Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi (HINGELEKTR) Bachelors Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

180 studiepoeng Heltid

Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for kull 2012 og kull 2013 studieret 2013-2014

Innhold 1. Innledning............................................................................................................................... 3 2. Mlgruppe .............................................................................................................................. 3 3. Opptakskrav ........................................................................................................................... 4 4. Lringsutbytte ........................................................................................................................ 4 5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer .............................................................................. 6 7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 6 8. Arbeidskrav ............................................................................................................................ 6 9. Vurdering/eksamen og sensur ................................................................................................ 7 Kull 2013 studieret 2013-2014 (1. studier)...................................................................... 8 Kull 2012 studieret 2013-2014 (2. studier)...................................................................... 9 10. Emneplaner......................................................................................................................... 10 1. studier felles emneplaner kull 2013 ............................................................................. 10 2. studier 2013-2014, fellesemner for alle studieretninger kull 2012................................. 23 2. studier 2013-2014, Automatisering kull 2012 ................................................................ 27 2. studier 2013-2014, Kommunikasjonssystemer kull 2012 .............................................. 35 2. studier 2013-2014, Medisinsk teknologi kull 2012 ........................................................ 43 3. studier 2014-2015, felles for alle studieretninger kull 2012........................................... 50

1. Innledning
Planen er utarbeidet ved Hgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingenirutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for hyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale lringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes ha etter fullfrt utdanning. Lringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres rlig for ligge tett opptil hva nringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingenir. Elektronikk og informasjonsteknologi har flgende studieretninger: Opptak fra og med hsten 2013 Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Medisinsk teknologi

Opptak til og med hsten 2012: Automatisering (Teknisk Kybernetikk) Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Alle studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingenirfag, linjerettede emner og teknologi. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, bde i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt ndvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-rig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppndd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingenirfag elektronikk og informasjonsteknologi.

2. Mlgruppe
Studiets mlgruppe er skere med realfaglig bakgrunn som nsker hyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Skere som ikke har realfaglig bakgrunn kan ske p hgskolens forkurs eller tresemesterordning for kvalifisere seg videre til ingenirutdanning. Se hgskolen nettsider www.hioa.no

3. Opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Skere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 m ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til hyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html

4. Lringsutbytte
En kandidat med fullfrt og besttt 3-rig bachelorgrad i ingenirfag - elektronikk og informasjonsteknologi har flgende samlede lringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv p ingenirfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og konomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemlsning har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt p elektroteknologi, ingenirens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagomrde, samt relevante metoder og arbeidsmter innenfor elektrofaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, bde gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljer og praksis.

Ferdigheter kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for lse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg har ingenirfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker mlemetoder, feilskingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for mlrettet og innovativt arbeid kan identifisere, planlegge og gjennomfre ingenirfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsk og eksperimenter bde selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenrskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av brekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og lsninger.

Generell kompetanse kandidaten: har innsikt i miljmessige, helsemessige, samfunnsmessige og konomiske konsekvenser av produkter og lsninger innenfor sitt fagomrde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livslpsperspektiv kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike mlgrupper bde skriftlig og muntlig p norsk og engelsk og kan bidra til synliggjre elektroteknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utvelse, ogs i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utvelse til den aktuelle arbeidssituasjon kan bidra til utvikling av god praksis gjennom delta i faglige diskusjoner innenfor fagomrdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

5. Studiets innhold og oppbygging

Undervisningen er felles for alle studieretninger de to frste semestrene. Valg av studieretning foretas i lpet av andre semester. Antall besttte studiepoeng og karakter fra frste studier vil kunne bestemme plassering p studieretning dersom valget til en studieretning blir strre enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok skere. Under de ulike emneplanene er det gitt nrmere informasjon om arbeidsmter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om vingsopplegg og arbeidskrav med tilhrende frister etc. Studiet er bygd opp av flgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner som bestr av grunnleggende matematikk, ingenirfaglig systemtenking og innfring i ingenirfaglig yrkesutvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner som bestr av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingenirfag, og som bygger p programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. For gjennomfring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Valgemner Valgemner gr i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Det tas forbehold om endringer, nye valgfag kom komme og andre kan utg. Automatisering Modellbasert simulering og regulering (10sp) Digital signalbehandling (10sp) Industrielle kommunikasjonssystemer (10sp) Robotteknikk (10sp) Kraftelektronikk (10sp) Elektroprosjekt (10sp)

Bionic Engineering (10sp) Matematikk III (10sp)

Kommunikasjonssystemer Sikkerhet i kommunikasjon (10sp) Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp) Linuxbaserte systemer (10sp) Datasikkerhet (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10sp) Matematikk III (10sp) Medisinsk teknologi Medisinske avbildningssystemer (10sp) Medisinsk instrumentering (10sp) Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10sp) Matematikk III (10sp)

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer

Emnene vil ha forskjellig vektlegging p forelesninger, vinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt p at studentene lrer seg samarbeide i grupper.

7. Internasjonalisering
Ingenirstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har hgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelsksprklig tilbud European Project Semester (EPS) p 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan ogs vre et tilbud for egne 3. rs studenter i 6. semester. Ingenirfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er p engelsk og flere systemer og arbeidsverkty har engelsk som arbeidssprk. Studentene vil dermed f god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingenirfag.

8. Arbeidskrav
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som m vre godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan vre skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremfringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedevrelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomfres bde individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne str beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for fremme studentenes progresjon og utvikling og for sikre deltakelse der dette er ndvendig. Arbeidskrav kan ogs gis for prve studenten i et lringsutbytte som ikke kan prves ved eksamen. Tilbakemelding p arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

9. Vurdering/eksamen og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og hgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Hgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingenirutdanning. Se hgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan pklages. Formelle feil kan likevel pklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal vre besttt/ikke besttt (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studier kreves minimum 50 studiepoeng besttt fra 1. studier For oppflytting til 3. studier kreves minimum 100 studiepoeng besttt fra 1. og 2. studier Studenter m vre registrert i 3. studier og ha besttt minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studier fr bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det vre spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i pflgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke ftt besttt. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinr eksamen. Vilkrene for g opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Hgskolen i Oslo og Akershus. Vitneml P vitnemlet for bachelor i anvendt datateknologi fres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel p bacheloroppgaven framkommer ogs p vitnemlet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes fr hvert studier. Informasjon som eventuelt mangler for kullene legges inn i planen fr hvert hstsemester. Det tas forbehold om endringer.

Kull 2013 studieret 2013-2014 (1. studier)

r Sem 1 1 1 2 2 2 Emne ELFE1200 Prosjektledelse (F) ELPE1300 Elektriske kretser (P) ELPE1400 Digitale systemer I (P) ELFE1000 Matematikk 1000 (F) ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) ELPE1500 Digitale systemer II (P) Sp 10 10 10 10 10 10 Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 5 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F

2. og 3 studier Automatisering r Sem Emne 3 3 2 3 4 4 4 5 3 6 6 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) ELTS2300 Dynamiske systemer TS) ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett (TS) ELTS2100 Elektronikk (TS) ELFT2400 Kybernetikk (FT) ELFT2500 Instrumentering (FT) Valgemne 10+10+10sp (V) ELPE3800 Teknologiledelse (P) ELTS3900 Bacheloroppgave (TS)

Sp 10 10 10 10 10 10 30 10 20

Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 5 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Se den enkelte emneplan Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60%

Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F

2. og 3 studier Medisinsk teknologi r Sem Emne 3 3 3 2 4 4 4 5 3 6 6 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett (TS) ELTS2100 Elektronikk (TS) ELTS2600 Signalbehandling og linre system (TS) ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) Valgemne 10+10+10sp (V) ELPE3800 Teknologiledelse (P) ELTS3900 Bacheloroppgave (TS)

Sp 10 10 10 10 10 10 30 10 20

Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 5 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Se den enkelte emneplan Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60%

Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F

Kull 2012 studieret 2013-2014 (2. studier)

r Sem 1 1 1 2 2 2 Emne ELFE1200 Prosjektledelse (F) ELPE1300 Elektriske kretser (P) ELPE1400 Digitale systemer I (P) ELFE1000 Matematikk 1000 (F) ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) ELPE1500 Digitale systemer II (P) Sp 10 10 10 10 10 10 Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 5 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og et prosjektarbeid i gruppe (30%) Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F

2. og 3 studier Automatisering r Sem Emne 3 3 2 3 4 4 4 5 3 6 6 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) ELTS2300 Dynamiske systemer (TS) ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett (TS) ELTS2100 Elektronikk (TS) ELFT2400 Kybernetikk (FT) ELFT2500 Instrumentering (FT) Valgemne 10+10+10 sp (V) ELPE3800 Teknologiledelse (P) ELTS3900 Bacheloroppgave (TS)

Sp 10 10 10 10 10 10 30 10 20

Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 5 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Se den enkelte emneplan Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60%

Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F

2. og 3 studier Kommunikasjonssystemer r Sem Emne 3 3 3 2 4 4 4 5 3 6 6 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) ELTS2400 Informatikk (TS) ELFT220 Kommunikasjonsnett (FT) ELTS2100 Elektronikk (TS) ELFT2600 Mobilkommunikasjon (FT) ELTS2700 Signalbehandling og kommunikasjon (TS) Valgemne 10+10+10sp (V) ELPE3800 Teknologiledelse (P) ELTS3900 Bacheloroppgave (TS)

Sp 10 10 10 10 10 10 30 10 20

Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 5 timer Prosjektarbeid i gruppe Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Se den enkelte emneplan Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60%

Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F

2. og 3 studier Medisinsk teknologi r Sem Emne 3 3 3 2 4 4 4 5 3 6 6 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett TS) ELTS2100 Elektronikk (TS) ELTS2600 Signalbehandling og linre system (TS) ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) Valgemne 10+10+10sp (V) ELPE3800 Teknologiledelse (P) ELTS3900 Bacheloroppgave (TS)

Sp 10 10 10 10 10 10 30 10 20

Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 5 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %) Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Individuell skriftlig eksamen 3 timer Se den enkelte emneplan Skriftlig prosjektoppgave 40% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60%

Vurd. uttr. A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F

10. Emneplaner
1. studier felles emneplaner kull 2013
Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk ELFE1200 Prosjektledelse Project Management Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Fellesemne 10 1. Norsk

Innledning Ettersom ingenirens yrkesliv er sterkt preget av arbeid i eller med prosjekter er emnet organisert som en introduksjon til dette med stor vekt p prosjektleder disiplinen. Sentrale deler er hvordan etablere og styre et leveranseprosjekt mot prosjektets definerte ml, samt en rekke elementer rundt arbeidet som prosjektleder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: Work Breakdown Structure, WBS Functional Design Spesification, FDS tidsplaner mileplsstyring kvalitetssikring Ferdigheter Studenten: har bakgrunn for etablere og lede mindre leveranseprosjekter med krav til styring av tid, kostnader og kvalitet i henhold til industrielle krav. kan hndtere forskjellige elementene i prosjektgjennomfring, dvs. prosjektkonomi, ressurser og ressursforvaltning, estimering, CTR biblioteker, opprettelse og vedlikehold, og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter Generell kompetanse Studenten: kan presentasjonsteknikker forstr de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder forstr de elementene som skal styres og hva som styrer et leveranseprosjekt forstr og kan anvende denne arbeidsformen p aktuelle oppgaver og kunne lede mindre leveranseprosjekter har den teoretiske bakgrunnen for hvordan profesjonelle leveranseprosjekter etableres, drives og avsluttes

10

har kunnskap om metoder og mekanismer for problemanalyse samt sk etter effektive og riktige lsninger for etablere et prosjekts aktiviteter for kontinuerlig mle prosjektets fremdrift og kvaliteter

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, bedriftsbesk, samt et strre prosjekt som utfres i prosjektgrupper under veiledning fra studentens fagomrde. Mlet med prosjektet er gi studentene innblikk i hvilke typer verkty og metoder ingenirer benytter for illustrere og vise resultater. Arbeidskrav Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesk, samt framlegg av prosjektrapport (i gruppe) Fire innleveringer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Engebretsen, Bjrn (2007). Leveranseprosjektet. Tapir Akademisk Forlag

11

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELPE1300 Elektriske kretser Electric Circuits Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Programemne 10 1. Norsk

Innledning Etter fullfrt emne skal studenten ha en forstelse av de elektriske egenskapene til linere kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner. Emnet gir ogs en grunnleggende innfring i elektromagnetisme og gir 3 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan beregne enkle likestrms og vekselstrmskretser kan gjre rede for elektriske og magnetiske felt kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretslsning kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre kan beregne transformatorkoblinger kan gjre rede for trefase Ferdigheter Studenten: kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop kan konstruere kretser etter skjema og feilske disse kan gjre rede for hvordan en kretslsning virker kan bruke leverandrmanualer og datablad for komponenter Generelle kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en lsningsmetodikk kan drfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser kan gjre rede for den historiske utviklingen innen fagomrdet elektrisitet Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav er 8 laboratorievinger med obligatorisk tilstedevrelse

12

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: International Version, 9/E, Pearson Higher Education, (550 sider).

13

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk Forkunnskapskrav Opptak til studiet.

ELPE1400 Digitale systemer I Digital Systems I Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Programemne 10 1. Norsk

Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om tallsystemer har kunnskap om logisk algebra har kunnskap om metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser kjenner til de mest brukte digitale kombinatoriske og sekvensielle kretser og kan anvende disse kjenner til mikrokontrollerens oppbygging og virkemte kjenner til programstruktur og flytskjema har kunnskap om enkel assemblerprogrammering Ferdigheter Studenten: kan lese og kople opp etter et skjema og drive ndvendig feilsking kan diskutere en kretslsning og forklare hvordan den virker kan bruke leverandrmanualer og datablad p egen hnd kan skrive og forst et assemblerprogram kan programmere en mikrokontroller og kontrollere at den virker Generelle kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en lsningsmetodikk kan drfte og diskutere ulike valg av lsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen oppbygging og virkemte av digitale systemer og mikrokontrollere har grunnleggende kunnskap innen enkel assemblerprogrammering av mikrokontrollere Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid og vinger p PC. Teoretiske vinger er frivillige. Arbeidskrav 6 laboratorievinger en prosjektoppgave

14

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Thomas L. Floyd: Digital Fundamentals (10th Edition). Pearson Education International (865 sider) Tyss, Veslemy (.) : Programmering av Atmel mikrokontroller (Kompendium)

15

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELFE100 Matematikk 1000 Mathematics 1000 Alle bachelorstudiene i ingenirfag Fellesemne 10 2. Norsk

Innledning Ved arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som str sentralt nr man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngr i ingenirutdanninger over hele verden. Temaene er ndvendige for at ingenirer skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi velse i bruke matematisk programvare for gjre studentene i stand til utfre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Lringsutbytte Studentens ferdigheter: kan anvende den deriverte til modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studenten kan: o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjre rede for hvordan man kan bestemme tilnrmede verdier av disse numerisk o gjre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til lse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til regne ut strrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre strrelser. drfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for lse differensiallikninger sette opp og lse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagomrde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjre rede for analytiske og numeriske lsningsmetoder for frste ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o lse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, bde med reelle og komplekse lsninger av den karakteristiske likningen drfte metoder for lse linere likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drfte numeriske metoder for lse likninger sette opp og lse likninger for praktiske problemer fra eget fagomrde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overfre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjre rede for antall lsninger til et linert likningssystem

16

o o

bruke matriser til beskrive linere transformasjoner lse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode

drfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nyaktig ved ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved liner tilnrming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd

Studentens generelle kompetanse: kan overfre et praktisk problem fra eget fagomrde til matematisk form, slik at det kan lses analytisk eller numerisk kan skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmter og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon kan bruke matematiske metoder og verkty som er relevante for sitt fagfelt bruker matematikk til kommunisere om ingenirfaglige problemstillinger gjre rede for at endring og endring per tidsenhet kan mles, beregnes, summeres og inng i likninger vurderer resultater fra matematiske beregninger implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved bruke tilordning, for-lkker, if-tester, while-lkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidskter. I arbeidsktene skal studentene ve p fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foreg som ving i problemlsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inng. Innholdet i vingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell ving i lse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsktene er det ndvendig arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer m vre godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg p bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider.

17

Notater p Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: 260 + notater

18

Emnekode og navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELPE1500 Digitale systemer II Digital Systems II Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Programemne 10 2. Norsk

Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger p emnet Digitale systemer I. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan syntaksen i standard C. Dette inkluderer: variable og datatyper innlesing og utskrift lkker og valg funksjoner pekere strukturer Ferdigheter Studenten: kan skrive, kompilere og kjre et C-program p PC og mikrokontroller-plattform Generelle kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en lsningsmetodikk kan drfte og diskutere ulike valg av lsningsmetode har grunnleggende kunnskaper i C-programmering Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, ving p PC og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav innebrer at 7 laboratorievinger m vre godkjent. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen, 3 timer (teller 70 %) 2) Prosjektarbeid i gruppe (teller 30 %) Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emne. Del 1 av eksamen kan pklages. Del 2 kan ikke pklages.

19

Hjelpemidler ved eksamen Alle hjelpemidler under skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Deitel,P. & Deitel,H (2010). C: how to program (6. utg.), New Jersey: Pearson Education.(559 sider)

20

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELPE1100 Fysikk og kjemi Physics and Chemistry Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Programemne 10 2. Norsk

Innledning Emnet er et innfringskurs i fysikk og kjemi, fokusert p mekanisk systemdynamikk, varmelre, fluidmekanikk, generell kjemi og elektrokjemi. Emnet inneholder 7 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan forklare grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer og interaksjon mellom stive legemer og felt kan forklare grunnleggende begreper i fluiddynamikk og termodynamikk kan analysere termiske systemer med varmeledning, varmestrling, varmeovergang og varmekapasitet kan gjre rede for grunnleggende elektromagnetisme kan beskrive atomer og molekylers oppbygning ved hjelp av det periodiske systemet, og forklare hovedegenskaper ved gasser, vsker og faste stoffer kan forklare hovedprinsippene for elektrokjemi kan drfte milj- og helsemessige problemstillinger for elektroniske komponenter og materialer kan gjre rede for den historiske utviklingen innen klassisk fysikk og kjemi Ferdigheter Studenten: kan utfre beregninger p rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer kan analysere og lse eksempler p interaksjon mellom stive legemer og felt kan benytte grunnleggende ligninger for fluiddynamikk for utfre enkle beregninger for strmning av ideale vsker og gasser kan anvende varmelrens hovedsetninger for lse problemstillinger innen termodynamiske systemer og varmetransport kan analysere og lse problemer med elektriske og magnetiske felt kan benytte enkle kjemiske likninger og stkiometri, samt kjemisk kinetikk og likevekt i praktiske beregninger for kjemiske prosesser kan analysere og lse enkle problemstillinger innen elektrokjemi, for eksempel relatert til batterier og brenselceller Generelle kompetanse Studenten: kan drfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet mekaniske, elektromagnetiske, termodynamiske, hydrodynamiske og kjemiske systemer

21

kan kommunisere med andre ingenirer om temaer knyttet til mekanikk, materialkunnskap, hydrodynamikk, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi kan lese og tolke teknisk-vitenskapelige tekster og diagrammer innen grunnleggende fysikk og kjemi kan formidle resultater i skriftlig format

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, vinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav 4 obligatoriske vinger 4 av 6 obligatoriske laboratorierapporter skal vre godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Fysikk: Grimenes, A.A., Jerstad, P. & Sletbak, B (2011). Grunnleggende fysikk for universitet og hgskole, Oslo: Cappelen Damm, pp. 760, ISBN: 978-82-02-34733-8 Kapitler: 1-4, 9, 10-13, 22-24, totalt antall sider: 283 Kjemi: Brown L., Holme T. (2011), Chemistry for Engineering students, 2. ed., Brooks/Cole, Belmont, pp.578, ISBN: 978-0-538-73364-9. Kapitler: 2-5, 7-8, 11-13, totalt antall sider: 281

22

2. studier 2013-2014, fellesemner for alle studieretninger kull 2012 Emnekode og -navn ELTS2000 Matematikk 2000 med statistikk Mathematics 2000 with Statistics Engelsk navn Studieprogrammet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle emnet inngr i studieretninger Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Semester Undervisningssprk Norsk Innelding Dette emnet skal sammen med ELFE1000 Matematikk 1000 gi studenten forstelse for matematiske begreper, problemstillinger og lsningsmetoder med sikte p anvendelser. Videre skal det gi studenten forstelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og lsningsmetoder med sikte p anvendelser innen eget fagfelt og ingenirfag generelt. Arbeidet med emnet vil gi velse i bruke matematisk programvare for gjre studentene i stand til utfre beregninger i en jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger p ELFE1000 Matematikk 1000. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke liner algebra til finne egenverdier og lse systemer av differensiallikninger drfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert p ulike problemstillinger gjre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner gjre rede for sentrale begreper innen mengdelre, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter Studenten kan: beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til lse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnrmingspolynomer. beskrive og drfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivkurver og partielle deriverte bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utfre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige fordelinger og parameterestimering regne ut konfidensintervaller og utfre hypotesetester utfre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser anvende matematikkverkty p matriser og funksjoner av to variable

23

Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingenirfag overfre et praktisk problem fra eget fagomrde til matematisk form, slik at det kan lses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verkty som er relevante for sitt fagfelt benytte statistiske tenkemter p ingenirproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig lse ingenirproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i fellesforelesning og ving. I vingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og fr veiledning av faglrer. Arbeidskrav 2 obligatoriske arbeider Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgr av undervisningsplanen som kunngjres ved semesterstart. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklring kan fremvises. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 5 timer Sensorordning: n sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, 7.1-7.9, 10.1-10.8, i alt 140 sider. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap. 5.1-5.3, 5.7, I alt 35 sider Gunnar G. Lvs: Statistikk for universitet og hgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap 1 8. I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgave av lreverket som kan komme fr semesterstart.

24

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELTS2100 Elektronikk Electronics Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger Teknisk spesialiseringsemne 10 4. Norsk

Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til virkemte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter har kunnskap om oppbygging av elementre forsterkere og kunne analysere disse kjenner til hvordan strre systemer kan bygges opp av elementre kretser har kunnskap om Analog/Digital-omforming og Digital/Analog-omforming har kunnskap om oppbyggingen av strmforsyninger kjenner til design med hensyn p EMC, sty og jording kjenner til frekvensrespons og kunne designe filtre Ferdigheter Studenten kan: lese og kople opp etter et skjema og drive ndvendig feilsking diskutere en kretslsning og forklare hvordan den virker bruke leverandrmanualer og datablad p egen hnd anvende DAK-verkty til skjemategning, simulering og utlegg Generell komptanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en lsningsmetodikk kan drfte og diskutere ulike valg av lsningsmetode har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes ved industriell elektronikk Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport. vinger p PC inngr i lab og prosjekt. Rapporter skal vre skrevet p engelsk. Teoretiske vinger er frivillige. Arbeidskrav 5 laboratorievinger ett prosjekt Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur

25

Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Ingebrigtsen, R & Nygaard, K.H (.). Elektronikk (Kompendium)

26

2. studier 2013-2014, Automatisering kull 2012 Emnekode og -navn ELTS2300 Dynamiske systemer Engelsk navn Dynamic Systems Studieprogrammet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, emnet inngr i automatisering Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningssprk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet og bygger p ELPE1300 elektriske kretser. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: metoder for modellering av enkle fysiske systemer modellformer for kontinuerlige, linere dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan metoder for stabilitetsanalyse av pne og tilbakekoplete systemer laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integral- og residuregning laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer enkel simulering av dynamiske systemer Ferdigheter Studenten kan: sette opp matematiske modeller av enkle, fysiske systemer beskrive kontinuerlige, linere dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan utfre stabilitetsanalyser av pne og tilbakekoplete systemer utfre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integralog residuregning anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer utfre simulering av dynamiske systemer Generell kompetanse Studenten kan: analysere et modelleringsproblem og spesifisere en lsningsmetodikk identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til lse reguleringstekniske problemer bruke forskjellige dataprogrammer for modellere dynamiske systemer drfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige dynamiske systemer

27

 kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form Arbeids- og undervisningsformer Undervisning, , bestr av forelesninger, vinger, studentpresentasjoner og laboratorieoppgaver med rapportering. Individuelt arbeid under vinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid og rapportskriving. Arbeidskrav 5 laboratorieoppgaver med rapporter 5 vinger En kort presentasjon om et gitt tema Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Haugen, Finn, (2007). Dynamiske systemer modellering, analyse og simulering (3 ed.) Trondheim: Tapir Akademisk Forlag , ISBN: 978-82-519-2260-9 (210 sider). Stttelitteratur: Marlin, T. E. (2000), Process Control: Designing Processes and Control Systens for Dynamic Performance (2 ed.). Boston: McGraw-Hill. ISBN: 978-0-07-039362-2

28

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett PC-based instrumentation and communication networks Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi Teknisk spesialiseringsemne 10 3. Norsk

Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PCbasert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringssprk (LabVIEW). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: nettverk, protokoller og topologi ethernet og trdlse lokalnettverk prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon tjenester p nettet LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhndtering kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon databehandling og filtrering i LabVIEW Ferdigheter Studenten kan: sette opp nettverk av datamaskiner samt lokale sensornett og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer bruke LabVIEW for mling, styring og overvking av ulike typer prosesser og systemer Generell kompetanse Studenten kan: konstruere nettverk og gjre bruk av nettverkskomponenter planlegge og gjennomfre prosjekter med LabVIEW som plattform for mling, styring og overvking av ulike prosesser og systemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og vinger Arbeidskrav 7 praktiske laboratorievelser

29

Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen p 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emne. Eksamensdel 1) kan ikke pklages. Eksamensdel 2) kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, Innfring i datakommunikasjon, 2.utgave, Gyldendal Akademisk forlag. (302 sider). ISBN: 9-788205-384149. Lars Bengtsson, LabVIEW frn brjan, version 7. Studentlitteratur. (380 sider). ISBN: 97891-44-03798-1.

30

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELFT2400 Kybernetikk Cybernetics Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne 10 4. Norsk

Innledning Studiet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innen prosessregulering og industriell automatisering. Forkunnskapskrav Bygger p emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100 Fysikk og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, dvs.: intuitiv regulering analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsforml prosessimulering PID regulatorer syntese basert p analyse av Bodeplott multivariabel reguleringsteknikk systemering Ferdigheter Studenten kan: analysere systemer mhp. systemering og reguleringsteknikk samt automatisere strre og mindre industrielle prosesser Generell kompetanse Studenten: har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres p en effektiv og konomisk korrekt mte Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og laboratorieoppgaver str sentralt. Arbeidskrav 3 obligatoriske laboratorieoppgaver

31

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til benytte hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Engebretsen, Bjrn (2008). Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag

32

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELFT2500 Instrumentering Instrumentation Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne 10 4. Norsk

Innledning Emnet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innenfor den disiplinen som omtales som industriell instrumentering. Forkunnskapskrav Bygger p emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100Fysikk og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har etter emnet grunnleggende kunnskap om systemering og industriell instrumentering, dvs.: instrumentering av enhetsprosesser grunnleggende instrumentering, Hook-up tegninger og instrumentkvaliteter pdragsorganer installasjon i eksplosjonsfarlige omrder systemering PLS Arkitektur PLS Programmering Ferdigheter Studenten kan: analysere systemer mhp. systemering, instrumentering og PLS programmering samt automatisere strre og mindre industrielle prosesser Generell kompetanse Studenten: har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser instrumenteres og automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres p en effektiv og konomisk korrekt mte Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og laboratorieoppgaver str sentralt. Arbeidskrav 3 obligatoriske laboratorieoppgaver

33

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Engebretsen, Bjrn (2008). Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag

34

2. studier 2013-2014, Kommunikasjonssystemer kull 2012 Emnekode og -navn ELTS2400 Informatikk Engelsk navn Informatics Studieprogrammet Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, emnet inngr i kommunikasjonssystemer Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningssprk Norsk Innledning Emnet gir grunnleggende kunnskaper i objektorientert programmering (Java). Forkunnskapskrav Opptak til studiet Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan syntaksen i et objektorientert sprk som Java. Dette inkluderer: egendefinerte klasser og arv enkel GUI hndtering av kjrefasefeil (Exceptions) trder filbehandling kommunikasjon over nett Ferdigheter Studenten: kan planlegge og skrive dataprogrammer som kommuniserer over nettet Generell kompetanse Studenten: kan analysere et problem og spesifisere en lsningsmetodikk kan drfte og begrunne valg av lsninger Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, vinger og prosjektarbeid med veiledning. Arbeidskrav 8 vinger Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid med individuell muntlig presentasjon Sensorordning: To sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan ikke pklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle

35

Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Anbefalt litteratur: A.Brunland et al.(2011), Rett p Java, 3.utg., Universitetsforlaget (392 sider).

36

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELFT2200 Kommunikasjonsnett Communication Networks Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, kommunikasjonssystemer Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne 10 3. Norsk

Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav er opptak til studiet. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om kommunikasjonsnett. Dette inkluderer: forstelse av kommunikasjonsnett p systemniv, dvs. arkitektur og oppbygning av systemer. viktige tjenester i nett protokollene som inngr i TCP/IP-nett prinsippene bak Ethernet og WLAN prinsipper for sikker overfring metoder for autentisering, meldingsintegritet og konfidensialitet Ferdigheter Studenten kan: sette opp et nett ved konfigurere rutere og PC-er bruke analyseprogrammer til studere kommunikasjonen p nettet Generell kompetanse Studenten kan: sette seg inn i nye teknologier og produkter p omrdet kommunikasjonsnett drfte ulike lsninger p et definert kommunikasjonsbehov sette opp et enkelt kommunikasjonsnett Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, vinger, laboratorie- og prosjektarbeid. Arbeidskrav 6 laboratorievinger 5 teoretiske vinger Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid som teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen p 3 timer som teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge eksamensdeler m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emne Eksamen del 1) kan ikke pklages. Eksamensdel 2) kan pklages.

37

Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Kurose, James F., & Ross, Keith W. (2009). Computer Networking A Top-Down Approach (5. Utg). Pearson Education. (Kapittel 1-9, tilsammen 864 sider). (Det tas forbehold om evt. endring til en nyere utgave av boken)

38

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELFT2600 Mobilkommunikasjon Mobile Communication Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, kommunikasjonssystemer Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne 10 4. Norsk

Innledning I emnet skal studenten lre oppbygging og virkemte av mobilkommunikasjonssystemer og andre trdlse systemer. Det legges vekt p teknologi- og systemforstelse, for gjre studenten i stand til foreta riktige avgjrelser og lse problemer som en kommunikasjonsingenir mter i praktisk arbeid. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet byger p emnet ELFT2200 Kommunikasjonsnett. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har god teknisk oversikt over trdlse systemer og standarder forstr oppbygging og virkemten av mobiltelefonsystemer, spesielt GSM, UMTS og LTE, samt WLAN forstr prinsipper av viktige teknologier som anvendes i mobile systemer (SS, CDMA, OFDMA, osv.) forstr de viktigste metodene for medium aksesskontroll i trdlse systemer kjenner til prinsippene med mobile nett- og transport lag har forstelse av sikkerhet i mobile systemer Ferdigheter Studenten kan: vurdere ulike systemlsninger innen mobilkommunikasjon med hensyn til ressurstilgang og anvendelsesomrde, og komme til egne konklusjoner jobbe med implementering og videreutvikling av mobile systemer Generell kompteanse Studenten: har god innsikt i forskjellige trdlse systemer, og ha evne til velge mellom forskjellige lsninger har et godt grunnlag for studere eller jobbe videre med trdlse nett Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, vinger og laboratorievinger. Arbeidskrav 7 laboratorievinger 7 av 10 teoretiske vinger

39

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Sauter, Martin (2011). From GSM to LTE, An Introduction to Mobile Networks and Mobile Broadband. Wiley. ISBN 978-0-470-66711-8. Hele boka er pensum (414 sider).

40

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELTS2700 Signalbehandling og kommunikasjon Signal Processing and Communications Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, kommunikasjonssystemer Teknisk spesialiseringsemne 10 4. Norsk

Innledning Emnet gir en grundig forstelse av signalbehandling og hovedprinsippene for lagring og overfring av informasjon. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk. Forkunnskapskrav Emnet bygger p ELFE1000 Matematikk 1000 og ELPE1300 Elektriske kretser Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: beskrive analoge og digitale signaler og systemer matematisk i tids- og frekvensdomenet gjre rede for hovedprinsipper for lagring og overfring av informasjon gi en statistisk beskrivelse av ulike klasser signaler forklare begrepene informasjon og entropi gjre rede for operasjoner som benyttes ved digitalisering av signaler Ferdigheter Studenten kan: utfre transformasjoner av signaler og systemer i tids-, frekvens-, og z-domenet beskrive frekvensselektive systemer designe enkle systemer for filtrering i frekvens, punktptving og kvantisering beskrive analoge signaler med Fourier-rekker og utfre filtrering av digitale signaler ved hjelp av Fourier-transformen

Generell kompetanse Studenten kan: analysere et problem og spesifisere en lsningsmetodikk drfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaene signalbehandling og kommunikasjon Arbeids- og undervisningsformer Arbeid- og undervisningsformer er teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav 8 laboratorievinger

41

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: Inter.Ver., 9/E, Pearson Higher Ed., (250 sider). Meddins, B. (2000), Introduction to Digital Signal Processing, Newnes. (160 sider)

42

2. studier 2013-2014, Medisinsk teknologi kull 2012 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk ELTS2500 Anatomi og fysiologi Anatomy and Physiology Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Teknisk spesialiseringsemne 10 3. Norsk

Innledning Emnet gir grunnleggende kunnskap i menneskekroppens oppbygning og funksjoner og den ndvendige terminologi for diskutere viktige medisinske problemstillinger med leger og helsepersonell. Forkunnskapskrav Emnet bygger p ELPE1100 Fysikk og kjemi. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om oppbygning av den medisinske terminologien har kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for hvordan menneskekroppen er oppbygd og dets virkemte sett fra forskjellige systemniver har kunnskap om arbeidsfysiologi der fysiologiske prosesser og markrer er i hovedfokus nr man er utsatt for fysiske aktiviteter kan skissere oppbyggingen av kroppen fra cellulrt til organisme niv har kunnskap om Sirkulasjonssystemet, Nervesystemet, Respirasjonssystemet, Fordyelsessystemet, Urinsystemet, Skjelettet, og Muskelsystemet kjenner til arbeidsfysiologi testing og de brukte markrene i den forbindelse Ferdigheter Studenten: behersker anatomi- og fysiologi-terminologiene kan anvende fysiologi kunnskapen for forklare fysiologiske prosesser spesielt mot sirkulasjonssystemet og arbeidsfysiologi Generell kompetanse Studenten: kan drfte fysiologiske prosesser med helsepersonell og formidle en basis forstelse om hvordan forskjellige markrer virker fra et fysiologisk perspektiv Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger og gruppediskusjoner. Det legges opp til at studentene skal jobbe mye med stoffet selv. I tillegg er det et stort laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper (2 til 3 studenter per gruppe). Arbeidskrav Ingen

43

Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Laboratoriearbeid, som teller 20 % 2) Individuell skriftlig eksamen p 3 timer, som teller 80 % Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emne. Eksamensdel 1) kan ikke pklages Eksamensdel 2) kan pklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen p del 2). Eksamen kan da ikke pklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Ross et al. Ross and Wilson Anatomy and Physiology in Health and Illness, 9.utgaven, Churchill Livingstone.

44

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk Se hele emnet side .

ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett PC-based instrumentation and communication networks Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi Teknisk spesialiseringsemne 10 3. Norsk

45

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELTS2600 Signalbehandling og linere systemer Signal Processing and Linear Systems Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Teknisk spesialiseringsemne 10 4. Norsk

Innledning Emnet omhandler analyse og behandling av signaler i frekvensdomenet og analyse og design av systemer for behandling av signaler, der mlet er forst og kunne planlegge mletekniske oppgaver. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger p emnene ELFE1000 Matematikk 1000 og ELPE1300 Elektriske kretser. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive signaler som matematiske funksjoner og analysere signaler i frekvensdomenet, samt linere systemer vha. differensialligninger og transferfunksjon. Dette innebrer flgene elementer av kunnskap: klassifisering av signaler og systemer tidsanalyse, differensialligninger, impulsrespons og folding periodiske signaler, Fourier-rekker og linjespektere aperiodiske signaler, Fouriertransform og frekvensanalyse punktprving, tidsdiskret Fouriertransform og FFT laplacetransformasjon, analyse av linere systemer og stabilitet frekvensrespons og analoge filtre Ferdigheter Studenten: behersker matematiske verkty for kunne analysere signaler og foreta ndvendig behandling av signaler, samt analysere og designe systemer for signalbehandling, derunder filtre Generell kompetanse Studenten kan: forstr betydningen av et frekvensspekter og bruke dette til analysere signaler forstr begreper som frekvensrespons, kausalitet og stabilitet for kunne beregne og designe systemer for behandling av signaler kan planlegge gjennomfringen av mletekniske oppgaver innen medisinsktekniske anvendelser

Arbeids- og undervisningsformer

46

Forelesninger. Det gis ogs regnevinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav 8 av 12 regnevinger og 2 laboratorieoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen p 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til benytte hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Lathi, B. P. (2010). Signal Processing and Linear Systems (Kap.1-7, 530 sider), Oxford University Press, New York, International edition ISBN 978-0-19-539257-9.

47

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELFE2300 Systemintegrasjon Systems Integration Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi Fellesemne 10 4. Norsk

Innledning Emnet skal gi studenten en innfring i databasedesign med vekt p relasjonsdatabaser, en innfring i sprresprket SQL samt kunnskap om konstruksjon og vedlikehold av databaser. I tillegg skal emnet gi en innfring i datasikkerhet og tilhrende teknikker. Emnet skal videre gi studenten innsikt og praktisk kunnskap i systemdesign og integrasjon av datasystemer i helsevesenet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger p emnet ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende forstelse og kunnskap i flgende sentrale emner: databasesystemer med vekt p relasjonsdatabaser sprresprket SQL datanettverk og datasikkerhet typiske systemstrukturer p sykehus biomedisinske data, innsamling, lagring og bruk pasientjournaler pasientsikkerhet og kvalitetssikring standarder for biomedisinsk informatikk medisinsk bildeinformasjon (PACS) telemedisin, e-Helse og m-Helse Ferdigheter Studenten kan: designe databaser opprette databaser og benytte disse ved hjelp av SQL vurdere ulike datatekniske systemlsninger for bruk i helsevesenet spesifisere egnede datalsninger for bruk i helsevesenet Generell kompetanse Studenten kan: formidle kunnskaper og kunne diskutere synspunkter med helsepersonell og andre som eventuelt ikke har kunnskap innenfor datasystemer forstr tekniske behov som formidles av helsepersonell og andre som eventuelt ikke har kunnskap innenfor datasystemer og kunne anvende disse i forbindelse med spesifikasjon av egnede datasystemer og lsninger utveksle synspunkter og erfaringer om integrasjon av datasystemer i helsevesenet med dataeksperter og kunne sammen med disse utarbeide systemspesifikasjoner

48

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og prosjektarbeid Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen p 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emne. Eksamensdel 1) kan ikke pklages. Eksamensdel 2) kan pklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum Kristoffersen, Bjrn (2007). Databasesystemer. Utvikling og administrasjon med fokus p SQL. Conklin & White. Principles of computer security: CompTIA Security+ and beyond. McGraw Hill. Third Edition. E.H. Shortliffe, Biomedical Informatics. Computer Applications in Health Care and Biomedicine. Springer Science & Business Media. 3rd Ed. LLC 2006. ISBN-13: 978-0-38728986-1. (Kap. 2 og 6 64 sider). D.D. Feng, Biomedical Information Technology . Academic Press Series in Biomedical Engineering. ISBN: 978-0-12-373583-6. (Kap. 10, 13 og 15 62 sider).

49

3. studier 2014-2015, felles for alle studieretninger kull 2012 5. semester 3 valgemner p 10 studiepoeng hver. Se egen liste. Emnekode og navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne: Studiepoeng Semester Undervisningssprk ELPE3800 Teknologiledelse Technology Management Bachelor i ingenirfag Programemne 10 6. Norsk

Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt styrke studentenes evne til bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innfring i sentrale temaer for kunne forst verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppn en grunnleggende forstelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, konomi, organisasjon, markedsfring og entreprenrskap. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forst hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forst bedriftskonomiens hovedelementer gjennomfre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenrskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det starte en egen bedrift gjre rede for grunnleggende begreper innen markedsfring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forst hvordan en bedrift fungerer gi rd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for oppn nskede ml i prosjekter og mindre bedrifter foreta lnnsomhetsvurderinger og vurdere konomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan vre bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet foreta konomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn

50

se en tverrfaglig sammenheng p tvers av en organisasjon

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgavevinger. Arbeidskrav 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven. Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) 2) Individuell skriftlig eksamen p 3 timer (60%) Sensorordning: En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Begge deler av eksamen m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emne. Eksamen kan pklages. Hjelpemidler 1) alle 2) hndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trdlst med nettverk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt. Pensum A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, Business Model Generation, Self published, 2010. Engelsstr, G. ABC for ikke-konomer, Universitetsforlaget, 2012. Elektronisk kompendium p Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., yen, A. H. og Hhre, R. konomi og ledelse, Fagbokforlaget, 2008. Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme fr emnestart.

51

Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngr i Type emne Studiepoeng Semester Undervisningssprk

ELTS3900 Bacheloroppgave Bachelor Thesis Bachelor i ingenirfag elektronikk og informasjonsteknologi Teknisk spesialiseringsemne 20 6. Norsk

Forkunnskapskrav Emnet bygger p 1. og 2. studier i studieprogrammet. 100 studiepoeng m vre besttt fra 1. og 2. studier, og alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene i 1. og 2. studier m vre godkjent fr hovedprosjekt kan tildeles. Lringsutbytte Etter ha gjennomfrt dette emnet har studenten flgende lringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: kan anvende og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra flere av fagomrdene i bachelorstudiet til lsning av en realistisk ingeniroppgave Ferdigheter Studenten: kan planlegge og gjennomfre et strre prosjekt innen sitt fagomrde kan lede prosjektmter og kommunisere lsninger bde skriftlig og muntlig har praktisk erfaring med grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder sk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig rapport kan ske etter og vurdere faglig relevant litteratur og skrive teoridelen av en vitenskapelig rapport basert p dette Generell kompetanse Studenten: kan omsette sin kunnskap i praktiske lsninger kan utfre, p en selvstendig og systematisk mte, en ingeniroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling kan formidle elektrofaglig kunnskap bde skriftlig og muntlig p norsk og engelsk behersker arbeide selvstendig og i team med planlegging og gjennomfring av et strre ingenirfaglig prosjekt kan vise en ansvarlig og etisk holdning til sin yrkeskompetanse

Arbeids- og undervisningsformer Tildeling av bacheloroppgave skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Oppgaven gjres fortrinnsvis i samarbeid med nringsliv eller forskningsmilj. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som utfres i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet, blir det ogs utnevnt en ekstern veileder. Arbeidskrav Ingen

52

Eksamen og sensorordning Vurdering av bacheloroppgaven i gruppe vil skje p grunnlag av gjennomfringen av prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen. Gjennomfringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for veileder/oppdragsgiver. Rapporten teller 50 % og vurderes ut fra problemforstelse, grundighet i dokumentasjon, diskusjon, kritisk vurdering, oversiktlighet, systematikk, ledighet i sprket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Muntlig presentasjon og poster p engelsk teller 10 %. To sensorer.

Sensorordning:

Alle eksamensdeler m vre vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne f besttt emnet. Kun rapporten kan pklages. Gjennomfring og muntlig presentasjon kan ikke pklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for besttt (A er hyeste karakter og E er laveste) og F for ikke besttt.

53