Kjetta p Dovre Det var en gang en mann oppe i Finnmark, som hadde fanget en stor kvitbjrn; den skulle

han g til kongen av Danmark med. S falt det s at han kom til Dovrefjell om julekvelden, og der gikk han inn i en stue hvor det bodde en mann som hette Halvor. Her ba han om han kunne f lnt hus til seg og kvitbjrnen sin. " gud bre oss!" sa mannen i stua; "vi kan nok ikke lne hus til noen n, for hver eneste julekveld kommer det s fullt med troll her at vi m flytte ut og ikke har tak over hodet sjl engang." ", du kan nok lne meg hus for det," sa mannen; "bjrnen min kan ligge under ovnen her, og jeg kan vel f ligge inne i koven." Ja, s lenge ba han da, at han fikk lov. S flyttet folkene ut, og da var det laget til for trollene med dekkede bord, bde med rmmegraut og lutefisk og plse, og ellers alt det som godt var, liksom til et annet gildt gjestebud. Rett som det var, s kom trollene. Noen var store, og noen var sm, noen var langrumpet, og noen var

rumpelse, og noen hadde lange, lange neser, og de t og de drakk og smakte p all ting. Men s fikk en av trollungene se kvitbjrnen som l under ovnen, og s tok han et stykke plse og satte p en gaffel og stekte, gikk s bort og stakk det bort i nesa p kvitbjrnen, s han brente seg. "Kjette, vil du ha kurv?" skrek han. S fr kvitbjrnen opp og brummet og jaget ut alle i hop, bde store og sm. ret etter var Halvor i skogen julekveldsettermiddagen og skulle hente ved til helgen, for han ventet trollene igjen. Aller best han hugg, hrte han det ropte borti skogen: "Halvor! Halvor!" "Ja," sa Halvor. "Har du den store kjetta di enn du?" "Ja hun ligger hjemme under ovnen," sa Halvor, "og n har hun ynglet og ftt sju unger, og de er mye strre og sintere enn hun er sjl." "S kommer vi aldri til deg mere da!" ropte trollet borte i skogen; og siden den tid har trollene heller ikke ett julegraut hos Halvor p Dovre.