ISV 50 ÅR

JUBILEUM
2 ZOON POLITIKON

I år er det femti år siden Institutt for statsvitenskap

ble startet opp ved Universitetet i Oslo. Den gangen
var statsvitenskap et nytt og relativt lite fag som
lenge hadde stått i skyggen av sine storebrødre
jus , historie og økonomi. Det fikk imidlertid fort
vind i seilene. I dag er instituttet et av de største på
Blindern, med om lag 40 ansatte og 1400 studenter.
Statsvitenskap er et fag det lyttes til, og forskere
fra instituttet siteres ofte og blir jevnlig spurt
om å uttale seg i media. Dette merkes også for
studentene som søker seg hit. Inntaksgrensene er
høye, og jobbmulighetene etter eksamen er gode.
Statsvitenskapelige poteter finnes ikke lenger bare
bak skrivebordene i forvaltningen, men også i
næringslivet, i pressen og i organisasjonslivet.

I dette nummeret av Zoon Politikon vil vi få vise

deg forskjellige sider ved livet på Institutt for
statsvitenskap. Som vanlig retter vi blikket utover,
men denne gangen er det også tid for å se litt på oss
selv. Vi har laget en stor jubileumsdel med artikler
om fag, om fest og om hverdag. Her kan du lese om
Redaksjonen studentengasjement, diskusjon om undervisning,
Redaktør: Journalister: og om det statsvitenskapelige stjernelaget;
Ingrid Rædegård Nina Dølvik Brochmann Ragnhild Endresen professorene.
Johan Christensen Mathias Johansen
Desk og layout: Sirianne Dahlum Aksel B. Sterri Det skjer mye for studentene på instituttet, og
Andreas Blaauw Hval Haakon Gunnerud Jørn A. Henriksen aktiviteten er økende. Det arrangeres flere debatter,
Ingrid Rædergård Tora Høgenes Målfrid Bye Haugen foredrag og seminar, og flere studenter møter
Beint M. Aa. Bentsen Ingrid Rædergård Thea N. Finstad
Johan Christensen
opp. Høstens aktualitetssymposium sprengte alle
Sarah F. Sinnathamby Torgeir Krohn
Elisabeth Høstmælingen Torbjørg Jevnaker Samaria Iqbal
rekorder med over 1000 besøkende til sammen, og
Pia Bergmann ”Frokost med Bernt” utretter mirakler og samler
Annonseansvarlige: Andreas Blaauw Hval hver gang 60 -70 studenter til fagprat klokka kvart
Ingrid Rædergård over åtte om morgenen.
Andreas Blaauw Hval
Likevel. Jeg vil oppfordre alle statsvitere in spe til
Økonomiansvarlig: å bli bedre kjent med også andre sider av instituttet,
Ragnhild Endresen
å gå et skritt videre fra lesesal A, både faglig og
fysisk. Du trenger ikke være den nye Rokkan
for å stille et spørsmål på forelesning eller sende
en mail til en foreleser. Les den artikkelen, gå på
det seminaret. Pugg trefftidene og bank på den
kontordøra. Vær ikke fornøyd før du er på hils med
minst en professor!

Studietiden er spesiell. Selv om du skulle

ende oppsom tredje kontorist fra høyre
i Brønnøysundregistrene kan du være
superintellektuell nå. Grip sjansen. Et gammelt
og litt høytidelig navn på Universitetet er ”Alma
Mater”, den nærende mor. Bruk litt tid på å nære
din egen faglige interesse i høst, og finn ut hva vårt
store hjem kan tilby deg. Det er faktisk ikke lite.

Hørte jeg et lite hurra?

INGRID RÆDERGÅRD, REDAKTØR

Adresse: Zoon Politikon v/ISV Moltke Moes vei 31 Pb 1097 0317 Oslo E-post: zoon-politikon@stv.uio.no
Redaksjonen avsluttet: 28.10.2007 Trykkeri: Symbolon Opplag: 900 Zoon Politikon gis ut tre ganger i året.
Zoon Politikon er et uavhengig magasin som utgis av studenter ved Institutt for statsvitenskap, med støtte fra Fagutvalget på Stats-
vitenskap og Kulturstyret i SiO. Zoon Politikon redigerer etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
 ZOON POLITIKON 3

Instituttet KOMMENTAR: I teorienes vold

FAGKRITIKK: 50 år: Er det nok nå?
4
6
AKTUELT: Blinderns usynlige engasjement 8
jubilerer: SCENARIO: Statsvitenskapelig drømmelag
REPORTASJE: Drømmen om Europa
9
10
AKTUELT: Verden rundt med statsvitenskap 12
INTERVJU: Maraton-Midgaard 13
AKTUELT: Utenlandske impulser 14
FAKSIMILE: 1947-1997. 50 år med norsk statsvitenskap 16

Verden: ANALYSE: Den delte byen

AKTUELT: Kids i kommunestyrene
18
20
AKTUELT: Beijing ’08: Det store spranget er avlyst 21
INTERVJU: Samfunnsentrepenøren 22
ESSAY: Fra Nordområdene til Sør-Afghanistan 24
KOMMENTAR: Bursdag med bismak 26
RAPPORT: USAs møte med ondskapens akse 27
REPORTASJE: Senkveld med Jonas 28
AKTUELT: Gjenvalgt, men ikke trygg 30
RAPPORT: Coleman vs Franken 32
FILM: This is England 34
 ZOON POLITIKON

JUBILEUM KOMMENTAR

I teorienes vold
- Det viste seg at alt jeg hadde lært på statsvitenskap – Jeg personlig liker teorier, men teo-
riene i statsvitenskap kan bli litt mye til
enten var galt eller selvfølgeligheter. Mange statsvitere tider. Man trenger veldig få av de teoriene
er mer interessert i teorier enn hvordan funnene deres for å skjønne seg på virkeligheten og fun-
forholder seg til virkeligheten, mener historiker Geir gere i det moderne samfunn. Du trenger
ikke de uendelig mange teoriene i KP og
Lundestad.
IP for å jobbe i diplomatiet eller internas-
lukkende negativt syn på statsvitenska- jonalt.
HAAKON GUNNERUD
pen. – Orgasmelignende reaksjoner hos
haakongu@student.sv.uio.no
– Flere av mine beste venner er stats- forelesere under presentasjon av fangens
vitere, og jeg leser mye statsvitenskap. Vi dilemma, unipolar og multipolar makt-
– Mange statsvitere bruker historien som har nesten alltid en eller flere statsvitere struktur tyder på at mange lever i teor-
en gruve der de henter ut de steinene som som gjesteforskere på Nobelinstituttet. ienes verden og ikke klarer komme seg
passer inn i deres teorier. Alle de andre Selvsagt skal statsvitenskapen fortsette. ut. Generelt er statsvitenskap gøy, men
steinene blir bare liggende. Professor Øyvind Østerud ved ISV er det føles ofte for langt fra virkeligheten.
Det sier Geir Lundestad, direktør ved ikke helt enig i Lundestads karakteristikk Det er nyttig på CV-en, men teoriene og
Nobelinstituttet og foreleser i historie. av teoribruken i statsvitenskap. modellene burde det legges mindre vekt
Han tok i sin tid grunnfag i statsviten- – Uttalelsen treffer kanskje noen stats- på, mener Aslaug.
skap. vitere, men langt fra alle. Mange bruker
– Da jeg begynte på historie viste det teori og modeller for å få et bedre og mer Fortsatt realismens høyborg?
seg at det jeg hadde lært på statsviten- systematisk grep på historiske og poli- Ikke bare mengden, men også typen te-
skap enten var galt eller selvfølgeligheter. tiske forhold, der utgangspunktet er disse ori kan til tider være problematisk. ISV er
Mange statsvitere synes mer interessert i konkrete forholdene. kjent for å fokusere hardt på de realistiske
hvordan deres funn står i forhold til ulike tilnærmingene.
teorier enn hvordan de forholder seg til - Lever i teorienes verden For 10 år siden skrev Pernille Huseby,
virkeligheten. Og teoriene skal helst være Aslaug Røne gikk på statsvitenskap i årene nåværende samfunnsredaktør i Nationen,
”parsimonious” – bestå av enklest mulige 2002-2005 før hun byttet til Midtøsten- artikler i Universitas om bortprioriter-
forklaringer. Verden er aldri parsimoni- kunnskap på HF. Hun viser til noe virke- ingen av såkalt kritisk teori. Daværende
ous. lighetsfjerne fag som grunn til at hun ikke instituttleder Tore Hansen sa seg den gang
Likevel har ikke Lundestad et ute- gikk videre med statsvitenskap. enig i karakteristikken av instituttet som
 ZOON POLITIKON 

”realismens høyborg”. Er det slik i dag

også? JUBILEUMSFAKTA
– Nei, jeg synes ikke dette er særlig
treffende, sier Øyvind Østerud, som har 1947: Faget statsvitenskap opprettes ved kongelig resolusjon, og blir
noen av forelesningene i IP2 dette semes- eget fag på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
teret.
I nevnte forelesningsrekke synes det 1950: Statsvitenskap som fagmiljø blir en del av Institutt for samfunns-
tydelig at realismen dominerer. Den kri-
forskning i Oslo.
tiske teorien blir ofte forbigått i stillhet.
1957: Institutt for statsvitenskap (ISV) opprettes under Det juridiske
– Orgasmelignende reaksjoner fakultet, og er fordelt i tre lokaler på Frogner.
hos forelesere under presentasjon
av fangens dillemma, unipolar og 1957: Henry Valen starter opp valgforskningsprogrammet sammen
multipolar maktstruktur tyder på med Stein Rokkan, dette blir fagets lengstløpende forskningsprogram.
at mange lever i teorienes verden
og ikke klarer komme seg ut. 1958: Thomas Chr. Wyller avlegger den første doktorgraden i faget.
Aslaug RØNE, eks-student
1963: ISV blir en del av det nyopprettede samfunnsvitenskapelige
fakultet.
Konflikt rundt oppgave
Konflikten mellom ISV og Iver Neumann
1965: Knut Dahl Jacobsen blir første professor i statsvitenskap i lan-
viser hvor dramatisk teoridebatten har
vært. Neumann var på denne tiden ansatt det.
ved ISV. I motsetning til flertallet på insti-
tuttet var han en ivrig forkjemper for den 1966: Stein Rokkan blir professor i sammenlignende politikk ved uni-
kritiske teorien og da særlig konstruktiv- versitetet i Bergen. Sammenlignende politikk og offentlig administrasjon
isme. og organisasjonskunnskap tilbys fra året etter ved det nystartede sosi-
Konflikten nådde et høydepunkt da en ologisk institutt.
hovedfagssoppgave med konstruktivis-
tiske innslag fikk slakt i Norge, mens den 1968: ISV flytter inn i den nybygde SV-bygningen på Blindern.
samme studenten senere fikk pris for be-
ste doktorgradsarbeid i Storbritannia. 1984: Første utgave av Zoon Politikon gis ut. Bladet het den gang
– Dette viser at miljøet er håpløst ak- Statsviteren. Den første redaktøren var Anders Norman, og Iver Neu-
terutseilt, sa Neumann da. Neumann trakk man var økonomiansvarlig.
seg bort fra ISV, begynte å jobbe for UD
og NUPI, før han etter en del år kom 1992: Statsvitenskap tilbys for første gang som fag ved NTNU i Trond-
tilbake til UiO. Men nå som professor i heim.
russisk kulturkunnskap på HF.
1994: Institutt for statsvitenskap opprettes ved Universitetet i Tromsø.
– Skjedd lite på 20 år
Nylig hevdet Neumann i en kronikk i 1998-2003: Professor Øyvind Østerud leder Makt- og demokratiutred-
Samfunnsviter’n at det har skjedd lite
ningen.
med undervisningen i internasjonal poli-
tikk her ved instituttet de siste 20 årene.
2000: Hege Skjeie blir Norges første kvinnelige professor i statsviten-
Videre spør han om hvorfor det ikke er
opprettet et eget masterstudium i IP, noe skap. ISV har i dag tre kvinnelige professorer: Skjeie, Narud og Mat-
de fleste hovedsteder i Europa kan tilby. lary.
Resultatet blir at mange velger å reise ut.
Øyvind Østerud ser ikke behovet for 2003: Bachelor i statsvitenskap, Master i statsvitenskap og Master in
en egen mastergrad i IP. – Dette er unød- Peace and Conflict studies opprettes ved innføring av Kvalitetsrefor-
vendig, blant annet fordi det allerede er men.
fullt mulig å spesialisere seg i internas-
jonal politikk, med et tillegg i bredde som 2004: Simon Hix ved Londom School of Economics rangerer statsviten-
er verdifullt. skapelige miljøer i an artikkel. ISV blir rangert som nr. 1 i Norden, nr. 11
– På slutten av 90-tallet var kun én ar- i Europa og nr. 52 i verden, av et univers på 400 universiteter.
tikkel om konstruktivisme på pensum, sa
Neumann i et gammelt intervju med Uni- 2007: Faget statsvitenskap 60 år og ISV 50 år. Er nå ett av UiOs største,
versitas. Han finner at pensumprofilen i med rundt 40 ansatte, 35 doktorgradsstipendiater og 1400 studenter.
dag er lik den han måtte gjennom da han
tok hovedfag ved ISV for 20 år siden.
På tide med en liten evaluering?
 ZOON POLITIKON
JUBILEUM FAGKRITIKK
50 år: Er det nok nå?
Midt oppe i feiringen av jubileet til Institutt for Statsvitenskap hersket det i en drøy time full
forvirring om fagets berettigelse. Fagkritisk seminar bød på kritikk med bløtkake til.
SARAH F. SINNATHAMBY
sarahfs@student.hf.uio.no
- Statsvitenskap vil gjerne framstå som
et enhetlig fag, men er i virkeligheten en
Festvitenskap
Hvordan feirer statsvitere?
Drøft likheter og forskjeller
i forhold til andre fester.
Problemstillingen ovenfor er foreløpig
underbelyst i forskningen. Teorien er dår-
lig utviklet, og tilfanget av observasjoner
og intervjudata er mangelfullt. I tillegg
er problemstillingen fullstendig uinteres-
sant substansielt. Med andre ord: dette
FAGKRITISKE GODSAKER: Kritisk perspekiv med krem og syltetøy. FOTO: Haakon Gunnerud.
sammensetning av blant annet økonomi
og psykologi. Med denne kommentaren
innledet økonomiprofessor Kalle Moene
sitt innlegg på statsvitenskaps fagkritiske
seminar. Overskriften for seminaret var
JOHAN CHRISTENSEN
johanc@student.sv.uio.no
er et tema samfunnsvitenskapen bør ta
tak i. Jeg er villig til å ta oppgaven. Den
stolte tradisjonen for å undersøke uviktige
problemstillinger må bringes videre. Jeg
vil derfor søke å belyse fenomenet ved å
gjøre en case-studie av Institutt for stats-
”50 år med statsvitenskap – Er det nok
nå?”, noe som forøvrig også var skrevet
på marsipanbløtkaka som ble servert.
Tittelen på seminaret var imidlertid satt
vitenskaps jubileumskonferanse. I hvilken
grad skiller denne feiringen seg fra andre
fester?
Metoden som benyttes er deltakende
observasjon. Jeg var til stede, nippet til
hvitvinen og dannet meg et helhetlig
bilde av fenomenet. For å sikre analytisk
stringens vil jeg likevel avgrense studien
til tre dimensjoner ved feiringen: kjolene,
talene og maten.
Kjolene er det egentlig lite å si om. Ja,
noen hadde på seg kjole, særlig under gal-
lamiddagen. Men jeg så også en fyr i høy-
halser og skinnvest. Man kan dermed try-

kraftig på spissen i forhold til innhol-
det. Ingen av de to innlederne utenfra,
Kalle Moene og faghistorikeren Fredrik
Thue, syntes å lyse i bann fagretningen
som har skapt et levebrød for tusenvis
av byråkrater. De rettet imidlertid et kon-
struktivt blikk mot en rekke forhold som
det kan lønne seg å få klarhet i på Institutt
for statsvitenskap dersom faget vil holde
på integriteten de neste 50 årene.
Hovedspørsmålet, som fortsatt hang i luf-
ten da seminaret var over, ble formulert
av Thue: Hva slags vitenskap er egentlig
statsvitenskap? Moene hang seg på ved å
sette spørsmålstegn ved hva som er kri-
teriet for å vite noe innen statsvitenskap.
Hvordan er det mulig å komme fram til
sikker kunnskap ved hjelp av kvalita-
tive metoder? Og hva er det som skiller
statsvitenskap fra politisk journalistikk?
Det var her statsviterne Tore Hansen og
Bent Sofus Tranøy skulle komme inn som
fagets høye beskyttere.
Skjoldet var imidlertid ikke særlig høyt
hevet hos Tore Hansen, som ydmykt
sa seg enig i at de fleste av Moenes be-
traktninger. Blant annet kritiserte han det
faktum at statsvitere ofte bare diskuterer
marginale deler av en prosess, slik at re-
sultatet eksemplifiserer modeller som
allerede eksisterer.
Diskusjonen utviklet seg i en såpass dep-
rimerende retning hva fagets vitenska-
pelige anseelse angår at det føltes som en
lettelse da en i publikum spurte om noen
kunne være så snill å fortelle oss hva som
er styrkene ved statsvitenskap.
Både Hansen og Tranøy var særlig enige
gt slå fast at statsvitenskap skårer høyere
på taler enn på kjoler. Både talenes antall,
lengde og innhold var signifikant forskjel-
lig fra andre fester. For hvor ofte er det
tre kvarter lange foredrag om faghistorie
med manus på jentevors? Og hvor mange
oktoberfester er preget av polemiske
innlegg mot sosialkonstruktivismen? Em-
pirien tyder på at det i denne settingen er
langt vanligere å rakke ned på gutter som
drikker vin.
Kveldens festtale ga en god illustrasjon
på hva som skal til for å løfte taket på
statsviter-fest. Store deler av forsamlin-
gen lå på gulvet og hikstet av latter etter
YDMYK: Tore Hansen svarer på kritikk. FOTO: Haakon Gunnerud.
om at statsvitere i høy grad forsøker å
forklare individuell og kollektiv atferd.
Dette er et viktig aspekt ved faget, og er
avgjørende for å forstå hvorfor statsviten-
skap aldri kan eller bør bli et enhetlig fag
på linje med økonomi.
Moene vektla på sin side det statsviten-
skapelige synet på implementering. Mens
økonomer har en forkjærlighet for net-
topp dette begrepet, skrøt Moene av stats-
viteres teft for å se at ikke alt som anses
som effektivt nødvendigvis kan eller bør
implementeres.
Og etter at det statsvitenskapelige pub-
likummet til slutt hadde fått igjen litt av
at festtaleren hadde dratt to typologier
og en firefeltstabell (grovt sett tilsvarer
dette to vitser og en skrøne i verden uten-
for). Vi kan derfor konkludere med at når
det gjelder taler er det en kløft mellom
hvordan statsvitere og andre fester.
Ser vi derimot på maten finner vi visse
likhetspunkter. For jubileumslunsjen, be-
stående av en taco-wrap og et beger med
drikke, har sin parallell i nattmaten som
påfølger en vanlig fest. Yoghurtdressing
som renner nedover haka er dermed en
festopplevelse vi statsvitere deler med
resten. Men når det kommer til galla-
middagen skiller vi igjen lag. For måltidet
ZOON POLITIKON 
sin faglige stolthet, satt man igjen med
følgende konklusjon: Det statsvitenska-
psfaget trenger er mer tverrfaglig inte-
grasjon. Spesielt gjelder dette i forhold
til fagene økonomi og psykologi. Dette
vil bidra til på den ene siden å øke den
analytiske presisjonen i metodedelen av
statsvitenskap, og på den andre siden til å
bedre forståelsen av individuell og kolle-
ktiv rasjonalitet.
Med dette i mente kunne vi med god sam-
vittighet gå løs på kaka. Vi kunne føle oss
trygge på at statsvitenskapsfagets glade
dager så absolutt ikke er talte, og at ver-
den fortsatt trenger oss!
på Continental var det klasse over. Cheez
doodles var erstattet av smørstekt ishavs-
røye og seigdamer byttet ut med panna
cotta og bringebærcoulis.
Men på tross av de åpenbare forskjellene
er det én ting som går igjen. På slutten av
kvelden, lykkelig over å ha funnet en slant
restesprit, blir du stående og prate intenst
med en eller annen fyr om noe fullstendig
uinteressant. Bare at på statsvitenskapsju-
bileum er den andre fyren professor, og
samtalen dreier seg ikke om hva slags
kebab som er best, men om hvordan EU-
byråkratiet har fått stadig større innflytelse
over fristilte norske forvaltningsorganer.
 ZOON POLITIKON
JUBILEUM AKTUELT
Blinderns usynlige engasjement
På Chateau Neuf synes det. På Studenterhjemmet synes det. Engasjementet på Blindern,
derimot, er det vanskeligere å få øye på.
Tora HØGENES
torahog@student.sv.uio.no
Det er mange studentforeninger på
Blindern, og det er mange engasjerte stu-
denter. Likevel er det overraskende mange
som verken er aktive eller vet hva som
foregår på de ulike fakultetene. Det kan
virke som om noen foreninger ikke når
fram til den “jevne student”. Arbeidet blir
derfor bare for de spesielt interesserte.
Felles engasjement
– Når folk kommer til Chateau Neuf
er det ikke for å studere, sier Andreas
Snildal, leder for Kulturutvalget ved Det
Norske Studentersamfund. Han mener at
tilknytning til steder kan gjenspeile en-
gasjementet.
– På Chateau Neuf er det ikke et en-
kelt fagfelt som er viktigst, det er det felles
engasjementet som står i sentrum. Mens
Fagutvalget på statsvitenskap er opptatt
av saker relatert til studenter på statsviten-
skap, er Kulturutvalget opptatt av å få i
gang gode og aktuelle debatter av allmenn
interesse. Fordi vi ikke er innenfor noe
fagfelt, har Kulturutvalget en mye større
målgruppe og et større nedslagsfelt enn
foreningene på Blindern, mener Snildal.
Synlig på studenthjem
Når man befinner seg på Blindern er det
hovedsakelig av én grunn: studier. Lese-
salen sluker mye tid, og i kollokvier
snakker man fag. Noen føler kanskje at
dette er mer enn nok.
Pål Palmer, leder av Foreningsstyret
på Blindern Studenterhjem, tror dette er
grunnen til at mange velger å ikke delta.
Palmer tror det store antallet studenter på
Blindern kan føre til at studentenes engas-
jement drukner i massene. På Studenter-
hjemmet er de færre, og folk får stort sett
med seg hva som skjer.
– Hos oss vet de aller fleste om
hverandre, og også hva som foregår av
aktiviteter.
Mens du fint kan oppholde deg på cam-
pus uten å få særlig greie på alt som skjer,
er dette vanskelig på Blindern Studen-
terhjem. Studenterhjemmet er hva det er
på grunn av engasjementet og aktiviteten
her, sier Palmer.
Flyers og plakater
Snildal mener at nøkkelen til engasjement
er synliggjøring og bevissthet.
– For Kulturutvalget er det veldig
viktig å være synlige på Blindern. Folk
kommer ikke på debatter de ikke vet om.
Vi kjører voldsomme markedsføring-
skampanjer, med utdeling av flyers og op-
phenging av plakater, sier han.
Mange studenter får ikke med seg
hva som skjer på foreningsfronten på
Blindern. Er man student på statsviten-
skap føles det unødvendig å vite om alt
som skjer på realfag. Selv om ikke alle
trenger å være med i noen studentforen-
ing, er det viktig for foreningsaktiviteten
å skape bevissthet rundt det som skjer på
eget fakultet.
Mer enn CV-pynt
Det er ikke noe mål i seg selv at “alle” skal
engasjere seg – det skal være noe man gjør
fordi man vil. Snildal deler engasjerte stu-
denter inn i to grupper: – Du har dem som
er naturlig engasjerte og gjør noe uansett,
uavhengig av andre. Så har du dem som
kanskje trenger et lite spark bak.
Hva er så grunnen til at man bør en-
gasjere seg i noe utover studiene? Snildal
og Palmer trekker begge fram at det er so-
sialt og gir verdifull erfaring. Snildal be-
skriver foreningsaktivitet som “dannelse,
ikke utdannelse”.
– Man lærer mye man får bruk for se-
nere, og man lærer helt andre ting enn på
Universitetet. For de fleste er det mer enn
bare CV-pynt, mener Snildal
 ZOON POLITIKON 

JUBILEUM SCENARIO

Johan Galtung:
En av drømmelagets over-
raskelser, vil noen si. Har
en munnrapphet som kan
få selv Peter Schmeichel
til å framstå som
beskjeden.

Platon: Montesquieu: Robert Putnam: Arend Lijphart:

Har en medfødte viten
om verden. Er dermed
en ’jævel’ på å lese
motstanderen. Vinner
alle dueller.
En bærebjelke i bak- Bidrar med sosial ka- Sørger for den ab-
linjen. Må for anled- pital til en intelligent solutte konsensus i
ningen la sine prin- baklinje som for øvrig denne knallsterke for-
sipper om tredelt antas å ikke ha for svarsrekken.
maktfordeling ligge. mye av dette.

Stein Rokkan: Ernst Haas: Kenneth Waltz: Jon Elster:

Kjent for mange og Den integrerende Viktig for strukturen River i sund motstan-
tunge løp i bakrom- kraft på midten. i laget. Kjent for å deren med velformu-
met – og til puben. God på å holde laget piske medspillerne lert argumentasjon.
En skikkelig terrier på samlet. fremover på banen. God i én-mot-én-
midtbanen. situasjoner.

Machiavelli:
Janne H. Matlary:
Angrep er som kjent det
I tospann med sin ledes-
beste forsvar. Machiavelli
tjerne utgjør hun en farlig
vet å benytte seg av dette.
duo. Fyller på egen hånd
Toppskorer og targetman.
opp kvinnekoden.

Vårt drømmelag
I anledning Institutt for statsvitenskaps jubileum har vi satt sammen
HAAKON GUNNERUD
haakongu@student.sv.uio.no

et lag av gamle og nye helter innenfor statsvitenskapen. Sterke navn MATHIAS JOHANNESSEN
som Hellevik og Østerud blir henvist til benken, og vi tror den følgende
mathiaj@student.sv.uio.no
gjengen ville utgjort et knakende bra ISV. Formasjonen er 4-4-2.
10 ZOON POLITIKON
JUBILEUM REPORTASJE
Drømmen om Europa
Hva ønsker tyrkere å formidle når de inviterer vesteuropeere på konferanse?
Vi ble vist en moderne, sekulær stat med et sterkt ønske om å komme inn i EU.
Men i Tyrkia er det fortsatt visse ting en ikke snakker om.
thea n. finstad
theanf@student.sv.uio.no
Vi var fem statsvitenskapsstudenter fra
UiO som i oktober reiste på konferanse i
Tyrkia med ønske om å lære mer om lan-
det og den politiske situasjonen. Vi håpet
dessuten å bli kjent med tyrkere og tyrkisk
kultur for å oppnå ytterligere forståelse.
Invitasjonen til konferansen kom
gjennom IAPSS på Blindern (Internation-
al Assosiation for Political Science Stu-
dents). Men arrangørene bak konferansen
90 prosent av befolkningen er
muslimer, men likevel har landet
et lovfestet skille mellom politikk
og religion.
var organisasjonen ESTIEM (European
Students of Industrial Engineering and
Management). Estiem ønsket seg bredere
deltakelse i sitt nye konsept Europe3D og
PÅ MIDTEN: Bosporosstredet deler det europeiske og det asiatiske Tyrkia. FOTO: Aron Halfen.
inviterte derfor folk fra flere andre studen-
torganisasjoner i Europa. Vi var om lag 30
deltakere på konferansen, hvorav de fleste
var medlemmer av Estiem.
Annerledeslandet
Tyrkias posisjon i verden er særegen.
Dets geografiske plassering gjør landet til
en bro mellom Europa og Asia. Og Tyrkia
skiller seg også ut med hensyn til islams
rolle. 90 prosent av befolkningen er mus-
limer, men landet har et lovfestet skille
mellom politikk og religion. Blant annet
er det forbudt å bruke religiøse hodeplagg
i offentlige institusjoner.
Konferansen foregikk dels i hovedsta-
den Ankara og dels i Istanbul. Vi ble møtt
med ekstrem gjestfrihet, et utrolig godt
organisert opplegg og hyggelige tyrkiske
studenter med gode engelskkunnskaper.
Landsfaderen Atatürk
I Ankara hørte vi på foredrag av his-
torikere, statsvitere og journalister, og vi
ble tatt med for å se Tyrkias nåværende
og tidligere parlament. Det var dessuten
seminarer om EU, om politikk i Tyrkia og
ikke minst om Tyrkias landsfader: Mus-
tafa Kemal Atatürk. Atatürk styrtet i 1922
sultanen av det osmanske riket og innførte
året etter republikk og ga Tyrkia en egen
grunnlov.
Det er nødvendig å reise til Tyrkia for
å forstå Atatürks betydning. Det henger
bilder av mannen i ethvert hus, han er
avbildet i store format rundt om i byen,
og det er hans ansikt som preger penges-
edlene. Vi besøkte til og med mausoleet
hans. Tyrkerne snakker om Atatürk med
hengivelse og stor beundring, og ingen vil
ytre et vondt ord om mannen som skapte
dagens Tyrkia.
Besøket i Istanbul viste at Atatürks
tanker om et sekularisert og kulturelt
moderne samfunn er levende. Vi ble møtt
av høye lyder, aggressiv trafikk, relativt
lettkledde menn og kvinner og et pulser-
ende uteliv. De tre dagene i Istanbul for-
 ZOON POLITIKON 11

løp i ekstremt tempo med mange busstim- etter krigen. Tyrkia hevder det dreier seg Selv om vi bor i vidt forskjellige land
er, foredrag og diverse kulturelle besøk. om 400 000 mennesker, og at mange av med ulik religiøs kulturarv, opplevde vi
Det ble ikke tid til å se noen bakside av disse var tyrkere. Armenia mener derimot at vi hadde mye til felles med de tyrkiske
Istanbul. at folkemordet kostet 1,5 millioner men- studentene vi møtte. De var kunnskap-
nesker livet. srike, moderne og hadde ulike perspektiv-
Tyrkia og EU er på EU og verden.
Istanbul er byen der to kontinenter møtes, Tyrkisk kultur Vi fikk mange gode venner på turen til
og det blir sagt at den forener de beste Til tross for en hektisk timeplan gjen- Tyrkia, og etter at vi returnerte til Norge,
sidene av Europa og Asia. Det var derfor nom hele konferansen fikk vi tatt aktiv foregikk naturligvis den obligatoriske
ikke til å unngå at spørsmålet om Tyrkia del i tyrkisk kultur. Vi dro på tyrkisk bad, ”facebook-addingen”. Det var helt up-
og EU kom opp. En representant for Is- røykte vannpipe på kafè, og vi spiste ufat- roblematisk inntil en av oss ble invitert til
tanbul Chamber of Commerce fortalte telige mengder tyrkiske matretter og des- å delta i en gruppe med navnet: NO AR-
oss om fordelene Europa vil ha av tyrkisk serter. Alt i selskap med en stor gruppe MENIAN GENOCIDE EVER NEVER
medlemskap, både økonomisk og kul- tyrkiske studenter. HAPPENED!
turelt.
Tyrkia søkte om EU-medlemskap i
1987, og siden den gang har EU-saken
stått høyt på dagsorden. I 2005 begynte
forhandlingene med EU om framtidig
medlemskap. Tyrkias største problem
er de andre medlemsstatenes skepsis til
landet. EU har satt visse krav som må
oppfylles før Tyrkia kan bli medlem av
unionen.
Særlig er spørsmålet om Kypros prob-
lematisk. Flere EU-land ønsker ikke å
samarbeide med Tyrkia så lenge de ikke
anerkjenner Kypros. Øya Kypros er delt i
en gresk og en tyrkisk del, men bare den
greske delen er medlem av EU. Den tyrk-
iske delen av Kypros er erklært ulovlig av
FN og er kun anerkjent som et eget land
av Tyrkia.

USA og Armenia
I den siste tiden har dessuten Tyrkias
forhold til USA blitt mer anspent. Dels
ANKARA: Dagens Tyrkia har røtter i det osmanske riket. FOTO: Thea Finstad.
skyldes dette at Tyrkia planlegger å an-
gripe kurdiske opprørere i det nordlige
Irak, på tross av USAs og Iraks protester.
Dessuten er et forslag om å betegne
massedrapene av armenere etter første
verdenskrig som folkemord under be-
handling i den amerikanske kongressen.
Dette har skapt sterke protester i Tyrkia,
som anser USA som en av landets viktig-
ste allierte. Tyrkia har trukket ut sin am-
bassadør fra USA etter beslutningen.
I årene etter første verdenskrig ble det
begått massedrap av armenere i Tyrkia da
osmanerne ønsket å drive armenerne ut
av Anatolia. Men Tyrkia nekter å aner-
kjenne at det under det osmanske rikets
siste dager ble slaktet ned flere millioner
armenere. I Tyrkia er det forbudt å omtale
hendelsene under første verdenskrig som
et folkemord.
Tyrkia innrømmer at mange mennesk-
er mistet livet i årene mellom 1915 og
1917, men mener dette skjedde som følge
av sult, sykdom og anarkiet som hersket SYMBOL: Atatürks mausoleum i Ankara. FOTO: Thea Finstad.
12 ZOON POLITIKON
JUBILEUM REPORTASJE
Verden rundt med statsvitenskap
Luisa Book er ny leder for
IAPSS, den internasjonale
for- eningen for stud­enter
i statsvitenskap ved UiO.
Drømmen er å arrangere en
internasjonal konferanse i
Norge.
MÅlfrid bye haugen
maalfrh@student.uio.no
- Vi har veldig god oppslutning rundt stu-
dentforeningen vår nå. Det er herlig at
folk er så engasjerte. Jeg tror tiden kan
være inne for å arrangere en internasjonal
konferanse i Norge snart, sier Luisa entu-
siastisk, med støtte fra avgått leder Sofie
Bruun (25).
Dette semesteret har over 30 stats-
vitenskapsstudenter ved Universitetet i
Oslo (UiO) meldt seg inn i foreningen.
Det er en dobling sammenlignet med i
fjor, og den nye lederen er naturlig nok
svært tilfreds.
- Det virker som dette er året for inter-
nasjonale studentforeninger. Mange øn-
sker å jobbe i Utenriksdepartementet eller
internasjonalt, og innser utbyttet de kan få
av å være med i en forening som IAPSS,
mener Luisa, som selv snart er ferdig med
en bachelor i statsvitenskap.
- Gøy på konferanse
I tillegg til IAPSS er det mange andre
foreninger på Blindern som statsvitenska-
psstudenter kan være aktive i. En av disse
er det nystartede FN Studentforum, som
KONFERANSE: Luisa Book med andre deltagere
på konferansen. FOTO: Privat.
JUBILEUM
PÅ TALERSTOLEN: Sofie Bruun på FN-konferanse i Nairobi. FOTO: Privat.
IAPSS allerede samarbeider med. FN
Studentforum videreformidler informas-
jon fra FN-sambandet om internasjon-
ale konferanser, og sammen med IAPSS
holder de ulike arrangementer.
Det er viktig at studentorganisasjonene
jobber godt sammen. Alle universiteter
burde ha større fokus på internasjonale
konferanser. Det er veldig spennende og
gøy å være med på konferanse. Det fagli-
ge nivået er høyt, mener Sofie.
I mai deltok hun på en IAPSS-konfer-
anse i Amsterdam, der det ble holdt både
en akademisk konferanse og generalfor-
samling. I tillegg til å delta på seminarer,
fikk deltagerne blant annet se prosjekter
som er satt i gang for å bedre integrerin-
gen av innvandrere. Det ble også tid til
en guidet båttur og besøk på rådhuset i
byen.
- Det var kjempegøy å møte så mange
ulike nasjonaliteter, forteller Sofie.
Hun og Luisa er også aktive i FN Student-
forum, og deltok i sommer på en FN-kon-
feranse i Nairobi i Kenya med støtte fra
FN-sambandet. De lærte mer om temaer
som diplomati, lobbyvirksomhet og FNs
tusenårsmål for reduksjon av fattigdom
og bedrede menneskerettigheter. De be-
søkte en landsby i Uganda, der tiltak støt-
tet av Norge skal sørge for vedvarende
økonomisk vekst.
FN-rollespill i Mexico
- Når man kommer hjem fra en konfer-
anse er man mange erfaringer rikere. Det
gir god input å møte engasjerte og flinke
folk fra hele verden, mener Luisa.
IAPSS-medlemmer har muligheten til
å delta på flere internasjonale konferanser
i løpet av det kommende året. Neste ver-
densomspennende konferanse arrangeres
i regi av FN. Den går av stabelen i mars,
nærmere bestemt i Mexico. Programmet
er i skrivende stund ikke klart, men delt-
agerne vil i alle fall få sjansen til å delta i
et FN-rollespill.
– Det virker som dette er året for
internasjonale studentforeninger.
Mange ønsker å jobbe i
Utenriksdepartementet eller
internasjonalt, og innser utbyttet
de kan få av å være med i en
forening som IAPSS
LUISA BOOK, LEDER I IAPSS
Luisa tror mange IAPSS-medlemmer
fra Blindern ønsker å dra, og det kan bli
hard kamp om plassene. Medlemmene får
vanligvis dekket en del av reiseutgiftene.
I mai er det igjen klart for den årlige
IAPSS-konferansen med generalforsam-
ling. Neste år er stedet Thessaloniki i Hel-
las.
I tillegg til å farte rundt på internas-
jonale konferanser, samles IAPSS-med-
lemmene gjerne regelmessig på Blindern.
Sosiale arrangementer er viktig, og det
har vært kjempekoselig hittil. Vi tipser
hverandre om interessante seminarer og
debatter i Oslo, og planlegger å arrangere
noe sammen med internasjonale studenter
ved UiO, avslutter Luisa og Sofie.

JUBILEUM INTERVJU
Maraton-Midgaard
Noen blir lengre enn andre på ISV. Knut Midgaard har vært med nesten hele veien.
Ingrid RÆDERGÅRD
ingrijr@student.uio.no
- Det som gjør statsvitenskapen relevant
som fag er at man kan stille fundamentale
spørsmål, og ha et miljø med materiale og
metoder til å besvare disse spørsmålene,
å kunne utdype og supplere samfunnsde-
batten.
Dette burde han vite noe om. Knut
Midgaard ble ansatt ved institutt for stats-
vitenskap i 1968, og hadde ansvaret for
området politisk teori fram til 1995. På
tross av sin status som professor emeritus
er han fremdeles aktiv som foreleser og
er medlem av en lang rekke komiteer og
utvalg. Han trives godt på instituttet.
- Det er fint med mangfoldet blant de
ansatte. Jeg har fått med meg at det skjer
mye, også for studenter.
Midgaard var blant de første som in-
troduserte norsk akademia for spillteori.
Etter å ha skrevet magistergrad om freds-
forskning i 1959 og tilbrakt et år som sti-
pendiat ved Fridtjof Nansen-avdelingen
på Polhøgda, fikk han tilbud om et stipend
på Harvard som ”special student” der han
begynte å arbeide med spillteori. Etter
dette ble han mer eller mindre headhuntet
til Universitetet i Oslo.
- Jeg tror jeg representerte noe nytt som
det var veldig interesse for akkurat da.
Videre enn egoisme
Rasjonalitet er noe Midgaard har arbeidet
med gjennom hele sin karriere. I likhet
med Jon Elster gir han rasjonalitetsbe-
grepet en videre tolkning enn bare evnen
til å maksimere sin egen nytte. Et ras-
jonelt vesen vil ønske å forstå seg selv og
den verden det lever i, det er en ”bærer av
fornuft og moralsk evne” som det heter i
tittelen til en av artiklene hans.
Studentenes mann
Selv studerte Midgaard idéhistorie, blant
annet sammen med Stein Mehren. Han
har gode minner fra studietiden.
- Jeg husker at det var interessante år,
med god flyt mellom lærere og studenter.
Han deltar fremdeles i denne flyten, nå fra
den andre siden av kateteret. Midgaard
har fulgt studentene gjennom tre forskjel-
lige gradsystemer, og forelesningene i
Politisk teori hører med til alle statsviter-
spirers første møte med Blindern. Han har
bare godt å si om studentene.
- Det er veldig all right å undervise, og
studentene virker veldig aktive. Jeg synes
det kommer innspill hele tiden.
Hvilket gradsystem som har vært best er
han ikke sikker på, og han unnskylder seg
for å ikke ha satt seg godt nok inn i kval-
itetsreformen.
- Det er vel slik at det er gode og dår-
lige ting med de fleste systemer. Man får
fokusere på det som fungerer.
Med teori i bagasjen
Et annet førstesemesterminne for mange
ZOON POLITIKON 13
er ”Politisk Tenkning” - læreboka i poli-
tisk filosofi han har skrevet sammen med
Raino Malnes. Dette er en bok resten av
verden også har fått øynene opp for. I vår
ble den oversatt til albansk og gitt ut i Ko-
sovo. Ved lanseringen var Nasjonalbibli-
oteket i Pristina stappfullt, og de 2500 ek-
semplarene som var trykket opp ble revet
unna. Det fortelles også at presidenten for
parlamentet i Kosovo satt oppe hele nat-
ten for å lese Malnes og Midgaard. Etter-
på var han så imponert at han gikk til for-
laget og bestilte et eksemplar av boka til
alle medlemmene av parlamentet og alle
sentrale folk i administrasjonen. Utgiv-
elsen er en del av prosjektet ”Fundament
for utvikling av demokrati på Balkan”
som drives i regi av Venstres opplysnings-
fond og Utenriksdepartementet. I løpet av
de neste to årene skal to andre pensum-
bøker fra Statsvitenskap også utgis på
flere balkanske språk, Demokrati – ideer
og organisering av Bjørn Erik Rasch, og
”Demokrati – vilkår og virkninger” av
Rasch og Midgaard. Midgaard var selv
med på lanseringen i Kosovo, og holdt en
forelesning om det gode, legitime styret
på det statlige universitetet i Pristina. Han
mener selv at dette er et av de områdene
hvor statsvitenskapen virkelig har noe å
bidra med i det praktiske politiske liv.
- Forhåpentligvis kan man skape en
konstruktiv dialog. Særlig rundt spørsmål
som dette, og i klimasaken.
14 ZOON POLITIKON
JUBILEUM AKTUELT
Utenlandske impulser
Institutt for statsvitenskap ved
UiO tiltrekker seg studenter
fra alle verdenshjørner. De er
kanskje ikke så lette å oppd-
age, men en kan alltid dra på
quiz for å få nye venner.
thea n. finstad
theanf@student.sv.uio.no
Ingrid RÆDERGÅRD
ingrijr@student.uio.no
-Jeg kom hit på utveksling fordi jeg
kjedet meg hjemme og jeg ville ut og
se noe annet. Og Oslo var et enkelt valg
siden dette var det eneste stedet jeg kunne
utveksle til som gav meg stipend! Mur-
ray Sterley kommer fra Sør-Afrika og
studerer der ved University of Kwazulu
Natal, et av mange universitet som har
utvekslingsavtale med Uio.
Han trives veldig godt ved institutt for
Statsvitenskap, og ved UiO generelt, men
som så mange andre finner han Blindern
FRA SØR-AFRIKA: Murray Sterley trives godt i Oslo FOTO: Ingrid Rædergård.
campus tidvis overveldende.
-Universitetet her er egentlig gan-
ske likt universitetet mitt i Sør-Afrika,
men jeg synes det er mer sosialisering
ved mitt universitet. Jeg tror det er en
god del flere folk på denne campusen!
Murray sier han trives godt sosialt sett,
selv om han hovedsakelig omgås andre
utvekslingsstudenter. Men det betyr ikke
at han ikke har skaffet seg norske venner:
-På Quiz i U1! Der fikk jeg en norsk venn!
Studenter på reisefot
Utvekslingsstudenter, både de som re-
iser ut og de som kommer hit, er et sta-
dig akutelt tema, både rundt universitetets
møtebord og i studentpublikasjonene.
Særlig er Norges manglende evne til å
tiltrekke seg utenlandske studenter en
bekymring for mange. Nylig viste OECD-
rapporten ”Education at a glance” at Norge
har lavest andel utenlandsstudenter av de
nordiske landene. Bare 1,85 prosent av de
som studerte i Norge i 2005 var fra utlan-
det, mens tallene for Sverige, Finland og
Danmark lå mellom 3,5 og 4,5 prosent.
Studiekonsulent ved institutt for stats-
vitenskap, Anne Martins Bjærke forteller
at de siste årene har det vært en jevn økning
i antallet utvekslingsstudenter ved Institutt
for statsvitenskap, både av de som reiser
utenlands og de som kommer til UiO. For
øyeblikket er det 26 utvekslingsstudenter
ved instituttet, hvorav 25 har søkt seg hit
gjennom utvekslingsavtaler med univer-
sitetet de studerer ved i hjemlandet.
Bjærke forteller videre at vi har studenter
fra flere verdensdeler på besøk dette se-
mesteret. Studentene kommer fra landene
Danmark, Sverige, Finland, Frankrike,
- Norge er et utmerket sted å studere
statsvitenskap! Forelesningene er
bra, og undervisningen generelt
god. Jeg mener kanskje det er litt
lettere å studere her...
MURRAY STERLEY
Italia, Litauen, Polen, Spania, Tyskland,
Østerrike, Sør-Afrika, Israel, Canada og
USA.
Det er interessant at så mange velger seg
til instituttet, mens ”bare” 17 statsviten-
skapsstudenter er ute på utveksling dette
semesteret.. Sju av disse er studenter

fra andre programmer som benytter
seg av instituttets avtaler Dette tallet
kan være noe misvisende ettersom de
fleste statsvitenskapsstudenter drar på
utveksling i vårsemestrene.Anne Mar-
tins Bjærke legger til at det er flest stu-
denter som kommer fra Frankrike. Dette
semesteret er det hele 6 stykker, og
dette kommer av at instituttet har hele
fire avtaler med franske universiteter.
Kurses i norsk
-Alle utvekslingsstudenter, med un-
ntak av de som kommer utenom avtalene,
får tilbud om norskkurs, forteller Bjærke.
Dessuten får de mye veiledning og hjelp
fra instituttet per e-post. Murray kan for-
telle at hjelpen her gikk fullstendig på
skinner. -Det var kjempelett for meg å
få leilighet! Jeg skjønte først ikke at jeg
hadde fått leilighet en gang, de hadde
ordnet det for meg. Nå bor jeg på Sogn
studentby. Murray er ikke bare fornøyd
med alt det praktiske, han mener også at
UiO er et bra universitet for statsviten-
skapsstudenter generelt.
–Norge er et utmerket sted å studere
statsvitenskap! Forelesningene er bra,
og undervisningen generelt er god. Jeg
mener kanskje at det er litt lettere å stu-
dere her sammenliknet med hjemuniver-
sitetet mitt, og alt er ganske annerledes.
Planlegger å bli
Noe av grunnen til at Murray trives så
godt i Norge er det han kaller et ”likere”
samfunn. Sør Afrika har fremdeles et
markert raseskille. Selv om han ikke er
norsk føler Murray at han glir bedre inn
her enn hjemme.
Kunne du tenkt deg å studere videre
i Norge?
-Ja, det har jeg veldig lyst til! Jeg håper
faktisk på at jeg kan ta mastergraden min
her. Jeg har mye familie i Europa, og det
er derfor veldig fristende å fortsette å stu-
dere her! Murray regner ikke med å reise
hjem til Sør-Afrika før mastergraden i
det hele tatt, han blir i Oslo for å tjene
penger til studiene. Et av tiltakene er å
stå aktmodell. Han har også hengt opp
lapper på Sogn og tilbudt massasje.
- Jeg tilbød 45 minutter for 100 kr,
men det var bare en som tok kontakt.
Møtet med Norge og Institutt for Stats-
vitenskap har altså gitt mersmak, og om
finansene holder får vi et Sør-Afrikansk
innslag på masterlesesalen til høsten
ZOON POLITIKON 15
Ingen mener noe om
undervisningen
En ny variant av seminarundervisninga på bachelornivå skal
testes ut. Problemet er at studentene er uvanlig tause når
fagene skal evalueres. Nå oppfordres studentene til å bruke
de kanaler som finnes for å gi tilbakemeldinger!
ANDREAS BLAAUW HVAL Christensen og Haakon Gunnerud, jobber
særlig med. De ønsker å innføre den nye
andreahv@student.sv.uio.no
ordningen i flere fag fra høsten 2008.
Ti av atten fag som tilbys på bachelor-
nivå ved Institutt for statsvitenskap har en
Uklart hva studentene mener
Verken Anders eller Johan mener å ha
identisk oppbygd seminarordning, uten
registrert noen henvendelser fra studenter
noe variasjon. Av fagene i den obliga-
ved instituttet angående undervisnings-
toriske 80-gruppa er det bare STV1020
former. Utenom innspillet på allmøtet,
som skiller seg ut, ved at man har en lik
og diverse snakk i gangene ser det ut til å
oppgave for alle som leveres i midten av
være lite debatt.
semesteret.
Er det ingen som mener noe?
Bare 10-12 prosent av studentene retur-
Fagutvalgslederen har en klar oppfordring
nerer evalueringsskjemaet de får tilsendt
til studentene:
på e-post. Betyr det at alle er fornøyde?
- Første bud må være at studentene
faktisk tar seg tid til å svare på evaluer-
Endringer på gang
ingsskjemaene, slik at vi kan få en rep-
Nå ser det imidlertid ut til at en endring av
resentativ oversikt over hva som fungerer
seminarene er nært forestående. Program-
og ikke fungerer, sier Anders.
rådet har vedtatt å innføre en prøveordn-
Lederen av Programrådet, professor
ing på STV1300 Innføring i komparativ
Bjørn Erik Rasch, er bekymret over lav
politikk allerede til våren.
deltagelse i evalueringene av emnene som
Seminaroppgaven vil nå telle en tred-
tilbys ved instituttet. Han mener at det ser
jedel og skoleeksamen to tredjedeler av
ut til at studentene rett og slett ikke gidder
den samlede karakteren. Studentene vil
å svare. Rasch ser at det er nødvendig å
presentere oppgaver på seminarene slik
innhente evaluering på en annen måte.
som i dag, men får tid til å jobbe med op-
- Vi kan opprette fokusgrupper eller
pgaven etter tilbakemeldingene på sem-
lignende for å samle inn meninger om
inaret før en endelig innleveringsfrist.
undervisningen, men vi vil jo gjerne ha
Ordningen innebærer ikke mer obliga-
representative tall, sier han.
torisk frammøte enn i dag.
Evalueringsskjemaer i papirutgave
som deles ut under forelesning blir trolig
Tema for Fagutvalget løsningen.
En del studenter er frustrerte over at sem-
inarene tar mye tid, uten at det gir di-
Ser på bachelorprogrammet
rekte uttelling på karakteren. På høstens
Rasch forteller at han og Programrådet i
allmøte for studenter ved Institutt for
de kommende semestrene vil ha økt fokus
statsvitenskap var det tilløp til ordskifte
på bachelorprogrammet i statsvitenskap.
om dagens seminar- og eksamensformer.
Diskusjonen om seminarene på bach-
En av de frammøtte spurte kandidatene
elor har vært oppe med jevne mellomrom
til Fagutvalget om hva de syntes om da-
så lenge han har sittet i Programrådet. Han
gens ordning, og om hvilke forandringer
mener at masterprogrammet holder høyt
de kunne tenke seg. Det ble liten tid til
internasjonalt nivå, og at det er viktig å
diskusjon på allmøtet.
forsikre seg om at også bachelorprogram-
Leder av Fagutvalget, Anders Jupskås,
met er av høy kvalitet. Derfor oppfordrer
forteller at Fagutvalget har jobbet lenge
Rasch alle studenter til å delta i evaluerin-
med alternative undervisnings- og evalu-
gen av fagene.
eringsformer. Dette er noe Fagutvalgets
– Det kan ikke poengteres kraftig nok.
to representanter i Programrådet, Johan
16 ZOON POLITIKON
JUBILEUM FAKSIMILE
Zoon Politikon blar tilbake
I år feirer vi et kombinert jubileum. Her kan du lese hva daværende instituttstyrer Tore
Hansen skrev i Zoon Politikon da statsvitenskapsfaget i Norge fylte 50 år i 1997.
1947 – 1997 50 år med norsk statsvitenskap
Av Tore Hansen, 1997.
Å fastslå med rimelig nøyaktighet hva
som er utgangspunktet for en åremålsfeir-
ing – og i vårt tilfelle et 50-års jubileum
– byr normalt ikke på noen spesielle prob-
lemer. Det var heller ikke vankelig å be-
stemme seg for at vi i løpet av 1997 skulle
gjennomføre ulike markeringer av de
første femti år med norsk statsvitenskap.
Grunnlinjen for vår åremålsfeiring er den
kongelige resolusjon fra 28. februar 1947
som åpnet adgang til å avlegge magis-
tergradseksamen i statsvitenskap ved
Universitetet i Oslo. Initiativet til denne
graden kom fra fagmiljøer innen histo-
rie, idéhistorie og folkerett, og fra disse
hold var begrunnelsen å etablere et ”ori-
enteringsfag” for vordende journalister og
diplomater”, som Fredrik W. Thue skriver
i sin artikkel i jubileumsnummeret av
Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Det
FAKSIMILE: Zoon Politikon nummer 2, 1997. Statsvitenskap feirer 50 år som universitetsfag i Norge
er ingen tvil om at magistergraden – og
senere cand.polit.-graden kom til å ivareta
det formålet fagets initiativtakere hadde
tenkt seg. Men ambisjonene ble etterhvert
hevet og i takt med antall ferdige mag-
istere som ble utdannet utover 50-tallet.
Ikke minst på bakgrunn av den forskn-
ingsvirksomhet som foregikk ved Institutt
for Samfunnsforskning, fikk faget etter
hvert en klarere profilering og identitet
– både som undervisningsfag og forskn-
ingsdisiplin. Det var spesielt det som går
under betegnelsen ”atferdsrevolusjonen”
som bidro til å gi faget en mer analytisk
profil, og som etter hvert kom til å prege
undervisning og valg av emner for magis-
tergradsavhandlingen fra siste halvdel av
50-tallet og fremover.
Rent institusjonelt skjedde det lite med
faget de første ti årene. Det var først
i 1957 den første toppstillingen innen
faget ble opprettet, et dosentur som Tho-
mas Chr. Wyller ble utnevnt i. Parallelt
med denne utnevnelsen ble Institutt fot
Statsvitenskap opprettet med Wyller som
bestyrer – en bestyrerperiode som for
øvrig strakk seg over 8 år. Det var under
Wyllers ledelse de første lektorater i faget
ble opprettet, og hvor faget etter hvert ut-
viklet en selvstendig plattform i forhold
til moderdisiplinene.
Som en ny universitetsdisiplin fikk stats-
vitenskap tidlig en stor studenttilstrømn-
ing, men i motsetning til flere andre sam-
funnsfag som opplevde store svingninger
i studenttallet på 60- og 70-tallet, hadde
statsvitenskap en langt jevnere vekstkurv.
Instituttet fikk også en konkurrent – el-
ler en medarbeider som jeg foretrekker å
betrakte det – gjennom etableringen av et
statsvitenskapsstudium i Bergen i 1967.
Senere er det blitt opprettet hovedfag i
statsvitenskap i Tromsø og Trondheim. I
likhet med faget i solo, tiltrakk også disse
miljøene seg et betydelig antall studenter,
og i jubileumsåret er det om lag 3.500 som
studerer statsvitenskap ved de fire uni-
versitetene i Norge, hvorav nærmere en
tredjedel befinner seg på hovedfagsnivå.
I årene som er gått siden faget ble oppret-
tet er det om lag 2.000 personer som har
avlagt høyere grad i statsvitenskap. Ved
Universitetet i Oslo er statsvitenskap et
av de største institutter i dag, og det er et
av de ”mestproduserende” fag hva ferdige
kandidater angår. Det er med andre ord en
høyst oppegående jubilant som nå feires
– selv om den egentlige foranledningen
til feiringen ikke eksisterer mer ved Uni-
versitetet i Oslo; for noen år tilbake ble
magistergraden i statsvitenskap avskaffet,
men hvem bryr seg vel egentlig om det
når det foreligger en anledning til å feire
oss selv? Vi ser fram til nye faglig spen-
nende femti år i et nytt hundreår.
 ZOON POLITIKON 17

Verden

Samfunnsentrepenøren Utenrikspolitiske Amadinejad besøker

i Sør-Odal side 22-23 strategier side 24-25 Columbia side 27
18 ZOON POLITIKON
VERDEN ANALYSE
Den delte byen
SETT FRA BLINDERN: Geografi er en sentral skillelinje i hovedstaden. FOTO: Andreas Blaauw Hval.
Øst er fremdeles øst. Re-
sultatene fra årets kom-
munevalg viser fremdeles
stor grad av klassestem-
megivning i Oslo.
Aksel BRAANEN Sterri
akselbst@student.sv.uio.no
“Åja, vi også elsker dette landet
med sot og skorstensrøk og gatestøv,
den trange sprekk imellem grå kaserner
hvor solen bare har en times frist.
Vi elsker gaten - ja vi elsker landet,
som vi befolker her så altfor tett...
For den skal være fredløs og forbannet
som sviker gaten og sin egen ætt.”
Dette skrev arbeiderdikteren Rudolf
Nilsen i diktet “Fedreland” i 1925. Han
var en av forfatterne som tok opp skillet
mellom øst og vest i Oslo. Det var ikke
bare et geografisk skille, men også et so-
sialt skille. Det sistnevnte skillet har gjort
at partitilhørigheten har vært svært for-
skjellig i øst og vest. Det var på østkanten
fagbevegelsen og Arbeiderpartiet fikk
gjennomslag.
Stein Rokkan forklarer Arbeiderpar-
tiets framgang som et resultat av motset-
ningen på arbeidsmarkedet – mellom ar-
beidsgiver og arbeidstaker. Han mente og
dokumenterte at befolkningen var delt inn
i sosiale klasser og at man stemte på det
partiet som representerte sin klasse.
Det har siden Rokkans analyse av par-
tisystemet skjedd mye i norsk politikk.
Blant annet er velgernes partitilknytning
blitt svakere, og fokuset på sak er sterkere.
Mye har også skjedd innen byutviklingen,
spesielt med tanke på avindustrialiserin-
gen. Hvor mye er det egentlig igjen av det
sosiale skillet mellom øst- og vestkanten,
og preger dette partitilhørigheten nevnev-
erdig?
Et endret bybilde
Tradisjonelt er Oslo geografisk delt inn i
en øst- og vestkant. Etter bydelsreformen
i 2004 har vi vestkantsbydelene Frogner,
St. Hanshaugen, Vestre-Aker, Nordre-
Aker og Ullern, mens østkantbydelene er
Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Grün-
erløkka, Sagene, Stovner, Søndre Nor-
dstrand og Østensjø. Unntaket fra dette
vanlige skillet er Nordstrand, som ligger
på østkanten, men som ofte blir regnet, og
som jeg vil regne som vestkant i den vi-
dere artikkelen. Det sterke sosiale skillet
i hovedstaden er illustrert ved boka “Den
delte byen” om Oslos historie fra 1900 til
1948 som er skrevet av historikeren Knut
Kjeldstadli.
Men brorparten av industrien, som hov-
edsakelig er årsaken til det sosiale skillet
i byen, er nå lagt ned. Også befolkningen
er mer pluralistisk. Det er ikke lenger bare
arbeiderklasse og borgerskap, men også
studenter og urban middelklasse, for ikke
å glemme innvandringen fra ikke-vestlige
land, som preger østkanten i dag. At den
gamle kornsiloen på Kuba nå er blitt stu-
dentboliger, står som en illustrasjon på
denne utviklingen.
Rokkan utdatert?
Allerede i en analyse av stortingsval-
get i 1981 påpekte den nylig avdøde
samfunns¬forskeren Henry Valen at den
“viktigste tendensen…[er] den sterkt
avtagende sammenhengen mellom par-
tipreferanse og velgernes sosiale bakg-
runn.” Utviklingen etter den tid bekrefter
Valens påstand: Det er siden den gang blitt
lagt vekt på andre forklaringsmodeller i
valgforskningen, som bl.a. saksstemmeg-

ivning. Også nye skillelinjer som vekst
vs. vern og privat vs. offentlig sektor er
blitt lansert som forklaringer, og er godt
dokumentert.
Man har også fokusert mye på den
økte velgervandringen mellom partiene,
som nå ligger relativt stabilt på 40-50 %
fra valg til valg. Den finske statsviteren
Lauri Karvonen skriver at “[d]en klasse-
eller gruppeorienterte velgeren ser ut til å
ha blitt erstattet av “partiskifteren”. Men
kan vi uten videre si oss enige i Karvon-
ens påstand, og har Valens utviklingstese
gjort Rokkans teorier ubrukelige på da-
gens kommunevalg?
Blått og rødt
For å gjøre den videre analysen enklere,
deler jeg de relevante partiene i to blokker,
hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og
RV utgjør det “røde” alternativet, mens
Frp, Høyre, KrF og Venstre utgjør et
“blått” alternativ.
Denne inndelingen kan med fordel
problematiseres. Senterpartiet står blant
annet nesten fullstendig uten maktg-
runnlag i Oslo, da det har sin sosiale ba-
sis i primærnæringene og i distriktene.
Også Frps rolle bør nyanseres. Professor
i statsvitenskap ved UiO, Tor Bjørklund,
har publisert statistikk som viser at Frem-
skrittspartiet har en større andel “arbei-
dere” blant sine velgere enn noe annet
parti. Også SV er problematisk i så måte.
SV er ikke et utpreget arbeiderparti, tvert i
mot. Satt på spissen kan det hevdes at SV
er et parti for kvinner i offentlig sektor.
TO TÅRN: Polarisering mellom høyre og venstre preger fortsatt Oslo. FOTO: Andreas Blaauw Hval.
ZOON POLITIKON 19
Men til tross for dette vil jeg argumentere Gjennomsnittsinntekten på vestkanten
for at den enkle delingen i et blått og et er over 80 000 kr høyere enn på østkant-
rødt alternativ står seg, og er hensiktsmes- en, en tredjedel av gjennomsnittsinntek-
sig for problemstillingen - noe statistikken ten i øst. For utdanning ser man et like
også vil underbygge. klart skille. Andelen med lav utdanning
på østkanten er hele 67 %. Dette er 19 %
Rødt i øst flere enn i vestkantsbydelene. Lav utdan-
Valgstatistikken fra Oslo kommune viser ning er her en samlebetegnelse på ingen
oss at det definitivt er et skille mellom øst utdannelse, grunnskole og videregående
og vest. Det er 22 % flere som stemmer opplæring, mens høy utdanning er uni-
rødt på østkanten enn det er på vestkanten, versitetsutdannelse og forskerutdanning.
med Gamle Oslo og Grünerløkka som de Det er altså god grunn til fortsatt å snakke
rødeste bydelene, mens vestkantbydelene om et klasseskille mellom øst og vest ut
Vestre-Aker og Ullern er bydelene med fra forskjeller i utdanningsnivå og gjen-
lavest oppslutning om de røde partiene. nomsnittlig inntekt.
Det er også en 9 % lavere valgdeltakelse
på østkanten.
Hvis vi går ned på de enkelte kretser ”Åja, vi også elsker dette landet med
ser vi større forskjeller. Ta f.eks. Midt- sot og skorstensrøk og gatestøv”
stuen skole i Vestre-Aker og Rosenholm Rudolf nilsen
skole på Søndre Nordstrand. På Rosen-
holm stemte 70 % rødt, mens på Midstuen
Klassestemmegivning
ser vi den rake motsetning med kun 13 %
Ut fra disse tallene ser vi at det defini-
støtte for de røde partiene. Også her er
tivt er en betydelig samvariasjon mellom
valgdeltakelsen større enn på østkanten.
partitilhørighet og den gjennomsnittlige
levestandarden i bydelene. Dette vil jeg
Det geografiske klasseskillet
si støtter Rokkans påstand om at de so-
Hvorfor er det såpass store forskjeller i
siale klassene er med på å forme partitil-
partitilhørigheten mellom østkanten og
hørigheten.
vestkanten? Mye kan forklares ved hjelp
Det er imidlertid viktig å ha i bakhodet
av det noe uklare begrepet levestandard.
de problematiske sidene ved inndelingen
Hvis vi for enkelthets skyld tar utgang-
i et rødt og et blått alternativ. Et typisk
spunkt i inntekt og utdanning, er det
eksempel på dette er Frp som presenterer
mulig for oss å se på forskjeller mellom
seg som et nytt arbeiderparti. Dette gjens-
bydelene på dette området. Dette for å
peiler seg i statistikken for Oslo-valget
se om vi finner en sammenheng mellom
som viser at det er 5 % flere som stem-
stemmegivning og klasse.
mer Frp på østkanten enn på vestkanten.
Men, på den annen side, at SV ikke er et
utpreget arbeiderparti gir ikke automa-
tisk vestkanten monopol på SV-velgere.
Tvert i mot viser statistikken at det er 5,5
% flere SV-stemmer på østkanten, enn
på vestkanten. Dette kan ha sammen-
heng med den demografiske endringen på
østkanten med økt innslag av studenter og
urban middelklasse, men også inntrykket
av SV som øvre middelklasseparti er
overdrevet for Oslos del.
Det er uten tvil skjedd en endring på
området siden Rokkan lanserte sin skil-
lelinjemodell, men som Bernt Aardal
konkluderer i “Velgere i villrede”: “Det er
fortsatt sammenheng mellom sosial bakg-
runn og stemmegivning. En viktig grunn
til dette er den institusjonelle treghet som
ligger i at eksisterende partier selv er med
på å forme det bildet velgerne har av hva
som er politisk viktig.”
20 ZOON POLITIKON

VERDEN AKTUELT

Kids i kommunestyrene
Etter kommunevalget i september har det heldigvis kommet noen unge inn i landets
seniordominerte kommunestyrer. Tre stolte studenter ved ISV ble kumulert inn.

torgeir krohn
torgek@student.sv.uio.no

- Etter at personstemmene ble talt opp,

rykka jeg opp til 7. plass, sier masterstu-
dent Edvin Søvik (Ap) fornøyd. Han krøp
ti plasser opp på listene i Ski, Akershus.
I mange kommunestyrer får unge kandi-
dater vind i seilene når velgerne gjerne
bytter ut deres eldre partifeller til fordel
for dem. Det trengs når bare 8 prosent av
landets kommunerepresentanter er under
30 år. Gorm Kjernli, også masterstudent,
var ført opp på såkalt ”sikker plass” i
samme kommune. Dette er for øvrig hans
andre periode for Ap i Ski. Valget var
kanskje ikke like nervepirrende for deg
som for en kandidat som skal inn i kom-
munestyret for første gang? – Nei, i val-
gkampen var jeg relativt aktiv. Gorm er
fra en Ap-familie (hans far er ordfører i
Ski) og har allerede vært aktiv i politikken
i mange år, blant annet som stortingsvara.
Bachelorstudent Maria Kjelbye (21) var
et mer usikkert kort foran valgdagen. På KIDS: Maria Kjelbye, Edvin Søvik og Gorm Kjernli er kommunestyrerepresentanter ved siden av studi-
13. plass i Asker Høyre, Akershus, kom ener i Statsvitenskap.. FOTO: Kommunal -og regionaldepartementet, privat.
hun inn som en av de yngste representan-
om oppgradering av jernbane og motor- at Ski Ap fikk flere innlegg på trykk i
tene i Asker og Bærum.
vei. Disse sakene har vært i fokus lenge, avisene enn sine rivaler. Maria og hennes
– En lettelse etter uttalige timer på
og det virker som det er stor enighet på kolleger i Asker Høyre har fokusert mye
stand og grytidlige morgener, sier Maria.
tvers av partiene. Edvin og Gorm har som på skole, og det som Høyre kaller ”komp-
resten av Ap lovet å jobbe mot konkurran- etanseheving” for lærere.
Twist og sirkus
seutsettingen av eldreomsorgen. – Vi har lokket med gulrøtter som val-
Skoledebattene har tradisjonelt vært en
– Men vi fikk uventet motstand fra gfritt sidemål i skolen, forteller Maria.
viktig valgkamparena for unge politikere.
Fagforbundet (LO’s største forbund) her Dette er godt valgflesk for ungdom som
De nybakte folkevalgte er enige om at
som uttalte at kommunen kanskje ikke var sliter med Ivar Aasen.
disse debattene gjerne fremstår som en
tjent med en ordfører fra Ap lenger, fortel-
rimelig useriøs popularitetskonkurranse.
ler Gorm. En lang og slitsom valgkamp ga utteling.
– I skoledebattene har FrP gjort et
– Jeg har blogget mye, noe som ga Zoon Politikon ønsker de tre kommunes-
nummer av å premiere publikum i salen
god kontakt med velgerne. Dette engas- tyrerepresentantene lykke til når de skal
med Twist når FrP ble kritisert i debatten.
jerte også innbyggerne i Ski om lokalsak- kjempe for viktige lokale saker. La oss
Spillet er kjent som ”FrP-bingo, sier Ed-
ene, forteller Edvin som også konstaterer håpe de holder det de har lovet.
vin litt oppgitt. Maria Kjelbye er også enig
i at skoledebattene fortoner seg rølpete, Unge i kommunestyrene
med mye løgn og drittslenging. Ap, Frp
og Høyre, i den rekkefølgen, er tydeligvis - 8,3 prosent av representantene i landets kommunestyrer er under 30 år
best på underholde ungdommen når man - Høyest og lavest ungdomsrepresentasjon har Oslo og Møre og Romsdal, med
ser på resultatene fra skolevalget. henholdsvis 15,3 og 5,8 prosent under 30 år.
- 12,3 prosent av landets unge kommunestyrerepresentanter kommer fra SV. På
den andre enden av skalaen finner vi KrF med bare 4,7 prosent.
Hverdag i politikken
- Den typiske kommunepolitiker er en mann mellom 40 og 49 år. 20,1 prosent av
Både i Asker og Ski er eldreomsorg og
vei- og togutbygging viktige saker. I begge landes kommunestyrerepresentanter tilhører denne gruppen.
forstadskommunene er det stort press for
Tall fra Statistisk sentralbyrå for valget 2003
å utbrede infrastruktur. Det stilles krav

VERDEN AKTUELT
Beijing ‘08: Det store
spranget er avlyst
De olympiske leker opps-
to i demokratiets vugge,
men arrangeres neste år i
et land der demokratiske
rettigheter er gravlagt.
TORBJØRG v. JEVNAKER
tvjevnak@student.sv.uio.no
Da Kina ble tildelt sommer-OL 2008 var
dette etter løfter fra myndighetene om å
forbedre menneskerettighetssituasjonen i
landet. Kinesiske myndigheter har gjort
lite eller ingenting siden den gang, og det
de har gjort er i stor grad rent formelle
endringer som i praksis er svært begren-
sede.
Heller enn å legge til rette for et mer
åpent samfunn, der informasjon og ytring-
er kan flyte fritt, kan OL komme til å ha
motsatt effekt. Med verdens øyne rettet
mot seg, blir det viktig for Kina å fremstå
fra sin beste side, og da er kontroll over
informasjonsflyten essensiell.
Regler lite verdt
Pressefrihet er nedfelt i den kinesiske
grunnloven, men kinesiske myndigheter
ser ikke ut til å overholde egne regler.
Kina har lettet på reguleringen av blant
annet pressefrihet i forbindelse med OL,
Kinesiske myndigheter ser ikke ut
til å overholde sine egne regler.
ZOON POLITIKON 21
men dette gjøres på snedig vis. Via mi-
dlertidige regler økes utenlandske journal-
isters handlingsrom, men bare mellom 1.
januar 2007 og 17. oktober 2008. I denne
perioden vil utenlandske korrespond-
enter kunne reise fritt utenfor Beijing
og Shanghai uten å måtte søke tillatelse.
De vil også kunne intervjue kinesiske
borgere og kinesiske organisasjoner uten
en slik tillatelse fra sentrale eller lokale
myndigheter.
Disse reglene gjelder kun utenlandske
journalister, og ikke for eventuelle kine-
NYTT TV-TÅRN: Men lite er nytt når det gjelder
siske assistenter, tolker og andre som de
mediefrihet i Kina. FOTO: Nina Iljena Karlsen.
ønsker å samarbeide med. De midlertidige
reglene gjelder heller ikke for vanlige ki-
nesiske journalister.
Både Amnesty International og Hu-
man Rights Watch har rapportert om
en rekke brudd på disse reglene fra
myndighetenes side. Slike brudd vil sann-
synligvis fortsette å forekomme, om enn
kanskje noe mindre under selve OL.
OL ikke avgjørende
– De Kinesiske myndighetene vil i alle
fall forsøke å vise at de gjør noe, sier pro-
fessor i statsvitenskap, Olle Törnquist. BEIJING 08: OL ble tildelt etter løfter om bedre
Han mener OL kanskje kan medvirke til kår for menneskerettigheter. FOTO: IOC
å bedre situasjonen noe, men tror ikke at
det vil ha avgjørende betydning.Ifølge med OL, noe som vil gi flere mulighet til
Törnquist må det internasjonale samfun- å lese om dette.
net stille høyere krav til Kina. Økt in- Men siden Kinas egne medier sensureres,
ternasjonalt fokus og økt internasjonal vil dette først og fremst omtales i inter-
handlingsvilje er viktige faktorer her. nasjonale medier. Dette vil kunne øke
Törnquist ser likevel ikke boikott som et det internasjonale presset på Kina, men
mulig alternativ: – Det hjelper ikke om vi presset vil med all sannsynlighet modifis-
stopper containere med leker fra Kina. eres av at Kina er en viktig handelspartner
Vel så viktig – om ikke viktigere – er for mange land.
interne protester mot dagens situasjon. Så lenge utenlandske journalister
Dessverre er disse ganske begrensede. fortsatt trakasseres i Kina, og så lenge ki-
Lokale protester slås relativt lett ned av nesiske aviser fortsatt må rette seg etter
myndighetene, og opposisjonelle arrest- ordre fra myndighetene, spørs det hvor
eres. mye lys den olympiske fakkel kan kaste
over saken.
Økt fokus
Törnquist påpeker at det vil komme økt
fokus på situasjonen i Kina i forbindelse
22 ZOON POLITIKON
VERDEN INTERVJU
INTERVJU
Samfunnsentrepenøren
Hvem sa at lokalpolitikk var kjedelig? Ordfører Henning Myrvang (Ap) i Sør-Odal kommune
brukte 2,6 millioner kroner på vannskiarena uten å spørre kommunestyret. Og fikk en opps-
lutning på 63,8 prosent i valget etterpå.
Sirianne DAHLUM
s.a.dahlum@student.jus.uio.no
- Jeg liker show, jeg må innrømme det.
Henning Myrvang er ordføreren som
har lyktes i et av sine uttalte mål – å sette
bygda si på kartet. Ved hjelp av spenstige
prosjekter og en dose PR-kåthet lokker
han gang på gang riksdekkende TV-team
og investorer til den lille kommunen.
Dokumentaren ”Høvdingen”, sendt
på tv noen år tilbake, fulgte Henning på
veien mot splitter ny idrettspark. Dette
var et millionprosjekt som satte lille Sør-
Odal kommune på Norges-toppen for
vannskientusiaster.
På fornavn med folket
Når han nå går av etter 32 år i høysetet
i Sør-Odal kommune er han også den
ordføreren i Norge som har sittet lengst.
Valgresultatene ser aldri ut til å svikte.
Ap-ordføreren har de siste årene kunnet
skilte med en oppslutning om partiet på
63,8 prosent.
Det er et motvillig bygdefolk som gir
FOTO: Sør-Odal kommune
slipp på ordføreren sin. Ved årets valg
hadde han gått med på å stille nederst på
valglista som listefyll. Men takket være
et imponerende antall personstemmer ble
Henning likevel akkumulert inn til en
plass i kommunestyret.
Populariteten kan spores tilbake til en
usedvanlig tilstedeværelse og personlig
innsats. Henning er ordføreren som er på
fornavn med folk i bygda og kan bruke
to timer på butikken på å ta imot innspill
om alt fra ryggplager til nabokrangler.
Alt for Sør-Odal
Men showet er mer enn et spill for kulis-
sene. I tillegg til å ha en klar visjon bak
innholdet i politikken sin, har ordfør-
eren også resultater å vise til. Og ikke
noe fremkaller større entusiasme og
kraftigere gestikulering enn temaet lokal
- Jeg liker å kalle meg selv for
samfunnsentrepenør heller enn
ordfører. Det jeg vil er å skape.
Henning Myrvang
utvikling.
Sør-Odal kommune, med sine 7700
innbyggere, er for de fleste nordmenn
en godt bevart hemmelighet. Og dersom
noen halvveis opplyste Oslo-borgere i det
hele tatt skulle ha hørt om kommunen,
forbinder de den ofte med pussig dialekt,
livlig hjemmebrentkultur, senkede Volvo-
er eller Øystein Sunde.
- Målet er å skape en levende bygd.
For en mindre bygdekommune som oss
vil dette med synkende befolkningstall
være en stor utfordring. Færre blir født.
De unge skal jo inn til storbyen. Forgub-
bing, som dem kaller det. Og med det
synker innbyggertallet, forklarer Henning
og lufttegner den nedadgående grafen i
slow motion.
- Men denne trenden har vi klart å snu.
Vi tok rett og slett tak. Kampanjen vår
satte ”10 000 odølinger innen 2015” som
mål. (I 2005 var folketallet i Sør-Odal
kommune på rundt 7600.) Nå er vi noe
så sjeldent som en bygdekommune med
stigende folketall.
En oppadgående graf lufttegnes i enda

mer slow motion.
- Det er det som er hemmeligheten.
Har man høye mål og mange prosjekter
på gang samtidig, må det bli resultater.
Smilet til Henning er om mulig enda
bredere enn tidligere.
- Jeg liker å kalle meg selv for sam-
funnsentrepenør heller enn ordfører. Det
jeg vil er å skape.
Kjøper først, spør siden
Å være ordfører og samfunnsentrepenør
på samme tid kan også være en kilde til
konflikt. Opposisjonen i kommunestyret
har flere ganger gått ut og hevdet at de
blir overkjørt av formannskapet.
Kritikken har spesielt rettet seg mot
formannskapets flittige bruk av kom-
munelovens såkalte hasteparagraf, som
gir rett til å fatte vedtak uavhengig av
For et par år siden tok ordfør-
eren seg endelig tid til å sette
opp en fuglekasse i hagen.
Prosjektet endte med at han
fikk et bor igjennom øyeeplet.
kommunestyret. I bygda er denne para-
grafen godt kjent som ”Henning-para-
ne
grafen”.
Bevilgninger som 2,6 millioner kroner
til vannskiarena og fem millioner til
skolefritidsordning er blant sakene som
opposisjonen har fått overlevert som
referater ved kommunestyremøtet.
Opposisjon har sammenlignet sin egen
situasjon med å ”slåss mot vindmøller”.
Henning Myrvang kjøper først, spør
siden, sies det på folkemunne.
Henning selv tar kritikken med
knusende ro, vel vitende om at han har
størstedelen av kommunens innbyggere
i ryggen.
- Det finnes mange saker som rett og
slett ikke kan vente. For å få gjennomført
ting må en tørre å skjære igjennom og
ta beslutninger. Det er ikke rart folk er
skeptiske til politikere når byråkratiet
er så tregt. Jeg vil vise folk at det ikke
behøver å være sånn. Det er mulig å ta
tak i prosjekter og gjøre noe med dem
relativt raskt. Og jo mer opposisjonen har
skreket, jo mer stemmer har jeg fått.
- Og så var det jo sånn at både
vannskiarenaen og skolefritidsordningen
allerede var godkjent i kommunestyret.
Vi brukte hasteparagrafen for å komme i
gang, få satt fart på sakene.
Hjørnesofapolitikk
Men populariteten og fremgangen har
ikke kommet av seg selv.
- Av prinsipp svarer jeg ja støtt. Ingen
sak er for liten og ingen for stor. Jeg tar
meg alltid tid til folk som har noe de vil
ta opp.
Selv i en liten kommune som Sør-
Odal har det konsekvenser å si ja til alle
forespørsler.
- Jeg bruker all min tid på dette, det
gjør jeg. Står som regel opp mellom 5 og
6 hver morgen, aldri senere enn kvart på
6. Det å være ordfører er livet mitt.
For et par år siden tok ordføreren seg
endelig tid til å sette opp en fuglekasse i
hagen. Prosjektet endte opp med at han
fikk et bor igjennom øyeeplet. Selv ikke
da kastet han inn håndkleet. Alt som
skulle til var en ørliten omorganisering.
Møtevirksomheten ble forflyttet til
hjørnesofaen hjemme hos Henning i
boligfeltet, og sirkuset kunne fortsette
som før.
Har levd farlig
I en kommune som Sør-Odal vil trange
budsjetter alltid true prosjekters leverett.
Politisk kløkt må derfor til.
- Vi har til tider levd farlig. Spesielt et
år hadde vi et litt sprekt budsjett. Da ble
jeg kalt inn på teppet til Oddvar Nordli,
som var fylkesmann den gangen. Vi
gikk systematisk gjennom hver post på
budsjettet, men jeg klarte å argumentere
for å beholde alle. Til slutt sto vi igjen
med byggingen av ny idrettshall. Jeg
argumenterte for hvor viktig den ville
komme til å være for bygda. Nordli var
klar på at den måtte vente. Til slutt måtte
jeg innrømme at idrettshallen allerede
var påbegynt.
- Syns du Stortinget legger for sterke
føringer på lokalpolitikken?
- Når det gjelder de politiske prinsip-
pene føler vi oss ikke begrenset, rett og
slett fordi de sammenfaller med våre. For
eksempel har dette med satsing på eldre
ZOON POLITIKON 23
og barnehager alltid vært en kjernesak
for oss. Faktisk var vi mye tidligere ute
med dette enn stortingspolitikerne. Det
som er problemet er at staten sprer opti-
misme om nye reformer og forbedringer,
men svikter når det gjelder å følge opp.
På den måten er den alt for detaljregul-
erende. Hadde det ikke blitt rødgrønn
regjering i 2005 hadde vi måttet rasere
alt av eldreomsorg i bygda. Dette er al-
vorlig. Så ja, staten kan være noe klunder
og heft.
Takk for skolen
- Jeg bruker all min tid på dette,
det gjør jeg. Står som regel opp
mellom 5 og 6 hver morgen,
aldri senere enn kvart på 6. Det
å være ordfører er livet mitt.
Henning Myrvang
Før årets valg tok Henning avgjørelsen
om å gi stafettpinnen videre til neste
generasjon. Men det er alt annet enn en
desillusjonert og sliten lokalpolitiker som
nå gir fra seg roret.
- Etter over 30 år som ordfører er det
vanskelig å trekke frem en enkelt ting jeg
er mest fornøyd med. Det er nok de små
ting som har betydd mest for meg, sier
Henning.
- For ikke så lenge siden åpnet jeg den
nye Korsmo barneskole. Pressen hadde
gjort et poeng ut av at det første jeg
gjorde da jeg tiltrådte som ordfører var å
bygge den opprinnelige barneskolen. Nå,
30 år senere, er noe av det siste jeg gjør
som ordfører å åpne en nyoppusset og
utvidet versjon. Et TV-team hang derfor
etter meg hele dagen. På vei hjem kom
tre små jenter løpende etter meg. “Takk
for skolen, Henning,” ropte de.
Henning virker dessuten fornøyd med
sin etterfølger Knut Hvithammer, som tar
over ordførervervet i høst.
- Han Knut er en bra kar.
24 ZOON POLITIKON
VERDEN ESSAY
Fra nordområdene
til Sør-Afghanistan
Hvor langt er det fra Afghanistan til nordområdene?
I norsk utenrikspolitikk er avstanden kortere enn i atlaset.
Ragnhild Endresen
ragnhend@student.uio.no
På kartet er det langt fra våre nordom-
råder til Afghanistan. Det er om mulig
enda større mental avstand mellom Oslo
og Kabul. Tidligere i høst fikk forsvar-
skomiteen på Stortinget nok en forespør-
sel om norsk militær støtte i de sørlige
områdene i Afghanistan under et besøk i
landet. Dette spørsmålet er kontroversielt
og angivelig en av de største kildene til
splittelse i regjeringen.
Da er det lettere å argumentere for en sat-
sning på nordområdene. Denne saken er
uten tvil viktig, men samtidig lite kontro-
versiell.
Begge temaer ble behandlet under
høstens aktualitetssymposium på Insti-
tutt for statsvitenskap: ”En global verden
– Utenrikspolitiske utfordringer”.
Interesser i nord
Espen Barth Eide, statssekretær i Fors-
varsdepartementet, redegjorde for nor-
dområdene som er et av regjeringas
viktigste satsningsområder, også i sikker-
hetspolitikken. Vi har enorme verdier å
verne om i nordområdene, særlig i form
av olje- og gassutvinning og fiskerires-
surser. Samtidig varsler klimaendringer
og issmelting om mulige farer.
Apropos trusler, professor Janne
Haaland Matlary pekte i sitt innlegg om
sikkerhetspolitiske utfordringer på Ele-
ktron-saken som et eksempel på hvilke
andre trusler vi må være forberedt på.
Hun hevdet at denne hendelsen illustrerer
hvor raskt tilsvarende situasjoner vil
kunne oppstå.
Global innflytelse
Den amerikanske ambassadøren Benson
K. Whitney var også invitert til å snakke,
og da ble Afghanistan et tema. Whitney
nevnte landet ved flere anledninger, som
for å understreke betydningen av de ut-
fordringene det internasjonale samfunnet
står overfor der.
Whitney fikk dessuten spørsmål om
ikke USA burde gi mindre stater mer in-
FOTO: Ragnhild Endresen
nflytelse i internasjonale spørsmål. Han
svarte at det ikke var opp til USA, men
opp til den enkelte stat. Han mente at
det var mange områder der mindre stater
kunne få mer innflytelse dersom de engas-
jerte seg sterkere og tok større ansvar. Og
i en diplomatisk bisetning nevner han at
Norge har en mulighet til å påta seg en
større rolle i Afghanistan.
Utfordringer for Nato
Utfordringene Nato møter i Afghanistan
har reist spørsmålet om hva som vil skje
med Nato dersom organisasjonen ikke
lykkes med å løse disse utfordringene.
Risikerer Norge da å ikke ha et Nato å
være medlem av?
Matlary trakk frem var de store mot-
setningene mellom Natos medlemsland.
Engasjementet i Afghanistan skjer i en tid
som sies å være den mest utfordrende for
organisasjonen noensinne. I forlengelsen
av dette kan man minne om at et av våre
regjeringspartier i sin tid nettopp ble
grunnlagt på motstand mot norsk Nato-
 ZOON POLITIKON 25

medlemsskap.
I sitt multimedia-show på Chateau
Neuf understreket imidlertid utenriksmin-
ister Jonas Gahr Støre at dette medlem-
skapet er en hjørnestein i norsk sikker-
hetspolitikk. Men hva gjør så Støre & Co
for å bidra til at vi har et troverdig Nato å
være medlem av?

Solidaritet?
Det er et paradoks at et Nato preget av in-
dre motsetninger i utgangspunktet er bygd
på solidaritet. Matlary understreket at det
er uvisst hvordan denne solidaritetsklau-
sulen vil fungere i praksis. Imidlertid gir
situasjonen Afghanistan en viss pekepinn,
ettersom flere medlemsland viser liten
vilje til å opptre solidarisk.
Det er derfor grunn til å spørre om
den norske regjeringen stiller opp for sine
Nato-allierte i samme grad som vi ønsker KABUL: Mineleternes leir Camp Framheim. FOTO:Sissel Amundsen
at de skal stille opp for oss ved en plut-
selig trussel i nordområdene.

Valg og konsekvenser
Dermed er vi tilbake til utgangspunktet.
Det er kanskje ikke så langt mellom ut-
fordringene i nordområdene og utfordrin-
gene i Afghanistan llikevel. Hvorfor er vi
da så opptatt av nordområdene våre, men
så skeptiske til å delta i militære operas-
joner i Afghanistan?
Hvor kontroversielle sakene er bør
ikke avgjøre hvilke utfordringer vi velger
å ta tak i. At noe vanskelig å få gjen-
nomslag for betyr ikke at det er uviktig.
Det er lett å tenke at dersom vi ikke
foretar oss noe, har det ingen konsekven-
ser. Dette kan diskuteres. Et valg om ikke
å gjøre noe er også et valg, og alle valg
har konsekvenser. Derfor bør vi vurdere
konsekvensene av å ikke engasjere oss på
lik linje med konsekvensene av å gjøre
det. For valgene vi tar for å ivareta våre NORGE I VERDEN: Avstanden fra nordområdene til afganistan er blitt kort i den norstk utenrikspolitikk
sikkerhetspolitiske interesser henger sam- FOTO: Raghnild Endresen
men.

Terrorist-aften på U1! Husk: 19. desember blir det

Eksamensfest
Mandag 19. november kl. 19.00 arrangerer Soupérå-
det i samarbeid med Fagutvalget foredrag på U1. Pro-
fessor Ian Shapiro fra Harvard og NTNU-professor Tor-
for alle på
bjørn Knutsen kommer. Det gjør også vår egen Bernt
Hagtvedt. Temaet er terrorisme, og det blir
statsvitenskap
mulighet for spørsmål og kommentarer fra salen. Mer info kommer...
Hilsen fra Soupérådet
26 ZOON POLITIKON

VERDEN KOMMENTAR

Bursdag med bismak

Mens EU feirer sin 50-årsdag med serpentiner, boller og brus blir et statsløst folk utsatt
for grov diskriminering innenfor Europas nye grenser. I Romania lever romani-folket på
siden av samfunnet, og nyter lite godt av EUs minoritetsvern.

Pia Bergmann
piaber@student.ifikk.uio.no
EU feiret sin 50-årsdag med brask og
bram. i Berlin ble det disket opp med øl,
ballonger, Lordi på storscene og stands
fylt av drops, barnequiz og muligheter til
å ta bilde med valgfri parykk foran EU-
flagget.
Men mellom all pomp og prakt var det lite
som kunne vise oss hva EU står for, hva
de kan skilte med etter femti års eksistens
og hva de neste femti år bør innebære.
Så mens ”gutta på gølvet” hygget seg med
en halvliter og finsk Grand Prix-musikk,
skålte eliten i champagne for 50 år med
ekspansjon og økte ambisjoner.
Luftige målsetninger
1. januar i år ble EU utvidet med to land.
Bulgaria og Romania ble dermed EUs fat-
tigste medlemsland. Og fattigdommen er
særlig et problem blant minoritetene.
Romanias største minoritet er romani-
folket, tidligere betegnet som sigøynere.
De er statistisk sett verdens fattigste mi-
noritet. Et vern for dette statsløse folket er
en stor utfordring. Det er også en av EUs
ambisjoner for framtida. Men ambisjoner
er ikke nok. Det er bedre med realistiske
målsettinger enn ambisiøs symbolpoli-
tikk.
Da EU ble grunnlagt var det med et
grunnleggende mål om å jobbe for fred og
velstand i Europa. Gjensidig økonomisk
avhengighet skulle fremme handel mel-
lom tidligere fiender og gjøre krigføring
ulønnsomt.
En viktig faktor i å bevare fredelige til-
stander er å sørge for borgernes ve og vel.
Unngå fattigdom og diskriminering, og
jobbe for individuelle rettigheter. Dette
er det viktig å tenke på etter utvidelsen.
Det er bra at EU krever at de nye
medlemslandene respekterer mennesk-
erettighetene og styrer ved lov. Men jeg
mener det er å overdrive å foreslå Den
Europeiske Union til Nobels Fredspris,
slik Europeisk Ungdom har gjort. For det
er ikke nødvendigvis statsborgernes ret-
tigheter som bør vernes ytterligere.
Minoritetsvern?
Under den optimistiske overskriften ”EU
skjermer minoriteter” skriver Sten Inge
Jørgensen (Morgenbladet 27/5-2007) at
en ny lov skal gjøre det straffbart med

”offentlig oppfordring til vold eller hat”.
Men for å beskytte ytringsfriheten gis
det rom for å vurdere om den enkelte sak
rammes av denne lovparagrafen.
Man kan spørre seg om beslutninger tatt
i Brussel kan få bukt med den omfat-
tende fattigdommen og diskriminerin-
gen romanifolket i Romania opplever.
Romani-folket møter daglig hat og dis-
kriminering blant rumenere. Hvilke tiltak
bør iverksettes for å bedre situasjonen for
dette folket?
Hverdagsrasisme
For det er ikke de ”offentlige oppfordrin-
gene” som er problemet. Det er den
hverdagslige forskjellsbehandlingen, den
daglige rasismen, den innbitte forakten og
respektløsheten som er problemet.
Romania er et land der romaniene anses
som snyltere.Et land der de styrtrike rom-
aniene ødelegger for flertallet ved å cruise
rundt i blanke BMWer og bygge palasser
som stiller slottet i skyggen. Dette prov-
oserer den jevne rumener i en tid med bo-
ligmangel, arbeisløshet og prisvekst.
Og for oss i Oslo by er det ikke lenger så
fjernt. Ingen har vel unngått å legge merke
til ”tiggerbandene” fra Øst-Europa. Jeg
har til gode å møte noen som innrømmer
at synet av dem vekker medlidenhet.
Bursdag med bismak
Langt unna serpentiner, boller og brus
sitter et statsløst folk i rennesteinen. Ju-
ridiske rettigheter vil neppe hjelpe dette
folket til å integreres i samfunnet og
aksepteres som likeverdige. Sosiale ret-
tigheter vil neppe hjelpe dem inn i ar-
beidslivet, utdanningsinstitusjonene eller
forover i helsekøene.
Fattigdom og diskriminering avler
ikke ydmykhet, aksept eller overbærenhet.
Det avler ikke nestekjærlighet, ettertanke
eller evnen til tilgivelse. Det skaper hå-
pløshet, likegyldighet til systemet, forakt
for bedrestilte og et overlevelsesinstinkt
de færreste forstår rekkevidden av. Kan-
skje ikke så rart noen drives til tigging og
kriminalitet?
Det vil muligens være en ansvarsfra-
skrivelse å la EU ta hele børen. Likevel
vil fattigdom og diskriminering bestandig
utgjøre en trussel for fred og stabilitet. Og
romanifolket har lite igjen for utdeling av
sukkertøy og t-skjorter i Berlin. I hvilken
ende begynner dere, EU?
FOTO: EU-kommisjonens billeddatabase.
USAs møte med
ondskapens akse
Dialog er ikke enkelt. I alle fall ikke når samtalepartner-
en er Irans president.
NINA D. BROCHMANN
ninadb@student.sv.uio.no
Mandag 24.september ble campus på
Columbia Universitetet i New York om-
gjort til en sydende masse av israelske
flagg, kalotter, snikskyttere fra FBI, TV-
reportere og et og annet palestinaskjerf.
Plakater med hengte homofile, piskede
utro kvinner og brennende Israelske flagg
hadde forlengst tapetsert hver eneste le-
dige veggplass. Nå var tusener samlet på
plenen for å høre Ahmadinejad spre sitt
fanatiske budskap om Holocaust, Pales-
tina og Islam.
Men først en varm velkomst fra Colum-
bias egne president, Lee Bollinger. Etter
at universitetet annonserte det kommende
besøket, hadde han blitt hardt angrepet
fra diverse studentorganisasjoner, høyt-
stående politikere, 9/11-overlevende og
pro-Israel grupper for å trå over grensen
både for allmenn moral og for ytrings-
frihet. Invitasjonen ble sagt å være en le-
gitimering av Ahmadinejads standpunkt.
Dette var tidspunktet hvor Bollinger
skulle slå tilbake. ”Mr. President, you
exhibit all the signs of a petty and cruel
dictator” åpnet han, og jeg måtte minne
meg selv på at jeg var på et politisk fore-
drag, og ikke en konsert. Publikum var i
ekstase. Her skulle ikke diktatoren slippe
billig unna.
Skuffelsen var stor når Ahmadinejad
svarte på tiraden med en halvtimes resiter-
ing fra Koranen over verdien av vitenskap.
”Hvorfor snakker han ikke om å slette Is-
rael fra kartet, eller om at Holocaust aldri
fant sted?” Det virket mistenkelig som
om Ahmadinejad var invitert som en slags
personifikasjon av Bushs ”axis of evil,”
eller materialisering av Edward Said’s
”the Other”. Her skulle vi få se beviset for
at vår vei (les USA) er den riktige vei. Ved
å gi ham et forum for hans fornedrende og
”astonishingly uneducated” synspunkter
skulle USA vise sin grandeur. Jeg kunne
ikke unngå å tenke at Said ville vri seg
i graven over å se sitt gamle universitet
bade i orientalistisk selvforherligelse.
ZOON POLITIKON 27
Ahmadinejads benektelse av homofili i
Iran vakte latter og hoderisting i forsam-
lingen. Dessverre, for Ahmadinejad og
oss, ble dette en gylden mulighet til lat-
terliggjøring og ikke minst avsporing. I
ettertid umuliggjorde dette en reell dis-
kusjon over andre tema slik som USAs
krigføring i Irak og Israel-Palestina-kon-
flikten. Da han stilte spørsmålstegn ved
den moralske forskjellen mellom ameri-
kansk og iransk dødsstraff, ved hvorfor
Palestinerne skal lide for Holocaust og
påpekte at USA så langt er den eneste
staten som har vært dum nok til å benytte
seg av atombomben, ble dette tatt som de-
fensive forsvarsmetoder, og ignorert.
Bollinger argumenterte for besøket med
at det kun er gjennom konfrontasjon og
dialog med ideer som strider mot våre
egne at vi får forståelse for hvordan ver-
den er og hvordan den kan være. “We do
it in the great tradition of openness that
has defined this nation for many decades
now. We need to understand the world
we live in, neither neglecting its glories
nor shrinking from its threats and dan-
gers. This is America at its best.” Det
spørsmålet mange i ettertid stiller, når de
høye stemmene har lagt seg, er om be-
søket, og ikke minst Bollingers velkomst-
tale, egentlig bidro til en slik åpen dialog,
eller om det eneste reelle utbyttet av be-
søket var sementering av fordommer. Om
Ahmadinejad var den riktige personen å
invitere hvis ønsket var en fruktbar dia-
log, er en annen sak.
Tidligere president i Iran, Ayatollah
Mohammad Khatami, sa i 1999 at dia-
log ikke er et enkelt valg, men allikevel
en nødvendighet for Islam og Vesten.
”Dialogue(...)is based on freedom and
free will. In a dialogue, no idea can be im-
posed on the other side. In a dialogue, one
should respect the independent identity of
the other side and his or hers independent
ideological and cultural integrity. Only in
such a case can dialogue be a preliminary
step leading to peace, security and justice
(European University Institute, Florence
10.03.1999).” Dette må ha gått President
Bollinger hus forbi.
28 ZOON POLITIKON

VERDEN REPORTASJE

Senkveld med Jonas

Løssluppen utenriksminis-
ter gjestet Chateau Neuf
HAAKON GUNNERUD
haakongu@student.sv.uio.no

MATHIAS JOHANNESSEN
mathiaj@student.sv.uio.no

Til et spektakulært lyd- og lysshow, fullt

på høyde med det som møter tilhørerne
på Rolling Stones-konsert, entret uten-
riksministeren Studentersamfundets stor-
sal. Bare røyken og fyrverkeriet manglet.

”Refleks”
Det er ikke hver dag Jonas er å se på
Blindern. Dette var første gang han
gjestet Universitetet i stillingen som uten-
riksminister. Anledningen var utenriksde-
partementets nye prosjekt: ”refleks – nor- POWER POINT: Skjønnheten og udyret gjester Storsalen. FOTO: Anne Viken
ske interesser i en globalisert verden”.
målt i areal og folketall, er vi som kjent at selv om målsettingene er høye, og skal
Det ble satt i gang med stil under årets
blant de minste i verden. Når man leg- fortsette å være det, må man huske på
studentfestival.
ger økonomiske parametere til grunn for at det for et land med 4,7 millioner in-
Prosjektet går ut på å få i gang en bred
rangering, scorer vi derimot klart høyere. nbyggere begrenser seg litt hva man kan
debatt om Norges rolle i verden. Det er
Helt på topp stiller vi når det gjelder bid- utrette.
tenkt å munne ut i en stortingsmelding
rag til FN pr innbygger.
mot slutten av 2008. Som utenriksdepar-
Hva vil så Norge, landet som ifølge Guns N’Roses
tementet uttrykker det: ”Vi må teste våre
FN er verdens beste å bo i, utrette med Iver B. Neumann var invitert som kveldens
utenrikspolitiske reflekser - hvilke av dem
sin utenrikspolitikk? Utenriksministeren ”rebellakademiker” for å vurdere uten-
er fortsatt holdbare, hvilke bør vi endre?”
påpeker at Norges utenrikspolitiske inter- riksministerens presentasjon. Han fant
At utenriksdepartementet løfter slike
esser dreier seg om å fremme våre inter- det interessant at utenrikspolitikken har
spørsmål ut fra møterommene i Victoria
esser ovenfor andre land, og er med dette blitt gjort til gjenstand for offentlig debatt
Terrasse, og lufter dem for universiteter
på linje med majoriteten av professorene på denne måten. Det han imidlertid stilte
og høyskoler, er noe helt nytt fra UDs side.
på instituttet. seg kritisk til var at utenriksministerens
Noe som selvsagt bør ønskes velkommen.
Når man rekrutterer i utenriksdeparte- presentasjon var innom så mange ulike
Kjempesjansen Nord temaer. Han pekte på at alle avdelinger
mentet kan prosessen på mange måter sies
Våre klareste interesser i årene som kom- så ut til å ha fått tildelt hver sin plass i
å fungere som den franske opptakspros-
mer mener utenriksministeren ligger i foredraget. Hva er de konkrete prioriter-
essen. Det viktige for en søker er å kom-
nordområdene. Dette skyldes at isens ingsområdene?
me ”inn i varmen”, ikke hva man kan få
tilbakegang åpner nye muligheter, men Neumann var også innom et annet
utrettet i tjenesten. Kanskje er ”refleks” et
også at man aner økte spenninger i forhold tema som ble utdypet av Mari S. An-
skritt i retning av en økt resultatorienter-
til Russland. De har i de siste årene vist dresen i Press/Redd Barna og flere andre
ing. Det er verdt å håpe på det.
en økende vilje til å ”flexe” med sine en- i ”spørsmålsrunden”. Norge har en van-

ergipolitiske muskler. skelig posisjon i skjæringspunktet mellom
Al Støre
I likhet med Jens viste Jonas seg å være å være den 14. største våpeneksportøren i
Med storskjerm bak ryggen og iført et noe
en framtidsoptimist, da han skulle ta for verden og det å være en selvutnevnt fred-
avslappet antrekk gikk utenriksministeren
seg temaet globalisering. Han viste til den snasjon. Dette samtidig som vi siden 2002
i gang med sitt pedagogisk sett finslipte
suksessen India og Kina har hatt med å har vært engasjert i tre kriger. Dermed tal-
show. Bygget opp etter samme modell
løfte folk ut av fattigdommen og mener at er Norge med to tunger i denne saken, og
som Al Gores foredrag om klimaendring-
den på sikt vil komme den tredje verden vil følgelig ha et klart troverdighetsprob-
er med hyppig bruk av bilder, lyd og film,
til gode. lem.
sto det ikke tilbake for noe når det gjelder
Alt i alt så utenriksministeren posi- På dette området synes det imidlertid
tabloide virkemidler.
tivt på Norges muligheter for innflytelse videre å herske en gal forståelse av hva
Han innledet foredraget med å plassere
i verden. Det ble imidlertid understreket Norge kan utrette i verden. Kanskje er vi
Norge i verdenssammenheng. Som land,
 ZOON POLITIKON 29

ikke store nok til å klare å hevde oss som

en stormakt på fredsmekling?

Slått av Tanzania
På et seminar i Litteraturhuset den 17.
September kom det nye innspill om
denne problematikken. Skal man tro Vi-
dar Helgesen, generalsekretær ved IDEA
i Stockholm er ikke engang Norge på lis-
ten over de 10 beste fredsmeklernasjoner i
mindre konflikter. Dette har en rapport fra
universitetet i Uppsala konkludert med.
Land som Russland og Tanzania troner på
denne rankingen foran Norge. Med andre
ord ligger Norges faktiske prestasjoner
langt unna vårt selvbilde, om man velger
å tro på svenskene.
Helene Sjursen fra ARENA påpekte
i samme seminar at utenrikspolitikk
ikke lenger kan forstås som frittstående TABLOID: Tomgang med Jonas Stenstrøm. FOTO: Anne Viken.
i forhold til innenrikspolitikken. De to riksministeren brukte liten tid på. fatninger. En annen utfordring ligger i å få
politikknivåene glir i stor grad over i Norges posisjon som fredsnasjon tydelig-
hverandre. Som enhver god EU-forsker
Refleksjoner gjort. Bidrag til vaksinefond og strenge
legger hun også vekt på at overnasjonale
Det er altså allerede kommet frem en krav til ”sluttbrukererklæring” kan hjelpe
institusjoner blir stadig viktigere for ut-
rekke innspill som vår utenriksminister til med det. Kanskje vil Norge være tjent
formingen av vår utenrikspolitikk. EU ut-
må ta inn over seg om han mener alvor med å velge samarbeid fremfor en fortsatt
gjør ikke lenger det eneste overnasjonale
med refleks. Allerede i synet på hva uten- satsing på alenegang i freds- og mekling-
samarbeid med rettslig basis. Dette er et
rikspolitikk er, finnes det forskjellige opp- sarbeid.
aspekt ved utenrikspolitikken som uten-
30 ZOON POLITIKON

VERDEN AKTUELT

Gjenvalgt, men ikke trygg

Pervez Musharraf ble i høst gjenvalgt
som president i Pakisten av nasjonalfor-
samlingen. Men hans posisjon er langt
fra trygg. Den politiske spenningen i
landet har økt, og tidligere statsminister
Benazir Bhutto er tilbake i landet.

SAMARIA iqbal
samariai@student.sv.uio.no

FOTO: Johan Christensen


Lørdag 6. oktober ble Pervez Mush-
arraf gjenvalgt som Pakistans president.
Musharraf har sittet ved makten i landet
siden han gjennomførte et militærkupp i
1999. Han vant overlegent i parlamentets
to kamre, samt i de fire regionforsamlin-
gene.
Opposisjonen i landet valgte å boikotte
valget fordi de ikke anser Musharraf for å
være en legitim og demokratisk kandidat.
Musharraf er nemlig også øverstkomman-
derende for hæren. Opposisjonen argu-
menterer for at man ikke har muligheten
til å inneha disse to vervene samtidig,
siden dette strider mot landets konstitus-
jon.
Opp til Høyesterett
Pakistans øverste domstol har imidlertid
ikke godkjent det endelige valgresulta-
tet. Høyesterett skal behandle opposis-
jonens innvendinger og bestemme hvor-
vidt Musharrafs nominasjon til valget er
lovstridig.
Musharraf har etter press gitt utrykk
for at han vil fratre sin stilling som øver-
stkommanderende for hæren dersom han
blir gjenvalgt. Han har uttalt at han vil
innføre unntakstilstand i landet dersom
Høyesterett underkjenner resultatet av
valget. Videre avviser Musharraf all kri-
tikk om at opposisjonens boikott svekker
legitimiteten til valget.
Musharraf ber om forsoning i landet
og gir uttrykk for at han gjerne vil samar-
beide med opposisjonen på tross av deres
uenigheter. Høyesterett satte 18. oktober
som dato for når de ville ta en beslutning
i saken. På samme dag ville tidligere
statsminister Benazir Bhutto returnere til
landet etter snart ti år i eksil.
Bhuttos retur
Benazir Bhutto tilhører en verdenskjent
familie. Hennes far Zulfiqar Bhutto var
Pakistans statsminister på begynnelsen av
70-tallet.
Benazir Bhutto har vært Pakistans
statsminister i to perioder. Hun ble an-
klaget og tiltalt for korrupsjon i 1999 og
valgte på dette tidspunktet å forlate lan-
det. Hun har siden levd i eksil i London
og Dubai sammen med sine barn.
Hun er fortsatt leder for det største op-
posisjonspartiet i Pakistan - Peoples Party
(PP). PP boikottet ikke presidentvalget,
men avstod fra å stemme. Bhutto har de
siste månedene vært i forhandlinger med
Musharraf om en maktdelingsavtale. Hun
har fremmet krav om at alle korrupsjon-
ensen
sanklager mot henne og hennes mann skal
bli trukket tilbake. Videre ønsker hun en
ny periode som statsminister. Musharraf
skal i bytte få parlamentets fulle tillit og
kan sitte trygt uten å frykte opposisjonen.
Omdiskutert personlighet
Forhandlingene mellom Musharraf og
Bhutto sies å være historiske fordi de to
nærmest er erkerivaler. Musharraf føler
seg svært presset, fordi det stilles spørsmål
ved hans legitimitet. Da han kom til mak-
ten ved et militærkupp i 1999 lovet han at
han skulle gi fra seg makten og avholde
frie valg så snart det var mulig. Han er
den dag i dag fortsatt president i landet,
og det diskuteres hvorvidt han går inn i
rekken av pakistanske politikere som
tviholder på sin makt og ikke vil forlate
maktsetet frivillig.
Man kan stille spørsmålet om hvem
som kan bruke fysisk makt for å tvinge
ham til å gå av, når han er øverstkomman-
derende for landets styrker. Verdenssa-
mfunnet fordømte militærkuppet i 1999,
men Musharraf klarte å vinne tillit ved å
opptre som en vestligorientert og demok-
ratisk leder. Dessuten har Musharraf hatt
en sentral posisjon i den internasjonale
kampen mot terror. Dette har gjort at han
er en av USAs nærmeste allierte i regio-
nen.
Stormingen av den røde moske
Den andre hendelsen som ladet spennin-
gen i landet var stormingen av den røde
moskeen i Islamabad i juli. Militæret grep
inn da en rekke muslimske radikale stu-
denter hadde begynt med kidnappinger av
vestlige borgere i Pakistan, samt utropte
hellig krig mot alt og alle som var vestli-
ginspirerte. Studentene og deres lærere
sperret seg inne moskeen og det endte i
skuddveksling med de militære styrkene.
Musharraf besluttet å storme moskeen,
en omdiskutert beslutning fordi flere
hundre mennesker ble drept og såret. Is-
lamistene lovet hevn mot regjeringen og
militæret. Opposisjonen har utnyttet hans
upopularitet og gått sammen med hans
folkelige motstandere om å få han fjer-
net.
Problemet med islamistene
Pakistans sentrale rolle i krigen mot ter-
ror har gjort at landets radikale islamister
har utført flere attentatsforsøk mot presi-
denten, som han mirakuløst har overlevd
alle gangene. Islamistene anser USA som
sin store fiende og Musharraf som Bush
sin nikkedukke.
Musharraf burde, ifølge islamistene, ha
ZOON POLITIKON 31
USIKKER FRAMTID: President Musharraf sitter
utrygt.
støttet Taliban og ikke gitt etter for press
fra USA om støtte til krigen i Afghani-
stan. Han burde heller ikke ha gitt etter
for USAs krav om utlevering av terroris-
ter som befinner seg på pakistansk jord.
Islamistene har startet sin egen krig mot
myndighetene og har i de siste månedene
utført flere bombeaksjoner mot militære
og sivile mål.
De radikale anklager Musharraf for å
være for vennlig overfor vesten. Han er
etter deres mening ikke egnet til å lede
et muslimsk land. Musharraf på sin side
understreker nødvendigheten av å være
selvstendig tenkende, og ikke å la is-
lamistene ødelegge landet med deres
radikale program. Musharraf har stengt
flere religiøse skoler i landet etter det ble
avdekket at skolene støtter en radikal var-
iant av islam.
Usikker vei videre
Det er vankelig å spå veien videre, men
det er viktig å påpeke at Musharraf er
en mektig mann med militæret i sin hule
hånd. Han vil verken bøye av for press el-
ler kritikk. Det er på en annen side van-
skelig for han å bli sittende ved makten
når han blir stadig mer upopulær.
SISTE UTVIKLING:
Da Bhutto landet i Karachi 18. oktober
ble følget hennes utsatt for et bombean-
grep og minst 130 personer ble drept.
Den politiske situasjonen i Pakistan
er ustabil. Bhutto vil bli i Pakistan og
delta i valget av ny nasjonalforsamling
i januar. Det er fremdeles ikke bestemt
om høyesterett vil godkjenne presi-
dentvalget.
32 ZOON POLITIKON
VERDEN RAPPORT
Coleman vs Franken
En komiker, en tragisk flyulykke og masse skitne triks. Senatvalgkampen i Minnesota er
nesten like viktig, og minst like saftig som det amerikanske presidentvalget.
Jørn a. Henriksen
jornahe@student.sv.uio.no
I skyggen av presidentvalget i USA
foregår det en nesten like viktig politisk
maktkamp. Kampen står om flertallet i det
amerikanske Senatet. Siden valget i 2006
har demokratene hatt flertall med én sena-
tor. Republikanerne og demokratene vil
slåss med nebb og klør om majoriteten i
Senatet etter 2008.
En av de viktigste frontene i striden
er den “norske” delstaten Minnesota. Og
i Minnesota har kampen blitt svært per-
sonlig.
Demokrat og komiker
I det blå hjørnet (demokratene) stiller Al
Franken. Han er forfatter, komiker og
tidligere radiovert og har nå hevet seg
inn i politikken for fullt. Han har lenge
vært en demokratisk aktivist og skrevet
bøker som går ut på å avsløre høyresidens
løyner. Han ble først kjent gjennom TV-
showet ”Saturday Night Live”, som min-
ner litt om ”MAD TV”, men er langt mer
politisk. Aktivisme ble imidlertid ikke
nok. Franken driver nå valgkamp på full-
tid for å fjerne den republikanske sena-
toren Norm Coleman fra makten.
Vant etter flyulykke
I det røde hjørnet (republikanerne) finner
vi Norm Coleman. Han var tidligere
demokrat, men skiftet til det republikan-
ske parti fordi han ikke kunne stå for det
liberale synet demokratene hadde på ho-
FOTO: Lasse Engeland, offisielle nettsider.
mofili og abort. Han ble valgt i 2002 etter
en av det årets styggeste valgkamper.
Etter råd fra Karl Rove utfordret Cole-
man den sittende demokratiske senatoren
Paul Wellstone, som han hadde drevet
valgkamp for i 1990. 11 dager før valget
døde imidlertid Wellstone i en flyulykke.
Tidligere visepresident Walter Mondale
erstattet Wellstone som demokratenes
kandidat, men tapte med 3 prosentpoeng
mot Coleman. Siden har Coleman vært en
av de mest lojale støttespillerne til presi-
dent Bush.
Gjensidig forakt
I tillegg til at Franken er en av de mest
liberale kandidatene som stiller til valg i
2008 og at Coleman er nær ved å være
blant de mest konservative, har de en sol-

id dose gjensidig forakt for hverandre.
Det hele begynte i valgkampen i 2002.
Coleman var allerede upopulær blant
demokratene for å ha byttet parti, og det
ble ikke bedre av at han drev en stygg val-
gkamp mot Wellstone. Al Franken deltok
på sin side aktivt i valgkampen for sin
nære venn Wellstone.
Politisert død
Det var imidlertid Wellstones død,
nærmere bestemt hans minnestund, som
fikk det hele til å ta av. Minnestunden ble
arrangert på stadion til University of Min-
nesota, med 20 000 på tribunen og direkte
tv-overføring.
Under to av minnetalene ble det tatt til
orde for at folk måtte stå på for å vinne
valget for Wellstone, og at republikanerne
burde stoppe sin valgkamp. Jessie Ventu-
ra, den sittende uavhengige guvernøren i
Minnesota, syntes dette var så forkastelig
at han stormet ut av stadion.
Det ble en nasjonal nyhetssak at
demokratene hadde forsøkt å politisere
Wellstones død. Demokratene generelt,
men Al Franken spesielt, anklaget repub-
likanerne for det samme. Han mente at de
utnyttet utrykk for sorg mot demokratene
Merkelig valg
Jørn a. Henriksen
jornahe@student.sv.uio.no
Til tross for lite oppmerksomhet, går det
mot et både spennende og viktig valg i
USA 5. november.Delstatene Kentucky,
Louisiana, Mississippi, New Jersey og
Virginia - velger å ikke følge valgkalen-
deren til resten av USA. Mens resten av
landet holdt delstatsvalg i 2006, holder
disse fem statene et såkalt ”off-year” valg
5.november i år. Alle fem skal avholde
valg til delstatsforsamlingene. I tillegg
skal Kentucky, Louisiana og Mississippi
velge guvernør. Det er guvernørvalgene
som får mest fokus og spesielt valget i
Louisiana blir fulgt med argusøyne.
Utskifting av guvernører
Louisiana er spennende fordi det her lig-
ger an til at demokratene mister sitt første
sete siden valget i 2004. I mid-term valget
i 2006 mistet ikke demokratene kontroll
over et eneste senats-, kongress- eller gu-
vernørsete. Den demokratiske guvernøren
i Louisiana, Kathleen Blanco, har vært
politisk død etter orkanen Katrina og still-
og dermed også politiserte Wellstones
død.
Franken viet et helt kapittel i sin siste
bok ”The Truth, With Jokes” til kontro-
versen rundt Wellstones minnestund. Et-
ter at Coleman vant valget var de fleste
kommentatorer enige om at det var min-
nestundskandalen som avgjorde valget til
republikanernes fordel.
Vitser i valgkampen
Etter dette har Franken benyttet enhver
anledning til å kritisere eller gjøre narr
av Coleman. Coleman har avvist Franken
som en ekstrem liberaler som har kommet
med alt for mange ville påstander til å bli
tatt seriøst.
Dette er en påstand mange i delstaten
er enige i. Franken fikk i fjor mye kritikk
for å ha sagt hos David Letterman at vi-
sepresident Dick Cheney sannsynligvis
kom til å bli henrettet. Franken fork-
larte dette med at Cheney hadde avslørt
identiteten til en CIA-agent, og at Bush
sr. mens han var CIA-leder hadde sagt at
å avlsøre identiteten til en CIA agent var
forrederi. ”And you know what the pen-
alty for treason is…”.
er ikke til gjenvalg. Av mangel på sterke
kandidater har partiet satset på en tidligere
demokrat, Walter Boasso, som etter en
periode som republikaner nå er blitt
demokrat igjen.Den republikanske kan-
didaten, Bobby Jindal, stilte mot Blanco
i 2003 og tapte såvidt. Han har siden det
forberedt guvernørvalget i 2007 på fulltid
og leder stort på meningsmålingene.
I Kentucky er det omtrent avgjort og ved-
tatt i amerikansk presse at den sittende re-
publikanske guvernøren, Ernie Fletcher,
kommer til å tape mot sin demokratiske
utfordrer Steve Beshear. Fletcher ble valgt
i 2003 på en anti-korrupsjons valgkamp,
men hele hans periode som guvernør har
vært spekket av skandaler knyttet til tvil-
somme ansettelser.
Viktig for partiene
Selv om disse valgene ikke får mye opp-
merksomhet i amerikansk presse, er de
viktig for partiene. Å ha guvernørsetet i
en stat er viktig for å vise velgerne for-
skjellen på sitt eget parti og de andre. Når
velgerne i Kentucky velger en demok-
ratisk senator påvirker de den nasjonale
politiske situasjonen i landet, men de
merker ikke en stor forskjell i sitt dagli-
gliv hjemme i Kentucky. Der er det den
lokale politiske situasjonen som avgjør.
ZOON POLITIKON 33
Penger fra Hollywood
Men Franken har fått nasjonal oppmerk-
somhet for sin bruk av humor i valgkam-
pen mot Coleman, og hans kjendisstatus
har gitt ham mange donasjoner fra Hol-
lywood.
Men nettopp disse pengebidragene
bruker Coleman mot ham i valgkampen.
I USA er det ultimate beviset på at du er
en venstrevridd liberaler at du får penger
fra Hollywood. “They are out of touch
with Minnesotean values.” Frankens
akilleshæl er nettopp at han kanskje er for
liberal. Selv for liberale Minnesota.
På meningsmålinger har Franken
ligget 15 prosentpoeng bak Coleman
siden han kastet seg inn i valgkampen,
men han har tatt innpå i det siste. I andre
kvartal av 2007 samlet han til og med inn
mer penger enn Coleman. Tradisjonelt
samler sittende kandidater inn mer penger
enn utfordrere og republikanere inn mer
enn demokrater. Dette betraktes som det
største svakhetstegnet for Coleman.
De to kandidatenes gjensidige forakt,
Al Frankens humor og aggressivitet og
Norm Colemans historie med skitne kam-
panjer gjør at valgkampen i Minnesota
kommer til å bli svært interessant.
Derfor har det mye å si for partiene i et
presidentvalg om de har en populær gu-
vernør fra eget parti i svingstatene.
Langsiktig politikk
Valgene til delstatshusene i Virginia og
New Jersey er heller ikke uten nasjonal
betydning. Det er delstatshusene som
bestemmer hvordan valgdistriktene til
representantenes hus skal tegnes. Det
er derfor viktig for partiene å få flertall
i flest mulig delstater frem mot 2010, da
valgdistriktene vil tegnes på nytt. Det par-
tiet som har flertall på delstatsnivå tegner
gjerne valgkartet ut fra taktiske hensyn. I
U.S.A er hovedmønsteret at de som bor i
by stemmer på demokratene og de som
bor på landsbygda på republikanerne. En
enkel måte å få republikanere valgt på, er
å tegne valgkartet slik at hvert valgdis-
trikt har litt by i seg og veldig mye lands-
bygd. Et godt eksempel på dette er Dallas
i Texas som ble delt opp slik da repub-
likanerne foretok en svært kontroversiell
gjennomgang av valgdistriktene i 2003.
Fem demokratiske kongressmedlemmer
tapte valget i det påfølgende valget i 2004,
mens republikanerne ikke mistet noen. På
lang sikt vil delstatsvalgene derfor kunne
ha stor betydning for partiene.
34 ZOON POLITIKON

VERDEN FILM

Avmaktens onde sirkel

Sosialrealistisk portrett av
menneskelig isolasjon.
Sirianne DAHLUM
s.a.dahlum@student.jus.uio.no

”There is no such thing as society”.

Sitatet stammer fra Margaret Thatcher,
og var ment å støtte opp om et av
hennes mest grunnleggende prinsipper
om menneskets ansvar for eget liv. Med
Thatchers England og den medfølgende
liberalistiske bølge og økonomiske
oppblomstring som bakteppe, skildrer
This is England unge gutters kmap mot
politisk og følelsesmessig avmakt.

Dette er England
Historien tar utgangspunkt i guttungen
Shaun, en utseendemessig erkebritisk
trettenåring. Han bor alene med moren
sin etter at faren ble drept i den pågående
Falklandskrigen. Året er 1983, stedet
er den medtatte arbeiderklassebyen
Grimsby, og fremtidsutsiktene er labre for
arbeiderklasseungdommen. En dag treffer
Shaun Woody og gjengen hans. De har
jeans med bukseseler, Dr. Martens støvler
og glattbarberte hoder.
Regissør Shane Meadows skildrer
80-tallets punkinspirerte skinheadkultur
slik den var før den tok opp i seg de
høyreekstreme elementene. Ungdommene
er stort sett politisk nøytrale, de dyrker
fellesskapsfølelsen, reggea og ska-musikk
og en militant punklook. Alt mot en
bakgrunn av skitne, gudsforlatte bakgater,
nedtaggete containere og nakne britiske
sosialboliger i slitt murstein.
Nynazismen vokser fram
Men skinheadkulturen er i ferd med å
forandre seg. Når ett av gjengmedlemmene,
den hardbarkede Combo, kommer tilbake
etter et fengselsopphold har han knyttet
kjennskap til Nasjonal Front. For mange
av ungdommene er veien kort til å sluke
dette politiske programmet rått. Spesielt
gjelder det Shaun, som har mistet faren
sin i en krig han ikke en gang vet hvorfor
utkjempes.
Filmen går langt i å skille mellom
innholdet i det ny-nazistiske programmet
og medlemmenes opprinnelige behov.
Samtidig gir den uttrykk for den onde
FOTO: Filmens offisielle hjemmeside.
sirkelen som oppstår når avmakt fanges
opp av ekstremistiske bevegelser med
tette bånd til vold og rasisme.
Avmakt og vold
Men filmen er mer enn en historie om
politisk avmakt. Gjennom skjøre og
nærgående skildringer viser filmen
hvilken følelsesmessig avmakt som ligger
til grunn. For Combo og Shaun blir det
politiske uttrykket til bevegelsen først
og fremst en måte å kanalisere sin egen
følelse av fortapthet på
Vi møter mennesker som har tapt i
spillet om sosial aksept. Shaun blir mobbet
på skolen, mens Combo er ute av stand til
å opprette nære relasjoner til menneskene
rundt seg. Et forsøk på følelsesmessig
tilnærming blir brutalt avvist da han endelig
tar mot til seg og erklærer sin kjærlighet
til jenta i sitt liv. Han konfronteres med
sin egen mislykkethet og nederlag. Sin
FILM: THIS IS ENGLAND
Originaltittel: This is England
Regi: Shane Meadows
Sjanger: Drama
Skuespillere: Thomas Turgoose, Stephen Graham,
Jo Hartley, Andrew Shim, Vicky McClure
Nasjonalitet: England
Produkasjonsår: 2006
egen sosiale udugelighet.
Slik blir This is England en film om
menneskers møte med ensomheten.
Sosial underlegenhet
Filmen viser hva som skjer når følsomme
gutter ikke lenger er i stand til å holde ut
følelsen av sosial underlegenhet.
Faktisk gjør den her et ærlig og modig
forsøk på å berøre noe så sammensatt
som opphavet til mannlig aggresjon og
vold. Når Combo nesten slår i hjel sin
kamerat Milky av afrikansk-karibiansk
opprinnelse har han nådd et punkt hvor
han ikke lenger holder ut tyngden av
sine egne følelser. Og konsekvensene er
katastrofale.
This is England skildrer mennesker
som står alene, både på det politiske og
det følelsesmessige plan. I den forstand
får Margaret Thatchers utsagn en dobbel
betydning.

Hørt på fore-
lesning...
Denne høsten har store
deler av redaksjonen tatt
OPA2. Derfor presenter-
er vi i dette nummeret en
Hansen/Tranøy-spesial av
“hørt på forelesning.“
- Jeg vokste opp under jappetiden. Da ble
folk sugd ut av lesesalen for å jobbe med
å markedsføre solsenger”
- Det er ikke sant at vi ikke kan leve av å
klippe håret på hverandre. Så lenge kine-
serne produserer det vi trenger.
- Du kan ikke slippe en sånn som meg
løs på norsk økonomi, for det ender med
inflasjon, arbeidsløshet...
- Jeg har fått ny telefon. Sønnen min
mener den er femi (mens mobilen ringer
under forelesning)
- Oljedepartementet er fullt av petrofas-
cister
- Vikariater kan slå ut i motivasjon til å
ville bli i jobben, eller som det å være på
vei til noe annet. Nesten det samme som
man legger i en frokost etter en one night
stand.
Bent Sofus Tranøy
- Det er selvfølgelig flere innleggelser
enn utskrivninger. Det kan jo ha noe å
gjøre med at noen dauer (om hvordan
sykehus fungerer)
- Jeg gikk forleden tur med bikkja forbi
en gravlund. Da møtte jeg en bekjent som
sier: ”Jasså, du er på utkikk etter tomt du
også?”
- Den dagen eiendomsmeklerne overtar
gravlundene da er helvete løs (i forbind-
else med privatisering av eiendommer
- Man sier at cognagen er det beste
virkemiddelet av de som ikke nytter (om
bekjempelse av forkjølelse)
Tore Hansen
ZOON POLITIKON 35
Gratulasjoner fra
ansatte ved instituttet
Ordtaket “Bøker gjør folk både vise og galne”
må sies å være definitivt bekreftet. Så mye
visdom, så mye galskap - samlet ved ett eneste
institutt, over bare 50 år. Gratulerer og til lykke
med de neste 50 årene!
Trond Nordby
Statsvitenskap ved UiO er en utrolig
suksesshistorie: et fag hvor de fleste av oss
har studert i USA og brakt med oss faget fra en
meget stor og profesjonalisert kontekst er på
kort tid blitt etablert i Norge, i god konkurranse
med jus og økonomi mht offentlig sektor, hvor
statsvitere nå er mer og mer etterspurt. Men
også forskingsmessig hevder
vi oss meget bra, og ISV er jo faktisk et av
Europas største statsvitenskaplige institutter
og har den ledende status i Norden. - Jeg vil
gratulere med faglig ryddighet og redelighet,
empirisk nøyaktighet og tørr humor - kollegene
og ikke bare faget gjør ISV til en flott
arbeidsplass.
Janne Haaland Matlary
Faget og arbeidsplassen gjør ISV til en
utfordrende og utviklende ramme for forskningen
og formidlingen. Forskningen stiller relevanskrav
til undervisningen og undervisningen stiller
relevanskrav som befrukter forskningen. Dette
skaper spenninger som gjør at arbeidsdagen
aldri blir kjedelig på ISV.
Knut Heidar
Gratulerer så mye med 50-årsjubileet! Det er
vel ikke minst på sin plass med en hyllest til
pionerene i norsk statsvitenskap: De som la
grunnen for og bygde opp det som skulle vise
seg å bli et svært så levedyktig institutt.
Elin Haugsgjerd Allern
Hvis man har levd sunt og jobbet flittig er det
rimelig å forvente at man skal være på høyden
ved fylte 50 år. Man har tilegnet seg visdom
og erfaring, men man har fortsatt energi til
gjennomføre det man har satt seg fore. Det er
en god kombinasjon, noen ville kanskje kalle
det et optimum.
Samtidig skal man være oppmerksom på faren
for å bli konservativ og selvtilfreds. Er man ikke
det, lurer stagnasjonen rett rundt hjørnet.
Gratulerer med dagen, hilsen Bent Sofus
FOTO: Innsendt av gratulantene.