1

Rapport om norskopplringen av analfabeter i EU prosjektet DELFI p Tekstilverkstedet i Bydel Alna 17.10.- 30.11. 2011

Hva er nytt?
Bruk av suggestopedi metoden i alfabetiseringen av voksne innvandrere Samme test fr og etter kursperioden for synliggjre resultatene av undervisningen. Tolk var til stede i testingen. Testing av flgende ferdigheter: Uttale av norske ord Kompetanse i muntlig norsk Leseferdigheter i norsk Leseferdigheter i morsmlet (bare fr kursstart)

Samtale og refleksjoner mellom lrer/ elev om strategier for lring med tolk til stede p undervisningens frste dag brukte tegninger av utsagn om lring som utgangspunkt for dialogen ( noen eksempler er vedlagt) Lange dialogtekster p norsk basert p dagligdags norsk sprk som fungerte bde med hensyn til grammatikk og sprkfunksjoner og med hensyn til det flelsesmessige planet. Teksten appellerte til deltakerne som kunne identifisere seg med historien. Tekst som ble lest p kursets frste dag med musikk og med parallelltolking til deltakernes sprk. Nkkelen til suksess var teksten som vekket stort engasjement. Deltakerne opplevde det meningsfullt og interessant snakke norsk for de kjente historien og akselererte dermed raskt sin sprkutvikling p norsk. Evalueringssamtale med deltakerne om undervisningsopplegget etter at kurset var avsluttet. Det ble benyttet tolk til denne samtalen.

Resultater:
Oppsiktvekkende gode resultater i norsk muntlig og i leseferdigheter p norsk p svrt kort tid Stor enighet blant deltakerne om at de har hatt stort lringsutbytte av undervisningen og at de nsker fortsette lre p metoden som ble benyttet 6 av 7 mottok kursbevis for Norskprve 1 muntlig p 7 uker 7 av 7 knekket lesekoden p 7 uker 7 av 7 kunne presentere seg og sin fantasifamilie 7 av 7 kunne svare p sprsml til dialogtekstene Drmmen til Jamila Prosjektet viste at deltakerne mtte ha et grunnlag i norsk fr de kunne lre fagsprk i tekstil
Norskopplring og tekstilkursets varighet: Kurset ble gjennomfrt i perioden 17.10- 30.11. 2011. Deltakerne hadde norskundervisning 4 dager i uka fra kl.09.- 11.30 og tekstil fra 12.15 - 14.00 med lunsj fra 11.30- 12.15. Test fr og etter kursstart ble utfrt med tolk. Testen fr kursstart var 14.10. 2011 og etter kursslutt 02.12 og 05.12.2011. Ml for kurset: Det ble satt tre ml for kurset p 7 uker: 1. Deltakerne som var analfabeter skulle best Norskprve 1 muntlig 2. Deltakerne skulle knekke lesekoden p norsk. 3. Deltakerne skulle lre tekstilfaglig ord og uttrykk og tekstilfaglig kompetanse Mlgruppe: 7 innvandrerkvinner som var analfabeter ved kursstart. 6 av 7 kvinner hadde ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. 6 av 7 kvinner kunne ikke lese sitt morsml. 1 kvinne hadde 3 rs skolebakgrunn fra hjemlandet og kunne lese sorani, men kunne ikke lese norske ord. Ingen av kvinnene kunne snakke norsk fr kursstart. Testing av deltakerne: Alle de 7 innvandrerkvinnene ble testet fr oppstart for avdekke hvilke kunnskaper de eventuelt hadde i norsk fr kursstart. Den samme testen ble brukt ved avslutningen av kurset for mle lringsutbytte av metoden som ble brukt. Testene er utviket av Lozanov metoden p norsk som har copyright p testene. De er ikke utviklet i EU prosjektet. Det ble foretatt flgende testing: testing av uttale testing av kompetanse i muntlig norsk testing av leseferdigheter i morsmlet testing av leseferdigheter i norsk 3

Situasjonen i Norge: Resultatene i norskopplringen for analfabeter p landsbasis i Norge er gjennomgende svake. Det er i tillegg en mangel p dokumentasjon av metoder som kan gi bedre resultater. Vi viser til EU sknaden.. Virkemiddel: I EU prosjektet i Bydel Alna var det nskelig prve ut metoden suggestopedi i norskopplringen av analfabeter. Denne metoden ble brukt i et annet norsk prosjekt i Bydel Alna i 2010 og ga svrt gode resultater p kort tid i norskopplringen for somaliske innvandrerkvinner med liten skolebakgrunn (ikke analfabeter). Det var nskelig prve ut om metoden ogs ville kunne gi et bedre lringsutbytte for analfabeter. UNESCO har i sin rapport om suggestopedi ppekt at denne undervisningsmetoden generelt er en bedre metode for mange elever i mange fag. De anbefaler spesielt sprkopplring for alle grupper, inkludert innvandrere, alfabetisering og undervisning av personer med dysleksi. UNESCO sier i sin rapport at nyankomne innvandrere konfronteres med et nytt dagligdagssprk som de m beherske og som kan oppleves stressende og vanskelig. Suggestopedi metoden ville kunne vre et virkemiddel for gi dem bedre muligheter til tilpasse seg. Suggestopedi burde brukes i kampen mot analfabetisme i verden og spesielt i utviklingsland:
Les immigrants rcents, confronts a une langue en immersion quotidienne, mais dans des conditions de stress fortement ngatives. Un encadrement de type suggestopedie pourrait en leur donnant les moyens de la leve des inhibitions, leur permettre une meilleure adaption La suggestopdie, avec des amnagement ventuels, devrait etre utilise dans la lutte contre l'analphabtisme dans le monde, et notamment dans les pays en voie de dveloppment. ( Reunion du groupe de travail sur la suggestologie et la suggetopedie, Rapport finale 1980 UNESCO)

Kort om metoden suggestopedi: Grunnleggeren av suggestopedi er den bulgarske hjerneforskeren og psykiateren dr. Georgi Lozanov. Han har forsket i mange r p hvordan innlringen kan organiseres for gi optimale lringsbetingelser gjennom frigjring av hjernens reservekapasitet. Metoden er basert p en helhetlig tilnrming og bruker dialoger, musikk, sanger, rapp, spill, plakater, aktiviteter, roll spill, humor, fantasi og bevegelse for kunne gi en mer variert og aktiviserende undervisning for deltakerne. Det er 4 viktige elementer i metoden: introduksjon aktiv og passiv konsertlesing aktivering syntese Tidligere erfaringer har vist at metoden gir raskere og mer gledesfylt lring. Metoden vektlegger ogs at opplringen skal vre uten stress og uten hjemmearbeid og pugg. Vi viser til resultatene av testingen og deltakernes evaluering av kurset.

2. Testing av uttale fr og etter kurset Tabell A: Testing av uttale av 40 norske ord

Deltaker A B C D E F G Sum Testing fr kursstart Kunne uttale: 32 Kunne uttale : 39 Kunne uttale : 40 Kunne uttale: 39 Kunne uttale: 35 Kunne uttale : 34 Kunne uttale: 36 255/ 280 (91%) Testing etter kurset Kunne uttale: 39 Kunne uttale: 39 Kune uttale: 40 Kunne uttale: 39 Kunne uttale: 39 Kunne uttale: 40 Kunne uttale: 39 275/280 (98,2 %) Resultater +7 0 0 0 +4 +6 +3 + 20 (7,14 %)

Kvinnene som var analfabeter hadde gjennomgende god uttale p norsk. De ble testet fr kursstart i uttale. De gjentok 40 ulike norske ord etter lreren. De kunne uttale de fleste ordene. Testingen fr kursstart viser at 7 deltakere til sammen kunne uttale 255 av 280 ord korrekt. Dette utgjr 91%. Det m karakteriseres som svrt bra. Etter kurset kunne 7 deltakere uttale 275 ord av 280 ord korrekt. Dette utgjr 98,2 % som er veldig nr 100 % . Kvinnene sa ogs selv at uttale var lett p norsk. Testingen bekrefter det som kvinnene sier.

3. Testing av norsk muntlig fr og etter kurset Tabell B: Testing av muntlig norsk

Deltakerne skulle svare p 21 sprsml p norsk.
Deltaker Testing fr kursstart: Kan svare p antall sprsml Testing etter kurset: Kan svare p antall sprsml Resultater etter kurset p 7 uker Forbedring A B C D E F G Sum Kan svare : 0 Kan svare: 0 Kan svare: 0 Kan svare: 1 Kan svare: 0 Kan svare: 0 Kan svare: 1 2 av 147 mulige (1,36 %) Kan svare: 14 Kan svare: 21 Kan svare: 19 Kan svare: 18 Kan svare: 20 Kan svare: 21 Kan svare: 18 131/ 147 mulige (89,1 % ) + 14 + 21 + 19 + 17 + 20 + 21 + 17 129/147 ( 87,7%) forbedring

Alle kvinnene ble testet i enkle og vanlige sprsml som mange innvandrere opplever f nr de bor i Norge. Det er sprsml som gjelder personalia og familieforhold. Kvinnene skulle svare p 21 sprsml. Her var resultatene fr kursstart svrt drlige. Det var to kvinner som kunne svare p ett sprsml hver. Flere av kvinnene kunne forst noen sprsml. En kvinne kunne forst tte sprsml, men kunne ikke svare p sprsmlene. P tross av at flertallet av innvandrerkvinnene hadde deltatt p norskkurs mellom 1 r - 5 mneder tidligere, kunne ingen av kvinnene svare p sprsmlene p norsk. Det var tolk til stede p testingen for bekrefte resultatene. Etter kurset ble kvinnene testet i de samme sprsmlene som ved oppstart. Det var ogs tolk til stede p denne testingen. Resultatene etter kurset var oppsiktsvekkende gode. Testingen etter kurset viser at 7 kvinner sammenlagt kunne svare p 131/ 147 sprsml. Dette utgjr en svarprosent p 89,1 %. Testingen viser en oppsiktsvekkende forbedring p 7 uker med 87.7 %. rsaken til de gode resultatene Det ble utviklet et nytt materiell for norsk muntlig som ble brukt p kurset. Vi viser til dialogtekstene Drmmen til Jamila 1 og 2 Dette var store tekster som ble muntlig parallell oversatt til deltakernes sprk. I suggestopedi skrives tekstene ut fra bde et sprk- og psykologisk perspektiv. Tekstene skal fungere p et dobbelt plan. Dette betyr at de skal fungere godt med hensyn til grammatikk og sprkfunksjoner, men i tillegg skal de mte deltakerne p det flelsesmessige planet. Tekstene skal vre interessante og skape interesse hos innlrerne. Deltakerne skal kunne identifisere seg med innholdet i historien. Tekstene br handle om livet og gi deltakerne refleksjoner i tillegg til innlring av sprkfunksjonene i det nye sprket. Dette fungerte svrt godt i prosjektet. Kvinnene tilbakemeldte at historien var veldig interessant og at de kunne kjenne seg igjen i historien. De sa p evalueringen at det var lettere lre norsk og at progresjonen akselererte nr de forstod innholdet av teksten. Dette er svrt interessant og viser viktigheten av et passivt sprk som fundamentet for en aktiv sprkutvikling slik dr. Georgi Lozanov ppeker. Dette ble tydeliggjort i dette alfabetiseringsprosjektet. Resultatet ble forsterket da 6 av 7 kvinner bestod myndighetenes Norskprve 1 muntlig i lpet av 7 uker. Dette viser at metoden har fungert svrt godt nr det gjelder oppn rask muntlig kompetanse p norsk som var ett av mlene for kurset.

4. Testing av leseferdigheter fr og etter kurset Tabell C: Lesing av 15 norske ord med to - fire bokstaver + en setning
Deltaker A B C D E F G Sum Testing fr kurstart Kan lese antall ord: 0 Kan lese antall ord: 0 Kan lese antall od: 0 Kan lese antall ord: 0 Kan lese antall ord: 0 Kan lese antall ord: 0 Kan lese antall ord: 0 0/ 105 ( 0%) Testing etter kurset Kan lese antall ord: 13 Kan lese antall ord: 10 Kan lese antall ord: 13 Kan lese antall ord: 11 Kan lese antall ord: 15 Kan lese antall ord: 14 Kan lese antall ord: 15 91/ 105 (86.6 %) Resultater + 13 + 10 + 13 + 11 + 15 + 14 + 15 91/105 (86.6 %)

Kursets andre ml var at deltakerne skulle knekke lesekoden I lpet av 7 uker. Dette var et ambisist ml. Vi ville prve n dette mlet selv om vi var litt usikre p om det kunne vre mulig. Det ble brukt suggestopedisk leseopplring. Vren 2011 hadde lreren vrt i Sofia for diskutere mulige opplrings strategier sammen med lrere som tidligere har alfabetisert barn p i lpet av 4 uker. Det har aldri vrt gjennomfrt alfabetisering av voksne med metoden suggestopedi tidligere. Dette er frste gang noen har forskt dette. Vi nsket derfor gjennomfre et eksperiment. Kvinnene ble testet fr kursstart for verifisere deres kunnskapsniv i lesing. Testingen ble gjort med tolk og viste at 1 kvinne kunne lese enkel tekst p sorani, men kunne ikke lese norske ord p to- fire bokstaver. 6 av 7 kvinner kunne ikke lese sitt eget morsml eller norske ord p to- fire bokstaver. Etter kurset kunne de 7 kvinnene lese til sammen 91/ 105 ord ( 86.6 %). Tabellen viser en forbedring p 86.6 %. Dette er et oppsiktvekkende godt resultat p svrt kort tid. Resultatene viser at metoden som har vrt brukt har vrt effektiv.

5. Kort om leseopplringen
I leseopplringen ble det brukt en integrert modell med kombinasjon av lyd og ordbilde. Det ble lagt noe strre vekt p ordbildet enn lydlre. Norsk sprk gjr dette mulig da flertallet av norske ord leses slik de skrives. Det er kanskje mer problematisk i sprk med stor forskjell p skrift og uttale. Leseopplringen startet fra dag 1 uten at kvinnene oppfattet at dette faktisk var en del av leseopplringen. I testingen av deltakerne kom det fram at kvinnene mente det var lettere med de store bokstavene enn med de sm. Det ble derfor tatt et valg om begynne leseopplringen med de store bokstavene. Bakgrunnen for valget var nsket om minske alle barrierer for n mlet raskere. Kvinnene valgte nye identiteter fra en plakat med ulike fornavn, etternavn og yrker. De fikk et navnskilt med sin nye identitet (fornavn, etternavn, yrke og bosted). Alt p navnskiltet var skrevet med store bokstaver. Kvinnene ble fra dag 1 naturlig inkludert i leserens verden. Hver dag kunne de se p sine egne og andres navnskilt. De ble kjent med bokstavene som dannet lydene i navnene. Hver dag delte de ut navnskiltene. I begynnelsen spurte de lreren, men etter hvert kjente de igjen ordene p navnskiltene. Leseopplringen ble gjort svrt variert og integrert i selve undervisningen. Erfaringer med analfabeter fra tidligere er at de fort blir trette og mister konsentrasjonen hvis undervisningen blir monoton og kjedelig og bruker pugging. Instrumentell lring fungerer svrt drlig. Kvinnene i dette prosjektet bekreftet dette. De hadde vanskelig for lre ord som var uten en sammenheng, men de kunne huske lange tekster som interesserte dem. De kunne huske svrt sm detaljer fra dialogtekstene p 21 sider uten noen problemer. I leseopplringen ble det brukt ord som handler om deres hverdag. Leseopplringen startet med ordet sy fordi kvinnene gr p et tekstilverksted. Dette ordet brukes hver dag. Lyden y er ogs litt utfordrende. Det er et poeng i suggestopedi starte med en del av det som er utfordrende for i starten er motivasjonen strst. Undervisningen vil da fles lettere etter hvert. Ord og lydlre ble undervist litt tilfeldig slik at det ikke fltes som et mnster i undervisningen. Det var mest spontant fra lrerens side. Det var svrt lite lyd og bokstavlring i starten. En dag klippet lreren for eksempel opp artiklene EN EI ET og bare forventet at kvinnene kunne lese dette. I en lagkonkurranse om legge disse artiklene riktig p substantivene, var det 90 % mloppnelse. Hovedvekten i undervisningen ble lagt p kommunikasjon. Det var svrt mye kommunikasjon i klassen. 7

Kvinnene laget ogs sin egen lille bok. De valgte bilder av sin fantasifamilie som ble limt inn i en perm. Her skrev lreren navnet p familiemedlemmene med store bokstaver slik at kvinnene s dette hver dag. I begynnelsen mtte de sprre lreren, men etter hvert husket/ leste de dette selv. Det er viktig i voksnes begynneropplring at man har en mest mulig naturlig tilnrming og at man ikke fokuserer p pugging og aktiviteter som kvinnene opplever som trettende. I uke 47 ble det hengt opp tegninger som illustrerte alle boksavene i alfabetet og den frste bokstaven av ordet var gjemt i tegningen. Tegningene hang i klasserommet i 4 dager. Det ble ikke kommentert av lreren. De hang bare i rommet. Etter 4 dager, byttet lreren tegningenes plass samtidig som bildet ble tildekket. Man kunne bare se ordet. Tegningene var skjult. Alle tegningene hadde ogs blitt flyttet. Kvinnene kunne likevel lese 90 % av alle ordene p veggen. Dette var et overraskende resultat. De kunne ogs lese andre ord som ikke var p veggen. De kunne ogs lese enkle setninger p tavla. Rim og regler, musikk og sang var svrt populrt hos kvinnene. Lesetekstene var derfor skrevet p rim. Nr barn lrer lese p suggestopedisk mte, brukes morsomme historier og eventyr som engasjerer barna. Det er veldig utfordrende lage en god og engasjerende historie i en lesebok for voksne. Det ble laget lesetekster p rim med humor. Den siste uken av undervisningen ble leseopplringen intensivert. Kvinnene leste fra leseboka Skattekisten til Jamila skrevet av Lisa Hartmark. Denne leseboka er ikke en del av EU materialet, men er skrevet for suggestopedisk leseopplring. Noen eksempler er lagt ved som EU materiell ( se vedlegg med tekster og ord med frste bokstav gjemt i tegingen) Det var mye lesing i kor i starten for at det skulle vre lettere for alle lese med. Etter hvert leste kvinnene enkeltvis. Alle leste ikke like godt. Noen leste fortere enn andre.

Hva var gode grep i den suggestopediske undervisningen?

Undervisningen i suggestopedi starter alltid med en introduksjon. Her mter de lreren i en annen rolle enn lrer. I dette prosjektet var lreren filmregissr med syv barn bosatt i Troms. Lreren presenterte sin fantasifamilie med bilder og fortalte en historie hvor ordene som kommer i dialogteksten etterp blir brukt. Dette for lette innlringen for kvinnene. Kvinnene valgte ogs nye identiteter. De valgte nye norske fornavn og etternavn samt yrker og bosted i Norge. Hensikten med dette er flgende: spille en annen rolle enn man gjr i sin hverdag bruk av humor letter innlringen av krevende stoff lre norske navntradisjoner kunne skille mellom fornavn og etternavn p norsk ve seg p uttale da vi har valgt en del navn som har utfordrende uttale bli kjent med ulike steder/ byer i Norge forholde seg til en yrkesidentitet da de er voksne

Styrken i den suggestopediske metoden er den store variasjonen av virkemidler i undervisningen. Det gjr at undervisningen ikke fles kjedelig for deltakerne. Det er et stort lringstrykk, men mten undervisningen er organisert p gjr at deltakerne ikke opplever noen form for stress eller konkurranse om vre best. Metoden bruker bevisst alle sansene. Det gjr at hele hjernen er i aktivitet hele tiden. Deltakerne opplever glemme tid og sted og blir engasjerte i alle aktivitetene. Dette skaper lrelyst. Metoden gir deltakerne den motivasjonen som skal til for overkomme de anstrengelsene som det innebrer tilegne seg nye kunnskaper. Her er noen viktige suksesskriterier i prosjektet: lreren m vre glad i sitt arbeid stort undervisningsmateriell lrerens forventninger om resultater trivsel og glede bruk av positive stimuli som vakre og estetiske ting i klasserommet stor variasjon av virkemidler passiv lring som fundament for aktiv lring bruk av interessante dialogtekster bruk av perifer persepsjon (med tegninger p veggen) bruk av klassisk kunst og musikk helhet og deler, deler og helhet fravr av pugg og stress fantasi og humor bruk av pedagogiske sanger, rim og regler bruk av spill, konkurranser og aktiviteter bruk av nye identiteter utvikle sine egne bker med fantasifamilien bruk av morsomme tegninger og bilder mye muntlig kommunikasjon

6. Evaluering av norskkurset 17.10- 30.11. 2011 p Tekstilverkstedet

Det ble gjennomfrt en evalueringssamtale med kvinnene i uke 48/ 49 etter at kurset var avsluttet. Se egen rapport. Evalueringen av norskkurset viser at kvinnene var svrt fornyd med metoden som ble brukt. Alle understreket at de hadde lrt svrt mye norsk p kort tid. Kvinnene opplevde at denne metoden var effektiv for dem og ga resultater. Flertallet hadde gtt p norskkurs tidligere med tradisjonell metode, men alle kommenterte at det ikke hadde gitt noen resultater. De hadde lrt mer p dette kurset p noen uker enn i lpet av mneder og r p tidligere kurs. Det er opplftende at det finnes metode som kan gi raskere lring for analfabeter. Prosjektet med suggestopedi metoden har ogs viste at analfabeter har behov for et strre undervisningsmateriell med tekster som er interessante og med et innhold som de liker. Dette vil ke progresjonen i norskopplringen. En av nklene til bedre sprkopplring ser ut til vre passiv lring som en forutsetning for utviklingen av et aktivt sprk. Kvinnene bekrefter at dialogteksten som ble oversatt muntlig til deres sprk den frste dagen med konsertlesing, gjorde det lettere lre norsk. Kvinnene likte svrt godt jobbe med historien som de syntes 9

var interessant og som de identifiserte seg med. Dette har vrt en stor suksess i prosjektet. Det kreves mye kompetanse i suggestopedi for utvikle gode dialogtekster som fungerer p et dobbelt plan (bde sprklig og psykologisk). Kvinnene bekreftet at det er viktig ha et interessant materiell som gir lrelyst. De likte ogs svrt godt introduksjonen fr hver ny dialogtekst og oppgavene sammen med de ulike aktivitetene. Man br ha en trainer utdanning i suggestopedi for kunne utvikle materiell med god kvalitet. Det er kort vei mellom suksess og mislykkethet i suggestopedi. Lrerne som skal undervise m ha en kompetanse i metoden. Vi viser til evalueringen av norskkurset som synliggjr hva som har gitt de gode resultatene. Vi vil peke p at det ikke er deler av metoden som har fungert, men gullnklene er trolig helheten.

Konklusjon
Dette prosjektet har synliggjort viktigheten av hva man bruker undervisningstiden p. Det er snakk om 7 uker og det er oppsiktsvekkende at det har vrt mulig f s gode resultater p s kort tid. Dr. Georgi Lozanov hevder at det er ikke mengden av stoff som skal lres som er et problem, men hvordan vi organiserer undervisningen for at den optimale lringen skal finne sted. Resultatene kan tyde p at dette er et svrt sentralt poeng i opplringen. Resultatet av prosjektet bekrefter anbefalingene fra UNESCO om at suggestopedi br brukes som metode for analfabeter. Den fungerer oppsiktvekkende godt bde p det sprklige plan, men ogs p det psykologiske plan. Kvinnene opplevde stor trivsel og glede i undervisningen. Det var mye latter hver dag da humor er en del av virkemidlene i metoden. Trivsel resulterte i lite fravr og 90 % mtte presis p undervisningen. Kvinnene uttrykte at de gledet seg til komme p norskkurset. Prosjektet tydeliggjr at det er deltakerne som skal vre de mest aktive sprkbrukerne i en sprkopplring og ikke lreren. Det finnes underskelser som har vist at mange lrere snakker mer enn elevene i sprkopplringen. Det er svrt sentralt at deltakerne fr mange ulike muligheter til kommunisere hvis mlet er bli gode til snakke et nytt sprk. Nr det gjelder den kvalitative tilbakemeldingen der deltakerne skulle si noe om hva som var viktigst for dem p kurset, er de positive tilbakemeldingene helt overveldende. Vi ser ogs at det er en gjennomgende tilbakemelding at opplringen har vrt uten stress og i en avslappet form. Nr det gjelder leseopplringen, vil mange voksne analfabeter ha behov for nettopp en metode som hjelper dem til skjnne hvordan kombinasjonen lyd og tegn fungerer uten at opplringen skal bli preget av stress eller pugg. Det er mange viktige erfaringer som ble gjort i prosjektet i Bydel Alna. Det overraskende var at veien til norskkunnskapene ikke gikk gjennom praktisk arbeid med tekstil slik vi hadde lagt opp til og trodde i utgangspunktet. Erfaringene i dette prosjektet viste at det m vre en norsk kompetanse p et grunnleggende niv fr man kan utvikle et fagsprk. Det har i mange r vrt en oppfatning av at sprk lres raskere innenfor spesifikke fagfelt man er opptatt av. Erfaringene i dette prosjektet viste at dette ikke var tilfelle. Nr og hvordan man starter en mer fagrettet sprkopplring, kan ikke besvares i forhold til dette prosjektet. Kvinnene er tydelige i sin tilbakemelding om at de har opplevd et interessant kurs og lrt mye p kort tid. Det var hovedmlet med undervisningen at de skulle lykkes i sin opplring. 10

Noen grep i undervisningen av innvandrerkvinner : Humor og glede er en viktig tilnrming for innvandrerkvinner som kan ha det tungt i et nytt land. Undervisningen br ha som ml motivere til lring. Undervisningen br ha som ml gi selvtillitt. Undervisningen br ha som ml gi raske resultater slik at kvinnene ser at det nytter komme til undervisningen. Undervisningen m ta kvinnene p alvor som voksne individer og vre med i diskusjonen om sine lringsstrategier, og de m ikke bli snakket til som barn. Kvinnene m f et interessant undervisningsmateriell som gir lrelyst og som fungere bde p et sprklige og psykologiske plan. Undervisningen br organiseres slik at kvinnene blir de aktive deltakerne i opplringen. Virkemidlene som brukes i undervisningen m fre til mlet som settes for opplringen.

Lisa Hartmark Oslo 14.01.2012

11