2006-2

ROMFART www.romfart.no

STS-114

Den internasjonale
romstasjonen

Ny Måne-rakett

Varmluftballong
til Titan?
INNHOLD www.romfart.no

ROMFART STS-121 i startgropen

TR
ONAUTISK Utgiver:
FO
S

Norsk Astronautisk Forening Idet Romfart 2-2006 går i trykken

NORSK A

RE
NING

Postboks 52 Blindern er det bare dager igjen til den plan-

0313 Oslo lagte oppskytingen av STS-121. Det
1951
vil bli den første romfergeferden på
ett år, og den andre siden Colum-
Redaktør: Øyvind Guldbrandsen bia-ulykken, som fant sted i februar

NASA/KSC
2003.
Redaktør, romfergen/ISS: Side 6
Ivar Johansen

Sideutlegg: Øyvind Guldbrandsen

Margrethe Maisey
RS-68 på større CaLV
Medarbeidere i dette nummer:
Cathrine Hallberg CaLV, den store bæreraketten som skal benyt-
Lóránd Lukács jr. tes til NASAs planlagte bemannede månefer-
der, er blitt enda større og har fått kraftigere
rakettmotorer, RS-68.
eRomfart / www.romfart.no: Dette er den siste av endringer som er
Erik Tronstad gjort i programmet siden de tekniske detal-
jene ble offentliggjort høsten 2005. Tidligere
Redaktør, Romfart Ekspress: har CLV fått forlenget førstetrinn og CAV fått
Ragnar Thorbjørnsen redusert diameter.

NASA
Side 8
Utsendelse: Johannes Fossen m. fl

Annonseansvarlig:
Margrethe Maisey
Spirit parkert
"Home Plate". Foto: NASA/JPL/Spirit

Annonsepriser:
A6 kr. 450, A5 kr. 900, Mars-bilen Spirit har blitt parkert
for resten av 2006. Det gir mulig-
A4 (helside) kr. 1200, A3 (tosiders) kr. 2000.
het for omfattende langtidsstudier
Vedlegg i utsendelse kr. 1600 (+vekt­tillegg).
av stedet den vil oppholde seg på
Priser for farger, annonsering i flere utgaver, resten av Mars-vinteren. Men Op­
kontakt annonseanvarlig: maisey@mac.com portunity kjører videre.
Side 12
Kontakt:
Telefon: 880 0313 0 (flexinummer)
e-post: naf@romfart.no
redaksjonen@romfart.no
Bankkontonr.: 9235.15.91406 Ballongferd på Titan?
Organisasjonsnr.: 979 960 875
Huygens korte fallskjemferd ned
Trykk: Tøyen Trykk A/S Titan-atmosfæren i 2005 har gjort
Tvetenveien 162, 0671 Oslo forskerne tørste på mer. Blant for-
slagene finner vi en RTG-drevet
Utgivelsesfrekvens: 4 nummer per år varmluftballong, som vil kunne
sveve over Titans overflate i må-
Tibor Balint

Opplag: 900 nedsvis.

Side 15
ISSN 1502-5276

 Romfart 2006-2
 www.romfart.no INNHOLD
Nr. 2-2006

Forberedelsene til STS-114 Aktuelt: Side 4-5

Det er ikke bare å fylle en
romferge med drivstoff, nyt-
telast og astronauter, trykke
på startknappen og håpe at
- Ny nyttelastrekord for Ariane 5
- Asteroidepassering for New Horizons
- Europas første værsatellitt i polbane
- Mer solobservasjoner

det går bra. En romfergeferd STS-121 startklar Side 6

krever nitidige forberedelser.
Særlig når den forrige endte Endringer på CaLV Side 8
med katastrofe. - Oversikt rakettmotorer Side 11
NASA/KSC

Side 18 Spirit parkert på Mars Side 12

- Opportunity fortsetter Side 14

Varmluftsballong til Titan? Side 15

- Titans hav av sand Side 17
Tilbakeblikk på ISS - del 6 STS-114: Forberedelser Side 18
Del 6 av soga om den in- Den internasjonale romstasjonen
ternasjonale romstasjonen - Ekspedisjon 9 Side 34
ISS tar for seg resten av - Ekspedisjon 10 Side 42
Ekspedisjon 9, hele Ekspe- - Ekspedisjon 11 Side 52
disjon 10 samt Ekspedisjon
11 frem til oppskytingen av STS-114: Ferden Side 56
Discovery på STS-114.
NASA

Side 34 Oppskytingsoversikt Side 63

STS-114
Det var stor spenning knyttet til
gjennomføringen av STS-114, som
fant sted sommeren 2005. Dette
var den første romfergeferden
NASA/KSC
Forsiden:
Den amerikanske romfergen Dicovery
nærmer seg den internasjonale rom-
stasjonen under STS-114. Bildet er tatt
den 28. juli 2005, gjennom et vindu
i den russiske Pirs-modulen, under
ISS-Ekspedisjon 11. I forgrunnen oppe
t. h. ses det russiske romfartøyet So-

etter Columbia-ulykken. juz-TMA-6 tilkoblet Zarja. Til vens­tre

Side 56 på stasjonen ses PMA-3, på høyre side
litt av luftslusen Quest.
Du kan lese (mye) mer om ISS og
STS-114 på side 16-62.
Abonnement på Romfart /medlemskap i Norsk Astronautisk Forening (www.romfart.no):
Abonnement på Romfart følger med medlemskap i Norsk Astronautisk Forening, som også
inkluderer nyhetsbulletinen Romfart Ekspress, nyhetsmeldingene eRomfart (pr. e-post) og Baksiden:
innbydelser til foreningens møter, foredrag, arrangementer og ekskursjoner. Jorden, med inntegnede landegren-
Satser: Personlige medlemmer: Kr 195,- pr. år. Gruppemedlemmer (info i tre eks.): Kr 370,- ser, fotografert fra Meteosat-8. Denne
europeiske værsatellitten befinner seg
Opphavsrett:
Artikler, innlegg og bilder fra Norks Astronautisk Forenings publikasjoner kan gjengis kun
36 000 km over punktet der ekvator
etter skriftlig tillatelse fra redaktøren og/eller artikkelforfatteren/fotografen. Artikler og og 0°-meridianen krysses.
innlegg uttrykker forfatterens personlige meninger og er ikke nødvendigvis å oppfatte som En syklon ses over Madagaskar,
redaksjonens eller foreningens. Dersom artikler fra blader blir helt eller delvis gjengitt, eller mens store mengder sand og støv som
de blir brukt som kildemateriale, må følgende retningslinjer følges:
1) Oppgi følgende:
har blåst fra Sahara og ut i Atlanteren
Gjengitt fra/Kilde: Romfart nr. xx, publikasjonsår, artikkelens tittel, ses i en månesigdform som strekker
artikkelfofatteren(e)s navn, "Utgitt av Norsk Astronautisk Forening". seg fra Gibraltarstredet, vest for Kana-
2) To eksemplarer (evt. kopier) av publikasjoner skal sendes redaksjonen. riøyene til Nigeria/Kamerun.

Romfart 2006-2

AKTUELT
GTO-rekord for Ariane 5
De to satellittene Satmex 6 og Thai-
com 5, som ble skutt opp med en
Ariane 5 ECA-rakett den 27. mai
2006 (se s 63), hadde til sammen en
masse på over 8,2 tonn. Det er ifølge
firmaet Arianespace den tyngste
nyttelast som er sendt opp i geosta-
sjonær overføringsbane (GTO).
ESA/CNES/Arianespace
Stor og sterk: Ariane 5 ECA. Opp-
skytingen på bildet fant sted 11.
mars 2006.
Av massen utgjorde Satmex 5,5
tonn. Oppskytingen av satellitten,
som har 36 C- og 24 Ku-bånd tran-
spondere, skjedde tre år forsinket
og etter mye økonomisk trøbbel hos
moderselskapet. Satmex er bygget i
Asteroidepassering for New Horizons
På vei gjennom asteroidebeltet
passerte den amerikanske Pluto-
sonden New Horizons den 13. juni
2006 102 000 km fra den lille asteroi-
den 2002 JF56.
De ansvarlige bak New Hori-
zons hadde på forhånd overhodet
ikke prioritert å foreta noen asteroi-
depasseringer. Årsaken er at man
4 ROMFART 2/2006
Europas første værsatellitt
USA, Thaicom i Frankrike. MetOp-1, som etter planen skal
Dette var den 171. Ariane-opp- skytes opp fra Baikonur den 17. juli
skytingen, den 27. av en Ariane 2006, blir Europas første meteoro-
5-rakett (hvorav fire mislykkede), logiske satellitt som skal kretse i
og den femte av versjonen Ariane 5 polbane rundt Jorden.
ECA (den første var mislykket). Til nå har alle Europas meteoro-
Ariane 5 ECA er designet nett- logiske satellitter, også kalt værsa-
opp for å skyte opp to store satellit-
ter om gangen til GTO. Men kapa-
siteten til GTO på 10 tonn er ennå
ikke fullt ut utnyttet.
En bæreraketts nyttelastkapa-
sitet til GTO ligger på omtrentlig
30 % av hva den ville klart til lav
jordbane avhengig av faktorer som
drivstofftypen i rakettens øvre trinn
og oppskytingsbasens beliggenhet.
Romfergene er blant de rom-
fartøy som kun kretser i lave baner
(høyde på noen hundre km.) GTO
er den avlange banen satellitter
må innom for å komme seg til den
36 000 km høye geostasjonære ba-
nen. Til den manøveren brukes som
regel satellittens eget drivstoff, som
krever omtrent halvparten av satel-
littens oppskytingsmasse.
I motsetning til hva Arianespace
opplyser får vi her påpeke at Apol-
lo-romfartøyene hadde masser på
rundt 45 tonn hver da de ble sendt
ESA/Eumetsat/EADS Astrium
mot Månen med Saturn V-raketter i
1968-1972. Til en slik bane trengs en
utgangshastighet på rundt 11 km/s,
mens GTO trenger en utgangshas-
tighet (eller hastighet i forholdt til
Jorden ved perigeum) på ”bare”
rundt 10 km/s. For å kretse i lav
jordbane trengs en hastighet på ca.
7,8 km/s. Startklar: Europas MetOp-1
mere noen asteroider av denne stør-
relsen enn 2-3 millioner km. Det var
helt tilfeldig at New Horizons kom
ikke vil sløse med styredrivstoff så mye nærmere noen asteroide enn
som er avsatt til de langt mer ene- dette, noe som først ble oppdaget
stående Kuiper-passeringene New etter oppskytingen.
Horizons skal foreta i 2016-2020. På grunn av sin lille størrelse på
Asteroidebeltet er mye mer rundt 2,5 km har 2002 JF56 kun en
sparsommelig ”befolket” enn de utstrekning på drøyt én piksel på
fleste science fiction-historier skal bilder fra fargekameraet ”Ralph”,
ha det til. Statistisk sett skulle New tatt fra nærmeste passeringsav-
Horizons derfor ikke passert nær- stand. Likevel ble det foretatt ob-

i polbane oppskytingsklar
tellitter, blitt sendt opp i geostasjo-
nær bane. Herfra, i 36 000 km høyde
(tilsvarer nesten tre ganger Jordens
diameter), har man utmerket utsikt
til mesteparten av den halvkulen av
Jorden som vender mot satellitten
(se bildet på baksiden av bladet).
Problemet er at man fra geostasjo-
nær bane har dårlig eller ingen dek-
ning av polområdene. Den oppga-
ven må satellittene i polbane ta seg
av. MetOp skal kretse i en betydelig
lavere høyde på 800-850 km.
Amerikanerne har i mange år
hatt meteorlogiske satellitter i pol-
bane, både NOAA sine sivile (POES
– Polar Orbiting Environmental
Satellite) og de militære (DMSP
– Defense Meteorological Satellite
Program). Disse to seriene har man
for flere år siden vedtatt skulle slås
sammen til én, kalt Npoess (Na-
tional Polarorbiting Operational
Environmental Satellite System).
Men ett tiår gamle programmet har
vært plaget av alskens problemer,
og oppskytingen av den første Npo-
ess-satellitten er først ventet i 2011.
De europeiske Metop-program-
met og de amerikanske meteoro-
logiske satellittene er lagt opp for
utfylle hverandre. Målet er å ha til
sammen tre operative satellitter
oppe om gangen. Alle vil kretse i
solsynkrone baner. De to amerikan-
ske satellittene skal passere ekvator
hhv. grytidlig på morgenen og på
ettermiddagen. Den ene Metop-sa-
tellitten skal passere ekvator tidlig
på formiddagen.
servasjoner, bl.a. for å teste romson-
den. Kameraet LORRI, som har fire
ganger høyere romlig oppløsning,
ble ikke brukt, siden linsedekselet
først vil bli fjernet senere i sommer.
New Horizons ble skutt opp i
januar 2006, skal passere Jupiter
i februar 2007 og Pluto og dens
måner Charon, Nix og Hydra i juli
2015. De to sistnevnte fikk navn
helt nylig. Nix er den egyptiske
skrivemåten for det greske, allerede
ROMFART 2/2006
Mer solobservasjon
Skjevt blikk på Solen: Norge har en viktig rolle Japans Solar-B-prosjekt.
ESA har vedtatt å ytterligere for-
lenge operasjonstiden for solsatel-
litten Soho, fra april 2007 til desem-
ber 2009. Dermed vil man kunne
samkjøre Soho-observasjoner med
observasjoner fra en internasjonal
flåte på fem nye solobservatorier
som er planlagt skutt opp i løpet av
de kommende to år.
De første av disse blir NASAs to
Stereo-romfartøy. Stereo A og -B vil
være identiske med hverandre og
skal foreta 3D-analyser av Solen fra
hhv. foran og bak Jorden i forhold
til Jordens gang rundt Solen. Soho,
som går i bane rundt L1-punktet
mellom Jorden og Solen, vil fungere
som et ”tredje øye” for Stereo. Til
sammen vil disse gi oss bedre vars-
ler om skadelige solutbrudd.
Den 23. september 2006 skal den
japanske satellitten Solar B (bildet)
opptatte (av en asteroide) navnet
Nyx, som ifølge mytologien var
Charons mor og mørkets og nattens
gudinne. Hydra (tidligere S/2005
P1) skal ha vært en guffen skapning
NASA/JHU-APL/Ø.G
med slangekropp og ni hoder. (Plu-
to regnes fortsatt som Solsystemets
niende planet.) Nix og Hydra har
initialene til New Horizons.
Du kan lese mer om New Ho-
rizons, Pluto og relaterte temaer i
Romfart 1-2006 side 8-31.
AKTUELT
JAXA
etter planen skytes opp. Prosjektet,
som er et samarbeid mellom JAXA
(Japan Aerospace Exploration
Agency), USA og Storbritannia, har
i likhet med Soho viktig norsk del-
takelse. Det er Kongsberg Satellite
Services’ bakkestasjon på Svalbard
som skal lese ned mesteparten av
dataene fra Solar-B, som vil gå i
solsynkron polbane rundt Jorden.
Dataene skal fordeles via Astro-
fysisk institutt ved Universitetet i
Oslo. Solar-B skal primært studere
Solens ytre fotosfære og korona.
I september 2007 skal ESAs
mikrosatellitt (ca. 100 kg) Proba-2
skytes opp, etterfulgt av NASAs So-
lar Dynamics Orbiter i 2008.
Øyvind Guldbrandsen
(Alt på side 4 og 5)
Innaskjærs: Asteroide ohoi!
5
Bemannet Romfart

STS-121/ Discovery i rute

for oppskyting 1. juli 2006
Romfergeferden STS-121 har nå i lang, lang tid vært på Av Ivar Johansen
”leppene” til oss romfartsinteresserte over hele kloden siden
romfergen Discovery avluttet sin STS-114-ferd ved Edwards
Air Force Base i California den 9. august 2005. Klargjøringen
av romfergen Discovery har stort sett fulgt ”kladden” fra STS- skummet som isolerer tankens yt­
114 ferden (se s. 18-33). Det som var nytt denne gangen og terside og som har vært mer enn
samtidig første gang man gjorde ved Kennedy romsenterets nok omtalt tidligere. Da dette var
gjort ble mannhullet fjernet slik at
store VAB-bygning (Vehicle Assembly Building) var å fysisk man bokstavelig talt kunne gå inn i
ta seg inn i den store utvendige drivstofftanken. selve tankens bakre del for å skifte
ut ECO-sensorene med de nye og
bedre utgavene. Samtidig som dette
ble utført i bakre del av tanken, ble
Våren 2006 ble en travel tid inne i side: Man ville bytte ECO sensorer det også utført en jobb på toppen
VAB. Travlere enn det som er vanlig til en nyere produksjonsserie. av tanken. Man hadde hatt små
foran klargjøringen av et romfer­ uregelmessigheter med en ventila­
gesystem før utrullingen til opp­ KIRURGISK INNGREP I TANKEN sjonsventil her, så her tok man av
skytingsområde 39 ved KSC (Ken­ Som sagt så gjort, og i tidsperioden den sorte hetten før man monterte
nedy Space Center). Som omtalt i 28. mars til 18. april 2006 ble dette en ny oksygenventil slik at man var
STS-114 artikkelen i dette bladet ”kirurgiske inngrepet” utført i VAB. trygge på at dette problemet ikke
var ECO-sensorene (Engine Cutoff Teknikere fra Lokheed Martin ved skulle dukke opp i en kritisk tid før
Sensors) i romfergens drivstofftank New Orleans i Louisiana, hvor rom­ oppskyting.
den største nøtten å knekke for fergens drivstofftanker blir produ­
ingeniører og teknikere ved KSC sert, kunne så gå løs på en arbeidso­
før STS-114. Da drivstofftank nr. perasjon som også var ny for dem. Under: Nesehetten øverst på tan-
ET-119 (til STS-121) ankom KSC, var I drivstofftankens bakre ende sitter ken har her blitt tatt av for installa-
den utstyrt med ECO-sensorer fra det et mannhull, noe som er veldig sjon av en ny oksygenventil.
samme produksjonslinje som driv­ vanlig blant annet på båter. Etter at Denne ventilen tar seg av fuktig-
stofftanken til STS-114 hadde. Her drivstofftanken var blitt hengt verti­ hetsdamp rett før oppskyting når
var det da ingen tvil om hva som kalt ned fra taket i VAB kunne man det flytende oksygenet ”koker
skulle gjøres fra Lockheed Martins begynne å fjerne det beskyttende over”, slik det skal ifølge boka.
(Foto: NASA/Jim Grossmann)

Til venstre:
I den midtre hallen inne i VAB-
bygningen er man i ferd med å
tette mannhullet bak på drivstoff-
tanken etter å ha montert ECO-
sensorer. Man legger på et grun-
ningsstoff før denne bakre delen
blir påsprøytet nytt skumbelegg.
(Foto: NASA/Jim Grossmann)

 Romfart 2/2006
 romfergeprogrammet

Inne i nyttelastrommet ute på

oppskytningsplattform 39B. MPLM-
logistikkmodulen Leonardo er un-
der montering i lasterommet til
Discovery. All nyttelast blir installert
via dette nyttelastrommet ute på
plattformene.
(Foto: NASA/KSC)

UTRULLING
Discovery/STS-121/RTF (return
to flight) ble rullet ut til oppskyt­
ings­plattform 39B den 19. mai.
Forsyningsmodulen Leonardo ble
installert i Discoverys lasterom ute
på plattformen fire dager senere.
Den 31. mai ble vindtunneltester
evaluert og man fant ingen store
uregelmessigheter som tilsa en
utsettelse slik det ble før STS-114.
Man ligger altså ”foran skjema” hva
fremdrift angår. Drivstoffet til rom­
fergens bane– og justeringsmotorer
foran og bak er allerede fylt på.
Astronautene Steven Lindsey,
Mark Kelly, Michael Fossum, Lisa
Nowak, Piers Sellers og ESA-astro­
naut Thomas Reiter gjennomførte
en simulert nedtelling samt evaku­
eringstrening ved KSC fra 12. til 15. Romfergesystemet kan være et syn som kan virke ”skremmende” har
juni. flere astronauter hevdet til artikkelforfatteren. Sett fra siden blir det ikke
Oppskytningsdato er berammet Discovery mindre ”skremmende” der hun nå står klar til et nytt besøk til
til 1. juli. Jo da, det ser ut til å bli en romstasjonen ISS.
interessant sommer i år også... (Foto: NASA/KSC.)

Romfart 2/2006

bemannet romfart

Større CaLV-rakett til de

neste måneferdene
Den meget kraftige bæreraketten NASA
skal utvikle til sitt neste bemannede måne-
program skal utstyres med fem rakettmo-
torer av typen RS-68 i stedet for fem rom-
fergehovedmotorer (SSME). Dessuten skal
diameteren på bærerakettens kjernetrinn
økes fra 8,4 til 10 meter.

Av Øyvind Guldbrandsen

B æreraketten, betegnet
CaLV, eller uoffisielt
Ares 5, skal benyttes til å
sende månelandingsfar-
tøyet og et unnslipnings-
trinn opp i jordbane. Her
skal et CEV-fartøy (Crew
Exploration Vehicle), som
astronautene sitter i, ko-
bles til før unnslipnings-
trinnet sender både måne-
landingsfartøyet og CEV
videre mot Månen. (Se
omtale av måneplanene i
Romfart nr. 3-2005).
BILLIGERE, KRAFTIGERE
RS-68-rakettmotorene
benyttes i dag i førstetrin-
net på de forholdsvis nye
EELV Delta IV-rakettene
(Evolved Expendable
Launch Vehicle). Prisen
pr. motor ligger på 16 mil-
lioner dollar, men NASA
anslår at den oppgraderte
RS-68-versjonen som skal
benyttes på CaLV vil kos-
te rundt 20 mill. dollar pr.
stk. Men dette er fortsatt
bare halvparten av det

Siden de første offentlige illustrasjonene av bæreraket-

tene i Constellation-programmet ble publisert høsten
2005 har visse endringer blitt vedtatt og flere vil utvilsomt
bli gjort før farkostene forlater Jorden. Illustrasjonen t.h.
viser de siste versjonene: Synlige forandringer er at dia-
meteren på kjernetrinnet til den store CaLV-raketten er
økt fra 8,4 til 10 meter, mens den mindre CLV-raketten har
fått et førstetrinn med fem segmenter (som CaLV) i stedet
for fire (som romfergen). Diameteren på CEV-fartøyet på
toppen har blitt redusert fra 5,5 til 5 meter. (Ill.: NASA)

 Romfart 2006-2

en engangsversjon av SSME, som
NASA tidligere planla til CaLV, ble
anslått å skulle koste. I tillegg ville
man fått kostnadene med å bygge
anlegg for å masseprodusere SSME-
motorer. Dagens romfergehoved-
motorer blir ikke masseprodusert,
siden de er konstruert for å brukes
mange ganger. Til gjengjeld koster
de desto mer pr. stk.
RS-68 har dessuten rundt 60 %
høyere skyvekraft enn SSME (rundt
2,9 MegaNewton ved havoverfla-
ten.)
RS-68 er fra grunnen av designet
for å være rimelige å produsere.
F. eks består den av mer enn 80 %
færre deler enn den kompliserte
SSME-motoren.
Til gjengjeld er både spesifikk
impuls (et mål for hvor effektivt
drivstoffet utnyttes) og forholdet
skyvekraft:masse dårligere for RS-
68 enn for SSME. Derfor vil CaLVs
nyttelastkapasitet langt fra øke like
mye som rakettens masse eller sky-
vekraft nå vil øke i henhold til de
nye planene.
RS-68 ble utviklet på 1990-tal-
let til EELV Delta IV-programmet.
Dette var den første store rakettmo-
toren for flytende drivstoff som ble
utviklet fra grunnen av i USA siden
nettopp SSME, 20 år tidligere.
Romfart 2006-2
STØRRE BÆRERAKETT
For å få plass til fem RS-68 moto-
rer, men først og fremst de større
mengdene drivstoff disse vil kreve
i forhold til SSME, er diameteren
på CaLV-rakettens kjernetrinn økt
fra 8,4 til 10 meter. Kombinert med
den høyere skyvekraften vil dette gi
CaLV større nyttelastkapasitet enn
tidligere planlagt, tross RS-68-moto-
rene lavere spesifikke impuls. Nøy-
aktig hvor mye nyttelastkapasitet er
ikke fastlagt, men som med Saturn
V vil det ligge på over 100 tonn til
lav jordbane.
10 m var for øvrig også diame-
teren på første- og andretrinnet på
Saturn V-rakettene, som ble benyt-
tet til å sende Apollo-romfartøyene
til Månen i 1968-1972. Men i mot-
setning til Saturn V vil CaLV også
benytte påspente faststoffmotorer
(diameter 3,7 m). På den annen side
brukte Saturn Vs førstetrinn parafin
som brennstoff, som har mye større
tetthet, men gir noe lavere spesifikk
impuls pr. vektenhet enn flytende
hydrogen.
Både RS-68 og SSME forbrenner
den høyeffektive (regnet i forhold
til drivstoffmasse, ikke volum) driv-
stoffkombinasjonen flytende hydro-
gen og flytende oksygen.
bæreraketter
For øyeblikket konkurrerer to team
om å bygge de Apollo-lignende
CEV-romfartøyene. Til venstre ses
Northrop-Grumman/Boeings vari-
ant. Det andre teamet ledes av
Lockheed Martin. NASA forventes
å velge en vinner høsten 2006.
(Ill.: Northrop-Grumman/Boeing)
REDUSERT
ROMFERGESLEKTSKAP
NASA la opprinnelig mye vekt på
å benytte komponenter fra romfer-
gesystemet til de nye bærerakettene
for å redusere kostnader og risiko
under utviklingen. Siden detaljene
ble offentliggjort høsten 2005, har
imidlertid romfergeslektskapet blitt
stadig mer redusert:
Tidligere i 2006 droppet man en
høydestartversjon av SSME i CLV-
rakettens andretrinn og erstattet
den med J-2X (se Romfart 1-2006
s. 7). Dermed vil J-2X-motorer bli
benyttet både i CLV- og CaLV-ra-
kettenes andretrinn. CLV er den
mellomstore bæreraketten som skal
sende CEV-romfartøyene opp i jord-
bane. J-2, som også forbrenner fly-
tende hydrogen/flytende oksygen,
ble opprinnelig utviklet til Apollo-
programmet på 1960-tallet.
Etter at SSME nå også har blitt
droppet på CaLVs kjernetrinn ser
det ut til å være over og ut for
SSME når romfergene pensjoneres
i 2010. SSME ble utviklet til romfer-
gen på 1970-tallet, men er fortsatt
verdens mest avanserte rakettmotor
som forbrenner flytende oksygen/
flytende hydrogen.
CaLVs førstetrinn skulle i ut-
gangspunktet være en modifisert

bemannet romfart

utgave av romfergens store, 4-segmentsversjon ble opp-

ytre drivstofftank, som har
en diameter på 8,4 meter.
Når CaLVs diameter nå blir
økt fra 8,4 til 10 meter inne-
bærer det større modifikasjo-
ner av infrastrukturen som
skal produsere og håndtere
disse trinnene. Dette vil bli
kostbart på kort sikt, men
NASA har åpenbart konklu-
dert med at man vil tjene
det inn på lengre sikt, takket
være de lavere produksjons-
kostnadene for RS-68 i for-
hold til SSME.
De eneste store kompo-
nentene fra romfergesyste-
met som de nye bæreraket-
tene ser ut til å arve vil bli
de store faststoffmotorene
(SRB). Romfergene benytter
to slike under de første to
minuttene av oppskytings-
fasen.
Både CLV og CaLV vil
imidlertid benytte faststoff-
motorer med fem segmenter.
Romfergen benytter SRBer
med fire segmenter hver. En
rinnelig planlagt for CLV,
men ble droppet tidligere i
2006. 5-segmentsversjonen
vil være om lag 25 % lengre
og ha omtrent samme andel
større skyvekraft.
Også vedtaket om å be-
nytte 5-segmentsversjonen
til CLV vil være dyrere på
kort sikt, men rimeligere på
lang sikt, siden man likevel
vil måtte utvikle og produ-
sere dette til CaLV-raketten.
Dermed slipper man å måtte
hanskes med to forskjellige
typer SRB-motorer.
Mens romfergens SRB-er
benyttes om igjen inntil 5
ganger har NASA ikke be-
stemt om man skal gjøre det
samme med C(a)LVs fast-
stoffmotorer. Erfaring viser
at alt styret med fallskjermer,
berging og klargjøring av RS-68 under en testavfyring. Motoren har en
SRB-ene for gjenbruk gjør at skyvekraft på 2 886 kN ved 1 atm. og 3 312 kN i
man bare oppnår minimale vakuum (regulerbar fra 60 % til 100 %). Massen
kostnadsbesparelser. er 6,6 tonn. Spesifikk impuls er 410 sekunder
(vakuum). Til sammenligning er SSMEs spesifikke
impuls hele 452 s i vakuum. (Rocketdyne)

Om du ikke er forvirret over alle begrepene i NASAs nye Exploration-program er du enten for lite eller for mye interessert
i emnet. Her er en oversikt over de mest sentrale, samt noen fra relaterte emner:

Betegnelse: Anmerkninger: Uoffisielt navn: År:

CEV Crew Exploration Vehicle NASAs neste bemannede romfartøy. Ligner Apollo Altair (tidl. Antares) 2012
LSAM Lunar Surface Ascent Module CEVs månelandingsfartøy. Artemis 2018
CLV Crew Launch Vehicle Bæreraketten som skal sende CEV opp i jordbane. Ares 1 2011
CaLV Cargo Launch Vehicle Meget kraftig bærerakett (Saturn V-klasse) Ares 5 2018
Skal sende LSAM og et unnslipningstrinn opp i jordbane.

SRB Solid Rocket Booster Romfergesystemets store faststoffmotorer. Gjenbrukbare. 1981

SSME Space Shuttle Main Engine Romfergehovedmotor. Plassert på selve romfergen. Gjenbrukbare. 1981

EELV Evolved Expendable Launch Vehicle. Konvensjonelle, ubemannede engangsbæreraketter utviklet på 1990-tallet.
To familier: Delta IV og Atlas V.
Videreutviklede versjoner ble en stund vurdert til Exploration-programmet.

For forvirringens skyld opereres det med flere navn på NASAs nye planer om å returnere til Månen. De viktigste er:

Vision for Space Exploration: Er i utgangspunktet visjonene president George W. Bush fremla i talen i januar 2004 om
at NASA bør utvikle nye romfartøy og returnere til Månen.
Exploration Program: Navnet til NASAs konkrete langtidsprogram, som skal bringe mennesker til Månen
og senere Mars.
Project Constellation: Navnet på den delen som innbefatter utvikling av nye romfartøy og bæreraketter.

10 Romfart 2006-2
 bæreraketter

Alle hovedrakettmotorene som skal benyttes i bærerakettene til Exploration-programmet er videreutviklede versjoner av
eksisterende motorer, noen med opprinnelse helt tilbake til begynnelsen av 1960-tallet.

Navn Drivstoff Skyvekraft Rakettrinn Ant. motorer Brukt 1. gang

(vakuum) (Project Constellation uthevet) Mislykket/vellykket

RL-10A LO2/LH2 73 kN Centaur 1-2 1962/1965 som Atlas 2. trinn

RL-10A LO2/LH2 Saturn 1 2. trinn (S-IV) 6 1964
RL-10A LO2/LH2 Centaur 2 1974 som Titan 3. trinn
RL-10A LO2/LH2 DC-X (testfartøy) 4 1993/1994
RL-10B2 LO2/LH2 110 kN Delta 2. trinn 1 1998/2000 Delta III
RL-10B2 LO2/LH2 1 2002 Delta IV
RL-10 LO2/LH2 LSAM nedstigningstrinn 4 2018
RL-10 LO2/LH2 (LSAM oppstigningstrinn?) 1 2018

J-2 LO2/LH2 890 kN Saturn 1B 2. trinn (S-IVB) 1 1966

J-2 LO2/LH2 Saturn V 2. trinn (S-II) 5 1967
J-2 LO2/LH2 Saturn V 3. trinn (S-IVB) 1 1967
J-2S LO2/LH2 1 138 kN (X-33) 2 utviklet på 1990-tallet, aldri flyklart
(aerospikeversjon) (VentureStar) 6 studert på 1990-tallet, kansellert
J-2X LO2/LH2 1 150 kN CLV 2. trinn 1-2 2011
J-2X LO2/LH2 CaLV 3. trinn 1-2 2018

SSME LO2/LH2 2 275 kN Romfergen 3 1981

SSME høydestartsversjon (CLV) 1 vurdert til CLV 2. trinn til tidlig 2006
SSME engangsversjon (CaLV) 5 vurdert til CaLV kjernetrinn til 2006

RS-68 LO2/LH2 3 312 kN Delta 4 1. trinn (CBC) 1 el. 3 2002

RS-68 LO2/LH2 CaLV kjernetrinn 5 2018

SRB-4 fast 11 800 kN Romfergen 2 1981

SRB-5 fast 14 000 kN CLV 1. (kjerne)trinn 1 2011 (SRB-4 vurdert til tidlig 2006)
SRB-5 fast CaLV 0. trinn 2 2018

Centaur-trinnet finnes i flere varianter enn oppgitt.

En spesiell, skyvekraftjusterbar RL-10-versjon planlegges til LSAMs nedstingingstrinn.
Mest sannsynlig vil en annen motor enn RL-10 benyttes i LSAMs oppstigningstrinn. Primært ønsker man en som for-
brenner metan/LO2, men innledningsvis kommer man antakelig til å benytte en som forbrenner den mer konvensjo-
nelle drivstoffkombinasjonen hydrasin/N2O4.
DC-X og X-33 var eksperimentelle fartøy som aldri var ment å skulle sendes opp i kretsløp.
Aerospike er en rakettmotor som ikke benytter den vanlige, klokkeformede dysen.
LO2: Flytende oksygen (også kalt LOX).
LH2: Flytende hydrogen

Fra venstre:
RL-10B2
(med inn-
trukket "tele-
skopdyse"),
J-2, RS-68 og
SSME.
Alle motore-
ne forbren-
ner LO2/LH2.

Romfart 2006-2
11
UTFORSKNING AV SOLSYSTEMET
Spirit langtidsparkert
på Mars
Av
Øyvind Guldbrandsen
Stoppested: Denne 360°-mosaikken, satt sammen av
10x2 bilder fra navigasjonskameraet, ble tatt 11. april
2006 (sol 807), to dager etter langtidsparkeringen.
Høsten 2005 tilbrakte Spirit flere uker på toppen
av den omtrent 100 meter høye åsen Husband Hill
(midt på denne siden). Spirit brukte over et år på å
komme seg opp til toppen av denne, men bare et par
måneder på å krabbe ned igjen på motsatt side og
frem til et geologisk interessant område i Columbia-
massivet kalt Home Plate (lysere område rett foran
Husband Hill).
12
I april 2006 ble kjøretøyet Spirit parkert etter å ha
tilbakelagt 6876 m på Mars. Spirit kommer ikke til
å kjøre mer før mot slutten av året - dersom den
overlever sin andre Mars-vinter.
På motsatt side av Mars passerte Opportunity
i midten av juni 8 km kjøredistanse og nærmer
seg det store Victoria-krateret.
Vi kan følge hjulporene derfra og videre mot Mc-
Cool Hill (til venstre på neste side). Men før Spirit kom
så langt ble den tvunget til å gjøre helomvending og
rygge tilbake til nordhellingen av en liten, steinete
haug (lengst til høyre). På høyre forside av haugen
ses to steiner med lys, jevn overflate. De antas å være
jernmeteoritter, de første Spirit har funnet.
Legg merke til at Spirits uvirksomme, høyre forhjul
flere steder har gravd opp en del lysere materiale.
Fargen skyldes høyt saltinnhold og materialet antas å
ha blitt avsatt av saltvann tidligere i Mars' historie.
ROMFART 2/2006
 UTFORSKNING AV SOLSYSTEMET

F rem til mars 2006 håpet NASA

på å kunne kjøre Spirit frem til
nordhellingen av åsen McCool Hill,
av denne, fortsatt
av hensyn til
strømforsynin-
for øvrig oppkalt etter en av de syv gen. Her vil den
omkomne Columbia-astronautene. bli stående resten
Her kunne Spirit ha beveget seg av 2006, til vinte-
rundt og hele tiden hellet i nordlig ren er over.
retning, noe som ville sikret bedre

NASA/JPL/OSU Mapping and GIS Laboratory

strømforsyning fra solpanelene
gjennom Mars-vinteren.
Men vanskelig grunn og per-
manent svikt i høyre forhjul tvang
NASA fra å forsøke dette. Med et
slikt hjul på slep ville Spirit antake-
lig ikke nådd bort til McCool Hill
før vinteren hadde satt inn for alvor.
Dermed ville man risikert at kjø-
retøyet på et eller annet tidspunkt
hadde stoppet opp i en liten sørhel-
ling. Med solen relativt lavt på den
nordlige himmelen, ville Spirits
solpaneler, som er fast montert i
horisontal stilling oppå kjøretøyet,
da ha levert for lite strøm til å holde
Spirit i live.
Ved dette Romfarts trykketid
er det gått 30 måneder siden Spirit
landet på Mars. Det er 10 ganger så
lenge som kjøretøyet var konstruert
for å fungere. Tekniske problemer
er følgelig langt fra overraskende.
I stedet ble Spirit kjørt tilbake
til nærmeste haug, kalt Low Ridge
Haven, og parkert i nordhellingen
MEGA-
PANORAMA
Dette gir imid-
lertid mulighet
for å omfattende
studier av samme
omgivelser over
et langt tidsrom.
Den 18. april
satte Spirit i gang
med å ta opp
en 360° pano-
ramamosaikk Rutekart: Spirits kjørerute siste to år i Columbia Hills,
gjennom pano- frem til dagens posisjon. Husband Hill er det lyse
ramakameraenes området øverst i bildet. Home Plate ses som en lys,
samtlige 13 filtre, sirkulær struktur omtrent i enden av kjøreruten.
noe ingen av
Mars-kjøretøyene
hittil har gjort. Panoramakamera- komprimering. Det er ventet at
ene har tre ganger smalere synsfelt dette såkalte McMurdo-panoramaet
(tross navnet) og tilsvarende høyere vil være ferdig tatt opp og overført i
oppløsning enn navigasjonskamera- løpet av juli 2006.
ene. Av den grunn vil hele mosaik- Det blir også tatt bilder av ut-
ken komme til å bestå av godt over valgte mål for å se etter endringer
1000 enkeltopptak, som blir over- over tid forårsaket av vind.
ført til Jorden med liten eller ingen Blant andre ting man planlegger

ROMFART 2/2006
13
UTFORSKNING AV SOLSYSTEMET

Nærbilde av Husband Hill, fotografert med panoramakameraet 17. april 2006. I den lave ettermiddagssolen
trer strukturer i landskapet tydligere frem.

er å benytte Spirits roterende børste-
redskap til å grave seg gradvis ned
i sanden, som for hver annen mil-
limeter skal undersøkes med instru-
mentarmens Athena-instrumenter.
Ved å bygge opp en vertikal profil
av grunnen håper man å få sikrere
svar på hvorvidt området tidligere
var dekket av saltvann.
Etter midtvinter, som Spirit vil
oppleve sin andre av i august 2006,
håper man å kunne "rotere" Spirit
rundt det fastlåste hjulet for å nå
frem til flere steder av overflaten.
Dersom Spirit fortsatt fungerer
når Mars-vinteren er over kommer
man ikke til å sette kursen mot Mc-
Cool Hill. Først vil man returnere
til det geologisk interessante platået
"Home Plate" som Spirit var innom
tidligere i 2006. Det 80 meter brede
platået har lagdelte strukturer til-
svarende de som søsterkjøretøyet
Opportunity har funnet på motsatt
side av Mars. Slike strukturer er en
utmerket kilde til opplysninger om
stedets geologiske historie.

...men Opportunity ruller videre

Opportunity befinner seg nærmere
ekvator enn Spirit og har bedre
marginer med strømforsyningen.
Men den har likefullt hatt egne
problemer å hanskes med. For
andre gang siden landingen kjørte
Opportunity seg 28. mai 2006 (sol
833) fast i en sanddyne. Første gang,
13 måneder tidligere, tok det fem
uker med funderinger på Jorden og
spinning av hjul på Mars før Opp-
Til høyre: Etter over ½ år ved det
grunne Erebus-krateret satte
Opportunity i mars 2006 kursen
mot det 800 m store Victoria-kra-
teret. Dette er større, men først
og fremst mye dypere enn noen
andre Opportunity eller Spirit har
undersøkt. Man håper og tror
Victoria har lagdelte innervegger
som vil gi innblikk langt tilbake i
Mars’ geologiske historie. An-
NASA/JPL/OSU Mapping and GIS Laboratory

ortunity var ute. Etter den episoden komst er ventet juli-august 2006,
fikk Opportunity ny programvare. så sant Opportunity ikke kjører seg
Det var denne som avbrøt bilen da fast flere ganger (under).
hjulene igjen begynte å spinne.
Dersom dagens forhånds-
programmerte kjøredistanse var
blitt forsøkt fulgt slavisk, ville hju-
lene bare ha fortsatt å grave seg inn
i sanddynen. I stedet kunne man
NASA/JPL

denne gang få Opportunity ut igjen

etter bare én uke.

14 ROMFART 2/2006

Varmluftballong
til Titan?
Farkosten som skal etterfølge Huy-
gens til Titan kan bli en RTG-oppvarmet
varmluftsballong, ifølge et forslag som
ble presentert under OPAG-konferan-
sen (Outer Planets Assessment Group)
i mai 2006.
T itan, som med sine 5150 km er
Saturns største og Solsystemets
nest største måne, har lenge vært
regnet som en av de mest interes-
sante og gåtefulle klodene man
kjenner. Dette ble til fulle bekreftet
under ESA-sonden Huygens' ned-
stigning og landing der i januar
2005. Men Huygens-ferden varte
kun noen få timer og kunne bare gi
en nålestikkprøve av Titan.
Samtidig viser observasjoner
fra NASA-sonden Cassini, som går
i bane rundt Saturn, at Titan har
et meget mangfoldig terreng. Men
variasjonene er såpass spredt at et
kjøretøy ikke vil kunne rekke over
alle de forskjellige områdene. Og
den konstant disige atmosfæren
gjør det vanskelig å foreta en bred
og detaljert studie av overflaten fra
kretsløp.
Derimot skulle Titan, med sin
tykke atmosfære (1,5 x Jordens at-
mosfæretrykk) og lave tyngdekraft
Romfart 2006-1
Øyvind Guldbrandsen
(1/7 av Jordens) være utmerket
egnet for en ferd med ballong eller
luftskip, også kalt aerobot.
VRIENT MED GASSBALLONG
Følgelig har det da også tidligere
kommet mange forslag om ballong-
ferder til Titan. Felles for dem er at
de har gått ut på å fylle ballongen
med gasser som er lettere enn luft,
som hydrogen eller helium. Proble-
met er at slik gass må bringes med
fra Jorden og derfor vil være en
begrenset ressurs. Følgelig må man
være meget restriktiv med å slippe
ut og fylle opp med gass om man
skulle ønske å kontrollere ballon-
gens høyde over bakken.
Men å dirigere høyden er ønske-
lig, siden både Huygens-data og
modeller viser at vindene på Titan
blåser i forskjellige retninger i vari-
erende høyder. Dette ville således
gitt mulighet for en viss styring av
ballongen. Høydestyring eller ikke,
teknologi
Av
Tibor Balint
en ballong vil uansett lekke noe
gass og således sette begrensninger
på ferdens varighet.
VARMLUFT
Det er lenge siden man oppdaget
at varm luft er lettere enn samme
volum kald luft, og således stiger
oppover. Dette utnyttes i varmluft-
ballonger, som er fylt med vanlig
luft, som varmes opp av en gass-
brenner som henger under en åp-
ning under ballongen.
På Titan er imidlertid gassbren-
ner uaktuelt. Selv på Jorden er
varmluftprinsippet mindre effektivt
(men generelt enklere og billigere)
enn lettgassballonger. På Titan ville
dessuten brenngassen vært avhen-
gig av medbrakt oksygen, som ikke
finnes fritt i Titan-atmosfæren.
Men hvordan luften i en varm-
luftballong varmes opp er i grun-
nen likegyldig.
15
utforskning av solsystemet

RTG FERDEN Man vurderer å sende romfar-

Derfor forslaget med RTG-oppvar-
ming.
RTG-er (��������������������
Radioisotope Thermo-
electric Generator�����������������
) har vært brukt
som strømkilde i enkelte romfar-
tøy i flere tiår. Prinsippet bak dem
har vi forklart i tidligere utgaver
av Romfart. Men vi kan gjenta at
RTG’ene er fylt med plutonium-238,
som har en halveringstid på rundt
87 år. Under nedbrytingen produse-
res varme, som i RTG-ene omdan-
nes til elektrisitet.
Dagens RTG-er klarer imidlertid
bare å omdanne noen få prosent av
varmeenergien til elektrisitet. Men
dette har mindre betydning for en
varmlufsballong, som er mest inter-
essert i selve varmeenergien.
En liten varmluftsballong på
Titan vil trenge en varmekilde på
noe sånt som 2000 Watt. Dette er i
samme størrelsesorden som dagens
RTG’er produserer.
Som varmekilde vil en RTG
kunne være meget pålitelig. Den vil
kunne fungere nærmest uten beve-
gelige deler, kun ved at luft passerer
gjennom den og blir oppvarmet av
radiatorflater. Dette vil få luften til
å strømme videre oppover og inn i
ballongen. RTG-en vil kunne pro-
dusere tilstrekkelig varme i atskil-
lige år, sannsynligvis mye lenger
enn ballongferden vil kunne vare.
Og som en bonus vil den
samme RTG-en også kunne fungere
som strømkilde til ballongens in-
strumenter, kommunikasjonsutstyr
og øvrigs systemer, samt at den vil
holde selve fartøyet oppvarmet. Det
er særlig viktig på Titan, hvor den
superkalde, tykke atmosfæren raskt
kjøler ned alt som er.
Det må klargjøres at det i dag ikke
foreligger noen konkrete planer om
å sende varmluftsballonger til ver-
ken Titan eller andre kloder. Men
konseptet synes både lovende og
realistisk.
Atmosfærekapselen med bal-
longen vil trolig bli brakt til Titan av
en modersonde som selv vil gå inn
i bane rundt Titan. Gunstig oppsky-
tingstid vil være over en tre - fire­
årsperiode hvert 20. år, når Jupiter
kan brukes som "springbrett" for
en ferd til Saturn og Titan. Begge
de to forrige sådanne opp­skytings­
vinduene er blitt utnyttet. Først
med oppskytingen av Voyager-son-
dene i 1977, deretter ved Cassini/
Huygens siste passering av Jorden i
1999 (etter oppskyting i 1997).
Neste gunstige oppskytings-
mulighet blir således i perioden
2016-2019, eventuelt 2-3 år tidligere
dersom man også vil innom f. eks.
Venus. Uansett har man ganske god
tid på seg til å planlegge en slik ferd
dersom man skulle velge å legge
turen forbi Jupiter.
tøyet inn i bane rundt Titan via
såkalt aerocapture. Det innebærer
at romfartøyet bremses opp ved å
skippe direkte innom øverste del av
Titan-atmosfæren ved ankomsten,
uten å først å benytte rakettmotorer
for å gå inn i bane rundt Titan - eller
for den saks skyld Saturn. Aerocap-
ture er en risikabel manøver som
ikke tidligere er prøvd. Men aero-
capture sparer enda mer drivstoff
enn den mer konservative, men
etter hvert velprøvde aerobrake-
metoden, som foregår etter at rom-
fartøyet har gått inn i bane rundt
den aktuelle kloden.
Muligens vil man vente med å
frakoble atmosfærekapselen med
ballongen til etter at moderfartøyet
har gått inn i bane rundt Titan.
Dermed kan atmosfærekapselens
varmeskjold benyttes til aerocap-
ture-manøveren.
Huygens-kapselen brukte over
to timer på å dale gjennom Titan-
atmosfæren. Dette er til­strekkelig
tid til at en ballong kan foldes ut
og fylles med varmluft, slik at man

Titan, sett bak og delvis gjennom

deler av Saturns ringer. Fotogra-
fert fra Cassini den 22. mars 2006.
I motlys er Titans lagdelte atmos-
fære godt synlig over nordpol-
området. Den lille månen Janus
NASA/JPL

skimtes foran ringene og nedre,

venstre del av Titan-skiven.

16 Romfart 2006-1

unngår risikoen ved å lande først.
For øyeblikket tar man sikte på
å plassere alle instrumenter etc. i
ballongens gondol, uten å ha med
noen egen landingsdel.
I OPAG-forslaget snakker man
om en operasjonstid for aeroboten
på 6 måneder i Titan-atmosfæren,
men i prinsippet kan ferden vare
lenger enn som så, på grunn av
RTG-ens lange livslengde. Det som
for øyeblikket ses på som det største
problemet er at ballongen kan bli
tynget ned av nedbør og ising. Man
snakker for øvrig her om nedbør og
is av metan (CH4), ikke vann. Ising,
som potensielt er mest destruktivt,
vil man muligens kunne unngå ved
å holde seg unna visse høyder hvor
dette synes risikabelt. En slik risiko-
sone antas å ligge fra 17 km høyde
og oppover.
Man ser for seg at ballongens
nyttelast består av diverse instru-
menter for studier av selve atmo-
sfæren, samt kameraer og spektro-
metre for studier av overflaten fra
luften.
Foreløpige radardata fra Cassini
Hav av sand
Noen år før Cassini/Huygens kom frem
til Saturn og Titan oppdaget astronomer
noen mørke områder på Titan-overflaten.
Frem til for et par år siden antok forsker-
ne at dette kunne være hav av flytende
metan eller etan.
Radardata fra Cassini viser at "ha-
vene" består av sand. Radarbilder viser
parallelle sanddyner som er 100 meter
høye og flere hundre, opptil 1500 km
lange (nederste bildet). Landskapet har
store likhetstrekk med ørkenområder i
Namibia og Arabia.
Beregninger viser at det er tidvanns­
krefter fra Saturn, ikke soloppvarming,
som driver vindene som skaper sand-
dynene.
Hva sanden består av er foreløpig
ikke kjent. Det er ikke silikater, som på
Jorden, men muligens middels grovkor-
net snø av vannis, eller organisk mate-
riale, muligens en kombinasjon av dette.
Romfart 2006-1
tyder på at Titans overflate er tem-
melig flat, hvor lite stikker mer enn
1 km over gjennomsnittshøyden. En
ballongferd i en høyde på 2-3 km vil
derfor kunne anses som lite risika-
belt. Dette vil bli overvåket av en
radar- og/eller laserhøydemåler
Likevel snakker man om perio-
devis å landsette ballongen. Ikke
hele gondolen, kun en pakke med
instrumenter for på-stedet-under-
søkelser av overflaten. Pakken vil
kunne vinsjes ned fra hovedgon-
dolen i en 100 meter lang vaier i
vindstille perioder, mens resten av
ballongen blir hengende over.
Kommunikasjon vil kunne fore-
gå direkte til Jorden, men primært
via modersonden (eller en annen
banesonde), noe som er langt mer
effektivt, selv om denne bare vil
være innen synsvidde fra ballongen
i korte perioder. Banesonden vil
sannsynligvis også bli utstyrt med
instrumenter, som bildedannende
radar/høyderadar og infrarøde
kameraer og kart­leggings­spektro­
metre. På samme måte som Venus-
sonden Magellan vil en dedikert
Titan, sett med Cassinis kamera (over).
Radarbilde av lange sanddyner (under).
teknologi
Titan-banesonde kunne produsere
radarkart over Titan med både høy-
ere oppløsning og dekningsgrad
enn Cassini, som bare kretser rundt
Saturn. Dessuten vet vi nå bedre
gjennom hvilke smale infrarøde
bånd Titans overflate er synlig fra
rommet, enn hva vi gjorde da Cas-
sini ble konstruert. En banesonde
kan følgelig utstyres med infrarøde
kameraer med mer spesialdesig-
nede infrarøde filtre.
Banesonden vil sannsynligvis
kunne ha en operasjonstid på flere
år, mye lenger enn ballongen.
Fra før har vi et par hundre års
erfaring med varmluftsballonger på
Jorden. I 1985 ble to franske bal-
longer (fylt med helium) brakt til
Venus av de sovjetiske VeGa-son-
dene, hvor de fungerte i flere døgn.
En annen, hybrid ballong (helium
+ soloppvarmet luft), ble utviklet
og holdt på å bli brakt til Mars med
en annen sovjetisk sonde på 1990-
tallet, men prosjektet ble kansellert
som følge av Sovjetunionens opp-
løsning og Russlands påfølgende
skrale økonomi.
NASA/JPL
NASA/ESA/University of Arizona
Huygens landet i et
NASA/ASI
mørkt område, men
uten sanddyner.
17
BEMANNET ROMFART

STS-114 -
Forberedelser
Av Ivar Johansen

STS-114, som fant

sted sommeren
2005, var den førs-
te romfergeferden
etter at romfergen
Columbia forulyk-
ket i februar 2003.
I de påfølgende
2½ årene hadde
NASA brukt store
ressurser på å
modifisere rom-
fergesystemet og
forberede STS-
114-ferden ekstra
grundig. Man ville
for enhver pris
unngå en ny ka-
tastrofe.

STS-114-astronautene:
Foran fra venstre: Pilot James Kelly, ferdspesialist Wendy Lawrence (midten) og kommandør Eileen Collins. Bak
fra venstre mot høyre, Stephen Robinson, Andrew Thomas, Charles Camarda og Soichi Noguchi – alle ferdspe-
sialister. Noguchi representerer den Japanske romfartsadministrasjonen JAXA.
(Foto: NASA)

18 ROMFART 2/2006
 ROMFERGEPROGRAMMET

S iden februar
2004, et drøyt år
etter Columbia-ulyk-
FORBEREDELSER
Listen over forberedelser
er lang. Jeg finner det
ken, var NASA’s naturlig å ta med de vik-
klare mål å få gjen- tigste arbeidsmålene som
nomført STS-114 ble nådd ved KSC.
innen mars 2005. Romfergen Discovery
Men for den som skulle utvilsomt ut på sin
daglig fulgte litt viktigste ferd. STS-114
med på aktivitetene var den 31. individuelle
ved Kennedy Space ferden for Discovery. På
Center (KSC), syntes de 30 foregående ferdene
dette litt for ambi- hadde fergen fått akku-
siøst. mulert 241 dager, 23 timer,
19 minutter og 54 sek-
ORKANER under i rommet. Men det
Mindre problemer STS-114-emblemet: er fortsatt Columbia som
ble det heller ikke Emblemet symboliserer og gir en hyllest til STS-107-as- har ”ledelsen” i anvendt
på høsten 2004, da tronautene, samtidig som det symboliserer en retur til tid i rommet, med 300
USA og østkysten av flystatus i romfergeprogrammet. Den blå silhuetten av dager, 17 timer, 40 minut-
Florida ble mer eller en romferge med syv stjerner som bryter horisonten ter og 22 sekunder frem til
mindre ”bombardert” synboliserer Columbia og hennes syv astronauter som den brant opp over Texas
av fire tropiske orka- gikk tapt. 16 minutter før planlagt
ner. KSC ligger midt STS-114-astronautene bærer med seg minnene landing på KSC den
i ”skuddlinjen” for om disse syv, som samtidig blir hyllet som helter. Em- skjebnesvangre dagen 1.
tropiske orkaner. Om- blemets design bærer preg av Jorden, med STS-114- februar 2003.
rådet ble hardt ram- astronautenes navn i den runde jordsirkelen. Dette Samtidig som man
met, med ødeleggelser representerer også alle de involverte menneskene stod på for fullt med for-
for flere titalls mil- som har gjort sitt til at romfergen er tilbake med sin beredelsene til STS-114,
lioner dollar. I begyn- første testferd etter Columbia. fikk NASA ny adminis-
nelsen av november i I beltet som går rundt symbolet av Jorden, er trator. Sean O`Keefe sa
2004 bestemte NASAs den røde solen et symbol på at ferden også er et opp sin stilling i midten
Space Flight Leader- samarbeid mellom NASA og den Japanske romfarts- av desember 2004. Den
ship Council (SFLC) at administrasjonen JAXA. Den orangerøde halen etter 11. mars 2005 ble Michael
STS-114-oppskytingen romfergesymbolet vitner om ferdens kompleksitet og Griffin innstilt som ny
skulle utsettes til mai eksperimenter som skal gjennomføres på denne fer- NASA-sjef av president
2005, i et oppskytings- den. (Illustrasjon: NASA) George W. Bush. Griffin
vindu som strakk seg stupte rett inn i ”løvens
fra 12. mai til 3. juni hule” og har så langt
2005. SFLC er et internt gjort en glimrende jobb.
organ hos NASA som styrer organi- forskjellige feil, hvor lenge blir det Vi skriver midten av mars 2005,
sasjonens arbeid med å få romferge- forsinkelse etc. Da de så endelig mens man fortsatt forberedte opp-
systemet i gang igjen. kom seg av gårde var det en stille skyting til 15. mai 2005. Om bord
forsamling som fulgte ferden med i Den internasjonale romstasjonen
STADIG FORANDRINGER stor spenning fra dag til dag. Etter hadde en bryter som holder en av
Tross utsettelser: Setter man seg litt å ha ventet så lenge var STS-114- de tre operative gyroskopene i sjakk
inn i hva de forskjellige impliserte i ferden der og etter at landingen kuttet ut. Romstasjonen er utstyrt
NASA går gjennom med tilbakerul- var fullført var det liksom over for med fire gyroer, men nå var det
ling fra oppskytingsplattform, bytte denne gang. Hvorfor ”forsvant” lik- bare to som fungerte, så vidt nok
av drivstofftank, stopp i nedtelling som denne ferden så fort? Jeg skal til å holde ISS stabil, uten bruk av
og andre forsinkelser, må man jam- i denne artikkelen ta for meg det drivstoff.
men ”ta av seg hatten” for ingeniø- som var positivt med ferden – for Nå ville ikke dette gyroproble-
rene og de øverste lederne som er ser vi bort i fra avskallingen fra den met få noen følger for oppskytingen
ansvarlige for romfergeprogram- utvendige drivstofftanken og de to av romfergen Discovery der hun
met. Det er press fra alle kanter for fugeflisene som gled ut var STS-114 inne i OPF (Orbiter Processing Fa-
å få de siste nyheter om hva som er godt gjennomført. cility) fikk utbedret et ledningsnett
status og hvorfor man ikke finner som var relatert til hjulbrønnene og

ROMFART 2/2006
19
BEMANNET ROMFART
Ny gyro: Trygt fastspent i sitt sta-
tiv om bord i Discoverys lasterom
ses den nye gyroenheten, Con-
trol Moment Gyroscope. Denne
nye CMG-en ble montert av as-
tronautene Robinson og Noguchi
på romvandringen den 1. august
2005. (Foto: NASA)
Orbiter Transporter System
Før det spesialbyggede transport-
kjøretøyet OTS (Orbiter Transporter
System) ble tatt i bruk på KSC (Ken-
nedy Space Center) ble romfergene
tauet over til VAB (Vehicle Assem-
bly Building) på egne hjul. Men nå
kan man hermetisk lukke lukene for
de to hovedhjulene og nesehjulet
inne i OPF-bygningen (Orbiter Pro-
ceccing Facility) og dermed unngå
at smuss etc. trenger inn.
OTS er 32,3 meter langt, Massen
er 75 651 kg, uten romfergen, eller
148 131 kg med romfergen er. Den
benytter en V12 motor som genere-
rer 335 hestekrefter. Hastigheten er i
underkant av 8,5 kilometer i timen.
20
dørene til landingshjulene. Overrul-
lingen fra OPF bygningen til VAB
(Vehicle Assembly Building) hadde
blitt forsinket noen dager grunnet
arbeid med ledningsdrag i Discove-
rys lasterom.
Discoverys lasteromsdører ble
lukket for transport over til VAB-
bygningen den 25. mars 2005 og
den påfølgende helgen ble ifølge
NASAs talsmann Bruce Bucking-
ham brukt til å gjennomgå alt pa-
pirarbeid som en ”bakkeservice” på
en romferge genererer. Det er tusen-
talls av sider som skal godkjennes.
Selv om man har data tilgjengelig
blir det mye papir, noe vi alle også
merker i vårt daglige virke på jobb
og skole.
Inne i SSPF (Space Station Pro-
cessing Facility) ble nå logistikk- og
forsyningsmodulen Raffaello lastet
med utstyret STS-114/RTF (Return
to Flight) skulle ha med seg til Den
internasjonale romstasjonen. En
god del forsyninger var enda ikke
på plass, og alt måtte være der i
midten av april, når Raffaello skulle
transporteres til oppskytingsplatt-
form 39B.
Utenfor OPF-bygningen var
transportkjøretøyet OTS, parkert.
Kjøretøyet var klart for å bli rygget
Den har 76 hjul og en svingradius
på drøye 20 meter.
OTS skulle egentlig ha vært
i bruk på Vandenberg Air Force
Base (VAFB) i California, på USAs
vestkyst. VAFB skulle brukes for
inn under buken på Discovery før
transporten til VAB-bygningen. Et-
ter at man hadde løst noen proble-
mer med å få transportkjøretøyet i
riktig posisjon under Discovery ble
den rullet fra OPFs hangar 3 den 29.
mars 2005.
ANKOMST VAB
Da Discovery ankom VAB gjennom
den nordlige porten den 29. mars
2005, var den klar til å bli montert
sammen med resten av romfer-
gesystemet, dvs. den utvendige
drivstofftanken og de to faststoff-
motorene.
Ankomsten ble markert med et lite
arrangement for alle som hadde
jobbet på Discovery. Stephanie
Stilson, som er hovedansvarlig for
Discoverys fremdrift i VAB sa: ” Jeg
er stolt av teamet som har sørget for
at Discovery har gjennomført sin
første etappe. Vi står foran en spen-
nende klargjøring her inne og det å
se henne bli transportert inn her er
en fasit på alle de tusen timene med
arbeid som er utført så langt. Tusen
takk skal Dere alle ha”.
Modifiseringsarbeidene som
ble gjort på Discovery er omtalt i
Romfart nr. 1/2005 s. 14-19, samt
Romfart nr. 3/2005 s. 34–39.
NASA/KSC
romfergeoppskytinger til polbane.
Men da VAFB ble droppet som
oppskytingsområde for romfergene
etter Challenger-ulykken, ble OTS
tatt i bruk ved KSC fra 1989.
ROMFART 2/2006
 ROMFERGEPROGRAMMET

Romfergesystemet STS-114RTF/Discovery er tilbake i VAB-bygningen et-

ter å ha blitt rullet tilbake fra oppskytingsplattform 39B. På dette bildet
ser vi at Discovery har fått påmontert den slyngen som brukes for å løfte
romfergen opp eller ned fra resten av romfergesystemet – drivstofftanken
og de to faststoffrakettene. Legg merke til den store kranen plasset på
midten på toppen av bildet. Drivstofftank ET-120 blir etter hvert erstattet
med ET-121.
(Foto: NASA/KSC)

Discovery ble løftet av OTS og litt monteringsarbeid igjen med

montert sammen med den utven-
dige drivstofftanken samme kveld
hun ankom VAB, den 31. mars 2005.
1. april 2005 kunne man begyn-
ne å koble sammen de elektriske
kabelportene mellom faststoffmo-
torene, drivstofftanken og selve
romfergen.
”Det er viktig at disse forskjel-
lige elementene snakker sammen”,
ble jeg fortalt av min guide Manny
Virata ved Public Affairs på KSC
under et besøk inne i VAB for en
tid tilbake. Det var satt av to dager
til verifisering av hele romfergesys-
temet, før selve utrullingen, men
jammen tok det tid før man visuelt
kunne nyte et slikt syn som en
utrulling er…
Samtidig som granskningskom-
misjonen etter Columbia-ulykken
– Columbia Accident Investigation
Board (CAIB) – manglet en del data
fra NASA for å imøtekomme en
oppskyting i midten av mai måned
2005, var det en annen gruppe som
var i samme dilemma. Denne grup-
pen, som jobbet for å kontrollere at
NASA fulgte de forskjellige krav
som CAIB hadde satt som mål, het
RTF Task Group og var blant annet
satt sammen av forskjellige ingeniø-
rer og teknikere med bred erfaring
så langt tilbake som Apollo-pro-
grammet. Lederne for denne grup-
pen bestod av den tidligere vetera-
nen og Apollo-astronauten Thomas
Stafford og romfergeastronauten
Richard Covey. NASA etterkom de
fleste kravene fra CAIB-kommi-
sjonen. Dette inkluderte en masse
papirarbeid takket være godkjen-
ninger som også måtte finpusses…
I tillegg oppstod det andre pro-
blemer som bidro til at utrullingen
ble forsinket. Deriblant hadde man
de varmeisolerende flisene. Veldig
mange av disse ble skiftet ut under
og rundt Discoverys neseseksjon,
mer enn hva som før har vært van-
lig. Det var spesielt kanten rundt
den fremste hjulbrønnen, hvor
romfergens nesehjul befinner seg
før landing, som nå bød på visse
problemer. Dette fordi det var vel-
dig klamt og fuktig inne i VAB-byg-
ningen, noe som igjen fikk følger for
monteringen av de varmeisolerende
flisene som fortsatt manglet. Fuktig-
heten gjorde at selve klebeprosessen
tok lenger tid enn beregnet. Det er
veldig vanlig at de siste flisene blir
montert inne i VAB-bygningen, og
denne gangen var det også disse
”gap fillers” som bød på litt ekstra
Mitt tidligere KSC-besøk
Det har blitt mange besøk ved KSC, foran meg. Litt senere på dagen var
og under ett av disse besøkene fikk jeg nede på bakkenivå og kunne ta
jeg lov til å bivåne en utrulling. en mengde bilder, men her kunne
Det var den første utrullingen for jeg ikke bevege meg så nærme som
Columbia/STS-9/Spacelab 1-fer- jeg hadde lyst til. Nå har man jo en
den den 28. September 1983 – (her tendens til å bli litt revet med, og
ble hele romfergesystemet rullet det var ikke fritt for at det ble tildelt
tilbake grunnet tekniske årsaker en del ”gule kort” denne dagen.
etter en stund). Som medarbeider Regelen var klar: ”Ikke nærmere
for den gang Nytt om Romfart, ble enn 80 meter fra transportkjøre-
jeg som vanlig tatt godt hånd om tøyet, Johansen”.
av NASA. For å dekke denne utrul- Jo da, det var greit det, men det
lingen startet vi oppe på taket av gikk liksom ikke inn med en gang…
oppskytingskontrollen, som ligger Senere på kvelden ble jeg tatt med
vegg i vegg med VAB bygningen. ned til oppskytingsplattformen
Kjempefin plass å ta bilder fra. Det hvor man kunne ta bilder av sol-
var en fantastisk opplevelse å se Co- nedgangen med hele oppskytings-
lumbia, hennes store drivstofftank plattformen og romfergesystemet
og faststoffmotorene, der romferge- som silhuett. Helt utrolig opplevel-
systemet sakte men sikkert passerte se og noe man kan leve lenge på.

ROMFART 2/2006
21
BEMANNET ROMFART

Romfergesystemet STS-114RTF/Discovery idet den rul-

les ut for andre gang til oppskytningsplattform 39B.
Nyttelastcontaineren følger hakk i hæl og vil bli løftet
opp i servicetårnet på plattform 39B så snart romfer-
gesystemet står trygt parkert på plattformen, etter at
Crawleren og dens mannskap har parkert den store
doningen. (Foto: NASA/KSC)

utfordringer. Disse ”gap fillers” år. STS-114/RTF

fungerer som fugefliser mellom de
varmeisolerende klossene.
UTRULLING
Etter hvert ble det store transport-
kjøretøyet, ”Crawleren”, parkert
utenfor VAB bygningen, noe som
fortalte at man nærmet seg en
utrulling. Den 6. april 2005 gikk de
enorme dørene sakte opp, og trans-
portkjøretøyet kunne begi seg inn
under den mobile oppskytingsplatt-
formen som romfergesystemet nå så
majestetisk var montert sammen på.
Den siste inspeksjonsrunden av
hele romfergesystemet ble utført av
teknikerne inne i VAB. Ttransport-
kjøretøyet fyrte opp sine store mo-
torer og klokken 20:04:36 norsk tid
beveget hele denne imponerende
store strukturen seg, til ellevill jubel
blant alle ansatte fra de forskjellige
kontraktørene og NASA. Endelig,
den første utrullingen på over to
var i gang.
Første etappe
var en seks til
åtte timers utrul-
ling til oppsky-
tingsplattform
39B. Hvilket
syn dette nå var
for alle ansatte
og presse samt
media som be-
fant seg på KSC
denne dagen!
Mens jeg er inne FREMME VED FØRSTE HOLDEPLASS
på dette med presse og media bør Etter å ha tilbakelagt en strekning
det jo nevnes at her på KSC er det på cirka 5,5 kilometer ble hele
”en liten tanke” mer organisert når strukturen med Crawleren, opp-
det gjelder å bevege seg fritt, i for- skytigsplattformen og romfergesys-
hold til på Baikonur-kosmodromen temet parkert utenfor gjerdet ved
i Kasakhstan. Og spesielt når dette oppskytingsplattform 39B. Dette er
store transportkjøretøyet er i beve- en planlagt stopp i utrullingen, slik
gelse med hele det imponerende at man skal få sjekket ut oppjek-
romfergesystemet som last. kingen av bæreplattformen. Mørket
hadde nå lagt seg over KSC, og man

Crawleren
Crawleren, som bringer romferge-
stystemet fra VAB-bygningen til
oppskytingsrampen, drives av 16
elektromotorer som får strøm fra
fire 1000 kW generatorer, som igjen
drives av to 2750 hestekrefters die-
selmotorer. Men dette er ikke alt. To
750 kilowatts generatorer som igjen
blir drevet av to 1065 hestekrefters
dieselmotorer sørger for energi til
oppjekking av bæreplattformen, lys,
styring ventilasjon etc.
I størrelse er dette kjøretøyet 40
m i lengde og 35 m bredt. Med rom-
fergesystemet har hele strukturen
en vekt på 5443,2 tonn. Den beveger
seg ved hjelp av 8 belteseksjoner.
Hver av disse er 12 m lange og tre
NASA/KSC

m høye. Hvert av de 57 leddene i en

belteseksjon er 2,3 meter brede og

22 ROMFART 2/2006
 ROMFERGEPROGRAMMET

var klare til å begynne oppskytingsposisjon ute

på denne 5 prosent på oppskytingsområde
stigningen mot RTFs 39.
første holdeplass. Klokken 06:36 norsk
Man hadde bare tid den 7. april 2005, etter
kommet opp stignin- en utrulling på 10 timer
gen noen få meter før og 32 minutter kunne
et problem meldte seg. man puste lettet ut – Dis-
Elektronikken om bord covery/STS-114/RTF/
og oppjekkingssyste- var fremme ved oppsky-
met var ikke helt enige tingsplattformen.
og kunne ikke ”prate” Snaue to timer senere
sammen. Man rygget hvilte romfergesystemet
romfergesystemet ned på plattformens pidestal-
til flatt bakkenivå igjen ler, samtidig som plattfor-
før man kunne begyn- mens arm inn til det hvite
ne å analysere feilen. rommet og Discoverys ECO (Engine Cutoff Sensors)-sensorene er montert i
Etter litt i overkant luke var på plass. Ventila- bunnen av innertanken til flytenede hydrogen som
av tre timer fant man sjonshetten over den store vist på denne illustrasjonen. De består av fire ele-
den, byttet ut kortet utvendige tanken ble også menter, og disse gir beskjed til romfergens hoved-
for det NASA kalte det aktivert – man var i opp- motorer om det er tomt for flytende hydrogen eller
”programmerte logiske skytingsposisjon! ikke.Dersom sensorene gir beskjed om at tanken er
kontrollkortet” for så å Fremdeles var oppsky- tom, og alt fungerer som det skal, slås romfergens
ta fatt på den 5 prosent tingsdatoen stipulert til 15. hovedmotorer av automatisk via datamaskinene om
stigende motbakken mai 2005 og det var stor bord. Skulle disse sensorene gi feil signaler har man
igjen. Sakte men sikkert optimisme å spore blant alvorlige problemer. Dersom tilførselen av hydrogen
ble denne stigningen alle berørte ved KSC nå… bli for lav, vil romfergens tre hovedmotorer brenne en
utlignet takket være blanding av hydrogen og oksygen som er altfor rik på
hydraulikken under TEST AV DRIVSTOFFTAN- oksygen. Dette kan få katastrofale følger, når utfallet
bæreplattformen og KEN av en gal drivstoffblanding vil føre til motorhavari og
det var bare snakk om Nå fulgte noen dager med tap av både romferge og besetning.
noen få meter før NA- metodisk klargjøringen av (Illustrasjon:
SAs romfergeprogram romfergesystemet opp mot Lockheed Martin/Margrethe Maisey-NAF.)
hadde en romferge i oppskytingskontrollen ved

veier i underkant av 1 sier at hydraulikken Øverste del av romfergens drivstofftank rommer fly-
tonn per stykk. Hvert på bæreplattformen, tende oksygen. Slik ser den ut før det isolerende
ledd er låst på plass som skal utligne skumbelegget er sprøytet på.
med en låsepinne som denne helningen, er (Foto: Lockheed Martin)
veier 45 kilo! Alle led- av ”voksne” dimen-
dene ble byttet ut med sjoner.
nye høsten 2004. Største hastighet er
Man har to crawlere i overkant av 1 kilo-
på KSC. De ble kjøpt meter i timen. Med
inn på midten av 60- romfergesystemet
tallet og har vært res- holder det mer enn
taurert flere ganger. nok med halvparten
I snitt så har kjøre- av denne hastigheten.
tøyet en bemanning på Forbruk av diesel per
ca. 20 personer, men engelsk mil (1609,34
på siste etappe opp meter) er på hele
til oppskytingsplatt- 477,54 liter. Dieseltan-
formen er man flere. kene om bord rommer
Stigningen her er 5 til sammen 18 950
prosent, noe som til- liter.

ROMFART 2/2006
23
BEMANNET ROMFART

The Ice Team

”The Ice Team” er et inspeksjonslag bestående av åtte
personer. Det består av ingeniører og sikkerhetsansvar-
lige fra NASA og to av NASA’s største kontraktører:
United Space Alliance (USA) og Lockheed Martin.
USA er hovedansvarlig for romfergeflåtens bakkeser-
vice. Lockheed Martin bygger de ytre drivstofftankene.
Inspeksjonslaget skal blant annet se etter lekkasjer
samt å måle temperaturen utenpå romfergesystemet.
Til dette brukes en infrarød skanner som samler inn
temperaturdata fra drivstofftanken, faststoffmo-
torene, romfergen, de tre hovedmotorene og opp-
skytingsplattformen.

NASA/KSC
”Ice Team”-medlemmer før den siste visuelle og mål-
bare inspeksjonen av romfergen, før klarsignal til opp-
skyting bli gitt. Mannskapet består av ingeniører fra
NASAs kontraktører samt NASA selv. De kan kanskje
forveksles med astronautene pga. fargen på dressene,
men når de er på sin inspeksjonsrunde bør astronau-
tene allerede ha tatt plass om bord.
Man sjekker så om det er spor eller form for gjen-
nomslag av det nedkjølte drivstoffet. Man ser videre
etter isdannelser og frost som kan være en fare for
selve romfergen og det ytre, aprikosfargede skumbe-
legget som drivstofftanken er kledd med.
Alt dette teamet foretar seg ute på oppskytings-
rampene fotodokumenteres i detalj. En slik inspek-
sjonsrunde foran hver oppskyting tar i overkant av tre
timer. Etter at de har avgitt rapport til de ansvarlige
oppskytingslederne, kan nedtellingen forsette.

KSC. Det var den metodiske opp-
koblingen mot romfergens kabin-
seksjon som skulle utføres. Det er
ikke bare kommunikasjonen som er
viktig. Alle overvåkingssystemene
som tar seg av status og i hvilken
stand romfergen befinner seg i un-
der en ferd, med fokus på oppskyt-
ning og veien opp til jordbane. De
elektriske og hydrauliske systemer
knyttet til den mobile oppskytigs-
plattformen før oppskyting måtte
på plass, hydrogenhetten på toppen
av den store drivstofftanken, popu-
lært kalt for ”the beanie cap” skulle
være på plass. Så også med land-
gangen hvor astronautene skulle
gå fra heisen og inn i ”the White
Room”. Der foregår den siste klar-
gjøringen av romdrakter, fallskjerm
og hjelm, samt blant annet visir,
blir gjort av teknikere fra NASA’s
hovedkontraktør med ansvar for
romfergen og dens bakkeopphold,
United Space Alliance har gjen-
nomført med stor produktkvalitet i
mange år. Det er mange utfordrin-
ger med NASA’s romfergeflåte, selv
om det bare er tre operative igjen.
Med det roterende servicetårnet ute
på oppskytingsplattform 39B, som
nå dekket hele Discovery, var neste
store gjøremål rett rundt hjørnet.
Fylling av drivstoff var neste
skritt på veien. Fyllingen var tatt ut
av boka som om det var en virke-
lig oppskyting på gang. Den 14.
april kunne oppskytingskontrollen
pumpe drivstoff om bord i Discove-
rys store drivstofftank, som hadde
ET-120 som identifikasjonsnummer.
Denne første drivstofftesten var
man godt fornøyd med. Assiste-
rende sjef for romfergeprogrammet
ved KSC, Wayne Hale, kunne på en
pressekonferanse si at ”I dag har
det vært en spesiell dag for oss og
vårt romfergeprogram. Så langt ser
det ut som om drivstofftanken, Dis-
covery og oppskytingsplattformen
har bestått sin prøve”.
Oppskytingssjef Mike Leinbach
kunne tilføye: ”Drivstofftesten gikk
uten en eneste anmerkning”.
Og Neil Otte, sjefsingeniøren for
gruppen som er ansvarlig for driv-
stofftanken, kunne bare være enig
og si: ”Vi er svært fornøyd med
hvordan drivstofftanken og dens
systemer fungerte i dag”.
NYTTELASTEN
Neste var installasjon av nytte-
lasten, som i hovedsak bestod av
logistikk- og forsyningsmodulen
MPLM ”Raffaello” (Multi-Purpose
Logistics Module).
Den var lokalisert i bakre del av
Discoverys lasterom. Den er 6,82 m
lang, 4,51 m i diameter og har opp-
skytingsmasse på 8229 kilo.
Etter at en MPLM-modul er
losset blir den lastet opp med unød-
vendig utstyr og søppel fra ISS.
Stipulert returvekt av modulen på
STS-114 var 8948 kilo, altså mer enn
vekten opp til ISS.
Foruten MPLM bør to andre
nyttelaster på STS-114 nevnes:
External Stowage Platform-2
(ESP-2) er en ekstern palleløsning
hvor man kan spenne fast åtte for-
skjellige løsninger på reservedeler,
eller som NASAs ordliste sier i

24 ROMFART 2/2006

Ferdspesialist Stephen Robinson gjør seg kjent med monteringen av
hovedmotorene på Discovery. Til venstre ses litt av den ene av de to OMS-
motorene (Orbital Maneuvering System), som er plassert på hver sin side
av den vertikale halefinnen.
forhold til reservedeler: Orbital Re-
placement Units for romstasjonen.
ESP-2 er montert på tvers av laste-
rommet og blir primært brukt til å
transportere forskjellige enheter til
ISS. Planen med ESP-2 denne gan-
gen er å montere den stasjonært på
ISS under en EVA (Extra Vehicular
Activity - romvandring) på ferdens
niende dag.
En ny sikker nyttelastløsning for
å transportere mindre nyttelaster
om bord i romfergens lasterom er
Lightweight Multipurpose Expe-
riment Support Structure Carrier
(LMC). Denne gangen ble LMC
brukt til å transportere en ny gyro,
Control Moment Gyroscope, til ISS.
Disse stabiliseringsgyroene holder
som vi vet ISS i en stabil stilling i
forhold til banen rundt Jorden, hvor
ett omløp tar 92 minutter. LMC har
også med seg et veldig viktig ekspe-
riment, en stor boks med et lokk på,
eller DTO (Detailed Test Objective),
som ”boka” forteller oss. Dette DTO
eksperimentet har vært i søkelyset
siden ulykken med Columbia den
ROMFART 2/2006
ROMFERGEPROGRAMMET
(Foto: NASA/KSC)
1. februar 2003 og dreier seg om
det omdiskuterte reparasjonsettet
som kan være en livsnødvendig
hjelp for astronautene dersom en
varmeisolerende flis eller en RCC-
panel (Reinforced Carbon Carbon)
på romfergens fremre vingekant er
skadet.
Astronautene Robinson og
Noguchi skulle under sine rom-
vandringer utføre flere tester og
reparasjonsteknikker i forbindelse
med flisene, inkludert RCC-pane-
lene også. Dette er første gangen
at en slik DTO blir foretatt under
en spasertur i rommet. Fra før har
man simulert denne typen for eks-
perimenter under flyginger i en
parabolbane fra 2003 og opp til i
dag. LMC er også en tverrstilt trans-
portanordning og her vil astronau-
tene forankre romstasjonens defekte
gyro CMG via en sikkerhetsline til
LMC i lasterommet mens den nye
blir montert. Etter at dette er gjort
blir den gamle CMG-en montert på
plass for retur til Jorden.
Alle disse omtalte nyttelastene
Ute på plattformen er nå alle de
forskjellige nyttelaster satt på plass
i Discoverys lasterom, og det er
ikke lenge til lasteromsdørene luk-
kes. For å begynne i nedre bilde-
kant, som er bakerst i lasterom-
met, ser vi gyroen i høyre hjørne
mens forsyningsmodulen Raffa-
ello beslaglegger god plass midt
i lasterommet. Helt foran kan vi
skimte romfergens sammenkob-
lingsmodul til ISS.
(Foto: NASA/KSC)
vil få sin energiforsyning via rom-
fergen slik at det termiske miljøet til
nevnte nyttelaster blir ivaretatt så
godt som mulig.
NYE UTSETTELSER
Samtidig som man opererte med
en oppskytingsdato som sa 15. mai
2005, ble siste finpuss rundt nyt-
telasten foretatt der den snart var
klar for å bli fraktet ut til plattform
25
BEMANNET ROMFART
39B. Men 20. april kom nyheten om
at oppskytingen nå var utsatt til 22.
mai, etter at man hadde sjekket ut
en del uregelmessigheter i forhold
til fremdriftsplanen. På pressekon-
feransen etter kunngjøringen var
media tydelig utålmodige. Men de
forskjellige avdelingssjefene rundt
romfergeprogrammet ved KSC
svarte for seg på sin profesjonelle
måte. Det skulle da også vise seg at
flere uregelmessigheter dukket opp
etter hvert. Joda romfergesystemet
er komplekst, det!
En reporter i fra Reuters sa: ”Nå
følger jo vi i pressen med på hvert
eneste steg som blir tatt her på KSC.
Det har vi adgang til å både se samt
å dekke som nyheter. Det er et eller
annet som ”koker” under overflaten
og det går nok ikke lenge før vi har
nok en pressekonferanse og sikkert
en ny utsettelse. Det har versert
rykter om juli måned – jeg håper
bare ikke at det stemmer”.
ISTRØBBEL
Innenfor hele NASA, inkludert
romferge- og oppskytingsledelsen
ved KSC, analyserte man nå en
simulert test angående isdannelser
på den utvendige drivstofftanken
grunnet nedkjølingen av drivstoffet
som nettopp var publisert internt.
Rapporten var langt fra positiv og
dette skapte bekymring i ”det store
selskap”.
Det man var mest bekymret
for var isdannelser på to områder
lokalisert på drivstofftanken. Et er
rommet mellom oksygentanken
og hydrogentanken, kalt den indre
regionen av ET (External Tank- den
ytre drivstofftanken).
På utsiden av tanken går det et
rør som kommer fra oksygentanken
og ”løper” ned langs tanken og
forsyner romfergens hovedmotorer
med flytende oksygen. Røret er
utstyrt med belger/muffer der røret
bøyer seg. For å forhindre at de to
drivstoffsubstansene, flytende ok-
sygen og hydrogen, skal bli varmet
opp mer enn man ønsker, er tanken
og drivstoffrørene godt isolert.
Tankmodifikasjonen dreide seg nå
om en montering av nok et varme-
26
Romfergens lasterom er basert på
et pallesystem som er meget fleksi-
belt og fint for en god logistikk. Her
ser vi den nye stabiliseringsgyroen
blir heist ned på sin nyttelastpall
som heter Small Adapter Plate As-
sembly . Etter å ha kommet på
plass i lasterommet til Discovery
ble gyroen – CMG – plassert på
en nyttelaststruktur som går under
navnet Lightweight Multi –
Purpose Experiment Support Struc-
ture Carrier (Lightweight MPESS
Carrier).. Denne gyroen ble som
nevnt i artikkelen skiftet ut på den
andre romvandringen under STS-
114 ferden.
(Foto: NASA/KSC)
element på dette omtalte belgseg-
mentet i utgående rør for flytende
oksygen. Selv om man ønsker at
selve tanken skal være så varm som
mulig har man et problem når det
gjelder dette langsgående drivstoff-
røret og belgene som tilslutter dette
der røret bøyer seg. Selv om det er
aldri så varmt i Florida, spesielt på
sommeren, så spiller fuktigheten
i luften en ugunstig rolle for dette
nedkjølte drivstoffet. Det er ved de
nevnte belgene og mellom drivstof-
frøret og selve tanken det kan legge
seg is som kan løsne under oppsky-
tingsfasen. Dette var NASA’s stør-
ste hodepine i denne fasen av klar-
gjøringen til STS-114 og man hadde
ikke nok positive data rundt dette
problemet, noe som da resulterte i
en ny og lengre utsettelse.
Det var dette temaet som var i
søkelyset da NASA sjefen Michael
Griffin holdt en pressekonferanse
den 1. mai 2005 ved NASA hoved-
kvarteret i Washington D. C.
Ny oppskytingsdato ble nå an-
nonsert til 13. juli 2005. Frem til
denne datoen var det mer enn nok
arbeid som skulle gjøres…
Blant presse og media var det
ulike følelser med hva som hadde
kommet frem i forhold til dette
isproblemet. Man kunne jo spørre
seg om dette egentlig var en ”ny”
problemstilling for NASA. Men det
som i alle fall var tydelig både på
pressekonferansen ved hovedkvar-
teret, KSC og Johnson Space Center
i Houston, Texas, var at optimismen
rådet, og det var ingen tegn til
frustrasjon og oppgitthet. Sjefen for
romfergeprogrammet, Bill Parsons,
hans assistent Wayne Hale og sjefen
for romstasjonsprogrammet, Bill
Gerstenmaier, satte sikkerheten på
agendaen og den har første prio-
ritet.
SIMULERT NEDTELLING
Samme kvelden, 1. mai 2005, an-
kom STS-114-astronautene fra
Houston i sine T-38 jetfly. Det var
tid for den rutinemessige tørre ned-
tellingen og evakueringstreningen
ute på plattform 39B. Astronautene
gir alltid en liten pressekonferanse
her ute på SLF (Shuttle Landing
Facility) og kommandør Eileen Col-
lins var i søkelyset. På spørsmål fra
pressen om hun og hennes beset-
ning var skuffet over den nye lange
utsettelsen svarte hun: ”Vi var jo
innstilt på at vi skulle komme oss
av gårde om 14 dager, men både jeg
og min besetning er fortrolige med
den avgjørelsen som er tatt”. Col-
lins stilte så det samme spørsmålet
tilbake til pressen, og samtidig som
de hadde nok med å holde myggen
unna ute på SLF, kunne de ikke an-
ROMFART 2/2006

net si enn at de var enige med Col-
lins. Hun kunne også tilføye: ”Dette
er som alt annet i livet, desto mer
tid man legger ned i forberedelser
desto bedre bør resultatet bli”.
De tre neste dagene gikk med
til denne simulerte obligatoriske
nedtellingsprøven, TCDT (Terminal
Countdown Demonstration Test).
Her simulerer man slik det tar seg
ut under en nedtelling samtidig
som man også driller besetnin-
gen på hvordan en evakuering på
oppskytingsplattformen bort fra
romfergen skal foregå. Nedtellings-
prøven avslutter med en simulert
tenning av romfergens tre hoved-
motorer ved T-6,6 sekunder. Men
via noen feildata som er lagt inn i
forbindelse med denne TCDT’en
stopper datamaskinene Discoverys
hovedmotorer ved T-4 sekunder,
som om det var en realistisk dag for
å dra ut i bane rundt Jorden.
Denne simulerte nedtellings-
testen fikk en litt dårlig start i og
med at man hadde kommunika-
sjonsproblemer. Astronautene om
bord på det midtre kabindekket
kunne ikke høre LCC (Launch Con-
trol Center), men etter en stund fant
man feilen takket være det mann-
skapet som hjelper astronautene
oppe i White Room før ombordstig-
ning i romfergen. Dette mannskapet
går under navnet Orbiter Closeout
Crew, og det viste seg at det var en
bryter som ikke var slått på. Man
bør jo høre kommunikasjonen mel-
lom oppskytingsplattform 39B og
oppskytingskontrollen selv i 2005!
Samtidig som Discoverys besetning
gjennomførte TCDT fløy sjefen for
astronautkontoret i Houston, Kent
Rominger, NASAs eget Gulfstream
jetfly – noe som også er autentisk
på en dag med en reell oppskyting.
Dette flyet er noe ombygget i og
med at det er dette flyet som blir
brukt for å simulere landinger på
SLF. Denne dagen benyttet man
altså flyet i forbindelse med rappor-
tering av været ved KSC og områ-
det rundt.
Disse tre dagene er en godbit for
presse og media. Astronautene leg-
ger vanligvis inn et par -tre presse-
ROMFART 2/2006
ROMFERGEPROGRAMMET
konferanser i løpet av oppholdet på
KSC, samtidig som de også tar en
prat med oppskytingsledelsen før
de flyr hjem igjen til Houston om
bord i sine T-38 jetfly. STS-114-as-
tronautene var veldig tilfreds med
sine dager ved KSC. De var alle
enige i at man nå var godt forberedt
til den virkelige romferden og som
kommandør Eileen Collins avslut-
tet med før de forlot KSC; ” Det
har vært mye venting, og det er en
tålmodighetsprøve før vi virkelig er
tilbake etter Columbia. Men så fort
vi forlater oppskytingsplattform
39B, er det vel verdt det!!”
TILBAKE TIL VAB
Som en følge av de foruroligende
isproblemene og den lange utset-
telsen, lå det i kortene at man skulle
rulle hele romfergesystemet tilbake
til den store monteringshallen VAB.
Siden man nå hadde litt tid til å
teste ut romfergesystemet mens
man hadde det ute på oppskytings-
plattform 39B ville man svært gjer-
ne fylle Discoverys drivstofftank en
gang til.
I og med at man bare hadde hatt
én fylling av drivstofftanken siden
Columbia-ulykken, så var neste test
viktig før tilbakerulling og monte-
ring av varmeelementer. Dette var
i alle fall den opprinnelige planen
der og da...
Det ble nevnt ved en av pres-
sekonferansene etter at STS-114-be-
setningen hadde forlatt KSC det at
man hadde hatt et par uregelmes-
Pressekonferanse ved KSC
to dager før oppskytningen.
F.v.: NASA-administrator Mike
Griffin, romfergeprogram-
mets nestleder Wayne Hale,
romfergeprogrammets sjef
for fremdriften mot oppskyt-
ing Mike Wetmore og me-
teorologansvarlig, løytnant
Mindy Chaves. Hale holder
en ECO-sensor (Engine Cut-
Off) og besvarer spørsmål
om denne problemstillingen,
som er belyst i artikkelen.
(Foto: NASA/KSC)
sige avlesninger på et par sensorer
som måler gjennomstrømningshas-
tigheten av drivstoffet under påfyl-
ling. Dette var i og for seg ikke noe
nytt, man har også hatt denne pro-
blemstillingen før. På bakgrunn av
dette bestemte man seg for å kjøre
en ny drivstofftest samtidig som
man også aktiviserte en kortfattet
utgave av nedtellingsprogrammet.
Denne beslutningen ble fattet den 6.
mai 2005. Men for man kunne sette
i sving en ny test var det en masse
utsjekking av loggen fra den første
testen som måtte gjøres først.
Som en av forberedelsene til
en drivstofftest, ble den roterende
servicestrukturen ute på oppsky-
tingsplattform 39B svingt vekk på
kvelden lokal tid ved KSC den 19.
mai 2005.
MMT-gruppen (Mission Manag-
ment Team) hadde gitt klarsignal
for den tre timer lange drivstoff-
testen.
Denne gangen gikk det bedre
med sensorene som måler gjen-
nomstrømningshastigheten av
drivstoff, men til gjengjeld var det
en trykkventil for hydrogenet som
ikke oppførte seg slik den skulle.
MMT-gruppen og alle andre im-
pliserte var likevel fornøyde, men
noen hvilepute var det ikke – det
var nok av løse tråder å få orden på,
og tiden gikk fort for de fleste nå på
KSC…
Romfergen Atlantis og dens
romfergesystem var under produk-
sjon mot sin planlagte STS-121-ferd,
27
BEMANNET ROMFART
Ute på oppskytingsplattform 39B har
teknikerne tatt seg inn i lasterommet til
Discovery.
I og med at man hadde funnet sprekker
i hjulopphenget på det høyre hoved-
hjulet til Atlantis, måtte man forsikre seg
om at dette ikke hadde skjedd på Dis-
covery. Ved hjelp av et ”kirurgkamera”
gjennom et inspeksjonshull i lasterom-
met kunne man fotodokumentere at
hjulopphengningen på Discovery var i
orden. Legg merke til at teknikeren på
bildet er kledd som en vanlig kirurg på
et sykehus. (Foto: NASA-KSC)
den andre testferden under RTF
programmet. Under det nitidige
arbeidet med å klargjøre en rom-
ferge for en ferd blir det ikke over-
latt noen områder eller systemer til
tilfeldighetene. På Atlantis hadde
man funnet noe sprekker i stammen
og i de hydrauliske overføringene
som danner hjulopphenget for
høyre hovedhjul under buken på
romfergen.
Det ble selvfølgelig slått alarm
da dette ble oppdaget den 23. mai.
Nå var man i og for seg heldige, i
og med med at Discovery fortsatt
befant seg på oppskytingsplattform
39B.
28
Det å få kontrollert Disco-
verys to hovedhjul i oppsky-
tingsposisjon var i og for seg
den letteste måten å sjekke
både hjuloppheng, bremser
og hjul. Teknikerne tok seg
inn i lasterommet, og via noen
veldig små inspeksjonslu-
ker kunne man ved hjelp av
et spesialkamera få et godt
overblikk over hvordan det
stod til med hovedhjulene
der de befant seg inne i hjul-
brønnene. Det var ikke noen
spor som kunne påvise noen
sprekker i noe som helst og
på romfergen Endeavour som
befant seg inne i en av de tre
OPF-bygningene, var også alt
i orden. Discovery/STS-114-
systemet skulle altså rulles
tilbake til VAB, men før dette
kunne ta til, tok man ut nyt-
telasten via nyttelastkontei-
neren, slik at denne kunne få
”godt stell” mens man ventet
på at Discovery var tilbake på
plattform 39B.
Crawleren som skulle
frakte Discovery tilbake til
VAB-bygningen var nå på vei.
Mens man ventet på denne,
fikk man også kjørt en test av
hennes tre APU-er (Auxiliary
Power Unit).
APU-ene blir bare brukt
under oppskytning og lan-
ding. Det er disse som gene-
rerer det hydrauliske trykket
man må ha for å bevege
flapsene på vingene, det å bevege
dysene på de tre hovedmotorene
og for å få slått ut landingshjulene
ved avslutningen av ferden. Denne
trygghetstesten av APU’ene fant
sted den 25. mai 2005 og var ”helt
etter boka”.
Det store transportkjøretøyet
– Crawleren – stod klar på utsiden
av gjerdet ned den lille bakken fra
oppskytingsplattform 39B – det var
med andre ord klart for tilbakerul-
ling…
En ny oppdatert tank og et nytt
sett med faststoffmotorer stod og
ventet på Discovery/STS-114, den
første ”post Columbia”-ferden. Til-
bakerullingen startet klokken 12:48
norsk tid den 26. mai 2005. Den
første og eneste nedoverbakken var
første hinder på den 6,7 kilometer
lange strekningen fra oppskytings-
plattform 39B og inn bak de store
dørene i VAB-bygningen.
BYTTE AV DRIVSTOFFTANK
Etter en titimers tur, som ble litt
forsinket grunnet et kulelager som
gikk varmt på Crawleren, var Dis-
covery på plass i VAB syv uker etter
at hun var blitt rullet ut første gan-
gen i forbindelse med denne RTF-
ferden. Dette var den 15. gangen
man var nødt til å rulle et romferge-
system tilbake til monteringshallen
i romfergeprogrammets 24-årige
historie.
Først hadde man i tankene at
man skulle montere varmeele-
menter på Discoverys utvendige
drivstofftank. Men for å spare tid
hadde man en annen mulighet. Som
nevnt var romfergen Atlantis un-
der klargjøring til STS-121. Hennes
drivstofftank (ET-121) var oppgra-
dert etter kriteriene fra CAIB-kom-
misjonen av produsenten Lockheed
Martin, 15 kilometer utenfor New
Orleans.
Før Discovery ble montert
sammen med sin nye drivstofftank
og faststoffmotorer 3. juni, monterte
man noen nye varmeelementer på
ET-121. Elementene ble montert i
belgovergangene som ikke er isolert
av skumbelegget på det utvendige
drivstoffrøret. Grunnen til at disse
belgene ikke er isolert er å oppnå
maksimal fleksibilitet. Man har jo i
lang tid vært redd for at frost og is
kunne danne seg her på belgover-
gangen i og med at dette flytende
oksygenet er nedkjølt til minus 183
°C. Denne oppgraderte tanken had-
de også en forbedret festebrakett, el-
ler ”bipod” som det heter i NASAs
presse- og medielektyre. Dette er
det fremre festepunktet for romfer-
gen til selve drivstofftanken. Videre
var også denne tanken utstyrt med
sensorer for temperatur, vibrasjon
og hastighet, slik at dette kunne
overvåkes de snaue ni minuttene
som tanken gjorde sin jobb under
ROMFART 2/2006

oppstigingfasen. På toppen av de to
hydrogen- og oksygentankene som
en ET (External Tank) består av, har
man fordelingsdyser som passer på
at trykket i de to forskjellige tan-
kene er innenfor toleransegrensene,
og som nevnt hadde man et par
uregelmessigheter ved den første
fyllingen av drivstoff på ET-120.
Her sirkulerte ventilasjonsventilen
på hydrogentanken 13 ganger un-
der denne første testen, det normale
ligger på åtte til ni. På denne nye
ET-121 tanken har man oppdatert
denne mekanismen, slik at man skal
slippe slike uregelmessigheter.
Siden man nå hadde en ny tank
kom spørsmålet opp om man skulle
ha nok en test i forhold til fylling
av drivstoff på ET-121. Man hadde
flere møter rundt dette med folk
fra produsenten Lockheed Martin,
United Space Alliance og teknikere
samt ingeniører fra NASA. I og med
at tiden på en måte begynte å renne
ut for NASA ble det besluttet å ikke
foreta noen slik prøve.
(I ettertid skulle det jo vise seg
at dette virkelig ble ei hard nøtt å
knekke før man kunne fylle tanken
for den virkelige romfergeferden).
Den 9. juni 2005 var Disco-
very montert og på plass i sitt nye
”miljø” med ett nytt sett med fast-
stoffmotorer – ID nummer BI-125
og ny drivstofftank ET-121. Det
groveste arbeidet var gjort, og et-
ter nesten en uke med finpuss før
utrulling og problematikk med litt
regnvær, var første bevegelse for
Discovery/STS-114/RTF ut igjen til
oppskytingsplattform 39B kl. 07:58
norsk tid den 15. juni 2005. Etter at
bredden på de store dørene til VAB
bygningen var passert, kunne be-
setningen om bord på Crawleren gi
full gass - på 1,6 kilometer i timen!
På denne andre turen ut til oppsky-
tingsområde 39 måtte man ta det
litt rolig grunnet problematikken
med varmegang i diverse kulelagre
på drivhjulene til Crawlerens belter.
Turen ut tok sine drøye ti timer og
nå kunne man i alle fall konstatere
at man hadde ”nye blanke ark” å
begynne på i forhold til forberedel-
sene mot en oppskyting i juli...
ROMFART 2/2006
ROMFERGEPROGRAMMET
EN HARD NØTT ikke oppskytingen innen denne
Den 17. juni 2005 ble nyttelasten tiden, hadde man muligheten i et
installert om bord i Discovery igjen. nytt oppskytingsvindu som åpnet
Mens det var hektisk aktivitet ute seg den 9. september 2005. Ved
på plattform 39B, foregikk det en konklusjonen av dette møtet ble det
masse møter både i Houston og så offisielt klart på en pressekonfe-
på KSC. Det var mange punkter ranse ved KSC at dette førstnevnte
som ble tatt opp, både av Staf- oppskytingsvinduet var det man
ford-Covey-gruppen og CAIB- gikk for, og nok en gang spredte
kommisjonen. NASA sjef Michael spenningen seg som den hør og bør
Griffin hadde et møte med Thomas ved en slik anledning…
Stafford og Richard Covey i Wash- Nedtellingen skulle starte ved
ington D. C. den 24. juni 2005 hvor midnattstider norsk tid den 10. juli
mange nye brikker ble lagt på plass og det eksakte oppskytingstids-
i forhold til en ny oppskytingsdato. punktet var 21:50:47 den 13. juli
Og CAIB-gruppen satte fokus på tre 2005.
poster i sin siste høring den 27. juni
2005 som NASA ikke hadde imple- ORKANER
mentert. Været på vår kjære planet var bru-
Ute på oppskytingsplattformen talt og standhaftig i flere perioder
39B hadde man allerede fylt opp i fjor. Delstaten Florida har mang
drivstoff om bord i tankene til Dis- en gang ligget midt i smørøyet for
covery. Det er drivstoff av typen en eller flere orkaner, og 2005 ble
monomethylhydrasin og nitrogen- ikke noe unntak. Mens man nå
tetraoksid som benyttes til bane og ”var i rute” med fremdriften mot
manøvreringsmotorene om bord. den 13. juli 2005 fulgte man veldig
Disse motorene er lokalisert i fron- godt med på orkanen Dennis som
ten samt bak på de to OMS-konsol- yppet seg på vei mot Florida. Det
lene (Orbital Maneuvering System) var allerede blitt 5. juli og skulle
på romfergen. Oppskytingsansvar- Dennis slå til som man fryktet, var
lig Mike Leinbach
på KSC kunne
fastslå at; ”Disco-
very er godt for-
beredt til å legge
ut på sin ferd om
to uker. Den siste
testingen og på-
fyll av drivstoff
til hennes interne
tanker har gått
bra. Vi ser virke-
lig frem til å få
henne av gårde
på denne første
RTF-ferden”.
Via et FRR-
møte (Flight
Readiness Re-
view) var opp-
skytingsvinduet,
som i og for seg
hadde ligget klart
en stund, blitt Et menneske blir lite i forhold til den flytende hydro-
utsatt fra den genavdelingen av romfergens drivstofftank. Legg
13. juli til 31. juli merke til det riflete mønsteret innover i tanken.
2005. Klarte man (Foto: Lockheed Martin)
29
BEMANNET ROMFART
nok en tilbakerulling nødvendig,
samtidig som man da kunne vinke
farvel til en oppskytning den 13.
juli. Alle forberedelser var tatt,
men den 7. juli ble værutsiktene for
delstaten Florida og Brevard kom-
mune som KSC ligger i bedre enn
man trodde på forhånd. Dermed
ble det uaktuelt med gjennomføring
av en tilbakerulling – og takk for
det! Hadde dette midlertidig blitt
aktuelt, ville det ha vært den femte
evakueringen av et romfergesystem
grunnet en orkan. Orkanen Dennis
tok en sydligere rute mot Mexico-
golfen, noe som gjorde sitt til at
STS-114-astronautene fløy opp fra
Houston en dag tidligere enn plan-
lagt.
Ferdspesialist Stephen Robinson
gjør seg kjent med monteringen
av hovedmotorene på Discovery.
Til venstre sees litt av den ene av
de to OMS-motorene (Orbital Ma-
nuvering System), som er plassert
på hver sin side av den vertikale
halefinnen. (Foto: NASA/KSC)
30
ASTRONAUTENE ANKOMMER
Astronautene ankom SLF ved KSC
den 9. juli 2005, til et pressekorps
som var mye større enn vanlig. I lø-
pet av STS-114 registrerte man noe i
overkant av 3500 presse- og medie-
folk, med en topp ved oppskytings-
datoen. Dagen etter at besetningen
hadde installert seg på KSC, ble
nedtellingen aktivisert den 10. juli
2005. Selve nedtellingen strekker
seg over en effektiv tidsperiode på
en standardisert utgave i 43 timer.
I tillegg til disse timene blir nedtel-
lingen ved forskjellige tidspunkter
stoppet i litt over 27 timer, slik at
det tar tre dager fra aktivering av
nedtelling til romfergens tre hoved-
motorer tenner. Dette er en periode
på KSC som setter en flott spenning
i luften. Ved presse og mediesente-
ret kunne denne spenningen nesten
tas og føles på…
Med Discovery i vertikal opp-
skytingsposisjon er det å foreta den
siste finpussen før avgang alltid en
utfordring. Uheldige ting kan skje
med mennesker involvert, og det
samme kan skje om ikke man er til
stede i det hele tatt.
NYE NØTTER
Mens nedtellingsprosedyren gikk
prikkfritt, ble det rutinemessig
sendt ut et inspeksjonsmannskap
("islag") for å sjekke ut romferge-
systemet og Discoverys eksteriør.
Her fant man at noe hadde skjedd
som ikke bør skje. Romfergens
vinduer blir jo passet like godt på
som en stor diamant. Vinduene er
dekket av beskyttelsesdeksler som
tas av noen timer før besetningen
går om bord. Under denne siste
”walk around” før islaget gjør sin
oppgave fant man et vindusdeksel
som øyensynlig hadde falt av! På
sin vei mot foten av oppskytings-
plattformen hadde dette dekslet
vært innom den venstre OMS-kon-
sollen, hvor den varmeisolerende
hvite filtduken skadet. Dette passet
dårlig i og med at det var et snaut
døgn til oppskytning, og det var et
av dekslene fra de to takvinduene
på øvre kabindekk som hadde løs-
net. Avdelingen for varmebeskyt-
tende fliser og filtmateriale ble satt i
beredskap og etter å ha skåret til de
eksakte filtstykkene som var skadet
ble disse skiftet mens nedtellingen
gikk sin gang. Så kunne man nok
en gang trekke et lettelsens sukk for
ett hinder som ble forsert, men det
skulle vise seg at Discovery og hen-
nes romfergesystem skulle skape
nye uforutsette ”nøtter å knekke”.
NASA-sjef Michael Griffin var
selvfølgelig til stede på KSC de siste
dagene før planlagt oppskyting.
Han kunne på en pressekonferanse
den 12. juli 2005 opplyse at han
hadde vært tilstede på et veldig
interessant MMT-møte (Mission
Management Team) samme dag
og at alle systemer var ”go” for en
oppskyting påfølgende dag.
”Har vi værgudene med oss
i morgen, ser det meget bra ut.
Akkurat nå er det ingen tekniske
problemer som det jobbes med og
sammen med STS-114-besetnin-
gen er vi optimistiske for morgen-
dagen”.
De berørte kontraktører, inge-
niører og teknikere, samt oppsky-
tingskontrollen på KSC kunne nå
endelig se frem imot en ny dag
i ”oppskytingsmodus”. Men før
man kunne ta fatt på å fylle den
ytre drivstofftanken hadde man en
tappeventil, som også fungerer som
en varmeveksler der den skal holde
temperaturen i mellom oksygen- og
hydrogentankene i sjakk, som ikke
virket som den skulle. Man sendte
ut et ”rødt team” til oppskytings-
plattformen for å ta seg av dette
problemet. En drøy time senere enn
planlagt kunne man så begynne å
fylle drivstofftanken. Astronautene,
som allerede hadde vært våkne et
par timer, inntok sine plasser rundt
lunsjbordet tre timer senere.
Besetningen på seks som tar seg
av den siste klargjøringen av astro-
nautene før de tar plass om bord i
Discovery var på plass oppe i White
Room kl. 16:29 norsk tid. Samtidig
hadde man en gruppe av teknikere
og ingeniører som tok seg av den
siste inspeksjonen av Discovery
også ute på plattform 39B. Hektisk
aktivitet preget også presse og
ROMFART 2/2006

mediaområdet.
Oppstignings- og returfasen er
som kjent det mest kritiske i forhold
til en romfergeferd, noe som vi
dessverre har fått erfare to ganger
når vi ser tilbake på Challenger- og
Columbia-ulykkene. Nødlandin-
ger med romfergen har ennå ikke
vært aktuelt. Skulle det blitt det
hadde man for STS-114 følgende
oppsett: Flyplassen ved Istres-le-
Tube i Frankrike (denne er ny og
erstatter Ben Guerir i Marokko) og
to i Spania (ved byene Moron og
Zaragoza). Skulle det bli en nødlan-
ding etter ett omløp rundt Jorden
en AOA (Abort Once Around) som
NASA sier, så er det Edwards Air
Force Base i California og White
Sands i New Mexico som vil bli
benyttet.
Ute på oppskytingsplattform
39B ble Discovery konfigurert for
oppskytning mens astronautene
fikk tilpasset og trykktestet rom-
draktene i O&C-bygningen (Ope-
rations and Checkout). På utsiden
av denne bygningen stod en stor
skare av fotografer og pressefolk for
å ta imot astronautene der de gikk
ut og om bord i Astrovanen - bilen
som brakte dem ut til et ventende
romfergesystem. Her var det vill
jubel da STS-114-astronautene, med
kommandør Eileen Collins i spis-
sen, gikk forbi. Et regnvær av blitser
la seg rundt astronautene idet de
forsvant.
På den 11,2 kilometer lange
turen ut til plattform 39B hadde
det som så ofte før samlet seg KSC-
ansatte for å ønske dem lykke til
på ferden, mens et politihelikopter
kretset over dem hele tiden. Vel
fremme ved foten av oppskytnings-
plattformen bar det inn i heisen som
skulle bringe dem opp til landgan-
gen som fører inn til White Room,
snaue 60 meter over bakkenivå.
Med Eileen Collins i front ble de tatt
godt i mot av teknikerne fra United
Space Alliance. Her ble de en etter
en kontrasjekket, for å konstatere at
romdrakten var i orden og de fikk
også tilpasset fallskjerm, hjelm og
visir, før de kunne innta sine plas-
ser om bord i Discovery. Det var nå
ROMFART 2/2006
ROMFERGEPROGRAMMET
drøyt tre timer
til planlagt
oppskytning
og stemningen
om bord var
fin og opti-
mistisk. Været
i området lå
godt innenfor
kriteriene for
oppskytning
og folkelivet
både i områ-
det rundt og
ved KSC var
storslått. Det
var tilskuere ”The Closeout Crew” tar seg av den siste sjekken av
over alle de astronautene oppe i White Room ytterst på armen og
områdene som landgangen som astronautene bruker før ombordstig-
grenser inn mot ning i romfergen. Disse, som representerer firmaet USA
KSC. Forrige (United Space Alliance) gjør en viktig jobb siden de er
gang man kunne de siste menneskene på bakken som ser astronautene
skilte med så av gårde ferden.
mange mennes- (Foto: NASA/KSC)
ker var under
STS-95 den 29.
oktober 1998, da astronautvetera- lingssensorene skal være aktiverte i
nen og senatoren John Glenn ble god tid før oppskytingstidspunktet
skutt opp med samme romferge. der de spiller en meget viktig rolle
Den gang antok man at 350 til 400 i forhold til romfergens tre hoved-
tusen mennesker omkranset kom- motorer. Sensorene beskytter disse
munen Brevard og KSC. motorene ved å gi beskjed i god tid
dersom tanken med flytende hydro-
SENSORTRØBBEL gen er i ferd med å gå tom. Hoved-
Et problem med en varslingssensor motorene slås da automatisk av når
i den utvendige drivstofftanken tanken er tom, men dersom en av
hadde plutselig fått mye oppmerk- disse sensorene ikke fungerer som
somhet. Ja det var noe som ikke de skal, har man alvorlige proble-
fungerte som det skulle. Det gikk mer. Dersom tilførselen av hydro-
noen minutter frem og tilbake og gen blir for lav, vil de tre motorene
dette var samme problem man had- brenne en blanding av hydrogen og
de hatt under den første drivstoff- oksygen som er for rik på oksygen.
testen på ET-120… Nedtellingen ble Dette kan føre til motorhavari og
stanset og oppskytingssjefen Mike tap av både romferge og besetning.
Leinbach meddelte over eteren til Hydrogentanken som sitter nederst
kommandør Collins at det ikke ville av disse to innvendige tankene i
bli noen ”flytur” i dag. Klokken var oppskytingsposisjon er utstyrt med
19:32 norsk tid den 13. juli 2005. fire slike sensorer og de må virke
På dette tidspunktet var det to innenfor sine toleranser.
og en halv time til Discoverys tre Av disse fire sensorene holder
hovedmotorer skulle våkne til liv det med at to av dem varsler om
og det var en fattet men skuffet det de skal før motorene adlyder,
besetning som nå måtte forlate sin mens de to andre fungerer som
romferge. reservesensorer. Disse står ”stand
I den fem volum store grunnma- by” dersom en eller begge to mottar
nualen, som tar for seg nedtellingen gale verdier. Nå hadde sensorene
i korte trekk, står det at disse vars- ”satt seg fast” med beskjeden til
31
BEMANNET ROMFART
romfergens tre hovedmotorer om at
tanken var full av drivstoff og vel
så det.
Wayne Hale, sjefen for MMT
(Mission Management Team) uttalte
at ”det skal bli spennende å se hva
sensorene registrerer når tanken
blir tømt i kveld lokal tid”. Det som
skjedde var at en av sensorene feil-
informerte om stadig full tank…
Jo da, romfart er teknologi på
øverste hylle, og har man hatt mu-
ligheten til å ta en titt på en rom-
ferge før hovedmotorene blir mon-
tert, ja da forstår man hvor mange
brikker som skal legges riktig i et
”puslespill” som en romferge er.
Noen timer etter denne avbrutte
nedtellingen gikk NASA ut med
en pressemelding som sa at opp-
skytingen av Discovery/STS-114
ferden ville tidligst skje klokken
21:40 norsk tid den 16. juli 2005.
Men problemet med disse sen-
sorene skulle vise seg å bli en litt
hardere nøtt å knekke. Nå var en
rekke grupper med ingeniører og
teknikere fra Lockheed Martin, som
bygger tanken, samt en rekke av
kontraktørene til Lockheed Martin i
full aktivitet for å løse dette proble-
met, og det ble jobbet døgnet rundt.
Innen NASA ble det også spekulert
Oppskytingsvindu
Et oppskytingsvindu kan av og
til virke litt komplisert med de
forskjellige kriterier som blir lagt
til grunn. Hva angår STS-114, som
hadde romstasjonen ISS som mål,
gjelder følgende regelverk: Romsta-
sjonen må passere rett over KSC når
Discovery skytes opp. Dette kreves
for at Discovery skal komme opp
i samme bane som ISS. Romfergen
må skytes opp i dagslys grunnet be-
hovet for detaljert fotografisk dek-
ning i alle forskjellige vinkler under
oppstigningsfasen. Når drivstoff-
tanken kobles fra romfergesystemet
ved cirka T+8m. og 50 sekunder må
romfergen, og den frakoblede tan-
ken fremdeles befinne seg i dags-
32
på hva som egentlig kunne være
galt. Kunne feilen ligge i selve sen-
sorenheten? Hva med det elektriske
kabelnettet til sensorene, eller var
det en feil i elektronikkboksen om
bord i Discovery som kommuni-
serte med disse sensorene?
Nå lå det allerede i kortene at
en dato som den 16. juli 2005 ble et
veldig trangt tidsaspekt, og STS-114
astronautene ble enn så lenge igjen
på KSC for å avvente en ny oppsky-
tingsdato. Man hadde et oppsky-
tingsvindu frem til 31. juli 2005.
NYTT FORSØK
Astronautene returnerte til Houston
den 18. juli 2005. Et par dager med
finpuss og simuleringer stod på
programmet. I følge astronautene
blir man aldri gode nok til å gjen-
nomføre en romfergeferd. På KSC
jobbet man videre med problema-
tikken rundt sensorene i drivstoff-
tanken. Mellom møter både internt
på KSC og med produsenten av
ET, Lockheed Martin, nærmet man
seg en løsning på hva som var galt.
Det skulle vise seg at det var en
jordingsfeil i sensor nummer 2 og 4.
Man snakket om nok en prøvefyl-
ling av drivstofftanken, men dette
ble skrinlagt idet ny oppskytings-
lys. Dette også av fotografiske
grunner.
Disse hovedkrav, sammen
med noen til, gjør sitt til at det
begrenser seg i forhold til dager
og klokkeslett som en oppskyt-
ning av en romferge kan legges
til. NASA hadde en gruppe
med ingeniører som tok en
evaluering for å se om det var
noen krav de kunne lempe litt
på i forhold til oppskytingsvin-
duet. Man hadde en mulighet
til å forlenge dette ”vinduet”
til den 4. august 2005, noe som
på sin side gav NASA litt mer
pusterom dersom det skulle
være nødvendig.
dato ble annonsert.
Datoen var nå 25. juli. Selv
om man nå også hadde orkanen
Franklin i utvikling sørøst for Cape
Canaveral, med en overhengende
fare for at dette kunne skape mer
problemer i forhold til STS-114, var
stemningen høy på KSC.
Samtidig var STS-121 med At-
lantis i ”produksjon”. Atlantis had-
de forlatt OPF-hangaren og ankom
VAB-bygningen 22. juli. Astronau-
tene, som bare hadde vært en kort
stund i Houston, var tilbake på KSC
i løpet av formiddagen lokal tid den
22.juli, klare som aldri før. Nedtel-
lingen mot det andre oppskytings-
forsøket ble aktivert 23. juli 2005 kl.
18:00 norsk tid.
Orkanen Franklin beveget seg
drøye 480 kilometer øst for KSC og
værutsiktene for oppskytingsdagen
var gunstige. Endelig begynte saker
og ting å gå i NASAs favør…
Ute på oppskytingsplattform
39B gikk nedtellingen uten avbry-
telser. Etter de siste banebevegel-
sene til ISS ble oppskytingsvin-
duet endret noe. Vinduets varighet
strakk seg nå fra klokken 16:33:59 til
16:44:00 norsk tid 26. juli 2005. Alle
forberedelsene gikk som smurt.
Fyllingen av drivstofftanken
ble påbegynt klokken 06:50 norsk
tid, samtidig som nedtellingen var
stoppet ved T-6 timer. Astronautene
ble vekket tyve minutter tidligere
og kunne begynne på sine forbere-
delser som de hadde vært igjennom
minst et par ganger før. Ved LCC–
oppskytingskontrollen hadde man
nå meget våkne øyne på hvordan
varslingssensorene for hovedmoto-
rene som satt i drivstofftanken opp-
førte seg. Man foretok også simule-
ringer på tørr og våt drivstofftank
i forhold til flytende hydrogen. De
fire sensorene virket som smurt.
Fyllingen av flytende hydrogen og
oksygen var ferdig klokken 09:39
norsk tid, og det roterende servi-
cetårnet ved oppskytingsplattform
39B ble rullet tilbake klokken 09:43.
Samtidig som været nå bare ble
bedre og bedre, ble romfergen ek-
sponert som seg hør og bør til en
hel verden der ute på plattformen.
ROMFART 2/2006

Jo da, det var medvind både i det
amerikanske og NASAs flagg ute
ved pressetribunen tidlig på mor-
genen lokal tid, og det strømmet
på med folk som skulle overvære
denne viktige oppskytingen.
Astronautene inntok sin frokost
klokken 11:00 norsk tid, og etter en
orientering om været ved nødlan-
dingsstedene var det klart for å ta
på romdraktene.
Kjøreturen ut til et ventende
romfergesystem gikk av stabelen
klokken 12:49 norsk tid. Vel oppe i
White Room kunne man en etter en
finne sine plasser om bord i Disco-
very.
Som seg hør og bør var det kom-
mandør Eileen Collins som krabbet
først om bord og fant sitt venstre
sete oppe på øvre kabindekk. Så
fulgte ferdspesialist fem, Charlie
Camarda. Han tok høyre sete på
midtre kabindekk. Piloten Jim Kelly
inntok høyre sete ved siden av sin
kommandør på øvre kabindekk,
mens ferdspesialist tre, Andy Tho-
mas fant venstre sete på midtre
dekk. Det var tre timer til oppsky-
ting idet ferdspesialist fire, Wendy
Lawrence fant sitt midtre sete ved
siden av Camarda og Thomas.
Ferdspesialist en, den japanske as-
tronauten Soichi Noguchi, fant sin
plass bak piloten før det syvende og
siste besetningsmedlemmet, ferd-
spesialist Steve Robinson, tok plass
i det midtre sete på øvre kabindekk.
På dette tidspunktet ble Discovery
foret med de siste dataprogram-
mene samt at faststoffmotorenes
hydrauliske systemer ble aktivert.
Oppskytingsvinduet hadde
igjen fått noen små justeringer i for-
hold til Den internasjonale romsta-
sjonen. Vinduets periode var nå fra
klokken 16:34:33 til 16:43:52 norsk
tid. I NASA håpet man på å komme
av gårde 16:39:00 for å få den beste
effekten ut av oppskytingen. Luken
til Discovery ble lukket klokken
15:05 norsk tid, samtidig som været
på utsiden av romfergen nå var blitt
mer eller mindre perfekt.
Eileen Collins aktiviserte tilfør-
selen av nitrogen for Discoverys
OMS (Orbital Maneuvering System)
ROMFART 2/2006
ROMFERGEPROGRAMMET
banemanøvre-
ringsmotorer,
samtidig som
Jim Kelly tok
seg av det
samme rela-
tert til APU-
ene (Auxiliary
Power Units).
Som før nevnt
tar de seg av
all hydraulik-
ken om bord.
Kommunika-
sjonen mel-
lom Discovery
og oppsky-
tingskontrol-
len er på dette Det er et stort øyeblikk for presse og media når STS-114
tidspunktet i mannskapet kommer ut i fra Operations and Check-
høy aktivitet. out bygningen. Foran fra venstre: Andrew Thomas,
Mye av det Charles Camarda og Wendy Lawrence, ledet av
som nå foregår piloten Jim Kelly. Bak: Stephen Robinson og Soichi
preges av at det Noguchi med kommandør Eileen Collins i front. Dette
ikke har vært var andre og siste gangen denne ”walk out`en” fant
problemer av sted. Oppskytingen var noen få timer etter at dette
noen art der bildet ble tatt. (Foto: NASA/KSC)
det nærmer
seg en retur av
romfergen i amerikansk bemannet tidig som nedtellingen, som nå har
romfart. Med én time igjen til opp- vært stanset noen minutter, blir ak-
skytning konfigurerer piloten Jim tivisert ved T-9 minutter. APU-ene
Kelly alle instrumentene om bord i blir startet ved T-5 minutter. I løpet
cockpiten mens kommandør Collins av det neste minuttet blir hovedmo-
tar seg av nedlastingen av styrings- torene gjort klare for innsats. Ved
data dersom det skulle vise seg at T- 3 minutter og 30 sekunder blir
man må foreta en "abort" – avbrudd hovedmotorenes dyser manøvrert i
i oppstigningsfasen – på en eller oppskytingsposisjon. Ventilasjons-
annen måte. hetten på toppen av drivstofftanken
De to NASA-båtene Freedom trekkes tilbake mot venstre og inn
Star og Liberty Star var allerede på mot servicetårnet på oppskytings-
plass i Atlanterhavet 236 kilometer plattform 39B. Dette synet hadde
nordøst av KSC utenfor byen Jack- ingen sett siden Columbia ble skutt
sonville. Faststoffmotorene kobles opp på sin siste ferd STS-107 den
som kjent fra romfergesystemet 16. januar 2003. To minutter igjen
drøye to minutter etter start og vil til oppskytning, og astronautene
lande i fallskjerm i dette området. får beskjed om å lukke samt å låse
NASAs oppskytingssjef Mike visirene sine på hjelmene. Ett mi-
Leinbach har nettopp fått sine siste nutt senere kommer bekreftelsen
tilbakemeldinger fra sitt team om at på at hovedmotorene er klare for
alle systemer om bord i romfergen innsats, 29 sekunder senere er det
er operative og klare for oppskyting datamaskinene om bord i Discovery
idet det kun er tretten minutter til som tar over resten av nedtellings-
Discoverys hovedmotorer våkner fasen.
til liv.
Leinbach sender sine siste lyk- Omtale av oppskytingen og resten av
keønskninger til besetningen. Sam- ferden finner du på side 56-62.
33
bemannet romfart

Den internasjonale
romstasjonen –
vi ser tilbake DEL 6
Av Ivar Johansen

Spaserturen den 3. august

2004. Med en Jord dekket av
2004 Med
mange skyer som bakgrunn ser
vi ”Mike” Fincke utenfor ISS på
spaserturen som ble gjennom-
ført den 3. august 2004. Orlan-
M-romdrakten er litt annerledes
enn amerikanernes EMU EMU-rom-
rom-
drakt når det gjelder utstyrspak-
ken, men en viss likhet kan vi se
som på dette bildet.
(Foto: NASA)

34 Romfart 2006-2
 den internasjonale romstasjonen

I den femte delen av denne artikkelserien var jeg kommet frem til 24. juni 2004, idet Ekspedi-
sjon 9-besetningen skulle utføre sin første romvandring.
Siden Columbia-ulykken har mannskapet blitt redusert til to personer og det er lenge siden
en romferge har kunnet koble seg til med forsyningsmodul eller mannskapsrotasjon. Progress
og Sojuz romfartøyer preger trafikken frem og tilbake til ISS der hun kretser cirka 400 kilometer
over oss.
I denne sjette delen vil vi fremdeles stifte bekjentskap med Sojuz- og Progress-romskipene,
som utvilsomt er romfartens arbeidshester, men en ”gammel” kjenning dukker også opp etter
hvert. Amerikanernes romferge Discovery preget noen uker av bemannet romfart sommeren
2005, og om bord i romstasjonen var den et kjærkomment besøk som ble godt tatt imot og
ikke er dagligdags lenger.

Ekspedisjon 9 ut til å være en stor utfordring.

NOK EN AVBRUTT ROMVANDRING
Ekspedisjon-9 mannskapets første
romvandring, der de var utstyrt
med russiske romdrakter, startet
fra Pirs-modulen fire minutter før
midtnatt norsk tid den 24. juni 2004.
Amerikaneren Fincke gikk ut først,
og han hadde ikke kommet langt,
før den russiske bakkekontrollen
brøt inn og spurte om hans data på
hovedflasken i romdrakten med
oksygen.
”Hva er trykket i flasken?” kom
det fra bakken på russisk. ”Vi får
noen data her nede, og de indikerer
et stort fall i løpet av de siste tre
minuttene”. ”Kan du gjenta spørs-
målet” sa Fincke. ”Hva er trykket
i hovedflasken”, kom det nok en
gang fra bakken. ”310”, sa Fincke.
”Det er greit, og Michael hva er
trykket i drakten?” ”Null komma
tre ni” svarte Fincke. ”Har trykket
i hovedflasken endret seg?” ”Tryk-
ket er fremdeles 310, tre en null”
spesifiserte Fincke. Litt senere sank
trykket til 300, og da fikk Padalka
beskjed fra bakken om å gå inn
igjen, så de kunne avbryte rom-
vandringen. Padalka hadde bare
så vidt beveget seg ut til kanten av
luftslusen. Fincke fulgte like etter,
og i og med at alle telemetridata
nede på bakken stemte overens
med de data Fincke leste av, var det
altså ingen vei tilbake. Luken fra
Pirs og ut i rommet ble lukket igjen
klokken 00:11 den 25. juni 2004, så
det ble en kort romvandring på bare
14 minutter og 22 sekunder, i stedet
for de seks timene som var planlagt.
Etter at man hadde fått opp trykket
igjen om bord i Pirs-modulen fikk
Padalka tatt av seg sin romdrakt før
han assisterte Fincke med sin.
Nede i Houston var astronaut
Dan Burbank capcom (capsule com-
municator – den som snakker med
mannskapet fra amerikansk side)
og Fincke kunne sende følgende
spørsmål: ”Hei Dan, hva synes du
om min EVA?”
”Jada, du har nok satt en ny re-
kord her i dag, Mike. Dette må nok
være den korteste EVA’en så langt,
og det var synd at vi ikke kunne få
gjort oss ferdige med denne strøm-
forsyningsenheten i dag, men vi
har nå flere dager å ta av.” svarte
Brubank.
”Jo da, jeg er helt enig med deg,
og jammen er jeg glad for at våre
russiske venner og samarbeidspart-
nere relatert til min Orlan kunne
finne denne lekkasjen så fort.”
svarte Fincke.
Nå bør det jo også nevnes at
trykket i Fincke’s romdrakt var sta-
bilt hele tiden, og det var ikke noen
umiddelbar fare på ferde.
Akkurat som at et opphold i
romstasjonen er et stort puslespill å
legge, er altså alle detaljer rundt for-
skjellige elementer kompliserte, og
dette med romdrakter, enten de er
russiske eller amerikanske, ser også
Etter noen dager med å analy-
sere hva som hadde skjedd med
romdrakten til Fincke fant man ut
at det var en bryter på romdrakten
som ikke stod i korrekt stilling. På
grunn av dette strømmet det for
mye oksygen ut av hovedflasken.
De russiske teknikerne summerte
dette opp til å være en engangshen-
delse og kunne ikke se noe problem
i at denne romdrakten skulle kunne
brukes på neste planlagte EVA. Til
å begynne med snakket man om en
ny romvandring den 29. juni 2004,
men i og med at man ville kontra-
sjekke det som allerede var fastslått
fra før, ble denne datoen utsatt med
et døgn.
ALLE GODE TING ER TO
Med to gode romdrakter av russisk
art, masse motivasjon, tjue minut-
ter foran skjema og en detaljert
arbeidsplan, steg Gennadij Padalka
og Edward Michael Fincke ut i rom-
met fra romstasjonens Pirs-modul
klokken 23:19 norsk tid den 30. juni
2004. Canadarm2 var på forhånd
satt opp med sitt kamera slik at vi
alle kunne følge med på hva som
foregikk utenfor ISS. De to romvan-
drerne skulle nå bevege seg over et
relativt stort område utenfor ISS,
noe som inkluderte både russisk
og amerikansk ”territorium”, el-
ler moduler om man vil. Det hele
startet fra Pirs-modulen noe som
tilsa at bakkekontrollen utenfor
Moskva hadde ansvaret for regien.
Etter at de to hadde brukt den ut-
foldbare russiske Strela-kranen og

Romfart 2006-2
35
bemannet romfart
dens 15 meter lange arm utenfor
Pirs, pluss noen sett med utvendige
håndtak, for så å ende opp ved den
amerikanske Unity-modulen, ble nå
regien og ansvaret overført til kon-
trollsenteret i Houston. Samspillet
i mellom de to kontrollsentrene er
her meget viktig og det er naturlig
nok lagt ned mange timer, i form
av simuleringer, i forkant av en
arbeidsøkt.
Vel fremme ved Unity-modulen
forsatte de bortover mot Quest-mo-
dulen og så opp til S0-seksjonen.
De to ”ballettdansende” romfarerne
var nå fremme ved denne omtalte
kontrollboksen, RPCM
�������������
(Remote
Power Control Module�������������
), for strøm-
forsyning til romstasjonens gyro
nummer to. Klokken var blitt 00:52
den 1. juli 2004 innen de var ferdige
med å skifte over til en ny boks.
Man hadde litt problemer, men
vi skal huske på at skrutrekkere,
samt klemmer for å feste, kan være
litt vanskelig å jobbe med, med de
hanskene man bruker. Nå var ikke
denne boksen direkte ny i og med
at man har flere slike bokser rundt
om på forskjellige installasjoner på
ISS. Denne kontrollboksen, som nå
ble byttet ut, hadde fra før gjort sin
tjeneste ved den motoriserte trallen,
Mobile Transporter, som går langs
36
fagverket på S0-seksjonen. Kontroll-
boksen ble i sin tid byttet ut fordi en
kretsbryter i boksen ikke fungerte.
Det fine var, at denne kretsbryteren
ikke trengtes av strømsystemet i
S0-seksjonen for å forsyne gyro
nummer to med strøm. Man har jo,
så langt det har vært mulig, stan-
dardisert strømforsyningsenhetene
slik, at de kan brukes om hverandre
i forbindelse med ulike systemer
knyttet til ISS. Det er altså ikke bare
i romfergeprogrammet at dette med
gjenbrukbarhet er en rød tråd langs
det tekniske konseptet.
Nede i Houston var det nå
astronaut Rex Walheim som var
capcom, og han kunne bekrefte for
Padalka og Fincke, at kommandoer
for å aktivisere den nye enheten var
sendt og spenningen fikk nå lov til
å råde et kvarters tid. Enheten våk-
net til liv, fungerte som forventet
og endelig var det nå strømforsy-
ning til gyro nummer to. Tre av
romstasjonens fire gyroer ville i
løpet av et par dager være i full
drift igjen. Gyro nr. 2’s svinghjul
ble i første omgang akselerert opp
til 30 omdreininger per minutt og
i løpet av de to neste dagene ville
akselerasjonen komme opp i 6600
omdreininger per minutt, som er
operativ hastighet. Et arbeidsmål
Astronaut Edward M. Fincke, iført
en russisk Orlan-romdrakt deltar i
den fjerde og siste romvandrin-
gen som ble utført av ekspedisjon
9-mannskapet under deres seks
måneders lange opphold på ISS.
Fincke og kosmonaut Gennady
I. Padalka brukte 5 timer og 21
minutter på denne romvandrin-
gen og fullførte vedlikeholdsopp-
gaver og installerte antenner for
å forberede mottagelsen av et
nytt europeisk fraktskip året etter.
(Foto: NASA)
som skulle vært utført for lenge
siden var nå bokstavelig talt i boks,
takket være at de russiske Orlan-
M romdraktene fungerte som de
skulle. Romdraktenes status under
arbeidet ble fulgt med argusøyne
fra den russiske romkontrollen.
Stemningen var selvfølgelig stor
ved begge kontrollsentrene. Hous-
ton beholdt ansvaret for regien i og
med at de begge to beveget seg over
amerikansk ”territorium” utenfor
romstasjonens eksteriør.
Via Zarja modulen og bort til
den russiske Pirs modulen gikk
denne romvandringen mot slutten
under russisk kontroll. Døren mot
verdensrommet ble lukket klokken
04:59 norsk tid den 1. juli 2004 et-
ter en vellykket arbeidsøkt på fem
timer og førti minutter.
Dette var den 54. romvandrin-
gen i romstasjonssammenheng, den
29. direkte ut i fra romstasjonen,
den fjerde for Gennadij Padalka
og den andre for Edward Michael
Fincke.
VARIABELT ARBEID
Etter denne arbeidsøkten utenfor
ISS ble det brukt et par dager med
å rydde opp i litt verktøy, samt å
henge opp romdraktene til tørk og
det ble også tid til litt fritid ombord.
Den kan selvfølgelig brukes til så
mangt, men det er dette omtalte
utsiktsvinduet i Destiny modulen
og det å lese bøker som opptar fri-
tiden til de ombord mest. Skriving
av personlig dagbok gjøres en del,
litt gitarspilling har vært praktisert,
Romfart 2006-2

Med det svarte verdensrommet
som bakgrunn og Jordens opp-
lyste horisont nærmer det ube-
mannede Progress-fartøyet seg
ISS med nye forsyninger til mann-
skapet om bord. (Foto: NASA)
dog mest fra russisk side. En ting
er i alle fall klart, det å kjede seg
blir det ikke mye tid til. Om det
så skulle være, kunne det kanskje
være sundt av og til?
En god del av de fulle arbeids-
dager består av både enklere og
vanskeligere vitenskapelig arbeid.
Denne gangen innenfor området
og eksperimentet Advanced Ultra-
sound Experiment, hvor Padalka
kunne simulere somatiske/fysiske
skader på sin pasient Fincke. Dette
gikk ut på å få diagnostisert en fy-
sisk skade, med hjelp i fra bakken,
så fort som mulig, for så å behandle
pasienten og skaden etter veiled-
ning fra en lege, enten han var in-
kludert i mannskapet eller satt nede
i Houston. Ved hjelp av raske løs-
ninger og besluttsomhet kunne man
her redde liv, dersom man skulle
få en skade om bord eller etter en
spasertur og arbeidsøkt utenfor ISS.
Fincke var nesten i havn i for-
hold til de amerikanske romdrak-
tene og kjøleproblemene. Det var
mer og mer tydelig at de små pum-
pene inne i draktene ikke fungerte
godt nok, og via spesialistene på
bakken var det bestilt nye pumper
pluss noen reservedeler. Disse ville
ankomme i midten av august takket
være forsyningsfartøyet Progress.
Men før dette, var det berammet
nok en ny arbeidsøkt utenfor rom-
stasjonen, i første uken av august.
Orlan-M romdraktene var mer eller
mindre klare for et nytt oppdrag,
da statussjekk for disse og Ekspedi-
sjon-9 sin 12. uke i rommet ble eva-
luert den 10. juli 2004.
Det var flere vitenskapelige
eksperimenter som ble gjennomført
sommeren 2004, russiske sådan.
Et av dem gikk under navnet Pro-
filaktika og dette gikk ut på å måle
besetningens kardiovaskulære
kondisjon mens de tråkket med
Romfart 2006-2
den internasjonale romstasjonen
varierende treningsdoser på ergo-
metersykkelen lokalisert i den rus-
siske Zvezda-modulen. Her ble det
foretatt en masse forskjellige tester
samt målinger, og via god overvåk-
ning fra leger ved det russiske kon-
trollsenteret fikk de begge to fine
tilbakemeldinger om hvilken form
de var i.
Fincke jobbet også med et
eksperiment som skulle sette sø-
kelyset på flytende dynamisk ma-
teriale. Her var det spørsmål om
hvor mye flytende materiale som
man kunne presse ut av en sprøyte,
samt tidsaspektet som skulle til, før
det ble formet som en kule i mikro­
gravitasjonsmiljøet om bord. Her
fikk man målbare data av forskjel-
lig slag. Dette eksperimentet ble så
avrundet med å finne ut hvordan
egenskapene til såpeskum oppførte
seg i vektløs tilstand.
Så var det igjen litt vaktmester-
jobbing som også måtte utføres, all
søppel og skrot gikk rett ombord i
romfartøyet Progress 14 hvor det
fremdeles var god plass. Det var
enda drøye 14 dager til dette forsy-
ningsfartøyet skulle kobles i fra ISS
og det ville nok, som andre romfar-
tøy, bli ”mer enn fullt” etter hvert.
Bakkekontrollen på Russisk
side skulle laste opp noen nye data-
programmer om bord til Zvezda’s
datamaskin, men fikk litt problemer
til å begynne med. Disse dataene
skulle ”støtte” Europas bidrag til
forsyningsromfartøyet ATV (Auto-
mated Transfer Vehicle) med navnet
Jules Verne. Dette romfartøyet vil
få en ”tandemfunksjon” sammen
med russernes Progress romfartøy
og dette vil jo også påvirke lo-
gistikken om bord med hyppigere
forsyninger. I skrivende stund så er
oppskytingen for ATV’en fremdeles
flytende, vi snakker her om siste
halvdel av 2007.
Den 19. juli 2004 passerte Ekspe-
disjon-9 mannskapet halvveis sin
planlagte akkumulerte tid ombord
i romstasjonen. Uken etter fikk de
markert 35 års jubileet for Apollo
11 sammen med Mission Control
Center i Houston og resten av
NASA ”familien”. De mintes Neil
Armstrong’s etterhvert så berømte
ord: ”���
One small step for A man, A gi-
”, i det han satte
ant leap for mankind��
sin venstre fot ned i månestøvet ved
Stillhetens Hav, tidlig på morgenen
norsk tid den 21. juli 1969. Her
ble det også laget et intervju, med
Padalka og Fincke, som tok for seg
denne historiske hendelsen for 35 år
siden. Utover dette ville CBS også
høre mannskapets tanker og filoso-
37
bemannet romfart
fiske betraktninger, når det gjaldt
dagens romfart og hvilken vei rom-
farten ville gå i fremtiden.
TREDJE SPASERTUR OG MER FOR-
SYNINGER
Ja, den umiddelbare fremtid for det
niende mannskapet bar preg av fle-
re viktige delmål på siste halvpart
av Padalka og Fincke’s langtidsopp-
hold. Etter å ha passert halvveis i
sitt opphold om bord gjennomførte
mannskapet en generalopprydding
slik at man fikk fylt opp Progress
14 da det nærmet seg frakobling og
ankomst for et nytt forsyningsfar-
tøy. Nok en gang ble romstasjonens
egen hjelpearm, Canadarm2, satt i
riktig ”øverføringsposisjon”, rent
kameramessig og scenen var klar
for begge kontrollsentre til å kunne
følge med i en ”presisjonsballett i
sammenkobling” utenfor romsta-
sjonen.
Frakoblingen av Progress 14 fant
sted den 30. juli 2004 klokken 08:05
norsk tid, og nok en luke var nå le-
dig, for å motta nye forsyninger om
snaue to uker. Romfartøyet ble styrt
kontrollert ned mot Jordens atmos-
fære og romstasjonens utvendige
kameraer kunne fotodokumentere
det fyrverkeriet Progress romskipet
laget i sine siste sekunder.
Det nærmet seg besetningens
tredje arbeidsøkt og romvandring,
og denne gangen samarbeidet de
russiske Orlan–M romdraktene
der de forlot Pirs-modulen klok-
ken 08:58 norsk tid den 3. august.
De beveget seg over til utsiden av
Zvezda-modulen hvor noen ek-
sperimentpakker på størrelse med
et ”koffertlokk” ble demontert. På
disse ”koffertlokkene” har man hatt
flere forskjellige materialprøver
eksponert over flere forskjellige
tidsintervaller. Intervaller på både
to, tre, fire og seks måneder har
vært praktisert, og nye materialprø-
ver ble satt opp umiddelbart i en
serie av eksperimenter, som basert
på fremtiden, vil gi oss ny og bedre
viten om hvordan miljøet i rommet
påvirker disse.
En sensor, Kromika eksperimentet,
som måler eksosgasser fra rakett-
38
motorer, ble også tatt ned. Som
nevnt er det jo fire gyroer som hol-
der ISS stabilt. Over lengre brukstid
blir disse gyroene ”mettet” ved at
en eller flere svinghjul kommer opp
i maksimal tillatt hastighet hva rota-
sjon angår. For å kompensere for
den ustabiliteten dette av og til kan
skape, må disse svinghjulene avlas-
tes ved avfyringer av romstasjonens
stillingskontrollmotorer.
Ekspedisjon-9 mannskapet be-
veget seg videre til bakenden på
Zvezda-modulen hvor de skulle
installere seks laserreflektorer og to
kommunikasjonsantenner. De nye
laserreflektorene, som ble montert,
var mer oppdaterte og avanserte
versjoner enn de som originalt var
montert på Zvezda-modulen, da
den ble skutt opp i 2000. Disse nye
antennene og laserreflektorene
var beregnet til det ubemannede
ESA-romfartøyet ATV (Automated
Transfer Vehicle) når det skal koble
seg til romstasjonen. Som nevnt
vil det bli en stund til at dette blir
aktuelt, da første oppskytning av
dette romfartøyet med ESA’s Ariane
5 rakett ikke vil skje før i slutten av
2007.
ATV’en er 2,5 ganger større enn
Progress hva volum angår, men
dens sorti etter endt oppdrag vil
være den samme som for Progress.
Den styres ned og brenner opp i Jor-
dens atmosfære.
”Det er en fantastisk utsikt her
oppe” sa Fincke mens han bivånet
en soloppgang der romstasjonen
la hvert jordomløp bak seg på litt i
overkant av 90 minutter.
Så skjedde det en
ikke planlagt, men for- Astronaut Edward Fincke med nye forsynin-
ventet hendelse, mens ger og frisk frukt (Foto: NASA)
”gutta” jobbet bak Zvez-
da. Gyroskopene som tar
seg av stillingskontrollen
av ISS gikk i metning
takket være at aktivi-
teten til romvandrerne
hadde skapt så mye
forstyrrelser på denne
store strukturen som
ISS allerede er, at dette
måtte kompenseres med
avfyring av Zvezda’s
stillingskontrollmotorer. Dette
konstaterer hvor sensitiv ISS er i
forhold til forstyrrelser utenfra, noe
som kan imponere noen og enhver.
Begge to fikk derfor beskjed om å
flytte seg til en tryggere avstand,
slik at denne manøveren kunne
utføres. På dette tidspunktet lå de
to 40 minutter foran sitt arbeids-
skjema. ISS fikk sin stabile stilling
tilbake og romvandrerne kunne
fullføre sine arbeidsoppgaver.
Denne nest siste romvandringen
til Ekspedisjon-9 mannskapet fikk
en varighet på 4 timer og 30 minut-
ter, da ”døren mot verdensrommet”
ble lukket klokken 13.28 den 3.
august 2004.
Dette med EVA (Extra Vehicular
Activity) utenfor ISS er en aktivitet
som får et ”romfartshjerte” til å
banke ekstra fort og man blir aldri
lei TV-bildene fra rommet. I forhold
til å bygge opp eller vedlikeholde
romstasjonen var dette den 55-ende
romvandringen, hvorav 30 av dem
har hatt sin start fra romstasjonen,
henholdsvis 18 fra den amerikanske
Quest modulen og 12 fra den russis-
ke Pirs modulen. De 25 resterende
romvandringene har vært avviklet
mens den amerikanske romfergen
har vært koblet til ISS.
Nede på de Kasakhstanske step-
per, ved Bajkonur kosmodromen,
var man i ferd med å legge siste
hånd på klargjøringen av neste
forsyningsromskip, Progress M-50
(Progress 15). Utrullingen gikk for
seg på tradisjonelt vis to døgn før
oppskytning, og selv om landska-
Romfart 2006-2
 den internasjonale romstasjonen

Holder kulden ute. Det er kaldt ute på de Ka-

En smilende Edward M. Fincke etter landing, plassert trygt
i en god stol med varme tepper over seg og en kopp
kaffe. Slett ingen gal måte å komme tilbake til Moder
Jord på etter et drøyt halvår i rommet.
sakhstanske stepper i slutten av oktober. Godt
tullet inn i varme tepper får de tre romfarerne
av Soyuz TMA-4 mannskapet god omsorg og
pleie de første minuttene tilbake på Jorden
etter endt romferd. Fra venstre sitter Shargin,
Padalka og Fincke.
(Begge fotos: NASA/ Bill Ingalls)

pet er goldt her ute ved Bajkonur
kosmodromen så var det et snev av
sommer i luften allikevel.
Ombord i romstasjonen sov
Padalka og Fincke, der de passerte
over den sørvestlige delen av Ka-
sakhstan i en høyde av 425,96 kilo-
meter, samtidig som det ubeman-
nede Progress 15 romfartøyet ble
skutt opp klokken 07:03:07 norsk
tid den 11. august 2004. Snaue ti
minutter etter oppskytning plas-
serte Sojuz U-bæreraketten Progress
romfartøyet i jordbane, og som
vanlig var det hele bokstavelig talt
”plankekjøring” på godt norsk.
I løpet av de tre neste døgnene
gjennomførte forsyningsromfartøy-
et sine planlagte bane≠justeringer,
for så å koble seg til enden av
Zvezda-modulen klokken 07:02 den
14. august 2004. Sammenkoblingen
skjedde mens Progress og romsta-
sjonen fløy over det sentrale Asia.
Foruten sin vanlige nyttelast på 440
kilo drikkevann, 50 kilo oksygen,
1400 kilo med mat, klær, vitenska-
pelige instrumenter og 442 kilo
drivstoff, hadde man også sendt
med noen viktige reservedeler til de
amerikanske romdraktene som har
kranglet en del den siste tiden. To
av de tre draktene har mangler som
Padalka og Fincke vil reparere så
snart de har losset ut mesteparten
av forsyningene. I tillegg var det
denne gangen med utstyr og klær
til den neste besetningen av ISS,
den tiende så langt.
REPARASJON AV ROMDRAKTER
Som nevnt var man nødt til å bruke
de russiske Orlan-M romdraktene
under arbeidsøkten utenfor ISS
natten mellom den 30. juni og 1. juli
2004 grunnet problemer med de
amerikanske. Med siste forsynings-
fartøy hadde man nå fått levert nye
pumper til kjølesystemet for disse
romdraktene, og etter at mann-
skapet hadde hatt en runde med
undervisning med Waimea ung-
domsskole i Kamuela, Hawaii, hvor
550 studenter og lærere var samlet,
fikk nå romdraktene litt oppmerk-
somhet. Mike Fincke hadde funnet
frem de nye reservedelene slik at
han kunne gå i gang med å mon-
tere en liten pumpe på en av de
amerikanske romdraktene. Godt
assistert av produsenten Hamilton
Sundstrand’s teknikere, i Houston,
gikk han i gang med en av de mest
omfattende reparasjoner av en rom-
drakt under en ferd. Han brukte fire
og en halv time på denne jobben.
Den påfølgende dag ble så drakten
testet på forskjellige måter. Rom-
drakten fungerte perfekt. Pumpen
som var av en oppdatert type, og
som sørger for at vannet strømmer
igjennom de tynne rørene som rom-
draktens undertøy har kilometervis
av, gjorde jobben sin og vel så det.
Dette undertøyet skal jo holde as-
tronautens kroppsvarme i sjakk på
37,5 grader celsius uansett om han
eller hun befinner seg i det kalde
nattområdet eller det mye varmere
dagområdet under et arbeidsopp-
drag utenfor romfergen eller rom-
stasjonen. Nå var i alle fall en av de
to defekte draktene ”oppe å gikk”.
Man hadde dermed to romdrakter
som nå var i orden og dette var nok
til en ny romvandring. En tredje
drakt, som hadde samme feilen, lot
man inntil videre bero, fordi det
ikke lenger var noen krise. Dersom
det skulle bli problemer igjen, så
hadde man reservedeler på lager.
En justering av romstasjonens
høyde ble gjennomført i slutten på
august måned 2004. Progress 15
romfartøyets motorer ble avfyrt
slik at romstasjonens bane ble løftet

Romfart 2006-2
39
bemannet romfart

FAKTA OM ISS EKSPEDISJON 9

Kommandør: Gennady Ivanovitsh Padalka, oberst i det russiske flyvåpenet (Soyuz TM-28).
Ferdingeniør: Edward Michael ”Mike” Fincke, NASA-astronaut.
"Taxi"-astronaut: André Kuipers, ESA-astronaut.

Bærerakett/romfartøy: Soyuz-FG/Sojuz TMA-4.

Oppskytingssted: Bajkonur-kosmodromen, Kazakhstan.
Oppskytingsplattform: R-7 LC 17P32, Pad 1, Launcher 5.
Oppskytingstidspunkt: 18. april 2004, klokken 05:18:57 norsk tid.

Banehøyde Soyuz etter oppskyting: 199,5 km x 251,7 km.

Omløpstid rundt Jorden: 88,73 minutter.
Sammenkobling med ISS: 21. april 2004, klokken 07:01 norsk tid.
Banehøyde ISS: 374,5 km x 358,8 km.
Omløpstid rundt Jorden: 91,7 minutter.
Ekvatorvinkel: 51,67 grader.

Romvandringer: 4 stk – til sammen 15 timer, 45 minutter og 22 sekunder.

Frakobling: Sojuz TMA-4 den 23. oktober 2004, klokken 23:08 norsk tid.
Landingssted: 70 km nordøst for byen Arkalyk.
Landingskoordinater: 50 grader 59 minutter nord, 67grader 18 minutter øst.
Landingstidspunkt: 24. oktober 2004, klokken 02:36 norsk tid.

Langtidsopphold i rommet: 187 dager, 21 timer og 17 minutter.

Omløp rundt Jorden: 2947.
Shargins opphold i rommet: 9 dager, 21 timer og 29 minutter. (Skutt opp med Ekspedisjon 10.)

Parentes bak besetningsmedlemmene angir hvilke ferder de har vært med på før. Alle tidsangivelser er i norsk tid.

4,63 kilometer, noe som resulterte i
at banens høyeste punkt apogeum
ble på 425,96 kilometer mens dens
laveste punkt perigeum ble på
403,73 kilometer. Denne korrige-
ringen av banen er blant annet på
grunn av at et nytt mannskap, det
tiende, var ventet i oktober måned
2004. Et møte og en sammenkobling
i rommet må planlegges til siste
detalj og en ny korrigering av ba-
nen var også planlagt i slutten på
september måned 2004.
FJERDE SPASERTUR
Ja, man var rett rundt hjørnet før
nok en spasertur og arbeidsøkt
utenfor romstasjonen og de to om
bord, Gennadij Padalka og Edward
Michael Fincke, la siste hånd på
forberedelsene i det vi tok fatt på
første uke av september 2004.
Denne spaserturen var mann-
skapets fjerde og siste under dette
langtidsoppholdet som også gikk
mot slutten. Vel påkledd sine rus-
siske Orlan-M romdrakter ble luken
i Pirs modulen og luftslusen åpnet
mot rommet klokken 18:43 norsk
tid den 3. september 2004. Etter at
de begge to hadde satt opp ”verk-
tøykassa” og livliner på forskjellige
lengder, var de raskt i gang med
arbeidet. I og med at man nå jobbet
rundt og omkring russiske moduler,
ble denne arbeidsøkten kontrol-
lert og fulgt opp fra det russiske
kontrollsenteret i Korolev, utenfor
Moskva. De to romfarerne bega seg
først til øvre del av Zarja modulen.
Et kontrollpanel i forbindelse med
romstasjonens kjølesystem ble byt-
tet ut. Her måtte de være elektrikere
i og med at de måtte bøye vekk litt
isolasjon, for så å koble fra elektris-
ke ledninger. Sikkerhetsvaiere for
astronautene/kosmonautene mens
de holder på med arbeidsoppdrag
drøye 425 kilometer over jordov-
erflaten er meget viktige. Av og til
har disse sikkerhetsvaierne hatt en
tendens til å tvinne seg, noe som
gjør det lite komfortabelt å bevege
seg. Fire nye og forbedrede sikker-
hetsvaiere ble montert på utsiden
av romstasjonen. I det romstasjo-
nen beveget seg inn i nattemørket,
tok de seg en pause, samtidig som
kontrollsenteret i Houston samlet
inn data, i forhold til romstasjonens
posisjon.
Etter pausen beveget de seg til
eksteriøret av Zvezda-modulen.
Her ble det montert tre kommuni-
kasjonsantenner i enden av modu-
len. Fra før av hadde de installert

40 Romfart 2006-2

to antenner, for det er jo her det
europeiske forsyningsfartøyet, ATV,
skal koble seg sammen med rom-
stasjonen, forhåpentligvis i slutten
av 2007.
Flere antenner skal monteres
senere. Den neste besetningen som
vil være det tiende mannskapet skal
også montere antenner her, tre i tal-
let. Det ellevte mannskapet vil også
bidra med litt arbeid i forbindelse
med Zvezda modulen. Denne gan-
gen innvendig, hvor det også skal
monteres kommunikasjonsutstyr,
i forbindelse med ATV’en. Dette
kommer jeg nærmere tilbake til i
neste nummer av ROMFART.
Padalka og Fincke jobbet i to
og en halv time utenfor og bak på
Zvezda modulen før de returnerte
tilbake til Pirs modulen. Her mon-
terte de beskyttelsesdeksler over en
av de to lukene utvendig på luftslu-
sen . Dette for å unngå at blant an-
net sikkerhetsvaiere skulle vikle seg
rundt håndtakene på utsiden. Før
de gikk inn i romstasjonen igjen,
fotograferte Fincke noen Japan-
ske ”koffertlokkeksperimenter” av
kommersiell interesse. Disse hadde
nå vært montert og eksponert på ut-
siden av romstasjonen, i litt over tre
år, for å se hvordan mikrometeorit-
ter innvirker på forskjellige materia-
Kosmonaut Gennady Padalka utfører vedlikehold på en av reservede-
lene til den russiske Elektron-oksygengeneratorsystemet i Zvezda modu-
len. (Foto: NASA)
Romfart 2006-2
den internasjonale romstasjonen
ler. Det gikk mot slutten av denne
siste arbeidsøkten, og de bega seg
inn i Pirs modulen igjen klokken
00:04 norsk tid den 4. september
2004. En vellykket spasertur på
fem timer og 21 minutter var en fin
avrunding for Padalka og Fincke,
som også nærmet seg de siste ukene
av sitt langtidsopphold.
OKSYGENPROBLEMER
Over lengre tid har det vært så som
så med ventilasjonssystemet om-
bord i den russiske enheten, som
har fått navnet Elektron. Spillvan-
net blir spaltet slik at hydrogenet og
oksygenet frigjøres.
På denne måten blir romsta-
sjonens atmosfære fornyet med
oksygenet, mens hydrogenet blir
ledet ut i verdensrommet. Man har
også to andre former for oksygen-
kilder. Den ene, oksygen i tanker,
er jo nevnt fra før, mens den andre
kilden er oksygenlys. Når disse
spesielle lysene brenner, så avgir de
oksygen, men man vil nødig bruke
dette til daglig om bord. For å sup-
plere disse kildene må leveringen
skje via romfartøy fra Jorden. Med
amerikanernes romfergeflåte på
bakken er Progress-romfartøyet
den eneste leveransemåten. Selv
om plassen ombord i Progress er
begrenset, slik at en ikke kan få med
ønsket mengde med oksygen eller
annen nyttelast, så har russerne
derimot en arbeidshest av et rom-
fartøy som ingen per i dag kan måle
seg med.
Utover høsten la Padalka ned
mange timer for å løse problemet
med Elektron via veiledning fra
bakkekontrollen. Man var nå kom-
met til slutten av september 2004 og
Elektron enheten hadde vært ute av
drift helt eller delvis i tre uker. Dette
gikk selvsagt utover det man hadde
av oksygen fra reservekildene. Et-
ter hvert så fikk Padalka beskjed
om å koble røret med hydrogen i
fra Elektron, til en annen ventil enn
det som var brukt før, for dumping
utenfor romstasjonen.
Dette viste seg å være en god
løsning, enn så lenge. Elektron har
vært i drift siden 30. september
2004, vel å merke mens Padalka og
Fincke har vært i våken tilstand.
Dette, fordi at de begge to måtte
sjekke Elektron, minst en gang i
timen, for å se at alt fungerte som
det skulle.
NYTT MANNSKAP
Tiden for å få avløsning nærmet seg
for Padalka og Fincke. Denne kom
imidlertid senere enn antatt, i og
med at man fikk en forsinkelse, på
grunn av tekniske problemer med
sammen≠koblings≠mekanismen til
Sojuz transportfartøyet. I midten av
september 2004 kunne nyhetsbyrået
ITAR-TASS melde at det ble en for-
sinkelse på 10 dager. Oppskytingen
av Sojuz TMA-5 med Leroy Chiao,
Salizhan Sharipov og Jurij Sjargin
var opprinnelig berammet til den 9.
oktober 2004, men måtte utsettes på
grunn av feilen. Feilen ble imidler-
tid rettet opp raskt, slik at utrulling
til oppskytingsplattformen ved Baj-
konur-kosmodromen kunne finne
sted den 12. oktober 2004. Sojuz
TMA-5 mannskapet gikk igjennom
de tradisjonelle forberedelsene og
inntok sine plasser om bord natt til
den 14. oktober 2004. Oppskytingen
fant sted klokken 05:06:26 norsk tid
den 14. oktober 2004. Det tiende
mannskapet til ISS var på vei...
41
bemannet romfart

Ekspedisjon 10
Oppskytningen av Sojuz TMA-5 norsk tid.
med Ekspedisjon 10-mannskapet Nå kunne de
Leroy Chiao og Salizhan Sjaripov, tre ”ferskeste”
samt "taxi"-kosmonauten og Jurij romfarerne sveve
Sjargin fant sted klokken 05:06:26 ombord i romstas-
norsk tid den 14. oktober 2004. jonen hvor de fikk
Det tiende mannskapet var på en fin velkomst av
vei til sin utpost, romstasjonen ISS, Gennadij Padalka
som på utskytningstidspunktet fløy og Edward Michael
i en nordøstlig retning i en høyde Fincke. Denne da-
av 426 kilometer over Afrika. Dette gen var Ekspedisjon
var første gangen at et russisk/ 9 mannskapet sitt
amerikansk debutantmannskap 180. dag i rommet
på tre ble skutt opp sammen uten og den 178. ombord
noen tidligere erfaring i fra denne i ISS. På lik linje Ekspedisjon 10-emblemet:
arbeidshesten som dette Sojuz rom- med Padalka og Romertallet X er formet av de to nasjonenes
fartøyet er. En lang russisk tradisjon Fincke skal Chiao flagg. Dette symboliserer samarbeidet mellom
var dermed brutt. og Sjaripov opp- de to nasjonene, samtidig som det forteller
Etter en ”jakt” på ISS som strakk holde seg om bord at det er den tiende besetningen som skal
seg over drøye to døgn nærmet So- i romstasjonen et bemanne den Internasjonale romstasjonen
juz TMA-5 seg romstasjonen og det halvt år. gjennom nok et langtidsopphold i rommet.
var snart klart for sammenkobling. Sjargin, det ISS-symbolet er fremtonet over navnet til kom-
I det russiske kontrollsenteret ved tredje besetnings- mandøren om bord, Chiao, samtidig som Sojuz
Korolev utenfor Moskva så man at medlemmet i Sojuz er fremtonet under navnet til Sharipov, kom-
noe var galt med Sojuz sitt kontroll- TMA-5, represen- mandøren på Sojuz. Stjernen til høyre midt på
og sammenkoblings-system, Kurs, terer det russiske emblemet forteller oss at det dreier seg om en
fordi Sojuz TMA-5 kom i for stor flyvåpenets avdel- romferd. (Illustrasjon: NASA)
hastighet inn mot romstasjonen. ing for testkos-
Snaue seks minutter før planlagt monauter. Han
automatisk sammenkobling fikk vil tilbringe åtte
den russiske kosmonauten Sjaripov dager om bord,
beskjed fra bakken om å styre So- før han returnerer
juz manuelt. Dette har skjedd flere til Jorden sammen
ganger før, så det var ingen drama- med ekspedisjon 9
tikk i at en kosmonaut ved ”stikka” mannskapet i Sojuz
koblet Sojuz TMA-5 til romstasjo- TMA-4.
nens Pirs-modul.
Sammenkoblingen fant sted ØVELSE GJØR
klokken 06:16 norsk tid den 16. MESTER
oktober 2004, mens romstasjonen Som nevnt hadde
fløy 417 kilometer over den vestlige Sojuz TMA-5 rom-
delen av Russland. Først etter at fartøyet alt for stor
Sojuz TMA-5 romfartøyet var satt hastighet rett før
under trykk og lekkasjekontroll sammenkobling,
gjennomført, ble luken mellom de og Vladimir So-
to romfartøyer åpnet klokken 09:13 lovjev, sjefen for

Ekspedisjon 10-mannskapet. Til venstre astronaut og

kommandør Leroy Chiao sammen med sin vitenskaps
offiser og ferdingeniør Salizan Sharipov som representerer
den Russiske føderale romfartsadministrasjonen Rosavia-
kosmos. (Foto: NASA/JSC)

42 Romfart 2006-2
 den internasjonale romstasjonen

det russiske kontrollsen- Tommelen opp!

teret Korolev i utkanten
av Moskva, kunne tilføye:
”Vårt Sojuz romfartøy
nærmet seg ISS, og det så
ut til å bli en vanlig au-
tomatisk kontrollert sam-
menkobling. Da avstan-
den var 200 meter til ISS
akselererte romfartøyet og
på våre dataskjermer fikk
vi beskjed om at situas-
jonen var i ferd med å bli
litt mer uregelmessig enn
det vi hadde ønsket. Vi
besluttet da, at de om bord
måtte ta over manuelt.
Sharipov bremset rom-
fartøyet og hang liksom
der en stund mens han ventet på
soloppgangen og bedre lysforhold
slik at han da kontrollert kunne fly
inn for sammenkobling. Mannska-
pet gjorde en fin jobb, simuleringer
og trening kaster bra av seg i slike
situasjoner”, kunne Solovjev under-
streke.
I dagene etter sammenkoblingen
ble de to nye romfarerne satt inn i
romstasjonens alle systemer, og det
å gjøre seg litt kjent er neimen ikke
så lett, da de amerikanske romfer-
geastronauter mer enn èn gang har
fortalt oss, at i rommet finnes ikke
noe ”opp eller ned”.
NASA jobbet han innenfor både
fly- og romfarts forskning. Han ble
plukket ut som astronaut av NASA
i 1990 og har tre romfergeferder bak
seg før ISS.
Hans russiske kompanjong
Salizhan Sharipov er oberst i det
russiske flyvåpenet og er tidligere
jagerpilot og instruktør i samme
fag. Han ble tatt ut som kosmonaut
i 1990. Han har vært i rommet en
gang før. Det var under STS-89
ferden med romfergen Endeavour i
januar 1998 og innbefattet et besøk
samt mannskapsrotasjon til den
tidligere russiske romstasjonen Mir.
Leroy Chiao i bussen
på vei ut til oppskyt-
ningsområde ved
Bajkonur-kosmon-
dromen. Han er iført
sin russiske Sokol rom-
drakt og mer enn klar
til å ta fatt på den to
dager lange ferden
til ISS.
(Foto: NASA/Ingalls)
EKSPEDISJON 10 OVERTAR ROM-
STASJONEN
Om bord i ISS hadde Ekspedisjon
10 mannskapet Chiao og Sharipov
formelt skrevet under overta-
gelsesprotokollen og ansvaret var
overført til dem. Det avtroppende
mannskapet samt Sjargin gikk nå
igjennom de siste sjekklistene med
bakken før frakobling og retur til
Jorden. Lukene mellom romstas-
jonen og Sojuz TMA-4 ble stengt og
forseglet klokken 20:13 norsk tid
den 23. oktober 2004. På dette tids-
punktet overtok så Ekspedisjon 10
mannskapet det hele og fulle ansvar

LITT OM EKSPEDISJON 10-

MANNSKAPET
La oss nå ta en rask liten titt på
de to nye som utgjør det tiende
ISS mannskapet og det fjerde duo
mannskapet.
Amerikaneren Leroy Chiao er
utdannet kjemiingeniør med både
master- og doktorgrad fra Univer-
sitetet i California. Før han kom til

Chiao og vannkulen. Vann i

vektløs tilstand, en trill rund kule i
verdensrommets mikrogravitasjo-
nelle miljø. Legg merke til at hans
ansikt er snudd opp ned i vann-
kulen. Nok et bevis på at det ikke
er lett å skille hva som er opp og
ned i rommet.
(Foto: NASA)

Romfart 2006-2
43
bemannet romfart

for ISS. Padalka, Fincke og Sjar- statlige komitéen i Russland som Den 2. november 2004 kunne
gin koblet seg så fra romstasjonen bestod av N. F. Moiseev og V. A. man markere at det var fire år (eller
snaue tre timer senere, klokken Grin samt Yurij Semenov fra RSC 1460 døgn) siden det første manns-
23:08 norsk tid. Energia og daværende NASA sjef kapet Ekspedisjon 1 ankom ISS
Sean O`Keefe. Etter at den seremon- og at romstasjonen siden har vært
EKSPEDISJON 9 RETURNERER TIL ielle velkomsten var unnagjort ven- permanent bemannet. (Se ROM-
JORDEN tet familie og venner. For Edward FART nr. 1/2005 s. 34 – 41, 2/2005 s.
Tilbakevendingen og landingen Michael Fincke var dette en spesiell 22 – 32, 3/2005 s. 40 – 49, 4/2005 s.
ble styrt automatisk og gikk etter mottagelse idet han for første gang 46 – 59 og 1/2006 s. 52 – 61). Denne
planen, tross dårlig vær ved land- fikk møte sin fire måneder gamle dagen ble markert som seg hør og
ingsområdet. Klokken var 02:36 datter Tarali. Hans kone Renita bør hos den amerikanske og den
norsk tid den 24. oktober 2004 i det og hans første datter Chandra var russiske ”leiren” selv om resulta-
romkapselen traff bakken omtrent selvfølgelig også på plass og det ble tet ikke stemte helt overens med
70 km nordøst for byen Arkalyk en fin gjenforening i Stjernebyen. planene som var lagt tilbake på 90
i Kasakhstan. tallet og det man da
Koordinatene for drømte om.
landingsstedet Det største til-
var 50 grader 59 bakeslaget i disse
minutter nord planene var selvføl-
og 67 grader 18 gelig det tragiske
minutter øst. tapet av STS-107
Støttepersonellet mannskapet på
var på plass ved syv personer og
landingsstedet romfergen Colum-
kort tid etter. bia, den 1. februar
Midtpunktet for 2003, under avslut-
landingsstedet ningen av ferden.
lå 10 kilometer Denne tragedien og
utenfor det forut- katastrofen gjorde
bestemte og mest sitt til at oppskyt-
gunstige områ- ningsfrekvensen
det. Dette er et av de amerikanske
mindre avvik enn romfergene stoppet
det som er vanlig helt opp i flere år.
ved en slik land- Man hadde dermed
ing. kun mulighet via de
Ekspedisjon Trangt. Det er ikke mye tumleplass man har inne i Soyuz-rom- russiske Sojuz rom-
9-mannskapet kapselen. Sharipov er her avbildet mens han holder med på skipene å bemanne
fikk dermed et en avstemmingstest av romfartøyet med Korolev kontrollsenter romstasjonen, eller i
langtidsopphold utenfor Moskva. (Foto: NASA) det hele tatt få skutt
i rommet som opp bemannede
sammenlagt ferder. Men, fra det
utgjorde 187 døgn, 21 timer og 17 FIRE ÅR I BANE RUNDT JORDEN. første mannskap med to besetnings-
minutter. Testkosmonaut Sjargin Etter å ha tatt over hovedansvaret medlemmer og til i dag har man
som var med som representant for for romstasjonen ble den første bevist at det går fint å holde rom-
det russiske flyvåpenet, fikk en ukes uken om bord forholdsvis rolig for stasjonen i rommet i drift, takket
ferd, hvor han under sitt opphold Ekspedisjon 10 mannskapet Leroy være lengre arbeidsdager enn det
om bord i romstasjonen gjennom- Chiao og Salizhan Sharipov. Litt se- som opprinnelig var planlagt.
førte et bra utvalg av forskjellige nere, ut i deres andre uke om bord,
eksperimenter for Russland. ble det drillet på sikkerhets- og UTVENDIG INSPEKSJON
Alle tre ble fløyet i helikopter fra evakueringstrening slik ”boka” sier. Den 17. november 2004 ble romstas-
landingsstedet til byen Kustaney i Et av punktene under sikkerhet- jonens bane hevet ved hjelp av mo-
Kasakhstan, før ferden gikk videre streningen var en nitidig inspeksjon torene om bord på Progress M-50
med jetfly til Chkalovsky flyplassen av romstasjonens vindusflater og romfartøyet som var tilkoblet den
i nærheten av Stjernebyen utenfor isolasjonen rundt. Man fikk også russiske servicemodulen Zvezda.
Moskva. Her ble de tatt i mot av begynt på noen av de 41 eksperi- Dette skjedde via fjernstyring fra
forskjellige representanter fra den mentene som var planlagt for dem. det russiske kontrollsenteret på

44 Romfart 2006-2
 den internasjonale romstasjonen

bakken, som aktiviserte Progress

sin rakettmotor i 9 minutter og
9 sekunder. Banehøyden ble på
denne måten hevet med nesten 3,2
kilometer slik at romstasjonskom-
plekset nå hadde en høyde over
jordoverflaten på 357 kilometer.
Mannskapet hadde, av forskjel-
lige grunner, flere dager bak seg
med testing av romstasjonens ma-
nipulatorarm – Canadarm2, mot
slutten av november måned 2004.
Først og fremst var det skolering
og trening i reelle omgivelser i rom-
met. Jo da, man har trent mye med
denne armen på bakken, ved John-
son Space Center, men det blir ikke
helt det samme som å gjøre dette
”live” i omløp rundt Jorden.
Den andre arbeidsoperasjonen, Verktøykasse. Leroy Chiao sjekker her ut noe av det verktøyet som brukes
som også var et ledd i treningen på arbeidsoppdrag utenfor romstasjonen. Denne ”verktøykassen” spen-
med armen, fokuserte på inspeks- nes så på Orlan-M romdrakten slik at verktøyet er i umiddelbar nærhet
jon av romstasjonens eksteriør. for lett tilgjenglighet grunnet de tidsbegrensninger man har i tid utenfor
Vanligvis skjer det en fotografisk romstasjonen. (Foto: NASA)
dokumentasjon når romfergen flyr
1,5 gang rundt ISS etter frakobling
og før retur til Jorden. Den siste
romfergen som gjorde dette var
Endeavour under STS-113 ferden
i desember 2002 (Se ROMFART nr
2/2003 s.19 - 24 ). Disse bildene blir
gransket med lupe så snart de fore-
ligger hos ferdledelsen ved Johnson
Space Center i Houston og man har
sett noen uregelmessige små bulker
her og der på utsiden av ISS. Så
langt det er mulig for Canadarm2
og armens kameraer har man ved
noen tilfeller fått identifisert noen
av disse bulkene grundig.
Noe som kan gi viktige svar på
om et eksteriørpanel har blitt truffet
av en mikrometeoritt, eller om det
er de store temperaturforskjellene
som gjør sitt til, at et panel kan se
litt annerledes ut.
Kameraet på armen fant flere Løpetid. Godt forankret med tøyelig strikk og seletøy ser vi astronauten
paneler hvor man kunne kon- Leroy Chiao her på en “lang” løpetur ombord i den russiske Zvezda-modu-
stantere at det hadde vært den len. Tredemøllen er selvfølgelig avvibrert slik at jobben med eksperimenter
varierende temperaturforskjellen går sin gang uten forstyrrelser. Tredemøllen er flittig i bruk, og har så langt
som hadde vært årsak til en ”fo- vært reparert og overhalt av forskjellige mannskaper.
randring” i panelet, men dette er (Foto: NASA)
ikke så alvorlig da panelets beskyt-
telsesfaktor blir ikke redusert. Et og
annet treff av en partikkel eller en ROMSTASJON I AUTO-MODUS tur om bord i sitt Sojuz TMA-5
mikrometeoritt kan få ganske andre Den 29. november 2004 skulle de romfartøy, for å flytte den fra Pirs
følger. to romfarerne ut på en liten fly- modulens over til Zarja modulens

Romfart 2006-2
45
bemannet romfart
I Zvezda. Modulene som utgjør ISS er
mange og kompliserte for oss “van-
lige jordboere”. På dette bildet ser vi
den russiske servicemodulen Zvezda fra
den fremre delen og bakover. Det er
mye utstyr som henger på begge sider
av modulen, og man kan være glade
for at det er en oppfinnelse som heter
borrelås. Denne er i hovedsak brukt til
å holde gjenstander og utstyr på plass i
det vektløse miljøet. (Foto : NASA)
koblingssluse. Før man kunne ta
denne forflyttningsturen, måtte
følgende forhåndsregler, som er
standard, settes i verk. Man stengte
lukene til Progress M-50 samt de
andre lukene mellom romstasjonens
moduler. Så satte man systemene
om bord i romstasjonen i en modus
for automatisk drift – uten tilst-
edeværelse av mennesker.
For å være på den sikre siden
dersom uhellet skulle være ute er
sikkerheten både for romstasjon
46
og dets aktører veldig viktig.
Skulle man få problemer un-
der en slik manøver og ikke
på noen måte få koblet seg til
romstasjonen igjen, må rom-
farerne simpelthen forberede
seg for en tilbakevendingsop-
erasjon og lande med Sojuz-
romfartøyet i løpet av få timer
på ”vanlig måte”. Med rom-
stasjonen i en slik automatisk
modus kan kontrollsenteret på
bakken ta hånd om ansvaret
for komplekset.
SOYUZ TMA-5 FLYTTES
De to romfarerne inntok sine
plasser om bord i Sojuz TMA-
5, Chiao tok det venstre sete
mens Sharipov nøyde seg
med det midtplasserte sete.
De siste sjekklister før frako-
bling ble gjennomgått med
bakken – så var alt klart…
Sojuz TMA-5 ble koblet i
fra romstasjonens Pirs modul
klokken 10:32, mens de fløy
over den sydlige delen av
Atlanterhavet, i en høyde av
362 kilometer.
Romfartøyet fløy 30 meter
bort i fra Pirs, for så å bevege
seg sidelengs, nesten 15 meter,
parallelt med romstasjonen.
Her stanset man slik at Sojuz
kunne roteres 135 grader, så
ble den manøvrert fremover
og koblet til luken som pekte
ned mot bakken på siden av
Zarja-modulen, klokken
10.53 norsk tid den 29. no-
vember 2004. Det skjedde i det
komplekset passerte over den
vestlige delen av Asia.
En 21 minutters flytur med
romstasjonen ubemannet og i en
modus for automatisk drift hadde
forløpt helt etter planen. Etter at
Sojuz TMA-5 var fastlåst til Zarja-
modulen ble lukene mellom disse
to moduler åpnet slik at Chiao og
Sjaripov kunne ta seg inn i romstas-
jonen igjen.
Sojuz TMA-5 ble flyttet for å få
frigjort luken i enden av Pirs-modu-
len for to arbeidsøkter i rommet,
som Chiao og Sjaripov i følge pla-
nene skal gjennomføre senere. Som
før nevnt fungerer Pirs også som
luftsluse når romfarerne er iført
de russiske romdraktene av typen
Orlan.
Det kan av og til være trangt
om plassen når det gjelder rom-
stasjonens sammenkoblingsluker,
og vi husker at når Sojuz TMA-5
ankom romstasjonen den 16. okto-
ber 2004 var det ”bare” den russiske
luftslusemodulen Pirs som var
ledig. Luken som Sojuz TMA-5 nå
var flyttet til var da opptatt av sin
forgjenger Sojuz TMA-4, som senere
returnerte til Jorden og landet den
23. oktober 2004 med Ekspedisjon
9 mannskapet. Sist man flyttet et
Sojuz-romfartøy fra en luke til en
annen ved ISS var 20. april 2002,
den gang gjaldt det Sojuz TM-32
(Se Romfart nr. 1/2005 s.40-41).
NESTE MANNSKAP KUNNGJØRES
I begynnelsen av desember 2004 ble
neste ISS-mannskap offentliggjort
og nok en gang skulle ”verdens”
mest erfarne romfarer, russeren
Sergei Krikalev, ha kommandoen
om bord i romstasjonen. Sammen
med sin amerikanske kollega John
Phillips, skulle de utgjøre det 11.
langtidsmannskapet til romstas-
jonen. Planlagt oppskytning var
i april 2005, og på sin ferd opp til
ISS skulle de ha ”selskap” av den
Italienske ESA astronauten Roberto
Vittori.
Alle tre hadde erfaring fra ISS
fra før. Krikalev er allerede nevnt.
Phillips var om bord ISS i 12 dager,
under romfergeferd STS-100 med
romfergen Endeavour, våren 2001.
Vittori skulle være med på sin an-
dre ”taxi” ferd – opp til ISS med et
påtroppende mannskap, og tilbake
til Jorden med et avtroppende
mannskap.
Men det var et stykke igjen, før
dette skulle skje. Chiao og Sharipov
hadde nå en stor opprydding et-
ter sine første 50 dager om bord.
Progress M-50 romskipet som var
koblet til Zvezda-modulen ble nå
lastet med søppel og annet utrang-
ert utstyr. Noe av dette utstyret var
utgåtte batterier til de amerikanske
Romfart 2006-2
 den internasjonale romstasjonen

romdraktene og små utskiftbare avsluttet han. SKIFTE AV FORSYNINGSSKIP

komponenter til de russiske.
GOD APETITT OM BORD
Det å være i det mikrogravitas-
jonelle miljøet samt å jobbe fulle
dager og vel så det tar på kreftene
også for en godt trent kosmonaut
eller astronaut. Mat er et nødvendig
onde og selv om de daglige rasjo-
nene som er satt opp som menyer
om bord inneholder mer enn nok
kalorier, er det fort gjort å spise mer
for å bli skikkelig mett. I løpet av de
tre første ukene i desember måned
2004 kom det mange forskjellige
rapporter om mat og mangel på
dette. Om bord sank beholdningen
av mat veldig fort, og rent målbart
lå det i kortene at det hadde blitt
spist 25 prosent mer mat enn det
som var planlagt det siste halve
året. Jeg har i mine artikler fremhe-
vet logistikken om bord, men i følge
Chiao var ikke logistikken her god
nok.
Tett oppunder jul 2004 ble han
intervjuet, og her la han litt av
årsaken til at matreservene var på
det marginale på det foregående
mannskap – Ekspedisjon 9, med
Edward Michael Fincke og Gen-
nadij Padalka. ”Det er helt klart at
Ed og Gennadij har spist av vår mat
og dette fikk vi ikke sagt fra klart
nok til kontrollsentrene på bakken.
I Houston fikk de det på sett og vis
med seg, men på den russiske siden
tror jeg ikke de skjønte problemet.
Hadde de skjønt problemet, ville vi
nok hatt med oss mer mat i da vi
ankom vår utpost i oktober for å ut-
ligne dette avviket. Det tok faktisk
drøye 45 dager før vi skjønte hvor
alvorlig situasjonen var, men held-
igvis får vi snart nye forsyninger”,
Sharipov og Chiao var for lengst
satt på diett og de krysset nå av
alt de hadde manglet, for at neste
forsyningsskip, Progress M-51
skulle få med seg nok mat. Skulle
man få problemer her, ville de to
om bord bli nødt til å forlate denne
flotte ”jernbanestasjonen” i rommet,
og man ville ha hatt en romstasjon
uten mennesker om bord for første
gang på drøye fire år.
Nede ved Bajkonur-kosmodro-
men i Kasakhstan var klargjøringen
av Progress M-51 gått inn i sin siste
fase, men man fikk i siste liten lastet
om bord 69 ekstra beholdere med
mat, noe som skulle holde i 112
dager i følge ”boka”. Dette var i ut-
gangspunktet utenfor den opprin-
nelige planen, men en så nødvendig
nyttelast kunne nok ikke unnværes.
”Loadmasteren” – som har ansvaret
for at alle forsyninger som blir lastet
ombord stemmer med det angitte
innholdet, kunne nok bare smile
og se på dette som et nødvendig
positivt avvik, i forhold til all den
dokumentasjon og ”papirmølle”
som følger en romferd enten den er
ubemannet eller ikke – amerikansk
eller russisk.
Med en heller slunken kveldsma-
trasjon i maven kunne Chiao og
Sharipov bivåne frakoblingen av
Progress M-50 der hun forlot rom-
stasjonens Zvezda modul klokken
20:34 norsk tid den 22. desember
2004, etter å ha vært koblet til ISS
siden 14. august 2004. To timer og
58 minutter senere ble Progress M-
50 sendt ned i Jordens ugjestmilde
atmosfære over Stillehavet, der det
brant opp ca. 2900 kilometer øst
av byen Wellington i New Zealand
klokken 23.32 samme kveld.
Dagen etter, på selveste lille ju-
laften – den 23. desember 2004 klok-
ken 21:19:31 norsk tid forlot Prog-
ress M-51 sin oppskytningsplatt-
form ved Bajkonur-kosmodromen
i Kasakhstan. Romstasjonen befant
seg da over den vestlige delen av
Chile i en høyde av 362 kilometer
over jordoverflaten.
Aldri før har vel et slikt romskip
vært mer ønsket av en romstasjons-
besetning som akkurat da.
Ombord i Progress M-51 var det
vitenskapelig utstyr, luft, drivstoff,
vann, klær, reservedeler, masse
mat og sist men ikke minst noen
forsinkende julegaver fra familie og

Sojuz TMA-6 bare noen minutter

før det kobler seg sammen med
ISS og Pirs-modulen. Om bord var
ekspedisjon 11-mannskapet Ser­
gei Krikalev og John Phillips, samt
ESAs taxiastronaut, italieneren Ro-
bert Vittori. Det vi kan skimte av
jordoverflaten er den østlige de-
len av Asia. (Foto: NASA)

Romfart 2006-2
47
bemannet romfart
ing på ”vanlig”
russisk vis etter
nattskiftet vet
vi ingenting
om.
Nå hadde
Chiao og Shari-
pov dobbelt så
mye mat, og
etter flere uker
med diett var
dette ikke noe
dårlig jule- og
nyttårsgave.
De visste at
maten var
innen rekkevi-
”NanoSputnik”. Med en vekt på fem kilo var det dde og Chiao
ingen stor nyttelast som ble utplassert under den og Sharipov
andre arbeidsøkten utenfor ISS den 28. mars 2005. kunne få seg
”NanoSputnik” TEKh-42 blir drevet av ti lithium thionyl noen timer med
chloride batterier. Sharipov holder her nyttelasten god søvn nå.
inne i den russiske Zvezda-modulen. (Foto: NASA) Lukene mellom
romstasjonen
og Progress M-
venner til de to om bord – totalt 2,5 51 ble ikke åpnet før langt på kveld
tonn med forsyninger. norsk tid den 26. desember 2004.
Av vitenskapelig utstyr og Neste Progress romfartøy var nå
reservedeler var noen av kompo- planlagt til mars 2005.
nentene til støtte for det fremtidige
europeiske forsyningsromskipet PROBLEMER MED FRISKLUFT­
ATV (Automated Transfer Vehicle) SYSTEMET
og reservedeler til de amerikanske Det nye året 2005 startet med et
romdraktene for bruk på oppdrag gammelt problem, nemlig friskluft-
ute i rommet. systemet Elektrons varierende
Den automatiske sammenko- oppførsel. Man fikk litt for mye
blingen mellom ISS og Progress fant problemer med det man mente var
sted den 26. desember 2004 klokken gassbobler i friskluftsystemet, men
00:58 norsk tid etter en utsettelse i heldigvis hadde man mer enn nok
30 minutter slik at dette kunne skje luft, både ombord i tankene, om-
over de russiske bakkestasjonene. bord i den amerikanske luftslusen
Romstasjonen befant seg da over Quest og i Progress M-51-fartøyet.
det sentrale Asia. Progress M-51 Midten av januar 2005 markerte
foretok en automatisk sammen- også at Ekspedisjon 10’s langtidsop-
kobling med Zvezda-modulen, som phold var kommet halvveis. Her
det nok en gang ”luktet” russisk var man travelt opptatt med ruti-
presisjon av. Dette var 16. gangen nemessige vaktmestertjenester, eks-
at et Progress romskip koblet seg perimenter relatert til biomedisin
til ISS. og oppgradering av datasystemene
Kontrollsenteret utenfor Moskva om bord.
kunne på direkten ta ned telemetri Den 15. januar 2005 ble rom-
og fjernsynsbilder fra dette ”skue- stasjonens jordbane løftet 8,84 kilo-
spillet i rommet” og det brøt ut meter ved å avfyre Progress M-51’s
jubel blant disse nøkterne russiske rakettmotorer i 20 minutter, for å
seksjonslederne bak de forskjellige tilpasse romstasjonens bane til den
konsollene, noe som ikke er daglig- fremtidige sammenkoblingen med
dags her. Om det også ble litt feir- Progress M-52 den 2. mars 2005.
48
ARBEID UTENFOR ROMSTASJONEN
Mannskapets første arbeidsøkt
utenfor romstasjonen var nær for-
estående, og forberedelsene til dette
ble gjennomført med god progres-
jon. Det var to spente besetnings-
medlemmer som gjorde de siste
forberedelser inne i den russiske
luftslusen Pirs, der de åpnet luken
ut mot rommet klokken 08:43 norsk
tid den 26. januar 2005.
ROKVISS
Ikledd sine Orlan romdrakter satte
de i gang med å montere et tysk
eksperiment kalt Rokviss (Ro-
botikk-Komponenten Verifikation
auf der ISS) på utsiden av eksteriø-
ret til Zvezda-modulen. ROKVISS
inneholder en antenne, strømforsy-
ning, belysning og en liten mani-
pulatorarm bestående av to ledd.
Dette utstyret kan kontrolleres av
operatører på bakken i Tyskland,
men også fra en arbeidsstasjon inne
i Zvezda. Med dette eksperimentet
ønsker man å montere utstyr eller å
reparere satellitter takket være lette
og mindre robotledd for å se hvor-
dan disse oppfører seg i verdens-
rommets vakuum.
JAXA
Eksperimenter på utsiden av ISS
har vært en gjenganger siden
hovedmodulene kom på plass i
bane rundt Jorden. Neste oppdrag
for Chiao og Sharipov var å skifte
ut et av disse eksperimentbrettene
med et nytt ett. Disse eksperiment-
brettene er på størrelsen med en
middels stor koffert. Denne gangen
var det JAXA – den Japanske rom-
fartsadministrasjonen – som var
eier av eksperimentet som hadde
vært eksponert til verdensrommet
siden oktober 2001, da det ble satt
ut av Ekspedisjon 3 mannskapet.
Fokuset med disse eksperimen-
tene, som kan tilhøre alle landene
innenfor romstasjonsprosjektet, er å
samle inn data om nedslag av mi-
krometeoritter og verdensrommets
påvirkning på de forskjellige mate-
rialene som er eksponert på dette
eksperimentbrettet.
Romfart 2006-2

ELEKTRON OG VOZDUKH-
­VENTILER
De to romfarerne beveget seg litt
lenger bort langs Zvezda, da det var
inspeksjon av tre ventiler relatert
til oksygenproduksjonen om bord
som stod på dagsordenen. Det er
avfallsstoffer fra de to russiskbygde
systemene Elektron og Vozdukh
som strømmer ut gjennom disse
ventilene.
Elektron systemet produserer
oksygen inne i romstasjonen ved at
spillvann spaltes til oksygen og hy-
drogen. Hydrogenet blir så ført ut
av romstasjonen via disse ventilene.
Vozdukh er det meget viktige
systemet som brukes til å fjerne
karbondioksid fra luften inne i rom-
stasjonen.
Sharipov og Chiao kunne rap-
portere om at det var avsatt et
svart og brunt stoff rundt ventilene
samtidig som det kunne se ut som
om det var et oljeliknende stoff
rundt ventilenes isolasjon. Fotodo-
kumentasjon var her nødvendig og
nede på bakken satt ekspertene på
Elektron og Vozdukh som så ville
analysere bildene for å se om kor-
rosjon eller tiltetting av ventilene
kan spores tilbake til problemene
man har hatt med Elektron det siste
året.
BIORISK
Den siste oppgaven var å installere
det russiske eksperiment BIORISK i
nærheten av luken til Pirs-modulen.
I dette eksperimentet skal beholdere
med mikroorganismer og annet ma-
teriale eksponeres mot det ugjest-
milde verdensrom for å se hvordan
rommets barske omgivelser vil
påvirke disse.
TILBAKE I ROMSTASJONEN
Sharipov og Chiao spøkte litt med
kontrollsentrene på bakken med at
de virkelig begynte å bli sultne, da
alle gjøremålene - også denne gan-
gen - var unnagjort etter skjema.
Etter en spasertur på 5 timer og
28 minutter ble luken i Pirs-modu-
len lukket klokken 14:11 norsk
tid den 26. januar 2005 og de var
tilbake i romstasjonens trygge at-
Romfart 2006-2
den internasjonale romstasjonen
mosfære. Denne
spaserturen ble
administrert
av russernes
Korolev kon-
trollsenter uten-
for Moskva, og
derfor måtte
begge romfar-
erne selvfølgelig
snakke kun
russisk under
hele denne
arbeidsøkten.
Med denne
57. vellykkede
arbeidsøkten
i forhold til
ISS vel i havn,
kunne de henge
opp romdrak-
tene, rydde vekk Det er trangt om bord i Sojuz TMA-4. Vi ser den
verktøy og ta amerikanske astronauten Leroy Chiao lese gjen-
noen roligere nom sjekklisten før frakobling fra ISS. Legg merke
dager med ved- til det lille runde vinduet midt på bildet. Nederst i
likehold og vakt- høyre bildekant kan vi skimte høyrearmen til den
mesteroppgaver kosmonaut Sharipov. Bildet er tatt en snau time før
ombord. frakoblingen den 24. april. Landingen fant sted rett
over midtnatt norsk tid 25. april 2005.
EKSPERIMENTER (Foto: NASA/ESA/Roberto Vittori)
OMBORD
Det tyske robot­
eksperimentet M-51 romskipet, før dette skulle
ROKVISS virket ikke som det frakobles i slutten av februar.
skulle, og ingeniørene i dets kon-
trollsenter utenfor München i Tysk- PAKKING AV UTSTYR
land prøvde å finne årsaken. I og Med en forventet retur av romfer-
med at dette ikke fungerte som det gen Discovery til ISS under den
skulle, ville man rette oppmerksom- planlagte STS-114 ferden i løpet
heten på eksperimenter om bord. av mai måned 2005, var det mye
Det russiske plasma krystall utstyr som nå skulle pakkes ned
eksperimentet ”Plazmennyl Krys- og mellomlagres om bord. Det var
tall” tar for seg oppførselen av bærbare datamaskiner, små enheter
plasmastøv og flytende substans fra systemkonsollene om bord i
ved påvirkning av radio bølger i Destiny modulen, tomme behold-
mikrogravitasjon. ere for vannforsyninger, en masse
Videre ble det god tid til elektriske komponenter, og sist men
EarthKAM eksperimentet som en ikke minst, personlig utstyr og klær
mengde ungdomsskoler har be- som var gjenglemt av foregående
nyttet seg av. Hele 160 ungdomss- mannskap. Hittegodsavdelingen
koler har knipset litt over 900 bilder om bord var så langt en saga blått,
av jordoverflate til sine prosjekter men med en ryddesjau ved hvert
og særoppgaver. tiende mannskap kunne en slik
I midten av februar 2005 slo de liksom avdeling ha mye moro.
av Elektron systemet midlertidig, Med en mellomlagring av utstyr
slik at de kunne bruke det oksygen- som Discovery skulle ta med seg til-
et som var igjen, ombord i Progress bake til Jorden i Quest-modulen og
49
bemannet romfart

FAKTA OM ISS EKSPEDISJON 10

Kommandør: Leroy Chiao, NASA-astronaut (STS-65, STS-72 og STS-92).
Ferd ingeniør: Salizhan Shakirovich Sharipov, russisk kosmonaut (STS-89).
"Taxi"-kosmonaut: Jurij Georgievich Shargin, testkosmonaut, Det russiske flyvåpnet.

Bærerakett/romfartøy: Soyuz-FG/Sojuz TMA-5

Oppskytingssted: Bajkonur-kosmodromen, Kazakhstan.
Oppskytingsplattform: R-7 LC 17P32, Pad 1, Launcher 5.
Oppskytingstidspunkt: 14. oktober 2004, klokken 05:06:26 norsk tid.

Banehøyde Soyuz etter oppskyting: 204,0 km x 238,1 km.

Omløpstid rundt Jorden: 88,6 minutter.

Sammenkobling med ISS: 16. oktober 2004, klokken 06:16 norsk tid.
Banehøyde ISS: 374,5 km x 358,8 km.
Omløpstid rundt Jorden: 91,7 minutter.
Ekvatorvinkel: 51,67 grader.

Romvandringer: 2 stk. – til sammen 9 timer og 56 minutter.

Frakobling: Sojuz TMA-5 den 24. oktober 2005, klokken 20:42 norsk tid.
Landingssted: 85 km nordøst for byen Arkalyk.
Landingskoordinater: 51 grader 03,4 minutter nord, 67 grader 18 minutter øst.
Landingstidspunkt: 25. april 2005, klokken 00:07:27 norsk tid.

Langtidsopphold i rommet: 192 dager, 19 timer og 2 minutter.

Omløp rundt Jorden: 3024.
Vittoris opphold i rommet: 9 dager, 21 timer, 21 minutter og 2 sekunder. (Skutt opp med Ekspedisjon 11).

Parentes bak besetningsmedlemmene angir hvilke ferder de har vært med på før. Alle tidsangivelser er i norsk tid.

pakking av søppel som skulle stues
inn i Progress M-51 var aktiviteten
om bord på høygir i tillegg til det
vanlige vedlikeholdet.
Tiden gikk fort, og klokken
17:06 norsk tid den 27. februar 2005
ble Progress M-51 koblet fra rom-
stasjonen mens de to romfartøyene
fløy over den østlige delen av Asia.
Romfartøyet ble manøvrert til en
sikker jordbane et stykke fra ISS,
der Progress M-51 skulle prøves ut
i 10 dager av ingeniørene ved Ko-
rolev kontrollsenter utenfor Mosk-
va. Planen var å avfyre romfartøy-
ets bremsemotorer den 9. mars 2005
slik at fartøyet kunne brenne opp i
Jordens atmosfære.
FRAKOBLING AV PROGRESS M-51
Progress M-52 ble skutt opp fra
Bajkonur-kosmodromen klokken
20:09 norsk tid den 28. februar 2005.
Romstasjonen fløy på dette tids-
punktet over den sørlige delen av
Atlanterhavet, mot Cape Town i Sør
Afrika, i en høyde av 362 kilometer
over havoverflaten. Forsyning-
sromskipet hadde denne gangen
med seg 2.102 kilo forsyninger,
hvorav 486 kilo var vann, 175 kilo
var drivstoff, 110 kilo var oksygen
og 1331 kilo var reservedeler. Det
var 86 ekstra beholdere med mat for
omtrent seks måneder, samt en ny
varmeveksler for den amerikanske
Quest-modulen.
Nytt kamerautstyr var med,
med tanke på fotografering av rom-
fergens varmeisolerende fliser, både
på buken og vingeflatene.
Den eventuelle sammenkoblin-
gen med romfergen Discovery vil
denne gangen være annerledes,
idet man vil gjøre en manøver hvor
romfergen tar en sakte men sikker
salto, mens det neste ISS manns-
kapet – det ellevte, vil fotografere
romfergens eksteriør, før sam-
menkoblingen finner sted. Dette er
nytt og ligger som en liten del av
en ”sikkerhetspakke” i henhold til
RTF-manifestet (Return to Flight).
Progress M-52 hadde en pro-
grammessig to dagers ferd opp
mot ISS, og sammenkoblingen fant
sted klokken 21:10 norsk tid den 2.
mars 2005 rett over Ekvator, vest for
Afrika. Nok en gang ble sammen-
koblingen gjennomført automatisk.
Det var et fantastisk skue for Chiao

50 Romfart 2006-2
 den internasjonale romstasjonen

og Sharipov, selv om Sharipov var
forberedt til å ta over styringen av
Progress M-52, om det hadde opp-
stått vanskeligheter under møte- og
sammenkoblingsfasen.
GYROSKOPPROBLEMER
Lossingen av forsyningsromskipet
ble påbegynt først fem timer etter
sammenkobling, men det var nok
matforsyningen som fikk den umid-
delbare oppmerksomheten. Kjenner
jeg disse romfarerne godt nok, så
tror jeg at det ble et festmåltid til
kvelds denne dagen.
I ukene som nå fulgte var det
følgende aktiviteter som tok mest
av tid:
• ”romstasjonen som klasserom”,
• montering av ny varmeveksler i
Quest-modulen,
• lagring av nye forsyninger og
• forberedelser til mannskapets
andre spasertur i rommet.
Så det passet dårlig, at en av rom-
stasjonens stabiliserende gyroer
koblet ut klokken 09:17 norsk tid
den 16. mars 2005. Igjen var syn-
debukken modulen som styrer
strømforsyningen til gyro nr 2, med
betegnelsen CMG-2 (Control Mo-
ment Gyroscope-2). (Se også omtale
i ROMFART 1/2006 s.57).
Sjefen for NASA’s romstasjon-
sprogram Bill Gerstenmaier kunne
berolige oss presse og media med
at: ”Man kunne bruke russiske still-
ingskontrollmotorer i den russiske
delen av romstasjonen til å kom-
pensere for denne plutselige utko-
blingen av CMG-2. Så romstasjonen
var fortsatt i sin stabile posisjon og
man prøvde så godt man kunne å
løse problemet fra bakken.”
Problemet med modulen som
styrer leveransen av strøm til hver
av disse fire CMG’ene var kjent fra
før – da feilen ble sporet ned til en
transistor som ikke oppførte seg slik
den skulle. Det var tydeligvis ikke
noen fare på ferde. Elektron system-
et, som tar seg av produksjonen av
oksygen ombord, var i mellomtiden
blitt reparert, så nå var det friskluft
som aldri før i romstasjonen.
ROMVANDRING NR. 2
Mot slutten av mars måned 2005
var forberedelsene til romfarerpa-
rets andre arbeidsøkt komplett, og
for at vi på bakken skulle få lov til å
se hva som ble gjort plasserte man
Canadarm2 i en posisjon som ville
dekke mesteparten av romfarernes
arbeidsområde.
Med romstasjonen i automatisk
modus og kledd i sine Orlan rom-
drakter åpnet Chiao og Sharipov
luken i Pirs-modulen, ut mot det
mørke verdensrommet klokken
08:25:20 norsk tid den 28. mars
2005. Jorden var pakket inn i nat-
ten der de to romfarerne nå hadde
god hjelp av neonlysene som sitter i
hodehøyde på deres romdrakter.
Det første oppdraget var å
installere tre antenner på utsiden
av Zvezda-modulen med tanke
på ESA’s Automated Transfer Ve-
hicle (ATV). Disse tre antennene
kompletterer en antennegruppe på
seks, Antennene WAL 1, 2 og 3 ble
montert under en romvandring den
3. august 2004. Med WAL 4, 5, og 6
vil dataoverføringen være godt tatt
hånd om, mellom russernes Zvezda
modul og ESA’s ATV, og vil være en
liten milepæl i så måte.
NANOSATELLITT
Da arbeidslaget på to var drøye
to timer ut i sin arbeidsøkt, kastet
Sharipov en liten russisk satellitt
bakover mot romstasjonens beveg-
elsesretning, med en hastighet på 1

Sojuz TMA-5 mannskapet

tilbake på Jorden. Tross
en våt og litt annerledes
landing sideveis 20 meter
fra en elv, var det ingen
ting som ødela stem-
ningen på dette bildet
drøye 20 minutter etter
landing. Fra venstre ses
ESA-astronauten Rober­
to Vittori, Sojuz komman-
dør Salizhan Sharipov og
ekspedisjon 10-komman-
dør, astronauten Leroy
Chiao. I bakgrunnen ser
vi mer enn nok støtte og
bakkepersonell midt på
natten lokal tid ute på de
Kasakhstanske stepper,
85 kilometer nordøst for
byen Arkalyk.
(Foto: NASA/Bill Ingalls)

Romfart 2006-2
51
bemannet romfart
meter i sekundet. Satellitten
som er sylindrisk, hadde
en lengde på 25 centimeter,
en diameter på 17cm og en
masse på 5 kilo. Satellitten
får sin strømforsyning fra et
batteri om bord da den ikke
har noen solceller. Satellit-
ter med en vekt eller masse
på mellom 1-10 kg blir
omtalt som nanosatellitter.
Nanosatellitten skulle ha en
levetid på to til tre måneder
og man ville utføre en del
eksperimenter med denne
som var utstyrt med et
modem. Takket være dette
kunne man få kontakt med
satellitten NanoSputnik via
kommunikasjonssatellitt-
systemet Globalstar. Chiao
og Sharipov jobbet iherdig,
men kunne også sende
noen kommentarer ned til
kontrollsenteret i Russland
om hvor flott utsikten var
fra jordbane og at romstas-
jonens ytre var et enormt
kompleks som virkelig
gjorde inntrykk på de to.
De beveget seg så til
den bakre delen av Zvezda-
modulen hvor det ble mon-
tert en GPS/Navstar mot-
taker som også var tiltenkt
ESA’s ATV-romfartøy. Via
denne mottageren kunne
ATV’en kalkulere avstan-
den til ISS når den kommer
inn for sammenkobling.
Dette vil forhåpentligvis
tidligst skje en gang i 2007.
Romvandringen gikk
mot slutten og de to rom-
farerne kunne ta seg inn i
Pirs-modulen igjen der de
stengte luken ut mot rom-
met klokken 12:55 norsk tid
Ekspedisjon 11-mannskapet.
Til venstre: Sergei Krikalev kommandør, og ved sin side
har han NASA astronauten John Phillips som på denne
ferden er ansvarlig som ferdingeniør og forskningsof-
fiser. Foto: NASA/JSC.
52
den 28. mars 2005.
Det var ingen tvil om
at de var foran skje-
ma der akkumulert
tid ble logget til en
spasertur på fire og
en halv time – nesten
èn time mindre enn
planlagt.
Dette ble den 58.
romvandringen i
forhold til ISS, der 33
startet fra romstas-
jonen, (med 18 fra
Quest-modulen og
15 fra Pirs modulen),
mens de resterende
25 romvandringene
fra en tilkoblet rom-
ferge. Så langt er det
blitt akkumulert 348 Emblemet til ekspedisjon 11.
timer og 15 minutter Et ferdemblem som nok en gang minner oss på de
takket være disse 58 to romnasjoners viktige samarbeid som ”ender” opp
arbeidsøktene. Vi håper i et 11-tall. Vi ser også hvordan ISS ser ut på dette
at det blir mange flere tidspunktet i programmet med både Progress og
timer i fremtiden. Sojuz romskip koblet til i hver ende av lengdeaksen.
Mannskapets to navn er godt plassert i kanten på
NY VÅR OM BORD det øvre og høyre siden i emblemet.
Samtidig som de to Ek- Foto: NASA
spedisjon 10 romfarerne
så smått kunne begynne
å tenke på at de snart
skulle hjem var det
nedpakking av utstyr og
det å gjøre romstasjonen
klar for neste mannskap
som stod på agendaen
i april måned 2005. De
hadde nå litt tid til å ta
seg inn i Destiny-mo-
dulen hvor de via dette
runde vinduet nå kunne
betrakte jordoverflatens
forandring der våren så
smått om sen kom kry-
pende på den nordlige
halvkulen.
Romfart 2006-2

Ekspedisjon 11
Ja, nede på Bajkonur-kosmodromen
i Kasakhstan var den 11. langtids-
besetningen klare til sin ferd mot
”jernbanestasjonen” i rommet.
NASA`s astronaut John Phillips
hadde sin fødselsdag denne dagen.
To barns faren fylte 54 år og ikke
kan jeg tenke meg noen bedre burs-
dagpresang enn det å bli skutt opp
med en arbeidshest som Soyuz bæ-
reraketten er. Hans kone Laura som
var tilstede kunne i alle fall bekrefte
at det var en spesiell dag for ham,
en spesiell dag man hadde trent og
sett frem til i tre og et halvt år. Alle
tre fikk mange lykkeønskninger på
ferden, og en av dem som så dem
av gårde opp trappa til heisen ved
oppskytningstårnet var Valentina
Tereshkova, den første kvinne i
rommet.
Oppskytningen av Sojuz TMA-6
med kommandør Sergei Krikalev
fra Russland, John Phillips fra USA
og ESA astronaut Roberto Vittori
fra Italia fant sted klokken 02:46:25
norsk tid den 15. april 2005. Ar-
beidshesten Sojuz gjorde sin jobb
som planlagt og sammenkoblingen
fant sted drøye to dager etter opp-
skytning klokken 04:20 norsk tid
den 17. april 2005. Litt dramatikk
var det i det sammenkoblingen var
Romfart 2006-2
den internasjonale romstasjonen
et faktum da Sojuz TMA-6 ikke
var i korrekt posisjon i forhold
til Pirs-modulen. I det sammen-
koblingskonusen til Sojuz kom i
kontakt med Pirs` roterte plutselig
Sojuz TMA-6 rundt sin lengdeakse
med 15 til 20 grader. Verdens mest
erfarne romfarer Sergei Krikalev,
som overvåket den automatiske
sammenkoblingen, behøvde ikke
å gripe inn manuelt. Det er klart at
denne rotasjonen overrasket både
de om bord i Sojuz TMA-6, ISS og
kontrollsentrene på bakken, men
det var altså ingen fare på ferde.
Etter en velkomstseremoni som
er tradisjonen tro og en spekket uke
med overlappsmøter og vitenskap-
lige eksperimenter for ESA astro-
nauten Roberto Vittori var det dags
for Ekspedisjon 10 til å si farvel til
det nye langtidsmannskapet.
LANDING MED SOYUZ TMA-5
Tross problemer med et reservebat-
teri om bord i Sojuz TMA-5 som
hadde tatt i mot lavere ladningsver-
dier koblet Ekspedisjon 10 mann-
skapet samt Roberto Vittori seg fra
romstasjonens Pirs-modul fire mi-
nutter etter skjema. Dette fant sted
ved at Sharipov koblet romfartøyet
manuelt fra ISS og ikke automatisk.
Mens man ved Kennedy
Space Center stadig prøver
å få romfergen Discovery
skutt opp på STS-114 ferden
ryddes det om bord for stor-
besøk. Her er Sergei Krika-
lev i ferd med å rydde vekk
bagasje fra PMA-2 (Pressur-
ized Mating Adapter), slik
at man får god plass til det
besøkende STS-114 manns-
kapet.
(Foto: NASA)
Dette var for å spare strøm, og fant
sted kl. 20:45 norsk tid den 24. april
2005 mens romstasjonkomplekset
og Sojuz TMA-5 befant seg i en
høyde av 353,9 kilometer over det
sentrale Asia. Romfartøyets brem-
semotorer ble avfyrt klokken 23:17
norsk tid og en nesten program-
messig landing fant sted rett over
midtnatt norsk tid, klokken 00:08
den 25. april 2005. Jeg nevnte nesten
programmessig, noe som innebærer
at Soyuz TMA-5 romkapselen kom
ned på siden og bare 20 meter fra
en elv.
Men møte med moder Jord
ble vått nok allikevel både med
gjørme og gjennomvåt bakke som
underlag. Våren var litt sent ute
her ved de Kasakhstanske step-
per omtrent 85 kilometer nordøst
for byen Arkalyk. Det å få beset-
ningen ut på tradisjonell måte ble
denne gangen litt sideveis, men
det var ikke nevneverdige proble-
mer i følge mannskapet og det var
store smil å se der de hadde slått
seg ned i russernes tradisjonelle
hvilestoler. Det ble en litt kortere
velkommen seremoni enn vanlig
grunnet det våte element, så man
besluttet derfor å fly mannskapet
og bakkepersonell til Arkalyk hvor
53
bemannet romfart

FAKTA OM ISS EKSPEDISJON 11

Kommandør: Sergei Konstantinovich Krikalev, russisk kosmonaut.
(Sojuz TM-7, Sojuz TM-12, STS-60, STS-88, Sojuz TM-31/ISS-Ekspedisjon 1)
Ferdingeniør: John L. Phillips, NASA-astronaut. (STS-100).
"Taxi"-astronaut: Roberto Vittori ESA astronaut. (Sojuz TM-34/33 og Soyuz TMA 6/5).

Bærerakett/romfartøy: Soyuz FG/Sojuz TMA-6.

Oppskytingssted: Bajkonur-kosmodromen, Kazakhstan.
Oppskytingsplattform: R-7 LC 17P32, Pad 1, Launcher 5.
Oppskytingstidspunkt: 15. april 2005, klokken 02:46:25 norsk tid.

Banehøyde Soyuz etter oppskyting: 198,55 km x 245,50 km.

Omløpstid rundt Jorden: 88,68 minutter.
Sammenkobling med ISS: 17. april 2005, klokken 04:20:25 norsk tid.
Banehøyde ISS: 374,8 km x 350, 3 km.
Omløpstid rundt Jorden: 91,5 minutter.
Ekvatorvinkel: 51,66 grader.

Romvandringer: 1 stk – 4 timer og 58 minutter.

Frakobling: Sojuz TMA-6 den 10. oktober 2005, klokken 23:49:14 norsk tid.
Landingssted: 57 km nordøst for byen Arkalyk.
Koordinater: 50 grader 44 minutter nord, 67 grader 25,41 minutter øst.
Landingstidspunkt: 11. oktober 2005, klokken 03:10 norsk tid.

Langtidsopphold i rommet: 179 dager og 23 minutter.

Omløp rundt Jorden: 2789.
Gregory Olsens opphold i rommet: 9 dager 21 timer og 15 minutter. ("Romturist", skutt opp med Ekspedisjon 12.)

Parentes bak besetningsmedlemmene angir hvilke ferder de har vært med på før. Alle tidsangivelser er i norsk tid.

en grundigere legeundersøkelse
blant annet ventet. Med denne våte
konklusjonen av et langtidsopphold
i rommet fikk Chiao og Sharipov
bokført 192 døgn, 19 timer og 2
minutter i rommet. Vittori fikk et
ukelangt opphold i ESA`s regi hvor
han gjennomførte 22 vitenskapelige
eksperimenter i løpet av ferden som
i ESA sorteres under Eneide ferden.
Drøye åtte timer etter ferden ble
mannskapet fløyet til Stjernebyen
hvor en rekke prominente personer
både i fra ESA, NASA og Rosa-
viakosmos var til stede, skjønt for
Chiao og Sharipov var det nok gjen-
foreningen med familiene man ikke
hadde sett på over et halvt år som
stod høyest på ønskelisten. En flott
velkomst tilbake på hovedkvarteret
ble det og familiene hadde nå ende-
lig fått hjem mennene og pappa`n
sin igjen…
DAGENE GÅR OG GÅR…
Om bord i den internasjonale rom-
stasjonen var det 11. mannskapet i
full gang med de første vitenskape-
lige eksperimentene samt å holde
romstasjonen i operativ god stand.
En av de viktigste oppgavene som
deres langtidsopphold nå hadde be-
gynt med var å gjøre seg kjent rundt
omkring i de forskjellige modulene,
gå igjennom evakueringstrening og
sist men ikke minst lære seg hvor
utstyr og forsyninger var lagret rent
logistikkmessig. Det var og er frem-
deles rimelig god orden om bord
i den internasjonale romstasjonen.
Vi som fulgte med på fase 1 pro-
grammet mot ISS hvor romfergene
og den russiske romstasjonen Mir
spilte hovedrollene fikk lære hvor
rotete og uorden det var om bord i
Mir. Dette skjer neppe igjen. I alle
fall ikke i det store og internasjo-
nale samarbeidsprosjektet som den
internasjonale romstasjonen er og
vil forsette å være i overskuelig
fremtid…
Før Ekspedisjon 11 mannskapet
ble skutt opp var det satt stor fokus
på at dette mannskapet ville nok
være det mannskapet som ville få
besøk av en romferge som en test-
ferd i ”retur til flystatus” program-
met som ble fulgt med argusøyne
av en hel verden av romfartsinte-
reserte personer. Man snakket om
at STS-114 ferden skulle skytes opp
i mai 2005, men i slutten av april
måned fikk Krikalev og Phillips be-

54 Romfart 2006-2

skjed i fra bakken om at romfergen
Discovery ikke ville bli skutt opp
før den 13. juli 2005.
Med den beskjeden kunne beg-
ge romfarerne forsette sine planer
om bord som gjaldt å holde vedlike-
holdet av stasjonen i sjakk, under-
vise enda flere studenter i fysikk,
kjemi, biologi samt ukentlig jobbe
med EarthCam prosjektet hvor flere
skoler stod i kø for å benytte kame-
raet om bord i Destiny-modulen for
jordoverflatefotografering. NASA`s
skoleprogram relatert til den inter-
nasjonale romstasjonen har fått en
storslagen mottagelse via NASA`s
distrikstskontorer
som er bindeleddet mellom sko-
lene og romstasjonen. Man kunne
faktisk hatt en lærer i hvert mann-
skap og han eller hun hadde hatt
mer enn nok å gjøre hver eneste dag
hvert eneste jordomløp.
DET NÆRMER SEG BESØK FRA
JORDEN
Utover mai og juni måned 2005 var
det å observere tropiske stormer og
ugunstig vær for oss her på Jorden
et yndet foto objekt. Videre var det
mer enn nok å gjøre med å fylle
Progress M-52 med det som var av
søppel, her nærmet det seg frakob-
ling og atter et nytt Progress-rom-
skip med nye forsyninger.
Progress M-51 som hadde vært
tilkoblet siden 2. mars 2005 ble fra-
koblet klokken 22:16 norsk tid den
15. juni 2005 mens begge romfartøy-
ene fløy over den Russisk-Kinesiske
grensen i nærheten Manchuria.
Hennes bremsemotorer ble aktivi-
sert da Progress M-52 var på trygg
avstand fra romstasjonen og brant
opp i møte med Jordens atmosfære.
Forsyningsromfartøyets etter-
følger Progress M-53 ble skutt opp
klokken 01:09:34 norsk tid den 17.
juni 2005.Litt over to dager senere,
klokken 02:42 den 19. juni 2005
koblet Progress M-53 seg til bakre
luke på den russiske Zvezda-mo-
dulen. Denne gangen var det kom-
mandør Sergei Krikalev som tok seg
av fjernstyringen av romfartøyet
grunnet et kommunikasjons-pro-
blem man hadde på russisk side.
Romfart 2006-2
den internasjonale romstasjonen
Man kunne ikke sende automatiske gjøres var å flytte Soyuz TMA-6
sammenkoblings-kommandoer romfartøyet fra Pirs-modulen til
til Progress M-53, og nok en gang sammenkoblingsluken på Zarja-mo-
kunne man få bekreftet at men- dulen som vender ned mot Jorden.
neskets tilstedeværelse i rommet Etter at romstasjonen var satt i au-
er meget viktig. Det har som kjent tomatisk tilstand, ble Soyuz TMA-6
pågått en diskusjon om dette i årtier koblet i fra Pirs klokken 08:38 norsk
i romfartsmiljøet selv om den kan- tid den 19. juli der romfartøyet
skje ikke har vært så høylytt de siste rygget ut fra Pirs 25 meter før rom-
årene… fartøyet fløy langs romstasjonen i
Den internasjonale romstasjonen 15 meter. En halv time tok denne
passerte rett over Beijing i Kina med flyturen og Krikalev koblet så Sojuz
en banehøyde på 362 kilometer i det TMA-6 manuelt til Zarja-modulen
låsene til sammenkoblingsmeka- klokken 09:08 norsk tid den 19. juli
nismen sørget for en tett isolasjon i 2005. Grunnen til at Sojuz romfar-
mellom romfartøyet og Zvezda-mo- tøyet ble flyttet var for å frigjøre
dulen. Av nye forsyninger bør her Pirs-modulen i forbindelse med en
nevnes 180,2 kilo drivstoff, 109,8 romvandring som Krikalev og Phil-
kilo med oksygen og luft, 420,4 kilo lips skulle gjøre i august 2005.
med vann samt 1362 kilo med reser- Men det var store og viktige gjø-
vedeler og annet utstyr. I tillegg til remål som skulle gjøres før august
dette hadde Progress romfartøyet måned. Den 23. juli 2005 kunne Kri-
også med seg 80 dagers forsyning kalev og Phillips markere sin 100.
av oksygen i mindre tanker. dag i rommet, og tre dager senere
Romstasjonens jordbane ble jus- ble de via sine TV monitorer vitne
tert opp den 5. juli 2005 ved å bruke til at romfergen Discovery ble skutt
Progress M-52 sine rakettmotorer opp på sin STS-114 ferd fra Ken-
som ble avfyrt i overkant av syv nedy romsenteret i Florida, USA.
minutter. Man fikk løftet banen 6,4 En romferge var atter en gang
kilometer, og denne justeringen ble på vei til den travle ”jernbanestasjo-
gjort med tanke på møte og sam- nen i rommet”. (Se neste side!)
menkobling med
STS-114 mannska-
pet og romfergen
Discovery. I løpet
av disse vår og
sommermånedene
ble det holdt flere
pressekonferanser
både i og utenfor
NASA, ”alle” ven-
tet nå på en retur
til flystatus ferd.
Om bord i
romstasjonen
begynte man å
komme i orden til
storslagent besøk,
men det gjenstod
et par viktige
gjøremål om bord
samtidig som Progress 17P etter frakobling fra romstasjonen 15.
oppskytningen av juni 2005. Nok en sammenkoblingsluke var ledig.
Discovery stadig Tre dager senere kom det nye forsyninger med
ble utsatt. Progress 18P. Ekspedisjon 11 mannskapet Krikalev
Den siste store og Phillips gikk en spennende tid i møte med
jobben som skulle utpakking og logistikkvirksomhet. (Foto: NASA)
55
ROMFERGEPROGRAMMET

På feil sted til feil tid.

To og et halvt sekund
etter at romfergesyste-
mets faststoffmotorer
hadde våknet til liv traff
tuppen av drivstofftan-
ken en fugl, trolig en
gribb (oppe til venstre).
Det ble ingen skader
på romfergen, men det
gikk dessverre atskillig
verre for gribben. Disco-
very startet klatreetap-
pen mot sin bane rundt
Jorden klokken 16:39:00
norsk tid den 26. juli 2005
på den 114. romferge-
ferden. Bildet er tatt med
et automatkamera på
oppskytningstårnet ved
plattform 39B.
(Foto: NASA/KSC)

STS-114 -
Første romfergeferd
etter Columbia-ulykken
Av Ivar Johansen
ROMFART 2/2006

56 ROMFART 2/2006
2/2006
 ROMFERGEPROGRAMMET

S å da endelig, Discoverys tre

hovedmotorer aktiveres og 6,6
sekunder senere aktiveres så fast-
FAKTA OM STS-114
stoffmotorene – Discovery løfter
seg majestetisk som aldri før fra Romfergeferd nummer 114
oppskytningsplattform 39B – rom-
fergeprogrammet er atter en gang i Romferge: Discovery (31. ferd)
operativ drift igjen!! Oppskytingssted: Kennedy Space Center, plattform 39B
To og et halvt sekund etter ten- Oppskytingstidspunkt: 26. juli 2005, klokken 16:39:00
ning av faststoffmotorene, i det hun Landingssted: Edwards Air Force Base, rullebane 22.
forlot oppskytningsplattformen, Landingstidspunkt: 9. august 2005, klokken 14:11:22
traff en gribb fremre del av driv- Banehøyde: 225,9 km x 225,9 km
stofftanken og falt livløs langs tan- (Ved inngang i sirkulær bane rundt Jorden)
kens bakside for så bli tilintetgjort i 351,8 km x 351,8
flammene fra romfergen. Om grib- (Ved møte og sammenkobling med ISS).
ben var uheldig var NASA desto
heldigere. Hadde gribben falt over Varighet: 13d 21t 32min 22sek.
på motsatt side kunne den i verste Ekvatorvinkel: 51,6 grader
fallslått inn mot glassrutene på øvre Omløp rundt Jorden: 219
kabindekk. Konsekvensene dette
hadde fått kan man jo bare speku- Besetning: 7
lere i… Kommandør: Eileen Marie Collins (STS-63, -84 og 93).
Pilot: James M. Kelly (STS-102)
SAMMENKOBLING MED ISS Ferdspesialist 1: Soichi Noguchi
Romfergesystemet med Discovery Ferdspesialist 2: Stephen K. Robinson (STS-85 og 95)
på toppen klatret oppover mot sin Ferdspesialist 3: Andrew S.W. Thomas (STS-77, -89, -91 og -102)
nordøstlige bane der hun la USA`s Ferdspesialist 4: Wendy B. Lawrence (STS-67, -86 og 91)
østkyst bak seg i løpet av noen små Ferdspesialist 5: Charles J. Camarda
minutter på vei mot ISS, som på
dette tidspunktet befant seg over Nyttelast i lasterommet:
den sydlige delen av det Indiske Raffaello Multi-Purpose Logistics Module (inkludert Human Research Facility-2-
hav. Det er store hastigheter for- konsollet).
bundet med en slik oppskytning. CMG (Control Moment Gyroscope).
Vi skal huske på at fra å stå stille ESP-2 (External Stowage Platform-2).
på oppskytingsplattformen frem Detailed Test Objective 848: Orbiter Thermal Protection System Repair Tech-
til romfergen går inn i bane etter niques.
at drivstofftanken er frakoblet ved Detailed Test Objective 850: Water Spray Boiler Cooling With Water/PGME Anti-
drøye åtte minutter etter oppskyt- freeze.
ning er hastigheten kommet opp i
27 359 km/t. Med andre ord øker Nyttelast i kabinen:
romfergesystemets hastighet i snitt Detailed Supplementary Objectives (DSOs).
med 3219 kilometer i timen hvert DSO 206: Effect of Space Flight on Bone, Muscle and Immune Function.
minutt der romfergens tre hoved- DSO 490B: Bioavailability and Performance Effects of Protomethazine During
motorer forbrenner litt i overkant Space Flight.
av 3785 liter med flytende oksygen/ DSO 493: Monitoring Latent Virus Reactivation and Shedding in Astronauts.
hydrogen hvert sekund. Selvfølge- DSO 498: Spaceflight and Immune Function.
lig er dette bare småtteri sammen- DSO 499: Eye Movements and Motion Perception Induced by Off-Vertical Axis
lignet med Saturn 5 raketten under Rotation.
Apollo-programmet, men det flytter DSO 500: Space Flight Induced Reactivation of Latent Epstein-Barr Virus.
formidabelt på seg allikevel… DSO 504: Microgravity Induced Changes in the Control of Muscles.
Oppstigningsfasen var noe av
den ”reneste” hva data angikk ser Andre Eksperimenter:
vi bort i fra avskallingen fra driv- DTO 805: Crosswind Landing Performance.
stofftanken, som det er skrevet en
egen artikkel om (Se Romfart nr.
3/2005 s. 34-39) NASA var tilbake Parenteser bak besetningsmedlemmene angir hvilke ferder de har deltatt på
der man bør være, i bane rundt tidligere. Tidspunktene er angitt i norsk tid.

ROMFART 2/2006
57
ROMFERGEPROGRAMMET
Jorden. Jakten på ISS kunne
begynne, og snaue to dager
etter oppskytning koblet
Discovery seg til romstasjo-
nen. Dette skjedde klokken
13.18 norsk tid den 28. juli
2005. Dette var den første
sammenkoblingen mellom
ISS og en romferge på nesten
1000 dager. Forrige gang var
under STS-113, med Endea-
vour den 25. november 2002.
Sammenkoblingen denne
gangen fant sted mens rom-
stasjonen befant seg over
Stillehavet vest for Chile.
FORSYNINGER
Om bord i ISS ble STS-114-
astronautene ønsket velkom-
men av Ekspedisjon 11-
mannskapet, russeren Sergei
Krikalev og hans amerikan-
ske kollega John Phillips.
Allerede neste dag ved, 08:00
tiden norsk tid den 29. juli,
ble forsyningsmodulen Raf-
faello løftet ut av Discoverys
lasterom via romstasjonens
Canadarm2 og koblet til ISS’
Unity-modul.
Det var mye forsyninger
som skulle lastes over til ISS.
Arbeidet strakk seg over
flere dager og ble påbegynt
på ettermiddagen norsk tid
samme dag. Etter at Raffa-
ello var tømt ble den lastet
med søppel og unødvendig
utstyr for retur til Jorden.
FØRSTE ROMVANDRING
Robinson og Noguchi gikk
igjennom utstyret de trengte
for de tre planlagte rom-
vandringene. Som kjent har
man hatt uregelmessigheter
med både de amerikanske
og russiske romdraktene før
arbeidsoppdrag utenfor ISS.
For at man ikke skulle få
noen forsinkelser gikk man
igjennom romdraktene me-
get nøye og satte dem under
trykk, slik at de var klare til
å begi seg ut i rommet mens
de andre om bord sjauet med
58
forsyninger. Robinson
og Noguchi fant in-
gen mangler, så de ble
hengt opp i romfergens
luftsluse klare for neste
dags arbeidsøkt utenfor
romstasjonen.
Robinson og
Noguchi tok på seg
romdraktene for første
arbeidsøkt utenfor rom-
stasjonen etter å ha satt
til livs en typisk ameri-
kansk frokost med egg
og bacon.
De steg ut av rom-
fergens luftsluse klok-
ken 11:46 norsk tid den
30. juli 2005.
Første oppdrag
var lokalisert bakerst i
lasterommet til Disco-
very. Her hadde man
eksponert eksempler
på forskjellige utgaver
av varmebeskyttende
fliser samt forsterket
karbonkarbon som
brukes for å beskytte
romfergen under den
glødende turen igjen-
nom jordens atmosfære
ved tilbakevending og
retur til Jorden.
Disse fliseprøvene
var med hensikt påført
skader og utfordringen
var nå å reparere disse.
Det ble tatt i bruk to for-
skjellige metoder for å
utbedre disse skadene.
Disse ”simuleringene”
som nå ble gjort var et
ledd i å utvikle verktøy
og arbeidsmetoder for
fremtidig bruk i rom-
met dersom dette skulle
bli nødvendig. De første
resultatene av denne
viktige testen så veldig
bra ut i følge Robinson
og Noguchi, skjønt be- På en søyle av ild og røyk generert av romfergesys-
kreftelsen på dette ville temets faststoffraketter stiger Discovery opp mot
man ikke få bekreftet bane på sin 31. romfergetur den 26. juli 2005.
før dette eksperimentet Som man kan se var det flott vær og minimalt
er tilbake i Houston og med vind. En fin dag for romfergeprogrammets
testet ut der. første retur til flystatus. (Foto: NASA/KSC)
ROMFART 2/2006
 ROMFERGEPROGRAMMET

Forsyninger: Med et tykt skydekke over Moder Jord
som bakgrunn ser vi forsyningsmodulen Raffaello kob-
let til Unity-modulen. I forkant av Raffaello modulen
ser vi romstasjonens ”høyre arm” Canadarm2. Legg
merke til den sylindriske gripekloa på enden i høyre
bildekant. Stephen Robinson tok dette bildet under
den tredje romvandringen, den 3. august 2005.
(Foto: S. Robinson/NASA)
Tilbake på plass i lasterommet: Med astronautene
Kelly og Lawrence bak spaken blir Raffaello-modulen
plassert tilbake i lasterommet til Discovery. Modulen
er på dette bildet fylt opp med utdatert utstyr og
avfall for retur til Joden. Bildet ble tatt fra Destiny-
modulen den 5. august 2005 av Ekspedisjon 11-as-
tronauten John Phillips.
(Foto: J. Phillips/NASA)

To av romstasjonens stabilise- at gyroen ble aktivert koblet den ANDRE ROMVANDRING

ringsgyroer har vært ute av drift. En
av de skal byttes helt ut mens den
andre hadde en bryterfeil. Denne
feilen har gjort at gyroen ikke har
fått strøm, og dette var neste opp-
drag på denne første spaserturen.
Det var Robinson som hadde ho-
vedrollen nå, og etter at han hadde
koblet om noen ledninger hadde
man håp om at det ville bli liv i
gyroen. Det å koble om ledninger er
ikke av de letteste oppgavene ute i
rommet. Vi skal huske på at astro-
nautene bruker relativt tykke han-
sker, men likevel går slike arbeidso-
perasjoner bra i ni av ti tilfeller.
Førligheten i hanskene har de siste
årene blitt forbedret, og Robinson
hadde ikke noen problemer med
sine arbeidsoperasjoner i forhold til
bryteren. Spenningsmomentet nå
var om gyroen fungerte.
I Houston var man også spente
på om dette ville fungere. Men etter
inn og fungerte utmerket.
Arbeidet denne første dagen
ute i rommet hadde gått raskere
enn planlagt. Etter å ha gjort noen
forberedelser til neste dags rom-
vandring kunne deres kolleger om
bord i Discovery friste med at mid-
dagen snart var ferdig. Robinson og
Noguchi var tilbake i romfergens
luftsluse klokken 18:36 norsk tid,
etter å ha lagt bak seg 6 timer og
50 minutter i et arbeidsmiljø som
kunne misunne hver og en der ute
rundt romstasjonen.
Etter at middagen var satt til
livs var det en gjenomgang av rom-
vandringen sammen med ingeniø-
rer og ferdledelse nede i Houston.
Da fikk man også beskjed om
at ferden var blitt forlenget med en
dag. Dette er gode nyheter for astro-
nautene om bord, det var også flere
grunner til dette, noe som er omtalt
i Romfart nr.3/2005 s.34 – 39.
”All right! Let’s get started” sa Ro-
binson idet begge astronautene fløt
ut i lasterommet 1. august klokken
10:42 norsk tid for å begynne på
sin andre arbeidsøkt utenfor rom-
stasjonen. Et aldri så lite jubileum
ble markert før selve arbeidet med
romstasjonens ene defekte gyro i
og med at denne spaserturen var
den 60. i tallet dedikert til bygging,
reparasjon og vedlikehold av ISS.
En liten milepæl takket være 40
amerikanske astronauter, 10 russis-
ke kosmonauter samt en astronaut
fra henholdsvis Frankrike, Canada
og Japan. Samlet akkumulert tid
som er brukt før spaserturen denne
første augustdagen i 2005 var 355
timer og fem minutter.
Gyroen som skulle skiftes ut
sviktet i juni 2002. Etter at denne
var demontert ble Noguchi, som
var fastspent ytterst på Canadarm2,
manøvrert av Lawrence fra ramme-

ROMFART 2/2006
59
ROMFERGEPROGRAMMET

verkmodulen Z1 og ned i lasterommet til

Discovery der den nye gyroen var lagret
i det bakre hjørnet av lasterommet. Det
ble koblet i fra kabler, løsnet på braketter,
og skrudd med det beste verktøyet en
mekaniker kan ha. Inne om bord i Disco-
very hold man fremdeles på med å losse
enda mer forsyninger hvor Collins fikk
god hjelp av Ekspedisjon 11-besetningen.
Aktiviteten var høy rundt og om bord.
Arbeidsøkten for de to som befant seg
ute passerte seks timer. Den gamle gy-
roen var byttet ut, plassert i bakre del av
lasterommet på romfergen og det var tid
for å se om den nye fungerte.
Det første forsøket på å starte opp
gyroen via kommando fra Houston gikk
dårlig. Noguchi fant en løs ledning som
han festet. Denne gangen gikk aktive-
ringen fint. ISS hadde nå fire operative
gyroer, det vil si nesten. Den nye gyroen
ville bruke seks timer på å få opp sin
interne spinnstabilisator med en hastig-
het som skal ligge på 6 600 omdreininger
i minuttet.
Den gamle gyroen som lå trygt for-
vart i lasterommet skulle repareres på
bakken slik at man da hadde en reserve.
Nok en gang gikk arbeidet raskere enn
planlagt, og resultatet at dette skjer har
nok mye med all simulering og trening
som blir gjort i vanntanken både i Hous-
ton Texas, og ved Marshall Space Flight
Center ved Huntsville, Alabama. Helt ytterst på Canadarm2 ses Stephen Robinson fastspent på en
Den tiden man nå hadde til overs ble fotplattform. Bildet er tatt under den tredje romvandringen, den 3.
benyttet til å forberede diverse ting for august 2005, noen minutter før han ble svingt under fremre del av
den planlagte tredje arbeidsøkten samt å buken på Discovery for å ta ut de to fugeflisene som hadde ristet
skaffe litt fotodokumentasjon av romsta- løs under oppskytingen den 26. juli 2005.
sjonens eksteriør som alltid er et ønske (Foto: S. Nogushi/JAXA/NASA)
fra bakken. I og med at man ikke kan se
alle kriker og kroker utvendig via TV
overførte bilder så er det godt å ha noen gene som var lastet ut men ikke under buken på Discovery. De
foto som dokumenterer hvordan romsta- på plass alle steder enda. Mens samme astronautene slo på
sjonen takler det ugjestmilde miljøet som man var travelt opptatt med romdraktens interne strømforsy-
verdensrommet er. dette kom det en telefonsamtale ning noe som da blir registrert
De to mekanikerne avsluttet sin ar- fra Det Hvite Hus i Washington som begynnelsen på en rom-
beidsøkt klokken 17:56 norsk tid,etter en D.C. George W. Bush hadde en vandring. Dette fant sted klok-
knirkefri økt på 7 timer og 14 minutter. prat med kommandør Collins ken 10:48 norsk tid, og første
hvor han la vekt på betydningen arbeidsoperasjon var å montere
TREDJE ROMVANDRING av denne romfergeferden, samti- utstyrsplattformen External Sto-
Dagen etter den andre romvandringen dig som han ønsket mannskapet wage Platform 2 (ESP-2). Ferd-
ble benyttet til å laste en del utstyr som lykke til videre og en god og spesialist Camarda var astro-
skulle tilbake til Jorden. Logistikkmodu- solid landing. nauten oppe på øvre kabindekk
len Raffaello var tom, nå skulle det bli Neste dag, den 3. august som nå styrte romstasjonens
godt å få ryddet litt opp om bord i rom- 2005 var duket for nok en dag Canadarm2. Han tok tak i ESP-2
stasjonen slik at Ekspedisjon 11 mannska- med aktivitet utenfor romsta- nede i lasterommet på Discove-
pet også skulle få plass til alle forsynin- sjonen – og sist men ikke minst ry før han så svingte denne opp

60 ROMFART 2/2006

til Quest-modulen. Denne modulen
er som kjent amerikanernes luftslu-
se på ISS, og var det mest naturlige
sted å ha verktøyplattformen ESP-2
lokalisert. Robinson og Noguchi
sørget for at ESP-2 ble satt riktig
på plass via egne låsemekanismer
festet på selve strukturen. Foruten
at man skulle oppbevare stort og
uhandterlig verktøy på ESP-2 struk-
turen så var det også plass til noen
reservedeler av mindre grad.
Etter at denne jobben var gjort
gikk man over til individuelle ar-
beidsoppgaver. Noguchi monterte
et sett med materialeksperimenter
på utsiden av romstasjonen. Disse
eksperimentene hadde vært en føl-
jetong i de knappe fem årene som
ISS hadde vært bemannet. Denne
gangen var det eksperimentbrettet
MISSE-5 (Materials International
Space Station Experiment) på stør-
relsen med en koffert som ble mon-
tert og som skulle eksponeres til
verdensrommet. Noe man fokuserte
på i dette femte brettet var hvordan
solceller forringes ved langvarig
opphold i rommet. Noguchi de-
monterte MISSE-1 og 2 brettene for
retur og granskning på bakken.
En jobb hadde kommet i tillegg
på denne tredje romvandringen.
Grunnen til det var to fugefliser
som hadde ristet løs under oppsky-
tingen og som hadde voldt NASA
Med soloppgangen over
Edwards Air Force Base i
California får romfergen
Discovery bakkeservice
på rullebane 22, en snau
halvtime etter landingen
den 9. august 2005. Astro-
nautene er fremdeles om
bord. De forlot Discovery
15 minutter etter at dette
bildet ble tatt.
(Foto: NASA)
ROMFART 2/2006
ROMFERGEPROGRAMMET
en god del hodebry. Denne arbeids-
operasjonen og hvordan dette gikk
er beskrevet i detalj – se Romfart nr.
3/2005 side 36-37.
Denne tredje romvandringen
var en ubetinget suksess for hele
mannskapet og for alle berørte
ved kontrollsenteret i Houston.
Astronautene returnerte tilbake til
romfergens luftsluse én time foran
skjema, klokken 16:49 norsk tid den
3. august og fikk en varighet på
6 timer og ett minutt. Med masse
nye forsyninger, alle fire gyroer i
funksjon, en del vedlikeholdsarbeid
gjort utenfor stasjonen, eksperimen-
ter montert og demontert og sist
men ikke minst fjerning av to fuge-
fliser under buken på Discovery var
oppdraget mer eller mindre fullført
på denne første retur til flystatus
ferden. Det var på tide å tenke på
veien hjem.
FRAKOBLING OG RETUR TIL
JORDEN
Etter at Ekspedisjon 11- og STS-114-
mannskapene hadde tatt farvel med
hverandre ”gikk de hver til sitt”
for å gjøre seg klare til at Discovery
skulle koble seg fra ISS.
Dette fant sted klokken 09:24
norsk tid den 6. august 2005. Som
vanlig tok romfergen en fotorunde
rundt ISS i en avstand av 180 meter
(se bilde på baksiden av Romfart
nr. 1-2006!). Litt over én time etter
frakobling ble den første motorav-
fyringen gjennomført, etterfulgt
av nok en avfyring etter ytterligere
en halvtime. Discovery og hennes
astronauter var på vei hjem.
Etter en slik forsyningsferd som
var gjennomført er det mer enn nok
å gjøre de to dagene som vanlig-
vis er tiden mellom frakobling og
landing ved KSC. Meningen var
at Discovery skulle lande ved KSC
på formiddagen norsk tid den 8.
august, men da begge landingsmu-
lighetene ble avlyst grunnet skik-
kelig torden og regn som kan være
rimelig intenst i Florida om som-
meren ble Discovery omdirigert til
Edwards Air Force Base i California
der været var perfekt for en lokal
nattlanding.
Discoverys bremsemotorer ble
avfyrt i to minutter og førti to sek-
under mens hun befant seg over
den vestlige delen av Det indiske
hav klokken 13:06:18 norsk tid den
9. august, hun befant seg i sitt 219.
omløp rundt Jorden og om litt over
en time var det duket for den 50.
romfergelandingen ved EAFB i Ca-
lifornia (Edwards Air Force Base),
den første siden STS 111 i juni 2002.
Lokal tid i California ligger 9 timer
etter norsk tid, så solen var ennå
ikke stått opp. Av den grunn ble
landingsområde opplyst av store
61
ROMFERGEPROGRAMMET

lyskastere. Tilskuere og presse som

var i området speidet utover mot
landingsstripen idet de kunne høre
det doble supersoniske smellet fra
romfergen tre minutter før landing.
Så da endelig, kom Discovery
bokstavelig talt inn i søkelyset.
Hovedhjulene satte seg ned på rul-
lebane 22 klokken 14:11:22 norsk tid
den 9. august 2005, etter en ferd på
13 døgn, 21 timer, 32 minutter og 22
sekunder. Hennes nesehjul tok rul-
lebanen 14:11:41 og hun rullet ut til
full stopp klokken 14:12:36. Det var
enda 54 minutter til soloppgang.
Dette var den sjette nattlandingen i
romfergeprogrammet og den første
ved EAFB siden STS-48 i september
1991. Den første ”retur til flystatus”,
STS-114 hadde allerede skrevet seg
inn i romfartshistorien med ”fete”
typer.
Det første gruppebildet etter landingen ved Edwards Air Force Base.
ROMFERGEPROGRAMMET Fra venstre: Stephen Robinson ferdspesialist, Eileen Collins kommandør,
VIDERE Andrew Thomas, Wendy Lawrence, Soichi Noguchi (fra den japanske
Det har vært en del frem og tilbake romfartsorganisasjonen JAXA), Charles Camarda, alle ferdspesialister.
med de videre planene i romferge- Ytterst til høyre piloten, James Kelly. Foto: NASA.
programmet siden i fjor sommer.
Når vi ser på problemet med av-
skallingen av drivstofftanken, vil NASAs nåværende planer in- Florida og NASA for øvrig virkelig
STS-121 bli en være eller ikke være i kluderer fem romfergeferder de før- må ha masse medvind i sine flagg
så måte. Oppskytingsvinduet strek- ste 12 månedene etter STS-121. De for å møte denne utfordringen.
ker seg fra 1. til 19. juli 2006. I skri- færreste tror at dette går. Etter å ha Tiden går fort og det er bare fire og
vende stund er NASAs spesialbåt fulgt NASAs ”fugler” relativt tett et halvt år til utgangen av 2010, når
på vei til Lockheed Martin utenfor siden STS-1 i april 1981 har man jo romfergene skal pensjoneres. Jeg
New Orleans for å hente drivstoff- vært med på en og annen utsettelse. håper tiden ikke "renner bort" for
tanken for denne ferden, som nok Jeg tror at alle de som er berørt via NASA.
en gang blitt modifisert. romfergeprogrammet ved KSC i

Tilbake til utgangs-

punktet!
Discovery på KSC, på
en av NASAs to jum-
bojetfly som tar seg
av å frakte romferge-
ne, bl. a fra den Cali-
forniske vestkysten
og tilbake til Florida
og østkysten. Disco-
very ankom KSC den
21. august 2005 kl.
16:00 norsk tid, etter
den første RTF ferden
(Return to Flight).
(Foto: NASA/KSC)

62 ROMFART 2/2006
 OPPSKYTNINGER

Oppskytinger april-
mai 2006
Alle oppskytinger som er foretatt eller forsøkt fore-
tatt til kretsløp innenfor gjeldende tidsrom. Ballistiske
oppskytinger, dvs. hvor nyttelasten ikke skal inn i
bane, er ikke ført opp. Noen av nyttelastene eller
oppskytingene er omtalt i andre artikler i Romfart eller
andre publikasjoner fra Norsk Astronautisk Forening.
Forrige oppskytingsoversikt (des. 2005-mars 2006)
ble publisert i Romfart nr. 1/2006, s. 62-63.

13. april: Sea Launch Zenit 3. mai: Russisk Sojuz U med

3SL med kommunikasjons-
satellitten JCSAT-9 (Japan)
fra oppskytingsplattformen
Odyssey ved 154 grader vest
langs ekvator i Stillehavet.
den militære fotosatellitten
Kosmos-2420 (Russland) fra
rampe 16 ved Plesetsk. Satel-
litten er antagelig av typen
Kobalt-M.

15. april: Minotaur med seks
satellitter for atmosfærisk
forskning med fellesnavnet
Formosat-3 (Taiwan/USA) fra
rampe SLC-8 ved Vandenberg.
20. april: Atlas 5 (411) med
kommunikasjonssatellitten
Astra 1KR (SES) fra rampe 41
ved Cape Canaveral.
24. april: Russisk Sojuz U på
ferd 21P med det ubemannede
forsyningsfartøyet Progress
M-56 (Russland) til den in-
ternasjonale romstasjonen fra
rampe 1 ved Baikonur.
25. april: Start 1 med fotosatel-
litten Eros B (Israel) fra Svo-
bodnij-basen, Russland.
26. april: Lang Marsj 4B med
fotosatellitten Yaogan-1 fra
Taiyuan-romsenteret, Kina.
28. april: Delta 2 (7420) med
fjernmålingssatellittene
Cloudsat (USA) og Calipso
(USA/Frankrike) fra rampe
SLC-2 West ved Vandenberg.
(se Romfart 1-2006 s. 32-37)
24. mai: Delta 4M+ med vær-
satellitten GOES-N (omdøpes
GOES-13 i bane) fra rampe
Delta 2-bæreraketten med CloudSat
37B ved Cape Canaveral.
og CALIPSO på vei opp fra oppskyt-
ingskompleks SLC-2W ved Vandenberg
26. mai: Sjtil med den viten-
Air Force Base (VAFB) i California, USA.
skapelige satellitten Kompas-
Oppskytingen startet klokken 12.02
2 fra ubåten Jekaterinburg
norsk sommertid, 28. april 2006. Dette
i Barentshavet. Satellitten
var det syvende forsøket på å skyte
skulle brukes til jordskjelv-
opp de to satellittene. De seks fore-
forskning, men ser ut til å ha
gående måtte avlyses delvis på grunn
feilet i bane.
av tekniske problemer og delvis på
grunn av ugunstig vær. (NASA)
27. mai: Ariane 5 ECA med
kommunikasjonssatellittene
Satmex-6 (Mexico) og Thai-
com-5 (Thailand) fra rampe
ELA3 ved Kourou, Fransk De vanligste
Guyana. (Se side 4) oppskytingsstedene:
Merk: Opplysninger i parentes Baikonur: Baikonur-kosmodromen,
bak navnet på raketten angir Kazakhstan.
type øvretrinn og/eller hjelpera-
Cape Canaveral: Cape Canaveral
ketter. Opplysninger i parentes
flystasjon, Florida.
bak navnet på satellitten angir
spesielle detaljer (eksempelvis KSC: Kennedy-romsenteret, Florida.
type, endret navn etter oppsky- Plesetsk: Plesetsk-kosmodromen, Russ-
ting eller lignende); deretter land.
eierland eller -organisasjon. Vandenberg: Vandenberg-
Satellitten er ikke nødvendigvis flybasen,California.
bygd i eierlandet. Plasseringen av øvrige oppskytingssteder
Per Olav Sanner angis for hver enkelt oppskyting.

Romfart 2/2006 63