Kvinnen i det moderne projektets litteratur

fra Et dukkehjem til Tatt av kvinnen

1879-1993

- Innledning Hvordan det var fr 1879

Kvinner er fra venus og menn er fra mars. P et eller annet tidspunkt har disse planetene beveget seg litt og litt nrmere hverandre, dette ser vi i litteraturen. Vi skal n snakke om kvinnen i det moderne proskjekts litteratur.
- Mary Wollstonecraft (1797) selv fr det moderne prosjektet!

Mary Wollstonecraft var en britisk feminist, forfatterinne og filosof. Hun er mest kjent for sin bok A Vindication for the Rights of Women. Hun skrev mye. Hun drev blant annet en pikeskole og skrev Thoughts on the education of daughters (Tanker om dtres utdannelse). Wollstonecraft mente at kvinnen hadde fornuft p lik linje med mannen og burde derfor ha de samme konomiske, politiske og sosiale rettigheter. Hun argumenterte for at bde menn og kvinner burde bli behandlet som rasjonelle vesener og s for seg et samfunn bygget p fornuft.

- 1879: Et dukkehjem
- Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Det er en stikkende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet. Ibsen skrev i sine tidlige notater til stykket: Det finnes to typer moralske lover, to typer bevissthet, n i en mann og en kvinne som var noe helt forskjellig. Man kan ikke forst den andre, men n fot tiden er kvinnen dmt av over menn, nesten som om det ikke var en kvinne, men en mann. Dramatikken i Nora, hovedpersonen i dramaet, er en kvinne tvunget til leve i et samfunn som ikke fr de til fle seg som hjemme, fordi de anses bare som dukker. Henrik Ibsen sin historie er ikke bare en polemikk om status for kvinner i det nittende rhundre, men er ogs et vitnesbyrd om fravr av frihet og opphyelse av livet.

- 1882: Amalie Skram og en kvinners synspunkt

Amalie Skram var en norsk forfatter og feminist som satte lys p kvinners synspunkt med hennes naturalistiske skriving. Hennes arbeid kan deles i tre kategorier: 1) Romaner om ekteskap som utforsket tabutema som kvinnelig seksualitet of det status for kvinner i denne perioden. Amalie sin romaner ble ofte regnet som provoserende og i pen fiendtlighet mot samfunnet. 2) Multi-generasjon romaner, om alven av en familie over flere generasjoner. Slik, kunne hun utforskes de sosiale institusjonene og betingelsene for den tiden. 3) Mentale sykehus arbeider. Snn, handler hun med de primitive og brutale forholdene i slike institusjoner av perioden. (Hennes romaner skapte en stor oppsikt i Danmark og igangsatte forbedringer i disse institusjonene.)

- 1885: Karen Blixen og pseudonymene

Karen Blixen var en dansk forfatter som skrev ogs under pseudonymene Osceola, Pierre Andrzel og Isak Dinesen. Blixen ble populr av Mitt Afrika. Sprsmlet er: hvorfor brukte hun mannlige pseudonymer? Er dette noe sregent for Blixen? Eller er det knyttet til den feministisk situasjonen i den perioden? Vell, Karen Blixens pseudonym, som sin romaner, synes pent for mange tolkninger. Alle Karens pseudonumer var menn. Noen hevder hun brukte mannlige navn fra begynnelsen til sende ut sine manuskripter til forlagene. Faktisk, den 18. juli 1933, skrev hun til den amerikanske forfatteren som hadde hjulpet henne f boken utgitt: "... Jeg hper at dette ikke vil skape for mange problemer. Jeg ikke vil at boken skal komme ut under mitt eget navn, og samtidig nsker jeg ikke at folk skal vite at det er meg som har skrevet det Jeg er ndt til finne et navn publisere den under ". Det kan vre vanskelig skjnne Blixens motivasjon for bruke et pseudonym. Men hun kunne ha hatt to grunner til late som en mann: 1) Hun ville hun ikke at leserne kom til tenke eller gjette at noen del av fiksjon henne var biografisk. 1) Frst og fremst, trodde hun at leserne (dvs. ogs daktrrer) ville ta sitt arbeidet mer p alvor hvis hun var en mann.

- 1889: Anna Akhmatova

Den sterke og klare kvinnelige lederstemmen sitter fast p en hel ny mte i russisk poetri. Hennes stil er karakterisert gjennom dens konomi og flelsesmessig tilbakeholdenhet som var pfallende original og sregen for folk p hennes alder. Tekstene hennes sies falle inn i to perioder - hennes tidlige tekster (1912-25) og hennes senere tekster (fra 1936 til hun dde), delt p et tir med redusert leterrt produksjon. Hennes arbeid ble fordmt og sensurert av stalinistiske myndighetene og hun er kjent for velge ikke emigrere, og bli igjen i Russland og opptre som vitne til grusomhetene rundt henne. Hennes flerrige temaer inkluderer meditasjoner over tid, hukommelse og vanskelighetene med leve og skrive i skyggen av stalinismen.

- 1892: Djuna Barnes

Djuna Barnes var en amerikans forfatter. Hun har vrt veldig viktig i forholdet til utviklingen til engelsk sprket. Nightwood sin ble en av de viktigste for den moderne perioden. Det utmerker seg for sin skildring av lesbiske temaer og sin karateriske skrivestil.

- 1911:Sigurd Undset og Jenny

Sigurd Undset var ei forfatter.

Hennes litterre verk handlet srlig om konfliktene knyttet til kvinner som brt de tradisjonelle kjnnsrollemnstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. Sigrid nsket at samfunnet skulle vre slik, og levde slik selv. Hun ville vre selvstendig og jobbe selv. hun var mor om dagen, og forfatter om natten. Da forholdet mellom henne og mannen ikke fungerte tok hun ut skilsmisse og flyttet med barna. Hovedpersonen Jenny var i besittelse av all den frihet bare de mest radikale kunne drmme om. Hun forsrget seg selv og hadde et yrke som gjorde at hun fikk realisert sine evner og anlegg. Hun var sin egen herre, og hun ranglet og drakk til langt p natt. Hun lette etter kjrligheten, men forgjeves. Hun mtte bare forelskede menn som gjorde krav p henne og venninner som sutret og betrodde seg og ba om rd. Hun lot seg forfre av den unge Helge Gram og senere av hans sentimentale og ptrengende far. Med den siste ble hun ogs gravid. Barnet dde etter noen uker. Boken slutter med at Jenny tar sitt eget liv. Rollen mellom kvinner om menn har gtt gjennom en stor forandring siden et dukkehjem. Fra at kvinnen er under mannen og gjr alt som han sier, til at det n er likestilling, og heller kvinnen fom peker tilbake til den tiden for f mannen til gjre noe hun ikke gidder.

- 1946: Kranes konditori av Cora Sandel

Etter krigen ble Kranes konditori Cora Sandels litterre comeback og strste salgssuksess. Her vendte hun tilbake til den Troms etter mange r i Sverge og Paris. I denne formmessig ukonvensjonelle romanen, med undertittelen Interir med figurer, utleverte hun igjen smbyens bornerthet og sladderaktighet. Katinka Stordal, som setter seg p byens konditori og drikker med rallaren Stivhatten i stedet for sy ferdig kjolene til Tromss hundrersjubileum, er en slags kunstner, hun ogs, og hennes opprr er bde et kvinneopprr og et slags kunstneropprr. Kritikerne var samstemte: Cora Sandels geni [...] fint temmede humor (Johan Borgen), selv en humorist m bie sig for din kunst (Ragnvald Blix) og i linje med de stora, norska dramatikerna, eller hellre den stora norska dramatikern (Gunnar Ekelf). Kranes konditori ble oppfrt 1946 p Det Norske Teatret med Helge Krogs mellomakt.

- 1993: Tatt av kvinnen

-Tatt av kvinnen er Erlend Loes debutroman fra 1993. Det handler om en tafatt ung mann som fr livet sitt invadert av en dominerende kvinne som snur tilvrelsen hans opp-ned. Tatt av kvinnen ble satt opp som teaterstykke p Centralteatret i august 2001, og hsten 2007 kom filmen.

3) KVINNEROLLEN
I oplysningstiden var kvinneundertrykkelse var et kulturerelt fenomen. De var begrenset til det ekstreme i form av arverett, eiendomsrett og de hadde forsvinnelig lite rett til bestemme over eget liv og kropp. De hadde ikke tilgang i politikk. Utdanning og arbeidsliv var ukjente ting. S kom den franske revolusjonen p banen, her var frihet, likhet og brorskap essensielt. De store bokstavene var BRORSKAP, siden dette var kun for menn, dermed gjelder denne strofa kun for halve befolkningen, menn. Utover 1700-tallet ble flere kvinner etter hvert trukket inn i hndverk og handel enn tidligere, og presset p over gi enker, fraskilte og ugifte kvinner myndighet til pta seg flere forpliktelser kte. I 1800 hadde kvinner ingen rettigheter. Forresten, fikk de ikke utdanning. Hvis de ville det, ble de sett ned p. De kunne ikke ha personlige meninger og de mtte jobbe fra 12-16 timer hvis mannen deres sa s. Og de kunne ikke stemme. Men i 1800, skal kvinner overraske alle som arbeider. Arbeidskraften deres skal begynne vre viktig i samfunnet, fra en konomisk, sosialt og produktivt synspunkt. Den kvinnelige individuell skal kunne (sakte og mysommelige) f rettigheter, bli en sosial arbeider og

innbygger. Kvinner skal kunne slipp ut fra mennens makt, dvs. ektemenn og fedre. Arbeidere med skjrt begynner f ogs en knomisk uavhengiget. Slik kan man bryte litt fra husholding. I USA, i 1840, kommer rett til fri tilgjengelighet av gevinsten. Samtidig begynner kvinner kle av og ha p seg utrigende klr og de frste badedrakt, fjerne forfedre av vrres bikinis. I 1858 ble de frste kvinnene ansatt i telegrafetaten, og fra 1860-rene som lrere i folkeskolen.

Skolegang ble det etter hvert ndvendig pne for kvinner, s i 1884 fikk kvinner adgang til universitetsutdanning. I 1885 ble Kvinnestemmerettsforeningen opprettet og utover 1890-rene dukket flere store kvinneorganisasjoner opp, som f.eks.Norske Kvinners Sanitetsforening. Siden slutten av 1800-tallet har kvinner oppndd formell og reell likestilling p de fleste omrder. I begynnelsen av det tyvende rhundre, kommer de frste politiske rettigheter til kvinner (i NEW ZEALAND den 1893!). Det frste landet i Europa som introduserer kvinners stemmerett var det Storhertugdmmet Finland, forgjengeren staten av moderne Finland. I Norge, kunne kvinner stemme for den frste gangen i 1907 (men kun kvinner med et viss niv av velstand). Faktisk, kvinner kunne stemme i lokalvalg siden 1910. Alminnelig stemmerett ble innfrt i henholdsvis 1910 (kommunal) og 1913 (statsborgerlig), og fra 1933 ble det organisert en rekke kvinnegrupper. Den frste kvinne kom inn i regjeringen i 1945. Frst i 1961 fikk kvinner rett til kreve srskilt ligning av egen inntekt. Etter Likestillingsloven av 1978 er enhver forskjellsbehandling av kvinner og menn forbudt, unntatt nr det fremmer likestilling. P tross av formell likelnn henger kvinner fortsatt etter i lnnsniv; i 2004 tjente kvinner i alle nringer i gjennomsnitt 84,5 % av det menn tjente. http://snl.no/Norge/kvinne-_og_likestillingssprsml

- Harum Setouchi (1922)

http://en.wikipedia.org/wiki/Harumi_Setouchi
- http://en.wikipedia.org/wiki/Simone_de_Beauvoir (1908) - http://en.wikipedia.org/wiki/Sibilla_Aleramo (1960)

4) HVEM SOM SKREV OM KVINNER

- Men and women writing women (p engelsk) ????

http://www.uwlax.edu/urc/JUR-online/PDF/2008/lange.pdf
- denne siden snakker om noe boker som snakker om kvinners situasjoner... (p italiensk)

http://www.forumlibri.com/forum/salotto-letterario/5039-consiglio-su-libri-sulla-condizione-delladonna.html
- Tekst som beskriver kvinnens frigjring og stilling i/fr det moderne prosjekt:

http://www.scribd.com/doc/15261299/Kvinnerollen-i-det-moderne-prosjektet SIDER... - http://snl.no/Norge/kvinne-_og_likestillingssprsml - http://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Wollstonecraft - http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram - http://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Blixen - http://en.wikipedia.org/wiki/Anna_Akhmatova - http://en.wikipedia.org/wiki/Djuna_Barnes - http://it.wikipedia.org/wiki/Carla_Lonzi - - Men and women writing women (p engelsk) http://www.uwlax.edu/urc/JUR-online/PDF/2008/lange.pdf
- denne siden snakker om noe boker som snakker om kvinners situasjoner... (p italiensk)

http://www.forumlibri.com/forum/salotto-letterario/5039-consiglio-su-libri-sulla-condizione-delladonna.html
- Tekst som beskriver kvinnens frigjring og stilling i/fr det moderne prosjekt:

http://www.scribd.com/doc/15261299/Kvinnerollen-i-det-moderne-prosjektet