Professional Documents
Culture Documents
Aksjeselskap PDF
Aksjeselskap PDF
aksjeselskap
SIDE 2
EGNE KOMMENTARER 1. 2. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 3. 3.1. 3.2. 3.3. 4. 4.1. 4.1.1. 4.2. 5. 5.1. 6. 6.1. 6.2. 7. 7.1. 7.2. 7.3. 7.4 8. 8.1. 8.2. 8.3. 8.4
Utgis av: Oslo kommune Akershus fylkeskommune Innovasjon Norge Redaksjon: Servicekontoret for nringslivet, Oslo Kommune Opplag: 10.000 eksemplarer. Utgitt i 2005 Foto, grafisk design og trykk: Omega Design
INNLEDNING ..................................................................................... KRAV TIL AKSJEKAPITAL ................................................................... STIFTELSEN AV ET AS........................................................................ Stiftelsesdokumentet ..................................................................................... Registrering av selskapet ............................................................................... Krav til foretaksnavn ..................................................................................... Aksjonravtale .............................................................................................. SELSKAPETS ORGANER..................................................................... Generalforsamling ......................................................................................... Styret ............................................................................................................. Daglig leder ................................................................................................... FORHOLD SOM REGULERES AV AKSJELOVEN .................................... Handleplikt ved lav egenkapital .................................................................... Straffesanksjoner ........................................................................................... Aksjeeierbok.................................................................................................. KJP OG SALG AV AKSJER ................................................................. Registrering av eierendringene...................................................................... ENDRING I AKSJEKAPITALEN............................................................. Kapitalutvidelse Emisjon ........................................................................... Kapitalnedsettelse.......................................................................................... ANDRE REGISTRERINGSPLIKTER ...................................................... Arbeidsgiveransvar- Registreringsplikt ......................................................... Arbeidsgivers plikter ..................................................................................... Ansattes rettigheter........................................................................................ Registrering i merverdiavgiftsmantallet ........................................................ SKATT .............................................................................................. Beregning av skatt ......................................................................................... Aksjonrmodellen ........................................................................................ Utbytte ........................................................................................................... Fritaksmetoden .............................................................................................. REGNSKAPS- OG REVISJONSPLIKT ................................................... HUSKELISTE VED OPPSTART AV AKSJESELSKAPER........................... Hva m du gjre? .......................................................................................... Hva br du gjre? .......................................................................................... NYTTIGE INTERNETTADRESSER ........................................................
3 3 4 4 7 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 10 10 10 10 10 11 11 11 11 11 12 12 12 13 13 13 14 14 15 15
SIDE 3
EGNE KOMMENTARER
INNLEDNING
Denne brosjyren er laget for deg som tenker p drive nringsvirksomhet gjennom et aksjeselskap. Med aksjeselskap (AS) forsts ethvert selskap hvor ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjr selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig (juridisk) enhet. Det er imidlertid ikke noe i veien for at et aksjeselskap kun har en eier og at eieren er selskapets eneste ansatte. Dersom du velger et AS vil du som eier og ansatt ha ere rettigheter fremfor det du har i et enkeltpersonforetak. Vi vil i denne brosjyren g gjennom de viktigste punktene fra stiftelsen, den daglige driften og administrasjon av aksjeselskapet. Vi understreker her at aksjeselskaper er underlagt en streng lovgiving og at denne brosjyren ikke berrer alle temaene i Aksjeloven. Det som frst og fremst kjennetegner et aksjeselskap, er eiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. Ingen av aksjonrene (eierne) hefter for mer enn det belp de har kjpt aksjer for (aksjeinnskuddet). Dette innebrer at selv om selskapet gr konkurs, kan ikke kreditorer kreve at eierne dekker gjelden. Eiernes private konomi blandes derfor ikke inn i selskapet. Til denne hovedregelen er det visse unntak. Dersom du som stifter av et aksjeselskap har stilt garanti for ln, er du personlig ansvarlig for det belp du str som garantist for. Du kan ogs som styremedlem eller som innehaver av en ansvarlig stilling i et AS, bli stilt til ansvar dersom det blir bevist at du med overlegg har opptrdt uaktsomt, eller med forsett brutt loven. Det nnes to typer aksjeselskap. Allmennaksjeselskaper (ASA) har adgang til innhente kapital i markedet og krever en aksjekapital p minst 1 million norske kroner. I aksjeselskap (AS) tegnes aksjene av dem som stifter selskapet. Denne brosjyren omfatter AS.
T IPS!
TIPS 1 Det kan vre hensiktsmessig betale inn mer penger i et overkursfond enn bare aksjekapitalen ved stiftelse. Dette fordi det gir selskapet en konomisk buffer.
SIDE 4
EGNE KOMMENTARER
2. STIFTELSEN AV ET AS
"Aksje" betyr en eierandel i et aksjeselskap. Bde privatpersoner og selskaper kan tegne aksjer i et AS. Alle stifterne av et aksjeselskap m vre myndige. Det er tilstrekkelig med en aksjonr. I utgangspunktet gir alle aksjer like rettigheter i selskapet, hvis annet ikke avtales. 2.1. STIFTELSESDOKUMENTET Avtaleinngelsen om etableringen av et AS, innebrer at stifterne kjper aksjer i selskapet og blir aksjonrer. Avtalen stifterne inngr kalles et stiftelsesdokument. Aksjeloven stiller krav om hvilke opplysninger og bestemmelser som dokumentet m inneholde. Stiftelsesdokumentet angir selskapets vedtekter. Se eksempelet under.
SIDE 5
Aksjeloven stiller krav til at vedtektene minimum skal regulere flgende forhold: Selskapets ofsielle navn/ rma I hvilken kommune selskapet skal ha sitt hovedkontor Selskapets forml Aksjekapitalens strrelse Aksjenes plydende Antall styremedlemmer Hvilke saker som skal behandles i ordinr generalforsamling Dersom selskapet skal ha daglig leder eller vre registrert i verdipapirsentralen, skal dette ogs fremg av vedtektene. Under har vi utarbeidet et eksempel p vedtekter.
EGNE KOMMENTARER
SIDE 6
EGNE KOMMENTARER
8 Alle aksjeoverdragelser skal ha styrets samtykke. Styret skal ta avgjrelse om samtykke snarest mulig etter at ervervet er meldt til selskapet. Samtykke kan bare nektes nr det foreligger saklig grunn for det. Samtykke kan ikke nektes ved eierskifte ved arv eller p annen mte nr erververen er den tidligere eiers personlige nrstende eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje. Erververen skal uten ugrunnet opphold underrettes om avgjrelsen. Gis det ikke samtykke, skal begrunnelsen angis, og erververen skal dessuten orienteres om hva som er pkrevet for bringe forholdet i orden. Er erververen ikke underrettet om at samtykke er nektet innen to mneder etter at melding om ervervet kom inn til selskapet, anses samtykke vre gitt. 9 Ordinr generalforsamling avholdes hvert r innen utgangen av juni mned. Innkalling til Generalforsamling skjer skriftlig og skal vre sendt senest en uke fr mtet holdes. Innkallingen skal angi de saker som skal behandles. Forslag fra aksjeeiere m, for komme med til behandling p generalforsamlingen, vre meldt skriftlig til styret i s god tid at det kan tas med i innkallingen. Forslag som fremmes senere enn en uke fr generalforsamlingen skal holdes, kan ikke behandles med mindre samtlige aksjeeiere samtykker. Generalforsamlingen ledes av styrets leder dersom ikke annen mteleder velges. P generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. 10 P den ordinre generalforsamling skal behandles: 1. Godkjennelse av rsregnskapet og rsberetningen, herunder utdeling av utbytte. 2. Fastsettelse av godtgjrelse til styret og godkjenning av godtgjrelse til revisor. 3. Valg av styreleder, styremedlemmer og revisor. 4. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekt hrer inn under generalforsamlingen eller som er nevnt i innkallingen. 11 Ekstraordinr generalforsamling kan avholdes nr styret nner det ndvendig. Styret skal innkalle til ekstraordinr generalforsamling nr revisor eller aksjeeier som representerer minst 10% av aksjekapitalen skriftlig krever det for f behandlet et bestemt angitt emne. Styret skal srge for at Ekstraordinr generalforsamling holdes innen en mned etter at kravet er fremsatt. Innkalling til Ekstraordinr generalforsamling skal vre sendt senest en uke fr mtet skal holdes. P ekstraordinr generalforsamling kan kun behandles de saker som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige aksjeeiere gir sitt samtykke til noe annet. 12 Selskapets aksjer skal i starten registreres i aksjeeierboken. 13 For vrig henvises til en hver tid gjeldende aksjelovgiving.
Selskapets stiftelsesdokumentet skal i tillegg inneholde: navn, adresse og fdsels-/organisasjonsnummer p alle aksjonrene antall aksjer som skal tegnes av hver aksjetegner tidspunkt for innbetaling av aksjekapitalen hvem som skal vre styremedlemmer selskapets revisor I tillegg m stifterne utarbeide en pningsbalanse, som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. pningsbalansen er en oppstilling av selskapets eiendeler, kapital og gjeld. pningsbalansen skal bekreftes av revisor. Et eksempel p pningsbalanse nner du p neste side. Nr alt dette er p plass, kan stiftelsesdokumentet underskrives. Nr alle har skrevet under anses selskapet som stiftet.
SIDE 7
EGNE KOMMENTARER
Kr. Kr.
107.500 107.500
Jeg bekrefter herved at pningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Sted, dato. Revisor Rev Isor DA Kirkeveien 311 0345 Oslo
T IPS!
TIPS 2
2.2. REGISTRERING AV SELSKAPET Alle aksjeselskaper skal registreres i Foretaksregisteret i Brnnysund. Registreringen m skje innen tre mneder etter at stiftelsesdokumentet er underskrevet. For registrering benyttes skjemaet "Samordnet registermelding Del 1 Hovedblankett". Det koster 6.000 kr registrere et aksjeselskap i 2005. I meldingen som sendes til Brnnysund skal revisor bekrefte at selskapet har mottatt aksje-innskuddene. Dette innebrer at all aksjekapital m vre innbetalt fr selskapet kan registreres. pningsbalansen med revisors erklring skal tidligst vre datert re uker fr stiftelsen. Det er viktig vre klar over at virksomheten ikke kan starte fr selskapet er registrert. 2.3. KRAV TIL FORETAKSNAVN I flge Foretaksnavneloven er det et krav om at foretaksnavnet m inneholde minimum tre bokstaver fra det norske alfabetet. Foretaksnavn kan ikke alene vre navnet p et land, fylke eller kommune. Navnet skal heller ikke vre villedende. Foretaksnavn for aksjeselskap skal inneholde ordet aksjeselskap eller forkortelsen AS.
[TIPS 2]
Sk beskyttelse for firmanavn og varemerke etc. hos Patentstyret For mer informasjon se www.patentstyret.no
2.4. AKSJONRAVTALE Du er ikke pliktig i henhold til aksjeloven ha en aksjonravtale, men det kan vre midt i blinken for deg. En aksjonravtale er en avtale som inngs mellom aksjonrene uavhengig av vedtekter og stiftelsen av selskapet for vrig. Aksjonravtalen verken kan eller skal registreres i Foretaksregisteret. Aksjeloven setter visse begrensinger p hva som kan avtales i vedtektene. I en aksjonravtale kan det avtales hva som helst. Noen eksempler p punkter i en aksjonravtale er: Parter, bakgrunn og forml Opsjonsprogram for selskapets ansatte Styrerepresentasjon Salg av aksjer Bestemmelser om eksterne investorer
SIDE 8
EGNE KOMMENTARER
Dersom dere nsker inng en aksjonravtale er det lurt kontakte en advokat som kan rettlede dere slik at ikke det oppstr en konikt mellom vedtekter og aksjonravtalen.
For aksjeselskaper med mindre enn 20 aksjonrer kan det avholdes generalforsamling uten at aksjonerene fysisk mtes. Dette dersom styret mener det er forsvarlig. Styret m likevel flge formalkravene for innkalling til generalforsamlingen.
TIPS 4
3. SELSKAPETS ORGANER
3.1. GENERALFORSAMLING I henhold til asl. 5-1 er Generalforsamlingen selskapets verste organ. Alle aksjonrene har mterett og som hovedregel gir en aksje en stemme nr det skal fattes vedtak. Ordinr generalforsamling m holde mte en gang i ret, for godkjenne rsregnskap, rsberetning og eventuelle andre saker angitt i innkallingen. Dette mtet m holdes fr 1. juli.
[TIPS 3]
Ved valg av styremedlemmer er det fornuftig tenke p hva man nsker f ut av styret. Strategisk valg av styremedlemmer kan tilfre bedriften god kompetanse og dermed vre en nyttig ressurs for den daglige ledelsen og drift av selskapet.
3.2. STYRET I henhold til asl 6-1 skal alle aksjeselskap ha et styre. Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet og velges av generalforsamlingen. Er aksjekapitalen p 3 millioner kr. eller mer, m styret ha minst tre medlemmer. Et styre kan alts bare ha et medlem og dette medlemmet kan ogs vre selskapets eneste eier. Vr likevel klar over at dersom styret kun har ett eller to medlemmer, skal det velges minst ett varamedlem. Det er et krav at minst halvparten av styremedlemmene er bosatt i Norge eller er statsborgere og bosatt i en ES stat. Se for vrig vr egen brosjyre om styrearbeid p: www.naringsetaten.oslo.kommune.no
[TIPS 4]
3.3. DAGLIG LEDER I aksjeselskaper hvor aksjekapitalen er mindre enn tre millioner kr, er det valgfritt om selskapet skal ha en daglig leder eller ikke. Dersom aksjekapitalen er over 3 millioner kroner er det plikt til ha daglig leder. Dersom dere velger ha en daglig leder ansettes denne av styret og har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet. Daglig leder m vre bosatt i Norge eller vre statsborger og bosatt i en ES-stat.
SIDE 9
EGNE KOMMENTARER
4.1.1. Straffesanksjoner Hvis daglig leder, styremedlemmer, revisor eller ledende ansatt som er tildelt myndighet til fatte beslutninger p selskapets vegne, overtrer bestemmelsene forsettelig eller uaktsomt, kan dette straffes med bter og fengsel i opptil et r. 4.2. AKSJEEIERBOK Alle aksjeselskaper skal oppbevare og fre en aksjeeierbok. I aksjeeierboken skal alle aksjonrer fres opp i alfabetisk rekkeflge etter navn, fdselnummer og adresse. Under har vi laget et eksempel p aksjebok og aksjebevis.
T IPS!
Avtal styremter minst en gang i kvartalet , og ha faste punkter p agendaen som er i trd med rapporteringskravene i aksjeloven.
__________________________________________________________________________________ Aksjonr 1 Selskapsgaten 2 0457 Oslo AKSJEBEVIS Selskapet AS ble stiftet den 4.8.2005 og i selskapets aksjeeierbok ble Aksjonr 1 innfrt som aksjeeier med flgende opplysninger: AKSJEEIER: Aksjonr 1 FDSELSNR: ADRESSE: Selskapsgaten 2, 0457 Oslo ANTALL AKSJER: 900 AKSJENUMMER: 1-900 Dersom det er registrert feil opplysninger i aksjeeierboken m De snarest ta kontakt med selskapet ved Joar Beautiful Oslo den 4.8.2005 Selskapet AS
SIDE 10
EGNE KOMMENTARER
6. ENDRING I AKSJEKAPITALEN
6.1. KAPITALUTVIDELSE EMISJON Dersom dere nsker utvide aksjekapitalen kan det gjres gjennom en emisjon. En emisjon innebrer at de eksisterende aksjonrene eller andre som blir invitert kan kjpe nye aksjer som selskapet utsteder. Dette tilfrer selskapet ny kapital som kan nansiere videre drift eller hjelpe til ekspandere virksomheten. En emisjon m vedtas p generalforsamlingen og medfrer en vedtektsendring for verdien av aksjekapitalen, og dermed kreves 2/3 ertall i generalforsamlingen. 6.2. KAPITALNEDSETTELSE Dersom dere nsker utbetale penger til eierne uten betale utbytte, m det vedtas en kapitalnedsettelse p generalforsamling. Dette medfrer i likhet med en emisjon en vedtektsendring for verdien av aksjekapitalen, og dermed kreves 2/3 ertall i generalforsamlingen.
SIDE 11
7. ANDRE REGISTRERINGSPLIKTER
7.1. ARBEIDSGIVERANSVAR- REGISTRERINGSPLIKT Som arbeidsgiver er et AS underlagt en del lover og regler. Eiere som arbeider i selskapet regnes som ansatte p lik linje med andre ansatte i selskapet. Er det kun en eier og eieren er den eneste som arbeider i selskapet, har selskapet de samme plikter som en hvilken som helst annen arbeidsgiver. I registreringsskjemaet som sendes til Foretaksregisteret skal det derfor krysses av for at selskapet har eller venter f ansatte. Selskapet blir dermed registrert i arbeidsgiverregisteret. Den enkelte ansatte skal registreres i Arbeidstakerregisteret. Dette gjr du ved sende inn blankett IA-25-01.05 til Trygdekontoret i Gamle Oslo (for foretak registrert i Oslo), eller til trygdekontoret i den kommunen du skal starte. Du kan ogs gjre dette p internett: www.trygdeetaten.no/aa-melding. Fristen for sende en slik melding er senest fredag i uken etter at frste pliktige arbeidsforhold tar til eller opphrer. Alle selskaper som har ansatte m registrere seg hos Arbeidstilsynet ved sende inn blankett 369a. Dette m gjres en uke fr etablering eller ytting. I tillegg til melde fra til de ovennevnte instanser plikter selskapet tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dette gjres hos et privat forsikringsselskap. 7.2. ARBEIDSGIVERS PLIKTER Etter skattebetalingsloven 4, jf 5 og 6 plikter arbeidsgiver foreta forskuddstrekk for arbeid eller oppdrag. Det brukes srskilte betalingskort (post-/bankgiro) for forskuddstrekk. Forskuddskatten settes inn p egen Skattetrekkskonto som kun kan belastes mot "kidnummer" gitt fra kemnerkontoret. Alle som har ansatte plikter betale arbeidsgiveravgift av utbetalt lnn. Denne betales ogs inn med srskilte betalingskort. I Oslo utgjr arbeidsgiveravgiften 14,1% (2005). Dersom en arbeidstaker blir syk plikter selskapet betale lnn de 16 frste dagene.
[TIPS 6]
EGNE KOMMENTARER
T IPS!
TIPS 6
7.3. ANSATTES RETTIGHETER Alle arbeidstakere har i flge ferieloven rett til 25 virkedager (6 virkedager = 1 uke) hvert ferier. Arbeidstakere over 60 r har rett til ekstraferie p 6 virkedager. Hovedferien som omfatter 18 virkedager har arbeidstakeren rett til ta ut sammenhengende i perioden fra 1. juli til 30. september. I henhold til hovedtariffavtalen mellom LO og NHO har de ansatte i bedrifter som flger denne krav p en 5. ferieuke. I tillegg har alle ansatte rett til feriepenger. Feriepenger for ansatte med 25 virkedager ferie trekkes 10,2% av lnn til feriepenger. Feriepenger for ansatte med 5 uker ferie trekkes 12% av lnn til feriepenger. I tillegg har ansatte rett til dagpenger fra Aetat hvis de blir arbeidsledige. For mer informasjon se vr brosjyre om arbeidsgivers plikter p www.naringsetaten.oslo.kommune.no 7.4. REGISTRERING I MERVERDIAVGIFTSMANNTALLET Alle som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, skal registreres i Merverdiavgiftsmanntallet. Benytt "Samordnet registermelding del 2". Flgende vilkr m vre oppfylt fr virksomheten kan registreres i Merverdiavgiftsmanntallet: 1. Krav til nring. Avgiftsplikten gjelder de som utver nring. 2. Krav til omsetning innenfor merverdiavgiftsloven (mval). Omsetning innebrer levering av en vare eller yting av en tjeneste mot vederlag. Likestilt med omsetning er innfrsel, uttak eller bytting av varer/tjenester. Omsetning som faller utenfor loven er listet i mval 5a, b og c. Generell minstegrense for registrering i Merverdiavgiftmantallet er kr. 50 000. Minstegrensen knytter seg til den nringsdrivendes samlede omsetning og uttak i lpet av en 12 mneders periode.
Husk fristene for betale arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk for de ansatte. Dette skal gjres 6 ganger i ret p flgende datoer: 15/1, 15/3, 15/5, 15/7, 15/9 og 15/11
SIDE 12
EGNE KOMMENTARER
Det skal sendes inn omsetningsoppgave for hver av de flgende avgiftsterminene: 1. termin: januar/februar 2. termin: mars/april 3. termin: mai/juni 4. termin: juli/august 5. termin: september/oktober 6. termin: november/desember
[TIPS 7]
8. SKATT
8.1. BEREGNING AV SKATT Som nevnt tidligere blir eiere som arbeider i selskapet ansett som ansatte i selskapet. P samme mte som andre ansatte leveres skattekort til selskapet, som trekker skatt etter opptjent lnn. Selskapet beskattes ut i fra resultatet i regnskapet. Viser det et overskudd, beregnes skatt. Selskapet skatter etterskuddsvis. Dette fordi det i sitt frste driftsr, ikke eksisterer noe resultat beregne skatt p. Det andre ret betaler selskapet skatt etter hvordan resultatet var frste ret. Selskapskattesatsen er 28% av resultatet. 8.2 AKSJONRMODELLEN Aksjeutbytte og gevinster som overstiger en alternativ, risikofri investering, er skattepliktig inntekt for personlig aksjonr. Aksjonrmodellen medfrer likebehandling av utbytte mellom norske og utenlandske selskaper. Aksjonrmodellen innebrer beskatning av personlige aksjonrer for aksjeinntekter som overstiger et skjermingsfradrag. Skatteleggingen hos aksjonren er basert p uttak (aksjeutbytte/aksjegevinst). Utbytte/aksjegevinst ut over skjermingsfradrag beskattes p aksjonrens hnd som alminnelig inntekt (ikke personinntekt). 28 % skatt i selskapet (av overskuddet) 28 % skatt hos aksjonren (ut over skjermingsfradraget) 8.3. UTBYTTE Utbytte vedtas p generalforsamlingen. Utbytte som betales til aksjonrene medfrer skatteplikt for den enkelte aksjonr.
T IPS!
TIPS 7
Registrerte nringsdrivende med omsetning under 1 million, avgift ikke medregnet, kan etter sknad til fylkesskattekontoret levere rsterminoppgave. Med omsetning forsts levering av varer/ytelser av tjenester mot vederlag. rsterminoppgaven skal omfatte kalenderret. Skulle omsetningen se ut til overstige denne 1 million grensen, m du straks melde i fra.
SIDE 13
Skattepliktig utdeling: Utbytte til aksjonrer minus skjermingsfradrag gir grunnlag for ekstrabeskatning (28 %) etter skattereformen som trer i kraft 01.01.2006. Skjermingsfradraget (Risikofri avkastning fra virksomheten) beregnes ved multiplisere Skjermingsgrunnlaget med en Skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget Aksjenes kostpris pluss eventuelle omkostninger ved kjp. Skjermingsrente En risikofri investeringsrente etter skatt for personlig deltaker. Skjermingsrenten er gjennomsnittlig 3 mneders statskassevekselrente, per oktober 2005 http://www.norgesbank.no; 2,2 %. (1,6 % etter skatt). Et eksempel: Br Brson eier alle aksjene i selskapet Bb AS som har et overskudd p kr. 100.000, aksjene har en kostpris p kr 100 000 og overskudd etter skatt deles ut i utbytte: Skatt p ASet: Overskudd Skattekostnad Kr. 100 000 X 28 % Utdeling aksjonr Skatt p aksjonren: Utdeling aksjonr Skjermingsfradrag 100 000 X 0.016 Til beskatning Skatt p aksjonren (utbytteskatt)
EGNE KOMMENTARER
kr kr kr
T IPS!
TIPS 8
kr kr kr
Fler du selv at din regnskapskompetanse ikke strekker til, er det lurt bruke en autorisert regnskapsfrer. Da fr du mer tid til drive selskapet videre.
70 400 X 28 % = 19 712
Total skatt p overskudd og utbytte (19 712 + 28 000) = 47 712 eller 47,7 % 8.4 FRITAKSMETODEN Fritaksmetoden beskriver regler for beskatning av utbytte og gevinster for selskapsaksjonrer, og innebrer at selskapsaksjonrer som hovedregel skal fritas for beskatning av gevinst og utbytte p aksjer mv. Tilsvarende vil det ikke vre fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer Skattefri aksjeutbytte mellom aksjeselskaper. Skattefri gevinst ved salg av aksjer fra AS til AS Ikke fradrag for tap ved salg av aksjer fra AS til AS For mer informasjon se www.skatteetaten.no
9. REGNSKAPS- OG REVISJONSPLIKT
Alle aksjeselskaper i Norge har regnskapsplikt etter regnskapsloven og bokfringsloven. rsregnskap og rsberetning skal sendes inn til Regnskapsregisteret i Brnnysund hvert r. Aksjeselskap er revisjonspliktige, det vil si at selskapet m engasjere en revisor som skal g igjennom og godkjenne regnskapene hvert r.
[TIPS 8]
SIDE 14
EGNE KOMMENTARER
SIDE 15
Er du usikker p hvilke plikter du har, kan du sjekke oppgaveplikten din hos Oppgaveregisteret i Brnnysund 10.2. HVA BR DU GJRE? Formulere forretningsid (1 til 3 setninger) og forretningsplan Tegne forsikring for virksomheten (brann, ansvarsforsikring med mer) Registrere rmanavnet som varemerke (Varemerkebeskyttelse) Avtale samarbeidsrutiner med regnskapsfrer, revisor, bank med mer. Lage rutiner for markedsfring, som for eksempel rutine for bestilling av annonse i telefonkatalogen. Bestille visittkort, brevark, produktbrosjyrer med mer.
EGNE KOMMENTARER
NY T T IGE INTERNET TADRESSER PS: Satser i denne brosjyren er fra 2005 og de endres stadig. Her er noen lenker til nettsteder hvor du kan nne oppdatert informasjon p disse satsene. Brnnysundregistrene: Oslo fylkesskattekontor: Oslo kemnerkontor: Oslo likningskontor: Arbeidstilsynet: Trygdeetaten: Arbeidstakerregisteret: www.brreg.no www.skatteetaten.no www.kemnerkontoret.oslo.kommune.no www.likningskontoret.oslo.no www.arbeidstilsynet.no www.trygdeetaten.no www.trygdeetaten.no
ANDRE BROSJYRER I SAMME SERIE: Tips og rd for deg som skal skrive forretningsplan Tips og rd for markedsfring av egen bedrift Tips og rd for leie av nringslokaler Tips og rd til deg som blir arbeidsgiver Disse brosjyrene nner du p Tips og rd for deg som skal importere varer til Norge www.naringsetaten.oslo.kommune.no Tips og rd for god konomistyring Tips og rd til praktisk styrearbeid Tips og rd for deg som skal starte ansvarlig selskap (ANS/DA) Tips og rd for deg som skal starte enkeltpersonforetak
LOVER (SE WWW.LOVDATA.NO) Lov av 13.06.1997 nr 44 Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) Lov av 21.06.1985 nr 79 Lov om enerett til rma og andre forretningskjennetegn (Foretaksnavneloven) Lov av 21.06.1985 nr 78 Lov om registrering av foretak Lov av 17.07.1998 nr. 56 Lov om rsregnskap m.v. (regnskapsloven) Lov av 19.11.2004 nr 73 Lov om bokfring (bokfringsloven) samt forskrift om bokfring Lov av 20.12.2002 nr 94 Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Lov av 24.04.1988 nr 21 Lov om ferie (ferieloven)
Nringsetaten, Servicekontoret for nringslivet Adresse:Tollbugt 27, inng. vre Slottsgt. 0157 Oslo Telefon: 23 46 01 11 Telefaks: 23 46 00 50 Internettadresse: http://www.naringsetaten.oslo.kommune.no E-post: servicekontoret@naringsetaten.oslo.kommune.no
Akershus fylkeskommune Adresse: Schweigaards gt. 4, 0185 Oslo Telefon: 22 05 50 00 Telefaks: 22 05 50 55 Internettadresse: http://www.akershus-f.kommune.no E-post: postmottak@akershus-f.kommune.no
Innovasjon Norge Kontoradresse: Akersgt. 13 Postadresse: Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon: 22 00 25 00 Telefaks: 22 00 29 49 Internettadresse: http://www.innovasjonnorge.no E-post: oslo@invanor.no
Etablerersentrene i Akershus AS Adresse: Postboks 91, 2051 Jessheim TUNET, Sr Gardermoen kultur- og nringspark, 2060 Gardermoen Telefon: 64 82 22 67 Telefaks: 64 82 22 69 Internettadresse: http://www.etablerersentrene-akershus.no E-post: postmottak@etablerersentrene-akershus.no