Utviklingsfondets rsmelding 2010

SIDE 1

Forsiden: Lite av pengene du betaler for en kopp kaffe gr til bonden som dyrket kaffen. Men sett at bndene selv tar over flere ledd i nringskjeden? Fecodesa, en organisasjon for bondekooperativer i Nicaragua, har n begynt videreforedle kaffen selv. Bndene fr dermed en langt bedre pris enn nr de selger kaffehsten hver for seg til utenlandske oppkjpere. Kaffen blir samlet inn, sortert (som p bildet), brent og pakket av medlemmer av kooperativene som har ftt opplring og sertifisering i Spania. P bildet ser du kaffebnder fra kooperativet Nueva Esperanza i Condega som sorterer ut drlige kaffebnner.
Foto: Kari Gardsjord Lio

Ansatte i Utviklingsfondet
Daglig leder Knut Harald Ulland Utenlandsavdelingen: Christoffer Ringnes Klyve Leder utenlandsavdelingen Waranoot Tungittiplakorn Nestleder utenlandsavdelingen Alice M. Ennals Prosjektkoordinator Frederik Frederiksen Programkoordinator Gitte Motzfeldt Programkoordinator Rosalba Ortiz Programkoordinator Aina Ertvg Grdahl Programkoordinator Olav Myrholt Programkoordinator Camilla Haugsten Programkoordinator (til oktober) Elin Ranum Programkoordinator Kyrre Magnus Lind Programkoordinator (fra oktober) Knut Andersen Programkoordinator (fra oktober) Teshome Hunduma Mulesa Programkonsulent Lene Bakker Programkonsulent Anette Wilhelmsen Programkonsulent Elisa Gasperini Programkonsulent Kristin Ulsrud Programmedarbeider (til september) Kari Gardsjord Lio Programkonsulent Tuva Horsle Bugge Programkonsulent (til september) Hilde Faugli Programkonsulent (fra november) Anja Meland Rd Programmedarbeider (fra oktober) Avdelingen for politikk og informasjon: Andrew Kroglund Informasjonssjef (fra august) Aksel Nrstad Utviklingspolitisk seniorrdgiver Bell Batta Torheim Programkoordinator Sigurd Jorde Informasjonsansvarlig Siv Heln Strmland Informasjonskonsulent markeds- og innsamlingsavdelingen: Elisabeth Horn Leder markedsavdelingen Kjetil Sivertsen Markedskonsulent Administrasjonsavdelingen: Anne-Ma Brevig Leder for konomi og administrasjon Anne Kristine Uthaug konomikonsulent Dorthe Holm (fra oktober) konomikonsulent Sunniva Aas-Hansen Administrasjonsmedarbeider Arne Kittang Seniorrdgiver (til oktober) Spire: Mina Mlum Norstrm Sekretr for Spire (til mai) Elin Fjestad Sekretr for Spire (fra februar) Oversikten inneholder alle som jobbet i Utviklingsfondet i lpet av 2010. Summen av stillingene var 27,6 rsverk.

Ansatte ved kontoret i Etiopia Jon Erik Nygaard, Country Director Emebet Yirsaw, Administration Assistant/Cashier Ayele Gebre-Mariam, Program Manager Tesfaye Alemu, Finance and Administration Manager Senait Enku, Office Assistant/Cleaner Bizuayehu Tesfaye, Logistic Officer Sisay Kassahun, Project Officer

Fredskorpset 2010 og 2011 Deltakere i fredskorpprogrammet Utveksling for utvikling: Anette Wilhelmsen og Leyla Kutlu fra Norge har reist p utveksling til Nepal og Utviklingsfondets partner Li-Bird (Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development). Fra Nepal har Pitambar Shrestha og Shashi Bhushan Pradhan kommet til Norge for jobbe hos Utviklingsfondet. Utvekslingen tar sikte p styrke samarbeide mellom de to organisasjonene, og videreutvikle arbeidet med agrobiologisk mangfold og matsikkerhet.

Utviklingsfondet Adresse: Grensen 9b, 0159 Oslo Telefon: +47 23 10 96 00 Epost: post@utviklingsfondet.no Kontonummer: 12542017412

SIDE 2

2010 var et inspirerende r for Utviklingsfondet

Nr det internasjonale nyhetsbildet dekker krise etter krise, er det ekstra viktig merke seg de mange gode eksemplene p framgang.
Oktober 2010: Undertegnede og flere fattige bnder hadde vandret til fots i mer en to timer innover i steppelandet i Afar-regionen i Etiopia. Afar er generelt veldig trt og stvete. Plutselig stoppet alle samtidig og pekte sen p den andre siden var grnn og frodig. Bndene fortalte meg entusiastisk at den grnne sen var et av de mange resultatene de hadde oppndd i samarbeid med oss i 2010. Utviklingsfondets visjon om en brekraftig og rettferdig verden kan noen ganger virke utopisk mlt opp mot de realiteter som setter rammene for det meste av vrt arbeid. 2010 bar preg av tilbakegang i kampen mot klimaendringer endringer som vi i de rike land har skapt og de fattigste m betale prisen for. Vi s ogs tilbakegang i kampen for bevare det biologiske mangfoldet samtidig som antall mennesker som sulter globalt fortsatte ligge uakseptabelt hyt i 2010 rett i underkant av 1 milliard. P tross av disse negative endringene holder vi fast p Utviklingsfondets grunnleggende visjon. Hovedgrunnen til det er alle de positive og konkrete resultatene vi og vre partnere oppnr p bakken. Gjennom utvikling nedenfra gjr vi en avgjrende forskjell og spiller en viktig rolle for vre mlgrupper. I denne rsmeldingen kan du bla lese om at 150.000 fattige mennesker i Etiopia er positivt involvert og berrt gjennom vre prosjekter. Du kan lese om Green Movement, en av vre nkkelpartnere p Sri Lanka, som driver pvirkningsarbeid sammen med 148 andre organisasjoner for at fattige folk p landbygda skal f et bedre liv. Vi er ogs stolte over rapportere at over 20.000 fattige familier i Afrika, Asia og Mellom-Amerika har ftt bedre tilgang til kvalitetssfr p grunn av vr innsats! Men det er ikke bare konkrete resultater som gir grunn til hp. Vr strste politiske satsing i 2010 var utgivelse av rapporten A Viable Food Future. Rapporten argumenterer for at oppskalering av satsing p agro-kologisk landbruk i fattige land vil fre til mindre klimautslipp, kt produktivitet og ta bedre vare p miljet. Rapporten fikk god og positive omtale i nasjonale og internasjonale fora hsten 2010. I forlengelsen av dette er det meget positivt observere at FNs spesialrapporteur p retten til mat, Olivier de Schutter, lanserer en rapport i mars 2011 som trekker i samme retning. Satsing p agro-kologisk landbruk er ikke bare et sprsml om kt produktivitet og bedre evne til takle klimaendringer, men denne jordbruksmetoden er ogs bedre egnet til f mennesker ut av fattigdom. Som organisasjon opplevde vi en solid og positiv utvikling i 2010. Vi er stolte av vr ungdomsorganisasjon Spire som i 2010 bidro til at FNs klimasekretariat i strre grad skal legge til rette for at ungdom blir hrt i de rlige klimaforhandlingene. Forutsetningen for drive alt det gode arbeidet beskrevet i denne rsmeldingen hviler p vre evner til kommunisere og inspirere. Gjennom bli enda dyktigere til pne folks yne for alle de gode resultatene vi oppnr bde politisk og i felt kan vi hste fruktene gjennom enda bedre inntekter. Frie midler er livsblodet som holder vrt arbeid sammen med partnere gende. Vi trenger din fortsatte sttte i tiden framover for styrke visjonen om en brekraftig og rettferdig verden! God lesing jeg hper du blir inspirert!

Knut Harald Ulland

Daglig leder

SIDE 3

Vre utviklingsprogrammer i 2010

Kontinuitet og styrking beskriver Utviklingsfondets programarbeid i 2010. De fleste landprogrammene brer preg av langsiktig jobbing, men ogs med rom for nyskapning. Biologisk mangfold, matsikkerhet og klimatilpasning er sentrale elementer i alle landprogrammene. En ny partnerskapsavtale med norske myndigheter bekrefter Utviklingsfondets posisjon som en viktig og anerkjent organisasjon innenfor vrt felt, og bidrar ogs til gi oss et bredere finansieringsgrunnlag. tilgang til kvalitetssfr og biologisk mangfold, med matsikkerhet som overordnet programml. For styrke kunnskapen om landbruk i landet, begynte Utviklingsfondet et samarbeid med Kasisi Agriculture Training Center, en organisasjon med lang erfaring innenfor feltet. Vi sttter lokal landbruksforskning og som kan overfres til praktisk trening av smbnder. Dette kunnskapssenteret vil ogs vre nyttig for politisk pvirkningsarbeid. Ogs i Zambia har vi endret vrt samarbeidsforhold med Self Help Africa til bare omfatte ett prosjekt i de neste to rene. I stedet har vi etablert selvstendige samarbeidsavtaler med lokale partnere i Zambia.

Etiopia
2010 var andre ret i vre trerige parteravtaler med den norske ambassaden i landet. Prosjektene er basert p to hovedpillarer, arbeid for matsikkerhet og naturressursforvaltning i hylandet i Tigray, og arbeid for bedre leveforholdene for den hovedsakelig nomadiske befolkningen i Afar og Somali. Det siste blir bare mer og mer viktig, da denne befolkningsgruppen er spesielt flsom for de stadig mer uforutsigbare klimavariasjonene. En streng NGO-lov begrenser handlingsrommet for all form for rettighetsbasert arbeid. Til tross for dette har de av vre partnere som arbeider mer som pvirkningsagenter innen omrder som klima, bevaring av vtmarksomrder, og arbeid for kvinners rettigheter gjort et glimrende arbeid. Vi har et spennende prosjekt i Afar vedrrende arbeid mot kvinnelig omskjring, og har startet et pilotprosjekt om biologisk mangfold.

Nepal
Den politiske utviklingen i Nepal i 2010 var ikke opplftende. De politiske partiene var ute av stand til forme en regjering og landet ble styrt av en administrasjonsregjering strstedelen av ret. I tillegg gjennomsyrer korrupsjonen de fleste lag av samfunnslivet. Dette hindrer utviklingsarbeid og tiltak for bedre situasjonen for landets befolkning. Fattigdommen p landsbygda er akutt, spesielt i fjerntliggende fjellomrder og i lavlandsomrdene i Terai. Matsikkerheten er truet i deler av disse omrdene. I tillegg har befolkningskning og urbanisering frt til at Nepal i kende grad m importere de viktigste matvarene landet trenger. Utviklingsfondet sttter fortsatt prosjekter i st og nordvest, samt styrking av biologisk mangfold i mange distrikter.

Somaliland
Vi avsluttet fire pilotprosjekter i Somaliland. Prosjektene er tematisk av samme karakter som i Etiopia, primrt sttte til jordbruksutvikling og til husdyrnomader. Prosjektene vil fortsette inn i 2011 og koordineres fra kontoret i Etiopia.

Sri Lanka
Situasjonen p Sri Lanka har endret seg drastisk etter at borgerkrigen endte, og sikkerhetssituasjonen har gjort det enklere gjennomfre visse prosjekter. 2010 var et r preget av gjenoppbygging av de krigsrammede omrdene, med hovedfokus p store infrastrukturprosjekter fra myndighetenes side. Samtidig hevder kritiske rster at roten til konflikten ikke er blitt adressert. Konfliktsensitivitet, yrkesopplring for krigsrammede ungdom og utveksling mellom de ulike folkegruppene har derfor vrt viktige elementer i vrt arbeid i 2010. Bde internasjonale og lokale organisasjoner har opplevd innskrenket handlingsrom det siste ret. Strenge reguleringer for arbeid i det krigsrammede nord vanskeliggjr arbeidet. Utviklingsfondets styrke i denne vanskelige tiden har vrt vrt langsiktige arbeid i landet og hvordan vi har kunnet oppn gode resultater gjennom vre lokale partnerorganisasjoner.

Malawi
2010 innebar flere viktige endringer i Malawi-programmet. Utviklingsfondet gikk inn en partnerskapsavtale med den norske ambassaden i Lilongwe. Denne 5-rige avtalen fokuserer p lring lokalt, nasjonalt og internasjonalt, p styrke lokale organisasjoner og institusjoner, samt p f til gode lover og retningslinjer for jordbruk og milj i Malawi. Det tre r lange formelle samarbeidet mellom Self Help Africa, Find Your Feet (FYF) og Utviklingsfondet opphrte 31. desember 2010. Hver organisasjon vil fortsette sitt engasjement i Malawi, men n som selvstendige programaktrer. Utviklingsfondet fortsetter sitt samarbeid med FYF i nord gjennom et stort matsikkerhetsprosjekt. Utviklingsfondet fortsetter vrt fokus p alternative dyrkingsmetoder for sikre et brekraftig jordbruk, diversifisering av produksjon, treplanting og irrigasjon som et ledd i vrt arbeid med klimatilpasning.

Mellom-Amerika
Med sttte fra det norske klima- og skoginitiativet startet et regionalt prosjekt for utvikle lokale produksjons- og skogsbevaringssystemer som vil bidra i utviklingen av nasjonale og regionale REDD+ strategier. Prosjektet gjennomfres i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica. Aktiv deltakelse av lokalbefolkningen i lokale ressursforvaltningsplaner str sentralt i prosjektet, som gjennomfres i omrder med sterkt press p skogen. I tillegg ble andre partnere, bnder og ungdom involvert i politisk pvirkningsarbeid innenfor

Zambia
Basert p erfaringene fra vre frste r i Zambia, har Utviklingsfondet utviklet et program med fokus p fattige bnders

SIDE 4

klimatilpasning og REDD+ i regionen, og flere partnerne var representert under klimatoppmtet i Cancn i desember. Den regionale politiske situasjonen har stabilisert seg noe etter fjorrets statskupp i Honduras. Kuppet har imidlertid hatt alvorlige ringvirkninger for det politiske samarbeidsklimaet i regionen, og svekker dermed potensialet for regionale samarbeidsorganer. Honduras er fortsatt preget av interne politiske splittelser, og deler av motstandsbevegelsen har ikke anerkjent den nye regjeringa.

Klima
Klimaprogrammet til Utviklingsfondet fortsetter styrke integrering av klimatilpasningstiltak i landprogrammene. I 2010 ble det arrangert en nasjonal workshop om klimatilpasning i Nepal, og to av vre samarbeidspartnere har begynt teste ut bruken av klimadagbker blant landsbyorganisasjoner. Flere av vre afrikanske partnere deltok i den fjerde internasjonale klimatilpasningskonferansen i Tanzania. I samarbeid med Noragric startet vi en studie p klimasrbarhet og tilpasning til klimaendringer blant nomader i Etiopia. Utviklingsfondet og partnere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika var til stede under FNs klimatoppmte i Cancn. Dette er et viktig ledd i arbeidet vrt for jobbe med politisk pvirkningsarbeid og styrke partnernes kapasitet til pvirke nasjonale og internasjonale prosesser.

rika dro nytte av dette i 2010. Styrking av mangfoldsprosjekter i Afrika var hovedprioritet i programarbeidet, og konkrete tiltak er allerede i gang i Etiopia. Bevaring lokalt, in-situ, av genetisk mangfold i landbruket og styrking av bnders rettigheter til plantegenetisk ressurser var sentrale ml for vrt politiske pvirkningsarbeid. I 2010 fikk Utviklingsfondet innpass i viktige internasjonale fora, som observatrstatus i UPOV (International Union for the Protection of New Varieties of Plants) sammen med vre partnere og vi var del av den norske delegasjonen under toppmtet om biologisk mangfold i Nagoya, Japan.

Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan

2010 var siste ret for Pilot Pakistan spleiseordning med norskpakistanske organisasjoner. I lpet av ret ble det gitt sttte til tte prosjekter innen utdanning, helse og milj. Samtidig fortsatte kapasitetsbygging og veiledning av samarbeidsorganisasjonene bde i Norge og Pakistan. Noen av organisasjonene som var med fra starten av piloten blir n finansiert direkte av Norad. Fr sommeren ble ordningen evaluert av forskningsinstituttet PRIO, som konkluderte med at initiativer som dette kan ha en merverdi fordi utviklingseffekten av prosjekter som diaspora engasjerer seg i blir strre. Samtidig representerer de en anerkjennelse av diasporaens rolle. En viktig del av prosjektet har vrt nettverkingsmuligheter og erfaringsdeling for de involverte. De norskpakistanske organisasjonene i prosjektet har n gtt sammen om etablere et nettverk for organisasjoner som nsker jobbe for utvikling i hjemlandet. Pakistan Development Network ble stiftet i desember 2010.

Biologisk mangfold i landbruket

Produksjon av hykvalitetsfr er en av kjernevirksomhetene til Utviklingsfondets program for biologisk mangfold. Over 20.000 familier p landsbygda i Asia, Afrika og Mellom-Ame-

Nepal: Enken som viser vei

Indradevi Oli har de siste tre rene kt antall sorter i kjkkenhagen sin fra 13 til 75. Det er formidabelt. Hun er et av 375 medlemmer av den lokale komiteen for bevaring og utvikling av biologisk mangfold. Utviklingsfondet har stttet arbeidet med slike komiteer i Nepal siden 2008. Oli er enke med fem dtre, og hun har en viktig rolle i landsbyen ettersom hun sitter p mye lokal kunnskap og er en mester i bevaring av biologisk mangfold. Enker i Nepal er sosialt ekskludert, men prosjektet har gitt henne muligheten til utvikle sine kunnskaper om bruk og utvikling av lokalt biologisk mangfold og gitt henne kt respekt i samfunnet. Oli har jobbet med bevaring av forskjellige tradisjonelle og utrydningstruede plantesorter som taro, yam, air potato, granateple, lokale bnner, mais og pre. Gjennom utstillinger p lokale markeder ker interessen for lokalt mangfold. Olis arbeid med frproduksjon og utveksling av sjeldne lokale bnne- og tarosorter gir resultater. I 2010 tjente Oli 13.925 rupees (ca. 1000 kroner) p salg av reddik, bnner, sennepsblad og koriander. Hun har ogs en planteskole for grnnsaker og solgte i fjor frplanter til sine naboer for 1700 rupees (130 kroner). Hvem skulle ha trodd at det var s mye penger i lokale fr? Inntekter fra salg av avlingene har hjulpet Oli sende sine dtre p skolen og dekke husholdets kostnader.

Indradevi Oli har ftt mer rutte med etter salg av grnnsaker. Foto: Bharat Bhandari, Li-Bird

SIDE 5

Vre samarbeidsland og utviklingsprosjekter

en miljorganisasjon som arbeider med politisk pvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt innenfor blant annet klimaendringer og biologisk mangfold. Vi har startet et prosjekt for biologisk mangfold utenfor Lilongwe hvor Circle for Integrated Community Development og Trustees of Agricultural Promotion Programme er vre implementerende partnere. Dette prosjektet fokuserer p kt mangfold, bde nr det gjelder planter og dyr. Forbruk i 2010: 5,1 millioner

Somaliland

Zambia Etiopia
I 2010 har Utviklingsfondet hatt prosjektavtaler med 33 hovedsakelig lokale partnere. I hylandet Tigray samarbeider vi med Relief Society of Tigray, og med Womens Association of Tigray. Prosjektet fokuserer p vannprosjekter, mikrokreditt, treplanting og utvikling av kvinners rettigheter. I Afar og Somali regionene har vi 17 prosjektavtaler. De aller fleste er fokusert om bedre leveforholdene for den nomadiske befolkningen. Vi har ogs et prosjekt i Afar som arbeider mot omskjring av unge jenter. Vi har samarbeid med tre miljorganisasjoner, Forum for Environment, MELCA og Ethio Wetlands and Natural Resources. Vi har ogs et samarbeid med tre organisasjoner som driver honningproduksjon. Mlet er bedre produktivitet, og sette dem i stand til mte kvalitetskravene for eksport av honning. I 2010 eksporterte disse organisasjonene 40 tonn honning til Honningsentralen i Norge. I alt omkring 150.000 mennesker er p forskjellig vis positivt berrt gjennom prosjektene i Etiopia. Forbruk i 2010: 29 millioner. Programmet har styrket sitt fokus p brekraftig landbruk for smbnder med nye partnere. Utviklingsfondet koordinerer landbruksprogrammer i tre distrikter med hovedvekt p sfr, matsikkerhet og brekraftig landbruk. Sosial mobilisering og miljtiltak er andre viktige tema for programmet. I alle tre distrikter har sttter vi bnders i arbeidet med produksjon, foredling og distribusjon av lokalt tilpassete sfr. Forbruk i 2010: 1,5 millioner

Nepal
Li-Bird arbeider for styrke biologisk mangfold og matsikkerhet i landbruket ved utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Organisasjonen var aktiv i ti distrikter i 2010. Li-Bird driver ogs et nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendringer og klimatilpasning. Kvinnegruppa Mahila Jagaran Sangh i Ilamdistriktet arbeider for styrke kvinners konomi, rettigheter og deltagelse. Spare- og lnegrupper og markedsfring av hndverksprodukter gir strre muligheter for kvinnene. NCDC har i 2010 implementert og stttet deltagende brekraftig utviklingsplanlegging i fire distrikter st i Nepal. NCDC yter ogs teknisk sttte og kapasitetsbygging, innenfor blant annet utvikling av jordbruksteknikker, godt styresett og brekraftig skogbruk. I samarbeid med Forut og Stiftelsen Rolwaling tok Utviklingsfondet initiativ til et pilotprosjekt for brekraftig utvikling i naturreservatet Gaurishankar. Samarbeidspartner i Nepal er National Trust for Nature Conservation. Forbruk i 2010: 4,8 millioner

Sri Lanka
Future in Our Hands arbeid med sosial mobilisering for fremme brekraftig utvikling blant tamilske og singalesiske plantasjearbeidere i Uva-provinsen. Dette er et av f tiltak for fremme organisering blant plantasjearbeidere. Organiseringa har frt til at de tar bedre tak i egne liv og til styrking av kvinnenes posisjon i lokalsamfunnet. Green Movement of Sri Lanka driver politisk pvirkningsarbeid bde nasjonalt og internasjonalt, og fungerer som et nettverk og pdriver for 148 sivilsamfunnsorganisasjoner i landet. Etter at krigen endte i 2009, har organisasjonen rettet ekstra fokus mot milj og utviklingsproblematikk i gjennomoppbyggingsarbeidet i de krigsrammede omrdene. Arbeidet med styrke de tre bondeorganisasjonene har vrt ressurskrevende og vanskeligere enn frst antatt. Det har ogs vrt en utfordring finne og utnytte gode markeder

Malawi
Hovedsatsingen er et strre program for matsikkerhet, sosial mobilisering og utvikling p landsbygda nord i Malawi, i frste omgang i Rumphi-distriktet. Dette gjennomfres sammen med Find Your Feet som mottar sttte fra EU til prosjektet. I nord har vi ogs et Lead Farmer prosjekt. Dette fokuserer p promotere brekraftig jordbruk gjennom opplring av modell bnder, som igjen deler dette med sine naboer i landsbyene. Dette implementeres gjennom lokale avdelinger fra jordbruksdepartementet. Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) er

SIDE 6

av disse har blitt integrert i den nasjonale kooperativfderasjonen, FECODESA, som Utviklingsfondet sttter. Honduras: Sammen med FIPAH i Honduras, sttter Utviklingsfondet smbnder i utviklingen av lokale modeller for klimatilpasning i jordbruket. Ved hjelp av deltakende forskningsmetoder, utvikler bnder nye frsorter og dyrkningsmetoder som bidrar til redusere deres srbarhet mot klimaendringene. Samlet forbruk i 2010: 9,3 millioner

Klima:
I 2010 fortsatte Klimaprogrammet sttte to enkeltprosjekter i Etiopia og Sri Lanka. Prosjektet klimaprogrammet stttet i Mellom-Amerika fikk innvilget sttte fra Klima og skoginitiativet, og kunne dermed starte for fullt i 2010. I tillegg ble midler brukt til styrke kompetansen til Utviklingsfondet og partnerorganisasjoner p hva klimaendringer innebrer og hvordan vi systematisk kan forbedre prosjektene for ke bndenes tilpasningskapasitet. Det er viktig for Utviklingsfondet at bnder og nomader kan aktivt og systematisk involveres i planlegging av tiltak for lokal klimatilpasning, og at klimapolitikken globalt og nasjonalt ivaretar dette. Forbruk i 2010: 1,8 millioner

for tradisjonell og kologiske mat. rets fokus var derfor p styrke kapasiteten og lage en utfasingsstrategi. Gjennom midler fra Operasjon Dagsverk 2003 sttter vi krigsrammet ungdom med vende tilbake til skolen, tilgang til yrkesopplring og forsoning mellom folkegruppene. Krigen hindret lenge ungdomsnettverket i samles, men i 2010 kunne endelig 300 ungdom p tvers av folkegruppene samle seg til en ungdomscamp med fokus p fred. Forbruk 2010: ca. 7.7 millioner kroner

Mellom-Amerika
Regionale prosjekter: Gjennom OD-prosjektet Med rett til en framtid har omtrent 70 ungdomsorganisasjoner eller kooperativ blitt opprettet p landsbygda i Guatemala, Honduras og Nicaragua. I 2010 gjennomfrte ungdommen egne OD-inspirerte kampanjer i sine lokalsamfunn. Prosjektet har bidratt til at flere ungdommer har opprettet egne bedrifter eller ftt sttte til fullfre utdanning. Det regionale prosjektet PASCA fremmer deltakelse av lokalsamfunn og smbnder i utviklingen av nasjonale REDD+ strategier. Prosjektet gjennomfres i grenseomrder til viktige skogsomrder i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Honduras, og tar sikte p fremme et jordbruk som bidrar til bevare skogen og lokale kosystem. Nicaragua: Sttte til kooperativbevegelsen av kooperativbevegelsen i Nicaragua utgjr en av hovedpilarene i Utviklingsfondets arbeid i Mellom-Amerika. Prosjektet Landsbrukskonomier ble avsluttet i desember 2010, og har bidratt til styrke kooperativenes tilgang til markeder og forbedre deres systemer for god konomisk styring. Et annet prosjekt med organisering av ungdomskooperativ avsluttet sin frste fase i 2010. Sju ungdomskooperativ har blitt opprettet, og flere

Biologisk mangfold i landbruket:

Utviklingsfondets agrobioprogram finansierer fire regionale prosjekter i Srst- og Sr-Asia, Mellom-Amerika og Afrika. Bevaring av tradisjonelle kornsorter, utvikling av nye kornsorter tilpasset lokale forhold og styrking av lokale sfrbanker er hovedfokus i alle vre regionale prosjekter p biologisk mangfold. I tillegg jobber vi med kapasitetskning og organisering av bnder for styrke deres evner til foredle kornsorter og forbedre sine dyrkningsteknikker. Forbruk i 2010: 12,4 millioner

Nettverk og politisk pvirkning

Utviklingsfondet driver politisk pvirkingsarbeid i Norge og internasjonalt, i frste rekke innenfor temaer som matsikkerhet, biologisk mangfold i landbruket, klimaendringer og internasjonal handel. Vi sttter ogs den globale bondeorganisasjonen Via Campesina, og det internasjonale nettverket More and Better som arbeider for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling. Det ble organisert flere utvekslinger for Sr-partnere i 2010, i pakt med en god praksis som har kjennetegnet Utviklingsfondets virke gjennom mange r. Totalt forbruk i 2010: 5 millioner

Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan

2010 var siste ret for Pilot Pakistan. I lpet av ret ble det gitt sttte til tte prosjekter innen utdanning, helse og milj. Samtidig fortsatte kapasitetsbygging og veiledning av samarbeidsorganisasjonene bde i Norge og Pakistan. Noen av organisasjonene som var med fra starten av piloten blir n finansiert direkte av Norad. Totalt forbruk i 2010: Ca 5 millioner, hvorav 2,7 millioner er samlet inn av norskpakistanske organisasjoner

SIDE 7

En brekraftig matframtid
Utviklingsfondets politiske arbeid fikk et lft i 2010 da vi opprettet en egen Avdeling for politikk og informasjon, som har seks medarbeidere. Motivet er f til et mer mlrettet arbeid, til det beste for vre partnere og de sakene Utviklingsfondet til enhver tid arbeider med. ret var ellers preget av arbeidet frem mot det internasjonale klimatoppmtet i Cancn, Mexico. Forventningen var lave etter et mislykket mte ret fr i Kbenhavn, men konklusjonen vi tok med oss etter Cancn er likevel at det gikk noen skritt i riktig retning. Utviklingsfondet stilte med flere delegater fra samarbeidspartnere i Mellom-Amerika, Afrika og Asia, samt fire fra Oslo. Foruten arrangere pne mter ga vi ogs viktige innspill til den offisielle norske delegasjonen, ikke minst p klimatilpasning. I lpet av 2010 deltok vi ogs i flere andre nasjonale og internasjonale mter rundt tema klimatilpasning i jordbruket. I 2010 produserte vi ogs en strre rapport p tema mat og matsikkerhet, med tittel A Viable Food Future (faksimile). Rapporten ble fulgt opp av godt informasjonsarbeid i Norge fikk bde nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. A Viable Food Future la stor vekt p dokumentere de positive erfaringene vi n begynner f med skalte agrokologiske jordbruksmetoder, hvor produksjonen gr opp, mangfoldet i bondens ker og omegn ker og hvor dyre innsatsmidler i form av kunstgjdsel, plantevernmidler og kunstig vanning ikke er avgjrende. I lys av den voksende befolkningen og behovet for ke produksjonen p en mer brekraftig mte var dette heftet et viktig innspill i den pgende debatten. Internasjonalt har vi gjennom 2010 fortsatt jobbe gjennom nettverket More and Better, et nettverk med omfattende deltakelse fra globale bonde- og fiskerorganisasjonene, forbrukere og organisasjoner i ca 50 land. En annen viktig samarbeidspartner gjennom 2010 har vrt den internasjonale bondebevegelsen La Via Campesina. De kende matprisene gjennom 2010 har tvunget regjeringer i mange land til gi mer prioritet til nasjonal matproduksjon og til det arbeidet som gjres av smbnder. Arbeidet mot genmodifiserte planter har fortsatt ogs i 2010, gjennom deltagelse p flere viktige mter bde nasjonalt og internasjonalt. Utviklingsfondet samarbeider med mange organisasjoner i Norge, og har ogs i ret som gikk styrket samarbeidet med Bondelaget og Bonde- og smbrukarlaget, og deler av fagbevegelsen gjennom arbeidet i Handelskampanjen. I informasjonsarbeidet vil vi trekke fram samarbeid med Framtiden i vre hender og Operasjon Dagsverk. Det ble arrangert en imponerende mterekke i lpet av hsten, hvor vi samarbeidet med en rekke relevante norske organisasjoner med mtetema blant annet p naturmangfold og toppmte om biologisk mangfold i Nagoya, Japan, hvor Utviklingsfondet fikk en ansatt inn i den norske delegasjonen. Vi fortsatte ellers vrt arbeid med kreve mer vekt p landbruk i utviklings- og bistandspolitikken gjennom vre kontakter inn mot det politiske miljet. Gjennom vrt pgende politikkarbeid er vi med p legge grunnen for en bedre matfremtid.

Velsmakende markedsarbeid med ko-pannekaker ... ... og andre verdifulle inntektskilder

2010 var et spennende r for Markedsavdelingen. Behovet for innsamlede midler ker r for r, og det samme gjr kampen om folks oppmerksomhet. Som et ledd i satsingen p skaffe flere frie midler, ble markedsavdelingen utvidet med en konsulentstilling. Med to fast ansatte fr arbeidet i avdelingen mer arbeidskraft og bedre kontinuitet, noe som vil gi nye muligheter til satse langsiktig p flere omrder i rene som kommer. For gjre arbeidet vrt bedre kjent blant en strre gruppe mennesker, ble det ogs satset for f nye givere. Dette ble blant annet gjort gjennom kjente og relevante kanaler i form av annonser, innstikk og webannonser, men ogs p nye arenaer som sosiale medier, blant annet Facebooksidene Utviklingsfondet og Klimavenn. Julens julegrtkampanje var rets strste integrerte satsing, med foto fra Marcel Lelienhof. Julekampanjen ga et godt resultat bde fra eksisterende og nye givere. Nytt av ret var ogs festivaldeltakelse med salg av kologiske pannekaker til inntekt for Utvikingsfondet, i samarbeid med organisasjoner som Fairtrade og Oikos. Gjennom hektiske sommerdager, snakket vi med mange hyggelige og interesserte mennesker. Noen kjente til Utviklingsfondet fra fr, og andre ikke. Det ble gitt mange positive tilbakemeldinger, og det ble solgt flere tusen pannekaker. Et flott samarbeid ble innledet med Ben & Jerrys, som ga ti kroner per kule de solgte av sin klimanytrale is. I lpet av sommeren var det mange som bidro til et godt nettoresultat for festivaldeltakelsen. Godt brd laget kologisk pannekakerre til selvkost, HaugenGruppen AS bidro med kologisk tilbehr til pannekakene, og velvillig innstilling fra mange andre var ogs verdifull. Ansatte i alle avdelinger bidro p sine arenaer til sikre rets budsjett. Spesielt nevnes Utviklingsfadder- prosjektet hvor Asko Nord AS, Consto AS, Brick AS, Lofotprodukt AS, Ishavskraft AS, Retura Iris AS med flere, skapte engasjement og bidro med vesentlig sttte som utviklingsfaddere. Fornebu Consulting AS har ogs bidratt med verdifulle bidrag, bde konomiske og faglig. Det er mange takke. Frst og fremst vil vi takke vre trofaste givere som ga oss et godt og solid inntektsgrunnlag, bde med faste bidrag og gjennom kampanjene de mottok. Vi takker alle for sttten i 2010 og gleder oss til ny innsats i 2011!

SIDE 8

Spire: Engasjerer, informerer og pvirker

Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, jobber hardt for kt oppmerksomhet om vre tema og standpunkter. I lpet av 2010 har vi gjort oss synlige i media, ftt oppmerksomhet fra politikere, samarbeidet med andre organisasjoner, hatt utveksling med partnerorganisasjon i Malawi, arrangert seminarer, holdt demonstrasjoner, deltatt i aktuelle debatter, og vrt svrt godt representert p internasjonale arenaer. I 2010 var landran (omtalt som landgrab p engelsk) tema for Spires kampanje. Et feltarbeid i Tanzania og Mosambik dannet grunnlaget for det som skulle bli godt informasjonsarbeid og politisk press gjennom hele ret. Rapporten Land Investments or Land Grab? A critical view from Tanzania and Mozambique lftet fram viktigheten av Spires budskap med kampanjen: Ved stoppe import av rvarer fra ranet land, ved ta initiativ til internasjonalt samarbeid for kontrollere investeringsavtaler i jordbrukssektoren, og ved srge for at norske investeringer aldri gr p bekostning av folks matsikkerhet eller medbestemmelsesrett, kan Norge bidra til gjre verden bedre, slo Spire fast i kampanjen. Over 1000 underskrifter ble overlevert milj- og utviklingsminister Erik Solheim. Spire utmerker seg p den internasjonale arenaen. Under klimaforhandlingene i Cancn i desember var fire medlemmer aktivt til stede og fulgte opp arbeidet fra tidligere klimatoppmter. Det frste gjennombruddet under forhandlingene ble frontet av Spires Kari-Anne Isaksen. Med det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO i rygget dro hun i land den strste seieren i ungdomsnettverkets historie. P rekordtid fikk de gjennomslag for en COP-bestemmelse som resulterte i et vedtak om at FNs klimasekretariat skal tilrettelegge for ungdomsdeltakelse i forhandlinger. P denne mten forplikter land seg til anerkjenne den viktige rollen ungdom spiller med spre informasjon om klima. Det er ikke bare p klimafeltet Spire gjr et godt arbeid.

Spire var godt representert i kampanjen S framtiden p Sndre Ommang grd. Foto: Ine Vik, Spire Med demonstrasjon utenfor Stortinget p dagen for biologisk mangfold fikk matutvalget rettet oppmerksomhet mot import og dyrking av genmodifisert mat. Spire tok senere initiativ til den nye aksjonen S Framtiden! sammen med Utviklingsfondet, Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Framtiden i vre hender og Sndre Ommang Grd i Lten. Kampanjen vil bli gjentatt i 2011. Under konvensjonen for biologisk mangfold i Nagoya i Japan i oktober var to medlemmer fra Spire p plass. De jobbet aktivt med andre sivilsamfunnsorganisasjoner for pvirke delegasjonene i deres arbeid og mest av alt pvirke til at arbeid faktisk blir gjort. P handelsfronten vil Spire gjerne referere til at 2010 var ret mye ikke skjedde. Verden fikk ikke en ny WTO-avtale og Norge ratifiserte ikke nye frihandelsavtaler. Spire har jobbet tett med Nettverket mot frihandelsavtalen med Colombia, og slik bidratt til det som ikke har skjedd. Men Spire har aldri nyd seg med stoppe prosesser, og gjennom Robin Hoodskatt kampanjen har vi ogs prvd f hjulene til rulle i riktig retning. Dette arbeider fortsetter inn i 2011. Spire er fokusert p bruke uttalelser, erfaringer og meninger fra vre internasjonale samarbeidspartnere til drive godt informasjonsarbeid her i Norge. I 2010 gjennomfrte vi en utveksling med vr partnerorganisasjonen i Malawi, Network for Youth Development (NfYD). I lpet av ret har Spire dessuten knyttet tettere bnd med Youth Environment Network (YEN) i Zambia. Dette vil viderefres med gjensidig partnerbesk og samarbeid i 2011. I lpet av 2010 har Spire ogs gjenopprettet aktiviteten i lokallaget p UMB i s. Med aktiviteter p s, i Bergen og i Oslo engasjerer vi n stadig flere. Gjennom kt informasjonsformidling og med aktiv deltakelse i nyhetsbildet, skaper vi diskusjoner, og gjennom politisk press er vi med p skape en bedre og mer rettferdig verden.

SIDE 9

Styrets beretning for 2010

Aldri har behovet for en organisasjon som Utviklingsfondet vrt strre. I 2010 fikk vi dokumentert behovet for vr kompetanse og vre ressurser p en rekke omrder. De globale utfordringene knyttet til vrt kjerneomrde, et brekraftig og produktivt landbruk i fattige land som tar vare p det genetiske mangfoldet og bidrar til lfte fattige ut av fattigdomsspiralen, ble enda mer tydeliggjort i 2010. Gjennom vrt programarbeid i Sr makter vi synliggjre at det finnes lsninger. Gjennom vrt informasjons- og pvirkningsarbeid i 2010 krevde vi mer vekt p brekraftig landbruk i utviklingsog bistandspolitikken dette pvirkningsarbeidet, med rtter i vre egne erfaringer, er med p legge grunnen for en bedre matfremtid. Klima- og matkrise viser at det er behov for massive tilpasningstiltak i de landene som allerede sliter med ekstrem fattigdom, krevende produksjonsforhold og effektene av de siste ti renes manglende satsing p landbrukssektoren.

naboer/landsbykollegaer. Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) er en miljorganisasjon som arbeider med politisk pvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt innenfor blant annet klimaendringer og biologisk mangfold. CEPA hadde en representant i Malawis offisielle forhandlingsdelegasjon under klimatoppmtet i Cancn (COP16) ett eksempel p hvordan vi jobber sammen for skape endringer i de globale rammene. I Zambia koordinerer vi landbruksprogrammer i tre distrikter med hovedvekt p sfr, matsikkerhet og brekraftig landbruk. Forbruk begge land i 2010: 6,6 millioner Nepal og Sri-Lanka: Li-Bird er vr strste samarbeidspartner i Nepal. De arbeider for styrke biologisk mangfold og matsikkerhet i landbruket ved utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Organisasjonen var aktiv i ti distrikter i 2010. Li-Bird driver ogs et nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendringer og klimatilpasning. Humla Development Initiative drives i det fattigste omrdet i Nepal. Det langsiktige prosjektet fokuserer p matsikkerhet, bevaring av biologisk mangfold og andre relaterte utviklingsomrder. P Sri-Lanka br Future in Our Hands nevnes med sitt arbeid med sosial mobilisering for fremme brekraftig utvikling blant tamilske og singalesiske plantasjearbeidere. Dette er et av f tiltak for fremme organisering blant plantasjearbeidere som blant annet frer til styrking av kvinnenes posisjon i lokalsamfunnet. Green Movement of Sri Lanka driver politisk pvirkningsarbeid bde nasjonalt og internasjonalt, og fungerer som et nettverk og pdriver for 148 sivilsamfunn organisasjoner i landet. Forbruk i 2010: 12,6 millioner. Mellom Amerika: Gjennom OD prosjektet Med rett til en framtid har omtrent 70 ungdoms- organisasjoner eller kooperativ blitt opprettet p landsbygda i Guatemala, Honduras og Nicaragua. Ungdomsgruppene jobber med lokale milj- og naturressursforvaltningstiltak, og flere grupper driver aktivt pvirkningsarbeid mot lokale myndigheter. I 2010 gjennomfrte ungdommen egne OD-inspirerte kampanjer i sine lokalsamfunn. Prosjektet har ogs bidratt til at flere ungdommer har opprettet egne bedrifter, eller ftt sttte til fullfre grunnskoleutdanning eller yrkesopplring. Partnerne er ASOUCH, Projecto Aldea Global, FADCANIC og INISEFOR. Et viktig regionalt prosjekt gjennomfres i grenseomrder til viktige skogsomrder i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica, og tar sikte p fremme et jordbruk som bidrar til bevare skogen og lokale kosystem. Forbruk i 2010: 9,3 millioner

Styrets sammensetning og arbeid

Etter rsmtet 16. juni har flgende styre fungert: Leder: Solveig Prestegard Styremedlemmer: Eystein Skjerve, Thor S. Larsen, Helene Bank, Aase Lmo Varamedlemmer: Tine Larsen, Desmond McNeill, Ole Jacob Christensen, Ingeborg Gjrum Spires representant: Christian Bull Ansatterepresentant: Elin Ranum Det ble avholdt sju styremter i perioden. I tillegg har styrets arbeidsutvalg hatt mter ved behov.

Prosjekter og programmer
I tillegg til landprogrammene nevnt nedenfor jobber Utviklingsfondet med regionale programmer innenfor temaene klima og biologisk mangfold i landbruket. Her flger noen hydepunkter fra arbeidet. Etiopia. I 2010 har Utviklingsfondet hatt prosjektavtaler med 33 lokale partnere. I hylandet Tigray samarbeider vi med Relief Societ of Tigray, og med Woman Association of Tigray. Prosjektene fokuserer p vanningssystemer, mikrokreditter, treplanting og styrking av kvinners rettigheter. I Afar og Somali regionene har vi 17 prosjektavtaler. De aller fleste er fokusert om bedre leveforholdene for den nomadiske befolkningen. Vi har ogs et prosjekt i Afar som arbeider mot omskjring av unge jenter. Vi har samarbeid med tre miljorganisasjoner, Forum for Environment, MELCA og Ethio Wetlands and Natural Resources. Disse driver i alt vesentlig pvirkningsarbeid. I alt er omkring 150.000 mennesker er p forskjellig vis positivt berrt gjennom disse prosjektene. Forbruk i 2010: 29 millioner. Malawi og Zambia: Fokus er et strre program for matsikkerhet, sosial mobilisering og utvikling p landsbygda nord i Malawi. Vi har et utdanningsprosjekt nord i landet. Fokus er promotere brekraftig jordbruk gjennom opplring av foregangsbnder, som igjen deler dette med sine

Informasjons- og pvirkningsarbeidet
Informasjons- og pvirkningsarbeidet i 2010 fokuserte p matsikkerhet, biologisk mangfold i landbruket, klimaendringer og internasjonal handel. Vi sttter ogs den globale bondeorganisasjonen Via Campesina, og det internasjonale More and Better-nettverket for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling. Gjennom opprettelsen av egen avdeling for politikk- og informasjon og kning av den totale stillingsog budsjettrammen er dette i sum en kt satsing fra og med

SIDE 10

2010. Noen positive resultater fra 2010 som br nevnes: Publisering av rapporten A Viable Food Future har bidratt til kt oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt for mer miljvennlig landbruksutvikling og det store potensialet for produksjonskning ved bruk av agrokologiske metoder. Utviklingsfondet tar noe av ren for kningen til klimatilpasset landbruk i Afrika med 85 millioner kroner over regionbevilgningen i statsbudsjettet for innevrende r. Sammen med partnere, spesielt Via Campesina, bidro vi til demokratisering av FAOs komite for matsikkerhet slik at smbnder blir langt mer inkludert i de internasjonale diskusjonene. Utviklingsfondet fikk observatrstatus i UPOV, den internasjonale konvensjonen for plantesortsbeskyttelse, som er et frste skritt mot mer penhet i et forum der sfrindustrien til n har hatt stor innflytelse til begrense bnders rettigheter til ta vare p, bytte og selge sfr fra egen avling. Gjennom nettverket No patents on Seeds skapte vi folkelig oppmerksomhet om patenter p planter gjennom media, konferanse og demonstrasjon i Mnchen. I desember 2010 presiserte det europeiske patentkontoret at det ikke skal vre lov patentere vanlig planteforedling og dyreavl. Medlemsbladet U-nytt hadde I 2010 en jevn produksjon p fire nummer og 7680 i opplag. Det mnedlige e-nyhetsbrevet nr ut til rundt 3000 abonnenter.

nomslag p flere punkter i forhold til Stortingsmeldinga Mot en grnnere utvikling. Antall medlemmer i Spire gikk ned fra 189 i 2009 til 170 i 2010.

Markedsarbeidet
2010 var et spennende r for markedsarbeidet: Innsamlingsresultatet styrket seg med 25% fra 2009 til 2010. Behovet for innsamlede midler ker, og det samme gjr kampen om folks oppmerksomhet. Det er mange takke for verdifulle bidrag. Frst og fremst vre trofaste givere som ga oss et godt og solid inntektsgrunnlag, bde med faste bidrag og gjennom kampanjene de mottok. For gjre arbeidet vrt bedre kjent blant en strre gruppe mennesker, ble det ogs satset for f nye givere. Dette ble blant annet gjort gjennom kjente og relevante kanaler i form av annonser, innstikk og webannonser. Ansatte i alle avdelinger bidro p sine arenaer til sikre rets budsjett. Spesielt nevnes Utviklingsfadder- prosjektet. Asko Nord AS, Consto AS, Brick AS, Lofotprodukt AS, Ishavskraft AS, Retura Iris AS med flere, skapte engasjement og bidro med vesentlig sttte som utviklingsfaddere. Fornebu Consulting AS har ogs bidratt med verdifulle bidrag, bde konomiske og faglig.

konomi og organisasjon
Stillingsrammen pr. 31.12.2010 var 28 rsverk, i tillegg var det 4 fredskorpsdeltakere. Ved rsskiftet var det 11 menn og 17 kvinner. Arbeid mot diskriminering er en del av vrt personalarbeid. Aktiviteter og kontordrift gjennomfres p en mest mulig miljvennlig og ressurskonomisk mte. Reisvirksomheten holdes p et lavest mulig niv. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravr som flge av arbeidsmiljet i 2010. Sykefravret var p 1.8% i 2010. Regnskapet er gjort opp med et overskudd p kr. 3.167.512 fr egenkapitalavsetninger. I forhold til kamp mot korrupsjon har vi utviklet interne retningslinjer for varsle og bekjempe korrupsjon. I tillegg m alle ansatte signere og etterleve etiske retningslinjer. Styret retter en varm takk til alle som i 2010 bidro til virksomheten.

Spire
Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, fortsetter satsningen p kt synlighet og nr stadig ut til flere med sitt budskap. Under klimaforhandlingene i Cancn i desember var Spire aktivt til stede og fulgte opp arbeidet fra Kbenhavnmtet i 2009. Det frste gjennombruddet under forhandlingene ble frontet av Spire: framover skal FNs klimasekretariat tilrettelegge for ungdomsdeltakelse i klimaforhandlingene. P denne mten forplikter land seg til anerkjenne den viktige rollen ungdom spiller med spre informasjon om klima. Dette er et resultat vi er stolte av! Spires rlige kampanje i 2010 var landran. Gjennom denne kampanjen ble det gjen-

SIDE 11

Formlsregnskap og balanse for Utviklingsfondet per 31.12.2010

Anskaffede midler
Medlemsinntekter Tilskudd i) Offentlige ii) Andre Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Finans og investeringsinntekter Andre inntekter (som gevinst ved salg av driftsmidler) Sum inntekter 94 413 274 31.12.2010 77 303 391 12 222 776 89 526 167 4 730 477 156 630 76 239 825 8 692 467 84 932 292 3 713 126 92 425 0 88 737 843 8 2 31.12.2009 0 No ter

Balanseregnskap
ANLEGGSMIDLER Bundne bankinnskudd Kortsiktige fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omlpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Egenkapital med eksternt plagte restriksjoner Egenkapital med selvplagte restriksjoner Annen egenkapital Formlskapital Gjeld til donorer, ubenyttede tilskudd Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld
SUM GJELD/EGENKAPITAL

2010 315 365 12 968 061 4 779 400 2 917 500 20 664 961 20 980 326

2009 224 278 11 722 416 6 650 910 3 110 000 21 483 327 21 707 604 5 3 4

6 251 614 330 618 3 975 491 10 557 723 8 397 936 1 296 794 727 873 10 422 603 20 980 326

3 933 209 656 386 3 402 335 7 991 930 11 603 161 1 060 924 1 051 588 13 715 674 21 707 604

Forbrukte midler
Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til innsamlinger Andre kostnader til anskaffelse av midler Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens forml i) kostnader til aktiviteter som oppfyller formlet Malawi landprogram Etiopia landprogram Sri Lanka landprogram Nepal landprogram Mellom-Amerika landprogram Tematisk program for biologisk mangfold i landbruket Tematisk program for politisk pvirkning og nettverk Zambia landprogram Tematisk program for tilpasning til klimaendringer Fredskorpset Pilot Pakistan Informasjon og Spire Sum kostnader aktiviteter som oppfyller formlet Administrasjonskostnader Sum kostnader rets aktivitetsresultat Avsettes til egenkapital med eksterne restriksjoner Dekkes fra egenkapital med selvplagte restriksjoner rets resultat, dekkes fra annen egenkapital Sum til fra egenkapital 7 088 019 26 766 398 8 178 126 4 385 290 10 926 742 12 396 553 5 065 234 1 499 548 3 248 112 1 208 067 2 355 470 2 629 377 85 746 935 3 790 450 91 245 762 3 167 512 -2 920 124 325 768 -573 156 -3 167 512 1 354 042 354 334 1 708 376 1 297 396 301 646 1 599 042 0 0 5 940 759 28 020 752 7 192 998 4 718 151 7 911 156 11 417 040 5 262 805 2 179 310 2 923 134 1 892 628 2 166 825 2 751 720 82 377 278 2 495 738 86 472 058 2 265 785 - 2 674 963 340 160 69 018 - 2 265 785 10 8 2

Noter til regnskap og balanse pr 31.12.10 Regnskapsprinsipper.

rsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og bestr av: Formlsregnskap Balanse Noter Fordringer som skal tilbakebetales innen ett r er klassifisert som omlpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Organisasjonen har ingen kortsiktige verdipapirer som oppfyller vilkrene for regnskapsfring til virkelig verdi.

Inntekter
Innsamlede midler inntektsfres ved betaling da disse anses vre gaver, der giverne ikke har krav p motytelser. Prosjekttilskuddet fra donor hvor tilskuddene ikke er overfrbare, inntektsfres i det ret tilskuddet benyttes. Tilskudd som m tilbakebetales dersom de ikke brukes i kalenderret, avsettes som gjeld til donor i balansen. Overfrbare tilskudd inntektsfres det ret avtalen inngs. Ikke benyttede midler pr 31.12. avsettes i balansen som egenkapital

SIDE 12

med eksterne restriksjoner. Administrasjonsbidraget beregnes normalt av prosjektkostnaden. I prosjektkostnaden inngr overfrte midler til samarbeidspartnere i utlandet.

Innsamling Kampanjer individuelle givere Kampanjer til nye givere Kampanjer til bedrifter Sum innsamlinger Forbruk av innsamlede midler Egenandel for programmene Egenandel informasjon og Spire Sum egenandeleler Midler til informasjon Overskudd av insamling Sum avsetninger Sum total

Kostnader 702 625 526 417 125 000 1 354 042 1 837 281 521 904 2 359 185 64 015 953 235 1 017 250 4 730 477

Inntekter 2 701 494 546 033 1 351 950 4 599 477

Note 1: Fordeling av administrative kostnader

Kostnader for administrasjonen med arbeidsomrder innenfor regnskap, budsjett, personal og IT er fordelt p flgende mte:
Administrativ kostnad Personalkostnad for administrasjonen Revisjon, styremter, forsikringer, bankomkostninger Husleie, telefon, IT, avskrivninger 50 % 100 % 100 % Kostnad til omfordeling 50 %

131 000

Innsamlingskostnader i prosent av innsamlet belp er 29,4%. Kostnader til anskaffelse av midler er brukt til annonsering og andre markedsaktiviteter som ikke gir direkte inntekter i ret aktiviteten ble gjennomfrt.

4 730 477

Personalkostnaden for administrasjonen er i hovedsak fordelt med 50% som administrativ kostnad da det anses som den kostnaden organisasjonen ville ha til administrasjon uavhengig av antall ansatte. Andelen av kostnadene til omfordeling er delt p antall ansatte, for s belastes aktiviteten(e) den ansatte arbeider med. Administrasjonskostnadene er fordelt med belp som vist i tabellen nedenfor.
Administrativ kostnad Kostnad administrasjon netto Omfordelt til administrasjon Omfordelt fra marked til administrasjon Omfordelt til marked Sum omfordelt administrasjon og marked Omfordelt til info og Spire Omfordelt til programmene Sum omfordelt til forrml Sum kostnader administrasjon 3 790 450 929 299 Adm kostnad til omfordeling 761 937 Total kostnad

Note 3: Bundne bankinnskudd

Bundne bankinnskudd p kr 12.968.061, bestr av ubenyttede tilskudd p til sammen kr 11.720.304, husleiedepositum p kr 598.625 og skattetrekkskonto p kr 649.132.

Note 4: Kortsiktige fordringer

Fordringer p tilskudd Ubenyttede midler i utlandet Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer 1 442 176 3 250 916 86 308 4 779 400

2 861 151 3 809 687 761 937 167 362 181 479 943 417 580 458 2 285 812 2 866 270

6 670 838

Note 5: Driftsmidler
Driftsmidlene bestr av kontormbler og IT utstyr. Som hovedregel avskrives utstyret p flgende mte; Kontormbler avskrives over 5 r, med 20% pr r, og IT utstyr avskrives over 3 r, med 33% pr r. Driftsmidler innkjpt for prosjekttilskudd, kostnadsfres i sin helhet det ret innkjpet gjres.
Kostpris pr 1.1.10 - rets avgang + rets tilgang = Kostpris pr 31.12.10 - Akkumulerte avskrivninger = Bokfrt verdi pr 31.12.10 rets ordinre avskrivning 526 840 65 000 256 006 717 846 402 481 315 365 164 918

Administrasjonsprosent, beregnet av totale kostnader i aktivitetsregnskapet er 4%.

Note 2: Innsamlede midler og kostnader knyttet til aktiviteten

Innsamlet bidrag kommer fra private givere og bedrifter i Norge. De innsamlede midlene brukes til dekning av egenandeler og prosjekter igangsatt for Utviklingsfondets midler. Egenandeler som overstiger netto innsamlede midler dekkes av overskudd p administrasjonstilskuddet eller fra annen egenkapital.

Note 6: Lnn, honorar, pensjonskostnader og forpliktelser

Lnn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonsforsikring Annen personalkostnad Refusjon av personalkostnader Sum personalkostnader 12 566 993 1 890 887 956 096 663 984 -1 237 886 14 840 074

SIDE 13

Refusjon av personalkostnader bestr av sykepenger fra Nav, lnnskostnader overfrt andre regnskap (Spire og Handelskampanjen), samt refusjon av lnnskostnader fra enkelte prosjekt aktiviteter. I 2010 var det 34 ansatte, hvorav 4 ansatte er knyttet til Fredskorpsutvekslingen p rskontrakter. Daglig leder lnnes i lnnstrinn 70 (kr 569 800,- pr r) etter Lnnstabell for arbeidstakere i staten. Kostnader til kollektiv pensjonsforsikring utgjorde i 2010 kr 52.289 for daglig leder. Utviklingsfondet har en kollektiv pensjonsavtale for sine ansatte som tilfredsstiller krav til reglene i OTP. Organisasjonens styreleder og styremedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid. Det foreligger ingen forpliktelse til gi daglig leder eller styreleder noen form for sluttvederlag.

Note 11: Spire Utviklingsfondets Ungdom

Spire er skilt ut i eget regnskap. Tilskudd fra Utviklingsfondet (A) bestr av informasjonstilskudd fra Norad og bidrag fra Utviklingsfondet. Kun kostnader knyttet til slike tilskudd vises i Utviklingsfondet sitt regnskap.
Balanse EIENDELER: Sum anleggsmidler Sum omlpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Egenkapital Korrigert egenkapital Egenkapital med restriksjoner rets resultat Egenkapital pr. 31.12. Sum gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL 6 810 -995 14 167 10757 30741 47 710 78 451 (11931) 6 810 41 629 48 440 18 741 2010 0 78 451 78 451 2009 0 48 440 48 440

Note 7: Revisorhonorar
Revisjonshonorar for ret er kr 395 406,-, som ogs dekker prosjektrevisjon i Norge.

Note 8
(se neste side)

Note 9: Egenkapital
Endring egenkapital Annen egenkapital Egenkapital med restriksjoner Egenkapital med eksterne restriksjoner Sum egenkapital UB Tilbake31.12.2009 betalt til donor 3 402 335 656 386 3 933 209 -601 720 rets resultat 573 156 -325 768 2 920 124 UB 31.12.2010 3 975 491 330 618 6 251 613

Resultatregnskap Inntekter Tilskudd fra Utviklingsfondet Prosjekttilskudd Andre eksterne inntekter Sum inntekter Kostnader 2010 807 201 424 116 66 204 1 297 521 2009 641 501 100 000 23 832 765 333

7 991 930

-601 720

3 167 512

10 557 722

Kostnader Spire koordinator Kostnader til prosjekter og aktiviteter Sum kostnader

330 358 919 486 1 249 844 47 677 (36 920) 10 757

270 147 538 871 809 018 (43 685) 31 754 (11 931)

Note 10: Kostnader etter art

Kostnad Direkte prosjektkostnader Lnnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader totalt Belp 65 737 770 14 840 074 164 918 10 503 000 91 245 762

Resultat Avsatt til prosjekt Resultat etter avsetning

SIDE 14

Note 8: Oversikt prosjekttilskudd, prosjektkostnad og avsetning

Oentlige tilskudd Kostnader til forml 46 463 781 2 589 377 23 329 720 1 208 067 Omfordelte adm kostnader 2 021 743 579 637 61 983 57 146 27 642 Egenandel Tilskudd til program 45 186 216 1 551 851 23 267 737 1 496 120 5 801 467 77 303 391 11 155 297 655 602 325 768 40 000 -20 677 517 818 12 222 776 85 746 935 2 866 450 2 359 189 89 526 167 325 768 -2 920 124 40 000 70 549 144 191 1 750 11 011 106 653 852 325 768 -372 841 Endring i EK med egne restriksjoner Endring i EK med eksterne restriksjoner - 2 553 817 - 64 015

Norad/Utenriksdepartementet Norad info og Spire Ambassade Etiopia Fredskorpset Administrasjonstilskudd Sum tilskudd oentlig Andre tilskudd Operasjon Dagsverk Fokus for kvinner og milj Tsunami Sri Lanka Tilskudd informasjon Fra avsetning administrasjon Korrigering Administrasjonstilskudd Sum andre tilskudd Sum total

1 809 639 521 904

SIDE 15

Utviklingsfondet, milj og utvikling

Utviklingsfondet er en uavhengig milj- og utviklingsorganisasjon. Hovedvirksomheten er sttte fattige mennesker p landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for komme seg ut av fattigdommen og sikre miljet. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for endre de politiske og konomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom og delegger miljet. Vi trenger din sttte for gjennomfre prosjektene vre. Et bidrag til Utviklingsfondet betyr at du tar bde klimaendringer, betydningen av miljvern og solidaritet p alvor. Sammen kan vi gi neste generasjon et bedre utgangspunkt. Du finner mer informasjon om Utviklingsfondets arbeid, problemstillinger vi arbeider med eller hvordan du kan sttte arbeidet vrt p vre hjemmesider:

www.utviklingsfondet.no