Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Byradsavdeling for byutvikling Radhuset 0037 OSLO Daeg 8 JAM 2011 Dares ref Varref(slsn) 20091398658. Saisbe Atkins: $36.1 Opps alld ved henvendlse Byggeplass: AMMERUDVEIEN 300, Eiendom: 94/7 Tiltakstype: Steinbrudd Tiltaksart: Vesentlig terrenginngrep REGULERINGSMESSIGE FORHOLD — AMMERUDVEIEN 300 -HUKEN PUKKVERK Plan- og bygningsetaten har mottatt anmodning om & kommentere pastandene fra advokat Ole Laken av 21.12.2010 og & gi en juridisk utredning om hvorvidt videre steinuttak er reguleringsstridig, Reguleringsplan S-1014 er stadfestet 3.1 1.1962 i henhold til §27 i lov om bygningsvesenet av 22.2.1924 Den er inntegnet pa kart slik den ble vedtatt av kommunestyret 16.2.1961. Dette plankartet angir to arealbruksformal pa to ulike steder, riktignok uten formalsgrense mellom asfaltverk og steinbrudd. Planen cr rettslig bindende. Tekst p& plankart og tegnforklaring er like rettslig bindende som eventuelle bestemmelser. Plan- og bygningsetaten legger til grunn at den tekstlige plasseringen pa plankartet er bindende og justerer dermed vart syn pa dette i forhold tl vart brev av 20.12.2010. Sondre del av Huken har etablert asfaltverk. som angitt pa reguleringskartet og drevet uttak av stein pa de arealer som er avsatt til dette formalet pa reguleringsplan S-1014. Plan- og bygningsetaten deler ikke advokat Lokens tolkning av saksfremstillingen til bystyremotet 12.03.1971. Det fremgar av innstillingen at: "/ 1967 fremsatte veivesenet forslag om en utvidelse av stenbruddsomrédet fordi man da pa det neermeste hadde sprengt ut det som la innenfor reguleringsplanen av 1962.” I dette utsagnet ligger en forstielse av at reguleringsplanen av 1962 oppstilite klare grenser for hvor mye masser som kunne sprenges ut, og at denne grensen s& godt som var nidd, Behovet for uttak av mer steinmasse nedvendiggjorde en avklaring fra Bystyret om hvorvidt det var jelse av Huken mot nord. Veivesenet uttrykte et onske om denne losningen da det ikke tmessig okonomisk & "sprenge seg et sjikt dypere”. Som folge av et anske om a flytte driften bort fra ny bebyggelse i omrédet, ble losningen med utvide feltet med ny regulering valgt. Innstillingen til Bystyret og videre gang i saken tyder pa at det ble foretatt et valg av betingelser for videre drift av Huken, med hensyn til hvor og hvordan utgravingen skulle skje. Det synes klart at det var en forstdelse av at ytterligere uttak av et sjikt i sorenden var uonsket og det ble derfor innstilt mot at Bystyret apnet for uutgraving mot nord. Det har i lopet av disse 30-40 arene ikke blitt sprengt ut masser i denne delen av Huken og kotehoyden har ligget fast pa 198 som gir en naturlig overgang til tilkjorselsvei og naboeiendommene. Plan-og bygningsetaten —Besoksadresse Sentralbord 02 180 Bankgiro: 6003.05 58920 Vahl gate 1, 0187 Oslo Kundesenteret: 23 49 1000 Orgar:971 040 823 MVA ks 364 Sentrum Telefaks: 2349 1001 (0102 Oslo worw.pbecslokommuneso E-post: postmottak@pbe.cslokommune:noSaksnr: 200913986-58 Holdepunkter for at dette var intensjonen bak ny reguleringsplan, og forutsetninger for den videre driften av Huken, fremgar av Miljoverndepartementets stadfestelse av Oslo kommunestyres vedtak av 04.11.1971 (ny reguleringsplan S- 1859). Det fremgar av departementets uttalelse at: ”...Gjenstdéende artier og fjellskjermer i den sorlige del-av det tidligere regulerte omradet mé derfor ikke sprenges bort.” Departementet presiserer her at det ikke tas ut mer masse i sorenden. Videre fremgar det at: "Av hensyn til omrddets fremtidige utnyttelse til andre formal, bor en ikke sprenge seg dypere ned erm til cote 227”. | reguleringsplanen er imidlertid nedre kote fastsatt til 213. Det synes klart at departementet har onsket & begrense skadevirkningene pa omradene rundt ved & regulere dybden av uttakene i Huken. Ilys av disse uttalelsene synes det gitt at sorenden som allerede er gravd helt ned til kote+ 198 vurderes uttomt. Plan- og bygningsetaten kan etter dette ikke se at reguleringsplan S-1014 apner for ytterligere masseuttak ved gienopptakelse av dri Som folge av overfor nevnte vurderer etaten at dersom driften i sarenden skal gjenopptas, vil dette kreve soknadsbehandling etter dagens regelverk jf plan- og bygningslovens § 20-1 forste ledd bokstav k:” Med ‘mindre annet fremgar ar $§ 20-3 og 20-4 mé folgende tiltak, pé eller i grunnen, i vassdrag eller i sjeomrdder, ikke uifores uten at soknad, og eventuelt soknad om dispensasjon, pa forhéind er send kommunen, og den deretter har gitttillatelse, k) vesentlig terrenginngrep.” Reguleringsplan S-1859 Iden nye reguleringen, S-1859, legges klare premisser for uttakene. Det er innregulerte kotehayder for uttak. Det er gitt en "silehayde” pi kote + 213 som ogsd i dag danner gulvet i steinbruddet. Videre er regulert nivaer pa kote+ 227, 248 og 270 og hellingsvinkel pa 1-1,5 pa uttakene. I overgangssonen mellom steinbruddet og marka er det regulert inn et 50 meter bredt parkbelte. Etter vedtaket av S-1859, 05.06.1973, bortfaller alle muligheter for uttak til lavere kotehayder innenfor planavgrensningen for S-1014 og etaten anser at videre uttak i sondre del opphorte som folge av vedtaket av S-1859. Behov for omregulering Da begge reguleringsplanene er gjennomfort er det behov for omregulering i henhold til plan- og bygningsloven §12-1: "Kommunestyret skal sorge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de omrdder i kommunen hvor dette folger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for d sikre forsvarlig planavklaring og giennomforing av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forkoid til private og offentlige interesser. For gjennomforing av storre bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan fa vesentlige virkninger for miljo og samfunn, kreves det reguleringsplan." Ulovlige uttak Det er regulert et 50 meter bredt parkbelte rund steinbruddet. Videre er det regulert skra sprengningsflater med avtrapping pa 4 nivaer. Salehoyden, eller bunnen i steinbruddet er regulert til kote+ 213. Skratt opp fra dette nivdet, 21 meter utenfor ligger neste niva pa kote+ 227. Skratt opp og 31,5 meter utenfor dette er neste niva pa kote+248. Til slut ligger naturlig niva i marka ved begynnelsen av regulert parkbelte pa kote+ 270. Salehoyden pa kote+ 213 er nd utsprengt 60 meter ut over regulert niva. Nivaet pa kote+ 227 er mot nord sprengt ut 80 meter lenger inn i terrenget utenfor regulert grense og videre 30 meter ut i regulert parkbelte Nivaet pi kote +248 er sprengt ut forbi parkbelte og bortimot 20 meter ut i marka. Det vedlegges et lengdesnitt som viser forholdet. Ogsé langs estsiden av steinbruddet er sdlen i bruddet, kote+ 213 sprengt 660 meter lenger ut enn regulert.‘Saksnr: 200913986-58. Side 3 av 3 Allerede i 1998 var det tatt ut masser i parkbeltet og ut i marka i kote+ 248. Mens nivdene kote + 227 og kotet 213 er ifalge flyfoto tatt ut etter dette. Sprengingsarbeidene er ogsé utfort i strid med regulerte hellingsvinkler uten at det er sokt dispensasjon fra reguleringen. Asfaltproduksjonen Mellomlagring eller deponering av asfalt er aldri vurdert av etaten fordi etaten ikke p& noe tidspunkt har mottatt noen soknad om dette. Konklusjon Etaten opprettholder séledes var konklusjon i brev av 20.12.2010. Med unntak av mindre justeringer i trad med Miljoverndepartementets henstillinger pa sondre del, forutsetter videre uttak innenfor begge reguleringsomréder omregulering, soknad til bygningsmyndighetene samt vurdering i forhold til Markaloven bide pa regulerings- og byggesoknadsstadiet. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Teknisk fagavdeling ‘gp, spine Gwithilel fe Vibe Tor Valstad etatsdirektor avdelingsdirektor ‘Vedlagt snitt som viser regulerte uttaksgrenser og hvor mye som er tatt ut i dag. Kopi til Oslo Vei AS, v/Amt Ronning, Uclandsgate 85, 0462 OSLO, arnt.ronning@oslovei.no Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO, postmottak@fmoa.no Klima- og forurensingsdirektoratet, v/Havard Holm, Boks 8100 Dep, 0032 OSLO