Av og for Nord-Norge

TOTAL DISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIfTER I NORD-NORGE

Opplag: 24.000 www.nin.no

Nr. 3 2012 NriNg i Nord

Nord-Norges strste NriNgsmagasiN

Nr. 3, 2012

Fra vrt ststed er forbindelsen mellom Nord-Sverige og Narvik en avgjrende faktor

Mineralrik framtid
N
Nord-Norge er naturressursenes landsdel, og Nordomrdene burde derfor vre regjeringens satsningsomrde nummer 1, bde nr det gjelder nringsutvikling og samferdsel.
ord-Norge er naturressursenes landsdel, og Nordomrdene burde derfor vre regjeringens satsningsomrde nummer 1, bde nr det gjelder nringsutvikling og samferdsel. I flge Konjunkturbarometeret for NordNorge utgjr sysselsettingen i industri og bergverk 8% av totalsysselsettingen i NordNorge, noe som er litt under andelen i landet samlet sett. Bergverk- og mineralindustrien er kende i Nordomrdene. Naturstein, nefelin, kalkstein, olivin og kvarts er blant rvarene omrdene er rike p. Malmindustrien i Norge, Sverige og Finland str bak virksomheter som sysselsetter mange mennesker p de ulike sidene av landegrensene, og bidrar ogs til binde landene sammen som flge av transport og utskiping. I dette rike omrdet har vi i Northland valgt etablere oss. Denne hsten starter vi frste produksjon av hykvalitets jernmalm i Kaunisvaara i Nord-Sverige, som vi vil bringe til markedet via bruk av den svenske Malmbanan og den norske Ofotbanen. I Narvik har vi etablert oss med egen utskipingskai p Fagerneskaia, hvor den frste bten skal g fra kai tidlig p nyret. Fra vrt ststed er forbindelsen mellom Nord-Sverige og Narvik en avgjrende faktor: Rike forekomster av jernmalm, gode transportlinjer og isfri havn med tilknytning til verdenshavene. Vi er ikke alene om se dette, noe som vises gjennom at det er flere store aktrer som opererer i samme nisje, og som er opptatt av de samme rammebetingelsene. For nringslivet i Nord-Norge er dette en styrke, fordi det viser vekstpotensialet som ligger i regionen og innenfor mineral- og bergverksindustrien. Likevel s er det ogs slik at det som i utgangspunktet er gode, naturgitte betingelser for nringsvirksomhet, vekst og sysselsetting, har med seg enkelte begrensninger. Ett forhold er opplagt knyttet til milj. Utslipp og deponering m hndteres p en ryddig og riktig mte, og vi ser ofte tillp til store diskusjoner om dette nr nye utslippstillatelser skal gis. Etter min mening er dette noe vi i industrien kan snu til noe positivt: Vi m ta et stadig sterkere ansvar for miljdimensjonene i vr nringsvirksomhet, og vise hvordan vi kan forvalte vrt samfunnsansvar p en mte som bidrar til vekst, sysselsetting og bosetting innenfor rammen av et brekraftig milj. Mange vil her mene at vi allerede gjr en god jobb, men i takt med stadig kende krav er dette noe vi alltid kan og skal bli bedre p. Et annet forhold, som i mindre grad er overlatt til oss selv bli bedre p, er transport og kommunikasjon. Da vi pnet virksomhet i Nord-Sverige var forbindelsen med jernbane til Narvik en helt avgjrende faktor. Slik er det for alle i vr industri, enten vi skal frakte vre produkter over jernbane eller vei. Som nring er vi i hovedsak eksportrettet, varene vre skal ut p et internasjonalt marked, og derfor vil nettopp samferdselsutvikling vre avgjrende for vre muligheter til sikre vekst og sysselsetting. Her pligger det sentrale myndigheter et srlig ansvar i flge opp festtaler avgitt i forbindelse med Nordomrdestrategiene med konkrete planer for hvordan vi kan f et moderne og fremtidsrettet samferdselsnettverk i Nord-Norge. Det er dette som skal bidra til at landsdelen ikke skal vre avhengig av almisser. Fra min og Northlands side vil en utvikling av Ofotbanen st hyt p prioriteringslisten, og for nringsfellesskapet som helhet vil en samlet satsning p samferdsel vre en viktig forutsetning for vekst og sysselsetting. Vi sitter alle sammen i samme bt. Da m vi ogs srge for ro i samme retning. n

Anders Hvide
Styreleder i Northland

Nr. 3, 2012

tenk frem. tenk sammen. tenk videre...

Brekraftig samfunnsutvikling krever bde lokalkunnskap og fremtidsrettede lsninger. Mineralleting i nordomrdene berrer mange hensyn. Med erfaring fra prosjekter i Norge, Sverige, Finland og Grnland har vi kompetanse til hndtere helheten bde for oppdragsgiveren, miljet og lokalsamfunnet. Ta kontakt med oss i Troms p 77 75 20 00 for hre mer. www.raMBoll.No

Nr. 3, 2012

Bilde: Lars ke Andersen, frifoto.no

leder

innhold

En nring i vekst
I lpet av de siste 5-10 rene har det vrt en formidabel ettersprsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstkonomier som Kina og India. Dette har resultert i hye priser spesielt p metaller, og kende interesse for finne og utvikle nye mineralressurser, ogs her oppe. Likevel inneholdt statsbudsjettet lite nytt om den etterlengtede mineralstrategien i nord. Det gjr det vanskelig for bransjen p flere mter. S lenge regjeringa somler med denne viktige strategiplanen, vil blant annet oljebransjen fortsatt vre frstevalget til geologistudenter og bygningsingenirer. Mange investorer sitter ogs p gjerdet inntil klarere retningslinjer er gitt. For kunne jobbe frem bransjens sak i flere av disse viktige sprsmlene har nringen samlet seg i nord. Tidligere i r ble Mineralklynge nord plukket ut som en av sju nye nringsklynger som fr status som Arenaprosjekt.

16

Bergverk og mineraler

av 47 PortrettBorch Sandra

Optimismen som nringen kjenner p har ogs smittet over til samfunnet

50

Nringslivet i Salten

Bedrifter m delta p den internasjonale konkurransearenaen for kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte strre nr bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering. Ved siden av bergverk og mineraler, har vi i denne utgaven av Nring i nord, satt fokus p Saltenregionens mangfoldige nringsliv, og vi har sltt av en prat med den stadig mer populre ungdomspolitikeren Sandra Borch. God lesning.

110

Bedriftsfor. bundet 20 r

Av og for Nord-Norge

Nr. 3 2012 NriNg i Nord

n Ansvarlig redaktr: Michael Ulriksen, telefon 911 18 493 n Markedsansvarlig: Tor Erling Njlla, telefon 977 89 477 n Opplag: 24.000 Frstesidefoto: LNS

Michael Ulriksen
n Ansvarlig redaktr

n Grafisk design og produksjon: David A. Erichsen, telefon 970 35 284 www.daesign.no n Distribueres med Posten Norge AS til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark. n www.nin.no

Nr. 3, 2012

Som eneste aktr i landsdelen med alle tekniske fag samlet under samme tak, skreddersyr YIT i Bod energieffektive lsninger til alle typer private og offentlige nringsbygg.
FV. Avdelingsleder service Kjetil Brendeford, avdelingssjef Bod Remi Wgan og distriktdirektr Tom E. Kristiansen.

Foto: Tommy Andreassen

Alt under samme tak

evne til tilpasse ulike innstillinger til hvert enkelt rom i bygget. Erfaringsmessig vet vi at det til en hver tid finnes rom og kontorer i et bygg som ikke er i bruk. Ved ha mulighet til velge for eksempel varme og ventilasjonsinnstillinger for alle rom , kan man minimere energibruken i de rommene som ikke er i bruk, noe som vil vre bde energieffektivt og kostnadsbesparende, informerer Wgan videre. Systemet tilpasses dessuten byggets moduler, noe som gjr det enkelt flytte, fjerne eller sette opp.
GodT innemilj = kT produkTiviTeT

r et nringsbygg fres opp eller gjennomgr en strre rehabilitering, er det ofte et problem at de ulike leverandrene av de tekniske installasjonene ikke prater tilstrekkelig sammen, sier direktr for YIT Nord-Norge, Tom E. Kristiansen. Dette problemet har YIT lst ved samle alt under et tak. YIT har gjennom en rrekke levert totaltekniske lsninger til et betydelig antall nringsbygg. Filosofien gr blant annet ut p utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner. Dette har de blant annet lst gjennom sin egenutviklede og patenterte KlimaTak-teknologi.
Teknisk moTorvei

Med KlimaTak installerer vi byggets tekniske motorvei. Her samler vi ventilasjon, data, el, tele, sprinkelanlegg og sentralstvsuger i en og samme fringsvei i taket, forklarer avdelingssjef ved Bodkontoret Remi A. Wgan. En av suksessfaktorene ligger i systemets

Godt arbeidsmilj gir betydelig produktivitetskning. 25 % av produktiviteten er innemiljstyrt. Dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som YIT har vrt med finansiere. For leietakere vil det derfor vre svrt lnnsomt investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner. Med moderne, integrerte lsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installasjoner vil man derfor kunne oppn bde kte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg til at bygg med slike installasjoner er mer attraktive p eiendomsmarkedet, informerer Wgan. I dag teller lnningslistene hos YIT i Bod 120 medarbeidere. Og det er plass til flere. Til tross for at vi er blitt en stor

organisasjon, er det fortsatt en utfordring og f rekruttert nok folk. YIT i Nord-Norge omfatter 430 medarbeidere i byene Hammerfest, Troms, Finnsnes, Harstad, Bod, Fauske, Mo i Rana, Mosjen, Sandnessjen og Brnnysund. Vi leverer prosjekter og service innen leveranseomrdene elektro, klima, rr, kjling, ventilasjon, energikonomisering, automasjon, sikkerhet/brannvarsling, AV og telecom. n

www.yit.no

Nr. 3, 2012

66
DESIGN: BOD NU

Ditt frstevalg!
Vi er stolt av alle de spennende prosjekter vi er med realisere i Bod og Fauske. Vrt klare ml er vre vre kunders frstevalg. Dette ved tilby skreddersydde lsninger, og rett kvalitet til rett tid. Vre fagomrder: Elektro Ventilasjon Rr Audiovisuelle lsninger Ndlys Sikkerhet (adgangskontroll, innbruddsalarmanlegg, kameraovervkning). Kjling Ndstrm IKT Automasjon Brannvarsling Telecom Sprinkler Varmepumper

LUFTFARTSTILSYNET - ALT AV TEKNISKE INSTALLASJONER

MOLOVEIEN 4 - ALT AV TEKNISKE INSTALLASJONER

KULTURKVARTALET - RR OG VENTILASJON

CITY NORD - VENTILASJON

FORSVARET I BOD - ELEKTRO, VENTILASJON OG ANDRE TEKNISKE FAG

Ta kontakt med: Leif Mikalsen p tlf. 481 68 128 nrmere informasjon.

MEDIEGRDEN alt av tekniske installasjoner Mediegrden - ALT AV TENISKE INSTALLASJONER

Gidsken Jakobsens Vei 22, 8008 Bod - Telefon: 75 55 11 00 - Epost: bodo@yit.no Postveien 2, 8200 Fauske. Telefon 75 55 11 00 - Epost: fauske@yit.no

Together we can do it. it Together we can do

Nr. 3, 2012

Kontroll p tall
Hos konor i Narvik handler hverdagen mye om plusser og minuser.
e mange regnskapsfrerne er vant til holde kontroll p tall. Som en del av Norges strste regnskapsbyrkjede kan tallknuserne fra Narvik tilby det ypperste av kompetanse i faget. Vi har tett samarbeid med de andre kontorene i kjeden, og samspillet oss imellom gjr oss til en komplett leverandr av regnskapstjenester og rdgivning til alle bransjer, forklarer eier og daglig leder Rolf Morten Karlsen. vre imtekomne og fleksible er noe de alltid har etterstrebet. Om kundene nsker det tar de gjerne plass i deres interne administrasjon, og Nr. 3, 2012

D
8

regnskapsfrerne jobber ofte ute hos kundene. Helt siden oppstarten av dagens Narvikkontor, har eierskapet vrt lokalt og man har kunnet styre i takt med lokale ettersprsler og behov. Det har frt til en jevn vekst hele veien, og har resultert i at lnningslistene i dag teller 17 ansatte. Men det skal holdes styr p mer enn bare tall for f arbeidshverdagen til g i hop. Det skal holdes orden p datasystemer, kantina skal vaskes og klargjres fr hver lunsj, kundenes post skal hentes og de som kontakter regnskapsbyret skal mtes av blide mennesker bde p telefonen og bak skranken.

Felles for dem er at de alle er like viktige ingredienser i limet som holder bedriften i hop, sier Karlsen. Det er helt avgjrende for folks trivsel p jobb, at de fler seg behvd, sett, forsttt og respekter, uansett hvilken oppgave de har i bedriften. Det er et fokus vi nsker ha i konor, legger han til. Ved fortsatt sette pris p hverandre og de ulike jobbene vi gjr internt, skal vi vokse videre og posisjonere oss ytterligere i markedet. Sammen skal vi fortsatt vre kundens hverdagshelt og konkurrentens forbilde, avslutter Karlsen. n

AccouNtor Group

Rolf Morten Karlsen, 47

Med unntak av to sm r, har Rolf Morten Karlsen tilbragt hele sitt yrkesaktive liv i et og samme regnskapsbyr. I dag er han eier og daglig leder. jobbe som regnskapsfrer krever i perioder mye, og Rolf Morten fikk tidlig et nske om eierandeler i firmaet han viet s mye av tiden sin til. I dag kan han se tilbake p 26 berikende r, hvor gode relasjoner til kunder og flotte kameratslige forhold til kollegaene har spilt, og fortsatt spiller en viktig rolle for trives gjennom arbeidshverdagen, og som motivasjonsfaktor til fortsette. Nr han skal senke skuldrene tar han med seg kona, bikkja og fiskestanga til leiligheta p Riksgrnsen. Vi tilbringer s mye tid som mulig oppe i fjellheimen, og plassen er blitt det naturlige samlingspunktet for hele familien, forteller Karlsen.

Torgun Utheim, 61
Til tross for flere tir i bransjen gleder Torgun seg fortsatt til g p jobb . Etter 21 hos regnskapsfirmaet i Sentrumsgrden, har kunderelasjonene blitt mange og nre. Kontakten med disse er avgjrende for trivselen som regnskapsfrer. Det samme er det gode og lystige samholdet i bedriften. Vi er mange som har vrt her lenge, s vi kjenner hverandre godt, sier hun. Over flere r har hun og de andre jentene p kontoret gjennomfrt kollegaturer i fjellheimen i nromrdet. De bndene man knytter i snne anledninger er noe helt annet enn hva som er mulig f til p jobb, legger hun til. Ogs Torgun er opptatt av friluftsliv. Nr hun ikke er ute reiser, trives hun godt p hytta i Hkvikdalen sr for Narvik.

Tom Robert Johansen, 41

Ogs Tom Robert kan vise til lang fartstid i samme selskap. Etter ha startet p avdelingskontoret i Bjerkvik, fikk han etter hvert fast kontorplass ved konors Narvikkontor. Helt siden han fikk de frste nre kunderelasjonene, har Tom Robert nsket sette seg helt og holdent inn i hverdagen til de ulike kundene. P den mten blir han en naturlig sparringspartner ogs i sprsml og problemstillinger som ligger p utsiden av tradisjonelle regnskapsfringsoppgaver. Nr han er ute av korridorene p jobb, er han prisgitt flge opp 3 aktive barn. Som tidligere aktiv fotballspiller er det ekstra stas og flge eldstesnnen som nettopp har startet med idretten han selv er s fasinert av. Men etter tre akiliesbrudd har han selv lagt skoene p hylla, og bruker i stedet energien p sidelinja som ivrig fotballpappa.

Robin Jenssen, 42. Lisbeth Forselv, 50

Lisbeth har tilbragt 15 r av sitt yrkesaktive liv hos konor. Som teamleder og nestleder handler hverdagen hennes om mer enn tradisjonelle regnskaps-oppgaver. Nr Rolf Morten er borte tar hun en del av hans oppgaver nr det gjelder personal og det administrative. Det gode arbeidsmiljet og den kontinuerlig lringsfasen man er i, er faktorer som gjr arbeidshverdagen hennes begivenhetsrik og interessant. Det hye aktivitetsnivet p jobb, tar hun ogs meg seg p fritiden. I lpet av uken blir det flere ulike sal-timer p helsestudio, og hun fr ogs tid til fjell- og toppturer. Det gamle huset deres p Helligvr ute i havgapet utenfor Bod, er blitt en fritidsperle og en yndet familieplass. Hr tilbringes store deler av sommeren. Nr dagene ikke gr med til flikking p huset, tilbringes de om bord i bten, tffende i den fantastiske skjrgrden i omrdet rundt sommerhuset. I motsetning til mange av de andre har Robin kort fartstid hos konor. Etter 17 r som revisor, valgte han i fjor bytte til konor. Gjennom sitt tidligere arbeid, hadde han dannet seg et godt inntrykk av regnskapsbyret, og trives i dag som autorisert regnskapsfrer i bedriften. Ogs Robin trekker frem det gode arbeidsmiljet som en viktig trivselsfaktor, sammen med den store takhyden blant de ansatte. At arbeidsdagene er allsidige ingen dager like, er ogs et stort pluss. Nr Robin ikke sitter fordypet tall og fakturaer, tilbringer han mye av sin fritid ute i naturen med kameraet p slep. Gjennom mange r har han funnet den ultimate roen ute blant fugler og dyr. Alt fra ulv og bjrn i Finland til isbjrn og hvalross p Svalbard, er havnet p minnebrikkene hans, og hobbyen har ogs frt til at Robin har startet sitt eget enkeltmannsforetak, hvor han selger bilder og artikler fra sine mange turer. Den utstrakte hobbyen har i tillegg gitt han slv og bronsje i NM i naturfoto.

Rita Eliassen, 47.

Da snnen til Rita var to r begynte hun jobbe for konor i Narvik. I dag er gutten hennes fylt 18, og 16 r i samme selskap er flyet forbi. For Rita er den konstante lringsprosessen et interessant aspekt ved jobben. Bde bransjen og vi som regnskapsfrere er i kontinuerlig utvikling, forteller hun. I lpet ret hper hun p f sin autorisasjon. Hun nsker trekke frem en srdeles forstelsesfull arbeidsgiver som har gitt henne rom og tid til tenke p dette midt oppe i en hektisk arbeidshverdag. Som mangerig speider trives Rita best med en tung sekk p ryggen og fjell og vidder i horisonten. Gjerne sammen med hunden sin, en wheaten terrier. Hytta p Veggfjellet nord for Narvik blir ogs flittig brukt, bde som avslapningssted, og som base for ulike turer i den nrliggende fjellheimen. Nr. 3, 2012

FV. Torbjrn Torgnes og Erik Indahl.

Grnn energiskaper
med gjennomfringskraft
Gjennom datterselskapet Fjellkraft er Nordkraft nest strst p smkraft i Norge.
Dette er en noe hyere lokal andel enn andre sammenlignbare bedrifter, sier informasjonsrdgiver Vigdis Bogholm, og viser til samfunnsregnskapet for Nordkraft, utarbeidet av Universitetet i Nordland i 2011. Og selskapet har allerede flere nye store innvesteringer p blokka. Frem mot 2020 forventes det at kraftkonsernet gjr innvesteringer p opp mot 3 milliarder, og da er de store vindkraftplanene holdt utenfor.

idligere i hst gjennomfrte de den offisielle pningen av Stor kraftverk i Tysfjord, et av fem smkraftverk som ble satt i drift i r. I 2013 str tre nye for tur. I et fantastisk hstvr kunne utbyggingsdirektr i Fjellkraft, Brge Klingan, tidligere i hst pne og innlemme enda et smkraftverk i selskapets allerede imponerende porteflje. I sin tale benytett Klingan anledningen til fortelle om Fjellkrafts aktiviteter og utbyggingsplaner- bde i Tysfjord og ellers, og om nasjonale ml for utbygging av mer fornybar energi. Ordfreren i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen, la p sin side vekt p viktigheten av utbyggingen av fornybar energi i distriktene. Vann og vind til fornybar energi er en type ressurser som kan skape verdier for storsamfunnet samtidig som det skaper aktivitet og inntekt for bygdekommunene i landet, mente han. Dette nsker Tysfjord bidra mer til framover. Men han la ogs vekt p behovet for Nr. 3, 2012

finne en balanse mellom vern og bruk av naturressursene fr han trykket p knappen og startet kraftverket. For Nordkraft ble dette nok et eksempel p konsernets gjennomfringskraft.
BeTydeliGe invesTerinGer

Stor kraftverk er et lite smkraftverk, med en forventet rsproduksjon p 4,5 GwH (millioner kilowattimer). Det tilsvarer strmforbruket til 225 husstander og kan erstatte utslipp av 3 600 tonn CO2. Pr. dags dato har Fjellkraft tte ulike kraftverk i drift, mens syv er under bygging. Tre i startfasen, og fire snart klar for drift. Ytterligere 16 kraftverk har ftt godkjent konsesjon, og 130 nye vannkraftverk er under planlegging. Og aktiviteten er hyest i nord. Mellom 2004 og 2010 gjennomfrte Nordkraft med datterselskaper investeringer for 543 millioner kroner. 25 prosent av investeringene i denne perioden ble utfrt av regionale leverandrer.

Nordkraft skaper direkte og indirekte mellom 600 og 700 rsverk

Ikke bare gjennomfrer vi kraftutbygginger, men vr virksomhet gir ringvirkninger langt utover bidraget til fornybar energi, sier hun og presiserer. Aktiviteten til Nordkraft skaper direkte og indirekte mellom 600 og 700 rsverk i privat og offentlig sektor. I tillegg kommer investeringene. Selv har konsernets administrasjon vokst

10

ut av sine eksisterende lokaler, og nytt bygg er allerede under oppfring. Lnningslistene hos kraftprodusenten teller i dag 170 ansatte.
samfunnsByGGer

pning av vindpark

Som en av Narvik-regionens virkelig store sponsorer og samarbeidspartnere, har Nordkraft de senere rene blant annet bidratt sterkt til at Narvik har ftt sin egen ishall, Nordkraft Arena. Vi er forpliktet til gi tilbake, og vi er takknemlige for vre i en posisjon som gjr det mulig for oss og bidra. Vi skal derfor ogs i fortsettelsen vre en positiv drivkraft i den lokale samfunnsutviklingen, lover Bogholm. For Nordkraft er det en fordel at virksomheten foregr i lokalsamfunn som er levende og attraktive bo i. Da blir det lettere rekruttere og ikke minst beholde medarbeiderne. Og de trenger enda flere dersom de skal n mlene om produksjonsdobling av fornybar energi. Vi har bevist at vi er en aktr med gjennomfringskraft. Det skal vi fortsette med, avslutter hun. n

gir mer grnn energi

tter store investeringer og langsiktig arbeid, kunne Nordkraft Vind tidligere i r endelig erklre sin nye vindpark p Nygrdsfjellet for pnet. For mer enn 100 r siden var det sleggeklang og dynamitt som sprang i fjellene vre da Ofotbanen ble bygd. Rallaren anno 2011 er grnn og bygger fornybar energi for fremtiden. P Nygrdsfjellet har mange grnne rallarer fra ulike firmaer bygd 11 nye vindmller i tillegg til de tre som sto der fra fr. Med tilhrende infrastruktur har det vrt investert for 350 millioner til denne vindkraftutbyggingen. Det har gitt aktivitet og arbeid lokalt. P den internasjonale vindkraftdagen 15. juni, ble Nygrdsfjellet Vindpark offisielt pnet. pninga samlet representanter for bde NVE, Enova, Natur og Ungdom, tidligere partner Dong Energy, Hgskolen

Varaordfrer Trond Millerjord

i Narvik, leverandrer, Narvik kommune, Narvik Energinett, prosjektdeltakere og flere andre. Varaordfrer i Narvik kommune, Trond Millerjord, fikk ren av klippe snora. n

Nr. 3, 2012

11

Spennende utfordringer

og lav puls
Ved siden av allsidige utfordringer og et hykompetent fagmilj, kan Norconsult i Lakselv og Kjllefjord, tilby sine ansatte en landsdel og region som syder av flotte naturopplevelser, behagelig hvilepuls og mer tid til overs.

yvind Pedersen ved Norconsults Kjllefordavdeling nyter den flotte naturen i nord.
Foto: Leif Wallenius

grobunn for ytterligere vekst hos disse to avdelingskontorene.

TeknoloGien Gjr deT muliG

elt ut mot Nordishavet, i skillet mellom st- og Vest-Finnmark, ligger Kjllefjord vakkert til mellom hav og fjell. Ved innseilingen til det velkjente fiskevret og handelsstedet, ligger den vrbitte og majestetiske havklippen, Finnkirka, og nsker deg velkommen til et eksotisk og spennende tettsted i vrt nordligste fylke. Her ute i havgapet, omgitt av mektig natur, har Norges strste konsulentfirma, Norconsult, etablert en egen avdeling som er underlagt storebror Lakselv, i sr-vest. Og det var nettopp i Lakselv at bedriftshistorien til begge disse Norconsultavdelingene startet da konsulentfirmaet Finnmark Teknikk ble opprettet midt p 80-tallet. I 1997 ble Finnmark Teknikk

etablert i Kjllefjord med eget avdelingskontor. Etter ha bygd opp solid kompetanse og erfaring, gjennom deltakelse p flere av landsdelens strre byggeprosjekt, ble Finnmark Teknikk i 2008 oppkjpt og innlemmet i det enorme Norconsult-konsernet. I likhet med Kjllefjord er naturen ogs i Lakselv av det storsltte slaget. Lakselva som slynger seg gjennom Lakselvdalen er kjent for huse storvokste eksemplarer, og nsker man mer ro rundt fiskeopplevelsen kan man ske opp til et av de mange fjellvannene i nrheten. Og det er nrheten til den storslagne naturen og det litt roligere livet p utsiden av kontoret som sammen med spennende arbeidsoppgaver i et av Norges fremste ingenirmiljer, som skal vre med gi

I 2012 er det ikke ndvendig sitte i Oslo eller Bergen for tegne p nytt sykehus eller prosjektere en ny vindpark. Det kan man like gjerne gjre fra Lakselv eller Kjllefjord. Gode tekniske lsninger og ikke minst bredbndsutbyggingen har gjort det mulig etablere slike avdelingskontor der folk nsker leve og bo, sier yvind Pedersen ved Kjllefjordkontoret. Ved siden av samarbeidet seg i mellom, har begge avdelingene tette bnd til den vrige

Vr filosofi handler ikke frst og fremst om bygge opp enkle kontor, men om bygge oss opp i en region

12

Nr. 3, 2012

Fakta Lakselv n Administrasjonssenter i Porsanger Kommune n Ca 2250 innbyggere n E6 gr gjennom stedet n Mellomstor Flyplass, Banak n Stort utvalg forretninger i forhold til innbyggertall n Rik og mangfoldig natur Fakta Kjllefjord n Administrasjonssenter i Lebesby Kommune n Ca 950 innbyggere n Daglige Hurtigruteanlp n Flyplass 30 km unna n Fiskeri er hovednringen n Fantastisk kystnatur og kystlandskap n Stort idrets og kulturmilj

Norconsult-familien. Og bndene mellom kontorene i Finnmark og de vrige i nord, er spesielt gode. Vr filosofi handler ikke frst og fremst om bygge opp enkle kontor, men om bygge oss opp i en region, sier kontorleder for avdelingene i Lakselv og Kjllefjord, Roy Egil Rrnes.
sammen i nord

Ved strre prosjekter i landsdelen, samler man gjerne spisskompetanse fra flere av de ulike kontorene i nord, for s danne en tverrfaglig og sammensatt gruppe p tvers av kontorgrensene. Dette gjr at man kommer nrt de andre kontorene og de andre ansatte. Et viktig poeng er at det alltid er kontoret nrmest kunden som er kontaktpunkt og har det daglige ansvaret. P den mten bygger vi en strre lokalkunnskap i vre respektive omrder, og man oppretter et sterkere og mer lokalt forankret bnd til kundene, forklarer Rrnes videre. De ulike avdelingene i Finnmark har ogs posisjonert seg innenfor hver sine fagomrder.

Selv om kompetansen er bred p hvert av de ulike kontorene her oppe, er det for eksempel naturlig at avdelingen i Hammerfest ser mer mot olje og gass, mens avdelingen i Kirkenes jobber mer mot gruveindustrien. Selv har vi i Lakselv og Kjllefjord bygd en god kjernekompetanse rundt smolt og smoltanlegg, informerer kontorlederen. Kontoret besitter ogs kompetanse innen vassdragsteknikk. Disse to avdelingene har ogs bred og grundig kompetanse innen anleggsteknikk, byggeteknikk og VA-teknikk. Vi har blant annet hatt byggeledelse ved flere strre flyplassutbygginger i fylket, og var ogs byggeleder for Kjllefjord Vindpark, legger han til
fokus p Trivsel

storbyweekend i Dublin. De ansatte fr i tillegg mte sine faglige kolleger over hele landet, under rlige fagnettverksmter. Kombinasjonen av arbeide i et slikt pulserende og interessant konsern, og samtidig kunne ha all den flotte naturen rett utenfor stuedra, er litt av det unike ved jobbe hos Norconsult i Finnmark. Her oppe har vi tatt tida litt tilbake. Ingen av oss bruker mer enn fem minutter til jobb, vi har alt vi trenger i lokalsamfunnet.Vi har rett slett mer tid til overs, avslutter yvind Pedersen. Kontorene i Lakselv og Kjllefjord er altid interessert i dyktige medarbeidere. Hvis det hres interessant ut jobbe i disse omgivelsene, se www.norconsult.no for kontaktinfo. n

Et annet virkemiddel i arbeidet med sveise medarbeiderne i fylket sterkere sammen, er det som etter hvert er blitt en fast utenlandstur annethvert r med ulike fagtema. I fjor inviterte Roy Rrnes og Norconsult, alle arbeiderne med sine respektive, til en

n Norconsult er Norges strste tverrfaglige rdgivningskjede rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. n 44 kontorer spredt i hele landet n Kontorer i Europa, Afrika, Asia og Sr- amerika n 2400 ansatte ink. Datterselskap.

Nr. 3, 2012

13

Foto: Rolf M. Aagaard

Tredobler kapasi p ferskpakking

etter strre utbygging

Etter en utvidelse p nesten 2000 kvadratmeter i fjor, er Ted Endresen og Myre Fiskemottak n bedre rustet enn noen gang for mte skreisesongen. Med de nye fasilitetene p plass, har mottaket tredoblet kapasiteten for ferskpakking av fisk, og i r utvides produksjonen til ogs gjelde filt.
en storstilte utbyggingen kom som flge av lengre tids planlegging. Selskapet hadde i flere r vrt av de mest moderne fiskemottakene langs kysten, og sker til en hver tid vre innovativ og nyskapende i sitt arbeid. En av hovedhensiktene med denne utvidelsen var kunne gjre mer av det vi virkelig er gode p. Nemlig ferskpakking av fisk, forklarer Endresen. Ferskpakking er en krevende velse som fordrer god plass og god logistikk. God nok plass til disse pakkelinjene var noe som hadde stor prioritet under planlegging av nybygget, legger han til. Det nye tilbygget som knytter dagens fiskebruk sammen med administrasjons-bygget, gir blant annet selskapet ei ny kar-vaskelinje, de har ftt strre kjleanlegg, nye lasteramper og generelt bedre plass til alle deler av produksjonen. I sum har dette frt til strre kapasitet og kortere tid fra bten er inne til fisken er ute.
sTore p skrei

Norge i 2010, ble levert til Myre Fiskemottak. Det vil si at selskapet tok i mot 1/5 av all skreien som ble levert her til lands i lpet av 2010-sesongen. Markedet for fersk skrei er voksende i Europa, og Myre Fiskemottak selger blant annet denne merkevaren til Frankrike, England og Spania.
frsT oG fremsT ferskT

Et kjempebra skreir i 2010, gjorde at selskapet da endte p godt over 7000 tonn mottatt fisk. Det var rundt halvparten av alt rstoff som ble landet i p Myre det ret. Selv tre ukers uvr og landligge midt i sesongen klarte ikke hindre 2010 bli et veldig godt skreir Tall fra Rfisklaget viser ogs at rundt 500 av i alt 2500 kilo skrei som ble fisket i

Med millionutbygginga ferdig kan firmaet n ferskpakke tre ganger s mye fisk som i 2010. Selv om fersk fisk er hovedproduktet, pner utbyggingen for strre satsing ogs p andre omrder. En annen stor fordel med utbygginga er at vi fr mulighet til starte bearbeiding av enkelte produkter. Da tenker vi p gryteklar trrfisk, ferdig lutefisk og andre produkter. Hensikten er delvis sikre flere helrsarbeidsplasser. I dag er det veldig mange sesongarbeidere og desto frre utenfor sesongen. Det er ei utfordring bde for oss og dem, sier Endresen. Vi har ogs utvidet produksjonen til gjelde filett, legger han til

14

Nr. 3, 2012

iteten
Den ledige arbeidskapasiteten utenfor hysesong har gjort at ksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjpere i Myre Havn har gtt sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk. Satsingen p trrfisk har frt til at Myre vi tro p at dette kan bli et flott tilskudd til bedriften, avslutter Endresen.
penT hele dGneT

Ferskpakking er en krevende velse som fordrer god plass og god logistikk

fiskemottak har investert i et trrfiskanlegg p Gimsy i Lofoten. Not AS som ble overtatt for et dryt r siden, fikk i lpet av fjorret hengt 1000 tonn fisk. Noe i Lofoten, resten p Finnmarka. Italia, Kroatia, England og Nigeria er de viktigste markedene for selskapets trrfisksatsing. Ved siden av gi mer arbeid til flere, har

Hos ksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte drer under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i dgnet. Det er viktig for oss kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere er slitne etter en lang dag p havet. Da kan vi tilby dem ta hnd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som ettersprres mer og mer, og som ser ut til vre noe fiskerne setter stor pris p. At stadig flere bter nsker levere fangsten hos oss, spesielt p vinterstid, tar vi som et tegn p at vi har lyktes i arbeidet med legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen. Ettersprselen etter f levere til fiskemottaket har ogs frt til at liggekaia er utvidet med rundt 100 meter. I tillegg til hndtering av fangst, kan bedriften ogs tilby nye og moderne rorbuer med sanitr anlegg, hvor det er mulig vaske klr, dusje og lage mat. En flott kai str

disponibel for de som mtte nske beske bedriften, og man kan ogs tilby bil for de som nsker vre litt mer mobil mens de deltar i fisket. Trdls internettilgang til alle som ligger i k, er ogs noe bedriften kan tilby. Om rets sesong vil bli like god som de to foregende, slik at alle planene vre kan settes ut i livet, gjenstr se. Torskekvotene til kystflten har i alle fall kt, noe som er et tegn p at ogs torskebestanden er i vekst, avslutter Endresen. n

Myre Fiskemottak A.S n Mottak og salg av fersk fisk, lever og rogn. n Filettprodusjon n Produksjon av slag- og lutefisk. n Utleie av rorbuer n Daglig leder: Ted R. Endresen n Adresse: Bolstadvei 5,8430 Myre n Telefon: 76133200 / 91347380 n E-post: ted@kystrederi.no

Nr. 3, 2012

15

Mineralklynge Nord er tatt

Bedrifter m delta p den internasjonale konkurransearenaen for kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte strre nr bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering.
mineralnringen, samtidig som de nsker ke kompetansen og forskningsinnsatsen i bransjen.
nordnorGes skjulTe skaTTer.

M
16

ineralklynge Nord ble tidligere i r plukket ut som en av sju nye nringsklynger som fr status som Arenaprosjekt. De sju regionale klyngene ses p som svrt lovende, og vil bidra til utvikle et moderne og Nr. 3, 2012

konkurransekraftig norsk nringsliv. Aktrenes samhandling i Mineralklynge Nord skal bidra til et sterkt og varig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. De vil ogs jobbe for kt innovasjon, lnnsomhet og verdiskaping i

I lpet av de siste 5-10 rene har det vrt en formidabel ettersprsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstkonomier som Kina og India. Dette har resultert i hye priser spesielt p metaller, og kende interesse for finne og utvikle nye mineralressurser. Dette har igjen frt til en sterk fokus

Mineralklynge Nord som var samlet i Narvik, januar 2012

opp i Arena-programmet
p bergverksnringen i Nord-Norge og p Nordkalotten, der nringen str sterkt og potensialet er stort. Mineralnringen har tradisjonelt vrt en distriktsnring, og vil kunne bidra til at folk med hy utdannelse etablerer seg i distriktene. I forbindelse med den forsinkede mineralressursstrategien som Nrings- og handelsdepartementet skal legge fram til neste r, har Nordland fylkeskommune spilt inn momenter som er viktige for utvikling av denne industrien i Nordland. I tillegg har Nordland fylkeskommune stttet Innovasjon Norge Nordland sitt initiativ for etablering av et ARENA-prosjekt i Nordland (og Nord- Norge). Virkemiddel og konkrete tiltak for ke kompetanse vil bli en meget sentral del av dette prosjektet.
ikke nok ressurser

Dessverre har ikke kompetanseutviklingen fulgt behovene som man har sett komme, og i dag utdannes det ikke nok fagfolk som slik industri trenger, det gjelder hele verdikjeden fra bygg- og anlegg til prosessteknologi og ressursgeologi.

I tillegg slss man med olje-industrien om kompetente ingernirer og dyktige industrifolk. Tanken er n samle nringen slik at mineral-rsten fra nord blir bde sterk og klar. Ved klynge nringen i nord, vil man st sterkere bde i forhold til muligheter, men ogs i forhold til problemstillinger. Sammen vil man kunne presse sterke p for f p plass relevante utdanninger, en fornuftig avgiftspolitikk, og ikke minst f fokuset rettet mot de enorme verdiene som ligger i bergene her oppe. n Nr. 3, 2012

17

HiN med nytt mineralstudie

vre en teknologisk spydspiss innen utdanning i nord, krever at man evner snu seg raskt etter nye foresprsler og behov.

oppfordring fra mineralnringen, har Hgskolen i Narvik i lpet av noen f mneder ftt p plass et eget bachelorstudium innen bergverk og mineraldrift. Og p Svalbard kan de n tilby forkurs. Det ligger i Hgskolens strategi, at vi skal svare raskt p industriens og samfunnets behov, sier Bjrn Solvang dekan ved avdeling for teknologi ved Hgskolen i Narvik Rett etter rsskifte ble Hgskolen kontaktet av aktrer i mineralnringen som nsket f p fote et utdanningstilbud i Nord-Norge, for imtekomme morgensdagens behov for kompetent arbeidskraft til nringen. Norges ingenir-og teknologiorganisasjon (NITO) har ogs lenge ment at det er behov for etablere en gruveingenir- eller

Vi er allerede godt i gang med rekruteringen av riktig kompetansepersonell

mineralingenirutdanning ved Hgskolen i Narvik. N blir de alle bnnhrt.
Tar ansvar

et nytt stort internasjonalt gruveselskap etablerer seg i malmbyen, er man p mange mter tilbake til rttene. Miljet i Narvik har lang og god erfaring med mineralnring, og har et forskningsmilj som vil sikre kvalitet p utdanningen. I tillegg har hgskolen god erfaring med alternative former for rekruttering av ungdom. Et felles frster for alle studenter p bygglinjen gjr at administrasjonen ved Hgskolen enda har litt tid p f plass de siste brikkene fr reel oppstart neste r. Vi er allerede godt i gang med rekruteringen av riktig kompetansepersonell, og oppbygging av moderne og gode laboratorieforhold for denne studieretningen. En viktig del av jobben fremover blir og invitere det bransjerelaterte nringslivet tettere med i prosessen, bde nr det gjelder faglig kompetanse og konomisk bistand, forklarer professor Bjrn Reidar Srensen, programomrdeleder for den nye satsningen ved hgskolen
erfarne samarBeidsparTnere

Da foresprselen fra nringslivet og politikerne kom tidligere i r, fikk man umiddelbart styret med p pne et vedtak for et slikt studium p HiN. Som Nord-Norges strste teknologiske utdanningsinstitusjon, har vi et ansvar for gi ingenirutdanninger som er tilpasset behovene i landsdelen og som bidrar til sikre en kompetent bemanning av vr industri, sier Solvang. At det skjer nettopp i Narvik, som selv er bygd opp rundt LKABs omfattende gruveindustri, er med p gi det hele en litt historisk dimensjon. Nr det samtidig skjer i samme periode som

Parallelt med disse prosessene har de ogs inne sknader om sttte fra Forskningsrdet i forhold til f finansiert opp utstyret som trengs i de ulike laboratoriene. Som en del av oppstartsforberedelsene har man dessuten tatt kontakt mot det tekniske universitetet i Lule. De er stor p mineralindustri og bergverk, og har lang erfaring innen denne type utdanning, informerer Srensen En annen utdanningsinstitusjon man sker opprette et nrt samarbeid med, er NTNU i Trondheim. Historisk kan man si at NTNU har vrt strst p dette i Norge. Gjennom dele sin kompetanse med oss vil man kunne trekke ulike synergier for eksempel ved at vre bachelor studenter gr videre og gjennomfrer en master i Trondheim. Rent tematisk kommer det nye studie til rette mye av fokuset

18

Nr. 3, 2012

FV; Bjrn Reidar Srensen, Arne Erik Hold og Bjrn Solvang

mot drift og hvordan man skal holde en mineralproduksjon gende. I bunnen vil det ligge en del teori knyttet til geologi. Videre tilfrer man fag innen bergmekanikk, brytningsteknikker, gruveplanlegging og gruvedrift for nevne noen.
Til svalBard

Tidligere i hst skrev fem aktrer under p en avtale som srger for opprettelsen av et forkurs for ingenirutdanning p Svalbard. Meningen med avtalen er srge for at ingenirutdanningen i Longyearbyen skal bidra til utvikle et nytt og viktig niv av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordomrdene. Longyearbyen vil samtidig styrke sin posisjon som infrastruktur- og logistisk kunnskap-nav i nord, i samarbeid med viktige nasjonale aktrer. Rektor ved Hgskolen i Narvik, Arne Erik Hold, er stolt av avtalen. Dette er en viktig del av vrt samfunnsoppdrag og vi er stolte av kunne bidra til et levedyktig Svalbardsamfunn. I tillegg til vre et ledd i satsingen p bergverk og mineraler, er oppstarten av forkurs p Svalbard ogs et eksempel p HiNs kreative og sammensatte rekrutteringsstrategi. Vi har tatt ml av oss om vre ledende i landsdelen p teknologiutdanning, noe som tvinger oss til tenke nytt hele tiden forklarer Hold Skal mineralutvinningen skje, er ingenirenes og teknologenes kompetanse av avgjrende betydning. Svrt mange av de som i dag utdanner seg til ingenirer vil i fremtiden jobbe med utvinning og foredling av mineraler, avslutter trioen fra Hgskolen. n

Nr. 3, 2012

19

50 r etter Kings Bay

I r er det 50 r siden 21 gruvearbeidere mistet livet i gruven Esther I i Ny lesund. Kings Bay-ulykken endret det politiske Norge.
TEKST: Bjrn VidAr Leren

prsmlet var i hvilken grad regjeringen hadde tenkt sikkerhet for de som arbeidet i det norske gruvesamfunnet p 78 grader nord; 2 420 kilometer fra regjeringskontorene i Oslo, men bare 1 231 kilometer fra Nordpolen. Ny lesund er verdens nordligste samfunn. Geologien er spektakulr. Her finnes islett av rd rkensand; en passasjer som kom om bord den gang Svalbard var p reise fra srligere breddegrader. Svalbard er i det hele tatt en penbarelse av geologi; et naturlig reiseml for geologer en viktig kilde for forst geologien p norsk sokkel i Artikkelforfatter jakten p olje og gass. Bjrn Vidar Kullforekomstene Leren. ble oppdaget av den engelske hvalfangeren Jonas Poole i 1610. S fant fiskerne vei til Ny lesund for hente kull for fyre sine maskiner. Det var fr oljealderen. Kullet var verdens frste store energirevolusjon. Enn er ikke kullalderen slutt, verken p Svalbard eller i verden, men i Ny lesund var eventyret Kings Bay over etter ulykken i gruven. 11 av de 21 omkomne ble aldri tatt ut av gruven etter eksplosjonen. Kings Bay Kull Compani AS ble etablert i lesund i 1916. Den industrielle virksomhet fant sted i Ny lesund p Svalbard, men lnnsomheten ved p bryte kull var svak, og i 1929 ble driften avsluttet. Staten overtok og stedet ble evakuert under andre verdenskrig. Etter krigen startet det statlige gruveselskapet selskapet driften p nytt. Det hadde vrt flere ddsulykker i Kings Bay, men tragedien i 1962 var den verste, og den fikk mange konsekvenser. Mediemangfoldet og nyhetsintensiteten var annerledes for 50 r siden enn i dag, men da nyheten om katastrofen ndde fastlandet, hadde den sin virkning og gjorde sitt dype inntrykk. Etter sjokket kom den politiske analysen. I 1962 var jeg 12 r gammel, og jeg husker fortsatt diskusjonene mellom de voksne: Mtte statsminister Einar Gerhardsen g av? Det manglet ikke p alvor, bare 17 r etter at freden hadde kommet i 1945. Tryggheten var p mange mter knyttet den radmagre skikkelse, kommunearbeideren og fangen fra konsentrasjonsleirene, han som ble sjef for det nye Norge, som bygget landet med samhold Nr. 3, 2012

og entusiasme, han som talte i radio med mild stemme: Landsfaderen. Verden sto p terskelen til noe nytt: Cubakrisen polariserte forholdet mellom stormaktene, og forsterket de spenninger som l bak delingen av Berlin og etableringen av Jernteppet. Krisen synliggjorde atomtrusselen. Min generasjon ble gjort til barn av den kalde krigen. Gruveulykken i Kings Bay skapte en nasjonal rystelse. Det ble stilt kritiske sprsml ved statens evne til drive industri- og nringsvirksomhet. Sikkerheten var forsmt. Det er lysr mellom Industridepartementets tenking om sikkerhet i gruvene for 50 r siden og Arbeidsdepartementets og Petroleumstilsynets tenking om sikkerhet p sokkelen i dag. I oppgjret om Kings Bay ble granskingsrapporten fra Tnsethkommisjonen avgjrende. I rapporten ble sikkerheten i gruvene i Kings Bay sterkt kritisert. Kritikken rammet i frste rekke Industridepartementet, men ble hele regjeringens ansvar. Da rapportens innhold ble kjent gikk industriminister Kjell Holler av. I et dramatisk mte besluttet Stortinget utsette sin egen opplsning fr sommerferien. To dager senere kom stortingsmeldingen om Kings Bay-saken sammen med en proposisjon om avvikling av gruvedriften. De to sakene ble oversendt til Stortingets industrikomit og kommunalkomit i fellesskap. Innstilling ble avgitt 16. august 1963, og flertallet, Arbeiderpartiets representanter, konkluderte med at det ikke var grunnlag for kritikk verken mot de statsrder som hadde hatt med saken gjre, eller mot regjeringen som helhet. Mindretallet, de borgerlige partiers representanter, konkluderte med et klart mistillitsforslag til regjeringen. 50 r senere kan vi gjre den refleksjon at det ikke finnes et sosialistparti helt til venstre som vil felle regjeringen etter den kritikk som er kommet mot svikten i sikkerheten i forkant av tragedien som rammet nasjonen 22. juli 2011. Etterkommerne av de to politiske opprrerne som felte Gerhardsen sitter n selv i med regjeringsmakten. Stortingsdebatten om Kings Bay startet 20. august, og varte i fire dager. Ved avstemningen valgte de to representantene fra Sosialistisk Folkeparti stemme for mindretallets innstilling. Mistillitsforslaget

ble dermed vedtatt med 76 mot 74 stemmer. Regjeringen gikk av, og en regjering av de fire borgerlige partier under ledelse av Hyres parlamentariske frer, John Lyng, ble utnevnt 25. august. Lyng-regjeringen ble felt etter en ny heftig stortingsdebatt om regjeringserklringen 18.20. September. Gerhardsen kom tilbake som statsminister 25. september etter ha ftt ny tillit fra Sosialistisk Folkeparti. Kings Bay svekket tilliten til regjeringen og styrket troen p et borgerlig alternativ. Mistilliten til Industridepartementet ble i srlig grad synlig. Her kom oljesaken til spille en viktig rolle. Kings Bay ble Einar Gerhardsens store og bitre nederlag. I sine erindringer fra rene 1955-65 i medgang og motgang skriver Gerhardsen at Jon Lyngs kongstanke var borgerlig samling. Jeg har en mistanke om at han ikke ville legge avgjrende vekt p det saklige grunnlaget, skriver Gerhardsen. Etter at det absolutte flertall hadde gtt tapt for Arbeiderpartiet i 1961, hadde Gerhardsen sondert mot Venstre for sikre regjeringen et

20

annet flertall enn det Sosialistisk Venstreparti kunne gi. Dannelsen av SF var en flge av at folk p venstresiden i Arbeiderpartiet brt ut etter et bittert oppgjr. Gerhardsen velger sttte seg til en uttalelse fra partiets industriutvalg, som hadde samling i begynnelsen av august 1963. Her deltok sentrale aktrer som Odd Chr. Gthe, Jens Chr. Hauge og Erik Brofoss. Konferansen beklager at opposisjonspartiene bruker en arbeidsulykke i en statsbedrift som et middel i sine politiske forsk p felle arbeiderregjeringen og angripe Arbeiderpartiets industripolitikk og de samfunnseide bedrifter. Det gjelder s meget mer som ulykkens rsak ikke er klarlagt, og sprsmlet om ansvaret for ulykken er under rettslig gransking. Opposisjonen sker bruke ulykken til erobre den regjeringsmakt de ikke har klart skaffe seg p politisk grunnlag. En slik politisk utnyttelse av arbeidsulykker sakner sidestykke i alle land og bidrar til forsimple virkemidlene og skjerpe motsetningene i vrt politiske liv. Maken til selvforherligelse skal man

Aftenposten, Harstad 21. november 1962: Srgetog for de omkomne i gruveulykken gjennom Harstads gater. De ti brene ble satt p militre lastebiler og kjrt i gangfart opp til kirken. Kings Bay-ulykken er den verste gruveulykken i Norges historie. Det var en gass-eksplosjon i Kings Bay-gruvene i Ny-lesund p Svalbard. 21 personer dde. Ti av de dde ble senere hentet opp av gruvene, men forholdene i gruvene var s farlige at alle forsk p finne de 11 siste ble avsluttet. lete meget nye etter for finne i hele norsk politisk historie. I 1962 kom ogs det bermte brevet fra Phillips Petroleum med sprsml om f rettighetene til lete etter olje p den norske kontinentalsokkelen. Nr oljesaken i sin frste fase havnet i Utenriksdepartementet, skyldes det ikke bare at den reiste fundamentale sprsml om havrett og delelinje, men ogs det faktum at Industridepartementet etter Kings Bay l nede for telling. Noen vil endog si at i Kings Bay-saken ligger kimen til et oppgjr med statlig drift. Kings Bay ble det forrige rhundres endestasjon for Arbeiderpartiets flertallsstyre. Saken endret betingelser norsk politikk. Da Exxon satte den frste borekronen norsk havbunn fra boreriggen Ocean Traveler 19. juli 1966 klokken 08:20, var det Per Borten fra Senterpartiet som var statsminister, Sverre Walter Rostoft fra Hyre som var

Foto: Bjrn Finstad / Aftenposten

industriminister, Ole Myrvoll fra Venstre som var finansminister og Egil rvik fra Kristelig Folkeparti som var sosialminister. Kre Willoch fra Hyre var handelsminister. Ole Myrvoll ble senere nestformann i Statoils styre og Egil rvik ble formann i bedriftsforsamlingen. Kre Willoch ble statsminister, og tok det store oppgjret med Statoils strrelse og makt gjennom SDEreformen. Men da Statoil ble brsnotert 18. juni 2001, var Arbeiderpartiet som satt med regjeringsmakten og Jens Stoltenberg var statsminister. Uten Kings Bay kunne norsk politisk historie tatt en annen retning. I dag forholder vi oss til at det gikk som det gikk, og glemmer selvflgelig ikke de 21 som mistet livet. Det er selve tragedien. I det smertefulle tap ble ogs en mer bevisst tenking om sikkerhet fdt. Vi tok med oss den kostbare lrdommen fra Kings Bay inn i oljealderen. n Nr. 3, 2012

21

LNS fjellsttt
V
Som en spydspiss for norsk tunnelog gruveteknologi, leverer LNS komplett entreprenrskap nasjonalt og internasjonalt innenfor sine forretningsomrder.
i har fokus p utvikle vr kompetanse og tar i bruk ny teknologi tidlig for sikre effektiv og lnnsom drift. LNS har deltatt i flere av de strste samferdselsprosjektene i Norge og har bygd flere av de lengste veitunnelene, forklarer markedssjef I LNS Beate B Nilsen. Tunelleksperten skal vre en spydspiss for norsk tunnel- og gruveteknologi internasjonalt. Med vr nordnorske forankring er vi en uredd og solid bedrift med korte beslutningslinjer. Vr viktigste ressurs er kompetente mennesker som daglig mter utfordringer med sitt engasjement og gode humr til vre oppdragsgiveres tilfredshet, legger Nilsen til.
arkTisk kompeTanse

LNS er en ledende aktr i polare omrder Selskapet er spesialist p lse prosjekter p steder med krevende og utfordrende logistikk. Kjernevirksomheten er bygging av veger og tunneler samt at vi er gruveentreprenr for egne og eksterne gruveselskaper. Bedriften er sertifisert ISO 2008: 9001, forteller Nilsen
sTadiG mer eTTerspurT

LNS er entreprenr for flere gruveselskaper i Norge og i tillegg er Rana Gruber og Skaland Graphite en del av LNS-gruppen. De har tatt norsk tunnelteknologi ut internasjonalt. LNS gjennomfrer internasjonale prosjekter bde i Chile, Hong Kong, Island, Grnland, Russland og Antarktis.
fokus p Trivsel oG helse

LNS har valgt sette fokus p trivsel og helse p alle niver i organisasjonen. HMS er ikke bare firmarutiner, men ogs egne holdninger. God form er et godt grunnlag for god helse i en krevende bransje. Det er tilrettelagt med rdgivning og personlige treningstips og kostholdsrd for alle ansatte. Hsten 2012 har LNS gjennomfrt to gruppeturer til Kilimanjaro.

Dette er et ledd i stille krav til fysisk aktivitet for alle vre ansatte. LNS har et nske om bruke opplegget i et langsiktig helseperspektiv for alle ansatte hvor friskhetsgrad kan vre et stikkord. Erfaringene s langt er gode og det er etablert treningsgrupper, lokale toppturer og lokalt tilpassede opplegg rundt i bedriftene som er spredd over hele verden. Nilsen sier at turen til Kilimanjaro, som innad i LNS gr under navnet Mykje artiar, allerde har gjort underverker for bedriften. Vre ansatte trener mer, og er i bedre form enn for ett r siden. Ogs de som ikke skal bestige Kilimanjaro. To nye medarbeidere takket ogs ja til sine stillinger under forutsetning av at de fikk vre med p turen, s ogs rekrutteringsmessig har dette vist seg vre gull verdt, sier Nilsen. Med god fysisk form, vil vi alle f det mykje artiar, sier Nilsen. n

22

Nr. 3, 2012

tt fra pol til pol

Kontrakt p vre og Nedre Rssga

LNS er tildelt kontrakten p vre og Nedre Rssga i Hemnes kommune. Byggherre er Statkraft. For frste gang p 20 r skal det brukes TBM (fullprofilboring) i Norge.
skal bores med en diameter p 6,7 meter. Det er ogs en opsjon p ke tverrsnittet p tunnelene til 7, 23 meter. Anleggsstarten vil vre i lpet av vinteren og prosjektet er ferdig

rosjektet bestr av vre Rssga ca. 5 km og Nedre Rssga ca. 14 km tunnel. Av dette skal ca. 12 km fullprofilbores. Det skal ogs sprenges en kraftstasjon i fjell. Her vil det bli brukt bde konvensjonell drift samt at LNS innfrer ny teknologi med fullprofilboring bde til seg selv og Norge! Kontraktens strrelse er i overkant av 700 mill. NOK. De fullprofilborede tunnelene

Kontraktens strrelse er i overkant av 700 mill. NOK.

i 2015/16. Dette er utbedring av eksisterende anlegg som ble utbygd p 50- og 60-tallet. Utbyggingen av vre og Nedre Rssga er et stort og meget spennende prosjekt. At vi tar i bruk fullprofilboring igjen i Norge vil gjre oss attraktive for andre byggherrer og samarbeidspartnere, bde i Norge og internasjonalt, sier adm. dir. Frode Nilsen. Det har vrt en lang prosess fr vi n endelig har landet kontrakten. Men det har vrt en svrt interessant prosess hvor vi har mtt en profesjonell byggherre som har sett mulighetene i de lsningene som LNS har foresltt. I innevrende r har vi ftt kontrakter for nrmere 1 milliard hos Statkraft. Vi gleder oss svrt over prosjektet! n Nr. 3, 2012

23

Srger for sikker drift

Da Narvik Composite ble bedt om montere 100 av sine nyutviklede breruller ytterst p malmutlasteren til LKAB i 2005, skjnte de at de var p sporet av noe stort.

elt siden oppstarten har LKAB vrt firmaets strste og viktigste samarbeidspartner. Malmutskiping fra LKAB i Sverige har i 100 r vrt viktigste industrivirksomhet i Narvik. Lokal kompetanse og nrhet til de store gruveselskapene i Nord-Sverige gir unik mulighet til utvikling av nye, fremtidsrettede produkter til gruveindustrien. Et nrt samarbeid med komposittmiljet rundt Botnviken har ogs vrt en avgjrende faktor for produktutviklingen til Narvik Composite.

I mars 2009 leverte de ogs et parti underparts testruller til Aitik gruven, Boliden i Sverige. En test som for vrig ble meget vellykket, og har resultert i videre leveranser til Aitik Boliden.
manGe fordeler

p laG med de sTore

Fra ideen om letthndterlige komposittruller ble lansert for gruvegiganten LKAB, har Narvik-bedriften og gruveselskapet jobbet sammen mot gjre Narvik Composite til en global leverandr rettet mot gruveindustrien.

Vi kan tilby en vektreduksjon p vre produkter p mellom 50 og 80 prosent

For oss har samarbeidet med LKAB vrt helt avgjrende. Nr de valgte stole s mye p vre produkter at de plasserte dem i enden av en verdikjede som omsetter for flere millioner i timen, ble det en av vre viktigste milepler og bekreftelse s langt p veien, forklarer grnder og hovedaksjonr i Narvik Composite, Jarle Vestnes. Narvik-bedriften har ogs levert til andre tunge mineralaktrer som LKAB Lule, LKAB Malmberget, LKAB Svappavara og LKAB Kiruna.

Narvik Composite er spesialisert p konstruksjon og produksjon av komposittprodukter basert p vakuumstping. Selskapet ble etablert i 2002, og har helt siden oppstarten vrt lokalisert i industriomrdet Teknologibyen i Narvik. Samlokalisering med andre teknologibedrifter gir raskt og fleksibelt tilgang til spesialkompetanse og utstyr, mener Vestnes. Arbeidet med utvikle, produsere og selge komposittruller i et nasjonalt marked, byr p mange ulike utfordringer. Selskapets produkter har i flere prosjekt levert svrt lovende resultater, hvor hy driftssikkerhet og slitestyrke kombinert med lav vekt karakteriserer de nye rullene. Vi kan tilby en vektreduksjon p vre produkter p mellom 50 og 80 % sammenlignet med konkurrerende transportruller. Dette gir raskere bytting av defekte ruller, og er med p forbedre arbeidsmiljet, informerer Vestnes. Rullene er i tillegg konstruert slik at de ikke blir varme eller skader transportbndet om de skulle slutte rulle. Dette er kanskje vrt viktigste fortrinn da dette srger for en sikrere drift hvor man unngr driftsstans i verdikjeder som omsetter for enorme summer i timen, legger Vestnes til
mineralklynGe nord

Som et ledd i arbeidet med n ut med sine produkter, har Vestnes og hans firma valgt g inn i Mineralklynge Nord, et klyngesamarbeid som skal representere relevante nringsaktrer i hele verdikjeden innen mineralutvinning i vre tre nordligste fylker.

24

Nr. 3, 2012

 Bedrifter m delta p den internasjonale konkurransearenaen for kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte strre nr bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering, forklarer han.
eierskap

Ved siden av LKAB, har Forskningsparken i Narvik vrt en veldig viktig stttespiller for den ambisise Narvik-bedriften. Sammen med Narvik Kapital har de vrt med bidratt og lagt til rette helt fra frste arbeidsdag, roser Vestnes. Strste eier i selskapet er fortsatt Vestnesfamiliens eget selskap, ViVision AS. P vrparten valgte ogs Forte Narvik sammen med Norinnova Invest g inn p eiersiden. Det er utviklet et hykvalitetsprodukt som retter seg inn mot et globalt marked. N forestr oppbygging av markeds- og salgsarbeidet, og dernest den industrielle produksjonen. Narvik Composite og deres ansatte har sterk kompetanse, og bedriften har et naturlig fortrinn, sa Roger Bergersen fra Fortet Narvk, i sin begrunnelse av hvorfor de valgte g inn med penger i selskapet.
amBisis

I dag produseres det i overkant av 1600 enheter p en frstegenerasjons produksjonslinje. Mlsetningen er kunne tidoble dette antallet i lpet av to r, og videre kunne produsere opp mot 50.000 enheter i 2017. Ambisjonene er hye, men vi har stor tro p at vi gjennom mlrettet FoU-arbeid og omfattende samarbeid med andre aktrer i bransjen vil kunne n disse mlene. Vi er ogs klar over at vi m ligge i forkant av ettersprselen i markedet, og vi er sammen med Lule Tekniske Universitet og bedriften EISTEC i Lule i gang med prosjekter som gr p montere sensorer i rullene for f dem til kommunisere driftstilstand p egen hnd. Ogs her er LKAB og Boliden samarbeidspartnere, avslutter Veftnes. n

Grnder, Jarle Vestnes. Nr. 3, 2012

25

Banebrytende samarbeid
Tidligere i r inngikk Norut Narvik og LKAB en samarbeidsavtale som p sikt kan tilfre Narvik betydelig vekst og arbeidsplasser.

ette var en viktig begivenhet for flere aktrer. Avtalen med LKAB vil forsterke det teknologiske forskningsmiljet som allerede er i Narvik. P sikt vil det gi verdifull kunnskap og kompetanse, bde for oss som forskningsinstitutt, LKAB som svensk industrikonsern, og som vekstfaktor for Narvik by, sier forskertopp Terje Nordvg (bildet) i Norut Narvik og utdyper; LKAB er en stor industriell drivkraft i regionen, og sammen kan vi skape nye muligheter innenfor prosessteknologi og infrastruktur. LKAB har vrt positiv fra dag en i denne prosessen. De nsker med denne avtalen f til ting som kan gagne dem som selskap, Narvik som by og Nord-Norge som region, forklarer Nordvg LKAB p sin side jobber kontinuerlig med forbedre seg og leter over hele kloden for finne ny viten. Som forsknings-, utviklingsog rdgivningspartner fant den store malmprodusenten kompetansen i lille Narvik. I tillegg til planene om et jernbaneteknisk senter er det ogs kommet i gang flere andre prosjektet der LKAB og Norut samarbeider, deriblant prosjektet frost i pellets, i tillegg til to doktorgradsprosjekter hvor man arbeider med legge forholdene til rette hvis ilandfring av gass i Ofotenregionen skulle bli en realitet.

De har, i samarbeid med Jernbaneverket og LKAB Malmtrafik, etablert Norsk Jernbaneteknisk Senter (NorJeTS). Med hovedfokus p tung jernbanetransport, har det nye senteret tatt ml av seg til bli Norges fremste jernbanetekniske kompetansearena. Det skal ogs forskes p jernbanedrift i kaldt klima. NorJeTS er etablert som en selvstendig forskningsgruppe i Norut Narvik. Senterets overordnede ml er bidra til utvikling av sikker og kostnadseffektiv jernbanetransport, forklarer daglig leder hos Norut Terje Nordvg. Derfor er hovedaktiviten til NorJeTS fremme nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter og gjennomfre disse. Gjennom NorJeTS kan man tilby utstyr og fagpersonell til eiere/ medlemmer og andre jernbaneaktrer, som nsker gjre bruk av Ofotbanens muligheter for gjennomfring av fullskalatester samt innsamling, systematisering og analyser av testdata. Jernbaneteknisk senter skal etter hvert ha 15-20 ansatte. I tillegg ser man ogs for seg at dette senteret vil bane vei for nye industrialiseringer og kommersialiseringer. Et jernbaneteknisk senter i Narvik vil for vrig ha et utstrakt samarbeid med Jrnvgstekniskt Centrum i Lule. Nr det gjelder tidsplanen for prosjektet, er det meningen at senteret skal etableres tidlig i 2013 med gradvis oppbygging. Fra 2015 forventes det at sentret vil ha budsjett p om lag 20 millioner kroner rlig.
inTernasjonal mTeplass

jernBaneTeknisk senTer

Norut Narvik leder n arbeidet med utnytte Ofotbanens fortreffelighet til etablering av et forskningsbasert jernbaneteknisk senter, som p sikt kan f 15-20 ansatte.

Som et ledd i arbeidet med oppbyggingen av senteret, nsker man n gjre Narvik til en internasjonal mteplass. Ofotbanen og Narvik Banegrd utgjr,

sammen med byens jernbanemilj, en unik plattform for skape en nasjonal og internasjonal mteplass. - Eller om man vil en ARENA Narvik - innen jernbaneteknologi med spesielt fokus p "Heavy Haul" (ekstreme belastninger) og klimarelaterte utfordringer, sier Nordvg Gjennom NorJeTS planlegger man arrangere flere sm og strre konferanser. Den frste ARENA Narvik-konferansen ble arrangert 21.- 22. november 2012. Norske og utenlandske foredragsholdere

26

Nr. 3, 2012

ga interessante presentasjoner rundt temaer som sporkrefter og vinterdrift.

nyTT kompeTansesenTer for GeoGass

NORUT Narvik er ogs i ferd med etablere et strategisk forsknings-og utviklingssenter basert rundt prosess-og miljteknologi. Det nye Geogass-senteret skal ha et srlig fokus p gass- og mineralbehandling. Det vil fokuseres p forbedringer av eksisterende nringer for redusere forbruket av rvarer og energi og redusere

miljkonsekvensene. Samarbeid med LKAB, Swerea MEFOS, Lule Tekniske Universitet og PRISMA, gir tilgang til frsteklasses pilotanlegg og forskningsfasiliteter, forklarer Nordvg. Senteret er tenkt som en paraplyorganisasjon som koordinerer og integrerer kunnskap og kompetanseutvikling som er utviklet i industrien. Det norske utenriksdepartementet har gitt midler til utvikle nettverk i den nordlige regionen, og en dialog med hensyn

til finansiering av kjernevirksomheten for senteret er allerede satt i gang med Nordland fylkeskommune. n

Nr. 3, 2012

27

Rubiner p Grnland
L
LNS-Gruppen skal utvinne rubiner p Fiskensset, VestGrnland
NS-gruppen er unik i polare strk og har aktiviteter p Svalbard og i Antarktis. Som et ledd i den polare satsing, etablerte LNS seg p Grnland og kjpte opp Greenland Mining Services (GMS) i januar 2012. N skal LNS-gruppen utvinne rubiner p Fiskensset, VestGrnland. karat rubiner. Dette skal vre den strste kjente forekomsten av rubiner i fast fjell. Forelpig er det pvist drift for 9 r, men vi tror at det er rubiner for 30 rs drift. LNS-gruppen har gjennom oppkjpet av GMS hatt en visjon om bli den beste p leverandr av komplette entreprenrog serviceytelser til mineralindustrien p Grnland. LNS-gruppen bidrag inn i GMS er erfaring med mange rs drift av gruver i polare omrder. Det er derfor en glede kunne meddele at vi har inngtt en avtale med TNG om etablere den neste gruven p Grnland og dermed sikre maksimal lokal deltagelse og innflytelse p projektet. Fokuset vrt er sikre s mange lokale arbeidsplasser som mulig. LNS-Gruppen vil gjennom avtalen f en eierandel i det nye gruveselskapet TNG Greenland p 20%. Kombinasjonen av LNS-gruppen og GMS p Grnland var avgjrende for at avtalen kunne komme i stand. TNG har som nske samarbeide med et selskap som er lokalt forankret i det Grnlandske samfunn. n

Forelpig er det pvist drift for 9 r

Siden mars 2012 har GMS vrt i dialog med det brsnoterte kanadiske selskapet True North Gems Inc. (TNG) med tanke p sikre grnlandsk deltagelse i forbindelse med oppfring og drift av den kommende Aappaluttoq rubin gruven i nrheten av Fiskensset p Vest-Grnland. Forekomsten, slik den er boret n, er ansltt til 400 millioner

28

Nr. 3, 2012

Bli en del av et ledende industrimilj

Sterke kompetansemiljer og en avansert infrastruktur utgjr basis for omlag 115 bedrifter og ca. 1900 arbeidsplasser i Mo Industripark. Her utnyttes ressursene bedre og kostnader deles p mange i et lnnsomt fellesskap. Det kan bli lnnsomt ogs for din virksomhet!
o Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken. Vi disponerer et areal p 2.700 da, og utleielokaler for verksteder, kontorer og produksjonsanlegg p ca. 110.000 kvadratmeter. Selskapet har som hovedoppgave drive og utvikle eiendommer og infrastruktur. Derfor tilrettelegger vi ogs arealer og nye bygg for vre leietakere, etter kundens behov. leverandrbedrifter. Smelteverkene Fesil Rana Metall AS, Glencore Manganese Norway AS og Celsa Armeringsstl AS er blant landets fremste prosessindustribedrifter, mens Momek Group AS og Miras-bedriftene utgjr landsdelens sterkeste milj innenfor verkstedindustrien. Ranaindustrien og leverandrbedriftene har stor konkurransekraft i et internasjonalt marked. Her er logistikk ett av flere sterke felt, sammen med gjenvinning/milj, laboratorieog testtjenester og engineering.
rana rikT p malmer oG mineraler

sTerkesTe verksTedsindusTri i nord-norGe

Momek Group AS er i dag den strste aktren innenfor verkstedsindustrien i landsdelen, med omfattende virksomhet i hele nordomrdet. De deltar i oppdrag bde offshore og onshore, med fabrikasjon, bygg, og vedlikehold og modifikasjon. MIP AS samarbeider tett med virkemiddelapparatet, som blant Rana Utviklingsselskap AS, Inkubator Helgeland AS, for legge forholdene best mulig til rette for nye og eksisterende aktrer. Ta kontakt for informasjon om mulighet til etablering i landsdelens trolig mest lnnsomme industriklynge for s vel bedrift, ansatte som milj. Vi hilser enhver henvendelse velkommen! n

Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken

Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken, og som infrastrukturselskap kan Mo Industripark AS skreddersy gode lsninger for produksjons- og kontorlokaler for nr sagt ethvert behov. I Mo Industripark er det lokalisert prosessindustri, verkstedsindustri og

Adm. dir. Bjrn Bjrkmo, E-post: bjorn.bjorkmo@mip.no Fakta om MiP AS: Mo Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken. MIP AS er morselskap til Rana Industriterminal AS (100%), Mo Fjernvarme AS (60%), samt MIP Regnskapsservice AS (100%). Til sammen utgjr dette MIP-konsernet. MIP AS eies av 6 bedrifter med tilknytning til industriparken. De strste eierne er FESIL AS, Celsa Armeringsstl AS og Helgeland Invest AS.

Det har vrt kjent i mer enn 350 r at Rana har rike malm- og minerallforekomster. I 120 r har det vrt drevet industriell gruvedrift i regionen, og i dag er Rana Gruber hovedaktren med sin jernmalmutvinning. Det er utfrt omfattende kartlegging av forekomster for ny drift av malmer og mineraler, som vil gi grunnlag for slik virksomhet ogs i tirene som kommer.

Nr. 3, 2012

29

Bygger kompetanse p berggrunnsgeologi

Etter olje og gassfunnene p kontinentalsokkelen utenfor Norge p 1980 og 1990 tallet, kte fokuset p bransjen enormt, samtidig som fokuset p forskning og utdanning knyttet til berggrunnsgeologi sank.

esultatet av dette var at antallet utdannede kandidater med malmgeologisk bakgrunn de siste rene har vrt svrt lavt. I lpet av de seneste rene har det imidlertid skjedd en dramatisk kning i aktiviteten innen malm-prospektering, bde i Norge og i resten av verden. Nord-Norge har tradisjonelt vrt et viktig omrde for bergverksdrift, og det er ogs her satsingen og potensialet i framtiden er strst med tanke p ressurser. Et problem for mineralnringen i dag er imidlertid at det er vanskelig finne norske kandidater med kompetanse i malmgeologi. Mye av rekrutteringen til norske prospekteringsselskaper skjer i dag fra Sverige, Finland og Danmark.
flere uTdanninGsTilBud

Som en respons p den kte aktiviteten innen malm-prospektering i nord, har Institutt for geologi ved Universitetet i Troms (IG/UiT) de siste 5-6 rene jobbet mlrettet for bygge opp utdanningstilbud og kompetanse med fokus mot mineralressurser. Underveis har vi blitt mtt med stor entusiasme og velvillighet fra bde nasjonale og lokale myndigheter, offentlige institusjoner og mineralindustrien.

I Nord-Norge, spesielt i Finnmark, har forholdet mellom bergverksdrift og reindriftsnring tradisjonelt vrt fylt av konflikter. For unng konflikter er det viktig at bergverksindustrien har en inngende kunnskap om de lokale forholdene. Universitetet i Troms ligger geografisk sentralt i forhold til samiske kjerneomrder, og rekrutterer mange studenter nordfra, inkludert Finnmark. Videre har Universitetet i Troms et betydelig fokus mot samisk kulturforstelse. Vi mener derfor at Universitetet i Troms har en unik posisjon for utdanne malm/ressurs geologer som i framtiden skal arbeide i Finnmark og resten av Nord-Norge. Siden 2009 har vi kunnet tilby tre kurs i malmgeologi per r, og i 2011 bevilget UD et fullt professorat i malm- og ressursgeologi. I tillegg bevilget UD 4 mill. kroner som delfinansiering av et scanning elektron mikroskop. Over 5 millioner fra Troms Fylkeskommunes RDA-midler har ogs vrt med p styrke satsingen som gjres.
samarBeid

innen mineralressurser i landsdelen. Vi har lpende kontakt med NGU, SINTEF og NTNU, samt en rekke gruveselskaper og prospekteringsselskaper nr det gjelder utvikling av mineralbransjen i landsdelen. Videre har vi samarbeid som involverer masterstudenter med flere prospekteringsselskaper som er aktive i NordNorge, og vi forventer en betydelig kning av samarbeid med industrien i tiden som kommer. IG/UiT har ogs posisjonert seg internasjonalt ved at vi har tatt initiativet til et Tematisk Nettverk under University of Arctic, med fokus mot geologiske ressurser i Nord. Forelpig bestr nettverket av russiske og kanadiske partnere i tillegg til UiT, men det forventes at nettverket vil bli betydelig utvidet. Universitetet har ogs utstrakt forskningssamarbeid med Russland innen berggrunnsgeologi. I dette samarbeidet inngr ogs ekskursjoner og studentutveksling som i seg selv er et verdifullt bidrag til kompetanseoppbygning i berggrunnsgeologi ved IG. En utbygging av kompetansen i malmgeologi ved UiT med samtidig utbygging av kontakten mot Russland, kan ha en stor betydning for framtidig utvikling av det norsk-russiske samarbeidet innen bergindustri. n

I lpet av de siste rene har IG/UiT posisjonert seg i forhold til de fleste aktrene

www.uit.no

30

Nr. 3, 2012

Ny VRI i nord
V
Gjennom forskning skal det skapes innovasjon og verdiskaping.
oppnr i Stockholm, hvor bruk av solenergi er mer brukt, forteller han. Solvarme er egnet bde for private boliger og nringsbygg, understreker Sommerseth. Regnestykket deres viser at en nyinstallasjon gjerne vil koste rundt 65 000 kroner. Installasjonen vil kreve et omrde p opp til 10 kvadratmeter av villaen. Med en rlig besparelse p 40 prosent vil investeringen vre nedbetalt i lpet av 6-7 r, har de regnet seg frem til. Det er viktig dimensjonere anleggene riktig, opplyser prosjektleder Karin Kristensen fra Nordland fylkeskommune, og de viser til at det finnes et nullenergihus s langt nord som i Troms. Det lar seg ogs gjre installere dette i eksisterende bygg. Grunninvesteringen vil da vre mer kostbar, og estetikken vanskeligere f til, sier Sommerseth. Det nordiske klimaet fordrer ogs at solenergi m kombineres med andre lsninger, siden den kalde rstiden her nord ogs tilbyr minst lys. Utfordringen er f byggebransjen med p laget. Mens det er standardiserte lsninger for solfangere andre steder, finnes det ikke her, forteller Sommerseth. Mens VRI-prosjektet har funnet at irkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrdets srskilte satsing p forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til kt innovasjon og verdiskaping i regionalt nringsliv. I Nordland satses det p reiseliv, olje og gass og ikke minst ny fornybar energi. Satsingen er et konomisk spleiselag mellom Forskningsrdet, Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune, forteller Eivind Sommerseth, som er spesialrdgiver i Norges forskningsrd. P slutten av ret mttes aktrene til workshop p Hgskolen i Narvik. P programmet sto ny fornybar energi med en gjennomgang av status for lpet s langt, og planlegging av kursen videre. Det er Norut Narvik som har ansvaret for dette delprosjektet, og gjr en strlende jobb som leder av delprosjektet. Hgskolen i Narvik er en viktig samarbeidspartner. Nring i Nord mtte deltakerne i lunsjpausen. Da var det spesielt solenergi som hadde vekket begeistring etter gjennomgangen. Solfangere er god, gammel teknologi, forteller Sommerseth. Vi har funnet at dette er en lsning som ogs fungerer her i nord. Virkningsgraden er bare litt under hva de

INNOVATRER: Brd Arntsen (Norut), Hanna Persson (Norut), Tobias Bostrm (Norut), Karin Kristensen (Nordland fylkeskommune), Elisabeth Romn (HiN) og Ross Wakelin (Norut).

fange solstrlene er verdt satse p, er ikke regnestykkene like opplftende for biogass. Biogass er ikke lnnsomt med dagens strmpriser, forteller styreleder Jrn Srvik. Det er likevel mulig bruke gassen i andre sammenhenger, mener han. I Fauske er det en bonde som varmer opp grden med gass av mkk fra egen kjeller, skyter Sommerseth inn. Det er mange forskjellige industrielle prosesser se p, mange regnestykker og mye arbeid som gjenstr, avslutter Sommerseth idet de avslutter lunsjen for stake ut neste fase av forskningsinnovasjonen i Nordland. n

Trenger ditt utviklingsprosjekt forskningskompetanse, eller trenger du en forsker i din bedrift?

Bedrifter i Nordland som har utviklingsprosjekter eller utviklingsbehov som krever forskningskompetanse kan f hjelp gjennom virkemidlene som VRI Nordland finansierer. VRI Nordland er et bredt konsortiesamarbeid for utvikle og styrke nord-norsk nringsliv. Prioriterte innsatsomrder er ny fornybar energi, leverandrindustri olje/gass og opplevelsesbasert reiseliv.

Les mer p: www.nfk.no/vri eller kontakt oss p vri@nfk.no

Nr. 3, 2012

31

NYE FLYMAGNETISKE DATA

FOR 22. LISENSRUNDE

www.ngu.no/flymag
Norges geologiske underskelse ngu@ngu.no Tlf:, 73 90 40 00 www.ngu.no

Holder maskineriet i gang

Sammen med Sintef, har Teknor i Harstad utviklet en impregneringsmetode som forlenger levetiden til elektriske maskiner.
om en av to bedrifter i Norge med en dokumenterbar VPIprosess (Vacuum Pressure Impregnation), kan de n tilby mineralnringens hardt arbeidende maskiner en impregneringsmetode som garanterer dem frre stopp og lengre liv. Helt siden oppstarten i 1951, har Teknor jobbet med forlenge levetiden for elektriske maskiner. Med deres inngende kompetanse og lange erfaring har de n bidratt til fremme teknologien og arbeidsmetodene i dette arbeidet. under vakum. Dermed suges den inn i alle sprekker og hulrom. Deretter utsetter vi maskinens vikling for trykk, slik at lakken trenger ytterligere inn. Gjennom optimalisering av lakkmengde, vakuum og trykk har vi kommet frem til en svrt effektiv og sterk impregneringsmetode, hvor resultatet blir stabil isolasjonsmotstand, lengre levetid, og bedre driftskonomi for kunden, forklarer Broderstad.

enesTe i landsdelen

Det har resultert i at Teknor i dag er eneste bedrift i Nord-Norge med en dokumenterbar VPI-prosess. I flge daglig leder i selskapet, Torstein Broderstad, den absolutt beste metoden for forlenge levetiden til elektriske maskiner. En del maskiner, spesielt i gruveindustrien, utsettes jevnlig for ekstreme pkjenninger. Noen str i korroderende miljer, mens andre stadig utsettes for meget hard drift. Sammen med SINTEF har de utviklet en impregneringsmetode som er svrt effektiv for slike og lignende maskiner. Lakk tilfres maskinenes viklinger

Havarerte elektriske maskiner skal hurtigst mulig tilbake i normal drift

Det er ogs mulig kjre nye maskiner gjennom denne prosessen fr de tas i bruk. Det vil i praksis gjre en ny motor sterkere og mer solid enn den er nr den leveres ny fra fabrikk, informerer Broderstad.
mineralklynGe nord

Skal vi f oppmerksomhet som underleverandrer for de store selskapene, m vi vre store selv, og det er vi i klyngen, sier Broderstad Mineralbransjen representerer enorme resurser i nord, og er et stort marked for oss. Vi har allerede opparbeidet oss bransjeerfaring med leveranser til flere av de strste aktrene i mineralindustrien. Gjennom Mineralklynge nord vil vi lettere bli sett og fr en talerstol for vrt budskap og vre tjenester. I tillegg til at de har mange maskiner som pfres store belastninger, er det ogs naturlig for oss tilby vre tjenester inn mot bransjens transport- og logostikksystem som ofte bestr av tog og togtransport. Vi er en av to aktrer i Norge som er godkjent til vikle togmotorer, avslutter han. n

Etter at styringsgruppen i Mineralklynge nord inviterte Teknor inn i klyngesamarbeidet, har Harstad-bedriften ftt en glimrende arena til fronte sine leverandrfordeler inn mot nringen.

77 04 17 00 www.teknor.as

Nr. 3, 2012

33

Jubler for nske om finsk jernbane til Kirkenes

Forstelig nok mottas nyheten om finnenes nsker, med jubel og glede hos NHO Finnamrk.
N m norske myndigheter skynne seg komme p banen. Et flertall i den finske transportkomiteen vil ha jernbanen lagt til byen. Regiondirektr i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen, ser svrt positivt p forslaget om jernbane fra finske gruver til Kirkenes.
handle raskT

delegasjonen,Timo Lohi, er mlet f jernbane til Kirkenes innen 2030: Gruver i Finland som trenger jernbane i fremtiden, og i nr fremtid, kan f en effektiv jernbanerute som server gruvene. Samtidig kan vi gjennom transportere mineraler til Kirkenes n Asia via Nordsjen, men ogs Amerika og Rotterdam, sa Lohi til NRK.
juBler for jernBane

Om Finland gr for planene m det komme man handle raskt ogs her i Norge, mener Pedersen. Vi vet at nringsliv og myndigheter i Finland jobber veldig raskt, og da m vi bare snu oss rundt hos norske myndigheter og klare planlegge raskt. Det er arealplaner som skal legges, man m legge traser, man m jobbe veldig raskt, sa Pedersen til NRK da nske fra naboene i st ble kjent.

Tidligere i hst beskte en finsk nringslivsdelegasjon Kirkenes for se p mulighetene for legge jernbane fra finske gruver til byen. Alternativene er Murmansk og Kirkenes, hvor den nordnorske byen har ftt flertall i den finske transportkomiteen. Avgjrelsen vil bli tatt innen 6 mneder. Og iflge lederen for den finske

Beliggenheten, god infrastruktur, dypere hav, samt kende olje- , gass- og mineral- aktivitet. Dette gjr Kirkenes til en attraktiv endestasjon for en jernbanerute fra Finlands gruver, og som utgangspunkt for sjtransport ut i verden. Marit Helene Pedersen bejubler saken: Vi er veldig opptatt av at logistikken skal vre bra til nringslivet, og nr det finske nringslivet kommer og spr om en utshippingshavn i Norge, s sier vi selvflgelig ja, fordi det vil jo skape virksomhet og muligheter for mange bedrifter ogs i Norge, vi vet jo hva Narvik har bedtydd for den sida, sier Pedersen. n
KILDE: NRK

34

Nr. 3, 2012

Bilder fra Linnajaure.

Foto: Ola Torsteinsen

Viktig nringsaktr
t
Statskog handler mindre og mindre om fiskekort og hyttetomter og mer og mer om forvaltning av nringsressurser.
omtefeste, jakt, fiskekort, hyttetomt og skogbruk er noen av virksomhetene som Statskog tradisjonelt er kjent for. De forvalter en femtedel av Norge, og nr halvparten av Nord-Norge. Det kan utgjre store nringsmessige muligheter. Statskog skal pse brekraftig utvikling av verdien som landeomrdene utgjr. Det innebrer en balansegang mellom ulike brukerinteresser og nringsutvikling, forklarer seniorkonsulent Harald Rundhaug i Statskog. Statskog forteller om seg selv at de har som hovedml utvikle alle verdier p fellesskapets grunn og ke egen og andres verdiskaping med utgangspunkt i Statskogs eiendommer. n del av nringsutviklingen bestr i satsing p fornybar energi. Energiprosjektene utvikles i hovedsak i samarbeid med aktrer i kraftbransjen og andre berrte grunneiere. Det satses p vannkraft, vindkraft og bioenergi. Vi har mange prosjekter gende, ogs i Salten og i NordNorge, forteller Rundhaug. Rundhaug har ogs mye si om et annet, spennende satsingsomrde: Det er et tydelig tegn i tiden at bde stat og nringsliv ser behov og muligheter for mineralressurser. Prisene er hye og det trengs

n del av nringsutviklingen bestr i satsing p fornybar energi

mer selvforsyning i Europa. I frste rekke m det kartlegges. Sverige og Finland har stort sett oversikt over sine ressurser, mens Norge har hatt ensidig fokus p oljen etter at oljeeventyret startet. N m vi tenke fremover og finne ut hvilke muligheter som finnes i berget vrt, legger han ut. Kartleggingen er ogs viktig med henblikk p naturvern. Det er viktig vite hvor vi ogs har mineralressurser fr man tar avgjrelser om hvor man legger nasjonalparker, ppeker han.

Harald Rundhaug trekker frem tre mineralprosjekter i Nordland som Statskog er involvert i. Salten Verk driver silisium-produksjon, og nsker n utnytte en kvartsforekomst p Saltfjellet, i Rana kommune. Den kan utgjre 150 000 tonn i ret i et perspektiv p 30-40 r. Ved Ljsenhammeren, i Bod kommune, er det funnet et felt med dolomitt (kalkstein), der Statskog er medeier i Svenska Mineral Nordland. Dette er et stort bruksfelt beregnet til 50 000 tonn i ret. I Hamary, Linnajavra, er det kartlagt et felt med kleberstein (talk). Dette er et Nord-Europas strste talk-forekomster. Dette er et nringssvakt omrde, s det er stor interesse lokalt for mulighetene funnet gir, lister han opp. Det er alts store muligheter for nringsutvikling som avdekkes p Statskogs grunn, fastslr Harald Rundhaug. n

STATSKOG
Norges strste grunneier Kjerneomrder: eiendom, energi, skog, friluftsliv Str bak nettstedene inatur.no og godtur.no

Nr. 3, 2012

35

GOD JUL OG GODt nytt r

I en hektisk hverdag kan det vre godt vite at vi er til stede akkurat nr du trenger oss. Er det noe du lurer p kan du ringe oss p 04800 - hele dgnet, alle dager, ogs i julen. I romjulen har vre kontorer pningstid kl 10.00 14.30. Vi nsker alle vre kunder en riktig god jul og et godt nytt r.

A for Alltid pent

Utfordrende kranoppdrag
for TM Transport
Med totalansvaret for mobilkranleveransene til Northlands nye malmkai i Narvik, har kranfrerne hos TM Transport ftt mange og uvanlige utfordringer og bryne seg p.

ylig fikk de sin egen, og NordNorges tffeste mobilkran. For Anders Uteng og resten av TM Transport, er prosjektet p Fagernesterminalen blitt et spennende og utfordrende oppdrag p mange omrder. Prosjekter av denne strrelse og kompleksitet blir gjerne til mens man bygger. Det resulterer i stadig nye utfordringer og problemstillinger som man ikke s tidligere i prosjektet, forklarer Anders.

fra sjen

Enkelte enheter har veid over ni tonn, og vrt over 35 meter lange. For f p plass disse ute i havnebassenget i Narvik, har man blitt ndt til frakte mobilkranene ut p lekter og jobbet fra sjsiden. Vi har under leveranseperioden hatt opp mot fem mobilkraner i drift samtidig. I tillegg til vr egen, har vi leid inn Vestkran og Ovik som er to gode samarbeidspartenere, forklarer Uteng, som selv har fungert som kranfrer under prosjektet. N er vi i gang med montering av frontelementene til kaia.

Som underleverandr til Nordisk Fundamentering har vi montert og satt sammen perlerrene som kommer opp fra havet, disse var opp mot 40 meter lange og veide rundt 20 tonn. For Peab har krangutta fra Narvik blant annet hatt ansvaret for setting av sylearmeringer til kaifundamentene.

Enkelte enheter har veid over 20 tonn, og vrt over 40 meter lange
Mange tunge lft til tross. De tyngste lftene gjenstr. Dette skjer nr bndgangen fra lager hallen og ut til utlasterenskal monteres ved juletider. Til hndtere denne delen av oppdarget vil man mtte bruke to enorme kraner samtidig, legger Uteng til.
nord-norGes TffesTe

Sammen med Vestkran utfrte TM Transport i fjor sitt strste enkeltoppdrag noen sinne. Med en sluttsum p rundt 9 millioner ble riving og gjenoppbyggingen av Lundbergsjakta til LKAB et oppdrag helt verst p referanselista til den velrennomerte kran- og transportleverandren fra malmbyen. I forbindelse med oppdraget de n utfrer for Peab i Narvik, gikk transportbedriften fra malmbyen nylig til innkjp av sin frste egne mobilkran. I tillegg til at vi hadde bruk for den til dette oppdraget, kommer anskaffelsen ogs som flge av en mer strategisk og mlrettet satsing p denne

Samarbeidet med Vestkran strekker seg lengre enn til hvert enkeltprosjekt. Som hovedsamarbeidspartner i nord, er det TM Transport som formidler deres krantjenester i hele Nord-Norge.

type leveranser i vrt eget nromrde, forteller Uteng. Eier og Daglig leder av selskapet, Pl Iver Skogvoll, er godt s fornyd med den nye investeringen. Utseende kombinert med vre farger, gjr den til Nord-Norges tffeste mobilkran, sier han med glimt i ye. n

Nr. 3, 2012

37

I en tid preget av stor optimisme i og rundt malmbyen Narvik, er Northlands etablering selve symbolet p den nye rallartiden.

De nye rallarene
fra land til bane i Piktejaavri. Som en flge av Northlands satsing har Jernbaneverket valgt ruste opp jernbanesporet fra Narvik sentrum og ut til utlastingsterminalen p Fagernes, slik at strekket skal tle 30 tonns akseltrykk.
enorme invesTerinGer

an er p mange mter tilbake der man startet. Et nytt malmselskap og ny optimisme. Tidlig i 2013 er transportkjeden som skal frakte malmen for Northland fra Nord-Sverige til Narvik klar. Prveproduksjonen er allerede igang, slik at produktet er trimmet og finslipt til frste lass forlater Narvik Havn rett over rsskifte. For tiden er selskapet inne i en hektiske oppbyggings- og etableringsfase hvor det jobbes parallelt bde i Nord-Sverige og i Narvik. I Narvik er det havneanlegget med tilhrende fasiliteter som har hovedprioritet. I Sverige er arbeidet konsentrert rundt ferdigstillelse av ulike byggmasser i Svapavara, samt en omlastningsterminal

Den totale investeringsrammen til selskapet i denne frste fasen i Narvik, er stipulert til rundt 1,1 milliard kroner. En prosjektkostnad som bringer dem inn p en eksklusiv liste over milliardprosjekt i nord. I tillegg er disse investeringene bare i et midlertidig anlegg hvor selskapet skal vre de neste 10 rene. Om f r starter arbeidet med selskapets fremtidige og permanente utskipningsanlegg. Ogs dette en investering i milliardklassen. Men til tross for skyhye investeringer og hye lpende kostnader, sover ikke eierne og lederne av selskapet drlig. Fr de har tatt ut et eneste kilo malm, er

over ti rs produksjon allerede solgt til aktrer over hele kloden. Man antar at den rlige produksjonen vil komme til ligge p 5 millioner tonn, noe som betyr at selskapet har forhndssalg p rundt 50 millioner tonn. Vi vet vi har reserver som sikrer oss drift i flere tir, forklarer Project Manager i selskapet Willy Sundling. Selskapet venter produsere 1,4 millioner tonn jernmalm i 2013, og venter n en annualisert produksjon p 4,0 millioner tonn i begynnelsen av tredje kvartal 2014.
mTT mye velvilliGheT

At man er kommet s langt p forholdsvis kort tid, skyldes iflge Sundling velvilje og positive innstillinger fra flere viktige aktrer. Uten Narvik Havn, Narvik Kommune og Jernbaneverket hadde denne drmmen ikke vrt mulig for oss. Vi har opplevd en hurtig og ryddig prosess fra alle aktrene, forklarer han, som ogs roser innstillingen til byens befolkning. Malmindustrien p Nordkalotten er helt avhengig av optimal Logistikk for hente ut det enorme potensialet som finnes her oppe. Det har de ikke p Ofotbanen i dag. For

Ditt resultat

er vrt Fokus sika viscoFlow

er jokeren du trenger for styre betongens brukstid, med minimal retardering
Minimalt konsistenstap tilsettes etter nske Doseringen styrer brukstiden over 60% hyere 1 dgns fasthet enn ved bruk

av P-stoff eller retarder

Nr resultatet

teller
38
Nr. 3, 2012

kunne utlse det enorme potensialet m det satses p jernbane bde p norsk, svensk og finsk side.

Vi hper virkelig vre regjeringen ser viktigheten av sette av ressurser til utbedring av jernbanen da den penbart er viktig for

mye av utviklingen i hele Nord-Skandinavia, avslutter han. n

Nr. 3, 2012

39

Foto: Peab

Nytt malmeventyr
I Narvik nrmer Northland seg sin frste utskipning av malm.
r det frste toget ruller inn p Fagernesterminalen har det vrt hektisk byggeaktivitet p omrdet i over et r. Allerede i september i fjor rigget totalentreprenr Peab for oppstart og bygging. Etter en del forarbeid startet den reele anleggsperioden ved rsskifte. bredere kompetanse rundt kaifundamentering og kaibygging i Peab, forklarer Diesen.
veien Blir Til mens man Gr

Prosjekter av denne strrelsen er ofte komplekse og selv om man har en plan fra begynnelsen, viser erfaringen at denne ofte m endres underveis.

ByGGer opp kaikompeTanse

Ved siden av kaien skal det ogs bygges en lagerhall p nesten 9 ml. I hallen p 140 * 65 meter skal det kunne lagres 230.00 tonn malm, forklarer Anders Diesen, anleggsleder for Peab. For Peab har kaiprosjektet blitt starten for en strre satsing p kaikompetanse. Med begrenset erfaring p omrdet fra tidligere, har en del av prosjektet nrmest vrt for nybrottsarbeid regne for den kjente entreprenren. Selv om mye har vrt nytt, har vi likevel ansatt en del erfarne folk til dette prosjektet, som ogs vil bli sentrale i oppbyggingen av en

Avgjrelsen har frt til betydelig bedre logistikk for hele terminalen
Dette prosjektet er intet unntak. Frst tenkte man at man skulle bruke det gamle Nako-bygget som omlastningsstasjon, der malmen skulle fraktes p transportbnd under de eksisterende sporene p terminalen.

For ikke f en for oppstykket drift vil malmen n isteden bli fraktet direkte til lagerbygg ute p kaianlegg. Denne avgjrelsen har frt til betydelig bedre logistikk for hele terminalen, og betydelig mindre byggesty for naboene rundt terminalen, sier han videre. Bjrn Bygg, en av Peabs heleide datterselskap, str for alt arbeidet p selve omlastingsterminalen. De har ansvaret for byggingen av lagerbygg, lossestasjon, siktestasjon og avisningsanlegg samt en kulvert fra lossestasjonen til lagerbygget.
dryppeT p manGe

Omfanget av milliardprosjektet har ogs gjort at mange lokale aktrer og leverandrer har ftt sin del av kaka. Ved siden av direkte involverte bedrifter har vi ogs brukt over 100

Vi har leid ut brakkerigg, maskiner og maskinfrere til PEAB.

Samarbeidet har fungert utmerket og vi er en av flere fornyde lokale aktrer.

Vi har levert ca 350 tonn armering og stl til prosjektet

76961930 www.ibv.no post@ibv.no

www.imosveis.no Telefon: 480 25 070

40

Nr. 3, 2012

rundt hjrnet
millioner p tjenestebasert nring i byen., informerer Diesen.
inTernasjonalT samarBeid

Fremdriftsplanen som ble laget i forkant av oppstart, har man klart og flge, og totalt er det rundt 100 personer i sving p hvert skift. Det er gruveselskapet Northland som str som eier av den nye utskipningshavna i de neste ti rene. Deretter skal Narvik Havn overta anlegget. Det Bergensbaserte selskapet Grieg Logistics skal st for omlasting og lasting av malmbter, mens det amerikanske selskapet Savage str for transporten fra gruven i Pajala til Narvik. Togene vil bli kjrt av Green Cargo. n

Anders Diesen foran kaifundamentene i Narvik

Vi har leid ut diverse maskiner og utstyr, samt levert byggestrm

Vi har serviceavtale med Peab, og har utfrt alt forfallende elektroarbeid.

www.haneseth.no | Tlf. 76955550

Tlf 915 10 434 narvik@cramo.com www.cramo.no

Nr. 3, 2012

41

OPPLEV GLEDEN VED BYGGE

MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR
LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering , vedlikehold og bygging av Jernbanetekniske anlegg I NORGE. Vi har topp moderne maskinpark og hyt motiverte medarbeidere. Vi kan garantere den beste kvalitet, tilgjengelighet, plitelighet og hy ytelse. Vr maskinpark inneholder 3 sporombyggingstog med hy ytelse, 18 sporjusteringsmaskiner og ballastfordelere og tre jernbanekraner med hy ytelse.

KONTAKT
LEONHARD WEISS GmbH & Co. KG Hedmark Nringspark P +47 91657404 Bygg 3/Building 3 F +47 62586100 2312 Ottestad bau-no@leonhard-weiss.com, www.leonhard-weiss.no

42

Nr. 3, 2012

e har ftt totalansvaret for driften av terminalen. Med 125 rs erfaring grunnlagt p rederivirksomhet, er det ingen fersk aktr som skal srge for den daglige driften ved det nye utskipningsanlegget. Selskapet driver i dag lignende virksomheter andre steder i landsdelen, blant annet i Mosjen for Alcoa Aluminiums.
Gradvis oppTrappinG

Anlegget de skal styre er dimensjonert for ta unna opp til 5 millioner tonn malm i ret. Om man skal sette et lite bilde p det, betyr det i snitt en malmbt i uka, forklarer nyansatt daglig leder ved Griegs avdeling i Narvik, Brd Andreassen (bildet). For Grieg handler neste r frst og fremst og komme i gang. Anlegget skal ferdigstilles , og vi skal gradvis trappe opp aktiviteten, forklarer han. Mlet er at opptrappingen skal skje gradvis frem til i 2015 hvor man hper vre i full gang og kunne utnytte makskapasiteten p anlegget. Da vil vi kjre 5-skifts ordninger hele dgnet, ret gjennom, forklarer Andreassen, og legger til han da ser for seg en plass mellom 3035 ansatte p terminalen.
lanG horisonT

Skal styre det hele

Nr malmtogene til Northland ankommer lossestasjonen p den nye terminalen p Fagernes utenfor Narvik, er det Grieg Logistics som tar over styringen.

Kontrakten Grieg Logistics har inngtt med Northland, er av det langsiktige slaget. Vi tar sikte p vre her s lenge Northland har aktivitet her, forklarer Andreassen. For Grieg-konsernet er det viktig komme seg inn i Narvik. Northlands gjennomslag i malmbyen har gjort at ogs flere mineral- og gruveselskap har fattet interesse for skipe ut sine produkter fra Narvik Havn. Ved siden av gode og isfrie havneforhold, er Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna en avgjrende faktor for at mange ser mot Narvik. Vi har en strategi i konsernet om at vi skal vokse p terminaldrift, og da er det viktig vre posisjonert i et omrdet som det er knyttet store forventninger til i tiden fremover, informerer Andreassen.
God respons

Til n er 25 nye stillinger utlyst, og responsen har vrt overveldende. Selskapet har ftt inn hele 300 skere p disse stillingene, hvor veldig mange av dem er godt kvalifisert til de ulike oppgavene. Vi har allerede besatt rundt 15 av de utlyste stillingene, og regner med ansette flere frem mot jul, informerer han. Etter det vil man vokse i takt med aktivitetskning til gruveselskapet. Nr alt er i ful drift bde her i Narvik, og i gruvene i Pajala, vil vi ta imot 4 togsett i dgnet p den nye terminalen. Da er det vre folk som skal srge for at malmtransporteringen fra lossestasjonen, gjennom lageret og ut til utlasteren gr som planlagt. Dette er et arbeid vi har sett frem til lenge, og som vi gleder oss komme i gang med, avslutter Andreassen. n Nr. 3, 2012

43

Vi takker alle som gjr dette mulig

Vi gratulerer Northland med etableringen i Narvik.

Narvik Havn KF

www.narvikhavn.no

Vi har utfrt riving av BR-Bygget og lagerhall.

Vi har gjort diverse rrleggerarbeid

Vi takker for tilliten som terminaloperatr

Vi har levert betong til anlegget. Telefon nr: 769 65790

TLF: 769 40707

Vi har levert leiebiler i anleggsperioden.

Utleie av maskiner og utstyr til bygg og anlegg n Midlertidige el- anlegg n Brakker og containere n Rigg og drift

Vi har solgt sko og klr, samt bisttt med sikkerhetspersonell

Vi har levert sementen

Vi har montert alt av byggestrm.

Vi har utfrt p oppdrag for Lintho Steinmilj AS, utlegging av vre brelag og settelag for belegningsstein.

Vi har levert festemateriell, forbruksmateriell, klr og verneutstyr med mer.

Starten p et nytt eventyr

Vi har levert gravetjenester i forbindelse med vann- og dreneringssytem. Vi har ogs utfrt arbeid rundt fundamentering av nytt spor samt bidratt med grunnarbeider til lageret p kaia.

Vi nsker Northland velkommen

44

Nr. 3, 2012

Vi har utfrt diverse rrleggerarbeid.

Vi utfrte Grunn og rivingsarbeider

www.afgruppen.no Leirfossveien 27, 7838 Trondheim Telefon 22 89 16 34 Fax 22 89 11 01

Vi har tatt hnd om forurenset masse og bisttt med rivearbeidet.

Vi har tatt hand om avfallet

www.afgruppen.no
Leirfossveien 27, 7838 Trondheim Telefon 22 89 16 34 Fax 22 89 11 01

Vi har levert alt armerring.

Vi har levert pukk og grus

Mobilkrantjenester utfres blant annet av vr 220 tonns mobilkran

Vi har levert betongtilslag

Avd. Troms 776 47912

Vi har levert diverse pukkprodukter, blant annet jernbanepukk.

Vi har transportert sementen

BJRN OVIK AS

www.ovik.no | Tlf. 76 12 35 55

www.rombakpukkverk.no Telefon: 76 95 03 30

Vi har utfrt alt av Vi grunn-grunnarbeid og tining. har utfrt og utearbeid

Takk for oppdraget! Takk for oppdraget!

Vi har hatt totalansvar for mobilkrantjenester.

Vi har levert trelast og byggevarer

amarkussen.no

Vi har levert maskintjenester. Takk for tillitten!

Betongpumping utfrt av

Nyskapende, sulten og kreativ

I Narvik er man litt tilbake til start. Det som en gang var selve hjrnestenen i oppbyggingen av Narviksamfunnet, malmindustrien, har p nytt etablert seg i byen innerst i Ofotfjorden. Gjennom hektisk anleggsarbeid har Northland evnet starte gruvedrift i Nord-Sverige, parallelt med at de har bygd lager og utskipningsanlegg i Narvik. Resultatet er at de tidlig i 2013 sender ut sin frste leveranse med kvalitets-malm fra Nordkalotten. Mange leverandrer har bidratt for gjre dette mulig. Vi er alle takknemlige for tilliten, og nsker Northland lykke til.

Tlf. 22787100 Epost: betong@tobullbetong.no Hjemmeside: www. tobullbetong.no

Vi har levert betongprodukter.

am

Vi vil nske Northland velkommen til Narvik.

Nr. 3, 2012

45

Vi snur alt p hodet

for f godset frem

Tog Miljvennlige transporter Nordkalotten/Barents Spedisjon og fortolling Effektive grensepasseringer er en forutsetning for effektive internasjonale transporter! Flyfrakt Markedet for fersk fisk og sjmat er kende. Til fjerntliggende markeder som USA og sten er fly eneste mulighet. Spesialtransporter Nord-Norsk Spedisjon AS har siden oppstarten i 1988, utfrt spesialtransporter av ulike slag. Landtransport Godt utbygd nettverk vedr. transport med bil og bane Sjtransport Nord-Norsk Spedisjon AS har tilbud p alle typer sjtransporter.

Terje Dypvik Administrerende direktr Tlf: +47 76 92 21 90 Mob: + 47 91 69 90 05 E-post: terje.dypvik@nnsped.no Odd Willy Karlsen Eksport/salgsansvarlig Tlf: + 47 76 92 21 90 Mob: +47 90 62 35 73 E-post: odd.willy@nnsped.no Kristel ien Importansvarlig Tlf: + 47 76 92 21 90 Mob: + 47 91 19 28 64 E-post: kristel@nnsped.no

www.nnsped.no
Nring i nord - nr. 2-2009

17

46

Nr. 3, 2012

portrettet
Illustrasjon: Jrgen Ulriksen

Utsatt for partilederens vrede. Ja til oljeleting i Lofoten og Vesterlen. Platinablondt hr og lettkledde bilder i egen kalender. Sandra Borch trenger ikke lenger st p en lkasse for synes.
Nr. 3, 2012

Godt synlig

47

Det er liksom en del av oppgaven til ungdomspartiene og vre litt ulydige og provoserende
SANDRA BORCH, SP
Sandra hadde gitt i et intervju til Aftenposten, hvor hun s at hun s for seg Ola Borten Moe som partiets fremtidige leder. Snt blir det brk av. For meg var det ydmykende bli skjelt ut p den mten foran 200 mennesker, men fremfor alt var det en meget uheldig situasjon for partiet. Noen mtte faktisk dra henne vekk for f slutt p utskjellingen hennes. Saken kulminerte med at Navarsete mtte krype til korset, og komme med en uforbeholden unnskyldning overfor Senterungdommens leder.
ja Til olje

andra er definitivt ikke som andre Senterparti-politikere. Til tross for at de siste ukene og mnedene har vrt tffe med hardkjr fra partiledelsen s vel som fra media, trives den lille nordnorske blondina i rollen som rebell. Det er liksom en del av oppgaven til ungdomspartiene og vre litt ulydige og provoserende. Likevel er hun fortvilt over at konfliktene og oppgjrene i partiet har en lei tendens til g via media. Den kulturen m vi komme til livs. Episoden som utspilte seg p det ungdomspolitiske seminaret i Dyry i Troms tidligere i hst, bragte Sandra inn i rampelyset for alvor. Partileder Navarsete hadde nettopp avsluttet sitt innlegg p scenen fr hun gikk ned til Sandra bakerst i salen, tok et hylytt oppgjr med den unge jenta fra Lavangen. Sakens kjerne dreide seg om en uttalelse

Men det stoppet ikke der. Sandra og senterungdommen fortsatte snakke partiledelsen midt imot. I slutten av oktober pnet sentralstyret for en ny debatt om oljeleting i Lofoten og Vesterlen. Senterungdommen har tidligere vrt imot slik leteboring, men snudde, som det eneste rdgrnne ungdomspartiet. Dermed nsket ungdomspartiet ogs bryte med den linjen partileder Liv Signe Navarsete lenge har frontet i denne saken. Dette vil nok overraske mange. Men med tanke p dagens teknologi og utvikling mener jeg det er hplst si nei til oljeutvinning bare for si nei. Dersom kunnskapsinnhentingen gir positive resultater, hvilket det tyder p at den gjr, ser jeg ikke problemet med g inn for en konsekvensutredning, sa Borch da hun mtte svare for sitt avvikende syn p saken. Til tross for at hun ikke fik det som hun ville, klarte Sandra nok en gang havne p forsidene p grunn av meningers mot
annerledes-sandra

Det fltes bare ikke snn der hun vokste opp innerst i Norges stilleste fjord. Med fjslukt og tte elever i klassen Men hvorfor henne? S vidt hun vet er det ingen andre i familien hennes som har vrt kortvokste. Det handler mest sannsynlig om noe som helt inntil nylig har vrt en godt bevart hemmelighet for de fleste. Mannen som hun har vokst opp med, og har kalt pappa gjennom hele livet, er ikke hennes biologiske far. Han bor i Panama, og vi vet at han var om bord i en bt som i 1988 ble utsatt for omfattende strling fra en atomkraftulykke. Flere av de som var om bord har opplevd f barn med ulike handicap og skavanker, og det har i ettertid vrt kjrt rettsaker og reist erstatningskrav, noe jeg har valgt ikke delta p. Jeg er Sandra fra Lavangen p 142 cm. Det m jeg finne meg i leve med, og penger kan ikke endre p det. For noen r siden valgte hun opprette kontakt med faren hun aldri hadde truffet, mest p grunn av sine fem halvssken. Mte var spesielt, men pappa vil alltid vre han som har fulgt meg opp siden jeg var liten jente.
vikTiGe cenTimeTer

Det verste Sandra viste var dra til byen p kjpesentrene. Alle blikkene. Kommentarene fra alle ungene som sa akkurat det de tenkte. leirskolen. Hun grt ville hjem, gjemte seg inn p et rom der ingen kunne se henne. Utenfor trygge Lavangen, raste det meste for annerledesSandra. For hun er annerledes, fdt annerledes.

Selv om Sandra er lita i dag, kunne hun vrt enda mindre. Hun var 13 r og ungdomsskoleelev den gangen hun tok avgjrelsen som skulle forandre henne radikalt. Rent fysisk handlet det om noen cm. Psykisk betydde det s uendelig mye mer. Ryggen hennes var krummet 78 grader fremover. Etter at de hadde forskt rette henne med stramme korsett som hun mtte bre dgnet rundt, bestemte hun seg for ta operasjon. Det var ikke uten risiko. Arrene langs hele den ene siden av overkroppen hennes vitner om en omfattende og komplisert operasjon. Hun har fortsatt 30 skruer festet til ryggraden. Jeg husker godt episoden, og en ting har brent seg ekstra godt fast. En ting som

48

Nr. 3, 2012

portrettet

bekrefter at Lavangen var Norges beste bygd og vokse opp i. Med midler gitt av lokalt nringsliv, klarte skolen f p plass nok penger til sende resten av klassen min, slik at de kunne komme beske meg gi meg sttte mens jeg l i sykesengen samlet krefter. Det forteller litt om samholdet og det trygge miljet vi fikk vokse opp i. Klassekompisene var mine livvakter, og srget for og bygge meg opp.
TryGGe lavanGen

tross. Valget om gjennomfre operasjonen var den gang enkelt, og avgjrelsen str for Sandra i dag som en av de viktigste i hennes liv. Operasjonen gjorde den lille jenta 10 cm hyere. 10 cm som har gjort henne tffere og gitt henne mer selvtillit, akkurat som politikken.
inGen opplaGT poliTiker

I ettertid har jeg kommet fram til at oppveksten i lille Lavangen har vrt helt avgjrende i forhold til hvem jeg er i dag. Stayerevnen kom tydelig til syne da Sandra var ndt til mer eller mindre holde sengen i nrmere et r etter inngrepet. Jeg nektet vre hjemme. Det ble ordnet slik at sengen min kunne trilles inn i klasserommet slik at jeg fikk vre sammen med vennene mine og kunne henge med i undervisningen. Ukesvis p sykehus og enorme smerter til

At hun skulle bli en politiker av nasjonal strrelse var p ingen mte opplagt. Heller tvert i mot. Jeg s p politikk og mange av de menneskene som drev med det, som veldig kjedelig. Da ordfreren ringte og spurte om hun ville bli senterpartipolitiker, sa hun tvert nei. Det varte ikke s lenge. Og hun husker hvor nervs hun var i sitt frste kommunestyremte. Hun klatret opp p lkassa som var satt fram bak talerstolen, og hun skalv i stemmen. Siden den gang har hun alltid drasset p en lkasse. I fjor ble hun valgt til leder av

Senterungdommen, og flyttet til Oslo. Utenfor kontordra ventet en personlig hilsen og ei lkasse fra Christian Ringnes. I november blste det opp igjen. Da kom senterungdommens egen kalender, med representanter fra partiet som poserte p bilder med sterke seksuelle undertoner. Reaksjonene lot ikke vente p seg, og den lille rebellen fra Lavangen var nok en gang p alles tunger. Selv stiller hun opp lettkledd med en kalv. For redde Bygde-Norge. Et ungdomsparti skal vre litt friskt. Det trenger Senterpartiet, og det br de venne seg til. Vi blir lagt merke til n. Til tross for politisk kometkarriere og medias massive oppmerksomhet, har hun ingen planer om ta steget fra ungdomspartiet rett inn moderpartiet. Jeg nsker ikke bli en politiker uten relevant arbeidserfaring. Jeg har valgt studere jus, og kommer til fullfre bde skolegang og praksis fr jeg tar det politiske steget fullt ut. Der er jeg ufravikelig. n Nr. 3, 2012

49

FOTO: SVERRE HJRNEVIK

Hele Norge. Hele tiden.

Ikke for skryte, men ingen yr mer i Norge enn Widere. Hos oss nner du est avganger til est destinasjoner, faktisk over 40, fra Kristiansand i sr til Kirkenes i nord. Greit vite neste gang du skal p reise, enten du er p jobb eller p ferie.

wideroe.no
50
Nr. 3, 2012

Sulten ulv jager best

Tilgang p arealer har i mange tir vrt en utfordring for Bods nringsvekst.

r vi den 14. juni i r fikk Stortingets endelige avklaring om at kampflybasen flyttes til rlandet gjordet det ondt men bare en liten stund. Som nordlendinger flest var vi kjapt tilbake til normalen og klar for se p de alternative mulighetene vr region kan by p. Flystripen vi har er gammel og m enten oppgraderes eller flyttes. Uansett hva politikerne bestemmer seg for nr det gjelder flystripen, s frigis det mellom 3000 og 3400 dekar ledige areal, og mye av dette er sjnre omrder. Dette gir oss muligheter for bygge opp og legge til rette for det vi vil av bde industri, leverandrindustri, nringsarealer, havneomrder, for ta noen f eksempler. Det er f som har bde sj, vei, bane og fly en kilometer, eller 100 meter for den saks skyld fra hverandre. Universitetet i Nordland har tatt initiativet til en dialog med Forsvaret for se p hvilke kompetanse- og utdanningsbehov som melder seg som en konsekvens av vedtaket om flytting av hovedflystasjonen fra Bod til

Det er f som har bde sj, vei, bane og fly en kilometer, eller 100 meter for den saks skyld fra hverandre
rlandet. Universitetet vil i lpet av hsten ha mter med Forsvarssjefens stab for diskutere om det kan vre behov for konkrete og mlrettede tiltak innenfor utdanning som kan vre aktuelle tilby forsvarsansatte i Bod. Vi nsker naturligvis alle som nsker

vre igjen hjertelig velkomne! Vi er ogs veldig fornyde med at Universitetet i Nordland og Hgskolen i Narvik har inngtt et samarbeid. Ikke bare tilbys forkurset i ingenir i Bod, men n er ogs frste ret p ingenirutdanning lokalisert her og ettersprselen er formidabel. I tillegg skjer det hyst spennende aktiviteter p Universitetet i Nordland og da tenker jeg spesielt p Fakultet for biovitenskap og akvakultur og Handelshgskolen i Bod. Kombineres bioforskning p FBA med innovasjon og entreprenrskap p HHB s snakker vi om mange nye nringer innen den kommende Biokonomien. Nringslivet i regionen er ogs dyktig og lykkes med rekruttere utenfra, selv om stol-leken ikke er til unng. Med den veksten som nringslivet har og skal ha s blir det aldri nok, derfor er vi sultne p ung kompetanse og srlig ingenirer. Sulten ulv jakter best er kanskje den mest passende beskrivelse p Bodregionen akkurat n. Det ble for lenge siden vedtatt bygge kulturhus og bibliotek i Bod. Stormen er navnet og den skal gi oss alt fra stormende jubel til masse vind i seilene nr vi n bygger et kulturhus for hele Bodregionen. Vi har et rikt og varierende kulturliv som de siste rene har hatt en formidabel utvikling til glede for oss som blir underholdt. Vi koser oss med bde Nordland Musikkfestuke og Parkenfestivalen og vi gleder oss til pningen av Stormen i november 2014. Strekker du langt nok p halsen og opp i hyden m du opp med to hender for telle alle Liebherrkranene som str rundt om kring vi bygger offentlige og private nringsbygg for nrmere 17 milliarder, det er ikke smtteri! Her er god driv i Bodregionen og en srdeles god dialog mellom alle partene i regionen vr. Nringslivet vokser jevnt og trutt, er dyktig p leveransene sine og tar stadig nye markeder - og vi fryder oss over hverandres suksesser! n Nr. 3, 2012

51

Brobygger i nord
Med et bredt nettverk av aktrer innenfor nringslivet og FoU-miljene i landet, arbeider Kunnskapsparken i Bod for nyskaping og vekst i hele regionen.

V
52

og internasjonal kontaktflate som vi har opparbeidet oss over mange r, sier Pedersen. I tillegg hjelper vi bedrifter med designe og drive prosjektene slik at de blir interessante for samarbeidspartnere.
nrinGsklynGer

i kobler gode forretningsideer med ndvendig kompetanse og kapital. Vi har stort fokus p hjelpe etablerere med den vanskelige oppstarten og samtidig bidra til utvikling av eksisterende bedrifter, forklarer daglig leder Eirik Pedersen.
GrnderuTviklinG oG inkuBaTor

Som driver av inkubatorsatsningen Inkubator Salten, er en av primroppgavene til Kunnskapsparken i Bod stimulere grndere i etableringsfasen med kompetanse, nettverk og moderne fasiliteter. Nr. 3, 2012

Prosessen fra utforming av forretningside til etablering og drift av selskap er sentralt i dette arbeidet. I dag har vi inkubatorbedrifter innen IKT, kultur, helse, industri, milj, men har og en spesiell satsning mot leverandrbedrifter innen petroleum, fornybar energi og beredskap. KPB hjelper ogs eksisterende bedrifter med prosjektutvikling, prosjektgjennomfring og prosjektfinansiering Vi hjelper bedrifter finne og ske samarbeidspartnere og finansieringskilder til sin forskning, utvikling og vekst. Til dette arbeidet benytter vi en stor regional, nasjonal

Som brobygger i nringslivet, har de ogs bred erfaring i utvikling og drift av nringsklynger hvor flere bedrifter gr sammen om lse felles utfordringer. KBP er koordinator for blant annet NCE aquaculture, Arena Beredskap og den nylig etablerte Arena Mineralklynge Nord. Bedrifter m hevde seg p den internasjonale konkurransearenaen for kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte strre nr bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering, sier Pedersen.

Totalt har vi samlet et par hundre bedrifter i forskjellige klyngetiltak. Dette gir oss en unik og srdeles verdifull tilgang til kompetanse og kontakt mot sterke nringsaktrer.
Gjennomfrer analyser

KPB har siden 2003 vrt Norges Bank sin regionale kontakt i Nord Norge, og gjennomfrer i den sammenheng rundt 200 intervju med nringslivsledere om den konomiske utviklingen. Dette innebrer at selskapet over tid har bygd en unik kompetanse om nringslivet i landsdelen bde i privat og offentlig sektor. Det er f aktrer i nord som har den breddekunnskapen om nringslivet samlet under ett tak som det vi har hos oss, sier Pedersen. Med dette som utgangspunkt gjennomfrer KPB ogs evalueringsoppdrag

og nringslivsanalyser alene eller i samarbeid med andre bde lokalt og nasjonalt. Vi sitter p mye spisskompetanse om vrt nringsliv, men vi erkjenner samtidig at det er andre som ogs har unik kompetanse, derfor er det viktig for oss samarbeide med de andre dyktige miljene rundt oss, bde i nord og sr nr det gjelder utvikling av nringslivet. Landsdelen er full av muligheter innenfor en mengde bransjer de neste 20 rene; petroleum, fornybar energi, fiskeri/havbruk og mineraler er bare noen av de mulighetene som er rett utenfor stuedra. Men det er viktig at kunnskapen om landsdelen blir strre hos de sentrale myndigheter i sr som skal ha fokus p vr landsdel. Vi ser i flere sammenhenger at kunnskapen om nringslivet i nord er fravrende i viktige organer i sr. Vi jobber for synliggjre denne verdiskapingen

KPB er et privat selskap etablert i samarbeid mellom nringslivet, Nordland fylkeskommune og SIVA, og har 10 rsjubileum i 2012. Kunnskapsparken har i dag 16 ansatte ved siden av 1012 traineer og 25 prosjektansatte. Gjennom samhandling med nringslivet, FoU-milj og virkemiddelapparatet skal KPB bidra til kt innovasjon og verdiskapning i nringslivet i hele landsdelen, avslutter Pedersen. n

www.kpb.no Flg oss ogs p Facebook

Nr. 3, 2012

53

Mye i havn
Bod Havn har en lang historie med mange milepler bak seg. Samtidig er noen av de strste lftene rett rundt hjrnet.

avnedirektr Ingvar M. Mathisen (bildet) i Bod Havn forteller stolt om den nye hurtigrutekaien, hvor selve kaifronten etter planen skal ferdigstilles i januar 2013. Den nye kaifronten fr en lengde p 180 meter, i tillegg til en innhuk p rundt 45 meter, forteller Mathisen om nykaia. Byggingen ble pbegynt fr jul i 2011.

Den nye kaia skal betjene passasjerer og gods fra Hurtigruten, Nor Lines godsskip, og godsfrende hurtigbter. Vi tar sikte p oppgradere Vestfjordfergeleiet til det mest moderne i Norge i sitt slag, for betjene de nye Lofotfergene M/S Landegode og M/S Vry, forteller en offensiv havnedirektr. De nye og mye strre fergene er de mest moderne i innenlands fergetrafikk, drevet av naturgass (LNG) og med bedre og strre kapasitet bde for passasjerer og kjrety.

Naturgass har mange fordeler. Blant annet er det betydelig mindre sty og skitt p gassferjer. LNG-gass kan gi 90 prosent reduksjon i utslipp av NOx og cirka 25 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Det blir etablert et LNG-bunkringsanlegg i tilknytning til fergeleiet i Bod, sier Mathisen om miljaspektet ved de nye fergene. Havnesjefens andre, store hjertebarn er Nord-Norgelinjen. Konteinerskipet M/S Tege har i 25 r forlenget Nordlandsbanen via sjveien til Lofoten, Vesterlen, Troms og Finnmark. Bod Havn er i dag ikke bare landsdelens strste konteinerhavn, men faktisk ogs Norges nest strste konteinerhavn for innenlands transport, bedyrer han. Driftskontrakten gr mot avslutning, og det

54

Nr. 3, 2012

aldrende M/S Tege er modent for og erstattes av et moderne og mer energieffektivt skip. Bod Havn utreder i samarbeid med Troms Havn, Tollpost Globe, DB Schenker, Bring, CargoNet, Jernbaneverket, LU, rederiet Chriship og Nordland fylkeskommune muligheten for viderefre og modernisere transportkonseptet som i dag dekkes med M/S Tege. Hovedkonklusjonene er at NordNorgelinjen er bedriftskonisk lnnsomt gitt visse forutsetninger, at linjen er meget viktig for Nordlandsbanen og at det er viktig for Nord-Norge med to hovedkorridorer for godsfremfring fra Oslo. Dette bde rent konkurransemessig og driftsmessig, med tanke p for eksempel ras eller kapasitetsutfordinger. Utfordringen er den konomiske risikoen

forbundet med investering i nytt skip, avslrer Mathisen fra utredningen. Nord-Norgelinjen vil representere den raskeste og mest miljvennlige transportkorridoren mellom den srlige og nordlige landsdelen, understreker han. Et annet, satsningsomrde for Bod havn er petro (olje og gass) iht. strategien som er vedtatt av Bod kommune og Salten regionrd. Bod og Saltenregionen er meget strategisk lokalisert med hensyn til lovende olje- og gassfelt, og da srlig Nordland 6. Bod har bymessig infrastruktur, kompetansemiljer, og god transportlogstikk bde for passasjerer og gods. Fly, tog, vei og ikke minst havn er veldig kompakt lokalisert her, avslutter havnesjefen i Bod. n

BOd HAVn KF n Historie tilbake til 1856-rene n Strategiomrder: Logistikk, Passasjer, Fiskeri, Cruise, Petro n Nettsted: bodohavn.no n Norges nest strste containerhavn for innenlands transport n I underkant av 500 smbtplasser i Bod sentrum n Gjestehavn med ca. 100 gjesteplasser. Nominert til rets gjestehavn 2010, 2011 og 2012.

Nr. 3, 2012

55

Realiserer drm
u
Vi nsker vre en finansiell partner som hjelper kundene vre realisere sine drmmer.
ansett om det handler om lokale kystfiskere eller lokale maskinentreprenrer, brer de alle p ml og visjoner for seg selv og bedriften de styrer. I svrt mange tilfeller trenger man en finansiell partner med p veien mot mlet. Nord-Norge bestr i hovedsak av sm og mellomstore bedrifter, og det er derfor vi i Nordea nsker vre en som oppfyller drmmer for alle bedrifter, uansett strrelse, forklarer banksjef Rune Halsos hos Nordea i Bod. Vi har som ml vre en aktiv partner som virkelig bryr oss om kunden, og som er oppriktig interessert i hva han driver med.

Gjennom jevnlig oppflgingssamtaler skal vi srge for at de finansielle ordningene er gode, og samtidig kunne avdekke nye behov
Gjennom jevnlige oppflgingssamtaler skal vi srge for at de finansielle ordningene er gode, og samtidig kunne avdekke nye behov. P den mten blir vi ikke bare en bankforbindelse, men en aktiv samarbeidspartner. Nordea i Nord-Norge har i den senere tid vrt gjennom en strre omorganisering, hvor blant annet selskapets bedriftskompetanse er samlet i frre og strre enheter. Det vil gjre oss bedre rustet til opprettholde en best mulig kompetanse i et bedriftsmarked som blir stadig mer krevende. Kortere responstid p ulike problemstillinger er noe av det som skal komme kundene til gode, avslutter Halsos. n

56

Nr. 3, 2012

mer

Fikk hjelp da det gjaldt som mest

Da Sten Antonsen i 2004 fikk mulighet til bidra som underentreprenr p et strre kraftverksprosjekt i Sundsfjord, fikk han den ndvendige hndsrekningen fra Nordea. Hadde ikke de trodd p meg den gangen, hadde ikke S. A. Anlegg eksistert i dag, sier Antonsen. Kontrakten som sikret han millionleveransen til Veidekkes kraftprosjekt, ble ogs starten p det som den gang het SA Maskin, som ogs var Antonsens frste firma. P mange mter var Nordea den avgjrende aktren mot drmmen om starte eget firma, forklarer Antonsen. Etter ha levert varene i tre gode r ble selskapet kjpt opp av M3 Anlegg i Bod. Etter oppkjpet jobbet Antonsen to r i sitt game firma, fr han i 2009 etablerte S. A. Anlegg. Siden den gang er to ansatte blitt til 23, og omsetningen strakk seg i 2011 opp mot 35 millioner. Antonsens nye selskap har bygget opp en spisskompetanse rundt sm og mellomstore veiprosjekt og kraftutbygginger. Selv om veksten

Sten Antonsen og kona Karianne Laksosnes. frem til n har vrt av det bratte slaget ser han ikke for seg samme utvikling fremover. Vi fler vi har funnet en fin balanse i antall ansatte, og kommer n til ha fokus p de gode folkene vre og kvaliteten p arbeidet vi leverer. For kunne finspisse leveransene sine, bde kvalitetsmessig og med tanke p effektivitet, er de avhengig av moderne og velfungerende maskiner og utstyr. Det betyr jevnlige investeringer. Med en finanspartner som er av samme oppfatning, ligger alt til rette for et godt samarbeid med Nordea ogs i fremtiden, avslutter Antonsen. n

Banksjef Rune Halsos sammen med to av rdgiverne Nancy Nesheim og Tor Jakola i frisk bris foran banklokalene i Bod.

Investerer 100 millioner

Det tradisjonelle kystfiskerselskapet Einar Erlend AS i Mely er i ferd med og investere 100 millioner i ny bt og utvidede kvoter. Da er det godt og ha et erfarent finanshus i ryggen. Da jeg vokste opp var ikke yrkesalternativene s mangfoldige som de er i dag. Med en far som var fisker fikk jeg tidlig stifte bekjentskap med yrket, og ble i ung alder fasinert av livet p havet, forteller Einar Erlends opphavsmann Johan Melysund. Firmanavnet er ogs navnene til de to snnene hans som i dag er medeiere i bedriften sammen med faren. Selv om Johan begynner bli en godt voksen mann, er han fortsatt sterkt involvert i driften. Med 14 ansatte har de to fulle skift som bytter p arbeidsoppgavene om bord. Vi jobber en mned p, og har en mned fri, forklarer far Melysund. Nr de er p jobb handler det om tradisjonelle fiskeslag som torsk, sei, sild, makrell og lodde. Fisket forgr i all hovedsak fra russergrensen til Nordsjen. Da fiskerne fra Mely i 2007 tok en liten runde og sjekket ut potensielle samarbeidspartnere p finans, skilte Nordea seg ut som det beste alternativet. Vi fikk tidlig i prosessen en flelse

FV. Einar, Johan og Erlend Melysund. av at Nordea var oppriktig interessert i kundene sine, og hva de driver med. For oss betyr det mye, sier Melysund. Den nye Einar Erlend vil bli bygget i Polen og utrustet ved Vestvrftet ApS fra Hvide Sande p Jylland i Danmark. Levering er satt til desember 2013. N som store investeringer skal gjres, og mye penger skal brukes utenfor Norges grenser, er det ekstra trygt for Mely-fiskerne ha Nordea med p laget. Helt siden vi kom inn i banken har vi ftt jevnlig oppflging, og vi har ved flere anledninger blitt invitert til ulike sammenkomster hvor bde faglige problemstillinger og sosialt samvr har sttt i sentrum. Solstrand Tradeing as har designet nye Einar Erlend i nrt samarbeid med rederiet og er sledes skreddersydd redernes nsker. Det er i hele prosjektet lagt vekt p anerkjente norske produkter, avslutter Melysund. n Nr. 3, 2012

Foto: Tommy Andreassen

57

You need long experience to h

Multiconsult har en enestende erfaring og ko som noen gang er gjennomfrt i nord. Med s vil Multiconsult bli en enda viktigere aktr i no kontorer i Nord-Norge.
58

Nr. 3, 2012

handle challenging conditions

multiconsult.no Nr. 3, 2012 59

ompetanse p utbygginger i arktiske strk. Vi har erfaring fra noen av de viktigste prosjektene spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i arktiske strk og kaldt klima, ordomrdene i rene som kommer. Vi nsker derfor enda flere dyktige medarbeidere til vre

Med fokus p finne gode og prisgunstige produkter til det norske markedet, jobber Orient konsernet og deres 20 medarbeidere i Kina mot mer enn 1000 ulike leverandrer.

Stephen Fu.

Importr med stort nettverk i Kina

I
Med fokus p finne gode og prisgunstige produkter til det norske markedet, jobber Orient konsernet og deres 20 medarbeidere i Kina mot mer enn 1000 ulike leverandrer.
spekter av leverandrer, informerer Fu. Likevel er det omrder de har spesialisert seg mer p. Hittil i r har de blant annet levert 80 gravemaskiner til Felleskjpet. Vi har ogs et sterkt nettverk p bt og utstyr knyttet til fiskeri og oppdrettsnringen. P dette omrdet samarbeider vi tett med Moen Marine AS.
sTrenGe krav

2011 eksporterte de varer for mer enn 12 millioner dollar ut av Kina. Selv om vi hadde mindre leveranser til Sverige og USA, handlet det i all hovedsak om varer til Norge, forklarer grnder og medeier i selskapet, Stephen Fu. Fra hovedkontoret i Bod styrer han selskapet som i fjor hndterte 191 ulike prosjekter for kunder og samarbeidspartnere her hjemme. Til sammen resulterte fjorrets aktivitet i 162 ulike ordrer, og som involverte 62 kinesiske fabrikker. Orient Import og Cathay Import er de norske driftsselskapen, og begge selskapene bruker et felles avdelingskontor i Kina som drives av Orient Holding AS. Orient import eies i dag av konsernets holdingselskap, Orient Holding, og Felleskjpet.
kan levere alT

Retningslinjene de flger er strenge og omfattende. I kina finnes en mylder av produsenter og leverandrer. For forsikre oss om at

Nr det gjelder type produkter, er det i utgangspunktet ingen begrensninger for hva de kan levere. Vi har hndtert foresprsler i alle mulige kategorier tidligere. Er kundene profesjonelle og nsker et nrt samarbeid, kan vi ordne det meste. I nettverket vrt finnes det et bredt

produkter s vel som produsenter holder hy kvalitet, gjr vi omfattende underskelser i forkant av et samarbeid, forklarer Fu. Vi er ogs ISO sertifisert for de prosessene vi gjennomfrer, legger han til. Med en overordnet mlsetning om fremskaffe kvalitetsvarer fra Kina, hper Fu fortsette den sterke veksten fra i fjor. En av suksesskriteriene er raske og kostnadseffektive leveringinger, uten fordyrende mellomledd. Et effektivt innkjps- og logistikksystem hvor vi jobber direkte mot produsenter og hvor alle mellomledd er fjernet, gir kundene vre en kt konkurransekraft i markedet, sier han. I utgangspunktet er alle kinesiske produsenter veldig volumfokuserte med hye krav til mengden varer. Nedgangstidene i Sr-Europa har imidlertid gjort at disse kravene er senket noe, til en strrelse som passer fint til det norske SMB-markedet. I tillegg opplever vi at NordEuropeiske kunder blir mer og mer atraktive som en flge av de problene lenger sr i Europa, avslutter Fu. n

www.orientimport.no

60

Nr. 3, 2012

Nasjonal nordlending
Vi pleier si at vi er fdt i Bod, oppvokst i Nord-Norge og har levd deler av voksenlivet i hele landet, sier markedsdirektr ved Itets Bodkontor, Frode Schjenken Jensen.

n vrdag i Bod i 1964 startet drmmen om et IT-eventyr i Nordland. I dag er iTet en landsdekkende leverandr av IKT-lsninger til privat og offentlig sektor. Bedriftsideen var enkel. Ved siden av tilby tjenester som reduserte papirarbeid gjennom mer samordnede lsninger, har de hele veien lagt stor vekt p de menneskene de har jobbet mot. For oss i iTet er det viktig huske at informasjonsteknologi handler om mennesker. Det er menneskene som driver verden fremover, og en bedrift er bare s bra som de medarbeiderne som jobber der og de lftene de innfrir. Derfor skal vre lsninger bre preg av at vi forstr mennesker og grupper,

og at vi forstr hvordan vi som individer presterer og utvikler oss. Vi mener at investeringer i kommunikasjonslsninger handler om investering i mennesker. Det gjr oss til en forretningspartner som bde tilbyr de smarteste lsningene og den veiledningen du trenger for kunne velge riktig, forklarer Jensen. Helt siden 1964 har vi jobbet iherdig med holde det samme fokuset. Vi skal hjelpe kundene med n sine ml. I iTet feirer vi nr vre kunder nr sine ml. Dette gjr vi fordi iTet har vrt med p kundens reise mot mlet. Hver dag lser vi sm og store oppgaver, for at vre kunder, kolleger og samarbeidspartnere skal n sine ml. Det er nemlig det som er vrt ml.

itet.no

Hver dag leser vi sm og store oppgaver, for at vre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere skal n sine ml. Hvilke ml trenger DU hjelp til n?

Norconsult
Tilslaget p prosjektet rundt nye Riksvei 80, selve innfartsra til Bod, vitner om et sterkt og sammensatt fagmilj ved Norconsults Bodkontor.

Med fokus p samfunnsplanlegging og prosjektering

V 80 Hunstadmoen-Thallekrysset er et delprosjekt i Vegpakke Salten, og er et av de strste samferdselsprosjektene som er utlyst i region nord. Strekningen p ca 4 km omfatter en 2-lps tunnel p ca 2750 m, et betydelig antall konstruksjoner og et omfattende veganlegg i dagen. Prosjektet medfrer i tillegg betydelige endringer i eksisterende veg-, kryss- og trafikklsninger og krever en rekke ulik fag og ingenirkompetanser for lses. For hndtere et slikt stort og utfordrende prosjekt, har man bruk for en rekke fagomrder. Det vitner om at vi innehar et sterkt tverrfaglig milj her i Bod, forklarer daglig leder hos Norconsult, Mona gnes.
TverrfaGliG laGinnsaTs

Prosjektet er viktig for Statens Vegvesen Region Nord og for Bod kommune. Det er derfor spesielt gledelig at Norconsult i Bod som lokal tverrfaglig rdgiver har vunnet denne kontrakten. Dette betyr mye for Norconsults videre satsing p bygge opp et strre planleggingsmilj innenfor markedsomrde samferdsel, sier hun. Kontoret har ogs stor styrke p markedsomrdet bygg og eiendom. Store oppdrag som lses ved tverrfaglig laginnsats er blant annet Kulturkvartalet i Bod, og nye sykehus p Stokmarknes og i Kirkenes. Kontorets spisskompetanse innenfor markedsomrdene milj, brann, plan og VA benyttes i dag ogs av andre kontorer i region nord.
amBisis vekssTraTeGi

Som en del av Norges strste rdgivende ingenirselskap er vi trygg p at de utfordringene og mulighetene vi kan tilby vre eksisterende og nye ansatte, gjr oss til en attraktiv arbeidsplass. Selv om vi opplever at det kan vre vanskelig rekruttere til regionene, har vi erfart at aktivitet avler aktivitet, og jo sterkere fagmiljer vi klarer opparbeide oss, jo mer attraktive fremstr vi ovenfor nye medarbeider, mener hun.
p flyTTefoT

I tillegg til bruke egne folk p prosjektet, har Bod-avdelingen ogs god hjelp fra kontorene i Sandvika og Trondheim. Prosjektet som ble pbegynt i fjor, er ventet ferdigstilles i 2017.

For selv om Bod-kontoret i dag teller hele 60 medarbeidere, har Norconsult en helt bevist vekststrategi frem mot 2015. Dagens 60 skal etter planen bli til 80.

For imtekomme den fremtidige veksten, velger gnes ta med seg sine medarbeidere flytte inn i nye kontorlokaler 1. mars. Vi kommer til flytte vr virksomhet fra Alsgrden hvor vi er i dag, til den nye PBLbygget bak Thon-hotellet i Bod-sentrum. Vi har sikret oss tilstrekkelig med arealer, s dette er en plass vi kan vokse p og trives i, avslutter hun. n

62

Nr. 3, 2012

Utfordrende oppgaver

- smarte folk

Norconsult i Bod utfrer tverrfaglige ingenirtjenester innen bygg- og anleggsteknikk, brannteknikk, plan og samferdsel, milj og kommunalteknikk, landmling, VVS og klimateknikk, elektroteknikk og prosjektadministrasjon. Kontoret er i vekst og skal ytte inn i nye kontorlokaler i nybygg i Bod sentrum vren 2013. Vi nsker styrke vre kontorer, bde i Bod og Fauske, med ere inke og engasjerte ingenirer/ sivilingenirer innen:

Byggeteknikk Brannteknikk VVS Automasjon Veg Vann og avlp Landskapsarkitektur Prosjekteringsledelse Byggeledelse

Daglig leder hos Norconsult, Mona gnes.

PBL-bygget, Norconsults nye arbeidsplass fra 1. mars.

Se full utlysning p www.norconsult.no

n Norconsult leverer i dag tverrfaglige, tekniske, konomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og internasjonalt. n Tjenestene leveres gjennom alle faser av et prosjekt, fra de tidligste forprosjektstudier via planlegging og prosjektering til byggeledelse, drift og vedlikehold.

Bli venn med oss p Facebook og flg med p nye stillinger regelmessig.

Nr. 3, 2012

63

FV Daglig leder i Narvik, Kenneth Voie og serviceleder Ernst Ove Fagerjord

Elektrosatsing i me
Fra vre en liten bedrift med 10 ansatte i Bod i 2001, har Haneseth gruppen i dag passert 185 ansatte, og bare i r er 30 nye medarbeidere ansatt.
innenfor de fagfeltene vi driver i, forklarer Per Grseth. Vi er i dag lokalisert i Mo i Rana, Fauske, Bod, Kjpsvik, Steigen, Hamary, Stokmarknes, Narvik, Harstad og Troms. I Harstad og Narvik har selskapene kjpt sine egne forretningsbygg.
GodT moTaTT

g det er god plass til flere. Ved flere av elektro-gruppens avdelinger i Nord-Norge er det behov for bde elektrikere og folk med fagbrev innenfor telekommunikasjon. I tillegg er det plass til flere ingenirer. I lpet av frste halvdel av 2012 passerte Haneseth-gruppen et tresifret antall millioner i omsetning, og har en forelpig ordrereserve p 80 millioner. Siste store oppdrag p bordet var prosjektering og utfrelse av elektro og teleteknikk samt automatisering i Nordkrafts nye administrasjonsbygg i Narvik. Denne Jobben ville Haneseth aldri kunne tatt p seg uten nettet av heleide og majoritetseide avdelinger i regionen. Dette er et godt bevis p hvorfor vi nsker tilstedevrelse i hele Nord-Norge med et tett nett av avdelinger som kan jobbe sammen og bist hverandre under slike store oppdrag. P den mten kan vi ta p oss hva som helst

Siden opprettelsen av Narvik-avdelingen i 2007 har antall ansatte firedoblet seg fra 3 til 12. Den gode mottakelsen vi har opplevd i Narvik har frt til jevn og sunn vekst fra frste dag, forteller daglig leder ved Narvik-kontoret, Kenneth Voie. Oppdraget de har ansvaret for p Nordkrafts nye administrasjonsbygg er avdelings hittil strste enkeltoppdrag, og har en verdi p 7,5 millioner ink. mva. Prosjektet vil strekke seg i overkant av et r, og i snitt kommer vi daglig til ha rundt fem mann i arbeid her, informerer Voie.

Sammen med serviceleder Ernst Ove Fagerjord har han eierandeler i selskapet. Det er en bevist strategi fra holdingselskapets side at en del av eierandelene skal ligge lokalt. P den mten skapes en mer fokusert og motivert bedriftskultur, hvor alle er med bidrar p en bedre mte, legger Voie til. Med 10 avdelinger spredt fra Mo i Rana i sr til Troms i Nord, er det meste av regionen dekket. Likevel finnes et lite hull i Midt Troms. Det jobbes n veldig konkret med en etablering i omrdet. Ikke bare er regionen viktig for f et mer helhetlig nettverk langs aksen, men det er ogs en meget interessant region hvor blant annet Forsvaret str for en betydelig aktivitet. P nskelisten over steder etablere seg str flere sentrale plasser i Finnmark. Dett er et spennende fylke p mange mter, ikke minst med tanke p det som skjer innen olje og gass, sier Grseth.
reGion hloGaland

I region Hlogaland, fra sr-Troms til nordre Nordland, er Haneseth-gruppen 55 ansatte, spredt p avdelingene i Stokmarknes, Hamary, Tysfjord, Steigen, Narvik og Harstad.

64

Nr. 3, 2012

medvind
Dette gjr at de kan pta seg store elektro-, teletekniske-, sikkerhets- og automasjonsoppdrag i konkurranse med de strste. Store oppdrag er bra, men ikke de viktigste. Sm serviceoppdrag og faste kunder er vel s viktige. Derfor har gruppen oppndd f servicekontrakter med bde lokale og landsdekkende aktrer innen Industri, hotellkjeder, utbyggere og kjpesenter, for nevne noen. Det er viktig f frem at ingen kunder er for sm, og ingen for store. Alle er like viktige og gis hy prioritet, presiserer Grseth.
fokus p medarBeidere

Det koster vokse fra 10 til 180 ansatte. Men med sunn og god forretningsdrift i alle ledd, og ikke minst flinke medarbeidere, s har dette gtt meget bra. Skal man lykkes m man ha strre fokus p medarbeidere, enn p kunden. Har man fornyde medarbeidere, s blir automatisk kunden fornyd. Det er ikke noe trylleformel her, men sunn fornuft, hy arbeidsmoral, godt arbeidsmilj og god forretningsskikk. Alt dette henger godt sammen med fornyde kunder, avslutter Grseth. n

www.haneseth.no

I Haneseth har en drm I Haneseth harvivi en drm - jobbe for alle med strm - jobbe for alle med strm
Mo i Rana, Fauske, Bod, Kjpsvik, Steigen, Hamary, Stokmarknes, Narvik, Harstad og Troms Nr. 3, 2012

65

Bde sykehus, lufthavn og nye skolebygg har de senere rene nytt godt av den mangerige kompetansen til vvs entreprenren Oras i Bod.

En rrtang med i det meste

66 r har de utfrt forskriftsmessige rr-, ventilasjons- og automatikkarbeider for private s vel som for bedrifter i og rundt Salten-regionen. Med sitt utspring fra Heidenreich & Co som i 1904 ble grunnlagt i den tids Christiania, er Bod-bedriften i dag en del av en stolt og rverdig bedriftshistorie. Selv om noen forretningsomrder er avsluttet og andre kommet inn, handler det i dag som den gang, om rrlegging og vvs. Over tid har stadig flere selskaper knyttet seg til kjeden, og Oras er i dag en landsdekkende VVS-entreprenr med datterbedrifter fra Kristiansand i sr til Bod i nord. Veletablert i Nordlands fylkeshovedstad Med base i moderne lokaler p Rnvikleira i Bod ligger alt til rette for serve sitt eget definerte markedsomrdet som i flge distriktsleder, Jran Inge Marthinussen, er hele Salten-regionen.

dessuten Bod-bedriften tilgang til en rekke ressurser som kommer kundene deres til gode. Fr vi tilslag p flere strre oppdrag samtidig, kan vi for eksempel hente inn arbeidskraft fra noen av vre andre avdelingskontorer. Vi har ved flere anledninger samarbeidet med Oras i Trondheim, informerer distriktslederen videre. Oras AS har ogs en serviceavdeling som utfrer vedlikeholdsoppdrag p sprinkleranlegg, ventilasjonsanlegg, automatikk, gassfyrte kjeler, vannbehandlingsanlegg, medisinske gassanlegg og varmepumper etc.
referanseprosjekTer

Vi har ved flere anledninger samarbeidet med Oras i Trondheim

Det er nok ikke umulig finne oss p prosjekter ogs utenfor Salten, men det blir mer sporadisk og i utgangspunktet kun p strre oppdrag, forklarer. Som nordligste avdeling av i alt 16, i den landsomfattende Oras-kjeden, har Bodbedriften helt siden oppstarten i 1946 hatt en jevn organisk vekst. I dag teller lnningslista rundt 60 ansatte som alle har hy fokus p service og kvalitet i sin daglige drift. Produkt- og leveranselista til vvsentreprenren er lang og innholdsrik. Vre produkter strekker seg fra totale rrtekniske og klimatekniske anlegg, til brannvern, automatisering, og prosjektgjennomfring, sier han Som totalentreprenr kan vi redusere kostnader forbundet med planlegging, installasjon, drift og vedlikehold for oppdragsgiver, forklarer Marthinussen. vre en del av Oras-konsernet, gir

I 2009 ble det besluttet helsprinkle terminalbygget til Bod Lufthavn for gjre bygget sikrere. Her utfrte Oras mye av arbeidet som blant annet inkluderte rropplegg med uttak for brannvann i alle etasjer i trnet. Vi leverte i tillegg diverse sanitranlegg, samt kjle- og varmeanlegg i forbindelse med ombygging av lufthavnen, forklarer Marthinussen. Ved rsskiftet 2008-2009 sto en ny hangar p 4500 m2 ferdig og klar til bruk for 330-skvadronen i Bod. Den nye Hangar B har tre dokker for helikoptrene og ndvendige fasiliteter for vakthavende verksted, kontorer, tilstedevakt med hybler etc. slik at utrykkingstiden er redusert til et minimum. Ogs her var Oras en sentral aktr, hvor de sto for leveransen av sprinkler, trykkluft, komplett sanitranlegg med separat avlp til oljeutskiller, samt varmeanlegg inkludert snsmelteanlegg. Oppdraget krevde stor grad av samspill med andre entreprenrer for lse logistikkutfordringer underveis. I lpet av prosjektperioden ble det gjort flere strre endringer for sikre en mest mulig energikonomisk drift, sier Marthinussen. Private Barnehagers Landsforbunds nybygg er ogs en spennende leveranse. Det vil bli Bods frste energiklasse A kontorbygg. Til dette prosjektet leverer Oras, vannn til vann varmepumpe som henter varme fra grunnvannet.

66

Nr. 3, 2012

Jran Inge Marthunussen og Jostein Hansen.

Foto: Tommy Andreassen

I Maxmat sin fabrikk p Rnvikleira har Oras levert energigjenvinning fra kjle- og fryseanlegg som blant annet benyttes til produksjon av tappevann, oppvarming av bygget og snsmelting i lastesoner. Kunden har valgt Oras som samarbeidspartner ogs p neste byggetrinn hvor leveransen allerede er startet.
sTrsTe enkelToppdraG

Den store utbyggingen og fornyingen p Nordlandssykehuset de siste rene representerer de strste enkeltoppdragene for Oras. Vi har vrt med under begge byggetrinnene i denne andre fasen av sykehusoppgraderingen. Nordlandssykehusets laboratoriebygg som var frste trinn i denne fasen, var et prestisjeprosjekt for oss. Tilfredshet hos kunden gjorde at vi ble valgt som leverandr av vvs tjenester ogs i neste byggetrinn. Det tar jeg som et tegn p at vi har gjort en god jobb, sier Marthinussen. Vi srger alltid for holde oss i forkant av utviklingen, og i kraft av vr strrelse og konsekvente satsing p logistikk, ITteknologi, engineering og HMS kan vi tilby gode lsninger bde nr det gjelder sikkerhet, totalkonomi og valg av energikilder. avslutter distriktslederen. n

Oras AS - avd. Bod n Etablert i 1946, og holder p Rnvikleira i Bod. n Mer enn 60 r i bransjen n Besitter i dag unik erfaring og fagkompetanse. n Har hy fokus p service og kvalitet har gjort Oras til et naturlig frstevalg bde for private og profesjoneller eiendomsbesittere. n Bedriften teller i dag 60 ansatte. n 24 timers vakttelefon: 952 97 121

Nr. 3, 2012

67

Sterkt Signal
Sterkt Signal
I lpet av 10 r har Signal bredbnd vokst til bli Nord Norges strste leverandr av bredbndstjenester p Fiber.

ignal har fra oppstarten i 2002 vrt et fremtidsrettet selskap. Med en forretningsid om levere bredbndtjenester primrt p fiber til privat, nring og offentlige markeder fra oppstartet var selskapet allerede den gangen langt forut for sine konkurrenter.

sTrsT i nord

I et krevende marked i stadig endring, bde teknologisk og strukturelt viser denne satsningen i dag at Signal gjorde rett, sier administrerende direktr Hans Larsen. Gjennom lokal forankring, forkjrlighet

for landsdelen og framtidsrettede produkter til det nordnorske markedet er Signal i dag Nord-Norges strste telecomselskap. I 2012 fyller Signal 10 r, og er svrt stolte av bedriften. Selskapet har i lpet av denne perioden vokst fra 3 til 40 medarbeidere, og ker fortsatt. Nye omrder bygges ut, og stadig flere privat- og bedriftskunder kan glede seg over f tilgang til Signals fibertilbud. Selskapet gr n mot puberteten, og vi er bevisst at det vil kreve mer av alle, samtidig som kundene n ogs forventer mer, sier Larsen, som er like opptatt av kunde- og produktutvikling, som vekst og lnnsomhet.
sTrsT i BedrifTsmarkedeT

Fylkeskommune og Brnnysundregistrene viser dette profesjonaliteten til selskapet. Privatproduktet Altibox blir naturlig nok fremmet i mange sammenhenger, men det er et godt poeng at vi gjennom kompetansen i selskapet har lyktes godt i bedriftsmarkedet, sier han.
TrofasT sTorkunde

Signal fr strstedelen av omsetningen fra bedriftsmarkedet.

68
Nr. 3, 2012

Salgssjef Stein Roar Kristiansen viser til at det mange ikke vet, er at 70 prosent av verdiskapningen til Signal er fra bedrifts- og offentlige markedet, p kommunikasjon. Med en kundeliste bestende av de fleste Nordlandskommunene, store og sm private selskaper samt flaggskip som Nordland

Bodbedriften DIPS leverer programvare til sykehus over hele landet. Derfor er de avhengige av stabile og raske kommunikasjonslsninger. IT-sjefen i bedriften, Dag Morten Rasmussen, mener det er svrt viktig med en lokal leverandr som kan vre teknisk behjelpelig p kort varsel. Vi har systemer som krever at linjene er stabile. Dersom vi trenger hjelp, er det en kjempefordel at vi benytter en lokal leverandr som Signal. Vi har direkte tilgang til de mest kompetente teknikerne, og fr raskt hjelp, sier Rasmussen.
siGnaler om fremTiden

Verdien av selskapet har vokst betydelig, og den kommer til fortsette stige, forteller Adm. dir. Hans Larsen. I 2008 laget vi en

Signal har i lpet av sin tirige levetid vokst fra 3 medarbeidere og en omsetning p 3 mill til 40 medarbeider og en oms. p ca 122 mill.

SiGnAL BredBnd AS n Signal har solide eiere i ryggen. Eierne er lokale kraftselskaper i Nordland, som p samme mte som Signal selv nsker bidra til langsiktig nringsutvikling i regionen. n Signals kjerneverdier er (GREP) Grensesprengende, Respekt, Entusiastisk og Profesjonell. eierkonstellasjonen er slik: n Salten Kraftsamband AS: 38,50 % n Bod Energi AS: 18,25 % n HelgelandsKraft AS: 16,67 % n Dragefossen Kraftlag AS: 12,50 % n Fauske Lysverk AS: 12,50 % n Srfold Kraftlag AS: 1,58 % nkkeltall n Omsetning: 122* millioner kroner n Antall ansatte: 40 stk, fordelt p Fauske, Bod, Mo i Rana og Narvik. n Privatkunder: 11 000 n Bedrift/off. kunder: 1600 *Estimert pr. 31.12.2012

prognose for selskapet p omsetning, resultat, investeringer og annet. Den prognosen gr frem til 2020, basert p mulighetene vi s i markedet da. Vi flger den prognosen ganske godt. Vi klarte se noe i glasskula som er blitt en realitet. I 2020 er vi en betydelig nordnorsk aktr uavhengig av bransje, med store markedsandeler p nasjonalt niv, avslutter Larsen. n

Salgssjef Stein Roar Kristiansen Nr. 3, 2012

69

Du fr bedre tid
PowerOffice i Bod har etablert seg som en av landets strste leverandrer av programvare rettet mot regnskap og revisjon. Det har ogs gjort dem til en leverandr av bedre tid.

u
70

nder mottoet Vi gir deg bedre tid leverer PowerOffice administrasjonsverkty som effektiviserer arbeidsprosessene innenfor prosjektplanlegging, timeregistrering og fakturering for sm og mellomstore bedrifter. Effektiv oppdragsplanlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring gir komplett oversikt over alle oppdrag, samtidig Nr. 3, 2012

som det tilfredsstiller dagens lovplagte krav. Administrerende direktr Heidi Therese Thommesen (bildet) forteller at hovedtyngden av kundene er innenfor regnskap og revisjon,

og at de er en av landets ledende innenfor dette segmentet. I dag teller kundemassen rundt 1000 kunder og 8000 brukere. Vi opplever n kt ettersprsel fra andre tjenesteytende nringer som arkitekter, rdgivende ingenirer, bedriftsrdgivere, IT-bransjen og tilsvarende. PowerOffice Prosjekt er et prosjektstyringsverkty som lpende gir en meget god oversikt over status

Vi er meget godt fornyd med PowerOffice!

Erling Vestgrd, konor Vest-Lofoten

PowerOffice har gitt oss 12% kt lnnsomhet

May-Liss Christensen, DMC Regnskap AS, Drammen

Timefring og fakturering gr knirkefritt

Laila Puck hos SG Arkitekter AS, Halden

PowerOffice har gitt oss en enklere hverdag

Jan Myhre, adm. direktr hos OBOS Prosjekt AS, Oslo

Satser mot himmelen

PowerOffice n Etablert 1998 p Fauske n Eies av de ansatte. Grnderne Trond Eirik Kildal Paulsen og Tor Sivertsen er majoritetseiere. n Holder til i Bod n 23 ansatte n AAA kredittrating (Dun&Bradstreat) n Egenkapital over 30 prosent n Nettsted: PowerOffice.no

Tjenester i nettskyen (cloud computing) er p full fart fremover, og PowerOffice jobber ogs i den retningen. Vi jobber med et helt nytt forretningssystem som vil vre skybasert, sier Thommesen, uten ville avslre alt for mye. Det hun kan avslre er at lsningen skal lanseres i 2013. Bde Innovasjon Norge og Norsk Designrd sttter utviklingen, forteller hun stolt. n flere hundre ansatte samtidig som vi leverer til en rekke mindre bedrifter med f ansatte, sier hun. Selv om selskapet har strst kundemasse i stlandsomrdet, har de en spesiell nrhet til markedet i nord. PowerOffice teller i dag 23 ansatte, som alle er lokalisert i Bod. Felles for oss alle er at vi jobber for gi kundene bedre tid, avslutter Thommesen. n

p alle prosjekt, spesielt mht. den konomiske situasjonen i prosjektene. Dette er godt tilpasset behovet til slike bedrifter, gjerne sammen med timeregistrering, fakturering og CRM, forteller hun.
fornyde kunder

Thommesen viser fornyd til underskelser som forteller at kundene er positive til PowerOffice i r etter r, og at det blant annet er et resultat av satsing p langsiktige kundeforhold. PowerOffice er videre et fleksibelt system med mange mulige lsninger, og vi har en styrke i at vi er en liten og effektiv organisasjon som lett tilpasser oss kundens

behov, sier hun offensivt. Brukervennlig interaksjonsdesign er en grunnstein i PowerOffice. Frst bygger vi brukergrensesnittet, deretter de teknologiske lsningene, avslrer Thommesen om noe av suksessformelen. Kursing er en annen viktig bestanddel for at brukerne skal f mest mulig ut av det PowerOffice tilbyr. Vi gjennomfrer skreddersydde kurs ute hos bedriftene. Dette sikrer at kundene kommer godt i gang, forteller hun.
lsninGer for alle

PowerOffice er et svrt fleksibelt system for mange ulike bransjer. -Vi har kunder med

www.poweroffice.no

Nr. 3, 2012

71

Srger for pne rr

72

Nr. 3, 2012

Siden 2001 har Hytrykksteknikk inspisert, spylt, fornyet, rehabilitert og tint opp rr og rrtraseer for private og nringslivskunder i hele Nordland.

tillegg til erfarne fagfolk benytter de topp moderne maskiner og utstyr for holde den underjordiske infrastrukturen pen. Som medlem av Rrfornying Norge har Hytrykksteknikk tilgang til de beste og mest anvendelige produkter innen No Dig. Dette er en arbeidsmetode som gjr det mulig rehabilitere gamle rr eller legge nye rr uten graving, eller riving, forklarer Hallvard Johansen hos Hytrykksteknikk.

tilby vre tjenester i forhold til reparasjon av eventuelle skader og mangler, legger han til. Hytrykksteknikk kan inspisere rr fra 32mm til 1000mm.
TininG

rrinspekjon

Rrinspeksjon har utviklet seg til bli den viktigste metoden for dokumentasjon av kvaliteten p gamle og nye rrledninger. Er det begynnende problemer kan disse ved jevnlige inspeksjoner oppdages p et s tidlig tidspunkt at de enkelt, og uten alt for store inngrep, lar seg reparere, informerer Johansen. Etter endt inspeksjon har Hytrykksteknikk proffe og detaljerte rapportsystemer hvor man rapporterer om alle eventuelle feil i rrtraseen. Alle rrinspeksjonene lagres digitalt, og blir oversendt oppdragsgiver, sammen med en fullstendig rapport, som oppfyller kravene til Norvar standard. For vre kommunale kunder som er plagt slike inspeksjoner, kan alle data i vre rapporter enkelt eksporteres til kommunenes egne VA-program som for eksempel Gemini VA, legger han til. I etterkant er det ogs naturlig for oss

Nordnorske vintre med mye barfrost og mange kuldegrader gjr ogs at det i perioder handler mye om tining av rr. Hytrykksteknikk kan tine rr fra 25mm og oppover i lengder p opptil 120 meter. Bde vann og steam benyttes, alt etter hva som er best egnet Vi har steamkjeler som produserer opptil 300kg pr t. Disse er best egnet til tine stikkrenner og strre rr og traseer. Til tining med vann bruker vi vre spylebiler med egne slanger for dette formlet, sier Johansen
spylinG

varmevekslere og lignende. Vi har utfrt oppdrag som fjerning av banemerking p flyplasser, rens av varmevekslere og rustfresing p bter og lignende- Med utstyret vi benytter kan vi spyle med opptil 1200 bars trykk, og har et bredt utvalg av dyser som srger for at jobben utfres effektivt og grundig uansett rrstrrelse.
deTeTekTiver

Selskapet har i dag 3 stk Spylebiler som er spesiallaget for spyle innvendige avlpsrr, samt en kombinert spyle og sugebil, for spyling av strre rrdimensjoner, samt tmming av sandfang. Vi har ogs vannsuger og pumper med i bilene, slik at vi kan lense vann etter mindre og strre oversvmmelser, sier han videre. I tillegg til dette har Nordlandsbedriften en hytrykksunit p 1200 bar. Dette er en transportabel dieseldrevet unit, som har mange bruksomrder, som f.eks fjerning av frostsprengt betong, rustfjerning, malingsfjerning,

I forkant av strre gravearbeid og anleggsvirksomhet, kan det i enkelte tilfeller vre vanskelig vite nyaktig hvor rrtraseer og rrgater ligger. Med spesialutstyr og lang erfaring, er ogs dette en oppgave Hytrykksteknikk er vant med lse. Vi kan utfre opplytting av vann og avlpsrr. Vi har muligheter for bde sondesk, induktiv og konduktiv sking, og vi kan finne traseer med stor nyaktighet helt ned til ca 3 meter. Med kunder innen de fleste bransjer og kategorier, har Nordlands-bedriften god erfaring med kunne imttekomme de fleste behov og foresprsler. Gjennom kompetanse, erfaring og produktutvikling er vi markedsledende i Nordland p vrt fagfelt. Ved kjennskap til kundenes behov, skal vi levere riktige lsninger, punktlig og i henhold til avtaler og til konkurransedyktige priser, avslutter han. n

Nr. 3, 2012

73

Spydspiss for kt arbeidsdeltakelse

I 2012 har VHSS pgende avtaler med Helse Nord RHF og Arbeid og velferdsdirektoratet, og kan gi et sammensatt tilbud om arbeidsrettet rehabilitering (ARR) til om lag 260 brukere, de aller fleste fra Nordland, Troms og Finnmark.

nnen ARR-dgntilbud er VHSS eneleverandr til NAV i Nordland, Troms og Finnmark. Hva er god arbeidsrettet rehabilitering? For oss ligger kjernen i et ARR-tilbud i styrke den enkeltes forstelse og fortolkning av egen situasjon, og bidra til at den enkelte kan foreta egne, rasjonelle og realistiske valg hva gjelder arbeidslivsdeltakelse og egen situasjon. Kort sagt: lre hvordan jeg kan mestre min arbeidshverdag p en enda bedre mte. Dette forsker vi oppn gjennom samtale/veiledning, fysisk aktivitet, opplevelse av mestring og oppving av trygghet. Hvem er mlgruppen og hva er innholdet i tilbudet? Vr primre mlgruppe er brukere som har utfordringer med klare st i arbeid over tid. Vanlige grunner for dette er ofte en sammensatt helseproblematikk knyttet til muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser, slik som angst og depresjon. Vre tilbud p dette omrdet er diagnoseuavhengige. De er derimot avhengig av den enkeltes motivasjon og nske om kunne delta eller ke sin deltakelse i arbeidslivet. Vrt tilbud har et bredt spekter av tilnrmingsmter, men helt sentralt str tilpasset fysisk aktivitet, prosessarbeid og en helhetlig tilnrming til den enkelte. Gjennom tilrettelegging for bruk av, og fokus p, fysisk aktivitet erfarer vi at brukeren opplever fysisk, mental og sosial fremgang og mestring. Tett dialog mellom alle involverte

instanser er sentralt for kunne forankre brukernes egen plan for videre deltakelse i arbeidslivet. P foresprsel fra vre avtalepartnere tilbyr vi et differensiert opplegg med ulik varighet. Faglig spydspiss p hvilken mte? Vi har hy faglig kompetanse og god erfaring p omrdet. Pr. i dag har vi 2 tverrfaglige team med felles leder som arbeider med arbeidsrettet rehabilitering. Vre ansatte har lang erfaring og solid spisskompetanse p relevante fagomrder. Fokuset vrt p kvalitet har gjort at vi har ftt internasjonal godkjenning av de faglige programmene vre, og har i tillegg iso-

sertifiserte styringssystemer innen kvalitet og milj. Vil det vre lnnsomt bruke ressurser p arbeidsrettet rehabilitering? I tillegg til at produktiviteten pvirkes, s er sykemeldinger kostbart for bedriften. Arbeidsrettet rehabilitering er ikke bare for de som av ulike rsaker har ramlet ut av arbeidslivet. Det passer ogs for de som sliter p jobb og med fare for kortere/lengre sykemelding. Arbeidsrettet rehabilitering vil vre et godt forebyggende og behandlende tiltak. Innsking til VHSS kan gjres via lege eller lokal saksbehandler i NAV. Se vr hjemmeside; www.vhss.no for nrmere informasjon. n

74

Nr. 3, 2012

VHSS er 30 r i 2012 og tilbyr habilitering og rehabilitering p spesialisert niv. Vre ansatte har lang erfaring og solid spisskompetanse p relevante fagomrder, og rlig fr 800 brukere med funksjonsnedsettelser tilbud om ulike opphold hos oss. Vi har en nasjonale kompetansetjeneste Aktiv ung og p enkelte av omrder har VHSS et landsdekkende tilbud.
VHSS har ogs, sammen med arbeidsgiver, nAV og lege, i mange r hjulpet brukere med utfordringer knyttet til arbeidslivet.
lokalt (NAV, arbeidsgiver og lokalt hjelpeapparat) via telefon, mter og eventuelt besk i hjemkommunen. Tverrfaglig funksjonsvurdering 3-5 dager/2 uker: n Tverrfaglig kartlegging i forhold til arbeid og helse, utprving og observasjon i aktivitet, vurdering og anbefalinger i forhold til veien videre. 2 ukers varianten inneholder ogs undervisning og mer veiledning og fysisk trening. Vi har avtaler med bde Helse Nord og Arbeid og velferdsdirektoratet og innsking kan gjres via lege eller lokal saksbehandler i NAV. Ta gjerne kontakt med oss p forhnd for diskusjon om hvilken avtale/tiltak som er mest hensiktmessig for deg. Helsedager n Fokus p arbeid, helse og aktivitet n Innhold planlegges i samarbeid med bedriften, og gjennomfres p VHSS eller p annet egnet sted. For nrmere informasjon se vr hjemmeside www.vhss.no.

Har du utfordringer med st i jobb eller komme tilbake til arbeidslivet?

Vi tilbyr:
Arbeidsrettet rehabilitering 4 uker: n Gruppebasert med individuell tilnrming n Prosessorientert og tverrfaglig spesialisert rehabiliteringstilbud med fokus p tilpasset fysisk aktivitet, endringsprosesser, undervisning og individuell oppflging. n Kontakt med aktuelle samarbeidspartnere

Nr. 3, 2012

75

Industriell verdiskaping basert p geologiske ressurser i Nordomrdene

31. januar og 1. februar arrangeres GeoNorkonferansen i Mo i Rana som baserer seg p GeoNorrapporten som ble utarbeidet for belyse mulighetene for industriutviklingsprosjekter basert p geologiske ressurser i Nordomrdene. rets konferanse har et internasjonalt preg med fokus p nsk, svensk og norsk mineralstrategi.
Beate B Nilsen, Mineralklynge Nord

Jeanette Iren Moen, Nrings- og handelsdepartementet Pekka Nurmi, Geological Survey of Finland

Lennart Gustavsson, Georange

31.januar - 1.februar
I etterkant av konferansen kan deltakerne velge mellom tre ulike utukter/ekskursjoner. 1. februar kl 13.30 1. Grottevandring i Grnligrotta. 2. Omvisning ved Glencore Manganese Norway. 3. Omvisning og besk i gruven til Rana Gruber. Registrering ved pmelding til konferansen! Begrenset antall plasser. Kontaktperson: Monica Hagen Kunnskapsparken Helgeland AS

Konferansen retter seg mot beslutningstakere i industrien, teknologi- og forskningsmiljer, politiske myndigheter, virkemiddelapparatet, premissgivere, og offentlig forvaltning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Under GeoNor- konferansen vil du mte representanter for mineralselskap, foredlings- og prosessindustri, gassproduksjons- og distributr selskap, myndigheter og forskningsmiljer.

Velkommen til Mo i Rana!

Pmeldingslink:
https://response.questback.com/kunnskapsparkenhelgelandas/2zlozmtwbm

For mer informasjon; http://www.sintef.no/geonor-konferansen2013/

monica.hagen@kunnskapsparken.com Tlf 75 13 7710 | Mob 902 54 733

En nordnorsk leverandr til industrien i Nordland

TOOLS Lvold senter i Bod

Lvold as tilbyr komplette systemer til fortyning av oppdrettsanlegg og andre flytende installasjoner i havet. Fra beregning til ferdig design og drift. Vi frer ogs alt innen wire og lfteutstyr. Vrt verksted er et av Norges strste, hvor store mengder tauverk, anker og kjetting bearbeides til ferdige fortyninger. Her bearbeides ogs kran-, fiskeri- og heiswire mm. og vel 100.000 wirestropper i ret, levert over hele landet. Vi er sertifisert til foreta kontroll og godkjenning av fortyninger, lfteredskaper og fallsikring. Vre medarbeidere er kunnskapsrike fagfolk som vil mte deg med bred kompetanse og erfaring. Bedriften selger ogs engros-/ importvarer til bedrifter for videresalg, samt en maritime og fiskeindustriLvold i Breivika relaterte produkter.

Bod, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjen, Sandnessjen

Vi er totalleverandr p bekledning, verneutstyr, verkty, gass, sveis, hydraulikk, slanger og mye annet utstyr. Vi forsyner industrien og bygg/ anlegg med forbruksmateriell og industrirekvisita. Vi frer produkter fra sterke og kvalitetssikre leverandrer, og som en del av Nordens strste industrivarekjede TOOLS, omfatter vrt tilgjengelige sortiment mer enn 500 000 artikler. Hos oss mter du fagfolk med hy kompetanse og lang erfaring fra bransjen. Det betyr trygghet for vre kunder. Vi tilbyr flere typer kurs i HMS, blant annet fallsikring og bruk av verneutstyr, og foretar ogs kontroll og sertifisering av verkty og maskiner. Alle bedrifter er tjent med en velfungerende logistikk, og at utstyr og materiell finnes lett tilgjengelig til en hver tid. Derfor inngr vi gjerne avtaler om lagerlsninger i tilknytning til den enkelte bedrift - noe som gir deg bde forutsigbarhet og kostnadseffektivitet.

Vi tilbyr trygghet gjennom kompetanse.

Vi gjr det mulig!

www.lovoldas.no

76

Nr. 3, 2012

Storsatsing p smoltproduskjon
E
Store investeringer har frt Sisomar tilbake til start. Det som startet som et rent settefiskanlegg for snart 30 r siden, skal igjen reindyrkes som nettopp det. Over 100 millioner er allerede investert, og nye oppgraderinger er p gang.
tter ha prvd seg bde som rognprodusent og matfisk-oppdretter, har Sisomar i Srfold de siste rene satset over 100 millioner p modernisering og opprustning av bedriftens hovedfokusomrde, smoltproduksjon. hele anlegget er totalmodernisert, forklarer daglig leder ved settefiskanlegget, Pl Dypaune. Sammen med 8 andre ansatte har han ansvaret for den daglige driften ved anlegget i Srfold, som helt siden 1986 har produsert og levert smolt. Moderniseringen selskapet n foretar seg, er et resultat av en trinnvis utbygging og oppgradering som har pgtt over flere r.
lokale rinGvirkninGer

Han nsker ogs trekke frem kommunen og g lokalbefolkning som er, og alltid har vrt, meget positive innstilt til nringsutvikling i Srfold. Under siste rs anleggsfase har vi krysset hele Straumen sentrum, gravd oss gjennom en campingplass og berrt flere andre grunneiere med vrt arbeid uten at noen har hatt noe i mot det vi har holdt p med. Dette er noe vi setter umtelig stor pris p, avslutter Dypaune. n
FAKTA Opprettet i 1986 Eies av Lofoten Sjprodukter, Eidsfjord Sjfarm og AB Aqua. Totalkapasitet p 6 millioner smolt i ret

130 millioner skal Brukes

Da selskapet for en tid siden fikk utvidet konsesjon bde i forhold til mer vannuttak fra Straumenvannet, og til ke produksjonen av smolt, startet planleggingen av ny pumpestasjon og nye produksjonshaller. Disse er n ferdigstilt, og n er det selskapets utstyrspark som skal overhales og fornyes. Denne oppgraderingen er beregnet til godt over 20 millioner. Med de nye produksjonshallene og den nye pumpestasjonen p plass, har vi en totalkapasitet p produksjon av rundt seks millioner smolt i ret. Vi ser for oss ei totalinvestering p 130 millioner kroner nr

Men det er ikke bare Sisomar som nyter godt av de siste rs investeringer. Rundt 50 % av alle pengene som er brukt, er lagt igjen hos lokalt nringsliv i Srfold og p Fauske. For oss gir det mening i kunne bruke lokale aktrer. At vre satsinger kan gi positive ringvirkninger i vrt lokalsamfunn synes vi er kjempeartig, sier Dypaune.

www.sisomar.no Daglig leder: Pl Dypaune

Nr. 3, 2012

77

Nringsarena gjennom 26 r

Nord-Norsk produsent av
Kundegrupper:

Etablert 1974

-Maskindeler-Sveiste konstruksjoner-Mekanisk arbeid -Alle typer mobil maskinering -Smelteverk-Gruveindustri-Sementverk-Papirindustri -Fiskeindustri-Skipsverft-Landbruk-Offshore

Fauske Nringsforum ble stiftet 30. september 1986 av davrende Ordfrer Andreas Moen Nringssjef Egil Ostad og Adm. dir i SKS Harald Mellerud.
ed fokus p samarbeid som ressurs gjorde disse 3 herrer et godt og utstrakt arbeid som vi har sett mange gode resultater av. Fauske Nringsforum har i dag 186 medlemsbedrifter i Fauske og Srfold. Som samarbeidsorgan for nringslivet nsker vi ha fokus p et godt og konkurransedyktig nringsliv med gode rammebetingelser. Vi nsker sette Fauske og Srfold p kartet som nringsvennlige kommuner i en region i stor utvikling. Forumet er i dag en medlemsog interesseorganisasjon for nringslivet i Fauske og omegn. Samarbeid i Fauske og p tvers av kommunegrensene er av stor betydning og er avgjrende for en positiv utvikling i regionen. Vi nsker vre en kanal for nringslivet og gjennom jevnlige mter skape en arena som en naturlig sosial mteplass. Som samarbeidsorgan for nringslivet nsker vi ha fokus p et godt og konkurransedyktig nringsliv med gode rammebetingelser. Fauske Nringsforum har i dag 186 medlemsbedrifter i Fauske og Srfold. Fauske ligger 58 km fra Bod med flyplass og gode btforbindelser. Tettstedet er et av de strste knutepunkter i nord med hensyn til logistikk og varetransport. Her utgjr jernbane E6 nordover og dypvannskai hos Elkem Salten viktige elementer. Fauske har store ledige nringsarealer nrt gode logistikklsninger. Nord-Norges strste kraftprodusent Salten Kraftsamband har hovedkontor i Fauske. Som dyktig arrangrby har Fauske i 2012 arrangert NM p ski og VM i dans. Velkommen til Fauske der alle trives. n

Bildet viser produsert veivaksling for stlverk. Remne: Ca 5500 kg. Bildet viser mobil maskinering av lpering 8000X1200 for pelletsovn LKAB Kiruna.

Maskinering A/S Adr. : Olav V. gt. 98 N-8004 Bod VAT: 985130825 TLF + 47 75 50 64 00 Fax + 47 75 50 64 01 E-mail : firmapost@maskineringas.no www.maskineringas.no

78

Nr. 3, 2012

Bredden er styrken
I
Helt siden oppstarten i 1979 har stb vrt en nasjonal pioner innen hndtering av spesialavfall.
dag er bedriften et av Nord-Norges strste avfallsselskap med et bredt spekter av tjenester som sikrer kundene et komplett tilbud. For stb er det hele veien viktig kunne imtekomme alle behov og foresprsler. Vi har lenge jobbet med store aktrer og har utviklet kvalitetssystemer og rutiner i samarbeid med noen av de mest krevende kundene i bransjen. Det har gjort oss til en lsningsorientert gjenvinningsbedrift som kan tilby et komplett system med all ndvendig rapportering og dokumentasjon, forklarer administrerende direktr Anders Mjaaland. kan brukes i produksjon av nye produkter eller i produksjon av energi. Det gjr at vi har stort fokus p bringe gjenvinnbart avfall tilbake til kretslpet og fjerne farlig avfall fra kretslpet. Vi har interne rutiner som sikrer at ressurser ikke kommer p avveie, og kan garantere for at avfall blir forskriftsmessig behandlet, der myndighetenes krav er vre minimumskrav, informerer Mjaaland videre.
landsdelsdekkende

De har ogs mer enn 30 biler i kontinuerlig trafikk p de nordnorske veiene, som henter inn avfall til gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling.
innlemmeT i nordnorsk GiGanT

fra avfall Til rvare

stb har som mlsetning at mest mulig av avfallet de hndterer skal bli en rvare som

Med flere avdelinger spredt rundt om i Nordland fylke, er stb i dag en av Nord-Norges strste aktrer innen avfall og gjenvinning. Med utgangspunkt i Bod har selskapet kunder i hele Nord-Norge. De leverer tjenester til alle bransjer, og av 85 ansatte, er 25 til en hver tid ute p ulike oppdrag.

I 2006 ble stb en del av SB konsernet, Nord-Norges strste aktr p frakt av gods, bussdrift og miljtjenester. Dette gjr mor- og datterselskap til et sterkt fagmilj innen logistikk og milj. De senere r har selskapet satset stort mot bygg og anleggsnringen. Som gjenvinningsbedrift gr de lenger inn i verdikjeden enn mange andre. Selskapet ptar seg alt fra miljkartlegging, miljsanering og riving, i tillegg til ordinre tjenester som transport og hndteringen av avfallet. Gjennom tilby det lille ekstra har vi av mange blitt den fortrukne samarbeidspartner p miljsiden. Det vil vi fortsette med, avslutter Mjaaland. n

www.ostbo.no

Nr. 3, 2012

79

Tar energisparing p alvor

Scandinavian Electric AS har solgt kondensatorbatterier i det norske markedet i 15 r. Erfaringen deres viser at det er svrt viktig med god kompetanse og riktig utstyr for analysere den aktuelle installasjonen.

erfor var det naturlig for oss velge Elektrisk Byr som hovedsamarbeidspartner i nord, sier Kjell S. Norberg, salgssjef i Scandinavian Electric. Ved installasjon av kondensatorbatterier vil man kvitte seg med alt reaktivt forbruk, og den totale investeringen er ofte nedbetalt p under 2 r. Belastningen vil i mange tilfeller reduseres med 20-40 %, dette er virkelig energieffektivitet.

Vre kunder skal fle seg trygge p at kvalitet og elsikkerhet er ivaretatt i vre produkter
Som aktuelle installasjoner kan det nevnes kjl-fryseanlegg, sagbruk, asfalt og knuseverk, fiskeindustri, sykehus, skiheis anlegg og annen industri, forklarer daglig leder ved Elektrisk Byr, Bernt-Johnny Story. Elektrisk Byr og Scandinavian Electric kan sammen tilby kunden et energieffektivt anlegg, og dertil en meget god investering.
fasekompenserinG

2012 levert og montert flere store anlegg, bde for 400V og 690V. Vi ser at myndighetene i stadig strre grad setter fokus p strmforbruk, bde i privat og industriell sektor. Dette sammen med en generelt kende strmpris, setter ogs et sterkt fokus p kontroll med undvendig bruk av reaktiv energi, forklarer Story. Elektrisk Byr tar konsekvensen av dette og kan tilby fasekompenseringsanlegg som en del av vre spissprodukter. Vi har mle- og loggeutstyr for kartlegge reaktive energier i anlegget, og er i stand til beregne riktig strrelse og type fasekompenseringsanlegg, informerer han.
den spede sTarT

Sammen med Scandinavian Electric p levering og montering av fasekompenseringsanlegg, har vi i 2011 og

Forretningsideen til Bernt-Johnny Story var enkel. Han ville skape en bedrift som kunne bli en ledende tavleleverandr og kompetansepartner for kundene sine. Siden etableringen av enmannsbedriften for 15 r siden, er arbeidsstokken jevnlig kt i takt med oppdragsmengden, og i dag teller lnningslista 35 ansatte. Selskapet har sin administrative stab i Bod, mens man finner tavlefabrikker i bde Bod, Trondheim og Troms. Gjennom ansettelse av dyktige medarbeidere, og samarbeid med profesjonelle leverandrer, er det en glede se at vi stadig evner ta nye markedsandeler innenfor levering av ulike typer elektriske apparattavler til elektroentreprenrene i vrt nedslagsfelt, sier Story.

80

Nr. 3, 2012

P bakgrunn av gjentatte henvendelser fra kundene, har Bod-bedriften ogs valgt satse p transformatorer, elektromotorer, frekvensomformere, softstartere og andre starterlsninger.
TavleByGGer

Elektrisk Byr AS ble vren 1998 godkjent som opplringsbedrift i tavlemontrfaget og tok inn lrling i september 1999. Bedriften har siden da hatt lrlinger i tavlemontrfaget, hvert r, sier Story som selv er formann i Prvenemnd for tavlemontrfaget, i Nordland Fylke. Som en del av bedriftens mlsetting inngr det at den hyeste fagkvalitet skal legges til grunn for tavleproduksjonen. Vre kunder skal kunne fle seg trygge p at kvalitet og el-sikkerhet er ivaretatt i vre produkter. Fremtiden er elektrisk, og det er vi ogs! I dag er vi en vital tavlefabrikant, som kan mer. Som prosjektpartner jobber vi sammen med bde kunder og leverandrer. Sammen med oss er fremtiden elektrisk, avslutter Story. n

www.elektriskbyraa.no

Nr. 3, 2012

81

VEIDEKKE ENTREPRENR AS, Distrikt Nord: Vi utfrer sm og store byggog anleggsjobber i et langstrakt distrikt. Vi har hele Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard som markedsomrde. Distrikt Nord har flere kontorer i landsdelen. Blant annet i Bod, Fauske, Harstad og Alta.

Kort presentasjon av noen prosjekter vi utfrer i dag, eller som nylig har blitt ferdigstilt:
samferdsel: e-10 vesT-lofoTen:
Sikre E-10 mot ras i Lofoten. Breddeutvidelse av fjellskjringer - utsprengning av ca. 190.000 m3. Fire rasoverbygg p til sammen 975 m i betong (15.000 m3). Bygging av ca. 2,5 km komplett veg. Lage sjfylling/skuldermolo (ca. 100.000 m3). Byggherre: Statens Vegvesen, ferdigstilles desember 2014

lunckefjell svalBard:
Arbeidet bestr av i hovedsak 2,8 km veg over Marthabreen, utfylling for daganlegg, tunneldriving, vann- og avlpssystemer, strmforsyning og daganlegg med bygninger og konstruksjoner. Byggherre: Store Norske Spitsbergen Gruvekompani, ferdigstilles september 2013

drifT oG vedlikehold:
Veidekke utfrer drift og veivedlikehold p ca 15 % av riks- og fylkesvegnettet i Norge for Statens Vegvesen. Drift og veivedlikehold omfatter alle tjenester som utfres for sikre fremkommelighet, trafikksikkerhet og ta vare p selve veien. Vi har pr i dag 7 kontrakter i Nord Norge, de er fordelt som flger: D&V Sr-Salten, D&V Evenes, D&V Hinny, D&V Nordkapp, D&V Sr-Varanger, D&V Lyngen og D&V Mo i Rana.

nrinGs- oG indusTriByGG: fjernvarmesenTral harsTad

Varmesentralen bestr av 2 bygg, kjelhall / adm.bygg samt flislager. Omrdets infrastruktur er ogs opparbeidet av Veidekke i forbindelse med entreprisen. Byggherre: Statkraft Varme AS

Kontakt oss p e-post anleggnord@veidekke.no eller et av vre kontorer:

BOd Veidekke Entprenr AS Jernbanev 34 Postboks 758, 8001 Bod Tlf 75 64 10 50 FAUSKe Veidekke Entreprenr AS Sjgata 56 Postboks 14, 8201 Fauske Tlf 75 64 10 50 HArSTAd Veidekke Entreprenr AS Klubbholmen 11 Postboks 3147, 9498 Harstad Tlf 77 00 23 00 ALTA Veidekke Artic AS Raipasv 134, 9516 Alta Tlf 75 64 10 50

ViKTiGe MiLePLer: n Sildoljefabrikk fra 1949 til 1985. n Fiskefrfabrikk med n linje etablert i 1989 med 12 ansatte. n Linje 2 etablert 1996. n Automatisk storsekkpakkeri i 2000. n Utvidet produksjonskapasitet i 2001 fra 25 til 35 tonn i timen. n Renseanlegg for utslipp til luft satt i drift i 2007. n Bulksiloer for ferdigprodusert vare tatt i bruk i 2009.

eWOS HALSAeWOS HALSA n Antall ansatte er 52 i sesongen, inkludert seks sesongarbeidere og sju lrlinger. Seks av staben er kvinner. n Kapasitet rvarer: Ca. 16.000 tonn mel fordelt p 34 siloer og ca. 10.000 tonn fordelt p 6 tanker.

HALSA vil vre best

Fiskefrprodusenten EWOS i Halsa nsker vre best i klassen nr det gjelder kostnader og kvalitet. Nytilsatt fabrikksjef Steffen Kildal (32) har hye ambisjoner og nsker gjerne utvide aktiviteten i en kommune som srt trenger arbeidsplasser.

august. Desto viktigere er det med en fleksibel og velvillig arbeidsstokk som str p og brenner for jobben, ppeker fabrikksjefen. Ambisjonene er klare. Vi skal vre best i EWOS-systemet, ja, helst best i verden. Alt ligger til rette med de folkene som jobber her.

sTor verdiskapninG

en ruvende frfabrikken ligger godt synlig p den nordlandske halvya, Fury. At lokalbefolkningen har omdpt Fury til Fry, understreker hvor viktig EWOS-satsingen er for Halsa. Med over 50 ansatte i sesongen, representerer EWOS en hjrnestein i lokalsamfunnet. Anlegget var opprinnelig en sildeoljefabrikk, bygget sent p 40-tallet. I 1985 ble denne nedlagt, men lokale krefter overtok og startet i 1989 med produksjon av fr for Felleskjpet. P slutten av 90-tallet kom Ewos p banen og innlemmet selskapet i sitt verdensomspennende konsern.
Topp moderne

fr de nedkjles og pakkes. Graden av automatisering er hy, og moderne teknologi gjr det mulig flge hele den kompliserte prosessen fra kontrollrom der video- og dataskjermer lyser og formidler all mulig informasjon.

lage fr er s komplisert at den ikke uten videre kan flyttes til lavkostland
Nylig utvidelse av den ene produksjonslinjen gjr at man kan produsere fem tonn ekstra i timen. Skiftene p fabrikken reguleres i forhold til sesong, og i de mest hektiske periodene kjres det fire skift med helkontinuerlig drift. Fr er ferskvare. Holdbarheten er maksimalt tre mneder, og man kan ikke produsere i januar hvis leveransen skal skje i

Sett i relasjon til annen industri i Mely er fabrikken med p gi kommunen et mer variert nringsgrunnlag, og det er ikke utenkelig med utvidelser av driften i fremtiden. Vi kan utvide dersom EWOS sentralt nsker det. Omrdet rundt fabrikken er i de siste rene klargjort og regulert for utbygging, og vi kan dessuten bygge i hyden, sier Kildal og viser til at dagens linjer lper over fem-seks etasjer. Da fr vi flere gode arbeidsplasser i en fremtidsrettet bransje som kommer til best i mange mange r, mener Kildal, som ikke frykter utflagging. lage fr er s komplisert at den ikke uten videre kan flyttes til lavkostland. Dette er ingen vaffelproduksjon, det er online vitenskap, avslutter han. n

Fabrikksjef Steffen Kildal.

I produksjonsanlegget blir rvarer malt, blandet, ekstrudert, trket og tilsatt olje,

www.ewos.no

Nr. 3, 2012

83

Med rak rygg

ut av omstillingen
Byggeboom og like snare nedbygginger har gjort at Terje Halsan AS i Glomfjord hele tiden har mttet tilpasse seg nye markeder og behov.

mange mter er fleksibiliteten og omstillingsevnen blitt vr styrke og vrt varemerke. Jobber du for Terje Halsan AS m du ta hyde for bli satt til mange ulike oppgaver. Vi har ikke plass til mennesker med hvite tresko, som kun godtar sitte i en lastebil, forklarer maskinentreprenr og daglig leder Kristen Halsan.

transportoppdrag, har vi evnet holde alle mann i arbeid, forklarer Kristen som ogs har startet med lagerutleie til andre bedrifter.
hndTerer avfall

fra Bonanza Til full sTopp

Selskapet har de senere r drevet i et omrde med store endringer preget av hye og lave konjunkturer. Under rene med REC-vekst i Glomfjord, nrmest vasset bedriften i oppdraget, og navnene p lnningslista kte fra 7 til 16 p f r. Da nedbyggingen av de samme bedriftene skjedde like raskt var Halsan ndt til ta med seg sine ansatte inn i en strre omstillingsprosess. Ved pta oss flere og andre typer

Nr ikke gravemaskiner, hjullastere og kraner er i sving, handler det mye om sppel. I dag er sppel i strre grad enn tidligere som et rstoff regne. Det meste gjenvinnes og selges til ulike forml. Vi er n godkjent mottaker av betong, jern og restavfall, og videreforedler dette i eget hus. For oss har dette representert et flott tilskudd etter hvert som kundene i industriparken har forsvunnet. I likhet med containertransport og utskipning for gjdselprodusenten Yara Glomfjord.
saTser p conTainere

I dag str YARA alene for en containerflyt p mellom 600 og 700 containere i ret. Vi hper at stadig flere vil se fordelene med dette, og da tenker vi ikke bare p industriparken, men for eksempel p nringslivet i Sndre Mely. Daglig leder I dag sendes det ut Kristen Halsan containere til hele verden fra Glomfjord Industripark. Like viktig i omstillingsprosessen, har satsingen p kompetanseheving vrt. Det kreves spesialkompetanse drive med boring og sprenging, som vi n er begynt med. Vi har satset bevisst p opplring innen nye forretningsomrder og prver hele tiden se fremover og tenke nytt, avslutter han. n

Vi etablerte Mely Havnebygg AS og containerhavnen i samarbeid med Mely Nringsutvikling og YARA i 2010, og kningen ser svrt lovende ut, forklarer Kristen.

Mely Havnebygg AS tlf: 908 67 393

Terje Halsan AS Tlf: 4827 4827

84

Nr. 3, 2012

Lokal, regional og nasjonal leverandr

Da Vev-Al Plast AS var med p sette internasjonale Risnakken Da Vev-Al Plast AS (VAP) var med p sette internasjonale nringsmidler som l, melk, flte, vann mm, standarder i forbindelse og vi har stor kompetanse og et moderne og standarder Storflget i forbindelse med produksjon av lypeskillere med produksjon av lypeskillere til spesialisert produksjonsanlegg. VM vekstEllers er VAP en viste de at til VM p ski i Holmenkollen, viste de at de var en p ski i Holmenkollen, bedrift med et bredt de var en mangfold av produkter. Rmaterialene vekstbedrifthelt harde og til det blte. vanlige. litt utenom det bedrift litt utenom det vanlige. spenner fra det Solvgtinden

sk Fra NM p

i, Fauske 2012, Foto: Bjrn

L. Olse n

Lokal, regional og nasjonal leverandr Lokal, regional verdiskapningen og nasjonal leverandr Den menneskeligelike viktig som dener selvflgelig minst At de er store p plastproduksjon er for mange VAP har ogs overtatt ekspertisen og Lokal, regional produktmessige, og bedriften jobber hver og dag for vre en meningsfull arbeidsplass en godt bevart hemmelighet. produksjonsutstyret til Landteknikk mellomstasjon for mennesker som nsker seg Men da det ble klart at de skulle f levere Metaplast, og er n en spesialprodusent og nasjonal leverandr videre. lypeskillere og arenadelere til WC i skiskyting av storsekker, klimasekker av dobbel i Holmenkollen og VM i dans p Fauske, fikk barrieremateriale samt Bag-In-Box poser til regionalkreves det ekstra Lokal, myeMedoss, men fokus vi ogs dobbel av s fr de for alvor vist sin kompetanse p omrdet, og nringmiddelindustrien. verdiskapning igjen avslutter Stenvold. n plastprodusenten VAP ble mer kjent. Vi leverer lsninger for ulike flytende og nasjonal leverandr
fokus p mennesker Gode p plasT Solvgtinden allsidiG
Fra NM vekstbedrift litt utenom jrn L. Olsen det vanlige.
p ski, Fauske 2012, Foto: B

Disse oppdragene er noe vi er meget ed siden av skape muligheter for stolte over, og som vi har plassert hyt p vr mennesker i ulike livssituasjoner, referanseliste, sier Stenvold har VAP ogs et profesjonelt og Bedriften har i dag flere faste kunder p forretningsmessig fokus p arbeidet ulike plastprodukt. de utfrer. Mye av det vi selger konkurrerer i et ski, Fauske 2012, Foto: Bjrn ordinrtanbudsmarked,L.hvor kvalitet p Fra NM p Olsen produkt og leveranser, sammen med pris og P den mten leveringskapasitet er med p avgjre om vi fr vi en dobbel blir foretrukket eller ikke. Derfor er det veldig viktig for oss ha fokus bde p mennesker og verdiskapning produksjon. ski, Fauske 2012, Foto: Bjrn L. ra NM p F Olsen En av de store er Nexans, som kjper P den mten fr vi en dobbel Da Vev-Al Plast AS var med p sette internasjonale Risnakken store parti med plastkroker som benyttes for verdiskapning, forklarer daglig leder Trine standarder i forbindelse med produksjon av lypeskillere til feste strmkabler i de at Stenvold.Storflget VM p ski i Holmenkollen, vistegulv. de var en

Opp gjennom rene er det produsert flere hundre ulike produkter noen har et langt liv i markedet, mens andre gr ut. Kompetansen rundt skiltproduksjon er kanskje den som er mest kjent blant folk flest, mens produksjonen av grensemerker i aluminium til kommuner og jordskifteverk er en produksjon som ha fulgt bedriften siden oppstarten p begynnelsen av 90-tallet. Vi satser sterkt p delta i produktutvikling innen plast og metall. Dette skjer gjennom nrt samarbeid med andre bedrifter, produktutviklere og oppfinnere fra hele landet.

Risnakken

Storflget

Solvgtinden

Da Vev-Al Plast AS var med p sette internasjonale standarder i forbindelse medMproduksjon Fav: Blypeskillere til ski, Fauske 2012, oto jrn L. Fra N p O en VM p ski i Holmenkollen, viste de atlsde var en vekstbedrift litt utenom det vanlige. Da Vev-Al Plast AS var med p sette internasjonale Risnakken standarder i forbindelse med produksjon av lypeskillere til Storflget VM p ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekstbedrift litt utenom det vanlige.
Solvgtinden Risnakken Storflget Solvgtinden

Da Vev-Al Plast AS var med p sette internasjonal standarder i forbindelse med produksjon av lypeskillere VM p ski i Holmenkollen,AS de at de var e viste vekstbedrift litt utenom det vanlige

VEV-AL-PLAST
- en Vekstbedrift
Nr. 3, 2012

VEV-AL-PLAST AS
- en Vekstbedrift

85

Preger utviklingen av norsk havbruk

G
Med snart 25 rs erfaring innen forskningsarbeid rettet mot havbruk, har Gildeskl Forskningsstasjon (GIFAS) spilt en viktig rolle i utvikling av nringen.
IFAS er en selvfinansierende forsksstasjon som siden 1989 har jobbet for utvikle norsk havbruksnring, og har blant annet spilt en viktig rolle i utviklingen av dagens oppdrettsfr. Vi har vrt med helt fra utvikling og test av frrvarer og ingredienser, til testing av kommersielle frtyper, forklarer arbeidende styreleder i GIFAS, Kjell Lorentsen. Utvikling og testing av fringsregimer har ogs vrt et viktig forretningsomrde for bedriften som ogs er en viktig forskningspartner i utvikling og testing av ny oppdrettsteknologi. Videregende Skole, samt kommersiell konsesjon for laks og rret sikrer oss stor kapasitet og fleksibilitet, informerer Lorentsen. Gjennom det tette samarbeidet med Mely videregende skole, Kunnskapssenteret i Gildeskl, og Opplringskontoret for fiskerifag i midtre Nordland, er GIFAS p alle mter en sentral havbruksaktr i regionen. stamfisk, yngel, settefisk, matfisk, slakteri, foredling, salg/eksport.
inTernasjonal akTr

Av 17 ansatte jobber 10 direkte med forskning og utvikling

I tillegg er de medeiere i Sundsfjord Smolt as og Fiskekroken as, som begge representerer to store arbeidsplasser i Gildeskl kommune. Her drives henholdsvis produksjon av settefisk og slakting/videreforedling av laks. Bedriften er ogs medeier i andre havbruksbedrifter i Nordland som driver

vikTiG for reGionen

Av 17 ansatte jobber 10 direkte med forskning og utvikling. P listen over vre partnere, finnes bde nasjonale og internasjonale aktrer som blant annet inkluderer fr og rvareprodusenter, universiteter, forskningsinstitutter, oppdrettsselskap og farmasytisk industri, avslutter Lorentsen. n

Forskerne fra Gildeskl gjennomfrer forskningsprosjekter innen teknologiske og biologiske problemstillinger, bde i smskala og full kommersiell skala. I arbeidet benyttes sjanlegg p fem lokaliter. To FoU-konsesjoner, undervisnings konsesjon i samarbeid med Mely

GiFAS tilbyr: n Anlegg og fisk til gjennomfring av FoU-prosjekter n Hjelp til planlegging og design av prosjekter n Dedikert bemanning n Fleksibilitet i tilrettelegging og gjennomfring n Hjelp til organisering av prosjekter

86

Nr. 3, 2012

50 r med nter
H
elt siden begynnelsen av 60-tallet, da det frste anlegget med brygge og kai sto ferdig p Halsa i Mely, har selskapet kunne tilby sine kunder ndreparasjoner, vedlikehold og lagring av nter. I tillegg har de med tiden ogs utviklet sine egne hykvalitets nter som produseres lokalt p Melynot. Melynot har tradisjoner tilbake til 1963. Fra starten ble notbteriet hovedsakelig bygd for betjene eget bruk. I tillegg til reparasjoner ble det laget nye sei- og sildenter. Senere begynte bteriet tilby tjenester for andre fiskebter. produktiv tid p sjen, forklarer daglig leder Roy Grns. I dag har bedriften 14 ansatte som har meget hy faglig kvalitet. De har en moderne bterihall p 750 m2.
God kapasiTeT

Til neste r kan Melynot se seg stolt tilbake og feire sin egen 50 rs dag.

i modern innpakninG

Melynot har hele veien opplevd en sterk vekst. I 2002 ble kapasiteten p anlegget

Vi er bevisst p at bten skal komme seg hurtigst mulig ut p havet igjen, smiler Grns.
allTid BeredT

Vi er bevisst p at bten skal komme seg hurtigst mulig ut p havet igjen

sprengt og bedriften satte i gang en strre utbygging. I dag fremstr anlegget moderne og tilrettelagt for effektiv produksjon. Fiskeflten preges av stadig strre enheter. De store btene er avhengig av mest mulig fisketid, og mannskapet har ikke tid til reparere eget anlegg. Et effektivt notbteri er garantisten for at btene fr mest mulig

Vi har lang erfaring med vedlikehold av sm og store bruk. I vrt moderne anlegg har vi tre produksjonsbaner og stor takhyde. Det gir oss muligheten til arbeide raskt og effektivt. Vi har 24 store siloer p 150 m3 i tillegg til 17 mindre. Det sikrer god kapasitet for alle vre kunder. De fleste av vre vedlikeholdskunder benytter seg av vre tjenester for lagring av sine bruk, forklarer Grns. Vi har ogs et varelager som dekker behovet for sm og store reparasjoner. Som kunde vil du bruke kort tid ved kai. P lageret legges nota med traverskran. Derfor trenger bten kun stille med en person p land.

P sjen er tid penger. Derfor har notbterne fra Helgeland 24 timers vakttelefon. Et moderne og effektivt anlegg srger for at ndreparasjonene gjennomfres meget effektivt av kyndige fagfolk som alltid er beredt til yte full innsats. Melynot eies av Egersund Trl (66%) som i konsernet har lang erfaring med levering av fiskeredskap, og Srheim Holding (34%). n

meloynot.no

Nr. 3, 2012

87

Foto: Anne Ryum Olsen

KRAFTigst
i nord
N
utredes nok et konsesjonsinnvilget kjempeprosjekt i Rdy og Lury kommune. Gjennom Sulitjelma Aktiebolag var selskapet med starte den frste generatoren i Sulitjelma for over 100 r siden. I dag teller lnningslista 160 medarbeidere og konsernet er en betydelig kompetanseleverandr og bidragsyter til Salten- kommunene. SKS konsernet er sterkt sammensatt med produksjon, kraftomsetningstjenester og entreprenrvirksomhet. De er i dag en aktiv krafthandelsaktr og har bygget opp et solid krafthandel- og forvaltningsmilj p Fauske. Konsernet er ogs landsdelens tredje strste kraftleverandr av strm i sluttbrukermarkedet. Som majoritetseier av et entreprenrselskap med god kompetanse vannkraftverk i Norge ca 120 TWh/r. I mars besluttet regjeringen gi SKS Produksjon konsesjon til utbygging av vannkraftverkene Smibelg og Storvatn i kommunene Rdy og Lury. Kraftverkene vil kunne dekke strmforbruket til 10.000 husstander og vil i s fall bli den strste vannkraftutbyggingen i landsdelen p lenge. Utbyggingen av Smibelg og Storvatn vil gi et betydelig bidrag bde til ny fornybar og regulerbar kraftproduksjon. Med denne utbyggingen fr vi et bidrag som virkelig monner nr det gjelder n Regjeringens ml om utbygging av fornybar energi, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe, da konsesjonen var et faktum. Smibelg og Storvatn ligger p hver sin side av fjorden Gjervalen sr for Melfjorden p Helgeland. Prosjektene er omskt og konsesjonsbehandlet under ett. Utbyggingen innebrer at seks vann reguleres i hovedsak ved senking, noe som gir et mer sknsomt naturinngrep enn tradisjonelle damanlegg. I tillegg overfres avlpet fra en rekke mindre vann og bekker til kraftverkene. Reguleringene gjr at kraften kan produseres nr forbruket er strst og tilsiget minst. I et kraftsystem med stadig mer uregulerbar smkraft og vindkraft har slike reguleringer ekstra stor verdi for kraftforsyningssikkerheten, kommenterte oljeog energiminister Ola Borten Moe. Utbyggingen vil gi inntekter til distriktet blant annet i form av skatter og avgifter. I tillegg avsettes det et nringsfond p fem millioner kroner til Rdy kommune, der det vesentligste av utbyggingen skal skje.
uTfordrinGer

Kraftkonsernet SKS er Nord-Norges strste kraftprodusent etter Statkraft. Med en rlig produksjon p 1 900 GWh vannkraft fra 12 kraftstasjoner i regionen, srger de for strm til 90.000 husstander.

Utbyggingen av Smibelg og Storvatn vil gi et betydelig bidrag bde til ny fornybar og regulerbar kraftproduksjon
innenfor bygging og vedlikehold av kraftlinjer, kan de ogs besrge oppbyggingen av elektrisk infrastruktur. I tillegg er SKS ogs, alene eller sammen med andre selskap, involvert i en rekke engasjement som vil kunne ke kraftproduksjon av fornybar energi betydelig i landsdelen.
noe sTorT p GanG

SKS er stadig i utvikling og er delaktig i mange spennende kraftprosjekter og utbygginger. Gjennom datterselskapet SKS Produksjon AS driver konsernet med produksjon av elektrisk energi fra vannkraft. SKS Produksjon er Nord-Norges strste kraftprodusent, og eier i dag 11 vannkraftverk. Totalt har disse en gjennomsnittlig kraftproduksjon p vel 1,8 TWh/r (milliarder kilowattimer), noe som gjr selskapet til Nord-Norges strste kraftprodusent utenom Statkrafts anlegg i Nord-Norge. Til sammenligning er totalproduksjonen fra

Men det er fortsatt en del utfordringer som m lses fr en investeringsbeslutning foreligger. I alt 70 grunneiere i fire ulike fjorder vil bli berrt av den planlagte utbyggingen, da SKS i dag hverken eier grunnen eller fallrettighetene til det planlagte prosjektet. Prosjektet er ogs veilst, noe som betyr at bde personell og materiell m transporteres med ferger og bt. Det vil i praksis si at vi m bygge kaier og ilandfringssystemer p flere ulike plasser, forklarer prosjektleder avdelingsleder for vassdrag hos SKS, Terje Holm Nygrd. I flge reglene for vassdragsutbygging m

Kosernsjef i SKS Leif Finsveen med sine ansatte i ryggen

88

Nr. 3, 2012

Innlfting av sugerr i forbindelse med utbyggingen av Storelvvatn Kraftverk i Sulitjelma.

det tas en beslutning p utbygging i lpet av fem r etter innvilget konsesjon. Deretter m produksjonen iverksettes i lpet av fem nye r. Mlet vrt er kunne ta en investeringsbeslutning i lpet av 2015. Er denne positiv ser vi for oss vre i full drift lpet av 2020, forklarer Nygrd. En av grunnene til at man nsker vre i drift fr utgangen av 2020, er blant annet dagens lovgivning rundt grnne sertifikater. El. sertifikater er et effektivt virkemiddel som fremmer utbygging av ren, fornybar energi, og tildeles produsenter av ny fornybar energi. At alle kraftleverandrer er plagt kjpe en viss menge sertifikater, skaper en ettersprsel etter disse, og srger for at produsentene kan hente ut en ekstra inntekt.

El. sertifikater er et effektivt virkemiddel som fremmer utbygging av ren, fornybar energi, og tildeles produsenter av ny fornybar energi
Ordningen for disse sertifikatene gjelder per i dag kun kraftanlegg som settes i produksjon fr utgangen av 2020, informerer Nygrd videre. Et annet spennende prosjekt er Govvdesga i Beiarn Kommune. Nygrd regner med ha en tillatelse til utbygging i lpet av vren 2013, og ser for seg byggestart allerede neste hst. Gr alt etter planen kan vi levere kraft fra dette anlegget i 2017, forklarer han om prosjektet som er p 58 GWh. Ogs flere prosjekter ligger p tegnebrettet hos selskapet som til tross for sin betydelige posisjon i landsdelens kraftbransje, ser for seg ytterligere vekst i nr fremtid. Med nye kraftutbygginger skapes nye muligheter. Vi skaper muligheter, avslutter han. n

Nr. 3, 2012

89

Utsikt over Saura med Bod i bakgrunnen.

Som leder i Sjfossen Nringsutvikling AS (SNU), ser Sverre Andersen ingen motsetninger med legge til rette for bde havbruksnringen og oljebransjen i en og samme kommune.

Nringssjefer
M
ens Gildeskl Kommune er i gang med omregulere ytterligere areal til industriforml rundt Salten Havbruksomrdet, jobber nringsselskapet n med et forprosjekt rundt en fremtidig oljebase p Saura. Selskapets forml er vre et utviklings- og investeringsselskap, som skal ta initiativ, rdgi og bidra med kapital til etablering av nye, robuste arbeidsplasser, i nye og eksisterende nringsvirksomheter i Gildeskl og Beiarn kommuner, sier selskapets daglige leder Sverre Andersen. Derfor er han ogs villig til utrede alle muligheter som byr seg. Han har vrt i jobben siden 1. januar 2008 og har stor aktivitet knyttet til selskapet. Som daglig leder i SNU er han ogs styremedlem i 6 ulike selskaper og styreleder i 4. Det er en omfattende del av jobben som daglig leder. SNU har s langt investert ca. 9 mill.kr. Det er investert i mange forskjellige bransjer. Selskapet har etablert kontor i eget bygg p Inndyr i Gildeskl, samt p Storjord i Beiarn.
Blir senTer for havBruksnrinGen

P foresprsel fra Gildeskl Kommune er Rambll Norge i gang med utarbeidelse av ny reguleringsplan. Mlet er ha den klar fr jul.

Etter at Salten Havbrukspark AS ble stiftet i oktober 2011, har det vrt jobbet systematisk for utvikle omrdet nedenfor veien i Sundsfjord i Gildeskl til en egen nringspark for havbruksnringen. Som frste bedrift er Sundfjord Smolt allerede etablert i omrdet, og sammen med GIFAS AS, planlegger de et strre bygg for laboratorier og forskningsvirksomhet p omrdet. Omrdet rundt den nye havbruksparken er stort, og n er kommunen i gang med regulere ytterligere deler av omrde til industri.

Flere interessante aktrer har allerede meldt sin interesse for parken
Infrastrukturen er ogs p plass, og flere strre kraftverk srger for rikelig tilgang p elektrisk kraft. Flere interessante aktrer har allerede meldt sin interesse for parken, og vi har som ml at omrdet skal bli et samlingspunkt og en

90

Nr. 3, 2012

 med fokus p havbruk og olje

kompetanseklynge for nringen i regionen, sier Andersen. Mer konkret ser vi for oss kunne skape mellom 40 og 50 nye arbeidsplasser i et 15 20 rs perspektiv.
fremTidiG oljeBase?

En nylig utgitt rapport av Barlindhaug, p bestilling fra blant annet Statoil, forteller at omrdet Saura i Gildeskl kommune er meget godt egnet for etablering av basevirksomhet i forbindelse med oljeutvinning i nord. Omrdet som i utstrekning mler over 1000 ml er bde flatt og godt egnet for etablering av strre bygg og lokaler. Mest spesielt er likevel havdybden i innseilingen og ved land. Med en dybde p over 200 meter rett utenfor fjresteinene er omrdet meget godt egnet for kunne ta imot rigger og andre

dyptgende farty, sier Andersen. Den positive omtalen av omrdet har gjort at Sjfossen Nringsutvikling AS n har gtt i gang med et forprosjekt for kartlegge de mulighetene omrdet har i en fremtidig oljesatsing i nord. Daglige leder Vi har deltatt p Sverre Andersen. konferanser hvor vi har kommet i dialog med representanter for blant annet Statoil. I dag fremstr omrdet nrmest ubebodd. Kun noen f hytter befinner seg innenfor det aktuelle arealet. Dette betyr at vi m opparbeide all infrastruktur fra scratch. At det blir bde omfattende og dyrt er det ingen tvil om,

s neste punkt p lista vr blir kontakte fremtidige samarbeidspartnere, fortrinnsvis baseoperatrer, avslutter Andersen. n

Nr. 3, 2012

91

Fokus p sikkerhet
Mye er skjedd bde i bransjen, og med firmaet til Per Arntsen, siden han startet opp sitt frste truckfrerkurs i september 1985. En ting er likevel det samme n som da. Fokuset p sikkerhet.

et vre tidlig ute har betydd mye for den driftige Bod-vringen. Ikke har vi bare ftt vre med og fulgt utviklingen i bransjen helt fra den spede start, vi har ogs ftt vre direkte med p utvikle den, forklarer Arntsen. Han har blant annet vrt en pdriver i etableringen og drift av instruktrforeningen ATIL, n NOORSI (norsk organisasjon for sikkerhetskompetanse). Han ble selv organisasjonens frste formann, og jobbet en del r for heve kvaliteten p opplringen og den sakkyndige kontrollen som ble tilbudt i bransjen. Helt fra begynnelsen av, og spesielt i den senere tid, opplever vi at NOORSI er blitt et viktig samlingspunkt for landets mange sikkerhetsaktrer, sier han..

nasjonal eTTersprsel

Gjennom utfrelse av flere hundre kurs i hele landet, men med Nordland og Troms som naturlig geografisk arbeidsomrde, har Sikkerhetsopplring drevet med opplring p arbeidsutstyr gjennom snaue 3 tir. Per Arntsen startet sitt frste truckfrerkurs i september 1985. Ettersprselen etter flere kurstyper meldte seg raskt, og opplring for bruk av lastebilkraner ble det neste tilbudet som virkelig slo an.

Som en av f aktrer med et slikt tilbud p den tiden, fikk Arntsen oppdrag over hele Norge. I lpet av en tre-rs periode frst p 90 tallet, holdt han hele 76 slike lastebilkranfrerkurs med til sammen nesten 900 deltakere. I samme periode kom han ogs i gang med traverskranfrerkurs. Frst p 90-tallet startet han med maskinfreropplring, frst med innleide instruktrer, s med egne.
BredT TilBud

ettersprsel av sine tjenester hos privatpersoner. Vi er fleksible i mten vi avholder vre kurs p, og vi arrangerer ogs kurs ute hos kunder, avslutter Arntsen. n

I dag teller kurslista 17 ulike tilbud som strekker seg fra tradisjonelle sikkerhetskurs til kjemiske helsefarekurs. Rundt 500 elever er rlig innom Sikkerhetsopplring, som i tillegg til bedriftskunder, opplever en kende

www.sikkerhetsopplaering.no

92

Nr. 3, 2012

MBA-studiet ved Handelshgskolen i Bod har gitt konomisk effekt.

LArS LuNDAmO, markeds- og logistikksjef ved ASKO i Troms. - Jeg nsket jobbe som leder og manglet faglig bakgrunn innen konomi. Graden MBA er kjent bde nasjonalt og internasjonalt, men det viktigste for meg var det gode ryktet konomiutdanningen i Bod har. - Den faglige standarden til foreleserne, opplegget med intensive samlinger og den varierte bakgrunnen til studentene er det jeg vil trekke frem. Opplegget med intensive samlinger og hjemmearbeid mellom gjorde det mulig tilpasse studiene til jobb og familie

- Det er s gy og inspirerende at ekstraarbeidet ikke fles som en byrde.

ANNE JAHr HEGDAHL, konomileder i united media Group Norway AS i Oslo Ved Handelshgskolen i Bod fikk jeg muligheten til ta en MBA til kostnaden av semesteravgiften. Utdanningen er veldig relevant for meg. Jeg jobber med konomi, strategi, markedsfring, prosjekter og ledelse. Disse temaene har vrt representert i fagkombinasjonen vi har. S det har gitt meg masse kunnskap, pfyll og inspirasjon. Det er utrolig givende og ta disse fagene. Studiet har gitt meg en ekstra trygghet i jobben min. Jeg synes ogs studiet er godt bygget opp, og det er veldig relatert til virkeligheten, men fundamentert i vitenskapen. Vi har gode inspirerende forelesere og interessante fag, s det kan ikke bli s mye bedre. Jeg kan ogs nevne at det er et veldig godt milj blant oss studentene, og at jeg har ftt et bra nettverk i Nord-Norge og noen veldig gode venner.

MBA HHB | Master of business adMinistration

Nringsliv og offentlig forvaltning preges av store, globale endringer. For nringslivet har dette frt til hardere konkurranse p s vel hjemmemarkedene som p de internasjonale markeder. Ogs offentlig sektor mter i kende grad utfordringer knyttet til effektivitet og omstilling. I dette bildet str virksomheter, ledere og ansatte overfor store utfordringer knyttet til hvordan fremtidens organisasjoner skal designes og ledes. For mte disse utfordringene er det avgjrende ke kompetansen innenfor ledelses- og konomifag ogs for andre yrkesgrupper. Handelshgskolen i Bod har derfor utviklet en MBA (Master of Business Administration) for deg.
MBA studiet er for dem som har en bachelor kompetanse innenfor andre fagomrder enn konomi og ledelse. Slike MBAer svrt populre internasjonalt. MBA-programmets visjon er skape en dynamisk lringsarena. Koblingen mellom vitenskap og praksis skal bidra med skape deltakere som har den ndvendige kompetansen til kunne designe og lede fremtidens organisasjoner. Vi har laget et samlingsbasert studium, slik at det skal vre mulig for personer som er i jobb ta denne MBA utdanningen. Frste kull med MBA studenter ble tatt opp i Bod hsten 2007. Siden den gang har vi utvidet med studiested Troms og Helgeland. 200 MBA studenter har s langt fullfrt sin utdanning. I tillegg startet vi opp MBA Luftfartsledelse (Bod) hsten 2010, mens MBA i kologisk konomi (Bod) og MBA Business in Russia (Bod) hadde oppstart hsten 2011.

57 % av vre studenter melder at de har ftt kt lnn med bakgrunn i MBA tittelen

HANDELSHGSKOLEN I BOD HHB

Bod | Troms | Helgeland

www.uin.no

| www.hhb.no

Nr. 3, 2012

93

Fra venstre er, Torger Hansen(montr), Leif Gunnar Kristiansen(montasje bas), Jan Pedersen( daglig leder), Kenneth Pedersen(Leder, daglig leder fra nyttr) Almar Alfheim(montasje bas), Steffen gnes (Lrling kranfaget)

Tar de tunge lftene

Nordlandskrana lfter bde stort og smtt, og skal man flytte et helt hus vet man hvem man skal ringe.

ing Jan i Nordlandskrana hvis noe er vanskelig lfte eller flytte p. Kenneth Pedersen forteller at dette er et tilbakevendende utsagn som beskriver essensen av firmaets anseelse i markedet. Faren, og Bod-firmaet, er vel kjent og har over mange r bygd seg opp et godt renomm.
BeredT yil overTa

Kenneth, men utdyper: Mobilkraner leies hovedsakelig av store entreprenrer.

farTsfylT reGion

lastebilkran, to trekkvogner og n Manitou teleskoptruck. En av de siste investeringene er en mobilkran p 130-tonn. Den har en bomm p 60 meter og en jibb som gjr at krana kan strekke seg ytterligere 34 meter, informerer Pedersen.
konTroll p deT mesTe

Nordlandskrana har sakte, men sikkert vokst seg til et solid selskap, og lnningslista teller i dag 20 personer. Langsom vekst har vrt en bevisst strategi.

Ved nyret skal Kenneth overta den daglige driften og omdmmet som faren, Jan Karstein Pedersen, har bygget opp. Pappa er en ringrev i yrket, alle kjenner ham, sier Kenneth. Like fullt er den godt voksne junioren beredt for oppgaven, da far og snn har jobbet side om side i 23 r. Selskapet har siden 1980 utviklet seg fra kun drive med utleie av mobilkraner, til i dag utfre det meste av spesialoppdrag innen lft og transport. Dette innebrer alt fra enkle lft, til betongelementmontasje med krav til sentral godkjenning. Vi har et vidt spekter av kunder, sier

Vi setter kontroll av ansatte og maskinpark veldig hyt

Det er byggeboom i Bod n, og vi har mange oppdrag. Men erfaringen har vist oss at man ikke skal investere for mye nr markedet er p topp. Da m man tenke langsiktig, konkluderer Pedersen. Bedriften har like fullt bygd seg opp en bred maskinpark. De kan stille med fem mobilkraner som lfter opp til 220 tonn, n

Ogs med hensyn til mannskap lfter Bodfirmaet langsiktig. Vi er blitt godkjent lrlingebedrift og har for tiden to nye lrlinger hos oss, forteller Pedersen stolt. Bde maskinpark og personell m pleies godt nr det flyttes tonn. Vi setter kontroll av ansatte og maskinpark veldig hyt. Med sentral godkjenning og gjennomgende rutiner for alt vi driver med, ivaretar vi sikkerheten p best mulig mte. Dette frer til at vi har hy kompetanse blant vre ansatte, hy kvalitet p utstyret vi bruker i arbeidet, og vi leverer alltid den tjenesten kunden ber om, avrunder Kenneth Pedersen. n

94

Nr. 3, 2012

MASKinPArK n Mobilkraner: Faun 220 tonn Faun 130 tonn Faun 110 tonn Faun 80 tonn Faun 60 tonn n Lastebilkran Palfinger n 2 trekkvogner n 1 lift, 22 metring 4x4 n 1 Manitou teleskoptruck nOrdLAndSKrAnA n Etablert i 1980 n 20 ansatte n Eies av Jan Karstein Pedersen, Torbjrn Engen og Jess-Owe Johansen n Nettsted: nordlandskrana.no

Nr. 3, 2012

95

96

Nr. 3, 2012

Verdens nordligste
170
Innerst i glomfjorden, nord for Svartisen, omgitt av hye bratte fjell ligger verdens nordligste gjdselfabrikk. Yara International ASA er verdens ledende leverandr av mineralgjdsel
i drift 1. juli 1949, og flytende ammoniakk ble transportert til Porsgrunn og benyttet i produksjonen der. I 1955 ble en NPK-fabrikk bygget og produksjonen ble senere utvidet. Produksjonen av ammoniakk, som er et viktig rstoff i mineralgjdselproduksjonen, ble lagt ned i 1993, og denne skipes i dag til Glomfjord.
GloBal leverandr

ansatte produserer rlig omlag 740.000 tonn NPKgjdsel og kalksalpeter, og srger dermed for at Yara Glomfjord er hovedleverandr av mineralgjdsel til det norske markedet. Vel halvparten av 540.000 tonn NPK/ Fullgjdsel, produsert i Glomfjord, gr til det norske markedet. Halvparten av NPK i Glomfjord gr til innenlandsk marked og totalt dekker Yara ca 90% av det norske markedet, sier fabrikksjef ved fabrikken i Glomfjord, Arve Jordal. I tillegg produseres 200.000 tonn Kalksalpeter, det meste som hyrenset spesialvare beregnet for veksthus og teknisk anvendelse. 80 prosent av disse varetypene gr til eksport, legger han til.
korT hisTorikk

Yara International ASA er verdens ledende leverandr av mineralgjdsel, med produksjon, salg og distribusjon over hele verden. Selskapet har ogs en sterk posisjon i nisjemarkeder for industrigasser og nitrogenkjemikalier. Yara er representert p alle fem kontinenter, med salg til mer enn 120 land og kontorer i 50 land. Totalt antall ansatte er n 7500, hvorav 1350 i Norge, og selskapet er et av de 10 strste selskapene notert p Oslo Brs. Yara Glomfjord er en enhet i datterselskapet Yara Norge AS, og er ogs eier av Glomfjord Industripark som medfrer et ansvar for infrastruktur og beredskap for parken, avslutter Jordal. n

Tilgang til store mengder elektrisk strm gjorde at Norsk Hydro startet byggingen av en ammoniakkfabrikk i 1947. Denne ble satt

Etter at ammoniakkproduksjonen ble nedlagt tidlig p 1990-tallet, har Yara Glomfjord aktivt medvirket til etablering av en rekke spennende industribedrifter som sammen danner en industripark innenfor Hydros gamle industriomrde, forklarer fabrikksjefen. Nr. 3, 2012

97

Portleverandr
S
Enter Service AS i Bod er et ungt og ambisist firma med spesialkompetanse p porter og drer til privatmarkedet s vel som proff markedet.
om oppsummering kan man si at vi leverer alt som er i og rundt en portpning, forklarer daglig leder og salgssjef, Jran Nohr. Selv om Bod-bedriften ikke har eksistert i mer enn to gode r, representerer de likevel bde erfaring og kompetanse innenfor sitt fagfelt. Flere av vre ansatte har mange rs erfaring som arbeidere og ledere hos flere av vre konkurrenter, forteller Nohr som selv har rundt seks r som distriktssjef for en leverandr i samme bransje. Flesteparten av bedriftens 8 ansatte har mekanisk eller elektromekanisk bakgrunn. En av deres virkelige forser er at de leverer og monterer porter fra en av verdens ledende leverandrer Nr. 3, 2012 Med Hrmann-produkter i kofferten kan Enter Service tilby produkter og konsepter fra Europas ledende i sitt fag. Med over 6000 ansatte omsetter Hrmann-konsernet for over 1 milliard euro i ret. Et finmasket nett av over 50 egne filialer og en rekke avtalepartnere i over 30 land garanterer leverandren kort vei til kundene. Siden Hrmann-konsernet startet med plassbesparende leddporter p 60-tallet, har produktspekteret blitt utvidet kontinuerlig. I dag viser produktlista et bredt spekter av portlsninger i alle mulige utfrelser og sjangre.
kompleTT serviceparTner

Lokal tilstedevrelse har vrt viktig for oss fra frste dag, og det skal vre lett for kundene vre f tak i oss

Som Hrmann-leverandr er det naturlig at de tar det meste av service hos kundene de har installert porter for. I tillegg opplever Enter Service at stadig flere nsker benytte deres kompetanse i ettertid av leveranser ogs fra andre leverandrer. Det har frt til at vi n har etablert betydelige lager p deler ogs for konkurrerende merker og produkter. Vi prioriterer i tillegg kurse vre andre ansatte p andre systemer enn vre egne,

98

 med sterk aktr i ryggen

slik at vre mange servicekunder skal kunne oppleve god kvalitet p vre serviceoppdrag, informerer Nohr.
ser moT helGeland

Oljeboomen p Helgeland har frt til at portbedriften n er i ferd med etablere seg midt i mulighetenes marked. Foruten avdelingen i Bod, har selskapet montrer p Rognan, rnes, Sortland og Leknes. Lokal tilstedevrelse har vrt viktig for oss fra frste dag, og det skal vre lett for kundene vre f tak i oss. Det representerer ogs en viktig del av Hrmanns forretningsstrategi, forklarer Nohr.
sTrsT i nordland?

Vi har virkelig bitt fra oss, og tatt mange gode anbud. Vi liker vre offensive, og satser alltid p vekst. Vi har et ml om bli strst i Nordland p relativt kort tid, og derfor er det flott ha et firma som Hrmann i ryggen. De deler vr tankegang og tr satse, legger han til. Enter Service hele tiden strukket seg etter oppleves annerledes enn sine konkurrenter. Vi har lagt vekt p skille oss ut gjennom profilere oss som et friskt pust i bransjen. Gjennom godt humr og et trivelig arbeidsmilj skal det vises at guttene vre trives p jobb og i faget, avslutter Nohr. n

Jran Nohr, daglig leder og salgssjef.

Siden Enter Service As ble Hrmannforhandler i 2010, har bedriften opplevd en sterk vekst, og er n p full fart mot bli Nordlands strste leverandr av portsystemer. Det har vrt et eventyr, sier Nohr.

www.enterservice.no Tlf. 916 51 114

Nr. 3, 2012

99

Foto: Raymond Engmark

Energy efficiency requires the best technique and the right mindset to make you a winner
F- employee

Great performance and passion for infrastructure sollutions - by F

F i Bod - lang erfaring skaper spisskompetanse
F er et ledende teknisk konsulentselskap med ca. 7 000 ansatte i mer enn 20 land. Vre fokusomrder er energi og milj, infrastruktur og industri. Vr base er i Europa, men virksomheten og vre kunder finnes over hele verden. I september i r kjpte F prosjektledelsesselskapet Advansia, og doblet dermed antall ansatte i Norge til ca. 250. I F hjelper vi vre kunder med skape de mest lnnsomme, sikre og brekraftige lsningene for fremtiden. I F har vi lang erfaring med teknisk rdgivning innenfor bl. a. kultur-, skole-, helse- og nringsbygg, hvor vi leverer tjenester innen VVS, energi, milj, elektroteknikk, byggteknikk og brannrdgivning. Noen av vre strste prosjekter i Norge de siste rene er Stavanger Konserthus, Nordlandssykehuset HF, Regjeringens Representasjonsanlegg, Nordlysbadet og Bergen Tinghus. F i Norge har kontorer Oslo, Lillestrm, Sandefjord og Bod. Bod-kontoret har spisskompetanse p utforming av anlegg for flyplasser, militre anlegg og helseinstitusjoner, og jobber mye med kunder som Avinor og Forsvaret. Vre medarbeidere er vr viktigste ressurs i F. Les mer om F p afconsult.com/no eller flg oss p facebook.com/afnorge.

100

Nr. 3, 2012

eBillett p mobilen
D
I 2003 var Dialog eXe, populrt kalt dx, frst ute med hjemmeprint av billetter til kino og kulturarrangement. N er de igjen frst ut med det siste.
en papirlse eBilletten er i fremmarsj. Vrt hjertebarn har hele tiden vrt gjre billettkjp og inngang s enkelt som mulig for billettkjper og arrangr, forklarer daglig leder hos dx, Oddvar Jenssen. Det Bod-baserte selskapet har ved hjelp av ny teknologi utviklet et system som gjr at mange nordmenn n bare kan ta med seg mobilen neste gang de skal p kino eller p et kulturarrangement. Med appen, eBillett, kan kinogjengere kjpe billetter p mobiltelefonen og deretter vise den frem ved inngangen i form av en skalt QR-kode p skjermen, forklarer daglig leder Oddvar Jenssen. Til tross for at lsningen ikke brukes av kinoene i de strste byene, benytter likevell de fleste av landets kinoer seg av eBillett som sin hovedkanal for billettsalg. S langt har dx hatt 150.000 nedlastninger av appen, og 65 av kinoene og kulturhusene p kundelistene deres har tatt i bruk denne muligheten.

i fronT

dx kom med en oppgradering av eBillett samtidig med at Apple laserte den nye versjonen av operativsystemet for mobiltelefoner og iOS6. En av nyhetene i iOS6 er Passbook, og eBillett er den frste norskutviklede appen som sttter integrasjon med Passbook. Passbook ligger p telefonen som en tjeneste p samme mte som kalender eller epost. Tanken er at tredjeparts utviklere som oss kan lage pass som lagres i Passbook, forklarer Jenssen.
God BuTikk

Bedriftens ni ansatte representerer en flott miks av voksen rutine og ungdommelig pgangsmot. Siden 1997 har de jobbet med utvikling av billettlsninger for kinoer, kulturhus og teater.

I dag er har dx reindyrket sin satsing mot nettopp billettlsninger. dx har etter hvert ftt mange kunder p systemet over hele landet. Siden oppstarten har vi sakte bygd stein p stein, informerer Jenssen. I flge regnskapet er det hele blitt en god butikk for de lokale eierne. Selskapet omsatte i 2011 for snaue 14 millioner, og hadde et resultat p nrmere 5,5 millioner kroner fr skatt.
sTor familie

av kinoer, kulturhus, festivaler og andre arrangementer. Vi nsker vre en partner som gjennom vre produkter og vr service bidrar i hele verdikjeden knyttet til salg av billetter. Fra forberedelse og salg til oppgjr. Videreutviklingen av vre lsninger bestemmes gjennom de nsker og behov som vre kunder formidler til oss, avslutter Jenssen. n
Utvikler av:

dx-familien bestr idag av en komplett serie moduler for billettsalg bde lokalt og p internett, samt moduler for administrasjon

www.dx.no

www.ebillett.no

Nr. 3, 2012

101

Flerbent 75-ring
E
102
vnen til omstille seg i tider med store strukturendringer, har gjort at Saltens Bilruter i r kan feire sitt 75rs jubileum, og samtidig se frem mot en lys horisont. Etter 62 r som rendyrket busselskap, og med innfring av anbud i nringen s Saltens Bilruter det formlstjenlig ha flere bein st p. Nordland fylkeskommune innfrte bruttoanbud p busstransport, noe som medfrte betydelige omstillinger i nringen. Vr rolle ble endret fra vre en servicebedrift til bli en produksjonsbedrift med hovedfokus p enhetskostnader. Nr. 3, 2012 Omstillingen har vrt vellykket og vi har kt vr markedsandel fra ca. 30% til ca. 60% i Nordland fylke, og dermed en av de strste i Nord-Norge.
Bredere saTsinG Ble en suksess.

Som en alternativ strategi valgte vi satse p to nye omrder; gods og milj. En kunne innen disse omrdene utnytte eksisterende kjernekompetanse. Med 15 avdelinger fra Tana i nord til Mosjen i sr, en bilpark p ca. 500 kjrety, 650 medarbeidere og en omsetning p ca. 600 mill., har Hunstad tro p forbedring av inntjening og ytterligere vekst fremover.

I dag er SB Transport Nord-Norges strste godstransportr p vei og dekker hele landsdelen med sine biler. Samlasting og effektive logistikklsninger reduserer miljbelastningen og skaper en konkurransedyktig pris og kvalitet i en tff bransje. Nrhet til markedet er en stor fordel.
hvorfor milj?

Miljaktiviteten i SB-konsernet skjer via selskapene stb AS, Stokland Bilruter og SB Transport AS Vi tror at markedet vil vre i vekst i rene som kommer. Hele miljbransjen har lenge

En del av de ansatte p glattkjringskurs i 2011. Administrerende direktr Wilhelm Hundstad (lille bilde) ser lyst p fremtiden.

01

19 3 7

19 3 7

01
-2

-2

75

75

SB Buss SB Gods SB Milj

med tro p fremtiden

rsberetning
vrt, og er fortsatt inne i en strukturendring, hvor den fr stadig strre fokus. Valget p milj falt ganske naturlig, da transport er en stor del av avfallshndtering. Nye plegg og mer detaljerte sorteringskrav gjr at dette markedet vil ke i omfang de neste rene. SB Transport driver anbudskontrakter for interkommunale renovasjonselskaper. Stokland Bilruter utfrer slamsugingstjenester i 39 kommuner i Norge.
BussvirksomheTen

2011

SB Nordlandsbuss omfatter i dag blant annet rutebusser, ekspressbusser, skolebarnkjring,

handikappkjring og turbusser. SB-konsernet har vrt konkurransedyktig i de siste rs anbudskonkurranser. For bedre mte fremtiden har vi startet egen skoleavdeling som flge av nye lovplagte krav om videreutdanning av yrkessjfrer. Dette gjelder bde gods og buss. Skolen har vrt svrt vellykket og opplever stor pgang ogs fra eksterne bedrifter. Med gode stabile eiere og lojale medarbeidere har vi ftt mulighet og ro til

endre oss i takt med markedene. SB-konsernet har vokst til bli ledende i Nord-Norge innen buss, gods og milj. Med bde eiere, medarbeidere og kundene med p laget, skal vi ogs i fremtiden frakte folk dit de skal, kjre varer til butikker og bedrifter og ta hnd om det avfallet som oppstr. Vi nsker vre det naturlige frstevalg! n

Nr. 3, 2012

103

Mye har forandret seg siden Saltens bilruter ble etablert i 1937.

Fauske nye rutebilstasjon fra pningen 1955 - knutepunkt mellom Bod, Lnsdal og Narvik.

Sprek jubilant
G
jennom skiftende tider med endringer av kjrety s vel som buss-struktur, har den nordnorske kjempen evnet henge med i svingene, slik at de i r kan feire sitt eget 75 rs jubileum. Det som opprinnelig var et rendyrket busselskap er i dag blitt et flerbent konsern med betydelige virksomheter ogs innenfor gods og milj. Fra hovedkontoret i Bod styrer de bde moderselskapet og dets seks dtre. Merkevaren er viden kjent i vr nordligste landsdel hvor SB-konsernet har avdelinger fra Tana i nord til Mosjen i sr. SB er i dag det strste kombinerte selskapet innen kollektivtrafikk, godstransport og miljvirksomhet i Nord-Norge. Konsernet har ca. 650 medarbeidere og disponerer ca. 500 kjretyer. Med gode stttespillere og eiere som gir konsernet rom til utvikle seg, skal de ogs i fremtiden srge for at mennesker og gods kommer trygt frem i vr nordligste landsdel, parallelt med at de bidrar til et bedre milj her oppe. Vi gratulerer s mye med jubileet, og nsker lykke til videre. n

Vi gratulerer SB med 75-rsjubileumet

104
Nr. 3, 2012

W-3582 Scania Vabis 1952 mod. Karosseri: Larvik Karosserifabrikk. Bussen var utstyrt med kjkken og kjleskap. Vognfrer Olav Henriksen og guide Liv Sandberg.

Bussen om bord p Saltens Bilruters ferge mellom Vgan og Skjerstad. Ferga var "Skjerstadfjord" og sjfr Johan Fastvold, Misvr.

W-2035 Henschel 1941 mod. 33 seters buss orginalbygd i Tyskland. Selskapets strste bil til da, bde i bredde, vekt og passasjertall.

SRFoLD KoMMuNE

STEIgEN KoMMuNE

Nr. 3, 2012

105

Galleri Nord-Norge

Fargerik natur

Michael Ulriksen er ved siden av vre redaktr i Nring i nord, en ivrig naturfotograf.

ildene hans strekker seg fra landskap og lys, til fugler og dyr. Han er srdeles opptatt av fiske, som ved siden av fotointeressen tar det meste av fritiden. Det begynte som frilanser i lokalavisen Fremover. Siden den gang har det egentlig bare tatt mer og mer om seg. Som frilanser har han levert stoff til alt fra friluftsmagasiner til VG og Dagbladet. Han har ogs skrevet en del reiseskildringer og levert bilder fra ulike turer rundt om kring i verden. Fr han startet eget nringslivsmagasin var han fast ansatt i Mediehuset Narvik, hvor han jobbet som fotograf og journalist. Selv om jeg kategoriserer meg selv som naturfotograf, har jeg nok et annet uttrykk enn mange andre naturfotografer. Til vanlig har jeg vel et slags kunstnerisk tilsnitt i en del av bildene mine, noe som gir mer grafiske naturbilder. Av og til faller jeg likevel for fristelsen til leke med alle de fantastiske fargene som finnes der ute, slik som i de bildene jeg her presenterer. Ulriksen har jobbet med foto og journalistikk i snart 15 r. Han har ogs hatt flere separat utstillinger de siste rene. Se mer p: www.miulrik.blogspot.com n

106

Nr. 3, 2012

Nr. 3, 2012

107

Nordnorsk krafttak
Statkraft bygger Kjensvatn kraftverk med hjelp fra nordnorske entreprenrer.
Det er en komplisert affre bygge et kraftverk, understreker informasjonssjef i Statkraft, Bjrnar Olsen. Derfor er det gledelig at det er kompetente nordnorske leverandrer som har ftt de frste og strste anbudene p Kjensvatn kraftverk, sier han. Olsen forteller at Statkraft satser p lokale leverandrer nr det er mulig, men at kraftutbygginger ofte kan vre for store til at lokale leverandrer kan hndtere oppdragene. Kjensvatn kraftverk er et opprustningsog utvidelsesprosjekt i Rana kraftverks reguleringsomrde. Utbyggingen vil gi en rlig produksjon som dekker behovet til cirka 3750 husstander. Dette inkluderer ogs en mindre produksjonskning i Rana kraftverk. Prosjektet har en investeringsramme p 360 millioner kroner. Kjensvatn kraftverk er det strste vi har gjort etter Svartisenutbyggingen, sier Olsen. Vannveier og kraftstasjon skal i sin helhet ligge inne i fjell. Utbyggingen innebrer blant annet kraftstasjon, 7 kilometer tunnel og nytt vann fra Durmlsvatnet og Grfjellbekken til Gressvatnet. Det er entreprenrfirmaene Leonhard Nilsen & Snner ( ), Bleikvassli Gruber og Troms Kraft Entreprenr som har dratt til fjells med utstyr og mannskap og startet p prosjektet. Alle oppdragene er tildelt etter anbudskonkurranse, presiserer informasjonssjefen. Leonhard Nilsen og Snner fikk kontrakten ved Kjennsvatnet, Bleikvassli Gruber fikk kontrakten ved Durmlsvatnet, Troms Kraft Entreprenr bygger nytt linjenett, mens Voith Hydro AS leverer turbin og generator. Statkraft er strst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktr p de europeiske energibrsene. Med Kjensvatn kraftverk fortsetter Statkraft satsingen p miljvennlig, ren energi, ppeker Bjrnar Olsen. n

KjenSVATn KrAFTVerK n Dekker cirka 3750 husstander (75 GWh) n Investeringsramme p 360 millioner kroner. n Anleggsoppstart vren 2012 og anleggsperioden avsluttes i lpet av 2014.

108

Nr. 3, 2012

T i t t t T

1 onomi Vann (kan ogsr brukes p vind)

tuoyal i essioyal rb ssiekkutrsekeekertsekeP tud ku i e - r d er b - r P

T t t t

1 onomi Vann (kan ogsr brukes p vind)

T

T t t t

1 r

Nederst i fossen
i

T t t t

1 r

Nederst i fossen

Det er langt dette landet. Det meste er nord. Det er langt dette landet. Det meste er nord.
Rolf Jacobsen
Statkraft er Europas ledende produsent av fornybar Rolf Jacobsen energi, og har ambisjoner om vokse videre ved utvikle mer ren energi fra kreftene som finnes i naturen. Vi sker deg som har ambisjoner om utvikle din karriere i et spennende internasjonalt konsern, ved bidra til skape muligheter for Statkraft. Statkraft er Europas ledende produsent av fornybar energi, og har ambisjoner om vokse p Les mer om mulighetene i Statkraft videre ved utvikle mer ren energi fra kreftene som finnes i www.statkraft.no naturen. Vi sker deg som har ambisjoner om utvikle din karriere i et spennende internasjonalt konsern, ved bidra til skape muligheter for Statkraft.

tuoyal i essid kurb - rekertsekeP

tuoyal i essid kurb - rekertsekeP

Scan for se mulighetene

Nr. 3, 2012

109

Over nitti prosent av privat nringsliv i Norge er sm eller mellomstore bedrifter. Her kommer Bedriftsforbundet inn.

Bedriftsforbundet for D
et var viktig markere 20 r som talsrr for bedriftene, sier administrerende direktr i Bedriftsforbundet, Lars Erik Sletner, da Nring i Nord mter forbundet i Narvik. Tidligere i r feiret Bedriftsforbundet sitt 20-rsjubileum. Bak seg har forbundet en lang liste endringer til det bedre for bedriftene, som de har medvirket til. Det er snakk om regel- og skjemaforenklinger, redusert aksjekapitalkrav, foreldre- og fdselspenger for selvstending nringsdrivende, fjerning av investeringsavgiften og fjerning av delingsmodellen for aksjeselskaper. Tidligere i r ble den tidligere fylkesinndelingen med Finnmark, Troms og Nordland sltt sammen til Bedriftsforbundet Region Nord, forteller prosjektleder Tove Hassel. Til tross for store avstander i nord, greier forbundets medlemmer allikevel mtes. Det viser hvor viktig forbundets arbeid er for medlemsbedriftene, ppeker Sigfred Steien, som er leder av Region Nord. Nr. 3, 2012 I Narvik er det nettopp smbedriftenes plass i nordomrdesatsingen det handler om. Til paneldebatt stiller statssekretr i Nrings- og handelsdepartementet, Roger Ingebrigsten, stortingsrepresentant Irene L. Nordahl (medlem av nringskomiteen) og stortingsrepresentant Kenneth Svendsen (medlem av finanskomiteen). I salen sitter

Sm bedrifter opplever bli diskriminert i anbudskonkurranser

representanter for medlemsbedriftene og blant andre et pent knippe Hyre-ordfrere; med Jardar Jensen fra Evenes, Anne-Rita Nicklasson fra Ballangen og Einar Aune fra Sknland. Sm bedrifter opplever bli diskriminert i anbudskonkurranser under

offentlig regi. Det offentlige Norge handler for omlag 300-500 milliarder rlig. Dette burde bety mange muligheter for mindre bedrifter, forteller Sletner, og fortsetter: Statlige innkjpere innen bygg og anlegg utformer totalentrepriser i stor skala, hvor kun pris teller. Det betyr at mange potensielle, mindre bedrifter i praksis utelukkes fra deltakelse. Utfordringen gjelder ikke bare bygg- og anleggssektoren. Bde Forsvaret, helseforetak, kommuner og fylkeskommuner m g i seg selv, istemmer regionsleder Steien. Paneldebattantene lovet se p problemstillingen. nsket om lavere skatter og satsing p infrastruktur i forma av jernbane og bedre veier fikk ikke like god mottakelse. Skattene betaler for infrastrukturen, var den klare beskjeden fra Ingebrigsten. Selv om forbundet har oppndd mye i lpet av sine frste 20 r, er det fortsatt god bruk for innsatsen de gjr for medlemmene, idet Bedriftsforbundet n tar steget inn i moden alder. n

110

Bildetekst: Bde administrerende direktr Lars Erik Sletner og regionleder Sigfred Steien lot seg rive med av den sceniske utsikten fra Linken Restaurant og Bar i Narvik.

de aller fleste av oss

dATinGneTTSTed FOr nrinGSLiVeT i nOrd
st-vestsamarbeid er en het potet her nord for tiden. Bedriftsforbundet tipser om nettstedet Partnerbook.no som knytter sammen bedrifter p tvers av landegrensene.

FAKTA OM nrinGSLiVeT
99,5 prosent av alle bedrifter i Norge har frre enn 100 ansatte. Sm og mellomstore bedrifter

sysselsetter 1.1 millioner mennesker i Norge. 61,3 prosent av alle ansatte i privat sektor jobber i sm eller mellomstore bedrifter. Hvert tredje enkeltpersonforetak er etablert av kvinner. De fleste nyetablerte bedrifter skjer innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. 70 prosent av alle nyetableringer er borte etter 5 r.

Forbundet jobber for god nringspolitikk for sm og mellomstore bedrifter, med fokus p enklere regler, fleksibelt arbeidsliv og bedriftsvennlige skatter. Bedriftsforbundet Region Nord bestr av de tidligere fylkesforeningene i Nordland, Troms og Finnmark, og representerer 215 sm og mellomstore bedrifter i regionen.

BedriFTSFOrBUndeT
Totalt cirka 3000 medlemmer p landsbasis.

Vi nsker gratulerer bedriftsforbundet med 20-rsjubileet:

Mo i Rana

VVSplan as,
Rdgivende ingenirer www.vvsplan.no

Nr. 3, 2012

111

IT-ansvarlig hos Officer Nord Robert Strmsr.

Foto: Riise Foto

Mobile innovatrer
N
Fra lille Setermoen i Bardu utfordrer Officer Nord de store telekom-aktrene ved tilby de beste lsningene.
etwork Norway fokuserer p tilby mobillsninger til bedrifter, og pberoper seg ha markedets beste trdlse kommunikasjonslsning. Officer Nord forhandler Network Norways telekom-lsninger i hele Nord-Norge. Daglig leder Knut-Bjrnar Braathen i Officer Nord forklarer suksessen med at de er konkurransedyktige p bde lsninger og pris, og blant annet derfor fr fornyde kunder. To r p rad har Network Norway blitt kret til mobiloperatren med de mest fornyde bedriftskundene, forteller Braathen fornyd. Dessuten er vi hyggelige nordlendinger, og det er ogs et konkurransefortrinn, sier han med glimt i yet. Det m dog mer til enn godt nordnorsk lynne for gjre mobilsukess. Vi er svrt fokusert p kundens behov og skreddersyr lsninger til kunden, understreker Knut-Bjrnar Braathen. I 2007 startet Network Norway utbyggingen av landets tredje mobilnett. I 2011 ble de landets tredje strste mobiloperatr med 540 000 kunder og selskapet er den mobiloperatren som vokser raskest i Norge. Braathen er stolt over at Officer Nord var den frste forhandleren av Network Norways lsninger. Veksten til Officer Nord er sterkt knyttet til Network Norways suksess. Det hrete mlet er at alle i nord skal bli Network Norway-kunder, sier Braathen ubeskjedent om fremtidsutsiktene. Produktet Mobil Bedrift inkluderer konferanselsning, fravrsmarkering, khndtering, sett-over funksjonalitet og alle andre essensielle sentralbordlsninger. Kombinasjonen av Internett og mobil utgjr mye av oppskriften til to av kjerneproduktene. Moderne bygningskonstruksjoner med mye stl og energiglass gir ofte drlig innendrsdekning for mobiltelefoner, og det er naturlig nok en utfordring for bedrifter. Network Norway tilbyr en lsning med suveren innendrsdekning. Lsningen er bredbndsbasert, og gir meget god mobildekning innendrs, skryter Braathen. Network Norway var frst ute i Norden med en slik lsning, og er den eneste p markedet som tilbyr dette per i dag. Et annet kjerneprodukt er lsningen mobil IP. Mobil IP passer perfekt for bedrifter som sender medarbeidere til utlandet. Alle vet at kostnadene kan bli skyhye med utenlandssamtaler. Med Mobil IP kan man ringe gratis i utlandet. Lsningen er Internettbasert, men man ringer inn og ut med eget mobilnummer. Kostnadsbesparelsene kan vre betydelige, frister Braathen. n

OFFiCer nOrd n Nettsted: www.officer.no n Oppstart i 2007 n Eiere: Knut-Bjrnar Braathen og Robert Strmsr

112

Nr. 3, 2012

Ring fra null kroner per minutt fra hvor som helst i verden til hvor som helst i Norge.

Med vr nye tjeneste Mobil IP kan du ringe hjem til Norge med ditt eget mobilnummer fra null kroner per minutt, uansett hvor i verden du er. Alt du trenger gjre er laste ned Mobil IP-applikasjonen, motta en tilgangskode via SMS og srge for at du er koblet til et Wi-Fi-nettverk. Kontakt din lokale forhandler eller se networknorway.no for mer informasjon.

Officer Nord Tlf 91 76 90 00 epost nord@officer.no Kontaktperson Knut-B. Braathen

Nr. 3, 2012

113

Hjelper kundene ut i verden

- ACT med unik etikettlsning
Kunder med hele verden som nedslagsfelt skaper stadig nye utfordringer og krav til merking og etiketter.

et har resultert i en helt ny flersprklig lsning fra ACT. ACT Logimark har levert merke-, kontroll- og systemlsninger til Skandinavisk industri i to tir og har ftt et solid fotfeste innen fiskeriindustrien langs store deler av kystNorge. Nylig leverte selskapet en komplett merkeog kontrollsning til Mainstream Hammerfest som bestod av helautomatisk etikettmerking, veiekontroll og metalldeteksjon p produksjonslinjene. Fiskerikundene hos ACT har hele verden som sitt marked. Det stiller spesielle krav til merking av produkter. Spesielt er det behov for etikettmerking p forskjellige skriftsprk.

utviklet en spesiell firmware som n gjr det mulig sende de nskede sprkene direkte til etikettprinterne. Det nye systemet hndterer sprkene rent alfabetisk, og er fleksible nok til sende nsket skriftsprk, der og da. Alle de forskjellige fontbibliotekene1 er lagt inn i etikettskriverne, og teksten sendes dynamisk - direkte fra datasystemet. Informasjonen som skal p etiketten skrives med andre ord direkte ut p det nskede skriftsprket, enten det er p fransk, russisk eller kinesisk.

uTfordrinG p manGe sprk

Mainstream Hammerfest hadde behov for en merkelsning som kunne skrive etiketter p kyrillisk (russisk), kinesisk pluss samtlige europeiske sprk, integrert i en og samme lsning. Tidligere har dette vrt lst av ulike leverandrer ved sende statiske bilder med de ulike sprkene til etikettskriverne. Dette er bde tungvint og lite fleksibelt.
spesialuTvikleT proGramvare

Det mest fleksible systemet som finnes for utskrift av etiketter p ulike sprk
enesTe i verden

Vi har dermed det mest fleksible systemet som finnes for utskrift av etiketter p ulike sprk, hvor alt kan skrives direkte ut fra en overordnet systemlsning. Det hele er laget slik at det ikke er behov for oppdatere eller bytte layouter i selve etikettprinterne, ettersom all tekst sendes dynamisk fra systemlsningen. n
1 Fontbibliotek er et tegnsett som ligger i en etikettprinter. Den tolker alle bokstaver som blir sendt til den, for deretter skrive bokstaven p riktig skriftsprk ut p etiketten. 2 Valka er en islandsk leverandr av systemlsninger for fiskeribransjen. De har blant annet lsninger som styrer merkemaskiner etc.

ACT Logimark tok utfordringen og kontaktet en av sine leverandrer. Sammen har de

Leveransen er gjort sammen med islandske Valka2 som har levert det overordnede datasystemet og styring av prosessene i fabrikken. Per i dag er ACT Logimark den eneste leverandren p verdensbasis som har en lsning som hndterer alle disse tre fontbibliotekene1 i en og samme etikettprinter.

www.act-gruppen.com

114

Nr. 3, 2012

Nr. 3, 2012

115

Sammen for vekst i Nord

Det ligger store forventninger til nringsutvikling i nordomrdene.

Pure health from Norway www.bioform.no

Sammen skal vi dra lasset og innfri!