z o o nZZ

P N
oon Politikon nr. 1 2002

o l i t i k o
Studentavis for statsvitenskap nr. 1 2002

Studietur til
Irland

Minister på SV-besøk For engelsk på ISV Tjekkia mot EU- Grunnlovens språk Kalvø på Blindern
medlemskap
Tegnet for Zoon Politikon av Roar Hagen
Zoon Politikon LEDER
utgis av det Machiavelliske Samfund.
Målgruppen er statsvitenskaps-
studenter og andre statsvitenskapelig
interesserte ved Universitetet i Oslo.
ZP kommer ut en gang i semesteret,
med støtte fra Kulturstyret i SiO og
Fagutvalget på statsvitenskap. Avisen
tar for seg dagsaktuelle og relevante
hendelser på faget, samt sosiale til-
stelninger og miljø.

Redaksjonen
Vi går nå inn i en spennende tid. Det nærmer seg eksamen, og
redaktør: Gry Edvardsen
eksamensangsten stiger i takt med temperaturen i solveggen. Slik har
journalister: Hans Christian Kjølseth
det vært siden tidenes morgen; i eksamenstida allierer de vitenskapelig
Bjørn Berg Børresen
ansatte seg med vægudene, og sammen tyner de allerede hardt arbei-
Hildegunn Grødal
dende studenter…
Martin Paulsen
Takket være grunnfagsreformen har det dessuten blitt litt mer spen-
Anders G. Romarheim
nende å være fersk student på statsvitenskap. Aktualitetssymposiet
Odd Utgård
har definitivt inspirert studentene på ny grunnfagsordning til å holde
foto: Gerd Beate Lynegard Wisth
seg i ”lesemodus”. Etter en mannsalder med statsvitenskap ved Uni-
versitet i Oslo er det nærmest ubegripelig at noe liknende ikke har vært
layout: Maiken Sele
tilbudt studentene på lavere grad før. Siden oppslutningen om foredra-
Brynhild Vestad
gene var stor, og studentene var entusiastiske, skal en ikke se bort fra at
ISV gjentar suksessen.
adresse: Zoon Politikon
Det er vel og bra at instituttet i og med aktualitetssymposiet varierer
Moltke Moes v.31
undervisningen, og dermed får studentene til å holde ut litt lenger på
Pb 1097 Blindern
lesesalen. Like viktig er det at ISV derved bidrar til å skape og styrke
0317 Oslo
studentenes samfunnsengasjement. Aktualitetssymposiet gir et viktig
signal om hvordan instituttet vil at studentene skal være. De samfunns-
telefon: 22 85 44 11
engasjerte studentene makter i større grad å se sammenhengen mellom
e-post: zoon-politikon@stv.uio.no
teori og dagsaktuelle politiske hendelser, de deltar altså mer aktivt i sin
trykkeri: Reprografisk Industri A/S egen lærings- og modningsprosess. De vil også være bedre skikket til å
opplag: 600 gå ut i samfunnet fordi de, i tillegg til sin faglige ballast, har evne til å
forside: Ingrid Næser stille kritiske spørsmål til det systemet de er en del av.Instituttet legger
lista høyt for seg selv når de skal følge opp aktualitetssymposiet, og det
skal de også gjøre. La det ikke være noen tvil om at studentenes initiativ
og engasjement er egenskaper som verdsettes, også i akademia.
Innhold
Leder 2 Hørt om forvaltnings-
informatikk? 16
Ekskursjon til den grønne øya 4
Norsk statsvitenskap i en
Aktualitetssymposiet: engelskspråklig verden 17
- Den store vitamininnsprøytinga 6
Artig alvorleg mann 18
Frittalende professor
tilbake ved ISV 8 Hva feiler det grunnloven? 20

IAPSS-konferanse i Slovenia 9 Ekskursjon til Stortinget 21

Bokanmeldelse: Finner tåke- Kronikk: Markedsprinsipper og

fyrsten klarvær utenlands? 10 helsetjenester - kan helse kjøpes
og selges? 24
Tjekkia på vei mot EU-
medlemsskap 12 Kronikk: Bondeviks siste sjanse
til å vise miljømuskler 26
NATO-skepsis i Slovenia 13
«Ut på tur - aldri sur...» 27
Ord mot ord 14
Hva betyr egentlig Zoon Politikon
Friske takter fra Zoon Politicon? 28

I redaksjonen;
Bak fra v. Hildegunn og
Hans Christian.
Foran fra v. Anders,
Gry, Brynhild og Bjørn.
(Maiken, Martin, Odd
og Gerd var ikke tilstede
da bildet ble tatt)
Foto: Alexander Wiken
Lange.
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Forventningene var store da ventet utenfor porten.(Omvisningen var skuffende).
Foto: Rune Arctander
Ekskursjon til den
grønne øya
Snaut tretti lystige og opplagte statsvitere
fra alle nivåer møtte opp på Gardermoen
9. april. Det florerte av forventningsfulle
ansikter som gledet seg til å se Dublin og
Belfast. Fagutvalgets studietur anno 2002
var i ferd med å bli realitet.
Av Anders G. Romarheim
Reisen gikk problemfritt og vi befant oss i kveldingen
på et ungdomsherberge i sentrum av Dublin. Det flotte
etablissementet ble drevet av en gjeng trivelige
”heavyrockere” og var nydelig dekorert med intetsi-
gende tegninger personalet selv hadde fabrikkert. Stats-
viteren er som kjent en meget tilpasningsdyktig orga-
nisme og vi fant oss raskt meget godt til rette.
4
Det sosiale er ofte det man hører mest om når noen
kommer tilbake fra en studietur som dette. Imidlertid
hadde vi et tett og meget interessant faglig program. Vi
besøkte den norske ambassaden, Utenriksdepartemen-
tet, det irske parlamentet og Trinity College for å nevne
noen høydepunkter. Det kulturelle aspekt lå heller ikke
brakk. Enkelte startet sågar hver eneste dag med høyt-
lesning fra W. B. Yeats’ rike poesi. En guidet tur med
små fremføringer av godbiter fra irsk litteratur var også
obligatorisk. Parallelt med denne rundturen gikk det
også en ”quiz” – spørrekonkurranse – der ISVs dele-
gasjon markerte seg meget sterkt; kanskje ikke result-
atmessig, men definitivt rent decibelmessig..
Dublin er en flott by og det manglet ikke på spen-
nende aktiviteter å delta på utenom det oppsatte pro-
grammet. Noen besøkte James Joyce-senteret og na-
sjonalgalleriet, andre gjestet Jameson’s distilleri og
Guinness-bryggeriet, andre igjen fant Dublins shopping-

Dublin, en sen kveld før nachspiel der
”That’s Amore” ble avsunget.
Foto: Glenn Sørgård
strøk interessante og etter hvert også likviditetssvekk-
ende.
En strabasiøs bussferd ventet oss da vi skulle ta oss fra
Dublin og nordover til Belfast. Bussjåføren må ha vært
førstereisgutt og visste hverken opp eller ned på kart,
trafikkregler eller sin egen buss. Vi kjørte mer feil enn
riktig, og hadde det vært landforbindelse til Europa
hadde vi sannsynligvis fortsatt vært på den bussen. Da
bussen til slutt begynte å falle fra hverandre var det to
av de unge statsviterne som stod frem som ”handymen”
ZZoon Politikon nr. 1 2002
og lappet baggasjeluken sammen igjen.
I Belfast var stemningen en ganske annen enn i Dublin.
Folk virket mindre imøtekommende og var nok mer
skeptiske til fremmede enn folket lenger sør på øya.
Imidlertid skal det sies at hvis man først fikk kontakt
med Belfast-folket kom det blide og ytterst gemyttlige
irske lynne raskt frem. Her besøkte vi byens universi-
tet og mellomfagsstudentene kunne glede seg over en
svært eksamensrelevantinnføring i det irske parti-
systemet. I Belfast kom også turens faglige høydepunkt,
dersom man skulle trekke frem en enkelt ting. Vi ble
kjørt inn i selve konfliktområdet av Belfast og fikk en
veldig god orientering om konflikten av mennesker som
lever i den til daglig. Vi fikk se murals –veggmalerier-
med svært militante og politiske motiver og da vi var
ved partiet Sinn Feins egen butikk dukket forsyne meg
lederen Gerry Adams opp. Ingen rakk å ta bilde av
ham, men han er visstnok ikke spesielt glad i ”trigger
happy” pågående fotografer, så det var kanskje like
greit.
En ikke fullt så opplagt, men svært fornøyd gjeng
ankom Gardermoen klokken 23.30 16. April. En
klokke og en mobiltelefon fattigere var en av oss blitt,
men ellers hadde vi lite å klage over. Det var nok godt
å sovne inn i sin egen seng for noen og enhver, selv
om den gamle slageren ”That’s amore” surret rundt
i hodene på deltagerne.

“Du skal høre mye” -

av Bernt Hagtvet

«Statsvitenskap er et alpelandskap av intellektuelle orgasmer!»

«Det skal talent til for å gjøre statsvitenskap kjedelig»

«Jeg tror faktisk det er mulig å holde et temmelig sexy seminar om fylkeskommunen»

«Dette er verdens beste fag, ikke si de til noen, men dette er verdens beste fag!»

«Den evinnelige pensumfetisjismen her i Norge ligner islamsk fundamentalisme!»

5
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Aktualitetssymposiet:

-Den store vitamin-

innsprøytinga
I veke 10 og 11 var det tid for studentane på andre semester grunnfag til å
leggje frå seg dei vanlege pensumbøkene, heve seg over KP og metoden og
fokusere på det studiet vårt eigentleg handlar om, nemleg politikk!
Hovudtema for dei to vekene, ”Politiske system på randen av samanbrot:
Oppløysing og gjenoppbygging,” burde vere nok å bryne seg på.

Av Odd Utgård

”Ideen til opplegget, eit samanhengande fokus på

faktiske hendingar frå eit statsvitskapleg perspek-
tiv, kom i løpet av eit møte vi hadde om den nye
moduleringa i grunnfaget,” seier Raino Malnes. Han
var, saman med Bernt Hagtvet, hovudansvarleg for
planleggjing og gjennomføring av dei to vekene.
”Statsvitskapen handlar jo om politikk, om faktiske
hendingar i verda, og det er flott for studentane å få
prøve seg som analytikarar av kompliserte saker,
saker som ikkje har nokon fasit,” understrekar han.

Dei to vekene vart sette av til førelesingar og semi-
nar om ulike hendingar og teoretiske perspektiv for
å gje både overblikk og djupn i analysa av dei poli-
tiske systema. Bernt Hagtvet tok føre seg Dreyfus-
saka som rysta Frankrike på 1800- så vel som tid-
leg på 1900-talet, Weimar-republikken sitt fall og
akter i den spanske demokratiske historia. Gro
Holm frå NRK heldt eit svært interessant føredrag
om kommunismen sitt fall, og instituttet sin fyrste
professor, Thomas Chr. Wyller, gjekk gjennom dei
dramatiske hendingane i Noreg etter andre verds-
krig, då det norske demokratiet skulle bli gjenreist.
Den mest kjende førelesaren, og kanskje eit høg-
depunkt på symposiet, var likevel Thorvald Stol-
tenberg. Han fortalde med stor autoritet om krigane
Thorvald Stoltenberg imponerte stort
som statsvitar på aktualitetssymposiet.
(foto: Røde Kors)
Thorvald Stoltenberg føreles på symposiet.
Foto: Hans Christian Kjølseth
og konfliktene i samband med oppløysinga av Ju-
goslavia, og vart berre tidvis vart avbroten av ein
ivrig og kunnskapsrik Hagtvet.
I tillegg til desse kasusstudiane, kom fleire meir ge-
nerelle betraktningar fram frå både Hagtvet og Mal-
nes om oppløysing og gjenoppbygging, og Øyvind

6

Østerud la fram mangfoldige betraktningar om
globaliseringa sin komplekse natur. Som
supplment til foredraga, deltok førelesarane også på
seminar med dei som meldte seg på.
”Vi har ikkje fått ein einaste negativ
kommentar frå studentane, heller
tvert imot!”
Det viktigaste for symposiet var likevel studentane,
og det er ikkje usannsynleg at Malnes har eit
dekkjande bilete av inntrykket hos desse når han
seier ”Vi har ikkje fått ein einaste negativ kommen-
tar frå studentane, heller tvert imot!” Kommentarar
frå studentane varierar frå ”fantastisk” til ”veldig nyt-
tig,” og det er å håpe at instituttet vil halde fram med
dette fine tiltaket til studentane i framtida. Det er
særleg inspirerande å få besøk frå andre
utanforståande ressurspersonar frå fagområdet, og
å få møte professorane personleg i puben.
”Det skjer vel litt for lite av denne typen aktivitetar,
og vi vil heilt klart halde fram med tiltaket, så lenge
folk ser det som nyttig, om enn med nokre små
endringar i opplegget rundt seminara, for det fun-
gerte kanskje ikkje heilt etter planen,” kommente-
rer Malnes.
Og for dei som ikkje skal ta att grunnfaget, og som
likevel vil vere med på eit symposium?
-Ting er på gang, i følgje Malnes, så det er berre å
gle seg!
Sagt av Thorvald Stoltenberg:
“Det største bidrag til verdensfreden er at det
bare er 4,5 millioner nordmenn”
“Makten bestemmer moralen, ikke omvendt”
Student i salen:
-Møtte du Tito mange ganger i din tid som
ambassadør i Jugoslavia?
T. Stoltenberg:
-Ja, nei. Du lurer på om Tito møtte _meg_
mange ganger?
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Nixon:
- Statsmann eller skurk?
Watergate skandalen vil for alltid kaste mørke
skygger over USAs tidligere president Richard
Nixon(1913-94). I de senere år har det imidler-
tid blitt gjort visse forsøk på å rehabilitere hans
ettermæle. Dette er ikke lett.
Av Hans Christian Kjølseth.
“Let us begin by commiting ourselves to the truth, to see
it like it is, to find the truth, to speak the truth and to live the
truth”. Disse ordene kom rett ut av Nixons munn under et
valgkampmøte i Miami, 1968. Å leve opp til egne lovna-
der er noe flere politikere enn Nixon har slitt med. Like-
vel, få har et så skittent rykte som Nixon.
“(Nixon is) The kind of politican who would cut down
redwood tree, and then mount the stump and make a
speech on conservation”. Dette saAdlai Stevenson, selv
en høyt respektert politiker fra det Demokraitske partiet.
Karakteristikkene av Nixon har ikke vært nådige. For-
svarerne av Nixon har pekt på hans innsats for å gjøre en
slutt på krigen i Vietnam. Mange har dessuten vist til hans
dyktige diplomati i forhold til Maos isolerte Kina.
Det blir likevel litt feil å framstille han som en freds-
engel. Nixon var villig til å ta i bruk alle midler for
å tvinge kommunistene i Vietnam i kne. I samtaler
med rådgiveren Henry Kissinger skal han ha sagt:
“jeg vil bare at du skal tenke stort, Henry!” Med
stort mente Nixon atombomben.
Stort sett er det som sagt Watergate alle husker
Nixon for. Innbruddet i valgkamplokalene tilhø-
rende opposisjonen, hadde en direkte kommando-
linje helt inn i det hvite hus I ettertid har Nixon
blitt sitert : “When the President does it, that means
that it is not illegal”…
7
ZZoon Politikon nr. 1 2002

Frittalende
professor
tilbake ved
ISV
Å studere statsvitenskap uten historie er som
å studere medisin uten fysiologi sier Bernt
Hagtvet. Instituttet har fått tilbake en av sine
mest frittalende og fargerike karakterer
dette semesteret. Han fikk være ”ringside”
til begivenheter som den 11. september og
det amerikanske presidentvalget året før.
Tilbake ved ISV forteller han at han brøt
nesten ut i krampegråt da han måtte bytte ut
NY Times og komme tilbake til norske
dagsaviser.
Av Anders G. Romarheim
Hvorfor valgte du å dra til Yale, og hva har du
arbeidet med der?
Yale er et meget anerkjent og godt universitet. Jeg
var student der i perioden 1969 – 1975 og har derfor
gode minner og erfaringer fra stedet. Jeg har arbeidet
med to ulike bokprosjekter i løpet av oppholdet, om
Eichmann-saken og sekulariseringsprosesser i mo-
derne samfunn og en bok om norske fritenkere.
Amerikansk utenrikspolitikk og unilateralisme;
hvordan ser du på forholdet mellom disse etter
11. september?
Mange spådde at 11. september ville tvinge USA til å
innse at landet måtte ha en mer multilateral tilnærming
til internasjonal politikk. En stund så det slik ut, men
bare så lenge det tjente USAs interesser. I dag har vi
tvert imot sett en skarp dreining over mot det unilaterale
igjen.
Bernt Hagtvet forklarer ivrig om tiden ved
Yale, amerikansk unilateralisme og
aktualitetssymposiet.
Foto: Gry Edvardsen
Du har vært en sentral skikkelse i gjennomfø-
ringen avaktualitetssymposiet. Hvordan opp-
levde du det?
Det var utbytterikt å arbeide med symposiet sammen
med Raino Malnes, og det frister til gjentakelse.
Oppslutningen gledet oss.
Hva kan konsekvensene av å fjerne examen
philosophicum bli?
Det kan forvandle universitet til en ordinær regional
høyskole. At ex. phil. måtte forsvares mot HF-fa-
kultetet er etter mitt syn absurd. En annen konse-
kvens ville vært at norske studenter ville bli enda
mer barbarer enn de allerede er.
Til sist, hvem tror du vinner fotball-VM?
Nei, den spiller jeg over til Tom Christensen. Chris-
tensen og Egeberg, med sin ekspertise innen
organisasjonsteori, burde for øvrig undersøke hvor-
dan man kan organisere miljøer som skaper kreativ
fotball.

8
 ZZoon Politikon nr. 1 2002
”Origins of terrorism”.
Christensens VM-tips: Hvorfor skjedde angrepene på Manhattan? Ikke
uventet pekte de aller fleste på amerikansk uten-
Bernt Hagtvet anviste oss videre til OPA-fløyen
rikspolitikk, og på gapet mellom fattig og rik i
for å få spådommer om sommerens fotball-VM.
verden. Større vanskeligheter oppsto da man
Professor Tom Christensen sier at han holder
skulle forsøke å definere begrepet terrorisme.
Argentina som favoritt.
”En manns frihetskjemper, er en annen manns
Spansktalende nasjoner er helt klart favoritter på
terrorist” heter det jo. Ikke engang FN har nådd
instituttet, ettersom Knut Andreas Christophersen
noen enighet på en definisjon på begrepet, så
holder en knapp på at Spania endelig skal få full
det ville vel være for mye forlangt av en liten
klaff i et mesterskap.
gruppe studenter skulle klare det kanskje? An-
dre ting som ble drøftet var: - Hvor effektiv har
kampen mot terrorisme vært? Hva med men-
IAPSS-konferanse i neskerettighetene i bekjempelsen av terroris-
Slovenia: men.? Er Islam en trussel mot vesten, eller er
”Good morning terrorism” vesten en trussel mot Islam? Hva har vært
medias rolle midt oppi det hele? Her manglet
Den internasjonale statsvitenskaps-
det ikke på aktuelle problemstillinger…
studentorganisasjonen (IAPSS) arrangerte
i samarbeid med Universitet i Ljubljana
Hva nå IAPSS?
konferansen ”Good morning terrorism”
Konferansen ikke tok sikte på å produsere noe
20.-24.mars. UiO stilte med to deltakere.
endelig sluttdokument, slik at konklusjonene er
Her får du en kort rapport.
kanskje vage og ikke noe til å slå i bordet med.
Etter 4 dagers intensive meningsutvekslinger
Av Hans Christian Kjølseth
føler man seg allikevel atskillig klokere. Den
sosiale biten skal heller ikke undervurderes.
11.september satte en støkk i oss statsvitere.
IAPSS er et fint forum for å bli kjent med kol-
Terrorisme og sikkerhetspolitikk var et selv-
legaer i andre land. Til høsten skal det arrange-
skrevet tema for arrangørene i Slovenia. 30 re-
res generalforsamling i IAPSS i Romania. Det
presentanter fra 12 land deltok på konferansen.
er Universitetet i Bucuresti som for året har
For det meste var det Øst- Europeiske land som
formannskapet i organisasjonen. Foruten år-
var til stede. UiO stilte opp med to ivrige, men
lige konferanser, lager IAPSS også en avis som
urutinerte grunnfagsstudenter, som var mer enn
heter Politikon. Et diskusjonsforum skal også
klare for å løse verdensproblemer. Foruten un-
opprettes. Mer info om IAPSS finner du på
dertegnede, deltok også Håkon Evju. Arbeidet
hjemmesidene: www.iapss.org
foregikk for det meste i workshops. Dessuten
hadde arrangørene invitert en del prominente
forelesere, blant annet sin egen utenriksminis-
ter, for å belyse temaet nærmere.

9
ZZoon Politikon nr. 1 2002

Bokanmeldelse:

Finner tåkefyrsten
klarvær utenlands?

Mannen som Akersgata i sin tid titulerte

som tåkefyrsten, fikk mye juling i tiden
etter boklanseringen av ”Vår sårbare
verden”. Han ble sparket av sine egne,
og endte liggende på kontoret. Alt dette
er historie, hva nå? Svaret ligger i Jag-
lands bok ”Vår sårbare verden”, med
andre ord engasjement internasjonalt.

Av Bjørn Berg Børresen

«En sårbar verden» skrev Jagland etter 11. septem-
ber og valgnederlaget dagen før. Ifølge ham selv er
det en situasjonsrapport som er nedtegnet i all hast
i stedet for å la årene slipe til meningene.
Uansett hvor fort det har gått i svingene kan Jagland
berette mye interessant fra sitt halvannet år som
utenriksminister. Jagland tar til ordet for engasje-
ment i nærings -og kulturlivet på lokalt plan, for slik
å støtte gryende demokratier. Det hører fortiden til
at utenriksstasjonene kun fungerer som lytteposter,
mener han. Og som Norges aktive rolle i den dra-
matiske tiden før Milosevics fall viser, er dette ikke
bare er en ufarlig vei.
Tåkefyrsten slår til igjen!
Jagland skal ikke anklages for ikke å ha visjoner. Den
nye oppgaven er å skape en global velferdsstat. Og
dette ser han på som en videreføring av oppgaven om
å bygge opp den norske velferdsstaten.
Videre argumenterer Jagland for hvorfor Norge bør
bry seg med f.eks. Midtøstenkonflikten. Han viser
til et sitat fra Willy Brandt, og sier at hvis ikke sik-
kerheten i Europa gjelder alle, gjelder den til slutt
ingen. Jaglands omformulering lyder «Europas frem-
tid er Norges fremtid», og legger dette til grunn for
vårt internasjonale engasjement.
Visjonene fortsetter i det han har kalt «velvære og

10

opplevelsessamfunnet». Miljø, kultur og opplevelse
er stikkord for hvordan det norske velferdssamfun-
net bør utvikle seg. I boken trekker Jagland paral-
leller til viktige historiske begivenheter og skisserer
de store linjer. Dette er vel og bra, men enkelte av
begrepene blir framstående som innholdsløse. Det
mangler konkret politikk. Og er det ikke nettopp
det Arbeiderpartiet trenger? For meg sniker det seg
inn en følelse av at «velvære og opplevelses-
samfunnet» er retorikk i samme sjanger som «det
norske hus».
En internasjonal politiker
Den noe uverdige tilbaketredenen Jagland fikk på
hjemmebane, kan føre til noe positivt på den inter-
nasjonale arena. Her kan han slippe unna de verste,
og mest usaklige angrepene fra Akersgata. I boka
får man nemlig også Jaglands egen beskrivelse av
ZZoon Politikon nr. 1 2002
enkelte mediers arbeidsmetoder, og den urimelige
behandlingen av ham her hjemme. Nå har de ende-
lig fått viljen sin; Jens Stoltenberg i førersetet. Men
dette gjelder den trivielle hjemmebanen.
I Midtøsten har vi sett Jagland sitte støttende ved
siden av Arafat i de mest fortvilte situasjoner. Vi ser
en politiker med lang fartstid internasjonalt, bl.a.
gjennom sosialistinternasjonalen. Torbjørn Berntsen
har sagt om Jagland at «hans nettverk av sentrale
aktører på den internasjonale politiske arena over-
gås muligens bare av Thorvald Stoltenberg». Thor-
bjørn Jaglands brennende engasjement kan gjøre
ham til en i rekken av mange markante internasjo-
nale politikere Norge har fostret. Boken «En sårbar
verden» bærer kanskje bud om at tåkefyrsten skal
få revansj?

Studentstipendiater søkes!
Forskningsvirksomheten ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er i hovedsak rettet mot inter-
nasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk. Hvilke interesser, institusjoner og prosesser på-
virker forvaltningen av miljø og naturressurser fra globalt til lokalt nivå? Hvordan kan inter-
nasjonalt samarbeid bidra til å løse eller dempe problemene man står overfor på disse saks-
feltene? Dette er viktige spørsmål i internasjonal og nasjonal politikk hvor statsvitenskapelige
tilnærminger kan yte vesentlige bidrag. FNI er i forskningsfronten på disse områdene. (Mer om
instituttet og temaområder på http://www.fni.no/ .)
FNI ønsker kontakt med hovedfagsstudenter som kan tenke seg å skrive hovedoppgaver innenfor
et av instituttets temaområder. Vi er interessert i studenter som skal begynne med hoved-
oppgaven nå såvel som senere. Som studentstipendiat får du arbeidsplass ved FNI i ett år
etter at planen for oppgaven er godkjent. Du deltar på faglige møter i programgruppene og
søkes mest mulig integrert i relevante forskningsprosjekter. Som regel vil du få en oppnevnt
veileder fra FNI i tillegg til veileder fra universitetet. Du får et stipend på 2900 kr. i måneden.
Oppgaven publiseres av FNI.
Hvis du er interessert i denne muligheten kan du sende en kort skisse (ca 1/2 side) – helst
som e-post – av hva du kan tenke deg å skrive om. Oppgi hvilken fagkombinasjon og hovedfags-
kurs du har, samt karakterene. Vi lover rask respons!
Ønsker du mer informasjon først, kan du ta kontakt med forskningsleder Olav Schram Stokke
(67 11 19 34 eller olav.s.stokke@fni.no).

Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens vei 17, Postboks 326, 1326 Lysaker
Tlf: 67 11 19 00 Fax: 67 11 19 10 E-post: sentralbord@fni.no

11
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Tjekkia på vei mot EU-medlemskap
Svensk husmor: Tjekkiske styresmakter bruker en svensk
husmor som blikkfang på en informasjonsplakat om EU.
Foto: Kathrine Skjølingstad
Informasjonsplakatene om EU finner du sudettyskerne etter andre verdenskrig. Dette var en
overalt i Tsjekkia. Langs motorveien, på t- uttalelse som påkalte vrede særlig hos tyskerne. Ut-
visningen av millioner av sudettyskere, de såkalte
banen, eller på bussen. Allerede fra 2004 Benes dekretene, er et sår som ennå ikke er helt
trer Tsjekkia, hvis alt går som planlagt, inn leget.
i det gode selskap i Brüssel.
Av Hans Christian Kjølseth.
Informasjonsplakatene henviser til det tsjekkisk UDs
sider på Internett. ”Vet du hva det bringer for en
svensk husmor at Sverige er med i EU?” Liknende
plakater, hvor husmoren er byttet ut med en irsk
finansmann, finnes også. Den sittende regjering av
Sosialdemokrater er varme forkjempere av med-
lemskap. Det er også alle de andre partiene, med
unntak av de ”gamle gubbene” i kommunistpartiet.
12
Skjær i sjøen
Atomkraftverket i Temelin, på gren-
sen til Østerrike, har provosert Jürg
Haider. Haider, som mener atom-
kraftverket er en miljørisiko, anty-
det at han ville arbeide for å blok-
kere tsjekkisk medlemskap i EU
om ikke tsjekkerne ville stanse
atomkraftverket. Statsminister
Milos Zeman responderte med å
kalle Haider en nazist. Nå er det
vanskelig å si om Haider og hans
parti vil gjøre alvor av trusselen, og
om det i det hele tatt når frem.
Statsminister Zeman har over den
siste tiden skapt harme i Brüssel
med en serie andre sleivete uttalel-
ser. Han sammenlignet Arafat med
Hitler, og rådet likegodt Israel til å
fordrive palestinerne, slik Tsjekko-
slovakia gjorde i sin tid med
Mitteleuropa!
Det skal nok mer til enn uheldige uttaleser fra stats-
minister Zeman, for å stoppe Tsjekkias tog til Brüssel.
Meningsmålinger viser solid flertall i retning av ja til
EU. Hva er alternativet? Isolasjon?
Tsjekkia er et land med sterke demokratiske tradi-
sjoner. Under mellomkrigstiden holdt tsjekkerne,
anført av Masaryk, fast på demokratiet til tross for
at de fleste landene rundt druknet i fascisme. Fullt
medlemskap i EU vil være den endelige bekreftel-
sen på at man hører hjemme i det gode selskap. En
tabbe du aldri må begå i møte med en tsjekker, er
nemlig å si at de tilhører Øst-Europa. Tsjekkeren
vil riste på hodet og straks arrestere deg:.- Mittel-
europa! Mitteleuropa!
 ZZoon Politikon nr. 1 2002
NATO-skepsis i Slovenia
IAPSS Konferansen ”Good Morning
Terrorism”, arrangert i Ljubljana, bød på
overraskelser. Vertene hadde invitert sin
egen utenriksminister Dmitrij Rupel for
å snakke om terrorisme og sikkerhetspo-
litikk, men hele forelesningen ble sabotert
av studenter som protesterte mot
Slovenias kommende innlemmelse i
NATO. NEI TIL NATO: På universitetet i Ljubljana
skal du ikke gå langt før du blir oppmerksom
Av Hans Christian Kjølseth på NATO-motstanden blant studentene.
Foto: Håkon Evju.

Først tenkte jeg at dette nok bare var en liten lille fjellandet var det faktisk en debatt etter
gruppe radikale studenter ved Universitetet, som selvstendigheten i 1991 om man i det hele tatt
aldeles ikke kunne være representative for noen skulle ha noe militært forsvar. Mange så på Costa
stor andel av Slovenias befolkning. Jeg tok feil. Rica som forbildet, siden det også er en liten stat
NATO-skepsisen stikker dypere enn som så. Den som ikke har hær. Pasifismen synes å være
siste meningsmålingen gjennomført i februar, viste utbredt særlig blant studentene.
en nei-prosent på hele 36,2%. Riktignok er det
fortsatt et flertall for NATO medlemskap på Enighet blant politikerne
44.6%, og andelen ”vet ikke” er nesten 20%.
Med unntak av det høyreradikale, populistpartiet
Hvorfor skepsis? SNS(Slovenias Nasjonalistiske parti) har
alle de politiske partiene NATO-medlemskap som
Hvorfor er skepsisen blant folket så stor til programfestet målsetning. Det er heller ikke
NATO? Vil ikke et NATO-medlemskap sikre planlagt noen folkeavstemning om tilslutningen til
trygghet for slovenerne overfor naboene i Balkan- NATO. Bare om folket klarer å samle et tilstrek-
regionen? Tross alt var jo det tidligere Jugoslavia, kelig antall underskrifter vil dette bli aktuelt.
som Slovenia var en del av, gjennom hele 90-tallet
svært ustabilt. Jeg spør de Slovenske
statsvitenskapsstudentene, og får til svar at folk
flest har minimalt med kunnskap om NATO.
Dessuten; - Mange slovenere reagerte nok på
NATO-bombingen av Serbia i 1999, tross alt var
jo slovenere og serbere landsmenn i over 70 år
.Likevel er nok hovedgrunnen at Slovenia som
NATO medlem vil måtte øke forsvarsbudsjettet
kraftig for å møte NATOs minstekrav. Dette er
tungt å svelge for en del slovenere. I det vakre,

13
ZZoon Politikon nr. 1 2002

Ord
mot
Arbeids- og administrasjonsminister
Victor D. Norman. Ord Professor ved Institutt for Statsvitenskap
Tom Christensen.

Av Bjørn Berg Børresen

I vinter talte Victor D. Norman i Stortinget, hvor han kalte sitt prosjekt med å reorganisere offentlig
sektor for ”Ord til Handling”. I anledning fagkritisk dag på økonomisk institutt rett før påske, var
han invitert til å holde foredrag. Vår administrasjonsminister skal ikke kritiseres for fremførelsen,
for han er en glitrende taler. Men hva med innholdet, er det like glitrende? Zoon Politikon presente-
rer her Normans sentrale argumenter for hva som bør gjøres i offentlig sektor. Samtidig har vi snak-
ket med Tom Christensen, slik at vi kunne få noen kritiske bemerkninger:

I sitt foredrag hevdet Norman at veien å gå er delegering og
desentralisering. Den eneste veien er å gi kommunene mer
makt, og større ansvar. Tjenestetilbudet skal ikke bestem-
mes sentralt. Et skrekkeksempel er helsedepartementets plan
om enerom til alle eldre. Der ble milliarder brukt, men vil alle
eldre ha enerom?
-Dette er en gammel debatt, hvor det finnes både negative
og positive effekter av en slik omorganisering, sier Christen-
sen.
- Debatten har dreid seg om hvorvidt man skal ha nasjonal
standardisering og sikre likebehandling. Spørsmålet koker ned
til i hvilken grad man verdsetter likhet.

Friheten gjør at kommunene selv får velge løsning. Norman
ser for seg et nytt inntektssystem: kommunene skal få friere
rammer og selv kunne påvirke egen inntekt. Det skal bli slutt
på øremerkingen. Inntektssystemet skal bli slik at gode løsnin-
ger premieres.
-Faren ligger i at det kan bli en kamp om å stille løsningene i
mest mulig positivt lys. Det blir lett en kamp mellom konsepter,
der det vil være vanskelig å finne ut hvilke som egentlig er gode,
hevder Christensen.
-Ser man på utviklingen i den siste tiden har det vist seg at
staten har hatt problemer med å slippe øremerkingen. Politi-
kerne sentralt har vanskelig for å slippe bindingen av midlene.
Selv om intensjonen har vært å redusere bindingen, har man de
siste årene heller sett en økning.
Videre ligger det en fare i å slippe kommunene for fritt, da kan
man oppleve en massiv økning i kommunale avgifter. Man har
sett at kutt i skattesystemet, ofte vil føre til økte kommunale
avgifter. Og økte avgifter vil vel ikke noe høyreparti stå for?

14

Og Norman ser for seg at dersom Sørum kommune vel-
ger en god løsning, og Asker en dårlig, så vil innbyggere
flytte fra Asker til Sørum.
Norman ser for seg to sentrale virkemidler. For det første
bør det settes i gang et stort lederutviklingsprogram (pga. av
delegering og desentralisering). Et eksempel er at skolene i
dag ikke har noen profesjonell ledelse.
For det andre bør det utvikles organisasjonsmodeller som
passer for brukernes behov. Dette gjennom flatere struktu-
rer og bistand til organisasjonsutvikling.
I ”Ord til Handling” skriver Norman at han ser for seg ”min-
dre kontrollfokuserte organisasjonsstrukturer”.
ZZoon Politikon nr. 1 2002
-Ikke etter Orderud, kommenterer Christensen muntert.
-Det hele virker som en rørende tro på markedet, på grensen til
naivt. Jeg utelukker likevel ikke at kombinasjonen av tilbud
kan virke attraktivt, se på USA. Det finnes familier som ten-
ker at Stanford er perfekt sted for familien , her får man det
godt som gammel og barna for den beste utdannelsen.
-Men det er viktig å understreke at bildet vil være langt mer
nyansert, det er ingen kommuner som kan være best på alt.
Dessuten forutsetter man en rasjonalitet hos innbyggerne som
sjelden vil være tilstede. Gjør man en sammenligning med f.eks.
kraftmarkedet, så er det kun 6 % av oss som shopper strøm.
Det er få som gidder å hoppe rundt for å spare strøm og bensin.
Det fleste av oss er nok ikke interessert i å holde på slik.
Det vil jo bety en byråkratisering av skolen, er Christensens
første tanke. Og vi snakker her om forholdsvis små enheter, og
lederne i skolen i dag er neppe interessert i disse nye oppga-
vene. Men Christensen ser i hvert fall at noen vil ha nytte av
det. Sentralt nivå kan skaffe seg mer styringsinformasjon fra
skolene. En uprofesjonell skole vil ikke like lett kunne frem-
bringe slik informasjon. På den måten kan sentrale myndighe-
ter bli i stand til å sammenligne skoler, noe som igjen kan gi økt
sentral kontroll.
Det er et paradoks at dette erfaringsmessig vil bety økt
byråkratisering og mer formelt lederskap. Desuten er det kjent
argumentasjon at mellomnivåene må skjæres bort, i den be-
tydning at planlegging og organisering krever for mye folk.
Man må imidlertid huske på at dette er helt nødvendige opp-
gaver i offentlig sektor. At selve tjenesteyteren skal overta slike
oppgaver, kan gå på bekostning av nettopp planlegging og
styring, noe som igjen kan bety økte kostnader. Hvor mange
som skal befinne seg i et slikt mellomsjikt vil bero på et skjønn,
der det ikke finnes noe fasitsvar.
-Det vil være både og. Ofte ser man at delegering og desen-
tralisering blir med retorikken, sier professoren som forsker
på New Public Management Reformer i et komparativt per-
spektiv.
-Det er vanlig å se at resultatet like gjerne er motsatt, nemlig
mer kontroll. Her ligger en dobbelthet. Ved å se til prinsipal-
agent-teorien, kan desentralisering innebære mer kontroll-
orientering, sentrale incentiver og sentral kontroll.
15
ZZoon Politikon nr. 1 2002

Hørt om forvaltnings-
informatikk?

Avdeling for forvaltningsinformatikk er

det få her på SV-huset som har hørt om, og
enda færre vet noe om hva faget dreier seg
om. Kanskje ikke så rart siden de vanker i
samme lokaler som jussen nede på
St.Olavs plass.

Av Bjørn Berg Børresen

Avdeling for forvaltningsinformatikk har hovedfag, Vil du ha spesialkompetanse, velg

et tverrfaglig informatikk grunnfag, og en del etter- forvaltningsinformatikk, sier Jon Bing.
utdanningskurs. Faget tar utgangspunkt i informa-
og stipendiater. Det går kun 10 hovedfagsstudenter
sjonsteknologi i offentlig og privat forvaltning. Stu-
på faget, og det er dermed et lite, og trivelig miljø.
diet er basert på et interfakulært samarbeid mellom
Når så få tar hovedfag, kan også han skrive under
SV, HF, Mat-Nat og jussen. Med et hovedfag får
på at studentene er ettertraktet. Èn årsak til at så få
man en cand.polit-grad.
studerer hovedfag, er at opptaksvilkårer er såpass
spesifikke. For bli tatt opp på hovedfag må du ha
Som forvaltningsinformatiker blir du en spesialist på
studert informatikk, juridiske og samfunnsvitenska-
sammenhenger mellom informatiske, juridiske og
pelige fag. Hvis man ikke på et tidlig stadium har
samfunnsfaglige spørsmål innen moderne forvaltning.
siktet seg inn på forvaltningsinformatikk, er det de
Utdannede kandidater er sentrale innen bl.a. sys-
færreste som har denne fagkombinasjonen.
temutvikling og systemvedlikehold, samt utvikling av
virksomhets –og IT-strategier. I tillegg er faget alene
Bing forteller om opprettelsen av faget. Man så i
om å ha en systemutviklingsmetode for å håndtere
ulike prosjekter at faggrupper ikke klarte å snakke
rettslige spørsmål ved utvikling av edb-systemer i
sammen. Og prosjektorganisering er avhengig nett-
forvaltningen. Tidligere studenter finnes foruten i of-
opp av at folk kan det. Med forvaltningsinformatikk
fentlig forvaltning, også i private konsulentfirmaer.
ville man skape en ny profesjon som hadde kompe-
Det er ikke uvanlig med jobbtilbud før man er ferdig-
tanse på informasjonssystemer, men samtidig for-
utdannet, og arbeidsmarkedet ser lyst ut for dagens
stod andre ”språk”. Den tverrfaglige sammensetnin-
studenter.
gen av faget skulle sørge for dette. Tidligere fantes
kun rettsinformatikk som kombinerer rettsvitenskap
Zoon Politicon tok turen innom, og møtte Jon Bing,
og informatikk. Det nye faget har som sagt en bre-
professor i rettsinformatikk. Hele gjengen på
dere faglig plattform, og en forvaltningsinformatiker
forvaltningsinformatikk var på hyttetur! Bing mente
i en prosjektgruppe kan få folk til å snakke sammen.
at nettopp studentmiljøet var noe å fremheve. Her
er alle på samme gulv, både studenter, professorer

16

Norsk statsvitenskap i en
engelskspråklig verden
Språkmektige Janne Haaland Matlary ivrer for
å gjøre ISV mer tilgjengelig for utenlandske
studenter og anbefaler norske studenter å
skrive på engelsk. Foto: Gerd B. L. Wisth
Førsteamanuensis Janne Haaland Matlary
ved ISV har en bred erfaring fra interna-
sjonal politikk både praktisk og teoretisk,
og holder for tiden to hovedfagskurs på en-
gelsk. ZP tok en prat med henne for å høre
hvorfor engelsk har en så sentral plass i
statsvitenskapen.
Av Martin Paulsen
-Faktisk foretrekker jeg å undervise på engelsk, sier
Matlary, som snakker både engelsk, tysk, fransk
og spansk.
- Da slipper jeg problemet med å oversette de en-
gelske fagtermene til norsk, og når man hele tiden
ZZoon Politikon nr. 1 2002
leser faglitteratur på engelsk føles det mer naturlig
også å forelese på engelsk.
Men er det ikke viktig å oversette disse begrepene
til norsk da?
-Jo, det kan man si, men samtidig er mange av dem
hentet fra en amerikansk sammenheng, og de lar
seg ikke umiddelbart overføre til norske eller euro-
peiske forhold. Civil society er ett eksempel på et
uttrykk som er hentet fra en amerikansk virkelighet,
og som ikke nødvendigvis vil få den samme betyd-
ningen på norsk. Faget statsvitenskap er i det hele
tatt svært preget av sitt angloamerikanske opphav,
noe som ikke bare virker inn på faguttrykkene, men
også måten man tenker på.
Hvorfor er det nødvendig at mye av undervisningen
foregår på engelsk?
-Jeg mener at vi gir ISV et mer internasjonalt preg
ved å legge forholdene til rette for utenlandske stu-
denter, og det arbeidet er viktig for meg. Dette inne-
bærer at man må arrangere hovedfagskurs på en-
gelsk.
For tiden har man hvert semester 4-5 hovedfags-
kurs på engelsk, men denne andelen vil i følge
Matlary øke. Selv planlegger hun for tiden enda et
engelskspråklig hovedfagskurs, i samarbeid med
nyansatte Bjørn Tore Godal.
-Jeg opplever ikke at de studentene som følger mine
hovedfagskurs har noen problemer med at under-
visningen foregår på engelsk. Mange av dem har
tatt deler av sin utdanning i utlandet, og de som vel-
ger å levere oppgaver på engelsk står sterkt når de
skal søke jobb etter endt hovedfag.
17
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Are Kalvø trivs godt på Blindern så lenge han ikkje treng å vere på lesesalen.
Alle Foto: Gerd B. L. Wisth
Artig alvorleg mann
Av Hildegunn Grødal
Klynga av oppmøtte menneske lener seg
forventningsfullt tilbake i påvente av nye
ting å le av. Are Kalvø er på besøk på
Akademika, og etter ein frisk gjennom-
gang av Bibelen 2, er det endeleg vår tur
til å slå av ein prat med moromannen frå
Sunnmøre. Det vart berre eitt år med
statsvitenskap, men Kalvø har ikkje min-
dre interesse for politikk av den grunn.
18
Korleis er det å vere tilbake på Blindern?
-Kvar gong eg er på besøk her, angrar eg på at eg
ikkje berre blei her i ein sju-åtte år. Det er veldig
hyggeleg å spasere inn på dei opne plassane - der
ein ikkje ser lesesalar!
Are Kalvø har eit traumatisk forhold til lesesalar. Det
fungerte berre ikkje. Som ung studerte Kalvø stats-
vitenskap (noko som kanskje ikkje var så artig som
han hadde trudd) på Blindern. Med eit grunnfag her,
eit i kunsthistorie og mellomfag i sosiologi, har han
sidan levd av å få folk til å flire.
- Kunsthistorie tok eg vel eigentleg berre for å ha ein

grad å slå i bordet med under familiemiddagar. Alle
bøkene fekk eg lånt av ein kamerat, og forelesing-
ane starta kvart over åtte om morgonen, så eg kunne
bruke resten av dagen til noko anna.
Du er veldig engasjert?
-Eg er engasjert i mykje rart,
og er samtidig veldig glad for
at det går an å få utløp for en-
gasjementet og kommentere
samfunnet på ein slik måte som
eg gjer.
Det ligg mykje alvor i det du
skriv. Trur du at humor og ironi
i nokre tilfelle kan få bodska-
pen enda betre fram?
-Alt er vel ikkje meint like
alvorleg, men alle bøkene mine
har ein eller fleire seriøse
intensjonar i tillegg til humoren.
Det er ein verdi i seg sjølv å
prøve å formidle gjennom hu-
mor, for det verkar på ein
annan måte enn alvorlege tek-
star og appellerar til noko anna
enn fornuften. Likevel er det
bra at vi har begge deler, både
alvor og humor. Det er ikkje
eit poeng at alle skal gå rundt
og vere artige.
Er du ein del av den såkalla
ironigenerasjonen?
- Eg har aldri heilt skjønt kva det er, men det er eg
sikkert. Ironien blei jo ikkje funnen opp no nyleg.
Den “ironiske distansen” er ikkje noko så kaldt og
jævleg som det høyres ut som, og eg trur at den yn-
gre generasjonen har eit meir sunt og avslappa for-
hold til kva dei blir servert frå TV, radio, aviser og
maktmenneske. Det var den forrige generasjonen
som hadde eit sjukt forhold til fjernsynsmediet. Dei
avlyste møte og snakka om Alexis som om ho var
ein verkeleg person. Totalt uironske.
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Du har imitert fleire norske politikarar, er det
ein takknemleg jobb?
-Politikarane synes stort sett det berre er festleg, i
alle fall så skjønar dei at det er det dei skal synes.
Som alle andre er jo politikarar også sjølvopptekne,
og sett nok pris på at det er
nokon som orkar å legge ar-
beid i å tulle med dei. Det er
ikkje noko mål at politikarar
skal bli irriterte, men heller at
publikum skal få eit anna syn
på politikarane. Eg har ikkje
noko i mot politikarar. Eg er
heller imponert over at dei
orkar.
Favorittpolitikar å parodi-
ere?
-Eg har hatt veldig mykje
glede av å parodiere Valgerd
Svarstad Haugland og Kjell
Magne Bondevik. Det finst i
norsk politikk relativt få heilt
krystallklåre sjølvmotseiingar.
Som vi snakka om allereie
den gongen eg gjekk på
statsvitenskap, så er jo skil-
lelinjene i ferd med å bli viska
ut, og dei er den politiske sa-
tiren avhengig av. Det nye
KrF har nokre slike
sjølvmotseiingar i seg. Det
gjer dei takknemlege å pa-
rodiere, og ein bør parodi-
ere dei. Eg synes det er grunnleggande pinleg å ha
eit regjeringsparti i år 2002, som på enkelte om-
råde er moderne og pragmatiske, men som ikkje
under noko høve kan seie at folk må få lov til vere
homofile.
Kor lenge skal du halde på?
- Det er ein fantastisk ting å leve av og eg kjem til å
halde på så lenge eg føler eg har noko å komme
med. Så får eg håpe at nokon seier i frå når det er
nok.
Du har jo ein Cand.mag-grad å falle tilbake på.
-Jau da, eg har jo det.
19
ZZoon Politikon nr. 1 2002
Hva feiler det grunnloven?
Finn-Erik Vinje brenner for Grunnlovens
språklige renhet. Foto: Gerd B. L. Wisth
Sprogforsker Finn-Erik Vinje har i sin
nye Bok, ”Frihetens palladium – i språk-
lig belysning”, sett nærmere paa Sproget
i Kongeriget Norges Grundlov, og fundet
meget at utsette paa Retskrivningen.
Av Martin Paulsen
Finn-Erik Vinje har lenge irritert seg over stadige
språkfeil i nye grunnlovsforslag. På bakgrunn av
hans mange kritiske innspill ble han i fjor høst an-
satt av Stortinget for å foreta en språklig gjen-
nomgang av Grunnloven.
-Jeg trivdes svært godt på Stortinget, sier Vinje.
– Servicen var glimrende, og maten i kantina
var både god og billig.
Språklig revisjon av Grunnloven i 1903
Arbeidet resulterte altså i en bok, hvor Vinje ser
20
nærmere på de språklige sidene ved Grunnlovens
historie. Den mest gjennomgående språklige end-
ringen kom i 1903, da Stortingets kontor opp-
graderte Grunnloven til et språk som på den ti-
den var konservativt, men likevel mer moderne
enn språket fra 1814. Det er denne språknormen
som gjelder for Grunnloven i dag, og som skal
brukes når man forfatter forslag til grunnlovs-
endringer.
Nettopp denne språknormen fra 1903 volder
imidlertid store problemer for moderne nordmenn.
Derfor har det i løpet av de snart hundre årene
som er gått siden 1903 sneket seg inn mange feil
i ulike Grunnlovsparagrafer. Det er disse feilene
Vinje vil til livs når han i slutten av sin bok pre-
senterer fem ulike handlingsalternativer for en
språklig revisjon av Grunnloven, nå hundre år
etter den forrige.
-Det beste alternativet er nok å oppdatere Grunn-
lovens språk til norsk skriftstandard fra mellom-
krigstiden. På den måten vil Grunnloven beholde
noe av sitt ærbødige preg, samtidig som den blir
lettere å lese, ved at man fjerner kongruensbøying
av verb og stor forbokstav for substantiver.
Vinje innrømmer at en språklig revisjon ikke er
helt uproblematisk, fordi språklige endringer vil
kunne berøre lovens innhold på en måte som kre-
ver juridiske så vel som filologiske diskusjoner.
Dette reiser også spørsmål om det er mulig å
gjennomføre en språklig revisjon med et enkelt
stortingsvedtak, slik man har presedens for fra
1903, eller om man er nødt til å gjøre vedtak i to
stortingsperioder, slik regelen er for andre typer
endringer i Grunnloven.
Vinjes bok godt mottatt på Stortinget
På Stortingets kontor blir Vinjes arbeid godt mot-
tatt av assisterende stortingsdirektør Oddvar
Overå.
-Grammatiske feil i Grunnloven er nok ikke noe
demokratisk problem, men Grunnloven er tross
alt et nasjonalt symbol, som bør ha en ren og
konsistent språkdrakt.
 ZZoon Politikon nr. 1 2002
Overå er mer skeptisk enn Vinje når det gjelder
mulighetene for å gjennomføre en språklig revi-
dering av Grunnloven uten vedtak i to storting-
sperioder, men påpeker at Vinjes bok kommer
ut til rett tid.
“Det finnes mange Ayatollah Khomeinier
-En stortingskomité ledet av tidligere stortings-
langs bibelbeltet på vestlandet!”
president Kirsti Kolle Grøndal ser nå på behovet
for en grunnlovskommisjon som skal se nærmere
Trond Nordby
på Grunnloven som helhet. Man vurderer blant
annet å skrive parlamentarismen inn i Grunnlo-
ven.
Stortinget skal ta stilling til Kolle-komiteens for-
slag i løpet av inneværende sesjon. Dersom man
vedtar å opprette en grunnlovskommisjon vil det
kunne være aktuelt å utarbeide en ny standard
for språket i Grunnloven.

Ekskursjon til Stortinget

Ekskursjon til Stortinget.

Av Odd Utgård

Torsdag 11. april var grunnfagsstudentane til
Trond Nordby, såvel som andre interesserte,
inviterte til ekskursjon på Stortinget i regi av
Nordby sjølv og fagutvalet på instituttet. I
strålande sol brukte nesten 80 studentar mykje
av dagen på Løvebakken og området rundt, og
ein fekk ta del i ein diskusjon mellom Håkon
Blankenborg frå Ap og Åslaug Haga frå Sp.
Diskusjonen handla om Noreg sitt forhold til EU
og EØS, og partitilslutningane hindra iallfall ikkje
at det var usemje på det området. Også
studentane kom med innspel og spørsmål, utan
at politikarane vart tvinga på defensiven.
Etter diskusjonen var det tid for kyndig omvising
i salar og gangar, og det er alltid nyttig å vite litt
om arkitekturen på Stortinget om eksamensnervar
skulle slå til i mai.. Det var ingen tvil om at iallfall
ein av omvisarane hadde gått hovudfag på
insituttet, så det er kanskje håp for alle?
Etter omvisinga samla folk seg til pizza og pils, og
sjølv om den lange dagen på Løvebakken hadde
krevd sine krefter, var alle klare for fleire dagar
der. Takk til Trond Nordby for initiativet og til
fagutvalet for gjennomføring av ekskursjonen!

21
ZZoon Politikon nr. 1 2002

22 22

Markedsprinsipper og helsetjenester
– kan helse kjøpes og selges?
Fra 1.1.2002 har staten overtatt eierskapet til de
fylkeskommunale sykehusene, og dermed også
ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer
en omlegging av hvordan vårt helsevesen organiseres
og finansieres. Kravet om en reform har kommet i
takt med at ventelistene har økt, samtidig som vi
opplever økte forventninger til vår egen helse. Et liv
uten fysisk eller psykisk smerte er idealet. Hensikten
med reformen er da også å bedre effektiviteten og
ressursutnyttelsen i helsevesenet. Dette er tenkt gjort
med en innføring av markedsprinsipper i
helsetjenesten; denne skal organiseres gjennom en
stykkprisfinansiering. 50% av tilskuddet tilflyter hvert
helseforetak på denne måten, resten kommer som
driftstilskudd. Hver tjeneste betales ut fra et
tabellsystem med diagnosegrupper. Jo flere pasienter
som behandles, jo mer penger til sykehuset. Dette
skal sikre økt konkurranse om pasientene og slik gi
et bedre og billigere tilbud. Dette kunne vært en grei
måte å organisere verden på hvis alle pasienter bare
fikk f.eks. halsbetennelse. Diagnosen er enkel å stille,
behandlingen er kjent og de fleste pasienter kan
behandles på samme måte. Men verden er ikke
enkel! Sammensatte lidelser er regelen snarere enn
unntaket. Halsbetennelser er greit, mens f.eks.
forebygging av osteoporose vil kreve for mange
konsultasjoner uten sikker gevinst. Tid med pasienten
vil ikke belønnes i et slikt system. Jo raskre du får
vite din kreftprognose, jo mer økonomisk.
Hvis hensikten med reformen er å korte ventelistene,
kan dette være effektiv medisin. Men jeg ser for
23
ZZoon Politikon nr. 1 2002
meg store bivirkninger. Hittil har forholdet mellom
lege og pasient vært bygd på tillit, hvor pasienten
har tillit til at legen vil pasientens beste. I møte med
sykdom er vi sårbare, og vår svakhet kan utnyttes.
De mest syke har minst mulighet til å skaffe seg
oversikt over de ulike helsetilbudene. Hva hvis legens
forslag bunner i økonomiske motiver? Hvem skal
jeg da støtte meg på? Kanskje er det ikke bare
legemiddelindustrien som i dag truer legers
objektivitet?
Også i andre land har markedsprinsipper fått innpass
i helsesektoren. USA har gjennomført dette systemet
i størst utstrekning. I England ble det såkalte ”indre
marked” innført i 1991, og Tony Blair gikk i 1997
til valg på en reversering av prosessen (White Paper).
Kvaliteten på helsetjenestene ble opplevd som
dårligere enn før reformen. Administrasjonsutgiftene
hadde økt med 105 %.
Hvis jeg er et sykehus, og staten er min lege, så vil
jeg bare si: Jeg føler meg misforstått og feilbehandlet,
ja sogar overbehandlet. Denne medisinen gir meg
bare nye plager.
MARI ASPHJELL BJØRNAAS,
MEDISINSTUDENT
23
ZZoon Politikon nr. 1 2002

24 25

Bondeviks siste sjanse til å vise
miljømuskler
Snøhvit-saken var en av de vanskeligste nøttene Sem-
kameratene sto overfor da de skulle danne en ny
regjering. Kristelig Folkeparti hadde så langt vært svært
skeptiske til det første planlagte olje- og gassprosjektet
i Barentshavet. Kompromisset ble at Snøhvit skulle
bygges, men resten av Barentshavet skulle ikke røres
før det var gjennomført en konsekvensutredning av hele
området. Regjeringen ville også vurdere petroleumsfrie
fiskerisoner fra Lofoten og nordover.
I utgangspunktet var dette en sak der det burde vært
lett for Bondevik 2 å framstå som en ansvarlig regjering,
med hensikt å gjøre det beste for miljøet. Det må
kvalifiserte vurderinger til når en skal veie konflikten
mellom petroleumsnæringen og Norges nest største
eksportnæring; fiskeriene. Bondevik presenterte sin
framdriftsplan for konsekvensutredningen i
Havmiljømeldingen som ble lagt fram i mars. Etter at
innholdet av denne ble kjent har ikke KrF mye
miljøtroverdighet igjen å klamre seg til.
Olje- og Energidepartementet (OED), som har fått
ansvaret for konsekvensutredningen, har raskt slått fast
at det vil ta i underkant av ett år å gjennomføre hele
utredningen. Dette til tross for at det p.r. i dag ikke er
forsket på konsekvensene av helårsvirksomhet. OED
argumenterer med at det så langt er brukt mer enn 500
millioner på forskning i Barentshavet, uten at de kan
redegjøre for hvor de har hentet dette tallet. De fleste
utredninger som er gjort er også laget av
oljenæringen.
25
ZZoon Politikon nr. 1 2002
En samlet miljøekspertise har advart mot en bit for
bitutbygging av Barentshavet. De mener at det trengs
ny forskning som ser på konsekvensene av
helårsvirksomhet og som tar høyde for dagens forhold
og dagens kunnskap.
Det finnes en grunn til å framskynde denne prosessen.
Vinteren 2001 ble det gjort et oljefunn like ved Snøhvit,
oljefeltet Goliat. Det italienske oljeselskapet Agip
planlegger å legge fram plan for utbygging og drift av
dette oljefeltet allerede mars 2003. KrF gav Snøhvit i
forhandlingene for å få konsekvensutredning og
petroleumsfrie fiskerisoner, nå gir de etter på alle
punkter.
Så langt har det ikke blitt tatt hensyn til fiskeri- og
miljøinteresser i utformingen av petroleums-politikken.
Bondevik 2 har muligheten til å gjøre noe med dette ved å
innførepetroleumsfriefiskerisoner.IHavmiljømeldingenstår
det at det skal innføres petroleumsfrie fiskerisoner bare der
deterheltumuligåkombinerepetroleum-ogfiskerinæring.
Bondevik vil stå skulder ved skulder med oljenæringen,
kraftsosialistene og alle andre krefter som jobber for at
hensynet til miljø og føre-var-tankegang ikke skal være
med på å lage premissene for næringspolitikken i Norge.
Oljenæringens kameler kommer galopperende mot
Bondeviks vidåpne munn.
ANE H. KISMUL,
NESTLEDER I NATUR OG UNGDOM
25
ZZoon Politikon nr. 1 2002

26 26
 ZZoon Politikon nr. 1 2002
”Ut på tur (det burde selvfølgelig vært en IP-KP-OPA-PT-TP,

- aldri sur….” men det var det dessverre ikke denne gang). De litt
eldre kyllingene kunne bare konstatere at det ikke
er størrelsen det kommer ann på og den minste vant
Tekst&foto: Katrie Holden og Gerd B.L.Wisth til liten jubel.

…. sa Harald og alle de små kyllingene trippet Det ble anledning til flere familie-leker og streker på
pliktoppfyllende etter hanefar. Etter et par timer kveldene, og det var mange interessante og artige
begynte kyllingene å innse at Haralds begrep om diskusjoner siden alle mulige politiske og seksuelle
tur er å gå så fort, så bratt og så langt som mulig legninger og bekledninger var representert. Mens so-
inn til hytta i skogen. Litt for langt fikk spesielt de len fortsatt var oppe ble pølsene grillet og vannene
kyllingene som utforsket og
først kom til Børretzen
hytta kl 2 om sunget. Det
morgenen etter hersket ro
hvileløs vand- og fred og
ring i stum- ingen eksa-
mende mørket mens-fare
ettertrykkelig og alle de
merke. I den mange kyl-
anledning skal lingen kunne
det sies at det overrask-
som er så fint ende kon-
med kyllinger statere at det
er at de ikke er faktisk var
redd for mør- Det ble både pølsegrilling og ved-golf i beste villmarksånd. litt deilig å
ket så lenge skifte ut kor-
ingen andre er det… og da sier det seg kanskje ridor-luften med moseog brent bål.
selv hva som ikke er så fint med kyllinger?
Tilbaketuren var merkelig nok like lang og like bratt
Uansett var det bare fryd og gammen da hele (?), men denne gangen brukte kyllingene ikke mer
kyllingflokken var samlet i den varme hytta, med enn halve tiden der de trippet av gårde i rask gange.
noen øl ved siden av og ”Simon and Garfunkle” Rullende på t-banen kunne det fornøyd konstateres
murrende i bakgrunnen. Hanefar var svært fornøyd to nye fregner, tre mer kilo og desto flere hemligheter.
med å ha alle på plass og passet villig vekk på både Så det så!
ved- og øl-forskyninger til sine slitne små. Kyllinger
er noen vesner med liten forstand så noe kollokvie
ble det (dessverre?) ikke tid til, men de små grå
fikk likevel store utfordringer da TP ble dratt fram

27 27
Friske takter fra Zoon Politicon?

Denne kjekkasen kunne du opplevd på

konsert i Hannover.

Av Brynhild Vestad

Zoon Politicon har trolig latt seg inspirere av vårt

Legg merke velklingende navn! Om det er andre fellestrekk mellom
til frekk ZP- statsvitenskapavisa og og de tyske musikantene, skal
logo! forløbig være uvisst. Guttene har forøvrig en visuell godsak
av en hjemmeside, lekker fanside inkludert, på:
http://home.t-online.de/home/zoonpoliticon/

Zoon Politikon kan desverre ikke komme med noen

anmeldelse av platene da dette inntil videre er ukjente takter
for oss. Men, “vi glær oss” te å hør dæm, ja.

Hva betyr egentlig Zoon Politikon?

Av Maiken Sele

Har du lurt på det? Vi spurte flere tidligere redaksjonsmedlemmer og andre statsvitenskapstudenter, men
ingen visste. De hadde tydeligvis ikke vært nysjerrige nok til å finne det ut heller. Flere hadde tenkt at det var
Zoom Politikon, som skulle bety fokus på politikk.
Her får du svaret - Zoon Politikon er et begrep som stammer fra den greske tenkeren og dikteren
Aristoteles. Det betyr det sosiale eller det politiske vesen. Noen har også oversatt det til “social animal” og
“City Beast”.Andre store menn som brukte begrepet var blant andre Marx, og opptatt av produksjon som
han var, uttalte han “Men who every day remake their own life in the process of production can do so only in
association with others. This is what makes man a zoon politicon”.
Å ha en studentavis ved dette navn er vi ikke de første som har tenkt på - Det fantes nemlig en studentavis
som het Zoon Politicon i tidligereYugoslavia, som ble stiftet av den lokale mediepersonligheten Davor Glavas,
som nå er ‘kjendis’ i Kroatia. I tillegg er Zoon Politikon- Statskundskabens Principper et kurs på Universitetet
i Århus, og på University of WesternAustralia har de en pris for studenter som utmerker seg som heter det
samme. Så vet dere det.