Brannvakten

INTRODUKSJON jeg har valgt Brannvakten, Karl Johans gate 11, for denne oppgaven siden det er en bygning som jeg alltid har funnet litt mystisk. Den ligner ikke p de fleste bygninger i dens gate. Den er ikke s stor, ikke s imponerende, og den prver ikke s hardt forbinde seg med Karl Johan. Den er heller der, liten og det gr lett an g forbi uten legge merk til den. At inngangen vender seg heller mot kirkegata, eller at det er en hydeforskjell mellom bygget og Karl Johan kan vre en del av rsaken. Brannvakten har et formsprk som er veldig forskjellig fra det modernistiske sprket av i dag. Den har et trn, pyntetrn, ogs videre, og jeg har ofte vrt litt begeistret for de 2 buene mellom trnet og hovedstrukturen. De er litt mystiske, de er ikke der p grunn av noe tydelig funksjon, de er ikke tilknyttet noen korridor eller rom, det er ikke mulig g forbi dem eller sitte i dem, de er bare der, tilsynelatende uoppnelige. Det er heller ikke lett vite hva strukturen skal utrykke som en helhet. Det er ikke tydelig hvilken rolle den har spilt i denne byen. Dermed har mlet mitt i denne oppgaven vrt oppdage den, bli kjent med den gjennom dets program, dens arkitekt, gjennom de forskjellige fasene i dens utvikling og gjennom stilen den tilhrer til. Jeg hadde lyst til lre om det ville g an skape noe lignende selv. Dermed har jeg privilegert en viss side av dens historie.

DETS PROGRAM OG DENS OPPRINNELSER Brannvaktens program var ikke s komplisert, og det er mulig at den ikke ville resultere i s komplisert en bygning i dag. Den skulle tjene en ny brannkorps opprettet i 1858 som bestod av 35 menn og en overbrannmester. Den skulle ha plass til hest og vogn, og et utsiktspunkt over byen. Den utvalgte tomten var p kirkegrden av Vr Frelsers Kirke (i dag, Oslos domkirke). Den hadde vrt bde et gravkapell og et sprytehus. Grunn til den nye brannvakten kommer av den store brannen som dela omrdet mellom Prinsens gate, Karl Johans gate, Skippergata og kongens gate med 40 grder og 100 beboere 14. april 1858. Den ble offisielt foresltt 31. Juli 1862 av branndirektr Peter A. J. Lundh. Tomten ble valgt av to funksjonrer: Georg Rder, J. H. Schwensen og T. BinneBalle. 29. november 1862 ble prosjekteringen av den nye brannvakten gitt til arkitekt Christian Heinrich Grosch, da ogs Christianias stadskonduktr.

GROSCH Grosch ble fdt I Kbenhavn i 1801. Han var snnen av Heinrich August Grosch som var bde kobberstikker og lrer p Christianias Kongelige tegneskole. Dermed kom Groschs innledende utdanning fra sin far. i 1819 ble han en av f, en av bare fire ikke-handverker, som fikk adgang til samme skole, Den Kongelige Tegneskolen. Etter han avsluttet sin utdanning i Christiania, fortsatt han ved den danske Akademiet i Kbenhavn under lreren C. F. Hansen. Akademiets undervisning hadde stor betydning for Grosch. Den gjorde ham til en av bare to fult akademiske utdannet arkitekter i hele Norge.1 Dette satt ham i stand til lse arkitektoniske problemer og ekspedere raskere enn andre, og til utkonkurrere Linstow. Etter en tid som endte drlig p prosjekteringen av det kongelige slott under Linstow, og etter en tid som gikk mye bedre med egen praksis, ble han Christianias stadskonduktr i bare 1827. Denne stillingen var den hyeste innenfor arkitektur og sannsynligvis ga ham litt mer frihet enn de fleste. Det er fristedene understrekke, gitt Groschs senere verk, at Groschs far var en ful blodig romantiker. Men om denne egentlig hadde noe si er temmelig usikker. Det er imidlertid lett se at han ble sterk pvirket av hans undervisning ved Akademiet, som handlet den gang om danske klassisisme. Grosch ble enn av de som hjalp innfrer klassisisme inn i Norge. Han skapte en rekke verker i denne stilarten og samarbeidet med andre klassisister, for eksempel den pryssiske arkitekten Schinkel under prosjektering av universitetsbygningene.
1

den andre var Gerhard Lser

UTKASTENE

Hans frste utkast til brannvakten kom 24. juni 1853. Det viser en tydelig interesse for den klassiske stilen. Den er preget av lovmessighet, proporsjon, symmetri, rytme og harmoni. Dette kommer frem srlig i planen. Dette var ikke et tilfeldig bruk av en stil, eller bare et sprsml om smaksretning, det var tilknyttet tidens ideologi. Dermed var den tnkt udfrt i en Stiil, som vil kunne gjre den til Pryd for Torvet og Byen (Grosch)2

Grosch ble bedt om redusere bygningens kost og strrelse. Han kom med sitt andre utkast i 1854. Denne utkast viser en utvikling fra det klassiske formsprket. Den er friere med bde dens hovedformer og dens detaljer. Den er mer asymmetrisk, mer uttrykksfull. Hovedfasaden begynner ligne p et ikke-klassisk forbilde, kanskje en basilisk.

Bugge, Anders, 1928, s 177

DET ROMANTISKE

Klassisisme var en stil basert p en type antikkbegeistring. Deri la rsaken til dens opplsning. Interessen for det klassiske forbildet ble utvidet til kapasiteten av de andre fortidsstiler utrykke en bygnings funksjon og status. Det ble ogs en interesse for utrykkskraften av det opprinnelige av det som var eldre en historie.

akvarell av Grosch

Hans tredje og endelig utkast kom 31. mars 1854. En gang til hadde han blitt bedt om redusere strrelsen, denne gangen redusere den fra 2 etasjer. Resultatet er en mer uttrykksfull bygg, klart basert p en annen korpus en den klassiske. Den viser et helt annet forhold til komposisjonen av bde dens fasadene og dens planen. Den har blitt glad i den asymmetriske, med nesten en flelsesbetont kunstnerisk bruk av detaljer.

Dermed ble Grosch en av de frste innfre den romantiske stilen inn i Norge. Brannvakten og anlegget den tilhrer er den frste store bruken av en middelalders stil i Norge. Men dette bruk av en fortids stil gjaldt mer enn kopiere: At denne Stiil er modificeret efter vore og vor Tids Forandringer, er en Selvflge, thi i hvilkensomhelst Stiil en Bygning end bliver opfrt maa denne aldri vre Copie, men Alt skal kun vre tnkt og componeret i den samme Aand. Opgaven er aldrig at gengive Noget, som i de enkelte Dele ligner det ldre, men den er altid at componere og bygge saaledes, som de Gamle vilde have bygget, hvis de havde vret bundne af de samme Omstndigheder, hvis de skulde have indrettet deres Bygninger til de samme Hensigter og tilpasset dem til vore sder- dette er Maalet, hvorefter j eg har strbet ved dette Udkast. 3

DENS HISTORIE Brannvakten ble reist i rene 18541856 og den kom i drift i 1858. I 1927 ble den fredet men allikevel ble den vedtatt for rivning p 30-tallet, noe som ble opphevet etter krigen. Dermed tjente den som brannvakt helt frem til 1939, da dagens hovedbrannstasjon p Arne Garborgs plass kom i bruk. I dag er brannvakten brukt som Oslo Domkirkes sognkontor, og eiet av Oslokommune.

KONKLUSJONER Brannvaktens form er skapt i utgangspunktet av klassiske arkitektoniske valg som er da gjennomtenkt p en romantisk mte. Grosch prvde forestille seg hvordan romanske arkitekter ville ha skapt bygningen i stedet for kopiere deres stil. Nr det gjelder de 2 buene som str mellom trnet og hovedstrukturen kan det vre at de er en tilbakekastning til de 2 vinduene som han mte ta bort fra hans andre utkasts andre etasje.

Bugge, Anders, 1928, s 191

Litteraturliste Seip, Elisabeth (red.); Eldal, Jens Christian; Seip, Anne-Lise; Torvanger, se Moe. Chr. H. Grosch, Arkitekten som ga form til det nye Norge. Peter Hammers Forlag, Oslo 2001 Bugge, Anders. Arkitekten, Stadskonduktr Chr. H. Grocsh; hans slekt, hans liv, hans verk. H. Aschenhoug & Co. Oslo 1928

http://www.osloarkivet.no/viewtopic.php?f=2&t=75&start=0&sid=4a984b91e872dbdca6c48effda57 ef80&view=print 18. Nov. 2012 http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/brannvakten - 18. Nov. 2012 http://no.wikipedia.org/wiki/Brannvakten - 18. Nov. 2012