Av og for Nord-Norge

TOTAL DISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIfTER I NORD-NORGE

Opplag: 24.000 www.naeringinord.no

Nr. 1 2012 NriNg i Nord

Nord-Norges strste NriNgsmagasiN

God grafisk design spisser ditt budskap

Logo/profil

Brosjyre

Annonse

Plakat

Bil-dekor

Redaksjonell design

Skilt

CD-cover

Roll-up

Nettside

Vi forsterker din identitet

970 35 284 905 92 365 post@daesign.no www.daesign.no

Kan mineralnringen bli vr nye

Norge er helt avhengig av tilgang p mineralske rstoffer for opprettholde og videreutvikle vrt moderne samfunn.

oljenring i nord?
M
ennesket blir introdusert til mineraler allerede i sandkassen. Gjennom kosmetiske produkter, sminke, bruk av filler til papir, batterier, pigmenter, maling, mobiltlf. og PCer, hyteknologi, sement, betong, veibygging og avslutter med gravsteinen. Man forbruker i lpet av et liv 850 tonn mineraler eller mer. Den nye mineralloven, som trdte i kraft 1. januar 2010, forbedret rammevilkrene og forutsigbarheten for mineralnringen. Som en oppflging av arbeidet med mineralloven, har regjeringen besluttet at Nrings- og handelsdepartementet skal utarbeide en mineralstrategi som skal ferdigstilles vren 2012. Den kraftige kningen i rvarepriser de siste rene har gjort at det n vurderes utvinning fra mange mineralressurser som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt interessante. Med bakgrunn i kjente volum og dagens priser representerer mineralene i Nord-Norge et betydelig konomisk potensial. NGU har ansltt at frstehndsverdien av mineraler i Nord-Norge kan vre opp mot 1.500 milliarder kroner. Verdens befolkning ker, og folkerike land i sten har ftt kt konomisk makt, noe de nsker bruke til beste for sin befolkning ved satse p utvikling. Priskningen har bakgrunn i langvarig kt ettersprsel, srlig fra Kina. Utviklingen gjr det er naturlig se p rammebetingelsene for mineralnringen i Norge. Presset p de viktigste metallene vil fortsette ke i verden. For eksempel blir over 20 prosent av verdensproduksjonen av enkelte metaller brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent blir produsert fra gruver i EU-landene. EU-kommisjonen la i 2008 fram en mineralstrategi for sikre EUs tilgang til mineraler fra europeiske ressurser. En slik langsiktig strategi vil naturlig nok ogs omfatte de mulighetene som ligger i norske fjell.
ArenA MinerAlklynge nord

Innovasjon Norge Nordland bevilget midler til et forprosjekt som har til hensikt avklare grunnlag for en strre satsing innenfor Arenaprogrammet. I landsdelen har man samlet 40 aktrer for se p mulighetene som ligger i et langsiktig klyngesamarbeid med utgangspunkt i mineralsektoren i Nord-Norge. Deltakerne representerte relevante nringsaktrer i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og prosessering, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. Tiden er moden for kt samarbeid i nringen. Fokuset p potensialet i nringen er stort, bde fra regjeringen, fylkene og nringslivet i landsdelen. Samtidig opplever aktrene at en str overfor mange felles problemstillinger det vil vre nyttig samarbeide om. Bedriftene har hatt gode og konstruktive dialoger rundt hva det vil vre viktig jobbe med i et klyngesamarbeid. Hver enkelt deltager vil mtte vurdere egen interesse og hva man kan tilfre denne type samarbeid. Kunnskapsparken i Bod har prosjektledelsen.

De fokusomrder som diskuteres i nringer, er: n Kompetanse, utdanning og rekruttering n Rammebetingelser (inkludert logistikk/ infrastruktur) n Miljutfordringer (omdmme, deponi sj/ land) n Leverandrutvikling n Prosessindustri og videreforedling Jeg tror at gjennom samspill og samarbeid mellom bedriftene, FoU og offentlige utviklingsaktrer, fr man kt mineralnringen sin innovasjon, konkurranseevne og verdiskapning.
Beate B Nilsen
Styreleder i Arena Mineralklynge Nord og Informasjons- og markedssjef i LNS.

Nr. 1, 2012

Nr. 1, 2012

leder

innhold

Mange piler opp i nord

Til tross for en ustabil europeisk konomi, gr mye fortsatt rettveien i nord. Nye fiskeprodukter fra vr landsdel seiler inn i verdensmarkedene, bygg- og anleggsbransjen har forelpig nok gjre, og mye spennende er p gang innenfor berg- og mineralbransjen her oppe. Kort oppsummert kan man si at marin sektor, som tradisjonelt har vrt viktig for nordnorsk nringsliv, fortsatt er hyaktuell. Stadig nye eksportrekorder setter Norge og norsk fisk p verdenskartet. Lakseprisene har falt med 40%, men eksport av flere arter gir marin sektor fleksibilitet i Utfordringen markedene. Ogs bygg- og anleggsnringen har nok kvalifisert gode utsikter, og da srlig innen anlegg. Det er vekst i bde private og arbeidskraft offentlige nybygg, og utfordringen blir rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft. Gjestearbeidere avlaster dette problemet til en viss grad, men 40% av bedriftene i Troms opplever rekruttering som et problem. Metall- og metallvareindustrien har utviklet seg positivt i 2011, og det er gode utsikter bde med tanke p kapasitetsutnyttelse og pris. Produksjon av jernmalm og ferro- legeringer er i en god trend, fremdrevet av sterk ettersprsel i Asia. Samtidig har ogs markedet for aluminiumsindustrien bedret seg etter flere krevende r. Om denne utviklingen vil fortsette, avhenger av langsiktige rammebetingelser og tilgang p energi. Den kende ettersprselen etter metaller og mineraler fungerer ogs som pdriver for en ekspansiv bergverksnring i s vel Norge som vre naboland. Ved siden av disse temaene, fr du i denne utgaven av NIN, ogs innsikt i mye av det som rrer i Altas nringsliv, og vi tar deg med p eventyrlig kveitefiske utenfor Rst. God lesning

17

Det bygges i Nord

51

En nordnorsk skyskraper

blir rekruttere

62 Nringslivet i Alta 87 Fiskerinring i vinden

Av og for Nord-Norge

Nr. 1 2012 NriNg i Nord

Ansvarlig redaktr: Michael Ulriksen, telefon 911 18 493 Markedsansvarlig: Tor Erling Njlla, telefon 977 89 477 Opplag: 24.000 Frstesidefoto: Michael Ulriksen Grafisk design og produksjon: David A. Erichsen, telefon 970 35 284 Bjrn Sverre Falch, telefon 905 92 365 www.daesign.no

Michael Ulriksen
Ansvarlig redaktr

Distribueres med Posten Norge AS til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark. www.naeringinord.no

Nr. 1, 2012

Komplett i nord
Etter et tett og godt samarbeid de siste 10-15 rene er Barlindhaug Consult n et selvstendig datterselskap i Multiconsult-konsernet. Med sine multifaglige rdgiver- og prosjekteringsmiljer kompletterer selskapene hverandre og utgjr et suverent kraftsenter i Nord.

Illustrasjon: BC Arkitektur

Lokal nrhet, global kunnskap

Lokal tilstedevrelse er viktig. Multiconsult og Barlindhaug Consult har kontorer i Nordland, Troms og Finnmark som tilbyr komplette lsninger innen rdgiving og prosjektering. Med sttte fra de mange Multiconsult-kontorene i landet for vrig, str selskapene svrt godt rustet til mte alle nye utfordringer og satsninger man ser komme i nord. - Multiconsult er et selskap der medarbeiderne kan sitt fag, viser engasjement, har sans for lagspill og tar ansvar. Disse personlige kvalitetene, koblet med en gjennomtenkt arbeidsmetodikk og teknologikunnskap, danner grunnlaget for selskapenes suksess, forteller Dag Normann, leder ved Multiconsults Narvik-kontor. Som konsern besitter Multiconsult spisskompetanse p en rekke fagfelt. Vi har en praksis som gjr det mulig utveksle arbeidskraft mellom de ulike kontorene. Dette gjr oss i stand til ta p oss oppdrag av strre eller mer krevende karakter enn hva vi har kapasitet til lokalt, sier Torill Utheim som leder Multiconsults kontor i Troms.

Ledende i Arktis
Utfordringene i arktiske strk er mange, men samtidig er mulighetene tilsvarende store. Barlindhaug Consult og Multiconsult har tatt utfordringene og etter hvert opparbeidet seg lang erfaring fra prosjekter i kaldt klima. - Omrdene i nord gir helt spesielle utfordringer og utfordrer oss teknologisk p grensen av det mulige. Kunnskap gjennom forskning, og erfaring gjennom prosjekter som Snhvit, Frlageret p Svaldbard, Sahkalin og Shtokman i den russiske delen av Barentshavet, har gitt oss unik erfaring, forteller Arnor Jensen, adm. direktr i Barlindhaug Consult.

Tung referanseliste
Vi har vrt sentrale aktrer i markedet i en rrekke og vrt tunge bidragsytere i utviklingen av Nord-Norge. Noen av vre nyere prosjekter: Troms havn Jekta storsenter, Troms Kirkenes skole SILA for LKAB i Narvik

Barlindhaug Consult
Del av MULTICONSULT

www.multiconsult.no

Nr. 1, 2012

Som ansatt ved COWIs avdelingskontor i Troms, Narvik eller Bod fr man ta del i et av Nord-Norges strste flerfaglige ingenirmiljer. I tillegg til gi ansatte faglige utfordringer, er bedriften opptatt av ta vare p hver enkelt ansatt.

Utfordringer
for en hel karriere!

Nr. 1, 2012

OWI skal vre en bedrift man nsker bli gammel i, forteller kontorleder i Troms, Trond Roger Wallann. Er man ingenir og nsker bo i Nord-Norge, skal man lete lenge etter mer utfordrende arbeidsoppgaver enn det man fr i COWI. Med 870 medarbeidere bare i Norge, og med omkring 6300 ansatte totalt i COWI-gruppen, er konsernet i besittelse av mye kompetanse p mange felt. Kontorleder Wallann er tydelig p at det brede tjenestetilbudet gir svrt varierte oppgaver for de ansatte. I dag driver vi med n ting, i morgen noe helt annet. Prosjektspennet er stort, sier han.
BAlAnsert og BrekrAftig sAMfunnsplAnlegging

som har som ml ta vare p ansattes kompetanse og ke deres trivsel. Ung i Cowi ble etablert i 2004, og er et uformelt forum for alle ansatte under 34 r.
CoWistArt

Aktive MedArBeidere

Dette er et mottaksprogram for nyansatte, uansett alder og bransjefelt. Enhver medarbeider som starter hos oss skal ha en fadder, et mottaksapparat, s de kan lre hvordan vi gjr ting i COWI. Alle fr ogs en faglig mentor som spesielt skal sikre faglig utvikling, sier Wallann som ogs trekker fram COWIskolen et tredje program som er mer direkte rettet mot intern kompetanseheving for alle ansatte.
CoWis lfte til MedArBeiderne

Forvrig har ansatte ved COWI ogs et godt samhold etter endt arbeidstid, og mange ansatte er i god form. Det stiller for eksempel omkring 75 deltakere til start i Birkebeinerrittet hvert r, og COWI er selv sponsor for Lavkarittet i Troms, samt Grenserittet p stlandet. Det hersker imidlertid ikke noe krav om vre i god form for jobbe i COWI. Alle dyktige fagpersoner er interessante i deres yne, og de som i fremtiden blir ansatt kan vre trygge p f god oppflging.

Hvorfor ske til COWI?

COWI er en blanding av ulike fag, ikke kun tradisjonelle ingenirfag COWI gir mulighet til effektiv og tverrfaglig samarbeid COWI gir mulighet til mobilitet, ogs internasjonalt COWI satser stort p kompetanseog karriereutvikling COWI ser verdien av blande faglig og sosial kompetanse, bygge gode team COWI lar deg gjerne hoppe p dypt vann, vi drar lasset sammen COWI gir flelsen av vre verdifull, av bidra

COWIs ml er vre best p integrert rdgivning i skjringspunktet mellom teknikk, milj og samfunnsplanlegging. For oss er dette en forutsetning for se helheten i utfordringene, ikke minst nr det gjelder verdens milj- og ressursutfordringer. sette sammen team tilpasset det enkelte prosjekt gjr det mulig skape lsninger som gir langsiktige verdier for samfunnet, brukere og vre oppdragsgivere. Til dette trenger vi medarbeidere med variert kompetanse og erfaring, forklarer Trond. Har du kompetanse du mener kan passe i COWI, m du gjerne kontakte oss. Har du lyst, har du lov, sier Trond entusiastisk. COWI har opprettet flere programmer

utvikling og karrieremuligheter tilpasset den enkelte varierte og utfordrende prosjektoppgaver, for dagens og morgendagens samfunn faglige og sosiale nettverk som skaper stolte og engasjerte medarbeidere.
seniorutvAlget

Dette er et sosialt forum for de over 60 r, der ansatte kan diskutere og forhandle seg frem til rettigheter, enten de nsker trappe ned eller fortsette jobbe utover tradisjonell pensjonsalder. Forumet bestr ogs av en del sosiale aktiviteter. COWI er en bedrift du skal ha lyst bli gammel i, gjentar Wallann.

Nr. 1, 2012

Prosjekter i srklasse
rAMMeAvtAler i nord

I tillegg til levere en rekke tjenester til privat sektor, har COWI flere strre rammeavtaler med offentlige aktrer, som for eksempel Helse Nord, Forsvarsbygg og Statsbygg. Rammeavtalen med Helse Nord har gitt COWI ansvaret for energieffektivisering av alle sykehusene fra Narvik i sr, til Kirkenes i nord. Rammeavtalen med Forsvarsbygg er et ledd i Forsvarets satsning i indre Troms, der COWI blant annet har bygget en flerbrukshall i Skjold Leir, tilpasset forsvarets behov for opplring av teknisk personell. Avtalen med Statsbygg Region Nord, omhandler tilstands og energianalyser av ulike statlige bygg i Nordland, Troms og Finnmark. I likhet med rammeavtalen med Forsvarsbygg, lper denne avtalen fra 2010 til 2014.
ny terMinAl t2 gArderMoen

Energirdgivning med hye ambisjoner for vre kunder

COWI har et team bestende av 30 energirdgivere fordelt p kontorene Fredrikstad, Oslo, Bergen, Trondheim, Bod, Narvik og Troms. Vi har allsidig erfaring innen energirdgivning og har spisskompetanse innen utvalgte omrder for imtekomme vre kunders nsker innen energirdgivning. Gjennom EN 16001 standarden for energiledelse tilbyr vi en komplett implementering av metodikk og ansvarsomrder for arbeid med energieffektivisering i bedriftens ledelsessystem. Tjenestekonseptet Energirdgivning bestr av flgende ytelser: Kartlegging av energibruk Vurdering av energiprissystemer Tiltaksvurdering og analyse Detaljprosjektering av energilsninger Prosjektgjennomfring Evaluering Sknad sttteordninger Energiledelse Energimerking Energibudsjettering

COWI er med innenfor et titalls fagfelt med hovedvekt p VVS, IKT og milj/ SHA i utbygging av den nye terminalen p Gardermoen. Vi er med i utarbeidelse av tilbudsgrunnlag til flere av de over 100 entreprenrkontraktene som er ndvendig for f gjennomfrt et prosjekt med denne kompleksiteten.
HlogAlAnd teAter

COWI hadde forprosjekt og detaljprosjektering av de elektrotekniske anleggene, samt oppflging i byggeperioden inkludert ferdigstillelse av elektrotekniske anlegg og elektroakustikk.

COWI Gruppen

Vre forretningsomrder
Bygninger Milj og sAMfunn

Rdgivning for helheten i alle byggeprosjekt; fra idstadiet, via planlegging, bygging, driftsvedlikeholds- og utviklingsfasen, til riving og rehabilitering.
industri og energi

COWI er en internasjonal anerkjent rdgiver innen samfunnsplanlegging, hvor vi opererer i skjringspunktet mellom konmi og politiske analyser, sosial utvikling, institusjonsbygging og samfunnsutvikling.
sAMferdsel

COWI er et av Norges ledende rdgivende ingenirselskap. Vi er ca 870 medarbeidere innen teknikk, milj og samfunnsplanlegging. Forretningsomrdene har vi delt inn i bygninger, industri og energi, milj og samfunn, samferdsel og vann. Vrt ml er se helheten og sette sammen team tilpasset det enkelte prosjekt. Slik skaper vi langsiktige verdier for samfunnet, brukerne og vre oppdragsgivere. Vi er en del av COWIgruppen, som med ca 6300 medarbeidere internasjonalt gir tilgang til verdifull kompetanse og kapasitet.

COWIs tjenester innen industri og energi omfatter industriell virksomhet, energiproduksjon og distribusjon, olje og gassvirksomhet
vAnn

Rdgivning, prosjektledelse og prosjektering. Vi er med fra planleggings-, bygge- og anleggsfasen via drift til vedlikehold av systemene. I alle faser vurderes milj, sikkerhet og konomi.

Vre ytelser omfatter alle stadier fra mulighetsstudier og analyser, til planlegging, prosjektering og utarbeidelse av arbeidsdokumenter, samt drifts- og vedlikeholdsplanlegging.

www.cowi.no/www.cowi.com facebook.com/cowinorge

Nr. 1, 2012

Havnebyen Nar
I lpet av f r vil dagens 1718 millioner tonn jernmalm kunne kes til ca. 50 millioner tonn.

arvik har en strategisk beliggenhet. Byen er et naturlig knutepunkt med tilgang til vei, jernbane, bt og fly. Rundt 300.000 innbyggere ns med en kjretid p 4-5 timer. Narvik er i dag Norges, Skandinavias og Nordens strste trrbulkhavn. I lpet av f r vil dagens 1718 millioner tonn jernmalm kunne kes til ca. 50 millioner tonn. Ofotbanen/Malmbanan mellom Kiruna og Narvik er sentral i dette om mulighetene skal bli oppndd. Nord-Atlanteren via Narvik og jernbanen via Sverige, Finland og Russland forbinder oss direkte til Vladivostok og Stillehavet. Ingen andre havner i Norge har en slik unik direkte forbindelse. Det er dette som sammen med unike

havneforhold - dyp og isfri havn godt beskyttet fra naturens side i forhold til ekstremvr, som gjr Narvik unik i en logistikksammenheng. Ikke bare for bulk, men ogs for annet gods, slik som containerisert gods, forklarer havnedirektr i Narvik Rune Arny.
frst MAlMskipping, s Conteinere

sammen med Narvik bystyre sin tilslutning til at Northland skulle f etablere seg midlertidig p vre omrder p Narvikterminalen, Fagernes. Samtidig skulle vi sammen jobbe

Den utfylling som Narvik Havn KF etablerte p Narvikterminalen, Fagernes, var og er ment som areal for utvikling av containertrafikk. En oppgave vi har jobbet med i mange r og som n stor foran fullfrelse. Samtidig med dette meldte gruveselskapet Northland Resources AB sin interesse for bruk av Narvik. De nsket komme raskt i gang. Narvik havnestyre gav

Ingen andre havner i Norge har en slik unik direkte forbindelse

for finne en permanent lsning for deres fremtidige etablering, innformerer Arny. Northland Resources AB har vurdert flere alternative utskipningssteder for

10

Nr. 1, 2012

Havnesjef Rune Arny.

vik
eksport av sitt jernmalmkonsentrat. Narvik har muligheter for betydelig strre skipsstrrelser enn de andre alternativene. I tillegg byr Narvik p isfri havn. Det vil frst bli etablert et midlertidig utskipningsanlegg p Narvikterminalen p Fagernes. Deretter flyttes alt til et permanent utskipningsanlegg. Det er inngtt avtale med Narvik Havn KF om en midlertidig drift p inntil 10 r.
klAre AMBisjoner

Finnene vil ogs p banen

forbindelse med en hring om Nordomrdemeldingen p Stortinget for noen uker siden, erfarte Havnedirektr Rune Arny en kende interesse for Narvik, ogs fra finske mineralselskaper. Arny var til stede for forsvare Narviks fortrinn som utskipningshavn p Nordkalotten. Han benyttet samtidig anledningen til forklare viktigheten av et dobbeltspor p jernbanelinja mellom Narvik og Kiruna, for kunne realisere det fulle og hele potensiale i Narvik. Det er ventet en formidabel kning i mengden malm de neste rene. Med en allerede presset togtrafikk p Ofotbanen, blir jernbaneproblematikken vr viktigste kampsak i tiden fremover. Det meste av andre forhold er p plass i Narvik, sier Arny.

kende finsk interesse

Vi jobber for ke godsmengdene over Narvik. Enten det er bulk, container eller annet gods. Vi vet at dette skaper positive synergier for Narviksamfunnet, mener Arny. Historien viser at dette skaper jobber langt mer enn hva i man er i stand til forutse p det nvrende tidspunkt. ARE-etableringen fra 1993 er et godt eksempel p det. Vi tror vi str foran en spennende og positiv fremtid, avslutter havnedirektren. n

Under hringen kom det tydelig frem at mineralaktrer hos vre finske naboer i st, ogs ser p Narvik som en potensiell utskipningshavn for sine produkter. P finsk side snakkes det om en rlig produksjon p 70 millioner tonn mineraler. Nr man da erfarer at interessen fra de blhvite er stor, og at mange nsker snakke med oss, er potensialet i Narvik nrmest uendelig stort, mener Arny. Etter sett p regnestykkene knyttet til de ulike alternativene finnene har, mener havnedirektren at det for mange vil vre veldig naturlig lande p Narvik.
ndde freM

Narvik Havn KFs ambisjoner er fortsatt klar:

Narvik Havn KF

www.narvikhavn.no

Etter Hringen var Arny godt fornyd med ha ftt presentert mulighetene som ligger i Narvik. Og det var ikke tvil om at budskapet ndde frem. Tilbakemeldingen fra stortingsgruppen var klar: Hele Stortingskvartalet har skjnt budskapet ditt. n Nr. 1, 2012

11

12

Nr. 1, 2012

portrettet

Med blanke ark

Selv om rullebladet ikke er blankt, ligger mulighetene n pne for Sven Eirik Utsi. Etter ha frekventert i Norges innerste kriminelle miljer i en rrekke, har han n startet p nytt, og etablert seg i det normale samfunn med eget firma og mange spennende fremtidsdrmmer.

Illustrasjon: Jrgen Ulriksen

esluttsomheten og gjennomfringsevnen han hadde som kriminell, blir n hans viktigste egenskaper i arbeidet med n sine nye ml. Var det en mann i Norge du ikke skulle mte alene i en mrk bakgate s var det han. Sven Eirik Utsi var i flere r selve symbolet p en hardbarka norsk gangster. Bildene av Utsi som verserte i media kunne neppe vrt regissert p en mer troverdig mte. Arrene i ansiktet, det innbitte blikket, luggen i pannen og en srdeles tett og veltrent overkropp

gjorde Utsi til en fuwllkommen norsk riksbanditt. Likevel, og til tross for dette utseende og denne fremstillingen, var det noe ved denne finnmarkingen som fasinerte, som nrmest skapte en vag sympati. Selv har Utsi forstelse for den allmenne frykten. De fleste som ikke kjenner meg mter meg nok med skepsis og gr forbi. Nr man ser bildet som er tegnet av meg i media gjennom flere r, har jeg ingen problem med

skjnne denne skepsisen. Men jeg kan love deg at det finnes mennesker der ute som ser langt snillere ut enn meg, men som er langt farligere, forklarer Tana-vringen.
slet Av seg HndjernA

Selv mener han at han aldri har vrt farlig for normale mennesker utenfor de kriminelle miljene. Imagen og utseende har han spilt p for f respekt i de miljene har s alt for lenge var en del av. Nr. 1, 2012

13

portrettet

I sitt nye liv har Utsi n satset p skaffe til livets opphold som maskinentreprenr. Foto: Jrn H. Moen

14

Nr. 1, 2012

 Det er jo en del av greia i det miljet. Vre steinhard. Jeg tror til og med politiet var litt redd meg. En gang satt jeg bak i en fangetransport, p vei fra ett fengsel til et annet. Jeg ville leke litt med vokterne, og begynte bende og vri p hndjernene. Til slutt kom jeg ls. Du skulle sett trynene p de gutta da jeg steg ut av bilen, slo armene til siden og ropte B! Ha-ha! En av journalistene som har fulgt Utsi og det tungkriminelle miljet i Norge gjennom flere r, tegner et bilde av en myk mann som er glad i barn. - Den samme journalisten fortalte under et tv-sendt intervju for en tid tilbake, at han ikke hadde hatt noen betenkeligheter med la hele Norges Utsi sitte barnevakt, og muligheten bd seg. - Slik rrer meg. Jeg elsker barn. Hjemme i Finnmark var jeg barnas midtpunkt i bygda, sier Utsi.
Hp for den rusfrie

rmme ut i kulda med lillebror og gjemme seg til onkelen kom og hentet dem. Ved et tilfelle, nr Svein Erik bare var en liten gutt, mtte moren grave han ned i snen mens hun selv flyktet fra en oppjaget og ruset ektemann. Den hjelpeslse lille ble liggende delvis nedgravd til en tante kom plukket han opp. Det gikk som det mtte g. En dag faren var p fjellet tok moren meg seg Sven Eiriks lillebror flyktet fra den voldelige ektemannen. Tilbake ble Sven Eirik som mtte fortsette leve med den alkoholiserte faren. Den gang var jeg bitter for at hun ikke tok meg med. I ettertid er jeg bare irritert for at hun ikke dro lenge fr.

i Norge. Han hadde ftt fabrikksponsing, og hadde en lysende karriere foran seg. S kom 1. januar, 1990.
et trAgisk vendepukt

Det er nok av dem som rister p hodet nr Utsi sier han har startet et nytt liv. Kanskje srlig politifolk. Men eks-superspaner Johnny Brenna, som selv jaktet p Utsi p 90-tallet, har tro p ham: Sven Eirik mener alvor, det har han allerede bevist de to rene siden han slapp ut. Han er ressurssterk, sta og bestemt. Og s er han rusfri. Det er en avgjrende grunn til at jeg tror p ham. Rusa ekskriminelle som doper seg straks de er tilbake i friheten, faller nesten uten unntak tilbake i kriminaliteten. Dessuten er han n 43 r, og de fleste kriminelle mister noe av drivkraften nr testosteronet gradvis forsvinner. Man blir eldre, rett og slett. Det siste er imidlertid ikke Utsi enig i: Langt ifra. Jeg kunne fortsatt gjort mye galskap, og det dukker opp skumle planer i huet hele tida. Det er ikke alderen som gjr at jeg har forlatt den kriminelle lpebane. Men du kan ikke vre litt kriminell. Det er enten eller. Derfor har jeg kuttet ut.

Sven Eirik husker han fikk besk av fire kompiser den ettermiddagen. Tre av dem slektninger. De fortalte at de hadde jobbet om bord i fiskebten til den samme bonden som hadde plaget meg. Etter endt arbeid ville han ikke betale dem, s vi bestemte oss for dra bort til han for gi han en oppstrekk, og f han til betale det han skyldte. Men da bonden oppdaget fem-klveret som var vei mot grden hans, luktet han faren. Han lste dra og gjemte seg i huset. Etter at dra var sparket inn, endte det hele i et voldsomt basketak. Bonden som ble etterlatt i sin egen blodpl dde senere av skadene han hadde pdratt seg. Det var aldri i vre tanker ta livet av mannen. Det ble dessverre en tragisk utfall for oss alle, sier Utsi.

Far var alkoholiker og banket mor

Juryen i lagmannsretten grt da de hrte historien min. De mente ett r var passe straff. Lagdommerne ville ogs ha en mild straff, og var inne p kalle det selvforsvar. Men det gikk ikke, siden vi oppskte ham, og ikke motsatt. Utsi fikk to r av lagdommerne, men ptalemyndighetene mente det fortsatt var for mildt, og anket til Hyesterett. Der hadde de et helt annet syn p saken og omstendighetene. De hevet straffen til fem r. Slik beseglet Hyesterett Utsis skjebne: Med to r hadde jeg ftt sone ferdig i kardemommefengselet i Vads, og gtt rett ut til fast jobb og videre motorsykkel- og snscooterkarriere. I stedet ble jeg sendt til landsfengselet i Bergen. Eller hyskolen for kriminalitet, om du vil. For Utsi kunnet ndd langt som idrettsutver. Og han hadde hele bygda bak seg.

Utsi som fem r gammel gutt p veg for feire 17. mai med mamma. rene som fulgte ble en hard livets skole for Utsi. Allerede fra 10 rs alderen mtte han venne seg til klare seg selv og vre alene i dager og uker. Ved et tilfelle dro jeg til fjells p en lnt scooter for tjuvjakte rein. Turen ble vellykket og pengene jeg fikk for reinskrotten holdt meg med mat i lang tid, minnes Utsi. Av alle basketakene med faren er det ett som sitter spikret i minnet. Pappa hadde flere festekompisser hos seg da han plutselig ble veldig truende mot meg. Han heiset meg opp etter kjkkenveggen mens han hold en kniv mot halsen min, og skrek at han skulle drepe meg. Heldigvis kom en av festekameratene hans meg til unnsetning. Da var enden nr, forteller Utsi. Men det var ikke bare faren som voldte den unge Sven Eirik problemer. Det var plagender over alt, i nabolaget og p skolen. Hans samiske bakgrunn gav mobberne mer ved p blet. En bonde som bodde i nrheten truet ofte Utsi med juling. En dag Utsi var i fjset hans, rev bonden av han klrne og beflte han. Men jeg tok aldri igjen. Ikke da. Utsi holdt seg unna rus, han skulle i hvert fall ikke bli som faren. I stedet satset han p motocross og scootercross. Han var et kjempetalent, blant de beste

Det er deilig kunne vkne om morgenen uten tenke p hvor forflgerne er

Og Utsi m innrmme at selv om konomien ikke er som den var, fles det litt godt: Det er deilig kunne vkne om morgenen uten tenke p hvor forflgerne er, og hva som blir neste trekk. Det er faktisk veldig deilig.
Mot Alle odds

Fra et bakkelp p l tidlig p 2000-tallet.

Det l egentlig ikke i kortene at unge Utsi skulle bli en kriminell. Tvert imot, han hadde klart seg overraskende bra, oddsen tatt i betraktning. Far var alkoholiker, og banket mor. Og barna. Mer enn n gang mtte Sven-Eirik

Nr. 1, 2012

15

portrettet

I alle r trening vrt Utsis fremste avkobling og terapi.

Jeg husker godt min frste konkurransescooter. Den ble kjpt av penger samlet inn gjennom kronerulling i bygda, mimrer han. rene i fengsel ga Utsi mange nye venner. Felles for dem alle var drmmen om det store brekket s fort de slapp ut. Jeg kastet meg p karusellen, mine nye venner hadde masse opplegg p gang. Narkotika, torpedojobber, ran. Alt som genererte cash, var interessant.
frste felt Av dnA

En lett tilgjengelig dr mellom banken og mbelbutikken ved siden av, gjorde det enkelt for Utsi og kameraten og komme seg inn i banklokalene for rekognosere. De oppholdt seg inne i banken i flere netter for f en oversikt og for kunne planlegge nye. Den natta de valgte sl til, hadde imidlertid politiet ftt vite om planene. Flere skudd ble lsnet Tre av dem treffer Utsi.

Utsi kom etter endt soning fort i kontakt med den da mye omtalte Tveita-gjengen. I Drammen hadde vi en mann p innsiden i en bank. Fikk vite at det var mest penger i hvelvet p mandager. Fikk vite om vaktrutene. Da vi slo til, var det et lynangrep. Men jeg var uheldig, og skar meg p en finger da vi slo oss gjennom en glassrute. Jeg tok nakkegrep p en bankansatt, og spurte om det var mer penger noe sted. Det kom blod p skjorta hans. Det skulle fre til at jeg senere var den frste raneren i Norge som ble felt av DNA-bevis.
Beskutt Av politiet

Jeg str for den jeg er og har sonet for det jeg har gjort
Det var p mange mter under denne soningen at vendepunktet kom. Jeg hadde i grunn bare to valg. Enten mtte jeg oppgradere min kriminelle virksomhet to hakk, eller s mtte jeg kutte det helt. Valget falt p det siste.
fikk ln

Vanskeligheter med f skikkelig fart p sitt nyoppstartede vaskeri gjorde at Utsi 2004 valgte g i gang med planleggingen av enda et ran, for f tak i raske penger. En av DnBs filialer p Jessheim ble plukket ut, og fremsto som et rimelig overkommelig ml.

Etter nok en endt soning fikk Utsi i 2009 ln til eget maskinfirma, noe som har frt til et bedre liv i friheten denne gang. Han har nok gjre i firmaet, men medgir at det er tft ha et kjent rulleblad. Og et belastet navn:

Jeg trengte ln til kjpe en ny lastebil, og saksbehandleren som satt med sknaden i banken, ringte og spurte om jeg var den Sven Eirik Utsi. Det bekreftet jeg, og fortalte om mitt nye liv og mine planer. Det ble stille en stund i den andre enden, s sa han OK, jeg skulle f lnet. Han mtte bare sjekke, sa han. Akkurat det fltes som en veldig stor seier for meg. Han trodde p meg, og p planene mine i det lovlydige livet. For det skifte navn er helt uaktuelt. Jeg str for den jeg er, og har sonet for det jeg har gjort. N nsker Sven Eirik bygge sitt nye liv for gi snnen sin noe vre stolt av. S langt har jeg ikke gitt han mange anledninger til nettopp det. I fengsel har jeg ikke fremsttt som noe annet enn en klovn. For n dine ml som kriminell m du vre meget bestemt og inneha en gjennomfringsevne langt over det normale. Det er disse egenskapene jeg n benytter i arbeidet med n mine nye ml som fri mann i det normale samfunnet. For meg fremstr det like spennende n disse mlene som de jeg hadde som kriminell. Den siste tiden har Utsi reist rundt og delt sine erfaringer fra livet som kriminell, bde p politikonferanser og generelle sikkerhetskonferanser. Siste opptreden i s mte var p en konferanse for politiets data- og materialtjeneste. Om noen kan trekke nytte av mine erefaringer, er det aldri s galt at det ikke er godt for noe, avslutter Utsi.n

16

Nr. 1, 2012

Det bygges i nord

Til tross for et stramt statsbudsjett i 2012, fr Nord-Norge flere offentlige bygg, strre investeringer i forsvaret og flere strre riksveiinvesteringer i ret som kommer.
r i tillegg flere private kjpesentra, hoteller og kontorbygg realiseres, ser fremtiden lys ut. Tallet p igangsatte boliger i Nord-Norge gikk ned fra et toppniv p 2.500 i 2006 til en bunn p vel 1.500 i 2010. Selv med en oppgang fra frste halvr 2010 p 9%, viste frste halvr i 2011 fortsatt lav aktivitet i den samlede nordnorske boligbyggingen. For nringsbygg er aktiviteten p et relativt hyt niv. Her har det vrt en jevn kning i flere r, fra 300.000 m2 i 2003 til 450.000 m2 i 2010. Med noe lavere aktivitet i Nordland og Troms siste r, falt tallet til 400.000 m2 fra juli 2010 til juli 2011. Etter stagnasjon og nedgang i ordrereservene i 2008 og 2009, har ordretilgangen blant aktrene i denne sektoren kt sakte men sikkert frem til i dag. . Ordrenivet er n omtrent som i tidligere gode r. Veksten fra hsten 2010 til hsten 2011 kom i bde bygge- og anleggsdelen.
Mye p gAng i energisektoren

Planlagte utbygginger i energisektoren kan gi store leveransemuligheter for nordnorsk anleggssektor de kommende ti r. Statnett skal bygge elkraftnett, med stasjoner og koblingsanlegg, fra Narvik til Hammerfest mens Statkraft skal fornye og utvikle flere av landsdelens eldste kraftverk. I tillegg skal nye vind- og vannkraftverk realiseres. De totale investeringene i nord vil bli 20 mrd kroner fram mot 2020. Markedsmulighetene ligger i et bredt spekter av leveranser, fra prosjektering, byggeledelse og linjearbeid til skogrydding, transport og forpleining.
rekrutteringsutfordringer

Selv om det er mange ledige oppgir BAbedriftene i nord at de har rekrutteringsutfordringer, med en estimert mangel p 1.550 personer i flge NAV. Nasjonalt har nringen en indikator p 5,2. Aller strammest er det i Nord-Norge, hvor indikatoren er p 9,2. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft oppleves som et stort problem av hele 39% av bedriftene i Troms. Mangelen gjr seg gjeldende i flere tradisjonelle yrker. I Troms og Finnmark var det srlig manko p rrleggere og dernest p fag- arbeidere som tmrere, elektrikere, sveisere og anleggsmaskinfrere. n

Nr. 1, 2012

17

Bygg& Anlegg

Hgskolen i Narvik ligger flott til til med nrhet til friluftsaktiviteter, byen og en fantastisk utsikt, sier en fornyd student Vicctoria Windstad. Foto: Rune Dahl. Hgskolen i Narvik ligger flott med nrhet til friluftsaktiviteter, byen og en fantastisk utsikt, sier en fornyd student Victoria Windstad. Foto: Rune Dahl.

En students hverdag
Victoria Windstad gr andre ret p bygg- og anleggslinjen ved Hgskolen i Narvik. Vi flger henne gjennom en dag p skolen, og fr henne til forklare hvorfor hun valgte HiN og nettopp dette studiet.
tter ha jobbet, studert og reist, var tiden blitt moden for finne ut hva jeg ville bli nr jeg blir stor, smiler Victoria, som opprinnelig er fra Kabelvg i Lofoten. Hun nsket seg et utfordrende studium som samtidig matchet interessene hennes, og som kunne gjre henne stolt av ha fullfrt. - Hadde noen fortalt meg at jeg kom til ende opp med studier som inneholdt masse realfag, hadde jeg aldri trodd dem. Det at jeg likevel havnet p ingenirstudiet, viser at alt er mulig om viljen er sterk nok, sier Windstad som alts valgte starte p en bachelor i bygg- og anlegg ved Hgskolen i Narvik. - Jeg bodde i Troms da jeg skte meg hit, og Narvik var nrmeste studiested som kunne tilby akkurat dette studiet. Neste alternativ var Trondheim, noe som var uaktuelt, da kjresten min ble igjen i Troms, forklarer hun videre. Men hsten 2011 kom ogs kjresten flyttende til Narvik for starte p Hgskolen. N bor de to sammen med sin Alaksa Husky, i en leilighet i nrheten av skolen. Hobbyene er satt p vent til Victoria er ferdig med studiene, men hunden Sjoko srger for at hun likevel kommer seg ut p tur i den fantastiske naturen som omgir skolen. Bde til fots, og med ski p beina. Og skulle lysten til drive med andre ting enn skolearbeid melde seg, finnes det en rekke tilbud og muligheter i de mange klubbene som studentene p Hgskolen har etablert.

Tekst og foto: Stine Elvelund, www.magasinnarvik.no

ste du cetorget er de fr Damene p servi n inn hovedinngange er ser nr du komm til det meste. du hjelp p skolen. Her fr

Hgskolen i Narvik

Hgskolen i Narvik
Studenter: 1700 Ansatte: 170 Beliggenhet: F minutters gangavstand fra Narvik sentrum og Narvikfjellet Studietilbud - Master i teknologi / Master of Science - Bachelor ingenirfag - Bachelor internasjonal beredskap - Bachelor konomi og administrasjon - Bachelor sykepleie - Etter- og videreutdanninger Kvalifiseringsordninger Ettrig forkurs for ingenirutdanning Ingenirutdanning Y-vei Treterminsordning For mer informasjon om sking og opptak, se www.hin.no/opptak Sknadsfrist: 15. april.

Da Victoria frst kom til Narvik tok hun Bratt Kort-kurset i klatrehallen som ligger vegg i vegg med hgskolen. Her er gode muligheter for avkobling fra en stresset studiehverdag. P bildet er Victoria i buldrerommet.
Hgskolen i Narvik

P betongla bben

finner vi Boy -Arne Buyle . Her er hum ret p topp til enhver tid og han serv erer ofte ryke nde fersk ka ffe.

Grupperommet kontoret hvor de mtes hver dag etter forelesningene, og ofte tilbringer bde ettermiddager og kvelder. I dag fant vi Dan og Frank der som har mye godt si om skolen og studentsamskipnaden. Barnehagen Soria Moria er bare helt fantastisk, sier de som begge har barn der. Dan bor ogs i en av studentboligene p Sildretunet, og stortrives der.

Hver morgen m tes en gjeng meds tudenter for en ko dagens arbeids pp kaffe fr kt starter med for elesning og grupp earbeid.

Hgskolen i Narvik

Nrhete n til lrern e er en a setter sto v tingene r pris p Victoria ved hys Man ka kolen. n alltids s rne for tikke inno f hjelp, o m en av g de aller lrefantastisk fleste lre flinke, fort rne er eller Victo er i samta ria som p le med H bildet ung Than h Nguyen .

Biblioteket er moderne og har et stort utvalg av bde fagbker og skjnnlitteratur, aviser og magasiner. Bak Victoria ser vi et av datarommene som er i tilknytning til biblioteket.
t for vre Viggo Storelvmo er kjen er, som er svrt en utrolig flink lr e, og Victoria godt likt blant studenten . er ikke noe unntak

e alle og Frank hadd Victoria, Dan lrer da de o som Viggo Storelvm stiller dningen. Han k tre-termin or to stor glede for hjelp til enda opp for udentene. st
Ved et av langbordene med en fantastisk utsikt, finner du Victoria og medstudentene ved lunsjtider.

I kantina serveres det bde frokost, lunsj og middag. De er veldig trivelige de som jobber her, og baguettene er kjempegode, forklarer Victoria. Men hun prver ha med seg matpakke s ofte som mulig, da det, tross studentvennlige priser, fort blir et stort innhugg p et allerede stramt studentbudsjett.

Hgskolen i Narvik

Hele byggebransjen har de senere rene vrt gjennom en modernisering og effektivisering, noe som ogs preger dagens betongindustri. ElementNOR utenfor Troms representerer den mest moderne delen av denne industrien.

Nord-Europas
E
lementNOR er et levende eksempel p den stadig kte industrialiseringen i bygg og anleggsbransjen. Der man tidligere produserte mye av betongkonstruksjonene ute p byggeplass ved hjelp av ulike forskalingsmetoder, planlegger og produserer man i dag det meste innendrs i fabrikk. Deretter transporteres de ulike elementene ut til anleggsomrdene hvor de fagmessig monteres. Med Nord-Europas nyeste og mest moderne elementfabrikk, strategisk plassert i Balsfjord utenfor Troms, srger de for en stadig mer effektiv byggeprosess under oppfring av strre byggmasser i regionen. Ved siden av hyere komfort og fysisk lettere arbeidsforhold, har denne omstillingen ogs ftt positive konsekvenser for HMS-en i bransjen, sier administrerende direktr i selskapet, Leif Tore Hanssen. minst en tidligere inntjeningsstart. Kostnader med tradisjonelle vinter-tillegg reduseres maksimalt, rigg og driftskostnader er dessuten tradisjonelt mindre for elementbygg enn vrige bygg. Den korte byggetiden oppns ved prosjektere samt produsere

flytte produksjonen innendrs har srget for en helt annen kontroll, og ikke minst gjort bransjen mer attraktiv for arbeiderne
elementene fortlpende mens grunn- og fundamenteringsarbeider pgr. Nr disse er ferdig, monteres elementene p byggeplass. flytte produksjonen innendrs har srget for en helt annen kontroll, og ikke minst gjort bransjen mer attraktiv for arbeiderne.

Ukentlig produserer fabrikken rundt 2500 tonn betong som omformes til mange ulike produkter. Under de beste ukene i fjor, da vi leverte til handelsparkene K1 og Jekta i Troms i tillegg til Grand Royal i Narvik, kjrte det en fullastet trailer ut fra fabrikkomrdet hvert 25 minutt, noe som til sammen gir 125 biler med betongprodukter i uken, legger Hanssen til.
Med rstoffer i nABolAget

MAnge fordeler

Prefabrikkerte elementbygg i betong gir vesentlig kortere byggetid sammenlignet med andre typer bygg. Det betyr sparte finanskostnader i byggeperioden, og ikke

I forhold til definert markedsomrde ligger den moderne elementfabrikken meget strategisk plassert. ElementNOR henter i dag ut sand fra Stormoen i Balsfjord der fabrikken ligger, stein fra Bergsneset ca 4 km unna mens sementen kommer fra Kjpsvik. Nr man da ogs har etablert fabrikken midt i markedet, gir disse faktorene til sammen et meget gunstig miljregnskap i forhold til sammenlignbare aktrer i markedet. Elementene kan hentes p fabrikken, leveres p byggeplass eller overleveres ferdig montert. Transport foregr med mest hensiktsmessig transportmiddel direkte fra

22

Nr. 1, 2012

Adm. dir. Leif Tore Hanssen Foto: Torgrim Rath Olsen.

mest moderne
fabrikk til byggeplass. Fabrikkens nrhet til havn, gir i tillegg et reelt alternativ med sjveis transport. komme frem til en produksjonslinje som lar oss drive med begge produksjonsformene. Det gjr at vi blir lagt merke til i bransjen, informerer Hanssen videre.
p rett kjl

Ukentlig produserer fabrikken rundt 2500 tonn betong som omformes til mange ulike produkter
Multifunksjon

Ved siden av vre ny og moderne, utmerker ElementNOR seg ogs gjennom vre en multifunksjonsfabrikk. Det betyr at det produseres tak, vegger, bjelker, syler, trapper, sjakter etc. sammen med etasjeskille som hulldekke, i en og samme fabrikk. Normalt sett er disse produksjonene separert da produksjonsprosessene mellom hulldekke og de vrige produktene er ulike. Ved forske p egne arbeidsmetoder og analysere mten vi jobber p, har vi evnet

Etter en dryt tre r lang lringsfase er kurvene og statistikken n helt i tr med teorien. Summen av manges erfaring forteller at man bruker i overkant av to r p lre fabrikken og produksjonen kjenne. Vi har n vrt gjennom den fasen, og funnet ut hvordan de ulike produksjonene skal kjres i forhold til hverandre for f en mest mulig effektiv og lnnsom flyt. Dette ble bevist gjennom Jekta-prosjektet i Troms, der vi produserte, transporterte og monterte 2 000 m2 med hulldekke og bresystemer pr. uke, noe som til slutt endte med en totalleveranse p 58 000 m2. Gjennom stort fokus p logistikk har vi evnet opprettholde samme produksjonsvolum som i fjor, samtidig som arbeidsstokken er halvert. Det har gjort at negative tall er blitt positive, og at skuta n styrer trygt p rett kjl mot gode resultater, avslutter Hanssen. n

Veggstp i fabrikk.

n Bedriften ble etablert i 2008 p Stormoen i Balsfjord. n 25 rsverk n Ca. 20 rsverk p innkjpte tjenester n Omsetter for ca. 100 mill. n Produserer, leverer og monterer betongelementer i et stort spekter til alle typer kunde n Tlf: 47 46 98 50 n www.elementnor.no n post@elementnor.no

Nr. 1, 2012

23

Bygg& Anlegg

Allsidig entrep
Etter en formidabel vekst innen entreprenrbransjen de siste rene, har Harry Nordnes n ogs valgt og satse p butikkutsalg av klr og serviceverksted for mindre maskiner og utstyr fra velrennomerte leverandrer.
arbeidsgiver om han kunne utfre sikkerhetstjenester langs sporet for Jernbaneverket. Med lang erfaring fra bransjen falt det naturlig for Nordnes pta seg disse oppgavene, som i dag str for 85% av omsetningen til selskapet. Nordnes har allerede flere autoriserte sikkerhetsfolk til utfre disse jobbene, og flere holder p sertifisere seg.
utleiespesiAlist

tillegg til vre serviceverksted er vi ogs blitt autoriserte salgspartnere for en rekke utstyrsleverandrer. Krcher hytrykkspylere, Honda gressklippere, aggregater og snfresere, samt store deler av sortimentet til Jonsered og Husqvarna kan n kjpes hos oss, forklarer eier og daglig leder, Harry Nordnes. Nordnes har lenge sett at det har vrt et behov for et slikt utsalg her i Narvikregionen, og lokalene fylles stadig med nytt sortiment. Som autorisert reparatr for mange kjente utstyrsprodusenter, og hyller fulle av arbeidsklr fra Univern, har den allsidige entreprenren ftt enda flere bein st p. Vi fr stadig nye foresprsler fra leverandrene som nsker benytte oss som lokalt og regionalt serviceverksted, forklarer Nordnes videre. Flere store faste kunder p butikkbiten er allerede p plass, og initiativtakeren har stor tro p denne delen av bedriften i tiden fremover. Bedriften er ogs forhandlere av ulike sppelstativsystemer i betong fra Blokkhus, beregnet for strre husholdninger og borettslag.
frA treArBeider til sikkerHetstjenester

I fjor overtok Nordnes i tillegg driften av Ramirent i Narvik. I den forbindelsen har Nordnes samlet mesteparten av driften i et og samme lokale p Fagernes, rett sr for Narvik. Det trengs betydelige arealer for huse alt utstyr vi tilbyr for utleie, forklarer han. Vi merker anleggsvirksomheten i Narvik godt, og vi har til en hver tid over 85 prosent av utstyrsparken utlnt, legger han til
jevn vekst

Etter 21 r i jernbanen, valgte Nordnes i 2005 starte eget firma. Den gang dreide det den daglige virksomheten seg utelukkende om ulike trearbeider i eget snekkerverksted. Etter en stund fikk han foresprsler fra sin tidligere

Med virksomheter rettet inn mot flere ulike bransjer har Nordnes opplevd en jevn fin vekst helt siden han startet egen virksomhet for snart syv r siden. Etter et srdeles godt r i 2009, har oppdragsmengden tatt ytterligere av de siste to rene. Selv om jeg som eier har turt satse p mange ulike omrder samtidig, hadde vi aldri vrt der vi er i dag, uten den arbeidsvillige og kompetente arbeidsstokken vi har, avslutter Nordnes. I tillegg til virksomheten i Narvik er Nordnes Narvik AS ogs medeier i KS Maskin og Sveis p Rst. n

24

Nr. 1, 2012

Nr. 1, 2012

25

Bygg& Anlegg

prenr

Etter ha vrt med gjenreise deler av Nord-Norge i den hektiske etterkrigstiden, har Bjrn Bygg de siste rene ogs vrt svrt delaktige i oppfringen av flere viktige samfunns- og kulturbygg i vr nordligste landsdel.
den tid har bedriften utviklet seg fra primrt drive tre-basert boligbygging og mindre yrkesbygg, til kunne pta seg det meste av entreprenroppdrag innenfor bygge-bransjen. I 1998 ble Tromsentreprenren Nils Meland AS ervervet og fusjonert med Bjrn Bygg AS, og fra 2007 ble Bjrn Bygg AS heleid av Peab Norge og dermed en del av Peab-konsernet.
Hjelper unge i gAng

Samfunnsb
ha faglrt og kompetent arbeidskraft, legger han til.
iMponerende porteflge

et hele passer bra inn i eierens visjon om vre Nordens samfunnsbygger. Gjennom selskapets historie har Bjrn Bygg alltid vrt stor p boligbygging. Da Finanskrisen inntraff for rundt 3 r siden, ble det mindre oppdrag knyttet til boliger, og selskapet flyttet over 25 % av driften til IndreTroms og Forsvaret. Vi har over lengre tid hatt et godt forhold til Forsvarsbygg, og har fortsatt oppdrag for dem, forklarer stgrd.
lAnge trAdisjoner i nord

Bjrn-selskapenes historie gr tilbake til 1920-tallet da Ric. Bjrn startet handelsvirksomhet i Nord-Troms. Virksomheten utviklet seg rask, og gjenoppbyggingen etter krigen i 1945 skapte grunnlaget for en sterk ekspansjon med Troms som utgangspunkt. Virksomheten inkluderte etter hvert bde produksjon av byggevarer, detalj- og engroshandel samt boligbygging. Frem til 1980-rene var boligbyggingen representert i de fleste tettsteder og byer fra Bod og nordover. Ric. Bjrn og Bjrn-hus ble et begrep i hele landsdelen, og det er opp gjennom rene levert tusener av Bjrn-hus i Nord-Norge. I 1987 ble byggevirksomheten utskilt i eget selskap under navnet Bjrn Bygg AS. Fra

I motsetning til mange andre strre entreprenrer har Bjrn bygg valgt fortsatt vre en handverkerbedrift med egne snekkere og byggefolk. I tillegg har bedriften valgt satse tungt p

Vi har kontinuerlig fokus p 0 feil

lrlinger og lrlingeplasser. For oss gir denne satsingen bde mening og ndvendig arbeidskraft. Vi har et ml om ha minst 10 % lrlinger til en hver tid. I dag er 20 av 140 produksjonsarbeidere lrlinger, informerer stgrd. P tross av gode prognoser for byggenringen de kommende rene, sliter bransjen med rekruttere ungdom til mange av byggfagene. Vi nsker bidra til lse dette problemet, slik at vi ogs i fremtiden kan

I portefljen til det velrennomerte selskapet finner man alt fra vindusskift hos fru Hansen, til oppfring av teknisk utfordrende kjempebygg. Vi bygger alle typer bygg, fra eneboliger, til praktbygg som Hlogaland Teater, Troms Tinghus, Arktisk Kulturhus i Hammerfest og Sametinget i Karasjok for nevne noen. Viktigst for oppn kvalitet som trengs i gjennomfringen av slike oppdrag, er den faglige stolthet som hver enkelt arbeider hos oss viser. Vi har kontinuerlig fokus p 0 feil. Gode kunnskaper om offentlige lover og forskrifter skal ogs vre med sikre kunden slik at produktet har den kvalitet som til en hver tid kreves, forteller stgrd. Siste store prosjekt var Troms brannstasjon. Prosjektet ble utfrt i en totalentreprise i en samspillskontrakt med skalt pen bok, slik at bde samarbeidsform og design skiller seg ut fra mange andre prosjekt i samme strrelsesorden.
ny etABlering?

Med mange spennende prosjekt p tegnebrettet, er Ofoten en region det erfarne selskapet har vendt sine yne mot. Vrt definerte markedsomrde ligger i dag fra Narvik og nordover, og vi er allerede

Den nye brannstasjonen i Troms. Foto: Eirik Skogvold.

26

Nr. 1, 2012

ygger i nord
i gang med prosjektet rundt bygging av ny malmkai p Fagernes sr for Narvik. Med tanke p alt det spennende som er p gang i omrdet rundt malmbyen, vurderer vi fortlpende en etablering i Ofot-regionen, avslutter stgrd. Fra fr har selskapet egne avdelinger i Mlselv, Troms, Alta og Hammerfest. n
PEAB Peab ble grunnlagt i 1959 av brdrene Erik og Mats Paulsson, og er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskaper med en omsetning p over 40 mrd. Peab er brsnotert p Stockholmbrsen, og er representert p over 100 steder i Sverige, I tillegg til virksomhetene i Norge og Finland. Peab AS inngr som en divisjon i Peab AB. Peab har i Norge virksomhet innen bygg, anlegg, boligutvikling og industri. Konsernet har ambisjoner om bli landsdekkende, og er i dag representert p stlandet, i Nord-Norge og i MidtNorge.

Nr. 1, 2012

27

Bygg& Anlegg

Gjennomfringen av to store veiprosjekt i 2011, symboliserer p mange mter bde kompetansen, og retningen Mlselv Maskin har staket ut i senere tid.

Veien videre
il tross for at bedriften fra IndreTroms utfrer tradisjonelle maskinentreprenroppgaver som bygging av kommunaltekniske anlegg, fjellarbeid, tomteuttak, grunnarbeid og masseforflytting, er det frst og fremst veiprosjektene som har srget for den store omsetningen de siste rene. To av de strste vei-prosjektene har resultert i nesten 30 km vei, og har samlet hatt en kontraktssum p hele 160 millioner kroner.

vi veien til terrenget, forklarer daglig leder ved bedriften, Svein-Erik Lvli, og legger til at det tok 2 r ferdigstille disse prosjektene. De har ogs tidligere gjennomfrt store veiprosjekt i regionen. Et av dem var veien frem til den etter hvert s kjente fjellandsbyen i kommunen. Vi sto for byggingen av 9 km vei mellom Myrefjell Mlselv Fjellandsby. I samme prosjekt gjennomfrte vi i tillegg 14 km med vann- og avlp p den samme strekningen, forklarer Lvli.
klAr for Mer

Vi har opparbeidet oss en solid kompetanse

Prosjektene rundt sammenbindingsveien mellom Mauken og Bltind innebefattet ogs en tunell p rundt 1 kilometer. Vi fikk skissene for en overordnet veikorridor fra byggherren. Deretter tilpasset

denne regionen. Det gjelder bde totalprosjekt og bygningsprosjekt, sier Lvli. Vi har som sagt opparbeidet oss en solid kompetanse p veibygging, feltutbygging og tyngre anleggsarbeid. Vre 10 ingenirer og 30 fagarbeidere srger for at vi kan ha flere strre prosjekt gende samtidig, og likevel inneha nok og riktig kompetanse p de ulike prosjektene. Et godt omdmme, konkurransedyktige priser, ndvendig kompetanse og en bred maskinpark, skal sikre oss mange spennende oppdrag ogs i fremtiden, avslutter Lvli. n
Mlselv Maskin n Etablert i 1967 n Strste maskinentreprenr i Troms n Omsetning 2010: 176,4 mill. n Egenkapital pr. 31.12.10: 119,6 mill. n Hovedkontor p Rossvoll i Mlselv kommune n 47 ansatte

Flere store oppdrag de siste rene har frt til en solid konomi hos maskinentreprenren. I dag teller ansattelista snaue 50 mann, den rlige omsetningen ligger p rundt 170 millioner og egenkapitalen har vokst til over 100 millioner. Strrelsen p bde arbeidsstab og omsetning, vitner om et firma som er kapabel til pta seg de strste oppdragene i regionen. Selv om vrt geografiske markedsomrde er Troms og nordre Nordland er vi ogs p utkikk etter strre jobber utenfor

www.mmt-as.no

28

Nr. 1, 2012

I samarbeid med Vestkran har TM Transport fra Narvik nettopp sluttfrt sitt strste enkeltoppdrag noen sinne.

ed en sluttsum p rundt 9 millioner er riving og gjenoppbyggingen av Lundbergsjakta til LKAB blitt et oppdrag verst p referanselista til den velrennomerte kran- og transportleverandren fra malmbyen. Siden 1. Mars i fjor har bedriften vrt i sving med kraner og lastebiler, frst som underleverandr til Af Decom som var ansvarlig for rivingen av det enorme bygget, deretter for totalentreprenr, Skanska, i gjenoppbyggingsfasen. I hovedsak har TM Transport levert all kraning, lftehjelp og transport til prosjektet. Arbeidene er blant annet utfrt med innleid materiell fra vr samarbeidspartner Vest Kran AS, i tillegg til vrt eget utstyr.

Anbudet ble vunnet i hard konkurranse med flere aktrer fra landsdelen
P det meste har det vrt seks kraner i aktivitet, hvorav den strste mobilkrana var p hele 500 tonn, forklarer Pl Iver Skogvoll, eier og daglig leder i selskapet.
Hinder p veien

Allerede tidlig i rivingsfasen viste det seg at prosjektet var langt mer komplekst og utfordrende enn frst antatt. Ukjent vekt p de ulike delene av bygget og uhndterlige strrelser og fasonger, gjorde at mye mtte kuttes, deles og splittes fr man kunne heise delene ned. Forutsetningene som l til grunn fr vi gikk i gang ble betraktelig endret underveis, og vi var til tider mer konsulenter enn rene rivningsfolk, forklarer Skogvoll. Sammen med rivningsansvarlig AF Decom, kom de likevel frem til gode lsninger, som til slutt resulterte i at sjakta kom trygt ned p bakken. Anbudet ble vunnet i hard konkurranse med flere aktrer fra landsdelen. Tilbakemeldingen fra oppdragsgiver var at de la stor vekt p gode tekniske lsninger, og at det var en av hovedrsakene til at TM Transport ble foretrukket.
dtre soM utfyller HverAndre

Frode Jrgensen t.v. og Jan-Roger Sollund. Ved siden av ulike typer enkeltoppdrag, har transport-bedriften ogs flere faste avtaler. Vi har blant annet all utkjring for betongprodusenten Beisfjord Sement, og varebringing for Byggmakers avdeling i Narvik, forklarer Frode Jrgensen i TM transport. Ved siden av reine tjenester, selger ogs transportren konseptbiler med pmonterte lastebilkraner fra den italienske kranleverandren PM. Taraldsvik Maskin er navnet p en av de andre dtrene. Dette er en mer tradisjonell maskinentreprenr som utfyller tjenestespekteret til TM Transport p en glimrende mte. At vi har begge disse selskapene gir oss en kjempefordel i kampen om oppdragene. Med to firmaer som overlapper hverandre p en slik mte, kan vi til en hver tid yte kundene den fleksible servicen vi nsker, avslutter Jrgensen. n

TM Transport AS er et datterselskapene til TM Group. En mor som har flere dtre.

www.taraldsvik.no

Nr. 1, 2012

29

Bygg& Anlegg

Et kjempeLFT

Etterspurt kompetanse

gir enorm vekst

20 r i bransjen har frt til en stor ettersprsel etter Polygon Nord AS sin saneringskompetanse, noe som de siste rene har frt til en enorm vekst.
30
Nr. 1, 2012

ettertrAktet i egen orgAnisAsjon

Folkene ved avdelingskontoret i nord blir ofte forespurt av andre Polygon-kontor i Norge, om bist ved hndtering av strre skader. I Trndelag var de med og hjalp det lokale Polygonkontoret etter en storbrann ved Salmar p Hitra. Dette var en av Norges strste brannskader gjennom tidene. Vi har bisttt Oslo-avdelingen etter at det brt ut brann og gasslekkasje ved Norske Skog p Skogn. Vi har i tillegg vrt behjelpelig etter brann i Rana gruver, der vi ryddet opp inne i gruvesystemene. De var ogs til stede i lesund for rydde opp etter brannen i Hurtigruteskipet M/S Nordlys. At vi n opplever en slik ettersprsel etter vr kompetanse, er et resultat av hardt og mlrettet arbeid for tilegne oss ndvendig kunnskap, erfaring og sertifiseringer i forhold til strre vann og brannskader, informerer Johnsen. Som internasjonal aktr har Polygon et eget utstyrslager for skalte storskader. Ved siden av ha en stor og tung organisasjon i ryggen, er det likevel alle de kompetente medarbeiderne som n er rsaken til at Polygon Nord opplever slik ettersprsel etter tjenestene sine. Johnsen synes han er utrolig privilegert som fr arbeide tett sammen med en s trivelig arbeidsstokk som har hy moral og god arbeidskapasitet, i tilligg til rikelig med kompetanse. Et ml for fremtiden er opprettholde og videreutvikle denne gode trenden i Polygon Nord AS, sier Johnsen.
frA kAtAstrofe til uHell

arbeid p en fjellhytte.

KoMForTAbEL TrANSPorT:

Polygons medarbeider p tur tilbake i ATV etter en god dags sikre inneklimaet mot eksisterende asbest og muggsopp i bygningen. I alle tilfeller benytter vi oss kun av sertifiserte spesialister med inngende kunnskap om sanering av asbest og muggsopp, forteller Johnsen. Ventilasjonsrengjring har vi drevet med i mange r, og er en tjeneste vi leverer p alle vre kontorer i nord. Vi fjerner da

vasking til rekonstruksjon og gjenoppbygning, trenger forsikringsselskapet kun forholde seg til en eneste aktr i opprydningsarbeidet, forklarer Johnsen videre.
gloBAl Aktr

Polygon er Norges strste og ledende organisasjon innen opprydding etter brann-, vann- og miljskader. Som skadebegrensere er Polygons oppgave stoppe skadeutviklingen og foreta utbedringer, slik at alt om mulig blir som det var fr skaden skjedde.

Siste investering, er en kraftig ATV som tar seg frem der alt annet stopper
Enten det er en mindre brann eller en strre oversvmmelse som er rsaken til skaden, er vre faglrte teknikere i stand til gi en rask og effektiv respons, begrense skadeomfanget, redusere flgeskader og styre kostnadene gjennom hele skaden. Vi pleier si at vi har lang erfaring i redusere katastrofer til uhell, sier Johnsen. vre totalleverandr innen skadebegrensning og sanering, betinger en rekke kompetanser p mange ulike fagfelt. Ved pta oss alt fra riving, trking og

Fra vre et Skandinavisk konsern med avdelinger i Norge og Danmark, er Polygon n blitt en internasjonal organisasjon som leverer et komplett utvalg av skadebegrensningstjenester p alle kontinent. Vi er ved alle kontor tilgjengelig hver dag, ret rundt, 24 timer i dgnet. Vrt globale nettverk omfatter mer enn 2 000 kvalifiserte teknikere. Vre teknikere arbeider fra vrt mobile it-system, som muliggjr raske svartider og umiddelbar rapportering, forteller Johnsen. I Nord-Norge jobber tilsammen rundt 30 personer ved avdelingskontorene i Alta, Troms, Finnsnes og Harstad. I tillegg kommer innleide sesongarbeidere. Vi jobber med flere etableringer i landsdelen i de omrdene vi erfaringsmessig har en del jobb, men ikke eget kontor. P denne mten vil vi kunne vre enda mer konkurransedyktig da vi slipper regne inn reise, kost og losji, forklarer Johnsen.
spesielkoMpetAnse

Vi er ved alle kontor tilgjengelig hver dag, ret rundt, 24 timer i dgnet
store menger med stv og forurensning fra ventilasjonskanaler, og fr derigjennom en dramatisk forbedring av inneklimaet/luften i private og offentlige bygninger.
HesiktsMessig utstyr

I tillegg til vre stor p ordinre vann- og brannskader, har avdelingskontorene i NordNorge ogs spesialisert seg p mindre nisjer innen sanering. Dette er asbest- og muggsoppsanering, ventilasjonsrens og sand-/trrisblsing. Her er Polygon Nord AS strst i landsdelen. Det finnes to metoder for sikre seg mot de giftige asbestfibrene: materialet kan forsegles eller fjernes helt. Polygon lser begge oppgaver i trd med arbeidstilsynets krav. - Du kan bruke oss til all typer asbest og muggsopp saneringer - uansett om det dreier seg om en innviklet, strre jobb etter en storm eller en brann, eller om du bare nsker

Selskapet sker hele tiden fornye seg, ogs hva utstyr og maskiner gjelder. Siste innvestering, er en kraftig ATV som tar seg frem der alt annet stopper. Dermed oppnr vi rekke over strre omrder p kortere tid, noe som tjener bde kundene og oss selv. Vi leier ogs ut kjretyet med sjfr til for eksempel takstmenn som nsker komme seg rask og effektivt til hytter og andre bygg utenfor allfarvei, forklarer Johnsen. Frst og fremst garanterer vre stadige investeringer i vre medarbeidere, teknikk og materiell at vi kan fortsette levere samme hye kvalitet r etter r, avslutter han.n

Nr. 1, 2012

31

Bygg& Anlegg

i opplevde en kning i omsetningen p nrmere 120% fra 2009 til 2010. Til tross en laver skadefrekvens siste halvr i 2011, s har bedriften utviklet seg positivt, forklarer daglig leder i Polygon Nord AS, Yngve Johnsen.

32

Nr. 1, 2012

Nr. 1, 2012

33

I 2007 avsluttet Svein Egil Akselsen og Hans Karl Hansen et av sine strste prosjekt noen sinne.

Kraft fra pol til pol

a de etter et rs arbeid kunne ferdigstille Trollprosjektet i Antarktis, hadde de levert kraftverk fra Nordpolen til Sydpolen. N gr et velfungerende og avansert kraftverk p Sydpolen. Kraftstasjonen har vrt i drift i snart fem r, og leverer elektrisk kraft og vannbren varme til bygningene ved forskningsstasjonen Troll. Anlegget inneholder to aggregater, to UPSer, brannslokking, varmesentral, SD-anlegg og fordelingstavler i tillegg til en pumpestasjon for brennstoff. Totalentreprisen var p over 18 millioner kroner. Trekker man en linje fra vre installasjoner i Antarktisk, til de vi har utfrt p Svalbard og Jan Mayen, er det vel ikke overdrive om man sier at vi har levert vre tjenester fra pol til pol, konkluderer eier og daglig leder, Svein Akselsen (bildet). Selv om hverdagen stort sett handler om kraftverk og aggregater, kan man ikke klage p variasjonen i arbeidet, sier daglig leder og eier Svein Akselsen. Fra Sortland i Vesterlen har de opparbeidet en etter hvert meget etterspurt kompetanse. Sammen med sine kolleger reiser han land og strand rundt og monterer aggregat som forbrenner diesel og gjr dette om til elektrisk kraft. Akselsen Engineering har siden starten i 1988 levert en lang rekke prosjekter til oppdragsgivere i inn og utland. Gjennom renes lp har vi bygget opp en unik kompetanse innenfor installasjoner av generatorer, strmforsyninger, aggregater, og ellers alle komponenter relatert til kraftforsyning. Vi prosjekterer, monterer og leverer aggregat for industri og anlegg over hele verden. Vi er ti ansatte og leier inn ndvendig arbeidskraft og kompetanse for gjennomfring av strre oppdrag. Vi tilpasser ogs produkt til anbud, og lager profesjonelle og kostnadseffektive lsninger, som er bygget etter spesifikasjoner fra oppdragsgivere, forklarer Akselsen.
HAvBruksnringen viktig

kjpesentra. Stadig flere institusjoner, offentlige og private, har behov for beskytte sin drift med hjelp av automatiske ndstrmsannlegg.
storkontrAkt Med Helse Bergen

Lokaliteter for fring av laks ligger ofte vanskelig til for strmforsyning fra land. Akselsen Egineering har levert om lag 150 aggregater for permanent strmforsyning til frflter til havbruksnringen. Anlegg for produksjon av settefisk krever ogs et plitelig anlegg for ndstrm. Bde Grieg Seafood Finnmark AS og

7. februar skrev Akselsen Egineering AS en kontrakt p 18,5 millioner kroner for levering av ndstrmsannlegg til Helse Bergen. Det bestr blant annet av 4 stk. aggregater hver p 2500kVA til et 11kV anlegg.
profesjonell leverAndr

Kraftstasjonen p Sydpolen har vrt i drift i snart fem r

Laksefjord AS valgte Akselsen Engineering AS som leverandr p sine nye store anlegg for smoltproduksjon. Dette er kunder som krever en leverandr som kan flge opp salg av aggregater med service og kompetanse p drift.
nye Brukere

Med seg p laget har de verdens tredje strste aggregatprodusent. Vr hovedleverandr av aggregat, HIMOINSA, er en av Europas ledende produsenter av aggregat og kraftproduksjonsutstyr. P fabrikken deres i San Javier i Spania, produseres et stort utvalg av aggregat. Produktene holder hy kvalitet og er slitesterke. I tillegg har de en servicevennlighet som er helt fantastisk. Kraftstasjonen p Sydpolen bruker aggregat fra Himoinsa, avslutter Akselsen.
Arbeidsomrder: n Installasjon n Mekanikk n Rrlegging n Sterkstrm installasjon i samarbeid med installatrer. n Automasjon n Motorteknikk n Ventilasjon n Eksosanlegg n Brennstoffanlegg med ledningsfring

kende avhengighet av elektronikk i det daglige har kt behovet for ndstrmsannlegg. Viktige strukturer for at det moderne samfunn skal fungere, baserer seg p strm. Det berrer betalingsformidling og elementr kommunikasjon som telefon. Vi har derfor levert vre frste ndstrmsannlegg til

34

Nr. 1, 2012

Byggmester E. Johnsen & Snn AS har gjennom 63 r utfrt et bredt spekter av entreprenrtjenester i landsdelen.

elv om det har blitt mange spennende og gode prosjekt opp gjennom rene, rangerer vi totalentreprisen rundt byggingen av museet til ishavsskuta M/S Polstjerna som selskapets mest interessante, forklarer daglig leder og medeier, siv. ing. Yngve Johnsen. Bevaringsbygget er lokalisert til sjomrdet ved Polaria i Troms sentrum. Her kan man oppleve Polstjerna i en glass -blge som bryter mot ismassene i Polaria, fullt rigget og utstyrt slik hun var under fangst i isen.

gir, forteller Johnsen. Med unik beliggenhet like vad Telegrafbukta og gjennomgende god kvalitet p leilighetene, er dette et prosjekt som firmaet har ftt gode tilbakemeldinger p. Ellers er rehabiliteringen av 296 leiligheter i 2 borettslag p Lunheim et prosjekt som firmaet er svrt godt fornyd med.
eldst i troMs

Markedsomrdet strekker seg fra Mosjen i sr til Pasvik i nordst

For oss var dette et meget spennende og utfordrende oppdrag. Vi er ogs stolte over ha vrt med p et s viktig kulturhistorisk prosjekt, forklarer Yngve Johnsen. Av andre prosjekt nsker han trekke fram deres eget Nylkken Park. Dette var et prosjekt i 100 prosent egen regi, som besto av en boligblokk med 17 leiligheter. Vi hadde hand om hele prosessen fra begynnelse til slutt, med de muligheter og utfordringer det

Selskapet har historie helt tilbake til 1949, og er dermed Tromss eldste entreprenr-firma med over 60 rs erfaring fra bygningsarbeider i landsdelen. I dag teller lnningslista 18 medarbeidere med god og bred kompetanse i mange fagfelt. Markedsomrdet strekker seg fra Mosjen i sr til Pasvik i nordst, hvor vi bygget tilbygg til Bjrnesenteret. Selskapet har i tillegg vrt involvert i flere prosjekter p Svalbard.
solid kAi-koMpetAnse

Firmaet tar entreprise- og totalentrepriser innenfor et bredt spekter av oppdragstyper. Vi ptar oss strre rehabiliteringsog nybyggingsoppgaver. Vi har en betongavdeling med svrt godt utstyr som er i stadig utvikling, og firmaet er ogs medeier i Polar-Pel i Mo i Rana som er det eneste tungpelefirmaet i Nord-Norge. Gjennom oppkjp av Troms Betong-

saging i 1998 kom byggmester Einar Kristiansen inn i firmaet og dannet i tillegg en egen betongsageavdeling samtidig som satsingen p strre bygg-oppdrag innenfor rehabilitering og tradisjonell tmring ble ket.Mest kjent er nok firmaet likevel for kompetansen knyttet til kai- og brobygging.Vr erfaring nr det gjelder kaibygging er velkjent langs kysten fra Lofoten til Honningsvg. Vi har ogs sttt for byggingen av flere bruer i landsdelen opp gjennom rene, forklarer Johnsen.Svrt mange av selskapets kai-prosjekter utfres i totalentreprise hvor de ogs forestr prosjektering. Til utfre de mindre kai-oppdragene disponerer de en egen anleggsferge.For tre r siden overleverte firmaet ei industrikai i Mosjen til Havnevesenet i Helgelandskommunen. Kaia ble bygget i samarbeid med B&E senteret i Kabelvg som leverte Conform-elementer og er den hittil strste kaientreprisen firmaet har utfrt. n

www.bme-johnsen.no

Nr. 1, 2012

35

Bygg& Anlegg

Erfaren bygger

Strste i nord

Rett fr rskifte overleverte OB Wiik AS en over 1500 kvadratmeter stor lagerhall til Rana Industriterminal.

M
36

ed ml p 35 * 45 meter, er dette en av de strste hallene vi har levert i den nordligste landsdelen, forklarer avdeligssjef hos OB Wiik, ystein Larsen. Da industriterminalen i Rana trengte utvide lagringskapasiteten sin, kom de tidlig frem til at de nsket sette opp en plasthall som kunne hjelpe dem bedre logistikken nede p kaiomrdet. At avgjrelsen falt p en WiikHall, var det flere grunner til. Nr. 1, 2012

Etter sent ut foresprsel til flere, utmerket tilbudet fra OB Wiik seg. Ved siden av vre en aktr som har eksistert p markedet i flere generasjoner, var de ogs prismessig gunstige, sier Pl Hsien ved Rana Industriterminal. Med selvbrende stlkonstruksjoner overtrukket av en sterk spesialduk, er den nye hallen bygd for tle ekstreme vrforhold. Allerede f dager etter at hallen ble tatt i bruk, ble den ndt til mle krefter med den mye omtalte stormen Berit. For Hsien og Rana Industriterminal ble

denne stormen en skikkelig test p hva slike plasthaller tler av nordnorsk ruskevr. Ingen skader kunne pvises etter uvret, s det er vi veldig fornyd med, forklarer Hsien. For mange hres det kanskje rart ut, men faktumet er at disse hallene tler minst like store pkjenninger som alternative lagerbygg satt opp av tynne stlplater. Vre plasthaller er i tillegg enklere reparere om noe skulle skje med den ytterste tettingen. Mens du p andre tradisjonelle bygg m foreta bde riving og montering av nye plater, handler det i de fleste tilfellene kun om plassveising nr dukene vre m repareres, forklarer Larsen.
BrA gjenkjpsverdi

Siden dette er flyttbare bygg, kan de leases og kjres over driftsbudsjett istedenfor og kjre

det som en ren nyinvestering. Dette er gjr det konomisk gunstigere for kunden. Ofte velger kundene og g p en femrig leasingskontrakt hvor hallen er nedbetalt etter

Brukte haller er veldig populre, og har en hy annen hndsverdi. Dette er ogs en trygghet som kundene kan ta med seg nr de vurderer vre haller, forklarer.
stArten

Produkter fra o.b.Wiik dekker i dag det meste av behov knyttet til haller og bygg
endt leasingsavtale, og kan overtas av kunde for en symbolsk sum. Om behovet til kundene er midlertidig, kan det likevel lnne seg leie istedenfor lease.

Det er i r nyaktig 100 r siden Oscar Benjamin Wiik kjpte opp et firma og startet bedriften, som i dag er etablert i Norge, Sverige og Danmark. I flere generasjoner har merkenavnet OB Wiik sttt sterkt her til lands, og i dag er det velrennomerte selskapet privat eid. Produkter fra O.B.Wiik dekker i dag det meste av behov knyttet til haller og bygg, og kan settes opp overalt. Hallene er montert i mer enn 80 land. Hallene vre har hatt mange ulike

forml opp igjennom. Mens noen har brukt dem til anlegg, verkstedhaller, produksjonshaller og lagerhaller, har andre brukt dem til matlagring, festligheter og idrettsarrangement. Mulighetene er mange og vi rdgir mer enn gjerne i forhold til hensiktsmessige strrelser og modeller, avslutter Larsen. n

Nr. 1, 2012

37

Bygg& Anlegg

PD Group AS

PD Group AS er Norges eneste rotasjonsstpe-firma med hovedsatsingsomrde innenfor VA og infrastruktur, og er ledende p dette ogs i europeisk sammenheng.

en innovativ spydspiss
p undervannsentrepriser og plastmekaniske produksjons- og verkstedtjenester. Firmaet er ogs blant Norges strste dykkerselskaper for klasse 1 dykk, ift antall sertifiserte yrkesdykkere, og utfrer det meste innen undervannsarbeid. Dette gjelder bde planlagte prosjekter og beredskaps- og utrykningsoppdrag.
godt utstyrt

elskapet representerer en allsidig undervannsentreprenr og et fleksibelt produksjonsselskap i sin bransje. - Vi er i solid vekst nasjonalt, og har ogs kende foresprsler fra det internasjonale markedet, forteller Raymond Molund hos PD. Selskapet innehar Nord-Europas fremste kompetanse, fleksibilitet og kapasitet innenfor rotasjonsstping. De kan produsere produkter med volumer i strrelsesorden 0,1m3 til 66m3. Vi utvikler produkter i samarbeid med kunder, og har i tillegg en rekke egenutviklede produktserier innenfor VA, infrastruktur, fornybar energi, industri og fiskeoppdrett, forklarer Molund videre. PD Group AS er en spesiallevereandr med fokus p innovative lsninger og spesialkompetanse innen termoplaster. Vr kjernekompetanse henvender seg til kommunalteknikk, kraft og energi til industri.
lAng erfAring

Markedssjef Raymond Molund.

Bedriften ble i sin nvrende form etablert i 1994, men har erfaring som strekker seg tilbake til 1955, da det utgjorde plast- og dykkavdelingen i Brdrene Srensen AS. Firmaet har viderefrt mye av kjernekompetansen fra bedriftene de har sitt utspring fra, og de er i dag blant annet ekspert

PD Solutions AS er produksjonsselskapet i PD Group AS og er i besittelse av et stort antall sveisemaskiner som kan hndtere store dimensjoner. Verkstedet er godt utstyrt bde for plastmekaniske tjenester og rotasjonsstping. Et av vrt hovedsatsingsomrde er vannog avlp (VA) og tilhrende infrastruktur. Vi er det eneste rotasjonsstpefirma som har spesialisert oss p dette i Norge, og er en spydspiss ogs i europeisk sammenheng bde nr det gjelder innovasjon, kapasitet og fleksibilitet. I tillegg til masseframstille rrdeler og plastkonstruksjoner, viser erfaring at standard materiell ikke ndvendigvis lser alle utfordringer, forklarer han videre. Derfor har de fokusert mye p skreddersm. Sammen med kunder utvikler de nye produkter etter behov, og de kan ogs tilby en rekke egenutviklede produktserier Vre produkter kan erstatte en rekke tradisjonelle produkter laget av f.eks. betong og glassfiber, avslutter Molund. n

Firmatelefon: +47 35 96 72 10 Daglig leder: Nils-Johan Tufte +47 48 30 48 35 post@opd.no www.opd.no

38

Nr. 1, 2012

Fokus p det indre

I mer enn 20 r har fagfolkene hos Nilssen Bygginnredning srget for solide og trivelige innemilj i nringsog leilighetsbygg over hele Nord-Norge.

motsetning til mange andre tmrere har de valgt rette sitt fulle og hele fokus p innvendig tmrerarbeid. Nilssen Bygginnredning AS har siden 1990 levert og montert systeminnredning til de fleste typer bygg i vre tre nordligste fylker. Familiebedriften har i dag 20 ansatte fordelt p avdelingene i Bod og Harstad. Systemhimlinger er en enkel og praktisk mte for gi taket de egenskaper som er viktig for et rom. Det gir deg muligheter forme taket slik du nsker, og samtidig skjule VVS og elektriske installasjoner, forteller eier og daglig leder av selskapet Roald Nilssen. Glassvegger er ogs en viktig del av systeminnredningene. Med dagens fullglassvegger kan arkitekt/ byggherre benytte slike lsninger som gir visuelle inntrykk av mer pne lokaler, samtidig som de ivaretar eventuelle krav til bde brannog lydisolering. Man oppnr da ogs en meget stilren og moderne innredning av lokalene, legger han til.

knyttet til systemvegger og systemhimlinger, har selskapet lang erfaring med plassbygde vegger og annet innvendig tmrerarbeid. Mange forbinder selskapet vrt utelukkende med disse byggesystemene. Faktumet er at disse elementene kun str for

Systemhimlinger er en enkel og praktisk mte for gi taket de egenskaper som er viktig for et rom
rundt 30 % av omsetningen, resten er knyttet til tradisjonelle tmrertjenester, forklarer Nilssen.
ettertrAktet i Hele regionen

Dette er ogs viktige oppdrag for oss, som vi nsker satse enda sterkere p, da det bde er utfordrende og spennende oppdrag og trygt ha i bunnen, forklarer Nilssen. Bde Statoils avdelingskontor i Harstad og Universitetssykehuset Nord-Norge i Narvik, er eksempler p faste kunder som serves jevnlig gjennom hele ret.
lyd og BrAnnsikring

Miljvennlig

Men systemene har ogs en miljfremmende effekt. At systemveggene er flyttbare gjr at man enkelt kan forandre p rommene og gjenbruke elementene. Dette minsker materialproduksjon, avfall og transport, noe som gir en miljgevinst og en konomisk gevinst for kundene, forklarer han videre. I tillegg til et rikholdig produktsortiment

At kompetansen er kjent langt utenfor avdelingenes bygrenser, vitner den etter hvert s lange referanselista om. Det nye Ricahotellet i Narvik og Nordkraft Arena i samme by, er bare to eksempler p nylig avsluttede oppdrag i s mte. I Harstad overleverte de rett fr rsskifte det innvendige tmrerarbeidet til Sparebank1 s nyrenoverte lokaler. Ved siden av de lpende oppdragene har Roald Nilssen og hans medarbeidere ogs noen faste serviceavtaler med ulike selskap.

Med stort produktspekter innen akustikk og lyddemping ptar Harstad-bedriften seg ogs rdgivende og utfrende arbeid knyttet til lyd og akustikk. Om en skole eller en barnehage sliter med styfulle lokaler kan vi komme inn underske og rdgi i forhold til forbedringen, for s bruke vr erfaring og vrt produktsortiment gjre de ndvendige tiltakende, forteller Nilssen. Selskapet har ogs produkter og monteringserfaring knyttet til brannsikkerhet. I samarbeid med Brannstopp Norge, kan vi levere og utfre brannsikring av nybygg samt utbedre brannsikkerheten i eksisterende bygg, avslutter Nilssen. n

Nr. 1, 2012

39

Bygg& Anlegg

Til tross for at avdelingen i Bod ikke er av de strste i landet, gr de en fartsfyllt tid i mte.

MyE P GANG
for UCO i Bod

om i mange andre nordnorske byer er det mange prosjekt p tegnebrettet ogs i Bod. Nytt hotell, kjpesenter, sykehjem, veiprosjekt, boligprosjekt og bygging av nye kaianlegg, er bare noe av det som er planlagt i Nordlands hovedstad. Flere av de strste kundene til UCO har alene en rekke store oppdrag som str for tur. Ved siden av boligprosjekt og bygging av et sykehjem, skal kundene vre i gang med en ny Rema 1000-butikk, nytt kjpesenter og et nytt forretningsbygg. Vi leverer alt som bygg, anlegg, industri og private trenger for holde hjulene i gang. S for oss handler det bare om ha utstyret klart, sier leder ved avdelingen i Bod, Anette Lund Lokshall. Hun overtok ledelsen av Bodkontoret i oktober 2010. Da kom hun fra stillingen som salgssjef for Statoil i Oslo og Akershus. Selv om bransjespriket er noe stort, er kundegruppene mye av det samme. Den gang som n jobbet jeg mye opp mot entreprenrerog transportbransjen, forklarer Lokshall. Hun beskriver avdelingen hun overtok som meget ryddig og veldrevet, med dyktige ansatte. Det var en takknemlig jobb begynne sette seg inn i nye rutiner og nye fag nr alt var s oversiktlig, og l s fint til rette, forklarer hun. Den kte oppdragsmengden har frt til at avdelingen n har ansatt en ny servicemedarbeider som blant annet skal jobbe med elektro.

UCO kan blant annet tilby gravemaskiner fra 1 til 50 tonn, og de har ogs et bredt utvalg av hjullastere p produktlista. I Bod har de nylig ftt en ny hjullaster p 8,5 tonn. Nylig ble det klart at Bodavdelingen ogs fr tilsendt en 13 tonns gravemaskin. Dette tar vi som en tillitserklring fra ledelsen, sier Lokshall. Stadig flere fr ynene opp for fordelene med leie kontra og eie. Fordelene med leie er mange. For det frste frigir man kapital til fordel for kjernevirksomheten, man fr ogs en strre fleksibilitet i forhold til ha rett utstyr til rett tid, og sist men ikke minst har man til enhver

Fordelene med leie er mange

tid tilgang p den nyeste og beste teknologien p markedet, for eksempel maskinstyring, noe som ogs er med p ke sikkerheten rundt det man holder p med, forklarer Lokshall.
uCo driftsgArAnti gir tryggHet

uCo sAtser stort

For hndtere ettersprselen etter de strste maskinene og det groveste utstyret har UCO valgt etablere en egen stormaskinavdeling. P den mten kan de som trenger det f den ndvendige hjelpen og informasjonen som trengs for kunne hndtere de strste maskinene, sier Lokshall.

Som utleier av maskiner og annet avansert utstyr har sikkerheten alltid vrt en frsteprioritet hos utleiespesialisten. Fr utstyr sendes ut til ny kunde, testes det av en fagkyndig hos oss. P maskiner og utstyr som blir godkjent blir det festet en signert kontrollapp som gir grnt lys og sier Klar for utleie, forklarer Lokshall. Som leietager av maskiner og utstyr vil du ogs finne UCO-veiledningen p det meste vi leverer. Den inneholder ndvendige opplysninger for sikre korrekt og sikker betjening, drift og vedlikehold av utstyret, legger hun til. UCO tilbyr som eneste leverandr i

Fra venstre: Anette Lokshall, Tom Stian hlund, Janne Jacobsen, BerntStian Berntsen og Geir Bjelkary.

40

Nr. 1, 2012

utleiemarkedet driftsgaranti p alle maskiner og utstyr som firma leier hos oss. Ved feil p utstyr reparerer vi eller bytter vi omgende. Dersom vi ikke klarer dette betaler ikke leietaker noe under driftsstansen. Firma som er opptatt av kvalitet og nsker ekstra trygghet for fremdriften i prosjektene sine br derfor leie utstyr hos UCO.
uCo skolen

Som totalleverandr kan UCO ogs gi veiledning og opplring i bruk av utstyret i sortimentet, - fra enkelt hndverkty til komplette riggleveranser. I dialog med sine kunder utnytter de felles erfaringer og videreutvikler kontinuerlig kurstilbudet. UCO tilbyr opplring som tilfredsstiller krav fra Direktoratet for Arbeidstilsynet om dokumentert sikkerhetsopplring. Gjennomfrt kurs registreres i Norsk Kompetanseregister. Vi har de siste rene sett en generell kning p antall kursdeltakere til UCOskolen. Arbeidsgivere er blitt mer bevisst p sikkerhet samtidig som vi har blitt flinkere til fortelle om tilbudet, forklarer Lokshall videre.
Miljfokusert

I UCO ser vi p vr evne til hndtere miljsprsml som et konkurransefortrinn. Gjennom regelmessige kontroller av vre aktiviteter, identifiserer og reduserer vi miljmessig risiko, sier den daglige lederen. Vi unngr bruk av materialer som innebrer en uakseptabel miljrisiko og deltar heller ikke i aktiviteter som anses som uakseptable for miljet. UCO etterstreber dessuten hjelpe vre kunder til finne de beste miljmessige lsningene, avslutter hun. n

www.uco.no

Nr. 1, 2012

41

Bygg& Anlegg

LNS-gruppen er unik i polare strk og etablerer seg n p Grnland. Torsdag 26. januar inngikk LNS-konsernet avtale om kjp av majoritetene av aksjene i Greenland Mining Services AS.

Kjper seg op

rvervelsen av GMS er et ledd i LNS-gruppens polare satsing, og en viderefring av strategien om bygge seg strre innen gruveindustri. GMS er med dette styrket til fortsatt delta i den eksisterende og sterkt voksende mineralindustrien p Grnland.

Best i polAre strk

LNS nsker videreutvikle den polare kompetansen som srlig er opparbeid p Svalbard og i Antarktis. Polar kompetanse vil komme til bli en meget etterspurt vare i fremtiden. LNS vil trekke veksler p den kunnskap de ansatte i LNS Spitsbergen (LNSS) i Longyearbyen sitter inne med. Det vil bety at det pner seg muligheter for arbeid p Grnland for arbeiderne her. Det vil selvsagt vre basert p frivillighet, men jeg antar at mange vil finne det spennende jobbe p Grnland, sier Frode Nilsen hos LNS.

Satsingen p Grnland er bde tung og langsiktig

Selskapet p Svalbard har allerede i flere r vrt involvert i pgende mineralprosjekter p Nordst- Grnland gjennom det australske gruveselskapet Ironbark Zinc Limited. Selskapet bruker Longyearbyen som base for sin virksomhet, og LNSS tar seg av alt av last som skal over havet til Nordst-Grnland.

Kjpet av GMS vil fre til betydelig strre aktivitet, og LNSS vil bli veldig sentral, sier Frode Nilsen. Satsingen p Grnland er bde tung og langsiktig og LNS nsker vre den naturlige samarbeidspartner for gruveselskaper og andre byggherrer p verdens strste y. Med etableringen p Grnland er LNS en ledende og naturlig samarbeidspartner i Nordomrde-satsningen. LNS konsernet har med dette ytterligere styrket sin profil LNS fra Pol til Pol.
greenlAnd Mining serviCes As

p Grnland. Selskapet er foruten entreprenrvirksomheten spesialisert p tjenester innen leteboring, feltarbeid og logistikk. GMS har i lengre tid vrt p utkikk etter en strre samarbeidspartner for kunne bli en totalleverandr av tjenester til de store gruveprosjektene som forventes bli utviklet p Grnland i rene som kommer.
eierskAp

GMS var en av de frste grnlandske entreprenrselskapene som ga tjenester til olje-, gass- og mineral industrien

Eierskapet er som flger: LNS-konsernet - 58,61 % Rasmus Chr. Rasmussen (RCR) - 27,05 % Grnland Venture AS - 14,34 %. Det er videre laget en avtale hvor LNS Konsernet overtar alle aksjene i GMS i 2017.

42

Nr. 1, 2012

LNS-gruppen har i lang tid vrt blant Norges ledende aktrer p underjords- og gruveprosjekter

Den daglige ledelsen av selskapet vil forbli den samme med Rasmus Chr. Rasmussen som adm. dir.
ettertrAktet sAMArBeidspArtner

LNS-gruppen har i lang tid vrt blant Norges ledende aktrer p underjords- og gruveprosjekter i tillegg til at selskapet har en unik kompetanse p prosjekter i polare omrder, spesielt der logistikk er en stor utfordring LNS regnes som en svrt lsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner, noe som har bidratt til langsiktige kontrakter med ulike gruveselskaper. De er i dag driftsentreprenr for flere gruveselskaper i Norge, blant annet for

Franzefoss i Ballangen og Elkem Tana. De har ogs hatt et langt samarbeid med Store Norske Spitsbergen Grubekompani p Svalbard. I tillegg er Rana Gruber og Skarland Graphite heleide selskaper av LNS Eiendom AS og inngr som en del av LNSgruppen. Selskapets solide kompetanse innenfor berg- og mineralbransjen, har frt til at representanter fra LNS har vrt innkalt til mter for rdgi departementet i forbindelse med ny strategi knyttet til den nye mineralloven. De er ogs svrt delaktige i det pgende arbeidet med klynge aktrer innenfor denne bransjen i nord, hvor blant annet informasjons- og markedssjef i LNS Beate B Nilsen, i dag sitter som styreleder i Arena Mineralerklynge Nord. n

n Leonhard Nilsen & Snner AS er Nord-Norges strste entreprenr og er samtidig rangert som den 10. strste entreprenren i Norge. Selskapet er spesialist p lse krevende prosjekter p steder med vanskelig logistikk. Arbeidslistene teller 800 mennesker fordelt p 13 selskaper, som til sammen srger for godt over halvannen milliard i omsetning Kjernevirksomheten er bygging av veier og tunneler, og Selskapet eier i tillegg flere gruver, og er ogs driftsentreprenr for flere andre gruveselskaper.

www.lns.no

Nr. 1, 2012

43

Bygg& Anlegg

pp p Grnland

Klyngesamarbeid innen mineralnringen i Nord-Norge

24.25. januar 2012 mtte nrmere 40 aktrer i Narvik for gripe mulighetene som ligger i et langsiktig klyngesamarbeid med utgangspunkt i mineralsektoren i Nord-Norge.
eltakerne representerte relevante nringsaktrer i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og prosessering, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. Beate B Nilsen i Leonhard Nilsen og Snner mener at tiden er moden for kt samarbeid i nringen: Fokuset p potensialet i nringen er stort, bde fra Regjeringen, fylkene og nringslivet i landsdelen. Samtidig opplever aktrene at en str overfor mange felles problemstillinger det vil vre nyttig samarbeide om. Det er dette vi n nsker ta tak i, sier hun. I tillegg til faglige innlegg fra blant annet bransjeforeningen Norsk Bergindustri, Innovasjon Norge, og Kunnskapsparken Bod, ble det lagt opp til workshops og diskusjoner rundt fokusomrder for et eventuelt videre klyngesamarbeid. Det ble ogs lagt inn tid til en presentasjon av, og omvisning p

LKABs anlegg i Narvik. Etter den frste fellessamlingen var Nilsen svrt godt fornyd: Vi har hatt gode og konstruktive dialoger rundt hva som det vil vre viktig jobbe med i et klyngesamarbeid. Vi skal n g i gjennom alle innspillene for sikre at vi har rett fokus, forklarer Nilsen. Innovasjon Norge Nordland har bevilget midler til dette forprosjektet som har til hensikt avklare grunnlag for en strre satsing innenfor Arena-programmet. Innen utgangen av mars skal sknaden om Arena prosjekt foreligge, og innen den tid skal aktrene blant annet ha prioritert og spisset fokusomrder, mlsettinger, og aktiviteter. Hver enkelt deltager vil ogs mtte vurdere egen interesse og hva man kan tilfre denne type samarbeid. I forprosjektet er det lagt opp til ytterligere 2 fellessamlinger. n

44

Nr. 1, 2012

Gruppen som var samlet i Narvik.

Industrinettverk Logistikk

Nr. 1, 2012

45

Bygg& Anlegg

I lpet av de siste 5-10 rene har det vrt en formidabel ettersprsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstkonomier som Kina og India. Dette har resultert i hye priser spesielt p metaller, og kende interesse for finne og utvikle nye mineralressurser. N sker mineralnringen i nord sammen.

Sammen for No Norges skjulte

D
er stort. Mineralnringen har tradisjonelt vrt en distriktsnring, og vil kunne bidra til at folk med hy utdannelse etablerer seg i distriktene. Etableringen og utviklingen av Norwegian Crystallites p Drag er et godt eksempel p det. Bedriften greier rekruttere hyt utdannet personell som har frt bedriften i teten blant norske bergverksog teknologibedrifter. Her er ogs langsiktig eierskap av avgjrende betydning. I forbindelse med mineralressursstrategien som Nrings- og handelsdepartementet skal legge fram til vren vil Nordland fylkeskommune spille inn momenter som er viktige for utviking av denne industrien i Nordland. I tillegg har Nordland fylkeskommune stttet Innovasjon Norge Nordland sitt initiativ for etablering av et ARENA-prosjekt i Nordland (og NordNorge). Virkemiddel og konkrete tiltak for ke kompetanse vil bli en meget sentral del av dette prosjektet. Dessverre har ikke kompetanseutviklingen fulgt behovene som man har sett komme, og i dag utdannes det ikke nok fagfolk som slik industri trenger, det gjelder hele verdikjeden fra bygg- og anlegg til prosessteknologi og ressursgeologi. I tillegg slss man med olje-industrien om kompetente ingernirer og dyktige industrifolk. Tanken er n samle nringen slik at mineral-rsten fra nord blir bde sterk og klar. Ved klynge nringen i nord, vil man st sterkere bde i forhold til muligheter, men ogs i forhold til problemstillinger. Sammen vil man kunne presse sterke p for f p plass relevante utdanninger, en fornuftig avgiftspolitikk, og ikke minst f fokuset rettet mot de enorme verdiene som ligger i bergene her oppe. n ette har igjen frt til en sterk fokus p bergverksnringen i NordNorge og p Nordkalotten, der nringen str sterkt og potensialet

46

Nr. 1, 2012

Nordskatter

72 feltuker og 71.000 kilometer med fly og helikopter, har gitt store mengder data og en pangstart p programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).
AV GUDMUND LV

Regjeringen ga i fjor Norges geologiske underskelse (NGU) og MINN-programmet et tilsagn om 100 millioner kroner over fire r for kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.
fly og Helikopter

Geofysiske mlinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark har utgjort frste del av satsingen. Den geologiske oppflgingen er gjennomfrt fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sr-Troms, og i Vesterlen. Samtidig er det gjort geokjemiske analyser av 2.000 moreneprver og hentet inn en rekke jordprver fra Nordkinnhalvya i Finnmark.
BeHov i europA

MINN-programmet omfatter mlinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning fr forskerne fram et plitelig bilde av berggrunnens muligheter. Flere omrder har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i frste rekke kobber, nikkel, jern og gull. n

Norges forskningsrd
en del av virkemiddelapparatet
Rollen er finansiere forskning og utviklings-arbeid i nringslivet. Dette utviklingsarbeidet skjer ofte i samarbeid med forskningsmiljer, sier Eivind Sommerseth i forskningsrdet. Forskningsrdets virkemidler er som regel organisert gjennom programmer rettet mot bransjer eller fagomrder. Forskningsrdet er ogs norsk kontakt for deltagelse i Europas forskningsprogrammer. Det mest nrliggende virkemidlet for bedriftene i mineralklyngen vil vre Skattefunn. Dette er en ordning som gir skatterabatt for innovasjonsprosjekter i nringslivet. Ordningen er bransjeuavhengig og har lpende sknadsbehandling, forklarer Sommerseth videre. n

Med Innovasjon i ryggen

Innovasjon Norge Nordland har bevilget midler til forprosjektet som har til hensikt avklare grunnlag for en strre satsing innenfor Arena-programmet. Utgangspunktet er Nord-Norge, og de muligheter og utfordringene som eksisterer. Forprosjektet ble startet i november 2011, og ender i en sknad om ett 3-rig hovedprogram. n Nr. 1, 2012

47

Bygg& Anlegg

Jakter p mineraler i nord

Galleri Nord-Norge

Naturtalentet
roy SAMUELSEN

er en 46 r gammel hobbyfotograf bosatt p Andya. Mye av fritiden gr med til bre p tungt kamerautstyr, bde i lavlandet og hyt til fjells. Han er opprinnelig fra Porsanger i Finnmark men kom flyttende til Andya i 1993 etter 7 r i Karasjok. Trives godt p ya og ser ut til bli boende. I dag jobber han som IT-leder i forsvaret. Foto har vrt en av mine interesser stort sett hele livet. Men interessen tok ikke helt av fr jeg kjpte mitt frste digitale speilreflekskamera i 1997. Jeg jobbet i mange r med restaurere gamle bilder s overgangen til digitalt var svrt enkel for meg. I tillegg har jeg venner rundt meg som sitter p mye flott kunnskap om fotografering. Den tekniske kvaliteten p bildene er svrt viktig for meg s overgangen til fullformatkamera kom allerede etter noen mneder. I dag bruker jeg Canon 5D mark II sammen med kvalitetsoptikk fra Canon. Mesteparten av tiden gr med til naturfotografering men har ogs bygd opp et studio sammen med noen venner. Portrett, bryllup og konfirmasjonsfotografering er blitt en viktig del av hobbyen. Jeg har etter hvert tatt i bruk spesielle teknikker innenfor fotograferingen som gjr at det er mulig produsere bilder i meget store strrelser. Panoramabilder er blitt en av mine spesialiteter hvor jeg ogs har vunnet noen gjeve priser i internasjonale konkurranser. Jeg er ogs svrt betatt av nordlyset. n Nr. 1, 2012

48

Nr. 1, 2012

49

I 2009 ble det registrert et firma i Brnnysundregistrene med navn NCC Consto ANS. To store entreprenrer gikk sammen om bygge et av Nord-Norges mest spektakulre signalbygg.

Har reist en nordnorsk skyskraper

N
har nye Rica i Narvik reist seg i all sin prakt, og som Nord-Norges hyeste bygg strekker det seg mot himmelen og representerer det nrmeste man kommer en nordnorsk skyskraper. Med sine 19 etasjer ruver det nye hotellet ca. 60 meter over bakken. I nest verste etasje har man strategisk nok valgt legge hotellets mye omtalte skybar, som dermed kan tilby en utsikt over Ofotfjorden og fjellene rundt det knapt finnes maken til.
utfordrende prosjekt

rammer og forskrifter man i utgangspunktet har valgt flge. Rica har gjennom hele prosessen lagt opp til at det ferdige produktet skal vre et topp moderne bygg med blant annet universell utforming. Resultatet er dermed blitt et hotell meget godt tilrettelagt for bevegelseshemmede og tunghrte.

For oss har det vrt bde spennende og utfordrende ha ansvar for byggingen av dette signalbygget i Narvik, sier leder for hele prosjektet, Odd Harry Hjelle (bildet). Med kun f meter til E6 og sentrum av Narvik, mtte man planlegge bde leveranser og maskinplasseringer nye p den ellers trange tomten. Med kontinuerlig fokus p disse problemstillingene gjennom hele prosjektet sitter vi igjen med en flelse av ha vrt svrt lite til bry for andre, i forhold til de forutsetningene denne bygg-plasseringen ga oss fra begynnelsen av, sier Hjelle videre. En fasade med bredere topp enn bunn har ogs gjort denne byggeprosessen til noe helt utenfor standardiserte rammer. P mange omrder har byggherre valgt forbedre spesifikasjonene i forhold til de

Det er alltid vrt ml bruke lokale krefter om de er konkurransedyktige som leverandrer

De har ogs lagt stor vekt p isoleringen av bygget, noe som resulterte i en sterk B, under energimerkingen, forklarer Hjelle og legger til at samarbeidet med byggherre hele veien har vrt nrt og godt.
sAMMen oM re og AnsvAr

Totalentreprise-kontrakten ble rent organisatorisk inngtt som et arbeidsfellesskap mellom NCC Construction og Consto. Det betyr at de deler 50-50 p alt fra re til ansvar. Foruten det totale ansvaret, har NCC rent konkret sttt for det meste av betongarbeidet,

mens Consto ved siden av prosjektledelse har hatt en del tmmerbaser i drift ute p byggeplassen. NCC Construction AS og Consto AS valgte g sammen i dette prosjektet ut fra en vurdering av att selskapene utfylte hverandre p en bra mte i forhold til kompetanse og tilgjengelige ressurser, sier distriktssjef Tor Nordstrm i NCC Construction.

50

Nr. 1, 2012

I likhet med alle andre prosjekt, har de to entreprenrene ogs i dette tilfellet hatt som ml handle mye av leveransene lokalt. Det er alltid vrt ml bruke lokale krefter om de er konkurransedyktige som leverandrer. P et s stort prosjekt som Rica har det derfor dryppet bra p malmbyens nringsliv, forklarer Hjelle. Sammen med underleverandrene har

han og NCC evnet flge den noe pressede driftsplanen fra dag en. Til tross for spesielle utfordringer har vi hatt bra fremdrift under hele prosjektet. I perioder har vi ogs mttet jobbe flere skift for flge skjema, men kort oppsummert har prosjektet fortonet seg p en bra mte, og vil g rett inn p verste del av referanselista vr, avslutter Hjelle. n Nr. 1, 2012

51

Foto: Ketil Janson.

Bygg& Anlegg

52

Nr. 1, 2012

Glimrende utvikling

Glede hos alle i Narvikgrden for Ricahotellet: Bak fra venstre: Bjrnar Evenrud, Rune Pettersen, Preben Bussoli, Jan Ove Hundstad, Trine Pettersen. Foran fra venstre: Lena Hope, Lars Skjnns, Unni Forshaug.

Narvikgrden gratulerer Rica og hele Narvik med det nye hotellet som endelig kan tas i bruk. Mlbevisst utviklingsarbeid gir gode resultater, sier direktr Lars Skjnns i Narvikgrden.

parkeringsanlegget i Parkhallen. Fasadene mot sr pusses opp og blir i samme stil som hotellet. Driften legges om til bare dra kortet ved inn- og utkjring slik som det fungerer for eksempel p flyplassen p Evenes. Utescenen Haikjeften pusses ogs opp samtidig. Ogs i samarbeid med Rica.
frsteklAsses

arvikgrden AS er kommunens eget heleide selskap for eiendomsutvikling. Med bare tte ansatte har alle et sterkt eierskap til prosjektene. For hele selskapet er derfor Ricahotellet en helt spesiell milepl: Vi hadde ansvaret for tomta der hotellet str, og vi s jo raskt at her l alt til rette for gi Narvik et signalbygg som kunne prege byens profil, sier Skjnns.

Hele 18 meldte seg interessert, tre av dem gikk til finalen og Rica vant med det beste tilbudet til byen. Vi gratulerer Rica med et praktbygg og nsker dem velkommen til

kontroll

Narvikgrden nsket ikke overlate for mye av kontrollen til utbyggerne i starten. Det ble besluttet fastsette en fornuftig pris p tomta, og invitere interesserte hotellkjeder og andre eiendomsutviklere til konkurrere om tilby det som ville bli den beste lsningen for Narvik. Narvikgrden stilte som krav at hotellet blant annet skulle ha minimum 150 rom og en konferanseavdeling for minst 200 personer. Og bygget i seg selv skulle vre et praktbygg.

Vi gratulerer rica med et praktbygg og nsker dem velkommen til Narvik

Narvik. N kan vi alle glede oss over resultatet i mange r framover, sier Lars Skjnns.
sAMArBeid

Styreleder i Rica Hotels AS Ole Jacob Wold bermmer samarbeidet med Narvikgrden i dette prosjektet. Vi har hatt et utviklende og godt samarbeid bde i forhold til det arkitektoniske og innholdsmessig hvor begge parter har lyttet til hverandre. Samarbeidet har vrt frsteklasses. De har ikke bare festet bort en tomt men forskt legge til rette hele veien. Dette blir en perle av et hotell med den beste beliggenhet som kan vre i en by og et av de arkitektonisk beste bygg i hele landsdelen. Vi har opp gjennom rene hatt mange samarbeidspartnere. Narvikgrden har vrt blant de bedre, avslutter Ole Jacob Wold. n

Som grunneier har Narvikgrden vrt samarbeidspartner og tilrettelegger for Rica gjennom hele prosessen. Et eksempel p samarbeidet er moderniseringen av

www.narvikgaarden.no Nr. 1, 2012

53

Bygg& Anlegg

Med hjerte i nord

Nr Rica n har valgt bygge en kostbar arkitektonisk perle i Narvik, kommer det fra hjertet.
elv om hotellkjeden har opplevd stor vekst ogs ellers i landet, har fokuset i nord en helt spesiell plass blant kjedens ledere s vel som i strategiplaner. Den sterke forankringen til landsdelen verst p norgeskartet skriver seg tilbake til den spede start midt p 70-tallet. Initiativtakeren til Rica, Jan E. Rivelsrud, var i rene fr Rica-etableringen, leder for Nordic hotellene, og hadde fast tilholdssted i Troms. Selv om han var fdt og oppvokst lenger sr i landet, ble tilknytningen til Nord-Norge stadig sterkere. Med utgangspunkt i sitt nre forhold til nord, startet han i 1975, sammen med Prins Carl Bernadotte, selskapet Rica Hotell- og Restaurantkjede A/S. I begynnelsen l hovedfokuset p mat, og det hele startet med Bajazzo restaurantene i Oslo og Bod. Siden den gang har mye skjedd.

Rica Hotels har i tiden frem til i dag vokst til en av Skandinavias mest betydelige hotell leverandrer med nrmere 80 hoteller i Norge og Sverige, samt partner hoteller i Danmark, Finland og Skottland.
tiden Moden for nArvik

Gjennom vrt spreke fasadeforslag, og de andre parameterne vi mtte svare p, ble vi utpekt som den foretrukne part og kunne g i gang med arbeidet. Resultatet som har reist seg det siste ret, er noe vi er meget stolte av. Sammen med vre fantastiske samarbeidspartnere i Consto og NCC, har vi evnet reise en nordnorsk skyskraper det ikke finnes maken til i hele landsdelen.
fronter riCAs sAtsing i nord

Rica har gjennom mange r fulgt Narvik. Litt fra utsiden, og litt gjennom ulike eierskap og engasjement i malmbyen. Frst som eiere av Malmen Restauranter, deretter som partner i driften av Grand. Nr Narvikgrden da for et par r siden kom opp med konkurranse, hvor ulike hotellkjeder fikk komme med forslag til den remerkede tomten i Narvik Sentrum, flte vi at tiden var moden. Vi satte en av vre arkitekter p jobben, og ga han frie tyler til komme opp med noe spennende som kunne oppfylle Narvikgrdens krav om vre en ny drivende kraft i byens nringsliv.

Det nye hotellet blir ikke bare Narviks nye varemerke. Ogs Rica vil fronte Narviks nye storstue i arbeidet med bygge videre p sin egen merkevare i nord. Med en srdeles luftig skybar i hotellets 16. og verste etasje, kan du nyte utskt mat eller god drikke til en utsikt f kan skilte med. Ellers innehar hotellet det ypperste av fasiliteter i alle ledd, og man har spesielt tatt hensyn til universell utforming. Langt utover det byggespesifikasjonene krevde. bygge et slikt hotell koster mye penger. Men merverdien for Narvik, reiselivet og kundene her oppe, er s betydelig at vi mener likevel at det er velinvesterte penger nr man bruker dem til skape et slikt signalbygg og et slikt varemerke.

54

Nr. 1, 2012

Sammen med de andre hotellene vre i nord, gir nye Rica i Narvik oss en god geografisk dekning i landsdelen vi er s glade i.
strAtegisk pning

Nr vi pner hotellet er det ikke p en tilfeldig tid av ret. To dager etter at vi offisielt klipper snoren, 7. Mars, starter Narviks egen rallarfest, og en av Nord-Norges desidert strste festivaler, Vinterfestuka. Allerede fra vi prvepner hotellet 1. mars har vi bra belegg de neste 2-3 ukene. Over 10.000 overnattingsdgn er allerede bestilt, og mottakelsen virker enorm. Ogs i Narvik vil vi arbeide etter prinsippet om ta imot vre hotellgjester p samme mte som vi ville ha tatt imot en kjr gjest i vrt eget hjem. Det Gode Vertskapet - er det inntrykket vi nsker at du skal sitte igjen med nr du har vrt hos oss. Vi mener alt ligger til rette for det i vr nye nordnorske skyskraper. Vi elsker Nord-Norge og det tror vi du vil fle. Hjertelig velkommen!

Tlf: (+47) 769 61400 rica.hotel.narvik@rica.no

Nr. 1, 2012

55

Bygg& Anlegg

sikker adgang

srger for

Hlogaland Ls og Sikkerhet (HLS) i Narvik har levert alt av ls og beslag til det nye Ricahotellet i malmbyen.
t stadig hyere fokus p gjesters og personalets sikkerhet, gjr at ls og beslag-leveransene til nye hotell blir stadig mer komplekse og avanserte. I dag handler det mer om datasystemer og elektronikk enn om mekaniske nkler, forklarer Frode Bratsberg hos HLS. Sammen med sine ansatte har han srget for at det nye Rica-hotellet kan tilby sine gjester og ansatte det siste innen hotell-lser og adgangssystemer, noe som er med p hyne sikkerheten for alle. Alt er lagt opp til at du m ha eget nkkelkort for kunne vandre mellom hotellets ulike soner og deler. Systemet er av typen Vincard Elsafe, som er en anerkjent og mye brukt produsent av moderne hotell-ls-system. Kontrakten ble vunnet i hard konkurranse med andre leverandrer fra hele regionen. For oss har dette vrt en meget spennende og utfordrende leveranse, med en prislapp p rundt to millioner, forklarer Bratsberg. Hlogaland Ls & Sikkerhet AS er Ofotens eneste spesialfirma innen ls og sikkerhet. De er ogs autorisert TrioVing Sikkerhetssenter, og firmaet bestr av syv personer med fagbrev innen flere ulike fagomrder. Vi har opplevd en fin vekst de siste rene, hvor omsetningen er doblet fra rundt seks, til ca. 12 millioner i ret. For holde kunnskapen oppe blant sine ansatte, m Bratsberg srge for at bedriften til en hver tid har nok oppdrag. Det frer til at vi ogs m ut av Narvik for jobbe. Normalt sett er over halvparten av den rlige virksomheten lokalisert utenfor vr egen by, avslutter han.n www.hls.no Fra venstre: Christian Utnes, Odd Magne Elstad

56

Nr. 1, 2012

Hyest i nord
T
il sammen har BE-Element produsert og levert 730 vegger, dekker og syler til det nye hotellet. Dette har til sammen blitt over 7400 m2 med elementer, hvor deler av det er sammenfyd med over 80 tonn armering. Ssterbedriften BE-Entreprenr har sttt for betongarbeidet og stpt sammen betong, armering og elementer, slik at det er blitt et komplett rbygg.. Bruk av Con-Form har muliggjort hotellets spesielle form p grunn av at man med disse elementene oppnr egenskaper som plasstpt betong, og samtidig har fordelen med kvaliteten til prefabrikerte elementer, forklarer daglig leder Ove-H Lorentzen. Spesielt utfordrende var bye betongveggen inne p rommene., legger han til. De har i tillegg montert 120 el-bokser i elementene, og montert sprinkler i betongen. Prosjektet har gtt smertefritt for vr del, og vi har levert de ulike delene til avtalt tid, s p bygging av hotell, leiligheter og hus som rbygg i betong. I tillegg er en stor del av virksomheten bygging av maritime konsttruksjoner med hovedvekt p industrikaier for fiskeriindustrien. I 2011 bygget vi to kaier og rehabiliterte en kai. I 2010 bygget vi en stor trrdokk i Svolvr, forteller Lorentzen. Byggeteknikken er egenutviklet og har blitt anerkjent av kunder og samarbeidspartnere. Kvaliteten p hver enkelt del av kaien er hy grunnet stor grad av prefabrikasjon. Kaibygging ligger under resultatomrde Sjbasert. Avdelingen som har spesialisert seg p kaibygging disponerer spesialutstyr for peling, lekter med mobilkran ombord, transportlekter og hjelpebt. Referanselisten teller ca 85 kaier og broer og omfatter blant annet tunge industrikaier og enklere trekaier, broer og pirer, avslutter Lorentzen. n

Betong & Entreprenrsenteret AS

Tlf: 76 06 99 50 Web: www.be-senteret.no E-post: e-post@be-senteret.no

byggeteknikken er egenutviklet og har blitt anerkjent av kunder og samarbeidspartnere

si uten avvik, informerer Lorentzen. Prosjektet utgjorde 40 % av rsproduksjonen for BE-Entreprenr og ca 25% av BE-Elements produksjon. Prosjekt ligger under resultatomrde Entreprenr.
Mor og dtre

Betong & Entreprenrsentret ble etablert i 1983 og har etter hvert blitt kjnnsmoden og ftt 3 dtre. Fdselen har vrt vellykket og dtrene er n selvstendige bedrifter med alt fra 10 til 25 ansatte. Til sammen har BE-bedriftene ca 60 rsverk. Bedriften holder til p Rkya i Kabelvg,. BE-Entreprenr AS som har hatt oppdraget med Rica har spesialisert seg Nr. 1, 2012

57

Bygg& Anlegg

Med Con-Form vegg og dekker har BE-Entreprenr bygget 16 etg. p det nye Rica-hotellet i Narvik. De er dermed svrt delaktig i oppfringen av Nord-Norges hyeste bygg.

Til nye Rica i Narvik har COWI vrt ansvarlig for rdgivende ingenirtjenester innen byggeteknikk. Vi takker for tilliten og gratulerer byggherre og Narvik by med et praktbygg.

www.cowi.no

58

Nr. 1, 2012

Med sine 19 etasjer og vakre fasade, ruver nye Rica Narvik i terrenget.

Sammen har vi vrt totalentreprenr for nye Rica i Narvik

ammen med Consto og NCC, har en rekke leverandrer og underleverandrer ftt muligheten til vre med bygge signalbygget som i aller hyeste grad er med p sette et nytt preg p malmbyen innerst i Ofotfjorden. Hyden og det spesielle utseende gjr den vakre kjempen synlig fra store deler av sentrum. Ogs fra Ankenes, p andre siden av Beisfjorden, er hotellet godt synlig. I toppetasjen har byggherren valgt legge en fantastisk utsiktsrestaurant med 360 graders panoramautsikt. Hovedrestauranten ligger imidlertid p bakkeplan i samme etasje som resepsjonen. Ellers rommer hotellet totalt 300 senger fordelt p 148 rom, samt 8 mterom og konferansesaler. Den strste konferansesalen rommer alene ca. 190 personer, de vrige 7 mterommene rommer fra 1530 personer. Total kapasitet p alle mterom er ca. 300 personer. Totalt har prosjektet hatt en kostnadsramme p 190 millioner kroner. vrige leverandrer Nr. 1, 2012

59

Foto: Robin Lund.

Bygg& Anlegg

Vakker kjempe

 Vi takker fo
Vi har montert flis og granittstein i alle hotellets fellesarealer felle Leverandr til felle Proffkeramikeren AS

Narvik Steinsenter AS
www.narviksteinsenter.no

Vi har levert gass til bygg trk til nytt Rica hotell i Narvik. - den raskeste og mest kostnadseffektive oppvarmingsmetoden
www.esspartner.no

Rdgivende ingenir Brannteknisk og akustikk brannteknikkprosjektering gjennomfrt av

Stolt leverandr av komplette bad

Hoeggveien 66, 7036 Trondheim Telefon 73 96 65 20 www.teknoconsult-as.no

www.norac.no

Lett fasadestillas Murerstillas Understttelse Vare og personheis

Vi har utfrt stlarbeidet

Leverandr av armeringsstl og - tilbehr

Parketten er levert og montert av

Tlf: 4000 6585 Fax: 4000 6586 www.parkettgruppen.no

Vi har levert alt av systemhimlinger

Vi har levert og montert kjle og fryseanlegg, kjle og fryserom komfortkjling

A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T

Vi har leid ut div. verkty og utstyr

Vi har utfrt hndverkertjenester, rengjring, rigg og drift

Vi har levert glass og skyvedr

Vi hjelper Rica med sikkerheten

har vrt arkitekter for hotellprosjektet og foregende reguleringsplan www.madsosveen.no

Vi har leid ut fasadestillaser til byggingen av det nye Rica-hotellet

60

Nr. 1, 2012

or tilliten!
Vi har levert elektrotavlene
Vi har installert el kraft og teletekniske installasjoner ved prosjektet

Vi har gjenvunnet mer enn 90% av avfallet fra hotellet HRS MILJ AS Narvik

Levert alt av beslagsarbeid

Isolering og taktekking
er utfrt av www.svein-m-jentoft.no Vi utfrte betongelementmontasje, mobilkranarbeidet og kranbilarbeidet

Vi har levert alt av festemiddler, fugemasser, og verkty

Landskap Trondheim har hatt ansvar for prosjektering av uteanlegget.

Takker for ha ftt oppdraget p gjre alt malings-,tapeserings- og beleggsarbeidet.

AS NARVIK RRLEGGERFORRETNING VI HAR LEVERT OG MONTERT VARMEANLEGG - SANITRANLEGG - SPRINKLER

Vi har levert div.materiell og verkty, samt leid ut utstyr

Narvik Liftutleie AS
Mobil 915 48612 www.narvikliftutleie.no

Vi har levert lifter og fasadeheiser

Vi har forskalet og stpt forsttningsmur, samt utfrt kjerneborring og betongsaging

Rambll har vrt byggherreombud

en profesjonell uavhengig rdgiver som har bisttt Rica i arbeidet med vre byggherre og kontraktspart i prosjektet

Vi har utfrt asfalteringsarbeidet

www.ramboll.no

Nr. 1, 2012

61

62

Nr. 1, 2012

byGG og ANLEGG

- en viktig bransje i Alta

Alta ble med sitt vennlige klima og flotte plassering innerst i fjordarmen, tidlig en bygd med landbruk og skifer som primrnringer. Dette ble i stor grad kombinert med andre yrker som fiske og selfangst.
i Hammerfest er et eksempel p at altaentreprenrene er viktige i utviklinga av hele landsdelen. Alta er viden kjent for sin store og dyktige Bygg- og Anleggsbransje. Den har lenge vrt viktig for Altas utvikling og vil nok fortsatt behovene mange. Pgangsmotet i landsdelen og tilgangen p dyktig arbeidskraft gjorde etableringen av entreprenrvirksomheter mulig. Den eldste entreprenrbedriften i Alta, Harald Nilsen AS, kunne feire sitt 50 rs jubileum i 2009. I tillegg til Nilsen er det to andre navn som tidlig utmerket seg i Alta. Kivijervi og Vonheim. Harald Nilsen as er den eneste av disse som driver i samme bransje i dag som ved oppstart. Samarbeidet mellom entreprenrene, underleverandrene og andre partnere i og utenfor Alta trekkes ofte fram som suksesskriterier fra bransjen selv. Nr oppdragsmengden svinger, har ulike samarbeid kommet p bordet og sammen finansiert nye prosjekt. Entreprenrbransjen har vrt dyktige til initiere overskuddet i egen bedrift til ny vekst i lokalsamfunnet. Mange av de sist oppfrte bygningene i Alta er finansiert gjennom samarbeid mellom flere aktrer. P denne mten er bransjen vrt kjent for sikre, stabile og populre arbeidsplasser, og har rekruttert unge og dyktige medarbeidere som nsker en framtid i bransjen. Medarbeidere som har tilfrt ny kompetanse og ny kunnskap og da ogs videre vekst. En samarbeidsevne det skal bygges videre p for styrke miljet her oppe ytterligere. n
Brita Leiros, Alta Nringsforening

Brita Leiros.

ange har sett til Alta, mange har nsket bosette seg her og mange har gjort det p grunn av det vennlige klimaet. Med nrhet til bde kyst og innland har Natur- og kulturmulighetene vrt andre faktorer som har ogs spilt inn i s mte. Alta er utdanningssenteret i Finnmark, med en av landsdelens strste videregende skoler i tillegg til hgskole. Med god infrastruktur og gode kommunikasjoner kan byen tilby bde lokale og desentraliserte studier, i og utenfor fylket. Byen er unik med havna liggende tett inntil flyplassen, og hvor E6 passerer kun et steinkast unna? Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig nringsdrivende i tillegg til store entreprenrselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig og aktiviteter i landsdelen har tilfrt hele nringslivet arbeidsoppgaver. I srdeleshet har entreprenrselskapene vrt aktive. Entreprenrer fra Alta er finne p strre byggeplasser i hele landsdelen og landet forvrig. Utbygginga p Melkya

Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig nringsdrivende

vre det. Av byens nrmere 20000 innbyggere sysselsettes i underkant av 1200 personer av denne bransjen i Alta. Men hvorfor ble det slik, hva gjorde Alta til den store entreprenrbyen i Nord? Under optimismen som rdet i Finnmark i etterkrigstiden var mulighetene og

Nr. 1, 2012

63

AltA

Fra enkeltmannsforetak til totalentreprenr

elv om flere av de siste rene har vrt bra, er det nok likevel lenge til bedriften vil oppleve de tilstander som regjerte i 2008 og 2009. Da gjennomfrte de sin hittil strste totalentreprise p Alta Lufthavn med en verdi p nrmere 300 millioner eks mva. Firmaet bygde en topp moderne flyterminal med trn, sikringsbygg og tekniskbygg. Totalt ca 7000 kvadratmeter

gulvflate. I tillegg til selve bygget hadde firmaet alt av veier inn til omrdet, parkeringsplasser, grntanlegg, flyoppstillingsplasser og takse-baner fram til flystripa. Oppdraget frte til at Roald Johansen knuste alle tidligere rekorder og endte opp med en omsetning p rekordhye 192 millioner kroner i 2008.

ut ske tjeneste

Men det har ikke vrt like enkelt ordne arbeid p hjemme bane til alle tider. Vi ogs har opplevd trange tider, forklarer Bjrn Johansen, snn av Roald Johansen og daglig leder i selskapet. For sju-tte r siden satt han og faren med tomme ordrebker og mtte finne p noe lurt. Vi tok de tomme ordrebkene med oss dro srover. Etter noen runder hos ulike potensielle kunder, hadde vi ftt byggekontrakter bde p Oppdal og i Trondheim.

Vi er ogs i gang med sette opp to nye blokker med til sammen 31 boenheter
Dermed hadde vi nok holde p med til aktiviteten igjen tok seg opp hjemme i Alta, forteller Bjrn Johansen. Etter hvert fikk de flere strre oppdrag ogs p hjemlige trakter. Det startet med 23 leiligheter til LHL fr det fulgte slag i slag. Pbygget til Alta Helsesenter, utvidelsen av Rica-hotellet i byen, ny terminal for Avinor i Alta, byggingen av det nye Thon-hotellet i Kautokeino og det tidligere omtalt lufthavn prosjektet var bare noen av de kontraktene bedriften landet i rene som fulgte.
fortsAtt BrA fArt

Siste gjennomfrte oppdrag var et nytt kjkkenog messebygg til Forsvaret i Kirkenes.

64

Nr. 1, 2012

Mye har skjedd siden Roald Johansen startet opp sitt enkeltmannsforetak i Alta i 1985. Med nkternhet er selskapet gradvis bygd opp. I dag er han en av Altas ledende entreprenrer med flere titalls millioner i omsetning, og mange store totalentrepriser p referanselista.

Vi er ogs i gang med sette opp to nye blokker med til sammen 31 boenheter for Alta Boligbyggelag i Tollvika, som for vrig er vrt strste prosjekt per dags dato, forklarer Johansen. Forelpig har vi bra med arbeid til de ansatte og det ser lyst ut for framtiden. Mlsetningen er ligge p en rlig omsetning p 60-80 millioner. Dersom vi oppnr dette er det bra fart i bedriften og forhpentligvis muligheter tjene noen kroner. n
Om bedriften nEntreprenrbedriften som holder til p Aronnes Industriomrde har totalentrepriser som det primre forretningsomrdet. Firmaet har utfrt jobber fra Kirkenes i st til Oslo i sr, men det meste er utfrt i Alta med nr omrdene rundt. nSelskapet ptar seg kontrakter I alle strrelser, og utfrer I tillegg tradisjonelle hovedentrepriser. De har i dag sentral godkjenning i 9 fagomrder innenfor planlegging og utfrelse.

Alle foto: Robert Brdsen.

Nr. 1, 2012

65

AltA

Verdens Nordligste
Med rik tilgang p kvalitets-rike rvarer, er det helt naturlig at verdens nordligste betongelementfabrikk ligger i Alta.

Elementfabrikk
Bruk av teglstein i betongelementfasade.

elt siden JARO AS ble stiftet i 1989, har selskapet viderefrt stolte tradisjoner innen betongproduksjon i Alta. Ved forene lang erfaring med moderne metoder, har vi lykkes med spesialisere oss i et stadig mer kvalitetsbevisst marked. Jevn utvikling over tid, har frt til at JARO i dag er en bedrift med hy kompetanse og solid konomi. Vi er i dag hovedsakelig engasjert i prosjekter i Finnmark, Troms og p Svalbard, men har ogs hatt leveranser lenger srover, sier daglig leder, Olav Jrgensen
frA ide til ferdig produkt

JARO driver i dag en moderne betongindustri. En kombinasjon av hy kompetanse, gode rvarer og avansert teknologi, srger for god kvalitet og stor effektivitet fra ide til ferdig produkt. JARO har i dag 40 ansatte, i tillegg

sysselsetter vi ca. 15 rsverk p innkjpte tjenester lokalt.Vi nsker tilby vr kompetanse allerede i idefasen. I nrt samarbeid med rdgivende konsulenter, arkitekt og byggherre, utvikler vr prosjekteringsavdeling de beste lsningene til hvert prosjekt, forklarer Jrgensen Fabrikken til JARO ligger sentralt ved Altaelva. Med E6 i umiddelbar nrhet og dypvannskai ikke langt unna, kan vi transportere produktene p en mest mulig hensiktsmessig mte. Tre produksjonshaller, og god krankapasitet srger for en effektiv logistikk. I tillegg har vi profesjonelle samarbeidspartnere p transport og montering av betongelementer, samt transport av VA produkter og ferdigbetong. F betongfabrikker har et like komplett produktspekter som JARO. Det vil si at vi leverer betongelementer til bygninger(f.eks vegger, syler, bjelker og dekker), elementer

Daglig leder Olav Jrgensen

til bru og kai konstruksjoner, og vi har en egen avdeling som produserer betongvarer til vann og avlp(f.eks rr og kummer), samt at vi leverer ferdigbetong til kunder i store deler av Finnmark. Nettopp derfor er Alta-bedriften blitt et naturlig valg som leverandr til ulike byggeprosjekter i hele landsdelen. Det prefabrikere betongelementer fremfor plass-stpe har store fordeler. Betongelementene produseres innendrs. Der kan man holde en optimal temperatur og er beskyttet for vr og vind i herdefasen, noe som gjr det lettere styre kvaliteten p det ferdige produktet. Elementene kan produseres fr byggeplassen er klar for bygging, eller samtidig med at grunnarbeidene pgr, og p den mten kan man redusere byggetiden.

F betongfabrikker har et like komplett produktspekter som JAro

Bygging med betongelementer gir generelt hy kvalitet, kort byggetid og lave kostnader fordi man utnytter det industrielle konseptet i betongelementfabrikkene. Bygg som er frt opp i betongelementer er fleksible og lar seg lett forberede for fremtidige utvidelser og bruksendringer fordi man kan ha store sylefrie arealer og til en viss grad gjenbruke elementene i ombygde eller nye bygg. Betongens gode formbarhet gir arkitekten

66

Nr. 1, 2012

Betong fylles i veggelement p fabrikk.

Foto: Robert Brdsen.

mange muligheter til valg av form, overflater, profilering og farger.

MAnge egenskAper

Den mest fornuftige mten vurdere egenskapene til et byggemateriale p, er ta hensyn til hele livslpet. I lys av dette fremstr betong som et av de aller beste valgene. Det er et forutsigbart og velutprvd materiale som brukes i bresystemer, gulv og dekker, vegger og fasader over hele verden. Det er et meget robust og formbart materiale, som ogs har lang levetid og krever lite vedlikehold. I tillegg Fargede betongelementer

er det fukt- og rtebestandig, det brenner ikke og som byggemateriale har det et stort gjenbrukspotensiale. I et miljperspektiv er den strste fordelen likevel materialets varmemagasinerende evne. Brukt riktig fr du et bygg som lagrer varme om dagen og avgir den utover natten. Slik kan betongens termiske egenskaper utnyttes til minimere energibruken til oppvarming og avkjling. Forskning viser at betongens varmemagasinerende evne kan utnyttes under alle klimatiske forhold. Ingen andre

byggematerialer bidrar like mye til minimere energibruken gjennom byggets levetid. n
JARO er med hele veien! n Ideutvikling n Prosjektering n Produksjon n Montasje

www.jaro.no

Montasje av betongelement

Nr. 1, 2012

67

AltA

Fra Skifertanker til entreprenrtjenester

Da Finn Levi vergrd startet Arctic Minerals i oktober i 2010, var hensikten effektivisere prosesser rundt skiferen i Alta.

dag, ca. halvannet r etter, er driften hovedsakelig rettet inn mot tradisjonelle entreprenrtjenester, og arbeidstokken teller n 6 ansatte. Veien har blitt litt til mens vi har gtt. Det begynte med noe betongrelatert arbeid, litt skogrydding og enkle rivningsoppdrag. I dag er vi som en vanlig entreprenr regne, forklarer eier og daglig leder, Finn Levi vergrd.
yngst i klAssen

fra ulike typer anleggsarbeid i Finnmarksregionen. Nettverket og de gode kontaktene har jeg tatt med meg inn i dette selskapet, noe som har vrt med p gi oss bra fart i denne hektiske oppstartsfasen, legger vergrd til.
leier ut koMpetAnse

I motsetning til mange andre Alta-bedrifter i samme bransje har Arctic Minerals en srdeles kort historikk. Likevel har de opplevd mye p kort tid.

Vi har allerede investert i en steinknekker som vi kan splitte skiferen med

Da jeg startet for snaut halvannet siden var jeg helt alene, i dag har jeg fem andre p lnningslista, i sesongen var det oppe i 10 stk, forklarer vergrd, som selv har lang erfaring

Ogs andre bedrifter nyter godt av kompetansen i staben til vergrd. Flere mann er utleid til andre p permanent basis. Alle har egne firmabiler med riktig utstyr slik at de kan utfre det arbeidet de blir satt til p en mest mulig effektiv mte, forteller vergrd. Som mange andre smentreprenrer, sker ogs Arctic Mineral en nrt og tett samarbeid med strre entreprenrer. Mange av vre oppdrag det siste ret har kommet via andre strre entreprenrer. Selv om det i de fleste tilfeller er pris som avgjr, er det ingen tvil om at et nrt samarbeid er positivt, kommenterer han videre.
skifer i freMtiden?

steinknekker som vi kan splitte skiferen med for effektivisere arbeidet. Maskinen kostet oss rundt en halv million, men deler av belpet fikk vi som sttte fra Innovasjon Norge, informerer han Skal man vre virkelig visjonr, er drmmen en egen produksjonshall, hvor vi kun tilvirker stein og skifer. Om vi fr dette til vil jo firmanavnet komme bedre til sin rett, avslutter vergrd humoristisk. n

Selv om mange av planene rundt skiferen til n har mttet vike for annen virksomhet, har Finn Levi visjoner om ta opp en del av planene ved en passende anledning. Vi har allerede investert i en

68

Nr. 1, 2012

Sikring av rullebanen i Svea.

Srger for sikkerhet

H
Med spesialkompetanse innen omrdesikring og inngjerding, har maskinentreprenr Jrgen vergrd fra Alta levert porter, materiell og adgangssystemer i hele landsdelen
elt siden vi startet opp virksomheten i 2006 har dette vrt vrt hovedfokusomrdet, forteller eier og daglig leder i selskapet, Jrgen Disse oppdragene har p mange mter vrt med bidra til at vi i dag har god kompetanse p omrdesikring og avanserte adgangssystemer rundt flyplasser, forklarer vregrd. Bedriften har ogs hatt flere jobber p Svalbard. Vi har hatt leveranser til bde Store Norske og Bydrift i Longyearbyen, legger han til.
sAlg Av MAteriell

vergrd. Selv om nisjen kan virke liten og smal, har vergrd likevel nok gjre. Med et markedsomrde som strekker seg fra Narvik i sr til Kirkenes i nord, er det nok av kunder og ta av.

Mye joBB for Avinor

Til tross for at bedriften holder til i Alta, er oppdragsmengden jevnt fordelt over vre tre nordligste fylker. De har blant annet utfrt flere oppdrag knyttet til levering og montering av snskjermingssystemer for Hammerfest Kommune. Av mange store kunder p referanselista, har Avinor generert mye arbeid.

Ved siden av monteringen, driver bedriften ogs med salg av gjerde-materiell og ulike portsystemer. Vi har blant annet et nrt og godt samarbeid med Furustl som produserer gjerde-materiell. Vi selger deres produkter, og str selv for monteringen, forklarer vergrd. Som en del av et strre entreprenrmilj i

Alta, mener vergrd at samarbeidet mellom de ulike aktrene fungerer godt. Tettheten av entreprenrer og leverandrer i kommunen har frt til at mange har valgt og spesialisere seg innen ulike nisjer. Det har frt til at vi alle har opparbeidet oss spisskompetanser andre har bruk for. P den mten har vi sammen evnet skape et sterkt og anerkjent bransjemilj i Alta, som er kjent og gir oss alle jobber langt utenfor Altas bygrenser, avslutter vergrd. n

Nr. 1, 2012

69

AltA

Ungdommelig pgan
Halvparten av arbeidstokken er under 35 r, det gir mange kvaliteter til Pedersen Maskin i Alta. - Strre pgangsmot og godt humr gir oss en trivelig hverdag og en lsningsorientert arbeidsstab, forklarer daglig leder Trond Mar.
samme omrde, og hper det er kundenes tilfredshet som stadig vekk gir oss nye jobber i regionen, sier Mar. Om ikke lenge starter de p arbeidet med en ny befalsforlegning i Heggelia.
full fres, vinteren gjennoM

H
70

istorien om Pedersen Maskin startet p 60-tallet da Tore Reidar Pedersen startet opp. Den gang var han helt alene, og hadde kun en eneste maskin hjelpe seg med. Selv om arbeiderne er unge, begynner firmaet bli gammelt. Da s han neppe for seg at bedriften 40 r senere skulle sysselsette bde barn og barnebarn. Etter hvert som rene gikk, ble tjenestene hans mer og mer etterspurte, og Pedersen opplevede en rask ekspansjon. I 1989 ble selskapet omgjort til et aksjeselskap med familien som aksjonrer. Snnen Jan Sverre Pedersen overtok samtidig som daglig leder, og har styrt skuta frem til i dag. Nr. 1, 2012

Hele veien har firmaet hatt en arbeidsstokk med hy faglig kompetanse, og de har lagt vekt p ha ndvendige godkjenninger p plass. Vi er i dag blant annet medlem av MEF og NLF i tillegg til vre en godkjent lrebedrift.
fulle ordreBker

Vanligvis er mye av virksomheten til maskinkjrerne fra Alta sesongbetont, og vintersesongene er tradisjonelt noe roligere en hva som er tilfellet under sommerhalvret.
Men n er ting Annerledes.

Selv om Pedersen Maskin utfrer det meste av tradisjonelle maskinentreprenrtjenester, har to store prosjekt i Heggelia srget for at det har gtt mye i vann og avlp den siste tiden. Ogs tidligere har bedriften vrt jobbet for kommune I Indre-Troms. Vi har flere strre oppdrag bak oss i

I motsetning til tidligere r, er ordrebkene fulle gjennomw hele denne vinteren. Men i likhet med mange andre Altabedrifter, m ogs Pedersen Maskin sende arbeiderene sine ut av Alta for fylle ordrebkene. Vi er s mange i samme bransje her oppe at man m ut p anlegg for kunne sysselsette hele arbeidsstokken gjennom hele ret, forklarer han.
plettfri MAskinpArk

ha en oppdatert og velfungerende maskinpark har lenge vrt et varemerke for

Kommuniser med alle bedriftene i Nord-Norge!

angsmot
Alta-bedriften. Alt fra hjullastere, beltegravere og veivalser til teletinere, slaghammere byttes jevnlig ut, og er til en hver tid i tipp topp stand.

Vi har alltid fokusert p ha nytt og hensiktsmessig utstyr

Vi har alltid fokusert p ha nytt og hensiktsmessig utstyr. Nr vi skal utfre oppdrag for store kommuner og anerkjente entreprenrer kan vi ikke risikere mtte stoppe opp arbeidet p grunn av slitt og gammelt utstyr, avslutter Mar. I dag har firmaet en omsetning p 20- 22 mill. i ret. n

nsker du annonsere?
Kontakt Tor Erling Njlla 977 89 477 Marked eller Michael Ulriksen 911 18 493 Redaktr

post@n-in.no www.naeringinord.no

Nord-Norges strste nringsmagasin

Knottveien 9 | 9514 Alta | Tlf: 78 44 32 16 trond@pedersenmaskin.no

Nr. 1, 2012

71

AltA

bygger muskler med lokal arbeidskraft

72

Nr. 1, 2012

Fra venstre: Espen Suhr, Raimond Jakobsen, Julie Kollstrm, ystein Willersrud og Irene Olufsen.

elles for dem alle, er at det er kompetente og hyt utdannede mennesker, i hovedsak sivilingenirer, ingenirer, teknikere og samfunnsvitere p masterniv. De fleste har ogs en tilknytning til regionen de bor og jobber i. De to siste rene har avdelingen hatt en vekst p ca 30% pr r, og i fjor utfrte staben over 500 oppdrag
ikke Mulig uten sWeCo

og internasjonalt, konstaterer han. Kongstanken, som han til n ikke har pratet s hyt om, er at Swecos Altaavdeling blir s stor og s faglig sterk at den kan konkurrere om rdgivningsjobber p stlandet, slik stlendingene alltid har konkurrert om oppdrag i Finnmark. Med dagens kommunikasjonsmidler og formidable infrastruktur er det ingen urealistisk tanke, mener Suhr.
lokAlt fokus

AttrAktiv ArBeidsplAss

En slik utvikling var umulig se for seg for 10 r siden, men ble muliggjort gjennom Swecos oppkjp av Nordnorsk Byggekontroll. Med konomiske muskler og en enorm organisasjon i ryggen, har man kunnet bruke det store Sweco til bygge noe lokalt. Sweco er et internasjonalt merkenavn, og bidrar til at den mentale sperren blir borte.

De to siste rene har avdelingen hatt en vekst p ca 30% pr r

I dag er det i strre grad mulig selge inn vr kompetanse ut av vr egen region, noe som igjen gjr det mulig oppbemanne med folk fra et bredt spekter av fagretninger, slr regionleder Espen Suhr fast. Sweco-systemet har ved flere anledninger brukt vre folk p jobber nasjonalt

Tilt tross for at veksten har vrt enorm de siste rene, er det alltids plass til de rette folkene. Primrt vil han ha tak i folk som snakker samme dialekt som han. Det gir nemlig flere penbare fordeler. Det ene er at de som har sosialt og familirt nettverk i regionen er den mest stabile arbeidskraften. Det andre er at kunnskapen sannsynligvis blir i regionen hvis den ansatte slutter i Sweco. Ved jobbe aktivt mot Hgskolen i Finnmark, og bidra i undervisningen av nye ingenirer, er vi med presse p for at Alta sikres en god ingenirutdanning, samt at det utdannes flere samfunnsvitere fra kommunen, forklarer Suhr. Ved jobbe p denne mten, nsker vi i tillegg bidra til kompetanseutvikling i lokalsamfunnet, samt vre en synlig bidragsyter til gjre regionen til et attraktivt omrde bo i, legger regionlederen til.

Et av virkemidlene for skape sosial trivsel p arbeidsplassen, er rlige utenlandsturer og familievennlige utflukter i nrmiljet. Det kan vre kajakkturer, dager i alpinanlegg eller andre typer familiearrangement. Vi jobber s mye i perioder, at vi mener det er viktig gi noe tilbake til ektefeller, samboere og vrig familie, forklarer Suhr. Rent faglig kan Sweco gjennom sin nasjonale og globale tilstedevrelse, tilby de ansatte mange ulike muligheter for utvikling av egen arbeidsplass. Hvor er virksomheten om fem r? Da ser jeg for meg at Sweco region Finnmark et komplett flerfaglig regionskontor med 50 ansatte. Vrt marked vil fortsatt primrt vre Finnmark, men vi deltar nok ogs i oppdrag over hele landet. Av konkrete oppdrag hper jeg vi er med og planlegger jernbane til Alta, avslutter Suhr. n
n Visjon: Bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, milj og arkitektur n Misjon: Bidra aktivt til en brekraftig utvikling av samfunnet

Nr. 1, 2012

73

Foto: Robert Brdsen.

Sweco Finnmark har p f r doblet antall ansatte ved sine to kontorer. Fra vre 18 konsulenter i 2007, har de n vokst til 39 p kun fire r. 35 i Alta og fire i Kirkenes.

Kathrine Skau.

AltA

best p toppen
Med dyktige fagfolk og lang erfaring som takentreprenr, liker Protan Takservice seg best p toppen av byggeplassene de opererer p.
i leverer byggets femte fasade. Den er som oftest den minst synlige, men kanskje den viktigste av dem alle. Den skal hindre at sn, regn og fuktighet trenger inn i bygget, forklarer konomen Trude Sderholm, som har vrt daglig leder siden 2006. Hun leder en bedrift med over 30 rs erfaring fra tak og taklegging i Nord-Norge. Med proffmarkedet som desidert strste markedsomrde, har de spesialisert seg p flate tak i ulike varianter, og legger rundt 100 000 kvm takbelegg i ret.
strre fokus i finnMArk

bedriften ogs avdeling i Kirkenes. I fjor sommer solgte de Troms-avdelingen til Protan AS, for kunne bruke enda mere tid og ressurser p markedet i Finnmark og Nord-Troms. Samtidig kte de den lokale eierandelen til 65 %. Som mange andre underleverandrer er det viktig for Protan Takservice jobbe opp mot de store entreprenrene i landsdelen. For oss er det viktig vise de store entreprenrselskapene at vi ved komme tidlig inn i prosessen kan bidra med lsninger

Rttene gr tilbake til slutten av 1970-tallet, da Tor Hkon Solheim startet opp med Finnmark Takservice. Selskapet ble et AS ,etter at Odd Magne Alexandersen kom inn som medeier og daglig leder i bedriften i 1986. I 2002 ble selskapet Protan AS majoritetseier i selskapet - som da skiftet navn fra Finnmark Takservice til Protan Takservice AS og etablerte en avdeling i Troms. Selv om vi da fikk en stor og dyktig eier srfra, valgte vi beholde 50% lokalt eierskap. Ved gi nkkelpersoner eierandeler i bedriften, sikrer man den gode kompetansen som har vrt, og fortsatt er, et viktig virkemiddel for skape en positiv utvikling av selskapet videre, sier Sderholm. Selskapets viktigste ressurser er de mange dyktige fagfolkene med hy fagkompetanse, lang erfaring og gode lokalkunnskaper. Vi er stolte av ha s dyktige fagfolk i selskapet. Foruten hovedavdelingen i Alta, har

30 r er en lang bedriftshistorie i Finnmarkssammenheng

som gjr vr del av arbeidet bde mer lnnsomt og tidseffektivt for begge parter, sier Sderholm. Ogs selvflgelig for oppn et best mulig sluttresultat p prosjektet, som i et langsiktig perspektiv er det viktigste.
lAng referAnseliste

Lettak er et produkt som ettersprres i stadig strre grad. Selskapet var med p ferdigstille det nye ekspedisjonsbygget med trn og teknisk bygg p Alta Lufthavn i 2009. Totalt ble 4700 m2 lettak og 1600 m2 isolering og tekking med Protan folie lagt. Dette er bare et av de store oppdragene p bedriftens lange referanseliste.

Andre gjennomfrte prosjekt er Arktisk Kultursenter i Hammerfest, Polaria opplevelsessenter i Troms, Hybuktmoen Lufthavn i Kirkenes, Kunnskapsparken i Alta, Nordkapphallen, Nordlysbadet, Amfi Alta og Byhagen for nevne noen. Vi pleier si at nr takene vre holder ml ytterst p Nordkapp-platet, duger de ogs ellers i landet, forteller Sderholm. Vi er involvert i det meste av det som reises av store bygg i fylket, hvor vi tar oss av bde tak, membraner og radonsperre. Snart skal vi i gang med et spennende prosjekt i Alta. Nordlyskatedralen skal ha et grnt tak. Et skalt Sedumtak, som er et tak av lavtvoksende sukkulente stauder. Denne lsningen benyttes blant annet for begrense at en del av nedbren kommer ned i avlpssystemet. Det har en god og brannhemmende virkning fordi det gir vesentlig lavere overflate-temperatur p underliggende membraner, samtidig som det beskytter membranen mot UV strler. Det er et miljvennlig tak. For selskapet ser fremtiden fortsatt lys ut, og i ordrebkene er det booket inn oppdrag i flere mneder fremover. 30 r er en lang bedriftshistorie i Finnmarkssammenheng, og vi har fortsatt ambisjoner om vre landsdelens ledende takentreprenr i flere tir fremover. Vr spesialkompetanse og vre erfarne hndverkere skal srge for det, avslutter hun. n

www.takservice.as

74

Nr. 1, 2012

Overleveringen av 5 strre oppdrag i lpet av en og samme uke i November 2011 ble selve symbolet p et unormalt godt r for 2tal AS i Alta.

overleverte 5 store oppdrag samtidig

y aktivitet i landsdelen frte til en rekordhy omsetting og mange spennende oppdrag. Et av prosjektene som ble overlevert rett fr rsskifte var det nye skolebygget i Kirkenes. Det som er spesielt, er at vi som Altabedrift har vrt en av hovedaktrene p det strste byggeprosjektet i Kirkenes p mange r, og det strste skoleprosjektet i Finnmark noen sinne. Dette bygget kommer til bli et referanseprosjekt for skolebygg i hele landet i mange r fremover, forklarer daglig leder i 2tal as, Bengt Slettli. P det meste hadde 2tal as 32 arbeidere inne p prosjektet, som blant annet besto i innrede 12.000 kvadratmeter fordelt p to plan med vegger og kontorfronter i glass, samt montering av 9.000 kvadratmeter takhimling. Tilsammen utfrte vi 33.000 timeverk p prosjektet, noe som tilsvarer 20 rsverk, forklarer han videre. Selv om dette har vrt et oppdrag som i perioder har krevd nesten alle ressurser hos Finnmarksentreprenren, var dette bare et av fem strre oppdrag som ble overlevert i samme uke under fjorrets siste kvartal. Vi var ogs hovedsamarbeidspartner med Roald Johansen AS p Messebygget til forsvaret i Kirkenes, samtidig som vi frte opp vrt eget bygg for avdelingen i Kirkenes. Begge disse prosjektene ble ogs sluttfrt i November 2011. I tillegg innredet vi begge kontoretasjene til North Energi i Byhagen i Alta, parallelt med ha entreprenransvaret under renoveringen av Parksenteret sine butikkarealer i samme by. Ogs disse ble ferdigstilt denne samme uken i November, informerer Slettli. Den hektiske innspurten p fjorret symboliserer p mange mter et unormalt godt r, som gav selskapet en omsetning p rundt 50 millioner. 20 millioner mer enn ret fr.
frA BrAnnsikring til entreprenr

Hardt arbeid har frt til at vi har vrt med p mange store og spennende prosjekter i vrt markedsomrde, noe som har gitt oss god kompetanse og bred erfaring innenfor det vi driver med, forteller Slettli.
frA st til vest

Selskapet har tenkt strategisk i etableringen av sine to avdelingskontor i Finnmark. Med hovedkontor i Alta og avdelingskontor i Kirkenes, har de satset p ta markedet fra st til vest i vrt nordligste fylke.

Flesteparten av de ansatte er faglrte, s kompetansen er ivaretatt i alle ledd

Samtidig har Bengt Slettli og hans kolleger ogs et nske om posisjonere seg i NordTroms og Troms by. Troms er en region med mye fart og bra tilgang p oppdrag, s vi ser p mulighetene for strre oppdrag der, kommenterer Slettli. Med 33 ansatte fordelt p dagens to kontorer er de strst i landsdelen p innredning og brannsikring. Flesteparten av de ansatte er faglrte, s kompetansen er ivaretatt i alle ledd. Med dyktige arbeidere og rikelig med bransjeerfaring nsker vi i fremtiden fortsatt kunne vre en viktig samarbeidspartner til de strste byggherrer og entreprenrene her oppe i Nord, avslutter Slettli. n

Nr. 1, 2012

75

Foto: Hallgeir Henriksen, Sr-Varanger kommune.

Firmaet 2tal AS ble etablert i 1992 under navnet Total Brannsikring AS. I 2007 gjennomfrte selskapet en strre omorganisering der de ogs skiftet navn til 2tal AS. I dag er de Finnmarks ledende entreprenr innen bygginnredning og brannsikring. Vrt etter hvert strste fagfelt er som byggentreprenr, hvor vi har spesialisert oss p rehabilitering og ombygging av nringsbygg, samt utfrelse av totalprosjekter innenfor innredning og brannsikring. Vi sier ofte at vi tar ansvaret for det miljet folk skal jobbe og trives i.

AltA

MoDELL: Her er det

nye kirkebygget illustrert i en snmodell.

Foto: Asbjrn Sortland

Ramblls Alta-kontor har de siste to re jobbet intensivt med den byggetekniske prosjekteringen av den spektakulre Nordlyskaterdralen i Alta sentrum.

Fra spektakulrt kirke

til planleg av ny gull

er de godt i gang med reguleringsarbeidet rundt gjenpningen av gull og kobbergruvene i Bidjovagge, utenfor Kautokeino. Nordlyskatedralen er et prosjekt som har tatt utgangspunkt i byens status som observasjonspost for nordlys. Som en spiral reiser kirken seg i en dynamisk bevegelse. - For oss har dette vrt et srdeles spennende og annerledes prosjekt med en unik konstruksjon det neppe finnes maken til i Norge, forteller Kvernmo. - Den spesielle geometrien og betongkonstruksjonens kompleksitet har vrt bde interessant og utfordrende. Hye gullpriser p verdensmarkedet har frt til ny interesse for ta ut mineralene som ligger skjult i fjellet ved Bidjovagge p

Finnmarksvidda. Ramblls Alta-kontor er n i gang med reguleringsarbeidet knyttet til reetableringen av gruven. - Dette er et utfordrende arbeid hvor mange hensyn m tas og hvor mange instanser er involvert, forklarer avdelingslederen.
ny Avdelingsleder Bygg

bde ved Ramblls Oslo-kontor, og her hos oss i Alta, den tiden bedriften i Alta tilhrte Harald A Paulsen. Hennes kjennskap til bransjen og ikke minst selskapet, vil helt klart styrke vr kompetanse p byggteknikk, forklarer Kvernmo.
ettertrAktet koMpetAnse

I Alta har Rambll to avdelinger med hovedfokus p to fagomrder. Byggeteknikk/ tekniske systemer og infrastruktur/ samfunnsplanlegning. Fra 1. Januar har Gry Hagen, som den siste tiden har jobbet som prosjektleder i Alta Kommune, overtatt som avdelingsleder for frstnevnte fagomrde. - Gry kjenner Rambll-systemet godt. Som sivilingenir i bygg og konstruksjonsteknikk har hun tidligere jobbet

Luftfartsindustrien har vokst betydelig de siste tirene, og det er ingen tegn til at veksten vil avta. Den fortsetter som et resultat av den kende avhengigheten av raske og effektive transportmetoder. I forbindelse med den store flyplassutvidelsen i Alta for et par r siden, hadde Rambll viktige prosjekteringsoppdrag, bde innenfor bygg- og anleggsprosjektering. Og nettopp innen utvikling av flyplasser har

76

Nr. 1, 2012

ene ke

gging llgruve

ebygg

AD

VA

RS

r emmeldri! du gldet a
EL !

En opplevelse for livet!

Opplev spektakulre Svalbard, regnet som et av de mest eksotiske stedene i verden. Snscootersafari er en enestende mte oppleve Svalbards spektakulre arktiske natur p, for det er virkelig noe unikt ved kjre snscooter over islagte fjorder, isbreer som er lenger enn yet kan se, og gjennom trange daler hvor man ofte ser svalbardrein. Er man heldig fr man kanskje ogs et glimt av selveste Kongen av Arktis, isbjrnen. Vintertilbud i perioden 01.03-30.04 NOK 5290,- per person Inkluderer 3 netter i dobbeltrom p Svalbard Hotell og en snscootersafari til Tempelfjorden med lunsj ombord p Bten i isen Tilbudskode: NrNord3

Foto: Asbjrn Sortland

Alta-kontoret opparbeidet seg en helt spesiell kompetanse. - Vi har hatt oppdrag ved de fleste av flyplassene her i landet, og er stolte over kunne tilfre konsernet verdifull kompetanse p dette omrdet. Vre folk i Alta har vrt sentrale rdgivere for utvikle kompetansen ved en tilsvarende avdeling i Trondheim. Det er jo veldig hyggelig at vi, som en liten avdeling ute i distriktet, kan tilfre organisasjonen denne kompetansen, avslutter Kvernmo. n

BOOKING: TEL (+47) 79 02 46 60 / www.SVALBARDBOOKING.COM

www.ramboll.no

Nr. 1, 2012

77

AltA

Srger for solid grunn

Som en av svrt f aktrer p sitt fagfelt i nord, har KSK bygg posisjonert seg som en av landsdelens fremste gulvstpere.

en hardeste konkurransen mter de fra bedrifter lenger sr i landet. Det finnes en del byggefirma og entreprenrer som kan utfre stp av mindre gulvflater selv, men skal man opp p virkelig store arealer, kreves det helt spesielle maskiner, utstyr og kompetanse. Dette er noe svrt f selskap i nord er i besittelse av, forklarer eier og daglig leder, Karl Gustav Olsen.

oppdrag for Forsvarsbygg p Setermoen, er bare noe av det bedriften har vrt med p. Bedriften har nettopp gjennomfrt et strre oppdrag for Grieg Seafoods nye smoltanlegg i Landesfjord. Der utfrte vi gulvstp i det nye bygget p over 8000m2 forteller Olsen. Ogs KSK Bygg nsker samarbeide tett med de store entreprenrene, og har allerede ftt en fot innenfor hos flere av de store.

En ting er stpe store gulvarealer, en annen ting er stpe alt i en smell

En ting er stpe store gulvarealer, en annen ting er stpe alt i en smell. Da vi stpte gulvet i ishallen i Troms, stpte vi 1860 kvadratmeter i en stp. Det er under slike oppdrag kompetansen og erfaringen virkelig kommer til sin rett, forklarer Olsen.
sAMArBeider Med de store

Likevel m de jobbe hardt for hvert eneste oppdrag. Selv om man har god kontakt og et godt forhold til en av byggelederne hos en av de store entreprenrene, trenger ikke dette vre like innarbeidet hos andre byggeledere i samme selskap. Derfor gjelder det hele tiden vre p hugget, og tilby sine tjenester, konkluderer Olsen.
fokus p proffMArkedet

Mange store oppdrag er de siste rene frt opp p referanselista, og gulvstperne fra Alta er blitt anerkjent for sitt solide arbeid. Ishallen i Troms, nye Kirkenes Skole og flere strre

Da Olsen og hans makker Svein Hgensen i 2007 forlot sine respektive jobber for starte opp KSK Bygg, var meningen tilby sine tjenester til proff- og privatmarkedet i og rundt Alta. Det gikk ikke lang tid fr oppdragene i stadig strre grad dreide seg om strre jobber for proffkunder, ogs langt utenfor Altas bygrenser. Selv om vi fra starten av, og ogs i dag, tilbyr alle type tjenester knyttet til

betongarbeid, har det hele tiden vrt mest ettersprsel etter vre gulvstptjenester, forteller Olsen. Firmaet har ogs spesialisert seg p betongsliping, noe som stadig oftere ettersprres ogs av privatkunder. Om man studerer trendene lengre sr i landet, ser man at slipte betonggulv er noe som blir mer og mer populrt, avslutter Olsen. n

78

Nr. 1, 2012

bli med p veksten i nord!

Noodt & Reiding utvikler nringslivet

oodt & Reiding har vrt i markedet siden 1974, og har inngende kjennskap til nringslivet i nord. Nasjonale virksomheter retter blikket nordover, samtidig finnes det et godt og solid lokalt nringsliv. Vi har som ambisjon bist som rdgivningspartner bde for etablerte og nye nringer. Rvarerikdommen er unik i nord, men vi har ogs et srbart naturmilj. Vi har solid lokalkunnskap og lang tradisjon for samhandling, gjennom vrt historiske kulturfellesskap mellom ulike folkegrupper, kulturer og nasjonaliteter. Vrt ml er skape brekraftig nringsutvikling som forener det nye med det etablerte.
kt ettersprsel

kontorer i Troms og p Finnsnes, i tillegg til Alta og Storslett. Innenfor omrdene leverandrutvikling- og nettverkssamarbeid, samt merkevare- og omdmmeledelse merker vi markant oppgang i aktivitet. I tillegg har vi stor pgang p klassiske forretnings- og utviklingsprosjekter, samt rekrutteringsoppdrag. Det spirer og gror i nord, avslutter daglig leder Harriet Steinkjer Nystu. n

Noodt & Reiding Pdriver i Nord

n Snvit, Goliat, Skrugard og Havis er drivere for olje- og gass utvikling i nord. Vi deltar med leverandrutvikling og Achilles-kvalifisering for nringslivet i landsdelen. n Vi arbeider med kvalitet, merkevare- og omdmme-bygging innen reiseliv. n Fornybar energi- og utbygging av energinettet er store vekst-omrder i nord. Vi utfrer i dag arealutredninger og leverandrutvikling innen industrien. n Vi utfrer rekrutteringsoppdrag, og bistr med salg- og markedsfringsrdgivning, blant annet til en stadig voksende kunnskapsindustri. n En ny epoke med gruveindustri i Finnmark str foran oss. Vi bidrar med leverandrutvikling. n Vi er engasjert i innovasjons-prosjekter innen oppdrett, fiskeri og tilknyttet leverandrindustri. n Kontorer i Alta, Troms, Finnsnes og Storslett n Inngende kjennskap til nringer i nord, ogs over landegrensene

Nasjonale virksomheter retter blikket nordover

Vi erfarer kt ettersprsel av vre rdgivningstjenester og vr kjennskap til nordomrdene, sier daglig leder Harriet Steinkjer Nystu. Vi har som flge av dette etablert

Kontaktinfo.: Tel. 98218920, e-p.: post@noodt.no Besk oss p www.noodt.no

n Vi kan forretnings-, nrings-, og samfunnsutvikling

Nr. 1, 2012

79

AltA

Stadig nye aktrer retter skelyset mot nord, og det med rette, vi str overfor tidenes strste mulighet til skape vekst.

Storkontrakt for Vefas retur

Ved rsskifte gikk Vefas Retur i gang med en ny type slamhndtering for kunder med septiktanker i Alta Kommune. Kontrakten strekker seg over fire r, og ble vunnet i hard konkurranse med aktrer fra hele landsdelen.

ytt i forhold til tidligere er at tankene n skal avvannes ute hos de ulike abonnentene. Tidligere ble alt, inkludert vannet, transportert bort. Med den nye ordningen sparer man mange undige transportetapper. Ved skille slam fra vann ute hos kundene, og slippe returvannet tilbake i tankene, kan man tmme rundt 20 tanker fr man m tmme bilen. Med det gamle systemet var bilen fulle etter tre tmte tanker. Ordningen er dermed meget miljvennlig, forklarer Kjetil Romsdal hos Vefas Retur i Alta. I tillegg vil vi tilby

i en ny og topp moderne bil, spekket med ndvendig utstyr. Kontrakten har ogs frt til mindre omrokkeringer p ansatte, og det vurderes i tillegg en ny stilling knyttet til disse oppgavene.
tilrettelegger for nringslivet

Vi hjelper til med rdgivning og tilrettelegging

spyling og video-dokumentasjon av de private avlpsanleggene. Kontrakten som i frste omgang strekker seg over fire r, ble vunnet av renovatren i Alta i hard konkurranse med flere private aktrer fra hele landsdelen. For utfre de nye oppgavene p en mest mulig effektiv mte har selskapet investert

Vefas Retur er et heleid datterselskap av Vefas IKS, og tilbyr renovasjon og avfallshndtering for nringslivet. Gjennom selskapet tilbys ogs nringslivet n kildesortere avfallet fra arbeidsplassen. Ved sortere avfallet fr det avhentes, reduserer man effektivt mengden restavfall, noe som sparer bde bedriften for penger og miljet for undvendig avfall, forklarer Romsdal, som opplever kende ettersprsel av kunder som nsker sortere selv. Tilbakemeldingene han fr er ogs ubetinget positive.
viktig for Miljet

hele spekteret, fra full kildesortering ute hos kunden, til kun ha usortert avfall i en container, forklarer han. Selskapet har lang bransjeerfaring og vet hva som lnner seg sortere ut. Vi hjelper til med rdgivning og tilrettelegging, og anbefaler alltid de konomisk mest gunstige lsningene for kunden, legger han til. Som en ledende aktr innen renovasjon, er vi forpliktet ikke bare til levere tradisjonelle avfallstjenester, vi har ogs en forpliktelse til rette blikket fremover og hele tiden ligge i forkant av utviklingen. Derfor er vi godt fornyd med at vi n fr vre de frste til jobbe etter de nye retningslinjene knyttet til slamhndtering i Alta Kommune, avslutter Romsdal. n

Kildesortering er et viktig miljtiltak som tradisjonelt har vrt forbeholdt husholdninger. Vre produkter og tjenester dekker

www. vefas.no

80

Nr. 1, 2012

origo en motor for utvikling B

estende av kompetente mennesker med ulik bakgrunn, utdannelse og erfaring, fremstr Origo som en kreativ og allsidig virksomhet, med nettverk og verkty til hjelpe fram regionens nringsliv. Origo tilbyr "fdselshjelp" til nye forretningsider og bedrifter. Gjennom gode innovasjonsprosesser og investeringer, er Origo en tilrettelegger og pdriver for nringsutvikling, og et bindeledd mellom FoU-milj og nringsliv. Vi skal ved aktiv bruk av kapital, kompetanse og alliansepartnere styrke eksisterende bedrifter. Vi legger ogs til rette for innovasjon gjennom vr inkubatorordning, der formlet er stimulere til etablering av nye vekstbedrifter og bidra til kt overlevelsesevne og suksessgrad. Vrt ml er hjelpe virksomheter til realisere deres fulle potensial, uansett om de har eksistert i flere r eller er i en hektisk oppstartsfase, forteller direktr i Origo Nord AS, Jan S. Dlr. Han har kontor i Kunnskapsparken Alta selve arnestedet for veksten i kunnskapsbaserte nringer. Dette er en summende bikube fylt av kunnskap, nye ideer og samarbeid. En miniverden av lokale bedrifter som er forskjellige, men som alle er tuftet p samme grunnlag: Hyt utdannede mennesker som enten er fostret lokalt eller rekruttert fra inn- og utland.
kunnskApsByen AltA

Det kunnskapsbaserte nringslivet er i vekst i Alta, og er en av nringene som sysselsetter flest personer i kommunen. Sammen med blant annet forsknings- og utdanningsmiljene i regionen gjr dette Alta til et av kompetansenavene i landsdelen, og til et attraktivt sted for strre kunnskapsbedrifter som nsker et fotfeste i nordomrdene. Denne utviklingen vil Origo bidra til forsterke. Vi m f et enda tettere samspill mellom nringsliv og forskning for styrke innovasjonskraften. Vi m ogs f flere aktrer som har utviklings- og lederfunksjoner i

regionen, slik at vi driver fram vr egen utvikling i nord. Nye bedrifter som North Energy og Finnmark Kraft er gode eksempler p dette, og slike initiativ m vi f flere av, slr Dlr fast. Det skjer veldig mye i Finnmark framover! En utviklingsorientert kommune kombinert med sterke utdannings- og forskningsmilj og dyktige bedrifter har gjort Alta til en spennende og attraktiv by. I tillegg har vi ftt et inspirerende milj i Kunnskapsparken som stadig vokser. Dette er framtiden, avslutter han. n

www.origonord.no

Bak fra venstre: Per Buvik, Jan S. Dlr og Jan Sigurd Johnsen. Foran fra venstre: Anne Karin Dahl, Beate Juliussen og Liss Guddingsmo Harriet Hagan og Bente Rkenes var ikke til stede da bildet ble tatt.

Nr. 1, 2012

81

Foto: Jens Petter Mathisen

AltA

Origo Nord AS skal fremme kunnskapsbasert nringsutvikling i Finnmark, og styrke Altas rolle som nringslivsmotor i Finnmark og Nord-Norge.

For entreprenrbedriften Roy Yngve Thomassen har allsidigheten og fleksibiliteten blitt et av selskapets viktigste varemerker.

bredden er styrken
I
en region med unormalt mange entreprenr- og byggefirmaer gjelder det kunne snu seg fort, alt etter hvor oppdragene og markedene er, forklarer eier og daglig leder i selskapet Roy Yngve Thomassen. For Thomassen beskriver konkurransen i Alta som hard. I og rundt Alta er det et voldsomt press rundt utlyste oppdrag. Derfor har vi hele tiden belaget oss p jobbe en del ute p anlegg andre plasser i landsdelen, forklarer han. Etter litt prving og feiling har vi kommet frem til at dette er en fornuftig strrelse p bedriften. I de periodene det topper seg, baserer vi oss p innleid arbeidskraft i tillegg, forklarer Thomassen
godt utstyr er HAlve joBBen

oppdragene spriker i oppgaver s vel som geografi

nrt sAMArBeid Med de store

For kunne ta i p mange ulike oppdrag som entreprenr, kreves det en effektiv og bred maskin- og utstyrspark. Med over 20 ulike maskiner plassert i og utenfor eget bygg i Aronkjosen Industriomrde i Alta, fler Thomassen han har den fleksibiliteten han nsker seg. Arbeidstokken teller i dag 10 gode kolleger med en rimelig ung gjennomsnittsalder.

Gjennom de 15 rene selskapet har drevet har kundelista rukket og vokse seg lang og innholdsrik. Hele veien har Thomassen skt et godt og nrt samarbeid med de store entreprenrene i landsdelen, for kunne vre med regne p de strste oppdragene i regionen. Det har resultert i flere store underentrepriser.

De siste rene har de blant annet hatt grunnarbeider p nye Byhagen Kjpesenter i Alta, strre rehabiliteringsoppdrag for Statskraft i Finnmark og grunnarbeider p Alta Storsenter, for nevne noen. Oppdragene spriker i oppgaver s vel som geografi. Vi er vel en slags entreprenr-potet, avslutter Thomassen. n

82

Nr. 1, 2012

Forenkler hverdagen
Med lokalt eierskap og dyktige medarbeidere fra regionen, har Ascella i Alta evnet utvikle mobile lsninger som i dag forenkler hverdagen til bedrifter, lag og foreninger over hele verden.
i utvikler mobile systemer og produkter som gjennom vre enkle og brukervennlige skal kunne brukes av mange kunder i flere ulike bransjer, forklarer Bjrn Tore Hagberg. Bjrn Tore Hagberg med kolleger i bakgrunnen.

med mobile lsninger

enklere vre trener

I en tid med kende samspill av elektronikk og kommunikasjon hvor de fleste av oss er direkte eksponert mot mobile enheter dgnet rundt, har det pnet seg et hav av nye muligheter som vil effektivisere og lette arbeidshverdagen til mange. Sammen med kolleger p Ascella har Hagberg laget ulike applikasjoner som i dag selges til kunder over hele kloden. Blant annet en han selv bruker som trener i BUL, og som i dag har flest brukere i USA. Attendomo (bytter snart navn til EasyCoach) er navnet p programmet som har til hensikt vre et enkelt mobilverkty for trenere i alle kategorier. Programmet gjr det enklere for trenere og lagledere registrere oppmte samt videreformidle beskjeder til utvere og foreldre, avslutter Hagberg.

Nettopp det ligge i forkant har vrt selskapets varemerke siden oppstarten i 2005
Har man behov for registrere oppmtet og sende ut fellesmeldinger er dette et veldig nyttig verkty. Og er man flere trenere, kan man kobles opp mot den samme informasjonen slik at alle kan se hva som er registrert, forklarer Hagberg om programmet.
MoBillsning for entreprenrer

Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge og er per dags dato unikt i Norge. Vi har alle store byggentreprenrene i Alta som kunder, og har sammen med dem videreutviklet produktet over tid. Siden 2009 har bare en kunde p landsbasis valgt kutte oss ut. Det forteller oss at dette er et nyttig verkty for entreprenrene og noe de virkelig ser verdien i. Det gir oss tro p vre produkter i fremtiden, slr Hagberg fast. Mlet er at vi om fem r skal ha 21.000 fornyde brukere av SmartDok, og at produktet skal kjennes av hele entreprenrbransjen. I dag har vi 7000 brukere p SmartDok, s det er ikke noe urealistisk tall. Vi driver ogs og sjekker ut muligheten for lansere dette produktet i Sverige, legger han til. N har man ogs begynt ta i bruk SmartDok ved alle landets seks opplringssteder for maskinfrere. For oss er dette en milepl p flere mter. Blant annet betyr dette at det i rene fremover hele tiden vil komme nyutdannede unge mennesker ut i jobb som har erfaring med denne lsningen, konkluderer Hagberg
kontroll p tiMene

med Nokia og andre telefoner som sttter Java Midlets, forklarer Hagberg. Nettopp det ligge i forkant har vrt selskapets varemerke siden oppstarten i 2005. Gjennom angripe et gryende marked i startfasen har Ascella evnet vokse sammen med det fram mot lnnsomhet. En ansatt og null kroner i omsetning i 2005, har blitt til et selskap med seks dyktige ansatte og seks millioner i omsetning i 2011, hvor en del av dette landes som et pent resultat. Omsetning kommer fra egenutviklet programvare. P veien hit har vi hatt god hjelp fra Innovasjon Norge. Hadde det ikke vrt for dem hadde nok aldri Ascella blitt etablert. Mlsetningen er og doble bde omsetning og resultat de neste to rene. Da trenger vi flere dyktige medarbeidere, avslutter Hagberg.n
Ascella AS n Vekst: 1 ansatt og null kr i omsetning i 2005. 5 ansatte og 6 mill. kr i omsetning i 2011. Skal ansette to nye, samt doble bde omsetning og resultat de neste to rene. n Visjon: Utvikle mobile lsninger som forenkler hverdagen. n Vr strste prestasjon: Frste betalende kunde, Kenneth Strifeldt AS. n Viktigste suksessfaktor: Hardt arbeid og klokkertro i de frste rene, og gode folk rundt oss. holde til i Kunnskapsparken har ogs vrt viktig. n Virksomheten om fem r: 21.000 fornyde brukere av SmartDok i Norge, et produkt som alle i entreprenrbransjen vet hva er (2015).

For mange entreprenrer har SmartDok blitt et uunnvrlig verkty i en hektisk hverdag. SmartDok er et system utviklet for entreprenrer der du kan registrere timer, fylle ut skiftrapporter, avviksmeldinger, kjretykontroll, og internkontrollskjema fra en mobiltelefon. Data sendes over til et web-basert system som samler og presenterer disse data.

Timeoversikt er selskapets tredje store satsing, og innbefatter registrering, oppflging, godkjenning, fakturering og analyse av tidsforbruk i organisasjonen. Dette benyttes som en viktig byggestein i underlag for lnn, prosjektregnskap, salgsordrer, fakturering og lnnsomhetsanalyser, og du kan bruke bde web og mobil. Vi har egen App for iPhone, egen App for Android.Vi har ogs en egen Javaversjon for de

www.ascella.no

Nr. 1, 2012

83

AltA

Fra vre en liten glassmesterbedrift p 70-tallet, er Alta-bedriften Thermoglass i dag blitt en totalleverandr av drmilj i hele Nord-Troms og Finnmark.

Fokus p milj
drmilj D
et store entreprenrmiljet i Alta er en viktig stttespiller i arbeidet med kunne tilby kundene fleksible og helhetlige lsninger, forklarer avdelingsleder Tom Edvard Simensen. Thermoglass AS ble etablert av den idrike glassmesteren Tore Kivijervi i 1973. Den gang gikk arbeidet for det meste i levering og montering av glass for bygge-bransjen. Da Kivijervi i 1978 gikk til anskaffelse av en nkkelfilemaskin skiftet imidlertid firmaet noe retning. Bedriften utviklet seg da til bli en anerkjent forhandler av nkler og lsesystemer, og i 1992 ble denne satsingen kronet med tittel som sikkerhetssenter for Norges ledende lsprodusent, TrioVing. En annen milepl p veien mot bli en totalleverandr av drmilj kom i 1998. Da ble glass, nkler og lssystemer komplimentert av glass- og fasadeproduksjon. De begynte n ogs levere drer og vinduer i aluminium. Sortimentet har ogs de siste rene blitt Ved strebe etter ny tilgjengelig kunnskap, videreutvikler vi den kunnskapen vi allerede har, og bygger videre p den. Et av verktyene i s mte er medlemskap i flere ulike bransjeorganisasjoner, legger han til. Kunnskapen holdes ogs oppe ved at bedriften fokuserer p sende sine ansatte p kurs, samt invitere kursholdere til deres egen bedrift. I slike tilfeller benytter vi ogs anledningen til la vre kunder komme hre p de ulike kursene og foredragene. Et eksempel p slike kunder kan vre vaktmestere i byggene der vre lsninger er installerte, forklarer Simensen. Referanselista er etter hvert blitt lang, og det er tett mellom de store prosjektene. Byhagen i Alta, byens Amfi-senter, strre videregende skoler og Barentsbadet i Kirkenes er bare noen av prosjektene bedriften kan vise til.
gjensidig AvHengig

Nr det gjelder adgangssystemer ligger vi langt fremme

ytterligere utvidet. I 2009 ble Alta-bedriften forhandler av solskjermesystemer og markiser, og i 2011 kunne de fre opp Hrmanns garasjeporter p produktlista.. Da Simensen ble ansatt i 1994, telte bedriften 10 ansatte. I dag er det 30 navn p lnningslista. Jeg tror vi n har funnet en fornuftig strrelse p bedriften utfra den mengde oppdrag som til en hver tid befinner seg i vrt markedsomrde, forklarer Simensen. I tillegg til hovedkontoret i Alta har

bedriften avdelingskontor i Kirkenes og i Hammerfest.

kunnskApsutvikling

ha tilstrekkelig kunnskap om bedriftens brede og varierte produktspekter, krever mye av de ansatte. De fleste har ftt intern opplring, noe som for flere av dem har resultert i fagbrev, svennebrev og mesterbrev innen sine respektive fagfelt. For avdelingslederen er det viktig at bedriften er i kontinuerlig utvikling. Nr det gjelder adgangssystemer ligger vi langt fremme. Vi jobber mye med elektronikk, og mlet er til en hver tid kunne levere det nyeste og beste til kundene. Vi bruker mye tid p hele tiden vre hands on i forhold til den teknologiske utviklingen i bransjen, sier han.

Selv om Thermoglass produserer mange av produktene sine selv, er de avhengige av ulike

84

Nr. 1, 2012

Stjernoy_1117_122x180mm.pdf 1 4/29/2011 9:13:26 AM

CM

MY

CY

CMY

Norges ledende globale leverandr av mineraler

Stjerny Plant, NO-9509 Alta T : +47 78 48 28 00 F : +47 78 48 28 01 www.sibelconordic.com info.nordic@sibelco.com

Nringsveier i Alta
samarbeidspartnere for kunne levere totale lsninger innen drmilj. Bedriften er p mange mter i et gjensidig avhengighetsforhold til mange av de andre bedriftene i regionen; de selger sine lsninger til dem, men er samtidig avhengig av andre bedrifter for kunne levere totale lsninger. Gjennom sine mangerige erfaringer og varierte kunnskap er Thermoglass AS blitt en betydelig aktr p sitt felt i hele Nord-Norge. Simensen ppeker viktigheten av god service og et godt omdmme for fortsatt kunne vre i samme posisjon. Vi er opptatt av ha et korrekt og redelig forhold til alle vre kunder, og bestreber hele tiden yte topp service, avslutter han. n

Tradisjonelt har dette vrt ett samfunn med smbrukere og skiferdrivere.

ange har livnrt seg av en kombinasjon av smbruk med melkekyr og sauer, hvor mennene jobbet hjemme p grden om sommeren og i skiferfjellet om vinteren.I skiferfjellet ble leirskifer(Altaskifer)brudt ut i store flak, og klipt til takstein.Store deler av den eldre bebyggelsen i Alta har skifer som taktekke. Alta er omgitt av store forekomster av denne bergarten som er verdenskjent for sin hardhet,og brytes n ut p industialisert vis og eksporteres til hele verden. Selfangst p Ishavet har ogs vrt en viktig nring i Alta,og vi har flere kjente ishavskippere fra Alta bla. Karl Wirkola og Nils Thomassen fra Elvebakken. P Stjernya ute i Altafjorden produseres Nefelinsyenitt,en bergart som brukes i glassproduksjon. Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig nringsdrivende og store entreprenrselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig og Statoils gassterminal p Melkya har ogs tilfrt nringslivet arbeidsoppgaver. n Nr. 1, 2012

Kilde: Wikipedia

85

AltA

86

Nr. 1, 2012

Knallstart p ret for

Eksporten av torskefisk inklusiv klippfisk, saltfisk og trrfisk kom p totalt 943,7 millioner kroner i januar mned. kningen fra 2011 er p 156,2 millioner eller 20%, viser tall fra Norges sjmatrd.
vekst for ferskfisk

torsken
T
il tross for en redusert saltfiskeksport til Portugal s veier den gode kning i klippfiskeksporten opp og totalt sett utgjr dette en sterkere start p ret til Portugal enn til samme tid i fjor, sier markedsanalytiker Ove Johansen i Norges sjmatrd. Dette til tross, kt eksport av torsk til Asia og Nord-Amerika utfordrer Portugals posisjon som vrt viktigste torskemarked og eksportandelen gr ned fra 17 % til 12 % i januar, sier Johansen.
sterk Mned for klippfisk

januar med en verdi p 214,1 millioner kroner, en vekst p 75 millioner kroner fra samme mned i fjor. Nest strste marked for klippfisk Portugal vokser ogs i rets frste mned, fra 33,6 til 46 millioner kroner.
redusert sAltfiskeksport

Totalt ble det eksportert fersk torskefisk inklusiv flatfisk fra fiskeri for 156,9 millioner kroner i januar, dette tilsvarer en kning p 7 % fra januar i fjor. Det er en kning for fersk hel fisk, og en reduksjon p fersk filet. Strste produktet er fersk hel torsk som har en oppgang p 22,3 millioner kroner til 75,6 millioner kroner. Sverige er markedet med strste vekst for hel fersk torsk, fra 1,8 millioner kroner i januar 2011 til 7,4 millioner kroner i r.
frossenfisk ker

Saltfiskeksporten ble redusert fra 52 til 36,7 millioner kroner i januar mlt mot samme mned i fjor. Reduksjonen er p 29 %. Det er

Eksporten av klippfisk kom p 350,2 millioner kroner i rets frste mned. kningen fra januar i fjor var 35 % eller 91,5 millioner kroner. Klippfisk av torsk kte med 57 % til 172,5 millioner kroner, en kning p 62,6 millioner kroner fra januar 2011. For klippfisk av sei ble eksporten p 142,7 millioner kroner, en kning p 9 % fra januar 2011. Klippfisk av brosme og lange kte med til sammen 17 millioner kroner til totalt 33,7 millioner kroner. Brasil er strste marked for klippfisk i

brasil er strste marked for klippfisk i januar

Hellas som reduseres mest med et fall p til sammen 10 millioner kroner, fra 15,1 til 5,2 millioner kroner. Reduksjonen er jevnt fordelt mellom salt filet og hel saltfisk. Portugal reduseres fra 23,8 til 14,2 millioner kroner. Spania derimot vokser med 8,2 millioner kroner til 11,8 millioner kroner i januar.

Eksporten av frossenfisk ker i januar med 41 % fra 229,5 til 323,4 millioner kroner. Det er kning for bde hel fisk og for filet. Det er fortsatt Kina som tar imot den strste andelen fryst hel torskefisk og kningen er p 32 % fra januar i fjor til 104,2 millioner kroner i r. USA ker for fryst hel torsk fra 450 tusen kroner til 11 millioner kroner og for fryst hel hyse fra 9 til 26 millioner kroner.
redusert eksport frA HAvBruk

Det ble eksportert hvit oppdrettsfisk for 23,4 millioner kroner i januar og det er en reduksjon p 39 % fra samme mned i fjor. Hovedproduktet fersk hel torsk reduseres fra 24,3 til 13 millioner kroner. Det er strst reduksjon til Spania og Sverige med fall p henholdsvis 3,9 og 4,9 millioner kroner. n
KILDE: www.seafood.no

Nr. 1, 2012

87

fiskeri

Storkveite
88
Nr. 1, 2012

Norges mestvinnende havfiskelag, Team Mustad, har vrt p Rst p kveitejakt. Der fant de det optimale kveiteagnet i frysedisken p Joker-butikken.
TEKST OG FOTO: BARRy ORd CLARKE WWW.BARRYORDCLARKE.COM BARRYCL@ONLINE.NO MOBIL: 928 58 509

i festhumr
Nr. 1, 2012

89

fiskeri

90

Nr. 1, 2012

ette ekje kofferten min! brler Asgeir Alvestad p grimstadsk utover flyplassen i Bod og pkaller en rekke ukjente profeter. Idet vi laster bagasjen vr inn i minibussen som skal kjre oss til "MS Rst", ferga til ya med samme navn, oppdager han at han har feil koffert. Riktignok er den dnn lik Asgeirs, men kofferten til Olof Olsson fra Sverige er full av truser og skjorter, ikke pilk og Pennsneller. Svensken har penbart forbyttet dem p bagasjebandet. Med noen minutter til neste fergeavgang har vi ingen tid miste. Heldigvis finner Asgeir Olof Olsons telefonnummer, forvekslingen blir oppklart og koffertene returneres til sine respektive eiere. Vi er klare for kveite. Etter en bttur p fire og en halv time over Vestfjorden, blir vi mtt i havna p Rst av Trond Storker, eier av Rst Havfiske Camping p Frya, som skal vre vr vert den kommende uka. Frste kvelden bruker Team Mustad, som bestr Tore Gismervik, Torunn Handeland, Asgeir Alvestad, og Geir Sivertzen til finpuss av takler og til legge ny Fireline p snellene sine. Neste morgen stikker vi til sjs etter storseien med Trond som skipper p fiskekutteren "Fry Fisk" p 50 fot. Det varer ikke lenge fr han bakker propellen, slik at de fire forventningsfulle kan slipp taklene sine til bunns. S langt kommer de aldri. P kort tid har alle fire krumbyde stenger, og etter heftig powerpumping kan vi lande de frste storseiene. Slik fortsetter vi en times tid til havfiskerne har ftt revet av seg

det verste fiskesuget, og minnet hverandre om at de egentlig hadde kommet til Rst med et eneste ml for yet fiske kveite.
Agn frA joker-Butikken

I dagene som flger fisker hele teamet med gigantiske shadjigger dandert med gulpmark som ekstrautstyr. Dette resulterer i en hndfull kveiter, men de riktig store, som Rst er kjent for, glimrer med sitt fravr. Dette skal det bli en forandring p.

Seinere p dagen tester han ut teorien sin. Etter en fantastisk kveitemiddag kvelden fr, hadde vi studert sjkartene vi hadde lnt av Trond, inngende for finne mulige kveiteplasser vi kunne n med btene vre. Det vi lette etter var grunnere omrder med flat sandbunn p 15 til 50 meters dyp. Vi ringet inn 67 plasser som s lovende ut, men det var et sprsml om vi kunne n dem under de rdende vrforholdene.
vendepunktet

Hvis du vil ha stor fisk, m du bruke stort agn

En morgen tar vi en tur p nrbutikken etter frokost for proviantere. Dette besket p Joker-butikken blir vendepunktet. Her finner nemlig Asgeir en lite lekker First Price regnburret p 2 kg i frysedisken. Da er det flere som lurer p om han tenkt spise oppdrettsfisk her som det finnes s mye fantastisk, fersk fisk? Neida! forsikrer Asgeir med et smil. Han skal ikke spise den selv. Det er kveiteagn! Svaret fr en blandet mottagelse: Typisk Asgeir! sier Geir Sivertzen og trekker p skuldrene. Men hr n her! kvitterer Asgeir. Hvis du vil ha stor fisk, m du bruke stort agn. Og vi har servert kveitene knekkebrd til n! N vil jeg prve med bltkake!

Frste halvdel av dagen derp har jeg nok med holde meg fast i rekka p bten og kontrollere balansenerve og mageinnhold. Svellet i den gamle sjen gjr det vanskelig fiske. fotografere er umulig. Utp ettermiddagen endrer vret seg som ved et trylleslag. Sola bryter gjennom, snart er himmelen skyfri og sjen blikkstille. Det er slik havfiskerne vil ha det. Fotografene ogs. N fisker Asgeir fram den halvfrosne First Price-fisken sin og monterer den p et gigantisk jigghode med to store treblekroker. Den ene er knyttet til en fortom p 15 cm og kroket fast midt p fisken. Den andre sitter i enden av en 30 cm lang bit av grov sene og er huket fast i fiskehalen. S lemper han den over rekka for se hvordan den oppfrer seg i vannet. Oppdrettsfisken svmmer i spiral, og det vil skape store problemer med snretvinn og det som verre er. Asgeir som er en svrt erfaren konkurransefisker med sterk vinnervilje, vet at det kan koste ham verdifull fisketid. Derfor haler han regnbuen om bord Nr. 1, 2012

91

fiskeri

og justerer riggen til han er fornyd. S lar han den kalde fisken dykke mot dypet. Det tar bare noen minutter fr den frste fisken faller for Asgeirs agn, men dessverre det er ingen kveite, men en torsk p 20. Den er fortsatt utmagret etter rets gyting og burde veid 30. Torsken bekrefter imidlertid teorien om at stor fisk foretrekker store agn; at bltekake er bedre enn knekkbrd.
kveitek

rask rekkeflge skjer det samme med Tore og Asgeir. Alle kjrer alts kveite samtidig fra to bter som ligger ganske nr hverandre. fotografere situasjonen er vanskelig.
p tokt Med kleppen

Jeg har alltid trodd at kveita er en bunnfisk som ligger som en helle p havets bunn og venter p et intetanende bytte. Jeg skulle snart lre at det ikke var tilfelle. Tore forklarer nemlig at kveita jakter p disse grunne omrdene og ikke bare langs bunnen, men p alle dyp. Og kvelden fr fortalte Trond at han til og med at han hadde sett kveite stige helt opp i overflata og snappe sjfugl som forvokste trrfluer. Teknikken til Asgeir tar hyde for dette. For dekke s mye vann som mulig fisker vi fra drivende bt som han manvrerer til grunnas ytterkant p vindsiden. Nr vi driver riktig, dropper han agnet helt til bunns. S sveiver han inn fem meter snre. Her jigger han agnet sakte opp og ned i et halvt minutt, fr han sveiver inn ytterligere fem snremeter. Slik fortsetter han til agnet er helt opp i overflata. S slipper han det til bunns igjen og fortsetter metodisk med heiseteknikken. Etter ha perfeksjonert denne teknikken i fem dager, har vi en fantastisk opplevelse. Frst er det Torunn som str med tvikroket stang i den ene bten. yeblikket etter slr det p en kveite for Geir i bten der jeg er. I

Torunns fisk er frst oppe. Den veier 18 kg. Geirs fisk er den neste i kveiteken. Den veier bare 89 kg. Tores kveite kommer seg ls i kaoset idet den skal kleppes inne ved btsida. Asgeirs fisk er rsterk og rikker seg knapt fra

Det viser seg at det har gtt 59 minutter fra Asgeir kroket kveita til den ligger p ryggen p drken
bunnen. Da han har kjrt den i 20 minutter, skjnner vi at dette kommer til ta tid, og at han trenger hjelp. Derfor manvrerer Tore bten sin helt inntil Asgeirs i dnningene, slik at Geir kan entre den p samme mte som engelsk pirater bordet franske handelsskip. Mellom tennene har han imidlertid ingen sabel, men en ekstra klepp. Med Geir ved roret i Asgeirs bt, kan Torunn gi Asgeir en hjelpende hnd. Etter ti minutter kan han melde at fisken i dypet er litt veikere, s n vil han ha p seg havfiskebeltet. Det er ingen lett oppgave spenne det p ham der bten hever og senker seg i dnningene, men da det er p

plass, fr Asgeir et lite overtak. N begynner han pumpe storfisken opp mot overflata. Etter en stund kan Asgeir endelig rope: N kommer den! Vi lener oss over ripa alle sammen for se turens strste fisk, men ikke fr ser sjuhyret bten, fr det brdykker. Stangtoppen til Asgeir peker som en dirrende pinne ned i vannet. Snret rives av snella som jamrer seg som et torturoffer. Dette gjentar seg to ganger til fr Asgeir og Geir kan lirke den med buken i vret over esingen med tre klepper i hodet. Om bord bryter helvete ls da 45 kg med muskler spreller som en nyfanget makrell. Etter at fisken er trygt i bten, ser jeg gjennom bildene mine av kjringen. Det viser seg at det har gtt 59 minutter fra Asgeir kroket kveita til den ligger p ryggen p drken. Snakk om gladtime! n
Reisefakta n Til Rst kommer du enten med fly eller ferge fra Bod. n Ferge: Sjekk rutetidene p www.ovds.no n Fly: Sjekk rutetider og priser p www.wideroe. no n Team Mustads kveiteplasser er merket som waypoint 78,79, 80 og 81p GPS-en i btene p Rst Havfiske Camping, som eies og drives av Trond Storker. n Rst Havfiske Camping har 40 sengeplasser fordelt p ni rom i hovedhus, to hytter med seks sengeplasser, en hytte med fire sengeplasser og et hus med syv sengeplasser. Du kan ogs telte eller bo i campingvogn eller bobil. Kaiplass til egen bt og utsettingsrampe. Stort fryserom til fangsten. 50 fots fiskekutter med skipper til leie. Syv utleiebter med ekkolodd, kartplotter, kompass, klepp, stangholdere og store fiskekasser.

92

Nr. 1, 2012

Bedrifter har et stadig kende krav til inntjening, kvalitet og teknologiutnyttelse. Organisasjonene m ha et effektivt ledelsessystem og som brukes systematisk for oppn kontinuerlig forbedring. ISO sertifisering er grunnlaget for oppbygging av et effektivt kvalitetsstyringssystem.
DNV er et av verdens ledende sertifiseringsorgan. Vi tilbyr det siste innenfor sertifisering av ledelsessystemer og bistr med hndtere risiko i ulike offentlige og private virksomheter. Av vre tjenester kan nevnes statusanalyser og sertifisering etter ISO 9001 og 14001, CE merking, samt en rekke kurs innenfor kvalitets- og risikostyring. DNV leverer kurs som inspirerer til forbedring, endring og utvikling. Vrt ml er skape en spennende og utfordrende lresituasjon med stor lringseffekt. Vre kursholdere med bred erfaring fra DNVs ulike fagomrder, deler erfaring og kompetanse gjennom eksempler og gruppeoppgaver. Vre kurs innen kvalitetsstyring er relevant for deg som jobber med kvalitet og/eller miljansvar.
All Management System Henvendelse DNV Harstad v/Dag Julian Eilertsen Telefon: 77016550 Mobil: 97759528 E-post: dag.julian.eilertsen@dnv.com

MANGING RISK

Nr. 1, 2012

93

fiskeri

Kvalitetsstyring ISO 9001

Etablert i fiskerikommunen ksnes, har ksnes Entreprenr spesialisert seg p leveranser til regionens fiskerinring.

Entreprenr med fokus p fisk

K
ontrollverket stiller spesielle krav for mange av byggene i denne industrien. Det har gjort at vi har ervervet oss ndvendig kompetanse og det ndvendige utstyret som trengs for kunne ta p oss alle typer oppdrag for den voksende nringen, forklarer daglig leder hos ksnes Entreprenr Barry Olsen. Totalentreprisene og hovedentreprisene til fiskeribransjen er etter hvert blitt mange. Spennet strekker seg fra foringshaller og heissjakter, til fryselager, pallelager og nybygg for yngelproduksjon, og prosjektene er utfrt over et stort geografisk omrde.

byGGTorGET: Barry Olsen er medeier og daglig leder i selskapet. Her foran bygget de er lokalisert i midt i Myre sentrum.

BrA stArt

spesialoppdrag. Heving og flytting av bygg, kjerneboring og betongsaging er eksempler p noe av dette, forklarer Olsen. Av strre oppdrag de siste rene rene kan nevnes fundamentering av fiskesilo ved forfabrikken Biomar p Myre og fundamentering av hurtigruten Finnmarken som ligger ved hurtigrutemuseet p Stokmarknes. Bygging av flere kaianlegg, og hovedentrepriser ved oppfringen av flere skoler og sykehus i landsdelen, bekrefter at ksnes-bedriften er i stand til ta p seg et bredt spekter av oppdrag, ogs de virkelig store.
stor p kAi

Selskapet ble stiftet i 1996, p tuftene av det tradisjonsrike entreprenrselskapet Martin Olsen AS. Det frte til bra med erfaring og kompetanse allerede ved oppstarten av det nye selskapet. Ved siden av denne kompetansen har en innovativ holdning i forhold til utstyr og maskiner srget for at entreprenren fra Vesterlen til en hver tid har ligget i forkant, og kunnet tilby kundene fornuftige lsninger p alle type oppdrag. Vr styrke ligger p mange mter i bredden av tjenester og fleksibiliteten rundt disse. Vi har ervervet oss mye spesialutstyr som gjr oss i stand til ta p oss mange ulike

Kompetansen deres rundt kaibygging er ogs noe som ettersprres i stadig strre grad. Det har frt til at de n har startet produksjon av betongelementer til dette formlet i egen fabrikk p Myre i Vesterlen. Den nye fabrikken har gitt bedriften fem ganger strre produksjonslokaler enn det de hadde. Bygging av kaier etter elementmetoden gir kortere byggetid i forhold til konvensjonelle kaier. Dette fordi elementproduksjon kan gjres parallelt med plearbeidet samt plastring/fyllingsarbeider. Systemet gjr ogs at man ikke er s avhengig av vr, vind, flo og fjre, forklarer Olsen.

94

Nr. 1, 2012

KrANbIL: En moderne kranbil for tyngre lft

er en del av maskinparken som Rune Olsen disponerer.

byGG: I Hammerfest har ksnes Entreprenr bygget en isoporfabrikk i stl, et fryselager og en slaktehall.

Ved at mesteparten av betong- og armeringsarbeidet utfres i elementer og skjer under kontrollerte og trre forhold, unngr man i tillegg kontakt mellom betong/armering og saltvann, legger han til. Kaiene prosjekteres ut fra de nsker som tiltakshaver har med hensyn til utforming, plassering samt krav til ndvendig belastning o.l. Produktene er godt mottatt i markedet, og vi har den ndvendige kompetanse som skal til for kunne vre totalentreprenr og hjelpe kundene fra prosjektets spede start til ferdig produkt, sier Olsen. Ved siden av fiskeribransjen er oljeindustriens framgang i nord ogs av stor interesse for den anerkjente kaiprosjektren. Vi er n i gang med et strre prosjekt p Horvnes i Sandnessjen, hvor vi bygger en strre kai p baseomrdet, legger han til. I tilknytning til entreprenrselskapet, driver de ogs salg av byggevarer fra datterbedriften, Byggtorget AS. Begge disse virksomhetene er samlokalisert i Storgata p Myre og utfyller hverandre p mange mter. Gjennom byggevareselskapet kan kundene vre i tillegg f leid en del ndvendig verkty og utstyr, avslutter Olsen. n

www.oeeas.no

Nr. 1, 2012

95

fiskeri

Tredobler Kapasiteten etter strre utbygging

Etter enn utvidelse p nesten 2000 kvadratmeter, er Ted Endresen og Myre Fiskemottak n klar for mte rets skreisesong. Med de nye fasilitetene p plass, har mottaket tredoblet kapasiteten for ferskpakking av fisk, og satser p ta i mot 10.000 tonn rstoff i lpet av innevrende r.
Gimsy i Lofoten. Not AS som ble overtatt for et dryt r siden, fikk i lpet av fjorret hengt 1000 tonn fisk. Noe i Lofoten, Resten p Finnmarka. Italia, Kroatia, England og Nigeria er de viktigste markedene for selskapets trrfisksatsing. Ved siden av gi mer arbeid til flere, har vi tro p at dette kan bli et flott tilskudd til bedriften, avslutter Endresen.
pent Hele dgnet

Hos ksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte drer under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i dgnet. Det er viktig for oss kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere er slitne etter en lang dag p havet. Da kan vi tilby dem ta hnd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som ettersprres mer og mer, og som ser ut til vre noe fiskerne setter stor pris p. At stadig flere bter nsker levere fangsten hos oss, spesielt p vinterstid, tar vi som et tegn p at vi har lyktes i arbeidet med legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen.

en storstilte utbyggingen kommer som flge av lengre tids planlegging. Selskapet har i flere r vrt av de mest moderne fiskemottakene langs kysten, og sker til en hver tid vre innovativ og nyskapende i sitt arbeid. En av hovedhensiktene med denne utvidelsen er kunne gjre mer av det vi virkelig er gode p. Nemlig ferskpakking av fisk, forklarer Endresen. Ferskpakking er en krevende velse som fordrer god plass og god logistikk. God nok plass til disse pakkelinjene er noe som har hatt stor prioritet under planlegging av nybygget, legger han til. Det nye tilbygget som vil knytte dagens fiskebruk sammen med administrasjonsbygget, vil blant annet gi selskapet ei ny kar-vaskelinje, de vil f strre kjleanlegg, nye lasteramper og generelt bedre plass til alle deler av produksjonen. I sum vil det fre til strre kapasitet og kortere tid fra bten er inne til fisken er ute.
store p skrei

500 av i alt 2500 kilo skrei som ble fisket i Norge i fjor, ble levert til Myre Fiskemottak. Det vil si at selskapet tok i mot 1/5 av alle skreien som ble levert her til lands i lpet av 2010-sesongen. Markedet for fersk skrei er voksende i Europa, og Myre Fiskemottak selger blant annet denne merkevaren til Frankrike, England og Spania.
frst oM freMst ferskt

Det er viktig for oss kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud
I tillegg til hndtering av fangst, kan bedriften ogs tilby nye og moderne rorbuer med sanitr-anlegg, hvor det er mulig vaske klr, dusje og lage mat. En flott kai str disponibel for de som mtte nske beske bedriften, og man kan ogs tilby bil for de som nsker vre litt mer mobil mens de deltar i fisket. Trdls internettilgang til alle som ligger i k, er ogs noe bedriften kan tilby. Om rets sesong vil bli like god som fjorrets, slik at alle planene vre kan settes ut i livet, gjenstr se. Torskekvotene til kystflten har i alle fall kt, noe som er et tegn p at ogs torskebestanden er i vekst, avslutter Endresen.n
Myre Fiskemottak A.S n Mottak og salg av fersk fisk, lever og rogn. n Produksjon av slag- og lutefisk. n Utleie av rorbuer til turister n Daglig leder: Ted R. Endresen n Adresse: Bolstadvei 5,8430 Myre n Telefon: 76133200 / 91347380 n E-post: ted@kystrederi.no

Et kjempebra skreir, gjorde at selskapet i fjor endte p godt over 7000 tonn mottatt fisk. Det var rundt halvparten av alt rstoff som ble landet p Myre i fjor. Selv tre ukers uvr og landligge midt i sesongen klarte ikke hindre 2010 bli et veldig godt skreir Tall fra Rfisklaget viser ogs at rundt

Med millionutbygginga ferdig kan firmaet n ferskpakke tre ganger s mye fisk som i 2010. Selv om fersk fisk er hovedproduktet, pner utbyggingen for strre satsing ogs p andre omrder. En annen stor fordel med utbygginga er at vi fr mulighet til starte bearbeiding av enkelte produkter. Da tenker vi p gryteklar trrfisk, ferdig lutefisk og andre produkter. Hensikten er delvis sikre flere helrsarbeidsplasser. I dag er det veldig mange sesongarbeidere og desto frre utenfor sesongen. Det er ei utfordring bde for oss og dem, sier Endresen. Den ledige arbeidskapasiteten utenfor hysesong har gjort at ksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjpere i Myre Havn har gtt sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk. Satsingen p trrfisk har frt til at Myre fiskemottak har investert i et trrfiskanlegg p

96

Nr. 1, 2012

p ferskpakking
Foto: Rolf M. Aagaard.

Nr. 1, 2012

97 fiskeri

 Et gjennombrudd for vr satsing mot oppdrettsnringen. Slik beskriver daglig leder hos ComPartner, Jostein Martinsen, den nylig inngtte avtalen med Orbit GMT.

ComPartner med viktig kontrakt

og vil fre til flere nyansettelser de neste rene, forklarer Jostein. Men verdien av avtalen vil vre svrt liten om vi ikke fortsetter levere kvalitet. Det klarer vi ved ha fokus p og fortsatt vre en seris og troverdig aktr i dette markedet, fyer Martinsen til. Forutsetningene for dette er absolutt til stede. Allerede i nr fremtid hper Martinsen at ComPartner kan f p plass en ordre til oppdrettsnringen i Scotland. Selskapet jobber ogs for tiden hardt med et pilotprosjekt for Nordlaks ved Brya utenfor Stokmarknes. Uten nevne for mange detaljer, kan jeg rpe at dette prosjektet vil revolusjonere sikkerhets- og kommunikasjonsbiten for oppdrettsnringen, avslutter Martinsen. gir trygghet for de som har havet som arbeidsplass. Radio og vannsensor er integrert i praktiske redningsvester og kan automatisk ringe opp til eks. vaktsentral ved uhell, eller aktiveres manuelt
rAdioCoM

vtalen sikrer Orbit GMT eksklusiv rett til forhandle ComPartners produkter og tjenester til havbruksnringene i Norge og det internasjonale markedet. I snart 20 r har ComPartner vrt en viktig aktr i Nord Norge innenfor teknologiomrdene TeleCom, RadioCom og DataCom
dAtACoM

Linking og fjernstyring av oppdrettsanlegg blir viktig for oppdrettsbransjen i tiden som kommer. Stadig flere kunder etterspr lsninger for fjernovervking og fjerndrift av oppdrettsanlegg. Orbit GMT har alt utviklet slike lsninger. For styrke egen kompetanse og kapasitet innenfor dette feltet, har Orbit GMT vrt p jakt etter en aktr som bde har gode produkter og god kompetanse og erfaring innen tele- radio og datakommunikasjon. ComPartner skal ogs bist med prosjektering, radioplanlegging samt installasjon av komplekse systemer. Vi har valgt ComPartner som samarbeidspartner etter ha testet deres

Vi kjenner landsdelen, bedriftene og folket

produkter og lsninger grundig, sier daglig leder Stig Domaas Frre i Orbit GMT. Vi stiller strenge krav til produktkvalitet og driftssikkerhet, og ComPartners produkter har vist seg mte disse kravene. Vi ser det som sannsynlig av vi skal kunne levere over 99% oppetid med ComPartners lsninger, sier Frre. Med en av bransjens strste og mest anerkjente leverandrer som samarbeidspartner, pner det seg n enorme muligheter for Harstad-bedriften. For oss er denne avtalen meget viktig,

ComPartner er en stor aktr p leveranse av komplekse radiokommunikasjonslsninger i landsdelen. Selskapet har i dag ansvaret for brannvarslingslsninger til 20 kommuner i regionen. ComPartner drifter ndsambandslsninger til flere kraftselskaper. Dette er lsninger som m virke nr all annen infrastruktur som eks. strm er nede. Det settes strenge krav til oppetid p alle lsninger. Nylig inngikk de en stor avtale med LKAB om levering av radiokommunikasjonsutstyr.
teleCoM

Person ifrt redningsvest med Profish sikkerhetslsning.

profisH sikkerHetslsning

Selskapet er ogs blitt en stor aktr innen sikkerhetslsninger til havbruksnringen. De srger for at rktere n kan jobbe trygt under alle forhold. ProFish systemet er en avansert og robust kommunikasjonslsning, som med vanntette VHF radioer og vannsensor

Selskapet er ogs en av f aktrer innen telekommunikasjon i landsdelen. Totalt har de over 400 ulike telefonilsninger i drift i Norge. Kundene strekker seg fra smbedrifter til store nasjonale selskaper. Dagens telefonilsninger er enten IP eller SIP basert og nske om integrasjon mot andre datasystemer er en del av hverdagen. ComPartner har hy kunnskap innen TeleCom og har som ml vre foretrukket leverandr ogs i fremtiden. De har i tillegg inngtt et

98

Nr. 1, 2012

telefonisamarbeid med Hlogaland IKT, der de sammen har utviklet en IP-telefonilsning rettet mot bedriftsmarkedet.
et HAv Av MuligHeter

spesiAlist p fring, overvking og fjernstyring Orbit GMT n Leverandr av utstyr som er helt avgjrende for lnnsom og sikker drift av oppdrettsanlegg. Vi har mer enn 20 rs erfaring i utvikle og levere innovative og robuste lsninger. Alt utstyr er konstruert for fungere problemfritt i minimum 10 r i krevende omgivelser. I lpet av disse rene har vi levert over 4000 kameralsninger og 250 sentralfringsanlegg. Flere av undervannskameraene vi leverte for 15 r siden er fortsatt i drift og gjr fortsatt sin viktige jobb nede i merdene. n Komplette frflter, fra 150 til 450 tonn n Sentralfringslsninger for smolt- og matfiskanlegg n Kameraovervking og fjerndrift av merder og anlegg n Komplett lsning - en leverandr - ett ansvar n Full kontroll med miljforhold, fisk og fropptak n Sjekk fisken og styr fring fra frflte, arbeidsbt eller sentralt kontrollrom n Se ubudne gjester p anlegget - video lagres p harddisk Automatisk logging av miljdata p ulike dyp - alle data lagres p disk

Vi kjenner landsdelen, bedriftene og folket. Selskapet eies av vre ansatte og vi str fritt med tanke p valg av leverandr, og er nytrale ved salg av teknologi. Vi har hy kompetanse innen vre fagomrder, og kan skreddersy lsninger basert p en lang rekke teknologier, sier Martinsen. n
COMPARTNER n Etablert i Harstad 1993. n Er en uavhengig og ledende teknologileverandr av tele-, data , og radiokommunikasjon til privat nringsliv og offentlig sektor i landsdelen. n 8 ansatte. n Oms 2011 13,7 mill n Markedsomrdet i hele Norge. n ComPartner AS - Tore Hunds gate 5, 9404 Harstad n Telefon: 77 01 31 00 - Telefaks: 77 01 31 25

Daglig leder Jostein Martinsen.

www.compartner.no

Nr. 1, 2012

99

fiskeri

redusert verdi og kt volum for lakseeksporten i januar

D
I rets frste mned ble det eksportert 67 tusen tonn laks mlt i produktvekt.
ette er en kning p 12 tusen tonn, eller 22 % mot januar i 2011. Verdien av norsk lakseeksport i januar 2012 var p 1,9 milliarder kroner, en nedgang p 423 millioner, eller 18 % fra samme mned i fjor. Eksportprisen for fersk hel laks var i januar kroner 25,99 per kilo. Dette er 13,48 kroner lavere enn for ett r siden, men det er aldri blitt registrert strre eksportvolum av norsk laks for januar mned. Sammenlignet med januar 2005 er det over en dobling i volumet. Det er Russland, Frankrike og Polen som i denne perioden har bidratt med den strste volumkningen. Russland strste volummarked for norsk laks Mlt i volum er det strst vekst til Frankrike og Russland i rets frste mned. Totalt ble det eksportert 10 173 tonn laks til Russland, en vekst p 57 % sammenlignet med januar 2011. Fersk hel laks er det strste produktet som utgjr 93 % av den totale eksporten. Til Frankrike ble det eksportert totalt 8 917 tonn laks, mot 7 884 tonn samme mned

i fjor. Dette utgjr en vekst p 13 %. Fersk hel laks er ogs det viktigste lakseproduktet som eksporteres til Frankrike, og utgjr 84 % av den totale eksporten. Fersk filet utgjr 15 %.
nedgAngen til usA fortsetter

fersk filet 72 % og fryst filet 19 % av den totale eksporten mlt i volum. For samme periode i 2011 var fordelingen 50 % og 29 %, mens de i r utgjr 22 % og 56 %.
vekst i rreteksporten

Det ble i januar eksportert totalt 1 322 tonn laks til USA, sammenlignet med samme mned i 2011 og 2010 er reduksjonen henholdsvis 30 % og 51 %. Det er en endring i produktene som gr fra Norge til USA, fra fersk filet til fryst filet. I januar 2010 utgjorde

I januar ble det eksportert totalt 4 697 tonn rret, en kning p 77 % mot samme mned i fjor. Mlt i verdi ble det eksportert for 146 millioner kroner, en vekst p 26 millioner. Russland er fortsatt det viktigste markedet for norsk rret, etterfulgt av Japan og Taiwan. n

Din totalleverandr av trykkluft i Nord-Norge

Skruekompressorer Stempelkompressorer Blsemaskiner Salg Service Rdgivning

Hovedkontor Troms: Skattra vn 71, 9018 Troms Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no rmapost@tekniskservice.no

Transportable kompressorer

100

Nr. 1, 2012

Vesterlen Fiskeripark AS koordinerer p vegne av Nordland fylkeskommune, fellesstanden, Arena Nordland, p verdens strste og viktigste sjmatmesse i Brssel.

Nringsnr forskning og utvikling

Vr rolle under sjmatmessen er tilrettelegge og koordinere fellesplattformen for de marine bedriftene i Nordland samt bist disse under selve messearrangementet, forteller daglig leder Keven Vottestad. Vottestad mener deres rolle under messen i Brussel er en del av en strre mlsetning om tilby tjenester ut fra nringens egne nsker og behov. Prosjektene vi arbeider med er for det meste initiert av fiskerinringen selv. Bedriftene definerer prosjekter ut fra nsker og konkrete behov. Vi driver prosjektene fremover p vegne av initiativtakerne, sier Vottestad, som ppeker at prosjekteierne bde er offentlige og private aktrer og institusjoner. Prosjekteierne kan ogs vre organisasjoner som driver med forskning, utvikling eller utdanning i sektoren. Nr det er nringen selv som initierer prosjektene er det aktrene selv som definerer ml og resultat. Da unngr man at prosjektene blir prosjekter for prosjektenes skyld, understreker han.
Bredt tjenestetilBud

tanden er en felles profileringsplattform for sjmatbedrifter i Nordland, og har vrt representert p European Seafood Exposition (ESE) siden 2007. Hvert r tiltrekker sjmatmessen kjpere fra over 140 land og over 1600 utstillere. Dette er en unik arena for aktrer som nsker lansere nye produkter, mte nye kjpere, lre nye trender og f innsikt i og tilgang til det globale sjmatmarkedet.

arrangement. Bedriften har etter hvert ogs ftt bred erfaring med bedriftsrdgivning, marin inkubasjon og drifting av selskaper.
gAselle

Vesterlen Fiskeripark har en bred sammensatt eierstruktur, bestende av bde offentlige og private aktrer fra regionen. Dette gir bedriften en sentral posisjon i fiskerinringen i Vesterlen.

Dette er en unik arena for aktrer som nsker lansere nye produkter
De ble i 2011, for andre ret p rad, tildelt den prestisjetunge Gaselle-prisen fra Dagens Nringsliv. Prisen deles ut en gang i ret til norske bedrifter med jevn omsetningskning over flere r. Vi har hatt en veldig positiv utvikling de siste rene, og vi har stor tro p at den vil fortsette. For styrke fiskerinringa i Vesterlen og Nordland, er det viktig at bedriftene utvikler sin kompetanse, gjennom nringsnre og brukerstyrte prosjekter, avslutter han.n

Vesterlen Fiskeripark tilbyr imidlertid en rekke andre tjenester til marin sektor, i tillegg til arrangere eller koordinere ulike arrangementer og messer. Mange av Fiskeriparkens prosjekter de siste rene har gtt ut p gjennomfre utredninger, konsekvensanalyser og prosjektledelse av marine prosjekter. Vesterlen Fiskeripark har i de siste rene arbeidet med prosjekter rettet mot ungdom og rekruttering til den marine nringen. Sentralt i dette arbeidet er motivasjons- og rekrutteringsseminarene En Glad Laks og Stolt Ung Fisker, som er rlige

www.fiskeriparken.no Nr. 1, 2012

101

fiskeri

102

Nr. 1, 2012

For sikkerhets skyld

i tar alle hyde for at maten vi spiser og vannet vi drikker er rent og fri for farlige bakterier. Fra tid til annen dukker det likevel opp situasjoner hvor bakterier som listeria, E.coli og andre uheldige bakterier pvises i mat og drikkevann. Da kobles Toslab inn. Aller helst nsker de avdekke forekomster av farlige bakterier fr produkter slippes ut p markedet, men i enkelte situasjoner kan de ogs kobles inn etter at utbrudd er pvist, og mennesker er blitt syke.
sikrer fisk og vAnn

Vi opplever en kende ettersprsel av vre tjenester fra fiskerinringen, og jobber hele tiden for ligge i forkant for kunne tilby nringen det ypperste av analyser og arbeidsmetoder, forklarer laboratoriesjef Vegard Tennes. At de er en bedrift med hy kompetanse er det ingen tvil om. Det meste av selskapets

Primrt jobber Toslab mot strre fiskerikunder, nordnorske kommuner og vannverk. Kommuner og lokale vannverk er lovplagt sjekke drikkevannet kontinuerlig, en tjeneste Toslab gjennom flere r har spesialisert seg p. Ogs den stadig voksende fiskerinringen som hver dag sender tusenvis av tonn med fisk ut av landet, m gjennomfre kontinuerlige lovplagte kontroller. Holdbarheten p fisk sjekkes bl.a ved analysere total flyktig nitrogen (TVN) og kimtall.

Vi opplever en kende ettersprsel av vre tjenester fra fiskerinringen

virksomhet skjer inne p laboratoriet, av mennesker med mange rs bransjeerfaring, utdannet innen mikrobiologi og kjemi. For sikre tjenester med hyest mulig kvalitet har Toslab innfrt kvalitetssikring basert p ISO 17025, og er akreditert for mikrobiologiske og kjemiske analyser For to r siden kjpte bedriften en moderne PCR-maskin som gjr dem i stand til

identifisere ulike bakterier mer effektivt og presist enn tidligere. Gjennom ulike miljprver kan vi med dette verktyet pvise bakteriens DNA i lpet av et dgn. Med tidligere arbeidsmetoder kunne responstiden p samme type analyser vre opp mot en uke, informerer Tennes. I situasjoner hvor man finner noe i et produkt, har ikke dagens kunder tid eller rd til vente en uke p analysesvar. Vi har som ml styrke vre kunders konkurranseevne, og PCR-maskinen er et viktig verkty i arbeidet med n dette mlet, legger han til. Ogs mattilsynet benytter seg av tjenester fra Troms-analytikerne. Sammen har de utformet en avtale som forelpig strekker seg over to r. Avtalen med Toslab har til hensikt dekke Mattilsynets behov for laboratorietjenester i Troms-distriktet. n

Tryggere nringsmidler styrker din konkurranseevne

TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Nringsmiddeltilsynet i Troms, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss p vestsiden av Tromsya, med gode fly-, bt- og bussforbindelser til resten av landsdelen. TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av nringsmidler, vann, hygiene og milj. Vi har et bredt spekter av bde akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle vre analyser er underlagt vrt kvalitetssystem med tilhrende kontroller. Vrt ml er bidra til trygge nringsmidler og styrke vre oppdragsgiveres konkurranseevne ved sikre hy kvalitet p produkter. Vi analyserer nringsmidler, vann og renhold i produksjonsmilj. Kompetansesttte inkluderer utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rdgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.
vargen.no

www.toslab.no
To s L a b A S , S j l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s T l f : 77 62 43 60 Fax: 77 62 43 61 Epost: post@toslab.no

Nr. 1, 2012

103

fiskeri

Gjennom tilby hyteknologiske laboratorietjenester jobber de ansatte hos Toslab hver dag med fokus p hyne matsikkerheten og vannkvaliteten hos kundene sine.

Flere rs dedikert arbeid med forebyggende fiskehelse har gitt oppdrettsbedriften Mainstream Norway AS store miljmessige og konomiske gevinster.

Forebyggende fis
D
et finnes imidlertid fortsatt userise mindre aktrer som delegger mye av nringens rykte, mener administrerende direktr i Mainstream, Snorre Jonassen, som tar omgivelsenes krav om miljvennlighet p alvor. Det stadig kende presset fra miljorganisasjoner, laksefiskere, kunder og et skjerpet lovverk, har frt til kt oppmerksomhet p sikkerhet og forebyggende tiltak i oppdrettsnringen. Mainstream Norway er med sine 350 ansatte fordelt p sine lakseslakterier, settefiskog opprettsanlegg i Nord-Norge, en betydelig aktr i nringen. Bedriften satte i 2006 i gang en ny strategisk satsning p forebyggende fiskehelsearbeid. I dag sitter de igjen med mange nyttige erfaringer etter dette arbeidet. Det har ogs gitt omfattende konomiske og miljmessige gevinster. For eksempel har de redusert svinnprosenten betydelig. Svinnprosent for havbruksnringen i Norge er omkring 20% for matfiskeproduksjon, noe vi synes er veldig hyt, sier Jonassen. Fiskehelsesjefen ved bedriften, Karl Fredrik Ottem, ppeker at det alltid blir noe svinn, men at man har mye g p. Det er jo snakk om dyr i fangenskap, og alle dyr overlever jo ikke i naturen heller. Det er alltid risiko for sykdom og dd. Fra fisken settes i sjen og til den slaktes gr det mellom 16 til 20 mneder. Mye kan g galt bde fr og i denne prosessen, noe som frer til svinn. Derfor er det s viktig med forebyggende fiskehelsearbeid, sier Ottem.

Myndighetene har blitt flinkere til g oss etter i smmene, noe vi ogs vil de skal gjre. Vi sker alltid ligge i forkant av regelverket
lite foreBygging og Mye BrAnnslukking

Forebyggende fiskehelsearbeid er imidlertid ikke bare gunstig konomisk sett det handler vel s mye om miljhensyn som for eksempel det hindre spredning av lakselus. Selv om veterinrtilsyn ved oppdrettsanleggene ble plagt nringen tidlig

p 80-tallet, mener direktr Jonassen at det har hersket en ukultur i nringen rundt denne problemstillingen. Fokuset p helse har frst kommet nr man har oppdaget ddelighet og sykdom. Tradisjonelt sett har det i nringen vrt for lite fokus p forebygging og for stort fokus p brannslukking. Direktren mener ogs at mange bedrifter har vrt redde for fre tilsyn med helsesituasjonen til fisken, rett og slett p grunn av frykt for konsekvensene av oppdage avvik og problemer. Fiskehelsesjefen ved Mainstream Norway ppeker samtidig at det har blitt bedre de senere rene. Det blir heldigvis frre og frre av disse userise smkongene, som skaper et drlig rykte for hele nringen. Userise aktrer skvises mer og mer ut, og anleggene fr mer og mer lukkede systemer. Myndighetene har blitt flinkere til g oss etter i smmene, noe vi ogs vil de skal gjre. Vi sker alltid ligge i forkant av regelverket, sier han. Alle oppdrettsbedrifter er lovplagt ha helsetester av laksen. Mens mange bedrifter

104

Nr. 1, 2012

iskehelsearbeid
har interne tilsynsorganer, har Mainstream Norway valgt benytte eksterne fiskehelsetjenester, som et ledd i satsningen p forebyggende tiltak. Vi har ingenting skjule og derfor benytter vi oss alltid av eksterne tilsyn.
HoldningskApende ArBeid

Fiskehelsesjef Ottem forteller om en rekke praktiske tiltak der det viktigste kanskje er det interne holdningsarbeidet. Det er utrolig viktig at alle ansatte har de rette holdningene og at dette gjennomsyrer hele verdikjeden. Det handler blant annet om grunnleggende respekt for dyr. Vi jobber mye med dette gjennom interne kurs og generell opplring, forteller han. Av rent praktiske tiltak blir all fisk vaksinert, noe som ogs er blitt lovplagt.

Mainstream har imidlertid gjort enda mer en det loven krever. Vi avler rogn vi vet ikke er brere av virus. P denne mten sikrer vi oss fisk som er mest mulig resistent mot sykdom, legger Ottem til. Et annet tiltak handler om ren driftsoptimalisering. Optimalt utstyr hindrer for mye direkte kontakt med laksen, som bde kan forrsake stress og nedsatt immunfunksjon. Ottem forteller ogs at de har skaffet seg instrumenter til gjre fysiske mlinger av hvordan ulike prosesser fungerer. De har blant annet redusert mengden rogn i settefiskeanleggene p bakgrunn av slike mlinger. Gjennom alltid arbeide forebyggende er bedriftens ml holde anleggene s frie som mulig for lakselus. Lakselus behandles med kjemikalier, og ved arbeide forebyggende reduserer man mengden lakselus, som igjen reduserer kjemikaliebruken. Mainstream har ogs bidratt i utviklingen av en ny brnnbt, som skal bidra til hindre sykdomsspredning gjennom slike bter som gr mellom ulike anlegg.
eksternt press

Det har nrmest vrt et paradigmeskifte i nringen de seneste rene. Vi merker at kundene blir stadig mer kravstore. For oss str og faller alt p at vi evner vre brekraftige. Nr det gjelder rmt laks og problemet med lakselus, er vi pen for innspill og tar gjerne dialogen p det. Vi m ha et godt naboskap med villaksen. Presset fra laksefiskere er viktig, sier fiskehelsesjef Ottem, som selv er en ivrig laksefisker. Hele driften vr skal rettes mot forebygging. M man drive med brannslukking er det for sent. S enkelt er det, avslutter Ottem. n

I tillegg til et skjerpet lovverk merker Mainstream Norway et kraftig eksternt press, bde fra mer bevisste kunder og laksefiskere.

www.mainstream.no

Nr. 1, 2012

105

fiskeri

Etter ha trukket sin forrige virksomhet fra verftsbyen ved inngangen til Lofoten, etablerer elektroentreprenren IMES AS i Troms, p nytt avdeling i Svolvr.

Tilbake i Svolvr
ilgang p jobber, samt et sterkt og profesjonelt maritimt milj gjr at vi igjen nsker satse i Lofotens hovedstad, forklarer daglig leder Hans-Erik Johansen. Verftsmiljet i Svolvr er ikke selvforsynt nok innenfor skipselektriske -og skips-elektroniske tjenester. De m ofte i forbindelse med oppdrag hente disse eksternt. Handelslekkasje til Troms, Harstad og Bod er derfor betydelig. Dette har IMES i samrd med lokale aktrer tenkt gjre noe med, iflg. Johansen: Gode tider innen fiskerier og oljerelaterte skipsnringer, samt den anleggsoppbygging som har funnet og finner sted i Svolvr omrdet gjr timingen for ny satsing riktig.

Svolvr blir tilby leveranser av kvalitetsvarer og tjenester innenfor det produkt- og tjenestespekter som bedriften betjener i dag, med hovedvekt p de maritime og industrielle elementer. Den nye avdelingen skal aktivt bidra med hyt kompetente tjenester, erfaring og kapasitet innenfor sitt forretningsomrde. Dette p en mte som bidrar til komplettere og bygge stabile lokale arbeidsplasser, som opprettholder og styrker infrastrukturen rundt de maritime industriklynger og eksisterende verfts-miljer i Svolvr spesielt, og i regionen generelt.

flere nye stillinger

vil styrke verftsMiljet

Foretningsomrder blir salg, service, engineering og installasjoner innen maritim elektro, maritim elektronikk og maritim industri. Hovedvirksomheten til IMES AS avd.

For formelt etablere avdelingen starter elektroentreprenren forelpig med en autorisert person med lang fartstid innen ledelse av maritim elektro- og maritim industri. Vedkommende fr utfordringen med bygge opp avdelingen. Lokaliseringen blir i de tidligere administrasjonslokalene

til Skarvik-anlegget i byen (Vestfjordgt. 96). Her har man unik maritim beliggenhet samlokalisert med andre maritime bedrifter, og god tilgang til kaier og verkstedfasiliteter. Det blir en utfordring bemanne avdelingen med kompetente fagfolk/teknikere. Deretter med lrlinger. Her vil vi ta initiativ overfor de videregende skoler for i frste omgang - utplassering. Vi trenger bde ingenirer/teknikere, montrer og lrlinger, informerer Johansen. IMES sammen med sine maritime samarbeidspartnere vil ogs kunne kanalisere arbeid til Svolvr. Bedriftens lange erfaring, innovative kompetanse, kapasitet, fleksibilitet og brede spekter av anerkjente leverandrer skal bidra til styrke den lokale og regionale maritime industri. Det vil bidra til ytterligere ,forsterke Lofotens attraktivitet i forhold til konkurransen om maritime oppdrag.
30 r i BrAnsjen

IMES AS er en autorisert elektroentreprenr

106

Nr. 1, 2012

Den nye avdelingen skal aktivt bidra med hyt kompetente tjenester, erfaring og kapasitet innenfor sitt forretningsomrde

Kina kjper norsk fisk som aldri fr

Kineserne er sinte over Nobels fredspris, men fisk m de ha.

som har spesialisert seg p elektriske- og elektroniske installasjoner ombord i skip, primrt fiskebter. Bedriften ble etablert i 1981. Selskapets hovedkontor ligger i Troms, og er lokalisert p Krmer`s anlegg. Her er tilgjengelige kaier, og fartyene kan f utfrt tjenester innen mekaniske fag, kjl/frys, isolering, proviant og fiskebruk, forklarer Johansen. Bedriften har kjpt eget kaianlegg i Tromsdalen, og arbeider med planer om nytt bygg p omrdet. IMES tar jobber over hele landet, og har i tillegg hatt store prosjekter i Russland, Portugal og Polen. I Troms jobber vi ogs med elektriske installasjoner for industri, nringsbygg som butikker og kontorer, idrettsanlegg og boliger, informerer Johansen. Vrt ml for framtiden er opprettholde, forbedre og ke vr tilstedevrelse p elektriske og elektroniske installasjoner og tjenester innenfor vre maritime og industrielle spesialomrder. Vi jobber ogs bevisst med utvikle andre markedsomrder for bygningsutstyr for kunne tilby vre tjenester ogs utenfor vrt naturlige omrde, avslutter Johansen. n

www.imes.no

ra 2010 til 2011 kte Norge sjmateksporten til Kina fra 2,3 til 2,5 milliarder kroner. Veksten til Kina str i motsetning til nedgang i salget av norsk fisk. I samme periode falt nemlig eksporten bde i kroner og mengde, viser tall fra Norges sjmatrd. I kroner falt eksporten fra 53,6 til 53,0 milliarder kroner, mens volumet falt fra 2,7 til 2,3 millioner tonn. I store tall beholdt vi alts inntektene, selv om volumet falt. rsaken var hyere priser. De strste eksportlandene Over halvparten av norsk fiskeeksport gr til de 27 EU-landene, som importerte fisk for dryt 30 milliarder kroner i fjor - omtrent som ret fr. De strste enkeltlandene er Russland (300.000 tonn), Danmark (176.000 tonn) og Kina (167.000 tonn) - noe som gjr de kinesiske markedet strre enn bde Japan, Frankrike og Tyskland i volum. I kroner og re er Rusland og Frankrike desidert strst. Samrd om Kina Fra andre deler av nringslivet har det kommet rapporter om et kjligere forhold til kinesiske partnere etter at Nobelkomiten utdelte fredsprisen for 2010 til den kinesiske dissidenten Liu Xiabu. Rett etter rsskifte kalte nringsminister Trond Giske inn nringslivet til et samrd. - Det siste ret har kontakten med kinesiske myndigheter vrt begrenset og flere norske bedrifter har uttalt at det oppleves som krevende operere i Kina. Derfor inviterer nrings- og handelsminister Trond Giske bedrifter og organisasjoner til mte for drfte muligheter og utfordringer for norsk nringsliv i Kina, het det i innbydelsen. n Nr. 1, 2012

107

fiskeri

108

Nr. 1, 2012

 sterkt kompetansemilj i nord!

CoWI satser sterkt innen Maritim Teknikk

2005 satte Norges Fiskarlag i gang et FoUprosjekt for effektivisere energiforbruket i fiskeflten. COWI fikk da ansvaret for detaljerte analyser av energibruken basert p metoder og erfaringer som COWI har gjort under tilsvarende prosjekter for fiskerindustrien. Mlet med gjennomfringen var gjre rederier og skippere klar over hva som gav hyt energiforbruk, gi rd om hvordan de kunne forbedre forbruket og hjelpe til med beregninger av ndvendige investeringer. I perioden 2006 -2010 har over 60 fiskefarty landet over deltatt i prosjektet. P bakgrunn av dette har COWIs avdelingskontor i Troms startet et nytt prosjekt i 2011, i samarbeid med Fiskeriog havbruksnringens forskningsfond (FHF). Prosjektet heter EFFEKT, og varer til utgangen av 2013. EFFEKT har som intensjon drive rdgivning og ke kompetansen innen fiskefarty, med bakgrunn i den nye kunnskapen. Energisparing henger nye sammen med det redusere klimagassutslipp, og det kreves mye kunnskap for kunne gi gode individuelle rd til hvert enkelt farty. De ulike fltegruppene har ulik driftsprofil, slik at forbedringstiltak som er gunstige for noen, kanskje ikke er gunstige for andre. Mange trenger rd som hjelper dem med skille klinten fra hveten. Det er mange der ute som gir rd, men vr database gir et godt bilde av hva som faktisk fungerer best for ulike typer farty, forklarer rdgiver i maritim teknikk ved avdelingskontoret i Troms, John Ingar Jenssen. COWI har den seneste tiden styrket sin fagstab med dyktige ingenirer, og er totalt sett blitt en stor tjenesteleverandr til den maritime sektoren samt norsk fiskeindustri. N satser vi enda mer, sier avdelingsleder for Industri & Energi Troms, ystein Dale. Ogs landbasert fiskeindustri og havbruk er nringer som vi fortsatt holder hyt trykk p, og dette er bransjer hvor COWI er godt etablert som teknisk rdgiver i dag.
vekst i CoWi MAritiM teknikk

Drift- og vedlikeholdssystemer Kartlegging av tekniske prosesser Effektivisering av drift Tiltaksvurdering og analyse Planlegging/prosjektering av lsninger Prosjektgjennomfring Evaluering Utredning og sknader
COWI Gruppen COWI er et av Norges ledende rdgivende ingenirselskap. Vi er ca 870 medarbeidere innen teknikk, milj og samfunnsplanlegging. Forretningsomrdene har vi delt inn i bygninger, industri og energi, milj og samfunn, samferdsel og vann. Vrt ml er se helheten og sette sammen team tilpasset det enkelte prosjekt. Slik skaper vi langsiktige verdier for samfunnet, brukerne og vre oppdragsgivere. Vi er en del av COWIgruppen, som med ca 6300 medarbeidere internasjonalt gir tilgang til verdifull kompetanse og kapasitet.

Nr. 1, 2012

109

Foto: Anne Ryum Olsen.

Vi ser stadig etter nye medarbeidere og er alltid pen for komme i dialog med kandidater som kan tenke seg vite mer om COWI. Med totalt 870 medarbeidere fordelt p 23 kontorsteder i Norge er COWI en solid rdgiverbedrift med mange utviklingsmuligheter. Innenfor tjenestekonseptet Maritim Teknikk leverer vi flgende ytelser:

www.cowi.no/www.cowi.com facebook.com/cowinorge

fiskeri

Flere rs systematisk arbeid med effektivisering av fiskeflten har gitt COWI en omfattende kunnskapsdatabase for energi- og NOx-reduksjoner i skip. N skal alle fartygrupper f glede av dette i en innovativ satsing av COWI.

Ny forskning
for en brekraftig fiskerinring
Fra sin base p Framsenteret i Troms, er Akvaplan-niva AS i gang med en rekke spennende forskningsprosjekter. Forskningen deres omkring den eksotiske havplanten legras og den merkelige fisken rognkjeks, kan p hver sin mte f stor nytteverdi for fiskerinringen i Nord-Norge.

kvaplan-niva AS leverer forskningsog rdgivningstjenester innen omrdene akvakultur, akvatisk biologi, milj og klimaeffekter. Med 55 ansatte fra hele 13 nasjoner, hvor 15 av dem har doktorgrad, utgjr bedriften et betydelig norsk kompetansemilj innenfor disse fagfeltene. Kompetansen er ogs noe av grunnen til at Troms-forskerne for tiden arbeider med et prosjekt under et Nasjonalt program for kartlegging og overvkning av biologisk mangfold. Programmet som er finansiert av Miljverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har hatt ml om kartlegge utbredelse og kvalitet p ulike naturtyper i kystsonen. Informasjonen skal videre benyttes som grunnlag for myndigheters og private aktrers beslutningsprosesser om arealbruk og ressursforvaltning langs den nordnorske kysten. En av naturtypene som har ftt spesielt stor oppmerksomhet, er skalte undervannsenger av planten legras.

HAvBunnens grnne enger

Omrder p havbunnen der legrasplanten har bredt seg ut likner grnne og frodige sommerenger. legrasplanten lever p grunt vann ned til omkring 7 meters dybde, gjerne med mudderbunn, og blir opp til en meter lang. Planten har kommet i forskernes skelys fordi den utgjr en svrt viktig oppveksts- og yngleplass for fisk og andre sjdyr. Det at planten er mye mer utbredt i Troms og Finnmark enn tidligere antatt, gjr det interessant forske p legrasets betydning for oppvekstvilkrene til kysttorsken, forteller seniorrdgiver ved Akvaplan-niva, Nina Marie Jrgensen. Vi vet at kysttorsken ofte har vokst opp i tareskogene rundt omkring p kysten, men ettersom tareskogene i Troms og Finnmark er blitt spist opp av krkeboller, vet vi i dag veldig lite om hvor og hvordan kysttorsken vokser opp. I vrt nye forskningsprosjekt vil vi bruke resultatene fra den nasjonale katleggingen i Troms, og vi vil forske p betydningen av legrasengene som oppvekstomrder for denne kysttorsken, forteller hun. Under legraset finnes det mye mat, og der kan ogs yngel skjule seg bedre for predatorer. Nr tareskogen er borte, er legraset en av f gjenvrende skjulesteder. Det er imidlertid tegn som tyder p at legraset er truet.

Hensikten med prosjektet er vurdere rognkjeks som rensefisk

Det er pvist en nedgang i mengden legras de siste 100 rene. Sjgress er en av verdens eldste organismer og kan blir mellom 80 000 til 100 000 r gammelt. legraset er trolig ogs flere tusen r gammelt, og det er derfor en srbar naturtype, forteller Jrgensen, som mener utbygging i strandsoner som moloer, kaier og utfyllinger er de strste truslene mot dette graset. Trusler mot legraset kan slikt sett vre en trussel mot oppvekstomrder for kysttorsken,

og derfor en trussel mot kysttorskestammene, noe som viser hvor viktig denne forskningen er for fiskerinringen.
rognkjeks

En annen spennende skapning i det vte element er rognkjeksen. Muligheten for bruke fisken som rensefisk i oppdrettsanlegg, er tema for et av de pgende forskningsprosjektene hos Akvaplan-niva og Gildeskl Forsksstasjon. Prosjektet er

110

Nr. 1, 2012

startet i samarbeid med CodFarmers som driver torskeoppdrett, og Nordlaks som driver havbruk med laks, og har potensielt stor nytteverdi for fiskerinringen. Hensikten med prosjektet er vurdere rognkjeks som rensefisk. Forskerne setter den ut i mrene sammen med laksen for spise lakselus, forteller en annen seniorrdgiver ved bedriften, Lars Olav Sparboe. Rognkjeksen er en veldig spesiell fisk. Den gyter og vokser opp der storhavet vasker inn

mot norskekysten, men drar langt ut i havet som voksen. Fisken ser nrmest forhistorisk ut, med sin klumpete fasong og en slags sugekopp under buken. N skal de alts teste ut hvor stor appetitt den har p lakselus. Rensefisk er i bruk i store deler av nringen lenger sr i landet, men til dags dato har man ikke funnet noen god rensefisk som tler det kalde klimaet i Troms og Finnmark. Hvis rognkjeksen fungerer slipper man bruke miljskadelige kjemikalier i

bekjempelsen av lakselusen, forteller Sparboe. Forskningsprosjektet ser ogs p mulighetene for drive oppdrett av rognkjeks, avslutter Sparboe. n

www.akvaplan.niva.no/

Nr. 1, 2012

111

foto: Lars Olav Sparboe

fiskeri

USA fjerner straffetollen p norsk laks

N
orges sjmatrd er tilfreds med beslutningen fra USITC om fjerne bde antidumping- og antisubsidieavgiften som var innfrt mot fersk hel laks fra Norge. Det er gledelig at de undvendige handelshindringene n fjernes. Sjmatnringen i Norge har arbeidet hardt for besvare alle sprsml fra amerikanske myndigheter i gjennomgangen av saken og vi er tilfreds med at vre argumenter har blitt forsttt og er blitt tillagt vekt i vurderingen, sier direktr for markedsinformasjon i Norges sjmatrd, Egil Ove Sundheim. Straffetollen p fersk hel laks fra Norge ble opprinnelig innfrt i 1991. Selv om antidumpingtollen p nesten 24 % n er borte anser ikke Sjmatrdet det som sannsynlig at man vil se en umiddelbar og signifikant kning i eksporten av fersk hel laks fra Norge til USA. Selv om vi ikke forventer en stor kning i eksporten av fersk hel laks til det amerikanske markedet, s pner avgjrelsen for at norske eksportrer n kan respondere p ettersprsel i de segmentene i det amerikanske markedet som er villig til betale

US International Trade Commission (USITC) besluttet i gr fjerne den 20 r gamle straffetollen p norsk laks. Norsk laks vil fra n av bli gitt like konkurransevilkr p det amerikanske markedet som laks fra andre lakseproduserende land.

litt ekstra for fersk hel laks fra Norge, sier Egil Ove Sundheim. Det amerikanske markedet er verdens strste for atlantisk laks. Fr innfringen av restriksjonene for 20 r siden var USA blant de strste markedene for norsk laks og av avgjrende betydning i utviklingen av de norske oppdrettsselskapene som i dag danner den ledende laksenringen i verden. I dag er det amerikanske markedet for atlantisk laks dominert av fersk hel laks fra Canada og fersk laksefilet fra Chile. n Kilde: www.seafood.no

Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og rret.

Norway Royal Salmon ASA NO 864 234 232

TRONDHEIM: Olav Tryggvasons gt. 40 Pb. 2608 Sentrum 7414 Trondheim Tel: Fax: +47 7392 4300 +47 7392 4301 KRISTIANSAND: Gravane 8 Tel: Pb. 110 Fax: 4662 Kristiansand +47 3812 2666 +47 3812 2679

112

Nr. 1, 2012

Med verkstedlokaler og forretningsbygg plassert i Vik p Smna, ligger kranleverandren Truck Tek strategisk plassert midt i Norge. Det er kun 4 mil til hurtigrute-kai og flyplass, og de er lokalisert rett ved siden av bygdas riksvei.

Srger for tunge lft langs kysten

ette er faktorer som vil vre nyttige verkty i arbeidet med styrke vr posisjon som totalleverandr av hydraulikk, kraner, vinsjer, sakkyndig kontroll og servicelangs store deler av kysten, sier daglig leder Thaya Arumairasa. Bedriften tilbyr produkter og tjenester til btutrustninger samt on- og offshoremiljer.
Med fiskerinringen i kikkerten

Daglig leder Thaya Arumairasa. Selskapet jobber ogs med kunne etablere seg p kairelaterte omrder slik at muligheter for ta i mot bter forefinnes.
posisjonerer seg Mot petro

Vr satsing skjer hovedsakelig mot fiskeoppdrett, fiskebter og den generelle havbruksnringen, et marked vi opplever som godt og stabilt, sier daglig leder. Hele tiden jobber vi hardt for n vrt ml om bli den foretrukne, mest rasjonelle og lnnsomme samarbeidspartneren p mekaniske verkstedtjenester langs kysten. Vi sker ogs bli den strste aktren innen kontroll og service p arbeidsutstyr fra Mre og Romsdal til Finnmark, legger han til. Men man nr ikke slike ml uten stor og riktig kompetanse. Bedriftens ansatte besitter i dag en solid kunnskap om bransjen og flere har mange tirs erfaring. Vi har sakkyndige personer, godkjente kontrollrer, ingenirer og ulike fagarbeidere. De fleste arbeidere har vrt i firmaet mer enn 18 r, forklarer lederen.

Bedriften nsker ogs posisjonere seg innen offshore. Ved siden av ha gjennomfrt ndvendige prekvalifiseringer har de ogs valgt g inn p eiersiden i Sentrums Nringshage, en aktiv klynge av bedrifter som retter seg inn mot petroleumsindustrien. Vi nsker vre synlig ogs innenfor oljebransjen, og har bevisst satset sterkere p markedsfring inn mot olje- og gassmarkedet.
Da er det av stor betydning for oss posisjonere oss i det mest aktive miljet i vr landsdel, forklarer Thaya. Truck Tek AS har i dag tte ansatte, og omsetter for rundt 19 millioner i ret. Firmaet

ble etablert i 1988 av grnderen Louis Ulvr, som tidligere hadde vrt importr av HIAB, verdens mest solgte hydrauliske kran. Han nsket satse p renovasjon og videresalg av hydrauliske trucker, derav firmanavnet. Etterhvert ble virksomheten lagt om, og siden 1990 har hydrauliske kraner vrt Truck Teks hovedgeskjeft. Det frste leddet i navnet kan sledes sies vre noe misvisende, men gir dog informasjon om firmaets historie, avslutter Thaya. n

www.trucktek.no

Nr. 1, 2012

113

Foto: Inge Ove Tysnes.

fiskeri

Effektiv merking. Blekkstrlemerking av emballasje skjer direkte p produksjonslinje, i alle hastigheter.

Regionssjef i ACT Logimark, Ruben Nergrd gratulerer daglig leder og grnder i Gourmet Lyngen Kirsti Sollied med ferdig produkt ute i disk. ACT Logimark har levert komplett veie- og merkelsning samt alle etiketter p F-Pak og D-Pak.

Merkbar tilstedevrelse
ACT Logimark er totalleverandr av industrielle merke-, kontroll- og systemlsninger til industrien. Siden etableringen i Troms vren 2010, har de p kort tid ftt en omfattende kundeporteflje innenfor blant annet kjtt-, bryggeri-, og fiskeribransjen.
i ser et stort behov for vre produkter og vre lsninger, og er tatt varmt imot som en alternativ leverandr til industrien her i nord, sier regionssjef for ACT Logimark i NordNorge, Ruben Nergrd. Det siste ret har vi opplevd stor vekst, og i vr region har vi jobbet spesielt mlrettet mot kunder i fiskeribransjen. ACT Logimark har n flere strre prosjekter innen fiskerisektoren hvor leveransene har vrt banebrytende, forteller han. En av kundene det vises til, er Mainstream Hammerfest, en ny fabrikk for lakseforedling. ACT Logimark har sammen med selskapene First Process og Valka levert sjekkvekter, metalldetektorer, print and apply etiketteringsmaskiner samt etiketter. Vre produkter er spesielt robuste og egnet for industri. Dessuten gir vr leveranse en mer stabil og sikker drift, sier prosjektansvarlig i ACT Logimark, Egil Srflaten. Et eksempel er metalldetektorene vi har levert. De er de eneste metalldetektorene i verden som kan jobbe i flere frekvenser samtidig, noe som betyr en bedre og jevnere deteksjonsevne. Det resulterer i frre feilutkast og en mer optimal drift, sier han. Bra-vask/Bra-kasser p Hery har et nytt

konsept med en egen produksjon av EPS fiskekasser vegg i vegg med fiskefabrikken til Marine Harvest. ACT Logimark har levert en helt spesiell lsning med automatisk vektkontroll av alle kasser, logomerking og sporkodemerking. Hos Bra-vask har vi laget en unik lsning

ACT Logimark er leverandr til alle industrier, store s vel som sm

i den forstand at det er frste gang at alle EPS-kassene kan kontrolleres og merkes i et og samme system, forklarer Srflaten. Tidligere har man benyttet manuelle, og tilfeldige vektkontroller av de ferdige kassene. Her fr man en optimal produksjonsstyring fordi man under hele produksjonen har vektkontroll p samtlige kasser. Dessuten kan kassene merkes med en unik sporkode. Denne koden flger kassen hele veien og gjr den sporbar, legger han til. ACT Logimark er leverandr til alle industrier, store s vel som sm. De har kunder innenfor en rekke forskjellige bransjer, fra

enkeltmannsforetak innenfor landbruk, til Norges strste industrikonsern. Vi er spesielt fornyde med ha vrt med den nyoppstartede kjttprodusenten Gourmet Lyngen, sier regionssjef Nergrd. Her har vi ftt levere en totallsning for veiing og merking, samt alle etiketter, som er produsentens kommunikasjon med kunden nr varene ligger i kjledisken. ACT Logimark har bisttt med sin kompetanse innenfor regelverket for merking av de ulike forpakningsnivene, spesielt tilknyttet veievare. Vi har ogs satt inn et nytt merkingsystem for pfring av logo p kassene. Tidligere har det vrt begrenset hvor mange farger man kunne benytte, men med ny teknologi kan man n merke kassene i fire fargers logoer, i alle fargekombinasjoner. Den digitale fargeblekkmaskinen gir en unik mulighet til merke fiskekasser i EPS eller hvit papp emballasje med logo i alle farger. Det er n enkelt lage nye logoer med tekst, bilder og datafelter, hevder prosjektlederen. Dette er et helt eget fag som man m kunne for vre en leverandr til denne industrien, forklarer han. Regionssjef Ruben Nergrd er opprinnelig fra Finnsnes i Troms men har nettopp avsluttet et fire r langt opphold i hovedstaden. Som hjemvendt nordlending synes han det er flott kjre rundt p kundebesk i vr langstrakte landsdel. Vi har en stor region og kundene er sjelden plassert midt i byene. Det blir mange timer bak rattet. Men vi drar dit kundene er uansett, avslutter regionssjefen. n

www.act-gruppen.com/nor

114

Nr. 1, 2012

Nr. 1, 2012

115

fiskeri

Goliat tar form

tildeling av et stort antall driftskontrakter

Lisenspartner

116

Nr. 1, 2012