SEMESTEROPPGAVE SOS1000 Innfring i sosiologi

20/11 2012

Oppgave 2: Farene ved bruk av cannabis samfunnet eller stoffet?

Antall ord: 1674

Vegard Haukland vegard_haukland@live.no

Institutt for sosiologi og statsvitenskap Hst 2012 NTNU

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Teori 2.1 Opiumskonvensjonen 2.2Kulturkonomisk avhengighet 2.3Subkultur 2.4Marginalisering 2.5Sosiale avvik 3. Diskusjon 4. Avslutning 5. Litteraturliste s. 2 s. 3 s. 3 s. 3 s. 3 s. 4 s. 4 s. 4 s. 5 s. 6

1. Innledning Denne oppgaven vil omhandle cannabis og kulturen som rusmiddelet bringer med seg. Jeg har valgt vektlegge problematikken rundt denne spesifikke ruskulturen, ettersom den skiller seg ut fra andre ruskulturer, med sin enorme brukermasse. Cannabis er verdens mest brukte ulovelige rusmiddel, og av verdens totalt 200 millioner rlige brukere av ulovelige rusmidler, utgjr cannabisbrukere 80 % av denne massen(UNODC, World Drug Report, 2010). Fordi cannabis er ulovelig i de fleste land kategoriseres cannabis som et narkotikum p lik linje med heroin og amfetamin, og bde bruk og salg sees p som lovbrudd som straffes med bter og/eller fengsel. Dette juridiske bildet av cannabis ser kun til fange opp det mekaniske og kriminelle ved kulturen. Men ved forholde seg til cannabis som et ulovelig narkotikum vil man aldri kunne forst hvorfor noen velger bruke det. For kunne gi et heldekkende bilde av cannabiskulturen og dens medlemmer er det ndvendig se p stoffet som bde et rusmiddel i seg selv og et rusmiddel i en sosial kontekst, med brukere som m forholde seg til stoffets ulovlige status(Pedersen & Sandberg, 2011). I denne oppgaven vil jeg i hovedsak basere meg p boken Cannabiskultur av sosiolog Willy Pedersen og Sveinung Sandberg, men jeg vil ogs hente ut tall og informasjon om rusfeltet fra internasjonale forskningsrapporter som UNODC World Drug Report. Ut i fra denne litteraturen vil jeg underske cannabis som et allerede bestemt ulovlig rusmiddel, og se videre p hvilke konsekvenser i form av sosiale fenomener som oppstr igjennom den ulovelige statusen som rusmiddelet har. Problemstillingen min lyder som flger; Forsterker den illegale statusen skadevirkningene av cannabis, mer enn stoffet i seg selv? For underske dette vil jeg benytte meg av teoriene, analysene og arbeidet fra den norske cannabiskulturen, gjort av Willy Pedersen og Sveinung Sandberg i boken Cannabiskultur. I tillegg vil jeg bruke de sosiologiske begrepene subkultur, marginalisering og sosiale avvik, i lys av Pedersen og Sandbergs teorier. Begrepene vil vre dels definert av Pedersen og Sandberg, dels vil jeg hente definisjonene fra Per Morten Schifloes Mennesker og Samfunn(2011).

2. Teori 2.1 Opiumskonvensjonen Den andre opiumskonvensjonen i 1925 er nkkelen til forst hvorfor cannabis er ulovelig i dag.(Pedersen & Sandberg, 2011). Opiumskonvensjonen var et internasjonalt mte mellom mange land med ml om regulere og ke kontrollen av produksjon av morfin, heroin og kokain. Cannabis var ikke p mtets agenda, men ble nevnt av den Egyptiske delegaten fem dager ut i mtet. Det ble lagt frem at cannabis var minst like farlig som opium, om ikke mer.. Farene av cannabis ble basert p tre forhold; Rusen kan lede til vold, stoffet er svrt avhengighetsskapende og det forrsaker mellom 30 % og 60 % av tilfellene av sinnssykdom i Egypt(Kendell 2003: 147, gjengitt i Pedersen & Sandberg, 2011). I dag vil ingen forskere sttte disse synspunktene som ble grunnlaget for vedta stoffet som ulovlig. 2.2 Kulturkonomisk avhengighet En kulturkonomisk avhengighet er aspektet ved en avhengighet som baserer seg p en opparbeidet sosial identitet det er vanskelig bryte ut av. I motsetning til den kulturkonomiske avhengigheten er de fysiske og psykiske formene som man primrt hrer om i en klassisk samtale om avhengighet. Men srlig knyttet til rusmiljet er det andre typer avhengighet som er minst like viktige. Begrepet er hentet fra Pedersens bok Bitterstt(2006). 2.3 Subkultur En subkultur er en spesielt markert gruppe mennesker som faller utenfor de allmenne normene i en hovedkultur. Det finnes bde nytrale, negative og positive subkulturer. Det de alle har til felles er likheten medlemmene imellom og deres nske om omgs likesinnede. Subkulturer kan dyrke sine egne verdier, og lage regler innad for hva som er sosialt godtatt og ikke. I tillegg til de tre typer subkulturer kan ogs subkulturer vise opposisjon til hovedkulturen ved etablere en motkultur(Schiefloe, 2011). Dette er synlig i cannabiskulturen, ettersom fellesnevneren for medlemmene cannabisbruk er et lovbrudd, og mange opponerer mot lovgivningen og viser tydelige opposisjonelle holdninger til hovedkulturen(Pedersen & Sandberg, 2011).

2.4 Marginalisering bli marginalisert vil si bli sidestilt, utestengt og fremmedgjort av en majoritet, av ulike rsaker. Marginalisering skjer ut i fra tolkning av en aktrs kanskje upassende atferd, og sanksjoneres for eksempel i form av skjult eller pen diskriminering(Schiefloe, 2011). 2.5 Sosiale avvik Sosiale avvik er abnormal atferd som strider i mot det gitte settet med allment aksepterte normer og verdier. I en situasjon hvor n type atferd er normalen, er det lett spotte avvikene. Men verden er heldigvis ikke s svart-hvitt. Sosiale avvik er relativt i forhold til hva som er godtatt, og dette varierer fra kultur til kultur(Schiefloe, 2011). Sosiale avvik er relativt til kulturen, I denne sammenhengen er det fruktbart se p sosiale avvik i forhold til det gitte juridiske lovverket som er universelt for alle Norges innbyggere. Cannabisrykeres atferd ansees som avvikende i den grad de bryter loven hver gang de bruker rusmiddelet. Igjennom dette synet er det lite rom for diskusjon, da lovverket ikke varierer for noen. P en annen side kan man se p situasjonen innad i subkulturen, hvor for eksempel det er helt akseptert ryke cannabis, og kanskje til og med avvikende vre i en forsamling uten ryke. P denne mten ville det vrt sosialt avvikende og ikke ruse seg. 3. Diskusjon Etter cannabis ble vedtatt ulovelig i 1925 har brukerne mtte holde sitt forbruk i det skjulte for unng marginalisering. Cannabisbrukerne straffeforflges, uten helt forst hvorfor. Men logikken bak forbudspolitikken er enkel innfrer man straffesanksjoner p et omrde vil man se minkende bruk. Allikevel er som sagt cannabis i srklasse det mest utbredte ulovlige rusmiddelet i verden. Dette kan vre fordi cannabisbrukerne velger bruke rusmiddelet som et identitetsforsterkende middel, da bruken uttrykker opposisjonelle holdninger i seg selv. Grunnen til at cannabis er ulovelig i dag er et forvirrende felt. Forskere diskuterer hvorvidt man skal tilnrme seg rusmiddelet p en psykofarmakologisk mte, alts ved se utelukkende p stoffets virkninger, eller om man ogs skal ta de sosiale aspektene ved cannabisbruk i betraktning. P dette viset spriker resultatene. Det er pbevist at cannabis kan forrsake psykoser hos disponerte brukere, og dette er hovedargumentet for at det fortsatt holdes ulovelig(Pedersen & Sandberg 2011). Men disse typene av fysiske farer finner man ogs igjen i mange sterke kjemiske medikamenter med lange lister av bivirkninger som utskrives av leger. Cannabis er pvist ha en avhengighetsskapende effekt over langvarig
4

bruk, p lik linje med mange andre midler som gir en ruseffekt. Her gir det mening og snakke om rusavhengighet til fordel for rusmiddelavhengighet. Men med tanke p avhengighet er det en langt strre fare gjennom det sosiologiske aspektet, nemlig den kulturkonomiske avhengigheten som ligger bak. Ved at stoffet er ulovelig gjr dette at brukeren m forholde seg til en illegal konomi, og m tilnrme seg denne gjennom kriminelle miljer. Slik etableres negative og kanskje farlige relasjoner til mennesker man vanligvis ikke ville forholdt seg til. I tillegg frister cannabiskonomien med raske inntekter, til prisen av en viss risiko. Her ser man at de lavere stilte sosiale aktrene er lettere disponerte for benytte seg av disse mulighetene, ettersom de ikke har mye tape. Nr en verdiene og normene i en subkultur integreres over lengre tid vil aktrer fle en viss form for tilhrighet til kulturen. Denne tilhrligheten er avhengighetsskapende i den grad at den kan innebefatte bde konomisk inntekt gjennom salg av cannabis, relasjoner til kriminelle nettverk og et kriminelt, tft og opposisjonelt selvbilde. Denne identiteten er det vanskelig legge fra seg, srlig med tanke p motvekten - hplsheten en kan oppleve ved tenke p f seg et normalt liv med jobb og familie(Pedersen & Sandberg, 2011:181). Ruspolitikken preges av tanker om straff til fordel for rehabilitering. P denne mten blir rusmisbrukere undertrykt i strre grad hver gang de sanksjoneres. Ved straffe og marginalisere de allerede svake vil de ha enda strre problemer med komme seg p beina igjen. Det er viktig ta aktrenes forutsetninger i betrakting. For eksempel kan sviktende primrsosialisering hos en aktr gi drlig grunnlag for sekundrsosialiseringsfasene, noe som gjr at aktren er drlig disponert for klare seg i det daglige, og kan dermed oppleve bli marginalisert, og kan som en konsekvens av dette falle utenfor hva som ansees som god sosial atferd. Slik kan man lett finne seg selv i en rotls og utrygg tilvrelse. Aktrer kan i dette yeblikket lete etter tilhrighet og anerkjennelse i subkulturer, og kan i slike situasjoner dras mot subkulturer som aksepterer de for dem de er. 4. Avslutning I innledningen presenterte jeg problemstillingen Forsterker den illegale statusen skadevirkningene av cannabis, mer enn stoffet i seg selv?. Etter nye lesning av det sosiologiske arbeidet gjort av Willy Pedersen og Sveinung Sandberg, har den illegale statusen en stor rolle nr man skal mle skadepotensialet av cannabisbruk. Det har i flge Pedersen og Sandberg vrt slende lite fokus p stoffets illegale status i tidligere underskelser, og
5

formlet med boken Cannabiskultur var primrt bidra med nettopp dette innskuddet til forskningen, hvor en tar de sosiologiske aspektene i betraktning(Pedersen & Sandberg, 2011:181). Jeg synes det er viktig, og ikke minst riktig, se p det helhetlige bildet av saken, da det faktisk kommer frem i Pedersen og Sandbergs underskelser at cannabis i seg selv ikke er like skadelig alene, men sammen med en kriminell kultur virvles det opp en rekke negative konsekvenser. Gjennom marginalisere en spass stor brukergruppe basert p sprikende forskning av skadevirkninger, ser man at utfallet er uheldig. Mange blir dessuten trukket mot cannabis for oppske spenning, hvor brukerne viser en fascinasjon for lovbruddet(Pedersen & Sandberg, 2011). Trappetrinnsteorien teorien om at cannabis rent mekanisk leder brukeren til prve andre stoffer kan i og for seg stemme i dagens samfunn, med tanke p aktrens mte med den kriminelle kulturen. En lsning ville kanskje vrt regulere hele markedet statlig, med strenge restriksjoner og kontrollere salget over disk i egnede utsalgssteder, for forhindre at brukere som velger et annet rusalternativ ikke trenger oppske og opprettholde et kriminelt marked. 5. Litteraturliste Pedersen, Willy og Sandberg, Sveinung (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget.

Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn Innfring i sosiologisk forstelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Pedersen, Willy (2006), kapittelet Kulturkonomisk avhengighet fra boken Bitterstt. Hentet 20.11.12, fra
http://www.forebygging.no/en/Teori/Overordnede-perspektiver/Kultur-og-bruksmonster/BitterSott--utdrag-av-boka-og-videointroduksjon/Harde-stoffer-Psykedelisk-renessanse/Kulturokonomiskavhengighet/

UNODC (2010). World Drug Report 2010. Hentet 20.11.2012, fra http://www.unodc.org/documents/wdr/WDR_2010/World_Drug_Report_2010_lo-res.pdf