immunforsvaret Hekot Geir jean Opplevelsen av smerte varierer fra individ til individ. Blir smerteterskelen pavirket av stress og fysisk aktivitet? nhonyen mellom stress isin, professor i Fysialny ykslomstisiko er loves Den som har mye 4 ajave Stolslitern : modell som de kan s som er story enn damn selyDr. M. Fried! 1 930-talet en indzemedisinsk prak sisi San Franciseo, Han matte ofie skiflo ut pasientstolen p slitasje. Vakimesteren som foretok stolbytte, spurte ham ha slags pasienter hau hadde, siden han mite te bytte sto il dem SA ofte, Ma ay Friedmans pasienter var men ‘med hjerteinfsrkt, og han fant at dis- se skilte seg ut fia andre pasiente De idspressedk Denne type okt sjanse for 6 & teller professor Ursin, En sik jak lidelse er pavist hos halvparten av dem som blir wlo- ikke pivist nocn organisk lidelse. Ti genta die personene Zaller inn vvanlig psykiatri, Resten av cr har ikke annet & holde seg til enn det pasientene selv forteller 50 prosent av alle sykemeldinger er dderfor kun basert pi pasientenes. meddelels loge Leer av dyrene Hieron vlge ut do intormaso nen sm sal Komme inn, Dette tdeler og! smene, Deter ug 8 ‘oni pecrteulleredopd fins (symapsgpassaye, Som set de sam mnesigntoubstanse vier bide innenfor immunsystemet og smerte= systemet Stoffel interleukin! som produseres av immunsystemets makrofayer hos bide dyr og mennes rasjonell sykdoms- 0 Et dyr som er skad eller anngn betennelse, rekker so tilbake, Det fir fit feber, blir veld trot og gir og k forer til et mativsy seg, Dette forat on Tov til 4 dominere. Men andre motivsystemer vil ete Dyvot blir tl slant v tent eller kaldt, Det jumper til vane Thullet, ag er pi vei ul ay sykdom- ‘men, Dette et et fornuftig system som naturen selv bevarer r hvert overta Sykt trygdesystem? tenkes Al ford lose smerteproblemen profissor Ursin. Det Wile pom vir tris rund kroniske smcttist cer det mest fornuige. Dagens tye ddosamfunn belomner inaktivtet strafer aktivitet Hvis pasi 1 ikke soker biel en sit utbets Ise og begyaner & noe, gjer det bide vondt koster penger. Et sorgclig para som kanskje hemnver helbred- ‘elsen hos mange. Smerteadforden holde ge seg, inne, v.L.) mi nemlig brytes far en del for de kan komme ut av denne pinefulle situagjonen Litt av hvert 7.500 personer dor hvert fri Norge pi grunn av royking. Professor Ursin ser pi ray king som en adferdsforstyrreks. Roy: ligste Grsaksfakior i ut lungekreft, ag ober i illegg risthoen for andre andedretissykéornmer Bide stress oy rayking oker risikoen marker! for hjertinfarkt Magesir ble tidligere ansett & vere 0 psykosomatisk 1. Vi vet i dag at lidetsen har bakteriete Srsak= cer. Ved bchandling av magesir= ssymptomer uten si er det derimot mye & hente innen psykoterapicn forteller Holger Ursin. Det forskes nd intenstionen psyko- immunologi i Norden, Europa og, USA. Det finnes i dag mer enm tre ade u psykoimmunologi orskes det aktiv, Professor Ursin ogtller a universitet iB Norges hovedsete for psy ‘of ai de har forskningssamarbeid ‘med hollandske forskermiljaer. 1 til- pe i Ost, med Forskning innen dette omradet, Til rn har It over 1000 mennesker blitt tundersokt, Det blir spennende 3 se hava vitenskapen kan kaste ev nytt onde orn @ in sie ‘ha putter Tider fr Pen roe laren. lysaver dette spe arene som komm