samarbeidende
kontraktsverksteder i Mosjøen, Brønnøysund,
Mo i Rana, Narvik, Harstad, Storsteinnes,
Hammerfest og Tana.
Tar oppdrag over hele landet
Med kompetanse i arbeidstokken og de rette
maskinene tilgjengelig har Betongrenovering
gjort seg bemerket langt utenfor egen region.
– Vi arbeider i hele vårt langstrakte land,
og har investert i en maskin- og utstyrspark,
som er skreddersydd for vårt arbeidsområde.
Vi har dyktige fagfolk som er spesialtrent
Brødrene Patrik og
Ben Bones Olsen
foran to av de
nye Man-bilene.
til å arbeide under svært vanskelige forhold,
og som ikke har noen begrensninger i høyden,
forteller Patrik.
Den spede Start
Det som startet med en lift på en gammel
ombygd betongbil og et renskespett er i dag
blitt til Betongrenovering Drift AS i Bjerkvik.
Dagens eier og gründer Kjell Arne Olsen
har vært i anleggsbransjen i hele sitt liv. Faren
hadde lastebil, selv kjøpte han sin første
dumper som 17 åring. I 1989 etablerte han
Betongrenovering AS, et firma som i dag er
spesialisert i fjellsikring, montering av ras-/
fang og snøskredgjerder, samt inspeksjon og
renovering av bruer.
Firmaet rekrutterer egne folk via unge
mennesker som er praktisk anlagt, men ingen
kommer ut i oppdrag før de er skikkelig
kurset.
– Vi investerer omlag 50.000 kroner i
form av sikkerhetskurs og klatrekurs på hver
ansatt. Resultatet er at vi i dag besitter en
arbeidsstokk på 36 medarbeidere, hvor mange
av dem har den ytterste spisskompetanse
innen ras og rassikringsarbeid, avslutter Bones
Olsen. n
Nr. 1, 2011 87
For å imøtekomme Jernbaneverkets strenge krav,
er det ikke første gang maskinentreprenøren
fra Finnsnes risikerer høye timesmulkter.

Med små
marginer
88 Nr. 1, 2011
G
jennom noen heftige sommer­
måneder skal TP Maskin sprenge
bort en fjellskjæring på rundt
15.000 kubikkmeter som kun ligger
to meter fra jernbanesporet, uten at det skal gå
ut over togtrafikken.
– Arbeidet er komplisert og det er svært
mange faktorer å ta hensyn til, forklarer Trond
Pettersen.
Riktignok har maskinfirmaet tidligere
bevist at de er i stand til å håndtere slike
typer oppdrag, da de i 2009/2010 var
hovedentreprenør på det nye kryssingssporet
på Ofotbanen.
Fjellknausen som nå skal bort er 18
meter høy på det høyeste. Denne skal i sin
helhet sprenges bort uten at de strømførende
ledningene under blir skadet.
– Med kun to meter mellom knausen
og jernbanesporet kreves det enormt mye
planlegging før man kan gå i gang med
prosjektet, utdyper Pettersen.
– Det mest stressende elementet i
oppdraget er likevel tettheten mellom togene.
Arbeidet utføres nattestid, da det ikke er
togtrafikk. Hver skift er på seks timer og da
skal vi ha boret, ladet, sprengt og kjørt bort
massene slik at togene kan passere uanfektet,
forklarer han videre.
Om man ikke overholder disse
tidsintervallene, kan oppdraget bli svært lite
lukrativt for TP Maskin.
– For hvert kvarter toget må vente blir vi
ilagt en mulkt på 20.000 kroner. Enkel regning
forteller at en time fort vil koste oss 80.000
kroner, forteller Petteren.
Unge og entusiastiske
TP Maskin AS er et ungt og entusiastisk
maskinentreprenørfirma med kontor, lager og
verksted på Botnhågen Sør Industriområde i
Finnsnes.
Bedriften ble etablert som enkelt-
mannsforetak av Trond A. Pettersen i 1994,
og har siden den gang hatt en jevn og god
utvikling både i omsetning og størrelse.
– Vi ble aksjeselskap i 2000, og sysselsetter
i dag 12 dyktige medarbeidere, forklarer
Pettersen om bedriften som både er medlem i
Maskinentreprenørenes Forbund, har sentral
godkjenning for ansvarsrett og er godkjent
som lærebedrift.
– Vårt primærmarked er Midt-Troms
med hovedtyngde i Finnsnes, der vi har
opparbeidet en solid markedsposisjon. På
rivingsarbeider har vi en lengre geografisk
horisont og ser etter oppdrag over hele Nord-
Norge, forklarer han videre.
Satsingsområde
Og nettopp rivingsarbeid er blitt en liten
spesialnisje for gjengen fra Finnsnes.
– De siste årene har vi satset tungt på dette
området, og vi tar oppdrag i hele Landsdelen.
Et av de siste store rivingsoppdragene er
arbeidet vi startet i midten av januar med
riving av det gamle flytårnet på Andenes,
forklarer Pettersen.
Før selve rivingen kunne iverksettes, måtte
bygget klargjøres innvendig. Dette omfattet
demontering av alle tekniske installasjoner og
sanering av PCB-holdig maling på innvendige
betongvegger.
Tårnkabinen ble frigjort og løftet hel ned
på bakken med mobilkran. 6. etasje ble delt
opp ved betongsaging og løftet ned. Resten av
tårnet ble klippet og knust med betongsaks
påmontert firmaets spesialbygde rivemaskin.
– Oppdraget var forholdsvis komplisert
siden tårnet ruvet 21,5 meter over bakken
og bare lå 2 meter fra eksisterende
kontorbygning, som skulle bevares. Prosjektet
er nå gjennomført - uten skader og innenfor
tidsfristen, informerer han videre.
Maskiner og utstyr
Under slike prestisjearbeid spiller utstyr og
kompetanse en viktig rolle.
– Vi satser bevisst på å ha det beste
utstyret til de beste folkene, og har derfor
fortløpende investert i nytt og moderne utstyr.
Dette bidrar til at arbeidene kan utføres raskt
og presist i en hverdag hvor effektiviteten
betyr alt, informerer Pettersen.
Bedriften besitter i dag en allsidig maskin-
og utstyrspark som teller 25 enheter fordelt
«Med kun to meter
mellom knausen
og jernbanesporet
kreves det enormt
mye planlegging før
man kan gå i gang»
på gravemaskiner, hjullastere, dumper, vals,
sikteverk, lastebiler og servicebiler.
Hos oss handler det om å være i forkant,
og vi er hele tiden på jakt etter nye markeder,
metoder og maskiner.
Storprosjekt i Målselv
TP Maskin er nå i gang med opparbeiding av
et større næringsområde for Rema Eiendom i
Målselv. Området på ca 20.000 kvadratmeter
skal etter hvert huse ulike aktører innen
næringslivet, men før tomtene er byggeklare
må 30.000 kubikk fjell sprenges bort og
planeres ut på området.
Jobben innebefatter også omlegging av
eksisterende infrastruktur som vann, el og tele.
– Dette er en større jobb vi har sett frem
til å komme i gang med. 10 mann vil være i
sving under hele prosessen og går det etter
planen, vil vi kunne ferdigstille første del
av oppdraget rundt samme tidspunkt som
sprengingsarbeidet på Ofotbanen skal starte.
Men Pettersen ser flere muligheter i dette
området.
– Når hele området er opparbeidet skal
hver enkelt av aktørene her oppe i gang med
sine respektive byggearbeider. Er vi først inne
her, ser vi for oss å kunne få en del ekstrajobb.
Vi har allerede fått en muntlig bekreftelse
fra Rema på at de ønsker oss med videre
når arbeidet med deres butikk starter opp,
avslutter han. n
www.tpmaskin.no
Nr. 1, 2011 89
 Oppdragene står i
kø for UCO i Narvik.
Ishall, hotell
og malmlager
D
et er mange som har gledet seg over
den nye ishallen i Narvik. UCO er
intet unntak.
Summerer man leveransene til
prosjektet, representer summen av oppdrag til
ishallen, Narvik-avdelingens største oppdrag
noensinne. Nå står hotellrestaurering og
rehabilitering av malmlager for tur.
Den nye ishallen, Nordkraft Arena, er blitt
et fantastisk næringsbygg med ishockeyhall i
øverste etasje som holder internasjonale mål
og som har tilskuerplass til ca. 1000 personer.
Helt siden oppstart av det omfattende
byggeprosjektet, har UCO i Narvik hatt
betydelig leveranser, som til sammen utgjør
avdelingens største prosjekt noensinne.
– I starten var vi inne og monterte
«Før grunnarbeide
kunne tilta, måtte
hele området
tines opp»
byggestrøm som etter hvert også omfattet
innvendig midlertidig belysning. Etter hvert
som prosjektet skred frem, ble det levert
adkomst som stillaser, heis og ulike lifter,
forteller avdelingsleder i Narvik, Hugo
Stormo.
Stor tinentreprise
Den mest spesielle leveransen til Nordkraft
Arena er likevel tineentreprisen.
– Før grunnarbeide kunne tilta, måtte hele
området tines opp, og det ble utlyst en egen
entreprise på tinearbeidet.
Da det ble klart at vi fikk levere også
dette, klargjorde vi flere tinemaskiner av
90 Nr. 1, 2011
merket Heatwork, som vi rigget med sms-
alarmer og overvåket døgnet rundt under
hele tineprosessen. På det meste var fire menn
engasjert i dette arbeidet, forklarer Stormo.
UCO har også levert byggvarme til det
6000 kvadratmeter store bygget under hele
byggeprosessen.
Selv om leveransene har vært preget
av mye standardutstyr, har volumet likevel
bidratt til at Nordkraft Arena har vært et
utfordrende og spennende prosjekt for UCO.
– Vår hovedkunde på dette prosjektet har
vært Entreprenør Ing. Laksaa AS. I tilegg har
vi vært leverandør til Econor AS, som har
utført arbeidet for Coop OBS!
Skreddersyr løsninger
Selv om produktkatalogene hos UCO er
proppfulle av utstyr og maskiner, har de
likevel også mulighet til å spesialtilpasse
leveranser etter behov.
Et eksempel er et midlertidig garderobe-
anlegg til Idrettens Hus i Narvik. Etter en
omfattende vannskade har hele bygget
den siste tiden vært gjenstand for ekstrem
renovering og reoppbygging. Prosessen
har vært preget av noen forsinkelser, og
for å kunne åpne svømmebassenget så
tidlig som mulig, har UCO sammen med
hovedentreprenør Skanska, spesialdesignet
et midlertidig garderobeanlegg bestående av
billettkontor, korridorer og garderober med
dusjanlegg og toaletter. Det hele er plassert i et
eget lite bygg rett på utsiden av idrettshallen.
– Her har vi selv vært arkitekter
og oppfinnere, og kommet frem til en
løsning som vil fungere godt i påvente av
at garderobefasilitetene inne i bygget skal
ferdigstilles, forklarer Stormo.
Dette prosjektet viser også at maskiner og
Ishall: Fra venstre: Hugo Stormo,
Emil Stormo, Inge Larssen,
Stig Liljebakk og Eirik Løkås.

utstyr som vi vanligvis bruker i større industrielle

sammenhenger, også kan settes sammen på en slik
måte at de kan komme privatpersoner til nytte,
i ulike situasjoner. Vi liker å bli utfordret
og synes oppdrag som dette er meget spennende
og lærerike, legger han til.
Hotelleverandør
Grand Royal Eiendom som eier hotellbygget
som i dag huser Quality Hotel Grand Royal
i Narvik, er nå igang med å utvide hotellet
med 55 nye rom som til sammen vil ha en
prislapp på rundt 55 millioner. I tillegg skal
det bygges en ny restaurant i toppetasjen
i den nye hotellfløyen, dagens lobby og
resepsjonsområde skal utvides til nesten 400
kvadratmeter og hotellet får en ny fasade som
gir et mer moderne preg.
Også på dette prosjektet er Skanska
hovedentrepenør og UCO tungt inne med
maskiner og utstyr.
Siste store prosjekt er langt utenfor den
vanlige ramma. Som underleverandør til
Skanska skal UCO være med å levere utstyr i
forbindelse med fornyingen av Lundbergsjakta
i Narvik. Kontrakten som hovedentreprenør
Skanska har med LKAB har en verdi på 190
mill. kroner, og består i å rehabilitere og
fornye Lundbergsjakta, som er et lukket lager
for jernmalmpellets.
– Vi befinner oss i en region med mye fart,
og markedet ser meget spennende ut også i
tiden fremover, avslutter Stormo. n

www.uco.no

Nr. 1, 2011 91
LuftIG: Slik kommer Luftfartstilsynets nye lokaler i Bodø til å se ut når bygget står ferdig.

Vi har levert systemvegger og systemhimlinger

TOTALENTREPRENØR
Moelven Nordia AS
Terminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø,
Næringsrapport Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60
71mm høyde x 146 mm bredde
L ff
Luftfartstilsynet
il iB
Bodø
d www.moelven.no
Moelven Nordia AS
www.consto.no
PMS-kode grønnfargen i logo: 340 Terminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø,
Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60
www.moelven.no

Rådgivende ingeniører
Byggeteknikk Vi levert glassfasader, vinduer og dører
Rådgivende ingeniører, byggeteknikk

Vi har vært byggherre og prosjektansvarlig

www.bc.barlindhaug.no
www.bc.barlindhaug.no
tlf 77 62 26 00 firmapost@bc.barlindhaug.no
 
www.netglass.org
TROMSØ  ALTA  KIRKENES  VADSØ  SVALBARD  SORTLAND  BODØ  ST. PETERSBURG

Vi har levert gulvretting med Prosjektering, levering og montering

Teknisk totalentreprenør i prosjektet
produktene til Heydi. av granitt til natursteinsfasaden.

www.rsgulv.no www.nsm.as www.yit.no

Vi har utført taktekking Levert grunn- og utomhusarbeider. UCO Bodø har levert utstyr og maskiner.

www.protan.no www.hobmaskin.no www.uco.no

VI har utført spunting og stålkjernepeling

hovedleverandør av byggevarer Montasje av søyler,
dragere, hulldekker
og trapp montasje.
Mobilkran til trekking
av spunt for FAS.
www.nordlandskrana.no www.fas.no

92 Nr. 1, 2011

Luftfartstilsynets
nye kontorbygg
I sommer ferdig-
stilles et nyskapende
og flott signalbygg i
Bodø Sentrum.
H
øye miljøkrav og særegen design
gjør bygget til noe helt spesielt i
nordnorsk sammenheng.
Det nye Luftfartsbygget
er et rent næringsbygg på 7400 m2 som
ligger sentralt i Bodø sentrum, ved
havnepromenaden og fantastisk nærhet og
utsikt til småbåthavna og havnebassenget.
Bygningens form er preget av ulike
skråflater i fasadene, med vindusbånd i alle plan.
Bygningens form forsterkes av en gradering i
fasadesteinen, ved at granitten er mørkest i de
nederste etasjer og gradvis lysere oppover.
Utsikten fra de fleste kontorer er unik
og det skapes et ekstra visuelt element
ved at skråflatene i fasadene også skaper
spesielle romopplevelser innvendig. I
tillegg er ekspedisjon og kantinen plassert i
hovedetasjen i plan med inngangen – med
store vindusflater mot sjøsiden.
Uteterrasser mot vest er anlagt i både
hovedetasje og i 4. etasjen. Dette gir de ansatte flere
muligheter til å nyte den fantastiske utsikten.
Bygget som er ført opp helt i sjøkanten
i Bodø, har vært et interessant og krevende
prosjekt med betydelige miljøkrav.
Byggherres bevissthet rundt bærekraftig
miljøriktig byggeri går igjen både i
tekniske løsninger og i materialbruken i
bygget. Arealene i bygget er utnyttet veldig
effektivt, med relativt små kontorer, og med
kjernearealer i alle plan.
Det er lagt klimatak i hele bygget som en
helteknisk løsning med behovsstyring i alle
kontorer. I tillegg installeres en varmepumpe
Visualisering: Space Group
luft til vann for å gi bedre energiregnskap
i driften. For å symbolisere miljøtiltakene,
jobbes det også med å få bygget LEED-
sertifisert, hvor det beregnes poeng for alle
«Bygget som er ført
opp helt i sjøkanten
i Bodø, har vært et
interessant og kre-
vende prosjekt med
betydelige miljøkrav»
tiltak som bidrar i positiv bærekraftig retning.
Det nye kontorbygget kommer til å bli et av de
første LEED-sertifiserte bygg i Norge.
LEED-sertifisering er en anerkjennelse av
at et byggeprosjekt eller bygning kan oppnå
ved å benytte miljøvennlige bygg praksis
under bygging eller ombygging. n
Nr. 1, 2011 93

Vi har vært
hovedentreprenør
www.kke.no
Vi har levert og installert:
Mekaniske og elektromekaniske låser
og beslag, utstyr for brann- og
rømningsdører, samt låssystem.
Både hasteparagrafer og tømming av fond har blitt
tatt i bruk for å få på plass ny skole på Andenes.
Største investe
D
a det for et par år siden ble påvist
muggsopp, store lekkasjer, råte
og uhygieniske forhold under en
befaring på Andenes ungdomsskole,
vedtok et enstemmig formannskap å gjøre
kommunens største investering noensinne
94 Nr. 1, 2011
Vi har utført elektriske installasjoner
www.elektroinst.no
ved å bruke 100 millioner på nytt skolebygg.
Formannskapet benyttet kommuneloven
sin hasteparagraf slik at byggingen av
skolen kan starte så raskt som mulig. For å
få de økonomiske brikkene på plass måtte
kommunen tømme flere fond.
Vi har levert systemvegger
og systemhimlinger
Moelven Nordia AS
Terminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø,
Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60
www.moelven.no
Moelven Nordia AS
Terminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø,
Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60
www.moelven.no
Vi har levert og montert sanitær- og varmeanlegget.
Mens det nye bygget er blitt oppført, har
elevene tatt midlertidig plass i den nedlagte
militærleiren i Skarsteindalen.
Resultatet er et flunkende nytt og
tilrettelagt skolebygg som skal tas i bruk fra og
med kommende høst.

n Ansvarlig søker n Opptegning av arkitektplaner
og detaljering av bygget ut fra skisseprosjekt
fra arkitekt n Byggeteknisk prosjektering
Sterke tak – her også !
www.m-l.se | +46 660 822 20
Vi har levert taktekkingen.
www.tromtak.no
ring noensinne
Den nye skolen er dimensjonert for å huse
opptil 500 elever og innehar mange moderne
og fremtidsrettede løsninger. Med både
fastdatanett med over 400 punkter i tillegg
til trådløse løsninger i hele bygget, har man
fått en datatilgjengelighet som er helt unik.
Vi har vært brannteknisk
rådgiver for dette prosjektet.
skansen
C O N S U L T
www.skansenconsult.no
Produsert og montert alt av trapper og rekkverk.
Agent i Lofoten og Vesterålen
Hagen Agentur – www.hagenagentur.no
Vi har levert gulvavretting,
malingsarbeid og beleggsarbeid
Skolen er også en av de første i landsdelen
som varmer opp hele bygget med fjellvarme.
20 brønner på 180 meter er boret, og varmen
som hentes ut fraktes til en sentral som
fordeler varmen i hele bygget. Man har også
funnet plass til et mediatek. Her kombinerer
Visualisering: Lil Solnes AS
Grunn- og utomhusarbeider utføres av
A S
www.bulldozer.no
Vi utførte rivingsarbeider
www.afgruppen.no
Leirfossveien 27, 7838 Trondheim
Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01
Vi har levert luftbehandlingsanleggene
og blikkenslagerarbeidet.
Tlf. 76 11 18 30
www.gk.no
Arkitekt
for bygg
og utomhus
www.solnes.no
man bibliotek og multimediarom i et lokale i 2
nivåer med glasstak.
Det moderne bygget innehar dessuten alt
av dagens strenge spesifikasjonskrav med lav
u-verdi, aktivt styrt ventilasjonssystem og skolen
er dessuten tilrettelagt for universal utforming. n
Nr. 1, 2011 95
 Ny ungdomsskole i
Visualisering: Toft Arkitekter

Vi har levert luftbehand-

Vi har utført elektriske lingsanleggene og
installasjoner blikkenslagerarbeidet. Vi har
levert
personheis
www.heisplan.no
tlf : 95 17 17 00
www.elektroinst.no Tlf. 76 11 18 30
www.gk.no

Vi har vært Bravida Norge AS

Leveranse av sanitær Har levert
rådgivende ingeniører og varmeanlegg
i byggeteknikk automatikkarbeider

Postboks 65, 8601 Mo i Rana

www.nordland-teknikk.no
tlf 75 12 49 50 fax 75 12 49 60
e-post firmapost@nordland-teknikk.no

Vi har vært rådgivende ingeniører i byggeteknikk (RIB). www.bravida.no

96 Nr. 1, 2011
Sortland
I Sortland ferdigstilles
snart et helt nytt
skolebygg på
5100 kvadratmeter.

B
ygget som ble påbegynt høsten 2009
skal stå ferdig til høstens skolestart.
Under hele byggeprosessen har
elevene brukt de uberørte delene av
skolen. Det nye skolebygget som er dimensjonert
for 420 elever, består av 6 ulike elevbaser, hvor
hver base inneholder tre klasserom med
tilhørende grupperom. Det er også garderober
og fellesareal på hver base.
Alle klasserom er dessuten lagt opp med
projektorteknologi og egne whiteboard-tavler.
Prosjektet ble allerede fra starten av gitt
god byggetid, noe som har medført en ryddig
og oversiktelig prosess helt fra start. Det har
også vært innbringende for mange lokale
håndverkere og leverandører som har vært
sterkt engasjert gjennom det toårige prosjektet.
Hele bygget er tilpasset kommunen i forhold til
krav om universal utforming.
Gamle løsninger er byttet ut med moderne
teknologi. Skolebygningen varmes blant annet
i sin helhet opp av fjernvarme som tas ut
med varmepumpe fra Sortlandsundet.
Man har også lagt vekt på andre
kvaliteter enn bare et solid byggverk.
Inne i skolebygget er det innslag
av kunst fra flere kjente kunstnere. En
av damene som har bidratt, Jorunn
Sannes, har blant annet vært med på
å utsmykke operaen i Bjørvika. n

Grunn- og Vi har hatt prosjekterings- Din

utomhusarbeider ledelse og prosjektert landskapsarkitekt
i nord
utføres av El- og VVS-anlegget.

www.bulldozer.no www.polarlandskap.no
www.afconsult.com

Nr. 1, 2011 97
baksnakk
Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet
produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme
og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene.
Bjørnar Olsen Informasjonssjef
i Statkraft Region Nord
som treffer
«Hvem er du? Hva gjør du? Hva
betyr du? Det gir god design svar på.
God design spisser ditt budskap.»
David André Erichsen
grafisk designer
Telefon: (+47) 970 35 284
Epost: david@daesign.no
Nettside: www.daesign.no
Ta kontakt nå for å videreutvikle
deres markedsmateriell
98 Nr. 1, 2011
Hva leser du helst på
senga?
Leser ikke på senga.
Hva engasjerer deg?
De fleste samfunns-
spørsmål og musikk.
Hvem ville du sendt
alene til en øde øy?
Mine to yngste brødre.
Hvem ville du tatt
med deg til den
samme øya?
Seilbåten min og min eldste
bror (så var vi der alle fire,
med muligheter til å komme
oss derfra når vi måtte
ønske.
Hvilken arbeidsgruppe
i Norge fortjener
en ekstra klapp på
skuldrene?
Alle i helsesektoren.
Hvilken ministerpost
kunne du tenke deg
å bekle for en dag,
og hva ville stått på
agendaen?
Olje & energiminister –
utvikling av mer vannkraft
i Norge
Hvordan ser en vanlig
arbeidsdag ut for deg?
Starter kl. 0700 og ender
ca kl. 2100, gjerne med en
flytur eller biltur i løpet av
dagen.
Hva betyr utviklingen
av teknologi knyttet
til nye fornybare
energikilder
for fremtidens
energiproduksjon i
Norge?
Vil bety mye, både for økt
produksjon av fornybar
energi i Norge, men også
for arbeidsplasser innenfor
teknologiområdet.
Hvilke fornybare
energikilder har størst
potensialet?
Vannkraft og vindkraft i
Nord-Norge.
Hvordan skal
Statkraft fortsatt
besitte posisjonen
som Europas ledende
konsern innen
fornybarEnergi?
Gjennom målrettet satsing
på teknologiutvikling
og investering innenfor
området fornybar energi i
Europa i kommende år.
Hvis du kunne ønske
deg en annen jobb,
hva ville det vært?
Gårdbruker med masse
skog.
Foto: Anne-Kari Myrvik
Idé, tekst og grafisk design: David André Erichsen, Daesign AS
STOR
For oss er enhver kunde stor og viktig, samme
hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet
å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det
vi lover.

STØRRE
Vi har klart å vokse og bli større, til tross for
lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste
fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen
vår. Rørene våre forbinder nå fjernvarmenettene
i Norge, Sverige og flere andre land.

STØRST
Til det store norske markedet vårt har vi valgt
vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke
bare høy (205 cm på strømpelesten), men også
veldig hyggelig. Han har den største erfaringen
med fjernvarmerør som du kan tenke deg.
Ta gjerne kontakt med ham:
+46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.se

Powerpipe produserer og lagerfører produkter

for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.
www.boxinformation.com Foto: Mats Udde Jonsson

Hemmeligheten bak suksessen vår er – foruten

kvaliteten på produktene våre – menneskene i sel-
skapet vårt, som driver virksomheten frem med sin
vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar
og en leveringsdato som overholdes.

Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til

Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid
klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den person-
lige varmen får du på kjøpet.

Vi holder det vi lover

Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99
E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se
Kvalitetsstyring – iso 9001

Bedrifter har et stadig økende krav til inntjening, kvalitet

og teknologiutnyttelse. Organisasjonene må ha et effektivt
ledelsessystem og som brukes systematisk for å oppnå
kontinuerlig forbedring. ISO sertifisering er grunnlaget for
oppbygging av et effektivt kvalitetsstyringssystem.
DNV er et av verdens ledende sertifiseringsorgan. Vi tilbyr det siste innenfor sertifisering
av ledelsessystemer og bistår med å håndtere risiko i ulike offentlige og private
virksomheter. Av våre tjenester kan nevnes statusanalyser og sertifisering etter ISO 9001
og 14001, CE merking, samt en rekke kurs innenfor kvalitets- og risikostyring.
DNV leverer kurs som inspirerer til forbedring, endring og
utvikling. Vårt mål er å skape en spennende og utfordrende
læresituasjon med stor læringseffekt.
Våre kursholdere med bred erfaring fra DNVs ulike
fagområder, deler erfaring og kompetanse gjennom
eksempler og gruppeoppgaver. Våre kurs innen
kvalitetsstyring er relevant for deg som jobber
med kvalitet og/eller miljøansvar.
All Management System
Henvendelse DNV Harstad v/Dag Julian Eilertsen
Telefon: 77016550 – Mobil: 97759528
E-post: dag.julian.eilertsen@dnv.com
MANGING RISK