Sroppgave om romanen Kristin Lavransdatter og en boigrafi om Sigrid Undset Fakta om romanen.

Utgivelsesr : Kransen: 1920, Husfrue: 1921 og Korset: 1922. Triologien bestr av tre bker, fordelt p fem bind. Utgaven jeg leste ble utgitt i 1958. Kristin Lavransdatter er utgitt p Aschehoug & Co forlag. I dag er det stadig de som har rettighetene i Norge. Fakta om forfatteren. 20.mai 1882 ble Sigrid Undset fdt. Stedet var Kalundborg i Danmark. Livet hennes gjennom skulle vare helt til 10.juni 1949. Selv om hun ble fdt i Danmark regnes hun for norsk vre. Faren hennes var en velkjent arkeolog. Han var norsk. Moren var riktignok dansk. Planen var egentlig at Sigrid skulle bli fdt i Roma.Faren var alvorlig syk, s det gikk alts ikke slik til. Farens sykdom skulle vise seg prege livet hennes. Nr hun ble elleve r, dde faren. Dette gjorde livet hennes forandret til det drastiske. Selv om faren var svrt syk, var han ingen dum mann. Han kunne svrt mye om historie. Sigrid selv var et begavet barn, og hun brukte mye tid p lese historie p sengekanten til hennes syke far. Dette gjorde tydeligvis Sigrid interessert i historie. Etter tapet av faren blir Sigrid, hennes to yngre ssken og ikke minst hennes mor satt i en vanskelig pengeknipe. Det er farens nske at Sigrid skal f seg en god utdannelse. Dette blir da vanskelig. Sigrid gr et r p skole og tar seg jobb som kontordame som 17ring. Hun misliker jobben, men holder ut i ti r. Hennes egentlige nske var bli maler, men slik gikk det alts ikke. Det er vel mang en sjel som er glad for at Sigrid ble forfatter. I den tiden hun jobbet som kontordame rakk hun skrive en bok. Denne fikk hun utgitt. Hun fikk dermed forfatterstipend og dro til Roma som 27ring. Det som skjedde der var at hun ble

forelsket i en maler, Anders Castus Svarstad. Han var betydelig eldre, hadde tre barn og var gift. Nr de kom tilbake til Kristiania mtte derfor forholdet holdes skjult. Tre r etter, i 1912 giftet hun seg med sin kjre Anders. De dro til London et halv r, og senere til Roma. I Roma fr hun snnen Anders. Da reiste hun hjem til sin mor, mens mannen ble igjen i Roma. Deres forhold ble mye preget av adskillelser. Senere fikk hun datteren Maren Charlotte. Hun var invalid. Litt etter mistet Sigrid og Anders leiekontrakten p huset de bodde i. Meningen var at Anders skulle bygge hus i Kristiania, mens den gravide Sigrid skulle dra til Lillhammer for hvile med sine to sm barn. Det gikk ikke slik at hun flyttet tilbake til Kristiania. I Lillehammer fikk hun ogs snnen Hans. Etterhvert fikk hun huset Bjerkebk. Dette skulle bli hennes lille dikterhule, for det var her Kristin Lavransdatter, og mange andre gode bker ble skrevet. I og med at Sigrid og Anders bodde fra hverandre og fordi Sigrid ville konvertere til bli katolikk nsket hun formell skilsmisse. Dette var ikke s vanlig p denne tiden. Hun fikk heller ikke praktisere sin religion fordi hun var ekteskapsbryter og dette var stor synd. I 1924 konverte hun og tok navnet sster Olivia. Hun ble da medlem av Dominikanernes 3.orden. Fire r senere skulle hun oppleve noe stort bare to nordmenn hadde opplevd fr henne. Hun fikk nobelprisen i litteratur. Med dette fikk hun ogs endel penger. 156 000 kroner var veldig mye penger p denne tiden. Det meste ble gitt til familier med invalide barn. Hun hadde jo selv et invalid barn. Resten ble gitt til forfatterforeningen og til en katolsk skole slik at norske barn skulle f muligheten til g p en slik skole. Allerede i 1931 hadde Sigrid funnet sitt syn p nazisme. Hun offentliggjorde en hel del artikler som var rettet mot nazisme. I 1940 mtte hun flykte til Sverige og da senere til USA.Nr hun returnerte til Norge etter krigen var en av snnene hennes drept av tyskerene og Bjerkebk var rasert. Da var Sigrid utslitt og hadde begynt bli gammel. Fire r etter krigens slutt dde hun.

Nyrealismen 1905-1940. Nyrealismen kom som en reaksjon p nyromantikken. Mange av de gamle og gode forfatterene var dde, s n kunne nye forfatterspirer boltre seg. S dette var et slags generasjonsskifte. Historiske romaner og romaner som var inspirert av den enkeltes forfatter personlige liv var vanlig. Ofte forgikk ogs handlingene p landet og ikke i byen. Oskar Brten var et unntak p akkurat dette. Ofte var problemer som anger og synd presentert i bkene. Og bkene var skrevet p et psykologisk niv. Ansvarsflelse, trang til forsone seg med ting og konflikter var populrere temaer, som har en relevans for Undsets forfatterskap. Andre ting som kjennetegner nyrealismen var at de tok for seg arbeiderenes liv. Folk flyttet inn i byene og fattigdommen var stor. Sigrid Undset skrev ogs romaner som var typiske p denne mten. Romanen Jenny handler om en kontorarbeiders liv.Sjangertrekk. Kristin Lavransdatter er en historisk-erotisk-realistisk roman. Den skildrer bde livet i middelalderen og Kristins kjrlighetsliv. Noen forskere mener at Kristin Lavransdatter er historisk korrekt, noe som gjr den interessant. Andre forskere derimot er uenige. Men dette er vel tross alt typisk for forskere. Handlingen er i alle fall lagt til 1300 tallet. Det at det er en kjrlighetsroman er det jo ingen tvil om. Romanen skildrer tre forskjellige typer kjrlighet. Familir kjrlighet, erotisk kjrlighet og kjrlighet til Gud. Det er viktig nevne at Sigrid var en dame som satte kjrligheten hyt. Handlingen er alts lagt til fortiden. Det rent historiske med skildringer etc er med andre ord realistiske. Personene i boka er oppdiktet med preges av tiden boka er skrevet i, nemlig nyrealismen. Selve handligen i boka er ogs nyrealistisk, med

sine angrefulle konflikter. Det vil med andre ord si, at selv om boka egentlig er historisk kan man skimte mye tidsriktig i forbindelse med tiden boka er skrevet i. Innholdsbeskrivelse. Kransen. Boka flger Kristins oppvekst. Den begynner s flott med skildre Kristins hjemsted, Sil i Gudbrandsdalen p begynnelsen av 1300tallet. Kristin har et godt forhold til faren sin, Lavrans Bjrgulfssn, men et mindre godt forhold til hennes dystre mor. Noe av det frste man leser om er at Kristin som syvring blir med faren sin p reise til Oslo. P denne turen fr hun drikke l for frste gang. Hun blir ogs skremt av en alv som senere viser seg vre Moster shild. Ulvhild er Kristins lillesster. Hun blir skadet og invalid i en ulykke. Lavrans kontakter shild. Hun har rykte p seg til drive med heksekunster, men Lavrans trosser ryktene, av den enkle grunn; han elske dtrene sine. Nr Kristin blir eldre opplever hun for frste gang bli forelsket. Arne heter den utvalgte. Samtidig pnsker faren ut en forlovelse mellom henne om Simon Darre. Forelskelsen er gjensidig, selv om Arne er mye eldre. Arne skal dra fra bygden. Dagen fr han drar mter Kristin han i skogen, alene. Der utveksler de kjrlighetsrklringer. En som blir vitne til dette er en ridder kalt Bentein. Han forsker voldta Kristin, fordi han mener hun er det man i vre dager kanskje vil kalle billig. Han mislykkes i dette, men Kristin skammer seg for mye til trre fortelle det til foreldrene. Hun forteller det derimot til noen av Benteins slektninger. Han blir fra seg av raseri og dreper Arne. Kristin blir veldig trist nr Arne dr. Da er hun allerede forlovet med Simon Darre. Kristin vil ikke gifte seg enn, og ber om bli sendt i kloster. I klosteret treffer hun Erlend. Han er ikke akkurat Guds beste barn. Han fikk barn med en gift kone og kom i klammeri med kongen. Dette resulterte i at han ble bannlyst og landsforvist.

Allikevel sjarmerer han Kristin. Dette gjr at Kristin havner i et dilemma. Skal hun fye faren og gifte seg med Simon Darre eller skal hun velge kjrligheten? Hun velger kjrligheten. Noe som ikke blir s veldig populrt. Erlend spr om hennes hnd, men fr av Lavrans nei. Siden de er s godt p vei til trosse Lavrans allerede ligger Erlend med Kristin. Dette gjr henne syndig, noe som flger henne gjennom hele livet. De har riktignok lovet hverandre troskap for dette skjer, men det er allikevel synd. Erlend og Kristin drar fra klosteret i Oslo sammen. I og med at de er p rmmen m de finne seg et sted oppholde seg. Da er moster shild god ha. Hos shild dukker Erlends frillekone opp. Hun prver drepe Kristin, men ender opp med bli drept selv. Dette gjr Erlend og Kristin til mordere. Alle syndene Kristin har begtt plager henne.Andre gang Erlend spr om Kristins hnd, svarer Lavrans tilslutt ja. Det blir duket for et staselig bryllup, for Erlend og den allerede gravide Kristin. Husfrue. I denne boka mter vi Kristin som kone p Husaby, Erlends grd. Det er ingen lett rolle Kristin har ptatt seg. Grden har forfalt i resvis. Det er Kristin sin oppgave sette grden i stand. I tillegg fr hun mange barn. Den frste snnen, Nkkve kommer i flge Erlend, altfor tidlig til verden. Etter bryllupet nsket han ha Kristin litt for seg selv, men all hennes tid gr til barnepass og grdsdrift. Hun fr riktignok mye hjelp p grden av Erlends sven, Ulv. Etter fem r som Erlends kone har hun allerede ftt fem barn. Nkkve, Bjrgulf, Gaute og tvillingene Ivar og Skule er de som fr det meste av Kristins oppmerksomhet. I tillegg har hun stedatteren sin som hun ikke kan fordra, og stesnnen hennes som hun liker veldig godt. Stesnnen, Orm blir syk en vinter og dr. Kristin tar dette tungt. Stedatteren blir giftet bort. Erlend og Kristins ekteskap blir slettes ikke bare fryd og gammen. Erlend er meget fravrende og lever stort sett sitt eget liv. I blant skjerper han seg, men dette skjer slettes ikke

s ofte. Kristin irriterer seg over hvordan Erlend er. Hun elsker han tross alt, s hun tilgir. Men hun klarer aldri helt glemme. Nr Lavrans dr, fder Kristin en snn. Han blir oppkalt etter sin avdde bestefar. Kristin var svrt glad i faren, og for henne er dette veldig trist. To r senere dr moren. Da har Kristin ogs ftt snnen Munan. Ramborg, ssteren til Kristin gifter seg med Simon Darre. Dette resulterer i at Simon og Kristin fr endel med hverandre og gjre. Simon stiller opp i hver eneste problem Kristin blir utsatt for. Simon og Kristin blir svrt gode venner. Erlend kommer i klammeri med kongen, og blir dmt til dden. Simon hjelper Kristin enormt med f dmmen glemt. Erlend lever i et fangehull en god stund, men kommer relativt godt ut av situasjonen. Han mister allikevel grden sin. Korset. Kristin og Erlend flytter til Jrundgrd. De blir ikke s godt likt i bygden, men de bor ikke s langt unna Ramborg og Simon. Disse blir ogs deres eneste venner. Selv om Erlend og Simon ikke akkurat er s enige i ting. Erlend misliker ogs at Simon har et s godt ye til Kristin. Erlend og Simon blir etterhvert uvenner. Dette tar Kristin tungt. Hun bruker det meste av tiden til holde orden p grden, og bekymre seg over snnenes fremtid. Kristin vil gjerne at snnene skal bli dugelige bonder. Hun syns at Erlend bare tuller, nr han tar dem med ut p turer og gjr ting han synes er mer interessant, enn holde orden p en grd. Erlend og Kristin begynner krangle oftere. Erlend blir tilslutt s sur at han drar opp til en grd han eier. Til presten sier de at han skal sette i stand grden slik at en av snnene skal arve den. Det at de egentlig skilles, kan de jo ikke si. Rett og slett fordi det er stor synd, og dessuten ulovlig. Etter at Erlend har dratt blir Simon veldig syk. Kristin pleier han nr han ligger for dden. Rett for han dr forteller han Kristin at han alltid har elsket henne. Kristin ordner opp med Erlend. Ikke lang tid etter blir han drept. Flere av snnene gr i kloster, mens en arver grden.

Kristin opplever ogs miste en av sine snner. Tilslutt drar Kristin p vandring til Nidaros der hun blir tatt opp som leksster i et kloster. P denne tiden kommer svartedauden til Norge. Kristin steller de syke til hun selv dr av pesten. Rett fr hun dr fler hun endelig at hun har forsonet seg med bde Erlend, og Gud. S hun dr i fred. Tolkninger Tittelsymbolikk. Kransen Et symbol p uskyld. Denne boka handler om Kristin og hennes liv som lita jente der hun bor med familien. Husfrue Her mter vi Kristin som kone p en grd. Korset Her skal endelig Kristin forsone seg med Gud. Det er tre typer kjrlighet Sigrid Undset mente var viktige. Kjrlighet til familien, kjrlighet til en av motsatt kjnn og kjrlighet til Gud. Jeg mener ogs at romanen Kristin Lavransdatter har visse likheter med Sigrids eget liv. Hun opplevde selv forbudt kjrlighet. Hun hadde de samme verdiene. Hun ble selv skilt fra ektemannen sin. Kristin mister tidlig i livet noen hun elsker, ssteren Ulvhild. Sigrid mistet jo faren sin som ung. Sigrids datter var invalid. Ulvhild hadde samme problem. Sigrid var opptatt av gamle normer og verdier. Kanskje var det derfor Kristin slet snn med samvittigheten? Var det for bevise at hun kanskje ikke gjorde rett i trosse farens vilje? For Kristin angret mye p det hun gjorde mot familien sin. Hver synd skulle flge henne livet igjennom. Det er som nevnt viet mye oppmerksomhet til tre forskjellige typer kjrlighet. Handler rett og slett boken om problemene ved forene disse kjrlighetstypene? Trekantdramaer gr ogs igjen i boka. Kristin og Erlend, da kommer Erlends frillekone inn i bildet. Simon elsker ogs Kristin samtidig som han er gift med ssteren Ramborg. Faren Lavrans og moren Ragnfrid har to forskjellige trekantdramaer. Lavrans var forelsket i en annen kvinne nr han giftet seg med Ragnfrid. Ragnfrid var ikke jomfru.

Synsvinkel Boka er ikke i jeg-person. Den gr ikke bare inn p Kristins liv, men den er ogs skildret fra forskjellige andres synsvinkler. Dette synes jeg gjr boka interessant. Det er slettes ikke slik at boka bare flger Kristin. Den flger andre av hovedpersonene ogs. For eksempel for vi gode innblikk i Ragnfrids oppfatnin av ting. Min oppfatning av boka. Jeg syns det var veldig spennende lese boka. Den er tross alt veldig godt skrevet og det er ingen tvil om at det er en grunn til at den ble slik en klassiker. Allikevel synes jeg det religise aspektet i boka til tider kunne bli litt masete. N har det riktignok historiske og delvis personlige grunner til at Gud er nevnt s mange ganger, men det delegger kanskje bittelitt. Jeg leste en eldre utgave av boka som faktisk har et litt annerledes sprk enn det jeg er vant til lese. Allikevel gikk det veldig greit lese, og jeg er sikker p det en kjedelig bok med det sprket hadde vrt umulig for meg som 15ring plye meg igjennom.